Studvest nr 12 2016

MILJØKAMPEN ER TAPT. Jeg blir kanskje sett på som en pessimist av noen. Selv ville jeg brukt ordet realist. Vi er omtrent sjanseløse, og jeg måtte til BI for å miste troen på framtiden.

KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST REALITYSTJERNEN PÅ JUSSEN

NYHET SIDE 8

ONSDAG 5.10 Nr. 12, 2016 Årgang 72 studvest.no

NYHET SIDE 6

KULTUR SIDE 21

MAGASIN SIDE 13 - 15

UTLEIERE MALER OVER MUGGEN

IRRASJONELLE KREDITTVANER

Foto: TORE H. THIESEN

ENDRE MISTET ETT ÅR MED UNDERVISNING GRUNNEN: HEISEN VAR ØDELAGT

findriv.no

SIDE 4-5

Journalistopplæring med løn 6 månader med teori og praksis i to redaksjonar

Vi tek inn søkjarar med ulike utdanning og bakgrunn

Produksjon av nyhende, reportasjar og bloggar

Praktikantløn i heile læretida

Video, foto, digital forteljarteknikk, frontredigering

Opplæringa startar i Førde i januar

Du har lyst å skrive nynorsk og vil bli journalist

Gå inn her for å søkje: www.nynorskavissenter.no Søknadsfrist 15. oktober

«Ballasten eg fekk kan ingen høgskule gi meg like fort» PRAKTIKANT MALENE INDREBØ-LANGLO

nynorskavissenter.no

2

5. oktober 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Gamle bygninger gjør det vanskelig for UiB å tilrettelegge for like utdanningsmuligheter­.

Foto: PRIVAT

Universell utforming i en gammel by – Det var ingen resignasjon å spore hos den muslimske jenten. Hun var fast bestemt på å sitte der, tildekket i niqab, og følge forelesningen.

Foto: JACOB KNAGENHJELM

UiB-student, Sindre Dueland, beskriver hvordan en student med niqab ble kastet ut av forelesning. (BT)

– Det er krevende for mindre universiteter i periferien å skåre høyt på omdømme.

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, forklarer noe av grunnen til at UiB falt på Times Higher Education sin universitetsrangering.

(Rektoratets blogg)

I 2012 tok daværende rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, imot en utfordring. Han satte seg i en rullestol på Studentsenteret med det formål å se hvor vanskelig det kunne være å manøvrere seg rundt på Nygårdshøyden. Sammen med likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø og eiendomsdirektør­ Even Berge oppdaget Grønmo fort vanskelighetene en by med brostein og høye fortauskanter utgjør for de som ruller på to hjul.

I denne utgaven kan du lese om Endre Nygård. Han er student ved Griegakademiet og er rullestolbruker. Siden Endre begynte universitetets musikkinstitusjon­har han slitt med mangel på både heis og annen tilrettelegging.

Kun ekstrainnsats­fra foreleser gjorde at Nygård bestod eksamen det ene året, da undervisningen­ble lagt til andre etasje og trappeheisen­ var ute av drift. Slike tilstander­ er ikke godt nok for UiB, og det erkjenner de.

Bergen er ikke en by det er lett å være rullestolbruker i.

Det var få som tenkte på universell utforming da deler av dagens bebyggelse ble reist på 1800- og 1900-tallet. Som Grønmo selv påpekte i 2012 i universitetsavisen På Høyden: «Det vi sliter mest med er gamle bygninger. Når vi rehabiliterer eller bygger nytt tenker vi alltid på universell utforming. Men vi har jo et vedlikeholdsetterslep på 2,5 milliarder kroner». Eiendomsdirektør Berge opplyser nå om at dette «oppgraderingsetterslepet» har økt til fire milliarder per dags dato, blant annet grunnet nye og strengere forskrifter.

De gamle og ærverdige byggene du bruker daglig til forelesninger, seminar og eksamenslesing­byr på mange utfordringer. Flere av byggene er verneverdige, samtidig som det er et nasjonalt mål at alle offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle innen 2025, altså at byggene skal ha universell utforming. Dette byr

naturlig nok på problemer.

UiB har i flere tilfeller funnet kreative løsninger på dette spørsmålet, og jobber dessuten med å selge bygninger der det vil være vanskelig å tilrettelegge for at alle skal ha tilgang. Det skal UiB ha klapp på skulderen for. Likevel viser det seg at arbeidet UiB gjør ikke er godt nok i visse tilfeller. Nygård skole, der deler av Griegakademiet hører til, har blitt nedprioritert siden det ble en del av UiB i 1995.

Instituttleder Frode Thorsen ved Griegakademiet forteller at UiB erkjenner at noe skulle vært gjort for å pusse opp bygningen. Grunnen til den manglende bevilgningen og ønsket om å pusse opp Nygård skole blir nå forklart med planene om et nytt bygg etter sammenslåingen med Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Ønsket om å søke bevilgninger til et slikt bygg ser bra ut på papiret, men hjelper studenter som Endre lite her og nå.

Det er ikke bare rullestolbrukere som har fått erfare mangelen på universell utforming ved UiB. Tidligere i år skrev Studvest om Kaja som har hørselsnedsettelse, som fortalte at forelesere ved UiB sjeldent bruker mikrofon, selv når hun ber om det. Selv på områder der UiB har investert millionsummer på utstyr som skal sørge for universell utforming, møter studenter med funksjonsnedsettelse på problemer.

Utfordringene til UiB er tydelige, og grunnene til at det er vanskelig å legge til rette for alle er i noen tilfeller forståelige. Likevel forteller historiene til Endre og Kaja at UiB har en vei å gå.

NESTLEDER. Det er igjen tid for tildeling av Velferdstingmidler og studentorganisasjonene som tidligere var venner blir til bitre fiender den neste måneden.

Vi sees på andre siden, student-Bergen!

Foto: PRIVAT

Ifølge Nettavisen kan alle nå kjøpe seg til større baller. Scrotox. 30K. Værsågod

–Når fordypningsfaget i seksuelle overgrep fjernes, har studentene mindre forutsetning for å ha en dyp forståelse av seksuelle overgrep.

– Sharief arbeider målrettet for å sikre ungdoms og kvinners plass og rolle i gjenoppbyggingen av landet.

Utenriksminister Børge Brende uttrykker viktigheten av arbeidet Studentens fredsprisvinner 2017, Hajer Sharief, gjør i Libya. (PM)

Illustrasjon: VETLE NES O´SHAUGHNESSY

Foto: UTENRIKSDEPARTEMENTET

Lederen for landets største etterforskningsgruppe på seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, er kritisk til at Politihøgskolen fjerner fordypningsfag i seksuelle overgrep. (Universitas)

STUDVEST

5. oktober 2016

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Jeg måtte til BI for å miste troen på fremtiden.

Vi er omtrent sjanseløse

ERIK HATLELI AASEN Kulturjournalist

TRINE HELEN SEJRUP Illustratør

Jeg blir kanskje sett på som en pessimist av noen. Selv ville jeg brukt ordet realist. Koppen er hverken halvfull eller halvtom. Det at jeg har en kopp med noe i, er nok for meg.

Men sjelden har jeg forlatt et auditorium med mørkere visjoner­for fremtiden enn etter en konferanse i regi av Handelshøyskolen BI campus Bergen.

«Fremtid:16» var navnet på konferansen, som hadde

som mål å sette miljø og klima på dagsordenen til businessinteresserte­ studenter. Klimaspørsmålet engasjerer, og de aller fleste har en mening om global oppvarming­ .

Det, mistenker jeg, er fordi de færreste vet hvor dårlig det faktisk står til.

Da ville engasjement raskt blitt til apati for vi er omtrent sjanseløse.

Ifølge foredraget til klimaforsker Eystein Jansen­fra Universitetet­i Bergen, har vi omtrent ti prosent sjanse for å nå togradersmålet — og da bare miste Marshalløyene­— dersom vi ikke raskt får store utslippskutt og totalt forandrer hvordan vi produserer­ energi i dag. Skal vi bry oss om de lave øyene i Stillehavet i tillegg, har vi enda større proble-

NHH-rektor misbrukte personalia­

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Daværende rektor ved NHH, Arne Kinserdal, havnet i 1985 i uføre. Rektoren hadde brukt sin tilgang til skolens dataanlegg for å utlevere konfidensielle opplysninger om skolens studenter til næringslivet. Ifølge artikkelen sendte Kinserdal en oversikt over skolens beste studenter til selskapet McKinsey, som i tur sendte en formell henvendelse om intervju til studentene.

Studvest nummer 11, 1985.

mer. Vi har i grunn ikke sjans.

«Det er ikke noen grunn til å være veldig optimistisk,» sier Jansen til meg mens vi går til lunsj. Han legger til at vi ikke trenger å være pessimistiske heller. Vi må være realistiske.

Glasset er på absolutt ingen måte halvfullt. Det er heller ikke halvtomt. Men det er sprukket langs kanten, og vannet er skittent og udrikkelig­.

Jeg har mest lyst til å helle det ut.

For faktum er at Norge må halvere sine utslipp de neste 15 årene. Dette er noe vi har lovet resten av verden at vi skal klare. Gjør vi ikke det, har vi anslagsvis mellom ti og 20 år igjen med dagens utslippsnivå før ting begynner å se virkelig stygge ut. Men alt dette

vet vi jo allerede. Gjør vi ikke?

Det er jo blitt gjentatt til det søvndyssende i absolutt alle klimadebatter de siste årene.

Det som fikk frem reaksjonen i meg denne gangen var ikke det trettende maset om hva vi må gjøre, hvordan vi kan bli mer miljøvennlige, hvorfor man bør kjøpe klimakvoter og bla, bla, bla ...

Det som fikk frem denne sterke­reaksjonen i meg var forståelsen av at det i praksis er for sent. Å halvere utslippene er ikke nok til å nå noe togradersmål.

Men det er det vi har lovet.

Skal vi nå togradersmålet må vi ha et negativt netto utslipp i slutten av dette århundret.

Det er foreløpig umulig. Den teknologien finnes ikke.

Kan man være både kristen og sosialist?

Dette viktige spørsmålet ville Studvest besvare i 1976. Utgangspunktet var enkelt: Er kristendommen og sosialismen som ild og vann? Mens det lyktes Studvest å intervjue to sosialister – den ene kristen og den andre ateist – var det med stor sorg at man måtte ha med i ingressen at avisen ikke hadde lykkes i å få tak i en kristen ikke-sosialist før avisen gikk i trykken.

Studvest nummer 9, 1976.

E24 melder at en rapport, utarbeidet av organisasjonen Oil Change International, konkluderer med at vi er rævkjørt.

Selv uten å åpne nye oljefelter.

Så hva nå? Apati virker ganske­ fristende, ikke sant? Men du vet samtidig at det ikke går. Vi må alle anerkjenne dette enorme fjellet av et problem­. Global oppvarming­kan ikke lenger være en politisk­sak. Det bør nå være et fryktinngytende­ , altoppslukende, horribelt­faktum i den politiske debatten.

Jeg avslutter med noen ord fra Eystein Jansen: «Fremtiden må ta regningen.

Størrelsen på den regningen er avhengig av hvor raskt vi begynner.»

5. oktober 2016

NYHET

UNIVERSITETET SLANKER ORGANISASJONEN

•

Antallet ansatte i administrasjonen skal ned fra 450 til 400 innen 2020. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm avviser at noen må gå ufrivillig. Til Studvest sier Bernstrøm at statsbudsjettet krevde en effektivisering på 75 millioner kroner over fire år, og at dette også var en del av beslutningen om å kutte 50 ansatte.

STUDVEST Foto: THOR BRØDRESKIFT/UIB

4

Fra studier til jobb

Foto: THEA ELISABETH STEPHANSEN.

Manglet heis – mistet et år med undervisning

STORE PROBLEMER. – Etter andre året kom det en ny trappeheis, men den stoppet nesten like mange ganger som den forrige. Hvis den ble ødelagt kunne det ta over en måned å fikse den, forteller rullestolbruker Endre Nygård.

Kun ekstrainnsats fra foreleser gjorde at rullestolbruker Endre Nygård bestod eksamen. Også funksjonsfriske studenter frykter for helse og karriere på grunn av falleferdig bygg på Griegakademiet.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

– Jeg savner en vanlig, ordentlig heis.

Dette forteller rullestolbruker Endre Nygård, som går sitt fjerde og siste år på Griegakademiet ved Universitetet i Bergen (UiB). Siden Nygård begynte ved musikkinstitusjonen underlagt universitetet har han slitt med manglende heis og tilrettelegging.

– Bygningen skulle vært pusset opp og oppgradert for lenge siden, forteller Frode Thorsen, instituttleder ved Griegakademiet ved UiB. Gikk glipp av fag Instituttlederen kan opplyse om at bygget til Nygård skole, der Griegakademiet har hatt sin virksomhet siden 1987, har vært et gjennomgående problem i mange år. Det er blant annet ingen heis, bygningen har et sterkt behov for oppussing, og det er begrenset tilrettelegging for rullestolbrukere.

– Andre året mitt fikk jeg ikke hatt fag, fordi timene våre var i andre etasje og trappeheisen ikke fungerte, forteller musikkstudenten, og fortsetter: – Det endte med at læreren min hadde noen en-til-en-timer med meg rett før eksamen for at jeg skulle klare å bestå. Jeg fikk bare deltatt på tre timer i løpet av det året.

Bærer tungt utstyr i trappene I tillegg sliter studentene med at mye tungt utstyr må flyttes manuelt.

– Det er litt skummelt når du kjenner at du holder på å glippe og bare må håpe at du rekker å komme til neste sted der du kan ta pause. Dersom vi faller og får utstyret over oss, er karrieren over. I tillegg er det også snakk om ganske dyrt utstyr, forteller Tomas Leivestad, som studerer slagverk ved Griegakademiet.

– Vi har øvingsrom i tredje etasje og konserter i første etasje. Det betyr at vi må bære ned alt utstyret, fortsetter han.

Dette støtter instituttleder Thorsen.

etasjer, forklarer han.

Ventet på heis i over 20 år Til tross for HMS-problemene sier instituttleder Thorsen at de har hatt mye kontakt med eiendomsavdelingen og ledelsen ved UiB. Han er optimistisk med tanke på tiden fremover.

Samtidig påpeker han at det er fra hans ståsted som ansatt, og han forstår godt at studentene er frustrerte.

– Vi har tatt opp dette med heis siden vi overtok bygget i 1995, forteller han.

– Det vil si over 20 år?

– Det stemmer.

Dersom vi faller og får utstyret over oss, er karrieren over.

Tomas Leivestad, studerer slagverk ved Griegakademiet

– Se for eksempel for deg problematikken når store flygler og slagverk skal flyttes mellom

Aldrende bygg ved UiB Ove Botnevik, leder for arealseksjonen ved eiendomsavde-

lingen til UiB, kan fortelle at han kjenner til problematikken til rullestolbrukere og bæringen av utstyr.

– Bygget er ikke optimalt for det det brukes til i dag. Det er en gammel skole som ikke er bygget for denne typen bruk.

Til Studvest sier arealsjefen at det planlegges å bygge heis i løpet av neste år.

– Hvorfor har ikke dette blitt prioritert tidligere?

– Det er flere eldre bygg ved UiB som trenger oppgradering og det er vanskelig å finne rom for alle behov innenfor de årlige budsjettene, svarer Botnevik.

Prioriterer nybygg Tidligere i år kunne Studvest melde at UiB og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) gikk inn for å sammen opprette et kunstnerisk fakultet underlagt universitetet.

Botnevik forteller at de tidligere hadde planer om en total

STUDVEST

5

5. oktober 2016

LØSNING FOR NORSKE MEDISINSTUDENTER I POLEN

•

30. september fikk regjeringen på plass en avtale som gjør at at medisinstudenter i Polen får autorisasjon og kan søke norsk turnus. Tidligere i år ble det kjent at et nytt polsk lovforslag ville kreve polsk turnus for å bli lege, noe som kunne ramme norske studenter som ble uteksaminert etter 2018. Nå kan altså studentene puste lettet ut. (DAGENS MEDISIN)

VARSLET GJENNOMGANG AV MIDLERTIDIGE KONTRAKTER

•

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB) mener det er stor enighet i sektoren om at postdoktor-stillingene misbrukes. – Vi har på ingen måte vært gode nok på å være profesjonelle arbeidsgivere, sier Olsen til Forskerforum. Nå mener han at ikke bare UiB, men hele sektoren, må gå gjennom bruken av postdoktorer.

(PÅ HØYDEN)

STUDENTPARLAMENTET UTVIDER

• Som følge av sammenslåingen mellom KHiB og UiB vedtok Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen å gå fra 25 til 31 representanter for å jevne ut balansen mellom fakultetsrepresentanter og listevalgte representanter. Endringene vil først gjøre seg gjeldende fra neste valg til våren.

Fra studier til jobb

Foto: NORGES HANDIKAPFORBUND

Foto: TORE HAUKE THIESEN

Handikapforbundet raser mot UiB

SNEGLEFART. Trappeheisen i Griegakademiet byr på problemer. – Fra første etasje og opp til fjerde, tror jeg det tar 13 minutter. Det går med veldig mye tid på det, men det er bedre enn ingenting, forteller rullestolbruker Endre Nygård.

IKKE NYTT. Leder i Norges Handikapforbund, Arne Lein, har hørt om flere lignende tilfeller. – Det er helt skrekkelig at studenter ikke får tilrettelagt studiehverdagen sin, sier han.

Foto: THEA ELISABETH STEPHANSEN.

Forbundsleder i Norges Handikapforbund mener at funksjonshemmede studenter ikke blir tatt på alvor.

– Det er en skandale.

KJENNER PROBLEMATIKKEN. – Bygget er ikke optimalt for det det brukes til i dag. Det er en gammel skole som ikke er bygget for denne typen bruk, sier Ove Botnevik, leder for arealseksjonen ved eiendomsavdelingen til UiB.

rehabilitering av bygget, men at de nå prioriterer å søke midler til et nybygg ved siden av det nye bygget til KHiB i Møllendal.

– I tråd med planene om det nye kunstfaglige fakultetet søker vi ikke midler for rehabilitering av Nygård skole. Likevel må vi diskutere hvilke tiltak og oppgraderinger som er viktigst å gjennomføre de kommende

år, forteller lederen for arealseksjonen.

Student Nygård mener Nygård skole burde blitt oppgradert for studentene som ikke får oppleve nybygget.

– De pratet om nytt bygg for ti år siden også, så det burde absolutt ha skjedd noe i løpet av de fire årene jeg har gått her.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

– De kan ikke ha en praksis som utestenger studentene fra undervisningen, og det gjør de når de ikke sørger for å gi undervisning i lokaler der alle studenter har tilgang.

Det mener forbundsleder i Norges Handikapforbund (NHF), Arne Lein. Han har fått med seg saken om student Endre Nygård ved Griegakademiet og reagerer sterkt på saken.

– Tar ikke studentene på alvor Forbundslederen forteller at han ikke vet nok om bakgrunnen for at byggingen av heis har blitt utsatt, men reagerer likevel på at det har tatt så lang tid.

– At de har holdt på med den

heisen i 20 år vitner om at man ikke tar alle studentene på alvor.

Konsekvensen er at den eller de som har behov for å komme til undervisning blir utestengt fra den. Det er en skandale, sier han.

– Hva mener du burde vært gjort?

– De burde bygge en heis, for det er det eneste som nytter.

Eventuelt må de velge et annet bygg for denne undervisningen.

Jeg håper det instituttet får fortgang i å realisere sin plikt til å gi studentene undervisning, svarer Lein.

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), Oddrun Samdal, forteller at situasjonen er svært beklagelig.

– Situasjonen som har oppstått er veldig beklagelig, og vi blir kritisert med god grunn.

Det har tatt altfor lang tid å få på plass en løsning for den aktuelle studenten, sier hun.

Lein i NHF forteller at han har sett flere eksempler på slike situasjoner andre steder.

– Eksempler vi har sett viser hvordan unge funksjonshem-

mede blir hindret i utdanningen sin og i verste fall fører dette til at de havner som trygdede. Det er et stort tap for den som blir berørt, sier han.

Vil unngå nye situasjoner Samdal uttrykker at det lenge har vært utfordringer knyttet til Nygård skole.

– De siste par årene har vi sett oss rundt etter alternative bygg og nå ønsker vi å gå for nybygg for Griegakademiet. Vi har satt det opp på første plass på prioriteringslisten når vi kommer med innspill til Kunnskapsdepartementet og Statsbygg.

Hun forteller videre at hun forstår studentens frustrasjon over at det har tatt lang tid å løse problemet.

– Vi er glade for at underviseren tilpasset seg for å bøte på problemene, men vi er klare på at dette ikke er et fullgodt tilbud til studenten. Akkurat i dette emnet, som krevde lytteutstyr og tilgang til piano, klarte vi ikke å finne en fullgod erstatning. Vi jobber for at vi ikke skal havne i slike situasjoner igjen, sier hun.

6

5. oktober 2016

STUDVEST

NYHET

Karolina ble syk av mugg Jussformidlingen får 6000 henvendelser i året. Etter nedbørsrekorden­ i sommer har de merket at mange studenter sliter med fukt og muggsopp.

Tekst: MARTE HAUGE mha@studvest.no

Foto: MICHAEL CHANDRA mch@studvest.no

­Helseskadelig Karolina Grzybowski er en av flere studenter Studvest har vært i kontakt med som sliter med muggsopp. Da hun og samboeren var på visning i januar­ reagerte de på dårlig lukt. Huseier forklarte dette med at det ikke hadde vært vasket på to uker, på grunn av bortreiste leieboere­.

Lukten viste seg i ettertid å skyldes muggsopp. Det har gått på helsen løs for paret.

– Jeg har vært ofte syk, og det virker som om fukten har svekket immunforsvaret mitt.

Dessuten våkner jeg med vondt i hodet og halsen hver morgen, sier Grzybowski.

Etter en stund med dårlig lukt, bestemte Grzybowski og samboeren seg for å flytte på sengen. Bak fant de masse skrukketroll. Paret tok problemet opp med huseier, som tok grep, hevet gulvet og gravde ut rundt ytterveggen.

Tiltaket har imidlertid ikke fjernet fukten, men huseier anser saken som ferdig.

– Det virker som om huseier ble lei av maset vårt, og at han ikke kommer til å gjøre noe

MISFORNØYD. Da Karolina Grzybowski dro fram noen sko hun hadde liggende bakerst i skapet fikk hun seg en overraskelse. – Alle skoene er fulle av mugg. Det er rett og slett ekkelt, sier Grzybowski.

Foto: PRIVAT

– Mange husrom i Bergen har dårlig inneklima og er i dårlig tilstand, sier Joon-Petter Rudberg.

Rudberg er leder av Jussformidlingen i Bergen, og opplever et jevnt trykk med henvendelser fra studenter som har fuktskader i leiligheten. Han forteller at dersom man oppdager muggsopp, skal man gi beskjed til utleier, slik at huseier kan komme og fjerne det. Det er imidlertid ikke alle som gjør en like god jobb.

– Ofte fjerner ikke utleier muggsopp tilstrekkelig når det forekommer, men maler heller bare over problemet. Da vokser muggsoppen upassende fort og hyppig, sier Rudberg.

BEKYMRET. Joon-Petter Rudberg ser ofte at studenter som oppdager mugg blir

HELSEFARLIG. Fuktskader i bygninger vil vanligvis gi muggsoppvekst. Dette

sendt til en ny leilighet som utleier har, mens leiligheten med mugg blir leid ut

kan gi betydelige helseproblemer. Spesielt for asmatikere og allergikere.

til noen andre som ikke har oppdaget problemet på visning.

særlig­mer for å bedre situasjonen vår, sier studenten.

Grzybowski har vært i kontakt­med lege, som har sagt at hun burde flytte ut så fort som mulig, da det ikke er bra å ligge og puste inn fukt hver natt. Hun har nå levert sin oppsigelse­, og flytter ut i januar.

Rotter i taket Mange utleiere har ofte flere utleieenheter og kan tilby studenter en annen boenhet om de oppdager mugg. Rudberg fra Jussformidlingen er imid-

lertid usikker på om problemet da faktisk blir utredet, eller om leiligheten bare blir leid ut til noen som ikke stiller de samme spørsmålene.

Rudberg presiserer viktigheten av at studenter tar kontakt­ med Jussformidlingen­ , slik at studenter som er desperate­etter husrom ikke får problemer­med de samme utleierne igjen og igjen. Utleier er ansvarlig for å gi informasjon om hvordan man skal tørke klær og ventilere.

En annen student som har slitt med muggsopp er Erik

Langerud­ . Han forteller til Studvest at badet i kollektivet han bodde i tidligere hadde muggsopp i taket.

– Det var ikke en fryd å gå på do, for å si det sånn. Det var urenslig og uhygienisk, sier Langerud­.

I tillegg til muggsopp hadde Langerud rotter i taket. Rotteproblemet ble løst, men muggsoppen ble aldri tatt hånd om.

Stor pågang Rudberg i Jussformidlingen forteller at det alltid er stor pågang

i månedene etter studiestart.

De fleste er ganske undrende på hva slags rettigheter de har og hvordan de skal gå frem i en sak. Han mener det er gjennomgående mye problemer på leiemarkedet, og forteller at av de rundt 6000 henvendelsene de får i året, er omkring 15 prosent husleiesaker.

– Vi er ikke et tilbud kun for studenter, men vi er det eneste rettshjelpselskapet som er reelt å bruke for studenter, siden de færreste har råd til å betale 1700 kroner timen for advokathjelp.

STUDVEST

7

5. oktober 2016

NYHET

Bruker deler av studielånet på aksjer

SETTER PENGER I AKSJER. Den delen av studielånet som er til overs, putter studentene John-Andreas Nyheim og Mattias

TIDKREVENDE. Det går ofte med ti til 20 timer i uken med aksjer for Mattias

Sefland Ebrahim i aksjer heller enn å la det stå på kontoen.

Sefland Ebrahim og John-Andreas Nyheim.

Aksjehandel er en fin hobby og en god måte å tjene litt penger på, mener BI-studenter.

- Vi investerer for å lære.

Tekst: ERLEND OTTERÅ

aksjer i stedet for å ha pengene­ liggende på konto. For en alminnelig­student så handler det bare om en god måte å spare på, sier Nyheim.

De er enig i at slik økonomien­er i dag, vil man få mer fra aksjehandel­enn rentene i banken­.

– Det blir som en hobby man holder på med på siden av studiene­, rett og slett.

Med både aksjeklubben og økonomistudier blir det en del aksjeprat for de to studentene, som gjerne bruker mellom ti og 20 timer i uken på lese og oppdatere seg på aksjemarkedet.

eot@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– I snitt tjener nok ikke de fleste på det.

Trond Døskeland, førsteamanuensis ved NHH

De to studentene JohnAndreas­Nyheim og Mattias Sefland­Ebrahim er nok over snittet­interessert­i aksjer. Men aksjehandel­er ikke bare for profesjonelle­investorer, mener de. Også studenter­kan tjene på å sette penger i aksjer.

– Bare ikke tro at du vil bli rik over natten, understreker Sefland Ebrahim.

Han og medstudent Nyheim­ studerer økonomi og adminstrasjon på BI, og er begge med i BIs aksjeklubb. Klubben er en gruppe på åtte studenter som arrangerer foredrag og deler kunnskap med interesserte studenter. Sefland Ebrahim og Nyheim handler selv aksjer på fritiden.

– Det blir slik at hvis vi har penger til overs etter en normal studentmåned, så putter vi de i

Ønsker å lære For Nyheim og Sefland Ebrahim handler det likevel ikke bare om pengene.

– Vi investerer mer for å lære, sier Sefland Ebrahim.

Selv ble han interessert i aksjemarkedet i 15-årsalderen, men det var da han begynte på økonomistudier han satte seg ordentlig inn i det.

– Hvor mye kunnskaper trengs for å drive med aksjer?

– Man må forstå at markedet­ svinger og ha litt innsikt i hvilke­ faktorer som spiller inn på prisen­, sier Nyheim.

– Det er en hobby Men han mener ikke det er nødvendig­å lese side opp og side ned i aksjebøker for å drive med det.

– Praten i lunsjen blir gjerne om den siste artikkelen vi leste i Dagens Næringsliv, forteller Sefland Ebrahim.

Det er riktig nok ikke nødvendig å bruke så mye tid på investeringer. Et såkalt indeksfond kan være en mindre risikofull og lite tidkrevende måte å spare på, forklarer de to studentene. Der gjør profesjonelle investorer jobben for deg, slik at du slipper å tenke på hvilke aksjer­du skal investere i.

Juridisk Finansklubb engasjerer Det er ikke bare på BI en finner interesse for aksjer. Studentorganisjonen­Juristforeningen i Bergen har en egen undergruppe­ kalt Juridisk Finansklubb. Gruppens økonomiansvarlig, Bendik Bekken Sandøy, forteller­at de

blant annet arrangerer aksjekurs­ flere ganger i semesteret. Sist gang var det rundt 50 som møtte opp, ifølge Bekken Sandøy. I likhet­med de to BI-studentene, handler også han aksjer.

– Hvis man har mulighet til å investere som student, er det fordelaktig. Starter man tidlig og tenker langsiktig har man gode muligheter til å tjene litt på det. Jeg holder ikke på med det for å bli rik, men å få mest mulig ut av det jeg har, sier Bekken­ Sandøy.

– Spar heller i BSU Trond Døskeland er førsteamanuensis ved NHH, og underviser­ i faget personlig økonomi. Han oppfordrer studenter til å spare, og mener aksjehandel ikke er den beste måten å gjøre det på.

– I snitt tjener nok ikke de fleste på det. Sparer man til bolig er for eksempel en BSUkonto (Boligsparing­for ungdom, journ. anm.) gunstig, forteller Døskeland.

For studenter som fortsatt har penger igjen etter sparing gjennom BSU, mener han det likevel kan være smart å sette penger i såkalte aksjefond, en type investering det er knyttet mindre risiko til enn enkeltak-

sjer.

– Men aksjeinvestering har andre verdier enn å tjene penger på det. Man lærer mye om økonomi­, og hvis man er interessert er det en verdi i seg selv, sier Døskeland.

At BSU-sparing er det lureste slutter også BI-student Nyheim seg til.

– Klarer man å spare over BSU-beløpet, samt sette av en sum som kan komme godt med i nødsituasjoner, er aksjemarkedet­en god mulighet for sparing.

AKSJEHANDEL ●●

●●

●●

Aksjer er eierandeler i selskaper som kan kjøpes og selges på et marked.

Det finnes ulike typer investeringer.

Et aksjefond er en samling pengeinnskudd fra flere personer som plasseres i aksjer.

8

5. oktober 2016

STUDVEST

NYHET

Studenter drar heller kredittkortet

BRUKER KREDITTKORT. Katharina Sophie Doublet (nede til høyre), Niklas Bäckström (oppe til høyre), Matias Mogensen og Kaja Carlsen bruker alle kredittkort av ulike grunner.

Ny forskning viser at studenter har et usunt forhold til kredittkort.

At studenter i større grad enn andre grupper tyr til kredittkort er viden kjent fra annen forskning­ . Men hvorfor, spør forsker Asle Fagerstrøm fra atferdslaben­på Westerdals i Oslo.

– Dette med å kjøpe produkter på kreditt handler mye om hvordan vi forholder oss til valg som har langsiktige konsekvenser­, sier Fagerstrøm.

ville ha en flunkende ny mobil i dag for 7416 kroner, eller om de ville vente et halvt år og få mobilen­for 5298 kroner. De fleste foretrakk å få mobilen i dag fremfor å vente.

Et annet funn forskerne gjorde var at de som brukte kredittkort­til vanlig var mer tilbøyelige til å kjøpe på kreditt­ enn andre. Fagerstrøm sier at mange studenter håndterer kredittkort godt fordi de har fått god opplæring hjemmefra, mens noen ikke har de samme mekanismene til å holde igjen.

– En del unge mennesker mangler evnen til selvkontroll, sier atferdsforskeren.

Det var forskning.no som først omtalte studien.

Ny mobil? Ja, takk!

Sammen med atferdsøkonom Donald A. Hantula ved Temple University i USA spurte Fagerstrøm­21 studenter om de

Stadig flere får betalingsanmerkninger På landsbasis hadde over 20 000 unge i aldersgruppen 20 til 25 år betalingsanmerkning ved

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

STEVE CONTRERAS stc@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

utgangen av andre kvartal i år.

I snitt hadde de rundt 40 000 kroner i anmerket gjeld, en økning på 20 prosent – dette er blant de største økningene uavhengig av aldersgruppe.

Ifølge kredittforvaltningstjenesten Lindorff er tilgang på kreditt, behov for å kjøpe bolig og mangel på oppsparte midler hovedårsakene til gjelden.

– Forskning viser at hjernen ikke er tilstrekkelig utviklet for unge mennesker når det gjelder å forholde seg til valg som har langsiktige konsekvenser.

Denne forskningen er riktig nok ikke godt nok dokumentert til at vi kan slå det fast, men det er likevel interessante funn, sier forsker Fagerstrøm.

Fagerstrøm, som startet opp The Behaviour Lab, har følgende tips til studenter som sliter med å spare:

•

•

• •

Få oversikt over økonomien­, og se hva du har rådighet over.

Definer hva som kan brukes til umiddelbart forbruk og hva som kan settes av til sparing.

Sett deg langsiktige mål og registrer forbruk underveis.

Sørg for å gi deg selv en belønning­når du har nådd målet.

Dette sier studentene:

– Hvilket forhold har du til kredittkort­?

Kristine Lofstad Thue – Jeg bruker ikke kredittkort av den enkle grunn at jeg er redd for å miste kontrollen og sette meg selv i gjeld.

Katharina Sophie Doublet – Jeg bruker kredittkort selv om jeg har to jobber. Stipendet strekker ikke alltid til. Men jeg

bruker aldri mer penger enn det jeg kan betale tilbake med neste lønning.

Niklas Bäckström – Jeg bruker kredittkort fordi jeg får så gode fordeler av det, for eksempel ved reise.

Matias Mogensen – Jeg bruker det bare i krisesituasjoner­. Jeg er ansvarlig og kjenner til konsekvensene.

Kaja Carlsen – Det startet med å bruke kredittkort til å kjøpe meg en sofa, men så begynte jeg å bruke kredittkort­på hverdagslige ting også. Jeg har en grense på 10 000, så må jeg bruke 3 000 for at ting skal gå rundt. Forrige måned hadde jeg ikke behov for å bruke det på grunn av det store stipendet, men nå som vi får rundt 8000 kroner så blir kredittkort nødvendig.

OKTOBER

på Det Akademiske Kvarter LØRDAG 01.10 HELHUS:

KVART(ER) FESTIVALEN

KVARTERET - KL. 20:00

SØNDAG 02.10

BATTLE OF ALGIERS TIVOLI - KL. 19:00 BERGEN FILMKLUBB

TIRSDAG 04.10

KJEMISK KRIGFØRING GJENNOM TIDENE

LØRDAG 10.10

UP & COMING: TBA TEGLVERKET - KL. 21:00 BERGEN REALISTFORENING

LØRDAG 15.10

TIL ORD SKAL DU BLI + PREMIEREFEST TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00 IMMATURUS HELHUS:

HELHUS

KVARTERET - KL. 20:00

TEGLVERKET - KL. 18:00 STUDENTERSAMFUNNET

MANDAG 17.10

ONSDAG 05.10

TIL ORD SKAL DU BLI

340 ÅR MED LIVSERFARING

TEGLVERKET - KL. 18:00 STUDENTERSAMFUNNET

BEAU TRAVAIL TIVOLI - KL. 17:00 BERGEN FILMKLUBB

TORSDAG 06.10

FARVEL, FATTIGDOM TIVOLI - KL. 18:00 STUDENTERSAMFUNNET

SAMMARBEIDS KONSERT MED LIONS CLUB BERGEN STUDENT TEGLVERKET - KL. 21:00 ASF

FREDAG 07.10

SEVEN IMPALE + SHAMAN ELEPHANT TEGLVERKET - KL. 21:00 BERGEN REALISTFORENING

TIRSDAG 11.10

150 ÅR MED VERVARSEL

TEGLVERKET - KL. 18:00 STUDENTERSAMFUNNET

FORESTILLING:

TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00 IMMATURUS

TIRSDAG 18.10 FORESTILLING:

TIL ORD SKAL DU BLI TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00 IMMATURUS

ONSDAG 19.10 FORESTILLING:

TIL ORD SKAL DU BLI TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00 IMMATURUS

TORSDAG 20.10 FORESTILLING:

TIL ORD SKAL DU BLI

ÅPEN SCENE

TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00

BERGEN IMPROBATTLE

STORELOGEN - KL 20:00 IMMATURUS

FARVEL FALKENBERG TIVOLI - KL. 19:00 BERGEN FILMKLUBB

TORSDAG 27.10

HELHEIM

TEGLVERKET - KL. 21:00 BERGEN REALISTFORENING

KRAVET OM LYKKE TEGLVERKET - KL. 18:00 STUDENTERSAMFUNNET

FREDAG 28.10

ÅRABROT

TEGLVERKET - KL. 21:00 ASF

227 MINUTTER MED FRANK AAREBROT TEGLVERKET - KL. 19:45 STUDENTERSAMFUNNET

HELHUS

TEGLVERKET - KL. 21:00 BERGEN REALISTFORENING

FREDAG 21.10 FORESTILLING:

TIL ORD SKAL DU BLI TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00 IMMATURUS

BENDIK

LØRDAG 22.10

TORSDAG 13.10

ONSDAG 26.10

A-LAGET

TEGLVERKET - KL. 20:00 STUDENTERSAMFUNNET

STORELOGEN - KL. 20:00 IMMATURUS

TEGLVERKET - KL 18:00 STUDENTERSAMFUNNET

LØRDAG 29.10

TEGLVERKET - KL. 21:00 ASF

BERGEN IMPROBATTLE

FRA SKJERMET LIV TIL LIV PÅ SKJERMEN

TIVOLI/ELDORADO - KL. 19:00 IMMATURUS

JAZZ JAM ONSDAG 12.10

TIRSDAG 25.10

FORESTILLING:

TIL ORD SKAL DU BLI + TEPPEFALLSFEST TIVOLI/ELDORADO - KL. 18:00 IMMATURUS HELHUS:

PÅ EN HUMLESNURR KVARTERET - KL. 20:00 STUDENTERSAMFUNNET

HELHUS:

KVARTERET - KL. 20:00 BERGEN REALISTFORENING & IMMATURUS

SØNDAG 30.10

KES

TIVOLI - KL. 19:00 BERGEN FILMKLUBB

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2017 til 31.12.2017 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør.

Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter, og kommer ut annen hver uke med et opplag på 4000. Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 17 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid.

Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste.

Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/ eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Mats Arnesen, telefon 555 45 206/ 954 46 697 eller e-post: ma@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er tirsdag 25. oktober Jobbintervjuer vil avholdes 1. november

MOLDOVA

INGENMANNSLANDET Tekst: Harald Christian Hoff

Fotograf: HÃ¥kon Benjaminsen

APATI. Studentene Sava Obroc, Serghii Novac (utenfor bildet) og Anatolii Dasalescu står på hybelrommet de deler. Anatolii rister på hodet når vi spør hva han vil gjøre etter studiene. Vennene ler og sier at han ikke gidder å bry seg med hva han skal gjøre med livet. – Han er ennå ung, roper de, mens de flirer av apatien hans.

EN FIREAKTERS TRAGEDIE Fattigdom, en russisk mafia, en forsvunnet milliard og en mislykket revolusjon river Moldova i fillebiter. Nå rømmer de unge landet.

Chisinau er kjent som Europas grønneste by. Store, frodige lønnetrær ruver høyt over de gamle sovjetiske hybelkompleksene i Tighina-gaten i hovedstadens sentrum.

– Om 20 år blir det kanskje bedre, men nå er det dritt, sier student Sava Obroc.

Sammen med kompisen Sergheii har han gjemt seg bak politistasjonen ved siden av studentboligene for å drikke øl. Mens sensommeren sniker seg mot slutten, nyter de litt sol og fritid etter forelesning.

De diskuterer damer. Sava savner ekskjæresten som har reist til Florida og jobber uten oppholdstillatelse.

Hun kommer ikke tilbake. «Sooka» sier han. Bitch.

Inne på studenthybelen må rommet deres ryddes­, men de lar det vente. Ølflaskene ligger igjen ute på parkeringsplassen­ . Gutta lener seg mot tapetet og puster­ut, mens de betrakter den nakne damen tegnet med blyant på veggen.

Moldovere får færrest barn i Europa, og sliter med stor emigrasjon. Om 35 år vil Moldova ha omtrent halvert­ befolkning sin, ifølge Wiens Demografiske Institutt. Da vil de som er igjen hovedsakelig være pensjonister.

Sava har med andre ord helt rett. Det står dårlig til med Moldova om dagen.

Korrupsjonen sluker landet. I en statlig spørreundersøkelse innrømmer 45 prosent av foreldre og studenter i Moldova at de er villige til å bestikke foreleseren for gode karakterer. 95 prosent av disse mener at systemet er korrupt. 50 prosent av foreldrene opplyser at de foretrekker om barna reiser ut av landet for å finne arbeid.

Selv nekter Sava og Sergheii for at de bestikker professorene­ sine.

– Da lærer du jo ingenting, sier Sava med et lite flir.

Revolusjonen som bommet Optimismen stod sterkt i Moldova i 2009. En rekke demonstrasjoner­mot valgfusk og mot det kommunistiske­ partiet ble gjennomført mot daværende regjering. I Chisinau­demonstrerte 13 000 mennesker med krav om et nytt parlamentsvalg, i det som fikk navnet­Twitter­ revolusjonen­. Demonstrantene fikk til slutt både valget sitt og en ny regjering som lovet å knytte landet nærmere­ EU. Men i fjor førte en rekke politiske skandaler til atter nye demonstrasjoner, og stadig skårer Moldova lavt på alle statistikkene. De lave lønningene, høye prisene og korrupte politikerne, ødelegger de unges motivasjon til å bygge livet sitt i Moldova, ifølge Sava Obroc.

– Når vi protesterer her nede, så hører de ikke på oss. Slik er det ikke i Europa, sier han.

– Men du er jo i Europa?

– Ja, men jeg mener Vest-Europa. Her bryr de seg ikke. Jeg skulle ønske politikerne sluttet å behandle vanlige­folk som søppel, sier han.

Kandidaten Et steinkast fra landets største universitet, i sentrum av byen, ligger valgkampkontoret til Maia Sandu. Kontoret er tomt. Et nettbrett og en datamaskin er alt som er i rommet. Herfra jobber Sandu med å bli landets neste president. Valget er i november.

– Det er vanskelig å få unge engasjert. De som har muligheten til å rømme landet tar den. De som drar bryr seg ikke om bygge livet sitt her. De vil heller få familie og jobb utenfor landet, sier Maia Sandu.

Iført en avslappet t-skjorte og olabukser står hun i sterk kontrast til de dresskledde politikerne i parlamentet. Hun møter oss med et fast blikk og et stødig håndtrykk. Fra 2012 til 2015 var hun landets utdanningsminister. I dag er hun en av presidentkandidatene i høstens presidentvalg. Det første demokratiske på 15 år.

– Hvis jeg kommer tilbake i regjering, vil det første jeg gjør være å legge ned to tredjedeler av universitetene

i landet, sier Sandu.

De siste årene har antallet universiteter økt, på tross av at antallet studenter i landet gått ned, ifølge presidentkandidaten­. Nå er det 37 universiteter her.

Rektorenes bedrifter Som utdanningsminister i 2012 til 2015 gjennomførte­ Sandu en rekke reformer i et forsøk på å forbedre universitetene­. Ved å øke lærerlønningen og gjøre den resultatbasert, halverte hun korrupsjonen i skolen­ , ifølge en rapport fra organisasjonen Transparency International­.

Enkelte av tilhengerne hennes kalte henne «Moldovas­ Margaret Thatcher», som følge av hennes sterke vilje for å reformere utdanningspolitikken. Hun har jobbet spesielt­ hardt mot de gamle rektorene på toppen av landets­universiteter. De har sittet i 40 år uten å måtte vise resultater­ til myndighetene. Ifølge Sandu pleide rektorene­å slippe inn alle studenter som søkte, uten å bry seg med undervisningskvaliteten. Økningen av studenter­bidro til mer statlig støtte til rektorenes universiteter­.

– Det er en business for dem. Det er slik du ender opp med å ha 37 universiteter som ikke fungerer i et lite land som dette med tre millioner innbyggere, sier Sandu.

Milliarden som forsvant Korrupsjonen øker fortsatt. I år ga korrupsjonsovervåkerne i Transparency International Moldova kun 33 ut av 100 poeng, ned fra fjorårets poengsum på 35. Til sammenligning fikk Norge 86 poeng og er på femte plass i verden.

Dette kan ha noe med hvitvasking av russiske mafiapenger­, og at noen i landets banker stjal en milliard­ dollar fra statsbudsjettet sist november.

Alle vi har vært i kontakt med legger skylden på den moldovske oligarken, Vladimir Plahotniuc. Forbes Magazine karakteriserer ham som en skyggemann – en som har en styrende hånd i alle banker, hoteller og i det

AKTIVISTEN. Jusstudent og aktivist Dinu Plingau står omringet av medprotestanter på Moldovas

BIBEL. Kjemistudent Ana Tamazlicaru sitter på sengen med bibelen sin. Hun er en av få som har

nasjonaldag 27. august. – Studentene har mistet troen på staten, sier han. – De fleste har enten satt

kommet tidlig tilbake til studenthverdagen i hovedstaden. Til nå har hun bodd alene, men snart

seg mål om å reise, eller håper på en gjenforening med Russland eller Romania.

kommer to jenter til.

nåværende parlamentet i Moldova. Plahotniuc har sin egen mappe i Panama Papers-skandalen og er kjent for sine kontakter med den beryktede Solntsevskaya Bratvamafiaen­– den mektigste i Russland, kjent for sine sterke bånd med både russiske FSB og meksikanske narkotikakarteller.

Amerikanerne har, som EU, investert store summer i reformarbeid i Moldova. Ifølge Forbes Magazine er det sterke indikasjoner på at det amerikanske justisdepartementet nå har startet sin egen etterforskning rundt den forsvunne milliarden.

– Han er for sleip. Han er ikke direkte tilknyttet tyveriet­, men vi ser at det er alle i hans personlige krets som har tjent på milliarden som forsvant, sier en lokal journalist til oss.

Sviktet de unge Den virkelige tragedien er at en milliard dollar ikke burde være så mye for en stat, men i Moldovas tilfelle er det 12 prosent av BNP. Moldova har lenge vært Europas fattigste­ land og ble i år kun slått av krigsherjede Ukraina.

– Folk ser ingen fremtid. Unge og voksne drar siden de ikke har jobb. Til og med de som har jobb kan tenke seg å dra på grunn av den negative atmosfæren. Skuffelsen­ over skandalene er tydelig, sier presidentkandidat­Maia Sandu.

– Spesielt for unge var dette skuffende. De hadde vært ute i gatene og protestert og kjempet for forandring­. Noen ble arrestert, noen fikk juling. Det var også rapporter­om tilfeller av tortur i fengslene. Torturen fikk heller ikke konsekvenser for politiet, sier hun.

Hjemmelaget honning Gangene inne i studentboligene i Tighina-gaten er helt stille. Det er første uke etter studiestart, og mange av studentene som bor her har ennå ikke kommet tilbake fra landsbygden.

Ana Tamazlicaru er en av få som har kommet. Hun har fått plass på grunn av gode karakterer. Studenter med et dårligere karaktersnitt, og de som selv er fra hovedstaden­Chisinau, får ikke bolig. De som er fra byen

er forventet å bo med foreldrene sine.

Ana viser vei gjennom mørklagte korridorer og inn til rommet hennes i annen etasje. Hun setter frem tekopper­ og heller kokende vann fra mammas blomstrede kasserolle over teposene foran seg. Hun topper det hele med en skje hjemmelaget honning fra familiens gård sør i landet­.

– Jeg spiser, leser og sover her inne. Der ute er felleskjøkkenet­og badet, sier hun og peker mot gangen.

Rommet hennes lyser opp i sollyset fra balkongdøren­.

Hun har forsøkt å pynte litt over vinduene med store, hvite gardiner. På veggen henger det postkort fra en tidligere­ beboer. På ett av dem står det «Jeg elsker Moldova». Hun synes veggene er stygge, men er enig i budskapet.

Det er hennes tredje år på kjemi. Når hun er ferdig vil hun bli farmasøyt. Hun er glad i foreldrene sine, og vil gjerne tjene sitt daglige brød i hjemlandet. På nattbordet­ ligger en slitt bibel. Alltid innenfor en armlengdes avstand.

– Problemet med å reise til utlandet er at du uansett at ikke får jobb. Mitt studium får i hvert fall ikke godkjenning andre steder enn i Moldova, sier hun.

Det er likevel noen år før det blir aktuelt, så hun tenker­seg ikke så mye på det.

– Jeg vet at Gud har en plan for meg. Jeg må bare finne ut hva den er, sier hun og smiler.

Politiets felle Vekk fra Tighina-gaten og opp bakken mot sentrum finner­du Frigjøringsplassen. Her møter vi aktivisten og jusstudenten Dinu Plingau.

– Politiet ville provosere oss, sier han.

– De ville bare vise internasjonale medier at vi egentlig­var ute etter å lage kvalm.

Første gang vi møtte han var på Moldovas nasjonaldag­ og han stod midt i en stor demonstrasjon han selv arrangerte­omgitt av politiskjold og demonstranter. De demonstrerer mot oligarken Plahutniuc, mot milliardranet og styresmaktene. Vi er der for å intervjue studentaktivisten, og for å skjønne hvor all denne uviljen kommer fra. Men det er for mange mennesker og ting skjer fort.

Vi mister hverandre i folkehavet. Intervjuet må utsettes.

Fra Frigjøringsplassen forklarer han nå med sint stemme at politiet hadde åpnet opp skjoldmuren for å prøve å lokke demonstrantene inn på paradeplassen hvor det var et scene-show. Plingau sier han da så flere grupper politimenn som stod klare med hjelmer og batonger­like bak scenen der de ville ha kommet inn.

Han mener at politiet ville ha angrepet, og det ville ha blitt en voldelig konfrontasjon midt der hvor folk feiret nasjonaldagen. Slik han ser det hadde politiet satt en felle for dem. Dette gjorde at demonstrantene valgte å trekke seg tilbake så ingen unødvendig konfrontasjon skjedde.

Vil slåss – Demonstrasjonene i 2009 gjorde at vi trodde vi kanskje skulle komme inn i EU. Vi hadde håpet. Men så ble det med hvitvaskingen og milliarden som forsvant, sier aktivisten.

Etter at milliarden forsvant i 2015 har Plingau vært svært aktiv med å organisere demonstrasjoner. Flere av demonstrasjonene han var med å arrangere i starten av 2016 fikk stor oppslutning. Store nok til at internasjonale medier snakket om en kommende moldovsk revolusjon.

Alt er gjennomkorrupt i dette landet, mener han.

Som student støter han daglig på korrupsjonen ved universitetet­.

– Flesteparten av studentene som ikke klarer fagene­ bestikker universitetet. Selv om de ikke er flinke får de med riktig kontakter de gode karakterene og senere også de gode jobbene.

Det er gjennomgående i alle sektorer. Lave lønninger gjør at mange utnytter stillingen sin for å spe på inntekten sin. På tross av dette forteller Plingau at det er uaktuelt å reise fra landet.

– Det er så mye potensiale her. Hadde vi bare klart å ta vare på landet, tror jeg vi kunne ha reparert mye på kun tre år, sier han.

– Jeg vil slåss for dette landet. Noen må.

14

Korrespondent «Ut på tur, aldri sur» på New Zealand!

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

Hva heter tallknuseren og redaktøren bak nettstedet FiveThirtyEight som ved de siste presidentvalgene har spådd valgresultatet mer eller mindre ned til desimalene?

2

Hva het baseballstjernen med italienskklingende etternavn som spilte hele karrieren i New York Yankees, og som til alt overmål nevnes i låten «Mrs. Robinson» av Simon & Garfunkel?

8

Cecilia Brækhus bokset nylig sin første kamp på norsk jord. Hva het motstanderen?

9

Den tidligere DN-journalisten Mina Ghabel Lunde var i søkelyset før sommeren på grunn av en kontroversiell Twitter-profil. Hva het profilen?

3

Hvilket dyr er utsatt for den beryktede «skrantesyken» som nå herjer i norsk fauna?

4

Vi var mange som ble kjønnsmodne akkurat mens karrieren hennes var i senit. Blant singlene finner du «Complicated», «Sk8ter Boi» og «Girlfriend». Navn og nasjonalitet, takk! To poeng.

5

Med et slingringsmonn på 250, hvor stor er tilskuerkapasiteten på Ullevaal Stadion? Bonusspørsmål: Stadionet hadde nylig rund dag. Når åpnet den?

6

Englands landslagssjef i fotball endte opp med å sitte bare i to måneder. Hva heter han?

Quiz

7

Journalisten Lester Holt var nylig «man of the hour» fordi han gjorde det noe av det ypperste innenfor den amerikanske journalistikken. Men hva?

LINDA ØRNES

14

Hvilken betydningsfull romersk keiser skal ha sagt «Også du min sønn, Brutus» (i hvert fall dersom vi tror på populærkulturen) på dødsleiet?

15

Når vi allerede er på dødsleiet: Hvilke to amerikanske presidenter døde begge på femtiårsdagen for uavhengighetserklæringen, 4. juli 1826?

16

Hva heter skuespilleren som gestalter rollen som Jon Snow i «Game of Thrones»?

10

17

11

18

12

19

13

20

Hvilket land grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua? Øyen som nordmannen Kjartan Sekkingstad satt gislet på har et noe ironisk navn dersom du legger godviljen til. Hva heter den?

Hvem har skrevet teaterstykket «Vår Ære og Vår Makt» som igjen skal settes opp på Den Nationale Scene?

Norske oversettelser er som kjent lavmål. Hva ble den norske tittelen på James Bond-filmen «You Only Live Twice» fra 1967?

New Zealand

Charles de Gaulle døde rett før 80-årsdagen sin. Nevn årene han ble født og døde!

Vi husker alle Eli Rygg fra «Portveien 2» på BarneTV. Men hva het de to mannlige programlederne? To poeng å hente!

Med et noe skittent navn, som også er et universitet i Frankrike – hva heter Italias lengste elv?

Vi avslutter med et distriktsgeografisk spørsmål: I hvilket fylke ligger Hemnes kommune?

Svar: 1: Han ledet den første presidentdebatten mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

2: Joe DiMaggio.

3: Hjortedyr.

4: Avril Lavigne, kanadisk.

5: 27 200. 1926 (26. september) 6: Sam Allardyce.

7: Nate Silver.

8: Anne Sophie Mathis.

9: @FruHjort.

10: Honduras.

11: Jolo.

12: Nordahl Grieg.

13: «James Bond i Japan».

14: Julius Cæsar.

15: Thomas Jefferson og John Adams.

16: Kit Harrington.

17: Født: 1890. Død: 1970.

18: Jarl Goli og Terje Strømdahl.

19: Po. 20: Nordland.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat slutt (R) 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radioteateret (R) 22:00 So what?

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MRI 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 So what?

14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

New Zealand skulle vise seg å bli landet jeg virkelig lærte betydningen av «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær». I et land med så mange fine naturopplevelser som New Zealand, kan man ikke sitte inne og vente på strålende vær.

Da jeg dro til New Zealand i juli visste jeg lite om at dette skulle bli det landet som virkelig fikk meg til å bruke våre norske uttrykk som «ut på tur, aldri sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær».

Naturen her er virkelig fantastisk, og med begrenset tid merket vi fort at vi ikke kunne sitte inne og vente på fint vær for å utforske landet. Årstiden her nede er omvendt av Norge, så jeg kom ned til vinter med skiftende og litt kjølig vær. Likevel har noen av de morsomste opplevelsene jeg kan se tilbake på vært i skikkelig regnvær.

Ved å studere i Auckland har jeg fått muligheten til å dra på turer rundt om på nesten hele Nordøya, og etter eksamen er planen å reise rundt på Sørøya. Jeg har vært på nydelige Waiheke Island, som ligger like utenfor Auckland og er kjent for nydelige strender, natur og mange vingårder. Jeg har også gått i vulkangrotter på øyen Rangitoto Island og opp til Ketetahi-hytten på fjellet Ngauruhoe – bedre kjent som «Mt. Doom» fra Ringenes Herre.

En av turene som jeg virkelig kommer til å huske, er da jeg og en gjeng på tolv andre utvekslingsstudenter gikk en turløype i Aorangi Forest Park, som blant annet hadde et utsiktspunkt hvor vi kunne se hvor «Isengard» fra Ringenes Herre er hentet fra.

Midt i turen snudde været plutselig og det begynte å regne kraftig. Siste halvdelen av stien gikk langs en liten elv og det var vanskelig å se hvor stien gikk på grunn av været. Vi oppdaget at vi var på feil side av elven, og siden vi alt var klissvåte bestemte vi oss for å lage en «human chain» for å krysse den og endte opp med vann opp til knærne. Det morsomste med denne turen var at selv om det virket håpløst og alle var slitne, våte og kalde, var alle i godt humør, og vi lo masse hele veien.

New Zealand har selvsagt mer å by på enn natur, men jeg har virkelig forelsket meg i å dra på turer sammen med folk fra hele verden for å se alt dette fine landet har å by på – uansett vær. For å oppleve mangfoldet i Auckland, bli kjent med kiwiene (folk fra New Zealand) som er like hyggelige som de er kjent for å være, prøve ut ekstremsport­ eller lære om Maori-kulturen, må man nesten bare oppleve New Zealand selv. Jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for å nyte den siste tiden av oppholdet mitt her nede, og når jeg kommer hjem til Norge er det kanskje på tide at jeg ser Ringenes Herrefilmene.

15

EKSPONERT

JACOB KNAGENHJELM Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det var en gang på vei hjem fra en skuffende konsert, ensom og tomhendt gjennom katastrofalt høljeregn, at jeg ble overfalt av irrasjonalitet.

Vel overfalt, kjente jeg på en irritasjon mot Bergen. Gående hjem, sparkende i småstein og tomme snusbokser, ble jeg dratt inn i en misantropisk hatspiral, foret av regndråpene som teppebombet meg.

Sammen med vinden knuste de til og med paraplyen min, og nedover nakken rant de. Siggen i lommen svømte i vann, lårene mine så ut som to verdenshav etter en polsmelting.

Sturende dette hatet ble jeg brått klar over en små-fascistisk lyd: Aggressiv tromming­. Jeg ble nervøs. Er det opprop til kamp? Har de kommet? Er Taliban på vei over bymuren?

Jakten startet. Etter en stund fant jeg den, inne i en blindgate. En (antatt) buekorpsentusiast hamret frenetisk løs på trommen, halv fire om natten, vendt mot en murvegg.

Det er ikke første gangen de unge borgervernsfanatikerne gir meg et løft i hverdagen. Selvsagt er det andre ting å hate her i verden enn krig og forelesninger som starter for tidlig.

Vi har fortsatt de paramilitære i Bergen.

16

INGVILD MARIENBORG Tekst Matspaltist

SYNNØVE NÆSS Tekst Matspaltist

Shakshuka er en helt fantastisk­ rett! Den er enkel å lage, smakfull­og er basert på billige og ikke minst sunne råvarer.

Retten består av en tomat- og paprikabasert saus, toppet med egg. Egg inneholder alle vitaminer­utenom vitamin C – en næringsbombe med andre ord!

Her får du også i deg en god del grønnsaker, rike på blant annet vitamin C. Shakshuka er perfekt både til frokost, lunsj, middag og kvelds.

Sausen kan med fordel tilberedes­på forhånd, og da er det bare ti minutter mellom deg og en rett som varmer godt i bergensværet.

Shakshuka Dette trenger du: (Cirka tre til fire porsjoner) Dette er en rett hvor man godt kan gjøre det litt på slump, og hvor pinlig nøyaktige oppmålinger­er unødvendig. Smak deg frem!

1 ts spisskummen (hele frø) 1 dl olivenolje 2 mellomstore løk 3-4 paprika (gule, røde, oransje) 2 laurbærblad 1 ss timian Bladpersille (hakket)

Slik gjør du: 1 potte fersk koriander (hakket) ½ ts gurkemeie ¼ ts cayennepepper Salt og pepper 5-6 godt modne tomater (eller 3 tomater + 1 boks hermetiske) Vann Eventuelt tomatpuré eller hermetisk paprika­ Egg (2-3 egg per porsjon) Tilbehør: brød etter ønske, gresk yoghurt eller rømme

1. Rist spisskummen i tørr stekepanne/gryte på høy varme i cirka to minutter.

2. Tilsett olivenolje og stek strimlet løk til det er blankt.

3. Tilsett strimlet paprika, urter og krydder, og stek til paprikaen begynner å få fin farge.

4. Ha i tomater, salt og pepper og kok på lav varme i 15 til 20 minutter. Tilsett vann ved behov for å få ønsket konsistens.

5. Hvis ønskelig kan man smake til med tomatpuré og/eller grovkuttet­hermetiske grillede paprika.

Denne sausen kan lages på forhånd­ , settes kaldt og brukes senere.

Med posjerte egg: 1. Ha noe av sausen i en mindre stekepanne (gjerne porsjonspanner)­og varm opp på lav varme. Sausen skal dekke bunnen av stekepannen.

2. Lag groper i sausen og knekk 2-3 egg i hver panne (eller flere hvis det er plass).

3. La det småkoke på svært lav varme under lokk i cirka 15 minutter­til eggehviten har satt seg.

4. Ha over resten av den hakkede korianderen og server med gresk yoghurt og brød etter ønske.

Annonsere her?

BILDE MAGASIN

SPESIAL SIDE 11-1

. Vennen

3

e. Sugem

erkene . Ko

stymene.

STUDV E ST MAGA

Tømm

ermenn

SIN SID

ene. Les

hva stu

denten e syn

es om åre

ts fadder

uke.

ON SD AG Nr. 9, 201 24. 8.

6 Årgang 72 studve st.no

DEG FR

A BRAN

N

Idet ha n smette passerer oss r han en tablett oppi gl asset.

Knallha rdt opp gjør me d NHHkulture n

• Stud ent Ingr id Stev kriterie ens ha r for å få r sett se innpas g lei us s i stude eriøse ntforeni ngen.

THORBJØ RNSEN

DDER

RISHOLT

APP RE

Foto: LENE

ENTAR SID

ESSET

KOMM

IKKEPR

E3

R SIDE

RTE DR

KULTU

REDUSE

20

NYHET

SIDE 6

E 13 - 15

• Rekt or Fr ligere ha øystein Gjesda r vært l sier op oppe til ptaksm føler fe diskus etoden il krite jon. – Al e rier avgj vorlig om tidør. noen SIDE 4-5

annonse.studvest@gmail.com

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

5. oktober 2016

KULTUR

STUDVEST Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

18

PÅ VEI TIL NM I TACO

• Delfinalen i Norgesmesterskapet i tacolaging ble avholdt på Scandic Bergen City den 29. november. Vinnerlaget som går videre til finalen i Oslo ble Kitchen & Table Bergen, som stakk av med seieren foran både Los Tacos og La Taqueria. Finalen avholdes på Mathallen i Oslo den 4. november.

Følger tegneseriedrømmen

GJENNOMBRUDD. – Jeg kom i kontakt med forlaget mitt, Überpress, gjennom Raptus-festivalen, hvor jeg så at de gir ut

FORDEL. – Tegneserien har en fordel overfor bokbransjen i det at folk vil kjøpe

den typen historier som jeg liker å lage, sier tegneserieseriedebutant Ingeborg Karlsby Wiulsrød.

tegneserier for å eie dem. Det er ikke så stas å ha en bok i bokhyllen, det har jo alle, men en tegneseriebok er noe spesielt, sier serieskaper Ida Neverdahl.

Drømmen til student Ingeborg Karlsrud Wiulsrød er å leve av å tegne tegneserier.

– Det er en vanskelig bransje å komme inn i, mener nestleder for tegneseriefestival.

Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

– Det er en nærmest umulig oppgave å tegne akkurat det man ser for seg, men gjennom tegneserier kan man komme nær å vise folk ideene sine slik de ser ut inni hodet, sier tegneserietegner­og visuell kommunikasjon-student Ingeborg­Karlsby Wiulsrød.

Hun har nylig satt foten inn i tegneseriebransjen gjennom forlaget Überpress, og drømmer nå om å jobbe med tegneserier på fulltid.

– Det å utgi alle historiene mine er målet jeg jobber mot, sier hun.

– Bruk internett Medisinstudent og tegneserietegner Ida Neverdahl har vist at tegneseriedrømmen lar seg realisere. Hun har selv hatt en serie publisert i Nemi-bladet i fire år, og er nå aktuell med tegneseriesamlingen­«Gelé». Neverdahl mener selv at hun har vært heldig­som har nådd så langt.

– Jeg hadde en tegneserie som ble veldig populær på nett, også har jeg vært veldig aktiv med å delta i tegneseriekonkurranser - jeg har i det hele gjort ulike ting som gjør meg synlig, sier hun.

Neverdahl anbefaler helt nye tegnere å bruke internett for å promotere arbeidet sitt.

– Vær på hugget, se hva som finnes og produser mye. Det er en fordel om du legger ut gøyale ting som er lette å dele. Det betyr ikke at du ikke skal legge ut litt særere ting som du tror folk ikke kommer til å like, for du finner alltid noen som liker det du gjør, men rent taktisk er det en fordel å lage «likebare» ting.

Hun peker på at nye uttrykksformer som «memes» og sider som 9gag.com eksponerer folk for tegneserier uten at de er klar over det.

Neverdahl forklarer at det finnes mange ulike støtteordninger i Norge som gir tegneserieskapere muligheten til å søke om penger. Unge tegnere kan blant annet søke støtte fra kulturrådet, innkjøpsordningen og norsk illustrasjonsfond.

visjon. Som tegneserietegner har du kun deg selv, sier hun, og legger til: – Om du vil sprenge en bil, la hovedpersonen reise til verdensrommet eller la ham dykke ned i havet, kan du gjøre det uten å bruke et øre mer. Du kan forme det du vil skape helt selv.

Nestleder for Raptus tegneseriefestival i Bergen, Frode Haaland, beskriver tegneserier som en mellomting mellom

litteratur­og film. Han ser ingen grunn til at tegneserier ikke kommer til å bli like populære som disse.

– I en bok må du visualisere alt selv, mens i en tegneserie får du samtidig noe visuelt – det er som å lese en film, sier Haaland.

oftest er en enmannsaktivitet, mener Haaland at det kan være lurt å ikke jobbe helt alene. Det finnes fora, som Raptusfestivalen og Tegneloftet, som gjør at tegnere og andre interesserte kan møte hverandre.

– Du blir aldri perfekt av å jobbe for deg selv. Tegn mye og få tilbakemeldinger fra andre som kan det, anbefaler han.

Tegneseriemiljøet er lite, men det er et godt miljø hvor man drar hverandre opp, sier Wiulsrød.

– Man kjenner ofte hverandre - hvis ikke blir man lett kjent med de innenfor miljøet, og da blir man heller venner enn konkurrenter, sier hun.

Neverdahl er enig i at det er lite konkurranse i bransjen.

– I Norge er det mer som en stor koseklubb av folk som liker å tegne. Det hadde vært mer interessant om det var en mer hard verden – slåssing er jo litt gøy.

Lite konkurranse Selv om tegneserietegning som

Usikker fremtid Det lille miljøet

– Tegneseriemiljøet i Norge er veldig lite, så da er det lettere å stikke seg ut om du lager bra ting.

Ida Neverdal, serieskaper

– Som å lese en film Tegneserier er en kunstform som har en stor fordel i at de både er enkle og billige å lage, sier Neverdahl.

– Ta film for eksempel. Om du skal lage en film så er du avhengig av støtte, utstyr, økonomi og i tillegg er du avhengig av en masse andre mennesker som må delta og hjelpe å forme din

kan

være

STUDVEST

19

5. oktober 2016

BIFF MÅ FLYTTES NESTE ÅR

• På grunn av sykkel-VM i september 2017 må neste års Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) flyttes til oktober. – Hele byen blir

satt på hodet under sykkel-VM. Dessuten er det umulig å få hotellrom, sier festivalsjef Tor Fosse til Bergens Tidende (BT). Forskyvninger medfører kanskje at storfilmen «Snømannen» kan være med på festivalen, ettersom den har premiere i oktober 2017, melder BT.

BERGENSARTIST GÅR INTERNASJONALT

• Artisten Sigrid Raabe gjorde stor suksess under musikkfestivalen Vill Vill Vest, og kan nå skilte med en kontrakt med plateselskapet Island Records, som blant annet har signert med U2 og Ariana Grande. I en uttalelse til BT omtaler Annie Christensen hos Island Records Sigrid som «et fantastisk talent».

MILLER FORTSETTER SOM OPERASJEF

• Nåværende operasjef for Bergen Nasjonale Opera, Mary Miller, har fått forlenget sitt åremål fram til 2021. Hun har sittet som sjef

siden høsten 2010. – Det er en stor glede for styret og ansatte at hun har takket ja til å forlenge åremålsperioden, sier operaens styreleder Harald Victor Hove til Bergens Tidende.

Foto: LINÉA HAUG, AKTIVIOSLO.NO

Frode Øverlis serietips

Han er Liverpoolsupporter, tidligere midtbanespiller på Old Boys-lag og familiefar.

Også skaperen av Pondus, da. Her er Frode Øverlis beste tips til ferske serieskapere.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

20 ÅR. Raptus tegneseriefestival i Bergen startet opp i 1996, og gikk i år av stabelen mellom 16. og 18. september.

HAR BALLTREET KLART. Cosplay-konkurransen er en viktig del av Raptus tegneseriefestival, en årlig begivenhet i Bergen som trekker fram både ferske og mer etablerte serieskapere.

positivt­for de som vil frem i bransjen, mener Neverdahl.

De tingene du da gir ut blir sett – den vil ikke være én blant tusener av bøker som gis ut.

Raptus-nestleder Haaland mener det er en vanskelig bransje å komme seg frem i fordi marke-

det er så lite. Men den ferske serieskaperen Wiulsrød har likevel troen på fremtiden.

– Vi er mange som er en del av en ny generasjon tegneserieskapere som kan bringe mer fokus mot tegneseriemarkedet i fremtiden, sier hun.

Hvordan finner man inspirasjon til noe å lage tegneserier om?

– Hvis du skal lage en tegneserie, er det lurt å ta utgangspunkt i noe du har litt peiling på fra før av. Du blir fort gjennomskuet hvis du later som. Det er derfor jeg skriver om familiefedre som er fotballidioter.

Er Pondus deg?

– Pondus er ikke hundre prosent meg, men han er absolutt basert på meg. Jeg er også Liverpoolfan, og jeg spilte på old boys-lag før i tiden, før knærne sa stopp.

Selv om Pondus er fotballidiot­ og familiefar, er det mange som ikke er noen av delene som leser det. Hva er det som appellerer til dem, tror du?

– Det er derfor jeg har et såpass stort persongalleri - da finnes det alltid en karakter som folk kan kjenne seg litt igjen i. De karakterene baserer jeg på konen, barna og andre jeg er nære.

Hvordan får man sitt eget tegneserieblad?

– Det har vært mye i prosessen som har vært utenfor min kontroll. Jeg begynte med å lage striper som jeg solgte til ulike lokalaviser i distriktet – jeg reiste rundt selv og prøvde å selge Pondus-striper der jeg kunne.

Lønnen var jo ikke den beste da, men det var gøy. Så fikk jeg en manager, og siden det har jeg ikke gjort så mye fra eller til annet enn å lage tegneserier.

Hva er det viktigste å huske på når man skal skape en serie?

– Det aller, aller viktigste når man lager tegneserier er at man har noe å fortelle. Å være flink til å tegne er vel og bra, men du kommer ikke så langt hvis du ikke har et godt manus. Jeg leser heller en tegneserie med middelmådige tegninger og et kjempebra manus enn en tegneserie med knallgode tegninger og et middelmådig manus.

Hva kan man gjøre hvis man sitter inne med en stripe og ønsker å få den publisert?

– Vær våken for tegneseriekonkurranser. Dagbladet har en nå, der jeg sitter i juryen. Det er en mulig inngangsbillett, det har vi sett før - mange talenter har blitt oppdaget gjennom den konkurransen. Ellers er det jo fritt fram å sende inn striper til et hvilket som helst forlag hvis du føler du har noe å komme med, uavhengig av konkurranser. Redaktørene sitter jo der og venter på det neste store.

Hvordan er hverdagen din?

– Hverdagen består jo i enten å skrive eller tegne. Jeg gjør begge deler selv – i dag sitter jeg hjemme og skriver manus, i morgen skal jeg sette meg ved tegnebenken. Jeg har hjemmekontor nå, så jeg er herre over min egen hverdag i mye større grad enn da jeg hadde kontor sammen med andre – men det er klart, jeg savner litt å ha kollegaer som jeg møter hver dag.

Hvordan takler man hverdagen som tegneserietegner på heltid?

– Bare ha et snev av arbeidsmoral, så går det helt fint å være tegneserietegner.

Hva er din favorittegneserie?

– Det må være Tommy & Tiger'n.

Der kombineres knallgode tegninger med et godt og gjennomført manus.

20

5. oktober 2016

STUDVEST

KULTUR

Foto: KJERSTI KRÆMMER

– Lurt å benytte seg av kulturstipend

TEGNESERIESKAPER. Ida Neverdahl har sin egen tegneserie, «Gelé», som iblant dukker opp i Nemi-bladet.

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

– Vi er ute etter å utvikle unge lovende, sier Inger Margrethe Stoveland fra Trafo, et nettsted for unge mellom 16 og 22 år med kreative interesser.

Opptil 10 000 kroner Nettstedet Trafo er en av flere plattformer der unge

kulturaktører­kan søke om stipend­. De tilbyr ulike kulturstipend på opp til 10 000 kroner, og kan fortelle at flere unge aktører i dagens kulturliv har fått støtte fra dem.

– Vi ønsker at unge med kunstneriske ambisjoner skal få muligheten til å skape noe eget, sier Stoveland.

En av dem som har benyttet seg av denne stipendordningen er Ida Neverdahl. Hun er tegneserieskaper og illustratør, og har blant annet bidratt med striper i Nemi fra sin egen tegneserie «Gelé».

– Flere kulturorganisasjoner­ kan tilby god økonomisk støtte­.

I tillegg til dette har mange av dem gode mentorer også – profesjonelle­kunstnere, dansere­eller forfattere som

Andre kulturstipender: Kreativ skriving • Den norske Forfatterforenings legater • Kulturrådet • Trafo • Bergensstiftelsen • Drømmestipendet Dans • Norske dansekunstneres stipend • Kulturrådet • Trafo • Bergensstiftelsen • Drømmestipendet Film • Kulturrådet • Trafo • Bergensstiftelsen • Drømmestipendet

hjelper­medlemmene­med å utvikle seg. Jeg var cirka 20 år da jeg søkte om stipend alene for første gang, og da begynte det å haste på grunn av aldersgrensen til Trafo, sier hun.

Homo-Putin Stipender og støtte kan søkes både av enkeltpersoner og av mer etablerte kulturaktører.

Dersom man får kontakt med for eksempel et forlag, kan man søke om støtte gjennom dem, kan Neverdahl fortelle. I forbindelse med en tegneseriefestival i Moskva i 2013 skrev hun og tegneserieskaperen Øystein Runde en bok om sine opplevelser i Russland som de fikk støtte til gjennom forlaget. Boken har en fiktiv slutt der de blir oppsøkt av den russiske presidenten Vladi-

mir Putin, som har forelsket seg i bokens hovedperson Øystein Runde, og vil ta dem begge med på sin hvite hest til sin hemmelige hytte i skogen.

– Putin innser at han ikke kan leve ut kjærligheten på grunn av sine forpliktelser til folket. Han blir så trist av all kjærligheten rundt seg at han lager loven som forbyr «propaganda» for alternative legninger. Det er ment som en kommentar til russisk politikk, sier hun.

– Mye talent der ute På spørsmål om hvorfor hun søker ulike stipender, forteller Neverdahl at stipender ofte har et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for unge.

– Dersom man trenger støtte til en spontan idé, så er det lurt

å benytte seg av tilbudene som finnes, sier hun.

Neverdahl tror stipender og støtteordninger har betydd mye for karrieren.

– Uten støtte måtte jeg kanskje vært mer kommersielt rettet og ikke vært like fri med tanke på hva jeg velger å lage. Med muligheter for økonomisk støtte kan man i større grad satse på personlige prosjekter, sier hun.

Stoveland fra Trafo understreker at idéene må være originale­, og at ikke alle prosjekter når gjennom.

– Vi gir ikke penger til coverlåter for eksempel. I tillegg er det viktig at støtten brukes til et prosjekt, og ikke til å lønne seg selv.

Det er mye talent der ute, og ambisjonen vår er å støtte dem som vil skape noe eget, sier hun.

Drama • Kulturrådet • Trafo • Bergensstiftelsen • Drømmestipendet Musikk • Kulturrådet • Trafo • Bergensstiftelsen • Rasmus og Agnes Pettersons fond og Ole Bulls fond (forvaltet av Griegakademiet) • Drømmestipendet Billedkunst • Kunst i offentlig rom • Trafo • Bergensstiftelsen • Maleren Ambrosius Egedius’ og hustrus legat • Drømmestipendet

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

Tegneserietegner Ida Neverdhal fikk støtte til en tegneseriebok som blant annet portretterte den russiske presidenten som homofil. Hun oppfordrer andre unge til å søke om kulturstipend.

IDEALIST. I forbindelse med en tegneseriefestival i Moskva laget Ida Neverdahl en tegneseriebok der Putin ble portrettert som homofil.

STUDVEST

21

5. oktober 2016

KULTUR

Fra reality-TV til jusstudier

FOKUSERT. Studiet står i hovedfokus nå, men om sjansen som modell byr seg i fremtiden, takker ikke Guro Mangen nei.

Som deltaker i årets Top Model-sesong opplevde Guro Mangen både innendørs løpeturer og oppdiktede dramaer.

Tekst: ISELIN GROTLE LOE igl@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

Etter å ha vært usikker og skeptisk til om dette var noe for henne, ble det en kamp mot klokken da jusstudent Guro Mangen sendte inn søknaden ti minutter før fristen til programmet Top Model Skandinavia, som i disse dager sendes på norske­ TV-skjermer.

— Det er ikke helt typisk meg å utlevere så mye om meg selv, men jeg ville samtidig slippe å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke søkte og angre på noe jeg ikke gjorde. Så da søkte jeg, sier Mangen.

Dagen etter søknadsfristen

ringte telefonen. Guro Mangen­ fikk vite at hun var valgt ut sammen med 50 andre jenter til å bli med på castingen til programmet. Derfra ble de som kom seg gjennom nåløyet sendt til en psykolog for å sjekke at deltakerne var glade og fornøyde, og at de hadde et bra støtteapparat rundt seg. Knapt én uke senere var det duket for Portugal­for Mangen og de fem andre håpefulle norske modellspirene som kom med.

Personlighet framfor størrelse Ifølge nettsidene til TV-kanalen FEM, som sender programmet, er de tradisjonelle modellkravene­om midjemål og høyde forkastet i årets sesong.

– Vi ser først og fremst etter karisma, utstråling og personlighet – og selvsagt potensialet til å se helt fantastisk ut på bilder, sier mediesjef i Discovery, Hanne McBride, i en pressemelding.

— I bunn og grunn er det et

veldig bra konsept. Det legger mer vekt på talentet til folk, og ikke på om man er tynn eller tjukk, sier deltaker Mangen.

Fiktivt drama I og med at jentene ikke fikk lov til å dra utenfor huset med mindre­de skulle på «shoots», ble det et veldig isolert liv, forteller Mangen.

Løpeturene deres måtte de ta innenfor de fire veggene i det store huset de bodde i, og de fikk ikke bruke mobiltelefon mens de var der.

Ifølge Mangen var det gode vibber og harmonisk stemning mellom alle jentene i huset, så FEM-produksjonen måtte ta saken i egne hender for å sikre seertallene. Mye av dramaet i kommende episoder er altså fiktivt, kan hun fortelle.

— Det er morsomt å se det på TV nå og vite at «den kommentaren sier jeg kun fordi produsenten har spurt meg om jeg kan si det», sier hun.

Gjenkjent av medstudenter Det hender at Mangen blir gjenkjent, blant annet i kantinen på Det jurdiske fakultet. Medstudenter har pekt og hvisket «Top Model», sier hun. Tilbakemeldingene hun har fått har for det meste vært positive.

— Jeg har fått høre at jeg har gjort en flott figur både fra venner og familie, men også ukjente, som blant annet blomsterdamen jeg kjøpte blomster av forrige uke, sier hun.

— Hvordan er det å se seg selv på TV?

— Overraskende bra, og ikke så ille som jeg trodde det kanskje kom til å bli. Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg står for alt jeg har sagt, sier Mangen.

— Jeg er glad for at jeg ble med og fikk møtt alle menneskene og fått de erfaringene jeg har fått. Hovedfokuset mitt nå er studiene, og det er noe jeg har jobbet målrettet for i flere år, forteller Mangen.

Foreløpig har Mangen lagt modellkarrieren på hyllen, men som hun sier: — Om sjansen byr seg igjen i fremtiden, skal man aldri si aldri!

Guro Mangen er foreløpig fortsatt med i konkurransen om å bli Skandinavias neste Top Model.

CASTING ●●

Fokuserer på studier Om Mangen har fått mersmak av å være med på Top Model er hun usikker på, særlig på grunn av all riggingen og konkurransen­.

Men hun angrer ikke på at hun meldte seg på.

Kan beskrives som en opptakseller­utvalgsprøve, særlig for artister, skuespillere og modeller.

STAGING: ●●

Et begrep innenfor reality-TV der produksjonen får deltakerene til å lage scenarioer eller diskusjoner for å lage god TV.

22

5. oktober 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Nemi er tilbake «Nemi: Med Grimm og gru» Forfattar: Lise Myhre Sjanger: Teikneserie I denne boka med samling av teikneseriestriper frå 2010 får du sjå Nemi på ein heilt ny måte.

I den nye Nemi-boka «Med Grimm og Gru» får du møte mannen i Nemis liv, Grimm, som gjer at hennar så langt enkle liv blir snudd på hovudet.

Boka inneheld både striper, heile sider illustrasjonar, dikt og lengre historiar frå 2010. Alt er samla i rekkefølgje med årstidene, så det byrjar med vinteren i januar og endar opp med nyttår.

Av illustrasjonar kan ein finne større bilder på heile sider av Nemi i andre kjente situasjonar. Som i lag med Darth Vader, i lag med The Adams Family, etterlikning av Sophie Elise Baxter sitt bilete mot pels, eller Nemi med Doc Brown sin brain-wave analyzer frå Tilbake til Framtiden.

Ein kan óg finne spennande ting som eit dikt av André Bjerke illustrert med Nemi, og fleire engelske sitat med illustrasjon har fått ein plass i boka. Alt dette er med å gjere boka meir spennande.

Nemi er gøy og enkel å lese. Ein kan ta opp boka og

lese ei stripe før ein går på forelesning, eller sette seg ned på senga og lese heile kvelden. Det at historien går etter månadane gir boka ein betre kjensle av heilheit, sjølv om den hovudsakleg består av mindre teikneseriestriper.

I boka blir det tatt opp all slags tema. Alt frå heilt galne ting du ikkje tenkte kom til å vere morsomt, daglegdagse ting som skjer altfor ofte, til ting som er morsomt fordi det er sant.

Nemi er ein morsom karakter. Ein kanskje enkel til sinns, litt gal, barnsleg og gøyal karakter. Så har du bestevenninna Cyan, som er med på all galskapen hennar, men samtidig er litt meir nede på jorda enn Nemi, og Cyan sin kjæreste, som må vere vitne til all denne galskapen.

I tillegg til alle dei «heilt normale» menneska dei møter på vegen. Ein perfekt kombinasjon av karakterar.

Dette er den 12. boka i serien, og likevel greier Lise Myhre å komme opp med spennande og nye striper. Det er ikkje utan grunn at Nemi er ein av Noregs mest leste teikneserier, og at Lise Myhre er ein av våre mest kjente teikneserieskaparar. Det negative med boka er at ein lese den ut for fort. Garantert latter!

JANNE MERETE BØYUM

Glitrende mystisk og spennende «Du er så lys» Forfatter: Tore Renberg Sjanger: Roman Tore Renbergs nynorsk-debut «Du er så lys» er en bok du ikke legger fra deg med det første.

Jeg ante fred og ingen fare da jeg begynte på Tore Renbergs nye roman «Du er så lys». Lite visste jeg at nesen min skulle bli klistret fast i boken de neste dagene.

Denne gangen debuterer forfatteren bak bøker som «Mannen som elsket Yngve» og «Vi ses i morgen» på nynorsk. Et grep som føles svært naturlig og passer historiens karakter veldig godt. Ironisk nok går det et lys opp for meg: Renberg skriver utrolig godt, både på nynorsk og på bokmål.

Historien handler om familiefaren Jørgen. Han er en helt «normal» mann med jobb som miljøarbeider i bygden de bor i. Konen hans Vibeke er av en helt annen karakter: tøff og sta. Sammen har de to gutter. De lever et rolig og hverdagslig liv, som plutselig får seg en støkk når noen nye naboer flytter inn i huset ved siden av. Igjen og igjen spør jeg meg selv: «Hva er det med disse naboene?».

Sånn i utgangspunktet er det ikke noe spesielt med disse naboene. Familien består av Steinar og Liv-Merete,

som har sønnen Magnus. Men denne Steinar er det likevel noe rart med. Han er lege, godt trent, veldig sosial og god til å prate for seg. Men likevel stemmer det ikke helt. Du klarer ikke å sette fingeren på hva det er.

På fotballtur med Jørgen oppfører Steinar seg rart.

Lyver han til Jørgen? Konen Liv-Merete har de ikke pratet med. Hvorfor? Hun virker så kald og sint når de ser henne.

Er Steinar voldelig mot konen sin?

Forfatteren gir små hint gjennom hele boka, samtidig som han lar leseren stille seg selv spørsmål hele tiden.

Dette grepet gjør historien enormt spennende. Samtidig får det deg også til å tenke at dette er en sånn bok du ikke kan gi opp når du først har startet. Du må ha svaret.

Da sannheten kom fram, satt jeg igjen med en spesiell følelse i magen. En sånn følelse som ikke går bort med det første. Den hadde gitt meg innsikt i et viktig tema som jeg ellers ikke tenker så mye over. På denne måten fungerer boken som en reise for leseren også. En aldri så liten kunnskapsreise.

Med et glitrende godt språk leverer Renberg en spennende og viktig liten perle av en bok. Jeg kan ikke gjøre annet enn å applaudere.

SIREN GUNNARSHAUG

ANBEFALT BANK-FUNKSJON

TV-SERIE

TV-SERIE

«Morsom sparing»

«Masters of Sex»

«Nobel»

NESTEN HYSTERISK. De færreste vil bruke ordet «morsomt» om sparing. Det er et faktum som er vanskelig å endre på, til og med for DNB - men morsomMERE, det har de jammen klart å gjøre det. For det er morsommere å spare sammen: Jentetur til Hellas, IKEA-bonanza i januar - mulighetene er mange, og funksjonen lar gruppen samarbeide om å nå sparingsmålet. Dere kan for eksempel bestemme dere for et fast trekkbeløp for hver fortærte nattlige kebab.

VILT SPENNENDE. NRKs nye dramaserie kostet kanskje flesk, men jammen smaker den også! Serien er fiktiv, men drar oss visstnok svært tett på virkeligheten til norske spesialsoldater i Afghanistan. Hverken journalister eller dokumentarfilmskapere har vært så nærme krigen før, og handlingen har potensiale til å starte en sårt tiltrengt debatt om Norges deltakelse i Afghanistan. De tre første episodene har i alle fall vært vilt neglebitende!

KJÆRLIGHET, INTRIGER OG SEX. Masters of Sex har mye av alle tre elementene. Legg til en sann historie, interessante karakterer og en god dose drama, så har du god underholdning. Serien portretterer de kontroversielle sexforskerne William Masters og Virginia Johnson, som startet sitt forskningsprosjekt på 1950-tallet. Serien er nå inne i sin fjerde sesong på HBO Nordic og er absolutt verdt en titt. Kanskje du til og med lærer en ting eller to!

LIVE VEDELER NILSEN

MAGNUS EKELI MULLIS

MARIA RUD HALVORSEN

STUDVEST

23

5. oktober 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Etikette på fylla Noen mener alkohol og etikette er inkompatible. Basert på helgens erfaringer vil jeg gjerne sette to streker under den påstanden.

VT snur på flisa i budsjettfohandlinger

Jeg har alltid vært av den oppfatning at normer fungerer som mer stabile bærebjelker i et samfunn enn hva lovene gjør.

Sosiale irettesettelser er ofte mer nådeløse enn rettslige sanksjoner, og som samfunnets nødvendige nervesystem gjør de oss bevisste på hvordan fredelig sameksistens fungerer i praksis.

Nugatti og promo-kunst er viktige stikkord i den nye innstillinger til Velferdstingets budsjettkomite.

Velferdstinget i Bergen (VT), som forvalter alle studentenes semesterkroner hvert år, har bestemt seg for å fordele pengene på en annen måte i år.

Han kan fortelle at VT har besluttet å trekke 600 000 kroner til sammen fra alle studentorganisasjonene. Pengene som blir til overs kan VT melde om at skal brukes på «langsiktige investeringer».

– 300 000 har vi øremerket til et nyoppstartet studentprosjekt som skal jobbe for å tiltrekke seg rike utvekslingsstudenter.

Planen er at de skal synes det er så kjipt å bo på Fantoft at de pusser det opp for egen regning, sier Posen, og legger til: – Prosjektgruppen består av en gjeng kunststudenter fra KHiB og en gjeng markedsføringsstudenter fra BI. Vi er sikre på at de kommer til å samarbeide kjempebra!

Foreløpig har samarbeidet kun resultert i denne kunstinstallasjonen på Flesland flyplass:

Montasje: AVINOR

– For det første har vi besluttet å droppe SAIH-avgiften i år.

Det er ingen vits å sende folk masse penger for å «hjelpe folk der de er». De bruker bare pengene på å hyre luksusyachter og komme hit for å voldta barna våre uansett, sier VT-leder Linnea Svingstang Mensen sin heltidsansatte sekretærassistent René Meli Posen.

Posen, Mensen og de andre fra VT er svært fornøyd med prosjektet, og omtaler det som «årets nest beste investering».

På spørsmål om hva som er den beste investeringen, trekker Mensen fram den andre halvdelen av de 600 000 kronene som de har trukket fra studentorganisasjonene.

– De pengene har vi budsjettert til oss selv. Vi synes vi gjør en veldig viktig jobb, så vi har bestemt oss for at det er på tide med lønnspålegg. Og annet pålegg, forresten - jeg bestilte akkurat årsabonnoment på Nugatti til kontoret, sier Linnea Svingstang Mensen fornøyd.

PS: Dustvest vil gjerne benytte anledningen til å takke VT for de 100 000 ekstra øremerkede kronene vi får tildelt for å honorere en 20 prosents værredaktør med eget kontor på taket av Studentsenteret.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

•

konkurranser

•

studentkalender

•

registrer din studentorganisasjon

•

info om Bergen som studentby

•

Barnekreftforeningen ville ikke assosieres med «Mannegruppa Ottar», og takket nei til 180 000 i donasjoner.

– Fint! Da kan de bruke pengene på å stoppe kvinnelige proffboksere i Norge.

Fy faen, noe så ekkelt!

OMFORLADELS

#studentbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Tore H. Thiesen Michael Chandra Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen Beate Felde

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Frida Anette H. Strømme Victoria Grace Trine Sejrup

Kulturjournalister Siren Gunnarshaug Kristoffer Westergaard Siri Flatlandsmo Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Iselin Grotle Loe

Fotojournalister Toril S. Apelthun

Nyhetsjournalister Martin Sorge Folkvord

Marte Hauge Maria Rud Halvorsen Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steve Contreras Adrian Brudvik Steinar Timenes English section Carolyn McCarthy Elke Van Broeck Erin Gallagher Mai-Britt Sørensen

Men respekten for disse bautaene innen sosial kutyme har begynt å falme. Dette fant jeg ut senest forrige helg da jeg var tilbake i min hjemby, Haugesund. Det har åpnet en ny nattklubb der, og jeg gikk for å sjekke ut hvordan det stod til med stedets liv og røre.

Nå er ikke jeg den som ildner opp noe særlig ved tanken på norske nattklubber, først og fremst fordi store deler av klientellet belønner seg selv med en drittsekklisens etter at klokken er slagen tolv.

Og jeg var denne helgen offer for en som tydeligvis hadde gitt seg selv en slik lisens. Stående uskyldig foran baren, ble jeg brått dunket i ryggen mens jeg ventet på service. En aggressiv fyrstikk av et menneske dirret foran meg i purt raseri, mens han vrælte ut tre ord som ikke var til å misforstå: ’’I KILL YOU’’. Det var da voldsomt, tenkte jeg.

Nå er ikke jeg typen som liker å løse situasjoner med nevene. Og heller ikke i dette tilfellet var planen å invitere til håndgemeng, men jeg gikk ikke av veien for å gi barbaren en leksjon i kommunikasjon.

Først av alt vil jeg si at det hadde vært fint om du kunne gi meg en grunn til at du skal drepe meg, forklarte jeg. Da dette ikke hjalp, gikk jeg mer direkte til verks.

Unnskyld meg, sa jeg, vel vitende om at mitt belærende tonefall muligens kunne virke noe provoserende: men du gir ingen mening.

Ikke alle takler alkohol, det vet jeg. Når det er sagt så forventer jeg at enkelte grenser forblir upasserte. Og selv om det viste seg at det unødvendige tilskuddet til menneskeheten jeg havnet i konfrontasjon med hadde mistet luen sin, synes jeg en dødstrussel var litt drøyt.

Men enden på visa var dessverre ikke nådd da krapylet omsider fant hodeplagget sitt. Galt nok var det at unnskyldningen jeg insisterte på forble ugitt, men denne uhøflighetens disippel valgte attpåtil å snike foran meg i køen. Som du sikkert skjønner, min toleranse har også sine grenser. Så jeg røsket tak i hårmanken til mennesket og plasserte hodet på en vilkårlig plass i bakken før ansiktet mitt ble oppløst i et frustrert skrik: NESTE GANG SIER DU UNNSKYLD! Og så ble jeg kastet ut.

Jazz Jam Det Akademiske Kvarter, 2000

Cornerteateret, 1900

Dagfinn Lyngbø: Supersmud

Helt i Tiden med Tonje og Sandra Lille Ole Bull, til 29. oktober

Bergen Kino, premiere 7. oktober

Cornerteateret, 14.-15. oktober

ME(et) YOU

Ricks, til 3. desember

Café Society

Ausekarene: Fisk og røvere i Auseland

DNS, fra 14. oktober til 10. desember

Mummitroll i kulissene

Bergen Kino, premiere 5. oktober

Miss Peregrines Home for Peculiar Children

Cinemateket, 9. oktober

Blue Velvet

Cinemateket, 6. og 9. oktober

Ole Bull Scene, til 17. desember

Kvarteret, 15. til 22. oktober

Cinemateket, 5. og 9. oktober

Funny Face

Immaturus: Til ord skal du bli

Endless Poetry

DNS, til 31. desember

Spellemann på Taket

SCENE:

Bergen Kino, premiere 14. oktober

Swiss Army Man

Bergen Kino, premiere 14. oktober

Havet Brenner

Bergen Kino, premiere 14. oktober

American Honey

Bergen Kino, 12. oktober

King Lear - Live from the Royal Shakespeare Company

Bergen Kino, premiere 12. oktober

Børning 2

Bergen Kino, premiere 8. oktober

Tristan und Isolde

Bergen Kino, premiere 7. oktober

Marguerite

Bergen Kino, premiere 7. oktober

Little Gangster

Cinemateket, 5.-6. oktober

Westworld

FILM:

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Det Akademiske Kvarter, 1900

Populistisk pils

Ole Bull Scene, 1900

Anne Grete Preus

TYRSDAG 18:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 17:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SØNDAG 16:

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

HØSTKOS. Har du savnet noe norsk indiemusikk som kan roe deg ned gjennom de kalde høstdagene? Da trenger du ikke lete lengre enn den ferske bergensfestivalen Indie Fest. 7.-8. oktober åpner Landmark lokalet for en rekke norske indie-artister. Her kan du blant annet få sett bergenbaserte Húm og kanskje ta en pils med de lokale hipsterne. Med en lovende lineup i regi av folk som kan indie, kan dette være en fin måte å kickstarte oktober på.

MadamFelle, 2230

Charlie Rackstead and the Sticklesbergen Ramblers

Det Akademiske Kvarter, 2100

Møhlenquiz

Nobel Bopel, 2000

Helhus

Landmark, 2200

Foamm

LAURDAG 15: Det Akademiske Kvarter, 23.59

FÅ MED DEG:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Festforestilling med Stjernekoret

Grieghallen, 1800

MadamFelle, 2100

Hectors Hybel, 2000

Quiz

An Evening With Grant LeePhillips

Mount Event presenterer: Sekuoia

MadamFelle, 2100

ELG

Det Akademiske Kvarter, 1900

Veldedighetskonsert: Ganezha + Wilhelm’s Midight Madness

SØNDAG 9:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1530

Ølsmaking på Hulen

Hulen, 1900

Quiz

Kinesisk språkkafé

Det Akademiske Kvarter, 1730 Café Opera, 1900

MadamFelle, 2230

Bergen Improbattle

Cavemen + Dag Bergesen Band

Det Akademiske Kvarter, 2000

Det Akademiske Kvarter,

Kongens Kabaret

ONSDAG 12:

Hulen, 2100

Hulen, 2100

USF Verftet

Kampfar & Vreid + Dreamarcher

Kvarteret, 2000

Quiz

Britain Calling

Honningbarna

LAURDAG 8:

Farvel, fattigdom

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Hildegunn Dale

TORSDAG 6:

Ad Fontes, 2000

Quiz

FREDAG 14:

Psykt Perfekt

Klosteret kaffebar, 1930 Egget i Studentsenteret, 1700

Nobel Bopel, 2000

Café Opera, 1900 Bergen Offentlige Bibliotek, 0830

Det Akademiske Kvarter, 1800

Quiz

MadamFelle, 2100

Rehearsal Band Night feat Heavy Weather Orchestra

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Hva er verdens tristeste sang?

Bergen offentlige Bibliotek, 1200

Alle har ei forteljing å dela

Det Akademiske Kvarter, 2000

Immaturus: Åpen scene

TORSDAG 13:

Møhlenquiz

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Dama til Mozart

Musikk og hjernen

Lille Ole Bull, 1900

Doug Seegers

TYSDAG 11:

Café Opera, 2100

Quiz

MÅNDAG 10:

Det Akademiske Kvarter, 1900

Seven Impale + Shaman Elephant

MadamFelle, 2230

The Rolling Clones

Hulen, 2100

Great News

USF Verftet, 1900

Seigmen

FREDAG 7:

Fokost med Frank: Valget i USA

270 år med livserfaring

Litteraturhuset, 1900

Boklansering: Meteorologiens historie

USF Verftet, 1900

Bernhoft

Bergen Filmklubb, 1900

BFK: Beau Travail

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Sikkerhetspolitiske veivalg - skjebnefellesskap med USA og NATO?

Bergen Offentlige Bibliotek, 1530

Kinesisk språkkafé

ONSDAG 5:

5. oktober til 18. oktober

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Landmark, 7.-8. oktober

Indie Fest

ANNET:

Hordaland Kunstsenter, til 9. oktober

Deseos (Carlos Motta)

Galleri 3.14, til 16. oktober

Rumors that Maji was a lie...

(Kapwani Kiwanga)

Galleri 3.14, til 16. oktober

Magic of seven (Gitte Sætre)

Lille Atelier, til 30. oktober

Varius

Galleri s.e, til 23. oktober

Thomas Pihl - Paintings

UTSTILLING: