Studvest nr 13 2021

KOMMENTAR: «Jeg er overbevist om at hvis overtenking var en idrett hadde jeg vært regjerende OL-mester.»

SIDE 3

En gl is h en nt 17 coPage

ONSDAG 3.11 Nr. 13, 2021 Årgang 77 studvest.no

” ti ns id e

SJEKK DITT NABOLAG:

Her får de flest støyklager

STOR OVERSIKT:

Her faller over halvparten av studentene fra SIDE 5

Ingrid satte masteren på pause for å jobbe på seilskute SIDE 11-13

SAMMEN FJERNET KAFFEAVTALE

– VAR IKKE SPESIELT LØNNSOMT SIDE 8-9

2

3. november 2021

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. BI, UiA og UiS har nå søkt om å få holde masterstudie i rettsvitenskap. Dette kan få stor betydning for fremtidens jurister.

Utdanner seg i utlandet på grunn av høye karakterkrav:

Pressefoto: STORTINGET

– Nå vil de opprette flere masterstudier – Det er naturlig at noe undervisning og faglig publisering skjer på engelsk, men vi må ikke komme dit at norsk språk i høyere utdanning blir et særfenomen.

Pressefoto: TORBJØRN TJERNSBERG / SSB

Det sier Ola Borten Moe (Sp), høyere utdanningsminister, til VG. Moe vil jobbe for å få opp norskbruken i høy­ere utdanning og forskning. Han ønsker ikke å konkretisere hva som er pass­ ende fordeling mellom norsk og engelsk.

– Vi ser at en økende del av inntekten til student­ ene kommer fra jobb.

Det sier Anna-Lena Keute, senior­ rådgiver i SSB, til NRK. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at studenter som ikke bor med foreldrene nå får 53 prosent av inntekten sin fra jobb.

«Inntektene» fra studielån og stipend utgjør 32 prosent. De resterende 15 prosent av inntektene fordeler seg på støtte fra familie og andre inntekter.

Da den forrige regjeringen la frem en stortingsmelding om fremtidig styring av Universitets- og høyskole­ sektoren i mars, kom det frem at monopol­bestemmelsene for rettsvitenskap skal fjernes.

Endring i den såkalte gradsforskriften åpner for at flere læresteder kan utdanne jurist­ er. Tanken er å spre utdanning av visse yrkesgrupper på flere læresteder.

Nå har tre nye studiesteder søkt om å få holde master­ studie i rettsvitenskap, skriv­ er tidsskriftet Juristen. Disse er Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger (UiS) og Handelshøyskolen BI. Fram til nå har kun de tre fakultet­ ene i Bergen, Oslo og Tromsø hatt lov til å tilby denne masteren. De andre studiestedene tilbyr bachelorutdanninger, som studentene kan supplere med en mastergrad i utlandet de kan søke om å få godkjent i Norge.

Handelshøyskolen BI ønsker å starte med en to-årig master høsten 2022, sier rektor Inge Jan Henjesand til Juristen.

I 2020 ble det påpekt at gradsforskriften i praksis begrenset kapasiteten på etterspurte utdanninger, slik at det på flere av utdanningene kreves svært høyt karaktersnitt for å få plass.

Som en konsekvens velger flere å ta slike utdanninger i utlandet, særlig ved danske universiteter.

I tiden som kommer får de tre utdanningsinstitusjonene sine søknader grundig vurdert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Den største utfordringen ved flere masterutdanninger i landet er en mulig mangel på lærerkrefter, ifølge UiB og UiT. Derfor er det viktig å være sikker på at studentene får et tilstrekkelig undervisnings-

tilbud. Det holder ikke å opprette flere masterprogram i landet hvis det ikke er nok fore­lesere som kan gi student­ ene den opplæringen de trenger.

Dagens tre masterutdanninger er ikke så veldig forskjellige. Dermed kan flere masterprogram skape et mer mangfoldig tilbud.

Fremtidens jurister burde ha muligheten til å spesialisere seg innenfor et felt de interesserer seg for. De må sitte igjen med gode ferdigheter og erfaring­er.

Så lenge det er tilstrekkelig med lærerkrefter, kan flere masterprogram være et godt tilskudd for studentene i landet.

De høye karakterkravene kan gjøre det nesten uoppnåelig å få plass på et masterprogram i rettsvitenskap. Det er ikke rart at norske studenter må se til utlandet for å utdanne seg. Ved å tilby rettsvitenskap

ved flere instutisjoner kan karakter­kravene bli lavere.

Dersom BI, UiS og UiA skal opprette masterprogram i rettsvitenskap må studentene stå i fokus. Utdanningene må kvalitetssikres og vurderes.

Ifølge en rapport fra 2020 vil det være en underdekning på 7000 jurister om fire år, gitt dagens «produksjonstakt».

Selv om det trolig vil være mangel på jurister i fremtiden, må endringen skje på riktig grunnlag.

NOKUT må sikre at en endring ikke bidrar til redusert kvalitet i studiene og at landet får mange nok jurister for å dekke fremtidens behov.

Nestleder.

Det har aldri vært målt mer regn på en måned i Bergen, skriver BT. Bra samfunnet har åpnet opp så stundentene kan begynne å stjele paraplyer på vors igjen.

– Hver eneste krone vi ikke bruker på strøm­ regninga er penger vi kan bruke på studenter og forskning.

Det sier Steinar Sundberg, som leder arbeidet med energistyring ved UiB, til På Høyden. UiB har nå inngått en kontrakt om levering og montering av 8–9000 solcellepaneler de neste fire årene. Målet er å få solcellepaneler på alle UiB-tak.

– Vi har derfor valgt å melde NTNU og Statsbygg til Diskrimi­ner­ ings­nemnda for brudd på diskrimineringsloven.

Det sier Kristian Lian, regionkontor­ leder i Norges Handikapforbund Trøndelag, til Universitetsavisa.

De fem organisasjonene som nå har gått til anmeldelse, skriver at NTNU bryter diskrimineringsloven fordi de ikke har lagt til rette for brukermed­ virkning i Helgasetr-prosjektet.

Illustrasjon: KAMILLA GJERTINE MÅSEIDE GJERNES

Foto: PRIVAT

Pressefoto: OLE MARIUS KVAMME / UiB

Ukens skråstrek. På fredag ble regnrekorden i Bergen slått.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

3. november 2021

3

Kommentar. Hva er det som går og går, men aldri kommer til døra? En overtenker.

Bekjennelser fra en overtenker

ANNA J. N. BERGESEN Kulturjournalist bergesen@studvest.no

LUKAS H. KLEMSDAL Illustratør klemsdal@studvest.no

Jeg er overbevist om at hvis overtenking var en idrett, hadde jeg vært regjerende OL-mester, landslagskaptein og hatt en uslåelig prestasjon i Guiness rekordbok. Det har jeg begynt å skamme meg over, så da er det på tide å snakke om det.

Hva er en overtenker? Det norske akademis ordbok de­ finerer den nyere bruken av

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

å overtenke som å «tenke for mye (på noe), mer enn det som er formålstjenlig».

Mental­trener Christine Otter­ stad forklarer det enda enklere: – Det er nesten som å ha fylle­­angst uten å ha vært på fylla.

For en som ikke kan relatere virker overtenking kanskje som et ikke-problem. «Hvor­ for bruke tid og energi på å tenke på noe du ikke får gjort noe med? Bare ikke tenk på det»!

For en overtenker har det om­ trent like stor effekt som å si «bare vær glad» til en som er deprimert. Om det fantes en av-knapp, hadde jeg skrudd den av og kastet fjernkontroll­ en for mange, mange år siden.

Jussbygget snart ferdig I januar 1995 var jussbygget på Dragefjellet klart for innflytting.

Det er nå 26 år siden. I topp­ etasjen kom det kantine med utsikt over byfjorden, og Jurist­ foreningen skulle få eget lokale i kjelleren, skrev Studvest noen måneder før bygget åpnet. Leng­ er nede i bygget kom det lese­ saler, seminarrom og PC-stuer.

Med de nye leseplassene skulle fakultetet disponere 950 plasser til sammen.

Studvest nummer 14, 1994

Det er faktisk akkurat det som motiverer meg til å skrive dette. Jeg får avsmak av å tenke på hvor mye tid og kref­ ter jeg allerede har kastet bort i dette livet på å overtenke baga­teller. Vi har altså kommet til det punktet der jeg overten­ ker hvor mye jeg over­tenker.

Med mangel på andre ord: Noe så jævlig meningsløst. Å være en overtenker er slit­ somt for alle parter. Det er slitsomt for meg, som får en klump i magen hver gang den minste lille detalj er anner­ledes. Og det er slitsomt for deg, som konstant må for­ sikre meg om at ingenting er galt.

For meg er det gjerne de små

detaljene som utgjør den store forskjellen. Den ene replik­ ken, det ene blikket, den ene bevegelsen. Hvorfor sa jeg det? Hvorfor så han sånn på meg?

Dette er detaljer folk flest ikke engang ville registert, men det er nå det eneste jeg klarer å tenke på. Det resulterer i at jeg fokuserer utelukkende på det negative, og henger meg så mye opp i det at de gode minnene forsvinner litt etter litt. Og det vet jeg jeg ikke er alene om.

Ifølge psykolog Torkil Berge handler det ikke om å stoppe de negative tankene, for disse kommer vanligvis ufrivillig.

Løsningen ligger i hvordan du

Sparsomme bergensstudenter I 2003 skrev Studvest at student­ ene i Bergen bruker mye mindre av studielånet på fritid, fest og kino enn studenter i Oslo og Trondheim. Det viste en under­ søkelse gjort av MMI. Mens henholdsvis 30 og 77 prosent av studentene i Oslo og Trondheim brukte lånet til fritidsaktiviteter, svarte kun elleve prosent av bergens­studentene at lånet gikk med til slik moro.

Studvest nummer 27, 2003

forholder deg til tankene når de kommer. Det er nemlig oss selv som velger hvor mye vi skal la tankene få påvirke og styre oss.

Det å flytte oppmerksomhet­ en fra de vonde tankene over på noe mer konstruktivt er ikke gjort over natta, og krever mengdetrening. Jeg har funn­ et at særlig en ting hjelper: Si de vonde tankene høyt, enten for deg selv eller til andre. Når du sier noe høyt er det lettere å høre om dette er noe du trenger å bruke tid på, eller ikke.

Også er det viktig, klisje som det er, å huske på at enten så går det bra eller så går det over.

4

3. november 2021

UIB FIKK BOT

• Tilsynet for universell utforming av IKT, som ligger under digitaliseringsdirektoratet, har gitt Universitetet i Bergen (UiB) en bot for feil som gjenstår i den digitale eksamens­ løsningen, skriver VG. Mer konkret avdekket tilsynet brudd på kravet til universell ut­form­ing av IKT, altså at nettsidene og den digitale eksamensløsningen ikke kunne brukes av alle. Det er et brudd på kravene i likestillings- og diskrimineringsloven. Feilen førte til at personer med nedsatt syn ikke fikk den samme informasjonen som andre når de gjennom­førte eksamen.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

NYHET

STUDVEST

FLERE TILBUD. Sjefspsykolog i Sammen, Øystein Sandven, forteller at de har flere tilbud enn psykolog rettet mot psykisk helse.

Det er ikke alltid løsningen på psykiske problemer ligger hos en psykolog. Sammen har en rekke forskjelli­ ge tilbud til studenter som sliter.

Tekst: JENNY SKROGSTAD skrogstad@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

Sammen jobber hele tiden med å forbedre tilbudet sitt innen psykiske helsetjenester. Nå opp­ fordrer sjefspsykolog i Sammen, Øystein Sandven, studentene til å se etter andre tilbud enn indi­ viduelle samtaler med behand­ lere.

– Det er mange studenter som tar kontakt og vi prøver hele tiden å utvikle nye tilbud.

Nå har vi tatt et bevisst valg om å være en psykisk helsetjeneste med en større bredde i tilbudet enn vi hadde tidligere.

Sandven forteller at det ikke er noen endringer i henvendel­ sesbildet til den psykiske helse­ tjenesten, men måten de hånd­ terer det på. Sammen prøver å

Sammen oppfordrer studentene til å benytte seg av andre tjenester enn psykologene gjøre tilbudet bredere og mer tilgjengelig ved å tilrettelegge ulike tilbud for ulike problem­ stillinger for å møte den pågan­ gen som er.

– Vi prøver hele tiden å gå gjennom henvendelsene vi får og ser på hva som kan være et bra tilbud. Noen ganger er det psykolog og rådgivere, andre ganger er det kurs, selvhjelp eller gruppetilbud.

Bruk nettsiden Grunnlaget for dette er at Sand­ ven mener at ikke alle problemer løses best gjennom psykolog.

– Orienter dere på nettsiden om de ulike kurs- og gruppe­ tilbudene og se om det er noe som treffer i forhold til det du sliter med. Øystein Sandven, sjefspsykolog i Sammen

Han oppfordrer derfor studente­ ne til å lese seg opp på nettsiden

til Sammen før de bestiller timer.

– Orienter dere på nettsiden om de ulike kurs- og gruppe­ tilbudene og se om det er noe som treffer i forhold til det du sliter med. Både psykologer og rådgivere jobber som behand­ lere, men psykologene følger gjerne mest de studentene som har uttalt psykiske helseplager.

Rådgivere ivaretar utfordringer knyttet til struktur i studieh­ verdagen, motivasjon, stress og samliv.

Sandven mener ikke det er for mange som oppsøker den psykiske helsetjenesten, men

at det er viktig å ha forskjellige tilbud å møte henvendelsene med.

– En student som sliter kan ha nytte av forskjellige tilbud.

En god del studenter skal defini­ tivt snakke med psykolog, men alternativene våre kan andre ganger være det som treffer best.

Tenk kreativt Sandven oppfordrer studenter til å tenke bredt og kreativt når en skal ivareta sin egen psykis­ ke helse. Han mener psykisk helse er noe som en må pleie kontinuerlig, og at en må tenke på hvordan man best mulig kan ivareta sin egen psykiske helse.

Denne høsten er kurs knyt­ tet til hverdagsglede, mestring av eksamensangst, tankemest­ ring og stressmestring tilgjenge­ lig for oppmelding.

– Noen av kurstilbudene kan fungere bra som forebyggende tiltak. Kan vi nå mange studen­ ter med gode generelle tiltak tidlig bidrar vi til at de blir bedre i stand til å ivareta egen psykisk helse.

5

3. november 2021

ver Khrono. Rektor Gunnar Yttri forteller til avisen at seminaret blant annet ble benytt­et til å gå i dybden på en del spørsmål rundt universitetssatsningen. — Det kan være spørsmål som vi ikke vanligvis behandler i åpne møter. Det viktigste jeg sitter igjen med etter seminaret, er følelsen av at vi er på god vei mot å bli et universitet. Status er fremdeles den at vi ønsker å levere universitetssøknaden til Nokut i slutten av 2022 eller begynnelsen av 2023, sier Yttri.

FULL FORVIRRING OM NY REKTORLØNN

• Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen havner på en 6.plass på lista over statsansatte rektorer, med rett i underkant

av 1,6 millioner kroner i året. Men muligens skulle hun vært på 3.plass med nærmere 1,7 millioner i årslønn, skriver Khrono. Etter det Khrono forstår kan det være Kunnskapsdepartementet som har skapt forvirring rundt den nylig påtroppende UiB-rektorens lønn. Forvirringen handler om hvilken måte man skal beregne lønnen til valgte rektorer ved landets universiteter og høgskoler på.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

HVL VIL BLI UNIVERSITET I 2023

• Torsdag arrangerte ledelsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) ledelse- og styreseminar, der arbeidet mot å bli universitet i 2023 stod på agendaen, skri-

Arkivfoto: JEFFREY MEIJER

STUDVEST

Her dropper flest studenter i Bergen ut

VARIASJON. Et fakultet skiller seg ut i antall studenter som dropper ut av studiet. ARKIVFOTO: VID: Anne-Lea Pfistner HVL: Jeffrey Meijer BAS: Toril Sunde Apelthun UIB: Julie Helene Günther NLA: Toril Sunde Apelthun, NHH: Jarle Hovda Moe

Det finnes mangt med utdanningsinstitusjoner i Bergen by. Men hvor fullfører faktisk studentene?

Tekst: SELMA LEINEBØ EKRE ekre@studvest.no

I Bergen finnes det over 35.000 studenter fordelt over de ulike skolene og campusene. Her tilbys høyere utdanning på alle nivå og innenfor nesten alle typer felt. På tross av valgfri­ heten er det ikke en selvfølge at studentene fullfører studiene.

Varierte grunner Ingvild Torkelsen hos karriere­ senteret til Sammen sier at det finnes mange grunner til at studenter velger å bytte studie eller droppe helt ut.

– Det handler mye om studenter som opplever at de har kommet på feil studie og at det ikke var sånn som de hadde tenkt. Det kan også være at de ikke kom inn på førstevalg­et sitt og så velger de seinere å bytte til noe de liker mer, sier hun.

Det kan også være at studiets måte å jobbe på ikke passer til den enkelte personen, at de

føler de har for lite tilknytning til fagmiljøet eller, at oppfølgingen er for dårlig.

– Og så finner noen rett og slett ut at de ikke er så interessert i det de studerer, fortsetter hun.

(Alle prosenter er rundet av til hele tall) UIB: Seks av ti fullfører ikke på normert tid Av de 2805 som begynte på bachelor­ grad ved UIB i 2017, hadde 41 prosent fullført våren 2020. 28 prosent hadde studert noe annet eller bedt om permisjon mens 21 prosent hadde droppet helt ut.

Frafallet er størst ved Det humanistiske fakultet. Her fullførte kun 29 prosent av 740 på normert tid og 40 prosent droppet ut.

Studentene på Det juridiske fakultet kommer best ut av alle fakultetene når det kommer til frafall. Her dropper kun 14 prosent av 445 studenter ut.

Like­ vel er det kun 46 prosent som fullfører på normert tid.

Dette kommer i kontrast med fakultetet for kunst, musikk og design. Her fullførte 71 prosent av 95 studenter på normert tid.

HVL: En av fem faller av Av 1811 studenter på Høgskolen på Vestlandet sitt Bergen-campus i 2016 hadde 22 prosent falt fra innen 2019. 61 prosent hadde fullført på normert tid.

Sykepleierne kommer best ut. Ni av ti sykepleiestudenter fullfører studieløpet. 80 prosent på normert tid.

Bachelor i ingeniørfag, cyberfysisk nettverksteknologi faller på bunnen av listen på Høgskolen med 54 prosent frafall.

Her fullfører kun 39 prosent på normert tid.

Bachelor i tegnspråk og tolking skiller seg ut med kun 18 prosent som fullfører på normert tid. 30 prosent dropper ut.

NHH: Elleve prosent av bachelorstudenter dropper ut NHH har 3600 heltidsstudenter.

Av bachelorstudentene hadde i 2020 elleve prosent droppet ut og av masterstudentene tre og ni prosent ettersom om de gikk master i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon.

Skrivekunstakademiet skiller seg ut Akademiet skiller seg ut i mengden av institusjoner for høyere

utdanning i Bergen. De tar opp tolv studenter hvert år og i løpet av de siste ti årene har kun én person droppet ut.

Bergen arkitekthøgskole: Lite forskjell De 159 aspirerende arkitektstudentene, har hatt en drop out rate mellom null og syv prosent de siste årene pr. kull. Her er det lite forskjell mellom bachelorog masterstudenter.

VID: 13 prosent dropper ut VID vitenskapelig høgskole hadde i 2017 180 nye studenter.

Av disse har 79 prosent fullført på normert tid og 13 prosent droppet ut.

Høgskolen Kristiania: 65 prosent fullfører På denne skolen finnes det 1293 aktive studenter fordelt utover bachelor, master og fagskolen.

Av disse tar 65 prosent av bachelorstudenter og 90 prosent av masterstudenter å fullfører på normert tid.

Utfører en viktig samfunnsoppgave Svein Ivar Angell er visedekan for utdanning på HF-fakultetet ved UiB. Han mener at drop out

statistikken er mer omfattende enn som så.

– Måten frafallet blir fremstilt på har litt med måten statistikken blir ført. Hvis du legger til et semester er tallene bedre, sier han.

– Vi har en annen studentgruppe. Det er studenter som begynner på studiet uten intensjon om å fullføre. Det er også folk i arbeidslivet som kommer for å «shoppe» noen studiepoeng.

Disse blir også registrert som bachelorstudenter, fortsetter han.

Videre forteller han at en del studenter bruker lengre tid, noe det kan være mange årsaker til.

– Og så er det sånn at hvis studenter kommer for å kun ta noen få studiepoeng så oppfyller vi også en viktig samfunnsoppgave, poengterer han.

Likevel forteller han at HFfakultetet ønsker å finne mer ut av motivasjon til studentene de får inn.

– Vi skal jobbe med det kunnskapsgrunnlaget vi har.

Vi har også implementert en ny mentorordning under korona. Vi håper det skal få opp disse gjennomførings tallene, sier han.

6

3. november 2021

STUDVEST

NYHET

KONGELIG BESØK. Kong Harald V deltok på sermonien til UiB. Han satt på første rad sammen med rektor Margareth Hagen.

UiB feiret jubileum Mandag 25. oktober fylte Universitetet i Bergen 75 år. I den forbindelse ble det holdt sermoni på universitetsmuseet med kongelig besøk.

Tekst: AURORA BERG nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

25. oktober 1946 la Kong Haakon den VII ned grunnsteinen for Universitetet i Bergen (UiB).

Nøyaktig 75 år senere ankom Kong Harald V universitetsaulaen, i typisk Bergensvær, sammen med rektor Margareth Hagen for å feire universitetets jubileum.

– Det er en stor glede og ære å ønske velkommen til feiring av 75-års jubileum, sa Hagen da hun åpnet seremonien.

Både taler og underholdning stod på programmet for å feire UiB. Studentkorene Arme Riddere, Studentkoret Blandede Akademikere (Blak) og Sirenene hadde slått seg sammen og sang «Bruremarsj fra Løddningen».

Videre holdt Hagen sin tale, hvor hun skrøt av både universitetet og studentene.

– Hvert år forlater de oss og byen, men de legger alltid noe igjen, sa hun og viste til de flere tusen studentene som har vært innom universitetet i løpet av de 75 årene.

Statsminister Jonas Gahr Støre hadde spilt inn en digital gratulasjon som ble vist for aulaens publikum før forskningsog høyere utdanningsminister Ola Borten Moe holdt sin tale.

Moe åpnet med at han var stolt over å være til stede på regjeringen sine vegne, og skrøt Bergensernes evne til å lage en flott sermoni.

– Jeg tror de 150 mennene og kvinnene som opprettet universitetet hadde vært stolte over dagens universitet, understrekte han i talen.

Flere universiteter, både i Norge og utlandet, hadde også sendt inn sine gratulasjoner.

Rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen, minnet blant annet Hagen på at UiBs lokaler en gang tilhørte NHH i sin gratulasjon.

Videre tok ordfører i Bergen, Rune Bakervik, til talerstolen.

Han understrekte at Bergen by ikke hadde vært den samme uten universitetet på Høyden.

Studentparlamentets leder, Thomas Helland-Hansen, holdt tale på vegne av studentene.

– Selv om universitetet er et ungt, er det et bursdagsbarn som har satt store spor, åpnet han talen sin med.

Helland-Hansen hadde listet opp en rekke tanker om UiB, hvor fremtidsrettet, nytenkende og i spydspissen for bærekraftsmål ble brukt for å beskrive universitetet.

Om studentene var han også tydelig:

– UiBs studenter er ikke her for å gjøre ting som det er gjort før, men for å stille spørsmålet «hvordan kan vi gjøre dette bedre?».

Erlend O. Nødtvedt hadde skrevet en «Ode til UiB». Den ble godt tatt imot av publikum som brøt ut i latter flere ganger i løpet av fremførelsen.

Som en avslutning på seremonien sang Eva Weel Skram «Selmas Sang».

BRUREMARSJ. Studentkorene Arme Riddere, Sirenene og Blak slo seg sammen og fremførte Halv

STUDVEST

7

3. november 2021

NYHET

VARIERT UNDERHOLDNING. Ola Borten Moe og Thomas Helland-Hansen holdt hver sin tale, og Eva Weel Skram fremførte «Selmas sang».

vdan sivertsen sin «Bruremarsj fra Løddingen».

FORLATER BYGNINGEN. Kongen og rektor Hagen etter sermonien.

8

3. november 2021

STUDVEST

NYHET

Vil ha et bedre kaffetilbud hos Sammen BEDRE HOS KVARTERET. Sigurd Meklenberg-Salvesen (20) synes det er skuffende at Det Akademike Kvarter har et bedre kaffetilbud enn Sammen.

Studentskipnaden på Vestlandet (Sammen) har gjennom årene hatt forskjellige ordninger på kaffetilbudet sitt. Studvest har undersøkt hva studentene tenker om dagens kaffetilbud.

Tekst: INGVILD DAHL RUST rust@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Frem til 2020 hadde Bergens studenter mulighet til å kjøpe en kaffeavtale hvert semester.

Prisen lå på 500 kroner om man også kjøpte kopp, og 350 kroner uten kopp. For dette beløpet fikk man så mye svart kaffe man ønsket.

I dag kan man få svart kaffe hos sammen til åtte kroner om man har med seg egen kopp.

Uten kopp koster det 13 kroner.

– Kan lære av Kvarteret En student med sterke meninger om kaffe er Sigurd Meklenberg-Salvesen (20). Han synes kaffetilbudet til Sammen er helt greit. Likevel mener han det på

noen måter er problematisk.

Meklenberg-Salvesen legger vekt på at dersom du kjøper kaffe i pappkopp er den svarte kaffen her dyrere enn den man får kjøpt på Det Akademiske Kvarter (Kvarteret). I tillegg får man hos Kvarteret lov til å ta oppi så mye melk eller havremelk man vil.

Kvarteret har også et større utvalg i forskjellige typer kaffe, noe han mener Sammen kan lære av.

Salvesen nevner også at det for eksempel på SV-fakultetet er kommet andre typer kaffe, slik som kaffe mocha og cappuccino.

Han mener at dette tilbudet burde finnes flere steder på campus.

Selv går han på Det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fakultetet), men mener resten av studentene som kjøper kaffe av Sammen også burde få et bredere kaffetilbud.

– Det kan ikke være slik at bare SV-ere får digg kaffe, sier han.

Salvesen synes det er urettferdig at bare enkelte fakulteter har bredere tilbud.

– Alle burde ha muligheten

til å drikke en cappuccino om morgenen. Ønsker kaffeavtalen tilbake Kaffeavtalen til Sammen ble nedlagt i starten av korona pandemien. Dette på grunn av synkende etterspørsel og at det ikke lenger gikk rundt for Studentsamskipnaden.

Også studentene Fredrik Brogstad (22) og August Jam-

bak (23) har meninger om kaffetilbdet til Sammen.

De kjøper kaffe hos Sammen fire-fem ganger i uka, og tar da med egen kopp slik at det blir billigere. Dette med å selge kaffe billigere til studenter med egen kopp er et miljøtiltak som Sammen har.

Som nye studenter på UiB i høst, har de ikke hørt så mye om Sammens tidligere kaffetilbud.

Når Studvest nevner kaffeavtalen, sier de at de gjerne skulle hatt muligheten til å kjøpe en slik avtale.

På spørsmål om de ville kjøpt en slik avtale, er de begge svært positive til det.

– Det spørs selvfølgelig på hvor mye det ville kostet. Men jeg drikker en del kaffe så det ville nok lønt seg uansett, sier Jambak.

EGEN KOPP. Om man har med seg egen kopp får man kaffe til åtte kroner hos Sammen.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

3. november 2021

NYHET På spørsmål om han ville drukket mer kaffe dersom han hadde kaffeavtale, svarer Jambak at han ganske sikkert ville gjort mer det dersom han hadde hatt en slik avtale.

– Kanskje dobbelt så mye.

Brogstad og Jambak legger til slutt til at de mye heller ønsker traktekaffen enn kaffen på kaffemaskinen i SV-kantinen. Dette fordi traktekaffen er bedre.

Sammen svarer Direktør for Mat og Drikke i Sammen, Ørjan Vågstøl sier at den svarte kaffen de selger i alle kantiner er Ali Kaffe.

Sammen har også kaffebarer, disse selger Solberg & Hansen som har noe bedre kvalitet og er litt dyrere.

Han legger til at Sammen er veldig opptatt av å selge kaffe av god kvalitet og som er sertifisert som rettferdig, slik som eksempelvis Fairtrade eller UTZ. Som svar på kommentarer til den svarte kaffen de selger, svarer Vågstøl at Sammen har solgt den samme kaffen i mange år uten store klager.

– Det kan nok være litt varia­ sjoner i smak på de ulike maskinene, men vi tester jevnlig kvaliteten i tett samarbeid med

vår leverandør. Samtidig vil det alltid være litt personlige preferanser til hvilken kaffe som er best, sier han.

På spørsmål om de har vurdert å implementere kaffeavtalen igjen, svarer Vågstøl at den tidligere kaffeavtalen aldri var spesielt lønnsom for Sammen og at de ikke vurderer det per nå.

– Vi mener at vi har et tilfredsstillende kaffetilbud nå med valg mellom rimelig og god maskinkaffe eller litt dyrere og mer «eksklusiv» kaffe som vi selger i kaffebarene.

I tillegg til dagens priser nevnt øverst i saken, er det også mulig å få kaffekort, slik at hver tiende kopp er gratis.

Alle burde ha muligheten til å drikke en cappuccino om morgenen.

Sigurd Meklenberg-Salvesen

Vil utvide Selv om de er fornøyde med til-

budet de har av svart kaffe, har de fremover planer om å utvide til flere kaffebarer og flere typer kaffe.

– Vi forstår at det er ønskelig med et godt og bredt kaffetilbud, og derfor har vi utvidet tilbudet mye de siste årene.

Han sier at Sammen bare siden 2014 har opprettet åtte nye kaffebarer.

Alle nye prosjekter og oppgraderinger som blir gjort, som for eksempel oppussingen som nettopp er gjort på SV-fakultet, vil heretter lages med et kaffebar konsept, eller som kombinert kafé og kaffebar.

– Per nå har vi kaffebarer på UB (Biblioteket ved Humanistisk Fakultet), Studentsenteret, Realfagsbygget, SV-fakultetet, Norges Handelshøyskole, Høyskolen Kristiania, Alrek, og i tillegg to stykker på Høgskolen på Vestlandet.

Til slutt nevner Vågstøl at Sammen har store planer når det kommer til deres kaffetilbud. Blant annet ønsker de å utvide tilbudet på resterende fakulteter, slik at de også får egne kaffebarer.

Samtidig understreker han at de er avhengig av finansiering fra UiB for å få til dette.

UTVIDER. Sammen har planer om å utivde kaffetilbudet sitt.

LØNNET SEG. Studentene Fredrik Brogstad (22) og August Jambak (23) ville kjøpt kaffeavtale hos Sammen om det var et tilbud.

9

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

3. november 2021

DEBATT

10

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­­.

PRESSEFOTO: Jussformidlingen

Heltidsstudent, deltidsansatt, fullstendig uten rett på dagpenger

LESERINNLEGG JOHANNE FÜRST MUSTAD SAKSBEHANDLER, JUSSFORMIDLINGEN

Dagens begrunnelse for at studenter ikke skal motta dagpenger holder ikke mål.

Selv om en student mister sin arbeids­ inntekt, avslår likevel Nav majoriteten av student­ ers søknader om dagpenger.

Begrunn­elsen? Nav mener at en innvilgelse vil stride med inten­ sjonen med dag­pengeordningen.

Nav forklarer dette blant annet med at dagpenger til studenter vil føre til en urimelig forskjells­ behandling av personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller selvfinansiering.

Det virker som at forklaringen baserer seg på at det kun finnes to kategorier av studenter: de som kun jobber for å finansiere studieløpet og de som kun lever på studielån og stipend.

Realiteten er likevel at mange studenter må både jobbe og motta lån for å få endene til å møtes. En månedlig inntekt på kr 8 615 dekker for mange knapt de faste utgiftene til husleie, mat, strøm og transport.

Da pandemien inntraff mot­ tok mange fulltidsstudenter over hele landet tilbud om mer lån, i stedet for dagpenger under permitterings­perioden.

Argumentet at man ikke var en «reell arbeidstaker» føltes som et slag i trynet.

Deltidsansatte studenter betal­ er skatt på samme måte som andre arbeidstakere, og er ikke mindre avhengige av inntekten. Mange opplevde at tilleggslånet hel­ ler ikke tilsvarte inntekten de hadde i deltidsjobben. Melding­ er om studenter som så seg nødt til å slutte på studiet, flytte hjem til foreldrene og strevde med å få endene til å møtes selv med lånet, var ikke uvanlige.

I april 2020 kunne derimot Regjering­ en stolt presentere et nytt forslag, som skulle gjøre det enklere å kombinere dag­ penger med studenttilværelsen.

Regjering­ en beskriver løsnin­ gen som «nye regler som gjør det langt enklere for arbeids­ ledige og permitterte å kombi­

nere dagpenger med opplæring og utdanning».

permittering, uten mulighet for dagpenger.

Lovforslaget omfatter likevel kun studenter over 30 år som tar 15 studiepoeng per semester, altså 50 prosent studieprogre­ sjon. Det vil si at fulltids­student­ er med deltidsjobb fremdeles utelates fra dagpengeordningen.

Hva er løsningen? Jussformid­ lingen mener at Regjeringen enten må øke studielånet slik at studenters deltidsjobb ikke er nødvendig, eller så må lovgiver på banen slik at fulltidsstuden­ ter omfattes av dagpengeord­ ningen. Dagens begrunnelse for at studenter ikke skal motta dagpenger holder ikke mål.

Hva er status nå? Studenter er fremdeles overrepresentert i serviceyrker, en bransje spes­ ielt utsatt for permitteringer igjennom pandemien. Studie­ lånet er heller ikke økt til et nivå som den gjengse student kan overleve på alene og de aller, aller fleste fulltidsstuden­ ter er utelukket fra dagpengeordningen.

Selv om samfunnet har åpnet og de permitterte i er tilbake på jobb, bør vi ta lærdom for å være bedre forberedt der­ som en lignende situasjon opp­ står. Slik situasjonen er i dag står studenter med deltidsjobb fremdeles på bar bakke ved

En ting er nemlig sikkert: Per­ mitteringer kan også forekomme uten en pandemi og det rammer enkeltstudenter og deres øko­ nomi uforholdsmessig hardt.

I disse tilfellene er det liten grunn til å tro at Regjeringen vil tilby tilleggslån tilsvarende det studenter ble tilbudt i 2020 og 2021. For disse er kanskje forbrukslån et alternativ? Fordi hei, litt ekstra lån er vel ikke så farlig?

FOTO: Andrea Olsen

La oss ta dannelsesbegrepet tilbake LESERINNLEGG SIGURD MEKLENBORG-SALVESEN STUDENT

Et samfunn hvor kunst, litteratur og filosofi ses på som mindreverdige studier enn de som er direkte knyttet til arbeids­ livet, er et fattigere samfunn.

Dannelse. Bare ordet er nok til å fremkalle en følelse av kvalme hos enkelte. Tankene går lett til hvite menn med rare barter for halvannet århundre siden. Like­ vel er dannelse som begrep noe som er verdt å forsvare, om men i en mer moderne kontekst.

funksjonen. Dannelse er selve samfunnsoppdraget til univers­ itetet.

For hva er egentlig dannelse?

Dannelse er et bredt begrep, men kan sies å handle om tre ting i hovedsak: Tilegnelse av kunnskap, evnen til å se denne kunnskapen i perspektiv og evnen til å kunne tenke kri­ tisk rundt denne kunnskapen.

Dette høres nok kjent ut for en del; tross alt er jo dette noe vi gjør ganske mye av ved univers­ itetet.

Det er selvfølgelig ingenting galt med å studere for å få en jobb, det omvendte er jo langt verre. Likevel bør en passe seg for å gjøre dette til den primære hoved­oppgaven til universitet.

For dannelse er ikke bare en av flere ting som universite­ tet driver med, det er primær­

Men dette er under press. For stadig flere blir universitetet sett på som noe man primært stude­ rer ved for å få seg jobb.

For kunnskap har en egenverdi.

Glemmer vi dette, går mye tapt.

Dersom den eneste verdien en ser i kunnskap og dannelse, er den som kan oversettes til pen­ ger, får en et samfunn hvor borg­ erne er slaver av markedskreftene.

Et samfunn hvor kunst, littera­

tur og filosofi ses på som mindre­ verdige studier enn de som er direkte knyttet til arbeidslivet, er et fattigere samfunn.

For dannelse er ikke bare en av flere ting som universitetet driver med, det er primær­funksjonen.

Dannelse er selve samfunns­oppdraget til univers­itetet.

Problemet ligger ikke bare i holdningen til høyere ut­ danning. Problemet ligger også i en misoppfatning av hvordan arbeidsmarkedet fungerer.

Det finnes lite som tilsier at det er betydelige forskjeller mellom en med en master i jus og en med en master i filosofi på arbeids­ markedet. Det er selvfølgelig en forskjell i hvilke jobber disse får, men det er ikke det samme som en forskjell i om en får en jobb.

Dannelsesidealet setter mennesket i sentrum. En instrumen­ talisering av utdanningen er en instrumentalisering av mennes­ ket. Det tjener ingen på.

Derfor er det viktig at vi at vi kjemper for dannelsesoppdra­ get til universitetet.

Foto: PRIVAT OG HANS DAVID OLAUSSEN

INGRID TOK PAUSE FRA MASTEREN FOR Å JOBBE PÅ SEILSKUTE

12

SPENNENDE. Ingrid Wollberg var med på tur med skipet Statsraad Lehmkuhl i to måneder, og sitter igjen med gode opplevelser og nyttige erfaringer.

STUDENTEN INGRID KAPRET JOBB TIL SJØS:

ASTRI HAGEBERG Tekst

hageberg@studvest.no

HANS DAVID OLAUSSEN Foto olaussen@studvest.no

Statsraad Lehmkuhl, hele Norges sommerskute, har forlatt landet for å seile jorda rundt til 2023. Ingrid Wollberg (24) er en av dem som har vært en del av ekspedisjonen.

– Selv om jeg henger litt etter på mas­ te­ ren, har det ab­ so­ lutt vært verdt det, sier studenten Ing­ rid Woll­berg.

Hun har nett­opp kom­met til­ba­ke fra en to må­ne­der lang seiltur med skipet Statsraad Lehmkuhl fra Aren­ dal til Las Palmas. Seilasen var start­etap­pe­n på «Statsraadens» til sam­men ett og et halvt år lan­ge rei­se.

Ba­che­lo­r i TV-pro­duk­sjon, en halv mas­ter i me­di­er og kom­mu­ni­ka­sjon og jobb som fotojournalist i TV 2 kom godt med til ar­beids­opp­ga­ve­ne som inn­holds­pro­du­sent på ski­pet.

SEILTE FRA ARENDAL TIL LAS PALMAS

Livet om bord – Ide­ en bak job­ ben er å spre kunn­ skap om havet og set­te sø­ke­lys på bæ­re­kraft, forteller Wollberg.

Hun ble oppfordret til å søke. Det var en mulighet hun absolutt ville ta.

– Jeg jobbet hver dag, men styrte mye av tiden selv. Jobben som innholdsprodusent handler om å formidle det som skjer om bord gjennom bilder, videoer og tekster, og folkeliggjøre forskingen som skjer om bord under ekspedisjonen.

Innholdsprodusenten samarbeidet også med en

redaksjon i Bergen, som for eksempel kunne bistå med bearbeiding av råmateriale.

– Det hendte jeg var sjøsyk, og da er det ikke så fristemde å taste på en datamaskin, forklarer hun.

Wollberg har ingen seileerfaring fra før av, og var derfor spent på hvordan turen kom til å gå.

– De eneste gangene jeg har vært på båt er i små­ båter med familien, bilferger og danskebåten. Jeg lærte generelt mye om å seile båt, selv om jeg dokumenterte mer seiling, enn jeg seilte.

13

JOBB TIL SJØS. Ingrid Wollberg jobbet som innholdsprodusent på den to måneder lange turen. FOTO: PRIVAT

Lite privatliv På turen til Las Palmas var Wollberg og resten av seilasen innom La Coruña, Lisboa og Cádiz. Etter at reisen endte for innholdsprodusenten, seilte ekspedisjonen videre til Mellom-Amerika. På det meste var de opp mot 200 personer om bord, og det var en blanding av frivillige, medseilere og mannskap.

Studenten uttaler at livet til sjøs ikke er helt som det man er vant til på fastlandet.

– Det er ikke ak­ku­rat så mye pri­vat­liv om bord på bå­ten, sier hun.

Wollberg måtte til tider sove i hengekøye i «banjeren», det laveste dekket på et skip, tett i tett mellom andre medseilere. I perioder fikk hun tilgang til privat lugar som en del av mannskapet.

– Det var deilig å ha sitt egne lille sted hvor man kunne trekke seg litt tilbake og jobbe, men det var hyggelig å bli så godt kjent med så mange nye mennesker.

Noe av det kuleste med turen var å klatre helt opp i riggen i taustigene for å ta bilder og videoer. Det er i riggen seilet heises ned og opp.

– Selv har jeg litt høydeskrekk, men jeg turte å gå helt opp etter hvert. Medseilere på 70 år klatret helt opp uten problem, det var ganske imponerende, sier Wollberg.

Uvær ble også unngått under tiden hun var om bord på skipet.

– Vi var heldige som stort sett hadde fint vær og rolige forhold, forteller hun, og legger til at fint vær også kan være negativt når man seiler. Ruta tar nemlig lengre tid når seilene ikke får nok vind.

Forsk­ning i fo­kus Staatrad Lehmkuhls eks­ pe­ di­ sjon, «The One Ocean Expedition», strek­ker seg fra høs­ten 2021 til vå­ren 2023.

Men hvorfor skal Statsraad Lehmkuhl bru­ke så lang tid, og så man­ge res­sur­ser på å sei­le rundt jorda?

Ekspedisjonens hovedmål er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om havets avgjørende rolle for bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Universitetet i Bergen (UiB) er en av sam­ ar­ beids­ part­ne­rne som ar­ran­ge­rer bærekraftsemnet SG200 om bord på sei­la­sen fra ap­ril til au­gust 2022. Her har stu­den­ter fra hele Norge hatt mu­lig­het til å søke seg inn på programmet.

Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt og Norsk in­ sti­ tutt for vann­ forsk­ ning er noen av aktørene som også er in­vol­vert i forsk­nin­gen. Målinger av vann­ kva­li­tet, hav­dyb­de og bio­lo­gisk ma­te­ria­le er bare noe av det som foretas fra skipet.

Woll­berg for­tel­ler at flere stundeter fra ulike fagfelt er om bord for å drive med forskning.

– Un­ der min tur var det blant an­ net en mas­ terstu­ ­ dent i mat­ te, en robotikk-student fra NTNU og en bio­ lo­ gi­ stu­ dent om bord. De ble jeg godt kjent med, og de var viktige ansikter for innholdet jeg lagde.

Flere innholdsprodusenter vil ta del av den lange turen, og hun skal for­hå­pent­lig­vis få lov til å jobbe på ski­pet en gang igjen til nes­te år.

– Mest sannsynlig kan jeg mønstre på igjen, men ingenting er avklart. Kanskje det blir Asia, forteller studenten.

Forbedret tålmodigheten Mediestudenten forteller at seilasen og jobben om bord har vært en god erfaring, og at hun har fått drive med noe som er svært relevant for yrkesveien hennes.

– Jeg har helt klart vokst mye og lært av tu­ ren.

Det er fantastisk at slike muligheter gis til studenter, sier hun.

Wollberg trekker spesielt frem tålmodighet som det viktigste hun sitter igjen med etter den lange turen. Det ble lettere å konsentrere seg om arbeidet når man jobber i en liten boble uten så mange andre distraksjoner.

– Det var jo til tider ikke noe eller tregt internett, så det ble utfordrende å få sendt over materiale og store filer. Da måtte man bare vente, sier hun.

– Hvem pas­ser en sånn type sei­las for?

– Man bør være so­ si­ al, utadvendt og ge­ ne­ relt om­ gjen­ ge­ lig for å kla­ re seg så len­ ge på en seil­ båt.

Det å lage kon­flik­ter ut av små sa­ker kom­mer ikke så godt med. Man skal for­hol­de seg til man­ge men­nes­ker, for ­tel­ler hun.

Det er liten tvil om at jobben på seilbåten har gitt inspirasjon til videre arbeid.

– Nå vurderer jeg å skrive masteren min om denne ekspedisjonen. Men vi får se hva det blir til, sier hun.

UTFORDRINGER. Noe av det morsomste Ingrid Wollberg opplevde under turen og arbeidsperioden var å klatre i riggen. FOTO: PRIVAT

Horoskop

14

HEMMELIG SYNSK VENN

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Quiz

5

10

15

1

6

11

16

Og hva er artistnavnet til kanadieren Claire Elise Boucher, som fram til tidligere i år var sammen med krøsusen i spørsmålet over?

3

Krøsus (eller Kroisos på gresk) var en konge i oldtidens Hellas, og var altså styrtrik. Han regjerte over store deler av dagens Tyrkia, i et rike med samme navn som programlederen i NRKserien Unormal. Hva het riket Krøsus regjerte over?

4

Hva er det nye navnet til Facebook (selskapet, altså - ikke det sosiale mediet)?

13. Kievan Rus’.

14. Roman Abramovitsj.

15. Labyrinth.

16. Blackstar.

17. Chvrches.

SVAR:

7

Hva heter Russlands utenriksminister, som nylig var på norgesbesøk i forbindelse med møte i Barentsrådet?

8

I hvilken norsk by ble møtet i Barentsrådet holdt?

9

Hvilken av de følgende har ikke vært monark i en eller annen variant av Russland: Katarina den store, Fjodor den kjølige, Jurij den langarmede, Ivan med pengesekken, falske Dmitri?

7. Sergei Lavrov.

8. Tromsø.

9. Fjodor den kjølige.

10. Østerrike.

11. Borsjtsj.

12. Kharkiv.

2

Han er kjendiskokk, Bocouse d’Orvinner og mannen bak Stattholdergaarden, og nå blir han jammen ridder av Den franske nasjonale Fortjenesteordenen også. Hvem vil jeg fram til?

18. Glasgow.

19. Barbados.

20. Goliatbillen.

Magnus & Marie

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

OPP I TOEREN? Er du gira på analsex kan det være greit å vite litt om hvordan det egentlig fungerer oppi der og hva du og partner kan gjøre for å forberede dere!

Rumpa er mer enn bare utløpskanal for avføring. Den er også forbundet med stor nyt­ else for mange. Vi snakker om analsex!

Rumpehullet, anus, har mange nerveendinger som kan gi nytelse ved berøring og penetrering. For de som har prostata er det i tillegg et helt eget g-punkt for nytelse. Den finner vi innenfor rumpehullet opp mot tissen. Selv om

1. Elon Musk.

2. Grimes.

3. Lydia.

4. Meta.

5. Man skifter form.

6. Bent Stiansen.

Hvem ble nylig den første i verdenshistorien til å ha en formue på spinnville 300 milliarder dollar?

Siden vi allerede har vært innom Det gamle Hellas, hva skjer egentlig om man gjennomgår en metamorfose?

I hvilket europeisk land kalles underhuset i parlamentet for Nationalrat?

Hva kalles suppen laget på blant annet lammekjøtt, kesam og grønnsaker, som regnes som Ukrainas nasjonalrett?

Suppens norske stavemåte har useriøse seks konsonanter etter hverandre, så her synes jeg du bør prøve å stave det helt ut.

I hvilket cinematisk mesterverk fra 1986 finner vi selveste David Bowie i rollen som gnomenes konge?

Hva er navnet på albumet David Bowie ga ut på sin 69-årsdag, kun to dager før han døde?

17

Hvilken skotsk synthpop-trio ga ut sitt fjerde album, Screen Violence, 27. august i år?

12

18

13

19

Hva er navnet på Ukrainas nest største by? Den ligger helt nordøst i landet, og har knappe halvannen million innbyggere.

Området fra Kola i nord til Svartehavet i sør, var i middelalderen styrt av en løs føderasjon av baltiske folkeslag, med enkelte aner fra vikingene.

I Skandinavia kalte man føderasjonen for Garðariki, men dets egentlige navn var…?

14

Hva heter den russisk-israelske oligarken som eier fotballklubben Chelsea?

mange kan synes analsex er digg, er det viktig å huske at ikke alle ønsker å prøve.

Siden det tross alt er snakk om analsex, kommer bæsj til å gjøre en opptreden av og til. Vi har to muskler rundt åpningen som holder avføring på plass. Den ene styrer du selv, og den andre åpner kroppen auto­ matisk når du må på do. Må du ikke bæsje, kan du være ganske sikker på at det er tomt i anal­kanalen din om du fikk tømt deg sist.

Da holder det med å ta en lunken klut og vaske rundt anus.

Vil du være sikker på at det er tomt eller fjerne eventuelle rester kan du prøve «douching». Det er flere måter å douche på, men det letteste er å bruke en analdusj – en liten ballong med tut. Da spyler du litt vann inn i analen, venter litt og «bæsjer» det ut igjen på do. Dette kan gjentas noen ganger.

I hvilken by holdes årets klimatoppmøte. COP26, som gikk av stabelen mandag 1. november?

I hvilken øystat ligger Sandra Mason an til å bli landets første president, siden landet for tiden skifter fra en monarkisk styreform til republikk? Flagget er blått og gult, med en svart trefork.

20

Hvilken bille, som regnes som en av verdens største innsekter, henter navnet sitt fra en mytologisk kjempe?

Det hellige glidemiddel øker nytelse, minsk­ er friksjon og rifter, og gjør analsex til en mye lett­ere affære. Glidemiddel gjør det altså enklere å skli forbi lukke-musklene, men husk å gå forsiktig frem likevel. På kondomet er det noe glidemiddel, men dette er sjeldent nok ved analsex.

Snakk med partner og pass på at det gjøres i et tempo begge er komfortable med. Vil du ikke, skal du ikke gjøre det. Sex skal være digg og gøy!

Kommer det litt bæsj og en promp, så er dette helt normalt og det er lov å le av sammen.

Smask og dask, MAGNUS & MARIE Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Douching bør ikke gjøres ofte, maks noen ganger i uka. Både kroppens naturlige bakterieflora og pH verdi i rumpa er viktig for at kroppen skal fungere normalt. Såpe skal aldri brukes! Å slappe av i rumpa er viktig for at det ikke skal gjøre vondt. Dette er ikke så lett, men det er viktig å føle seg trygg og klar og å varme opp. Dette kan gjøres ved å massere hullet, bruke leketøy og gå gradvis fra en finger til to til eventuelt en penis eller dildo.

Vannmannen (21. januar - 19. februar) Det er i motbakke det går oppover. Men hvis du skulle gå på trynet, kan det veldig fort gå veldig fort nedover. Kjøp inn en snowracer så du vet at du i det minste er den raskeste ned til bunn.

Fiskene (20. februar - 20. mars) Kjærligheten er en slu ål, og kan glippe ut av hendene dine når den virker sikker. Kjør på med store ord: Kanskje oppstår det elektrisitet?

Væren (21. mars - 20 april) Én fugl i sekken er bedre enn ti på taket, sies det. Dersom det er snakk om pingviner fra Akvariet er det en strålende idé å følge rådet. Sikkerheten der er slapp, bare å prøve seg igjen!

Tyren (21. april - 21. mai) Vær målbevisst, ta tyren ved hornene. Hva du skal gjøre nå som du stirrer oksen i øynene, får du finne ut av selv. Stjernene råder om å holde seg fast.

Tvillingene (22. mai - 21. juni) Ja, nå er du kongen på haugen. Heldigvis er de fleste femteklassinger ganske svake, så et lite klask i den lille panna deres er nok til å sende dem flyvende ned mot bunnen igjen.

Krepsen (22. juni - 22. juli) Nå må krepsen konsentrere seg om å ikke krepere. Prøv heller litt franske crêpes.

Kreppet hår er på vei tilbake, sier stjernene.

Løven (23. juli - 23. august) Stol på dine venner og sitt ikke på gjerdet.

Dette kan være tiden for å benke seg inn til et sete ved bordet. Da kan du trone over andre. Husk å se opp for kommende børskrakk.

Jomfruen (24. august - 23. september) Du går inn i en tøff uke. Stemningen blir raskt amper når uken mister kaffen sin i bakken. Uten mål og mening spytter du uken i ansiktet. Dårlig idé. Løp, sier stjernene.

Vekten (24. september - 23. oktober) Det kommer en ny dag i morgen, så pust med magen. Ja, det var pinlig da du forfalsket bevis i en meget offentlig rettsak mot tidligere kjendisklienter, men det er slikt folk glemmer!

Skorpionen (24. oktober - 22. november) Solen skinner på deg i dag, men rundt deg er været stygt. Nyt det! Legg merke til at andre har en dårlig dag, og bruk det til din fordel.

Gni det inn at du har det strålende, da blir verden til et bedre sted.

Skytten (23. november - 21. desember) Pluto sine mindreverdighetskomplekser går over stokk og stein, og det blir kaos blant stjernene. Dette er din sjanse for å prøve drastiske ting. Har du prøvd skatteunndragelse til små øynasjoner i Karibien?

Foto: ANNA JAKOBSEN

Steinbukken (22. desember - 20. januar) Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, men opplever du at gresset er lilla og blått sier stjernene at du kanskje skal prøve en annen medisin.

15

EKSPONERT

JEFFREY MEIJER Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto av fotograf som fotograferer utsikt.

Tilbudsguiden AKVARIET

BRILLER

KOLLEKTIV

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

-50% på lagerglass

Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

5017 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

MAT

Tlf: 55317322

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

www.skyss.no

Brilleinnfatninger: -20%

STUDCAST ER TILBAKE MED NY SESONG!

www.frankolsen.no

FORENING

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

TANNLEGE

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

KJØRESKOLE Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer info

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

AVIS

Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00 www.morgenbladet.no

Tilbudsguiden i Bergen

Du kan lytte til Studcast i iTunes, Spotify eller din foretrukne podcast-app.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Tilbudsguiden 50 % studentrabatt på Morgenbladet

Studcast gir deg alt av store og små studentnyheter.

Gode tilbud til deg som er student i Bergen FRISØR

Hilsen, Tannlege Bjelland & Co Torggaten 3 5014 Bergen Tlf: 55 31 98 66 tannlegebjelland.no/student post@tannlegebjelland.no Velkommen til vår splitter nye klinikk midt i Bergen sentrum. Vi kan friste med følgende tilbud til alle studenter:

Vi har 25% studentrabatt!

I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling.

Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag.

Studentbevis må vises. *Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Komplett tannhelseundersøkelse med røntgenbilder og rens, kun 740,- inkl hygienetillegg.

15% studentrabatt på all behandling Vel møtt!

Vilde Alstad, Øyvind Myklatun, Kasper Valestrand, Astri Lovett Hageberg, Anna Julie Nytrøen Bergesen og Jakob Kirkholt.

STUDVEST

17

3. november 2021

ENGLISH

BOOKS. Fall is here and winter is just around the corner.

Norwegian books to read this winter Curl up with a warm drink and one of these books to make the dark days cozier.

Text: KIRA GUEHRING kira@studvest.no

Illustration: SILJE R. KHUANROODEE

silje@studvest.no

Fall is here and winter is just around the corner. As the days are getting colder, darker and rainier, it’s the perfect time to be «hyggelig» inside. In the mood to explore more of Nor­ way while staying warm? Grab a cup of tea or hot chocolate and curl up with one (or all!) of these fantastic reads by Norwegian authors.

While most people have of course heard of Henrik Ibsen and Jo Nesbø, we’ve compiled a list of books by Norwegian aut­ hors you may not have heard of. Whether you want to escape into some Nordic noir, learn more about Norwegian culture or get inspiration for your buck­ et list, there’s something for you.

THE ORANGE GIRL

by Jostein Gaarder Georg Røed’s father died when he was four years old but now, eleven years later, his grand­ mother finds a story. Or rather, a riddle for Georg to solve about a girl on a train holding a bag of oranges. The Orange Girl is another great book from the author of Sophie’s World (which you may have heard of in high school ethics or philosophy classes).

THE ICE PALACE

by Tarjei Vesaas Now is the perfect time to read Vesaas’ chilling masterpiece.

Set in winter, The Ice Palace tells a story of friendship and disappearance that stays with you long after putting the book down.

WHERE ROSES NEVER DIE

By Gunnar Staalsen Written by a Bergen native, the book is part of a series, but can be read as a standalone. The series follows Detective Varg Veum (keep an eye out for his statue in Bergen!), solving crim­ es in true Nordic noir fashion.

While not all of his books have been translated to English, there are enough to keep you busy for a while. And who knows, maybe you’ll be ready to read the rest in Norwegian.

KRISTIN LAVRANSDATTER

by Sigrid Undset Travelling back in time, this his­ torical fiction lets you in on the day-to-day life of 14th century Norway. Originally published in the 1920s, the trilogy follows the main character Krisitin from birth to death.

NORTHERN LIGHTS

by Malin Falch This graphic novel series is per­ fect for fans of Frozen and beau­ tiful artwork. As it is targeted to­ wards children Nordlys presents an opportunity for Norwegian learners to read their first book in Norwegian.

NAIVE. SUPER.

by Erland Loe The main character in this short novel is in his mid-twenties and has decided to drop out of university. Why? To search for meaning. Join him in his search, from creating lots of lists to tra­ veling all the way to New York.

LEAF-HUTS AND SNOW-HOUSES

by Olav H. Hauge Explore Western Norway with the evocative words of Hauge from the comfort of your favo­ rite reading spot. Hauge was a gardener and poet, and this collection reflects both experi­ ences with rich descriptions of nature filling the poems.

THE HISTORY OF BEES

by Maja Lunde The last recommendation is set in the past, present and fu­ ture with each chapter playing in different parts of the world.

Norwegian author Maja Lunde weaves an interesting tale of bees and the climate crisis.

Happy reading!

18

3. november 2021

SOLISTPRIS GÅR TIL AMALIE STALHEIM

• Cellisten Amalie Stalheim (28) er vinner av Den norske solistpris. Premien består av 100.000 kroner og to prestisjefylte konsertoppdrag. Dette vil være en egen konsert und­er

Festspillene i Bergen 2022, samt et solistoppdrag på en konsert sammen med Bergen Filharmoniske Orkester 18. november i år. Det skriver Festspillene i Bergen og Bergen Filharmoniske Orkester i en pressemelding. – Det er en stor ære for meg å vinne Den norske solistpris! Det varmer å få en slik anerkjennelse, og det er en enorm inspirasjon for meg videre, sier Amalie Stalheim i pressemeldingen.

Pressefoto: NIKOLAJ LUND

KULTUR

STUDVEST

saken først, svarer NHH-rektor Øystein Thøgersen at han opp­ fattet Tangens utspill som et ønske om å prioritere tett kon­ takt mellom stab og studenter.

Thøgersen presiserer at han er enig i dette.

– Det gjenspeiles også i NHHs strategi hvor de to første av fem satsingsområder om­ handler utdannelse, jamfør sats­ ings­områdene «faglig utvikling i utdannelsesprogrammene» og «fremragende læringsmiljø og pedagogikk», sier Thøgersen til K7 Bulletin.

SKILLE SEG UT. Oljefondsjef Nicolai Tangen anbefaler studenter å ta et utenlandsopphold.

OLJEFONDSJEFEN TIL STUDENTENE:

– Man har bedre tid enn man tror På årets Lehmkuhl­ forelesning snakket Nicolai Tangen om motivasjon og ledelse.

Men hvordan var han som student selv og hva er hans beste tips til dagens studenter?

Tekst: ADA IPEK LUNDE

ada@studvest.no

aurora@studvest.no

Foto: AURORA ÅSHEIM

Hvert år arrangerer NHH en forelesning til ære for Norges Handelshøyskoles «far», Kris­ tofer Lehmkuhl, ledet av en gjesteforeleser. Årets foreles­ ning ble holdt av sjefen av Nor­ ges Bank Investment Manage­ ment (NBIM), eller Olje­fondet, Nicolai Tangen.

Tangen talte på torsdag om motivasjon og lederskap. Han nevnte at lederskap og motiva­ sjon ikke var «rocket science»,

men at det var vanskelig­ere enn det. Tangen snakket videre om hvilke egenskaper han vektlegger, som pågangsmot, motstandsdyktighet og uthol­ denhet.

– Bruk studielånet på å reise Til dagens studenter har Tangen flere tips og trekker frem viktigheten ved å lese, og å kunne tilegne seg kunnskap fra flere felt.

Han anbefaler å få seg forskjellige venner, å bruke studie­lånet på å reise, se verd­ en og å få nye erfaringer, og legger til at man har bedre tid enn man tror.

– Å studere og å ha det gøy, tenker jeg er en ganske fin kombinasjon.

Tangen ble i fjor høst an­ satt som ny sjef for Oljefondet.

Han har utdanning fra NHH, Wharton School of Finance, organisasjonspsykologi fra

London School of Economics, en mastergrad i kunsthistorie, i tillegg til å ha gått Forsvarets russiskkurs.

Tangen forteller til Stud­ vest at hans studiehverdag var hekt­isk.

– Jeg tror jeg var ganske tid­ lig på lesesalen, og ganske sent til sengs.

– Hvordan har du hatt en­ergi til å både stå opp tidlig og å legge deg sent?

Tangen trekker litt på det før han svarer: – Nei, det har jeg bare hatt egentlig. Jeg har også tatt meg en løpetur i ny og ne, det er viktig.

Til studenter som ønsker å bli ledere i næringslivet, an­ befaler Tangen å sørge for å få et utenlandsopphold. Han legger vekt på det å skille seg ut, å ha en bred bakgrunn og å gjøre noe som ikke andre gjør.

Mangler du forresten noe

å lese utenfor pensum, så an­ befaler Oljefondsjefen to av bøkene til den amerikanske sosial­psykologen og forfatteren Adam Grant.

– Jeg tenker at man bør lese de bøkene av Adam Grant, det er en som heter «Give and Take», og en som heter «Think Again».

De er begge helt fantastisk synes jeg.

– Dere går i feil retning I spørsmålsrunden kom Tangen med tydelig kritikk til NHH. Han mener at undervisningen og kontakten med studentene bør være i fokus på skolen, isted­ enfor mer forskningsrelaterte områder.

– Jeg sa det så tydelig som jeg kunne: Dere går i helt feil strategisk retning.

Til K7 Bulletin, som omtalte

Fornøyde studenter Jørund Storrusten (24) går 3. året på NHH. Storrusten var fornøyd med Tangen som gjes­ ten for årets forelesning.

– Jeg tenker at det er veldig passelig, kanskje en av de beste kandidatene vi kan få inn.

Under forelesningen var Storrusten med å styre lyden på showet.

– Tangen er jo både nyskap­ ende og som leder, lite rigid, og så har han en av de mest profil­ erte jobbene i Norge, ihvert­ fall innenfor finans, forteller Storrusten.

Storrusten liker at Tangen har kontakt med studenter, blant annet på LinkedIn.

– Når vi går inn så hilser han på alle og prater med alle som har lyst til å prate med han.

Storrusten sier forelesning­ en fokuserte på det å ha bred kunnskap, spesielt i organisa­ sjoner. Han mener det ikke er nok å kunne utelukkende om økonomi.

Sivert Kvåle Øvrebø (19) stud­ erer økonomi og admin­ istra­ sjon på NHH. Øvrebø forteller hva han lærte av forelesningen på torsdag. Han synes foredraget var inspire­ rende.

– Hvis man står på lenge nok og godt nok så kan man komme langt, og det er viktig å ha folk rundt seg som hjelper deg.

IMPONERT. – Tangen er kanskje en av de beste kandidatene vi kan få inn, mener NHH-student Jørund Storrusten.

REKORDTALL FOR KINOENE

• I oktober var det 1.290.893 besøk i norske kinoer. Etter år 2000 er det, ifølge bransjeorganisasjonen Film & Kino, kun oktober 2016 som hadde høyere besøkstall. Det totale kinobesøket i år ligger an til å passere seks millioner. Dette er over halvparten av vanlig besøkstall for norske kino­ er. Det skriver NTB. Internasjonale storfilmer, som James Bond-filmen «No Time to Die» har trukket mange besøkende. Også norske filmer, som Joachim Triers «Verdens verste menneske», har blitt sett over 128.000 ganger, skriver NRK.

KODE 2 KAN BLI SOLGT

• Kode 2, som ligger i Rasmus Meyers allé 3 ligger an til å bli solgt.

Det skriver Bergens Tidene. Kode 2 ble reist i 1978 og eies av Stiftelsen

Stenersens Samlinger. Bygget står på festet grunn som eies av Bergen Kommune. Festeavtalen presiserer at bygget skal brukes til museums­ virksomhet, men dette gjelder kun andre etasje. – Vi risikerer å få fast food-kjeder og liknende inn der om bygget selges til private, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør på Kode, Haakon Thuestad, til BT.

Arkivfoto: JOHANNE M. HANSEN

19

3. november 2021 Arkivfoto: JOHANNE M. HANSEN

STUDVEST

PRESENTERER. Camilla Tvedt Ekanger forteller om sin forskning på «minilunger».

Disse studentene vil redde oss fra neste pandemi Gjennom forskning vil studentene nå ta ansvar for at en fram­ tidig pandemi skal gå litt bedre.

Tekst: MARIA MJAAVATN HAUG

haug@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

Onsdag 17. oktober ble det arrangert en konferanse for student­ er av Pandemisenteret på Universitet i Bergen (UiB).

Temaet var «Neste pandemi kommer – hva gjør vi da?».

Her fikk utvalgte studenter fra hele landet presenterte sine pandemirelaterte forsknings­ prosjekter, som de har jobbet med det siste året.

«Minilunger» En av disse var Camilla Tvedt Ekanger (25). Ekanger leverte sin masteroppgave i biomedisin ved Universitet i Bergen (UiB) i sommer, og skal begynne på en doktorgrad ved UiB til vinteren.

Hun har forsket på bruken av «minilunger» til virusforskning, som et alternativ til dyreforsøk eller celler i petrisskål.

– En minilunge høres jo ut som det er en krympet versjon av en vanlig lunge, men det er det ikke, forteller Ekanger og

sier at de fungerer akkurat som vanlige lunger gjør.

Hun forklarer at de ved Institutt for biomedisin ved UiB tar vevsprøver fra kreftpasient­ er, og bruker stamcellene fra disse prøvene til å dyrke en mikro­skopisk, kunstig lunge.

– Minilungene er små 3Dstrukturer som produserer slim, beveger seg og består av de samme cellene som våre lunger gjør, sier hun.

Ekanger forteller at disse lungene kan brukes til å forske på hvordan ulike virus, som korona­ viruset, påvirker lung­ ene til mennesker. Dermed kan man enkelt forske på virus som kan forårsake fremtidige pande­ mier, før pandemien enda har slått til.

– Fokuset vårt er å hindre den neste pandemien, eller forberede oss bedre på den, sier hun.

Etiske utfordringer Marie Constance Fammestad (40) er sykepleier, og skriver nå masteroppgave i helse og samfunn på Institutt for glo­ bal helse og samfunnsmedisin ved UiB. Hun skriver om etiske utfordringer helsepersonell på syke­ hjem som har blitt utsatt for under koronapandemien, og har intervjuet helsepersonell

ved sykehjem om deres opp­ levelser under pandemien, og hvordan det har påvirket dem.

– Jeg har selv jobbet mange år i sykehjem og det er der enga­ sjementet mitt ligger.

Fammestad har sett på nært hold hvor utfordrende tilta­ kene på sykehjem har vært å gjennom­føre.

– Det har vært vanskelig å måtte nekte pårørende kontakt med sine nærmeste på syke­ hjemmet.

Hun sier at mange av til­ takene som ble innført på syke­ hjem i starten av pande­ mien hadde flere uforutsette utfordring­er for helsepersonell.

– Noe av problemet var at tiltakene varte så lenge. Fordi sykehjemspasienter ofte har kort tid igjen å leve, blir det etisk vanskelig å veie konse­ kvenser opp mot hverandre, sier Fammestad.

Hun mener etikk i mange til­ feller blir for teoretisk.

– Det er viktig å bygge bro mellom teori og praksis, som er noe jeg forsøker å gjøre i master­ en min, forklarer hun.

Viktig formidling av kunnskap Fammestad og Ekanger snak­ ker varmt om konferansen og Pande­ misenteret, som også brukte konferansen som en

mulighet til å markere sin ett­ årsdag.

– Slike studentkonferanser er veldig viktige, fordi de er åpne for alle, sier Ekanger, og sikter til at Pandemisenteret fokus­erer på å formidle kunn­ skap til flest mulig.

Ekanger mener det har vært vanskelig å finne mye viktig informasjon under korona­ pandemien. Hun forteller at hun er med på konferansen for å informere andre om hva vi egentlig holder på med her på Universitetet.

– Det er veldig kjekt å få lov til å presentere på en konferanse som dette. Det å skrive master kan være ganske ensomt. Man sitter der i sin egen lille verden, sier Fammestad.

Både Fammestad og Ekan­ ger mottok en pris for sine faglige presentasjoner under konferansen.

Kunnskap er nøkkelen Ekanger og Fammestad mener at måten vi kan forhindre en ny pandemi er å lære av koro­ napandemien, og ved å videre­ formidle denne kunnskapen.

– Vi har lært så lite fra de forrige pandemiene og epide­ miene, men koronapandemien har påvirket hele verden, og derfor kommer vi forhåpentlig­

vis til å lære mer denne gangen, sier hun.

Ekanger er overbevist om at tettere samarbeid mellom land og deling av kunnskap kan gjøre at alle kommer seg på beina raskere etter en utfordring som koronapandemien har vært.

– Alle må dele det de vet.

Hvert land har gått igjennom det samme, men vi har alle måttet finne ut av det selv.

PERSONLIG. Marie C. Fammestad snakket om etiske utfordringer for helsepersonell i sykehjem under pandemien på pandemikonferansen.

20

3. november 2021

STUDVEST

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

KULTUR

STØY. Kartet viser antall ordensforstyrrelser meldt inn til Politiet i kategorien høy musikk og støy i tidsrommet 23:00-06:00 i utvalgte politisoner i Bergen, fra 1. august til og med 28. oktober.

Her får politiet mest klager på høy musikk og støy Etter en etterlengtet gjenåpning av utelivet, viser tall fra politiet at antall klager på ordensforstyrrelser har gått kraftig ned i oktober.

Tekst: MARTHE SØLVERUD FÆRDEN faerden@studvest.no

Foto: PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no

I august og september fikk Politiet i Bergen melding om 268 ordensforstyrrelser i kategorien høy musikk og støy i Bergen sentrum i tidsrommet 23.00 til 06.00. Dette skiller seg sterkt fra oktober hvor de kun hadde mottatt 14 klager, per 28. oktober.

Politistasjonssjef i Bergen, Lars Morten Lothe, er ikke overrasket.

– Tallene er i tråd med de opplevelsene vi har hatt. Det var som forventet, både når det

gjaldt nedgangen til oktober og når man ser på forskjellene i de ulike områdene, forteller Lothe.

Politiet presiserer at ikke alle oppdragene er relatert til fest, og at det vil være andre festrelaterte oppdrag som ikke er inkludert i tallene. Tallene skiller heller ikke på hvem som har blitt klaget på.

Lothe har inntrykk av at det er yngre mennesker under 30 år som får mest klager.

– Mange av de som har muligheten til å feste i hverdagen og i helgen er gjerne studenter og andre uten familie.

Stort mangfold Bergen sentrum politis tasjonsdistrikt er delt inn i 29 ulike soner. Nedre Nygård, Sydneshaugen, Møhlenpris / Nygårdshøyden er de områdene som får mest klager. Til sammen ble det meldt inn 113 klager i disse politisonene fra august til oktober. Dette tilsvarer nesten halvparten av alle de 282 klagene.

– Jeg tror at grunnen til at disse områdene får mest klager, skyldes et stort mangfold.

Det bor mange unge mennesker som har muligheten til å ta seg en fest, i kombinasjon med både eldre og barnefamilier som muligens skal opp tidlig.

Til sammenligning var det i områdene Kalfaret, Kronstad, Fløen/Alrek og Slettebakken kun meldt inn ett tilfelle i hver av sonene i løpet av de tre månedene.

Nedgang I oktober var det en betydelig nedgang i antall klager som Politiet har mottatt, sammenlignet med de to foregående månedene.

– I august og september kom mange studenter til Bergen og ønsket å bli kjent med hverandre. I tillegg var utelivet delvis eller helt nedstengt, noe som gjorde at det var mer festlig aktivitet i hjemmene til folk.

Lothe poengter at han tror at mange studenter har kommet inn i hverdagen og fester litt mindre.

Hyggelige studenter – Vi har ikke noe dårlig inntrykk av studentene. De aller fleste oppfører seg greit og lytter til

politiet, forteller Lothe.

Han presiserer at det alltid finnes noen unntak.

Lothe håper at studentene skal fortsette å være i byen, og at det ikke kommer en ny nedstenging.

– Jeg ønsker at vi kan være sammen i utelivet!

IKKE OVERRASKET. Politistasjonssjef i Bergen, Lars Morten Lothe, forteller at tallene er som forventet.

STUDVEST

21

3. november 2021

KULTUR

BERGENSMUSIKKEN SOM LYSER OPP HØSTMØRKET

November er neppe studentenes favorittmåned. Men i kaoset av eksamensstress, regn og mørke kan god musikk fungere som en helbredende medisin.

Tekst: LONE SIVERTSEN DEVIK devik@studvest.no

Bergen by er et sentralt knutepunkt i musikk-Norge om dagen, og det blomstrer av unge artister og band i alle sjangre. Studvest har samlet noe av det beste du kan sjekke ut akkurat nå, og vi kan garantere noe for enhver smak.

Indah med «Coral»

Indah er et band som setter klima og miljø på dagsorden gjennom musikken de produserer. Alle bandmedlemmene har enten gått, eller går, på Griegakademiet i Bergen. Etter deres debutlåt «Bee», som serverte oss drømmende assosiasjoner i form av usedvanlig vakker vokal og lette rytmer, er bergensbandet klare for sin nye utgivelse 5. november. Den nye låta går under navnet «Coral», og bandet sier selv at de ønsker å dele viktige politiske budskap gjennom musikken.

I «Coral» blir vi igjen dratt inn i et drømmende univers der vokalen står sterkt. I denne låta er uttrykket likevel mer kraftfullt, eksperimentelt og dynamisk. Idet låta tar seg opp, kan en trekke tråder til Bergens store stjerne: AURORA. Lydbildet treffer godt, og det er ikke mer å si enn at musikk-Norge trenger mer fra dette bandet.

FORFRISKENDE. Michelle Ullestad har fått med Lasse Sliten & Tåpelig på singelen «Tåpelig». Arkivfoto: Andrea Olsen

Michelle Ullestad ft. Lasse Sliten og Tåpelig med «Tåpelig»

1. september slapp Noroffstudenten, Michelle Ullestad, singelen «Tåpelig». Låta som i utgangspunktet startet som en eksamensoppgave, er både svevende og fengende. Ullestad sin myke vokal i kombinasjon med Lasse Sliten & Tåpelig sine rapvers fungerer godt, og uttrykket i form av lett tyggegummipop låter behagelig for øret. Teksten handler om en krangel med en venn, og Ullestad skriver både ufiltrert og ærlig. Sangen er forfriskende, og teksten fester seg raskt i minne.

DRØMMENDE UNIVERS. Bandet Indah ønsker å dele viktige politiske budskap gjennom musikken. Pressefoto: Truls Lerø

Angermund med albumet «Prinsen av Ulriken»

Bergensprodusenten, Angermund, slipper sitt nye album «Prinsen av Ulriken» 5. november. På albumet skildrer artisten sin forkjærlighet til naturen som omkranser byfjellene i Bergen, gjennom et uttrykk som kombinerer populærmusikk og elektronisk klubbmusikk. Bergens Tidende omtalte det hele som: «Klubbmusikk av høy kvalitet og med lav terskel» da Angermund fremførte albumet under Vill Vill Vest-festivalen. Jeg kunne ikke vært mer enig!

Fengende, minimalistiske synth-melodier, kombinert med organiske lydopptak fra naturen gir et spennende og unikt liv til lydbildet. Det hele føles uttrykksfullt og nært. Vill Vill Vest presenterte Angermund som en «elastisk technoartist og lokal kjendis blant hagens ugress og Ulrikens frittgående sommerfår». Dersom du ikke har tid til å høre gjennom hele albumet, kan særlig låtene «Ella’min» og «Mens natten danser» anbefales.

Ta på deg hodetelefonene, eller sett på høyttaleren og nyt!

Markus Matland med albumet «Good Mourning»

UiB-studenten, Markus Matland, slapp sitt debutalbum «Good Mourning» for noen uker siden, og det hele låter veldig Bergen. Dersom Mac Demarco og Boy Pablo er blant dine favoritter, vil dette albumet sannsynligvis treffe deg rett i hjertet.

Gjennom sine ti låter, serverer Matland indie i form av vintage synth, groove og jazzete akkorder. Både «Bernadette» og «Day

by Day» kan anbefales, da de begge er lette og behagelige for øret. Det er neppe siste gang du hører om Matland, da lydbildet fenger meget godt.

VINTAGE SYNTH. Markus Matlands nye album «Good Mourning» låter veldig Bergen, ifølge Studvests journalist.

Pressefoto: Linn Heidi Stokkedal

BYFJELLKJÆRLIGHET. Angermund, slipper sitt nye album «Prinsen av Ulriken» 5. november. Pressefoto: Øystein Haara

22

3. november 2021

STUDVEST

KULTUR

BILLIG MAT. Fra venstre: Einar Michel (23), Stine Sjøhaug (24), Håvard Fagerholt (21) og Isabel Yasemin Balci (23).

Slik sparer du enkelt penger på gode middager Sparetips for studenter: ●

●

●

●

●

●

Sjekk alltid kiloprisen.

Løsvekt er ofte det billigste alternativet.

Ta i bruk butikk­ enes egne merker.

Planlegg og ikke kast mat. Mats­ vinn er dyrt!

Kyllingkjøttdeig funker fint til taco.

Sjekk «mat­tilbud» appen for gode tilbud fra for­skjellige butikker.

Lever du på et studentbudsjett kan det være vanskelig å lage gode og billige middager. Med enkle grep kan du spare mye.

Tekst: JONAS RØISLAND

jr@studvest.no

ASTRID FOLVIK

folvik@studvest.no

dishington@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON

Økonomi og administrasjonsstudentene Isabel Yasemin Balci (23), Stine Sjøhaug (24), Håvard Fagerholt (21) og Einar Michel (23) er alle rådgivere ved Økonomiformidlingen på Norges Handelshøyskole (NHH).

De har satt sammen en ukemeny for å demonstrere hvordan du, med samme oppskrift, kan spare mye ved å bruke billigere råvarer. Ukemenyen består av middager som skal være enkelt å lage for studenter.

– Studenter bruker kanskje mer penger på sosiale aktiviteter. Det kan gå hardt utover

matbudsjettet, sier Sjøhaug.

De forteller at målet med ukemenyen er å vise studenter at man fortsatt kan spise favorittmiddagen sin, samtidig som man sparer penger.

– Man kan spare vanvittig mye penger på mat uten at det går på bekostning av livsgleden, forteller Fagerholt.

Til vanlig tilbyr Økonomiformidlingen gratis rådgivning for mennesker som sliter med økonomien. De hjelper til med alt fra gjeld til å sette opp budsjetter.

– Vi er litt som luksusfellen, bare uten alle kameraene og kjeftingen, sier Fagerholt og ler.

å velge de billigste alternativene til middagen din. På denne måten kan fredagstacoen nytes med god samvittighet, uten å spise opp halve matbudsjettet.

Ukemenyen består av retter beregnet for én person. Prisanslagene i ukemenyen tilsvarer priser fra lavpriskjeder, og er hentet fra nettbutikken Oda. Økonomiformidlingen tror studenter kunne spart mye penger om de ble mer bevisst på kilopriser av kjøtt og grønnsaker.

– Mange velger gjerne en strømpe med løk fordi det er mer beleilig og ser bedre ut.

Men det er faktisk slik at per kilo er det billigere å kjøpe løk i løsvekt, sier Michel.

ENKLE GREP

​​ Studentene har regnet ut at ved å velge det billige alternativet til en ukemeny, koster det 340 kroner for middagene, mens det dyre alternativet utgjør 673 kroner. Man kan med andre ord spare opp til 333 kroner i uken.

Dette betyr at du kan spare opp mot 17.300 kroner i året på

STUDVEST SMAKER

Studvest ble invitert til Økonomiformidlingen sitt kontor for å få smake på omeletten og den klassiske fredagstacoen.

Bortsett fra at omeletten var noe godt stekt i bunnen, kan det bekreftes at smaksforskjellen mellom billig og dyr mat er

minimal. Grønnsakene gjorde omeletten saftig, og risen som tilbehør gjorde måltidet til en mettende middag. Skal man lage dette hjemme selv er det mer spillerom for å være kreativ med ingrediensene.

I tacoen var osten tørr, men dette ble raskt balansert ut av resten av de avgjørende ingrediensene som gjorde fredagstacoen verdig. Alt i alt, en god taco!

– Man ofrer ikke nødvendigvis så mye på smaken selv om man går såpass mye ned i pris, det er hovedpoenget vårt. Og da kan man jo spare penger og bruke det på andre ting vi studenter liker, som for eksempel øl, sier Fagerholt med et glimt i øyet.

SPARER MYE

Ved å velge ingredienser bevisst, mener Økonomiformidlingen at du kan spare over 1000 kr i måneden. Følg tipsene deres og prøv selv:

STUDVEST

23

3. november 2021

KULTUR Omelett

Dyrt alternativ

Billig alternativ

Du sparer

Egg – 5 stk

24 kr

11 kr

13 kr

Løk – 175 gram

5 kr

3 kr

2 kr

Paprika – 1 stk

19 kr

8 kr

11 kr

Poteter – 2 stk

7 kr

2 kr

5 kr

Ris – 120 gram

10 kr

1 kr

9 kr

Total

65 kr

25 kr

40 kr

Ukemeny, pris per person

Dyrt alternativ

Billig alternativ

Du sparer

Mandag

Wok med kylling og nudler

85 kr

40 kr

45 kr

Tirsdag

Pasta bolognese

46 kr

31 kr

15 kr

Onsdag

Torsk med potet og grønnsaker

80 kr

27 kr

53 kr

Torsdag

Omelett med potet og paprika

64 kr

24 kr

40 kr

Fredag

Taco

151 kr

84 kr

67 kr

Lørdag

Pizza med pepperoni

157 kr

78 kr

79 kr

Søndag

Lasagne

90 kr

56 kr

34 kr

673 kr

340 kr

333 kr

Total

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

3. november 2021

Apropos. Noen studier er

BAKSNAKK

tilsynelatende lettere å forsvare enn andre.

Tanker fra et mørkt, akademisk hull

I takt med byens dystre høstregn vokser min eksistensielle krise om hvorvidt min nipugging av institusjonell demokratisk konsolidering har noen nytteverdi i fremtiden.

Den stadige sammenlikningen med de studentene på lesesalen som har andre fag, og mine observasjoner av deres pensum sår likevel tvil i hva jeg egentlig holder på med. Er det rart jeg blir usikker?

Når man har rotet seg langt inn i tekster man knapt skjønner ordet av, med stress og demotivasjon dypt inn i ryggmargen, er det påfallende å tenke at andre som studerer til å bli sykepleiere, fysioterapeuter og lærere muligens har en mer forsvarlig yrkesframtid.

Lettere er det i alle fall for dem å svare på hva de egentlig skal bli.

Statistikk fra utdanning.no slår fast at statsvitere har stor sannsynlighet for å ende opp som arbeidsløse, en kategori som kommer på tredjeplass etter saksbehandlere og administrative ledere. Det gjør ikke saken enklere.

Akademia blir i grunn mer og mer fascinerende for hver artikkel jeg printer ut, merk, også produsert av foreleseren selv en eller annen gang mellom 1985 og 1990.

STUDVEST

Sirkus Glasgow Internasjonale eliter samles i Glasgow. Norges statsminister Jonas Får Høredet har talen klar.

Med stor iver sendte Dustvest avgårde sine beste kulturjournalister for å dekke COP26 i Glasgow. Raskt etter ankomst oppdaget de at det ikke skulle være premierevisning på den 26. oppfølgeren til Politiskolefilmene. Dette var visst et slags møte for å diskutere klima.

Forberedt på å intervjue han med lydeffektene, blir de i stedet møtt av en stor forsamling av stive, middelaldrende menn. På talerstolen står Norges statsminister Jonas Får Høredet.

I sin tale til forsamlingen formaner han viktigheten av umiddelbar klimahandling hvor full stans i bruk av kullkraftverk er sentralt. Statsminister Får Høredet trekker også frem norsk olje og gass som nøkkelen til den grønne omstillingen.

Har enkelte fag sett dagens lys utelukkende på grunn av noens ønske om å kompensere for forskning som aldri slo gjennom? Bare en tanke.

Rent produkt Dustvest får fem minutter med Norges delegasjon på konferansen.

– Global oppvarming er som en vond avhengighet. Det kjennes kanskje godt nå, men vi må vende oss av fossilt brensel som kull før vi dreper planeten vår, sier klimaminister Espen Mustasj Leie før han deler ut sprøyter som de norske delegasjonsmedlemmene skyter i armene sine.

– Heroin? Hæ? Tar dere heroin hele gjengen, spør en forvirret og sjokkert Dustvest-journalist.

– Ja, og det går fint. Vi har det reneste heroinet i verden, og gjør det på en forsvarlig måte. Men det er viktig at andre ikke begynner med det. De har ikke kontroll og kan skade både seg selv og andre, sier statsministeren. Han har rødsprengte øyne og klør seg hardt i nakken.

Hjemvendt sønn Utenfor lokalet oppstår det leven blant de røykende delegatene i det et helikopter lander på parkeringsplassen.

Følg oss på studvest.no

Ut av en merkelig episk tåke kommer det en lang og slank mann gående i sakte film. Plutselig minner toppmøte om halvgod actionkomedie likevel. Mannen klyver mot Dustvests utsendte, vrenger av seg solbrillene og strekker ut en hånd.

– Erik Solregn, sier han høytidelig før han remser opp en masse direktørstillinger og styreverv i mer eller mindre kjente organisasjoner.

– Vi visste ikke at du skulle være her, sier Dustvests journalist med en viss æresfrykt i stemmen.

– Joda, jeg kan lukte internasjonalt toppmøte fra tusenvis av kilometer unna og med privatfly går det fort, sier Solregn og gliser.

Han tar på seg solbrillene og marsjerer videre innover mot blitsregnet.

Med det er internasjonalt klimatoppmøte blåst i gang. Om en avtale kan landes er usikkert, men kanskje kommer kongen?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Professorene våre har viet hele sitt yrkesaktive liv til å publisere artikler som prakkes ned på neste generasjons studenter, som, ikke minst, skal skrive oppgaver basert på de respektive professorenes konklusjoner.

Vi har aldri hatt så mange professorer eller folk som jobber i akademia, relativt sett, som nå, sier fersk utdanningsminister Ola Borten Moe. Det går greit, hvis det er trangt om plassen kan jeg spare den til noen andre, Ola. At vi har folk som kan analysere problemstillinger i dybden gjør ingen noe vondt.

Alt med måte. O store akademia, du er ikke den eneste utveien etter et studie preget av teori.

Det er sikkert fint å kunne lege sår, kurere muskelsmerter og danne grunnlaget for barns kognitive utvikling. Jeg skal i mellomtiden gledelig fortsette puggingen av abstrakte teorier, så lenge ingen spør meg om hva jeg skal bli.

«Hedda» var en del av UKAs «slaveopptak», skriver studentavisen Under Dusken.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 915 63 657 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Illustrasjon: HK RØYNESTAD

«Så flott at UKA går imot rasisme og inkluderer hvite mennesker i slaveriet.»

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Illustratører Ingvild Hauglid Gjertine Måseide Gjernes Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Heidi Røynestad Ylva Lilledal

English section Veerle Cannemeijer Ysée Demenus Kira Guehring Fotojournalister Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Bendik Reed Årvik Lone Sivertsen Devik Marie Børmer Magnus Hofbauer Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Cecilie Austvik Astri Lovett Hageberg Astrid Bårdstu Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Jonas Ørbeck Sire Ada Ipek Lunde

Nyhetsjournalister Vilde Alstad Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Jenny Skrogstad Cecilie W. Disch Olsrød Tina Totland Jenssen Fay Arentz-Hansen Selma Leinebø-Ekre Willem Leendertse Ingvild Dahl Rust