Studvest nr 8 2020 by Studvest

WTF IS... RUSSEM PAGE 9

IKK?

JUSSTUDENT:

– Uforsvarlig å ha skoleeksamen nå SIDE 7

ONSDAG 30.9 Nr. 8, 2020 Årgang 76 studvest.no

Lena (22) er lesbisk og har forelesninger på kristelig konferansesenter

Foto: JOSEF KOSLER

– JEG SYNES DET ER GRUSOMT SIDE 4-5

Silje vil snakke om i morgen

Nå samarbeider hun med millionbedrift SIDE 18-19

Ivar (60) har vært student siden 90-tallet SIDE 11-13

30. september 2020

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Ylva Schwenke

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Kristina Haugen Moe

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Det er på sin plass at Universitetet i Bergen tar ansvar for alle sine studenter i stedet for Pressefoto: STORTINGET

å kjøpe seg billig ut med videoopptak på nett.

Moral til leie I denne utgaven av Studvest kan du lese om samfunnsøkonomistudenten Lena Nag, som ikke ønsker å komme i UiBs forelesninger på Salem konferanseseter. Det begrunner hun med at hun er lesbisk, og at Salem er eid av den kristne organisasjonen Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Det er bekymringsfullt at så mange campusstudenter svarer at de ikke lærte det de skulle.

Foto: PRIVAT

Tre av fire campusstudenter på fagskoler mener de fikk dårligere utbytte av undervisninga etter at korona brøt ut, ifølge en ny rapport. Direktør Kristin Vinje i NOKUT er imidlertid imponert over studentene. (UNIVERSITETSAVISA)

– De hadde ikke blitt «like» stolte om jeg hadde valgt journalistikk. Debatten er i gang om å fjerne minoritetskvota på journalistikkstudiet i Oslo, fordi det er vanskelig å fylle den opp. Medisinstudent ved UiO, Arham Sheikh, mener foreldrene ikke hadde blitt like stolte om han ikke valgte seg inn på et tradisjonelt statusyrke. (UNIVERSITAS)

NLM og Salem Misjonskirke lover på sin side at de ikke tar til orde for konverteringsterapi (som, for ordens skyld, ikke er det samme som å ta avstand fra det), og at de fordømmer trakassering, hets og vold mot homofile. Generøst av en organisasjon som er åpen om at de mener homofilt samliv er galt, ifølge Espen Ottosens eget tilsvar i saken.

Pressefoto: NHH

Uansett, studenter har rett til å vite mer om hvem deres tilstedeværelse finansierer. NLM jobber under visjonen «Ver-

den for Kristus», ifølge deres egne nettsider. De er en av Europas største misjonsorganisasjoner og driver misjons- og bistandsarbeid i rundt 15 land i Afrika, Asia og Sør-Amerika, i tillegg til sitt arbeid i Norge. I Finansavisen kunne man i juni lese at NLM kontrollerer rundt 80 eiendommer landet over, og har bokførte eiendomsverdier for 1,2 milliarder kroner. Markedsverdien er riktignok langt høyere. Universitetet sponser med andre ord ikke en organisasjon som har lite å rutte med. Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, svarer at universitetet har valgt å leie lokalet fordi det er egnet, og «ikke for å støtte eiers verdier, utsagn eller praksis.» Hvor pengene går etterpå har de heller ikke hatt med seg som

et vurderingskriterium, ifølge viserektoren. Det er svært lite reflektert av et universitet, hvis strategi sier at «kunnskap, kritisk refleksjon, og personlig utvikling skal utgjøre grunnstammen i våre utdanningsprogrammer», å operere så ukritisk når det kommer til hvem de finansierer. Og ikke minst, det at studenter selv må gjøre grovarbeidet rundt undersøkelsene av organisasjonen som eier forelesningssalen de skal undervises i. I Norge har vi heldigvis religionsfrihet, og det er ikke Studvests plass å kritisere NLM for deres livssyn eller tro. Det som derimot er på sin plass er at universitetet tar ansvar for alle sine studenter, og ikke kommer med halvhjerta kompromiss som å si at «dere kan bare bli

hjemme og følge med på nett.» Er NLM en organisasjon som en kunnskapsrettet institusjon som Universitetet i Bergen aktivt bør støtte, når det finnes andre steder i byen å leie for undervisning som ikke vil gjøre at studenter føler seg uvelkomne? Hvis universitetet ikke har tenkt å stille spørsmål ved det, får vi gjøre det selv.

Nestleder.

– Vi jobber målrettet mot at alle skal føle seg velkomne i våre lokaler, forsikrer leder i NLM Eiendom AS. Du skal altså ikke bekymre deg for å brenne i helvete på forelesning i høst. Hva som skjer utenfor Salems fire vegger er derimot utenfor deres kontroll, men de har nok en anelse.

Ukens skråstrek. Når det er nettforelesning, vet ingen at du egentlig sitter i badekaret.

– Studenter er rikere enn det de tror, særlig de på NHH.

Professor ved Universitetet i Bergen, Karin Pittman, er uenig i at hjemmekontor kan gi klimagevinst. UiB skal utrede om det kan bli en varig løsning. Pittman mener heller det er «et skalkeskjul for å spare penger i eiendomsmassen». (KHRONO)

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

– En flyreise eller to fra rektor Olsen vil fjerne det meste av gevinsten ved å ha ansatte på kontor hjemme.

Arkivfoto: SANDRA MELODY LARSEN

Professor på NHH, Trond Døskeland, betrygger studenter med at de har «humankapital». Han legger til grunn at dette kanskje særlig gjelder NHHstudenter. I bunn og grunn: Er jobben din å studere, og du gjør det godt, sikrer du jobb og dermed inntekt. Men gjelder det alle? (K7 BULLETIN)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

30. september 2020

Kommentar. Jeg var forberedt på en digital høst da jeg bestemte meg for å begynne å studere, men følelsen av å leve i en dystopi av fraværende svarte skjermer så jeg ikke komme.

Skru på kameraet, jeg vil ikke leve i en dystopisk film

ASTRI LOVETT HAGEBERG Nyhetsjournalist

GJERTINE MÅSEIDE GJERNES Illustratør

Etter at utdanningsinstitusjonene avlyste all fysisk undervisning som følge av Bergens tidagersdugnad, økte antall digitale seminarer betraktelig. Zoomseminarer er den viktigste sosiale plattformen for studenter akkurat nå. Det har satt sitt preg på studiesituasjonen og oppfatningen av menneskene rundt oss. I en Khrono-artikkel publi-

sert 20. september uttrykte studenter og studentledere bekymring rundt konsekvensene av digital undervisning og manglende kontakt på campus. Blant annet mente studenten Amanda Vindenæs at det føltes «helt jævlig», sammenliknet med tidligere. Det er tydelig at det å ikke se medstudenter rundt oss er en uheldig situasjon. På flukt fra lesing i et trangt studentkollektiv har jeg vært en trofast bruker av lesesalen. Overraskelsen er alltid like stor når jeg ser medstudenter jeg ukentlig snakker med på Zoom, vandrende rundt på campus. Den déjà-vu-liknende følelsen av å se noen fysisk for første gang er noe jeg aldri har

Hvor slår Frode Grytten helst opp med noen i Bergen?

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

På Torgallmenningen. Det mente i alle fall forfatteren og journalisten da Studvest snakket med ham i anledning hans 50-årsdag for ti år siden. Studvest kunne også avsløre at Grytten elsker sjokoladekake, og har en drøm om å bli sjokoladekakesmaker dersom skrivinga skulle gå i vasken. Flere «fun facts»: Han begynte sin karriere gjennom punkmusikken, og synes det er synd når forfatteren blir større enn teksten. Studvest nummer 26, 2010

kjent på før. For noen dager siden så jeg videoforeleseren min tilfeldig ute, og fikk en sterk trang til å rope hei. Følelsen av at jeg kjente ham så godt overgikk faktumet om at all vår tidligere kommunikasjon har vært enveis gjennom en skjerm. Det kan sammenliknes med å se en kjendis på gata. Vi lever i en tid hvor det er vanskeligere å huske bekjentes fornavn, enn hvilken farge det er på sengeteppet deres. Vi plasserer andre i kategorier basert på hvem som har skråtak, og hvem som ikke har det. Det som tidligere har vært kategorisering på grunn av klesstil, har blitt til bedømming av veggdekor og om

hvorvidt man har blomster på nattbordet. Disse personlige utleveringene er likevel mye livligere enn en svart skjerm. Når det er sagt, ber jeg alle innstendig om å skru på webkameraene de få timene uka som består av seminarer. Det er fullt forståelig at det er tøft å komme seg ut av senga, når det ellers ikke er så mye å våkne opp til. På den andre siden er rader av svarte blokker som det dominerende minnet fra dine første seminargrupper, mildt sagt kjipt. Dette vil sannsynligvis seminarledere også sette pris på. Hilde Damsgaard ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) problematiserte de svarte

Skrivebom for Studvest

Altså, når de først skal skrive om europeere og EU, hvorfor la sjansen går fra seg til å skrive EUropeer? Det minner om at KjellElvis fortsatt ikke har endret merkenavn til Kjellvis, eller at man ikke bare bruker «korontene» fast. Uansett. I 1994 var det stor ståhei rundt EU-avstemningen, og Studvest intervjuet folk fra EU-land om norsk medlemskap. De fleste var for – én var mot. Studvest nummer 13, 1994

skjermene i Khrono i april. Det var kun i mindre rom med kamerabruk det var mulig «å bruke navn, fange opp spørsmål og føre en samtale.» Navnebruk og samtaleføring vil jeg tro også de fleste studenter synes er nyttig når man skal bli kjent. Hurra for kamera! Det minste du kan gjøre for å hindre semesteret i å bli en småtrist Black Mirror-episode er å skru på kameraet ditt. Gjør det for deg selv og de likesinnede i samme break-out-room. La oss håpe at den digitale eksponeringen i beste fall vil gi deg litt småklein øyekontakt, eller et lite hei på biblioteket av noen som har

30. september 2020

GUNNAR YTTRI ER NY REKTOR PÅ HVL

• No er det klart kven som skal etterfølgje Berit Rokne som ny rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL). 53 år gamle Gunnar Yttri, no tilsett som førsteamanuensis ved

Institutt for samfunnsvitskap ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap, skal no tre inn i stillinga. – Eg er veldig glad. Eg er glad på eigne vegne, og glad på vegne av høgskulen – dette kan bli veldig veldig bra, sa han i eit intervju med Khrono ettar at avgjerdsla var tatt. Yttri har vore medlem i HVL sitt styre sidan 2016.

Pressefoto: HVL

NYHET

STUDVEST

IKKE NØYTRALT. Som skeiv student synes Nag det er sjokkerende at UiB har valgt Salem som undervisningslokale.

LENA (22) HAR FORELESNINGER I SALEM:

– Jeg nekter å støtte det Lena (22) er lesbisk, og reagerer kraftig på at UiB leier Salem konferansesenter som undervisningslokale. Tekst: HANNAH PRETLOVE pretlove@studvest.no

Foto: JOSEF KOSLER

kosler@studvest.no

Da semesteret startet ønsket Universitetet i Bergen (UiB) å kunne tilby studentene mest mulig fysisk undervisning, selv med overholdelse av én-metersregelen. Det gjorde at de måtte ut på leiemarkedet for å få stor nok kapasitet. Et av lokalene de har leid

er Salem konferansesenter, eid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Lena Nag (22) identifiserer seg selv som lesbisk og skulle hatt forelesninger i samfunnsøkonomi på Salem konferansesenter dette semesteret. Hun var ikke klar over hvem som eide lokalet da semesteret startet. – Uansett hvordan jeg snur og vender på det i hodet mitt så er det ikke greit. Jeg klarer ikke å få meg selv til å kunne gå på Salem, for jeg har ikke lyst til å støtte det. Jeg nekter, sier hun bestemt. – Ikke en trygg ramme Gard Aasmund Skulstad Johanson

er én av studentene som sitter i Universitetsstyret ved UiB. Han reagerte tidlig på UiBs valg om å bruke Salem som eksternt undervisningslokale, og tok problemstillingen opp på semesterets første styremøte i slutten av august. I etterkant la han ut et innlegg på Facebook der han drøftet problematikken med innspill fra studentorganisasjonen Skeive studenter. «NLM har et problematisk syn på LHBT+ personer og tar eksempelvis ikke avstand fra (det er nok nærliggende å si at de indirekte støtter) konvert-eringsterapi som ’hjelp’ for disse». Det skriver Skulstad Johanson

på sin egen Facebook-vegg 28. august. – Det synes jeg ikke er en trygg ramme for forelesningene ved UiB, og når det bekreftes at mange kan oppleve det som vanskelig å delta i forelesningene av den grunn, så synes jeg at det er noe vi må se på alternativer til, sier han til Studvest. Mål om likestilling og mangfold På UiB sine nettsider står det at de aktivt arbeider med å fremme likestilling og mangfold, der ingen skal oppleve diskriminering på grunnlag av blant annet seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Viserektor ved UiB, Oddrun

Samdal, understreker at hun mener problemstillingen med Salem ikke bryter med dette målet. – Vi er veldig tydelige på at vi ikke stiller oss bak det som eier her måtte profilere av verdispørsmål. Her bruker vi et lokale, men det er UiB sin aktivitet og sine verdier som er gjeldende når vi har aktivitet i de lokalene, sier hun. Studenten Nag er både sint og skuffet, og er tydelig på at det ikke vil være aktuelt for henne å møte opp fysisk. Hun forteller at hun føler seg urettferdig behandlet. – Skoler kan fortsatt være ganske intolerante, men når du

NHH FÅR AMBA-AKKREDITERING

• – NHH sin ambisjon om å vere ein leiiande internasjonal handelshøgskule tilseier at vi vektlegg internasjonale akkrediteringar, seier rektor ved

Norges Handelshøyskole (NHH), Øystein Thøgersen. AMBA-krediteringa (The Association of MBAs) er ei av dei mest anerkjende akkrediteringane som blir gitt til internasjonale handelshøgskular, skriv NHH på sine nettstader. NHH har no to av tre akkrediteringar som inngår i «triple crown».

NLA OPNAR FOR UTVEKSLING TIL VÅREN

• På sine nettstader skriv NLA Høgskolen at dei opnar for utveksling i Europa vårsemesteret 2021. Mari Sagulin, leiar for internasjonalise-

ring ved NLA, påpeikar at studentane ofte berre har éi moglegheit for å reise på utveksling i løpet av studietida. – Difor er det bra at vi no kan opne opp for utveksling slik at færrast mogleg går glipp av denne moglegheita.

kommer til et universitet som sier de skal være nøytrale og objektive, så forventer man jo selvfølgelig at det er det samme som møter deg, sier hun, og fortsetter: – Hvis man har et traume fra før som ligger der og som nå fester seg i noe nytt, synes jeg egentlig det er helt grusomt, legger hun til. Skulstad Johanson i Universitetsstyret nevner den samme problemstillingen. – Det er ikke til å stikke under stol at noen av studentene våre kan ha tidvis traumatiske minner og opplevelser i barndommen hvis de har vokst opp i denne typen miljøer og følt at de har måttet holde sin legning skjult, sier han. Bekymret for pengebruk Samfunnsøkonomistudenten synes ikke noe om at UiB betaler Salem for å kunne bruke konferansesenteret. Hun er bekymret for om det er slik at Salem, eller NLM, kan bruke pengene UiB betaler til hva de vil. Hun tror ikke at UiB kan øremerke de pengene når de først har nådd Salem. Samdal understreker at UiB vurderte Salem konferansesenter som et egnet lokale. – Av den grunn har vi valgt å inngå en avtale med Salem, ikke for å støtte eiers verdier, utsagn eller praksis, poengterer hun. – Dere stiller dere ikke ansvarlige for hvordan pengene brukes i etterkant? – Nei, det har vi ikke hatt med oss som et vurderingskriterium, så jeg tenker at dette er et innspill som vi har tatt på alvor fra studentene da vi fikk den tilbakemeldingen, ved at vi har lagt opp til en parallell undervisningsform og vil se på alternative løsninger (for fysisk undervisning, journ.anm.) fra neste semester, sier Samdal. – Vi har fratatt skeive studenter muligheten Samdal sier at det UiB hele tiden har hatt et ønske om, har vært å kunne tilby mest mulig fysisk undervisning til studentene. – Så ser vi jo at vi har fratatt skeive studenter som opplever det som ubehagelig å være i Salem den muligheten. Grunnet utfordringer ved å bryte kontrakten midt i et semester og legge om timeplanen, vil det tilbys en digital løsning som alternativ til de studentene som opplever det som vanskelig å måtte forholde

NØYTRAL. Lena Nag (22) mener at det finnes undervisningslokaler som er mer nøytrale enn Salem konferansesenter.

seg til Salems lokaler. – Jeg har forståelse for at studentene må gjøre det som de kjenner blir riktig i denne situasjonen, sier viserektoren. Nag forteller at hun skulle ønske at forelesningene kunne vært på Zoom helt fra starten av semesteret. Hun sier at hun synes det er et brukbart kompromiss at det blir digitale opptak av forelesningene på Salem fremover, men at hun ønsker at UiB holder seg nøytrale til trosverdier fremover. – For nå er ønsket mitt å bare kutte ut Salem. Det finnes andre lokaler som er mer nøytrale, mener Nag. NLM og Salem svarer Christian Lilleheim, pastor i Salem Misjonskirke, sier at Salem står for en tradisjonell kristen teologi, men at de ikke tar til orde for konverteringsterapi. Han opplyser om at utleie av lokalene utføres av et eiendomsselskap, og ikke menigheten. Det er NLM Eiendom Bergen AS som driver Salem konferansesenter. Daglig leder Jon Amador Vårvik Mandujano sier at leieinntektene som genereres av disse investeringene går til å dekke driftskostnader

på bygget og forpliktelser i banken. Amador opplyser videre om at de har avtaler med flere aktører, blant annet Vestland fylkeskommune og Scandic. – Vi jobber målrettet mot at alle skal føle seg velkomne i våre lokaler. Espen Ottosen er informasjonsleder i NLM. Han sier at NLM er opptatt av at alle mennesker er skapt av Gud og elsket av ham. – Derfor tar vi sterk avstand fra trakassering, hets og vold mot homofile. Så mener vi ut i fra Bibelen at Guds plan med vår seksualitet er at denne utfoldes i ekteskapet mellom mann og kvinne. Det betyr at vi mener at seksuelt samliv utenfor denne rammen er i strid med kristen etikk. Konsekvensen blir at vi lærer at homofilt samliv er galt – i likhet med andre seksuelle forhold utenfor rammen av det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne. Han understreker likevel at det er viktig å si at de ikke ønsker å fordømme noen. Han sier at de respekterer at mange mennesker har et annet syn på seksualmoral enn de har, og at de vil møte dem med respekt.

VANSKELIG. – Studentene kan ikke imøtegå synspunktene til en organisasjon som kun er til stede i kraft av lokalet, mener Skulstad Johanson. ARKIVFOTO: Josef Kosler

ALVORLIG. Viserektor Samdal har tatt tilbakemeldingen fra studentene på alvor og viser forståelse for situasjonen. ARKIVFOTO: Kati Mazharova

Foto: HENRIETTE THORKILDSEN

30. september 2020 Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

STUDVEST

30. september 2020

STUDVEST

NYHET

ALLE PÅ FORELESNINGEN I KARANTENE:

Ble aldri kontaktet av smittesporere FRUSTRERT. Medisinstudent Katja Barlinn Kjelstad er frustrert over manglende smittesporing.

På tross av at studentene på eget initiativ registrerte hvor de satt, ble de aldri kontaktet av smittesporere. – Det kan ha gjort at folk som burde vært i karantene droppet det, og motsatt. Tekst: YNGVAR GOTAAS BONDE bonde@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

Tirsdag 8. september hadde fjerdeårsstudentene på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) forelesning på

Haukeland. Der var det opptil 60 studenter til stede i et auditorium med plass til 260 personer. Én av disse fikk senere påvist korona. Fredagen etter mottok alle på kullet en e-post fra UiB der de som var på forelesningen ble anbefalt å gå i karantene. I e-posten stod det at studentene ville kontaktes av kommunens smittevernkontor i løpet av de nærmeste dagene, slik at kun de som var i nærkontakt med den smittede behøvde å gå karantene. Det skjedde aldri. Store konsekvenser – Jeg forstod det som at det kunne ta litt tid, men at vi ville bli kontaktet.

KULLTILLITSVALGT. Gard Aasmund Skulstad Johanson. ARKIVFOTO: Josef Kosler

Det sier Katja Barlinn Kjelstad, som var i forelesningen. Hun forteller om stor usikkerhet og frustrasjon blant studentene da de fikk e-posten. – Ansvaret ble lagt på den enkelte student. De fortalte ikke hvor den smittede satt, så det var veldig vanskelig å vite om man burde gå i karantene eller ikke. Det kan ha gjort at folk som burde vært i karantene droppet det, og motsatt, sier hun. For studentene ble konsekvensene store. – Det er vanlig blant medisinstudentene å ha deltidsjobber, for eksempel på legevakten eller sykehuset. Mange avlyste jobb i denne perioden, og når det er frivillig karantene har man ikke nødvendigvis rett på sykepenger eller kompensasjon for tapt inntekt, forteller hun. Kjelstad mener situasjonen føyer seg inn i et mønster der studenter selv må avgjøre om de skal i karantene eller ikke, uten mye informasjon og med store konsekvenser. Studentene kartla på egenhånd Gard Aasmund Skulstad Johanson er tillitsvalgt på kullet, og tok initiativ til å kartlegge hvor studentene satt. Nesten alle som var på forelesningen sendte inn setenummer i løpet av helgen, og dette dokumentet ble gitt videre til

UiB sentralt. Likevel ble studentene aldri kontaktet av kommunen. Skulstad Johanson bekrefter at frustrasjonen på kullet var stor. – Mange var skuffet over at systemet ikke fungerte slik man trodde. I tillegg var informasjonsflyten for dårlig. Folk lurte på hva som skjedde med smittesporingen. Kjelstad lurer på hva denne situasjonen vil si for forelesninger i fremtiden, og om tilliten til systemet for smittesporing er svekket. – I verste fall kan det føre til at man dropper å møte opp på forelesninger fordi man er redd for å havne i karantene, sier hun. – Kommunens ansvar Det er bedriftshelsetjenesten ved UiB som bistår kommunen i smittesporing når det er utbrudd på universitetet. De forteller at de sendte informasjonen fra studentene videre til kommunens smittevernkontor. Det at studentene ikke ble kontaktet, skyldes at kommunen på det tidspunktet var på etterskudd, ifølge UiBs bedriftslege Stein Stigen. – Vi på UiB utfører ikke selve smittesporingen, det er kommunens oppgave. Vi kan bare bistå. Stigen forsvarer likevel beslutningen om å anbefale

alle som var til stede på forelesningen om å gå i karantene. – Vi må ha et føre-var-prinsipp. Jeg håper studentene på Det medisinske fakultet forstår det, der mange er i kontakt med folk i sårbare grupper. Kapasitetsproblemer Smittevernoverlege i Bergen kommune, Karina Koller Løland, forklarer på e-post at smittevernkontoret ikke var godt nok forberedt på utbruddet blant studentene de siste ukene. De måtte prioritere andre oppgaver, og hadde derfor ikke kapasitet til å ringe alle nærkontakter i tilfeller som gjaldt større grupper og kohorter. Løland skriver at de i den aktuelle saken hadde et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten på UiB, der det ble sikret «at alle involverte studenter fikk informasjon», også om at det kunne ta tid før de ville bli kontaktet. «At studentene så ikke ble direkte kontaktet er selvfølgelig ikke optimalt», skriver hun. Når det gjelder det spesifikke smittetilfellet, var det ifølge Løland forhold som gjorde det usikkert hvor mange den smittede hadde vært i nærkontakt med. Derfor valgte de i samråd med bedriftshelsetjenesten å sette alle i karantene, og at det viktigste tiltaket dermed ble gjennomført.

STUDVEST

30. september 2020

NYHET

JUSSTUDENT:

Skeptisk til skoleeksamen med dagens smittesituasjon LIKT. Jusstudent Ingvild Hardal mener at flere vil stille likere på en hjemmeeksamen enn på en skoleeksamen.

Dersom studentene er syke eller i karantene på eksamensdagen må de ta konteeksamen på et senere tidspunkt. Tekst: VILDE ALSTAD alstad@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN grindbakken@studvest.no

– For bare to uker siden var det helt kaos på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Sånn som smittesituasjonen er nå, er det ikke forsvarlig å gjennomføre skoleeksamen. Det sier jusstudent Ingvild Hardal. Hun er skeptisk til at

POSITIV. Fredrik Bøhn, leder for JSU, er positiv til skoleeksamen. FOTO: Selma Kesic

fakultetet skal avholde skoleeksamen. Det begrunner hun med at det har vært mange studenter som har måttet gå ut og inn av karantene, og mye usikkerhet rundt eksamen. – Akkurat nå vil jeg helst ha hjemmeeksamen, sier hun. Hun mener at det beste hadde vært en hjemmeeksamen over flere dager. – Da vil de aller fleste stille likere, uansett hvilke fordeler man har, mener hun, men understreker at hun skjønner det krever mye av fakultetet. Hun sier at selv om fakultetet gjør det de kan for at man skal ha det samme grunnlaget som da ting var normalt, tror hun ikke det er tilfellet nå. Hun peker på at de har mye nettundervisning, og at alle leseplassene på Dragefjellet har vært fulle. Hardal synes heller at bestått/ ikke bestått er en god løsning hvis man skal ha en seks-timers hjemmeeksamen. – Men så vil man jo veldig gjerne ha karakterer. Positive til skoleeksamen Leder for Juridisk studentutvalg (JSU), Fredrik Bøhn, forteller at de er positive til skoleeksamen, for da får man karakter.

– Det er viktig for studentene å få karakterer, spesielt på tredje- og fjerdeåret, sier han, og legger til: – Du mister jo et bredere vurderingsgrunnlag, og for en arbeidsgiver så er det dessverre det de ser mest på. Og hvis man da får en stor mengde studenter som bare har bestått/ikke bestått, blir det vanskelig å differensiere mellom dem. Det er en av hovedbekymringene som ligger bak. Bøhn er uenig med Hardal, og mener at studentene heller har ulikt enn likt utgangspunkt ved en hjemmeeksamen enn ved en skoleeksamen. – Det er flere som bor i kollektiv med fem, seks, syv eller åtte andre, på et lite rom med dårlige arbeidsforhold. Så er det noen studenter som er fra Bergen som kan dra hjem dit, og noen som har foreldre med juridisk bakgrunn. Det gir jo en fordel, selv om man selvfølgelig skal være selvstendig på eksamen. – Det ikke til å legge skjul på at det er en ubetinget fordel med det, mener Bøhn. – Ting kan endre seg Karl Harald Søvig er dekan på Det juridiske fakultet. Han

forteller at de hadde en grunnleggende planlegging rundt eksamensavvikling i vår, men at det gjøres fortløpende vurderinger. – Det eneste vi vet er at ting kan endre seg, sier han. Søvig forklarer at det er flere smitteverntiltak som vil bli satt inn på skoleeksamen. Bokkontrollen er avskaffet, og 14 dager før eksamen vil det bare være digital undervisning i det gjeldende faget. Dette i tillegg til de generelle reglene om avstand og spriting. – Hva skjer hvis noen studenter er syke eller i karantene den dagen det er skoleeksamen?

KARL HARALD SØVIG. Dekan på Det juridiske fakultet. PRESSEFOTO: UiB

– Hvis man ikke har muligheten til å møte på eksamen, så er normalordningen at man tar kontinuasjonseksamen. Vi vil vurdere mulighetene for en tidligere kontinuasjonseksamen. Han sier at de er klare over at noen studenter kan velge å komme på eksamen selv om de er syke eller er i karantene. – Dette er noe vi er klare over, men vi har med oss bedriftslegen, og alt kommer an på smittesituasjonen. Vil ikke skape mer nervøsitet blant studentene – Hva tenker dere om at studenter føler på usikkerhet rundt eksamen? – Vi har en ukentlig hilsen til studentene hvor vi holder dem informert. I tillegg har vi møter med JSU, og prøver å være i dialog med studentene. Vi forstår at mange studenter er opptatte av denne problemstillingen, og at det er en krevende sak, sier han, og legger til: – Uansett hva vi velger her, så vil det være noen som ikke blir fornøyde. Det er ikke noe ønske fra fakultetet at juss skal ha andre ordninger enn andre deler av UiB. Søvig henviser til at de har dialog med studentene og bedriftslegen.

30. september 2020

STUDVEST

NYHET

Vil ha studentrabatt på el-sparkesykler

ØNSKER STUDENTRABATT. Håvard Rørtveit og Blå Liste ved Universitetet i Bergen vil gjøre det billigere å ta el-sparkesykkel.

Du har garantert sett dem stående, liggende eller i farta rundt et gatehjørne. Nå ønsker Velferdstinget Vest å redusere prisen på sparkesyklene for studenter. Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

Rundt om i Bergen står det plassert hundrevis av grønne sparkesykler. For tre kroner i minuttet, i tillegg til ti kroner for å starte, kan du suse rundt i Bergens gater med en fart på opptil 20 kilometer i timen. Mange benytter seg av tilbudet, selv om prisen på en tur fort kan bli høy. Dette har Velferdstinget Vest gått inn for å gjøre noe med. Blå liste ved Universitetet i Bergen har i Velferdstinget fått gjennomslag for en resolusjon om studentrabatt på elsparkesykler. Listeleder Håvard Rørtveit sier han opplever elsparkesykler som et kult og nyttig transportmiddel, men at de ofte er i dyreste laget for studenter flest. – Bergen, og spesielt Ny-

gårdshøyden, er områder som passer godt til bruk av el-sparkesykler. Bakkene opp til Nygårdshøyden er bratte, kollektivtransporten går ikke så langt og det er vanskelig å tråkle seg opp med bysyklene, sier Rørtveit. Ønsker abonnementssystem Velferdstinget har vedtatt at de vil gå inn i samtale med Ryde, selskapet som leier ut elsparkesyklene, for å se på mulighetene for en studentrabatt. Hovedformålet er økt studentmobilitet til redusert pris, og Rørtveit tror en abonnementsordning kan være en del av løsningen. Lime og Voi, tilsvarende leverandører i Oslo, har begge innført månedskort, en ordning som kanskje blir mer økonomisk i lengden. – Vi håper at flere studenter skal kunne bruke sparkesyklene uten at det blir noen smell for lommeboka. Selv om vi ikke kommer til å finansiere rabatten, skal vi gjøre vårt beste for å komme fram til en billigere ordning, sier Rørtveit. – Håpløst søksmål I flere regionale og landsdekkende medier har det vært heftig debatt om hvorvidt el-

sparkesyklene er positive eller negative for bybildet. Det klages på dårlig parkering, for høy fart og dermed trafikkfarer forbundet med bruk av sparkesyklene. Ettersom de har blitt brukt mer og mer har det også vært en økning i antall ulykker. Byrådet i Bergen har uttalt at de ønsker å fjerne el-sparkesyklene, og gikk til sak mot selskapet Ryde da de satte dem ut i sommer. Selv mener Rørtveit at kritikken fra byrådet er overdreven. – Egentlig synes jeg byrådets søksmål er helt håpløst. Det er teit at folk oppfører seg dumt og parkerer syklene dårlig, men løsningen er ikke å fjerne alt. Det blir helt feil prioritering. At folk kjører i beruset tilstand er også et stort problem, men det er et lovbrudd på lik linje med å sykle i beruset tilstand. Jeg vil likevel ikke si at el-sparkesyklene er problemet her. Hva med miljøet? Resolusjonen i Velferdstinget tar kun for seg det praktiske med sparkesyklene, ikke det etiske. Det gjelder også miljøspørsmålet. El-sparkesykler har også blitt anklaget for å være lite bærekraftige og ha kort levetid,

noe Rørtveit også bekrefter at han kjenner til. Han mener likevel at det er opp til hver enkelt student hvilket transportmiddel de ønsker å bruke, men at Blå Liste uansett ønsker at prisen skal være overkommelig. – Det aller viktigste er bedre fremkommelighet for studentene. Studvest har forsøkt å komme i kontakt med Ryde, men har ikke lykkes i å få en kommentar. Denne saken ble skrevet før Ryde innførte månedskort på el-sparkesyklene mandag 28. september. Det er ikke studentrabatt på månedskortet.

VELFERDSTINGET VEST ●

●

Er en sammensetning av studentdemokratiene til alle utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet Sammen og har som mandat å fordele studentenes semesteravgift på 5,6 millioner kroner. Velferdstinget jobber med studentpolitikk der politiske tema kan være psykisk helse, studentboliger, kantiner, helsestasjon for ungdom og kulturtilbud. Styret i Velferdstinget består av leder, nestleder og tre styremedlemmer. Arbeidsutvalget til Velferdstinget består av leder og nestleder, og dette er honorerte fulltidsstillinger.

SER TIL OSLO. Håvard Rørtveit tror abonnementsløsningen kan gjøre ting billigere i Bergen.

STUDVEST

30. september 2020

ENGLISH

WTF is... Russemusikk? Obscene, sexist, dirty, funny or offensive? No matter what, it seems like you better drink fast and learn some «russemusikk», if you want to survive Norwegian parties! Text:

NORA THERESE WITT

witt@studvest.no

jakobsen@studvest.no

Illustration: ANNA JAKOBSEN

«Velkommen til den vakreste byen på jord. Få på deg gummistøvler for her blir det jævlig vått!» (Welcome to the most beautiful city in the world. Put your rain boots on because it’s going to be damn wet here!) Not hard to guess what beautiful city this «russelåt» (russ song) by TIX and The Pøssy Project is about. Sounds quite nice though, doesn’t it? Well, wait for it… Having been in Norway for a few weeks now, I noticed something called «russ» coming up in

different situations, and seems to be a very big deal.

A short clarification beforehand: «Russ» is the word for high-school graduates and has nothing to do with Russians whatsoever. «Russemusikk» is connected to «russefeiring» or put differently – the Norwegian excuse for drinking like nothing else matters. Or, as Wikipedia puts it: «Drunkenness and public disturbances are regularly linked to the celebration.» Logically this takes place in the weeks before the final school examinations. I haven’t quite figured out what the story behind «russelåter» is, but neither have most Norwegians, or so it seems. Maybe it’s the barbaric Norwegian Viking culture coming through that lets one of the world’s most peaceful countries go all in with this music genre. Millions of streams, and the more obscene the better, seems to be

the motto of «russemusikk». And as friends told me, by now it’s almost a contest about who comes up with the most «disturbing» lyrics. Anybody not convinced about the disturbance? Well, this is how the song «Bergen 2018» continues: «Jeg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme. Der alle damene er våtere enn fiskene i vannet. Brann står i underlivet, kjører på så hardt vi kan.» (I want to go to Bergen right away. Where all the ladies are wetter than the fish in the water. The lower abdomen is on fire, we’re going as hard as we can). But what exactly is happening with this cultural phenomenon? «Russefeiring» traditionally starts sometime in April, depending on the place you live, and continues until Norway’s National Day. A short survival guide for every International student for

Norwegian parties and gatherings: Give the following songs a listen beforehand, don’t think too much about the lyrics, let your inner Viking show their voice, drink a lot, I mean, a lot, and surprise the Norwegians by being word-perfect in: ●

● ●

●

Disco Demolition 2015 (Stabekkrussen) – J-Dawg, Lille Saus Domen 2019 – Soppgirobygget Sjeiken 2015 – TIX, The Pøssy Project Versace 2017 – TIX, The Pøssy Project Bergen 2018 – TIX, The Pøssy Project

After spending a lot of time listening to what Spotify has to offer, I kind of grew to like it, and not being fluent in Norwegian helps a lot with ignoring the lyrics. This is something a lot of girls do during their «russetid», taking the active decision not to feel offended. It’s just how the genre works, is what I heard a lot, although especially some former «russ» question the content.

But, I have to admit though, that in the end it’s also a lot of fun. At least the lyrics of my personal favorite «Fakk Popo (Dolce Vita 2020)» by BEK&Molberg address the contradiction in me: «Hun sa til meg at hun var femi nemi nist; Men synger alltid med på alle våre hits.» (She says to me that she’s a feminist, but sings to our songs all the time.) Well, jepp, unfortunately that’s me now. Disclaimer: Don’t go partying right now during the corona crisis. The «russemusikk» will not disappear. You can get your chance to sing along in a less challenging time.

WTF IS... WTF IS? ●

WTF is…? is a column where Studvest’s English section points out different interesting or strange aspects about living in Norway from an International’s perspective. The column can be both serious and light hearted, and is based on the journalist’s own experience.

Bli medlem! Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

IVAR (60) HAR VÆRT STUDENT I 30 ÅR

– SYSTEMKRITIKK ER NOE AV DET VIKTIGSTE JEG VET

KUNNSKAPSSULTEN. Ivar Jørdre har studert siden 1990. Han har levd et variert liv.

ODELSGUTTEN SOM BLE KUNSTNER OG MARXIST ERIK STOLPESTAD Tekst

stolpestad@studvest.no

SARA NYSTAD Foto

nystad@studvest.no

Politikken, kunsten og studiene har vært sentrale elementer i Ivar Jørdres (60) liv i over 30 år. – For å komme med systemkritikk må man ha grunnlag for å vite hva man skal kritisere.

– Jeg liker godt å være litt feminin i stilen, sier Ivar Jørdre og viser til både sine velstelte rosa negler og sitt feministiske ståsted. – Men jeg er veldig skeptisk til kosmetikkindustrien. Jørdres bolig minner om et atelier. I stua troner et staffeli, og på bordet ligger det paletter, malingstuber og pensler. På den ene veggen henger noen motiver av hjemstedet Granvin, på den andre er det malerier i mørkere farger med tema som død og sjalusi. I gangen henger et malt demonstrasjonstog fra fredsmarsjen i Mellom-Amerika. – Så det er kombinasjonen min. Kunst, politikk og studier i over tretti år, konstaterer 60-åringen. Student i tre tiår Jørdre er kanskje den rikeste studenten i Bergen – når det kommer til studiepoeng. I 1990 begynte han på sitt første studie, kunsthistorie. Siden den gang har han studert religionsvitenskap, tatt delfag i gresk og latin, hovedfag i klassisk arkeologi, så bachelor i både religionsvitenskap og i arkeologi. – Kunnskapssulten som jeg er, ville jeg fortsette. Det er bedre å tilegne seg nye ting enn å bare sitte hjemme og glane i veggen, slår han fast. Nå studerer Jørdre til en bachelor i historie. – Du må søke kunnskap utover det som du blir

fortalt om i seminarrommet eller i auditoriet. Det er lettere sagt enn gjort, innrømmer han. Jørdre mener universitetet skal være både et sted for læring og for dannelse, og er skeptisk til det han kaller den «nye måten å tenke universitet på.» – Jeg har kalt universitetet en «videregående 2». I et hovedfag, som det het, var det et helt annet forhold til måten å følge opp studentene. Du var mer forsker, samtidig som du var student. Jørdre har studert både før og etter den såkalte kvalitetsreformen i 2003 hvor blant annet universitetsgradene ble gjort om til bachelor, master og doktorgrad. Han sammenligner videre. – I dag er det enormt mye oppfølging. Man får ikke tid til å reflektere. Man får ikke anledning til å gå ned i materiet på samme måte. Jeg vil ikke snakke ned master, det er ikke det. Men det er to forskjellige ting. Selve prosessene er ulike. Fra gårdsdrift til kunstskole Ivar Jørdres liv startet i Granvin i Hordaland. Som eldst av to hadde han odelsrett, men bestemte seg for ikke å bruke den. I stedet startet han på malerlinja med kunst som valgfag på yrkesskolen, og gikk derfra videre til Friundervisningens male- og tegneskole i Bergen.

NORD-KOREA. Jørdre viser frem en flaske han hevder å ha fått tak i i Nord-Korea.

Interessen for kunst var blitt vekket. Jørdre viser oss flere kunstverk. Maleriene viser stor variasjon i teknikk og tematikk. – Det er en god del politikk i noen av arbeidene mine. Det må være et budskap på en eller annen måte, konstaterer Jørdre. Kunsten å protestere i Nord-Korea Jørdre forteller at han er opptatt av kampen mot urettferdighet, noe som har preget både kunsten og hans politiske engasjement. Dette kommer frem når han forteller om folk rundt om i verden som i arbeidet og livet utsettes for urett. – På mange måter er kapitalismen enda verre i dag, enda mer utnyttende, enda mer urettferdig, enda flere folk som går i døden på grunn av ulike forhold, ulykker og til og med drap hvis du prøver å organisere deg. – Jeg ser på meg selv og definerer meg som marxist, sier Jørdre. Videre legger han til: – Mennesker har gjort noen horrible forsøk på kommunisme og marxisme, dessverre, som har gjort at tilstandene blir så negative når du begynner å snakke

om det begrepet. Dette engasjementet mot det han kaller global urettferdighet har ført ham til uvante reisemål for de fleste nordmenn. – Jeg er ikke den typen som drar på stranda på Rhodos. På høyden av den kalde krigen på midten av åttitallet var Jørdre med på Verdensungdomsfestivalen i Sovjetunionens hovedstad Moskva og fredsmarsj fra Nicaragua til Mexico i årsskiftet 1984 og 1985. Fire år senere, i 1989, var han med på en ny verdensungdomsfestival, denne gangen i Pyongyang i Nord-Korea. – Det var skjellsettende på flere måter, forteller Jørdre. Massakren på Den himmelske freds plass i Beijing skjedde like før festivalen i Pyongyang. Det som startet som en markering arrangert av studenter for bortgangen til den reformvillige tidligere generalsekretæren i Kinas kommunistparti, Hu Yaobang, utviklet seg etter hvert til større demonstrasjoner. Våren 1989 endte det med at den kinesiske hæren rullet inn i Beijings gater, og skjøt og drepte hundrevis, kanskje tusenvis av demonstranter.

VARIASJON. Jørdres kunst er både politisk og personlig.

Sosialistisk Ungdoms delegasjon, som Jørdre var en del av, bestemte seg for å markere i Pyongyang. – Det var åpningen av festivalen. Vi ble enige om at vi skulle markere med banner. Så vi smugla inn et langt banner som var laget på forhånd, med støtte til de kinesiske studentene. Ei av jentene skjulte det under stakken på bunaden. Da vi gikk i prosesjon inn på stadion, rulla hun det ut det lange banneret så delegasjonen kunne vise sin støtte til de kinesiske studentene, forteller Jørdre. Jørdre og SU-delegasjonen ble geleidet ut av stadion hvor blant andre Kim Jong-Il, tidligere diktator i NordKorea, var til stede. – Det skapte reaksjoner, sier han. Kritisk til systemet I de senere år har Jørdre fortsatt sitt politiske arbeid. I tillegg til å være medlem av partiet Rødt, skriver han blogg om poesi, global og nasjonal politikk og urettferdighet. Han har i september også vært aktuell med å arrangere ANTI-KRIG festivalen i Bergen. Som student i 2020 er Jørdre bekymret for det han anser som en effektivisering av studieløpet. – Jo mer effektivt vi går gjennom systemet, dess mer penger kommer det per hode. Det er ikke lenger rom til å si «jeg klarte ikke å bli ferdig dette semesteret, jeg må ta et til». Mange ganger kunne det gå litt langt, men mange ganger var det også greit. Da fortsatte du. Kanskje måtte du ta et år til på hovedfaget og så ble du ferdig. Jørdre mener det har blitt for strengt. – Nå skal du gjennom, for du er både økonomisk aktør og en aktør som tilegner deg kunnskap. Den der måten å tenke økonomi på i svære samfunnsområder er skummel som bare faen, sier han. Jørdre kommer med en siste oppfordring til unge studenter: – Kritisér systemet! Systemkritikk er noe av det viktigste jeg vet, i den ene eller andre sammenhengen.

ATELIER. Kunsten har vært sentral i Jørdres liv.

Magnus & Marie

OL går av stabelen i Albertville, Danmark vinner fotball-EM, og George H. W. Bush kaster opp på Japan sin statsminister. Hvilket år tenker jeg på?

Hvilket rappkjeftet dyr skjuler seg bak det vitenskapelige navnet «Dasypodidae»?

Hva heter innsjøen med et brusende navn som forsyner store deler av det vi i gamle dager kalte for Vestfold med vann?

Mer geografi: I hvilket land er Manama hovedstad?

16. Fiji, Finland, Frankrike, Filippinene. 17. Vin, gjerne vannet ut. 18. 1918. 19. Tennis og golf. 20. Trondheim.

Svar:

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Vannmannen (21. januar –19. februar) Du svømmer blant falske mennesker om dagen, så stol ikke på noen. Mange rundt deg har uærlige intensjoner, og kan sammenlignes med forræderiske brennmaneter. Svøm rundt dem. Fiskene (20. februar – 20. mars) Hvor får fisk nyhetene sine fra? Laksnytt 18. Haha! Det var en tørr vits til å være under vann. Væren (21. mars – 20. april) Det er godt føre for væren i dag. Du glir godt, men kan slite med å omfavne farten. Slipp opp på plogingen, lukk øynene og stå i det – dette er din løype.

Da må jeg bare spørre: Hva heter TV-showet der den legendariske sketchen «Manama-manama» ble fremført?

Du får et poeng hvis du klarer å si navnet på minst én av deltakerne i den smått så legendariske (og veldig aktuelle) Messenger-gruppen «Hækaveh»!

Adolph og Rudolph Dassler var et tysk brødrepar med stor interesse for stoff. Hvilke to suksessmerker står de bak, hver for seg? Ett poeng for hvert merkenavn!

Hvilket område finner du både i Hamburg og to steder i Bergen, som har sin bakgrunn i at man (blant annet) lagde tau til skip?

Hvilken norsk forfatter (med bakgrunn i Studentradioen) har gitt ut romanen «Morgenstjernen» denne høsten?

Hva er en vallak?

Flagget er rødt, gult og grønt og tidligere gikk staten under navnet Øvre Volta. Hva heter landet?

Hvilke fire land har forbokstaven «F» på norsk? Ett poeng for hvert riktig land!

Fra hvilket filmunivers stammer den nye serien «The Mandalorian»? Hvilket land ble styrt med jernhånd av kommunisten Enver Hoxha i store deler av etterkrigstiden?

Hvilken norsk flyplass nord for Bergen og sør for Trondheim blir særdeles potent om du putter en ekstra bokstav inn i navnet? Plusspoeng for å plassere flyplassen i riktig by!

Vi drar tilbake til antikken: Hva var det vanlig å oppbevare i såkalte «kratér»? Samme år som Fløibanen i Bergen åpnet og spanskesyken brøt løs i Europa gikk man fra å kalle noe for en amt til ordet vi bruker i dag, nemlig fylke. Årstallet, takk!

Casper Ruud og Viktor Hovland imponerer i hver sin verdensidrett. Hvilke?

Hvilken by i Norge har nest flest studenter?

Tyren (21. april – 21. mai) I dag bør du ikke gå inn i noen samtaler som kan føre til konflikter. Mange rundt deg er på randen av å renne over, og en samtale med deg vil kanskje ikke hjelpe på. Prøv heller å unngå konfrontasjon, bare sånn at du er på den sikre siden.

Løven (23. juli – 23. august) Hey, hvor det går! Livet er herlig! Du stråler! Du er flott, fantastisk og faaabelaktig fet! Nyt livet og hver dag som kommer! (Og ikke tenk på eksamensperioden, den er enda noen måneder unna).

basic bro. Ta en titt i speilet før du bruker kikkerten.

Tvillingene (22. mai – 21. juni) Se deg over skulderen en ekstra gang når du går inn i sosiale situasjoner i dag. Suksessen din gjør mennesker rundt deg sjalu, så vær nøye med hvem du velger å bruke tiden din framover med. Krepsen (22. juni – 22. juli) Det regner penger rundt deg for tiden, og det ser ikke ut til å stoppe med det første. Noe du har sett frem til i lengre tid kommer derimot til å ende opp som en skikkelig fiasko.

Jomfruen (24. august – 23. september) Noen du har hatt i kikkerten lenge begynner endelig å legge merke til deg. Det er på tide å skru på sjarmen! Kanskje har du ikke hellet med deg i hverken økonomien eller studiet, men dette er i alle fall en ting du kan klare! Vekten (24. september – 23. oktober) Det er ikke mangel på sure mageoppstøt om dagen, og du er ikke redd for å slenge med leppa når du ser uoriginale jenter i hvite bukser med sleng og skinnjakke. Men pass deg! Mangel på selvinnsikt kan gjøre deg blind på egen manglende autensitet – du står rett og slett i fare for å bli en

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Du har mye å se fram til, og gleder deg til det som skal komme. Vær bevisst på å ikke la forventningene til fremtiden hindre deg i å leve i nåtiden. Alt i livet er midlertidig, så ta vare på stundene mens du har dem. Skytten (24. november – 21. desember) Å være en skytt i oktober er som å leve en evig tirsdag. Du bør forberede deg på tungt vær og tunge dager, men jobb med å finne tid til deg selv innimellom. Enhver tirsdag kan bli til tacotirsdag om du snur på de riktige steinene! Steinbukken (22. desember – 20. januar) I dag bør du bruke litt ekstra tid på å pleie relasjonene dine. Noe du har ventet lenge på er i ferd med å skje, og økonomien går sånn helt ok.

Du vet den hinna som sprekker første gang du har sex? Den som leger kan se på og finne ut av om du er jomfru eller ikke? Jomfruhinna, ja! Men vent litt – den finnes jo faktisk ikke! Lenge har man trodd at det fantes en tett membran som stengte veien inn til livmoren og beviste din jomfrudom. Ved første samleie skulle det gå hull på denne, og dette var visstnok årsaken til at mange startet å blø første gang de hadde sex. Ved fravær av blod kunne kvinnen bli beskyldt for å ha hatt sex tidligere. Også i dag sitter mange fortsatt med den oppfatningen om at det skal blø ved første penetrering, samt tanker om at jomfruhinna kan sprekke ved ridning eller innsetting av tampong. I stedet for en hinne finner man faktisk en krans like innenfor skjedeinngangen. Skjedekransen, eller hymen, er en elastisk slimhinnefold som ser forskjellig ut fra person til person. Vi kan tenke på skjedekransen som en scrunchie, den er elastisk og kan utvide seg (det skal jo komme en baby ut). For noen ytterst få kan denne ha lukket seg helt, det kalles atresi og kan fikses operativt av leger. Blør du første gang du har sex, skyldes det en liten rift i skjedekransen eller skjedeveggen. Dette kan unngås ved å varme opp og sikre at man er våt nok (glidemiddel eller liknende kan godt brukes som hjelpemiddel). Siden rundt 50 prosent blør ved første samleie, er det kun du, og bare du, som kan vite om du har hatt penetrerende samleie eller ikke. Ikke engang en lege kan sjekke jomfrudommen din. Jomfruhinnen har lenge vært en myte, og er fortsatt en del av feilinformasjonen som spres. Så den hinna du trodde sprakk, gjorde egentlig aldri det. Smask og dask, MAGNUS & MARIE Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

10. Karl Ove Knausgård. 11. En kastrert hannhest (stakkar). 12. «Star Wars»-universet. 13. Albania. 14. Vigra, Ålesund. 15. Burkina Faso.

Det lakker og lir mot presidentvalg i Junaiten, men hva er egentlig aldersgrensen for å kunne stille som presidentkandidat?

Quizmaster

7. Laila Bertheussen, Ingvil Smines TybringGjedde, Rita Karlsen, Line Miriam Sandberg og Gry-Anette Amundsen, også kjent som FrP-hustruene. 8. Adidas og Puma. 9. Reperbanen (og Reperbahn i Hamburg).

KIM ARNE HAMMERSTAD

1. 35 år. 2. 1992. 3. Beltedyret, selvfølgelig. 4. Farrisvannet. 5. Bhutan. 6. «The Muppet Show».

Quiz

Hinna som aldri sprakk

HAR DU SPØRSMÅL, RIS, ROS ELLER NOE PÅ HJERTET? Send anonymt inn til: magnusogmarie@studvest.no Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte.

EKSPONERT

DANIELLA DAAE Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Gamle Bergen pĂĽ sitt beste.

STUDVEST

30. september 2020

DEBATT

STUDVEST.no/meninger VIL DU FÅ DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no. Typiske innlegg er rundt 500 ord.

Det juridiske fakultet holder studentene i fryktisolasjon Har fakultetsledelsen tatt inn over seg at de ber småforkjøla studenter ta valget mellom å møte på eksamen, eller ta eksamenen i sommerferien, nesten et år senere? LESERINNLEGG EMMA BØ JUSSTUDENT, UIB

Det juridiske fakultet har besluttet at eksamenene skal gjennomføres fysisk på skolen, med mindre smittesituasjonen forverrer seg. Blir du smitta eller satt i pålagt karantene, vil du ikke kunne ta eksamen. Mulighetene for å ta eksamen på ny, er ikke før i august. Vi fikk mail fra dekan Karl Harald Søvig forrige fredag med beskjeden: «Av hensyn til smittevernet vil fakultetet også starte opp en praksis med at det ikke

skal være fysisk undervisning på et emne de to siste ukene før skoleeksamen. Fakultetet vil også oppfordre studentene til å begrense sin sosiale omgangskrets i samme periode.» Hvorfor er det viktigere å gjennomføre en skoleeksamen, enn sørge for at studentene føler seg ivaretatt i den svært usikre situasjonen? Studentene burde, som alle andre, ta sitt ansvar i å prøve å forhindre smittespredningen. Dette sier seg selv. Men det er ikke lett som student å begrense omgangskretsen vår i den grad at muligheten for smitte elimineres. Mange har deltidsjobber som ikke kan gjennomføres på hjemmekontor og forventes å møte opp til skift for eksempel i dagligvarebutikk. Mange av oss bor i kollektiv og kan ikke begrense kollektivet fra å dra på treningssenter, henge med venner eller ta bussen. Risikoen for å bli smitta eller havne i karantene, vil være der.

Jeg kan godt forstå ønsket om å holde eksamen fysisk. Det er lettere å gi studentene helt like forutsetninger for å løse oppgaven, enn ved hjemmeeksamen. Men det blir faktisk for dumt at fakultetet og studentene skal begrense seg ytterligere enn vi allerede gjør, for at skoleeksamen skal gjennomføres. Spesielt når det finnes et nesten likeverdig alternativ. Vi leverer juridiske oppgaver nesten hver uke, har obligatoriske kursoppgaver som tilsvarer formatet til en hjemmeeksamen, og har også flere emner med hjemmeeksamen. Det er ingenting ved formatet til juridiske tekster som tilsier at dere ikke vil kunne vurdere måloppnåelsen vår ved en hjemmeeksamen. Hvorfor har dere det store jaget på skoleeksamen da? Har fakultetsledelsen tatt inn over seg at de ber småforkjøla studenter ta valget mellom å møte på eksamen, eller ta eks-

amen i sommerferien, nesten et år senere? Jeg frykter at mange tar valget om å møte opp på eksamen. Jussen: Dette betyr mye for

studentene deres. Velg modellen som inkluderer alle, i stedet for at de studentene som er uheldige nok å bli smitta, eller bli satt i lovpålagt karantene, faller utenfor. Velg hjemmeeksamen i høst.

Den beste løsningen, gitt forutsetningene Vi prøver å ivareta alle studenter. LESERINNLEGG KARL HARALD SØVIG DEKAN, DET JURIDISKE FAKULTET VED UIB

Ledelsen ved Det juridiske fakultet forstår godt at studentene opplever situasjonen rundt eksamen som krevende. Vi prøver så godt vi kan å ivareta alle studenter, og vi vet at det er delte oppfatninger blant studentene i spørsmål knyttet til eksa-

mensavviklingen (skole- eller hjemmeeksamen og eventuell bruk av bokstavkarakterer). UiB følger smittevernråd fra nasjonale helsemyndigheter, smittevernoverlegen i Bergen kommune, og Bedriftshelsetjenesten ved UiB. Hvorvidt vi skal ha skoleeksamen på et emne avgjøres først når eksamen nærmer seg, fordi vi da får et bedre beslutningsgrunnlag. Denne løsningen er ikke ideell, men etter fakultetets syn likevel den beste gitt forutsetningene.

Ikke tjen for mye som student Du kan tape 45.000 kroner på ikke å fullføre graden. LESERINNLEGG HENRIK BØRRESEN RÅDGIVER, ØKONOMIFORMIDLINGEN

HENRIK ROGERS RÅDGIVER, ØKONOMIFORMIDLINGEN

SOFIE KARLSEN RÅDGIVER, ØKONOMIFORMIDLINGEN

Et privilegium norske studenter har er studielånet man får utbetalt gjennom studietiden. Det er et svært gunstig lån, hvor renter ikke begynner å påløpe før etter endt studietid. I lys av dette, tenker man nødvendigvis ikke på dagen man skal betale tilbake disse pengene, og hvor mye man faktisk skal betale tilbake.

Når man begynner på et studie, så er man allerede bundet til å fullføre graden dersom man ønsker å dra nytte av full omgjøring til stipend, på 40 prosent. Dette er nytt fra starten på skoleåret 2019-2020. Kun 25 prosent av lånet blir omgjort til stipend ved bestått eksamen. De resterende 15 prosentene blir omgjort dersom man fullfører graden. Hvis du har 300.000 i studiegjeld blir det du skal tilbakebetale 180.000 dersom du fullfører graden. Dersom du ikke fullfører graden blir gjelda 225.000, en forskjell på 45.000 kroner! Det er ikke bare det som påvirker omgjøringen av lån til stipend. Hvor mye du jobber ved siden av studiet kan også være med å påvirke studielånet ditt. Mange studenter kan tenke at å

jobbe ved siden av studiet kun bringer fordeler i form av ekstra penger å rutte med i hverdagen. Det gjør det uten tvil, men man kan fort glemme konsekvensene det har på studielånet. Hvis du tjener over 188.509 kroner, vil stipendet reduseres gradvis etter hvor langt over grensen du er. Når Lånekassen beregner hvor mye du kan få i stipend, regner de først ut differansen mellom inntektsgrensen og inntekten din. Beløpet de får ganger de med fem prosent og antall måneder du har fått støtte. Dette trekkes fra stipendet! Man må også huske på at beløpet som kuttes av stipendet ditt, også må beskattes, hvor du igjen sitter igjen med mindre. Det enkle budskap er da: Ikke tjen for mye i studietiden!

OVERSIKT. Man kan tape mye på å tjene for mye. ARKIVFOTO: Tore H. Thiesen

30. september 2020

JONAS ALASKA AVLYSER KRONBAR-KONSERT

• Fredag 2. oktober skulle plateaktuelle Jonas Alaska spilt på Kronbar, studentbaren til Høgskulen på Vestlandet (HVL). Alaska slapp nylig sitt femte soloalbum,

Roof Came Down, og skulle i den anledning lagt ut på en norgesturné sammen med David Wallumrød på tangenter og Olaf Olsen på trommer. Nå har han imidlertid fått fire ukers spilleforbud etter å ha hasteoperert forrige helg. Konserten på Kronbar blir dermed avlyst.

Foto: JOE WILLS

KULTUR

STUDVEST

TAR SAKEN I EGNE HENDER. Mens Silje Skjelvik (26) og Lise Apelthun (27) leverte masteroppgavene sine, startet de klimastiftelsen Om i Morgen.

Silje og Lise vil snakke om i morgen GRØNN GRÜNDER. Silje Skjelsvik (26) er leder i Om i Morgen-stiftelsen.

– Vi har utrolig mye god forskning på klimaendringene, men vi mangler kontakt med næringslivet. Tekst: HEIDI SKJOLD skjold@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Miljøstiftelsen Om i Morgen har et mål om å få akademikere, politikere og næringslivet til å jobbe sammen for å nå nullutslippsmålet. – Det er viktig å få med folk med makt til å ta avgjørelser som faktisk kan påvirke systemet, sier Silje Skjelsvik (26).

Hun er grunnlegger og daglig leder av stiftelsen, som holder til i helt nye lokaler midt i Bergen sentrum. I løpet av de siste to årene har hun rukket å levere en masteroppgave i meteorologi og oseanografi, arrangere to klimakonferanser og starte opp to grønne bedrifter. En tredje bedrift er i oppstartsfasen nå. Vokste opp i naturen For Skjelsvik startet interessen for klima og miljø allerede som svært ung. I oppveksten tilbrakte hun mer tid ute enn inne, og hun har i mange år drevet med både ski og landeveissykling på toppidrettsnivå.

– Jeg vokste opp i fjellet og gikk mye på tur. Da kom interessen for naturen av seg selv, sier hun. I januar i år leverte Skjelsvik masteroppgaven sin i meteorologi og oseanografi, samtidig som hun jobbet med etableringen og driften av Om i Morgen. – Stiftelsen ble en fulltidsjobb for meg ved siden av mastergraden. Det var mange baller i luften samtidig, forteller den engasjerte gründeren. Siktet mot Kvarteret, endte i Grieghallen Nå er stiftelsen i gang med sine første pilotprosjekter. De skal blant annet utarbeide klima-

strategier for ulike bedrifter, deriblant Eplehuset. I tillegg er alt duket og klart for klimakonferansen «Vi må snakke om i morgen» – en konferanse som samler næringslivstopper, forskere og politikere for å diskutere vår felles klimafremtid. Det blir andre gang konferansen arrangeres. Da klimaforkjemperen gikk fra bachelor- til masterprogram ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2017, kom den første ideen om å arrangere en tverrfaglig samtale om en grønnere framtid. – Jeg ønsket å få til noe stort for å sette klima på dagsorden – få toppeliten til å kommunisere

med morgendagens arbeidstakere, altså ungdommen. Alle må dra i samme retning, forteller Skjelsvik. Med seg på laget fikk hun blant annet Lise Apelthun (27), som også begynte på masteren sin det samme året. De hadde i utgangspunktet tenkt å holde konferansen på Kvarteret, og så for seg et budsjett på 30.000 kroner. I stedet endte de opp med et budsjett på 200.000 kroner og 600 deltakere i Grieghallen, forteller gründeren. – Vi var unge, og vi samlet samfunnet, næringslivet og forskningen. Det var året før Greta Thunberg-effekten slo til

30. september 2020

inngang mellom 17.00 og 20.00 hver torsdag! Dette gjelder hallens to nåværende utstillinger: libanesisk-amerikanske Simone Fattals «Fix your Gaze on Saturn’s Rings», og Adelita Husni-Beys workshop kalt «Maktspill».

SE KVALITETSFILMER HJEMME MED BIFF+

• Første uka i oktober går Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) av stabelen. Et utvalg tidligere BIFF-titler og et eksklusivt utvalg filmer fra årets program kan nå nytes hvor enn du er. Onsdag 30. september lanserer festivalteamet nemlig en egen løsning for leiefilm på nett: BIFF+. Tjenesten skal være åpen hele året, og filmene fra tidligere års BIFF vil fortsette å være tilgjengelig, også etter oktober.

VI MÅ SNAKKE OM I MORGEN. – Vi må samle folk, sier leder Skjelsvik.

KONFERANSIER. Lise Apelthun skal lede konferansen «Vi må snakke om i morgen».

MANGE BALLER I LUFTEN. Skjelsvik har startet to grønne stiftelser og levert master de siste to årene.

for fullt, så det var et stort behov for et slikt engasjement, påpeker Skjelsvik. Et nytt forsøk Igjen skulle de ha samlet profilerte klimaforskere, næringslivstopper og politikere i Grieghallen, og Apelthun skulle vært konferansier i år også. Dette må utgå for en heldigital konferanse, men det har ikke dempet ambisjonsnivået nevneverdig. – Vi erstatter konferansen med en klimauke! Hver dag i en uke publiserer vi episoder med kjente fagfolk som Espen Barth

Eide og Bjørn Otto Sverdrup på nett, forteller Apelthun. Budsjettet for i år har blitt doblet siden den første konferansen, og ligger nå på 400.000 kroner. Motivasjonen har vært den samme siden starten: – Vi må samle folk. Vi har utrolig mye god forskning på klimaendringene, men vi mangler kontakt med næringslivet. Vi ønsker å samle folk med ulik bakgrunn til å jobbe med bærekraft og dele den kunnskapen de sitter med, samt få kunnskapen ut i næringslivet, sier Skjelsvik. BUDSJETTDOBLING. Budsjettet for årets klimakonferanse er på 400.000 kroner, altså det dobbelte siden sist.

Foto: BIFF

GRATIS INNGANG PÅ KUNSTUTSTILLINGER

• Kunstutstilling er en verdsatt, men ofte litt vel prissatt aktivitet for en student. Heldigvis holder Bergen Kunsthall kveldsåpent med gratis

Arkivfoto: HENRIETTE THORKILDSEN

STUDVEST

30. september 2020

STUDVEST

KULTUR

KREATIV STUDENT. Geografistudenten Freddy Bengtsson har vært medlem i hobbyverkstedet Marineholmen Makerspace i to år.

En lekeplass for kreative sjeler

Studentene Oskar og Freddy 3D-printet beskyttelsesvisir da Haukeland sykehus manglet smittevernutstyr.

meijer@studvest.no

kreative sjeler tilgang på arbeidsplass og ulike verktøy og maskiner. Leirvåg og Bengtsson har begge vært medlemmer i to år. – Stor sett alt av møbler og arbeidsbenker i lokalet er designet og produsert av medlemmer som bruker fritiden sin på å lage nye løsninger på ting, forteller Bengtsson.

Har du noen gang sett en maskin printe ut en figur i 3D? Eller en laser skjære ut et kart av tre? Det høres kanskje ut som noe du har sett i en science fiction-film, men det er ikke fjernere enn et verksted like ved BI i Bergen. Der sitter studentene Oskar Leirvåg (23) og Freddy Bengtsson (31), omringet av 3D-printere, laserkuttere, CNC-fresemaskiner og alt annet de måtte trenge for å slippe kreativiteten løs. – Hit kommer alt fra gründere med store prosjekter, til familier med et felles prosjekt over en sommerferie. Alle som ønsker å lære er velkomne, forteller Leirvåg. Marineholmen Makerspace er et hobbyverksted som gir

Bidra i koronadugnaden Da landet stengte ned og mangel på smittevernutstyr i Norge ble omtalt i de nasjonale mediene, ble det raskt besluttet at Makerspace ønsket å ta del i den nasjonale dugnaden. – Jeg skjønte at dette var noe vi kunne bidra med. Vi ønsket å gjøre det så profesjonelt som mulig og fikk derfor raskt et samarbeid med Haukeland sykehus, forteller Leirvåg, som er styremedlem i Makerspace. Han kontaktet de andre medlemmene gjennom en chat på appen Slack, og folk meldte seg sporadisk etter hvert som de fant tid til det. Det krevde at noen måtte møte opp i lokalet midt på natten for å starte

Tekst: HEIDI SKJOLD skjold@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER

CNC-FRES. Denne maskinen brukes til å gravere for eksempel skilt.

STUDVEST

30. september 2020

KULTUR

DUGNAD. Her er ett av de mange beskyttelsesvisirene som ble laget til Haukeland sykehus i vår.

en ny 3D-printer, slik at de fikk produsert så mange som mulig. – Det var det minste vi kunne gjøre, legger han til. Laget app til 3D-printer Leirvåg holder på med en master om algoritmer og informatikk. Når han ikke er på skolebenken tilbringer han opp mot åtte timer til dagen på verkstedet. Av og til kommer det en mulighet for å kombinere begge to. – Som et prosjekt på skolen koblet jeg en 3D-printer opp mot nettet og laget en app til den. For å gjøre det litt mer avansert koblet jeg den også opp mot klokken min. Da kunne jeg styre 3D-printeren ved hjelp av klokken, forteller den engasjerte masterstudenten. – Det er det smarteste jeg har gjort. Det sekundet printeren startet hadde jeg mistet publikum til 3D-printeren, kanskje spesielt foreleseren. Det lukter sterkt av treverk, og den konstante lyden av maskiner og mennesker stiger i volum. Lokalet begynner å fylle seg opp av folk som nettopp er ferdig på jobb eller skole. Idet nye mennesker ankommer lokalet forveksles det raskt et hei fra alle som allerede er her. – Det er alltid noen som har peiling og kunnskap på det

prosjektet du begir deg ut på, forteller geografistudenten. Leirvåg forteller at noe av det han liker best er den enorme hjelpekulturen blant medlemmene. – Det hender at jeg kommer hit, setter meg ned, finner frem symaskinen og trer trådene. Så kommer det noen for å snakke med meg og ber om hjelp. Plutselig har det gått fem timer, sier 23-åringen. Fikser elektronikk gratis Både gjennom såkalte «fiksekvelder» og ellers i Makerspace prøver de alltid å tenke bærekraft ved aldri å kaste noe, men heller reprodusere det. – Vi har en bærekraftig visjon om at ting skal gjenbrukes, mener Bengtsson. Opptil flere ganger har Makerspace arrangert fiksekvelder i samarbeid med en miljøvernorganisasjon i Bergen der hvem som helst kan møte opp og få fikset alt fra elektronikk til ødelagte klær. – Det er alltid noen som har kompetanse til å fikse elektronikk eller hva det skal være. Ved hjelp av en 3D-printer er det lett å produsere en ny del til et kjøleskap eller en båt, avslutter Lervåg.

LEKEPLASS. Studentene Oskar Leirvåg (23) og Freddy Bengtsson (31) boltrer seg ofte på Marineholmen Makerspace.

LASERKART. Dette kartet over Bergen er skåret ut med en laserkutter.

SKAPERGLEDE. Her har Oskar Leirvåg (23) laget en dyrecelle med 3Dprinteren.

FIKSER DET MESTE. Medlemmene i Marineholmen Makerspace er opptatt av å holde det bærekraftig.

30. september 2020

STUDVEST

KULTUR

STUDENT OG BUTIKKEIER. Charlotte Mackinnon skriver bacheloroppgave i retail management samtidig som hun driver sin egen butikk.

En 26 år gammel BIstudent driver butikken. Tekst: INGRID EGSET HARNES harnes@studvest.no

Foto: SARA NYSTAD

nystad@studvest.no

Det er 12. mars 2020. Studenter kaster sammen tingene sine for å komme seg hjem til familien og bedrifter legger planer for hvordan de skal overleve den kommende perioden. Men i butikken til Charlotte Mackinnon renner det inn med folk som vil kjøpe seg strikketøy. – Den torsdagen da alt stengte ned eksploderte det. Det var dobbelt så mange i butikken som før, forteller hun. 26 år gamle Mackinnon skriver for tiden bacheloroppgave i «retail management» på handelshøyskolen BI. Samtidig driver hun Modellstrikk, en liten strikkebutikk på hjørnet av Vasker-elven og Sigurds gate. Suksessen til butikken er åpenbar ved første øyekast. Selv like før stengetid er det såvidt plass til å snike seg fram mellom garn og mennesker med én meters avstand.

Garnsalget skjøt i været under koronatiden Mackinnon forteller at salget var 21 prosent høyere i februar, mars og april enn det var i de samme månedene i fjor. – Jeg tror alle trengte noe å gjøre, sier hun med et smil. Nye, unge strikkere Mackinnon forteller at de har noen stamkunder som har handlet på Modellstrikk i 60 til 70 år, men at økningen de opplever nå hovedsakelig er blant nye, unge strikkere. Hun tror grunnen til at de har tatt en interesse for strikking, er blant annet at det er bærekraftig og fører til at man tar bedre vare på klærne sine. – Også trenger man ikke å kjøpe ting som er laget i u-land, i tillegg til at man får akkurat det man skal ha og akkurat den fargen man vil ha, sier hun. Hennes egen interesse for strikking startet for sju år siden,

i den butikken hun nå eier selv. – Det var en venninne som tvang meg med inn i den butikken her. Hun ville at vi skulle lage skappelgenser, og jeg var litt sånn «åh, må vi?». Men skappelgenser lagde

de, og det ga mersmak. Det endte med at Mackinnon maste seg til en jobb i strikkebutikken. – Folk har vært veldig flinke Sju år senere har Mackinnon eid butikken i litt over et år, og

MER SMAK. Det var kun en skappelenser som skulle til før Mackinnon fant ut hva hun ville jobbe med.

pandemien bryter ut. – Jeg ble jo litt stressa over hva vi skulle gjøre, forteller hun om den første tiden etter at landet stengte den 12. mars. – Vi kortet ned åpningstidene med en gang, og passet på å være kun én på jobb av gangen, i og med at butikken er så liten. Nå, et halvt år senere, føles det mindre utfordrende å holde butikken smittevernvennlig. Mackinnon poengterer at kundene har vært en stor del av grunnen til det. – Folk har vært veldig flinke! De har vært hensynsfulle og ventet på utsiden hvis det har vært mange inni butikken, og har vært veldig effektive og tenkt over hva de skulle ha på forhånd, roser hun. Fremtiden for Bergen forblir usikker, og Mackinnon avventer mer informasjon før hun tar noen beslutninger. Hun har imidlertid ingen intensjoner om å stenge. – Det er en veldig dårlig idé å stenge. Da er det mange som ikke får strikketøy, og jeg tror det har vært en god trøst for mange i denne rare tiden, sier hun.

STUDVEST

30. september 2020

BAKSNAKK

Apropos.

UiB strålande nøgd med eige tilbod

Trappene opp til Nygårdshøyden er noe av det verste jeg vet. Jeg har ikke satt en fot på et treningssenter det siste året og jeg har sett altfor mye av det Netflix har å tilby. Det vil ikke si at jeg bruker hele livet mitt på sofaen, det betyr bare at ingen av stoppene i løpet av mine dager er på et treningssenter.

En sofagris sine bekjennelser Når jeg skal kose meg, legger jeg meg ned på sofaen, setter på noe teit reality på TV-en og blir der på ubestemt tid.

Støttar opp om næringsliv, utdanning, fysisk aktivitet, modernitet og miljøet – alt med eitt einaste skuldertrekk. Onsdag morgon kunne bergensarar som oppheldt seg på E39 observere eit syn noko utanom det vanlege. Eit grønt, summande el-korstog stagga mot Sandviken i morgonrushet og spreidde seg etterkvart i retningane Askøy, Sotra og Arna. Lektorstudentar frå UiB var på veg til praksis, og ungdommen valde å ta i bruk framkomstmiddelet «Ryde» for å kome seg dit. – Det var heilt sjukt, seier ein tilfeldig forbikøyrande. Ho var på veg til jobb då ho vart merksam på spetakkelet, og tok eit bilde som ho no viser Dustvest. Bak ei regntung frontrute ser vi sanneleg ein gjeng studentar (i alle fargar og storleikar) på såkalla «Rydes». Busstreik skapar trøbbel Det er den pågåande busstreika som er årsaka til at studentane måtte ta i bruk alternative framkomstmiddel denne morgonen. Då det vart klart at UiB ville sende dei i praksis, men ikkje tilby hjelp til transport, såg dei seg nøydde til å leggje ut på ei rullande pilegrimsferd. – Eg har egentlig aldri sett på meg sjølv som ein el-person. Det passer ikkje heilt til stilen min, seier komande norsklektor Mor Fologi (21). Ho meiner universitetet burde gjere sitt og tilpasse seg situasjonen, noko ho ikkje opplever at dei gjer no. Ikkje alle studentar gir så lett opp på sjølvrespekta si. Enkelte har også vald å ty til meir dynamiske transportmåtar. Nat u r fagslek tor-st udenten Stei n Berg (24) gå r

halvannan time kvar veg for å kome seg til praksisplassen sin i Fyllingsdalen. – Reisetida gjer at eg ikkje får tid til å trene lenger. Eg prøver å leggje turen over Løvstakken når det er fint vêr, slik at eg får inn litt kondisjonstrening, fortel han. Medstraums Rektor ved UiB, Dag Rune Olsdotter, er på si side strålande nøgd med tilbodet skulen har stabla på beina. – Antalet som investerer i månadskort på Ryde har tredobla seg sidan forrige veke. Om ikkje det er medstraums, veit ikkje eg, seier han ekstatisk. Han meiner UiB med dette markerer seg som «eit moderne universitet i ei moderne tid». – Lenge leve næringslivet! – Kva med dei studentane som ikkje har råd til månadskort på el-sparkesyklar? – Dei tek beina fatt, det er nesten endå betre! nærmast brøler Olsdotter. Rektoren vel å anslå at studenthelsa har blitt om lag 50 prosent betre sidan førre veke. – Det er ein direkte konsekvens av at UiB no tilbyr meir fysisk aktivitet i form av lang reiseveg. Lektorstudentane har to veker igjen av praksisen sin, og både UiB og «Ryde» gler seg til å sjå alle dei positive effektane av ei vidare utvida tiltaksløyse.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anders Behring Breiviks forsvarer, Geir Lippestad, starter partiet Sentrum sammen med en gjeng KrF-ere. – Lurt å ha med Lippestad fra starten av. Bare sånn i tilfelle noen skulle mene man slapp inn for mange innvandrere i Norge.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Ylva Schwenke ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 974 38 879 Trykk Schibsted Annonser Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

Nyhetsredaktør Kristina Haugen Moe nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 456 64 887 Kulturredaktør Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no Telefon: 480 51 535

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Kristin Eidsheim

Foto- og layoutredaktør Henriette Frøysland Thorkildsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 955 52 906

Illustratører Ellen Sofie Engen Heidi Skjold Marte Fredrikke Skarstein Eve Yasmin Christ Gjertine Gjernes Ingvild Hauglid

Daglig leder Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

English section Solange Saballos Nora Therese Witt Anna Rebecca Siemer

Fotojournalister Adrian Grindbakken Josef Kosler Andrea Olsen Jeffrey Meijer Daniella Daae Anna-Lea Pfistner Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Johanne Marlene Hansen Sakinah Lisa Peter Apolinario Sandra Melody Larsen

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Kaia Hauge Nustad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige Bendik Reed Årvik Heidi Skjold Lone Sivertsen Devik Eivind Abrahamsen Halvor Dahle Uggerud Julian Mellingsæter Erik Stolpestad Ingrid Egset Harnes Oscar Grimstad Magnus Hofbauer Marie Børmer

Nyhetsjournalister Eilert Fredlund Bjander Ingeborg Undheim Marius Wiig Holmen Rahman Akhtar Chaudry Hannah Pretlove Vilde Alstad Fahim Rouhani Kristine Tjøtta Liv Mari Lia Ulrik Øen Johnsen Yngvar Gotaas Bonde Kasper Stensaas Astri Lovett Hageberg

Jeg er så lei av å sveipe gjennom identiske profiler på Tinder, bare for å bytte over til Instagram og finne akkurat det samme. Altså, unnskyld meg, jeg skjønner at vi nordmenn er veldig stolte over naturen vår og alt det der, men er det virkelig ingen andre som er skikkelig glad i å ligge på sofaen med et glass vin en hel kveld? Jeg vil faktisk si at jeg er ganske glad i å gå på tur. For øyeblikket jobber jeg meg gjennom Bergens syv fjell, og i sommer var jeg på tur i Nord-Norge sammen med hele resten av den norske befolkning. Jeg er også skyldig i å være litt mer tilbøyelig til å poste på sosiale medier når jeg har klart å komme meg opp på en topp, mest fordi jeg har vært gjennom en lang kamp med meg selv for å kjempe meg opp dit. Og da skal jeg ha skryt skal jeg si deg – men det bildet som havner på Instagram er ikke i nærheten av realiteten. Smilet mitt skjuler melkesyren jeg føler i beina og det er heldigvis ikke mulig å høre den tunge pusten min gjennom skjermen. Men det kan jeg ikke si, fordi det er en uskreven regel om at vi alle skal være treningsgale bodybuildere som bruker fritida på å løpe opp Stoltzen. Sorry, men jeg er ikke sånn. Og jeg føler meg veldig ferdig med å late som at jeg er det. Å være en sofagris er ikke synonymt med å være en latsabb. Det betyr bare at når jeg skal kose meg legger jeg meg ned på sofaen, setter på noe teit reality på TV-en og blir der på ubestemt tid. Og vet du hva, det er faktisk helt greit hvis en kveld med kos for deg betyr en joggetur. Bare ikke prøv å presse meg til å være med, fordi jeg trenger minst tre dager til å forberede meg på å være i noen form for fysisk aktivitet. Så hvis du noen gang ender opp med å gå på tur med meg, får du smøre deg med tålmodighet og ta det i mitt tempo, så skal jeg respektere at du ikke har kommet like langt som meg i den nyeste sesongen av The Good Place når vi har en Netflix-kveld.

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

AKVARIET

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen.

forhold, nye hendelser i Bergens

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

AVIS

Opplev engasjerende teater! Vi har studentrabatt ! Sjå: www.detvestnorsketeateret.no

REISE

KJØRESKOLE

Pakketilbud på 10 kjøretimer til kr. 5900,-. (Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og /eller rabatter.)

Kontakt oss gjerne på: abo@morgenbladet.no

50 % studentrabatt på Morgenbladet

redaksjonen@studvest.no

Husk gyldig studentbevis!

Øvre Ole Bulls plass 6

Vi kjører i hele Bergen og har lokaler i sentrum, i Laguneparken og i Åsane.

www.morgenbladet.no Tlf: 23 33 91 80

Tips oss:

20% studentrabatt på alle ordinære varer

Teaterhus midt i Bergen sentrum, like ved den blå steinen!

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

studentkultur og -liv, eller bare har en kul historie?

KLÆR

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Kjenner du til kritikkverdige

Tilbudsguiden

Bestill her:

Facebook - Messenger centrum@centrumtrafikk.no lagunen@centrumtrafikk.no Tlf. 55 90 73 00

TANNLEGE

KOLLEKTIV

www.morgenbladet.no/student

FORENING

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis!

KULTUR

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Akustisk musikk fra Norge og verden på landets beste folkemusikklubb.

FRISØR

Konsert og allsang! Annenhver mandag på Augustin Hotel: Studentbillett bare 50 kr. www.columbiegg.org

Vi har 25% studentrabatt! I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling. Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag. Studentbevis må vises.

*Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Tilbudsguiden De beste tilbud til deg som er student i

Bergen