Studvest nr. 6 2023

KOMMENTAR SIDE 3: Vil høgskolestudentene nå falle utenfor?

LEDER SIDE 2: Merkbar politikk må til for å øke deltakelsen i studentvalget

NYHET

VR og livaktige dukker lærer opp fremtidens sykepleiere

SIDE 4-5

VALG PÅ UiB

Kun 1 av 7 UiBstudenter stemte i fjor

Disse studentpolitikerne vil ha stemmen din i år

SIDE 7-11

ENGLISH PAGES

New tuition fees for international students:

– This will be disastrous for us, says professor at UiB

SIDE 18-19

STUDVESTS SEXIKON SEX FRA A TIL Å

GRATIS AVIS • Onsdag 19.04 • Nr. 06, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

GRAFIKK: Truls Skram Lerø

SIDE 14-15

SIDE 20-21

ILLUSTRASJON: Helena Tho Kvavik

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no

Telefon: 474 45 155

DAGLIG LEDER / ANNONSER

John Marius Bramley

daglig.leder@studvest.no

Telefon: 470 82 316

NYHETSREDAKTØR

Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 998 77 121

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 977 57 794

GRAFISK UTFORMING

Emilie Brunch Spjeld

Sofie Jacobsen

Stella Sofie Dahle

NYHETSJOURNALISTER

Vilde Alstad

Nikolai Hagevold Krohne

Karina Hong Albertsen

Thea Marie Fahlvik

Marie Hansen

Martin Værum Anda

Erle Musum Lyng

Selma Elise Leinebø Ekre

Magnus Gullbrandsen

Lise Hagenes

Sigurd Huseby

Ludvig Sauesund

Ingrid Lund Hovden

Linnea Stensaas

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer

Mads Haram Halvorsen

Magnus Laundal

Svanhild Bøe

Håkon Kummermo

Lene Schumacher

Malin Askevold

Lone Devik

Celine Norheim

Inger Blom Huus

Øystein Aas

Emilie Håberg

Mille Eftang Meinich

Frida Måseidvåg

FOTOJOURNALISTER

Aurora Åsheim

Iben Jorde

Pedro Rendon

Frøya Lofthus

Tekla Vollen

Åsne Berentsen

Maiwenn Knapskog

Vilde Karine Haug Kåsene

Lise Hansegård Brustad

ILLUSTRATØRER

Lukas Hauge Klemsdal

Helena Tho Kvavik

Tilde Torkildsen

Nilda Miltell

Karsten Benjamin Ekhougen Larsen

Malene Næss

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle

Patrycja Maria Pankau

Sofia Shuvanova

Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLERE

Snorre Alvsvåg

Emilie Tryggan

Preben Andersen

Aleksander Amadeusz Glowacki

Erlend Hollen Aasen

August Langfeldt

Thomas Skjerdal Åshild Løvstakken

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

Dersom

LEDER

Merkbar politikk må til for å øke valgdeltakelsen

politikken bli synlig i studiehverdagen.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) er hjertet i studentdemokratiet til Bergens største studieinstitusjon. Omtalen av organisasjonen er imidlertid sjelden varm, spesielt dersom den kommer utenfra organet. Avtroppende leder for Moderat Liste, Fredrik Brogstad, viste denne våren at kritikken likeså godt kan komme fra innsiden, da han i Studvest reiste et retorisk spørsmål om å legge ned Studentparlamentet.

Kritikken er ikke ny, tvert imot, den er sikkert like gammel som historien om en stadig laber oppslutning i studentvalget. Den lyder som et tilbakevendende sukk over slunkne stemmeurner og sofaer overfylt med studenter som ikke gjør sin stemme hørt, og manglende realpolitiske gjennomslag.

Kanskje bør heller Studentparlamentet i større grad omfavne rollen som et slags elevråd, og studentpolitikerne rollen som tillitsvalgte med ett hovedmål for øye: Å kjempe for faktisk politikk som materialiseres i synlige endringer for studentene, og heller la gjengen på Løvebakken ta seg av storpolitikken og grandiose visjoner.

Årsaksgrunnlaget til at valgdeltakelsen lenge har vaket mellom 10 og 20 prosent, er sammensatt.

Blant annet har studentdemokratiet,

UKENS SITAT

– Gjennom hele vår historie har bergensere skapt bølger. Det gjør vi fortsatt.

Disse vakre ord ble ytret av Bergens ordfører Linn Kristin Engø, som en påminnelse om Bergens rike tradisjon for å ta bomba.

og dets verdi, alltid vært vanskelig å forstå for enkelte studenter. Dessuten kritiseres titt og ofte politikken som parlamentet fremmer for å ikke føre til faktiske synlige endringer for den gjengse student.

Det er forståelig. Repetetiv kamp om vegetarmat på parlamentets møter, solidaritetserklæringer til kvinner i Iran og nei til oljeboring på Wisting-feltet er kanskje ikke det mest essensielle for studenter, som støter på håndfaste utfordringer i studiehverdagen.

Det er ikke en påstand om at ovennevnte ikke er viktige saker, og at studentpolitikerne ikke fremmer sakene med de beste hensikter, men de angår områder som parlamentet har lav påvirkningskraft på, eller som hovedsakelig angår dem selv.

Dette bidrar nok ikke til å snu de røde pilene når stemmene telles.

I dag, 19. april, åpner valgurnene for studentene ved UiB. Den neste uken kan rundt 20.000 UiB-studenter stemme på de ulike listene og studentpolitikerne som stiller til valg. De brenner for å medvirke til at små og store tiltak som kan bedre din studiehverdag gjennomføres, og jobber frivillig for dette. Blant annet har de fått gjennomslag for døgnåpent SV-bibliotek og gratis tamponger på utvalgte lesesaler.

Det står det respekt av.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om listenes kjernesaker. Gjør deg kjent med disse og valgalternativene dine.

Tross liten reell makt, har listene nemlig mulighet til å påvirke din studietilværelse. Det er også god grunn til å tro at deres påvirkningskraft delvis avhenger av valgdeltakelsen. Nå har du en gyllen mulighet til å bidra til å øke denne gjennom din stemme.

Og la oss håpe at fjorårets vekst i valgdeltakelse gjentar seg i år, og at dine tillitsvalgte kjemper for merkbar politikk gjennom det kommende året.

Slikt kan kanskje trekke velgerne opp av dype sofaer i framtiden.

Godt valg!

NESTLEDER

Jernbanedirektøren vil utsette bygging av nye Bergensbanen i 13 år.

Da kommer den til å stå ferdig like før bystyrepoltikerne for førtiende gang har skiftet mening om hvorvidt Bybanen skal gå over Bryggen.

UKENS

Borten Moe

– Kanskje man ikke trenger studenter lenger? He, he.

Ola Borten Moe ble intervjuet i Morgenbladet om stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» (som han er veldig fornøyd med). Der fikk han også spørsmål om utviklingen av Chat GPT og andre språkmodeller i akademia, som gir universitetene nye utfordringer. Selv er han en «teknologioptimist av natur» og tror man kan bruke den nye teknologien til noe nyttig. Om behovet for studenter forsvinner i samme slengen, er det kanskje ikke det verste som kunne skjedd ministeren?

Studentparlamentets verdi skal øke i studentenes øyne, må

Kjære høgskoler og universiteter: Bli tryggere i dere selv

Jeg frykter at utdanningsinstitusjonene er i ferd med å miste sine særpreg.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) tilbyr studieprogrammene i alt fra geografi til fransk, kortere eller lengre praksisopphold ved ulike bedrifter og offentlige institusjoner. Universitetet skryter selv av praksisfagene på egne nettsider, og trekker frem selve hovedtrekkplasteret for å ta faget: Du kan skrive det på CV-en.

Og det funker. Da jeg sto foran valget mellom ulike statsvitenskapelige utdanningsløp, var praksismulighetene i sammenliknende politikk det som fikk meg til å velge vekk statsvitenskap i Trondheim og Oslo.

Å få studiepoeng uten å ta eksamen er for meg en drøm i seg selv.

I tillegg er det flere emner på UiB hvor alt eller deler av undervisningen er obligatorisk. Det minner lite om bildet av norske studenter fra forrige årtusen, hvor jeg mistenker at krav om oppmøte ville vært fullstendig uhørt.

Både praksis og obligatorisk undervisning har vært blant kjennetegnene på høgskoler, som ifølge Store Norske Leksikon er skoler som tilbyr «yrkes- og fagutdannelser innenfor bestemte fagområder».

Er det bare jeg som synes disse to utdanningsinstitusjonsformene beveger seg mer og mer mot hverandre?

Det virker som om høgskolene streber etter å bli så prestisjefulle og akademiske, samtidig som universitetene vil bli hippere og mer arbeidslivsrettet.

At flere og flere høgskoler vil bli universiteter, hersker det i alle fall liten tvil om.

De siste 20 årene har Norge gått fra å ha fire til ti universiteter. Denne høsten planlegger Høgskulen på Vestlandet (HVL) å sende sin universitetssøknad, og blant andre Norges Handelshøyskole og VID vitenskapelige høgskole har uttrykt ønske om det samme.

En kritikk som ofte kan rettes mot universiteter er at den akademiske formen på studiene gjør at en del mer praktisk anlagte ikke passer inn. Her kan høgskoler tilby mer praktisk rettede løp som kan passe bedre for disse studentene.

Vil studentene nå falle utenfor dersom høgskolene blir universiteter?

Høgskolene utdanner dem som utgjør noen av de viktigste bærebjelkene i samfunnet, for eksempel sykepleiere, grunnskolelærere og sosialarbeidere. Nå som høgskolene ønsker å bli universiteter, virker det som at det sendes et signal om at høgskoleutdanningene i seg selv er mindre verdt.

Jeg frykter at vi på denne måten kan miste noen av styrkene ved høgskoler og universiteter.

Det er nettopp derfor de to formene for studieinstitusjoner har kunnet

eksistere side om side. Fordi de tilbyr ulike utdanninger og passer for ulike typer studenter.

Så konklusjonen blir i grunn at jeg må gi samme råd til høgskolene og universitetene som 14 år gamle jenter får: Dere må bli litt tryggere i dere selv, og dere trenger ikke bli som alle andre.

ILLUSTRASJON: Lukas Hauge Klemsdal

Selma Leinebø Ekre Tekst

Omfattande teknologibruk i sjukepleiarutdanninga

VID satsar stort på VR. På HVL behandlar studentane ei dokke som lærarane kontrollerer symptoma til. Slik kan teknologi nyttast til å førebu studentane på eit yrke som dreier seg rundt menneske.

Sjå føre deg å gå inn i ein framand heim. Knapt innanfor dørstokken vert du møtt av ei fortvila kvinne, fordi mor hennar ligg hjelpelaus på sofaen i store smerter, omgitt av ølboksar og pilleglas. Kvinna byrjar å skjelle deg ut, og lurar på kvifor mor hennar ikkje har fått betre oppfølging.

Sjølv vert du ganske satt ut, da dette er

ditt fyrste heimebesøk på vakt i heimesjukepleia som uerfaren student.

Slike situasjonar er realiteten, eller rettare sagt, den «virtuelle realiteten», når studentane ved VID vitenskapelige høgskole Campus Bergen driv ferdigheitstrening. Ved hjelp av VR-briller får kvar student moglegheit til å besøke det virtuelle læringshuset «Solstien 3», kor ulike scenario og pasientkasus ventar.

Denne dagen er det sjukepleiarstudentane på tredjeåret som skal på kartleggingsbesøk hjå «Gudrun». Studvest fekk vere med på heile seansen.

Heimebesøk

Kvar deltakar får utdelt eit sett VR-briller, hovudtelefonar, og handhaldt kontrollar.

Eit par tastetrykk seinare står underteikna midt i stova til «Gudrun», som ligg samankrøkt i sofaen, medan pårørande undrar seg på om ikkje den uerfarne Studvest-journalisten snart skal sette i gong tiltak for å hjelpe pasienten. Det heile følast skremmande realistisk og tidvis ganske ubehageleg.

Etter nokre intense minutt i rolla som behandlande helsepersonell får

journalisten omsider legge vekk VR-settet og fiske opp att notatblokka. No som kvar student har gjennomført heimebesøket individuelt, er det felles oppsummering kor ein skal dele tankar og refleksjonar rundt pasientmøtet.

Ifølge førstelektor Nina Sletteland, er nettopp refleksjon sjølve kjernen i opplegget, og ho er oppteken av at vi alle har ulikt blikk på krevjande situasjonar. Ho ynskjer å utfordre studentane, ikkje berre medisinskfagleg, men også på det emosjonelle planet.

Sjukepleiarstudent May Nguyen (21) fortel at besøket vekka kjensler, og at ho tidvis følte seg både makteslaus og frustrert i møte med pasient og pårørande. Sjølv om det var litt ekkelt i starten, er ho klar på at dette er ein god ting og er glad for å kunne førebu seg på situasjonar som truleg vil dukke opp når ho etter kvart skal ut i praksis.

Ho får støtte frå medstudent Zahra Noor (38), som meiner treninga vert meir realistisk ved bruk av VR. «Det var som om eg faktisk var inni leilegheita» fortel ho.

VR vart teken i bruk i undervisning

for fyrste gong i fjor og har så langt vore eit frivillig supplement. Frå hausten av skal tilbodet innførast som ein obligatorisk del av sjukepleiarutdanninga ved VID. Sletteland har stor tru på å bruke teknologi på denne måten og har sjølv vore med på å forske på effekten av slike læremiddel.

– Kvifor er det ein god idé å auke bruken av teknologi i eit felt kor ein tross alt skal møte menneske?

– Dette handlar om å bruke pedagogiske verktøy som har best mogleg effekt for læring. Vi har ganske mykje forsking som viser at simulering fungerer bra for læring. Vi har no fått moglegheit til å nytte VR-briller i simuleringa og ser at også dette fungerer godt.

Ferdigheitstrening kjem i mange former Såkalla simuleringstrening er ei form for rollespel som gjerne finn stad på eigne testlaboratorium. På «SimArena» ved Fakultet for helse- og sosialvitskap på HVL, kan sjukepleiarstudentane blant anna trene på ein eigen jordmorlabb, operasjonslabb og sjukepleiarlabb. Her har dei eigne pasientdokker kopla

Øystein Aas (tekst) aas@studvest.no Aurora Åsheim (foto) aurora@studvest.no

Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

SIMULERING: Malin Fagerhaug (35) og Martine Enersen (26) tek i mot ein pasient på legevakta under oppsyn av faglærar på HVL. FOTO: Maiwenn Knapskog

opp mot eit kontrollrom, kor faglærar kan simulere respons på behandlinga studentane gjev.

Fagleg koordinator for SimArena, Liv Irene Ruud, fortel at simuleringstrening gjev høve til å øve både på vanlege prosedyrar som stell og mobilisering, men også sjeldnare, og ofte akutte situasjonar som hjarte- og lungeredning.

Ho er, som Sletteland frå VID, klar på at debrief og samtale i etterkant av simuleringa er den viktigaste delen av opplæringa. Det er her studentane får høve til å reflektere rundt kva som gjekk bra og kva som kunne vore gjort annleis. Det er her ein verkeleg får det store læringsutbyttet, meiner Ruud.

Ynskjer meir VR Tilbake på VID, med brillene lagt tilbake i skuffane og refleksjonsrunde vel gjennomført, er det brei einigheit blant studentane om at VR-simulering er noko dei ynskjer meir av. Om storsatsinga går som planlagt, vil VID-studentar over heile landet om kort tid kunne besøke Solstien 3, med alle dei utfordringar og moglegheiter huset har å by på.

Mållagslederen bekrefter forlovelse etter Studvest-glipp I et intervju med Peder Lofnes Hauge, leder for Noregs Mållag, som sto på trykk i Studvest i mars, ble Hauges samboer omtalt som hans kone. Det var en detalj Hauge innrømmer at han lot passere i sitatsjekken. «Det blir ikkje meir romantisk enn dette. (Line blei omtala som kona mi i eit portrettintervju. Eg såg det i sitatsjekken, men lot det passere, og såg på det som eit frieri)», skriver han på Twitter. Sammen med tweeten er et bilde av en tekstmelding hvor hans samboer, Line Berggreen Jacobsen, skriver at hun vil gifte seg med ham. Studvest har nå fått bekreftet fra Hauge at paret er offisielt forlovet, og sender lykkeønskninger i retning mållagslederen og hans utkårede.

Norske utdanningsinstitusjoner bruker totalt 99 millioner kroner på reklame

En kartlegging Khrono har gjort viser at de norske utdanningsinstitusjonene bruker flere millioner kroner i året på å lokke potensielle studenter til sine studiesteder. Universitetet i Bergen (UiB) er sammen med UiA det universitetet som bruker flest kroner på markedsføring rettet mot studenter. I flere år har UiB blant annet satset på produksjon av reklamefilmer, som blant annet er blitt spilt av på kinoer og på sosiale medier. Fram til søknadsfristen for høyere utdanning 15. april bruker UiB omtrent fire millioner kroner på tiltak for å tiltrekke seg studenter. Norges Handelshøyskole bruker nesten en million kroner på digital annonsering opp mot opptaksfristen.

UiO-student er norske studenters nye leder Nåværende leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, medisinstudent Oline Marie Sæther, ble lørdag 15. april stemt frem som leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO) under organisasjonens landsmøte i Tønsberg. – Først og fremst er det et stort privilegium å få muligheten til å lede NSO og jeg gleder meg til å komme i gang! sa den påtroppende lederen til Studvest. Hun var enstemmig innstilt av valgkomiteen og tar nå over stafettpinnen etter Maika Marie Godal Dam. UiB-student Elida Linnea Slettum stilte opprinnelig som nestleder, men ble innstilt som ny fag- og læringsmiljøansvarlig, et verv hun også ble stemt fram til.

DOKKE: «Pasient» på ein av mange testlaboratorium ved SimArena på HVL. FOTO: Maiwenn Knapskog

UTSTYR: Briller og handhaldt kontrollar delast ut til kvar enkelt på VID. FOTO: Aurora Aga Åsheim

Oljefondsjefen: – Ikke spar penger!

All lykkeforskning og nytteforskning viser til at du ikke skal spare når du er ung.

– Hva tenker du om leilighetskjøp og andre nødvendige utgifter da?

– Det kan du ta etterhvert og så kan du jo låne penger fra banken.

– Hvordan var tiden din som student her i Bergen?

– Jeg hadde et år her i Bergen og det var helt fantastisk. Jeg bodde litt på Hatleberg og litt i Sandviken, ellers brukte jeg mye tid på biblioteket og veldig mye tid i Kjelleren. Jeg hadde det veldig gøy, og jeg møtte mange av mine beste venner som jeg fremdeles har i dag.

– Er det noe du savner fra studentene nå om dagen?

– Nei, det er veldig mye flinke studenter nå om dagen. Det er likevel viktig å påpeke at man må ha tæl og engasjere seg i samfunnet, og man må lære ting som ikke bare handler om det man studerer. Det er viktig å lære vidt og bredt, og å være interessert i kultur.

– Hva har du å si til dem som mener at studenter har det for lett om dagen?

– Jeg tror studenter har det generelt vanskelig om dagen. Blant annet på grunn av alt styret med sosiale medier og at det er veldig lett å havne utenfor. De her russebusstendensene vedvarer litt inn på universitetet, og hvis du ikke er med, så er det veldig vondt å være ekskludert. Det tror jeg er blitt verre i forhold til da vi gikk her.

– Har du noen gode historier fra studietiden?

Nicolai Tangen har flere ulike utdannelser bak seg, selv om drømmen alltid har vært å jobbe innenfor finans og investering. Som sjef for Oljefondet anbefaler han derimot ikke unge mennesker til å investere i fond eller aksjer.

– Hva fikk deg til å bli interessert i finans og investering?

– Det har vært drømmen min siden jeg var liten gutt. Jeg var jo interessert i å tjene penger da, og det startet vel når jeg var omtrent 12 år gammel.

– Hvordan har det vært å ta over stillingen som sjef i Oljefondet i en tid hvor verdensøkonomien har gått gjennom store forandringer?

– Det er jo det en investeringsorganisasjon gjør: forholder seg til forandringer i markedet. Samtidig er alle de ansatte og jeg vant til det. Så det er litt som å ta over et sykehus mens det fremdeles kommer inn syke mennesker. En forvaltningsorganisasjon investerer når det går opp og ned, så jeg tenker det ikke har vært noe særlig problematisk.

– Kan du fortelle litt om valget av transportmiddel på din første dag på vei til jobb?

– Den raskeste, billigste og mest miljøvennlige måten å reise på jobb er elektrisk sparkesykkel, selv om det ikke akkurat er den tryggeste måten. Jeg gikk jo på trynet den tredje dagen og ødela skulderen min, men jeg bruker det veldig mye i Oslo. Også bruker jeg hjelm! Det ser litt «nerdy» ut, men det er i det minste litt tryggere.

– Synes du det er for mange sparkesykler i Bergen?

– I Bergen vet jeg ikke, men jeg synes nok ikke at det er nok av dem i Oslo. Det var vel litt for mange før, og nå er det kanskje litt for få.

– Da du var her for et og et halvt år siden antydet du at Norges Handelshøyskole (NHH) ikke ivaretar studentenes interesser. Hva tenker du om det nå? – Det var en litt sleipete kommentar som jeg hadde på slutten og det var ikke rettet direkte mot rektoren, for han er jo en superfin fyr. Jeg tenker likevel generelt at universitetene kan bruke mer tid på studentene. Professorer blir jo insentivert til å forske og liknende, men veldig lite til undervisning. Sånn som jeg ser det er det på grunn av studentene at man har universiteter, og da må man jo bruke litt tid på de folkene som er der. Jeg tenker det må være mer kontakttid mellom professorene og studentene!

– Vil du anbefale unge mennesker å investere i fond og/eller aksjer?

– Nei. Jeg vil anbefale unge mennesker å bruke opp pengene sine på å reise, oppleve ting, lære språk og på å ta utdannelse! Det er sånn du blir lykkeligst og best i det lange løp. Så kan du begynne å spare penger når du runder 50. Da skal du dø snart likevel, og du har ikke så mye glede av pengene lenger.

– De tror jeg ikke er gode på trykk, men jeg hadde det veldig gøy.

– Du har også en master i kunsthistorie, kan du fortelle litt om hvordan du endte opp med å ta det valget?

– Jeg tok språk før jeg begynte her på handelshøyskolen, så tok jeg kunsthistorie, og til slutt sosialpsykologi. Så jeg har jo flere utdannelser, og det tenker jeg er ganske fornuftig. Jo mer du kan, desto lettere er det å lære nye ting. I tillegg er det gøy å ha ting som er litt annerledes enn det du har gjort før. Du kan dermed kombinere kunnskap på nye måter, og så har du mer å snakke om med andre mennesker, som gjør at du blir en mer interessant person. Du har det gøyere, noe jeg tenker er bra.

– Har du noen råd til dagens studenter?

– Du må gjøre det du elsker. Du får allerede nok motgang i livet, så du må like det du gjør. Også må du tåle en støyt, og deretter klare å komme deg videre. Du må komme deg ut av landet og få internasjonal erfaring, også må du få mange forskjellige venner.

Karina Hong Albertsen (tekst) albertsen@studvest.no

Maiwenn Knapskog (foto) knapskog@studvest.no

TRYNET: Nicolai Tangen er fornøyd med å kjøre sparkesykkel til jobb, selv om han falt og ødela skulderen sin.

Disse kandidatene vil ha din tillit i Universitetsstyret

En mannlig og en kvinnelig student skal til enhver tid sitte i det mektige Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB). Du som UiB-student har myndighet til å stemme på hvem du ønsker at det skal være. Her forklarer kandidatene hvorfor de ønsker din stemme.

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no Even Hammersvik (tekst) ansvarligredaktor@studvest.no

Truls Skram Lerø (foto) fotoredaktor@studvest.no

KJERNESAKER: Kantine på MatNat. Gjenopprette UiBs klimafond. 24/7 tilgang på campus for alle studenter.

Sigrid Vorland og Jens Håkon Birkeland er blant dem som søker studentenes tillit ved årets valg til Universitetsstyret. Vorland studerer fysikk, Birkeland tar en bachelor i russisk, og sammen ønsker de å påvirke ledelsen ved UiB og kjempe for studentenes sak.

– Samtidig ser vi den ganske lave valgdeltakelsen, og ønsker å bidra til å engasjere flere til å bli aktive i studentdemokratiet, skriver kandidatene til Studvest og fortsetter:

– Et av tiltakene våre på dette området er å være konkrete i sakene våre, slik at flere kan relatere til valget.

Vorland og Birkeland peker på svak personlig økonomi som det de mener er den største utfordringen for studentene ved UiB.

– Stipendet står ikke i forhold til boog levekostnadene, samtidig som en skal være fulltidsstudent.

– Samtidig som mye av løsningen på dette ligger på nasjonalt plan, er det viktig at UiB som institusjon sender tydelige signaler om situasjonen. I tillegg kan UiB gjennomføre en rekke tiltak for å skape en enklere og friere studiehverdag, som for eksempel å legge ut opptak av forelesninger og utvide tiden man har tilgang til campus – slik vi kjemper for.

Styrekandidatene trekker også frem at UiB står i fare for å bli mindre mangfoldig som følge av innføringen av skolepenger for studenter utenfor EØS-området og Sveits.

Vorland og Birkeland har også døgnåpent campus for som en av sine kjernesaker.

– Kan dette føre til at studenter føler seg presset til å studere på ugunstige tidspunkter?

– Nei, det tror vi ikke. Alle studenter er forskjellige og lever ofte veldig varierte liv. Hva som er gunstige tidspunkter er høyst individuelt, svarer kandidatene.

I arbeidet med å påvirke universitetsstyret tror Vorland og Birkeland det viktigste er å være til stede i rommet hvor avgjørelsene tas.

– Til syvende og sist handler det i grunn om å forberede seg godt og legge frem saken og synet til studentene vi skal representere, og argumentere godt for den.

KJERNESAKER: Bedre studentsamarbeid på tvers av institutt og fakultet. Sikre at UiB blir klimanøytralt innen 2030. Tydeliggjøre Universitetet i Bergen sin nasjonale profil.

Victor Botnevik og Ida Lutro studerer henholdsvis juss og sammenliknende politikk, og ser på spørsmål om hvorfor de ønsker seg vervene som studentrepresentanter i universitetsstyret svarer Botnevik at han først og fremst ønsker å gjøre en forskjell.

– Etter to aktive år som studenttillitsvalgt på Det juridiske fakultet, har jeg innsett at det foreligger en del strukturelle problemer som bør og må endres fra øverste hold. Særlig gjelder dette for lokale studentdemokrati på institutt- og fakultetsnivå.

Han trekker også fram at han ønsker å være en synlig representant, slik at alle studenter ved UiB forstår hvem som er deres representant og direktekanal inn mot Universitetsstyret. Ønsket om å være en tydelig stemme deles av medkandidat Lutro.

– Jeg stiller til valg fordi jeg bryr meg om studietilbudet og studentene ved UiB, og mulighetene en utdanning gir oss. Studentene utgjør i overkant av 20.000 av de omlag 25.000 menneskene tilknyttet universitetet, så det er klart at vår stemme bør veie tungt i avgjørelsene.

Ida Lutro er nåværende leder av Velferdstinget Vest, og mener det har gitt henne gode forutsetninger for rollen som styrerepresentant.

– Hvordan mener dere det er i studentenes interesse at UiBs nasjonale profil tydeliggjøres?

– Det skal lønne seg å ta en utdanning ved UiB. Universitetet i Bergen er en av de største og mest innflytelsesrike utdanningsinstitusjonene i Norge, og det skal gjenspeiles i graden man tar her. Det er et bredt mangfold av utdanninger som tilbys og alle er viktige for å løse ulike utfordringer i samfunnet.

– Hvordan kan dere påvirke universitetsstyret? Kan dere faktisk endre studenttilværelsen gjennom styreverv?

– Det håper vi virkelig! Rollen som styremedlem i Universitetsstyret bringer med seg både privilegier og ansvar. Man har en direkte kommunikasjonskanal til rektoratet, og synspunkter man fremmer for andre medlemmer av styret blir tatt seriøst, svarer kandidatene.

KJERNESAKER: Utvikling av studietilbud må følge utviklingen i samfunnet. Hensyn til alle kjønn, nasjonaliteter og religioner. Stabil og fremtidsrettet økonomistyring.

Elisabeth Huseby er deltidsstudent ved UiB og stiller til valg som studentkandidat til universitetsstyret ved UiB. Nå ønsker hun å representere studentenes interesser opp mot universitetets ledelse.

– Styret skal opptre på vegne av alle som er tilknyttet universitetet og arbeide for å sikre god forsvarlig drift på alle områder. For meg blir det da viktig at vi har en representant som kan ha studentenes interesser i front.

I bagasjen har hun med seg nyttig erfaring fra organisasjonsarbeid, arbeidsliv og studenttilværelse.

– Dette sørger for at jeg trygt og stødig kan være med å gjøre gode vurderinger for studentene ved UiB.

Huseby mener at økende ensomhet, isolasjon og psykiske vansker er noen av de største utfordringene for studenter og samfunnet generelt i dag.

– Universitetet må møte dette med å styrke støttefunksjoner og tilrettelegge for at studentene kommer gjennom årene med et positivt fortegn. Jeg vil bidra til dette arbeidet gjennom styrevervet og bevilgninger.

Huseby mener hun skiller seg fra motkandidatene ved at hun har variert erfaring fra et langt studieliv, offentlige organisasjoner og styrearbeid. I tillegg er hun trygg i seg selv og sikker på at hun kan kjempe for sakene hun mener er viktige.

– Kan du faktisk endre studenttilværelsen gjennom styrevervet?

– Ja, jeg tror det faktisk har større innvirkning på studenthverdagen enn hva mange tror. Resultatene av denne type arbeid er ofte ikke så synlig i studentenes hverdag, sammenlignet med i et lengre perspektiv.

Alexander Bouaoud-Dale stiller også som kandidat til Universitetsstyret, men har ikke ønsket å la seg intervjue eller avbilde av Studvest i forbindelse med sitt kandidatur.

Victor Botnevik og Ida Lutro

Elisabeth Huseby Sigrid Vorland og Jens Håkon Birkeland

STUDENTVALGET

Seks studentpolitiske lister vil ha din stemme under årets studentvalg. Her forklarer de hvorfor.

Marie Hansen (tekst) mariehansen@studvest.no

Linnea Stensaas (tekst) linnea.stensaas@studvest.no

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

Vilde Alstad (tekst) alstad@studvest.no

Truls Skram Lerø (foto) fotoredaktor@studvest.no

KJEKT Å VITE OM VALGET TIL STUDENTPARLAMENTET

Mellom 19. og 28. april har alle studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) mulighet til å stemme på hvem de vil at skal representere dem i «studentenes Storting», Studentparlamentet.

Listene har ikke noen partipolitisk tilknytning, med unntak av Moderat liste, som har en formell tilknytning til Høyres studentforening i Bergen. I tillegg er Sosialdemokratisk liste tilknyttet LO.

Realistlista stammer fra MatNat-fakultetet, men har i dag flere kandidater fra andre fakulteter, tross navnet.

Alle listekandidatene er studenter, og alle som er semesterregistrert ved UiB kan stille til valg for en liste.

Stortingspolitikerne Sveinung Rotevatn (Venstre) og Sofie Marhaug (Rødt) har begge vært med i Studentparlamentet da de var UiB-studenter.

GENERELL STUDENTALLIANSE

LISTELEDER: Vetle Mikal Vedøy

KJERNESAKER: Gjeninnføre gratisprinsippet, miljø, jobbe for mangfold på tvers av kjønn, etnisitet, tro, legning og gruppetilhørighet.

Fra og med høsten 2023 må studenter fra utenfor EØS og Sveits betale studentavgift for å studere ved Universitetet i Bergen. Det ønsker Generell studentallianse å endre på. De mener at utdanning er en sentral del av det norske gratisprinsippet.

– Det skal fortsatt finnes en viktig stemme ut mot verden som sier at utdanning skal være gratis. Vi mener ethvert vedtak om å kreve skolepenger fra noen studenter bryter med Grunnlovens paragraf 109, som sier at alle har rett til høyere utdanning på bakgrunn av kvalifikasjoner; altså ikke på bakgrunn av betalingsevne.

En annen viktig sak for Generell studentallianse er miljøet. De mener at miljøpolitikk kan implementeres hos universitetet på en sunn, innovativ og ansvarlig måte.

– Miljøpolitikk skal ikke bare redde kloden, den skal skape innovasjon, forteller listeleder Vedøy.

UiBs mål er å gjøre universitetet klimanøytralt innen 2030. Det er ikke godt nok for Generell studentallianse. De mener dette må skje allerede innen neste år.

– Vi mener at UiB kan benytte seg av en såkalt CO2-avlanstningstjeneste, som lar UiB betale for CO2-avlastende tiltak basert på hvor mye CO2 de slipper ut.

I året som har gått forteller Vedøy at Generell studentallianse har vært en sterk stemme mot Equinors nye oljefelt «Wisting» til tross for universitetets avtale med Equinor. I tillegg har de, ifølge Vedøy, vært en sterk stemme i Ola Borten Moe-saken.

– Vi har kjempet hardt for å gi OlaBorten Moe en sterk irettesettelse ved å erklære ham «persona non grata» ved UiB, og ved å rådgi i hvordan irettesettelsen skulle gjennomføres. Vi har også sett til at politikken generelt føres i en mangfoldig retning, sier han.

1. kandidat Vetle Mikal Vedøy (t.v.) og

2. kandidat Md Talha

GRØNN LISTE VENSTREALLIANSEN

LISTELEDER: Eirik Furuberg

KJERNESAKER: Få tilbake Erasmusbussen, styrke mentorordningen og få bedre bosspann.

– Det er viktig å få tilbake Erasmusbussen, for det var et gratis tilbud som ga utvekslingsstudenter en mulighet til å reise miljøvennlig, sier listeleder Eirik Furuberg om det Grønn liste trekker fram som sin fremste kjernesak.

For Grønn liste er det viktig å gjøre det enklere for studenter å leve bærekraftige liv. Det ønsker de blant annet å gjøre ved å forbedre og utvide kildesorteringen på fakultetene. De ønsker også at Sammen-kantinene utelukkende skal tilby vegetarmat, slik at det blir billigere å velge klimavennlig.

– Jeg vil ikke si at det er å ta vekk frihet fra studentene, å ha kjøttfrie kantiner. Så å si alle Sammen-kantinene er i gangavstand til en matbutikk, så man har alltid tilgang til kjøtt på campus likevel, sier Furuberg og fortsetter:

– Vi har fått gjennomført at Studentparlamentet kun har vegetarmat på møtene sine. Jeg tror noen av de andre listene er sure for dette, men det er vik-

tig å starte med oss selv når vi skal kutte klimagassutslipp.

Grønn liste er også fornøyde med å ha fått Studentparlamentet til å arbeide for tverrfaglige klimafag og arbeidet for å reversere halveringen av klimafondet til UiB.

Et av deres fokusområder er å gjøre mentorordningen enda bedre. De mener det er en utfordring at arbeidstimene til mentorene varierer mellom fakultetene, og at utvekslingsstudenter ikke er inkludert i mentorordningen.

Furuberg peker på at en god del av problemene til studenter kommer fra dårlig økonomi. Derfor ønsker de å redusere kostnadene på pensum og tilby alt pensum gratis på nett, samt og få på plass en panteordning for pensumlitteratur.

LISTELEDER: Julia Elise Iversen

KJERNESAKER: Gratis pensum, et klimanøytralt UiB og sosiokulturelt mangfold.

Venstrealliansen ønsker å bedre studenttilværelsen ved å gjøre pensum gratis, gjennom for eksempel en låneordning. Det er noe de ser på som spesielt viktig etter at studenter mistet tilgang til Nasjonalbiblioteket.

– Det har vært en høy prisvekst, og i en ellers trang økonomi burde ikke pensum være en utgift studentene står for, svarer listeleder Julia Elise Iversen på spørsmål om hun kan utdype deres kjernesaker, og fortsetter:

– Klima står svært sentralt for oss, og vi vil sørge for at UiB sitt mål om å bli klimanøytrale innen 2030 blir opprettholdt. Da må vi handle nå, og et av tiltakene vi ønsker er et fordelssystem som belønner ansatte og studenter for grønne valg i studiehverdagen.

For Venstrealliansen er det også viktig at UiB oppnår et sosiokulturelt mangfold. De ønsker mer representasjon, avkolonisering av pensum og at kvinnelige forfattere løftes frem.

– Vi er veldig fornøyde med flere saker vi har fått inn i arbeidsprogrammet. Noen av bidragene er ønsket om å halvere antall skoleeksamener innen 2025, at UiB må sørge for et godt kvalitetssikret inneklima og etablering av en ordning som sikrer faglig støtte til studenter som ønsker å publisere akademisk, sier Iversen.

Hun forteller at Venstrealliansen er stolte over å kjempe for en rettferdig, grønn og feministisk studenthverdag hvor alle har like muligheter.

– En sak vi kjemper for, som gjør at vi skiller oss ut, er at grønn politikk også er rød politikk. Vi står midt i en klimakrise og det er viktig at vi som studenter bidrar. Likevel ønsker vi en rettferdig klimapolitikk, hvor vi ikke kun stiller krav til studentene som har minst, men også til UiBs ansatte.

1. kandidat Eirik Fureberg (t.v.) og 2. kandidat Chiemeka Uzochukwu

1. kandidat Julia Elise Iversen (t.v.) og

2. kandidat Rasmus Tennø Loe

SOSIALDEMOKRATISK LISTE

LISTELEDER: Kianosh Solheim

KJERNESAKER: Bedre psykisk helsetilbud, rimeligere kantine, og rimeligere pensum, for alle studenter.

Sosialdemokratisk liste ønsker å forbedre studenthelsetjenesten, og øke tilgangen til lavterskeltilbud. De vil gjøre det enklere å oppsøke hjelp, og jobbe for å redusere stigmaet knyttet til å søke hjelp for psykiske helseproblemer.

– Vi vil at universitetet skal jobbe aktivt for å gi personlig oppfølging til studenter som sliter, og mer midler til lokale tiltak og prioriteringer innenfor psykisk helse, sier listeleder Kianosh Solheim.

De ønsker også å innføre rimeligere frokost, lunsj og middag for studenter i kantinene, og at universitetet selv skal drive bokhandel for å gi rimeligere, stabile priser på pensum.

Solheim mener valgdeltakelsen på 13,5 prosent, slik den var ved studentvalget i fjor, er for lav, og et tydelig tegn på at mange studenter føler seg utelatt fra det politiske systemet.

– Som studentrepresentanter er det vår jobb å ta tak i dette, og skape en kultur som oppmuntrer og støtter studentenes deltakelse og engasjement. Vi må

MODERAT LISTE

LISTELEDER: Anne Aurora Eikeland Bjørkly

KJERNESAKER: En friere studiehverdag, slutt på symbolpolitikk, og ja til skjenking på campus.

jobbe hardt for å sikre at hver eneste student føler seg hørt, sier Solheim.

Sosialdemokratisk liste vil styrke studentdemokratiet ved å gjøre beslutningsprosessene mer demokratiske og representative.

– Mange studenter tror studentdemokratiet er meningsløst, noe som igjen svekker vår evne til å gjøre endringer og ha innflytelse. Vi må bryte den onde sirkelen ved å kommunisere bedre, sier Solheim om en mulig løsning.

– Den sosialdemokratiske regjeringen vi har i Norge nå har vedtatt at studentene utenfor EØS og Sveits må betale studieavgift. Hvordan stiller dere dere til dette som en liste med samme ideologisk ståsted?

– Det er urettferdig og feil. Regjeringen gjør dette stikk i strid med det som er sosialdemokratiske verdier. Vi mener at utdanning er en grunnleggende rettighet og at ingen skal hindres fra å få tilgang til den på grunn av økonomiske begrensninger.

For Moderat liste er frihet en viktig grunnpilar. De mener man har frihet i hverdagen i dag også, men at i en optimal verden ville man hatt mer selvbestemmelse, og bedre forutsetninger for å jobbe når det passer en selv best.

– I dag er det mange studenter som ønsker mer frihet i hverdagen. Det kan bety at man får mer å rutte med økonomisk, eller at man har bedre muligheter til å styre sin hverdag selv. Alt dette er viktig for oss i Moderat liste, sier listeleder Ekeland Bjørkly.

I likhet med Realistlista mener også Moderat liste at det brukes for mye tid på symbolske vedtak. I tillegg uttalte avtroppende Moderat Liste-leder i Studvest tidligere i år at det kunne vært en idé å legge ned hele Studentparlamentet. Nå sier Bjørkly, som er ny listeleder, at det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til.

– Vi mener, som alle andre, at det er viktig at man har et fungerende studentdemokrati på UiB. Problemet er heller da at Studentparlamentet, slik det fungerer i dag, ikke nødvendigvis fungerer som det skal.

Hun peker på at valgdeltakelsen er for lav, og at parlamentet generelt bruker mye tid på det hun kaller symbolske vedtak, og for lite tid på den politikken studentene bryr seg om.

– Dette er en problemstilling man må løse, og om nedleggelse eller reform er det riktige svaret her, vet man ikke før man har prøvd. Som sagt, et vanskelig spørsmål, men vi ser store mangler slik ting fungerer i dag.

I tillegg til kjernesakene, trekker Moderat liste fram at de ønsker å konkurranseutsette Sammenkantinene for å gi studentene et bedre tilbud.

– Det betyr ikke at Sammen i dag gjør en dårlig jobb, for det gjør de ikke, men heller at man ønsker å se om kantinedriften på universitetet kan gjøres på en billigere og bedre måte.

1. kandidat Kianosh Solheim (t.v.) og 2. kandidat Serina Haldorsen

1. kandidat Anne Aurora Ekeland Bjørkly (t.v.) og 2. kandidat Martin Hegge Solheim

REALISTLISTA

LISTELEDER: Lars Jacob Ruland Jacobsen

KJERNESAKER: Bedre vilkårene til studentbarene, flere gratistimer med Sammen psykolog enklere å ta kontakt, og mindre symbolpolitikk.

Realistlista mener studentbarene er et viktig møtested for studenter, og at alle fakultets burde ha sin egen bar. I tillegg ønsker de å bedre vilkårene for studentbarene, som nå har regler som sier at de ikke kan ha overlappende åpningstid med Sammen-spistestedene.

– Det er ikke rett at noen av dem ikke kan være åpne samtidig som kaféen til Sammen. I løpet av det neste året ønsker vi i Realistlista å gå i dialog med studentbarene for å finne ut hvilke utfordringer de har og hva de trenger for å fungere enda bedre. De driver med det til daglig og vet dermed mye bedre enn oss hvor skoen trykker.

En annen viktig sak for listen er ønsket om å bedre tilbudet til Sammenpsykologene.

– Der mange mener det bedres ved å ansette flere psykologer, mener Realistlista at det er mye viktigere å øke tallet på gratistimer fra 10 til minst 15 og å gjøre tilbudet mye mer synlig, forklarer Jacobsen og utdyper:

– Flere vi har snakket med vet rett og slett ikke at de har tilgang på dette flotte tilbudet. Sammen er alt for dårlig til å informere om det. Nettsida er også vanskelig å navigere seg rundt på. Dermed blir barrieren for å få hjelp altfor stor.

Realistlista var listen som fikk flest mandater ved forrige Studentparlamentsvalg, med 7 mandater. De har dermed kunnet ha en tydelig stemme i studentpolitikken ved UiB det siste året.

– Vi har forsvart forskningsmidler til grønn teknologisk utvikling, og sørget for at Studentparlamentet gjennom vedtektsendringer har blitt en mer inkluderende organisasjon for alle som definerer seg utenfor det binære kjønnssystemet.

I tillegg har de styrket studentutvalgene sin mulighet til å delta på Norsk Student Organisasjon sitt landsmøte og sendt et tydelig signal om hva studentene synes om holdningene og arbeidet til Ola Borten Moe, ifølge Jacobsen.

STUDENTVALGET

Studentvalget 2023 avholdes 19.–28. april.

Du kan avgi din stemme på studvalg.no

De seks listene som stiller til valg i år er:

Generell studentallianse

Grønn liste

Venstrealliansen

Sosialdemokratisk liste

Moderat liste

Realistlista

VALGOPPSLUTNING VED

STUDENTVALGET 2017-2022

2022: 13,5%

2021: 9%

2020: 15%

2019: 19%

2018: 19,5%

2017: 22,5%

Studentenes valgstyre har ansvar for å sette i stand studentvalget ved Studentparlamentet og jobber tett med studentlister, universitetsstyrekandidater og UiB for å fremme studentdemokratiet.

Studentparlamentet består av 31 representanter. Syv stykker velges fra hvert av UiBs fakulteter, mens 24 velges fra de studentpolitiske listene som stemmes på.

NÅVÆRENDE MANDATFORDELING I STUDENTPARLAMENTET

Generell Studieallianse (1)

Grønn liste (3)

Moderat liste (3)

Realistlista (7)

Sosialdemokratisk liste (4)

Venstrealliansen (6)

1. kandidat Lars Jacob Ruland Jacobsen (t.h.) og

2. kandidat Bharzina Das

Kunst, musikk og design til folket

Studentene ved KMD arrangerer vårutstilling, inspirert av Høstutstillingen i Oslo - Norges viktigste scene for samtidskunst.

På fredag åpnet Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB) sin vårutstilling. Her stiller KMD-studentene ut egenprodusert kunst, musikk og design. Med inspirasjon fra Høstutstillingen, statens årlige kunstutstilling for folket, arrangerer studentene ved KMD vårutstillingen for andre gang.

– Det er som at Norge ligger under et skall om vinteren, med vinterdepresjoner i hver vår grad. Så kommer våren hvor skallet sprekker, og folk blir levende igjen, sier student Linda

Convery Løvold, som startet arrangementet i fjor.

Samler kunst, musikk og design Inne på Gyldenpris Kunsthall er det duket for åpning av festivalen, som skal foregå over seks dager. Arrangørene, som alle er studenter, har fått med seg over 130 utstillere fra fakultetet med mål om å samle studenter fra både kunst, musikk og design til noe felles.

Med ønske om å skape samtale rundt hva som egentlig er forskjellen mellom kunst og design, vil Løvold sparke det i

gang slik at studentene kan utvikle ting i fellesskap.

– Vi går jo på samme skole, og mye av det vi gjør kan «touche» innpå hverandre. Det er derfor spennende å se hva som kan oppstå i de møtene mellom instituttene, sier hun.

Selv har hun en bachelor i design fra før, og er nå på andre året med kunst.

De kaller det hele et inkluderingsinitiativ, hvor Skrivekunstakademiet også er invitert til åpen scene. Da er det klart for høytopplesing av tekst og poesi, i samarbeid med KMD-studentene.

Lone Sivertsen Devik (tekst) devik@studvest.no

Mads Haram Halvorsen (foto) madshalvorsen@studvest.no

– Det har vært et nydelig kaos hele veien her, sier Løvold.

Vil nå ut til hele Bergen Medarrangør, Emma Jacobsen (26), går første året på kunstlinjen og sier at initiativet handler om å synliggjøre de kreative studentene i Bergen mer. På den måten kan de hindre at det lages kunst for kunstnerne selv, eller design for designerne selv.

– Vi har jo vært mye i den boksen vår der borte, og ikke like synlige for resten av byen. Dette er derfor et forsøk på å nå

Studenter fra ulike land Blant de mange studentene som stiller ut på vårutstillingen, er Othilie Emanuelsen (22) og Ida Blomdahl (22) to av dem.

Til tross for at KMD-klossen kan virke utilgjengelig for resten av Bergen, er ikke skolen ukjent i Skandinavia, sier Emanuelsen som går på andre året på design.

– Da jeg gikk på designlinjen på folkehøgskole i Danmark var det flere som visste om KMD. Vi har også noen fra Japan som nettopp startet i første klasse her, forteller hun.

Blomdahl går første året på kunstlinjen, og er selv fra Sverige. Hun mener at arrangementet gjør at de som studenter får muligheten til å arrangere og bestemme selv.

– Man får til noe sammen i en gruppe, og venter ikke på at andre bare skal plukke opp arbeidet, sier hun.

Gjennom arrangeringen av vårutstillingen tar KMD-studentene saken i egne hender.

– Når man holder på med noe kunstrelatert blir man litt tvunget til å skape sin egen scene og plattform, forteller Blomdahl.

22-åringen fra Sverige stiller selv ut en karaokevideo i en «gruppescreening» i forbindelse med studentfestivalen. Hun mener at det er viktig å kunne skape kunst gjennom humor, og noe litt lekent.

– Jeg tror at mange andre studier preges av et større alvor, og mindre frihet til å leke. Da jeg begynte her var det en omstilling å ta leken på alvor, og erkjenne at det er en viktig del av kreativiteten og kulturen, sier kunststudenten.

Hun er tydelig på at det er noe man som kunstner må tørre å gjøre, selv om kunstnere jobber med et bredt spekter av temaer.

Emanuelsen, som jobber med design, prøver også på sin måte å bryte ned grenser og gå utenfor det normale innenfor designfeltet.

– Det jeg stiller ut kan kalles for spørrende design, heller enn design rettet mot en mer bestemt målgruppe.

Studenten tok selv realfag før hun fant ut at det var design som var tingen.

– Jeg dro på folkehøgskole i Danmark, bare for å teste ut design og innovasjon. Der hadde vi produktdesign, og jeg fant ut at det var møbeldelen av design jeg synes var gøy, sier hun.

Hun forteller at det blir mange lange dager og kvelder på skolens verksted.

– Man har jo mange studenter rundt seg med mer erfaring, så man lærer mye av andre, sier Emanuelsen.

NHH-studenter vant NM i økonomi

14. april ble NM i økonomi arrangert av Econa. Finalen besto av ti lag fra ulike høyskoler og universiteter fra hele Norge. Fra Bergen var Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskolen på Vestlandet (HVL) representert med to lag hver. Til slutt var det altså NHH-laget Free Solo 2, bestående av Filip R. Mathisen, Magnus Næss Tangen-Pedersen og Sigurd Dyrstad, som stakk av med seieren. Vinnerene får en premie på blant annet 30.000 kroner. De pengene vet de allerede hva skal brukes på, forteller Mathisen til Studvest. – Vi har snakket om å dra på ny restaurant i Oslo, som heter Punk Royale. Rett og slett ha en fin middag i Oslo med gjengen.

Lange ventelister til 17. mai 17. mai nærmer seg, og det er ikke bare å lære seg å stryke bunadskjorten selv studentene må tenke på før den store dagen; i følge Bergens Tidende (BT) står det over 1000 stykker på venteliste til bordbestillinger på ulike steder i byen. Restaurantene avisen har snakket med, forteller at de ble fullbooket før påske – det populære stedet Logehaven allerede i januar. På Exhibitions takterrasse Jada, anslår de at rundt 7000 mennesker ønsker seg et bord (fordelt på rundt 700 forespørsler). Så dersom du har et stort ønske om bordbestilling på nasjonaldagen, men ennå ikke har bestilt, har du altså fått nok et stressmoment før 17. mai.

ut til hele Bergen by, gjennom å invitere fra øst og vest, vil studentene få folk inn i den mystiske kunst- og designverdenen som gjemmer seg på fakultetet i Møllendal.

– Målet er kunst til folket, understreker Løvold flere ganger.

– Hvordan vil dere få til det?

– Vi har delt opp arrangementet i to lokaler. Så ved å ta elevene ut til Gyldepris Kunsthall, og deretter invitere folket i Bergen inn til skolen i Møllendal, vil vi vise fram studentkunsten og de kreative studentene.

Vårutstillingen består av et fullt program hvor de besøkende kan oppleve alt fra livekonserter, forestillinger, installasjonsstykker og designobjekter. Kunst, musikk og design til folket.

Studenten Løvold, som startet det hele, har allerede gått fra å få med seg 50 utstillere i fjor, til over 130 utstillere i år.

Hun er tydelig på at festivalen er blitt en ny tradisjon i Bergen:

– Neste år blir det sikkert enda mer, enda villere, og enda sprøere!

Stein

Skifer var den skyldige i påskekrimmen

Det var Stein Skifer, geologistudenten med et lidenskapelig forhold til nynorsk, som var den kaldblodige morderen i Studvests påskekrim «Blodige skispor». Han drepte HVL-studenten Ingrid Klepp og NHH-studenten William Jeppesen fordi han ønsket at UiB skulle fortsette å være Bergens eneste universitet. Stein Skifer ledet Klepp ut på den usikre isen og drepte Jeppesen med den firkantede nynorsk-ordboken. Den oppmerksomme leser kunne også se at startnumrene til de to drepte sammensatt ble 1896, Ivar Aasens fødselsår. Takk for alle innsendte løsninger – Studvest gratulerer Annie Lia som vinner av konkurransen!

FOTO: Privat

ILLUSTRASJON: Truls Skram Lerø

15. april var fristen for å søke høyere utdanning i Norge. I Bergen jobber de ulike utdanningsinstitusjonene beinhardt for å vinne kampen om de nye studentene.

Med mange studiesteder med ulike retninger, kan det lønne seg å sette seg godt inn i hvert studiested. Men ettersom dybdelesing blir betraktet som en slitsom affære blant dagens Tiktok-infiserte ungdom, er gode slagord viktigere enn noen gang.

Hold dere fast, her kommer (trommevirvel): Anmeldelsen av utdanningsinstitusjonenes slagord.

Slagordene rangeres på en karakterskala fra A til F etter tre faktorer:

1: Grad av cringe.

2: Grad av bullshit.

3: Grad av selvinnsikt.

Norges Handelshøyskole (NHH): «Sammen for bærekraftig verdiskapning»

Dette sitatet er som snytt ut av nesen til Witzøe senior eller en av hans wannabe-sveitsiske makkere.

NHH skal derfor få plusspoeng for deres ærlige framtoning. Verdiskapning hos gullungen er tross alt bærekraftig for pappas portefølje.

Samtidig, finnes det ord som er mer overbrukt og tappet for innhold enn «bærekraft» og «verdiskapning»?

NHH må kanskje bite i det sure eplet og ta et årsstudium i International Marketing på BI. Samtidig er vi ikke overrasket over at NHH velger et oppbrukt slagord; et lite originalt slagord passer godt til en lite original studentgruppe.

I tillegg er «bærekraftig» å ta litt hardt i. Er det virkelig bærekraftig at samtlige studenter har Douchebag-sekk og Amundsen-nikkers? Og for ikke å snakke om moon-bootsene – de er ikke så kule. Det ville ikke vært overraskende om de har tatt en månelanding i nærmeste UFF-container til neste vinter.

Grad av cringe: D

Grad av bullshit: B

Grad av selvinnsikt: B

Universitetet i Bergen (UIB): «Verden trenger tankene dine»

Vår umiddelbare tanke er at UiB er lystløgnere. Det er ikke akkurat mangel av personer på universitetet som verden virkelig ikke trenger tankene til. Hva med den selverklærte spadepåkalleren Emil (22) som tar bachelor i historie og har Andrew Tate som forbilde?

Vi tror heller ikke UiB er enige med sitt eget slagord. Verden trenger jo tydeligvis ikke tankene dine hvis du for eksempel skriver master i teatervitenskap. At norrøn filologi overlever er nok takket være en gjeng med spesielt interesserte ildsjeler, ettersom de eneste som trenger tankene deres er forfatterne av spenningsromaner for kåt ungdom.

Det er tydelig at UiB føler seg som kongen av studentbyen Bergen, og derfor tok seg råd til å slacke litt i utarbeidelsen av et slagord.

Grad av cringe: B

Grad av bullshit: B

Grad av selvinnsikt: D

de sliter med å rekruttere karrierefokuserte studenter. De er faktisk ganske desperate etter deg. NLA skal likevel ha for at de er litt mer ydmyke og mindre pompøse enn UiB. Der hvor UiB hevder at verden (åtte MILLIARDER mennesker) trenger tankene dine, nøyer NLA seg med å friste de som har det vanskeligst: De kan love at minst én person kan ha nytte av noe du har å bidra med. Kanskje ikke særlig oppmuntrende for den ambisiøse student, men for noen kan kanskje NLA hjelpe med å få en ut av livets tunge tralt og inn i Jesu varme.

Grad av cringe: B Grad av bullshit: E Grad av selvinnsikt: A

VID: «Engasjert for mennesket – lokalt og globalt»

Hva er den lukten? Jo, vinden bringer med seg en eim av white saviour-complex helt fra Haraldsplass til Høyden.

Er det noen sykepleiestudenter som skal på utveksling til Tanzania, eller?

Vi må innrømme at vi er litt overrasket over at «We Are The World» ikke begynner å spille i bakgrunnen når vi tar turen inn på hjemmesiden til VID.

Likevel må redaksjonen berømme VID. Det er tross alt ingen av de andre skolene som er opptatt av engasjement. Vi liker sånne fine, store, ord, vi. Også er det litt fint å høre at en skole ingen har hørt om engasjerer seg.

Søtt, rett og slett!

Grad av cringe: B

Grad av bullshit: D

Grad av selvinnsikt: B

pitch. Har de ikke fått med seg at universitetet handler om å ignorere arbeidslivet så lenge man kan?

I tillegg er sitatet lett å pirke i. Hvilket arbeidsliv er det de snakker om? Det man får etter en bachelor i «Community Arts»? Eller etter et halvtårsstudium i «Fjords and Glaciers»? Sitatet kan jo i verste fall lure naive 18-åringer til å bli barnehagelærere, for så å tjene 300.000 kroner i året for å ha kronisk leverpostei i alle kroppens kriker og kroker. I USA kunne du sikkert saksøkt høyskolen for villedende markedsføring.

Og, HVL er jo ikke tett på noen ting. Med campus i Førde og Sogndal kan man gå på en skikkelig smell i søknadsprosessen.

Grad av cringe: E

Grad av bullshit: B

Grad av selvinnsikt: D

BI: «Make it your business»

Som forventet av skolen for «International Business» and marketing er slagordet kort, godt – og selvfølgelig på engelsk. At ikke skolen har en egen influencerlinje er sjokkerende, all den tid studentene skal make pyramidehandel their business.

Dette slagordet oppfordrer studentene til å være egoistiske og pengejagende. Slageordet kunne like gjerne vært «None of your business».

Men fra spøk til alvor, slagordet er ikke så verst. Vi mener faktisk det er det beste hittil. Det er kanskje ikke så rart ettersom skolen trener opp fremtidens armé av kalkulerende markedsførere.

Grad av cringe: A

Grad av bullshit: F

Grad av selvinnsikt: B

NLA Høgskolen: «Fordi noen trenger deg»

Amen! Neida, ikke la deg lure av ordet «noen» i slagordet – det er NLA som trenger deg. Med studieretninger som for eksempel årsstudium i lovsangledelse, er det klart at

HVL: «Tett på arbeidslivet»

HVL har ikke skjønt at image er viktig. Hvis HVL noen gang håper på å få universitetsstatus, så er dette en svært dårlig

Hvis formålet er intetsigende setninger står samtlige til karakter A.

Inger Blom Huus (tekst) huus@studvest.no Magnus Laundal (tekst) laundal@studvest.no Mads Haram Halvorsen (tekst) madshalvorsen@studvest.no

Statsraad Lehmkuhl er tilbake i Bergen

Etter 20 månadar på reise er Statsraad Lehmkuhl tilbake i heimbyen Bergen. På Bryggen stod Tuva Tenvik Rahd for å ynskje ho velkomen, saman med mange av dei ho hadde vore på skipet med.

Laurdag var det endeleg tid for at studentane som deltok på emnet kunne ha ein reunion.

– Det var litt tårer, og det var kjekt å sjå at mannskapet på skipet kjente oss igjen, fortel student Tuva Tenvik Rahd.

Tenvik Rahd studerar medier og kommunikasjon ved UiB, og var ei av studentane som fekk plass på programmet. Ho fortel at ein vert svært nære på båten, og at ein vert ein kjempegjeng.

– Det er ingen på skipet ein ikkje kunne henge med, verken då eller no, seier ho.

Meistringskjensle

Tenvik Rahd er klar på kva det beste med turen har vore, nemleg menneska.

– Det er jo eit heilt vilt eventyr me har vore med på, og dei vennskapa me får på turen er så fine.

For ho var det beste minnet då ho endeleg klarte å klatre opp til den nedste plattforma i masta på skipet.

– Eg har kjempehøgdeskrekk og brukte veldig lang tid på å kome meg opp i

masta. Den fyrste plattforma er omtrent 15 meter over havet, og eg brukte 3-4 forsøk på å kome meg opp, seier ho.

Vidare fortel ho at medan dei andre allereie hadde kome seg til toppen av masta fleire ganger, var ho framleis på den fyrste plattforma.

– Eg grein som berre det fyrste gong eg kom meg opp, seier Tenvik Rahd og ler.

Ingen mobil gjorde godt for gruppekjensla

Fyrsteamanuensis i fiskeribiologi og ansvarleg for emnet, Katja Enberg, var med alle fire månadane med studentane.

Ho fortel at det er svært vanskeleg å velje berre eitt fint minne frå turen, men trekk fram at det var kjekt å sjå at elevane etter kvart brukte ord og uttrykk som dei hadde lært i undervisninga.

Vidare fortel Enberg om eit ekstra morosamt minne ho har frå turen. Sidan studentane verken hadde internett eller mobil, så var det berre dei menneska på båten dei kunne snakke med, fortel ho.

– Derfor gjekk det mange rykte rundt. Eg høyrde blant anna at eg ein dag skulle læra studentane å danse, og ein annan dag skulle eg synge i undervisning, sier Enberg og ler.

Ho kan også opplyse om at dei fleste studentane faktisk var fornøgde med at dei ikkje hadde tilgang til mobil under turen. Enberg meiner dette var bra for gruppekjensla, og at det gjorde at dei vart fort godt kjende med kvarandre.

– Studentane kunne sitje i ro og tenkje, nesten kjede seg litt. Det hadde nok vore heilt annleis om ein kunne tekste med vener og kjæraste heime, meiner Enberg.

Det seier Tenvik Rahd seg einig i. Ho fortel at det einaste dei brukte mobilen til var å ta bilete med. Det var også ein periode der dei brukte funksjonen AirDrop til å sende notat og bilete til kvarandre som om det var Snapchat.

– Det var sjølvsagt uvant i starten, men det var svært frigjerande! seier Tenvik Rahd.

GOD VELKOMST: Statsraad Lehmkuhl fikk både applaus og jubel.

1. mai 2022 reiste 59 studentar frå Universitetet i Bergen (UiB) på reise med seglskipet Statsraad Lehmkuhl i fire månadar, gjennom emnet Hav-klima-samfunn.

Svanhild Bøe (tekst og foto) boe@studvest.no

«Det er jo eit heilt vilt eventyr me har vore med på.»

Tuva Tenvik Rahd, UiB-student

Små grep for å bedre din studentøkonomi

Her er noen enkle tips som kan bedre din økonomi i dyrtid.

Mange gruer seg kanskje til å bli student etter å ha lest store overskrifter om «stadig økte priser på dagligvarer og andre essensielle produkter». En ordinær student får i gjennomsnitt 10.750 kroner hver måned i basislån, og cirka 4.300 kroner av dette er et stipend studenter får fra staten for å dekke leieutgifter. Dessverre er det flere studenter som har langt høyere leieutgifter, men her kommer noen tips som kan hjelpe deg på veien.

Hvordan skal du møte disse stadig økte prisene som student?

En god start er å kartlegge månedlige utgifter. Det er spesielt viktig å ta høyde for alt du bruker penger på og ikke bare de faste utgiftene dine. Eksempler på slike utgifter er kebab etter byen og impulskjøp av klær. Videre anbefaler jeg å sammenligne utgiftene dine med SIFO sitt referansebudsjett og skaffe en oversikt over hvor du bør kutte ned forbruket.

Hvordan velge strømavtale?

Strøm har vært et mye omdiskutert tema i 2022, ettersom Norge og andre land har opplevd stor grad av økte strømpriser som en konsekvens av Ukraina-konflikten.

Den vanligste typen strømavtale er en såkalt variabel spotpris. Da følger man Nord Pool sin markedspris. Slike avtaler består enten av et fast månedsbeløp eller påslag på hvor mye du bruker av strøm. Mitt tips er å finne en avtale uten påslag og med et lavt månedsbeløp. Det er heldigvis flere sider der du kan finne frem disse avtalene. Mange selskaper tilbyr også en app med strømprisen i sanntid. Dette kan være svært nyttig for å aktivt velge å bruke mindre strøm på tider der strømpriser er høyere enn normalt. Generelt vil jeg anbefale å skru av lys i rom du ikke befinner deg i og justere ned temperaturen litt på varmeovner, men pass på at du har nok varme slik at ikke rørene dine på bad eller kjøkken fryser fast på vinteren.

Hva skal jeg legge i handlekurven på matbutikken? 2023 startet med store avisoppslag om at matbutikkene skulle øke prisene. På matbutikken finnes det flere muligheter for å spare penger. Det første du bør gjøre er å sammenligne varer basert på kiloprisen. Da kan du fort finne ut av hvilke produkter du bør styre unna. Et annet tips er å handle butikkens egen merkeva-

re. Husk at et stort utvalg av varer som regel har den samme gode kvaliteten de kjente merkevarene har.

Flere av dagligvarebutikkene har utviklet sin egen app for at du kan spare penger. Noen av appene utbetaler også et utbytte etter året er ferdig basert på dine kjøp. Noen forslag er Æ og Coop-medlem. Et lite tips er også å unngå handleturer på tom mage!

Jeg har vondt i en tann – hva gjør jeg? Frykt ikke! Det finnes heldigvis flere gode ordninger for studenter som trenger tannlegehjelp. Mange tannlegestudenter utfører timer til halv pris for å få den praksisen de trenger. Fra og med første januar ble heldigvis også tannlegestøtten utvidet til og med fylte 26 år.

Som student har du store muligheter til å ta enkle grep for at økonomien din blir bedre. Å tenke på utgifter i hverdagen er sunt for lommeboken og en god trening for din framtidige økonomi.

Peter Hardeberg Svensen

Økonomisk rådgiver i Økonomiformidlingen

FOTO: Privat

Disapproval and annoyance mark the climate at UiB when it comes to the government’s decision to introduce tuition fees. The master's program in System Dynamics at UiB is expected to struggle with the changes.

Patrycja Maria Pankau (text) pankau@studvest.no Carolin Schefner (text

Last autumn new tuition fees were proposed for students outside the EU/ EEA and Switzerland. The changes are being implemented this coming term.

The newspaper Khrono has covered the issue closely and previously wrote that there is total confusion surrounding the implementation of tuition fees for international students.

UiB received 3.428 applicants from outside the EU/EEA and Switzerland for the autumn term of 2023. Of these, only 981 have confirmed that they wish to maintain their application after being informed about the coming fees.

– The tuition fees will be disastrous for us

The masters program in System Dynamics at UiB, which was intentionally created for international students, is likely to be deeply affected by the changes.

Simply put, the research within this field tries to break complex societal systems down in order to help people understand their mechanisms better and thereby make better decisions.

The program has room for 25 students. Kopainsky estimates that 20 of these spots are on average filled by international students from outside of Europe.

– Based on these numbers, the tuition fees will be disastrous for us, she says and continues:

– Without recruiting massively within Europe and Norway, this master’s program is going to disappear very soon, she says.

The candidates who applied for a master’s in System Dynamics this year have been informed about the new tuition fees. As professor Kopainsky says, the amount of applicants who decided to withdraw is not clear yet, but it is possible that up to two-thirds of them will cancel their applications.

Kopainsky describes System Dynamics as the lighthouse in its field and notes that UiB is internationally well-recognized because of this program.

– UiB is recognized by the System

AFRAID: Those at the System Dynamics program at UiB fears for the future of the program.

and photo) schefner@studvest.no Even Hæhre Hammersvik (text) ansvarligredaktor@studvest.no

Dynamics program among academia worldwide and is participating in many national and international projects benefiting from field experts at UiB, Shamayeli adds.

Thinks less students will choose UiB 34-year-old Marjan Shamayeli moved to Bergen from Iran to study System Dynamics. She is a member of the International Students Union and Student Parliament at UiB. Shamayeli chose Norway over the US originally to study the field. Now, she does not hide her disappointment.

– I chose Norway because I wanted to have the experience of studying in a country that supports social welfare and to

Confusion and annoyance

Kopainsky and Shamayeli admit that the new regulations, as well as the way they were passed, cause confusion and annoyance in the academic community.

– Everybody is doing their best in a very uncertain environment. The uncertainty is exacerbated by the fact that there is no time, in our case, to suddenly recruit massively more students from within Europe and Norway, comments Kopainsky.

Meanwhile, Shamayeli pays attention to the emotional aspect of students’ reactions:

– The feedback that I got from people was that they are disappointed. Most people are still reacting emotionally.

The price list

In a written reply to Studvest, pro-rector Pinar Heggernes confirms that the university is strongly against tuition fees. However, they still have to follow up on what the Norwegian Parliament decides on this matter. Therefore, UiB is planning to charge tuition fees.

As Heggernes informs, UiB has already chosen a pricing model that follows the national funding categories, which means that the price list of the tuition fees per academic year is already clear. Depending on the category of the master’s program, the entailed cost will be approximately NOK 366.550, NOK 247.950, and NOK 178.400 per year.

The tuition fees have yet to be formalized by the Universities and Colleges Act. Bjotveit informs that the changes to the Act will be processed in the Norwegian Parliament (Stortinget) this spring in May or early June.

Bjotveit and the Ministry acknowledge that there have been administrative challenges for the institutions, but she adds:

– Our impression is that most of the challenges have been solved by the institutions, and the Ministry is confident that they will solve also the remaining issues, says Bjotveit.

UiB rector: – A very bad idea

Several universities, including UiB, have asked the government to postpone the finalization of the decision by law. Among them was UiB’s Rector Margareth Hagen, who addressed Minister of Education and Research, Ola Borten Moe, in a letter to point out the challenges and restrictions this decision poses for educational institutions across Norway.

When asked about the situation, Hagen calls the implementation of tuition fees a very bad idea.

– We are genuinely annoyed at the changes. But now we have to deal with this, says Hagen. The rector is afraid that UiB will struggle to recruit well.

– Having international students among us raises the quality of the study programs, she highlights and adds:

– We don’t think we will get a lot of international students next year.

Final decision

Khrono has reported that the Minister of Higher Education, Ola Borten Moe, has stated that «the fight is already lost for opponents» of the decision, and that it is final.

Studvest has asked the Ministry whether there is a chance for postponement of the decision. In the Ministry’s reply, Bjotveit doesn’t present us with a definitive answer, but highlights that the decision has been made and that a majority of the Storting has voted in favor of it.

see how social democracy works. But this new policy surprised me. I thought that Norway is not like other countries, and that it values treating people equally.

Shamayeli thinks that less students will choose UiB for studying System Dynamics as a result of increased costs.

– People will choose to study in the USA instead of Norway if they have a chance. The cost will be kind of similar, and it will be more prestigious to graduate from the MIT.

As Shamayeli is going to graduate this spring, the new law will not have an impact on her. However, she is involved in activism for future students who are currently planning to move to Norway.

The applicants have already been made aware of the costs, according to Heggernes.

– All international students have been sent a letter containing information about the program they have applied for and what the tuition fee will be for that specific program.

However, there is good news for international students who have already begun their studies in Norway before autumn 2023. They will have the opportunity to complete their education without tuition fees.

Ministry of Education and Research: Necessary prioritizations

Political advisor Signe Bjotveit from the Norwegian Ministry of Education and Research emphasizes that some clear priorities had to be made within the state budget due to the broader economical situation.

– Introducing tuition fees for students from countries outside the EU/ EEA and Switzerland is one of these priorities.

«I thought that Norway was not like other countries, and that it values treating people equally. »

Marjan Shamayeli Student at UiB, and member of the International Students Union and Student Parliament at UiB

SEXIKON – ET LEKSIKON OM SEX FRA A TIL Å

A: AUTOFELLATIO

Oral stimulering av egen penis som en form for onani. Dette er noe flere med penis nok har forsøkt seg på en gang i livet – selv om kun rundt en prosent faktisk klarer det.

B: BITESTIKKEL

Bitestikkelen ligger sammen med testiklene i pungen. Etter at testiklene har produsert sæd, går de over i bitestiklene der den lagres og modnes før utløsning. I løpet av sin lagringstid i bitestiklene, får sæden evnen til å bevege seg og bli gode svømmere. Sædceller som ikke kommer ut, blir brutt ned og tatt opp igjen av kroppen.

C: CIS-KJØNNET

Cis betyr «samme som» og brukes blant annet om kjønnsidentitet. Er du cis, eller cis-kjønnet, identifiserer du deg med det kjønnet du ble tildelt ved fødsel. Det er altså det motsatte av trans, der man identifiserer seg med et annet kjønn enn det som ble gitt ved fødsel.

D: DENDROFIL

Betyr å bli seksuelt tiltrukket av trær. Vi tenner på mye forskjellig, og hva vi tenner på er det ikke vi selv som styrer. Det finnes mange teorier, men ingen klare svar på hvorfor vi tenner på ulike ting. En teori knytter bio-psyko-sosiale forhold til parafilier, og at alt vi har med oss i bagasjen av opplevelser og tilknytning er med på å forme hva som gjør oss opphisset.

E: EROGEN SONE

Områder på kroppen, utenom kjønnsorganet, som gir deg seksuell nytelse eller følelse av opphissethet ved berøring. Det kan være mange forskjellige områder på kroppen, og varierer fra person til person. Det kan også variere gjennom livet. Noen av de vanligste sonene er brystvorter, mellom lårene, ører, hals og rumpa.

F: FITTEFIS

Promp-promp sier det plutselig fra fitta. En såkalt fittefis oppstår under sex, og kan til forveksling høres ut som den kom bakfra. Fittefisen lukter ikke, og er en helt naturlig del av det å ha sex. Når noe blir ført inn i skjeden, fører det også med seg luft. Denne luften må da finne alternative veier ut, som resulterer i at fitta fiser!

G: GLORYHOLE

Har du vært på et toalett i Berlin og sett et hull i veggen med ca. 10 cm i diameter? Da har du kanskje sett et gloryhole. Funksjonen er anonym avsugning, bedre kjent som blowjob. Er du fysen på å prøve det ut hjemme, kan du henge opp et laken med et hull i – men da med varierende grad av anonymitet.

H: HEMOROIDER

Hemoroider er utposninger av blodårer rundt endetarmsåpningen. Ikke alle merker noe til det, og mange har hemoroider uten å vite det. For andre kan det gjøre vondt når du bæsjer eller har analsex, og det kan komme blod på dopapiret. Du kan gjøre en del selv for å minske eventuelt ubehag, for eksempel ved å drikke nok vann og spise mat som gjør at avføringen din holdes myk.

I: ILLELUKTENDE UTFLOD

Utfloden renser skjeden og sørger for at miljøet der er surt (lav pH). Det er viktig å vite hva som er vanlig utflod for deg, for dersom det kommer endringer i den, kan det være tegn på at noe er galt. Får du en kjønnssykdom eller forstyrrelse i miljøet (som sopp eller bakteriell vaginose), vil utfloden endres. Ta en tur til legen og finn ut av hva som har gjort at utfloden din har blitt endret, så du kan få riktig behandling.

J: JULEFINGER

Slang for å ta en finger opp i rumpa til noen, gjerne uventet. Selvfølgelig skal man ikke ta noen i rumpa uten at de synes det er greit, men under sex kan rumpefingring være en aktivitet for nytelse. I tillegg til å ha mange nerver rundt rumpehullet, har de med penis en prostata som man kan nå gjennom rumpa.

K: «KAMASUTRA»

Verdens mest kjente og omtalte bok om sex og mest kjent for sine mange sexposisjoner. Å utforske ulike stillinger under sex kan være gode måter å utforske seksuallivet og gjøre økten enda litt mer spennende. Plutselig finner dere en stilling som passer godt for dere, og som fører til en enda større orgasme.

L: LABIA

Kjønnsleppene våre varierer i størrelse og blir på latin kalt for de store og de små kjønnslepper, men en slik direkte oversettelse kan føre til misforståelser. På latin har de nok tatt utgangspunkt i bredden, og ikke lengden, på kjønnsleppene. De indre kjønnsleppene kalles på latin for labia minora, altså de «minste leppene». Det er noe misvisende, da det hos over halvparten av de med kjønnslepper, er slik at de indre leppene er lengre enn de ytterste (labia majora).

M: MENSEN

Månedlig blødning fra livmoren i fertil alder. Alle kvinner har dette fra puberteten til overgangsalderen. Blodet som kommer ut er et resultat av at egget som har blitt sluppet den måneden ikke har blitt befruktet, og endometriet (blodog nærings-matpakken til et eventuelt foster) kommer ut som mensenblod, før prosessen starter på nytt.

N: NIPPEL

Alle mennesker har samme utvikling i starten av graviditeten og alle utvikler derfor brystvorter. De er mørke og inneholder flere store svette- og talgkjertler. Niplene kan stimuleres og gi nytelse, i tillegg til å bli utførselsgangen

for melk hos kvinner som føder barn. Husk at selv om man ikke utvikler melkebærende bryster, kan alle kjønn få brystkreft. Endringer i og rundt nippelen kan være et tegn på det.

O: OPPVARMING

Samlebetegnelse på aktiviteter du gjør før hovedaktiviteten – samleie – for å gradvis gå over fra hvile til arbeid. Skal du ha analsex, må rumpehullet varmes opp. Skal du sitte og ri, kan det være greit å strekke litt i beina. Det kan også være lurt å varme hverandre opp psykisk med flørting, kiling og ytre stimulering av for eksempel klitoris, nipler og penis.

P: PENILE PAPLER

En krans med synlige små hudtagger langs kanten på penishodet. Slike penile papler er helt normale, og finnes på1040 prosent av alle peniser, og er ikke et tegn på sykdom eller smittsomhet. Vi vet ikke hvorfor noen har dem og noen ikke, men de består kun av bindevev og blodkar, og behøver ingen behandling.

Q: QUICKIE

«Måtte bare ta en quickie før jeg dro». Begrepet betegner en kort og spontan episode av seksuell aktivitet, enten alene eller med en partner. Det kan altså enten betegne en rask runk eller en kjapp pulings. Å onanere kan i en travel hverdag bli et forhastet res mot orgasmen når tidsrommet skulle by seg. Det kan derfor være en fin ting å av og til sette av litt ekstra tid til å bli litt ekstra kjent med kropp og nytelse.

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

R: RIMME

En aktivitet hvor du bruker tungen i og rundt en annen sitt rumpehull med mål om å gi dem en god følelse. Med andre ord: Å slikke rumpe. Noen synes det er digg å rimme, andre synes det er digg å bli rimmet. Noen liker begge deler, mens andre ikke vil at noen skal nærme seg rumpehullet deres. Spør først hvis du vil rimme noen, og skal du bli rimmet kan det være greit å ha vasket seg i forkant.

S: SMEGMA

Bedre kjent som kukost. Kan oppstå både på penishodet og i vaginaområdet hvor det er talgkjertler som produserer et stoff som holder det fuktig og rent. Det kan klumpe seg sammen og danne kukost som kan lukte. Husk å ikke bruke annet enn vann og eventuelt intimsåpe når du vasker deg nedentil.

T: TRANG FORHUD

Det er normalt å kjenne at forhuden er trang i puberteten mens penis vokser. Da hjelper det som regel å tøye forhuden ved å forsiktig dra den frem og tilbake. For noen holder den seg trang, og da kan få en krem hos legen. Denne kremen gir litt glid, samtidig som den gir bedøvelse så du ikke får vondt når du strekker forhuden. Hjelper ikke det, finnes det ulike kirurgiske alternativer.

U: URINVEISINFEKSJON

Urinveisinfeksjon (UVI) er grunnen til at jenter har hørt at det er viktig å tisse etter sex. Bakterier som kommer opp urinrøret og gir betennelse i blæra og smerter ved tissing er veldig vanlig. Kvinner får det oftere fordi

de har kortere urinrør, og dermed kortere vei for bakteriene å krabbe opp. Hos de fleste går det over av seg selv etter noen dager, andre trenger antibiotika og kan lett få det tilbake igjen.

V: VÅRYR

Får våren deg til å krible litt ekstra i tissen? Da er du kanskje våryr! Hva som gjør deg kåt kan variere stort fra person til person, du kan bli kåt av tanker, bilder og handlinger. Lysten kan òg forsvinne like fort som den kommer, og hvordan du har det kan påvirke om du blir kåt eller ikke.

W: WOMANIZER

Betydde tidligere en promiskuøs heterofil mann, men brukes i dag om det kjente sexleketøyet som stimulerer klitoris. En womanizer fungerer ved at et silikonhode omslutter klitoris og sender lufttrykkimpulser som gir vekslende suging av klitoris. Det stimulerer også blodtilførselen som gjør klitoris mer følsom. Womanizer kan brukes alene til onanering, eller som en del av samleie med partner.

X: XXX

Trippel-X kan man blant annet finne på Amsterdam-flagget eller på interwebben. XXX på internett er som regel relatert til, eller betegner, pornografi av eksplisitt eller ekstrem karakter.

Selv om det i Amsterdam kan passe med Red Light District, er de tre sølvfargende X-ene faktisk Saint Andrew’s kross, en fisker som ble drept på et kors.

Y: YTELSESMIDLER

Bedre kjent som potensmidler. Viagra eller Cialis er eksempler på midler som kan hjelpe med ereksjon ved å øke ansamlingen av blod i svamplegemene i penis. Kan kjøpes på apotek, men det kan lønne seg å snakke med lege først.

Z: ZOOFILI

Fra det greske «zoon» som betyr dyr og «philia» som betyr vennskap/kjærlighet. En parafili, seksuell uttrykksform eller preferanse, som defineres som seksuell opphisselse og nytelse med dyr. Det er ulovlig å ha sex med dyr i Norge.

Æ: ÆRLIGHET Ærlighet varer lengst! Vær ærlig og tydelig på hva du ser etter og hvor grensene dine går. Det er helt fint å bare være ute etter sex eller å ha lyst til prøve ut nye ting i senga, men vær tydelig slik at den du er med lett kan forstå situasjonen og finne ut om det er noe de vil være med på. Det er alltid lov å si nei og stopp når du ønsker det.

Ø: ØSTROGEN

Hormonet som fører til utvikling av kvinnelig kjønnskarakteristikker. Står for endringene i kvinnekroppen som spesielt skjer i puberteten, som utvikling av brystene og kjønnsorganet, i tillegg til stimulering av slimhinnen i skjeden så den holder seg sterk og fuktig. Hormonet finnes i ulike prevensjonsmidler og til behandling av slimhinneproblemer rundt og etter overgangsalderen.

Å: ÅÅÅHRGASME

Følelsen av intens lyst og utløsning av spenning i form av korte muskelsammentrekninger under en seksuell opplevelse. Orgasme er ofte målet og høydepunktet ved sex, men sex uten orgasme betyr ikke at det er mislykket sex. Det er helt normalt å slite med lyst, og dermed å oppnå orgasme. Noen trenger mer tid, annen type stimulering eller å bli trygg på partner for å oppnå orgasme.

Alle

vet at signaturen til Munch er verdifull, men visste du at signaturen til en revisor er gull verdt?

Tillit til det som rapporteres i landet vårt er viktig. Masterstudiet i regnskap og revisjon er et toårig studium som gir deg den kompetansen du trenger for å bli statsautorisert revisor, med en signatur folk kan ha tillit til. En signatur som er gull verdt.

Foto: Andreas Nordberg

1. Mandag 17. april annonserte LO at nærmere 25.000 arbeidstakere skulle tas ut i streik. Hvem er leder i LO?

2. Streiken får blant annet konsekvenser for utepilsen (gisp). Hva heter Norges to største bryggerier, som begge stanset produksjonen totalt da streiken var et faktum?

3. Et av utestedene som luftet sine tanker om streiken i BA, ligger i Helgesens gate, i et bygg som opprinnelig var en helt annen form for vannhull – nemlig et folkebad. Hvilket utested?

4. Det er angivelig bare to drikker i verden som konsumeres i større omfang enn øl. Hvilke to?

5. Visste du at både månen og Mars har kratere som heter Beer? Begge er oppkalt etter en tysk hobbyastronom ved navn Wilhelm Beer. Men hva heter rekord-fartøyet til en annen, sørafrikansk hobbyastronom ved navn Elon Musk, som nylig måtte avbryte på grunn av en frossen trykkventil?

6. Mens vi er innom Mars, hva heter det høyeste fjellet på planeten, som også antas å være det høyeste i solsystemet?

7. Mars henter navnet sitt fra krigsguden i romersk mytologi. Hva heter den tilsvarende greske guden?

8. Et annet spørsmål av galaktiske proporsjoner er om du, jeg og solsystemet er klare for en ny Barbie-film. Et godt sted å starte er å finne ut av hvem som spiller Barbie og Ken i filmen som slippes i juli. Hvilke to skuespillere?

STUDENTRADIOEN

Håvard Finnseth Quizmaster

9. Barbiedukken dukket opp i samme år som Alaska og Hawaii ble innlemmet som amerikanske stater, Charles de Gaulle ble fransk president, musiker Buddy Holly med flere døde i en flystyrt som fikk navnet «The Day the Music Died», og Fidel Castro ble president på Cuba etter en blodig revolusjon. Med slingringsmonn på ett år hver vei, hvilket år?

10. Hva heter den udødelige slageren fra 1971, skrevet av Don McLean, som blant annet filosoferer rundt «The Day the Music Died»?

11. Hvilket Florida-rockeband ble hardt rammet av en flystyrt i 1977, som tok livet av tre av bandets medlemmer, inkludert frontfigur Ronnie Van Zant?

12. Hva heter for øvrig delstatshovedstaden i Florida? Byen, omtrent på størrelse med Bergen, er også kallenavnet til Woody Harrelsons karakter i filmen Zombieland, hvis det hjelper.

13. Utøveren som holder verdensrekorden i maraton, og den ubestridte kongen av idrettsgrenen, ropte nylig varsko om dopingkulturen i sitt hjemland, Kenya. Hvilken utøver?

14. Hva heter det seminomadiske urfolket som gjerne assosieres med Kenya, hvis karakteristiske skjold og spyd også pryder landets flagg?

15. Som del av sitt tradisjonelle kosthold blander medlemmene av denne stammen kumelk med en ingrediens. Hvilken?

16. Og hva heter urfolket fra dagens Sør-Afrika, som under kongen Shaka bygde seg opp til en regional militær stormakt på 1800-tallet, før de til slutt måtte se seg slått av britiske kolonister. En sørafrikansk provins bærer deres navn den dag i dag.

17. Da bilmerket Volkswagen skulle lansere sin nye flaggskip-SUV i 2002, som ennå er i produksjon, ble det bråk. De hadde nemlig valgt å kalle modellen opp etter et nomadisk, nordafrikansk urfolk med en hang til slavehandel som enkelte stammer har fortsatt fram til i dag. Hvilket urfolk?

18. Hvilket av de følgende bilmerkene er ikke eid av Volkswagen? Škoda, Lamborghini, Alfa Romeo, Audi, Porsche

19. Og hva heter det svenske bilmerket som for øyeblikket holder rekorden for verdens raskeste bil som kan kjøres på offentlige veier?

20. Hvilket italiensk motorsport-anlegg, som Formel 1-sirkuset gjester årlig, er kjent under kallenavnet «the Temple of Speed»?

SVAR:

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB. SLAY!

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS Sola skinner, og det er kun for deg. Bare å ta på shadesa og nyt det. Snart kommer regnet og situationshipet slutter å svare deg igjen.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL Jupiter er i dårlig humør for tiden, og det irriterer Merkur. Da er det selvfølgelig ikke rart at ting ikke går din vei for tiden. Typisk Jupiter!

TYREN 21. APRIL – 21. MAI Jordbærsesongen er i gang! Og du vet hva det betyr

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI Går det fortsatt trått med sexlivet? Da leste du nok ikke horoskopet godt nok forrige gang, og kan skylde deg selv!

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI Uranus er er i tullehumør, og stjernene klarer ikke å få arbeidsro. Det er derfor lite hjelp fra horoskopet å få i dag, dessverre. #guttakødder

LØVEN 23. JULI – 23. AUG. Spillelistene dine begynner å bli utdaterte, og det er på tide å bytte ut 2016-hitsene. Om det blir en for stor omstilling, kan du starte med topp 20 fra 2018 (og oppleve Spotify uten Undergrunn.)

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP. Har du tenkt på at det er litt kleint å være Jomfru(en) hele livet? Hvis ikke, bør du tenke litt på det nå.

www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT. Eksamen nærmer seg! Men husk, det går ikke noe bedre dersom du stresser over den hvert bidige sekund. Stjernene hilser og sier: Kjøp en is og ta en pause!

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV. At ting går litt skeis, er denne gangen selvforskyldt. Da gjelder det å spise opp grønnsakene sine og aldri glemme tranen.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES. Stjernene har registrert at du har skjerpet deg siden sist. De har gitt beskjed til Mars, som allerede er på jakt etter andre usikkerheter du måtte ha.

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN. – You gotta spend money, to save money! Stjernene klarer ikke si det bedre enn Herman, og lar det bli siste ord i denne omgang.

APROPOS

Magnus Gulbrandsen Tekst

Fotballens Jack Sparrow

De ansvarlige må gå planken.

Viasat tok i sommer over rettighetene til Englands største eksport siden... Jeg vet ikke egentlig? Imperialismen?

Jeg snakker selvfølgelig om Premier League.

Siden den tid har prisen norske fans må punge ut med for tjenesten skutt i været. Månedsprisen på 749 kroner for å se dunking av lærkule har presset folk til å seile internetts syv hav på jakt etter gratisgullet.

Piratene forsvarer seg med at et monopol til latterlig pris leder til at folk ser etter andre alternativer. Og hvem kan egentlig klandre dem?

Selv for meg, som nok har brukt mer penger på røde Ronaldo-drakter enn strømregninger i mine snart 4 år som student, blir det for mye.

Om studenter uten jobb skal se Premier League må de ut med nesten 10 prosent av månedlig inntekt.

«Økningen i studiestøtte kan hjelpe», sier du kanskje.

Men regjeringen så nok ikke for seg mer Fjørtoft i norske studenthjem da de økte stipendet.

Så, hva får du for 10 prosent av de dyrebare lånekassekronasjene?

Viasats prislapp på 749 kroner gir deg en noe mer stabil stream sammenlignet med om du tør å gå streaming-planken.

Til gjengjeld må du høre kommentator Roar Stokke skrike ut «RÆÆÆSHFÅÅÅRD» på knallhard trønderdialekt 10 sekunder før United-spilleren dunker den i nettet.

Dessuten har ikke kvaliteten på norske fotballsendinger akkurat økt i takt med talentnivået på spillerne våre, og kanskje er det greit

Kall meg gjerne nostalgisk, men det var bedre å se Carew og Gamsten for en billig penge.

Enten legger Viasat inn studentpris, eller så skal de ansvarlige gå planken.

Arrrrteta, landkrabber!

BI-studenter er også norgesmestre

Studvest skrev denne uken om NHH-studentene som tidligere i april ble kåret til norgesmestre i økonomi. Saken fikk god respons, og guttene har sikkert fått mye skryt (av dem som bryr seg). Nå har en gruppe BI-studenter kontaktet Dustvest, med ønske om å formidle sin egen egen NM-tittel: norgesmestre i andreplassen.

Studentene ønsker å være anonyme, av hensyn til fremtidige tindermatcher.

En av BI-studentene (gutt 22, fra Bærum) forteller at BI havner bak NHH både på topp-kåringer, rekrutteringsprosesser, løpekonkurranser og i livet generelt.

– Det er klart det er en påkjenning.

Han forteller at han hadde NHH

Det bedrevitende beltedyret Omforladels

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

på førstevalg, men ikke kom inn. En uoffisiell tellerunde viser at dette gjelder omtrent 87 prosent av studentene ved den private handelshøyskolen. Den andre BI-studenten Dustvest har snakket med (jente 21, fra Asker) vil trekke frem det positive ved å være norgesmestre i andreplass.

– Det er som regel mindre kø på arrangementene vi blir invitert på. I tillegg sparer vi mye tid på å slippe å være i jobbintervju regelmessig.

Men det er én kategori BI-studentene er sikre på at de ikke kommer på andreplass i. – Vi er best til å oversette alle ord til engelsk, så ting høres intetsigende ut! Der kan ingen slå oss.

Generell studentallianse går til valg på å reverse studieavgift for utenlandsstudenter og sikre klimanøytralt UiB innen neste år.

Newsflash: Dere har ett mandat og null makt.

OMFORLADELS

ILLUSTRASJON: Nilda Miltell

– Ingen kan ta fra oss andreplassen