Studvest nr 26 2015 by Studvest

BERGEN PÅ SPILLKARTET. – Jeg kunne hatt en normal jobb, men hva hadde vært vits med det? Jeg hadde ikke lært noe da, sier spillutvikler Bjarne Moe. Nå har drømmen hans gått i oppfyllelse i Kronstadparken. KULTUR SIDE 23

EN G LI SH SE C TI O N A ,P G E 10

STUDVEST

ONSDAG 21.10. Nr. 26, 2015 Årgang 71 studvest.no

Sparer på studentenes bekostning

Something Something

Det er på tide å tenke over

hvorfor du velger en grøftekant som forsidebilde på bursdags-eventen på Facebook Elise Kruse

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: TORIL S. ALPETHUN

STUDENTENE SVIKTER KIB

KULTUR SIDE 21

• Mens Oslos og Trondheims sparegriser er tilnærmet fulle, ligger Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) over en halv milliard bak begge.

• For å spare inn de nødvendige 100 millionene i egenkapital innrømmer SiB at prisene vil bli dyrere for studentene. SIDE 4 - 5

Foto: JONAS J. EIAN

Illustrasjon: VETLE NES O’SHAUGHNESSY

SLUTT PÅ KJEDELIGE FORELESNINGER?

NYHET SIDE 6

21. oktober 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: UIB

VT kan legge ned studentorganisasjonen din – Det framstår som svært lite gjennomtenkt

Foto: SP

UiB-professor Steinar Vagstad er lite imponert over regjeringens forslag til ny finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren. (Forskerforum)

– Regjeringen har skapt noe som hverken er fugl eller fisk

Foto: HIOA

Marit Arnstad (Sp) mener både høgskolene og universitetene vil tape på å slå seg sammen. (Universitetsavisa)

– Det å bli universitet er et viktig verktøy for kvalitetsvekst

Derfor bør du begynne å interessere deg for hvordan de fordeler pengene dine. Og hva de driver med forøvrig. Vi skriver en god del om Velferdstinget (VT), men hva er det og hvorfor skal du egentlig bry deg om det? Dette er veldig gode spørsmål. Verken Studvest, de andre studentmediene i Bergen eller studentpolitikerne selv har gjort en god jobb med å få studenter interesserte i det studentorganet som har desidert mest innflytelse direkte på din studenthverdag. For om du er med i en hvilken som helst studentorganisasjon er sjansen stor for at denne mottar penger fra VT. Det betyr at VT har makt over hvilke aktiviteter dere kan holde på med i din studentorganisasjon, og i siste konsekvens om den har livets rett (les: er støtteberettiget). Dette har de makt til å gjøre fordi det i 1977 ble bestemt at en gruppe med studenter skulle dele ut en del av semesteravgiften, altså de 550 kronene du betaler til Stu-

dentsamskipnaden (SiB) hvert semester for å kunne ta eksamen. VT er altså det øverste studentorganet i SiB, og SiB er en velferdsorganisasjon for studenter. Deres økonomi består av statlige midler, støtten fra studentene, samt det de tjener selv (gjennom bolig, kafé, trening osv.). VT består av 27 studenter som er blitt valgt inn fra de ulike studiestedene som er medlem av SiB, og dermed kan ta i bruk deres velferdstilbud. Hvis du ikke vet hvem disse er fra ditt studiested har de nok gjort en middels god jobb med å vise seg frem. Det er disse 27 studentene som har makt til å bestemme hvor mye studentvelferd de ulike studentorganisasjonene gir. Hva studentvelferd er for noe er ikke helt klart definert. Det må komme studentene til gode på en eller annen måte. Så hvis VT bestemmer seg for at Studentersamfunnet ikke gir så veldig

mye studentvelferd, kutter de støtten. Da må Studentersamfunnet overleve på egenhånd. Dette er selvfølgelig et ekstremt eksempel, men slik fungerer det altså. Det er derfor viktig at dere er klar over hvem som får hva, og hvor mye dere betaler til hver enkelt organisasjon. Slik innstillingen ser ut i dag, ligger du an til å betale 55 kroner til Kulturstyret, 26 kroner til Bergen Studentidrett og 25 kroner til Studvest, neste semester. Dette er imidlertid bare noen få av organisasjonene som får støtte.

viktig for deg. Ikke la beslutningen om din fritidsaktivitet og ditt sosiale miljø bli gjort utelukkende av 27 studentpolitikere.

Nestleder.

«Under årets korhelg skapte en hane uten kjønnsdrift en gyllen mulighet for en datainteressert korgutt». Det melder våre kolleger i Trondheim, Under Dusken. Vi bøyer oss i støvet for et perfekt innsalg av en artikkel om kor (MERK: dette er IKKE ironi. Godt levert!).

Vi oppfordrer derfor på det sterkeste å innhente informasjon om Velferdstinget. Du har nemlig rett til å bli hørt på alle Velferdstingets møter, og det skulle jo bare mangle når det er dine penger de deler ut. Så møt opp og fortell hvilken studentorganisasjon som er

Foto: HIST

Høgskolerektor ved HiOA, Curt Rice, kommenterer det faktum at UiN og UiA økte søkertallene sine med over 60 prosent etter at de fikk universitetsstatus. Fusjonerte høgskoler fikk motsatt effekt. (Khrono)

– Kan vi snart snakke litt mindre om fusjon av databaser, og litt mer om fusjon av folk

Foto: HANNE D. GEVING

Foto: VLAD ECKLIGT

Styrekandidat til NTNU og verneombud ved HiST, Kjersti Møller, påpeker at det er informasjon og gode ledere som trengs i omstillingsfasen. (Universitetsavisa)

– Jeg er stolt over å ha vært med på 12 år med «borgerlig kaos»

Avtroppende byråd Henning Warloe (H), synes «dommen» over de borgerliges tid i byrådet er feilaktig. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Søndag var det 100 000 påmeldte bøssebærere til Regnskogsfondets TV-aksjon. Etter stor innsats fra det norske folk ble det samlet inn i overkant av 182 millioner kroner.

STUDVEST

21. oktober 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Norske studenter trenger å tenke over hvorfor vi drikker den sjette ølen, og hvorfor vi ønsker å slette snapstoryen vår dagen derpå, men ikke gjør det likevel.

Når alkoholen blir en rustning ELISE KRUSE Nyhetsredaktør

På slutten av middelalderen i Norge ble øl sett på som en gave fra Gud, og beruselsen den ga var guddommelig. Men ikke bare de kristne trodde ølen gjorde underverker. Før nordiske vikinger gikk ut i krig, tømte de alltid et par tønner øl for å bli fryktløse. Av den grunn møtte vikingene ofte fiendene sine uten rustning, og gjerne i bar overkropp. Dagens studenter tror neppe øl eller alkohol er en gudegave. Men setter du det litt på spissen, er verken de kristnes overbevisning i middelalderen eller vikingenes bruk av alkohol så langt unna de underverkene vi gjerne tror alkoholen gjør for oss i dag. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 viste at 41 prosent av norske studenter har et risikofylt alkoholkonsum. Studietiden er for mange studenter synonymt med å være dritings minst én gang i måneden, og helst litt brisen et par dager i uken. I år stoppet moroa for to studenter allerede en og to dager inn i fadderuken da de endte opp på rusakutten. Mange av oss har nok vært farlig nærme samme skjebne selv. Så hvorfor drikker vi så mye?

Snapstoryen din fra gårsdagens festligheter sender et signal om at gøy = alkohol

Kanskje er vi ikke kommet så langt siden vikingtiden likevel. Hele syv av ti studenter svarte på samme SHoT-undersøkelse at de synes det er lettere å snakke med fremmede mennesker når de har drukket. Ikke overraskende, men likeså urovekkende tall. Alkoholforbruket til studenter blir ofte problemati-

tillegg vil de undersøke hva som blir delt på sosiale medier knyttet til alkohol, som for eksempel festbilder og -invitasjoner og lignende. «Man vet at drikkemønsteret til venner, familie og personlighetsfaktorer påvirker ens eget alkoholforbruk, men det er liten kunnskap om hvor-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

sert i media, og det blir uttrykt bekymring for hvordan bruken kan utvikle seg og påvirke karriere og psykisk helse. En forskergruppe ved Universitetet i Bergen skal nå undersøke forholdet mellom alkohol- og rusbruk og studieprestasjoner. I

dan bruken av ulike sosiale medier påvirker alkoholbruk, noe vi også ønsker å se nærmere på», skriver prosjektleder Eilin Erevik i en e-post til Studvest.

fra gårsdagens festligheter sender et signal om at gøy=alkohol, og når det dominerer sosiale medier blir det vanskeligere å velge annerledes.

Prosjektets problemstilling er interessant, og ikke minst svært relevant i en tid der du så vidt

Dette er ikke en moralpreken om at det er på tide at vi studenter kutter ned på alkoholkonsumet vårt, og dropper lørdagens våte besøk på Vaskeriet. Men heller en vennlig påminnelse og oppfordring til bevisstgjøring rundt den femte ølen vi heller i oss og eksponeringen av den.

kan bla gjennom en instagramfeed uten å støte på et vinglass. Forskning viser at hele 80 prosent av dem som er på Facebook deler selv eller har venner som deler bilder av alkohol og drikking. Det ville vært merkelig om ikke dette har noe som helst påvirkning på oss. Snapstoryen din

De fleste av oss lar nok studietid være studietid, og etter hvert som vi blir eldre blir antall kvelder som ender på kulturskjenk færre. Men det betyr ikke at vi som studenter ikke bør ha et bevisst forhold til vår egen alko-

SiB svekker studentene

Ny konkurranse?

En noe oppsiktsvekkende kronikk stod på trykk 9. september 1998. Her mener forfatterne at Studentsamskipnaden i Bergen er den viktigste barrieren for å gjøre studentene til en aktiv del av Bergen. Argumentet er at siden studentene har sin egen velferdsorganisasjon har de ikke fulle politiske eller sosiale rettigheter i byen de faktisk bor i. Dette svekker studentene som gruppe.

Så vidt vi vet er det en stund siden Studvest arrangerte en skikkelig novellekonkurranse. Kanskje dette er basert på tidligere erfaringer, men vi skulle tro det finnes en god del studenter som ville synes det var kjekt å få sin fantasi på trykk. Så, som i 1981 lodder vi herved stemningen for en novellekonkurranse. Om noen skulle være interessert er det bare å skible inn i «tips oss!»feltet på studvest.no.

Studvest nummer 19, 1998 Studvest nummer 1, 1981

holbruk. Det er på tide å tenke over hvorfor du velger en grøftekant som forsidebilde på bursdagseventen din på Facebook, og om du kanskje bør bytte det ut. Det blir spennende å se resultatet av prosjektet til Erevik og de andre, og derfor oppfordrer jeg alle bergensstudenter til å svare ærlig på spørreundersøkelsen slik at vi kan bli mer klar over alkoholvanene våre, og hvordan de sammenhenger med sosiale medier. Og forresten: ikke vær en toppløs viking og la mengden øl bestemme om du snakker med han kjekke fra seminargruppen eller ei.

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

21. oktober 2015

NYHET

STUDVEST

HIB VIL IKKE INNFRI MÅL

•

I fem år har Høgskolen i Bergen (HiB) ønsket å bli universitet, og den siste tiden har de jobbet for at de sammen med de andre høgskolene på Vestlandet skal bli med og skipe et universitet for de store yrkesutdanningene, som lærer, sykepleie og ingeniør. Nå sier rektor Ole Gunnar Søgnen til NRK at HiB ikke vil makte å innfri kravene i 2020, som var målet deres. Grunnen er blant annet skjerpede krav til doktorgradsutdanningene.

Arkivoto : KATARINA AARSNES

Bygger opp egenkapitalen med

HEMMELIGHETSFULLE. SiB kan fortelle at sparebøssa bærer preg av Grønneviksøren-saken. De vil likevel ikke ut med hvor mye midler som har gått til advokatutgifter.

SiB må spare 100 millioner innen 2020. – Det vil påvirke studentene, sier leder i Velferdstinget, Linnea Reitan Jensen. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG ROBERT NEDREJORD sg@studvest.no, rn@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

– Det er klart at hadde vi hatt en like stor økonomisk muskel som Oslo og Trondheim, så hadde vi kunnet gjøre enda mer, innrømmer Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB. Studentsamskipnadene i Oslo (SiO) og Trondheim (SiT) hadde i 2014 en egenkapital på henholdsvis over 900 og 800 millioner. Begge kan opplyse om gode og solide økonomier. Til sammenligning hadde SiB samme året 177 millioner i egenkapital. Dyrest i landet Tidligere i år kunne Studvest melde om at SiB-kantinen er dyrest i landet. Knutsen kommer nå med uttalelser som kan forklare noe av grunnen til de dyre prisene. – Vi kunne hatt billigere pris-

er og vurdert ting annerledes, mens nå må vi ha den inntjeningen vi har for å få inn nok penger, sier Knutsen. Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget (VT) i Bergen, sier at hvis SiB skal øke egenkapitalen vil det påvirke studentene. – Det er oss de tjener penger på. Vi ønsker ikke at studentene skal straffes på grunn av manglende egenkapital. Men vi er nødt til å bidra, sier VT-leder Reitan Jensen. Hun mener at hvis SiB hadde hatt større egenkapital, kunne de gått inn i større prosjekter.

ing, og strategimålet er på 20 prosent egenkapital innen 2020. – Kommer inntjeningen opp mot 2020 til å påvirke studentene på en annen måte enn i dag? – Når vi legger budsjettene nå, er det ikke snakk om at vi skal øke prisene spesielt av den grunn. Men vi må øke prisene da det er lønn- og prisstigning å ta hensyn til. Derfor må vi foreta en viss prisjustering av våre tilbud, svarer han. Terje Berg, økonomiprofessor med spesialisering på revisjon ved BI Trondheim, mener SiB må få inn rundt 16-17 millioner i året for å nå målet.

Vi kunne hatt billigere priser og vurdert ting annerledes, mens nå må vi ha den inntjeningen vi har for å få inn nok penger Per Kristian Knutsen, administrerende direktør, Studentsamskipnaden i Bergen

– Treningssenteret som kommer neste år er selvfølgelig vanskeligere å få gjennom med dagens situasjon enn om de hadde hatt en økonomi tilsvarende Trondheim.

– SiB har rundt 13 prosent egenkapital nå. Trondheim ligger på 34 prosent. For å nå sitt mål, må de spare inn 100 millioner kroner. Det er vanskelig, men ikke uoverkommelig.

Må spare 100 millioner Administrerende direktør Knutsen forteller at de særlig de siste ti årene har avsatt midler til spar-

Historisk betinget Videre mener økonomiprofessor Berg at SiBs regnskap for 2014 ser styggere ut enn det virkelig

er, og påpeker at slike tilfeller ofte er en kombinasjon av historikk og engangstilfeller. – Det er tross alt bedre å være frisk og rik, enn fattig og syk. Har en dårlig med penger, så får man dårligere vilkår på finansieringsordninger og man må betale høyere rente, sier han. Knutsen mener dette er nettopp historisk betinget, og kan trekkes helt tilbake til 1970-tallet.

i kortsiktig gjeld er på grunn av de avsetningene, opplyser økonomidirektør i SiB, Christian Bryner. Denne typen gjeld har betalingsfrist på ett år, noe som har satt sine spor i sparebøssen til studentsamskipnaden. – Har mye midler gått til advokatutgifter i forbindelse med denne saken? – Det er ganske mye midler, svarer Knutsen.

Det er oss de tjener penger på. Vi ønsker ikke at studentene skal straffes på grunn av manglende egenkapital. Men vi er nødt til å bidra Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget i Bergen

– I Oslo og Trondheim har de puttet penger på sparebøssen hele tiden. Det gjorde man ikke i Bergen, samtidig som bergenserne også gjerne gikk i null og tapte penger på det tidspunktet. De sparte ikke noe opp, forklarer han. Grønneviksøren tærer på I tillegg til at dette er historisk betinget, har også mye midler forsvunnet med Grønneviksøren-saken, der det er satt av over 17 millioner. – Vi har avsatt en del midler til Grønneviksøren-saken. Økningen

– Har dere noe tall på det? – Ikke som vi vil gå ut med, men det er en god del der. Det er ikke billig å drive såpass tunge rettssaker. Tjener penger på studentene Selv med lite i egenkapital opplever SiB at inntjeningen har økt de siste årene. Knutsen mener økonomien generelt begynner å ligge på et rimelig greit nivå, men at det likevel ikke er helt tilfredsstillende. – Hvis du spør om balansen er sterk nok i utgangspunktet er svaret «nei», for vi skal og må øke

STUDVEST

21. oktober 2015

STUDENT PÅ TUNNELVANDRING

KUSMA PÅVIST HOS OSLOSTUDENT

sørgående løp, skriver Bergens Tidende. Det viste seg at mannen var en student i 20-årene, og så full at han brukte begge kjørebanene, og var ikke stand til å ta vare på seg selv.

ershus (SiO) på sine nettsider. Studenten skal ha vært i kontakt med studenter i Trondheim de siste tre ukene, som er smittet av kusma, og Folkehelseinstituttet utelukker derfor ikke at hun kan ha blitt smittet av disse studentene på NTNU, skriver Dagbladet.

• Klokken 01.43 natt til fredag fikk politiet melding fra bilister i Fløyfjellstunnelen om at en mann vandret i Fløyfjellstunnelens

• Det er påvist kusma hos en student ved det Juridiske Fakultet ved Universitetet i Oslo, melder Studentskipnaden i Oslo og Ak-

UTDANNING = FORLENGET LEVEALDER

• En 95 år gammel mann med høyere utdanning kan forvente å leve nesten et halvt år lengre enn jevnaldrende menn med grunnskole, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Studien har sett på trendene i perioden fra 1961 til 2009. Resultatene viser at det er forskjeller i forventet gjenstående levetid mellom utdanningsgruppene, også hos de aller eldste.

Arkivoto : ØRJAN ANDREASSEN

dyrere priser

«AT RISK» IGJEN. Bheki Dlamini, Dogan Çelik og Sait Matty Jaw er i Bergen for å fullføre utdanningen hjemlandene deres nekter dem. Slike prosjekter som Students At Risk trues nå av statsbudsjettet for 2016.

Students at Risk i fare MÅ SPARE. Per Kristian Knutsen, administerende direktør i SiB ønsker en like solid økonomi som de har i Oslo og Trondheim.

egenkapitalen, opplyser han. SiB skulle gjerne ønske at de hadde hatt like mye midler i banken som det studentsamskipnadene i Oslo og Trondheim har, og mener at de da kunne prioritert annerledes. Knutsen understreker likevel at de ikke er til for å tjene mest mulig penger, men for å ha et best mulig velferdstilbud til studentene. – Vi prøver ikke å maksimere resultatene våre på alle områder. SiB skal ha kundevennlige og studentvennlige priser, og vi styrer derfor mange av områdene våre mot bortimot et nullresultat, sier Bryner. – SiB holder overskuddsnivået på et fornuftig nivå, på samme tid som Trondheim sitter på et stort overskudd hvert år som bidrar til egenkapitalen. Det er ikke god studentvelferd å ruge på en stor pengesekk, mener Reitan Jensen.

Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no

Egenkapital 1000 mill.

800 mill.

600 mill.

400 mill.

200 mill.

0 SiO

SiB

SiT

Gjeldsgrad Hvor mye gjeld foretaket har i forhold til egenkapital (jo lavere jo bedre). 8 7 6 5 4 3 2 1

Kilde: årsregnskapene til de ulike studentsamskipnadene

Regjeringa vil kutte 50 millionar i informasjonsstøtte til utviklingsproblematikk. Det uroar både ungdomsorganisasjonane og ungdomspartia.

0 SiB

SiO

SiT

I regjeringas framlegg til statsbudsjett 2016, er støtta til organisasjonar som informerer om utviklingsproblematikk meir enn halvert. No varslar ungdomsparti og ungdomsorganisasjonar at kutta vil rasere engasjementet rundt utviklingsspørsmål. – Utan informasjonsstøtta vil det bli vanskelig å bruke ungdomsengasjementet til norsk ungdom til noko konstruktivt. Ungdom blir enklare engasjert i dei store bistand- og utviklingssakene og er ideologiske. Ei halvering i støtta betyr rett og slett at det blir vanskelegare å kanalisere denne frivilligheita blant ungdom til noko nevenyttig, seier leiar i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Nicklas Poulsen Viki. Han er redd for at forslaget om å kutte budsjettet frå 90 til 40 millionar kroner, vil føre til færre engasjerte ungdommar og ein dårligare utviklingspolitikk. – Dette vil ha store konsekvensar for student- og ungdomsorganisasjonar, som bruker midlane på å skape engasjement for internasjonale saker som ellers får lite oppmerksamheit.

Utan informasjonsstøtta hadde SAIH til dømes aldri hatt kampanjen Student at Risk i 2013, som førte til at utanlandske studentar som er utvist for sitt politiske engasjement, får fullføre studiane i Norge. Vi hadde heller ikkje hatt Radi-Aid kampanjene i som har nådd millioner av mennesker verda over, seier Poulsen Viki, som no håper til at Venstre og KrF skal få støtta tilbake i budsjettet. I strid med effektiv bistand For budsjettet er ikkje sett i stein heilt endå, og regjeringa skal ut i tøffe forhandlingsrundar med samarbeidspartia Venstre og KrF. – KRFU har alltid vore tydelege på at utviklingspolitikk og har blant anna jobba aktivt for bistand, ein prosent-målet

tiet på konkrete forslag til kutt i andre budsjettpostar, slik at informasjonsstøtta får stå. – Ein får utruleg mykje igjen av det frivillege organisasjonsarbeidet. Eit slikt kutt vil gjere utviklingspolitikken til Norge dårlegare. Ber om andre innsparingar Kristian Tonning Riise, leiar i Unge Høgre (UH), deler uroa om at kutta vil ha drastiske konsekvensar for organisasjonane. – Eg har forståing for at regjeringa, i handtering av ei ekstraordinær flykningskrise, må kutte i ein del budsjettposter, seier Tonning Riise. – Likevel syns eg at argumentasjonen for kutta ikkje er godt nok. Å kutte i informasjon om bistand og utvikling, med meir enn ei halvering, vil vere

Utan støtta blir det vanskelegare å kanalisere frivilligheita blant ungdom til noko nevenyttig Nicklas Poulsen Viki, leiar i SAIH

og flyktningsproblematikken, seier fylkesleiar i KRFU Hordaland, Eivind Skår. – Ungdomsorganisasjoner, som Changemaker og SAIH, er bidragsytarar til å løfte fram konkrete problemstillingar innan utviklingspolitikk. At den blåblåregjeringa vel å kutte i informasjonsstøtta er i strid med det dei seier om å drive effektiv bistand, seier Skår, som er einig med SAIH-leiaren at ei halveringa av støtta vil skape eit lågare engasjement hos ungdom. Under landsmøtet til KRFU førre helg, såg ungdomspar-

drastisk for mange. Organisasjonane som mottar denne støtta løfter viktige debatter, så eg skulle gjerne sett at innsparinga skjer frå ein anna stad, seier ungdomsparti-leiaren. – UH stiller seg bak kravet frå ungdomsorganisasjonane og andre ungdomsparti om å reversere eller redusere kuttet i informasjonsstøtta.

21. oktober 2015

STUDVEST

NYHET

Nå får du mer tid med foreleseren din

ENGASJERT. Aurelia Lewis elsker så høyt å forelese at hun vant Matnat sin undervisningspris for sitt engasjement og gode oppfølging av studentene. Hun forbereder seg på å leve seg inn i forelesningene, men bruker mest tid på å gi studenter gode tilbakemeldinger.

I dag kan undervisere få hele ti timer forberedelsestid per forelesning, men betraktelig mindre for seminar eller veiledning. Nå ønsker viserektor for utdanning å endre ordningen. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL aslb@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Studentene etterspør mer oppfølging. Da må vi se på hvordan vi fordeler tiden til underviseren, sier viserektor for undervisning, Oddrun Samdal. – Systemet er utdatert Alle vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB), må dele tiden sin nesten likt mellom forskning og undervisning. Det betyr derimot ikke at hun eller han tilbringer halvparten av tiden sin med studenter. I dag kan hvert fakultet og institutt bestemme normen for

det som kalles «forberedelsesfaktoren» for de ulike kategoriene forelesning, seminar og veiledning. Faktoren kan variere fra institutt til institutt, og tilsvarer den tiden en trenger til å forberede den enkelte formen for undervisning, men de aller fleste følger den i en eller annen form. I dette «undervisningsregnskapet» får undervisere betraktelig mer tid til å forberede en forelesning enn et seminar eller veiledning. Samdal mener systemet er utdatert og ønsker nå å se på hvordan man kan endre disse normene. – Vi må se på ulike løsninger som gjør at undervisere har mer møtetid med studentene. Hun tror for eksempel at å likestille forberedelsestiden til undervisningsformene, vil gjøre at flere velger seminarform med tettere kommunikasjon og oppfølging av studentene. Får ti timer forberedelse Samdal inviterer med seg de ulike fakultetene og instituttene inn i diskusjonen, og ved

Det psykologiske fakultet er de åpne for å se på nye løsninger, selv om de er det fakultetet med tydeligst rammer for tidsfordeling. Her får forelesere ti timer forberedelse per forelesning, men bare fem timer for gruppe- og laboratorieøvelser. For veiledning får man enda mindre tid.

hver tid, sier Westrheim. Aurelia Lewis, førsteamanuensis i molekylærbiologi, vant nylig Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets (Matnat) undervisningspris. Ikke fordi hun bruker mange timer på å forberede forelesninger, men fordi hun er engasjert i fagfeltet sitt og tilbringer mye tid med studentene.

Vi må se på ulike løsninger som gjør at undervisere har mer møtetid med studentene Oddrun Samdal, viserektor for utdanning

Kariane Westrheim er visedekan for utdanning på fakultetet, og mener normen er nødvendig for at foreleserne skal bruke tid på å sette seg inn i forskning på feltet de underviser. – Man har tenkt at det å forberede forelesningen og svare på spørsmål under og etter forelesningen, krever at man er oppdatert på forskningsfeltet forelesningen skal dekke. Dette forutsetter at foreleseren ikke bare gjenbruker gammelt materiale, men er oppdatert til en-

– Jeg bruker aldri ti timer på å forberede meg til forelesningene. Jeg bruker alltid en del tid på å forberede meg til kollokvier, veiledninger, seminarer og laboratorieøvelser, sier hun. Mer enn forelesning Prodekan for utdanning ved Matnat, Harald Walderhaug, mener fakultetet hans har utviklet en god kultur for undervisning, så god at de har omdøpt «Forelesningsprisen» til «Undervisningsprisen» for å endre fokus til at undervisning er mye

mer enn forelesning. – Vi har ikke et like religiøst forhold til forberedelsesfaktoren som en del andre kanskje har. Vi ganger ikke blindt opp timene knyttet til forelesninger, men prøver å bruke skjønn. Walderhaug understreker at de kan bli enda bedre til å bruke andre metoder enn forelesning, men at det er et tydelig fokus på god undervisning. Oddrun Samdal lar seg inspirere av de ulike fakultetene og vil se på om normene gjenspeiler den tiden som brukes. – Dekanene virker positive, og vi som organisasjon er klar for denne diskusjonen. Viserektor vil ta opp temaet på et seminar for Utdanningsutvalget ved UiB i desember.

STUDVEST

21. oktober 2015

Arkivoto: HÅKON BENJAMINSEN

NYHET

FORTVILET. Flere søkerorganisasjoner mener Velferdstingets budsjettkomité gir motstridende signaler fra år til år, og ber om mer kontinuitet. Her klør Kulturstyrets Tellef Raabe seg i hodet over fjorårets budsjettfordeling.

Slakter ambivalent budsjettkomité Flere av søker-organisasjonene til VTmidler river seg i håret over manglende klarhet. – En forutsetning for å si hvordan en kan drive mer effektivt, er å faktisk peke på hvordan, sier BSI-leder. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

I kjølvannet av årets innstilling fra Velferdstingets (VT) budsjettkomité (BK), der kun én av 15 søkerorganisasjoner faktisk fikk innstilt det de søkte om, er det flere som mener komiteen burde opptrådt ryddigere i fordelingsprosessen. – Det er vanlig at vi søkerorganisasjoner ser på hva vi fikk påpekninger på i forrige innstilling og retter oss etter det, men når BK da snur året etter, blir det vanskelig å forholde seg til det som blir sagt, sier Jørgen Sundt, styreleder i Bergen Studentidrett (BSI) og daglig leder i Studentradioen i Bergen (SriB). Også VT-medlem Jin Sigve Mæland stiller seg kritisk til manglende kontinuitet i komiteens arbeid.

– Problemet er at årets budsjettkomité, som alle andre år, har hatt sin agenda og ting de vil prioritere, sier Mæland, som i flere år har jobbet med å endre vedtektene og måten VT organiseres.

annet om hvorfor K7 Bulletin er blitt kuttet med 60 000 kroner og hva det eventuelt kommer til å bety for K7. Må de legge om eller legge ned? For meg ser det ut som Stoff fikk 100 000 på bekostning av K7, sier Mæland.

Man skal fortjene pengene man vil ha, og man må være forberedt på at det er forskjellige meninger og synspunkter om hvem som fortjener hva fra år til år Serine Jonassen, leder for Budsjettkomiteen

Savner begrunnelse Både Sundt og Mæland savner en ordentlig begrunnelse på hvorfor Budsjettkomiteen prioriterte som de gjorde i innstillingen, der 5,9 millioner kroner i midler ble fordelt. – I nærmest alle begrunnelsene står det at BK mener søkerorganisasjoner kan drive mer effektivt, uten å nevne hvordan de kan gjøre det. En forutsetning for å si hvordan en kan drive mer effektivt, er å faktisk peke på hvordan, sier Sundt, som er innstilt med 60 000 kroner mindre enn omsøkt i idretten, og 202 000 kroner mindre i radioen. – Jeg savner en skikkelig begrunnelse fra komiteen på blant

BK-leder Serine Jonassen sier hun forstår at det kan være frustrerende når BK stadig skiftes ut og nye øyne leser søknadene fra år til år, men hun tror samtidig ordningen gagner både komiteen og søkerorganisasjonene. – Man skal fortjene pengene man vil ha, og man må være forberedt på at det er forskjellige meninger og synspunkter om hvem som fortjener hva fra år til år. Jeg tror det kan være sunt for organisasjonene å være omstillingsvennlige på denne måten, sier Jonassen. Hun legger til at grunnen til at komiteen ikke la ved noen konkrete innspill til hvordan organisasjonene kunne effek-

tivisere driften, var at det burde være opp til dem selv å fordele midlene de mottar. 0 kroner til sosialrådgivning Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS) søkte om midler for første gang i høst, men fikk ikke noe av de 100 000 kronene de søkte om. BUS har drevet så de har klart seg i 17 år, men trengte ekstra midler for å nå ut til flere studenter og øke organisasjonens synlighet. – Sammenliknet med Jussformidlingen, hvor medarbeiderne får lønn og studiepoeng, ekstern støtte fra både stat og kommune i tillegg til midler fra VT, ville det vært rimelig at BUS også fikk midler, sier BUSleder Anne Karin Larsen. VT-medlem Mæland er en av dem som ønsker en tydeligere og mer kontinuerlig budsjettfordeling. Tidligere har det blitt diskutert å bytte dagens år-til-år-fordeling med en fastsatt treårsplan, med mediene, idretten og kultur i hver sin bolk. Mæland tar også til orde for en debatt om man burde opprette et idrettsstyre og et mediestyre som fordeler pengene nedover til mindre organisasjoner,

ikke ulikt dagens kulturstyreordning. – Det finnes fordeler og ulemper med dette også, men det er noe komiteen må se på når de starter arbeidet sitt, sier Mæland.

FORDELINGEN AV MIDLER FRA VT

• Velferdstinget (VT) avgjør fordelingen av semesteravgiften som går til kultur, idrett og medier. • Før budsjettmøtet i november hvert år utarbeider Velferdstinget en innstilling til hvordan midler skal fordeles mellom organisasjonene. • I budsjettmøtet er det bare representanter i VT som har stemmerett, men organisasjonene som søker møter vanligvis opp for å forsvare søknaden sin og argumentere om hvorfor de fortjener midler.

21. oktober 2015

STUDVEST

NYHET

Han skal forsvare deg mot rektor Fra nyttår av får studentene ved Norges Handelshøyskole studentombud for første gang. Ledelsen har håndplukket mannen for jobben som studentenes gjeter. Tekst og foto: ANNE SOFIE L. BERGVALL aslb@studvest.no

Etter halvannet år med diskusjon er det nå klart at studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) får et etterlengtet studentombud. Fra 1. januar skal Sigbjørn Råsberg tre inn i det som blir en 30 prosents stilling i et halvt års prøveprosjekt. Gjennom prosjektet ønsker de å kartlegge hvor stort behov det er for ombudet. – Jeg synes dette er veldig spennende. Det blir kjekt å ha direkte kontakt med studentene og kunne hjelpe dem. Jeg ønsker å være en støttespiller, et talerør og en veileder som viser studentene vei i et komplekst system av regler, og jeg vil bistå de som trenger hjelp i studentsaker, sier Råsberg om den nye jobben.

Lenge etterlengtet Kjernestyret i NHHs studentforening (NHHS) tok opp diskusjonen om å få studentombud på høyskolen tidlig i 2014, og mener det er et behov for en slik posisjon. – Mange studenter sliter med hvor de skal henvende seg i ulike saker som handler om deres rettigheter og plikter. Vi trenger en som kan veilede og hjelpe til med å løse problemer på lavest mulig nivå, sier fagpolitisk ansvarlig i NHH, Kaja Karinsdatter Toset. Hun er svært positiv til at det nå er Råsberg som får stillingen. – Jeg ble glad da jeg hørte det ble Sigbjørn. Han er sympatisk og engasjerer seg i studentene. En veldig flott person, sier Toset. Studentombudet blir på campus Det har tidligere vært diskutert ulike løsninger for innføring av studentombud på NHH, der ett av alternativene har vært å dele stillingen med Høgskolen i Bergen eller BI Handelshøyskolen. Toset er fornøyd med at administrasjonen endte opp med å knytte stillingen til NHH. – Universitetet i Oslo anslo at

KLER ROLLEN. Sigbjørn Råsberg er til vanlig jurist på NHH, og gleder seg til å ha direkte kontakt med studentene.

det var behov for ett ombud per 10 000 studenter. Vi har litt over 3000, så det passer godt med en 30 prosent stilling. Fordelen med å ha ombudet på skolen er at det senker terskelen for å ta kontakt, og det gjør at ombudet bare må sette seg inn i én institusjons regelverk, sier Toset. Tror det vil videreføres Hverken Råsberg eller Toset kan

si sikkert hvor stort behovet for studentombudet er, men er spente på å se hva resultatene etter prøveperioden viser. – Jeg vet at det er et behov, og det er viktig at studentene har en person å henvende seg til, og at det er kontinuitet i hvem som har ansvar, sier Toset. Det kommende studentombudet vil ikke forskuttere resultatene, men mener det bør være

en slik stilling. – Det har blitt varslet et behov fra studentene. Det trenger ikke bety at det er mange problemer, men at man trenger en veileder i mylderet av regelverk. Nå skal vi se på hva som blir kjernesaker for ombudets arbeid og sikre at tilbudet blir synliggjort, sier Råsberg.

Flere tusen i kø for skrivehjelp Hvert semester ønsker 2000 studenter å få kurert skrivesperren sin hos Akademisk skrivesenter. Nå følger flere institusjoner etter. Tekst: HEGE CATHRINE KRISTENSEN hck@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

1. september i fjor åpnet Akademisk skrivesenter dørene inne på biblioteket for Humaniora. Skrivesenteret fokuserer på tre hovedoppgaver som går ut på å gi individuell veiledning til studenter som skriver semester-, bachelor- eller masteroppgaver, holde skriveverksted og tilbudet skriveveilederkurs. Akademisk skrivesenter er det første skrivesenteret ved et universitet i Norge, og har gitt flere studiesteder blod på tann. – Tilbudet er hovedsakelig for studenter ved Det humanis-

tiske fakultet (HF), men vi har åpent for studenter ved andre fakulteter også. Vi har til og med holdt kurs for masterstudenter i fysioterapi på Høgskolen i Bergen (HiB), sier Solheim. Nyttig å få tilbakemelding Mia Felicia Kjellmann (27) studerer nordisk litteraturvitenskap og er en av studentene som har brukt skrivesenteret. Hun ble

Solheim forteller at det er studenter på alle nivå som oppsøker senteret, men det er en overvekt av studenter som skal skrive bacheloroppgaver og studenter som nettopp har begynt på universitet. – Vi møter alt fra meget dyktige skribenter til studenter som sliter med grunnleggende ting. Uansett hvilket nivå du befinner deg på, så vil du ha nytte av å få

Uansett hvilket nivå du befinner deg på, så vil du ha nytte av å få tilbakemelding på egen tekst Birger Solheim, daglig leder ved Akademisk skrivesenter

påmeldt på et skrivekurs for masterforberedelser gjennom et prosjektutviklingskurs. – Jeg har lært noen teknikker jeg kan bruke hvis skrivingen stopper opp. Noe av det jeg likte best var spontanskriving. Det var veldig gøy, sier Kjellmann.

tilbakemelding på egen tekst. Det virker som at universitetet forventer at du skal opparbeide deg akademiske skriveferdigheter på egenhånd, og det er derfor vi er her, sier Solheim. Hjelp mot skrivesperre Kjellmann tror at mange stu-

INGEN SELVFØLGE. Det er ikke slik at alle sitter inne med akademiske skriveferdigheter. Akademisk skrivesenter skal bidra til at flere lykkes med sine tekster.

denter har et anstrengt forhold til akademisk skriving, og at skrivesenteret kan være til stor hjelp for dem som tar kontakt. – Jeg tror at flere som tar kontakt med skrivesenteret har skrivesperre, og vil ha hjelp til å komme videre med skrivingen, sier Kjellmann. Ifølge Solheim benytter i overkant av 100 studenter individuell veiledning, og hvert semester kommer det en langt større studentmasse gjennom skriveverksted og skrivekurs. Hvert semester er i overkant av 2000 studenter innom Akademisk skrivesenter. – Vi er veldig fornøyde, og

antall studenter som benytter senteret øker jevnt og trutt. Flere enn antatt tar kontakt med oss, og mottagelsen fra fagmiljøene har også vært svært gode. Det er flere som ønsker skriveverksted integrert i det emnet de har ansvar for. Hittil har vi holdt skriveverksted i over 20 ulike emner på HF, sier Solheim. Nye skrivesentre hos flere utdanningsinstitusjoner er allerede under planlegging, blant annet lærerutdanningen ved HiB. – Skrivesenter-idéen ser ut til å være i vinden, og flere ønsker å høre hva slags erfaringer vi har gjort oss, sier Solheim.

STUDVEST

21. oktober 2015

SPORT

Arrangøren seiret

EN GOD ANDREPLASS. Even Herland (på bildet) fra Sjøkrigsskolen kom i mål som nummer to, rett bak initiativtakeren til Viddestafetten, Haakon Løyning.

Arrangørene bak Viddestafetten håper løpet skal bli en årlig tradisjon. Men først må løypene merkes bedre. Tekst: MARTE HAUGE mh@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Forrige lørdag gikk historiens første Viddenstafett av stabelen, i regi av Stafettkomiteen ved Norges Handeshøyskole (NHH) og Valkyrien Idrettslag ved Sjøkrigsskolen. Med knallsol og en varme bergensere ikke har sett snurten av siden august, møtte 80 deltakere opp for å kjempe om heder og ære. Stafetten var 21 kilometer lang, fordelt på ti etapper. Fra Montana til Skansen-myren løp deltakerne gjennom Bergens vakreste naturområde.

Slalåm nedover Haakon Løyning løp for Stafettkomiteen sitt eget lag, og var første mann i mål på siste etappe, drøye ni minutter før neste lag. Han var godt fornøyd med egen innsats, til tross for at han måtte løpe slalåm mellom folkemengdene. – Etappen min gikk forbi Fløyen, så det var masse folk som hoppet til siden. En del av dem heiet og applauderte, noe som var både hyggelig og motiverende, sier Løyning etter stafetten. Da det er hans siste år på NHH, får han ikke mulighet til å løpe stafetten igjen. Dermed var det en ekstra motivasjon å løpe raskest mulig, slik at løyperekorden forhåpentligvis blir stående i flere år. Medlem av Stafettkomiteen, Klara Råbu mener Løyning er en ekte ildsjel. – Er det noen som alltid gjør alt, så er det Haakon, skryter hun. Hun forteller at det var Løyning selv som kom på at de

burde arrangere stafetten. Videre spøker hun med at stafetten fra nå av skal omdøpes til «Haakon Løyning Stafetten». Godt oppmøte Målet med arrangementet var å skape en vennskapelig konkurranse mellom skolene i byen, hvor studenter kunne møtes og bli bedre kjent. Stafetten var åpen for alle studenter i Bergen og Universitetet i Bergen,

– Det er et arrangement som har manglet i Bergen, sier Wangsness. Sigrid Brynestad fra NHH Girlpower løp første etappen fra Montana til Ulriken. Hun er glad i å løpe motbakker og utfordrende terreng, men legger ikke skjul på at det var veldig deilig å komme i mål på toppen. – Målgangen kom litt fortere enn jeg hadde trodd, så jeg skvatt litt da jeg så de sto og ven-

Målgangen kom litt fortere enn jeg hadde trodd, så jeg skvatt litt da jeg så de sto og ventet på meg Sigrid Brynestad, stafettløper

Handelshøyskolen BI, Sjøkrigsskolen og Høgskolen i Bergen var representert i helgens konkurranse. Leder for Stafettkomiteen, Ellen Wangsness, sier hun er meget fornøyd med åtte påmeldte lag, tatt i betraktning at det er første gang stafetten arrangeres.

tet på meg, forteller Brynestad. Laget hennes vant kvinneklassen som eneste damelag. På ville veier Klara Råbu fra Stafettkomiteen, forteller hvordan et av HiB sine lag, Athlon, plutselig hadde løpt ut av løypen og tatt seg en tur

til Rundemanen. De var tydeligvis ikke de eneste som rotet seg vekk. Wangsness forteller at deltakere på hele fem av åtte lag klarte å løpe seg vill oppe på Vidden, men at de fleste lagene kom seg videre til veksling etterhvert. – Etappene burde vært merket bedre, men det er også viktig at løperne setter seg godt inn i etappene sine, sier hun. Leder av Stafettkomiteen var svært fornøyd med dagen. – Utenom merkingen av løypen har det vært utelukkende gode tilbakemeldinger. Det virket som om alle løperne hadde det gøy, forteller Wangsness. Hun håper arrangementet skal bli en årlig tradisjon.

VINNERNE

• Herrer: Team No.1 - NHH • Damer: NHH Girlpower - NHH • Mix: BISI Runners - BI

21. oktober 2015

STUDVEST

ENGLISH

One vegetable in Bergen = one kilo back home ESTIMATED AVERAGE FOR NORWEGIAN STUDENTS • 13 954 NOK • Housing: 5803 NOK • Expenditure: 8151 NOK Source: The Student budget 2015 is based on numbers from SIFO’s reference budget for expenditures 2015 and SSB’s survey of living conditions among students in 2010. Numbers from 2010 has been adjusted to 2015.

ESTIMATED MONTHLY BUDGETS IN BERGEN ACCORDING TO THE STUDENTS Dhruba Sharma (Nepal) • 4500-5000 NOK • Housing: 3100 NOK • Expenditure: 1400-1900 NOK Vannit George (India) • 5000-6000 NOK • Housing: 3100 NOK • Expenditure: 1900-2900 NOK Eisabeth Schubert (Germany) • 10 000 NOK • Housing: 3100 NOK • Expenditure: 6900 NOK Yeung Sin Tung (China) • 6500 NOK • Housing: 3330 NOK • Expenditure: 3170 NOK Note: All of the consulted students live at Fantoft, which is offered by a housing guarantee for internationals from the University of Bergen. SUPPORT. 28-year-old Vannit George is fully depended on his father to support him, therefore he is very aware how much he spends.

International students are dependent on their families to help them afford their studies in Bergen. Loss of value for money is severely limiting their consumption. Text: IDA JUEL KOLL ijk@studvest.no Photo: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

Standing in the grocery store Meny, staring at the price signs, you begin to sweat. In fact, you are suddenly dizzy with realization: this is the price level in Norway, and this just became your daily struggle for the rest of your stay here. For many exchange students the whole situation becomes even more troublesome because their scholarships are limited or they are fully dependent on their parents to support them.

Chinese exchange student Yeung Sin Tung (20) expects that her parents will finance about 80 percent of her expenses, while the rest must come from her personal savings. – We can buy most of the vegetables for five to six NOK, while this would probably be one single apple in Norway. This is also recognized by Vinnit George (28), a master’s student from India.

of his income on George’s studies, and as a result, he tries to spend as little as possible. – If I manage not to spend my entire monthly budget, I can maybe ask him for less during the next month, he says, smiling. He hopes to get work as a PhD Student at the University of Bergen after finishing his master’s. That would give him a Norwegian salary, which would

It can be challenging and frustrating to have a tight budget where everything is so expensive Dhruba Sharma, exchange student from Nepal

– I do limit my consumption here in Norway, compared to what I would be able to buy back home, he says. Financially independent with a PhD He estimates that his father spends about 30 to 40 percent

allow him to buy more equipment for his photo hobby or save up for potential travels in Norway. The lack of opportunities to travel is one of the things that Dhruba Sharma from Nepal identifies as difficult. The 26-year-old student from Kath-

mandu has difficulties finding any surplus in his budget. – It can be challenging and frustrating to have a tight budget where everything is so expensive. On the other hand, I very much enjoy the privileged society here, he states, mentioning the infrastructure, housing conditions and highlevel education as some of his privileges studying in Scandinavia instead of Nepal. Special deals for internationals Another privilege as an international student in Bergen is the huge selection of free or cheap events planned by the student organizations. Some of them, as for instance Erasmus Student Network, work particularly to help the internationals. – For students coming to Norway, their money is in many cases worth less, due to the price level. I do not know how many times I have heard «Wow,

that is expensive!», says ESN president, Maiken Solbakken, who seems to be very much aware of that fact when planning events. – We try to steer away from the most expensive activities and we always try to get deals. That is very much appreciated by the international students. – I think it is great that they have some offers for students, and I like that they try to make our stay here more pleasant by offering great deals on activities, says German exchange student Elisabeth Schubert (21). She also, like most of the other internationals Studvest talked to, very much appreciate the atmosphere in Bergen. – Everything is so well organized and there are a lot of cultural and free time activities like concerts, theater or just going out in nature, she states.

MIKROMANDAG

QUIZ

BRETTSPILL

Hver Mandag fra kl. 17:00

Hver Tirsdag kl. 20:00 - 23:00

Hver Mandag & Onsdag fra kl. 19:00

FAST PÅ KVARTERET

STJERNEGULV

TAPASTORSDAG Hver Torsdag kl. 18:00 - 21:00

Hver Fredag & Lørdag kl. 23:00 - 03:30

SJEKK UT: www.kvarteret.no for fullt program ÅPNINGSTIDER

HALVTIMEN

HELHUS

Hver Fredag & Lørdag kl. 22:00 - 03:30

Kun på utvalgte Lørdager*

20 års aldersgrense

Man - ons: Tor - fre: Lørdag: Søndag:

11:30 - 01:00 11:30 - 03:30 14:00 - 03:30 Åpent ved arr.

Følg Kvarteret på:

21. Oktober 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Daniel Ramberg ‫‏‬ @bradgreenmail Stankelbein, piggsvin og rumpetroll var de eneste dyrene den 5-år gamle biologen rakk å navngi før han fikk sparken. Arme Riddere ‫‏‬ @armeriddere‫‏‬ "Det var Optimum? Jeg trodde det var Opium." - Carl Fredrik. Sånn er det å være ny på korhelg. Arild Traa ‫‏‬ @attraa Om Åsane nesten sikrer Bergen opprykk på søndag ved å slå Kristiansund bør opprykksfesten holdes på IKEA med svenske kjøttbollar. #skbrann kulturgutten ‫‏‬ @kaffekjele Høyre: Da er vi enige om slemme ting? Frp: Enig KrF: Få med at vi egentlig vil ha snille ting da :) Venstre: Samme her :) Egentlig snill :) Daniel Rosenquist ‫‏‬ @DannyQuist Dagen hvor jeg blir alltid blir minnet på hvor ekstremt lite jeg bryr meg om hva andre folk tjener. Professor Snape ‫‏‬ @_Snape_ Dear people who question why girls go to the bathroom together, Hermione went alone and got attacked by a troll. Tine Larsen ‫‏‬ @_T_i_n_e Det er alt for lenge til desember. Jeg klarer ikke vente så lenge med å drikke julebrus. Ingrid Melve ‫‏‬ @imelve Det er fredag. En student syklet forbi med to Grandiosa på bagasjebrettet. Og et stort smil. Lenge til eksamen. Erling Rostvåg ‫‏‬ @Rostvaag Jeg elsker norsk rap, men hvorfor er alle sammen vaksinert mot å bruke "den gang DA" riktig? Stud.NHH @StudNHH Fikk dere med dere Handelshøyskolen BI sin nyeste markedsføringskampanje? De fikk Stein Erik Hagen til å snakke om hvor "BI" han er, i VG..

DEBATT

Står den norske folkeskikken for fall? SAMFUNN ELISE LØVEREIDE STATSVITER OG SKRIBENT. REDAKTØR I SAMVITEN.

Forrige helg var jeg på konsert på Verftet med et av mine favorittband, Opeth. Jeg hadde ventet på konserten i et kvart år, og gleden var derfor stor av å få høre dem live for første gang. Gleden ble imidlertid gjennomgående til irritasjon da flere konsertgjester tok seg til rette med å rope og snakke høylytt under hele konserten. Særlig da musikkens rolige partier kom, kunne man høre den høye summingen av stemmer over hele lokalet. Er det ikke utrolig frekt overfor bandet å behandle dem som om de var bakgrunnsmusikk på en fest? Dette fikk meg til å tenke over folkeskikk i Norge også på andre områder. For eksempel når man går gjennom en av de mange

gatene i sentrum, er det fortsatt mange som spiller barneleken «Jeg går rett på, samme hva jeg støter på». Noen ganger blir man dultet hardt i skulderen, og når man ser seg tilbake, blir den skyldige til en mindre og mindre skikkelse nedover veien. Spesielt må man passe seg for foreldre med barnevogn, og for menn i dress. De tror nemlig at de har monopol på asfalt.

i Håkonsgatens fotgjengerfelt. En gang jeg skulle krysse overgangsfeltet, rullet til og med en sjåfør ned vinduet og skrek til meg. I høst stekte jeg vafler i en valgbod på Torgalmenningen. Men ikke kom det noe særlig med «takk» fra ungene, til tross for at foreldrene stod rett ved siden av. Det syntes jeg var rart,

Kanskje er det en stadig mer individorientert, egosentrisk kultur som har ført oss til bristepunktet for normal folkeskikk Kanskje er det en stadig mer individorientert, egosentrisk kultur som har ført oss til bristepunktet for normal folkeskikk Apropos vei; bilistene i sentrum tror også at de ligger flere hierarkiske nivå over oss fotgjengere. Opptil flere ganger har jeg måttet bråstoppe for å ikke bli påkjørt

med tanke på at jeg selv fikk «takk» inn med morsmelka på 90- tallet. Hva har skjedd i løpet av disse årene? Er det i det hele tatt noen som følger gamle damer over veien lenger, uten dollartegn i øynene? Har folk fått så dårlig tid at de må skynde seg inn på bussen før alle andre? Ville noen stoppet opp og hjulpet

meg dersom jeg falt om på gata? Hovedproblemet med slik oppførsel, er at den er smittsom. For når en sjåfør nesten kjører meg ned, får jeg lyst til å rekke finger tilbake. På gaten blir jeg med på leken og går rett på, samme faen. Man haster seg plutselig forbi andre i køen inn på bussen. Det er slik det blir. «Gentlemennene forsvinner når likestillingen vinner», har noen kanskje hørt før. Men personlig vil jeg heller ha likelønn enn en påspandert middag. Kanskje er det heller en stadig mer individorientert, egosentrisk kultur som har ført oss til bristepunktet for normal folkeskikk. Så la oss finne fram norsk dugnadsånd, og hente den gode folkeskikken frem fra skapet.

Journalistisk konkurs STUDENTMEDIER HÅKON BLOCK VAGLE ANSVARLIG REDAKTØR I K7 BULLETIN 2013.

K7 Bulletin har slitt tungt dette semesteret. Det innrømmer Bulle-redaktørene selv. Så sent som 6. oktober skrev de på lederplass at avisen «er under stadig trussel fra å miste sin selvstendighet.» For en fri og uavhengig presse er det en fullstendig fallitterklæring. Blar man videre i avisen denne dagen, blir det ikke bedre. Max Hermansen er leder for den ekstreme organisasjonen Pegida. I Bulle blir han ukritisk intervjuet som om han var en slags ekspert på innvandring. Avisen klarer ikke en gang å få tegnsettingen rett. I andre avsnitt faller sitattegnet ut. Resultatet blir katastrofalt. Bulle fastslår at «200.000 muslimer ikke passer inn i Norge.» Artikkelen vitner i beste fall om en hardt presset redaksjon, der kvalitetskontrollen svikter. Det mest alvorlige er at artikkelen ikke er et engangstilfelle. Som journalist tør jeg påstå at

Bulle har begått grunnleggende feil i alle utgaver dette året. Avisen har heller ikke hatt en eneste nyhetssak som har satt dagsorden, hverken på NHH eller utenfor. Dette er avisen som i en årrekke hadde studentbergens beste nyhetsjournalister; som gjorde skup om Libyas diktator Gadafi, avslørte blodig maktkamp i NHH-

tiske spørsmål – eller i hvert fall ikke gi dem for mye spalteplass. Hvis ikke risikerer avisen å støte fra seg leserne. Jeg mener NHHstudentene burde se seg velsignet med en avis som tør være negativ. Det er det knapt noen andre som tør være. Det er ikke mangel på ukritiske heiarop på NHH. Hvis Bulle hadde laget en utgave med

Bulle fastslår at «200.000 muslimer ikke passer inn i Norge» ledelsen, og ikke minst løftet saken til Lena Kokab, studenten som risikerte æresdrap og utvisning. Dette er pressens samfunnsoppdrag. Å rette søkelys mot makten og avdekke saker som har kritisk betydning for enkeltmennesker, for samfunnet, for de svakeste. Dette oppdraget er ikke dagens Bulle i stand til å gjøre. I denne situasjonen velger Gjesvik å slå fast at avisen begynner å bli det den burde være. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Gjesvik skriver at en lokalavis ikke må stille for mange kri-

utelukkende negative artikler, ville det vært musepiss i havet sammenlignet med selvhyllingen ytterst i Sandviken. Jeg har ingenting imot at vi NHHstudenter feirer oss selv – men det massive skrytet og det sterke samholdet burde gi oss desto bedre selvtillit til å tåle kritikk. Gjesvik blir nærsynt når han etterlyser «balanse» hos Bulle. Han burde isteden se på totaliteten i NHH-miljøet. Tilliten mellom NHH-studentene og Bulle handler heller ikke om at Bulle skal bekrefte NHH-studentenes egne oppfatninger eller verdier – det vi journalister kaller for vink-

ling. Det avgjørende stikkordet er sannhet. Er de opplysningene avisen skriver sanne? Det er spørsmålet NHH-studentene bør stille seg. Bulle har en stolt historie. Det finnes «bullister» i alle store riksmedier. Redaktørene har ambisjoner om å gjenreise avisen. På sitt beste når Bulle langt utenfor Breiviken. Det tror jeg er mulig også i fremtiden, såfremt pressestøtten ikke blir kuttet. Men da må Bulles målestokk være sannhet. Ikke et lite miljøs fintfølelse og krav om «balanse».

Faksimile: K7 Bulletin

STUDVEST

MEDISINEN

HANGOVER-GUIDEN MARI LUND EIDE Tekst

JULIE BJELLAND BUER Foto

mle@studvest.no

jbb@studvest.no

Studenter er oftere fyllesyke enn vanlige folk, og tilbringer også derfor mer angstfylt tid i fosterstilling i sofakroken enn de har godt av. Men Bergen er en prima by å være fyllesyk i, og vi har sett på potensielle hangover-kurer som kan løfte humøret litt.

Brettspill på Bar Barista Denne kafeen har en helt spesiell atmosfære og vibbe med sin unike secondhand-innredning. På dagtid er stedet perfekt for lunsj og kaffe, på kveldstid et rolig sted for å bare henge, skrive, lese eller ta en repareringspils. Alternativt kan du bare sitte og se på alle de finurlige kunstverkene i tak og på vegger over en runde monopol eller scrabble (bare prøv å forbli venner etter at en av dere taper stygt). Shuffleboard på Muskedunder Hvis du føler for å gjøre en aktivitet som ikke krever så mye fysisk anstrengelse, er shuffleboard perfekt. På nyoppstartede Muskedunder i sentrum kan du spille så lenge du vil betale for. Selv om du ravet rundt på samme baren noen timer tidligere en torsdags- eller lørdagskveld, er det ingenting i veien for å legge også søndagsaktiviteten til Muskedunder. Bare husk konkurranseinstinktet, og prøv for øvrig å unngå skriking og grining etter eventuelle tap. Quiz Hvis du ikke greide å dra deg opp til dagens forelesninger kan du ta igjen tapt hjernestimuli på de utallige quizene som arrangeres rundt om på ulike barer og kafeer. Å gå på quiz er dessuten en fin måte å sosialisere på, og ta en dagen-derpå-pils i stedet for å råtne foran TV-en i timelangt HBOmaraton. Dessuten er jo quizzing en god mulighet for å selge deg selv inn som et oppegående og oppdatert menneske, selv om du har kvalmen langt oppi halsen og ikke svarer på et eneste spørsmål.

Tur rundt Nordnes Innse det – du har godt av å bevege deg litt dagen derpå, uansett hvor vondt det gjør. Gåtur rundt Nordnes gjenoppliver stive sofakropper, og får deg garantert til å føle deg litt bedre. Turen er relativt flat og kort – i Nordnesparken kan du slappe av på en benk og nyte sjøutsikten, og på veien tilbake kan du slå deg ned på en kafé i gågaten. Turgåing er dessuten en fin måte å promotere et oppegående ytre på sosiale medier, og er en ypperlig unnskyldning for å unne deg take-away pizza og fem timer med Netflix etterpå.

Brunsj på Nobel Bopel Enten du er fyllesyk på en helgedag eller en ukedag, er Nobel Bopel på Møhlenpris alltid et ålreit sted å spise brunsj. Å spise brunsj er en nydelig unnskyldning for å sove lenge, men samtidig få i seg ordentlig mat på en ellers tung dag. De fleste har dessuten godt av å analysere og dissikere fylleangsten sin over en god brunsj med venner. I tillegg er Nobel Bopel et mekka for trendy og hippe folk, så hvis du leter etter hipsteren du hooket med dagen før, men ikke fikk nummeret til – speid under brunsj på Nobel Bopel. Inside-burger Salt mat er essensielt dagen derpå, og ingenting kurerer fyllesyke som en ordentlig digg burger. Inside har skikkelige burgere for enhver smak, og studenter får tjue prosent avslag i prisen med gyldig studentbevis. De to restaurantene i Vaskerelven og på Vetrlidsalmenningen er koselige og har en avslappet atmosfære, noe som gjør at burgeren uten problemer kan inntas i valgfritt hangover-antrekk. Inside arrangerer også quiz hver torsdag hvis du har behov for å gjenopplive hjernecellene etter en ekstra hard onsdagsfylla.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Utvekslingsstudent i Mannheim EIRIK NATLANDSMYR På utveksling i Tyskland

Av Kim Arne Hammerstad

Nevnte Lagercrantz har også skrevet en ellevill biografi om en eksentrisk fotballspiller. Hvilken?

Når ble Kroatia erklært som en uavhengig stat?

2 Hvem er den eneste amerikanske presidenten som «for reals» var cowboy?

Å bli god i quiz krever både «smartness» og «brighthet». Hvilken nordmann har gjort disse to begrepene til sitt varemerke når han snakker med pressen?

For å være politisk korrekt tar vi med et indianerspørsmål: Hva heter faren til Pocahontas?

Fra hvilket område kommer Amaronevinene fra?

11 Hvem hadde både hovedrollen og regien på filmen «Braveheart» fra 1995?

Barne-TV-serien «Teletubbies» må ha blitt skrevet i tung pillerus. Nevn tre av «tubbiene» for å få poeng!

Hvilket land møtte Norge i åttendedelsfinalen i fotball-VM i 1998, etter at vi slo Brasil og gikk videre fra gruppespillet?

17 Hva regnes som den nest mest populære idretten i verden, rett etter fotball?

Hva heter bloggen som Peter Kihlman står bak?

Snart forsvinner dagslyset i Tromsø, og det er ingen grunn til å dra dit lenger. Men hva heter flyplassen i Tromsø?

18 Hvem skrev romanen «Bestialitetens Historie»?

Landet vi skal frem til grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua, har areal på 112 000 kvadratkilometer og har snaut åtte millioner innbyggere. Hvilket land?

To poeng å hente her: Hva heter den nye ordføreren i Bergen, og hvilket parti representerte hun før hun gikk til Arbeiderpartiet?

14 Michael Jackson dør, Anders Fogh Rasmussen blir generalsekretær i NATO, Northug gjør rent bord i Ski-VM, og Obamas helsereform blir vedtatt i Kongressen. Hvilket år tenker jeg på?

I hvilket land ble Juan Peron president etter et statskupp i 1945?

8 Hva heter forfatteren som har gitt ut den famøse fjerde boken i «Millennium»-trilogien, opprinnelig skrevet av Stieg Larsson? Ekstrapoeng dersom du vet boktittelen også!

19 I hvilket helgeunderholdningsprogram er Thomas Felberg en av dommerne?

20 Vi avslutter ukens quiz med litt øl: Verdens sterkeste øl heter «Armageddon», og bør ikke styrtes. Hvor høy alkoholprosent har den? Fem prosentpoengs slingringsmonn!

Svar: 1) Landslagstrener i fotball for herrer, Per Mathias Høgmo. 2) Theodore Roosevelt. 3) Powhatan. 4) Tinky-Winky, Dipsy, Laa-Laa og Po. 5) Langnes. 6) Marte Mjøs Persen - Rød Valgallianse. 7) Argentina. 8) Daniel Lagercrantz, «Det som ikke dreper oss».

9) Zlatan Ibrahimovic. Boken heter for øvrig «Jeg er Zlatan». 10) Veneto. 11) Mel Gibson. 12) «Pappahjerte». 13) Honduras. 14) 2009. 15) 1991.

16) Italia, som passende nok har en tendens til å slå Norge når det står mest på spill. 17) Cricket. 18) Jens Bjørneboe. 19) «Stjernekamp». 20) 65 prosent. En halvliter burde nok holde for en kveld.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Har du alltid drømt om å bo i et Excel-ark? Da er Mannheim byen for deg! Disse ordene kunne vært en del av en promoteringsannonse for byen. Med «Leben im Quadrat» som motto, og med Mannheim2 som sin logo legges det ikke skjul på den noe spesielle utformingen. Bak den tyske systemfasaden finnes det likevel en sjarmerende og god studentby! Men, skal jeg snakke om Mannheim er det umulig å la være å nevne byens estetiske sider. Planlagt med passer og linjal innfrir byen alle stereotypier om tysk orden. Omkranset av en ringvei, krysser sentrumsgatene hverandre i et kvadratisk rutenett. Her har ikke gatene navn, men kvartalene har hver sin kode. Jeg bor i L12, har undervisning i A5, og handler mat i N1. At universitetets økonomifakultet danner utgangspunktet i dette regnearket av en by kan derfor neppe være tilfeldig. Om byplanleggingen kanskje virker interessant, kan ikke det samme sies om byens arkitektur. Totalt utradert etter andre verdenskrig var hovedprioriteringen å få bygget byen raskt, billig og praktisk. Den kombinasjonen er ingen estetisk nytelse. Ett bygg ble likevel prioritert under byens gjenoppbygging – Mannheims universitetsslott. Universitet er byens stolthet og turistattraksjon. Kun slått av Versailles, er dette 1700-tallsbygget Europas nest største barokkslott. Med økonomistudier som sin definitive merkevare ligger mitt daglige studiested, instituttet for politikk, bokstavelig talt i slottets skygge. Dette føles likevel ikke negativt. Med små grupper og i hovedsak seminarundervisning er studiehverdagen ganske annerledes enn for massene av økonomistudenter. Eksamensformen er alt fra oppgaveskriving til multiple choice og bloggposting, og med klasser med så lite som fem studenter sier det seg selv at det blir mer kontakt med professor her enn i undervisningen hjemme i Bergen. Men, livet som student i Mannheim er mer enn studier og firkantede bygninger. Ukentlige fester i slottets bakgård, kombinert med en by full av sjarmerende puber, livlige utesteder, konserttilbud og sportsarrangementer er det nok å gjøre. Er ikke dette nok finnes det alltid en eller annen folkefest i en naboby, Tyskland liker slikt! Med en geografisk plassering midt mellom vindistrikt og Oktoberfest-land er det ikke mangel på billige drikkevarer. Skulle vi likevel gå lei Tyskland, er alltids Paris bare en tre timers togtur unna. Det er noe forfriskende ærlig over Mannheims innstilling. Å leve i kvadratet er i utgangspunktet ingen fristende tanke, men med deilig selvironisk hyllest av sin stygghet gjør byens innbyggerne det de kan for å gjøre dette til å god by å leve i! De første månedene som student i Mannheim har så langt innfridd forventningene, og jeg gleder meg til de siste tre!

STUDVEST

EKSPONERT

JONAS J. EIAN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto: KAISA HAUGLAND

Tilslørte bondepiker

M AT

NERD KAISA HAUGLAND er en av to faste matspaltister i Studvest.

Tilslørte bondepiker er en av de mest tradisjonsrike dessertene å finne her til lands. Tross et noe usmakelig navn, er heldigvis desserten i seg selv svært smakfull. Desserten er i tillegg lett å lage. I denne versjonen er den søte kremfløten byttet ut med frisk kesam og brødsmulene tilsatt noe ekstra crunch. Du lager desserten på cirka en halv time. De tilslørte bondepikene kan med god samvittighet nytes til både hverdags og fest! For en allergivennlig versjon kan du benytte glutenfritt brød og laktosefri kesam eller et melkefritt alternativ. Nøttene kan sløyfes, men dessverre på bekostning av tekstur.

Ingredienser

Slik gjør du

4 porsjoner

Start med å lage eplemosen. Vask eplene og skrell av skallet. Kutt så eplene opp i like små biter. Ha over i en mellomstor gryte. Hell over eplejuice og ha i kanelstang, vaniljesukker og raspet sitronskall fra cirka en halv sitron. Pass på så du ikke rasper med deg det hvite på sitronen! Har du ikke kanelstang kan du benytte deg av 1 ss kanel. La blandingen få et oppkok, og skru deretter varmen noe ned. La blandingen stå og putre til eplebitene er møre. Deretter moser du bitene lett sammen med en potetmoser til ønsket konsistent. Smak og justér eventuelt smak.

Eplemos 5 store epler 2 dl eplejuice 1 kanelstang 1 ts ekte vaniljesukker Sitronskall fra ½ sitron Crumble 1 dl mandler 1 dl hasselnøtter 3 små skiver 3-4 ss meierismør 2 ss brunt sukker 1 ss kanel Kesamkrem 2 dl kesam 2 ts brunt sukker/honning 1 ts ekte vaniljesukker

For å lage crumble grovhakkes nøttene og brødskivene skjæres opp i små terninger. Bland det

hele sammen med brunt sukker og kanel. Varm opp smør i en panne og stek crumblen i to omganger. Pass på å røre godt hele tiden for å unngå å svi blandingen. La crumblen så avkjøles. Kesamkremen lages enkelt ved å blande i brunt sukker eller honning og vaniljesukker. Justér gjerne etter ønsket smak. For enkelthetsskyld kan du gjerne benytte deg av ferdigkjøpt vaniljekesam. De tilslørte bondepikene anrettes ved å fordele eplemos, kesamkrem og crumble lagvis i serveringskåler. Så er det bare å nyte det beste høsten har å by på av dessert!

Kulturstyret representerer Bergens studentorganisasjoner. Vi har godt over en million kroner å tildele alt fra konsertarrangører til tidsskrift, linjeforeninger og idealistiske studentgrupper. Søknadsfristen for driftstøtte er hvert år 15. februar, prosjektsøknader behandles fortløpende. Vi bidrar også med kursing, profilering, kontorplasser og øvingslokaler. Kulturstyret består av 12 studenter fra alle alle institusjoner. Leder (honorert), nestleder (honorert), 9 styremedlemmer og 5 varamedlemmer skal velges 1. desember.

Vil du være med? Søknadsfrist 9. november! Ta kontakt med nestleder@kulturstyret.no ved spørsmål. Studenter med tilhørighet til BI, HiB og NHH oppfordres særlig til å søke.

Kandidatskjema: bit.ly/1y2nDtZ www.kulturstyret.no www.facebook.com/Kulturstyret @kulturstyret

21. oktober 2015

STUDVEST

KULTUR Ullen interiørmesse i Grie RÅVARENE TIL FINALE

mail. Resultatet ble en 7. plass av 167 bidrag. Butikken skal ligge i Skostredet og tar sikte på åpning i mars 2016. – For øyeblikket ser vi etter ingeniør- og IT- studenter som vil ta sin kunnskap i praksis og være med på å utvikle et innovativt betalingssystem for dispensere for å redusere matsvinn, skriver de.

Logo: RÅ LAB

«Zero waste»-konseptet Råvarene gikk helt til finalen i forretnings• plankonkurransen for studenter i Norge, Venture Cup, skriver de i en

Opplevelsen blir litt som et tredimensjonelt interiørblad i live-format, men samtidig skjønner jeg jo at messedeltagerne må tenke økonomisk Sarah Leszinski, student ved KHiB

DESIGNSTUDENT. KHib-student Sarah Leszinski tar en nærmere titt på en av vevebodene på helgens messe i Grieghallen.

«Handmade is the new Black» var mottoet da Interiør & Boligmessen gikk av stabelen. Tekst: DANE LUNDEBERG dl@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM vlb@studvest.no

Det er søndag formiddag utenfor Grieghallen, og den første av totalt tre sauer er i ferd med å snauklippes foran en jublende barneflokk. Stuntet er første ledd i å vise prosessen bak det å lage en genser, og inne på selve messen treffer vi en med mer interesse for ull og strikkepinner enn de fleste. Fra NRK til Jimmy Kimmel Hege-Therese Nilsen er kulturog næringskonsulent i Hordaland Husflidslag, og har strikket siden hun var fire år gammel. I 2013 deltok hun i det tv-sendte verdensrekordforsøket «Fra sau til genser» (egen gren, journ. anm.), som varte i åtte og en halv time. Programmet vakte internasjonal oppmerksomhet, og ble blant annet gjenstand

for en en egen monolog i «The Jimmy Kimmel Show» i USA. Hun har merket den økende interressen blant unge, og sier det har vært et veldig bredt spekter av besøkende her denne helgen, blant dem en stor andel studenter som ber om råd. – De har stilt avanserte spørsmål om utstyr, materiale og teknikk som tyder på at det er snakk om folk med god kompetanse på området. Jeg er selvsagt veldig fornøyd med denne utviklingen! Perfekt tidsfordriv Utviklingen det er snakk om startet med den såkalte «Skappelgenseren», et blogginnlegg som resulterte i så stor etterspørsel etter alpakka-ull at stoffet ble utsolgt over hele landet. Nilsen mener hobbyen er en perfekt match for studenter. – Strikking er jo et perfekt tidsfordriv for studentene, som gjerne har dårlig råd. Muligheten til å drive med noe meditativt samtidig som man produserer noe fint på egenhånd er veldig bra, så jeg skjønner at andelen strikkepinner på kafeer

og forelesningssaler er økende. Samtidig er det jo et historisk faktum at håndarbeid blomstrer under nedgangstider. «Handmade is the new Black» Prosjektleder Trude Vaaga er utdannet organisasjonssosiolog, og var den som åpnet den første messen tilbake i 2011. – På åpningsdagen i år hadde vi rundt to og et halvt tusen besøkende, på lørdag var tallet over fire tusen. Vi satser på noe lignende på søndag også, sier hun. Årets tema, «Handmade is

Salgspreget opplevelse Publikum så vel som utstillere er en svært variert gjeng, og består av alt fra småbarnsforeldre til pensjonist-par. Her og der står også en og annen student, som saumfarer prislapper på jakt etter noe i riktig prisklasse. En av disse er Sarah Leszinski, som går første året på master i møbel- og romdesign ved Kunsthøyskolen i Bergen (KHiB). Hun liker seg på messen så langt, men mener måten den markedsfører seg selv på ikke står helt i stil med realiteten. – Det har vært en veldig

Det er jo et historisk faktum at håndarbeid blomstrer under nedgangstider Hege-Therese Nilsen, kulturog næringskonsulent i Hordaland Husflidslag

the New Black», er ment som en hyllest til den norske håndverkstradisjonen. – Målet vårt har vært å inspirere flest mulig til å ta med seg inntrykk og impulser fra denne tradisjonen tilbake til hverdagslivet. De tradisjonelle håndverkene er dessverre utdøende, men vi prøver å bidra til å gjennopplive dem, sier Vaaga.

salgspreget affære så langt. Messen blir presentert som et sted for inspirerende opplevelser og impulser, men de aller fleste aktørene er mest opptatt av å selge inn produktene sine. Opplevelsen blir litt som et tredimensjonelt interiørblad i liveformat, men samtidig skjønner jeg jo at messedeltagerne må

tenke økonomisk. – Hvordan balanserer du skjerpet studentøkonomi og lidenskap for interiør? – Jeg prøver å få konstant input fra diverse kilder, gjerne daglig. Det finnes veldig mange blogger og instagram-kontoer som har som fokus å vise hvordan man kan reparere eller på andre måter gjenbruke gamle ting, og der kan man finne mye bra inspirasjon (se faktaboks for eksempler, journ. anm). Brøt med NHH-studiene En av årets foredragsholdere er Irene Nygårdsvik. Hun innehar flere forskjellige verv innen kunst og næringsliv, og nå står hun på messen for å promotere boken «Mot et fritt uttrykk- rad for rad, ord for ord», en bok om skaperlyst med fokus på strikking. – Etter at jeg brøt med doktorgradstudiene ved Norges Handelshøyskole (NHH) i 2005 startet jeg mitt eget foretak kalt Spekulatoriet, der jeg drev med forskningsarbeid i flere år. Det var der jeg gradvis utviklet konseptet Verdighetens Økonomi,

STUDVEST

21. oktober 2015

UPRISVINNER FÅR OPPFØLGER

• Sigbjørn Mostues «I morgen er alt mørkt» er tidenes mest suverene Uprisvinner, ifølge prisutdeler foreningen !les. Nå kommer oppfølgeren «I morgen er alt mørkt: Marlens historie», som allerede lenge før utgivelse ble solgt til Danmark, melder Cappelen Damm. – Jeg har ikke sett en lignende mottakelse av en norsk ungdomsbok som den årets vinnerbok har fått, skrev Bjarte Bakken, prosjekt-ansvarlig for Uprisen, om førsteboken.

KAPPAHL RESIRKULERER KLÆR

SAMARBEID MED HORDALAND KUNSTSENTER

er en av motebransjens store miljøutfordringer, sier KappAhls bærekraftssjef Fredrika Klarén. Motekjeden tar imot alle typer klær, tekstiler og sko, godt innpakket i lukkede plastposer, så lenge de ikke er svært skitne. Som takk for hjelpen får kunden en rabattkupong hos KappAhl.

Kamilla Langeland, førsteårs masterstudent ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, åpner 30. oktober kunstutstillingen «Another Set of Layers» på Nordnes i samarbeid med Hordaland Kunstsenter, skriver de i en pressemelding. To ganger i året inviteres MAstudentene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen til å søke om utstillingsplass på Hordaland kunstsenter, og en profesjonell jury evaluerer søknadene.

• Nå lanserer KappAhl innsamling av brukte tekstiler og sko også i alle sine norske butikker. – Å forlenge livssyklusen til klærne våre

•

eghallen

FÆRRE OG FÆRRE. KiB får ikke fylt opp studieplassene sine. Rektor Arne Bakke frykter økonomiske problemer i fremtiden.

KiB har for få studenter STRIKKELYSTEN. Hege-Therese Nilsen er lidenskapelig opptatt av strikking. Her er hun i full gang med å bearbeide et stort stykke lafteull.

Samtidig som kunststudentene strømmer til på høyskolenivå, sliter Kunstskolen i Bergen (KiB) med å fylle plassene. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

KROPPEN FULL. En forfjamset sau får stusset sveisen utenfor Grieghallen. Det tar sauebonde Gunnar Knudsen kun et par minutter å barbere hele dyret.

som er et forsøk på å definere en mer menneskelig og variert økonomisk filosofi. – Du legger vekt på rollen interiør spiller for trivsel i hjemmet, og de fleste studenter har en økonomi hvor interiør ikke er en prioritering. Har du et tips eller to til studenter med stramt budsjett? – Jeg er ikke i tvil om at de fleste av oss trives bedre i et pyntet hjem, og det er ikke så mye som skal til. Studenter søker seg gjerne mot koselige

kafeer og lignende, man kan jo begynne med å hente inspirasjon derfra. Et tent lys i vinduet eller en liten blomstervase kan gjøre en stor forskjell. Det er selvsagt sånn at i de fleste kollektiv faller det seg mer naturlig for enkelte å pynte litt ekstra rundt i huset enn for andre, men jeg tror de fleste vil utvikle seg ved å eksponeres for det, sier Nygårdsvik.

I et skriv til Kunnskapsdepartementet oppgir administrasjonsleder ved KiB, Rieneke Schilperoort, at antallet elever, 29 på førsteåret og 18 på andreåret, er lavere enn de har søkt støtte om. «Jeg gjør oppmerksom på at skolen ellers har hatt et stabilt studenttall i henhold til rammebevilgningen de siste årene», skriver hun. Rektor ved KiB, Arne Bakke, kan bekrefte at søkertallet tidligere har vært stabilt høyt. – De siste årene har vi hatt mellom femti og seksti søkere på førsteåret, sier han. Dette er første gang siden 1994 at skolen har hatt færre enn 50 studenter ved skolestart. Ny finansieringsordning – Nå vil vi ikke få bevilget lavere støtte enn det som er fastsatt til

54 elever, men hvis dette blir normalen vil støtten reduseres tilsvarende, sier Bakke. Han nevner at finansieringsordningen til fagskoler nå står foran en mulig reform. Dersom den går gjennom vil KiB sin finansielle situasjon forverre seg hvis de ikke får inn nok kvalifiserte søkere fremover. – Akkurat nå foreligger det et forslag om endring i måten denne utdannelsen finansieres. Hvis den blir vedtatt vil vi få en basisstøtte til leie av bygg og generelle driftskostnader, og deretter tillegg for hver enkelt elev.

tallet kunststudenter på Kunstog designhøyskolen i Bergen (KHiB) øker. Kunstner og tidligere KiB-elev, Kristin Austreid, tror det minkende søkertallet kan skyldes at tilbudet til de interesserte i kunstutdannelse har økt. – Jeg har ikke inntrykk av at det er minkende interesse for å studere kunst. Hvis KiB har fått færre søkere, tror jeg det må skyldes økt konkurranse. Rektor ved KiB tror noe av reduksjonen kan skyldes minkende fokus på visuelle fag i de offentlige skolene.

Den nye ordningen kan føre til at vi blir nødt til å ta inn elever vi kanskje ikke burde tatt, dersom søkertallet et år blir for lavt Arne Bakke, rektor ved KiB

Rektor Bakke frykter at denne ordningen kan ha en negativ effekt på den utdannelsen skolen nå tilbyr. – Den ordningen kan føre til at vi blir nødt til å ta inn elever vi kanskje ikke burde tatt, dersom søkertallet et år blir for lavt, for å få nok støtte, sier Bakke. – Kunne vært bedre på PR Tidligere i vår skrev Studvest en artikkel som slo fast at an-

– Vi kunne kanskje vært bedre på PR. Tidligere var det større fokus på estetiske fag i grunnskolen. Det er også nedprioritert i videregående skole. Med det har vi mistet en del av rekrutterinsgrunnlaget vårt.

21. oktober 2015

STUDVEST

KULTUR

Bergens nye popyndling Storebror ordnet studio for dePresno, som snart skal spille på EKKO-festivalen. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM

vlb@studvest.no

For Bjarte «dePresno» Borthen har det vært hektisk siden han for to år siden fikk studiotid i julegave av sin bror. På kort tid har 19-åringen blitt Bergens nye pophåp. – Jeg hadde liksom ikke noe behov for å vise det til noen før jeg ble hevet i studio av broren min. Så vant jeg Eggstock-festivalen, noe som førte til spillejobber her i byen, sier Borthen. Selv med bare én utgitt sang, var det en lang kø med mennesker som ikke slapp inn da han åpnet Den Elleville Festen (DEF) i september. – Jeg hørte det var 150 stykker i kø utenfor. Det er helt sprøtt. DEF var første gang jeg tenkte at folk faktisk hadde hørt om meg før de kom på konserten. I slutten av september varmet han opp for Aurora Aksnes på Rockefeller i Oslo. – Jeg presterte å si «Oslo suger, Bergen er best» fra scenen, noe jeg beklaget dagen derpå. Det er litt sånn jeg er, sier ting litt uten å tenke meg om, sier han og ler. Oppmerksomhet fra alle breddegrader Det har vært mye interesse fra plateselskaper rundt den unge artisten. Senest i september fløy en representant for Atlantic Records fra Los Angeles til Bergen for å se dePresno spille på Østre, men noen platekontrakt stresser ikke artisten med. – Det var jo helt forbanna galskap. Jeg hadde aldri trodd at noen ville gidde det. Etter konserten dro vi bare og spilte shuffleboard med henne, så tenker jeg at jeg lar managementet avgjøre hvem jeg til slutt signerer for, forteller han. Den unge musikeren ser frem til å sette EKKO-festivalen på sin konsert-CV, men han er ikke helt sikker hvilken konstallasjon han skal spille under ennå. – Det ser ut til at jeg og Askjell Solstrand (produsent, jour. anm.) skal spille som en duo der. Jeg er veldig opptatt av at låtene jeg lager skal være

POPYNDLING. Bjarte «dePresno» Borthen har bare drevet på i ett år og gitt ut én sang, men har allerede rukket å bli svært populær i Bergen.

gode live uansett hvilken sammensetning vi har. Nyskapende bergensere Admir Korjenic, produsent for EKKO-festivalen, gleder seg over å ha fått booket unge bergensere som dePresno og Hage til årets festival.

med mye rom mellom slagene, og artister med tydelig stemme og gode tekster, sier Korjenic. Han sier det ligger mye research bak når de finner artister til festivalen, for å være så forut for sin tid som mulig. – Det gir et paradoks: Vi har flere gratiskonserter og rimeli-

Artister som dePresno og Hage har noe som vi egentlig har ventet på skulle dukke opp i Bergen Admir Korjenic, produsent for EKKO-festivalen

– De har noe som vi egentlig har ventet på skulle dukke opp i Bergen: Elektronisk musikk med røtter i «singersongwriter»-tradisjoner. Musikk

gere billetter, samtidig som mange av artistene innenfor det feltet vi opererer i er dyre å booke.

Kronefall til besvær EKKO er en ideell organisasjon, noe som betyr at alt overskudd kjøres tilbake igjen til driften. – Vi har ingen kommersielle sponsorer, men får støtte fra kommunen. Vi skal være uavhengige og levere kvalitet, noe som er vanskeligere med kommersielle sponsorer og deres agendaer, sier Korjenic. Fallet i kronekursen har også gitt festivalen en ekstra utfordring. – Det er vanskeligere nå når kronekursen ikke lenger er i toppsjiktet, siden vi betaler de fleste honorarer i euro, forklarer han. Den siste tiden fram til festivalstart er spennende.

– Det ser bra ut med tanke på billettsalg. Jeg tror vi kommer til å selge dem ut. Så får vi bare håpe at kronen fortsatt består når festivalen starter, sier han og ler.

EKKO-FESTIVALEN

• Drives av Lydgalleriet og EKKO. • Arrangeres hvert år i slutten av oktober i Bergen. • Festival for elektronisk musikk, eksperimentell musikk og lydkunst. • Finner for det meste sted på kulturhuset Østre i Østre Skostredet. • Årets festival er den foreløpig tolvte festivalen i rekken. Kilde: Admir Korjenic

STUDVEST

21. oktober 2015

KULTUR

Blod, svette og bits

LIKE BARN LEKER BEST. Peter Wingaard Meldahl (t.v) og Krister Berntsen (t.h) er to av hjernene bak Bergen Game Collective.

I nye lokaler på Kronstad har fire spillutviklingsselskaper samlet seg for å jobbe mot et felles mål, å sette Bergen på spill-kartet. Tekst: ANDERS RAGE ar@studvest.no Foto: HANNE D. GEVING hdg@studvest.no

Siden februar i år har fire fremadstormende indie-selskaper samlet seg og dannet Bergen Game Collective. I fjor høst skrev Studvest om spillutviklere som ville samlokaliseres i Bergen, nå har drømmen blitt en virkelighet. Fra lokalene i Kronstadparken jobber Bitsquad, Retrogene, Henchman & Goon og Rain iherdig med nye prosjekter og ideer.

Kortreist kompetanse Krister Berntsen fra Bitsquad og Peter Wingaard Meldahl fra Rain er to av hjernene bak spillkollektivet. I tillegg til å være daglige ledere, jobber de med flere ledd i spillenes utvikling. Meldahl forteller at det var flere gode grunner for å samle spillutviklere under samme tak. – Tanken bak spillkollektivet er blant annet tettere samhold, reduserte leiepriser og deling av kompetanse. Vi hjalp for eksempel Bitsquad med å komme i kontakt med Nintendo, forteller Meldahl. – Vi kan gi hverandre feedback og dele på kunnskapen. Det har ikke vært noen samarbeidsprosjekter enda, men muligheten er jo absolutt der, sier Berntsen.

Lidenskapelig bransje Spillindustrien er en stor internasjonal bransje som omsetter for mange milliarder hvert år. I Norge er bransjen litt mindre, men har vokst betraktelig de

Berntsen innrømmer at det noen ganger kan bli litt vel mye jobbing. – Noen arbeider såpass mye at de nesten kunne bodd her. Det blir en del sene kvelder, men det er på eget initiativ, og folk kan komme og gå når de vil. Vi har faktisk en ombudsmann som passer på at ingen jobber for mye overtid, forteller han. – Vi har et eget spillrom, men det blir ikke brukt så ofte fordi vi jobber hele tiden. Det blir ikke mye tid til å prøve ut de nyeste storspillene heller, så vi pleier å se videoer av dem på YouTube, sier Meldahl.

Dette er mer enn en jobb, det er en livsstil. Hvis man ikke legger sjelen sin i det man lager har man ingen sjans i denne bransjen Yngvill Hopen, daglig leder i Henchman & Goon

siste årene. Meldahl forteller at det er interessen for spill som er den viktigste drivkraften. – Man er nødt til å ha lidenskap for å jobbe i denne bransjen. Det er flere her som kunne hatt en komfortabel bankjobb med høye lønninger hvis de selv ønsket. Alle her velger å jobbe med spill fordi de elsker det, forteller han.

Yngvill Hopen, daglig leder i Henchman & Goon sier at å jobbe med spillutvikling krever mye hardt arbeid. – Dette er mer enn en jobb, det er en livsstil. Hvis man ikke legger sjelen sin i det man lager har man ingen sjanse i denne bransjen, sier hun.

Frivillig arbeid Nye spillselskaper i Norge er som oftest avhengige av pengestøtte, og Henchman & Goon og Rain er de selskapene i kollektivet som har fått statlig støtte. Berntsen fra Bitsquad sier at det noen ganger er vanskelig å få hjulene til å gå rundt. – I starten er det alltid litt vanskelig på den økonomiske fronten. Rain er kanskje det selskapet her som har kommet lengst på den biten, mens vi i Bitsquad er mer i startfasen. Han forteller videre at mesteparten av arbeidet i Bitsquad blir gjort på frivillig basis. Bjarne Moe jobber som grafisk designer for Bitsquad. Han forteller at selv om han jobber frivillig, ville han ikke hatt en vanlig jobb. – Det beste med denne jobben er å være rundt likesinnede folk. Å jobbe med andre som deler din lidenskap er utrolig motiverende. Det er viktig å samle nerdene. – Jeg kunne hatt en normal jobb, men hva hadde vært vits med det? Jeg hadde ikke lært noe da, sier Moe.

STRIPEN

21. oktober 2015

FRODE LÆRK THORSEN Tegneserieskaper

STUDVEST

ER DU VÅR NYE TEGNESERIESKAPER? Annenhver uke presenterer Studvests egne tegneserieskapere sine striper (og ruter) som både kan få oss til å tenke og le. Vil du bidra? Kontakt redaksjonen@studvest.no.

HURTIGRUTEN

STUDVEST

21. oktober 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

BOK Roman

ANMELDELSER

«Fortellingen om øde» Forfatter: Ida Hegazi Høyer

Mellomkrigstidens Robinson Crusoe kutere politikk, lei av å ha meiningar om kulturelle hendingar, lei av Europa, eigentleg kort sagt lei av den moderne samfunnsutviklinga (i mellomkrigstida). Han bestemmer seg for å trekke ut alle tennene (for å sleppe tannbehandling), gi opp kjøtt og leve naken på ei øyde øy. Der har han planlagt å leve i eitt med naturen, og tenkjer derfor at han kan bli 140 år gammal. Det er dét han søker å bevise.

I boka «Fortellingen om øde» av Ida Hegazi Høyer får vi lese om tannlegen Dr. Carlo Ritter. Han

er lei av storbylivet, tettleiken, støyen, lei av å drikke portvin på kafé kvar søndag, lei av å dis-

Ting blir sjølvsagt ikkje som han har planlagt. Han byrjar å skrive rapportar som blir plukka opp frå ei tønne. Det blir publisert i avisa i heimlandet, og etter kvart dukkar det fleire menneske opp. Først eit kjærestepar, og deretter ei kvinne med mannleg følgje. Kjæresteparet ventar eit barn, og kvinna, ei baronesse, sitt mannlege følgje er elskarane og slavane hennar.

Ein kan tru det her er ei godt oppdikta bok. Høyer har sjølv sagt til Dagsavisen at alle bøkene hennar har element av det absurde eller det litt surrealistiske. Men det her er basert på ei sann historie frå då Dr. Friedrich Ritter kom til den øyde øya Floreana i 1929. Øya får og ei rolle i denne forteljinga. Iblant kjem øya til ordet, og ho kommenterar kva som skjer frå hennar synspunkt når denne merkelege, tobeinte, tannlause, nakne mannen går i land på ho. Boka har enkle og greie karakterar og eit presist språk. Med hjelp av ei spennande historie, og med god oppbygging, var dette gøy og underhaldande å lese. Ho beskriv veldig flott områda rundt, men gir og litt rom for eigne tankar. Og dei små kommentarane frå øya gjorde det ekstra spennande i byrjinga.

Eg trur mange kan kjenne seg igjen i dei første tankane til Dr. Ritter, og fleire gongar kunne tenkje seg ut på ei øyde øy for å unngå den evinnelege framgangen av det moderne samfunnet. Boka har eit vakkert språk, som er enkelt, men som samtidig skapar vakre bileter. I byrjinga går han i land i svart sand, med svarte fuglar, svarte skjell og bur i ei svart hole. Han er sikker på at han har enda opp i helvette, og han spør seg til og med direkte kvifor alt er svart. Etter litt kjem han seg lenger opp på fjellet blant grøne tre, ferskt vatn og anna liv. Og i slutten av boka beskriv ho eit vulkanutbrudd som legg eit lag med aske over øya. JANNE MERETE BØYUM

«Fargo» Sesong 2, episode 1. Regi: Randall Einhorn, Michael Uppendahl

TV-SERIE

Deilig, mørkt og kaldt klart å bringe videre til andre sesong. Slenger man med de gode dialogene, den mørke humoren og de kjappe replikkene, samt musikken oppi gryten, får vi en vidunderlig første episode, som legger grunnlaget for at «Fargo» holder nivået – enda en gang.

Ventetiden er over, og den har ikke vært forgjeves! «Fargo» sesong to er en deilig oppfølger til fjorårets beste TV-serie. Nå er det bare å plante seg foran en skjerm som kan strømme herligheten.

Serien, basert på Coen-brødrenes Oscar-vinnende film med samme navn, er en fryd for øyet. Fargesamspillet, bildekomposisjonen, stemningen – alt – treffer blink. Det som gjorde første sesong estetisk perfekt har Noah Hawley

KURIOSITET «Scent Souvenir»

SKOGLUKT. Er du en bortkommen student fra Østlandet som savner eimen av sagmugg og barskog? Eller er du bare over gjennomsnittlig glad i lukten av bark, kvae og alt som hører skogen til? Da har løsningen kommet. På scentsouvenir.bigcartel.com kan du bestille bokser med lukten av Norge, nærmere bestemt lukten av Østerdalen. Så fyr opp i peisen, finn fram en diktsamling av Hans Børli, og drøm deg tilbake til Trysil med litt skoglands-odør. DANE LUNDBERG

Sesong to er en forløper til første sesongen, hvor historien denne gang er lagt til Minnesota 1979. Vi blir kjent med en ung Lou Solverson (Patrick Wilson), faren til den gode politibetjenten Molly Solverson (Allison Tolman) fra sesong én. Lou, en Vietnamveteran, får hendene fulle når det oppstår et trippeldrap på den lokale Waffle Hut, hvor blant annet en prominent dommer fra Kansas blir skutt og drept. Allerede tidlig i første episode skjønner man at det er i ferd med å bli et troneskifte i den

lokale kriminelle klanen. Man værer at stemningen i familien ikke er som den skal, og at det ligger et blodig oppgjør i luften. Som i første sesong, settes det naive, høflige og lune middeklasselivet opp mot den mørkere siden av verden. Hvor uheldige hendelser setter uskyldige mennesker i ekstreme situasjoner for å utføre grusomme handlinger, og frykten for å fremstå mislykket er stor. Det er også godt å se hvor tro Hawley er til filmen. Jeg var skeptisk til første sesongen, men herregud så feil kan man ta. Man gjenkjenner det fiktive universet, ser hvor det vil gå galt, og den utrolig ubehagelige stillheten i samtaler og situasjoner får deg til å holde pusten. Serien leverer. Med en imponerende rollebesetning, som utfyller rollene sine godt. De bærer en personlighet, gjennom mimikk,

MUSIKK BOK

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

Bedre kan det ikke bli sagt. Dette er en «must-see» serie. Selv om du ikke har sett første sesong av denne Emmy-vinnende serien, så gjør det ingenting å hoppe rett på den andre. Historiene gjør visse nikk til hverandre, noe som gjør helheten mer tydelig. På med parkas, på med HBONordic, og kom deg til Minnesota. VETLE NES O´SHAUGNESSY

APP «Lifeline»

«Hits For Kids 4»

NOSTALGI. Ingen over, ingen ved siden. Det fjerde albumet er utvilsomt flaggskipet i Hits For Kids-rekken. Kjente favoritter som *NSYNC, Christina Aguilera og Backstreet Boys er selvskrevne, men det er de glemte hjertebarna John The Whistler, E-Type og Eiffel 65 som står for de virkelige perlene på platen. Og Opus X – vi må aldri glemme Opus X.

garderobe og dialoger, som gjør at man lett setter seg inn i, og gjenkjenner, mange av karakterene. Nick Offerman (Ron Swanson fra «Parks and Recreations»), Ted Danson, Kirsten Dunst og Jesse Plemons (psykopaten fra «Breaking Bad») er noen av navnene som er å finne i serien. Gode skuespillere, god casting og ekstreme situasjoner.

REDNINGSAKSJON. Taylor er strandet på en måne etter at romskipet krasjet. Den eneste han får kontakt med er deg, og han trenger hjelp med å overleve. Det hele foregår gjennom meldinger som tikker inn på mobilen din i sanntid. Hvis Taylor må sove i åtte timer, da tar det åtte timer før du hører fra ham. Taylor er velskrevet og lett å like, med spydige og dype kommentarer. «Lifeline» er små drypp av et romfartsmysterium i vår kjedelige hverdag her på Jorden. JONAS J. EIAN

ra f H å s H g N o Nå e og an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil. Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen. Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2016 til 31.12.2016 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 6000. Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4- sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig. Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen, telefon 55 54 52 06/ 45 21 45 36 eller e-post: abj@studvest.no. Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er torsdag 28. oktober. Jobbintervjuer vil avholdes 4. november.

STUDVEST

21. oktober 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Jævla sunn Svartedauden, spanskesyken og svine-

influensaen. Ubarmhjertige og bestialske pandemier som alle har ført til horrible lidelser for mange millioner mennesker. Når kalenderen nå viser 2015 står vi nordmenn overfor en ny trussel. En ny landeplage.

Throwback Facebook-day Husker dere den tiden ting ikke hadde skjedd før det stod i statusoppdateringen på Facebook? Baksnakk-redaksjonen har tatt et dypdykk i studentbergens facebookhistorikk.

Jeg snakker om trening – den nye folkesykdommen.

For i det ganske land er det fire millioner mennesker som trener ukentlig eller oftere, halvparten av befolkningen svelger ett eller flere kosttilskudd til dagen, og hver femte nordmann går på en diett.

Denne epidemien har altfor lenge blitt

bagatellisert av helseguruer som sprader rundt i moteriktig treningstøy, mens de romantiserer om de fantastiske virkningene av supermat og kosttilskudd. Før du vet ordet av det har viruset på brutalt vis infiltrert kroppen din og immunforsvaret må umiddelbart heise det hvite flagget til topps. Det er bare et spørsmål om tid før du begynner å drikke algesmoothie og tygger krill over en lav sko.

Du innser raskt at jeans ikke gir beina optimal blodsirkulasjon og insisterer derfor på å gå med kompresjonstights til enhver tid. I bryllup, barnedåp og begravelse stiller du konsekvent opp i de trangeste tettsittende treningstightsene på markedet, som du for øvrig har finansiert ved hjelp av forbrukslån.

GRANBAR GRANBAR GRANBAR

GRANBAR

Fredag 6. november 21.00

LANDMARK KLUBB GRANBAR

Tik

cc:150,-

TELLEF   RAABE

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

CAMILO BELTRAN

Fitnessbunaden er derimot ikke kom-

KLUBB GRANBAR

LIVING

DJ s PELÉ

LIGHTERLARS & ØYENSTIKKER

Og du må ha Nikes! Herregud, du kan da ikke forlate huset uten dine dyrebare Nikes – de som er lappet sammen av seks år gamle barn i en lutfattig avsidesliggende landsby i grenseområdet mellom Bangladesh og Myanmar. At stakkars Sumon og lillesøsteren Iaboni arbeider 18 timer hver dag for lommerusk er vel ikke så viktig, ei heller at skoene knapt er verdt en promille av hva du har betalt for dem – de matcher jo resten av treningstøyet!

Det har ikke vært en eneste kvinnelig foredragsholder på Springbrettets Karrieredag siden 2009. – Nei, vi vil jo ikke ha karrieretips fra en gruppe mennesker som er for dumme til å tjene like mye som menn.

OMFORLADELS

plett før pulsklokken bekler venstre håndledd. Den er helt essensiell for å unngå et noe ubeleilig hjerteinfarkt når du skal forsøke å sette ny rekord rundt Store Lungegårdsvann. Uten løper du tilsynelatende din siste joggetur.

Fire av fem nordmenn er rammet av

denne grufulle lidelsen, og fortsetter vi i samme spor er det ikke lenge igjen før den femte følger etter.

Politikerne må våkne. For i takt med det Ina Sæther Berger

Benjamin Berdous

Hege Kristensen

Linnea Skare Oskarsen

Marte Hauge

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Ørjan Andreassen

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Katarina P. Aarsnes

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Kjersti Kræmmer

Nyhetsjournalister

Jessi Wyatt

Veronika Schjerverud

Vilde L. Blom

Harald Christian Hoff

Ida Juel Koll

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Toril S. Apelthun

Martin Sorge Folkvord

Yngvild Åm Sognnes

Simen Augustin

Siren Gunnarshaug

Camilla Gjerde Lund

Robert Nedrejord

Illustratører

Kulturjournalister

Øystein Birkenes

Live Vedeler Nilsen

Frida Løfoll

Ina Christine Eide

Simen F. Ulltang

Joachim Åsen Kvamme

Vetle Nes O`Shaughnessy

Max Årstad Knutsen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

Lasse André Raa Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Anders Rage

English section Adrian Broch Jensen Mathias Ulstein Alyssa Sobotka

økende antallet mosjonister, omringes vi av stadig flere overvektige mennesker. Ja, du leste riktig – treningsjaget skaper et feitere Norge! Så hør på meg kjære landsmenn – supermaten deres er ikke spesielt super, kompresjonstightsene deres komprimerer åpenbart ikke nok, og kosttilskuddene dere tar gjør ikke stort mer enn å koste skjorta.

Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen

Qu’ils

mangent

gâteau: La dem spise kake! #mmmkake

ONSDAG: Norske kunsthåndtverkere i 40 år KRAFT, 1700

250 Philharmonious Years Litteraturhuset, 1800

Landmark Loppis Landmark, 1800

Brettspill Kvarteret, 1900

Believers Grieghallen, 2030

SCENE: Den Stundesløse

SØNDAG:

Lysverket, 2000

Litteraturhuset, 2030

Littquit

Kvarteret, 2030

Layered Details - A Group Exhibition

KODE, til 2. februar 2016

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

NO. 5, til 18. oktober

Anna-Bella Papp

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Jean-Michel Wicker

KRAFT, 2. oktober til 8. november

Further Beyond Dark

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, 24. oktober 1300

Kabul-auksjon

Den Nationale Scene, til 30. desember

En julefortelling

Kvarteret, 24. til 31. oktober

Før søndagen

Den Nationale Scene, 23. til 24. oktober

Quiz

MÅNDAG:

Garage, 2000

Mandagsquiz

Kvarteret, 1900

Brettspill

Kvarteret, 1700

Mikromandag

Hectors Hybel, 2000

21. - 27. oktober

Rock Out: Årabrot + Le Corbeau og Ghold Hulen, 2100

FREDAG: Raff Designfrokost med Neue Design Studio DNB Solheimsviken, 0815

Fin Fredag

Quiz Klosteret Kaffebar, 1930 Ad Fontes, 1000

Quiz Café Opera, 2100

TIRSDAG: OImpro-tirsdag

Kvarteret, 1800

Fisk på djupt vatn Kvarteret, 1800

Kindred Fever

Quiz

KRAFT, 1700 Hulen, 2100

Hode til hale - Andreas Viestad

Kronbar, 1900

Casa Murilo + Nations of the Soul

Logen Teater, 1900

Thea Hjelmeland

Café Opera, 1900

Quiz

Amalies Hage, 1400

Hato Press

Quiz Ad Fontes, 2000

Micetro Kvarteret, 2000

Barjam Garage, 2200

TORSDAG: Utdrag fra Den Stundesløse Vågsallmenningen, 1330

Møhlenquiz

Larsiveli, Makko Makeba, Mats Dawg

Norske kunsthåndtverkere i 40 år

Nobel Bopel, 1800

*in English

Galleri Geo

TTIP / TISA: Frihandel og makt

FILM:

Bergen Kino, premiere 23. oktober

Mistress America*

Østre, 2100 Kvarteret, 2230

Cinemateket, 25. oktober

Tilbake til fremtiden 2*

Cinemateket, 25. oktober

Tilbake til fremtiden*

Bergen Kino, premiere 23. oktober

Drømmen om MGP Jr

Paranormal Activity: The Ghost Dimension* Bergen Kino, premiere 23. oktober

Lysverket, 2200

DJ Truls Puls

Hulen, 2100

Keep of Kalessin + Vreid + Vredehammer

LAURDAG:

The Well

Litteraturhuset, 1800

Poesiaften Kvarteret, 1900

Til kjernen av litteraturen: Kritikerens autoritet Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Fasit & Still Shaking Østre, 2000

Doug Stanhope – Live Ricks, 2000

Ohio Logen Teater, 2030

Mew. Support: Choir of Young

FÅ MED DEG: Onsdag 28. oktober er endelig Hulens gigant-booking for høsten her: High On Fire. Jeg klarer nesten ikke å tenke meg en scene eller et lokale som passer dette bandet bedre enn Hulen. Mektig stoner-metal inne i fjellet, jeg tror nesten bandet kommer til å kose seg mer enn publikum denne kvelden. Forøvrig tror jeg den legendariske frontmannen Matt Pike er født inne i et fjell, det har i alle fall alltid hørtes sånn ut. Med et helt sinnsykt nytt album og nykter frontmann, har bandet energi nok til å få hele Høyden til å riste neste uke. BENJAMIN BERDOUS

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

usf verftet 12. november

Premiere 2. desember Ole Bull Scene

Regi: Arvid Ones Tekstbidrag: Knut Nærum

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

mew

suPPort: Choir of younG believers

Peer Gynt salen GrieGhallen 22. oktober

logen 23. oktober

ole bull scene 17. november

ole bull scene 24. november

Bergen Live Partner