Studvest nr 5 2021 by Studvest

Mot dette finnes det ingen vaksine SIDE 3

SOM EN «BAD TRIP» TRIP» SIDE 19 FOR UNDERBEVISSTHETEN ONSDAG 14.4 Nr. 5, 2021 Årgang 77 studvest.no

ish

PA on GE t e 10 n t

sid

Slik opplever forelesere pandemien SIDE 4-5

Kun to av tjue instrumentalister er kvinner SIDE 20-21

Historisk gatekunst på Jacobs (90) vegg

Dette er smittevernsvaktene SIDE 6-7

SIDE 22

Stem ved studentvalget 14. april - 20. april på www.studvalg.no Vår fremtid er i dine hender!

14. april 2021

STUDVEST

Pressefoto: BENJAMIN A. WARD / OSLOMET

Pressefoto: THOMAS HAUGERSVEEN/STATSMINISTERENS KONTOR

Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Elina Hjønnevåg

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Bør studenter få ta jussutdanningen sin lokalt, eller vil utdanningen bli svekket?

Jussutdanning-konflikten, et øvre middelklasseproblem? – Jeg tar politiets avgjørelse til etterretning.

I vinterferien dro statsminister Erna Solberg (H) til Geilo med storfamilien for å feire 60-årsdagen sin. Videre beklager hun det som skjedde, og godtar forelegget på 20.000 kroner. (BT)

I begynnelsen av april ble det kjent at jusstudenter startet en underskriftskampanje mot flere jusstudier. I dag har universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø monopol på å utdanne jurister i Norge. Nå skal det avgjøres om flere universiteter og høgskoler i Norge skal kunne tilby master i rettsvitenskap. Det gjelder ikke bare jus, men også profesjonsutdanningene psykologi og teologi tas kun ved universiteter i noen utvalgte byer. Det skal også senere evalueres om det også skal gjelde medisinstudier.

– Etter et langt år som har vært svært tøft for veldig mange, vil en lengre sommerferie være et skikkelig godt tiltak.

Pressefoto: MATTIS DAAE, UNIT

Det sier rektor ved OsloMet, Curt Rice. OsloMet har tatt grep og valgt en senere studiestart enn normalt. Rektor Curt Rice ber regjeringen om å vurdere å gi alle arbeidstakere i Norge et ekstra langt pusterom i sommer. (KHRONO)

Omtrent 1.500 studenter sier nei til flere jussutdanninger i Norge, imot at en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene som dagens master i rettsvitenskap, skriver Khrono. Men hvorfor nå?

Det var først i mars at Aftenposten omtalte Henrik Asheim (H) som la frem en stortingsmelding om fremtidig styring av Universitetsog høyskolesektoren. Asheim mener at det ikke vil gå på bekostning av det faglige nivået, og at muligheten til å utdanne seg til visse yrker flere steder skaper økt konkurranse om studentene. Videre begrunner han at det kan gi grobunn for nye ideer og styrke det faglige miljøet. Det er likevel flere grunner til hvorfor flere ser seg kritisk til forslaget. Blant dem er Daniel Fenstad, studentrepresentant i fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener at en endring vil føre til svekkelse av fagmiljøer og sluttkompetansen man står igjen med etter endt utdanning, skriver Studvest. Men det er ikke konkurransen Fenstad er imot. Han argu-

menterer for at det kan bli vanskeligere å få god og bred kompetanse. Videre ønsker han en debatt som heller retter seg mot hvilken kompetanse jurister skal ha, og stiller spørsmålet om vi skal ha generalist- eller spesialutdanninger. En som utfordrer underskriftskampanjen er Amalie Berg. Hun mener holdningen blant jusstudentene er konservativt. Berg er en av 70 førsteårsstudenter på den treårige bachelorutdanningen i Stavanger. Selv mener hun at underskriftsaksjonen er preget av mange dårlige argumenter, skriver VG. Det er særlig én ting Berg reagerer på. Universitetet i Stavanger har nemlig de samme lærebøkene og mange av de samme foreleserne som ved UiB og Universitetet i Oslo. Hun understreker at det ikke er mangel på kompetanse, og mener derfor at de som står

bak underskrift aksjonen fremstår som svært konservative. Det er flere gode grunner for å beholde gradsforskriften slik den er i dag, men er det virkelig så fryktelig om man lar studenter utdanne seg til jurist lokalt? Det kan virke som et øvre middelklasseproblem. At andre universiteter skal få lov til å utdanne jurister, kan virke positivt for både studenter og fagmiljøet. Mens noen frykter konkurranse og mangel på faglig og bred kompetanse, er en debatt det minste man kan forvente.

Nestleder.

Arbeiderpartiet åpner for å utsette rus-reformen til etter valget. Sikkert i frykt for at kokainprisene skal gå opp. Noe må jo få dem gjennom valget.

Ukens skråstrek. Karantänfunderingar: Jag ser ut på fåglarna som seglar över himlen,

jag önskar jag var lika fri som dom, att ta mig vart helst jag ville.

– Det er en utfordrende situasjon med en slik økning i antall saker.

– Det viktigste vi gjør, er å samtale med studenter.

Både studenter med og uten religiøs tilknytning oppsøker samtaletilbudet til Studentprestene. Anne Anita Lillebø, ledende studentprest i Oslo, opplever at det er tyngre tematikk i samtalene med studentene enn det var før korona. (UNIVERSITAS)

Illustrasjon: ELINA ULÉN

Foto: PRIVAT

Flere klager på fuskevedtak. Nå foreslås det strengere reaksjoner for studentene. Sigurd Eriksson, assisterende direktør og direktør for strategi og styring i Unit forteller at sekretariatet i første kvartal av 2021 har mottatt 84 saker. (KHRONO)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

14. april 2021

Kommentar. Det er en ny pandemi på vei, og denne er mye skumlere enn koronaviruset

og alle dens muterte fettere og kusiner noen gang kommer til å bli.

Mot denne sykdommen finnes ingen vaksine ULRIK ØEN JOHNSEN Nyhetsjournalist

THALE MATHIASSEN Illustratør

Det står dårlig til med den psykiske helsen til unge i Norge i dag. Det har det gjort en stund nå. Med tanke på at vi nettopp har begynt på år to med restriksjoner, nedstengninger og avstand til hverandre er det lite som tyder på at det snart vil gå bedre. Allerede i 2018 rapporterte Studentenes helse – og trivselsundersøkelse at 15 prosent av norske studenter opplevde dårlig livskvalitet. Hele 23 prosent savnet ofte noen å være med. I desember 2020 fulgte Folkehelseinstituttet opp med sin rapport om hvordan unges livskvalitet og psykiske helse var under koronapandemien. Lesningen er sørgelig: •

Én av tre studenter er ensomme.

•

25 prosent er ikke fornøyd med livet.

•

Flere sliter med psykiske plager, unge og enslige sliter mest.

Også i mye yngre aldersgrupper ser man nå tydelige tegn på at utviklingen går i helt gal retning. Barn og unges psykiske helse blir dårligere, uansett hvor mye de måtte bli «prioritert» i regjeringens evige runddans med tiltak og regler, åpning og stenging av skoler, fritidsaktiviteter og møteplasser. Hvordan kommer samfunnet vårt til å se ut om neste

generasjons studenter, og unge arbeidstakere som har hele livet foran seg ikke synes de har en god livskvalitet?

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i mars 2020 en undersøkelse som viste at unge mennesker gjennomgående er mindre tilfreds med Om målet er å komme seg livet enn eldre. Det er ikke be- helskinnet gjennom en pandkymringsfritt å være ung i Norge, selv For andre vil livet om man kanfortsette i ensomhet. skje kunne tro det. Statsminister Erna Solberg presenterte onsdag 7. april regjeringens gjenåpningsplan av samfunnet. Her kommenterte hun blant annet at regjeringen ønsker å støtte univer-

Jakten på stillhet

Boring og hamring var noe som forstyrret studentene i april for 13 år siden. Det eneste man kunne gjøre var å smøre seg med tålmodighet. Oppussingen av U. Pihls fasade skulle pågå gjennom hele eksamensperioden inntil slutten av mai. Støyen som fulgte med arbeidet skapte dårlig arbeidsHver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

siteter, høyskoler og fagskoler slik at flest mulig studenter kan gjennomføre vårsemesteret med normal progresjon. Solberg var også «lettet over de lave frafallstallene blant studenter», skriver VG. Det er kanskje litt tidlig å puste ut.

miljø for studentene. Dårlig lys og luft preget også studentenes arbeidsplass. For flere av studentene besto perioden av jakten etter en stille datalab. Studvest nummer 12, 2008

emi som nå har plaget verdens befolkning i over ett år, må det sterkere lut til enn å si at man vil «prioritere», «utrede» og «kompensere». Det vil kreve en helt ny tilnærming til psy-

kisk helse og et apparat som er forberedt på en bølge av unge mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse. Det går sakte men sikkert mot en gjenåpning av Norge. Etterhvert som flere vaksineres, og smittetallene synker vil mange klare å ta tilbake en hverdag hvor de igjen føler en glede over spontaniteten og samværet livet tilbyr utenfor unntakstilstand. For andre vil livet fortsette i ensomhet. Pandemien har gitt oss alle en smakebit på hvordan det er når man i stor grad er isolert fra sosiale arenaer. Alle forstår at det ikke er slik livet

19-åringene bestemmer

Antall avlagte studiepoeng avgjør hva universiteter og høgskoler får i statlig støtte. Det er uheldig for lærestedene, mente Kai Olsen, professor II ved institutt for informatikk ved UiB i april for 15 år siden: «Jeg tror at Kunnskapsdepartementet rett og slett ikke har forstått konsekvensene av denne modellen. I realiteten er det ikke staten som styrer økonomien til universitetene. Det er heller ikke universitetene selv, men 19-åringer som velger studiested». Studvest nummer 14, 2006

skal være. Det unner vi ingen. Selvmord er den vanligste dødsårsaken for unge under 30 år i Norge i dag. Da hadde man forventet mer av landets ledelse enn å sette av 20 millioner over statsbudsjettet for å nå en «nullvisjon». Dette handler om liv og død, om vår felles fremtid. Hvis det ikke avsettes vesentlig større ressurser for å bedre unges mentale helse, vil den vanligste senskaden av Covid-19 bli psykiske lidelser. Overrepresentert blir unge mennesker som ikke tidsnok fikk den hjelpen de trengte. Det er mye skumlere enn koronaviruset i seg selv. Mot dette finnes det ingen vaksine.

14. april 2021

NYHET

STUDENTLEDER REAGERER PÅ UIB-REKTORS PLAN OM Å ANSETTE STUDENTMENTORER

•

En av uttalelsene til Margareth Hagen i et tidligere Studvest-intervju skapte reaksjon hos Studentparlamentet. – Hagen ønsker å ansette studenter som mentorer som kan gi råd til rektoratet. Beskrivelsen av stillingen er det mandatet til studentene i studentdemokratiet går ut på. Det vil være å direkte undergrave studentdemokratiet, sa Sandra Amalie Lid Krumsvik, leder for Studentparlamentet. Hagen svarte at hun hadde forståelse for at Krumsvik reagerte på uttalelsen, og la videre vekt på at hun ønsker å inkludere studentdemokratiet i en potensiell ansettelsesprosess.

STUDVEST Foto: JOHANNE M. HANSEN

OVERRASKENDE. Professor ved NHH, Jan Ubøe, er overrasket over hvordan digital undervisning har påvirket studentene sine.

SVARTE SKJERMER OG TOMME AUDITORIUM:

Slik opplever forelesere koronapandemien Det er ingen overraskelse at korona har hatt en negativ påvirkning på mange studenter. Men hvordan står det egentlig til med de på den andre siden av Zoomkamera, nemlig foreleserne våre? Tekst: KASPER STENSAAS stensaas@studvest.no

Foto: HENRIETTE F. THORKILDSEN fotoredaktor@studvest.no

Det siste årets koronarestriksjoner har snudd livet til mange studenter på hodet. Fysisk undervisning i form av seminar og forelesinger på campus har blitt byttet ut med digital undervisning fra studenthybelen. Men også foreleserne har

fått kjenne på mange av de samme utfordringene som et år med digital undervisning medfører. Tøft og utfordrende – Vi opplever kanskje en slags felles solidaritet med studentene i den situasjonen vi står i, sier Åsta Birkeland. Birkeland og Marie Brandvoll Haukenes underviser ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Da pandemien inntraff og digital undervisning ble den nye formen for undervisning, var det deres oppdrag å tilpasse seg slik at undervisningen holdt sammme kvalitet. Birkeland og Haukenes beskriver omstillingen som utfordrende. – Vi har kjent på mye av det

samme som studentene har kjent på. Hva skjer med oss når vi må lære alt for egen maskin, sammen med det å orientere oss på nettet og delta på digitale forelesinger, forklarer Haukenes. Foreleserne forklarer at det har tatt tid å lære seg og bli trygg på bruken av digitale verktøy, samtidig som de må opprettholde tempoet i undervisningen. Haukenes forteller at tilpasningen ikke har vært enkel. For å tilpasse seg digital undervisning måtte de legge om og planlegge all undervisning på nytt. – Det har vært tøft og utfordrende for mange faglærere. Vi har kjent på et økt arbeidspress med dette, men også på mange måter gleden med å oppdage at vi klarer ting vi kanskje ikke hadde trodd vi skulle klare.

Hadde forelesing fra sønnens gaming-PC Per Jesper Fredrik Blomquist underviser på klinisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier det var tungvint i starten da han ikke hadde de rette verktøyene til å undervise digitalt.

SPREDNINGSEFFEKT. Per Jesper Fredrik Blomquist mener at du som student skaper en spredningseffekt dersom du ikke har på kamera. FOTO: Privat

– I starten satt jeg med gaming-PC-en til sønnen min, fordi det var det eneste stedet hvor jeg fikk installert programvaren til universitetet. Blomquist sier han har tilpasset seg mer til den nye undervisningsformen desto lengre ut i pandemien. – Men det er fremdeles drittkjedelig hvis jeg skal være så ærlig. Han forklarer at som foreleser mister han den viktige kontakten med publikum som man normalt har, noe som gjør det vanskelig å vite om folk forstår det han underviser. Svarte skjermer Birkeland savner samspillet mellom foreleser og student ved fysisk undervisning, og sier at kommunikasjonen blir dårligere når det undervises over nettet.

14. april 2021

skipnaden på Vestlandet (Sammen) har fått tildelt en sum på 11.869.00 kroner. Krisepakken har gitt Sammen mulighet til å styrke sine tilbud til studenter, og har i den forbindelse lyst ut flere stillinger. Frem til nå har Sammen ansatt 29 studentmedarbeidere, og har planer om å ansette enda flere etter påske. To av dem som allerede er blitt ansatt er studentene Pia Alexandersen (23) og Hanne Pedersen (25).

UIB-STYRET HARDT UT MOT TIDLIGERE REKTOR

• Siden desember har det stormet rundt Universitet i Bergen (UiB), tidligere rektor Dag Rune Olsen og tidligere Næringslivets

Hoved-organisasjon (NHO) Hordaland-direktør Tom Knudsen. Årsaken er UiB og Olsens planlagt oppkjøp av Tom Knudsens selskap Praktikk AS til en potensiell kjøpesum på rundt 20 millioner kroner. Selskapet skulle utvikle en prakisportal som koblet studenter og arbeidsliv. Oppkjøpsplanene ble først avslørt av Bergens Tidende.

FORSKJELLER. Marie Brandvoll Haukenes er bekymret for økende forskjeller mellom studenter under digital undervisning. FOTO: Privat

– Som foreleser får du mindre tilbake under digital undervisning, ingen kroppsuttrykk, smil, rynking på nesen, himling med øynene, og ingenting som sier noe om hvordan de opplever undervisningen. Det er dette som gir oss energi når vi underviser, at vi får noe tilbake som blir til et samspill, forklarer hun. I hverdagen med digital undervisning blir det heller lite samspill mellom studentene. Mange studenter velger å slå av videofunksjonen under digitale forelesninger, noe Blomquist stiller seg undrende til. – Studentene har tidligere sittet i auditoriet uten maskering på seg, det har jo vært naturlig, så hvorfor man plutselig syntes det er ubehagelig å vise fjeset sitt i en liten frimerke-størrelse vindu på Zoom er jeg litt usikker på. Videre påpeker han at når man har skrudd av kamera kommer flere av medstudentene dine også til å ha kamera sitt slått av. Han sier det blir en spredningseffekt som fører til at man får dårligere forelesinger. Haukenes sier hun var uforberedt på å bli møtt med såpass mange svarte skjermer i undervisningen, men peker på at unge har mer kunnskap og erfaringer med digital misbruk som en potensiell årsak. – Jeg tror at mange unge mennesker er redde for å ha på kamera. De er redde for hvem som kan sitte å ta opptak eller bilde av skjermen når de ikke har sminket seg eller når de selv føler de ser lurvete ut, sier Hun. Bekymret for den usynlige studenten – Jeg er veldig bekymret for de usynlige studentene, de tause, de vi ikke ser. De tar ikke ordet, de skriver ikke i chatten, og noen av dem er der ikke heller, sier Haukenes.

TOMT. Tomme forelesningssaler har blitt den nye normen for foreleserne.

Hun er bekymret for at nye studenter kan oppleve et læringsmiljø preget av mye utrygghet. Hun trekker frem at det er vanskeligere å bli kjent med hverandre ettersom arenaene for å sosialisere seg har vært begrenset. – Det er store forskjeller mellom studenter. Jeg har sett at disse sosiale og faglige forskjellene forsterkes i en digitalisert undervisningshverdag. Og de som kanskje strevde litt faglig eller med motivasjonen sin i utgangspunktet, har i hvert fall ikke fått det lettere. Overraskende resultater Professor på Norges Handelshøyskole, Jan Ubøe, har et annet inntrykk av digital undervisning enn foreleserne ved UiB og HVL. For professoren har overgangen til digital undervisning gått så bra at han mener studentene hans gjør det bedre enn vanlig. – Det er ikke bare jeg som har oppdaget at disse digitale dialogbaserte gruppene fungerer bedre. Tilbakemeldingene fra studentene selv, er at de klart prefererte Zoom-løsningen fremfor fysisk oppmøte. Han er overrasket over å ha oppdaget at han selv kommuniserer bedre med studentene via Zoom. Før fikk han ikke snakket med i nærheten så mange som ved digitale verktøy. – En fordel er at du har alle

navnene rett ved siden av ansiktet til studenten. Slik blir det et mer personlig preg på det hele, og da føles det plutselig ikke like distansert. Ubøe sier han først var bekymret for at det ville bli utfordrende å ta i bruk nye digitale plattformer, men at det har gitt han muligheten til å fokusere på dialog med studentene. – Forrige uke satt jeg i 35 timer på Zoom og snakket med studentene i sånne smågrupper, og det var fantastisk stemning!

DIGITALT. Omgjøring til digital undervisning har vært tøft for flere forelesere.

HYLLER ZOOM. Jan Ubøe sier at digital dialogbasert gruppeundervisning over zoom har gått over en hver forventning.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

29 STUDENTER HAR FÅTT JOBB I SAMMEN

• 23. Februar la Stortinget frem den nye krisepakken for studenter. Her har blant annet studentsamskipnader fått midler til å bruke på studentene. Student-

Arkivfoto: TORILL S. APELTHUN

STUDVEST

14. april 2021

STUDVEST

NYHET DE FORVENTER Å KOSTE 12 MILLIONER DETTE SEMESTERET

Hva gjør smittevernvaktene? De har ansvar for at studentene følger smittevernreglene på campus. Dette er smittevernvaktene. Tekst: HANNAH PRETLOVE pretlove@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

For mange har en typisk hverdag på campus det siste året bestått av påminnelser om å sprite hendene, holde avstand eller ta på munnbind allerede i inngangen. Man kan også ha fått strenge beskjeder eller blikk hvis vennegjengen sitter for tett på lesesal, bibliotek eller kantine. De såkalte smittevernvaktene har blitt en del av flere institusjoners daglige drift. De røde vestene ved UiB Ingveig A. Larsson (23) er en av studentene som ble ansatt som smittevernvakt ved Univeristetet i Bergen (UiB) i august 2020. Vi finner henne på toppen av trappen til andre etasje på Humanistisk fakultet, der hun selv tilhører, plassert bak en pult utstyrt med flere flasker sprit og en stor rull med papir. Hun forteller at deres oppgave primært går ut på å være en påminner om smittevern for folk. Likevel føler hun også på at stillingen heter «konsulent». – Jeg pleier som oftest å si «husk å sprite hendene og hold avstand», og går et par runder

rundt på biblioteket eller i kantinen i løpet av dagen for å passe på at folk ikke sitter for tett. Men jeg føler meg av og til også som et informasjonsskilt, forklarer Larsson. Hun forteller at mange spør hvor ulike rom eller toalettet er, hva de skal gjøre om foreleseren ikke dukker opp eller hva man gjør hvis adgangskortet ikke fungerer. I den røde vesten er Larsson synlig på lang avstand, og selv med hennes varme blikk og et smil om munnen, har hun opplevd ignoranse. – Hvis det er noen som er veldig kranglete, har vi muligheten til å ringe vekterne, for vi har ikke noe særlig myndighet til å gjøre så mye. Det vanligste er at folk ignorerer at vi sitter i inngangene og vandrer rett forbi håndspriten, men man kan ikke løpe etter de heller. Vi skal være «påminnere», ikke barnehagetanter, sier hun. – Har du måttet ringe vekterne eller opplevd krangel? – Jeg har hørt noen historier fra jusbygget, i kantinen, der noen ikke ville høre etter, forteller hun. Dekanen hadde visstnok kommet ned i lunsjen et par dager, stelt seg utenfor kantinen og sett veldig streng ut. Da hadde studentene tatt seg sammen med en gang. – Det er ikke alltid jeg trenger å si noe heller, for studentene ser vesten veldig tydelig og mange av dem kommer på

RØD VEST. Ingrig A. Larsson er student og smittevernvakt ved UiB.

det de må gjøre selv, sier Larsson. – Synes du at jobben gjør en forskjell? – Jeg føler at jeg gjør en forskjell ikke bare for min skyld, men for andres også. Jeg er jo noen de møter på og sier hei til også, i tillegg til å forhåpentligvis bidra til mindre smitte på campus. Spesielt ved studiestart i august la vi merke til at førsteårsstudentene synes det var greit å ha noen ved omtrent hver inngang, sier hun. Kilometer-duoen ved HVL Masterstudentene Magnus Brekke (24) og Georg Skjetne (24) har begge en 20 prosent-stilling som tilsynsvakter ved HVL, og blir nå brukt som koronavakter på dagtid. Ikledd gode joggesko skal de to studentene dekke et område på flere tusen kvadratmeter i to bygg på fire og fem etasjer. – Vakten går ut på å gå kontinuerlige runder i begge byggene og sjekke at folk følger smittevernregler. Vi har ingen base, men går rundt stort sett hele tiden. Man når målene på skrittelleren ganske fort, sier Skjetne. – Én runde tar cirka 50 minutter, og vi går ofte rundt 12 kilometer i løpet av vakten vår, forteller masterstudentene. Brekke og Skjetne føler at jobben som koronavakt innebærer et annet type ansvar enn som tilsynsvakter, fordi det bærer preg av en litt annen type

FLERE TUSEN SKRITT. Georg Skjetne og Magnus Brekke forteller at smittevernvaktene på HVL ofte går rundt 12 kilometer i løpet av vakten.

menneskelig kontakt. De forteller at de som regel går i lag og deler på byrden ved å si ifra om smittevernbrudd annen hver gang. – Jeg tror de kjenner oss litt igjen nå, for de tar det veldig fort, sier Brekke. – Ofte så slipper vi å gå inn i et rom, for de ser oss kanskje fra vinduet, gir oss en tommel opp og sprer seg, legger Skjetne til. Det verste smittevernsbruddet de har vært borte i, var en oppsamling av 30 til 40 folk på en relativt liten sosial sone der andre studenter ikke turte å gå forbi på en forsvarlig måte. Koronavaktene forteller også at de selv opplever det som litt vanskeligere å snakke til en så-

pass stor gruppe. – Det hender det er litt himling med øynene, men ingen stygge kommentarer. De fleste er veldig hyggelige, forteller Skjetne og Brekke i munnen på hverandre. Handelshøyskolen BI har valgt en annen ordning Handelshøyskolen BI har ikke samme type ordning som UiB og HVL. Driftsansvarlig ved Handelshøyskolen BI, Simen Ø. Vikdal, forteller at de fokuserer på å ha fysisk bemanning i resepsjonen i hele byggets åpningstider. – De har instruksjon om å gå rundt på bygget cirka en gang i timen for å være en påminnelse

SMITTEVERN. Smittevernvaktene har ansvar for å sørge for at studentene følger smitteverntiltakene.

STUDVEST

14. april 2021

NYHET

HIMLER MED ØYNENE. Når Magus Brekke eller Georg Skjetne må snakke til studentene, hander det at de himler med øynene.

til alle som er der, og snakke litt med de som er tilstede. Vi har løst det på den måten, forteller Vikdal. I begynnelsen, da det var åpent for fysisk undervisning på BI, delte de ansatte ansvaret med Securitas-vakter på campus. – Vi hadde rett og slett ikke nok bemanning alene til den ekstra delen med kontroll. Sånn som det har vært de siste månedene er det like greit om vi håndterer det selv, og da er det folk som studentene kjenner fra før eller har et forhold til, forklarer han. Flere millioner brukt på studenters trygghet Selv om smittevernsvaktene

er å se på de fleste campuser i Bergen, er ikke noen prinsipielle krav om at de må være tilstede for å holde campus åpent. I en e-post til Studvest, skriver viserektor for utdanning Oddrun Samdal på vegne av Studieavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB), at det tidlig ble observert at mange studenter opplevde usikkerhet omkring hvordan de skulle opptre på campus i en ny koronahverdag preget av store endringer og utrygghet. – Ledelsen mente derfor at smittevernvakter kunne være et godt tiltak for å kunne hjelpe studentene med å håndtere en stressende studiehverdag, og å etterleve de stadig skiftende

FOKUS PÅ RESEPSJONEN. Driftsansvarlig ved BI, Simen Ø. Vikdal forteller at de fokuserer på å ha fysisk bemanning i resepsjonen.

påbud og oppfordringer fra lokale og nasjonale myndigheter, sier hun. I løpet av høstsemesteret 2020, brukte UiB 8,7 millioner kroner på smittevernordningen. Samdal forteller at de forventer at kostnadene vil øke til 11 millioner kroner for vårsemesteret 2021, da bruken av vaktene har økt i omfang fordi campus har vært holdt mer åpent. Øivind Henne, driftsleder ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), forteller at deres smittevernordning baserer seg på bruk av allerede ansatte tilsynsvakter ved institusjonen. Dette så de at kunne være en fornuftig ordning å teste ut før de eventuelt tok inn eksterne vektere fordi tilsynsvaktene allerede var kjent med bygget. Det siste halvåret har det, utover de normale tilsynsvaktene på kveldstid, blitt brukt 800.000 kroner på koronavakter på dagtid på HVL. I forhold til smitteverntiltak, peker Henne på andre større utgifter. – Det er på renholdsiden vi har de store utgiftene, som i 2020 kostet 1,7 millioner. I forhold til tilsynsvakter har det vært en økning i utgifter fordi noen av dem også har blitt koronavakter på dagtid, forklarer han. Ulike ordninger På UiB er det fakultetene selv som har meldt inn behov, og det er også tilbud om vakter og hjelp til studentorganisasjoner som skal ha fysiske samlinger. Studieavdelingen hadde rundt 100 smittevernvakter ved i høsten 2020, men ansatte i tillegg 70 nye vakter. Halvparten av disse er studenter, og resten er blant annet hentet fra eksamensvakt-

12 KILOMETER. For HVL-guttene innebærer smittevernjobben mye gåing.

gruppen. – Ordningen består av omkring 40 til 50 vaktoppdrag per dag på en varighet fra mellom fem til ni timer per vakt, alle ukedager. Oppdragene dekker lesesaler, korridorer, bibliotek, læringslaber, kortsentre, kantiner og informasjonssentrene, sier Samdal. På HVL har de normalt sett hatt 30 studenter ansatt som tilsynsvakter, som følger opp studenter og ansatte etter ar-

beidstid. De sørger blant annet for at bygget blir tømt før det stenger på kvelden og at ting er operativt til dagen etterpå. – Tilsynsvakter ved HVL som har hatt anledning til å jobbe på dagtid har nå trådd inn i rollen som koronavakt. I løpet av hele åpningstiden til campus vil koronavakter gå rundt på byggene. To på dagtid og to på kveldstid sammen med de to ordinære tilsynsvaktene på kveldstid, sier Henne.

14. april 2021

STUDVEST

NYHET

KRITISKE. Daniel Fenstad ved Det juridiske fakultet ved UiB er svært kritisk til at flere juristutdanninger kan etableres.

Nå skal det avgjøres om flere universiteter og høyskoler i Norge skal kunne tilby master i rettsvitenskap. Studenter og dekan ved Juridisk Fakultet på Universitet i Bergen (UiB) er skeptiske, og mener det vil svekke utdanningens kvalitet. Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG

hageberg@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

I dag kan profesjonsutdanningene jus, psykologi og teologi kun tas ved universiteter i noen utvalgte byer. For eksempel kan du bare utdanne deg til jurist i Oslo, Bergen og Tromsø. Fredag 19. mars la regjeringen frem et forslag om å endre gradsforskriften, som vil si å fjerne monopolet på disse utdanningene. Det skal senere evalueres om det også skal gjelde medisinstudier. Generalistkompetanse over spesialistkompetanse Daniel Fenstad er studentrepresentant i fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet ved UiB, og er en av mange studenter som er imot det nye endringsforslaget. Fenstad uttaler at en end-

Jusstudenter kritiske til flere juristutdanninger ring vil føre til svekkelse av fagmiljøer og sluttkompetansen man står igjen med etter endt utdanning. Han understreker at han ikke er imot konkurranse, men at en større åpning for utdanninger kan resultere i at forskningen tynnes ut. – I Norge er det ikke så store fagmiljøer for rettsvitenskapelig forskning, og hvis det skal etableres enda flere vil det bli vanskeligere å få god og bred kompetanse, mener Fenstad. Fenstad sier at det heller bør tas en diskusjon om hvilken kompetanse jurister skal ha, og om vi skal ha generalist- eller spesialistutdanninger. – Det må også diskuteres hvilke krav som skal stilles til ulike yrker, slik som dommere og politijurister, forteller han. – Det handler ikke om bekymringer for jobbutsikter, men at man må tilpasse tilbud etter behov. Bekymringen for universitetenes faglige kvalitet og tilliten til juristene som blir utdannet er stor, sier han.

Ingen juristutdanning på BI i Bergen Khrono skriver at Universitet i Stavanger (UiS), Nord Universitet og Universitetet i Agder (UiA) planlegger juristutdanninger. BI er en av skolene som har uttalt at de ønsker å tilby master i spesialisert rettsvitenskap. Leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Morten Kinander, sier at BI eventuelt vil tilby dette i Oslo, og ikke i Bergen. Han trekker frem foreleseres kapasitet som en av grunnene. – Det vil ikke være aktuelt, i hvert fall ikke på mellomlangsikt, som betyr det vi har oversikt over nå, sier Kinander. Nok jurister i Norge Jennifer Brunkow er jusstudent på UiB, og stiller seg også kritisk til forslaget. Hun har blant annet startet en underskriftskampanje som i skrivende stund har nådd over 1700 underskrifter. – Jeg ville rett og slett gi studentene en stemme slik at vi også kan bli hørt i debatten, og at de negative sidene kan bli

bedre belyst, sier hun. Brunkow peker på at tall fra SSB og uttalelser fra fagmiljøer, som NIFU og Juristforbundet, viser at det i dag utdannes nok jurister. Dessuten er det et relativt lite fagmiljø som ikke har kapasitet til å dekke alle camp-usene, om flere skal åpne, uttaler jusstudenten. – Jeg mener at man ikke skal drive med spesialisering under utdanningen. Det handler om at jurister skal ha den samme, solide grunnkompetansen. Arbeidslivet er mye bedre egnet til å drive med spesialisering. Hun trekker også frem at fremtidige klienter må forvente at enhver jurist de snakker med har den samme kompetansen. Klientene har ikke kompetanse til å avgjøre hvilken utdanning juristen de prater med har. Svekker kvaliteten I likhet med fakultetene i Oslo og Tromsø, er Det juridiske fakultet ved UiB også uenige i det nye forslaget. Dekan Karl Harald Søvig sier de er bekymret for både fagmiljøet og finansier-

ingen av selve utdanningen. Søvig understreker at juristutdanningen allerede er dårlig finansiert, og at de har jobbet lenge for en endring. Nå fryktes det at opprettelsen av flere læresteder vil gjøre det vanskeligere å gå gjennomslag for dette. Han legger til at de ser motargumentene som økt konkurranse, og trekker frem at Oslo i sin tid også var skeptiske til et juridisk fakultet i Bergen. Likevel er han skeptisk til at flere institusjoner som tilbyr rettsvitenskap kan føre til at fagmiljøene blir mindre. – Vi er mest bekymret for at dette vil gå ut over kvaliteten i utdanningen. Det vil dannes mange små miljøer fremfor færre og større.

STUDENTENGASJEMENT. Jennifer Brunkow sin underskriftskampanje er ment for å være en stemme blant studentene som er kritiske til endringsforslaget. FOTO: Privat

STUDVEST

14. april 2021

NYHET

Slik vil regjeringen åpne samfunnet – Gjenåpningen må skje trinnvis og kontrollert, understreker statsminister Erna Solberg. Tekst: OLE ANDRE AUSTEVOLL

austevoll@studvest.no

Onsdag 7. april la statsminister Erna Solberg frem regjeringens plan for gjenåpningen av Norge. – Vi vil sette barn og unge først, og deretter arbeidsliv, forklarte Solberg i sin redegjørelse til Stortinget onsdag. Solberg forklarte at regjeringen planlegger å åpne samfunnet i fire trinn: – Det første målet er å komme tilbake til der vi var før 25. mars, forklarte Solberg. Solberg ville ikke komme med konkrete datoer for de ulike trinnene, men la opp til at det måtte gå minst tre uker mellom hvert trinn. – Vi vil forhåpentligvis ha nådd de første tre trinnene i løpet av juni, sa Solberg. Statsministeren understrekte viktigheten av at åpningen skjer kontrollert og at lettelser av tiltakene vil vurdert kontinuerlig ut ifra tre punkter: Smittebyrde, belastning på helsevesenet og vaksinasjonsomfang. Solberg fortalte at regjeringen arbeider med å få på plass et koronasertvikat. Det vil være dokumentasjon på at man har blitt vaksinert mot covid-19 eller har gått gjennom sykdomsforløpet. Fysisk undervisning for universiteter og høyskoler i mai. For studenter ved høyskoler og universiteter vil undervisningen igjen tillates å være fysisk i trinn to. Solberg skisserte at det derfor kan være tenkelig med fysiske forelesninger i mai. Samtidig la Solberg vekt på at regjeringen ikke kan legge vekt på datoer når det gjelder gjenåpningsplanen. – Vi må bygge på data, ikke datoer, sa statsministeren, og understreket at det kan oppstå flere mutasjoner av viruset som kan føre til endringer i planene. Videre forklarte statsministeren at dersom vaksineleveringene holder seg stabil, skal alle over 18 år ha mottatt vaksinen i løpet av juli. I trinn to skal også skjenketiden utvides til midnatt og kravet om matservering fjernes. Til NRK forteller helseminister Bent Høie (H) at de

FIRE TRINN. Statsminister Erna Solberg la frem regjeringens plan om å åpne Norge. Her er hun på besøk hos NHH i 2018. ARKIVFOTO: Tore H. Thiesen

diskuterer om å la unge voksne komme frem i vaksinekøen. Han begrunner det med at det er mye smitte og stor risiko for smittespredning i de yngste aldersgruppene blant de voksne. Vil unngå studieutsettelse – Vi vet at studenter har hatt det tøft i denne perioden og vi vil bidra med det vi kan, sa Erna Solberg til Stortinget onsdag. Statsministeren var bekymret over at mange studenter nå har blitt nødt til å utsette sine

studieplaner. Solberg trakk fram at regjeringen ønsker at så mange som mulig kan fullføre studiene på normert tid og vil gå i samarbeid med utdanningsinstitusjonene om løsninger for å hindre at studenter utsetter studiene. Selv om regjeringen uttrykte bekymring over studentenes økonomiske situasjon kunne statsministeren ikke presentere noen økonomiske støttepakker utover den allerede vedtatte studentpakken fra januar.

FIRE TRINN. Planen er å åpne Norge i tre trinn. ARKIVFOTO: Lene Risholt Thorbjørnsen

DETTE ER PLANEN: Trinn 1: ● Inntil fem gjester i private hjem. ● Skjenking til kl. 22.00 med krav om matservering. ● Avstandsanbefalingen endres tilbake til én meter. ● Inntil 100 personer på arrangementer innendørs, som kultur- og idrettsarrangementer, konferanser og gudstjenester, der alle sitter på faste plasser. ● Inntil 200 personer på arrangementer utendørs. 200 personer ganger tre kohorter er tillatt hvis publikum sitter i faste tilviste plasser Trinn 2: ● Fysisk undervisning på universiteter, høyskoler og fagskoler. ● Inntil 10 gjester i private hjem. ● Skjenketiden utvides til kl. 24.00 og kravet om matservering fjernes. ● Arrangementer kan gjennomføres med 200 personer innendørs der alle sitter på faste tilviste plasser. ● Reiser innenlands kan gjennomføres. ● Det vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både fra EØS-området og tredjeland. Regjering vil vurdere åpning for innreise for kjærester og besteforeldre.

Trinn 3: ● Det blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være krav om registering og god avstand mellom gjester. ● Åpne for mer utenlandsreiser, men med fortsatt krav til karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli endret fra i dag. ● Regjeringen vil vurdere hvordan koronasertifikatene kan brukes. ● Det åpnes for at en kan ha 20 gjester hjemme. 50 personer skal kunne møtes på private arrangementer i leide lokaler. ● I breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis for seriespill og øvrige konkurranser. Trinn 4: Det meste vil kunne være tilnærmet som normalt, men det vil fortsatt være krav til smitteverntiltak, avstand og at man er hjemme når man er syk eller i karantene. ● Det vil fortsatt være antallsbegrensninger knyttet til store offentlige arrangementer og breddeidrett- og fritidsaktiviteter, men det må vurderes løpende. ●

Les mer utfyllende om tiltakene på regjeringens nettsider.

14. april 2021

STUDVEST

ENGLISH

Students hide their vegan lifestyle to avoid arguments VEGAN LIFESTYLE. Pablo Vadillo (24) and Laura Ruuder (21) share their

While vegan students are thriving with their vegan lifestyle in Bergen, a nutritionist wouldn’t advise people to choose a vegan diet. Text: THURIDUR SIGURBJÖRNSDÓTTIR stensaas@studvest.no Photo: JOSEF KOSLER kosler@studvest.no ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

The exchange students Laura Ruuder (21) and Pablo Vadillo (24), both began their vegan journey overnight. It all started as an experiment. – I decided to stick to a plant-based diet because of the debate about animal slaughtering and the dairy industry, Ruuder says. Many people get inspired to go vegan after seeing documentaries that expose animal cruelty, factory farming, and the meat and dairy industry. One of them is Vadillo. – After I watched the movie Earthlings, I kind of decided instantly to go vegan. Now I am encouraged with the climate situation, but my number one reason is animal cruelty, he says. By definition a vegan person does not eat animals and excludes all animal products from their diet. According to research by Multidisciplinary Digital Publishing Institute, Veganism supports animal rights, aims to end animal suffering, promote environmental awareness, as well as contribute to protecting the planet. The vegan variety in Bergen Ruuder says that compared to Estonia, her home country, the vegan variety in Bergen is way worse, and that the vegan products are hard to find in the grocery stores. – I would say that the vegan

milk variety in Bergen is quite good, but not vegan meat substitutes. It is accessible, but it is also very expensive and the selection is modest. Unlike Ruuder, Vadillo does not feel the lack of vegan products in Bergen. – There are definitely vegan options. Even though there may not be endless options, there are always some alternatives to choose from, he points out. Ruuder also argues that there are very few vegantakeaway places in Bergen. – However, it does encourage you to cook more at home, she adds. «The hidden fear» of the feedback Ruuder is sometimes asked how she can resist the urge of not eating meat. – People think you crave meat, but you don’t, she says. However, Vadillo experiences something different. – The feedback I get is mostly positive. People admire it and so far, I haven’t gotten any bad reaction from others, he says. Even though they get different responses about being vegan, Ruuder and Vadillo both explain that they do not tell others about their vegan lifestyle beforehand. – I try to avoid and saying that I am a vegan, because of the reaction I get from people and to avoid an argument, Ruuder states.

I try to avoid and stay back from saying that I am a vegan Laura Ruuder

– It is not that I am hiding my choices, but it is not something I tell people the first time I meet them, Vadillo says. The vegan diet debate Vegans tend to have low levels of important fatty acids from

fish, such as Omega-3, and low amounts of iodine and selenium as well, according to Jutta Dierkes. She is a professor in clinical nutrition at the medical faculty at the University of Bergen (UiB). On the other hand, Dierkes mentions that there are many other good things associated with a vegan-lifestyle. – Vegans have often much lower cholesterol and higher fiber intake than people that consume meat and animal products. Dierkens answer about whether vegans are able to obtain sufficient protein, without consuming meat or animal products, might come as a surprise. – If you carefully plan your diet and eat good food, such as legumes, beans, lentils, and mix them together with different grains, it is absolutely possible, she says. An advice to new vegan beginners Ruuder and Vadillo both agree that the most important thing when going vegan is to do a lot of research. – You do not have to be an expert in nutrition, but you need to know some basics, says Vadillo. – Do not stress of being the perfect vegan, he adds. Dierkes wouldn’t advise people to cut out animal products and go vegan. Although, she understands that people choose vegan-lifestyle for environmental issues and animal welfare. – Our agricultural systems and agricultural industry has really developed in the wrong direction, she says. Dierkes would rather advise people to reduce meat intake and have a more balanced diet in direction to plant-based diet. – Consuming less animal products is better for our planet, she adds.

experience of being vegan students in Bergen. PHOTO: Josef Kosler

EXPERIMENT. Laura Ruuder (21) wanted to try the vegan diet as an experiment, but then it became a lifestyle. PHOTO: Josef Kosler

GOOD VARIETY. Pablo Vadillo (24) finds the vegan variety in Bergen quite good. PHOTO: Josef Kosler

NUTRITION. Professor Jutta Dierkes says that vegan diet has both pros and cons when it comes to nutrition. PHOTO: Andrea Olsen

SLIK ER DET Å BO PÅ HYBEL UNDER PANDEMI

ULIKE HJEM. Fredrik Tranvik er en person som må komme seg ut. – Nå blir det til at man sitter og ser i veggen, forteller han.

– FØR PANDEMI VAR JEG LEI AV Å VÆRE MED FOLK. NÅ ER DET Å VÆRE MED FOLK DET ENESTE JEG VIL.

LONE SIVERTSEN DEVIK Tekst devik@studvest.no

JOHANNE M. HANSEN Foto hansen@studvest.no

Fredrik Tranvik har kjent på ensomheten alene på hybelen, mens medisinstudentene Elisabeth Kolnes og Ida Nordvoll kjøpte seg leilighet sammen. Slik bor studentene i Bergen studentby. Noen busstopp fra sentrum, bor Fredrik Tranvik (22) alene i en studenthybel hvor han deler kjøkken med fem andre. I høst flyttet han til Bergen for å studere historie, men har følt ekstra mye på koronatilværelsen og dens begrensninger i hybelen på Grønneviksøren. – Det blir rett og slett ensomt her og jeg kjeder driten ut av meg. Jeg er en person som må komme meg ut, men nå blir det jo til at man sitter og ser i veggen, forteller han. Motivasjonen for studiene er lav, og det sosiale livet er dødt. Tranvik kan nesten ikke navnet på noen av medstudentene sine. – Da jeg var student før korona, valgte jeg å være alene fordi jeg var lei av å være med folk. Nå er det å være med folk det eneste jeg vil, sier Tranvik og fortsetter: – Noen dager er jeg flink, og andre dager gjør jeg ingenting. Hvis jeg sitter her alene en hel dag blir jeg utrolig rastløs. Da begynner jeg å gå frem og tilbake på rommet mitt. Ifølge Tranvik er det flere av beboerne i bygget som reiser hjem over lengre perioder. – Det er veldig lite sosialt her, og du snakker egentlig ikke med de du deler kjøkken med. Jeg hadde nok også reist hjem hadde det ikke vært for at jeg blir gal av å være hjemme for lenge. Han har selv tatt grep og begynt å meditere for å ta vare på sin psykiske helse. – Meditasjon om morgenen er billig selvhjelp og funker for meg. Jeg begynte med det etter korona, fordi jeg satt og spinna på stolen og lurte på hva jeg skulle gjøre. Tranvik anbefaler alle å ha en morgenrutine, om det så er å hente seg en kaffe. – Og det å sette seg et mål for dagen, for å unngå å bli sittende foran skjermen. Hadde jeg ikke gjort de

tiltakene for meg selv, så hadde jeg sikkert hatt det helt jævlig her, sier studenten. Får venner gjennom Zoom Melissa Alarcon (22) og Nora Strütt (19) ønsker oss velkommen inn i en gammel og hjemmekoselig Sammen-leilighet på Nygårdshøyden. De er til sammen fire jenter som har blitt kjent gjennom å bo sammen det siste studieåret. – Vi har helt forskjellige interesser og er helt forskjellige typer mennesker. Men vi er heldige som har blitt så gode venner, forteller Strütt som går første året på sosiologi. De tror pandemien har bidratt til et mer sammensveiset kollektiv. – Vi har vært mye inne, og har ikke hatt noe annet valg enn å bli gode venner. Samtidig tror jeg vi har vært heldige, fordi vi har vært åpne med hverandre, forteller Alarcon som studerer latinamerikansk på masternivå. Strütt forteller om hvordan den sosiale biten har vært rar og uvant som førstegangsstudent i Bergen. – Vi fikk jo ikke den typiske oppstarten, så det har vært en aktiv jobb å skaffe seg venner i byen, sier hun og fortsetter: – Dersom du ser noen som virker hyggelige på Zoom, sender du kanskje melding og spør om å ta en kaffe. Det er en rar måte å skaffe seg venner på. – Hva savner du aller mest? – Å gå ut og drikke med venner i tillegg til kollokviegrupper. Jeg har flere faglige diskusjoner med Mamma enn jeg har med medstudenter, forteller førstegangsstudenten. Stütt forteller om flere venner av henne som har droppet ut av studiet, og sier at hun sitter med den samme vurderingen selv. – Jeg stiller meg selv spørsmålet om jeg skal gidde

NEDSTEGNING. Pandemien gjorde at kollektivet på ni ble godt kjent med hverandre.

TILFELDIG. Jo Skarra og Thale Øyrås endte plutselig opp i

KONTRAKT. Medisinstudentene Elisabeth Kolnes og Ida Nordvoll er forberedt på alt, og har derfor laget en samboerkontrakt.

samme hjem.

Jeg kjenner det er ganske heftig å sitte her fra åtte til fire hver dag og stirre inn i en skjerm og høre på Zoom. Ida Nordvoll, medisinstudent

dette, uten den piffen. Bortsett fra at jeg har flyttet til en annen by og er mer selvstendig, så føler jeg meg ikke som en student. Ikke med de forventningene jeg hadde til studenttilværelsen i hvert fall. Ni personer under samme tak på Nygård Noen få gater under kollektivet på Høyden, bor Thale Øyrås (19) og Jo Skarra (19) sammen med syv andre studenter i en leilighet eid av Bergensgruppen Eiendom. De to førstegangsstudentene gikk i samme klasse på videregående, men kom aldri i snakk. I august endte de tilfeldigvis opp i samme kollektiv. – Vi var begge ganske skeptiske i starten, men det har uten tvil vært en positiv overraskelse, forteller Skarra som studerer sammenliknende politikk. Kombinasjonen av nedstenging, kortspill og brettspill, gjorde at kollektivet kom tett innpå hverandre tidlig. – I og med at det har vært korona, så tror jeg man har hatt et ekstra behov for å snakke med de hjemme i kollektivet. Det ble veldig naturlig at vi samlet oss og fant ut av det sammen, sier Øyrås som går første året på juss. – Korona har nok vært positivt for oss som kollektiv, sier Skarra videre. Han forteller at god kommunikasjon mellom de ni studentene har vært viktig, med lav terskel for å si ifra om ting. – Det gjør at det sjeldent oppstår krangler. Medisinstudentene kjøpte egen leilighet I 2018 kjøpte de to venninnene Elisabeth Kolnes (24) og Ida Nordvoll (24) leilighet sammen i Krohnviken. De studerer begge medisin, og har tidligere bodd sammen i kollektiv. Leiligheten er både stor og moderne, og de har til og med fått seg katt. – Vi er ganske like som personer, og tar generelt ting

ganske chill. Også gjør vi egentlig alt sammen, fordi vi har samme venner, sier Kolnes og ler. Dersom man vurderer å kjøpe leilighet sammen med en venn, anbefaler Kolnes at det bør være med en person man kan stole på. – Åpenhet tror jeg er veldig viktig. Også bør man ha bodd litt med vedkommende tidligere, sier hun. Medisinstudentene virker å være forberedt på at det meste kan skje, og har derfor laget en samboerkontrakt. – Ingen av oss skal flytte ut av leiligheten før vi er ferdig utdannet. Det er veldig viktig å ha ting på papiret, forteller Kolnes. Begge venninnene jobber på Haukeland sykehus, og mener de har vært heldige som har fått lov å komme seg ut. – Jeg kjenner det er ganske heftig å sitte her fra åtte til fire hver dag og stirre inn i en skjerm og høre på Zoom. Men når det kommer til hjemmeundervisning, så er vi sikkert noen av de heldigste og har god plass, sier Nordvoll. Kolnes legger til: – Jeg hadde nok aldri klart å ha hjemmekontor i et kollektiv. Så jeg bøyer meg støvet for alle de som klarer det. Til tross for at de begge studerer medisin, jobber de lite sammen med studiene. – Det er kanskje greit at vi ikke leser sammen hele tiden, siden vi er såpass mye sammen. Da ville det nok blitt veldig intenst, sier Nordvoll. – Hvordan holder dere motivasjonen oppe? – Tanken på at det snart går over. Det er ikke studiet som er problemet, men at ting ikke er som normalt. Heldigvis har vi en god vennegjeng, som vi lager middager, går tur eller ser film med. Men det er også tunge dager, forteller Kolnes. – Vi har sikkert brukt 40 timer i uken på TV i det siste. Men generelt er vi opptatt av å holde oss aktive og ha en timeplan. Da vet man hva som skal skje for dagen.

SAMMENSVEIST. Melissa Alarcon og Nora Strütt tror pandemien har ført til at de har fått et nærmere vennskap.

SYSTEM. Fellesmøte og vaktliste gjør livet i kollektivet enklere for Melissa Alarcon og Nora Strütt.

Magnus & Marie HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Abid Raja er, som kjent, kulturminister, men det er ikke hans fulle navn. Jeg vil fram til første bokstav i Rajas mellomnavn. Bonuspoeng om du tar hele navnet.

Nylig meldte en tidligere Frp-profil seg ut av partiet på grunn av den enorme mannlige overvekta i sentralstyret. Hun het tidligere Sandberg (ja, den Sandberg), men etter skilsmissen heter hun…?

Iran har, etter revolusjonen i 1979, vært et islamsk teokrati, styrt av en «øverste leder», som både har politisk og åndelig ansvar. Hva heter Irans øverste leder?

Hvis du blar i et atlas og bestemmer deg for å telle koter, hva måler du?

Både kartbøkene og den nordafrikanske fjellkjeden Atlas henter navnet sitt fra en titan i gresk mytologi. Hva er jobben til titanen Atlas?

Hvilket bergensband sang om «Hull i himmelen» tilbake i 2009? Og hvilke trøndere hadde en låt med samme navn nøyaktig 20 år tidligere? To poeng!

Og for en skilsmisse det var. Da Per Sandberg ble sammen med norsk-iranske Bahareh Letnes sendte hans fraseparerte kone en bekymringsmelding til statsministerens kontor. Innholdet i meldinga ble tittelen på Letnes og Sandbergs bok om kontroversen. Hva heter boka?

Hvilken norsk folkpopgruppe henter, passende nok, navnet sitt fra et jazz-begrep for et enkelt tema som durer og går mens man venter på at noe mer spennende skal skje?

Hva er det offisielle navnet på Oljefondet, og hva heter sjefen? To poeng!

14. Viggo Valle. 15. Døgnvill. 16. Christofer Columbus. 17. Sør-Afrika, Chile, Grønland/ Danmark. 18. Afrikandere.

19. Mexico City. 20. De dødes dag/Día de los Muertos.

HEMMELIG SYNSK VENN

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Forhåpentligvis har du spist deg opp i påsken, for denne uka ligger du tynt an. Forbered deg på å legge deg paddeflat i en rekke situasjoner framover. Selv om du ikke føler at du har gjort noe galt, vil tiden vise at du faktisk har det. Ta det som en vekstperiode! Fiskene (20. februar – 20. mars) Uforutsette hendelser kan inntreffe i dag, selv om du ikke skulle tro det. Du har behov for fred og ro, men det blir ennå en stund til du får det. Lysglimtet her er at hardt arbeid også gir harde penger. Væren (21. mars – 20. april) Vonde og arge følelser velter rundt inni deg, men vær aktsom. Sinne

Sorter disse figurene fra Det gamle testamentet etter alder, fra eldst til yngst: Abraham, Isak, Ismail, Noah

Hvilket navn brukte korsfarerne (og enkelte ennå) på området mellom Tyrkia og Egypt langs middelhavskysten? Ordet kommer fra fransk og betyr «stigende», som refererer til sola som stiger i øst.

Hvilken amerikansk stat (på fastlandet) er minst, målt i folketall? Hovedstaden heter Cheyenne, omtrent på størrelse med Ålesund kommune.

Hvilken lofotværing har ledet radioprogrammet Påskelabyrinten siden 1987?

Noe man blir om man reiser langt med fly, debutalbumet til Sandra Lyng Haugen, og en for lengst konkurs norsk musikkfestival. Hvilket ord vil jeg fram til?

9. Vamp. 10. Statens pensjonsfond utland, Nicolai Tangen. 11. Noah, Abraham, Ismail, Isak. 12. Levanten. 13. Wyoming.

Horoskop

og sjalusi er ofte kun prangende forkledninger. Dersom du innerst inne føler deg utrygg eller trist, gå en ekstra runde rundt Storelungen før du tar sinnet ut over personen det gjelder. Tyren (21. april – 21. mai) I dag bør du satse på de fjerne relasjonene. Fjerne i fysisk forstand. Geografisk nære venner er ikke nødvendigvis de næreste du har, husk på det. Tvillingene (22. mai – 21. juni) Morgenstund har gull i munn, og det er de tidlige timene du skal satse på i dag. Utover kvelden vil overraskelser dukke opp, så pass på å få gjort det du skal før klokka tre. Krepsen (22. juni – 22. juli) Et vennskap du initierte kun for å være høflig, viser seg å bære frukter. Ta vare på din nye kompis ved å pleie forholdet omhyggelig. Dersom det skulle oppstå en mulighet til å skeie ut økonomisk

Det er et historisk under at kong Ferdinand II og dronning Isabella av Spania ikke først og fremst huskes for den grusomme spanske inkvisisjonen. Heller hviler deres ettermæle på å ha sponset en italiensk kjøpmann med store planer. Hvilken kjøpmann?

I hvilke land ligger henholdsvis Kapp det gode håp, Kapp Horn, og Kapp Farvel? Tre poeng!

Hvilken såkalt etnisk gruppe tilhører skuespilleren Charlize Theron? Denne opprinnelig nederlandske gjengen bosatte seg langt unna hjemlandet på 16- og 1700-tallet.

Hvilken millionby er tuftet på ruinene av den raserte hovedstaden Tenochtitlan?

Den 1. og 2. november hvert år feirer meksikanerne en versjon av allehelgensdag som tar sikte på å framkalle minner fra tida før spanjolene kom. Hva kalles dagen?

6. Høyde – koter er linjene på kartet som angir høyde over havet. 7. Å holde himmelen oppe. 8. John Olav Nilsen & Gjengen, Dumdum Boys.

Hva kalles tegnet «&»? Du får det samme ordet om du tar et adjektiv som beskriver en småsint person og slår det sammen med noe Anakin Skywalker hater.

i dag, ikke ta den. Du er ikke på trygg grunn BSU-messig. Løven (23. juli – 23. august) Pust inn, pust ut. Månen din ligger i klem mellom soltegn og meteor, og du kjenner det på kroppen. Trangen etter å bryte ut av konvensjonene og kollektivet har aldri vært sterkere, men hold ut litt til. Du vil snart få se at det lønner seg å stå stødt i skvis. Jomfruen (24. august – 23. september) Kvantitet foran kvalitet bør være ditt motto i dag. Less is less, som man sier. Dersom du havner i en posisjon hvor du kan velge å skeie ut, skei ut. Dette er ikke tiden for å angre. Vekten (24. september – 23. oktober) Nye eventyr roper ditt navn, men ikke la deg lokke for tidlig. Med is i magen og hodet klart har du større sjanse for å oppnå det du ønsker. Vent derfor til du er helt stødig på egne bein før du begir deg ut på livet.

1. Ampersand. 2. Q. (Abid Qayyum Raja). 3. Line Miriam Haugan. 4. «Fremmede makter har flyttet inn». 5. Ayatollah Ali Khamenei.

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Obama sa en gang: «Hvis du putter leppestift på en gris, er det fortsatt bare en gris». Det sier stjernene dine også i dag. Skytten (24. november – 21. desember) Du er selvstendig og egenrådig, og kjenner at du klarer det meste på egenhånd for tiden. Utnytt selvtilliten til å nå målene dine, men ikke lur deg selv til å tro at du har det best alene. Du vil snart oppdage at du har behov for en person du trodde du klarte deg uten. Steinbukken (22. desember – 20. januar) En konflikt med en venn viser seg å være mer din feil enn du først trodde. Dette er kinkig, men ikke katastrofalt. Alle setter pris på ydmykhet, og det beste du kan gjøre er å beklage deg så raskt som mulig. Dette er også tiden for å tilby dine tjenester til de som trenger din hjelp.

«Bare litt ekstra menssmerter»

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Quiz

Magnus og Marie er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Omtrent 260.000 personer i Norge har sykdommen endometriose, som gir sterke smerter og blødninger. Likevel har få hørt om det. Flere og flere kvinner står frem med sin sykdom og forteller om hvordan de har blitt møtt. Her er det en mangel på opplysning og forskning. Kvinner forteller at de har blitt møtt med utsagn om at de bare må ta en Paracet og leve med det, fordi «du er jo kvinne». Ifølge Endomterioseforeningen hadde vi allerede hatt en kur mot sykdommen om bare flere hadde visst om den. Derfor skal vi gjøre vårt for at dere studenter kan møte dem med endometriose med forståelse. Livmorens vegg består av en slimhinne som kalles endometriet. Det er her et eventuelt befruktet egg fester seg for å få næring til å vokse. Omtrent én gang i måneden får kroppen beskjed om at det ikke ble noe befruktet egg i livmoren, og da støtes endometriet ut gjennom skjeden. På folkemunne kalles dette mensen. Smertene før og/eller under mensen kommer ofte av sammentrekninger og kramper i livmoren. Ved kraftigere smerter kan blant annet endometriose være en underliggende årsak. Ved endometriose vokser nytt endometrie utenfor livmoren, ofte i nærheten av eggstokkene, utenpå livmoren, blæren og/eller tarmene. Denne nye slimhinnen vil også påvirkes av hormoner og blø under mensen slik som livmoren gjør, men har ikke samme utførselsgang. Mensen kommer vanligvis ut av skjeden, men blødningene i den nye slimhinnen kommer ikke ut og vil gi en betennelsesreaksjon. Dette fører til at det kan danne seg arrvev på organer i magen, og de kan vokse sammen inntil hverandre. Det er ikke farlig, men vil kunne gjøre veldig vondt i noen tilfeller, også utenom menstruasjonen. Har du kraftige mensensmerter, betyr ikke det nødvendigvis at du har endometriose. Men om smertestillende ikke fungerer og det går utover hverdagen, bør du oppsøke en lege. Vær likevel litt obs – det er ingen prøver som kan tas for å diagnostisere, og det er også mange leger uten god nok kunnskap om sykdommen. Ifølge Endometrioseforeningen tar det omtrent sju år å få stilt diagnosen i Norge. Behandlingen går i å lindre plagene og øke livskvaliteten. Dessverre finnes det ikke en kur – enda. Vi krysser fingrene for at det nyoppnevnte regjeringsutvalget for kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv finner ut av at dette er et område der det kreves mer forskning. Illustrasjon: Smask og dask, INGVILD HAUGLID MAGNUS OG MARIE Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

EKSPONERT

ANDREA OLSEN Fotojournalist

F•E•M•A•L•E

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Tilbudsguiden AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter. Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

STUDVEST SØKER DAGLIG LEDER Vil du sette «daglig leder med ansvaret for millionbudsjett» på CV-en din før du er ferdigstudert? Da er dette sjansen.

BRILLER GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR -50% på lagerglass

Vi i Studvest – studentnyheter i Bergen, søker nå ny daglig leder og annonseansvarlig. Stillingen innebærer et 50 prosent honorert verv, hvor du vil påta deg ansvaret som daglig leder med annonse- og salgsansvar.

Brilleinnfatninger: -20% Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen.

Som annonseansvarlig i Studvest vil du ha ansvar for annonsesalg og kunde-kontakt. Dette innebærer å følge opp eksisterende kunder og ha jevnlig

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

kontakt med annonsører, på mail og telefon. Du vil også ha ansvaret for utlegging

Kong Oscars gaten 22

av nettannonser og annonser til papir, samt budsjettert salg. Det forventes at den

5017 Bergen

rette kandidaten kan jobbe selvstendig og samtidig samarbeide godt i team.

Tlf: 55317322 www.frankolsen.no

MAT

Du vil måtte holde orienteringer og budsjettfremvisninger i studentpolitiske sammenhenger. Det er dermed et fortrinn at kandidaten er utadvendt og komfortabel med å snakke foran større forsamlinger.

SØKNADSPROSESSEN Som ansatt i Studvest vil du få verdifull erfaring i organisasjonsledelse, avisdrift og studentpolitikk. Stillingen er honorert, og det vil bli gitt opplæring. Det er ingen krav til forkunnskaper.

TANNLEGE

Send CV og søknad til ansvarligredaktor@studvest.no

Søknadsfrist 19. april Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Spørsmål rettes til: ANSVARLIG REDAKTØR Elina Hjønnevåg ansvarligredaktor@studvest.no 974 10 514

DAGLIG LEDER OG ANNONSEANSVARLIG Mads Mamre Gjellebæk dagligleder@studvest.no 482 64 547

STUDVEST

14. april 2021

DEBATT

STUDVEST.no/meninger VIL DU FÅ DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no. Typiske innlegg er rundt 500 ord.

Studenter trenger å føle en tilhørighet LESERINNLEGG IDA LUTRO LISTELEDER FOR MODERAT LISTE

Forelesere, seminarledere og generelt administrasjonen bør ha et mål om å møte studentenes behov kontinuerlig. Studenter har stått overfor en rekke utfordringer det siste året. Lite sosial kontakt, færre møteplasser og ensomme hybler er blitt en del av hverdagen. Tilpasningsdyktige som vi er, har studenter klart å danne en studenthverdag, og håpet om en «vanlig» tilværelse øker i takt med vaksineringen. Det er helt avgjørende at universitetet kan bistå studenter som trenger hjelp til å se lyset i enden av tunnelen.

Psykisk helse er nødt til å komme enda mer på dagsordenen for studenter. Pandemien har gjort det vanskelig for en rekke mennesker som skal etablere seg inn i voksenlivet og danne grunnlaget for studietiden sin. Fokuset rundt studenters psykiske helse har økt, samt bevilgningene til studenters helsetjeneste. Dette er veldig bra. Men i kjølvannet av mye digital undervisning og mye informasjon, vet ikke nye studenter hvor man henvender seg. Synlighet er nøkkelordet. Vi i Moderat liste vil jobbe aktivt med å legge til rette for at synligheten for psykisk helsetjenester ved universitetet forbedres. Det hjelper ikke å bistå med millioner for å bekjempe ensomhet, depresjon og mørke tanker dersom studenter ikke vet hvor man kan søke hjelp. Slik som vi ser på det bør

dette være et av UiB sitt viktigste tiltak for studenthelse. Det er ikke til å stikke under en stol at fag, pensum og generelt utdanningen har vært krevende for studentene. Vi ønsker å lære. Derfor bør Universitetet i Bergen legge til rette for en mer fleksibel studenttilværelse. Vi vil at åpningstidene til lesesalene skal utvides, og at alle studenter skal ha tilgang til opptak av forelesningene. Læringsutbytte er noe av det aller viktigste. Dermed bør forelesere, seminarledere og generelt administrasjonen ha et mål om å møte studentenes behov kontinuerlig. En sak som opptar de fleste studenter er karakterbegrunnelse. Det burde være mer detaljerte tilbakemeldinger, samt sensur som følger fristene for at studenter skal få mer utbytte av arbeidet sitt.

Illustrasjonsbilde: Silje Fridén. Portrettbilde: Privat

Sammenhengende med læringsutbytte er friheten til å strukturere sin egen studiehverdag. I den forbindelse jobber vi for at kommunikasjon og gode digitale tjenester skal være tilstede.

Vi trenger rigide løsninger som vi kan stole på for at hverdagen skal ha en form for stabilitet. Studenter trenger å føle en tilhørighet til universitetet selv om vi nødvendigvis ikke kan være på campus.

Det digitale løftet studentene fortjener LESERINNLEGG SAYNA ETMINAN SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Dårlige IT-ferdigheter virker å være fellesnevner blant flere undervisere i dag. Flere elever har måttet bøte for dette gjennom ventetid og unødvendige tidsutsettelser. Pandemiske restriksjoner har tvunget frem en enighet om digitalisert studenthverdag. Digitale forelesninger og seminarer har i kjølvannet av dette blitt selve fundamentet for utveksling og innlæring av pensum. Vi i Sosialdemokratisk liste anerkjenner den påkjenningen en slik omveltning innebærer, og ønsker derfor at overgangen fra delvis til fullstendig digitalisering skal være så naturlig og enkel som mulig. En av våre viktigste kjernesaker er derfor

en forbedring av den digitale kompetansen til forelesere på universitetet. Dårlige IT-ferdigheter virker å være fellesnevner blant flere undervisere i dag, og flere elever har måttet bøte for dette gjennom ventetid og unødvendige tidsutsettelser. Med Zoom og Mitt UiB som selve fasetten på studentlivet, er det rettmessig å stille krav til de som bruker disse tjenestene. Derfor mener vi at en satsning på digitale kunn-skaper blant forelesere, i en tid hvor digitale verktøy blir stadig mer hverdagslig, er avgjørende for en mest mulig optimal læringsformidling. En dynamisk og stadig skiftende studenttilværelse krever også en fleksibel og utvidet læringsplattform. De digitale appene, som Mitt UiB, i likhet med resten av verden fortjener en digital revolusjon. En fornyelse av de digitale læringsplattformene vil bidra til en mest mulig pro-

blemfri utveksling av pensum og andre viktige dokumenter. I tillegg vil en slik endring gi muligheter for flere interaktive læringsmåter digitalt og gi studentene et mangefasettert læringstilbud utover publiserte forelesninger. Samtidig som vi er vitne til en digital omstilling, er det flere studenter som er økonomisk berørt av den fatale omveltningen. Mange har opplevd degradering, lønnssenking og ikke minst permisjon i kontekst av den økonomiske krisen. Å sysselsette flere studenter til IT-avdeling er derfor ikke bare nødvendig tatt omstendighetene i betraktning, men også en gripende mulighet for å sikre et bedre læringstilbud. En identifiserbar og representativ IT-tjeneste er med andre ord en viktig endring for å effektivisere den digitale kompetansen på universitetet. På slik måte blir avdelingen ikke bare et domene for studenter, men også av studentene.

Illustrasjonsbilde: Sindre Sommerfelt. Portrettbilde: Privat

Ved å forbedre det digitale til-budet klarer vi nemlig å forbedre læringstilbudet for alle studenter på en enklere måte.

studentfellesskapet størst, og vi ønsker at alle skal ha samme mulighet til å fullføre utdanningen sin innenfor trygge og gode rammer.

Vi har troen på at en endring i de digitale læringsplattformene vil aktivt bidra til en enklere studenthverdag, der alle elever får optimalisert sitt potensiale. For oss står det kollektive

Derfor mener vi at de digitale ressursene skal holde følge med studenters stadig forandrede hverdag. Slik sikrer vi en enkel, trygg og solidarisk overgang som mulig.

14. april 2021

KULTUR

STUDVEST

FOTBALLBANE KAN BLI NY KONSERTARENA

•

Bergenhus Festning - Koengen er den største konsertarenaen i Bergen og rommar 23.000 publikummarar. Dersom Bergen skal tiltrekke seg dei største artistane i framtida, trengs større arenaer enn som så, meiner Frank Nes i Bergen Live. - Difor har me kontakta Bergen kommune om å få bruke Nymarksbanen. Der kan me få plass til 40.000 mennesker, seier Frank Nes til BT. Stavanger og Oslo har begynt å ta i bruk travbanar for å kunne romme endå fleire publikummarar igjen, men dette er ikkje aktuelt i Bergen i første omgong.

Arkivfoto: NORA E. REINSNES

HUMOR. Skuespillerne letter på stemningen med humor ettersom stykket tar opp tunge temaer. Her er Johannes Melhus Medlien, som spiller rollen som A.

Veien mot premieren I disse dager spiller Immaturus MÅ, studentteaterets hovedproduksjon denne våren. Forberedelsesprosessen har vært intens og preget av noe usikkerhet. Tekst: NORA TRIPPESTAD trippestad@studvest.no

TORA CARLSEN HAALAND kulturredaktor@studvest.no

Skuespillerne står med nesene i hvert sitt manus. Ifølge regissør Lotte Eia Richter er planen å løsrive dem fra nettopp dette. – Nå står de bare rett opp og ned når de sier replikkene. Det ødelegger energien, tempoet og dialogen, sier hun. Det er viktig at alle har jobbet nok med teksten før de går i gang med mer fysisk teater. – Teksten kan tolkes på utro-

lig mange måter. Noen øvinger har vi brukt kun til å prate om innholdet, for å ha en felles forståelse av hvor vi vil med stykket, sier Richter. Og innholdet er til tider mørkt. Intense replikker om overgrep slenges ut i rommet, før alvoret brytes opp av småprat og tøys. – Dynamikken mellom oss er lystig, for vi tar opp tunge temaer i stykket. Vi trenger å veie

opp for det med humor, sier skuespiller Johannes Melhus Medlien. Kleint å klemme 21. mars er vi tilbake på Sydneshaugen. Gruppen har ikke lenger en meters avstand til hverandre, og de bruker ikke munnbind. Tett i en klynge sitter de på gulvet, med armene om hverandre. – Helsemyndighetene har

utsendt veiledninger hvor det står at det gjøres unntak for avstandsbegrensning til kunstformål. Det gjelder oss, forsikrer inspisient Tron-Petter Nilsen Aunaas. Det er regissør Caroline Tømmerås Ermesjø glad for. – Vi gjør en jobb for stykket som krever at vi er fysisk nære hverandre. Teater- og scenekunst handler om fysisk kontakt, sier hun.

Foto: JOSEF KOSLER

kosler@studvest.no

I et seminarrom på Sydneshaugen skole står fire skuespillere og to regissører. Det er 15. mars og under en måned til premierekveld på stykket MÅ av Sarah Kane.

MÅ ●

●

Skuespill fra 1998 av britiske Sarah Kane. Engelsk originaltittel: Crave. Én av Studentteateret Immaturus’ to hovedproduksjoner våren 2021. Spilles hver dag til og med lørdag 17. april. Regissører er Lotte Eia Richter og Caroline Tømmerås Ermesjø.

SITTER TETT I TETT. Det var kleint å se skuespillerne klemme igjen, ifølge

PÅ DET RENE. Immaturus har hatt tett kontakt med helsemyndigheter og

regissør Lotte Eia Richter. F.v.: Lea Marie Hind, Johannes Melhus Medlien og

kommunen for å ikke bryte regler, sier inspisient Tron-Petter Nilsen Aunaas.

Petter Dammen.

KAPTEINEN SEL UT KVARTERET

•

21 år gamle Kapteinen, alias Kjell Øverland, frå Stavanger gjer det bra om dagen. Nyleg slapp han duetten «Veien» med sjølvaste Bjørn Eidsvåg! I januar slapp han også sin første EP, og det er den han no skal ut på slippturné. Dei første konsertane i Trondheim vart avlyste på grunn av nasjonale smittevernreglar, men resten av turneen er ennå på tapeten. Konserten på Kvarteret i Bergen den 22. april vart utseld på eit blunk, det same vart både Parkteateret i Oslo og Folken i Stavanger. Endeleg ei live konsertoppleving i sikte!

BETRE HELL FOR ÅRETS MASTERUTSTILLING?

•

Kvart år har både avgongsstudentane på bachelor- og masterprogramma i kunst ved KMD kvar si avgongssutstilling. I fjor vart masterutstillinga utsett med heile fire månader på grunn av eit visst virus. I år er opningsdatoen satt til laurdag 17. april, berre dager etter sluttdatoen for dei ekstraordinære smittetiltaka vi opplev no. Ein får krysse fingrane for at kunstnarstudentane slepp å utsetje utstillinga si i år også. Du kan få ho med deg i Bergen Kunsthall frå 17. april til 9. mai.

Arkivfoto: JOHANNE M. HANSEN

14. april 2021 Pressefoto: SIMEN SJØLUND/ NORA CREATIVES

STUDVEST

ANMELDELSE

INDRE. Ifølge regissør Ermesjø viser MÅ den indre dialogen bak fasaden til karakterene.

Å slippe å holde avstand til hverandre ser imidlertid ut til å være en blandet opplevelse. – Det så veldig kleint ut da skuespillerne skulle klemme igjen, sier Richter og ler. – Vi må liksom lære å kommunisere med hverandre fysisk på nytt igjen, og har jobbet med det i dag. – Det var noe undertrykt, nært og kjært som kom ut av oss når vi håndhilste og klemte hverandre, etter å lenge ikke ha kunnet gjøre slikt. Det var uvant, sykt befriende og litt skummelt, sier skuespiller Lea Marie Hind. Karnevalstemning Det er duket for kostymeprøver. Ansiktene på skuespillerne lyser opp etterhvert som fargerike kostymer dras fram. Regissørene har hatt mest å si i hvordan klærne skal være, og har hentet inspirasjon fra 60- og 70-tallets trender. De vil at kostymene skal minne om noe man kunne sett på en catwalk. Få dager senere er stemningen langt mer anspent, og regissørene er kledd i sort. Kvelden før øving 24. mars lanserer regjeringen nye nasjonale tiltak. På et stort skilt på en rød søyle i rommet står det «Hold avstand, husk håndvask». – Vi vet ikke hva som kommer til å skje med premieren og forberedelsene, men vi vil kjempe så god vi kan for å få til så mye som mulig, sier Richter. Slakterhusfølelse på Kvarteret 6. april er skepsisen som forsvunnet. Tivoli-salen på Det Akademiske Kvarter gjøres klar for forestilling. Skuespillere og regissører jobber med scenebildet, og stresser litt med tiden. – Ifølge Bergen kommune bør arrangementer før 14. april som ikke er nødvendige avlyses. Hvorfor gjennomfører Immatu-

rus forestillingen? – Vi har kontaktet Bergen kommune og helsemyndighene, som har gitt Immaturus tillatelse til å gjennomføre forestillingen og forberedelsene til slik vi gjør nå, sier inspisient Aunaas. Det er fire dager til premiere, og stykkets fysiske univers begynner å ta form. – Det er slakterhusfølelse i Tivoli-lokalet nå, sier Ermesjø og nikker mot en av veggene som er fullstendig dekket av plast. Immaturus har flyttet inn på Kvarteret for å ha en såkalt «tech-week». – Det er en uke hvor vi får alle materialer, det tekniske og små detaljer som scenografi, lyd og lys på plass i lokalet før forestillingen, forklarer Ermesjø. – Det er kjekt å se alles reaksjoner på det lille universet vi har prøvd å lage som kommer fram nå, sier Richter. Hemmelig Sarah Kane er en del av teaterbølgen «in your face-theatre», kan Richter fortelle. Store temaer som empati og kjærlighet skal slenges ut, brutale ord og setninger får du slengt i trynet. Akkurat hva stykket handler om, vil hun ikke røpe. Hun og Emmersjø håper i stedet at måten de setter det opp på åpner for at publikum kan tolke det på forskjellige måter. – Tittelen er MÅ. Så vi kan vel si at det handler om de grunnleggende behovene man har som mennesker, da. Vi har alle et behov for å bli hørt, sier Emmersjø. Selv om dialogen til tider er brutal, er kulissene rolige. – Vi setter det hele i en festsituasjon. Alt er veldig herskapelig, fint og mykt. Slik får vi en kontrast til det som blir sagt på scenen. Alle har en fasade, vi viser den indre dialogen.

IMPONERER. Stykket er formløst, men skuespillerne er i form. Fra venstre: Petter Hafskjær Dammen, Vilde Andreassen, Johannes Medlien og Lea Marie Hind.

Immaturus innfrir og overbeviser Studentteateret velger et stykke folk sjelden renner inn dørene for. Tekst: OSCAR GRIMSTAD grimstad@studvest.no

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN hansen@studvest.no

Det sies at et godt manus er som en forløsende gjennombruddspasning. Men pasningen i seg selv er enda ingen assist. Fortsatt gjenstår det å skåre. På den måten er Sarah Kanes MÅ et sjeldent godt drama, men stiller samtidig høye krav til utførelsen. En utfordrende oppsetning Fire navnløse karakterer, hver med sin egen uuttømmelige monolog, driver rundt på scenen. Dialogen mellom dem er fragmentert og uforutsigbar, og alle bærer på gamle traumer. Stykket er ekspresjonistisk utformet, og fordi det hele tiden beveger seg på randen av språket kan en oppsetning vise seg spesielt utfordrende. Et slikt drama står og faller på hvorvidt linjene blir fremført på en overbevisende måte, om skuespillerne ivaretar skjørheten i psyken og hvorvidt de gir oss grunn til å tro på den schizofrene dialogen mellom de fire aktørene på scenen. Heldigvis for oss klarer Immaturus studentteater alle disse tingene. Og selv om Kanes

drama er berømmelsesverdig i seg selv, gjør de stykket til sitt eget på vellykket vis. Ikke et festspill På scenen er det duket til fest. Fire mennesker sitter ved et langbord, vin og sigaretter utdeles, og det er god stemning over hele linja. Samtidig sitter man med en snikende fornemmelse av langt mørkere undertoner, som stadig overtar mer av forestillingen. Via en midtdel som er leken og alvorlig om hverandre, nærmer man seg stadiet hvor festligheten er blitt ren desperasjon. Traumer, begjær og voldsfantasier får fritt spillerom. Voldtekt, psykose, traumer, schizofreni og selvmord er bare noen av områdene stykket berører. Det kunne fort blitt anmassende, men er i stedet ekstatisk. MÅ er en uhyggelig bad trip i underbevisstheten, like brutalt som det er bra. Immaturus leverer et velspilt og overraskende underholdende teater, enda tematikken er så mørk som du får det. Skuespillere spiller som profesjonelle, hvor særlig timingen i replikkene er god. Oppsetningen er altså jevnt over sterk nok til at selv om det tekniske ved produksjonen byr på noen problemer underveis, lider ikke forestillingen nevneverdig av det.

Mening i det meningsløse Kanskje vil man sitte igjen med en følelse av at oppføringen er i overkant ustrukturert. Samtidig synes ikke det å være en gyldig innvending. Kanes stykker er kjent for å være nettopp formløse, kaotiske og språklig dekonstruerte. Slik sett er mangelen på plot og drivkraft bare et bevis på at regissørene ikke vil røre ved den opprinnelige formen. Likevel kunne stykket med fordel vært mer angripelig. Oppsetningen er ikke fri for pretensjoner, og Kanes modernisme kan fremstå noe utilgjengelig. Dette særlig fordi språkets utilstrekkelighet for å behandle traumer er så sentralt i dramaet. Med andre ord er ikke dette et stykke folk vanligvis renner inn dørene for. Men oppsetningen, den er en innertier. Terningen trilles til en femmer.

MÅ (ORIGINALTITTEL CRAVE) ●

●

● ●

●

Hva: Studentteateret Immaturus spiller Sarah Kane Hvor: Tivoli, Det Akademiske Kvarter Når: 12. april - 17. april Regissør: Caroline Tømmerås Ermesjø og Lotte Eia Richter Terningkast: Fem

14. april 2021

STUDVEST

KULTUR

PÅ JAZZLINJA. Heidi Kvelvane (21) er en av to kvinnelige instrumentalister på jazzlinja. FOTO: Peter Apolinario

På jazzlinja er ni av ti instrumentalister menn

På Griegakademiets fireårige jazzlinje er det 25 studenter. Kun seks av dem er kvinner. Hvorfor er kjønnsbalansen så skjev, og hva gjøres med det? Tekst: ERIK STOLPESTAD stolpestad@studvest.no

Foto: PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no SAKINAH LISA lisa@studvest.no

For tre år siden skrev Studvest om en mannsdominert jazzlinje på Griegakademiet. Siden 2004 til 2018 hadde 100 studenter gått på jazzlinja. Kun tre av disse var kvinnelige instrumentalister. Studenter og lærere var enige. Den skjeve kjønnsfordelingen på jazzlinja var problematisk. Hvordan står det til i dag?

Ekstra oppmerksomhet Heidi Kvelvane (21) er saksofonist og én av to kvinnelige instrumentalister på bacheloren i utøvende jazz (jazzlinja) på Griegakademiet. 21-åringen fra Sandnes er i sitt andre år på Griegakademiet og forteller at hun trives godt både faglig og sosialt. Som kvinne i sterkt mindretall på det prestisjetunge programmet sitter hun likevel med noen unike erfaringer. – Det var en periode da vi spilte soloer og øvde sammen. En og en spilte solo. Da de kom til meg måtte de forsikre seg om at det var greit at jeg også spilte solo. Selvfølgelig går det greit, jeg er jo kommet inn som dere andre, forteller saksofonisten. Hun forteller videre at hun kan oppleve ekstra oppmerksomhet for spillingen hennes under konserter hvor hun er eneste kvinnelige bandmedlem. Dette snur hun til noe positivt.

– Jeg har alltid tenkt at det må være en fordel for meg. Hvis folk ser på meg ekstra mye, hvorfor ikke bare vise dem at jeg kan spille, sier hun og smiler. Disharmoni på jazzlinja – Kjønnsfordelingen i dag er litt bedre, men fremdeles ikke god nok, konstaterer instituttleder ved Griegakademiet, Randi Rolvsjord. I motsetning til de fleste andre studieprogramene på UiBs Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), er jazzlinja sterkt mannsdominert. Det er flere kvinner enn menn på sang, mens de kvinnelige instrumentalistene er i sterkt mindretall. Av 20 instrumentalister er det kun to kvinner på bachelorprogrammet. På masternivå i utøvende er det enda en kvinnelig jazzinstrumentalist, men her er ikke studentene tilknyttet jazzlinja på samme måte. – Problemet er større enn

oss, for det forplanter seg, sier Rolvsjord. Hun mener ubalansen i kjønnsfordeling må ses i kontekst. – Det er fremdeles en skjevhet i hvordan kvinner blir presentert som musikere, antallet musikere som opptrer på festi-

valer eller blir spilt på radioen. Det er også en skjevhet i instrumentvalgene helt ned på kulturskolenivå, som er en viktig bit av vår rekruttering igjen. Thomas Dahl, førsteamanuensis og underviser på jazzlinja er heller ikke fornøyd med kjønnsbalansen.

KONTEKST. – Det er fremdeles en skjevhet i hvordan kvinner blir presentert som musikere, sier instituttleder Randi Rolvsjord. ARKIVFOTO: JOSEF KOSLER

STUDVEST

14. april 2021

KULTUR

IKKE FORNØYD. Førsteamanuensis og underviser Thomas Dahl er ikke fornøyd med kjønnsfordelingen på jazzlinja.

FORBILDE. Heidi Kvelvane mener det er viktig med gode kvinnelige forbilder i

FOTO: Sakinah Lisa

jazzmiljøet. FOTO: Peter Apolinario

– For hver person vi mangler, mangler vi et perspektiv, slår han fast. Jentekurs Griegakademiet og jazzlinja har satt i gang tiltak for å jevne ut ubalansen. Både Rolvsjord og Dahl trekker frem at jazzlinja i 2018 for første gang arrangerte et jazz-seminar kun for jenter. Her spanderte Griegakademiet flybilletter, opphold, og kurs for 25 instrumentalister fra hele landet. Kvelvane har en av disse. Rolvsjord mener kurset har hatt god effekt. Ifølge Dahl gikk de allerede første året fra null til syv kvinnelig søkere til instrument. – Vi har gått fra null til tre kvinnelige instrumentalister på tre år med likestillingsprosjekt, forteller Rolvsjord. Balansekunstprosjektet Frode Thorsen, dekan ved KMD, sier at det på fakultetets tre institutter nå skal være et fokus på balanse, mangfold og inkludering. – Alt henger sammen med alt. Hvis vi rekrutterer skjevt inn

til våre studier, så vil det føre til et resultat som også er skjevt, og som forplanter seg videre inn i kunst- og kultursektoren. Tidligere i år ble KMD medlem i Balansekunstprosjektet, et samarbeid i kulturbransjen bestående av over 100 medlemsorganisasjoner som jobber med å bedre kjønnsbalansen i kulturverden. Hva er det med jazz? – Hvorfor er dette kunstfeltet så dominert av menn? Saksofonisten tenker seg om. – Jeg tror nok forbilder har litt å si, at det er mangel på kvinnelige forbilder. Og så har jazzmiljøet et rykte på seg for å være et veldig tøft miljø. Du skal være frempå og flink til å selge seg selv hvis du du skal klare deg som jazzmusiker i Norge, sier Kvelvane. Trine Gabrielsen i musikkorganisasjonen AKKS Bergen trekker også frem en systematisk kjønnsubalanse i musikkindustrien. – Vi ser innenfor bandvirksomhet at det fremdeles er en vei å gå før man har kjønns-

balanse. Det er flere kvinnelige vokalister og frontfigurer, men det er ikke like mange band der kvinner spiller andre instrumenter, sier Gabrielsen. Gabrielsen trekker frem viktigheten av å ha kvinnelig lærere og professorer. – Det er en helhet der, med bruk av forbilder, ikke bare innenfor mangfold av kjønn men også mangfold generelt, sier Gabrielsen. Også førsteamanuensis Dahl trekker frem hvordan gode kvinnelige forbilder i bransjen er viktig for å skape interesse. – De må utsettes for det for å få «kicket». De må se det live og de må oppleve det. Og så tenke at det der, det er det jeg har lyst til! – Det er sånn vi alle har startet, sier Dahl og smiler.

FORDEL. Kvelvane bruker oppmerksomheten til sin fordel. FOTO: Peter Apolinario

JAZZLINJA PÅ GRIEGAKADEMIET (KMD) ●

●

Fireårig utdanning på bachelornivå. Studieprogrammet er lite og anerkjent. På fire årskull er til sammen 25 studenter tilknyttet jazzlinja. Opptaket til programmet avgjøres gjennom prøvespilling.

SAMFUNNSANSVAR. Dekan ved KMD, Frode Thorsen, ønsker fokus på balanse. ARKIVFOTO: Sakinah Lisa

14. april 2021

STUDVEST

KULTUR

Historie og nåtid møtes i gatekunst FORTID OG FREMTID. To 13-åringer fra Møhlenpris. To vidt forskjellige skjebner.

Et ikonisk gatemaleri i Ole Vigs gate markerer den perfekte velkomst til Møhlenpris bydel. Fortid og fremtid møtes i kunstprosjektet «En samlende vegg». Tekst: HERMANN M. HAUKELAND haukeland@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

– Det er to gutter som er representert. Til venstre er 13 år gamle Oskar Müller, som sammen med sin familie bodde i nabolaget frem til 1943, sier Rodrigo Cortez, mannen som har malt veggen bak kunstneraliaset RC. – Figuren til høyre er også av en 13-åring fra Møhlenpris, men en som lever der nå. Lokal fotballgutt, Jemil Kaize, av somalisk bakgrunn. Familien Müllers grusomme skjebne Huseier av Ole Vigs gate 2 er snart 90 år gamle Jacob Lygre. Familien hans har eid huset siden 30-tallet. Lygre husker dagen da Müller-familien ble arrestert av politiet og sendt til Auschwitz. Hele nabolaget ble preget av hendelsen.

– En kvinne i nabohuset så arrestasjonen med egne øyne. Hun var oppskjørtet da hun fortalte det til noen kjente i gaten, sier Lygre for fortsetter: – Jeg kom fra arbeid, passerte dem og ble således klar over hva som hadde skjedd. Han er fornøyd med jobben RC har gjort, og legger ikke skjul på hvilke tanker som slår ham når han ser på maleriet. – Denne historien ville nok aldri vært kjent om ikke RC hadde ringt en vårdag i 2018 og spurt om lov til å male dette motivet på veggen. Det med utgangspunkt i den ukjente historien om familien Müllers skjebne. En samlende vegg Maleriet har fått navnet «En samlende vegg», kan Lygre fortelle. – Det dreier seg om vår tids tanker og forestillinger om hverandres kulturer. Det at vi alle er så små i møtet med det uhyret som fascismen var og er. Det er svært vanskelig å reagere og ta til motmælet når det er for seint. Han tenker på hvordan familien Müller ikke hadde noen som kunne forsvare eller

redde dem fra deres grusomme skjebne den dagen de ble arrestert. – Vi trenger en motgift mot denne forgiftningen av sinnet som fascisme er. Det tenker jeg når jeg ser på maleriet i dag, forklarer huseieren. Lygre gjør også oppmerksom på fakkeltoget som arrangeres på Møhlenpris hver 26. november til minne om jødene på Møhlenpris under andre verdenskrig. Snublesteinene som markerer deportasjonen av unge Oskar Müller og hans familie til Auschwitz kan sees på asfalten fem meter fra veggmaleriet, og viser hvor huset de bodde i en gang stod. – Har som mål å samle nærmiljøets historie og nåtid Prosjektet «En samlende vegg» har som mål å samle nærmiljøets historie og nåtid gjennom gatekunst. – Verkets overordnede mål er å skape positive ringvirkninger i et økende negativt verdensbilde og gjøre oppmerksom på alles iboende humanitet, tross religiøs og etnisk bakgrunn, avslutter RC.

MINNE. Snublesteinene markerer familiens deportasjon til Auschwitz.

MIMRER TILBAKE. Jacob Lygre husker dagen da Müller-familien ble deportert til Auschwitz.

STUDVEST

14. april 2021

BAKSNAKK

Apropos. I mangel på

Tredje veke med streik for Gravers utvalde

Pandemien har gjort at jeg, forhåpentligvis med mange andre, har fått en del nye interesser og ting jeg blir opphengt i. Jeg liker å tenke at det er på grunn av pandemien, men for å være ærlig er jeg ikke helt sikker.

menneskelige impulser har et stort lasteskip vært påskens underholdning.

Vi er lettere å underholde nå enn før

Det er snart ein månad sidan regjeringa la fram eit forslag om endring i gradsforskrifta for juristutdanninga i Noreg. Vi er òg inne i tredje veka med streik hjå jusstudentane på Dragefjellet i Bergen. Ikkje lenge etter at forslaget om å fjerne monopolet på juristutdanning vart lagt fram, signerte fleire tusen jusstudentar ved UiB eit opprop om å verne om nettopp monopolet. Då underskriftskampanjen ikkje vart teken på blodig alvor, gjorde studentane det dei så mange gonger har truga med å gjere før: Dei streika.

– Juristyrket går som regel i arv, ikkje sant, forklarar han veldig sakte og innstendig.

– Streika vår er sponsa av Wikborg Rein, så det skal ikkje vere noko problem å halde ut lenger enn det tek for heile det offentlege rettsvesenet å måtte pensjonere seg.

– Men dette har vel ikkje noko å seie i gradsforskrifta? Kan ikkje dei med juristforeldre fullføre profetien sin på Innlandet eller i Stavanger?

Det seier End re I ntet, leia r av Juristforeininga (Jådd-eff) og initiativtaker til oppropet i mars. – Ein kan ikkje velge si arv Kvifor er det eit så stort problem dersom høgskulestudentar får utdanne seg til å bli juristar? Skal vi tru Inge Fæhrøl, leiar i Juristforeiningas Idrettslag (JIL), er det fordi det ikkje berre er å bestemme seg for å bli jurist.

– Ta meg, til dømes. Bestefar min var jurist, derfor vart mor mi jurist. Og sidan mor mi er jurist, er eg jurist. Ein kan ikkje velge si arv.

– Nei, nei, nei. Eg trur berre ikkje det finst folk med juristforeldre på Høgskulen på Innlandet. Det kan eg ikkje sjå for meg. Nei, då trur eg heller du opnar opp for at andre folk kan ta utdanninga. – Og det er ein dårleg ting? – Absolutt! Me jusstudentar plar tulle med at vi er Gravers utvalde folk, men det er noko i det. Me veit at me ikkje er som alle andre.

Følg oss på studvest.no

Eit lova land Noko anna som bekymrar studentane er korvidt auka tilbod om juristutdanning vil gje auka konkurranse om juristjobbane om nokre år. – Eg trur ikkje folk skjønar kor hardt det er å vere jusstudent. Me lev i eit helvete i fem år, men me gjer det med eitt mål for auget: arbeidslivet. Det er landet me er lova for åra med slit og utakksemd, seier Fæhrøl. – Okei, så de er eit utvald folk som fortener eit lova land. Byrjer ikkje dette å likne ei anna historie med same narrativ? Aha! Eit spørsmål Fæhrøl tydeleg har stilt seg sjølv også, og som han endå tydelegare har eit glitrande godt svar på.

– Det gjer det så absolutt! Men i vårt tilfelle er me både jødane og palestinarane; me er lova landet, og me var her fyrst. Og me er minst like seige!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Aldri før har så mange søkt seg inn til forsvaret. «Jeg var klar over at koronapandemien har hatt en negativ effekt på unges psykiske helse, men nå når vi nye nivåer her.» #PåtideågripeinnErna

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Elina Hjønnevåg ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 974 10 514 Trykk Schibsted Annonser Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 949 88 332

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no Telefon: 480 51 535 Foto- og layoutredaktør Henriette F. Thorkildsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 955 52 906 Daglig leder Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

OMFORLADELS Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Jan Martin Wåge Illustratører Heidi Skjold Ellen Sofie Engen Gjertine Måseide Gjernes Ingvild Hauglid Marcus Wangsholm Thale Mathiassen Anna Jakobsen Elina Ulén Eve Yasmin Christ English section Nora Therese Witt Thuridur Sigurbjörnsdóttir Réka Gógl Anne-Mette H. Rasmussen

Fotojournalister Josef Kosler Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Johanne Marlene Hansen Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Natálie Nováková Andreas Fjellanger Daniella Daae Adrian Grindbakken

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Marie Børmer Lone Sivertsen Devik Oscar Grimstad Ingrid Egset Harnes Magnus Hofbauer Julian Mellingsæter Heidi Skjold Erik Stolpestad Halvor Dahle Uggerud Bendik Reed Årvik Hermann M. Haukeland Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Markus Schjelderup Cecilie Austvik

Nyhetsjournalister Hedda Størksen Edland Hannah Pretlove Vilde Alstad Liv Mari Lia Ulrik Øen Johnsen Yngvar Gotaas Bonde Kasper Stensaas Astri Lovett Hageberg Atle Espenes Ole Andre Austevoll Jenny Skrogstad Lea Sofie Westad Anne Sofie Sæther Rønnfeldt Cecilie Wilhelmine D. Olsrød

Det startet med å bake brød, se Tiger King og bygge Lego. I likhet med resten av landet gjorde jeg nå ting «jeg ikke har tid til ellers». Deretter har NRK hver eneste fredag blitt min store underholdningskanal. Jeg er heldigvis ikke alene om disse interessene, og det gleder meg at de fleste vet at Aksel Lund Svindal vant Mesternes Mester. Derimot blir jeg mildere bekymret over hva mangelen på fysiske impulser gjør med oss og våre interesser. Jeg har nemlig en teori om at vi er lettere å underholde nå enn før, fordi vi ikke får nok impulser og nye menneskelige relasjoner. Nå er lista lavere enn noen gang. Jeg som aldri har hatt interesse for økonomi, leste meg plutselig opp på aksjemarkedet. Men rett før påske kom det nye store. Suezkanalen ble blokkert. I felleskap brydde vi oss nå om dette store lasteskipet, som på grunn av et litt for stort vindkast, nå blokkerte Suezkanalen. Før jeg visste ordet av det satt jeg på nettsiden marinetraffic.com og fulgte med på skipet. I dag kan jeg nok fortsatt vise deg akkurat hvor skipet satt fast. Jeg satt og lo av tiktoks og memes om det store skipet og den bittelille gravemaskinen som skulle grave det løs. De fleste jeg snakket med i påsken (og det var ikke mange, takk Erna), tok opp Suezkanalen som om det var et helt vanlig samtaleemne. Jeg ble til og med introdusert til spillelista Songs to listen to while stuck in the Suez Canal. Der fant jeg passende hits som «The River won’t flow», «Sorry» og «I’m still standing». Og etter seks herlige dager med Suezkanal innhold, klarte skipet å komme seg løs. Ironisk nok var det ikke den bittelille gravemaskinen som klarte å løsne skipet, men månen som syntes vi mennesker var for udugelige og lagde derfor litt ekstra høyt tidevann for oss. Hvor interessen for dette skipet kom fra vet jeg ikke. Jeg liker å tro at det er fordi jeg bryr meg om verdenshandel, kapitalisme og slike ting. Eller at tanken om at naturkreftene er sterkere enn menneskelige krefter minte meg på at vi er små i denne store verden. Men helt ærlig tror jeg bare hjernen min, i mangel på impulser, så et stort skip som satt fast og tenkte «haha dette er gøy». Så nå får jeg sitte her med mine serier og vente spent på hva den store tingen vil være. Kanskje jeg får en kul spilleliste ut av det óg.

Hvem vil du representeres av? 14.-20. april skal du velge dine neste representanter til Studentparlamentet og Universitetsstyret. Hvem vil du ha til å fronte din stemme? Les om kandidatene og stem på www.studvalg.no! Følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på kandidatene og ikke glem debatten som også blir vist på Facebook!

La oss høre din stemme!