Studvest nr 32 2015 by Studvest

HJEM TIL JUL. Lurer du på hvordan du skal komme deg hjem i juleferien? Ikke fortvil! Studvest har sjekket prisene fra Bergen til fem av de største byene i Norge.

ENGLISH CONTENT PAGE 9

NYHET SIDE 6 - 7

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

NYHET SIDE 5

KULTUR SIDE 18

MAGASIN SIDE 11 - 13

ONSDAG 2.12. Nr. 32, 2015 Årgang 71 studvest.no

NÅR UTDANNING GÅR I ARV

STUDIEPOENG FOR Å LAGE FESTIVAL

FRA BERGEN TIL GRØNNPOLEN

Foto: SIMEN AUGUSTIN

22 000 FADDERKRONER BORTE

• Lederen av Fadderstyret på Det juridiske fakultet skal ha lurt unna partypengene til flere hundre studenter i løpet av fadderuken.

• Personen er fortsatt i Juristforeningen, til tross for at foreningen innrømmer at det har skjedd et tillitsbrudd. – Burde blitt ekskludert, sier anonym kilde. SIDE 4

2. desember 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. UiBs nettkurs smadret tidligere rekorder allerede på første forsøk. Foto: HÅKON BENJAMINSEN

Utdanningsinstitusjoner, hva venter dere på?

– Det er veldig synd at så mange studenter bekymrer seg over økonomien sin

Foto: HIOA

NSO-leder Therese Eia Lerøen kommenterer en ny undersøkelse som viser at 37 prosent av studenter i Norge er bekymret i stor eller svært stor grad over egen økonomisk situasjon. (Universitas)

– Vi trenger en etikklov

Foto: PRIVAT

Prorektor for forskning ved HiOA, Morten Irgens, mener det er positivt at fem millioner kroner nå er lagt inn i statsbudsjettet til tiltak for å bedre studenters psykiske helse. Men behovet er langt større, ifølge han selv. (Khrono)

– Mange elsker å høre sin egen stemme

Se! Studentene omfavner nettsatsingen! Både studenter og professorer har mast om digitalisering, nettsatsing og alternative undervisningsformer i lang tid. Dette har vært et stadig tilbakevendende tema i denne avisen, og den mest fremtredende kritikken mot universitetene og høgskolene er at de beveger seg i snegletempo mot undervisningsformer som ikke er fullstendig utdaterte. For mens eksamenene i hvert fall gjør synlige fremskritt mot å bli digitaliserte (UiB har sågar et prisverdig mål om å gjøre alle eksamener digitale om to år), er alternative undervisningsformer noe forelesere i stor grad har måttet ta initativet til selv. – Jeg har kjempet for endringer i 35 år nå. Men dette er en kamp mot strømmen, og jeg ser ennå ikke at universitetsverdenen har forandret seg på dette punktet, sa professor i universitetspedagogikk, Arild Raaheim, da Studvest intervjuet han om temaet senest i september. Frustrasjonen

deles blant annet av Norsk Studentorganisasjon (NSO), som tidligere i høst har etterlyst en utdanningsrevolusjon når det gjelder undervisningsformer. Om nettsatsingen til UiB kan kalles en revolusjon er tvilsomt, men den peker definitivt mot hva dagens studenter setter pris på. For i stedet for å ramse opp pensum foran en forsamling med trøtte studenter i en svett forelesningssal, ble forelesningen til Kerim Hestnes Nisancioglu filmet på Grønland av UiBs kommunikasjonsavdeling. Sammen med klimaforskere, redigerere og grafikere, leverte Nisancioglu en forelesningsrekke som hadde rundt 8000 registrerte studenter. Dette er UiB sitt første nettkurs noensinne, og samtidig det mest populære kurset totalt. Ingen tidligere kurs har kommet i nærheten av samme antall registrerte studenter. Denne

forelesningsrekken

har så å si har alle elementer som studenter og akademisk ansatte har etterlyst i en årrekke. Under nettkurset kan nemlig studenter diskutere med hverandre og med fagpersoner på nettsiden til kurset. To professorer, en postdoktor og tre stipendiater har jobbet tilnærmet fulltid med å følge opp 5600 faglige kommentarer og spørsmål som kom inn i løpet av de tre ukene kurset offisielt var tilgjengelig. En mer matnyttig ressursbruk fra universitetets side skal man lete lenge etter. Kurset kombinerer bilder, video, lyd og grafikk - metoder som alle er vitenskapelig bevist at gjør det lettere å huske informasjon. Når kurset startes opp igjen vil man kunne kombinere nettkurset med kollokvier, presentasjoner og vanlige forelesninger. Og kurset vil også gi studiepoeng om man fullfører.

ter at erfaringene og kunnskapen fra å lage disse kursene vil gjøre det lettere å innføre mer varierte undervisningsformer i flere utdanningsløp, og at andre utdanningsintitusjoner tar den enorme populæriteten som et krystallklart signal fra oss studenter. Det er dette vi vil ha.

Nestleder.

I forrige nestleder takket vi ikke SiB, men Velferdstinget, for game-changeren av en kaffemaskin vi fikk fra samskipnaden. Det kan nok ha noe å gjøre med at vi fremdeles ikke har fått innvilget adopsjonspapirene til SiB-katten. Men tusen takk, likevel.

UiB satser på å utvikle én til to slike nettkurs i året. Vi forven-

Uken som gikk. Designstudentene ved Kunst- og designhøgskolen arrangerte julemarked i Marken denne helgen. Hilde Elise Vie var en av studentene som stolt solgte egenproduserte julegaver. Foto: ÅGE HOJEM / NTNU

Foreleser ved BI, Nina Ronæs, har blitt kjent som «Nina med ballen» på grunn av hennes noe uortodokse forelesningsknep. (Universitas)

– Det er slik utviklingen er

– Ikke kommentér dine egne, skriftlige prestasjoner underveis

Professor, forfatter og TV-personlighet Hans Olav Lahlum gir eksamenstips. Han husker best denne kommentaren i en eksamensbesvarelse: «Nå kommer eksamensvakten for å rive arkene ut av mine hender. Må Gud se i nåde med min sjel.» Det gikk ikke så bra, ifølge Lahlum. (Khrono)

Foto: KATARINA P. AARSNES

Foto: SENTERPARTIET

Prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad, kommenterer at universitetet ønsker å finansiere driften til studentavisen i Trondheim, om de legger over til nett. Dette har avisledelsen vært svært negative til. (Adresseavisen)

STUDVEST

2. desember 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Utdanningsinstitusjonene burde gå i bresjen for å gjøre toaletter til et trygt sted å være, også for transpersoner.

La oss snakke om transer på do MAGNUS E MULLIS Nyhetsjournalist

FRIDA E LØFOLL Illustratør

UiO-student og transperson* Vegard Sørnes stod i september fram i Universitas og fortalte om hvor vanskelig det er for han og andre transpersoner å besøke toalettet. – Vi som er transpersoner kan verken gå på herre- eller dametoaletter uten å få stygge kommentarer slengt etter oss, sa Sørnes til studentavisen. Det er rart hvordan handlinger som virker enkle og selvfølgelige for meg og deg, kan være blant dagens største utfordringer for andre. For du, den jevne student, kan glatt gjøre ditt fornødne på et toalett uten å tenke på hva andre synes om at du oppholder deg der. Men du er en mann eller en kvinne, og ser sannsynligvis ut som en – du faller naturlig inn under den sosiale kategorien «personer med adgang til herre- eller dametoalettet». Men når steder og rom med kjønnsdeling skaper forvirring, hatefulle ytringer og diskriminering av enkeltpersoner, må vi se oss om etter en annen løsning. Hvordan kan vi endre oss slik at alle, og ikke bare de aller fleste, føler seg inkludert og velkomne på utdanningsinstitusjonenes toaletter? Enkelt. Velg en kjønnsnøytral løsning! Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) har vedtatt å jobbe for kjønnsnøytrale toaletter, slik at personer som Sørnes slipper å bli spurt om han har «gått feil», motta tra-

kasserende kommentarer eller bli kastet ut. Dette er også noe Norsk studentorganisasjon (NSO) stiller seg bak. Skal vi i Bergen være dårligere? For hva er det egentlig vi frykter ved å fjerne skiltene med «herrer» og «kvinner», eller at noen bruker «feil» toalett? Kvinnelige motstandere påpeker i debatter jeg har lest fra USA og Storbritannia at de

Hver uke tar Studvest et som skjedde på denne tiden i gamledager.

sett representerer skiltet en falsk sikkerhet for dem som bruker voldsargumentet mot kjønnsnøytrale toaletter.

Hvis en legger oppfatningen om at kjønnsnøytrale toaletter vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for kvinner til grunn, kan en diskutere om det blir feil å blidgjøre en minoritet på bekostning av majoritetens sikkerhet.

Mitt forslag er heller ikke at utdanningsinstitusjonene skal gjøre samtlige toaletter kjønnsnøytrale, men at flere gjøres om til toaletter for alle. Jeg ser ikke for meg at det vil være store kostnader knyttet til en slik endring; grepet vil ha stor verdi for noen få, men svært utsatte studenter, og det vil også ha stor symbolsk verdi.

Men la oss være ærlige, det er ikke for å beskytte kvinner mot mannlige predatorer at vi deler toalettene etter kjønn ofte føler seg mindre trygge på et kjønnsnøytralt toalett. En argumenterer ofte for at møter mellom de to kjønnene på et så trangt, innestengt område kan øke voldshandlinger, sexistiske kommentarer mot kvinner, og gjøre det

Julehykleri

dykk i arkivet for å se hva

mer ukomfortabelt å besøke offentlige toaletter på grunn av gnisninger på tvers av kjønnene.

Denne kronikken viser hvor skapet skal stå. Kronikøren er lei av maset om at julen er en forferdelig høytid hvor vi fråtser i alle slags synder, og forbruker til den store gullmedaljen. Han mener at om vi ikke hadde feiret Jesu fødsel hadde vi feiret vårjevndøgn, eller noe annet. Poenget er at denne «avreageringen» fra hverdagens laster er nødvendig, og det er derfor høytiden er til. Ta den, Greenpeace! Studvest nummer 15-16, 1969

Men la oss være ærlige, det er ikke for å beskytte kvinner mot mannlige predatorer at vi deler toalettene etter kjønn. Min oppfatning er at skiltet av en kvinne på toalettdøren ikke hindrer en voldelig mann fra å være voldelig, og sånn

I UiB-rektor Dag Rune Olsens svarbrev til Studvest 17. november, der han avviser at universitetet er verst på likestilling, skriver han at «vårt utgangspunkt og verdigrunnlag er det utvidede likestillingsbegrepet, med tiltak mot alle former for diskriminering».

Studentdemokratiet funker ikke!

I 1967 var studentdemokratiet et veldig nytt konsept, og studentene var tydelig ikke fornøyd med den usle makten de kunne vise til å ha fått. «(...) interessa for studentorgana har minka, mest fordi studentane har erkjent at desse organa er makteslause i vesentlege spørsmål». Deja vú-en kommer krypende, selv om vi tross alt har veldig mye mer vi skulle sagt i dag enn i 1967. Studvest nummer 19, 1967

Mitt ønske er at UiB-rektoratet, samt andre utdanningsinstitusjoner, leser dette og tenker over hva som kan gjøres for at transpersoner kan få en lettere hverdag, der noe så enkelt som å besøke toalettet ikke skal være en belastning. «Vi (...) ønsker å arbeide aktivt for å forebygge diskriminering og gjøre universitetet til en inkluderende arbeids- og studieplass», skriver Olsen om UiBs nye strategi for de neste fire årene. Å vise at dere tar transpersoners situasjon alvorlig er et naturlig sted å begynne.

*Omfatter alle kjønnsoverskridere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, ved å uttrykke seg gjennom å bryte de tradisjonelle kjønnsuttrykkene (mann eller kvinne) eller på annen måte. Kilde: Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN).

2. desember 2015

TREÅRIG HUNDEKJØRINGS-UTDANNELSE

• Tana videregående skole skriver i en pressemelding at det til høsten er klart for oppstart av verdens første treårige utdanningstilbud innen

hundekjøring. Hovedutvalg for kompetanse i Finnmark (HUK) vedtok ifølge pressemeldingen å gi ungdom fra hele landet mulighet til å søke Vg1 hundekjøring. Det er åtte plasser på Vg1 hundekjøring og utdanningen vil være søkbar fra omkring nyttår.

Foto: THE SEPPALA SIBERIAN SLEDDOG PROJECT

NYHET

STUDVEST

STOR LØGN. – Personen førte styret bak lyset med å ikke fortelle at det ble brukt egen brukskonto, forteller studenten med tilknytning til Juristforeningen.

Styrevervleder stakk av med partypenger Fadderstyreleder i Juristforeningen fikk over 22 000 i sponsorpenger overført til egen konto, men blir likevel ikke ekskludert eller anmeldt.

Studvest har vært i kontakt med personen saken gjelder. «Jeg har verken anledning eller behov for å kommentere en ikke-sak om det som aldri har vært noe annet enn en kortvarig praktisk løsning og som er avsluttet for lengst», skriver personen i en SMS til Studvest.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

– Over 22 000 av sponsorpengene til Juristforeningen var på lederens egen konto, sier en person med tilknytning til Juristforeningen. Personen forteller at lederen av Fadderstyret oppga eget kontonummer til sponsorer for å få pengene overført til seg selv. Av frykt for å bli uthengt i skolemiljøet, ønsker ikke studenten å stå frem med navn og bilde. – Det har skjedd et tillitsbrudd innad i foreningen, innrømmer Sananthan Gunaratnam, leder i Juristforeningen, og legger til at de har tatt hånd om saken og at ingen midler nå er på avveie.

Ble ikke ekskludert Saken var oppe til Juristforeningens øverste organ, Generalforsamlingen, forrige uke. Der ble ikke vedkommende ekskludert fra foreningen, men fra å ha styreverv. – Jeg mener personen burde ha blitt ekskludert fra foreningen etter dette, sier studenten med tilknytning til foreningen. – Juristforeningen står relativt fritt til å vurdere om man vil anmelde eller ikke, og her kan det være forskjellige grunner til å velge både den ene og den andre løsningen, sier Jørn Jacobsen, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen (UiB). – Etisk problematisk Gunaratnam forteller at Juristforeningen ikke kommer til å gå

til sak. – Vi har vurdert problemstillingen, men ut ifra hvordan saken har endt, valgte vi å la det være opp til Generalforsamlingen å sanksjonere. Hans Fredrik Marthinussen, professor ved Det juridiske fakultet ved UiB, kjenner til saken, og påpeker at jurister i mange tilfeller senere i karrieren vil ha roller der de betros andres midler. Derfor mener han det er viktig å luke ut personer som ikke kan ha et slikt ansvar. – Jeg mener at når vi tross alt er del av en juristutdannelse, som Juristforeningen er, er det etisk problematisk om man lar slike saker passere uten å politianmelde. Manipulerte kvitteringer Studenten med juristforeningstilknytning kan fortelle at fadderuken på Det juridiske fakultet er basert på sponsorpenger. Da det ble sendt ut regninger i forbindelse med dette fikk den anklagede pengene overført til seg selv. – Dette ble gjort til tross for at forskjellige advokatfirmaer ga

tilbakemeldinger om at noe ikke stemte, sier personen, og fortsetter: – Etterhvert da styret forsto at noe ikke stemte, etterlyste de kontoutskrifter og bekreftelser på at det var brukt en organisasjonskonto. Personen prøvde da å skjule dette en stund ved å manipulere kvitteringer og bilder av brukskontoen. Juristforeningsleder Gunaratnam sier at dette ble oppdaget i slutten av september i forbindelse med etterarbeidet da fadderuken var ferdig. Han ønsker ikke å kommentere noe rundt de manipulerte bildene. – Problematisk landskap Til tross for at de sponsede midlene ikke kom til riktig sted, kan Gunaratnam likevel fortelle at de ikke har fått noen spesielle tilbakemeldinger fra advokatfirmaer. – Dersom det er slik at noen har fått overført midler som tilhører Juristforeningen til sin egen konto og så har brukt pengene selv, er det et straffbart underslag, uavhengig av om pengene returneres senere, sier

professor Marthinussen, som også deltar i en av undergruppene til Juristforeningen, men ikke jobber med strafferett til vanlig. Strafferettsprofessor Jacobsen konstaterer at om man disponerer midlene til egne formål vil det kunne være snakk om underslag.

JURISTFORENINGEN ●●

●●

Den største studentorganisasjonen ved Det juridiske fakultet i Bergen med rundt 2000 medlemmer. Foreningen arrangerer de fleste faglige og sosiale aktivitetene ved fakultetet. Generalforsamlingen er det øverste organet i Juristforeningen, og avholdes to ganger i året.

Kilde: Juristforeningen

STUDVEST

2. desember 2015

STUDENTREKORD PÅ NETTKURS

• Rundt 8000 studenter fra hele verden registrerte seg for Universitetet i Bergens første nettkurs ”Causes of climate change”. Pla-

nene er godt i gang for flere kurs, skriver UiB i en pressemelding. Ingen tidligere kurs på universitetet har kommet i nærheten av å ha så mange registrerte studenter, og professoren på kursen har blitt stoppet av fremmede på gaten som kjenner ham igjen fra forelesningene.

INGEN NORSK MASTERSYKE

• Flere har sagt at Norge er rammet av en «mastersyke», der altfor mange unge tar høyere utdanning sammenlignet med arbeidslivets

behov. OECDs årlige rapport om utdanningssektoren «Education at a Glance» gir imidlertid et annet bilde. Den viser at Norge både ligger under OECD-snittet når det gjelder andelen voksne med utdanning på mastergradsnivå, og at vi også ligger under andelen i våre naboland, skriver Dagbladet.

EUROPEISK KVALIFIKASJONSPASS

• En felles flernasjonal hurtig godkjennelsesprosedyre av utenlandsk kompetanse kan bli løsningen for at flest mulig flyktninger kommer raskere inn i arbeid eller studier. Utstedelse av kvalifikasjonspass skal sikre at flyktningene kan flytte mellom europeiske land uten å måtte gjennomgå nye godkjennelsesprosesser. Dette vil gi bedre forutsetninger for å tilrettelegge for bosetting, arbeid eller studier, skriver NOKUT i en pressemelding.

Foreldre påvirker stadig mer 70 prosent av norske studenter har foreldre med høyere utdannelse. – Alle forventet at jeg skulle studere medisin, sier medisinstudent Caroline Bierling. Tekst: HEGE C. KRISTENSEN hck@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN

jje@studvest.no

– Foreldrene mine har alltid vært klare på at utdanning er viktig, men de har aldri presset meg til å studere, sier Caroline Bierling (22) fra Os. Hun studerer medisin på tredje året og har gått den samme veien som foreldrene. Likevel forteller hun at foreldrenes valg om å ta høyere utdanning innen medisin ikke har påvirket henne til å velge den samme retningen. – Jeg ville i utgangspunktet studere alt annet enn medisin, kanskje mest for å gjøre noe annet enn foreldrene mine, og fordi alle forventet at jeg skulle gjøre det. Kombinasjonen av å ha opplevd å være pasient selv da jeg røk korsbåndet, interessen for realfag og jobb innenfor helsevesenet fikk meg til å få øynene opp for medisinstudiet likevel, sier Bierling. Det er tydelige variasjoner i de ulike fagfeltene når det kommer til antallet studenter med utdannede foreldre. Ferske tall fra SSB-rapporten «Studenters økonomi og studiesituasjon» viser at fagfelt som naturvitenskaplige fag, matematikk og informasjonsteknologi har en høyere andel av studenter med foreldre uten høyere utdanning. – Må studere for å få jobb Hanne Sjøvold Hansen (24) fra Trondheim har fullført en bachelor i nanoteknologi og holder nå på med master i teknologiledelse ved Høgskolen i Bergen. Hennes foreldre studerte ikke videre etter videregående. Faren hennes har gjort det bra i jobben som bilselger til tross for at han ikke har en høyere utdannelse. Sjøvold Hansen på sin side har ikke følt at hun hadde noe valg. – Jeg har følt på at jeg måtte studere for å få jobb. Men jeg har jo funnet ut i ettertid at man kan få jobb på andre måter. Jeg har

UTEN PÅVIRKNING. Caroline Bierling har valgt å studere medisin, og går samme vei som foreldrene gjorde. – Jeg ville egentlig gjøre noe helt annet fordi det var forventet at jeg skulle studere medisin av alle andre enn foreldrene mine, sier Bierling.

ikke følt noe press fra foreldrene mine om at jeg måtte studere, sier hun. Mulighetene blir mange Postdoktor ved sosiologisk institutt, Kristoffer Chelsom Vogt

– Foreldre påvirker like mye i dag som tidligere. Forskning viser at det får stadig mye mer å si. Foreldrenes utdanning og økonomi har mye å si for hva slags karakterer barna får og hvilken hjelp de får til lekser.

Faren min har gjort det bra i jobben som bilselger, til tross for at han ikke har en høyere utdannelse Hanne Sjøvold Hansen, masterstudent

forsker på familiens betydning på overgangen til voksenlivet og hvordan denne har forandret seg. Han sier at foreldrenes valg om utdanning er viktig for hva barna velger.

Da blir mulighetene fort mange eller begrenset alt ettersom, sier Vogt. Han mener at flere nå velger å ta høyere utdanning og at dette henger nøye sammen med

hvilke valg foreldrene har tatt tidligere. – De fleste tar samme utdanning eller mer. Så dette er et forventet funn i forhold til forskningen, sier Vogt. Hard konkurranse Masterstudent Sjøvold Hansen tror at konkurransen på arbeidsmarkedet bidrar til å øke presset på ungdom slik at de velger å ta høyere utdanning og at foreldres høyere utdanning også har betydning. – Jeg vil tro at det fører med seg et større press hvis foreldrene har en utdannelse. Det motsatte skjer ikke. Det at mine

foreldre ikke har tatt høyere utdannelse har ikke påvirket meg verken til å ta en selv eller la være, sier hun.

2. desember 2015

STUDVEST

NYHET

Reisen til juleferien Lurer du på hvordan du skal komme deg hjem? Studvest har sjekket prisene fra Bergen til fem av de største byene i Norge*. * Prisene ble sjekket fredag 27. november. Dette er priser per person én vei for reiser fredag 18. desember

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no Illustrasjon: FRIDA ANNETTE H. STRØMME

BERGEN – TROMSØ Norwegian Priser fra 1987 kr til 2687 kr. Ungdomsbilletter fra 1048 kr til 2287 kr. SAS Priser fra 1367 kr til 2883 kr. Ingen ledige ungdomsbilletter 18. desember. Hurtigruten Pris 5111 kr for 1 voksen, 3 dager.

BERGEN – STAVANGER Norwegian Priser fra 699 kr til 1737 kr. Ungdomsbilletter fra 299 kr til 948 kr. SAS Priser fra 799 kr til 2938 kr. Ungdomsbilletter til 499 kr. Widerøe Priser fra 2006 kr til 2306 kr. Kystbussen Priser fra 400 kr til 510 kr. Studentbilletter fra 310 kr til 390 kr.

BERGEN – KRISTIANSAND Norwegian Priser fra 1287 kr til 1887 kr. Ungdomsbilletter fra 748 kr til 1148 kr. SAS Priser fra 899 kr til 2888 kr. Ungdomsbilletter til 932 kr. Widerøe Priser til 899 kr og 999 kr. NSB (bytte i Drammen) Priser fra 699 kr til 1080 kr. Studentpris fra 699 kr til 810 kr. Kystbussen til Stavanger Priser fra 400 kr til 510 kr. Studentbilletter fra 310 kr. til 390 kr. Deretter Sør-Vest ekspressen til Kristiansand Pris 351 kr. Studentpris 195 kr.

Hjem til jul: 3400 én vei Lone Lunemann Jørgensen må være heldig med både vær, vind og ukedager for å komme seg hjem til den lille bygda Årviksand i Troms. – Det er nesten ekstremsport å reise hjem til jul, forteller hun.

– En må ta hensyn til vær, føre og hvilke dager hurtigbåten går. Båten går bare tirsdag og torsdag på ettermiddagen, og det hender at den ikke går på grunn av vær og vind, forteller Jørgensen. Vanligvis reiser hun kun hjem én gang i året på besøk, og det er til jul. Årsaken er lang reisevei og dyre priser. I tillegg er hun blitt for gam-

mel for ungdomsbillettene til flyselskapene. I år kostet turen hjem hele 3400 kroner. Hun er også avhengig av en hurtigbåt til 600 kroner for å komme seg fram til den lille bygda Årviksand, som ligger på Arnøya i Skjervøy kommune. Hun har innfunnet seg med at reisen er både lang og dyr, men har likevel noen ønsker som kunne gjort reisen enklere.

– Flere direkteruter til Tromsø og studentpris på flybilletter ville definitivt hjulpet. Ingen planer om studentrabatt Informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen, forstår at folk føler at det er få direkteflyvninger mellom Bergen og Tromsø, men forteller at det er for få som reiser på denne strekningen til at man kan opprette flere flyv-

ninger. Han tror heller ikke det vil bli aktuelt med studentpriser på flybilletter. – Det er ikke lenger studentrabatt fordi man må konsentrere seg om å ha et godt tilbud rundt ungdomsbilletten. Han råder studenter over 26 år til å bruke lavpriskalenderen for å finne de billigste alternativene. Også Norwegian anbefaler dette.

STUDVEST

2. desember 2015

NYHET

BERGEN – TRONDHEIM Norwegian Priser fra 599 kr til 2187 kr. Ungdomsbilletter fra 299 kr til 1148 kr. SAS Priser fra 799 kr til 3632 kr. Ungdomsbilletter til 932 kr. Fjordekspressen Pris 695 kr. Studentbilletter til 653 kr.

SKUFFA. Under eksamen var det ingen av eksamensvaktene som kunne hjelpe Karen Mjør å finne fram til nynorsk versjonen av oppgåva. – Irriterande å alltid måtte ta kampen, seier ho.

Lei av språkkampen «Nynorsk kan skape forvirring», skreiv førelesaren til Fredrik Heimsæter, og spurde om det ikkje var nok at eksamen kom på engelsk og bokmål.

BERGEN – OSLO

Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no

Norwegian Priser fra 599 kr til 999 kr. Ungdomsbilletter 299 kr eller 499 kr.

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

SAS Priser fra 799 kr til 3388 kr. Ungdomsbilletter fra 499 kr eller 937 kr. NSB Priser fra 499 kr til 845 kr. Studentpris 499 kr eller 634 kr. Haukeliekspressen Pris 556 kr. Studentpris til 420 kr.

– Vi anbefaler alle våre kunder, uansett alder, å bruke lavpriskalenderen. Jo mer fleksibel man kan være når det gjelder datoer, jo billigere billetter er det mulig å få, skriver presseansvarlig Charlotte Holmbergh Jacobsson i en e-post til Studvest. Jørgensen gleder seg likevel til å komme hjem. – Det er alltid verdt den lange reisen å komme hjem til

Årvik på juleferie. I fjor var jeg i California på utveksling i jula, så nå må jeg dra hjem før jeg blir arveløs.

Fredrik Heimsæter studerer informasjons- og kommunikasjonsteknologi på Universitetet i Bergen (UiB). Før eksamen fekk han spørsmål frå førelesar om det var naudsynt å lage ein nynorsk versjon av oppgåva, sidan pensum og store delar av faguttrykka var på engelsk. – Det kunne føre til forvirring, skreiv han. Eg veit sjølv at tidlegare eksamenar har vore på nynorsk, utan at det blei noko større forvirring av det, fortel Heimsæter, som svarte førelesaren at han forventa oppgåva på nynorsk og at universitetet braut lova dersom eksamen berre blei levert på bokmål og engelsk. – Det er irriterande å måtta ta debatten i det heile. Det er ikkje ideelt å måtte bruke tid på å klage, når universitetet har gjeve studentane rett på det, seier Heimsæter. Irriterande kamp For kort tid tilbake hadde administrasjon- og organisasjonsvitskapsstudent, Karen Mjør, digital eksamen i SV100. – Eg kommenterte straks vi

fekk utlevert oppgåva at det ikkje var ein nynorsk tekstversjon, men kunne ikkje legge noko meir energi i det der og då, seier Mjør. I ettertid viste det seg at eksamen også var å finne på nynorsk, men ingen av eksamensvaktene kunne hjelpe Mjør å finne den fram. – Det irriterer meg at ein som nynorskbrukar «alltid» må ta opp kampen, eller berre finne seg i det. Tenk så mange som hadde reagert om oppgåva blei levert ut på nynorsk, og ingen kunne hjelpe dei å bytte til bokmål, seier Mjør. Ny klageportal Norsk Målungdom har no sett seg lei på slappe haldningar til nynorskbrukarar, og har oppretta eigen klageportal som skal gjere det enklare for studentar å

Leiaren fortel at det største problemet ikkje alltid er at eksamen ikkje blir levert på nynorsk, men at kvaliteten på oversettinga er så dårleg at det blir meiningsbærande feil. Dette skal portalen gjere det enklare å klage på. – Det er mange som kvir seg på å klage når ein som nynorskbrukar er i sterkt mindretal på dei fleste universitet og høgskular. Då er det fint å ha ei anonym løysing der vi tek på oss ansvaret å sender inn den formelle klaga, seier Sætre. Lova på si side Christen Soleim, avdelingsdirektør ved studieadministrativ avdeling på UiB, seier at lova er klinkande klar. – Det er ingen anledning til å forhandle rundt kva målform

Tenk så mange som hadde reagert om oppgåva blei levert på nynorsk, og ingen kunne hjelpe dei å bytte til bokmål Karen Mjør, student på administrasjon- og organisasjonsvitenskap ved UiB

rapportere dårleg språkoppfølging. – Det er ikkje slik at nynorskbrukarar ikkje forstår bokmål, då vi er vandt til at alt rundt oss er skrive på bokmål. Men det er viktig å bevisstgjere nynorskbrukarane om at dei har rett på å få eksamen utlevert på eige skriftspråk, seier leiar i målungdommen, Synnøve Marie Sætre. – Det handlar om å respektere at vi har to sidestilte skriftspråk. Då er det kjedeleg å høyre «Er det så nøye da? Du forstår jo kva som står der».

oppgåver eller eksamen skal leverast på. Studentar har krav på å få dette levert på sitt skriftspråk, enten det er nynorsk eller bokmål. Dette er hjemla i UiB si grads- og studieforskrift § 6.4, seier han. – Det digitale eksamenssystemet er lagt til rette for at studentane kan velje målform på oppgåva dersom både bokmålsog nynorskbrukarar er meldt til eksamen. Kva som har skjedd i enkelttilfelle kan eg ikkje uttale meg om.

2. desember 2015

NYHETSPRATEN

STUDVEST

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Som journalist gjennom 37 år sier det seg selv at jeg ikke har veldig stor sympati for de som fengsler journalister

MENNESKERETTIGHETSKAMP. Selv om Hans Wilhelm Steinfeld i fjor forlot journalistikken etter 37 år og startet i kommunikasjonsbyrået Corporate Communications, forteller han at han vil fortsette men-

De som glemmer torturofrene neskerettighets- og utenriksengasjementet.

For Hans Wilhelm Steinfeld handler Amnesty-engasjementet ikke bare om å stoppe tortur, men også om egen sjelefred. – Å bry seg om andre enn seg selv er en mangelvare for dagens unge. Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Hvorfor jobber du sammen med Amnesty? Dette er andre gang jeg deltar i en Amnesty-aksjon. Jeg gjorde det sist i 2002. For meg er Amnesty den mest aktverdige bærer av kollektiv samvittighet når det gjelder overgrep i verden i dag. Under foredraget pekte jeg også på en sentral del av mediebildet som ikke kan diskuteres, nemlig det at norske og internasjonale medier har store problemer med å konsentrere seg om mer enn to store konflikter samtidig. Det er banalt at mange konflikter glemmes, men det som er mest uhyggelig er alle de

som forsvinner i glemselen: torturofrene. Den usbekiske redaktøren Muhammad Bekzhanov kjempet mot korrupsjon, og ble tvunget til falske tilståelser under elektrisk tortur. I kampen mot dette er Amnesty en viktig meningsdanner. Er det bare meningsdannelse, eller får Amnesty også gjennomslag? Uten meningsdannelse er det ingen konsekvenser for overgriperne. Det er noe av det banale med det. Jeg vil tro at en organisasjon som Amnesty opplever dårligere kår nå enn for 20 år siden. Det har med den atomistiske og pulveriserende effekten av de nye mediene. Det er den bearbeidede individuelle og kollektive tanke som redaksjonelt uttrykk som lider i en situasjon der alt blir kommersielt. Men Amnesty International er en av verdens mest respekterte opinionsdannere! Er saken rundt Muhammad Bekzhanov en spesiell fanesak for deg? Som journalist gjennom 37 år

sier det seg selv at jeg ikke har veldig stor sympati for de som fengsler journalister. I vårt samfunn har vi alltid fleipet litt om det at mediene har vært den fjerde statsmakt, men det er i alle fall en erkjennelse at en ikke får et demokrati og et folkestyre til å fungere uten en fri presse. Du nevnte i foredraget ditt at blant annet Facebook er dårlig til å hjelpe i menneskerettighetskamp. Hva tenker du om dette? Jeg ser at Facebook kan være med på skape en opinion, men poenget er at de nye mediene svekker den bearbeidede analysen. Mange andre har også begynt å være kritiske til hva som er vitsen med å ha 3500 venner på Facebook. Det er bare sludder. I en individuell forstand er dette selvnyterenes eksponeringsarena. Andy Warhol snakket alltid om at en får sine «15 minutes of fame». Det er tilfeller der de nye sosiale mediene kan virke godt, men det kan ikke erstatte bearbeidet og god journalistikk.

Sånn i et «forbrukerperspektiv», hvordan kan vi norske lesere bli bedre til å få med oss flere konflikter? Blant annet ved å lytte til Amnesty, samt å engasjere seg. For de av oss som tror på Vår Herre, så er torturofrene de minste av herrens minste små. Å bry seg om disse konfliktene er viktig også for egen sjelefred, om en har et verdigrunnlag. Å bry seg om andre enn seg selv hjelper også for å heve vår egen sivilisasjon. Det er en mangelvare for dagens unge. Hvorfor er det blitt slik? Fremfor alt er det at meddelelsene i mediene blir stuttere og stuttere. Jo mindre tid du har på en sak, jo mindre får

du analysert. Samtidig blir verden mer og mer komplisert. Utdannelsesnivået øker generelt, men forbindingene av mediene følger ikke etter. Det har med kommersialisering å gjøre, og det gjelder også NRK. Derfor går det, for å si det mildt, til helvete. Kommersialiseringen ble introdusert som en metode for å skape mangfold, men den har ikke gjort det. Det som er problemet på mediene sin side er at kringkastingslederne i Europa og Norge ikke har klart å holde to tanker i hodet samtidig: Digitalisering og kvalitetssikringen av innholdet. Til og med digitaliseringsprosessen, som er nødvendig, har ikke skjedd godt nok.

HANS-WILHELM STEINFELD

ALDER: 64 år. AKTUELL: Holdt samme dag som Lysfesten foredrag om den fengslede usbekiske redaktøren og journalisten Muhammad Bekzhanov i regi av Amnesty.

OM: Partner og foredragsholder i Corporate Communications, tidligere utenrikskommentator og programleder i NRK, samt historiker, UiB-æresalumni og forfatter.

STUDVEST

2. desember 2015

ENGLISH

Decreased Internet speed by 90 percent

DISSATISFIED. Mari Bondevik, Deputy Leader of Fantoft Tenants Union, has received many complaints about SiB’s new Internet solution.

SiB faces scrutiny from the Tenants Union at Fantoft Student Housing as Internet speed is reduced in all SiB residencies. Text: Photo:

CAROLYN McCARTHY MATHIAS ULSTEIN cmc@studvest.no, mu@studvest.no

KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

For the past month, residents of Fantoft have been experiencing problems with their new Internet solution provided by Get. Before the implementation of the new system, students received e-mails about the supposed upgrade which would resolve issues that students had been experiencing in the past. Upgrade or downgrade? Stein Ove Halhjem, Manager of Apartments at the Student Welfare Organization (SiB), explains why they see the new system as an improvement. – With our old system, the

bandwidth had been shared between all residents. When one resident used a lot, some neighbours could for example not get access at all. We are making it so that everyone gets their personal bandwidth, which will not be affected by other residents. Everyone gets a stable and good wireless network. But Mari Bondevik, Deputy Leader of the Tenants Union at Fantoft, says that SiB’s motive to change servicers does not justify the problems that students have been experiencing. – They changed the speed from 100/100 mbps (megabytes per second) to 10/10 mbps, which is particularly a shame in Fantoft because many residents are exchange students who want to skype with their families. A decrease in bandwidth by 90 percent is not an upgrade, and is unfair, she says. While Internet access used to be included in the rent, now students must pay a monthly fee of 50 NOK to browse with the same bandwidth as before.

Exchange student residing at Damsgård Student Housing, Karl Werner, is one of many who are not happy about the change. – Internet access should be a basic resource in all student housing. Obviously 50 NOK does not hurt that much, but it has a symbolic value. I feel like SiB wants to rip us off and make money off of us, he says. Miscommunication Members of the «Tenants Union Fantoft 2015» Facebook page have seen all the complaints made by residents about the new Internet solution. But not all of these complaints reach SiB. – I do not recognize this situation, and I do not think we have had that many inquiries about problems related to the new Internet system, says Stein Ove Halhjem. Mari Bondevik sees it differently. – Many residents speak with us in the Tenants Union rather than with SiB. I would encou-

rage students who have problems with SiB to contact them directly by Facebook or e-mail. SiB is more likely to understand the degree of dissatisfaction among residents if they hear from many students with individual problems, rather than a single representative. Fantoft residents received e-mails with information regarding the new Internet solution. But many residents thought they would be able to continue

I feel like SiB wants to rip us off Karl Werner, student

accessing the Internet with a 100 mbps bandwidth if they chose to stick with their Ethernet cable instead of the new wireless solution. This turned out not to be a possibility. Mari Bondevik attributes this confusion to the way SiB phrased their emails.

– I feel a bit cheated that SiB phrased its e-mails in a way that was easily misunderstood, she adds. Solutions Bondevik has noticed a drop in number of complaints recently. Students have also received an e-mail stating that Get will be performing checks throughout the dorms in mid-December, to ensure the quality of the new wireless networks. Stein Ove Halhjem also ensures the Tenants Union that SiB will sit down with Get and review the quality of the new Internet solution. Good news for other SiB residencies still waiting to have the new solution implemented.

2. desember 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Børge ‫‏‬ @bemastberg Idé: gjøre buss effektivt og komfortabelt, i stedet for å bruke det som en pervers avstraffelsesmetode overfor folk som ikke har råd til bil Anders Høglund ‫‏‬ @Andershoglund Ekteskapspapirer er som førerkort, det går like fort uten

Eirik Dyrøy Lotsberg ‫‏‬ @eirikdl I #hate when #people use #hashtags in the middle of #sentences

mvh. Thorkildsen @peretho Krekar er en rå type da. Sykt meta å bli arrestert imens du allerede sitter inne.

Anders Lohne Fosse @Luunske Shit. Hvis man stokker om på “Kaæ? Syk terror!” får man faktisk Kyrksæterora. Vilt.

Mats @M4TSKBL “Eg har sjekket ut noen norske rap-videoer og de ser ut som fakking reklame for fuktighetskrem. Stepp opp gamen dokkars” - Girson (2006) Børge ‫‏‬ @bemastberg Et liv uten fotball. Tenk så deilig. Et liv der jeg ikke sitter og leser bataljonsforumets skarpeste hjerner diskutere Fredrik Haugen.

Hilde K Skaftnesmo ‫‏‬ @HildeKariS - Måten du gjør det på er ulovlig. - Det har da fungert fint lenge. Sigmund Ditmansen ‫‏‬ @SiggmunnD #SamfGF andre spørsmål man kunne stilt debattkandidaten: Hva har du på nattbordet? Kjøtt eller fisk? Ditt første kyss? Favorittfilm? Evelyn Myrå Holmøy ‫‏‬ @EHolmy Når økonomiansvarlig kan berolige med at det ikke er noe mystisk i regnskapet... #samfgf

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Takk til UiB for en tryggere eksamen! JIN SIGVE MÆLAND Fag- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

Torsdag 26.11.2015 vedtok Universitetsstyret ved UiB at det skal foreligge sensorveiledning, nivåkontroll og andre tiltak som skal sikre forsvarlig prøving ved eksamener som avlegges på UiB fra våren 2016. Applaus til UiB! Dette er et viktig steg i riktig retning for å sikre studentene trygge rammer rundt hele eksamensprosessen. Etter overgangen til blindsensur høsten 2014 har mediene jevnt og trutt skrevet om studenter som har hoppet både to og tre

karakterer opp eller ned. Dette har medført en ekstra usikkerhet rundt eksamen generelt, og klagemulighetene spesielt. En innføring av sensorveiledning vil forhåpentligvis minske de uforståelige hoppene på karakterstigen. En sensorveiledning skal si noe om læringsutbytte i emnet, pensumet i faget og hvilke forventninger som finnes til eksamensbesvarelsen. Med denne informasjonen kan klagesensor fortsatt gjøre ny og blind vurdering av den første sensuren. Forskjellen er at ny sensor nå vet hvilke rammer eksamen er gjort under. Samtidig som sensorveiledningen skal være et sikkerhets-

nett ved klagesensur, gir sensorveiledning også studentene en større forståelse av hvordan vi blir målt ved eksamen. Sensorveiledning vil gi studentene en rettesnor som sier noe om hvor universitetet mener vi bør ligge, og så vil det være opp til studentene selv å vurdere hvor nært eller fjernt man er fra å oppfylle de kriteriene som er satt. På den måten gjøres eksamen om til en læringsprosess der det blir opp til studentene selv å finne begrunnelsen ut ifra de gitte rammene. Å få stadfestet sensorveiledninger i studie- og gradsforskriften til UiB er et godt skritt på veien, men vi er ikke helt

i mål ennå. Dagens ordlyd er fortsatt veldig bred, og åpner for flere tolkninger og muligheter. Når vi nå har fått foten innenfor døren, er det opp til oss å påvirke hvordan sensorveiledningen skal formes videre. Vi har fått til en endring sentralt, men det er opp til studentene lokalt, sammen med de faglige ansatte, å pushe frem en så god sensorveiledning som mulig. Universitetet har gått foran med et godt eksempel gjennom innføringen av sensorveiledninger. Nå må vi ta vare på denne lissepasningen og sikre gode og trygge rammer rundt eksamen for alle UiBs studenter.

På påsketur mot bedre studentvelferd EIRIK LIE REIKERÅS Studentparlamentarisk nestleder i DERA.

I Studvests leder 25.11 står det at Studentparlamentets forslag om differensiert treningsavgift kommer til å føre til dårligere samarbeid mellom institusjonene. For å forklare hvorfor dette kanskje ikke er 100 prosent riktig, har jeg forsøkt å forklare samarbeidet på en lettfattelig måte, gjennom en koselig analogi:

SiB-samarbeidet som nå har eksistert, er som en påsketur der målet langt der fremme er «Studentvelferd for alle». På turen går UiB med en pulk på slep. I pulken sitter HiB, BI, NHH, og alle de andre høyskolene. «Det er fint at vi skal bytte på å dra pulken», tenker UiB, men etter flere år har de andre ikke dratt pulken en meter, og UiB spør om de kan ta en pause. Mens de tar seg en pust i bakken, finner UiB ut at de andre institusjonene har spist all Kvikk Lunsjen, og ønsker derfor å få en ekstra man-

darin fra de som har spist mest Kvikk Lunsjen. De andre blir da sinte og mener at dette kommer til å ødelegge hele samarbeidet og den fine ordningen de har etablert med gratis transport og Kvikk Lunsj. For alle som kanskje ikke er såå into den artige studentpolitikken; her er Kvikk Lunsj kulturpengene, mens mandarinen er differensiert treningsavgift. UiB står for 75 prosent av det institusjonelle bidraget til

SiB, men har under 50 prosent av studentmassen. BI har for eksempel nesten 10 prosent av studentmassen, men står kun for 0,57 prosent av bidraget. Når Universitetet må kutte i seminarledere og selge eiendom for å få budsjettene til å gå rundt, da er det ikke lenger forsvarlig at vi også må betale for BI-studentenes studentvelferd.

KLIMABEVISSTE STUDENTER

STUDENTENE SAMLES FOR KLIMA POSITIV. – Hvis folk tenker seg om og ser for seg sine barn og barnebarns fremtid, så stiller de seg positivt til oss og miljøvern, forteller Johannes Bolstad.

LINNEA S. OSKARSEN Tekst

HANNE D. GEVING Foto

TORIL S. APELTHUN Foto

lso@studvest.no

hdg@studvest.no

tsa@studvest.no

Studentorganisasjoner i Bergen slår seg sammen i forkant av klimatoppmøtet i Paris. De stiller tre klare krav til regjeringen. I forkant av FNs klimatoppmøte (COP21) i Paris har et globalt nettverk av miljøvernere igangsatt klimamarsjer. Målet er å oppnå det fornybare samfunnet. Bergen er intet unntak, og en rekke studentlag og organisasjoner står samlet bak tre nasjonale krav til regjeringen. Disse kravene er: utslippskutt hjemme i Norge, klimarettferdighet og flere grønne jobber. I Bergen ble det avholdt en lysmarkering i stedet for marsj. Studvest møtte en av arrangørene under forberedelsene i naturvernernes lokaler på bryggen kalt «Det grønne loftet». Klimahandling nå – Denne helgen er det mye som skjer i Bergen, blant annet BTs lysfest og Amnestys «Skriv for liv»-kampanje, så det er opptatt på både Festplassen og Torgallmenningen. Derfor valgte vi å lysmarkere i stedet. Det kommer til å være mye folk i byen så de får sikkert med seg budskapet vårt, sier kampanjesekretær i Natur og Ungdom, og en av intitiativtakerne, Johannes Bolstad (22). Bolstad, som også er miljø- og ressursfagsstudent ved Universitetet i Bergen (UiB), viser frem 15 svartmalte pappskilt, alle prydet med en stor bokstav, som hviler mot veggen. Sammen står det «Klimahandling nå». Juletrelys borer seg gjennom de hvitmalte bokstavene og lyser opp det dunkle loftet. – BT ønsket ikke å samarbeide med oss – Vi tenkte fra starten av at vi bare skulle krasje Bergens Tidendes (BT) lysfest, sier Bolstad og ler. – Det optimale hadde jo vært å få dem med på idéen, så vi spurte om vi kunne holde en appell på Lysfesten og om de hadde lyst til å være med å pynte trærne rundt Lille Lungegårdsvann for miljøet, men BT ønsket ikke

FORBEREDELSER. Her på «Det Grønne Loftet» samles klimaengasjerte unge fra hele Bergen.

å samarbeide med oss. Så da fikk vi markere på egen hånd. Sjefsredaktør i BT, Øyulf Hjertnes, skriver i en e-post til Studvest at de ikke ønsker å knytte Lysfesten opp mot politiske budskap eller markeringer. – Vi mottar slike forespørsler hvert år, og vi takker nei til alle. Lysfesten er BTs gave til Bergen, og det skal være for fellesskapet, ikke for politiske markeringer. Klimasaken er forøvrig en svært prisverdig sak, og en sak BT også er opptatt av, skriver han. – Å være miljøverner er tungt, det er som å løpe i motbakke hele tiden, sier kampanjesekretær Bolstad.

klimautfordringene i forkant av toppmøtet i Paris, og slik ble klimauken skapt. – Vi fant ut sammen at det hadde vært interessant å prøve og samkjøre engasjementet under samme navn, «Klimauke n, fra Bergen til Paris». Det gjorde vi for å få større gjennomslagskraft og for å skape en litt større oversikt for folk som ønsker å få disse arrangementene med seg, sier Perron. – Det har gått ganske bra så langt i klimauken, særlig med tanke på møtene på Litteraturhuset. Det har kommet mange dyktige innledere. Neste uke skal det også være en direkte overføring fra Paris, sier Bolstad.

Stort studentengasjement Lysmarkeringen for klima er en del av et større prosjekt satt sammen av engasjerte studenter. For første gang har «Klimauken: fra Bergen til Paris» blitt arrangert i syvfjellsbyen. Klimauken er et samarbeidsprosjekt mellom FNstudentene, Centre on Law & Social Transformation,

Ekspedisjon grønnpolen Changemaker, Kirkens nødhjelps studentgruppe, flagger også for miljøet. – Vi er en organisasjon som jobber med å fjerne de grunnleggende strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Klima er en slik årsak, så vi stiller oss klart bak den visjonen som de klimafokuserte organisasjonene har. Alle her på «Det grønne loftet» har jo blitt våre venner i det siste. Vi har ikke hatt så mye å gjøre med dem før, i hvert fall ikke i min tid i Changemaker, sier leder av studentgruppen i Bergen, og administrasjons- og organisasjonsvitenskapsstudent ved UiB, Julie Askim (22). I år har studentorgansisasjonen hatt en pågående kampanje for miljøet. – Vi setter krav til regjeringen for å få til et grønt skifte og faktisk gå den lange milen, med «Ekspedisjon grønnpolen». Vi har gått til både Sør- og Nordpolen, nå skal vi «gå» til grønnpolen – det fornybare samfunnet. Når vi samler underskrifter og deler ut billetter til ekspedisjonen, kler vi oss i polfarerutstyr, sier Askim.

Å være miljøverner er tungt, det er som å løpe i motbakke hele tiden Johannes Bolstad, kampanjesekretær i Natur og Ungdom

KLiMPS-nettverket ved UiB, Naturvernforbundet Hordaland og Naturvernstudentene. To onsdager på Litteraturhuset og selve lysmarkeringen utgjør programmet. – Idéen bak hele klimauken var å skape bevissthet i forkant av FNs klimakonferanse i Paris, sier styremedlem og prosjektleder for FN-studentene, Emil Perron (25). Det var mange organisasjoner som ønsket å belyse

Håper på snøballeffekt Perron og Askim setter begge pris på samarbeidet med miljøorganisasjonene i Bergen, og ønsker å bygge videre på det. – Jeg håper at klimauken bare er begynnelsen på et videre samarbeid, så får vi se hvor det leder. Det viktigste er å bevare, samt øke engasjementet, som en slags snøballeffekt, sier Perron. Askim og Bolstad utrykker at samarbeid av dette kaliberet er sjeldent når det kommer til klima. – Jeg tror ikke det har vært et så stort samarbeid mellom studentorganisasjoner før. Det har i hvert fall ikke skjedd i min tid i Bergen. Uansett er det storartet, sier Askim. Umulig å tenne lys Rett etter BTs lysfest blir det skikkelig ruskevær. Det regner sidelengs inn i Byparken, mens Bolstad og Askim med flere raskt setter opp de lysende skiltene. I minuttene før klokken seks har gruppen vokst til mellom 70 og 80 personer av 350 interesserte på Facebook. – Velkommen til lysmarkering for klimaet! Det er så artig å se at så mange har møtt opp i kveld. Planen var egentlig at alle skulle få tenne lys, men det er så mye vind, så det er ikke mulig. I stedet har vi lyst til at alle skal bli med foran skiltene for å ta et bilde, roper Askim til menneskemengden som står som sild i tønne i ly for regnet. Med juletrelys rundt armene og midjen forsøker Ingrid Fredriksen, lokallagsleder for Framtiden i våre hender (FIVH), å hanke inn restene av folkehavet som beveger seg fra Festplassen etter BTs fyrverkeri.

– Vi har dette arrangementet fordi det er en del av en global markering, og vi ønsker å vise verden og verdens ledere at vi vil ha klimahandling nå. Vi håper at politikerne forhandler fram en god klimaavtale og at vi klarer å engasjere enda flere til å bidra for klima og miljø, sier Fredriksen (21) som studerer miljø- og ressursfag ved UiB. – Det viktigste som finnes Studentene Bree Switzer og Erland Edenholm ønsket å vise sin støtte til miljøet og deltok derfor på markeringen. – Lysmarkeringen var fin, det var kanskje ikke så stort oppmøte, men med dette været så synes jeg det uansett var flott, sier Edenholm. – Det var veldig fint og spennende å kunne ta del i markeringen. Klimaet er jo det viktigste som finnes, derfor er det ekstra fint at flere organisasjoner står sammen om saken, sier Switzer. Forkaster klimaforliket Miljøforkjemperne måtte svelge tunge nyheter i forkant av forrige markeringen. Onsdag besluttet statsminister Erna Solberg å forkaste klimaforliket, det vil si Norges avtale om utslippskutt her hjemme. – Vi har foretatt prioriteringer over våre budsjetter som gjør at vi kan nå målsettingene i klimaforliket. Fordi flere av disse satsingene kom for sent i gang, risikerer vi at vi ikke rekker det til 2020, men målet er at vi skal klare det, uttalte Solberg til VG forrige uke. – At Høyre går tilbake på noe regjeringen har blitt enige om, eller alle utenom FrP, er flaut. Det sender ut

en beskjed om at de egentlig ikke bryr seg. Det er sykt useriøst. Det er ikke sånn man driver politikk, og det gjør jo bare at Høyre mister all troverdighet på klimafronten, mener Bolstad, som selv skal ned til Paris. Likevel gleder han seg til toppmøtet. – Jeg har aldri vært på et toppmøte før, så det blir kult. Paris er viktig, og hvis man får til noe stort der så kan det føre til mye bra. Likevel er det er vel få som tror at en god klimaavtale blir fastslått. Klimabevisste studenter? Denne høsten gjorde Miljøpartiet de Grønne (MDG) et brakvalg blant studenter og unge, men arrangørene av lysmarkeringen er usikre på om studenter har blitt mer klimabevisste i år av den grunn. – Jeg vet ikke om studentene er blitt så mye mer klimabevisste dette året, selv om MDG har fått god oppslutning. Studentene har jo stemt på andre partier som har hatt miljø på agendaen før MDG kom på banen også. Det er vel mer at studenter gjennom historien ofte har vært de som har tatt initiativ til alle salgs nyvinninger, mener Bolstad. – Jeg håper det betyr at studenter er mer klimabevisste enn før. Dette er en veldig kompleks sak som berører alle, dermed håper jeg at alle føler en tilknytning til klimaproblematikken, sier Perron. Askim tror folk flest kjenner presset fra miljøbevegelsen. – Vi nordmenn er ikke vant til å få et tema trykt opp i trynet, men jeg tror det må til for å få folk til å forstå hvor alvorlige klimaendringene er.

KLARE KRAV. Grønne jobber er ett av tre nasjonale krav til regjeringen fra

SER MULIGHETER. – Vi, engasjerte studenter har et langt liv foran oss og dermed

STANDHAFTIG. – Klimaet er en kompleks

klimastudentene.

muligheter til å utrette noe, sier Julie Askim.

sak som berører oss alle, sier Emil Perron.

TROSSER UVÆR. Mellom 70 og 80 klimaentusiaster poserte på plenen foran paviljongen i Byparken.

Korrespondent En lang rekke misforståelser

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Quiz

«Julenatt, stjernen er tent. Grøten er klar, barna venter spent. Og vi spiser fredet fugl, ja, da vet du at det er jul». Hvem står bak denne alternative julesangen?

Hva heter skuespilleren som gestalter rollen som Kevin McCallister, som opptil flere ganger må hamle opp med vinningskriminelle forbrytere mens familien er på ferie i «Alene Hjemme»-filmene?

Bær over med særdeles julete tema for quizen denne uken. Apropos bær: Den finnes på en av de finske Euro-sedlene, er fylkesblomst i Finnmark og spiller en fremtredende rolle på mange dessertbord i juletiden. Hvilket bær tenker jeg på?

Og hvor mange filmer har det blitt totalt i «Alene Hjemme»serien? «Grevinnen og Hovmesteren», eller «Dinner for One» som originaltittelen er, har blitt sendt på norske skjermer siden 1980. Men når ble sketsjen produsert? Tre års slingringsmonn innvilges.

I hvilket evangelium finner vi det vi regner som «det offisielle» Juleevangeliet?

Likevel er det ett annet evangelium som sveiper innom Jesu fødsel. Hvilket?

Rundt bordet i nevnte sketsj «sitter» – i tillegg til grevinnen – Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Winterbottom og…?

I 2002 kom en bok som skildret Jesu tilbakekomst på et kjøpesenter i Lørenskog. Ett poeng for boktittel, og ett poeng for forfatter!

I hvilket år gikk filmen «Love Actually» på kino?

Et norsk radioprogram har for vane å gjøre fire julespesialepisoder rett før jul, der man får besøk av Julepolitiet, «klumpsparkemannen» og diverse kokker, i tillegg til avsynging av obligatoriske julesanger. Hva heter programmet?

Når markeres Helligetrekongersaften? Ingen slingringsmonn her i gården.

I hvilken julekalender stifter vi bekjentskap med hotelleieren Inga Toppen, Aspic, Ruslebiffen (!) og Bruspulverguttene?

CAROLINE ØRVIK Tar mastergrad i Lisboa

Hvilken av juledagene er det britene kaller for «Boxing Day», og som det er en internasjonalt dårlig dag å avholde julebesøk på i manges øyne?

Kongen og statsministeren har delt talene sine for nasjonen på to forskjellige dager. Hvilke er det, og hvem holder tale når?

Hva får Harry Potter til jul av en ukjent giver i den første boken?

Hvor mye vann får du dersom du finner ut at du vil smelte én kubikkmeter med nysnø?

Julen var så vidt over da den siste virkelig store bybrannen i Bergen herjet. Hva var årstallet? Du utnevnes til æresbergenser dersom du vet (omtrent) hvor brannen startet!

Hvor går håndball-VM av stabelen nå i desember, og hvem er regjerende verdensmester i håndball for kvinner? To poeng!

Siste spørsmål: Hvem skrev den forferdelig triste novellen «Karens Jul», i hvilken avis sitt julenummer sto den på trykk første gang, og i hvilket år? Tre poeng. Takk for følget og god jul!

Svar: 1. Ylvis. 2. Multe (eller molte som noen syke sjeler sier). 3. Lukas-evangeliet. 4. Matteus-evangeliet. 5. «Bibelen 2» av Are Kalvø. 6. Femte januar. For dere som svarte 6. januar: Close, men det regnes som Helligetrekongersdag. 7. Vazelina Hjulkalender. 8. Maculay Culkin.

9. Fem – tro det eller ei. Den siste kom så sent som i 2012. 10. 1963. 11. Mister Pomeroy. 12. 2003. 13. Herreavdelingen. 14. Andre juledag – kjent som britisk fotballs nasjonaldag. 15. Nyttårsaften og 1. nyttårsdag. Kongen har nyttårsaften, statsministeren har 1. nyttårsdag. 16. Usynlighetskappen.

17. Cirka 100 liter vann. 18. 1916 – man antar at brannen startet ved Tollbodkaien i Strandgaten/C. Sundts gate mot Nordnes. 19. Danmark er vertsland, og Brasil er regjerende verdensmester. 20. Amalie Skram. Novellen sto på trykk i julenummeret til den danske avisen Politikken i 1885.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Jeg har nå bodd i Lisboa siden august. Etter et par uker startet jeg på et språkkurs for å lære meg portugisisk. Det eneste jeg kunne si da jeg ankom denne lille, sjarmerende hovedstaden var «obrigada» og «baba», som betyr henholdsvis takk og spytt. Hvorfor spytt? Jo, jeg hadde nemlig store planer om å forberede meg godt, og om ikke annet, kunne dra noen turistfraser på portugisisk ved ankomst. Den gang ei. Jeg slo opp i ordboken én gang før jeg reiste, og ordet som lyste mot meg var altså «baba». I det vi gjerne karakteriserer som «syden» er det dessverre ingen selvfølge at alle snakker og/eller forstår engelsk. Noe som for meg har medført en rekke mer eller mindre uheldige opplevelser. Første slag i trynet var da jeg for første gang skulle bestille pizza levert på døren. Skuffelsen var stor da vi innså at jeg kun hadde bestilt ost på halve pizzaen. Eller som da jeg kjøpte en fem liters-dunk med vann og måtte bære den under armen fra supermarkedet og hjem, fordi kassadamen verken forsto mitt forsøk på å si «saco» eller mitt forsøk på å mime en pose. De leker tydeligvis ikke mime-leken ofte nok her i sør. Kombinasjonen av dårlig retningssans, dårlig tid og miserable portugisiskkunnskaper fører meg titt og ofte til steder jeg ikke hadde planer om å besøke. Det er ikke sjeldent at taxien kjører feil vei fordi jeg kun kan si høyre på portugisisk, og dermed må si «direita» eller «not direita». Det er heller ikke slik at det er kun jeg som blir frustrert av misforståelsene. Jeg tror kantinedamene på universitetet allerede har sett seg lei av meg. Jeg forstår verken hva de spør om når de spør «var det alt?», om jeg vil ha sukker til kaffen eller forteller meg hvor mye jeg skal betale. Taktikken jeg har brukt i noen uker er å betale med sedler hver gang, slik at jeg i det minste ikke betaler for lite. Denne taktikken har resultert i at jeg har samlet opp store mengder mynter. Ikke får jeg vekslet dem i banken, for jeg klarer jo ikke be dem i skranken om sedler. Så etter en måned med språkkurs ga jeg opp. Neida, ikke helt. Jeg sluttet på kurset fordi studiet mitt er veldig krevende, så får jeg ta opp igjen portugisisken(?) neste semester. Omtrent 60 til 70 prosent av studentene i klassen er jo portugisere, og de kommuniserer naturlig nok på sitt eget språk. Det som for meg ikke er like naturlig er at de fortsetter å snakke morsmålet sitt når vi jobber med gruppeprosjekter. Jeg, meg og tre portugisere. Da kommer du ikke langt med å si takk, spytt, høyre og «uma cerveja por favor». Men jeg har heldigvis unngått den generaltabben språklæreren min advarte meg mot. Å bestille en bico istedenfor en bica. En blowjob istedenfor en kaffe.

EKSPONERT

KATARINA P. AARSNES Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Dagen etter ryddet vi bort alt som minnet oss om henne. Det skulle gjøre ting lettere. Skap og skuffer luktet av blomster, slik jeg husker klemmene hennes. Fra genserne fjernet vi brosjene hennes. Den nyeste fikk hun fra bestefar i navnedagsgave tre uker tidligere. I veskene fant vi mintdrops, hårkammer og pent sammenbrettede tøylommetørkler. Det verste var å kaste lappen hvor personnummeret hennes stod. Klærne ga vi til Frelsesarmeen, men personnnummeret kunne ikke gis videre. Det var bare et tall uten henne.

KAISA HAUGLAND Tekst og foto Matspaltist

På jakt etter julestemning? Da bør du prøve denne oppskriften på hjemmelaget gløgg. Ikke bare smaker den bedre enn den ferdigkjøpte, den både ser bedre ut og lukter bedre! Gløggen smaker rikelig av eple, appelsin, sitron og krydder. Mens gløggen står på kok er det bare å sette på julemusikk og nyte førjulstiden.

GLØGG

Ingredienser

Slik gjør du

1 liter eplejuice ½ eple ½ appelsin ½ sitron 1 cm ingefær 3 hele kanelstenger 10 stjerneanis 14 nellikspirer

Skjær frukten opp i skiver. Skrell ingefærbiten og finhakk den. Ha eplejuice over i en stor gryte. Tilsett oppskåret frukt og ingefær samt krydderet. La det hele småkoke under lokk i cirka 30 minutter. Synes du smaken blir for sterk, kan du utjevne med litt vann. Servér og nyt – eller hell over i fine flasker og gi bort i julegave!

BRYGGERIARBEIDER JOHANNES J. GJESDAL OG HUSTRU MARIE GJESDAL F. DITMARSEN LEGAT Vi skal dele ut inntil 10 stipendier på 10 000 kroner hver for vårsemesteret 2016 til norsk eller utenlandsk universitetseller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner. Søkere med arbeiderbakgrunn skal prioriteres. Ytterligere støtte kan påregnes under studiet, dersom vilkårene for stønad fortsatt er til stede, etter ny søknad hvert semester. Stipendiatene må være født i Hordaland og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett. Fast søknadsskjema benyttes ikke, men må inneholde navn, fødselsdato, hjemstedsadresse, adresse under studiet, fars og mors yrke, studieplan, hvilket yrke det tas sikte på etter fullført studie, samt søkers økonomi. Likningsattest og vitnemål, samt bekreftelse på opptak må vedlegges (kan ettersendes). Søknad sendes til: Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen Eller mail: jan@blich.no innen 20.desember 2015.

FØLG OSS på nett!

w w w. s t u d v e s t . n o

2. desember 2015

KULTUR

NY KINOKLUBB

• 1. februar lanseres Kinoklubb Norge. Med halv pris på kinobilletten for kvalitetsfilmer som «Birkebeinerne», «Carol», «Grand Hotel» og «A Perfect Day», håper Kinoklubb Norge å verve nye, trofaste kinogjengere, skriver de i en pressemelding. Kinoklubben er inspirert av den danske 20 år gamle Biografklub Danmark, som kan vise til et snitt på 200.000 medlemmer og en million solgte kinobilletter hvert år.

STUDVEST

Foto: NORDISK FILM DIST.

Kurser seg til flere festligheter

VALGETS KVALER. – Kurset ble veldig relevant for meg som satset på mine egne greier, framfor jobb hos en etablert aktør, sier Ingrid Saltvik Faanes i Frontlosjefestivalen.

Nytt HiB-fag ga liv til Bergens ferskeste festival. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no

Foto: VILDE L. BLOM vb@studvest.no

Festivalgründer og teaterviter Ingrid Saltvik Faanes, meldte seg i høst på kurset «Bedriftsutvikling og finansiell forståelse for kulturnæringen» (BOFFK), som ble opprettet i januar 2015 på Høgskolen i Bergen (HiB). – Det ble jo en heldig sammenheng at eksamen viste seg å være å lage en forretningsplan for det man drev med, samtidig som jeg var i sluttfasen av å planlegge Frontlosjefestivalen, forklarer hun. Frontlosjefestivalen skal foregå på Cornerteateret 18. til 20. februar 2016 og skal presentere scenekunst fra ulike kompani i etableringsfasen, samt ha kunstnersamtaler og workshops. Kjøtt på beina Etter å ha tatt et valg om å bli

selvstendig næringsdrivende innenfor scenekunstbransjen følte 28-årige Faanes at hun trengte litt mer kjøtt på beina. – Kurset ble en «hardcore» innføring i økonomi. Selv om jeg ikke bruker alt, så er det godt å vite for eksempel hva dekningsgrad er for noe. Det er i alle fall veldig nyttig for slike som meg som ikke har lest en mattebok siden første gym, sier Faanes. Fagansvarlig for BOFFK, høgskolelektor Tarjei Alvær Heggernes, mener at økonomi ofte sees på som et nødvendig onde innenfor kulturnæringen. – Kulturaktører kan synes at det bedriftsøkonomiske, selve fundamentet for en bedrift, er vanskelig og problematisk, og der kommer kurset vårt inn, sier Heggernes. Pengelingo BOOFK dekker også markedsføring, noe Faanes mener er essensielt for å klare seg som kulturaktør. – Man må klare å knekke koden på sosiale medier: Det nytter ikke å bare ha en Face-

book-side, man må få folk til å lese der også, sier Fannes. Hun betalte 15 000 kroner fra egen lomme for å ta kurset, en investering hun er fornøyd med. – Jeg syns kurset inneholdt veldig mye bra og nyttig. Hvis jeg skulle utsette noe på det så er det at mange av eksemplene handlet om å selge et konkret produkt, mens det i kulturbransjen ikke alltid er et like håndfast produkt. Høgskolelektor Heggernes forklarer at kurset er bygget på et innføringskurs i økonomi for ingeniører, og at teorien dermed ikke er eksplisitt kulturbasert. – Det er overførbart at mange ingeniører er lidenskapelig opptatt av teknologien sin, uten å kunne se det at noen må jo også ha bruk for teknologien deres. Det er også et språkkurs: Hvordan forstå økonomifolk og språket deres. – På andre høgskoler er det mulig å studere «Kulturledelse». Kan også BOFFK utvikle seg til å bli et slikt fulltidsstudie? – Tja, det er ikke umulig at

dette kan bli et fullt studie en dag, det er en god idé. Når nok folk har tatt kurset så har vi kanskje også en mulighet til å tilby et påbyggingskurs som dekker andre aspekter, sier Heggernes. Støtteordningenes by Faanes forteller at det å satse på en ny scenekunst-festival i byen som har som mål å bli «Nordens mest spennende og nyskapende kulturby innen 2017», har hatt sine fordeler. – I tillegg til at jeg fikk Bergen kommunes (BK) etableringsstipend på 35 000 kroner i høst, ble jeg ved starten av året også tatt opp i BKs nye prosjekt «Mentorordning for kulturprodusenter». Prosjektleder for mentorordningen, Elin Sander, tror at det å kunne bli fulgt opp

av noen med erfaring er noe kultur-Bergen har savnet. – Jeg tror ordningen har ringvirkninger utover de fem kulturaktørene som får en mentor i ett år, det gagner kulturfeltet som helhet at dem som jobber med kunstnerne blir mer profesjonelle. Der et kurs gjerne går mer på overflaten, går mentorordningen litt mer i dybden, sier Sander. Festivalgründer Faanes håper at flere kulturutdanninger og støtteordninger vil komme. – For at gode kunstverk skal bli skapt kreves det gode rammer rundt det å produsere kunsten, ikke bare flinke kunstnere, legger hun til.

FRONTLOSJEFESTIVALEN ●● ●● ●●

●●

Festival for unge og uetablerte scenekunstkompanier. Finner sted på Cornerteateret 18.-20. februar 2016. Arrangeres av Ingrid Saltvik Faanes og Ragnhild Gjefsen, begge utdannede teatervitere fra UiB. Arrangørene driver også scenekunstbloggen Frontlosjen.com.

Kilde: Frontlosjen.com

STUDVEST

2. desember 2015

KLOVNER I FLÅKLYPA

• Klovner i Kamp slipper singelen «Langt å gå» som er skrevet til den nye filmen om Solan og Ludvig, «Herfra til Flåklypa». – Vi bare

måtte si ja til dette. Klovner i kamp er jo et Flåklypa i miniatyr. Fingern er Solan, Dansken er Ludvig og Alis er Reodor Felgen. Vi er en broket gjeng, men sammen får vi det umulige til å skje, mot alle odds, skriver de i en pressemelding.

KLASSISKE STJERNER TIL FIB

• Jordi Savall og andre klassiske superstjerner som Philip Glass, Sir András Schiff, Mahan Esfahani og Janine Jansen gjester Festspil-

lene i Bergen (FiB) neste år, skriver de i en pressemelding. – Klassisk musikk er en hjørnestein i det mangfoldige festspillprogrammet, og jeg er veldig stolt over å ha så mange store personligheter i byen under Festspillene 2016, sier festspilldirektør Anders Beyer.

DIGITALT FILMBIBLIOTEK

• Nå kan alle låntakere ved norske bibliotek se kort- og dokumentarfilm gratis via den nye strømmetjenesten Filmbib, melder Norsk

Filminstitutt. Filmbib er tilgjengelig i nettleser på PC/Mac, og etter hvert kommer den også som app for iOS og Android. Tjenesten tilbyr rundt 150 kort- og dokumentarfilmer til utlån, med mål om at 100 nye filmer skal legges til hvert år.

TØFF ETABLERINGSFASE. Kunstneren Kiyoshi Yamamoto får ofte forespørsler om å jobbe uten honorar. – Nå er jeg i en posisjon hvor jeg kan si nei til å jobbe frivillig, men jeg kunne ikke gjøre det rett etter endt utdannelse.

Ønsker å garantere utstillingshonorar Ikke alle får lønn for arbeidet de utfører. – Vanskelig å snakke om penger rett etter utdannelsen, sier kunstneren Yamamoto. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no

Foto: VILDE BLOM vb@studvest.no

I Dagbladet 6. oktober skrev kunstneren Natasja Askelund i en kronikk at det er «forventet at billedkunstnere jobber gratis.» Erik Friis Reitan, fungerende leder i Bildende Kunstneres Forening i Hordaland (BKFH) og utøvende billedkunstner, kjenner seg igjen i at mange kunstnere arbeider gratis, eller under dårlige betingelser. – Du lever av det du får eksponert. Symbolverdien av det du har gjort tidligere er veldig viktig. Det er enkelt for dem som viser kunst å si at eksponeringen er god for kunstneren,

at det er fint å ha på CV-en, og derfor honoreres ikke kunstneren for det han gjør, sier han. – Lønner seg ikke – En del utstillinger er honorert, men i forhold til arbeidsmengden kan man si at det nesten ikke er noe honorar. Dette er ikke en jobb som lønner seg, sier kunstner Kiyoshi Yamamoto. Han har en mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Han syntes det var vanskelig å snakke om penger rett etter utdannelsen. – Det gikk ett år før jeg begynte å spørre om betaling. Det er ikke noe vi snakker om under utdannelsen, og det blir ubehagelig når man skal ta opp penger i sammenheng med kunst. – Kunne du drevet aktivt som kunstner hvis du kun jobbet betalt? – Nei, da hadde jeg ikke klart å etablere meg. Jeg får ofte forespørsler om å jobbe uten honorar. Nå er jeg i en posisjon hvor jeg kan si nei til å jobbe frivillig, men jeg kunne ikke gjøre det

rett etter endt utdannelse. Leder av BKFH, Friis Reitan, vil gjerne at denne situasjonen skal forandre seg. – Det er kunstnerne som lager materialet man driver etter. Alle andre, galleriansatte og i forvaltningen, som er støttet av det offentlige får betalt. Hvis kunstnerne hadde krevd mer penger blir galleriene nødt til å søke mer støtte til dette fra Kulturdepartementet, påpeker han.

tilknyttet driften, sier informasjonssjefen ved USF, Evy M. Sørensen. Likevel virker det på dem som om kunstnere gjerner stiller ut i deres lokaler. – Stedet vårt er attraktivt som utstillingssted, og det er nok historien, størrelsen og åpenheten som gjør det populært, sier hun. Galleriet KODE har derimot som regel å lønne alle sine kunstnere, og får også statstøtte

Det gikk et år før jeg begynte å spørre om betaling. Det er ikke noe vi snakker om under utdannelsen, og det blir ubehagelig når man skal ta opp penger i sammenheng med kunst Kiyoshi Yamamoto, kunstner

– Ikke nok støtte Visningsrommet USF er en institusjon som stiller ut kunstnere uten å honorere, samtidig må kunstnerne oppsøke dem selv. – Visningsrommet vårt får ikke offentlig støtte i en slik grad at vi kan tilby utstillingshonorar, og vi har ingen inntjening

til akkurat dette. – Vi forholder oss til avtaleverket om utstillingsvederlag til alle norske kunstnere, men i enkelte tilfeller er det gjort avtale om honorar istedet for vederlag, sier KODE-direktør, Karin Hindsbo.

Garantert inntekt Som en løsning arbeider BKFH nå med å få i stand en utstillingshonorar-ordning, der kunstnere som stiller ut hos gallerier får et beløp enten kunsten selges eller ikke. – Nå har vi fått i stand et pilotprosjekt med tolv utstillingssteder støttet av staten hvor kunstnerne skal få honorar for arbeidet med å produsere utstillingen. Målet er at dette skal bli såpass vanlig at det blør ut fra de offentlige galleriene sånn at det fremstår som umoralsk å ikke honorere kunstnere som stiller ut, sier Friis Reitan. Galleriet KODE stiller seg bak BKFH sitt arbeid mot bedre lønnsordninger. – KODE er et museum og har ikke salgsutstillinger. Men vi mener det er viktig at kunstnere får betalt for den jobben de gjør og vi støtter fullt ut kunstnerforeningenes forslag til å bedre kunstnernes levekår. Særlig bifaller og støtter vi forslaget om utstillingshonorar, sier KODEdirektør Hindsbo.

STUDVEST

Illustrasjon: DANE LUNDEBERG

2. desember 2015

JULEANBEFALINGER AKTIVITET «Aking på Fløyen» BARNSLIGE LYSTER. Om det kommer snø til Bergen og du liker fart og spenning, anbefales aking på Fløyen. Akebrett får man tak i på lekebutikker og sportsbutikker, og Fløibanen tilbyr akekort til 175 kroner som varer fra tidlig morgen til sent på kveld. Snøen kan forsvinne fort i Bergen, så her gjelder det å benytte sjansen mens man har den. INA CHRISTINE EIDE

AKTIVITET «Advent på Fløyen»

HØY JULESTEMNINGFAKTOR. Hver søndag i advent er det tradisjonsrik tenning av adventslys og allsang av julesanger på Fløyen-platået. Arrangementet er gratis, og åpent for alle. Det er også juleforestilling og juleverksted for barn i alle aldre. Tredje søndag i advent er det Lucia-tog og ByKamp mellom Bergen og Trondheim. Hvem lager det største Lucia-toget?

MUSIKK

INA CHRISTINE EIDE

«The Ragpicker´s Dream» av Mark Knopfler SKJULT JULEPERLE. Knopfler er ikke en artist man forbinder med julen, men denne balladen fra albumet med samme navn fortjener definitivt en plass på spillelistene deres i år. Utgangspunktet er melankolsk nok (to skrotplukkere drukner sorgene i whisky mens de drømmer om bedre tider), og dette er en sang som egner seg perfekt til sene kvelder foran peisen. Gjerne med noe ekstra godt i glasset. DANE LUNDEBERG

MUSIKK «A Christmas Carol» av Tom Lehrer SVART HUMOR. Jul er koselig, for all del, men la oss være ærlige: høytiden krever sitt av bankkonto, humør, smilemuskler og tålmodighet. Da kan det være greit å koble av med litt spissformulert kynisme signert Tom Lehrer, kongen av musikalsk satire. Vi er flere som kjenner oss igjen i linjer som «Angels we have heard on high, tell us to go out and buy!», eller hva? DANE LUNDBERG

STUDVEST

2. desember 2015

BUTIKK «Julehuset» BUTIKKEN SOM HAR ALT. Julehuset i Bergen er en helårs julebutikk. I november og desember er det jul i alle butikkens tre etasjer, mens det resten av året kun er i tredje etasje. Butikken gjør deg skikkelig rustet til en tradisjonell norsk jul, med julelys, servietter, pyntegjenstander, juletrefot og alt man ellers måtte ønske. INA CHRISTINE EIDE

AKTIVITET «Bake julekaker» SJU SLAG? Hva er vel julen uten julekaker? Butikkene har som regel et rikt utvalg, men hvorfor ikke bake dem selv? Gjør du det riktig, smaker hjemmelagde julekaker mye bedre enn kjøpekaker, samtidig som det lukter nydelig hjemme under og etter baking. Får du med deg en venn eller flere, blir det en koselig og sosial aktivitet. INA CHRISTINE EIDE

FILM «Star Wars» HØYE FORVENTNINGER. I desember har Star Wars episode VII verdenspremiere. Dersom du, som meg, gråt av å se traileren, har du nok allerede premierebillettene klare. Hvis ikke er dette et must til din to-do list i jula. Den ekstremt påventede filmen blir et eventyr verdt å få med seg. Å lade opp med et maraton med gamlefilmene er heller ikke feil! KATARINA P. AARSNES

AKTIVITET «Start en julehobby» HUSMORSPORNO. Er du en av den litt mer rastløse typen? Trenger du å koble ut mellom øktene i eksamenslesingen? Finn deg en hobby! Juleverksted trenger ikke være en storslått greie, og kan fungere fint hjemme på soverommet. Grav frem din kreative side og lag noe storslått! Ikke bare er det godt for en sliten sjel, men mye flott kan komme ut av det også. Personlig er brodering en favoritt. SIREN GUNNARSHAUG

KONSERT «BigBang på USF Verftet» ROCKER JULEN INN. Selv om låtene kanskje ikke gir umiddelbare assosiasjoner til julestemning, har BigBangs førjulskonserter blitt en kjær tradisjon. Et av Norges aller beste liveband ringer julen inn med indieog bluesrock fra tre ulike tiår. Kanskje den peneste jenta i Oslo stikker innom? MAX ÅRSTAD KNUTSEN

DRIKKE «Juleøl» NISSEVANN. Når du har hengt opp fuggelband og pyntet juletreet, vanker julens vievann som belønning. Et mørkt, smaksrikt og alkoholsterkt juleøl nytes best i de senere kveldstimer foran peisen, gjerne med en småfrekk marsipangris i nærheten. Husk at utvalget er mye større enn hva du finner i ølhyllen på Rema 1000.

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

STUDVEST

2. desember 2015

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Dypt fascinerende

FILM: «By The Sea» Regissør: Angelina Jolie Pitt

Ypperlig danmarkspop

Sjanger: Drama

Angelina Jolie Pitt fikk bevist seg selv som regissør med «Unbroken» i fjor, men med «By The Sea» har hun laget en helt annen film med sakte tempo, og et haltende ekteskap i fokus. Forfatteren Roland (Brad Pitt) og konen Vanessa (Angelina Jolie Pitt) tar inn på et hotell i 70-tallets Frankrike. Han skriver bok og hun blir på hotellrommet hele dagene. For mye alkohol og for lite kommunikasjon vitner om et ekteskap på randen av katastrofe. Men alt er stille før stormen. Helt til et nygift ektepar plutselig flytter inn på naborommet, og et skjult kikkhull mellom rommene gir nesten ubegrenset tilgang til hete scener og mye naken hud. Forholdene mellom de to ekteparene utvikler seg samtidig som den ulmende krangelen mellom Roland og Vanessa konstant truer med å bore hull i sommeridyllen. På plakaten er dette en dramafilm, men den føles mer som en thriller. Ekteparet Pitt har utrolig god kjemi på skjermen og gir liv til to komplekse karakterer som kretser i sirkler omkring hverandre som to konfliktsky katter. Fargene er varme, omgivelsene vakre og klærene nydelige og dyre, altså stikk i strid med den kvasse og iskalde stemningen dem imellom. Overraskende nok fanger filmen oppmerksomhet. Kontrasten mellom det eldre og det yngre ekteparet er spennende. «By The Sea» er en vanskelig film å forklare, men kan definitivt anbefales. En moden film som handler om mer enn bare den overfladiske første kjærligheten.

KONSERT: Folkeklubben Hvor: Hulen

Turbok for «dummies»

Sjanger: Pop

Det danske popbandet Folkeklubben er helt klart flinke formidlere, de skriver godt, de spiller godt og er akkurat passe «harry». Gjerrigknarklåten «Fedterøv» fungerer like godt for et norsk publikum som det gjør for et dansk. Vokalist Kjartan Arngrim skriver både lettfattelige og gode tekster, og han er en formidler av rang. Måten han drypper små og rare historier om sine psykiaterforeldre før han går inn i «Djævlebakken», og hvordan Bergen knipsekor (les: publikum) skal høres til toppen av Ulriken i løpet av «Bagmænd og Supertanker», fungerer latterlig bra. De har det også særdeles gøy på scenen og sjarmerer publikum med skremmende mye bergenskunnskap. «Blekkspruten fra København», Rasmus Jusjong, som spiller trommer, perkusjon, synth og korer på likt, smiler fra øre til øre gjennom hele konserten, og førstegitarist Rasmus Dalls joviale gitarjukking og ekstatiske brøl ut i salen hever kvelden flere hakk.

BOK: «Turbok for Bergenshalvøyen» Forfatter: Magne Bergland og Bjørnar S. Pedersen Hvor mange ganger har du ikke gått deg vill på leting etter en tursti, eller endt opp på et helt annet fjell enn du egentlig mente å bestige? «Turguide for Bergenshalvøyen» har tatt alle oss kompass-inkompetente og vimsete turgåere på alvor: Med denne er det umulig å gå feil! Guideboken beskriver 40 fotturer i Bergen og Os, men dette er ikke en vanlig beskrivelse hvor målet er merket av på kartet. Hver tur starter med et stort og vakkert A4-bilde, og en beskrivelse av hvordan du kan komme deg til startpunktet, enten med buss eller bil. Deretter får du se kart over området, og nummererte bilder fra ulike deler av turen. Hvert bilde er merket av på kartet og har en tilhørende tekstbeskrivelse av hvor du er og hvor du skal. Det eneste som kan gi deg utfordringer med denne guideboken i hendene, er om hele landskapet i virkeligheten er dekket av snø. Men til og med da kan du lese tekstbeskrivelsene og gjette deg frem.

Platene «Danmarksfilm» og «Nye Tider» er begge sterke verk, men dessverre ikke nok til å spille 18 låter gjennom en konsert. Etter at publikum begynner å småplapre sammen etter 15 låter er det synthsentrerte og technoaktige «Dora Maar» og «Tænker Tit» som redder avslutningen. Det er få band som lager så gode skiver at de kan spille nesten hele diskografien sin i løpet av en kveld. Men Folkeklubben har få svakheter, så fortsetter de i samme stilen som nå vil det være lurt å ta turen innom på deres neste norgesbesøk.

Boken gir deg også mulighet til å variere turene ettersom den foreslår ulike alternativer for å utvide turen eller ta hjemturen en annen vei enn den mest vanlige. Tips om å ta en «avstikker til et utsiktspunkt» er også gode å ha. Dette er i tillegg en ærlig bok. Den sier om det er bratt, eller vått, om du får god utsikt, hvor lenge du kan regne med å gå, og om det er «fine veier».

ROBERT NEDREJORD

BENTE TODNEM

Sammen med en miniversjon av boken, som du kan ta med deg i sekken, er dette den letteste, flotteste og mest detaljerte guiden enhver turglad kan ønske seg.

ANBEFALT NETTSIDE

ØL

TV-SERIE

www.hvilkenuke.com

Alkoholfritt juleøl

Unge Lovende

MADDAFAKKINGS GENIALT. Hvem er det egentlig som vet hvilken uke vi er i? Bortsett fra hun streberen i klassen som har en almanakk med fargekoder som strekker seg fram til 2020. Likevel insisterer alle lærere/forelesere på å bruke uketall som inndelingskriterium. Særlig irriterende er dette for dem av oss som har åpnet semesterplanen for første gang i disse eksamenstider. Løsningen: www. hvilkenuke.com gir deg uketallet for denne uken. Verken mer eller mindre.

HYSTERISK RØRENDE. NRK-serien Unge Lovende har tatt mange nordmenn med storm allerede. Men har du som meg (inntil for to dager siden) ikke fått med deg denne ennå, er det på tide å hive seg på. For denne serien treffer deg midt i hjertet. Den skildrer ærlig og nakent den håpløse følelsen av å være ung og ville noe, men samtidig være fullstendig forvirret over hva du egentlig ønsker. Fantastisk dyktige (og deilige – Jakob Oftebro!!) skuespillere, gjør den til en innertier.

EN MINDRE RUSET JUL. Butikkene bugner plutselig over av juleøl i alle slags varianter og prisklasser. Men alkoholfritt kan være minst like godt, eventuelt i tillegg til den vanlige ølen med prosenter i. Spesielt juleølet til Munkholm er nydelig, og du får det for mindre enn en tjuekroning. Perfekt til å kose seg med, selv om promillen ikke akkurat stiger. Denne kan du til og med drikke på jobben! Som jeg gjør akkurat nå...

MARTIN SORGE FOLKVORD

ELISE KRUSE

BENTE TODNEM

STUDVEST

2. desember 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Dommedag «Jeg er en fåmælt mann, men det hender at jeg snakker med meg selv. Det jeg sier da, synes jeg er nødvendig å få sagt», skriver Kjell Askildsen i «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten».

Studentåret fra A til Å A: AH, DEILIG STUDIELÅN. Studentene har blitt innvilget elleve måneders studiestøtte av regjeringen. SP-UiBs matbudsjettspolitiske talsmann, Jin Snu P. Hælan er i ekstase. – VI ELSKER REGJERINGEN!! NUDDELSPISEKONKURRANSE HVER UKE!!! B: BUDSJETTKOMITÉHAT. Noen er alltid misfornøyde med budsjettkomiteen i Velferdstinget, men denne gangen klarte de å hisse på seg alle unntatt én eneste studentorganisasjon. Nicely done! C: CV-JEGERNE. Feigingene på NHH som ikke gidder å ta stilling til noen vesentlige spørsmål, fordi det kan gå utover jobbtilbudene deres. D: DUSTVEST-JUBILEUM. Bergens beste studentavis fylte 70 år i november. Ingen har ennå giddet å pante flaskene fra festen (Les: Her er det penger å hente, BSTV!). E: EXPHIL OG CHILL. Like dypt og herlig som hvert år, med en pressende trang til å føre deg lenger inn i menneskets indre. Hvem inviterte du over for litt god gammeldags exphil? F: FARVEL, SEÑOR ANDERS. Alle våryre kvinners favoritt-trubadur forlot Kaos i høst for å søke lykken i sitt naturlige habitat, Sverige. Sårt savnet av alle studenthusfruer som har trusetørking som favorittaktivitet. G: GRISEBILLIG NHH-KANTINE. Ikke nok med at de får høyt betalte jobber, SiB mente visst også at de skulle betale mindre for maten store deler av semesteret.

de like så godt internetthastigheten til deres beboere med 90 prosent. J: JUDAS-STEMPLING. Om BI-studentene assosierer seg selv med Jesus, har opplevd en religiøs vekkelse, eller bare ønsker å gro et godt skjegg, er vi usikre på. Det vi likevel kan bekrefte er at Judas er en hyppig brukt forsidepike hos de som må betale seg til en høyere utdannelse. K: KUSMA. Om det er St. Paul-skolens nære beliggenhet til studentmiljøet, eller skitne utlendinger som skal ha skylden vites ikke, men begge er blitt beskyldt av seriøse og mindre seriøse aktører for å stå bak årets utbrudd av barnesykdommen kusma blant studenter. L: LIKVIDITETSKRISE. #BSTV #radioenogså M: MYKERE DOPAPIR. Den studentpolitiske listen ved UiB, DERA, gikk hardt ut i sin valgkampanje med slagordet: «Også harde menn blir såre». Nesten to år etterpå uttaler. Eiendomsavdelingen ved UiB at de fra nå av skal kjøpe inn «nytt toalettpapir av høyere kvalitet». N: NYBYGG FOR KHIB. Herregud, takk gud. Nå får vi endelig de raringene bort fra sentrumsbildet!

førbare sykdommer. – Ikke engang jomfruene er trygge, sier Jacob K. Løe fra interesseorganisasjonen for klamydiaspredning. T: TACOKRISEN. Den elskede taco-buffeten sto som en bauta frem til en trist fredag i september, da prisen steg. Studentene er frustrerte: – Nå er det bare å fise til, og spise opp den kjipe bønnetacoen din selv, Per Bastian Konkursen, sier HF-student Martin Orgie Kravstor. U: UNDERSLAG. #BSTV V: VAR DETTE SÅ LURT DA, HIB? Mars var startskuddet for en enormt populær facebookside. Konspeptet: Gjør narr av alt som overhodet ikke fungerer i det nye bygget til Høgskolen i Bergen. W: WESTERDALS. Privatskoler ass. Alt går i lomma på eierne. X, Y, Z: ZAMMA FAEN. Ingen kan noe på bokstavene X, Y og Z, så vi driter i det. Æ: ÆRLIGHET VARER LENGST. #BSTV Ø: ØKONOMI-TRØBBEL. #BSTV Å: «Å BLE DET AV ALLE PENGA HEN, A?». #BSTV

O: OVERSKUDD. #ikkeBSTV P: PILS. I et år der varierende sensurer har vært i fokus, har Det psykologiske fakultet sendt ut en six-pack med øl til alle sine sensorer, slik at de har noe til å hjelpe dem gjennom de gørrkjedelige besvarelsene.

H: HASTA LA VISTA, STUDENTMEDIER. Om dere ikke har fått med dere dette ennå: Aldri har studentmediene blitt så rævkjørt av Velferdstinget som i år, og nei, vi blir ALDRI ferdig med å klage over det!

Q: QUISLING. Dustvest-journalist Siri Flatlusmo meldte overgang til BergenStudentenes UnderslagsutValg (BSUV). Tabbe.

I: INTERNETT ER FOR PUSSYS. SiB har vært on a roll dette året, og avslutter med stil: NHH-favorisering, og nå kutter

S: SEKSUELT OVERFØRBARE SYKDOMMER. Aldri før har så mange studenter vært smittet av seksuelt over-

R: RÆVKJØRT ØKONOMI. B.S.T.V.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

UiO-student og transperson Vegard Sørnes stod i september fram i Universitas og fortalte om sjikanerende kommentarer på toalettet. – Prøv å ikke sitte i pissoaret neste gang!

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Grafisk utforming Robert Nedrejord Jonas J. Eian Veronika Schjerverud Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Yngvild Åm Sognnes Camilla Gjerde Lund

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Øystein Birkenes Frida Løfoll Simen F. Ulltang Vetle Nes O`Shaughnessy Ina Sæther Berger

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer Ørjan Andreassen Katarina P. Aarsnes Kjersti Kræmmer Vilde L. Blom Toril S. Apelthun Simen Augustin Robert Nedrejord Kulturjournalister Live Vedeler Nilsen Ina Christine Eide Joachim Åsen Kvamme Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous Linnea Skare Oskarsen

Lasse André Raa Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Tegneserieskapere Frida A. H. Strømme Frode L. Thorsen Nyhetsjournalister Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siren Gunnarshaug Robert Nedrejord Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Hege Kristensen

Marte Hauge English section Adrian Broch Jensen Mathias Ulstein Alyssa Sobotka Jessi Wyatt Ida Juel Koll Andreas Stensaker Carolyn McCarthy

Jeg skal på ingen måte utgi meg for å være en fåmælt mann. Såpass selvinnsikt har jeg. Men når siste Studvest nå er gått i trykken, eksamen er levert og året nærmer seg slutten, kan det nok være nødvendig å ta et oppgjør med seg selv, ja, å holde dommedag over seg selv, nærmest. Heller ikke 2015 ble året da jeg slo gjennom som rockestjerne, stilte forberedt til eksamen eller klarte å holde ølbudsjettet. Til gjengjeld lærte jeg meg å høre på hip-hop, nesten helt uten ironisk distanse. Det er da noe. Desember er på mange måter tiden for både å kapitulere og rekapitulere. Men hva definerer egentlig et godt år? Er det sant som Hjalmar Söderberg sier, at den største forskjellen på årene ligger i fargen på almanakkene? Eller bør vi kanskje heller høre på Tomas Espedal, som sier at vi med årene går mot det som kan virke som en «ren og altomfattende dumhet»? Som akademikere er det nærliggende å anta at et godt år er et år der vi har lært noe. Det være seg om fysikk, samfunnsøkonomi eller engelsk, eller for den saks skyld om livet. Aller best er det å lære det helt uventede, det som man aldri kunne tenkt seg at man skulle kunne finne interessant. Et godt år innebærer å glede og gledes av andre mennesker. Å dele en samtale med en vilt fremmed om alt eller ingenting, eller å la seg overraske av hittil uante sider ved mennesker man trodde man kjente som sin egen bukselomme. Et godt år byr på gode kulturopplevelser. Å fordype seg og la seg selv forsvinne inn i en roman eller diktsamling, eller å oppdage et nytt og heftig band i kjelleren på Garage. Om man da ikke har levd opp til alle nyttårsforsettene sine, er trolig til å leve med. For som Levi Henriksen sier i diktet «Vemodsdager»:

Nei, vi lar oss ikke bry med det maset der, for hva annet er tapere enn vinnere som har stått opp på en dårlig dag.

FREDAG:

2. - 8. desember

Hellemyrsfolket Den Nationale Scene, til 31. desember

En julefortelling

Mandagsquiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Sentralbadet, til 31. desember

Den Nationale Scene, til 30. desember

Jul med Gospel Bergen Garage, 2000

Mother Tongue*

MÅNDAG:

Johanneskirken, 1900

Quiz

#gamebrary: Dataspillets fenomenologi - min avatar og jeg

BLAKs Julekonsert Café Opera, 2100

ONSDAG: Quiz

UROM, 1800

Kvarteret, 1900

Café Opera, 1900

Filosofisk poliklinikk: Den indre dialogen Jaakko Eino Kalevi

Fotoutstilling & intimkonsert med Young Decay og Tie Official

Litteraturhuset, 1900 Landmark, 2100

Verneverdig vandalisme

KODE, til 27. mars 2016

Sükran Moral: My Pain My Rebellion*

3.14, til 10. januar

Pepperkakebyen 25 år

UTSTILLING:

Synopsis: Okkupert Death Hawks Hulen, 2100

Trusselen fra IS - hva nå?

Kunst i kamp

KODE, til 3. april 2017

Kong Oscars gate 26, til 1. desember KODE, til 2. februar 2016

Akademika, 1130

TYRSDAG:

Litteraturhuset, 1900

Fra forhandling til handling - bærekraftig bro til Paris? ØSTRE, 1900

Quiz julekonsert med Mannskoret Laudes og Plica Vocalis

Drømmedryss

LAURDAG: Jul på Bryggen Årstad Church, 1800

Ad Fontes, 2000 St. Jakob kirke, 2000 Jacobsfjorden Bryggen, 1100

Quiz

A Not So American Christmas The Quiet Riot - Silent disco Internasjonalt Julemarked

KRAFT - Prosjektrommet, til 23. desember

POP-UP-butikk med kortreist kunsthåndtverk

ANNET:

Bergen kino, premiere 4. desember

Julesending med Studentmorgen

FILM: Life in a Fishbowl*

Middelalderuken i Bergen

Bergen kino, premiere 4. desember

Etterskjelv

Kvarteret, 2030

Bergen Internasjonale Kultursenter, 1200

Klosterplassen julemarked

Vaskeriet, 2300 Klosteret, 1300 UROM, 1300

Byttefest på Bergen Bibliotek!

Møhlenquiz

TORSDAG: Nobel Bopel, 1800

The Power of Truth in Resolving the Israel-Palestine Conflict Valentourettes

Snoopy og Charlie Brown: Knøttene-Filmen

Universitetet i Bergen, til 30. november

Jekteviksbakken 31, 1600

Kvarteret, 1800 Hulen, 2100

Bergen kino, premiere 4. desember

Studentvalget 2016 - åpent infomøte En indre reise PL008NK slippefest

Truth* *in English

AdFontes, 4. desember

Litteraturhuset, 1900 ØSTRE, 2300

SCENE:

Ole Bull Scene, til 5. desember

Heine Totland og Gisle Børge Styve – «Musikk e komme for å bli»

Bergen kino, premiere 4. desember

Julekula Slippfest! Kvarteret, 1900

Forskning viser#3 - julespesial

SØNDAG:

Søndagsåpent i Bergen sentrum

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Shining Sentrum, 1400

Quiz

Hulen, 2100

Hectors Hybel, 2000

FÅ MED DEG: FINSK FEST. Blir det posteksamensfylla på Tidi denne fredagen? Nei, selvsagt ikke. Landmark skal nemlig fylles med herlig feelgood-stemning når Jaakko Eino Kalevi stikker innom for å slå an noen toner. Den finske synthpop-trubaduren slapp i sommer sitt selvtitulerte debutalbum, som med sitt myke og drømmende lydlandskap inviterer til dype filosofiske diskusjoner rundt emner som først blir aktuelle etter fire dødstrendy IPAer. MAX ÅRSTAD KNUTSEN

FÅ BILLETTER!

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

LOGEN TEATER 5. DESEMBER

KULTUROPERATØRENE OG BERGEN LIVE PRESENTERER:

2. - 12. desember

Ole Bull Scene

Stort humorshow på

Folkefest og dåp av Bergens første vulkan!

THE TALLEST MAN ON EARTH

USF VERFTET 26. JANUAR

USF VERFTET 29. JANUAR

Billettsalg: www.billettservice.no, tlf 815 33 133 www.showpakker.no, tlf 06154 post@revyogteater.no

USF VERFTET 18. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 12. FEBRUAR

USF VERFTET 13. FEBRUAR

DANIELL KVAMMEN

OLE BULL SCENE 16. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 8. MARS

USF VERFTET 10. MARS

BERGEN LIVE PARTNER