Studvest nr 13 2017

STUDERTE MED KREFT. Mens resten av faddergruppen ble kjent, måtte Pia Alexandersen igang med en ny cellegiftskur.

MAGASIN SIDE 11-13

STUDVEST BI-STUDENTENE SNIKER MEST

LESING + MUSIKK = SANT?

NHH-studentene får fra foreldrene

mest

SIDE 4-5

Foto: ELLISIF NYGAARD

BEDROOM +1 AT FANTOFT

ONSDAG 4.10.

Nr. 13, 2017 Årgang 73 studvest.no

KULTUR SIDE 21

NYHET SIDE 9

ENGLISH PAGE 10

MAGASIN SIDE 13 - 15

2

4. oktober 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden på Vestlandet.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Siren Gunnarshaug

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Toril Sunde Apelthun Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. NHH-studentene får mest fra mor og far. De som ikke får det, må ofre timer på lesesal-

en for timer kassa på Kiwi.

Foto: UIO

Jeg studerer, mamma betaler – Jeg er opptatt av det faglige innholdet. Det er hva jeg får ut av et slikt seminar.

Logo: SPOTIFY

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo har ikke lyst til å svare på om ikke universitetet går foran som et dårlig klimaforbilde ved å legge et møte i universitetsstyret til Roma. (UNIVERSITAS)

– 49 kroner måneden for «Premium».

Foto: UIO

Hold deg fast! Spotify har offisielt halvert prisen for norske studenter. Det betyr at du i løpet av et år sparer 600 kroner sammenlignet med tidligere årsabonnement på strømmetjenesten.

(ITAVISEN)

I denne utgaven av Studvest kan du lese at NHHstudentene er de som får mest penger fra mor og far.

I spørreundersøkelsen, gjennomført av Sentio, er prosentandelen som får mer enn 2000 kroner månedlig hjemmefra 28 prosent ved NHH. Det er mer enn dobbelt så mange skulen som på både Høg­­ på Vestlandet, BI og alle fakultetene på UiB bortsett fra ett: På jussen nærmer de seg blåskjortene på handelshøyskolen, med 24 prosent som får 2000 kroner eller mer i måneden.

Undersøkelsen forteller oss også mer: Andelen som svarer at de aldri har vært bekymret for privatøkonomien sin det siste året, er høyest på NHH. Det samme er andelen som svarer at den økonomiske situasjonen deres ikke går utover studiene. Det er også flest på NHH som svarer at de i løpet av det siste året aldri har opplevd å ikke ha råd til mat eller husleie. Kort og godt: Det går flere studenter med god

råd på NHH enn på de andre institusjonene.

Samtidig som studentene ved NHH er i den mest komfortable økonomiske situasjonen, bruker de mindre tid på deltidsjobben i en gjennomsnittsuke enn andre fulltidsstudenter. Konklusjonen er enkel: Det økonomiske armslaget til mange av siviløkonomistudentene kommer fra foreldrene. Det er selvsagt ingen som bør klandres for dette. At foreldre med god råd har lyst til å hjelpe sønnen eller datteren sin i en trang økonomisk situasjon, er fullt forståelig. At stressede studenter med mye å gjøre og lite tid til å jobbe tar imot den støtten, er enda mer forståelig.

Likevel er det et problem. For dette gjelder på ingen måte alle studentene ved handelshøyskolen. Tvert imot, det store flertallet – sju av ti – mottar mindre enn 2000 kroner i måneden hjemmefra.

Disse studentene må naturlig nok bruke tid på deltidsjobbing, siden det å overleve på bare studielånet er omtrent like realistisk som å overleve på et knekkebrød med leverpostei om dagen.

Statistisk sentralbyrå la nylig fram tall som viser at studenter som bruker mye tid på deltidsarbeid bruker mindre tid på studiene. Naturlig nok, siden man ikke kan sitte på lesesalen og i kassa på nærbutikken samtidig. Men studenten som tar de to vaktene på Kiwi har ikke like mye tid til å lære pensum som den som slipper å gjøre det fordi mamma betaler husleia.

De to får ikke samme mulighet i den høyere utdanningen.

I Norge hyller vi titt og ofte gratisprinsippet i høyere utdanning. Det gjør at alle har lik mulighet til å begynne på en høyere utdanning om man ønsker det, uansett hva slags familie du har vokst opp i. Men de like mulighetene begrenser seg til å søke

opptak til studier: I det øyeblikket studietiden faktisk er i gang, begynner størrelsen på foreldrenes lommebok å spille en viktig rolle for sjansene dine.

Heldigvis finnes det en måte å rette opp dette på. Hvis studiestøtten heves til et nivå der man ikke lenger er helt avhengig av å ha en deltidsjobb ved siden av studiene om man ikke får støtte hjemmefra, har alle mulighet til å vie like mye tid til studiet. Først da kan vi snakke om en reell lik mulighet til utdanning for alle. Ikke bare på NHH, men i hele landet.

Nestleder.

I denne utgaven kan du lese om medisinstudentene som pådro seg diaré for å finne en vaksine til barn i u-land.

Hvem skulle tro at noe med så god intensjon kunne ende opp som en skikkelig drittsak?

Norge har valgt, og vi gjør oss klare for fire nye år med «streng - men rettferdig».

En stor lettelse for oss som fryktet en mer human og solidarisk periode. Grøss.

– Relasjonen mellom forelesere og studenter skal være profesjonell.

Foto: VELFERDSTINGET

Studiedekan Eirik Welo på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo tar det alvorlig at en foreleser visstnok skal ha kalt studentene sine for «parasitter» og anklaget dem for å stjele andres ideer. (UNIVERSITAS)

Trondheim kommune har vedtatt at de skal følge etter Bergen og gi studenter med periodekort gratis nattbuss hjem.

Velferdstingsleder Thomas Krogstad Eriksen er nøgd.

Illustrasjon: TANJA SILVESTRINI

– Vi er veldig fornøyde med at kommunen har sagt seg villig til å hjelpe til med finansieringen av prosjektet.

STUDVEST

4. oktober 2017

STUDVEST.no/meninger

3

Ubalansert debatt. Det mangler ikke på skremselshistorier om hvor farlig antidepressiva er. Min historie er imidlertid en helt annen.

Ensidig skremsel om «lykkepiller» CAMILLA MJØEN LIEN Nyhetsjournalist

TRINE LOUISE WEEN Illustratør

Da jeg flyttet til denne regntunge brosteinsbyen i 2013, falt jeg inn i en tung depresjon. Utenfra så jeg ut til å stå stødig i min nye hverdag, og kun de nærmeste visste at jeg slet.

Heldigvis fikk jeg raskt hjelp av psykolog.

Det ble klart at livslang angst hadde satt sine spor, og at kroppen konstant var på vakt. Hvert døgn var en evig kamp mot falske faresignaler. Som resultat ble jeg utslitt og deprimert, og fikk ikke den gode starten på studentlivet i Bergen som jeg ønsket meg. Istedenfor fikk jeg mitt første møte med den mye utskjelte «lykkepillen» – en liten, beryktet tablett som skulle vise seg å fjerne flere kilo med engstelse fra skuldrene mine.

I dag, fire år etterpå, husker jeg godt hvor redd jeg ble første gangen temaet «antidepressiva» kom på bordet.

Derfor sa jeg først nei. Aldri i verden om jeg ville la en pille forandre meg til noen jeg ikke var. Uken etter nådde jeg bunnen og takket ja, men med en vond smak i munnen.

Jeg merket ingen umiddelbar endring av den lille tabletten jeg hadde hørt så mye vondt om. Tiden gikk, og sakte, men sikkert engstet jeg meg mindre for ting som tidligere gjorde meg redd. Kombinasjonen av

terapi og medisinering viste seg å gi resultater. Jeg fikk tid til å puste, og innså at den famøse pillen ikke var så skummel som jeg hadde trodd.

Jeg merket ingen umiddelbar endring av den lille tabletten jeg hadde hørt så mye vondt om.

Ikke alle har fått like god hjelp som meg, og flere skriver om negative bivirkninger eller er skeptiske til medisinen.

Tidligere i år skrev Johanne Magnus i BT at hun aldri ville begynt dersom hun visste hvor ille antidepressiva er, og i VG skrev Christin Amalie Henriksen at antidepressiva ikke måtte ufarliggjøres. Disse

Jekteviken da, Jekteviken nå

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

historiene er det flere av, og det mangler ikke på kritiske stemmer. På mange måter er dette bra, at det må tas alvorlig at unge får medisiner som kan gi kraftige bivirkninger. Så la

I slutten av september fikk studentsamskipnaden endelig på plass de nye studentboligene og barnehagen i Jekteviken.

Et dypdykk i Studvest-arkivet forteller oss imidlertid at det har vært barnehage i Jekteviken før. I 1994 kunne vi avsløre at helseforholdene i den daværende barnehagen var så dårlige at Helserådet ville stenge hele barnehagen dersom forholdene ikke ble forbedret.

Studvest nummer 11, 1994

det ikke være noen tvil: Antidepressiva er ingen lettvint løsning, og det er avgjørende at man får o ppfø l ge n d e b e handling både i forkant, underveis og etterpå. Det er heller ingen tvil om at de vonde historiene er viktige og reelle.

Det som imidlertid også er viktig, er å anerkjenne at dette ikke er hele bildet.

Det er problematisk når mennesker i krise serveres et ensidig bilde av et medisinsk alternativ gjennom den offentlige debatten. Fortellingene om negative reaksjoner gjorde meg livredd, men sett bort ifra den første uken, har jeg ikke hatt én eneste bivirkning. Grunnen til at jeg fortsatt går på medisinen er fordi jeg vil meg selv vel, samtidig som jeg likevel daglig må jobbe knallhardt for å holde angsten i sjakk. Fire år etterpå vet jeg at det var riktig valg, og jeg har fått muligheten til å leve et liv som består av mer enn å være redd tjuefire timer i døgnet.

Dette perspektivet trenger vi

Evigung Venstre-mann

Hvor gammel tror du Sveinung Rotevatn egentlig er? Han kan jo aldri i livet være mer enn 25? For de som består firerkravet i matte og har tilgang på Studvest-arkivet fra 2008, er det faktisk mulig å regne seg fram til at han er 30. Da Studvest intervjuet den da 21 år gamle studentparlaments kandidaten i 2008, var han imidlertid lik seg selv på alle andre måter: Én av tre hovedsaker var å konkurranseutsette kantinen.

Studvest nummer 26, 2008

i den offentlige debatten, og det er derfor viktig at vi med positive erfaringer tør å fortelle vår historie.

Viktigst av alt er det at vi ikke svartmaler medisiner slik at mennesker i krise kvier seg for å takke ja fordi de ikke får presentert noen motvekt. Det ville utvilsomt spart meg for mye bekymring dersom jeg hadde hatt et balansert bilde da jeg fortvilet og redd satt der i legestolen en høstdag i 2013.

Vi kan ikke risikere at den unge og skeptiske jenta eller gutten som desperat trenger hjelp ikke tør å ta den imot når de trenger det som mest.

4

4. oktober 2017

STUDVEST

NYHET

Mest lommepenger til NHHstudentene 28 prosent av studentene på NHH får 2000 kroner eller mer i måneden hjemmefra.

Tekst: KRISTINE TJØTTA kt@studvest.no

ERLEND OTTERÅ eot@studvest.no

Foto: ELLISIF NYGAARD

en@studvest.no

Det kommer fram i en fersk undersøkelse av Sentio, gjennomført på oppdrag av blant annet Studvest.

De 28 prosentene utgjør en mer enn dobbelt så stor andel som ved de andre studiestedene i byen, med unntak av juridisk fakultet, hvor 24 prosent får støtte verdt 2000 kroner eller mer hjemmefra.

Det overrasker NHHstudent Jonas Khan. Han har ikke tenkt over at flere av studentene ved handelshøyskolen får mer foreldrestøtte.

– Selv lever jeg på studielånet, og får ingen faste beløp hjemmefra i måneden.

Men foreldrene mine dekket leiligheten min, da.

– Kan være problematisk Men langt fra alle får penger av mor og far. En tredjedel av studentene ved NHH må klare seg uten, mens i studentbergen som helhet er andelen nesten oppe i 50 prosent.

Dette mener Ida-Sofie Sandvik, leder av Økonomiformidlingen, kan være problematisk.

Hun trekker frem at det kan

DIGGER, DIGGER, DIGGER. 28 prosent av NHH-studentene virker mer sannsynlige til å ha foreldre med navn som står i kursiv hos de aller største bankene i landet.

føre til forskjeller i studieresultater, fordi de som må jobbe får mindre tid til studiene.

– Undersøkelsen tyder på at studenter enten får ekstra støtte hjemmefra eller må jobbe for å ha råd til alle utgiftene, sier Sandvik.

Hun mener at de fleste klarer å jobbe litt, men jo mindre man jobber, jo mer kan man fokusere på studiene.

– Dette viser klart behovet økt studiestøtte, sier hun.

Færre bekymringer på NHH Det er ikke bare når det kommer til støtte hjemmefra at NHHstudentene er best stilt, skal vi tro undersøkelsen: I tur og orden oppgir de at de er minst bekymret for privatøkonomien sin, sjeldnest ikke har har råd til husleie eller mat, jobber minst og i minst grad opplever at økonomien deres går utover studiene (se alle statistikkene på studvest.no).

37 prosent av studentene på NHH svarte at de aldri har vært bekymret for økonomien det siste året. Bare fem prosent av dem bekymrer seg daglig for økonomien, mot ni prosent i snitt for bergensstudentene som

STUDVEST

5

4. oktober 2017

ikke går på handelshøyskolen.

– Jeg har aldri hørt snakk om bekymringer rundt økonomi på NHH, det er faktisk helt fremmed for meg. Men jeg har hørt denne type bekymringer fra kompiser ved andre institusjoner i Bergen, forteller Khan.

handelshøyskolen, kan henge sammen med hvor de bor.

– NHH-studenter bor gjerne i den delen av Bergen som har litt lavere leie. Det har jo litt å si for økonomien. En 1000-lapp her og en 1000-lapp der blir mye for studenter, sier han.

– Kan påvirke studie og helse På motsatt ende av skalaen er studentene ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. Der bekymrer 15 prosent av studentene seg daglig for privatøkonomien. Nesten halvparten av bergensstudentene opplever at den økonomiske situasjonen går utover studiene.

– Det er veldig dumt. Sånn bør det ikke være, sier Sandvik fra Økonomiformidlingen.

Hun trekker frem at mange studenter ønsker å jobbe ved siden av studiene for å ha litt ekstra å rutte med.

– Hvis man hele tiden må jobbe og går rundt og bekymrer seg for økonomien, kan det føre til at det går ut over både studiene og den psykiske helsen.

NHH-student Khan tror det at studentene fra andre utdanninger bekymrer seg mer over økonomien enn de på

– Ingen lukseriøs livsstil Videre forteller han at det virker som om NHH-studentene klarer seg godt med pengene de får fra Lånekassen og at ingen ser ut til å leve noen ekstremt luksuriøs livsstil. Han mener NHH-studenter lever som alle andre studenter, og at det ikke virker som at det er noe klasseskille blant studentene.

– Økonomiske problemer snakkes veldig sjeldent om på NHH, og det virker ikke som noen har det, det viser jo undersøkelsen også. Hvis jeg skulle tippet, hadde jeg nok kommet frem til et lignende resultat selv, forteller Khan.

– Er dette noe dere prater om i vennegjengen?

– De fleste kompisene mine jobber ved siden av studiene, så de har en tilleggsstøtte der, men vi snakker generelt ikke om det å få støtte hjemmefra. Det er et litt

rart samtaleemne, synes jeg.

Khan tror ikke NHHstudenter kommer fra mer ressurssterke familier enn andre. Selv føler han at det er stor variasjon i både hvor studentene kommer fra og hvilken bakgrunn de har. Han tenker at de som får støtte hjemmefra ikke tør å si det høyt.

– Folk på NHH lever som vanlige studenter, selv om

tallene kanskje fremstiller det som om vi lever som konger.

For meg virker det absolutt ikke sånn.

OM UNDERSØKELSEN ●●

●●

Se grafene som viser hvor bekymret studentene ved de ulike studiestedene er for privatøkonomien sin og om de opplever at den økonomiske situasjonen går utover studiene på studvest.no.

●●

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio, på oppdrag fra blant annet Studvest.

Undersøkelsen ble besvart av 6354 studenter i Bergen.

UiB, HVL, NHH, BI, Høyskolen Kristiania, NLA høgskolen, VID Vitenskapelige høyskole og Bergen arkitekthøyskole er representert i undersøkelsen.

OVERRASKET. Jonas Khan hadde ikke trodd at NHH-studentene fikk så mye mer hjemmefra enn andre bergensstudenter.

Hvor mye støtte får du i snitt hjemmefra per måned?

Tallene er oppgitt i prosent og avrundet til nærmeste hele tall. Totalprosenten blir i vår grafiske fremstilling derfor 99 eller 101 på noen av studiestedene.

Norges handelshøyskole (320 respondenter)

31

41 45

BI, campus Bergen (376)

56 42

24 14

38

47 48

Det psykologiske fakultet (409)

40

50

Det medisinsk-odontologiske fakultet (478)

30

Bergen arkitekthøgskole er utelatt undersøkelsen.

Får ingen støtte

11 30

64

VID, Vitenskapelige høgskole (144)

13 42

66

NLA høgskolen, campus Bergen (232)

10

36

47

Høyskolen Kristiania, campus Bergen (62)

13 33

50

Fakultet for kunst, musikk og design (111)

11

37 58

Det humanistiske fakultet (530)

12

40

49

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (683)

8

35

33

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (644)

fordi for få studenter derfra svarte på

14

41

Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen (1754) Det juridiske fakultet (424)

28

Får mellom 0 og 2000 kroner

Får over 2000 kroner

3 5

6

STUDVEST

4. oktober 2017

NYHET

Vil sikre at studentene får riktig karakter

Tall fra politiet:

De fleste anmeldelser av voldtekt blir henlagt

– Det har vært flere saker hvor studenter har klaget på eksamenskarakteren og gått opp eller ned to karakterer etter klagesensuren, skriver kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding. Derfor har Kunnskapsdepartementet sendt ut er forslag til å

Henlagte voldtektssaker i Vest politidistrikt hvor fornærmede var 18-35 år 2015

Anmeldte voldtekter Henlagte voldtekter

2016

102 49

2017

103 64

88 72

Politiet opplyser om at de henlagte sakene ikke nødvendigvis er anmeldt samme år. Sakene som er avgjort kan ha opprinnelse fra året de henlegges.

Kilde: Politiet

Det kan føre til at færre anmelder, mener fagperson.

Tekst: KRISTINE KJENDALEN kk@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Hvis man kjenner til statistikken, er det absolutt noe som fører til at man gjerne ikke tar skrittet og anmelder et seksuelt overgrep.

Det sier Grace Gjuvsland, daglig leder i Senter mot incest og seksuelle overgrep Hordaland (SMISO), når Studvest presenterer henne for ferske tall fra Vest politidistrikt.

Hittil i år har 72 av 88 voldtektssaker som gjelder personer fra 18 til 35 år blitt henlagt. Blant de 88 kan det være saker som ble anmeldt for flere år siden, men henlagt først i år.

Det tallet mener Gjuvsland er høyt.

Anslår at ti prosent anmelder Inge Nordhaug, spesialkonsulent i Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging Vest (RVTS), er av samme oppfatning når det kommer til sammenhengen mellom få anmeldelser og mange henleggelser.

– Hvis veldig mange saker blir henlagt, så minsker lysten til å anmelde, sier han.

Dette stemmer overens med Kripos sine beregninger. De anslår at kun ti prosent av voldtekter mot ungdom over 18 år blir anmeldt.

– Kan føles som et nytt overgrep I sist utgave av Studvest kom det fram at over tre prosent av de kvinnelige studentene i Bergen har opplevd overgrep i studietiden.

SMISO, som blant annet tilbyr veiledning for å bearbeide traumer etter seksuelle overgrep, har det siste året

HØY TERSKEL. Kripos anslår at kun ti prosent av voldtekter mot ungdom over 18 år blir anmeldt.

opplevd en stor økning i pågangen fra unge mennesker mellom 20 og 30 år.

Mange av disse befinner seg i en utdanningsperiode, og har falt fra eller må ta pause fra studiene. Gjuvsland mener tiden etter voldtekt kan være ekstra traumatisk for studenter.

– Konsentrasjonssvikt er en veldig vanlig konsekvens. Det at mange studenter bor i en annen by eller et annet sted enn der de er fra, kan også være vanskelig, understreker hun.

Senteret får henvendelser både fra personer som ikke har anmeldt og fra mennesker som har fått saken sin henlagt. Hun forteller at hun som fagperson mener sakene bør anmeldes, men at dette ikke føles riktig for alle.

– Det å skulle fortelle historien sin på nytt, og føle at man ikke bli trodd når man får beskjed om at saken henlegges, kan oppleves som et nytt overgrep. Det er vanskelig å skaffe bevis, så det blir gjerne ord mot ord.

– Prosessen tar for lang tid Nordhaug fra RVTS Vest kritiserer også politiets system for å komme til bunns i voldtektssaker.

Ifølge ham var det nesten umulig å få noen dømt for voldtekt i Bergen for mellom 20 og 30 år siden. Han forteller at de mange henleggelsene førte til at staten i 2005 satte ned et utvalg som skulle undersøke hvorfor det var slik. Dette utvalget ble ledet av statsadvokat Bjørn Soknes.

– De konkluderte med, og det kan vi fremdeles si, at politiet bruker for lang tid på etterforskningen. Dette har ikke med holdningen i politiet å gjøre, men med rammene de jobber innenfor, sier han.

Studvest har vært i kontakt med Margrethe Gudbrandsen, kommunikasjonsrådgiver i Vest politidistrikt. Vi har bedt om svar på hvorfor det er så mange henleggelser av voldtektssaker, og hva dette har å si for antall anmeldelser. De har også fått mulighet til å svare på påstanden om at politiet bruker for lang tid på etterforskningen.

Stort fokus på voldtektssaker Gudbrandsen hadde ikke anledning til å svare på dette før artikkelen ble publisert.

På vegne av politiadvokat May Britt Erstad, sender hun følgende i en epost: «Generelt viser antall henlagte voldtektssaker at det – på tross av omfattende etterforskning – kan være utfordrende å komme til bunns i hva som faktisk har skjedd i denne type saker.

Voldtektssakene er innbyrdes veldig forskjellige, fra voldtekter som skjer i forbindelse med fest og alkohol, gjerne mellom kjente, til rene overfallsvoldtekter. Vest politidistrikt har stort fokus på voldtektssaker og jobber kontinuerlig for å bedre oppfølgningen av denne sakstypen, herunder er det for tiden en egen gruppe som jobber dedikert med voldtektssaker».

7

4. oktober 2017

endre loven, slik at det i tilfeller hvor karakterspriket er på minst to karakterer vil bli gitt en tredje sensur.

– Store forskjeller er lite tillitsvekkende for studentene. Så store forskjeller tyder på at rutinene til institusjonene rundt sensur, opplæring av sensorene

og utarbeiding av gode sensorretledninger ikke alltid er gode nok, mente Asheim.

På grunn av dette foreslås det også at det skal innføres krav til sensorveiledning ved alle eksamener.

– Bedre rettledning av sensorer er noe

studentene har ønsket seg lenge. Det skal hjelpe til med å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. Kunnskapsdepartementet skriver at karakterer som spriker bør vurderes på nytt, men at det bør være opp til høgskoler eller universitetet selv å fastsette hvordan

det skal skje. Det kan eksempelvis gjøres ved at nye fagpersoner skal vurdere karakteren på nytt, eller at sensorene fra første og andre runde setter seg ned sammen for å diskutere hvilken karakter som er rett.

Foto: EVA ROSE FURMYR

STUDVEST

Dramatisk frafall på psykologistudiet

TOK ANSVAR. Kristin Stotesbury og Håvar Fjelde fra psykologistudentenes fagutvalg tok initiativ til at flere studenter skulle suppleres inn.

Hele 60 studenter fikk tilbud om plass fra venteliste dette semesteret.

Tekst: MIRIAM AKKOUCHE ma@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Etter at profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) endret opptaksform og gikk fra å vurdere karakterer fra årsstudiet til å ta inn studenter via Samordna opptak, økte frafallet dramatisk etter det første året.

Det fikk studentenes fagutvalg til å reagere.

– Mange jobber hardt for å få plass og når mange plasser ble stående ledig måtte vi gjøre noe, sier Kristin Stotesbury i fagutvalget.

Stotesbury og nestleder Håvar Fjelde tok derfor kontakt

med Kunnskapsdepartementet og spurte om hvorvidt det var mulig å etterfylle plassene og få inn nye studenter.

– Beskjeden vi fikk fra dem var at vi måtte ta dette med universitetet, forteller Fjelde.

Universitetet tok dette til etterretning, og dermed fikk 60 studenter på venteliste tilbud om studieplass.

å komme videre. Selv har han bare tatt årsstudiet én gang.

At flere studenter tidligere har tatt årsstudiet flere ganger uten å komme inn, til tross for gode karakterer, har gjort at opptaksformen har vært omdiskutert.

– For å være sikker på å

Opptaksformen er omdiskutert Blant de 60 som fikk plass fra venteliste er Morten Bremnes (23). Han har tatt et årsstudium i psykologi tidligere, og fikk derfor muligheten til å begynne rett på det andre året på professjonsstudiet.

– Jeg er veldig heldig som fikk denne muligheten, sier han.

Bremnes forteller at han kjenner mange som har forsøkt å ta årsstudiet flere ganger uten

Bente Wold, dekan ved det psykologiske fakultetet.

– Det er ikke alltid lett å forutse hvor stort frafallet blir, sier hun.

Wold er veldig glad for at fagutvalget tok ansvar så tidlig i semesteret.

– Vi hadde nok tenkt tanken selv, men det hadde ikke gått så fort om det ikke hadde vært for

Det var et bevisst valg å gi tilbud om plasser til flere enn det vi kan ta inn. komme inn må du ha A i alle fag.

Er du heldig, kommer du inn med B i ett av fagene, fortalte en student til Studvest da opptaksformen ble omtalt i 2015.

– Ikke lett å forutse frafall Bente Wold, som er nyvalgt dekan ved Det psykologiske fakultetet, innrømmer at frafallet ble høyere i år enn det de regnet med.

studentene, sier hun.

Til fakultetstidskrifret Katarsis sa Wold tidligere dette semesteret at det nok ikke kom til å bli etterfylt på denne måten igjen. Til Studvest sier hun imidlertid at det kan være aktuelt likevel.

– Vi vil ha plassene fylt opp til enhver tid.

Hun legger likevel til at det nok blir mindre aktuelt om noen

år, etterhvert som den nye opptaksformen blir mer etablert.

Overbooker bevisst Stotesbury i fagutvalget tror frafallet kommer av at mange får plass på andre studier, som for eksempel medisinstudiet.

– Noen har også opplevd at psykologistudier rett og slett ikke passer for dem, sier hun.

Hun tror derfor dette er en problemstilling som vil oppstå hvert år.

UiB er avhengig av lavest mulig frafall for å sikre seg maksimal økonomisk støtte fra staten.

– Det var et bevisst valg å gi tilbud til flere enn det vi kan ta inn, bekrefter Wold.

Hun tilføyer at dette er praksisen de har fått beskjed om å følge fra universitetsledelsen.

8

4. oktober 2017

STUDVEST

NYHET

Studenter pådro seg diaré frivillig

SELVPÅFØRT. Julie Jørs og Iselin Kulild bor på isolat på Haukeland. I motsetning til mange andre er de her frivillig.

De bor på isolat med løs mage for fattige barn i Afrika.

Tekst: BJØRN VILBERG bw@studvest.no

Foto: NORA ELVESTAD ne@studvest.no

– Da det var som verst var jeg på do sju ganger på én dag. Rekorden er på ni, forteller Julie Jørs.

Hun er med i en studie hvor studenter frivillig smittes med E.coli-bakterier. Resultatene skal brukes til utviklingen av en vaksine for barn i u-land.

Medisinstudentene Julie

Jørs (23), Iselin Kulild (26) og Eirill Sæbø (22) er jentene som har blitt smittet så langt.

De ble innlagt på Haukeland sykehus 19. september, og fikk da et shotglass med bakterien.

Avføringen deres skal over lengre tid testes for bakterienivå.

To av tre smittet Av de tre som ble gitt bakterien i

denne omgang, ble bare to syke.

Iselin var den som ikke merket noe som helst.

– Selv om jeg ikke har blitt syk, så er det gøy å få pasientopplevelsen og se hvordan de som er innlagt her har det, forteller hun.

Julie på sin side ble syk av bakteriecocktailen, men til tross for løs mage og hodepine mener hun opplevelsen var god.

– Jeg er positivt overrasket, og det var mindre ubehag enn jeg trodde det ville være. Vi må bo og oppholde oss her, men vi får lov til å gå rundt på sykehuset.

De eneste stedene studentene ikke får gå, er i kantinen og på kjøkkenet.

som tabu, har Julie få problemer med å gå på do sju ganger i løpet av en dag, så lenge det fremmer forskningen.

– Alt i alt var jeg egentlig bare dårlig imellom syv og åtte timer, dagen etter at vi fikk bakteriene. Man må nå en viss mengde avføring for å få behandling. I tillegg må den ha en viss farge og konsistens, sier hun.

Hun opplyser også om at det ikke har vært noen bæsjkræsj.

– Selv om det bare er én do på rommet vårt, så har vi ennå ikke opplevd problemer med at flere må gå samtidig. Man merker en stund i forveien at man må, og når man først er der inne tar det ikke akkurat lang tid, forteller medisinstudenten.

Bergen, Bømlo og Bygdøy redde for E. coli-bakterien i vannet og i kylling, mens de nå drikker det frivillig.

Screening av studentene Kurt Hanevik, prosjektkoordinator for undersøkelsen, forteller at det på forhånd har vært gjennomført en intensiv screening av testbæsjerne. For eksempel kan de ikke ha vært i u-land det siste året før undersøkelsen, og de kan heller ikke ha hatt andre sykdomsfremkallende tarmbakterier fra før av.

– Vi vil sjekke hvilke antistoffer cellene lager og se hvordan de hvite blodcellene reagerer når vi gir student-

populære blant studentene som holder til på Haukeland, er det her åpent for alle å søke om å delta.

– Selv studentene på Høyden kan søke om å få være med. Vi føler at vi gjør noe bra, for målet er jo å utvikle en vaksine som kan hjelpe barn i u-land. I tillegg har dette absolutt ikke vært en negativ opplevelse, og vi har kost oss veldig, forteller medisinstudent Iselin Kulild.

E.COLI ●●

Selv om det bare er én do på rommet vårt, så har vi ennå ikke opplevd problemer med at flere må gå samtidig.

Julie Jørs, medisinstudent

●●

Ofrer baken for saken Selv om diaré av mange anses

påpeker at Studentene det er litt ironisk at da de var yngre var studentene fra

ene forskjellige bakterier, sier Hanevik.

Selv om disse studiene er

●●

Er et fellesnavn på en gruppe bakterier som forekommer normalt i store mengder i tarmsystemet til dyr og mennesker. Noen varianter av E.coli har sykdomsfremkallende egenskaper.

Det finnes fire typer E.coli.

Typen studentene ble smittet av kalles ETEC, og er en hyppig årsak til diaré hos barn i utviklingsland og hos turister.

Kilde: nhi.no

9

4. oktober 2017

STUDVEST

NYHET

BI-studentene sniker mest på bussen Sammenlignet med resten av bergensstudentene er det dobbelt så mange BI-studenter som alltid eller nesten alltid sniker.

Tekst: ANDREA ÅNESTAD aå@studvest.no

Foto: HENRIK F. EGELAND hfe@studvest.no

– Det er veldig trist hvis en så høy andel av studentene unnlater å betale når de reiser kollektivt. Vi anslår at vi taper flere titalls millioner kroner i året på snik, forteller Hanne Alver Krum, salgs- og markedssjef for Skyss.

Ifølge en undersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra blant annet Studvest, viser det seg at sju prosent av studentene i bergensområdet alltid eller nesten alltid dropper å kjøpe billett når de reiser kollektivt.

Dobbelt så mange BI-snikere – Kan dere gjette hvilke studenter som sniker mest på buss og bybane?

– Ja, det er vel de fra BI, svarer Thomas Hauge (23) og får støtte fra kompisen Mathias Nilsen (20).

De to studerer ved den private handelshøgskolen.

I undersøkelsen er det nemlig et av studiestedene som skiller seg markant ut: Antallet som oppgir å alltid eller å nesten alltid snike er dobbelt så høyt på BI som gjennomsnittet blant de andre bergensstudentene. Kun 39 prosent av økonomistudentene på Møhlenpris oppgir at de alltid kjøper billett.

De to studentene Hauge og Nilsen er imidlertid ikke blant majoriteten som kan finne på å snike. Begge kjøper alltid månedskort, lover de.

Også BI-studenten Marius Midbøe (24) slutter seg

til gruppen som betaler for å reise kollektivt. Han legger imidlertid til at han har forståelse for at mange studenter sniker grunnet trang økonomi.

Midbøe har også en teori om hvorfor det er akkurat BIstudentene som sniker mest.

– Det er jo sånn at de rike forblir rike ved å være gniene.

Litt sånn Onkel Skrue-opplegg.

PÅ SNIKETOPPEN. BI-studentene troner den ferske statistikken som viser hvem som oftest unnlater å betale på bussen eller bybanen.

Hvor ofte tar du kollektivtransport uten å kjøpe billett?

4%

Alltid 2%

BI-studenter (362 respondenter)

10%

Nesten alltid 6%

– Overraskende høyt Studvests sniketall stemmer overens med Krum i Skyss sin oppfatning av hvem som sniker mest.

– En gjennomgang vi gjorde av alle gebyrer i 2015 viste at nær 75 prosent av dem som ble tatt for snik var under 30 år, sier hun.

Salgs- og markedssjefen er likevel overrasket over statistikken for studenter, og sier at tallene er betydelig høyere enn i Skyss sine beregninger. Ifølge Krum viser Skyss sin statistikk en generell snikeandel på 2,5 prosent hittil i år, noe som tilsvarer nesten halvparten av snikandelen i 2016 som var på fire prosent.

– Ikke for dyrt Videre i en epost til Studvest avviser Krum at det er stive priser som får studentene til å snike: «Studenter har i dag 40 prosent rabatt på periodebilletter. Denne rabatten skal legge til rette for at studenter skal kunne reise rimelig mellom bolig og studiested».

Ifølge Skyss sine beregninger vil en student i Bergen som reiser tur-retur daglig i hverdager betale 12 kroner per tur, dersom han eller hun kjøper en 30-dagers periodebillett med studentrabatt.

De ærligste studentene i denne undersøkelsen var medisinstudentene. Les resultatene fra alle studiestedene i Bergen på studvest.no.

Gjennomsnitt av alle bergensstudenter, untatt BI (5653) 15%

Av og til

14%

25% Nesten aldri 24%

39% Aldri 48%

7% Tar ikke kollektivtransport

6%

0

10

20

30

40

50

OM UNDERSØKELSEN ●●

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio, på oppdrag fra Studvest, Velferdstinget Vest, Studentparlamentet ved UiB, og BIS Bergen.

●●

Undersøkelsen ble besvart av 6354 studenter i Bergen.

Alle studentene svarte ikke nødvendigvis på alle spørsmålene.

●●

Studenter fra UiB, HVL, NHH, BI Høyskolen Kristiania, NLA Høgskolen VID vitenskapelige høyskole og Bergen Arkitekthøgskole har besvart undersøkelsen.

HEDERLIGE. Thomas Hauge og Mathias Nilsen går begge på BI, men sniker ikke.

10

4. oktober 2017

STUDVEST

ENGLISH

SURPRISE. Abiyot Dagne Belay (right) did not expect his roommate Philipp Dahlinger when he arrived at Fantoft TRE. Even though they have become good friends, Belay would have appreciated a heads up that he would be sharing a room during his exchange.

– I wasn’t told that I was going to sleep in a bunk bed A surprise was in store for exchange student Abiyot Dagne Belay when he arrived at Fantoft: A stranger he would share his bedroom with for the semester.

Text: ANIKA WIESE aw@studvest.no

Photo: ELLISIF NYGAARD en@studvest.no

– I was under the impression that I was going to have a single apartment.

That changed when I entered the room, says Ethiopian exchange student Abiyot Dagne Belay about the day he arrived at Fantoft student housing.

Belay had made the long

trip from Ethiopia that very day, and was looking forward to relaxing in his room after the journey. Little did he know that he would not be relaxing alone. at The new building Fantoft, called Fantoft TRE, has a new concept of shared rooms. Where previous Fantoft residents have had their own bedroom and shared kitchens, those in the new building also share a bedroom with a stranger.

Confusing contracts In the contract Belay had to sign before he arrived in Norway, the shared room was referred to by Sammen as «Hybel - compact».

No further information about the room type was provided in the contract. On the website, it

is referred to as «Single room compact».

– I intuitively thought that «Single room» meant that I would have my own private space in my own room, Belay says.

The Ethiopian exchange student is not the only person not to understand that he signed a contract agreeing to spend his exchange semester sleeping in the same room as someone else.

– I was totally surprised when I accidentally found out through a Facebook group that I would be sharing a room this autumn, British language student Sarah Hall complains.

Hall states that while she enjoys the social surroundings at Fantoft TRE, she agrees with Belay that the contract should have highlighted what the expression «single room - compact» actually meant.

– As I understood it, the word «compact» referred to a room with limited space. It could not possibly be intuitive that it means that two people are accommodated in one single room, Hall explains.

Sammen expects own research The landlords at Sammen do not agree that their information isn’t sufficient.

«We have been very clear

in the information on our webpage concerning what compact living means» writes Bente Holmevik, sales and market director in Sammen, in an email.

Holmevik adds that Sammen assumed that students who applied for housing at Fantoft TRE had read about it on their webpage before applying, and that they already knew what «single room - compact» meant when receiving the contract.

However, many of the residents in Fantoft TRE never applied for it specifically.

Instead, they just applied for any housing at Fantoft or other Sammen accommodations in Bergen.

– I hardly think they could expect me to read about Fantoft TRE on their webpage, considering I didn’t even choose to live there, says Laura Chong, a Chinese exchange student who also was surprised to find out she would live in a shared room for the upcoming semester.

Sammen argues that the possibility that students may be allocated to a shared room, regardless of their original request, is stated clearly in the confirmation email they received after applying.

Improvement in sight Holmevik does say that it has come to their attention that the concept «compact» seems to have been misunderstood by some students.

Therefore, they promise an improvement for the upcoming semesters.

«We appreciate that the present term may not be the best. We will look into changing the name, in order to avoid any further misunderstandings in the future», Holmevik writes in the email. has written Studvest several emails asking Holmevik a yes or no question about whether Sammen would like to apologize to the students who thought they would be spending their semester in a private room, but ended up in shared accomodation.

Holmevik replied to the two first emails without answering the question. After a third inquiry, she answered: «If some of the students had a negative experience we apologize, but as I have said before, nobody had a guarantee that they would have a single room».

PIA STUDERTE MENS HUN HADDE KREFT

12

DA RUSSETIDEN STARTET BL STINE CHRISTENSEN Tekst

NICKLAS H. CHRISTIANSEN Foto

sc@studvest.no

nhc@studvest.no

Mens resten av faddergruppen festet og ble kjent med hverandre, måtte Pia Alexandersen (20) begynne på sin andre cellegiftkur på to år.

Det var dagen før russebuksa skulle vrenges i Kristiansand. 18 år gamle Pia Alexandersen fikk den tøffe beskjeden: Kulen hun hadde funnet på halsen inneholdt kreft.

– I russetiden lever man etter mottoet «no worries». Men det blir jo en del vanskeligere når man har en dødelig sykdom.

Selv om det var en skremmende beskjed å få, var ikke Pia så overrasket over svaret. Moren hennes hadde hatt kreft få år tidligere, og det var ikke noe nytt for familien.

– Vi var nærmest vant til det, forteller sørlandsjenta.

Samtidig passer det aldri for noen å bli syk.

Pia skulle flytte hjemmefra for å studere i Bergen etter videregående. Det stod nå i fare.

Mistet alt håret Gjennom andre klasse på videregående hadde Pia vært mye syk. Hun følte seg utmattet og kvalm, og rundt juletider i 2015 ødela hun ryggen sin. I den anledning ble det tatt mange blodprøver.

– Så kjente jeg at jeg hadde en kul på halsen. Jeg tenker alltid det beste om alt, så jeg trodde virkelig ikke at det var kreft.

Pia tok feil. Det viste seg at hun hadde lymfekreft av typen Hodgkins lymfon. Hun hadde etter hvert kreft i lymfeknuter i store deler av det øvre brystet.

Det ble derfor lite tid til å feire avslutningen av videregående. Kulen på halsen måtte fjernes, og hun begynte på cellegift umiddelbart. Pia har få eller ingen bilder fra tiden etter at hun startet med behandling. Hun mistet alt håret etter den andre runden med cellegift.

Studerte uten vitnemål Det var umulig å fullføre eksamenene på videregående, men Kristiansand-jenta hadde allerede søkt seg til studier i Bergen og var fast bestemt på at hun skulle begynne likevel.

– «Er du helt sikker på at du skal studere?» spurte folk meg, men det var det eneste jeg ville. Å studere var min største motivasjon da jeg ble syk, forteller hun.

På egenhånd fant hun ut at det var mulig å begynne på studiene uten vitnemål. Pia kom inn ved Universitetet i Bergen (UiB) på et betinget opptak. Det innebar at hun kunne begynne å studere så lenge hun tok de manglende eksamenene i løpet av høstsemesteret.

Klarte hun ikke det, ville hun miste studieplassen.

Hun bestemte seg dermed for å ta de tre manglende eksamenene fra videregående samtidig som hun fullførte sitt første semester på årsstudium i psykologi ved UiB med tilhørende eksamener.

Det tillot imidlertid ikke sykdommen.

SMILER. Pia lot aldri sykdommen ta knekken på henne. - For meg var det en selvfølge å begynne å studere likevel, sier hun.

Tilbakefall i fadderuken Rett før hun skulle flytte til Bergen, hadde Pia fått beskjed om at hun kun ville trenge stråling – cellegiftkuren skulle hun være ferdig med. Strålebehandlingen skulle hun få på Haukeland universitetssjukehus hver dag i en måned.

Dermed pakket sørlandsjenta sakene sine og flyttet alene til Bergen for å bli student.

Pia fant seg til rette i vestlandsbyen. I fadderuken festet hun sammen med sine nye studievenner, men gleden skulle vise seg å bli kortvarig.

– Den andre dagen i fadderuken våknet jeg opp

Hun deltok så godt hun kunne i undervisningen, men på grunn av behandlingene på Haukeland var hun mye borte. Det høye fraværet gjorde at hun falt utenfor studentmiljøet.

– Jeg hadde ikke fortalt så mange om at jeg hadde vært syk, og jeg følte alle de som faktisk fikk vite det behandlet meg annerledes etter at de fikk høre det.

Cellegiftsbehandlingene varte fram til november. Da var mesteparten av semesteret gått, og i mellomtiden hadde de andre blitt godt kjent med hverandre.

Leste til eksamen under strålebehandlingen

– Jeg hadde ikke fortalt så mange om at jeg hadde vært syk, og jeg følte alle de som faktisk fikk vite det behandlet meg annerledes etter at de fikk høre det.

Pia Alexandersen

fyllesyk, slik de fleste andre gjør. Så ringte legen meg.

«Du må inn i morgen og begynne på en ny cellegiftkur», sa han.

Det var en stor skuffelse.

Pia hadde akkurat tatt fatt på en ny hverdag, men ble tvunget til å avbryte den før hun i det hele tatt var kommet ordentlig i gang. I stedet ventet en ny runde med cellegiftsbehandling. Det var flere svulster enn legene først hadde trodd, og Pia fikk beskjed om at hun måtte forberede seg på to nye måneder med hårtap, utmattelse og andre symptomer behandlingen kunne medføre.

Det var bare å glemme psykologi-eksamenene, men 20-åringen klarte å gjennomføre de tre eksamenene fra videregående til tross for behandlingene. Hver eneste dag satt hun og leste fysikk mens hun fikk behandling.

– Det var helt forferdelig, men jeg måtte bare komme meg gjennom det. Jeg satt faktisk og leste om stråling mens jeg fikk strålebehandling, minnes hun og ler.

I februar fikk hun vitnemålet sitt fra videregående.

Pia var overlykkelig – endelig kunne hun fokusere på å være student.

I samtale med en tilrettelegger ved universitetet fant

13

LE HUN ALVORLIG KREFTSYK

MERKET FOR LIVET. Arret på halsen viser hvor Pia fant den første kulen.

hun ut at den beste løsningen var å utvide årsstudiet.

Hun tar dermed årsstudiet over to år og gjennomfører eksamenene i år i stedet.

Hun roser tilretteleggingen hun fikk i den usedvanlige situasjonen, og er glad for at universitetet valgte å gi henne muligheten til å studere.

Psykologistudenten tror de aller fleste i hennes situasjon ville gitt opp eller utsatt studiene.

– Hvorfor gjorde du ikke det?

– Det handler nok litt om stolthet. Jeg ville at sykdommen skulle påvirke meg så lite som mulig.

Staheten og stå-på-viljen har hun arvet fra moren sin, tror Pia. – Mamma var i full jobb gjennom nesten hele sykdomsforløpet da hun hadde kreft. Vi er veldig like der.

Leder av Ung Kreft Selv har hun ofte fått høre at «hun er for ung til å ha kreft». Men ifølge Kreftregisteret er hun slett ikke alene om å få sykdommen som ung: Mellom 2011 og 2015 var det i gjennomsnitt 246 kvinner og 245 menn i aldersgruppen 15 til 29 år som fikk kreft hvert år.

Mens Pia lå på Haukeland i våres, fikk hun en brosjyre om organisasjonen Ung Kreft. Det er en ungdomsorganisasjon som drives frivillig av unge mellom 18 og 35 år som selv er eller har vært berørt av kreft.

Brosjyren var Pias første møte med Ung Kreft, men det tok ikke lang tid før hun ble en aktiv del av

organisasjonen. Etter et sosialt treff ble hun bedt om å stille til valg i hovedstyret, og ble deretter leder av organisasjonen i rekordfart.

– Jeg drar ofte til Oslo på møter med Kreftforeningen og har telefonmøter én gang i uken. Det er en del jobb, men det er bare gøy, understreker hun.

Første november skal Pia på ettårskontroll. Det er først da hun får en indikasjon på om hun er frisk.

– Det blir veldig spennende. Jeg føler meg jo frisk, men jeg har fremdeles en til to dager i uken der jeg er helt utmattet og må ligge rett ut.

Psykologistudenten legger ikke skjul på at hun har travle dager. Men det er bare fint, synes hun.

– Jeg må ikke glemme å være en normal 20-åring, heller. Jeg er veldig glad for at jeg er så frisk som jeg er, og glad for alt jeg får være med på, forteller hun.

Pia følger nå et vanlig studieløp på årsstudiet i psykologi. Det har hun lyst til å fortsette med, forteller den besluttsomme studenten.

– Planen er å gå over på bachelor etter hvert. Jeg vil gjerne vise UiB at jeg var verdt å satse på.

BETINGET OPPTAK ●●

Du kan få betinget opptak hvis du tar ny eksamen i faget i løpet av høstsemesteret.

●●

Du kan søke betinget opptak dersom du har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget og du ikke har vært oppe til eksamen i faget tidligere, du har fått gyldig frafall til eksamen av skolen, du er elev på videregående skole (gjelder ikke privatister) eller dersom faget eller fagene du ikke fikk tatt eksamen i har utsatt eksamen i høstsemesteret.

Kilde: Samordna opptak

LYMFEKREFT ●●

Deles inn i Hodgkins lymfon og non-Hodgkins lymfon.

●●

Hodgkins lymfon er vanligst i lymfeknuter og milten.

Oppstår ofte i 20-30 årsalderen. I 2015 var det 110 menn og 53 kvinner som fikk denne sykdommen.

●●

Behandlingsresultatene ved Hodgkins lymfon er svært gode, og omlag 90 prosent blir friske.

●●

Non-Hodgkins lymfon er en samlebetegnelse for ulike typer lymfekreft. I tillegg til lymfeknuter og milten, kan sykdommen også finnes i beinmargen, på huden, i mageregionen eller i tarmsystemet. Risikoen for sykdommen stiger med alderen.

●●

De vanligste behandlingsformene er cellegift og strålebehandling.

Kilde: Kreftforeningen og Kreftregisteret

14

Korrespondent Balanserer på overflaten av Århus

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

Hva heter bloggeren som nylig kom ut med det kritikerutskjelte verket «Naken»?

2

To poeng å hente, og vi er fremdeles i bloggverdenen: Hvilke to bloggere er med i årets utgave av «Skal vi danse»?

3

Støvet har så vidt lagt seg etter sykkel-VM, og jeg lurer på hvilken by som skal irritere seg over stengte veier og sykt mange gjerder neste år?

4

Nye to kriminiminelle poeng å hente: Hvor lang straff fikk henholdsvis Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Cappelen-Jensensaken?

5

Sportsklubben Brann blir stiftet, de 4. olympiske lekene blir avholdt i London, Norge spiller sin første landskamp i fotball og Lyndon B. Johnson blir født. Med slingringsmonn på fem år – hvilket årstall tenker jeg på?

6

Hvilken by var hovedstad i den nå oppløste Tsjekkoslovakiske republikken?

7

Vi holder oss til geografien: Hvilke syv land grenser Ukraina til? Ett poeng for hvert riktig land!

OLE LØKKEVIK

Quiz

Danmark

8

14

9

15

10

16

Fra hvilken by kommer kaffekjeden Dromedar?

17

Med slingringsmonn på tre år, i hvilket år døde Johnny Cash?

Hva heter svigersønnen til Donald Trump som ironisk nok har havnet i unåde hos folket etter å ha brukt en privat epostserver?

Bonuspoeng hvis du vet hva konen hans heter!

Hva var spesielt med Freiaproduktet Chokosan som var i salg mellom 1929 og 1940?

Begge to var nasjonalskatter og døde med kort mellomrom nylig. Men hvem ble eldst av Frank Aarebrot og Per Fugelli?

11

Hva er originaltittelen på filmen som har kommet i to versjoner – en i 1969 med Michael Caine i hovedrollen og en i 2003 med Mark Wallberg i hovedrollen – som på norsk fikk navnet «Den ville biljakten»?

12

Med etternavn som en by i Sogn og Fjordane, hva het kringkastingssjefen i NRK mellom 1989 og 2001?

13

NTB meldte nylig at kong Harald var død, men det viste seg å være en sannhet med visse modifikasjoner. Når døde farfaren hans, kong Haakon? Jeg gir fire års slingringsmonn!

Hva heter det høyrepopulistiske partiet som fikk representasjon i Bundestagen i Tyskland etter valget som nylig ble avholdt?

To poeng å hente: Hvilke to lag skal møtes i cupfinalen i fotball for herrer i desember i år?

18

Julemarsipanen er i butikkene, så da er det på sin plass med et julespørsmål: Hvem har skrevet sangen «Romjulsdrøm»?

19

Hva heter podkasten med Kristopher Schau og Kyrre Holm-Johannesen?

20

Vi avslutter med et gladkristent spørsmål: Hvem var partileder for Kristelig Folkeparti før Knut Arild Hareide?

Svar:

14. Alternativ for Deutschland (AfD).

15. Sarpsborg og Lillestrøm.

16. Trondheim.

17. I 2003.

18. Alf Prøysen.

19. Krisemøte.

20. Dagfinn Høybråten.

• Noregs mest effektive opplæring i avisjournalistikk • 6 månader teori og praksis i Firda Media og sjølvvald avis • Du skriv nynorsk, er samfunnsengasjert og vil bli journalist • Vi tek inn søkjarar med ulike utdanningar og bakgrunn

SØKNADSFRIST 15. OKTOBER n y n o r s k a v i s s e n t e r. n o

findriv.no / Foto: Bent Are Iversen

Transnistria skal jeg sende deg nummer til QuizDanredaksjonen i NRK. 8. Jared Kushner. Han er gift med Ivanka Trump.

9. Det var en kokesjokolade med trankonsentrat – eller med andre ord: Transjokolade.

10. Per Fugelli ble eldst.

11. The Italian Job. 12. Einar Førde.

13. Han døde i 1957.

med løn

1. Anna Rasmussen, kanskje bedre kjent som «Mamma til Michelle» 2. Ida Gran-Jansen og Marna Haugen Burøe.

3. Innsbruck.

4. Cappelen: 15 år. Jensen: 21 år.

5. Jeg tenker på 1908.

6. Praha.

7. Russland, Hviterussland, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova. Hvis du også har nevnt utbryterregionen

NYNORSK JOURNALISTUTDANNING

Tross den korte geografiske avstanden mellom Norge og Danmark er det fascinerende hvor langt fra hverandre vi er kulturelt på enkelte områder. Det fikk jeg oppleve første skoledag, etter de obligatoriske introduksjonstimene, da foreleseren satte flere brett med øl foran tavlen. Eller at fakultetene har bar i kantinen som åpner hver fredag med flaskeøl for en tier.

Og aldri før har jeg vært del av et så faglig sterkt, utfordrende og sosialt studiemiljø.

Gruppearbeid er et selvfølgelig krav, ikke noe det bare oppfordres til. Det skal samarbeides. Derfor tar det ikke lang tid før man knytter nære bånd til sine medstudenter.

En dag møter jeg Lars. Han har vært hos legen. Er helt utmattet om dagen og likevel våken om nettene. Det er de minste ting som tapper ham for energi: Å være i forelesning eller bare å lese en artikkel. Selv samtaler er vanskelig å henge med i. Likevel tok det en uke før han klarte å innse og akseptere hva legen forsøkte å si til ham. Og jeg tenker på andre lignende samtaler som først dukker opp under fire øyne. Hvor ofte migrenen har kommet det siste året. Hvor redselsfullt det angstanfallet var.

For under denne overflaten av faglig kompetanse og billig øl, eksisterer også en hverdag av selvrealisering og konkurranse.

Et slags uuttalt jag som får enkelte til å prestere jævlig bra og andre til langsomt å brytes ned. Det samme jaget som stikker i magen etter etter at jeg får høre at en i klassen har fått praksisplass i en av de store avisene – et stikk av misunnelse og til slutt skam. Jeg hater at den følelsen har funnet grobunn i meg.

Men så er det de altavgjørende samtalene og varme blikkene som utveksles over ølflaskene de sene kveldene. Den naturlige «hygge» som viser sitt ansikt i de betydningsfulle trivialitetene og trekker en opp igjen.

Som den irriterende høflige kassereren som ikke bare ønsker meg en god dag, men også takker når jeg svarer i like måte. Eller å kjøpe en flaske rødvin for 40 kroner lenge etter klokken har slått åtte. Å sykle i en trafikk hvor bilistene respekterer meg som de respekterer trikken i Oslo, og hvor blanke sykkelstier åler seg gjennom tette skoger, forbi menneskekjære rådyr og ut til veldige strender. Å få servert jordskokksuppe med bacon, langtidsstekt lammeskank og vaniljeis med blåbærtrøffel for bare 200-lappen – for det er klart det er studentrabatt og vi kan ta med vår egen vin.

Deretter spasere hjem under kvelds himmelen i et par grader varmere klima med en sigarett i den ene hånden og hennes hånd i den andre, som hun lett klemmer til med en påminnelse om at det hele er godt nok.

Vi skal huske å gi litt mer faen her nede også.

15

EKSPONERT

ELLISIF NYGAARD Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Lek

Studvest søker Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2018 til 31.12.2018 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør.

Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter, og kommer ut annen hver uke med et opplag på 4000. Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 17 ganger i året på papir og daglig på nett. Avisen har to redaktører i heltidsstilling og to i femtiprosentstilling. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste.

Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

nye redaktører BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til sittende ansvarlig redaktør Martin Folkvord, telefon 98694091 eller epost: msf@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er onsdag 18. oktober.

Jobbintervjuer vil avholdes torsdag 26. oktober.

4. oktober 2017

KULTUR

PLASTPOSENE KAN BLI DYRERE

• Næringslivet innfører fra 1. januar innføre et nytt miljøfond som skal ta 50 øre fra hver plastpose du kjøper, opplyser NRK. Det skal redusere

plastposeforbruket i Norge, og vil mest sannsynlig føre til en prisøkning.

– Dette er et bransjeinitiativ som vi er svært positive til. Et miljøvederlag på plastposer er en veldig god løsning som vil tilføre mye penger til opprydning og innsats mot marin forsøpling, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til NRK.

STUDVEST

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

18

TATT SEG VANN OVER HODET. Studenten Sverre sjonglerer fire jobber samtidig som han studerer.

Studenten Sverre (24) startet eget plateselskap

Bergenseren har fire jobber samtidig som han studerer. – Eksamen blir spennende, forteller han.

TEKST: ERIK AASEBØ

ea@studvest.no

FOTO: KATI MAZHAROVA

km@studvest.no

– Lesing preger ikke akkurat min hverdag.

Dette forteller Sverre Vik fra Bergen. I tillegg til å studere medie- og interaksjonsdesign ved Universitetet i Bergen (UiB),

driver han også plateselskapet Tik Records.

Studenten har mange jern i ilden, og kan også fortelle at han spiller og synger i bandet Kongle, samtidig som han jobber aktivt i et bookingbyrå, er produsent på Landmark og fungerer som bookingansvarlig på Hulen.

– Alle disse vervene i tillegg til å studere og spille i band, hvordan får du det til å fungere?

– Jeg går på forelesninger altså, og så tar jeg det litt derfra.

Men jeg har en del lesing foran meg, for å si det sånn, sier han.

Skaper sitt eget publikum Selv om lesing ikke er førsteprioritert for musikeren, har Sverre tro på at han også skal klare å fullføre studiene sine.

– Men eksamen blir spennende, sier han med et smil.

Nå har Viks egne Tik Records, det snart to år gamle indie-selskapet med band som Lumikide, Trojka, Knekklectric og Marinius med på laget, etablert seg i byens musikkmiljø.

– Vi signerte fire band rett etter vi startet opp. Og nå er vi blitt et selskap som gir ut alternativ pop og rock fra mange lo-

kale band, forklarer bergensgutten.

Bare én måned gammelt signerte Tik Records det kjente bergensbandet Hvitmalt Gjerde.

– Å signere dem løftet selskapet betraktelig, forteller Vik. – Utrolig mye bra koker i Bergen Musikeren er veldig begeistret for det han forklarer som den nye bølgen i musikkbransjen, hvor det er økt fokus på å gå sin egen vei som artist.

– Vi går en smal vei mot publikum, og bandene våre skaper på mange måter sitt eget publikum, sier han.

Vik snakker entusiastisk om alle bandene som rører seg i det musikalske undergrunnsmiljøet i Bergen.

– Det er utrolig mye bra som koker under overflaten i denne byen, og som dukker opp på ulike scener.

Dette er et miljø han har god kontakt med som en av pådriverne i det bergensbaserte bookingbyrået Agenturet, som jobber med konsertbooking for nettopp undergrunnsband fra Bergen.

– Siden vi startet opp for ett

år siden har vi allerede arrangert opp mot hundre konserter, både i og utenfor Bergen.

Kombinasjonen av å drive sitt eget plateselskap samtidig som man jobber for et bookingselskap har sine fordeler.

– Ofte ender jeg opp med å signere de bandene jeg selv har booket til konserter, konstaterer han.

Turnerte med Hvitmalt Gjerde Planen til Sverre er å skape seg en fremtid i musikkbransjen, men foreløpig er det lite penger å hente i plateselskapet.

– Samtidig er det en belønning i seg selv å få jobbe med musikk jeg liker, sier han.

Bransjen byr også på mange morsomme opplevelser, og spesielt godt husker Vik en hendelse fra turnélivet.

– En gang da jeg var på turné med Hvitmalt Gjerde som lydtekniker, kom det plutselig løpende inn en mann i kyllingkostyme på backstagen og spylte ned hele rommet med et brannslukningsapparat. Brannvesenet kom, og folk jaktet på kyllingmannen, men uten hell, minnes han muntert.

STUDVEST

19

4. oktober 2017

– TINDER VET MER OM MEG ENN JEG GJØR SELV

• Det forteller den franske journalisten Judith Duportail i The Guardian. Hun ba datingappen om innsyn i dataene om henne selv, og de sendte henne 800 sider med informasjon, opplyser Aftenposten.

– Jeg er rystet, men absolutt ikke overrasket over denne mengden data. Facebook har tusenvis av sider, sier dataforsker Olivier Keyes ved Universitet i Washington til The Guardian.

MÅ PUSSES OPP FOR OVER 300 MILLIONER

• Det hanseatiske museum må heves en meter og blir stengt i seks år, melder Bergens Tidende. Grunnen til dette er at

museet holder på å synke ned i jorden. – Alt er skjevt. Vi må spesialtilpasse alle møblene i bygget for å kunne bruke det som kontor, sier direktør for Museum Vest, Stig Stark-Johansen til BT.

NY DOKTORGRAD BASERT PÅ KUNST

• Regjeringen foreslår å opprette en ny doktorgrad som ikke skal basere seg på vitenskap, men på skapende og utøvende kunst, mel-

der På Høyden. – Jeg tror ikke det er noen vei utenom en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. En av fordelene med å få dette på plass er at det vil lette forholdet til internasjonale samarbeidspartnere, sier Kristin Bergaust, professor ved Institutt for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til samme avis.

BØR HA TILBUD. Lederen for de alkoholfrie arrangementene under UiBs fadderuke, Natasha Najafi, mener det alkoholfrie tilbudet er viktig. – Fadderne må informere, sier hun.

Mener fadderne prioriterer festing over edrustudenter Flere av edruarrangementene i årets fadderuke slet med dårlig oppmøte.

TEKST: ANNA JULIE N. BERGESEN

ajb@studvest.no

FOTO: KATI MAZHAROVA

km@studvest.no

For mange studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) er fadderuken en uke til ende med utelukkende fest og fyll. Men det finnes også de studentene som foretrekker å ta det rolig uten å nyte alkohol første uke ved universitetet. For disse ble det tilrettelagt alternative og alkoholfrie arrangementer.

På tross av at flere av disse arrangementene var en suksess, var det også noen av dem som slet med oppmøtet, forteller Natasha Najafi, som var leder for de alkoholfrie arrangementene i UiBs fadderuke. Blant annet ble en badedag på AdO avlyst grunnet for få påmeldte. Najafi tror fadderne har mye av

ansvaret for dette.

– De fleste fadderne er dessverre mer gira på fester med alkohol enn på å delta på edruarrangementer, sier hun.

Najafis mistanke stemmer overens med opplevelsen til journaliststudent Hanne Eskeland (20). Hun drakk ikke alkohol under fadderuken, men valgte likevel ikke å møtte på noen av de alkoholfrie arrangementene.

– I gruppen vår ble den type arrangementer snakket litt ned fra starten, og det satte stemningen i gruppen for resten av uken, sier førsteårsstudenten.

– Fadderne må gi informasjon Najafi tror edrugruppen er avhengig av at fadderne informerer godt om de alkoholfrie arrangementene for å få større oppslutning.

– Fadderne må være mer frampå. De bør si konkret hva slags arrangementer som blir

tilbudt og hvor man melder seg på, slår hun fast.

Edrulederen Najafi mener det alkoholfrie tilbudet er viktig fordi de studentene som ikke

fadderne. Hun mener at noe av ansvaret også ligger hos fadderstyret.

– Det å ha egne, alkoholfrie faddergrupper er et relativt nytt

– Jeg ville jo bli kjent med de andre på mitt eget studie, så da var jeg med på så mye jeg kunne av det gruppen gjorde, forteller Eskeland.

De fleste fadderne er dessverre mer gira på fester med alkohol enn på å delta på edruarrangementer Natasha Najafi, leder for alkoholfrie arrangement

ønsker å drikke også skal ha en mulighet til å bli kjent med andre i fadderuken.

– Av ulike årsaker er det mange studenter som ikke ønsker å drikke, og det er derfor mange som ikke deltar i fadderuken dersom det bare er arrangementer tilrettelagt for alkoholdrikking. De studentene bør også ha et tilbud, mener Najafi.

UiBs fadderkoordinator Stine Kvarving er enig i at fadderuken skal være for alle, men vil imidlertid ikke være med på at alt ansvaret for det manglende oppmøtet til edruarrangementene ligger hos

tilbud. Derfor er det viktig at fadderstyret formidler god og riktig informasjon til fadderne, som kan informere videre til studentene.

Kvarving understreker også at fadderstyret jobber for en holdningsendring blant fadderne, for slik å sørge for at fadderuken blir mer enn bare en fest.

Ville bli med på det sosiale Manglende informasjon er nødvendigvis ikke den eneste årsaken til at det var lav oppslutning på de alkoholfrie arrangementene, skal man tro edrustudentene Studvest har snakket med.

Her får Eskeland støtte fra en som også holdt seg edru i fadderuken. Jusstudent Jacob Boutera (21), følte de fleste på hans studie kun deltok på hovedarrangementene, og ville ikke gå glipp av det.

– Jeg ville bli kjent med flest mulig fra jussen, så da fulgte jeg standardopplegget, sier Boutera.

20

4. oktober 2017

STUDVEST

KULTUR

INTERNASJONALT PROGRAM. UKEN-sjef Henrik Lund er fornøyd med forberedelsene til neste års studentfestival. Han lover store konserter, og oppfordrer alle til å følge med på artistslippene som vil komme utover høsten.

UKEN har tatt til seg hele studentbergen Det håper de vil føre til et større publikum.

– En naturlig vei å gå, sier festivalsjefen.

Tekst: INGRID HOLM ih@studvest.no

Foto: HENRIK FOLLESØ EGELAND hfe@studvest.no

– Vårt inntrykk er at studenter fra hele Bergen er interessert i og vil bidra til UKEN. Dette forteller UKEN-sjef Henrik Lund. Han er fornøyd med at organisasjonen i år har ansatt studenter fra hele Bergen, og ikke bare Norges Handelshøyskole (NHH).

Det er første gang studenter

fra andre institusjoner har hatt mulighet til å søke stillinger i hele studentfestivalen, som vil gå av stabelen på vårparten i 2018. Tidligere har bare PRstillinger vært tilgjengelige for studenter utenfor NHH. – Det var en naturlig vei å gå, sier Lund, og forklarer dette med at studentfestivalen har vokst i både omsetning og besøkstall.

– Jeg tenker dette er en form for samhold som er veldig bra for studentbergen, sier NHH-student Eilev Haukaas.

Tror på et større publikum Økonomistudent Haukaas

er

en av dem som har vært med på å arrangere UKEN tidligere.

Han mener de nye endringene i hvem som kan søke stillinger utelukkende er positive for organisasjonen.

– Det er et godt bidrag til Bergen som studentby, ettersom UKEN er et stort arrangement, sier han.

Nå er en femtedel av stillingene i UKEN besatt av studenter fra andre institusjoner enn handelshøyskolen.

Mia Emilie Fagereng (23) studerer juss ved Universitetet i Bergen (UiB) og er en av de nye ansatte. Hun mener at endringene åpner for at enda

flere studenter får muligheten til å arrangere festivalen.

Haukaas forteller på sin side at UKEN tidligere har vært å regne som en NHH-tradisjon.

Derfor har de hatt problemer med å appellere til studenter utenfor handelshøyskolen.

– Jeg tror denne utvidelsen kan føre til et større publikum, sier UiB-student Fagereng.

Over 1000 intervjuer UKEN18-styret skryter av å ha ansatt flere studenter fra andre studiesteder enn handelshøyskolen. Imidlertid ønsker de ikke å opplyse hvor mange av disse søkerne de har hatt.

Det de vil ut med, er at de har hatt over 1000 intervjuer på under en uke denne høsten.

Lund forteller at de så etter folk som var engasjerte og brant for å skape en kulturfestival.

– Vil endringen gjøre det vanskeligere for NHH-studentene å bli med i organisasjonen?

– Det har ikke gått på

bekostning av studentene på NHH, svarer UKEN-sjefen.

– UKEN er en fest Økonomistudent Haukaas håper at endringene gjør at flere studenter utenfor NHH deltar på studentfestivalen.

Videre mener han at festlighetene er med på å skape samhold mellom studenter.

Og fest blir det, skal vi tro UKEN-sjef Lund. Han kan fortelle at forberedelsene til festivalen i 2018 foreløpig står til forventningene. Det vil ifølge han bli neste års største studentfestival. Organisasjonen planlegger stort omfang i arrangementer og har tro på gode besøkstall.

– Brikkene begynner å falle på plass. Vi kan love store konserter og et internasjonalt program, sier Lund.

21

4. oktober 2017

STUDVEST

KULTUR

POP ELLER PROPP. Religionsstudentene har ulik tilnærming til det å bruke musikk til lesingen. Sigrid Ransedokken spiller musikk for fullt, mens for Magnus Vikse er hodetelefonene effektive ørepropper.

Dette kan gjøre lesingen din bedre Musikk på lesesalen kan bidra til økt konsentrasjon, mener professor.

Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: HENRIK FOLLESØ EGELAND hfe@studvest.no

Religionstudentene Sigrid Ransedokken og Magnus Vikse sitter utenfor HF-biblioteket og leser pensum. Begge med hodetelefoner i ørene.

– Som du sikkert hører er det en del støy rundt oss, påpeker Ransedokken.

Det er ulike meninger og tilnærminger til bruken av musikk i forbindelse med pensum. For Vikse er dagens musikk et unntakstilfelle.

– Mindre lyd, mer

konsentrasjon.

Alle lyder forstyrrer meg egentlig når jeg leser, mener han.

Det at de to studentene har ulik tilnærming til bruken av musikk i forbindelse med studier, støtter opp under erfaringene til Brynjulf Stige, professor i musikkterapi.

– For noen vil det å høre på musikk mens man leser bare være bråk, for andre vil den rette musikken skape ro og fokus, konstaterer han.

Avkobling og påkobling For religionsstudent Ransedokken er musikk essensielt for en god leseøkt.

– Både studieteknikken og konsentrasjonsnivået øker når jeg hører på musikk mens jeg leser, sier hun.

Videre kan hun for hennes del er kontrast.

– Akkurat nå pensum på engelsk,

fortelle at stikkordet leser jeg så da kan

at du må være åpen for denne påvirkningen.

– I musikk er du til stede med hele deg. Det er en kroppslig, en kognitiv, en sosial og en emosjonell erfaring. Dermed får du koblet ulike domener som gjør at du kan få nye ideer og komme i et skapende modus, sier han.

Dette kan Ransedokken støtte opp under. Hun mener at musikken hjelper henne til å være mer kreativ.

– Det er musikk som motiverer meg, og med motivasjon kommer kreativitet,

Jeg kan nynne på en sang og koble den til det jeg satt og leste på da jeg hørte den.

Sigird Ransedokken, religionstudent

jeg gjerne høre på norsk rap.

Da klarer jeg ikke å forbinde det jeg hører med det jeg leser. Slik skaper jeg et skille mellom det å lese og det å høre på musikk, sier hun.

Kan øke konsentrasjonen Professor Stige forklarer at musikk gir deg muligheten til å øke kreativitet og konsentrasjon, men legger til

sier hun.

Musikk gjør deg mer kreativ Ransedokken foretrekker bakgrunnsmusikk når hun leser, ettersom musikken hjelper til å stenge verden ute. Slik klarer hun å komme i et modus hvor hun kan fokusere. I hvilken grad musikken hjelper med hukommelse tror hun imidlertid er avhengig av hva du setter

musikken sammen med. beste studie – Den teknikken kan jo være å skrive ting opp på post-it lapper og sette dem på forskjellige steder du befinner deg daglig. For meg er det lettere om jeg setter tekster til musikk. Jeg kan nynne på en sang og koble den til det jeg satt og leste på da jeg hørte den.

Det er nå mye fokus på dette i forskningsverdenen.

Forskning.no publiserte nylig en artikkel som påpekte at såkalt «glad-musikk» gir økt kreativitet. Ifølge professor Stige er det imidlertid ikke så lett.

– Tanken om at det finnes en gitt sammenheng om at «den musikken gjør det og den musikken gjør det» blir feil.

Hva musikk gjør med deg er avhengig av forholdet du selv har til denne musikken.

Det er en sammenheng mellom musikk, person og situasjon som skaper forhold som kan fremme kreativitet, forklarer han. I forbindelse med lesning av pensum kan musikk fremme konsentrasjon, men dette er veldig individuelt.

MIKROMANDAG

QUIZ

BRETTSPILL

Hver mandag fra kl. 17:00

Hver tirsdag kl. 20:00 - 23:00

Hver mandag & onsdag fra kl. 19:00

FAST PÅ KVARTERET

KLUBB

OST & DRUER Hver torsdag kl. 18:00 - 21:00

Kun på utvalgte fredager og lørdager kl. 00.00 - 03:00

SJEKK UT:

www.kvarteret.no for fullt program ÅPNINGSTIDER

HALVTIMEN

HELHUS

Hver fredag & lørdag kl. 22:00 - 03:00

Kun på utvalgte lørdager*

20 års aldersgrense

Man - ons: Tor - fre: Lørdag: Søndag:

11:30 - 01:00 11:30 - 03:00 14:00 - 03:00 Åpent ved arr.

Følg Kvarteret på:

STUDVEST

23

4. oktober 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Jeg er en hårtaper

Bergen overdoset på seg selv Bergen er snudd på hodet etter at lokalbefolkningen ble kriserammet som følge av for stor og intens runkesirkel under VM. Eksperter ved Haukeland sykehus advarer nå om en svært smittsom epidemi som sprer seg i befolkningen i kjølvannet av sykkel-VM. Symptomene er hyppige ekstatiske gledesutbrudd, eksessiv skarring og brauting samt en overdreven trang til å ta seg selv på tissen.

– Det er viktigere enn noensinne at innflyttere i studentbefolkningen blir i Bergen etter endt utdanning. Det kommer vi til å trenge for å holde populasjonen oppe, nå som bergenserne mest sannsynlig ikke kan få barn lenger, sier Søren Vrangsprøyte, medisinsk talsperson ved sykehuset. Årsaken til det lite fruktbare sykdomsutbruddet er ifølge Vrangsprøyte at bergenserne rett og slett har runket seg tomme gjennom sykkel-VM og to store festivaler.

– Så mange mennesker på Fløyen, omtale i internasjonale medier, Aftenposten og VGs daglige oppmerksomhet… Det ble rett og slett for mye på én gang, sier Vrangsprøyte, som selv ser ganske sliten ut.

– Men det var verdt det. Nå kan den såkalte «hovedstaden» stå der med skjegget i postkassen, nå som hele VERDEN snakker om BÆÆÆÆRGÆÆÆN, sier Vrangsprøyte, før han kollapser i spasmer og blir båret vekk av noen innflytterkolleger.

Styrtrike studenter krever taco hver dag Kjøpekraften blant byens innbyggere er også sterkt svekket etter at alle bergensere har vippset halve formuen sin for å betale for folkefesten. Som følge har prisene sunket drastisk.

Byens studenter har plutselig blitt blant de mest kjøpekraftige, og kan leve godt på studielånet. I en spørreundersøk-

else gjennomført av Dustvest oppgir 99 prosent av studentene at de er fornøyde med endringen. Den resterende prosenten er studentpolitikere.

– Økt stipend var jo egentlig den eneste virkelige saken vi hadde å jobbe for. Nå må vi bruke hundre prosent av arbeidskapasiteten til å kjempe for taco-fredag hver uke, sier Håkon McSnasen, som er leder for Ablegøyeutvalget til Studentlekegrinden ved Universitetet i Bergen.

Det blir ikke noe problem, tror han.

– Faktisk kunne vi godt trengt en ekstra heltidsstilling, såpass alvorlig tar vi denne saken. Vi vurderer å starte kronerulling blant studentene for å bytte ut kantinen med Los Tacos, nå som studentene har så god råd. Også vil vi gjøre nugattifondue og sjokopizza til en del av buffettilbudet. Så det er nok av saker å finne på, bare man vrenger hjernen litt.

Friele på beste tiggerplass Som følge av fattigdomskrisen som har rammet de innfødte, har det oppstått en krangel mellom romfolket, de narkomane og de nyfattige bergenserne om de beste plassene på gata.

Størst kamp er det om plassene på busstoppet der bussene ut mot Norges Handelshøyskole går, hvor man til stadighet kan observere den mest kjøpekraftige studentgruppen.

– Heldigvis har de fleste av romfolket reist, og narkisene er det enkelt å dytte vekk. Her på gata er det «survival of the fittest», sier Herman Friele, som har karret seg til en av kremplassene i busskuret på Festplassen.

to

I Am Here, Where Are You: On Vocal Performance

Laurie Anderson, Black Quantum Futurism, Lizzi Bougatsos,

Bergen Kunsthall 25 August — 15 October

Steve McQueen & Tricky, Moor Mother, Stephen O’Malley,

Nicholas Bullen, Jem Cohen, Attila Csihar, Ian MacKaye, Tony Oursler, The Poetics (Mike Kelley & Tony Oursler)

BERGEN KUNSTHALL

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

KUNSTHALL.NO

Kulturredaktør Siren Gunnarshaug kulturredaktor@studvest.no Telefon: 941 85 832

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Toril Sunde Apelthun fotoredaktor@studvest.no Telefon: 993 62 906

Grafisk utforming Tina Athari

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Trine Louise Ween Tora Kyllingstad Emmelie Salomonsson Tanja Silvestrini Fotojournalister Tore H. Thiesen Beate Felde Adrian Grindbakken

Julie Günther Nora Elvestad Nicklas H. Christensen Ellisif Nygaard Maria Holtan Nykås Henrik Follesø Egeland Kulturjournalister Johanne Mikkelsen Espeland Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Erik Aasebø Aurora Berg Ingrid Holm Nora Paulsen Skjerdingstad Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergesen

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

59 personer er drept og 579 skadet etter at en pensjonert regnskapsfører løsnet skudd på en countryfestival i Las Vegas.

– La det være sagt, jeg liker heller ikke country.

Eirin Sognnes Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Steinar Timenes Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Kristoffer Westergaard Camilla Mjøen Lien Andrea Tungodden Kristine Tjøtta Johannes Höghäll Johnsson Eline Hjellbakk Pettersen Kristine Kjendalen Johannes Steen

Andrea Ånestad Miriam Akkouche English section Cosmo Comito Lucie Vovk Lucy Davy

Det kommer krypende mens du sover.

Etter hvert som natt blir til dag, dag blir til uke, og uke blir til år, begynner du å se forandringen. Issen blir mer og mer naken, du blir mer og mer fortvilet. Ta det fra meg, en som har brukt de siste tre årene på å akseptere at jeg mister håret: Det er faktisk verdens undergang.

For det første kommer alle vennene dine til å konstant gjøre narr av deg. De kommer til å snu alle verbale steiner i forsøket på å nedverdige deg enda litt mer enn genene dine allerede har klart å gjøre. Blant annet har jeg fått kallenavnene «Vikane», «Vikersund» og «Vikberg».

«Vennene» mine elsker å gestikulere mot vikene mine og spørre «Når blir du skalla a, Bjørn?». Da ler jeg litt kleint og jatter med. «Ikke snart, håper jeg, hehe,» svarer jeg. Samtidig dør jeg av skam på innsiden.

For det andre kommer det som lyn fra skyfri himmel. Jeg var et flott guttebarn med en løvemanke de fleste ville vært sjalu på. Plutselig en dag begynte den å forsvinne. Aldri mer Bjørn Hårfagre, hello Bjørn Willis.

For det tredje er det faktisk ikke noe som hjelper mot hårtap. Jeg har både googlet og yahooet, men aldri funnet et eneste kjerringråd eller eksperttips som gjelder.

Ja, jeg har til og med vært så langt nede at jeg tydde til søkemotoren Kvasir (den finnes faktisk fortsatt!), men heller ikke der, i verdensvevens mest bortglemte avkrok, var det hjelp å finne.

«Du må bare begynne å bruke balsam», fortalte en venn meg. Jeg gikk på Kiwi og kjøpte den jeg tenkte passet best til mine behov. Da jeg sendte snap av den, fikk jeg svaret «HVA, FIRSTPRICE, ER DU DUM??». Ja, dum er jeg, for etter å ha brukt den i en uke kunne jeg sverge på at håret forsvant fortere enn før jeg begynte å pleie det. «Does alcoholism cause hair loss» har jeg søkt på opptil flere ganger.

Ja, sier ekspertene, men de forstår visst ikke at en gjennomsnittsstudent består av cirka 30 prosent alkohol, noe som gjør det tilnærmet umulig å kutte ut ølen jeg drikker hver onsdag.

For det fjerde kan man ikke jåle seg like mye mer. Jeg er ikke så forferdelig forfengelig, men skal ærlig innrømme at en velstylet sveis ser jævlig bra ut.

Misunnelsen sprer seg i kroppen min, like mye som håret ikke gjør det på hodet mitt, når jeg ser BI-guttene gå forbi meg med sleiken og sidecuten og midtskillen.

Det er rett og slett ikke noe håp for oss som befinner oss nederst på den genetiske rangstigen.

Jaja, jeg trenger i hvert fall ikke bruke en milliard kroner på hårprodukter. Jeg kan bruke dem på øl i stedet.

Landmark, 2100

Kort og godt: En helaften!

Litteraturhuset, 1900

USF Verftet, 2000

Kongens Kabaret 2017

Det Akademiske Kvarter, 2000

Emergenza Festival 2017

Garage, 1900

Brit Floyd

Grieghallen, 1830

Når var alt bedre?

Det Akademiske Kvarter, 1800

Samtale: Menneskehandel

Chagall, 1930

Apollon Instore: Misty Coast

Apollon, 1900

SØNDAG 8: Sunday Chillin - Yon Smit

Dwell, 1700

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Den Nasjonale Scene, 1300

Krim og Kaffe

Grieghallen, 1930

Mozarts Requiem

Kakkmaddafakka

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300

Hulen, 2100

du ikke lenger min datter

LAURDAG 7: Boksamtale: Går du nå, er

TORSDAG 5: Whales & This Lake

Cafe Legal, 2200

Temporitt: DJ Legenden

Garage, 2300

Litteraturhuset, 1100

Lillelørdag

USF Verftet, 2000

Kjartan Lauritzen

Det Akademiske Kvarter, 2000

Urpremiere: Båten

Bergen Offentlige Bibliotek, 1000

LAURDAG 14: Boksalg

Café Opera, 1900

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Utstillingsåpning: Elise Årdal

Garage, 2100

Enslaved + Support: Sibiir

USF Verftet, 1900

FREDAG 13: CC Cowboys

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Østre, 1900

Silja Sol

Garage, 1900

Storm over Bergen

Carte Blanche, 1930

TORSDAG 12: Carte Blanche med Motorpsycho

Den Nasjonale Scene, fra 11. oktober - 14. oktober

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Lykkeliv

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Den Nasjonale Scene, fra 13. oktober - 22. desember

Askepott

Den Nationale Scene, fra 30.september 04.november

Vår ære/Vår makt

Den Nationale Scene, til 28. oktober

SCENE: Det gode mennesket fra Sezuan

Bergen Kino, premiere 13. oktober

Snømannen

Tabuer i bildebøkene

Ole Bull Scene, 1900

gen Live Sessions

TYSDAG 17: Kristian Kristensen - Ber-

Café Opera, 2100

Quiz

HUFF, 1900

MONDAG 16: My Scientology Movie

My Little Pony: Filmen

Hectors Hybel, 2000

Bergen Kino, premiere 13. oktober

Bergen Kino, premiere 6. oktober

Tom of Finland

Bergen Kino, premiere 6. oktober

Hva vil folk si

Bergen Kino, premiere 6. oktober

Home Again

Bergen Kino, premiere 5. oktober

FILM: Blade Runner 2019

Quiz

KODE, 1300

Omvisning: Nikolai Astrup - Ut av skyggen

KODE 1, 1200

Workshop: Design Disco

Cornerteateret, 1800

SØNDAG 15: Det kommer til å regne

SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL

No har du sjansen til å få med deg stemningsrik musikk. Kristian Kristensen startar nemleg høstturnéen sin på Ole Bull Scene i Bergen 17. oktober. Harstadværingen, som forøvrig syng på dialekt, lovar ny musikk til publikum.

FÅ MED DEG:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Landmark, 2000

Julianna Barwick (US) / Landmark

Den Nasjonale Scene, 2000

Lykkeliv - Av og med fremtiden

Fløyen, 21.15

ONSDAG 11: Utekino - Snømannen

Ole Bull Scene, 1900

Åse Kleveland - Bergen Live Sessions

Fløyen, 21.15

TYSDAG 10: Utekino Fløyen - IT

Dwell, 1800

Quiz

Ad Fontes, 2000

Café Opera, 1900

Musica Medicina

Den Nasjonale Scene, 1300

DJ: SCANDINAVIAN POP & ROCK

HUFF, 1900

Krim og Kaffe

MÅNDAG 9: Bare Bea

KODE, 1300

Omvisning: Den norske malerkunstens far

Quiz

Inside, 2000

Ducktales (US)

Oppdateringar frå Lykkelandet: Føredrag med Marta Norheim

Litteraturhuset, 1900

Klubb Kok, 2300

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

FREDAG 6: Jonas V

ONSDAG 4: Litterært Kvarter: Kortprosa

!"#$%&$'()#*#+,"#$%&$'()

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Kunsthuset Kabuso, til 29. desember

Maria Nepomuceno - Afetosyntesis

Galleri Langegården, til 22. oktober

Sigrid Szetu - Maleri

Vedholmen Galleri, til 29. oktober

UTSTILLING: Erling Valtyrson - Bilder