Studvest nr 7 2021 by Studvest

CORRESPONDENT

«A battle I once had won, has restarted. I have never felt so powerless.» SIDE 10-11 ONSDAG 12.5 Nr. 7, 2021 Årgang 77 studvest.no

ish

PA co GE n t 9- e n 11 t

sid

Studentboligene lukter jevnlig røyk.

— Det er et holdningsproblem, mener direktør. SIDE 4-5

SIDE 19

HUN HAR ETTERLYST BYRÅDSLEDERENS LØFTE I

HALVANNET ÅR Slik skal Bergen vaksinere studentene SIDE 7

SIDE 20-21

SJEKKLISTE:

Har du rukket å oppleve Bergen før du flytter?

12. mai 2021

STUDVEST Sitert.

Ansvarlig redaktør: Elina Hjønnevåg

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Kaos på lesesaler og indisk virus.

Foto: RUBEN RYGH

Tør vi å håpe på et bedre semester? –⁠ Jeg ble veldig glad, letta og litt overrasket. Jeg har hatt ekstremt dyktige motkandidater.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

For fire år siden tok Tuva Todnem Lund (24) en for laget og ble klassens tillitsvalgt på NMBU. Fire år senere er hun blitt en av Norges mektigste studenter og tar over som leder av norsk studentorganisasjon (NSO). (UNIVERSITAS )

— Vi prøver å få til en dialog med kommunen og andre om studiestart, slik at det blir mulig å gjennomføre fadderopplegg og samlinger.

Det sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal til Khrono. I sakspapirene til Universitetet i Bergen (UiB) sitt styremøte står det at UiB «legger opp til en undervisningsplan som skal håndtere at det fortsatt er smitteverntiltak utover høsten». (KHRONO) Arkivfoto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

Vi har alle vært gjennom et tungt semester. Tyngre enn mange hadde forestilt seg etter høstens koronasemester, da alle tenkte at neste år skulle bli bedre. Slik ble det ikke. For noen ble det verre enn for andre. På avstand kan vi se på dette som noe vi har gått gjennom sammen. Vi alle blir preget av korona på ulike måter. Zoomer vi inn, tar en titt i hyblene, i kollektivene, fokuserer linsa på studentene, finner vi ensomheten som lurer seg inn i psyken til enkeltmennesket. Det kom ikke som et sjokk, at SHoTundersøkelsen viste at hele én av to studenter sliter psykisk. For mange har reisen vært flakkende, og vil fortsatt være det i en stund fremover. Samtidig har vi sett noen lysglimt opp igjennom. For eksempel må vi ikke glemme da studentene tok over Bergens største kunstmuseum.

Kunststudentene så muligheten til å bli sett som kunstnere. For andre ble det en mulighet til å reise. Apropos reise. Pandemien stakk kjepper i hjulene for mange som ønsket seg på utveksling denne våren. Men det stoppet ikke NHH student, John Kristian Ellertsen, som dro på utveksling til Finland – digitalt fra stua i Sandviken. Pandemien tok oss også lengre inn i den digitale verden, som for eksempel Zoom-forelesninger. Hvor din hverdagshumor ble andres mareritt. Men du er ikke alene om å ha noen Zoom-flauser dette semesteret. Og du er garantert ikke den siste. På den andre siden (av skjermen) har det også vært tøft for mange forelesere. Bruken av digitale verktøy, tilpasninger og å legge om og planlegge undervisning på nytt. Det har ikke vært enkelt at holde tritt, verken med den

nye digitale hverdagen eller smittevernregler. Sistnevnte gjelder særlig de mange barene i sentrum som det stadig blir færre av. Flere har måttet starte en midlertidig restaurantvirksomhet for holde dørene åpne. Det har bydd på flere utfordringer, ikke bare uforutsigbarheter økonomisk eller som studenters tilfluktssted for nødsosialisering, men også med tanke på matsvinn. Det er ikke bare utelivsbransjen som så frempek av hindringer. Det kan også årets studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB) beslektes til. Det bygget seg opp en spenning mellom kandidatene da den omtalte kampanjevideoen ble lagt ut. Senere så vi den valgte lederen for Studentparlamentet ved UiB trekke seg som leder av arbeidsutvalget. Mer turbulent skulle det bli på UiB, da det ble innført et reserveringssystem for å bruke

lesesaler og biblioteker. Det falt ikke i god jord hos alle, ytterlige med eksamen rett rundt hjørnet. For noen topper eksamensstresset seg med påvist indisk koronavirus på UiB. Med pandemi blir vi støtt møtt av utfordringer og ser stadig etter nye løsninger. Neste semester sniker seg innpå og dobbelt så mange UiB-studenter vil være fadder i år. Zoomer vi litt ut igjen og ser oss litt tilbake, tør vi da å ta en «det blir bedre neste semester», igjen?

Nestleder.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om at byrådet i Bergen ikke har fulgt opp på løftet sitt om aktivitetskort til studenter som melder flytting. Lurer på om de tenker å gjøre det samme med vaksineringen av studenter.

Ukens skråstrek. Snart. Snart vil vi endelig sitte på kafeen igjen og nyte solen og koffeinen

mens vi endelig ikke lenger bekymrer oss over korona.

– Vi ser nå en vekst for unge voksne, det er en gruppe som generelt har mange nærkontakter, og da er bekymringen vår at det kan bety en ytterligere spredning

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

Det sier byrådsleder Roger Valhammer (Ap). Samtidig som smittetrenden er synkende for de yngste ungdommene, øker den for studenter og unge voksne. Smittepilen peker oppover for dem mellom 20–29 år. (BT)

Det sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen. UiB bekrefter nå at det er en ansatt ved Institutt for fysikk og teknologi som har fått påvist den indiske virusmutasjonen. Fire andre ansatte kan også være smittet av mutanten. (BT)

Illustrasjon: EVE YASMIN

– Vi er spente på hvordan dette utvikler seg.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

12. mai 2021

Kommentar. Ingen mennesker tåler alt. Men vi tåler mer enn dette.

Har DU husket å føle deg krenket i dag? ANNA J. N. BERGESEN Kulturjournalist

GJERTINE GJERNES Illustratør

Nå kan det hende jeg kommer til å tråkke på noen tær her (kanskje til og med trampe på noen). Derfor vil jeg starte med å påpeke at jeg er langt fra uskyldig selv, så jeg tar et oppgjør med meg selv også. En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunns forskning viser at én av fem nordmenn mener politisk korrekthet er et stort pro blem. Nesten halvparten er delvis enig i påstanden, ifølge forskning.no. Ingen overraskelse der. Jeg husker det som om det var i går. Jeg jobbet i en bokforretning da det mye omtalte spillet «Politisk ukorrekt» kom på markedet. En dag sto jeg på jobb og stablet kampanje bøker da en kunde kom brasende inn. Med seg hadde han «Politisk ukorrekt», som han hadde kjøpt helgen før. Det skulle han ha pengene tilbake for, fordi det var «ikke noe morsomt» og «veldig upassende». Vi har altså kommet til det punktet der man blir krenket av noe som bokstavelig talt heter «Politisk ukorrekt». Hjelp. Ifølge Store norske leksikon, kan politisk korrekthet defineres som et forsøk på å endre uttrykksformer eller sensurere ytringer som noen kan oppleve som støtende eller diskriminerende. Dette har pågått siden 1990tallet, og som eksempelet over

illustrerer - det blir ikke akkurat bedre med årene. Jeg tror det er trygt å anta at alle har på et eller annet punkt i livet enten sagt og eller hørt «slapp av, jeg tulla bare!» Det føles ofte unødvendig å si, samtidig som at det er irriterende å høre. Dette dilemmaet er en tohodet slange. Det er mange mennesker der ute som har såkalt «offensive humor», der spøker med krenkende innhold faktisk bare er en spøk og et uttrykk for vedkommende sin humor. Burde man da føle seg krenket fordi man ikke syns det var morsomt? Nei, jeg syns ikke det. Til en viss grad i hvert fall. Alle har en grense på hva de syns er greit og hva de ikke syns er greit. For noen er denne gren-

Sommerjobb?

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Sosialhjelpsatsene er dobbelt så høye i Oslo som i Trondheim. Bergen og Tromsø plasserer seg midt på treet. I en undersøkelse som vurderte omfanget av sosialstønad til studenter i Bergen kommune i 1994, konkluderte Studentsamskipnaden med at Lånekassens tilbud er utilstrekkelig. Mange studenter er avhengige av sosialhjelp for å klare seg gjennom sommeren. I 1994 mottok totalt 732 studenter sosialhjelp, hvorav 385 fikk sosialstønad i sommermånedene. Studvest nummer 15, 1996

sen på andre siden av fjorden. For andre er den ikke lenger enn til nesetippen. Poenget mitt er at sistnevnte begynner å ta overhånd, og må bekjempes. Aktivt.

Og sånn fortsetter det. Hvis du skal ta hensyn til alles grenser og sans for humor til enhver tid får man jo til slutt ikke sagt noe som helst, verken på privaten eller i det offentlige.

Siv Jensen kalte det et «krenkelseshysteri», og hun har delvis rett. Det virker nesten som om det har blitt inn å føle seg krenket, og at man aktivt søker etter noe som kan oppfattes krenkende.

Løsningen, dog det er lettere sagt enn gjort, er selvsagt å lære seg å gi mer faen. Jeg tror første bud er å ta innover seg at ikke alt handler om deg, og en persons mening eller spøk som streifer et sårt punkt burde egentlig ikke ha noe å si. Det vil alltid være noen som ytrer noe i offentligheten vi er uenige i eller ikke liker å høre, eller spøker om noe vi ikke syns er morsomt. Hvis man skal bli krenket av alt sammen, hva blir igjen av oss da?

«Bob» forteller en blondinevits som «Stine» ikke syns er morsom. «Stine» føler seg krenket. «Bob» syns det var en morsom spøk, og mente ikke noe vondt med det. «Bob» føler seg krenket av at «Stine» ble krenket.

Når det er sagt syns jeg dette er et vanskelig tema. Selv om man har ytringsfrihet og derunder også «krenkefrihet», er

Utdanningens pris

At kunnskap koster, er noe alle studenter vet. Det mange ikke er klar over, er hvordan den kan lage alvorlige hindringer for visse fremtidsvisjoner. Vel å merke hvis du tilhører kvinnekjønnet. – Det finnes en tendens som kan tyde på at kvinner med høyere utdannelse har større sannsynlighet for å forbli enslige enn de med mindre utdannelse. For menn derimot er forholdet diametralt motsatt, sa Svein Blom, som driver med demografiforskning på SSB. Studvest nummer 15, 1996

det mange tilfeller der du kan (og bør) la den friheten ligge på hylla. Men så er det tilfeller der du kan (og bør) bruke den for alt den er verdt. Det blir et slags paradoks. På den ene siden så må vi holde oss mer tilbake og ikke føle oss krenket for alt mulig, mens på den andre siden må vi bekjempe ytringer knyttet til rasisme og diskriminering. Nøkkelen er å lære oss forskjellen på diskriminering og krenkelse, og vi må bli bedre til å velge kampene våre med mer omhu. Vi kommer aldri til å være enige i alt, vi kommer aldri til å finne en type humor alle syns er morsom og vi kommer aldri til å bli et krenkefritt samfunn. For nei, vi skal ikke finne oss i alt. Men vi tåler litt til!

12. mai 2021

NYHET

STUDVEST BEKLAGER

•

Studvest publiserte 28. april en artikkel med tittelen «Julia ble kalt frekk og uklok av veilederen. Nå står hun uten en mastergrad» i papiravisen. Artikkelen omtalte blant annet Julia Veleva, tidligere masterstudent på institutt for fremmedspråk, og hennes veileder Ludmila Tarlova. I artikkelen publiserte vi en gjengitt e-postforveksling mellom Veleva og Tarlova. I denne e-posten ble også navn på sensor på Velevas eksamen gjengitt. Studvest gjorde en feil med å gjengi dette navnet. Artikkelen er nå oppdatert uten sensors navn. Studvest beklager overfor sensor.

STUDVEST Arkivfoto: JOHANNE M. HANSEN

UBEHAGELIG. Grønneviksøren-beboerne Chubina Kumar og Sigbjørn Frøland synes det er ubehagelig med sterk røyklukt på rommene. De håper folk vil ta mer hensyn og at Sammen får en bedre dialog for å endre på problemene.

Røyklukt til besvær for Grønneviksøren-beboere Dette er en brukerfeil, mener boligdirektøren i Sammen. Tekst: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN jakobsen@studvest.no

IKKE GREIT. Kumar og Totland skulle ønske folk var bedre på å ikke røyke ved ventilasjonsanleggene.

Beboere ved Grønneviksøren studentboliger har lenge vært plaget av røyklukt og matos på rommene sine. Særlig i fjor høst og nå i vår har problemet vært stort, skal man tro pågangen av innlegg om dette på Facebooksiden til beboerne. Grønneviksøren er Sammens nyeste boligstatsing og bygget med de 727 studentboligene stod ferdig i 2013. Sigbjørn Løland Torpe har bodd i den fargerike minibyen helt siden den sto ferdig, og trives godt. Likevel er ikke hverdagen i

studentbyen perfekt. Matos og røyklukt på rommet plager ham jevnlig. – Jeg kjenner det ikke hver dag, men av og til, sier Torpe. Han forteller at røyklukta og matosen ikke har vært et problem alle årene han har bodd der, men at det har kommet og gått. Torpe mener at det er store variasjoner i hvorvidt folk opplever lukten, men at det kan ha sammenheng med variasjoner i innretninger av ventilasjonsanlegget i blokka. Avhengig av hvilket kjøkken matosen går ut i ventilasjonsanlegget fra, kan noen oppleve det mer enn andre, selv i samme blokk. Torpe merker for eksempel ingen matos når det lages mat i felleskjøkkenet han bruker. Han antar det samme gjelder for røyklukten.

Opplever røyklukt og matos daglig Chubina Kumar har bodd i Grønnesviksøren siden 2017. I motsetning til Torpe har hun vært plaget av lukta av røyk og matos nesten hver dag. – Jeg har begynt å notere ned datoene jeg merker røyklukta i et skjema. Det er særlig på kveldene jeg kjenner det, og det er verst på vinteren. Det har vært spesielt mye nå under korona når vi er mye inne, forteller hun. Kumar forteller at hun sendte flere henvendelser til Sammen i forrige uke, men at hun ikke har fått svar. Hun opplever at å kontakte Sammen sjeldent fører til endringer, og det heller ender med at det blir sendt ut fellesmeldinger om oppfordring til å vise mer hensyn og ikke røyke ved

NYTT BOOKINGSYSTEM VED UIB

•

Mandag 3. mai ble det innført et nytt system for booking av leseplasser ved Universitetet i Bergen (UiB). Det nye systemet innebærer at man kan bestille plass kun fire dager i forveien med bare åtte timer og fire reservasjoner om gangen. Mange UiB studenter er frustrerte over den mye ordningen. En av dem er lektorstudent Synne Andersen. – Nå er mye fullt og man får heller ikke booket mer. Det er ikke sikkert vi får en plass til å skrive eksamen, sier hun til Studvest.

FLEST HAR SATT NHH PÅ FØRSTEPLASS

•

De nye søkertallene fra Samordna opptak var klare 23. april og avslører at flest søkere har plassert siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) på førstevalg. Studiet er det mest populære blant 1.324 studier tilbudt av til sammen 27 universiteter og høyskoler. I år konkurrerer 2.221 søkere om de 500 studieplassene NHH tilbyr.

Arkivfoto: HENRIETTE F. THORKILDSEN

12. mai 2021 Arkivfoto: HENRIK M. SYLLIAAS

STUDVEST

NOTERER. Chubina Kumar forteller at hun har begynt å notere seg hver gang hun kjenner røyklukt på rommet sitt.

ventilasjonsanleggene. – Jeg føler meg ignorert når jeg prøver å varsle og håper det ikke er flere som føler det samme, sier Kumar. Mangel på ordentlig røykested og beboere som ikke bryr seg Røyklukta og matosen som siger inn på rommene, kommer av at andre beboere røyker i nærheten av ventilasjonsanlegget, røyker på rommet sitt, eller av at noen lager middag sent på kvelden. Det skaper frustrasjon. – Det er jo ikke greit at folk ikke viser mer hensyn og kanskje til og med røyker inne. Men det er nok mange som ikke tenker seg helt om eller glemmer seg i sosiale sammenkomster, sier Torpe. – Ja, det er noe som opprører mange, men det skal da være mulig å lage middag uten at det skal plage andre, skyter Kumar inn, tydelig oppgitt. Studentblokkene går over flere etasjer og har spredte utearealer i både de ulike etasjene og på bakkenivå. Her er det flere bevis på at det røykes, blant annet sigarettstumper spredt rundt på bakken.

Enkelte steder er det hengt opp plakater der det står: «Ta hensyn til naboene dine, ikke røyk i nærheten av ventilasjonsanleggene». Noen av lappene har hengt en stund, mens andre nylig er teipet opp på veggen. – Tror du enkelte ikke vet hvor det ikke er lov å røyke? – Det er godt mulig. Men jeg tror også at de som røyker føler at det ikke finnes noen gode steder der det er lov å ta en røyk, og da blir det kanskje sånn, sier Kumar. Håper på bedre kommunikasjon De to beboerne sier de i all hovedsak trives med å bo på Grønneviksøren. – Jeg har jo bodd her siden 2013, så jeg trives jo veldig godt. Men det er vel dette med kommunikasjonen mellom Sammen og beboerne som kan bli bedre. Det er stort sett bare røyklukten og matosen som er problemet, sier Torpe. Kumar opplever at Sammen har vært veldig hjelpsom på andre områder og håper at dialogen kan bli bedre også når det kommer til problemene med røyklukten og matosen.

– Ved et par anledninger har jeg opplevd å måtte bytte komfyr på kjøkkenet og det har gått fort og greit, men jeg synes ikke de har løst røykproblemet på en god måte. Hun har et forslag til hvor man kan starte informeringen. – Jeg så over kontrakten her forleden og så at det sto lite om røyking, så kanskje man kan begynne der, spør hun retorisk. – Burde være en ikke-sak Direktør for Sammen Bolig, Stein Ove Halhjem, forteller at de er godt kjent med problemet og at de lenge har jobbet med en holdningkampanje for at alle beboere blir informert om rutiner innen røyking, regler om at det ikke er lov å røyke inne og lignende. – Nå må man jo huske at dette er en todelt sak. Det er klart at røyklukt på rommene er ubehagelig, men dette handler om holdninger. Dette burde i mine øyne være en ikke-sak, forteller Halhjem. Videre oppfordrer direktøren beboere til å fortsette å melde fra og at Sammen skal ta opp dialog og se videre på det, slik at man sammen kan finne

en løsning på problemene. – Hva tenker du om at flere av de Studvest har snakket med forteller at de har opplevd dårlig dialog med Sammen når de har meldt ifra? – Det er selvfølgelig veldig beklagelig. Sånn skal det ikke være. Kommunikasjon er noe vi skal bli bedre på framover, sier Halhjem. Ventilasjonsanlegget er i orden Halhjem forklarer overfor Studvest at ventilasjonsanlegget i blokkene ble sjekket for om-

trent to uker siden og at det ikke er blitt funnet noe tekniske feil. – Det tekniske ser ut til å være i orden, så vi kommer til å fortsette holdningskampanjen og være i dialog med beboerne, fastslår han. Henvendelser Sammen får angående røyklukten tas hånd om av salgs- og markedsavdelingen, samt at saker også tas opp på ukentlige møter med ledelsen. Halhjem understreker at dette handler like mye om at beboere røyker på rommene som at Sammen har regler for dette.

MATOS FRA UKJENTE KJØKKEN. Sigbjørn Løland Torpe kjenner ofte matos, men ikke fra eget felleskjøkken. Han tror at et komplisert kanalsystem i ventilasjonsanlegget skaper store variasjoner av hvordan beboere opplever problemet.

12. mai 2021

STUDVEST

NYHET

Slik er sjansene for utveksling til høsten

EUROPA. Det er størst sannsynlighet for at studenter som har søkt seg inn på skoler i Europa får dra på utveksling.

Koronapandemien skaper usikkerhet rundt studentenes utvekslingplaner. Tekst: ANNE SOFIE S. RØNNFELDT roennfeldt@studvest.no

Fotograf: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

Et semester i utlandet er for mange studenter lyset i enden av eksamenstunnelen, men koronapandemien gjør at utvekslingsdrømmen fortsatt er usikker for mange. Muligheten til å reise på utveksling utenfor Europa er fortsatt lite sannsynlig, men utdanningsinstitusjonene i Bergen jobber på for å kunne sende studenter til europeiske universiteter. Her er en oversikt over hvordan sjansene for utveksling blir til høsten. Universitetet i Bergen: Ber studenter holde seg til europeiske universiteter Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), svarer at UiB ønsker å tilrettelegge for at studen-

tene kan reise på utveksling til høsten, men at situasjonen fortsatt er usikker. – Vi vet ikke hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg utover våren og sommeren, og om det vil komme nye (reise)råd fra norske myndigheter. Vi mottar også fortsatt kanselleringer fra universiteter vi er partnere med. På grunn av denne usikkerheten anbefaler vi alle studenter å ha en alternativ plan om å studere ved UiB til høsten, skriver Samdal til Studvest. På UiBs hjemmesider informerer universitetet om at studenter løper en større risiko ved å søke om utveksling til land utenfor Europa. De begrunner dette med at flere land har stengt grensene og at universiteter utenfor Europa ofte krever opptaksgebyr som ikke er refunderbare og skolepenger. UiB understreker også at det kan være vanskelig å kjøpe forsikring som er gyldig utenfor Europa. Studenter ved UiB som har fått tilbud om utvekslingsplass ved et universitet utenfor Europa, skal også ha fått et alternativ ved et europeisk universitet.

UiB anser alternativene innenfor Europa som mest realistiske, og skriver at studenter selv må dekke økonomiske tap som følge av at de fortsetter prosessen med å søke til skoler utenfor Europa. – Vi ber dere nå vurdere om dere ønsker å fortsette søknadsprosessen, med den usikkerheten og de utgiftene dette innebærer, skriver UiB til studentene. Norges Handelshøyskole: Ennå ingen avgjørelse Norges Handelshøyskole (NHH vil i løpet av de neste ukene ta en avgjørelse på hvorvidt det åpnes for utveksling høsten 2021, både innenfor og utenfor Europa. Informasjonen publiseres på NHHs hjemmesider når skolen har tatt en avgjørelse. Prorektor for utdanning Malin Arve skriver i en mail til Studvest at de samarbeider tett med hvert enkelt partneruniversitet. – Det er stadig en høyst usikker situasjon vi forholder oss til, men det vi vet med sikkerhet så langt er at noen partneruniver-

siteter har kansellert utveksling høsten 2021. Dette gjelder for eksempel alle våre partnere i Australia og New Zealand, skriver prorektoren. NHHs generelle anbefaling er at studenter som ønsker å dra på utveksling, må søke om mulighet til å dra. Deretter vil det komme an på situasjonen hva som blir mulig å gjennomføre. – NHH vil gjøre sitt ytterste for at utveksling skal kunne finne sted, men under forbehold at vi ser at det er praktisk mulig og vi vurderer det som trygt for våre studenter, avslutter Arve. Høgskulen på Vestlandet: All praksisutveksling avlyst På Høgskulen på Vestlandet (HVL) varierer det fra fakultet til fakultet om utveksling til høsten lar seg gjøre eller ikke. Fakultetet for helse- og sosialvitenskap (FHS) og Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI) er blant dem som ikke åpner for praksisutveksling. – Praksisutveksling, og da særlig i helsefagene, fører til en mye større risiko for stu-

dentene. De vil være tettere på smittestedene, selv i land med lavt smittetrykk. I tillegg er helsevesenet så belastet rundt omkring i verden at mange ikke har anledning til å ta imot praksisstudenter, forklarer Elin Kvaale, nestleder ved HVLs avdeling for forskning, internasjonalisering og innovasjon. Samtidig åpner fakultetene ved HVL i større grad for vanlig studentutveksling, og planlegger for at utveksling i forbindelse med teoretiske emner skal gjennomføres som normalt, særlig innenfor Europa. Foreløpig har HVL fått kanselleringer fra alle deres partneruniversiteter i New Zealand og Australia, i tillegg til noen i USA. Kvaale skriver at HVL håper at situasjonen blir bedre i løpet av året, men at studenter som reiser på utveksling må være forberedt på digital undervisning. – Det er ikke et mål for HVL å sende studenter til hybler i andre land der de må sitte og følge med på undervisning på PC-en, men det vil nok bli realiteten for noen av studentene.

STUDVEST

12. mai 2021

NYHET

FOLKEREGISTRERT. I utgangspunktet vil studenter få tilbud om vaksine i kommunen du er folkeregistrert i.

Snart vaksineres studentene: – Du må ta begge dosene samme sted Når kan du forvente å få vaksine? Hvor kan du få den? Må du vaksineres der du er folkeregistrert? Dette sier sjefen for vaksinering i Bergen. Tekst: YNGVAR GOTAAS BONDE bonde@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

I Bergen kommune er straks åtte prosent av befolkningen ferdigvaksinert, mens én fjerdedel så langt har fått det første stikket med koronavaksine. Snart er det studentenes tur. Prosjektleder for vaksinering i Bergen kommune, Elisabeth Engelsen, har forklart Studvest hvordan vaksineringen av studentene vil foregå. Slutten av juni Det kanskje flest lurer på, er når man kan forvente å få vaksinen. Bergen kommune anslår at de i slutten av juni skal begynne å vaksinere personer mellom 18 og 44 år, som ikke har underliggende sykdommer eller er ansatt i helsevesenet. Anslaget, som sist ble oppdatert syvende mai, er basert

på Folkehelseinstituttets (FHI) nøkterne scenario for vaksineringen. Nå kan hende at mange studenter vil stå langt fremme i køen når denne aldersgruppen skal vaksineres. Mandag anbefalte nemlig et ekspertutvalg regjeringen å prioritere unge mellom 18 og 25 år i vaksinasjonsprogrammet. Engelsen skriver i en e-post at kommunen venter på en nærmere avklaring om dette, men at de oppdaterer vaksinekalenderen fortløpende. Kan få vaksine i hjemkommunen En særlig aktuell problemstilling for studenter, er hvilken kommune man skal ta vaksinen i. Når sommeren nærmer seg, vil mange reise «hjem» til andre kommuner. I utgangspunktet vil du få tilbud om vaksine i kommunen du er folkeregistrert i, ifølge Engelsen. – Samtidig vil de som oppholder seg i en kommune, uavhengig av om de er folkeregistrerte eller har et midlertidig bosted, få tilbud om vaksine der, skriver hun. I så fall må du på selv følge

med på når ulike grupper vaksineres, og kontakte koronatelefonen når din aldersgruppe står for tur. Denne informasjonen finner du på kommunens nettsider. På samme måte kan du få vaksinen i en annen kommune, selv om du er folkeregistrert i Bergen. – Det kan være aktuelt for mange studenter å motta vaksine i hjemkommunen, men de vil da få dose to samme sted. Mottar du dose én i Bergen, vil du også måtte ta dose to her, skriver Engelsen. Det er derfor viktig å planlegge for at begge dosene må tas samme sted. Per nå er tidsintervallet mellom de to vaksinedosene på 12 uker. Vaksinering på studiesteder Sjefen for vaksineringen skriver også at det kan bli aktuelt å vaksinere studenter på studiestedene. – Dette er foreløpig kun til drøfting, men ny informasjon kan komme når vi får mer fastholdte føringer fra FHI. Uansett vil vaksineringen av studenter i all hovedsak foregå på de ordinære vaksinestasjonene.

SAMME STED. Begge vaksinedosene må tas på samme sted.

JUNI. Bergen kommune anslår at vaksineringen av studenter vil starte i juni.

12. mai 2021

STUDVEST

NYHET

FORNØYD. Masterstudent Jonas Ludvigsen fikk mer enn han først forventet fra studiet sitt.

Flest har satt NHH på førsteplass Fredag 23. april var årets nye søkertall fra Samordna opptak klare. Tekst: HANNAH PRETLOVE pretlove@studvest.no

Foto: ANDREAS FJELLANGER fjellanger@studvest.no

De nye søkertallene fra Samordna opptak var klare 23. april og avslører at flest søkere har plassert siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) som førstevalg. Studiet er det mest populære blant 1.324 studier tilbudt av til sammen 27 universiteter og høyskoler. I år konkurrerer 2.221 søkere om de 500 studieplassene NHH tilbyr. Jonas Ludvigsen er masterstudent på NHH, og satte siviløkonomutdanningen på førsteplass da han søkte i 2016. Allsidigheten til studiet var en stor grunn til at han søkte. Skiller seg ut – Jeg følte at man ikke låste seg veldig til ett yrke eller én bransje ved å ha denne utdanningen kontra andre. Man har fortsatt store muligheter til å gjøre som man vil, sier Ludvigsen. Han forteller at den største grunnen til at han valgte NHH fremfor Handelshøyskolen BI, som har samme utdanning, var

at det ikke var noen skolepenger involvert. I tillegg hadde han hørt mye bra om studiet fra andre, blant annet miljøet på skolen. – Studentforeningen NHHS her ute tror jeg bidrar veldig mye til at folk blir værende på studiet og gjennomfører. Jeg har selv vært fryktelig aktiv fra da jeg begynte og frem til nå, og studentmiljøet her gjør at NHH skiller seg ut i positiv forstand, sier han. Ludvigsen tror også studietilbudet ved utdanningen er en faktor for at så mange ønsker å studere ved NHH. – Jeg var overrasket over hvor lite matematikk man egentlig trenger for å komme seg gjennom. Man kan jo selvfølgelig velge de tyngste valgfagene i matematikk og ikke gjøre annet enn å regne, men det finnes andre valgfag og retninger som gjør at det passer for nærmest hvem som helst, forteller Ludvigsen. Må være på ballen – Hva tenker du om de høye søkertallene? – Jeg synes jo selvfølgelig det er stas å ta en utdanning som mange andre vil inn på og at det er dette så mange vil studere. Når man skal ut i arbeidslivet er det også betryggende å se at NHH er et sted arbeidsgivere

vil hente ansatte fra, forklarer han. Samtidig mener Ludvigsen at søkere har en klar forventning til hva studiet skal være og at NHH må være på ballen, spesielt fordi flere studiesteder over landet tilbyr samme studie. – Det må være en «heads up» til skolen at dette ikke er noe man kan flyte på. Det er viktig at man holder studiet oppdatert og fyller på med nye fag og gode undervisningsmetoder, mener han. Masterstudenten tror at de høye tallene i år delvis skyldes at de høye søkertallene fra tidligere år blir en slags begrunnelse for søkerne, at det derfor er bra. NHH-rektor Øystein Thøgersen forteller til NHH Bulletin at de forventet søkertall på samme nivå som året før, da studiet har noen av de høyeste søkertallene i landet. Han legger likevel vekt på at pandemien kan ha skapt en usikkerhet rundt studieplanene til årets søkere. – At NHH får flere søkere i år, er svært positivt, sier han. Andre- og tredjeplass Av studiene som tilbys i Bergen, ligger rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) rett bak NHH. Utdanningen var på en nasjonal andreplass etter NHH i fjor, men er i år slått av den nye bachelorgraden i toll, vareførsel

og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger, ifølge en pressemelding regjeringen sendte ut 23. april. Det tredje mest populære bergensstudiet er sykepleie ved Høgskolen på Vestlandet. Mer enn hver fjerde søker har helsefag på toppen, og helse- og sosialfagutdanningene er samlet sett de mest populære utdanningene med 39.389 førstevalgsøkere, skriver regjeringen. – Både sykepleiere og andre yrkesgrupper i helsetjenesten har i over ett år stått i førstelinjen i bekjempelsen av pandemien, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen. Han mener det er bra at det hvert år utdannes flere sykepleiere enn året før, fordi man er helt avhengige av flere flinke folk som kal bidra inn i helse- og omsorgssektoren. Minst populære De færreste har plassert lektorutdanningen ved UiB med retning tysk, 8. – 13. trinn, på førstevalg. Over lektorutdanningen 8. – 13. trinn i tysk ligger det samme studiet med retning fransk, og over der bacheloren i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen. Nedgangen i søkertall har vært størst i grunnskolelærer-

utdanningen, og samlet sett har lærerutdanningene i år hatt en nedgang på 4,3 prosent. Dette kan knyttes til pandemien som har gjort rekrutteringsarbeid på videregående skoler vanskeligere. – Vi vil fortsette dette viktige arbeidet og styrker nå det nasjonale rekrutteringsprosjektet og de landsdekkende digitale matematikkursene med fem millioner kroner hver, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. Økning i studieplasser Med 61.673 planlagte studieplasser i år, har økningen vært på 3.160 siden i fjor, og det har vært i overkant av 3.000 flere søkere siden i fjor. – Det er veldig bra at mange ønsker å ta høyere utdanning. Erfaringen fra tidligere kriser viser at flere ønsker å utdanne seg når tidene er dårlige. Det så vi i fjor og det ser vi også i år, sier Asheim. Spesielt i år er det teknologifag som har hatt en stor økning i førstevalgsøkere, som Asheim mener vi vil ha behov for når de er ferdig utdannet. Han sier at smart bruk av teknologi sannsynligvis vil spille en stor rolle når samfunnet nå sakte åpnes opp og jobbene skal komme tilbake.

STUDVEST

12. mai 2021

ENGLISH The occupation of Norway is a hidden chapter in Danish history classes

HISTORY. Danes learn suprisingly little about their countries historic influence on Norway.

As a Dane in Norway, I have limited knowledge of the biggest celebration day in Norway and of Denmark’s influence on Norway. Text: ANNE-METTE H. RASMUSSEN rasmussen@studvest.no

Illustration: INGVILD HAUGLID hauglid@studvest.no

My Norwegian roomie came home one day and invited me to the celebration of the 17th of May. As a Danish exchange student always looking for new experiences, I immediately said yes. Additionally, I asked: «What are you actually celebrating on the 17th of May?» The answer came promptly from my Norwegian roomie: «The liberation from you!» That conversation opened Pandora’s box of curiosities about Denmark’s colonial past and national self-esteem: «Why do I know so little about Denmark’s old relationship with Norway?» Silence in Danish history class In Danish elementary school, or Folkeskolen in danish, the Danish colonial past is a limi-

ted part of the curriculum. We are taught about the proud Viking years, how we lost (a lot) of wars to Sweden, and about the triangle slave trade between Denmark, Africa, and West India in the 17th and 18th centuries. However, the story about how we occupied Norway for almost 200 years is absent. We learn how Denmark has a unique brotherhood with the rest of Scandinavia, but the emphasis is more on poems and literature than how Denmark has actually owned their neighboring nations. At some ponit of its existence, Denmark has owned Norway, Sweden, Iceland, The Faroe Islands, Greenland, and the West Indian Islands. But all of this has somehow disappeared in the collective Danish memory. The fact that we ruled over several other countries, where we, for better and worse, influenced their culture and national identity. Couples therapy between Denmark and Norway As a Dane in Norway, I feel like the drunk uncle in the middle of Scandinavia and the fashionforward big sister with great

taste in fashion and TV series at the same time. There is in some ways an unredeemed undertone in the relation between Denmark and Norway. On a Danish note, I think this is because Danes are not aware of what kind of effect our past ownership has had on Norway. Norwegians have in many ways tried to get away from the Danish heritage. For example, following romanticism in the 19th century, Norway wanted to escape from Danish influence and establish its own language culture, entering the second written language: Nynorsk. In many ways, the two countries could use some kind of couples therapy talking about the traumas of the old Danish empire. Maybe that’s the reason why Danes in Norway always are told that they speak in an ugly way, are bad at skiing, and have an improper relationship with alcohol. But at the same time, Norwegians say those things with a sparkle in their eye, and with an open invitation to celebrate our Scandinavian brotherhood with ice-cold pils. We are in many ways each other’s best friends, but also

each other’s worst enemies. Clueless Danish nationalism It’s hard to answer why we as Danes don’t know more about our past ownership of Norway and other Scandinavian countries. The “Danishness” contains a paradox: on one hand, the Danish are very concerned about how you become a real Dane. On the other hand, we know very little about our history and which traces it has left behind. Maybe it is because our national self-esteem doesn’t rest on liberation, we don’t even have a real national holiday as in Norway. We only celebrate the introduction of our democratic constitution, Grundloven, with a day off work on the 5th of

June. Some even proposed we should make a national holiday on the 26th of June, to mark the winning of the European championship in Football in 1992, because we think it represents the true Danish spirit. In a sense can’t connect with how important it is to have a national holiday like the 17th of May. This clueless Danish national self-esteem could be strengthened, if only we knew a little bit more about our past successes and failures. You often say that education is the key to success, and concerning the DanishNorwegian relationship, more knowledge about the Norwegian identity and 17th of May could make the Scandinavian alliance even stronger.

KNOWLEDGE. Man knowledge could make the scandinavian alliance stronger.

12. mai 2021

STUDVEST

ENGLISH

DIRTY. The feeling of being unclean did not dissapear, no matter how much I tried.

Not clean enough! Still not clean enough!

CORRESPONDENT: Since the outbreak of COVID 19, my mental health has seen a major decline. But I’ve never felt so hopeful and better about it. Text: RÉKA GÓGL gogl@studvest.no

Illustration: THALE MATHIASSEN thale@studvest.no

The voice in my head screamed as I scrubbed my body with soap and scalding hot water. I had just gotten home, and I felt like everything outside was dirty: I had to get clean. I stood in the shower, naked. All my clothes were already in the laundry basket, waiting to be washed. I took a burning hot shower, washed every inch of my body. Yet, the voice in my head still wasn’t satisfied. «You’re disgusting! You’re dirty!» After failing to wash away the feeling of dirtiness, I crumbled to the floor. I sat there, head between my thighs, and just started crying. I wanted it to go away. I wanted the feeling of my body being so filthy, to dis-

appear. But it didn’t, no matter how hard I tried. I was disappointed in myself. I didn’t want to wash my hands, body and hair, I had to. It felt like I had no choice. I felt like my body was disgusting and if I didn’t shower, something bad would happen. I couldn’t risk that. I was highly aware of the fact that this is not normal. The voice in my head never seemed to forget to remind me of that. «Why do you always have to wash everything when you come home? You’re clearly crazy! No wonder no one loves you!» Living with OCD I have struggled with ObsessiveCompulsive Disorder (OCD) for as long as I can remember, with the main focus on contamination: The feeling of being dirty. After years of taking medication, I was finally symptom-free. Then came covid-19. As one can imagine, with a global pandemic going around, everyone telling us to wash our hands and basically swim in hand sanitizer, it all came back.

A battle I once had won, has restarted. I never felt so powerless. Almost anyone has experienced having a song stuck in their head that won’t go away. Well, OCD resembles that. Your brain keeps repeating your worst thoughts: your fears, your mistakes, your worst memories. It plays them on loop, over and over again. «What if I drop this baby? What if the cat jumps out of the window? What if my boyfriend got into an accident, and that’s why he is late?» They are the worst things you can imagine, and to get rid of the horrible thoughts you do a compulsion. You wash your hands, check to make sure that the window is locked, call your boyfriend to make sure he is okay. Kind of like those posts on

social media: Like this post, or your mom is going to die. Obviously, you don’t want your mother to die, and even though you don’t believe that she will if

you don’t like the post, you don’t want to risk it. That tiny doubt of «what if?» drives me to do

FEAR. Your brain keeps repeating your worst thoughts: your fears, your mistakes, your worst memories.

STUDVEST

12. mai 2021

ENGLISH

WORTHLESS. The voices in my head never failed to remind me how crazy I am.

the compulsion. To wash my hands, to see if I locked the door, or ask for reassurance. With this, comes a sudden relief. But fear not, my friend, the demons will be back, and then the whole cycle starts all over again. – Just let it go, it’s all in your head, my parents told me. In Hungary, where I grew up, there is little focus on mental health. My parents were no exception when it came to not caring about mental illnesses. They didn’t believe in my OCD and hoped that I would just grow out of «being crazy». They told me countless times, that it’s all in my head, and that I should just, you know, get over it. Needless to say, that never worked. Knowing that Norway had a completely different mindset in regards to mental illnesses than Hungary, I went into the doctor’s office in Bergen. After a few appointments, I got a referral to a psychologist and then, finally, the OCD team. I finally felt like I was taken seriously, like what was going on inside my head, was taken into consideration. It felt like seeing the light at the end of an extremely long tunnel.

The start of a long journey OCD has a clear logical explanation: A chemical imbalance in the brain. There is no need to feel ashamed of having a mental illness. The most important thing is to accept it. If physically ill people do not feel ashamed for their illness, then why should people with mental illnesses? Living in Norway, the main reason why I can be so open about discussing my mental health is because I do not feel ashamed anymore. Raising awareness and actually talking freely about mental health is the first step to approach that. Mental health is as important as physical. We shouldn’t make people feel bad about themselves or feel «crazy» when they’re clearly just struggling, instead, we should help them. I still have a long way to go. I am currently on the waiting list of The Bergen 4-Day Treatment: A worldwide known program for overcoming anxiety disorders. As anxious as I am about it, I am also excited. Excited, because now it doesn’t feel hopeless anymore. I can finally see where I’m headed. I’m not lost anymore. It suddenly feels like I can breathe again.

HOPEFUL. I finally had a positive outlook on my future.

12. mai 2021

Tilbudsguiden AKVARIET

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger VIL DU FÅ DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no. Typiske innlegg er rundt 500 ord.

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter. Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

BRILLER GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR -50% på lagerglass Brilleinnfatninger: -20% Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen Tlf: 55317322 www.frankolsen.no

MAT

Illustrasjonsfoto: Adrian Grindbakken.

Innsatsen til studentorganisasjoner bør legges merke til og berømmes LESERINNLEGG ROBERT GJØEN ROSVOLD ARRANGEMENTANSVARLIG FOR STUDENTTEATERET IMMATURUS

Forutsigbarhet har ikke vært en veldig vanlig ting det siste året. Mange av Bergens studentorganisasjoner har hoppet over unødvendig mange hindringer.

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Det siste året har vært et år preget av en pandemi som har herjet gjennom hele verden. Pandemien har i stor grad påvirket kultursektoren, og studentkulturen er intet unntak. Gitt at i motsetning til de profesjonelle aktørene i kulturlivet i Bergen, er studentkulturen i aller størst grad driftet av frivillige – frivillige som det siste året har jobbet ekstremt hardt for å fortsette den driften av organisasjonen som myndighetene har tillatt dem å holde åpen. Jeg kan hovedsakelig snakke om det siste året basert på mine erfaringer fra Studentteateret Immaturus, hvor jeg og styret for øvrig har jobbet hardt

gjennom de siste 13 månedene for å gi studentene i Bergen et kulturtilbud. Som arrangementsansvarlig i Immaturus har jeg også kjennskap til hvor mye tid som er blitt dedikert å sikre trygge kulturarrangementer for en del andre arrangører knyttet til det Akademiske Kvarteret, og jeg kan kun spekulere i hvor mye ressurser som totalt er gått med på å skape trygge arrangementer for studentene i Bergen. Dette studieåret startet i høst, ble flere offentlige arrangementer avlyst på grunn av den økende smitten blant studenter. Likevel er det nærliggende å tenke at mye av smittespredningen i Bergen har skjedd på hjemmefester, noe som har vært en gjentagende problem siden. Hjemmefestene skjer uten ansvarlige arrangører som har ressursene til å arrangere trygge sammenkomster. Studenter, og spesielt nye studenter, trenger nye og trygge steder å møtes utenfor Zoomforelesninger. De trenger muligheten til å sosialisere i en trygg setting, med tillit til at den ansvarlige arrangøren har kontroll på hva som er lov og hva som ikke er lov. For Immaturus sin del fikk vi i løpet av høsten testet ut for-

skjellige ordninger for å finne hva som var de enkleste og mest effektive måtene å følge med på de evige strømmene av nye regler som helsemyndighetene kom med, og tilpasse oss disse. Jeg har blant annet lært at jeg har ingen evne til å få med meg hvordan folk skriver navnene sine og at den mest effektive måten å holde kontroll på oppmøte er via forhåndskjøp av billetter og at gjestene fyller ut fantastiske Google Skjema (som du må huske å slette informasjonen på etter ti dager).

gen et sted de kan samles utenfor hybelens fire vegger.

For disse reglene, forbudene og påbudene skifter brått. Plutselig var fritidsaktiviteter for voksne ikke lov, tre uker senere var det lov igjen, og så var det nok en gang et forbud mot dem. I skrivende stund er det et forbud mot fritidsaktiviteter for mennesker under 20 i Bergen. Én uke er det lov med alkoholservering, en annen uke er det ikke lov med og så er det plutselig lov med alkoholservering — hvis man kjøper mat. Poenget her er vel at forutsigbarhet ikke har vært en veldig vanlig ting det siste året, og at mange av Bergens studentorganisasjoner har hoppet over unødvendig mange hindringer for å kunne holde åpent og dermed tilby studentene i Ber-

Jeg kan ikke si at jeg vet nøyaktig hvordan situasjonen ville ha vært om all studentkultur hadde stoppet, men jeg vet hvor mye det har krevd av alle ildsjelene som har gjort alt de kan for å opprettholde et kulturtilbud til studentene. Det er mennesker som har jobbet dag ut og dag inn, og lest seg opp på smittervernsregler i den grad at de kunne tatt en eksamen i det. Det er mennesker som har holdt ut et forferdelig uforutsigbart år fullt av oppturer og nedturer, og det er disse menneskene jeg ønsker å gi et klapp på skulderen og en stående applaus for all deres innsats og deres tid.

Den innsatsen som den store mengden av studentorganisasjoner har lagt ned det siste året for å skape trygge omgivelser og holde studentkulturen åpent, bør legges merke til og berømmes. Uten denne innsatsen hadde vi kanskje alle vært på hyblene våre, fulle av stress og bekymringer som følger med en pandemi, eller kanskje antallet hjemmefester hadde vært mye høyere.

FEM BERGENSPERLER

HEIT I TOPPEN OG HYPP PÅ EN DUKKERT? VI GIR DEG FEM BADESTEDER I BERGEN HANNAH PRETLOVE Tekst

ELINA ULÉN Illustrasjon

pretlove@studvest.no

ulen@studvest.no

JULIAN MELLINGSÆTER Tekst

ANDREAS FJELLANGER Foto

mellingsaeter@studvest.no

fjellanger@studvest.no

Kongelige hager, levende museer, grilling og klatring er noe av det som går hånd i hånd med badestedene rundt Bergen sentrum. Drømmer du om litt saltvann i håret etter mange timer med lesing, et avbrekk fra en dag i Nygårdsparken eller en dagstur til en ny del av byen? Bergen har flere badeplasser å by på, både i gangavstand fra sentrum eller med kollektivtrafikk et lite stykke utenfor. Vi gir deg en blandet håndfull idylliske steder med bademuligheter og grønne plener, med en atmosfære som skriker sommer. Før enhver dukkert vil vannkvaliteten på badeplassen være det viktigste å ha sjekket på forhånd, da bakterier i sjøvann ved vedvarende høye badetemperaturer kan forårsake infeksjoner hos badende gjennom åpne sår. Denne informasjonen finnes på Bergen kommune sine hjemmesider, og tre av de fem badeplassene vi trekker frem har alle foreløpig oppgitt status som «bra». Vann- og avløpsetaten begynte målingene etter påske, og vil følge med på at det er god vannkvalitet over tid. – Det blir gjort stikkprøver mer eller mindre én gang i uken, og det blir tatt ekstra prøver hvis det er uregelmessigheter for å finne ut hvor lang varighet de har, sier Gunn E. Breisnes fra vann- og avløpsetaten.

«La håret tørke til utsikten av solnedgang fra tuppen av neset.»

SANDVIKEN SJØBAD

HELLENESET

Et steinkast unna NHH ligger Sandviken sjøbad idyllisk til ved vannkanten til Gamle Bergen Museum sine parkområder. En tretten minutters spasertur fra NHH gjennom boligstrøk i retning sentrum tar deg til museet og badeplassen i enden av parkområdet. Den blir omtalt som en nydelig liten perle og er åpen hele sommeren med fasiliteter som plen og platting, brygge, grillplass, stupebrett og stupetårn.

En kort busstur i motsatt retning fra NHH mot Lønborglien finner du Helleneset. Med fasiliteter som sandstrender, stupebrett, grøntområde og rullestolrampe er Helleneset et yndet badested for Bergens innbyggere. Stedet kan også skryte på seg å være et populært område for klatring.

Her har man også muligheten til å få omvisning av Gamle Bergen og museumsskuespillere gjør historiene fra 1800-tallet levende. Åpningstidene er 11.00-15.00 deler av uken fra sent i mat til midten av august.

Helleneset har for tiende gang blitt sertifisert for Blått Flagg, og er det eneste i Hordaland og en av 17 steder i Norge som kom gjennom nåløyet i år. Blått Flagg er en globalt anerkjent miljøsertifiseringsordning som setter det høyeste kvalitetsstemplet på en strand. Breisnes forteller at det her kreves noen ekstra badevannsprøver enn andre steder, for å være godkjent.

«Spasertur gjennom velstelte hager i engelsk landskapsstil og forbi kongens residens.»

MARINEHOLMEN SJØBAD

NORDNES SJØBAD

GAMLEHAUGEN

I gangavstand gjennom Møhlenpris fra sentrum eller rett over småpudde-broen fra Solheim nord, ligger Marineholmen Sjøbad. Med Nygårdsparken og Handelshøyskolen BI som nærmeste nabo blir badeplassen på folkemunne kalt «BI-stranda». Dette er en relativt ny sandstrand som kan virke som en forlengelse av campus til BI, men som er et privat initiativ og tilgjengelig for alle. Med brygge, sandstrand og benker, fotballbane, samt serveringssteder i umiddelbar nærhet, har badestedet raskt blitt et populært samlingspunkt uke- og helgedager.

Nærme tuppen av Nordnes-parken, ligger Nordnes sjøbad lavt i terrenget på siden vendt mot Laksevåg. I likhet med Marineholmen er sjøbadet i gangavstand fra Bergen sentrum, og turen ut dit langs vestsiden forbi Verftet tar deg gjennom trange og koselige boligstrøk. Et saltvannsbasseng med en temperatur på 25 grader, dusj, plen og tilgang til havet er noen av fasilitetene du kan benytte deg av som besøkende ved sjøbadet.

Hopper du på 67-bussen fra bystasjonen, vil du etter åtte minutter være fremme ved Fjøsangerkrysset. Herfra kan du på solfylte sommerdager sannsynligvis følge strømmen langs en gangvei som fører direkte til Gamlehaugen. En fin spasertur vil ta deg gjennom velstelte hager i engelsk landskapsstil, og forbi kongens residens i Bergen som pryder haugens høyeste punkt. På nedsiden mot Nordåsvannet ligger generøse mengder med solfylt plen og små mer private områder i skyggen av trær eller skog.

Marineholmen opplyser på sin nettside om at de ikke kan garantere rent vann i Puddefjorden, og oppfordrer derfor badende til å følge med på målinger som blir gjort.

Sjøbadet åpner for sommersesongen 18. Mai, med åpningstidene 07.00-20.00 i ukedagene, og 10.0020.00 i helgene. Det er gode muligheter for å slå seg ned i parken etter et besøk og la håret tørke til utsikten av solnedgang fra tuppen av neset. Vi har ikke lykkes i å komme i kontakt med Nordnes Sjøbad om vannkvaliteten, og oppfordrer til å sjekke opp dette når de åpner.

Langs vannkanten finnes en liten strand med flytebrygge og stupebrett, og flere muligheter for bading langs vannkanten. Parkområdet er åpent for alle, bortsett fra når kongefamilien er i Bergen.

Magnus & Marie

I den andre enden av aldersspekteret finner vi dronning Elizabeth II av England. Men hvor gammel er hun, egentlig? To års slingringsmonn!

Billie Eilishs bror og produsent Finneas O’Connell har nylig tatt steget inn i det norske musikkmiljøet. For hvilken artist har han produsert en singel som tar navnet sitt fra et hormon? Tar du låta også vanker det ekstrapoeng!

I hvilket land er Xhosa, Sotho, Setswana, Tsonga og Tshivenda blant de elleve offisielle språkene?

Svar: 18. Blackadder. 19. ROBEK-lista. 20. Fekting - florett er våpenet som brukes.

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN Vannmannen (21. januar – 19. februar) En søster vil alltid være en venn, men en bror vil vise seg å være din nemesis i dag. Har du problemer med det, kan du alltids konsultere en far. En mor, derimot, skal du passe deg for de neste fire dagene. Så vil vinden snu.

Russeren som skal møte Magnus Carlsen for å knive om verdensmestertittelen i sjakk har et etternavn som er klin umulig å stave. Gjør likevel et forsøk - om det stemmer greit får du poeng!

Denne sjakkspilleren var tidligere semiproff i dataspillet Dota, som er en MOBA-mod til Warcraft. Helt gresk? Da bør du ringe en gamervenn, for jeg vil vite hva MOBA står for.

Mens vi snakker om gresk, hva heter den store halvøya sør i Hellas, som minner om en hånd hvor fingrene peker nedover?

kreves av deg. Si derfor ja til utfordringer, og sett pris på tilliten fra de som gir dem til deg. Tyren (21. april – 21. mai) Du er på trygg grunn og kan puste lettet ut denne uka. Benytt deg av denne pausen til å kjenne etter på hva du vil og hvorvidt dette samsvarer med det du gjør. Dersom det ikke er overlapp, er det aldri for sent å endre kurs. Tvillingene (22. mai – 21. juni) Det har vært mye fokus på regler i det siste, og du kjenner at det begynner å tære på. Nå er det på tide å finne fram krydderet! Men ikke vær altetende. Helt ærlig, vil du virkelig ha piffismak på hverdagen? Gå heller for noe mer avansert, som Chili Explosion eller fisk- og pastamiks? Krepsen (22. juni – 22. juli) Lykken kommer, og lykken går. Jobben kommer, og jobben går, den også. Men vi forblir på jorda. Ikke du da, du er jo en kreps. Om du blir på jorda, er du sannsynligvis død. Skjønner du?

På denne halvøya finner vi oldtidsbyen Sparta, i en region som har gitt navn til en form for konsist utsagn. For å illustrere: En makedonsk konge skal ha sendt følgende beskjed: «Hvis jeg angriper vil jeg jevne Sparta med jorda». Spartanerne skal ha svart «Hvis». Hva kalles et slikt utspill?

Om en markedskonsulent vil at du skal definere dine USP-er, hva vil hun at du skal finne fram til?

De kaller seg «Norges største frittstående nettsted for nyheter innen popkultur siden 2008». Navnet har de hentet fra det amerikanske rettssystemet, nærmere bestemt nummerkoden for å erklære seg strafferettslig utilregnelig.

I hvilket årtusen er du om du følger den hebraiske kalenderen? Jeg kan røpe at der vi bruker før eller etter Kristus, bruker denne kalenderen Anno Mundi - dato etter Skapelsen.

Hvilket jødisk samfunn har tradisjonelt brukt språket jiddisk, en avart av tysk som også låner fritt fra blant annet hebraisk?

En innbakt biff, en støvel og Napoleons overmann deler alle samme navn. Hvilket?

Etter Napoleons fall i 1814 undertegnet man den obligatoriske fredsavtalen, denne gangen i en nordtysk by som kanskje er mest kjent for en ferge. Hva heter byen?

Mellom 1983 og 1989 gikk en svært innflytelsesrik sitcom ut til britiske TV-skjermer, med selveste Rowan Atkinson i hovedrollen. På norsk kalles serien Sorte Orm, men hva var originaltittelen?

Enhver kommunedirektørs verste mareritt er å havne i et statlig register over kommuner som ikke er voksne nok til å styre økonomien sin selv. Hva heter dette registeret?

I hvilken OL-gren er det en stor fordel om du har med deg floretten din?

Løven (23. juli – 23. august) Når var sist gang du bare lente deg tilbake, tok en slurk av noe kaldt og bare nøt? Lenge siden? Det blir nok lenge til også. Men vit at dagen kommer, og når den kommer, vil alt være verdt det. Hold ut, kjære! Jomfruen (24. august – 23. september) Pilene peker ikke i din retning i dag, men ikke la det vippe deg av pinnen. Med litt pågangsvilje og standhaftighet kan dette vise seg å bli akkurat det du trenger for å nå et nytt nivå både personlig og profesjonelt. Business AND pleasure, ingen grunn til å måtte velge enten eller. Vekten (24. september – 23. oktober) Livet fortoner seg monotont om dagen, men mon tro om du ikke kan muntre deg selv opp litt likevel? Tunge tanker kan fortrenges med litt tunge. Ja, du leste riktig - i stjernene i dag står det at du skal dra hjem til en du er glad i (eller en du i teorien kunne vært glad i) og kysse litt. Slikt blir det bedre liv av!

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Du er sulten på livet, og den siste tidens begrensninger på nettopp livet gjør at du er klar for å tøye strikken lengre enn du vanligvis gjør. Dra strikken helt ut av håret, rist på det og kanskje litt på puppene også. Det er en god trening i å kose seg, og evnen til å kose seg er en veldig viktig egenskap å ha. Skytten (24. november – 21. desember) Hånda på Bibelen og ti kniver i hjertet: Lever du det livet du egentlig vil leve nå? Hvis ikke, er det på tide å sette en fot i bakken, ta en pause og tenke seg om. Kom midtlivskrisa i forkjøpet og ta grep nå! Plutselig er du på riktig sti igjen. Steinbukken (22. desember – 20. januar) Et forhold til en spesiell person blir sterkere, og tiden er inne for å være sårbar. Pust dypt inn og blottlegg deg, det vil bare styrke båndet mellom dere. Blott deg imidlertid ikke fysisk, det kan skremme din utvalgte bort.

Vi har alle, med unntak av Nord-Koreas leder, et rumpehull. Dette hullet, anus, har primært sett en kjempeviktig funksjon – nemlig å tømme tarmen for kroppens avfall; Bæsj. Men anus er selvfølgelig så utrolig mye mer enn det! Så, hva er det vi egentlig finner i hullet mellom rumpeballene? Rumpehullet lukkes av to muskler, en du styrer selv (den ytre) og en som lever sitt eget liv (den indre). Sammen danner disse to musklene analen, det trange partiet på vei inn i endetarmen. Disse to musklene er ringmuskler da de går rundt hele hullet og klemmer det sammen. Når vi må bæsje, åpner den automatiske muskelen seg og vi må da knipe igjen den ytre muskelen helt til vi faktisk ønsker å tømme oss. For at rumpehullet skal være helt tett, holder det ikke med lukkemusklene. Derfor har vi noe som heter anale puter («anale cushions»). Disse kan, for eksempel ved økt trykk fra magen, bli til hemorroider. Hemorroider kan gi smerter, blødning og synlige utposninger, og det er faktisk så mange som en tredjedel av oss som har det. Om man blør regelmessig fra rumpa, er det et godt tips å dra til legen for å finne ut av hva det kan være. I tillegg til hemorroider, er rifter også veldig vanlig. Det er en sprekk i slimhinnen som kan gi smerter ved avføring og litt blod på dopapiret. Det er ikke alltid vi vet årsaken til riften, men hard bæsj eller langvarig diaré kan gi det. Det er uvanlig å ha flere enn en rift av gangen, og som regel lar man den bare gro av seg selv. Rumpehullet en erogen sone med masse nerver! Mange synes det kan være veldig deilig å bli tatt på eller slikket rundt anus. Oralsex på rumpa kalles rimming. Nervene finner vi også oppover analen, men når vi er forbi analen vil ikke slimhinnen lenger ha slike følelsesnerver. Lek deg frem på deg selv eller en partner, både rundt og på vei inn i anus. Ved analsex er det viktig å huske at vi har to muskler. Om man ikke slapper av i begge disse musklene, vil det gjøre vondt og man kan også da få rifter. Tid, glidemiddel og rolig progresjon er essensielt! Rumpehullet og slutten av endetarmen har ikke noe naturlig glidemiddel slik som vi har i munn og skjeden, så derfor er glidemiddel, og ikke minst kommunikasjon, viktig. Det er viktig å kjenne sin egen kropp – også rumpehullet. Ta en ekstra titt på rumpehullet ved neste anledning, for da vil du kunne oppdage om noe ikke er som det pleier å være. Ta frem speilet og bli kjent med ditt hull! Smask og dask, MAGNUS OG MARIE Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Illustrasjon:

Væren (21. mars – 20. april) Ikke vær redd for å ta på deg nye oppgaver i dag! Selv om de siste ukene kanskje har gitt selvtilliten en knekk, vil du oppdage at du har de evnene som skal til når det

Nylig meldte NRK om studenten Ingeborg, som kan få hybelen i Trondheim betalt bare hun flytter hjem til Bø etter endte studier. Fra hvilke to fylker er det mulig at Ingeborg kommer?

INGVILD HAUGLID

Fiskene (20. februar – 20. mars) I dag skal du bare vake rett under overflaten. Det er ikke vits i å svømme dypere enn du må, det finnes uansett lite vettugt å hente der nede for tiden. Kjenn heller på hvor mye varmere vannet er på grunna, og nyt det.

Hva er hovedstad og største by i den kanadiske delstaten Manitoba? Byen er hakke større enn Oslo, og navnet får meg til å tenke på en tegneseriebjørn og et trebein.

salgsargumenter. 13. 730.no. 14. Det sjette (året er 5781). 15. Askenasene. 16. Wellington. 17. Kiel.

Jacinda Ardern ble statsminister i sitt hjemland den 26. oktober 2017, og har vist seg å være en populær figur, spesielt internasjonalt. I hvilket land er hun sjef?

7. Nordland, Vestfold og Telemark. 8. Jan Nepomnjasjtsjij. 9. Multiplayer Online Battle Arena. 10. Peloponnes. 11. Lakonisk/en lakonisme. 12. Unique selling points/unike

Da hun tiltrådte var hun med sine 33 år verdens yngste statsoverhode. Nå er hun 35, og har akkurat overlevd at landets senterparti truet med å forlate regjeringa over budsjettforhandlinger. Jeg vil ha både navn og land. To poeng!

1. Sanna Marin, Finland. 2. New Zealand. 3. 95. 4. Girl in Red, Serotonin. 5. Sør-Afrika. 6. Winnipeg.

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Illustrasjon: ELINA ULÉN

Quiz

Magnus og Marie er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

EKSPONERT

JOSEF KOSLER Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Farvel, og takk for alt.

12. mai 2021

HVL-STUDENTAR MED BIDRAG TIL FESTSPILLENE

•

Festspela i Bergen og Høgskulen på Vestlandet (HVL) har i fleire år samarbeidt om ulike prosjekt. I år lanserer dei nyvinninga Småspill, ein kunstfestival retta mot born og unge med bidrag frå både ansatte og studentar ved HVL og profesjonelle kunstnarar. Sju ulike produksjonar, deriblant eksamensarbeid frå studentane, skal visast i Bergen, Sogndal og Stord i mai og juni. – Kunst er eit verktøy som alle born bør kjenne til, og det ønskjer Festspillene i Bergen og HVL å bidra til gjennom dette samarbeidet, seier festspeldirektør Anders Beyer i ein pressemelding.

Foto: JEFFREY MEIJER

KULTUR

STUDVEST

Noroff flytter på seg:

Gammelt industribygg skal bli «byens beste» musikkstudio NYE LOKALER. Industribygget fra 1945 på Møhlenpris skal bli de nye lokalene til Noroff.

Noroff er en skole som er kjent for blant annet kreative utdanninger innen film og musikk. Nå skal et gammelt industribygg bli studentenes nye studio. Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no

Fram til nå har Noroff holdt til i to forskjellige bygg på Minde. Ett av dem var den gamle Tinefabrikken og det andre var det gamle bygget til NRK Hordaland. I november dette året flytter de derimot inn i toppmoderne lokaler på Møhlenpris og får spesialbygde arealer. Manglet kantine Clara Haugland begynte på fagskolestudiet i filmproduksjon høsten 2020 og sier hun foreløpig er godt fornøyd med utdanningen sin. – Jeg har det veldig fint på

Noroff. Både utstyret vi bruker og lærerne som underviser er veldig profesjonelle. Likevel forteller hun at det ikke har vært optimale studiefasiliteter på Minde. – Det har vært slitsomt å forholde seg til to bygg, de har manglet kantine og det gamle NRK-bygget har vært mørkt og trangt med tung luft, sier Haugland. Derfor gleder hun seg veldig til flyttingen til Møhlenpris om rundt et halvt år. – Det blir veldig bra å komme nærmere byen, i tillegg til at bygget ser fint og lyst ut. Det blir også deilig å ha muligheten til å rusle seg en tur i Nygårdsparken i pausene. Fra industribygg til kontor- og undervisningsarealer Bygget som Noroff skal flytte inn i ble opprinnelig bygget som industribygg i 1954. Det har huset blant annet trykkeri og gullsmed før det ble omgjort til kontorbygg. Nå skal det i tillegg få et kraftig løft både utvendig

og innvendig. Av de rundt 42.000 kvadratmeterne som bygget skal romme ved ferdigstilling, skal Noroff ta i bruk rundt 2.700 kvadratmeter. Der skal det være plass til mange klasserom, lydstudio, filmstudio og klipperom. Bygget ligger rett ved Dokken, hvor Bergens godshavn ligger. I den nye planen fra Bergen kommune, skal godshavnen flyttes ut av byen og bli en såkalt nullutslippsbydel. Omgivelsene til Noroff kommer dermed til å være ganske annerledes om noen år.

ne på Minde har vært greie, men ikke gode nok. – Der har vi ikke alle de rommene vi vil ha. Det er noe annet å få være med i planleggingen og utformingen selv. Han legger også til at musikklærerne på skolen mener at de nye musikkstudioene til Noroff kommer til å bli «byens beste» i sitt slag. Prisen på bygget kommer til å bli betydelig, men Holm forteller at det ikke skal påvirke prisen på de ulike studiene. – Vi kommer også til å få mye bedre plass, så vi kan doble kapasiteten vår på studenter.

Byens beste musikkstudio Erik Holm, campus-manager på Noroff i Bergen, deler begeistringen til Haugland. Han har merket at studentene har hatt et behov for samlingspunkt på skolen. – Man skal være stolt av stedet man studerer ved. Det blir fint at studentene får en egen sosial sone og en kantine som kan brukes til mye forskjellig. Han er også enig i at lokale-

PLANER. Slik skal Bredalsmarken 15 se ut når alt står ferdig. Her får Noroff spesialbygde lokaler. PROSJEKTSKISSE: Bredalsmarken 15

GLEDER SEG. Clara Haugland studerer filmproduksjon og tror flyttingen til Møhlenpris blir bra for studentene.

12. mai 2021

•

I Nygårdsparken i august kan du få med deg noko heilt nytt – ein fullstendig studentdreven festival! Ein gjeng bergensstudentar har sakna ein arena for musikk og kultur, med fokus på bærekraft og mangfald, i det grøne hjartet av sentrum. Då tok dei like gjerne på seg oppgaven sjølv. På programmet står mellom anna Verdensrommet og DØSSI.

10.000 PÅ KONSERT I SOMMAR?

•

Tirsdag 4. mai foreslo regjeringa ei ordning som kan gjere det mogleg med 10.000 publikummarar på konsert på Koengen i august. Ordninga, eller koronaregimet som ho vert kalla, inneber hurtigtesting ved inngangen til utandørsarrangement, koronapass og faste sitteplassar. Dette kan Bergen Live-sjef Frank Nes opplyse om at dei er klare for, skriv BT. Dersom alt går etter planen, vil vi vere i fase fire i august, og det er då kulturarrangørane kan auke publikumskapasiteten så drastisk. Akkurat i tide til konsert med Gabrielle på Koengen!

I 2019 ga byrådet et løfte til Bergens studenter.

Fortsatt har ingenting skjedd. FRUSTRERT. Leder for Velferdstinget Vest, Anette Arneberg, har purret på byrådet flere ganger etter et løfte fra byrådet om en insentivordning for studenter.

I 2019 annonserte byrådsleder Roger Valhammer (Ap) at bergensstudenter som melder flytting skal bli belønnet. VT-leder Anette Arneberg får ingen svar på hvorfor det ikke har skjedd enda. Tekst: MARTHE SØLVERUD FÆRDEN faerden@studvest.no

Foto: JOSEF KOSLER

kosler@studvest.no

Fire dager før kommunevalget i 2019 lovte daværende byrådsleder Roger Valhammer (Ap) til Studvest at dersom han ble gjenvalgt, skulle han innføre en insentivordning for studenter som melder flytting til Bergen. Først var det snakk om gratis transport for studenter som folkeregistrerer seg i Bergen. Denne planen ble etterhvert skrotet til fordel for et aktivitetskort til en verdi av 2000 kroner som blant annet skulle gi gratis inngang på ulike arrangementer. Byrådsleder ble gjenvalgt, men fortsatt har ingen ordning dukket opp. Ordningen har ikke fått plass i budsjettet for 2021 i det

hele tatt, kan byråd Katrine Nødtvedt (MDG) for kultur, mangfold og likestilling fortelle. Et strategisk utsagn? Da Høyres byrådslederkandidat, Harald Victor Hove (H), fikk høre ideen om aktivitetskort mente han at det var noe daværende byråd hadde kommet opp med i siste liten. – Det her må være noe som noen har kokt sammen rett før valget, sa Hove til Studvest i 2019. Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) fortalte derimot at dette var noe de hadde jobbet lenge med. Nødtvedt kan ikke uttale seg om hvorvidt dette var et strategisk utsagn eller om det var tilfeldig at det ble tatt opp så nært valget. – Jeg regner med at det ble tatt opp fordi saken kom til byrådsbehandling før valget i 2019. Men dette var før min tid i byrådet, så jeg kjenner ikke til forarbeidet, legger hun til. Det har ikke lyktes Studvest å få en kommentar fra Valhammer, som først lovte aktivitetskortene. Byrådet er ikke klare på hvem som har ansvar for at insentivordningen blir satt i gang.

En nedprioritering Anette Arneberg, leder for Velferdstinget Vest (VT), stiller seg undrende til hvorfor den lovede insentivordningen har blitt nedprioritert. Hun har tatt kontakt med byrådet flere ganger i håp om å få en forklaring. Først høsten 2019, og deretter juni 2020 fordi hun ikke fikk noe videre oppklaring. I tillegg har hun tatt kontakt med Valhammer sine to daværende rådgivere i oktober 2020 og januar 2021. – Da jeg tok kontakt i fjor vår sa Valhammer at aktivitetskortene var satt på vent. Men jeg har ikke fått en begrunnelse på hvorfor, sier hun. I byrådet sitt budsjettforslag ble ikke aktivitetskortene prioritert. – Det er til dels på grunn av at vi venter på en digitalisering av kortene som allerede finnes før vi utvider de til studenter. Det er alltid en vanskelig prioritering i budsjettprosessene med hvilke tiltak som skal finansieres, sier Nødtvedt. Mange positive ringvirkninger Arneberg og VT har vært pådrivere for denne insentivordningen. Det at mange studenter velger å ikke melde flytting

gjør at kommunen får mindre i tilskudd fra staten og dermed mindre midler til å sette i gang studentrettede tiltak. I tillegg tror Arneberg at et slikt aktivitetskort vil bidra til å øke kulturlivet i Bergen og bidra positivt til det sosiale. – Det kan bidra til at studenter får nye interesser og blir kjent med byen på en ny måte. Her er det mange potensielle positive ringvirkninger, legger Arneberg til. Nødtvedt er enig i at det er en viktig ordning. – Jeg er positiv til alle tiltak som kan gjøre kulturtilbudet enda mer tilgjengelig for studenter, forteller hun. Hva kortene skal inneholde er like usikkert som det var i 2019. – Vi har ikke begynt å planlegge nøyaktig hva aktivitetskortet skal inneholde i og med at det ikke har blitt satt av penger til å utvikle det, forteller Nødtvedt. Til slutt poengterer Arneberg viktigheten rundt aktivitets kortene. – Hvis Bergen mener alvor om å være studentby, synes jeg at man må ha som målsetting at studenter skal melde flytting.

Insentiv ordninger for studenter

• Bystyret i Haugesund vedtok i 2020 at stu denter som melder flytting til kommu nen får et ekstra sti pend på 4.000 kro ner samt ukepass i Den Norske Filmfestivalen. • Kristiansand kom mune har siden 2017 tilbudt g ratis bus skort til studenter som melder flytting. • I Stavanger vedtok bystyret i 2018 at studenter som mel der flytting får ett år med gratis buss reiser i kommunen. • Også i Tromsø får studenter som mel der flytting gratis busskort.

Foto: JOSEF KOSLER

STUDENTAR STARTAR OPP FESTIVAL

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN

STUDVEST

12. mai 2021

STUDVEST

KULTUR Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN

ÅTTE TING DU MÅ GJØRE FØR DU FORLATER BERGEN BY MUSIKALSK BINGO PÅ APOLLON

Du har gitt opp på Bergen etter det siste året og har bestemt deg for å dra og aldri se deg tilbake. Men har du utnyttet byen til det fulle enda? Åtte studenter tipser om steder du bør besøke før du reiser!

Anbefales av: Michelle Ullestad (25), artist Studerer: Lyd- og musikkproduksjon (Noroff) Beste tips: AKKS Bingo på Apollon! Det er veldig hyggelig. Da kan man vinne ting, det er superbillig og man får livemusikk i pausene. Også er utestedet Bar Barista veldig koselig!

Foto: LEA SOFIE WESTAD

THORKILDSEN

fotoredaktor@studvest.no

Anbefales av: Jógvan Helge Garder (23), daglig leder for Det Akademiske Kvarter Studerer: Juss (UiB) Beste tips: Personlig ville jeg gått for solnedgangen ned Rosenbergsgaten. Det synes jeg er det fineste med Bergen.

Foto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

Klar for å pakke sammen sakene og aldri komme tilbake til byen under skyen? Forståelig nok, etter det året vi har hatt. Men vent litt. Før du flytter til Oslo eller tilbake til hjembygda, er det åtte ting du må krysse av lista. Fra studenter til studenter, her er student-Bergens egen «bucketlist».

SOLNEDGANG PÅ HØYDEN

Foto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

harnes@studvest.no

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN

Tekst: INGRID EGSET HARNES

westad@studvest.no JOHANNE MARLENE HANSEN hansen@studvest.no HENRIETTE FRØYSLAND

3 Foto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN

FARGERIK FLORA PÅ MILDE

Anbefales av: Jens «jens» Solberg (26), artist Studerer: Psykologi (UiB) Beste tips: Det må være universitetshagene aboretet og botanisk hage på Milde. Det er noe jeg synes alle burde få med seg. Ta en fin sommerdag der ute og få litt zen i hverdagen. Det er en litt lang busstur, men destinasjonen er helt klart verdt reisetiden.

LATE DAGER OG ELLEVILLE KVELDER

Anbefales av: Ingvild Hagesæter (25), leder Studentersamfunnet i Bergen Studerer: Datasikkerhet (UiB) Beste tips: De må få med seg masse deilige, late maidager i en park! Også er jo, for Studentersamfunnet sin del, Eurovision Song Contest det store høydepunktet i vente.

STUDVEST

12. mai 2021

KULTUR Arkivfoto: ANNE-LEA PFISTNER Foto: LEA SOFIE WESTAD

5 PILS VED HAVET, PILS I BYEN Anbefales av: Stine Stolpestad (22), leder av studentorganisasjonen ved Norges Handelshøyskole (NHHS) Studerer: Økonomi og Administrasjon (NHH) Beste tips: Sjøbadet ved Nyhavn er fint! Og hengekøyetur og pils oppe ved Stoltzen og Fløyen, det gjør jeg ofte. Også pils på Bar Barista!

Foto: LEA SOFIE WESTAD

EN DUKKERT PÅ VERFTET

Anbefales av: Ivan Tokheim (27), formann i studentorganisasjonen ved HVL (BTS) Studerer: Matematikklærer (HVL) Beste tips: Man burde bade på verftet, det synes jeg er veldig fint.

Foto: LEA SOFIE WESTAD Foto: LEA SOFIE WESTAD

Foto: LEA SOFIE WESTAD

7 BESØK HOVEDMOSKEEN I BYEN

Anbefales av: Hira Azeen (20), leder i Muslimske studenter i Bergen Studerer: Psykologi, profesjon (UiB) Beste tips: Dra en tur til hovedmoskeen i Bergen! Den ligger midt i byen og har mange muligheter for å stille spørsmål og se seg rundt. Ellers er det Bryggen, men den har vel kanskje alle sett.

FRELSE PÅ FJELLTUR

Anbefales av: Karina Aase Karlsen (34), forfatter Studerer: Pedagogikk (UiB) Beste tips: «Jesus lever»-steinen! På Løvstakken er det en fyr som heter Alfred Westerlid som har risset inn «Jesus Lever» i en stein en gang på 1900-tallet. Det føler jeg er noe man burde få med seg.

12. mai 2021

STUDVEST

KULTUR

Kan dette redde festivalsommeren? FOR OG AV STUDENTER. Emma Bø håper festivalen kan fungere som en etterlengtet sosial arena for studenter fra alle universiteter og høgskoler.

Flere av landets mest profilerte sommerfestivaler må avlyses i år også. Studentene bak den nyoppstartede Høydenfestivalen tror derimot at deres konsept kan bli redningen. Tekst: HALVOR DAHLE UGGERUD uggerud@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

– Vi ser frem til stemningen av gjenåpning, å sitte i sola og høre på bra musikk sammen, sier jusstudent Emma Bø. Hun er festivalsjef for den splitter nye Høydenfestivalen. Den 27. og 28. august skal festivalen avholdes for aller første gang i Nygårdsparken. Festivalsjef Bø ser frem til å skape en ny

sosial arena for Bergens studenter, og ønsker at festivalen skal bli et kulturtilbud til en pris som ikke sprenger stipendet. – Vi trenger definitivt flere festivaler for og av studenter i Bergen. Det skaper et samhold og det er noe alle studenter kan være med på, forteller Bø. På fredag slapp den studentdrevne festivalen første del av sommerens program. Bø forteller at publikum kan vente seg et bredt spekter av musikalske bidrag, men også ulike samtalemøter, i tillegg til en partilederdebatt i anledning høstens valg. Gleder seg til å spille foran folk igjen Bø kan enda ikke annonsere festivalens headlinere, men kunne fredag kveld avsløre at Henrik Felipe, DØSSI, Embla and the Karidotters, og duoen Verdensrommet er blant artistene som

skal spille på tidenes første Høydenfestival. – Jeg synes vi har fått til en god blanding musikk fra ulike sjangre med både store og små artister. Vi gleder oss til å presentere både kjente og ukjente artister for publikum, smiler festivalsjefen. Ingrid Døssland, bedre kjent som DØSSI, ser frem til å spille for ekte mennesker igjen. Med sine melankolske tekster og imponerende vokal sto hun for underholdningen under fredagens slippfest. – Å fremføre på stream synes jeg er helt forferdelig. Det er helt stille mellom låtene og du får ikke den samme kontakten med publikum. Det oppleves mye sterkere å stå foran et publikum og du får en mye bedre tilbakemelding på musikken. Jeg gleder meg til å spille foran folk igjen, forteller den bergens-

baserte artisten. Usikker festivalsommer Den siste uka har det blitt klart at en rekke norske festivaler som Øyafestivalen, Bergenfest og Palmesus, blir avlyst i år også. De siste ukene har også en rekke europeiske sommerfestivaler som Roskilde-festivalen i Danmark og Glastonbury i England avlyst årets arrangementer. Bø tror derimot at Høydenfestivalen kan arrangeres etter planen. Spørsmålet blir hvor mange publikummere de har lov til å ha. Bø forteller at de har planlagt for ulike scenarioer. – Vi håper på å kunne klare minst 600 festivaldeltakere, men vi har plass til 1.000. Det kommer helt an på hvor vi er i gjenåpningsplanen. Vi håper på å kunne bruke hurtigtester slik de har brukt i blant annet Ned-

erland, og ha det som et vilkår for å komme inn på festivalområdet. – Kjekt å ha noe å se fram til Blant de fremmøtte på Høydenfestivalens slippfest var Amalie Frøyen. Hun har sett seg lei på det rolige koronalivet og gleder seg over at festivallivet snart kan blomstre opp igjen. – Det er kjekt å ha noe å se fram til. Festival med sommer, sol og øl i Nygårdsparken kommer til å bli god stemning, ler hun. Festivalsjef Bø forteller at det er mange forberedelser som gjenstår før festivalen går av stabelen i slutten av august. Det er fortsatt mange artister som skal bookes, frivillige som skal rekrutteres og logistikk som må utarbeides. – Vi gleder oss masse. Spesielt til å se nye mennesker igjen, jeg har jo ikke sett nye ansikter på nesten et år, ler Bø.

ENDELIG LIVE. DØSSI (Ingrid DøssSTARTER SHOWET. Embla and the Karidotters skal åpne hele festivalen den 27.

GLEDER SEG. Amalie Frøyen var i publikum. Hun gleder seg til å drømme seg

land) liker godt at festivallivet gjør et

august.

bort i DØSSIs melodier, og er også fan av duoen Verdensrommet.

comeback.

STUDVEST

12. mai 2021

Apropos. Er Oslohat et ut-

BAKSNAKK

trykk for mindreverdighetskomplekser? Ja, tror jeg. I hvert fall et klart uttrykk for misunnelse. Oslo har alt.

Oslohat er misunnelse, punktum.

Dustvest beklagar beklaging Noregs nest største studentavis drit seg ut igjen.

I åttande utgåve av studentavisa Dustvest kan du, om du er ein ihuga Dustvest-nerd som sug til deg sjølv dei minste spaltar og notisar, få med deg at tøffelavisa nok ein gong har drite seg ut. I papiravisa ba avisa i ein liten nyhendenotis om orsaking for at dei hadde publisert namnet på ei anonym kjelde i ein tidlegare sak. Diverre brukte dei namnet på same kjelde i beklagingsnotisen. Notisen lydde slik: Dustvest publiserte 28. april ein artikkel med tittelen «Rettleiaren til Aksel er så frekk og uklok at ho ikkje vil gje han ein mastergrad». I artikkelen publiserte vi namnet på Aksel. Dustvest gjorde ein feil ved å attgje dette namnet då kjelda eigentleg skulle vere anonym. Artikkelen er no oppdatert utan Aksel sitt namn. Dustvest ber om orsaking overfor Aksel.

Nok ei kjempeflause frå heile Noregs suppemagasin (ja, for kan Dustvest eigentleg kallast ei avis? Ikkje godt å seie når ein blar gjennom kultursidene). Som det står på Dragefjellet sin Jodel-kanal: Dustvest er berre ein gjeng SV-studentar som prøver å få relevant arbeidserfaring. Ouch, dei veit å treffe der det svir mest, dei jusstudentane. Ansvarleg redaktør Klikk Houre i Dustvest var kjapt ute med å ta på seg ansvaret for feilen. Ho har vore på webinar om mediestrategi og skjønt at det verste ein kan gjere når ein fyrst har gjort ein feil, er å underkommunisere feilen. – Dustvest må berre be om orsaking igjen ‑ me beklagar beklaginga. Me gjer det me kan for ikkje å leve opp til namnet vårt, men det skjer med jamne mellomrom likevel, skriv ho i ein ny notis.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Politiet har siktet en mann for falsk forklaring etter et dødsfall, skriver Dagbladet. «Ållø da han bare løp inn i kniven sånn åtte ganger helt selv. Jeg var på ferie langt unna liksom. Bare spør mamma.»

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Elina Hjønnevåg ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 974 10 514 Trykk Schibsted Annonser Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 949 88 332

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no Telefon: 480 51 535 Foto- og layoutredaktør Henriette F. Thorkildsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 955 52 906 Daglig leder Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Jan Martin Wåge Thale Mathiassen Meisfjord Illustratører Heidi Skjold Ellen Sofie Engen Gjertine Måseide Gjernes Ingvild Hauglid Marcus Wangsholm Thale Mathiassen Meisfjord Anna Jakobsen Elina Ulén Eve Yasmin Christ English section Nora Therese Witt Thuridur Sigurbjörnsdóttir Réka Gógl Anne-Mette H. Rasmussen

Fotojournalister Josef Kosler Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Johanne Marlene Hansen Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Natálie Nováková Andreas Fjellanger Daniella Daae Adrian Grindbakken

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Marie Børmer Lone Sivertsen Devik Oscar Grimstad Ingrid Egset Harnes Magnus Hofbauer Julian Mellingsæter Heidi Skjold Erik Stolpestad Halvor Dahle Uggerud Bendik Reed Årvik Hermann M. Haukeland Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Markus Schjelderup Cecilie Austvik

Nyhetsjournalister Hedda Størksen Edland Hannah Pretlove Vilde Alstad Liv Mari Lia Ulrik Øen Johnsen Yngvar Gotaas Bonde Kasper Stensaas Astri Lovett Hageberg Atle Espenes Ole Andre Austevoll Jenny Skrogstad Lea Sofie Westad Anne Sofie Sæther Rønnfeldt Cecilie Wilhelmine D. Olsrød

Sp ligger godt an på meningsmålingene fram mot valget til høsten. Konfliktlinjen mellom by og land gjør Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mer populær enn noen gang. Elefanten i rommet er at hele konflikten skyldes Oslos overlegenhet sammenlignet med resten av landet. Etter noen år borte fra trygge og gode Oslo ser jeg et klart mønster. Jeg ser rett igjennom alle de spede forsøkene på parodier og de halvveis gjennomførte vitsene om Oslo. Bakteppet er en usikkerhet i møte med folk fra storbyen. Banden til Vedum tjener på dette. Oslo har det eneste langvarige og pågående smitteutbruddet her til lands. Det skulle egentlig bare mangle. Vi snakker tross alt om en storby. Andre norske byer liker å sammenlikne seg med Oslo, men vi i Oslo ser til utlandet. Berlin, London, Madrid, New Dehli og New York, er sammen med Oslo seks storbyer med pågående smitteutbrudd. Ingen andre norske steder kan vise til det samme. Oslo har som nevnt alt. Vi er på ingen måte avhengige av resten av landet. Det er digg med studiebyer som Trondheim og Bergen der man kan ta utdanningen, for så å flytte tilbake til Oslo. De aller færreste blir værende. Det er talende at folk fra periferien blir værende i Oslo, når de har studert ferdig. Det klareste eksempelet på mindreverdighetskompleksene Sp tjener stort på, så man i debatten om OL i Oslo i 2022. Nordlendinger, med Tromsøværinger i spissen følte seg snytt og mobiliserte like sterkt som da de med hjelp av Sovjetunionen kastet tyskerne ut av NordNorge i 1944. Denne gangen for å hindre et OL i Oslo. Oslo har på egenhånd satt seg selv på det internasjonale kartet. Trondheim har kanskje Rosenborg, men de var gode utenfor Norges grenser for snart 30 år siden. Oslo på sin side har tidenes mest vellykkede fredsavtale oppkalt etter seg. Oslo betaler mest i skatt. Oslo har de vakreste menneskene. I Bergen er det Oslofolk overalt. På UiB, NHH, BI og HVL finner du dem, med noen klare fellestrekk. De er «laidback», sjarmerende og omgjengelige. Hva har de å bevise? Personer fra Trondheim, Kristiansand og særlig Stavanger er utagerende, voldsomme og har dialekt, de føler de må bevise noe. Hvem tror du de tøffer seg for? Oslofolk, selvfølgelig. Vi er inne i et spennende valgår. Det er ikke umulig at Sp får stor innflytelse i den neste regjeringen. Godt valg.

Bli medlem! Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no