– Ta del i begeistringen og opplev den kollektive rusen

Har du tenkt på bergensere som patriotiske, voldsomme og intense? Historieprofessor Morten Hammerborg forklarer hva som ligger bak den altomsluttende bykulturen i vestlandshovedstaden.

Morten Hammerborg er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og har skrevet boka Bergenseren – en historisk analyse. Når det dukker opp spørsmål om hva som gjør bergensere til det de er eller hva som er typisk bergensk, er det gjerne Hammerborg som ringes.

Men når Studvest treffer ham har han gått hele sommerferien uten å få et eneste spørsmål om «det bergenske» og fleiper med at han kanskje har blitt rusten.

Det er det ingen fare for.

For når det første spørsmålet er stilt, er det som å putte på en femkroning og få ut en lettfordøyelig historietime. Hammerborg mener nemlig nøkkelen til å forstå Bergen er å se på byens historie.

Tapte hovedstadskampen Han forteller at 1814, «det norske mirakelåret», er å regne som «katastrofeåret» sett med bergenske øyne.

Norge var kvitt det danske regimet og hadde utpekt Oslo som ny hovedstad. Da gikk Bergen fra å ha vært Norges største by i 700 år, til å være nest størst bare 17 år etter 1814.

– Over lang tid og gjennom mye litteratur har det festet seg en bykultur med en idé om Bergen som verdens sentrum. Og de siste 200 årene har Bergen i praksis blitt behandlet som om vi var Berlevåg [tettsted i Finnmark med 900 innbyggere, red.amn]. Derfor er det et stort gap mellom idéen og realitetene, hvor idéen om Bergen er uendelig mye større enn virkeligheten.

Likevel prøver bergensere så hardt de kan på å insistere på at idéen er virkelig –men en dose selvironi.

Det har ført til uttrykk som «jeg er ikke fra Norge, jeg er fra Bergen», og at «Nystemten» ikke regnes som Bergens bysang, men Bergens nasjonalsang.

– Ikke kast vann og mel på buekorps – Er det noe du ikke burde si hvis du kommer i prat med en bergenser?

– Ja, sier han og ler litt.

– Bergen ønsker alle velkommen, men ikke hvis du kommer for å slenge dritt.

Han forteller at det i hans yngre dager som student på Høyden kunne hende at studenter som leste til eksamen ble i overkant irritert på buekorpsene som marsjerte forbi utenfor vinduene deres.

– For å være «tidig» kastet de først vann, og så mel ned på buekorpsene. Ikke gjør det, og ikke sleng dritt heller.

– Forsyn deg av Bergen Bergen er kjent for folkefester, enten det gjelder 17. mai, som på bergensk kalles «den søttendes», Brann-kamper på stadion eller andre store begivenheter.

– Og alle er velkomne. For den tilsynelatende uendelig bysjåvinismen, som virker utestengende, har den paradoksale evnen at den prøver å få alle med. Alle må være med for at det skal fungere, forklarer HVL-professoren.

Han mener også at de siste 150 årene har vist at å være bergenser ikke er noen fødselsrett.

– Hvis du stikker til Oslo, motarbeider Bergen og skjemmes av hvor du kommer fra, da kan du ha så bergenske foreldre du bare vil, men du er ikke bergenser i mine øyne, sier Hammerborg.

– Men hvis du kommer hit, og legger ned hele deg og ditt i byen, da er du bergenser.

Råd til nye studenter Selv om Hammerborg mener det er fullt mulig å leve et fullverdig liv i studentbobla, oppfordrer han nye studenter til å kaste seg ut i bylivet og ta del i begeistringen.

– Som nyankommen fra et sted hvor man ikke snakker om hjemstedet på samme måte som her, kan det kanskje virke litt kvalmt og barnslig. Men jeg tror det er mye gøyere, hvis du først skal tilbringe fem-seks år av livet ditt her, å ta del i det bergenske. Da får du oppleve den kollektive rusen.

– Så over til et uunngåelig tema: Vær. Hva har egentlig regn-stempelet å si for byidentiten?

– Bergensere blir også lei av regn, men jeg tenker på det som en salgs byttehandel. For våren er så spesiell. Når det har vært så vått så lenge, og det blir lyst og våren kommer frem – det gjør det verdt det. Det er i hvert fall det jeg forteller meg selv.

Selv om Hammerborg helst vil holde betraktningene sine om Bergen så urbane som mulig, slenger han på en liten refleksjon om forholdet til naturen helt til sist.

– I Oslo går man ut i skogen og omgir seg med grantrær og annet, for å komme seg ut av byen og finne skogens ro. Mens bergenserne går opp på fjellene for å se på byen sin. Selv i dyrkingen av naturen, er det Bergen som er det viktige.