Studvest nr 9 2017

EXPERIENCING NORWAY. A snowy desert, a muddy beach, a nostalgic train ride and a hike between Bergen’s most popular mountains. Four international students challenge the Norwegian nature.

MAGAZINE SIDE 11 – 15

EN TE N T O N G PA E 11 –

LEDER SIDE 2

15

NYHET SIDE 7

N

Foto: JARLE HOVDA MOE

CO

KULTUR SIDE 20 – 21

SH

STUDENTENE KNIVER OM LESESALSPLASSENE

G

STOR KONSERTGUIDE FOR SOMMEREN

ONSDAG 24.5 Nr. 09, 2017 Årgang 73 studvest.no

LI

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

Det at en jobb er relevant for utdanningen din betyr ikke at du skal akseptere lav lønn og dårlige arbeidsvilkår.

1100 studenter har signert en slik kontrakt:

— På grensen til utnyttelse SIDE 4 – 5 FESTS PILLE NE I BE RGE N

DE N NAS JONALE SCE NE 06 . OG 07. J U NI

24 . MAI — 07. J U NI 2017

The Tiger Lillies

Edgar Allan Poe’s Haunted Palace S E ME R W W W. FIB . NO

UNDER 30 ÅR? KUN KR 150,FOR FESTSPILLBILLETTER

2

24. mai 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: ANGELL ADVOKATFIRMA

LEDER. Det kan være fristende å si ja til en jobb for erfaringens skyld, men hvis

– Ordet «negerarbeid» hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv. Det er et grotesk uttrykk som gjør meg fysisk kvalm.

Foto: VENSTRE

Arbeidsrettsekspert Thomas Benson er sjokkert over avsløringene om rasisme i eiendomsavdelingen til Universitetet i Oslo. (UNIVERSITAS)

— Vi ønsker å innføre en mentorordning for alle studenter.

Iselin Nybø, stortingsrepresentant for Venstre, forteller at partiet hennes ønsker å at alle studenter skal ha en faglig mentor som følger dem hele veien fra påbegynt til fullført utdanning.

(KHRONO)

lønnsvilkårene er dårlige, kan du ødelegge for flere enn bare deg selv.

Krev den lønnen du faktisk bør ha I denne utgaven av Studvest kan du lese om MentorNorge, et firma som tilbyr privatundervisning til familier med barn i skolealder. Firmaet har over 1100 ansatte studenter, og disse studentene har lønnsog arbeidsbetingelser som slaktes av flere fagforbund.

MentorNorge er på ingen måte alene om å tilby studenter dårlige lønnsvilkår, og det finnes nok av studenter som tar disse jobbene. Ikke er det rart, heller: Hvis du er fersk student, har du sannsynligvis lite erfaring fra arbeidslivet. Har ­ du sittet i kassa på Kiwi mens du gikk på videregående, har ting som dette neppe vært noe du har trengt å tenke på. Når du da kommer i en situasjon der du må stå på egne bein, er det ikke lett å vite hva du har krav på og ikke.

Foto: PRIVAT

Dette er ikke bare et problem for de studentene som har dårlige kår i deltidsjobben sin, det er et problem for hele samfunnet. For hver gang en

– Det er mye oppkast, diare og nerver på denne tiden.

student tar på seg en underbetalt jobb, betyr det at den underbetalende arbeidsgiveren slipper å endre lønnspraksisen sin. Det vil si at først når alle, inkludert studenter, krever den lønnen de faktisk skal ha, kan vi hindre utnytting av arbeidstakere. Dette jobber norske fagforeninger for, og vi anbefaler alle studenter å fagorganisere seg.

Med det i bakhodet kommer et lite folkeopplysningsforsøk til studenter som skulle være usikre på hva de har krav på i en arbeidssituasjon: For det første skal du ha b ­ etalt for all tiden du arbeider. Hvis du jobber i en butikk som stenger klokken 18, men du ikke får dratt fra jobb før klokken er ti over, skal du ha betalt for de siste ti minuttene. Hvis du må forberede deg til jobben, skal du enten ha betalt for forberedelsestiden i seg selv eller så skal lønnen for selve arbeidet gjenspeile at du har brukt tid også før jobb.

For det andre er det viktig å være klar over at det er en forskjell på å være arbeidstaker og oppdragstaker/freelancer.

Spør om det dersom det ikke er spesifisert i kontrakten. Er du arbeidstaker beskyttes du fullt ut av arbeidsmiljøloven, og det er stort sett god stemning. Er du oppdragstaker eller freelancer, betyr det at du ikke vet hvor mye eller når du får jobbe den neste måneden. Denne usikkerheten skal gjenspeiles i lønnen din. Freelancere har jevnt over langt høyere timeslønn enn fast ­ansatte, og det skal også gjelde deg som student.

For det tredje gjør ikke det at jobben kan defineres som relevant erfaring for utdan­ ningen din at du skal akseptere dårlige arbeidsvilkår. Hvis du gjør den samme jobben som andre gjør, er det ingen grunn til at du skal få dårligere betalt enn dem.

Sist, men ikke minst, er det ekstremt viktig å understreke

at du må lese nøye gjennom kontrakten før du skriver under noe. Hvis du synes noe virker urimelig, så er det godt mulig at det er nettopp det.

Særlig hvis arbeidsgiveren ­insisterer på at avtalen skal ha taushetsplikt og bare holdes mellom dere to – da er det ofte ugler i mosen. Er du usikker, så spør et eldre familiemedlem, send en mail til en fagforening eller ta kontakt med jussformidlingen. Folk er stort sett mer hjelpsomme enn man skulle tro, også de som i ­utgangspunktet ikke skulle ha noen grunn til å hjelpe deg.

Studvest gjør oppmerksom på at ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord jobbet i MentorNorge fra oktober 2014 til desember 2015 og ennå ikke har sagt opp freelance-kontrakten med selskapet.

Nestleder.

Dette er siste papirutgave for seme­steret. God sommer!

Kim Jong Un erter Donald Trump med sin nyutviklede missiltype. Kina forsøker å begrense skadene.

Foto: TORIL S. APELTHUN

Eksamensperioden er synonym med ­ekstra mye arbeid for renholdspersonale. Britt Karin Johnsen, renholdsleder på Høgskolen i Sørøst-Norge, mener at de fleste detaljer ikke egner seg på trykk. (NRK)

I 2016 var 28,2 prosent av de faglige lederstillingene i universitets- og høyskolesektoren bekledd av kvinner. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skulle ønsket seg mer.

(UNIVERSITAS)

Illustrasjon: VICTORIA GRACE ANDERSEN

– Det er ikke veldig ­imponerende.

STUDVEST

24. mai 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Kunstig intelligens er utvilsomt nyttig intelligens. Jeg håper bare at den ikke blir en intelligens

kun for spesielt interesserte.

Gi oss roboter på pensum KRISTOFFER WESTERGAARD Kulturjournalist

TRINE LOUISE WEEN Illustratør

Dagens forskere er enige om at kunstig intelligens kommer til å skape massive omveltninger i arbeidsmarkedet de neste tiårene. Kunnskapsdepartementet (KD) har tatt til seg dette og satt ned et utvalg som skal kartlegge hvordan de tror morgendagens arbeidsmarked vil se ut. Denne kartleggingen vil være med på å bestemme hva slags utdan­ ning universitetene kommer til å tilby i fremtiden. Jeg håper de ser verdien i å forberede så mange fagområder som mulig på den økende innflytelsen til den kunstige intelligensen.

Først og fremst vil endringen skje i næringslivet. I dag som i går er arbeidsgivere som regel opptatt av profitt. Et menneske med krav om lønnsforhandlinger og matpause kommer da selvsagt til kort dersom en maskin kan gjøre samme jobb. Men hva skjer med disse ubrukelige arbeidstakerne da?

De trenger jo til mat på bordet, de også. Og kanskje like viktig: De trenger å føle seg nyttige.

Det virker logisk å slippe til maskiner med kunstig intelligens der de kan gjøre en bedre jobb enn oss mennesker. Det blir derfor viktig å forhindre at bare noen få utvalgte fagområder forholder seg til kunstig intelligens - spesielt ved universitetene. For alle kommer sannsynligvis til å bli påvirket av denne utviklingen fremover.

En tre år gammel artikkel fra E24 lister blant annet opp

Kunstig intelligens kommer til å gi oss ny kunn­­skap som blir viktig for oss mennesker å behandle fornuftig. Skal vi klare å gjøre det, blir utdanning viktig. sveisere, brønnborere og kontorsekretærer som erstattelige yrker. Morten Goodwin fra Universitetet i Agder sier i en ett år gammel kronikk fra forskning.no at kunstig ­intelligens, under kontrollerte forhold, allerede nå kan stille bedre diagnoser enn leger og skrive artikler som kunne gått ubemerket hen inn i New York Times.

Jeg håper selv å skvise meg inn i journalistbransjen. Det er et tøft arbeidsmarked nå, og i fremtiden er det altså godt mulig at det vil bli enda tøffere. Så det er ikke uten grunn at jeg kjenner et gryende min-

Marsjerende skyteskiver

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Leste du Studvests sak 16. mai om buekorps som mente seg hetset av studenter? Det viser seg at det «goes both ways». På verdens beste nettside, buekorpsforum.com, hetses studenter med uttalelser som «Jeg mener at de kan reise til helvete tilbake til østlandet» og «Tror de de syter så mye på dårlig økonomi [...] de bruker alle pengene sine på byen, eller hiver dyre råvarer etter soldater!»

Studvest nummer 8, 1977

dreverdighetskompleks vokse frem inni meg. Gjennom tusenvis av år har mennesket vært den utvilsomt smarteste arten på jord. Vi har stått bak alle oppdagelsene og alle oppfinnelsene her på kloden. I

handle fornuftig. Skal vi klare å gjøre det, blir utdanning viktig.

Derfor skulle jeg gjerne sett at utdanningsinstitusjonene la mer vekt på dette allerede nå og ga uttrykk for at det er noe de kommer til å gjøre i enda større grad i fremtiden. Og da mener jeg ikke at bare de som studerer nanoteknologi burde fordype seg i kunstig intelli-

Da mener jeg ikke at bare de som studerer nanoteknologi burde fordype seg i kunstig intelligens – tvert imot bør alle ha litt av det i utdanningen sin, uansett om man er blivende filosof, lærer, ingeniør eller journalist. fremtiden kan det endre seg drastisk.

Kunstig intelligens kommer til å gi oss ny kunnskap som blir viktig for mennesker å be-

gens – tvert imot bør alle ha litt av det i utdanningen sin, uansett om du er blivende filosof, lærer, ingeniør eller journalist.

En slags exphil-løsning for kunstig i­ ntelligens, om du vil.

Cash is king

Gjett hvor det koster 400 kroner for å få en lesesalplass? Jepp, på Dragefjellet. – Jusstudentene er mer fiksert på lesesalsforholdene enn noen annen studentgruppe, mente en jusstudent den gang.

Det har tydeligvis ikke endret seg heller: Betaling for lesesalsplasser på jussen er en tematikk som har blitt tatt opp i Studvest også på 90- og 00-tallet.

Studvest nummer 7, 1986

For de som har størst forståelse og bredest kunnskap om slik intelligens, er de som vil klare seg best i fremtiden.

Kunstig intelligens kommer til å påvirke alle, i stadig økende grad. Og med nye oppfinnelser følger ikke alltid kun pur entusiasme, men også naturlig skepsis. For at så mange som mulig skal kunne engasjere seg i morgendagens fremskritt, er det viktig at ­utdanningsinstitusjonene også våger å investere i dem.

24. mai 2017

NYHET

UIB OG HELSE BERGEN TAPTE RETTSSAK

• Universitetet i Bergen og Helse Bergen krevde at en pensjonert lunge­ lege skulle betale tilbake nær fem millioner kroner for forskning han har

gjort etter å ha blitt pensjonist. Nå har pensjonerte Amund Gulsvik vun­ net frem både i tingretten og lagmannsretten, og motpartene må ­betale ham 3,5 millioner kroner i saksomkostninger. (BERGENS ­TIDENDE)

STUDVEST Arkivfoto: ØRJAN ANDREASSEN

4

URIMELIG? Flere fagforbund mener at privatundervisningsfirmaet MentorNorge gir de ansatte studentene svært dårlige lønns- og arbeidsbetingelser.

Får 1100 studenter til å jobbe g Fagforeningsleder sier hun aldri ville signert en kontrakt som den studentene i firmaet MentorNorge må signere.

Tekst: JOHN TRÉSOR MUKAYA jm@studvest.no

SARA KJØRUM

sk@studvest.no

ADRIAN BRUDVIK ab@studvest.no

MentorNorge er en bedrift som tilbyr privatundervisning til familier med barn i skolealder.

Selskapet har nå om lag 1100 studenter som jobber som pri­ vatundervisere.

Felles for studentene som

­ rbeider i MentorNorge er at de a alle må forholde seg til følgende: Studenten får ikke lønn for første undervisningsøkt med en ny elev. ●● Hvis studenten må avlyse en undervisningstime på grunn av akutt sykdom, må denne tas igjen senere uten at studenten får betalt for dette. ●● Studenten får ikke lønn for tiden som brukes på forbere­ ­ delse til timer eller rapporte­ ring i etterkant. Dette dekkes av ­timelønnen (se faktaboks). ●● Studenten må spare ferie­ penger selv. ●●

– Grenser mot utnyttelse Blant dem som reagerer på dette er Kine Madtzog, leder i Horda­ land lektorlag.

– Hvis man jobber så skal man få betalt for det. Dette grenser mot å være utnyttelse av arbeidskraft.

Hun forteller at en lærerjobb innebærer mer jobb enn bare i klasserommet, og at man må gjøre mye forberedelse i forkant.

– En student burde få betalt for forberedelsene som gjøres, mener hun.

Når det gjelder prøvetimene mener Madtzog det er fint at MentorNorge ikke nødvendig­ vis tar betalt fra familiene, men hun mener likevel at mentorene

burde få lønn for disse.

Leder i Norsk Tjeneste­ mannslag Ung (NTL Ung), Sahar Azari, er enig i dette.

– Jeg ville aldri signert en slik kontrakt, sier hun.

Dette begrunner NTL Unglederen med at kontrakten ikke gir grunnlag for rettigheter som for eksempel feriepenger og pensjonsoppsparing.

under på arbeidsavtaler. Man må være oppmerksom på hva man skriver under på.

Reagerte ikke på gratisarbeid Johanna Holt Kleive er student og jobber som oppdragskoor­ dinator for MentorNorge etter tidligere å ha vært mentor selv.

Hun forteller at hun synes det var greit å ikke få betalt for

Jeg ville aldri signert en slik kontrakt.

Sahar Azziri, leder i NTL Ung

– Jeg anbefaler alle å være organisert i et fagforbund, slik at de kan ta kontakt dersom de er usikre på noe når de skriver

forberedelser da hun begynte å jobbe i for bedriften.

– Jeg forberedte meg stort sett litt på bussen på vei til opp­

STUDVEST

5

24. mai 2017

STUDENT FIKK FENGSELSSTRAFF ETTER FIFA

• I en studentbolig i Halden hadde fire studenter en turnering med fotballspillet FIFA. Dette endte i en slåsskamp, hvor en av del-

takerne knakk armen til motspilleren med en stokk. Dette skal ha skjedd etter at fornærmede slo av spillkonsollen etter en uenighet om hvorvidt spillet skulle startes på nytt. (DAGBLADET)

BERGENSSTUDENTER FÅR MILLIONER

• For tredje gang har Forskningsrådet delt ut penger gjennom programmet STUD-ENT, en støtteordning for masterstudenter med

en god idé til en egen bedrift. Nå er det klart at fire prosjekter fra Bergen har fått én million kroner hver. Studentene kommer fra Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

STUDENTENE AVGJORDE DEKANVALG

• Et overveldende flertall blant studentene fikk viljen sin da den sittende dekanen på Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen tapte valget. Av 349 studentstemmer gikk 311 stemmer til Bente Wold og 38 til Jarle Eid. Av det totale stemmetallet fikk Wold 54,43 prosent av stemmene, og blir dermed ny dekan fra august.

– Lettere å utnytte studenter Det mener stipendiat hos sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, Isak Lekve.

Tekst: SARA KJØRUM ab@studvest.no

Han forklarer at mange studenter ser på en deltidsjobb som noe kortsiktig. På grunn av at studentene ikke skal være i jobben lenge, setter de gjerne få krav til arbeidsgiveren.

– Dette kan gjøre det lettere for eventuelle arbeidsgivere å utnytte sine ansatte, og kan også gjøre det problema-

tisk for de a ­ nsatte som ikke er studenter.

Mindre engasjement Lekve mener en konsekvens av at studenter ser på jobb som noe kortsiktig kan være at de blir mindre engasjerte. Da bruker de ofte mindre tid på å bygge opp gode arbeidsforhold.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2015 viser at 52 prosent av borteboende studenter hadde jobb ved siden av studiene.

I følge Lekve jobber studenter ofte som ringevikarer eller i

jobber med lav stillingsprosent.

Dette kan være med å skape utfordringer for studenter som prøver å ta opp problemer eller stille krav til arbeidsgiveren sin.

– Studenter er avhengig av arbeidsgiveren for å få vakter.

Hvis man kommer skjevt ut med arbeidsgiveren kan man ­risikere å få færre jobbvakter.

Fra kontrakten: ●●

Illustrasjonsfoto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

●●

gratis dragene mine, og derfor syntes jeg det var greit å ikke få betalt for forberedelse. Men dette kan selvsagt være vanskeligere for andre, sier hun.

Når det gjelder prøvetimer, sier Holt Kleive at hun ikke reagerte på å ikke få betalt for disse.

– Det var like viktig for meg som for familien å sjekke at jeg og eleven var en god match, sier hun, og legger til: – Men jeg hadde kanskje opplevd det annerledes om jeg måtte ha ti prøvetimer etter hverandre.

Vil ha lønn for prøvetimer Holt Kleives oppfatning om prøvetimer deles ikke av en annen

student som jobber for MentorNorge som Studvest har vært i kontakt med. Denne studenten ønsker ikke å stå frem med navn, av frykt for å skade sitt forhold til arbeidsgiveren.

– I prøvetimene stiller man opp på jobb, og drar ofte langt for å overbevise en familie om at man som mentor kan være til hjelp. Det synes jeg absolutt burde være lønnet.

Studenten forteller også at lønnsnivået gjør at det er lite rom for forberedelse før timene.

– Jeg tror nok at elevene hadde fått større læringsutbytte dersom forberedelsene var lønnet. Nå som jeg ikke får betalt for forberedelser, må jeg innse

§ 7,” Mentoren” mottar sitt honorar pr. undervisningstime (60 minutter).

Det utbetales ikke særskilt honorar for forberedelse med mindre dette er avtalt jf. § 3c. Som frilanser er feriepenger inkludert i timeshonoraret. § 14, Avlysning av en planlagt undervisningsøkt skal - uansett årsak - senest skje innen samme dag kl. 09:00. Skjer avlysningen senere har det følgende konsekvens: 1. Foreldrene/eleven avlyser senere enn kl. 09:00 samme dag: Denne undervisningen mister eleven og du får full lønn for timene som var avtalt.

2. Mentoren avlyser senere enn kl. 09:00 samme dag: Undervisningstimene som skulle vært avholdt den dagen får eleven en annen dag, uten at Mentoren får betalt for dette.

at det å møte opp til undervisning får være nok.

Den anonyme studenten får støtte fra velferd- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Øystein Parelius.

– Det er generelt ikke greit at studenter gjør ulønnet prøvearbeid i bedrifter, slår han fast.

Endrer praksis Andreas Bjerkedal, kommunikasjonsansvarlig i MentorNorge, forteller at det i vår har vært gjennomført en undersøkelse blant mentorene i bedriften.

– I denne svarte flere at de var skeptiske til den ubetalte prøvetimen. Derfor får mentorene betalt for disse fra og med høsten.

– Men hva tenker du om at dere både nå og tidligere har en praksis som kritiseres av flere fagforbund?

– Ingen kommentar.

Ifølge Bjerkedal er det også slik at de som ansettes hos MentorNorge har toppkarakterer i fagene de skal undervise i, og at det svært sjelden er slik at det er behov for noen forberedelser

utover det som forventes i timelønnen.

– Dersom familien krever at mentoren setter seg inn i noe spesifikt på forhånd, blir dette betalt, sier han.

– Vi gir høy lønn Bjerkedal forteller også at grunnen til at det ikke blir betalt for forberedelser er at timelønnen er generelt høy.

– Timelønnen ligger på mellom 180 og 205 kroner per time.

Dette er rundt 33 prosent eller høyere enn det som er vanlig å tjene som student.

– En student som sitter i kassa på Kiwi har minste grunnlønn på rundt 170 kroner i timen når man legger til feriepenger.

Sier du at mellom 180 og 205 kroner er generelt høy timelønn i forhold til dette?

– En timelønn som er høyere enn andre sammenlignbare lønninger bør vel karakteriseres som høy, sier Bjerkedal.

– Men det er ikke 33 prosent høyere?

– Ingen kommentar.

Ifølge Bjerkedal er det også

slik at de fleste som jobber hos dem ikke er spesielt opptatte av lønn.

– De som spør om lønn når de søker hos oss blir kanskje ikke ansatt. Da prioriterer vi heller de som vil ha en givende deltidsjobb, der de er med på å gjøre en forskjell, sier han.

Studvest gjør oppmerksom på at ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord jobbet i MentorNorge fra oktober 2014 til desember 2015 og ennå ikke har sagt opp freelance-kontrakten med selskapet.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

●●

MentorNorge tilbyr privatundervisning til elever i skolealder.

Selskapet har om lag 1100 studenter som privatundervisere.

Timelønnen ligger på mellom 180 og 205 kroner.

6

24. mai 2017

STUDVEST

NYHET

Varsler om enkle juksemuligheter

KRITISERER. Didrik Sæther hentet inspirasjon fra en oslostudent som oppdaget et sikkerhetshull i Safe Exam Browser før jul. Sæther fant ytterligere fire hull.

En student ved UiB har avdekket svak­ heter i et av Norges mest brukte eksa­ mensprogrammer.

– Ingen systemer er hundre prosent sikre, sier leverandør.

Tekst: ADRIAN BRUDVIK ab@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Vi har sett på sikkerheten i systemet, og funnet ut at det er veldig enkelt å få tilgang til dokumenter man allerede har ­ på datamaskinen eller å kom­ munisere med andre.

Det forteller Didrik Sæther, som studerer informatikk på masternivå ved Universitetet i Bergen (UiB). Han har nettopp skrevet en rapport hvor han har avdekket opptil fem store sikkerhetshull i eksamenspro­ grammet Safe Exam Browser.

– Det er rett og slett kriseen­ kelt å jukse, slår han fast.

UiB frykter ikke misbruk Sæther forteller at en av måtene man kan jukse på er ved å få en annen til å skrive eksamen for deg hjemmefra. Ifølge ham vil

selv en person med lite IT-kom­ petanse være i stand til å sette opp datamaskinen slik at det er mulig.

– Det er nok rimelig sikkert at andre har oppdaget disse hul­ lene tidligere og misbrukt dem.

Dette eksamensprogrammet brukes tross alt i store deler av Europa, sier han.

Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, tror på sin side ikke det er noen grunn til å frykte at noen har misbrukt sikkerhetshullene.

– Det er viktig å huske at det å ha tilgang til fuskemuligheter ikke nødvendigvis betyr at det er enkelt å benytte seg av dem. I tillegg til å sikre de tekniske løs­ ningene har vi har blant annet vakter i lokalet og plagiatkon­ troll for å redusere faren for at noen jukser, sier hun.

Setter pris på ærligheten Samdal forteller også at det kon­ tinuerlig arbeides med å sikre bedre løsninger for digitale ­eksamener.

– Derfor er det ekstra gle­ delig når studenter gjør funn og deler dem med oss fremfor å ­benytte seg av dem selv, sier hun.

Ifølge Samdal var de fleste

feilene kjent for universitetet før Sæther gjorde dem opp­ merksomme på dem. Hun for­ teller videre at det har blitt tatt grep for å fikse disse feilene.

Må forholde seg til loven Også Truls Bøhm, som er mar­ kedsansvarlig i Inspera, setter pris på at studentene gir dem beskjed når de oppdager sikker­ hetshull.

pera i fremtiden blant annet vil tilby løsninger hvor man kan regi­strere om det legges inn mye tekst på kort tid. Det pleier ofte å indikere at tekst blir klippet og limt.

– Designet med andre intensjoner Informatikkstudent Sæther tror en av grunnene til at sik­ kerheten ikke er god nok, er at programmet i utgangspunktet

Det er nok rimelig sikkert at andre har oppdaget disse hullene tidligere og misbrukt dem.

Didrik Sæther, informatikkstudent ved UiB.

– Vi er absolutt positive til at studenter ser oss i kortene og hjelper oss til å bli bedre, sier han.

Bøhm forklarer at det ikke finnes noen systemer som er hundre prosent sikre, og at Ins­ pera leverer en løsning hvor det har vært gjort en avveining mel­ lom hva som er teknisk mulig og hva som er lov av hensyn til personvern.

– Man kunne for eksempel tatt regelmessige skjermdum­ per av studentenes skjermer eller overvåket IP-adressene.

Men det kan vi ikke gjøre fordi det er i strid med norsk lov.

Han forteller videre at Ins­

var designet for å brukes på lab-maskiner, ikke studentenes egne laptoper.

– Det har nok ikke vært tenkt sikkerhet fra starten av, og det vil jeg si er kritikkverdig.

Bøhm fra Inspera kan ver­ ken bekrefte eller avkrefte dette, ettersom det ikke var de som utviklet programmet.

– Det ble først utviklet på et universitet i Sveits. Vi har tilpas­ set produktet til norske forhold og leverer det videre til norske institusjoner.

Kommer ny versjon Etter at Sæther tok kontakt med UiB og Inspera, har det blitt

laget en «quick fix» som skal re­ dusere faren for juks.

– Dette innebærer at det blir tatt stikkprøver på flere av eksa­ menene, forklarer Bøhm.

Til neste semester vil det komme en ny versjon av pro­ grammet, hvor hullene er tettet.

– Men det vil ikke komme nå i eksamensperioden, fordi man er avhengig av at programmene er testet ordentlig. Den nye ver­ sjonen må være stabil før stu­ dentene tar den i bruk.

Sæther kommenterer at det er bra at UiB og Inspera respon­ derer med endring.

– Men det burde vært bedre undersøkt fra starten hvordan sikkerheten er på produktet universitetet har kjøpt, slår han fast.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

●●

Det har blitt avdekket flere store sikkerhetshull i Safe Exam Browser.

Programmet leveres til norske universiteter og høyskoler av det dansk/norske selskapet Inspera.

Safe Exam Browser brukes av om lag 75 prosent av alle høyere utdanningsinstitusjoner.

STUDVEST

7

24. mai 2017

NYHET

Misnøye etter riving av lesesal

MISFORNØYD. Mari Sæbø er ikke imponert over fakultetets håndtering av leseplasser etter at Hangaren ble revet. – Det er ikke plass til alle her, sier hun.

Mari Sæbø er én av rundt 50 master­ studenter som kniver om 14 leseplasser.

Tekst: BJØRN VILBERG bv@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Flere hundre leseplasser har gått tapt. Det er veldig trangt om plassene nå, og «førstemann til mølla»-prinsippet gjelder.

Dette forteller Mari Sæbø, masterstudent i geologi. Hun reagerer på at det er kamp om leseplassene etter at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universite­ tet i Bergen (UiB) tidligere dette semesteret stengte den største lesesalen i Realfagsbygget. Sten­ gingen skyldtes at det bygges et nytt læringssenter (se faktaboks).

Avviser kritikken – Det er rikelig med lesesaler på hele MatNat, sier Bjørn Åge Tømmerås.

Han er areal- og logistikkdi­ rektør ved fakultetet, og sier seg ikke enig i kritikken. Han mener det er nok plasser til studentene som ønsker å lese, og understre­ ker at det viktig for fakultetet at studentene har bra leseplasser.

– Det er ikke plass til alle

som vil lese her. Derfor er det mange som velger å bli hjemme, svarer student Sæbø.

Flere leser hjemme Også Realistutvalget (RU), som er studentutvalget på fakulte­ tet, har lagt merke til trenden blant studenter som velger å studere hjemme.

– Det synes vi er synd, for vi vil at studentene skal føle en til­ hørighet til fakultetet, forteller Natalie Johnsen, nestleder i RU. Tømmerås fra fakultetet forteller at det ikke har kommet noen klager ennå.

– Vi følger nøye med, og så langt ser det ut til at det er nok plasser, slår han fast.

Misfornøyd med kantineløsning For å kompensere for tapet av lesesalen har fakultetet satt opp flere bord i biblioteket. Det er imidlertid ikke optimalt, ifølge Johnsen fra RU. – De har satt inn flere bord, men det er jo fortsatt et biblio­ tek, så folk går rundt. I tillegg har fakultetet prøvd å informere om hvor det er mulig å lese gjen­ nom å henge opp lapper rundt omkring, forklarer hun.

Johnsen forteller også at ­fakultetet regner kantinen som en leseplass.

– Det synes vi ikke er opti­ malt, med tanke på at det fak­ tisk er en spiseplass og at det er en gjennomstrøm av mennesker der.

Også Allégaten 66 blir kriti­ sert av Johnsen.

– Auditoriefløyen, som den heter, har for lav standard. Inni­ mellom drypper det fra taket og vi har fått tilbakemeldinger fra studenter som ikke kan sitte der fordi de får allergiske reaksjo­ ner.

har kapasitet til 70 studenter.

Hun legger til at det også er en lesesal i Allégaten 66. Men denne er ifølge henne alltid full.

Det gjelder spesielt i helgene når det er stengt på Realfagsbygget.

– Treigt nett og ubehagelige stoler Sæbø forteller også at flere er misfornøyde med den nye lese­ salen som har blitt åpnet.

– Internett er veldig treigt, stolene er ubehagelige å sitte i over lengre tid og skapene her er små, sier hun.

Det er ikke plass til alle som vil lese her. Derfor er det mange av oss som velger å bli hjemme.

bibliotek og kaffebar, men ingen dedikert stille-lesesal.

– De hundre leseplassene i det nye læringssenteret er en stor reduksjon fra det som var i Hangaren, sier Sæbø.

Men fakultetet frister også med noe de fleste brukerne av Hangaren savnet, nemlig nok strømuttak.

– Kvaliteten på Hangaren var ganske lav. Det var for ­eksempel ikke strømkontakter og skille­ vegger, så man fikk aldri sittet ordentlig i fred, sier Sæbø.

DETTE ER SAKEN ●●

Mari Sæbø, student.

– Ikke godt nok Et annet tiltak som har blitt gjort for å kompensere for rivingen, er at det har blitt åpnet en ny lesesal på MatNat. Samtidig har lesesalene på Høytekologisente­ ret blitt åpnet for alle studenter.

Dette mener geografistu­ dent Sæbø ikke er godt nok. Hun forteller at det var om lag 500 le­ seplasser i Hangaren, og at hun nå er blant 50 masterstudenter som må knive om 14 plasser som er holdt av til dem.

I tillegg har det blitt åpnet en ny lesesal for alle studentene på fakultetet. Den mener Sæbø

RU er fornøyde med den nye lesesalen og arbeidet som ble gjort for å få den i stand. Den ble opprinnelig laget for masterstu­ denter i geologi, men er nå åpen for alle bachelorstudenter ved fakultetet.

– Den er flittig i bruk og vi har vært i god dialog med ­fakultetet for å reservere plasser spesifikt for masterstudentene, forteller Johnsen.

Modernisering Det nye læringssenteret skal stå klar til jul 2017. Da vil det komme hundre nye leseplasser,

●●

●●

Biblioteket til det matematisknaturvitenskapelige fakultetet (MatNat) må flyttes ut av det nåværende bygget.

Biblioteket skal flyttes inn i et nytt læringssenter, som skal bygges der fakultetets største lesesal, Hangaren, befant seg tidligere.

Derfor måtte Hangaren rives, og studenter vil ha redusert lesesaltilbud i ti måneder.

8

24. mai 2017

STUDVEST

NYHET

Buekorps trakassert av studenter

KREVER RESPEKT. William Lønningen fra Sydnæs Bataljon mener at folk enten må takle buekorps eller flytte fra Bergen.

Leder av bataljonen forteller om farlige situasjoner og respektløs oppførsel når buekorpsene øver til nasjonaldagen.

Tekst og foto: ADRIAN BRUDVIK

ab@studvest.no

– Vi har opplevd alt fra at folk har vist finger eller gjort nazihilsen, til mer alvorlige hendelser som at folk har kastet ting etter oss fra vinduer og høyder.

Det forteller sjef i Sydnæs Bataljon, William Lønningen.

Han og bataljonen sendte i april en mail til Universitetet i Bergen (UiB) etter å ha blitt dårlig behandlet av studenter på campus ved Sydneshaugen skole. Etter dette sendte UiB en mail til studentene, hvor de oppfordret til å respektere buekorpsene (se faktaboks).

Kan være farlig Lønningen forteller at dette først og fremst er kjipt fordi bue­korps er et fritidstilbud hvor flere av medlemmene er små

gutter i alderen åtte til ti år.

– En ting er at de ikke føler seg velkommen i egen by, en annen er at det kan være direkte farlig å få en full ølboks eller melpose i hodet fra fjerde etasje, sier han.

haugen skole.

– Det er greit nok at buekorpsene støyer i sentrum, men jeg synes ingenting om at de skal fly rundt på Høyden og bråke i eksamensperioden, sier han.

Krasniqi er enig i at det er

Det er kjipt å få en liten skvadron som trommer rett utenfor lesesalen når det er kort tid igjen til eksamen.

Alban Krasniqi, UiB-student.

Også viserektor ved UiB, Oddrun Samdal, reagerer på at buekorpsene har opplevd trakassering.

– Det er ikke greit at noen opplever ubehagelige situasjoner, uansett hvem det gjelder.

Buekorpsene er en del av bergenskulturen i mai-dagene, og har sin naturlige plass i bybildet, sier hun.

Student reagerer på støy Blant studentene som har reagerert på at buekorpsene øver på Sydneshaugen er Alban Krasniqi. Han studerer sammenlikende politikk, men pleier å lese på HF-biblioteket nær Sydnes-

uakseptabelt å kaste ting på buekorpsene, men sier at han skjønner at folk blir frustrerte.

– Det er kjipt å få en liten skvadron som trommer rett utenfor lesesalen når det er kort tid igjen til eksamen, slår studenten fast.

Samdal fra UiB har forståelse for at studenter kan bli frustrerte.

konserter på Torgallmenningen eller buekorps, legger hun til.

Har trommet på Høyden i 150 år Buekorpssjef Lønningen fort­ eller at buekorpsene bare har øvingstid én time fra klokken 18 på onsdager og lørdager, og at det derfor ikke er snakk om at de øver og støyer ofte.

– Hvis de ikke øver så ofte, må det vel være enkelt for dem å finne et annet sted å bråke, kommenterer Krasniqi.

Det er ikke buekorpslederen enig i.

– Folk må også huske på at buekorpsene har vært i Bergen mye lengre enn UiB. Vi ble stiftet i 1863, og har holdt på å øve på den haugen i 150 år, slår han fast.

Enten takler du det, eller så flytter du.

William Lønningen, sjef i Sydnæs Bataljon.

– Men det er en konsekvens av at vi har bycampus. Da blir det støy når det er aktiviteter i det offentlige rom, enten det er

– Deal with it Lønningen har en klar oppfordring til dem som har noe imot buekorps.

– Enten takler du det eller så flytter du. Du har selv valgt å bo i en by hvor buekorps er en del av bybildet.

Han forteller at ingen krever at noen skal like buekorps, men at han krever at folk skal respektere det.

– Vi kommer til å politianmelde hendelser dersom det skjer igjen. Det har allerede blitt tatt bilde av dem som kastet ting på oss tidligere dette semesteret, forteller han.

MAILEN FRA UIB TIL STUDENTENE: UiB har fått en henvendelse fra Sydnæs bataljon om noen uheldige situasjoner som tidligere har oppstått ved Sydneshaugen skole. Det er snart nasjonaldag og vi håper at studenter og ansatte ved UiB viser hensyn overfor barn og unge i perioden de er ute og øver på å marsjere og tromme i områdene rundt skolen.

tor@glog.no

Har du en god studentoppgave og vil vinne

? !

0 !

0 0 .

0 5 1

Gjør som disse jentene og søk FLTs utdanningspris på 150.000 kroner. I 2016 vant NTNU-studentene, Synne Mari Pedersen og Sunniva Bratt Slette, FLTs utdanningspris for sin masteroppgave. Gå inn på flt.no og finn utdanningsprisen i hovedmenyen eller bruk QR-koden og se hvordan premien kan bli din. Søknadsfrist er 20.august.

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) deler hvert år ut en utdanningspris på 150.000 kroner.

FLT er et LO-forbund med over 21.000 medlemmer, og vi er det forbundet som er best på etter- og videreutdanning.

Du trenger ikke være medlem for å vinne prisen, men sjekk gjerne ut vårt studentmedlemskap på www.flt.no.

10

24. mai 2017

DEBATT TWITRA YTRINGAR NilsHenrikSmith @NilsHenrikSmith Forretningsidé: App som gjev info om alt Angela Merkel føretek seg.

Namn: Merkelapp.

Takk. Takk, det var så lite.

Tareq @Tarequn Grekerne: Asså Sokrates du sprer umoral og må faktisk dø Sokrates: [Norastemme] Serriøst lizzm?

Jan Arild Snoen @jasnoen 1. Trump: Forby alle muslimer innreise. 2.

Trump: Jeg tror islam hater oss. 3. Trumps 1. utenlandsreise: Til Saudi, selge våpen for $100 mrd velferdsgutten @velferdsgutten Erna Solberg bekrefter: – Vi har hentet hjem en av bandittbrikkene fra Den forsvunne diamanten.

Per Ståle Honning @suPerStaale Og i Bergen heter det “prosesjon” og ikke “tog” for nasjonaldagen handler først og fremst om å rette på østlendinger som snakker om Bergen Fuchsia Blix‫‏‬ @fuchsiablix [lener meg inntil kjekkas og hvisker dramatisk gjennom en eim av rødvin, sigaretter & lav seksualmoral] jeg er på verdikonservativ heksejakt Mathias Fischer @mathiasfischer Norge er gutter som liker gutter, jenter som liker verdens beste jenter med drinker på TGI Fridays.

Karen @karen_golmen Nordnorsk kjæreste, leksjon 573: Plutselig en dag har det blitt et fast kveldsritual å få fortalt en grovis før vi sovner.

OK. Erlend Mørch @monstermasten Du skal være bra taper for å sitte inne og skrive grunnlov på 17. mai.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

Tre år på psykologisk fakultet – aldri igjen INGRID ARHOLM Tidligere psykologistudent

Jeg har brukt tre år av livet mitt på å ta en bachelor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). I løpet av de tre årene opplevde jeg gang på gang å bli nedprioritert. Det psykologiske fakultet var mer opptatt av å legge til rette for studentene på profesjonsutdanningen enn for oss andre.

Ikke bare var det slik at det kun var profesjonsstudenter som skulle få lov å ha tilgang til fakultetet i helgene, men det gjaldt også den generelle oppfølgingen og ressursbemanningen rundt profesjonsstudiet som gjorde det hele ganske åpenbart: Profesjonsstudiet henger mye høyere og har mye høyere prioritet hos administrasjonen på psykologisk fakultet.

Til tider var det svært frustrerende å være vitne til den urettferdige forskjellsbehandlingen.

Enda mer frustrerende var det at hver gang man påpekte det, fornektet og neglisjerte administrasjonen og våre professorer den

eksisterende forskjellsbehandlingen.

Det er skremmende å se at ansatte ved et fakultet, som har som hovedfag å arbeide med mennesker, er så arrogante og ignorante overfor studenter som faktisk ønsker å bedre studiehverdagen ved fakultetet.

En dag ringte jeg ledelsen for å ta opp disse problemene. Svaret jeg ble møtt med, var at jeg hadde lest for mange kronikker som inneholdt feilaktig kritikk av fakultetet, og at jeg ikke kunne basere kritikken min på en enkelthendelse.

et usunt karakterpress. Likevel klarte verken ledelse eller administrasjon å ta disse problemene på alvor.

Hver dag så jeg studenter slite seg gjennom tolv timer med lesing i flere måneder, bare for å ende med stryk på eksamen.

Ikke fordi de var mindre smarte eller ikke hadde lagt inn nok innsats i fagene, men fordi sensureringen av eksamen på det psykologiske fakultet i Bergen rett og slett ikke holder mål.

Selv klaget jeg på en D på en eksamen i psykologihistorie.

Dessverre fikk jeg verken begrunnelse for karakteren eller mulighet

Enda mer frustrerende var det at hver gang man påpekte det, fornektet og neglisjerte administrasjonen og våre professorer den eksisterende forskjellsbehandlingen.

Men dette var jo ikke en enkelthendelse? Det var mange, mange eksempler på frustrerte studenter som hadde gått fra B til stryk etter de hadde klaget på sensureringen av eksamener, det var studenter som følte seg oversett og nesten knakk sammen av

til å klage, fordi sensoren aldri svarte meg og hadde klart å rote vekk besvarelsen min. Dermed må jeg ha en D stående på karakterkortet. TUSEN TAKK! En D kan faktisk gjøre at jeg karaktermessig ikke kvalifiserer til enkelte mastere i psykologi i utlandet.

I det jeg skriver dette innlegget, venter jeg spent på reaksjonen fra ledelsen. Hva skal bortforklaringen og unnskyldningen være denne gangen? Gleder meg stort til å lese hva de klarer å sope sammen av løgn og ignoranse.

Jeg er så utrolig glad for at jeg er ferdig å studere ved Det psykologiske fakultet på UIB. Aldri har jeg følt mer frustrasjon og sinne i en studiehverdag.

Og jeg har faktisk noe å sammenligne med jeg siden jeg har også har studert ved Det juridiske fakultet. På Det juridiske fakultet ved UIB fungerer både administrasjon og ledelse utmerket sammenlignet med på Det psykologiske fakultet. Når jeg tenker meg om, er det fascinerende at de to fakultetene faktisk tilhører samme universitet.

Kanskje burde samtlige ansatte ved Det psykologiske fakultet ta en spasertur bort og studere driften på Dragefjellet. Dere har mye å lære. Ikke bare av effektiviteten, men også av hvordan man behandler studenter som kommer med konstruktiv kritikk.

Les dekanens svar på kritikken i leserinnlegget under.

Bare gjennom kritikk blir vi bedre JARLE EID Dekan ved Det psykologiske fakultet

Ved Det psykologiske fakultet er det svært mange undervisere, seminarledere og administrativt ansatte som hver dag og hvert eneste semester legger mye krefter i å gi god undervisning.

Hvert år håndterer vi hundrevis av eksamener og tusenvis av eksamensbesvarelser. Oftest går dette som planlagt, men feil kan selvsagt inntreffe. Da vil vi etter beste evne søke å rette opp for den studenten som blir rammet.

Læringsmiljøet for studentene vil alltid være gjenstand for for-

bedringer og justeringer hos oss.

Det er en del av et kontinuerlig utviklingsarbeid på instituttene.

Arbeidet er høyt prioritert og vil fortsette i tiden som kommer.

Vi setter derfor stor pris på innspill og kritikk fra studentene.

Bare slik kan vi bli bedre. Vi bestreber oss på å ta inn forslag til endringer hele tiden, selv om ikke alt er mulig. Vi har likevel

Får studenter på profesjonsstudiet i psykologi mer enn andre?

I mange av deres emner: Ja, de får mer i de emnene der dette er nødvendig. Det gjelder for eksempel terapiundervisning, ferdighetstrening og psykologrollen. Profesjonsstudiet er et lengre studium og har helt spesifikke krav til rollen etter endt utdanning.

Hvert år håndterer vi hundrevis av eksamener og tusenvis av eksamensbesvarelser. Oftest går dette som planlagt, men feil kan selvsagt inntreffe. fortsatt en vei å gå, og ønsker å ha en god dialog med alle studentene våre.

Som leder for fakultetet synes jeg det er trist og sterkt beklagelig dersom du som student hos oss

Les ferske studentnyheter fra Bergen hver eneste dag på studvest.no

ikke føler du har fått den støtte og hjelp du ønsket. Dersom det gjenstår noe konkret og uavklart for din del, må du absolutt kontakte oss for en nærmere avtale slik at vi kan bistå med avklaringer. De tilbud du tidligere har fått om veiledning, støtte og samtale står fortsatt ved lag.

Universitetet i Bergen har nylig etablert en ordning med studentombud. Ombudet kan også gi råd, støtte og veiledning når det gjelder dine rettigheter som student. Jeg deltar også gjerne i et felles møte med studentombudet skulle dette være et ønske fra deg.

INTERNATIONAL STUDENTS VS.

Photo: MARIE-LUISE DEIKE

NORWEGIAN NATURE

12

HALLINGSKEID CABIN: A SNOWY ABYSS

LEONIDAS VYZAS Tekst

JASMIN HOHMANN Foto

lv@studvest.no

jh@studvest.no

A traditional Norwegian cabin buried deep in Hallingskeid’s snowy ­desert proves to be an adventure for the international students.

It’s midday, and the train has just stopped at the wooden Hallingskeid station. Vast whiteness meets the eyes of the international students as we all get off the train.

– Who would pack sunglasses for minus degrees? wonders a German student with no skiing precedent.

Her eyes are a tight crack as she opens the first door to go outside.

Once finding our way inside, we, the group of exchange students engaging in this adventure, start to navigate through the two-storey wooden building to find some spare beds with ethereal ease.

No country for the unprepared It turns out to be much more of a challenge to survive the exterior Winter Wonderland solely based on hiking boots, though. The snow is several feet deep and soaks our boots, making it an adventure to merely walk. Our hopes for any aid in the form of a human being disappear along with the last pair of skis behind one of the impressive snowy dunes. Every step, a surprise.

– Did I just step on a grassy mini-dune? cries a Greek student, trying to pull his foot off the snowy abyss.

Soaking wet, and yet too warmed up from enthusiasm to actually feel the cold, we head back to the cabin.

The group splits into three: one for the kitchen, the other for the bedroom, and the third for the WC.

for internationals. Would be a shame for them not to experience it, says one of the warm-hearted ski tutors sharing the cabin with us. His English is great, his voice willing, and his excursion proposals a-plenty.

The Norwegian system is unique. To pay for your ­accommodation and anything you’ve used, you settle your financials yourself. An envelope of cash or credit card information is all you’ll leave behind, inside a big unmanned box. And a warning not to wound the ­“honesty system”, that has been for years the Norwegian cabins’ beating heart, will be your only pointing finger towards the righteous path, which you are naturally advised, but not strictly forced to follow yourself.

A proper cabin’s ingredients Over some hot train coffee, we conclude that Norwegian cabins are a tough cookie; uncomfortably priced, with 360 NOK for a non-member student, and you will need that extra blanket at night. But all we comment on, ­during our two-hours ride back home, is vacuumming with our experienced cabinmates at the end. Here, they are your shelter for the night, not the howling snowstorm, not the cosy hut.

And, oh, that view from the windows.

UNEQUIPPED. A cup of coffee won’t make up for forgetting your snow shoes.

Adventures even inside Unexpectedly, the third one gets all the drama. The hydraulic system in the cabins used to be, well, pretty much nonexistent. All that jazz ended when, at around 2001, this specific cabin had pipes installed so that drinking water could actually run through its sinks and into our glasses. This is not the case with the toilets.

There’s little room left for lyricism on this topic. It all starts pretty normal, with the fact that it does look like an actual toilet seat.This escalates quickly to the snowy-white and brown pile that’s hidden within. Next to the toilet is a bucket filled with woodchips, pretty much implying what the sole anti-odorous protection from any visitor’s small souvenir left behind is.

Moving to the kitchen area, things are pretty ­modern. Prejudice for the hydraulics’ contemporaneity leads us to use snow instead of actual tap water, to produce some nutritious noodles with everything-in-lebackpack. For dessert, BIXITs might be offered a-plenty, but at a price that would even make the most stringent of MENYs customers shiver.

Norwegians: adventure unto themselves So, after finishing the breakfast-lunch-dinner, we get some luck with approaching the fabric that knits this whole trip together: the Norwegians themselves.

Stereotypes half-confirmed, they are not the friendliest of people.

– Immediatly note your name in the ­guestbook, commands the Norwegian cabin leaders in his unwelcoming strict teacher’s voice. But we don’t let this example define our Norwegian encounters, and rightfully so. Because to sit with them around the fireplace and exchange nature experiences is to truly get to know them.

– We voluntarily conduct ski courses every weekend

WHITE. For the lucky ones with sunglasses, this scenery is one to be stared at for hours.

Photo: LEONIDAS VYZAS

13

BONFIRE BBQ. Vegetables in aliminum foil are a delicacy not to be snubbed.

BSI STRANDCAMPING: IS «BEACH TRIP» A THING IN NORWAY? A tricky night spent under the stars in sleeping bags, and on the grass of a beach an hour outside of Bergen.

«Come to help us build and sleep in a big tent and have a feast by the bonfire», wrote Bergen Studentidrettslag (BSI) in the invitation to their Strandcamping event.

In a country filled with dramatic mountains and ­bipolar weather conditions, sometimes a beach trip is just what you need. However, little does the medium reader’s mental image of sandy shores in the Cyclades or Australian postcards have to do with the ten-minute walk through a muddy enchanted forest one endures before arriving to the grassy beach of Io, just one hour outside of Bergen by bus.

Reaching through Rossland towards the beach is an experience in itself: Small fjords surrounding you, the sun of Bergenese May, children’s laughter coming from the green front yards of the rural houses. Everything is a little better with a bit of sun, but sun just goes so much better with Norwegian nature.

Doubts take over Once reaching our destination, expectations are tested.

The utopian «beach» seems to be but a rocky swamp of shallow waters, and the excited BSI companionship consists of four people fighting with sticks and rocks to light the fire.

– We are to sleep beneath the stars, promises a German BSI guy, and Fantoft seems like a fading memory, or maybe even a dream, if we ever manage to get any sleep.

Boy scout chit-chatting while drying our feet by the flame, it becomes inescapably apparent that this BSI Friluft trip is an attempt to escape from frenetic university obligations, the everlasting hope of man that getting lost into the wild offers you something that even the night wind cannot blow away.

Things to do amidst nowhere This place is an isolated island, both literally and figuratively, and any bus taking you back in everyday reality isn’t accessible up until 9.01 of the next day. How does one hop back into civilization? Hitchhike in the middle of the night, the way any horror movie opening that ­respects itself is made, or maybe spend the rest of the night with heartbeats, counting seconds and stars until finally falling asleep in glad oblivion of a potential emer-

gency, until the next bus operates?

In places like Io, the answer is always one: Enjoy the 22.00 sunset. Engage in the most simple-minded discussion. Set cucumbers with feta on fire as a midnight snack. Rest.

Everything at a price Now the sun has given its place to a yellow line in the horizon, and it is time for us to fall asleep. But vagueness has its price too, not counted in NOK, but in how many land patches haven’t been turned into a swampy disaster to lay our sleeping bag on.

– I just set up my hammock over here so I’ll probably stay, says a BSI guy. This is the decisive moment when we part ways with the fellowship. And, barefoot, our subjourney to return through the haunted forest begins.

If your morning-after night visitor list too only contains a confused cat, you can officially call it a successful roofless night’s sleep, even if you had to lay down our backs on a small cement square for the night. Camper geeks won’t mind.

– If it wasn’t for my woolen sweater and waterproof jacket, I would still be here as an ice sculpture, observes, and indirectly warns, one Greek student.

Smile turned to beam Better directions, clearer organization, consistent food, and warm Alpine clothing seem to be all you need to call it a successful BSI trip, we conclude upon catching the morning bus.

– Credit cards are not accepted on board, I’m sorry but you should find an ATM kids, says the austere-looking bus driver (WTF, Skyss? Even Lofoten buses accept them by now). But after the stops have passed one after the other like a «majestic nature» slideshow on our windows, he lets us out the door on our designated station only to wink us goodbye and tell us to be more precautious next time.

Thus, we finally add, it is the Norwegian traveler-friendly soul that makes these experiences what they are to their core. Not that breathtaking scenery does not count as a potent enough reason already.

14

VIDDEN: COMPETING WITH NORWEGIAN ATHLETES

PAULINE NOLL Text

MARIE-LUISE DEIKE Photo

pn@studvest.no

md@studvest.no

NORWEGIAN STYLE. There is nothing more Norwegian than hiking, and it is indeed the best way to explore the nature around Bergen.

Hiking 18 kilometers up and down, while and jumping over mud puddles, does take some time and energy.

It is Monday, the 1st of May. Bergen is indulging in the longest period of sun and relatively high temperatures since our arrival in January. Nice weather and a public holiday – perfect for a longer hike without even thinking about bringing those snow shoes. Today’s choice is Vidden, a 18 kilometer hike starting from Ulriken, passing over Rundemannen and down to Fløyen. Three of Bergen’s most popular mountains in just one trip.

Steep and challenging start When we, the internationals, leave the bus at Montana, right where the path up to Ulriken begins, some already realize that we have brought too many clothes – if the sun makes one of its rare appearances, you better bring sunscreen instead of a woollen jumper.

We decide to take the shortcut up Ulriken, which turns out to be quite challenging for some internationals. Nevertheless the view of beautiful Bergen when we turn around makes up for the hard work.

The path is steep and gives us the possibility to display our climbing skills. Proper hiking shoes are beneficial, though some internationals just use their sneakers.

Mountain essentials Along the way we realize that as a Norwegian you don’t

only bring proper clothes, food and water, but your yoga mat as well. A challenging hike for internationals might be a stroll for Norwegians. But if you do not feel exploited by the walk up Ulriken, why not participate in one of the yoga classes on top of the mountain?

We decide not to work on our flexibility, as we still have most of our trip ahead. After passing the v­ isitors’ center, you need to hike all the way up to the highest part of Ulriken. Then you’ll see a line of metallic poles and piles of stone winding up and down at the horizon – your way to go for the next five hours.

Here we find a few remaining bits of snow, which have the perfect texture for a huge snowball fight.

Hiking around Bergen during public holidays and sunny weekends means meeting lots and lots of people on the way. If you rather enjoy nature in silence it is better to choose a weekday or to go on a more cloudy day.

Slow progress Walking 18 kilometers straight might not sound that long, but hiking 18 kilometers up and down, while jumping over mud puddles, does take some time and energy.

– Oh, we just made the first 600 metres, great!

A sarcastic tone begins to spread among the group as we reach the first sign pointing to Fløyen. But the nice

view and the sunshine on our faces makes up for the disappointing signs.

As we walk, some sporty looking people run past us.

We can see them keeping up the pace as they make their way further and further along the way to Fløyen.

– Those Norwegians are crazy, exclaims a student from Germany.

Wet feet and sunburned faces Though the weather is really nice, snow and heavy rain leave their marks. The ground is soaking wet and so are our shoes – most of all the sneakers.

– Maybe I should have brought hiking shoes, admits a student from Australia.

As we finish the last few hundred meters of Vidden, Rundemannen appears in front of us – the last hurdle before reaching Fløyen.

Don’t take it easy – Which way is Ulriken, and how much time does it take to get there? asks a foreign couple at the bottom of ­Rundemannen. It’s already past 7 pm, and they do not look like experienced hikers, wearing chelsea boots and not even carrying a backpack. We advise them not to go.

At around 8 pm we finally reach Fløyen with our legs and feet very tired, our bodies soaked in Vitamin D, and big smiles of relief on our faces. Proud of ourselves, we are ready to finish the day with a well-deserved barbecue.­

15

SOGNEFJORD IN A NUTSHELL: ALL ABOUT THAT VIEW

COLORFUL. The diverse nature along Sognefjord offers views of vivid white snow, bright green grass and deep blue water.

Exploring the world-famous Sognefjord turned out to be a pricey yet beautiful experience.

Saturday morning, 7 am, and we’re on our way to the city center to board the express ferry, which takes us to Flåm, along the beautiful Sognefjord.

through the picturesque fjord landscape. With clear blue sky, sunshine and a sea like a mirror, it seems like we have won some sort of first prize.

A comfy fjord cruise The five hour boat trip is the first part of the «Sognefjord in a nutshell» tour we booked. 1610 NOK, quite an amount for an international student in Norway. Therefore our fellow travellers are mostly families and Asian tourists.

– My friends are all sleeping, says an international student from China.

Whether you want to spend the whole cruise inside­ and just snuggle into the comfy seats, or otherwise enjoy the fresh airflow outside, is up to you. And by fresh I really mean fresh, because even though Bergen is facing its first day with temperatures over 25 degrees celsius, it is freezing cold on deck.

As the sun rises more and more, we make our way

Photo competition This trip is all about travelling, just enjoying the landscape. People sit together, have a chat, a few beers or the typical Norwegian waffle. They go out on deck from time to time to enjoy the sunshine and the wind.

– Look here, you have to see this!

When someone spots a very beautiful mountain range, a tiny lighthouse or a solitary island with that ­typical wooden house on top, suddenly all passengers run outside and the competition for the best photographer begins. Super professional high quality cameras, simple digital cameras, iPads and smartphones are allowed, and they compete in the disciplines selfie, portrait and landscape shot.

Not worth the hype When we arrive in Flåm, the first thing we see are some kids swimming in the fjord beside an actual sand beach.

It might resemble a Mediterranean atmosphere, were it not for the snowy glaciers on the horizon, closing in on the small village.

– I would love to go kayaking now, admits a student from Germany, who is already missing some action.

Besides the view, we would conclude that Flåm is not really worth a visit. A stroll through the center only takes five minutes, and it is hard to believe that there are actually people living here who don’t deal with tourism at all – there are souvenir shops everywhere.

As we had to wake up quite early, I am craving a coffee. We are prepared for the regular super high Norwegian prices, so when we enter the local bakery, we are quite surprised: only 25 NOK for a coffee! They even have vegan bread and tasty, affordable cinnamon buns.

A nostalgic train ride After a 45 minute break, we board the Flåm railway to go all the way to Myrdal. Within an hour the railway takes you from sea level up to 867 meter above sea level. National Geographic Traveler Magazine named this trip one of the ten best train journeys in Europe. And rightly so.

The old train with its wooden panels and leather seats creates an atmosphere of travelling back in the days where the train was the only means of transportation. We lean back and listen to the rattling sound of the wheels while enjoying the various nature of Norway, with passing waterfalls, courtyards and cliffs.

– The 20 tunnels along this route have all been built by hand, says a really informative, but annoying voice in Norwegian, English and German.

After passing the last one of the 20 tunnels we cannot believe our eyes: tons of radiant snow are awaiting us. We have arrived in the Norwegian high mountains.

What’s it worth?

In Myrdal we board a NSB train to go back to Bergen and after more than ten hours of travelling, we conclude that the trip has indeed been breathtaking and offered a perfect overview of the Norwegian nature. But it is not worth paying 1610 NOK for, at least for international students.

GLIMMER. As the sun rises, the water of the Sognefjord begins to shine in all different shades of blue and green.

16

Korrespondent Om heksedoktorer og det å le av pasientene dine

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

8

Hva heter SV-politikeren som ikke tar gjenvalg til Stortinget og som har vært med på å komponere stopp-melodiene fra Byparken til Nesttun på Bybanen?

2 3

4

Med like stort slingringsmonn, i hvor mange år har Dronning Elizabeth II klort tåneglene sine fast i tronen?

5

Du får ett års forbruk av sjampo dersom du kan si et år vi er ganske sikre på at Harald Hårfagre levde!

7

14

9

15

10

Så over til litt lystigere saker: Han er fra Portugal og ble kronet som vinner av årets Eurovision Song Contest. Navnet, takk!

11

Norge får en ny prins, Ole, Dole og Doffen ser dagens lys og «Hobbiten» kommer ut. Hvilket årstall tenker jeg på?

12

Hva heter filosofen som i det siste har fått mye oppmerksomhet for sine mildt sagt kontroversielle meninger om homofile?

6

Hvem sto for regien til filmen «Kongens nei» som hundretusener av nordmenn har spist popcorn til?

Det første fotball-VM gikk av stabelen i 1930 i Uruguay. Hva heter hovedstaden?

På et annet kontinent har Joshua French sluppet ut av fengsel. To poeng å hente: I hvilket år skjedde det angivelige drapet han og Moland ble dømt for, og hvem skal visstnok spille French i filmen om saken?

Når vi snakker om Bybanen - hvor mange stopp er det på den nå?

«Dont Stop Me Now» har blitt kåret til tidenes bilsang. Men i hvilket år kom den ut? Du får tre års slingringsmonn.

Quiz

13

Neste sommer er det endelig fotball-VM igjen. Men hvem vant VM i 2014?

Med et slingringsmonn på én million stemmer, hvor mange stemmer fikk Donald Trump i fjorårets presidentvalg?

ØYSTEIN SKANDSEN Uganda

Sistnevnte sparket nylig den mye omtalte FBI-direktøren.

Hva het han?

Hva heter TV-serien som nok en gang ruller over norske skjermer, der vi blant annet blir kjent med FBI-agenten David Rossi?

16

Hvem vant årets sesong av «Mesternes Mester»?

17

Mesterliga-finalen spilles imidlertid i Cardiff, Wales.

Med slingringsmonn på 150 000, hvor mange innbyggere har landet?

18

Hva heter den legendariske Nokia-telefonen som relanseres denne sommeren?

19

Nokia er finsk, og alle vet hva den største byen i Finland er.

Men hva heter den nest største?

20

Da var vi kommet frem til semesterets siste spørsmål: På hvilken dato går Stortingsvalget av stabelen i høst? Ha en riktig god sommer!

Svar: 1. Snorre Valen.

2. Fra Byparken til Flesland er det 27 stopp.

3. 1978.

4. I 65 år, siden 1952.

5. Cirka 850 til 932.

6. Erik Poppe.

7. Tyskland.

8. Montevideo.

9. I 2009, Aksel Hennie ryktes å spille French.

10. Salvador Sobral.

11. Jeg tenker så klart på 1937. Prinsen er nåværende kong Harald.

12. Nina Karin Monsen.

13. Han fikk 62 979 879 stemmer.

14. James Comey.

15. Criminal Minds.

16. Anders Jacobsen.

17. 3 063 456 i 2011.

18. Nokia 3310.

19. Esboo.

20. På den smått ikoniske datoen 11. september.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Mens folk flest var opptatt med det norsk påske innebærer, landet flyet vårt på Entebbe flyplass, en drøy time utenfor Kampala, hovedstaden i Uganda. Der ventet fire ukers utplassering i psykiatri.

Noen forslag kan høres litt shady ut, og psykiatriutplassering i Uganda er blant disse. Særlig når du vet at det i de rurale områdene i Uganda gjerne er heksedoktorer og helbredende prester som diagnostiserer og «behandler».

I hovedstaden er det heldigvis annerledes.

Også der er det vanlig å oppsøke slike tvil­ somme aktører for helsehjelp, men når ef­ fekten uteblir oppsøker de fleste lege. Mange drar til og med rett til legen uten å besøke heksedoktoren først.

UiBs psykiatriutplassering i Kampala er todelt, der de to første ukene tilbringes på Mulago National Referral Hospital, og de to siste ukene på det psykiatriske sykehuset Butabika. Førstnevnte er Ugandas svar på Rikshospitalet. Sistnevnte er for den jevne ugander et galehus, selv om det egentlig bare tilsvarer Sandviken sykehus. Vi har fått mange nye opplevelser ved begge disse ­institusjonene.

Det er for eksempel ikke så nøye med taush­ etsplikt og legens sensitivitet overfor pasien­ tene i Uganda. Trange forhold og overfylte avdelinger på sykehusene i Kampala gjør at informasjon som i Norge forblir mellom helsepersonell og pasient, blir diskusjons­ tema for en hel sykehusavdeling. Det er hell­ er ikke uvanlig at leger og sykepleiere ler av pasientene mens de hører på deres sykehis­ torier. Ganske ubehagelig å være vitne til som norsk student, kan du tenke deg.

Mulago Hospital er Ugandas beste offentlige sykehus, men det er et samtidig et syke­ hus langt under den standarden vi er vant med hjemmefra. Det mangler både utstyr og m ­ edisiner, og de hygieniske forholdene er rett og slett dårlige. Det er de pårørende som må stå for forsyning av mat og pleie av inneliggende pasienter. Legene kan på sin side komme og gå når de vil.

Enkelte vil kanskje (med rette) påpeke at dette gjelder norske leger også, men i Norge dør ingen barn under fødsel fordi legen ikke gidder å dukke opp. Det er med andre ord farlig å bli syk i Uganda, noe som får vel­ stående ugandere til å reise til Sør-Afrika, Kenya og India for å få behandlingen de trenger. Gruppen av mennesker som har råd til dette, er selvsagt en liten minoritet.

Psykiaterne vi har fulgt her i Kampala er dyktige. Primitive sykehusforhold kan lure en til å tro at legene som jobber der setter diag­ noser uten faglig grunnlag, men sånn er det ikke. De har fokus på diagnosekriterier og ret­ ningslinjer for behandling, og refererer ofte til forskning når de besvarer våre spørsmål.

Dette er nok også grunnen til at UiB anser det som forsvarlig å sende sine studenter dit.

17

EKSPONERT

LENE RISHOLT THORBJØRNSEN Fotoredaktør

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Kongen av Grimstad

18

Skuffande Muntlig-burger MARTIN LANGLO Tekst

PEDER HELSET GRIMSTAD Tekst

TORE HAUKE THIESEN Foto

PEDER OG MARTINS gastronomiske hjørne Vi har alle kasta undrande blikk inn på restauranten ved sidan av SiB-kantina på Studentsenteret. Kva er det egentlig?­Ein oase i Studentsenterets ørken? Ein klubb for snobbete professorar? Peder og Martins Gastronomiske Hjørne er på saken.

Sjølv om gradestokken er farlig nær 20 grader og sola skin på restaurantens uteservering, vel vi å setje oss inne i dei flotte lokala til SiB Muntlig. Stemninga er ­avslappa og lokala er deilige og lyse. Uttrykket «inne, men ute» har sjeldan passa betre, då dei store vindauga og den romslege møbleringa skapar ei vidunderlig atmosfære.

To djupe, blå stolar avspenner det som er av eksamensstress medan vi utforskar spisemoglegheitene.

Her åpenbarar det seg eit minus. Sjølv om krittet på meny-tavla kan freiste med fleire varierte, deilige rettar, får vi beskjed om at berre pizzaen og burgeren er tilgjengelig. Noko ufrivillig bestiller vi kvar vår burger,

og etter studentrabatten er slått inn har vi skilt veg med 125 kroner kvar. Ikkje gale.

La det vere sagt: Der er mange gode burgerar i byen, så her konkurrerer SiB Muntlig i ein liga med høgt nivå.

Eit lite kvarter går kjapt unna i flotte omgjevnadar, før servitøren kjem med to store, lekre burgerar, og nokre få, men elegante poteter. Måltidet ligg til rette for å bli av den gode sorten.

Komponeringa av den første biten er alltid kritisk. Med kirurgisk presisjon stablar vi akkurat passelige mengder brød, kjøt og salat på gaffelen. Pusten trekkast djupt, og den hellige biten entrar ganen.

Diverre er denne totale skuffelsen tilfellet for nærmast alle komponentane i retten. Kjøtet gir oss flashback til 2006, då ein sat hos bestemor og trykte i seg medisterkaker mot si vilje. Salaten er dynka i ein slags «Sjåkveikro»-dressing, der vi fysisk kjenner kolesterolnivået stige bit for bit. Potetene er smakfulle, og baconet set litt smak, men å seie at dette på nokon måte veg opp for resten, er som å hevde Brann er betre enn Rosenborg fordi Brann har Daniel Braathen.

Flotte atmosfære og solskin klarer ikkje kompensere for skuffelsen vi kjenner på den gastronomiske fronten. SiB Muntlig har med sine forutsetningar potensiale til å bli noko nydelig. Burgerens mangel på identitet, gjer at vi kjem til å halde oss til ein utepils i solskinet neste gong.

Vi ser kvarandre djupt inn i auga...

Panikken slår inn. Bit nummer to kjem radig, men håpet er ute. Den saftige, deilige ettersmaken vi desperat håper på, eksisterer ikkje. Den kjem aldri. Det er eit tomrom som så inderlig treng å bli fylt, men som blir ståande like tomt som amerikanske boligar etter at subprime-bobla sprakk.

Totalkarakter:

2/5

19

24. mai 2017

KULTUR

FRANK AAREBROT HAR BLITT VEGGPRYD

• På hjørnet av Professor Keysers gate og Fosswinckels gate, med utsikt mot SV-fakultetet, har den nylig pensjonerte Frank Aarebrot fått ansiktet

malt på veggen. Gatekunstner Naeem Searle, også kjent som Nimi, står bak verket. – Jeg synes det er ekstra stas at det er på studentenes hus, sa Aarebrot til På Høyden.

Kaos dropper studentsatsningen For få år siden solgte utestedet Kaos øl til 29 kroner. Nå avvikler de satsingen mot stud­enter, kjent som Very Important Students.

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

Foto: JASMIN HOHMANN jh@studvest.no

I 2012 startet utestedet Kaos en satsning mot studenter, der prisene gikk helt ned i 29 kroner for 0,33 liter øl. I flere år lå ølprisen på dette nivået i ukedagene og i helgene før klokken 23.00.

Siden det har Kaos også vært en del av samarbeidet Very Important Students (VIS), der studenter fikk prisfordeler på flere utesteder dersom de meldte seg inn. Nå er konseptet avviklet, og ølen koster det samme – 49 kroner – for både studenter og andre.

Før VIS ble innført som konsept kostet altså 0,33 liter øl 20 kroner mindre enn hva 0,4 liter koster i dag. Dette forklarer Morten Hansen, daglig leder i Bergen Servering, firmaet som eier Kaos og flere andre utesteder i Bergen, med at det da prisen var lavere også var snakk om mindre enheter.

BAKGÅRDSGRILLING. Kaos lokker nå med gratis mat til alle studenter i bakgården på fredager.

dingssystemet de brukte var veldig kostbart.

– Vi har kommet frem til at det å bruke VIS er en dyr og lite effektiv måte å nå ut til studenter på, og vil i fremtiden markedsføre oss gjennom andre kanaler. Men vi er fortsatt et av de billigste studentstedene, sier Hansen.

Det å bruke VIS er en dyr og lite effektiv måte å nå ut til studenter på.

Morten Hansen, daglig leder i Bergen Servering

– I tillegg utgjør avgiftene på alkohol og konsumprisindeksen (indeks som viser utviklingen i priser for varer og tjenester etterspurt av private hushold­ ninger, journ. anm.) cirka fem kroner prisstigning siden den gang, sier Hansen, og legger til:

– Så i realiteten har ikke prisene forandret seg.

– Men dersom man regner med prisen for øl per centiliter og fem kroner i alkoholavgifter og konsumprisindeks, skulle vel ølen kostet 39 kroner dersom det ikke har skjedd noen prisøkning, og ikke 49 som den gjør nå?

— Ingen kommentar.

Frister med gratis mat

– Nå åpner snart bakgården vår, og hver fredag blir det grilling i bakgården. Da er det gratis mat til alle studenter, sier han.

Når det gjelder avviklingen av VIS, forklarer Hansen at blant annet databasen og mel-

— Var der mer før Student Marit Lundberg synes Kaos er et koselig utested, men var der oftere tidligere.

– Jeg synes det var litt mer rettet mot studenter før.

– Var du klar over at de har avviklet VIS?

– Nei, det visste jeg ikke.

VIS ●●

●●

Forkortelse for Very Important Students Var en satsning mot studenter som ga fordeler ved innmeldelse

26.MAI-4.JUNI 2017 USFBERGENVERFTET

SHOBALEADER ONE MOON HOOCH

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND

JOSHUA REDMAN TRIO GRENI MISS TATI FRIDA ÅNNEVIK ELEPHANT9 + TERJE RYPDAL

NOURA MINT SEYMALI BENDIK HOFSETH - IX PAAL NILSSEN-LOVE LARGE UNIT

JAN LUNDGREN - «A TRIBUTE TO JAN JOHANSSON» WESSELTOFT/BERGLUND/ÖSTRÖM HELGE LIEN TRIO

MONK’S CASINO CORONADO SEVEN IMPALE ROUND TRIP PEIRANI PARISIEN DUO CHRISTOPHER IRNIGER PILGRIM ØYVIND DALE SEXTET SIGNIFICANT TIME POST K

FESTIVALPASS I NATTPASS I DAGSPASS STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

Med forbehold om endringer. Flere artistnavn slippes fortløpende. Følg med på nattjazz.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

STUDVEST

20

24. mai 2017

STUDVEST

KULTUR

Disse konsertene bør du få med deg 31.05

02.06

Hugsjá

Miss Tati

20.00 Grieghallen

21:30 Røkeriet (USF Verftet)

Det er vanskelig å si noe om musikken som skal spilles på Festspillene-konserten til Hugsjá med Einar Selvik og Ivar Bjørnson, kjent fra henholdsvis Wardruna og Enslaved. Det er rett og slett fordi det er en urfremføring av verket de har laget. Etter de små lydklippene som er å oppdrive å dømme, blir dette en veldig spennende konsert. Instrumentene som blir brukt er en blanding av dagens instrumenter og historiske instrumenter fra helt tilbake til stein­alderen, og tekstene består av norrøn og norsk poesi. Dette blir nok et lydbilde og en opplevelse som det er verdt å få med seg.

Når Nattjazz-festivalen går mot veis ende står Tatiana Palanca, bedre kjent som Miss Tati, klar på USF Verftet 2. juni. Hun blir omtalt som et uendelig friskt pust i det ­lokale musikkmiljøet med sin unike miks av soul, hiphop, house og ikke minst jazz. Etter å ha spilt for en fullsatt sal på Nattjazz i fjor har hun turnert landet rundt, vært Urørt-finalist og stukket av med seieren i Bylarms forbilde-pris. Miss Tati vil ­­gi deg en konsertopplevelse av en annen verden.

HU N

Juni

Mai

S RIL Foto: TO

Juli 04.07 Foto: ESTER SEG

A ARR

August 18.08

Kvelertak 19:00 Bergenhus Festning De er tilbake, og denne gangen klar for å gjøre sin største konsert i Bergen noensinne. Kvelertak fylte opp hele USF Verftet i høst, og det er ingen tvil om at det igjen blir både svett stemning og upåklagelig energi. Bandet har vunnet tre Spellemannspriser på tre plater, men det er likevel på liveopptredenene du får den skikkelige Kvelertak-opplevelsen. Når de står på scenen i Bergen neste gang har de turnert med den nyeste plata «Nattesferd» i over ett år, og nye tilskudd til showet har nok blitt godt spilt inn. Ønsker du en skikkelig rocke-opplevelse i sommer, er dette konserten du bør gå på.

: to Fo

JA R

LE

HO

VD A

MOE

The Weeknd 17:30 Bergenhus Festning Canadieren Abel Tesfaye tok verden med storm da han lastet opp musikk på internett tilbake i 2010.

Da han i november slapp albumet «Starboy», hadde han rukket å bli verdenskjent med sanger som blant annet «Starboy» og «I Feel It Coming», der sistnevnte er et samarbeid med DAFT PUNK. The Weeknd blir omtalt som en hipster innen R&B-sjangeren med elementer fra tidlig dubstep og Hiphop i én og samme gryte. 4. juli står han klar til å entre Bergenhus Festning med support fra både R&B-kompis Bryson Tiller og 2016s urørt-vinner Cezinando.

U

EA ND

LT PE

STUDVEST

21

24. mai 2017

KULTUR

g i Bergen i sommer 17.06

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

ISELIN GROTLE LOE

igl@studvest.no

SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

17.06

Oh Wonder

Kjartan Lauritzen

14.15 på Plenen

O W OH de: l i b Presse

LA UR

21.06

Det er ikke til å komme fra at vidunderet fra Balestrand vil lage et forrykende show under årets Bergenfest. Med låter som «Fredag», «Havanna» og «Nyte D» har han kapret både radiostasjoner og hjerter i 2017. Herlig harry med Volvojakke og en lysende sjarm er det heller ikke utenkelig at den bergensbaserte rapperen vil stage-dive en gang eller to. Dette er konserten du bør være på dersom du vil ha feststemning og allsang. Det er jo tross alt siste festivaldag også, så du trenger ikke bekymre deg for å miste stemmen.

ITZ EN

DE

R

16:45 Magic Mirrors N

Duoen Oh Wonder, bestående av Josephine Vander Gucht og Anthony West fra London, skal spille utekonsert under Bergenfest. De har et utradisjonelt lydbilde, med en blanding av elektronikalementer og to nydelige stemmer som synger nøyaktig det samme, bare i hver sin oktav.

Douen har en melodisans fra himmelen, og kommer til å høres fantastiske ut på Plenen i juni. Forhåpentligvis får vi høre godbiter som «Technicolor Beat» og «All We Do» fra debutalbumet «Oh Wonder» fra 2015, som er det svært vellykkede resultatet av et helt år med månedlig sangslipp fra duoen.

N TA AR KJ : e bild Presse

Foto: KAYLA JOHN

SO

N

Sting 17:30 Bergenhus Festning Bergenhus Festning er kanskje ikke «Fields of Gold», men ønsker du å høre den klassiske låten live er det stedet å være i juni. Sting har i 40 år levert sanger du garantert har nynnet til når de har kommet på radioen, og selv om årene går er showene fremdeles «top notch». Du skal heller ikke se bort fra at han slår til med et par The Police-låter. Det er en grunn til at han har solgt over 100 millioner album både som soloartist og som medlem av The Police. Hvem vil vel ikke hyle med på «Roxanne» eller veive med henda under «Every Breath You Take»? Slå laus rockefoten.

19.08

Lars Vaular 19:00 Bergenhus Festning

E ARL Foto: J

A VD HO

O M

E

Vår kjente og kjære Vaular entrer festningen den 19. august, klar for atter en gang å trollbinde bergenserne. Dette er én av to eksklusive norgeskonserter for 2017. Etter en fullsatt «plen» under Bergenfest i fjor, og albumstrilogi-suksessen «666 ALT», «666 GIR» og «666 MENING», er bergensrapperen klar for å gi hjembyen nok en heftig konsert på byens beste venue, under en forhåpentligvis vakker sensommerkveld. Vi skal heller ikke se bort ifra at noen av hans NMG-venner joiner ham på scenen.

: ST ilde seb Pres

I NG

22

24. mai 2017

STUDVEST

KULTUR

Nå skal Velferdstinget jobbe for kinorabatt...

130 kroner for kino er for mye, mener studentpolitikerne i Velferdstinget Vest.

Nå skal de jobbe for studentrabatt for alle studentene de representerer.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

På møtet i Velferdstinget Vest (VT) ble det foreslått å ikke bare jobbe for studentrabatt på ­kinoer i Bergen, men også for studentrabatt på kinoer tilknyttet alle studiesteder som tilhører Studentsamskipnaden på Vestlandet. Det er alle kinoer i Bergen, Sogndal, Stord, Haugesund og Førde.

Som leder for Velferdstinget er Sverre Hartveit en av dem som skal jobbe for å få til kinorabatten.

– Hvordan skal dere få til dette?

– Vi skal først og fremst etablere kontakt med Bergen Kino og formidle hvordan det vil kunne gagne kinoen å få flere studenter på kino. For det tror jeg absolutt man vil få dersom prisene er lavere, sier han.

Studentpolitiker Svein-Martin Stenseth var den som fremmet forslaget. Han tror også det

er best å begynne med en dialog med kinoen for å få innført studentrabatt.

– Man kan gå direkte til kinoen og høre om de synes ­ det er en god idé, eller man kan gå gjennom politikken i kommunen – det er nemlig Bergen komm­une som eier kinoen.

– Kino er ikke billig I november 2016 skrev Studvest en sak om at Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen ville jobbe for studentrabatt for universitetsstudentene. Da sa administrerende direktør for Bergen Kino, Elisabeth Halvorsen, at det ikke ble snakk om noen studentrabatt på fra Bergen Kino sin side med det første.

– Kino er allerede en relativt rimelig aktivitet. I tillegg har vi et tilbud som heter «kinosonen», der man kan få rabatterte billetter uavhengig av om man er student eller ikke, sa hun til Studvest den gangen.

Studentpolitiker Stenseth er uenig i at kino er en billig aktivitet.

– Jeg tenker at kinosjefen kanskje har et litt annet perspektiv på hva som er billig enn det en student har. 130 kroner for en halvannen times aktivitet er ikke akkurat billig når du lever på studielån, sier han.

VEDTATT. Forslaget om at Velferdstinget Vest skal jobbe for studentrabatt på kino ble vedtatt uten motstand.

20 kroner billigere i Sogndal For en student i Sogndal koster en kinobillett 20 kroner mindre enn for en student i Bergen. Det synes ikke VT-leder Hartveit er noe problem når man skal jobbe for studentrabatt for alle vestlandsinstitusjonene.

– Så lenge man kan tilby rabatterte billetter for studen­ ter, så vil det gagne studenter uansett. Selv om de koster 20 kroner mindre, er det fortsatt mye å betale over 100 kroner for

en kinobillett, og jeg tror ikke studenter i for eksempel Bergen vil synes det er kjipt om vi jobber for at også sogndalsstudentene skal få billigere kinobilletter.

På spørsmål om hvor mye billigere han håper at billettene vil kunne bli, svarer forslagssender Stenseth at han ikke har noe konkret tall.

– Men 30 kroner billigere, for eksempel, hadde jo vært fint, da!

VELFERDSTINGET ●●

●●

●●

Ble stiftet i 1997, og er en sammensetning av studentdemokratiene på Vestlandet.

Formålet er å gi studentene tilknyttet Studentsamskipnaden på Vestlandet en felles stemme opp mot samskipnaden og andre aktører i velferdssaker som angår studentene.

Avgjør fordelingen av den delen av semesteraviften som primært går til studentkultur, studentmedier og studentidrett.

... mens Kvarteret skal jobbe for billigere øl Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

– Jeg er veldig fornøyd. Det er viktig med studentvennlige priser og tilbud, sier Håkon Randgaard Mikalsen.

Den 5. mai kunne Studvest melde at han hadde planer om å foreslå redusert pris på øl på Det Akademiske Kvarters generalforsamling. På møtet den 8. mai ble forslaget vedtatt av studentene som hadde møtt opp for å stemme.

Det betyr at Kvarteret-styret det neste året skal jobbe med å lage en plan for å redusere prisene på øl og vin.

– Jeg tenker det kan bli en utfordring for det kommende styret, men det er vår oppgave og vårt ansvar å gjøre det som generalforsamlingen sier, konstaterer Kvarteret-leder Sigrid Gausen, som før møtet uttalte

at huset ikke har råd til å tilby ­lavere ølpriser.

– Akkurat ønsket om ­reduserte priser på ølen ser vi på som litt vanskelig, rett og slett fordi at de pengene må tas fra et annet sted, uttalte hun den gang.

Foreslår helgetilbud Mikalsen tror på sin side at det økonomiske kan løses.

– Nå kan de jobbe kreativt med hvordan de skal løse det, påpeker han, og legger til: – De trenger ikke nødvendigvis senke prisene hver dag, men kanskje i helgene eller for eksempel på lørdager før klokken elleve.

Planen for å redusere prisene skal være klar innen budsjettforslaget for 2018 skal legges frem.

– Prisene på øl kommer ikke til å bli senket nå, sier Gausen.

Fornøyd med oppmøtet For Mikalsen sin del handlet forslaget hans vel så mye om å

Arkivfoto: ALEKSANDER KARLSEN

– Det kan bli en utfordring, sier leder ved studenthuset.

REDUSERE PRIS. Under mandagens generalforsamling for Det Akademiske Kvarter ble det vedtatt å jobbe for å redusere prisen på øl og vin.

vekke engasjement blant studentene. Han ønsket at flere studenter skulle bli klar over at de kan påvirke hva pengene brukes på hvis de møter opp på generalforsamlingen.

Han var greit fornøyd med oppmøtet på mandagens samling.

– Folk fra både HVL og NHH var der også. Det er supert!

Men det kunne gjerne vært flere, sier han.

– Jeg synes det var et godt oppmøte. Vi var over hundre stykker under hele samlingen, sier Gausen, og legger til at hun er godt fornøyd med gjennomføringen.

For at forslagene som fre­ mmes­­ på generalforsamlingen

skal kunne vedtas, må det være minst 100 personer til stede.

Nå håper Mikalsen at det blir en åpen prosess i planleggingen av reduserte priser på øl.

– Det er viktig for studentenes kulturhus at vi kan diskutere driften, sier han.

STUDVEST

23

24. mai 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Til Gud. Takk for klitorisen.

Hilsen Live.

Den norske stat hyller rabiat Afrika-morder På grunn av akutt mangel på is og pølse, sleiket den norske statsministeren Kongo-sanden av føttene til den bortkomne sønnen Yoshi French.

Yoshi French landet i Norge på selveste nasjonaldagen.

– Det er en ære for Norge å motta et slikt prakteksemplar av en nordmann på denne viktige dagen, sa Jerna Storberg til pressen, før hun gikk ned på kne og slikket Kongo-sanden av føttene til French.

Statsministeren så litt pjusk ut, ble det kommentert i diverse sosiale medier. Årsaken er ifølge sikre kilder at hun ikke fikk tid til å spise hverken pølser, is eller vafler på nasjonaldagen fordi hun hadde så tett program.

– Jeg synes det er synd at vår egen statsminister skal sulte fordi denne fyren har sittet noen år i kongolesisk fengsel. Jeg tror ikke alle skjønner hvor hardt det er for en statsminister, sier statsministerens mann som vi dessverre ikke oppfattet navnet til.

French selv ser ut til å være ved godt mot.

– Nå har jeg lett etter (franske) åpninger fra dette helvetet i mange år. Nå skal jeg jammen unne meg en soft-is med tutti frutti-strø, sier han.

FrP-politiker og nybakt mor Skyldfri Twisthaug ønsker French hjertelig velkommen tilbake til moderlandet.

– Det er viktig at vi tar vare på våre egne. Det må være forferdelig å være stuck i et fremmed land og bare vente på dommen om fremtiden, sier hun, og dulter borti noen mindreårige asylsøkere med A-snitt i sin iver etter å omfavne den bortkomne­ sønn.

Livsfarlige afrikanere Det spekuleres også i hvorvidt French kan ha bragt med seg potensielt farlige sykdommer til Norge.

– Jeg synes det er direkte helsefarlig å tillate noen som har vært i Afrika å komme inn i landet vårt. Jeg forbeholder meg retten til ikke å vaksinere barna mine, og da vil jeg ikke at de skal bli utsatt for farlige sykdommer, sier vaksinemotstander Tommi Nøtta.

French avviser at han skal ha tatt med seg noen farlige sykdommer hjem fra Kongo, men innrømmer at han kan være smittebærer av kongolesisk diaré.

– Jeg hadde et veldig ensidig kosthold i fengselet. Når man bare får i seg French toast, fransk løksuppe og French Fries, er det ikke til å unngå at man blir litt løs i magen, sier French.

Det kongolesiske eventyret skal nå filmatiseres, og det ryktes at Hjulaksel Hendig skal spille hovedrollen som French.

– Han likner jo ikke på meg i det hele tatt. Jeg er mye kjekkere, sier French, og poserer blidt med et maskingevær.

Hennie selv er glad for å ha kapret rollen.

– Det er deilig å komme tilbake til norsk film, der jeg ikke får så mye internasjonal oppmerksomhet. Det er slitsomt å være Hollywood-kjendis, og jeg må innrømme jeg ble litt lei av alle damene som skulle ha en bit av meg etter at jeg spilte i kvalitetsfilmen Hercules.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Ariana Grande skriver på Twitter at hun er knust etter at mange av hennes fans nå er døde.

– Hadde jeg vært henne, ville jeg skrevet en følelsesladet låt sammen med Bono og Bob Geldof. Garantert millioninntekt!

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Trine Louise Ween Victoria Grace Andersen Trine Helen Sejrup

Fotojournalister Toril S. Apelthun Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Jasmin Hohmann Jacob Knagenhjelm Beate Felde Adrian Grindbakken Marie-Luise Deike Kulturjournalister Kristoffer Westergaard Johanne Mikkelsen Espeland Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Camilla Mjøen Lien Nanna Skram Erik Aasebø

Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Linnea Skare Oskarsen Steinar Timenes John Trésor Mukaya Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Johanne Marie Sletten Sara Kjørum Susanne Wikborg Harald Christian Hoff English section Erin Gallagher Leonidas Vyzas Pauline Noll

Jeg er ingen religiøs kvinne, men Gud, hvis du leser dette: Bra jobba med den klitorisen!

La meg male deg et bilde. Vi begynner med et hode. Dette hodet er dekket av en forhud, og er bare tuppen av et større organ på cirka ni til 15 centimeter som blir fylt med blod og svulmer opp under opphisselse. Ser du det for deg?

For deg som har dårlig fantasi, ser bildet omtrent slik ut:

Ikke det du forventet deg, eller? Av en eller annen grunn er vi så utrolig opptatt av penisen, mens klitorisen har en tendens til å forsvinne i alt oppstusset. Men klitorisen har faktisk alt det penisen har, i tillegg til å være det eneste menneskelige organet som kun er til for tilfredsstillelse. Suck it, boys! (Hvis det er lov å si) Hvis man søker på «klitoris illustrasjon» på Google, kommer det opp forbausende mange bilder av peniser. Hvorfor det, mon tro? Er vi ikke i stand til å forstå konseptet klitoris fordi den stort sett peker innover og ikke utover? Er peniser enklere og mer tilpasset våre dumme menneskehjerner?

Eller er vi rett og slett ikke så opptatt av klitoris?

Etter denne lille opplysningsteksten mistenker jeg at dette kommer til å endre seg.

Jeg er faktisk stygt redd for at vi kommer til å oppleve en bølge av klitorismisunnelse over det ganske land. Og hvis det skulle skje – kan vi klandre de klitorisløse?

Klitorisen har dobbelt så mange nerveender som penisen og den fortsetter å vokse etter endt pubertet. Når man bikker 32 år er den ofte fire ganger så stor som den var under puberteten.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å oppfordre dem med klitoris til å ikke vifte den under nesen på dem som ikke har det (oops). Ikke gni det inn, liksom (heisann). Det siste vi trenger er en haug med jenter som sender clitpics til gutter som ikke har bedt om det, bare fordi de er så stolte av klitorisen sin. DET hadde vært slitsomt, det!

Klubb KOK, 2230

BiiViibe

Madam Felle, 2230

Lisa Lystam Family Band

Lille Ole Bull, 2300

Fab Friday - All That Jazz

Landmark, 2100

Verdensrommet + Softcore untd

Victoria Café & Pub, 2230

Mato Polo

FREDAG 26:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Cornerteateret, 2000

Sustain

Ricks, 2100

Klubbkveld med Sturla Berg Johansen

Litteraturhuset, 1300

Samtale: Er festen over?

TORSDAG 25:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Garage, 1400

Fotball og søndagsskole

Kaffelade Matbørsen, 1500

Kunst, vin & bobler

Folk og Røvere, 1400

Grieghallen, 2000

Hugsjá

ONSDAG 31:

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Kunstgarasjen, 1700

Kunst og Vinsmaking

Grieghallen, 2000

Ibsens små djevler

USF Verftet, 1830

Café Opera, 2100

Quiz

Cornerteateret, 1800

Mini Midi Maxi: Seed Life

MÅNDAG 05:

Stiftelsen 3,14, til 4. juni

Bergen Kino, premiere 2. juni

USF Verftet, 6. juni

Paris is Burning

USF Verftet, 6. juni

CAMILLA MJØEN LIEN

24. mai til 7. juni

Festspillene i Bergen

USF Verftet, 26. mai til 14. juni

Nattjazz

ANNET:

KRAFT, til 6. august

Happy Together

John Kåre Raustein Bergen Kino, premiere 2. juni

Galleri Langegården, til 11. juni

Bergen Kino, premiere 2. juni

The Sense of an Ending

Ørnulf Opdahl

Milo - Månens vokter

STREET ART. Ta turen til Kalfaret Brygghus fredag 2. juni og få med deg en street art-utstilling hvor mange av kunstverkene er laget eksklusivt for denne kvelden. Her kan du sikre deg unike kunstverk og se noe av det kuleste Bergen street-art har å by på.

Café Opera, 1900

Quiz

Madam Felle, 2230

Kuru feat special guest

Landmark, 2100

Granbar: Herman Wildhagen + Living

Kalfaret Brygghus, 1900

Kunstaksjonen: Street artutstilling

Everything, Everything

Siri Hermansen – Dreaming in the Stone-bed Valley

Stiftelsen 3,14, til 4. juni

Judy Price – White Oil

Strømgaten 1, til 28. mai

Bachelorutstilling: New Contemporary Art Museum

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 24. juni

Familien som kunne snakke om alt

Den Nationale Scene, til 23. august

Engler over Møhlenpris

Den Nationale Scene, til 17. juni

Med Octavia på Teateret

Den Nationale Scene, til 7. juni

Albert & Anna

Den National Scene, 25.-27. mai

Vinter

Ole Bull Huset, 1.-3. juni

Ingrid Bjørnhovs etterslag

Ole Bull Huset, 24.-27. mai

Førstereis for tredje gang

SCENE:

Bergen Kino, premiere 2. juni

Baywatch

Hectors Hybel, 2000

Norgespremiere: I Called Him Morgan

I called him Morgan

Bergen Kino, premiere 25. mai

Lærer Frosk

USF Verftet, 24. mai

USF Verftet, 30. mai

Harald Sæverud Museum Siljustøl, 1200

Sommeråpent på Siljustøl

SØNDAG 04:

Citizen Jane: Battle for the City

Bergen Kino, premiere 24. mai

Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge

Bergen Kino, 24. mai

Anthony and Cleopatra – Shakespeare Live

FILM:

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset i Bergen, 2030

LittQuiz

Quiz

FREDAG 02:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Det Akademiske Kvarter, 1930

Konsert med The Whiffenpoofs of Yale, Sirenene og MAR

Ricks, 2000

Ross Noble - Brain Dump

Klubb Kok, 2200

RiFF RAFF og DJ Afterthought

Inside Rock Cafe, 2000

Sommerfest 2017- LIVE: Reggae & Latino aften

Bergenhus Festning, 1800

Lothepus

Bergen Offentlige Bibliotek, 1100

Landmark, 1900

Boklansering og symposium: Hundre års utakt

Alt Går Bra presents Jacques Rancière at Tout Va Bien Series

TYSDAG 06:

LAURDAG 03:

AdO Arena, 2130

Baywatch - AdO Arena og Bergen Kino

TYSDAG 30: Madam Felle, 2200

KEE MARCELLO (S) EX EUROPE

Litteraturhuset i Bergen, 2000

Café Opera, 2100

Quiz

Lyrikksalong: Niels Fredrik Dahl

FÅ MED DEG:

Lunsjkonsert + plateslipp med Kåre Indrehus

SØNDAG 28:

MadamFelle, 2230

Purple Heep feat Oliver Weers

Garage, 2100

Audrey Horne

Østre, 2200

DJ Stefan Storm + DJ Annie & Mikal Telle

Bergen Offentlige Bibliotek, 1830

BLUG: Hands on Hacking ved Chris Dale

TORSDAG 01:

Ad fontes, 2000

Quiz

Snekkerbrakken, 1700

Bergen Live Tasting Sessions: Vinsmaking

Litteraturhuset i Bergen, 1900

Gertrude Stein: Mentor, modernist og litterær superstjerne

Litteraturhuset i Bergen, 1200

Foreldrerådet: Unge og eldre mødre

Hiphopbonanza

Landmark, 2200

Georgernes Verft, 1900

HUFF presenterer: FAME

Leireverksted

KRAFT, 1200

Hordaland kunstsenter, 1900

Artist in residence talk: Ulrika Lublin

Grieghallen, 2000

Rufus Wainwright + Anne Sofie von Otter & Brooklyn Rider

Bergen Offentlige Bibliotek, 1600

Musikkfilm i biblioteket - år 1967

MÅNDAG 29:

KONo 16, 2100

Sam Marriott

Quiz

Ad fontes, 2000

Klubb KOK, 2230

KOKepunktet

LAURDAG 27:

Café Opera, 1900

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Hordaland kunstsenter, 1800

Innspillmøte: Kunst i offentlig rom i Bergen

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Om Dylan

ONSDAG 24:

Victoria Café & Pub, 2300

Soul Klubb

24. mai – 06. juni

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen