Studvest nr 9, 2019

-

Snart flytter over 300

studenter inn hit Vilhelm (31) sa opp økonomijobben

SIDE 11-13

SIDE 8

«Tom» soner en av Norges strengeste dommer - og har A i snitt ONSDAG 29.5 Nr. 9, 2019 Årgang 75 studvest.no

SIDE 9

SIDE 4-5

Universitetslektoren har kontoret fullt av

Hello Kitty

AFK SATTE

OPP NYTT

KUNSTVERK Fi lNyskammen har land INNE PÅ STUDENTBAR

SIDE 20-21

orge - m et en ikke a lle kjenner på den SIDE 9

2

29. mai 2019

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Johannes Steen Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Pressefoto: MAURICIO PAVEZ/ HVL

Leder. NSO tar klimakampen, og tar ansvar for studentenes fremtid. Dette er bra, såfremt de

— Dette er en helt uakseptabel­form for humor og vil bli tatt opp med BTS.

Pressefototo: Julie Pike/ Gyldendal Norsk Forlag

Rektor på Høgskulen på Vestlandet (HVL), Berit Rokne, uttalte seg til NRK etter den kontroversielle vitsen i ­satireavisen TVIST-dotten.

(NRK)

— Vi er så overbevist om at vi har likestilling i Norge, at vi ikke greier å tro på at vi ikke har «kommet­ lenger».

63 prosent av antallet som gikk opp på scenen ved NSO-landsmøtet var menn, mens kvinneandelen var på 37 prosent.

Forfatter Helene Uri mener det er lav bevissthet rundt kjønn.

(Universitetesavisa)

ikke mister studenten av syne.

Er klimakamp synonymt med studentkamp?

Klimakamp er studentkamp, blir det sagt. I april tok nemlig NSO et historisk standpunkt da de vedtok sin resolusjon om at universitets- og høyskolesektoren i Norge må ta sitt klimaansvar.

NSO skal ivareta og fremme­ studenters interesser og rettigheter,­slik at studenter­ skal få mest mulig ut av studiene­sine. Dette gjelder saker som å bedre student­ økonomi, studentboliger og ensomhetstall. Nå inkluderer det altså også klima.

Det er nemlig grunn til bekymring­om det nye fokuset holder NSO borte fra faktiske studentsaker.

Vi har begrensede midler og noe må prioriteres. Med sin resolusjon viser NSO at klima nå er på prioriteringslista. Da følger spørsmål om hva som må nedprioriteres. NSO skal holde seg til det som handler om studenter, universitet og høyskoler. Om statens petroleumsvirksomhet­ blir en fanesak kan man sette

spørsmål ved om NSO fortsatt vil kunne kjempe for en best mulig studiehverdag i samme grad.

Til Universitetsavisa sier Anne Helene Bakken fra sentralstyret­at om NSO skal se på klimasaken som et aktuelt­ansvarsområde, så er dette forbeholdt at det er klimapolitikk­som er relevant for HR-sektoren og akademia.

Det vi savner er imidlertid en begrunnelse for at dette innebærer utfasing av olje­ industrien.

studenter, og resolusjonene burde lyde deretter.

Nestleder.

Dette er semesterets siste papirutgave.­Og med det ønsker­vi en god sommerferie til alle studenter når den tid kommer!

Bortsett fra dere som jukset på eksamen. Dere fortjener­ regn og seks varmegrader,­ hver dag.

NSO gjør helt rett i å ta standpunkt i klimasaken. Det viser at NSO tar på seg ansvar for fremtiden studentene skal inn i. Det synliggjør at klimasaken også er en studentsak. Vi stiller­imidlertid spørsmål ved om NSO prøver å favne for bredt. Det er nemlig fortsatt en interesseorganisasjon for

Pressefoto: UIB

De fleste av punktene i resolusjonen­dreier seg om forskning og klimagassutslipp ved universitet og høy­skoler i Norge. At NSO peker på akkurat­ dette viser at de tar ansvar for hva som skjer under taket til norske universitet­og studentens fremtid etter endt studie.

Det er det ikke noe galt ved.

I ett av punktene krever NSO derimot at den norske stat skal utfase petroleumsvirksomhet.­ Det er en sentral forskjell mellom­dette og de andre punktene. Når NSO mener noe om petroleumsvirksomhet­ generelt,­er vi på vei inn i farlig­farvann. For hva har dette med universitets- og høyskolesektoren å gjøre?

— Jeg mener det er viktig at filosofiinstitutter­­ ­skaper likestilte ­miljøer hvor kvinner vises ­respekt.

Ukens skråstrek. Heimeeksamen dag for dag.

— Aristoteles sa det; alt med måte. Eller som Peder Syv sa det: For lite og for meget forderver alle ting.

Svarte tidligere statsminister Kåre Wiloch på spørsmål om festing i studietiden i intervju med Universitas.

(Universitas)

Illustrasjon: RASMUS AARSKOG SÆTERSDAL

Pressefoto: STORTINGET

Jesse Tomalty, leder for Bergensnettverk for kvinner i filosofi, nevner kvotering som et mulig tiltak for å bringe flere kvinner inn i filosofien.

(KHRONO)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

29. mai 2019

3

Ikke skam deg for å fly Kommentar. ... men tenk gjerne litt etter.

HÅVARD FINNSETH Journalist

MARIA FJELL Illustratør

Flyskam, eller i alle fall ­debatten derom, har for alvor inntatt Norge. Fenomenet,­ som ble kåret til årets nyord i Sverige i 2018, har blitt sett i sammenheng med en markant­nedgang i flyreiser (og et minst like markant oppsving i togreiser) hos söta bror, ifølge Bloomberg. Nå har det blitt kult her hjemme også.

Debatten handler altså om man bør skamme seg over sine flyturer. Å hamre løs på UiB-rektorer, politikere og næringslivstopper for deres reisevaner er enkelt.­Men hva med deg, den jevne student,­ som tross alt ikke skal til Cape Town på ­ konferanse eller Dubai for å smøre business­ kontakter?

Jeg kommer fra Tromsø, og flyr hjem et par-tre ­ ganger i året. Det er den eneste halvveis fornuftige måten å komme seg dit på. Få vil hevde at jeg burde slutte­ å fly hjem, til fordel for bil, ­ hurtigrute, el-sparke­ sykkel eller hva det skulle være. Denne ­ kommentaren handler­derfor om business­eller feriereiser ­ hvor kollektivtilbudet­ ­eksisterer i større grad enn det gjør i Troms, og ikke det man kan kalle «strengt nødvendige»­ flyturer. Å oppfordre til en slags offentlig­gapestokk for den flyvende befolkning er uansett­ganske spesielt.

Det insinuer­ er at ansvaret er jevnt fordelt på alle som

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

noensinne­har vært på et fly. Men å dra på en nøye oppspart­ferie for første gang på tre år, er ikke engang i samme galakse som å fly til den fjerde næringslivs­ konferansen i Japan på like mange måneder.

I tillegg: Det er viktig å reise. Enten det er for et jobbintervju,­for å besøke noen kjære, eller bare for å få en pause. Om man passer på forbruket sitt i det store og hele har man gjort mye.

I Norge er det ikke realistisk

Ny undervisningsminister Det var helst vittigheter om den nye dressen som opptok Trond Giske da Studvest møtte ham i 2000. Ellers var det lite han var interessert i å snakke­ med studentavisen om.

«Det spørsmålet kan jeg ikke svare på» og «her må jeg forhøre meg med embetet», var ­svarene da journalisten­spurte om fremtids­planene. Lite har skjedd med ­politikerne siden den gang.

Studvest nummer 10, 2000.

å ikke forurense i det hele tatt. Dermed burde netto­ resultatet telle mer enn enkeltfaktorer.­ Nå er det ikke dermed sagt at vi ikke bør tenke miljø­­vennlig når det gjelder transport.

Nordlendingen i meg blir fortsatt storøyd av beundring­ på lange togturer.­Jeg mener, uten spor av tvil, at det er den aller beste måten å reise på.

Hadde jeg hatt mulig­ heten ville jeg tatt tog overalt. Men hva skal en stakkar gjøre når det er tre ganger så dyrt å

komme seg til København med tog som med fly?

Det er naivt å tro at klima­­ krisen kan løses utelukkende­ gjennom politiske vedtak.­ Hver og én av oss må gjøre oppofrelser. Samtidig gjelder­ det å være nyansert i hvordan­ vi forholder oss til vårt eget ansvar. Hva kan vi gjøre, og hvor kan vi spare? Når det kommer til offentlig ­transport er politiske vedtak helt nødvendige. Skal et helt samfunnssjikte stoppes fra å reise fordi de ikke har råd til å

Het debatt I 2006 var Power Point en snakkis­blant foreleserne ved UiB. «Det er et punktliste­ tyranni», mener de. Med en forventning fra studentene om å fortsette bruken, fortsatte professorer å ta i ­ bruk det som refereres til som «studentenes sovepute». På ­ tross av klare pedagogiske baksider. En d ­ebatt verdt å vende tilbake til i 2019, ­kanskje?

Studvest nummer 25, 2006

være miljøvennlige? Så lenge ­prisene og infrastrukturen­ ikke tillater det, i hvilken grad kan man forvente at vi under fattigdoms­grensen skal unngå det ene alternativet­vår ­økonomi kan takle?

Uansett hjelper det lite å skamme seg. Bruk heller hodet.

Les om flyskam på side 9.

«Når sånt skal sies, er ikke klima noe jeg tenker særlig på.»

—Yasmina Madi, student.

4

29. mai 2019

NYHET

STUDVEST

HALVPARTEN AV NORSKE STUDENTDEMOKRATIER FØLER SEG U ­ NDERFINANSIERT

• En undersøkelse utført av Norsk studentorganisasjon viser at halvparten av studentdemokratiene opplever at de ikke har tilstrekkelig finansiering til å drive og utvikle studentdemokratiet på en t­ ilfredsstillende måte. – Studentene

har gjennom Universitets- og høgskoleloven en rett til å opprette studentdemokratier og å bli hørt i saker som angår dem. Det er svært dramatisk at halvparten av ­studentdemokratiene opplever at de ikke har tilstrekkelig finansiering til å drive og utvikle studentdemokratiet ved sin institusjon, sier Marte Øien, nestleder i Norsk studentorganisasjon, i en pressemelding.

UNIVERSITETSLEKTOR KRISTIAN BJØRKELO (40)

samler på Hello Kitty — Det bryter med forventningene og er veldig gøy, forklarer han.

Tekst: KJERSTI KALBERG kalberg@studvest.no

Foto: SILJE FRIDÉN sr@studvest.no

Noen har hvite, sterile ­vegger, en hylle full av bøker og en skrivepult full av kaffekopper.­ Universitetslektor Kristian Bjørkelo­har kontoret fullt av Hello Kitty-effekter.

— Jeg var lei av at alt var så mørkt og «grimt». Hello Kitty gir litt farge i tilværelsen, og det gleder meg, sier han.

Drømmen om vaffeljernet Det hele begynte ifølge Bjørkelo med at han skrev et innlegg på bloggen sin der han ønsket et Hello Kitty-vaffeljern.

— Etter det begynte bare folk å sende ting til meg. Nå får jeg tilsendt ting fra samarbeidspartnere, tidligere studenter, folk som leser bloggen min og generelt de som liker meg, ­forklarer universitetslektoren.

— Hvorfor akkurat et vaffeljern?­

— Fordi jeg er over gjennom­

HF. Kristian Bjørkelo er for tiden emneansvarlig for praksisemnet Praktisk informasjonsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

snittet glad i vafler, hvorfor skulle man ikke ha lyst på det? sier Bjørkelo med et lurt smil.

— Jeg har jo også lyst på et plombert Hello Kitty automatvåpen, men frykter at det kan være litt vanskeligere å få tak i enn et vaffeljern.

— Bare på «pur faen» Etter hvert avslører uni­ versitetslektoren at det ikke bare er Hello Kitty han samler på, men at han samler på alle slags typer «nips». Allikevel har «miss Kitty White» fått kontoret­ for seg selv.

— Det noe «fandenivoldsk» med det. Altså, jeg er en voksen mann som omringer meg med Hello Kitty. Det bryter med forventningene og det er veldig gøy, sier Bjørkelo og ler godt i det lange skjegget.

Bjørkelo understreker at han aldri kjøper noen ting selv, og at alle effektene er gaver fra andre.

— Hvordan tror du det hadde tatt seg ut dersom jeg hadde gått i butikken for å kjøpe dette selv, spør han med et mer alvorlig uttrykk.

VIBRATOR. Denne vibratoren trekker Bjørkelo fram som den særeste Hello Kittyeffekten han eier.

Symbol på samfunnet Hello Kitty er fascinerende i den forstand at hun er designet for at man kan tillegge henne den meningen man ønsker, mener Bjørkelo.

— Hun har ingen innhold og ingen substans, det er derfor hun ikke heller har noen munn.

Hello Kitty kan derfor symbol­ isere det man vil at hun skal symbolisere, sier Bjørkelo.

Videre forklarer Bjørkelo at Hello Kitty på mange måter symboliserer samfunnet vi lever i.

— Vi i vesten har ingen forhold til Hello Kitty sitt opphav, eller hva hun skal brukes til.

Det er et varemerke som kan ­stemples på alt fra sex-hoteller til sparkesykler og toalettpapir.

— Dette gjelder så mye forskjellig vi omgir oss med, vi ser bare overflaten og ingen mening­bak overflaten i dagens samfunn, sier Bjørkelo idet han reiser­seg og finner frem en liten Hello Kitty sparkesykkel.

Vibrator i hylla Av de titalls Hello Kitty-­ effektene som er plassert både i hyller og skap, synes Bjørkelo det er vanskelig å bestemme seg for hvilken han liker best.

— Det er vanskelig å velge.

Jeg har alt fra toalettpapir og såpebobler, til konvo­ lutter og bamser, men alle har ­liksom hver sin betydning, sier Bjørkelo.­ Han drar ut en liten Hello Kitty-vibrator fra hylla.

— Vibratoren er nok det særeste jeg har fått tilsendt, ­ da. De prøvde faktisk å stoppe salget av disse, men det var ­ selv­følgelig ikke mulig, forklarer­ Bjørkelo og ler godt.

Mens universitetslektoren forsøker å pakke opp vibrator­ en, forklarer han at Hello Kitty­-effektene er av svært ulik kvalitet.­ — Denne vibratoren er jo ikke akkurat brukende, for den har så svak motor. Men den er morsom å ha til pynt, forklarer­ Bjørkelo, som spøkefullt om­ taler seg selv som «Norges fremste ekspert på vibratorens­ historie».­

5

29. mai 2019

DELTE UT VOLDTEKTSSPØK I 17. MAI-TOGET

KUTTER I JORDMORUTDANNINGEN TROSS KRISE

Knekker­fingrene hennes så hun ikke kan si det til mamma.» Det har skapt voldsomme reaksjoner,­skriver NRK. – At de kan dele dette ut som underholdning, er helt usmakelig,­ sier ­Yolanda Hägg til NRK. Etter at saken ble publisert i NRK, gikk redaktør­ Thomas­Reite ut med en beklagelse og forklarte at det hadde skjedd som en følge av svikt i rutinene.

en nyoppstartet jordmorutdanning på Universitetet i Stavanger, vil det antakeligvis kuttes ti plasser, opplyser fag­seksjonsleder Vigdos Aasheim til BT. Dette skjer samtidig som det er «jordmorkrise». En analyse fra Helse Vest viser ifølge BT at Vestlandet vil mangle 345 jordmødre­i 2035 dersom utviklingen fortsetter.

på Vestlandet (HVL) skal kutte i antall studieplasser på jordmorutdanningen, • Bergen Teknikersamfund delte som vanlig ut sin satireavis TVIST-Dotten på nasjonaldagen.­ skriver • Høgskulen Inni avisen var det en vits med teksten «Hva gjør man når man har voldtatt en stum jente?

Bergens Tidende (BT). De har i flere år tatt inn 40 studenter årlig, men på grunn av

— Det kuleste har jeg gjemt hjemme Allikevel er vibratoren langt fra det mest kreative Bjørkelo har av Hello Kitty effekter.

— Det som imponerte meg mest var et brettspillbord som en kompis av en kompis lagde til meg. På bordet er det malt en Hello Kitty-stormtrooper og en Hello Kitty-Prinsesse Leia.

Videre forklarer han at folk har reagert veldig ulikt på

Arkivfoto: SILJE FRIDÈN

STUDVEST

s­ amlingen hans.

— Hvis de liker meg, synes de samlingen er morsom og s­ ender meg ting. Hvis ikke, hvis de synes jeg er en fæl fyr, så tror de det er noe i veien med meg. Da er det deres problem,­sier universitets­ lektoren.

— Det taler egentlig mer om de andres usikkerhet på sin identitet og maskulinitet, l­egger Bjørkelo til, mens han gir ­ favoritt-Hello Kitty-bamsen­en god klem.

NIPS. Kontoret til Krisitan Bjørkelo er dedikert til Hello Kitty-effekter, men han samler på alt mulig av «nips».

FAVORITT. Denne Hello Kitty-bamsen er Bjørkelo sin favoritt.

Statlig selskap kan overta eiendommene til UiB

Vil vise massiv motstand Statsbygg bør overta alle eiendommene til UiB, er konklusjonen i en rapport fra Kommunaldepartementet.

Andreas Trohjell vil arbeide for å stanse forslaget.

saken i løpet av kommende sesjon blir å beholde Uni­ ­ versitetet­i B ­ ergens eiendomsforvaltning i universitetets egen regi.

Staten vil spare penger Staten ønsker å effektivisere og spare penger på eiendomsforvaltningen.

I desember Tekst: EIRIK WICHSTAD 2018 kom en rapport som wichstad@studvest.no er gjennomført på oppdrag Foto: SILJE HELENE DAHLE fra Finansdepartementet dahle@studvest.no og ­ kommunal- og modern­ Mandag ettermiddag ble iseringsdepartementet, ut­Andreas Trohjell valgt som ny ført av konsulentselskapet leder for arbeidsutvalget (AU) ­Capgemini. Denne tok for seg i Studentparlamentet ved UiB. eiendomspolitikken i statlig AU kan sammenlignes med en sivil sektor. regjering, fordi den er bundet En av konklusjonene i til å iverksette de vedtakene rapporten­er at Universitetet i som studentparlamentet fatter. Bergen bør overføre eiendom Andreas Trohjell har og egne ansatte som jobber ­tidligere sittet et år som AUmed forvaltning av eiendom medlem og har bakgrunn fra til Statsbygg. Ifølge forslaget Realistlista. ­ Den nyvalgte skal overtakelsen skje gradvis i lederen mener den viktigste ­ løpet av to år.

Andreas Trohjell er skeptisk til å gi ansvaret for eiendomsforvaltningen til Statsbygg.

Kan svekke studentdemokratiet­ Dette er en svært viktig sak for studentdemokratiet ved UiB, mener den ferske lederen. Han sier eiendomsforvaltning­en påvirker hvilken innflytelse Studentparlamentet­har i en rekke saker.

Trohjell viser til flere av sakene som ble diskutert i ­ forkant ­ av studentvalget.

Stikkontakter på lesesalen, ­ døgnåpne lesesaler og klimaspørsmål knyttet til bygg, er noen av de sakene som kan bli påvirket av dette.

I dag deltar representanter­ fra Studentparlementet på ­månedlige møter med UiB, hvor de spiller inn saker som har med eiendom og bygg å gjøre.

Dersom eiendomsforvaltning­

en overtas av Statsbygg, vil UiB bli et slags mellomledd, som igjen må spille inn sine saker til Statsbygg i Oslo.

— Det vil redusere sjansene for gjennomslag, sier Trohjell.

Krever massiv motstand — Det er et paradoks at ­regjeringen sier de vil gi høyskolene og universitetene mer selvstyre. Dette forslaget vil gjøre det motsatte. Prosessene vil gå tregere og bli mindre fleksible. Ting vil ta lengre tid, mener han.

— Hvordan kan studentparlamentet påvirke utfallet av prosessen?

— For det første må ­Studentparlamentet vedta politikk på saken. Dette er noe vi fikk vite om for 3 uker siden. Jeg håper å få med meg Studentparlamentet­på dette.

Dersom han får med seg Studentparlamentet på å gå

imot forslaget, er han klar for å danne allianser med Norsk Studentorganisasjon,­ Universitets-­og høgskolerådet, samt UiB.

— For å få stoppet dette må vi vise massiv motstand, sier Trohjell.

EGEN REGI. Andreas Trohjell er skeptisk­til at Statsbygg overtar eiendommene­til UiB. Han vil beholde­dem i egen regi.

6

29. mai 2019

STUDVEST

NYHET

JUKS. I 2018 blei 24 studenter tekne for fusk på UiB, 24 på HVL og 5 på NHH.

Ein av seks seier dei har juksa på eksamen - langt færre vert tekne

— Vi fryktar at det kan finnast mørketal, seier viserektor ved NHH. Tekst: BENDIK REED ÅRVIK aarvik@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

I ei undersøking utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas, seier 16 prosent av dei spurde s­ tudentane at dei har juksa på eksamen minst éin gong. Tal frå UiB, HVL og NHH viser at til saman 53 studentar vart tekne for juks i ­ 2018. Dette utgjer om lag 0,15 prosent av ­studentane ved desse institusjon­ane.

Prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken, ­kjenner ikkje til undersøkinga når ­Studvest tek kontakt.

— Vi fryktar at det kan finnast mørketal når det kjem til juks, seier ho.

— Er det for enkelt å sleppe unna med juks?

— Det er alltid for enkelt om

nokon slepp unna. Eg håpar ikkje omfanget er så stort som denne undersøkinga tilseier.

Har diskutert tiltak Nøstbakken fortel at det har vorte diskutert tiltak mot juks i saman­ heng med eit møte i utdannings­ utvalet ved NHH. — Det er noko vi må sjå ­nærare på, men det er vanskeleg.

Det finnast mange måtar å jukse på, seier ho.

— Til dømes kan studentar få hjelp frå andre til å skrive heime­ eksamenar, som det vert stadig fleire av. På skuleeksamenar er det meir vi kan kontrollere, men det er ikkje nødvendigvis betre for studentane.

Fryktar ikkje store mørketal Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, fryktar ikkje at det er store mørketal knyta til juks på eksamen ved universitetet.­ — Vi har jobba systematisk over tid med å gjere studentane våre etisk bevisste på kor viktig

det er at arbeidet dei leverer er deira eige, og at dei må referere riktig, seier ho.

— Samtidig må vi jobbe for å avsløre dei som juksar, og vere tydelege på at dette skal ha ­konsekvensar. Eg meiner det er store moglegheiter for å verte avslørt dersom ein juksar, fortset Samdal, og legg til at UiB jobbar aktivt for å tette sikkerheitshol i eksamenssystema sine.

— Kontrollsystema er gode Leiar for eining for eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, Gunhild Raunsgard, seier det godt kan hende at det finnast mørketal når det kjem til juks på eksamen. Raunsgard synest kontrollsystema for juks ved Høgskulen er gode, likevel kan det vere mogleg å jukse.

— Om ein absolutt vil kan ein nok få til å jukse, men ­samtidig er det ikkje sikkert at dei som prøvar å jukse vil få eit betre ­resultat, seier ho.

— Har de vurdert tiltak for å ­avsløre meir juks?

— Vi har allereie fleire ­tiltak. Til døme har vi oppdaga fleire plagiatsaker på heime­ eksamenar etter at vi fekk automatisk plagiatsjekk. På skule­eksamenar har vi vakter i lokalet, og stadig fleire digitale eksamenar i lukka system.

Kan vere fleire som juksar Arve Østgård i Sentio, som har utført undersøkinga, seier til Universitas at det kan vere enda fleire som juksar enn under­ søkinga viser.

— Det er lettare å svare «aldri» enn å innrømme at ein har juksa. Antakeleg er det mørke­tal bak resultatet i under­ søkinga, seier han.

ETISK BY. Oddrun Samdal meiner at det er for få fra Bergen som har svart på undersøkinga til at den skal vere representativ. ARKIVFOTO: STUDVEST

STUDVEST

7

29. mai 2019

NYHET

Studentradioen mottok pengekrav fra NTB og tysk selskap for ulovlig bildebruk

BETALT. Daglig leder i Studentradioen, Truls Lier, bekrefter at de har betalt begge kravene.

Risikoen for å bli oppdaget for ulovlig bruk av bilder øker på grunn av ny teknologi, mener ekspert.

Lier tror derimot ikke at kravene­vil påvirke studen­ radioens økonomi i nevne­ verdig grad.

— Betaling av krav vil ikke få noe særlig betydning på driften vår og det innholdet vi lager for studentene i Bergen.

— Prisen for et bilde til redaksjonell bruk er på 1440 ­ kroner eksl. mva. I tillegg ­kommer det et gebyr for brudd på åndsverkloven og en ekstra sum hvis bildet er galt kredi­ tert. Har man for eksempel flere Tekst: TORGEIR HOLMØY bilder som ikke er betalt for ­ holmoy@studvest.no eller er mangelfullt kreditert, så Foto: ANNA JAKOBSEN Ingen betydning om du er en kan det bli ganske dyrt. Kravets aj@studvest.no stor eller liten ­størrelse blir det samme enten Studentradioen i Bergen fikk Bildebyråsjef i NTB, Joakim­ du er en stor eller liten aktør. i mars krav på over 10 000 Nilsson, vil ikke uttale seg ­ Hvis det blir oppdaget at et kroner fra to ulike selskaper. ­ om kravet mot Student­ bilde ligger på nettsiden uten Kravene gjaldt bruk av bilder radioen, men forteller at det er nødvendig tillatelse eller er som studentradioen hadde det ­danske ­firmaet Copyright mangelfullt kreditert, så vil det ­publisert på nettsiden sin i 2013 Agent (CA) som sender ut krav ikke hjelpe å slette bildet. og 2014, uten tillatelse og med på vegne av NTB scanpix. På

— Kravet vil ikke reduseres mangelfull kreditering. grunn av ny teknologi har de selv om bildet fjernes. Hvis man Truls Lier, daglig leder større mulighet til å avdekke ønsker å fortsette å bruke bildet i Studentradioen i Bergen, ulovlig bruk av bildene sine enn etter vi har sendt krav kan man har sammen med ansvarlig­ før. Dette gjør at man sender ut lage en avtale om det, avslutter redaktør ­ Jørgen Berner flere krav enn tidligere.

Nilsson. ­Wilhelmsen gått gjennom — Copyright Agent scanner ­arkivene flere år tilbake i tid og etter bilder som er registrert hos Bildeekspert: slettet bilder for å unngå å få NTB. De finner bilder som er Dette må du huske på nye krav. ­publisert, og sjekker om vi har Advokat i TV2, Theo Jordahl, — Ett krav kommer fra mottatt betaling. Hvis vi ikke er ekspert på medierett. Han Copyright Agent på vegne av ­ har mottatt betaling sender CA sier man må huske på flere NTB scanpix, og er på 3600 ut krav på betaling for bildet, ting når man skal publisere et kroner. Det andre kravet ­ sier Nilsson. bilde; også om du er privat­ ­kommer fra et tysk selskap, og Prisen for et bilde hos NTB person eller er en liten frivillig er på 697,50 euro. Vi er enig i at avhenger av om bildet er til drevet o ­rganisasjon. Listen er de to kravene er rettmessige og kommersiell eller redaksjonell laget med bakgrunn i åndsverk­ har betalt begge. bruk. loven §§ 23, 104, 67 og 68.

1) Det er den som har tatt bildet

som har rettighetene til det, så spør før du bruker.

2) Har du tatt bilder av personer må du avklare om det kreves samtykke fra de personene som er avbildet. Selv om en fra din organisasjon/publikasjon har tatt bildet, og du har ervervet fotografens rett, så er ikke det tilstrekkelig.

3) Du må sikre at du spør

den ­riktige rettighetshaver.

Den som har publisert ­ bildet har ofte ikke rett til å tillate deg å bruke eller selge deg ­ bildet.

Hvis den publikasjonen du ­henter bildet fra ikke hadde rett til å videreselge bruksrett, så er det naturligvis ikke tilstrekke­ lig at du har fått tillatelse ­derfra.

4) Sørg alltid for å navngi foto­

grafen. Du bør i tillegg angi kilde om bildet er hentet fra andre enn fotografen, f.eks. hvilken nettside/publikasjon det opprinnelig ble publisert.

«Foto: Peder Ås, Kilde: Nett­ stedet/avisen».

5) Det

vil alltid være en god investering å forhånds­ klarere. Hvis du får et erstatningskrav kan det være ­ at størrelsen på kravet virker høyt, men omkostningene ved å behandle kravene kan være store. Et godt råd kan være å la krangelen rundt krav man har mottatt ligge, når de faktiske forholdene er korrekte.

6) Oppdagelsesrisikoen er øken­

de. Ny teknologi kommer rettig­ hetshaverne til hjelp. Denne teknologien blir også tilgjenge­ lig for vanlige privatpersoner.

Det er ikke kjempedyrt å regi­ strere seg i søkersystemer som scanner nettet for bilder som er publisert uten avtale eller uten­ for lovlig bruk. Husk at det ikke bare er det man gjør i dag som er relevant. Man risikerer å få krav for bruk man gjorde flere år tilbake i tid om det ligger i publisering.

7)

Uansett, fotografer flest har ikke spesielt god øko­ nomi. Hvert salg, hvert ­vederlag og hver navngivelse betyr noe.

Bildetyverier er rett og slett ikke greit.

8

29. mai 2019

STUDVEST

NYHET

Over 300 studenter flytter snart inn på Brann Stadion Som et tiltak mot ensomhet, bygger Sammen noen av ­hyblene så små at beboerne heller skal bruke fellesarealet enn å henge hos seg selv.

Tekst: MADS MAMRE GJELLEBÆK mamre@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

Fra 2. august 2019, skal etter ­planen de nye studentboligene på Brann Stadion være klare for innflytting.

Til sammen 288 boliger skal være tilgjengelige for student­ ene, med totalt 338 sengeplasser.­50 av leilighetene tar to personer.

Noe av det unike med pro­ sessen er at det er Sportsklub­ ben Brann som har stått bak utbyggingen. Dermed kjøper Sammen ferdige leiligheter av Brann for cirka 265 millioner kroner.

Bygger smått for å få beboerne til å sosialisere Av hensyn til formen på bygningen,­vil leilighetene ­variere noe i form og størrelse.

Langs langsiden ligger det tett med hybelleiligheter på rundt 12 kvadratmeter.

Å bygge såpass smått krever at man installerer flere kjøkken og bad sammenlignet med å bygge større leiligheter, men det lønner seg likevel på sikt å bygge slik fordi man får opp antallet leietakere.­ — Det er altså mye av økonomiske­hensyn at det ­bygges slik, forklarer boligdirektør­i Sammen, Stein Ove Halhjem.

— Litt av grunnen til at de er så små er også for å motvirke ensomhet. Det bygges slik for at man ikke bare skal bli ­ boende inne i hyblene, men søke til fellesarealet for å sosialisere, ­ forteller­ Halhjem.

I tillegg til disse hybel­ leilighetene, vil det bygges noen større hybler for enkeltpersoner,­ og en rekke parleiligheter, som

STUDENTBOLIGENE FRA STADION. Bak Fjordkraft-banneret ligger de nederste leilighetene.

også fungerer som et tilbud for de med handikap-behov.

Det vil også bli bygget et stort fellesareal for studentene.­ Dette rommet er kun atskilt med en foldevegg fra Branns «gamle guttane»,­som fortsatt skal ha sine lokaler i forbindelse­ med kamper og sosiale arrangementer.­ — I tillegg til fellesarealet innendørs, anlegger vi et amfi ved en av inngangene utenfor.

Så tror vi jo at studentene vil ta i bruk den store parken utenfor stadion, Kristiparken, som opp­ holdsareal, sier prosjektleder Terje Grøstad.

Snart fylt opp Interessen for boligene har vært stor. Per i dag er cirka 90 prosent­ av leilighetene utleid, mens Sammen fortsatt er i markedet for å få klar de siste kontraktene.

— Nå har vi cirka 25 av 288 leiligheter igjen. Så tildeler vi til internasjonale studenter nå denne uken. Før vi går ut på markedet igjen med resten, ­ sa Halhjem­forrige uke.

Leieprisene vil trolig ligge på rundt 4850 kroner for hyblene,­ og opp mot og over 7500 kroner for de større leilighetene.­

JOBBES PÅ SPRENG. På Brann Stadion er det stor aktivitet for tiden.

Beboerne vil komme tett på hjemmekampene Under Branns rundt 17 hjemme­ kamper i løpet av året vil beboerne­definitivt komme tett

på «Nystemten» og publikum­på tribunen.

Leilighetene ut mot stadion i den andre etasjen vil ha en ståtribune­rett utenfor vinduet som tas i bruk under hjemme­ kamper. I tillegg til en seterad tett på leilighetene.

— Det er nok slik at under de tre timene en fotballkamp vil ta, så vil det bli bråkete å være her, sier Halhjem.

Men ingenting er i gratis i livet Klubben kommer imidlertid til å trekke ned gardiner foran studentenes vinduer under ­ kampene. Slik at beboerne med vindu ut mot banen ikke får sett særlig mye action, med mindre

de skrur på fjernsynet.

Halhjem forteller at Brann gjør dette av ulike hensyn. De ønsker blant annet at det skal se ut som det er supportere på ­ tribunene under kamper, forteller­ han.

I tillegg har UEFA regel­ verk som sier at man skal ha mulighet­for lukkede treninger før kamper.

Halhjem håper dog at ­studentene vil delta i livet rundt klubben, selv om de ikke får sett kampene gratis fra sine hjem.

— Det finnes jo en rekke ulikt arbeid for studenter i forbindel­ se med slike kamper. Det må jo også være fint for studenter som har en interesse for fotball.

BOLIGDIREKTØR. Stein Ove Halhjem forteller at det er et mål for Sammen å motvirke ensomhet, og at det er en av grunnene til at flere av leilighetene bygges så små. Det vil forhåpentligvis føre til at beboerne søker til felles­ arealene oftere, forklarer han.

STUDVEST

9

29. mai 2019

NYHET

Flyskam i både med- og motvind blant studenter GOD SAMVITTIGHET. MatNat-student Yasmina Madi synes det er uproblematisk­å fly.

Av 64 spurte, svarte 37 studenter at de føler på flyskam. – Klima er egentlig ikke noe jeg tenker på, sier Yasmina Madi.

Tekst.og.foto: TORE MARIUS MATRE

matre@studvest.no

lunde@studvest.no

Foto:

LINE HATLESKOG

Et nytt begrep har flydd inn fra Sverige og krasjlandet i den norske­debatten: flyskam - det å skamme seg over å ta fly på grunn av klimagassutslippet det medfører.­

Norge er landet i Europa som flyr desidert mest innenriks.

Talsperson for MDG, Arild Hermstad, sa på NRK-debatten 7. mai at han mener flyskam er noe nordmenn­burde føle på. I det samme programmet svarte SP-leder Trygve Slagsvold Vedum at han derimot mener nordmenn ikke skal få dårlig samvittighet av å fly.

Studvest har hørt med et knippe studenter hva de tenker om begrepet.

Føler ikke skam En som ikke kjenner på dårlig­ samvittighet når hun letter fra Flesland, er Matnat-student Yasmina­ Madi.

— Klima er egentlig ikke noe jeg tenker på. Ingen av mine venner­ville gitt meg noe form for skyldfølelse av å fly, og jeg tviler på at det kommer til å endre seg.

Har troen på flyskam På Torgallmenningen møter vi de tre klimastreikende studentene

Silje Skjelsvik, Joakim Hjorth og Mats-Henrik Nygren Syversen.­De kan alle forstå hvorfor begrepet­ «flyskam» har etablert seg.

— Det er utrolig gode grunner til å ha flyskam, mener Hjorth.

Syversen tror at skamfølelsen­ kan motivere folk til å handle­ annerledes.­Han tror også flyskam­kan ha en miljøeffekt dersom det blir en trend som markeds­tilbudet må tilpasse seg.

Hjorth understreker at han ikke mener at man nødvendigvis skal kutte alle flyreiser, men at det er positivt dersom flyskam får folk til å foreta seg en vurdering om nødvendigheten av flyturen man skal ta.

— Flyskam som nytt begrep i den offentlige diskursen bidrar til en bevisstgjøring om hvor enorme­klimagassutslipp en flytur­innebærer. Denne bevisst­ gjøringen tror jeg kan begrense det generelle flyforbruket, og det er bra!

Skjelsvik tror også flyskam­ har en positiv virkning på samfunnet.­ — En klimaomstilling krever holdningsendring, og derfor er det viktig at vi reflekterer rundt tingene vi gjør i hverdagen som virkelig fører til klimagassutslipp.

Samtidig er Skjelsvik usikker på om skamfølelse blir så negativt­ ladet at det skremmer folk bort.

— For noen tror jeg flyskam blir for krevende å forholde seg til. Det er mer behagelig å se andre veien.

Nei til skam Lenger fremme står finans­ studenten Sara Arenfeldt. Hun har av miljøhensyn gått fra å reise på mange flyturer i året til å kun

unne seg en årlig tur. Sist sommer tok hun toget til Aten. Flyskam er hun imidlertid ikke tilhenger av.

— I stedet for å gå rundt og skylde på hverandre burde vi heller­kollektivt samarbeide om å ta vare på klimaet, sier hun.

Arenfeldt mener også at politiske­tiltak som flyavgift er bedre enn å bruke skam for å redusere flytrafikken. Hun er likevel­kritisk til de som legger ut bilder ment for å inspirere andre til å reise unødvendig.

— Skal man «shame» noe, burde det være å legge ut bilder på sosiale medier som er ment for å inspirere andre til å dra på unødvendige flyreiser.

Dårlig samvittighet Hani Kadri Vikebø jobber på reisebutikk­og cafe Chillout, og har vært på flere lange turer. Han har de siste årene kjent på dårlig samvittighet de gangene han har satt seg i metallfuglen.

— Kjæresten min blir ikke fornøyd­når jeg flyr mye, forteller Vikebø.

Vikebø forstår de som mener nordmenn burde føle på flyskam.

Han synes alle burde gjøre sin del for klimaet og oppfatter ikke de som kritiserer unødvendige flyreiser­som moralister, forklarer han.

— Jeg synes det er innafor at folk misliker at jeg flyr, med tanke på hvor alvorlig klimasituasjonen er, sier Vikebø.

Vikebø og kjæresten skal av hensyn til miljøet ta tog når de skal til Tyskland i sommer.

Samtidig­vil Vikebø fortsette å benytte seg av fly framover, men han er mer betenkt nå enn tidligere,­forteller han.

64 studenter om fly og skam Studvest har i tillegg til de ovennevnte­spurt 64 tilfeldige studenter rundt på campus om de skal fly i sommer.

Av de spurte svarte 49 ja, og 15 nei.

Blant de 64 studentene svarte­ 37 at de føler på flyskam, mens 27 svarte at de ikke gjør det.

KJEMPER FOR KLIMA. Fredag møtte både skoleelever og studenter opp på Torgallmenningen for å demonstrere. Blant dem var Silje Skjelsvik, Joakim Hjorth (i midten) og Mats-Henrik Nygren Syversen. Hjorth og Nygren Syversen er listeledere for henholdsvis Grønn liste og Venstrealliansen ved Universitetet i Bergen.

10

29. mai 2019

STUDVEST

KULTUR — Trist at det har blitt legitimt å «ghoste»

TRAVEL. Ellen Sofe Lauritzen bor til daglig i Oslo, men var i Bergen i forbindelse med et arrangement om digital dating på Den Nationale Scene.

Tinderbok-forfatter Ellen Sofie Lauritzen oppfordrer studenter til å tenke over hvordan vi behandler hverandre i den digitale datingverden. — Å bli ghostet gjør vondt, forteller hun.

Tekst: BENDIK OSLAND KALSNES bok@studvest.no

Foto: EMMA ALDAL SÆTRE eas@studvest.no

Forfatter Ellen Sofie Lauritzen­ (34) har selv opplevd at matchene­ hennes på Tinder og Happn har sluttet å svare på meldinger – et fenomen bedre kjent som «ghosting». Hun er også journalist og har tidligere studert litteraturvitenskap ved Universitetet­i Oslo.

— Jeg synes det er veldig trist at det har blitt nærmest legitimt å «ghoste» hverandre ­ på sjekke­ apper. Det er vondt å bli «ghostet»­, og man sitter igjen med en v ­ eldig stor tomhets­følelse - selv om jeg må innrømme­at jeg også har gjort det selv et par ­ganger, ­medgir hun.

Hun forteller at hun begynte­ med Tinder da hun studerte journalistikk­i New York, og syntes­først digital dating var både spennende og gøy - helt til hun ønsket å finne «noe mer» enn bare uskyldig moro.

— Jeg gikk fra å være en litt nonsjalant­Tinder-bruker, der jeg kun var opptatt av å ha det gøy, til å faktisk prøve å finne en kjæreste.­Det var først da jeg opp­levde hvor sårt Tinder kan være, forteller hun.

Boken har gitt trøst Basert på erfaringene hun gjorde seg på datingappene ­ skrev hun boken «Snakkes til uka – feltnotater fra en digital datingverden», som tar utgangs­ punkt i hennes egne opplevelser­ på Tinder og Happn.

— Mange som har lest boken har tatt kontakt og fortalt at den tar opp viktige tema, og at de kjente seg igjen i erfaringene­fra datingappene, forklarer hun og fortsetter: — Menn og kvinner i alle aldre har sendt meg meldinger om at boken har gitt trøst. Det betyr mye for meg.

I boken skildres blant annet flere ulykkelige Tinder- og Happn-­ historier, der den ene også har gitt navn til boken. «Snakkes til uka» er nemlig det siste en fyr hun hadde møtt flere ganger skrev til henne, før hun aldri hørte noe fra ham igjen.

— Det var tungt å føle på at «æsj, det gjorde litt vondt», sier hun.

I dag har Lauritzen - av naturlige årsaker - sluttet med ­ Tinder og Happn.

— Han jeg er samboer med i dag matchet jeg faktisk med på Happn, men vi snakket aldri sammen før vi møttes på en fest ett år senere. Jeg husker jeg tenkte at det var noe kjent med ham, og da jeg sjekket Happn senere på kvelden lå profilen hans der innimellom de andre, gamle matchene, forteller hun.

Hun understreker at det fremdeles er mulig å finne kjærlig­heten også i den virkelige verden.

— Kanskje vi rett og slett bør flørte mer på «gamle­måten». Det er jeg veldig for! For eksempel­ ved å legge en lapp i pennalet til en du har et godt øye til, sier hun.

Slik bør du oppføre deg på Tinder Lauritzen håper at studenter – i likhet med resten av befolkning­ en – kan utvise vanlig folkeskikk på Tinder og Happn, og gir tre tips til deg som ønsker å være en sympatisk Tinder- og Happnbruker: 1) Vær tydelig om hva du vil tidlig i datingprosessen. Hvis du er det, øker sannsynlig­heten for å ikke bli skuffet.

2) Dersom du har snakket med eller møtt noen gjennom en datingapp,­og du ikke ønsker mer kontakt: si fra på en høflig

Illustrasjon: Emma Aldal Sætre

måte. Det trenger ikke å være noe mer enn: «Det var hyggelig­ å møte deg, men jeg ønsker dessverre­ikke noe mer». Ingen liker å bli «ghostet».

3) Denne skal egentlig være åpenbar: Vær mot andre på ­Tinder slik du vil at andre skal være mot deg.

­— Har du noen tips til hva man bør gjøre dersom man faktisk blir «ghostet»?

— Send en melding og si at slik oppførsel overhodet ikke er greit. Da «shamer» du den personen istedenfor at du sitter igjen med en dårlig følelse selv.

«TOM» VALGTE Å STUDERE

Illustrasjon: ANNIE SØRVIG

Hva gjør man når de neste tiårene skal tilbringes i fengsel?

12

DEN INNELÅSTE STUDENTEN

Einar Lohne Bjøru elb@studvest.no

Nora Elvestad Reinsnes en@studvest.no

Bak lås og slå sitter det en ­mann utenom det vanlige. «Tom» er mønsterstudenten som har gjort ­ det utenkelige.

Døra går igjen bak oss. Vi er alene.

En mann med hvit genser og svart joggebukse. ­Student. Det er det eneste vi vet om personen som s ­ itter foran oss.

Og at han er innsatt. For hva, vet vi ikke enda.

Innestengt Morgenlyset har akkurat truffet Bjørgvin fengsel. ­Nattens regn har satt sitt preg på markene som om­ringer bygning­ ene, mens marskulda nekter å slippe taket og la våren spire frem. Det lave, tunge skydekket forsterker ­følelsen de ruvende gjerdene gir idet man trer inn porten.

Innestengt.

Her sitter drapsmenn og voldtektsmenn, narkotika­ handlere og svindlere. Menn som en dag i livet har følt friheten bli tatt fra seg ved følelsen av kaldt metall rundt håndleddene. Menn som alle har vært gjennom lange dager i rettssaler og forvaring før de har fått sin dom av rettsvesenet. Menn som alle deler samme skjebne.

Innsatte.

Utdanningen han har som teknisk tegner var ikke noe han ville benytte seg av når han en dag skulle komme ut igjen. Han måtte begynne på nytt, og startet med å ta opp alle fagene fra videregående. Resultatet ble 6 i de fleste fag. Retningsvalget videre ble klart. «Tom» stude­ rer nå økonomi og administrasjon. Målet er å bli finans­ analytiker. Plan B er å ta doktorgrad.

Det vil si, det endelige målet er å i det hele tatt få en jobb.

Er man dømt for det «Tom» har gjort, mener han det kreves noe ekstra. For «Tom» betyr det A i snitt, og mas­ tergrad fra en av Norges beste skoler. For han skjønner at han kommer til å stille langt bak i køen blant andre med mastergrad.

Han sier han er klar over at det ikke er aksept for noe slikt i finans­miljøet, og vet at hans fortid kommer til å prege han.

— Når man kommer ut fra fengsel og skal søke jobber, bør man være så god at det kompenserer, forteller han.

Det er derfor han for fem år siden fant ut av hva han ville. Og for å komme dit, er veien lang. Men «Tom» har tid.

Mye tid.

Den tiden bruker han til å lese mellom ti og tolv timer hver dag. Helst alene. Andre mennesker blir bare forstyrrende.

Men i fengsel er man sjelden alene.

— Det er ikke lett å holde fokus her inne.

Dømt til nesten 20 år Èn av dem er «Tom».

«Tom» har ikke kjent på følelsen av å gå langs gaten som en fri mann siden han ble pågrepet for snart ni år siden. Han var 25 år da han havnet under kontroll av l­ovens lange arm. Siden har han gått gjennom mange ulike fengselskorridorer. Fra lukket avdeling til soning i lavsikkerhetsfengsel i Bjørgvin. Hva gjør man når man får vite at de neste tiårene skal tilbringes innenfor m ­ urene?

For «Tom» ble svaret etter hvert klart. Man s ­ tuderer.

Men, sett bort fra å være innsatt, er ikke «Tom» noen ordinær student. Langt i fra.

«Tom» er en mønsterstudent.

Startet på nytt Han er ikke beskjeden, ei heller sjenert. Han sitter på stolen og forteller villig om tiden i ulike fengsler og studie­tiden. Han smiler, ler og gestikulerer med armene.­ Han benytter ofte metaforer for å forklare hva han mener, og refererer til teorier om avansert matematikk. Noen ­ganger psykologi.

Men fortiden speiler ikke nødvendigvis nåtiden.

FAST RUTINE. Morgenturen er en viktig del av «Tom» sin rutine. Etter det venter 12 timer på lesesalen.

13

Rutiner, rutiner, rutiner Se for deg hvilken som helst dag i uken. Klokken er 08:00. «Tom» har allerede hatt sin sedvanlige joggetur.

En halvtime, hver morgen. Uansett temperatur, vind og vær.

På dette tidspunktet er han allerede i gang med å regne ut avanserte formler og mattestykker. Studie­ rommet er smalt og trangt, fylt opp med tre pulter og tre datamaskiner. På veggen henger en klokke som sakte, men sikkert viser all den tid som gjenstår. Når den slår ti på halv åtte, er han ferdig med studiedagen. Da venter middag og en treningsøkt med vekter. Klokken halv ti skal han sove. Dagen etter skjer det samme igjen.

Dag ut.

Og dag inn.

Men veien til A i snitt har ikke gått på skinner. Over­ gangen fra videregående til høyere utdanning var ikke en lek.

— Jeg fikk sjokk i starten. En bok som man kunne brukt to år på å lese på videregående, måtte man nå lese på tre måneder. Det samme sjokket skjedde på master­ nivå, smiler han og hever øyenbrynene.

Han har brukt fire år på bacheloren. Tross alt, så har «Tom» tid til å få karakterene han ønsker seg.

Karakterene han trenger.

FANGET. Hver morgen løper «Tom» langs det høyreiste gjerdet som markerer skillet på fangenskap og frihet.

Dommen Men det var ikke økonomistudier og en fremtid som finansanalytiker han tenkte på dagen han ble dømt. ­ Rettssaken hadde forberedt ham, så dommen kom ikke som noe sjokk. Men hva ble han dømt for?

Den ellers så lystige stemmen falmer og får en d ­ ypere tone. Han forteller at han var på feil «sted» da han tok valget om å ta en annen person sitt liv. Om­stendighetene førte til at han bestemte seg for å gjennomføre drapet.

Og omstendighetene ble aldri det samme etter det.

Jeg spør om det var omgivelsene som fikk ham til å begå det som for mange er utenkelig.

Han rister på hodet og ser kjapt ned i bakken, før han veksler med blikket i rommet.

— Jeg var ikke i noe spesielt miljø eller noe, sier han.

Han ser ut i lufta. Tenker.

— Selv om man er på feil sted i livet, så skal ikke det tilsi at man skal gjøre noe slikt, sier han.

— En viktig faktor var kanskje at jeg er en person som sjelden trekker meg når jeg har påbegynt noe. Dette kan være positivt i skolesammenheng, men negativt i andre sammenhenger. Fjellvettregel nummer èn, «Vend i tide», er jeg mer bevisst på nå.

Et frø må vokse rett Han var ferdigutdannet økonom allerede før han forlot lukket avdeling. Deretter gikk turen til «fangeøya» der de innsatte fikk gå fritt omkring. Det var før regjeringen la ned avdelingen, og han ble forflyttet til Bjørgvin.

Og «Tom» har sterke meninger om nettopp det. Han har opplevd de fleste soningsforhold. For han var tiden på Ulvsnesøy vital.

— Det skjer noe med deg når du sitter på lukket avdeling, sier han.

Han mener folk har feil inntrykk av hvordan tilstanden­i

norske fengsler er. Ifølge ham er det ikke idylliske om­ givelser, slik som reportasjene og skriveriene fra det han ­kaller «luksusfengeselet i Halden». På lukket avdeling er det «survival of the fittest». Han sier man blir mer hard­ barket.

— En innsatt er som et frø. Når man graver det ned, forsvinner problemet der og da. Men så handler det om hvordan man vil at det skal vokse, sier han.

— Hvis du skal komme ut igjen som et bedre ­menneske, bør du sette deg klare mål, og få muligheten til å studere.

For i den tiden mange andre avslutter sine studier og går ut i jobb, gikk «Tom» en annen vei.

Han vil nærme seg 40 når han slipper ut.

— Alle årene man skulle bygd opp livet, sitter man inne. Samtidig er det en grunn til det. Jeg har fortjent det. Det er ikke det som er det største problemet, sier han.

— Problemet er at det da er lettere å havne på gal side av samfunnet.

«Bedre ut enn inn» En sentral del av norsk kriminalomsorg er at alle dømte en dag skal komme ut igjen. Å være på den andre siden av murene blir en stor endring. Allerede har han fått ­muligheten til å gå på frigang til skolen. Det forbereder ham på et liv utenfor de ruvende gjerdene. Og «Tom» er bestemt på at han vil blende inn.

Joggebuksa og hettegenseren blir da erstattet med poloskjorter og jeans.

— Jeg prøver å «catche» stilen til de i den «Hvite Gutter»-serien, ler han.

Om noen år skal han igjen vandre fritt og ubevoktet hen på gaten.

«Tom» skal igjen bli en fri mann.

14

Korrespondent A German exchange student in Norway.

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

01

For drøyt to uker siden kom den triste beskjeden om at quiz-kongen Jan Arild Breistein var død. Semesterets siste quiz er i stor grad inspirert av Breistein sin underfundige spørsmålsstilling, ispedd andre legender og stjerner. Vi begynner der Breistein alltid avsluttet på Café Opera: Hvem sto bak låten «Sweet Caroline» (oh, oh, oh)?

02

Hva het Nobelpris-vinneren i medisin fra 1904 som kanskje aller mest er kjent for sitt gode lag med hunder og som kanskje også får deg til å tenke på 17. mai?

03

Hvilket grunnstoff har nummeret 16, som også er en betegnelse man kan sette på predikanter?

04 Totti?

Hvilket fotballklubb forbinder du med legenden Francesco

05

«Regjeringssjefen» i Oslo er stadig på tur med sin «Raymobil», kunne vi lese i avisene i 2018. Navnet, takk!

06

Det har ikke alltid vært stasjoner på det norske Monopol-brettet. Hvilke dampende skjøter hadde man før?

AMELIE ENDERS

Quiz

Studvest-korrespondent.

07

15

08

16

Og la oss få klarhet i dette én gang for alle: Hva i all verden heter den kvinnelige vokalisten i Roxette?

Hva var slektsskapet mellom Ludvig 14. og etterfølgeren hans, Ludvig 15.?

09

Og hvilke to (ja, to!) relasjoner var det mellom kronprins Olav og kronprinsesse Märtha før de giftet seg? Ett poeng for hvert riktig svar!

10

Hvilken legende som har samarbeidet med Jay-Z, Alicia Keys og Janet Jackson er gift med modellen Christine Teigen?

11

Hva er det folkelige navnet på sykdommen som på latin heter «yersina pestis»?

12

«Moses» og «Aron» har en sentral plass i norsk historie.

Hva gjorde de 9. april 1940?

13

Hvem ledet talentprogrammet «Stjerner i sikte» som gikk på slutten av 90-tallet?

14

Om du skulle trenge å slenge deg nedpå noen timer kan det være greit å være i den indiske byen Chennai. Hva het byen før 1996?

En nordmann med kongenavn ble faktisk helt konge i Chennai i 2013 – og er fremdeles konge seks år senere. Navnet, takk!

25. april 1986 ble det snudd så mange atomer at selv sjamanen ikke hadde klart å sette en stopper for det. Hvilken hendelse tenker jeg på?

17

Hvilken Star Wars-film åpner med disse to setningene: «Det ser mørkt ut for opprørerne. Selv om Dødsstjernen er knust, har Imperiets tropper fordrevet opprørerne fra den skjulte basen deres og jaget dem gjennom hele galaksen».

18

Hvilken vordende legende ga ut albumet «Different World»?

19

I hvilken legende møter vi søsknene Susan, Peter, Lucy og Edmund?

20

Tusen takk for følget denne våren – the answer is blowin’ in the wind. Semesterets siste spørsmål, med hele fem års slingringsmonn er: I hvilket år ble låten «Blowin’ in the wind» gitt ut?

Svar:

Universities differ from country to ­country.

But within Europe you’d expect the ­differences to not be too big. As a German exchange student in Norway, I can tell that university here does differ from back home.

One thing I realised from the beginning was how personal and casual teachers and ­students interact. In Germany the teacher­ who holds the lecture is (most likely) a ­professor. As you have to do your doctorate­ to become a professor, you’re automatically a Prof. Dr. This is also the way you’d call them, both via e-mail and in person.

This formal policy isn’t only a bit annoying (and very German, as it is so correct), it also ­creates a bigger hierarchy between student and professor, which might affect the student’s courage to ask questions or to speak their opinion.

The opposite was the case in my seminar in Norway. You have a lot of respect for your teachers because of their academic status, you don’t feel too small to discuss with them. I remember sending my teacher an e-mail to tell her I wouldn’t make it to the seminar this week. She replied with ‘Hey Amelie, thanks for letting me know, have a nice trip’ and signed with her first name. As a German student, I was really surprised by the approachable tone.

Another thing that makes Norway a more ­relaxed student place are the long ­summer holidays. This break doesn’t ­ e xist in Germany, which is really unique as most other countries do have a long break in ­between. Instead of actual free time, we have our exams during these ‘holidays’, which means July and August are the ­busiest months of the year!

There’s another aspect where Norway is a step ahead of Germany: digitalization.

Every account you have (and it’s many) needs ­another login. At the end of my first week, I had a long list of passwords I somehow tried to remember, and for everything new I wanted to figure out, I had to login on ­another page. Sometimes, less is more.

1: Neil Diamond.

2: Ivan Pavlov.

3: Svovel.

4: AS Roma.

5: Raymond Johansen.

6: I stedet for stasjoner hadde man fergerederier, som på denne tiden i stor grad var dampbaserte.

7: Marie Fredriksson.

8: Oldefar/oldebarn.

9: Søskenbarn og tremenninger.

10: John Legend.

11: Svartedauden.

12: Det var kanonene som senket «Blücher».

13: Jahn Teigen.

14: Madras.

15: Magnus Carlsen (han tok VM-tittelen i Chennai).

16: Tsjernobyl-ulykken.

17: «Episode V: Imperiet slår tilbake».

18: Alan Walker.

19: «Legenden om Narnia».

20: 1963.

Fun Fact: Norwegians have a long, dark ­winter, but at least they know how to handle it - with coffee. For 300 NOK you have access to unlimited coffee for the whole semester.

This is definitely missing in Germany.

But one thing is the same. Even in Germany we have rainy days.

Tegnet av Tora Kyllingstad

15

EKSPONERT

SILJE HELENE DAHLE dahle@studvest.no

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det sies at visdommen kommer med alderen, mens hos meg kom alderen alene - Bestemor Hildur

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

HUDPLEIE

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

KLÆR

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

LEGE

AVIS

KOLLEKTIV

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT digital til deg under 30. https://kundeportal.bt.no/

BOWLING

post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no Alle studenter får medlemspris her hos oss!

BRILLER FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Sms innmelding: send «Fagforbundet medlem» til 1980.

Gode faglige råd og Norges beste Innboforsikring.

PIZZA

Solbriller: 15% Vi leverer briller ferdig på dagen.

Husk gyldig studentbevis!

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis Kanalveien 64 5068 Bergen

Hugs gyldig studentbevis!

* gjelder kun ved henting

KULTUR

REISE

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

TATOVERING

Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis Bushido Kampsportsenter v/ Nordneshallen Tidemands gt 11,5005 Bergen post@bushido.no Tel: 907 902 82 www.bushido.no Studentrabatt KR 399,-/mnd (-39% rabatt) GRATIS og uforpliktende introduksjonsuke Husk gyldig studentbevis!

Også avdeling i Leirvikåsen 47B.

RETTSHJELP Cornerteateret Kong Christian Fredriks plass 4 5006 Bergen4 Tlf: 55 30 21 40 www.cornerteatertet.no Kom og se våre forestillinger!

Cornerbaren ligger i husets første etasje med uteservering mot Puddefjorden.

Problemer med utleier eller arbeidsgiver?

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen

TANNLEGE

Vi elsker studenter!

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever" bilmc.no/studentrabatt

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

Alltid studentpris!

Sjå: www.hordalandteater.no

Vil du ha tatovering?

Custom tattoo studio siden 2007.

Walk in hverdager kl. 12 – 17

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

www.jussformidlingen.no

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

Bergen Ink Senter Jon Smørs gate 8, 5011 Bergen mail@bergeninksenter.no Tlf: 55 31 88 90 www.bergeninksenter.no

Tlf: 55 58 96 00

KJØRESKOLE

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

Undersøkelse til KUN kr 590

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

Glass som må bestilles: 15%

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

* kan ikke kombineres med andre tilbud

Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen

ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

resepsjonen@aasanebowling.no Tlf: 55 53 00 05 www.aasanebowling.no

Spill så mye bowling du vil på hverdager fra kl.13-17 for kun 169 kr pr person.

Tilbudet gjelder ikke helger og skolefri og kan ikke kombineres med andre tilbud.

FK.Hordaland@fagforbundet.no Tlf: 55 59 48 30 www.hordaland.fagforbundet.no

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

Åsane Bowling og Eventsenter AS Åsamyrane 86 5116 Ulset

20% man-tors ved fremvist gyldig Studentbevis.

(Studentbevis er personlig, og gjelder ikke som grupperabatt)

Fagforbundet Hordaland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

KAMPSPORT

Hos oss kan du som student spille biljard, bowling, shuffleboard, multisportsimulator og GOLF-simulatorer.

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

ORGANISASJON

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Her kommer flere gode tilbud til deg som er student

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet.

Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere pü samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

18

29. mai 2019

KULTUR

STUDVEST

SONIC-FILM UTSATT TIL 2020 FOR Å FIKSE DESIGNET

•

Filmen om den kjente spillkarakteren «Sonic the Hedgehog», en blå, kjapp l­ iten ­rakker mange nok husker fra barndommen, skulle egentlig komme ut i ­november i år. Det var før den første filmtraileren ble lagt ut på YouTube - og ble slaktet i k ­ ommentarfeltet. Kritikken fra opprørte fans gikk i hovedsak ut på hvordan ­karakteren Sonic var designet. Nå har filmen blitt utsatt til februar 2020, skriver nettstedet P ­ olygon. Internett­ kritikken førte til at regissør Jeff Fowler gikk ut og forklarte at filmen utsettes for å «fikse» designet. Det skrev han på Twitter, sammen med ­emneknaggen #gottafixfast.

BERGENS MEST IKONISKE

ROCKESCENE FYLLER 50 ÅR I ÅR Studenter har drevet Hulen frivillig siden 1969. — Alt går på ­kjærlighet.

Tekst: TORA CARLSEN HAALAND tca@studvest.no

I hele 50 år har undergrunns­ scenen vært et samlingspunkt for studenter og musikkelskere i Bergen by.

50 år er lang tid. For 50 år siden ble de som fikk cand.mag.tittel fra universitetet annonsert med bilde i avisen. Flere byer i Europa og USA var preget av studentopprør. I Bergen pågikk et noe mer lokalt prosjekt, som skulle resultere i konsertscenen i fjellet på Møhlenpris som mange har så kjent og kjær den dag i dag.

Det hele startet i januar 1969.

Parkveien 1, den store ­ villaen som fungerte som Studenter­

samfunnets klubbkontor, skulle rives for å gjøre plass til nytt studentsenter. Senteret lå ikke an til å romme en god erstatning for villaen, og studentmiljøet på Høyden var truet. StudentBergen reagerte kraftig, og det ble Aktive Studenters Forening (ASF) og Realistforeningen (RF) som skulle vise seg å ordne opp.

På oppdrag i hovedstaden Bjørn Kaldhol (76) var en av de viktigste pådriverne for ­drømmen om et nytt studenter­ sted. Han var aktiv i ASF og studerte språk og litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB) på den tida.

— I januar 1969 ledet jeg en delegasjon fra ASF og RF som dro til Oslo for å møte da­ værende kulturminister Kjell Bondevik. Ved endt møte

­ k onkluderte Bondevik med — Tanken var at stedet skulle­ at han var innstilt på å om­ fungere som midlertidig l­ øsning disponere 360 000 kroner til fram til studentsenteret var dette, forteller Kaldhol. ferdig. Men det ble fort klart Det var kun ett forbehold: at Hulen var kommet for å bli, Finansminister Ole Myrvoll ­ ­konstaterer Kaldhol. måtte være enig i beslutningen.

Heldigvis traff Kaldhol­ Alt går på kjærlighet tilfeldigvis ­ på Myrvoll i Sárá Márjá Guttorm, arrange­ Stortings­restauranten samme mentsansvarlig på Hulen anno dag.

2019, kan fortelle at Hulen har — Han satt og snakket med vært en stor del av livet ­hennes selveste statsministeren, men en god stund nå. Hun er et jeg gikk rett bort og forklarte par generasjoner yngre enn ­situasjonen, sier Kaldhol. ­vete­ranen Kaldhol, og begynte Lobbyvirksomheten resul­ på rockescenen høsten 2015, da terte i suksess for ham og resten som scenevakt. av delegasjonen. Pengene var i

— Det handler om sterkt på­ boks, og studentene fikk lov til gangsmot fra de frivillige. Alt å leie Sivilforsvaret sin gamle går på kjærlighet, sier Guttorm. alarmplass på Høyden. 12 tro­ Hun gir internkulturen på faste ASF-ere og RF-ere satte i Hulen æren for at rockescenen gang med trillebår og spade, og nå kan runde 50 år i beste vel­ 17. mai 1969 sto Hulen klar. gående. At scenen har 50 år til i

DAGENS HELTER. Her er noen av de frivillige på Hulen anno 2019. FOTO: INA ROMSLØ RØNNING/BYMAG

vente, er hun overbevist om.

— Jeg liker å tro at Hulen har en såpass viktig plass i ­Bergens kulturliv at den kommer til å holde i lang tid framover, forteller­ hun.

— Hulen er vårt andre hjem her i Bergen. Du finner alle slags folk på dette stedet, men de er alle hule­boere.

Underskudd og Underground En som virkelig kan kalle Hulen sitt andre hjem, er Frøydis­ Moberg (39). I dag er hun ­ ­koordinator og co-sjef i Farge­ spill B ­ ergen, men hun startet ­karrieren sin her på Møhlenpris, og har mange år i Hulestyret under beltet. Hun vokste opp rett over gata, og allerede som toåring var hun godt vant på Hulen.

— Familien min har et tett

STUDVEST

19

29. mai 2019

HERMAN FLESVIG GJØR 113 STEMMER I NY FILM

• I 2005 ble «Terkel i knipe», hvor Aksel Hennie gjorde stemmene til karakterene, en stor snakkis. Nå er en slags oppfølger til animasjonsfilmen å se på kino, denne gangen med den 27 år gamle komikeren Herman Flesvig som stemmen til hele 113 stemmer i filmen. Det var tøffere arbeid å spille inn s­ temmene enn han hadde forventet, forteller Flesvig til VG. — Man tenker at det er superimponerende, men det er jo veldig mye sånn «gutt i skolegård som bare roper», men det var litt av en jobb. Jeg var ganske svett.

Etter denne runden hadde jeg brukt det meste av vokabularet mitt på dialekter og stemmer, sier han til

avisen. Alle 113 stemmene ble lagt på i løpet av én intens måned. — Det var knallhardt og mye mer fysisk krevende enn jeg trodde på forhånd. Jeg måtte til naprapat for å få tatt nakken underveis, for jeg spente så mye muskler da jeg spilte de ulike karakterene. Og så drakk jeg kamillete hele veien, forteller han til VG.

STUDENTENES HULE. Konsertscenen er blitt en ikonisk del av studentlivet i Bergen. Pressefoto: Benedikte Iversen/HULEN.

bare var oss ansatte som jobbet for å holde Hulen gående, sier ­Moberg.

På den siste kvelden av ­festivalen var Moberg og resten av hulegjengen så utslitte og ­lykkelige at de gråt hysterisk om hverandre foran scenen, husker hun.

De hadde klart det umulige, og kunne nå legge en plan for framtiden på Hulen.

ENERGI. Mange konserter er blitt spilt i fjellet på Møhlenpris siden 1969. Her Fay Wildhagen i oktober 2018.

Pressefoto: Benedikte Iversen/HULEN.

forhold til stedet, og det har ­alltid vært en stor del av livet mitt. Vi pleide å ha familie­ middager der hver søndag.

I 1998 var Moberg 18 år ­gammel og gikk i tredje klasse på videre­ gående. Da fikk hun etter mye mas begynne å jobbe på ­ scenen. Læringskurven var bratt, men Moberg likte det godt, og den våren ble hun vakt­ ansvarlig og valgt inn i styret, forteller hun.

— Min utdanning ligger 90 prosent på Hulen, selv om jeg gikk på universitetet også. ­Studentstedene sitter på en unik mulighet til å gi kompetanse som ikke kan gjenskapes i ut­ danningsløpet, sier Moberg.

Omtrent samtidig som hun kom inn i Hulestyret, ble det avdekket negativ kapital. Hulen sto i fare for å gå konkurs.

— Det var en forferdelig prosess. Parallelt som vi dro ­ byen rundt for å samle inn nok penger, måtte vi forberede oss på det verst tenkelige utfallet.

Heldigvis klarte de å samle inn nok fra UiB, Studenttinget og kommunen til å gå i null. Men med dette kom krav om å få ­kontroll på stedet.

— Det sirkulerte en del r­ ykter om nachspiel på Hulen, og de fleste var nok sanne. Ølet fløt, og ingen hadde helt kontroll, ler Moberg.

Sammen med Marte Djupesland og Ivan Skotnes ­ satte hun seg ned og så på hele organisasjons­modellen, plukket den fra hverandre og satte den sammen på nytt.

— Det ble en stor omstilling for mange. Det ble slutt på øl i kaffekoppen på vakt, personal­ prisene ble høyere – alt ble ­veldig mye kjedeligere for dem som jobbet der. Det var nok vanskelig­ å svelge for dem som hadde kjent den gode, gamle Hulen.

For å få en startkapital i tillegg, bestemte styret seg for ­ å arrangere en festival. «Under­ ground» gikk over tre dager, og alle bandene som spilte, gjorde

det gratis.

— Dette var band som ­allerede hadde et tett forhold til Hulen, og de var ikke vanskelige å be. Det var tydelig at det ikke

Hulefilosofien Da Moberg først startet på Hulen, fikk hun høre noen kloke ord fra sin storebror.

— Det er én ting som er ­viktig å huske på med Hulen, og det er at alle bandene som kommer inn her, skal du verken se opp til eller ned på. Du skal bare se på dem som folk, gjenforteller ­Moberg.

Hun har gått langt i å bygge opp relasjoner med artistene.

En stund inviterte hun til og med turnerende band hjem til ­ kollektivet på hjemmelaget ­middag. Det sier kanskje sitt om verdiene på Hulen.

— Det handler om raus­heten i bunn. Alle får komme inn i

f­amilien. Miljøet rundt Hulen er bygget på at det er nettopp studenter som driver det, og det viktigste er ikke at alt skal gå perfekt hele tiden, men at det skal være rom for alle, sier hun.

Hun håper at Hulen er den samme om 50 år — et sted hvor folk kan få prøve og feile, boltre seg i ulike produksjonsdeler og få erfaring.

— Selvfølgelig må program­ mering og sånn endre seg. Jeg håper de klarer å henge med og være relevante.

Men den manglende mobil­ dekningen ser hun ingen grunn til å oppdatere.

— Det er deilig med mobilfri sone! Vi trenger den lille flukten, bare være akkurat der fullt og helt. Det finnes få sånne steder i verden nå. Hulen kan være ett av dem, sier Moberg.

Mye er forandret siden 17. mai 1969. Men selv etter økono­ miske reformer og oppussings­ prosjekter, forblir Hulens sjel seg selv lik: Våger man seg inn, blir man møtt av god musikk, kjærlig­ het og mennesker som brenner for det de gjør.

REDDET HULEN FRA KONKURS. Da Frøydis Moberg begynte i Hulestyret, ble det avdekket negativ kapital. — ­­­ Det var en ­forferdelig prosess. FOTO: INA ROMSLØ RØNNING/BYMAG

20

29. mai 2019

STUDVEST

KULTUR

Disse veggene skal få folk til å diskutere I ARBEID. AFK jobbet med å få opp kunstverket på Diskuterbar forrige uke.

Gatekunstnerne AFK og Naeem Searle har nå satt sitt preg på den nye studentbaren.

Tekst: GURO HALLERAKER gh@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

KUNSTNEREN. «Nimi» er opptatt av samfunnet og menneskerettigheter. Derfor var det passende at han satt sitt preg på debatten og diskusjonens vannhull, Diskuterbar.

I slutten av februar åpnet dørene til Det samfunnsvitenskapelige fakultets (SV) egne studentbar - Diskuterbar.

Nå har barens sjef, Peter Rolfsen, satt liv til sin nye ­ ­visjon for Diskuterbars utseende, ­nemlig gatekunst. Inspirert av de siste månedenes oppslag om ­malerier på gatehjørner, vil han at samfunnsviternes vannhull også skal prydes av kunst som får en til å tenke, og diskutere.

— Diskuterbar ser nesten ut som en trikkestall, den har en kul «vibe». Disse hvite veggene

må kunne måles opp til resten av baren, sier Rolfsen.

Etter å ha fått forslaget ­gjennom, spurte han kunstnerne­ AFK og Naeem Searle om å male noe samfunnskritisk, noe ­relevant og noe som ser fint ut.

Forrige uke gjorde AFK ­ferdig sitt verk på studentbaren.

På en av veggene på ­Diskuterbar kan man nå se logoen­ til baren, prydet med ­ Edward Snowden, Julian Assange,­Iron Man, Chelsea Manning og Aaron Swartz.

Det disse personene har til felles er at de er «whistle­ blowers», forklarer Rolfsen.

— Dette er folk som til tross for stor personlig risiko har gått ut av sin vei for å dele sannheten om ulovlig overvåkning, krigs­ handlinger og andre overgrep begått av egen stat, for å dermed bli straffet for det. Som morgendagens borgere­og ledere er det viktig at vi anerkjenner disse

STUDVEST

21

29. mai 2019

NYTT SVENSK NETTSTED VIL NAVNGI OVERGRIPERE

• Metoo-profil Cissi Wallin mener de tradisjonelle mediene har vært for restriktive med å identifisere overgripere. Nå har hun startet et nettsted som skal utfordre svensk presseetikk. Det skriver Klasse­ kampen. I et intervju med bransjenettstedet Medievärlden sier Wallin at presseetikken er viktig, men at «det finnes en etikk i den andre ­retningen som er minst like viktig, og som handler om å verne allmenn­ heten og beskytte kvinner og barn fra dømte forbrytere». Derfor åpner Wallin for å navngi overgreps-

dømte menn på den nye nettsida. Hun viser til at pressen i andre europeiske land er mer liberale med å ­identifisere forbrytere. «Gjelder det noen som ikke er kjent og ikke er dømt, kommer vi ikke alltid til å publisere navn», presiserer Wallin. Det nye nettstedet heter Gardet, skriver Klassekampen.

VARSLER. Chelsea Manning, kjent gjennom Wikileaks, er blant de kjente ­personlighetene som nå pryder en av veggene på Diskuterbar.

menneskene for deres mot til å gi oss sannheten, til å kjempe for ytringsfriheten, til tross for konsekvensene de møter, sier ­ han.

Disse er bare noen få av mange ukjente helter, mener Rolfsen.

— Etter hvert som samfunnet­ vårt blir mer digitalt og ­potensialet for overvåkning og under­ trykkelse­øker, er det ­viktig at vi tar vare på dem som i framtiden «blåser i fløyta» på det som skjer bak ryggen vår.

AFK er ikke den eneste ­kunstneren som har vært på Diskuterbar Det var for noen uker siden at baren fikk besøk av gatekunstner­ en Naeem Searle, også kalt «Nimi».

«Nimi» jobber som kunstner­ på heltid. Han kommer opp­­ rinnelig fra Sør-Afrika, men har tidligere bodd i London i 25 år og senest i Bergen i 19 år. Kunstneren­ er utdannet arkitekt.­

— Jeg kunne havnet i arkitekt­ verden og sittet på ­ pulten hele dagen lang, men for å være ærlig er jeg ikke bygget for å sitte rolig.

På veggen foran ham lyser en tegning av en kvinne fra lysbildeframviseren.

— Dette er Angela Davis. Hun er en menneskerettighetsforkjemper i USA, som har holdt på siden 60-70-tallet. Hun ­ kjempet blant annet for medicare­for afrikanske­ ­familier, forteller «Nimi».

Studentene fikk ta del i kunsten Han forteller at hans egen mor var den første kvinnen i slekten som fikk en karriere. Det kostet henne veldig mye.

— Min mor er en fucking

fireball!­

— Folk spør meg hvorfor jeg maler damer. Jeg vokste opp under apartheid. Jeg vet hva som skjer når man blir fratatt ­rettighetene sine.

Kunstneren sier kvinner­ er den sterkeste delen av diskusjonen i disse tider med ­ blant annet metoo-kampanjen.

«Nimi» mener menneske­ rettighetsforkjempere er like ­relevante i dag som på 60-tallet.

Idet Nimi er ferdig, inviterer­ han studentene i baren til å skrive ned ord som betyr noe for dem. Disse skal utforme håret til Davis, og forhåpentligvis skape diskusjon mellom SV-studenter KUNSTVERKET. AFK ga Diskuterbar sin logo en ny vri. i mange år framover.

DISKUSJON. Leder av studentbaren, Peter Rolfsen, finner fram sin indre kunstner og får hjelpe Nimi med å tegne håret til menneskerettighetsforkjemperen som nå pryder Diskuterbar sin vegg.

22

29. mai 2019

STUDVEST

KULTUR

Johan (23) kjenner seg fanget blant publikum, men har kontroll på scenen LEVER MED FRYKTEN. Johan Gonzalez (23) trives på scenen, til tross for sin agorafobi.

Han har ­agorafobi.

— Angst er jævlig, men samtidig tvinger det meg til å leve et fint liv.

Tekst: TORA CARLSEN HAALAND

tca@studvest.no

Foto: NORA ELVESTAD REINSNES en@studvest.no

For kunststudenten Johan ­Gonzalez (23) var teater selve livet. Som tjueåring flyttet han fra Oslo til Bergen for å studere teatervitenskap ved Universitet­ et i Bergen (UiB). Han skrev ­stykker selv, og drømte om å bli skuespiller og regissør.

Helt til han ikke lenger kunne sette seg ned i en teatersal uten å få pustevansker.

Det var midt i en fire timers forelesning i teaterhistorie at angsten for første gang meldte seg. Den kom i form av kvalme og kaldsvette. Gonzalez trodde han var blitt fysisk syk. Men idet han kom seg ut av forelesnings­ salen, slapp det. Etter gjentatte episoder forsto han at det måtte være noe psykisk.

Han var redd for å oppleve det samme igjen.

— Jeg begynte å unngå ­steder som kunne gjøre meg redd. ­Kinosaler, toget, forelesning. Det ble raskt en lang liste, forteller studenten.

Nå sitter han på en kafé i nærheten av studentleilighet­en­­ på Møhlenpris. Her har han vært

før - det er et trygt sted. Han løfter, noe skjelvende, kaffe­ ­ koppen til munnen og tar en slurk. Legger håret bak ørene, slik at ørepynten­i gull kommer til syne. Kremter litt.

— Jeg forsto jo at jeg trengte hjelp, så jeg gikk til legen, som henviste meg videre til student­ psykologene, forteller han.

Våren 2016 ble Gonzalez­ ­diagnostisert med cyclotymi­ - en kronisk affektiv lidel­ se - og agorafobi. Agorafobi er en i­ntens frykt for å være utrygg. Mennesker­som lider av agorafobi, har ofte dette i kombinasjon­med angstanfall.

Frykten gir vanligvis utslag i redsel for ­steder hvor man ikke har kontroll, gjerne der det er mange mennesker.

Kunst som selvterapi Gonzalez klarte ikke lenger­å gå på forelesning, og teaterstudiene­ røk. I stedet fant han terapi i en annen kunstform.

— Jeg begynte å male det året. Etter hvert gikk jeg over til å lage filmer og drive med performance.­Kunst er en inn­ mari fin måte å drive selvterapi på, sier han.

Nå er han snart ferdig med første året av en bachelor i kunst ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved UiB. Angsten var inngangen hans til kunsten, men student­

en er klar på at den er ikke en ­forutsetning for den. Tropen om den lidende kunstneren er han ingen tilhenger av.

— Jeg tror ikke på at man må slite for å lage noe bra. Selv lager jeg best kunst når jeg er glad.

— Noen ganger vinner jeg, andre ganger taper jeg Det er tre år siden psyken var på sitt verste. Siden den gang har Gonzalez forsøkt å lære seg å leve normalt med fobien.

— Angst er jævlig, men samtidig tvinger det meg til ­ Har kontroll på scenen å leve et fint liv. Jeg må jo det.

Det er mange år siden Gonzalez Det er så vanlig å pushe seg selv var publikum i teateret. Men å langt forbi det man egentlig selv være skuespiller, går helt tåler. Det går ikke, jeg må passe fint. på å ikke stresse unødvendig, I vår spilte han rollen som gjøre ting som gjør meg godt, Mannen da studentteateret­ sier han. ­Immaturus satte opp Jon ­Fosses Han tar det med ro, lager «Nokon kjem til å komme.» kunst og er mye hjemme.

Gonzalez har lenge vært glad ­ Nå går han ofte på kino. Han i Fosses stykker, og har lest de ­bestiller billetter på nettet, slik aller fleste av dem. Men han har at han kan forsikre seg om at aldri klart å se dem i oppsetning. han får sitte ytterst på raden.

— Da jeg så at Immaturus Han skriver ned hvilke saler han skulle sette opp Fosse, k ­ jentes har vært i og hvor utgangene er. det som et tegn. Jeg hadde ­utsatt det lenge, men da visste jeg at det var på tide å komme seg på scenen igjen, forteller han.

— Det er noe med å ha ­kontroll over situasjonen. Blant publikum er jeg fanget, og det å vite at jeg må sitte stille et sted over lengre tid, er vanskelig.­ Når jeg står på scenen, kan jeg bevege meg, lage lyd og jazze meg opp. Og jeg er i rolle, med avstand til menneskene i publikum.­

Men han går på kino.

— Noen ganger vinner jeg.

Det er alltid et kvarter med faen først, men hvis jeg klarer å bli sittende til jeg er rolig, kan jeg nyte hele filmen. Andre ganger taper jeg. Da må jeg bare dra derfra, forteller han.

Flere ganger i uka tar han bussen til Fysak i Fyllingsdalen for å skate. Turen bort går i det samme hver gang. Er han sikker på at det er åpent? Hva om han kommer til en stengt hall? Hva om det er et arrangement der i dag, med masse mennesker som stirrer på ham og lurer på hva faen han driver med? Ligger det i det hele tatt en skatehall der?

Skatehallen ligger der hver gang han kommer dit. Og den er åpen. Han har tross alt dobbeltog trippelsjekket.

NOKON KJEM TIL Å KOMME. Gonzalez spilte rollen som «Mannen» i Studentteateret Immaturus’ oppsetning av Fosse-stykket. ARKIVFOTO: Silje Helene Dahle.

STUDVEST

23

29. mai 2019

Apropos.

BAKSNAKK

En hyllest til Bybanen.

Kun hver fjerde student står på alle fire ukentlig Ifølge en undersøkelse gjennomført av avisen Universitintheass, er det nesten ingen studenter som puler for tiden.

SPOILER ALERT: OBS, hvis du ikke har pult før, bør du slutte å lese denne artikkelen nå! Seriøst, legg fra deg avisen nå, og ta deg heller en tur på loppemarked!

— Kjipt, sier kåt gutt (22).

Han hadde tenkt å pule i kveld - skikkelig skampuling, forsikrer han; sånn puling som gjør at du ikke kan gå skikkelig­ dagen etterpå - men etter å ha lest den d ­ ystre statistikken, innså han at det ikke er realistisk. Ifølge undersøkelsen har nemlig kun hver fjerde student i Norge sex hver uke, og kåt gutt er dessverre ikke en av dem.

Det er imidlertid usikkert om tallene i undersøkelsen også gjelder seksuell omgang med vannmeloner, eller om det bare er mennesker det er snakk om.

Men for kåt gutt kan det egentlig være det samme. ­— Potato, watermelon, sier han og gjør en sick dab.

Alle kan plutselig definere hva sex er - what the actual fuck?

Til Universitintheass forklarer Giga Cockvold, leder for ­Medisinernes knulleopplysning, at sex er det du definerer det som selv. Med det sitatet gjør hun samtidig statistikken fra undersøkelsen fullstendig ubrukelig, mener jusstudenten Sint Tipser (19).

— Hvis sex er det du definerer det som selv, hvordan kan man da slå fast at bare hver fjerde student har sex hver uke? Hva om man definerer sex som det å legge pungen sin i midten av Lovsamlingen for så å smelle boken hardt igjen? Det er i alle fall min definisjon av sex, og det gjør jeg mer enn én gang i uken, for å si det sånn! Jeg fortjener å være en del av ­statistikken.

Det at sex skal inneholde minst to forskjellige kjønnsorganer er en definisjon jeg ikke kjenner meg igjen i, skriver han i en opp­hetet e-post, hvor han dessverre har lagt ved flere grafiske bilder.

Sint Tipser fortsetter e-posten sin med å påstå at tallene fra undersøkelsen vil bidra til å skape et usunt sexpress i hele

student-Norge.

— Nå kommer alle som ikke får pult hver uke til kjenne seg skikkelig dritt, og alle som får pult hver uke kommer til å bli skikkelig cocky på seminarer!

Porno har skylden Bentover Bent, sexolog, forteller at seksualvaner endres litt for hver nye generasjon som kommer. Det har å gjøre med hva som var akseptabelt da de vokste opp, og påvirkes også av media og venner.

— For eksempel var det ikke vanlig med «reversed cowgirl 69 anal creampie up against the wall monkey style with latex, gag ball and handcuffs while your friends watch and piss in your face» da jeg var ung, stønner sexologen.

Men i disse dager, med filmer som «Fifty Shades of Grey», «Legofilmen» og «Horny sluts fucks young studs in the torture chamber 2», påvirkes studenters syn på sex, mener hun.

— At kun hver fjerde student har sex ukentlig, henger nok sammen med at mange er redde for at partneren forventer store ting av dem - en frykt for at partnerens forventninger er påvirket av pornoindustrien.

— Så porno skaper et feil bilde av sex?

— Nettopp, det er faktisk ikke slik at den du tar med deg hjem forventer at du skal eie en massiv strap-on og en pisk.

Slikt er ikke vanlig før andre date, faktisk.

Studenter som er på jakt etter ons, kan altså ta det helt med ro, forsikrer sexologen.

I neste utgave av Dustvest kan du lese om HF-studenten Sigurd som trodde at han aldri kom til å få pult - så tok han seg en dusj

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Innstrammingen av Alabamas abort-lov gjør ikke unntak for incest.

Selvfølgelig ikke. Da ville jo alle der fått ta abort.

OMFORLADELS

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Emma Opheim Drageset Emilie Brunch Spjeld

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell Rasmus Aarskog Sætersdal Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken

Nora Elvestad Reinsnes Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Romslo Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Kristin Eidsheim Line Magde Lunde Hatleskog Samia Rojas Silje Helene Dahle Kulturjournalister Håvard Finnseth Filip Falk Andrea Ånestad Bendik Osland Kalsnes

Emma Aldal Sætre Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Tore Marius Matre Martine Titterud Alexander Lyberopoulos Mads Mamre Gjellebæk Lea Hurlen Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Axel Fagerbakke Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe

Torgeir Holmøy Bendik Reed Årvik Emma Øvrebø Eirik Wichstad Amalie Vadla Andre Habbestad Fredrik Gjertsen Kjersti Kalberg English section Patricia Valecillos Marcano Zachariah Mushawatu Jakub Łazarowic Pavel Hanosek Maria Loube

Da jeg i mars i år måtte forlate regnbyen for å følge journalistdrømmen, visste jeg det var mye jeg kom til å savne. Jeg lengter etter vennene mine, late dager i gresset på Nordnes, og kort sagt en by der alle utestedene er innen gangavstand fra hverandre. At dette var på vil-bli-savnet-lista kom ikke som et sjokk. Men at bybanen triumferer øverst på denne lista tok meg på senga.

Det røde bytoget er langt fra perfekt. Har du ikke sitteplass må du bolte føttene fast i gulvet for å holde deg oppreist, noe du må gjøre svært ofte siden det sjelden er sitteplasser. For ikke å nevne de 231 dagene i året det regner, hvor det blir så klamt at ingen deodorant i verden kan redde deg.

Når det er sagt, er bybanen langt bedre enn mitt nåværende alternativ.

Jeg befinner meg nå i trønderhovedstaden.

Nidarosdomen er vakker, jeg lever uavhengig av paraplyer, og trønderne er like joviale som ryktene sier. Men kollektivtransport, det kan de faen ikke.

Jeg er aldri tidsnok til noe som helst. Jeg kan komme til busstoppet fem minutter etter at bussen skulle vært der, og jeg blir likevel stående å vente. Når det står at det er ett minutt til bybanen kommer så er det i 99 prosent av tilfellene ett minutt til banen kommer. Står det at det er ett minutt til bussen kommer i Trondheim, kan det ta alt fra fem minutter til aldri.

Bybanen er latterlig lett å navigere. Den går enten til sentrum eller vekk fra sentrum.

Slik er det ikke her. Fra der jeg bor finnes det utallige ruter mot sentrum, som alle har flere busser. Du kan ta 36-og 5-bussen, men du kan også ta 12 og 4 som går oftere, men da må du bytte halvveis til 32, 8, eller 66, avhengig om du står på høyre eller venstre side av veien. Henger du med? Nei, det gjør ikke jeg heller.

For at sjåføren i det hele tatt skal forstå at hun skal plukke deg opp må du også praktisk talt ut i veien med et neonskilt, lyskaster og en megafon. Til og med da har du ingen garanti for at du får sitte på. Bybanen derimot stopper for alle. Alltid.

Jeg har full forståelse for at dette er en storby. Det er ikke unormalt at det er mye trafikk på veiene og jeg vet bussjåførene prøver sitt beste (…). Men, når du har blitt frelst av bybanen er alt annet for dårlig.

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

» ? n e g r e B i «Ka skjer Lurer du på:

Sjekk ut

studvest.no/kulturpulsen