Studvest nr 2, 2019

— Jeg har flere ganger lagt fra meg prosjekter på grunn av økonomien SIDE 20-21

ONSDAG 6.2

Nr. 2, 2019

studvest.no

Årgang 75

H S I L G EN

N O I T I ED INSIDE

RAZIKA

takker for seg Det populære bergensbandet legger opp etter 13 år SIDE 18-19

Deltidsansatte­ 13 000 har lastet­ne d kan miste jobben appen­til Henrik med ny lovendring SIDE 6

SIDE 5

Akademika har pensumpakkene 5 pkn

79,Ord. kr 99,-

79,Ord. kr 99,Pr. stk.

19,Ord. kr 29,Pr. stk.

Vi har mange flere tilbud i butikk. Velkommen innom, vi er på ditt studiested.

Studvest forside.indd 1

17.01.2019 14:13:05

2

6. februar 2019

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Johannes Steen Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

Leder. Ledelsen ved høyere utdanningsinstitusjoner må lære seg et språk som

– Mye ville selvsagt være gjort hvis vi klarte å lære rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, å bruke Skype.

studentene kan forstå.

Hvorfor snakker dere i koder?

I januar i år fikk Universitet­ et i Bergen (UiB) og Sammen en betydelig pengesum øre­ merket bedring av studenters psykiske helse. Disse pengene ønsker de å bruke på en såkalt mentorordning. Dette skulle stå klart innen 2019, men ser fortsatt ut til å være tidlig i planleggingsfasen.

Pressefoto: UIB

I årets kontaktkonferanse var grønt skifte, hvor universitet og høyskoler skal være i front. I den forbindelse kom forsknings- og høyere utdannings­ minister, Iselin Nybø, med et stikk mot UiBs rektor Dag Rune Olsen som ligger på reisetoppen blant Norges r­ ektorer.

(KHRONO)

— Skal ein vere akademikar, må ein sjølv ta ansvar for nødvendige og vanskelege endringar i samfunnet, ein kan ikkje heve seg over dei.

Kanskje man bør tenke mer som doktorgr­adstudent ved OsloMet, Marikken Wullf Wathne. Hun synes det er for få som stiller spørsmål ved om det er bra og nødvendig å fly.

(PÅ HØYDEN)

Det er forståelig at ting tar tid. Det tar lang tid å plan­ legge større prosjekter og inn­ føre ordninger som kan gagne stud­ entene.

Som leder i Student­ parlamentet i Bergen­ , Nikolai Klæboe, påpek­ er i nyhetssidene i denne utgaven av Studvest,­ er det bedre at noe tar tid heller enn å inn­ ­ føre noe halvveis. Dette er noe vi som stud­ enter kan ha forståelse for. Det forut­ sett­ er derimot at ledelsen klarer å si dette på en måte studentene forstår.

Pressefoto: NTNU

Istedenfor

blir

vi

servert

lange, innviklede svar med byråkratisk språk. I denne ut­ gavens nyhetssak om penger til psykisk helse, blir spørs­ mål om hva en prosjekt­ koordinator skal bidra med i planen om mentor­ ordning, møtt med svar som: «En prosjekt­koordinator skal jobbe sammen med fakultet­ ene der det er naturlig å ha mentorer. Vi trenger mye koordinerings­v irksomhet».

Hva gjøres? Gjennom slike «u‑svar», bli vi flyttet til­ bake til startstreken, og en ny spørre­runde med like utyde­ lige svar følger.

Saken det her er snakk om handler om hvordan en bety­ delig pengesum skal brukes.

Hvordan UiB og Sammen velger­å bruke sammenlagt 1,4 millioner kroner, kan få stor inn­ virkning på studentenes hver­dag. Det er med andre ord en sak av stor viktighet. Den er av en slik viktighet at man

burde kunne forvente klare svar, heller enn at man går rundt grøten.

På grunn av slike kryptiske svar blir det som i utgangs­ punktet er en gladsak til et for­ virrende sammensurium av «vi tror at», «håpet er» og «vi ser for oss». Uten videre for­ klaringer eller svar på hva som skjer, og akkurat­hvorfor noe tar lengre tid enn man trodde.

I svar på et hvert spørsmål har ledel­ sen et valg om hvilken måte de vil imøtegå spørsmå­ let; ­informativt og presist eller utfordrende og byråkratisk.

Oftere enn ikke velger de den sistnevnte.

Som en avis med klar profil og målgruppe, er det ofte de samme kildene som går igjen.

Vi må titt og ofte ta en telefon til diverse rektorer, professor­ er og studentledere. Derfor, etter mange intervjuer, skulle man håpe at forståelsen for at

man skriver for leseren, ikke ledelsen, hadde nådd frem.

Dette innebærer å være leser­ vennlig og komme med svar på det studentene lurer på i den gitte saken.

Det sparer derfor tid for alle involverte om man kunne gå bort fra byråkrat-språket og heller strebe etter å være informative­. Ikke bare sparer det tid, men vil også bidra til å hjelpe studentene med å for­ stå hva som skjer i saker som i høyeste grad angår dem.

Nestleder.

Studvest skal på sin side ut­ rede mulige tiltak for å simplifis­ere artikler for bedre objektiv samfunnsforståelse blant studenter under høyere utdanning.

GLEMSK. Hugsa du å betale semesteravgift?

– Dersom me ved våre ordningar signaliserer at det viktige er å fylgja reglar og prosedyrar, er det kanskje ikkje so rart om me møter oss sjølve i døra.

– Students are often the first ones to take to the streets in the name of freedom, but they are also the first ones to be forgotten.

Ingeborg Albert Rikheim er lederen for Studentenes fredspris. Hun mener det er viktig vi retter lyset mot studenter som kjemper for landet sitt. Prisen for 2019 gikk til student Fasiha Hassan, som tirsdag denne uken var å se på Det Akademiske Kvarter. (UNDER DUSKEN)

Illustrasjon: RASMUS AARSKOG SÆTERSDAL

Foto: BENDIK KRISTIANSEN

Professor ved NTNU, Lars Magne Lundheim, var overrasket over student­ ene i Trondheims fokus på sen sensur.

Kanskje utdanningsinstitusjonene lærer studentene å fokusere for mye på prosedyre og for lite på hvordan vi skal anvende kunnskapen vår.

(UNIVERSITETSAVISA)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

6. februar 2019

3

Kommentar. Dagens unge har sluttet å gjøre opprør. De retter i stedet frustrasjonen mot seg selv.

Diagnosenes tyranni EIRIK WICHSTAD Nyhetsjournalist

MARIA FJELL Illustratør

Det er stor åpenhet i offentligheten om psykisk helse. Det finnes et hav av ulike bloggere som villig legger ut om sine større eller mindre psykiske plager. På Facebook dukker det til stadighet opp innlegg fra folk som forteller om sine livskriser. På Aftenpostens­ debattside for ungdom kan du lese spaltemeter etter spaltemeter med flere private historier­om den «tøffe perioden».­Men hva hjelper det?

Vi kan trygt konstatere at det er større rom for å snakke om psykiske plager i dag enn i foregående generasjoner.

Dette har nok bidratt til å lette på skammen som tidligere har vært knyttet til å bære på en opplevelse av mislykkethet, lav selvtillit, utmattelse og alt som det vidtfavnende begrepet «psykiske plager» rommer. Om ikke allerede, kan vi si at problemene­langt på vei har blitt normalisert.­ Men normaliseringen kan ha en uforventet slagside. I verste fall kan det for­ sterke problemene. Samfunnspsyko­ logen Ole Jacob Madsen mer enn antyder faren for selvoppfyllende profetier i sin siste bok, Generasjon Prestasjon. Dersom pressen, så vel som andre plattformer, bidrar til å gi et skjevt bilde av vår generasjon­som mer psykisk­ plaget enn det som faktisk er tilfelle, viser samfunns­ vitenskapene at slike fore­ stillinger i neste omgang kan

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

påvirke atferden vår. Med andre ord kan det føre til en reell økning i psykiske plager­ blant unge.

Det kan vi ta med oss som en merknad. Likevel ligger nok den viktigste årsaksforklaringen­i krav som stilles til dagens unge. Skoler og universiteter innrettes i økende grad etter målstyringsprinsipper som gir mer test­ ing, evaluering og vurdering.

Konkurranse­mentaliteten slår rot blant de som skal slåss om jobbene­i det som tidligere het arbeidslivet, men som vi nå kaller arbeids­ markedet. Når kravene på en rekke områder

KAN DU TA TV-EN MIN? Vi har alle erfart hvor vanskelig det kan være å lukke Netflix til fordel for pensum. Student Mads i 2000 forlot ofte lyrikkboka for meningsløs zapping til han til slutt tok til å henge opp et ønske med overskriften: «Vil noen låne TV-apperatet mitt?». «Det å lese Hamsun er en mye bedre opplevelse», uttalte studenten.

Frykten for fjernsynet var stor nok til en kultur-side i Studvest.

Studvest nummer 10, 2000

Skal vi få gjort noe med psykiske­plager på makro­ nivå, må det mer til enn helse­ søstre og antidepressiva. Vi Dagens unge har sluttet å må vekk fra den evinnelige gjøre opprør, og retter i stedet diagnostiseringen og over til frustrasjonen mot seg selv. et fokus som ser sammenDet er kanskje ikke så rart når Selv om dårlig psykisk helse hengen mellom­samfunnet spesialister som jobber med har vokst til å bli et nasjon­ og den enkelte. Studenter alt­problem, er løsningene­ disse spørsmålene – ungdoms­ bør særlig rette kritikken mot arbeidere, psykologer, sosioindivid­­­orienterte.

Antall konkurranse­rettingen og målloger etc. – bagatelliserer forediagnoser­har økt betraktelig. komsten av psykiske plager­ styringen på universitetene og Vi kaster oss over selvhjelps­ høyskolene. Like fullt håper med at vi har større opp­ litteratur, søker motivasjon jeg å se flere Facebook-innlegg merksomhet rundt dette nå på Instagram­eller begynner - gjerne bloggposter også enn tidligere. Problemene blir med yoga eller mindfullness, som sparker mot prestasjonsendelig gjort noe med, er budeller hva det nå enn skal være. samfunnet, ikke seg selv. Da skapet. Skal vi tro statistikken Resultatet­er klirr i kassen er vi på rett vei. står vi i beste fall på stedet for bloggerne og selvhjelps­ hvil. bransjen, men en like ulykkelig ungdomsgenerasjon. Hvor økes blir fallhøyden høyere og det potensielle neder­laget verre. Denne utviklingen kan vi nøkternt beskrive som prestasjons­samfunnet.

blir det av vårt generasjonsopprør?

LANG BEHANDLINGSTID Om du synes det tar lang tid å få sensur i dag, var den klagebehandlingen lengre i 1978. Studentens argumenter var den samme som i dag: ventetid er ikke bare psykisk tungt, men betyr mye når man skal søke jobb. På den tiden fantes ingen frister for når klager måtte behandles. Svar fra eksamensdirektøren lød i de baner at ventetid jo selvsagt er avhengig av den konkrete saken. For ikke å glemme at det gikk gjennom posten...

Studvest nummer 7-8, 1978

Send PS til 02014 for ĂĽ bli medlem Det er gratis og bare fordeler.

Les mer pĂĽ pedagogstudentene.no

5

6. februar 2019

NYHET

VURDERER «DIGITAL UTVEKSLING»

• Det er et langisktig politisk mål om at halvparten av norske studenter skal reise på utveksling. En del av dette kan komme til å bli over inter­

nett. – Vi vil vurdere om en blanding av kortere utvekslingsopphold og virtuell mobilitet («blandet mobilitet») skal gi samme uttelling som semester­ utveksling i form av belønningsmidler, sier forsknings- og ­høyere utdaninningsminister Iselin Nybø til Khrono.

Lovendring skal gi deltidsansatte fast lønn Men Adecco tror det vil føre til negative konsekvenser for studenter.

sr@studvest.no

stillingsprosenten deres. Dette uavhengig av om de får oppdrag fra bedriften eller ikke.

– Du vet altså hvor mye du kommer til å tjene en måned, og at du har råd til å betale ut­ giftene dine. Den tryggheten er utrolig viktig, sier Jaber.

– Dette er en viktig seier for ar­ beidstakere.

Det sier Munir Jaber, stud­ ent­rådgiver i LO. Fra 1. januar i år trådte nemlig­nye endringer i Arbeids­ miljøloven i kraft. Disse skal blant annet sikre deltidsansatte økt forutsigbarhet med tanke på arbeidstid, lønn og reelt ­stillingsomfang.

Jaber forklarer at endring­ ene blant annet betyr at ansatte i bemanningsbyråer nå har krav på lønn som samsvarer med

Ønsker svenske tilstander Lektorstudent Sjur Molden er én av mange studenter som er ansatt i et bemanningsbyrå.

Han har det siste året jobbet som lærer for vikarbyrået PVS, og stiller seg skeptisk til lov­ endringen. Han foretrekker ­fleksibel arbeidstider.

– Jeg jobber cirka fire gang­ er i måneden, og mer av og til.

I ­eksamens- og praksisperioden går det fint om jeg tar meg fri, sier han.

Molden sier at han trives­

Tekst: ANDREA ÅNESTAD aa@studvest.no

Foto: SILJE REITAN FRIDÉN

godt i jobben, men at uforutsigbar­ heten kan gjøre det litt stressende.

– Jeg blir som regel ringt kvelden før eller om mor­ genen samme dag.

Du vet jo ikke alltid hvordan morgen­ dagen kommer til å se ut.

Også beman­ ningsbyrået Adecco er skeptisk til økt reguler­ing. I et hørings­ svar til regjeringen da forslaget ble kjent i 2017 hevdet de at flere av deres ansatte ikke vil se seg tjent med generell arbeidsplikt.

– Vi mener det er for mye reguler­ ing nå. Vi skulle ønske det var som i Sverige, der student­er og eldre arbeidstakere blir unntatt fra loven, sier Bjørn Wiik, kommersiell direktør i Adecco.

Han mener at bemannings­ byråer har vært en fin løsning for disse gruppene, som ifølge Wiik gjerne sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Ifølge Jaber i LO utgjør stud­ ent­ er rundt 20 prosent av an­ satte i bemanningsbyråer.

Arbeidsmiljøloven frem­ hever at fast ansettelse skal være normen. Nytt av 2019

SKEPTISK TIL ENDRING. Lærervikar Sjur Molden er én av mange studenter som jobber i et bemanningsbyrå.

er en presisering av hva dette innebærer. Fast ansettelse har imidler­tid ikke alltid vært rea­ liteten, særlig i bemanningsby­ råer der såkalte nulltimerskon­ trakter er et utbredt fenomen.

Slike kontrakter er nå ulovlige.

– Fra årsskiftet har vi an­ satt alle i minimum 20 prosent­ stillinger, forteller Wiik.

Han tror det kan bli ut­ fordrende for studenter som vil jobbe mye i noen perioder og lite i eksamenstida.

– Det blir mer komplisert for studentene, og det blir mer komplisert for oppdragsgivere som trenger varierende arbeids­ kraft, sier han.

– Viktig med trygghet Jaber, på den annen side, av­ viser Adeccos argument om fleksi­bilitet. Han mener det er fullt mulig å avtale egne løsning­ er med be­mann­ings­byrå­et der­ som man ønsker å jobbe mindre i noen perioder.

– For studenter betyr presisering­en av fast ansettelse at de får økt forutsigbarhet og trygghet, og at bemannings­ byrå­ er fortsatt skal følge de samme reglene som andre be­ drifter, sier han.

Jaber forteller at noen bemanningsbyråer tidligere

Arkivfoto: TORE THIESEN

STUDVEST

har forsøkt å finne smutthull i loven, og operert som for­ midler av ­arbeid, heller enn som ­arbeidsgiver. Loven tydeliggjør nå ifølge ham bemanningsbyrå­ enes rolle som arbeidsgiver.

– Det er deres ansvar å sørge for at de ansatte får den jobben de skal ha, slik at de får øko­ nomisk trygghet, også ved syk­ dom, sier Jaber.

– Så du mener at lovendring­ en kun har positive ­konsekvenser?

– Ja, det mener jeg virkelig.

Kan miste ansatte Bjørn Wiik i Adecco forteller at de arbeider med å finne gode løs­ ninger innenfor lovverket. Han frykter imidlertid at flere studen­ ter ikke lenger vil jobbe hos dem når de har gjensidig a ­ rbeidsplikt.

– Vil dere beholde alle de som er ansatt fra før?

– Vi tar med de aller fleste, men de som ikke ønsket fast arbeid­har sagt opp, sier han.

Adecco vil ikke si noe konkret om hvor mange dette gjelder.

– Betyr det at dere nå mister studenter som ansatte?

– Ja, det stemmer. Jeg tror det vil bli færre studenter i slike jobber når alle må være fast ­ansatt.

6

6. februar 2019

STUDVEST

NYHET

PROSJEKTLEDER. Henrik Johannessen er mannen bak og prosjektleder for appen Tjommi.

Over 13 000 har lastet ned appen til Henrik – Jeg ble på en måte automatisk prosjekt­ leder på et teknisk prosjekt uten teknisk kompetanse.

bedre pris for varen og prisløfte for så lenge prisgarantien varer.

Finner appen en bedre pris blir man varslet og man kan da velge mellom å hente pengene selv eller la appen gjøre det auto­ matisk, forklarer Johannessen.

Tekst: FILIP FALK Hvis man lar Tjommi hente fj@studvest.no pengene tar appen 20 prosent av Foto: KRISTIN EIDSHEIM mellomlegget på varen. Ideen eidsheim@studvest.no fikk Johannessen da faren hans På Bergen Teknologioverførings­ benyttet seg av prisgarantien på (BTO) «NCE Finance Innovation»­ et nyinnkjøpt TV. Johannessen kontor ved Media City Bergen­ var selv ikke klar over at varer sitter økonomistudent og hadde prisgaranti og ville lage gründer Henrik Johannessen.­ en tjeneste som automatiserer I desember lanserte han og denne prosessen samtidig som utvikler­ teamet appen Tjommi kunder blir obs på prisløftet og som skal automatisere prisløfter slipper å måtte følge med på nye og prisgaranti. priser til enhver tid.

– Appen fungerer slik at man tar et bilde av kvitter­ingen, Prosjektleder på heltid deretter­søker den etter en Utviklingen av appen har ifølge

den unge gründeren gått svært fort. Han «pitchet» ideen sin til BTO og fikk gjennom dem en privat investor som ga midler­ til et utviklerteam. Etter­ som Johannessen­ikke hadde teknisk­kompetanse fra før pre­ siserer han at det er et dyktig team som har hjulpet ham med utviklingen.­ – Jeg ble på en måte auto­ matisk prosjektleder på et teknisk prosjekt uten teknisk kompetanse. Det har vært en bratt læringskurve, men jeg har lært mye siden vi startet og fått uvurderlig erfaring, sier han.

Johannessen går siste semester­på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI, men tilbringer mesteparten av tiden sin på kontoret i en heltidsjobb

uten betaling. Etter lanseringen i desember har appen blitt lastet­ ned ca. 13 000 ganger, 2500 kvitteringer har blitt skannet og det er blitt funnet bedre priser for over 800 av dem.

– For oss er dette drømme­ tall og bedre enn vi hadde for­ ventet, sier Johannessen med et smil.

Satser på Skandinavia Per dags dato fungerer Tjommi­ kun for varer kjøpt hos Elkjøp,­ Komplett og Power, men Johannessen­forteller at de holder på få med andre kjeder som XXL, G-Sport, Obs BYGG og Byggmax. Teamet er også i gang med utviklingen av en ny versjon­av Tjommi.

– Rent teknisk er det lagt opp til at vi etter hvert skal

kunne skalere ut til Danmark, Sverige og Finland ettersom de har mange av de samme elektronik­kjedene som i Norge bare under litt andre navn, for­ klarer gründeren.

Johannessen legger ikke skjul på at det har vært proble­ matisk til tider med å få godkjent alle kravene hos butikkene.­Re­ sponsen og tilbakemeldingene fra publikum har derfor vært en viktig motivasjon under mot­ gangen.

– Visjonen har alltid vært å hjelpe kundene med å få pengene­de har krav på slik at de kan handle hvor og når de vil uten å måtte tenke på om de taper penger. Det jobber vi for hver dag inntil vi har klart det, slår han fast.

STUDVEST

7

6. februar 2019

NYHET

Ein av fire medisinstudentar fekk forsinka sensur Skulle ha møte om forsinka sensur – vart forsinka.

sr@studvest.no

tal for å sjå kor denne maks­ grensa burde vere.

No er talla for vårsemesteret klare. Over 1600 studentar vart berørt av forsinka sensur. Det hadde resultert i ei samla bot på 605 720 kroner.

– Alle studentar veit at viss du ikkje leverer eksamen innan klokka 14:00 så vil den ikkje bli vurdert i det heile tatt. Slik burde det også vore for sensur.

Dette seier Andreas Trohjell,­ fag- og forskningsansvarlig i Arbeids­utvalget ved UiB. I haust skreiv Studvest ei sak om at Universitetet i Bergen­ (UiB) ville leggje eventuell bøtele­gging av forsinka sensur på hylla fram til januar 2019.

Då skulle dei ha eit nytt møte for igjen å snakke om saka. Det møtet er no utsatt på ubestemt­ tid.

Sist saka var oppe, blei det ifølge viserektor for ut­ danning, Oddrun Samdal, beslutta­å utsette bøtelegging for andre gong. Grunnen var at Utdanningsutvalet­ ville vurdere­ å setje ei maksgrense på kor mykje kvart fakultet må betale i bøter. Då trong dei å få inn reelle­

Det medisinske fakultet er verst Det blir blant anna foreslått følgjande retningslinjer for eit maksgrensebeløp: «Forsinkelser i sensur blir beregnet en gang i året. Det settes et samlet maksimumbeløp per fakultet, slik at bøter for forsinket sensur ikke kan overstige kr 200 000 for ett studieår.».

Dette betyr at for berre vårsemesteret i 2018 ville Det medisinske fakultet allereie ha overstige denne beløpsgrensa med over dobbelt så mykje.

Heile 27 emne ved fakultetet­hadde forsinka sensur med mini­mum tre dagar i semesteret.­Dette resulterte i over 475 berørte studentar, og ei simulert bot på 467 800 kroner, om ordninga hadde blitt vedtatt på neste møte.

Det vil seie at ein fjerdedel av alle medisinstudentar i Bergen­opplevde forsinka

Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE moe@studvest.no

Foto: SILJE REITAN FRIDÉN

UTSATT IGJEN. 1600 UiB-studentar fekk forsinka sensur førre vårsemester.

sensur­førre vårsemester.

Prodekan for utdanning på Det medisinske fakultet, Steinar Hunskår, peikar på tre mulige grunnar for at så mange emne har forsinka sensur: – Den første er at vi ikkje klarer å organisere oss godt nok, fortel han. Den andre er at vi har veldig­mange eksterne sensorar­som også er vanskeleg med tanke på logistikk. Den siste grunnen er at vi har veldig mange eksamens­ datoar som ligg tett opp mot jul og sommar, så vi klarar ikkje å få sensur­ eringsarbeidet gjort.

– Andre fakultet har også eksamen­så tett opp mot sommar­ og jul, men dei klarer­likevel­å få sensuren innan fristen­i større grad enn dykk?

– Det er vi ikkje aleine om, men sensuren skal falle rett over nyttår når alle sensorar har hatt fri. Det medfører ein del fristbrot­hjå oss.

Utsatt møte Ifølgje Trohjell er møtet om bøtelegging utsatt grunna motstand­frå fakulteta og eit ønske frå ledelsen om å la fakulteta­få ned tala på eigen

STRAFF. Andreas Trohjell vil få på plass bøter for fakulteter som ikke gir tilbake eksamen i tide.

hånd.

– Det handlar meir om at ein no ikkje vil gå hardt til verks, for fakulteta meiner sjølv at dei er på bedringens veg, og at ei bøte­legging ikkje vil ha effekt, uttaler­ han.

Trohjell synes maksgrensebeløpet på 200 000 kroner er ei fin grense.

– Vi treng ei maksgrense som er høg nok til at det svir for fakulteta, seier han.

Hunskår frå Det medisinske fakultet synes at dei må vere villig til å diskutere ei maksgrense.

– Hadde vi måtta betale over 450 000 kroner i bot hadde vi måtta sagt opp ei halv professor­ stilling. Og dersom nokon trur at det hever kvaliteten å seie opp undervisarar så er det svært para­doksalt, konstanterer han.

Trohjell håpar at ein kan sette punktum på debatten når møtet kommer på plass.

– Om det ikkje blir vedtatt bøtelegging blir det utrulig skuffande. Det vil i så fall vise at utdanningsdekanane ikkje er på linje med studentane og Studentparlamentet.­

8

6. februar 2019

STUDVEST

NYHET

Forsinkelser i millionprosjekt for psykisk helse TIDKREVENDE. Leder i Studentparlamentet, Nikolai Klæboe, er glad for at det satses på psykisk helse, men synes det hele har tatt for lang tid.

– Det er veldig skuffende at vi ikke er lenger i planleggings­ fasen.

Tekst: EMMA ØVREBØ ovrebo@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

I januar fikk Universitetet i Bergen (UiB) og Studentskip­ ­ naden på Vestlandet (Sammen) tildelt 1,4 millioner kroner øre­ merket stud­ enters psykiske helse. Dette som en direkte konsekvens av at stadig flere studenter oppgir at de sliter psy­ kisk. Dette er fordelt på: • 800.000 kroner til UiB • 600.000 kroner til Sammen Pengene skal gå til en såkalt mentorordning. Planene om ordningen startet allerede i 2016, da det ble bestemt at prosjekt­et skulle innføres innen 2019. Selv om midlene er tildelt og målet med ordningen er klar,

er prosjektet fortsatt tidlig i planleggingsfasen.

– På en måte kan det være et tillitsbrudd, men vi for­venter at midlene blir brukt på det de skal, sier leder i Student­ parlamentet, Nikolai Klæboe, om forsinkelsen.

Han påpeker at det i ut­ gangspunktet er en gladsak for studenter, men er misfornøyd med tiden det har tatt.

Viserektor for utdanning på UiB, Oddrun Samdal, svarer at dette er omfattende arbeid, og at alle fakultetene er i gang.

– Flere fakulteter har fått på plass modeller som inkluderer alle studentene, sier hun.

UiB og Sammen samarbeider Mens UiB har søkt om midler for å prøve ut to ulike mentorord­ ninger, skal Sammen bruke sine penger på et opplæringsprogram og veiledning for s­ tudenter som skal være ­mentorer.

Begge ordningene vil bruke viderekomne studenter som

mentorer for bachelorstudenter.

– UiB skal arbeide med hvor­ dan det skal struktureres, men strukturen er ikke klar enda, sier Hege Råkil, direktør for Sammen Råd og helse.

Samdal fra UiB forklarer at modellen vil bli klarere i løpet av våren i samarbeid med ­fakultetene.

– Vi ser for oss å bruke peng­ ene på en prosjektkoordinator som skal utvikle måten de skal jobbe med prosjektet, sier hun.

– Hva skal prosjektkoordinatoren gjøre?

– En prosjektkoordina­ tor skal jobbe sammen med fakultet­ene der det er naturlig å ha mentorer. Vi trenger mye koordinerings­virksomhet.

– Når skal prosjektkoordinatoren ansettes?

– Vi vet ikke når den skal bli ansatt, sier Samdal, som senere­ presiserer i en e-post at de «reg­ ner med ansettelse ganske snart».

– Vil mentorordningen gjelde for alle fakultetene?

– Vi er helt i starten av prosjekt­et så vi har ikke landet på en modell. I samarbeid med Utdanningsutvalget skal vi ta stilling til hvordan modellen skal være. Vi vet ikke om ord­ ningen vil omfatte to eller alle fakultetene. Dette er en av pro­ blemstillingene vi må ta stilling til, sier Samdal.

Mer trivsel Målet med mentorordnin­ gen skal hovedsakelig være å kombin­ere det faglige og s­ osiale.

– Vi vil ha en mentorordning som skal handle om det faglige og ha elementer rundt psykisk helse og mestring, sier Hege Råkil.

På denne måten er målet at studentene får et godt fagligsosialt miljø som skal forebygge ensomhet. I tillegg skal ordning­ en øke trivselen blant studenter.

– Begge deler er viktig for at studentene skal få en god lærings­ situasjon hos oss, for­ teller Samdal.

Oppstart i høst – Om en måneds tid kan vi nok bli mer konkret. Vi jobber med å utvikle prosjektet slik at det blir bra for studentene, sier Oddrun Samdal.

Hun utdyper at de planleg­ ger å komme i gang fra høsten, og ha opplæring i vår.

Parlamentsleder Klæboe understreker at han heller ­ønsker at prosjektet planlegges nøye enn at man raskt innfører noe med dårlig kvalitet.

– På den ene siden vil vi at ordningen skal innføres så fort som mulig, men å slenge noe­sammen vil ikke være positivt­for noen. Vi har havnet i en ­uheldig posisjon, forteller ­Klæboe.

Nå etterlyser han handling fra ledelsen.

– Vi forventer at de kommer raskt i gang.

STUDVEST

9

6. februar 2019

NYHET

No blir jusseksamen heildigital – bedre?

Pilotprosjekt på plass allereie i løpet av våren. – Heilt naturleg utvikling, seier leiar av studieutvalet.

Tekst: ANDRÉ HABBESTAD habbestad@studvest.no

Foto: SILJE REITAN FRIDÉN sr@studvest.no

I januar kunne nyheitssida Rett24 melde at årets utgåve av Norges lover blir den siste. Den raude boka, som har komme ut sidan 1926, har kome under stadig meir press ettersom landets juridiske lærestader har satsa på digitale alternativ.

Også i Bergen har målet om eksamen med digitale rettskjelder vore på plass før lovsamlinga fekk døds­dommen forkynt.

— Overgangen har vore planlagt ei stund, men det tar litt tid å få på plass. Me får nok ikkje satt dette i verk før til haust­en, men det er mogleg at me får testa det allereie i vår. Det seier Halvard Haukeland Fredriksen,

leiar av studie­ utvalet på Det ­juridiske fakultet og visedekan for undervisning.

— Eg tenker at dette er ei heilt naturleg utvikling. Å vera nostalgisk på vegne av lovsamlinga har ikkje mykje for seg.

Lovverket endrast fortløpande, og allereie i dag kan ei to år gamal lovsamling vera utdatert på viktige punkt. Det er heilt utmerka at studentane i framtida må forholda seg til Lovdata som det verktøyet juristar bruker.

Frå pugging til tenking Fredriksen presiserer at det ikkje berre er snakk om ei digitalisering av lovsamlinga, men at overgangen inneber nye moglegheiter for fakultetet.

— Det gir oss heilt nye moglegheiter til å gi studentane tilgang til andre rettskjelder enn lovverket under eksamen – rettspraksis, forarbeid, og andre kjelder. Det gir veldig spennande moglegheiter. For oss er dette framtida, og det vil utdanna juristar som betre kan orientera seg i rettskjeldene.

FERDIG. Det er slutt for den gamle lovsamlinga til fordel for nyere løsninger.

I studieutvalet sit også Emilie Melbye Rytter, som ein av to studentrepresentantar. Ho er positiv til overgangen, men også opptatt av at han ikkje skal gå negativt utover studentane.

— Det vil vera ein fare for at krava til studentane blir høgare når ein har tilgang til alle rettskjeldene under eksamen.

Fredriksen vedgår at endringa vil påverke kva som er forventa av student­ ane under ein ­eksamenssituasjon.

— Det vil eg tru, men det ser me også på som både ønskeleg og positivt. Det vil forhåpentlegvis bidra til ei utvikling frå pugging til sjølvstendig arbeid med rettskjelder. Dersom studentane slepp å pugge dommar og forarbeid, vil det i større grad handla om kva ein faktisk får ut av rettskjeldene, korleis desse kan brukast, og korleis ein skal løyse ei oppgåve på eksamen.

Rytter er einig i at ei slik utvikling vil vera positiv.

— Større fokus på sjølvstendig tenking og mindre fokus

FORAN OSLO. Fredriksen fortel at man ligg bak Oslo i digitaliseringa, ein fordel for å sleppe dei samme utfordringa.

på pugging er veldig bra, men eg er ikkje heilt overbevist om at overgangen til digitale hjelpemiddel automatisk vil føre med seg ei slik endring.

Viktig med digital kompetanse Akkurat kva for rettskjelder studentane skal ha tilgang til på eksamen, vil i følge Fredriksen

kunne variera i frå fag til fag.

— Det kan godt vera nokre kurs der ein framleis berre har tilgang til lovsamlinga, slik som i dag. Her må me prøva oss fram, og samtidig ha ein god diskusjon med både professor­ ane og studentane.

Rytter er opptatt av at alle framleis skal stilla likt. Ho nemner meir utstrakt bruk av sekstimars eksamen som eit eksempel på korleis ein kan sikra dette, for å unngå at for mykje tid går med til å leita etter rettskjelder.

— Om ein er teknisk kyndig eller ikkje, skal ikkje bety noko. Digitale hjelpemiddel gir kursansvarleg fleire val når det kjem til gjennomføringa av eksamen, og det me er mest opptatt av er at dette blir gjort på ein måte som gagnar studentane, i kommunikasjon med student­ ane. Dersom det blir forventa å søka opp rettskjelder under eksamen, må det bli lagt til tilsvarande tid.

Fredriksen seier at det framover vil bli større fokus på studentane sin digitale ­kompetanse.

— Poenget er at student­ ane frå første dag på fakultet­ et skal jobba med Lovdata, inn­ arbeida Lovdata, legga inn kryss­ referans­ ar, og å bli vant til å jobba med verktøyet. Det skal vera eit verktøy studentane arbeid­er med heile tida, slik at ein etter fem år på sett og vis vil ha si eiga lovsamling.

10

6th of February 2019

STUDVEST

ENGLISH

Sammen reveals

BIG AMBITIONS FOR FANTOFT Will spend 40 millions on renovation.

sound like an exciting addition.

– It would be nice to try it, if we were still here by then, says Text: PATRICIA VALECILLOS­ Witt. valecillos@studvest.no

A big lobby is also among the Foto: JOSEF KOSLER new additions to the expanded­ kosler@studvest.no Fantofthallen. In it, people will Last year, Studvest wrote about be able to play board games and students having a difficult time hang out while they enjoy some training in crowded Sammen food. training centers. Bård Johansen, – You don’t need to have director of Trening Sammen, a membership to Sammen could tell us then that there was Training­to use the lobby, says no doubt a record number of Johansen. people training at their centers – Although some areas of 80% of which are students. the training center might be The training center at temporarily­closed during the Fantoft­is now being rebuilt to construction, it will be open accommodate the increase of throughout most of it. They customers. About 2200 students might have to close during the live in the area and the center is summer­to finish the reno­ also easily accessible for other vation before the big opening on students living in the city by August­ 15th. taking­the light rail, which stops The renovation will cost right by the gym. around 40 million kroner, collected­through saved funds New training and a loan. areas and equip­ment­ – We expect that the Fantofthallen training center­ construction­is so attractive that is expanding to almost double­ the investment can be defended­ its current size. The new in the form of increased­ construction­will increase the revenues,­Johansen writes in an center’s 3000 square meters­ email to Studvest. with another 2000 square meters.­ Happy about

– The expansion will include­ more space and golf simulators a new climbing wall and a bigger Currently Fantofthallen has lifting and cardio area, with new around­500 to 800 visitors a day, rowing machines, treadmills­ peaking at around 1000 visitors and stationary bikes, says in busy months like January.­ Johansen­from Sammen.

Johansen­tells us that the Harry Witt (21) and Edwin amount of visitors is expected­ P­ everill (20) are exchange to double after the big opening students­ studying political­ in August. science­at the University of Dibas Shrestha (20) is a Bergen­(UiB). They live in second­year student at the Fantoft­but have not heard Norwegian­School of Economics­ much about the renovation.­ (NHH). He doesn’t live in

– Other than it’s kind of loud Fantoft­but sometimes he drops sometimes, says Witt laughing.

by Fantofthallen­when visiting They are not usually his parents in the area. He told bothered­by the amount of us he is used to how crowded people­in Fantoft, but Peverill Fantofthallen is most of the says it is all about having good time, but that it will be nice to timing. have more lifting racks.

As well as expanding – The golf simulators existing­areas there will be a also sound interesting, says whole new addition of two Shrestha.­ golf simulators to the training Gunnar Hjeltnes (24) and center.­Most of the new areas Erik Aune (23), two students will be located on the second from the vocational college in floor, while the aerobics room Nordnes, also shared Shrestha’s will be moved down to the first interest in the new golf floor. simulators.­ Witt and Peverill will have – I could imagine trying left before Fantofthallen is open the golf simulators, yes. I don’t but say that golf simulators think I know many who play

BIGGER AND BETTER. The expansion of the existing training center at Fantoft started earlier in January and is planned to be completed in time for the next semester.

golf, says Aune.

They don’t usually come to Fantofthallen to train but they bought a day pass to use the squash court. They can see themselves coming back for another squatch match or even to try the new simulators after they are in place.

– The court is very reason­ ably­priced, says Hjeltnes.

More green areas, open for everyone The expansion of Fantoft-­hallen­ is one of the many phases­of Fantoft’s long-term renovation­ plan. The current­parking lot

will also be removed­at a later stage and replaced with green areas. The new parking­places will then be located­behind­ the A-B building.­According­to Sammen the out­door­areas will be completed in 2021.

In a document shared by Sammen on their website, called «Action Plan towards 2030» they express their wish to turn Fantoft into «an impor­ tant local center on par with the plans at Moholt».

Moholt 50/50 is a project in Trondheim where student housing­is built in the higher floors of buildings where stores

that offer different services are located in the ground floors.

Meanwhile, the outdoor area is designed to be open and offer recreational opportunities to all residents­of the district.

«The idea behind this is that the area should be open and accessible­to everyone, not just the students who live there». is what can be read in the «Action­Plan towards 2030».

Fantofthallen’s new lobby is only one small step towards­ starting this plan.

– We hope that [the lobby] becomes a new meeting place for students, says Johansen.

HAVEN’T HEARD MUCH. Harry Witt (21) and Edwin Peverill (20) are exchange students on their second semester at UiB.

IKKE FOTBALL, IKKE LACROSSE, IKKE QUIZ, MEN ...

12

«UTRADISJONELLE» STUDENT­ ORGANISASJONER I BERGEN Alexandros Lyberopoulos Tekst liberopoulos@studvest.no

Elin Marie Gjeraker Foto gjeraker@studvest.no

– Av og til opplever vi mye ­små­humring, forteller Arne Johannes H ­ olmin fra BSI ­Bordhockey.

Vi har stilt organisasjonene følgende spørsmål: 1. Hvordan oppsto organisasjonen deres?

1. Hva går organisasjonen deres ut på?

1. Hvilke reaksjoner får dere fra andre?

Bergen Insektklubb

Sylvelin Trøen Tellnes, leder:

1. Det startet i min studietid under skrivingen av masteroppgaven, som handlet om vedboende biller i skogen. I den perioden lekte jeg og en kamerat med ideen om å organisere oss. Vi tenkte det ville gi oss et nettverk rundt interessen vår, slik at vi kunne bygge opp en gruppe med personer med den samme lidenskapen. Det ville gjøre det enklere å søke om midler og dra på felles turer for å kartlegge insekter. Tanken ble til praksis, og i dag er vi en liten organisasjon underlagt Norsk entomologisk forening. Medlemstallene varierer, men nå ligger vi på mellom 10–15 personer.

Noen er veldig aktive, mens andre er mer passive.

2. Forutsetningen er naturligvis at vi har en fellesinteresse for insekter. Flere av medlemmene jobber ved Universitetet i Bergen (UiB). Vi arrangerer møter og har foredrag om diverse insekter. Nå i februar kommer blant annet professor i bevaringsbiologi, Anne Sverdrup-Thygeson, på besøk som foredragsholder. Dette er noe vi ser veldig fram til, og som vi håper kan gi oss et oppsving i medlemstall. Ved siden av det går vi mange turer i sommersesongen, for det meste i bergensområdet. Hensikten med aktiviteten er å kartlegge ulike arter, for å oppdatere oss om situasjonen. For det er slik at vi ødelegger veldig mye norsk natur hvert år, med den stadige utbyggingen og økte forurensningen. Fra et naturforvaltningsperspektiv er vi opptatt av å dokumentere og kartlegge naturen på Vestlandet, som vi mener er veldig unik. Men vi prøver også få til mindre tiltak som gir positive effekter. I sommer, for eksempel, bygde vi humlekasser til folks hager.

3.

De fleste som kommer til oss, er nok spesielt interesserte i enten insekter eller natur generelt.

Så har man noen som er veldig nerder, som bare interesserer seg for en enkelt bille. Med et enkelt navn, prøver vi å tiltrekke oss flere medlemmer. Ikke nødvendigvis bare de som er veldig interesserte og kunnskapsrike. Så får vi også veldig mange telefoner fra folk som tror vi kan hjelpe dem med insektrelaterte ting. Enkelte har ringt for å si at de har hatt et insekt på kroppen i tre år, mens vi også har fått telefoner fra fortvilte mødre som er bekymret fordi ungen har tatt på en larve. Så det er nok noen som misforstår hensikten med organisasjonen vår når de surfer på nettet.

13

Studentenes spillforening

BSI Bordhockey

BSI Rumpeldunk

Audun Matteus­Maatje, styreleder:

Arne Johannes Holmin:

Karl Martin Valle Haug, nestleder:

1. Det kan jeg faktisk ikke svare på. Jeg vet at foreningen har eksistert i mange år. Mens jeg har vært med har antall medlemmer gått litt opp og ned. For 3–4 år siden var vi vel på vårt sterkeste med cirka 80–90 medlemmer, mens i dag ligger vi på 40–50 medlemmer. Det kan likevel gå fort opp, ettersom det fortsatt er tidlig på året.

2. Studentenes spillforening er for studenter som er interesserte i brettspill og rollespill. Vi har møter hver mandag, hvor vi spiller alle mulige forskjellige brettspill. Vi har et utvalg på over hundre brettspill, så det er mye å velge mellom. Ved siden av det holder vi på med rollespill, som for eksempel «Dungeons and Dragons» og «Star Wars».

3. Til slutt så er det også mulighet for å spille «Magic: The Gathering», som er et kortspill. Hvis dere spilte «Duel Masters» da dere var mindre, så kan det sees på som en forenklet og mer barnevennlig versjon av «Magic: The Gathering». Det er nok veldig forskjellige reaksjoner fra studenter, og folk generelt. Noen har aldri hørt om noe annet brettspill enn ludo, så for dem vil det sikkert framstå rart. Men det er også veldig mange interesserte, som kan ses i sammenheng med den økte populariteten dataspill har fått de senere årene. Det finnes en stabil gruppe studenter som deler interessene våre, som møter regelmessig. Vi opplever også at mange nye endrer oppfatningene sine, etter å ha deltatt i aktivitetene selv.

1. Det hele startet i 2003 med filmen «Buddy», hvor Aksel Hennie hadde en av hovedrollene. Filmen handler om et guttekollektiv som drev med bordhockey. I etterkant ble det arrangert et mesterskap på Bergen kino, hvor min vennegjeng og en annen vennegjeng møtte opp. Vi ble fanget av sporten, og dette ble bakgrunnen for at vi startet foreningen. 2003 begynnte vi å spille på ukentlig basis, noe som har fortsatt fram til i dag. Som regel har vi rundt 10 medlemmer, men vi hadde en oppsving i 2012 med 20 medlemmer. Det har blitt mindre de senere årene, på grunn av fraflytning, mindre disponibel tid og kapasitet.

2. Vi spiller bordhockey hver onsdag på Studentsenteret, hvor vi har laget vårt eget ligasystem. Hver onsdag har vi en «miniturnering», hvor vi spiller to grunnspillrunder med 10 kamper, før vi har et sluttspill med best av tre. Deretter får man poeng ut fra plasseringen i miniturneringene, hvor spilleren med flest poeng i slutten av semesteret vinner ligaen.

Men for oss er det selvfølgelig en kombinasjon av det sosiale og det sportslige som har holdt oss sammen i så mange år. En kuriositet er at i 2012 hadde vi et eget talkshow, hvor vi diskuterte bordhockey om vår liga, men også på nasjonalt og internasjonalt nivå.

3. Av og til opplever vi mye småhumring fra folk, men så er det alltid noen som er veldig interesserte. Likevel skulle vi ønske flere studenter ble med, siden de fleste av oss nå er tidligere studenter. Som regel blir det oppsving hvis en hel vennegjeng engasjerer seg, og velger å melde seg inn samtidig. Da minsker frafallet. For å få flere studenter, har vi tenkt på å opprette en egen studentliga. Det ville gjort det lettere for nybegynnere å ikke møte for sterk motstand med en gang. Tidligere har vi hatt bordhockeymesterskap under Helhus på Kvarteret, hvor vi har opplevd at studenter har reagert positivt.

1. Laget ble opprettet i 2015 av noen klassekamerater fra medisinfakultetet. I begynnelsen var laget sterkt basert på medisinstudenter, men vi har siden 2016 blitt med i BSI, og ekspandert til å inkludere alle studenter og ikke-studenter i Bergen.

2. Rumpeldunk er en sport hentet fra «Harry Potter»filmene, som dere sikkert vet. Derfor forbinder folk flest sporten med filmene, men rumpeldunk er en anerkjent og seriøs idrett. Man kan si at rumpeldunk inneholder elementer fra andre idretter, som rugby, håndball og kanonball. Det er en fullkontaktsport, hvor man bruker hele kroppen for å hindre motstanderen. Samtidig er det viktig med god kasteteknikk, siden det finnes liknende regler som i kanonball, hvor man kan kaste ut motstanderne. Hensikten med spillet er å score mål, ved å kaste den ene ballen (sluffen) i en av motstandernes tre ringer.

Spillerne løper som i filmene, med en «sopelime» mellom beina. Ved siden av det finnes det veldig mange spesifikke regler, men som er lette å lære.

3. Mange tenker at det bare er Harry Potter-entusiaster som spiller på laget. Faktisk så er det noen som interesser seg og blir med på grunn av det sportslige, fysiske aspektet og lagånden vi har. For eksempel så har ikke jeg lest noen av bøkene. Vi ser på laget som et helt vanlig idrettslag, på lik linje med fotball.

Vi ønsker derimot at flere skal få opp øynene for rumpeldunk, for de fleste vet ikke om idretten. Vi opplever også at nye medlemmer opplever sporten annerledes enn det forventet på forhånd. For det er en veldig krevende og fysisk idrett. Samtidig er rumpeldunk en sport hvor det kreves at begge kjønn er representert på banen, noe som er veldig unikt.

Maks 4 av 7 spillere på banen kan være av samme kjønn, noe ikke jeg har sett i andre idretter tidligere.

Med tanke på interessen så er det veldig ulikt fra sesong til sesong, men vi opplever at idretten er populær blant utvekslingsstudenter.

14

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Quizmaster

Vi begynner med to spørsmål om amerikanske ekspresidenter: Hvem innehar rekorden i å være president emeritus, altså pensjonert president, i antall år? Bonuspoeng om du kan si hvor mange år rekorden er på!

2

Hvilken amerikansk president er den som har hatt den lengste perioden som ekspresident alene?

3

I neste spørsmål vil jeg frem til en norsk kommune. Denne kommunen blir taus (eller i hvert fall ikke snakkesalig) om du flytter den første bokstaven noen få knepp inn mot midten av navnet.

4

Vi fortsetter å befinne oss i kommune-Norge: En kommune i Troms og en kommune i Oppland beskriver begge den samme arten.

Forskjellen er bare at i Oppland er den gyteklar. Ett poeng for hver riktige kommune!

5

Hva kalles den gamle måleenheten som utgjør 12 dusin (et dusin dusin)?

13: 120 grader.

14: 6 poeng.

15: 6.

16: The Beatles.

17: Harare.

18: Maduro og Guadio.

19: Ubåt.

20: Seelfeld, Østerrike.

Svar:

6

«Biff Malibu» har vært ute og slengt med biffen sin, noe som kostet ham jobben. Hva er hans egentlige navn?

7

Hvem er leder i Kristelig Folkeparti for tiden?

8

Denne er ikke så vanskelig som du skulle tro: Hva het sønnen til A.A. Milne, forfatteren bak bøkene om Ole Brumm?

9

Seks poeng å hente: Hvilke land var en del av Jugoslavia?

10

Hvilket nytt regjeringsmedlem har blant annet en fortid som vokalist i elektropopbandet «Electric City»?

11

Jeg fikk så mye skryt av fylkesspørsmålene sist gang, så her kommer ett til: Hvilket fylke var tidligere kjent som Bratsberg amt?

12

Hva er en grafolog ekspert i?

6: Frithjof Jacobsen.

7: Olaug Bollestad.

8: Christopher Robin.

9: Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kroatia, Makedonia, Slovenia.

10: Dag Inge Ulstein 11: Telemark.

12: Håndskrift.

1

Quiz 13

Litt snacks for matematikerne: Hvor stor er vinkelen når klokken er fire?

14

Det har akkurat vært superbowl, så denne tar du: Hvor mange poeng gir en touchdown i amerikansk fotball?

Tyren 21. april - 20. mai I kveld vil du møte noen som rocker din verden og får Fløyen til å skjelve.

Tvillingene 21. mai - 21. juni Du vil aldri møte noen som rocker din verden, men du kommer kanskje til å treffe noen som kan jazze den litt opp.

15

Krepsen 22. juni - 22. juli Nå har du levd studentlivet for lenge. På tide å finne deg en jobb og legge gonoréen på hyllen.

16

Løven 23. juli - 23. august I natt vil stjernehimmelen prate til deg og fortelle deg at du har blitt gal i hodet ditt.

«Forrest Gump» fikk 13 Oscar-nominasjoner. Helt uten slingringsmonn – hvor mange statuetter tror du filmen fikk?

17

Hvilket band forbinder du med platebutikken Apple Records?

Hva heter hovedstaden i Zimbabwe?

18

To poeng: Hva heter de to mennene som kjemper om makten i Venezuela?

19

20

Hvilken type båt handler serien «Das Boot» om?

Hvor i all verden går årets SkiVM av stabelen?

1: Jimmy Carter. Enn så lenge er rekorden på 34 år og still counting.

2: Herbert Hoover, 20 år. Fra 1933 til 1953 da Harry Truman gikk av.

3: Nordkapp (blir ordknapp).

4: Torsken (Troms) og Skreia (Oppland). «Torsk» og «Skrei» godkjennes ikke.

5: Gross

KIM ARNE HAMMERSTAD

Væren 21. mars - 20 april Du overlevde januar, og nå står februar for tur. Bring it on, motherfuuuuuuucker.

Jomfruen 24. august - 23. september Nå som du har fått måne, trenger du ikke bruke sjampo lenger, men du må fortsatt vaske Uranus.

Vekten 24. september - 23. oktober Klokken er for meget. Du får ikke gjort noe produktivt resten av denne dagen. Ta deg en pils og ikke bry deg om noe som helst.

Skorpionen 24. oktober - 22. november I morgen vil du stå opp på feil side av sengen,­og innse at du ikke er på ditt eget soverom.

Skytten 23. november - 21. desember Alle disse shotsene som kom og gikk, lite visste du at de var selve studietiden.

Steinbukken 22. desember - 21. januar Ta deg en pust i bakken, du har uansett ikke en snøballs sjanse i helvete til å ta igjen de som leder.

Vannmann 22. januar - 19. februar Ulrikke Falch og han fyren fra Paradise Hotel har gjort det slutt. Du kan endelig begynne å tro på kjærligheten igjen.

Fiskene 20. februar - 20. mars Som takk for at du leser Studvest vil du herved få en helt fuckings fantastisk dag.

Nyt den.

Tegnet av Annie Sørvig

15

EKSPONERT

ELIN MARIE GJERAKER Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Jeg søkte etter lykke ute i det fremmede, og aktet aldri på at jeg hadde et hjem hvor jeg kunne funnet den.

Henrik Ibsen.

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKVARIET

LEGE

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

KAMPSPORT

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

KOLLEKTIV

PIZZA

TANNLEGE

www.skyss.no

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis

* kan ikke kombineres med andre tilbud

Hugs gyldig studentbevis!

* gjelder kun ved henting

KULTUR

REISE

Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

AVIS

Bushido Kampsportsenter v/ Nordneshallen Tidemands gt 11,5005 Bergen

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT digital til deg under 30. https://kundeportal.bt.no/

BRILLER

post@bushido.no Tel: 907 902 82 www.bushido.no Studentrabatt KR 399,-/mnd (-39% rabatt) GRATIS og uforpliktende introduksjonsuke

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Undersøkelse til KUN kr 590

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

RETTSHJELP

Husk gyldig studentbevis!

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Også avdeling i Leirvikåsen 47B.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen

KJØRESKOLE Cornerteateret Kong Christian Fredriks plass 4 5006 Bergen4

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

Tlf: 55 30 21 40 www.cornerteatertet.no

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass Glass som må bestilles: 15% Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

Solbriller: 15% Vi leverer briller ferdig på dagen.

Husk gyldig studentbevis. gyldig studentbevis!

HUDPLEIE

Kom og se våre forestillinger!

Vi elsker studenter!

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever"

Cornerbaren ligger i husets første etasje med uteservering mot Puddefjorden.

Problemer med utleier eller arbeidsgiver?

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen Tlf: 55 58 96 00 www.jussformidlingen.no

Her

bilmc.no/studentrabatt

KLÆR

kommer

Kanalveien 64 5068 Bergen post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

TATOVERING

flere gode Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

www.netty.no 20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

tilbud

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

til deg

Engasjerande og spennande teaterhus!

som er

Alltid studentpris!

Sjå: www.hordalandteater.no

student

Bergen Ink Senter Jon Smørs gate 8, 5011 Bergen mail@bergeninksenter.no Tlf: 55 31 88 90 www.bergeninksenter.no Vil du ha tatovering?

Custom tattoo studio siden 2007.

Walk in hverdager kl. 12 - 17

6. februar 2019

KULTUR

STUDVEST

SAMLER ALL MEDIESTØTTE

• Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en ­felles pott, ifølge Klassekampen. Dermed kan den interne kampen om ­støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

18

RAZIKA TAKKER FOR SEG

Embla Karidotter:

— Skulle ønske jeg aldri studerte NÆRMER SEG SLUTTEN. Bandmedlemmene i Razika har besluttet at 2019 blir deres siste år sammen på scenen, for denne gang.

Bergensbandet Razika­ har kombinert studio-­ og turnélivet med student­tilværelsen.

Om dette var en god idé eller ikke, er ­bandmedlemmene uenige om.

har 200 000 kroner i lån for et fag hun ikke kommer til å få Foto: ELIN MARIE GJERAKER bruk for. gjeraker@studvest.no – Det kan være tøft å få – Jeg skulle ønske jeg aldri hadde kabalen­til å gå opp til tider, sier studert, sier trommis i det kjente­ gitarist og vokalist Maria Råkil. bergensbandet ­ Razika, Embla Men hun er i motsetning til Karidotter. Hun har studert­ Karidotter,­veldig fornøyd med kunsthistorie i B ­ ergen. å ha studert i tillegg til å spille i Karidotter forteller at hun bandet.

Tekst: GURO HALLERAKER gh@studvest.no

Etter selv å ha sjonglert konserter,­deltidsjobber og pensum­bøker i flere år, er det forskjellige ting bandmedlemmener kan mener forbedres på studie­planet.

– Studielånet har ikke økt i takt med resten av økonomien, så man burde få mer i stipend og lån. Det er også absurd at det er

så mye obligatorisk, voksne folk må kunne ta ansvar for egen læring,­mener Karidotter.

Råkil er uenig: – Jeg liker at det er mye som er obligatorisk, sier hun.

– Men universitetet kan bli fleksibelt når det gjelder fravær, mener Marie Amdam på vokal, gitar og synth.

STUDVEST

19

6. februar 2019

DNS SAKSØKES FOR OPPSETNINGEN AV «ARV OG MILJØ»

•

«JAMES BOND» FÅR 47 MILLIONER FOR Å SPILLE INN I NORGE

Søksmålet er sendt inn på vegne av Inger Hjorth og hennes avdøde mann, ifølge Bergens Tidende.

Hun mener oppsetningen har krenket privatlivets fred. DNS avviser kravet, ifølge BT. Teaterstykket «Arv og miljø» er en dramatisering av Vigdis Hjorths roman «Arv og miljø», utgitt av Cappelen Damm i 2016.

•

Staten legger alt til rette for at den neste «James Bond»-filmen kan spilles inn i Norge og på ­ estlandet, ifølge Bergens Tidende. Et prosjekt kalt «B25», med verdensomspennende distribusjon, får V en ramme på 47 millioner kroner fra Norsk filminstitutt for å spille inn i Norge. Dette er arbeids­tittelen på den nye «James Bond»-filmen, skriver BT.

LEGGER OPP ETTER 13 ÅR

MASKOTT. Karidotters hund Luna er nærmest blitt en del av bandet.

MØHLENPRIS. Bandmedlemmene er vokst opp på Møhlenpris, hvor de også har øvingslokale.

sjansene som dukker opp, er Amdams visdomsord.

Razika-maskineriet har stoppet Razika har nylig annonsert­at de legger ned bandet etter 13 år, fire album og flere spellemann-­ nominasjoner.

– Dette er en pause på ubestemt­tid, forklarer Amdam.

30. november 2018 ga bandet­ut albumet «Sånn Kjennes Verden Ut».

– På de tre første platene gikk Razika-maskineriet av seg selv. Vi ville gjøre noe anner­ ledes på denne platen, vi hadde behov for utvikling, sier Råkil.

Albumet var tøft å produ­ sere, og bandet ble slitne av prosessen, forteller de. Amdam forklarer at de nå er redd det hadde blitt like tungt om de skulle laget enda et album, og at Samtidig har de noen klare tips resultatet ikke hadde blitt bra. til de som vurderer å drive som – Vi er megafornøyde med musikere ved siden av studiene.­ denne platen. Vi vil ha mulighet – Gå i dialog med admini­ til å finne på andre ting nå, det strasjonen på skolen med en er ikke mer dramatisk enn det, gang for å få fleksibilitet til sier hun. ­reising, anbefaler Råkil.

Nylig spilte de det nye – Bruk studietiden for det albumet­live for første gang, i den er verdt, vær frempå og ta Oslo og i hjembyen Bergen.

– Vi har forandret premis­ sene­for å være kvinnelig musiker,­og nå vil vi at det skal komme nye jenter og ta over, sier Amdam.

Razika får stadig høre Vi har aldri følt behov for å spille hvordan­ mu­ på sex, det burde være godt nok sikken deres å være flinke musikere. har hjulpet andre. Flere sier at de har Bassist og vokalist Marie klart å komme over kjærlighets­ Moe forteller at hun aldri har sorg, eller bryte ut av forhold på vært så nervøs før en konsert grunn av dem. Det er riktignok tidligere. én historie som skiller seg fra re­ – Jeg ble sentimental. sten.

Publikum var helt nydelig, de ­ – Det kom bort en fyr som sang med på alt! Det var så mye sa at sangen «Vondt i hjertet»­ ­kjærlighet. hadde betydd utrolig­mye for – Vi har levd i en bunkers i et halvt år, og så var det rett til Rockefeller og Verftet, forteller Amdam.

«Vondt i hjertet» på ekte Barndomsvenninnene ønsker­ å bli husket som «det fete feminist­ bandet Razika». – Vi har aldri følt behov for å spille på sex. Det burde være godt nok å være flinke musikere, mener Amdam.

– Er det ett band som har frontet det, så er det oss, sier Råkil.

«Vondt i hjertet» handler om de, sier hun. Trommisen sier at hun synes det hadde vært morsomt­å slippe et album hvor låtene bare hadde guttenavn som titler.­ – Da hadde vi vært verdens ondeste band, sier hun og ler.

Underviser i musikk Razika skal spille mange konserter­i 2019, før de legger ned bandet på ubestemt tid.

Etter det skal de jobbe, fullføre master og fortsette å undervise i musikk, forteller medlemmene.­Flere av dem jobber nemlig med å undervise unge jenter i musikk, gjennom Akks, bandskolen og Loudjentenes­ bandleir.

– Vi underviser i både instrument­og låt­ skriving, forteller­ Moe. Publikum var helt nydelig,

Razikas band­ de sang med på alt! medlemmer har troen på at vi vil se ham. Grunnen til dette var at han mange kvinnelige band i fremti­ akkurat hadde fått pacemaker­ den. Det forutsetter blant annet i hjertet sitt, så han hadde bok­ at soloartister må bli flinkere til stavelig talt utrolig­vondt i hjer­ å få flere jenter inn i bandene tet, forteller Karidotter.­ sine, mener de.

– Det er så mange som tror at

20

6. februar 2019

STUDVEST

KULTUR

KUNSTSTUDENT. Nilia Elise Hersdal etterlyser støtteordninger for kunststudenter.

– Jeg har flere ganger lagt fra meg prosjekter på grunn av økonomien

Tekst: TORA CARLSEN HAALAND tca@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

Kunststudenter i Bergen får stipend på lik linje med andre studenter, men får ikke ekstra midler til å finansiere kunst­ prosjekter. De kan heller ikke søke økonomisk prosjektstøtte fra Kulturrådet eller liknende. I Norge finnes det nemlig ingen stipend eller støtteordning for studerende kunstnere.

Det mener Nilia Elise ­Hersdal, som studerer kunst på Fakultet for kunst, musikk og

design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB), er problematisk.

Hun har flere ganger måttet legge fra seg prosjekter på grunn av økonomien, forteller hun.

Hersdal skrev nylig et debatt­innlegg i Bergens Tidende­ (BT) der hun rettet blikket mot særlig Kulturrådet, som fordeler økonomiske midler til kunst­ nere i Norge. Budskapet hennes er tydelig: gi også kunstnere i utdanning muligheten til å søke støtte til sine prosjekter.

Studentbudsjett setter rammer Kunststudiet ved KMD tilbyr ulike teknikkurs, og dekker de materialene som trengs til dette. I tillegg skal studentene arbeide med egne prosjekter der materialer­ikke dekkes.

– Kunstarbeid kan ikke begrenses­til en arbeidsdag fra 9 til 15. Det gjør det vanskelig å kombinere med en deltidsjobb, forteller studenten.

Dermed blir det studie­ lån- og stipend som setter de økonomiske­rammene for pro­ sjektene hennes.

– Man tar utdanning for å starte en utvikling mot et punkt hvor man kan etablere seg i det profesjonelle yrkesli­ vet, sier Hersdal.

– Mangelen på økonomisk støtte begrenser denne ut­ viklingen, fordi det stadig tvin­ ger meg til å gjøre kompromisser­ på prosjektene mine, mener hun.

En godt voksen kunstverden – Mange unge som driver med kunst, studerer også. Skal man fullføre master før man får søke om støtte, sier det seg selv at klubben for utøvende kunst­ nere blir for de godt voksne, sier Hersdal.

Hun mener at dagens støtte­ordninger i praksis eksklu­ derer en aldersgruppe fra kunst­

verdenen.

– Hos Kulturrådet kan man søke ungdomsstøtte til man er 50 år gammel. Det sier noe om hva som regnes som ungt i dette yrket. Jeg savner å se yngre kunstnere få sjansen til å gjøre seg bemerket.

På tide å stikke fingeren i jorda Etter debattinnlegget i BT har Hersdal fått medhold fra flere av sine medstudenter, forteller­ hun. Men ledelsen ved KMD ønsker ikke å stille seg bak ­ student­ens innlegg.

Aashild Grana, instituttleder­

Pressefoto: ILJA C. HENDEL

– Skal man fullføre master før man får søke om støtte, sier det seg selv at klubben for utøvende kunst­ nere blir for de godt voksne.

IKKE PRIORITERT STUDENTER. Birgit Barøe forteller at studenter tradisjonelt har falt utenfor Kulturådets ansvarsområde.

STUDVEST

21

6. februar 2019

KULTUR ved Kunstakademiet ved KMD, poengterer at studenter­ har tilgang til fasiliteter, materialer­og veiledning som profesjonelle kunstnere må sørge for selv. Hun mener der­ for at utøvende kunstnere i de fleste­tilfeller har større behov for Kulturrådets økonomiske støtte enn det kunststudenter har.

– I tillegg har vi i Norge en klar oppgavefordeling, der det er utdanningsinstitusjonenes oppgave å utdanne kunstnere slik at de etter endt utdanning kvalifiserer til å motta støtte.

Når det er gjort, er det et stort tilfang av ulike støtteordninger som hjelper dem i gang med etableringsfasen,­forteller hun.

Hun nevner at studen­ ter på alle studier må bruke egne penger,­om det så er til pensum, tilleggsstoff eller prosjektmaterialer.­ – Nå må vi stikke fingeren i jorda og se at gratis kunst­ utdanning er et nærmest unikt tilbud. Vi hjelper dem langt på vei, men det er klart det finnes grenser for mye penger som skal gå til studieprosjekter, mener Grana.

Underfinansiert kunstfelt Birgit Bærøe, seksjonsleder for visuell kunst i Kultur­rådet, bekrefter­at profesjonelle kunstnere prioriteres, og sier at studenter tradisjonelt har falt utenfor Kulturrådets ansvars­ område.

– Det er begrensede budsjett­ rammer, og søknader fra kunstnere under utdanning har ikke vært prioritert, sier Bærøe.

Det visuelle kunstfeltet,­ som er den type kunst studenten­ Hersdal driver med, er ifølge Bærøe underfinansiert i forhold til aktivitet og kvalitet.

– Kulturrådets fagutvalg for visuell kunst har problemstillin­ gen med kunststudenter oppe til diskusjon med jevne mellom­ rom, men har per i dag ikke prio­ ritert å endre praksis.

Hun forstår at kunst­ studenter kan oppleve å bli ekskludert fra kunstverdenen, men understreker at det satses spesielt på unge kunstnere i etableringsfasen gjennom egne støtteordninger: – Etter endt utdanning kan kunstnere søke Kulturrådets utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen, Kunstner­

assistentordningen med mål å utvikle unge kunstnerskap, Diversestipend­ for ny­utdannede kunstnere og Arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere hos Statens­kunstnerstipend, forklarer Bærøe.

For kunstnere utenfor det profesjonelle­systemet Hersdal peker også på Trafo.no sine prosjektstøtter i debatt­ innlegget sitt i BT. Adrian Førde Andersson, prosjektleder for Trafo.no, for­ teller at alle prosjekter som er en del av utdanningsløpet, er det utdanningsinstitusjonen som skal legge til rette for.

– Trafos støtteordninger støtter ikke skoleprosjekt, etter­ som studentene da allerede er i et system og studieløp hvor de har en del fasiliteter og veiled­ ning, forteller han.

Han trekker samtidig fram at studentene kan søke støtte fra Trafo.no til prosjekt de gjør på fritiden.

valter. Men når man ellers søker støtte med prosjektene sine som vurderingsgrunnlag, synes hun det er rart at det skal være annerledes­for kunstnere som er studenter.

– Da ekskluderer man potensielt­prosjekter som kunne blitt veldig gode, kanskje­bedre enn noen av de prosjektene som får støtte i dag, tror studenten.

– Jeg trenger bare ett eller to stipend som også vi studenter­ kan søke på. Så kan vi heller slåss med nebb og klør om det, legger hun til.

Urettferdig vurderingsgrunnlag Hersdal forteller at hun har full forståelse for at profesjonelle kunstnere har størst behov for pengene som Kulturrådet for­

KJEMPETAMPONG. Hersdals fjerde og pågående prosjekt, er en kjempetampong av råull og isopor. Ullen fikk hun gratis gjennom faren sin.

HVA ER KULTURRÅDET? ●●

●●

●●

Kulturrådet (Norsk kultur­råd)­er en statsinst­itusjon underlagt Kultur­ departementet.

Rådets hovedoppgave er å for­ valte Norsk Kulturfond og fordele økonomiske midler til kulturpro­ sjekt i Norge.

Som utøvende kunstner kan man søke om å motta økonomisk støtte fra Kultur­rådet, men ikke som student.

HVA ER TRAFO.NO? ●●

●●

Trafo.no er et nettsamfunn for unge kreative mellom 16 og 22 år.

Medlemmer på trafo.no kan blant annet søke prosjektstipend og mentorhjelp.

Prosjektet er drevet fra Universite­ tet i Agder – fakultet for kunstfag, og finansiert av Kulturrådet.

22

6. februar 2019

KULTUR

Over tusen så jusrevyen forrige uke

GOD GJENNOMFØRELSE. Årets regissører, Nora Nokhart (t.v) og Eivind Abrahamsen (t.h), og revysjef Nora Huth er fornøyde med resultatet av Jusrevyen 2019, som trolig har satt rekord.

Men vannlekasje kunne gått ut over festen.

Tekst: LEA HURLEN hurlen@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

HÅVARD FINNSETH

finnseth@studvest.no

Bare noen dager før premieren­ møtte­ skue­spillerne, regis­ sørene­ og scene­arbeiderne opp til et oversvømt lokale på Det juridiske­fakultet. På et tidspunkt­stod vannet ti centimeter­­opp fra gulvet.

– Da var vi mildt sagt stressa,­sier Nora Huth, admini­ strerende­ revysjef.

Men de hadde flaks. Tross mye vann ble ingenting ødelagt,­ og de kunne gjennomføre premi­eren som planlagt.

Sterkt billettsalg I lokalet på Straffbar, hvor

revyen­spilles, er det plass til 120 publikummere­ totalt. Jusrevyen­ pleier å være populær, men i år har den gjort det «eksepsjonelt bra», ifølge revysjefen.

Det var så stor pågang at de vurderte å sette opp en ekstra forestilling, forteller Huth. Så og si alle forestillingene ble utsolgt.­

– Det har gått strålende, sier revysjefen.

Det endelige regnskapet er ikke ferdig, men det er trolig solgt rundt 1200 billetter. Dette tror Huth er rekord.

– Så vidt jeg vet har vi aldri hatt så mange utsolgte forestillinger­før, forteller hun.

Rutinerte regissører Bak jusrevyen står regi­ s­ sørene­­Nora Nokhart og Eivind Abrahamsen.­ Sistnevnte har tidligere regissert­ medisinerrevyen.

Da lærte han seg å bli glad i medisinstudenter,­ fortalte han til Studvest. Denne gangen regisserte­han revy på hjemme­ bane.

– Jusrevyen er godt etablert, og det var derfor det ble et så bra produkt, sier Abrahamsen.

De to regissørene har bitt seg merke i det gode samholdet­ blant skuespillerne, og tror det er en av faktorene som har bidratt­til den gode mottakelsen.­

– De er trygge på hverandre.

Det smitter over på publikum, mener Huth. Hun forteller at revymiljøet på jussen er stort, og at tidligere revysjeler har tatt initiativ og bidratt i arbeidet med sketsjer. Dette har de nytt godt av, legger Nokhart til.

– Man blir en del av en større greie på jusrevyen.

Det er mange tradisjoner. For eksempel­rigger man til «best

of» fra de tre siste revyene etter forestillingen. Det er skikkelig gøy, sier Abrahamsen.­

GODT BILLETTSALG. Trolig solgte jusrevyen rundt 1200 billetter.

STUDVEST

STUDVEST

23

6. februar 2019

BAKSNAKK

Apropos.

Brev med hvitt pulver sendt til NHH – nødetater på stedet

Klokka er halv ti en onsdag kveld i januar.

Jeg er på Hectors Hybel og koser meg gløgg. Siden ølen er billig og blæra liten, har jeg væske nok i kroppen til å kunne slukke en liten skogbrann. Jeg går til toalettet, men det som møter meg i avlukket fyller meg med avsky for alle med utovertiss: urin på gulvet.

Å bomme på do, eller dyden av å være ignorant Dette er en appell til alle med utovertiss: plis lær dere å treffe do når dere tisser stående, eller gjør ditt fornødne i sittende stilling.

– Privatsak, insisterer rektor Thuggersen.

Nødetater og bombegruppe rykket ut til Ytre Sandviken onsdag­ morgen da et mystisk brev ble sendt til siviløkonomenes­ høyborg.­ – Kan dere se til helvete å holde nesene deres unna det hvite pulveret mitt, dette har dere ingenting med å gjøre, sa en åpenbart oppildnet rektor Thuggersen, også kjent som Young Thug, da han møtte media i etterkant av hendelsen.

Nå spekuleres det i at det hvite pulveret ankom høyskolen i forbindelse med slippfesten til rektorens nyeste EP «Money, punani & wasabi».

– Fuck the police, og fuck dere alle i ræven, fortsatte den halvnakne rektoren på pressekonferansen.

– Hvor mange av dere hadde relevant jobb innen to år etter endt utdanning, hæ!!? Jævla tapere.

Håndtert rutinemessig HR-ansvarlig ved NHH, Per Pengepung, forklarer at hendelsen ble håndtert på en rutinemessig og sikker måte.

– Alt gikk etter planen, og ingen ble skadet. Da postavdelingen­oppdaget det mystiske brevet, sendte vi raskt inn Thuggersen til en gjennomsniffing.

– Det har tidligere skjedd at vi har kastet brev med hvitt pulver, og da har han klikket helt manisk og begynt å skjelve.

Vi ville ikke gjøre en liknende tabbe igjen.

Ikke meningen å involvere politiet Det var et uhell at nødetatene ble kontaktet denne gangen, forteller­ Pengepung.

– En ansatt kom ved et uhell til å lommeringe politiet mens Thuggersen kledde av seg på underkroppen og framførte låten «Hjelp, politi, jeg har en pistol i trusen min og jeg skal bruke den på alle rundt meg hvis dere ikke kommer til NHH så fort dere kan, hjelp, SOS, dette er ikke tull» fra sin nyeste EP, etter at han hadde inspisert innholdet i det mystiske brevet og konstatert at det var good shit.

Vedkommende som lommeringte har nå fått fyken, forklarer­ Pengepung.

– Vi skal nå gjennomgå alle rutiner og sørge for at et liknende­sirkus ikke oppstår igjen. Nå må dere unnskylde meg, Thugga arrangerer vors før Kjartan Lauritzen og Emir i Aulaen på lørdag. Det blir skamfett.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Våre gynekologer tilbyr tjenester som: • Celleprøve • Prevensjonsveiledning • Behandling av kjønnsykdommer • Tidlig ultralyd ved svangerskap

5. Vask henda med såpe og vann.

God tur hjem, Mayzar!

Godt jobba, du har nå lært å tisse.

Medisinsk ansvarlig: Per Kvandal

Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Halvard Alvheim Vegum Emilie Brunch Spjeld

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell Rasmus Aarskog Sætersdal Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken

3. Ikke begynn med akten før du har sørget for at punkt 1 & 2 er unnagjort. På denne måten forhindrer du uhell, som å tisse på gulvet eller få en liten skvett på buksa. Gud, tenk så flaut!

– Kriminelle innvandrere skal returneres, sa Mayzar Keshvare (FrP) i 2016.

OMFORLADELS

For mer informasjon, se aleris.no/gynekolog eller bestill time hos Aleris Sykehus Marken på tlf: 55 59 99 99

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

1. Stå støtt. Ikke svai frem og tilbake mens slangen dreneres. Her kan du bruke trikset vi alle lærte i gymtimen på barneskolen.

For å stå fjellstøtt står du med beina fra hverandre på linje med skuldrene dine.

4. Etter fullført ringling rister du utstyret lett, men grundig, og putter den i buksa.

Husk at mer enn to rist anses som “egentid” og er ikke lov på offentlig toalett.

Gyldig studentbevis må vises ved ankomst.

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Det er tydeligvis ikke heller bare berusede personer som presterer å tisse alle andre steder enn i pissoaret. Doene på studentsenteret og Kvarteret lider samme skjebne.

Siden dette er et så utbredt fenomen/problem, tar jeg meg friheten til å legge ved en liten migeguide til alle som på død og liv skal stå og slå lens:

2. Stå over pissoaret, ikke foran. Dette er spesielt lurt for eldre herremenn som sliter med dårlig trykk i brannslangen.

Studentrabatt i Bergen: 20 % hos gynekolog

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kunststykket å bomme på pissoaret er intet annet enn imponerende. Jeg har all forståelse for at det kan haste med å tømme tanken, men det trenger da vitterlig ikke gå på bekostning av gulv og sko. Tenk så dritt det er å tråkke i noen andres avfallsstoffer, og jeg sender all min sympati til de stakkars jævlene som til slutt må vaske sølet.

Nora Elvestad Reinsnes Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Romslo Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Kristin Eidsheim Line Magde Lunde Hatleskog Samia Rojas Silje Helene Dahle Kulturjournalister Håvard Finnseth Filip Falk Andrea Ånestad

Bendik Osland Kalsnes Emma Aldal Sætre Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Tore Marius Matre Martine Titterud Alexander Lyberopoulos Mads Mamre Gjellebæk Lea Hurlen Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Axel Fagerbakke Einar Lohne Bjøru

Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy Bendik Reed Årvik Emma Øvrebø Eirik Wichstad Amalie Vadla Andre Habbestad Fredrik Gjertsen Kjersti Kalberg English section Patricia Valecillos Marcano Zoltan Bogdan Jakub Łazarowic Pavel Hanosek Maria Loube

Ta hensyn til andre. Hvis du absolutt skal søle litt, kan du i hvert fall ta litt dopapir og tørke opp etter deg. Unisextoaletter blir mer og mer vanlig, noe som betyr at det ikke lenger bare er halve befolkningen som må leve med dine forbrytelser.

Hvis du er for lav eller på andre måter ikke klarer å stå og tisse, er løsningen så enkel at du kan sitte. Til slutt må du huske at det ikke er kult å være voksen og ikke klare å treffe blink.

Quiz på Inside

Inside, 20.00

Quiz på Ad fontes

Ad Fontes, 20.00

Quiz på Duggfrisk

Duggfrisk, 21.00

Bobler & Brus

Det Akademiske Kvarter, 18.00

TORSDAG 14:

Nobel Bopel, 20.00

Quiz på Cafe Chaos

Cafe Chaos, 19.00

Tønnetorsdag

Det Akademiske Kvarter, 21.00

FREDAG 15:

Cafe Opera, 20.30

Pils og programmering

Det Akademiske Kvarter, 16.00

Quiz på Inside

Inside, 20.00

Quiz på Ad fontes

Ad Fontes, 20.00

Quiz på Duggfrisk

Duggfrisk, 21.00

Bobler & Brus

Det Akademiske Kvarter, 18.00

TORSDAG 07:

Nobel Bopel, 20.00

Quiz på Cafe Chaos

Cafe Chaos, 19.00

Tønnetorsdag

Det Akademiske Kvarter, 21.00

FREDAG 08:

Cafe Opera, 20.30

Pils og programmering

Det Akademiske Kvarter, 16.00

Quiz på Cafe Opera

Gatas Parlament

Det Akademiske Kvarter, 23.00

SØNDAG 17:

Hectors Hybel, 20.00

Bruktmarked

Bergen kaffebrenneri, 12.00

MÅNDAG 18:

Cafe Opera, 20.30

Mikromandag

Det Akademiske Kvarter, 17.00

Quiz på Rummelhoff

Rummelhoff, 20.00

TYSDAG 19:

Det Akademiske Kvarter, 20.00

LittQuiz

Litteraturhuset, 20.30

Charlie Skien DJ-sett

Cafe Legal, 22.00

SØNDAG 10:

Hectors Hybel, 20.00

Bruktmarked

Bergen kaffebrenneri, 12.00

MÅNDAG 11:

Cafe Opera, 20.30

Mikromandag

Det Akademiske Kvarter, 17.00

Quiz på Rummelhoff

Rummelhoff, 20.00

TYSDAG 12:

Det Akademiske Kvarter, 20.00

LittQuiz

Litteraturhuset, 20.30

Quiz på Kvarteret

Quiz på Cafe Opera

Quiz på Kvarteret

Quiz på Cafe Opera

Quiz på Hectors

Det Akademiske Kvarter, 22.00

Lille Ole Bull, 19.00

Quiz på Hectors

Kald Flamme

Fight The Phoenix + Majorleap

LAURDAG 09: LAURDAG 16:

Quiz på Cafe Opera

Møhlenquiz

Møhlenquiz

Vaskeriet, 23.00

Vaskeriet, 23.00

Silent Disco

ONSDAG 13:

Silent Disco

ONSDAG 06:

06. februar – 19. februar

(veil.pris 1258,-)

978,-

PAKKEPRIS

Stikk innom på Studentsenteret for flere grådig gode tilbud!

Vi har alt du trenger til Kontraktsrett I

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen