Studvest nr 9 2020

SIDE 4

FØRSTEÅRSSTUDENTER FORTVILER:

– Vi har ikke peiling på hva som skjer En gl is h n co te nt

ONSDAG 14.10 Nr. 9, 2020 Årgang 76 studvest.no

in si de

SIDE 11-13

SIDE 18-19

Studentorganisasjon kan miste all støtte SIDE 8

STUDENTTOPPER BRUKTE

Foto: JOSEF KOSLER

22.000 KRONER

– Det er jo ikke fett å være religiøs­i 2020

PÅ TO HOTELLNETTER

@spuib @sp_uib @spuib

2

14. oktober 2020

STUDVEST Sitert.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Ylva Schwenke

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Nyhetsredaktør: Kristina Haugen Moe

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Pressefoto: NHH

Leder. Det foregår en gradvis nedtrapping av studentmediene i Bergen. Dersom Velferdstinget

– Jeg skal ikke legge skjul på at det å tape et valg mot Svæveru’ anno 2014 foran hele skolen var skikkelig­ kjipt.

Foto: MIKKEL MOE

Tidligere nyhetsredaktør i K7 Bulletin Anna Eitrem tar doktorgrad på NHH, og forteller om saken med tittelen «Sugde sprit fra pung og slikket krem» om kritikkverdige forhold under NHHS førstekullsuke. Det førte til nasjonalt rabalder, og Eitrem tapte senere valget om ansvarlig redaktør-rollen. Med det ble magasinet STOFF født.

(K7 BULLETIN)

– Det er bedre og billigere­ å hjelpe studenter som sliter­nå enn å fange opp de som faller fra i systemet­om noen år.

går gjennom med budsjettkomiteens foreløpige innstilling vil studentmediene ha tapt nærmere­340.000 kroner i løpet av de siste tre årene.

Et demokratisk problem Budsjettprosess. Kanskje ikke det første du ønsker å lese om hvis du ikke har vært borti noe særlig studentpolitikk­eller andre ting som tilsier at budsjett og økonomi bør være noe du bryr deg om.

på) bestemmer over hvilket tilbud­i studentlivet­du skal få i framtida­. De organisasjonene­ som Velferdstinget­Vest gir penger­til hvert år, jobber alle for at du skal få en bedre studietid­.

Vel, hvis du bryr deg om andre ting - for eksempel kulturtilbud, studentnyheter eller idrett - bør du lese ferdig.

I år fikk flere bakoversveis av den foreløpige innstillingen som du kan lese om i denne utgaven av Studvest. Det ligger­an til å gå mot 400.000 kroner­mer til idretten, som da gjør et økonomisk hopp på 25 prosent.­Begrunnelsen er et mål om å opprette flere lag og få flere medlemmer, til tross for usikkerhet rundt hvorvidt eller hvordan­man kan drive i lys av koronasituasjonen.

Hovedårsaken­er behov for inkludering­ av studenter­.

Det er nemlig en prosess som foregår hvert år som bestemmer­hvor godt fritidsog velferdstilbud du skal ha i fremtiden. 21. november vil Velferdstinget­Vest bestemme hvor mye penger som går til forskjellige­ organisasjoner rundt om i Student-Bergen. Det er din semesteravgift som går til potten på rundt 5,7 millioner­ kroner som deles ut hvert år.

Det som skjer er at studentpolitikere­som du skal ha muligheten til å velge (det kommer riktignok an på hvilken­institusjon du går

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

I en bønn til helseminister Bent Høie ber studentleder Rebekka Lie i Tekna om hjelp. I en ny undersøkelse sier over halvparten av alle studenter at de ikke føler at de henger med på studiet. Hun er også kritisk til at SHoT-undersøkelsen kun holdes hvert fjerde år.

(NRK)

Taperen er flere av studentmediene­, med Bergen­ Student-TV­­­ (BSTV) i spissen­.

BSTV søkte om 386.000 kroner­.

Nå ligger organisasjonen­an til å få 0 kroner i støtte. «Det kom som et stort sjokk ettersom vi

i år har et bedre utgangspunkt­ enn på lenge,» sier ansvarlig­ redaktør­Erlend Aga til Studvest­.

Dersom dette forslaget går gjennom, er det en sjanse for at Bergen blir et studentmedium fattigere. Det at de resterende­største studentmediene, Studentradioen­i Bergen og undertegnede avis, Studvest, kuttes i tillegg er en prioritering­som viser liten forståelse­rundt medias viktige­ rolle i demokratiet­ . Både for studenter­, men også nasjonalt­, og spesielt i en periode­der informasjonsbehovet­ sjelden har vært så stort som det er nå.

Inkludering gir mening å satse på. Særlig nå i det vanskelige­ året vi har og har hatt. Det som likevel ikke henger på greip er at den foreløpige­innstillingen bygger­ned media i en allerede sårbar periode.

I løpet av de siste tre årene har studentmediene til sammen

fått 340.000 kroner mindre.

Det er en skummel trend. Selv om mediene ikke er en direkte arena for inkludering, er det svært viktig at studentene har en uavhengig tredjepart å kunne oppsøke, spesielt i kjølvannet av korona-semesteret­ .

Det har aldri vært så viktig som nå å få ut informasjon om smittetall og å belyse, for eksempel, studenters­bekymringer knyttet­til eksamensavvikling og korona.

Et kutt i studentmediene nå er et direkte kutt i det som kanskje er den viktigste informasjonskanalen til studentene, uten betalingsmur, i en sårbar tid.

Det mener vi er feil prioritering.

Nestleder.

Førsteårsstudenter fortviler over ensomhet og manglende informasjon under studiestart. De slipper i hvert fall å shotte og slikke krem fra fadderens­pung. Folk klagde ikke så mye på den tiden.

Ukens skråstrek. Takk for at jeg får lov til å komme og snakke på vegne av mitt parti i kveld.

– Vi ønsker ikke at pengene fra departementet skal lagres på bok over flere år.

– Jeg synes oppriktig at dette er en ganske klønete­ situasjon.

Studenten Jørgen Dommerud Tellefsen er oppgitt etter å ha måttet vente i fire dager på prøvesvaret på om han var smittet­av korona etter å ha vært gjest på Duggfrisk. Resultatet var positivt, og nå etterlyser­studenten et mer effektivt system.

(BERGENS TIDENDE)

Illustrasjon: ELLEN SOFIE ENGEN

Foto: PRIVAT

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim om den foreslåtte regelendringen for regnskapsføring som vil gjøre at universiteter og høgskoler ikke kan spare mer enn fem prosent av midler de har fått fra Kunnskapsdepartementet.

(KHRONO)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

14. oktober 2020

3

Kommentar. Tanken bak kroppspositivitet er utvilsomt god, men i jakten på å fremme mer normale kropper enn de

man ser på catwalken frykter jeg at bevegelsen nå fremmer et usunt syn på hva som er en vanlig kroppsstørrelse.

Kroppspositivitet. Hvor positivt er det egentlig?

EILERT FREDLUND BJANDER Nyhetsjournalist

EVE YASMIN CHRIST Illustratør

Jeg skal være den første til å rekke hånden i været og si at jeg har latt meg påvirke av kroppspress. Det siste halve året har jeg trent mye styrke, ikke for å komme i bedre form, men for å bli større. Jeg har alltid vært blant de tynneste i guttegarderoben, og nå var jeg lei. Lei fuglebrystet mitt og lei tannpirker-armene mine.

Etterhvert som jeg begynte å bli mer fornøyd med hvordan kroppen min så ut, innså jeg at det å trene kun for å ta seg bra ut i speilet var feil holdning å ha, både med tanke på kropp og trening.

Når det er sagt har jeg likevel­ vært heldig og aldri hatt voldsomme problemer med hvordan­jeg ser på min egen kropp. Til tross for dette skal jeg lufte det som sikkert­ kan oppfattes som et noe kontroversielt­ standpunkt rundt det denne kommentaren handler om: kroppspositivitet.

For jeg mener at man uansett­ hvordan man ser ut skal akseptere­og sette pris på kroppen­man bor i.

Vel. Nesten uansett.

Som motsvar til en skjønnhetsindustri­ dominert­ utelukkende av høye, slanke modeller, vokste kroppspositivitetsbevegelsen­ fram mot slutten av 90-tallet. Bevegelsen ble til for å styrke og omfavne hoved-

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

saklig «plus size» kvinner, men etterhvert også menn.

I takt med at samfunnet­og kroppspositivitetsbevegelsen­ har utviklet seg, har det blitt mer og mer vanlig med plus size-modeller, anført av superstjernen­Tess Holiday. Selv om det er flott at det vokser­fram en større aksept rundt kropp og utseende, mener jeg det må være takhøyde­for å sette spørsmålstegn ved hvor vi plasserer denne aksepten. Å akseptere hvordan man ser ut handler om å erkjenne og godta særtrekkene med kroppen­sin, de man ikke får gjort noe med. Det være seg om man har fødselsmer-

ker eller skjeve bryster. Vekt derimot­, er en variabel som vi i stor grad kan påvirke selv.

Selv om mennesker har ulik benbygning og varierende grad av stoffskifte, hvor noen er mer predisponert enn andre til å legge på seg, bunner overvekt til syvende og sist ut i enkel metabolisme: Vi legger på oss om vi inntar mer kalorier enn vi forbrenner. Jeg mener derfor­det blir feil å skulle applaudere overvektige personer som modige­forbilder når de står fram og viser kroppen sin.

For størrelse eller vekt i seg selv burde ikke være det som gjør noen til et forbilde, men heller innholdet i karakteren til personen man ser opp til.

Ikke minst er det viktig å nevne at menneskekroppen­ikke er skapt for å være overvektig­. Det er objektivt sett helseskadelig­ å ha et for stort overskudd av fett på kroppen­. Overvekt øker risikoen­for en rekke sykdommer­, som diabetes­, hjerte- og karsykdommer­ , gallestein­, og visse kreftformer­.

Helseproblemene­rundt det å være overvektig har av flere i kroppspositivitetsbevegelsen blitt dysset ned eller neglisjert, blant annet av ovennevnte Tess Holiday som beskriver sin tilstand som sunn.

Etter hvert som overvekt vokser­frem som et stadig større­ helseproblem verden over, hvor antall overvektige­har

Fusk med skjønnskrift

Nervevrak og tabubelagte tema

Studvest nummer 25, 2004

Studvest nummer 2, 1992

2004 var en annen tid. I breddetesten­i ex.phil ble studentene nemlig bedt om å avgi skriftprøve for å unngå at de kunne ta med seg andres notater på eksamen. Daværende seminarleder på SV-fakultetet Ole Woldseth sa til Studvest at mange trodde det var en spøk, og den snartenkte jusstudenten Karl Kristian Backlund mente det var like lett å skrive av sidemannen.

Psykiske lidelser er folkesykdom nummer tre i dagens Norge, nest etter hjertesykdommer og kreft.

Høres det kjent ut? Dette var det som stod i Studvest i 1992. Vel, en mager trøst kan i alle fall være at vi nok har blitt flinkere til å snakke om det enn for nesten 30 år siden.

Studvest intervjuet «Lene», som ville forbli anonym på grunn av fordommer i miljøet, og ville ikke bli stemplet som «nervevrak» for alltid.

tiden i gamledager.

tredoblet seg siden 1976 ifølge World Health Organization­ , mener jeg det nå må være takhøyde for å rette et kritisk søkelys mot kroppspositivitet slik den er i dag. Intensjonen­ bak kroppspositivitet­er naturligvis god, og budskapet om å sette pris på sin egen kropp er noe jeg helhjertet stiller meg bak. Men det å forsøke å normalisere­og glorifisere overvekt, der kjenner­jeg at støtten min stopper. Det er et budskap som kan påvirke samfunnet­ negativt, og som ikke lenger ukritisk burde applauderes og heies frem. Mener nå jeg.

14. oktober 2020

NYHET

STUDVEST

DRAPSOFFER VAR NHH-STUDENT

•

Natt til sundag 27. september vart ei 20 år gammal kvinne funnen død i ein leiligheit i Eidsvåg, og ein 19 år gammal mann vart funnen delvis livlaus. Seinare har mannen vorten drapssikta i saka. Kvinna som vart funnen død var førsteårsstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det stadfesta BT. Både avdøydde og drapssikta flytta frå Østlandet og budde saman i leiligheita i Eidsvåg. Dei skal ikkje ha vore kjærastar. Kommunikasjonssjef ved NHH, Geir Mikalsen, opplys overfor Studvest at det har blitt oppretta ein krisetelefon på handelshøgskulen.

Arkivfoto: HENRIETTE F. THORKILDSEN

4

Vanskelig studiestart for førsteårsstudenter:

— Føles som en labyrint jeg ikke kommer ut av – De første to dagene var ganske normale, men etter det ble det kaos, sier en førsteårsstudent.

Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG hageberg@studvest.no

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN hansen@studvest.no

Førsteårsstudent Amanda Syversen­har nettopp begynt på en bachelor i arbeids- og organisasjonspsykologi­ , og er en av flere studenter som opplever en vanskelig studiestart.

– De første to dagene var ganske normale, men etter det ble det kaos. Akkurat nå føler jeg at jeg ikke vet hvor jeg studerer­, sier Syversen.

Hun synes det er vanskelig å finne riktig informasjon, bli kjent med universitetet og å få en tilhørighet på studiet.

– Mangelfull informasjon Syversen sier at informasjonen hun har fått med utgangspunkt i høstens situasjon er altfor uklar, selv om hun tror de fleste skjønner at man skal være mer selvstendig enn før.

– Det ble aldri gitt noen ordentlig­informasjon om hvor ting er. Kanalene er så mange at man ikke vet hvor man skal lete. Det blir tatt litt for gitt at man skal skjønne alle disse tingene­med én gang, mener hun.

Syversen uttaler at hun forstår­at det er en krevende situasjon for UiB, men at det burde blitt gjort mer for de nye studentene.

– Situasjonen nå føles ut som en labyrint jeg ikke kommer­meg ut av.

Ingen fellesskapsfølelse Selv om hun sannsynligvis fortsetter­på studiet, har hun vært innom tanken å slutte bare for å få en ny start. Hun mener det kan virke unaturlig å plutselig­ta masse initiativ til å bli kjent med folk senere i semesteret­.

– Jeg har vært bekymret for at jeg på bachelorseremonien ikke har noen å si «tenk at vi klarte det!» til.

OPPGITT. Amanda Syversen er ny student på UiB og opplever manglende informasjon og tilhørighet til studiestedet.

– Har du noen forslag til tiltak­universitetet kan iverksette­?

– Forhåndslagde kollokviegrupper for studenter kunne vært en god idé. Nå er det nok mange som gjerne har et ekstra­ behov for en fast gruppe å møte, men som ikke har et godt nok nettverk til å spørre noen.

Urolige for eksamen Vilde Teige og June Sæther går årsstudium i psykologi ved UiB. De opplever mye av det samme som Syversen, og forteller at de også synes informasjonen som har blitt gitt er for dårlig.

– Vi må finne ut av det meste selv. Noen fikk masse mail, andre fikk nesten ingenting­, sier Sæther.

– Det er også vanskelig å vite hvor ting er og hvordan det fungerer. Lesesalen her på fakultetet­er det eneste stedet vi har vært, legger Teige til.

Den kommende eksamensperioden skaper stor bekymring­ for studentene på studiet.

– Jeg kjenner meg ikke klar

vært krevende å tilpasse seg digitalt for alle parter, og at de prøver så godt de kan å møte alle behov.

Per-Einar Binder, visedekan­ for profesjons- og masterutdanning i psykologi, synes også det er uheldig at studentene­ opplever det slik.

– Hva har dere gjort for at studentene skal få en tilhørighet­ på studiet og med utgangspunkt i at det har vært så lite fysisk oppmøte?

– Det er dumt at det plutselig­ble mindre fysisk FORVIRRET. Vilde Teige og June Sæther føler seg ikke klar for eksamen i år­. undervisning­enn planlagt.

Vi har blant annet arrangert for eksamen på grunn av den – Beklagelig frokostmøter­med tillitsdigitale undervisningen. Med Visedekan for utdanning på valgte hvor vi prøver å fange tanke på situasjonen virker det psykologisk­fakultet, Yael opp slike ting, og organisert som vi har de samme kravene Harlap­ , er overrasket over mentorgrupper.­ Binder legger til at det er som til en vanlig skoleeksamen­. kritikken­og sier at det ikke er viktig at studentene kommer­ Det er rart at dette ikke tas mer ønskelig at studenter skal opptil dem når det oppstår hensyn til, mener Sæther. leve det slik som Teige og Sæther vanskeligheter­.

– Hvordan har dere opplevd beskriver.

– Det er viktig for oss at informasjonskanalene?

– Dette er noe vi skal høre ferske­studenter får en god – Vi har virkelig ikke peiling­ med våre tillitsvalgte om. Vi på noe av det som skjer, avslutter­ har ikke fått tilbakemeldinger­ start.

Teige. vedrørende­dette før, sier Harlap­.

Hun legger til at det har

FLEIRE FEKK KLAMYDIA OG GONORÉ I SOMMAR

• Talet på positive prøvar gjekk opp i juli, sjølv i pandemien.

Medisinstudentenes­Seksualopplysning (MSO) trur det kan vere

fleire grunnar til det. Dei peikar på at det kan handle om lempinga på smitteverntiltaka ein periode i sommar. Dei trur også det kan ha noko med at folk blir litt meir «våryre» om sommaren, som kan ha resultert i høgare seksuell aktivitet.

DIGITALE EKSAMENAR VED NHH I ÅR

• Dei fleste eksamenane som skal avviklast ved Norges Handelshøyskole (NHH) denne hausten blir digitale. Det skriv K7 Bulletin.

Dei skriv at det opphavleg skulle avviklast fleire skuleeksamenar på ulike kurs dette semesteret. Ifølgje K7 skal handelshøgskulen­ setje i verk fleire tiltak for å redusere moglegheita for juks på heimeeksamen­.

Foto: SIMEN AUGUSTIN

5

14. oktober 2020 Foto: JULIE B. BUER

STUDVEST

FORNØYD. Gunnar Yttri (54) gleder seg over å ha blitt ansatt som ny rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). FOTO: Tove Takvam Uglum/HVL

«The Kid» er den nye rektoren på HVL Han spiller i en duo kalt «Billa & The Kid», elsker å se Sogndal spille fotball og er klar til å jobbe videre for at HVL en dag skal kunne kalle seg et universitet­.

Text: EILERT FREDLUND BJANDER bjander@studvest.no

Torsdag 24. september ble Gunnar­Yttri tilsatt som ny rektor­ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Han vil overta etter Berit Rokne og tiltrer i stillingen 1. januar neste år. Men hvem er egentlig Gunnar Yttri og hvilke ambisjoner har han for HVL? Yttri (54) kommer fra stillingen­ som førsteamanuensis­ ved Institutt for samfunnsvitskap ved Høgskulen­på Vestlandet­(HVL) i Sogndal. Han ser frem til å påta seg ansvaret det å være rektor innebærer.

– Jeg gleder meg til alt sammen! Jeg kjenner allerede

godt til høyskolen og er klar for å bli enda bedre kjent med den, både de sterke og svake sidene.

Yttri forteller at det å søke på stillingen som rektor ved HVL er noe han har tenkt på en god stund.

– Det å være rektor er et stort ansvar, så dette er naturligvis noe jeg har tenkt på over tid. De siste årene har jeg sittet i styret ved HVL og gjennom dette fått mye informasjon om høyskolen, noe som har bidratt til å gi meg et sterkt engasjement for at den skal lykkes. Da stillingen som rektor ble utlyst bestemte jeg meg for å satse, og for å gjøre mitt beste for å hjelpe HVL videre.

– For meg er det viktigste å kunne drive med musikk Men ved siden av pliktene­som fører med den nye jobben­ , hva driver Gunnar­Yttri med på fritiden. Den «rolige­ og avbalanserte­» mannen­ fra saftbygda har særlig én favorittaktivitet­som han

bedriver­på si.

– Jeg spiller og skriver sanger­ . Jeg har drevet med musikk­ved siden av studier og arbeid hele livet. Det er en kjær hobby for meg. Noen har hytte, noen har båt, noen går til fjells og noen går langrenn, men for meg er det viktigste­å kunne drive med musikk­.

– Hvilket instrument spiller du?

– Jeg spiller gitar, og da først og fremst akustisk gitar, selv om jeg har andre typer gitarer.

Det er på akustisk gitar jeg lager sanger, og når jeg har konserter er det akustisk jeg spiller på, forteller­ Yttri.

Billa & The Kid Han og en kamerat har sammen dannet duoen Billa & The Kid, som kan finnes både på Spotify­ og iTunes. Yttri forteller at «Billa» er kameraten som leser dikt, mens «The Kid» er ham selv, som spiller gitar og munnspill, samt står for skriving av tekst og musikk.

– Når det gjelder musikksjanger­spiller vi nok en slags melodiøs pop-rockblues, med et hint av country.

Jeg er veldig­opptatt av både gode tekster­og gode melodier, utdyper­ Yttri.

Sogndal eller ingenting – Ved siden av musikken, har du andre hobbyer? Er du for eksempel­interessert i fotball?

– Ja, jeg trener og holder meg i form! Jeg er interessert i fotball, men synes nok det er gøyere å spille fotball enn å se på. For eksempel­synes jeg ikke norsk eliteserie­er interessant­ med mindre­Sogndal spiller­ .

Og dette kan du sitere meg på: Norsk eliteserie­er først interessant­fra det øyeblikket Sogndal har avspark, sier han med et glimt i øyet.

Lederen Yttri På spørsmål om hvem Gunnar Yttri er som leder, svarer han at han kommer til å være synlig og tilgjengelig for alle.

– Jeg ønsker å være en leder som ansatte og studenter har tillit til, for jeg har tillit til dem.

Jeg håper å være en rektor som oppleves samlende for alle som jobber ved HVL. Vi har campus i Bergen, Førde, Haugesund, Stord og Sogndal, samtidig ønsker­jeg å markere høyskolen positivt for omverdenen.

Universitetet på Vestlandet?

En av sakene som har vært mye diskutert både i medier og på HVL er ambisjonene høyskolen har for å bli universitet. Som den nye rektoren ved høyskolen­ kommer Yttri til å være en viktig bidragsyter i å få i land universitetstittelen­til HVL. – Det er viktig å holde fast ved og styrke universitetsambisjonen­ fordi det handler om å få økt faglig­ selvstendighet og økt faglig­ slagkraft. Jeg er motivert til å jobbe mot dette målet, og jeg ser hvordan vår høyskole kan bli et universitet, og bli det med stil, avslutter Yttri.

6

14. oktober 2020

STUDVEST

NYHET

Forslag til statsbudsjett kutter studentboliger – Kan presse prisene opp, sier studentleder.

på som et kjempesignal­ om at vi må trappe­opp studentboligbygging­, ikke Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE trappe ned. Så dette synes jeg nyhetsredaktor@studvest.no er sjokkerende av regjeringen, sier hun.

FAHIM ROUHANI rouhani@studvest.no

Arneberg er bekymret for at det nå blir vanskeligere å finne Onsdag 7. oktober ble studentbolig for de studentene­ regjeringen­sitt forslag til statssom ønsker det. budsjett for 2021 lagt frem.

– En del av formålet med Ett av punktene handlet om å studentboliger er at det skal kutte i studentboliger. være markedsregulerende. Det

Tidligere år har regjeringen­ vil si at kvaliteten på boligene­ foreslått å bevilge midler­ som studentene generelt bor i til 2000 studentboliger. også privat skal øke, fordi man Bevilgningen­til 2020 var for setter en standard som gjør 2200 boliger. at studentene kan kreve mer, I årets budsjettforslag og det mener jeg er absolutt­ foreslår­de å bevilge midler til nødvendig­ , sier hun, og 1650 studentboliger. fortsetter­: – I sommer har vi sett – Kan presse prisene opp kampanjen­ «min_drittleilighet­» Leder i Norsk som har vist hvilke forhold­ Studentorganisasjon­ (NSO), studenter i dag bor i, da synes Andreas­Trohjell, er ikke jeg løsningen er flere studentfornøyd­med at regjeringen boliger og ikke færre. ikke lenger satser­på bolig.

– Er det mange studenter i BOLIGKØ. Leder i NSO, Andreas Trohjell, forteller at det står over tusenvis av studenter i boligkø. ARKIVFOTO: Henriette – Regjeringen har vært boligkø nå?

Frøysland Thorkildsen flinke­til å levere på dette – Tildelingen av studentpunktet lenge, og nå er det et boligene er i hovedsak i juli, så helt kutt på over 500 studentboligkøen er nok ikke så lang boliger. Vi i NSO mener at dette akkurat nå. Men det betyr jo ikke henger sammen når man at det er mange studenter som samtidig øker antallet studiehar ønsket å bo i studentbolig plasser. som ikke har fått muligheten Han utdyper at det står til det og derfor må leie privat. over tusenvis av studenter i Det er veldig uheldig, sier hun. kø, ifølge boligtallene deres fra i høst.

Andre forslag til endringer i

– Hva kan bli ytterste stats­budsjettet: konsekvens­for studentene med dette kuttet?

• Prisjusterer studiestøtten – Færre studentboliger med 2,3 prosent. I dag er betyr at færre studentboliger støtten på 112.290 kroner. er ledige. Det vil si at flere må Med prisjustering blir den ut på det private markedet, og 126.360 kroner. det kan presse prisene opp, sier han.

• Bevilger 20 millioner til s t u d e nt s a m s k i p n a d e n e – Sjokkerende av regjeringen for å styrke velferds-­ Anette Arneberg er leder i tjenestene til studentene.

Velferdstinget­Vest. Hun mener Dette kan være psykologat dette er et spesielt signal tjeneste, treningstilbud og å sende til norske studenter­i kafeer med studentpriser. dag.

– I Bergen hadde vi • Endre BSU-ordningen. Det rekordantall­søkere. Man klarte­ foreslås å øke sparebeløpet­ å fylle alle studentboligene­ fra 25.000 kroner i året til på tross av at det ikke kom 27.500 kroner i året.

SJOKK. Anette Arneberg, leder i Velferdstinget Vest, synes kuttet i studentboliger er sjokkerende av regjeringen. ARKIVså mange internasjonale­ FOTO: Andrea Olsen studenter i år. Det ser jeg

STUDVEST

7

14. oktober 2020

NYHET

ELDRE BYGG. Ulrike Pihls hus preges av skolearkitekturen fra 1906, men skal stenges for oppussing i desember.

Ulrike Pihls hus holdes stengt hele 2021 Ulrike Pihls hus har vært kritisert av studenter­i flere år på grunn av manglende vedlikehold og behov for oppgradering.

Nå blir det stengt for renovering­hele 2021.

Tekst: KASPER STENSAAS stensaas@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

Neste år skal SV-studentenes lesesaler på Ulrike Pihls hus (U. Pihl) oppgraderes. Det gjør at lesesalene­holdes stengt hele 2021.

– Vi har vært heldige og fått 30 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet­ og stiller­med samme sum selv, slik at vi faktisk kan oppgradere og renovere Ulrike Pihls hus, sier Kjartan Nesset.

Han er avdelingsdirektør­ i Eiendomsavdelingen­ved Universitetet­i Bergen (UiB).

– Vi har en plan om utflytting ved semesterslutt nå i desember

2020 og oppstart av byggefase fra januar til desember 2021, sier Nesset.

U. Pihl huser i dag Det samfunns­vitenskapelige fakultets­ studentbar Diskuterbar og diverse­ studentarbeidsplasser, men på grunn av oppgraderingsprosessen må disse stenges eller flyttes i mellomtiden.

– Diskuterbar har fått et erstatningslokale­i et stort kantineareal­i Christies gate 18. Når det gjelder å finne nye studentarbeidsplasser­ , så jobber vi med å finne gode løsninger for det, forklarer Nesset.

– Det er litt kaldt her Mange studenter pleier å finne veien til SV-studentenes lesesaler­.

– Jeg er her fire av sju dager i uken. Når det er vanskelig å sitte hjemme og lese hjelper det å sitte rundt andre som gjør det samme.

Det gir deg mer motivasjon til å gjøre det du faktisk skal, sier Oskar Håpnes, som er student ved Det psykologiske fakultet.

– Det er litt kaldt her, og det er kanskje det jeg liker minst

med bygningen. Kapasiteten er presset­på grunn av korona, og det er jo litt slitt. Men utenom det er det veldig bra at det er stille og rolig på lesesalene, sier Elise Nordberg Næss, student ved SVfakultetet.

Mer miljøvennlig En del av oppussingen tar sikte på å gjøre bygget mer bærekraftig.

– Vi går vekk fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Dessuten skifter vi til vinduer med dagens energikrav.

Nytt ventilasjonsanlegg­med varmegjenvinning­skal gi bedre inneklima­og er energibesparende­.

I tillegg skal vi etterisolere taket, noe som medfører­betydelig mindre varmetap­og energibruk i bygget­. Vi skal og prøve å gjenbruke­den teglsteinen som blir revet, der hvor det skal mures igjen, sier Nesset.

Studentene Håpnes og Næss er positive til nyheten om oppussing­ , og nevner spesielt én ting som de håper nye U. Pihl kommer til å inneholde.

– Det er veldig mange rom

SLITT. Næss synes det er stille og

GRUPPEROM. Oskar Håpnes ønsker

rolig på lesesalene, men at bygget er

plass til både diskusjon og lesing.

kaldt og litt slitt.

som bare er for stillelesing, så det hadde hjulpet med noen grupperom­som kan brukes til både diskusjon­og lesing, sier Håpnes­.

kommer med innspill om hva som trengs. Så utvikler vi en løsning­på det som vi nå har presentert­til dem. Men alt er ikke fastsatt enda. Vi er midt i den prosessen­nå, forteller Nordmo.

Slik blir nye U. Pihl – Vi ønsker at studentene kommer­ Fleksibel løsning og er mer på campus, og dermed Rapporten vektlegger fleksibilitet å redusere ensomhet­ . Når de slik at det skal være opp til lærere kommer­til U. Pihl kan de ha det og studenter selv å lage oppsett som et slags hjem på campus­ som støtter de aktivitetene som der de kan arbeide, men også finner sted. sosialisere­ . Dette får vi til med – Et viktig prinsipp er at alle stillesoner, samarbeidssoner­, undervisningsrommene kan og en mer sosial sone med brukes­ til studentarbeidsplasser­ Diskuterbar­ , forklarer Ivar når det ikke er undervisning.

Nordmo­, førsteamanuensis­ i Vi ser for oss fleksible møbler, universitetspedagogikk­ved UiB. antagelig­både bord og stoler Nordmo leder arbeids-­på hjul som kan manøvreres gruppen som har utviklet om til ulike pedagogiske opppremissene­U. Pihl skal bygges sett, enten det er for å sitte i små etter. Disse er basert på en rapport­ grupper­, i plenum, eller alene. De om fysiske læringsareal for fremforandringene­kan gjøres raskt, tiden, som gruppen har utviklet sier Nordmo. i tett samarbeid med lærere og studenter­ved universitetet.

– Både studenter og lærere­

8

14. oktober 2020

STUDVEST

NYHET

AU. Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB. Leder Sandra Krumsvik (venstre), Martine Jordana Baarholm, Petter Steensnæs Morland og Kristoffer Eik. ARKIVFOTO: Nora Elvestad Reisnes

Studenttoppene brukte 22.000 kroner på to hotellnetter – Det er kritikkverdig­ pengebruk av flere grunner, reagerer studentliste­.

Tekst: MARIUS WIIG HOLMEN holmen@studvest.no

Foto: DANIELLA DAAE daae@studvest.no

Arbeidsutvalget (AU) til Studentparlamentet­ved UiB (SP-UIB) har nylig gjort seg ferdige­med sitt arbeidsprogram for 2020-2021.

Dette skulle egentlig skrives over en helg på hyttetur, men grunnet smittesituasjonen ble den kansellert i siste liten. Da valgte AU å heller ta turen på hotell i Bergen over helga.

Dermed ble også budsjettet­ for turen satt opp fra 8.000 til 22.000 kroner, ifølge en møteinnkalling til Studentparlamentet­.

– Det er kritikkverdig pengebruk­av flere grunner, slår Thomas Helland-Hansen i Venstrealliansen­ fast.

UTILFREDS. Venstrealliansens representant Thomas Helland-Hansen i Studentparlamentet­er lite tilfreds.

«Trengte en miljøendring» I Studentparlamentet begrunnet­ AU pengebruken med at de trengte­«en miljøendring­» og at de skulle drive med «teambuilding­».

– Det ser vi på som useriøst.

En kan tenke seg frem til flere måter å få til dette uten å bruke så mye penger, sier HellandHansen­.

– Jeg står absolutt inne for pengebruken, og mener absolutt­ den ikke er useriøs, svarer leder i Studentparlamentet, Sandra Krumsvik.

Hun mener at de har valgt det billigste alternativet de fant, og benyttet en avtale UiB hadde med Scandic Neptun. Smittevern gjorde at det måtte benyttes­ enkeltrom­i tillegg.

– Hovedmålet med å reise på tur er å utarbeide vårt viktigste­ dokument, men samtidig drive teambuilding og støtte opp om det sosiale. Vi har ikke brukt penger på aktiviteter annet enn det som står oppført, forklarer Krumsvik.

Selve programskrivingen beskriver hun som den mest krevende­delen av jobbene

deres.

– Jeg tenker dermed at en slik tur absolutt er nødvendig, og at den tjener både oss og studentdemokratiet­.

dem dersom de har spørsmål om budsjetter­.

– Kunne blitt brukt til noe annet Krumsvik understreker også at de ikke har brukt penger utenom­ Lite redegjørelse deres totale reisebudsjett­ , som Helland-Hansen reagerer også på før turen hadde omtrent 23.000 manglende åpenhet, og tror hele kroner. budsjettøkningen ville gått under Det var fra disse restene AU radaren om Venstrealliansen­ikke henta pengene til turen. Det ser tok opp saken i parlamentet. ikke Helland-Hansen på som et – Den opprinnelige hytteargument: turen ble redegjort for i flere – Jeg er helt overbevist om referater­, mens hotellturen­ikke at de hadde klart å få til at disse ble nevnt i noen, poengterer­han. pengene brukes på studenter i Samtidig mistenker han ikke en annen form dersom de ikke bevisst tilbakeholding av info, brukte det som var igjen. noe som Krumsvik presiserer­at

– Det er tradisjon at AU reiser­ de ikke har gjort. for å skrive program – som i seg

– Hadde saken blitt diskutert­ selv er greit nok – så det er ikke skikkelig dersom Venstrealliansen­ hovedproblemet her, legger han ikke tok initiativet­? til.

– Jeg tenker at vi har drevet­ Krumsvik forklarer at de aktiv opplysning og skriftlig­ måtte legge om planen i siste orientering­slik vi skal i slike liten. saker. Denne gangen hadde vi to

– Da fant vi et alternativ som poster som var over 5.000 kroner, beklageligvis ble litt dyrere enn men i et vanlig år har vi mange denne årlige turen normalt sett flere, sier SP-UiB-lederen. koster, sier hun.

Hun presiserer at de gjerne vil at folk kommer innom til

STUDVEST

9

14. oktober 2020

ENGLISH

PRESSURE. The Corona situation causes increased need for mental health counseling, says acting head of SPH, Charlotte Lie.

– Especially international students experience their structure falling apart This says the acting head of Studentenes Psykiske Helsetjeneste­ - SPH (Students Mental­ Health service­), Charlotte­ Lie. Text: NORA THERESE WITT witt@studvest.no

Photo: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Seeking help as a student, when struggling­with mental­issues, is often hard, even if it is just the experience­of loneliness­ .

For international students­there might even be bigger obstacles­.

The foreign language may seem like a big complication, but Charlotte Lie, acting head of SPH explains­that she never experienced­any problems in consultation with international students.

The Corona situation causes­

increased need for counselling­, according to Lie. In the current situation, with a lot of teaching and meetings being online, students­find it hard to cope with their studies.

– Especially international­ students find it extra hard and experience that their structure is­ falling­apart. Some did not have the time to form a network of friends and therefore­feel more alone, Lie says.

As the Studentenes helse og trivselsundersøkelse – SHoT (Students’ health and well-being­ survey), which was published­ in the autumn of 2018 showed­– almost­one in three Norwegian­ students often or very often experienced­ loneliness­. The survey­also showed­that 29 percent­of students­in Norway­ had a mental issue and 61 percent­ of those with a serious mental health illness did not seek help.

Counselling during Corona Sammen as the welfare organization­for students in Bergen­offers health care services­for all students, including­ international students­ . The services are provided­free of charge for all institutions who accept international­students. The only exception is for PhD students­, who get a payment and there­ fore are not inclined to all services­free of charge.

One big part of Sammen’s services is mental health care.

The Compartment for Student­Mental Health Services­ (Studentenes­ Psykiske­ Helsetjeneste­– SPH) has eleven­ clinical­ psychologists and four counselors who help when students­have difficulties coping­with their studies.

The easiest and fastest way to get an appointment­with a

psychologist or counselor­is to come directly to the department­ for mental health, which is situated­in the Student­Center.

– Just come to the reception­ and ask the receptionist­, she also speaks English. You only have to provide some basic information­ to see if it is best to see a counselor­or a psychologist­and we will send you a text message­ with your appointment date. Of course, calling the reception to get an appointment is also an easy option. And if somebody is quarantined, which can be an extra challenging situation, we also provide video or phone consultation, Lie explains.

It is also important to know that none of the information will go into your health record­, irrespective­of how these situations­are handled in your home country.

– We have an oath of

confidence­and only ask for a next of kin we could call in an emergency. But I never had to call a next of kin in all the 16 years I’ve worked here. We are not a part of other Sammen Health care parts, but also not connected to any other health care parts, including the public health service, which means that no information is shared with anyone.

If you are struggling with mental­ health issues you can seek help at Sammen’s Studentenes Psykiske Helsetjeneste: 55 54 51 45

If you experience an emergency­ situation­it is possible to call Bergen Emergency Clinic 24/7:

+47 55568760 or Livskrisehjelpen (The Life Crisis Service): +47 55568754

DE

TROENDE

12

– DET ER JO

LIV MARIA LIA Tekst lia@studvest.no

IKKE FETT Å VÆRE

RAHMAN A. CHAUDHRY Tekst

chaudhry@studvest.no

RELIGIØS I 2020, LIKSOM

SAKINAH LISA Foto

Kun halvparten av nordmenn sier de tilhører en religion­eller­et trossamfunn­. Tre av dem forteller om sitt forhold til gud og studenttilværelsen­.

JOSEF KOSLER Foto

kosler@studvest.no

Det typiske bildet av en studenttilværelse kan de fleste se for seg.

Lange dager på lesesalen. Oppvaskkrangler i kollektivet­ . Nachspiel midt i uka. En tid der man utfordrer­seg selv og finner ut hvem man vil være.

Hvordan er studenttilværelsen for Bergens religiøse­ studenter? Er det noe spesielt med den i det hele tatt?

Bli kjent med tre av de troende.

Gurdwaraen – Hvem er gud for deg?

Det er en mild septemberkveld i Nygårdsparken.

Ustat Kaur Bedi er medisinstudent fra Ski. Da hun var 14, flyttet familien hennes fra Norge til India.

Hun forteller avslappet om hvordan det er å være sikh – det er hun vant til å forklare.

– Gud er håp. Gud er svar på spørsmål. Gud er ro og trygghet når ting er vanskelig.

– Uten troen min hadde jeg hatt et veldig begrenset­syn på livet. Det å tro gir meg håp om at det finnes mer i universet enn det som møter blikket.

Ustat har alltid trodd på gud. Noen ganger har hun vært usikker på deler av praksisen i sikhismen.

Men hun har aldri tvilt på at gud finnes.

Likevel har hun forståelse for at personer som ikke tror på noe åndelig kan ha vanskelig for å forstå hva det vil si å ha en relasjon til gud.

– Av og til ligger jeg bare i senga og begynner å prate med Gud. «Nå trenger jeg litt backing», liksom.

– Det er lettest for meg å se det for meg som et avslappet vennskap. Da kan jeg heller tenke at jeg slår av en prat med en venn i stedet for å kommunisere­ med en svevende makt. Det er sånn min relasjon til Gud funker.

Ett folk Ustats viktigste verdi er likestilling.

– Det er også en viktig verdi i sikhismen.

Sikhene ser på seg selv som ett folk. Det er derfor alle sikher har det samme etternavnene. Alle kvinner heter Kaur, og alle menn heter Singh.

– At det bare var mannlige guruer betyr ikke at damene ikke var der. For det var de. Og de var like viktige.

Medisinstudiet og likestilling henger tett sammen for Ustat. Selv om det store flertallet av medisinstudenter­er kvinner, er det fremdeles flest menn som er overleger og sjefer. Ustat mener balansen­burde vært bedre.

– Ellers handler sikhismen i bunn og grunn om å

lisa@studvest.no

HÅP. For Ustat Kaur Bedi er gud håp, ro og trygghet.

være et godt menneske som gir tilbake til samfunnet.

Jeg har alltid vært glad i å hjelpe andre, og dette vet jeg at jeg kan gjøre som lege. Å bli satt i bås Ustat synes ikke det er vanskelig å være sikh i Norge.

Ofte møter hun folk som ikke vet hva sikhisme er. Da forklarer hun gjerne.

Men det finnes også negative kommentarer.

– Jeg husker godt da en gammel, hvit mann prikket meg på ryggen mens jeg sto på bussen. Han spurte om jeg hadde en bombe i sekken.

– Det er nok den mest rasistiske kommentaren jeg har fått i Norge. Jeg er glad for at slikt ikke skjer så ofte.

Mange vil plassere Ustat i bås. Men hun vil selv bestemme om hun vil bli kalt for nordmann, inder eller norsk-inder.

– Og det vil jeg gjøre uten å få kommentarer om at fordi jeg er i Norge nå, så er jeg norsk.

ØNSKER KJØNNSBALANSE. Ustat mener det er for mange menn som er overleger og sjefer i forhold til kvinner.

13

TRADISJONELLE KLÆR PÅ FREDAG. Vi møter Saad Azeem ved moskéen før han skal på fredagsbønn.

Moskéen Saad Azeem er 21 år og født og oppvokst i Bergen. Han er nestleder i Muslimske Studenter i Bergen (MSiB) og lever som praktiserende muslim.

For ham er gud skaperen og veilederen.

– Han er den eneste som kan dømme.

Saad sier gud også er barmhjertig, og kan tilgi ham når han ikke når opp.

– Jeg vil si jeg har en relasjon til Gud. Det tror jeg alle muslimer har.

Saad har aldri tvilt på troen, men han har alltid hatt spørsmål. Faren hans, som jobber som imam, har lært ham at det er viktig å stille spørsmål.

– Ubesvarte spørsmål kan utvikle seg til å bli tvil.

Saad har perioder der han tror mer, og der han tror mindre.

– Heldigvis har jeg venner og familie rundt meg med samme mål.

ENKELTMENNESKET. Antallet medlemmer i Den Norske Kirke synker stadig, men det plager ikke David nevneverdig. – Det er enkeltmennesket som er viktigst.

Kirken – Er de fleste vennene dine kristne?

David Uttslottøy ler litt, før han svarer: – Jeg har tenkt at jeg har litt mange kristne venner, ja.

Jeg må «komme meg ut der» litt.

I tillegg til å studere administrasjon og organisasjonsvitenskap­, driver David med grafisk design og markedsføring for kirken sin. Han har jobbet med kristent ungdomsarbeid, og er mye i kirken.

Han er født og oppvokst kristen, og er med i en evangelisk­ -luthersk fri menighet. Han sier troen er definerende­for hans liv, og det mest personlige han har.

– Det preger alle valgene jeg tar og setter standarden for hvordan jeg vil møte andre og hva jeg bruker tiden min på.

Selv sier han at han er oppvokst i en relativt konservativ frimenighet. Men for ham er det menneskene som står i sentrum, ikke teologien.

– De fleste kirker jeg har vært i kontakt med har gode forklaringer på sin teologi. Og de færreste kan nok gå gode for alt som står i forfatningen.

Det viktigste for David er grunnverdiene om tro, håp og kjærlighet.

– Så er det uendelige tolkninger av hva tro, håp og kjærlighet­er. Men jeg er tro til det jeg opplever som korrekt.

Det viktigste er å prøve å møte mennesker med kjærlighet.

– Det er ikke fett å være religiøs i 2020 Personlig synes ikke David det er spesielt utfordrende å kombinere det å være student med å praktisere troen sin.

– Studentlivet preges av hvem du er med. Min vennegjeng­er ikke helt lik andres, men jeg føler jeg lever et ganske vanlig studentliv.

– Jeg bor i kollektiv, sitter oppe sent og står opp tidlig­.

Samtidig opplever han at det eksisterer et stigma rundt det å være religiøs og student.

– Det er jo ikke fett å være religiøs i 2020, liksom.

– Hvorfor ikke?

– Det er vanskelig å si. Noe er det alltid stigma rundt – for hundre år siden var det stigma rundt å ikke være religiøs. Kanskje det bare er samtidens ånd.

David sier troen hans også byr på noen ganske rare samtaler.

– Når jeg sier vi må utsette et gruppeprosjekt på studiet­fordi jeg må i kirken blir folk sånn…

– Sånn?

– Sånn… eh, okei.

Færre og færre På fem år har Den Norske Kirke mistet 150.000 medlemmer­, og antallet som døpes i Norge har gått fra 42.900 i 2007, til 28.000 i 2019.

I 2017 oppga kun annenhver nordmann at de tilhørte­en religion eller trosretning.

Det bekymrer ikke David nevneverdig.

– Jeg skulle jo ønske flere kom til tro, ikke færre.

Men det viktigste er enkeltmennesket, ikke de store tallene­ . – Det er viktigere at de som anser seg som kristne faktisk er det, enn at veldig mange bare er med på lasset uten å ha et personlig forhold til troen sin.

Vi rekker et spørsmål til før David må komme seg til gudstjenesten.

– Hvem er gud?

– Åååh. Det er et stort spørsmål. Han har mange navn. Skaper, fader, støttespiller, venn, bror.

David tenker seg litt om, før han fortsetter: – Jeg opplever gud som noe relasjonelt. Noen man kan gå sammen med.

Tryggheten hjemme For tiden studerer Saad til å bli lektor i religion og historie­.

Før han flyttet hjem igjen til Norge, gikk han et år på medisin­ i den polske byen Byalistok.

– Polen er et homogent og lite flerkulturelt land. Der opplevde jeg faktisk en del rasisme.

Saad opplevde at det var spesielt problematisk at han hadde skjegg og brukte tradisjonelle klær.

– Selv om jeg aldri følte meg utrygg, hadde jeg mange negative opplevelser i Polen. Da jeg året etter flyttet hjem til Bergen, innså jeg hvor mye bedre det er å bo i Norge. Ønsker ikke å virke moralistisk Saad er praktiserende muslim. For ham innebærer det å be fem ganger om dagen, faste under ramadan, og avstå fra alkohol.

Han er heller ikke til stede i sammenkomster med alkohol­.

– Det handler om at jeg ikke vil støtte bruk av alkohol på noen måte. Det kan være litt vanskelig for folk å forstå.

– De tror at jeg ser ned på folk – både muslimer og sekulære­– som drikker. Folk går ofte i forsvarsmodus og ser på meg som moralistisk. Det er ikke det jeg vil. Jeg ønsker bare å ta et standpunkt.

Saad synes ikke det er utfordrende å kombinere studielivet­og troen.

– Det vanskeligste er nok bønnetidene. Jeg ber fem ganger­om dagen, og bønnetidene flytter seg etter sola.

Derfor er de veldig nærme hverandre om vinteren, noe som kan være vanskelig å kombinere med skolehverdagen.

I en ideell verden – Hva gir troen deg?

– Fellesskap og struktur i hverdagen.

Under koronapandemien har hverdagen tidvis virket tom. Troen har gitt Saad noe å legge opp dagen rundt.

Troen er også der Saad henter verdiene sine fra.

– Fra islam har jeg lært at det er veldig viktig å ikke lyve.

– Den gylne regel sier «gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg», og den er også viktig. Det er kanskje litt klisjé. Men det er en veldig god leveregel.

Som muslim er Saad opptatt av toleranse og aksept for ulike trosretninger.

– I en ideell verden får alle tro på det de vil. I den verdenen­kan vi møte hverandre med dialog og forståelse.

14

Magnus & Marie

Quizmaster

1

5

2

6

4

Her er det kanskje litt lotto om du får rett eller ikke. Hvilke åtte (!) land deltar i Viking-Lotto?

Jeg gir deg ett poeng for fire riktige land, to for seks og tre for alle riktig.

Svar:

22. og 24. president, noe som gjør at nummereringen ligger én foran antallet menn som har hatt vervet.

20. Fire; Abraham Lincoln, James A. Garfield, William McKinley og John F. Kennedy.

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Du våkner med sammenbitt kjeve og puls i tinningen og vet med en gang at du har omtrent nittenhundre flere ting å gjøre enn det du har tid til i dag. Pass på deg selv – husk at ingenting er viktig nok til å gå på helsa løs. Ta på deg ullskjerfet, gå en tur i parken, drikk en kopp kakao, pust. Sånn, nå kan du starte dagen.

Fiskene (20. februar – 20. mars) Ikke invester mye tid i overfladiske relasjoner, og styr også unna mennesker du ikke kan huske hvorfor du er venner med. Du har begrenset med krefter for tiden, så pass på å gi dem kun til dem som virkelig gjør deg godt.

Væren (21. mars – 20. april) Vet du hva du har fortjent? En lang, lat, søvnig, varm høstferie­.

7

Poeten Louise Glück kjenner nok på mye lykke nå for tiden. Hvorfor?

8

Lykke er det imidlertid lite av i miniserien «Parterapi» på NRK. Med et fornavn som får meg til å tenke på å være alene hjemme, hva heter mannen bak både manus og de fleste karakterene?

9

«Parterapi»-manuset holder neppe til Nobel-pris, men hvilken av prisene som deles ut er ikke en offisiell Nobel-pris?

Fergen «Estonia» forliser, Agnar Mykle dør, «Skrik»-maleriet blir stjålet og nettleseren Netscape blir lansert. Årstallet, takk!

15

Helt uten slingringsmonn, i hvilket år ble den amerikanske uavhengighetserklæringen underskrevet?

11

16

12

17

Fra hvilket land kommer det kontroversielle flyselskapet Wizz Air som snart skal fly mellom Bergen og Oslo?

Hvilken rapper står bak akronymet THUG LIFE?

13

Han er kjent for sine elleville gitarsoloer, og bidro blant annet på Michael Jacksons «Beat it». Nylig gikk han bort.

Navnet, takk!

14

Vi avslutter med en aldri så liten «Amerika spessial». Vi begynner rolig: En del kjenner han kanskje best som Happy-Tom, men nå er han aktuell med serien «UXA». Hvem tenker jeg på?

Norgesvennen Bruce Springsteen synger «Born in the USA».

Men hvilken krig er sangen en kommentar til?

Hun er 74 år gammel, tjener nok til å ikke jobbe fra ni til fem, og har skrevet «I will always love you». Navnet, takk!

18

I hvilken måned pleier Super-Bowl å bli arrangert?

19

Hvor mange menn har vært president i USA? Ingen slingringsmonn tillates!

20

Vi avslutter ganske mørkt, men la oss innrømme det, amerikansk politikk er jo ganske mørkt for tiden: Hvor mange presidenter har blitt drept mens de var president?

13. Eddie van Halen.

14. Thomas Seltzer.

15. 1776.

16. Vietnam-krigen.

17. Dolly Parton.

18. (Første helgen i) februar.

19. 44. Grover Cleveland er både USAs

3

Hva heter den lille sunnmørsbygden som har fostret VM-mesteren Karsten Warholm og var en sentral del av handlingen i NRK-serien «Heimebane»?

Nettopp kronprinsen var innom jobben til Tone Trøen for å fikse noe greier på vegne av fattern fredag 2. oktober. Hvilket verv har nevnte Trøen?

10

7. Hun ble tildelt Nobels Litteraturpris.

8. Kevin Vågenes.

9. Nobelprisen for økonomi, det er en minnepris innstiftet i 1968.

10. 1994.

11. Ungarn.

12. 2pac.

Hvem sang om «Nine Million Bicycles in Beijing» for drøyt ti år siden, noe som holdt til førsteplass på VG-lista i opptil flere uker?

Alt klaffet da vår kjære konge fikk ny hjerteklaff tidligere i måneden. I hvor mange år har kronprins Haakon vært kronprins? Null slingringsmonn her.

1. Leder av Den norske Nobelkomiteen.

2. Katie Melua.

3. Ulsteinvik.

4. Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen.

5. 29 år, siden kong Olav døde i 1991.

6. Stortingspresident.

I fem minutter en formiddag ganske nylig var Berit Reiss-Andersen i hele verdens søkelys. Hvilken kremjobb har hun som var bakgrunnen for det?

Illustrasjon:GJERTINE GJERNES

KIM ARNE HAMMERSTAD

Vi skulle gitt den til deg på et sølvfat om vi kunne! Dessverre er det ikke vi som styrer ting, det er stjernene. Og de har lagt seg slik at du skal jobbe frem til jul.

Det eneste vi kan gjøre, er å be deg leve som om det var ferie i helgene.

Krepsen (22. juni – 22. juli) Noe du har ventet på lenge kommer­straks til å inntreffe.

Vær oppmerksom på at dine handlinger­kan påvirke andre mer enn du tror. Økonomien kommer til å oppleve et løft. Smil og vær glad.

bare ta konsekvensene av dine handlinger­(eller mangelen på dem). Bedre lykke neste gang!

Tyren (21. april – 21. mai) Du famler i blinde og leter etter tegn.

Tegn skal du få – de står nemlig­ skrevet­i stjernene for deg. Lytt, og du vil høre. Ti, og du vil lære.

Løven (23. juli – 23. august) Spar på kronene, du vil trenge dem før du aner det. En stor, dyr uhendelse lurer rundt hjørnet­.

Pass opp! Den kan også være over deg! Eller under deg!

Tvillingene (22. mai – 21. juni) Du stråler i dag, og det er det flere som legger merke til. Vær likevel observant, du stråler så mye at folk kan få vondt i øynene, og dermed vil gå etter deg for at du ikke skal skinne så sterkt. Vær spesielt oppmerksom på de som er nær deg. Ellers er dette tiden for å kjøre på med alt du har av ideer og ønsker. Kjøpe klatremedlemskap­?

Gjør det! Bytte Tinderen din til begge kjønn? Kjør på! Livet venter­ rundt neste hjørne.

Jomfruen (24. august – 23. september) Hei, hvor det går om dagen!

Det går rett og slett åt skogen, som de sier! Økonomien er på vei en loddrett linje nedover, og følelseslivet ditt er som en bergog-dalbane. Hang in there!

Vekten (24. september – 23. oktober) Du ligger godt an til å tape et veddemål­mot en kjær venn i dag. Hvis ikke du gidder å hive deg rundt snart, får du heller

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Det nærmer seg din bursdag med stormskritt, jippi! I det siste har du strålt ekstra mye, det synes spesielt de som er rundt deg. Du kommer snart til å hoste en slags vennemiddag – det kommer til å bli stor suksess!

Er det ikke litt rart å definere seg som noe, men allikevel kunne bli opphisset av noe annet­? Er du heterofil mann, men kommer av homofil porno, burde du ikke da være homo?

Nei, så enkelt er det ikke!

Hver av oss har en skreddersydd seksuell orientering som ikke alltid faller helt innenfor en kategori. Denne er bygget opp av en seksuell og romantisk preferanse. Hvem man har lyst til å ha sex med og hvem man forelsker seg i trenger ikke være den samme! For eksempel «Lisa» som ikke blir seksuelt tiltrukket til noen, men forelsker seg i jenter­; «Kåre» som er seksuelt og romantisk tiltrukket­menn; eller «Johanne» som kun er seksuelt tiltrukket de hun er veldig forelsket i.

Vi er et samfunn som er sterkt opptatt av å kategorisere. «Lisa» ville kanskje identifisert seg som aseksuell, «Kåre» som homofil og «Johanne» som demiseksuell. Det er viktig å være bevisst på at disse kategoriene bare er en forenkling av hvordan vi egentlig er.

Kategorier gjør det enklere å forstå andres seksuelle orientering, men det å ikke passe inn i én spesifikk kategori er veldig vanlig.

Se for deg en regnbue med plass til oss alle. Tradisjonelt ville man satt heterofil og homofil på hver sin ende og bifil i midten, men følelsene dine trenger ikke passe helt innenfor dette. Å føle at de tradisjonelle merkelappene­for seksuell orientering ikke passer deg og dine følelser er helt normalt.

Plasseringen din på regnbuen er heller ikke fastslått hele livet. Forskning viser at våre seksuelle preferanser kan endre seg langt opp i voksen alder. Du er helt normal og ikke alene om dette endrer seg fra tid til annen, eller om du for eksempel plutselig får sterke følelser for en av samme kjønn selv om du identifiserer deg som hetero.

Hva du definerer seg som velger du helt selv!

Smask og dask, MAGNUS & MARIE Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Quiz

Hvor passer du inn?

Skytten (24. november – 21. desember) Folk rundt deg prøver å få kloa i dine gode ideer og tanker i dag.

Ikke la dem vinne! Hiv på deg rustningen og skyt tilbake med all kunnskapen inni deg.

Steinbukken (22. desember – 20. januar) Dette blir en frysen måned for deg, så pakk deg inn med boblejakke og skjerf så du ikke fryser­ til stein. I kveld kan du få litt ekstra­oppmerksomhet fra noen du har ventet lenge på. Ta den ikke for gitt.

HAR DU SPØRSMÅL, RIS, ROS ELLER NOE PÅ HJERTET? Send anonymt inn til:

magnusogmarie@studvest.no Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte.

15

EKSPONERT

JEFFREY MEIJER Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

NĂĽr draumebilen er klimaversting :(

Bli medlem!

Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere.

Sterkere sammen.

— med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

14. oktober 2020

KULTUR

STUDVEST

200.000 TIL BALANSERT MUSIKKBRANSJE

• Balansekunst arbeidar for eit likestilt og mangfaldig kulturliv i heile landet, og har på oppdrag frå fagavdelinga for kunst og kulturutvikling­ i Bergen kommune kartlagd kjønnsfordelinga på ulike område innanfor­ musikklivet i Bergen. I framlegget til statsbudsjettet for 2021 vil regjeringa­auke tilskotet til Balansekunst med 200.000 kroner, øyremerka aktivitet i Bergen. Det bringer det totale tilskotet til 2,5 millioner kroner.

Foto: ANDERS HELGERUD

18

FORELØPIG BUDSJETTAPER. BSTV ligger an til å miste støtte fra Velferdstinget. F.v: Ansvarlig redaktør Erlend Aga og daglig leder Ane Cecelie Dalva.

Ligger an til null kroner i 2021 BSTV er i sjokk etter at Velferdstinget truer med å trekke all støtte i det første budsjettforslaget.

Tekst: KAIA HAUGE NUSTAD nustad@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Hvert år deler Velferdstinget­ Vest ut penger til en rekke studentorganisasjoner­. Pengene­ som deles ut i denne prosessen er de aktuelle organisasjonenes viktigste inntektskilde. Årets budsjettfordeling er i gang, og i år søkte student-­ organisasjonene om rundt 6,7 millioner­kroner til sammen.

Velferdstinget­ har imidlertid­ bare 5,7 millioner å dele ut.

Bergen­Student-TV (BSTV) ligger­an til å få null kroner­fra

Velferdstinget­. ikke oppfyller Velferdstingets

– Det kom som et stort sjokk krav for søkerorganisasjoner­ . ettersom vi har et bedre utBudsjettkomiteen­ trekker­ gangspunkt enn på lenge. frem kravene­om at Dette forteller ansvarlig­ studentorganisasjonene­ som redaktør­i BSTV, Erlend Aga, om søker midler fra Velferdstinget­ hvordan det var å få beskjeden­ skal yte velferd for flest mulig om at det midlertidige­studenter tilknyttet Sammen, budsjettforslaget­fra budsjettog at de skal dekke mangfoldet komiteen har satt av null kroner­ av utdanningsinstitusjoner i til BSTV. Bergen, noe de i begrunnelsen I begrunnelsen BSTV argumenterer for at BSTV ikke fikk av budsjettkomiteen, gjør. står det blant annet at BSTV

– Har hatt flere våkenetter Aga sitter sammen med daglig­ leder i BSTV Ane Cecelie­ Dalva på kontoret deres på Studentsenteret­ . De ser fortsatt lyst på framtiden, men forteller at de har hatt flere våkenetter.

– Vi stiller oss kritiske­ til begrunnelsen­fra budsjettkomiteen­, sier Dalva. Det er mange ting vi ikke har fått svar på, og vi sitter her med en følelse­ av at vi ikke helt vet hva som skjer.

ELEKTRISK FESTIVAL

•

Har du sakna kjensla av å sleppe deg fullstendig laus til god elektronisk­ musikk på dansegolvet ein sein kveld? Det er nok diverre ei stund til du kan nyte den opplevinga igjen, men no nærmar vi oss. Etter litt om og men er det nemleg fastslått at EKKO-festivalen skjer også i år – for 17. år på rad!

Dansegolvet står på vent, men du kan like fullt få med deg nokre av dei viktigaste namna innan elektronisk musikk, slik som Moon Relay, SUPER HEAVY METAL, Jenny Hval og fleire frå og med 24. oktober.

JAM GJER COMEBACK

• Annakvar tysdag inviterer vanlegvis HVL’s BTS Musikk og underhaldning deg til å innta scena på Kronbar, kor husbandet

deira står klart til å backe deg opp eller låne ut instrument. Dette har imidlertid vorte sett på pause av naturlege årsaker, men no er det populære konseptet endeleg tilbake igjen! Velkommen til låg terskel­, høg allsangfaktor og ein triveleg kveld ute på Kronstad.

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

19

14. oktober 2020 Foto: CECILIE BANNOW

STUDVEST

– Må dere legge ned driften i BSTV dersom budsjettforslaget ikke blir endret og dere ender opp med å miste all støtte fra Velferdstinget?

– Vi er fortsatt ved godt mot, og jeg skal sørge for at vi ikke må legge ned, forsikrer Aga.

– Men vi må eventuelt begynne­ å kutte i lønnede verv, noe som er veldig synd og kommer­til å gå ut over produksjonen­.

Kulturstyret: – Vi hadde spurt om mer penger hvis vi visste Hvis BSTV ender opp med å få null kroner, er det Kulturstyret­de må vende seg til. De har mellom 55 og 65 ulike studentorganisasjoner­de bevilger­penger til.

Dalva poengterer at siden Kulturstyret­allerede har så mange organisasjoner de støtter, kan de mest sannsynlig ikke forvente å få beløpet de trenger fra dem.

I det første budsjettforslaget som er lagt frem har Kulturstyret­ fått innvilget alt de søkte om, men det var før de visste at BSTV kom til å bli en potensiell ny organisasjon­ som trenger støtte, forteller leder for Kulturstyre­t Olav Straume.

– Vi går ikke i minus, men vi blir nødt til å kutte i støtten vi gir til andre organisasjoner for å få plass til BSTV. Dette fører til at vi i praksis­ får mindre penger å dele ut til de organisasjonene­som er under oss i dag, sier han.

RISIKERER Å KUTTE. Olav Straume i Kulturstyret er bekymret for de andre organisasjonene hvis de får BSTV som søker.

og Studvest­ , red.anm.) blir kuttet­ med til sammen opp mot 300.000 kroner­. Det er ganske­ekstremt­. Hvis vi da lander under Kulturstyret­ , betyr det at kulturen får mindre, og idretten får mer, sier Aga i BSTV. Leder i budsjettkomiteen Håvard­Rørtveit har forståelse for at BSTV reagerer på at idretten­har fått så mye i år.

– Idretten ønsker å etablere nye lag, og de har fortalt at de har så mange søkere at de ikke kan ta inn Kulturen får mindre, idretten får alle fordi de ikke har nok midler, former teller Rørtveit.

Den tilsynelatende store vinneren­ Han forteller også at i det første­budsjettforslaget­er idrettslagene­ imponerte­ budsjettstudentidretten­ , som har fått 25 komiteen­ under søknadsprosessen­, prosent­mer enn de fikk i fjor. og at de oppfattet­at studentidretten­ BSTV stiller seg spørrende til at hadde behov for mer for å kunne idretten har fått et såpass stort løft.

– Vi synes det er rart at idretten­ får så ekstremt mye ekstra, mens studentmediene­(BSTV, SRiB, STOFF

BUDSJETTFORSLAG. Slik ser årets første innstilling fra budsjettkomiteen ut.

fortsette å være et lavterskeltilbud for studenter.

Vil at det skal skape debatt Da kritikken fra BSTV og Kulturstyret­ blir lagt frem for Rørtveit, legger han vekt på at budsjettforslaget som har kommet­nå nettopp er et forslag, og ikke en endelig avgjørelse­.

– Det skal skape debatt og vekke engasjement, noe vi er glade for at det har gjort. Vi tar alle tilbakemeldingene­vi har fått veldig seriøst, og skal gå gjennom dem, sier han.

– BSTV krever mye penger for å holde på med det de gjør, og vi har dessverre oppfattet at det de har produsert for pengene­har vært begrenset­ . Vi ser at prioriteringen

vår skaper reaksjoner, men det er ett av de harde valgene vi har måttet ta i denne omgang, sier Rørtveit.

Aga er imidlertid ikke enig med Rørtveit og budsjettkomiteens­ begrunnelse­.

– Vi har pumpet ut saker annenhver­dag, og vi har mange nye medlemmer fra seks ulike utdanningsinstitusjoner som er motiverte og gleder seg til å spre velferd for studentene i Bergen, avslutter han.

Merk: Studvest er sammen med BSTV en del av studentmediene i Bergen, og en av søkerorganisasjonene­til Velferdstinget­.

VIL SKAPE DEBATT. Leder i budsjettkomiteen Håvard Rørtveit har forståelse for at de får reaksjoner fra BSTV.

20

14. oktober 2020

STUDVEST

KULTUR Iryna (17) kom til Norge for to år siden

Nå er hun UiBs yngste student

VOKSEN. 17-åringen trives veldig godt sammen med de eldre medstudentene sine. Aldersforskjellen har hun aldri merket.

meg å få støtte ikke bare fra familie og venner i Ukraina, men også fra de rundt meg da jeg var såpass ung i et helt nytt land, forteller­ medisinstudenten.

– Det var veldig fint å gå på IB fordi jeg fikk mange internasjonale­venner som var i samme situasjon som meg. Vi var helt alene i et nytt land.

Hun startet rett på første året på IB da hun kom til Norge, som i forhold til det vanlige norske skolesystemet er andre klasse på videregående. Da var hun 15 år gammel og skulle egentlig ha startet­i tiende klasse, men hoppet over to trinn.

– Jeg skulle egentlig starte på det som heter pre-IB som er et studieforberedende program på første videregående trinn, men skolen min hadde ikke det tilbudet­. De skulle sende meg til en annen skole, men av en eller annen grunn lot de meg starte­rett i andre klasse, legger hun til og trekker på skuldrene med en liten latter.

SUPERSTUDENT. Bare to år etter at hun kom til Norge studerer Iryna Kachmar (17) medisin på UiB.

Legedrømmen til Iryna­Kachmar blir nok realisert noen år tidligere enn for de fleste. Dette er historien­om hvordan det gikk til.

Tekst: INGRID EGSET HARNES harnes@studvest.no

Foto: SAKINAH LISA lisa@studvest.no

Da Kachmar kom til Norge fra Ukraina for to år siden var hun 15 år gammel. Hun dro rett til besteforeldrene sine på Finnsnes, en liten by i Senja med litt under 5000 innbyggere.

Der bodde hun i to år mens hun gikk International Baccalaureate­(IB), et internasjonalt­ studieprogram som tilsvarer de to siste årene på norsk videregående skole.

I Ukraina drev hun mye med pardans, men på et så lite sted som Finnsnes var det få muligheter­for dette. Det var likevel viktig­for henne å ha noe å drive med hele tiden den første perioden­i Norge.

Derfor­valgte hun en ny retning og begynte­på karate.

– Det var ingen buss som gikk til karatetreningen min, så mattelæreren­min kjørte meg fram og tilbake. Det var viktig for

Svipptur til Trondheim I dag studerer Kachmar medisin på Universitetet i Bergen, men veien dit skulle vise seg å ikke være helt enkel.

Grunnet koronasituasjonen i år kunne ikke IB-programmet­ avholde eksamener. De brukte­ dermed en algoritme som kunne gi såkalte «predicted grades­», forutsagte­ karakterer.

Det gjorde­at Kachmar først fikk lavere­karakterer­enn hun hadde forestilt­ seg.

– Jeg startet på et årsstudium i

kjemi og biologi i Trondheim fordi jeg sto på venteliste til medisin i Bergen og trodde ikke jeg kom til å komme inn.

Etter mye press fra elever som hadde mistet plassen sin på drømmestudiet endret IB til slutt på noen av karakterene.

– 1. september fikk jeg vite fra IB at jeg hadde fått nye karakterer­, og dagen etter ringte de meg fra Bergen og gratulerte meg med at jeg hadde kommet inn på medisin­, forteller Kachmar.

På det tidspunktet hadde Kachmar allerede etablert seg i Trondheim, så det var ikke en ren lykkerus som kom over henne.

– Jeg tenkte litt sånn «Å, nei!

Nå må jeg flytte igjen! Jeg har jo kjøpt en sykkel! Og jeg har hybel!».

Hun hadde to dager på seg til å finne seg hybel i Bergen og flytte­, og det rent logistiske er ikke spesielt enkelt når du er under 18.

– Siden jeg er mindreårig er det umulig for meg å skifte adresse­i folkeregisteret og posten­ eller bytte fastlege. Også må jeg ha en person som er ansvarlig for meg sånn at politiet vet at jeg har mat og klarer meg fint.

Så på to dager måtte jeg gjøre alt dette, finne meg hybel i Bergen, semesterregistrere­meg og flytte.

Det var jo en utfordring, sier hun.

En umulig hverdag Til slutt kom hun seg til Bergen, rett inn til et smitteutbrudd blant studentmassen og minilockdown. Hun forteller at det var veldig mye som skjedde på én gang på den tiden, men nå har hun etablert­seg fint – og

STUDVEST

21

14. oktober 2020

KULTUR

UNG. Kachmar var bare 15 år gammel da hun reiste til et helt nytt land alene.

aldersforskjellen­har hun aldri hatt et problem­med.

– Jeg føler egentlig aldri at jeg er den yngste – de fleste tror at jeg er i tidlig tjueårene. Den eneste gangen jeg sier at jeg er 17 år er når jeg vil ha ekstra rabatt på bussbilletten­, sier hun med et smil.

Med dans, BSI friluft, studier og som frivillig i arrangørgruppen­ på Kvarteret får Kachmar en tilsynelatende­umulig hverdag til å gå opp. Til andre studenter har hun noen tips for å få til en like effektiv­ studiehverdag.

– Det er viktig å ha en struktur­ på det, så jeg pleier å studere fra åtte til fire hver dag. I tillegg er det lurt å ha en motivasjonsfaktor­, som for meg er dans og BSI friluft. Hvis jeg vet at jeg har dans en dag, er jeg motivert til å stå opp klokken­sju for å studere.

– I tillegg anbefaler jeg en app som heter ANKI! Der kan du lage flash cards med spørsmål og svar i stedet for å skrive hundrevis av sider med notater som du aldri får tid til å gå gjennom, legger superstudenten til.

– Som lege blir du aldri gammel Medisin har vært hennes store drøm så lenge hun kan huske, og hun kommenterer med stor iver at hun synes legeyrket må være det beste yrket i verden.

– Du jobber med å hjelpe mennesker­, og du må utvikle deg selv hver eneste dag. Det er ikke slik at du kan slappe av idet du går ut av universitetet. Jeg tenker at som lege blir du aldri gammel – du har ikke tid!

Grunnen til at Kachmar valgte å flytte til Norge har også sammenheng­med legedrømmen.

– I Norge kan alle få hjelp av helsesystemet uavhengig sosioøkonomisk­status, sånn er det ikke i Ukraina. At en person som trenger hjelp ikke kan få det fordi de ikke har råd til å betale for det, synes jeg er veldig dumt.

SKUFFET. Kachmar var helt sikker på at hun måtte vente et år til før hun kom inn på drømmestudiet.

22

14. oktober 2020

STUDVEST

KULTUR UiB tek sjølvkritikk:

Opnar for bruk av idrettshallen igjen – Me beklagar dårleg­ kommunikasjon og inkludering­av studentidretten­, seier viserektor for utdanning­ved universitetet­.

Tekst: INGEBORG UNDHEIM undheim@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER

meijer@studvest.no

HENRIETTE F. THORKILDSEN

fotoredaktor@studvest.no

5. oktober fekk Bergen Studentidrettslag­(BSI) og Juristforeningen­i Bergen sine idrettslag beskjed om at alle treninger i idrettshallen på Studentsenteret­utgjekk resten av semesteret.

Grunnen til dette var at Universitetet­i Bergen (UiB) skulle ­bruke hallen til eksamenslokaler­ fram til jul. Avtalen­frå tidlegare år har vore at universitetet­berre skal disponere­hallen til eksamen i desember.

Etter reaksjonar frå fleire studentidrettsleiarar og eit møte med både Sammen Trening og Studentidrettsrådet på fredag, fann partane fram til ei løysing.

– Går ut over trivsel Reaksjonane frå studentidrettsleiarane var i hovudsak grunna i studentane si trivsel.

– Studentar kjenner meir på einsemd grunna heimeundervisning, og dette kan få fleire til å droppe ut av utdanninga si,

sa BSI-leiar Steinar Timenes til Studvest på torsdag.

Idrettsansvarleg i Juristforeningen­ Ellen Kristine Usland var einig.

– At UiB no har fjerna denne moglegheita for studentar til å møtast fysisk trur eg gjer at fleire ikkje har noko å gå til, sa ho.

I tillegg til omsyn til studentar­si psykiske helse, kritiserte­dei UiB for å ikkje inkludere­studentidretten i avgjersla, og meinte at dei fekk beskjeda­for seint.

– Eg meiner det er dårleg sidan UiB tidlegare har sagt at saker burde løysast på lågast mogleg­nivå, slik at ein unngår slike konfliktar­som dette, men no har dei ikkje teke kontakt med oss før dei tok ei avgjerd. Det er ein smule diktatorisk, sa Timenes.

Men no har UiB snudd.

Beklagar unødvendig uro Fredag hadde UiB eit møte om bruken av idrettshallen med leiaren­ i Studentidrettsrådet­ Amalie Johnsen Lunde og direktør­i Sammen Trening Bård Johanson.

Både Studentidrettsrådet og Sammen Trening stilte seg negative­til UiB si avgjerd, og ønska å finne ei løysing slik at idrettslaga kunne få bruke hallen til trening igjen.

Viserektor for utdanning­ Oddrun Samdal fortel at UiB her var opne for å finne

NEDPRIORITERT. Leiar for BSI Steinar Timenes og idrettsanvarleg i Juristforeningen i Bergen Ellen Kristine Usland meiner Universitetet i Bergen burde ha involvert studentidrettslaga i avgjerda om å bruke idrettshallen på Studentsenteret tidlegare.

andre treningshalla for dei studentidrettslaga­som blei ramma, men at det ikkje var eit ønske frå studentidretten då det viste seg at UiB berre trong idrettshallen to daga i oktober og fem i november.

Studentidrettslaga kan dermed­ bruke hallen som vanleg­dei andre dagane desse månadane.­ – Me hadde ikkje oversikt over vårt reelle høve for bruk av hallen, og gjekk litt raskt ut med beskjeden om å stenge ned idrettsaktiviteten her. Det

NØGD. Fredag tok BSI-leiar Steinar Timenes med glede del i nedrigg av eksamensutstyret i hallen.

har nok skapa unødvendig uro blant medlemma av studentidrettslaga, seier ein beklagande viserektor­.

Etter at UiB blei råda av smittevernoverlegen­ i Bergen­ til å ikkje ha meir enn 200 studentar­i eksamenslokala sine i Solheimsviken­, var dei nøydd til å finne ei løysing.

– Me er nøydde til å ta omsyn til god breibandstilgang og sikker internettkopling, og difor var idrettshallen på Studentsenteret­ det einaste alternativet vårt, fortel­ Samdal.

Likevel beklaga Samdal på vegne av UiB, og fortel at det blant anna var med basis i argumentet­om studenta sin trivsel og psykiske­helse UiB var opptekne av å finne alternative­ treningslokaler­for studentidrettslaga.

– Ei gledeleg nyheit Både BSI-leiar Timenes­og idrettsansvarleg for Juristforeningen­i Bergen Usland er glade for at UiB har teke kritikken­deira på alvor.

– Det var synd at me måtte gå gjennom heile denne prosessen, men det er jo gledeleg at me får trene igjen i dag, seier Usland.

Timenes meiner det til neste gong vil vere lurt av UiB å ha ein dialog med studentidrettslaga når dei skal ta ei slik avgjerd.

– I tillegg meiner eg dei burde klare å skaffe seg ei ordentleg oversikt før dei går ut med ein slik beskjed, legg han til.

Leiar for Studentidrettsrådet­ Amalie Johnsen Lunde er veldig­glad for at UiB tek til seg kritikken,­og for at idrettslaga får trene i hallen igjen. Ho stiller seg likevel kritisk til dialogen frå UiB si side.

– At UiB ikkje opna for dialog­ før ei veke seinare er for dårleg­.

Ei slik avgjerd påverkar­mange, og mangel på dialog skapte­ein meir kaotisk situasjon enn nødvendig.

Lunde meiner det ikkje burde vere eit problem å ta ein telefon til dei som blir ramma av ei slik avgjerd for å få høyre kva deira synspunkt og ønsker er i saka slik at ein kan finna ei løysing­med ein gong.

Har teke lærdom Viserektor for utdanning ved UiB Oddrun Samdal fortel­ at universitetet­har lært av situasjonen­, og tek sjølvkritikk på at dei ikkje involverte idrettslaga og Trene Sammen.

– Me skjønar frustrasjonen, og beklaga for dårleg oversikt og kommunikasjon.

Fredag ettermiddag blei det sett i gong nedrigg av stola­, pulta­ og stikkontakta frå eksamen­ dagen før, slik at hallen skulle vere klar til første trening klokka 16:30.

Studvest presiserar at Timenes er tidligare journalist i avisa.

STUDVEST

23

14. oktober 2020

Apropos.

BAKSNAKK

La pub vere pub Når du les denne teksten er det endeleg over.

Etter over to månader kan utelivsbransjen fri seg frå det klamme, nedsprita grepet til Bent Høie og halde ope lenger enn til midnatt igjen.

So far, so good. Alle fordrukne hjerter gleder seg. Det er berre eitt problem: folk.

Guddar Hyppri er den nye rektoren på HVL :

– Studentane kallar meg «The Kid» fordi eg er ein av dei Han er ofte å sjå på diskotek også utanfor arbeidstid.

Torsdag 24. september vart det kjent at Guddar Hyppri vert Høgskulen på Vestlandet (HVL) sin nye rektor. Hyppri byrjar på nyåret 2021, og gler seg til å henge med studentar og høgskuleleiinga, samt jobbe mot at HVL skal komme nærare målet om å verte ein folkehøgskule.

Om musikken Og dansegolvet er så visst ikkje ukjent for Hyppri. Ein gong i tida var han nemlig brennaktuell som «The Kid» i bandet Billa and the Kid. Ting såg lyst ut for karriera, men sterke krefter drog han i ei anna retning.

Men kven er eigentleg mannen bak tittelen? Dustvest har slått av ein prat med den tidlegare rockestjerna og sogningen.

– Det sto mellom pedagogikken og musikken, ikkje sant.

Rocken var i meg, dansefoten var der, men det var som om noko anna trakk endå hardare, fortel han med dempa røyst.

Teambuilding på NATT – Eg gler meg veldig til å utvikle kommunikasjonen i leiinga.

Eg er oppteken av god og effektiv kommunikasjon, forsikrar Hyppri Dustvest om.

Neste veke har sogningen difor invitert nye kolleger til teambuildingmøte. Tirsdag klokka 14.00 brakar det laus med gruppeøvingar på uteplassen NATT. – NATT valde eg fordi det er veldig min type plass, litt sånn Guddar-atmosfære, om du skjønar. Og kroppsspråk er veldig mitt språk, så eg prioriterer stader med dansegolv, legg den ferske rektoren til.

– Det var ønsket om å lære vekk og etterkvart administrere.

At valet hadde noko som helst med tryggleik og stabil inntekt å gjere avviser rektoren blankt.

– Rektorlivet er jo kjempe-edge! Eg knytar («bondar», red. anm.) med studentane kvar dag, og held meg oppdatert på alt ungdomen gjer, gliser Hyppri.

– Det tradisjonelle og det utfordrande treng ikkje vere motstridande­. Eg opplev at dei ofte speler på lag, legg han til og rettar på den raude T-skjorta si.

Han er ofte å sjå på diskotek også utanfor arbeidstid, av og til også i helgene.

På den står det trykt: «Are you a Volvo? Cause I wanna ride you safely and protected».

– Studentane synst alltid det er fett å treffe meg når dei er ute på vift, fortel han.

– Studentane kallar meg «The Kid» nett fordi det er det eg er – ein av dei, konstaterer han lukkeleg.

– Då plar vi drikke ei øl eller to i lag og «henge» i nokre timar.

Følg oss på studvest.no

Ansvarlig redaktør Ylva Schwenke ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 974 38 879 Trykk Schibsted Annonser Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

Nyhetsredaktør Kristina Haugen Moe nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 456 64 887 Kulturredaktør Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no Telefon: 480 51 535 Foto- og layoutredaktør Henriette Frøysland Thorkildsen­ fotoredaktor@studvest.no Telefon: 955 52 906 Daglig leder Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Kristin Eidsheim Illustratører Ellen Sofie Engen Heidi Skjold Eve Yasmin Christ Gjertine Gjernes Ingvild Hauglid English section Solange Saballos Nora Therese Witt Anna Rebecca Siemer

Fotojournalister Adrian Grindbakken Josef Kosler Andrea Olsen Jeffrey Meijer Daniella Daae Anna-Lea Pfistner Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Johanne Marlene Hansen Sakinah Lisa Peter Apolinario Sandra Melody Larsen

Sjå for deg ein kald og regntung oktoberkveld.

Etter å ha vandra kvilelaust rundt gatene i Bergen i fleire timar søkjer eg ly på Biskopen, den lune, brune perla som ofte har fungert som min andre heim i byen.

Når eg seier du skal sjå for deg dette scenarioet­ er det ikkje fordi det faktisk var dette som skjedde. Eigentleg var det ein ganske mild kveld i førre veke, og eg hadde ikkje gått lenger enn over gata frå Naboen, men det illustrerer ikkje denne traumatiske opplevinga godt nok.

Uansett. Eg set meg ned, den første ølen kjem i glaset og humøret er stigande. Det er då dei kjem.

Gruppa som set seg ned på langbordet ved sida av meg ser med første augekast ut som ei kva som helst anna gruppe. Det er først når den einaste bartenderen som er på jobb denne kvelden går tilbake til baren etter å ha teke bestillinga deira eg byrjar å ane uråd.

Bartenderen tek nemleg fram ein shaker. Alle åtte på dette bordet har altså bestilt drinkar.

På ein brun pub. Og med det har eg fått åtte nye fiendar.

Kva er så problemet med å bestille drinkar på ein pub, spør du kanskje? Vel, først og fremst gjer det at eg må vente lenger på å få ein ny øl. I tillegg fører det til mykje ekstra arbeid for bartenderar, som det ofte berre er ein av på denne typen utestad. Det gjer òg at eg må vente lenger på å få ein ny øl.

En svart mann saksøker politiet etter å ha blitt ført i tau gjennom Galveston i Texas av to hvite politimenn på hest.

Men kva om drinkar er det einaste eg har lyst på? Då kan du gå på ein jævla cocktailbar. Det finnast mange av desse i Bergen. Eventuelt kan du gå heim for å lære deg å lage drinkane sjølv. Og så bli der. For alltid.

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen

Det er likevel ein spesiell type folk eg aldri heilt klarer å kome meg unna. Det er desse denne historia handlar om.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Så, så. Det er ikke alle som kan få gratis­båttur over Atlanteren heller.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Det meste av utelivsrelatert idioti klarer eg rett nok å unngå. Sidan eg har ei i alle fall halvvegs fungerande hjerne klarer eg stort sett å halde meg unna dei utestadane der slåstkampar, karaoke og andre ting som får meg til å håpe på menneskeheita sin undergang går føre seg.

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Kaia Hauge Nustad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige Bendik Reed Årvik Heidi Skjold Lone Sivertsen Devik Eivind Abrahamsen Halvor Dahle Ugerud Julian Mellingsæter Erik Stolpestad Ingrid Egset Harnes Oscar Grimstad Magnus Hofbauer Marie Børmer

Nyhetsjournalister Eilert Fredlund Bjander Hedda Størksen Edland Ingeborg Undheim Marius Wiig Holmen Rahman Akhtar Chaudry Hannah Pretlove Vilde Alstad Fahim Rouhani Kristine Tjøtta Liv Mari Lia Ulrik Øen Johnsen Yngvar Gotaas Bonde Kasper Stensaas Astri Lovett Hageberg

Dette er forresten ikkje på nokon måte meint som kritikk av bartenderane som må bli ståande­i 20 minutt for å riste drinkar medan dei ikkje har moglegheit til å hjelpe andre kundar. «Kvardagshelt» er eit ord det har gått vel mykje inflasjon i den siste tida, men eg kan ikkje tenkje meg nokon det passar betre på en dykk.

Likevel er det fem magiske ord eg skulle ønskje de kunne bruke neste gong ein gjeng idiotar bestiller drinkar på ein full pub: «Drikk øl og hald kjeft».

AKVARIET

Tilbudsguiden KLÆR

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

Teaterhus midt i Bergen sentrum, like ved den blå steinen! Øvre Ole Bulls plass 6 Opplev engasjerende teater!

Vi har studentrabatt !

Sjå: www.detvestnorsketeateret.no

REISE

KJØRESKOLE

AVIS

Pakketilbud på 10 kjøretimer til kr.

5900,-.

(Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og /eller rabatter.)

Kontakt oss gjerne på:

www.morgenbladet.no Tlf: 23 33 91 80 50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her:

Facebook - Messenger centrum@centrumtrafikk.no lagunen@centrumtrafikk.no Tlf. 55 90 73 00

TANNLEGE

KOLLEKTIV

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

KULTUR

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Akustisk musikk fra Norge og verden på landets beste folkemusikklubb.

FRISØR

Konsert og allsang!

Annenhver mandag på Augustin Hotel: Studentbillett bare 50 kr. www.columbiegg.org

Vi har 25% studentrabatt!

I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling.

Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag.

Studentbevis må vises.

*Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Søkere til begge stillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner­for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for nyhetsredaktør­og fem sider­for ansvarlig redaktør­.

ANSVARLIG REDAKTØR

www.morgenbladet.no/student

FORENING

SØKNADSFRIST 20. OKTOBER

Studvest er lokalavisen til over 30.000 bergensstudenter­ . Omtrent 50 medarbeidere­ sørger for å gi ut landets nest største studentavis­ 17 ganger i året på papir og løpende­på nett.

Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest attraktiv­ ledererfaring.

Vi kjører i hele Bergen og har lokaler i sentrum, i Laguneparken og i Åsane.

abo@morgenbladet.no

Vil du bli ansvarlig redaktør­ eller­ nyhetsredaktør­ i Bergens ledende­avis for studentnyheter­?

Styret i Studvest lyser ut stillingene som nyhetsredaktør­og ansvarlig redaktør for perioden­ 01.01.21 til 31.12.21. Begge redaktørene­blir ansatt­ i hundre prosent stilling­og er honorert med en årslønn på 135.000 kroner.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

STUDVEST SØKER NYE REDAKTØRER­

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Tilbudsguiden De beste tilbud til deg som er student i

Bergen

• Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar­ for avisen.

• Er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget handlingsprogram­og Vær Varsom-plakaten.

• Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid­ , og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere­.

NYHETSREDAKTØR

• Er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon­.

• Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff­er vektlagt, da redaktøren­hver uke har ansvar­ for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne­organisere­og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet.

• God kunnskap til presseetikk er et krav.

Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel­.

Send søknad med CV, dokumentasjon­på relevant erfaring, arbeidsprøver­og handlingsprogram til styret i Studvest på epost:

styret@studvest.no Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Ylva Schwenke ansvarligredaktor@studvest.no / 974 38 879 Nyhetsredaktør Kristina Haugen Moe nyhetsredaktor@studvest.no / 456 64 887