Studvest nr 14 2016

MATERIALISTISK STOCKHOLMSYNDROM. Vi, forbrukarane, har blitt offera i eit krav om konstant forbruk. Vår fiende har blitt vår venn. Vi har fått stockholmsyndromet, blitt forelska i det som held oss innesperra.

KOMMENTAR SIDE 3

SH CO N TE N G PA T, E

KULTUR SIDE 20

9

MAGASIN SIDE 11-13

LI

NYHET SIDE 8

G

13 AV 95 UIB-BYGG KILDESORTERER

EN

STUDVEST

ONSDAG 02.11 Nr. 14, 2016 Årgang 72 studvest.no

MØT «DRAG»-STUDENTEN

NHH-STUDENT SKREV ROMAN

Jeg falt utenfor sosialt­.

Eivind ble medisinstudent for å forstå hva som nesten drepte ham SIDE 4-5

Foto: BEATE FELDE

Ikke fordi jeg hadde dårlige venner, men fordi det spesielt i den alderen liksom ikke passer å være han som må kaste opp 30 til 40 ganger daglig.

2

2. november 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut annenhver uke i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferds­ tinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

LEDER. 5,9 millioner kroner fra studentenes felleskasse skal deles ut. Dette er grunnen til at alle

– Vi ser at det blir plass til alle typer utleiere og det blir plass til de aller minst seriøse.

Foto: CAS / OSLO

Leder for Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, mener studenter og leietakere blir skadelidende av det sterke presset på boligmarkedet.

(NRK)

– Mitt stalltips er at Russland kommer til å være der også i overimorgen.

Foto: HELGE SKODVIN NHH

Professor i russisk språkvitenskap ved UiT, Tore Nesset, er opprørt grunnet Kunnskapsdepartementets krav om å legge ned russlandstudier og tolv andre studier ved UiT. (Universitetsavisa)

studenter bør finne veien til Egget lørdag 5. november.

Ta kontroll over semesteravgiften din For alle studenter i lederverv i studentorganisasjoner er starten av november alltid en tid preget av nervøsitet. Den økonomiske fremtiden til organisasjonen­de leder skal bestemmes, og rammevilkårene studentorganisasjon kan tilby sine medlemmer det kommende året skal avgjøres.

15 søkerorganisasjoner, 5,9 millioner kroner, 27 stemmegivende representanter fra Velferdstinget (VT).

Det ser enkelt ut på papiret, men det er likevel langt fra alle studenter som forstår hva avgiften man betaler i starten av hvert semester går til, eller at de selv kan være med å bestemme hvordan pengene skal brukes. Det er synd, for svært mange studenter blir påvirket av beslutningene som tas 5. november. La oss gjennomgå prosessen en gang til for ordens­skyld.

For å kunne gå opp til eksa-

men, betaler du 550 kroner til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Dette er kanskje penger du betaler uten tanke for annet enn at det er nødvendig for å få studielånet inn på konto. Kanskje er den største avgjørelsen du tar angående disse pengene hvorvidt du skal gi 20 eller 40 kroner til Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond. Til ettertanke: Du stemmer ved stortingsvalget hvert fjerde år for å bestemme hva skattekronene dine skal gå til.

Hvorfor er det så annerledes med semesterkronene dine?

Semesteravgiften er viktig fordi den finansierer mye av studentvelferden som SiB tilbyr deg og dine medstudenter.

Noen av kronene går til tilbud som psykologtjenesten, refusjon av legeutgifter og karriererådgivning. Er du student på en av institusjonene som er medlem av Norsk Studentorganisasjon, går 32 av dine se-

mesteravgiftskroner til denne organisasjonen.

Utover dette blir altså 5,9 millioner kroner forvaltet av det øverste studentorganet i SiB, som er VT. Organet deler ut til de ulike idrettslagene, Kulturstyret, studentmedier – som for eksempel Studvest, og en rekke andre organisasjoner som Velferdstinget mener yter studentvelferd.

Hvert år skriver Studvest mange saker knyttet til Velferdstinget, og hvert år skriver vi en leder der vi forklarer hvordan budsjettfordelingen fungerer. Det er fordi vi mener at verken studentmediene eller studentpolitikerne gjør en god nok jobb med å synliggjøre hva Velferdstinget er, og hvorfor det er viktig at du engasjerer deg i tildelingen. Har du betalt semesteravgiften, har du nemlig både tale- og forslagsrett på tildelingsmøtet­ , og har dermed en reell påvir-

kningskraft på prioriteringene VT-representantene ønsker å gjøre. Erfaringsmessig benytter få studenter seg av denne muligheten.

De 27 studentpolitikerne som skal forvalte denne pengepotten er valgt for å representere alle studenter på de ulike institusjonene, fra de minste, som NLA Høgskolen og Bergen Arkitekthøgskole, til tungvektere som Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen. Det er mye makt i få hender. Derfor oppfordrer vi alle studenter til å møte opp 5. november for å benytte seg av tale- og forslagsretten de 550 kronene kjøpte deg. Avgjørelsen de 27 studentpolitikerne tar, påvirker deg i større grad enn du kanskje er klar over.

NESTLEDER.

Og ikke et ord ble sagt om lønnede verv i studentmediene.

Ukens skråstrek. Det er ikke bare Maisie Williams, Arya fra Game of Thrones, som føler årets presidentvalg ikke har kandidater verdige hennes stemme. Mange amerikanere sliter med å velge mellom det de kaller «Bad or worse».

– Hovedstudiet vårt er fremdeles i Bergen, men med dette skaper vi et svært konkurransedyktig tilbud i Oslo.

– Studiene i film- og fjernsynsvitenskap er etter mitt syn feilplassert i organisasjonen­og over tid har dette svekket rekrutteringen­.

Dekan Marit Roland Udnæs ved Høgskolen i Lillehammer, forklarer hvorfor hun tror bachelor i film- og fjernsynsvitenskap legges ned.

(Gudbrandsdølen Dagningen)

Illustrasjon: TRINE HELEN SEJRUP

Foto: HIL

Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, forteller at NHH fra høsten 2017 vil tilby en ettårig master i regnskap og revisjon i Oslo. (PM)

STUDVEST

2. november 2016

STUDVEST.no/meninger

3

KOMMENTAR. Vi er fanga i ei økonomisk tvangstrøye - og det er vår eiga skyld.

Det materialistiske stockholmsyndromet

SIRI FLATLANDSMO Nyhetsjournalist

VICTORIA GRACE Illustratør

Året er 1973. Ein ranar forskansar­seg i ein bank i Stockholm­ . Han tar gislar og krev at ein gammal cellekomis­, Clark Olofsson­, skal sleppe fri. Politiet­slepp kompisen inn i banken.

Ettersom­dagane går utviklar gissel Kristin Enmark, varme følelsar­for gisseltakar Olofsson. Ho er opphavet til det kjende stockholmsyndromet­: At offer i bortføringar utviklar sympati for kidnapparane.

I dag har stockholmsyndromet­ oppstått på nytt vis, og dei fleste av oss er involverte. Ei studie publisert i tidsskriftet Psycological Record viser at dei fleste unge studentar som

har kredittkort foretrekker raske kjøp, sjølv om dei må betale dyrt i form av renter.

Forskar Asle Fagerstrøm har uttalt til forskning.no at unge sitt kredittkortforbruk ikkje er rasjonelt.

Vi er ikkje innesperra i ein fysisk­bygning, men av gjeld og materiell avhengigheit.

Behovet for ting tvinnar oss rundt lillefingeren. Kjøpog-kast-samfunnet regjerer.

Gjenstandar har blitt statussymbol, eller kanskje trygge haldepunkt i ein kvardag der moglegheitane­ verker uendelege og uoversiktlege.

Gjeldstakarar kan bli gjeldsslavar, trælar av penger og fangar i eit utmattande rotteres­. Kor har ideane som morfar og hans generasjon fremjar, nærast religiøst, blitt av? Dei gamle, norske, spartanske ideane om måtehold og å ta vare på det ein allereie har?

Kvar femte student slit med psykiske plagar, ifølgje

Bridge for enhver

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Vi skrur Studvest-klokken tilbake til 1969. Avisen er på dette tidspunkt et hefte, og sakene er stort sett de samme som i dag. Dårlig undervisningskapasitet på MatNat, og manglende bevilgning til nye bygg plager studentene.

Likevel valgte avisen å avsette en hel side til en egen bridgespalte! Hvorvidt dette var en stor suksess på 60-tallet vet man ikke, men det er uansett aktuelt å børste støvet av denne spalten.

Studvest nr. 15/16, 1969.

SHoT-undersøkinga som blei gjennomført­av TNS Gallup for to år sidan. Køen stod ut dørene­då angst var tema på eit foredrag på Studentsenteret­ nyleg. Kva vil økonomisk trøbbel gjere med denne uroa?

For å ha pengar til alt ein vil kjøpe, må ein jobbe. Då aukar det økonomiske presset. Er det som er livet, å jobbe seg halvt ihjel for å kunne kjøpe den nyaste­iPhonen og den fjortande dongeribuksa?

vi treng ikkje nødvendigvis den nyaste, mest skinnande mobiltelefonen­ , eller ein finare­bil enn naboen. Treng vi eigentleg bil i det heile? Vi, forbrukarane­, har blitt offera i eit krav om konstant forbruk.

Vår fiende har blitt vår venn. Vi har fått stockholmsyndromet­, blitt forelska i det som held oss innseperra.

Ein kan skulde på «samfunnet­», «systemet» eller anna diffust­vrøvl. Men det held ikkje viss ein vil ha endring, ikkje på ordentleg. Dette er ei oppfordring om å sjølv ta ansvar. Ikkje berre flyte med straumen og falle for kortsiktige­fristelsar.

Som studentar­har vi ikkje grodd like fast i gamle vanar som mange eldre. Kanskje er det enklare for oss å endre handlemønster­?

Som ein ser i Luksusfellen­; økonomiske vanskar kan bidra til depresjonar og nedbrotne­relasjonar. Det dannar vel ikkje grunnlag for å vere verken­lukkeleg eller fri? Ei rørsle har vakse fram, som minnar meg om morfar.

Den kallar seg minimalisme.

Mantra i denne rørsla er at mindre ting i kvardagen er lik mindre rot, mindre bekymringar og angst, mindre press på økonomi­og miljø, meir plass til tankar og dei gode samtalane­. Mindre forbruk er

Vi treng nokon ting, men

Ironien er i dag at syndromet er sjølvpåført.

Huleboere før og nå

30 år er lang tid, og i 1999 valgte Studvest med rette å hylle grunnleggeren av Hulen, Jan Ingebrigtsen. Det ble mimring om «hulelukta», å være på hils med professorer, hvorfor navnet ble endret fra «Hula» til Hulen (en navnekonkurranse) og hvordan de gikk 400 000 i underskudd og ble reddet av å få igjen på skatten.

Gyldne tider, med andre ord!

Studvest nr. 17, 1999.

lik mindre behov for pengar inn. Då kan folk bruke tida på det som gjer dei lukkelege.

Eg har sjølv både studiegjeld og ting eg eigentleg ikkje har bruk for. Men ein plass må ein begynne reisa mot eit enklare, meir oversiktleg og berekraftig­liv. Å bli bevisst på eige kjøpemønster er ein start. Ta ei opprydding i tinga du eig, tenk gjennom kva dei gir deg. Kanskje finn du løysingar­du ikkje forventa i denne minimalismen­ , eller i filosofien­til dei som vaks opp utan overflod.

Gisselsituasjonen i Stockholm­ løyste seg ikkje av seg sjølv.

Etter over fem døgn gjekk politiet inn med gass mot Olofsson, Enmark og dei andre i banken. Enmark kom seg ut frå fangenskap, mot sin eigen vilje. I dag må vi finne viljen åleine.

4

2. november 2016

UIB-FAKULTET VIL BYTTE NAVN

• Nylig gjorde styret ved Det medisinsk-odontologiske fakultet et vedtak om en navneforandring. Etter at universitetsledelsen tidligere i år

inviterte fakultetene til å komme med forslag til navneendringer, har fakultetet på Haukeland kommet fram til navnet «Fakultet for medisin og helsevitenskap». Nå gjenstår kun en godkjenning fra Universitetsstyret.

(PÅ HØYDEN)

Arkivfoto: JARLE H. MOE

NYHET

STUDVEST

Legestudenten Eivind gikk fra sykesengen til toppverv

FORLOVET. Da Eivind Valestrand fikk seg kjæreste, var han nødt til å åpne seg og fortelle om hans opplevelse. I bryllupsplanleggingen har de vært innom alt fra et vanlig bryllup, til et med Harry Pottertema.

For ni år siden opererte­han vekk en sykdom­som kunne drept ham. Nå skal Eivind Valestrand lede 4000 medlemmer­ i Norsk medisinstudentforening­.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eot@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Året er 2008. Eivind Valestrand blir innlagt på sykehus for å operere­bort magesekken sin.

I fem år har han slitt med en sykdom­som har utsatt skolegangen og ødelagt hans sosiale liv. Med oppkast 40 ganger daglig­i flere år, ble han en byrde for andre, følte han.

I dag er Valestrand 27 år

og snart ferdig med medisin­ studiet­på Universitetet i Bergen. Han er også forsker­ på deltid­ , og har hatt flere verv i studentorganisasjoner­ og studentpolitikken­ .

Fra januar­blir han leder for det som er fagorganisasjonen­for legestudenter­i hele Norge, Norsk medisinstudentforening­.

Foreningen har over 4000 medlemmer­.

den alderen liksom ikke passer å være han som må kaste opp 30 til 40 ganger daglig. I 9. og 10. klasse var jeg nesten ikke på skolen.

Sykdommen klarer han best å beskrive som en lammet­ magesekk­ . Etter fem år med oppkast, smerter og dårlig søvn, opererte han magesekken­bort.

– Hadde jeg ikke tatt den operasjonen er det ikke sikkert­

Fortsatt hender det at jeg er redd for å være en belastning.

Eivind Valestrand, medisinstudent

Kunne dødd uten operasjon Men tilbake til sykdomsperioden­ : Sykdommen startet da han var 13 år.

– Jeg falt utenfor sosialt.

Ikke fordi jeg hadde dårlige venner, men fordi det spesielt i

jeg hadde vært her i dag, forteller­ legestudenten.

Dette var tanker som slo han da han var syk. At det kanskje ikke kom til å ende bra. Til tider, da sykdommen var aller verst, tenkte han at det ikke gjorde så

mye om han ikke våknet opp dagen etter. Alternativet, å være dårlig hver dag resten av livet, var verre.

– Vi snakket lite om det.

Jeg tenkte på det, men prøvde å la være. Men det var aldri et alternativ­å avslutte det selv. Jeg ville ikke gi opp, og håpet om å bli frisk var alltid i fokus. Da han ble frisk gjaldt det å bygge opp igjen det sosiale nettverket­ igjen. Ta igjen tapte år. Si ja til alt. Det var blant annet det som førte til at han først begynte­å forske ved siden av studiene­ , og påtok seg verv i ulike organisasjoner­.

– Fortsatt hender det at jeg er redd for å være en belastning­.

Ikke fordi noen har sagt at jeg er det, tvert i mot. Men skyldfølelsen­jeg hadde for å være syk, henger igjen.

Ville forstå sin egen sykdom Noen venner utfordret 27-åringen til å trekke noe positivt­ut av sykdomsperioden.

– Det klarte jeg ikke, siden fokuset hadde vært på alle de negative sidene. Men alle ting har jo en positiv side, sier Valestrand­.

De positive sidene leter han fortsatt etter. Men noe trekker­ han frem. For eksempel takker­ han sykdommen for at han kom inn på medisinstudiet­ .

Erfaringene­gjør det også lettere­å forstå hva andre har vært gjennom­ , noe som kan være en fordel som lege, mener medisinstudenten­.

– Hvorfor ville du studere medisin?

– Standardsvaret er jo for å hjelpe andre. Men det stemmer ikke. Jeg trodde det først, men

STUDVEST

5

2. november 2016

TA HPV-VAKSINEN GRATIS

• Studenter og andre kvinner født i 1991 eller senere kan fra 1. november ta vaksine mot human papillomavirus (HPV)

gratis på Bergen Helsehus. Ifølge Folkehelseinstituttet skal vaksinasjonsprogrammet­halvere antall kreftrammede. Også personer­som ikke har fastlege i Bergen kan få vaksinen her.

STERKE PROTESTER MOT HF-KUTT I TROMSØ

• UiT-styret har bedt om en en intern gjennomgang av alle studieprogrammene­ved universitetet, og i den første delrapporten foreslås det å kutte 15 studietilbud – åtte av dem fra humaniora.

Over 100 ansatte har allerede signert et opprop mot forslaget. – Jeg er veldig bekymret for humaniora, jeg også, sier prorektor Wenche Jacobsen. (KHRONO)

KUN 1 AV 10 STEMTE VED NTNU-VALGET

• Åtte prosent av studentene fant veien til stemmelokalene da 25 studentpolitikere skulle velges inn i Studenttinget NTNU. Til

sammenlikning­stemte 25 prosent av UiB-studentene ved vårens SP-UiB-valg. – Det er uheldig med såpass lav oppslutning i valget, sier leder for Studenttinget, Jone Trovåg. (UNIVERSITETSAVISA)

Foto: PRIVAT

Studentparlamentet går inn for eksamensfri 18. mai

INGEN GRØNNSAKER. Etter at Eivind Valestrand opererte bort magesekken, kan han ikke spise så mye av gangen. Han veier lite, og må derfor bruke plassen i magen på å spise fet mat. - Det er ikke lurt for meg å spise grønnsaker, for da legger jeg ikke på meg.

innså etter hvert at jeg hadde et behov for å finne ut hva som hadde skjedd med kroppen min, og forstå alt jeg hadde gått gjennom­.

Det ble ikke bare legestudier for Valestrand. Han sa ja til forskning og organisasjonsarbeid ved siden av studiene. Der møtte han samhold­og engasjerte mennesker­.

Det var ingen grunn til å slutte. Når han nå blir leder for Norsk medisinstudentforening, er det for å jobbe med de sakene han mener er viktig. Det er det han vil, jobbe på «systemnivå».

Gjøre helsevesenet bedre.

– Engasjementet går både opp mot studiene og at helsevesenet kan bli bedre. Det er en fryktkultur i helsevesenet der man ikke melder fra om feil som skjer og du har overarbeidede leger. Det er en del utfordringer å ta tak i.

tror dette er systemets­feil, ikke legenes­.

En av sakene han er opptatt av, er å forbedre medisinstudiet­ for å gjøre legene i bedre stand til å møte pasientene­ og forstå hva de faktisk går igjennom­ . Sammen med en arbeidsgruppe­på studiene i Bergen, var han med å starte faget Pasientkontakt­ . Der får studentene­møte ekte pasienter, men de slipper å tenke på medisiner­og diagnose.

Poenget er kun å bli kjent med pasientene og deres opplevelse­av sykdommen. To personer kan ha den samme sykdommen, men reagere helt forskjellig på den, forteller Valestrand­.

– Hvis du var lege for en som opplevde det samme som du gjorde­, hva ville du gjort?

– Det gjelder å sette av god tid til å prate. Stille åpne

Jeg innså etter hvert at jeg hadde et behov for å finne ut hva som hadde skjedd med kroppen min, og forstå alt jeg hadde gått gjennom.

Eivind Valestrand, medisinstudent

Vil forbedre helsevesenet Han liker best når fokuset er på selve sakene, og ikke han selv, slik som nå. Erfaringene­ fra egen sykdom og jobb som praktiserende­lege etter studiene­tror Valestrand vil være viktig for å jobbe med å forbedre helsevesenet.

– Det er viktig å ha folk i ledelsen­i helsevesenet som vet hvordan det er å jobbe med pasientene­ . Jeg er heldig med at jeg kan bruke mine erfaringer­ til å se ting fra to sider. Jeg kan forstå­ pasientenes­ frustrasjon, samtidig­som jeg vet at det ikke alltid er mulig for legene­ å møte hver enkelt pasient­på den måten de fortjener­ . Jeg

spørsmål­og prøve å snakke om de vanskelige tingene. Tenker­ du på døden? Hva tenker du om døden? Bare å prate om det tar liksom vekk brodden.

Man trenger­ikke overtale de til å ha det bra, men man må gi de et rom til å snakke om at de ikke har det bra. Hvis leger ikke tør snakke­om de tingene, kan vi ikke forvente­at andre skal snakke­om det.

EIVIND VALESTRAND ●● ●●

Alder: 27 Aktuelt: Fra januar skal han lede Norsk medisinstudentforening, fagorganisasjonen for norske legestudenter.

FORNØYD. DERA-topp Magnus Nygaard kunne ikke dy seg for å servere et aldri så lite stikk mot hovedmotstander SosDem etter å ha fått gjennom eksamensfri 18. mai. – At SosDem nok en gang ikke ønsker å fronte studentenes behov mener vi er sterkt beklagelig.

På tredje forsøk fikk DERA gjennom forslaget i studentpolitikkens høyeste organ — til Sosialdemokratisk listes store frustrasjon.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Under mandagens møte i Studentparlamentet­ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) gikk flertallet i parlamentet inn for å holde 18. mai eksamensfri. Det var Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) og listetopp Magnus Nygaard som for tredje året på rad meldte inn saken til votering.

– Vi merker at studentparlamentet og elektoratet har modnet­siden vi har fått plass i parlamentet. Studentparlamentet fremmer nå en mer studentnær­politikk som er viktig­for et flertall av universitetets studenter­, sier Nygaard.

– Men er det viktig for studentene­i Bergen?

– Vi har fått en rekke tilbakemeldinger på at dette er en sak som er veldig viktig for studentene­ . Det gir seg også utslag i et valgresultat der vi for hvert år har økt vår oppslutning, mens SosDem (Sosialdemokratisk­liste, journ. anm) gradvis har mistet sin, sier Nygaard.

Ordkrig mellom lister SosDem og listetopp Marius Prytz var eneste liste som tok til motmæle mot DERAs forslag.

SosDem­har stemt mot forslaget alle tre årene det har blitt tatt opp i SP-UiB. – Jeg synes argumentasjonen til DERA er uheldig.

Argumentene­om at studenter er ensomme og at bråk gjør det umulig å jobbe, forklarer ikke godt nok hvorfor vi trenger eksamensfri­18. mai, sier Prytz.

I innledningen til forslaget­ viste DERA-topp Nygaard til at hver tiende student sliter med svakt sosialt nettverk og at 16 prosent opplever å være ensomme. Å holde 18. mai eksamensfri­ , slik at studentene kunne være sosiale­ på 17. mai, ville være gunstig­ for studentenes­sosiale inkludering­ , mente Nygaard – og storparten av SP-UiB, som stemte for forslaget­.

At også SP-UiBs arbeidsutvalg innstilte på at forslaget skulle vedtas, reagerer SosDemtopp Prytz på.

– Jeg synes det er synd at vi skal ha et arbeidsutvalg som får betalt for å jobbe opp mot UiB for å ha eksamensfri 18. mai.

Det er penger jeg ikke har lyst til å bruke, i alle fall, sier Prytz.

– Tror du ikke at de fleste studenter vil være positive til resolusjonen?

– Det er vanskelig å si. Det er

flere som stemmer på SosDem, som er imot eksamensfri 18. mai, enn som stemmer på DERA – så der har en muligens et tegn på at mange er enige med oss i denne saken.

DERA-leder Nygaard er på sin side ikke overrasket over at SosDem er kritiske til resolusjonen.

– At SosDem nok en gang ikke ønsker å fronte studentenes­ behov mener vi er sterkt beklagelig­. Argumentene deres faller­på sin egen urimelighet. Vi håper de for fremtiden vil representere studentene, og ikke sine egne kortsiktige preferanser­ , sier Nygaard.

Går imot nikab-forbud Under mandagens SP-UiBmøte gikk også et enstemmig studentparlament­inn for å gå imot et absolutt forbud mot ansiktsdekkende­plagg i høyere utdanning.

– Det er viktig at vi har politikk­som er forankret i studentparlamentet­når vi uttaler­oss i en sak, og det vil vi ha nå, sier nestleder i studentparlamentet­, SveinMartin Stenseth og fortsetter­: – Dersom det kommer et generelt forbud mot ansiktsdekkende­plagg så er vi redde for at det kan forverre situasjonen­ for de som vil bli rammet av forbudet­. I tillegg står prinsippet­ om fri rett til utdanning for alle veldig­sterkt hos oss.

6

2. november 2016

STUDVEST

NYHET

ARKIVFOTO: THEA STEPHANSEN

ARKIVFOTO: KATARINA PARTEKA AARSNES

HiB-rettsaken: Krever erstatning etter diskriminering

MER ENGASJERT. HiB mener at personen som fikk stillingen fremfor Skoglund, fremsto som mer motivert og engasjert.

VANSKELIG. – Disse sakene dukker opp i akademia av og til, men det er vanskelig å bevise at det har skjedd diskriminering­, sier Hans Fredrik Marthinussen.

Even Jarl Skoglund (62) saksøker staten for det han mener er aldersdiskriminering.

– Svært uvanlig sak, sier jussprofessor.

med undervisning, utarbeidelse av eksamensoppgaver og

Skoglund krever at staten­ Personen­skal også ha vist et skal betale erstatning for høyere refleksjonsnivå­enn Skoglund. Disse kvalifikasjoneDet finnes en del mennesker i akademia som ne fremgikk i stillingsutlysninmener at de skulle hatt en jobb fordi at de er gen.

Staten, ved HiB, mener at best i den.

Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap ved UiB Skoglund verken har krav på erstatning­eller oppreisning.

Tekst: ADRIAN BRUDVIK sensurering­i anatomi og fysioinntektstap­ , fremtidig inn abr@studvest.no logi på høgskolenivå. De siste ni tektstap og oppreisningserUvanlig sak Tidligere dette semesteret årene ved HiB. I tillegg til dette statning. I tillegg krever han at Ifølge professor i rettsvitenskap har Studvest omtalt saken har han utgitt en egen lærebok i staten skal dekke saksomkostved Universitetet i Bergen (UiB), der Even Jarl Skoglund (62) faget. ningene hans.

Hans Fredrik Marthinussen, er mener han har blitt forbigått i dette en svært uvanlig sak. søknadsprosessen­til en stilling Brøt saksbehandlingsregler Avviser erstatningskravet – Disse sakene dukker opp ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Personen som fikk jobben har, HiB mener på sin side at både uti akademia av og til, men det Mandag­startet rettssaken som ifølge Skoglunds sluttinnlegg­ danning, praksis og personlige­ er vanskelig­å bevise at det har skal gå over tre dager. til tingretten, ingen utdannelse­ egenskaper for hver av søkerne skjedd diskriminering.

Den aktuelle stillingen var i anatomifaget­alene. Personen­ ble vektlagt. I statsadvokatens­ Videre sier han at man i en en 50 prosents stilling som har tatt fag hvor anatomi­inninnledende forsvar kommer ansettelsesprosess har mye høgskolelektor. Stillingen­gikk går, men dette anslår­Skogdet frem at personen som rom til å vurdere personlige til en 33 år gammel søker, som lund at bare tilsvarer ti til 15 fikk stillingen­har master i et egenskaper­.

Skoglund hevder er mindre­ studiepoeng­. relevant­fag, samt pedagogikk – Det finnes en del kvalifisert­ .

Dette gjør at Videre mener saksøkeren utdanning­­. mennesker­i akademia som Skoglund­føler seg diskriminert­ at HiB har brutt grunnleggende Videre mener HiB at mener at de skulle hatt en på grunn av alder. Han var 60 år regler­for god saksbehandling, personen­som fikk jobben jobb fordi at de er best i den. gammel da stillingen ble utlyst. og at dette gir grunn til å tro at fremsto som mest motivert Likevel finnes det mange 62-åringen har 15 års erfaring det har skjedd diskriminering. og engasjert­for stillingen. skjønnsmessige­kriterier, som

kan bli utslagsgivende.

Marthinussen kjenner forøvrig ikke detaljene som har kommet­frem i løpet av rettssaken, og uttaler seg derfor bare på et generelt grunnlag.

Saken skal avsluttes onsdag 2. november­ . Saken kan følges videre på studvest.no.

ARBEIDSMILJØLOVEN: ●●

§ 13-1: Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.

●●

§ 13-9: Den som er blitt diskriminert i strid med § 13.1 kan kreve oppreisning og erstatning uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides for diskrimineringen.

Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av diskrimineringen […].

STUDVEST

7

2. november 2016

NYHET

Klager over kulde, støy og mugglukt på lesesal

DÅRLIG LUFT. Student Karine Skjærvø og leder av Studentutvalget ved SV-fakultetet, Vilde Katrine Attramadal, er misfornøyde med Ulrike Pihls hus. – Luftkvaliteten er ikke så god. Det er ikke bra å jobbe i et slikt miljø, sier Attramadal.

Studentene forventet­ oppussing til sommeren­, men da semesteret­ ­startet var alt som før. Nå drar heller mange studenter­til andre fakulteter for å lese.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

I en rapport fra Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Bergen­(UiB), kommer det fram at studentene­har dårlig erfaring­ med det fysiske læringsmiljøet­ved Ulrike Pihls hus (se faktaboks­).

En av mange studenter som er misfornøyde med læringsmiljøet på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiB, er sosiologistudent Karine Skjærvø­.

– Jeg sitter heller og leser på Det psykologiske fakultet, der jeg tar noen fag, forteller hun.

Støy og dårlig isolasjon Studentene klager på flere ting ved Ulrike Pihls hus, blant annet temperaturen på lesesalene.

– Det er dårlig isolasjon, slik at det blir varmt her om sommeren­og kaldt når det er kaldt ute. Det skaper et dårlig studiemiljø, forteller leder av Studentutvalget ved SV-fakultetet­ , Vilde Katrine Attramadal­.

Hilde Marie Rognås i studieseksjonen til SV-fakultetet forteller at det kom inn åtte klager som gjaldt Ulrike Pihls hus i fjor.

Disse klagene gjaldt i hovedsak støy utenfra og fra andre medstudenter, samt kalde lesesaler.

I tillegg har det kommet klager­ på røyking utenfor bygget, mugglukt, dårlig luftkvalitet­ , dårlig vasking, uvedkommende på bygget og mangel på leselamper­.

– Sakene som gjaldt støy ble håndtert på fakultetet, ved å oppdatere reglene for bruk av lesesalene, forteller hun, og legger­til at sakene som gjaldt det fysiske læringsmiljøet ble meldt videre til Eiendomsavdelingen­ved UiB. SV-student Skjærvø er enig med klagene som har kommet inn, og forteller blant annet om at det er svært lytt mot gangen­ dersom man leser i første etasje­og noen har forelesning

investeringsmidler inne til byggestart­her før i 2018.

– Vi prosjekterer en oppgradering av Ulrike Pihls hus og er enig i at bygget må oppgraderes. Det er behov for bedre varmestyring, tilrettelegging for digital læring og generell oppussing, skriver han.

Berge mener likevel dagens Oppussing lar vente på seg standard skal dekke kravene Studentutvalgsleder Attramadal­ forteller at det forrige styret­ forskriftene til Arbeidsmiljøloven gir, og forteller om komi Studentutvalget tok opp mende prosjekter. utfordringene­med Eiendoms – Vi arbeider sammen med avdelingen. Hun etterlyser nå fakultetet for å kunne gjøre en oppussing av bygget. oppgradering av øverste etasje – Det ble nedprioritert å for digital læring og det håper diskutere­tiltak på Ulrike Pihls vi å kunne fullføre med andre hus ettersom det var lovet midler­neste år, skriver han av Eiendomsavdelingen­ at et renoveringsprosjekt­ skulle videre­. settes­i gang i sommer, og at det Eiendomsdirektøren forkunne være enklere å ta ting teller at de kan gjøre lokale suksessivt, sier Attramadal. utbedringer­dersom studenter

Ulrike Pihls hus hadde kommelder fra om problemer med met opp på prioriteringen fortemperatur og luftkvalitet. Han rige semester­, og har stått i kø oppfordrer studentene til å i mange år. Så at oppussingen bruke behovsmeldingssystemet ikke startet i sommer skjønner Lydia dersom de er misfornøyde jeg ikke, legger hun til. med inneklimaet.

Eiendomsdirektør Even Berge skriver i en e-post til Møte i november Studvest at det ikke var planI slutten av november skal lagt noen fysisk oppstart denne Læringsmiljøutvalget­ha et sommeren, og at det ikke ligger­ møte med fakultetet. Her vil samtidig­.

– Det er mørkt og trasig her, og du hører også barna fra barneskolen utenfor. Det skal ikke være nødvendig å høre på musikk for å konsentrere seg. I tillegg er det kaldt her, forteller hun.

også Eiendomsavdelingen og Studentutvalget være til stede.

Attramadal er klar på hva hun vil få ut av det møtet.

– Vi vil fokusere på hva vi kan gjøre, og ikke på hva som har, eller ikke har blitt gjort tidligere. Vi ønsker å få fortgang i dette. Jeg ønsker at Eiendomsavdelingen­skal sette en dato for når oppussingen starter.

Student Skjærvø tror utfordringene­ved Ulrike Pihls hus har ført til at mange studenter­trekker seg unna og velger å lese andre steder.

– Hva skal til for at du vil lese her?

– Nå har jeg egentlig flyttet­ inn på Det psykologiske fakultet­ for eksamensperioden, men det som trengs er generelt­ et bedre læringsmiljø, for eksempel­bedre stoler, mer lys og en normal temperatur, svarer sosiologistudenten­.

ULRIKE PIHLS HUS ●●

●●

Et bygg fra 1906 som hører til Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB. Inneholder lese- og PC-saler for studenter ved fakultetet.

Kilde: UiB.no

8

2. november 2016

STUDVEST

NYHET

Kun 13 av 95 universitetsbygg har kildesortering Miljøfyrtårnet UiB legger­seg flate.

– Det har rett og slett ikke vært kapasitet­og tid til å prioritere dette, sier eiendomsdirektøren­.

Tekst: STEVE CONTRERAS stc@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Tall fra Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen­ (UiB) viser at kun 13 av 95 bygg ved universitetet har miljøstasjoner.­Flere av byggene Studvest har oppsøkt viser at kildesorteringen­er fraværende.

Senest i vår ble UiB sertifisert som Miljøfyrtårn­(se faktaboks) for sin innsats for miljøet.

Student Sandra Elise B. Baraas­går på sammenliknende politikk, og har merket at det ikke er lett å sortere avfall i UiBbyggene hun studerer ved til vanlig.

— Jeg synes det er rart at det gjøres veldig lite for å kildesortere­på UiB sine bygg.

Hjemme sorterer vi både plast, FLERE I VENTE. Eiendomsdirektør Even Berge foran stridens kjerne. Han lover at flere miljøstasjoner vil bli rullet ut i løpet av 2017. matavfall og papp, sier Baraas.

Hun har vanskelig for å tro at det krever mye tid og ressurser­ for å få miljøstasjonene på plass.

– Kritikkverdig Studentparlamentets nestleder Svein-Martin Stenseth syntes det er kritikkverdig at det finnes så få miljøstasjoner i UiB sine bygg.

– Dette er absolutt ikke bra nok, og vi har vært i møte med Eiendomsavdelingen for å komme til bunns i dette, sier Stenseth, og legger til: – Alle som studerer er vant med å sortere søppelet­ sitt hjemme. Det er dumt at vi ikke gir studentene den samme anledningen­på utdanningsinstitusjonen­, sier nestlederen.

Dårlig kapasitet Hovedansvarlig for innføring­ av miljøstasjoner på UiB, eiendomsdirektør­Even Berge, sier til Studvest at han er klar over at tilbudet i dag ikke er godt nok.

– Prosessen har gått altfor tregt. Han som er husøkonom har vært sykemeldt, og derfor­ har det tatt lengre tid enn vanlig­.

Vi skal gå en skikkelig runde, og satser på at i 2017 vil flere av våre største rom være dekket.

Ifølge eiendomsdirektøren er det ikke alle som synes at

MANGEL. Det mangler miljøstasjoner i nesten 80 prosent av universitetet sine bygninger. Her et restavfall ved Ulrike Pihls hus.

overgangen til miljøstasjoner er nødvendig, og flere ansatte ved universitetet har vist misnøye.

– Det skal nevnes at mange har vært her et helt liv, og systemet­er litt konservativt.

Det har vært motstand fra enkelte­professorer mot å måtte dra til en miljøstasjon for å kaste epleskrotten. Nå kastes alt avfall i restavfall i en kurv alle ansatte

har på kontoret.

– Er det en god nok unnskyldning­for å ikke ha miljøstasjoner­?

– Nei, og vi legger oss flate på det punktet. Det har rett og slett ikke vært kapasitet og tid til å prioritere dette, men det er fint at dere i studentavisen er oppmerksomme, avslutter Berge.

Nedprioritert Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er oppmerksom på utfordringene, men legger vekt på de positive tingene UiB har gjort for å kutte i utslippene.

– Vi har laget en kontinuerlig plan for hvordan vi skal få ned utslippene på UiB – med fokus på varmeforbruk, CO2 i bygg og strømstyring. Vi bruker­

mye tid på isolering av bygg.

Miljøstasjoner­vil bli rullet ut i løpet av sommeren 2017, sier han.

MILJØFYRTÅRN ●●

«Miljøfyrtårn» er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

STUDVEST

9

2. november 2016

ENGLISH

Street art capital of Norway

COMMUNITY. — Bergen is a small street art community. You see each others work, you go to the same exhibitions. It is just easy to get to know everyone, explains «Barnslig». In this photo you see street art

by AFK in the garden of the UiB museum.

– The quality of the street art and graffiti­ make people more acceptive­towards this kind of art. Even the police are beginning­ to soften up, says «Dake».

Tekst: ELKE VAN BROECK evb@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

The city of Bergen hosts a small art community. Big or small pieces­of graffiti or street art can be found all over town. Even though every artist has their own style, they all have something­in common. A passion for drawing as a child.

— I got into this world at the age of 18, which is later than others. It had always caught my eye because I had been drawing since I was a kid. Back home

in Chile, public murals also had strong political and social messages­, says the graffiti artist known as «Dake».

has two major parts: street art and graffiti­. Most of the artists choose­one side and look down on the other. Of course, there are a few who see themselves as Does not want recognition caught in the middle, but those There is a variety of ways of get- artists are exceptions. ting into the street­art scene. The – Variation is more my graffiti­artist­known as «Barns- thing. I like doing street art and lig» studied­art and design at the tags, and I am not interested in Bergen University­College, while getting­recognized by the graffiti «Markin» started­doing graffiti­ milieu. This does not mean I do with his new friends­when he not respect their art. I position moved to Chile. He was eleven myself between the graffiti and years old back then. Now those street art, says Barnslig. friends­are still his partners­in Street art and graffiti do crime when he creates­his graf- have rules and restrictions. The fiti pieces.­Others,­like «MugaO- main rule artists abide by is to nair» chose a different path. not spray over someone else’s – I started graffiti in the work, according to Barnslig. Yet, middle­of the 90s and was Bergen kommune also has some directly­influenced by the power. When artists apply for an hip hop culture in Belgium. assignment, they have to send in This started ten years before I their sketches first. That way the joined­the graffiti culture, says city can choose which sketch is MugaOnair­. more appropriate for the job.

The world of spray cans Street art and graffiti

can both be done legally and illegally­, depending on what the artist likes best. All street artists do both.

– If you want to do something­ illegal, you just go and do it, says Dake.

Partners in crime Painting illegally requires fast work. Most of the work is tags and smaller street art. From time to time, artists get lucky and find some abandoned wall where they can take their time to spray, says Dake.

— When you find nice walls, you try to keep it a secret to get most out of it.

Even though there is a lot of illegal activity, there are also a lot of legal options. First of all, asking the owners or Bergen­ kommune if it is a public wall.

Secondly, you get asked for projects, or thirdly, you apply for projects to Bergen kommune

or private companies like the electricity­company BKK. They frequently ask street artists to do a make-over on their electrical­ boxes, old kiosks or tubes.

– We work very closely with Bergen kommune. They are very open to new art projects and have a whole project application system, says Markin.

With the last two options, artists have the opportunity to earn some money. When they are asked, they can decide their own price. However, with these paid assignments, it is almost­ impossible to live off of street art.

— ­ Bergen kommune gives you money for equipment, which is a great start. I am hoping for a job that pays, because­ a lot of artists just want to paint and make the city a better­place, says Barnslig.

10

2. november 2016

DEBATT TWITRA YTRINGAR Håkon Block Vagle ‫‏‬ @BlockVagle Jeg elsker å være litt tidlig ute til forelesninger og møter. Da kan jeg moralisere i mitt stille sinn mot dem som kommer for sent. @HWarloe Linnea R. Jensen ‫‏‬ @LinneaRJensen Det er like mange studenter på boligmarkedet om vi gir boligene til internasjonale eller norske stud. #dax18 Marianne Andenæs ‫‏‬ @mandenes Eks fra Sverige viser at det er mange som ikke vil kunne studere i Norge hvis man innfører studieavgift. Lommebok skal ikke avgjøre #dax18 Marius Olaussen ‫‏‬ @MariusOlaussen Nå har @SPUiB klart å vedta at de er imot niqab-forbud. For en naiv gjeng. Man må vise ansiktet sitt på UiB!

Roymond Olsen ‫‏‬ @Roynom Kontrollert motivasjon (med press eller obligasjon fra foreleser) for studenter har negativ effekt på alt fra læring til psykisk helse.

Magnus B. Nygaard ‫‏‬ @NygaardMB Registrerer at Bergen grunnla Brooklyn og at slaget i Vågen gjorde Ny Amsterdam britisk #nrkfrank Vigdis Vandvik ‫‏‬ @VVandvik Deci: hvis det er *en ting* vi bør satse på, så er det å gi autonomi, følelse av å ha valg.

Meg: gjelder nok både studenter og lærere..

Johanne Vaagland ‫‏‬ @JohanneVaagland Teori: studenter blir satt mer pris på i byer som er mer avhengige av tilflyttere. Oslo er derimot gratispassasjer, folk flytter dit uansett.

Martin Årseth ‫‏‬ @MartinArseth­ Var på jobbintervju i dag. «Du presenterer deg på Internett som ‘Sur, misantropisk, vestlandsk alfahann’. Er du det?» Eg:

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

Vær så god, bestått INGA SKOGVOLD Medarbeider, Altund.

Humaniora kaster lette studiepoeng etter studentene sine, og undergraver dermed både sin egen og deres integritet.

I vår tok jeg et humaniorafag­på 15 studiepoeng, med én semesteroppgave og en sekstimers­ skriftlig eksamen. I semesteroppgaven skulle vi få en tilbakemelding på én til to setninger.

Jeg hadde valgt meg et tema jeg var interessert i, og la ned en god del timer i research og skriving, men jeg var usikker på hvor gode kilder jeg hadde funnet og om kildegrunnlaget var bredt nok.

Tilbakemelding: Godkjent. Jeg leste intensivt til eksamen i en uke, leverte etter fire timer og fikk en B. Det triste er at jeg ikke ble overrasket.

Etter å ha studert i fire år begynner nemlig historiene å bli mange. De føyer seg inn i et

mønster jeg mener er svært ødeleggende for høyere utdanning – det stilles for få krav til studenter på mange av studiene.

Nå skal det nevnes at faget var et innføringsfag, og at jeg har studert­i noen år. Likevel er jeg ikke sikker på om det kan sees som en formildende omstendighet. Som helt ny i det store systemet høyere utdanning utgjør føles det meste overveldende. Er det ikke akkurat da man burde tydeliggjøre hva dette systemet forventer av deg som student de neste tre til fem årene? Jeg tror universitetene ville spart mye penger i form av beståtte eksamener om de la litt mer innsats i førsteårsstudentene sine. Å studere humaniora føles ofte som å bare kaste arbeidet sitt ut i et stort, mørkt rom og håpe på det beste uten å egentlig vite hva du driver med. Semesteroppgaver leveres tilbake uten kommentar eller med kommentarer som «god oppgave». Studenter som klager på eksamensresultatet

opplever å hoppe flere karakterer opp eller ned. Hvordan skal du vite hva som fungerer når du har en C i det ene øyeblikket og har strøket i det neste? Et helt semesters arbeid, og ved hjelp av én bokstav skal du tolke deg fram til hva du har gjort bra og hva du har gjort dårlig, og hva du skal ta med deg til neste semester.

Lykke til med det.

man ikke samtidig få den ned på papir og tilbake til studentene?

Det er forståelig at vitenskapelige ansatte under stort tidspress ikke tar seg tid til det, men det har en enkel løsning: Kast penger på det. Noen timer ekstra på tilbakemelding kan spares inn i de timene de ansatte slipper å bruke på å rette flere og dårligere eksamener senere.

Det hele koker ned til enkel barnepsykologi­– om ingen stiller krav til oss mister vi muligheten til å oppleve mestringsfølelse.

Og hvordan kan man bygge seg en akademisk og faglig selvtillit om man aldri får muligheten til å mestre noe? Verken akademikere eller barn kan blomstre i et miljø hvor man ikke får tilbakemeldinger eller føler seg sett.

Når man har innført dette kan man så legge til en semesteroppgave til, hvor studentene får mulighet til å forbedre seg og fordype seg enda mer i faget.

Plutselig har man fått oppfølging og krav gjennom et helt semester, tilbakemeldinger på tekstene sine og kanskje til og med en interesse og motivasjon som strekker seg utover det å komme seg gjennom eksamen.

I et fag som ikke har klare og konkrete løsninger kan klare og konkrete veiledninger utgjøre forskjellen på en motivert og nysgjerrig student og en student som bare vil cashe inn studiepoengene og ta ferie.

Bak vurderingen av om en semesteroppgave eller eksamen er bestått ligger det forhåpentligvis en vurdering av i hvilken grad enkelte kriterier er oppfylt.

Når dette uansett er en tankeprosess studentassistenter og sensorer må gjennom, hvorfor kan

UiB vil utdanna dyktige lektorar SVEIN IVAR ANGELL Førstamanuensis, AHKR og leiar for praksisutvalet ved UiB.

Å insinuera noko anna er ikkje berre å snakka ned det utdanningsløpet Martin Sorge Folkvord sjølv er midt inne i. Det er òg å underkjenna fagkompetansen til mange generasjonar av norske lektorar.

I eit innlegg i Studvest 14. oktober tek Martin Sorge Folkvord opp ein del problem knytt til praksisen sin plass i den integrerte lektorutdanninga. Hovudproblemet slik han ser det, er at praksis ikkje gjev studiepoeng. I tillegg peikar han på logististiske utfordringar.

Ved universiteta har ein nemleg lagt opp eit studieløp der dei komande lektorane må «jobbe for å sanke studiepoeng i andre emner samtidig som dei er i praksis».

At praksis i lektorutdanninga ikkje gjev studiepoeng er eit

nasjonalt rammevilkår som UiB må forholda seg til. Men vi erkjenner at det knyter seg fleire utfordringar til at studentane stundom må følgja emne på campus parallelt med praksis.

Integrasjonen i lektorutdanninga er krevjande, og vi jobbar heile tida for at tilhøvet mellom undervisning i disiplin- og profesjonsfag og praksis skal gli lettast råd. Jobben er ikkje ferdig; vi treng endå betre kommunikasjon mellom ulike fagmiljø ved UiB og med praksisskulane for å få til fleire opplegg for fleksibel praksis, for at dette skal fungera optimalt. Vi er òg takksame for innspel frå studentane i dette arbeidet, som vi no har fått frå Sorge Folkvord.

ulike storleikar: «Jeg er sikker på at hver eneste ferdigutdannede lærer med hånden på hjertet kan si at de lærte mer av å stå i praksisklasserommet­enn av noe pedagogikkfag i utdanningen».

Kva er grunnlaget for å hevda dette? Kva er det som vert adressert? Er det pedagogikken, fagdidaktikken eller disiplinfaga som er problemet? Og er det verkeleg eit så skarpt skilje mellom teori og praksis i dei utdanningane Sorge Folkvord løftar fram som forbilde, som journalistikk, psykologi, odontologi og medisin: Korleis vil det gå med ein medisinstudent som ikkje har kontroll på det prekliniske under den kliniske delen av studiet?

I lektorutdanninga ved UiB har masteroppgåva ein sentral plass. Å ha gjennomført eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid har vore adelsmerket til norske lektorar sidan utdanning kom i gang ved universiteta. Den integrerte lektorutdanninga ved UiB er dimensjonert slik ho er nettopp for at dette skal vera situasjonen i framtida òg.

På ei anna side er heile ideen bak den integrerte lektorutdanninga at tilhøvet mellom teori og praksis skal vera dynamisk og utfyllande, for ikkje å seia utflytande. Teori og praksis går hand i hand. Her er det eit problem ved Sorge Folkvord sitt resonnement, for han går langt i å sjå teori og praksis som to

Som i desse andre utdanningane, prøver vi studentane våre på i kva grad dei klarar å kombinera praktisk utøving med teoretisk refleksjon. Vi kan sikkert gjera meir for å tydeleggjera denne samanhengen betre.

Men faktum er likevel at dei aller fleste av studentane våre løyser dette på ein framifrå måte. Eit

Sorge Folkvord kan difor slå seg til ro med at UiB alltid har og framleis vil utdanna gode lektorar. Å insinuera noko anna er ikkje berre å snakka ned det utdanningsløpet han sjølv er midt inne i. Det er òg å underkjenna fagkompetansen til mange generasjonar av norske lektorar.

moment er òg at vi skal leggja til rette for at studentane skal lukkast på både kort og lang sikt: Det handlar om å opparbeida analytisk og metodisk innsikt som kan gje grunnlag for at studenten seinare, som lektor, er i stand til å vidareutvikla både sin eigen og skulen sin praksis.

DRAGSTUDENTEN

12

DRONNINGA FRÅ ODDA Erik Hatleli Aasen

Jacob Knagenhjelm

Tekst eha@studvest.no

Foto jk@studvest.no

Svetlana Pusantowa er ikkje heilt som andre kvinner eg har møtt. Først og fremst er ho ikkje kvinne.

Det brannraude håret hennar slår om kapp med kjolen i den kalde oktobervinden. Ho var ganske annleis sist gong eg trefte ho. Då var ho nemleg ein røsleg kar frå Odda med lilla hår, som prata iherdig om kjønnspress og samfunn. Rart kva ei veke kan gjere med folk.

Då studenten Vetle Mikkelsen vaks opp på bygda i Hardanger, var det ikkje mange skeive føregangsfigurar å sjå. Som eit svar på bygdedyrets murring, starta han med «drag».

– Det er ikkje noko eg gjer ofte, men for spesielle anledningar er det veldig gøy. Og ein får alltid reaksjonar på det. Som for eksempel då eg gjekk i drag under regnbogedagane i fjor, kom ei eldre dame bort til meg og sa: «Slike menneske som deg, som er verken mann eller kvinne, dei kjem ikkje inn i Guds rike». Eg heldt på å le meg i hel, fortel Vetle.

Det å gå i drag midt på lyse dagen i Odda sentrum, det er gjerne ikkje det aller kjekkaste ein kan finne på.

Vetle Mikkelsen, dragartist

Drag er punk-rock Vetle er ein aktiv person med sterke meiningar om kjønnsroller og seksualitet. Han er leiar av Skeivt Nettverk Raudt på Vestlandet, leiar av Raudt Studentlag i Bergen, og studerer, kanskje ikkje særleg overraskande, kjønnstudium ved Universitetet i Bergen (UiB).

Svetlana går med kraftige platåsko med naglar og har raudt hår. I eit anna liv hadde ho gjerne vore blitzar.

– Er dragartistar dei skeives variant av punkarar?

– Ein kan kanskje sei det litt sånn? Det er mange som vil sei at drag er ganske punk-rock. Dei er i alle høve blant dei som har skilt seg mest ut og stått på barrikadane gjennom historia, seier Vetle tankefullt, før han fortsett: – Det var dei som turte å vere annleis. Ein ser ikkje like store tendensar til dette i Noreg. Her har vi folk som Kim Friele og Torstein Dahle som har gått i bresjen. Dei har ikkje vore spesielt glitter og glam, men det har gjerne vore ein litt annleis kultur. Det har gjerne meir med politisk radikalisme å gjere.

Kvinneklede sidan 1870 Når Vetle går i drag heiter han Svetlana Pusantowa, eit namn han fekk av si «drag-mama».

– Det [«drag-mama», journ. anm.] er litt som ein mentor.

Nokon som lærar deg «the basics», seier Vetle.

Men sjølv om ein lærar seg det grunnleggjande om drag-verksemda, er det framleis litt av eit kunststykke å

AKTIV. Sjølv om det er oktober og kaldt, er Vetle Mikkelsen så brennande engasjert at han ofrer jakken for dei skeives rettigheitar.

13

ILLUSJON. Det er ein krevjande jobb å kle seg opp i drag. Brystinnlegg må til, noko Svetlana gladeleg visar fram.

få ein røsleg kar på nærare 1.90 til å bli noko som skal minne om ei dame.

– Eg gjer ikkje drag så ofte, for det er faktisk dritstressande. Sminka er verst. På ein vanleg dragperformance brukar eg to timar på sminke — sjølv om det ikkje ser slik ut, seier Vetle og ler.

Samfunnet sine normar for kjønn og seksualitet kan gå og ta seg ein bolle.

Vetle Mikkelsen, dragartist

Det er viktig å ikkje blanda uttrykka «drag» og «transkjønnethet». Der «trans» handlar om kjønnsidentitet, handlar «drag» om skodespel og kreativitet. Motiva kan òg vere så enkle som løna arbeid og underhaldning.

Når eg treff Svetlana denne kalde oktoberkvelden, må eg bøye nakken og sjå ganske brått opp for å få augekontakt. Dei nagla platåskoa til Svetlana gjer meg ingen tenester.

Drag er teater med røter i den skeive rørsla, og uttrykket vart først nytta til å beskrive mannlege skodespelarar i kvinneklede allereie så tidleg som 1870.

– Eg har blitt hyra inn til bursdags- og bachelorettefester og liknande heime i Odda. Det var svært kleint. Intenst.

På det tidspunktet var karakteren Svetlana framleis under utvikling. Det å gå i drag midt på lyse dagen i Odda sentrum, det er gjerne ikkje det aller kjekkaste ein kan finne på, seier Vetle og gys på ryggen av minnet.

Kle deg ut og ver deg sjølv Men kven er denne høgreiste amasonkvinna med altfor mykje sminke? Korleis blei ho til? Ifølge Vetle er ho ein slags ufiltrert versjon av han sjølv.

– Svetlana og Vetle flyt veldig inn i kvarandre. Den største forskjellen på oss to er at der eg gjerne kan vere litt frekk og «sassy», så er Svetlana VELDIG frekk og «sassy». Ho er sinnsjukt trashy, og er generelt et jævleg menneske­. Men Svetlana er òg veldig anti-jantelov. Ho er ein midtfinger i vêret til det etablerte, fortel Vetle.

– Samfunnet sine normar for kjønn og seksualitet kan gå og ta seg ein bolle. Den svenske skodespelarinna Saga Becker som òg er transkvinne, sa det ganske fint: «Jag finns, och i mitt liv er det jag som er normen.»

Bodskapet Vetle ønskjer å få fram, er ikkje eit særleg avansert bodskap, men like fullt eit viktig eit: – Alle burde få lov til å vere seg sjølv, uavhengig av normer­for seksualitet og kjønn.

DRAG ●●

«Drag» er eit begrep som omhandlar å kle seg som det motsette kjønn. Ofte inneber det å overdrive karakteristikkane til det kjønnet ein kler seg ut som for ein komisk effekt.

●●

«Drag queens» er menn som kler seg som kvinner og sminker seg svært mykje, ofte som ein del av ei forestilling.

●●

Humor og satire omkring kjønnsroller og seksualitet er ofte brukt som verkemiddel i eit drag-show

●●

Drag vert ofte forbunde med homofil kultur, men det finst mange forskjellige variantar. Drag-kings, til dømes, er kvinner som kler seg ut som menn.

●●

Drag-kulturen er vorte meir akseptert dei siste åra, og blitt ein del av populærkulturen gjennom til dømes RuPaul’s Drag Race og Melodi Grand Prix.

●●

Ein treng ikkje vere skeiv for å vere dragartist.

KARAKTER. Karakteren Svetlana Pusantowa er, ifølge Vetle, ein verre versjon av han sjølv.

14

Korrespondent Nye tider i gamle York

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

Vår kommende konge har vært i medium hardt vær i det siste.

Hva het den svært politisk korrekte organisasjonen med fokus på verdighet som kronprins Haakon nylig måtte skrinlegge?

8

14

9

15

Hva heter den ikke særlig morsomme politiske rådgiveren for helseminister Bent Høie som nylig prøvde seg på standup, eller i hvert fall noe som kan forveksles med den slags?

2

3

Quiz

Hvilket amerikansk nettsted, med navn til å begynne å gråte av, lager oppdiktede og satiriske nyhetsartikler til allmenn forlystelse?

Hva heter musikalen, med navn som en musikkpris har latt seg inspirere av, der vi møter den jødiske melkebonden Tevye som gjerne skulle vært en rik mann, som i disse dager går på Den Nationale Scene?

10

Du har sett ham som Slur i Harry Potter og som designfirmalederen Harry i «Love Actually», og han døde så altfor tidlig 14. januar i år. Navnet, takk!

Hvem spilte hovedrollen i filmen «Mrs. Doubtfire» fra 1993?

4

I hvilket år døde Applegründeren Steve Jobs? To års slingringsmonn innvilges! Du får evig nerdestatus og bonuspoeng om du vet hvilken animasjonsfilm fra 1995 han produserte!

11

Fem restauranter i Norge har fått stjerner i årets Michelinguide. Du får ett poeng hvis du kan navngi den eneste som har fått tre stjerner, og ett hvis du kan si hvilken by utenom Oslo som har en Michelinrestaurant!

5

Den italienske statistikeren Corrado Gini er mannen bak den svært mye brukte GINI-indeksen. Hva måler den indeksen?

To poeng å hente: Hvem spilte den mannlige og kvinnelige hovedrollen i filmatiseringen av «Mamma Mia» fra 2008?

Hvilken innbygger i Andeby har radarparet Svarte Petter og Skaftetryne (!) som sine erkefiender?

16

Han gjestet nylig Studentersamfunnet i Bergen og har oversatt alle Harry Potterbøkene og Ringenes Herre-trilogien.

Navnet, takk!

17

Hva heter bergensartisten som for tiden gjør det skarpt med låter som «Sing Me To Sleep» og «Faded»?

18

TV-kanalen jeg tenker på har hovedkvarter i Doha, og startet opp i 1996. I dag har den omtrent like mange seere som BBC. Vet du hva den heter?

19

13

20

I snart et tiår har disse to komikerne gitt sitt skråblikk på siste ukens hendelser i radioprogrammet «Misjonen» på P4.

Hva heter de? To poeng!

7

Aiaiai, seks poeng å hente her: Hvilke seks land grenser Kamerun til? Ett poeng for hvert riktige land!

England

Hva heter de to visepresidentkandidatene i den amerikanske valgkampen?

12

Hvilket bilmerke kjører du dersom du sitter i en Micra – og fra hvilket land kommer denne produsenten fra? To poeng!

6

ELISE KRUSE

Klovner er i vinden for tiden.

I hvilken film har den onde hovedpersonen en lei tendens til å si «Why so serious?»

Vi avslutter på kino: Hva heter filmen som nylig hadde norgespremiere med Tom Hanks i hovedrollen og som er basert på en roman av Dan Brown?

Svar: 1: «Global Dignity (Day)». Begge deler godtas.

2: «Spelemann på taket».

3: Robin Williams.

4: I 2011. Han var produsent for «Toy Story».

5: Ulikhet.

6: Meryl Streep og Pierce Brosnan.

7: Nigeria, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk, EkvatorialGuinea, Gabon og Republikken Kongo.

8: «The Onion».

9: Atle Simonsen.

10: Alan Rickman.

11: Maaemo har fått tre stjerner, og Stavanger er byen som har Michelin-restaurant utenom Oslo (Ree-Naa).

12: Nissan, kommer fra Japan.

13: Atle Antonsen og Johan Golden.

14: Tim Kaine og Mike Pence.

15: Mikke Mus. 16: Torstein Bugge Høverstad.

17: Alan Walker.

18: Al-Jazeera.

19: «The Dark Knight».

20: «Inferno»

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radioteateret (R) 22:00 So what?

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MRI 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 So what?

14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Først, en tilståelse. På CV-en min står det at jeg kan snakke OK spansk. Det stemmer­ ikke (skal fikse det, lover). Jeg kan ikke skryte på meg noe annet fremmedspråk, og med et utvekslingsopphold i USA lagt bak meg, var det liten tvil om at jeg det var England jeg skulle dra på utveksling til i år. At det ble York var mer tilfeldig. Nei, ikke New York som jeg stadig må poengtere­.

Old York.

Det bor ikke mer enn 100 000 mennesker i den historiske byen som ligger trygt plassert­ bak en gammel bymur. Men du finner 360 puber innenfor muren, noe jeg vil tørre å påstå er nesten like nyttig som mennesker.

Brune, slitne puber som serverer overfylte pints med skummende øl uten kullsyre til lyden av en rufsete live-musiker som synger­ Johnny Logans versjon av «Whiskey in the Jar». Den eldste puben er så gammel at gulvet­er fullstendig skjevt, slik at hvis du setter ølen på bordet tar det omtrent fem sekunder før den ligger i fanget ditt (jeg snakker av erfaring).

Men ta det med ro, pappa. Jeg gjør mer enn å gå på pub. Mesteparten av tiden befinner­ jeg meg på campus løpende mellom­forelesninger­og seminarer, eller på biblioteket­med nesa i enten en Tony Blair- eller Maggie Thatcher-biografi. DingDong til det! Å studere­politikk i et land som gjennom­en omstridt folkeavstemning har snudd hele det politiske landskapet i Europa på hodet er utrolig spennende. Jeg har ennå ikke opplevd­en forelesning eller et seminar der vi ikke kommer inn på den skjebnesvangre­ Brexit-avgjørelsen.

Medstudentene mine er mer engasjerte enn jeg noen gang har opplevd gjennom fem år på Universitetet i Bergen. Det er vanskelig å komme til orde, noe som egentlig­passer meg bra da jeg som regel blir misforstått for å være en dum amerikaner (sørstat-aksent­ hjelper ikke når man stadig stopper midt i en setning for å komme på det riktige ordet).

Storbritannias fremtid er særdeles usikker og det opprører folk. Vil Skottland snart kreve en ny folkeavstemning? Vil opprørene­ i Irland blusse opp igjen nå som sør og nord ikke lenger vil kunne samarbeide like tett?

Ingen vet. Men å studere med de som trolig skal jobbe med disse utfordringene i fremtiden gir meg håp. Utdanningen her borte er i tiden. Og avslutningsvis må jeg fortelle om noe mye mer overraskende som også er i tiden. Moten. Ja, jeg vet. Vi har alle tenkt­ våre tanker om britiske jenters klesstil.

Men nå som tatoverings-chokere, rosa hår, magetopper­og slengbukser er in igjen ser jentene her borte ut som de er tatt rett ut fra en moteblogg. Ding-Dong til det.

15

EKSPONERT

INGRID KVÅLE FALEIDE Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Du Nordfjord min fagre og fjellsterke heim du fylgde meg ut i den framande sveim.

Eg ser dine kollar og nutar og tindar, dei skogkledde åsar og grasgrøne rindar.

Amund Mork 1931

16

HANNE GEVING Tekst og foto Matspaltist

Nå som vi går mot kaldere tider er det godt å ha noe varmt i kroppen. Suppe er en av matrettene som passer ypperlig til kalde høst- og vinterdager. Søtpotet- og gresskarsuppe med chili er perfekt til akkurat dette.

Søtpotet- og gresskarsuppe med chili og ingefær

Ingredienser 740 g flaskegresskar 2 mellomstore søtpoteter 1 liten løk 2-3 fedd hvitløk 1 liten rød chili 1 grønnsaksbuljong

Slik gjør du: 1 ss revet chili 400 ml kokosmelk 1 dl crème fraîche 2 ½ ts salt 1 ½ ts karri

Skrell og fjern frøene fra gresskaret slik at kjøttet gjenstår.

Skjær så gresskarkjøttet i små terninger. Skrell og skjær søtpotetene i små biter. Hakk løk, hvitøk og chili. Varm olje i en mellomstor gryte og tilsett søtpotet og gresskar. Fres dette i noen minutter på middels varme, før du tar i løk, hvitløk og chili. Legg på lokket og pass på at det ikke svir seg. La dette stå å frese på middels varme i fem minutter.

Tilsett vann slik at det akkurat dekker grønnsakene, og tilsett grønnsaksbuljongen og ingefæren. La dette koke til grønnsakene er myke. Kjør suppen i en stavmikser eller hurtigmikser­til du får en tykk og jevn masse. Tilsett crème fraîche, kokosmelk og krydder.

La suppen få et oppkok før den serveres.

Serveres gjerne med koriander­og brød.

frisk

Vil du være med å drive Norges beste konsertscene?

Prosjektansvarlig Vaktansvarlig

Leder PR-ansvarlig

Det er valg på stillinger i styret på Hulen og du kan være med på å bygge videre på våre snart 50 år lange tradisjoner med gode konsertopplevelser.

Ta kontakt med valgkomiteen på: valg@hulen.no

Styreverv er lærerikt og spennende!

Eller direkte:

Stillingene gjelder for 1 år, og er frivillig. Tidligere erfaring fra Hulen er ikke nødvendig for å stille.

Anna Sæthre: 414 15 503, Joakim K. Osland: 922 29 991 Haakon D. Ludvigsen: 400 91 745

Mer info finner du på www.hulen.no

Vi søker: Arrangementsansvarlig

Annonsere her?

BILDE MAGASIN

SPESIAL SIDE 11-1

. Vennen

3

e. Sugem

erkene . Ko

stymene.

STUDV E ST MAGA

Tømm

ermenn

SIN SID

ene. Les

hva stu

denten e syn

es om åre

ts fadder

uke.

ON SD AG Nr. 9, 201 24. 8.

6 Årgang 72 studve st.no

N

Knallha rdt opp gjør me d NHHkulture n

• Stud ent Ingr id Stev kriterie ens ha r for å få r sett se innpas g lei us s i stude eriøse ntforeni ngen.

RNSEN

A BRAN

THORBJØ

DEG FR

Idet ha n smette passerer oss r han en tablett oppi gl asset.

RISHOLT

DDER

Foto: LENE

APP RE

ENTAR

ESSET

KOMM

IKKEPR

SIDE 3

R SIDE

RTE DR

KULTU

REDUSE

20

NYHET

SIDE 6

E 13 - 15

• Rekt or Fr ligere ha øystein Gjesda r vært l sier op oppe til ptaksm føler fe diskus etoden il krite jon. – Al e rier avgj vorlig om tidør. noen SIDE 4-5

annonse.studvest@gmail.com Nye episoder hver fredag

2. november 2016

KULTUR

STUDVEST

CORNERTEATERET FÅR SIN FØRSTE DAGLIGE LEDER

• Forfatter Marit Eikemo blir teaterhuset Cornerteaterets første daglige leder.

Hun har tidligere jobbet med blant annet Festspillene i Bergen. Til Bergens

Tidende­(BT) forteller hun at hun gleder seg til å ta fatt på den nye jobben hos Cornerteateret. – Huset og fasilitetene har et fantastisk potensial, sier Eikemo til BT.

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

18

NHH-student åpner miljøvennlig butikk

TØRT. Foreløpig er det stort sett varer med lang holdbarhetstid som selges i Råvarene, men etter hvert skal det også bli mulig å handle grønnsaker i kolonialen i Skostredet.

Den nyåpnede kolonialen­ «Råvarene­» hjelper kundene­å redusere avfallsmengden­.

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Anita Bui er student ved Nor­ ges Handelshøyskole (NHH). I tillegg driver hun matbutikken «Råvarene», en liten, nyåpnet kolonial i Skostredet, sammen med Morten Bui og Hilde Øvreeide­.

– Vi har solgt mye tørr mango og bananchips. Og røkt paprika har det gått mye av.

Etter hvert kommer det også inn mer grønnsaker, forteller NHHstudenten, og legger til: – Og kanskje litt kjøtt, men

det er ikke hovedprioriteten vår da det er viktig for oss at kjøtt­ forbruket vårt går ned.

Idé hos munker Det hele startet med en idé Bui fikk da hun var på backpacking i Thailand.

– Jeg tilbrakte ti dager med noen munker der. Ingen lesing­, skriving eller prating. Her kom jeg til å tenke på hva som egentlig­er viktig her i livet, og det er jo å ta vare på det vi har.

Etter et semester i Sveits ballet det mer og mer på seg, og jeg fikk med meg Morten og Hilde.

Mottoet til butikken er «zero waste», altså null avfall. De skal selge mat som de kjenner­ opprinnelsen­til, som ikke er pakket inn i haugevis med plast, og som er sesongbasert. Så langt det lar seg gjøre, benytter de seg av kortreiste matvarer. Men det

er ikke alltid det lar seg gjøre, sier Bui: – Noen av varene og krydderne­er ikke fra Norge, men fra andre land, som for eksempel­ Kina.

For mye emballasje – Vi innså at det flyter fryktelig­ mye søppel i havene og på land. Det blir smertefullt for økosystemene­å leve med all den forsøplingen, sier Bui.

Det er en av kundene deres, Irene Lockertsen, enig i.

– Jeg får dårlig samvittighet­ når jeg tenker på hvor mye emballasje­som blir kastet når vi kjøper varer fra vanlige butikker­, sier hun.

Hun ser for seg at hun kom­ mer til å handle hos Råvarene fremover.

– Den har et godt formål, i tillegg til at den har mer sjarm

enn andre butikker, forteller hun.

Ted-talk Bui forteller at det er flere utfordringer­rundt det å starte et slikt prosjekt, men at det har vært givende å jobbe med.

– Det gir oss muligheten til å utgjøre en forskjell. Om ikke lenge skal jeg holde et foredrag­for TED-konferansen (Technology­, Entertainment, Design, red. anm.) hvor formå­ let er å spre nye idéer. I tillegg har vi fått veldig­mye god hjelp fra kommunen­ , Innovasjon Norge, private og bedrifter. Til og med inventaret i butikken kommer fra lokale aktører.

Kunde Lockertsen forteller­ at hun tror mange unge og folk som er opptatt av miljøet vil komme innom butikken, og håper at folk flest vil finne veien

etter hvert.

– Jeg tror folk flest kunne tenke seg å handle her. Det handler om å ta det ekstra steget­, og at vi benytter oss av dem som driver bærekraftig, sier hun.

Entreprenøren tror også at de kan nå ut til mange.

Hun kan fortelle­at de har flere billige kryddere, og at det er viktig for dem at de har konkurransedyktige­ priser.

– Men det er først og fremst opplevelsen av å handle her som er viktigst. Så langt har vi hatt både unge og eldre innom, i tillegg til folk som mener dette er et godt tilbud for dem som vil leve mer miljøvennlig.

Etter hvert håper vi på å vokse i omfang­, sier hun.

STUDVEST

19

2. november 2016

STIAN BLIPP FÅR EGET TALKSHOW I BERGEN

• Til våren skal USF Verftet være vert for talkshowet «Stian Blipp Show», der komiker Stian Blipp skal invitere og intervjue profilerte gjester. Programmet skal sendes på TV2, som ikke har laget et studiobasert underholdningsprogram fra Bergen siden 1990-tallet, ifølge Bergens Tidende. Showet produseres av Concorde TV AS, som er selskapet til komikerne Ylvis-brødrene.

ALAN WALKER VINNER EBBA

• Bergensartisten og musikkprodusenten Alan Walker er en av ti vinnere av European Border Breakers Award (EBBA), som er den europeiske prisen for fremadstormende artister. Vinnerne vil motta prisen på den nederlandske musikkfestivalen Eurosonic Noorderslag den 11. januar 2017, skriver Bergens Tidende.

KVARTERET STILLER MED LESESALSPLASSER

• Gjennom eksamensperioden vil Det Akademiske Kvarter tilby lesesalsplasser i rommene Maos Lille Røde og Speilsalen. Lesesalene vil være åpne mellom 12.00 og 16.00 fram til 2. desember.

– Dette er et utmerket initiativ, sier leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen.

Studentene roses for givervilje

VELVILJE. Gateverver Anders Øygard Hareide sier at unge mennesker er blant dem som viser høyest interesse og velvilje til å bidra på gaten.

På tross av dårlig økonomi,­er studenter blant dem som viser høyest initiativ og givervilje­, ifølge diverse­ frivillige organisasjoner­.

Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: JACOB KNAGENHJELM jk@studvest.no

— Studenter er ofte samfunnsengasjerte, og jeg tror at giverviljen er høy sammenlignet med andre grupper i befolkningen, sier Gro Rognmo, kommunikasjonsrådgiver for UNICEF. UNICEF er én av flere organisasjoner som Studvest har spurt om studenters givervilje.

Både UNICEF, Redd Barna, Amnesty International, Greenpeace og Røde Kors oppgir at studenter er blant samfunnsgruppene

med mest velvillighet overfor veldedige­ organisasjoner.

tjener dårligere enn dem som er i jobb, sier Rognmo fra UNICEF.

Gir mindre beløp Det finnes lite statistikk på nøyaktig hvor stor andel av de frivillige­organisasjonenes inntekt­studentene står for.

— Vi har dessverre ikke et nøyaktig tall på gaver fra studenter i løpet av et år, da de kommer inn i mange forskjellige kanaler og på mange forskjellige saker, men jeg vil anta at det dreier seg om drøye 500 000 i året, sier David Brændeland fra Redd Barna.

Selv om studenter oppleves som givervillige hos de frivillige organisasjonene, er beløpene de bidrar med mindre enn i andre deler av befolkningen.

— Månedsbidraget er gjerne noe lavere blant de yngste fadderne­ , men det har jo sin enkle forklaring­i at studenter

– Studenter stopper oftere Studenten Anders Øygard Hareide­jobber som gateverver i Amnesty International. Han står ofte på Høyden, der han møter mange studenter. At studenter gir mindre beløp, betyr ikke at

åpne og tenker at det vi holder­ på med er spennende, sier han, og legger til: – Studenter er ofte mer venstrevridde­ , mens de eldre vet akkurat­hva de mener, og er veldig sterkt «ja» eller veldig sterkt «nei». Disse er det veldig vanskelig å få til å skifte mening når de først har bestemt seg.

– Jo yngre enn person er, desto mer sannsynlig er det at vedkommende­stopper når jeg står ute på gaten for å verve folk.

Anders Øygard Hareide, Student og Amnesty-ansatt.

de er mindre givervillige enn andre, mener han.

Det tror han henger sammen med at eldre mennesker er mer standhaftige og mindre åpne enn studenter.

— De eldre har ofte allerede tatt et standpunkt og vet hva de mener, mens de unge er mer

– Andre måter enn penger Studenter bidrar ikke bare gjennom­månedsbeløp, men også gjennom direkte samarbeid­ med studentorganisasjoner, fadderskap og engangsbeløp, sier Rognmo fra UNICEF.

— Tidligere hadde vi også et eget studentfadderskap, men

det har vi dessverre ikke lenger.

Vi hadde circa 1500 studentfaddere – flere av dem er fortsatt vanlige faddere, og de har til sammen gitt over 2,5 millioner kroner, sier hun.

Om du ikke kan bidra økonomisk­, er det fortsatt flere måter du kan engasjere deg og bidra på, sier gateverver Hareide.

— Om studenter ikke kan bidra økonomisk, kan de bli med i frivillige­grupper som for eksempel­Amnestys aktivistgruppe. Her meldes man inn på frivillig basis. Vi oppfordrer ikke til dette på gaten, men informerer­selvfølgelig om det dersom folk er interesserte i å bidra på andre enn rent økonomiske måter, sier han.

20

2. november 2016

STUDVEST

KULTUR

NHH-student ga ut bok på eige forlag

FERSK. Ivar Aases debutroman «Jernspøkelset» er nett kome ut av trykkeriet. Neste prosjekt blir ei

KOMBINERT. Ivar Aase har skrive romanen «Jernspøkelset» samstundes som han har studert på NHH.

kokebok, røper forfatteren.

Då NHH-student Ivar Aase byrja å skrive bok, vurderte han aldri å sende den til eit stort forlag. I staden­ starta han forlag med barndomsven­ og studiekamerat­ Jan Inge Wiig.

Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

NHH har hatt sine nytter­ . Då Aase starta å skrive bok var dei ikkje i tvil om at dei ville gi den ut sjølv, i staden for å sende boka til eit allereie eksisterande­forlag. Det endte med at dei starta forlaget Aase & Wiig. 20. oktober i år ga dei

– Jo Nesbø gjekk jo òg på NHH. Blir du samanlikna ein del med han?

– Eg har fått nokon kommentarar­på det, men eg har ikkje blitt samanlikna, heldigvis­. Då har eg litt å strekke meg mot, kan du sei, seier Aase.

Eg trur me trykte på send til trykkeriet klokka fem på natta den dagen me hadde deadline.

Det var ein lang kveld.

Jan Inge Wiig, forlagsmann

Foto: MICHAEL CHANDRA mch@studvest.no

Den ferske krimforfattaren Ivar Aase og forlagspartnar Jan Inge Wiig ser kanskje ut som typiske studentar frå Noregs Handelshøgskule­(NHH), men sjølv meiner­dei at dei ikkje er heilt medstrøms.

– Me er vel gjerne ikkje heilt A4, trass i at eg har på meg poloskjorte­. Det er ingen av oss som er veldig finansfolk, for å sei det sånn, seier Aase.

– Me får spørsmål om kvifor­me går på NHH. Veldig mange spør om det. Tidligare har eg sagt at det er for å ha ein siviløkonomiutdanning­ i innerlomma­ , som back up.

Men eg har gått litt vekk frå den forklaringa­det siste året, for det er ganske nyttig, fortel Wiig.

Ikkje vanleg krim A4 eller ikkje, utdanninga ved

ut «Jernspøkelset­ », ei bok dei marknadsfører som «Jærkrim», ei krimforteljing med handling på Jæren. NHH-studiane har òg satt sine spor i romanen.

– I boka er det eit falskt finansselskap­som held til på Jæren, og heile boka handlar litt om næringslivet der. Eg trur ikkje eg kunne ha skrive den typen story utan erfaring frå NHH. Det handlar litt om familiebedrifter­, og det er snakk om at det er mykje pengar på spel, seier han, og legg til: – Det er ikkje noka tradisjonell­ detektivhistorie med politi som går med lommelykter og leitar seg fram.

– Me merkar det med marknadsføringen­og økonomien bak prosjektet, og det å forstå­ bransjen. Der har me mykje kunnskap frå NHH som har vore nyttig, legg Wiig til.

Barndomsvener Aase og Wiig har kjent kvarandre­sidan ungdomsskulen­ . Tidlegare­har dei òg jobba saman på fleire film-prosjekt.

– No skiftar me litt bransje­.

Det er litt fordi film har krevd meir pengar når me har byrja å jobbe med det meir profesjonelt­, og det blir vanskelegare­å gjennomføre­ . Men så dukka denne bokidéen opp, og det krevde mindre kapital, og då tenkte me «fuck it, me berre gjer det», fortel Wiig.

Studentane fortel at dei har jobba med boka dei siste to åra, og føler dei har balansert arbeidet­med boka og studiane godt.

– Eg har brukt feriar og fritid på dette, men eg har forsåvidt ikkje gått NHH på normert tid.

Eg er vel eit halvår på overtid,

og det er vel du og, seier Aase, og nikkar mot kameraten.

– Me hadde boka som sommarjobb­i sommar, så då fekk me gjort veldig mykje. Det var jo ein ikkje-betalt sommarjobb, men det var ein veldig gøy jobb å ha, fortel Wiig.

– Eg trur eigentleg berre at å gjere eit slikt prosjekt styrkar utdanninga. Eg har lyst å skrive om forlagsbransjen på masteroppgåva, og derfor har eg litt meir innsikt i bransjen no enn for to år sidan, legg han til.

handlar om ein som heiter Eilif Gard, som egentleg er student i Oslo, som er heime av ulike grunnar. Der finn han ut at det er ein Jærbu som har blitt drepen, som blir funnen nedgravd på eit jorde. Alt dette skjer midt under eit stort utbyggjingsprosjekt som familiebedrifta til Eilif har brakt i gir. Han byrjar å undersøkje dette, og finn ut at det ligg mykje skjult under jorda.

Forlaget Aase & Wiig ser no fram mot neste prosjekt, ei kokebok som har plan-

Eg har brukt feriar og fritid på dette, men eg har forsåvidt ikkje gått NHH på normert tid.

Ivar Aase, forfattar

Det å fullføre boka var ikkje den enklaste jobben, og kompisane­ fortel at dei fortsatt gjorde små endringar heilt i siste liten.

– Eg trur me trykte på send til trykkeriet klokka fem på natta den dagen me hadde deadline. Det var ein lang kveld.

Me har ikkje heilt turt å lese gjennom den etter at me fekk den frå trykken for å sjekke om det er feil der, seier Wiig.

Inspirert av heimstaden Aase kan fortelje at mykje av innhaldet i «Jernspøkelset» er inspirert av hans og Wiigs heimstad, Jæren.

– Det er ein krim lagt til Jæren, der me kjem i frå. Den

lagd utgivelse­neste haust.

Kompisane­forklarar­at denne er det ingen av dei som skriv, men at det var deiras idé. Dei fortel at kokeboka óg baserar seg lokalt­, med Rogalandsmat, men seier at dei ikkje har nokon strategi om å kun fokusere på lokale bøker.

– Me er åpne for det meste, seier Wiig.

STUDVEST

21

2. november 2016

KULTUR

Slik blir det nye KHiB-bygget KHiB-rektor Gerd Tinglum viste sjølv rundt i det uferdige Snøhetta-bygget.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO skf@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

– Dette betyr at vi blir samla under eitt tak. Det vil bety mykje for oss, seier rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), Gerd Tinglum.

I Møllendalsveien har folk samla seg for å få ein smugkikk på det nye bygget, omtrent eit halvt år før det er innflyttingsklart. Astrid Renata Van Veen leiar ei gruppe publikum rundt i bygget. Ho er sivilarkitekt og prosjektleiar i arkitektfirmaet Snøhetta.

– Vi ville ha eit ærleg og robust­bygg som tar hand om funksjonane som kunststudentane treng. Det er ingenting her som er så finsleg at det ikkje toler ein trøkk, fortel Van Veen.

Gir tilbake til byen Van Veen fortel at Snøhetta er oppteken av at det skal vere eit vestlandsbygg som toler klimaet­og gir noko tilbake til Bergen. Alt vatnet frå det 4500 kvadratmeter store taket vert til dømes samla under Kunstallmenningen framføre skulen.

Oppå er det planta blomar.­ – Blomar som elskar å stå med beina i vatn, seier Van Veen.

Dette skal mellom anna hindre­at området flaumar over.

Framføre bygget er det utsikt rett ned til Store Lungegårdsvann, over det som foreløpig er ein parkeringsplass. Denne parkeringsplassen­skal bli til Møllendal allmenning, som Signe Wie i Bymiljøetaten er prosjektansvarleg for.

– Dette blir eit nytt bydelsområde­med torg og plass til opphald og aktivitetar for befolkinga­i Bergen, seier Wie. Utan fysiske avgrensingar Gruppa går gjennom eller forbi fleire verkstadar, studio­ , bibliotek­og andre rom. Dei 340 studentane­som skal studere­der får omtrent 15000 kvadratmeter­, fortel Van Veen.

På det høgste er det over ni meter under taket.

– Det skal vere minst mogleg fysiske avgrensingar, forklarer Van Veen.

I det nye statsbudsjettet har det blitt foreslått at KHiB skal

EIN DEL AV BERGEN. – Aluminiumsfasaden speglar himmelen i Bergen, den er i endring heile tida, seier sivilarkitekt og prosjektleiar i Snøhetta, Astrid Renata Van Veen.

GUIDE. Sivilarkitekt Astrid Renata Van Veen viser fram det store nybygget i

MØLLENDAL ALLMENNING. Signe Wie og Bymiljøetaten ønsker å gjere områ-

Møllendalsveien.

det mellom KHiB og Store Lungegårdsvann til eit fellesområde for alle.

få 160 millionar kroner til dette bygget, gjennom Statsbygg.

KHiB skal slå seg saman med Universitetet i Bergen (UiB), og dette bygget skal då huse ein del av det nye fakultetet for kunst, design og musikk. Etter planen skal Griegakademiet­få sitt eige bygg ved dette nye.

– Vi ønsker å få til ein samlokalisering­av det nye kunstneriske fakultetet, og har bedt Statsbygg om tillatelse til eit tilleggsbygg ved sida av KHiB

sitt nye bygg i Møllendalsveien, har Dag Rune Olsen tidlegare uttalt­til Studvest.

Planen er å legge første stein på tilleggsbygget neste år.

I hjarta av bygget Van Veen viser fram eit hol i veggen­til gruppa. Der heng ei røys av ledningar ut.

– Sjå på denne spagettien her. Det er eit symbol på kor komplisert det er å lage eit sånt bygg. Det er litt deilig å få bygget

så enkelt, sjølv om det er veldig komplisert.

Bygget er stort sett kvitt og grått, og vindauga er store. Det er berre eitt rom dei har fått litt varme.

– Prosjekthallen. Det er skulen­sitt hjarta, seier Van Veen.

Der kan studentane mellom anna ha utstillingar for publikum. På veggen heng eit skilt der det står Munck, henta frå det gamle Munck-bygget som

stod på tomta før.

Rektor Tinglum har sjølv hatt omvisning i bygget denne dagen.

– Det var ei stor glede å vise fram eit bygg som er så vakkert og skreddersydd for det vi skal gjere, seier ho.

Hausten 2017 opnar det nye kunstbygget for studentar, då er KHiB ein del av fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB.

22

2. november 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Kunnskapsrike reiseskildringer «Orientekspressen» Forfatter: Torbjørn Færøvik Sjanger: Roman Torbjørn Færøvik tar leseren med seg på en innholdsrik reise fra London til Samarkand.

Forfatter og journalist Torbjørn Færøviks enkle og tilgjengelige fortellerevne tilbyr både nye og erfarne lesere en anledning til å forstå historien og samtiden til Orientekspressens omgivelser.

«Orientekspressen» er en reiseberetning som tar for seg historien og kulturen til byer og mennesker langs togskinnene som strakk seg fra Paris til Konstantinopel.

Det er en rute som har blitt skildret mang en gang tidligere, men som fortsetter å fascinere. Færøviks reise er derimot litt lenger. Turen begynner i London og ender i Samarkand, en rute som inneholder alt fra Moulin Rouge i Paris til Aleksander Nevskij-katedralen i Sofia. Politiske forhold, både før og nå, blir tvinnet sammen med menneskeskjebner som er både tragiske og optimistiske.

Ettersom det er en reiseskildring av en togreise, faller det seg naturlig for Færøvik å begynne med reisens første avgang: London. Byen blir først skildret gjennom

forfatterens tanker om maleren William Turner, og språket inneholder ikke mer informasjon enn det går an å svelge. I tillegg skinner det godt gjennom at Færøvik liker det han driver med, nemlig å skildre. Dette gjør han med humor og kunnskap, noe som bringer leseren nærmere menneskene han møter. Vi føler med personene forfatteren møter i Sofia, vi blir fristet til å følge Hemingways fotspor i Paris og vi lar oss fascinere av Georgias brokete historie.

Det er ingen tvil om at historien spiller en viktig rolle i denne reiseskildringen, men nåtiden blir elegant vevet inn i konteksten også. Færøvik slår meg ikke som noen pessimist, ei heller noen optimist. Han er simpelthen en nysgjerrig observatør som engasjerer seg i de ulike historiene han blir fortalt. Menneskerettigheter blir følgende flettet naturlig inn i beretningen, og mange av dem er svært rørende.

«Orientekspressen» er en bok for de som liker reise og historie. Den graver ikke dypt inn i byene, men leseren får et godt bilde av Europa og deler av Asia. I tillegg er det vanskelig å ikke la seg engasjere av Færøviks evne til å beskrive aktuelle hendelser og kriser.

KRISTOFFER WESTERGAARD

Ned fjelltoppar frå kinosalen «Supervention II» Regissør: Filip Christensen, Even Sigstad Sjanger: Dokumentar Supervention II er ein godfilm der du du følgjer med mange dyktige utøvarar på ski rundt om i heile verden.

Filmen «Supervention II» opnar med alpinisten Aksel Lund Svindal like etter han rauk akillesen under ein trening i Østerrike i 2014, og følgjer hans kamp for å trene seg opp igjen etterpå. Gjennom filmen får du sjå forskjellige klipp av treninga, alt frå at dei står ned bratte fjellsider, eller ned rekkverk i byen. Frå ein topp på meir enn 2000 meter over havet i Sogn og Fjordane, til skogane i Japan, til midt i byen Oslo, og til og med på eit skip. Dei finne all slags plassar å stå på ski på. Og dei har greidd å finne andre plassar enn dei brukte i første filmen.

I filmen får du sjå kjente utøvarar som Terje Håkonsen og Aksel Lund Svindal, og mange av dei frå forrige film, som Even Sigstad, som òg er regissør, Per Kristian Hunder, Anders Backe og Jesper Tjader.

ANBEFALT ALBUM:

Ein får ganske bra med seg alle dei galne stunta då filminga blir gjort på fleire forskjellige måtar: Dei filmar frå helikopter, med drone, med håndholdt kamera og med GoPro-kamera. GoPro-kamera gir ein godfølelse av at du sjølv står ned dei bratte fjellsidene, og den tar deg heilt med rundt loopen. Det kunne dei godt hatt enda lengre seansar med, då dei blir noko korte og fort brutt av. Dei brukar òg slow-motion som eit stilig verkemiddel for å vise fram triksa enda meir.

Undertittelen til den første filmen er «eit innblikk i moderne ski- og snowboardkjøring», og det er nettopp det filmen er. Medan i denne oppfølgjaren fokuserer dei meir på alt som ligg rundt sjølve sporten – dei snakkar meir om kva risikoen er med å drive på med ein slik sport, og om at når ein har familie så er dei fleire det går utover dersom det går galt.

Filmen slutta igjen med at Aksel Lund Svindal skada seg, noko som ga filmen ein sirkelkomposisjon. Alt i alt var filmen eit flott vintereventyr. Sjølv om ein kanskje ikkje er interessert i skisport, så er det ein utruleg flott film med masse flotte bilder som ein må få med seg.

JANNE MERETE BØYUM

KAFÉ:

BOK:

«The Stage»

Mange bra musikkval blei gjort til denne filmen, og mange plassa blei musikken brukt som eit veldig stilig verkemiddel. For eksempel måten dei gjekk frå bakgrunnsmusikk med snakking, over til høgare musikk når det er montage der dei står ned dei bratte fjellsidene.

I motsetning til den første filmen er det òg finare overgongar frå musikk til dokumentar, der dei i første filmen endte det ganske brått.

Det er skikkelig dyktige utøvarar som viser sine utrulege evner, men det er ingen skrytefilm der dei berre viser fram kule triks. Filmen viser at før ein kan få til trikset, er det ein heil del knall og fall man må gjennom først.

«Pygmalion»

«En av oss»

HØSTMETALL. Det nye albumet til Avenged Sevenfold har den gamle, gode stilen som vi kjenner igjen fra tidligere album, som passer perfekt nå som høstmørket senker seg.

Vokalisten Matthew Sanders er like stabil som alltid, og jeg bare elsker stemmen hans! «The Stage» er et dritfett album som jeg absolutt anbefaler alle metal-elskere.

HJARTESKJERANDE. Romanen «En av oss» av Åsne Seierstad følger fleire familiar over lenger tid, og historiene deira blir elegant tvinna inn i kvarandre. Ein blir kjend med ungdommane sine håp og draumar for framtida, samtidig som ein veit at alt kan bli knust idet dei set kursen mot Utøya sommaren 2011. Boka er hjarteskjerande. Og den er så god. «En av oss» er ein følelsesmessig berg- og dalbane, men eg kan love at det er verd det.

LADESTASJON. Pygmalion Økocafé og galleri er verdt fritiden din dersom du ikke viker av veien for en god kyllingwrap­eller en vegetarrett. Kaféens mursteinsvegger og rutete bordduker er med på å bidra til behagelig stemning, enten for deg som vil slappe av etter jobb eller for lady og landstrykeren. Og er du glad i kunst, ja, så finner du det også hengende rundt om i lokalet.

ANTOINETTE MOWINCKEL NILSEN

SIRI FLATLANDSMO

KRISTOFFER WESTERGAARD

STUDVEST

23

2. november 2016

Apropos.

BAKSNAKK

The strange food culture in Norway

Litt privat om Truse Bredbarm Eks-ordfører i Bergen, Truse Bredbarm, er endelig ute med bok om den vanskelige tiden etter at hun ble tatt for grov korrupsjon. Nå snakker hun ut om prøvelsene.

– Jeg har sett mye på Orange Is the New Black i det siste. Det jeg gruer meg mest til, er vel å feire 70-årsdagen min i fengselet uten champagne, sier eks-ordfører Truse Bredbarm.

Hun har tenkt mye på sin skandalefylte og korrupte fortid som ordfører i Bergen.

– Jeg tok faktisk et luksuscruise til Venezia for å tenke over hva jeg hadde gjort. Og kom vel egentlig fram til at jeg ikke har gjort noe som helst, sier Bredbarm.

Telefonsex og wienerbrød – Hvordan reagerte du da du fikk høre at du blir telefonavlyttet av politiet?

– Jeg er ikke ferdig med å reagere på det. Med det mener jeg at jeg fortsatt reagerer – med å ha intens telefonsex med min mann flere ganger om dagen, sier hun, og legger til:

– Jeg har ikke så mye annet å gjøre nå som boken min, «Litt privat», er ferdig. Dessuten blir det jo ikke så mye action nå som Odd er i fengsel, og enda mindre når jeg selv ryker inn.

Vet du om de har enkeltrom eller dobbeltrom i fengselet, forresten?

Eks-ordføreren innrømmer at hun savner ordførerkjedet og wienerbrødene mer enn politikken.

– En kvinnes beste venn er diamanten, vet du. Noen har frarøvet meg all min livsglede. Min venninne trodde jeg skulle ta mitt eget liv på grunn av skandalen, men jeg var egentlig mest bedrøvet over å skulle drikke kaffen min uten kake, sier Bredbarm­.

–Har du diamanter i ordførerkjedet ditt?

– HADDE. Og ja, jeg fikk satt inn noen karat i fjor, det innrømmer jeg gladelig – jeg gjør alt for at Bergen skal bli best mulig representert!

Røykfylt og lidende Boken til Bredbarm, «Litt privat», har nå blitt tatt videre til scenen gjennom teaterstykket med samme navn. I hovedrollen som forsmådd ordfører finner vi skitalentet Therese Dophaug, som tar rollen som en deltidsjobb mens hun er suspendert fra skisporet.

– Rollen fikk jeg først og fremst på grunn av min totale mangel på selvkritikk. Dernest fordi det er Truse som er regissør, og hun ville ha en som var ung og vakker i rollen som seg selv, sier Dophaug, og smiler kokett mellom oppblåste lepper.

Stykket har slått alle rekorder i billettsalg, og danket ut det stjernespekkede Knausgård-stykket «Min Kamp». Anmelder i Bergens Tidende, Ane-Rikke Hvadeer, har gitt stykket terningkast 6, med begrunnelsen «Et røykfylt og lidende stykke som svirvler gjennom luften som høstløv på en gjenglemt luftmadrass».

– Hva mener du egentlig med dette?

– Det er da åpenbart. Hvis du ikke skjønner det, er du kanskje ikke av typen som burde gå i teateret, sier Hvadeer.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

•

konkurranser

•

studentkalender

•

registrer din studentorganisasjon

•

info om Bergen som studentby

•

#studentbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Orkla skal nå selge Möllers Tran(!) til kineserne­, skriver Aftenposten.

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Victoria Grace Trine Helen Sejrup Fotojournalister Toril S. Apelthun Tore H. Thiesen

– Stakkars Norge når Kina finner ut at de har kjøpt kosttilskudd, og ikke en liten kinesisk­slavegutt, slik kineserne trodde.

OMFORLADELS

Michael Chandra Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen Beate Felde Ingrid K. Faleide Kulturjournalister Siren Gunnarshaug Kristoffer Westergaard Siri Flatlandsmo Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Iselin Grotle Loe Nyhetsjournalister Martin Sorge Folkvord

Marte Hauge Maria Rud Halvorsen Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steve Contreras Adrian Brudvik Steinar Timenes English section Carolyn McCarthy Elke Van Broeck Erin Gallagher Mai-Britt Sørensen

When I first arrived in Norway, I came from a different food culture. I grew up in Denmark, where making food is like an art. Some people think that Norway and Denmark are so similar, but some things are really different.

My impression of cooking food was always about making an effort. Then I came to Norway and saw how different a style people had here. Food is done in five minutes when you buy a packet of «Fjordland». Just stuff it in the oven and *DING* its done.

In Denmark, «Fjordland» would not have a chance. Making it would basically be seen as a «food-sin». The only ones allowed to eat stuff like that, are elderly people, who have no other choice. Here, on the other hand, it is a totally different picture. I was shocked to discover all the young people buying this kind of food, and I wondered: «how come?»

Some things like rice porridge is also known to be a Christmas dish in Denmark.

In Norway people eat it all year long.

Norwegians generally seem to never get enough of porridge – they can eat it in the morning, for lunch and at dinner. They bring it with them to work and to the place where they study.

Porridge used to be for poor people, but today it has developed into a trend. You can even find different variations of it in the magazines on how to make your perfect porridge dish. Some food habits depend on what context you are in.

But sometimes the food culture seems very different. One of the weirdest dishes I was offered, was ice cream made out of worms. I remember getting off a train in Copenhagen and suddenly someone was offering me this for free. As I was told, this was the ice cream for the future, where we need to use our last resources, such as worms.

Future or not, I never tasted it. This was clearly a concept from Asia that had made its way into Scandinavia. So what is really normal in one culture, may not be as normal in another.

What is so not normal is to eat greasy bones at Christmas and put a sheeps head on the table. I consider Norway on the list of weird food cultures.

DNS, til 10. desember

Britain Calling + Tea Time Hulen, 2100

Hulen, 1900

Café Opera, 1900

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Hulen, 2100

SIREN GUNNARSHAUG

STARS AND STRIPES. Høstens største sirkus inntar Bergen, nærmere bestemt Det Akademiske Kvarter. Svaret vi alle har ventet på vil bli klart denne natten – og senere vil du kanskje spørre deg selv: «hvor var jeg da dette skjedde?». Hvor kult er det ikke å tilbringe denne historiske natten sammen med venner og kjente i koselige omgivelser i Olav Kyrres gate? Jeg ville ikke gått glipp av «Valgvake: Trump vs. Clinton» på Kvarteret den 8. november!

Bergen Kino, premiere 11. november

Morudes

Snekker Andersen og julenissen

Hell or High Water

bergen Kino, premiere 1.. november

Arrival

Bergen Kino, premiere 5. november

Rosemari

Bergen Kino, premiere 5. november

Evolution

Det Akademiske Kvarter, 2000

Café Opera, 2100

Bergen Kino, premiere 4. november

Train to Busan

Bergen Kino, premiere 4. november

Min nabo Totoro

Jazzjam

FÅ MED DEG:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Ad Fontes, 1900

Monte Carlo-kveld

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 10. til 13. november

Skandinavia-fest

ANNET:

Okkultokrati + Second Pest

MÅNDAG 14:

Blekk, til 10. november

Florence Foster Jenkins

Hectors Hybel, 2000

Landmark, 2100

Anna Angelshaug

Bergen Kino, premiere 4. november

Quiz

Bergen Kino, premiere 4. november

Galleri VOX, til 6. november

Doctor Strange

Bergen Filmklubb, 1900

Kristian Kristensen

Bergen Kino, premiere 4. november

Menneskerettigheter og det menneskelige rammeverk

Pamflett galleri, 4. til 6. november

Den allvarsamme leken

Sindre Goksøyr Bergen Kino, premiere 4. november

Pamflett galleri, 12. til 28. november

Bergen Kino, premiere 4. november

Deepwater Horizon

Skeivt Arkiv utstilling

Bone Tomahawk

Det Akademiske Kvarter, 2100

Adjø solidaritet

SØNDAG 13:

Isotop artist collective, 1200

Isotopic

Pamflett galleri, 1900

Skeit Arkiv vernissage

Bergen Filmklubb, 1900

Tokyo Tribe

FREDAG 11:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Garage, 2000

Millencolin

UTSTILLING:

Mummitroll i kulissene

Kvarteret, 2000

Landmark, 2100

Silja Sol

FILM:

Ole Bull Scene, til 17. desember

Quiz

Blanck Mass

Bergen Tingrett, 1730

Bergen Offentlige Bibliotek, 1630

Filmer+: Switch

Bergen Offentlige Bibliotek, 1530

Kinesisk språkkafé

ONSDAG 9:

Kvarteret, 2000

Quiz

Ole Bull Scene, 1900

Mikael Wiehe

Det Akademiske Kvarter, 1900

Valgvake

TYRSDAG 8:

Café Opera, 2100

Dagfinn Lyngbø: Supersmud

Litteraturhuset, 2030

USF Verftet, 2000

Fiktiv rettssak: voldtekt

DNS, til 31. desember

Grieghallen 1900

LittQuiz

Quiz

Spellemann på Taket

SCENE:

Hanne Boel

TYRSDAG 15:

Kari Bremnes

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300

UROM, 1800

Sigvart Dagsland Ole Bull Scene, 1900

Litterær lunsj med Nicholas Møllerhaug

TORSDAG 10: LAURDAG 12:

Bygg Bergen: Lag din egen Modpack

MÅNDAG 7:

Bergen Kino, premiere 11. november

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SØNDAG 6:

Landmark, 2200

DJ Simon Alejandro

Hulen, 2100

Discobart

Bergen Offentlige Bibliotek, 1100

LoddeKurs

LAURDAG 5:

Café Opera, 1900

Quiz

Landmark, 2100

Eget Selskap fest

Hulen, 2100

Línt

Det Akademiske Kvarter, 2100

Whales & This Lake

USF Verftet, 1900

Bob Hund

Bergen Filmklubb, 1900

Violent - Norgespremiere

FREDAG 4:

Godt Brød Christie, 1930

Debatt: Skeiv historieformidling?

USF verftet, 1900

Kvelertak

Grieghallen, 1900

Lars Winnerbäck

Landmark, 1900

BAF foredrag

Det Akademiske kvarter, 1800

Til barnets beste?

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj: Pedro CarmonaAlvarez

TORSDAG 3:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Landmark, 2000

Russian Circles + Helen Money

Bergen Filmklubb, 1900

Distant Voices, Still Lives

Det Akademiske Kvarter, 1800

New

Bergen Offentlige Bibliotek, 1530

Kinesisk språkkafé

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

ONSDAG 2:

2. november - 15. november

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen