Studvest nr. 13, 2019

SIDE 18-19

Aune Sand har et råd til single studenter

SNART MÅ

Snart må

denne DENNE Ggenseren ENSEREN byttes BYTTEut S

SIDE 18-19

SIDE 10

ONSDAG 2.10 Nr. 13, 2019 Årgang 75 studvest.no

ANGREPET AV FREMMED MANN PÅ BIBLIOTEKET Nå føler hun seg utrygg

SIDE 4-5

SIDE 8

BRENNHETE ROM PÅ

BRANN STADION Dette er studentene­i det nye bystyret­

Foto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

SIDE 6

... mens Sara (26) blir ordfører i Alver SIDE 7

DU ÒG KAN FÅ BETALT JOURNALISTOPPLÆRING SØK INNAN 15. OKTOBER www.nynorskavissenter.no

norsk AVIS S E N T E R

2

2. oktober 2019

STUDVEST Sitert.

Foto: BEATE FELDE

NSO-leder Marte Øien reagerer sterkt på forslaget. Hun mener dette vil bety at en allerede sårbar gruppe vil lide økonomiske tap.

(KHRONO)

Kulturredaktør: Håvard Finnseth

Nyhetsredaktør: Johannes Steen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Beate Felde Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Studentene har rett til å føle seg trygge Student Nora Såghus leste på biblioteket for humaniora­(HFbiblioteket) da hun kjente­cola rennende­ nedover­ nakken.­ Hår, klær, Mac og andre verdisaker­ble dryppende våte.

Etter denne hendelsen opplever hun det som utrygt å sitte på biblioteket.­Lederen­for biblioteket­forteller­at de har en direkte­knapp til Securitas,­ men at denne ikke ble brukt da de i dette tilfellet mente det ikke var snakk om truende opp­førsel. Dette er studenten selv uenig i.

Det matematisk-naturviten­ skapelige fakultet (MatNat) sitt bibliotek har nylig utvidet åpningstidene, og er nå åpent til 22.00. Med det kommer nye sikkerhetstiltak­i form av overvåkningskamera ved inngang­ en til biblioteket,­i tillegg til at man behøver kort for å komme inn. Dette for å sikre at studentene skal være trygge når det ikke er personell­tilstede.

lesesalene­viser at noe må gjøres.­Ved de fleste lesesalene­ må man ut med kortet for å få tilgang. Kanskje man bør Tidlig i september meldte­ VG om alvorlige trusler rettet­ innføre denne ordningen på universitetsbibliotekene­ mot handelshøyskolen­BI også? i Oslo. Mannen som ble pågrepet­var en student i 20årene, som VG kunne opplyse­ Studentene har rett til at de ikke skal føle at de må se seg tidligere­hadde vist stor over skulderen mens de leser, interesse­ for skoleskytinger.­ eller ikke kan ha på seg Hva om lignende­trusler­blir hodetelefoner­i tilfelle noen rettet mot Universitetet­i skulle komme nær. Om Bergen­ og sikkerhets­rutinene personalet­selv ikke klarer å ikke blir fulgt? Dette er et følge med burde det settes inn eksempel­som viser til «worstDe fleste studentene føler folk som kan passe på, og følge case-­ scenario», men det seg nok trygge rett og slett med slik at tilfeller som det illustrerer­hvor viktig­det er at fordi de ikke går rundt Nora ble utsatt for ikke skjer sikkerhets­rutiner blir fulgt og og tenker­på at noe slikt igjen. kan skje. I det overnevnte­ sikkerhetstiltak er på plass for tilfellet­var det derimot­ å sikre at studentene er trygge­ om en slik «worst case»-­ Nestleder. noe som skjedde. Mange situasjon skulle oppstå. vil kanskje feie det til side.

Beklager måten vi selger inn Studenten­ble ikke skadet,­ saken om BI-sammenslåingen og ingen andre ble berørt.­ Nå skal man ikke sette opp på. videokamera­ved hvert et En slik holdning tar derimot hjørne,­men det at personalet­ Men det finnes faktisk bare én ikke innover­seg hvordan­ det føles når noen som er tydelig­ ikke griper inn når en slik måte å få studentene der til å karakter­lister seg inn på ustabile­står foran deg, og lese artiklene våre.

Per nå finnes ikke slike løsninger­ ved HF-biblio­ teket. Her kan hvem som helst sette seg ned, om du er tilknyttet universitetet eller ei. Det er fordi det ikke er et meråpent bibliotek og stenger­tidlig. Når hendelsen­ fant sted var det derimot ikke personell tilstede.­Er det da slik at man kun skal kunne garantere at studentene føler seg trygge etter syv?

ikke en gang Securitas­blir ringt med det første.­

Ukens skråstrek. Takk, Sammen, nå har jeg ikke angst lenger!

Arkivfoto: NORA E. REINSNES

– Det er langt viktigere for oss å være blant de 100 mest siterte institusjonene,­enn blant de 200 høyest rangerte.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

de skal. Det burde være et tankekors.

Nesten en av tre takker ja til studie­­plass uten å dukke opp.

Stortingsrepresentant fra Høyre Marianne Synnes Emblemsvåg har kommet­med forslag om at studenter som takker ja til en studieplass må betale­når de sier ja.

(KHRONO)

– Synnes Emblemsvåg får det til å høres ut som om unge mennesker ikke bryr seg, og der er vi sikre på at hun tar feil.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Leder. Et av de mest populære lesestedene på Høyden fulgte ikke egne sikkerhetsrutiner slik

Pressefoto: STORTINGET

– Ungdom blir forsikret­ om at det ikke er bindende­å takke ja til en studieplass, og at det ikke koster noe hvis man ikke møter opp til studiestart.­Det må vi gjøre noe med.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

–⁠ En akademisk bokhandler ved et universitet kan ikke bare være en pengemaskin.

Førsteamanuensis ved Oslomet, Lars Gule, stilte seg kritisk til Akademika i 2014. Dette står han bak også i dag.

(UNIVERSITAS)

Illustrasjon: MARIA FJELL

Pressefoto: SONJA BALCI/OSLOMET

Rektor for Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, mener siteringer gir en indikasjon på at forskningen er viktig internasjonalt.

(UNIVERSITETSAVISA)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

2. oktober 2019

3

Kommentar. I en stadig mer polarisert debatt hvor man blir krassere i ordbruken mot hverandre, er det viktig å huske på at det er lov å være uenig.

Politikk er ikke en sport KJETIL FANTOFT ALVESTAD Kulturjournalist

ANNIE SØRVIG Illustratør

Det hviler en «oss-mot-dem»­-mentalitet over dagens­ debatt.­Valgresultatet­viser at Norge polariseres; menings­ motstanderne­på hver sin fløy sklir lenger fra hverandre.

På sine respektive­valgvaker­ konstaterte­Lan Marie Berg sin elsk for bomringen­til høy jubel, mens Trym Aafløy fikk sin egen fengende­supporter­ sang. Miljøpartiet de grønne (MDG) og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), som begge gjorde brakvalg, er blitt selve symbolene på splittelsen.­ Tilhengerne­ har gått sammen i protest og skapt resultater,­noe som medfører­ en følelse­av tilhørighet.­ med at motstanderne­er nødt Problemet­er når dette fører til å være idioter. Det er blitt de til økt fiendtlighet­overfor «unge og dumme» klimaformotparten.­ kjemperne mot de «gamle og Forskning ved Universitetet­ gretne» klima­fornekterne. Slike holdninger­ og generaliseringer­ i Kansas viser at mange er ufruktbare­når vi skal amerikanere­behandler poli­ møte fremtidens problemer­ tikk­som sport. Man stemmer sammen. ikke nødvendigvis­på et parti på grunn av løsningene det Politiske diskusjoner mellom­ tilbyr, men snarere for å «slå meningsmotstandere preges­ motstanderen», som man ikke av opphetet krangling og kan fordra. Polarisering og skjøre­stråmenn. Vi så det kompetitive valg trekkes frem under partilederdebatten som årsaker til den økende på Arendalsuka, og vi ser forakten for hverandre. det støtt og stadig i diverse kommentarfelt.­Politikk er Måten vi omtaler hverandre­ nærmest synonymt med her til lands minner om denne konflikt.­Derfor velger mange tendensen.­«De burde miste mer eller mindre bevisst å kun stemmeretten sin», kunne man eksponere seg for meninger­ hyppig lese om FNB-velgerne­på man er enige i. Ekkokamre­ Jodel da resultatene­tikket­inn, er blitt et populært­utog i BT kunne man lese om 15 år trykk for å beskrive dagens gamle Leon som ble kalt «stokk selv­forsterkende politiske dum» for å like bom­ penger.

Framfor å prøve å snakke­ holdninger.­ Samtidig­ som man stadig får bekreftet sine sammen, konklu­ derer man

Sumpen i studentpressen

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

I 1967 publiserte Studvest­et leserinnlegg med tittelen­«STUDVEST - sumpen­i norsk studentpresse».

Forfatteren­er lei av saker om Adolf Hitler og dikt av Ragnvald­ Skrede, og krevde redaktørenes­ avgang. Studvest svarer med en illustrasjon­av «sumpen»­ på utgavens­forside. De foreslår også til en fast vignett­med tittelen «sumpen».­Innleggene må være ren negativisme­og må ikke innebære noe positivt i seg selv.

Studvest nummer 14, 1967

meninger,­hører man sjelden­ til gode løsninger. motparten sine argumenter.­ Forståelsen for deres faktiske­ Stoltheten spurte bør derfor standpunkt blir redusert,­ ut av politikken. For samfunnet sin del er det bare en bra og da risikerer man at ting hvis «laget ditt» taper for fiendtligheten­vokser, som en bedre løsning. Å høre motforsknings­rapporten også stridende argumenter er ikke nevner. farlig, men snarere noe alle har godt av. Enten blir man I slike tilfeller bør man sikrere i sin sak, eller så innser huske på hva som gjør et man at det kanskje ligger noe demokrati velfungerende. i den andre sin mening. Det Styringsformen­bygger på at høres ut som en klassisk vinnden offentlige debatten vil vinn situasjon.­ føre frem til de beste løsninge­ ne. Om man snakker sammen I en såpass dramatisk sak på saklig og behersket vis vil som klimakrisen er det ekstra­ dårlige argumenter vike for vanskelig­å føre en sivilisert­ gode argumenter, og de beste samtale. Allikevel er det løsningene vil omsider vinne nettopp­ved de største og frem. Dette er selvfølgelig et vanskeligste­ spørsmålene­ det ideal, og det innebærer at man er viktigst­at man diskuterer,­ setter egeninteresser til side spesielt med tanke på de og er villig til å lytte. Snarere drastiske endringene som enn å fokusere på at sitt lag kreves.­Man overbeviser ikke må «vinne», må man være en klimafornekter med en åpen for å finne kompromiss, sklitakling; personangrep­ samarbeide, og komme frem

– En gentlemansport

Golf? Squash kanskje? Nei, den savnede studentforeningen­ som møttes til krig i 2005 var alle deltagere i Bergens Studentmesterskap­i kanonball. Her var det bokstavelig talt mange baller i luften.

Gamle barndomsminner om «harde baller i svette gymsaler» og sykepleierstudenter kledd som pasienter preget kampen.

Noen som vil starte opp igjen kanonballkulturen?­ Studvest nummer 28, 2005

og distansering må gi plass for diskusjoner og gode argumenter.­ Jeg sier ikke at alle må bli enige, men snarere at det må være lov å være uenig. Etter Arendalsuka­tok NRK grep for at den neste partilederdebatten­ skulle­være mer behersket. På samme vis bør hver og én ta grep i måten man for­holder seg til sine medmennesker.­Har du en mening,­så diskuter­den, og hvis noen andre er uenig, så møt det med respekt.­ Lytt og vær åpen, la sports­ mentaliteten ligge, og ikke vær så skråsikker på at du alltid har rett. Et splittet samfunn tjener ingen på. Selv om det i fotballen er dørgende kjedelig hvis lagene stopper­ spillet og møtes på midt­ banen for å spørre hverandre: «hva holder vi egentlig på med?», så er det akkurat det som trengs i politikken.

4

2. oktober 2019

KRITISERER AKADEMIKA-AVTALE I OSLO

• I avtalen mellom Akademika og fadderstyrene på OsloMet står det at fadderne­i fadderperioden ikke skal oppfordre til bruktbokkjøp, melder Universitas. Det kommer­ i tillegg til en situasjon Studvest har omtalt i Bergen, der fadderne fikk beskjed­om at de skulle snakke varmt om Akademika og ikke snakke om andre bokhandlere.­–⁠ Det er uetisk fordi det er i strid mot studentenes interesser, sier Erling Hjelmeng, studie­ dekan ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo (UiO), til Universitas om punktet i kontrakten. Overfor studentavisen erkjenner kjedeleder Eli Gerhardsen at avtalen er litt kronglete formulert, men at ingen har reagert på dette tidligere.

Arkivfoto: ELISIF NYGAARD

NYHET

STUDVEST

Nora vart angripen då

FORSIKRA. Nora Såghus fekk vatnskader på macen, og boka er heilt øydelagt. Ho får heldigvis dekkja det gjennom forsikringa.

Ho reagerer på manglande­ sikker­ heitsrutinar frå dei tilsette.

Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE moe@studvest.no

Foto: HENRIETTE F. THORKILDSEN thorkildsen@studvest.no

Det var torsdag føremiddag og Nora Såghus (21) skulle setje seg inn på biblioteket for humaniora­for å lese psykologi.­ Ho fortel­at ho alltid plar å setje seg anten i øvste eller underste etasje når ho skal lese. Denne gongen valde ho å setje seg i hovudetasjen.­ Såghus fortel at det etter eit par timar kjem ein eldre mann inn døra. Ho reagerer på at han ikkje ser ut som ein stu­

dent, og at han luktar litt vondt.

Han hentar­ei avis i stativet bak Såghus. Ho fortset berre å lese.

Mannen byrjar å snakke høgt til seg sjølv, i følgje ho.

– Det er jo slik ein reagerer­ litt på når ein sit på eit bibliotek,­ fortel Såghus.

Men ho konsentrerar­seg heller­om sitt, og les berre vidare.­ ­ Uprovosert angrep Etter ein liten time reiser mannen­seg for å gå. Han går mot Såghus, men ho tenkjer berre at han skal gå forbi ho, og vidare ut.

– Plutseleg kjenner eg at det renn cola nedover heile meg, over sakene mine, over Macen min, sekken, boka, det var cola over alt. Eg vart veldig sjokkert­

og redd, og dei rundt meg vart også sjokkert og redde. Det var ein som sprang og henta bibliotekaren,­og eg trur ho også vart veldig redd.

Ifølgje Såghus hadde mannen­tømt ei nesten full Cola­-flaske over ho, heilt uprovosert.­Dagen etter gjekk Såghus til politiet­og melde hendinga.­Ole Bjørn Sveen i Vest Politidistrikt kan stadfeste dette overfor Studvest.

Anne Bjørkum Åsmul er hovud­bibliotekar og fagleg­leiar på bibliotek for humaniora.­Ho fortel at dette skjedde rundt vaktskiftet klokka 12 og at ho ikkje var til stades sjølv då det skjedde. Skrankepersonalet var heller ikkje vitne til episoden, men vart varsla om hendinga

med ein gong etterpå.

– Det stemmer at dette har skjedd, og det er veldig dumt, fortel ho.

Føler seg utrygg Såghus fortel at ho har vore prega av hendinga i ettertid, og at ho synes det er meir utrygt å sitje på HF-biblioteket no.

– Eg synes det har vore veldig­ubehagelig, og eg merkar­ at eg går og ser meg rundt heile tida for å sjå om han er der.

Også viss eg sit og les på HF så analyserer­eg kven som går inn og ser heile tida rundt meg kven som er der.

– Er det noko som kunne gjort at du hadde følt deg tryggare no i ettertid?

– Viss biblioteket hadde

tilkalla­vekterane eller politiet så hadde ein jo for det første visst kven det var og kunne då ha utestengt dei. Viss dei hadde sett meir alvorlig på det, så hadde det kanskje hjelpt meg.

Instruksen er å kontakte Securitas­ – Vi har ståande beskjed om at vi skal ringe til Securitas med ein gong noko slik skjer, fortel Åsmul.

Ho legg til at Securitas ikkje vart kontakta i denne saka før nærmare ein halvtime, då bibliotekaren­på jobb kontakta Åsmul først, og så melde ho frå vidare.

– Kvifor kontakta de ikkje Securitas­med ein gong det skjedde?­

MULIG ASBEST-FUNN PÅ UIB

•

Et mindre byggearbeid hos Universitetet i Bergen (UiB) er stoppet­etter­ funn av det som trolig er asbestholdig materiale. Det dreier seg om ubemannet­ maskinrom som tidligere rommet telefonsentralen i Christiesgate­18.

Overfor­Studvest utdyper direktør­for eiendomsavdelingen,­Even Berge, at det aldri har jobbet mennesker i rommet,­men at presse­meldingen ble sendt ut i tilfelle noen kan ha vært innom rommet og derfor er usikre. – Vi har nulltoleranse for å akseptere avvik, sier Berge.

MENER FUNKSJONSHEMMEDE BLIR DISKRIMINERT PÅ HVL

•

Et nytt bygg på Høgskulen på Vestlandet (HVL) sin campus på Kronstad har skapt splid hos de ansatte. Sølvi Marie Risøy, som er representant for personer med behov for tilrettelegging i arbeidslivet, har nå trukket seg fra brukerutvalget, melder Khrono. Overfor avisen forklarer hun at årsaken er at hun opplever å ikke bli lyttet til og at personer­med behov for tilrette­ legging ikke blir tatt seriøst i byggeprosessen. Rektor Berit Rokne svarer at det er beklagelig at Risøy har trukket seg.

Arkivfoto: SILJE R. FRIDÈN

5

2. oktober 2019

Arkivfoto: JULIE H: GÜNTER

STUDVEST

ho las på biblioteket

COLA. Torsdag 19. september opplevde Nora Såghus å bli helt cola over midt på dagen på dette biblioteket.

– Personen var allereie forsvunnen,­så dei tok ei avgjersle­på å melde frå til meg først. Så melde eg frå vidare

LEIAR. Fagleg leiar på bibliotek for Humaniora, Anne Bjørkum Åsmul.

PRESSEFOTO: UiB

til Securitas, og i vårt HMS-­ avvikssystem, slik vi er pålagt.

Ifølgje Såghus sjølv opp­ heldt mannen seg inne på biblioteket­omtrent ti minutt etter at angrepet­skjedde.

– Etter at bibliotekaren og nokre andre hjalp meg å tørke opp så gjekk eg ned på toalettet­ for å tørke håret. Då eg kom ut igjen etterpå såg eg mannen inne på biblioteket enda, fortel ho. Åsmul fortel at dei har ein direkteknapp til Securitas, men at den berre blir brukt ved fysisk­truande oppførsel, noko ho meiner­dette ikkje var.

Det er Såghus veldig ueinig i.

– Kva ein opplev som fysisk­truande oppførsel er subjektivt,­ og eg synes ikkje

ho kan konkludere­med at denne situasjonen­ikkje blei opplevd som fysisk truande for meg, seier ho. Åsmul fortel vidare at det kanskje var nokre ting som kunne blitt gjort annleis i augeblikket.­ – Vi får skjerpe rutinane våre, men det er den ståande regelen å melde frå til Securitas­ ved uønska hendingar.­ Dei som var på jobb var nok usikre­ og melde det til meg først, slik at det gjekk nokre ekstra minutt.­

Ho trur likevel ikkje at det hadde blitt eit anna utfall.

– Vi kan skjerpe reglane, men i denne situasjonen hadde det ikkje gjort noko for­ skjell, slår ho fast.

TAKKSAM. – Eg har veldig lyst til å takka dei som sat rundt meg som hjalp meg, for det var veldig hyggelig. Eg kjente ingen av dei, men det var veldig snilt at dei hjalp meg med å tørke opp, seier Nora Såghus.

6

2. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

Hun er en av åtte studenter i det nye bystyret

MILJØINTERESSERT. Haakestad forteller at interessen for miljøpolitikk kom først etter en backpackingtur til Vietnam.

– Jeg vet ikke helt hva jeg har i vente, sier Eline Aresdatter­ Haakestad.­Men hun holder fast med å fullføre­ studiene.

Tekst: BENDIK REED ÅRVIK aarvik@studvest.no

KJERSTI KALBERG kalberg@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN grindbakken@studvest.no

Haakestad er både fulltids­ student­ved Universitet i Bergen­ (UiB)­og nummer to på listen for Miljøpartiet­De Grønne (MDG).

Dermed­ble hun valgt inn i by­ styret ved årets kommune­valg.

Av partiene som stilte til valg i Bergen var det MDG som fikk valgt inn flest studenter i bystyret. Tre av partiets syv representanter­er studenter.

– Vi i MDG har jo mange unge som stemmer på oss, da er det viktig at de føler seg represent­ ert­i bystyret, sier Haakestad.­ – I tillegg tror jeg at studenter­kan gi litt ny giv til bystyret. Man får inn folk med nye perspektiver og som ikke er inngrodd i systemet.

Vil fullføre studiene Haakestad tror ikke det blir enkelt­å kombinere en master­ oppgave med bystyremøter, men heller­ikke umulig.

– Nå har ikke jeg sittet i bystyret­før, så jeg vet ikke helt hva jeg har i vente. Samtidig gir studiet såpass mye frihet at det skal være gjennomførbart, sier hun.

Haakestad sier­at hun ikke ønsker å skyve unna studiene til tross for politikken.­ – Jeg har veldig lyst til å fullføre masteren, og tror jeg aldri blir ferdig hvis jeg ikke gjør det nå.

Anbefaler studenter å engasjere­seg politisk Haakestad forteller at det å studere­kombinert med å være politisk aktiv har vært helt topp for henne.

– For det første er det veldig­ artig å drive med politikk, så det føles fort som en del av fritiden­min, sier hun.

– I tillegg har de fleste av oss mye frihet som studenter,­ og rent praktisk passer det bedre for oss med kveldsmøter

og ekstrajobb­enn for de som kanskje­har familie og unger, legger hun til.

Mener studenter i bystyret er viktig Leder i Velferdstinget Vest (VT), Anette Arneberg, skrev før valget­et leserinnlegg i Studvest­der hun og nestleder­ Line Korsmo­oppfordret til å stemme studenter inn i bystyret.­Hun forklarer hvorfor hun mener dette er viktig.

– For mange politikere er det lenge siden studietiden, og studiehverdagen har endret seg enormt de siste årene. Jeg tror det påvirker hva som blir diskutert,­og hva man ser på som relevant for studentene. Å ha studenter i bystyret­ kan ifølge Arneberg også påvirke­måten studenter blir snakket om.

– Man ser fremdeles, for eksempel­i kommentarfelt, at flere som har partipolitisk tilhørighet­skriver at studenter har det fint slik det er nå, og at man ikke trenger å satse på dem. Der tror jeg det er viktig å ha studenter i bystyret som

kan vise til de problemene studenter­har, sier hun.

– Dumt at det ikke er flere I september ble det klart at Ap, KrF, Venstre, MDG og SV vil danne byråd i Bergen. Selv om disse partiene har flere studen­ trepresentanter enn partiene på høyresiden, synes Arneberg det er vanskelig å si om dette vil gjøre jobben til VT enklere.

– Jeg føler at vi har hatt god kontakt med høyresiden også, uavhengig av studentene. Vi får håpe at studentene på venstre­ siden og i sentrum vil påvirke­ positivt, men jeg vil ikke spekulere­i om dette ville vært tilfelle på høyresiden eller ikke.

– Generelt synes jeg det er dumt at det ikke er flere studenter­på listene, og at ikke flere stemmer på studenter, sier Arneberg.­ – Ville ikke skjedd uten VT-lederen trekker frem 500.000 kroner til Sammen sitt psykologtilbud og 100.000 kroner­til Kvarteret som vedtak­der studenter i bystyret­ tidligere­har hatt konkret

påvirkning.­

– Jeg tror også at de gjenn­ om­slagene vi har fått nå, med både kulturkort og studentvilla, ikke ville skjedd uten studenter­ i bystyret og rådgivergruppen til byrådet.

I tiden fremover forteller Arneberg at Velferdstinget vil jobbe opp mot politikerne for å sikre at de løftene de har fått før valget, altså kulturkort for studenter og 750.000 kroner til psykisk helse, også skal komme med i kommunebudsjettet.

– Og så dette med helsestasjon.­Nå har man satt opp den øvre aldersgrensen til 23 år, men man har ikke gitt noen ekstra midler slik at kapasiteten­øker. Dette er også noe vi vil følge opp fremover, legger hun til.

DISSE STUDENTENE ER VALGT INN ●● ●● ●● ●● ●● ●● ●● ●●

Eline Aresdatter Haakestad (MDG) Håkon Nakkerud Opedal (MDG) Miriam Akkouche (MDG) Linn Kristin Engø (Ap) Mathias Alexander Birkeland (Ap) Eira Martinsen Garrido (SV) Andreas Madsen Berg (SV) August Simonsen (V)

STUDVEST

7

2. oktober 2019

NYHET

ORDFØRER. Sara Hamre Sekkingstad blir ordfører i storkommunen Alver, som formelt blir etablert i januar 2020.

Studenten Sara (26) blir ordfører Mens de fleste leser til eksamen, har Sara Hamre Sekkingstad (26) fått permisjon fra studiene. Hun blir nemlig Alver kommunes­første ord­ fører.

kommende­ ordføreren.

Alver kommune er en sam­ men­slåing­­­­ av Lindås,­ Meland­ og Radøy (Nordhordland),­og vil ha omtrent 29 000 innbyggere.­

– Jeg har et stort ansvar. Det har enda ikke gått opp for meg, sier hun.

Fikk innvilget­ permisjon på Twitter ovrebo@studvest.no Noen uker før kommunevalget Foto: SILJE REITAN FRIDÉN ble fulltidsstudenten spurt om reitanfriden@studvest.no å stille som ordførerkandidat for – Første konstituering er om Senterpartiet. tre uker, så det er ikke mulig

– Hvorfor ikke, tenkte jeg. å få fullført eksamen, sier Da det ble offentliggjort at Sekkingstad.­ Sekkingstad kapret ordfører­

Dette semesteret skulle hun kjedet i storkommunen, fikk fullføre sitt tredje år på havbruk hun spørsmål om hun skulle og sjømat (sivilingeniør)­ved fortsette med studiene.

Universitetet­i Bergen­(UiB).

– Jeg var på direktesending,

Nå har Sekkingstad­ og svarte at jeg skulle søke om byttet­ut pensumbøkene med permisjon. Da skrev rektor kommuneloven.­ Dag Rune Olsen på Twitter at

– Jeg har avtalt med studie­ permisjonen­var innvilget. Det veilederen min at jeg skal var morsomt, sier hun med et skrive master i 2027, ler den smil.

Tekst: EMMA FONDENES ØVREBØ

Sekkingstad har ikke møtt mange medstudenter etter kunngjøringen.

– Men jeg har fått gratulasjoner­og «sykt kult»meldinger på Snapchat, ler hun. Ønsker samfunnsengasjerte studenter – Når våre studenter lykkes­ så til de grader, innvilger vi permisjon­med glede, sier UiBrektor Olsen.

Han understreker at når studenter går inn i slike verv har de krav på innvilget permisjon.­ – Vi ønsker at studentene­våre skal være samfunns­eng­ asjerte.

Jeg ønsker henne lykke til med ordførerjobben, sier rektoren.

Har kombinert politikk­og studier Sekkingstad har vært i komm­

une­styret i åtte år, og er nå ferdig i fylkestinget.

– Jeg har vært interessert i politikk siden barneskolen.­ Da jeg ble spurt om å stå på kandidatlisten­takket jeg selvsagt­ja, sier hun.

Hun har også en stor interesse­for realfag.

– Da jeg fikk vite om studiet, visste jeg at det ville passe meg.

Jeg brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville studere.

Det har gått greit å kombinere­studier og politikk.

– Men det har vært travelt i november­og

LUCKY LUKE. Dag Rune Olsen var snar på avtrekkeren da Sekkingstad fortalte at hun skulle søke permisjon.

SKJERMDUMP: Twitter

desember. Da skal bud­ sjettet­ best­emmes i politikken,­og det er eksamensperiode.­Det har lært meg å strukturere hver­ dagen.­­ Selv om Sekkingstad­ understreker­at det er to forskjellige­fagfelt, trekker hun flere paralleller.­ – Som student har jeg lært studieteknikker som jeg tar med meg i politikken, for eksempel­å lese pensum.

Hun mener det er viktig at politikere har kunnskap om alt fra helse til havbruk.

– Det jeg har lært fra studiet har gjort det lettere å sette seg inn i ulike situasjoner.

Nå ser den kommende­ ordføreren­fram til å starte arbeidet­i nye Alver kom­ mune.

– Jeg og samboeren min skal by på leilighet i dag. Det blir spennende og lærerikt.­ Jeg gleder­meg, avslutter­hun.

8

2. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

BEBOERNE PÅ BRANN STADION VÅKNER OM NATTEN OG BADER I SVETTE SETT SEG LEI. Beboere Frida Nyberg og Erik Faye Karla har svettet seg gjennom natta i ukevis. Nå etterlyser de handling fra Sammen.

Fikk svar fra Sammen: «Beklager til alle som svetter seg gjennom natten».

opp mot 30 grader på rommet, og det er ingen aircondition. Det skjer spesielt når det er varmt ute. I de leilighetene vi har kan man bare åpne vinduene fem Tekst: YLVA HELENE SCHWENKE centimeter, fordi de går ut mot schwenke@studvest.no Brann Stadion. Det er umulig å Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN lufte. grindbakken@studvest.no Det sier beboer og HVLDe nye studentboligene i student Frida Nyberg. Hun og tribunen­på Brann Stadion åpnet BI-student Erik Faye Karla sitter for innflytting i begynnelsen­ nede i sofaen i fellesarealet. av august. Nå har rundt 100 av – Det er ikke så gøy når du de 288 beboerne klaget på at våkner om natten og bader i rommene­er for varme, i deres svette. Det går ut over natteinterne Facebook-gruppe. søvn, energi og skole. Sammen – Noen ganger kan det bli har visst om dette helt siden

FEM CENTIMETER. Erik Faye Karla demonstrerer hvor mye han maksimalt kan åpne vinduet på grunn av brannreglene.

august. De har sagt de skal fikse det, men når det nå har gått 4–5 uker begynner jeg å miste troa, sier Faye Karla.

Fortsatt verdt prisen Situasjonen har blitt tatt opp i Tillitsutvalget (TU) ved studentboligene, og i en e-post datert 21. august forklarer Sammen at det ikke er aircondition i bygget, men et ventilasjonsanlegg, og at temperaturene inne ikke kan bli lavere enn ute.

– De skrev: «Nå er vel kanskje­høsten kommet, så da blir det forhåpentligvis bedre temperatur.­Beklager til alle som svetter seg gjennom natten!».­ Med den responsen føles det ikke ut som at det er noe som kommer til å bli gjort, sier Faye Karla.

Ifølge studentene er det ikke mulig å få temperaturen lavere enn det den er ute – uten luftgjennomstrømming. De betaler rundt 5.000 kroner hver for å bo der, inkludert strøm.

Det mener Nyberg er en grei pris.

– Jeg synes det er verdt det.

Det er hyggelig å bo her, og nå har vi blitt en gjeng som møtes i fellesarealet. Det er veldig sosialt.­Men vi skulle gjerne hatt

litt prisavslag i de periodene det er veldig varmt.

Faye Karla er enig, og følger opp: – Det vi er sure for er at det tar så lang tid å ordne. Nå på høsten går det bra, men vi vil ha det fikset før sommeren kommer­og det blir varmt igjen, sier Faye Karla.

Har klødd seg i hodet Arvid Ristesund er områdeleder­ i Sammen, og bekrefter at de har fått tilbake­ melding fra varme studenter­siden august.

Ristesund sier de tidligere­har klødd seg i hodet over grunnen­ til at rommene er så varme. For noen uker siden kom «eureka­ øyeblikket.» Venti­la­sjons­anlegget hadde en innebygget­mini­ mumstemperatur på 21 grader.­ – Dette er gjerne to grader varmere enn ønsket. Vi tok grep med en gang vi skjønte hvor problemet lå, sier Ristesund.

Senker temperaturen Dermed har Sammen i skrivende­stund gått inn i 12 rom og justert varmen­ned til 19 grader. Målet er å få gjort det i alle de 288 leilighetene­.

– Vi kan ikke gjøre det før vi har fått tilbakemelding fra dem

det gjelder om at situasjonen­ har bedret seg. Når vi har fått det, burde vi kunne være ferdig­med alle rommene i uke 40.

Ristesund har forståelse for at studentene opplever varmen som ubehagelig, og sier han har vært frustrert over situasjonen.­Det at vinduene på leilighetene som er vendt ut mot Brann Stadion­heller ikke kan åpnes skikkelig, forteller han at handler­om brannregler.

– Det kan vi ikke påvirke på noen måte, dessverre. Det ligger­i brannkonseptet.

– Kan ikke påvirke klimaet – Er det ikke mulig å installere kjøling i bygget?

– Vi kan ikke påvirke klimaet,­og jeg tror vi har landet­ på den beste mulige løsningen.­ Dersom temperaturen ute er veldig høy, er det lite vi kan gjøre. Hvis vi skal installere kjøling­blir det 288 separate varmepumper, så nei, det er nok ikke mulig.

– Hvilke innetemperaturer kan beboerne vente seg neste vår og sommer?

– Så sant utetemperaturen er normal, skal temperaturen på natta ligge på 19 grader.

STUDVEST

9

2. oktober 2019

NYHET

DELTOK. Cheng Ting Ting fra Hongkong skal ta mastergraden i Norge. Hun støtter demonstrantene i Hongkong fordi hun mener de kan bidra til en demokratisk framtid.

Måtte løpe fra politiet i Hongkong Fortsetter protestene som student i Bergen.

undertrykt­av politiet og motstandere,­ og dermed­ lærere,­sier Peter Siew, som føre til innskrenking av også er fra Hongkong. demokratiet.­ Myndighetene­ Siew er PhD-student ved i Hongkong­ blir for øvrig Tekst: MARIT MOEN FJELD fjeld@studvest.no Institutt­for geofysikk ved kritisert­for å være for lojale Foto: GURO HALLERAKER UiB. I likhet med Ting har han mot kinesiske myndigheter.­ halleraker@studvest.no funnet­en tryggere studie­ Nå krever demonstrant­ hverdag i Bergen.­ ene­ Lams avgang.

Dette har – Jeg deltok i en demon­strasjon resultert­i store protester da politiet plutselig begynte å som stadig blir mer voldelige.­ Påvirker studietilværelsen slå og jage demonstrantene.

Han forteller at myndighetene Det er heller ikke uvanlig Jeg måtte løpe fra politiet, og er sterkt involvert­­i skolesys­ dersom jeg hadde løpt saktere,­ at det brukes­tåregass mot temet, og legger­føringer på demonstra­ntene. hadde jeg sannsynligvis­også under­visningen. I flere tilfel­ Ting og hennes med­ blitt skadet,­sier Cheng Ting ler i Hongkong samarbeider de studenter­risikerer dermed Ting. med pro-kinesiske gangstere Studenten fra Hongkong­ å bli banket opp av politiet, gangstere­og andre pro-­ som angriper studenter­ved begynte på master­pro­­­grammet­ universiteter. kinesiske­grupper ved å delta i i kunst ved Fakultet­for kunst, Ved flere videregående demonstrasjonene.­ musikk­og design (KMD) ved skoler­er det forbudt å kle seg i Hun understreker at det Universitetet i Bergen i høst. fargen svart, som symboliserer­ er stor forskjell på student­­­til­ Hun kom til Norge etter at demonstrasjonene, påpeker værelsen i Hongkong og Norge. demonstrasjonene begynte å han.

– I Norge blir meninger eskalere i Hongkong.

– Professorer vil ikke hørt og akseptert. Slik er det støtte­demonstrasjonene fordi ikke i Hongkong. Studenter Voldelige tilstander det legger­press på dem, og de blir heller­ikke tatt på alvor Bakgrunnen for protestene er risikerer­å miste jobben, sier i Hongkong­på samme måte at Hongkongs politiske leder, han. som de gjør i Norge, sier hun.

Carrie­Lam, i vår foreslo en – Professorenes man­ lov som åpner for å utlevere glende evne til å støtte Risikerer livet mistenkte­lovbrytere til Kina. demonstrantene­skuffer stu­ – Studenter risikerer livet Folk fryktet at loven dentene, samtidig som det ved å protestere. De blir også ville bli brukt mot politiske

styrker deres viljestyrke­til å fortsette å protestere.

– Sammenlignet med foreldre­generasjonen har også studenter mindre å tape på å demonstrere,­påpeker Ting.

Kjemper for demokratiet Tanken om en demokratisk­ framtid er også en viktig grunn til at studenter fortsetter­å demonstrere.­ – Unge menneskers handlinger er avgjørende for hvordan­Hongkong skal

styres­ i framtiden.­ Demokrati­ er viktig­for oss. Derfor protesterer­vi nå, understreker­ Siew.

HONGKONG ●●

●● ●●

●● ●●

Region i Kina med status som «spesiell administrativ region» med ca. 7 millioner innbyggere Har stor grad av selvstyre Var en britisk koloni mellom 1841 og 1997 Kinas tredje største storbyområde Verdens tredje ledende handelsog finanssenter etter New York og London

DEMONSTRERTE. Peter Siew, PhD-student i geofysikk.

10

2. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

POSITIV. Martin Horgen, styreleder i BI Studentsamfunn, forteller at de er positive til en sammenslåing med Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Slår seg sammen med Oslo Fra januar 2020 blir BIS og SBIO én organisasjon.­De slår seg sammen etter flere år med diskusjon.

Tekst: RUTH M. SVENDSEN SKULBRU svendsenskulbru@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

jakobsen@studvest.no

– Vi har arbeidet med en ut­ redning, og det ble lagt frem et forslag på vårt landsmøte i vår om at vi skulle fusjonere,­ sier styreleder i BI Stu­ dentsamfunn (BIS), Martin Horgen.­ Han forteller at det har vært utelukkende positive

forventninger til fusjonen.

Og legger til at det ikke vil bli store forandringer for studentene­ved BI, annet enn at organisasjonen­vil få nytt navn og logo.

– Strukturen på organisasjonen­lokalt vil for­ bli den samme. Ledelsen­vil bestå av de samme vervene, og alle under­grupper og alle idrettslag vil bli opprettholdt, sier Horgen.

Diskutert en sammenslåing siden 2004 Leder ved Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO), Aleksander Sveen syns det er veldig gøy at de endelig

slår seg sammen.

En sammenslåing har vært diskutert i lang tid, og Sveen forteller, såvidt han er kjent med, at de virkelige disku­ sjonene for en sammenslåing mellom SBIO og BIS begynte i 2011-2012.

– Det er dokumentert pro­ sesser med dette helt tilbake til 2004. Det var rett og slett en for stor prosess å ta alle foreningene­den gangen, sier Sveen.

Sveen forteller videre at SBIO og BIS har jobbet med holdningsarbeid gjennom årene.

– Vi har tidligere stått i opposisjon­mot hverandre,

men da vi valgte å sette oss ned og utrede en konsekvens­ utredning, så vi flere fordeler, sier Sveen.

Vil gjøre det lettere for studentene Martin Horgen forteller at noen av fordelene­vil være å opprette­ nasjonale avtaler med store aktører,­sentralisere økonomien og få en effektiv økonomistyring.

– Nå vil du kunne ha et verv i BI i Bergen, og så kan du få et tilsvarende eller bedre verv i samme organisasjon i Oslo, sier Horgen.

Han mener det kan bli enklere­og bedre lagt til rette for studenter som ønsker å

organisere­seg i slike verv.

– Målet er jo å legge til rette for at studentene kan få noe mer ut av studietiden sin, om det så bare er sosialt eller om det er nettverksbygging, nærings­ livserfaring, markedsførings­ erfaring, eller å delta i idrett, sier Horgen.

– Et kappløp Aleksander Sveen for­teller­ at prosessen frem mot jul vil bli et kappløp om å bli en organisasjon.­ – Her har vi både prosjekt­ gruppe og flere undergrupper som jobber frem mot fristen.

Over jul er det tatt med at det vil være en overgangsperiode på to år, sier Sveen.

HER SOVER FLERE AV

BERGENS HJEMLØSE DET KUNNE IKKE SKJEDD UTEN DE FRIVILLIGE

12

JOHANNE BRUKER ÉN KVELD I UKEN PÅ Å GI

AMALIE VADLA Tekst vadla@studvest.no

PETER APOLINARIO Foto apolinario@studvest.no

På Akuttovernatting med Kirkens Bymisjon sover gatevandrerne.

Frivillige Johanne tar oss med en kveld hun sitter vakt.

– Man blir på en måte kjent med en ny del av byen.

– Hvordan da?

– Folkene jeg treffer her, er ofte dem vi treffer ute på gaten.

Møt Johanne Johanne Marie Sletten er 24 år og studerer ved Universitetet­i Bergen. Én kveld i uken tilbringer­hun i tillegg­i Nedre Korskirkeallmenningen sammen med Kirkens­Bymisjon,­hvor hun er frivillig på Akuttovernattingen.­Dette er et tilbud hvor fattige tilreisende­får en seng for natten, samtidig som de får et sanitærtilbud hvor det er mulig å vaske klær og ta seg en dusj. Tilbudet koster 15 kroner, og det finnes også i Oslo, Drammen og Trondheim.

Johanne sine primæroppgaver som frivillig er

MENNESKER HUSLY

egentlig­bare å være synlig for dem som kommer.

Når de åpner dørene står hun og ønsker velkommen.

Dersom­noen vil vaske klær, hjelper hun dem med det, og så åpner hun for at folk kan få dusje. Ellers prøver hun å bli kjent med dem som overnatter.

I Kirkens Bymisjon er det 448 frivillige som arbeider­ i Bergen. Noen jobber én gang i året, noen et par, mens andre jobber hver dag. Og på Akuttovernatting er det 23 frivillige. Bymisjonen er å finne i 36 kommuner spredt over hele landet, og de opererer i alle deler av samfunnet.­ Gatevandrerne Idet klokken tikker inn 21-tallet og dørene til sovesalen åpner seg, står en godt oppstilt gjeng utenfor Kirkens Bymisjon sine lokaler i Bergen sentrum. Seng etter seng fylles med handleposer og varme jakker, luer og skjerf. Det er totalt 32 sengeplasser, og godt over halvparten­fylles opp denne kvelden.

– De fleste er fra Romania, men det hender at det

kommer folk fra andre land også, forteller Johanne.

Hun har vært frivillig her siden våren, og begynner å kjenne flere av de som kommer.

Det kan se ut som de fleste som skal overnatte kjenner­hverandre godt etterhvert. En del av de litt eldre sitter på gangen og spiser, snakker og ler. De yngre flyr mellom sengene og har det gøy. En eldre brite har lagt seg i hjørnesenga med et par ørepropper godt trykket inn i ørene. Lokalet lukter nydusjet blandet med en svak duft av gryterett. Kvelds skal nytes godt før natten brer seg over denne sovesalen.

Skeptisk Ettersom det blir kjent blant gjestene at det er presse tilstede, snur stemningen fra å være lett og åpen til skeptisk.­En eldre mann tilbyr et intervju i bytte mot penger. Men han vinker oss vekk når vi forteller at vi ikke har noe å gi. Andre trekker seg tilbake og snakker sammen lavt.

Gabriel Bogdan Velicu er nattevakt og har jobbet for Kirkens Bymisjon siden tilbudet kom for seks år siden. Gabriel forteller oss at en del av rumenerne er skeptisk til presse. Flere av dem sier de har opplevd å finne bilder av seg selv i avisen uten å ha gitt samtykke, og er lei av saker om seg selv som stiller dem i et dårlig lys.

HJELPER TIL. Johanne Marie Sletten er en av 23 frivillige i Akuttovernatting. Gabriel Bogdan Velica har vært fast ansatt siden tilbudet kom for seks år siden.

13

DRIVES AV FOLK. Johanne Marie Sletten har vært frivillig i Kirkens Bymisjon i et halvt år. Det som driver henne er folkene der.

Ginu og Radu Titi Jeg får et lite prikk på skulderen. Når jeg snur meg ser jeg en rumensk mann. Han gliser bredt og sier han vil la seg intervjue. Mannen heter Ginu. Før Ginu er villig til å la seg intervjue og fotograferes, er det viktig at håret ligger fint og at smilet er bredt. Det lille oppstyret­denne ventingen lager, er triggende nok til at enda en rumener vil bli intervjuet og tatt bilde av.

Denne mannen heter Radu Titi.

Både Ginu og Radu Titi forteller at de kom til Norge da de ble enkemenn. Mennene sier de kommer­ fra fattige­kår i Romania, og trenger å samle opp litt penger­i Norge de kan sende til barna sine som fortsatt­ bor i Romania.­Nettene er lange, og vestlandsværet er på vei inn i høstmodus. Å få overnatte hos Kirkens Bymisjon­hver natt betyr derfor mye for dem. De føler at de frivillige­her møter dem med gjensidig respekt, og at her er alle venner.­ Dette reflekterer godt Johanne sitt eget inntrykk.

– Stedet karakteriseres av tilbud om en varm seng, samhold, og god stemning. Det er et sted hvor mennesker­kan oppholde seg trygt. Det er mye glede og hyggelige folk, sier hun.

De færreste som benytter seg av akuttovernatting­ er gode til å snakke engelsk. Johanne forteller at det blir en del kommunikasjon med kroppsspråk og hender.­Slikt lager god stemning.

– Jeg prøver å bli kjent med dem på tross av språkvansker. Og de ansatte som jobber her er veldig dyktige, som for eksempel Gabriel som kan språket.

Frivillighetsbarometeret Tidligere i høst presenterte Frivillighet Norge årets Frivillighetsbarometer.­Det er en befolkningsundersøkelse­som blir gjort hvert år i samarbeid­med Kantar. Årets barometer viser at 63 prosent av befolkningen har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året.

Johanne forteller at hun har vært frivillig i en del år nå. Det har vært enkelt for henne. Mye av det frivillige­ arbeidet­man kan engasjere seg i behøver ikke å kreve mer enn et par timer i uken. På grunn av nettsider hvor det utlyses stillinger i frivillige organisasjoner, har Johanne­funnet en sak som opptar henne og som passer­henne godt.

– Det er kjekt å være frivillig, og det kan være

veldig­lavterskel også.

– Hva får deg til å fortsette med det?

– Det er jo kjekt og sosialt. Og det gir meg mye.

Klokken er blitt 23. Det er på tide å gå og legge seg for dem som skal overnatte. Folk trekker mot sengene, og lyset blir slukket. I samme stund pakker Johanne sakene­sine. Vakten er over for denne gang, og nå skal hun hjem til sin egen seng.

GLAD FOR TILBUD. Radu Titi syns han får mye igjen for tilbudet

TRYGG. Ginu føler seg trygg på Akuttovernatting hos Bymis-

Bymisjonen gir på Akuttovernatting.

jonen. Der blir han møtt med respekt.

14

Korrespondent En liten kar fra Fredrikstad møter USA MADS MAMRE GJELLEBÆK USA

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

2

Hvilket fotballag har supportere som kaller seg for «den gule horde»?

3

Litt mer fotball, så skal dere få slippe: I hvilket land heter toppdivisjon Pepsi Max-ligaen?

4

5

I hvilken by finner man bydelen Norrøna?

Hvilken idrettsgren forbinder du med Eliud Kipchoge?

6

Hva het mannen fra Derbyshire som var kjent for sine mange reiser til Orienten, og for å arrangere en historisk selskapsreise for 500 britiske avholdsfolk?

7

Nylig markerte vi fenomenet ekvinotikum. Hva heter fenomenet i norsk dagligtale?

Svar: 16. Donald Duck.

17. Preses i Bispemøtet.

18. Elefant og orangutang.

19. «Chernobyl».

20. Jakarta (Indonesia), Jerevan (Armenia) og Juba (SørSudan).

HÅVARDS

15

8

Med et navn som kan få deg til å tenke på et ledd på kroppen, hva heter det israelske parlamentet?

9

Hvilke to navn, som faktisk har navnedag på julaften, forbinder du også med en frisørkjede og et lettkledd sjekkeprogram på TV?

Hvilken norsk institusjon ble grunnlagt 2. september 1811?

16

Hvilken tegneseriefigur har fått det samiske navnet Vulle Vuojas?

10

Playstation 3 lanseres, GerdLiv Valla går av som LO-leder, partiet Rødt blir stiftet og Brann vinner Tippeligaen for siste gang. Årstallet, takk!

17

Hva er tittelen på personen som regnes som leder av Den norske kirke?

11

18

Plassér studentbarene på riktig fakultet eller institusjon – ett poeng for hvert riktig: Integrerbar, Diskuterbar, Straffbar, Ad Fontes, Kronbar og Kurerbar.

12

«Fantorangen» har et genmateriale som i beste fall kan observeres i og rundt områder med stort atomnedfall. Hva er skapningen en krysning av?

19

Nevn ett år Ivar Aasen levde!

nylig?

13

Romania grenser til fem land.

Du får ett poeng for hvert riktige land!

14

Hvilken HBO-serie stakk av med hele tre Emmy-statuetter

20

Det finnes bare tre hovedsteder i verden som begynner på bokstaven «J». Ett poeng for hver riktige hovedstad!

I hvilken by arrangeres hvert år festivalen Palmesus?

9. Universitetet i Oslo.

10. 2007.

11. Mat.nat (UiB), SV (UiB), Jussen (UiB), HF (UiB), HVL og Psykologisk Fakultet.

12. 1813–1896.

13. Bulgaria, Serbia, Ungarn, Ukraina og Moldova.

14. Kristiansand.

15. Adam og Eva.

Nylig ble listen over de selskapene med best omdømme i verden lansert. På toppen troner to selskaper som driver med to vidt forskjellige ting. Ett poeng for hvert riktig selskap!

Så når man går rundt her kan man ikke gjøre annet enn å føle seg litt ydmyk når man kun har et år med samfunnsøkonomi bak seg. Department of Economics der jeg tar alle mine fag har fem parkeringsplasser forbeholdt nobelprisvinnerne på instituttet.

Hvor enn fortjente de prisene/parkerings­ plassene er, så er nå det litt stort for en simpel kar fra Fredrikstad.

1. Rolex og Lego.

2. Bodø/Glimt.

3. Island.

4. Tromsø.

5. Maraton.

6. Thomas Cook.

7. (Høst)jevndøgn.

8. Knesset.

1

Quiz

Det der med at ting er større i USA. Det er rett og slett noe i det. For Berkeley campus er enormt. For å illustrere ligger­det midt på campus en fotballstadion med plass til 63.000 tilskuere. Det er en 35.000 mer enn Ullevål. Jeg skulle likt å se overskriftene­ dersom­UiB søkte om tillatelse til et lignende­ anlegg på Høyden.

Kor er du, Svelemannen?

koppen, og gjekk for å vente. Det gjorde

HJØRNE

Vi møttest i kantina på Studentsenteret.

Nokre gongar må hjerne­ trimmen­vike

at eg då ikkje fekk halv pris på svele.

for kjærleiken. I denne utgåva vil Håvard

Då sto du der, som ein reddande

prøve seg som matchmaker:

engel,­og sa: «Du kan godt slå inn

Eg var ein nyheitsjournalist frå Haugesund - du var høg, korthåra og med grønn genser. Eg hadde gløymt kaffikoppen min på Studvest-kontoret, og klaga over

Meiner

du

det?»

Du

Likevel har eg angra meg litt. Du var så kjekk, og eg skulle så ynskje at eg spurde om nummeret ditt.

Eg trur kanskje du kan vere min svelevenn.­Gje ein lyd på Messenger, så

kaffikoppen­min, om du vil». Eg sa: «Seriøst?

dagen min.

sa:

«Sjølvsagt» og smilte til meg. Du ga meg

kan eg kjøpe deg ei svele som takk.

- Kristina Haugen Moe

San Francisco og Bay Area er riktignok en fryktelig dyr plass å leve. Vi bor nå tre nordmenn­i en leilighet med ett soverom. For det betaler vi rolige 9500 kroner per hode.

Løsningen har da blitt at én har soverommet­ alene, én sover på sofaen, mens jeg sover på gulvet i overgangen stue/kjøkken. Det er visst sånn det skal være forteller de to andre­ meg.

Da jeg fortalte folk at jeg skulle til USA, reagerte­ mange som om det var en litt absurd­ måte å vise sin støtte til Trump på. Men som de fleste sikkert vet er folk veldig­fjernt fra den hvite konservatismen i storbyene­her. Så langt vekk, faktisk, at det er ganske vanlig å bli spurt om hvilken kjønnsform­ man vil tiltales på når man møter nye lokale. Eller kanskje det er på grunn alle kjolene jeg går med, hva vet jeg.

Apropos Trump så er jo primærvalgkampen­ i full gang. Et vorspiel der en rekke fryktelig­ gamle representanter konkurrer om å tape valget mot republikanernes fryktelig gamle­representant. Valgkampene her har i alle fall et litt annet trøkk enn det jeg er vant med fra den norske kommune- og fylkestingsvalgkampen.­ Livsutfoldelsen blir jo også litt begrenset her av at man har funnet ut at 21 år er en riktig minstealder på alkohol. For meg som har bursdag 7. oktober har det egentlig gått veldig­greit, da de fleste dørvakter ikke er sånn superbevisste på at man skriver dag før måned i Europa. Og når man først blir 21 er det jo ikke bare alkohol som kan kjøpes over disk her i California.

15

EKSPONERT

PETER APOLINARIO Fotojournalist

If not now, when?

Milano 2013

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det Vestnorske Teateret:

STUDVEST

17

2. oktober 2019

KULTUR

SAMARBEIDSVILLIGE. Både Mørk og Bunkholdt mener ledelsen viser tegn til å ville bygge opp et stabilt studentutvalg.FOTO: Marius Wiig Holmen

«KRITISK» DÅRLIG SAMHANDLING VED KMD

Mener UiBs rutiner kan være «helt feil» I en fersk rapport kommer det frem at bare tre prosent av ansatte er fornøyde med samhandlingen ved KMD. Tekst: MARIUS WIIG HOLMEN wiigholmen@studvest.no

– Det kan føles som at ikke alle ved UiB skjønner de særegne­behovene vårt fakultet­krever her, sier leder for studentutvalget­ved KMD, Juni R. Bunkholdt.­ I en evaluering blant ansatte­ved Fakultet for kunst, musikk­og design (KMD) kommer­det frem misnøye på flere felt. Bare tre prosent er tilfreds med samhandling og kommunikasjon.­ Det var På Høyden som først omtalte saken.

– Verkstedene har eks­ empelvis­­­ blitt pålagt rutiner­ som er mer egnet for UiB sine labber, men det blir helt feil med tanke på hvordan­ et verksted­ utnyttes­ av studentene,­ påpeker­ Bunkholdt.­ Studentutvalgslederen går tredje året på bachelor i møbel- og romdesign, og gikk dermed aldri ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen – der studiet var før samlokali­ seringen.

Nestleder i studentutvalget,­ Elias Blichfeldt­Mørk, studerer bachelor i musikkvitenskap.

Han understreker differansen blant instituttene.

– Selv om vi nå er ved samme fakultet, har Griegakademiet­ vært et institutt­under UiB i lengre tid. Derfor tror jeg ikke de har

samme «oppstarts­problemer» som studentene ved de nye instituttene­kan ha blitt påvirket­ av.

Har troen på forbedring Dekan ved KMD, Frode Thorsen,­tror at det finnes løsninger­innen rekkevidde for studenter og ansatte.

– Jeg er ikke pessimistisk.­ Fakultetsstyret har nå diskutert­­ rapporten og kommet­frem til en prosess­ orientert plan. Eksempelvis­ skal hele administrasjonen­ på seminardager­allerede på onsdag­og torsdag. Endring­ skjer ikke over natten, men jeg har fortsatt troen på forbedring.­

Thorsen forklarer videre at KMD har spesielle behov, men at han opplever god imøte­ kommelse fra UiB angående

dette.

– Vi er veldig opptatte av å tydeliggjøre hvilke behov vårt fakultet har overfor ledelsen­ på UiB. Samtidig har jeg inntrykket­av at de forsøker­ å forstå og respektere­ det vi kommer med, konkluderer han.

Studentene merker tiltak Både Bunkholdt og Mørk er enig i at de merker tiltak for forbedring.­Eksempelvis drar Mørk frem studentutvalget han er nestleder for.

– KSU har fått svært god drahjelp­av ledelsen som et tiltak.­ Det bidrar til at studentene­ får fremme­ sine synspunkter som en samlet neve, direkte til administrasjonen.­ En løsning som dekanen støtter for fullt.

– Det er veldig viktig at studentene­ også informerer om deres behov, noe de er flinke på. Det hjelper, og alle er svært interesserte­ i å høre på det, mener Thorsen.

OPTIMIST. Dekan Frode Thorsen ved KMD har troen på at situasjonen på fakultetet kan forbedres.

PRESSEFOTO: UiB

18

2. oktober 2019

KULTUR

STUDVEST

SAMSKIPNADEN I TRONDHEIM SKAL SELGE STARBUCKS-KAFFE­­

• Det skriver Under Dusken. – Vi vil ha mye av det tilbudet som Starbucks har. Den eneste forskjellen her er at det ikke vil bli bemannet. Vi ønsker å tilby et bredere kaffetilbud på campus der hvor Sit ikke har egne

kaffebarer per i dag, sier kokk for Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit), Tone Jevnaker, til studentavisen.

Jevnaker sier også at en av grunnene til at tiltaket har blitt opprettet, er for at Sit skal bygge nettverk med kaffegiganten, og åpner for muligheten om å utvide tilbudet senere.

«CHAMPAGNEKONGEN». Aune Sand, komplett med prosecco og erotisk litteratur, inntok Kvarteret onsdag 25. september.

Aune Sand på Kvarteret:

– OVERVELDENDE – Det er bare én ting som interesserer meg, og det er erotikk.

Erotikk for meg er dyp kjærlighet til dere vid­ underlige kvinner.

Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN bergesen@studvest.no

Foto SILJE HELENE DAHLE dahle@studvest.no

KÅT. Dagen du ikke er kåt lenger får du ikke til stort, skal vi tro Aune Sand.

Med en skål jordbær og en flaske­ prosecco på bordet, i en sal uten en eneste ledig stol, gjorde «champagnekongen» Aune Sand, med det ikoniske­ tørkleet rundt hodet, sin

entré på Det Akademiske­ Kvarter.­ Onsdag­ kveld den 25. september arrangerte­ nemlig­ Studenter­­s amfunnet en ero­ tisk­ aften, med Sand som hedersgjest.­

Allerede halvannet minutt­ etter hans éntre oppstod det et problem: Jubelen han fikk var ikke god nok.

– Vi prøver én gang til.

Lydnivået blant tilskuerne­ stiger betraktelig.

– Det var bedre. Dere er kåte her i Bergen óg, ja, sier en fornøyd­ Aune Sand til publikum.­ ­ Latteren brer seg over

salen, noe den ofte gjør under den to timer lange praten.

– Jeg var så heldig som ble invitert hit. Det er jo dere studenter­ som skal løfte verden­ og ta samfunnet videre.­ Det er overveldende å få være her sammen med dere, sier en rørt Aune Sand til Studvest under pausen.

Kø rundt hjørnet Køen har strukket seg rundt hjørnet på Kvarteret, og Studvest­ slipper akkurat inn. Flere titalls studenter er ikke like heldige, og må snu i døren.

VILL VILL VEST AV STABELEN I BERGEN

• 26.-28. september ble musikk- og bransjefestivalen Vill Vill Vest avholdt­i Bergen. Festivalen har siden 2016 vært en arena for å løfte frem

nye talenter innen Norges musikkscene, og blant andre Sigrid har gjort store hopp i sin artistkarriere som følge av festivalen. I år kunne Vill Vill Vest skilte med artister som Isak Shorty, Finding Neo og jens. Vill Vill Vest er også en musikkonferanse, som i år blant annet inneholdt poster som Morten Harkets «in conversation».

BYSYKKELAKSJON MOT BRYSTKREFT

• Tirsdag 1. oktober ble alle Bergens bysykler ikledd et rosa setetrekk.

– Vi har dekket dem til over hele byen i dag, sier kommunikasjonsrådgiver­ i Kreftforeningen, Hilde Kleppestø til BA. De rosa trekkene skal ifølge avisen sette fokus på brystkreft, og innsamling av midler til persontilpasset behandling. I tillegg holder de setene tørre på en regntung tirsdag.

– Folk er kjempepositive, de smiler og er glade. Akkurat i dag regnet det, så det passet jo bra med disse trekkene, sier Kleppestø til BA.

Foto: SILJE REITAN FRIDÈN

19

2. oktober 2019 Pressefoto: ISAK OKKENHAUG

STUDVEST

LANG KØ. Med over 1400 interesserte på Facebook-arrangementet var det kø hele veien rundt hjørnet på Kvarteret.

– Jeg hadde ikke forestilt meg dette oppmøtet, det er helt overveldende. Jeg tenkte kanskje­ at det kom 20 stykker­ hit, så dette er rørende, forteller­ Sand til Studvest.

Kveldens hovedgjest er kjent for mye. Sand er blant annet kunstner og filmregissør,­ og dukker stadig­ opp i norske­ reality­ programmer. Det er likevel­

ønsker­ å belyse­ i litteraturen sin.

– Erotikk er det eneste­ som interesserer meg.

Erotikk­ for meg er en dyp POPULÆR. Aune Sand snakket og signerte t-skjorter på et stappfult Teglverket. kjærlighet til dere vidunderlige kvinner. roper «Jo, kom igjen!»

Sand tar seg god tid før han – Nei, jeg kan ikke holde på Ikke lenge etter dette er svarer. sånn! den første proseccoflasken – Svaret er ja. Dagen du Likevel kan det nesten tom. ikke er kåt lenger er du ganske­ virke som at forfatteren er – Er det mulig å få opp en slapp i fisken. Når dere er flaske til? unge som har den gaven at dere er unge og kåte og kan Kåt hele tiden? springe­ rundt i blomster­ Når dere er unge som har den gaven at Underveis blir han spurt fra engen, så bruker­ dere den. dere er unge og kåte og kan springe­ rundt en publikummer om det er – Har du noen råd til oss i blomster­e ngen, så bruker­ dere den. sant at han er kåt hele tiden. unge om livet og om sex?

den kontroversielle­ boken hans, Jordbærmus, som har vært mest i vinden. Boken er en erotisk roman, og det er nettopp erotikk i litteratur som er temaet for kveldens samtale.

– Jordbærmus rammer inn det vidunderlige som kvinnens­ skjød er. Det er opphavet til liv. Til sødme.

Til evigheten, understreker­ han til Studvest.

Sand innrømmer selv at det bare er ett tema han

Svaret fra Sand er passende­ poetisk.

– Vær snille med hver­ andre.­ Ta hensyn. Gled deg over lykken i andres øyne.

Smil til hverandre.

– Og hva er dine råd til single­ studenter da?

Sand tar seg en god slurk prosecco før han svarer.

– Din dag kommer.

litt forlegen­ over å lese de drøyeste­ sidene. Han lener seg bak i stolen og blar gjennom­ Jordbærmus, på jakt etter et passende utdrag. Han begynner­ å lese.

– Hun danser… Kroppen hennes er vektløs… Brystene hennes er store og saftige.

Hoftene, rumpa…

Brått stopper han.

– Nei jeg kan ikke holde på sånn. Nei, det her går ikke, sier han til et publikum som tydelig ønsker mer, da de

SJENERT. Til tross for at han skriver og snakker mye om erotikk, var det ikke like lett for forfatter Aune Sand å lese de

– TA HENSYN. Sand råder studentene til å vise omsorg ovenfor hverandre.

drøyeste sidene fra boken sin.

20

2. oktober 2019

STUDVEST

KULTUR

Startet samtalegruppe for å hjelpe med norskopplæring GODT OPPMØTE. På møte med Norsk Start Bergen er bordene fulle, og praten går løst.

Etter å ha hjulpet flyktninger mens hun bodde i Paris, innså Maria Selsås Fjogstad hvor seriøs situasjonen­var. Nå håper hun å vise at folk flest kan gjøre en forskjell.

Tekst: KJETIL FANTOFT ALVESTAD fantoftalvestad@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

I Speilsalen på Kvarteret møtes samtalegruppen Norsk Start Bergen.­Bordene fylles opp, og praten går umiddelbart.

– Språknivået er veldig for­ skjellig, men nettopp derfor er dette så viktig. Er det vanskelig­ for oss å snakke med dem, er det også vanskelig for de ute i hverdagen, sier Maria Selsås Fjogstad­ (22).

På eget initiativ har Fjogstad­arbeidet med å starte samtale­gruppen, hvor frivillige studenter­møter flyktninger og andre innvandrere som ønsker å lære seg norsk.

Etter mye planlegging

kunne hun omsider ønske velkommen­til første møte i midten av september.­ – Før åpningen hadde jeg mareritt om alt som kunne gå galt, men det har gått over all forventning!

Langt engasjement Målet med samtalegruppen­er «integrering gjennom inklu­ dering»,­­forteller Fjogstad. Hun håper å vise at folk flest kan gjøre en forskjell.

– Innen politikken er det ofte snakk om hvem som har ansvaret for integreringen. Vi vil legge fokus på at fellesskapet også må gjøre en innsats.

Hun har lenge vært engasjert­ i å hjelpe flyktninger,­og forteller­ at hun tidligere har arbeidet på asylmottak. Engasjementet­ hennes begynte å vokse mens hun bodde i Paris i 2016.

– Der arbeidet jeg med å gi tepper og lignende til flyktninger­som bodde ved metroen.­Jeg fikk et innblikk i hvor seriøs situasjonen er, noe som kan være vanskelig å se her i Norge.

Hun forteller at hun var usikker på om det var behov for

enda en samtalegruppe, etter­ som det allerede eksisterer flere i Bergen. De andre aktørene var derimot svært positive til opp­ starten da deres grupper ofte er stappfulle, sier Fjogstad.

Norsk Start har også organi­ sasjoner i Oslo og Trondheim.

Travel hverdag Hun poengterer også at Norsk Start Bergen legger vekt på at det skal være enklest mulig å delta.

– Det skal være et lavters­kel­ tilbud for de som har en time til overs på mandagskvelden. Både studenter og deltakere­skal slippe­å måtte forberede seg.

Hun gleder seg over at studentene­kommer fra flere forskjellige skoler og fakulteter, noe som gjør at man blir kjent med nye fjes.

– Mange deltakere og frivillige­har møtt opp uten å kjenne noen, og det har gått helt fint. Man bare setter seg ned ved bordet, og så er praten i gang.

Selv trives Fjogstad best når hun er travel. Hun studerer på både NHH og UiB, og har en rekke andre verv, inkludert i en

miljøorganisasjon på NHH som hun bidro til å starte. Det ga hun tryggheten til å starte opp en samtalegruppe alene.

– Jeg er veldig samfunns­ engasjert, og jeg vet nå at jeg har stå-på-viljen til å kunne starte opp noe. Da gjør jeg det.

Jeg vil prøve å gjøre verden til et litt bedre sted.

Fornøyd Frivillige Karen Holst-Larsen (20) er svært positiv til opp­ legget:­­ – Det er et veldig flott og

sosialt­initiativ. Man møter mange flotte mennesker, samtidig­som man føler at man gjør en forskjell.­ Markus Rogne Myklebust (22) er enig, og legger til: – Jeg synes integrering er viktig, og dette er en fin mulighet­til å selv kunne bidra.

Jeg er imponert over hva Maria har stelt i stand!

Fjogstad selv virker å være fornøyd­med kvelden:

– Forrige gang var jeg sliten i kjeven fra å smile så mye. Jeg tror det blir det samme i kveld!

ENGASJERT. I tillegg til å lede Norsk Start Bergen studerer Maria Selsås Fjogstad både ved NHH og UiB, og innehar en rekke andre verv.

STUDVEST

21

2. oktober 2019

SPORT Selma var på jussens vinnerlag i 2016:

– VI HAR ALLTID ET MÅL OM Å SLÅ NHH Forrige gang løpet ble arrangert vant laget fra Det juridiske fakultet.­ Tekst: ELISABETH TEIGE teige@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

fotoredaktor@studvest.no

I år ble Viddenstafetten arran­ gert for tredje gang. De siste to årene har løpet blitt avlyst på grunn av dårlig vær, men dette året var det ingen unntak.

– Det er meldt bedre vær i år. I tillegg har vi en plan B om været ikke er med oss, slik at stafetten vil bli gjennomført uansett, sier leder for stafett­ komiteen ved NHHS, Vetle Lunde, i forkant av arrange­ mentet.

Løpet startet ved Montana,­ og deltakerne løp 19,5 kilometer­fordelt på seks etapper.­I mål er det også matservering­til deltakerene.­ – Vi i komiteen er ute og setter o ­ pp løypen klokken syv om morgenen, og forsikrer oss om at alt ser greit ut. Til sammen er vi rundt ti stykker som står for organisering­på søndagen, forteller Lunde.

Det er ingen tvil om at konkurranseinstinktet­var på plass.

– For tre år siden vant Lovstafetten.­ Vi kan ikke akseptere­ at det skjer igjen, så NHH har gruppert seg og skal sette dem på plass i år. Jeg kan også tilføye at Medisin har et farlig lag.

Selvsagt handler det ikke bare om å vinne. Lunde sier

også at bare å delta på ferden blir et eventyr.

Vil slå NHH Jusstudenten Selma Dommerud­ vant stafetten sammen med Lovstafetten sitt damelag forrige­gang NHHS arrangerte Viddenstafetten i 2016. Hun ble da tatt ut til å løpe etappe fire, men i år har hun ikke meldt seg på.

Tekst: HÅVARD FINNSETH

kulturredaktor@studvest.no

Lovstafetten.

– Det å være med er veldig­ sosialt. Lovstafetten har vært mitt sosiale liv på jussen. Sett bort fra det har vi jo alltid­ et mål om å slå NHH, slår Dommerud­ fast.

– Det lukter gull Førstegangsløper Knut Henrik­Tjøstheim grep muligheten­til å være med på

NHH-laget på Viddenstafetten­ i år, ettersom han takket nei i 2016. I forkant av arran­ gementet hadde Tjøstheim forventninger­ om seier.

– Jeg håper at laget mitt kan være med å kjempe om seieren. Det ryktes at det er mange spreke­lag som stiller,­ men lagkameratene­ mine er i sjeldent god form, så det lukter­ gull, sa han den gang.

TIDLIGERE VINNER. Jusstudent Selma Dommerud var ikke påmeldt i år, men håpte Lovstafetten likevel skulle ta seieren.

NHH og jussen kunne juble etter Viddenstafetten – Jeg ble jævlig giret.

Det var helt sykt, sier ankermann på vinner­ laget.

– Det var kjempegøy å være med, men ganske hardt.

Jeg har et stort konkur­ ranseinstinkt, så jeg var gan­ ske sliten­etterpå.

Viddenstafetten er organi­ sert­­slik at du går med en gruppe­medløpere til etappen­ din, noe som Dommerud synes er veldig positivt. Hun forteller at hun aldri drev med løping før hun begynte på

– Da vår mann kom først til siste veksling ble jeg jævlig giret. Det var helt sykt. Jeg måtte bare jobbe for å ikke trykke til for hardt.

Det sier Sebastian­Knoppen,­ som løp ankeretappen­for

NHHI Klatre-­og Tindeklubb.

Student­idrettslaget fra handels­ høyskolen knep også seieren i herre­klassen. Knoppen­ forteller at løpsopplegget gikk over all forventning.

– På grunn av litt gale beskjeder­underveis trodde jeg at vi lå dårligere an enn vi fak­ tisk gjorde.

Viddenstafetten,­men Jenssen fastholder at de ikke så på seg selv som favoritter.

– Jeg kan ikke si at vi forventet­å vinne, eller ikke forventet å vinne. Men vi er jo ubeseirede­fra 2016, så det er klart vi hadde et håp om det, sier hun.

Likevel legger ikke Jenssen­ skjul på at det føltes godt å Går alltid for gull beholde­ topplasseringen.

Også i kvinneklassen var det – Det føltes selvfølgelig­ grunn til å juble. Elise Klausen­ veldig,­veldig bra.

Men Jenssen, som løp femte etappe­ Viddenstafetten­er utrolig av seks for Lovstafetten­ morsom bare å være med på ved jussen,­grep en knepen også. seier over Sjøkrigsskolens­ – Så det var ikke premien lag.

Lovstafetten­var som lokket mest? regjerende­mestre fra forrige – Altså, vi går jo alltid for

gull, sier Jenssen.

Ville vise hvem som var sterkest Knoppen fra NHHI Klatre- og Tindeklubb er også godt fornøyd med resultatet, og berømmer­ sine lagkamerater.

– Alle gutta på laget leverte helt fantastiske prestasjoner.

Ting gikk vår vei den dagen.

Likevel har ankermannen en pekefinger å komme med.

– Jeg registrerer at Knut Henrik Tjøstheim fra NHH-laget gikk hardt ut i media i forkant av løpet, og sa at de gikk for gull. Da var det litt ekstra godt at vi klarte å vise hvem som er sterkest­på NHH.

22

2. oktober 2019

STUDVEST

KULTUR

STOLT. Shayan Hussein synes det har vært stort å få være med å bestemme utfallet av årets Raftopris.

Shayan (21) var med på å bestemme vinner av menneskerettighetspris Shayan Hussein (21) er leder i Raftostiftelsens­ studentgruppe og er med på å forme organisasjonen.­ Tekst: EILERT FREDLUND BJANDER fredlundbjander@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

fotoredaktor@studvest.no

Årets utdeling av den gjeve Raftoprisen­gikk til Rouba Mhaissen­for hennes arbeid med å forsvare­menneske­ rettighetene til folk på flukt.

Rouba Mhaissen er en syrisk­ libanesisk­­ forsker, økonom­ og aktivist­som er både grunnlegger­ og leder for organisasjonen­Sawa for Development­and Aid, som arbeider­for å bedre situasjonen­ til flyktninger­i Libanon.­ – Gøy å få være med å bestemme­ Shayan Hussein er leder for student­gruppen i Raftostiftelsen­

og var en del av årets priskomité, som valgte Rouba Mhaissen til vinner blant mange kandidater.

– Dette er mitt første år i priskomitéen så det har vært veldig­gøy og utfordrende å få være med å bestemme. Det er gjort mye research og vi har hatt mange diskusjoner om hva vi legger til grunn for å kåre en verdig­vinner.­Å få delta i priskomitéen­har vært veldig lærerikt­og givende.

Studentgruppen er sentral I tillegg til å ha en representant­ i priskomitéen forteller Shayan­Hussein at student­ gruppen generelt­har en stor rolle i den daglige driften av Raftostiftelsen.­

Studentgruppen består­ av fire undergrupper som henholdsvis­jobber med markedsføring,­logistikk, selve prisutdelingen og den årlige konferansen.

Anbefaler vervet til alle Det at studenter får være med å forme et så stort og viktig organ som Raftostiftelsen, mener Shayan Hussein gjør student­ gruppen til et unikt verv som alle studenter i Bergen­burde vurdere å søke seg til.

– Jeg har vært med i tre år og vil virkelig anbefale dette til alle Bergensstudenter. Vi er en utrolig­sammensveiset gjeng som får være med å styre et større organ, noe som både er utrolig givende og gøy.

RAFTOPRISEN ●●

●●

●● ●●

Minnepris for Thorolf Rafto som var professor i økonomisk historie ved NHH Tildeles personer eller organisasjoner­som har utmerket seg i kampen mot undertrykkelse Utdelt hvert år siden 1987 Vinneren kunngjøres i september­ og seremonien avholdes i november­

GULL. Rouba Mhaissen presenteres som vinner av Raftoprisen 2019.

STUDVEST

23

2. oktober 2019

Apropos.

BAKSNAKK

Overflødighetshorn?

Nyhetsredaktør tvangsinnlagt etter ordspillbonanza – Jeg ville bare ha det litt gøy, sier Dustvest-redaktøren.

De siste ukene har studentnyhetsbildet i Bergen vært preget av de nye studentboligene på Brann stadion. Der har det blant annet manglet kokeplater, og Dustvest kunne nylig melde at beboere våknet om natta og badet i svette, grunnet svikt i et ventilasjonsanlegg.

– Vi var jo innom ting som «Brennhett på Brann stadion», «Her har studentene brent seg på boligvalget», «Ill(d)sinte studenter i fyr og flamme på Brann stadion – så rø(y)k ventilasjons­( br)an(n)legget». Eller, den siste der var kanskje ikke så dum…

Kleein får her noe glassaktige øyne, og virker å gå inn i en slags transe, mens han mumler løsrevne formuleringer som «brennhett nyhetsstoff» og «glødende engasjement».

Verst har det nok likevel gått ut over nyhetsredaktør i Dustvest, Jehova Kleein. Fredag ettermiddag ble Kleein hentet av ambulansehelikopter. Siden har han blitt diagnostisert med lidelsen KOS – eller kronisk ordspill-syndrom.

Rommet fylles raskt av anestesileger.

– Jeg ville bare ha det litt gøy, sier en tungt bedøvet Kleein fra sykehussengen på Haukeland.

– Nå skjer det igjen! Mer morfin! MER MORFIN, SA JEG! Beboerne på Brann stadion er ikke videre fornøyd med Dustvests dekning av boligene. Termofysikk-student Ildegunn Brenner mener studentavisen ikke tar problemene deres på alvor.

Ifølge nyhetsredaktøren begynte det hele som en uskyldig spøk på Dustvest-kontoret.

– Det var jo disse kokeplatene, da, som vi spilte litt ball med.

«Ingen fyring på Brann stadion», «Her brenner det ikke med det første», sånne gøye ting. Så kom jo nyheten om ventilasjonsanlegget. Da tok ting litt av, for å si det sånn.

– Alt blir liksom bare ordspill som ikke er relevante engang, sier Brenner med flammende blikk, og retter en ildrød pekefinger mot Dustvests utsendte: – Hvis dere lager masse ordspill av dette intervjuet også, lover jeg det vil gå dere ill(d)e. Fy(r) faen, altså.

Kleein melder om ville tilstander i redaksjonen, og blodtrykk opp mot den livstruende Per Sandberg-linjen. Fort var det lite som skulle minne om en nyhetsavis igjen, skal vi tro redaktøren.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

04.10 17.10 18.10

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Organisasjonen Green Team på NHH vant pris for sitt miljøengasjement.

– Mens organisasjonen Green Team på Det humanistiske fakultet er under etterforskning­av politiet.

OMFORLADELS bli frivillig? ja, takk! www. hulen.no/frivllig

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

Kulturredaktør Håvard Finnseth kulturredaktor@studvest.no Telefon: 954 99 569

Annonser Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Beate Felde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 414 24 494

Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Maria Fjell Annie Sørvig Ellen Sofie Engen Marthe Fredrikke Skarstein Fotojournalister Kristin Eidsheim Adrian Grindbakken Silje Helene Dahle Guro Helleraker Anna Jakobsen

Josef Kosler Silje Reitan Fridén Line Magde Lunde Hatleskog Eliza Syropoulou Andrea Olsen Morane Gaërel Peter Apolenario Kulturjournalister Aurora Berg Tora Carlsen Haaland Martine Titterud Anna Julie Nytrøen Bergesen Hedda Størksen Edland Kaia Hauge Nustad Vilde Skauge Marius Wiig Holmen Kjetil Fantoft Alvestad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige

Nyhetsjournalister Kristina Haugen Moe Ylva Helene Schwenke Kristine Tjøtta Bendik Reed Årvik Amalie Vadla Kjersti Kalberg Eirik Wichstad Emma Fondenes Øvrebø Patricia Valcillos Marcano Marit Moen Fjeld Ruth Mari Svendsen Skulbru Eilert Fredlund Bjander English section Jakub Łazarowicz Ruairí Long Theresa Lantenhammer Giacomo Melli

Hvis jeg hadde spurt deg hva det engelske ordet «cornucopia» betyr, hva ville du ha svart? Da jeg først kom over dette ordet i en av mine pensumartikler begynte jeg å stusse. Er det en skrivefeil, et fransk ord (men da skulle det vel stått i kursiv skrift?), nei, et egennavn! Jeg var fremdeles­ikke overbevist, så jeg gjorde som så ofte før, klippet og limte ordet inn i Google Translate. Svaret jeg fikk gjorde forvirringen­desto større.

«Overflødighetshorn», sier Google. Jaså.

Men hva er så et overflødighetshorn, tenker jeg. Nå må jeg ty til Wikipedia. Der leser jeg at et «overflødighetshorn (iht. gresk mytologi) opprinnelig er hornet til geiten Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn. Det er framstilt som et stort horn som inneholder en overflod av produkter, som blomster og lignende».

Hva pokker har det med demokratisering i Afrika å gjøre? Jeg studerer politikk, ikke filosofi, brummet jeg.

Jeg mistet konsentrasjonen fullstendig.

I stedet for å lese om demokratisering i Afrika, fløt tankene mine i retning artikkelforfatteren. Er dette et velment forsøk på å krydre språket, å billedliggjøre­ abstrakte fenomener, eller bare et uttrykk for akademisk dekadens? Uansett om intensjonen er god eller forfengelig, så bryter det opp lesingen min, konkluderte jeg. Det er sannelig ikke lett å være norsk student på et norsk universitet. Før var pensum skrevet av folk som Rokkan og Jacobsen, nå heter de Morgenbesser, Wong og Gamboa.

Er dette en berettiget harme, tenkte jeg videre. Kanskje jeg må ta et oppgjør med meg selv, og ikke artikkelforfatterens­ velutviklede­ språk. På den positive siden; de hull jeg måtte ha i mitt engelske ordforråd­tettes ved nøysommelige lesing av vanskelige tekster. Det er noe å strekke seg etter! Som så mang en professor har uttalt tidligere: Universitetet skal ikke være en lekegrind.

Med nyvunnet mot tok jeg fatt på lesingen igjen. Jeg leste én setning, så én til, så enda en setning og dette går jo som en lek, tenkte jeg, helt til jeg snubler over «the authoritarian intransigence of the Soviet Communist Party». Intransigence?

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som nyhetsredaktør og ansvarlig redaktør­for perioden 01.01.20 til 31.12.20. Begge redaktørene blir ansatt i 100 prosent stilling og er honorert med en årslønn på 140 000 kr.

Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter. Omtrent 50 medarbeidere­sørger­for å gi ut landets nest største studentavis 17 ganger i året på papir og løpende på nett. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest attraktiv ledererfaring.­ Søkere til begge stillingene skal legge ved en handlingsprogram som viser søkerens­visjoner for avisen og den daglige­driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.­

ANSVARLIG REDAKTØR

Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen, og er pålagt å arbeide­i samsvar med Studvests egne statutter, eget handlingsprogram og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt­arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.­

NYHETSREDAKTØR

Er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste.

Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet.­God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet­i Bergen er en fordel.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no / 482 52 669 Nyhetsredakør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no / 988 84 485 Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram­til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no

Søknadsfrist 23. oktober 2019