Studvest nr 15 2016

PENGETRØBBEL. Det Akademiske Kvarter står i fare for å miste 100 000 kroner.

— Vitner om nedprioritering av studentene, sier SP-UiB-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

KULTUR SIDE 19

EN G LI SH CO N TE N T G PA E 10

STUDVEST

ONSDAG 16.11 Nr. 15, 2016 Årgang 72 studvest.no

DETTE SVARER NÆRINGSLIVET

I BAKSETET MED HARALD EIA

LEDER SIDE 2

NYHET SIDE 5

MAGASIN SIDE 12-13

TEMA

Det er ikke noe én-til-én forhold mellom å sitte lenge på lesesalen og å få gode karakterer.

KARAKTERPRESS BLANT ELITESTUDENTER

n e m a s k e Ko nte

• Jusstudenter stryker med vilje for å ta eksamen på nytt, og studentene starter egne kampanjer for å få studentene til å slappe av.

• NHH-student Dina Mikalsen ble utbrent av å balansere knallharde studier med frivillig lederverv.

Hun mener næringslivet må ta sin del av skylden for stressede studenter.

SIDE 4-7

Foto: TORE HAUKE THIESEN

A B C D E F

2

16. november 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Trodde du at tiden med gruppepress var forbi etter videregående? Da bør du ta deg

Foto: NORMAL

en tur til en lesesal ved NHH eller Det juridiske fakultet en sen hverdagskveld.

– Jeg synes at 27 prosent er et ganske høyt tall og prosentandelen studenter som støtter legalisering er høyere enn ellers i befolkningen.

Gruppepress blant elitestudentene Å ville ha gode karakterer er vel og bra. Å la andre påvirke hva du gjør uten at du selv vet hvorfor, er ikke fullt så bra.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om prestasjonspresset som de fleste studentene ved NHH og jusstudiet ved Universitetet i Bergen opplever i hverdagen. Dette resulterer i blant annet taktisk «konting», løgn om egne karakterer og skyldfølelse for å gå hjem fra lesesalen før klokken 20.

Foto: NTNU

Leder for Normal, en organisasjon som støtter cannabislegalisering, Ester Nafstad, om undersøkelsen som viser at litt mer enn hver fjerde student er for legalisering av rusmiddelet.

(Universitas)

– Kjønnspoeng virker.

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Derfor må vi bruke de tiltakene som fungerer.

La oss ikke gå rundt grøten her: Dette er gruppepress.

Riktignok ikke den samme formen for gruppepress man opplevde da en bekjent dyttet en åpen snusboks opp i ansiktet på en i tiende klasse, men gruppepress i en mer indirekte form.

Sender du snaps til alle studiekameratene dine om at du fortsatt sitter på lesesalen klokken ti på kvelden, opple-

Instituttleder Monica Rolfsen ved NTNU støtter at gutter skal bli kvotert inn på profesjonsstudiet i psykologi. I sommer kuttet indøk kjønnspoeng og andelen nye jenter på indøk gikk fra 52 prosent til 18 prosent. (Dusken.no)

ver vennen din som gikk hjem til middag i sekstiden at han eller hun ikke har gjort en god nok innsats. Dette inntrykket forsterkes når karakterene normalfordeles, og dere dermed konkurrerer med hverandre om de gode karakterene.

Det er nok ingen som gjør det med vilje. Men i det øyeblikk man henger seg på trenden med å dokumentere de sene lesesalskveldene i sosiale medier, bare nevne de gode karakterene og ikke de dårlige eller skryte av at man ikke har gjort noe annet enn skole i helgen, er man likevel en del av det. Slik bidrar man til å styrke gruppepresset man selv er fanget i.

Hvorfor skjer dette? NHH-student Dina Mikalsen mener det eksisterer en oppfatning om at man må ha minst et B-snitt for å få en god jobb etter studiene.

Hvis dette stemmer, kan det være greit å kjenne til tallene fra Studentsamskipnaden i

Bergens kandidatundersøkelse. De viser hvordan studenter som ble ferdige i 2014 gjør det i arbeidslivet to år senere.

Her kommer det fram at bare en halv prosent av de uteksaminerte NHH-studentene som har prøvd å skaffe seg jobb, ikke har klart det. På jussen er det samme tallet null prosent.

denter lære litt av, ikke bare de på elitestudiene. Når man begynner å bli desperat og gjør et siste skippertak før eksamen, er det viktig å huske at man ikke kan måle hvor godt forberedt man er i antall timer på lesesalen – det kan man faktisk bare måle i hva man har lært.

Hvis du er NHH-student og frykter å havne i den halve prosenten: Du kan være sikker på at det ikke er hvorvidt du får B eller D i empiriske metoder som avgjør det.

Er du inne i den tiende timen på lesesalen og akkurat har tatt en Facebook-pause fordi du heller ikke på det tredje forsøket klarte å komme deg gjennom avsnittet, er det bedre at du går hjem. Da kommer du faktisk ikke til å lære noe særlig mer den kvelden.

Dessuten er det viktig å understreke at det ikke er noe én-til-én forhold mellom å sitte lenge på lesesalen og å få gode karakterer. All forskning på de såkalte «superstudentene» viser at de ikke bruker enorme mengder tid på lesingen. I stedet leser de ekstremt effektivt når de faktisk setter seg ned med pensum.

Dette kan nok de fleste stu-

Og vær så snill, ikke send en snap med lesesalsfilter og klokkeslett rett før du går. Du bidrar bare til presset du selv kjenner på.

Nestleder.

Dette er årets siste avis, men vi holder koken på studvest.no­­­­ ut året. Følg med!

Foto: VENSTRE

Ukens skråstrek. Trumps mur er ikke for å holde meksikanerne ute, men for å holde amerikanerne inne.

– For å seia det slik, våre forskingssatsingar er ikkje dei som er vanskelegast å få til saman med denne regjeringa.

– Vi lever i en globalisert verden, og er helt avhengig av kontakt mellom miljøer på tvers av landegrenser.

Leder for Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, har lite til overs for at Henrik Asheim (H) og Ola Borten Moe (Sp) vil innføre skolepenger for internasjonale studenter. (NRK)

Illustrasjon: VICTORIA GRACE

Foto: NSO

Venstre-leder Trine Schei Grande har tro på at hun i det reviderte statsbudsjettet får gitt seks millioner kroner til tverrfaglig klimaforskning ved UiB. (På Høyden)

STUDVEST

16. november 2016

STUDVEST.no/meninger

3

«Sidemål bør vere valfritt». «Prioriter eit ekstra framandspråk framfor to norske skriftspråk».

«Sidemål påverka snittet mitt frå vidaregåande». «Eg hatar nynorsk».

Eg var språkforvirra. Eg hata nynorsk.

GUNNHILD SOFIE VANGSNES Nyhetsjournalist

ANTOINETTE MOWINCKEL NILSEN Illustratør

Mange vil sikkert kjenne seg igjen i eller seie seg einig i utsegnene ovanfor. Eg gjer det. I oppveksten var eg ei av mange språkforvirra born med ei mor frå aust og ein far frå vest. Tale­språket mitt var ei blanding av ord frå mamma og ­ao-endingar frå sognadialekta. Til tider hadde eg eit tonefall som kunne saman­ liknast med ein gut i stemmeskifte frå Austlandet. Eg var som ungar flest, lett å påverke.

Då avtalen om ein felles Vestlandsregion vart presentert i september, sa fylkesordførar i Rogaland, Solveig Ege Tengesdal, at nynorsken er viktig på Vestlandet. Men ho la også til at det for rogalendingar vil vere unaturleg å ha det som hovudmål. Nynorsk har tradisjonelt stått sterkt i Rogaland.

Likevel vel elevar bort skriftspråket. I dag er 23 prosent i grunnskulen og 5,8 prosent på vidaregåande skule i Rogaland nynorskbrukarar, i følge Statistisk Sentralbyrå. Det står i stor kontrast til Sogn og Fjordane. Her har 97,56 prosent i grunnskulen og 85,8 prosent på vidaregåande skule nynorsk som hovudmål.

Ut frå desse tala kan mange tru at nynorsk er populært blant unge i Sogn og Fjordane.

Det er ikkje alltid tilfelle. For ei språkforvirra tenåringsjente frå Sogn vart nynorsk konser-

vativt og rart. Det var rett og slett ikkje kult. I protest mot nynorsk skreiv eg på bokmål til venner og kjente. Kvifor skulle eg skrive «morosamt» når noko var «morsomt»?

Etter eit par slitsame år som språkforvirra unge kom eg meg ut av bobla, og i dag snakker eg sognadialekt. Dialekt,

dialekt er blitt kult og sexy, opplever eg dagleg som student i Bergen at medstudentar ikkje forstår det eg seier.

Eg brukar nynorsken som eit hjelpemiddel når eg må legge om vanskelege sognauttrykk utan å måtte legge om til ein heilt anna dialekt. Eit eksempel kan vera at «Keleis gaor da?» vert lagt om til «Korleis

Haldningsendringa har vore viktig i arbeidet for å ta vare på mi eiga dialekt. Vi må få bukt med grobotnen for nynorsk-skeptikarar. som tidligare var ein komplikasjon vart no stempla som kult. Nokon sa til og med at dialekt var sexy. Då tok det ikkje lang tid før eg drog fram ao-endingane. Men trass i at

går det?». For meg ville det vore veldig unaturleg å skulle ha sagt «Hvordan går det?».

Nynorsken er eit felles skriftspråk for alle nordmenn som gjer at vi kan kommunisere

med kvarandre utan å måtte sei «hæ» tre gonger eller legge om til ein heilt anna dialekt.

Som de ser er nynorsk eit kommunikasjonsknutepunkt i daglegtalen, like så godt som i skriftspråket. Nordmenn er glade i tradisjonar og dialekter, men er også tilpassingsdyktige. Vi ynskjer å forstå kvarandre. Dersom dette skal oppretthaldast er ein i eit land som Noreg, med tallause unike dialektar, avhengig av to ulike skriftspråk. «Er det ein region i Noreg der det er naturleg at administrasjonsspråket er nynorsk, så er det Vestlandsregionen». Det sa byrådsleiar i Bergen, Harald Schjelderup, i eit intervju med

Bergens Tidende. Han har heilt rett.

Eg tok eit oppgjer med min eigen protest mot nynorsk som 17-åring. Haldningsendringa har vore viktig i arbeidet for å ta vare på mi eiga dialekt.

Vi må få bukt med grobotnen for nynorsk-skeptikarar. Om ikkje Vestlandsregionen skal ha nynorsk som skriftspråk, kven skal ta vare på nynorsken då? Utan Vestlandsregionen vil nynorsken forsvinne, og utan nynorsk vil særprega i dei norske dialektane forvitrast og døy ut. Er det noko dialektglade nordmenn eigentleg ynskjer?

Følg oss på studvest.no

•

konkurranser

•

studentkalender

•

registrer din studentorganisasjon

•

info om Bergen som studentby

•

#studentbergen

Eller på sosiale media:

4

16. november 2016

INGEN MOTKANDIDATER TIL OLSEN

• Dag Rune Olsen kan bli eneste kandidat til rektorvervet ved Universitetet i Bergen fra 2017 til 2021. I juni ble det med knappest mulig flertall avgjort at rektor fortsatt skal være valgt, og ikke ansatt. Valget blir trolig fra 30. mars til 5. april, og hittil har ingen andre kandidater meldt seg.

(PÅ HØYDEN)

Foto: SIMEN AUGUSTIN

NYHET

STUDVEST

KARAKTERPRESS BLANT ELITESTUDENTER

Foto: TORE HAUKE THIESEN

– Næringslivet bidrar til karakterpresset

TRENGTE PAUSE. – Jeg tok ikke permisjon fra studiet, men det burde jeg kanskje gjort, sier NHH-student Dina Mikalsen

NHH-student Dina Mikalsen ble utbrent av prestasjonspresset på studiet. Hun mener næringslivet må ta mer ansvar.

Maria Rud Halvorsen

Erlend Otterå

Nyhetsjournalist mrh@studvest.no

Nyhetsjournalist eo@studvest.no

De nye studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) og jussen ved Universitetet i Bergen (UiB) er vant til å være best i klassen. Overgangen til de prestisjetunge studiene i Bergen kan være tøff. Karakterene normalfordeles, og da kan ikke alle få toppkarakterer.

Student ved NHH, Dina Mikalsen, tror det lenge har vært et tøft karakterpress på skolen.

Da hun var leder for Kjernestyret i studentforeningen ved NHH, klarte hun ikke å prestere slik hun ønsket.

– Jeg fikk det ikke til, samtidig som jeg møtte andre som snakket om at de fikk så gode karakterer. Det var veldig tøft

som leder for studentforeningen, forteller hun.

Møtte veggen Da året som leder av Kjernestyret­ gikk mot slutten, var Mikalsen utbrent. Karakterene var ikke på det nivået hun ønsket, og flere personlige relasjoner var svekket. Det ble tydelig da hun ikke lenger hadde vervet å lene seg på.

– Det sa bare pang da jeg var ferdig som leder, og det tok syv måneder før jeg ble meg selv igjen. Problemet er at man trekker de dårlige karakterene inn i andre deler av livet, og tror at man ikke duger til noe som helst. Da blir selvfølelsen dårlig, sier Mikalsen.

Til tross for at karakterene på NHH skal være normalfordelt, forteller Mikalsen at man kan få inntrykk av at alle har toppkarakterer. Dette kaller hun kantinesnittet.

– Når vi snakker om karakterer i kantina, har alle i hvert fall B-snitt. Det er ganske tydelig at det er stort press når folk føler de må lyve. Dette skaper igjen press hos dem man lyver til. Det blir en ond sirkel.

– Næringslivet må ta ansvar Mikalsen peker på næringslivet som en av bidragsyterne

til ­karakterpresset. Flere av bedrift­ene gir uttrykk for at man må ha B-snitt for å være en aktuell arbeidstaker, ifølge NHHstudenten.

– Det blir lett å tenke at det ikke har noe å si hva man gjør i livet hvis man ikke har toppkarakterer, sier hun og fortsetter:

– Næringslivet kan tenke litt over hvilken situasjon studentene er i. Det er ikke nødvendig å kommunisere ut at de kun ser på kandidater med B-snitt. Det kan heller være en intern policy hvis det er nødvendig.

stilling om at man må ha B i snitt for å klare seg i arbeids­ livet. Det blir helt feil, og bidrar til karakterpresset.

I en artikkel i Dagens Næringsliv kommer det fram ­ at juristenes drømmearbeids­ givere ikke er dem mange antar.

Det første rene advokatfirmaet var Wikborg Rein på 19. plass.

Smievoll påpeker at det likevel stort sett er denne typen firmaer som er representert på jussen.

– Det viser at det er en forskjell mellom hva folk ønsker og hva som er representert her, sier han.

Næringslivet kan tenke litt over hvilken situasjon studentene står i.

Dina Mikalsen, NHH-student

Juristenes drømmearbeidsgivere Det er ikke bare på NHH at ­studentene kjenner på karakterpresset. Leder av Juridisk Studentutvalg, Vegard Smievoll, forteller at næringslivet bidrar til presset også på jusstudiet ved Universitetet i Bergen. Ifølge­ Smievoll er det et lite knippe advokatfirmaer som er synlige på jussen, og disse firmaene gir uttrykk for at de kun ønsker Bstudenter.

– Det ender med at mange på jussen sitter med en fore-

Må leve med karakterpress Jussprofessor og tidligere rektor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, mener karaktersnittet ikke bør være det viktigste arbeidsgivere ser på når de skal ansette. Hvordan man utvikler seg gjennom studiet, og karakterene for de fagene som er viktigst for den enkelte arbeidsgiver, mener han er viktigere.

– Arbeidsgiverne må ikke se på karakterlisten som en matematisk formel. Hvis man fikk litt svake karakterer i starten

av studiet, men siden har vært stjernegod, er det absurd å legge avgjørende vekt på de første ­karakterene, sier Bernt.

Men han mener karakterer uansett vil være viktig for ­arbeidsgivere.

– Vi må nok leve med at det er konkurranse og karakterpress. Utgangspunktet i en ansettelsesprosess vil alltid ­ være karakterer. Selvsagt vil jo inntrykket man gir på jobbintervju og andre ting være viktig, men i første omgang vil arbeidsgivere lete etter noe objektivt å sortere søkerne etter, sier Bernt.

– Løft blikket I dag har NHH-student Mikalsen det mye bedre. Det hjalp å være et år borte fra Handelshøyskolen. Da jobbet hun som lærling i UNICEF.

– Jeg innså at jeg jaget etter noe jeg ikke ønsket, og jobber jeg ikke var interessert i å ha.

Hun oppfordrer nye studenter til å være mer kritisk til de store bedriftene.

– Tenkt over om det de tilbyr egentlig er spennende for deg. Løft blikket litt og se utover NHH. Les hva advokatfirmaet Wikborg Rein sier om situasjonen på studvest.no

STUDVEST

5

16. november 2016

BERGEN SVARTE BEST

SEKS AV SJU VASKER HVERANDRE

• Den årlige studentundersøkelsen Studiebarometeret er avsluttet. Svarprosenten endte på 45 prosent, litt dårligere enn rekorden

• 20. oktober stod en sykepleierstudent fra HiOA fram i TV2 og fortalte om at hun var svært ukomfortabel med å lære kroppsvask

på 47 prosent fra i fjor. HiB hadde en lokal svarprosent på 77,5 prosent – best blant høyskolene. Universitetet i Bergen var også best blant universitetene, med en svarprosent på 49,5. Kun 32,4 prosent av NHH-studentene svarte. (NOKUT)

ved å vaske og bli vasket av andre studenter. Seks av de sju institusjonene som svarte Khrono bruker studentvask i utdanningen, mens Høgskolen Stord/Haugesund bruker dukker. (KHRONO)

TALENTFULLE UIB-STUDENTER

• Hver høst velger talentprogrammet Talentjakten ut dyktige og engasjerte studenter. Disse får delta i et studentprogram som fokuserer på personlig merkevarebygging. Av de 16 som kom gjennom nåløyet var det åtte bergensstudenter: syv fra UiB og én fra NHH. Programmet får støtte fra Innovasjon Norge.

KARAKTERPRESS BLANT ELITESTUDENTER NHH

Bedriftene tar ikke ansvaret

JUSS

Timer brukt på læringsaktivitet organisert av skolen 15.9 timer

9.2 timer

Foto: TORIL S. APELTHUN

Timer brukt på frivillig læringsaktivitet per uke (ikke-organisert studieinnsats):

28.9 timer (gjennomsnitt av alle økonomisk administrative fag er 17 timer)

MANGE KRITERIER. Karakterer er bare ett av mange kriterier PwC vurderer studentene på. – Vi opplever ikke at vi

30.2 timer (gjennomsnitt av alle juridiske fag er 26,7 timer) Kilde: Studiebarometet 2015

Andel studenter med jobb ved siden av studier:

30.2 78% timer

84%

Andel studenter med verv i organisasjon ved siden av studier:

52%

56%

Andel studenter som gjorde frivillig arbeid ved siden av studier:

20%

36%

Kilde: Kandidatundersøkelsen 2016

Studiepoeng tatt på bachelorutdanningen ved NHH i 2015: Nye poeng: 64 789,4 Gjentakspoeng:: 9580,4 = 14,8% av poengene tatt i 2015 var gjentakspoeng (eksamener tatt på nytt) Studiepoeng tatt på jussen i 2015: Nye poeng: 89 729 Gjentakspoeng:: 9435 = 10,5% av poengene tatt i 2015 var gjentakspoeng (eksamener tatt på nytt) Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning

bidrar til karakterpresset, sier pressekontakt Henrik Haakestad Lervold.

Studvest har spurt de fire store revisjons­ firmaene om hva de ser etter når de skal ansette studenter.

«De fire store» er betegnelsen på de største revisjonsfirmaene i verden: PwC, KPMG, Ernst & Young og Deloitte. Bedriftene, som har kontorer over hele land­ et, er populære arbeids­ givere for studentene.

Når bedriftene får flere ­hundre jobbsøknader, bruker de karakterene for å avgjøre hvem som får komme på intervju.

Flere ting spiller inn Ståle Christensen, sjef for KPMGs bergenskontor, trekker imidlertid frem flere ting bedriften ser etter når de skal ansette studenter og nyutdannede.

Studentens fagkombinasjon, master­oppgave og hvordan søknaden ser ut, er viktige faktorer.

Karakterene er også viktige, men han understreker at bedre karakterer ikke nødvendigvis betyr en bedre søknad.

– Men når vi får over 100 søknader må vi velge bort noen som ikke kan komme til intervju. Da blir det karakterene som avgjør.

Hvor høyt snitt man trenger for å havne i bunken som blir kalt inn til intervju, kommer an på hvor mange søkere det er, forklarer Christensen.

Enkelte år tar de ikke inn noen med under B-snitt, fordi det er så mange søkere. Han mener det kan være bedriftene bidrar til karakterpresset.

– Har bedriftene et ansvar for å lette på presset?

– Den problemstillingen vil jeg avvise. Når vi får så mange søkere, er vi nødt til å sette noen kriterier for hvem som kan komme til intervju, forteller han.

– Vi bidrar ikke til presset I likhet med KPMG, ser også PWC på flere ting når de ansetter. Henrik Haakestad Lervold, som er pressekontakt i firmaet, mener de ikke bidrar til karakterpresset.

– I dagens samfunn utsett­es­­ man for ulike typer press gjennom hele livet. Vi opplever ikke at vi bidrar til studentenes karakterpress, siden karakterer kun er ett av mange kriterier kandidatene vurderes på. Når det er sagt, så ser vi etter kandidater som utmerker seg, sier han.

Bedriften har ikke diskutert om de har et ansvar for karakterpresset, etter det Haakestad Lervold kjenner til.

Får 1200 studentsøknader i året Talentleder i Ernst & Young, Bjørn Vihovde, forstår at studentene kan føle presset, men lurer samtidig på hva student­ ene mener næringslivet kan

gjøre. Han sier de gjerne lytter til råd fra studentene.

Firmaet får rundt 1200 jobbsøknader fra studenter i året.

– Studenter har ikke så mye annet enn karakterer å vise til, og da blir det fort inngangs­ billetten til et jobbintervju, sier Vihovde.

Tar en helhetsvurdering Mens karakterer fungerer som en viktig inngang til flere bedrifter, er Aud Elin Omholt i Deloitte opptatt av å fortelle studentene at de ikke nødvendigvis trenger toppkarakterer for å jobbe hos dem.

Omholt er ansvarlig for rekruttering av nyutdannede i ­ Deloitte, og forteller at bedriften tar en helhetsvurdering av søknadene som kommer inn, for å avgjøre hvem som får komme på intervju.

– Karakterer er en del av vurderingen, men også andre ting som viser at du er engasjert. For eksempel verv i organisasjoner eller jobb ved siden av studie­ne, sier Omholt.

Hun mener det er synd at studenter tenker at karakterene betyr alt, og sier bedriftene har et ansvar for å lette på presset ved å ta en helhetsvurdering når de ansetter studenter.

– Hvis studentene har et inntrykk av at man må ha ­A-snitt for å jobbe hos oss, er det feil, forteller Omholt.

6

16. november 2016

STUDVEST

NYHET KARAKTERPRESS BLANT ELITESTUDENTER

Foto: JACOB KNAGENHJELM

Studentene mobiliserer mot prestasjonskulturen

LESEFRI. Kampanjen «Jusspust» oppfordrer studentene til å ta en pause fra lesingen. De har også inspirert studenter på NHH til å starte et lignende tiltak, «Avbrekk».

Norges Handelshøyskole (NHH) og skolens studentforening arrangerte tidligere denne måneden foredraget «Flink nok”.

Arrangementet skulle rette oppmerksomhet mot prestasjonspresset studentene føler.

Der snakket blant andre Nikolai Belsvik, som sitter i Kjernestyret i studentforeningen, om egne erfaringer.

Han kjente selv på presset da han begynte på Handelshøyskolen. Til tross for mangfoldige timer på lesesalen, fikk han middelmådige karakterer.

– Det var krevende, men jeg gjorde som jeg trodde alle andre gjorde. Lese, lese, lese, forteller Belsvik.

Men lesingen var ineffektiv.

Han satt på lesesalen og tenkte på alle de andre tingene han hadde lyst å gjøre, men som det ikke var tid til. Han var aldri ute av skolemodus.

– Det tærer på når man ikke

kan slappe av. Det er jo alltid noe man bør gjøre, men det er viktig å koble av innimellom, sier Belsvik.

Oppfordrer til lesepause Belsvik er nok ikke den eneste som har kjent på presset. I slutten av oktober startet derfor Fagutvalget og Studentpolitisk utvalg ved NHH «Avbrekk».

Gruppen har som mål å skape åpenhet rundt prestasjonskulturen.

– Det skal være greit å si at man er fornøyd med en C, og det skal være greit å gå tidlig fra ­lesesalen, forteller gruppens prosjektleder, Anne Grete Raanaa.

Responsen fra studentene har vært overraskende positiv, ifølge Raanaa.

– Det viser at en slik gruppe trengs, sier hun.

Gjennom videoer i sosiale medier og Nintendo-spilling på skolen, oppfordrer gruppen studenter til å ta et avbrekk fra lesingen.

– En dag sto vi på skolen og serverte kakao i stedet for kaffe, siden kaffe på en måte representerer stress, sier Raanaa.

Inspirert av jussgruppe Det er ikke bare på NHH studentene prøver å rette oppmerksomhet mot karakterjaget.

Avbrekks inspirasjonskilde er nemlig Juridisk Studentutvalgs kampanje «Jusspust», som startet i vår.

– Vi lagde kampanjen fordi vi følte at det var et behov for det. Mange tror karakterer er det eneste som har noe å si etter endt studie, og dette bildet vil vi nyansere, sier nestleder i utvalget, Eivind Sakslind.

Jusspust har fått uttalelser fra dommere, advokater, professorer ved jussen og andre tidligere jusstudenter for å endre bildet av karakterenes betydning. Sakslind tror «Juss­ pust» har gjort det mindre tabu å snakke­om stresset og presset.

– Vi har fått overveldende tilbakemeldinger fra studenter som ble lettet da kampanjen kom. Det er mange som har sagt at det var på tide med en sånn kampanje, og at det lettet litt på trykket.

Videospill og kjærestetid For Nikolai Belsvik ble videospill og kjærestetid utveien fra prestasjonspresset. Han innså at han ikke kunne fortsette å jobbe så mye med skole, samtidig som

karakterene bare var middelmådige. Mer effektiv lesing og et klart skille mellom skole og fritid førte til bedre karakterer og mer energi.

– Jeg kunne ikke bruke opp alt kruttet på å lese vanskelige fag. I stedet begynte jeg å gjøre mer av ting jeg liker. Jeg brukte mer tid på å slappe av med en film eller et spill, og være med kjæresten min, forteller han.

Han satte derfor et fast tidspunkt for når han skulle dra fra lesesalen hver dag.

– Det var skummelt i starten fordi vennene mine sendte bilder fra lesesalen klokken åtte på

kvelden, mens jeg satt hjemme med en film, sier Belsvik.

Må tenke på påvirkningskraft Han mener det er viktig å spørre seg selv hvorfor man gjør som man gjør, og hva man egentlig vil.

– Hvis man vil jobbe i en stor bedrift, må man jo jobbe for å få gode karakterer. Men da har man et bevisst forhold til hvorfor man bruker så mye tid på å lese. Selv satt jeg på lesesalen til klokken 20 hver dag i mitt første semester, men det var bare fordi andre gjorde det. Jeg hadde ingen indre motivasjon til det.

Foto: BEATE FELDE

På NHH og Jussen mener studentforeningene at studentene trenger en pause fra lesingen. Det trengte også NHH-student Nikolai Belsvik.

AVBREKK. Kjærestetid og videospill hjalp Nikolai Belsvik med karakterpresset.

STUDVEST

7

16. november 2016

NYHET KARAKTERPRESS BLANT ELITESTUDENTER

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE

Jusstudenter bryter eksamen for bedre karakterer

KARAKTERPRESS. Dekan ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, sier han har registrert at mange spekulerer i om studenter misbruker kontemuligheten.

Jusstudentene får ikke lov til å ta mer enn fire eksamener på nytt. I stedet lar de være å svare på oppgavene.

I januar 2013 innførte Universi­ tetet i Bergen (UiB) nye regler for eksamen på Det juridiske fakultet. De nye reglene gjør at studentene på jussen kun kan ta fire eksamener på nytt i løpet av alle fem årene på studiet.

Dette gjelder bare fag der eksamen allerede er bestått.

Hvis man derimot ikke har be­ stått faget, eller leverer blankt på eksamen, kan man ta konti­ nuasjonseksamen. Såkalt «kon­ ting» går ikke på kvoten om fire

eksamener.

– Man snakker gjerne om konting som hovedregelen, og levering av alle eksamene i løpet av året som unntaket, sier nest­ leder i Juridisk studentutvalg (JSU), Eivind Sakslind.

Sakslind forteller at tanken bak det nye regelverket blant annet var å redusere karakter­ presset. Men systemet har ført til et nytt problem.

– Kontekulturen på jussen er usunn. Ofte møter studenter opp på eksamen, men leverer blankt hvis de ikke tror de kan få en god karakter. Den meto­ den blir brukt mye, påstår han.

– Studentene ødela studieløpet Dekan ved Det juridiske ­fakultet,

3 studenter på jussen forteller om kontekultur.

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE

Asbjørn Strandbakken, forteller at de innførte den nye kvoten fordi studentene ødela studielø­ pet sitt ved å hele tiden ta opp eksamener.

– Vi tror det er bedre for stu­ dentene å konsentrere seg om én eksamen av gangen, sier han.

Strandbakken forteller at det har blitt spekulert i om stu­ denter misbruker kontemulig­ heten.

– Det kan godt hende at studentene legger dette inn i studie­ planleggingen sin, sier han.

En rapport Studvest har fått tilsendt fra fakultet, viser at om­ trent fire prosent av studentene som møtte til eksamen studie­ året 2015/2016 avbrøt. Å bryte

midt i eksamen gir mulighet til å konte, i stedet for å gjenta ­eksamen. I studieåret 2015/2016 var det også 476 studenter som møtte til konteeksamen.

– Jeg har ingen formening om fire prosent er en høy andel.

Dette må ses i en sammenheng, er Strandbakkens kommentar til tallene.

å senke presset, men så har det oppstått et nytt problem med kontekulturen.

– Jeg har benyttet meg av kontemuligheten flere ganger enn jeg har lyst til å si høyt.

Jeg kjenner kanskje to-tre styk­ ker som har kontet.

– Jeg tror karakterpresset på jus­ sen i stor grad er selvpåført, og noe studentene i hovedsak må jobbe med selv.

– Jeg har aldri kontet en eneste eksamen selv.

ikf@studvest.no

– Hvordan opplever du kontekulturen på jussen?

– Hvordan opplever du karakterpresset på jussen?

– Har du kontet selv?

Nina Lindland 5. års jusstudent – Jeg opplever at det er veldig vanlig å konte på jussen. Mange avbryter eksamen fordi de tror de kan gjøre det bedre en annen dag.

– Jeg tror karakterpresset på fakultetet fører til at studen­ ­ tene benytter seg mer av konte­ muligheten. Det er litt mor­ somt at kvoten ble bestemt for

Therese Miljeteig, 5. års jusstudent – Jeg tror ikke konting er så ut­ bredt som mange skal ha det til.

Skaper urealistisk bilde I samme rapport står det at be­ grensningen på adgangen til å gjenta bestått eksamen, kan «gi økt tilbøyelighet til å avbryte eksamen». Rapporten viser til at det bare finnes en slik økning for tredje studieår, og at det kan ten­ kes at noen møter til eksamen for å skrive hvis oppgaven pas­

Olav Slettan, 4. års jusstudent – Konting er veldig utbredt på jussen fordi vi bare kan ta opp

ser, og bryte hvis oppgaven ikke passer. Det er likevel ikke et stort nok sammenfall mellom gjentak og avbrudd til at det kan være hele forklaringen, konkluderer rapporten med.

Når det gjelder karakterpress forteller Strandbakken at dette er noe fakultet er opptatt av. Han mener enkelte advokatfirmaer er med på å skape helt urealistiske forestillinger om hvilke karakte­ rer som kreves for å få jobb. Han mener både studentene og fir­ maene burde være mer opptatt av personlige egenskaper.

– Man ansetter en person, ikke et stykke papir, sier dekan Strandbakken.

fire eksamener. Det er mange som bruker kontemuligheten for å sikre seg de beste karak­ terene. Men det kan like gjerne være for å unngå en veldig dår­ lig karakter.

– Jeg tror mange opplever karakterpress på fakultetet, ­ men det handler nok mer om et generelt stress enn konkurranse mellom studentene. Derfor vel­ ger mange å lese til eksamen et annet sted enn jussen.

– Jeg har benyttet meg av kon­ temuligheten selv.

8

16. november 2016

STUDVEST

SPORT

Cola-Davy med nok en seier mot studentene

NESTEN. Men Davy ble ikke skutt av hesten i år heller. Hans 69 poeng i tippekonkurransen var nok mot Studvests skarve 67.

Davy Wathne bruker rundt 130 000 kroner i året på cola. Fordi han er bedre enn Studvest til å spå Tippeligaen, slipper han å tenke på de utgiftene de neste to dagene.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

Foto: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

– Da var vi der igjen. I fjor var et unntaksår.

Davy Wathne står utenfor Studentsenteret med en Cola Zero i den høyre neven og et bredt seiersglis om munnen. I et bærenett ved siden av ham ligger det 19 bokser til.

Etter at Studvest i fjor stakk av med seieren i den tradisjonsrike tippekonkurransen med TV2-profilen, trakk fotball­ eksperten det lengste strået igjen i år. Det har han gjort i tre av de fire årene konkurransen har vært arrangert.

Tar all cola han kan få Når Wathne ser tipstabellene fra i vår opp mot den endelige Tippeliga-tabellen, er han ikke nådig i kritikken. Verken mot seg selv eller Studvest.

– Altså, jeg er kjempeheldig som vinner dette. Jeg har jo

tippet Brann på nedrykk, og de endte opp på sølvplass! Dere må jo være fryktelig dårlige, smeller det fra bergenseren.

Men han klager ikke over at vi mangler tippeskills. Wathne er nemlig kjent for Cola Zeroforbruket sitt, og sier selv at det går med rundt én boks eller flaske i timen.

– Og det lander jo på rundt 130 000 kroner i året, det. Så med det jeg vinner av dere, kan jeg jo i hvertfall kutte den utgiften de neste to dagene.

Mer cred til Lars Arne Nilsen Selv om han er misfornøyd med å ha bommet så grovt på tipset sitt om Brann, er Wathne glad for at de skilte seg positivt fra det han hadde trodd før sesongen.

– Lars Arne Nilsen fortjener enda mer credit enn han har fått. Før sesongen var det ingenting som tilsa at Brann skulle gjøre det så bra. Han har jobbet med samme spillermaterialet som til tider slet i OBOS-ligaen i fjor, og klarer å ta sølv i Tippeligaen i år. Det er en enorm trenerprestasjon!

Samtidig er ikke Wathne imponert over lagene Brann konkurrerte om å bli nest best etter Rosenborg med. Både Odd Grenland og Strømsgodset presterte mye dårligere enn i fjor,

08

mener han.

– Og Stabæk, selvsagt! Der var det jo tydeligvis bare Bob Bradley som gjorde jobben i fjor.

Vil ikke ha Rosenborg-hegemoni Rosenborg stakk av med seriegullet i år som i fjor, og skulle Wathne tippet neste år allerede nå, hadde han holdt en knapp på trønderne igjen. Men han ­ønsker seg at vi ikke får en reprise av 1990- og starten av 00årene, da de svart- og hvitkledde tok 13 seriegull på rad.

– Det er ikke bra for interessen når et lag dominerer på den måten. Bare se på kvinnehåndballen, der den eneste spennin-

gen er knyttet til hvem som blir nummer to bak Larvik.

Davy peker på at årene 2005, 2006 og 2007, da Rosenborgs seiersrekke ble stoppet, er de årene Tippeligaen har hatt størst seertall noensinne. Med dette i tankene håper han at lagene fra de store byene, Vålerenga, Viking og Brann, klarer å etablere seg i toppen på lang sikt.

Ingen Davy ringside Neste år tar Discovery over Tippeliga-sendingene, og dermed får norske fotballentusiaster ikke lenger gleden av å se Wathne intervjue sinte hovedtrenere i joggedress kort etter kamp-

slutt. Men han er ikke bekymret for at det skal bære galt avsted med dekningen av fotballen her til lands av den grunn.

– Discovery har kjøpt rett­ igheter til milliarder av kroner, så det er ingen tvil om at de har tenkt å satse på det. De må løfte produktet norsk fotball hvis de skal tjene penger på det, så akkurat det er jeg ikke bekymret for.

– Men vi skal vel likevel ha tippekonkurranse neste år også?

– Selvsagt!

? t a ! a a h W

t e d Er ? s i t gra

Skal du bli lærer i skole eller barnehage? Da kan du bli medlem av Pedagogstudentene – helt gratis! Som medlem kan du få hjelp og veiledning, mulighet til å tegne Norges beste studentforsikring, blir en del av et faglig og sosialt nettverk, gratis fagtidsskrift og mye mer. Hva venter du på?

Som medlem i Pedagogstudentene får du: ● Gratis medlemskap ● Råd og veiledning om du trenger hjelp ● Mulighet for å tegne Norges beste studentforsikring ● Flere aktuelle fagtidsskrift ● Invitasjoner til kurs og konferanser, lokalt og nasjonalt ● Det første året i Utdanningsforbundet gratis ● Benytte deg av medlemstilbudene til Utdanningsforbundet ● Muligheten til å påvirke din egen studiehverdag og framtidens lærerutdanning ● Du blir del av et fellesskap og nettverk av framtidige lærere ● Du får den ultimate lærersekken med superlærer t-skjorten

10

16. november 2016

STUDVEST

ENGLISH

Fantoft under surveillance

SURVEILLANCE. Cameras at Fantoft will be installed outside the entrances to buildings.

CCTV cameras are be­ ing installed in Fantoft Student Accommoda­ tion, igniting debates about privacy.

Text: ERIN GALLAGHER eg@studvest.no

Photo: INGRID KVÅLE FALEIDE ikf@studvest.no

Following a series of vandalism incidents at Fantoft Student Accommodation, SIB housing ­ have decided to install CCTV. On November 18th cameras will be installed outside the entrances.

Additionally, they will be instal­ led overlooking the parking lot at Nattland, also due to vanda­ lism. According to Tor Sivertsen ­Prestegard, chairman of the Stu­ dent Welfare Organization (SiB), «the cost will not be that expen­ sive.»

Some residents have gone as far as to draw a comparison between the cameras and East Berlin, while others see them as a welcome security measure.

SiB cited safety and pre­ venting vandalism as reasons for installing them, and have determined that «extra precau­ tions» are to be taken following incidents such as people putting glue in door locks.

– They are being installed to make sure we do everything we can at Fantoft to provide safe housing for our residents, espe­ cially in case unwanted people are coming into Fantoft. If there is an incident we will have the option of giving the footage to the police, said Prestegard.

Are they necessary?

Wolfgang Hofer, Software Engi­ neering and Internet Computing student, believes that «cameras are useless. They do not get rid of crime, they only move it el­ sewhere».

However, Luis Quesada Baena, a media student from Spain, thinks they are simply unnecessary because there is no crime at Fantoft, only «people having fun».

A third student, Maya Ba­ dalbayi, sees the cameras as a «response to lots of vanda­ lism». She hopes the cameras will «serve as a preventative measure and make people think twice».

Invasion of privacy?

The cameras will be outside, not located in rooms, corridors or elevators, therefore Badalbayi sees no problem. In fact, she states that there are some peo­ ple who think having cameras only outside is not enough and that they should perhaps be in­ side the building, as well.

She is also confused about why some have reacted so strongly to the cameras.

– There are cameras in ­nearly every public space now.

Why do people care about this so much? If you do nothing wrong, then you have no reason to object. Nobody’s intention is to look at students doing crazy things. The cameras are only there for our safety.

Hofer disagrees entirely on this point. He states that privacy extends to «beyond your bed­ room». For him, the problem is that the cameras are a step in the direction towards a soci­ ety «resembling George Orwell’s 1984».

Furthermore, he believes that while we may feel we have nothing to hide, if we think about it harder that is not the case.

– It is not always about ­hiding crime. We do not want embarrassing things we do to become known. Things we do now might be very embarras­ sing later – take Facebook com­ ments from 5 years ago, for ­instance.

SiB ensures privacy Baena simply states that «Fan­ toft is not a jail, it is our home» and to have cameras there is an invasion of privacy. He feels a vote on the matter would be better.

Another concern raised was

that students do not know who has access to the data. SiB have stated that Securitas will have access to the footage, but it will only be looked at if a police ­report is made. The footage is also erased after seven days.

However, Wolfgang believes that «you never truly know who has access to the data».

Prestegard, however, stated that they have taken residents privacy into account.

– Of course, we take resi­ dents’ privacy very seriously and it is always a consideration.

However, the upside is ensur­ ing Fantoft is safe and free from vandalism so we think it is the best decision. We have imple­ mented a strong privacy policy on the cameras to ensure the footage will not be watched ­unless necessary.

?

? ? ? ? ? ? GRAB? A ?

TEAM IT’S ? ?

QUIZ ? ? ?NIGHT ? ? ? ? ? ?

?

?

?

?

?

?

?

?

?

? ?

?

?

?

?

Hver tirsdag kl. 20:00 i Stjernesalen på Kvarteret. Ta med noen gode venner og bli med på stemningen!

? ?

PS. Quizen er gratis, og alle liker da ting som er gratis?

?

?

fb.com/kvarteretquiz

HVIS HARALD EIA

VAR EN KVINNE

13

Jeg kunne i prinsippet laget en TV-dokumentar om skillsmissen min, men ekskona ville nok ikke gått med på det.

Harald Eia, komiker og sosiolog.

Følelser, drømmer og karriere versus familieliv – vi satte Harald Eia til bilveggs med typiske kvinnespørsmål under en heseblesende tur fra Flesland til Bergen sentrum.

– Ok, kjør. Go, go, go!

Harald Eia kaster seg inn i baksetet på bilen. Klok­ ken er bare ti over landing på Flesland, men han er allerede halvannen time for sen til debatten på Bergen Offentlige Bibliotek. Der skal han diskutere «kultur­ mannen» – den selvelskende, narsissistiske mannen som higer etter andre menns anerkjennelse og unge kvinners beundring.

– Jeg har lenge vært nysgjerrig på hun jeg skal debattere med, Ebba Witt-Brattström. Hun mener at kulturlivet er veldig preget av selvforelskede menn som dyrker hverandre. Det kan jeg jo dessverre ikke forsvare!­sier Eia.

«Ros fra damer er rubler. Mennenes anerkjennelse: dollar», skrev Harald Eia i ytringen «Menn som elsker menn» på NRK. Det, innrømmer han, var til dels gjort i håp om å hanke inn noen rubler hos norske feminister.

Det viste seg å bli en lite innbringende affære – en full pengepung måtte vike for et realt verbalt spark fra Linn Skåber i en annen, hakket mer sårbar, pung.

En mann uten anger Mens den svarte Toyota Avensisen lager dype bremse­ spor på vei ut av gjesteparkeringen på Flesland, bret­ tes arket med intervjuspørsmålene ut. Harald Eia skal nå få en sjanse til å oppleve kjønnsforskjellene i bran­ sjen på nært hold; han skal nemlig intervjues som en kvinne.­Alle spørsmålene har tidligere blitt stilt kvin­ nelige kollegaer av ham. Og ingenting er lagt imellom, selvfølgelig – hver eneste mannepupp skal vendes i dette forsøket på å blottlegge Harald Eias sjel.

– Jeg har lurt på en ting, Harald: har du egentlig god selvtillit?

– God selvtillit? Hehe… Ja, det har jeg vel egentlig. Jeg har målt den, faktisk, og det viser seg at jeg har litt over snittet tro på egne evner. Og det er blant menn.

Sammenliknet med kvinner har jeg veldig høy selvtillit!

– Angrer du på at du prioriterte jobben over barna?

– Haha, nei, det har sett ut til å gå bra, så det angrer jeg ikke på. Barn, de klarer seg alltid!

Komikeren og sosiologen drar seg gjennom den nokså tynnslitte hårmanken. Det ser ut som om han koser seg med denne formen for intervju. Men det skulle bare mangle, med gratis taxiservice direkte fra flyplassen.

– Kunne du laget en TV-dokumentar om din egen skilsmisse?

– Ja, jeg kunne i prinsippet det, men min ekskone ville nok ikke gått med på det...

– Hvorfor er det så bra å baksnakke folk, Harald?

– Det er vel fordi det er morsomt å gasse seg i ­menneskelig svakhet. Det er gøy med det kyniske blik­ ket på verden. Når det er sagt, så må man passe seg litt - man blir et dårlig menneske. Det er å flørte med djevelen.

Evig ung – Føler du deg som en 56-åring?

– 56? Nei, det gjør jeg ikke, for jeg er ikke 56 år. Så på ingen måte, nei.

– Kan du utdype den følelsen?

– Om jeg kan utdype følelsen av å ikke være 56 år? Det går jo mye på den reelle alderen min, da. I tillegg føler jeg at måten jeg går på, beveger meg på, tenker på – den forbinder jeg ikke med en 56-åring.

Harald Eia ser ikke ut som om han er en dag eldre enn 50. Tross sitt ungdommelige ytre, er han ikke overbevist om at han kunne boltret seg i unge, lovende dersom han ikke allerede hadde nedlagt en lekker ung­ gaselle på 33.

– Kunne du datet en fyr på 24 år sånn som Madonna?

– Næææh. Jeg liker å være sammen med alle, også unge gutter, men jeg synes ofte de er litt nervøse og har litt mye å bevise. Jenter på 24 er morsommere å snakke med, for de skal ikke bevise noe.

Jentehumor – Er det nå vi skal snakke om jentehumor, eller er vi enige om å la det ligge?

– Nå er vel tiden inne for det, ja.

– Da gjør vi det da?

– Ja, det kan vi godt, sier Eia og ler.

Vi snakker litt om jentehumor.

– Jenter ler generelt mer enn gutter, mener jeg da, og da hører du det veldig godt når det bare er guttene som ler. Det er ofte når noe er veldig kynisk. En gang jeg var med på improteater, spilte vi en teatergruppe bestående av bare folk med Downs syndrom som dra­ matiserte Anne Frank i Auschwitz. Da var det bare gut­ tene som lo!

Men jentehumor, i den grad det finnes, er ikke mild­ere og snillere enn såkalt guttehumor. Harald Eia trekker fram mensen og andre kroppsvæsker, og ikke minst Tusvik og Tønne, som eksempler på drøy humor

LIVE VEDELER NILSEN Tekst

TORIL SUNDE APELTHUN Foto

lvn@studvest.no

tsa@studvest.no

som særlig jenter ler av. Ellers tror han at jenter er flinkere på humor som ligger litt under overflaten.

– I TV-bransjen sier de at man når det kvinnelige publikum dårligere med ren komedie, sitcoms og lik­ nende, enn med komedie med flere plan, slik som dramakomedie. Men de individuelle forskjellene er så store at sånt kan være vanskelig å få øye på.

Kjendisparty Bergen Offentlige Bibliotek nærmer seg faretruende.

Spenningen stiger mens sjåføren prøver å bestemme seg for hvilken av de tre filene hun skal legge seg i for ikke å ende opp i Åsane. Hun velger den midterste. ­Harald Eia puster lettet ut i baksetet.

– Er du redd for å være alene?

– Nei, det synes jeg er okei. Men jeg vil ikke være altfor mye alene, for da kan jeg føle meg litt ensom.

– Er det på grunn av fødselsdepresjon?

– Jeg kan ikke si at jeg har sett noen sammenheng der, nei. Jeg har aldri hatt fødselsdepresjon faktisk. Heller en liten tristesse over at jeg ikke kan la sokkene ligge på badegulvet lenger – da var det frie livet over, i det øyeblikket jeg fikk barn.

– Har du møtt kronprinsessen?

– Ja, jeg har hatt henne til bords en gang. I en bursdag.

Vi har felles venner.

– Av ren nysgjerrighet og helt på siden av saken: Er det sånn at alle kjendisene henger med hverandre hele tiden?

– Nei, jeg inviterer ikke programlederen for Viking-Lotto på middag bare fordi han er kjent.

Harald Eia sammenlikner folk i samtale med konge­ lige med unge gutter som skal bevise noe for de eldre.

De mister seg selv litt, mener han. Derfor har Kronprin­ sesse Mette-Marit det altfor lett på fest.

Alle spørsmålene er stilt, og bilen sakner farten.

– Var det alt? Ikke noe om kropp altså? Dette gikk jo veldig fint! Jeg har blitt stilt en del av spørsmålene om det å være pappa og sånn før, men ikke så mye om hva jeg føler om ditt og datt. Det føler folk kanskje er barns­ lig å spørre en mann om.

Avensisen svinger inn foran Narvesen ved Bergen Storsenter, og komikeren hopper ut av bilen. Rublene klirrer i lommene hans der han går, kulturmannen ­Harald Eia, på vei mot debatt på biblioteket.

14

Korrespondent Et lite stykke Oxford i Skandinavia

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

1

8

Vi starter med muligheten for tre raske poeng: Hvem tok gull, sølv og bronse i årets eliteserie i fotball for herrer?

Ironisk nok sikret Donald Trump seieren i presidentvalget på denne datoen i år. Men på hvilken dato (og årstall!) falt Berlinmuren?

3

Hvilken stat i USA er den minst folkerike? Bonuspoeng hvis du vet hvilken kandidat staten stemte for under valget!

4

Hva heter filmen fra 2014 med det legendariske soundtracket «Everything is awesome»?

5

Fullfør bandnavnet: Ralph Myerz And The…?

6

Hvor lang er en nautisk mil (sjømil)?

Okei, jeg er helt nøtt til å stille dette spørsmålet: Av kokosnøtt, peanøtt, mandel og hasselnøtt, hva er faktisk en nøtt?

10

Vi er halvveis fra å sette punktum for årets siste quiz, men hvilket norsk band satte punktum med låten «Punktum» allerede i 1998?

11

OL går av stabelen i Albertville, Danmark vinner fotball-EM og George H. W. Bush kaster opp på Japans statsminister (ja, det er helt sant). Hvilket år tenker jeg på?

12

Hva heter personen som har tatt på seg ansvaret for miserabilitetene «Mot i brøstet», «Karl og Co.» og «Holms»?

13

7

14

Hvilken veldig kjent og veldig død bergenser med bosted i Fana og hytte på Landås komponerte melodien til «Fola fola blakken»?

Quiz

9

2

MINA FOSSUM

Dette blir grisete: Kan griser egentlig svømme?

Og nå: Film. Hvilken karakter har blitt spilt av Roger Moore, George Lazenby og David Niven?

Hva heter TV 2-profilen som fikk sparken som Brann-trener

i 1979?

15

Sverige

Hva var Buddhas egentlige navn?

16

Siden dette er siste quiz før jul, er de fem siste spørsmålene særs julete. Hva heter artisten som du stort sett kun hører noe fra i desember med juleklassikeren «Driving Home For Christmas»?

17

Fylkesblomsten i Finnmark figurerer i stor skala i dessertene på mange julebord i Norge, gjerne blandet med krem. Hva heter den?

18

Fra hvilken by kommer Dahls julebrus?

19

Hva er det engelske navnet på drikken som ofte baserer seg på rom, whiskey og egg, og som nok har fått det til å tippe over for mang en tante i julehøytiden?

20

Da er det slutt – takk for følget! Vi avslutter med: Fra hvilket teaterstykke er sangene «Spikke sage lime» og «Hei hå nå er det jul igjen» hentet fra?

Siden jeg kom til Lund i begynnelsen av september har jeg fått kjenne på stoltheten som finnes i denne lille byen. Kun 100 000 mennesker bor her, og det tar ikke mer enn 15 minutter å gå gjennom sentrum av byen.

Likevel er det noe ved denne gamle, vakre, lille byen, grunnlagt i 990 som Sveriges eldste by, som vitner om en by full av pres­ tisje, prakt og tradisjoner.

Lund er på mange måter et lite stykke Oxford i Skandinavia. Ikke bare huser byen en av Skandinavias største og eldste kate­ draler. Den er også hjem til Nordens største og et av Skandinavias mest anerkjente uni­ versiteter. Universitetet i Lund, har siden det ble grunnlagt i 1666, vært hjertet av byen, og det er studentene her som utgjør cirka 40 prosent av Lunds befolkning. Det gjør Lund til den unike byen den er idag.

Det finnes studenter fra hele verden i Lund, og byens internasjonale studentmiljø gjør det svært inspirerende og lærerikt å være student her. I klassen min er nesten hvert kontinent representert, og jeg har så langt lært like mye om arabisk og polsk kultur, som jeg har om den svenske. Men misforstå meg rett; jeg har lært å ha fika (svensk unns­ kyldning for kaffepause) fire ganger ­daglig og resirkulere ned til den minste detalj.

Lunds universitet er også kjent for sine mange studentnasjoner, som ble grunnlagt som ulike studentforeninger der studenter fra forskjellige deler av Sverige kunne ha et «home away from home», idag funge­ rer de som velorganiserte studenthus med sine egne barer, klubber, studentboliger og ­arrangementer. På de ulike nasjonene, som har navn etter ulike steder i Sverige, kan man blant annet spise så mye brunch man vil for 50 kroner og bestille øl i baren for 25 kroner. Med andre ord: Det er godt å være norsk i Lund.

Svar: 1: Rosenborg (gull), Brann (sølv) og Odd (bronse).

2: Den 9. november 1989.

3: Wyoming (584 000 innbyggere, cirka 50 000 færre enn Vermont). De stemte (som vanlig) republikansk.

4: «The Lego Movie».

5: «... Jack Herren Band».

6: Tore Ryen.

7: Edvard Grieg.

8: 1852 meter.

9: Hasselnøtt.

10: Di Derre.

11: Jeg tenker på 1992.

12: Ja, det kan de.

13: James Bond.

14: Ivar Hoff.

15: Siddharta Gautama.

16: Chris Rea. 17: Multer.

18: Trondheim.

19: Eggnog.

20: Putti Plutti Pott.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

(Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Nordmenn er imidlertid et svært sjeldent syn her i byen, og så langt har jeg kun møtt en annen norsk student. For å takle dette har jeg selfølgelig selv sørget for at mine internasjonale venner lærer litt om norsk kultur, og tatt på meg ansvaret med å inn­ føre fredagstaco. Noen ting er for viktige til å endre på.

Med alle sine nydelige smågater med bro­ stein og fargerike hus, er Lund, til min store glede selvfølgelig, også en svært Instagramvennlig by. Det går ikke en dag uten at jeg stopper for å ta bilde av et storslått univer­ sitetsbygg eller av de mange fine parkene du finner her. Jeg savner selvfølgelig favoritt­ fjellene mine, men jeg må si jeg koser meg gløgg som student her i #finestelund. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

15

EKSPONERT

TORIL SUNDE APELTHUN Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Og ett sekund senere krasjet to svette basketballspillere inn i meg

ANNONSØRINNHOLD

16. November 2016

STUDENTPARLAMENTET

STUDENTPOLITIKK Valg i studentparlamentet

Vensealliansen

Det

I mars er det nyvalg til Studentparlamentet (SP).

Nå vil de studentpolitiske listene rekruere deg.

Mandater 2016/17: Vensealliansen er en sosialistisk, feministisk og miljøforkjempende organisasjon og studentpolitisk liste.Vi arbeider for at studentene i Bergen skal få en bedre hverdag og for et UiB som aktivt tar part i samfunnet.

Vensealliansen er mer enn en liste og har aktivitet hele året med arrangementer og møter. Bli medlem.

Du finner oss på Facebook eller via vensealliansen.uib@gmail.com.

Mandat DERA melom et fokus noe for en rek parlame har vi kan driv ved UiB ikke øn på 18. studente Kontak

Fra-og-med neste år vil det sie 31 studenter i SP, hvor 7 er representanter a hvert fakultet, og 24 er valgt via listene som stiller til valg. Listene er li som politiske partier og stiller på ulike plaformer som de arbeider for å få mest mulig gjennomslag for i løpet av året. Politikken emmes på de månedlige møtene i SP, og om det går gjennom, definerer det hva studentene ved UiB mener utad.

Listenes politikk Hva listene tar opp på møtene kan variere a store saker som «akademisk boiko av Israel», og «kvalitetssikring av arbeidet med sensorveiledninger», til mindre og nærere, som «taco-tirsdag» og «wifi i Nygårdsparken».

Arbeidsutvalget Eer at studentparlamentsvalget har bli gjennomført, velger SP selv 4 personer som tar seg e års permisjon a studiene. Disse fire personene danner SPs «Arbeidsutvalg» (leder, nestleder og 2 utvalgsmedlemmer), og skal arbeide for at Studentparlamentets vedtae politikk gjennomføres.

Valgresultat 2016/2017

Mandatfordeling: VA: 3, SosDem: 4, Grønn: 2, RL: 3, DERA: 4, LL: 2, Blå: 1

Blå Liste Mandater 2016/17: Blå Liste er listen for alle liberalkonservative studenter på UiB. Vi er den listen i Studentparlamentet som vil kjempe for et bedre samarbeid med næringslivet, økt bruk av digitale virkemidler i undervisningen, en levende studentby i Bergen og ikke minst sier vi klart nei til kvotering!

Siste valg var et nederlag for oss, men nå er vi vi klare for å reise kjerringa igjen! Vi invitere til ”Blå-pils” snart, men er det noe du lurer på i mellomtiden er det bare å sende oss en melding til pagen vår på Facebook: ”Bla Liste UiB”.

Realistlista Mandater 2016/17: Har du lyst til å være med i en pragmatisk og løsningsorientert liste? Vil du ikke binde deg opp mot noen politiske retninger, men heller jobbe med større fleksibilitet og tilpasningsevne mot nye idéer og perspektiver?

Søk medlemskap i Realistlista! Vi er en gjeng engasjerte studenter som bruker våre erfaringer og kunnskap til å gjøre UiB til det beste den kan være!

Vi ønsker studenter a alle fakulteter velkomne, du enger ikke være realist for å være realistisk!

Skriv et par setninger om hvorfor du vil være med, og send det til realistlista@uib.no.

Sosi

Manda SosDem største uavhen studen forskje studieh Våre g Vi h studen studen Ta ko eller sj

S

T

t. et m.

e y g!

vi il i il ”.

r? g g e! u k! d,

STUDENTPARLAMENTET

16. November 2016

ANNONSØRINNHOLD

STUDENTPOLITIKK Det Eneste Reelle Alternativ

Grønn Liste

Mandater 2016/17: DERA har minimert avstanden melom politikk og student gjennom et fokus på sakene som faktisk ber noe for dagens studenter. Vi har få en rekke gjennomslag både i parlamentet og i budsjeforhandlinger. Eksempelvis har vi sørget for at Studenadioen emdeles kan drives forsvarlig, og at det finnes et terapihundtilbud ved UiB. Samtidig har vi sagt delig ia om at studenter ikke ønsker seg grytidlige forelesninger, eller eksamen på 18. mai. DERA har fokus på de nære sakene som studenter flest kan kjenne seg igjen i.

Kontakt oss gjerne via facebooksiden vår.

Mandater 2016/17: The Green List is a list conformed by students who want to conibute in the development of a sustainable and more ethical future. In the current period we have two students, Erlend Grønvold and Camila Cimadamore, working for a greener everyday-life for all students, more ansdisciplinari both in research and education, as well as UiB’s divestment om fossil fuel indusies.

Join us and make a difference!

Sosialdemokratisk Liste Mandater 2016/17: SosDem er Studentparlamentets største liste. Vi er partipolitisk uavhengig og består av engasjerte studenter som ønsker å gjøre en forskjell for å bedre alle sider ved studiehverdagen.

Våre grunnverdier er ihet, likhet og solidaritet.

Vi har lang adisjon for gjennomslag i studentpolitikken og er på jakt eer flere engasjerte studenter i kampen videre.

Ta kontakt med Marius Prytz (tlf. 41215835) eller sjekk ut vår Facebook-side.

Contact us on our Facebook page: Green List / Grønn liste – UiB.

Liberal Liste Mandater 2016/17: Liberal Liste er tuet på et liberalt menneskesyn. Vi er glade i valgihet, og det vil vi gi deg i din utdanning. Vi mener at bedre tilreelegging for individuelle løsninger er nøkkelen for at studenter får utnyet si fulle potensial. Vi or at hver enkelt student har evnen til å skape noe ny, være kreativ og nysgjerrig.

Hvis du ønsker mer informasjon eller ønsker å stille til valg på listen, sjekk ut Liberal Liste UiB på Facebook og send oss en melding der!

STILL TIL VALG Studentparlamentet ved universitetet i Bergen

(Btw: alle kan opprette sin egen liste, ta kontakt med au@sp.uib.no for mer info)

18

16. november 2016

HØYSKOLE-BAND TIL FINALE I MUSIKKONKURRANSE

• Metalbandet Rusty Diamond, bestående av fem studenter fra Høgskolen i Bergen, er videre til finalen i musikkfestivalen Emergenza Fes-

tival Bergen, en internasjonal festival for usignerte band. Finalen skal spilles på USF Verftet den 26. november.

Foto: RUSTY DIAMOND

KULTUR

STUDVEST

Går ut mot gateverving

UBEHAGELIG. Flere studenter Studvest har snakket med opplever møter med gateververe som ubehagelige, men ikke så mange er villige til å stå frem med navn og bilde.

Noen studenter ­føler seg presset av utsendte­fra de veldedige organisasjonene på Høyden. – Det er lett å skjære alle over én kam, sier gateverver.

Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: MICHAEL CHANDRA mch@studvest.no

– Du har dem som kommer bort til deg og sier «tusen takk for det du gjør», også er det jo dem som ser på det vi gjør som «glorifisert tigging», sier gateverver for ­Amnesty International, Anders Øygard Hareide.

I likhet med flere andre veldedige organisasjoner, prøver Amnesty International å verve folk til å bli medlem ved å oppsøke dem på gaten.

Disse gateververne står på Torgallmenningen,­på Høyden og rundt Lille Lungegårdsvann – plasseringer som gjør at mange studenter møter dem på vei til og fra forelesning.

– Mange tar en u-sving Øygard Hareide sier at det

vanligvis stopper mellom én og ti mennesker i løpet av en ­arbeidsdag. Resten tar gjerne en u-sving når de ser ham.

– Det er noen som sier «vet du hva, dette vil jeg ikke ha noe av», og «huff». Jeg har også blitt skreket til på gaten én gang, sier han.

Flere studenter Studvest har snakket med har utviklet sine egne måter å opptre på i møte med gateververe. Samfunnsøkonomistudent Kaia Reppen Solberg mener hun ikke ser noen annen mulighet enn å lyve.

– Jeg stopper og sier at jeg allerede gir penger til organisasjonen. Dette er ikke fordi jeg ikke synes noe om det organisasjonen gjør og dermed ikke vil bidra, men fordi jeg føler de presser dette på meg, sier hun.

«Kamp for rettigheter» Gateverver Hareide er ivrig og engasjert når han forteller om jobben sin. Han forteller at han lenge har vært interessert i menn­eskers rettigheter, men at han har følt en økende interesse etter at han tok på seg jobben.

Gjennom jobben som gateverver mener Hareide nemlig at

han har fått muligheten til å bli med i kampen for menneskers rettigheter.

– Jeg tror at det vi holder på med er å få folk til å åpne seg og bli opptatt av mennesker og de rettighetene vi er så heldige at vi har i samfunnet vårt. Vi styrker dette med å få flere folk med i organisasjonen. Det er ikke bare økonomisk, men også politisk, sier han.

Student Reppen Solberg ­bidrar selv til veldedighet med et månedsbeløp til UNICEF. Hun er ikke uenig i det Hareide sier, og støtter det arbeidet de frivillige organisasjonene gjør. Hun mener samtidig at det er andre måter å gå frem på enn å oppsøke folk på gaten.

– Vi lever i 2016. Vi har ­e-post, vi har sms, vi har internett – det er mange andre måter å gå frem på enn å oppsøke våre kjære nordmenn som går og ser i bakken, og ikke er så glade i å bli konfrontert, sier hun, og legger til:

– De kan godt reklamere for sin organisasjon, men ikke kom bort til meg og si at «dette må du gjøre».

Det er tydelig at temaet engasjerer studentene på Høyden.

Reppen Solberg forteller at hun mener giverpresset i møte med ververe har blitt en ukultur som kan trekke fokuset bort fra det veldedige aspektet.

– Vi gir kanskje etter fordi vi ikke takler det presset de skaper. Inntrykket jeg har er at vi svarer «ja» til gateververe kun for å få dem bort fordi vi synes situasjonen er ubehagelig, sier hun.

– Skjærer alle over én kam Reppen Solberg møter ofte på gateververe, forteller hun, og opplever iblant at de kan være veldig påtrengende.

– Det har kommet til et punkt hvor jeg synes de er litt slemme, og presser folk til noe de ikke vil være med på. Selv om du er et godt menneske og vil gi til en god sak, er det ikke alltid du har muligheten, sier hun.

Gateverver Hareide mener slike negative inntrykk overfor gateververe kan skyldes dårlige erfaringer med ulike organisasjoner. Praksisen innad i organisasjonene kan være veldig forskjellig, mener han.

– Der er mange som skjærer alle over én kam siden det er så

mange av oss. Har du dårlig erfaring med én organisasjon, tenker mange at det også må gjelde andre veldedige organisasjoner, sier han.

– Tross alt en jobb At ververne ikke nødvendigvis bidrar finansielt selv, mener student Reppen Solberg kan være «hyklersk».

– Gateververe spør ikke om du har lyst, for om du sier at du ikke har lyst får du «ja, men...» tilbake. Om du da står der, som gateverver, og ikke finner det i deg selv å bidra til det du prater om, synes jeg det blir litt ­hyklersk, sier hun.

At gateververe ikke selv bidrar, tror ikke Hareide gjelder for alle. Han selv engasjerer seg i andre aspekter av det veldedige arbeidet, både gjennom økonomiske bidrag og gjennom frivillighet. Men gateverving er tross alt en jobb, poengterer han.

– Penger driver jo verden, så det er et økonomisk aspekt.

Vi må få betalt, også vi må ha mat på bordet. Men ettersom jeg verver folk som kan gi større beløp i måneden så blir det flere inntekter enn utgifter, sier han.

STUDVEST

19

16. november 2016

KONKURRERER OM KULTURRÅDETS NYE KONTOR

• Bergen er én av syv byer som skal på audition for å få huse avdelingskontoret «Kreativt Norge», som blant annet skal ha ansvar

for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Det er Linda Hofstad Helleland som avgjør hvor det nye kontoret skal ligge, skriver Bergens Tidende.

WILLIAMS-KONSERTEN SOLGT UT PÅ REKORDTID

• Det tok bare fem minutter før billettene til Robbie Williams-konserten, som skal gå av stabelen i Bergen 4. august 2017, var utsolgt.

Til sammenlikning brukte Paul McCartney flere uker på å få til det samme, skriver Bergens Tidende. Dette er artistens første konsert i Bergen noen sinne.

VIL IKKE SPILLE INN FILM I BERGEN

• Det er flere utenlandske enn norske aktører som ønsker å legge filminnspillingen til Bergen, skriver Bergens Tidende (BT). – Det er

påfallende at Hollywood-produksjonen «Snømannen» sysselsatte flere norske filmarbeidere og betalte ut langt mer i lønn i Norge enn en normal norsk spillefilm, sier forbundsleder Sverre Pedersen i Norsk filmforbund til BT.

Kvarteret kan miste 100 000 kroner

SLÅR TILBAKE. Kvarteret-leder Sigrid Gausen forsøker å alliere seg med politikerne i Hordaland for å få presset Det Akademiske Kvarter inn igjen på fylkeskommunens budsjett for 2017.

At Det Akademiske Kvarter fjernes fra fylkeskommunens budsjett vitner om en nedprioritering av studentene, mener Sp-UiB-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Det Akademiske Kvarter har gått fra 100 000 til null kroner i Hordaland fylkeskommunes forslag til budsjett for 2017. Nå jobber Kvarteret-ledelsen med å få politikerne på sin side før budsjettet skal vedtas i midten av desember.

– Kvarteret er utvilsomt en viktig kultur- og debattarena.

Virksomheten er likevel inn­­­ rett­et­­­ med et studentsosialt formål, og ligger dermed litt på siden av målene i vår vedtatte politikk, sier Per Morten Ekerhovd, fylkesdirektør for kultur og idrett i Hordaland Fylkes-

kommune.

Denne begrunnelsen stiller Kvarteret-leder Sigrid Gausen seg svært skeptisk til.

– Fylkesrådmannen og ­administrasjonen mener vi ikke er en ren kunst- og kulturaktør, men vi er jo en av de største ­leverandørene av kultur i fylket, sier hun.

Gausen forklarer at de 100 000 fra fylkeskommunen var øremerket nytt høyttalersystem i Teglverket.

– Det er helt nødvendig at vi får dette på plass i et rom som brukes til så mange konserter i løpet av året. Dersom vi ikke får penger fra fylkeskommunen, må vi ta pengene fra andre steder i budsjettet, og det vil gå utover kulturtilbudet, sier hun.

– Studentene nedprioriteres Gausen mener et slikt budsjettforslag viser en mangel på ­interesse for studentbefolkningen fra fylkesrådmannen sin side.

– Når fylkesrådmannen kutter den ene linken fylkeskom-

munen har med studentkulturen, så kutter han samtidig linken til 40 000 studenter i fylket, sier hun.

Fylkesdirektør Ekerhovd er ikke enig.

– Mange andre aktører som vi støtter produserer kultur som også studenter benytter seg av, så jeg vil ikke si at vi har kuttet noen bånd til studentene, sier han.

Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), Håkon Randgaard ­Mikalsen, mener at budsjettforslaget i sin helhet mangler en studentprofil.

– Uforståelig prioritering – Man kutter Kvarteret med 100 000 kroner som går direkte til studentene, man fjerner ikke nattaksten slik man har lovet, og man hever prisen for periode­ billetter for studenter. Jeg klarer ikke å forstå denne prioriteringen, sier han, og legger til:

– Det virker som om man ikke prioriterer studentene i det hele tatt. Det er synd, for det er tross

alt de som utgjør fremtiden i Hordaland fylkeskommune også.

Håper på hjelp fra politikerne Kvarteret-ledelsen er nå i dialog med flere ulike politiske partier for å få endret budsjettet.

– Vi har fått signal fra flere partier om at de vil støtte oss i denne saken. De vi har vært i kontakt med er Arbeiderpartiet (Ap), Kristelig folkeparti (KrF) og Sosialistisk Venstreparti (SV), sier hun, og fortsetter:

– Siden Ap gikk til valg på å gi forutsigbare stønader til kulturnæring, håper vi at de følger opp dette og velger å støtte oss i denne saken.

SP-UiB-leder Randgaard ­Mikalsen håper politikerne velger å prioritere studentene i forhandlingene om budsjettet.

– Jeg håper politikerne tør å satse på studentene i dette budsjettet. Det tror jeg de er villige til, men de må vise det også, sier han, og legger til: – Det Akademiske Kvarter gjør et viktig arbeid for ikke bare studentene, men også byen og

regionen. I tillegg til å være en av de største kulturaktørene i byen, produserer de også så å si ferdig utdannede kulturarbeidere som møteledere, bartend­ ere og kulturplanleggere som rekrutteres direkte fra Det Akademiske Kvarter.

Kom som en overraskelse Fylkesdirektør Ekerhovd understreker at utelatelsen fra budsjettforslaget hovedsakelig skyldes strenge budsjettrammer.

– Tallet på antall søkere øker mer enn rammene for bud­sjett­et.­­ Vi har behandlet mange søknader, og noen har vi innvilget, andre ikke. Denne gangen ble det ikke Kvarteret, sier han.

Gausen forteller at hun og Kvarteret-styret slett ikke var forberedt på et slikt kutt i budsjettet.

– Vi fikk bevilgning fra fylkeskommunen i fjor, så det at vi ikke er med i budsjettet i år kom som en overraskelse, sier hun.

20

16. november 2016

STUDVEST

KULTUR

NHH-gutter jazzer opp popen

FORVENTNINGSFULLE. Ohio-guttene håper EPen, som er deres første, vil gå som varmt hvetebrød.

Bergensbandet Ohio blander klassisk pop­ musikk med elemen­ ter fra andre sjangere ved hjelp av instru­ menter som tuba og trompet. Nå gir de ut sin første EP, og blir tilgjengelige på ­Spotify.

Tekst: ISELIN GROTLE LOE igl@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Vi hørte Sebastian Lamberg Torjusen, som går under kalle­ navnet «Tubastian», spille tuba, og det var noe av det sykeste vi har hørt, så da tenkte vi at her er det noe. Derfor satte vi i gang med å ringe til de flinkeste vi kjenner – og det var slik det hele startet, forteller Hans Olav Ing­ holm.

Han er vokalist og spiller keyboard i bergensbandet Ohio, som har sitt opphav i revy­ miljøet på Norges Handelshøy­ skole (NHH). Etter å ha varmet

opp for en konsert under fad­ deruken i 2014, bestemte de seg for at dette var noe de ville satse på. De slapp sin første EP, «In your face», den 12. november, med slippkonsert på Kvarteret.

hold til familien Losnegård, som er familien til den kjente musikeren og produsenten Peder Losnegård, bedre kjent som «Lido». Etter at bandet stod for underholdningen på

Vi kan vel si det slik at prioriteringslisten ser følgende ut: Ohio først, så «netflix and chill» og deretter studiene.

Hans Olav Ingholm, vokalist.

– Noen i bandet lever allere­ de av musikken. Saksofonisten Jørgen Lund Karlsen og trompe­ tisten Stig Espen Hundsnes har tidligere spilt med kjente navn som Madcon, Marcus og Mar­ tinus og Sandra Lyng, sier Ing­ holm.

«Lido»-hjelp Det som gjør NHH-bandet så spesielt, mener han, er at de blander klassisk popmusikk med elementer fra andre sjang­ ere. I tillegg bruker de instru­ menter som ikke er vanlige innenfor popsjangeren, som for eksempel trompet og tuba.

Ohio har fått et nært for­

en fest hjemme hos Losnegård, oppstod et samarbeid som nå result­erer i den ferske EPen. – «Lido» og resten av fami­ lien Losnegård har vært utrolig rause. Vi har fått lov til å låne studio, og hatt tilgang til utstyr av ypperste kvalitet som har bidratt til å gjøre denne EPen mulig, sier Ingholm.

– Ohio er gøyere enn å studere Noen i bandet er ferdig med stu­ dier, mens andre fortsatt stude­ rer på NHH. De har alle mange baller i luften med Ohio og EPlansering, studier og andre side­ prosjekter – men å få sjonglert alle ballene de har i luften ser

ikke ut til å være et problem.

– Det tar mye tid, og Ohio er alltid mye gøyere enn å studere, så det går utover lesing en gang i blant. Det skal jeg ikke legge skjul på, men det er ikke noe problem å kombinere det sånn på det jevne, forteller tromme­ slager Sebastian Sletten Eide.

– Vi kan vel si det slik at prioriteringslisten ser følgende

tivalplakatene til å komme nær­ mere Kygo og Calvin Harris, må man gi ut noe og ha noe å vise til, sier Ingholm.

Bygger en fanskare Veien videre for bandet går nå gjennom å fortsette med de kjen­ te og kjære liveopptredenene,­ mens de utvider nettverket og blir tilgjengelige på Spotify.

Skal man få litt fart på sakene, så må man få ut noe musikk.

Hans Olav Ingholm, vokalist.

ut: Ohio først, så «netflix and chill», og deretter studiene, sier ­Ingholm og ler.

Etter suksessen under fad­ deruken, begynte ballen å rulle, med litt hjelp fra kontakter og bekjentskaper i bransjen. Ban­ det har fått tilbud om å spille på ulike festivaler som blant annet Sildajazz-festivalen i Hauge­ sund og på Klubb-Øya.

– Skal man få litt fart på sakene, så må man få ut noe ­musikk. For å komme over knei­ ken fra å ligge på bunnen av fes­

– Hvor langt håper dere å nå?

– Vi vil være ambisiøse, men samtidig realistiske – målet vårt er vel å bygge en fanskare av folk som synes det vi gjør er kult og liker musikken vår, samtidig som vi får reise verden rundt og spille for masse folk. Da er det ikke så viktig for oss å fylle store stadio­ ner. Men å spille på store teatre rundt om i verden hadde vært veldig gøy, forteller Ingholm.

Vil du være med og forme kulturbyen Bergen?

Kulturstyret representerer Bergens studentorganisasjoner.

Vi har godt over en million kroner å tildele alt fra konsertarrangører til tidsskrift, linjeforeninger og idealistiske studentgrupper. Søknadsfristen for driftstøtte er hvert år 15. februar, prosjektsøknader behandles fortløpende. Vi bidrar også med kursing, profilering, kontorplasser og øvingslokaler.

Kulturstyret består av 12 studenter fra alle institusjoner.

Leder (honorert), nestleder (honorert), 9 styremedlemmer og 5 varamedlemmer skal velges 6. desember.

Vil du være med? Søknadsfrist 21. november! Ta kontakt med nestleder@kulturstyret.no ved spørsmål. Studenter med tilhørighet til BI, HiB og NHH oppfordres særlig til å søke.

Kandidatskjema finnes på vtbergen.no www.kulturstyret.no /kulturstyret @kulturstyret

22

16. november 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

En introduksjon til britisk politikk «Jeremy Corbyn og året som snudde opp-ned på britisk politikk » Forfatter: Michael Brøndbo Sjanger: Sakprosa

som gjør intrigene enda mer spennende. Leseren får også et godt inntrykk av det brutale forholdet media har til politik­ erne, og hvordan et lite smigrende bilde i tabloidavisen «The Sun» kan bidra til å sette en stopper for videre politisk virke.

Journalist Michael Brøndbo har skrevet om Jeremy Corbyn, den usannsynlige lederen for det britiske arbeiderpartiet Labour. Boken burde være obligatorisk lesning for alle som ønsker å dele sine synspunkter rundt politikk anno 2016.

Men det som virkelig fanger interessen, er at dette er beret­ ningen om en underdogs seier. Jeremy Corbyn er vegeta­ rianer, beskjedent kledd og kommer ofte for sent til møter.

Han er også en iherdig motstander av tidligere statsminister Tony Blairs endring av partiet, og har til og med kalt ham en krigsforbryter. Slik ærlighet hjelper vanligvis ikke en mann til topps i politikken, men så er jo dette også året hvor ord som «Brexit» og «Trump» havnet på alles lepper. Som leser heier jeg på Corbyn.

Boken er fortellingen om en nokså anonym politiker, plas­ sert godt inne på den britiske venstresidens mørkerøde fløy, som overrasket alle da han vant ledervervet i partiet Labour.

Innad i partiet var ikke Corbyn kjent for mye annet enn sitt skjegg, og at han var mot en hel del — for eksempel krigen i Irak og kutt i velferdsordninger. Dette høres ikke ut som oppskriften på uhyre spennende lesning, men Brøndbos lune og pedagogiske fortellerevne engasjerer nok til at dette blir en spenstig politisk beretning.

«Jeremy Corbyn og året som snudde opp-ned på britisk poli­ tikk» er for deg som vil forstå britisk politikk, men den er også verdt tiden til den som liker intriger, paranoia og maktkamp.

KRISTOFFER WESTERGAARD

Det som gjør denne sakprosaen så leservennlig, er Brøndbos evne til å skildre mennene og kvinnene i britisk politikk.

Forfatterens portrett av dem er levende og troverdige, noe

Kunsten å snakke med eit romvesen «Arrival» Regissør: Denis Villeneuve Sjanger: Sci-Fi Thriller

i handlinga. Musikken, komposert av Jóhann Jóhannson, underbyggjer dette, og tek stemninga til enda eit nytt nivå.

Når tolv romskip dukkar opp på forskjellige stader i verda, blir lingvisten Louise Banks, brilliant spelt av Amy Adams, henta inn. Saman med vitskapsmannen Ian Donnely (Jeremy Renner) skal ho finne ut korleis ein kan kommunisere med dei framande skapningane.

Målet er naturlegvis å finne ut kva dei utanomjordiske vesena gjer på jorda. Samstundes som Louise og Ian gjer framgang i å kommunisere med Heptapodane, som dei blir døypt i filmen, ser me Louise gå igjennom si eiga personlege krise.

Temaet skil filmen frå mange andre filmer i same sjanger.

Fokuset på nødvendigheita for kommunikasjon, og kor komplekst det faktisk er, gjer det spennande. Spenninga blir ikkje mindre av at det er tolv forskjellige nasjonar som vil takle samme problemstilling på kvar sin måte, og konflikta det bring med seg.

Filmen er ein Sci-Fi (science fiction, red. anm.) -thriller med ei tidvis nervøs stemning, noko som kler filmen godt. Visuelt sett er den for det meste grå og litt kjølig, men fortsatt vakker, og den slår til med nokon nydelege naturscener og fantastiske kontrastar. Filmatiseringa fangar stemninga på ein god måte, og trekk publikum inn

Det kan være verdt å nemne at på filmen si IMDb-side, blir det nemnt at romskipet sett på filmplakaten er ein «perfekt kopi av det norske godteriet lakrisbåt». Ein artig funfact.

Det er ein kompleks film, og kan nok for nokon bli litt tung og grå. Men den er verdt å sjå om ein likar ein god kombinasjon av Sci-Fi og psykologisk thriller.

SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL

ANBEFALT TRENING

TV-SERIE

TV-SERIE

«Svømming»

«The Crown»

«Rome»

LEGG PÅ SVØM. Det er ingen hemmelighet at trening kan være vanskelig å få presset inn i en travel hverdag. Er du dønn lei? Gå for variasjon! Ta deg en svømmetur. Det er fort gjort å glemme at du som student får svømmehall med i treningsavtalen din med Studentsamskipnaden.

I tillegg til at det kan være godt for kropp og sjel, er det også en skånsom treningsform. Badevaktene er ikke så verst heller.

BLOD, SEX, GØRR. Ti år på etterskudd begynte jeg å se Rome. Se for deg Game of Thrones, bare at handlingen faktisk er basert på faktiske hendelser og er imponerende historisk korrekt. Er du glad i enten historie, sverdkamp eller nakne kropper (begge kjønn godt representert), bør du ta turen til Roma circa 50 år før Kristus. Der får du nemlig alt i skjønneste forening.

MAJESTETISK. Den nye serien om den britiske dronning Elisabeth er knakende god på detaljer, ned til hver minste lille 50-talls hattebrem. Forholdet mellom de to rojale søstrene blir satt på prøve i møte med kravene som stilles den ferske dronningen. Skandaler skal unngås, taler skal holdes og viktigst av alt: kronen må bestå for enhver pris.

SIREN GUNNARSHAUG

MARTIN SORGE FOLKVORD

LIVE VEDELER NILSEN

STUDVEST

23

16. november 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Den store truseguiden Det er fredag. Klokken har passert fire, og det du har ventet på hele uken står for tur. Det er helg. Du kan slå løs rocke­foten, riste på sideflesket og fråtse i livets goder.

Mandagsdepresjonen er en hel evighet unna. Finnes det egentlig noe bedre? Ikke i min bok.

Et slag for kjærligheten Dustvest slenger seg på kontaktannonse-trenden, og presenterer herved våre heiteste, singleste og mest desperate ungkarskvinner. Søknad sendes til redaksjonen@studvest.no Siren Gunnarshaug

Stine Christensen

Siren er stjernen på Studvests fotballag, og ser Premier League hver helg. Hun er et såkalt kinderegg – både blond og brun, og med leke på innsiden. God til å steke Grandiosa, og en racer på å strikke herresokker. Oppvokst i Haugesund, og har vært i Spania.

Stine er Studvests Shakira – hun har like mobile hofter, og synger fotballsanger fra Sør-Afrika over en lav sko. Med mor fra Hamar og far fra Oslo vest har hun fått det beste fra begge verdener – hun kan både høste poteter og vet forskjellen på cava og prosecco.

Vil beskrive seg selv som: Leken, sexy og glad i en tur.

Vil beskrive seg selv som: Sporty, pratsom og glad i en fest.

Andre vil beskrive henne som: Dårlig taper, glad i å ligge på gulvet, spesielt glad i å ligge på ryggen.

Andre vil beskrive henne som: Flink til å drikke av glass OG av flaske. En røver på å identifisere og kategorisere lamper og andre lysende objekter. Liker katter, men ikke for godt, da.

Største pluss: Gode fødehofter.

Kandidat må ha: Mental alder over 45, en forkjærlighet for Kystens fiskegrateng og plettfrie mannelegger.

Dansebandentusiasme er en fordel, men ikke et krav. Bart er bra.

Oppfordrer særlig badevakter på Studentsenteret til å sende inn søknad.

Største pluss: Gode FIFA-tomler.

Kandidat må ha: Relativt useriøst navn, pingpong-ferdigheter over snittet og total likegyldighet rundt temaet sengetøy.

Fotballidioti er en fordel, men ikke et krav. Hår på hodet er bra.

Oppfordrer alle slags gutter til å sende inn søknad.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Tirsdag 29. november kl. 19.00

Bob Dylan: Den store sangen Litteraturhuset | 85/55,– (stud.)

Da Bob Dylan i høst ble tildelt Nobelprisen i litteratur, var det som den første sanglyrikeren noensinne. Hva er det som gjør Dylans tekster så gode? Gisle Selnes (professor i litteraturvitenskap) møter musiker Tom Roger Aadland og Frode Bjerkestrand (kulturredaktør i BT) til samtale. Det blir musikalsk innslag av August J. Selnes og minikonsert med Tom Roger Aadland. Velkommen!

Politiet i Bergen etterforsker ikke store narkosaker, avslører VG. – Flaks! Da kan jeg fortsette å selge eksamensdop over en lav sko.

OMFORLADELS

www.litthusbergen.no

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Ingrid Kvåle Faleide Tore H. Thiesen Michael Chandra Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen Beate Felde

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Frida Anette H. Strømme Victoria Grace Trine Sejrup

Kulturjournalister Siren Gunnarshaug Kristoffer Westergaard Siri Flatlandsmo Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe

Fotojournalister Toril S. Apelthun

Nyhetsjournalister Martin Sorge Folkvord

Marte Hauge Maria Rud Halvorsen Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Steve Contreras Adrian Brudvik Steinar Timenes English section Carolyn McCarthy Elke Van Broeck Erin Gallagher Mai-Britt Sørensen

Men denne boken min inneholder flere refleksjoner rundt konseptet «helg». Som ei singel kvinne i begynnelsen av tjueårene, står du overfor en rekke dilemmaer når mørket senker seg og finstasen skal på. Disse problemstillingene tenker jeg det er viktig at blir adressert.

Det er ikke til å komme unna at det kreves en del arbeid i forberedelsene opp mot en eventuell fuktig natt på byen. Sparkelet må males på, og viktigst av alt, du må pynte deg såpass at ditt hverdagslige «jeg» blir lagt i skyggen av en glattpolert og smekker variant. Er det derfor verdt det å bruke deler av denne essensielle tiden på å rydde rommet? Eller skal du la det forbli i tilstanden min mor hadde beskrevet som «et bomba horehus»?

Allerede der og da setter du både forventninger og en standard for hvordan kvelden vil ende. Det er likevel verdt å merke seg at det finnes smutthull her uansett hvilket valg du tar. Skulle kvelden mot formodning stå til forventningene, kan du alltids håpe på at den andre parten har hatt bedre forutsetninger til å ordne omgivelsene hjemme. Det er derfor andre dilemmaer som er av større betydning.

Og størst av alt er trusevalget. Går du for en kjip variant er løpet kjørt allerede. Da er det neste som står for tur å legge frem filmen «He’s just not that into you» som nattens underholdning. Det er derfor viktig å ta et strategisk og fremtidsrettet valg på undertøysfronten.

Går du for en rød og frekk variant setter du høye forventninger og går for gull. Det mest naturlige vil være å ta den svarte som alltid er «safe» og fornuftig. Du kan på denne måten være åpen for både kebab, «Let’s Get it On» av Marvin Gaye eller spillelista «Forever Alone» på Spotify. En hvit variant er imidlertid mer risikofylt. La oss heller ikke glemme at mange hvite i tillegg har en mer fremtonet trusekant.

Dette undertøyet kunne like gjerne blitt betraktet som et prevensjonsmiddel.

Det er derfor viktig å spare opp klassikere til viktige anledninger, og et personlig tips er å ha fredagen som strategisk valg av vaskedag. Går du for gull, er det verste som kan skje at du ser ekstra flott ut i speilet når du kommer hjem.

Lørdagsgodtet kommer i mange former, dere. Vi må aldri glemme at det er viktig å ha noen historier å fortelle på mandagen.

La ikke et kjipt trusevalg stå i veien for en ekstra god helg.

Gryte & Grime

Landmark, 2100

EuroTrash + Les Punks

Rus og musikk: Til ungdommen

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Kortfilmkveld: Kvinnelige regissører

Syrisk aften

Ungdomshuset 1880, 1830

Tusvik & Tønne

Grieghallen, 1900

Quiz

Hulen, 2100

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Ad Fontes, 2000

Urhaug inviterer

Landmark, 2300

Det Akademiske Kvarter, 1800

The Megaphonic Thrift

Quiz

Hectors Hybel, 2000

Litteraturhuset, 1900

Nobel Bopel, 2000

Ad Fontes, 2000

Quiz

Landmark, 2000

Johns Lunds / John Chantler

Bergen Filmklubb, 1900

The Killing

ONSDAG 23:

Kvarteret, 2000

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 2015

Russian Ambiance

Lille Ole Bull, 1900

The Other Half

TYSDAG 22:

Café Opera, 2100

Quiz

Centre of Law and Social transformation, 1800

International diplomacy and LGBTI Rights

MÅNDAG 21:

Café Opera, 1900

Quiz

St. James’ Church, 1800

Julekonsert med Culpa

Det Akademiske Kvarter, 2100

Comet Kid

MadamFelle, 2100

Eggum på Felle

USF Verftet, 1900

Hellbillies

FREDAG 25:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Studio Bergen, 2000

Carte Blanche – We Are Here Together

MadamFelle, 2100

Eggum på Felle

Det Akademiske Kvarter, 2100

Turboneger

Hulen, 2100

Oslo Ess

TORSDAG 24:

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Lille Ole Bull, 1900

DePresno

TYSDAG 29:

Café Opera, 2100

Quiz

MadamFelle, 2100

Eggum på Felle

Nocturnal Animals

Hectors Hybel, 2000

MÅNDAG 28:

Bergen Kino, 18. november

Quiz

Bergen Kino, 25. november

Sovende Soldater

Bergen Kino, 25. november

Neon Bull

Bergen Kino, 25. november

Gubben og katten - Tidenes gladeste jul

Bergen Kino, 25. november

Bad Santa 2

Bergen Kino, 25. november

Allierte

Cinemateket, 24. november

The Matrix

Bergen Kino, 18. november

Yarden

LINNEA SKARE OSKARSEN

BIT Teatergarasjen, 17. november til 11. desember

Jingyi Wang – When I am talking to you, I am not talking to you

Galleri Fisk, 18. til 20. november

Tia Casper

Blekk, 14. til 20. november

Hilde Kramer

Bryggens Museum, 14. til 18. november

Hvor kommer du fra?

Pamflett Galleri, til 28. november

Skeivt Arkiv

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, 1800, til 19. november

Aladdin Og Hans magiske Europa Flyktningturné

DNS, til 10. desember

Ole Bull Scene, til 17. desember

Mummitroll i kulissene

Dagfinn Lyngbø: Supersmud

Bergen Kino, 18. november Bergen Kino, 18. november

DNS, til 31. desember

De forviste Etter stormen

Spellemann på Taket

Bergen Kino, 16. november

SCENE:

Fabeldyr og hvor de er å finne

FILM:

MadamFelle, 2100

Eggum på Felle

SUNDAG 27:

MadamFelle, 2100

Eggum på Felle

LAURDAG 26:

FORFØRENDE RYTMER. Suksessgruppen Lille Havanna med Bergen Vista Social Club er å finne på Lille Ole Bull scene fredag 18. november. Dette er en god grunn til å ta pause i eksamenslesnigen. Gruppen kan nemlig anslås å være det ypperste innen latinamerikansk musikk i Norge. Så slå ut håret og la cubanske rytmer få stresset til å falle til jorden, arriba!

FÅ MED DEG:

Bergen Filmklubb, 1900

Verden i Bergen: Hva er galt med Amerika?

Møhlenquiz

Conspirators of Pleasure

Hulen, 2100

Aiming for Enrike

Det Akademiske Kvarter, 2000

Åpen scene: «gråsone»

SUNDAG 20:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Hjelp, vi skal lage læreplan!

USF Verftet, 1900

Nordisk spilldag

LAURDAG 19:

Bergen offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med Jan Landro

TORSDAG 17:

Det Akademiske Kvarter, 2100

Dead Lord

Café Opera, 1900

Joddski & Tommy Tee

Bergen Filmklubb, 1900

Hulen, 2100

Bergen Filmklubb, 1900

Det Akademiske Kvarter, 1800

Dazed and Confused

FREDAG 18:

Netflix & Kill

ONSDAG 16:

16. november - 29. november

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen