Studvest nr 6 2021 by Studvest

APROPOS: Et lidenskapsløst og livsfjernt språk - også kjent som akademia, om du vil.

SIDE 24

ONSDAG 28.4 Nr. 6, 2021 Årgang 77 studvest.no

ish

PA on GE t e 17 n t

sid

Julia ble kalt frekk og uklok av veilederen sin:

- Det var et mareritt Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN

SIDE 6-7

Studenter og Ramadan:

- Kan jeg spise på eksamensdagen? SIDE 22-23

Bergensartisten er klar med ny musikk. Men én ting overskygger. SIDE 20

28. april 2021

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Elina Hjønnevåg

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Alle studenter skal ha like muligheter. Slik er det ikke i dag.

Veien til «Gullstandard»: Juggel så langt øyet kan se – Det er grunn til å bli motivert av smitteutviklingen nå.

Det sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Han legger til at det samtidig er en risiko for at vi slapper for mye av, og at smitten kan begynne å øke igjen. Smittetallene de siste fire ukene har vært fallende i hele Norge med unntak av Bergen, Stavanger og Kristiansand. (AFTENPOSTEN)

Pressefoto: DAVID STENSETH

Pressefoto: FINN OLUF NYQUIST/HELSEDIREKTORATET

Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

– De unges plass i vaksinekøen må vurderes.

Pressefoto: HØYSKOLEN KRISTIANIA

Synnøve Kronen Snyen, leder for Sosialistisk Ungdom, etterspør en grundig vurdering fra regjeringen om studentenes plass i vaksinekøen. FHI sier de jobber med en ny vaksinestrategi som kan bety at 18-åringer kommer foran 40-åringer i vaksinekøen. (NRK)

Rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene skal gjelde for alle mennesker. Likevel er gruppen med nedsatt funksjonsevne ekskludert fra mange viktige områder i samfunnet, som for eksempel utdanning. I 2020 arbeidet Universitetet i Bergen (UiB) med et prosjekt som gikk ut på å skape lik behandling av studenter. Den lyder slik: «Tilrettelegging ved UiB skal ha GULLSTANDARD». Dette resulterte i en handlingsplan: Gjennom perioden 2020 til 2023 ønsker UiB at det skal legges til rette for, og inkluderes, studenter med funksjonsnedsettelse. Men allerede halvveis spøker fornektelse i bakgrunnen. Da Studvest etterspurte hørselshemmede studenter ved UiB, svarte Studieavdelingen at de ikke var kjent med at de hadde noen hørselshemmede studenter ved universitetet.

Det burde de være. En av dem som Studvest snakket med, var Yvonne Christoffersen. Som hørselshemmet student ved UiB føler hun seg ikke forstått og får lite hjelp. Kommunikasjonen med universitetet er vanskelig. Som hørselshemmet får man lite hjelp til tilrettelegging når man søker seg inn som student. Som tunghørt blir du også begrenset i å kunne delta på spontane aktiviteter, fordi tolker sjeldent kan stille opp på kort varsel. Det fører til at det blir vanskelig å bli kjent med andre studenter, noe som fort kan bli ensomt. I en hverdag uten korona på UiB, er det vanlig for en hørselshemmet å ha med seg to tolker på forelesning og seminarer. Tolkene er ikke ansatt av UiB, men av Navs tolketjeneste. Selv må den som er hørselshemmet bestille tolk flere

måneder i forveien, noe som det ikke er en garanti for å få. Lignende opplevelser finner du også på BI. Hvis universitetene og høyskolene hadde hatt egne tolker, hadde du sluppet å bytte mellom forskjellige tolker hele tiden og det stresset det medfører. Det heter at alle studenter skal ha like muligheter. Likevel er det ikke slik i praksis. Hvorfor får de ikke mer hjelp? Det tar seg dårlig ut at en utdanningsinstitusjon selv ikke aner om de har studenter med hørselshemming eller ikke. Satt litt på spissen kan man si at det er brudd på det som vi kaller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i Norge. Den gjør det forbudt å diskriminere funksjonshemmede i utdanning. Det burde få større konsekvenser enn det er i dag, for nå er det ingen. Det handler om viten og vilje. Viten om hvem som studerer på ditt

universitet, og viljen til å legge til rette for at alle har like muligheter. Av verdens befolkning er det rundt 15 prosent som lever med en form for nedsatt funksjonsevne, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det betyr at personer i denne gruppen er verdens klart største minoritet. På veien til gullstandard burde alle universiteter og høyskoler ha som mål å representere et større mangfold. Halvveis har UiB verken nådd sølv eller bronse. Nå er det bare juggel så langt øyet kan se.

Nestleder.

Langtidsstudie viser at de som har rapportert om mye ensomhet i ungdomsårene, tjener mindre når de begynner å jobbe, skriver NRK. Da tyder mye på at dagens studenter kommer til å tjene latterlig lite.

Ukens skråstrek. *sniff* Endelig vår.

– Fra høsten 2021 vil vi for første gang tilby masterprogram ved campus Bergen.

– Tenk at du ikke skal reprodusere kunnskap, men vise at du har den innabords.

Ingunn Lunde er professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun understreker at en hjemmeeksamen er forskjellig fra en skoleeksamen. Hennes beste tips er å tenke helhetlig rundt emnet. Slik unngår en unødvendige overraskelser. (KHRONO)

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Pressefoto: JONAS MEURER-LUNDE, UIB

Fagskolen Kristiania har over doblet antall søkere fra 2020 til 2021. Line Louise Røen, avdelingsleder i Bergen, sier at første program ut er Master i Ledelse. En utdanning som ut ifra søkertallene har vært etterlengtet. (KHRONO)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

28. april 2021

Kommentar. Mange treningssentre har egne kleskoder som medlemmer må følge. Reglene er lagd for å motstå kroppspress, men skal de få bestemme hvilke klær medlemmene kan ha på seg?

Forsvinner kroppspresset på trening med en T-skjorte? THURIDUR SIGURBJÖRNSDÓTTIR Engelskjournalist

MARCUS WANGSHOLM Illustratør

«Unnskyld meg, du kan ikke bruke denne toppen. Den er upassende». Det sa en ansatt fra Sammen trening til meg da jeg løftet vekter i styrkesalen. Umiddelbart tenkte jeg at jeg hadde misforstått hva hun sa, men de jeg trente med bekreftet min mistanke: Min grønne favorittsinglet var «uanstendig». Det var siste gang jeg fikk lov til å bruke den på trening. Mange treningssentre har kleskoder for sine medlemmer. Generelt er det ikke tillatt å vise for mye hud, som skuldre og mage. Reglene gjelder for trening i de åpne områdene, men ikke på gruppetimer. På grunn av dette må alle medlemmer å ha på seg T-skjorte eller genser. I henhold til kleskoden i Sammen sine trivselsregler, er det ikke lov å ha på seg treningstøy som eksponerer for mye hud. Det gjelder for eksempel singlet og magetopp. På Nr1 fitness og SATS er det heller ikke lov til å bruke singlet. Hovedårsaken til kleskodene er kroppspress og at visse klesplagg kan oppfattes som «støtende», hva enn det betyr. Treningssentrene mener altså at reglene for treningstøy reduserer kroppspress. Ved å vise mindre hud fremmes et mer positivt kroppsbilde, slik at alle kan føle seg bra på treningssenteret.

Spørsmålet er egentlig om treningssentre bør bestemme hvilke klær medlemmene deres kan trene i, eller om dette bør være en personlig beslutning. Hvis målet er å ønske alle velkommen, uavhengig av kroppsfasong, hvordan kan en T-skjorte da fremme et mer positivt kroppsbilde enn en singlet? Når jeg skal på trening, går jeg bare inn med et mål: Å trene og svette mye. Min erfaring er at de fleste andre også fokuserer på sine egne ting. Folk flest trener fordi det er sunt, føles bra og fordi det er gøy. Jeg bryr meg ikke om de rundt meg, og jeg er ganske sikker på at de fleste heller ikke bryr seg om hva jeg gjør og hvordan jeg ser ut.

Faller fra mens de venter på hjelp

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Lav bemanning og stor pågang gjør at tilbudene for studenter som sliter med psykiske problemer ikke får bukt med behandlingskøen. Ifølge sjefspsykolog ved SPH, Øysten Sandven, hadde pågangen økt hvert år siden 2007. Ventetiden var på rundt én måned, i 2014. I dag tar det vanligvis tre til fire uker for timeavtale, men for øyeblikket er det lite tilgjengelige timer før jul, ifølge Sammens nettside. Studvest nummer 7, 2014

Jeg mener ikke å undergrave dem som synes det er ubehagelig å gå på treningssenteret. At det er slik, er veldig trist. Det massive kroppsfokuset i dagens samfunn er kritikkverdig og går særlig utover unge mennesker. Men hvor effektivt er dette forbudet egentlig? Skaper en singlet et annet kroppspress enn en t-skjorte? Med singlet viser vi mer hud, men jeg forstår ikke hvordan skuldre kan være truende og bidra til kroppspress. Singletforbudet gjelder ikke på gruppetimer. Dette fremstår i beste fall som en logisk brist hvis tanken er at bruk av singlet er ensbetydende med kroppspress. Forsvinner

Regler om «korrekt» klesvalg skaper mer kroppspress enn et singletforbud forhindrer kroppspress. kroppspresset idet man trår over dørstokken til gruppetimesalen? Kroppspress oppstår ikke på grunn av én ting. Man fjerner ikke kroppspress fordi man forbyr å bruke singlet. Kroppspress skapes overalt rundt oss, ved at vi sammenligner oss med andre – i virkeligheten, på sosiale medier eller i kroppsfokuserte reklamer. Man skal se frem til å gå på trening, og føle seg bra både under og etter treningen. Det er hovedmålet. Jeg vil ha et treningssenter som fremmer

Myten om studenten som «vellykket menneske» må avkreftes

På Universitetet oppdager man så gjerne at man ikke er mer enn middels sammenlignet med andre. Enten denne følelsen er realistisk eller ikke, så kan den nok føre til en voldsom konflikt og usikkerhet. Det kan være nyttig å få avkreftet myten om studenten som det vellykkete menneske. Det kan lett bli et problem i seg selv da den til tider er ytterst slitsom å leve opp til. Studvest nummer 9, 1973

kroppspositivisme, hvor man kan komme som man er, og hvor alle aksepteres. Uavhengig av kroppsfasong, antrekk og alle andre ytre faktorer som er helt irrelevante for formålet med å gå på trening: Å trene. Slik jeg ser det skaper regler om «korrekt» klesvalg mer kroppspress enn et singletforbud forhindrer kroppspress. Regler som forbyr visse treningsantrekk kan i seg selv forårsake usikkerhet, da det stempler enkelte klær som upassende. T-skjorte blir en tvangstrøye når man har den på fordi man må.

28. april 2021

STUDENTVALG VED UIB

•

Resultatene fra årets studentvalg ble klart tirsdag 20. april, og det er dermed bestemt hvem som skal fylle de 24 setene i Studentparlamentet og de to plassene i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB). Årets valgoppslutning lå på 9,4 prosent. Plassene i Universitetsstyret gikk til Gard Aasmund Skulstad Johanson og Cora Gabrielle Møller Jensen. I listevalget var det Venstrealliansen som stakk av med flest stemmer og får sju mandater i Studentparlamentet. Rett bak kom Sosialdemokratisk liste med seks madater, og Moderat liste med fire.

Foto: ANDREA OLSEN

NYHET

STUDVEST

ØKNING. Ved Universitetet i Bergen har det vært en økning i antall fuskesaker. ARKIVFOTO: Johanne Marlene Hansen

Økning i antall fuskesaker siden pandemistart, men én skole skiller seg ut. Mye tyder på at det har blitt mer juks ved Bergens utdanningssteder siden starten på pandemien, men én skole skiller seg ut. Tekst: YNGVAR GOTAAS BONDE bonde@studvest.no

Når en skole mistenker at en student har jukset, sendes saken til skolens klagenemnd. Hvert år føres det statistikk over slike saker. Studvest har samlet statistikk fra de største utdanningsinstitusjonene i Bergen, både gamle og ferske tall. For Høgskolen på Vestlandet (HVL) og Universitet i Bergen (UiB) har antallet fuskesaker siden 2019 økt. Spesielt fra 2019 til 2020, og økningen ser ut til å fortsette denne våren.

På Norges Handelshøyskole (NHH) går trenden i motsatt retning: Enn så lenge er ingen fuskesaker fra forrige semester til behandling i skolens klagenemnd, ei heller var det noen økning fra 2019 til 2020. Universitetet i Bergen I klagenemdas årsrapport fra 2020 fremgår det at antallet fuskesaker økte fra 31 i 2019, til 41 i 2020. Så langt i år er det sendt inn 23 saker om mistanke om juks til nemda. Disse sakene stammer i all hovedsak fra forrige semester. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, sier til Studvest at hun tror en forklaring på økningen kan være omleggingen fra ordinære skoleeksamener til hjemmeeksamener, og konsekvensene det medfører.

Derfor er det heller ikke overraskende om det blir en økning i fuskesaker også i 2021, sier hun. Fordelingen av fuskesakene mellom fakultetene har også endret seg. I 2019 sto det juridiske fakultet for den klart største andelen fuskesaker. I 2020 var den posisjonen overtatt av det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Ifølge Samdal kan en forklaring på økningen i fuskesaker på MatNat være at studenter i for stor grad hadde brukt felles notater og kilder da de jobbet med besvarelsene sine, noe som ikke var mulig under tidligere skoleeksamener. I tillegg kan det hende at de rett og slett har oppdaget flere saker enn tidligere år. Som forklaring på nedgangen i fuskesaker på jussen, skriver hun at det kan skyldes

at overgangen til hjemmeeksamener har hatt mindre å si for jusstudenter. Hun begrunner dette med at de «fortsatt har resonneringsoppgaver og mindre rett-svar-oppgaver». For å forebygge juks, er UiB

opptatt av å gjøre studentene bevisste på kildebruk og at besvarelser skal være skrevet med egne ord, ifølge Samdal. I flere fag med mye utregning, blant annet på MatNat, har man i tillegg innført

TITALLS. Ved Høgskulen på Vestlandet har 35 fuskesaker blitt behandlet i skolens klagenemnd. ARKIVFOTO: Jeffrey Meijer

ANNENHVER STUDENT SLITER PSYKISK

•

Mandag 26. apil ble tallene fra Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) presentert i en pressekonferanse over Zoom. De maler ikke et lyst bilde av særlig de yngste studentenes situasjon i koronaåret. Svarene fra årets undersøkelse har vist en betydelig økning i studenter som sliter psykisk. Nesten annenhver student (45 prosent) av dem som svarte på årets undersøkelse, oppga at de opplevde et høyt nivå av psykiske plager. Det er en økning med 11 prosent siden 2018.

ØNSKER Å SLÅ SAMMEN TO INSTITUTT

•

Helt siden slutten av 2019 har et arbeidsutvalg ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV-fakultetet) utredet mulighetene for å slå sammen institutt for sammenliknende politikk (sampol) og administrasjons og organisasjonsvitenskap (adm.org). Fem professorer ved Institutt for sammenlignende politikk går nå over til adm.org som en konsekvens av at «en vedvarende og vanskelig arbeidsmiljøsituasjon var blitt uholdbar og fastlåst».

Foto: SILJE REITAN FRIDÉN

28. april 2021 Illustrasjon: THALE MATHIASSEN

STUDVEST

JUKSEFRI. Så langt har ingen saker fra 2020 blitt sendt til NHHS klagenemnd. ARKIVFOTO: Henriette Frøysland Thorkildsen

individualiserte eksamener, med ulikheter i oppgavene studentene får utdelt. Høgskolen på Vestlandet På HVL har antallet fuskesaker også økt siden 2019. Da var tallet 19, mens det i 2020 hadde steget til 43. Denne våren er 35 fuskesaker oversendt skolens klagenemnd. Sakene dreier seg hovedsakelig om ulovlig samarbeid og plagiat. Prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik, tror også økningen i stor grad skyldes omleggingen fra skole- til hjemmeeksamen. – Det kan være både mer fristende og enklere å jukse når man sitter hjemme, i stedet for i et eksamenslokale med vakter. Det er heller ikke alltid slik at oppgaver som egner seg for skoleeksamener også egner seg for hjemmeeksamen, ifølge Selvik. Derfor har de på HVL arrangert webinarer for de ansatte, der det har blitt gitt veiledning og delt erfaringer om hvordan oppgaver kan best tilpasses hjemmeeksamener. – I tillegg må vi bli enda tydeligere på hva som defineres som juks, både til studenter og sensorer. Hva slags samarbeid

er lov og hva er ikke? Vi kan sikkert gjøre mer for å forhindre juks, og dette er et kontinuerlig arbeid. Å gå fra skole- til hjemmeeksamen er en omlegging som krever tid. Mange endringer måtte gjøres på kort tid i 2020. Norges Handelshøyskole NHH skiller seg fra de andre utdanningsstedene i Bergen. Enn så lenge er ingen fuskesaker fra høsten 2020 sendt til NHHs klagenemnd. Til sammenligning behandlet klagenemda seks saker som stammet fra høsten 2019 og åtte fra våren 2020. Det skal imidlertid nevnes at tallene ikke er endelige, og at det fortsatt kan bli reist fuskesaker fra forrige semester. Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, tror ikke de foreløpige lave tallene skyldes at NHH-studenter er mindre tilbøyelige til å jukse enn andre. – Jeg tror ikke våre studenter er annerledes enn studenter ved andre skoler når det kommer til juks. Så om de andre skolene melder om en økning i antall fuskesaker, finnes det en fare for at vi har mørketall. Hun nevner likevel at de også på NHH har hatt et spesielt fokus på hvordan de utformer eksamensoppgavene, spesielt i

de fagene der skoleeksamen har blitt gjort om til hjemmeeksamen. – Vi har holdt webinarer med dem som lager eksamenene, der vi har gått gjennom hvordan eksamensoppgavene kan gjøres vanskeligere å jukse på. For eksempel har vi i noen fag gitt forskjellige oppgaver til student-ene. Det kan være at det har hatt en effekt, men det er fortsatt litt tidlig å si noe om det.

Handelshøyskolen BI Fra høstsemesteret 2020 er totalt 19 fuskesaker fra BI Campus Bergen sendt til skolens klagenemnd. Til sammenligning hadde skolen én fuskesak fra høsten 2019, og fem fuskesaker fra våren 2020. Det var med andre ord en betydelig økning fra våren til høsten 2020. Senior kommunikasjonrådgiver ved BI, Henrik Stølen,

skriver i en e-post at BI ser svært alvorlig på økningen i antall juksesaker. De jobber kontinuerlig med å informere studentene om regelverket rundt eksamen og konsekvensene av å bryte dette. I likhet med resten av sektoren har juks vært et viktig tema for dem etter fjorårets omlegging av eksamensformen.

ALVORLIG. BI ser alvorlig på økningen i fuskesaker ved skolen. ARKIVFOTO: Johanne Marlene Hansen

28. april 2021

STUDVEST

NYHET

Julia ba om begrunnelse for karakteren. Nå står hun uten mastergrad. UBEHAGELIG. Julia Velvea hadde en dårlig opplevelse med å ta en master i arabisk ved UiB.

Julia Veleva etterlyser bedre rettssikkerhet for studenter. Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: JOHANNE M. HANSEN hansen@studvest.no

Studvest ble gjort oppmerksom på at sensor ble navngitt i en e-post. Denne e-posten ble tatt fram i denne artikkelen. Det var en feil, og det beklager vi. Julia Veleva begynte på masterutdanningen i arabisk i 2013 som eneste student. Da hadde hun allerede fullført både en bachelor i tysk og en i arabisk ved det humanistiske fakultet (HF) på Universitetet i Bergen. – Jeg hadde fantastisk erfaring med å studere på HF. Jeg trivdes med både studenter og forelesere og hadde stor tillit til folk der. Veleva forteller at hun opplevde både mestring og gode tilbakemeldinger på det hun leverte av oppgaver i begynnelsen av masterløpet. Det endret seg da hun skulle begynne på selve masteroppgaven. Ifølge Veleva måtte hun klare seg mye på egenhånd, og

skulle ønske hun fikk mer veiledning. Tiden kom for at Veleva skulle forsvare masteroppgaven sin muntlig. Hun opplever at spørsmålene under muntlig eksamen hadde lite å gjøre med oppgavetemaet, ifølge Veleva. – Det virket som om jeg ble veiledet etter ett sett med kriterier og vurdert etter et helt annet. Når noen sier kjør til høyre og noen andre sier kjør til venstre, ender man bare opp med å krasje, sier Veleva og fortsetter: – De har jo akademiske karrierer som er lengre enn hele livet mitt. Hele situasjonen var som et mareritt. Dessuten tok den muntlige eksamenen mer en dobbelt så lang tid som den skulle. Det endte etter 45 minutter, da den skulle ha tatt 20 minutter, ifølge Velvea. Avslag Det endte med en karakter Veeva var misfornøyd med. Da sendte hun en e-post til sensorene for å be om begrunnelse. I tillegg sendte hun inn en klage på det hun anså som formelle feil, noe hun fikk avslag på. Forespørselen om begrun-

nelse ble sendt videre til Velevas egen veileder, som svarte med et språkbruk Veleva opplevde som sårende og nedverdigende. Studvest har fått innsyn i epostene som ble sendt mellom Velvea og veilederen hennes. Som svar ble Veleva rådet til å beklage. Denne forespørselen om begrunnelse som Veleva

skrev, ble ansett for å være både uakseptabelt, frekt og nokså uklokt, heter det i svar i e-posten. – Opplevelsen med veilederen min ble veldig traumatisk for meg. Jeg fikk enda dårligere karakter da jeg klagde på sensuren og ble kalt inn til en ny muntlig eksamen. Den møtte

KONSEKVENSER. Julia Veleva mener ufint språkbruk burde få konsekvenser.

jeg ikke opp på. Veleva forteller at forholdene under den første muntlige eksamenen gjorde at hun fryktet at hun ikke kom til å bli rettferdig behandlet under en ny eksamen. Dette førte til at Velevas mastergrad ikke ble fullført og at hun nå står uten bevis på

STUDVEST

28. april 2021

NYHET

MUNTLIG EKSAMEN. Julia Veleva forteller at hun hadde en ubehagelig opplevelse under muntlig eksamen.

kompetansen hun mener hun har. E-posten fra veilederen dukker stadig opp minnet. – Hvis det var jeg som hadde sendt henne den mailen i stedet, hadde nok konsekvensene vært helt annerledes. Merkelig nok, med tanke på at jeg bare er en student, mens hun representerer en høyere utdanningsinstitusjon. - Beklagelig Studvest har spurt Velevas veileder, Ludmila Tarolva, om en kommentar på opplevelsen Veleva hadde under den muntlige eksamen, veiledningen og epost utvekslingen da hun hadde bedt om begrunnelse for karakteren. Tarlova sier at det er beklagelig at Veleva har opplevd masterstudiene sine slik.

– Som veileder kunne jeg ikke være tilstede under den muntlige eksaminasjonen. Derfor har jeg ikke kjennskap til hva som hendte under den. Hun understreker at hun ga tilbud om alle veiledningstimene en masterstudent har krav på, og at hun under timene forsøkte så godt hun kunne å forberede studenten på hvordan den muntlige eksaminasjonen kom til å bli. Hva skjer nå? Det har allerede gått snart fem år siden Veleva skulle ha fullført mastergraden sin. For tiden studerer hun nordisk for å bli bedre rustet til jobben som lærer i norsk som andrespråk. Likevel er det vanskelig å slippe tak i mastergraden hun kunne hatt. I tillegg sitter den vonde

opplevelse nå dypt at når hun møter Studvest på utsiden av HF-bygget, er det første gang hun har vært der siden 2016. – Bare bygget bringer frem mange av de vonde minnene jeg har derfra. – Hva ønsker du deg nå i ettertid? – Jeg ønsker meg å få skrive en masteroppgave under rettferdige forhold. Jeg vil bare ha en rettferdig sjanse til å fullføre utdannelsen min. Det svir at en rekke interne feil og personlige holdninger var det som kostet meg graden. Oppfordrer til saklighet Dekan ved det humanistiske fakultet, Jørgen Magnus Sejersted, sier til Studvest at det er vanskelig å kommentere enkeltsaker, spesielt når teksten det er

snakk om i dette tilfellet er skrevet på et annet språk enn norsk. – Det er vanskelig å forholde seg til stilnivået når det er en oversatt tekst. Generelt oppfordrer jeg ansatte og studenter til å kommunisere med hverandre på en høflig og saklig måte. Han understreker også at dersom studenter mottar noe de opplever som svært fornærmende, har de gode måter å melde fra på, noe han også oppfordrer dem til å gjøre. Når det gjelder studenter som ikke møter på muntlig eksamen fordi de har hatt en dårlig opplevelse på den forrige, forteller Sejersted at han ikke har fått melding om en slik situasjon før, men at muntlig eksamen på masteroppgave er kjent som en krevende og presset situasjon.

Dersom du som UiB-student opplever noe du anser som kritikkverdige forhold, kan du melde fra ved hjelp av «Si fra»-tjenesten til UiB.

KOMMUNIKASJON. Dekan ved HF, Jørgen Magnus Sejersted, oppfordrer til høflig og saklig kommunikasjon. FOTO: Universitetet i Bergen

28. april 2021

STUDVEST

NYHET

Studenter fant sopp i Sammen-bolig HVITT STØV. Naba Mehmood viser hvor de fikk hvit sopp på jakkene sine hvis de var nær veggen.

Før påske oppdaget kollektivet sopp i trappeoppgangen. – Veldig ekkelt, sier jusstudenten Naba Mehmood. Tekst: VILDE ALSTAD alstad@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Naba Mehmood flyttet inn i en av Sammen boligene i Hans Tanks gate i august. I slutten av mars oppdaget hun de fysiske soppene i trappeoppgangen. – Det er bare i trappeoppgangen, så jeg la egentlig ikke merke til det først, men så plutselig før påske så jeg at det var fysiske sopp på veggen, som er kjempeekkelt. Men jeg bare lo det av, fordi jeg visste ikke at det kan være farlig. Sopp på jakkene Mehmood forteller at alle i kollektivet er veldig enige om at det er ekkelt å bo i en bygning med sopp i oppgangen. – Det er en ting når det bare er litt mugg på veggen og det er hvitt, men når det er store sopp som man kan kjøpe på butikken, er det verre. Hun forteller at de ikke har merket noe på lukta eller lufta, men at de har fått hvitt «støv» på jakkene sine hvis de har vært nær veggen. – Hvis man går forbi veggen

så blir jakka skikkelig hvit bak. Først skjønte jeg ikke hva det var, så jeg bare børstet det av og trodde jeg hadde kommet borti noe ute. Hun forklarer videre at når de skjønte at det var sopp de fikk på seg, prøvde de å unngå veggen. – Men det er jo ikke så lett når folk skal opp og ned trappene, men heldigvis har det ikke spredd seg videre inn til leiligheten sier Mehmood. Mehmood og en annen i kollektivet bestemte seg for å sende inn noen bilder til instagramkontoen min_drittleilighet, mest for gøy. – Der var det veldig mange der som reagerte på at det er helsefarlig og det var da vi skjønte sånn oi, dette burde vi sagt ifra om. Studentene synes i utgangspunktet at det var morsomt med soppen, og sendte inn bildene for moro skyld. Da de så kommentarene på Instagramposten, skjønte de at det ikke er greit å bo under sånne omstendigheter. - Dere hadde ikke sagt fra til Sammen før dere sendte inn bildene? – Jo, hun ene jeg bor med, hadde faktisk ringt til Sammen før påske, også fikk vi beskjed om at vaktmesteren skulle ta seg av det i påsken, men sånn det ble det ikke.

Soppen ble ikke skrapet bort før innlegget ble postet på Instagram 7. april, og det ble litt publisitet rundt det. Det burde ikke være sånn Ifølge en e-post kollektivet fikk, skal soppen ha vært i bygningen siden desember. En vannlekkasje har fått skylden for sopputbruddet. Mehmood synes det var veldig lenge å vente på informasjon og at det tok for lang tid før noe ble gjort. - Hvordan synes du Sammen har håndtert situasjonen? – Jeg synes egentlig ikke de har taklet det så bra. Hun jeg bor med ringte jo to uker før påske og da sa de at de skulle se på det, men det ble ikke gjort noe med det, svarer Mehmood. Hun forteller videre at de fikk beskjed om at de måtte vente til soppen hadde tørket ut, og at mye av soppen nå er skrapet vekk. – Men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare sa det med en gang. Det er jo leid av det offentlige, og da burde det ikke være sånn. Når Studvest spør om hun har planer om å fortsette å bo her, svarer Naba at hun er usikker, men at det er den billige leien som er det eneste som eventuelt holder henne igjen. – Heldigvis er det ikke inne der vi bor. Hvis det hadde vokst

sopp på rommene våre tror jeg situasjonen hadde vært litt annerledes. Bedre på å informere Direktør for Sammen Bolig, Stein Ove Halhjem mener det er helt feil å si at det ikke har blitt gjort noe. Halhjem forteller at de har hatt diverse lekkasje-problemer i Sammen-boligen, og at dette har medført til soppen i trappeoppgangen. Han forklarer videre at Sammen har drevet med målinger og fulgt opp på situasjonen, men at dette ikke nødvendigvis er så lett for studentene å få med seg. – Først fremst er det et gammelt bygg, og fører med seg utfordringer som fukt og mulige taklekkasjer. Vi kunne vært bedre å informere studentene på hva som har blitt gjort og det skal vi ta til oss. Men å si at vi ikke har informert, føler jeg ikke er riktig, sier Halhjem. Han forklarer at av og til får man lekkasjer i et hus, men da er det ikke bare å tette og male. For at man skal fjerne soppen, må man få ut fuktigheten ved å tette lekkasjen og tørke ut fukten. Sammen har blant annet satt inn en byggavfukter i oppgangen Mehmood bor i, som følges opp og tømmes. – Situasjonen ble heller ikke meldt inn fra studentene, men

det er ikke en unnskyldning for oss, sier Halhjem. Han legger til at det det er lettere for Sammen hvis studentene sier ifra om mulige lekkasjer og andre problemer de opplever i hyblene sine. - Hvordan tenker Sammen å unngå slike situasjoner i fremtiden? – Vi må ha god dialog med studentene. Vi får ikke vite om lekkasjer hvis ikke studenter eller vaktmestere sier ifra. Når det gjelder selve sopp og fukt-situasjonen, forteller Halhjem at det er viktig å finne ut hva som er årsaken og kilden, og deretter starte uttørking og få kontroll på den. – Det handler hovedsakelig om kommunikasjon, og der må vi bli bedre.

EKKELT. Naba Mehmood syntes det har vært ekkelt å ha sopp i trappeoppgangen

STUDVEST

28. april 2021

NYHET

Studentgründere: En app som skal hjelpe barn på sykehuset. Masterstudentene Randi-Marie Pedersen og Jonas Juul Hermansen er med på å utvikle gründerideen som skal hjelpe barnepasienter med å kommunisere på sykehuset. Tekst: CECILIE W. DISCH OLSRØD olsroed@studvest.no

Foto: HENRIK M. SYLLIAAS sylliaas@studvest.no

Masterstudentene Randi-Marie Pedersen og Jonas Juul Hermansen er med på gründerprosjektet som skal utvikle en app som skal kunne brukes av barnepasienter. Teamet som skal utvikle gründerideen består av barnepsykiateren Paul Joakim Thorsen, Carsten Gunnar Helgesen, dataingeniør og masterstudent Randi-Marie Pedersen og byggingeniør og masterstudent Jonas Juul Hermansen. Masterstudentene skriver for tiden masteroppgave, men har fått én million kroner til prosjektet av forskningsrådet, og har planer om å starte arbeidet 1. juli. Fra masteroppgave til et hjelpende verktøy Pedersen forteller at det er barnepsykiateren Thorsen som er hjernen bak gründerideen. Han er opptatt av å få frem barns stemme, og mener at kravene til hvordan og hvilken informasjon barn får burde vært strengere. Inspirasjonskildene til ideen har blant annet vært Snapchat og dataspill – hvor man kan lage sin egen avatarfigur. – En av grunnene til at denne ideen kom opp, var spesielt på grunn av pasientene med autisme. De har vanskeligheter med å forstå hvorfor de er pasienter og klarer ikke å relatere og kjenne seg igjen i fremmede figurer, forteller Pedersen. Han har selv jobbet flere år i helsesektoren, og forklarer at tanken bak appen er at det skal bli enklere for alle barnepasienter å forstå hvorfor de er pasienter. En av måtene ideen skal hjelpe med dette, er å la barna lage sin egen avatarfigur som opplever det samme som de gjør. Videre forteller Pedersen at ideen også var en tidligere mas-

teroppgave, og at tanken da var å integrere dette programmet i det eksisterende journalsystemet. Det viste seg å være tungvint da journalsystemet er komplisert og endringer er tidkrevende. Å flette inn programmet i dette systemet ble vanskelig, og ideen ble derfor i første omgang kun en masteroppgave. Da Pedersen ble koblet opp sammen med barnepsykiateren Thorsen, ble de enige om å lage et program som var enkeltstående og som ikke trengte å være en del av det store journalsystemet. En app for barnepasienter Hermansen forteller at appen er i første omgang tiltenkt barn med psykiske problemer, da behovet for et slikt program kan virke mest nødvendig. Ved å tilby et slikt program er tanken at barn skal få mulighet til å ta mer eierskap over sin sykdomshistorie, og kunne få informasjon på en mer forståelig måte. Det første programmet skal være for barn fra 6 til 12 år, og tanken er å programmere ulike avatarstiler som kan passe for denne målgruppen. – Vi tenker at avatarene kan være alt fra dyr til Minecraft- og Fortnite-lignende figurer, sier Hermansen. Masterstudentene forklarer at appen skal fungere i tre steg: Før, underveis og etter behandlingen. Når barnepasientene har fått tildelt en institusjonsplass, vil de få tilgang til appen. Her vil de da kunne få informasjon om hva de skal, hvor de skal og hvordan det ser ut på institusjonen. Underveis i behandlingen vil barnepasientene få informasjon, men også mulighet til å tegne, skrive eller spille inn lydopptak som kan beskrive hva de tenker og føler. Denne delen av appen skal gjøre det enklere for barnepasientene og helsepersonellet å kommunisere og forstå hverandre. Når behandlingen er ferdig skal barna få med seg en bok med «deres historie», som de kan se tilbake på. Kan potensielt få flere bruksområder Masterstudentene forteller at de har fått mange positive tilbake-

meldinger og at det har vært stor interesse med mange tanker om hvordan appen kan brukes. – Stort sett alle vi har snakket med ser at appen er noe vi trenger for å kunne møte barnepasienters behov for informasjon og for å kunne kommunisere, sier Pedersen. Videre forteller hun at teamet har vært i kontakt med både Statens barnehus, som jobber med barn som må i avhør eller er blitt utsatt for noe, fangers pårørende og barn som har foreldre i fengsel. – På sikt tenker vi at appen kan være et godt verktøy for barn i flere sårbare situasjoner, legger Pedersen til. Ikke en erstatning – Det er viktig å poengtere at dette produktet ikke skal erstatte noe annet som allerede finnes, men at det skal fungere mer som et supplement rettet mot barnepasientene, sier Hermansen. Videre forteller han at de håper at appen kan være med på å gjøre behandlingen bedre og kanskje også raskere. – Dersom behandlingen blir raskere vil det få en verdi for barna og behandlingsinstitusjonen. Barna får et kortere opphold og kan dermed komme tidligere hjem til sitt normale liv med skole og venner. I tillegg vil behandlingsinstitusjonen få mulighet til å hjelpe flere barn. Prosjektperiode på Beitostølen – Prosjektperioden starter 1. juli, og da skal vi utarbeide en pilotversjon sammen med Beitostølen helsesportsenter, sier Pedersen. Hermansen legger til at prosjektperioden vil vare i et år, og at de håper at prototypen skal være funksjonell og oppe å gå i løpet av 2022. Appen har ikke fått et navn enda, men bedriften har fått navnet «Adfectus», som er latin for følelser. – Siden vi er studenter, er vi kjent med hva studenter kan bidra med. Vi vil derfor senere i prosessen melde oss som en bedrift der studenter kan komme og hjelpe til og ha praksis hos oss. Vi tenker at da får vi noe igjen, og andre studenter kan være med i en slik bedrift som denne, avslutter Hermansen.

FOR BARNA. Masterstudentene Randi-Marie Pedersen og Jonas Juul Hermansen arbeider med en app rettet mot barn som er innlagt på sykehus.

PROTOTYPE: Randi-Marie Pedersen og Jonas Juul Hermansen viser frem den foreløpige prototypen.

HJEMMEBANE. Randi-Marie Pedersen og Jonas Juul Hermansen mener det er viktig å møte barn på deres hjemmebane.

PROTOTYPE BEITOSTØLEN: I prosjektperioden skal masterstudentene samarbeide med Beitostølen helsesportsenter.

VIL DU BLI REDAKTØR I STUDVEST?

Studvest lyser ut stillinger som kulturredaktør og fotoredaktør.

Studvest er Vestlandets største studentavis, og dekker høyere utdanning i bergensområdet. Vi gir ut aviser annenhver uke med et opplag på 4.000, og har løpende produksjon på nett. Studvest består av fire redaktører og over 50 medlemmer, hvor hver redaksjon består av mellom 10 og 15 journalister. Styret i Studvest lyser nå ut stillinger som kulturredaktør og fotoredaktør i perioden 01.08.20201 til 31.07.2022. Begge stillingene er honorert. Ved å være redaktør i Studvest får du en uvurderlig ledererfaring som er svært ettertraktet i arbeidslivet ved endt periode. Flere av våre tidligere redaktører gått videre til attraktive jobber i mediebransjen. KULTURREDAKTØR:

FOTOREDAKTØR:

Kulturredaktøren i Studvest er ansatt i 100 prosent stilling

Fotoredaktøren i Studvest er ansatt i 50 prosent stilling

og har ansvaret for kulturjournalistikken i avisen.

og har ansvaret for å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil.

Kulturredaktøren har følgende arbeidsoppgaver: • Prioritere hvilke saker kulturredaksjonen skal jobbe med.

Fotoredaktøren har følgende arbeidsoppgaver:

• Redigere kultursakene i avisen, både på nett og papir.

• Sørge for god faglig kvalitet på bilder, videoer, illustras-

• Personalansvar for journalistene i kulturredaksjonen. • Skrive egne saker.

joner og layout i avisen. • Ha ansvar for Studvests visuelle profil på sosiale medier. • Utarbeide vaktplaner for fotografer og illustratører.

Søkere til stillingen må ha følgende kvalifikasjoner:

• Personalansvar for fotografer og illustratører.

• Erfaring fra mediene. • Dokumenterbar evne til å finne nyheter.

Søkere til stillingen må ha følgende kvalifikasjoner:

• Et godt norsk språk, både muntlig og skriftlig.

• Kunnskap om fotojournalistikk og fotografiets stilling i

• Kunnskap om kulturområdet og hva som skjer både for og av studenter i Bergen.

pressen. • Erfaring med digital bildebehandling i Adobe Photoshop, lightroom, premiere og InDesign.

SØKNADSPROSESSEN Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider. Send søknad med CV, referanser, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist tirsdag 11. mai. Spørsmål rettes til: ANSVARLIG REDAKTØR Elina Hjønnevåg ansvarligredaktor@studvest.no 974 10 514

KULTURREDAKTØR Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no 480 51 535

FOTOREDAKTØR Henriette Frøysland Thorkildsen fotoredaktor@studvest.no 955 52 906

JAKTEN PÅ ET HJEM

ANNE SOFIE S. RØNNFELDT Tekst roennfeldt@studvest.no

LIV MARI LIA Foto lia@studvest.no

DA CAMPINGVOGN-DRØMMEN BLE TIL VIRKELIGHET

NI KVADRATMETER. Studenten bodde med fire jenter i Bergen. Nå bor hun alene på ni kvadratmeter.

Fra jentekollektiv til ni kvadratmeter på hjul. Her bor student Kristin Lysebo mens hun er i praksis. «Det var ikke så gøy å våkne i en iskald campingvogn, alene på campingplassen og ikke ane hvordan man skulle fikse problemet». Drøye tre timer nordøst for Bergen, speiler fjellene seg i den iskalde fjorden ved Lærdal Ferie- og Fritidspark. Noen av dem er fortsatt snødekte. I solveggen sitter student Kristin Lysebo med en nybrygget kopp kaffe i hånden. Kollektivet i Bergen er byttet ut med en campingvogn. Her skal hun bo de neste månedene mens hun er i praksis i Lærdal. Lysebo er på sitt første år på ergoterapi-studiet ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Hun har alltid vært glad i friluftsliv. Da hun fikk praksisplassen i Lærdal så hun muligheten til å realisere noe som bare virket som en fjern drøm. – Jeg skal ha en sommerjobb en time unna hjemme, og hadde lekt litt med tanken om å bo i campingvogn. Da jeg fikk plassen i Lærdal tenkte jeg: Hvis jeg kjøper campingvogn nå, så kan jeg bruke den både i sommer og i praksis. Jakten på et hjem Å finne et sted å bo for en kort periode kan både være dyrt og vanskelig. Studenter som får ekstra boutgifter i forbindelse med praksis, kan få opp til 5.000 kroner per måned i kompensasjon, ifølge Bjørg Kristin Selvik, Prorektor ved HVL. Ordningen bunner i gratisprinsippet, som skal sørge for lik tilgang til utdanning. – Det finnes mange kreative studenter der ute. Jeg har også hørt om studenter som har bodd i campinghytter, svarer hun når hun får høre Lysebos løsning.

Lysebo har allerede snakket med venner om ideen. Nå manglet hun bare klarsignal fra foreldrene. – Jeg lurte litt på hva foreldrene mine kom til å tenke, men de var faktisk kjempegira fra starten. Jakten på Lysebos nye mobile hjem var nå i gang. Konkurransen var stor, og hun skjønte fort at det gjaldt å være tidlig ute. En time etter at campingvognen var langt ut for salg, ringte Lysebo til eieren. «Fungerer alt? Hvordan ser den ut?» Dagen gikk. På kvelden var vognen kjøpt. Det neste som sto igjen var å hente den. – Spenningen økte i løpet av den syv timers lange kjøreturen til Sunnmøre, for jeg hadde jo ikke sett den før jeg kjøpte den, sier Lysebo. Tidslomme Når du med bøyd nakke trår inn i campingvogna, skrus tiden 40 år tilbake. Spisekroken er innrammet av nøttebrune overskap og en frynsete, rød maljekappe. De avlange vinduene er pent omfavnet av blondegardiner. Den nyeste mote da alle gikk rundt og nynnet på «Take on me». Gardinene har, som A-ha, falmet litt med tiden. Studenten ser ut i rommet og forteller at hun har planer om å gi vogna et malestrøk. Der hun sitter i spisekroken, løfter hun på et lyst teppe som skjuler de brun-røde sofaputene. – Altså, det var ikke en eneste ting her inne som ikke var brunt da jeg kjøpte den, sier hun. Langs maljekappen henger en lyslenke med stjerner i forskjellige farger som bryter med det ellers mørke temaet. Campingvogna har nemlig fått navnet Karlsvogna. – Jeg tenkte jeg skulle male navnet utenpå vogna, sånn at andre kan se hva den heter. Og kanskje stjernetegnet også, sier hun. FJORDLANDSKAP. I Lærdal er turmulighetene mange.

Alene på campingplassen Lysebo peker ut gjennom vinduet bort på et gult trehus. Her befinner betjeningen seg. Utenom dem er hun som regel den eneste på campingplassen i ukedagene. Overgangen fra å bo i kollektiv til å bo alene i campingvogn har vært stor. – Jeg savner å komme hjem til et fullt hus, med allsang og dansing på stuegulvet. Det er nesten så jeg også savner alt kaoset som kommer med det å bo fem jenter sammen, som for eksempel fullt tørkestativ og 20 par sko i gangen. Det er særlig på kveldene at det blir ekstra stille. Da har det hendt at hun har ringt kollektivet over Facetime. Plutselig føles det ut som at gjengen er samlet i spisekroken. – Men når jeg sitter her inne i vognen med lyslenke og stearinlys, og koser meg en film eller bok, da glemmer jeg litt at det er mørkt ute. Med lyslenker blir alt bra, sier hun. Når helgegjestene kommer trillende inn, forsvinner stillheten. Hun trekker spesielt frem et møte med en familie som hadde parkert ved siden av henne og Karlsvogna. Da de så at hun satt alene hadde de funnet frem en ekstra krakk og invitert henne inn på middag. – Folk er så åpne og hyggelige. Alle gjestene har campingen til felles, og da er det veldig lett å falle i snakk. Bratt læringskurve Lysebo smiler tankefullt når hun forteller at hun ikke hadde noe særlig kunnskap om campingvogner før hun bestemte seg for å kjøpe en. Varmesystemet bød spesielt på utfordringer, og Lysebo forteller at hun har brukt mye tid på campingvogn-forumer. – Læringskurven har vært bratt. – Føler man seg ikke litt alene når man våkner som den

eneste gjesten på en campingplass i en iskald campingvogn? – Jo, men da er det jo ekstra gøy når man får det til. Jeg har også fått en del hjelp fra pappa over Skype, sier hun. En enklere livsstil Med sokker i sandalene tusler Lysebo de 30 meterne bort til det gule betjeningshuset. I hver hånd dingler det en tom vanndunk som hun fyller fra en kran på husvegggen, og bærer tilbake til vognen. – Det er fint å kunne leve litt enklere og, sier hun. Gjennom Hald Internasjonale Skole, reiste Lysebo til Kenya i 2019. Der bodde hun sammen med en kenyansk kvinne i tre måneder. For studenten var dette en lærerik opplevelse. Hun forteller at hun syntes det var fint å se at man kunne klare seg med en del mindre enn det man har i Norge. I Kenya ble Lysebo vant til å dusje med bøtte, og klesvasken ble tatt for hånd. Det gjør hun også på campingplassen. – Jeg tror jeg ble veldig glad i den livsstilen om ikke alltid måtte ha det nyeste, å oppgradere alt og å ha mest mulig. Tett på naturen Kaffen settes til å koke på den elektriske bærbare komfyren. «Take on me» er byttet ut med P3morgen som fyller Karlsvogna med latter og musikk. Frokosten nytes før hun ruller inn til praksisplassen på longboardet sitt. Dagene i praksis er lange, og hun forteller at hun ofte er sliten når hun kommer hjem igjen. I helgene har hun fri og da skrus tempoet ned. Dagene går til å sitte i solveggen, lese bok i hengekøye og å planlegge fjellturer. – Det er deilig det, sier hun og smiler bredt.

NYTT HJEM. Kristin Lysebo har flyttet i campingvogn mens hun er i praksis i Lærdal.

MØRKE KVELDER. Når kvelden kommer merker Lysebo at hun savner kollektivet sitt i Bergen. Da er det bra å kunne ringes over facetime.

SOLVEGGEN. I helgene er Lysebo godt plassert i solveggen. Her nytes kaffen mens hun legger planen for dagens fjelltur.

NATURELSKER. Lysebo har alltid vært glad i friluftsliv. Helgene går til å bestige nye fjelltopper.

1. Melodien «Norwegian Sunset» av danske Bent Fabricius-Bjerre har du garantert hørt før. Hva er melodiens norske tittel, og hvilken film er stykket kjent fra?

Og på hvilket Beatlesalbum finner vi låta «Norwegian Wood»? Bonuspoeng om du tar utgivelsesåret.

Berømte trær er ikke en innholdsrik kategori. Men utenfor Molde står et bjørketre som har blitt gjort om til et minnesmerke på grunn av et svært berømt fotografi. Hvilke to personer ble avbildet her mens de flyktet nordover?

Ranger disse nordtrønderske byene etter breddegrad - fra nordligst til sørligst: Levanger, Namsos, Steinkjer, Stjørdal, Verdal.

En av Norges morsomste konflikter er en tvist rundt hvem som kan kalle seg «verdens nordligste by». Den nordligste er, vel, lengst nord, men den sørligste tviholder på markedsføringsrettighetene. Hvilke to byer vil jeg fram til?

I 1947 ble lydmuren brutt av et menneske for første gang. Han var jagerflypilot, og døde i desember 2020. Hvem vil jeg fram til?

Britene og franskmennene har vært i krig gjennom mye av historien, men én ting klarte de å samarbeide om: Et passasjerfly som nådde tre ganger lydens hastighet og kunne tilbakelegge LondonNew York på under tre timer. I 2003 ble siste fly parkert. Hva het flyet?

I gresk mytologi finnes det ni muser – kvinnelige gudeskikkelser med ulike ansvarsområder. Her skal vi fram til musen for dikting og sang. Hun har blant annet lånt sitt navn til et studentkor i Bergen. Navnet, takk!

Svar: 18. Isle of Man. 19. Ingenuity. 20. KNM Helge Ingstad forliste.

HEMMELIG SYNSK VENN

Vannmannen (21. januar –19. februar) Noen ganger føles livet som en eneste stor bitch slap. Og vet du hva? Kanskje har du også fortjent den. Heldigvis er det aldri for seint å bøte på sine feil, og i dag skal du finne motet du har i deg til å gjøre nettopp dette. Du vil føle deg bedre etterpå. Fiskene (20. februar - 20. mars) Det går fort i svingene om dagen, og du merker omsider at helsa er på hell. Det er ingen skam å roe ned et par hakk til du kommer deg til hektene igjen. Husk på hva som er viktigst. Væren (21. mars - 20. april) Det viser seg at følelser du trodde hadde sovnet, bare lå i vinterdvale. Våren blåser nytt liv i et romantisk forhold. Sett av tid til å utnytte denne fasen og styrke forholdet. Rundt hjørnet lurer en mer utfordrende tid.

Hva het den norske strømmetjenesten, med et pysete navn, som i 2015 ble kjøpt opp av Jay-Zs Tidal?

Hva heter Equinoranlegget utenfor Hammerfest hvor det har blitt avdekket omfattende regelbrudd i en fersk rapport?

Pilegrimsleden er et fellesnavn på flere norske turstier, basert på katolsk tradisjon, som alle ender ved samme punkt. Kor skal vi reis hen?

Et av Norges store golf-håp har et etternavn som betyr «hell» på en rekke romanske språk. Hvem vil jeg fram til?

Det nærmer seg nasjonaldag! Bjørnstjerne Bjørnson skrev som kjent teksten til nasjonalsangen, men hvem skrev melodien?

12. Melkøya. 13. Nidarosdomen. 14. Kristoffer Ventura. 15. Rikard Nordraak. 16. Danelagen/Danelaw. 17. Carina Bergfeldt.

Horoskop

Skuespillerparet Maggie Baird og Patrick O’Connells to barn leker godt sammen. Så godt at de sammen har vunnet en rekke Grammy-priser i en alder av 19 og 23 respektivt. Hvilket søskenpar?

Tyren

(21. april - 21. mai)

Irritasjonen ligger løst om dagen, og du merker at tålmodigheten din stadig settes på prøve. Dette kan være et tegn på at du egentlig er sliten, så ikke vent med å ta en pausedag og få oversikt over din egen situasjon. Tvillingene (22. mai - 21. juni) Du vil nyte godt av en ny bragd dersom du er åpen for et uventet samarbeid. Stol på andres godvilje og si ja takk til det som åpner seg. Krepsen (22. juni - 22. juli) Noen dager føler du deg som flua på dritten på skoen, og det er helt greit. Du ligner ikke på en flue, og du lukter ikke som dritt. Husk det når det røyner på. En sko derimot, den kan du dele noen likhetstrekk med. Løven (23. juli - 23. august) Løvebrølet sitter løst i dag. Ikke hold det tilbake! De som trodde de kunne tulle med deg, tok grundig feil. Vis dem, baby. Jomfruen (24. august - 23. september) Dersom du skulle bli stilt overfor et veiskille i dag, hold til venstre. Når det kommer til forhold, bør

Under vikingtiden holdt skandinaverne lenge kontroll over store deler av England. Hva kaltes disse områdene da spesielt danskene satt med makta? Her godtar jeg også svar på engelsk, hvor navnet gir mer mening. Fredrik Skavlan kaster inn talkshowhåndkleet, ble det nylig meldt. Hans arvtaker er en svensk journalist og forfatter som også tidligere har vikariert for Skavlan. Hvem vil jeg fram til?

Denne øya har dronning Elisabeth II som øverste statsoverhodet, en hovedstad ved navn Douglas og et flagg som forestiller tre hvite føtter på rød bakgrunn. Hvilken øy?

Helikopteret flyr på Mars. Nei, det er ikke spionspråk, men NASAs siste sprell på vår naboplanet. Hvilket navn, som beskriver en form for idérikhet, har helikopteret fått?

Den 8. november 2018 gikk noe såpass galt ved Stureterminalen i Hjeltefjorden at Frank BakkeJensen (H) helt sikkert sturer ennå. Hva?

du satse på de fysiske. Vekten (24. september - 23. oktober) Selv om det skulle vise seg at du har en større økonomisk buffer enn du trodde, gjør du lurt i å holde igjen i dag. En uventet utgift lurer rundt neste sving. Dersom du savner noen, si det til dem. De savner nok deg også. Skorpionen (24. oktober - 23. november) Vær obs på hvilke mennesker du velger å omgi deg med de neste dagene. Noen i din daglige omgangskrets har vondt blod og kan komme til å skade deg. Velg dine venner med omhu.

HAR DU SPØRSMÅL, RIS, ROS ELLER NOE PÅ HJERTET?

magnusogmarie@studvest.no

Magnus og Marie er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Når vi presses ut av mor, er det babyens underliv som bestemmer kjønnet som settes i fødselsattesten. Har du penis, erklæres du som gutt, og om du har vagina, blir du jente. Men er biologien så enkel at den kun deles i to kjønn? For å forklare kjønn kan vi dele det inn i det biologiske kjønn og det kjønnet vi føler oss som – på engelsk er dette forskjellen mellom «sex» og «gender». Det kjønnet vi føler oss som stemmer derimot ikke alltid med det biologiske kjønnet vi blir tildelt ved fødsel. Tildeles du gutt ved fødsel, men føler deg som jente (eller motsatt), kaller vi det trans. Føler du deg som kjønnet du ble tildelt, kaller vi det cis. Intersex er en felles betegnelse på flere omstendigheter hvor kroppen ved fødselen og/ eller i pubertetsutviklingen ikke havner innenfor de to vanlige kjønnskategoriene for gutt og jente. Om dette oppdages ved fødselen, vil det gjøres vurderinger av legen og se på hvilke indre og ytre kjønnsorganer som er til stede – og hvilken tiss det er lettest å lage det til. Sammen med foreldrene bestemmer de hvilket kjønn barnet skal ha – et såkalt «oppdragelseskjønn». Det finnes flere måter å se på våre biologiske kjønn. Vår biologiske kjønnsutvikling styres av mange mekanismer i et stort nettverk, en balanse mellom flere ulike faktorer. På utsiden av kroppen kan vi se på kjønnsorganet som barn og på utvikling av for eksempel bryster gjennom puberteten. Det er derimot ikke slik at alle enten blir født med en penis, eller en vagina og utvikler bryster. For eksempel kan noen være født med vagina og testikler, eller både penis og eggstokk. Den andre tingen vi kan se på når det gjelder biologisk kjønn, er genene våre. Vi har to kjønnskromosomer, X og Y. Arver du to X-kromosomer fra foreldrene dine, vil du sannsynligvis få en vagina. Arver du XYkromosomer, vil du få en penis. Men alle har ikke enten eller. Intersex-personer kan ha noen celler med XX og noen celler med XY, eller alle cellene kan ha fått ett kjønnskromosom ekstra: XXX, XYY eller XXY. Hormoner, kroppens signalstoff, er en stor del av vår biologiske utvikling. Å se på hormoner som indikasjon for kjønn er heller ikke tilstrekkelig. Nivåer av kjønnshormonene østrogen og testosteron (samt hvordan kroppen responderer på dem) vil variere fra person til person, uavhengig av de andre biologiske faktorene. Slike kjønnsutviklingsvarianter ved kromosomer, hormoner og kjønnsorgan ser vi hos én til to av 100 personer: Det er altså like vanlig som å ha grønne øyne eller rødt hår! Så nei, biologien vår er ikke enten/eller – det blir en overforenkling, i beste fall.

(22. desember - 20. jan-

uar)

Strekk ut en hånd til noen som trenger den i dag. Det vil lønne seg i både penger og karma. Skulle en invitasjon dukke opp i kveld, takk nei. Du trenger tid for deg selv.

Biologien vår er ikke to-kjønnet

Send anonymt inn til:

Skytten (24. november - 21. desember) I dag kommer du til å trenge hjelp fra et menneske du nødigst ønsker hjelp fra. Vær trygg nok til å svelge stoltheten og få tak i det du trenger. Kanskje bygges en ny bro som følge av motet? Steinbukken

Magnus & Marie Illustrasjoner: GJERTINE M. GJERNES

Quiz Quizmaster

6. Honningsvåg, Hammerfest. 7. Chuck Yaeger. 8. Concorde. 9. Kalliope. 10. Billie Eilish og Finneas O’Connell. 11. WiMP.

HÅVARD FINNSETH

Hvilken tresort har vi mest av i Norge?

1. «Reodors ballade», Flåklypa Grand Prix. 2. «Rubber Soul», 1965. 3. Kong Haakon VII og Kronprins Olav. 4. Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal. 5. Bjørk.

Illustrasjoner: INGVILD HAUGLID

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

EKSPONERT

ANDREAS FJELLANGER Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Heng ham ikke, vent til jeg kommer. (Kommaet som dreper) - Uvisst opphav.

STUDVEST SØKER DAGLIG LEDER SNAREST Vil du sette «daglig leder med ansvaret for millionbudsjett» på CV-en din før du er ferdigstudert? Da er dette sjansen. Vi i Studvest – studentnyheter i Bergen, søker nå ny daglig leder og annonseansvarlig. Stillingen innebærer et 50 prosent honorert verv, hvor du vil påta deg ansvaret som daglig leder med annonse- og salgsansvar. Daglig leder har ansvaret for økonomien og den administrative driften av avisen. Dette innebærer blant annet kontering av bilag, utarbeidelse av budsjetter, påse at budsjetter overholdes og at Studvest styres innenfor den økonomiske rammen som til enhver tid er gjeldende. Det administrative arbeidet innebærer blant annet inngåelse av avtaler, utarbeidelse og inngåelse av kontrakter Studvest har med eksterne aktører, og kontakt med Sammen. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret. Som annonseansvarlig i Studvest vil du også ha ansvar for annonsesalg og kundekontakt. Dette innebærer å følge opp eksisterende kunder, og ha jevnlig kontakt med annonsører, på mail og telefon. Du vil også ha ansvaret for utlegging av nettannonser og annonser til papir, samt budsjettert salg. Det forventes at den rette kandidaten kan jobbe selvstendig, og samtidig samarbeide godt i team. Du vil måtte holde orienteringer og budsjettfremvisninger i studentpolitiske sammenhenger. Det er dermed et fortrinn at kandidaten er utadvendt og komfortabel med å snakke foran større forsamlinger.

SØKNADSPROSESSEN Det å være med å lede en studentorganisasjon er en lærerik erfaring. Som ansatt i Studvest vil du få verdifull erfaring i organisasjonsledelse, avisdrift og studentpolitikk. Stillingen er honorert, og det vil bli gitt opplæring. Det er ingen krav til forkunnskaper. Send CV og søknad til ansvarligredaktor@studvest.no

Søknadsfrist snarest Spørsmål rettes til:

ANSVARLIG REDAKTØR Elina Hjønnevåg ansvarligredaktor@studvest.no 974 10 514

DAGLIG LEDER OG ANNONSEANSVARLIG Mads Mamre Gjellebæk dagligleder@studvest.no 482 64 547

STUDVEST

28. april 2021

ENGLISH

While one student holds on tightly to her keys, another one was given a rape alarm for defense. Students express that the feeling of unsafety doesn’t necessarily go away when crossing the border to Norway. Tekst: ANNE-METTE H. RASMUSSEN

rasmussen@studvest.no

RÉKA GÓGL

gogl@studvest.no THURIDUR

SIGURBJÖRNSDÓTTIR

sigurbjornsdottir@studvest.no

olsen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

HENRIETTE F. THORKILDSEN fotoredaktor@studvest.no

– Of course I know Norway is a relatively safe country, but still, I catch myself holding my keys in my hands at night, says Viktoria Labus (20), exchange student from Aachen in Germany. Two female exchange students share their safety experience while living in Bergen. Women’s safety and defense mechanisms in Bergen Labus thinks Bergen has a safer atmosphere than her home country. However, she still avoids having headphones in both ears while walking home alone at night. – I guess that hasn’t changed just because I’m in Norway, Labus says. She adds that a lot of things can happen to you during a walk home that isn’t a murder or sexual assault. This is also the reason why Labus prefers to take the public transport in Bergen. – Usually there are other people on the bus. That can be creepy as well, but it still feels safer, she states. Additionally, Labus expresses that she’s not always afraid, but that she feels safer taking preventive measures, such as

sending a text message to her friends when she arrives home. – I think violence against women has no nationality, says Labus. Taught to take preventive measures Celine Madlen (21), an exchange student from Heidelberg in Germany, agrees with Labus that she feels safer in Bergen than in her hometown. Both of them agree that the streetlights make them feel safer here. – Bergen doesn’t make a scary impression. You feel safe and you feel okay, Madlen says. However, she doesn’t take the same precautions in Bergen as Labus. When walking home in her hometown she is more cautious. – My dad even gave me a rapealarm, but I have never been close to using it, she adds. Even though Madlen doesn’t feel scared in Bergen, she acknowledges that the incident with Sarah Everard shows to a common problem for women. – Every girl knows another girl who has faked a phone call or carried a pepper spray with her. It’s just another thing we have to be extra cautious about, and waste time on, she adds. The murder of Sarah Everard started the worldwide movement #textmewhenyougethome, highlighting how women feel unsafe at night. Assault statistics in Bergen Lars Morten Lorthe, chief of Bergen Sentrum Police station confirms that Bergen is in general quite a safe place to be for women, even in public places. – Luckily we don’t have high numbers of rapes and robbery

against women in public places in Bergen. We are very happy about that, he says. Lorthe tells that rape cases have a very high priority with the police, especially if they are committed in public places. In 2020, there were five reported cases of rape and nine cases of robbery against women in Bergen in public areas. However, if cases in private addresses are added, this number increases to 61. To prevent these cases, police patrol the streets and try to inform the public when necessary. – If we know that there is a dangerous man out there, we try to warn people, Lorthe points out. The responsibility of the society The case of Sara Everard is just one of many. Women often feel unsafe. When Labus was asked how the society can improve and take action to help women feel safer, she thinks that the most important part is to acknowledge who is really responsible for women’s safety. – It’s not the women’s responsibility not to get assaulted, it’s the men’s responsibility not to assault women, Labus says. Officer Lorthe believes that the attitude of the society is an important factor when it comes to women’s safety in public places. He also adds that it’s because of this attitude, that the crime rate in Norway is low compared to other countries. – We try to have small differences between people and try to count in everyone no matter the background they have. Everyone counts, he says.

SAFETY. Viktoria Labus (20) and Celine Madlen (21) share how safe they feel walking home alone in Bergen. PHOTO: Andrea Olsen

SAFETY. Lars Morten Lorthe, chief of Bergen centrum Police station, confirms that the city has a relative low number of rapes and robberies against women. PHOTO: Henriette Frøysland Thorkildsen

LOOKOUT. Even though Viktoria Labus (20) feels safe in Bergen, she takes preventive measures. PHOTO: Andrea Olsen

FEELS SAFE. Celine Madlen (21) feels more safe in Bergen than in her hometown. PHOTO: Andrea Olsen

28. april 2021

KULTUR

STUDVEST

DAMSGÅRD FÅR MOGLEGVIS KUNSTLAB

• Har du nokon gong lagt merke til det gamle bygget som ligg til høgre når du går over brua frå BI til Damsgård? Om ikkje, er det ikkje så rart – akkurat

no er det lite som skjer der. Men dette er i ferd med å endre seg! Bob BBL har kjøpt opp den gamle Kavli-fabrikken, og er no i samtale med Kode om å opne ein kunstlab over sommaren. Dette tilbodet skal skille seg frå dei andre kulturtilboda til Kode. – Eg tenkjer litt på dette som eit Vilvite-senter for kunst og musikk, seier museumsdirektør Petter Snare til BT.

Pressefoto: JOHANNE M. HANSEN

Vi tester spiseplikt-maten PANELET. Anmelderpanelet består av (f.v.:) Anna Julie Nytrøen Bergesen (AJ), Markus Reppen Schjelderup, Hermann Haukeland og Bendik Reed Årvik.

Kranene er åpne igjen, og du vet hva det betyr: Spiseplikt! Vi har vært innom barer rundt om i sentrum for å teste hva du er pålagt å kjøpe. Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN bergesen@studvest.no

HERMANN M. HAUKELAND

haukeland@studvest.no MARKUS R. SCHJELDERUP schjelderup@studvest.no BENDIK REED ÅRVIK aarvik@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

olsen@studvest.no

PØLSEPLIKT. Utvalget de forskjellige stedene varierer.

VINNER. Hectors Hybels lure tomatsuppe i pappkopp vinner kveldens kåring.

STEREO-DATE. Spiseplikten på Stereo kvalifiserer til et stevnemøte, mener juryen.

Mange barer i Bergen sentrum har måttet starte en midlertidig restaurantvirksomhet for å holde seg åpne. Spørsmålene rundt tilbud, kvalitet og pris bør helst besvares før en student velger å ta seg en tur på by’n. Vi har tatt på oss oppgaven å kartlegge spiseplikten.

28. april 2021

•

Akkurat no kan du få med deg masterutstillinga til kunststudentane ved KMD, a little larger than the universe. Kunstanmeldar Renate Rivedal i BT tok turen innom, og kunne rapportere om «(minst) ei handfull komande stjerner.» Ho ga rett og slett utstillinga fem av seks moglege stjerner. Verket som gjorde størst inntrykk var skriftestolen til Madihe Gharibi, som også Studvest-journalist Ingrid Egset Harnes har skrive om. Den saka kan du lese på nettsida til Studvest.

50 PROSENT GÅR I BOSSET

• Kranene opnar igjen, og dermed vert pølser, betasuppe og smørbrød atter ein gong fast takst på utestadane i Bergen. Av alle plassane BA snak-

ka med i helga, var det ingen som hadde noko godt å seie om spiseplikta. – Folk drikk ikkje mindre eller sit mindre tett på kvarandre når dei et enn om dei ikkje et. Og når alle så skal ta bussen eller Bybanen heim klokka 22.30 og han er full, er det ingen som sjekker om dei har ete, seier Bjarne Nordlund frå Pappas Bar og Salong til BA. Han reknar dessutan med at omlag 50 prosent av maten hamnar i bosset uansett.

Hectors Hybel: Solid Det er stille og rolig da vi ankommer Hectors Hybel en grå onsdags ettermiddag. Anmelderne er sultne og tørste, og ikke minst spente. Alle bestiller en øl, og blir informert om at det er spiseplikt. Ølen blir plassert på bordet. Noen sekunder senere får alle servert hver sin kopp med varm tomatsuppe. AJ: Kjempebillig, godt for

studentlommeboka. I hvert fall sammenlignet med andre utesteder der du må bestille fra andre restauranter. Markus: Det er en god løsning, for all del. Rett for alle parter. Hermann: Og som student er man gjerne glad for at det ikke er mer avansert. Det er enkelt og greit. Bendik: Du vet hva du får, raskt og billig.

AJ: Men mangler litt sånn … Markus: Finesse. Bendik: En x-faktor. Studentsamfunnets kjære Hectors Hybel etterlater seg et godt inntrykk hos anmelderne. Til tross for et beskjedent tilbud er alle enig i at Hectors har funnet en god løsning. Det er ikke en stor matopplevelse, men man får unnagjort spiseplikten på en grei måte.

bordet. De har valgt vegetarløsningen, mens AJ og Bendik tester kjøttpølsen. Alle pølsene blir servert med ketsjup, sennep og sprøstekt løk. Hermann: Interessant smak. Den er ikke dårlig. Bendik: Det smakte pølse. AJ: Hadde dere tatt med en venn eller en date hit? Hermann: Dette er ikke et date-måltid spør du meg, fordi det er lite raffinert og lite stil over det. Markus: Det er nesten så jeg

hadde tatt med en fiende hit. Helt på grensen mellom venn og fiende. Hermann: Men det var en ålreit vegetarpølse. Bendik: Pølse er jo en veldig god løsning på spiseplikt.

Pris: Tilbud:

Stereo: Mye for pengene Stereo er neste bar på listen, og de har valgt en helt annen løsning enn sine naboer. Vi bestiller to pizzaer med henholdsvis chorizo og serrano og får tillatelse til å dele de to pizzaene på de fem anmelderne rundt bordet. Markus: Du blir fort ferdig med pilsen før pizzaen kommer. Pizzaen kommer på bordet og ser innbydende ut, om enn

med litt vel mye ruccola på toppen. Bendik: Prisen er ikke så altfor ille. Får man kanskje til og med mer for pengene her enn på Hectors Hybel? Du får mer mat her. AJ: Dette er fint for både vennegjengen og date syns jeg. Dette er samtlige anmeldere enige i. Markus: Jeg ble liksom ikke altfor mett, så det er fortsatt

plass til pils. AJ: Det er mer plass til øl når du har spist den lille koppen med tomatsuppe. Vi forlater Stereo relativt godt fornøyde. Pizzaen får godkjent, og dette seiler opp som et godt alternativ hvis man ønsker noe helt annet enn det man får på Hectors Hybel. Matopplevelsen er større, men til gjengjeld må man grave litt dypere i lommeboken.

Legal: Ålreit & uraffinert Legal er neste bar på listen og befinner seg like over gaten fra Stereo. Vi bestiller mat og drikke via QR-koden som ligger på bordet, og ventetiden er i gang. Markus og Hermann velger forøvrig å oppgradere til hver sin drink på siden. Markus: Det tok sin tid det her. De lager vel ikke pølsen fra bunnen av? Markus og Hermann har akkurat fullført drinken sin idet pølsene omsider kommer på

Pris: Tilbud:

20 kroner Tomatsuppe

150 kroner Pizza (tre ulike typer)

Pris: Tilbud:

Fotballpuben: Daft Vi ankommer kveldens siste utested: den legendariske Fotballpuben. Vi bestiller øl og sandwich og får begge deler servert lynraskt. Smørbrødet inneholder skinke og ost, syltet rødløk, salat og grønnsaker. Hermann: Førsteinntrykket er at vi får lite for pengene i forhold til de andre. 25 kr hadde

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

KMD-STUDENTANE FÅR TERNINGKAST FEM AV BT

Arkivfoto: ANNA JACOBSEN

STUDVEST

vært mer passende. AJ: Den var ikke noe vond, men jeg merker at det ikke er det ferskeste på markedet. Bendik: Man klarer jo å spise det, men det er fortsatt ganske tydelig det dårligste i dag. AJ: Vi kan jo også notere at det blir igjen rester etter oss. Markus: Ja, det er lenge siden jeg har spist en så daff

brødskive. Etter skuffelsen på Fotballpuben forsøker vi oss videre på Diskuterbar, og deretter Ad Fontes. På Diskuterbar er det fullt, og på Ad Fontes får vi bare kaffe. Det bikker mot kveld, vi er mette og gode alle mann. Vi vender vemodig nesen hjemover.

49 kroner Sandwich

Anmelderne ender opp med litt delte meninger etter besøket hos Legal. Den lange ventetiden overskygger det som alt i alt må sies å være godkjente pølser, både vegetar og ikke-vegetar, til en overkommelig pris.

25 kroner Pølse i lompe (kjøtt og vegetar)

Tomatsuppa går seirende ut Kveldens vinner blir Hectors Hybel! Juryens begrunnelse er at en kopp tomatsuppe er vennlig for både lommeboken, vennegjengen og stevnemøte. I tillegg er kombinasjonen øl og tomatsuppe overraskende god. Nå kan du trygt bevege deg ut på byen for en pils, vel vitende om pliktmåltidet som venter deg.

28. april 2021

STUDVEST

KULTUR

MUSIKK OG POESI. I dag jobber Eikevik med både musikk og poesi, og ønsker å bruke tankene og følelsene sine på en konstruktiv måte.

Nå får han endorfinene fra musikken Torkel Eikevik (29) er aktuell med ny musikk, og mye av stoffet han slipper i dag begynte å ta form da han var på avrusning. Han har lenge vært åpen om sitt rusmisbruk, men nå vil han forbindes med noe helt annet. Tekst: ANNA JULIE N. BERGESEN bergesen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Målet med musikken er å få utløp for det jeg har inni meg. Veldig mye av selvtilliten og identiteten min er knyttet til musikken. Og det gir meg jævlig masse endorfiner. Torkel Eikevik er fra Dale i Sunnfjord, men har bodd i Bergen de siste ti årene. I dag driver artisten med pop, RnB og hiphop under artistnavnet Eiken. Nylig slapp han singelen «Down Low», og han har mer på lager. Gjør dumme ting for å kunne rappe om det Musikk har Eikevik drevet med lenge. Det føles trygt og familiært. – Når jeg lager musikk, uansett hva slags tema det er, så får jeg kanalisert det som er inni meg ut på en annen måte enn å

prate om det. Jeg vil fortsette å bruke tankene og følelsene jeg har på en konstruktiv måte. Han har vært innom flere sjangre. Tidlig i tyveårene startet han å rappe, men turte ikke å forplikte seg til det da ingen fra hans lille hjemplass drev med det. Da han kom til Bergen derimot, ble mulighetene større. – Jeg begynte å skrive tekster, og var ganske dårlig på det, egentlig. Men så fikk jeg plutselig litt dreisen på det, og folk begynte å få trua. Jeg ble signert av Full Effect Records og da tenkte jeg «Shit, kanskje jeg er litt god til det her likevel.» Eikevik inspireres av Lars Vaular og Onkel P. Hvis de har lyst til å lage noe som ikke nødvendigvis er tidsriktig eller som er utleverende, så holder de ikke igjen. – Mange som begynner med hiphop nå tror at de må være småkriminelle for å kunne drive på med det. Det er nesten sånn at de begynner å gjøre dumme ting bare for å kunne rappe om det, sier han spøkefullt. – Men jeg er jo ikke noe unntak der, legger han til. Han referer til sin egen historie med rusmidler. «Oh shit, hva skjedde her?» – Når du har angst og du ikke vet hvorfor, og du får jevnlige panikkanfall, men må på jobb, så må du finne måter å deale med det på.

Han forteller at det startet da han fikk valium av legen. Men så gikk det tomt, og han fikk ikke mer. Da begynte han å skaffe seg piller på egenhånd. Piller som var sterkere. – Plutselig hadde det gått fem år og jeg tenkte «Oh shit, hva har skjedd her?». Det var ikke lenger medisinering, det var for å rømme. For å komme seg over avhengigheten la han seg frivillig inn på avrusning i tre måneder. Det var ganske fint å være der med tanke på miljøet, men det var ikke en hyggelig opplevelse å sitte inne en hel sommer med abstinenser. – Alle tanker som du har fortrengt i alle år kommer sånn… Han slår neven i håndflaten. – Rett i fleisen, så det var jo litt tungt. Men jeg skrev masse musikk der inne. Mye av det jeg kommer ut med nå begynte å ta form der. Vil assosieres med musikken Selv om han aldri har vegret seg for å snakke åpent om avhengigheten, har åpenheten også hatt sine negative sider. – Det er jo noe jeg har gjort og er en del av meg, men jeg har ikke lyst til å sensasjonalisere det så jævlig. Nå har jeg lyst til å få gjennom musikken, men så føler jeg at dette overskygger. Det er ikke sånn at jeg er åpen om dette for å få masse oppmerksomhet rundt noe negativt

om meg. Nå vil han legge rusproblemene bak seg, og heller bli assosiert med sin musikk og poesi. Han jobber for tiden med en diktsamling, og har hittil sluppet fem låter. – Jeg har fått ut masse drit som jeg på en måte var ferdig med, så nå kan jeg gå framover. Tåler mer enn man tror Eikevik mener det er mye stigmatisering rundt å dra på avrusning. Derfor er terskelen for å søke hjelp høy hos mange, fordi man frykter andres reaksjoner. – Jeg tror det er mange som ikke gidder å ta det steget fordi de ikke har lyst til å bli forbundet med rus. Da blir det også vanskeligere å innrømme for en

selv at man har et problem, fordi det er så masse straff knytta til det. Det ligger på rullebladet, på CV-en, og i journalen. Selv følte Eikevik at han ikke ba om hjelp, men ønsket å ta tak i problemene selv, istedenfor å rømme. Han understreker at folk må vite at det ikke er et tegn på svakhet å ta tak i problemet. Men det er vanskelig. – For meg er motivasjonen at jeg ikke har lyst til å ende opp tilbake der jeg var. Absolutt ikke. – Hva har du lært om deg selv? – Man finner masse styrke som man ikke nødvendigvis visste at man hadde, og lærer at man klarer å stå i mye når man må. Mye mer enn man tror.

FRYKTER REAKSJONER. Eikevik mener folk ikke tør å snakke om rusproblemer i frykt for hva andre vil si.

STUDVEST

28. april 2021

KULTUR

TRE KAMERATER. De tre kameratene (f.v.) Håvard Mikkelsen, Karsten Østerbø og Nikolai Mikalsen omtaler seg som «glade amatører».

Tre glade amatører i hjemmestudio Etter å ha gått fra dør til dør hos Bergens plateselskaper, bestemte de seg for å gjøre det på egenhånd. I Rosesmauet Kollektiv produserer tre kamerater musikk både for seg selv og andre. Tekst: OSCAR GRIMSTAD grimstad@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Omgivelsene er nesten overdrevent idylliske, og med hvitmalte hus, grønne plener og skinnende sol ligner gatene på en liten sørlandsbygd. I denne bortgjemte bydelen i Sandviken bor studentene Karsten Østerbø (22), Håvard Mikkelsen (21) og Nikolai Mikalsen (23). Østerbø og Mikkelsen studerer henholdsvis sammenliknende politikk og medisin på Universitetet i Bergen (UiB), mens Mikalsen går på Norges Handelshøyskole (NHH). Sammen utgjør de Rosesmauet Kollektiv, et selvstendig plateselskap for unge, aspirerende artister. Men kameratene er nøye med å presisere at «artistkollektiv» er en bedre betegnelse. På den måten kommer det tydeligere fram hva prosjektet dreier seg om. Det er nemlig ikke penger, rykte eller egne ambisjoner som ligger til grunn, men interessen for musikk og gleden av å skape noe nytt og originalt.

– Kom igjen, gi oss en kontrakt De tre studentene spilte i band sammen på videregående. Da gikk de fra dør til dør hos plateselskapene i Bergen og tryglet om en kontrakt. – Det ga ikke så mye gjenklang. I stedet bestemte vi oss for å kjøre hele løpet på egenhånd, fra start til slutt. På den måten kan vi også hjelpe andre artister uten plateselskap, i tillegg til å produsere våre egne låter, forteller Mikalsen. – Vi var i den situasjonen selv, så vi vet hvordan det er, sier Østerbø. – Mye handler om om å hjelpe dem med å finne uttrykket der melodi og tekst harmonerer. Det er ikke alltid så lett, forklarer Mikalsen. Å produsere musikk basert på ren idealisme er beundringsverdig, men kan vise seg å være både tidkrevende og økonomisk utfordrende. – Det tar jo tid, og det koster penger. Jeg brukte hele dimmelønnen min på musikkutstyr, og vi har alle deltidsjobber for å få det til å gå rundt. Men det er jo fantastisk gøy, så jeg klager ikke, sier Mikalsen. En liten hagekonsert – Vil dere kanskje høre en låt? spør Østerbø. Et slikt tilbud kan man ikke avslå, etter all den tid man har sittet og lurt på hva slags musikk «artistkollektivet» egentlig lager. Østerbø og Mikalsen, som lager musikk under gruppenavnet Karsten&niko, forsvinner inn i huset for å hente gitarene.

Mikkelsen blir værende. – Rollen min i gruppa er litt mer uavklart. Jeg har et mer organisatorisk ansvar, booker konserter og sånn, og kommer med innspill til produksjonen der det trengs. Nå har vi noen konserter på trappene, Anniken Philipps, en artist vi produserer for, holder konsert 13. mai på Kvarteret. Nikolai og Karsten har for så vidt også en gig like rundt hjørnet, forteller han. Akkurat da kommer de to ut bærende på gitarene sine. Når de begynner å spille, er det med stor selvfølgelighet. Sangen de spiller, «Curfew», er også deres mest kjente. Mikalsen utdyper: – Den ble jævlig stor i Tyrkia, faktisk. Hver dag tikket det inn e-poster fra tyrkere. Mange som ville gifte seg med Karsten og sånn. Men han ser jo nesten litt tyrkisk ut.

årene, sier han. – Hvor langt strekker ambisjonene seg? – Ingenting hadde vært bedre enn å drive med dette på fulltid, mener Østerbø. – Men først skal vi tilbake til skolebenken, sier Mikalsen. Forhåpentligvis er vi blitt drevne

Store planer, lite studio På det ene soverommet er det rigget til et studio utstyrt med mikrofoner, instrumenter og et dataprogram som truer med å kollapse hver gang låtene tilføres for mange elementer. Det er altså her kameratene håper å kunne løfte fram andre unge artister. Så langt har de samarbeidet med blant annet Anniken Philipps og Albert Nord. Dette er riktignok ukjente navn for de fleste, men det er ifølge Mikalsen bare et spørsmål om tid. – Dette er artister med EP’er like rundt hjørnet, og som fort kan komme til å prege musikkscenen i Bergen de kommende

KARSTEN&NIKO. Karsten Østerbø og Nikolai Mikalsen er artistene, mens

nok i produksjonen til at vi klarer å kombinere det med masterstudier. Ifølge ham gjenstår det å se om det forblir et idealistisk studentprosjekt, eller om de kan ta det enda et skritt videre i fremtiden.

Håvard Mikkelsen har et mer organisatorisk ansvar i musikkollektivet.

HJEMMESTUDIO. I det hjemmesnekrede studioet i kollektivet i Sandviken foregår alt av plateselskapets produksjon.

28. april 2021

STUDVEST

KULTUR

Slik fikser du semesterinnspurt og Ramadan RAMADAN MUBARAK. Hashim Afzal (på bildet), Munnaza Parvaiz og Beddredine Maizi gir råd for en god Ramadan til muslimske studenter.

– Døgnrytmen blir snudd opp ned, og det er en utfordring å lage en plan for uken, sier studenten Hashim Afzal. Heldigvis finnes det et par knep for deg som faster i semesterinnspurten. Tekst: NORA TRIPPESTAD trippestad@studvest.no

Foto: JOSEF KOSLER

kosler@studvest.no

KONSENTRASJON. Det er lov å spise på eksamensdagen om det trengs, mener Badreddine Maizi og Bergen Moskés imamer.

Den islamske fastemåneden Ramadan er godt i gang. På Bergens hybler og lesesaler veksler nå muslimske studenter mellom å lese til eksamen og i Koranen. Den sier at voksne muslimer, med visse unntak, har plikt til å faste fra daggry til solnedgang hver dag i Ramadan. Det kan by på både gleder og utfordringer, særlig for en student. – Jeg har ikke-muslimske venner som lar være å drikke øl eller snuse foran meg, av respekt. Det er kjempesøtt og veldig snilt. Jeg har ikke bedt om det, smiler Hashim Afzal. Han er med i studentforeningen Muslimske Studenter i Bergen (MSiB). – Men døgnrytmen blir

snudd opp ned, og det er en utfordring å lage en plan for uken, sier Afzal. Munnaza Parvaiz er i MSiB sammen med Afzal. De har råd å by på for deg som likt dem er student og muslim under fastemåneden. Det har også Badreddine Maizi, styreleder for Bergen Moské, som er i Islamsk Råd Norge (IRN). 1) Spis på eksamensdagen, om nødvendig – Alle kropper er forskjellige, med ulik evne til å tåle sult. Det er lov å spise på eksamensdagen om du vet at du ikke klarer å konsentrere deg på eksamen fastende. Om du er usikker på hva du skal gjøre, kan du ta med mat til eksamen og se det an, sier Maizi. Han legger til at den eventuelle dagen uten faste må tas igjen etter Ramadan. – Du har et helt år på deg til det, forteller Maizi. Han har hørt med Bergen Moskés imamer, som er enige i rådet. – De er den teologiske referansen vår, sier han. 2) Gjør noe sosialt Ifølge Folkehelseinstituttet er én av tre studenter ensomme. I avisen Vårt Land har det i år

vært skrevet om ensomme muslimske studenter under Ramadan. – Ramadan er vanligvis en veldig sosial måned. Ikke under korona, da, sier Maizi. – Man kjenner litt på at de store sammenkomstene ikke er der, sier Afzal. De har råd til muslimske studenter som vil kjenne på Ramadans vektlagte fellesskapsfølelse. For eksempel å invitere til besøk innenfor smittevernreglene. – Inviter venner til kveldsmåltidet iftar, selv om de ikke er muslimske. Ingenting sier at du må tilbringe Ramadan kun med muslimer. Alle er velkomne, sier Afzal. Han oppfordrer også til å dra på religiøse arrangementer som lar seg gjøre, og gjør oppmerksom på at det finnes studentorganisasjoner for muslimer. – MSiB prøver å arrangere digitale seminarer i ny og ne. Om du er ensom, kan du også tilbringe tid i Bergen Moské, som har har opptil 100 plasser til nattbønnen, legger Afzal til. 3) Oppsøk kunnskap Fastingen går ikke kun på mat og drikke, men også på å avstå fra seksuell aktivitet og dårlige vaner.

STUDVEST

28. april 2021

KULTUR

KLAR DET MED KUNNSKAP. Det kan hjelpe å lese i Koranen for å bli kvitt dårlige vaner, ifølge Munnaza Parvaiz.

Gamle vaner kan være vonde å vende, som å slutte med snusing og baksnakking. Afzals råd for å klare å kvitte seg med dårlige vaner er å strebe etter kunnskap, for eksempel ved å lese i Koranen eller oppsøke informasjon på nettet. – Når du gjør det, får du velsignelse ovenfra. Det kan hjelpe mye, sier han. – Du kommer til å få mye bredere kunnskap om gode gjerninger, sier Parvaiz. – Det er for eksempel vanlig at man lærer å lese arabisk, uten å forstå hva ordene en leser betyr. Oversett ett vers i Koranen, og få med deg betydningen i dem, anbefaler Afzal. 4) Skaff deg litt søvn – Søvn er en stor utfordring, sier Maizi. Han forteller at noen velger å sove etter måltidet før daggry, som må spises før klokken halv fem. – Om du har obligatorisk oppmøte tidlig, må du planlegge slik at du får tatt igjen for tapt søvn, sier Afzal. – Prøv å sove én til to timer på dagtid for å få nok søvn. I nødsituasjoner kan du også be den nest siste bønnen før iftar, og den siste rett etter maten

KLOKT. Afzal anbefaler å bruke energien lurt, og å ikke slite seg selv ut.

istedenfor klokken halv elleve om kvelden. Det sparer litt mer tid til søvn, sier Maizi. 5) Bruk måltidene godt – Uten mat og drikke på dagtid er nivået av konsentrasjon dårlig for meg. Det og magefølelsen av rumling tror jeg oppleves av mange muslimske studenter, ler Afzal. – Bruk tiden du kan spise etter fasten fornuftig. Da kan du få i deg ting og tang. Ikke spis deg fullstendig mett, for da kan du få i deg flere porsjoner med mat over tid, sier han. Han anbefaler også å få i seg nok næring, og å bevare energien og bruke den klokt. – Det kan bli veldig tungt å for eksempel trene styrke, ha en deltidsjobb og studere under fastingen. Ikke press deg selv for mye, og unngå styrketrening, sier Afzal. IRN oppfordrer i tillegg muslimer til å følge Helsenorges råd for fasting. Parvaiz anbefaler også å få seg frisk luft etter en dag med fasting. – Det er en liten, tøff periode, men også en veldig velsignet måned, sier Afzal. Ramadan Mubarak!

SØVN OM DAGEN. Maizi råder til å sove én til to timer om dagen.

OM RAMADAN: ● ●

● ●

Ramadan er fastemåneden i den islamske kalenderen, hijri-kalenderen. Fastemåneden markerer profeten Muhammeds første åpenbaring, hvor Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene, ifølge islamsk tro. Under Ramadan vektlegges verdier som fellesskap, solidaritet og åndelig fordypelse. Barn før puberteten, eldre, syke, reisende, menstruerende, gravide og ammende er unntatt fra fastepåbudet for muslimer i Ramadan.

Kilder: Ragnhild Johnsrud Zorgati/SNL (2019) og Badreddine Maizi, styreleder for Bergen Moské.