Studvest nr 16 2018

Eksplosjon av klamydiatester:

Sensor kaller Så mange testet positivt klagesystemet etter fadderuken Side 8 for loddtrekning Side 7

ONSDAG 14.11

Nr. 16, 2018

Årgang 74

studvest.no

PLASSMANGEL SKAPER IRRITASJON:

R E T N E D U T S 0 0 0 17 0 0 0 5 N U K R E S S A L LESEP Side 4-5

Få kvinner på jazzlinjen:

Andrea er den eneste i klassen sin Side 18-19

– EN HELT EKSTREM OPPLEVELSE Side 11-13

2

14. november 2018

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Maria Rud Halvorsen

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Erlend Otterå Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Studenter har krav på en karakter maks tre uker etter eksamen. Dette må utdannings­

Pressefoto: STORTINGET

institusjonene ta på alvor.

– Det er bedre at man kommer i den bransjen man hører hjemme, enn at man velger feil.

Arkivfoto: NORA E. REINSNES

Det sier stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap) i forbindelse med ­forslaget til ny stipendordning. Hun mener at det ikke bør være et mål at man skal unngå å bytte studium.

(UNIVERSITAS)

– Det er å gå veldig langt.

Rektor ved universitet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, er uenig med NTNUs avgjørelse om å innføre engelsk på masternivå. Ved UiB vil det tydelig være norskspråklig undervisning i tiden ­f remover. (UNIVERSITETSAVISA)

På tide å begynne å bry seg om loven Det har lenge blitt uttrykt ­misnøye ved den lange vente­ tiden studentmassen må gjennom før en karakter er satt.

Fristen er omtalt i u ­ niversitetsog høyskole­ loven, paragraf 3-9. Her står det at «­sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke ­ særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid». Dette er en lov utdannings­i nstitusjonene bryter over en lav sko, hvert semester.

For ett år siden ble mulig­ heten for sanksjoner tatt opp ved Universitetet i Bergen (UiB). Å bøtelegge f­akultetene for forsinket ­sensur ble ­lansert som en mulig løsning. På denne tiden ­ uttalte viserek­ tor ved UiB, O ­ ddrun ­Samdal, at de ville gi f­ akultetene ­muligheten til å skjerpe seg før bøter ble pålagt. I n ­ ovember i år bestemte utdannings­ utvalget at de igjen vil utsette denne løsningen.

Vi skal ikke undervurdere den nervepirrende opplevelsen det

kan være å vente på svar etter en spesielt krevende e ­ ksamen.

Studenter jobber lange ­kvelder på lesesalen opp mot eksa­ men. Mange klarer ikke å legge eksamensnervene helt bort før man svart på hvitt får bekreftet at man har bestått.

Uvissheten om når denne tilbake­ meldingen vil komme gjør ikke ventetiden enklere.

Men forsinkelsene kan føre med seg større k ­ onsekvenser enn noen ekstra dager eller uker med nerver. For dem som er avhengig av k ­ arakteren for videre planer, er ikke en ­for­sinkelse kun én ­forsinkelse.

Forsinket sensur skaper en dominoeffekt som kan føre ­ til at man ikke når andre tids­ frister. I september skrev Studvest om to studenter ved Det ­samfunnsvitenskapelige fakultet som måtte vente ­ hele åtte uker på karakter­ begrunnelse på grunn av for­ sinket sensur. Slike ­forsinkelser kan være ­utfordrende om man skal søke seg videre til master eller jobb.

Bakgrunnen for en slik for­ sinkelse er uklar. Utdannings­ utvalget prøvde i år å kart­ legge problemet. F ­ akultetene ­rapporterte at ­forsinkelsene oftest skyldes det som har med sensors a ­rbeid å gjøre, som arbeidspress. ­ Videre sa tilbakemeldingen fra Det medisinske ­ fakultet til ­utdannings­utvalget at en ­viktig årsak til f­ orsinkelser er ­eksterne ­sensorers mangel på kunnskap om r­utiner og systemer ved UiB. Selv her ­ kan sanksjoner være på sin plass, om roten av problemet skyldes manglende forståelse på Inspera.

Til syvende og sist har ikke studenten, som sitter og venter engstelig på å få sin ­ karakter, mulighet til å vite ­ noe om dette. For studenten er det uvissheten som ­preger perioden etter eksamen.

Om sensor er overarbeidet eller nedprioriterer sensuren, munner ut i samme ende ­ for studenten selv. Ser ikke

­ tdanningsutvalget bøter som u en god løsning, må m ­ uligheten for ansettelse av flere sensorer legges på bordet. Til den gang må vi ta i bruk de a ­ lternativene som er lagt frem.

Studenten har jobbet hardt mot eksamen. Det minste de kan få igjen for det harde ­arbeidet er at en karakter blir satt innen en ansvarlig tid.

Studenten har krav på forut­ sigbarhet. Sanksjoner i form av bøter kan bidra til å legge ekstra press på fakultetet, som videre kan legge press på sensor til å få jobben gjort ­ innen de rammene som er satt opp. Før andre løsninger kommer frem bør en lov ­ behandles som en lov, og gi ­ studentene det de har krav på.

Nestleder.

56 personer testet positivt på klamydia etter fadderuken.

Antall medlemmer i Studvestredaksjonen: 56.

Just sayin´

Pressefoto: NTNU

November. Nå er det mye man skal tenke på som student, men husk å ta en ting av gangen.

– God gammeldags matpakke med grovt brød gjør nytta.

— Vi mener at det treffer dårlig gitt at hensikten er å få folk til å fullføre en grad.

Det sier rektor på NMBU og leder for Universitets- og høgskolerådet, Mari Sundli Tveit, i forbindelse med stipendsaken. Hun mener forslaget straffer studentene og ikke er noe godt incitament for mer livsvarig læring og tverrfaglighet. (UNIVERSITAS).

Illustrasjon: MARIA FJELL

Pressefoto: HÅKON SPARRE/NMBU

Et av flere tips fra Professor Geir Arild Espnes ved NTNU for å fremme helsen i eksamensperioden. (UNDER DUSKEN)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

14. november 2018

3

Hvilket fakultet du går på, bør ikke ha noe å si for om du skal ha en inspirerende lesesal eller ikke. Hilsen halvslapp student (22).

Ja, jeg er en av synderne YLVA H. SCHWENKE journalist

ANNIE SØRVIG Illustratør

Eksamenstid. Bare ordet kan få det til å gå kaldt nedover ­ryggen.

Svetten ­kommer ­sivende i det tankene går til minuttene, timene og ­dagene brukt bøyd over ­ bøkene på Bergens lesesaler. ­ Særlig er det én som er mye brukt.

Det er ingen hemmelighet at studenter fra alle ­ ­ fakulteter nærmest strømmer til ­biblioteket til Det human­istiske fakultet (HF) for å finne et avlukke der de kan få litt ro til å studere.

Og ja, Som student ved Det samfunnsvitenskapelige fakul­ tet (SV) er jeg en av dem som bidrar til at mang en s­ takkars HF-student ikke får plass i sin egen lesesal. Jeg er heller ikke den eneste. Og det synes jeg er helt greit. Vi SV-studenter er vant til å tilbringe mye tid i upersonlige grupperom på

lyder tilbakemeldingene.

Fra både studenter ved Det ­juridiske fakultet, i tillegg til HF- og SV-studenter. Det er ikke spesielt inspirerende.

Man lærer da bedre i et miljø der man kan føle seg inspirert? ­ lrike Pihls hus, omgitt av U hvite upersonlige vegger og dårlig luft.

Så jeg må tillate meg å si: Man lærer da bedre i et miljø der man kan føle seg inspirert? Ifølge studentene ­ Studvest har snakket med, ser lese­ salssituasjonen på Univers­ ­ itetet i Bergen (UiB) ut til å helle over i en a ­ patiens henge­myr. «Stygt. Dårlig luft.

Lite plass. Mye bråk utenfra»,

Som student kan du velge arbeidsmengden i stor grad selv, men viktigheten av å ha et godt miljø å lese i, kan ikke under­ vurderes. Særlig om du er i kategorien halv­ slapp s­ tudent, som heller blir ­sittende på YouTube eller Net­ flix etter ti minutters «intens» jobbing innenfor hjemmets fire vegger. Ja, jeg innrømmer det: Jeg trenger å se hardt­ arbeidende studenter rundt meg. Vi skal bruke mye tid på

Skeptisk til klamydiatest

Annenhver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studenter hadde problemer med å bruke kondom også for 13 år siden. Da kunne Studvest melde at det nå var mulig å teste seg for klamydia i tryggheten av sitt eget hjem. Poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer var deri­ mot svært kritiske. Legene var bekymret for at studentene ville utføre testen galt. De kan kanskje senke skuldrene når studentene nå strømmer til for å teste seg.

Studvest nummer 10, 2005

lesesalene, og jeg tror ikke det er noen som godtar å jobbe åtte timer dagen i et klaustro­ fobisk seminarrom med tann­ legehvite vegger. I alle fall ikke om man kan velge noe som er bedre. Så da blir det HF.

at jeg skamløst tar plass, men så lenge det er den fineste og beste lesesalen, er det en god del av oss ­ uvedkommende som kommer til å være der, rett og slett av ­mangel på gode ­alternativer.

Likevel er det fullt forståelig at HF-studenter reagerer på at «alle» andre bruker deres lesesal, dersom det fører til

Dersom UiB ikke velger å legge til rette for at univers­ itetets studenter faktisk trives i sitt læringsmiljø, tror jeg de

Så lenge det er den fineste og beste lesesalen, er det en god del av oss uvedkommende som kommer til å være der at det ikke er like mye plass til de som faktisk ­studerer på ­fakultetet. Men dere har den fineste lesesalen på ­biblioteket deres. Luft, rom, lys. Alt det gode i studentlivet. Unnskyld

gjør en stor feil. En feil som går ut over universitetets og enda viktigere - studentenes resultater. Men det er håp! I fjor gikk UiB gjennom lærings­ områdene på campus. Her

1800 mil til nissen

Om du har begynt å tenke på hva du skal gjøre etter eksamenspe­ rioden, er god inspirasjon å få fra studentradioen. I november 2008 kunne Studvest formidle at fire radiohaikere tok turen fra Bergen til Troms for å stå ved siden av verdens største nisse. Det tok tolv dager for å se den ni meter høye plastfiguren. Mer motivasjon trenger man ikke.

Studvest nummer 29, 2008

­ nner vi punkt nummer sju på fi prioriteringslista i påfølgende rapport: «UiB bør oppgradere de mange uformelle lærings­arealene slik at studentene velger å bruke campus til studier når de ikke har undervisning. Det må f­innes godt utformede ­plasser til både samarbeid og individ­ uelle studier.»

Dette burde være punkt ­nummer én. Helst i går.

14. november 2018

NYHET

UNIVERSITETENE STØTTER KAMPEN MOT STIPENDKUTT

•

18000 har skrevet under på kampanjen «Vi er ikke perfekte», i protest mot regjeringens forslag om å kutte 15 prosent av stipendet til studenter som ikke fullfører graden. Nå har Universitets- og høgskolerådet (UHR) uttalt sin støtte til studentenes kamp mot forslaget, melder Universitas. – Vi håper at den foreslåtte endringen ikke blir noe av, og at man bevare ordningen slik den er i dag, sier styreleder Mari Sundli Tveit. Hun uttaler at hun håper at regjeringen vil lytte til studentene og utdanningssektoren.

STUDVEST

Foto: ELINE H. PETTERSEN

4

To av tre UiB-studentar har ikkje plass på lesesalen Universitetet i ­Bergen har 12.000 fleire ­studentar enn leseplassar, anslår ­Eigedomsavdelinga.

Det skapar kamp om plassane.

Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE moe@studvest.no

Foto: NORA ELVESTAD REINSNES en@studvest.no

– Det blir alltid dårleg ­stemning når vi ser nokon som sit og ­puggar arverett på vårt bibliotek, seier Tron-Petter Nilsen Aunaas (20), som er student ved Det ­humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Klokka er 12:30 på ein ­måndag i starten av november.

Høglydt klikking på tastatur og litt klam luft møter oss i døra inn til humaniora-biblioteket.

Det er ikkje sjanse å få seg ein sitjeplass på det populære biblioteket på Haakon Sheteligs plass.

Sidan det er heilt fullt i kantina set vi oss ned på eit ­ trebord utanfor biblioteket.

Aunaas og medstudenten Ida ­ ­Otilde Haugland (20) går n ­ ordiskstudiet og er flittige i sin bruk av biblioteket.

– Det er eit fint bibliotek med godt lys og god stemning.

Det er naturleg at folk søkjer seg her, seier Haugland.

Frustrerte over plassmangel Men dei er frustrerte over at det er praktisk talt nær umogleg å få plass her. Kjem ein etter ­klokka ti er det ikkje vits å gå inn og prøve, for pultane er fulle ­uansett, hevdar studentane.

– Biblioteket er tilrettelagt for oss HF-studentar. Det er HF-bøker her. Kva ressursar vil andre finne utanom å ha ein stad å sitje, spør Haugland.

– Kjerneproblemet i dette er at det er plassmangel på UiB, seier Aunaas.

5000 plassar Studvest har snakka med eit titals studentar på biblioteket, alle frå forskjellige skular 0g f­akultet.

BLIKK. HF-studentane Tron-Petter Nilsen Aunaas og Ida Otilde Haugland seier at det er «norma» å blikke folk som les arverett på HF-biblioteket.

Bodskapen frå alle er det same: Det er fullt på lese­salane.

Eit anslag frå avdelings­ direktør Even Berge i Eigedomsavdelinga seier at det er cirka 5000 studentarbeidsplassar på campus. I dette inngår bibliotek og lesesalar.

Med cirka 17 000 studen-

tar er det ikkje så vanskeleg å tenkje seg til at det kan bli litt plassmangel i periodar med ekstra trafikk, som til dømes i eksamensperiodane. Det ser v iserektor ­ for utdanning, ­Oddrun Samdal, på som ei utfordring.

– Spesielt er det v ­ anskeleg

med tanke på at lesesalane står tomme tidleg i ­ semesteret og så har vi ikkje nok areal i eksamens­periodane, seier ho.

Auditorium tilgjengeleg Ho fortel at det blir jobba med dette, og at Eigedomsavdelinga har sett på fleksibel bruk av

­ llereie eksisterande areal, slik a som gangar og auditorium.

– Det skal vere tilrettelagt for at studentar skal kunne bruke undervisningsareal til ­eksamenslesing, seier Samdal.

– Kvifor står ikkje talet på lesestader i stil med talet på studentar?

STUDVEST

5

14. november 2018

FORNØYDE MED UTENLANDSOPPHOLD

• I undersøkelsen Studiebarometeret 2017 kommer det fram at et stort flertall av studenter som har vært utenlands i forbindelse

med studiene er tilfredse med både det faglige og utenomfaglige utbyttet, og har fått økt motivasjon. Det melder NOKUT i en pres­ semelding. På den andre siden oppgir en del studenter dårlig sam­ menheng mellom studiene i Norge og på utvekslingsoppholdet.

SIV JENSEN SNAKKET FOR BERGENSSTUDENTENE

• Tirsdag 13. november kom finansminister Siv Jensen til Univer­ sitetsaulaen for å snakke til studentene. «Hvordan skal jeg møte din fremtid?» var tema for foredraget. Det ble mye snakk om lan­ dets økonomiske fremtid – nærmere bestemt om hvordan håndtere økt alderdom i befolkningen, lavere avkastning på oljefondet og økt proteksjonisme i verden. Til slutt fikk studentene stille spørsmål

fra salen. Det gikk mye i det nye forslaget om å kutte 15 prosent av stipendet til studenter som ikke fullfører graden sin. Jensen sto fast på at regjeringen fortsatt stiller seg bak forslaget – hundre prosent.

INGENTING LEDIG. Det nærmar seg eksamen. Då er ikkje ein pult ledig på HF-biblioteket.

– Vi har no sterkt fokus på å skape fleire arbeidsplassar for studentane. Det er vektlagt i den nye arealplanen vår, så det vil komme fleire arbeidsplassar dei kommande åra.

– Er det nok når det er så mange studentar?

– Om det er eit problem vi ikkje er tilstrekkeleg opp­ merksame på, så skal vi jobbe meir med å utnytte fleire under­

visningsareal, svarar Samdal.

Samlingspunkt Det er ikkje bare arveretts­ puggande studentar som fyller opp Humaniora-biblioteket. Til

LIKEGYLDIG. NHH-student Bår Gjesdal (23) meiner at HF-biblioteket bør vere ope for alle, til og med dei som ikkje studerer ved UiB.

frustrasjon for HF-studentane ­ unaas og Haugland gjeld det A svært mange andre studieløp, og ja, til og med skular.

Jeppe Ugland (27) og ­Christian Limi Kvamme (26) er studentar på jussen, og er blant dei som er glade i å sitje på HFbiblioteket.

– Her er det ein meir av­ slappande atmosfære, det er store vindauge og betre kantine, svarer Ugland på spørsmålet om kvifor dei sit her og ikkje på sine eigne lesesalar.

– I tillegg er det vanvitig «trøkk» på jussen sine lese­ salar. Det er alltid fullt der, i til­ legg til at det er dårleg luft, legg ­Kvamme til.

Jusstudentane fortel også at det er triveleg å omgå ­studentar ved andre studiar. Dei trekk fram at det er spennande å prate med ein psykologistudent om kva dei held på med.

– Ein pris HF må betale Også studentar frå andre skular finn vegen til leseplassane på HF. Even Urnes (21) og Bår ­Gjesdal (23), som går på ­Norges Handels­

høyskole (NHH), sit i kantina og tar seg ein liten pause frå l­esinga.

Dei seier at HF-biblioteket er det ­koselegaste ­biblioteket i Bergen.

– NHH er meir sterilt. Det er som eit kontor, fortel NHH-­ studentane.

Dei seier at dei sit her på grunn av lokasjonen som er nær heime, og at det er så opent og lyst. I tillegg fortel dei at NHH sine lesesalar ofte er fulle, og at ein må kome der tidleg om ein vil ha plass.

– Kva med HF-studentane sine lesestader, blir det ikkje fullt her også når de sit her og tar opp plassen til folk som er rettkomen å sitje her?

– Det er jo ein pris dei må betale når dei har ein så god ­lesestad, seier Gjesdal.

6

14. november 2018

STUDVEST

Arkivfoto: MARIE-LOUISE DEIKE

NYHET

VIRKEMIDDEL. Oddrun Samdal mener at bøtelegging bør vedtas dersom fakultetene sine grep

SKUFFET. Andreas Trohjell i Studentparlamentet ved UiB er misfornøyd med at det ikke ble innført

ikke løser problemet.

bøtelegging ved forsinket sensur.

UiB utsetter bøtelegging av forsinket sensur Antallet forsinkede sensurer gikk ned etter at andre uni­ versiteter begynte å dele ut bøter. UiB vil vente med å gjøre det samme.

Tekst: EMMA ØVREBØ eø@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no

I november 2017 bestemte Universitetet i Bergens (UiB) utdanningsutvalg at det skulle innføres bøter ved forsinket sensur dersom fakultetene ikke klarte å redusere antallet forsinkede sensurer innen et år.

Bøtene som er foreslått er på 20 kroner per rammet student per eksamen per dag, fra og med den 4. arbeidsdagen etter sensurfristen.

Nå har et år gått, men torsdag bestemte utdannings­ utvalget at det foreløpig ikke skal innføres bøter ved forsinket sensur.

Andreas Trohjell, student­ representant i utdannings­ utvalget, er skuffet over

resultatet.

– Vi er overrasket. Dette har vært en del av vår politikk lenge.

Hvis saken hadde blitt vedtatt måtte Det medisinske fakultet ha betalt nesten 800 000 kroner i bot for våren 2018, forteller Trohjell.

Det medisinske fakultet er det fakultet som, basert på forsinkelser våren 2018, måtte ­ ha betalt mest dersom de måtte ha betalt bøter.

reglene slik at sensur­ fristen kan bli utsatt hvis det er hellig­ dager innenfor sensur­perioden.

Regelen er i utgangs­punktet at dersom sensur­ fristen faller på en hellig­ dag, ut­ settes fristen til første virke­dag etter hellig­ dagen.

«Dersom en ordning med bøter blir innført med virkning fra våren 2018, må det tas høyde for at flere fakulteter har handlet i god tro når det gjelder forskyvning av sensurfrist som Misforståelser om reglene følge av helligdager», står det i Situasjonen har ifølge vise-­ saksdokumentet. rektor ved UiB og leder for – Hvis for eksempel de tre utdannings­utvalget, Oddrun ukene før sensurfristen faller Samdal, bedret seg siden i fjor. har fem røde dager, har flere I sakspapirene fra Studie­ tolket dette som at sensur­ ­ administrativ avdeling om perioden er på 26 dager, ­forteller saken står det at: «Enkelte Samdal. av fakultetene melder om noe framgang når det gjelder Nytt møte i januar omfanget av forsinkelser Trohjell mener dette gjør at det i sensur.

Omfanget av ikke er reelle tall som har blitt forsinkelsene er likevel stort for lagt til grunn når fakultetene enkelte av fakultetene». I saks­ har vist hvor mange forsinkelser dokumentet står det imidlertid de har hatt. også at reglene om sensur­frist Nå har derfor utvalget har blitt tolket ulikt mellom fastslått hvordan regelverket fakultetene. skal tolkes.

Flere fakulteter har tolket

– Sensor har tre uker på seg,

punktum finale, sier Trohjell.

Ifølge Samdal skal de samle inn en ny oversikt over forsin­ kelser etter nyttår. Da skal de ha nok et møte hvor bøteordningen skal diskuteres.

Har redusert antallet – Fakultetene har jobbet for å få tallene ned, og det har de klart, men det er fortsatt mange forsinkelser, sier Samdal.

På Det humanistiske fakultet har antallet forsinkelser blitt redusert fra 73 til 25.

– Fakultetene ønsker å løse saken selv. Bøtelegging er et virkemiddel som kan bli tatt i bruk dersom fakultetene sine grep ikke løser problemet, forsetter Samdal.

Grunnen til at beslutningen nå blir utsatt til januar er ifølge Samdal at utvalget vil ­vurdere om de skal sette en maks­grense på hvor mye et fakultet må betale i bøter. Derfor ønsker ­ de å få reelle tall slik at de kan vurdere hvor høy en eventuell maksgrense skal være.

Videre forteller Samdal at utdanningsutvalget vurderer å være strengere med forsinkelser

ved sensur i juni enn i desember.

– Grunnen til dette er at det er færre røde dager i juni enn i desember. Konsekvensene for forsinkelser er dessuten større for studenter i juni med tanke på å søke jobb og videre studier, forteller Samdal.

Bøtelegging gir resultater Det er ikke bare UiB som har tatt stilling til problemet med forsinkelser ved sensur.

Blant annet har NTNU og Universitetet i Tromsø (UiT) innført bøtelegging ved forsinkelser. På NTNU førte dette til at antallet eksamener med forsinket sensur gikk fra 18 til 1,5 prosent.

Selv om bøtelegging kan gi betydelige inntekter til UiB er Trohjell tydelig på at dette ikke er noe universitetet skal gjøre for å tjene penger.

– Målet er at ingen skal betale, noe som betyr at ­ studentene skal få sensuren ­ de har krav på. Vi kommer til å ta saken opp igjen på møtet i ­januar, sier ­Trohjell.

STUDVEST

7

14. november 2018

NYHET

Sensor mener blind klagesensur er komplett meningsløst Professor og sensor ved Det juridiske ­fakultetet er mis­ fornøyd med blind klagesensur, og vil ha tilbake det gamle systemet.

Tekst MARIT MOEN FJELD fjeld@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

I 2017 mottok Universite­ tet i ­ Bergen 3237 klager på eksamens­ karakterer. Av disse mottok Det juridiske fakultetet flest, med 1349 klager. På andre­ plass kom Det samfunnsviten­ skapelige ­fakultet med 549.

Professor og sensor ved Det juridiske fakultet, ­ Erling Johannes ­ Husabø, mener imidler­tid at klagesystemet, slik det fungerer i dag, er komplett menings­ løst, og er et eneste stort pengesluk.

Ordningen som Husabø kritiserer, såkalt blind klage­ ­ sensur, ble innført i norske høyskoler og universiteter i 2014. Det innebærer at sensor ikke vet hvilken karakter som er grunnlag for studentens klage. Studentene får heller ikke ­begrunne hvorfor de klager.

– Fører til karaktersprik Slik systemet fungerte før fulgte kommentarer og karakter fra sensorer med i klageomgangen.

– På denne måten kunne sensor vite både hvordan de første sensorene hadde ­vurdert ulike deler av oppgaven, samt hvilken karakter vedkommende hadde fått. Da ble klage­sensuren en overprøving av den første sensuren, understreker han.

Han mener systemet i dag kun åpner for en ny «lodd­ trekning». Dette kan føre til et uhensiktsmessig sprik ­mellom opprinnelig karakter og ­karakteren gitt etter klaging.

– Den samme potten av ­sensorer er med i klage­omgangen.

På denne måten blir den samme prosessen gjort på nytt. Dette er helt unødven­ dig, og noe som ikke bør fore­ komme i det offentlige, sier Husabø.

– Ingen god sensorkultur Professoren forklarer at når han i dag skal vurdere en klage på eksamen, får han verken vite karakteren eller begrunnelsen for karakteren.

– Hvis sensorene ikke trenger å begrunne resultatet ­ får de ikke det samme presset til å tenke gjennom den k ­ arakteren de setter. Ingen kontrollerer deg. Dersom du vet at andre skal lese den begrunnelsen du gir, så skjerper du deg, sier han.

Husabø forteller at situasjonen forverres ved at sensorene kommer fra forskjellige steder ­ og har liten kontakt med hver­ andre.

– Sensur dreier seg om skjønn.

De fleste av sensorene som blir brukt ved jussen er ­eksterne, og mange har ulikt syn på hva som er gode oppgaver og de har ulik innsikt i fagene.

Han mener at dagens ­ordning ikke lager grunnlag for en god «sensorkultur».

– Ordningen med bare en sensor betyr dessuten at mange sensorer aldri har sensurert sammen med andre. Før møttes sensorene og kom inn i en god «sensorkultur». Dette skapte en felles kultur for hva som er godt skjønn, forklarer han.

Vil ha to sensorer Leder for juridisk studentutvalg (JSU), Benedicte Røvik, forteller at studentutvalget er enig i at klageordningen ikke er god nok.

Hun er likevel uenig i at skroting av den blinde klagesensuren er løsningen.

– Vi er postive til blind klage­sensur, og vi mener at en slik ordning er riktig, sier Røvik.

Hun mener det er flere årsaker til at jusstudentene ­ klager mest på eksamens­

karakteren, men trekker s­ pesielt fram o ­ rdningen med at det bare er én sensor.

– Dette fører til at s­ tudentene har liten tillit til klage­systemet.

Ordningen med én sensor fører også til at studenter ikke føler at de får den riktige sensuren, sier hun.

Manglende tillit I en spørreundersøkelse utført av JSU på Det juridiske fakultet, kom det fram at 33,9 prosent av studentene har liten tillit til sensuren, mens 13,7 prosent har veldig liten tillit. 322 studenter svarte på undersøkelsen.

Røvik tror at to ­sensorer i

første omgang kunne b ­idratt til å bedre t­illiten studenter har til klage­ordningen.

– Det viktigste tiltaket er å innføre to sensorer. Dette vil føre til færre karakterhopp. ­Videre tror jeg at det vil føre til positive ringvirkninger ved at det blir færre som klager. Jeg tror også det vil føre til en rikti­ gere sensur.

Videre tror hun at kursing kunne hjulpet.

– I dag har man ikke så god oversikt over sensoren og hvilke preferanser vedkommende har.

Juss er ikke som realfag eller matte, og det er ulike oppfatnin­ ger av hva som er en god måte å skrive på.

MISFORNØYD. Professor og sensor ved det juridiske fakultet går hardt ut mot systemet med «blind» klagesensur.

8

14. november 2018

STUDVEST

NYHET

KURS OG TEST. På klamydiadagen på Studentsenteret fikk man ikke bare teste seg for klamydia, men studentene utdelte også kondomer og ga kurs i kondombruk og seksuell helse.

Eksplosjon av studenter som tester seg for klamydia Helsesøster er ­bekymret over at det er så mye klamydia blant unge.

Tekst: JOHANNES STEEN js@studvest.no

Foto: AURORA BERG berg@studvest.no

ELINE H. PETTERSEN ehp@studvest.no

– Studentene som kommer hit sier jo selv at «nå har det vært fadderuke». Det er ingen tvil om at det har vært stor aktivitet, sier helsesøster Lillian Brekke ved helsestasjonen for ungdom og studenter på Engen.

I september var det 476 personer som dro dit og testet seg for klamydia. Det er en økning på rundt 40 prosent fra april, som ifølge Brekke er en typisk gjennomsnittsmåned.

For å avsløre klamydia må man vente minst 14 dager etter akten før man tester seg. I og med at fadderukene pågikk i slutten av august er det først og fremst testene i september som linkes til fadderuken.

Bekymret for utviklingen Totalt testet 56 personer (oppi­ mot 12 prosent) positivt for den lite gøyale sykdommen i ­september. Brekke er langt fra overrasket, men liker ikke ut­ viklingen.

– Det er bekymringsfullt at det er så mye klamydia blant ungdom, og vi bruker veldig mye antibiotika. Faren er den dagen vi ikke har behandling for det lenger, sier Brekke.

Hun påpeker at det ikke nødvendigvis er kun fadder­ uken som fører til så høye tall, men at mange akkurat har ­funnet seg til rette med ny by og nytt studie og nå har funnet tid til en klamydiatest.

Prosentandelen positive tester er imidlertid ikke høyere enn vanlig. September knuses av mai, der mer enn én av seks testet positivt. Brekke er ikke sikker på hva som kan være år­ saken.

– Kanskje man er litt våryre?

Jeg vet ikke om det kan ha noe å si, spekulerer hun.

Flere gutter kommer når det er fort gjort Tallene viser også hvor mye mer jenter sjekker seg enn gutter på helsestasjonen. For hver gutt som sjekker seg, er det omtrent fire jenter i snitt. Brekke er ikke helt sikker på hva dette skyldes, men har erfart at gutter har mye høyere terskel for å vente.

– Om de kommer hit og ser at det er 2–3 timer kø, så går de igjen, forteller helsesøsteren.

Brekke sier de jobber med å få flere gutter til å teste seg, og oppfordrer alltid gutter som kommer til å få med kompis­ gjengen neste gang. I tillegg har de nå opprettet en egen guttekø på stasjonen for å korte ned vente­tiden.

– Når jenter spør hvorfor guttene får egen kø og kortere ventetid, og vi forklarer det, er det ingen som protesterer, sier Brekke.

Rekordoppmøte Og antakeligvis har helse­søsteren et poeng. Hvert semester ­arrangerer Medisiner­studentenes seksualopplysning «Klamydia­ dagen» på Student­ senteret og ulike campuser. Da kan man møte opp og ta en rask test uten ventetid. Der er andelen gutter generelt langt høyere enn ellers.

I oktober ble det arrangert på Studentsenteret, hvor 250 jenter og 182 gutter møtte opp.

Det er det høyeste oppmøtet de noen gang har hatt, ifølge leder Mari Rønning Brekke.

Gjennom dagen var det høylytt jubel og premier til heldige utvalgte som testet seg. Smilene satte løst og

forbipasserende ble aktivt misjonert fra trappen med stort hell. Hun og nestleder Johanna Karlsen mener de har klart å gjøre det hele mer ufarlig.

– I dag har det vært sånn at når vi spør om de vil komme og teste seg, så sier de «oi, ja det skal jeg gjøre!». Før har det vært mer sånn, «nei, det skal jeg i hvert fall ikke!». Vi har fått ned terskelen litt, sier Karlsen.

I april var de på NHH og BI, hvor 174 gutter og 161 jenter testet seg. Der var altså guttene som testet seg i flertall.

– Studenter må bli flinkere til å bruke kondom Helsesøster Brekke er glad for at så mange studenter kommer til stasjonen for å teste seg, og mener det viser at studenter er en gruppe som er opptatt av egen helse.

– Men de burde vært fl ­ inkere

på kondombruk, med tanke på hvor vanlig klamydia er.

Og det er ikke bare for å få avslørt klamydia hun vil ha studentene hos seg. Hun slår nemlig alltid av en prat med dem som kommer til stasjonen.

– Å komme hit er en inngangsport for å fange opp andre problemer, som ofte går på psykisk helse. I tillegg er det fint å få samtaler og spørsmål om seksuell helse. Der er det mange misforståelser.

Hun tror mange dropper kondom fordi jentene har enkel tilgang på hormonell prevensjon, som p-piller og spiral. Dette beskytter som kjent bare mot ­ graviditet.

– Det er viktig at både kvinner, og kanskje spesielt menn, er flinke til å ta ansvar for dette, sier Brekke.

ETTERSPØRSEL. Helsesøster Lillian Brekke forteller at mange etterspør muligheten for å levere tester på stasjonen uten å måtte stå i kø. Det er noe de nå jobber med å få til en ordning på.

STUDVEST

9

14. november 2018

Arkivfoto: TORIL SUNDE APELTHUN

NYHET

TAR REGNINGEN. Studentene har fått mer å rutte med gjennom høyere studielån. Men det har gått ut over andre økonomiske fordeler for studenter.

Studenter finaniserer økt studiestøtte selv

Tekst: ERLEND OTTERÅ nyhetsredaktor@studvest.no

De siste årene har studie­ støtten økt gradvis, og i fors­ laget til statsbudsjett for 2019 vil ­regjeringen øke nok en gang slik at studenter vil få støtte for 10 måneder og tre uker.

Men økningen i støtten har ikke skjedd uten at det har gått på bekostning av studentene.

I en utregning Kunnskaps­ departementet har gjort, etter forespørsel fra SV, kommer det fram at den årlige innsparingen er 900 millioner kroner etter at de har kuttet i en rekke økonomiske støtteordninger for studenter.

Samtidig koster den økte studiestøtten 700 millioner kroner årlig.

– Regnestykket som regje­ ringen selv har foretatt viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i til­ legg går regjeringen i pluss på studentens bekostning, sier SVs

Mona Fagerås til Khrono, som omtalte saken først.

Har økt renten Endringene i studentordningene, som altså har frigjort 900 millioner kroner, er: • Økt rente på studielånet (siden 2015).

• Utfasing av kvoteordningen, som var en støtteordning for studenter fra utviklingsland (siden 2016).

• Mindre fratrekk av studie­ lånsrenten (siden 2017).

• Kutt i reisestipend i Norge og Norden (siden 2017).

• Endring av stipendordningen, slik at 15 prosent av lånet ikke vil bli omgjort til stipend før man har bestått graden (foreslått i statsbudsjettet for 2019) • Rentefritak for del­ tids­ studenter (foreslått i stats­ budsjettet for 2019).

Leder av Norsk student­ organisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, er fornøyd med økt studiestøtte, men er ikke fornøyd med at det går på bekostning av andre studentordninger.

– Det er ikke greit at det finansieres på denne måten. ­ Det må være en reell priori­ tering av kunnskap. Når vi

snakker om en reell satsing på ­høyere u ­ tdanning kan det ikke bare være omprioriteringer av ­ressurser, sier Mikalsen.

for at flere studenter fullfører.

Andre har økt, og for oss har det blant annet vært viktig å få på plass 11 måneder s­tudiestøtte.

Foreldres lommebok skal ikke være avgjørende for om man kan ta utdanning eller ikke.

Håkon Mikalsen

Han mener det viser at regjeringen gir med en hånd, ­ men tar med den andre.

– Mange hensyn å ta Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskaps­departementet forteller i en e-post gjennom kommunikasjons­rådgiver Martin Andersson at regjeringen har økt studiestøtten under hele perioden og dermed har bedret studentenes kjøpekraft.

– Økningene har gitt studen­ tene mer å rutte med mens de studerer, og dermed gjort det mulig å i større grad konsentrere seg om studier på heltid, skriver hun.

På spørsmål om hvorfor de har kuttet i flere av ordnin­ gene, og hvorfor de ikke har økt studiestøtten uten å kutte i andre ordninger svarer Borsch i en sms via kommunikasjons­ rådgiver Simen Halvorsen: – Noen ordninger har vært redusert, blant annet for å sørge

Det er mange hensyn å ta i budsjettprosessen. Men det ­viktigste er at studentene i dag kommer vesentlig bedre ut, med 11 600 kroner mer enn de ville gjort uten våre satsinger.

– Støtten har aldri vært større Borsch mener studenter i Norge har tilgang til en av verdens beste studiestøtteordninger, og påpeker at støtten til ­studentene aldri har vært større, selv om man tar hensyn til ordningene som er kuttet i.

– En stor del av inn­ sparingene er knyttet til rente­ økninger som har gjort det moderat dyrere å betale til­ bake lånet. Omleggingen av konverterings­ordningen vil ­heller ikke merkes på lomme­boka før lånet skal betales til­bake. Dette gjelder i hovedsak personer i jobb med grei ­økonomi, fortel­ ler Borsch.

Mikalsen i NSO mener like­ vel dette ikke er riktig måte å fi­

nansiere høyere studiestøtte på, og påpeker at det over lang tid har blitt jobbet for flere støtte­ ordninger til studenter for å gjøre utdanning tilgjengelig for flest mulig.

– Foreldres lommebok skal ikke være avgjørende for om man kan ta utdanning eller ikke. Når man da ser listen over det som er kuttet handler det om at man ikke anerkjenner at ­studenter har ulike økonomiske forutsetninger, og at man bør bygge ned barrierene for å ta høyere utdanning.

Arkivfoto: TORIL SUNDE APELTHUN

Studenter har fått økt studiestøtte, men samtidig har det blitt kuttet i flere andre økonomiske fordeler for studentene.

LEDER. Håkon Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon.

10

14. november 2018

STUDVEST

ENGLISH

APPS. Using discount applications on your phone is one way to save money.

Taking care of your economy while studying in Norway Norway is the 4th most expensive country in the world.

Text: JAKUB ŁAZAROWICZ

— You should always find products with the «first price» label on it and buy products in the duty-free stores before ­coming to Norway.

expired food or food close to expiring. You can find these products on the special shelves and you might get a 50 percent discount or more.

Look for discounts There are a lot of sales in every supermarket each week. You can get discounts on food, drinks and washing supplies.

The only thing you need to do is to get a customer newspaper from the store or you can find it on the Internet by writing the store’s name and then «kundeavis.»

Many supermarkets also have introduced discounts for

Apps!

Almost every store here has their own app where you can see their discounts each week.

For example, you can get a 10 per cent discount on fruit and vegetables by using the REMA 1000 app. There is also an app called «Mattilbud» where you can find customer newspapers from every supermarket in Norway. In addition, you can ­ see the discounts by the cate-

jl@studvest.no

Photo: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

According to the Cost of Living Index 2018 Mid-Year, four student towns in Norway, such as Stavanger (9th), Oslo (10th), Bergen (11th) and Trondheim (13th), are in the top 20 of the most expensive cities in the world to live in. That means that the cost of living in these cities is the same as in New York City (12th) or even more expensive than in Tokyo (25th) and London (34th). Thus, both Norwegian and international students can have issues balancing their economy.

Law student Lucas Gely from Paris says it is expensive in Norway, but that it depends on the products you want to buy.

— There are products that cost the same as in France.

But things like alcohol and sweets are more expensive, as well as ingredients that you need to make food. The most necessary products that we need should be cheaper.

Gely has a few tips when it comes to saving money.

STUDENT. Lucas Gely is an exchange student from France. He says you can tell friends who are visiting you to buy things before they fly here to save money.

gory of food on the application.

Many restaurants and c­ offee shops have also introduced app­lications where you can get ­discounts as a student. 7-Eleven and Narvesen have some discounts on products for students.

They have also a loyalty card called «lojalitetskort» on the left side of the app where you can get, for example, free coffee every 5th time you are buying it.

Look at the prices in different stores According to the newspaper VG, the cheapest grocery stores in Norway are Kiwi, Rema 1000 and Extra. However, the prices of a product can vary and you should check where a specific product is the cheapest. There are also a few international grocery stores in Bergen where some products can be cheaper, or you can find food from your country that you miss.

Expert’s tips The independent student organisation «Økonomiformid­ lingen» gives advice to students and others on their personal economy. Advisers in «Økonomiformidlingen» Nathalie Thorstensen and Henrik Wærdahl have these additional tips for international students:

•

Make an account in a­ ­Norwegian bank. It is free of charge to create and to end an account, and as a student you don’t have to pay the annual fee. Thus, you will avoid fees that you might get by using foreign cards and ­currencies.

It is advisable to set up a budget of revenues and ­expenses.

It is also advisable to plan meals and do shopping only once a week. Then you won’t spend a lot of money on things you don’t really need.

•

•

THE MOST EXPENSIVE CITIES IN THE WORLD

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

Hamilton, Bermuda Zurich, Switzerland Basel, Switzerland Lausanne, Switzerland Bern, Switzerland Geneva, Switzerland Reykjavik, Iceland Lugano, Switzerland Stavanger, Norway Oslo, Norway Bergen, Norway New York City, USA Trondheim, Norway San Francisco, USA Honolulu, USA Anchorage, USA Brooklyn, USA Washington, USA Santa Rosa, USA Copenhagen, Denmark.

12

– JEG KLARTE Å KASTE INN EN «TOUCHDOWN» I FORRIGE KAMP. DET GA S ­ KIKKELIG MERSMAK.

ANGREPSTRENING. På dagens trening er det angrepsspill i fokus. Her gjør quarterbacken, Aina Fivelsdal Wetaas, seg klar til et nytt kast.

Bendik Osland Kalsnes Tekst bok@studvest.no

Ina Romslo Rønning Foto ir@studvest.no

BI-studenten Aina er quarterback på Bergens aller første ­amerikanske fotballag for kvinner.

– Down, set – HUT! Økonomistudenten Aina Fivelsdal Wetaas (20) fra BI holder den karakteristiske amerikanske fotballen i sin høyre hånd mens hun speider etter lagkamerater å kaste til. En medspiller kommer på et kryssløp, og Aina lar seg ikke be to ganger. Ballen minner litt om en patron der den suser gjennom luften før den blir tatt imot i et fast grep.

– Woho! Så dere det? Den var jeg fornøyd med, roper hun, mens hun hopper opp og ned i en spontan jubeldans.

Det er ordentlig Bergensvær denne senhøstkvelden på hjemmet til Åsane Seahawks. Dagslyset har for lengst blitt slukt opp av mørket, men på Rolland i Åsane skinner det gule flomlyset sterkt over den irrgrønne kunstgressbanen. Bergens aller første amerikanske fotballag for kvinner, Åsane Seahawks Damer, trener på såkalte «plays», som innebærer hvordan laget skal angripe.

– Det er viktig at alle på laget lærer seg de ulike angrepene. I forrige kamp gjorde jeg en feil, og spilte et annet «play» enn vi hadde avtalt. Det endte med at hun jeg kastet til fikk skikkelig juling, forteller Wetaas med et stort, skyldig smil.

Wetaas er lagets quarterback, som vil si at det er hun som har kasteansvaret når laget skal angripe. Etter

hvert kast på dagens trening snur hun seg mot treneren, som selvfølgelig er amerikansk, og får tilbakemeldinger på hvordan hun har løst angrepet.

– Jeg er kanskje den laveste quarterbacken i historien. Lille meg mot alle de store damene, liksom. Det var litt skremmende i starten, men nå føler jeg meg tryggere. Det handler bare om å kaste presist, forteller hun.

– En ekstrem opplevelse For selv om amerikansk fotball er en sport som tilsynelatende virker voldsom og tøff, forsikrer Wetaas at sporten ikke fører med seg mye skader.

– Vi har veldig god beskyttelse, sier hun, og tar oss med inn i garderoben.

– De som kommer på treningene trenger bare fotballsko. Resten, som hjelm og alt av beskyttelsespads, låner vi ut, forteller Wetaas.

Amerikansk fotball har siden slutten av 1800-tallet utviklet seg til å bli en av USAs aller største idretter. Selv om det heter fotball og er en lagsport med elleve spillere på hvert lag, er det også der likheten mellom amerikansk og europeisk fotball stopper. I amerikansk fotball skal lagene prøve å få ballen over en linje for å skåre en

SAMHOLD. Også noen av herrespillerne bidrar på dagens trening. – Det er et veldig godt miljø på treningene. Alle støtter hverandre, sier Leader.

13

såkalt «touchdown».

– Jeg klarte å kaste inn min første touchdown i forrige kamp. Det var virkelig en helt ekstrem opplevelse.

Nå må jeg bare trene så jeg klarer flere. Det ga skikkelig mersmak, forteller Wetaas mens det lyser av øynene hennes.

Godt sosialt miljø Wetaas forteller ettertrykkelig om det gode miljøet på laget, noe som også blir tydelig da to lagkamerater ankommer – kun for å se på treningen. Gyri Leader (23) studerer sosialantropologi mens Malin Fløysand (20), studerer grafisk design.

Fløysand forteller at hun kommer på treningen for å få med seg hva de går gjennom, og for å støtte de som trosser vær og vind.

– Hvorfor er du ikke med på treningen?

– Jeg har litt forskjellige skader, som blant annet en avrivning i en muskel i låret, sier hun.

– Men Aina fortalte at det ikke var så mange skader …?

Fløysand begynner å le.

– Jeg fikk faktisk hjernerystelse på en av mine første treninger også. Det er kanskje litt annerledes for meg, ettersom jeg spiller center og både må takle og blokkere, forteller Fløysand.

Mens vi snakker om skadene får Wetaas øye på at Fløysand har ankommet, og kommer løpende bort.

– Ånei, kom du nå? Nå ødelegger du det jeg sa om at denne sporten er veldig trygg, sier Wetaas med et oppgitt smil, etterfulgt av latter fra alle tre.

– Fuckings lingerieligaen Wetaas og Fløysand deler leilighet, og forteller at mye av tiden hjemme består av å se på amerikansk fotball på YouTube for å lære.

– Vi har begge blitt bitt av basillen, så hjemme hos oss ligger det både fotballer, pads og annet utstyr strødd. Vi har selvsagt også hengt opp et Åsane Seahawks-flagg på veggen, forteller Fløysand og legger til at hun og Wetaas ofte pleier å dra opp på Hawks Nest utenom treninger for å øve.

Leader står over treningen på grunn av sykdom. Hun forteller at hun både har amerikansk og norsk statsborgerskap, og at familien hennes er veldig interessert i fotball – type amerikansk.

– Jeg er også fullstendig hektet, og synes det er helt nydelig å komme hit for å få ut litt aggresjon. Jeg er cornerback, så jeg takler andre uten å bli taklet selv. Det er en god følelse, forteller hun.

Selv om Åsane Seahawks Damer er etablert, er det fremdeles svært få jenter som spiller amerikansk fotball sammenliknet med gutter. Etter oppstarten i mars mangler de fortsatt noen spillere for å kunne ha et eget lag i serien, og samarbeider med Haugesund Hurricanes når de spiller kamper.

Leader mener at sporten passer veldig bra for jenter.

– Tradisjonelt er det jo den fuckings – unnskyld språket – lingerieligaen (Legends Football League, tidligere Lingerie Football League, der kvinner spiller mot hverandre i undertøy, red.anm.) for kvinner i USA. Den er ekstremt sexistisk og veldig farlig, de har jo nesten ingen beskyttelse. Utenom det ser jeg ingen grunn til at amerikansk fotball skal passe bedre for gutter enn for jenter, sier Leader.

Også styrelederen i Åsane Seahawks, Trygve Talhaug, overværer kveldens trening. Talhaug forteller at han er opptatt av at begreper som «gutteidretter» og «jenteidretter» skal skrotes.

– Det er for mye kvinnediskriminering i idretten.

Jeg liker å bruke skihopperen Anette Sagen som et eksempel. Hun tok kampen for at også kvinner skal få hoppe langt på ski, og er en stor del av grunnen til at Maren Lundby vant OL-gull i vinter. Vi i Åsane Seahawks ønsker ikke å ha noe skille mellom kjønn. Amerikansk fotball er en sport for absolutt alle, enten du er stor eller liten, rask eller treg, sier Talhaug.

Sport preget av stereotypier På treningen hagler det amerikanske gloser fra treneren til Wetaas. «You´re waiting too long», «better», «oh, too

TROFASTE LAGKAMERATER. Gyri Leader (t.v) og Malin Fløysand (t.h) har møtt opp på treningen til tross for skader og sykdom.

Wetaas ( i midten) forteller at de tross alt ikke er så mange på laget, og setter pris på all støtten de får.

bad. That could´ve been real good».

Alle som har sett amerikanske fotballfilmer- og serier vet at quarterbacken som regel er den mest populære spilleren på laget. Leader forteller at sporten i det virkelige liv også er preget av noen fordommer.

– Som antropologistudent så jeg veldig fram til å tre inn i og bli en del av fotballmiljøet. Det er veldig mange stereotypier på de ulike posisjonene. For eksempel skal min posisjon være de snille på laget, mens quarterbackene, posisjonen Aina spiller, er kjent for å være arrogante.

Wetaas har tatt seg en drikkepause og overhører det Leader sier. Man kan så vidt skimte et skeptisk blikk gjennom beskyttelsesgitteret på hjelmen. Leader følger raskt opp:

– Men Aina er overhodet ikke arrogant, altså. Hun er jo lagets humørspreder, forteller hun før begge igjen bryter ut i latter.

17. November er en merkedag for Åsane Seahawks Damer. Da skal de ned til Haugesund for å spille kamp mot Vålerenga Trolls.

– Vi tapte forrige kamp, men nå er vi skikkelig klar for revansje. Vi har trent godt siden den gang, sier Wetaas før hun igjen tar et godt grep om ballen, roper «HUT», ser seg rundt etter alternativer og sender i vei et nytt presist kast.

14

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Quiz

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

9

16

2

Og hva het tulle-boybandet som bestod av Espen Eckbo, Øyvind Thoen og Kaare Daniel Steen?

10

17

3

11

18

Hvilket boyband hadde smørsangeren Ronan Keating sitt gjennombrudd i?

Helt uten slingringsmonn, når ble mordene på Orderud begått?

6

Hvilken kjent norsk avis ble stiftet av Christian Schibsted i 1860?

I hvilken film fra 1998 har Ben Affleck et svare strev med å – intet mindre – unngå jordens undergang?

14

Hva heter visesangeren som tidligere denne måneden var i ordkrig med Sylvi Listhaug etter å ha deltatt i en samtale i Bergen Domkirke?

8

Med et slingringsmonn på to år, i hvilket år ble Saddam Hussein henrettet?

På årets siste spørsmål er det om å gjøre å komme så nærme som mulig: Hvor stor er formuen til Kjell Inge Røkke, dersom vi skal tro skattelistene for 2017?

Med fem års slingringsmonn, i hvilket år ble Kristelig Folkeparti grunnlagt?

15.

16.

17.

18.

19.

20.

1933.

Jørgine Massa Vasstrand.

1942.

11. november (11/11) 1918.

Ole Paus.

20 641 618 842 kroner.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Høykultur 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger 13:00 Fortiden Demrer 14:00 MMA-Revyen 16:00 Radio NOVA 17:00 Høykultur (R) 18:00 Skumma Kultur (R) 19:00 Trigger (R) 20:00 Fortiden Demrer (R) 21:00 Røverradion 22:00 Egenproduserte Podcaster

TIRSDAG

00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Pilot med de andre Gutta 11:00 Hardcore 13:00 9 til 5 14:00 Piggtråd 15:00 Egenproduserte Podcaster 16:00 Radio NOVA 17:00 Respect the Queue 19:00 Pilot med de andre Gutta (R) 20:00 Hardcore (R)

Jomfruen: 24. august - 23. september Har du bestemt deg for noe, bør bestemmelsen bestemt stemme best. Be stemningen bestemme.

15

Svar:

MANDAG

Løven 23. juli - 23. august Har du en lys ide må du påse at pæren ikke går. Bli lys!

20

Hvilken engelsk havneby med et for tiden begredelig fotballag får hvert bidige år oversendt en julegran fra Bergen?

I hvilket land var Zahir Shah konge frem til 1973?

Krepsen: 22. juni - 22. juli Snakk rett fra leveren disse ukene, men lytt også til hva leveren selv har å si. Det er lett å være spandabel så lenge man ikke sjekker studielånet.

19

13

2006.

4everU. Fabiano Caruana og London.

«Unge Lovende».

«Babylon Berlin».

«Armageddon».

Newcastle.

7

12

Mer serie: Hva heter serien som mange har blitt avhengige av i høst, der vi stifter bekjentskap med inspektør Gereon Rath?

Tvillingene: 21. mai - 21. juni Gi etter for trykket, men trykk for all del på de riktige knappene. Control-alt-delete er en løsning, men har du prøvd å skru den av og på?

Hvilken dato (som er veldig lett å huske) regnes som datoen da 1. verdenskrig ble avsluttet?

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

5

I november kommer sesong 4 av NRK-serien som er skrevet av Siri Seljeseth. Hva heter den?

Tyren: 21. april - 20. mai Mørke skyer ligger over horisonten. Det kan lønne seg å ta med paraply, men husk at det ikke er noe galt i å bli litt våt.

Litt filmhistorie: Med et slingringsmonn på tre år, når hadde klassikeren «Casablanca» premiere?

Boyzone.

Boyzvoice.

Beto O’Rourke.

Ny-Caledonia.

1999.

Aftenposten.

Afghanistan.

4

Hva heter stillehavsområdet som nylig stemte nei til uavhengighet fra Frankrike?

To poeng: Hva heter Magnus Carlsen sin motstander i sjakk-VM og hvor spilles kampen?

Hva er det fulle navnet på treningsbloggeren «Funkygine»?

22:00 9 til 5 23:00 Piggtråd (R)

ONSDAG

0 0:0 0 Podcas ter 07:0 0 Morgenmusikk 0 8:0 0 Studentmorgen 10:0 0 Kvinneguiden 11:0 0 Ordskif te 12:0 0 No(r)way 13:0 0 K roppslig 14:0 0 Prac tice Squad 15:0 0 Egenproduser te Podcas ter 16:0 0 Radio NOVA 17:0 0 Radio Tamil 18:0 0 Kvinneguiden (R) 19:0 0 Ordskif te (R) 20:0 0 K roppslig (R) 21:0 0 Crossfade 22:0 0 Prac tice Squad (R) 23:0 0 No(r)way (R)

TORSDAG

0 0:0 0 Podcas ter 07:0 0 Morgenmusikk 0 8:0 0 Studentmorgen 10:0 0 Studentrådet 11:0 0 Kinosyndromet 12:0 0 Timeout 13:0 0 Amplified by Eight

14:0 0 Bakrommet 15:0 0 K renkelseskanalen 16:0 0 Radio NOVA 17:0 0 Studentrådet (R) 18:0 0 Kinosyndromet (R) 19:0 0 Timeout (R) 20:0 0 Amplified by Eight (R) 21:0 0 Bakrommet (R) 22:0 0 K renkelseskanalen (R) 23:0 0 Egenproduser te Podcas ter

FREDAG

00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Nekrologen 11:00 Normcore 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Offside 15:00 Utenriksmagasinet Mir 16:00 Radio NOVA 17:00 Respect the Queue 19:00 Radio Tamil (R) 20:00 Nekrologen (R) 21:00 Klubbkompaniet 23:00 Normcore (R)

LØRDAG

00:00 Podcaster

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Studentrådet (R) 11:00 Ordskifte (R) 12:00 Brunsj 13:00 Banal Politikk (R) 14:00 Skumma Kultur (R) 15:00 Offside (R) 16:00 Egenproduserte Podcaster 18:00 - Kroppslig (R) 19:00 - Hardcore (R) 21:00 - Røverradion 22:00 - 9 til 5 (R) 23:00 - Practice Squad (R)

SØNDAG

00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Pilot med de andre Gutta (R) 11:00 Crossfade (R) 12:00 Fortiden Demrer (R) 13:00 Kinosyndromet (R) 14:00 Podcaster 17:00 Radio Tamil (R) 18:00 Egenproduserte Podcaster 20:00 Plutopop (R) 21:00 Krenkelseskanalen (R) 22:00 Studentmorgen (R)

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Han spås en lysende politisk karriere til tross for at han tapte senatsvalgkampen i Texas mot klessetrynet Ted Cruz i starten av november. Navnet, takk!

Hva heter gruppen som i begynnelsen av november vant Melodi Grand Prix Jr.?

Væren: 21. mars - 20 april En gammel kjenning kan trenge litt oppmerksomhet, men ikke bli for ivrig.

Tenk gøye tanker, fest setebeltene og ta ­springfart.

Vekten: 24. september - 23. oktober Mars og Neptun er uenige om denne teksten skulle stå her eller under Tvillingene. I frykt for stjernekrig har vi derfor valgt å trekke den. Beklager!

Skorpionen: 24. oktober - 22. november Forsøk å holde flere veier åpne, men se opp for skumle bomringer. Bommer du likevel på ringen er det likevel ikke krise hvis du vasker opp.

Skytten: 23. november - 21. desember Månen blir mer framtredende, og Uranus synker på himmelen. Ikke tenk for mye over det – det er livets gang.

Steinbukken: 22. desember - 21. januar Vend i tide – det er ingen skam å snu. Ikke snu og vend på det. Uflaks, sa Severin Suveren.

Vannmannen: 22. januar - 19. februar Venus er i julebordmodus, og minnene fra i fjor kommer krypende. Vil Saturn huske deres møte på handicaptoalettet? Press ­finstasen og gre håret.

Fiskene: 20. februar - 20. mars Stjernene stresser over eksamen, selv om de er klare over at eksamen ikke er det eneste viktige i livet. Det ordner seg, hilsen Jupiter.

15

EKSPONERT

INA ROMSLO RØNNING Foto

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Til studenten Du er aldri alene. Husk på det.

Men når alt er mørkt er det vanskelig å se.

Slipp lyset inn. Lett på sløret.

Snakk med en som våger å høre.

Følg dine drømmer. Vær litt rebell.

Hvis det betyr at du tror på deg selv.

Lykke til på eksamen

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet.

Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere pü samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKTIVITETER

HUDPLEIE

KOLLEKTIV

MUSEUM OG VITENSENTER Tannlege Bjelland & Co Strandgaten 3 5013 Bergen

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Glad i gåter og kodeknekking?

Klarer dere å unnslippe før tiden renner ut?

Hamnevegen 48, 5200 Os

Book time nå!

post@beautyandthecity.no Tlf: 939 27 864 www.beautyandthecity.no

www.bergenescaperoom.no post@bergenescaperoom.no

10% rabatt dyprens, bryn, vipper, voksing

20% studentrabatt

15% rabatt negler, føtter, E-fit og figurformingsbehandlinger.

Husk gyldig studentbevis!

AVIS

Hugs gyldig studentbevis!

KULTUR

Ordinær pris kr 199/mnd. Kun kr 99/mnd for deg under 30 år.

Bestill på bt.no

BRILLER

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

LEGE

frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf: 55 31 73 22 www.frankolsen.no Gratis synsundersøkelse Tilbyr 10% studentrabatt på briller, solbriller og kontaktlinser Husk gyldig studentbevis.

DANS

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen

LAD KROPPEN MED GLEDE!

FLYTTING

info@bno.no Tlf:55 21 61 50 www.bno.no

Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810.

Bergen Ink Senter Jon Smørs gate 8, 5011 Bergen

Vil du ha tatovering ?

Custom tattoo studio siden 2007.

Walk in hverdager kl. 12 - 17

TAXI

TANNLEGE TAXI 1 Tlf: 55 70 00 00 www.taxi1.no Bestill turen på nett eller app!

22 % rabatt ved bestilling via app.

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN: Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

Alltid studentpris!

Tannlegehuset AS Nattlandsveien 76 d 5094 Bergen firmapost@tannlegehuset.no Tlf: 55 27 33 66 www.tannlegehuset.no www.studenttannlegen.no

Benytt kampanjekode «studvest».

UNDERHOLDNING

Vi har 15% studentrabatt Bestill time online Husk gyldig studentbevis!

FRISØR

Klubbkveld på Rick´s hver torsdag og fredag med det beste av internasjonale, nasjonale og lokale komikere.

Studentpriser hver torsdag. www.standupbergen.no post@standupbergen.no

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler.

TATOVERING

Bestill online på www.pizzabakeren.no

Husk gyldig studentbevis!

Ramsvik og Ramm Frisør

TRENGER DU HJELP TIL Å FLYTTE?

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis

Sjå : www.hordalandteater.no

KLÆR

Husk gyldig studentbevis!

Opplev store operaer i Grieghallen!

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Gode tilbud til studenter i Bergen

Vi har 15 % studentrabatt på all behandling.

mail@bergeninksenter.no Tlf: 55 31 88 90 www.bergeninksenter.no

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

St. Jakobs plass 9 Bergen

Lær deg å danse SALSA og andre gøye latinske rytmer til studentvennlig priser

PIZZA

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Bergen Nasjonale Opera Edvard Griegs Plass 1 5015 BERGEN

Velkommen til vår moderne tannklinikk i hjertet av Bergen sentrum!

Tlf: 55 59 45 00 www.vilvite.no

Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Studentbillett kr 150 under 30 år.

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

info@cubanorgedans.no Tlf: 911 47 064 www.cubanorgedans.no

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

VilVite – vitensenteret i Bergen Thormøhlensgate 51 på Marineholmen

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

Kong Oscars gate 22 5017 Bergen

Kom og utforsk vår store utstilling, som er full av aktiviteter og installasjoner som engasjerer alle!

Vi har studentbillett.

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Gjør et smart valg. Prøv BT digital 1 måned for 1 krone.

Tlf: 55 31 98 66 www.tannlegebjelland.no post@tannlegebjelland.no

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

www.ramsvik.no Tlf: 05234

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13

25% studentrabatt hos frisør

www.netty.no

Bestill time online!

20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

35% studentrabatt hos lærling

Gjelder kl. 09:00–13:00 mandag – fredag Husk gyldig studentbevis!

Kronstad Tannlegesenter Bjørnsons gate 29 5052 Bergen tannlege.slettestol@online.no Tlf:55 29 47 11 www.kronstadtannlegesenter.no

20% studentrabatt Akutt hjelp. Time samme dag.

Husk gyldig studentbevis!

55 55 31 43

Flere tilbud kommer her!

14. november 2018

KULTUR

STUDVEST

INSTITUTT FOR KUNST BYTTER NAVN

• Ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) skal Institutt for kunst nå bytte navn til Kunstakademiet - Institutt for samtidskunst.

Det skjer etter vedtak i Universitetsstyret. Det skriver fakultetet på sine hjemmesider.

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

18

VIL HA FLERE KVINNELIGE LÆRERE. Andrea Ådland forteller at det kun er én kvinnelig underviser på jazzstudiet hennes.

Andrea er den eneste kvinnen i klassen sin Få kvinner søker jazz­ linjen. – Det kan ofte bli litt «guttastem­ ning» i timene.

Tekst: EMMA ALDAL SÆTRE eas@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

– Jazz er like mye for kvinner som for menn, sier Andrea Ådland, andreårsstudent på jazzlinjen ved Griegakademiet.

Ser man på statistikken over antall kvinner som har studert ved Griegakademiets jazzlinje, kan man imidlertid få inntrykk av noe helt annet: Siden 2004 har kun 17 av 100 studenter vært kvinner. Ifølge en gjennomgang gjort av Bergens Tidende i mars

i år, har Griegakademiet den laveste kvinneandelen blant jazzlinjene i Norge.

Thomas Tellevik Dahl, jazzmusiker og underviser på Griegakademiet, forteller at av de 17 kvinnelige studentene på Griegakademiets jazzlinje siden 2004 har kun tre stykker vært instrumentalister, mens resten har drevet med sang.

Ved forrige opptak var det over 30 kvinnelige søkere til vokal, men ingen til instrument.

– Det er viktig å få fram at dette ikke er fordi kvinnene som søker på de ulike instrumentene ikke når opp, men rett og slett fordi det ikke er kvinnelige søkere til instrumenter, forklarer Dahl.

– Hvorfor er dette problematisk?

– Jazz er musikk som henter inspirasjon fra alt og alle, og det er derfor viktig at også kvinner er representert. Talentet finnes like mye hos kvinner som hos menn, så det er derfor ingenting som tilsier at det skal være så få kvinner som spiller jazz, svarer han.

Et komplekst problem Dahl mener det er et komplekst problem, og at det er flere årsaker som ligger bak det lave antallet kvinner:

– For det første er det stere­ otypiene som har vært knyttet til livet som jazzmusiker. Disse stemmer ikke, og må vaskes vekk, sier Dahl og henviser til at

VASKE BORT STEREOTYPIENE. Thomas Tellevik Dahl mener stereotypiene som før var knyttet til livet som jazzmusiker ikke stemmer lengre og må vaskes bort.

STUDVEST

19

14. november 2018

FLERE NORSKE INFLUENCERE TJENER FETT

• Både Marna «Komikerfrue» Haugen Burøe, Sophie Elise Isachsen, Anniken Jørgensen, Trine «Trines matblogg» Sandberg, modell Iselin Steiro og Caroline Berg Eriksen tok ut over to millioner i lønn i 2017, skriver VG, som har sjekket skattelistene.

Flere interessante lønninger: Vegard Harm tjente 1,4 millioner kroner i fjor, mens hans treningspartner Jørgine Massa Vasstrand tjente rundt 450 000 kroner.

jazz tradisjonelt ble sett på som en maskulin uttrykksform.

Videre trekker Dahl fram at det er få kvinnelige forbilder, og at de få som finnes som regel er sangere. At det er mangel på dette er jazzstudent Ådland enig i.

– Jeg har kun lært om én kvinnelig jazzmusiker. Hadde det vært flere kvinnelige for­ bilder, tror jeg det hadde vært flere jenter som hadde valgt å spille jazz. Vi har også bare én underviser på studiet som er kvinne, og hun er selvfølgelig sanglærer, sier hun.

Ifølge Dahl er hovedårsaken til at det er så få kvinnelige lærere på jazzlinjen at det krever mastergrad for å bli ansatt i faste stillinger på høyskole­nivå.

– Det er det få kvinner som velger å ta. Årsaken kan være at de er veldig ettertraktet som musikere. Dette fører muligens til at mange kvinner ikke trenger å ta master for å få seg jobb innenfor jazzmusikk. Det institusjonen helt klart bør bli flinkere til, er å bruke kvinnelige musikere på seminarer og work­ shops, mener han.

– Det er viktig med en balanse av kvinnelige og mannlige lærere, legger han til.

«Guttastemning» Ådland er den eneste kvinnen i sin klasse, og forteller at det av og til oppleves kjipt å være kvinne alene.

– Det kan ofte bli litt «guttastemning» i timene, da merker jeg at jeg er den eneste jenten.

At kvinner som spiller jazz ofte mangler venninner som driver med det samme der de bor, er også en del av årsaken, mener jazzlærer Dahl.

Det blir dermed vanskelig å

LAGER FILM AV BREAKING BAD

• Ifølge den amerikanske avisen Albuquerque Journal skal serieskaperen Vince Gilligan lage film basert på showet Breaking

Bad. Produksjonen har arbeidstittelen Greenbrier, og handlingen skal «følge en kidnappet mann som rømmer og kjemper for sin frihet».

97 PROSENT AV NORSKE STUDENTER BRUKER FACEBOOK

•

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) bruker 97 prosent av norske studenter Facebook. På Studvest sine nettsider kan du lese om Hilde Brynjulfsen (27), som er blant de få studentene som ikke bruker Facebook. – Jeg syntes det var ubehagelig at det skulle ligge informasjon og bilder av meg ute på internett.

dyrke interessen og bryte gjen­ nom, tror han. Dahl tror sam­ tidig at kvinner og menn i dag omgås i større grad på fritiden enn tidligere, noe som kan gjøre det lettere enn før å dyrke inter­ essen.

Må forkaste hele kjønns­ tankegangen – Jeg tror at det er viktig at man forkaster hele kjønns­ tankegangen, og fjerner ord som «jentete» og «guttete». Vi har jo hørt om jenter som ikke blir tatt på alvor når de ønsker å spille jazz, mens guttene får ønsket oppfylt. Sånt burde ikke skje i vår tid, sier Dahl.

Han snakker om en kjønnsstigmatisering som vi ikke bare ser innenfor jazzkulturen, men overalt i samfunnet, mener han. At det er få kvinner på jazzlinjen, er bare en liten del av et større samfunnsproblem, mener han.

Heldigvis ser han positivt på studentenes holdninger, og tror at dette er noe som kan endres over tid.

Sigurd Steinknopf, tromme­­slager og den kvinnelige jazz­­studenten Ådlands klasse­ kamerat, mener også at det er viktig at man ikke dømmer mennesker etter kjønn:

– Når man spiller jazz er det viktig at man ser på alle som musikere, ikke som mann eller kvinne. Man må forkaste de sosiale normene. Jeg tror for eksempel alle legger spesielt merke til en tromme­ slager dersom hun er kvinne. Slik burde det ikke være, mener han.

– Kjønnskvotering vil ikke hjelpe når ingen kvinner søker – Hvilke konkrete tiltak iverk­ settes for å øke kvinneandelen på jazzstudiet?

Studenter på jazzlinjen siden 2004

MUSIKERE. Jazzstudentene Sigurd Steinkopf og Andrea Ådland studerer henholdsvis trommer og vokal.

– Det viktigste tror jeg er å belyse problemet. I høstferien hadde vi for eksempel et gra­ tis kurs for kvinner som spiller jazzmusikk; både for å vise dem at de ikke er alene, og for å vise at kvinner er ønsket i jazzmusik­ ken. Det kom nesten dobbelt så mange som det vi hadde håpet på, forklarer Dahl.

Han forteller at de fikk positive tilbake­ meldinger fra mange i jazz­ miljøet. Man skal lete lenge for å finne en jazz­ musiker som ikke ønsker at andelen kvinner øker, tror Dahl.

– Vi har også snakket om kjønnskvotering, men dette vil være til liten hjelp når det ikke er noen jenter som søker. Uansett vil vi ikke at kvinner skal lure på om de kom inn på jazzlinjen

fordi de er kvinner eller fordi de var god nok. Med kvotering vil dette fort bli et problem, mener Dahl.

Mener talentene finnes der ute Linn Frøkedal, daglig leder i AKKS Bergen, tror at kvinner ofte har høyere terskel for å tro at de er «gode nok». AKKS er en musikk­ organisasjon som arbeider for å rekruttere, motivere og synlig­gjøre kvinner i alle ledd av musikk­livet.

– Jeg tror kvinner skal føle seg rimelig sikker før de våger å stikke seg ut. Dette må vi gjøre noe med, og vi i AKKS Bergen jobber aktivt for å skape selv­ sikkerhet hos jenter fra tidlig alder.

Det er veldig synd å se at

så få kvinner søker seg inn som instrument­­alister på Grieg­ akademiet, mener Frøkedal.

– Dette er jo kanskje et tegn på at gamle normer i samfunnet som går på at kvinner skal synge og menn skal spille, dessverre henger igjen. Vi håper dette endrer seg, for det er helt klart nok av potensial og talent der ute.

Verken Dahl eller studentene tror at ubalansen mellom kjønnene på jazz­ linjen jevner seg ut med det første, men har troen på at det kan endres over tid.

– Talentene finnes, men ideen og tanken om at jazz er like mye for kvinner som for menn må plantes, sier Dahl.

20

14. november 2018

STUDVEST

KULTUR

Denne uvanlige kaféen ligger midt på campus – Vi har et felles mål, og det er at folket skal ha all makta.

fotoredaktor@studvest.no

inn penger, sier Innvær.

I tillegg til å være kafé med fleksible åpningstider, b ­rukes lokalet også til å huse ulike arrange­ ­ menter, som fester og kurs i person­ vern og data­ sikkerhet.

Et steinkast unna Det samfunns­ vitenskapelige fakultet ligger kaféen Aktivisten i Bergen.

Sett utenfra er det imidlertid lite som tyder på at dette er en kafé. På vinduene henger pla­ kater med politiske budskap, og de sorte gardinene gjør innsyn nærmest umulig.

– Det er litt tilfeldig når vi har åpent. Men når vi har det, serverer vi alltid kaffe på dagtid.

Det sier arkeologistudent Magnus Innvær (25). Han er en av de frivillige som driver stedet, og har vært med siden Aktivisten flyttet fra Strandgaten og inn i det nye lokalet for litt over ett år siden.

– Aktivisten drives kun av frivillige i alle aldre. Noen er studenter og andre jobber. Alle gjør litt av alt, som å stå i kaféen, henge opp plakater eller samle

– Et samlingssted for diskusjon – Aktivisten er først og fremst et samlingssted for folk som vil diskutere idéer og samfunns­ problemer. Vi ønsker å jobbe for en bedre verden og å bekjempe fascisme og rasisme, forteller Innvær.

HF-studenten legger ikke skjul på at det hovedsakelig er personer med tilhørighet til den ytre venstresida i politikken som benytter seg av lokalet.

– Vi har et felles mål, og det er at folket skal ha all makta, sier han og gestikulerer mot slagordet og knyttneven som er malt på den røde veggen bak ham.

Innvær forteller at de fleste medlemmene identifiserer seg som kommunister, eller mer presist, som maoister; en politisk teori oppkalt etter den kinesiske

Tekst: ANDREA ÅNESTAD aa@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER

AKTIVIST. Folkemakt er ifølge Magnus Innvær et felles mål blant medlemmene.

AKTIVISTEN I BERGEN. Kaféen har siden høsten 2017 holdt til på Høyden, rett ved universitetet. – Det er et samlingssted for diskusjon, sier Magnus Innvær, student og frivillig.

lederen Mao Zedong.

– Mange her synes at det norske demokratiet er over­ fladisk, sier Innvær.

– På hvilken måte?

– Så lenge kapitalismen

eksisterer er det i praksis peng­ ene, og ikke folket, som styrer, mener han.

Innvær forsikrer imidlertid at alle er velkomne inn, uavhengig av politiske meninger.

– Vi har ikke noe imot å ta en diskusjon, sier han og smiler.

Ikke opptatt av profitt På spørsmål om økonomisk drift svarer den unge aktivisten at inntektene kun går til å dekke organisasjonens utgifter.

– Vi samler inn penger gjennom blant annet salg av mat og drikke under arrangementer og andre småjobber, som varetelling i butikker. Vi har også solgt fakler under NOAHs fakkeltog mot pels.

I tillegg får Aktivisten, ifølge Innvær, månedlige donasjoner fra engasjerte privatpersoner, men ingen offentlige midler.

– Har dere fått noen negative tilbakemeldinger fra folk som er uenige med dere?

– Det har jo vært noen ­heftige diskusjoner, ler Innvær.

STUDVEST

21

14. november 2018

KULTUR

Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN bergesen@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no

I februar i år utvidet Det Aka­ demiske Kvarter publikums­ kapasiteten på konsertscenen Teglverket fra 400 til 500.

Håpet var at det ville gi et løft etter et høstsemester i 2017 med lave besøkstall for de to konser­ tarrangørene på huset, Aktive Studenters Forening (ASF) og Bergen Realistforening (RF).

– Vi håper at folk bruker kul­ turtilbudet vårt og at våre faste arrangører benytter muligheten til å booke større artister. Vi ser at vi har hatt utsolgte konserter før, hvor vi hadde potensial til å selge enda flere billetter. Så jeg er veldig fornøyd med dette til­ taket, uttalte daværende leder for Kvarteret, Anette Arneberg, til Studvest.

Vil ikke oppgi tall på billettsalg Ingri Brendsdal er nåværende leder for ASF. Hun mener at si­ tuasjonen har bedret seg, og at kapasitetsøkningen har gitt flere bookingmuligheter.

– Det er kjekt å ha muligheten til å booke lokale band, men det er også kjekt å ha muligheten til å booke litt større band og artister som folk vet er populære.

– Har dere hatt noen utsolgte konserter dette semesteret?

– Nei. Konserten med Fred Well var nesten utsolgt, men vi har ikke klart det helt, svarer hun.

ASF vil ikke gi oppgi nøyaktig billettsalg for Fred Well-konserten, eller andre konserter.

De vil heller ikke fortelle hvor stort bookingbudsjettet deres er, etter gjentatte forespørsler fra Studvest.

Konsertarrangøren RF har heller ikke hatt noen utsolgte konserter i år.

RF-president Simon Grønås Sagoe forteller at de likevel har vært i nærheten, med 384 av 500 solgte billetter til Jonas Alaska tidligere i år.

– Dette semesteret har gått veldig greit, jeg kan egentlig ikke klage, sier Sagoe.

VIL IKKE GI TALL. Leder for ASF, Ingri Brendsdal, sier at de nesten har solgt ut noen konserter, men vil samtidig ikke fortelle hvor mange billetter konsertene har solgt.

Større artister krever mer At ingen artister har klart å fylle Kvarteret i år, handler blant annet om at de større og mer populære artistene er dyrere i drift.

ASF-leder Brendsdal for­ teller at konsert­arrangøren ikke alltid har råd til å betale det de større artistene krever for å spil­ le på Kvarteret.

– Man må si nei av og til, og håpe at de forandrer mening og er villig til å komme for litt min­ dre.

Hun trekker blant annet inn reisekostnader som en faktor som gjør at noen artister og band er dyrere å booke enn andre.

– Et band som er stasjonert i Bergen eller Oslo er lettere å få tak i enn et i for eksempel Tromsø, fordi det er mye dyrere å fly artister derfra, forklarer ­Brendsdal. Økt omsetning på Kvarteret likevel Nåværende leder for Kvarteret, Lina Eide Hustvedt, forteller at til tross for at det ikke har vært noen utsolgte konserter på Kvarteret i år, har omsetningen i Teglverket økt med 180 000 kroner i 2018 sammenliknet med samme tidsperiode i fjor.

Teglverket brukes nemlig til andre arrangementer enn bare konserter.

– Dette semesteret har gått bra. Men det er jo veldig stor variasjon i besøkstall på konser­ tene fordi det satses på forskjel­ lige artister, sier Hustvedt.

Kvarteret-lederen fortel­ ler at hun ønsker seg større artister til student­ huset, men forstår at det ikke er lett for konsert­ arrangører å gjennom­ føre ­økonomisk.

To utsolgte konserter på Hulen Mehrvan Emami, leder for den frivillige drevne konsert­ scenen Hulen, kan fortelle at de på sin side har hatt to ut­ solgte k ­onserter så langt i år, med ­bandene Raga Rockers og

IKKE UTSOLGT. På Kvarteret har ingen artister klart å trekke 500 publikummere. Her fra en konsert med Julie Bergan tidligere i år.

­Unknown ­Mortal Orchestra.

KONSERTARRANGØRER Til sammenlikning med I STUDENTMILJØET Kvarteret har Hulen kapasitet til ●● Kulturstyret er en gruppe 320 personer. innad i organisasjonen Velferdstinget, som årlig

– Hvordan jobber dere for forvalter 1,5 ­millioner kroner å skaffe artister som selger ut fra semesteravgiften til konserter? ­s tudentkulturen i Bergen – Vi har en gruppe med ●● ASF får 115 000 kroner i støtte frivillige som jobber med ●● RF får 110 000 kroner i støtte booking, med bred kompetanse ●● Hulen får 200 000 kroner i støtte og erfaring. Det er ofte styrken av nettverket deres i bransjen som gir oss det vide spekteret av gode konserter, forteller Emami.

Videre forteller Hulen-­ lederen at de normalt bud­ sjetterer én million kroner til artist­honorarer.

– Ettersom vi skal feire vårt 50-årsjubileum neste år, ­kommer vi til å øke budsjettet for å ha enda større konserter i 2019.

På spørsmål om hvorfor konsertene ble utsolgt, legger Emami vekt på at Hulen har frivillige som engasjerer seg for å spre ordet om konsertene, samt en gruppe som jobber med markeds­føring.

– Samtidig er det naturlig at det er flere som ønsker å være på konsert med store artister, legger Emami til.

TO UTSOLGTE KONSTERTER. På

Arkivfoto: ADRIAN GRINDBAKKEN

Endringer ble gjort for å få plass til flere publikummere, men ingen artister har klart å fylle opp studenthu­ set i år. På Hulen har imidlertid to konserter sørget for fullt hus.

Arkivfoto: NORA ELVESTAD REISNES

Ingen utsolgte konserter på Kvarteret i år

Hulen har Raga Rockers og Unknown ­Mortal Orchestra sørget for fullt hus.

22

14. november 2018

STUDVEST

KULTUR

Kjøper 500 hodetelefoner Tekst: AURORA BERG berg@studvest.no

På generalforsamlingen til Det Akademiske Kvarter ble det vedtatt at det studentdrevne kulturhuset skal kjøpe inn 500 hodetelefoner som skal brukes til fenomenet silent disco.

– Vi er veldig glad det ble vedtatt at vi får kjøpe inn hodetelefoner til silent disco, ­ forteller Øyvind Hatland, nyvalgt nestleder på Kvarteret.

Cirka 200 000 kroner skal ­brukes på de 500 h ­ odet­elefonene, og Hatland er overbevist om at det er en god ­ investering, basert på tidligere erfaring med å leie inn hode­ telefoner til ­arrangementer.

– Vi har arrangert silent disco tidligere, med 250 hode­telefoner.

Da var det fullt inne og kø utenfor, sier han. Ønsker faste dager Investeringen er et forsøk på å trekke flere studenter til ­Kvarteret, og Hatland ønsker at silent disco skal bli en fast g ­ reie.

Han kan imidlertid ikke si noe konkret om hvilke dager silent disco kommer til å bli a ­ rrangert på studenthuset helt ennå.

Aller helst ønsker Hatland seg lørdag som silent disco-dag på studenthuset, forteller han.

– Vi må se hva vi får til, men vi ønsker at det skal være så forut­sigbart som mulig.

Kvarteret har heller ikke landet på en pris på dagene med silent disco ennå.

– Men vi legger opp til ­rimelige priser, forsikrer H ­ atland.

Hatland trekker frem at Kvarteret ­ brukes av fem ­forskjellige organ­isasjoner som

arrangerer fester med jevne mellomrom.

Derfor er det ingen tvil om at hodetelefonene kommer til å bli brukt flittig, mener han.

Spart opp midler Pengene til investeringen ­kommer fra to kilder. Den ene er støtte fra kommunen, og den andre er midler organisasjonen har spart opp.

Hatland mener pengene fort vil bli tjent opp igjen dersom ­investeringen blir like vellykket som forventet.

– Jeg tror det vil bli et bra ­konsept med mye fet lyd fra de dyktige DJ-ene på Kvarteret.

Jeg er sikker på at det vil ­tiltrekke flere folk.

Arkivfoto: JULIE HELENE GÜNTER

Investeringen vil koste rundt 200 000 kroner.

SILENT DISCO. Hodetelefonene som Kvarteret kjøper inn skal brukes til klubbfenomenet silent disco. Bildet er fra da silent disco ble arrangert på BI i 2017.

Annonse

PhD ved NHH Er du kreativ, analytisk og ambisiøs?

Søk PhD ved NHH. • • • • •

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap Institutt for finans Institutt for foretaksøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for strategi og ledelse

Søknadsfrist: 15. januar 2018

nhh.no/phd

STUDVEST

23

14. november 2018

Apropos.

BAKSNAKK

Master i stressvitenskap

Studenter fortviler: «Alltid» fullt på HF-biblioteket Fakultetsledelsen har imidlertid en løsning klar.

Studenter ved Det humanistiske fakultet (HF) fortviler over at studenter fra andre fakulteter og skoler bruker lesesalplassene tilknyttet HF-fakultetets eget bibliotek, Humaniora.

– Vi vil gjerne slippe å se trynet på NHH-studenter mens vi leser om eventyrets rolle i samfunnet, sier HF-studenten Brunøye Brysom oppgitt til Dustvest.

Han får støtte av litteraturstudenten Analie Skambelagt, som forteller at hun i tillegg synes studenter fra BI og Det juridiske fakultet bringer en uønsket «kapitalistisk vibe» til Humaniora.

– Vi må få lov til å sitte i fred på lesesalen vår og se på kattevideoer på YouTube uten å bli plaget av mas og stress om eksamen i BED3, kontraktsrett II eller andre unødvendige tullefag, mener hun.

Skambelagt langer ut mot fakultetsledelsen, som hun mener ikke gjør nok for å holde uønskede ikke-humanister unna lesesalen.

– Her må fakultetsdirektør Jim Ole Brommen sette inn tiltak mot den invasjonen av pengekåte rotter vi nå står overfor, sier hun og blar irritert i tegneseriebladet sitt.

– Ja, dette skulle jo være året jeg mister jomfrudommen min. Men når jeg må omgås kapitalister hele tiden, mister jeg lysten, supplerer Brysom (29).

og øve til eksamen, kan vi ikke ha noe av. Humaniora skal være et fristed for hasj, høykultur og animeporno på det raske bredbåndet, mener han.

Ifølge Ole Brommen skal fakultetsledelsen ved HF ha et hastemøte om åtte måneder. Da vil lesesalssaken bli diskutert, forklarer han.

– Jeg tror løsningen ligger i å demotivere studentene fra de andre skolene. Vi må overbevise dem om at økonomi og jus ikke er ettertraktede og «sexy» jobber i fremtiden, i alle fall ikke sammenlignet med kjønnsstudier og kulturvitenskap, sier han.

Fakultetsdirektøren er litt usikker på om den planen vil la seg gjennomføre, men forsikrer samtidig om at han skal tenke på noen andre ideer til neste gang.

– Jeg kan forsikre studentene våre om at vi tar frustrasjonen deres på alvor, sier han og fniser.

– HF-studenter er veldig viktige for Norges framtid, legger han til og forsøker å skjule et lite smil.

– Er det noe morsomt med denne saken, Ole Brommen?

– Nei, overhodet ikke. Det er bare det at HF-studentene kan trøste seg med at de slipper å dele NAV-kontor med studentene fra BI, NHH og jussen når de er ferdigutdannet, sier han og bryter ut i latter.

Løsning: – Vi må demotivere studentene Fakultetsdirektør Ole Brommen har på sin side for lengst innsett omfanget av problemet, mener han.

– At studenter faktisk bruker lesesalen vår til å lese pensum

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Fire av fem navigatører på fregatten KNM Helge Ingstad er kvinner skrev forsvarets forum i april 2017 – Det forklarer jo en hel del

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 481 95 792 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Erlend Otterå nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 917 37 731

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Frida Strømme Ida Woldsund Halvard Alvheim Vegum

Webansvarlig Preben Vindholmen

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell

Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken Nora Elvestad Reinsnes

Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Romslo Rønning Silje Reitan Fridén Elin Gjeraker Jeffrey Meijer Eline Hjellbakk Pettersen Kulturjournalister Aurora Berg Ingrid Holm Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergesen Ingeborg Løkling Filiip Juricin Andrea Ånestad Bendik Osland Kalsnes

Emma Aldal Sætre Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Mirela Gashi Sunniva Eide Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Johannes Steen Axel Fagerbakke Johanne Mikkelsen Espeland Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy

Bendik Reed Årvik Marit Moen Fjeld Emma Øvrebø English section Patricia Valecillos Marcano Amelie Enders Zoltan Bogdan Jakub Łazarowicz

Mitt fag er juss. Et fag som får studenter fra andre studier til å skjelve av respekt.

Et fag som verken staten, næringslivet eller den svake borger kan klare seg ­uten. Ahhh, hvilket herlig og genuint fag, hvor ­prestisje og egne ambisjoner er en fremmed tanke.

Denne euforiske troen på eget studiets samfunnsoppdrag varer i omtrent tyve sekunder. En av mine medstudenter fra Dragefjellet sperrer veien til mitt bokskap.

Vedkommende har på seg et nett, og ikke et hvilket som helst nett. Nettet er prydet av firmalogoen til et Tjuvholmen-basert advokatfirma (Norges «wall street»).

Ahh, jeg kjenner stresset boble opp i meg bare ved synet av en jusstudent som oser ambisjoner. Min læringskåte eufori fordufter sporenstreks da jeg i­nstinktivt tenker at denne jusstudenten er en ­f linkere jusstudent enn meg selv.

Jeg lar advokatspiren være advokat­ spire og håper å komme tilbake til den ­a kademiske euforien. Morgenstund har tross alt juridisk gull i munn, og jeg spank­ ulerer videre til den innerste lesesalen på ­biblioteket. Ahhh, nå kan jeg endelig skride til det juridiske verket.

Denne salige akademiske vitetrangen varer i noen sekunder. Spisse røster med perfekt diksjon ljomer i lesesalens ganger.

Det hviskes høylytt med den største selvsikkerhet om forelesninger, eksamensoppgaver og mønsterbesvarelser.

Jeg blir imponert, men kjenner stresshormonene flomme over i møte med min egen tilkortkommenhet og kjenner at jeg blir ytterst tissetrengt som konsekvens.

Dyrebare minutter, som var satt av til ­a kademisk dannelse, forsvinner i samme takt som verdens isbreer.

Etter at blæren er tømt håper jeg for første gang i løpet av dagen å gyve løs på de juridiske arbeidsoppgaver. Jeg har knapt kommet tilbake til min leseplass da en bråte med studenter på mitt kull hvisker og tisker om arbeidsmarkedet for vår kjære profesjon. Ahhhh, hvilken profesjon vi skal blive en del av tenker jeg optimistisk og stirrer lettere kameratslig på de Chinos-kledde studentene.

Men forhåpningene om et stressfritt sammen­støt brytes like hurtig og brutalt som et fransk lyntog uten bremser som deiser inn i en fjellvegg i alpene.

Det snakkes om Trainee-opphold, praktikant­stillinger på ambassader, og andre fornemme stillinger de har innehatt. Den juridiske profesjon ligger langflat etter deres hvetebrød-varme, juridiske kompetanse. Min egen utilstrekkelighet, i møte med en slik gjeng med fremtids­ utsikter, er total. Av alle disse dagene som kom og gikk, lite visste jeg at de skulle innebære livet til en utilstrekkelig streber innenfor den juridiske profesjon.

USF Verftet, 1900

Einherjer

Hulen, 2100

Pils og programmering

Det Akademiske Kvarter, 1600

Quiz

Café Opera, 1900

Bra damer med Guri Solberg

Det Akademiske Kvarter, 1900

Troll i eske

Cinemateket i Bergen, 2000

Quiz

Inside, 2000

LAURDAG 17:

Internasjonalt julemarked

Bergen Internasjonale Kultursenter, 1200

Duggfrisk, 2100

Bobler & Brus

Kafé Chaos, 1900

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Tønnetorsdag

Parken Nattbar, 2200

Bobletorsdag

Rummelhoff, 2000

Quiz Café Opera, 2030

Quiz

Pils og programmering Det Akademiske Kvarter, 1600

Quiz

Løvstakkveien 51, 1530

Fakkeltog på Løvstakken

SUNDAG 25:

USF Verftet, 2000

Pompel & The Pilts

Grieghallen, 1630

Kurt Nilsen - julekonsert 2018

USF Verftet, 1900

Obijan & Jonas Hibiki

AdO Arena, 2000

Bergen Døds 2018

LAURDAG 24:

Statsraaden Bar, 2130

Romskip / The Hiveminds

Bergen Kino, premiere 14. november

Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser

Bergen Kino, premiere 14. november

Coldplay: A Head Full of Dreams

FILM:

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Madam Felle, 2100

Jan Eggum

TYSDAG 27:

Rummelhoff, 2000

Det Akademiske Kvarter, 1700

Café Opera, 1900

Mikromandag

Cornerteateret, 08. des - 09. des

Jul i Blåfjell

Cornerteateret, spilles 28. nov - 30. nov

Hjem til jul

Cornerteateret, spilles 22. nov - 25. nov

Dylan - Jeg er ikke her

Fyllingsdalen teater, spilles 15. nov - 22. des

Dyrene i Hakkebakkeskogen

DNS, spilles 24. nov - 27. nov

Ungkar

DNS, spilles 02. nov - 17. nov

Lykkeliv

DNS, spilles 20. okt. - 12. apr.

Folk og røvere i Kardemommeby

DNS, spilles 15. sep. - 30. des

Hotel Norge

DNS, spilles 12. sep. - 17. nov

Vildanden

DNS,spilles 21. nov - 20. des

USF Verftet, 1900

Strandgaten, 1900

Arv og miljø

SCENE:

Bergen Kino, premiere 16. november

Rafiki

Bergen Kino, premiere 16. november

Julenissens datter

Mark Kozelek of Sun Kil Moon

MÅNDAG 26:

Offisiell åpning av julegaten

FREDAG 23:

Hulen, 2000

The Good The Bad And The Zugly

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Quiz Kafé Chaos, 1900

Grieghallen, 1630

Nobel Bopel, 2000

HÅKON HOV MARTINSEN

BERGEN JULEMARKED. Higer du etter å finne fram reinsdyrsgenseren, julegrøten og gløggen litt tidligere i år? Den 29. november arrangeres Bergen Julemarked på Festplassen i Bergen sentrum. Markedet varer fra 10.00 til 16.00 og er en garantert utløser av julestemningen du har gryende i magen. Gå ikke glipp av muligheten til å oppleve den beste julestemningen i hjertet av Bergen.

FÅ MED DEG:

Det Akademiske Kvarter, 2100

Tønnetorsdag

Café Opera, 2030

Quiz

Parken Nattbar, 2200

Bobletorsdag

Det Akademiske Kvarter, 2000

Paul Bernard/Silver End

TORSDAG 22:

Det Akademiske Kvarter, 1800

Bobler & Brus

Duggfrisk, 2100

Quiz

Ad Fontes, 2000

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 1700

Mikromandag

Húm

MÅNDAG 19:

Hectors Hybel, 2000

Hulen, 2100

Quiz

Cinemateket i Bergen, 1700

Edvard Borneo

Det Akademiske Kvarter, 2100

Alphaville

SUNDAG 18:

Litteraturhuset i Bergen, 1900

USF Verftet, 2000

Quiz

Espedals metode

Hjerteslag

Cinemateket i Bergen, 1800

La vita è bella

TORSDAG 15:

Det Akademiske Kvarter, 1800

ONSDAG 21:

Det Akademiske Kvarter, 2000

Ad fontes, 2000

Quiz

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Vaskeriet, 1900

Humorlaboratoriet

Grieghallen, 1900

Maria Mena - Home for Christmas

Apollon Platebar, 20.-22. november

Øl- og sjokoladesmaking

TYSDAG 20:

Quiz

Gåte

Østre, 2000

MAIH

FREDAG 16:

ONSDAG 14:

Kurt Nilsen - julekonsert 2018

Møhlenquiz

14. – 27. novemner

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

KODE, 09. des

Ed Ruscha

Landmark, 22. nov

The Golden Hour

Det Akademiske Kvarter, 08. des

Kunst- og designstudentenes julemarked

Joy Forum, 15. nov

EnJOY yourself

Blekk, 14. nov

Katarzyna Roman

UTSTILLING: