Studvest nr 7, 2019

KOMMENTAR

”

Glorifiseringen av praksisordningen må stoppe før det går for langt SIDE 3 P

is gl 9 Enage h n co te nt in

TIRSDAG 30.4 Nr. 7, 2019 Årgang 75 studvest.no

si de

Uenighet om navnebytte:

SIDE 20-21

— SKOLEN BURDE BYGGE EN NY IDENTITET

SKABBEPIDEMI:

Dette bør du gjøre

Henrik ble valgt til leder for 16 000 studenter SIDE 7

SIDE 8

2

30. april 2019

STUDVEST Sitert.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Johannes Steen Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Pressefoto: LINDA VARPE

Smil, det er eksamen Vi er snart i mai måned. ­Dagene er lengre. Det er færre på byen på lørdagskvelden.

Og lesesalene fyller seg opp.

Luften er tett av stress og ­ ­fortvilelse - det er eksamenstid.

Arkivfoto: TORIL SUNDE APELTHUN

Fysiker og vitenskapsformidler Andreas Wahl kom med tretten råd til god kildekritikk i et foredrag ved Høyskolen Kristiania i mars. Dette var et av dem.

(KHRONO)

Pressefoto: NSO

67 prosent av studenter har ikke begynt å tenke på pensjon, ifølge Studentundersøkelsen. Disse tallene er ikke overraskende, mener leder av NSO, Håkon Randgaard Mikalsen.

(UNIVERSITAS)

– Min kampsak er heltidsstudenten. Og for at dette skal bli en realitet må det være mulig å være student uten å nedprioritere studiene på grunn av deltidsjobb.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Leder. Det trenger ikke bare være kjipt med eksamensperiode. Finn motivasjon der du kan.

— Hvis du finner en kilde som sier at Jens Stoltenberg egentlig er en øgle i forkledning, bør du sjekke hvem som påstår dette.

– Den gamle pensjonsreformen gjelder for foreldrene til de fleste som studerer i dag. De har ikke nødvendigvis måtte aktivt spare til pensjon.

Jeg har aldri opplevd at mine foreldre har trengt å tenke på pensjon, men med den nye pensjonsreformen er det plutselig nødvendig.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

Det er lett å falle tilbake på en slik beskrivelse av eksamenstiden, og glemme alle de fine tingene denne perioden også bringer med seg. For denne tiden med lyse, forelesningsfrie dager, kommer også med mye godt.

For eksempel brakte april og påskeferien med seg nydelig vær for mange av oss, og fornyet energi til tiden fremover. Om du ikke var en av de ­heldige som fikk smake på finværet, så er det ikke slik at man må sitte hele dagen innendørs å lese. En liten tur i sola kan være et fint avbrekk.

Og en og annen leseøkt ute i parken er heller ikke å utelukke.

En fordel med den beryktede eksamens-«bobla» er også at i denne perioden har du kun ett mål - å komme deg ­gjennom eksamen. Store deler av tiden din går nå til skolearbeid og kollokvering, og gir mindre tid til andre bekymringer. Legg all fremtidsangst og eksistensielle kriser på hylla enn så lenge.

Mindre pils skader ikke det heller. Med lavere alkoholinntak holder du deg i bedre form frem mot sommeren, du slipper å bekymre deg for det dumme du gjorde kvelden før, og for ikke å snakke om den gode følelsen du kan se frem til når du kan ta den etter­ lengtede utepilsen i juni.

Det er likevel viktig å ­prioritere mat og drikke under ­eksamensperioden.

Gjerne også noe ekstra digg for å holde energinivå og moti­ vasjonen oppe. Under hjemme­eksamen kan du kjøpe både is og sjokkis

Ukens skråstrek. Den l­igger

ubevegelig på 600-1200 meters dybde, og er derfor sjeldent sett av m ­ ennesker.

Den har etter hvert blitt vant til trykket, da kroppen har blitt en geleaktig masse. Den

til å nyte i pausen, uten noe ­videre dårlig samvittighet.

Du er ikke alene. Så og si alle studenter er i samme båt.

Lange dager trenger ikke bare å munne ut i utmattelse og stress. Det kan også komme mye hygge ut av å lese med venner og bekjente. Ta pauser sammen, snakk om pensum eller helt andre ting. Er du sliten og lei av bøkene kan du trøste deg med at det også gjelder de fleste andre.

Nestleder.

— Jeg melder meg derfor ut av Frp og håper at dette kan roe situasjonen for partiet, for meg og for min familie, sa Ulf Leirstein ifølge Dagbladet.

Kan Ivar Koteng plis si det samme? Hilsen trønder.

Sist, men ikke minst: eks­ amensperioden går over. Etter eksamen venter sommer­ ferien og alt den i sin tur ­bringer med seg. Frem til den tid, prøv å nyt eksamens­ perioden det du kan. Stå t­ idlig opp om ­ morgenen, syng i dusjen, ta deg tid til Game of Thrones hver mandag og prøv å finn motivasjon der du kan.

Lykke til.

regnes som den ­styggeste i verden og uspiselig­for ­andre.

Den er heller ikke ­særlig livlig, men sen og treig.

Man tror den ­spiser alt den ­kommer over.

Husker ikke lenger om dette er beskrivelsen av blubbe­ fisk på Wikipedia, eller ­beskrivelsen av meg selv i ­eksamenståka etter en lang og dvask vinterdepresjon.

– Det viktigste tiltaket blir å få en oversikt over hva jeg har å rutte med. I forhold til hva jeg tjener og har av ressurser i dag, er det betydelig mindre. Så må jeg legge dette til en uke hvor jeg jobber mye - det kan distrahere meg fra å bruke penger.­

Tidligere i år utfordret NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen statsråd Iselin Nybø til å leve én uke på studentbudsjett. Nå tar hun utfordringen.

(UNIVERSITETSAVISA)

Illustrasjon: TORA KYLLINGSTAD

Arkivfoto: TORE THIESEN

Fra første juli i år er Marte Øien ny leder for NSO. Hun har et overordnet mål om at alle studenter skal ha råd til å kun studere. (UNIVERSITAS)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

30. april 2019

3

Kommentar. Vi må sikre de som har lovfestet rett til praksis en god opplevelse, før man går inn for mer praksis i alle studieretninger.

Feil fokus i praksispolitikken EINAR LOHNE BJØRU Journalist elb@studvest.no

MARIA FJELL

Illustratør fjell@studvest.no

I årets valg til Student­ parlamentet ved Universitetet i Bergen­(UiB), ble mer praksis trukket frem som et stort fokus­ punkt. Blå Liste ropte høyest, og hadde det som toppsak at de ønsket mer praksis ved alle studieretninger og ønsker et pilotprosjekt om obligatorisk praksis i undervisningen innen 2020.

Praksis er en fabelaktig mulig­ het for studenter til å undersøke sitt fremtidige arbeidsfelt nær­ mere, samt knytte kontakter.­ Dette kommer også frem av den varslede stortingsmelding­ en fra forsknings- og høyere ut­ danningsminister Iselin Nybø, der hun ønsker et sterkere samarbeid mellom utdannings­ institusjoner og arbeidslivet,­ med vekt på praksis.

Men praksis-glorifiseringen må stoppe før det går for langt.

Vi har dessverre altfor mange eksempler på at praksisordninger,­der det er innført per dags dato, over­ hodet ikke holder­mål. Det kommer frem fra lærer- og sykepleierstudenter, som har integrert praksis i utdannings­ løpet.

«Studentene på lektor­ utdanningen ved Humanistisk fakultet­(HF) er lei av å ikke få en praksis som svarer på kvaliteten de ønsker å se hos ferdig­utdannede lærere», skrev to lektorstudenter i B ­ergens

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Tidende (BT). De viser til på­ stander om at informasjons­ flyten mellom universitetet og skolene ikke var god nok.

NRK kunne i juni i fjor melde at s­ ykepleierstudenter opp­ levde at veiledningen under­ veis i p ­ raksisen var for dårlig til å kunne gi den kompetansen studentene hadde behov for. ­ Studvest har tidligere skre­ vet om sykepleierstudenter som visstnok gråter når de får ­beskjed om at de skal til Voss, fordi det ikke er nok praksis­ plasser i Bergen.

Nasjonalt organ for kvalitet i ut­ danningen (NOKUT) publiserte i fjor en undersøkelse der dette bekreftes. Studenter melder at

Råd 1: Ta med matpakke Eksamenstips har kommet i mange former oppover årene i Studvest. For mange dreier eks­ amens­pugging seg om å få mest mulig inn i hodet på kortest mulig tid, slik illustrasjonen i artikkelen «Frykt og avsky på lesesalen»­ viser. Rådene som kommer frem er imidlertid ting som «spill og syng kampsangen din mens du dusjer» (før eksamen) eller «opp­ søk våtmarksområdet i sentrum, og slukk tørsten» (etter eksamen).

Studvest nummer 14, 2003

praksis medfører økonomiske konsekvenser, manglende eller dårlig veiledning underveis og varierte opplevelser. Faktisk går rapporten så langt som å omtale praksis som et lotteri, da NOKUT-direktør Terje Mørland­ sier det er mye som tyder på at praksisopphold avhenger av flaks og uflaks.

Før vi satser på praksis til alle studenter, ved enhver faglinje, bør man sørge for at de som er avhengig av praksis i sin ut­ danning ikke trenger å basere­ seg på «flaks eller uflaks».

Hvordan kan man danne nye praksis­program for alle studie­ linjer, hvis dagens systemer tydeligvis ikke fungerer godt

nok? Hvis målet er å sikre ­praksis ved alle studieretning­ er, bør delmålet og prioritering­ en være å sikre best mulig ­praksis der det er nødvendig.

Først da kan man gå videre til neste steg.

Studenter melder at de ønsker­mer arbeidsrelevant erfaring, noe jeg i aller høy­ este grad forstår og støtter.

Men k ­valitet overgår kvanti­ tet i dette tilfellet.­Jeg er villig til å påstå at praksisopphold i syke­ pleier- eller lærerstudiet er ­ viktigere enn praksisopp­ hold for ­ eks­ empelvis geografi eller his­ torie. Istedenfor bør man følge eksempelet til Det juridiske­fakultet ved UiB,

Stort smil «Det er eksamenstid, så vi ville uansett vært isolert på en lesesal.

Her får vi gratis mat i tillegg», sier medisinstudent. Noen går lenger enn andre for å spare. I disse dager i 2012 valgte to studenter å bli smittet av e.coli heller enn å sitte på lesesalen. Den ene så noe mer fornøyd ut med avgjørelsen om å bli infisert med bakterie­ stamme fra Afrika enn den andre.

Studvest nummer 14, 2012

som sier de vil unngå å sende studentene ut med risiko for ­ «å bare koke kaffi», og arbeider dermed ­heller med å få på plass et tilbud som gjør praksisen matnyttig. Å være ledende på å tilby praksis i utdanningen betyr i ­ ­bunn og grunn ingenting hvis ikke kvaliteten er god nok. For å spisse poenget mitt enda mer, vil jeg avslutte med et sitat fra leder for NSFs studentforening, Trine Skaar: «Studenter skal lære, ikke bare være, i praksis».

4

30. april 2019

UIB HAR NORGES MEST POPULÆRE UTDANNELSE

•

Tall fra Samordna Opptak viser at juss ved UiB er det mest populære studieprogrammet i landet. Totalt hadde 1855 søkere master i rettsvitenskap i Bergen som førstevalg. Det er en oppgang fra 1754 i 2018. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, sier i en pressemelding at undervisningsmodellen på juss har vært en suksess. Ifølge Samdal får studentene tett oppfølging faglig og sosialt i små arbeidsgrupper, problembasert læring med mye skrivetrening og gode utvekslingsmuligheter.

Arkivfoto: SILJE FRIDÈN

NYHET

STUDVEST

Dette bør du kun Sjekk selv hva som trengs i ditt yrke!

Tekst: AXEL FAGERBAKKE af@studvest.no

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

— De fleste oppfatter den nye teknologien som framskritt, men det er klart at når det går for fort, kan det også være lett å føle at du ikke henger med. At du detter av lasset.

Dette sa statsminister Erna Solberg i en tale 2. april under ­Finansnæringens dag i Oslo. Den tidligere UiB-studenten la også vekt på at kunnskap og r­iktig kompetanse er ­ nøkkelen som arbeidslivet krever i ­framtiden for å løse ­ utfordringer som eldre­bølgen, omstilling fra oljeindustrien og nedj­usteringen av klimautslipp.

Må alle lære seg programmering?

Det er nærmest blitt en allmenn oppfatning at teknologi og d ­ igitalisering er kunnskap vi studenter må tilegne oss.

— Fremtidens arbeidstakere må ha digitale ferdigheter, sa Geir Mikalsen i Bergen Næringsråd til Studvest tidligere i år.

Men hva ligger ­ egentlig i «digitale ferdigheter» og ­«teknologikompetanse»? Er det slik at både jurister, stats­vitere og humanister nå må lære seg å programmere på lik linje med ingeniører og IT-­ utviklere?

Eller er det mulig at disse ­yrkene kan angripe den teknologiske ­utviklingen med annen ­kompetanse?

Det er dette vi i Studvest har prøvd å finne ut. Vi har s­ nakket med flere relevante kilder som er ansvarlig for, eller j­obber tett med utdanningsplaner ved utdanningsinstitusjonene i ­Bergen.

Dette for å gi en pekepinn på hva de som er ansvarlig for å utdanne framtidens arbeids­takere mener om hva f­ ramtidens ­arbeidstakere trenger.

INGENIØR Ingeniør er nok den utdanningen­ som er med i denne saken som lettest kan kobles til teknologi.

Likevel er det en del forskjellig som kreves basert på hvilken type ingeniør man utdanner seg til.

— Alle ingeniører trenger­ grunnleggende program­ meringsferdigheter.­Dette er festet i rammeplanen, sier Brit Julbø, prodekan for utdanning ved fakultet for ingeniør- og ­naturvitskap på HVL. Ingeniører må ifølge Julbø også kjenne til prinsippene for simulering og modellering fysisk og digitalt. En god ­ingeniør bør være stødig i de «daglige» programmene som Word og Excel, samtidig som man må ha kjennskap til mer avanserte ting, som bruken av kunstig intelligens og maskinlæring.

— Det er viktig å kunne beherske digitale verktøy som ­ brukes innenfor sitt fagfelt. For eksempel DAK, Hysys, VR, 3Dprinter, robotikk, programmer innenfor brannsimulering osv.

Her er det avhengig av hvilken ingeniør det er snakk om.

Det er ikke bare en drøss med ulike programmer og verktøy som ingeniører må ­ ha kunnskap til. De må også kunne vurdere datasikkerhet­ på ­produkter og systemer som ­anvender IKT. Julbø trekker også frem evnen til å hente frem relevant i­nformasjon fra databaser og andre digitale informasjons­ kilder.

— For en del retninger innenfor ingeniøryrket er laboratorie­ arbeid spesielt aktuelt. Det kan da være både fysiske og ­digitale laboratorier en ­fremtidig ­ingeniør må kunne jobbe i.

LEGE

LÆRER

— Legeyrket er et yrke som i dag — Vi utdanner for morgen­dagens er helt avhengig av teknologi og skole som alltid vil endre seg. digitale løsninger, sier professor Det er vanskelig å si hva den vil Steinar Hunskår, prodekan for kreve av teknologiske ferdig­ utdanning på det medisinske heter for lærere. ­fakultet ved UiB.

Dette er ordene til program­

I takt med at teknologien har ansvarlig for grunnskole­­ut­ utviklet seg har også lege­yrket danning ved HVL, Bodil Kjesbo­ utviklet seg. Dagens leger har Risøy. Hun understreker d ­ ermed mange flere måter å ­ behandle viktigheten av at lærere besitter pasienter på enn ­tidligere. Mye endringskompetanse. av papir- og journal­arbeidet er — Lærere skal undervise også blitt erstattet av d ­igitale elever om dagens samfunn. løsninger som gir mer tid til å ­ Dagens samfunn endrer seg ­fokusere på pasientene. Hunskår raskt og det vil alltid komme til kan også fortelle at teknologi nye ting som kreves av lærere. knyttet til legeyrket er et raskt For eksempel må lærere­ ekspand­er­ende ­forskningsfelt. ha gode nok teknologiske — Maskinlæring, kunstig­ ­ ferdigheter til å kunne bruke intelligens ­ og avanserte de ­ digitale verktøyene som diagnostiske apparater er bare ­ ­ brukes i skolen og følge med noen av de aktuelle stikkord­ene. i ut­ viklingen. Lærere som har Røntgen er et e ­ksempel jobbet siden 1970-tallet har som trekkes frem av vært nødt til å omstille seg fra å medisinprofessoren­der leger jobbe med «overhead» til å bruke bruker avansert teknologi. mer a ­vansert teknologi som — Datamaskiner vil i ­projektorer og datamaskiner. ­fremtiden kunne tolke røntgen­ — Det er spesielt viktig at bilder, men dette gjør ikke lærere også er i stand til veilede legen overflødig. Det er ­ alltid elever i en teknologisk verden. viktig å ha en menneskelig­ De må blant annet kunne under­vurdering av hva som er v ­ iktig vise i nettvett og hvordan man i den gitte s­ ituasjonen, og går frem i en stadig mer digital ­hvilken ­behandling som skal gis virkelighet, sier Risøy. ­pasienten.

Programrådsleder for lektor­ Teknologi blir ikke mindre utdanningen ved UiB, Kjersti relevant i fremtiden for leger. Lea, er enig i at lærere må ha god Det er derimot vanskelig for det nok kunnskap om teknologi til å medisinske fakultet å fastslå i overføre logikken fra et ­verktøy hvor stor grad de skal forberede til det neste. I tillegg trekker sine studenter. hun frem evnen til å utvikle en — Hvor mye grunnleggende ­kritisk sans i omgang med digital teknologikompetanse trenger teknologi. en lege å kunne? Diskusjonen — Kritisk sans omfatter i ligger også i hvor mye vi skal denne sammenheng evnen til forberede studentene på en å vurdere hvordan det er riktig ­ fremtid som ikke er der ennå, og hensiktsmessig å kommuni­ eller om en først og fremst skal sere med elever, foresatte og undervise i den teknologien som kollegaer­digitalt. Det betyr at er ­tilgjengelig nå. utvikling av digitale ferdig­heter for lærere også har et tydelig moralsk og yrkesetisk aspekt.

PSYKOLOG Professor og visedekan for ­utdanning ved Det psyko­logiske fakultet, Per Einar Binder, sier at det foreløpig er lite som tyder på at psykologer trenger spesialisert kunnskap om IT­ design, programmering eller koding, selv om det kan være settinger hvor det er nyttig å ha kompetanse innen både IT og psykologifag samtidig.

— Psykologer vil nok for det meste samarbeide med fagfolk innenfor IKT fremfor å kunne teknologien selv.

Fremtidens psykolog kan bruke sin spesifikke fagkompetanse i samarbeid med fagfolk som har spesialisert kompetanse­ innenfor både programmering og IT-design, til blant annet å utvikle programmer­som kan dekke ulike behov for pasienter.

Det er likevel noen konkrete ting Binder mener psykologer i fremtiden vil bruke IT-teknologi til: Psykologisk kartlegging og testing Få systematiske tilbake­ meldinger fra pasienter om hvorvidt de følger forventet ­bedring i løpet av behandlingen, eller om ekstra tiltak/endring av behandlingsform er nødvendig.

Tilbakemelding på be­ handlingsallianse og tilfredshet med behandlingen.

Mulighet til terapi-kontakt via skjerm, noe som kan gi mer fleksibilitet, for eksempel der pasienter arbeider med å trene på å gjøre ting de føler angst for (eksponeringstrening).

Selvhjelpsprogram på nett, med eller uten psykolog­interaksjon

Bruk av virtuell virkelighet i forbindelse med eksponerings­ trening og trening på ulike ­psykologiske ferdigheter.

STUDVEST

5

30. april 2019

FÆRRE VIL BLI GRUNNSKOLELÆRERE

•

Tall fra Samordna opptak viser at færre søker seg til grunnskolelærerutdanningene. For grunnskolelærer 5-10. klasse sank det nasjonale tallet på førstevalgssøkere til 2633, en nedgang på 133. For 1-7. er var det 2630 førstevalgssøkere, en nedgang på 20. På Høgskulen på Vestlandet, hvor nedgangen har vært noe større, ser de med bekymring på utviklingen. – At ikke flere vil bli grunnskolelærere, er et stort samfunnsproblem. Slik det ser ut nå, kommer vi ikke til å ha nok nye lærere til å fylle stillingene, sier prorektor for utdanning, Kristin Selvik, i en pressemelding.

LANDET AVTALE MED VERDENS STØRSTE FORLAG

•

Norge har undertegnet en avtale med Elsevier, verdens største forskningsforlag. Den sikrer at norske forskere kan publisere artiklene sine åpent uten ekstra kostnad i de aller fleste av Elseviers tidsskrifter.

– Denne avtalen er et viktig skritt for arbeidet vårt for åpen tilgang til forskning, og viser at arbeidet med Plan S gir resultater, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Det er snakk om en såkalt «publiser og les»-avtale frem til 2021 hvor forskningsinstitusjonene betaler for åpen publisering av alle norske artikler i om lag 1400 av Elseviers tidsskrifter. Samtidig opprettholder man lesetilgangen for de norske institusjonene til artikler som ennå ikke er åpne i abonnementstidsskriftene.

nne om teknologi STATSVITERE OG HUMANISTER — Skal du forstå hvordan samfunnet utvikler seg i dag, ­ må du ta hensyn til rollen til den ­teknologiske utviklingen.

For å klare å besvare hva en statsviter trenger av tekno­ logisk kompetanse har Studvest vært i kontakt med visedekan for SV-fakultetet på UiB, Dag Elgesem. Han koordinerer nå arbeidet med å utvikle et nytt studie­ tilbud innenfor IKT til SV-­studenter. Tilbudet er på 30 studie­poeng og innehar k ­ ursing i bruk av data­kilder, rensing og tilrettelegging av data, behandling­ av ulike data­ typer (tall, tekst, bilder), lagring av data i databaser, litt analyse og visualisering.

— Kombinasjonen av IKTkompetanse med SV- eller HFfag gir stor fleksibilitet. Alle ­bransjer gjennomgår en omfattende ­digitalisering, og vi vil trolig se et bredt spekter av jobber der IKT og kompetanse i andre fag vil være et fortrinn.

Elgesem kommer også med noen eksempler på arbeids­ muligheter for SV- og HFstudenter.­I alle virksomheter blir det mer og mer fokus på å bruke den informasjonen som brukere legger igjen g ­jennom den digitale interaksjonen med virksomheten. Her kan ­kombinasjonen av samfunnsfag - for eksempel statsvitenskap eller sosiologi - og kompetanse i håndtering av ulike typer data, være en etterspurt kombinasjon.

I tillegg er IKT-forståelse en attraktiv kompetanse hos ledere på ulike nivå, fordi det å lede og omstille virksomheter i ­digitaliseringen krever forståelse også av teknologien. Ikke minst gjelder dette for tjenestene­i offentlig sektor. Her kan det ­ være en fordel å ha k ­ ombinert IKT og SV-fag.

JOURNALIST

JURIST

Lars Arve Røssland, leder for — Jussutdanningen er et studie journalistutdanningen­ ved som tradisjonelt har hatt lite UiB, tror det er v ­iktigere for fokus på teknologi. Teknologien­ journalister­å kunne samarbeide ligger som regel foran den med dem som faktisk er flinke ­ juridiske utviklingen, sier på teknologi­ en enn å kunne ­Halvard Haukeland Fredriksen, selve teknologien. visedekan for undervisning ved — For eksempel kan Det juridiske fakultet på UiB. journalister samarbeide med Noe de siste årene med ­ Web-utviklere, web designer­ saker om personvern og sosiale eller andre kompetansefelt ­medier har vist oss. Det ­kommer innenfor IT. Sammen med dem ny teknologi som tas i bruk og kan de finne nye måter å samle etterhvert oppstår det ulike inn informasjon på og p ­ resentere ­ problemer som fører til at det journalistikk. blir laget lover og reglement for Kunnskap om kryptering bruken av teknologien. er derimot en spesifikk ting — Jurister må forstå ny som trekkes frem av Røssland. ­ teknologi og de rettslige Dette gjelder både vern av eget ­utfordringene som oppstår ved ­materiale (f.eks kildevern), men anvendelsen av teknologien også i arbeidet med å hente ut Ifølge Fredriksen er ikke informasjon. juss noe man lærer en gang for — De som vil holde ting alle. Det er primært en m ­ etode hemmelig har alltid arbeidet for for å svare på nåtidens, såvel dette, og i nyere tid er kryptering­ som framtidens, rettslige et av deres nye våpen. Her må ­ utfordringer. Studentene ved journalister utvikle seg for å all- Det juridiske fakultet lærer ikke tid ha muligheten til å finne frem først og fremst svarene, men de til sannheten. lærer den juridiske fremgangs Igjen trekkes samarbeid med måten for å finne dem - også på andre kompetansefelt frem. problemstillinger som enda ikke Journalister må ha den teoretiske­ har materialisert seg. kunnskapen om k ­ ryptering, — I en ny studiemodell men de kan få andre med bedre ­ vurderer vi nå å innføre et teknologiske egenskaper til å IT-rettsfag som fokuserer på gjennomføre selve krypteringen rettslige sider ved personvern, eller de-krypteringen.­ ­sosiale medier, stordata, ­kunstig Kunnskap om E-innsyn og ­ intelligens og digital avtale­ systematisering av informasjon­ inngåelse. i programmer som Excel og Det er ikke bare relevant Google­Drive er ting som kan for jurister å arbeide med rettsforenkle arbeidet til journalister. lige utfordringer knyttet til ny Mens sosiale medier er noe som ­ teknologi. De må også forstå allerede er veldig viktig, og som den verden de lever i og sine bare vil bli enda mer relevant for ­om­givelser. journalister.

— Forståelse for hvordan den — I sosiale medier finnes digitale virkeligheten f­ungerer det masse potensielle kilder og hvordan man kan fatte og sakstips. Det er også mange ­av­gjørelser i og om den er veldig mulig­ heter til å distribuere viktig. journa­ listikk inn i nye kanaler og nå ut til flere. Sosiale ­medier inneholder informasjon og ­publikum.

ØKONOM — Økonomer må ha svært gode generelle teknologiske ferdigheter. De må blant annet klare å raskt lære seg den teknologien som brukes i bransjen de får jobb i, sier professor på NHH, Jon Iden.

I tillegg til å beherske teknologien de jobber med, ­ må de også være i stand til å drive med ledelse av teknologi. Det betyr at de må evne å se ­ hvordan digital teknologi kan utnyttes i arbeids­ sammenheng, samt­ ­identifisere ­mulige uheldige ­konsekvenser som digitaliseringen­medfører.

Teknologi­ledelse blir en sentral oppgave for fremtidige ledere, og det forutsetter god tekno­ logisk forståelse.

Det er derimot ikke slik at økonomer nå skal bli til tekno­ loger. De vil i liten grad være med i utviklingen av selve tekno­ logien, men vil i stor grad delta i utviklingen av ­forretningsmessige løsninger basert på digital teknologi.

— Fokuset vil ligge på ut­ nyttelse og bruk, ikke teknologiutvikling.

Iden kan fortelle at de på NHH blant annet tilbyr student­ ene å lære seg programmering.

Dette er en spesifikk teknologisk ferdighet som vil være viktigere for økonomer enn for eksempel web-design.

HELSEARBEIDER Det er nylig blitt vedtatt en ny forskrift om rammeplan for helse- og sosialfagutdanning­ er som trer i kraft fra skoleåret 2020/2021. Her står det at en ferdig­ utdannet helse og sosial­ arbeider skal ha digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå.

— Fremtidens helse­tjenester vil helt klart kreve høy kompe­ tanse­i skjæringspunktet mellom teknologi og helsefag, ­ sier ­ prodekan for utdanning ved ­fakultet for helse og sosialvitskap på HVL, Anne-Grethe Naustdal.

En helsearbeider må kunne forstå teknologiens potensiale­ og avgrensninger opp mot ­pasientene sine behov og forstå hvordan teknologi endrer måten tjenester til pasientene blir gitt på.

— Helsepersonell må ­vurdere og ta stilling til a ­ lternative tekno­ logiske løsninger knyttet opp til den enkelte pasients behov, sier Naustdal.

HVL er nå i gang med å utforme­studie- og emneplaner etter den nye rammeplanen.

Dette skal starte opp i 2020.

— På bachelornivå er målet at vi klarer å utstyre student­ ene med en teknologisk basis­ kunnskap som gir dem grunnlag for å lære og utvikle sin kompetanse når de begynner å utøve yrket.

6

30. april 2019

STUDVEST

NYHET

Slik påvirker renteøkningen deg som student En økning i styrings­ renta kan påvirke deg som har kjøpt b ­ olig i løpet av det ­siste året, sparer på BSU eller har studie­lån. Det kan også ha en indirekte ­effekt som gir økte leieutgifter.­ Tekst: AMALIE VADLA

vadla@studvest.no

KRISTINA HAUGEN MOE

moe@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

For første gang på syv år besluttet­Norges Bank å heve styringsrenta. Dette var i ­september i fjor, og i mars økte renta nok en gang med m ­ elding om ytterligere to økninger i løpet av året. Årsaken er lav ­arbeidsledighet og prisstigning i markedet.

Med andre ord: Økonomien går bra! Når renta heves, er det for å bremse økonomisk vekst.

Ingrid Herud (21) stude­ rer ved Universitetet i Bergen (UiB). Da hun flyttet hit for to år siden kjøpte hun en bolig med et ­ekstra rom litt utenfor sen­ trum av Bergen. I disse dager ser ­ studenten på ny leilighet mer sentrumsnært, og med kun ett soverom. Herud sier hun ­merker økningen i renta: — Jeg merker det litt fordi det som tidligere ble helt d ­ ekket av leietakeren min, må jeg nå ­betale litt på selv.

KUTT. — Det har ikke vært en ekstrem økning for min del, men jeg har jo merket det. Jeg har måtte kutte litt ned på sosiale ting og sånn, sier student Ingrid Herud.

Enkelt forklart betyr dette at (for eksempel) DNB låner penger fra Norges Bank, og vi låner penger igjen fra DNB. Herud har valgt avdrags­ fritt lån med flytende rente. ­Derfor har økningen i styrings­ renta ­ direkte påvirkning på hennes økonomi. Ved å velge flytende rente på lånet vil renta følge markedsrenta, og øker dermed i takt med den. Velger Renter 101 man det andre alternativet, I Norge har vi en stor, over­ordnet fast rente, betaler man samme bank som låner ut p ­ enger til de beløp hver måned, uavhengig vanlige bankene vi forholder­ av svingninger i markedet. oss til, blant annet Handels­

— Har endring i styringsrenta banken, DNB og S ­parebank 1. noe å si for om du velger fast eller Styringsrenta er den renta som flytende rente på neste boliglån? ­bankene får når de låner penger — Jeg regner med at hvis fra sentralbanken, ­Norges Bank. renta blir for høy, så har jeg ikke

USIKKERHETSSPENN. Slik ser endringene i styringsrenta ut, og prognosene for de neste to årene. Usikkerhetsspennet går fra -0,75 til 4,75, og er det vi ser som det blå området. SKJERMDUMP: Norges Bank.

mulighet til å betale – særlig siden jeg da må betale alle andre kostnader i tillegg fordi jeg ikke lenger har en leietaker. Man kan jo ikke leve i en sånn uvisshet.

Vårrengjøring i økonomien Forbrukerøkonom Silje Sand­ mæl i DNB forteller at det er spådd en gradvis oppgang i ­renta, så det ikke skal bli et stort innhogg i økonomien.

— Men når det kommer til studenter som eier bolig, så er det klart man vil merke det. Og for studenter som allerede har en trang økonomi så kan en rente­ økning bety ganske mye, sier Sandmæl.

— Og jeg tror ikke jeg ­kjenner noen studenter som føler de har god råd, legger hun lattermildt til.

Sandmæl forteller at det kan være lurt å ta en «vårrengjøring» nå som det begynner å nærme seg vår.

— Det er jo sånn med p ­ enger at noe må man ha, mens det er ting som ikke er nødvendig.

Ta vårrengjøringen og se om «trenger­jeg alle abonnemen­ tene jeg har?» eller «trenger jeg å kjøpe lunsj hver dag?». Det er det jeg anbefaler, å ta den ­gjennomgangen.

Dyrere husleie og studielån Hallgeir Kvadsheim, kjent fra blant annet Luksusfellen, mener at studenter må være forberedt

på at renta på studielånet kan gå opp, og dette vil potensielt gjøre studielånet dyrere for nyutdan­ nede i årene som kommer.

— Det er rentefritt mens du studerer, men studierenta vil jo økes når bankene øker sine r­enter. Men dette får jo ingen effekt før du er ferdig å ­studere, sier den tidligere NHH-­ studenten.

Ifølge Kvadsheim kan rente­ økningen på lang sikt også føre til at husleien din kan bli dyrere.

— Når renta øker så kan også enkelte utleiere øke husleien fordi det blir høyere k ­ ostnader for dem. Huseiere har likevel ikke mulighet til å heve husleien fra én måned til en annen.

Dette er en indirekte effekt, og noe som ikke kan skje over natten, forsikrer Kvadsheim.

Dempede boligpriser Professor i samfunnsøkonomi ved UiB, Kjell Erik Lommerud, skriver i en mail til Studvest at rente­økningen også kan påvirke ­boligprisene.

— Har du et lån på tre millioner­utgjør den økte rente­ betalingen 30 000 ­kroner i året.

Etter skattefradraget blir dette rundt 2000 kroner i ­måneden.

Dette sitter litt ­trangere ­grenser for hva folk kan by i en budrunde,­ så dette har en ­dempende effekt på bolig­prisene.

Gladnyhet for sparegrisen For dem som sparer på BSU kan denne rentehevingen være positiv. Kvadsheim sier at det ­ per i dag er denne virkningen de vanlige studentene vil merke seg mest.

— BSU-renta kan bli satt opp i noen banker. Bankene setter­jo normalt opp innskuddsutlåns­ renta når Norges Bank setter opp sin rente.

Kort oppsummert: Studielånet kan bli dyrere Leieprisene kan øke Du kan spare mer på BSU Økonomien går bra!

Boliglån blir dyrere

RENTEFELLEN. Hallgeir Kvadsheim forteller at renteøkningen kan bety økt husleie og dyrere studielån.

PRESSEFOTO: TV3

STUDVEST

7

30. april 2019

NYHET

FORVEKSLING. Skabben trives best i dei krokane merka med raudt på biletet. Helsesøster ved Engen helsestasjon fortel at fleire forvekslar eventuell kløe på kjønnsorgana, grunna skabbinnfeksjon, med klamydia.

Klør du her, er det fare for at du har skabb Skabbmidden spreiar seg igjen med stor fart. Fortsett utviklinga som no, kan talet på smitta vere dobbelt så høgt som i fjor.

Tekst: INGEBORG UNDHEIM iu@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

Første mars i år kunne blant anna NRK melde om skabbepidemi i Oslo-området. No er utbrotet også kome til Bergen.

Direktør ved Haukeland Universitetssykehus, Lisbeth Rustad, skriv i ein mail til Studvest­at dei har registrert ei auke av skabbførekomst dei siste åra – og auka fortsett i år.

Flest unge blir smitta Ved Hudavdelingen har det, per 19. mars, blitt registert 54 tilfeller av skabb, samanlikna med rett over 100 tilfeller totalt i 2018. Dette er tal på pasientar som har blitt diagnosert. Tilfelle

der det er mistanke om skabb kjem i tillegg.

— Viss denne trenden fortsett, vil talet på tilfeller doblast i 2019 samanlikna med i fjor, skriv Rustad.

Alder er ikkje registrert i tala Studvest har fått tilsendt, men Rustad skriv at inntrykket er at det er ei tydeleg overvekt av unge mennesker. I tillegg ser dei også skabb i barnefamiliar, institusjonar og i kommunal pleie og omsorg.

Ved helsestasjonen for unge og studenter i Bergen, Engen helsestasjon, kan helsesøster, Lillian Brekke, bekrefte inntrykket til Rustad.

— Det har vore fleire innom med sår, utslett og intens kløe som er skylda skabbinfeksjon den siste tida, fortel Brekke.

Skabbmidden som forårsaker den intense kløa smitter oftast­ved naken kroppskontakt, og smittar altså ikkje gjennom eit enkelt håndtrykk, kan Brekke berolige.

Nødvendig med kur Skabbmidden er ikkje farleg, men det er likevel viktig å gjennomføre behandlinga då midden ikkje forsvinn av seg sjølv.

Behandling er og, ikkje minst, nødvendig for å unngå å smitte andre.

— Dei som mistenker at dei er smitta burde dra til fastlegen­ for å få stilt diagnosen, og deretter­følge kuren slik det står på pakken.­I tillegg burde alle dei du bur med og eventuelle seksuelle partnere bli varsla og ta kuren sjølv, fortel Brekke.

I tillegg til å ta kuren, skal ein vaske sengetøy og klær på 60 grader, eventuelt fryse det i eit døgn om dette ikkje let seg gjere, og dyne og pute burde henge luftig og kjølig eit par dager.

Ikkje teikn på dårleg hygiene Før ein visste at utsletta som skabbmidden ofte førar med seg er grunna ein allergisk reaksjon,­ assosierte ein utsletta med dårleg­ hygiene.

— Ein får ikkje skabb på grunn av dårleg personleg hygiene, men om ein har nedsett immunforsvar vil ofte utsletta vere meir omfattande, fortel Brekke.

Overlege ved Smittekontoret­ i Bergen, Tommy Thorsen, kan fortelle at årsakene til utbrotet er skylda tilfeldigheiter.

— Det er i hovudsak to grunner til at slike epidemiar opp-

står. Først og fremst vil skabben smitte raskt der folk omgås tett, som i heimer, på skular, og på treningssenter. For det andre er det registrert ei viss frekvens av resistens mot Nix-kremen som blir brukt til behandling, og desse personane vil dermed kunne fortsette å smitte andre.

I tillegg legg Thorsen vekt på at midden kan leve eit par døgn i luft ved optimale forhold, og at det derfor er nødvendig å vaske eller henge vekk tøy som har vore i kroppskontakt for å bli kvitt skabben.

— Blir ein ikkje kvitt skabben,­kan ein fortsette å smitte fleire.

INGEN PANIKK. Helsesøster, Lillian Brekke, fortel at skabbmidden verken smitter ved lett kroppskontakt eller dårleg personleg hygiene.

8

30. april 2019

STUDVEST

NYHET

Han er den nye studentlederen på HVL Henrik Tjore vil vise høgskolestudentene hvorfor Studenttinget eksisterer.

Tekst: JOHANNES STEEN js@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Lørdag samlet Studenttinget på Vestlandet (STVL) seg for å blant annet velge hvem av dem som skulle bli HVL-studentenes nye leder. Valget falt på Henrik Tjore, som 1. juli tar over stafettpinnen fra Bjørn Olav Østeby.

27 år gamle Tjore er fra ­Bergen, og er for øyeblikket på siste året av barnehagelærer­ studiet.

— Nå skal jeg først skrive ferdig bacheloren. Det har vært mye studentpolitikk i tankene den siste tiden. Så blir det å planlegge neste år, etablere samarbeid med arbeidsutvalget og få en god start når vi går i gang 1. juli, sier han til Studvest like etter å ha blitt valgt.

Skal sette Studenttinget på kartet Han forteller at hans hjertesak er å sørge for at alle studentene ved HVL vet hvem STVL er, og at de skal sitte med en følelse av at studenttinget eksisterer for dem.

— At de opplever at vi taler deres sak er kjempe­ viktig.

Derfor må vi vise fram og ­ ­dokumentere det vi gjør. Det er ikke alt vi får gjennomslag for,

LEDER. Henrik Thore tar over som lederen for mer enn 16.000 studenter fra 1. juli i år. Han vil sitte med vervet i ett år.

men de skal vite at vi kjemper for det.

Ved studentvalget i fjor høst var valgdeltakelsen på 10,44 ­prosent.

— Vi må ha en mye høyere valgoppslutning. Å få oppimot 20 prosent ved neste valg er et

realistisk mål, så skal vi bygge det gradvis høyere.

For å få til dette mener han at de helt fra starten må være enda mer synlige. Av konkrete tiltak trekker han fram å bruke videosnutter aktivt.

— Jeg har en bachelor i film-

produksjon, som jeg skal ta med meg inn her. Det å ­ publisere i s­osiale medier og på info­ skjermer på campus er en fin måte å sørge for at folk vet at vi er der. Det er ikke gitt at alle ønsker å involvere seg, men de skal vite hvor vi er dersom de

trenger oss, sier han.

Ikke minst ønsker han å satse hardere på å rekruttere studenter til studenttinget.

— GIRAturen er en veldig fin arena for å rekruttere første- og andreklassinger. I tillegg kan vi bruke studentråd og linje­ foreninger. Det er kjempeviktig å bruke ulike aktører.

Flere valg De valgte også et arbeidsutvalg som skal jobbe sammen med Tjore. De han fikk med på laget ble:

Helene Sylvarnes (Førde)

Stian Sunde (Sogndal)

Adrian Stinessen Haugen (Bergen)

Yannick Broese van

Groenou (Bergen)

Marie Charlotte Moilanen

Kettunen (Haugesund)

Ole Henrik Bach (Haugesund) En rekke andre valg ble også gjennomført, blant annet hvem som skulle være studentrepresentanter i HVLs styre.

Der valgte de Thomas Reite og Cecilie Fredheim som faste representanter.

KANDIDATENE. Henrik Tjore kjempet mot Cecilie Fredheim (t.h.) om vervet. Hun ble istedenfor valgt inn som studentrepresentant i styret til HVL.

STUDVEST

9

30th of April 2019

ENGLISH

A look into the MA exhibition «with eyes closed, call me» FIVE THEMES. The Kunsthall´s area is divided into five different rooms with various themes.

Graduate students from the Fine Art ­Master Program are presenting their art works in Bergen Kunsthall throughout April.

Text: JAKUB ŁAZAROWICZ

jl@studvest.no

rojas@studvest.no

Photo: SAMIA ROJAS

The master exhibition, «with eyes closed, call me», started­of 12th of April in Bergen Kunsthall.­ Here 24 Fine Art students­from different countries­are presen­ ting their art works until the 5th of May. The installations reveal the artist´s visions in the five diff­ erent spaces with different themes such as «Abstractions­ in Material Forms» and «Memories,­Personal Histories and Collective Narratives».

Looked after by a British curator­ The whole exhibition is curated­ by the British artist Eva Rowson.

She has studied Fine Art herself in Leeds and started her art journey by joining different art collectives and organizing ex­ hibition, gigs and events.

— It´s quite an international group of artists, says Rowson.

She has made the exhibi­ tion in collaboration with the students. The exhibition marks the end of their two years of studies, where they have been developing their individual art practices.

— It is quite difficult to cura­ te an exhibition like this, as you have to bring together 24 dif­ ferent people in the Kunsthall­ where space is quite limited, says Rowson.

— My interest is thinking about how to collaborate; how do we share the space, negotiate and work together in the best way.

She started organizing with this in mind. Each of the stu­ dents had to respond to words like «collaboration», «equality», «exhibition», «documentation» and «participation».­This way the students got a chance to say what these words ment for each of them personally.­ 5 rooms and 5 themes — Each of the gallery spaces is organized in different themes, as a way of bringing together these really different practices, from sculptures to paintings and photography, explains Rowson.

The themes in these five rooms are showing how history­ is made. One room is about how you develop knowledge through experience in your life, while another is about students interested in truth, fiction and drama.

One of the rooms features­

four artists that have worked with different kinds of support structures, both physical and emotional support. «with eyes closed, call me» — The title popped up by writing together, says Rowson.

The first session brought many suggestions for what the title should be. But, Rowson­ decided­ to make the title through a writing experiment.­ The creation of the finished title was a game called­«Consequen­ ces». Everyone asked a question «What does the exhibition as a whole want to say?». Then, every­ body wrote the answers and past it on. Afterwards,­the title «with eyes closed, call me» appeared.

Taking the risk and seeing­what happens is the main concept­of the title. Rowson­is interested­in how these themed rooms feels for the audience­and how they will understand­them.

— «with eyes closed, call me» became way of saying «we

are going into the world and take­the risk. We are not going to follow­the same paths, but think about how to challenge those and how to make our own paths, but doing so together». So, we are closing our eyes and taking the risk, concludes Rowson.­ Recovered materials­ The «Abstractions in Mate­ rial Forms» room is the theme with the biggest number of art works. The art is mostly made from ­recovered materials such as paper, ceramics, gypsum or even r­ ecycled wool.

Sidsel Bonde from Denmark is one of the artists. Her artwork is a wallprint called «Geometria, géométrie, geometridae».

— It is a text work describing­ three historical views on geometry­and how it has affected­our relationship to the landscape, says Bonde.

Another work by the Danish­ artist Søren Krag titled «Enûma Eliš» (Babylonian­ ­creation myth) is composed of three

FOR OVER ONE MONTH. Victor Guzman, Søren Krag og Sidsel Bondeare three of the 24 students that are presenting their work at the exhibition. The exhibition will held until May 5th.

­colorful textiles.­ — It has been created in Microsoft Paint and woven by using a digital Jacquard loom, says Krag.

While these are smaller in­ stallations, Victor Guzman´s «As we recall home» is quite large.

— My work focuses on the idea of identity, memory and personal histories connected to the idea of home, he explains.

He has three artworks. The first are drawings­as you enter the «Memories,­Personal­Histo­ ries and Collective­Narrative»­ room. The second­is a TV with a video that make up the starting point of his project.­It is based on a conversation­that Guzman had with his father where they reflect on memories­about his obsession: the satellite­dish.

The video consists­of an archive from family­photos, videos­and the television channel­«TV-Chi­ le». The last one are satellite dis­ hes outside the Kunsthall.

EXPERIENCED ARTIST. Eva Rowson has been working with art for 15 years.

H MA

O KUR MB

T

FEST PP LI

Só

Seigmen

S

SH

e

ABY B E L F UF

5 0 .

8 1

Ablaz

orizon 24 .05

5

lstafi

9 0 r .0

14.O6

29 .05 01 .06

AKADEMIKA – alt du trenger til eksamen.

Lykke til

–vi tror på deg!

VI ER PÅ STUDENTSENTERET, NHH, KRONSTAD OG BI. Studvest halvside.indd 1

03.04.2019 10:17:26

12

ER DET MOGELEG Å FÅ EIN VEN PÅ BERRE SJU MINUTT?

KRISTINA HAUGEN MOE Tekst moe@studvest.no

KRISTIN EIDSHEIM Foto eidsheim@studvest.no

Liza Kiona Markx (20) anser seg sjølv som sjenert og kjenner ikkje så mange i Bergen. Då bestemte ho seg for å vere med på speedfriending for å utfordre seg sjølv – og for å få seg vener.

– Då er det berre til å starte! seier Viktor Sanden, medstiftar av arrangøren Nordic Vagabonds. Han har nettopp åpnet opp med spørsmålet: «Om du skulle vore med i ein reality-tv-serie, kva for ein hadde det vore?».

Det er som om ein går frå å vere aleine i ein heis med øyredøyvande stillhet, til eit fullt konsertlokale av spente og forventningsfulle menneske. Den saftige blandinga av adrenalin og nervøs latter breier seg over lokalet.­Då er det berre til å starte.

Eg hadde aldri trudd at ein ville kjenne noko «spesielt» mens det heile gjekk føre seg. Men etterpå kunne eg kjenne meg lett i heile kroppen, latteren satt laust, og det brusa og bobla inni brystet. Det var ein slags uforklarleg kombinasjon av å vere litt redd, kjenne seg modig og å gjere noko heilt nytt, som ein kanskje aldri sjølv trudde ein skulle begi seg ut på. Det var ei fin kjensle å ha.

Vi møter Liza Kiona Markx (20) på speedfriending.­ Ho stryk håret bak øyra gong på gong, og blikket flakkar rundt etter kvart som nye folk kjem og sett seg ned i lokalet.­ Ho fiklar litt med kvitvinsglaset ho har i hendene.­ – Eg er eigentleg veldig sjenert og stille, og pleier ikkje å vere med på slike ting, seier ho.

Samtalen går lett, og det er det som er den raude tråden gjennom kvar samtale som går føre seg – så fort ein har diskutert opningsspørsmålet og funne ein slags felleskomponent, så flyt praten så utruleg lett vidare­ også. Sju minuttar endar opp med å bli ganske knapp tid.

Markx er utdanna hudterapaut her i Bergen, men er opprinneleg frå Sogn og Fjordane. Til hausten skal ho studere historie ved Universitetet i Bergen. Men til no har ho berre blitt kjend med kollegaene sine.

– Eg er lei av å vere aleine. Det er kjekt å ha folk rundt seg på sin eigen alder. Eg håpar sjølvsagt at eg finn nokre vener som eg kan henge med vidare, smilar ho og ser rundt i lokalet.

SPENT. – Eg er veldig nervøs, seier Liza Kiona Markx (20) før speedfriendinga.

Kva er speedfriending?

Er det mogeleg å få seg ein ven på berre sju minuttar? Går det an å «connecte» i ein samlebåndssamanheng? Kor mykje er du villig til å gje av deg sjølv? Det er dette som er essensen i «speedfriending», eit nytt og spanande­konsept som (sjølvsagt) kjem frå USA. Eller, det er vel kanskje ikkje eit heilt nytt konsept, sjølv om det utvilsamt er spanande og interessant.­Me har vel alle høyrt om speeddating før, som ifølgje Wikipedia­ blir beskrive som «en formalisert matchmaking­-prosess

13

som har til formål å oppfordre kvalifiserte single til å møte mange nye potensielle partnere på kort tid».

Speedfriending har eit langt meir platonisk formål, men essensen er den same – det blir lagt opp til menn­ eskelege samlebånd der eit «piip» frå ei klokke er det einaste som skal motivere bevegelse over til neste stol, til neste person og din potensielle BFF. Overvelda av kjensler Markx er nesten i himmelen når det blir annonsert ei lita pause i arrangementet. Ho smilar frå øyre til øyre og trippar litt ekstra når ho går.

– Om eg skulle beskrive tre kjensler eg kjenner no?

Wow, vanskeleg. Det trur eg må bli spent, høg puls og glad!

Ho er ikkje like nervøs no lenger - ho har fått i seg litt vin og føler at nervøsiteten dabber litt av. Ein blir liksom litt varm i trøya etter å ha snakka med så mange ulike folk på så kort tid.

– Nei, eg angrar ikkje i det heile tatt på at eg bestemte­meg for å kome hit i dag, svarar ho utan å tenkje seg om.

Ho fortel smilande at ho har møtt mange ho har lyst til å halde kontakten med vidare - ho snur seg til side­ mannen som står eit lite stykke unna: – Ja, eg og du hadde jo ein veldig fin samtale! Vi snakka jo om musikk og ulike artistar vi likar. Sjølv om spørsmålet vi skulle besvare handla om opningscenar på film.

Dei glisar til kvarandre og nikkar, og så ler dei begge to godt av ein intern spøk.

Mange suksesshistoriar Det heile starta med to nyutdanna gründerspirer i Oslo i fjor vår. På same tid, eit år etter, har speedfriendingarrangementa deira nådd over 10 byar i Noreg, dei har samarbeid med studentsamskipnadar og elskar jobben sin. Sanden fortel at Nordic Vagabonds er organisert som eit AS, men at det berre har vore utgifter - enn så lenge.

Han er entusiastisk i si skildring av arrangementa.

Han nikkar og smilar mykje, og gestikulerer med armane­ medan han pratar.

– Når me har moglegheit hiver me oss sjølvsagt med! Eg har møtt mykje bra folk der, smilar siddisen.

Han er tydeleg stolt over alt Nordic Vagabonds har fått til, og fortel om fleire suksesshistoriar.

– Det er vanvittig mange som møtes igjen, dei lager messengergrupper og organiserer ting.

Sanden fortel at han ofte ser gjengangarar på arrange­­menta. Men han rynker litt på panna når han tenkjer over om det er ein bra eller ein dårleg ting.

– På den eine sida så kan det vere dei ikkje er her fordi dei har fått seg dei venene dei trengte på forrige­ arrangement.­Eg møtte ein student i Drammen som hadde vore på speedfriending. Han fortalte meg at alle venene­han hadde i Drammen, hadde han fått nettopp her.

VENSKAP. Det blir lagt opp til langbord, der den eine sida av bordet skal flytte seg til same side etter sju minutt. På den måten får alle møtt alle.

ENTUSIASTISK. Nordic Vagabonds er stifta av to gründerspirer. Dei ville lage sosiale møteplassar dei sjølv savna å ha då dei studerte.

– Når ein klaffar med nokon så treng det ikkje å ta så lang tid før ein blir vener, seier Viktor Sanden, medstiftar av Nordic Vagabonds.

14

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Hvilken bibelsk skikkelse er Notre Dame viet til?

02

Med et navn som får meg til å tenke på BI på opptil flere nivåer, hva het bandet som Jonis Joplin var en del av?

03

11

Hvilket dyr, som også må sies å være eksotisk, er en svart mamba?

Da er det passende oppfølgerspørsmålet, for de av oss som er av de eldre årgangene: Hva heter mannen bak one hit wonderen «Mambo No. 5» fra 1999?

16: I Australia.

17: England.

18: Jeff Bezos.

19: Omar Souleyman.

20: I 1792.

Svar:

I hvilken amerikansk delstat er Albany hovedstad?

Tegnet av Rasmus Aarskog Sætersdal

12

Hva heter forfatteren som skrev «Greven av Monte Christo»?

Si (eller nynn!) navnet på den eneste låten du har hørt av bandet Crash Test Dummies!

13

Det går ikke så bra i bartehovedstaden for tiden, men da er det greit å ha en stolt fortid å se tilbake på. Hvilket lag møtte Rosenborg i Champions League-kvartfinalen i 1997?

16 17

Hvor er du dersom du treffer på en vombat? .

Og fra hvilket land kommer trioen «The Wombats»?

18

Hva heter den beryktede direktøren av handelsgiganten Amazon som tidligere i år ble utsatt for en bisarr form for hevnporno?

19

Denne går ut til de særeste av oss: Hva heter DJen som har hatt noen legendariske konserter på Hulen, og som i fjor gav ut det uforskammet fengende albumet «To Syria With Love»?

20

Vi avslutter med et høytflyvende spørsmål: Med slingringsmonn på 15 år – når ble den første turen med en varmluftsballong fløyet?

14

To poeng å hente: Hva er den norske og engelske tittelen på den siste romanen i «Ringenes Herre»-trilogien?

11: Alexandre Dumar.

12: «Mmmmm Mmmmm Mmmm».

13: Juventus.

14: «Atter en konge» og «Return of the King».

15: Oslo.

07

Hva er originaltittelen på filmen som fikk den noe miserable norske tittelen «Ondt blod i Amerika»?

Hva heter fotballklubben som spiller hjemmekampene sine på Molineux? Du får et bonuspoeng om du vet hvilken norsk trener som fikk et intermesso som manager i klubben!

I hvilket eksotisk land er Suva hovedstad? .

06

09

I hvilken by finner vi hoppbakken Midtstuen, som blant annet har blitt brukt i ski-VM?

6: Lou Bega.

7: New York.

8: Ridley Scott.

9: «Once Upon a Time in America».

10: Wolverhampton, Ståle Solbakken.

05

15

Hvem hadde regien på klassikeren «Gladiatoren» fra 2000?

10

Og hva het artisten som døde i 2016 som angivelig skal ha truffet Joplin på Chelsea Hotel, noe som det ble låt ut av?

04

08

1: Jomfru Maria.

2: «Big Brother and the Holding Company».

3: Leonard Cohen.

4: Fiji.

5: Slange.

01

Quiz

15

EKSPONERT

KRISTIN EIDSHEIM eidsheim@studvest.no

Mood.

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

HUDPLEIE

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

KLÆR

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

20% studentrabatt på alle ordinære varer

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

Husk gyldig studentbevis!

LEGE

AVIS

KOLLEKTIV

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT digital til deg under 30. https://kundeportal.bt.no/

BOWLING

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no Alle studenter får medlemspris her hos oss!

BRILLER FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Sms innmelding: send «Fagforbundet medlem» til 1980.

Gode faglige råd og Norges beste Innboforsikring.

PIZZA

Solbriller: 15% Vi leverer briller ferdig på dagen.

Husk gyldig studentbevis!

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis Kanalveien 64 5068 Bergen

Hugs gyldig studentbevis!

* gjelder kun ved henting

KULTUR

REISE

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

TATOVERING

Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

RETTSHJELP

Bushido Kampsportsenter v/ Nordneshallen Tidemands gt 11,5005 Bergen post@bushido.no Tel: 907 902 82 www.bushido.no Studentrabatt KR 399,-/mnd (-39% rabatt) GRATIS og uforpliktende introduksjonsuke Husk gyldig studentbevis!

Også avdeling i Leirvikåsen 47B.

Cornerteateret Kong Christian Fredriks plass 4 5006 Bergen4 Tlf: 55 30 21 40 www.cornerteatertet.no Kom og se våre forestillinger!

Cornerbaren ligger i husets første etasje med uteservering mot Puddefjorden.

Problemer med utleier eller arbeidsgiver?

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen

TANNLEGE

Vi elsker studenter!

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever" bilmc.no/studentrabatt

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

Alltid studentpris!

Sjå: www.hordalandteater.no

Vil du ha tatovering?

Custom tattoo studio siden 2007.

Walk in hverdager kl. 12 – 17

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

www.jussformidlingen.no

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

Bergen Ink Senter Jon Smørs gate 8, 5011 Bergen mail@bergeninksenter.no Tlf: 55 31 88 90 www.bergeninksenter.no

Tlf: 55 58 96 00

KJØRESKOLE

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

Undersøkelse til KUN kr 590

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

Glass som må bestilles: 15%

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

* kan ikke kombineres med andre tilbud

Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen

ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

resepsjonen@aasanebowling.no Tlf: 55 53 00 05 www.aasanebowling.no

Spill så mye bowling du vil på hverdager fra kl.13-17 for kun 169 kr pr person.

Tilbudet gjelder ikke helger og skolefri og kan ikke kombineres med andre tilbud.

FK.Hordaland@fagforbundet.no Tlf: 55 59 48 30 www.hordaland.fagforbundet.no

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Åsane Bowling og Eventsenter AS Åsamyrane 86 5116 Ulset

20% man-tors ved fremvist gyldig Studentbevis.

(Studentbevis er personlig, og gjelder ikke som grupperabatt)

Fagforbundet Hordaland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

KAMPSPORT

Hos oss kan du som student spille biljard, bowling, shuffleboard, multisportsimulator og GOLF-simulatorer.

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

ORGANISASJON

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Her kommer flere gode tilbud til deg som er student

AbOVO

STUDENTPRISER PÃ… ALLE BILLETTER!

18

30. april 2019

KULTUR

STUDVEST

SIGRIDS HONORARER STIGER KRAFTIG

• Det melder VG. Avisen skriver at popstjernens konserter i sommer og høst vil etter alt å dømme gi henne et solid inntektsår i 2019. I juni skal hun varme opp for det store amerikanske bandet Maroon 5 på seks konserter i Europa, skriver VG. Deretter følger en sommer stinn av festivaljobber i inn- og utland. I september og oktober turnerer hun i USA og Canada. I november og desember er det Europa og framfor alt Storbritannia hun besøker – nå med enda bedre økonomiske betingelser, ifølge hennes manager. – Det er klart at hennes standing er større nå, og vi kan dermed heve honorarene, sier Geir Luedy til VG.

KRIMINIMINELL. Røverradion er fengselsfuglenes talerør ut til samfunnet. Her er de frivillige fra studentradioen sammen med to innsatte. Fra venstre: Othmane, Solveig, Ruth og Erik.

SOLVEIG OG RUTH

produserer radio i fengsel Frivillige fra student­ radioen reiser til fengsel hver torsdag for å lage Røverradion sammen med inn­ satte.

Tekst: KRISTINE TJØTTA kt@studvest.no

Foto: LINE LUNDE HATLESKOG lunde@studvest.no

Rute 300 til Knarvik er stapp­ full. Bergensregnet er byttet ut med solskinn. Blant skolebarn og studenter som er på vei hjem for dagen, møter vi student­ ene Ruth Mari ­ Svendsen ­­Skulbru og Solveig Myrstad Wøllo Egeberg.

I tillegg til å være student­ er Ruth nyhetsredaktør i Student­radioen i Bergen (SRIB).

Sammen med Solveig, som er musikkredaktør, reiser hun inn

til Bergen fengsel for å produ­ sere fengselsradio.

— Det hele startet for over et år siden. Tidligere ansvarlig redaktør i SRIB, Mikkel Kvenås var på radiofest i Oslo sammen med daglig leder Truls Lier, ­forteller Solveig.

Der møtte de blant annet ansvarlig redaktør i Røver­ huset, Mina Hadjian. De så at de ­ trengte en avdeling et annet sted enn på Østlandet, og ­Bergen kom da opp som et alter­ nativ.

— Hvem kan gjøre det billigst, hva med gratis?, spør ­ Solveig smilende.

Ett år senere er de altså i full gang. Fire redaktører fra SRIB bytter på å reise inn til fengselet hver torsdag, i ren dugnadsånd.

Ruth og Solveig forteller at det å produsere Røverradion er en god erfaring å ha med seg.

Ikke bare fordi de er interesserte i en jobb innen media, men også fordi de får tilgang til en verden de ikke har hatt tilgang til.

— Vi har lært å se mennesket bak handlingen. Det har betydd mye for meg, forteller Ruth.

Solveig forteller også at hun har fått et større engasjement for kriminalomsorgen, og det ansvaret som ligger i å jobbe med kriminelle som en dag skal tilbake til samfunnet.

— De skal jo alle bli noens nabo en dag, og da er det viktig at de blir tatt vare på, sier Ruth.

Gledelig gjensyn Vi er de eneste som går av ­bussen på stoppet vårt. Fra ­hovedveien er det lite som m ­ inner om et fengsel. Når vi kommer nærmere kan man d ­ ­erimot skimte de høye m ­ urene.

Utenfor en liten bygning

står det tre karer og venter. De klemmer Ruth og Solveig, og spør h ­verandre hvordan det går. Inne i bygget setter vi oss ned på et lite rom. Kaffe blir kokt, og Twist blir lagt frem på bordet.

— Det ble holdt intervjuer i oktober, og der ble jeg, Erik og Othmane plukket ut. Vi har vært med fra starten, forteller Kjetil, som er en av tre innsatte iB ­ ergen fengsel som er med på Røverradion.

— Hva betyr Røverradion for dere?

— Det betyr masse, og så er det gøy å henge med disse skjønne studentene, forteller Othmane.

De starter med å sette opp mikrofoner, og tar en lydprøve.

Røvernes blikk på nyhets­ bildet er et populært tema i sendingene. Tidligere har de ­

også hatt gjester i studio, gjerne de ansatte i fengselet. I dagens sending er det Wara-saken og Trond Giske som skal i ilden.

— Vi snakker om mye forskjellig. Alt fra nyheter og ­ politikk til følelser, og tanker ­ rundt livet i fengsel, forteller Kjetil.

Sendingene blir sendt til ­ledelsen for gjennomhøring, før den sendes videre til NRK P2 som sender Røverradion.

— Jeg føler at det meste vi sier får kommet ut. Vi snakker rett fra levra, sier Kjetil.

Ikke helt A4 Erik synes det er gøy hvis folk hører på, men han bryr seg lite om folk liker det de hører eller ikke.

— Det er meningen å provosere litt.

Pressefoto:

HORDALAND TEATER

STUDVEST

19

30. april 2019

HORDALAND TEATER BLIR TIL DET VESTNORSKE TEATERET­- OG BYGGER UT

•

Etter lang tids tautrekking med plan- og bygningsetaten, har teatersjef Solrun­ Toft Iversen endelig fått grønt lys til å utvide Hordaland Teaters lokaler i Logen,­ skriver­Bergens­Tidende. Og samtidig bytter Hordaland Teater navn til Det Vestnorske­Teateret.­Navnevalget skal signalisere at teateret har store ambi­sjoner i Vestland fylkeskommune,­ifølge BT. – Med et profilert teaterbygg og en mer spisset­

Han forteller at det er ­ vanskelig radion, forteller Kjetil. for dem å få tilbakemeldinger på For å formidle dette har de radioprogrammet eller å få vite tenkt til å starte med en spalte hvem som hører på, siden de sit- som heter Røverrådet, hvor folk ter i fengsel. utenfra kan stille spørsmål om Solveig får derimot flere hvordan det faktisk er å sitte i gode tilbakemelfengsel. dinger av folk

— Vi er jo tross Vi er kanskje utenfor murene. alt eksperter, sier ikke helt A4.

— Jeg har fått Kjetil til latter fra de tilbake­melding på andre. at folk synes det er spennende,­ — Vi kødder mye, og det og at de forstår mer av hva det er viktig for oss å ha humor går ut på å sitte i ­fengsel. Og at de her inne, spesielt når det skjer som s­itter inne er vanlige folk, ­vanskelige ting utenfor murene sier Solveig. som vi ikke kan gjøre noe med, — Vanlige og vanlige, skyter ­forteller Erik.

Othmane inn og alle bryter ut i latter.

— Har de røyka sokkene sine?

— Vi er kanskje ikke helt A4, Ruth reiser seg fra bordet. sier Erik. ­— Vi har en overraskelse til

Han forteller at man kanskje dere! blir litt soningsskadet av å sitte Othmane løfter hendene og inne lenge. Mange går inn i en roper: — Kake? slags boble.

Ruth finner en bunke — Det kan være vanskelig med papir i vesken og deler å komme ut igjen i samfunnet ut. ­ Solveig forklarer at P2 har etter flere år bak murene, og det skrevet en påskekrim. er noe jeg også kan kjenne på litt — Hva er dette her? Har de av og til, at jeg gruer meg til å røyka sokkene sine? Vi boikotter komme ut, sier han. dette, sier Kjetil oppgitt.

— Mange på utsiden har et Solveig prøver så godt hun forvrengt bilde av hvordan livet kan å overtale guttene til å lese bak murene er, og det er noe vi inn påskekrimmen. Hun f­ ordeler kan formidle gjennom Røver­ rollene.

strategi mot det vestnorske­folkeferdet, språket og identiteten ønsker vi i vårt navnevalg­å signalisere­denne nyvinningen­i Bergens teaterverden, sier Iversen­til samme avis.

Kjetil blir fengsels­betjent, og de to andre innsatte.

— Verden blir ikke bedre om vi gjemmer de vekk Fritidsleder Frode Trefall dukker opp i døren. Han forteller at han synes Røverradion er et kjempetilbud.

— Da vi fikk tilbud om å starte opp med Røverradion, og at det i tillegg skulle skje på ­ dugnad, synes vi det var fantastisk.­

Han forteller at det er bra at Røverradion kan bidra til at folk får innsikt i livet bak murene.

— De er en stemme i ­verden de også, og verden blir ikke bedre om vi gjemmer de vekk.

Målet er at de innsatte skal utvikle seg gjennom ulike tilbud, og at de da skal finne noe i livet som gjør at de ønsker å gjøre noe annet for seg selv.

— De fra studentradioen har virkelig vært en døråpner. Det at det kommer noen andre utenfra, blir noe annet som skjer i hverdagen deres. Jeg ser at de trives veldig, sier Trefall.

Han følger oss ut til p ­ orten, og ved et tastetrykk åpner ­murene seg, og vi er tilbake i friheten.

NYHETSUKA PÅ RØVERVIS. Røverne sparer ikke på kruttet når de diskuterer norske politikere.

POSITIV UTVIKLING. Fritidsleder Frode Trefall ser allerede at de innsatte har hatt en god utvikling foran mikrofonen.

20

30. april 2019

KULTUR

STUDVEST

RESETT MISTET ANNONSENE SINE ETTER TWITTER-KAMPANJE

• Etter en to uker lang Twitter-kampanje rettet mot annonsørene til Resett, står nå det omdiskuterte nettstedet igjen uten en eneste annonse, melder Klassekampen. Kampanjen startet med at psykolog

Karl Eldar Evang kontaktet flere av selskapene som annonserer på nettstedet gjennom Googles annonse­ løsning Adsense, ifølge Klassekampen. Evang argumenterte med at Resett er «kjent for tvilsomme personrettede­kampanjer og rasistiske kommentarfelt». Det fikk flere selskap – blant dem Nordic Choice, Stormberg og Jysk – til å trekke annonsene sine fra nettstedet, skriver Klassekampen.

NLA Høgskolen kan bli «Nær, Levende og Aktuell» - men navnedebatten er ikke over ennå

— Det går ikke å si på et jobbintervju­at man har gått på «Close,­ Alive, Relevant»,­ argument­erer Line Korsmo. Hun fore­ trekker «Høgskolen Hauge».

Tekst: HÅKON HOV MARTINSEN hhm@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER jm@studvest.no

Siden flere kristne organisa­ sjoner i 1966 gikk sammen for å danne Norsk Lærerakademi, har navnet gjennom årene blitt revidert til det som i dag er kjent som NLA Høgskolen (NLA).

Etter at det ble gjort en sammen­ slåing med flere høg­ skoler i 2012, ble det bestemt at Høgskolen­skulle få et nytt navn. Forhandlingene om NLAs nye navn endte imidlertid aldri i enighet, og diskusjonen rundt et nytt navn ble lagt på is, til nå.

— Vi står nå mellom Høg­ skolen NLA og Høgskolen Hauge, sa kommunikasjonsleder­ved NLA, Solfrid Øvrebø Ebbesen, til Studvest mens debatten pågikk.

Det er nå bestemt at det eksisterende navnet (NLA Høgskolen)­vil bli stående.

Samtidig­skal akronymet «NLA» få en ny betydning. Ledelsen ved NLA bekrefter at et av flere interne forslag til forkortelsen –

som i dag ikke har en betydning – er «Nær, Levende og Aktuell».

Vil at skolen skal hete Høgskolen­ Hauge Studentenes folkevalgte i Studentparlamentet­ved NLA ville heller endre skolens navn til Høgskolen Hauge, etter pre­ dikanten Hans Nielsen Hauge.

— Når folk spør hva NLA står for, så svarer man jo at det pleide å stå for Norsk Lærerakademi.­ Da sier mange som regel «å ja, så du skal bli lærer?»

Dette sa politisk nestleder i Studentparlamentet ved NLA, Line Korsmo, da Studvest var i kontakt med henne tidligere i april. Korsmo mener en e ­ ndring

av akronymet kun vil føre til en fortsettelse av oppfatning­ en om at NLA står for Norsk Lærerakademi.­ — Du bare fyller ut nye verdier­i et eksisterende navn, og det kommer til å gjøre at det gamle navnet henger igjen, mener Korsmo.

Korsmo, som har et en­ stemmig studentparlament ved NLA bak seg, mener også at den foreslåtte nye betydningen for akronymet, «Nær, Levende og Aktuell», vil gjøre seg dårlig ­internasjonalt.

— Vi ønsker jo å internasjo­ nalisere oss, og mange studen­ ter går studier som er relevante internasjonalt. Problemet med

navnet er også at det ikke kan oversettes. Det går ikke an å si på et jobbintervju at man har gått på «Close, Alive, Relevant».

Studentparlamentet fortel­ ler i et internt dokument at de mener Hans Nielsen Hauges verdier også kan representere skolens verdier.

— Han sto for demokratiser­ ing, likestilling og religionsfri­ het. Det er verdier man kan kalle norske, og verdier skolen kan stille seg bak.

— Hva tenker du om at man måtte brukt flere millioner ­kroner ekstra for å skifte navn til Høgskolen Hauge?

— Det kommer til å være verdt det i det lange løp, fordi

UTSETTELSE. Den siste tiden har det foregått en navnedebatt ved NLA. Studentparlamentet, her representert ved Line Korsmo, ønsket å endre navnet til Høgskolen Hauge. Nå er det bestemt at dette alternativet­er avskrevet.

STUDVEST

21

30. april 2019

KULTURRÅDET VARSLER NYE STØTTEREGLER SOM FAVORISERER TURNEER MED LAVT KLIMAUTSLIPP

•

– Kulturrådet jobber nå for at søkere kan få økonomisk kompensasjon for fordyrende tiltak som kan redusere utslipp og fotavtrykk knyttet typisk til turné- og festivalvirksomhet, sier Rolf Engelsen i Kulturrådet til nettstedet Ballade. Han er saksbehandler for den nye prosjektstøtten til kunst og kultur som tematiserer miljø og klimakrise. Forsøksordningen er en invitasjon til kunstnere og kulturarbeidere om å respondere på de pågående miljø- og klimakrisene, skriver Ballade.– Dette er en begynnelse på et arbeid

fra Kulturrådets side for et mer miljø- og klimavennlig kulturliv i praksis. I samarbeid med de ulike kunstog kulturfeltenes aktører vil Kulturrådet framover innhente kunnskap og utvikle et egnet veikart for et bærekraftig kulturliv, sier Engelsen til Ballade.

KRISTENSKOLE. Studentene Gina Marie Thu (t.v.) og Silje Marie Halvorsen mener NLA Høgskolen er det beste alternativet, og at Høgskolen Hauge vil gi skolen et større «kristen-preg».

skolen burde bygge en ny ident­ ­ itet, og nå har vi muligheten til det ved å bytte navn, mener Korsmo.

Ledelsen foretrekker NLA – og mener studentene også gjør det Ifølge Ebbesen er argumentene for å opprettholde dagens forkortelse mangfoldige, og bygger blant annet på en kombinasjon av problematikk rundt navnet Hauge og at dette navnet vil være et mer kostnadsdrivende valg. Hun sier også til Studvest at det vil være flere utfordringer knyttet til domenet Hauge.

— Høgskolen Hauge gir ingen umiddelbare assosiasjoner til hans verdier, og disse verdiene må forklares, sier Ebbesen.

I tillegg ble det i juni 2018 gjennomført en spørreundersøkelse om hvilket navnetrekk studentene ved NLA Høgskolen foretrakk. Den samme under­ søkelsen ble sendt ut til alle første­ prioritetssøkere hos NLA det samme året.

I begge undersøkelsene var det ifølge Ebbesen en stor preferanse for å beholde NLA som akronym.

Ebbesen argumenterer også med at andre aktører tidligere har hatt problemer med lavere søkertall etter et slikt navneskifte,­og mener en ned-

gang i søkere kan være problematisk og er noe man tar med i vurderingen av et eventuelt navne­bytte.

— Vi har regnet på kostnader­ med å miste flere hundre ­studenter i en 5-års periode, tilsvarende hva andre aktører har opplevd. En nedgang i søkere ville fått økonomiske konsekvenser for oss.

Ebbesen understreker imidlertid at det ikke er økonomien som veier tyngst i denne beslutningen.

— Hvis du ikke er kristen fra før, kan du føle deg litt utenfor Studentene Gina Marie Thu (23) og Silje Marie Halvorsen (23) holder på med sitt tredje år på Teologi ved NLA Sandviken, og har fått med seg debatten rundt navneskiftet.

— Ja vi så en plakat om det på do, sier Halvorsen.

De erkjenner problematikken rundt det å hete NLA uten en konkret betydning, men mener likevel at å bytte til Høgskolen Hauge ikke er veien å gå.

— Hvis du ikke er kristen fra før, kan du føle deg litt utenfor på NLA, og jeg tror ikke det ­kommer til å bedre seg om man bytter navn til Høgskolen Hauge, mener Thu. Begge studentene sier at de

helst foretrekker at NLA-navnet fortsetter å pryde eksteriøret i Sandviken, til tross for at det har vært misvisende i fortiden.

— Mange tror ofte at man skal bli lærer når man sier man går på Norsk Lærerakademi, men jeg tror ikke misforståelsene vil endres av et skifte til Høgskolen Hauge. Da tror folk med en gang at du er kristen.

Ole-Jørgen Haram (26) går sitt tredje år på lærerstudier ved NLA campus Breistein, og forteller at han ikke vet mye om navne­debatten.

— Jeg hadde hørt om det av noen klassekamerater, men jeg har ikke hørt så mye mer enn at vi skal bytte navn.

Han er imidlertid enig med skolen om at det vil være bedre

økonomisk å holde på navnet NLA. — Ja, jeg tror det vil være mye mer gunstig å la NLA forbli en del av skolen. Da vil de spare mye penger på nye skilt, endring av eksteriør og sånt, argument­ erer han.

NLA BEST. Lærerstudent Ole Jørgen Haram mener skolen unngår flere kostnader dersom NLA Høgskolen beholder sitt eksisterende akronym.

22

30. april 2019

STUDVEST

KULTUR

— Vi er potetene for at artisten skal slippe å være det

LEDER STUDENTDREVET PLATESELSKAP. Ingrid Døssland og Filip Mekki har ledet Noroff Records gjennom dets første år.

Noroff Records er Norges første og eneste student­ drevne plateselskap.

Nylig ga de ut årets sjette låt. – Det var en bratt læringskurve, for å si det sånn.

Tekst: TORA CARLSEN HAALAND tca@studvest.no

Foto: SILJE HELENE DAHLE dahle@studvest.no

I et gammelt industribygg på Wergeland­jobber studenter full­ tid med å realisere mangen ar­ tistdrøm. Noroff Records slipper singler fra artister som studerer ­ ved Noroff School of Technology and Media. Plateselskapet ble ­startet høsten 2018, og har allerede rukket å gi ut seks singler av fem artister.

Ingrid Døssland og Filip Mekki har drevet selskapet gjennom dets første leveår. De studerer henholdsvis komponering og lyd­ teknikk på Noroff, og er selv blant artistene som Noroff Records har sluppet – hun under artistnavnet DØSSI, han under Fukuo.

— Dette er et springbrett for alle talentene vi har på Noroff, mener Døssland.

De sitter på et ikke særlig stort, men hyggelig kontor, inn­redet med arbeidsbord, høyttalere, planter og en velbrukt sofa. Vegg i vegg ligger­ et musikkrom og derfra høres jam­ ming fra flere av artist­ ene som Noroff Records har ­sluppet i år.

Alt gjøres frivillig, og selskapet har ingen utgifter. Dette kan til tider være utfordrende, men først og fremst er det en fordel, mener hun.

— Folk er genuint ­inter­­­­e­ssert i å skape «det beste mulige» produktet.­Dugnadsånden hjelper virkelig på innsats og engasjement, sier hun og smiler.

— Og fallhøyden blir lavere når vi ikke investerer penger i det vi lager. Det passer fint når vi skal prøve og feile oss fram, legger­ Mekki til.

Bygger merkevare Særlig fokuserer Noroff Records­ på promotering og merkevarebygging for dem de gir ut. Dette er nøkkel­ ord for håpefulle artister, ifølge Døssland og Mekki. Særlig i dag.

— Før var man avhengig av å bli signert av et selskap for å utgi musikk,­forteller Mekki.

Slik er det ikke i dag.

Betegnende­er det at fenomenet «bedroom pop» blitt svært synlig­ de siste årene. Bergensbandet Boy Pablo er blant dem som kan plasseres­under denne sjangeren.

— Man kan spille inn en låt hvor som helst, også på ens eget soverom. Med dagens teknologi og strømmetjenester, er det ikke vanskelig­å gi ut musikk.

Utfordringen er å nå ut. Hvor­ dan blir man lagt merke til i havet av nye navn?

— Å skape sitt merke er viktig for å bygge et publikum, forteller Døssland. I Noroff Records hjelper

vi artisten med det helhetlige inn­ trykket – hele pakken.

Pakken består av flere kom­ ponenter i tillegg til det musikal­ ske. For eksempel kan det visuelle, både ved singelen og artisten selv, ha mye å si for hvorvidt man klarer å holde på lytterne sine.

Sosiale medier er i denne sam­ menheng et viktig verktøy, om man lærer seg å bruke det riktig.

— Om man er aktiv og først og fremst strategisk, kommer man langt med Facebook og Instagram.

Dette er gratis, eller veldig billig, promo som vi gjør god bruk av, for­ teller Mekki.

Fokusere på musikken, ikke Instagram Å være artist er altså mer en «potetvirksomhet»­i dag enn tidlig­ ere, ifølge Mekki.

— Det er litt synd, for det krever­at artister som egentlig skal drive med musikk, må bruke mye av tiden sin på alt rundt, mener Sondre­ Grøteide.

Han går første året på Noroff og slapp i mars singelen «‘til it sticks» under artistnavnet son/dre, i samarbeid med Noroff Records.

Han opplever det som en stor for­ del å ha dem med på laget.

— Det var herlig å kunne fokusere­på selve singelen, ikke Instagram,­forteller han.

— Vi er potetene for at artist­ en skal slippe å være det, skyter Mekki leende inn.

På «New Music Friday» Noroff Records samarbeider med det bergensbaserte musikkforlaget EDDA Music. I starten av året ble Døssland og Mekki kurset av dem i blant annet strategi, promotering og distribusjon.

— Det var en bratt læringskurve,­for å si det sånn. Det var mye å sette seg inn i, og veldig mye som man ikke tenker på som artist, sier Døssland.­ Derfor er hun sikker på at erfaringene­og kunnskapen hun har ervervet seg i løpet av dette året, kommer til å hjelpe henne mye i karrieren. Blant annet har hun i større grad enn tidligere for­ stått hvor mye arbeid som ligger bak det å skaffe seg et nettverk.

— Det er noe av det viktigste vi gjør. Samarbeidet med EDDA er et perfekt eksempel; det er ­gjennom nettverket til lærerne våre på Noroff at vi har fått til et samarbeid med en så stor gruppe.

Og samarbeidet gir videre inn­ pass. For eksempel har flere Noroff Records-utgivelser vært å finne på Spotifys spillelister «New Music Friday»­og «Ny pop» i vår.

— Det er ikke tvil om at EDDA Music åpner en del dører for oss, sier Døssland.

De starter eget selskap Døssland og Mekki går nå inn i sine siste måneder som ledere av Noroff Records. Til høsten blir det førsteårsstudentene Isabell ­Vassbotn,

Andreas Haugsbø og Fannar Ingi Fjölnisson som tar over driften av selskapet.

— Det er en gyllen mulighet til å suge til seg masse verdifull kunn­ skap, sier Vassbotn. Så skal vi gjøre vårt beste for å videreføre det gode arbeidet. Det gleder vi oss til.

Døssland og Mekki er imid­ lertid ikke ferdige med promo­ tering og distribusjon – de går til høsten sammen for å starte et eget, selvstendig plateselskap. Det er en tøff bransje preget av mye konkurranse,­men året i Noroff ­Records har forberedt­dem godt, tror de.­

OFF RADAR. Fannar Ingi Fjölnisson og Natan Elvarsson utgjør artistduoen Off-Radar, og er blant dem som har sluppet singel med Noroff Records

STUDVEST

23

30. april 2019

Apropos.

BAKSNAKK

Vi befinner oss i et av møtelokalene på Det Akademiske Kvarter. Året er 2030.

Færre vil bli jurister og lærere - veldig mange flere vil bli influensere – Nå er det helt føkkings klikkings på søkerportalen, sier Samordna Opptak.

Torsdag ble søkertallene til høyere utdanning presentert. Det er ikke særlig pimp lesing dersom du er fan av akademia og intellektualismen, pensumbøker og sånt. Tallene viser nemlig at stadig færre søker seg til tradisjonelle utdannelser som juss, læreryrket og svensk litteraturhistorie.

Til sammen har antall førstevalgssøkere til de tidligere populære utdanningene sunket med jævlig mange prosent, for å si det sånn. Og samtidig har altså antall søkere til Influenserskolen økt med hele 96 prosent.

– Dette er ikke akkurat overraskende. Jeg har advart om den synkende interessen for høyere utdanning tidligere, uten at noen har hørt på meg - de har nok vært for opptatte med å se på sminkevideoer på Instagram til å høre etter.

Det sa en tydelig oppgitt forsknings- og høyere utdanningsminister, Iskald Nyredød, etter å ha presentert tallene for et lunkent publikum, som alle så på mobilene sine under talen hennes.

– JÆVLA KUKTRYNER, VÅKN OPP, HØRER DERE MEG, HÆÆÆ!? ropte så ministeren til forsamlingen i frustrasjon, uten at noen i publikum la merke til utbruddet hennes - Kristin Gjelsvik hadde nemlig nettopp publisert en ny video hvor hun kritiserer Sophie Elise for å snu dorullen sin innover, slik at papiret man skal rive av og tørke seg i rumpehullet med peker mot veggen.

«Du e faen meg helt syk i hovvet ditt. Å fortelle dine unge seere at de skal snu dorullen sin e det sykeste du noen gang har sagt; du bruker makten din som influenser til å ødelegge andre sine liv, din jævla bæsj!» er blant det mildere Gjelsvik sier i videoen som stjal publikums oppmerksomhet under ministerens viktige presentasjon.

Også færre søkere til medisin - mens stadig flere unge kvinner tar bilder av seg selv

Samordna Opptaks statistikk viste også en betydelig nedgang i antall førstevalgssøkere til medisinstudiet, særlig blant veltrente, unge norske kvinner med Solidox-glis og velstående foreldre.

– Jeg tror flere og flere unge kvinner i Norge innser at de ikke trenger slike utdannelser lenger, når de heller kan få den samme bekreftelsen på sosiale medier gjennom å avbilde seg selv i stramme treningsklær på fjellet, sier dekanen ved Det medisinske fakultet, Hvittmann Pøsher Femmtii.

Må nesten avbryte denne artikkelen med en nyhetsoppdatering på Gjelsvik vs. Sophie Elise-saken: «Du har faen ikke noe å gjøre med kordan æ vil tørke mæ i ræven, æ har faktisk lidd av alvorlig analprolaps, så du skal faen ikkje tru at du kjenner rævhålet mitt, kjerring» svarer Sophie Elise i sin nyeste video.

Dustvest har spurt forsknings- og høyere utdanningsministeren om en kommentar til den pågående debatten mellom de to populære bloggerne om hvorvidt man skal snu dorullen sin inn mot veggen eller ikke, men hun hadde ikke lyst til å svare på det.

– Kan vi ikke heller prate om de triste søkertallene til viktige utdannelser som er kritiske for samfunnet vårt? spurte hun oppgitt, og vi bare «Nah bish, du har ikke ti tusen følgere på Insta engang, lol!»

Sjekk forresten ut vårt nyeste blogginnlegg på Dustvest. journalistfrue.blogg.no!! Og i morgen legger vi ut en video hvor vi lærer dere hvordan dere kan manipulere intervjuobjekters sitater uten å bli tatt for det! xoxo, Dustvest.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Ulfen har foreslått trekantsex med en femtenåring og sendt porno til ­medlemmer av FpU. Så dette siste varselet da. Helvetes ­heksejakt.

OMFORLADELS

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Emma Opheim Drageset

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell Rasmus Aarskog Sætersdal Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken

Nora Elvestad Reinsnes Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Romslo Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Kristin Eidsheim Line Magde Lunde Hatleskog Samia Rojas Silje Helene Dahle Kulturjournalister Håvard Finnseth Filip Falk Andrea Ånestad

Bendik Osland Kalsnes Emma Aldal Sætre Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Tore Marius Matre Martine Titterud Alexander Lyberopoulos Mads Mamre Gjellebæk Lea Hurlen Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Axel Fagerbakke Einar Lohne Bjøru

Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy Bendik Reed Årvik Emma Øvrebø Eirik Wichstad Amalie Vadla Andre Habbestad Fredrik Gjertsen Kjersti Kalberg English section Patricia Valecillos Marcano Zachariah Mushawatu Jakub Łazarowic Pavel Hanosek Maria Loube

Under opprigg møtte vi Lovise fra debattkomiteen i Studentersamfunnet. Det er hun som har regi på kveldens debatt, som bærer tittelen «Avgifter – veien å gå?».

Hun tar plass på en av barkrakkene på scenen, og ønsker velkommen til dagens debatt og introduserer panelet: Jokke Bukk (Grønn Liste), Maximilian-Hermanus Napoleon Sakariassen (Venstrealliansen) og Ørjan Bacon (Blå Liste).

Lovise innleder med å trekke frem ­studentparlamentsvalget i 2019, med avgift på kjøttmiddager i Sammen-kantinen som et veiskille.

Da skjønte listene at avgifter er en enkel måte å vise frem profilen sin, fordi det er konkret, viser handlekraft, og ikke krever finansiell inndekning.

Debatten er i gang, Jokke Bukk (GL): — Nå er vi bare et grunnskoleløp unna å overstige togradersmålet. Derfor vil vi øke semesteravgiften til alle som røyker sigaretter og åpne for salg av e-sigaretter i Sammenkantinen. Ørjan Bacon (BL): — Vegetarpølsevev!

(Publikum humrer) Det er mye viktigere å jobbe for bedre ut­vekslingsavtaler.

Max.-H. N. Sakariassen (VA): — Studiekamerater, ikke glem at kvinner utgjør halve verden og 75 prosent av studentmassen. Da er det sørgelig at pensum domineres av menn. Vi vil legge en avgift på lærebøker som har mindre enn 40 prosent kvinner.

Spetakkelet er løs. De vekselvis raljerer over hverandres inkompetanse og egen fortreffelighet.

Lovise minner dem på at dette skulle være en metadebatt, ikke en valgdebatt. Hun viser til tittelen og sakens kjerne: — Har dere blitt for avgiftskåte, spør hun tabloid.

Ingen av studentpolitikerne ønsker å svare først. Så bryter Bukk fra Grønn Liste stillheten.

— Det handler om insentiver, sier han noe spakt. De to andre nikker bifallende.

— Man må knuse et par egg for å lage omelett, legger Bacon fra Blå Liste til.

— Den omeletten begynner å bli veldig dyr, innvendes det fra salen.

Så er tiden ute. De må videre i parlamentsmøte. Saker skal debatteres og nye vedtak fattes.

— Studentpolitikken driver seg ikke sjæl, fleiper Sakariassen fra Venstrealliansen avslutningsvis.

Da har halve publikum allerede forlatt salen.

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

» ? n e g r e B i «Ka skjer Lurer du på:

Sjekk ut Kulturpulsen studvest.no/kulturpulsen