Studvest nr 6 2016 by Studvest

DØDEN VED NILEN. Den italienske studenten Giulio Regeni ble kidnappet, torturert og drept i

English Content Page 10

Kairo. Metodene som er brukt i drapet er helt i tråd med det lokale politiets framgangsmåte. MAGASIN SIDE 11 - 13

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

– MYNDIGHETENE HAR ANSVARET

Kunnskapen om studenters psykiske helse blir skadelidende.

LEDER SIDE 2

NYHET SIDE 8

KULTUR SIDE 18 - 19

ONSDAG 6.4. Nr. 6, 2016 Årgang 71 studvest.no

TERAPAUTISKE TONER

STUDENTERS PSYKISKE HELSE

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

HVEM FORSKER PÅ OSS? Jeg føler at dette er min skyld, at det er jeg som må ta meg sammen og bli bedre. Elsa Di Valierio sliter med psykiske symptomplager.

norsk AVI S S ENTER

• Staten og forskningsmiljøene peker på hverandre når spørsmålet om hvem som har ansvaret kommer opp.

SIDE 4 - 8 findriv.no

• Studvest har kontaktet de største forskningsmiljøene i Norge, og ingen har kjennskap til større forskningsprosjekter på studenters psykiske helse.

Journalistopplæring med løn

Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk

Du har lyst å skrive nynorsk og vil bli journalist

6 månader med teori og praksis i to redaksjonar

Vi tek inn søkjarar med ulike utdanning og bakgrunn

Produksjon av nyhende, reportasjar og bloggar

Praktikantløn i heile læretida

Video, foto, digital forteljarteknikk, frontredigering

Opplæringa startar i Førde i slutten av august

Gå inn her for å søkje: www.nynorskavissenter.no Søknadsfrist 15. april

«Ballasten eg fekk kan ingen høgskule gi meg like fort»

nynorskavissenter.no

PRAKTIKANT MALENE INDREBØ-LANGLO

6. april 2016

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus Ekeli Mullis Foto- og layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Én av ti studenter oppgir å ha alvorlige psykiske symptomplager. Ingen tar initiativet Foto: NORGES DØVEFORBUND

Sitert.

– Ein døv student må arbeide ein god del meir for å oppnå same resultat som ein student med normal høyrsel.

Foto: NINA F. BRATBAK / INSIDE 24

Generalsekretær i Norges Døveforbund, Bjørn A. Kristiansen, mener det er langt mer krevende for studenter som er hørselshemmet. (NRK Hordaland)

– Det er utrolig kjipt om det må være sånn at man må velge skole ut ifra hvordan de tilrettelegger for en, og ikke ut i fra egen faglig motivasjon.

Foto: WESTERDALS OSLO ACT

BI-student Marianne Kufaas Sæterhaug mener skolen legger for dårlig til rette for studenter med dysleksi. (Inside24)

til å finne ut hvorfor. Når en gruppe er såpass utsatt for psykiske utfordringer er det naturlig å spørre seg: Hvorfor tar ingen på seg ansvaret?

Skremmende nedprioritering av studenter Denne uken har Studvest viet store deler av papirutgaven til et viktig tema, nemlig studenters psykiske helse. Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at hele 19 prosent av landets studenter sier de har det undersøkelsen definerer som «alvorlige psykiske symptomplager». Det som studentene formidler i SHoT-undersøkelsen, bekreftes av Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH). De har de siste årene opplevd en stor økning i antall studenter som ønsker å benytte seg av deres psykologtjeneste. Med en årlig vekst i henvendelser på omtrentlig ti prosent hos denne tjenesten, er det tydelig at studenter sliter stadig mer med psykiske symptomplager. Hvis ingen forsker på studenters psykiske helse, hvordan skal vi da kunne stanse denne dramatiske økningen? Sammenlignet med tall hos den øvrige befolkningen viser

SHoT-undersøkelsen at omfanget av psykiske symptomplager er langt større blant studenter enn jevnaldrende som ikke studerer. Artikler om temaet fra større europeiske medier som blant annet The Guardian, hvor de britiske studentene oppgir innleveringsfrister, eksamensstress og bekymringer for økonomisk situasjon som årsaker til plagene, viser at norske studenter ikke er alene. «Det indikerer jo at det er en del problemstillinger som er spesielt utfordrende for studenter», sier sjefspsykolog Øystein Sandven ved SPH. Det vil Studvest selvfølgelig si seg enige i. Til tross for at mange av problemene tydelig kan relateres til studiehverdagen, gjøres det minimalt med forskning på området. Tallene fra SHoT er i seg selv skremmende nok, men det manglende initiativet til å gjøre noe med de foreliggende resultatene fra både Helse-

og omsorgsdepartementet og forskningsmiljøene ved universitetene er like skremmende. «Regjeringen bevilger årlig forskningsmidler både til regionale helseforetak, og til programmer i forskningsrådet hvor helse er tema. Det er viktig at forskning så langt som mulig er fri og ubundet av politiske føringer», skriver statssekretær Lisbeth Normann fra Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Studvest. Men som tidligere UiB-rektor og sosiologiprofessor Sigmund Grønmo uttaler: «Myndighetene kan ikke bestemme hvordan forskning skal foregå eller hva resultatet skal bli, men de kan gjennom å finansiere forskning på bestemte områder sørge for at det blir forsket på viktige temaer, som for eksempel studenters psykiske helse». Forskningsmiljøene erkjenner at de har et ansvar, men savner midlene til å utføre

forskningen. Dette er en del av en større debatt som har pågått i Norge om oppdragsfinansiert forskning, men det er særdeles uheldig når det er kunnskapen om den psykiske helsen til studenter som blir skadelidende. Helse- og omsorgsdepartementet er nødt til å komme på banen for å sikre finansiering til et større forskningsprosjekt som går de psykiske utfordringene ved studentlivet i sømmene. Når det lille tallmaterialet vi har viser at den psykiske helsen til en samfunnsgruppe som studenter skiller seg såpass mye fra resten av befolkningen, er det forskningsmiljøenes og myndighetenes samfunnsmessige plikt å forske på området.

Nestleder.

I denne utgaven kan du endelig lese om Donald Trump i Studvest! Sånn, i tilfelle du ikke har lest om ham før.

Ukas skråstrek. Soldiers of Odin er ikke rasister.

– Den situasjonen vi har kommet opp i nå er enormt belastende for alle som er hos oss, fordi alle disse tidligere forholdene blir knyttet til den nye høyskolen. De har virkelig ingenting med denne nye høyskolen å gjøre.

Illustrasjon: FRIDA A. H. STRØMME

Arkivfoto: J. KNAGENHJELM

Den nyansatte rektoren ved Westerdals Oslo ACT, Tine Widerøe, forteller om den vanskelig situasjonen etter at Kunnskapsdepartementet anmeldte skolen for å ha urettmessig mottatt 28 millioner i statsstøtte. (Universitas)

– Det er ikke Havforskningsinstituttets oppgave å heie på noe som helst.

Rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er klinkende klar etter at Per Sandberg (Frp) uttalte at forskerne på instituttet skal være næringsvennlige. (Aftenposten)

S.O.O.-MEDLEM TIL AFTENPOSTEN: – Jeg har alltid vært en standhaftig motstander av rasediskriminering av hunder.

STUDVEST

6. april 2016

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Grumsete kommentarer finnes ikke bare i kommentarfeltene på nett. De finnes også i regjeringskorridorene.

Nettroll og andre troll TONJE HOLTAN Nyhetsjournalist

MARI S. OPHEIM GJERTSEN Illustratør

Nettroll som sprer hatkommentarer om flyktninger og migranter som ankommer Norge har fått stor oppmerksomhet. Dette med god grunn. Nettrollenes ytringer er skremmende, og de er et uttrykk for mangel på kunnskap og fremmedfrykt. Hat, fordommer og rasisme burde være mer bekymringsverdig enn utfordringene Norge står overfor med tanke på flyktningene som nå ankommer landet. Hva skjer så, når kommentarer og argumenter fra våre egne folkevalgte føyer seg inn i rekken av grums fra folkedypet? Uttalelser fra øverste hold, som spiller på, og skaper frykt, hylles av ekstreme krefter på høyresiden, og av dem som «slår ring om Sylvi». Uttalelser spiller på frykt for fremtiden, og spor av optimisme skal det letes lenge etter. Vi er alle kjent med uttrykket «ta trollet frem i solen, så sprekker det». Noen troll finnes imidlertid i solen, men sprekker likevel ikke. «De puster på hatets og ondskapens glør», skrev en kjent dikter i 1937. Listhaug spiller ikke bare på frykt som allerede finnes i befolkningen. Hun er også med på å skape den. «Jeg reagerer på dette godhetstyranniet, som rir Norge som en mare» er en av kommentarene Listhaug har prestert å komme med som innvandring- og integreringsminister. Feil! Det er ond-

skapstyranniet som rir Norge som en mare, og Listhaug er en av de fremste rytterne. Flere av uttalelsene Listhaug har kommet med er vanskelig å verifisere. Andre er helt umulig. På spørsmål om hvorvidt det er hennes partifeller som har fått henne frem i politikken, svarer Listhaug i Vårt Land: «Eg tenker at det er meir enn det. At det er ein annan som styrer». Stilt overfor en politiker som i vår tid hevder å være innsatt av «ein annan som styrer», vet jeg ikke annet råd enn å istemme et rungende Halleluja. Hva gjelder Erna Solberg skal

det sies at hun har lykkes ved flere anledninger i å fremstå som en samlende figur. «Hverdagsintegrering» var noe hun tok sterkt til orde for i sin nyttårstale. I medieoppstyret rundt Listhaug glimrer Solberg derimot med sitt fravær. Dette er ikke en statsminister verdig. Stilt opp mot Solberg sitt fokus på hverdagsintegrering, fremstår oppgulpet fra Listhaug som ren sabotasje. Nettrollene som har gått livets harde skole, når i hovedsak ut til meningsfeller i ulike kommentarfelt på nett. Folkevalgte troll som tramper rundt i Dovregubbens Vandrehall når i motsetning ut til det brede

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

For hvor mange partier har politikere som må gå ut i media for å signalisere at de ikke ønsker stemmer fra rasister? For meg blir dette bakvendt. Fremskrittspartiet bør heller se på hva det er med partiet som gjør at det tiltrekker seg rasister. Et parti som skor seg på rasisme, burde ta tak i sin egen politikk. Ikke først være med på å skape grobunn for fremmedfrykt, for deretter å fraskrive seg ansvaret i ettertid. Ikke rett skytsel mot velgerne. Kritikken bør heller rettes mot egne partifeller.

Det er gale nok med troll på nett. Verre er det når de vandrer rundt i regjeringskorridorene. Troll hører tross alt hjemme i norske folkeeventyr.

Kott til alle!

Kjøper likdeler

steder. Som Unni Grønbeck forteller i Studvest er hennes arbeidsplass et kott som nærmest er lufttett og uten stikkontakter, som fører til at eneste lyskilde i kottet er en «gestapopære» som henger fra taket. 90-tallet var tydeligvis en tøff tid på UiB. Studvest nr. 21, 1995

korrupte ansatte ved Universitetet i Debrecen. Daværende leder i Norsk Medisinstudentforening i Bergen, Stig Ludvigsen, reagerte naturlig nok med vantro. En av studentene i Ungarn uttalte til TV2 Nettavisen at dette var «nødvendig for å klare eksamen». Det er noen som er villig til å gå over lik for en god karakter med andre ord. Studvest nr. 12, 2005

I 1995 fikk alle hovedfagsstudenter på HF for første gang egen arbeidsplass. På grunn av plassmangel måtte hver student dele plassen med en annen student, og arbeidsplassen var ofte på finurlige Hver uke tar Studvest et

lag av folket. Med sitt hatprat er de med på å legitimere rasisme.

Norske medisinstudenter i Ungarn ble i 2005 avslørt da det kom frem at det var vanlig prosedyre å kjøpe menneskeorganer og likdeler av

6. april 2016

NYHET

STUDVEST

brannalarmer. Nå jakter Studentsamskipnaden i Bergen de skyldige, etter at natten kostet dem 5000 kroner per uttrykning. – Det er utrolig plagsomt, sier boligdirektør Stein Ove Halhjem.

Foto: NOPARDOL PAO

FANTOFT-LEK KOSTET SIB 25 000

Natt til 1. april rykket brannvesenet og politiet ut til stu• dentboligene på Fantoft hele fem ganger på grunn av unødige

STUDENTERS PSYKISKE HELSE

«Ingen» forskning på stud LIVE V. NILSEN Tekst lvn@studvest.no

INGEBORG SIVERTSTØL Tekst

Flere og flere studenter oppsøker studentenes psykologtjenester. Studenter sliter mer psykisk enn jevnaldrende som ikke studerer. Hva disse problemene kommer av, er det ingen som så langt har forsket på.

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

is@studvest.no

ANSIKT. Det å stå fram som anonym hjelper ikke. Vi må sette ansikt på det, hvis ikke kommer vi ingen vei, sier Elsa Di Valerio, som har slitt med psykiske symptomplager.

– Når jeg har det skikkelig kjipt, klarer jeg ikke ta vare på meg selv. Jeg rydder ikke, jeg klarer ikke å dusje, jeg spiser ikke, jeg sitter oppe hele natten og tenker og bekymrer meg. Elsa Di Valierio er student ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har slitt lenge med alvorlige psykiske symptomplager som blant annet har utløst spiseforstyrrelser og usunne treningsvaner. – Jeg føler at dette er min skyld, at det er jeg som må ta meg sammen og bli bedre. Men jeg kjenner at jeg ikke har ressurser til å ta tak i det selv, sier hun. – Bekymringsfullt Di Valerio er en av mange studenter med psykiske symptomplager. Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at hele 19 prosent av landets studenter sier de har det undersøkelsen definerer som alvorlige psykiske symptomplager. Sammenlignet med tall fra

resten av den norske befolkningen viser SHoT-undersøkelsen at omfanget av psykiske symptomplager er langt større blant studenter enn andre. – Det indikerer jo at det er en del problemstillinger som

mange han.

symptomplager,

sier

Forårsaker psykiske plager Det er ikke bare norske studenter som sliter med psyken. En rekke artikler i europeiske me-

– For å være ærlig, har jeg en mistanke om at studenters psykiske helse ikke er prioritert nok i forskningsmiljøene i Norge. Norman Andersen, instituttleder for samfunnspsykologi ved UiB.

er spesielt utfordrende for studenter. Jeg tenker at det er viktig å finne ut av det som er studentspesifikke problemstillinger, sier sjefspsykolog Øystein Sandven ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH). Sjefspsykologen har merket en jevn økning i henvendelser fra studentene de siste årene, som han anslår ligger på omtrent ti prosent i snitt årlig. – Det som kommer fram i SHoT er litt bekymringsfullt. Det er en for stor gruppe som rapporterer både alvorlige og

dier de siste årene viser at studenter i økende grad oppgir at de har psykiske symptomplager. Flere steder relateres problemene direkte til studiehverdagen, blant annet i en artikkelserie fra The Guardian, hvor de britiske studentene oppgir innleveringsfrister, eksamensstress og bekymringer for økonomisk situasjon som årsaker til plagene. – Vi vet fra alle mulige undersøkelser at situasjonen for studenter i Norge er lik som andre steder. Utviklingen innen psykisk helse er ganske lik

på verdensbasis. Det er ingen grunn til å tro at norske studenter har det bedre psykisk enn studenter i andre land, sier Adrian Lorentsson, politisk rådgiver for Mental Helse Ungdom. At studenter er spesielt utsatt, forklarer han med at studenter er mer presset i hverdagen enn andre befolkningsgrupper. – Høy arbeidsbelasting og vanskelig økonomisk situasjon er faktorer som fører til et annet risikonivå, sier Lorentsson. Ond sirkel Det kan student Di Valerio skrive under på. – Det å ha problemer går utover studiehverdagen, og studiehverdagen kan påvirke hvordan jeg har det psykisk. Det blir på en måte en ond sirkel, sier hun. Det får hun medhold i fra medstudent Magnus Kimo, som også sliter med psykiske symptomplager. Han ble diagnostisert som bipolar i sommer. – Det at man kjenner på

stress i forbindelse med eksamen kan jo føre til at man begynner å slite psykisk. Man gruer seg til eksamen, noe som gjør at man kanskje ikke forbereder seg så godt som man kan, og man gjør det dermed dårligere på eksamensdagen. Dette gjør at man gruer seg enda mer til neste eksamen, og det går nedover i en ond sirkel, sier Kimo. Di Valerio forteller at hun også føler seg særlig utsatt i eksamensperioden. – Hele opplegget på universitetet er så løst og frittflytende. Jeg vet at det å være student dreier seg mye om selvstendighet og å takle ting på egenhånd, men likevel savner jeg et slags støtteapparat, sier hun. – Gjort veldig lite Til tross for funnene både i SHoT-undersøkelsen og i utlandet, forskes det altså lite på studenters psykiske helse i Norge, ifølge styringsleder for SHoT, Kari Jussie Lønning. – Det er gjort veldig lite i det vi har klart å finne frem til.

STUDVEST

6. april 2016

45 DAGER FENGSEL FOR UNDERSLAG

Et tidligere styremedlem i Bergen Student-TV er dømt til 45 • dager i fengsel og til å betale tilbake de 155 593 kronene som ble

underslått i perioden februar - august 2015. I tingretten la kvinnen alle kortene på bordet, og sa seg villig til å betale tilbake beløpet innenfor tidsrammen, som er satt til 14 dager.

VALGRESULTATENE ER KLARE

Sosialdemokratisk liste mistet to mandater, men er fortsatt stør• ste liste etter SP-UiB-valget: Listen fikk 20,5 prosent og fire man-

dater. DERA er like bak med 17,5 prosent og fire mandater, mens nykommerlisten Realistlista sjokkerte alle da de sikret seg tre mandater og 16 prosent oppslutning. Øvrige resultater finnes på studvest.no

WESTERDALS BEKLAGER, MEN INNRØMMER INGENTING

Den private høyskolen Westerdals i Oslo tok 70 millioner mer i • skolepenger fra studentene sine enn de hadde lov til mellom 2002

og 2012. 28. mars anmeldte Kunnskapsdepartementet høyskolen til Økokrim, og det er fortsatt usikkert om tidligere studenter vil få pengene tilbake. Westerdals gir den tidligere ledelsen skylden. (NRK)

Tre på Høyden

denters psykiske helse Symptomer blant studentene i prosent

– Hvis du hadde slitt med psykiske problemer, hva hadde du gjort? – Kjenner du noen som sliter med stress, angst eller andre psykiske plager som kan relateres til studiehverdagen? – Hva er det med studiehverdagen som gjør at studenter sliter mer psykisk enn befolkningen forøvrig? PETTER HANDEGARD 26 ÅR, TYSK

67%

har få symptomer

14%

har middels symptomer

12%

har alvorlige symptomer

har alvorlige og mange symptomer

– Da ville jeg oppsøkt psykolog gjennom SiB. – Ja, jeg gjør vel det. Har en mistanke om at det har med studiene å gjøre. – Jeg vil anta at det har med eksamen å gjøre. Mange studenter sliter med å komme i gang med semesteret og studiene. Når eksamen da nærmer seg vil stresset for mange føles overveldende. AMALIE HELLAND 21 ÅR, KREATIV

Foto: NOPARDOL PAO

MARKEDSKOMMU-

Studenter sammenliknet med øvrig befolkning

NIKASJON

Middels alvorlige og alvorlige symptomplager i prosent.

DELT ANSVAR. – Staten har jo ansvar for helsen vår, mens universitetet har ansvar for alle studentene. Jeg tenker at det er begges ansvar å sørge for at det blir forsket på studenters psykiske helse, sier Magnus Kimo, som er diagnostisert som bipolar.

Bakgrunnen for SHoT 2010, og oppfølgeren i 2014, var at man besluttet at man trengte å løfte kunnskapen. Vi har nå et tett samarbeid med Folkehelseinstituttet om resultatene fra 2014 i SHoT, og det er jo nettopp med utgangspunkt i at man har veldig lite data på gruppen. Dette samarbeidet ble startet opp sent i høst, og vil kaste lys over et forskningsområde som veldig få tidligere har jobbet med. – Studenters helse detter på en måte utenfor andre helseundersøkelser. Spørreskjemaer til befolkningen unngår dem ofte, for de har flere adresser. Slik vet vi mindre om studenter enn resten av befolkningen, sier Simon Øverland fra Folkehelseinstituttet, som er med i samarbeidet. Studvest har vært i kontakt med ledere for forskningsmiljøene innen psykisk helse ved Universitetet i Oslo, UiB og Norges teknisk-naturvitenskaplige

universitet. Ingen av de spurte kjente til større forskningsprosjekter som er direkte knyttet til studenters psykiske helse per i dag, men utelukker ikke at det finnes prosjekter de ikke vet om. – Ikke prioritert nok – For å være ærlig, har jeg en mistanke om at studenters psykiske helse ikke er prioritert nok i forskningsmiljøene i Norge, sier Norman Andersen, instituttleder for samfunnspsykologi ved UiB. Slik forskning vil hjelpe SPH i deres arbeid, tror sjefspsykolog Øystein Sandven. – Det er lett å tenke at mer forskning kunne gitt oss noen pekepinner, kanskje spesielt i det forebyggende arbeidet. Hva kan gjøres for å tilrettelegge for at studenter ikke får en type belastning som resulterer i psykiske symptomplager, spør han. Studentene Elsa Di Valerio og Magnus Kimo sier begge at de

33% av studenter (2014)

12% øvrig befolkning mellom 16 og 44 år (2012)

Kilde: Studentenes helseog trivselsundersøkelse 2014

– Da hadde jeg først snakket med de som står meg nærmest. Etterpå ville jeg oppsøkt psykolog. – Jeg kjenner mange som stresser og har angst for prøver. Dette gjør det vanskelig å leve et normalt liv. – Som student opplever man et stort faglig press. For å komme videre etter første året på psykologi forventes det at studenten har A i snitt. Dette er sykt. Mange flytter også hjemmefra når de begynner å studere. Det kan være vanskelig. SONDRE ELVEBAKK 22, JUSS

Studvest presiserer at selv om det tilsynelatende ikke har blitt forsket på hva som forårsaker psykiske plager relatert til studiehverdagen, finnes det mindre forskningsprosjekter i feltet studentenes psykiske helse, for eksempel ved UiB, hvor det blant annet forskes på tiltak mot eksamensangst. lenge har ansett sykdommen sin som noe de må takle på egenhånd. Det har de innsett at ikke fungerer, og har derfor bedt om hjelp. – Jeg er nå i DPS-systemet, men det er veldig nytt for meg. Jeg har alltid vært i barne- og ungdomspsykiatrien, og der blir man veldig godt ivaretatt, men med en gang man blir 18 må man begynne å skjerpe seg litt mer, sier Di Valerio.

Medstudent Kimo går nå på medisiner som hjelper ham å takle hverdagen som bipolar. Han tror det vil hjelpe mange å snakke om det som er vanskelig i hverdagen. – Bare det å snakke med noen om for eksempel hjemlengselen man kjenner på som student, tror jeg vil bidra til at mange får en lettere studenttilværelse, sier han.

– Jeg hadde kontaktet SiB, ettersom de har flere tilbud for studenter, selv om det er lang ventetid. Jeg hadde også snakket med venner. – Jeg kjenner ingen personlig, men har hørt om studenter som sliter. – Studiehverdagen er veldig resultatorientert. Som student blir man kun bedømt ut ifra det man presterer på eksamen. I begynnelsen av semesteret fikk vi besøk av en som informerte oss om at mange studenter sliter under studiet. Dette skal virke preventivt, men det kan også føre til mer stress.

6. april 2016

STUDVEST

NYHET STUDENTERS PSYKISKE HELSE

Foto: TORIL S. APELTHUN

Studentene vil ha svar

VIL INN I FOLKEHELSEN. Gjennom arbeidet med å få en egen studenthelsemelding, ønsker VT-leder Linnea Reitan Jensen å få svar på hva studenthelse egentlig er.

Landets studentdemokratier går sammen om å løfte studenters helse opp nasjonalt, og vil ha studenthelse som egen gren i folkehelsen. Tekst: LIVE V. NILSEN lvn@studvest.no

INGEBORG SIVERTSTØL is@studvest.no

– Vi ser fra Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHoT) at studenter er mer utsatt for psykiske symptomplager enn resten av befolkningen. Det er ingen som helt vet hvorfor. Vi regner også med at det er en del andre situasjoner hvor studenter stiller svakere enn andre i samfunnet. Dette ønsker vi å endre på. Det sier Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget i Bergen (VT). Sammen med representanter fra velferdsting landet

over har hun vært med på å utarbeide en resolusjon om studenters helse ved navn «Diagnose: student», som skal gjelde på statlig og kommunalt nivå. – Det at noen setter opp studenters psykiske helse som et prioritert tema, øker sjansen for mer forskning. Vi snakker om prosesser som er veldig langsomme, men som alltid starter med at noen peker på et problem og en problemstilling, og som i neste omgang ønsker forskere til å utføre forskningsprosjekt, sier Norman Andersen, instituttleder for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Alt i alt regner Andersen med at hele prosessen vil ta flere år. – Hvis en forsker mottar penger til forskning på studenters psykiske helse, tar det ofte ett, to, tre eller fire år før god forskning blir ferdigstilt, sier han.

– Øker sjansen for forskning Et av hovedpunktene i resolusjonen er at velferdstingene ønsker at studenters helse skal defineres som et eget område innen folkehelsen. Gjennom denne ordningen håper tingene at det vil forskes mer på studenters helse, både fysisk og psykisk. – Vi ønsker at det skal forskes på studenthelse slik at vi kan få et overblikk over hva studenthelse egentlig er. For det er det ingen som vet nå. Vi har ikke noe data på studenthelse annet enn SHoT-undersøkelsen, sier Jensen. Enstemmig forskningsmiljø Studvest har spurt representanter fra forskningsmiljøene innen psykologi både ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO) og UiB, samt styringsleder for SHoT og leder for Mental Helse Ungdom, om hva de synes om forslaget.

VELFERDSTINGET MENER AT: • • • • •

Studenthelse må defineres som et eget område innen folkehelsen. Det må øremerkes midler til å forske på studenthelse og levere en student helsemelding. Regjeringen må utrede studenthelse og levere en studenthelsemelding. Studenter må ha tilgang på helsetjenester både på hjemstedet og på studiestedet. Kommuner og fylkeskommuner må ta større ansvar for studenthelse. Kilde: VT

Alle de spurte er enige om at en endring mest sannsynlig vil generere mer forskning på studenters psykiske helse. Ønsker ikke å svare Ifølge VT-leder Reitan Jensen skal resolusjonen om studenters helse være vedtatt både i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Den 30. mars ble resolusjonen også vedtatt i Velferdstingene i Norge. Målet er å få en egen studenthelsemelding, og å få studenthelse som en egen del av folkehelsen. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsde-

partementet ønsker ikke å svare på spørsmålet om hva departementet synes om å gjøre studenthelse til en egen gren innen folkehelsen, men påpeker at regjeringen ser at ungdommer ikke har fått like mye oppmerksomhet i helsetjenesten som barn og voksne. – Regjeringen vil derfor legge frem en egen ungdomshelsestrategi hvor blant annet psykisk helse, ensomhet og mobbing er viktige temaer. Denne skal gjelde for ungdom opp til 25 år, skriver statssekretæren i en e-post til Studvest.

STUDVEST

6. april 2016

NYHET Dette mener de om forslaget: ADRIAN LORENTSSON, LEDER FOR MENTAL HELSE UNGDOM:

– Dersom studenthelse blir en egen gren innen folkehelsen må det nødvendigvis føre til mer forskning. Det er et veldig interessant forslag. Det har vært myndighetenes holdning i all fortid at studenter skal bruke samme helsetjenester som andre, men det er ikke godt nok.

Hvem har ansvar?

– Jeg ser ikke at det å se på studenthelse som en egen gren kan være noe annet enn positivt. KARI JUSSIE LØNN. ING, STYRINGSLEDER FOR SHOT:

– Det å gjøre studenthelse til et eget område i folkehelsen vil være med på å generere mer forskning på feltet. Da trengs mer kunnskapssatsing, og da begynner ballen å rulle. NORMAN ANDERSEN, INSTITUTTLEDER FOR SAMFUNNSPSYKOLOGI VED UIB:

– Studenter som eget område i folkehelsen tror jeg vil øke sjansen for at det blir mer forskning. Men vi snakker om langsomme prosesser. PER EINAR BINDER, INSTITUTTLEDER FOR KLINISK PSYKOLOGI, UIB:

– Jeg vil umiddelbart tro at det vil stimulere til mer forskning. Det er min første innskytelse på det. ROGER HAGEN, FØRSTEAMANUENSIS, PSYK.FAK. NTNU:

– Jeg tror det er en god idé. TOR ENDESTAD, FØRSTEAMANUENSIS, PSYKOLOGISK INSTITUTT (PSI), UIO:

– Om dette er den mest formålstjenelige veien å gå i arbeidet med å forbedre studenters helse er det vanskelig for meg å uttale meg om, men at dette er viktig er vi alle enige i. Vi er klar over at studenter er en sårbar gruppe i en vanskelig posisjon.

UENIGHET. Det er liten enighet i hvem som burde ha ansvaret for å sørge for at studenters psykiske helse blir forsket på.

Alle er enige om at det sårt trengs mer forskning på studenters psykiske helse. At ansvaret for dette delvis ligger på staten er Helse- og omsorgsdepartementet derimot ikke enig i. Tekst: LIVE V. NILSEN lvn@studvest.no

INGEBORG SIVERTSTØL is@studvest.no

– Studenter er ikke akkurat en gruppe som har råd til å finansiere forskningsprosjekt i egen interesse, så ansvaret må først og fremst tillegges myndighetene. Det sier Adrian Lorentssen, politisk rådgiver for Men-

tal Helse Ungdom. Tallene fra Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viser at studenter sliter mer enn jevnaldrende som ikke studerer, men det er likevel ikke blitt forsket på hvorfor. – Myndighetene kan si «spør forskningsmiljøene», men til syvende og sist er det de som må svare på hvorfor det ikke forskes mer på studenters psykiske helse, sier Lorentssen. Det er ikke statssekretær Lisbeth Normann fra Helse- og omsorgsdepartementet enig i. Hun mener det er opp til forskningsmiljøene å svare på spørsmålet. – Regjeringen bevilger årlig forskningsmidler både til regionale helseforetak og til programmer i forskningsrådet hvor

helse er tema. Det er viktig at forskning så langt som mulig er fri og ubundet av politiske føringer, sier hun. – Felles ansvar De ulike forskningsmiljøene Studvest har vært i kontakt med ved henholdsvis Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), mener at det hviler et felles ansvar på staten og forskningsmiljøene selv. Per Einar Binder, instituttleder for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, synes ikke forskningsmiljøene alene har ansvaret for hva som skal forskes på, men er enig i at litt av ansvaret ligger hos dem. – Det er en kombinasjon av

enkeltforskernes valg og satsning, og noen som kan bevilge penger til det. Jeg tenker at sånne som meg, som både er forsker innen feltet og har lederansvar, har en del ansvar her. Det er enkeltforskeren og forskningslederne som har et ansvar for å få ting i gang, sier han. Leder for Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, mener at alle bør legge opp til at det forskes mer på studenters psykiske helse. – Det er et nasjonalt ansvar som alle må ta. Det er vanskelig å gjøre noe med situasjonen når man ikke vet hvorfor den er som den er, sier hun.

6. april 2016

STUDVEST

NYHETSPRATEN STUDENTERS PSYKISKE HELSE

Foto: JACOB KNAGENHJELM

– Myndighetene har ansvaret

BETENKT. – Psykiske helseplager under studietiden kan også vedvare etter endt utdanning og bidra til at de som sliter ikke klarer å yte sitt beste i arbeidslivet. Dette er et samfunnsøkonomisk problem, men først og fremst er det et problem for de studentene som sliter psykisk. sier Sigmund Grønmo.

Tidligere UiB-rektor Sigmund Grønmo mener departementet driver ansvarsfraskrivelse. Samtidig mener han at det er betenkelig at forskerne ikke kan gjøre rede for hva som gjøres for studenters psykiske helse. Tekst: INGEBORG SIVERTSTØL is@studvest.no

LIVE V. NILSEN lvn@studvest.no

Hvem kan ta initiativ til å starte et forskningsprosjekt? Det er mange som kan ta initiativ til å starte et forskningsprosjekt, men det koker gjerne ned til spørsmål om finansiering. De som kan stille ressurser til rådighet har gode kort på hånden. Når det gjelder psykisk helse generelt, er det klart at regjeringen har ansvar for å stille ressurser til disposisjon for forskning. Studentsamskipnadene bør ta initiativ til at det forskes på studenters psykiske helse, og det gjorde de også da de satte i gang Studentenes helseog trivsel-

sundersøkelse i 2014. Forskning kan også bli iverksatt som et resultat av at mediene tar opp problemstillingen på et bestemt område. Studvests artikler vil naturligvis bli lagt merke til også blant forskerne innenfor områdene psykologi og psykisk helse på universitetet, men ingen kan pålegge universitetsforskere å forske på bestemte områder. Vil det medføre at svake samfunnsgrupper stiller svakere i kampen om hva som skal forskes på? Det er klart. Dette er et stort dilemma med oppdragsbasert forskning. Det å fremme den nysgjerrighetsbaserte grunnforskningen ved universitetenes profil, er noe som vil gi økt innsikt over tid på de fleste områder. Mye av det som gjøres av forskning innenfor psykologi og psykiatri på universitetene er av stor betydning, også for å vurdere studentenes psykiske helse. Helse- og omsorgsdepartementet sier at spørsmålet om forskning på studenters psykiske helse må

rettes til forskningsmiljøene. Forskningsmiljøene er enige i at de har et ansvar, men trenger finansiering. Hvem har ansvar? Helsedepartementet kan ikke bare skyve ansvaret over på forskningsmiljøene uten videre. Myndighetene har et ansvar for at det stilles ressurser til disposisjon for forskning. Ved å stille ressurser til disposisjon for et bestemt forskningsområde har myndighetene erkjent og overholdt sitt ansvar for å bidra til at det utvikles forskning på dette området. Myndighetene kan ikke bestemme hvordan forskning skal foregå eller hva resultatet skal bli, men de kan gjennom å finansiere forskning på bestemte områder sørge for at det blir forsket på viktige temaer, som for eksempel studenters psykiske helse. Mener du det ligger en form for ansvarsfraskrivelse i svaret fra Helse- og omsorgsdepartementet? Ja. Hvis de bare viser til at det er forskningsmiljøenes ansvar å sørge for at det forskes på studenters psykiske helse, er dette ansvarsfraskrivelse. Myn-

dighetene har et ansvar for forskningsfinansiering. Forskningsmiljøene vi har snakket med har svært begrenset kunnskap om hvorvidt det blir utført forskning på studenters psykiske helse. Hva sier det oss? Det er litt betenkelig. Særlig hvis du spør forskningsmiljøer og forskere som har sitt virke og sin kompetanse innen forskning på psykisk helse. De bør ha oversikt over hva som gjøres, også når det gjelder forskning på studenters psykiske helse. Hvordan kan forskning bestilt av interessegrupper være uavhengig? Det er et godt spørsmål. Jo mer forskningen finansieres gjennom oppdragsmidler, desto mer blir valget av forskningstema styrt av de som har midler til å bestille den. Det må være en god balanse mellom finansier-

ing av grunnforskning som drives frem av fagmiljøene ved universitetene og forskeres innsikt i hva som er både faglig og samfunnsmessig viktige områder, i tillegg til forskning som finansieres utenfra. Hva innebærer det, i et samfunnsøkonomisk perspektiv, at studenters psykiske helse får så lite oppmerksomhet når det gjelder forskning? Det er klart at studenter som sliter med sin psykiske helse også vil slite med studiefremdriften og bruke lengre tid på å fullføre studiene. Psykiske helseplager under studietiden kan også vedvare etter endt utdanning og bidra til at de som sliter ikke klarer å yte sitt beste i arbeidslivet. Dette er et samfunnsøkonomisk problem, men først og fremst er det et problem for de studentene som sliter psykisk.

SIGMUND GRØNMO

ALDER: 69 år. OM: Professor i sosiologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen (2005 - 2013)

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

STYREVALG PÅ HULEN Hulens styre ivaretar den daglige driften på Hulen. Å sitte i styret er en meget god erfaring å ha med seg ut i arbeidslivet, der du blant annet kan vise til å hatt personalansvar og økonomisk ansvar for en bedrift. Det er også svært lærerikt, og med store muligheter for egenpåvirking. Stillingene gjelder for ett år, og er frivillig arbeid. Du trenger ikke å ha tidligere erfaring fra Hulen for å søke.

VALGDATO ER 27. APRIL Følgende fem stillinger er på valg for 2016/2017: Nestleder Er leders stedsfortreder og administrativt ansvarlig for styret. Vedkommende er referent og protokollfører på styremøtene og har i samarbeid med leder ansvar for at samtlige styremedlemmer utfører sine verv tilfredsstillende.

Baransvarlig Eksternansvarlig Økonomiansvarlig Frivilligansvarlig Skal ha kontinuerlig god Har ansvaret for Er ansvarlig for Hulens Skal opprettholde et oversikt over Hulens bardrift. Blant sine godt forhold til Hulens rekruttering alle drift og har ansvar for frivillige på Hulen, i arbeidsoppgaver har støttespillere og jobbe for at styret til enhver tid er tillegg til helse, miljø og vedkommende rekruttering å skaffe stiftelsen midler til og opplæring innen gjennom støtteordninger oppdatert rundt Hulens sikkerhet (HMS) for Hulens økonomi. Økonomiansvarlig ansatte. Frivilligansvarlig bargruppen, og ansvar og sponsorer. En viktig og sørger for at budsjetter for bestilling av varer til utfordrende stilling. har i tillegg som og regnskap blir gjort i ansvarsoppgave å barene. tide. arrangere internfester, vervekampanjer og annet sosialt initiativ for å opprettholde det gode miljøet på Hulen.

Kandidater bes melde sitt kandidatur til valgkomiteen på valg@hulen.no fortløpende, senest innen onsdag 13. april. For spørsmål om stillingene/valget, ta kontakt med: Caroline Ordaz, caroline_ordaz@icloud.com, 97980227 Joakim Kuven Osland, joa.kuv.osland@gmail.com, 92228991 Anna Sæthre, anna.saethre@gmail.com, 41415503

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

6. april 2016

STUDVEST

ENGLISH

US Elections stir up «dirty» history

PERSPECTIVE. Post.doc at the University of Bergen, professor Andrea Castagnola, follows US elections via Argentine and Mexican media.

2016 presidential candidates highlight the bi-polarity of US-Latin American relations. Tekst: CAROLYN MCCARTHY cm@studvest.no

Foto: NOPARDOL PAO np@studvest.no

The US Presidential Candidates refer to their Latin American neighbours as everything from victims of US interference in democracy during the Cold War, to criminals and rapists. Relations between these neighbours has become a popular topic for both Americans and Latin Americans, alike. – The US has since, and with varying intensity, treated its Latin American neighbours as its own backyard, that is - an area that belongs to them - over which they want and feel entitled to control, says Dr. Maren Christensen Bjune at the University of Bergen (UiB) Comparative Politics Department, as she explains the role of the longestablished Monroe Doctrine. However, relations between

the US and its neighbours have changed as of late. After visiting Cuba, President Obama touched down in Argentina on the 40 year anniversary of the last military coup. Obama announced the declassification of files related to Argentina’s Dirty War (1976-1983) that would help the country on legal trials regarding human rights violations. – This represented a clear sign of a beginning of a new era in both countries, states Andrea Castagnola, postdoctoral at the Department of Comparative Politics at UiB and Assistant Professor at FLACSO-Mexico. Controversial immigration The spectrum of American sentiments toward Latin America can be represented by the unprecedented comments of two presidential candidates from opposing camps, Republican frontrunner Donald Trump and Democratic underdog Bernie Sanders. On one side, Donald Trump has made controversial comments regarding Latin Ameri-

can immigrants generally, and Mexicans specifically, which have elicited outcries of disgust, anger and fear from Argentine, Mexican, and American media alike, and even current Mexican and American presidents. – The rise of Trump demonstrates the xenophobia, racism, and lack of basic knowledge about politics and economics among a segment of our population. But it is important to remember that Trump supporters represent only eight percent of the US population, states Caroline Beer, professor of Comparative Politics and Latin American Studies at the University of Vermont. In terms of the ignorance regarding current immigration, Beer refers to policies and border controls that serve the interest of business, but are devastating for immigrants and families. Undocumented immigrants enter and work for low wages in industries such as agriculture, but do not have the legal power to demand fair treatment from employers.

On the opposite sphere of the spectrum, Bernie Sanders criticises how US interventions have exacerbated the «push» factors of immigration such as poverty, violence, and instability in Latin America. According to Bjune, «Sanders come across as the only candidate that sees a relationship between the (failed) US policies in the Latin American region and the increased immigration to the US». Cooperation v. Conflict American attitudes towards Latin America not only influence immigration, but the overall economy of the two regions, and the spirit of willingness to work together, according to Castagnola. – If Trump becomes president, I am not sure that there would be a strong incentive from the Mexican government in helping the United States stop the illegal flow of immigrants. Castagnola remarks how the difficulty of obtaining a Mexican work visa weakens the flow of

Latin American immigrants to the border. – Trump says he wants to deport illegal Latin American immigrants, as though America does not need them. But at the end of the day they need each other. American economy needs a working class and Latin America is a large market for the US.

U.S. AND LATIN AMERICAN HISTORY Monroe Doctrine (1823) ●● The name of US foreign policy under President James Monroe. ●● Meant to consolidate the American continent as one, under the leadership of the USA. ●● Aggression towards the newly independent Latin American states would also be considered as aggression towards the USA. ●● Signified the inclusion of Latin America as part of US national/ domestic politics. Dirty War (1976-1983) ●● Period of state-lead terrorism in Argentina. ●● Targeted left-wing «socialists». ●● Responsible for thousands of murders and disappearances.

Kairo

GIULIO REGENI FØDT 15. januar 1988 DØD 3. februar 2016 Kidnappet, torturert, drept

DØDEN VED NILEN

AKTIVISTER. På plakaten kvinnen holder opp står det: «Hvorfor dreper dere utlendinger? Er dere ikke opptatt nok med å drepe oss?».

LYS. Aktivister tenner lys utenfor den italienske ambassaden i Kairo

STUDENTDRAP HARALD C. HOFF Tekst og foto hch@studvest.no

Drapet på italienske Giulio Regeni (27) har kastet nytt lys over de egyptiske landeplagene tortur og kidnapping. Nå skyller det en internasjonal diplomatistorm over landets myndigheter.

25. januar 2016, på femårsjubileet til den arabiske våren, forsvant den 27 år gamle italieneren Giulio Regeni fra et område nært Tahrir-plassen i Kairo, Egypt. Det var en spent dag, og tiden var preget av massearrestasjoner i ukene rundt jubileet. Men det ble ikke noen feiring. Politiet hadde stengt Tahrir-plassen for demonstrasjoner. Aktivister Studvest har pratet med fortalte at de ikke kunne delta i frykt for arrestasjon. Enkelte av dem rømte også Kairo de siste dagene i januar siden de følte byen var for utrygg.

Umulig å kartlegge tortur Et av de siste ofrene for aksjonene mot aktivister og menneskerettighetsarbeidene i Egypt er Nadeem, senteret for rehabilitering av torturskadde. Den private klinikken er internasjonalt anerkjent, og har vært aktiv i

pet og forsvinner hele tiden. Det er umulig å holde følge med hvor mange. – Vi hjelper de som kommer til klinikken. De med skader etter tortur og overgrep, psykisk og fysisk. Det siste året har vi sett en stor økning av offer som har kommet inn. Et studentdrap Professor Amy Holmes er leder for sosiologisk avdeling ved American University of Cairo (AUC), og har jobbet som professor i Egypt siden 2008. Hun har fulgt akademikeres situasjon tett i tiden før og etter revolusjonen. – Jeg vet om veldig mange forskere og studenter som har blitt arrestert, deportert eller nektet inngang til

Vi hjelper de som kommer til klinikken. De med skader etter tortur og overgrep, psykisk og fysisk. Det siste året har vi sett en stor økning av offer som har kommet inn. Amy Holmes, professor og leder for sosiologisk avdeling ved American University of Cairo.

Politiets metoder Mamdou Gammal er 21 år gammel, og fikk under sitt fengselsopphold i fjor kjenne politiets torturmetoder på kroppen. Da Regenis døde og torturerte kropp ble funnet igjen 4. februar på en landevei i utkanten av Kairo, var Gammal sikker på at det var politiet som var ansvarlig. – Det er helt i tråd med politiets metoder. Hvordan han forsvant, ble torturert, drept og dumpet, sier han til Studvest om drapet på den italienske studenten. Etter at president Abdel Fatteh el-Sisi gikk fra å være sjef for den egyptiske hæren til å bli president etter militærkupp i 2013, har mengden overgrep og arrestasjoner økt i Egypt. Menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House rapporterer at de har over 40 000 registrerte politiske arrestasjoner og flere hundre tilfeller av både statlig kidnapping og tortur siden el-Sisi kom til makten.

over 23 år. Nå må de stenge: I februar fikk de beskjed om at de jobbet ulovlig. Studvest besøke klinikken samme dag som en politimann kom på døren med beskjeden. Det var en anspent situasjon, og det ble umulig å ta bilder av klinikken eller ansatte. – Jeg stiller aldri opp til foto frivillig, unnskylder direktør Aida Seif el-Dawla seg, i frykt for å tiltrekke seg enda mer oppmerksomhet fra myndighetene. Hun har mottatt Human Rights Watchs største priser, og er nå helt klar på at dette er en del av statens siste tiltak mot menneskerettigheter i Egypt. En situasjon hun mener bare blir verre og verre. – Har du noen tall på hvor omfattende overgrepene er? – Nei. Det finnes ikke tall. Men jeg vet de er veldig store. Folk blir arrestert over hele byen. Folk blir kidnap-

Egypt. Men aldri før har noen blitt myrdet. Tusenvis av egyptere har jo blitt drept, torturert eller kidnappet av staten, men aldri en utenlandsk forsker, sier hun. Drepte Regeni skulle møte en venn, som fortsatt er anonym, på Tahrir-plassen den kvelden. Da italieneren ikke dukket opp kontaktet han professor Holmes. Hun har hatt studenter som har forsvunnet før, og hun tok kontakt med en organisasjon som jobber med menneskerettigheter og kidnapping i Egypt. Beskyldninger Holmes forteller om regimets forhold til akademikere. Kollegaen hennes fra AUC, den anerkjente professoren Emad Shain, ble i 2014 dømt til døden av det egyptiske regimet, anklaget for omfattende spionasje. Han er tidligere foreleser ved prestisjetunge Columbia University,

for å vise støtte til den avdødde italienske studenten og hans pårørende. Like viktig er det å markere avstand fra egyptisk tortur og maktmisbruk.

I EGYPT DRAPET PÅ GIULIO REGENI

●●

Regeni forsvant 25. januar fra området rundt Tharirplassen i Kairo sentrum. Han ble funnet drept og torturert på en vei utenfor Giza, området sør-vest for Kairo.

●●

Italienske etterforskere rapporterer om tegn på seks til syv dagers intens tortur før han ble drept av det etterforskerne beskriver som dyrisk vold. Han ble drept av et slag med en skarp gjenstand mot baksiden av hodet. Torturtegnene er ikke ulike de kjente metodene til egyptiske sikkerhetsstyrker.

●●

Regeni skrev doktorgradsavhandlingen sin om fagforeningers rolle etter den egyptiske revolusjonen i 2011.

●●

Giulio Regeni var student ved Cambridge University i England, og var gjesteforsker ved American Universety of Cairo (AUC) da han ble drept.

●●

AUC er også et universitet med lang historie for å ta imot norske studenter, og har i år også tatt imot studenter fra UiB.

Harvard University og University of Oxford, og lever nå i USA. Holmes husker også at en student hun hadde i 2012, som jobbet med liknende temaer som Regeni, ble arrestert. Etter tre dager i fengsel uten advokathjelp, ble han sluppet fri, men ble siktet for å oppfordre og inspirere til revolusjon. En anklage Holmes synes var latterlig. – Jeg mener, han var en bleik gutt fra New Jersey, USA, som ikke snakket flytende arabisk og var i midten av 20-årene. Hvorfor skulle fattige egyptere gidde å høre på ham? Hvordan skulle han ha inspirert en revolusjon? Hun kan ikke gi ut navnet hans, siden studenten ikke vil prate med journalister. Konsekvensene er ofte at folk tier om overgrep fra staten i Egypt, i håp om å få visum i landet igjen senere, ifølge Holmes. Kjøligere forhold Egyptiske myndigheter tar ikke på seg skylden for Giulio Regenis død. De har uttalt at de har et like stort ønske om å finne de skyldige som alle andre. Italienske myndigheter reagerte på drapet med å kreve samarbeid i oppklaringen, og sendte sine egne etterforskere til Egypt for å delta i granskningen. Men den italienske utenriksministeren Paolo Gentiloini har uttalt misnøye med tilgangen de har fått, og at en videre utvikling i etterforskninger fremstår som usannsynlig. Samtidig har egyptisk presse skrevet en rekke saker med alternative forklaringer til mysteriet rundt Giulio Regenis død. Artiklene peker på at drapet sannsynligvis er knyttet til at han jobbet for engelsk eller italiensk etterretning, at hendelsen kom som et resultat av hevnmotiv for en av Regenis mange damebekjentskaper, og at drapet hans er en del av en konspirasjon for å ødelegge italiensk-egyptiske handelsforhold. EU svarte med en resolusjon om å si opp sikkerhetssamarbeidet mellom EU og Egypt. De har kalt drapet på Regeni for et attentat.

STENGT. Nadeem, senteret for rehabilitering av torturskadde har vært aktivt i 23 år, men nå er det slutt. Den internasjonalt anerkjente klinikken er nå stengt av egyptiske myndigheter.

PR-stunt og oppgjør Egyptiske myndigheter arrangerte minnestund for Guilio Regeni lørdag 5. mars. Der holdt Hisham Zaazou, den egyptiske ministeren for turisme, en tale, mens italienske representanter var fraværende. Professor Holmes var tilstede på minnestunden. – Det var en grotesk scene. Et PR-show, og ingenting annet, sier Holmes, som mener det ikke var noen andre enn journalister i kirken den dagen. Hun gjør det klart at situasjonen i landet gjør henne mer ettertenksom for studentene hun har ansvar for. Situasjonen har vist at akademikere lever med en stor personlig risiko. Holmes synes det er ironisk, med tanke på at president el-Sisi selv var student for knappe ti år siden ved den amerikanske forsvarshøyskolen. Der skrev han en 12 siders hovedoppgave om demokrati i Egypt, som har vært hemmeligstemplet frem til 2013. – Da brukte han sin akademiske frihet til å både kritisere det daværende regime, og kritisere amerikansk utenrikspolitikk. Men nå skal landet hans mangle akkurat de samme rettighetene? Kidnappere drept Torsdag 24. mars drepte egyptisk politi fire antatte kidnappere i Kairo, etter at pågripelsen deres endte i en skuddveksling. Hjemme hos en av kidnapperne fant egyptisk etterforskning frem til Giulio Regenis bag og noen av hans eiendeler. Hendelsen har skapt harme i Italia, hvor blant andre den tidligere italiensk presidenten Enrico Letta har gått ut og sagt at han ikke stoler på de egyptiske myndighetenes forklaring. AUC har opprettet komitéen som skal evaluere situasjonen for forskere og akademikere i Egypt. Amy Holmes er i komitéen, og håper at internasjonalt press skal kreve forandring fra Egypt sin side. Vennene til Gulio Regeni ved AUC ville ikke la seg intervjue av Studvest fordi de er avhørt av egyptisk politi i etterforskningen i saken. Romkameraten til Regeni er tilbake i Italia, og ville ikke prate med Studvest. Den italienske ambassadøren i Kairo ville ikke uttale seg til Studvest. Kilder ved det italienske kultursenteret sier at ambassaden har fått munnkurv frem til den italienske etterforskningen er ferdig.

Korrespondent De vandrelystne

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Under sommer-OL i Rio stifter vi bekjentskap med en ny olympisk gren der Norge har gode medaljesjanser på kvinnesiden – hun har nemlig flere ganger vært ranket som nummer to i verden. Hva heter idretten, og hva heter utøveren?

Forhåpentligvis fikk du deg litt frisk luft i påsken. Men hvilken hovedstad har navn som betyr «god luft», eller helt presist «god vind»?

Hvilken tidligere NRKjournalist gav nylig ut boken «Banalitetens Tyranni»?

Elbilsalget i Norge har virkelig tatt av de siste årene, og snart er det tomt for skilter med kjennetegnet «EL». Hva blir det neste kjennetegnet på bilskiltene?

President William Henry Harrison pådro seg lungebetennelse under sin sykt lange innsettelsestale og døde som den kortest sittende presidenten i USA. Hvor lenge ble han sittende? Du får fem dagers slingringsmonn.

Hvilket land har gjennom to folkeavstemninger besluttet at de rett og slett beholder flagget sitt som det er? Jeg smeller på et bonuspoeng dersom du vet hovedstaden i landet også!

10.

Bergen er som kjent den største kommunen i Hordaland. Men hva er den nest største kommunen i fylket med snaut en tidel av innbyggertallet til Bergen?

Det norske herrelandslaget i fotball spilte nylig to begredelige privatlandskamper. Husker du motstanderne? Ett poeng for hver av dem!

Quiz

Vel overstått påske! Hvilken svevende helligdag faller alltid nøyaktig 40 dager etter påskeaften?

11.

Hva er det femte av De ti bud?

Hva heter apekatten til Pippi Langstrømpe?

MARI L. EIDE Australia

14.

I hvilken TV-serie har Siri Seljeseth skrevet manuset og innehar selv en av hovedrollene?

15.

Hva heter den tidligere serbiske lederen som ble kjent skyldig i folkemord og forbrytelser mot menneskeheten rett før påske?

16.

Den høyeste bygningen i Bergen er 61 meter høy og ble ferdigstilt i 1894. Den er attpåtil plassert på en høyde for å gi en ekstra høydeeffekt i bybildet. Navnet, takk!

17.

Et aldri så lite nostalgispørsmål: Hva heter de to småklønete og kliss like detektivene i «Tintin»? Ett poeng for hvert riktig navn!

18.

Fra hvilket land kommer mannen som skal utfordre VM-tittelen til Magnus Carlsen i sjakk? Du får bonuspoeng hvis du husker hva han heter!

12.

19.

13.

20.

Hvilken superhelt jobber i avisen «Daily Planet» i det «sivile» livet? Hvem spiller Batman i «Batman v Superman: Dawn of Justice»?

Til våre venner på Mat.nat.: Hva består en alfapartikkel av?

Vi avslutter med film: Hva heter Steven Spielberg-filmen fra 1997 som er oppkalt etter et slaveskip?

Svar: 1. Kristi himmelfartsdag. 2. Buenos Aires. 3. «EK» for «Elektrisk Kjøretøy». 4. New Zealand. Hovedstaden heter Wellington. 5. Estland og Finland. 6. Herr Nilsson. 7. Golf. Suzann «Tutta» Pettersen er Norges medaljehåp. 8. Christian Borch.

9. 32 dager. Moralen er: Bruk skjerf om du skal tjatre lenge om vinteren. 10. Askøy med cirka 28 000 innbyggere – enn så lenge. Når Sotra-kommunene slår seg sammen blir den nye storkommunen mye større. 11. «Du skal ikke slå i hjel». 12. Supermann. 13. Ben Affleck.

14. «Unge Lovende». 15. Radovan Karadzic. 16. Johanneskirken. 17. Dupont og Dupond. 18. Russland. Sergej Karjakin heter han. 19. 2 protoner og 2 nøytroner. 20. «Amistad».

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

I litt over en måned har jeg drevet rundt i Melbournes karakteristiske nabolag, og utforsket byen der strandliv møter urbane skyskrapere. Den levende og pulserende byen er en sydende gryte av ulike kulturer og nasjonaliteter, studenter og reisende, og det er gjennom disse møtene at millionbyen har introdusert meg til en del nye perspektiver og ideer rundt nordmenns livsstil og levemåte. Min utvekslingsopplevelse har fått meg til å tenke over hvordan jeg og du som nordmenn lever livene våre - hva vi anser som det gode liv - eller det «normale» liv. For vi praktiserer en tradisjonell levemåte - vi bor, jobber eller studerer permanent. Vi har også en oppfatning om at stabilitet er nøkkelen til et godt liv. At noe annet er kaotisk og uforutsigbart. I Australia møter du utallige mennesker hver dag som har en helt annen oppfatning av livet. Selv om mange lever et ganske likt liv som deg og meg (les: rutinepreget, kanskje litt kjedelig, men i det store og det hele ganske ok), er det mange som velger ganske utradisjonelle måter å leve på, og denne mentaliteten preger virkelig Melbournes identitet, vibbe og kultur. Mange av de unge menneskene jeg har møtt rundt om har en helt særegen innstilling til livet. De har kanskje kommet fra en annen by i Australia eller New Zealand, eller kanskje Asia. Noen er europeiske eller amerikanske backpackere på gjennomreise, noen har reist til Melbourne som en del av en større reise - andre er her tilfeldig; de bare endte opp her, liksom. Dersom du spør dem hvor lenge de planlegger å bli skal du ikke la deg overraske av svaret: «Jeg vet ikke helt». De lar nye bekjentskap og eventyrlyst bestemme neste destinasjon. Kanskje skal de jobbe litt, kanskje drar de videre, alt de vet er at Melbourne tar dem imot med åpne armer. Disse menneskene lever og ånder for friheten til å vandre - av å ikke være bundet fast til rutiner og faste rammer. For dem er livet å utforske, reise, følge vinden. Det gjør ikke så mye at de ikke har en myk seng å sove i hver natt, eller til tider lever ut av kofferten sin på skitne eller mindre skitne hosteller. Opplevelser og nye inntrykk trumfer komfort hver gang for disse vandrerne. For enkelte nordmenn høres denne livsstilen kanskje ut som vårt verste mareritt - å ikke alltid vite helt, ikke alltid ha en trygg sofakrok og tacokveld å komme hjem til. Men jeg tror vi har noe å lære av disse vandrerne - for dem er livet og verden en åpen horisont som ikke er bundet av tid. Og jeg tror vi som nordmenn har godt av å omfavne tilfeldighetene litt mer - fri oss fra rutiner og stress, og se hvilke opplevelser som venter oss der ute hvis vi tillater dem å skje.

EKSPONERT

NOPARDOL PAO Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

This is how Thailand celebrate their New Year.

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Om man tror på Skipper’n sitt kosthold, så må denne middagen være en italiensk form for «muskelmat». Ifølge tegneserien skal nemlig spinat være ekstremt effektivt for muskelbygging. En ting som er sikkert er at spinat virkelig er en supergrønnsak. Den inneholder blant annet mange vitaminer kroppen trenger. Det følger dessverre ingen «muskel-garanti» med denne oppskriften, men grønn mat er god mat. I tillegg til å smake godt, er dette en studentvennlig matrett som ikke spiser opp halve studielånet. Vinn-vinn!

SPAGETTI med spinat Ingredienser

Slik gjør du

(2 personer)

Kok opp spagettien som anvist på pakken. Finhakk chili og hvitløk. Ha smør i en varm panne, og tilsett alle grønnsakene. Fres det noen minutter på middels sterk varme, og smak til med muskatnøtt, flaksalt og pepper. Spinaten vil krympe drastisk i den varme pannen. Mos grønnsaksblandingen med en stav-

200 g spagetti 3-4 ss smør 1 rød chili 2 fedd hvitløk 100 g fersk spinat 1 ts muskatnøtt 1 klype flaksalt ½ ts pepper Revet ost til servering

mikser sånn at det blir en tykk, grønn saus. Dette skal blandes sammen med den ferdige spagettien. Dryss over litt revet ost, og server gjerne sammen med brød.

APRIL

på Det Akademiske Kvarter LØRDAG 2.

HELHUS:

(BENDIK (KONSERT), WNDR (TIVOLI/KLUBB), STÅOPPJAZZ++ DØRENE ÅPNER KL. 21:00

TIRSDAG 5.

SØPPEL FINNES IKKEBARE RESSURSER PÅ AVVEIE. FOREDRAG - KL. 18:00

ONSDAG 6.

SEIERSRUSET

FOREDRAG - KL. 18:00

ONSDAG 13.

FOKUSUKE: 19.-23.

IMPRO - KL. 18:00

RESSURSFORBANNELSEN

BERGEN IMPROBATTLE ONSDAG 13.

UP&COMING

KONSERT - KL. 22:00

TORSDAG 14.

OPEN MIC NIGHT

ÅPEN SCENE - KL. 20:00

FREDAG 15.

HVITMALT GJERDE KONSERT - KL. 21:00

OLJEUKA:

FOR MER INFORMASJON, SE: WWW.STUDENTERSAMFUNNETIBERGEN.NO

FREDAG 22.

KONSERT: TBA

KONSERT - KL. 22:30

LØRDAG 23. HELHUS:

OLJESELSKAP

KVARTERET: KL. 20:00

ONSDAG 6.

LØRDAG 16.

SØNDAG 24.

KONSERT - KL. 20:00

FARVEL HELENA

FILMVISNING - KL. 19:00

CONTEMPORARY TORSDAG 7.

SILVANA IMAM

KONSERT - KL. 22:30

TORSDAG 7.

SAMFERDSEL: PÅ SKINNER ELLER VILLE VEIER DEBATT - KL. 18:00

SØNDAG 10.

LABYRINTH

FILMVISNING - KL. 19:00

TIRSDAG 12.

DØPT SÅNN ELLER BLITT SÅNN?

PREMIERE:

TEATER: KL. 19:00 - TIVOLI

SPILLES I PERIODEN: 16.-23. SE WWW.IMMATURUS.NO/ SØNDAG 17.04

KORTFILMKVELD TORSDAG 28.

POESIAFTEN POESI - KL. 19:00

MUSIKKVIDEOKVELD

TORSDAG 28.

FILMVISNING - KL. 19:00

KONSERT - KL. 22:00

ONSDAG 20.

FREDAG 29.04

IMPRESSIONS OF A DROWNED MAN FILMVISNING - KL. 19:00

TORSDAG 21.

MATS WAWA

KONSERT - KL. 21:00

DROPS

PAWS (US)

KONSERT - KL. 22:30

LØRDAG 30.04 HELHUS:

BLOODY BEACH

DØRENE ÅPNER KL. 19:00 SE HELE PROGRAMMET PÅ WWW.KVARTERET.NO

FOREDRAG - KL. 18:00

FAST PÅ KVARTERET

ÅPNINGSTIDER

ROMBOOKING

MAN: Mikromandag og brettspill TIRS: Quiz ONS: Brettspill TORS: Ost & druer FRE: Stjernegulv og Halvtimen LØR: Klubb, Halvtimen og *Helhus SØN: *Filmvisning * Utvalgte lørdager og søndager

MAN – ONS: 11:30 – 01:00 (mat 11:30 – 21:00) TORS – FRE: 11:30 – 03:30 (mat 11:30 – 21:00) LØR: 14:00 – 03:30 (mat 14:00 – 17:00) SØN: Åpent når arrangement

Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 1. juni for høstsemesteret på: www.Kvarteret.no/arrangere

6. april 2016

KULTUR

STUDVEST

TRUMP SATT PÅ LYDLØS

På den kjente Hollywood Boulevard i Los Angeles har den norske ga• tekunsteren «Pøbel» tegnet et lydløs-symbol over presidentkandidaten Donald Trump sin Walk of Fame-stjerne, melder TV 2. De skriver også at sabotasjen skapte mye oppmerksomhet blant de som befant seg i nærheten da Pøbel aksjonerte. Gatekunstneren er nå på reise med regissør og fotograf i forbindelse med det pågående kunstprosjektet «Mute».

Foto: SKJERMDUMP YOUTUBE

STUDENTERS PSYKISKE HELSE

– Talentfulle mennesker s LINNEA SKARE Tekst ls@studvest.no

DANE LUNDBERG Tekst dl@studvest.no

Psykolog er ikke det eneste hjelpemiddelet for studenter som sliter psykisk, det finnes også en rekke kulturtilbud. Studenters psykiske helse har vært i vinden i mange år. Studentenes helseog trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viste at hver femte student opplyser at han/hun lider av alvorlige psykiske plager. Studvest tar en titt på kommunens initiativ for å finne ut hva slags kulturtilbud studenter som sliter med psykiske plager kan benytte seg av. Vi møter Alexander Bjotveit utenfor Griegakademiets lokaler på Nygård Skole. Han går fjerde året på integrert masterprogram i musikkterapi, og innrømmer at han aldri hadde hørt om studiet før han søkte. – Jeg visste ingenting om musikkterapi før jeg tilfeldigvis fant studiet på Samordna Opptak, jeg visste bare at jeg ville jobbe med mennesker og at musikk alltid har vært en veldig

Verdifull praksis Som en del av studiet har Bjotveit hatt praksis både i fengsel og på Distriktspsykiatrisk Avdeling (DPS), erfaringer han setter stor pris på. – Sistnevnte var et ettervern-tilbud til folk som hadde vært på psykiatrisk avdeling, hvor tilbudet gikk ut på at de kunne spille i band. Det ga dem en veldig utpreget følelse av tilhørighet og egen identitet. Plutselig er man ikke bare rusmisbruker eller psykisk syk, man er for eksempel trommis i et band. Gruppen jeg jobbet med fortsatte å spille sammen og har holdt bandet gående også etter at ettervernsperioden var over. Et positivt lys – Det som er kult med band er jo at det gir klienten muligheten til å faktisk stå på scenen og vise hva de kan, og det gjelder også tidligere kriminelle. Når jeg jobbet i fengsel hadde vi en fyr der som hadde vært veldig mye inn og ut, og via musikkterapien fikk han muligheten til å stå på scenen på Festplassen med bandet sitt. Familien hans møtte opp, og for sønnen var det muligens første gang han så faren sin i et positivt lys. Bjotveit er klar på at søkelyset ikke nødvendigvis trenger å ligge på de som sliter med psykiske lidelser. – Musikk og sangskriving er et utrolig fint medium å få fram egne perspektiver og følelser på. Jeg tenker derfor at musikkterapi kan være med på å fremme klientenes perspektiver, noe som kan endre hvordan andre forstår det å leve med psykiske vansker. Dette kan være med på å utvikle bedre behandlings-

Når jeg jobbet i fengsel hadde vi en fyr der som hadde vært veldig mye inn og ut, og via musikkterapien fikk han muligheten til å stå på scenen på Festplassen med bandet sitt. Familien hans møtte opp, og for sønnen hans var det muligens første gang han så faren sin i et positivt lys. Alexander Bjotveit, masterstudent i musikkterapi

stor del av livet mitt. Jeg har fått et helt annet perspektiv på hvor mye musikk kan bety for folk, sier Bjortveit.

tilbud i psykisk helsevern, og også redusere negative holdninger som kan finnes i samfunnet generelt. Man kan dermed ha

MUSIKKTERAPEUT. Om et drøyt år er Alexander Bjotveit ferdig utdannet musikkterapeut ved Griegakademiet. Han håper gjennom mus

fokus på både enkeltindividet og samfunnet i musikkterapien. Gir nye muligheter Men hva er egentlig musikkterapi? Professor Brynjulf Stige ved Griegakademiet var med på å starte opp utdannelsen i 2006, og gir oss en kjapp forklaring. – Musikkterapi handler om å gi mennesker nye handlemuligheter gjennom musikk, enten i behandling innen helsevesenet eller i helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Studentene våre ender som regel opp med å jobbe enten i kommunale tjenester eller ved sykehus og klinikker i spesialisthelsetjenesten. Nylig ble musikkterapi integrert i tre nasjonale retnings-

linjer av Helsedirektoratet, noe Stige er positiv til. – Det dreier seg da om retningslinjene for psykosebehandling, rusbehandling og avrusning. Dette er relativt nytt og skaper en helt ny situasjon

samarbeidet mellom dere og andre institusjoner i Bergen? – I utvikling av faget har vi etablert et svært godt samarbeid med helseforetakene og kommunene i regionen gjennom POLYFON: kunnskapsklynge for

Det å anbefale bestemte kulturtilbud for studenter som sliter med psykiske plager er generelt ikke noe vi driver med. Da er vi nok litt for konkrete og på tynn is. Øystein Sandven, sjefpsykolog ved Studentenes Psykiske Helse

for faget nasjonalt, noe Universitetet i Bergen heldigvis har respondert på ved å utvide antall studieplasser i musikkterapi, i første omgang fra 12 til 17 studenter per år. – Hvordan står det til med

musikkterapi. Det lar oss se de aktuelle behovene i praksisfeltet og det gir oss muligheten til å utvikle utdanning og forskning på en måte som er godt tilpasset det helsevesen og samfunn som studentene senere skal arbeide i.

STUDVEST

6. april 2016

BERGENS EGEN BY:LARM

I september arrangeres første utgave av bransjefestivalen Vill • Vill Vest i Bergen, melder Bergens Tidende. Rundt 40 band vil innta

seks bergenske konsertscener, og det vil bli seminarer i regi av Brak på dagtid. Blant dem som jobber for å få i stand festivalen er konsertsteder som Garage, Hulen og Klubb Kok, plateselskaper som Brilliance, Eget Selskap og Apollon Records og konsertarrangører som Bergen Jazzforum og ASF.

PAUL MCCARTNEY TIL KOENGEN

Paul McCartney skal holde konsert i Bergen 24. juni, melder Ber• gens Tidende. Førstkommende lørdag legges 22 500 billetter ut for salg. – Det er ingen overdrivelse å si at dette er den artisten vi har fått flest spørsmål om siden vi begynte å arrangere konserter på Koengen for ti år siden. Vi har vært veldig nær noen ganger, men aldri kommet helt i mål. Nå skjer det endelig. Det er virkelig stort, sier Frank Nes i Bergen Live.

VIRTUELL KINOSAL

Arbeidet med å etablere en virtuell kinosal (nettkino) har star• tet, skriver Kulturmeglerne i en pressemelding. Sammen med Film & Kino har de nå tatt initiativ til et toårig pilotprosjekt som skal gi erfaringer om hvordan et slikt tilbud vil slå ut for det faktiske publikumsbesøket i kinosalen. Nettkino vil fungere som en virtuell kinosal på kinoens egen web og gir tilgang til ferske norske og utenlandske kvalitetsfilmer til omtrent samme pris som en vanlig kinobillett.

Foto: JACOB KNAGENHJELM

sliter også

sikkterapi å kunne fremme perspektivene til de som lider av psykiske lidelser og dermed bidra til å bedre behandlingstilbudet.

Informerer, men anbefaler ikke På utsiden av Griegakademiets lokaler finnes det også andre kulturtilbud for studenter som sliter med psykiske helseplager. Øystein Sandven, sjefpsykolog ved Studentenes Psykiske Helse (SPH) under Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), mener det er viktig med kulturtilbud for studenter som sliter. Likevel spesifiserer han at disse tilbudene må være noe studentene selv tar initiativ til å oppsøke. – Det å anbefale bestemte kulturtilbud for studenter som sliter med psykiske plager er generelt ikke noe vi driver med. Da er vi nok litt for konkrete og på tynn is, sier Sandven. I stedet informerer SPH om hvilke tilbud som finnes.

– Vi legger ut informasjon om noen behandlingsrettede tilbud på nettsiden eller henger opp tilbud på vårt venterom. Lite etterspørsel Sandven hevder at det er få studenter som etterspør kulturtilbud hos SPH. – Studenter henvender seg oftest på grunn av konkrete problemstillinger knyttet til seg selv og situasjonen de står i. Selv om SPH ikke ønsker å anbefale spesifikke kulturtilbud, understreker Sandven viktigheten av dem. – Det er viktig for alle å benytte seg av kulturtilbud, fordi man er aktiv. Og det å være aktiv er et gode for de aller fleste.

Uttrykke talentene sine Bergen kommune tilbyr seks aktivitetsentre med fokus på psykiske lidelser. – Det er mange talentfulle mennesker som også sliter med psykiske lidelser. Det er derfor viktig med aktiviteter der en kan få gitt uttrykk for sine talenter og

Hun er kontaktperson for seks aktivitetshus i Bergen for mennesker som sliter med psykiske plager. Kun to av dem har oppført kulturtilbud på sine hjemmesider. Loennechen kan fortelle at aktivitetsentrene i Bergen har 18-års aldersgrense, men utover

Det er mange talentfulle mennesker som også sliter med psykiske lidelser. Anne Loennechen, administrende etatsjef for Etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune

være med å utvikle gode tiltak innen den psykiske helsesektoren, sier Anne Loennechen, administrende etatsjef for Etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune.

det er alle velkomne, da også studenter. – Studenter med psykiske helseutfordringer er selvfølgelig velkomne til å benytte seg av aktivitetssentrene hvis de har

behov for tiltakene og opplever at dette kan bidra til bedring av helsesituasjonen. SiBs ansvar Når det kommer til SiBs ansvar for å tilby kulturtilbud til studenter som sliter psykisk, mener Loennechen det er informasjonen om at de finnes som er essensiell, ikke selve rekrutteringen. – Det viktige er at SiBs psykiske helsetilbud kjenner til ulike tilbud og kan informere studenter som har behov for det om hvor de kan henvende seg.

6. april 2016

STUDVEST

KULTUR STUDENTERS PSYKISKE HELSE UNGE FORFATTERE

Konfrontasjon med eget selv FRA TEKST TIL SCENE. – Det jeg liker med å skrive dramatikk er at andre tilføyer så mye til det du har gjort, de gjør det så mye bedre. Det var noe helt annet å se forestillingen av «Hypotetiske situasjoner», enn å lese den, forteller Mari Nilsen.

OLE LØKKEVIK Tekst og foto ol@studvest.no

Å skrive kan fremvise ubehagelige sider av en. Men det kan også være forløsende, forteller Mari Nilsen. – Jeg har aldri vært flink til noe annet. Jeg husker jeg hatet skolen. Skulket alltid og leste Kafka om natten. Da jeg var 14 år bestemte jeg meg for at jeg skulle skrive. Men det var skummelt å bestemme seg. For hvis ikke det går, er det jo krise, sier Mari Nilsen og begynner å le. – Hva skal man da gjøre? Angstens irrasjonalitet Vi sitter inne på et lite rom på Skrivekunstakademiet i Bergen, forfatterskolen som Nilsen studerer ved.

23-åringen var aktuell med teaterstykket «Hypotetiske situasjoner» før påske, en forestilling ledet av studentteateret Immaturus. Stykket handlet om Tobias, en angstfull gutt som har stengt seg inne i leiligheten av redsel for å gå i oppløsning hvis han går ut døren. – Det paradoksale er at han nettopp går i oppløsning ved å holde seg inne? – Ja, det er veldig irrasjonelt. Men det er jo ofte sånn angsten kan være: Det er store overdrivelser av veldig små ting. Små situasjoner eller bemerkninger, de blir altoppslukende, sier Nilsen.

en mer indirekte måte. – Føler man seg ikke litt naken? – Ja, det blir ubevisst personlig. Jeg husker det var ubehagelig i begynnelsen. Og ofte kan jeg skrive om ting jeg tar veldig alvorlig, men så kommer jeg på skolen og får høre at jeg skriver god komedie. Altså, man blir så ubevisst utsatt for hva man tenker privat og hvordan man forholder seg til verden. Alt vises i en tekst, uten at man vet det. Nilsen forteller at skrivingen samtidig har noe forløsende i seg. – Jeg tenker ikke at skriving burde være det, men det er ofte

Jeg husker jeg hatet skolen. Skulket alltid og leste Kafka om natten. Teksten som terapi Når hun skriver handler det ofte om å være redd for noe. Det er ikke noe hun tenker på i skriveprosessen, men fanger opp i etterkant. – Det blir selvutleverende på

at det blir det. At man blir konfrontert med sine egne holdninger, hvordan man tenker, hvordan man ser på verden. Når man skriver for seg selv er det ofte at ting kan virke innlysende, men så leser andre det og spør:

«Hvorfor oppfatter du det sånn? Er det vanlig?» Liksom setter spørsmålstegn ved hvordan man er som person. Og det kan jo være terapeutisk. Men det kan også være litt ubehagelig, sier hun lattermildt.

for mye respekt. I tragikomedien eksisterer det en mer triviell verdivurdering, der alt er like mye verdt, forteller hun. – Og sorgen kommer alltid inn blant alt det trivielle: Fotballkampen, middagen – du tenker jo fortsatt på hva du skal

Det kan jo være terapeutisk. Men det kan også være litt ubehagelig. Livet som tragikomedie Nilsen studerte masterprogram i litteraturvitenskap på Universitetet i Bergen da hun ble akseptert av Skrivekunstakademiet i fjor. Da fikk hun ett år permisjon, og etter sommeren skal hun fortsette masterprogrammet og skrive en avhandling om tragikomedie. – Jeg synes tragikomedien speiler virkeligheten på en mye sannere måte. Mange triste ting i livet har en slags overdrevet, karikert side ved seg som gjør at det blir galgenhumor. I livet er ingenting trist eller morsomt, det er en slags absurd blanding. Hun synes det triste i tragedien er for opphøyd, at det får

lage til middag selv om du har mistet noen. Livet er ganske absurd sånn sett. Det synes jeg er fascinerende.

UNGE FORFATTERE ●●

●●

Tredje og siste artikkel i en litteraturserie på tre episoder der Studvest møter unge, mindre kjente forfattere og snakker om det å skrive. I denne artikkelen møter vi 23 år gamle Mari Nilsen.

Les mer på studvest.no

STUDVEST

6. april 2016

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Har raffinert gladpopen Tankevekkende

Musikk: «KMF» Artist: Kakkmaddafakka

Sjanger: Pop

«Bergensbandet Kakkmaddafakka er kanskje inne i sitt tolvte år som band, men lydbildet på fjerdealbumet «KMF» er både friskt og ungdommelig og tekstene er naive og lettfattelige. «Superwoman» er et godt eksempel på sistnevnte. De friske gitar-riffene er dog smartere og mer interessante enn på tidligere utgivelser som «Six Months Is a Long Time» og «Hest». Resten av lydbildet likeså. Kakkmaddafakka er kanskje eldre, men alderdommen har ikke tatt dem enda. Dette er vårlig gladpop, som fortjener godt med spilletid de få dagene det er sol her i byen. Det er i tillegg som regel et sunnhetstegn når en blir overrasket over hvilke låter som endte opp som singelutgivelser. Det kunne like gjerne vært sistelåten «Empty Streets» som den faktiske singelen «Galapagos». Nå blir det kanskje litt vel mye av det samme på «KMF», hvor ska/reggae-låten «No Cure» er en forfriskende avveksling fra resten av gladpopen. Vokalist Axel Vindenes er selv manisk forfriskende på raske og fengende «True», hvor hans hakkende og slørete raljering bærer låten, komplementert av herlige gitar-riff. På piano-drevne «Young You», er bandet på sitt musikalsk mest simplistiske, uten at det noen gang blir simpelt. På «30 Days» er bandet stadionvennlig, majestetisk og pompøst. På «KMF» gjør kanskje Kakkmaddafakka det samme de har gjort i mange år, de gjør det bare bedre. De kan med rette slenge seg inn i rekken med bergensartister som kommer til å gjøre det strålende i år. «KMF» er en av vårens friskeste utgivelser.

Bok: «Jesussoldaten» Forfatter: Tonje Egedius

Detaljert og langdrygt

Sjanger: Biografi

Anders Torp vokste opp i et strengt religiøst hjem. Faren hans var pastor i en pinsekarismatisk menighet, og Anders vokste opp med troen på et fysisk helvete der han kunne havne hvis han ikke oppførte seg ordentlig. Innbitt kamp mot abort, «helbredelse» av homofili og djevelutdrivelse var en del av ungdomstiden hans, og førte til en sterk følelse av utenforskap gjennom hele oppveksten. «Jesus-soldaten» forteller Torps historie på en gripende og tankevekkende måte som tar deg rett inn i et helt fremmed miljø. Historien fortelles hovedsaklig av Anders Torp selv, supplert med journalist Tonje Egedius’ grundige research om miljøet og samtiden. De to fortellerstemmene gir et helhetlig bilde av historien, men er tidvis nokså kronglete å forholde seg til. Begge fortellerstemmene er i første person, og er ikke adskilt med navn, så leseren må selv resonnere seg fram til hvem det er som forteller. Det er ikke veldig vanskelig å finne ut av, men det hadde gjort mye for leseropplevelsen dersom det kom klarere frem hvem som fortalte hva. Språket er godt, og gjør selv de faktatunge bitene om det pinsekarismatiske miljøet spennende og lettleste. Det var egentlig særlig de bitene som ga boken den ekstra dimensjonen. Hele pakken med godt journalistisk arbeid, spennende historiefortelling og god flyt i språket gjør «Jesus-soldaten» til en veldig god og aktuell bok som absolutt er verdt å lese.

ROBERT NEDREJORD

Bok: «Uthengelse: Ydmykelse og skam på nettet» Forfattar: Jon Ronson Sjanger: Faglitteratur Tre akademikere laga i 2012 ein falsk Twitter-profil i Jon Ronson sitt navn. Denne falske Ronson var opptatt av merkverdige matkombinasjonar og sprø sex. Det her fekk Ronson til å undersøke korleis folk blir uthengt på nett i vår tid. Det er plottet i Jon Ronson si faglitterære bok «Uthengt: ydmykelse og skam på nettet». Ronson tar opp eit viktig og aktuelt tema. Han byrjar med å forklare korleis hans identitet via ein Twitterprofil blei kopiert og misbrukt, før han går vidare til andre som har blitt uthengt på nett, korleis dei har blitt det, og kva som skjer. Han snakkar om kor mykje eller lite som skal til for å miste jobben, eller få livet sitt ødelagt på grunn av ein tabbe som blir framheva i media. Starten er treig, og oppmuntrar ikkje akkurat til å lese vidare. På grunn av alle detaljane og alle dei forskjellige historiane må ein lese grundig, eller så må ein lese nokre sider opp igjen, for å forstå det som nettopp skjedde. Men overgangen mellom dei forskjellige historiane er flott, og glir fint over i kvarandre. Det er fleire kulturelle referansar til musikk og filmar som spritar opp teksten. Intervjuobjekta han har funne har ein interessant historie, og han går ganske djupt ned i dei, og ein føler ein blir godt kjent med personane som blir nemnt. Likevel er «Uthengt: ydmykelse og skam på nettet» kun ei bok du kan lese om du er litt ekstra interessert og har litt ekstra tid.

LIVE V. NILSEN

JANNE MERETE BØYUM

ANBEFALT MUSIKK

FILM

«Buena Vista Social Club»

TV-SERIE

«Clouds of Sils Maria»

«Derren Brown – Pushed to the edge»

TIMELESS AND LAID-BACK. A perfect album to put on when you are having a dinner party and want to feel a bit cultural. Hailing from Havana Cuba, Buena Vista Social club is a band credited with bringing the Cuban music scene to an international audience. The timeless album perfectly captures the intimate laid-back nature of Cuban life and will have you dancing round the kitchen wishing you were somewhere a bit sunnier.

FORBIGÅTT FILMPERLE. Har du noen sinne sett Twilightskuespilleren Kristen Stewart spille i en skikkelig god film? Hvis svaret er nei blir du nesten nødt til å se denne ukjente, men kritikerroste filmen. Her spiller hun assistenten til den verdenskjente filmstjernen Maria Enders, spilt av fantastiske Juliette Binoche. En dyp og utfordrende film med to virkelig sterke kvinneskikkelser i hovedrollene.

PRESSER GRENSER. Kan man manipulere et helt vanlig menneske til å drepe noen? Dette vil den psykologiske illusjonisten Derren Brown finne ut. I programmet «Pushed to the edge» steller han i stand en stor gallamiddag, hvor alle bortsett fra en person er skuespillere. Skuespillernes oppgave er å manipulere den ene personen til å begå mord. Eksperimentet er på grensen til å være uetisk, men veldig interessant. Episoden ligger på YouTube.

JOE BALLARD

BENTE TODNEM

ADRIAN BRUDVIK

STUDVEST

6. april 2016

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Midt på treet

Livet som statsminister

Film: «Batman v Superman: Dawn of Justice» Regissør: Zack Snyder Sjanger: Fantasy / Action Etter 20 år som Batman har Bruce Wayne blitt kynisk, brutal og grå i håret. Ben Affleck portretterer begge sidene av karakteren godt, selv om han har en noe annen fysikk enn den Batman vi kjenner. Og Bruce Wayne minner kanskje litt mye om Thomas Wayne (Justice League: The Flashpoint Paradox). Clark Kent derimot, har ikke vært Superman så lenge, og oser av naivitet og kortsiktig tenk-ning. Henry Cavill er allerede etablert som Superman, og gjør fortsatt en god jobb. Aner vi en liten muscle suit under den blå drakten? Gal Gadot overrasker positivt. Hun spiller en verdensvant Diana Prince, og en erfaren og leken Wonder Woman som kommer til unnsetning. På den ene siden har filmen mange gode skuespillere, og karakterene er godt bygget helt fra starten. Filmskaperne serverer oss noen ordentlig gode kampscener. Batman mot Superman føles troverdig. Vi blir heller ikke overøst med romantikk og mange langdryge dialoger. Filmen er klassisk grå og mørk, og visuelt (2D) er den pen og klar å se på. På den andre siden bruker filmen lang tid på å fange seeren ordentlig. Det er mye som skal forklares før vi setter i gang, og her har filmskaperne tatt seg god tid. Veldig god tid. Opphavshistorien til Batman, fokuset på Lex Luthor og litt mange drømmescener kunne også fint vært kortet ned.

Bok: «En statsministers dagbok» Forfattere: Elisabeth Botterli, Askild Hagen, Jørgen Mehren og Peder Udnæs Sjanger: Dagbok Hællane for en gøyal bok! Slik ville helt sikkert hovedpersonen i «En statsministers dagbok», statsminister Erna Solberg, selv beskrevet dagboken som oppsummerer hver eneste av hennes arbeidsdager i 2015. Boka er naturligvis ikke skrevet av statsministeren selv, men av de fire manusforfatterne fra Nytt på Nytt. Det merkes. Å forestille seg hva en statsminister tenker resulterer åpenbart i mye rart. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at forfatterne Elisabeth Botterli, Askild Hagen, Jørgen Mehren og Peder Udnæs har hatt tidenes morsomste oppgave med å skrive denne boka. Det resulterte heldigvis i noe som er minst like morsomt for alle som leser den. Forfatterne har innbilt seg hva Erna tenker om alt fra flyktningskrisen til kolleger i politikken: «Tirsdag 20. Januar: Kjente jeg var litt skuffet da det viste seg at Finlands statsminister klarte å holde seg edru hele tiden. Hva er vitsen med å være finsk da?» Det beste med boka er at det ikke er nødvendig å lese den fra perm til perm. Du kan slå opp på en tilfeldig side og bli underholdt, samtidig som du får en oppfriskning i de viktigste hendelsene anno 2015. Det er flaut mye man glemmer etter bare et år, det skjønner man når man leser denne boka.

Seig dommedagsrock

Musikk: «Watch Us Burn» Artist: Yuma Sun Sjanger: Americana Rock Yuma Sun kaller sin egen musikk for dommedagsrock. Dette stempelet er treffende for «Watch Us Burn» som er et album med dystre tekster og seige, massive låter. I formidlingen av dette kan man høre referanser til blues, rock, country og den ville vesten. Lydbildet er stort og detaljert. Dette til tross for at reverb-knappen på miksepulten mest sannsynlig har fått slitasjeskader under denne produksjonen. Romklang låter til å være bandets favoritteffekt, og den brukes mye. Visst er dette smak og behag, men det kan bli litt vel mye til tider. Gjennom de 40 minuttene platen varer, kan man høre fuzz-gitarer, tunge basslinjer og el-piano som glir perfekt inn i miksen. Retro-effekter som tremolo og knitring gjør at man nesten får en god gammel LP-følelse, selv om man bare benytter seg av streaming-formatet. Platen åpner sterkt med «St. Louis» som er en fengende introduksjon, med en nesten Kaizers-lignende skitten gitar. Melodien er gripende, akkompagnert av tung bass og rockabilly-trommer. Herfra er det bare tre låter til platens høydepunkt, «Violets to Stone», som viser hvilket potensiale bandet har. Andre låter som også utmerker seg er «Judas Tree» og «War Has Begun».

Vi ble forespeilet en film overfylt med action. Superhelt mot superhelt. Godt mot ondt. Jeg er litt underveldet. Kanskje hadde filmen fått en S til om jeg ikke hadde forventet så mye mer av det som burde vært tidenes DC-film.

Glem strikkemagasiner og gamle Donald-blader: Dette er lektyren du vil ha med deg når du skal legge en kabel.

Bandet har klart å skape en tydelig identitet, med røtter i americana-musikken. «Watch Us Burn» er et godt gjennomarbeidet produkt, til tross for at det i lengden kan bli en smule ensidig. Likevel er det enkeltlåter som trekker opp helhetsinntrykket.

VERONIKA SCHJERVERUD

LIVE V. NILSEN

ADRIAN BRUDVIK

ANBEFALT BOK

BOK

NETT-SERIE

«Little Black Classics»

«1900-triologien»

«Horace and Pete»

SUPERSMART PÅ REKORDTID. Hvor mange ganger har du ikke tenkt at du skulle ha lest mye mer? Kunne sitert Tolstoj, Pusjkin, Dostojevskij eller andre pretensiøse russiske forfattere med rare navn? Med Penguin forlag sin nye serie Little Black Classics har du endelig muligheten til dette på en både effektiv og billig måte! Bøkene er på maks 60 sider, koster rundt 40 kroner, og det er over 80 ulike forfattere å velge mellom.

TILBAKE TIL TEATERET. I denne nett-serien møter du Horace (Louis C.K.) og Pete (Steve Buscemi), to brødre og deleiere av en bar som søsteren Sylvia (Edie Falco) ønsker å selge med juridisk hjelp. Serien er som et teaterstykke som blir filmet. Vi befinner oss i ett rom – baren – hvor familiekonflikten brytes opp av øldrikkende diskusjoner mellom fremmede mennesker. Dette er god tragikomedie. Et forfriskende serietilbud servert av standup-komiker, Louis C.K.

UTFORSK BERGENS HISTORIE. De tre bøkene «1900. Morgenrød», «1950. High Noon» og «1999. Aftensang» er like mye en krimfortelling som et kjærlighetsbrev til Bergen og dens historie. Fortellingen begynner med mordet på konsul Carl August Frimann nyttårsnatten ved århundreskiftet 1899-1900, og tar deg gjennom fortellingene til fiktive karakterer gjennom alle de store og små hendelsene i Bergen på 1900-tallet. En gammel klassiker, men absolutt verdt å lese enten du er krimfrelst eller en historiefanatiker.

BENTE TODNEM

OLE LØKKEVIK

MATS ARNESEN

STUDVEST

6. april 2016

Apropos.

BAKSNAKK Den årlige møkkadebatten Håkon Beinhard Skrikhalsen Som leder for Studentersamfunnet er jeg forpliktet til å argumentere imot lønnede verv, men det er bare til Velferdstinget bestemmer seg for å lønne meg. Da er jeg selvfølgelig for. Håkon Beinhard Skrikhalsen Poenget mitt er at noen må bestemme at ikke alle andre organisasjoner skal få bruke penger på lønnede verv når ikke Studentersamfunnet gjør det. Magnus Kyllinglår Organisasjonene er voksne nok til å bestemme over seg selv! Dårlig gjort av deg, Håkon, bare fordi du er sjef så betyr det ikke at du kan bestemme over alle andre! Magnus Kyllinglår Eller jo, det gjør det jo, men ikke over andre studentorganisasjoner var det jeg mente å si. Håkon Beinhard Skrikhalsen LOL, er riktignok rimelig sjef, men ikke diktator ;) (i hvert fall ikke enda, hehe… neida… joda..)

Det er lov å være dum

En skjermdump av Facebook-siden til Samfunnet-leder Håkon Beinhard Skrikhalsen.

Mats Anusen Som ansvarlig redaktør i Studvest er jeg altfor busy til å delta i denne diskusjonen. Er tross alt på jobb. Dessuten blir champagnen vassen hvis man lar den stå åpen for lenge, og etter å ha pløyd meg gjennom denne lame diskusjonen er jeg redd hummeren skal våkne til live igjen. Sayonara! Håkon Beinhard Skrikhalsen I rest my case. Magnus Kyllinglår Slapp av, Mats, jeg fikser dette. Magnus Kyllinglår Forresten så vet jeg ikke om jeg liker dette navnet. Jeg squatter jo annenhver dag.

Magnus Kyllinglår Jeg skjønner at Studvest får ha lønnede verv, det krever tross alt ganske mye å produsere så enorme mengder drit hele tiden. STOFF derimot ligger jo bare med hverandre på jobb, og det synes jeg ikke de skal få betalt for. Da blir det jo prostitusjon, og det er ikke særlig god presseetikk. Jørgen Ålesmal Smult Enig, STOFF er (Forb)Anna Eitrendes Jeg er selvfølgelig åpen for kritikk av den eminente avisen min, STOFF, så lenge den ikke er så BUNNLØS som den dere kommer med. Selvfølgelig er vi den beste studentavisen, han ene journalisten vår skrev tross alt en nyhetsnotis i The Sun i 2011. VI KAN PRESSEETIKK! (Forb)Anna Eitrendes Jeg MÅ ha STOFF. NÅ. Noen som har STOFF her eller? (Forb)Anna Eitrendes Hallo? Er det noen som i det hele tatt gidder å lese det jeg skriver?! Tellef Raabe Elsker deg, (Forb)Anna, stå på, jenta mi <3

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Torsdag 14. april kl. 20.00

Debutanttripp: Tilhørighet Litteraturhuset | 50,– Spørsmål om hvor vi kommer fra og hvor vi hører til fortsetter å rokke ved vår forståelse av hvem vi er. Bøkene vi denne gangen tar med oss tematiserer alle på forskjellig vis tilhørighet; tilstanden som gir oss en følelse av å være forankret i verden. Rikard Ingdal, Marianne Clementine Håheim og Ane Nydal kommer for å lese fra og snakke om sine bøker «Hogst», «Svart belte» og «Famlere». Intervjuer: Kristoffer Jul-Larsen.

– Er Kim forsker på Havforskningsinstituttet?

OMFORLADELS

www.litthusbergen.no

Per Sandbergs sønn Kim ville ta sitt eget liv, skriver VG.

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 902 14 103

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 926 26 772

Grafisk utforming Veronika Schjerverud Yngvild Åm Sognnes Øyvind S. Stokke-Zahl

Webansvarlig Preben Vindholmen

Illustratører Frida Løfoll Vetle Nes O`Shaughnessy Marte Fredrikke Skarstein Frida Annette H. Strømme

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 412 98 866

Fotojournalister Kjersti Kræmmer Toril S. Apelthun

Lene Thorbjørnsen Jacob Knagenhjelm Nopardol Pao Ainoa Ortega Thea E. Stephansen Kulturjournalister Ina Christine Eide Benjamin Berdous Max Årstad Knutsen Linnea Skare Oskarsen Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Ole Løkkevik Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Adrian Brudvik

Nyhetsjournalister Siren Gunnarshaug Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Marte Hauge Live Vedeler Nilsen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Arve Corneliussen

English section Mats Arnesen Carolyn McCarthy Andreas Stensaker Joseph Ballard Louis Obry Juliette Krawiec Giuliana Cassia

Fest. Mange folk du ikke kjenner. En pils eller to for mye innabords. Det er i sånne situasjoner man finner ut ting om seg selv som man helst skulle vært foruten. Sist jeg var på fest med mange folk jeg ikke kjente, fant jeg ut noe om meg selv som jeg ikke likte: Jeg skjønner ikke alltid hva folk snakker om, men jeg later som om jeg gjør det. Vi har alle vært der - fanget i en samtale vi overhodet ikke vet hva handler om. Sist gang det skjedde fant jeg ut hva det var vi faktisk snakket om etter å ha stirret intenst på fjeset til hun som snakket, nikket anerkjennende innimellom og ledd på de riktige stedene i omtrent en halvtime. Plustelig sa en fyr noe som gjorde at jeg skjønte at vi snakket om europeisk landbrukspolitikk. Jeg kan ikke noe som helst om europeisk landbrukspolitikk. Hvis noen spurte meg hva jeg syntes, stotret og stammet jeg bare akkurat lenge nok til at noen andre fullførte setningen for meg og spurte om det var det jeg mente. Jeg nikket og sa at ja, det var det selvfølgelig. Der har du problemet mitt: Jeg later som jeg har peiling når jeg egentlig ikke har det. Og ikke nok med det - hvis jeg vet noe som bare er bittelitt relatert til det som snakkes om, så buser jeg ut med det med en gang bare for å være sikker på at alle skjønner at jeg vet NOE. Hvis noen var usikre: «VISSTE DERE AT ERNA SOLBERG SPILLER CANDY CRUSH ELLER, HAHA» er ikke innertier i en diskusjon om europeisk landbrukspolitikk. Hvorfor gidder jeg å late som? Kanskje fordi jeg er redd for å bli avslørt som dum. Men hver gang, uten unntak, fører det til at jeg ikke klarer å ha det gøy på festen. Og det er ikke bare fordi det diskuteres landbrukspolitikk, noe som forøvrig burde være forbudt på fest. Hadde det ikke vært bedre om jeg sa: «Vet du hva, det her kan jeg ingen ting om. Kan ikke du forklare meg?» Det vil alltid finnes temaer som noen kan mye om, men som ingen andre har peiling på. Per Sandbergs bestemor, hornbillens parringsliv, floraen i Paraguay, hvordan lage kjegleformede cupcakes - you name it. Mitt poeng er: Du er ikke dum selv om du ikke vet litt om alt. Det er det ingen som gjør. Så ikke lat som. Med mindre den du snakker med er en skikkelig klysete bedreviter. Da er det bare å fake som faen.

Kvarteret, 2230

Silvana Imam

Hulen, 2100

Tellef Raabe + Boy Pablo

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Digitale teikneserier: Gif-teikneserieverkstad

Litteraturhuset, 1800

Mål og mening: Løp for livet

Kronbar, 1800

Lånekassen

S12 Galleri og Verksted, 1800

Introduksjon til glassblåsing

Kvarteret, 1800

Samferdsel: På skinner eller ville veier

Akademika, 0900

Isolasjon - et nødvendig onde?

TORSDAG:

Chagall, 2145

OperaPub

Lille Ole Bull, 2000

Humorlaboratoriet

Ad Fontes, 2000

Quiz

Kvarteret, 2000

Concert: Contemporary*

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Svein Strømmen om Mayhem

KODE, 1900

Gunnhild Øyehaug om Astrup

Kvarteret, 1800

Seiersruset

Bergen Kjøtt, 1700

Hvordan jobber låtskrivere og Produsenter

ONSDAG: Biskopshavn Kirke, 1900

Michael Gira Landmark, 2000

Quiz Hectors Hybel, 2000

Café Opera, 1900

Empty Bottles Broken Hearts

Apollon, 1900

På dypt vann

Litteraturhuset, 1900

Café Sanaa, 2200

Foredrag med kunstner og illustratør Katrin Berge Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Kvarteret, 1800

Hva ler du av? Serie om humor#1 Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Generell ImproKompetanse

USF Verftet, 2000

Helhus: BLITZHAUS

Kvarteret, 2000

Litteraturhuset, 1900

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Madam Felle, 2100

Askeladden + Mañana Mango

Litteraturhuset, 2000

Debutanttripp: Tilhørighet

Hulen, 2000

Fjellparkuttak

Bergen Kino, premiere 8. april

El Clasico Bergen Kino, premiere 15. april

Jungelboken* Bergen Kino, premiere 15. april

Markedets lov Bergen Kino, premiere 15. april

Apollon Platebar, 1000

Loppemarked Slettebakken skole, 1000

Loppemarked Bergen Kaffebrenneri, 1200

Quiz Hectors Hybel, 2000

LINNEA SKARE

Bergen Kino, premiere 15. april

Where to Invade Next*

The Huntsman: Winter’s War*

Bergen Kino, premiere 8. april

Hardcore*

Bergen Kino, premiere 8. april

Grand Hotel

Bergen Kino, premiere 8. april

RECORD STORE DAY 2016

SØNDAG:

Kronbar, 1900

Jaa9 & OnklP

Garage, 1900

El Club

HEX, Master in Fine Arts Exhibition 2016

Salem konferansesenter, 8. og 9. april

For Freedom Aksjonen 2016

ANNET

KRAFT, til 8. mai

Hedberg, Haarstad, Li & Stordalen – Masterstudenter ett år etter

Bergen Kunsthall, til 23. april

James Richards

Monica Heldal

FILM:

Kvarteret, 2130

Kvarteret, 1300

Galleri 3.14, 8. april til 5. juni

Bergen Kunsthall, 15. april til 8. mai

VM i studentstandup 1. delfinale

Den store klesbyttedagen i Bergen

Please return (A. K. Dolven)

Bergen Offentlige Bibliotek, 1400

Kvarteret, 2000

Apollon Platebar, 1000

Galleri 3.14, 8. april til 5. juni

Apothéose (Philip Corner)

Galleri 3.14, 8. april til 5. juni

Landscape – Mindscape (Kwestan Jamal Bawan)

Østre, 8. til 12. april

Treverk 4 – Joakim Blattmann

UTSTILLING:

DNS, til 6. mai

Tonje Glimmerdal

Kvarteret, 16. til 23. april

Farvel Helena

Kvarteret, til 8. april

HF-revyen

SCENE:

Mediedebatt: Hva nå, Bergen?

Quiz

Kvarteret, 1800

Oljens fornybare ressurser

Bibliotek for humaniora, 0900

Oljeuka: Ressursforbannelsen

TYRSDAG:

Café Opera, 2100

Quiz

Lille Ole Bull, 2000

Mandagsklubben

Garage, 2000

Mandagsquiz

Litteraturhuset, 1900

Fakta om fiksjon: Puter under armane

MÅNDAG:

RECORD STORE DAY 2016

LAURDAG:

Kvarteret, 2100

Hvitmalt Gjerde + Utakk + Johannes Holtmon

Hulen, 1930

Festivalquiz

Café Opera, 1900

Quiz

Litteraturhuset, 1900

Temakveld med Skrivekunstakademiet

Integrerbar, 1800

Matnatkampen 2016 Team Høytek (1/2)

FREDAG:

VITAL SAMTIDSJAZZ. Moksha er noe av det mest spennende norsk eksperimentell jazz har å by på. Frontfigur og gitarist Oddrun Lilja Jonsdottir har hentet inspirasjon fra afrikansk og indisk tradisjonsmusikk, og kombinerer disse utrykkene med nordisk jazz akkompagnert av en imponerende rytmeseksjon. Jonsdottir er tidlig i tjueårene, men har allerede tiltrukket seg oppmerksomhet fra store jazzprofiler, og Moksha har lagt ut på turné med jazznestor Jens Christian Bugge Wesseltoft. Kort sagt kommer bandet til å levere et knippe imponerende og dansbare låter som vil trigge den orientalske rockefoten.

FÅ MED DEG:

Loppemarked

Om varemerker, design og patenter

Lille Ole Bull, 1900

Slettebakken skole, 1100

Loppemarked

S12 Galleri og Verksted, 1800

Døpt sånn eller blitt sånn?

Motorpsycho

Nobel Bopel, 2000

Introduksjon til glassblåsing

Møhlenquiz

Amalies Hage, 1800

Litteraturhuset, 1200

Ungdomshuset 1880, 1200

Frøkedal & Familien

Hellig land – evig strid?

Vårens bøker

Bruktmarked

Kronbar, 1800

Bergen Offentlige Bibliotek, 1700

Bibliotek for humaniora, 0900

Hulen, 1000

SØNDAG:

FILMER+ presenterer: Veiviseren

TORSDAG:

Frokost med Frank og Bernt

TYRSDAG:

Vinylmania Platemesse

Slettebakken skole, 0900

Loppemarked

Ad Fontes, 2000

Lille Ole Bull, 2000 Lille Ole Bull, 2000

Quiz

Mandagsklubben

Moksha

Café Opera, 2100

Litteraturhuset, 1900

Garage, 2000

Den Nationale Scene, 2000

LAURDAG:

Kan et menneske forandre seg?

Mandagsquiz

Møteplass: Virtuell virkelighet

Quiz

Litteraturhuset, 1900

Studentsenteret, 1615

Humorlaboratoriet

Kroppen for voksne: Vaksine

Løsninger på klimakrisen

Hulen 2100

KODE, 1800

Akttegning i Tårnsalen

Bergen Offentlige Bibliotek, 1700

Bergensmesterskap i FIFA’16

ONSDAG:

Kvarteret, 2000

Quiz

No Stress, 2000

Horisont + Tiebreaker

Bergen Offentlige Bibliotek, 2100

MÅNDAG:

Bart Clavier og Bergen Vocalis

Quiz

Klasseperspektiver i litteraturen#2

Trollhaugen, 1400

Salem konferansesenter, 1700

TegneTirsdag

USF Verftet, 2000

Dragefjellet, 1200

Konsert med Edvard Grieg Kor

Terje Isungset: Ice Music

Okkupasjon og Frigjøring

Shopping For Freedom

FREDAG:

6. til 19. april

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen