Studvest nr 29 2015 by Studvest

HALLELUJAFOTBALL. Er fotball egentlig en religion? Er fotballen i supporternes hjerter, eller er det selve hjertet – det som holder dem i live? Vi har prøvd å finne svaret. MAGASIN SIDE 11 - 13

STUDVEST STUDENTER SNIKER SOM SVIN

ONSDAG 11.11. Nr. 29, 2015 Årgang 71 studvest.no

ENGLISH PAGE 9

NYHET SIDE 6

KULTUR SIDE 18 - 19

MAGASIN SIDE 13 - 15

DE USYNLIGE BAKMENNENE

TACO: A STRANGE OBSESSION

Foto: SIMEN AUGUSTIN

TRUES MED JUDAS-STEMPEL

• To studenter ved Handelshøyskolen BI skal ha blitt fortalt av BI Studentsamfunn (BIS) at alle som oppsøker media vil bli stemplet som en judas.

• BIS innrømmer anklagene, men mener det hele var ment som en spøk. – Det å si slike ting mener jeg er udemokratisk, sier presseetikkekspert. SIDE 4 - 5

11. november 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Det ser ut til at studentsamfunnet gjemmer seg bak begrep som «riktig saksprosedyre»

Foto: PRIVAT

og «respekt» for å skremme og undertrykke studentene sine.

– Det er viktig for studenter å vite verdien av utdanningen sin

Foto: ASCHEHOUG

Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, kommenterer det at flere private skoler nå er tatt for å tilby falske eller villedende studier. (Universitas)

– Uten de konflikskye stopper Norge

Foto: TONE STAVEN

Forfatter og komiker, Jon Niklas Rønning, kommer med en hyllest til deg som insisterer på at du ikke fortjener oppmerksomhet. (btmagasinet)

– Det er nødvendig med mer og bedre støtte til de nye universitetene

Skremmende praksis på BI Studvest har lenge slitt hardt med å lage saker fra Handelshøyskolen BI. Det har virket som om flere ved skolen har vegret seg for å stille opp på intervjuer og informere om hva som skjer på skolen. På mange måter faller bitene på plass når vi hører BI Studentsamfunn (BIS) fortelle om hvordan de fraråder studenter om å gå til både pressen og medstudenter dersom det er noe de er misfornøyde med. Det kan høres ut som en god idé på papiret å be studentene alltid ta opp saker internt i studentsamfunnet (BIS) før man snakker med noen andre om det. På den måten unngår BIS ubeleiligheten det er at andre enn dem som er aktive i studentsamfunnet vet hva som foregår ved skolen deres. Om all informasjon som spres fra skolens fire vegger går gjennom BIS først vil man kunne

gi et bedre inntrykk av saken enn om en enkeltperson skulle fått lov til å ytre seg. Dette er et velkjent knep hos totalitære statsmakter, men et mindre velkjent knep i studentdemokratier. Når man gjentatte ganger ber studenter om å ikke snakke med pressen om ting de er misfornøyde med, og bruker bilde av forræderen Judas for å illustrere hva man synes om dem som gjør det, er dette en form for undertrykking. Studentmediene er til for å beskytte studenter mot overgrep og urettferdig behandling fra maktpersoner. Eksempler på maktpersoner er ledelsen ved en skole, en professor, eller en tillitsvalgt student. Dette er alle personer som har mer makt enn en gjennomsnittlig student, og har et apparat i ryggen som kan dysse ned studentens meninger. Dermed

trenger studenten en alternativ kanal for å bli hørt. Dette er helt grunnleggende i et fritt demokrati, og burde ikke være overraskende for noen. At en hel ledelse i en studentforening ber studenter om å ikke gå til pressen tyder imidlertid på at dette ikke er like selvfølgelig for alle. Og det er skremmende. For hva skal studenten gjøre om han eller hun ikke får gjennomslag for sin klage i BIS, eller føler seg urettferdig behandlet av BIS selv? Jo, da skal den studenten få sin stemme hørt i et medie som kan rapportere om dette på en saklig og ordentlig måte, hvor stemmer til både klager og anklaget blir hørt. Basert på uttalelsene vi har fra BIS, er dette noe de ønsker å skremme studenter bort fra å gjøre. Hvis man gjør det er man en judas.

Holdningen BIS ser ut til å ha til denne saken vitner om en likegyldighet og en arroganse som ikke hører hjemme noe sted i en demokratisk studentforening. Mener de virkelig det de gir uttrykk for i Studvest sin artikkel, har de et demokratisk problem.

Nestleder.

I denne utgaven forsøker vi å ta et oppgjør med den, for oss, uforståelige tacokulturen i dette landet. Dette er noe som virker ekstremt snodig for utvekslingsstudenter, og det har vi stor forståelse for. Det er også hyggelig for ansvarlig redaktør å se at studiet hans (sosialantropologi) kan brukes til noe.

Uken som gikk. 9. november var det 78 år siden krystalnatten fant sted. I Bergen ble dette markert med fakkeltog og appeller. Rundt sentrum lyste fakkeltoget opp mørke gater og minnet om det som skjedde natt til 10. november 1938.

Foto: ARBEIDERPARTIET

Stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) ser en rekke utfordringer ved regjeringens kjør rundt nye og strengere krav til universitetene. (Khrono)

– Vi har stort frafall blant studenter i Norge, vi har for lav forskningsproduksjon

– Vil sikre studenter en rettferdig vurdering, uansett hvor de kommer fra Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H), sier det nå skal bli lettere å få godkjent kvalifikasjoner i høyere utdanning på tvers av landegrenser. (Kunnskapsdepartementet)

Foto: HANNE D. GEVING

Foto: KJERSTI KRÆMMER

Stortingsrepresentant, Marianne Aasen (Ap), er også kritisk til regjeringens nye universitetskrav, og mener det vil skape unødig byråkrati. (Khrono)

STUDVEST

11. november 2015

Kommentar. Kulturskjenkingen avvikles, og godt er det.

Slutt på vilkårlig skjenkepolitikk LASSE ANDRÉ RAA Kulturjournalist

FRIDA E. LØFOLL Illustratør

I det nye byrådets plattform for kommende bystyreperiode, varsler Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at kulturskjenkingen vil forsvinne. Dermed må alle utesteder, enten de er mer eller mindre kulturelle, stenge skjenkingen klokken 02:30. – Det at et utested har et kulturtilbud, kan ikke dette byrådet se kvalifiserer til å få lov å skjenke lengre enn andre utesteder, sa byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland fra Kristelig Folkeparti, til Studvest etter at byrådets plattform ble offentliggjort. Dette får naturligvis de heldige utestedene som har fått godkjent sine søknader om kulturbevilling til å rasle med sablene. – Dette er rett og slett krise for Garage, sier Henning Christensen, daglig leder på Garage til Bergens Tidende 17. oktober, og hevder at et femtitalls konserter kommer til å bli kuttet umiddelbart om byrådets planer gjennomføres. Det er forståelig at kulturstedene reagerer på at fordelen deres forsvinner, men det er likevel positivt at systemet med kulturbevillinger avvikles. Både i teori og praksis har systemet vært uklart, vilkårlig og uforståelig. I retningslinjene for tildeling av skjenkebevillinger for pe-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

rioden 2012–2016, defineres et kultursted som et sted «hvor det jevnlig foregår kunst- og kulturformidling av høy kvalitet innenfor scenekunst, musikk, litteratur, visuell kunst, film, klubbkonsepter m.m.» Videre settes det krav om at «kulturaktiviteten utgjør en vesentlig bestanddel i virksomheten», og at det bør «normalt selges billetter i et visst omfang». Dette er såpass flytende at tildelingen av kulturbevillinger i praksis har vært mer eller mindre vilkårlig. Dermed har en trubadur som spiller coverlåter på kassegitar vært nok til å få holde åpent en halvtime lengre, mens steder med betydelig satsning på kultur ikke har fått godkjent sine søknader, eksempelvis fordi de ikke har tatt inngangspenger.

I et større perspektiv, er en rettsstats overordnede oppgave å beskytte innbyggerne mot vilkårlig maktbruk. Steder som defineres som kultursteder får et åpenbart konkurransefortrinn, og når det i praksis er slik at kommunen kan velge mer eller mindre

gen. Hvor kulturell er egentlig den siste ølen klokken kvart på tre? Dersom man ønsker å subsidiere kultursteder, bør det gjøres mer direkte og målrettet. Ikke minst bør forutsetningene for støtte være betydelig mer presise og enkle.

En ordning der det offentlige gjør seg til dommer over kvaliteten på kultur, bidrar i liten grad til et produktivt og nyskapende kulturliv fritt hvem som skal få skjenke en halvtime lengre, legger det i beste fall til rette for forskjellsbehandling, og i verste fall for korrupsjon. Prinsipielt er det dessuten problematisk om skjenkepolitikken skal være kommunens bidrag til kulturtilbudet i Ber-

Likevel er det mest grunnleggende problemet med kulturskjenkingen ideen om at det offentlige skal bestemme hva som er god og dårlig kultur. Kulturbegrepet er i stadig endring, og dersom det offentlige skal sette rammene, er det lett å bli låst fast i samme spor. For ti år siden var det ingen

Spydde i pianoet

Forut for sin tid

Studvest nummer 1, 1967

Studvest nummer 3, 1973

I 1967 skrev ASF en liten, tja, kronikk, programslipp eller kåseri om deres egen organisasjon opp gjennom årene. Vi har selv hørt flere av historiene, som da de koblet om rørene med øl feil, og dumpet tusenvis av liter øl i Lungegårdsvannet. Men vi bet oss her merke i en annen historie: «Som vanlig hadde alle hørt om han som spydde i pianoet...». Vi håper noen kan utdype.

Allerede i 1973 advarte vi på lederplass mot sigarettens farer, i forkant av en lengre antirøykekampanje. Med allerede ferdigstilte motargumenter mot potensielle anklager om formynderi, skrev Studvest: «Kven har gitt røkarane rett til å påtvinge andre dei plagene og farane som røykinga fører med seg». Og med den knallsterke avslutningen: «Dette er usolidarisk framferd!».

som snakket om ølkultur, men i dag er begrepet så etablert at vi tar det for gitt. Å forvente at politikerne skal følge med på slike utviklinger, er like problematisk som det er fånyttes. Kultur har til alle tider vært en arena der man har kunnet gi uttrykk for opposisjon mot institusjoner og personer med makt. En ordning der det offentlige gjør seg til dommer over kvaliteten på kultur, bidrar i liten grad til et produktivt og nyskapende kulturliv. Dersom utestedene må tilpasse sitt kulturtilbud for å passe inn i en offentlig definert ramme for kultur, risikerer vi å ende vi opp med et ensformig, snevert og lite spenstig kulturtilbud.

11. november 2015

NYHET

STUDVEST

PÅGANG HOS STUDENTOMBUD

•

Denne høsten meddelte Universitetet i Bergen at de hadde fått på plass et studentombud. Sylvi Leirvaag startet i jobben i august og sier til Studentradioen i Bergen at det har ramlet inn med henvendelser siden hun startet. Mange av sakene som har kommet inn foreløpig har omhandlet lang ventetid på henvendelser til universitetet, forteller Leirvaag.

Foto: HANNE D. GEVING

BI-studenter frykter forræders BI-studenter skal ha blitt fortalt av BIS at de ville bli stemplet som en judas hvis de oppsøkte media. – Udemokratisk, sier presseetikk-ekspert. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Studvest ble forrige uke gjort oppmerksom på et oppsiktsvekkende budskap som har blitt formidlet av Studentsamfunnet til BI (BIS) opptil flere ganger. To BI-studenter, «Jørgen» og «Trym» kunne fortelle at studentene har blitt bedt om å unngå media og medstudenter dersom det er noe de er misfornøyde med når det kommer til privatskolen. Av frykt for å bli uthengt i skolemiljøet ønsker ikke de to studentene å stå frem med navn og bilde, og er derfor blitt anonymisert. – Hvis vi gikk imot det de sa ville vi bli stemplet som en judas, forteller Trym. – Påvirker ytringsfriheten – Dette med å ta opp kritikk internt kan ofte bli brukt som en trussel for å skremme folk til å ikke gå til det offentlige rom. Det er også mange ganger slik at det å ta opp kritikk internt bare fører til at klagen blir avvist eller lagt i en skuff. Når slikt som dette skjer mener jeg det er helt naturlig å ta det videre til media, sier Gunnar Bodal Johansen til Studvest etter å ha hørt om saken. Han er presseetikkekspert tilknyttet Institutt for journalistikk. – Det er skremmende at personer med så mye makt skal kunne påvirke studentenes ytringsfrihet, mener BI-studenten Jørgen.

LUKKET DØR. – Vi skal ikke nekte noen å gå til media, det er deres fulle rett. Men vi synes ut av respekt for hvem de representerer at de skal ta en riktig saksprosedyre, sier Haakon Kvernevik Knudsen, fagansvarlig i BIS.

sette søkelys på kritikkverdige forhold, sier Bodal Johansen.

JUDAS-HUMOR. – Det var ment som spøk og moro, sier Haakon Kvernevik Knudsen (til venstre), om valget av å bruke et bilde av Judas i formidlingen på møtene. Her sammen med BIS-leder Tor Olav Madland.

Formidlet ved flere anledninger Tor Olav Madland, leder av BIS, kan bekrefte at et budskap om ønsket saksbehandlingsmetode ble formidlet ved to anledninger. Både under en generalforsamling der mellom to til tre hundre studenter var tilstede, samt under en ledersamling for rundt 40 personer. – Intensjonen var absolutt

ikke å skremme noen, men å vise hvordan man får mest ut av en klage, sier han. Studentene Studvest har snakket med stiller seg ikke kritisk til å ta opp problemer internt, men påpeker at slike klager ofte faller gjennom, og at det derfor vil være nødvendig å gå gjennom andre kanaler for å

bli hørt. – Dette fikk vi beskjed om at vi ikke måtte gjøre, for da var vi judaser. Det er ikke greit å si, mener Trym. – Det å si sånne ting som det der mener jeg er ganske udemokratisk. Mediene fungerer i en demokratisk sammenheng, som et sted der man kan

– Ureflekterte i BIS Haakon Kvernevik Knudsen, fag-ansvarlig i BIS, var den som formidlet budskapet. Han mener studentenes påstander ikke stemmer overens med hans presentasjon. – Med en gang man går til media, så representerer man flere enn seg selv. Det blir med en gang en oppfatning om at det er dette majoriteten på skolen mener. Det er forferdelig dumt,

det ble sagt på kan føre til at noen studenter vil velge å ikke si ifra om kritikkverdige forhold. – Om én står frem, betyr jo ikke det at den personen representerer alle. Det bekrefter vel bare hvor ureflekterte enkelte i BIS er, dessverre, mener Jørgen. Judas-presentasjon Under informasjonsmøtet ble det også brukt en presentasjon med et bilde av disippelen Judas. Jørgen kan fortelle at ordet ble brukt opptil flere ganger for å understreke poenget.

Om én står frem, betyr jo ikke det at den personen representerer alle. Det bekrefter vel bare hvor ureflekterte enkelte i BIS er «Jørgen», BI-student

sier han, og fortsetter: – Jeg vil si at i verste instans så ødelegger man for andre. Denne tankegangen synes BI-studentene Studvest har snakket med er bekymringsverdig og skummel. De tror måten

BIS-leder Madland kan bekrefte at det ble brukt et slikt bilde. – Det var en mer uformell setting. Til sammenligning ble det ikke brukt noe bilde på generalforsamlingen, sier han. Fagansvarlig Kvernevik

STUDVEST

11. november 2015

LÆRERHØGSKOLE BLIR ASYLMOTTAK

STRENGERE KRAV

høgskolen på Landås har stått tom siden den nye Høgskolen i Bergen åpnet på Kronstad. Bergen kommune vil nå stille bygget til disposisjon som asylmottak de neste 12 månedene. Det er foreløpig er for tidlig å si hvor mange asylsøkere som kan flytte inn på lærerhøgskolen.

kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier. Det skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en pressemelding. Nå sender KD forslag til skjerpede krav på høring. Dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må også oppfylle de nye kravene innen utløpet av 2018.

• Neste uke kan hundrevis av asylsøkere flytte inn i den gamle lærerhøgskolen på Landås. Det skriver Bergens Tidende. Lærer-

stempel

Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til høyskoler som øn• sker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg skjerpes

WESTERDALS FÅR TILBAKE PENGENE

• Westerdals-studentene får tilbakeført 105 millioner fra eierne som et resultat av medieoppmerksomheten rundt saken, skriver Universitas. Siden det ble kjent at 105 millioner kroner var tatt ut av den nyfusjonerte privathøyskolen har det vært tendenser til studentopprør på Westerdals. Samtidig har en rekke eksperter og fremstående politikere gått langt i å antyde at loven ikke er fulgt.

Bøtter ned på høgskolen Taket på Kronstad er fremdeles ikke tett. – Reagerte med vantro, sier HiB student. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Tirsdag kunne Bergens Tidende fortelle at Høgskolen i Bergens (HiB) bygg på Kronstad fremdeles sliter med lekkasjer fra taket. HiB-studenten Torjus Wathne satt tirsdag på biblioteket og leste sammen med en klassekamerat.

– Rundt klokken halv tolv var det akkurat som om et sluk ble åpnet i taket over nabobordet, og det fosset store mengder vann på pulten hvor det satt to jenter og arbeidet, sier lærerstudenten. – Hvordan reagerte dere? – Vi reagerte vel egentlig mest med vantro, og syntes det rett og slett var temmelig tragikomisk, sier Wathne. Bygget på Kronstad har kostet hele 2,5 milliarder kroner. Tidligere i år kritiserte Kjærsti Rønneberg, medlem av student-

parlamentet ved HiB, bygget gjennom et leserinnlegg i Studvest kalt «Prisen Høgskolen i Bergen ikke fikk». – Jeg kjenner jeg blir litt flau på vegne av Statsbygg. Det er jo nesten en sketsj at de ikke har klart å velge vanntette vinduer, sier Rønneberg og fortsetter. – Nå sitter vi med lange skjøteledninger og paraply inne, det er litt av et syn. Wathne mener dette på ingen måte er et godt miljø for studentene nå i eksamensperioden.

– Dette er enda en faktor som gjør det vanskelig for studentene å få gjort arbeidet som kreves av studiene. Torbjørn Iversen, eiendomsforvalter i Statsbygg opplyser til BT at han at antar det dreier seg om en lekkasje fra et vindu i taket. – Det har vært kraftig nedbør i det siste, så det er nok forklaringen på at takvinduene har begynt å lekke. Vi skal ta oss av saken.

Tjener penger på din prokrastinering Hvor mye vet vi egentlig om de sosiale mediene vi bruker? Hvor mange av oss aksepterer brukervilkårene uten å ofre dem en tanke? Tekst: MARTE HAUGE mh@studvest.no

Illustrasjon: VETLE N. O`SHAUGHNESSY vno@studvest.no

Knudsen understreker at dette var ment som spøk og moro: – Det er på ingen måte noen som har blitt kalt en judas her, men jeg ønsket å bruke et virkemiddel for å få frem et poeng. – Det er ganske bekymringsfullt hvis de har skapt et bilde om at det å gå til mediene vil tilsi at man er en judas. Det er klart at hvis man blir kalt forræder og illojal for å reise en kritikk, så kan det skremme studentene til taushet, mener presseetikk-ekspert Bodal Johansen. En trussel BI-student Trym føler dette kommuniserer at de ikke får lov til å være misfornøyde med privatskolen. – Opplevde du det som en trussel? – Ja. Jeg ønsker ikke å bli hengt ut som en judas hvis jeg gjør det jeg mener er nødvendig for å bedre studiene mine, sier han.

– I en kritisk dokumentar kalt «Terms and conditions may apply», har det blitt regnet ut at man må sette av 180 timer hvert år for å lese alle dokumentene vi nærmest automatisk klikker «aksepter» på. Likevel kan det kanskje være lurt å vite hvilke rettigheter du faktisk gir fra deg, sier Magnus Hoem Iversen, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

kroner har Facebook tjent på deg som bruker i år. Facebook, Snapchat og Instagram samler inn og lagrer informasjon om praktisk talt alt du foretar deg på de sosiale mediene. Fra hva du publiserer på veggen din og meldingene du sender, til hvilket filter du legger på bildene dine. Denne informasjonen blir lagret helt til du eventuelt sletter brukeren din, eller så lenge de har bruk for informasjonen. Fellesnevneren i brukervilkårene er at du eier alt innholdet og informasjonen du sender via tjenesten, men ved å bruke Facebook, Instagram og nå også Snapchat, gir du

dem «en ikke-eksklusiv, fullt betalt, overførbar, underlisensierbar og verdensomfattende lisens til å bruke innhold du publiserer på eller gjennom tjenesten». På godt norsk betyr dette blant annet at de har lov til å publisere bildene dine når og hvor de vil. Forsvinner aldri helt Da Snapchat først ble lansert var hele poenget med tjenesten at bildene skulle bli vist i et begrenset antall sekunder, før de forsvant ut i evigheten. Selv om Snapchat i sine brukervilkår hevder at bildet ditt som oftest blir automatisk slettet fra deres servere med en gang det har blitt sett eller har utgått, blir det lagt til at Snapchat ikke kan garantere at dine snapper vil bli slettet etter en viss tid. Magnus Hoem Iversen sier at det meste blir liggende på internett nærmest for alltid. Dersom du slettet bloggen du skrev da du var 17 år, er det fremdeles mulig å finne den igjen, ett eller annet sted. Iversen mener dette er problematisk da det fjerner friheten vår. – Folk må få lov til å drite seg ut uten at det skal hjemsøke dem på et senere tidspunkt, mener han.

Hvis du ikke betaler noen for tjenesten, er det faktisk du som er produktet Magnus Hoem Iversen, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap

Facebook selger deg Lektorstudent, Kristoffer Tveit, sender rundt 100 snapper daglig. Selv om han innrømmer at han føler seg overvåket av Snapchat, er han ikke bekymret for at bildene hans skal misbrukes. – Om de bruker et bilde av hunden min så spiller ikke det

så stor rolle. Jeg sender aldri nakenbilder eller bilder jeg er flau over. – Hvorfor trenger Facebook rettighetene til hvor mange «likes» du har gitt, eller hvem du sender flest meldinger til? – Stort sett er mantraet her at hvis du ikke betaler noe for

tjenesten, enten det er Facebook, Instagram eller Snap, så er det faktisk du som er produktet. Informasjonen om deg selges til annonsører, som finansierer hele kalaset, svarer Magnus Hoem Iversen.

11. november 2015

STUDVEST

NYHET

Skysssnylterne Fleire studentar snik systematisk for å spare pengar. – Vil resultere i eit dårlegare tilbod for alle, seier Skyss. Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Bare i bergensområdet har Skyss over 50 millionar påstigningar i året. To prosent av desse blir tatt utan billett. I tillegg kjem mørketala. Etter det Studvest kjenner til er studentmassen godt representert. – Det er for å spare pengar, for «in the long run» tener ein på det. Det kostar langt meir å kjøpe månadskort og enkeltbillettar, enn å få bot innimellom, seier Mats Varre (20), samfunnsøkonomistudent ved Universitetet i Bergen. Varre, som systematisk har sneke på bussen to dagar i veka sidan april og kvar dag i heile sommar, har berre fått ein bot. Han reknar likevel med å ha spart mellom fem og seks tusen kroner på å droppe enkeltbilletten. – Som samfunnsøkonomistudent veit eg at dette ikkje er effektivt for samfunnet. Men kva er alternativet for fattige studentar, med eit stakkarsleg bidrag frå Lånekassa på 7000 kroner i månaden? Sjølv med

For å få endå fleire til å løyse billett, innførar Skyss i desse dagar ein ny versjon av mobilappen. Billettkjøpet blir no forsinka med to minutt frå ein har kjøpt billett til den blir gyldig. – Vi ser at enkelte reisande ventar med å kjøpe billett til dei ser kontrolløren. No håpar vi å gjere terskelen høgare for dette. I appen kjem det fram ei synleg nedteljing, og først då er det tillate å gå om bord, informera Lundberg Berntzen. Ein skal høyre mykje Vekterane til Skyss kontrollerer mellom 100 og 1000 passasjerar kvar dag. I tillegg kjem storaksjonar, der det slett ikkje er uvanleg at det på få timar blir skrive ut gebyrar for nærmare 100 000 kroner. – Før tok vi endå fleire, men i dag ser folk på oss som ein del av bybildet og syns stort sett det er hyggeleg å møte oss. Men det finst jo alltid unntak, seier vektar «Johnny», som av tryggleiksgrunnar vil vere anonym. – Det har skjedd at vi står på perrongen og forbikøyrande tutar og viser fingeren til oss, eller at reisande blir svært aggressive når vi spør om billett, fortel vektaren. – Men ein lærar å handtere det. Det er eit serviceyrke, og vi brukar store delar av arbeidstida på å svare på spørsmål om ruter og billetter. Da gjeld det å ha godt humør og smilet på lur,

Kva er alternativet for fattige studentar? Mats Varre, student ved UiB

TUSEN KONTROLLERTE. – Vi har eit system med høg grad av sjølvbetjening, basert på tillit. Hovedmålet for oss er ikkje å

deltidsjobb er det ofte ikkje meir enn 2000 kroner igjen når leiga, straumen og telefonrekninga er betalt. Då er 410 kroner for eit månadskort ein fjerdedel av matbudsjettet, seier Varre.

for folk er som oftast audmjuke når dei blir tatt for snik, seier den unge vektaren, som stadig høyrer dei klassiske forklaringane med «mista billett» eller «tom for straum på mobilen».

Ny app skal hindre snik Kvart år brukar Skyss rundt fem millionar kroner på vektertenester for å hanskast med gratispassasjerane på buss og bybane. – Det er mest unge vaksne og unge over 15 år som snik, men alle aldersgrupper er representert, seier pressekontakt i Skyss, Camilla Lundberg Berntzen.

Kan ikkje springe etter alle For ei tid tilbake slo appen «Jodel» seg stort opp blant norsk ungdom. Appen kan samanliknast med Twitter, berre anonymt, og blir blant anna brukt til å «varsle» om kontrollar på kollektiv transport. – Det er utfordrande for oss å springe etter alle nye sosiale medium, og vi fokuserer heller på å skape gode haldningar hos

ta snikere, men å skape ein førebyggande effekt, seier Skyss.

dei reisande, seier Lundberg Berntzen i Skyss. – Om ein reknar med sjansen for å blir tatt i snik for å spare pengar, vil dette til sjuande og sist slå tilbake i form for eit dårlegare kollektivtilbod for alle. Billettinntektene er naudsynte for å lage eit godt tilbod, det håpar eg alle våre reisane har forståing for, også studentane.

Anonyme studenter om sniking ANONYM I SJØFORSVARET (22)

– Snylta på Skyss i snart eit år... Fungerar veldig bra. ANONYM HIPSTERJENTE (23)

– Det her traff meg, har sneke siden eg flytta til Bergen. KONSERVATIV NHHER (23)

– Har sneke i to år, blitt tatt ein gang.

TIDLIGARE TILKALLINGSVIKAR I SECURITAS (21)

– Er ein smule flaut. Og vil tilføye at eg ikkje gjer det no, men gjorde det i heile fjor. REMA1000-TILSETT (26)

– Reknar med å ha spart nærmare 4000 kroner på å snike. Tørr aldri på bybanen, men på buss er det nesten aldri kontroll.

STUDVEST

11. november 2015

NYHET

Full klinsj i dokumentardebatt

PREMIERE. Det var lang kø utenfor Egget på Studentsenteret da dokumentaren «Gjennom Nåløyet» hadde premiere. – Jeg ville vise folk hvor ensomt det er når ingen rundt deg forstår presset du jobber under, sier regissør Fredrik Lian.

I en nysluppet dokumentar utsettes Det psykologiske fakultet for grove anklager. Regissøren og dekanen er nå uenige om fakultetet i det hele tatt fikk muligheten til å forsvare seg. Tekst: ANNE SOFIE LID BERGVALL aslb@studvest.no

MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Torsdag forrige uke var det premiere på dokumentarfilmen «Gjennom nåløyet», som skildrer hverdagen for studenter på årsstudiet i psykologi. Foruten å følge tre studenter som tar årsstudiet for andre gang, kommer også dokumentaren med en del rystende anklager mot fakultetet og sensorordningen. I filmen forteller Christoffer Baldersheim, eksamenssensor ved Det psykologiske fakultet, at han vet om sensorer som drikker

mens de retter eksamensoppgaver. Videre mener han at mange sensorer faktisk ikke har lest pensum, og ikke kan pensumet studentene skal vurderes ut fra. – Jeg kan ikke be dem gå tilbake til skolebenken, men det er åpenbart mange år siden de har bladd i en bok, sier Baldersheim. Uenige om tilsvarsrett Ingen i ledelsen ved fakultetet ble intervjuet i dokumentaren. Presseetisk har den som blir anklaget for noe, rett til å svare på anklagene. Dersom den ikke får det kan produsenten klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Til Studvest forteller Lian at han har oppdatert dekanen om funnene. Han sier at han tok kontakt med ledelsen første gang 22. juni i år, og flere ganger i løpet av høsten, men at ledelsen på et tidspunkt sluttet å svare. Dekan Jarle Eid, derimot, sier han ikke har hørt om alle anklagene, og at de fikk altfor kort frist til å uttale seg på det de fikk høre om.

– Dette er regelrett feil. Dekanen er blitt gjort oppmerksom på dette i en SMS, som han faktisk har svart på, uten å svare på selve anklagene. I tillegg synes jeg at det å si at tre måneder svarfrist er for lite, er spesielt, kontrer Lian med. Dekanen mener derimot at fakultetsledelsen ikke ble godt nok opplyst om hva filmen handlet om. – Vi fikk tilbud om tilsvar, men med en frist som ikke var mulig. Vi ba om utvidelse, men

mail ble sendt 22. juni. Senere på høsten ga Lian beskjed om at en sensor ved Det psykologiske fakultet har fortalt ham at flere sensorer har for lav kompetanse til å rette eksamensoppgaver, og at han gjerne vil ha tilsvar fra fakultetet på dette. Lian skrev videre at filmen går i klipp en uke senere, og at et intervju med ledelsen må gjøres før dette. Eid mener likevel at sensurproblemene ikke kom tydelig nok fram i kommunikasjonen med Lian.

Jeg kan ikke be sensorene gå tilbake til skolebenken, men det er åpenbart mange år siden de har bladd i en bok Christian Baldersheim, eksamenssensor ved Det psykologiske fakultet

Lian sa nei. Vi hadde bare hørt om at det skulle lages en film, men vi hadde ikke fått vite nok om hva den handlet om, sier Eid. Kommunikasjonsproblemer Studvest har fått tilgang på korrespondansen mellom Lian og dekanen, som viser at første

– Hadde jeg visst at han satt på den typen informasjon ville jeg handlet annerledes, sier dekanen. Eid kunne ikke kommentere korrespondansen før Studvest gikk i trykken. Dette vil Studvest følge opp videre.

Vilkårlig karaktersetting Hva gjelder anklagene som kommer fram i dokumentaren, kjenner ikke Eid seg igjen i dem. I filmen forteller Baldersheim at det ikke finnes en felles veiledning for eksamenssensorene. Ifølge ham kan det derfor virke helt vilkårlig hvilken karakter studentene får. – Hvis en ansatt opplever slike ting som blir beskrevet må han spille ballen tilbake til oss. Sensorene våre anbefales av fagmiljøene selv og skal ha doktorgrad eller tilsvarende fagkompetanse i psykologi. Dersom det er problemer med sensor er vi helt avhengig av å få tilbakemelding om dette, sier Eid. Regissør Fredrik Lian mener at fakultetet ikke bare kan ta stilling til sensorers kvalitet når de får tilbakemelding om dette. – For meg høres det ut som det nå går nedenfra og opp til ledelsen, og ikke omvendt. Hovedansvaret for kvalitetssikring bør ligge i toppen av systemet.

11. november 2015

STUDVEST

SPORT

Da Studvest knuste Davy For første gang noensinne var det Studvest som trakk det lengste strået i det årlige veddemålet med Davy Wathne. Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM vlb@studvest.no

«Fryktelig utfall av tippekonkurransen», lød tekstmeldingen Studvest fikk av TV2-programleder Davy Wathne lørdag formiddag. Tradisjonen tro inngikk Studvest i vår et veddemål med Wathne om utfallet av Tippeligaen 2015. Taperen må kjøpe en kasse cola til vinneren, og i år måtte fotballguruen se seg slått av studentavisen – for første gang noensinne. – Jeg har aldri tapt et veddemål før, sier en noe oppgitt Wathne når Studvest møter ham på jobb mandag og konfronterer ham med det endelige resultatet: 84-72 til studentavisen. – Hvordan føles det? – Er ikke dere den nye vinen da? Både unge og innsiktsfulle, har et enormt nettverk og kilder, og uante mengder relevant informasjon. Problemet er at du tipper på noe du ikke vet hva er, bortforklarer han seg. Stabæk og Haugesund ødela Selv om begge parter hadde en del skivebommer, var det definitivt TV2-profilen som gikk på de største smellene. – Det har vært en rar sesong. Men det er helt klart Stabæk og Haugesund som har ødelagt for meg. Wathne tippet henholdsvis bærumslaget på 14. plass og rogalendingene på femteplass. Stabæk endte på en knallsterk tredjeplass, mens Haugesund ikke klarte bedre enn en tolvteplass. – Stabæk rykket opp som et guttelag i 2014, men jeg hadde undervurdert Bob Bradley som trener. Han er en fantastisk leder, taktiker og inspirator. Han er suksessfaktoren, ikke spillerne. Det blir lærdommen. Haugesund ble bare en skuffelse, rett og slett. Moldebom Både Studvest og Wathne var overbeviste om at Molde ville være i en klasse for seg selv i årets eliteserie. – For meg er det ikke snakk om noe gullkamp. Molde tar nok

SKUFFET. Davy Wathne hadde aldri tapt et veddemål før. Det syntes vi i Studvest var på tide å gjøre noe med. – Dere har vunnet med et brak, innrømmer TV2profilen.

dette som de vil, sa Wathne i slutten av mars. Sånn ble det imidlertid ikke. Laget fra rosenes by havnet til slutt på en sjetteplass. – Det er så marginalt, du kan ikke forutse når du tipper i mars at både Mushaga Bakenga og Fredrik Guldbrandsen skal være ute hele året. De har manglet en goalgetter, de som hadde fått kampene til å vippe deres vei.

Veien opp der er blitt mye vanskeligere enn da Rosenborg var med på nittitallet, og verre blir det. Da er det mye gøyere at hele Norge er med! Programlederen setter pris på at hele landet er med å kjempe om norsk fotballære. – Det er noe med Norges geografi, oppdeltheten. Det at vi har ulik kultur og væremåte. Folk er forskjellige i forskjellige lands-

Vi kommer aldri til å vinne Europacupen uansett, så da kan vi i det minste koste på oss en gøy liga Davy Wathne, TV2-programleder

At Molde i tillegg hadde et trenerbytte midt i sesongen tror han heller ikke har hjulpet. – Det er sånn som skjer med mesterlag av og til. Men at laget er godt nok til å være der oppe som vi tippet dem er det ingen tvil om. Det ser vi ute i Europa. Og de kommer til å bli en kjempeutfordrer for Rosenborg og Strømsgodset neste sesong. Alle er med – Hva har vært den mest positive overraskelsen? – Jeg er ikke så opptatt av at vi skal få så mye høyere nivå internasjonalt på lagene våre. Med den nye modellen for europafotball vil det aldri bli et norsk lag i avsluttende kamper der uansett.

SLIK ENDTE TIPPELIGAEN I ÅR

deler, og da synes jeg det er bra når fjordarmene, dalstrøkene og byene får være med. OBOSorama Wathne synes vi har en fascinerende liga med masse spennende og åpne kamper. Han drar frem at nedrykkslaget Mjøndalen blant annet slo ligamesteren Rosenborg på veien. – Det har vært en veldig gøy fotballsesong med ekstra oppmerksomhet på OBOS på grunn av Brann. Vi kommer aldri til å vinne Europacupen uansett,

DETTE TIPPET DAVY

så da kan vi i det minste koste på oss en gøy liga med en morsom pyramide under de aller beste. Han tror imidlertid ikke oppmerksomheten rundt OBOSligaen vil holde seg når Brann rykker opp, men at det igjen vil bli ytterligere oppslutning i Tippeligaen. – Skal vi fortsatt tippe neste år? – Ja, jeg må jo revansjere meg.

DETTE TIPPET VI

1. ROSENBORG

1. MOLDE

2. STRØMSGODSET

2. ROSENBORG

3. STABÆK

3. ODD

3. STRØMSGODSET

4. ODD

4. STRØMSGODSET

4. ODD

5. VIKING

5. HAUGESUND

5. VIKING

6. MOLDE

6. VÅLERENGA

7. VÅLERENGA

7. VIKING

7. LILLESTRØM

8. LILLESTRØM

8. HAUGESUND

9. BODØ/GLIMT

9. SARPSBORG 08

9. TROMSØ

10. AALESUND

11. SARPSBORG 08

11. TROMSØ

11. SARPSBORG 08

12. HAUGESUND

12. MJØNDALEN

12. STABÆK

13. TROMSØ

13. BODØ/GLIMT

13. START

14. START

14. STABÆK

14. SANDEFJORD

15. MJØNDALEN

15. START

15. BODØ/GLIMT

16. SANDEFJORD

16. MJØNDALEN

STUDVEST

11. november 2015

Photo: JACOB KNAGENHJELM

ENGLISH

PROMOTES TACO-CHANGE. Marius Prestøy is one Norwegian who wants to

Photo: LENE R. THORBJØRNSEN

Photo: HANNA F. DALE

changes his countrymen’s taco-ways.

POPULAR. There is something about Norwegians and taco. Los Tacos is one of

Taco mystery solved?

Many wonder why taco meals are so popular in Norway. – It is a reward that symbolizes the transition from weekdays to the weekend, claims professor. Text: IDA JUEL KOLL ijk@studvest.no

MATHIAS ULSTEIN mu@studvest.no

Everyone has heard of the classic Friday night meal in Norway: Tacos. They come in all possible shapes and sizes; from tortilla wraps to crunchy goodness. But what makes them so widely loved? Professor in social anthropology, Runar Døving, has studied Norwegian culture in relation to food and spare time traditions. He finds that the «unique» concept is related to

something positive. – Leisure time is very important to Norwegians. Taco nights are a weekly celebration to start off the stress-free weekends, he says. Why exactly tacos have proved central to the Norwegian weekend, is still something of a mystery to scholars. But the figures do not lie. Numbers from Frukt.no shows that as many as 14 128 000 units of tacos are sold every year. 41 percent of Norwegians eat tacos twice a month, while only one percent never eats them.

wegian tacos are not as similar to those of their native homeland as one might think. – We have many variations of tacos in Mexico. They can be rolled corn tortillas with salt, or more complex «flautas», which are fried tacos. We tend to use smaller tortillas with less filling, says Mexican exchange student, Marcela Gòmez Carrera. Norwegian tacos are based on the Tex-Mex style, which is a fusion of American and Mexican taco cuisine. This is something Marius Prestøy wants to change. He and his Mexican business

Norwegians suffer from some kind of low «culinary confidence», which is reflected in how popular foreign «exotic» foods are Runar Døving, professor in social anthropology

Tacos in the North The name is shared with the traditional Mexican dish. But Nor-

partner recently opened La Taqueria, a taco take-away restaurant in the heart of Bergen.

several taco diners which has popped up in Bergen recently.

– By providing high quality tacos, we try to educate Norwegians about the real and traditional Mexican taco cuisine. But we are aware that customers here may not be used to real chillies, so we also want to provide meals more modified to the local taste, he says. And Norwegians may indeed be reluctant to change their taco ways, as it is part of a larger whole. «Kos» and tacos Although «kos» does not translate well, it relates to «having a nice time». True weekend «kos» should represent a contrast to everyday life. A contrast that could be found in Norwegian’s favourite Friday meal. – To Norwegians, «kos» is usually seen as relaxing on the sofa, consuming alcohol and eating luxurious food, all while

watching television, explains professor Runar Døving. – Norwegians suffer from some kind of low «culinary confidence», which is reflected in how popular foreign «exotic» foods are. Things with an exotic label tend to be more fashionable than the original Nordic dishes, he adds. Many theories But «kos» is not the only theory. Others include tacos being a convenient meal for children, and that you can eat it without the hassle of knives and forks. Taco also contains minced beef, which is traditionally considered a luxury food. The only thing certain seems to be that tacos are not going anywhere soon.

11. november 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Thom Jambak ‫‏‬ @thomjam Sogn og Fjordane ber oss komme i hug at nynorsk òg er hovudmål. Framifrå påminning. #UDFLM15 Linnea R. Jensen ‫‏‬ @LinneaRJensen Overhørte to tolvåringer på vei til skolen: Jente1: “Men seriøst, dere passer jo utrolig bra sammen!” Jente2:”Ja, jeg er kul og han er kul.”.. Morten Myksvoll ‫‏‬ @MortenMyksvoll Slutty godhetstyrann. Dei beste Halloweenkostymene kjem ein på i etterkant. Karen Golmen ‫‏‬ @KarenGolmen Unge kvinner er ikke samfunnsengasjerte fordi de ikke er det på Facebook? 1) Vi engasjerer oss andre steder. 2) Vi debatterer i lukka forum. Svein Vathne ‫‏‬ @vathne Jeg vil gjerne ha igjen det minuttet Min Mote-reportasjen på #nyhetsmorgen nettopp stjal fra meg.

Excitable Knut ‫‏‬ @Knutingsen Nynorsk ble oppfunnet av bondestanden for å selge sveler og fergebiletter og sår kortprosa. Ole-Chr. Bjarkøy ‫‏‬ @olebjarkoy Gular arrangerer løp for «å ta Nygårdsparken tilbake». Kan noen fortelle dem at parken er ferdig tatt tilbake nå. Fra narkomane og oss andre

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Kuttet basert på følelser JØRGEN AAGEDAL SUNDT Daglig leder, SRiB PEDER ECKBLAD TOLLERSRUD Ansvarlig redaktør, SRiB

Under lørdagens budsjettforhandlingsmøte i Velferdstinget (VT) ble studentradioen kuttet dramatisk. Fra 731 000 kroner i 2015, skal vi i 2016 motta 450 000. En nedgang på 281 000 kroner eller 38,4 prosent. Ingen bedrifter eller organisasjoner klarer å ta ett kutt på 38,4 prosent på ett år. En langsiktig plan over hvordan et slikt kutt kan gjøres forsvarlig uten å gå utover produktet ble ikke presentert, verken i forkant av, eller under møtet. Ingen utregninger ligger til grunn, bare følelsene til VT-representantene. Vi mener det er svært uheldig og særdeles

kritikkverdig at Velferdstinget tar så store avgjørelses basert på følelser, ikke fakta. Argumentene til representantene i Velferdstinget kan deles i to. Én, radioen kan omstrukturere. Alle kan omstrukturere. Selv Google kan drive mer effektivt, men omstrukturering er ikke et legitimt argument for kutt, dersom en ikke kan peke på hvilke kostnader en kan kutte uten at det går utover tilbudet man leverer. Faktisk har vi søkt midler om en overgang til DAB, slik at vi kan fortsette å tjene penger på at vi er hovedkonsesjonær. De får vi ikke. Representantene kom med ett eneste forslag til hvor vi kan effektivisere: kutte i PR-budsjettet på 20 000 kroner.

Ironien og paradokset blir komplett, når det andre argumentet er at radioen ikke når ut til nok studenter. Hvordan skal vi nå flere uten penger til markedsføring? Fakta er at alle studenter, så lenge de har tilgang til radio eller internett, kan høre 119 timer fersk radio hver uke hele studieåret. Hvorvidt man velger å bruke tilbudet, er opp til studentene. På samme måte som VT-representantene sier for få hører på Studentradioen, kan vi si at alle vi snakker med hører på Studentradioen. Verken vi eller VT-representantene har statistisk grunnlag som støtter påstanden. Derfor har vi i fire år på rad søkt om midler til å gjennomføre en lytterundersøkelse slik at Velferdstinget har et faktagrunnlag å treffe beslutninger

på. Vi har derimot 16 000 unike klikk i måneden (sommerferien inkludert) på våre nettsaker. Vårt sekundærmedium. I motsetning til politikere lyver ikke tall. Velferdstinget har i realiteten bestemt at radioen ikke skal ha betalte verv, selv om loven sier at vi som hovedkonsesjonær må ha ansatt daglig leder. Vi må derfor nå basere oss på at noen vil droppe studiene i ett år i bytte mot å ta opp personlig lån for å jobbe mer enn 38 timer i uka hele året for at andre igjen skal gi alle studenter et tilbud. Vi håper studentpolitikeren som har tatt avgjørelsen aldri må ta opp lån for å gjøre den jobben de gjør for andre, selv om de her har latt følelser, ikke fakta, triumfere.

En politisk konflikt om studentenes velferd FREDRIK BØDTKER VT-representant.

Det er trist at budsjettmøtet i Velferdstinget (VT) nok en gang fører til offentlig drittslenging mellom byens studentdemokrati. «Med mindre Fredrik Bødtker synes det er god velferd å kaste 120 000 rett ut av vinduet, samt å legge ned mediene som gir velferd til hele studentbergen», skriver UiBs representant Eirik Reikerås i kommentarfeltet under Studvest sin nettsak om budsjettfordelingen. Ja, jeg mener at forslaget som ble vedtatt var det helhetlig

beste forslaget som lå på bordet. At Reikerås er uenig med meg er greit nok, men det vil ikke si at jeg mener det er god velferd å kaste penger ut av vinduet og legge ned studentmediene. Det handler om prioriteringer, og årets prioritering førte til et stort kutt i studentradioen i Bergen. Som representant i Velferdstinget er oppgaven å stemme på det forslaget en mener gir mest velferd for pengene. Det gjorde jeg på lørdag. Når det er sagt mener jeg det er større grunn til å debattere fordelingsprosessen. Til lørdagens møte skulle representantene lese 468 sider med søknader fra 15 ulike organisasjoner. Budsjettkomiteens innstilling var en 14-siders godt gjennomført vur-

dering av søkerorganisasjonene. Innstillingen var en kvalifisert vurdering av hva organisasjonene trenger for å drifte videre på en tilstrekkelig måte. Likevel var det 22 representanter med veldig ulikt utgangspunkt som skulle vedta prioriteringene. Gjennom seks timer og 20 endringsforslag ble argumenter og tusenlapper regelrett kastet frem og tilbake før møtet gikk til votering med ti forskjellige forslag på bordet, hvor alle medførte store konsekvenser for søkerorganisasjonene. Etter mitt syn er dette en uforsvarlig måte å forvalte studentenes semesteravgift på. VT blir en uforutsigbar inntektskilde for driften av viktige organisasjoner. Prioriteringene vil fra år til

Silje Stavrum ‫‏‬ @siljestavrum Overrasket over hvor vanskelig det skal være å skrive godt om noen man er lidenskapelig opptatt av. #Mødreilitteraturen #uperfektemødre

Rystende og uforståelig

anders heger ‫‏‬ @andersheger Det er jo kommentarfeltet under Karpe Diem-sakene som er det egentlige kunstprosjektet

I etterkant av Velferdstinget i Bergen sitt budsjettmøte sitter jeg som en ansvarlig redaktør igjen med mange tanker og spørsmål. Hva er det egentlig Velferdstinget ønsker for studentene i byen?

Karen Golmen ‫‏‬ @KarenGolmen Beste med å være i tredveåra: Slippe å gå med bare ankler i sur novemberluft.

STUDVEST

ELISE ANGELL Ansvarlig redaktør i BSTV.

Studentmediene, som dekker alle institusjonene i byen, blir nok en gang nedprioritert. Den største taperen i årets budsjett er Studentradioen i Bergen (SRiB). De mottar over 400 000 kroner mindre enn omsøkt beløp. Når en organisasjon ber om et gitt

beløp for å sikre videre drift, og viser til et gitt budsjett hvor de trenger pengene, så gjør de dette fordi de har et faktisk behov for disse pengene.

Det kan virke som om majoriteten av Velferdstingets representanter ikke forstår hvor viktige SRiB, Studvest og BSTV er for studentene i Bergen.

Budsjettkomiteen til Velferdstinget har gått grundig gjennom søknadene, og vurdert det slik at de fleste søkerorganisasjonene kan gjøre ytterligere kutt uten å måtte legge inn årene. Studentradioen søkte om 852 000 kroner. Budsjettkomiteen innstilte dem på 650 000 kroner. Å kutte mer ville ikke være forsvarlig. Representantene i Velferdstinget valgte å overse denne innstillingen. Konsekvensene for SRiB er dramatiske for organisasjonen.

Media har en svært viktig oppgave. De skal bidra til å styrke ytringsfriheten, og gi alle en mulighet til å bli hørt. Også de svakeste. Dette gjelder selvsagt også alle studentmedier i hele landet. Det uttrykkes tydelig i medienes etiske retningslinjer, Vær Varsom-plakaten. Det første punktet omhandler nemlig medienes samfunnsrolle, og siste del av punkt 1.1 lyder som følger: En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

år medføre store konsekvenser etter hvem som prioriteres. Som Kulturstyret burde det vært opprettet et idrettsstyre og et mediestyre. VT kunne ved en slik modell fordelt semesteravgiften prosentvis mellom de ulike kategoriene, og styrene fordelt midlene videre. På denne måten kunne vi unngått kampen mellom institusjonene og hattesjonglering blant representantene. Det er også andre modeller som kunne vært brukt. Jeg ser derfor frem til å sitte i en komité som skal se på budsjettfordelingsprosessen. Det blir et viktig arbeid, som forhåpentligvis vil føre med seg en mer forutsigbar tildeling av studentenes penger. Så slipper vi flere budsjettmøter uten vinnere.

Det faller på sin egen urimelighet at VT-representantene i 2015 velger å svekke denne. At det nå bevilges midler til institusjons- og nisjeaviser på bekostning av studentmediene som dekker Bergen i sin helhet, synes jeg ikke bare er uhørt, men også rystende og uforståelig. Hva skjer med studentdemokratiet i Bergen dersom studentmediene må kutte kraftig i produksjoner og publiseringer? Det fremstår for meg som om de ulike representantene i VT er mer opptatt av å sikre støtte til sin egen institusjon heller enn å tenke på studentvelferden i sin helhet. At SRiB, som eneste radiomedie for studenter, nå står i fare for å måtte legge ned, er en forkastelig konsekvens av dette.

FOTBALLBEKJENNELSEN

Blod er tjukkere enn vann MAX ÅRSTAD KNUTSEN Tekst

JONAS J. EIAN Foto

mak@studvest.no

jje@studvest.no

Den engelske trenerlegenden Bill Shankly mente at fotball var mye viktigere enn liv og død. Men hva kan vel være viktigere enn vår egen eksistens? Er fotballen i supporternes hjerter, eller er det selve hjertet – det som holder dem i live? FAVORITTLØS. Til tross for å ha vært livslang supporter, har Ejankowski aldri hatt noen favorittspiller. – Fellesskapet er det viktigste, laget er min favoritt.

– Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde! 15 000 struper bryter ut i sang, utsikten skjermes fullstendig av rødhvite skjerf, og en svak odør av dampende svette stiger opp fra flere hundretalls armhuler. Bergens nasjonalsang er hellig, og de få som ikke synger med må belage seg på fiendtlige blikk fra Branns mest hardbarkede supportere. I et hav av toneutfordrede hanseatere står en tilsynelatende rolig gutt med den røde Brann-drakten gjemt under en blå jakke. Bare 18 år gammel har Marcus Ejankowski heiet frem laget i sitt hjertet nærmere 400 ganger. I dag er det årets siste seriekamp og Hødd står på motsatt banehalvdel. – Sesongen er avgjort, så det er årets minst viktige kamp. Men vi går nå på stadion og skal prøve å hjelpe dem frem til seier. Vi vil jo ikke se laget tape, sier han. Gull på første forsøk Det er ti år siden han så sine første kamper på Brann Stadion sammen med faren. Foran 2007-sesongen fikk han sitt første årskort i julegave. Det året kom gullet omsider «hem» til Bergen for første gang siden 1963. – Brann er en stor del av livet mitt. Jeg sier selv at jeg har tre hjem – hjemme hos meg selv, hjemme hos kjæresten og Brann Stadion, forteller Ejankowski. I 2011 begynte han å stå sammen med Bataljonen på Frydenbø-tribunen, og følgelig økte interessen og kjærligheten for Brann.

– Vi er en slags familie vi som står på det feltet. Vi står sammen på alle hjemmekampene og reiser sammen på bortekampene. Jeg har skaffet meg mange nye venner der.

Man kan være fotballfrelst og kristen, men man kan ikke være kristen og muslim Simen Jordsmyr, student ved The University of Edinburgh

Fotball + religion = <3 ? Simen Jordsmyr leverte i vår inn sin masteroppgave i sosialantropologi ved University of Edinburgh. I avhandlingen skrev han om fotballsupporteres egne normer og verdier, og undersøkte spillets likheter med religion. – Det er noen essensielle aspekter ved de store verdensreligionene som man ikke finner i fotball, og det kanskje største ankepunktet er at fotballen ikke utelukker andre religioner. Man kan være fotballfrelst og kristen, men man kan ikke være kristen og muslim, forklarer han. Jordsmyr poengterer at fotballen også mangler egen teologi og svar på eksistensielle spørsmål, men møter like fullt motstand fra Brann-spiller og -supporter, Jonas Grønner. Han mener at den sterke troen og dedikasjonen rundt spillet kan legitimere at fotball er en trosretning. – På den ene siden har man fotballspillerne som legger livet sitt i sporten, og på den andre siden har man den gjengen som står fremst og synger på tribunen. Jeg mener at når noe blir så viktig i livet ditt, så kan du si at

det er en religion, sier Grønner. Håp til det siste – Er fotball en religion for deg? – Jeg vet ikke, det er et vanskelig spørsmål. Men jeg tror nok at jeg hadde vært troende om det var en religion. Jeg er utrolig opptatt av fotball og… ja, hva skal jeg si. Jeg elsker spillet, svarer 18 år gamle Ejankowski. Ansiktet bærer et bekymret uttrykk. Han har kastet jakken, og høstkulden farger de nakne armene etter den røde Brann-drakten. Bergens stolthet tok ledelsen i første omgang, men to raske Hødd-scoringer har snudd situasjonen på hodet. – Man kan kanskje koble religionen inn mot at man alltid har tro på laget, at man aldri gir opp håpet og prøver å se det positive. Jeg tror det er det som gjenkjenner meg som supporter, at jeg ikke erkjenner nederlaget før alt håp er vekke, sier Ejankowski. Blasfemisk fotball Til tross for at han underkjenner fotball som religion, understreker Jordsmyr at det er livsstiler som deler mange likhetstrekk. Dette kan være med på å forklare hvorfor spillet oppleves så emosjonelt sterkt blant supportere. – Man kan si at stadion er et slags tilbedelsessted, supportersangene er fotballens liturgi, mens drakter og skjerf er som relikvier brukt i helgendyrkelse, sier Jordsmyr.

NEDRYKKSKOS. Etter at jeg fikk kjæreste i fjor merket jeg at det kanskje ikke betyr alt. Det var godt å ha en person å gå til og kunne tenke på noe annet, spesielt da Brann rykket ned, sier Ejankowski.

DYR LIVSSTIL. Skal man reise på bortekamper må man belage seg på at det kan bli en dyr affære. – Jeg regnet ut i fjor at jeg brukte om lag 30 000 kroner på bortekamper. Det går penger, men jeg syns det er verdt det. Man sitter igjen med mange minner, sier Ejankowski.

Jeg mener at når noe blir så viktig i livet ditt, så kan du si at det er en religion Jonas Grønner, Brann

TROSERSTATNING. – Jeg forstår godt at enkelte omtaler fotball som religion, hvert fall hvis de ikke har noen annen tro. Det oppfyller mange av de samme behovene, sier Simen Jordsmyr.

Sentralt i supporterkulturen er også det universelle verdiprinsippet om at man skal holde seg til ett lag. Det kan knyttes til fagbegrepet monogami, at man skal holde seg til én ektefelle, og Jordsmyr har følgelig navngitt fenomenet «monomadi». – De fleste fotballfans vil si at det er blasfemisk å holde med flere lag, hvert fall i samme liga. Da er man ikke en ordentlig supporter. Det er en essensiell verdi som er veldig viktig i både fotball og religion.

Jeg tror det er det som gjenkjenner meg som supporter, at jeg ikke erkjenner nederlaget før alt håp er vekke Marcus Ejankowski, Brann-supporter

Tilbake til Tippeligaen Brann Stadion er Bergens største tempel, og tribunene er fylt med bergensere som bærer en urokkelig tro på laget sitt. På sidelinjen står frelseren Lars Arne Nilsen, som skuer ut mot sine elleve disipler som løper rundt på gressmatta, samt tillater seg sporadiske øyekast mot den tolvte mann på Frydenbø-tribunen. Disiplene klarte aldri å komme tilbake mot blåtrøy-

ene fra Høddvoll, og årets siste forestilling endte i tap. De ihuga supporterne blir likevel igjen på stadion for å takke og hylle sine helter i rødt. – Det hadde vært gøy å avslutte med en seier, men det ble ikke sånn i dag, så da får vi bare begynne å forberede oss til Tippeligaen neste år, sier Ejankowski. La oss prise fotballen Den blå jakken er tilbake på overkroppen idet han for siste gang i år forlater Brann Stadion. I høyrehånden bærer han med seg dagens suvenir – den gjennomsvette, grønne drakten til Brann-keeper Piotr Leciejewski. – Nå får vi sette oss ned i sofaen og følge med på engelsk fotball de neste månedene, før Tippeligaen sparkes i gang neste vår. Det er nå fotball hele året. De lærde strides kanskje om hvem som er Gud, men det er ubestridelig at Brann er religionen. Fotball er muligens ikke en trosretning, men den runde ballen går likevel hånd i hånd med religion. Spillere gjør korsets tegn idet de entrer banen, peker mot himmelen når de scorer mål, og takker Gud etter kampen. «Av alle uviktige ting i verden er fotball det viktigste», sa Pave Johannes Paul II. Amen.

BRANN I RYGGMARGEN. – Lidenskapen for Brann er konstant, men det blir jo helt klart forsterket når jeg kommer her på stadion og kjenner på atmosfæren, sier Ejankowski.

Korrespondent Svett nordmann søker kald dusj

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

«Heisann, Montebello!» sier hvilken rapduo som kom ut med ny EP i forrige uke?

Hva er du redd for dersom du har barofobi?

For hvilken hockeyklubb spiller Mats Zuccarello?

Quiz

Hvilken artist har albumet «Blackout» på samvittigheten

sin?

Det ble betydelig mer oppstyr da Barack Obama ble tildelt Nobels Fredspris enn årets mottakere. Hvem var det egentlig som fikk fredsprisen i år?

10.

A propos Nobel: Hvorfor deles Fredsprisen ut nettopp den 10. desember?

Hvor i all verden er du dersom du får servert den kålbefengte retten «sarmale» – for øvrig et land der politikken knaker i sammenføyningene for tiden?

11.

L andet vi skal frem til ble uavhengig fra Russland 27. august 1991, grenser mot Romania og Ukraina og har 4,7 millioner innbyggere. Navnet, takk!

Hva heter kokken fra Austevoll som tidligere i år ble kåret til verdens beste under Bocuse d’Or?

12.

H vilken mann som nylig kom ut av skapet er i ferd med å lansere nettdagligvarebutikken Marked.no?

Brann blir seriemester, Windows Vista blir lansert, Gordon Brown utnevnes som statsminister i Storbritannia, og for siste gang kan man fyre opp raketter med styrepinne på nyttårsaften. Hvilket år tenker jeg på?

13.

H an er hjernen bak PayPal, SpaceX-programmet og kommer til Bergen neste år. Navnet, takk!

Hva er du interessert i dersom du abonnerer på magsinet Josimar?

LIVE V. NILSEN På utveksling i Ghana

15.

Tre poeng å hente her: Gi meg topp tre fra årets Tippeliga! Du må plassere lagene i riktig rekkefølge.

16.

J o Lunder har nok hatt bedre uker. Hvorfor?

17.

M annen vi skal frem til er nok ikke fast passasjer på humortoget, men er kjent for den idealistiske låten «Peace Train» og er muslimsk konvertitt. Hva heter han?

18.

H vilken organisasjon er startet av Henri Dunant?

19.

H va heter den eneste fargede presidentkandidaten foran 2016-valget og hvilket parti representerer han?

20.

V i avslutter med et særdeles relevant spørsmål for eksamensperioden: Hva vil et menneske dø først av: Mangel på søvn eller mat? Bonuspoeng dersom du vet omtrent hvor lang tid det vil ta!

14.

I hvilken film fra 1998 har Ben Affleck et svare strev med å unngå jordens undergang (intet mindre)?

Svar: 1. Karpe Diem. 2. Tyngekraften. Intet mindre. 3. New York Rangers. 4. Romania. 5. Ørjan Johannesen. 6. 2007. 7. Fotball. 8. Britney Spears.

9. Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog. 10. Til minne for dagen Alfred Nobel døde (10. desember 1896). 11. Moldova. 12. Stein Erik «Rimi» Hagen. 13. Elon Musk. 14. «Armageddon» 15. Rosenborg (gull), Strømsgodset (sølv) og Stabæk

(bronse). 16. Korrupsjonsmistenkt etter å ha vært toppsjef i Vimpelcom. 17. Cat Stevens / Yosuf Islam. 18. Røde Kors. 19. Ben Carson, Republikanerne. 20. Mangel på søvn – cirka ti dager. Sulte kan du gjøre potensielt mye lenger.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Mine drøye tre måneder som beboer på International Hostel II ved Universitetet i Ghana har lært meg mangt og meget: Jeg kan banne på tretten forskjellige språk, jeg kan spise ris fra en plastpose mens jeg går, og jeg kan gå med bikinitrusa på vrange hvis jeg ikke har giddet å vaske klær på en stund. Jeg har kanskje lært en ting eller to om andre kulturer også, som jeg jo kan nevne sånn i farten. Men det som står for meg som den største lærdommen av dem alle, er hvordan man takler første verdens-problemer i den tredje verden. Jeg snakker selvfølgelig om en tilværelse uten varmdusj og internett. Sann circa tre til fire ganger i uken bestemmer nemlig den ghanesiske regjeringen seg for å spare penger ved å skru av strømmen i store deler av byen. Dette har ført til en oppsving for opposisjonen – det er nemlig generell enighet om at den forrige regjeringen var bedre enn den nåværende, for den ga i hvert fall beskjed om når og hvor neste «strømbrudd» skulle skje. Et unisont «ååååååh» sprer seg gjennom International Hostel II der jeg bor hver gang det er «dumsor», altså lys av. Når lyset omsider kommer på igjen, ropes det «wohoo!» i alle de fire etasjene. Dette skjer så ofte at jeg mistenker en uheldig innvirkning på enkelte av beboernes underbevissthet – dette baserer jeg på den rutinemessige «wohoo»– lyden som innimellom kommer fra naboens rom midt på natta. Men det kan selvfølgelig bety så mangt. Det er nemlig veldig tynne vegger her. Det kan være litt problematisk innimellom, og da snakker jeg spesielt om de gangene noen bestemmer seg for å arrangere trommeparade forbi International Hostel II klokken seks om morgenen, eller finner det for godt å ta kveldsbønnen rett utenfor vinduet mitt gjennom en megafon. En annen ulempe med «dumsor» er at vifta i taket ikke fungerer uten strøm. Ettersom 30 varmegrader ikke er ideell sovetemperatur for den gjengse nordmann, hender det ikke sjelden at jeg våkner opp med samme følelse som når man våkner etter en økt i solarium – varm, forvirret og badende i egen svette. «Nå skal det bli deilig å ta seg en kald dusj», tenker jeg ofte når dette skjer. Som om jeg kunne tatt en varm en hvis jeg ville. Men det eneste som renner inne på fellesbadet er noens halvfordøyde kyllingog-ris-middag som ikke får fortsette ferden gjennom kloakksystemet før regjeringen bestemmer seg for å trykke på den grønne knappen igjen. I mellomtiden er det ikke annet å gjøre enn å traske til forelesning – trøtt, svett og engstelig for at noen skal oppdage at det var meg som besudlet den siste rene fellesdoen.

EKSPONERT

KJERSTI KRÆMMER Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

På Frekhaug utenfor Bergen ligger en av de få store trevarefabrikkene i landet som fremdeles er i drift. Mellom 1981 og 2007 forsvant over 100 000 industrijobber. Om 30 år har nok de fleste i Norge byttet ut kjeledressen med dress.

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Når det kommer til pizza har alle sin egen favoritt. Noen liker kjøtt, andre liker grønnsaker. Ved å lage flere små pizzaer kan du tilfredsstille enhver gane. Dersom du har gjester kan de være med på kjøkkenet og lage sin egen favoritt. Dette er en aktivitet som både er sosial, og som sikrer at alle får noe de liker. Det blir som en slags pizza-tapas, hvor man får mulighet til å smake mye nytt eller å holde seg til det man vet er godt. Her er en oppskrift på fire varianter, to vegetar og to med kjøtt, som inneholder mange av de samme råvarene, men som likevel smaker så forskjellig. To av dem har pizzasaus på bunnen, mens to har lettrømme. Felles for dem er at de deler den samme pizzadeigen, som er utrolig enkel og rask å lage.

ITALIENSK MINIPIZZA Ingredienser

Slik gjør du

(2 porsjoner)

Bland sammen alt det tørre (hvetemel, sammalt hvete, salt, oregano og tørrgjær). Ha så lunkent vann og olje i melblandingen. Elt deigen godt sammen til den slipper bakebollen. Dersom deigen blir veldig klissete kan du tilsette litt ekstra hvetemel. Dekk bollen med plast og sett den på et lunt sted. La deigen heve til dobbel størrelse.

Gjærdeig: 2 dl hvetemel 2 dl sammalt hvete 1 krm salt 2 ss tørket oregano 25 g gjær 1 ½ dl lunkent vann 2 ss olje

Topping: ½ aubergine ½ paprika ½ rødløk 1 stor sjampinjong 2 tomater Peanøtter eller cashewnøtter Kokt skinke Spekeskinke Revet hvitost

Kutt grønnsakene i tynne skiver. Et godt tips er å kutte tomatene i så tynne skiver at du nesten kan se gjennom den. Da er det mindre sannsynlig at man brenner seg på den når man spiser pizzaen.

Del den ferdighevede deigen i åtte like store deler. Bruk fingertuppene til å trykke dem ut til små, tynne sirkler. Legg pizzabunnene på en stekeplate kledd med bakepapir. Nå er tiden kommet for at alle kan lage sin egen favoritt. Her er fire forskjellige alternativer.

Alternativ 3 (vegetar): Lettrømme, rødløk, tomat, paprika, aubergine, peanøtter/cashewnøtter og ost. Alternativ 4: Lettrømme, rødløk, tomat, ost og spekeskinke.

Alternativ 1 (vegetar): Pizzasaus, rødløk, tomat, peanøtter/cashewnøtter, paprika og ost. Alternativ 2: Pizzasaus, ost, skinke og sjampinjong.

I stekeovnen: 225°C i 10-15 minutter, midt i ovnen. Stek minipizzaene til osten er gyllen og deigkanten sprø. Serveres med et dryss tørket oregano eller fersk basilikum.

STUDVEST-SEMINARET lørdag 21. november I anledning Studvests 70-årsjubileum inviterer vi til et heldagsseminar om journalistikk og medier. Program 11.00 Er gresset grønnere i kommunikasjonsbransjen, eller er det ugress? Hva blir konsekvensene av at stadig flere journalister melder overgang til kommunikasjonbransjen? INNLEDERE ANNONSERES.

12.00 Jakten på de unge og de dumme: Går medienes jakt på nye lesere, seere og lyttere på bekostning av kvaliteten?

GUNNAR STAVRUM

GERD MARGRETE TJELDFLÅT

TERJE ANGELSHAUG

REDAKTØR I NETTAVISEN

JOURNALIST I BERGENS TIDENDE

UNIVERSITETSLEKTOR OG TIDLIGERE NYHETSREDAKTØR I BT

13.45 Den ufaglærte eliten Journalister er ikke som folk flest. Hva har det å si for journalistikken?

JAN FREDRIK HOVDEN

CHRISTINA PLETTEN

ROLF FRØYLAND

FØRSTEAMANUENSIS VED UIB, HAR FOR-

JOURNALIST I BT OG HAR MASTER I JOUR-

FRONTSJEF I STAVANGER AFTENBLAD OG

SKET PÅ JOURNALISTER

NALISTIKK FRA NEW YORK UNIVERSITY

KULTURREDAKTØR I STUDVEST I 2007-08

15.00 Mimretime Tidligere studvestere mimrer om freidige forsider og pinlige overskrifter.

INGAR MYKING

FRODE ANDERSEN

TERESA GRØTAN

ANSVARLIG REDAKTØR I STUDVEST 1993

KULTURREDAKTØR I STUDVEST 2006

KULTURREDAKTØR I STUDVEST I 1999

Les mer om arrangementet på Facebook: «Jubileumsseminar - Studvest feirer 70 år» Tid: 11-16 Sted: Auditoriet «Egget» i Studentsenteret Seminaret er åpent for alle.

Arrangementet støttes av:

11. november 2015

STUDVEST

KULTUR Deres jobb er å få andre til filmen, som får navnet «The Last King», settes opp på amerikanske kinoer til neste år, skriver Paradox i en pressemelding. – Kraften i denne nordiske action-historien vil ha appell til et bredt publikum, over alt i verden, sier Eamonn Bowles i Magnolia Pictures.

Foto: NORDISK FILM

BIRKEBEINERNE TIL USA

• Det amerikanske distribusjonsselskapet Magnolia Pictures har kjøpt distribusjonsrettighetene til filmen «Birkebeinerne» i USA. Det betyr at

Fem menn lot Studvest oppleve to konserter fra andre siden av scenen. Tekst og foto: LINNEA S. OSKARSEN lso@studvest.no

Du skal på konsert. Enten det er favorittbandet eller noe ukjent du skal se, har du visse forventninger. Men hvor mye tenker du over at du nyter frukter av hardt arbeid utført av hender du ikke trykker? Dette er historien om eierne av disse hendene. Torsdag kveld skulle en av Norges store musikksnakkiser, Sondre Justad, spille en utsolgt konsert på Kvarterets hovedscene, Tegelverket. Lydtekniker og personalansvarlig, Erik Apelthun, går med bestemte skritt frem og tilbake mellom scene og miksebord. «Vi har ansvaret for det tekniske innen lyd og lys på alle arrangementer som foregår ved Kvarteret» står det på Kvarterets hjemmeside om Kraftetaten. Et ansvar som hviler tungt på uutlærte skuldre. – I de tilfellene det er mange som kan stille, blir de flinkeste satt til å være teknikere. Andre ganger er det for få på jobb, da kan det hende at ferske teknikere bare må bli kastet ut i det. Her trenger man ikke erfaring for å begynne, men man får opplæring, forklarer Apelthun. For to år siden fikk han bryne seg på akkurat dét. – En profesjonell lydtekniker fra Finland skulle styre lyd under hovedbandet, mens jeg og en annen tekniker ble satt til å styre lyd under oppvarmingsbandet fordi ingen andre kunne. Vi visste ikke hvordan vi skulle lagre miksen hans og slettet alt han hadde skrudd. Det var litt krise. Han var mildt sagt ikke fornøyd. Oss og dem Hovedforskjellen på Hulen og Kvarteret er at Hulen kun leier inn profesjonelle teknikere, på Kvarteret får man opplæring. – Kvarteret er en viktig arena for rekruttering. Det er alltid behov for nye teknikere, sier Michael Bjørnaali, som er innleid til å styre lyd fredag kveld på Hulen. Selv om bandet ble forsinket tar både teknikere og rig-

VERDSETTELSE. – Blir vi behandlet godt får vi lyst til å gjøre vårt aller beste, sier Ståle Træland.

ROS. – Kvarteret er en viktig arena for rekruttering. Det er alltid behov for nye teknikere, sier Michael Bjørnaali.

HARDT ARBEID. – Livet bak kulissene er hardt arbeid

gere det piano på Hulen. Under lydprøven deles trakterkaffe og gule ørepropper ut til de frivillige som sitter på de slitte, svartmalte trebenkenkene. Blant dem er Ståle Træland og Jonas Eliassen som jobber som riggere, eller «stagehands» på fagspråket. – Når du jobber som stagehand må du belage deg på mye venting, men du må likevel være våken. Er en kabel gåen eller er det en mikrofon som ikke fungerer, må vi være klare til å steppe inn, sier Træland og smil-

helt klarer å kommunisere hva de vil ha, forklarer han etter at bandet har gått. – Man må tåle mye kjeft. Det er mange som tenker at artisten alltid er på topp, og at ansvaret for en god konsertopplevelse ene og alene hviler på teknikeren, men det stemmer ikke. Jeg kan hjelpe deg langt på vei, men jeg kan for eksempel ikke få deg til å synge bedre, legger han til. Men det er en gruppe som oftest er verre å håndtere: – Publikum kan være de ver-

er. Han er hovedansvarlig og tidligere rigge-leder på Hulen. – Vi er lydteknikerens små hjelpere, og blir ofte spandert øl på etter konsert som takk. Likevel, selv om vi jobber sammen, er vi på en måte adskilt. Det er oss og dem, kan stagehand Eliassen konstatere. Mens vokalisten tar seg en pils og sjekker ut lydbildet utad, er det full konsentrasjon bak miksebordet og på benkene rundt. Alt må klaffe. Bandet og teknikerne må bli enige, og dét er ikke alltid en like lett affære.

Må tåle mye kjeft – Jeg må ha mer trommer i monitor! Jeg hører ingenting, kommer det fra en amper gitarist. – Man skulle vel helst ha alt i monitor, skulle man ikke?, sier lydtekniker Bjørnaali og smiler. – Jeg har ikke mulighet til å innfri alle artisters ønsker. Som tekniker har du en jobb, og det er å forsøke å skape et godt lydbilde som alle godtar. Det hender for eksempel at artister ber om alt for mye i monitor, noe som skaper kaos. Dette er særlig et problem med nye band som ikke

STUDVEST

11. november 2015

FLYTTER AURORA-KONSERTER

PLANER FOR SENTRALBADET

MØHLENPRIS POP-UP

der Bergen Live. – Jeg synes det er utrolig leit å måtte avlyse, men det er bra vi har fått satt opp to nye datoer. Det gleder jeg meg masse til. Nesten som til julaften, skriver Aksnes.

(BT). Men prislappen nærmer seg 600 millioner kroner. – Jeg håper og tror at Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune nå går sammen om et felles mål. For vi er helt avhengig av statlig medvirkning, sier byrådsleder Harald Schjelderup til BT.

met som de har pyntet opp ved siden av. – Vi tar tilbake fordums tider når vi gjennom tre helger i november arrangerer en serie med pop-up-butikker, skriver Nobel Bopel på sin Facebookside. Denne helgen var det bok-salg, neste helg er det kunst som står for tur.

Bopel arrangerer en serie med pop-up butikker som går • Bergensartisten Aurora Aksnes skulle hatt konsert på søndag og i dag, • Det nye byrådet vil ha Carte Blanche, BIT Teatergarasjen og DNS over • Nopel men ble syk. Nå har konsertene fått nye datoer, 14. og 15. desember, mel- inn i Sentralbadet på permanent basis, melder Bergens Tidende tre helger, der de skal selge bøker, kunst og musikk i lagerrom-

å skinne

Populært med antikk musikk

TRANGT. Musikerne fikk lite på plass på «scenen» da de skulle opptre på Kafé Chaos fredags kveld.

Foreningen Antikk Musikk vil servere førklassisk underholdning til studentene. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

FOKUS. Det er full konsentrasjon bak miksebordet på Hulen fredag kveld.

d til tider, men det er også gøy at det er litt stress, sier Træland.

HYGGE. Dette kan en tekniker titte på fra bak miksebordet.

ste å forholde seg til under en konsert, humrer stagehand Eliassen. – Da Marky Ramone spilte her var det ei som prøvde å løpe opp på scenen, og jeg måtte stoppe henne, det likte hun dårlig. «Du sa jo at jeg fikk lov, jo!» skrek hun.

Ole-André Pettersen forteller sin skrekkhistorie fra Kvarteret: – Først hadde jeg blitt feilinformert, og måtte skifte ut hele lysriggen mens bandet skulle opp på scenen. Deretter snublet jeg i trappen og sølte kaffe på pedalbrettet til gitaristen, da så han ikke så fornøyd ut.

Slapp med skrekken Riggerene og teknikerne skryter av et godt fungerende hierarki både på Kvarteret og Hulen. Likevel kan ting gå fryktelig galt. Lystekniker og filosofistudent

Lidenskap Å jobbe med det tekniske rundt en konsert er ofte krevende og hardt arbeid, enes de fem om. Likevel veier lidenskap tyngre enn kjeft og smell.

– Livet bak kulissene er hardt til tider, men det er også gøy at det er litt stress. Når artister eller teknikere i tillegg klapper deg på skulderen og takker for hjelpen da gir jobben virkelig mening, sier stagehand Træland. – Jeg ser veldig annerledes på en konsert nå enn før jeg begynte å jobbe på Hulen. Det er så mye man ikke tenker over når man ikke har stått på baksiden av scenen.

– Vi anser det som vår oppgave å spille vanskelig polyfonsk musikk på bar, sier Jostein Gundersen fra Ensemble Currentes. Det er fredag kveld på Kafé Chaos, en lang og smal kafé ved siden av SV-fakultetet. Ensemble Currents spiller første settet i kveldens arrangement, Cafébarokk, et konsept fra Foreningen Antikk Musikk. – Foreningen Antikk Musikk vil fremme musikk fra førklassisk tid. Så barokken er det tidligste vi driver med, sier Martin Vinje, produsent for kveldens arrangement. Når Ensemble Currentes setter i gang, på blokkfløyte, cembalo og viola de gamba, fylles rommet av den type musikk man forbinder med vertshus og Ye’ Olde England. Settingen er passende. På veggene henger innrammede svart-hvitt fotografier og tegninger. Publikum sitter trangt inni det lille indre rommet på Kafé Chaos, eller står sammenpresset i døren, hvor de blokkerer for toalettene, mens musikere og store instrumenter skal forbi i forberedelse til sine sett. For studentene – Vi kunne kanskje flyttet Cafébarokk til et større lokale, men det er vanskelig å vite hvor mange som kommer ut fra «attending» på Facebook, sier Vinje.

Han sier at Forening Antikk Musikk pleier å arrangere i større lokaler, og ved andre typer arrangementer tar de inngangspenger, men denne gang ville de peile seg inn mot studentene. – Jeg har gjort mye PR opp mot denne kvelden, og det virker som det hjalp. Vi pleier å ha mellom tjue og tretti besøkende på Cafébarokk, men i kveld tror jeg vi nærmer oss femti. Dette er første gang Vinje er produsent for Cafébarokk, men konseptet har et par års fartstid allerede. – Cafébarokk skal arrangeres tre til fire ganger i løpet av hvert semester, neste gang er 4. desember, sier Martin Vinje. Brokker av barokk opera Etter Ensemble Currents er det en rekke sangere, blant dem masterstudent i klassisk sang ved Griegakademiet, Nora Oleanne Sårheim, som sang en arie av komponisten Händel. – Arien er fra «Julius Cæsar i Egypt». Scenen handler om at Cæsar, som enda ikke har møtt Kleopatra, iakttar henne mens hun synger, og når han hører henne forelsker han seg, sier hun. Hun synes Cafébarokk er et stilig konsept. – Jeg ble invitert til å synge her, og det var veldig gøy. Er ikke akkurat den typen lokale jeg pleier å synge i, men det er veldig interessant, sier hun.

11. november 2015

STUDVEST

KULTUR

Debuterer til fulle hus

RIV I HJERTET. Sondre Justad har kapra mange hjarte, med utsolgte konsertar over heile Noreg.

Sondre Justad tok aldri eit bevisst val om å satse på musikk. Han hadde berre eit behov for å underhalde. Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– Oi, det er eit piano her. Er pianoet stemt? Sondre Justad spør mannen som fulgte oss opp på backstagerommet på Kvarteret. Han hoppar bort til pianoet og byrjar å klunke. – Æ blir så gira av den her spellinga, seier han på den nord-norske dialekta si, og setjer seg ned i sofaen og fortel at han ikkje alltid har tid lenger til å sette seg ned og berre spele. Ut på første turne Justad kom ut med sitt debutalbum «Riv i hjertet» for omlag

tre veker sidan, og allereie spelar han nesten utsolgt på alle konsertane sine på sin fyrste turné. – Det er heilt absurd. Det er den første turneen, og vi hadde rekna med å gå i underskudd. Så eg blei overraska gang på gang når vi fekk vite at det blei utsolgt.

med musikk heilt sidan han var liten, og tok aldri eit bevisst val om å satse på musikk. Han har alltid hatt eit behov for å underhalde, og for å utrykke seg med musikk. Tekstane skriv han for å få tankar ut av systemet, etterpå vel han om han vil setje melodi på dei eller ikkje.

Det er heilt absurd. Det er den første turneen, og vi hadde rekna med å gå i underskudd Sondre Justad, musikar

Ikkje berre fyller han arenaer rundt i Noreg, han klatrar òg opp på listene. – Eg fekk vite i dag at eg er album nummer seks på VG-lista. Av all musikk. Den starta på nummer åtte i forrige veke, og no er den på nummer seks, seier han overraska. Alltid drive på med musikk I følge Justad har han drive på

– For meg og bandet er det viktig at det skal vere ein energi der når vi spelar live. At det skal gi noko til publikum, og at dei skal merke at vi har det artig. At vi er på jobb, men at vi diggar det. Og bandet er ikkje tilfeldig valgt. – Eg har satt saman eit band med folk eg likar godt, og har ikkje berre valgt profesjonelle

musikarar, som andre kanskje ville ha gjort. For meg var det viktig at vi fem skulle funke av scena òg, forklarar han. Ærlighet varar lengst Vist det hadde vore eit bodskap med musikken hans, så tenkjer han det ville ha vore det å vere ærleg. Han seier han jobbar med å våge å vere personleg og utrykke følelsar utan å pakke dei for mykje inn, og då er det viktig for han å skrive på norsk. – Eg skreiv på engelsk frå eg var 13-15 år. Så hadde eg ein prat med ei venninne som gjorde inntrykk på meg, og eg trengte å skrive ned det eg hadde i systemet. Eg hadde ikkje tenkt på det som ei låt, men så såg eg etterpå at det var ein veldig fin tekst. Så hadde eg lyst til å sette melodi til. Og til slutt blei det min første ordentlege norske låt. Vi høyrer på han som skikkelig nordlending. Sjølv tenkjer

han at nordlendingar som framleis bur i nord kanskje kunne sagt at han har moderert språket litt. – Eg innsåg at det er meir nærhet i det på ein anna måte enn når eg skriv engelsk. Det føles unaturleg å synge på eit språk eg ikkje snakkar. Og denne nærheten og det nordnorske vil han halde fram med. – Eg har det nordnorske som inspirasjon, med at eg er oppvokst med Kari Bremnes frå Lofoten, Kråkesølv og Halvdan Sivertsen. Før konserten på Kvarteret blei han vist eit par kommentarar frå appen «Jodel», om folk som ville ha han med heim etter konserten på kvarteret, og om folk som hadde groupies-planar. – Ka faen? Folk er jo heilt ville! Shit! Det blir ein farleg kveld.

STUDVEST

11. november 2015

ER DU VÅR NYE TEGNESERIESKAPER? Annenhver uke presenterer Studvests egne tegneserieskapere sine striper (og ruter) som både kan få oss til å tenke og le. Vil du bidra? Kontakt redaksjonen@studvest.no.

FRODE LÆRK THORSEN Tegneserieskaper

HURTIGRUTEN

STRIPEN

11. november 2015

Se flere anmeldelser på studvest.no

STUDVEST

ANMELDELSER

Helium-blues

Opera leverer

Ekte desperasjon

MUSIKK: «Perfectamundo» Artist: Billy Gibbons And The BFGs Sjanger: Bluesrock

OPERA: «En midtsommernattsdrøm» 7. til 13. november i Grieghallen Regi: Robert Carsen / Komponist: Benjamin Britten

MUSIKK: «The White Sea» Artist: Shevils Sjanger: Hardcore punk

Billy Gibbons er han gitaristen fra ZZ Top, med skjegget som får Mulla Krekar til å se ut som en 14-åring. På sin solodebut starter han med en coverlåt, Slim Harpos «Got Love If You Want It». To ting slår en i fleisen med en gang: Rytmeseksjonen er et mambo-orkester, og Gibbons’ stemme er kjørt gjennom en salig auto-tuner.

Operaen «En midtsommernattsdrøm» bruker en beskåret versjon av Shakespeares komedie som manus. Handlingen følger tre ulike grupper, med forskjellige ønsker, over midtsommernatten og den påfølgende dagen i de magiske skogene utenfor Aten. Dette er en komedie av den gamle typen: innviklinger oppstår, par krangler, alvekongen selv blir tordnende forbanna, men alt går godt til slutt.

Når vokalist Anders Voldrønning skriker med en desperasjon som sender tankene hen til Dennis Lyxzén i Refused, tror vi på ham.

Resultatet høres ut som om at Lil’ Jon har lært seg å spille blues og har startet band på Cuba – kleint. På de følgende låtene er det vanskelig å fokusere på noe annet enn at Gibbons har tatt i bruk yndlingsverktøyet til rappere her i byen, altså auto-tune. Første selvskrevne låt, «You’re What’s Happenin’, Baby» er heftige greier. Kul basslinje, og enkelt, men grisetøft gitarspill. Neste låt er spansk, slik halve platen er. Jeg kan ikke spansk, men regner med at disse låtene også handler om kvinner. Det er ikke et fnugg av politikk eller depresjon i Gibbons’ tekster. Han synger om «mekking», pre-Tinder stil. Man får som ventet det samme skitne bluesspillet fra Gibbons, som sammen med den deilige perkusjonsen gir mye til sporene. Spor som er greie nok i seg selv, men dessverre forglemmelige. Litt funk har også lurt seg inn på «Pickin’ Up Chicks On Dowling Street», men blir malplassert på en plate som i avsparket serverer gamle blues- og soul-standarder. Kontrasten mellom auto-tuneren og det rå lydbildet ellers er forstyrrende. Forstyrrende nok til at det blir en skuffende debut fra en av rockens feteste veteraner.

For de som ikke er helt kjent med opera så ligner det vanlig teater, men teksten synges, akkompagnert av et orkester, og uttrykket er mer overdrivende og storslagent. I «En midtsommernattsdrøm» reflekteres handlingen også i fargeskifter på scenen og i kostymene, hvor blått og grønt tilhører alveverden og hvitt, gull og sølv tilhører den menneskelige sfære. Mye av operastykkets komiske kraft kommer av kontrasten mellom stykkets ytre høyverdighet og det ofte vulgære innholdet. Her må Shakespeare ta en del av æren, men skaperne har også utnyttet et potensiale i selve operaformen. For eksempel ved å få en av karakterene til å synge falskt på grunn av sceneskrekk, eller når skogsalvene spiller urytmisk. Denne typen ironisering over formen fungerer veldig godt, og er i samme ånd som originalmanuset. Stykket holder et høyt nivå helt igjennom. Alt som angår produksjonen, scenen, kostymer og lignende, er gjennomført, og både orkesteret og sangerne er teknisk dyktige. Men dette burde man egentlig kunne forvente av en produksjon på hovedscenen i Grieghallen. Imidlertid er det en overraskelse, og en fornøyelse, at operaen også er gøy.

På «The White Sea» viser han stor bredde, fra det tilbakelente – i den grad hardcore punk kan være tilbakelent – verset på «We Could Leave The World» til den mangefasetterte vokalen på «One Thousand Years», der han veksler mellom clean og screamo, og til den mer nordamerikansk-inspirerte metalcore-skrikingen på «Fireflies». Lydbildet kan best beskrives som minimalistisk og rått, mens stemningen varierer fra groovy til dystert. «The Death Of Silence» er et godt eksempel på det førstnevnte. Det pulserende riffet kombinert med gjennomgående allsangvennlig koring som balanserer mot hovedvokalen, bør gjøre dette til en sikker live-vinner. Den påfølgende «Black Summer» er mindre groovy, men desto mer dyster og stemningsfull. Variasjonen er med andre ord stor, før det hele kulminerer i det som muligens er albumets høydepunkt, det over fem minutter lange sistesporet. Doom-metal-inspirasjonen er fremtredende: Det er tungt, seigt og suggererende, og trommene har en fremtredende plass i miksen. Alt i alt har «The White Sea» en sjelden kvalitet og en bredde. Viktigst er det imidlertid at vi tror på Shevils. Desperasjonen i vokalen, de fengende riffene og det rå lydbildet er ikke tilfeldig. Shevils vet hva de står for, og står for det fullt og helt.

JOACHIM KVAMME

LASSE ANDRÉ RAA

BENJAMIN BERDOUS

ANBEFALT BOK «T. Singer» av Dag Solstad

ET STORT NEI. Dag Solstad har trist nok blitt temmelig sprø den siste tiden, men før han begynte å lete etter uoppløselige episke elementer i Telemark skrev han det slanke mesterverket «T. Singer». Naturlig nok handler boken om T. Singer, en uutgrunnelig mann, hvis eneste glede i livet er å ødsle med tiden, for å dermed beholde sin uavhengighet, som han bruker til ingenting. Klassisk Solstad. JOACHIM KVAMME

TEKNOLOGI

ALBUM

«Trådløst headset»

«Saint Dominic’s Preview» av Van Morrison

KELTISK SOUL. De fleste forbinder Van the Man med «Brown Eyed Girl», og debut-albumet «Astral Weeks». Dette albumet nyter ikke like høy status, men er kanskje det beste eksempelet på Morrisons unike blanding av keltisk folkemusikk, jazz, soul og blues. Tekstskrivingen i tittelsporet er av ypperste klasse, og elleve minutter lange «Listen to the Lion» er en maktdemonstrasjon. DANE LUNDBERG

NO STRINGS ATTACHED. Tatt av deg skjerfet og hektet det fast i ledningen til headsettet ditt? Eller vært på trening og jogget så intenst at øreproppene falt ut? Ledninger har ingen annen hensikt enn å være i veien, så alt som er trådløst er alltid bedre. Et godt og behagelig headset, uten noen ledninger i noen ender, er en av de beste oppfinnelsene verden har kommet med. Livet blir litt mer problemfritt. BENTE TODNEM

STUDVEST

11. november 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Overhørt på bussen

Hitler-SS-Beelzebub-VT Fordelingen av semesteravgiften, via hitlerjungen-medlemmene i Velferdstinget, er over. Den har etterlatt seg gråt og tenners gnissel gjennom hele studentbergen. Dustvest har tatt på seg den moderlige oppgaven å høre på alt gnålet, samt skrible noe av det ned her. Studentradioen (S)RIP er en av dem som ligger med brukket rygg etter den demokratiske fordelingen. Ansvarlig redaktør Pedoer Eckle Tollekniv er ikke videre fornøyd.

og det er tragisk at ikke Velferdstinget prioriterer dette. Det er tross alt begrenset hvor dyrt det hadde blitt med en døgnåpen kaffebøsse.

– Det er helt sykt. Selv om ingen hører på oss har vi et radioprogram som har en Instagram-konto med 1385 følgere. Det får Velferdstingets 319 følgere til å se ut som en gjeng med multihandicappede, kusmabefengte, små dildotryner. Likevel stikker de av med en helt ny stilling. Hva blir det neste, spør Eckle Tollekniv retorisk.

Eksistensielle utfordringer Vanna B. Nitsje er en av mange frivillige på Ad Fontes som sier seg enig med den Nestlige Dag-lederen.

HF-krisesenter På Ad Fontes møter Dustvests reporter nok en skuffet gjeng. På budsjettmøtet fremmet nemlig Nestlig Dag-leder Storm BeckMörck et forslag om å opprette et eget krisesenter for kafeens gjester. Bakgrunnen er det vedvarende presset han forteller HF-elevene har levd under siden en viss Dustvest-apropos som kom på trykk for et par uker siden. – Stereotypen om den pretensiøse og arrogante HF-eren er for lengst utgått på dato, og at Dustvest i beste Der Stürmer-stil holder liv i dette gufset fra fortiden er intet annet enn skammelig. Vi ønsker vi kunne opprette en egen oase hvor stamgjestene våre kan søke tilflukt når den verste angsten setter inn,

– Det den gemene hop ikke forstår, og dette såkalte «Velferdstinget» ikke ser ut til å ville ta inn over seg, er at våre gjester holder et helt annet intellektuelt nivå enn på de andre fakultetene. Da sier det seg selv at behovet for avlastning blir desto større. Camus skrev allerede på 20-tallet om den uutholdelige utfordringen mellom tilværelsen som geni, og det å skulle fungere i et laverestående samfunn, og gjestene våre har meldt fra om at de eksistensielle krisene deres bare har blitt hyppigere etter Dustvest-kronikken og Velferdstingets avslag, sier hun. Dustvest lover å komme tilbake med flere intellektuelle og sure fjes i nær fremtid.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det er kusmautbrudd i Bergen. – Sånn går det når barna fra St. Paul skolen får løpe fritt rundt blant studentene. Nam, nam.

OMFORLADELS

Eller på sosiale medier STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Grafisk utforming Robert Nedrejord Jonas J. Eian Veronika Schjerverud Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Yngvild Åm Sognnes Camilla Gjerde Lund

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Øystein Birkenes Frida Løfoll Simen F. Ulltang Vetle Nes O`Shaughnessy Ina Sæther Berger

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer Ørjan Andreassen Katarina P. Aarsnes Kjersti Kræmmer Vilde L. Blom Toril S. Apelthun Simen Augustin Robert Nedrejord Jacob Knagenhjelm Kulturjournalister Live Vedeler Nilsen Ina Christine Eide Joachim Åsen Kvamme Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous

Linnea Skare Oskarsen Lasse André Raa Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Anders Rage Nyhetsjournalister Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siren Gunnarshaug Robert Nedrejord Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Hege Kristensen Marte Hauge

English section Adrian Broch Jensen Mathias Ulstein Alyssa Sobotka Jessi Wyatt Ida Juel Koll Andreas Stensaker

Jeg vet ikke om enkelte passasjerer ikke klarer å registrere at det sitter et tyvetalls andre mennesker på bussen eller om de tror menneskets viktigste sanser blir totalt lammet mens hjulene på bussen går rundt og rundt, men enkelte kan snakke om alt mellom himmel og jord der de sitter. Og da mener jeg ALT. Jeg vil gjerne minne folk på at det du sier på bussen er det mest sannsynlig minst én annen som hører. Så kjønnssykdommene til vennene dine og hvorfor ekskjæresten din er «helt psyko» trenger du ikke å skrike ut. Men mye er hjertelig velkomment. For å ta et av de siste eksemplene jeg opplevde, på linje 600 fra Bergen, da en kvinnelig student og 17-18 år gammel gutt som jeg mener var VGS-elev, ledet samtalen inn på musikk. Elev: Du vet han Gaute Grøt… Student: Gaute Grøtta Grav…?! Elev: JA! Han har en fantastisk fin stemme. Student: Ehm… Elev: Hørt den knekkebrød-sangen? Student: Ja… Elev: Utrolig fin. Den traff noe i meg altså. Eller guttegjengen som satt bakerst i bussen og filosoferte over hvordan Jesus hadde det i sin tid, og hvordan Bibelen umulig kunne bli nedskrevet, ettersom de kun snakket huleboerspråk der tilbake i steinalderen. En av dem protesterte og presiserte at Jesus ble født noen år etter steinalderen, men de ble enige om at språkforrådet til Jesus var fattigere enn i dag. Jesus hadde for eksempel ikke noe ord for buss eller tog. Det var veldig synd at jeg skulle av bussen akkurat da samtalen gled over til havforskning. En av dem hadde lest om forskere som hadde oppdaget havfruelignende skapninger som lignet på hvaler. Eller noe sånt. Det er nettopp slike øyeblikk som gjør den ellers slitne bussturen litt lettere. Jeg ler kanskje inni meg, men prøver å holde meg så nonchalant som mulig, for slike gode samtaler vil jeg ikke ødelegge. Disse øyeblikkene er kanskje ikke livets høydepunkt, men mer som en spennende overraskelse på den ellers kjedelige bussturen på vei hjem Jeg oppfordrer alle til å både snakke og fortelle, og lyse opp bussturen til en sliten sjel. Jeg lytter gjerne, der jeg sitter to seterader foran med øretelefonene trygt plassert i jakkelommen.

ONSDAG: Quiz Klosteret Kaffebar, 1930

Quiz Ad Fontes, 2000

Historiequiz Kvarteret, 2000

TORSDAG: Forskning i front: Aulakonsert Universitetsaulaen, 1600

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Den gode samtalen: Aslak Sira Myhre Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Todd Terje & The Olsens + Bjørn Torske USF Verftet, 2000

Up & Coming Kvarteret, 2100

Bingo! Kvarteret, 2100

Monstereo Hulen, 2100

FREDAG: Quiz Café Opera, 1900

Fay Wildhagen + Mañana Mango Kronbar, 1900

Pentagram Hulen, 2100

Team Me Garage, 2100

Norr - Da gudene breaket Den Nationale Scene, til 28. november Den Nationale Scene, 10. til 13. desember

Teaterfestivalen Mini Midi Maxi Bergensbølgen Ole Bull Scene, til 28. november

Amalies hage, 0900

En julefortelling Den Nationale Scene, til 30. desember

Ole Bull Scene, 1900 Kvarteret, 2030

UTSTILLING:

*in English

KODE, til 3. april 2017

Drømmedryss

KODE, til 2. februar 2016

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

KODE, til 27. mars 2016

Sükran Moral: My Pain My Rebellion

KODE 2, 19. til 22. november

Carte Blanche - aksjon

Bergen Kjøtt, 14. til 29. november

Colors of belonging

3.14, 13. november til 10. januar

Mother Tongue

Nobel Bopel, 13. til 15. november

Møhlenpris Pop-Up: KUNST

Gategalleriet, til 15. november

Barnslig og Melis

En midtsommernattsdrøm Bergen Nasjonale Opera, til 13. november

FILM:

Østre, Lydgalleriet, BIKS, 1880, S12 og Bart, 19. til 22. novembe

Piksel15

Bit Teatergarasjen, 12. til 14. november

Tsjekk it out*

SCENE: