Studvest nr 7 2015 by Studvest

Vått og rått. Bergen er kanskje den eneste byen som kan få svartmetallere til å sette seg på en turistbuss for å oppleve byens kirker og middelalderhistorie. KULTUR SIDE 24 - 25

EN G LI S

, E W ON N ECTI

PA G E 9

STUDVEST

ONSDAG 25.2. Nr. 7, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something Selv om fagarbeideren

høster stor respekt i samfunnet, gjør ikke yrkesfageleven det i norsk utdanning. Anne sofie lid Bergvall

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: KJERSTI KRÆMMER

«KVIFOR BLEI DU IKKJE LEGE?»

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

NYHET SIDE 4 - 5

ØVER PÅ ARBEIDSLIVET

• – Jeg dro ikke fra hjemmet mitt i Romania fordi jeg synes det var gøy, sier Angelica Bobu.

• Som hjemløs i Bergen har hun til nå hatt tilbud om overnattingsplass. Det blir det kanskje slutt på. SIDE 13 - 17

F E S T S P I LLE N E I BERGEN

Foto: CAMILLA ANGVIK AASEN

Uvelkommen i Norge

VIBBER

LOGEN 19. MARS KL. 18:00 2015

KULTUR SIDE 27

Programmet finner du på www.fib.no/vibber

EN FORSMAK PÅ FESTSPILLENE – KUN FOR STUDENTER G R AT I S M AT. G R AT I S I N N G A N G .

25. februar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: Ø. STOKKE-ZAHL

Leder.

– Jeg er ikke sosialdemokrat, men jeg er like norsk allikevel

Foto: UIO

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver i en kronikk at han er norsk, selv om partiet hans blir anklagd for å selge landet. (Aftenposten)

– Mange norske jurister er for tro mot systemet

Foto: KAGGE FORLAG

Kun tre av 300 studiepoeng i jus er etikk. Dekan ved UiO, Hans Petter Graver, frykter uempatiske jurister. (Universitas)

– Journalister er ukritiske og slappe når de møter forskerkilder

Mer rekruttering, mindre kvotering Kjønnspoeng er en lettvint løsning som har lite å vise til. Universitetet i Oslo (UiO) er igjen i diskusjon om å innføre kjønnspoeng for menn i psykologistudiet. Instituttleder på det psykologiske fakultet, Kjetil Søren Sundet, sier til Studvest at de i løpet av våren vil fremme et nytt forslag om kjønnspoeng for gutter, enten kun i Oslo, eller sammen med de fire andre universitetene i Norge med psykologiutdanning. Kjønnspoeng handler om å sikre et minimum av menn på psykologistudiet, ifølge Sundet. Det kan godt hende at kjønnspoeng får noen vinglepettere til å velge ett fag fremfor et annet, men det er neppe nok til å «sikre» noe som helst. Innføring av kjønnspoeng fører også med seg en type kvotering som kan oppfattes svært urettferdig av dem det går utover. I teorien kan en kvinne få avslag på

søknaden om studieplass på grunn av en mann som i utgangspunktet har færre poeng enn henne. Kvotering kan gi mannen en følelse av at han kom inn på studiet på grunn av kjønnspoengene, og ikke fordi han er flink. Dette er ikke heldig for motivasjonen eller selvfølelsen til noen av dem. UiO har diskutert kjønnspoeng i psykologi flere ganger, sist i 2012. Da bestemte ledelsen at de i stedet for kjønnspoeng ville satse på langsiktige rekrutteringstiltak. Denne satsingen ser ut til å ha båret frukter, for på høstsemesteret i fjor var kjønnsbalansen bedre enn på mange år. Det bør ikke komme som et sjokk. Vi har sett utallige eksempler på at informasjons- og holdningskampanjer, samt aggressiv markedsføring mot spesifikke grupper, fungerer for å få folk til å velge «riktig». Eksempler innen akademia

finner vi i økningen av søkere til ingeniør-, lærer- og sykepleierutdanningene. De siste årene har det blitt drevet en omfattende kampanje i media for å få kvinner til å søke teknologifag. «Jentedagen» ved NTNU, hvor rundt 250 jenter fra videregående skoler over hele landet får omvisning ved lærerstedet, ble opprettet i 2005. Antall kvinnelige søkere økte betraktelig allerede året etter, og har økt siden den gang. Nå er sivilingeniørstudiet ved NTNU en av de mest populære fagene å søke seg til for kvinner i Norge. Dette står i sterk kontrast til det faktum at kjønnspoeng for kvinner ble innført ved ingeniørutdanningene i Norge allerede i 1978, uten at man har opplevd noen merkbar økning i kvinnelige søkere til faget før ved de siste årene.

Det er også interessant å bemerke at NHH i Bergen har arrangert «Jentedag» siden 2006. I 2005 var 29 prosent av studentene der kvinner, i 2014 var kvinneandelen på 40,5 prosent. Det er altså mye som tyder på at rekrutteringstiltak, og ikke kjønnspoeng, er veien å gå. I verste fall kan innføringen av kjønnspoeng bli en hvilepute for utdanningsinstitusjonene, og en unnskyldning til ikke å sette i gang mer omfattende, og bedre tiltak.

Nestleder.

SP-UiB-leder Tommy Aarethun har søkt seg til Oslo og ledervervet i Norsk Studentorganisasjon. If you can’t beat them, join them!

Foto: ALL THAT MANAGEMENT

Redaktør Nina Kristiansen påpeker at forskere ikke er nøytrale kilder, og kritiserer pressen, helt opp til PFU, for å være for lite kritiske. (Forskning.no)

– Jeg skal takke min lille, falske matematikklærer, som sendte meg ut i livet med ordene; deg blir det aldri noe av

– Kan sammenlignes med å delta i VM og vinne To Oslo-forskere har fått tildelt prestisjetung forskningsstøtte fra European Research Council, og dekan Morten Dæhlen bruker store ord for å beskrive hendelsen. (Universitas)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: CC/DIFIOPENDATA/FLICKR

Skuespiller, Carsten Bjørnlund, brukte anledningen til å skjelle ut sin gamle lærer under prisutdeling. (Aftenposten)

Veka som gjekk. VilVite arrangerer Vitenshowfestival i anledning vinterferien. Her viser Professor Snurr (Anne Mæland) hvordan et stykke tøy kan hindre vann i å renne ut fra et vinglass.

STUDVEST

25. februar 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. For å motvirke høyt frafall fra høyere utdanning og heve kvaliteten må vi styrke yrkesfagutdanningen i videregående skole.

Flere må ta yrkesfag ANNE SOFIE LID BERGVALL Nyhetsjournalist

Unge mennesker flokker til høyere utdanning som aldri før, og frafallstatistikken tilsier at valget om å ta høyere utdanning gjerne ikke er så gjennomtenkt. Du vet ikke helt hva du vil bli, men samfunnet og utdanningsinstitusjonene forteller deg i hvert fall at du ikke bør bli yrkesfagelev. Hele seksti prosent av landets videregående elever tar studieforberedende utdanning. Dermed kommer Norge til å mangle 90 000 fagarbeidere i løpet av knappe tyve år. Jørn Rattsø leder den norske produktivitetskommisjonen. Han peker på lave prestasjoner i basisfag i grunnskolen som en av hovedårsakene til frafall i videregående og høyere utdanning. Heller enn å fokusere blindt på karakterer, må man også ta en titt på hva som motiverer ungdommer til å ta ulike utdanninger. For det er ikke dårlig karakter i matte som gjør at fire av ti som har påbegynt en høyere utdanning faller av. Det er ikke lave naturfagprestasjoner som gjør at 30 prosent av yrkesfagelever ikke fullfører utdanningen. Kanskje burde vi heller se på hvordan de endte opp der de er. Selv om fagarbeideren høster stor respekt i samfunnet, gjør ikke yrkesfageleven det i norsk utdanning. Samfunnet presser ungdommer til å ta en akademisk utdanning. I tillegg er du ikke garantert å fullføre utdanningen din om du går yrkesfag. Hverken kommune, fylke eller stat er pålagt å sørge for lærling-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

plass til alle, noe som fører til at tusenvis faller fra. Ikke fordi de ikke gidder mer, men fordi det ikke er et sted å fullføre utdanningen. Samtidig fylles forelesningssaler til randen av unge førsteårstudenter som ikke egentlig er sikre på om det er dette de vil. De bytter studier i hytt og pine, og havner i frafallstatistikken flere ganger. Men det går fint, for universitets- og høyskolesektoren er fleksibel. Mens vi tar utdanningen får vi lån, og har ubestridte velferdsrettigheter og fordeler som ingen lærlinger har krav på. Her må politikerne ta grep.

Yrkesfagutdanninger må få høyere status gjennom at retten til å få fullført utdanningen lovfestes eller garanteres. Bedrifter som er med i offentlige

glepetterne i høyere utdanning ville vinglet mindre dersom de hadde fått bedre rådgivning og at yrkesfag var et attraktivt valg.

Selv om fagarbeideren høster stor respekt i samfunnet, gjør ikke yrkesfageleven det i norsk utdanning. anbud kan pålegges å ha lærlingplasser. Lærlinger bør få studentfordeler, og samskipnadene bør åpne for å ta inn studenter som tar utdanning ved fagskoler. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen og praksis i utdanningen må styrkes for å få flere til å velge riktig. Det er grunn til å tro at flere av vin-

Samtidig må man gå bort ifra stykkprisfinansiering i høyere utdanning. Å skulle få flest mulig gjennom et utdanningsløp fører til utvanning av akademia og inflasjon i bachelorutdanninger. Institusjonene vil heller måke inn så mange studenter som mulig på et studie, selv om de vet at en del av dem

kommer til å falle fra, og at det fører til dårligere undervisningskvalitet. Rattsø mener vi bør ha incentiver for å motvirke middelmådig forskning - vi må dyrke frem de gode forskerne. Det samme må kreves i yrkesfaglig sektor. Fremtidens Norge trenger de smarte hodene og de mange, sterke hendene. Ikke bare som ingeniører, men som mekanikere, helsefagarbeidere og bygningsarbeidere. Grep som tas nå kan sørge for å snu den negative trenden for yrkesfag, og sørge for at flere av ungdomsskoleelevene i dag og fremover velger å ta fagbrevet, med stolthet.

Illustrasjon: KARL SONGE

Middag til 23 kroner

Sprengte spalter og bizzaro-illustrasjon

Det begynner å nærme seg middag, og vi sitter her sultne og lengter tilbake til det gylne år 2003, hvor du fikk en SiB-frokost bestående av tre halve rundstykker med melk eller kaffe til 18 kroner. Eventuelt en enkelt fredagsmiddag til 23 kroner. Eller hva med et gourmetmåltid (ala raspeballer) til 53 kroner? Nei, nå må vi komme oss ut av kontoret og kjøpe mer SiB-middag.

En av førstesidene i 1977 er en artig og merkelig opplevelse. For det første bruker man god plass på å forklare at DU sannsynligvis ikke vil få på trykk debattinnlegget ditt, fordi det er mange andres som er bedre og mer aktuelle. For det andre er forsideillustrasjonen en flyvende mutant-hund med flosshatt som gneldrer, med et Volvoforhandler-skilt over kroppen. Alt dette foran et hus hvor to etasjer er okkupert av boligsøkende. Kanskje var dette lettere å forstå i 1977.

Studvest 12. februar 2003

Studvest nr. 13 1977

25. februar 2015

NYHET

STUDVEST

HUNDRE STUDENTBOLIGER TIL BERGEN

Studvest kontaktet henne om regjeringens nysatsing på studentboliger på mandag. På landsbasis har det blitt bevilget midler til 2000 nye hybelenheter, hvorav 348 går til Oslo og Akershus og 220 går til Trondheim, mens Finnmark og Tromsø og Stavanger får 200 hver.

Arkivfoto

• – Det er fint at vi får hundre nye studentboliger, men det er lite. Vi ville gjerne hatt mer, sa leder i Velferdstinget, Linnea Reitan Jensen når

Kjønnspoeng – ikkje berre ti Du har kanskje høyrt om kvinnepoeng, men har du høyrt om mannspoeng? Det hjelper menn å komme inn på nokre studie i Ås. Snart kan det bli innført ved andre universitet òg. Tekst: SIRI FLATLANDSMO dk@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– Eg blir heile tida beden om å forklare kvifor eg har valt sjukepleie, medan det er naturlig for kvinner. Det vanlegaste spørsmålet er «kvifor blei du ikkje lege?», fortel Jan Vågenes, sjukepleiarstudent ved Haraldsplass Diakonale Høgskule. Studiet Vågenes går på er sterkt kvinnedominert, og menn som søker på studiet får i dag ingen opptaksfordelar. Dei siste åra har nokre studie innført kjønnspoeng både til menn og kvinner, men dette er framleis minst vanleg for menn. Treng fleire menn – Menneske i psykisk nød skal kunne velge å kunne søke seg til psykologar av begge kjønn, seier Kjetil Søren Sundet, instituttleiar på det psykologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). På UiO er tanken om å innføre tilleggspoeng for menn absolutt til stades. – I løpet av året kjem vi til å fremme eit nytt forslag, anten berre i Oslo eller saman med dei fire andre universiteta som utdannar psykologar, om å sikre eit minimum gutar på psykologistudiet, seier Sundet. Forslaget han vil fremme gjer det enklare for menn å kome inn på profesjonsstudiet i psykologi. Det er ikkje første gong det psykologiske institutt har forsøkt å få opp delen menn på profesjonsstudiet i Oslo. – For tre-fire år sidan blei det stoppa. Då gav universitetet inntrykk av at ekstrapoeng var ein mogelegheit på mellom anna farmasi, men ombestemte seg fordi det betydde å undergrave kvinner sitt harde arbeid, fortel instituttleiaren. Sundet fortel at UiO i staden

FORNØGD STUDENT. Jan Vågenes er snart ferdig utdanna sjukepleiar, og meiner det er viktig med mannlege sjukepleiarar. Likevel synst han det viktigaste er at studentane som kjem

foreslo kvoter, altså at ein viss prosentdel av studentane skal vere menn. Ulempa er at kvoter krev ei regelendring. Poeng gjer ikkje det. – Før kvoter kunne iverksettast, måtte vi prøve om haldningsendringar var nok. Det har vi helde på med i fleire år no. Nytt av året er «gutedagen»,

teresse for gutar, og vi ringer alle som får tilbod om studieplass for å overtyde gutane om å velge oss. Så langt har ikkje tiltaka gitt vesentlege utslag, seier han. – Ingen langtidseffekt Allereie i 2004 innførte Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) to til-

Vi ringer alle som får tilbod om studieplass for å overtyde gutane om å velge oss Kjetil Søren Sundet, instituttleiar på det psykologiske fakultet ved UiO

seier han. Gutedagen liknar på jentedagen som NHH har arrangert, og har som mål å auke interessa for psykologi hos gutar. – Vi har prøvd å gjere heimesidene meir attraktive for menn, arrangerer opne dagar med tema som skal vere av in-

leggspoeng for menn som søker veterinærstudiet og dyrepleiarutdanning, som einaste utdanningsinstitusjon i Norge. – Det var på byrjinga av 80talet det byrja å bli fleire kvinner enn menn på studia. Iløpet av neste tiår blei det opp mot 90 prosent kvinner. Vi bestemte

oss for å få med fleire menn, seier Ann Kristin Egeli, seksjonsleiar ved NMBU. Ho fortel at dei tok opp prosentvis fleire menn på veterinærstudiet dei tre første åra etter dette. – Vi hadde vesentleg fleire mannlege studenter ved opptaket i 2004, men vi er ikkje sikre på kva det skuldast. Dei to første åra etter endringa tok vi òg opp fleire menn enn tidlegare, så gjekk opptakstala tilbake til 80-90 prosent kvinner. – Vi ser ingen langtidseffekt utifrå statistikken. Vi har fleire studentar på studia, og derfor òg fleire menn, men vi skulle gjerne hatt endå fleire, seier Egeli, og legg til at dei tar opp circa éin mann i året på dyrepleiarstudiet. – Meir enn nok søkarar Kjetil Søren Sundet fortel at dei

på UiO har rekna seg fram til nokon omtrentlege tal på kor mange poeng mindre menn vil trenge for å komme inn viss ulike kvoter blir innførte. Viss det skal vere minst 30 prosent menn på psykologistudiet, vil søkarar sleppe inn med eit halvt eller eit poeng mindre. Om halvparten av alle studentar skal vere menn, vil menn kunne komme inn med to til tre poeng mindre enn sine kvinnelege medsøkarar. Prosentandelen mannlege søkarar har gått ned frå rundt 25 prosent til 20 prosent dei siste ti åra. – Det er ein langsam nedadgåande trend, seier Sundet, som trur det er lite å hente på å få fleire til å søke på studiet. – Det er meir enn nok søkarar, òg flinke gutar, men dei tapar konkurransen, seier han, og er redd for at det blir så

STUDVEST

25. februar 2015

FRIKJENT 668 ÅR SENERE

• Historien om rottene som brakte svartedauden til Europa er velkjent, men ny forskning fra Universitetet i Oslo peker til en an-

nen – og langt søtere – gjerningsskapning: asiatiske hamstre. En sammenlikning av treringer med historiske pestutbrudd viser at værforholdene var dårlige for rotter på denne tiden. – Jeg ble veldig overrasket, sa professor Nils Christian Stenseth til BBC News.

UIB NUMMER 39 I EUROPA PÅ NETT

KJØNNSPOENGPROTEST PÅ NTNU

i Bergen kom på en respektabel 39. plass i Europa. Universitetet i Oslo tok 10. plass. Rangeringen baseres på en rekke faktorer, inkludert antallet linker fra eksterne websider, antallet gratis vitenskapelige artikler og kvaliteten på artiklene som publiseres.

Mens du i ukens Studvest kan lese om at psykologifakultetet på Universitetet i Oslo vurderer å innføre tilleggspoeng for mannlige søkere, ønsker studenttinget på NTNU å avvikle kjønnspoengordningen i bartestaden. – Tiden er moden for å gå bort fra en ordning vi ser på som grunnleggende urettferdig, sier studenttingsleder Jone Trovåg.

Spanske Cybermetrics Lab slapp nylig siste utgave av sin ran• gering av nettsidene til alle verdens universiteter. Universitetet

•

il kvinner Er du kvinne får du 2 kjønnspoeng hvis du søker: Bachelorutdanningar i ingeniørfag (bortsett frå kjemi). 5-årige masterstudium i Teknologi og ingeniørfag ved NTNU (bortsett frå kjemi- og bioteknologi og industriell design). Bachelorutdanningar i maritime fag ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen Stord/Haugesund (sett vekk frå shipping management og shippingleiing ved Høgskolen i Ålesund). Landbruksstudium ved Høgskolen i Hedmark.

Er du mann får du 2 kjønnspoeng hvis du søker: Veterinærstudiet ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet. Dyrepleiarutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

inn på studiet er kompetente, uavhengig av kjønn.

SØSTER. Om uniformane har forandra seg, er oppfatningane om sjukepleiaryrke

Kjelde: Samordna opptak

meir eller mindre uendra.

upopulært for menn å søke at dei heller skal velge andre studiar. – Dette er eit ønske fra mitt institutt si side. Om UiO vil vere med på det gjenstår å sjå, seier Sundet. – Godt kjent med Oslo sine tankar Frode Randal, leiar for studieseksjonen ved psykologisk institiutt ved Universitetet i Bergen (UiB) fortel at det i dag er 25 prosent menn på psykologistudiet her i byen. Han ønsker at fleire menn skal søke på og gjennomføre studiet. – Dette er viktig av fleire grunnar, éin grunn er at vi treng og ønsker både mannlege og kvinnelege psykologar, seier Randal. Han seier at instituttet har fokus på denne saka, fordi psykisk helse er eit problem for begge kjønn.

– Saman med dei andre utdanningsinstitusjonane vurderer vi fortløpande tiltak som kan bidra til å auke andelen menn på studia. Vi er derfor godt kjent med Oslo sine tanker, seier han. UiB har sett ned ei eiga arbeidsgruppe, inkludert studentrepresentanter, som skal komme med innspel når det gjeld kjønnsfordeling, minoritetsbakgrunn, og andre aktuelle tiltak. Sjukepleiar, ikkje lege Studenten Jan Vågenes, som går siste året på bachelorstudiet ved Haraldsplass Diakonale Høgskole, opplever at nokre pasientar ikkje er vane med mannlege sjukepleiarar. – Eldre kan vere ukomfortable med menn, på grunn av gamle roller som heng igjen. Det er uvant når ein mann gjer sjukepleiarjobben. Nokon blir nervøse, men for dei fleste går

det veldig fint, seier Vågenes. Han trur det er positivt å ha menn i sjukepleiaryrket, og trur kjønnsrolla som er knytt til sjukepleiaryrket kan hindre menn i å søke. – Vi må bryte ned stereotypar med sjukepleiaren som omsorgsfull kvinne og legen som ansvarsfull mann. Vi er litt på veg, men har mykje igjen, seier han. Dei fleste forelesarane han har er damer. Vågenes har hatt nokre mannlege, men helst i naturvitskaplege fag som anatomi, fysikk og sjukdomslære. – Hadde det vore fleire mannlege sjukepleiarar ville det vore meir attraktivt. Det blir ein negativ sirkel. Eg trur menn vil vegre seg for kvinnedominerte studie, slik som kvinner for mannsdominerte studiar. – Det viktigaste er at det er kompetente studentar som kjem inn, slår Vågenes fast.

– Arbeidsmiljøet vil tene på fleire menn Sissel Tollefsen, leiar ved institutt for sjukepleiarfag på Høgskolen i Bergen fortel at det i dag er omtrent ti prosent menn på sjukepleiarstudiet. – Talet har auka, men ikkje så mykje som vi skulle ønske, seier ho. Tollefsen meiner det er fornuftig at menn òg jobbar som sjukepleiarar. – Befolkninga består av både menn og kvinner. Dei fyller nok ulike rollar som sjukepleiarar, og arbeidsmiljøet vil tjene på dette, meiner ho. Studenten Vågenes einig i at fleire menn er positivt. – Eg trur mange vil ønske å bli behandla av samme kjønn, anten av religiøse eller personlege grunnar, seier han, som meiner team som består av både menn og kvinner er positivt.

Vågenes hadde ikkje tenkt å bli sjukepleiar før han begynte i saniteten i forsvaret, men likte arbeidet godt. – Eg anbefalar absolutt sjukepleie, det er kjempekjekt! Faga er ikkje feminine i det heile, for dei som er redde for det. Dei inneber både akuttmedisin, omsorg og forståing, men også teknikk og handlekraft, seier han. På spørsmålet om kvifor han ikkje blei lege i staden for sjukepleiar pleier Vågenes å forklare at det er to heilt ulike yrke. – Eg har valt sjukepleie fordi det er det som er interessant for meg, seier han.

25. februar 2015

STUDVEST

NYHET

– Skulle ønske flere stilte

KRITISK. Leder for studentparlamentet på HiB, Pernille Våge, hadde planlagt en debatt mellom rektorkandidatene. – Det jo ikke mulig så da blir det en utspørring av rektor i stedet.

Studentpolitiker Pernille Våge ber om ny debatt om rektorvalgordningen på HiB, etter at sittende rektor har blitt valgt for andre gang uten motstand. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Vi synes det er kritisk at det for andre gang kun skal stilles én kandidat til rektorposten. Da forsvinner liksom grunnen til å ha et valg, sier Pernille Våge, leder for studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hun får også støtte fra skolens rektor Ole-Gunnar Søgnen, skolens direktør Audun Rivedal og studentrepresentant ved høgskolestyret Marianne Esplid, som alle uttrykker overfor Studvest at de mener situasjonen er uheldig. Vegrer seg mot å stille 21. januar i år satte nominasjons-

komiteen seg ned for å finne passende kandidater til valget, men ingen ville bli nominert. Årsaken er ikke klar, men leder for nominasjonskomiteen, Terje Årsvoll Olsen, deler noen tanker om saken: – De fleste er jo forskere. Det å skulle legge fra seg forskningen sin i fire år er nok ikke så fristende for alle. Det er mange pågående ansettelsesprosesser på HiB for tiden. Dekaner, høgskolestyre og direktør skal velges. Olsen forklarer: – Det er en ny lederkabal som skal legges her på høgskolen. Det kan jo påvirke hvorfor folk ikke stiller. De tenker kanskje de ikke burde søke på flere stillinger på en gang. Det har også vært et krevende år for oss å skulle flytte fra fem forskjellige steder til to. Pakke opp og ned skolen mens vi samtidig skal ha undervisning. Det har vært tøft. Rektor Ole-Gunnar Søgnen har også noen tanker om hvorfor han ikke har noen motstandere. – Jeg vet ikke hva årsaken er,

men om en stiller til valg og det er sterk og bred støtte, så vegrer man seg kanskje for å stille som motkandidat. En rektor kan sitte i åtte år. Så når en rektor stiller til gjenvalg etter fire år er det heller ikke så uvanlig at det ikke er mange andre motkandidater. Heller tilsatt enn valgt En annen potensiell årsak til manglende rektorkandidater kan være at høgskolens studenter og

skolen at mitt prinsipielle syn er at en tilsatt rektor er det mest ryddige, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen. Høgskoledirektør Audun Rivedal legger til. – Dette er andre gang at høgskolen ikke har klart å stille med mannskap nok til å gjøre rektorvalget til et reelt valg. Da bør man stille seg spørsmålet om valgordningen ikke har utspilt sin rolle. Så det burde nok høg-

Dette er andre gang at Høgskolen ikke har klart å stille med mannskap nok til å gjøre rektorvalget til et reelt valg. Audun Rivedal, direktør ved Høgskolen i Bergen

ansatte selv velger rektor ved demokratisk valg. Med et slikt system er det forventet at høgskolen velger en av sine egne fremfor noen utenfra. Dette fører til færre søkere forklarer studentparlamentsleder Våge. Alternativet ville ha vært å få en rektor tilsatt gjennom et tilsettningsutvalg bestående av studenter og ansatte ved skolen. – Det er godt kjent på høg-

skolen ta en grundig debatt på. Leder ved studentparlamentet på HiB, Pernille Våge, er også skeptisk til den nåværende valgordningen. – Vi valgte å anbefale høgskolestyret å ha valgt rektor. Da det var mye omstrukturering her på HiB. Vi ville ikke lage mer oppstyr enn nødvendig. Nå begynner ting å falle på plass, så nå må vi se på om et annet rektor-

system kunne vært ønskelig, sier hun.

REKTORVALG PÅ HIB

• Rektor Ole-Gunnar Søgnen stiller til rektorvalg uten motstandere for andre gang, og kommer til å være rektor i fire nye år. • Valgkomiteen hadde en måned på seg til å finne andre kandidater, og klarte ikke dette. • Nå er det flere på høgskolen som diskuterer å gå fra ordningen med valgt rektor til ordningen med tilsatt rektor. • Valgt rektor: Utdannelsesinstitusjonens demokrati velger selv hvem som skal få jobben. Rektor blir da også styreleder for høgskolestyret. • Tilsatt rektor: Rektor blir valgt av et tilsettningsutvalg. Da er ikke rektor leder for høgskolestyret. Leder for styret blir da valgt av Kunnskapsdepartementet.

STUDVEST

25. februar 2015

NYHET

Uenige om fakta SiB valgte forrige uke å anke tapet i tingretten mot Multiconsult. I forkant av neste runde i retten er de klart uenige om hva som er sant. Tekst: EMIL OLAI ESPELAND eoe@studvest.no MATS ARNESEN ma@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Problemene ved studentboligene var i stor grad et resultat av at arbeidet med de tekniske beregningene var fordelt mellom for mange aktører. Her er det ikke streng nok regulering fra myndighetenes side, mener Peter Kloster, ingeniøren som oppdaget feilene ved en tilfeldighet. Studentboligene i Grønneviksøren endte opp med sprengt budsjett på grunn av ustabilitet i svalgangene på bygningene. Etter åtte uker i retten gav tingretten full frikjennelse for konsulentfirmaet Multiconsult (MC), og Studentsamskipnaden

i Bergen (SiB) måtte betale dem erstatning for urettmessig avtalebrudd. I følge retten kunne feilene vært rettet for en brøkdel av hva det kostet. Fullt medhold for MC – Sammen med nesten alt som kunne krype og gå av fagkyndige stilte retten seg bak våre anførsler, uttaler administrerende direktør for MC, Christian Nørgaard Madsen. – Vår oppfølgning av byggeprosjektet, frem til vi ble kastet ut, var ifølge retten korrekt og i henhold til kontrakt. Ifølge Madsen var MC fra starten av med på arbeidet for å gjøre bygningene stabile: – Vi presenterte flere alternative løsninger, men SiB valgte å hive oss på dør. Retten gav oss 300 000 kroner i erstatning for urettmessig oppdragsavbrudd. Videre presiserer Madsen at det heller ikke var en beregningsfeil som forårsaket problemene. – Det er en misforståelse at en underdimensjonering av svalgangene forårsaket ustabiliteten. Bygningene var kor-

UTBEDRET. SiB har brukt 130 millioner på å utbedre feil på Grønneviksøren. Det mener tingretten var i overkant.

rekt prosjektert i henhold til norsk standard og rammer gitt av utbygger, men byggematerialet ble feilprodusert og også sammensatt feil. SiB fullstendig uenige Daglig leder i SiB, Per Kristian Knutsen, presenterer et helt annet bilde enn MC. – Da beregningsfeilen ble oppdaget kontaktet SiB et konsulterende ingeniørfirma for å verifisere feilene og for å bistå i

arbeidet for å gjøre bygget trygt. I mellomtiden hadde MC jobbet i seks måneder med å finne en løsning uten å lykkes. Ifølge Knutsen var det aldri snakk om en rimeligere løsning. – Vi stolte på vurderingene ingeniørfirmaet gjorde. De tekniske rapportene som MC og Norsk Betongindustri la frem like før rettsaken startet, og som tingretten baserte seg på når de i dommen mener at utbedringer for seks millioner ville vært tilstrekk-

elig, mener vi er uforsvarlige. Myndighetene burde grepet inn Ingeniør Peter Kloster er sjokkert over at myndighetene ikke har vist mer interesse for saken. – Denne rettsaken er den største syretesten vi hatt på reguleringen av slike byggeprosjekter. Jeg synes det er svakt av Direktoratet for byggkvalitet å ikke ha vist mer interesse.

Ventetiden er snart over Det forventes at UiBs første studentombud er på plass i løpet av måneden. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Det er beklagelig og taler ikke bra for Universitetet i Bergen (UiB) at de bruker såpass mye lenger tid enn Universitetet i Stavanger (UiS), sier Tord Lauvland Bjørnevik, studentparlamentarisk leder for Det Eneste Reelle Alternativ (DERA). 28. mai i fjor vedtok universitetsstyret ved UiB å opprette en studentombudstilling. I slutten av november samme år vedtok UiS det samme. Studentombudet i Stavanger startet arbeidet sitt i januar i år, to måneder etter vedtaket. Stillingen ved UiB er fremdeles ikke besatt. Lauvland Bjørnevik mener imidlertid det er viktigst at prosessen går rett for seg, selv om det kan ta lenger tid. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning og leder for

Læringsmiljøutvalget (LMU) ved UiB, synes tidsbruken ved UiS er imponerende. Hun understreker at det ikke er noen spesiell grunn til at prosessen har tatt lengre tid her. – Vi synes for så vidt vi har hatt en rask prosess uten noen særlige utfordringer, konstaterer hun. Snart på plass Samdal forteller at de ikke er helt i land enda, men regner med at ombudet skal være på plass snart. En kandidat har allerede mottatt tilbud om stillingen. – Vi regner med det vil være en avsluttet prosess i løpet av denne måneden, poengterer hun. Mona Grindheim Matre, seniorkonsulent ved personalog organisasjonsavdelingen ved UiB, opplyser om at de har hatt i alt 31 søkere til stillingen. Kvalifikasjonene de har etterlyst har vært universitets- eller høgskoleutdanning med minimumskrav tilsvarende masternivå, juridisk kompetanse, og erfaring fra arbeid med studenter. I tillegg har det blitt vektlagt personlige egenskaper som in-

tegritet og rolleforståelse, samt god kommunikasjons- og samarbeidsevne. – Det vil være viktig at det er en person som studentene vil våge å kontakte, mener studentpolitiker Lauvland Bjørnevik. Stort behov Dennis Aske, studentombud ved UiS, gikk inn i den nye stillingen ved inngangen av januar. Til nå har han fått inn 25-30 saker. Her kan det nevnes alt fra nedleggelser av fag, til prosedyrer rundt karakterklaging, og trakasserende atferd mot studenter. Tidligere har Aske jobbet ved UiS som juridisk seniorrådgiver. – Det som er nytt for meg er å bare ta vare på studentenes interesser istedenfor å måtte være objektiv overfor begge parter, sier han. Han mener det er et stort behov for stillingen, og påpeker at dette var noe han selv erfarte under sin studietid ved UiB. – Jeg tror UiB vil ha stor fordel av å få inn et studentombud, fastslår Aske. Lauvland Bjørnevik vektleg-

VENTENDE. Studentpolitiker Tord Lauvland Bjørnevik ser frem til et studentombud som stiller opp for studentene.

ger også viktigheten av å ha et ombud. – Studentene har lovfestede rettigheter og rettigheter gjennom universitetets reglement. Med et studentombud har man noen som stiller opp for studentene for å sørge for at lovene og reglene blir overholdt. Da vil studentene stille sterkere, konstaterer han.

STUDENTOMBUD

• 28. mai 2014 vedtok universitetsstyret ved UiB å opprette stillingen studentombud. • Stillingsannonsen ble utlyst 17.11, og hadde søknadsfrist 14.12. • Studentombudet skal bistå, veilede og gi råd til studenter om deres rettigheter. • Universitetet i Oslo (UiO) var det første universitetet til å innsette ombud i 2013.

25. februar 2015

STUDVEST

SPORT

Passe seriøse studentleker Forrige helg gikk Studentlekene i Trondheim av stabelen. For mange var det vel så mye fokus på det sosiale som på resultatene. Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

– Påskudd for å reise Beate Norheim, leder for SL, tror at utøvere som Mathiesen utgjør flertallet av de tilreisende deltagerne. – Det er nok mange som bruker idrettsarrangementet som et påskudd for å dra til Trondheim. De fleste studentidrettsutøvere synes det er fint å ha en grunn til å ta en langhelg i en annen by og besøke venner som bor der. Derfor valgte ledelsen av SL ikke bare å prioritere det sportslige, men også ha stort fokus på rammen rundt lekene. Blant annet ble det holdt flere foredrag og kurs i løpet av helga. – Vi har tenkt på utøverne både på og utenfor banen. For å sikre at alle får en god opplevelse er det viktig at de som eventuelt skulle ryke ut tidlig har noe å gjøre etterpå, sier Norheim. Gull til bergensstudenter Men det var også deltakere i SL som satset tungt på det sportslige. BI Bergens herrelag i

Foto: HÅVARD A. KJØNNINGSBERG /STUDENTLEKENE

– Av og til må man bare erkjenne at motstanderen er bedre enn deg, sier Jens Mathiesen fra Norges Handelshøyskoles idrettsforening. Etter én seier og to tap røyk han ut fra gruppespillet i Studentlekene i Trondheims (SL) bordtennisturnering. Til tross for en tidlig exit var ikke Mathiesen altfor bitter etter turneringen. – Det er klart at jeg gjerne skulle ha gått videre, men på den positive siden fikk jeg i hvert fall tid til mye annet i helgen. En av grunnene til at Mathiesen dro til SL var for å møte en kamerat som studerer i bartebyen. Kameraten delte samme skjebne i gruppespillet, og dermed var turneringen over for dem begge allerede på fredag. Kompisene kompenserte for skuffelsen ved å få med seg mye av det andre som skjedde i Trondheim i helgen, blant annet Urørt-finalen og studentlekenes egen bankett.

FORSMEDELIG. Jens Mathiesen følte at han kunne gått videre i bordtennisturneringen med litt marginer. Men han hang ikke for mye med hodet av den grunn.

lacrosse, BI Chiefs, dro til Trondheim med ambisjoner om å hevde seg i toppen. – Etter mange gode resultater i de siste turneringene vi har deltatt i, hadde vi tro på en medaljeplassering i studentlekene, forteller lagleder Andreas Bjørn-Hansen.

slått NTNUI 6-5 i finalen. – Vi tapte mot NTNUI da vi møtte dem i gruppespillet. I tillegg har de vært det desidert beste laget i Norge de siste årene, så det føltes utrolig godt å slå dem i finalen!

De fleste studentidrettsutøvere synes det er fint å ha en grunn til å ta en langhelg i en annen by Beate Norheim, leder for Studenlekene i Trondheim

At det skulle gå så bra som det gjorde, hadde han derimot ikke forventet: BI Chiefs endte med å ta hjem pokalen etter å ha

Dedikerte Chiefs Det ligger mye hard trening i bunn for at BI Chiefs nå har retten til å kalle seg norsk stu-

dentmester i lacrosse. Laget har tre totimersøkter hver uke, noe som er mer enn de fleste andre studentlag kan skryte på seg. – I tillegg var det mange av oss som møttes for å få til et par ekstra treningsøkter tett opp mot studentlekene, sier BjørnHansen. Laglederen forteller videre at de tok turneringen så seriøst at det ikke var snakk om noen bytur i Trondheim før siste kamp var spilt. – Men det fikk vi kompensert for etter finalen, da hoppet hele laget rett på bar! Akkurat her var det liten forskjell på topp og bredde i stu-

dentlekene: Også Jens Mathiesen og kameraten hans endte lørdagen med en øl i hånden.

STUDENLEKENE I TRONDHEIM

• Det har blitt avholdt studentleker i enten Trondheim eller Bergen hvert år siden 2010. • I Trondheim i år deltok 2175 utøvere fordelt på 18 idretter. • Årets turnering er den største i studentlekenes historie. • Vinnerne i flere av idrettene kvalifiserer seg til Student-EM.

STUDVEST

25. februar 2014

ENGLISH

Controversy surrounds Klubb Fantoft closure

CLOSED DOORS. Students no longer have the opportunity to party at Klubb Fantoft after ten pm.

SiB’s policy closing Klubb Fantoft at 22:00 has been widely opposed by students, but SiB claims the policy has positive effects. Tekst: LEOPOLD A. LUCAS

lal@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Studentersamskipnaden i Bergen’s (SiB) policy decision at the end of 2014 to close Klubb Fantoft at 22:00 has been controversial, and students claim it has had unintended consequences. SiB claims that their decision was part of a broader strategic move to relinquish administrative responsibility (the club had served alcohol) and make the club available to other Fantoft residents. An investigation by Studvest has found that although the policy went into effect on January 5, students and their elected representatives remain unsatisfied and the policy’s effects are disputed. Justifications and response The minutes from the December 1, 2014 meeting between SiB,

Fantoft residents, the Tenant Union (TU), the Student Parliament, the presidents of International Students’ Union in Bergen, and the International Exchange Erasmus Student Network, listed several reasons for the policy. Reasons included decreasing noise and unnecessary administrative responsibility associated with running a club, easy access to the Bybanen, which links Fantoft to Bergen sentrum, and the perceived benefit Fantoft residents would derive from «integrating with Norwegian society» outside of Fantoft.

of the petition, Basit Rizwan, a resident of Fantoft since 2012 who helped collect signatures, told Studvest. – Families were also in favor of it. We didn’t meet a lot of opposition, Rizwan added. Finding alternatives In January SiB established a project group to reconsider the policy and a resolution was passed by the TU to send an alternative proposal to the project group. The union consented to banning the sale of alcohol but asked for the club to be kept open until 23:00 on weekdays

The attendance of evening programs is not good, in comparison to previous years Dennis Osei Kontor, leader of the Tenant Union

Stein Ove Halhjem, SiB’s Housing Director, added that the basis for the decision to stop the bar operation of the club was to get more people to use the clubhouse. After the policy was made public in November it was immediately criticized, and Fantoft residents collected over 750 signatures for a petition opposing the policy. – Most people were in favor

and 24:00 on weekends, consistent with SiB’s noise curfew. – The students have given in a lot here, said Dennis Osei Kontor, the current Leader at the TU. – SiB didn’t go into a dialogue at all with the people who moved away, claimed Tord Lauvland Bjørnevik, the current Studentparlamentarisk leder, and an advocate for international student representation.

– It is remarkable that the decision would be made at the end of November, when a large percentage of the residents at Fantoft were about to be replaced with new residents in January, remarked Bjørnevik. – Furthermore the follow up meeting in January was a strategic date, when most students were away, Bjørnevik added. Mixed results Accounts about the effects of the policy vary. In terms of noise, Housing Director Halhjem has claimed that SiB is not experiencing an increase in cases of noise in the communal kitchens as a result of Klubb Fantoft not being open after ten. However current resident Sharon Chau, an exchange student currently living in Fantoft, claimed there has been significant disruption from kitchen parties, which have extended late into the night since the beginning of the year. – With regard to noise, and alarms it is still the same problem, remarked Rizwan, who has also remained skeptical. – You have more of a chance of the fire alarms being triggered,

because there are more people having small parties, he added. There is also disagreement about whether the new policy has increased the use of Klubb Fantoft by other Fantoft residents, a goal explicitly stated by SiB’s Halhjem. – The attendance of evening programs is not good, in comparison to previous years, Dennis Osei Kontor told Studvest. – This is because of the club’s closing time, it is too early, we have good events, but people are not attending, said Kontor. Halhjem claimed the opposite was taking place. – We are seeing that many people make use of the offer at the club today. The project group’s report is expected to be released in April, not long before most students leave Fantoft on summer vacation.

For more Studvest articles in English check out studvest.no

25. februar 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Kvinner er litt for usikre

ØNSKER Å INSPIRERE. Katrine Vellesen Løken håper hun kan inspirere flere kvinner til å satse på en karriere innenfor akademia.

Katrine Vellesen Løken Alder: 31 år. Om: Professor i samfunnsøkonomi. Har gjennomført hele studieløpet fra bachelorgrad til professorstilling ved Universitetet i Bergen. Aktuell: 17. februar ble hun Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor gjennom tidene. Hun har blant annet forsket på familiepolitikk og arbeidsliv. Skal i høst i gang med et prosjekt om de sosiale kostnadene ved fengsling.

Jeg tror kvinner er litt for usikre. De må tørre, og trenger noen som støtter dem.

Katrine Vellesen Løken kan nå smykke seg med tittelen som Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor. Tekst: DANIELA ØRVIK dk@studvest.no Foto: SYNNE D. JOHNSEN sdj@studvest.no

Du har nå blitt den yngste kvinnelige økonomiprofessoren i Norges historie. Hva betyr det for deg å få denne tittelen? Det er absolutt en aner-kjennelse for det jeg har fått til frem til nå. Jeg håper at jeg kan vise at det går an, og at det kan inspirere flere kvinner til å satse på en akademisk karriere. Hvorfor valgte du en karriere innenfor akademia? Det var først på slutten av doktorgraden at jeg så at forskningen min fungerte, og ble publisert. Da syntes jeg det var verdt å gå videre. På en måte er det også en hobby for meg, og jeg føler jeg har valgt riktig.

Jeg vil anbefale alle å prøve seg på en doktorgrad, for det kan alle få til. Om man vil gå videre etter doktorgraden, må man tenke gjennom om man er typen til det. Man trenger ikke nødvendigvis å være ekstremt skoleflink, men man bør være klar over at det er en jobb man aldri får lagt helt bort, og at det går litt opp og ned. Klarer man det, vil jeg absolutt anbefale det. Du har forsket på blant annet familiepolitikk og arbeidsliv. Kan du fortelle hva du mener er det viktigste du har funnet ut? Fødselspermisjon har jeg forsket mye på. Der fant vi ut at det er viktig at mor er hjemme de første månedene, i alle fall et halvt år. Etter det er det ikke opplagt at far, besteforeldre eller barnehager ikke kan ta like godt vare på barnet. Vi har også funnet ut at fedre trenger et forbilde for å ta permisjon, og at dette har en smitteeffekt. Hvis noen i nær relasjon eller noen på arbeidsplassen gjør det, er det mye mer sannsynlig at far

tar permisjon. Du er nå den eneste kvinnelige professoren på et institutt med 18 mannlige professorer. Hva tror du skal til for at flere kvinner satser på en akademisk karriere? Jeg synes helt klart det hadde vært ønskelig med flere kvinner. Jeg tror det er viktig å føle at man blir satset på. Universiteter bør ha en direkte strategi om å gå til flinke individer og si at de vil satse på dem. Jeg tror kvinner er litt for usikre. De må tørre, og de trenger noen som støtter dem. Det er nok like vanskelig for menn å få faste stillinger i akademia, men flere menn våger å satse. Vi har helt klart like mange flinke kvinner, men de faller ofte av etter doktorgraden. Fleksibilitet i forskningen kan også være viktig, siden mange satser på familie samtidig. For eksempel kan man gi kvinner ekstra forskningstid istedenfor fokus på undervisning, slik som jeg har fått. Tror du at det lave antallet kvin-

ner i professorstillinger gjør at kvinner ikke har like stor innflytelse over samfunnsutviklingen som menn? Ja, jeg tror det. De kvinnelige professorene i Norge er nok like langt fremme som de mannlige, men innenfor økonomi er vi kun noen få kvinnelige professorer med langt flere mannlige. Hvilke ambisjoner og mål har du for veien videre? Jeg har helt klart ambisjoner om å få frem nye forskere, og jeg vil jobbe mer med veiledning av studenter. Et mål er å bidra til at flere satser på akademia. Samtidig skal jeg fortsette å forske. Jeg har fått støtte av forskningsrådet til et prosjekt om de sosiale kostnadene ved fengsling, som jeg skal jobbe med fra høsten av.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

25. februar 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Studvest og parlamentet: En kjærlighetshistorie

DOBBELTROLLER THEA MARIE VALLER LEDER AV STUDENTERSAMFUNNET, LISTEFYLL I RADIKALE STUDENTER

I Studvest 11. februar skrev kulturjournalist Robert Nedrejord om hatteproblematikk i studentmediene i «På begge sider av gjerdet». Nemlig at studentmediene skal være både vaktbikkje og tiggere overfor Velferdstingets representanter. Jeg er enig i at dette er problematisk, men på et annet grunnlag. Problematisk dobbeltrolle E t av pro ble me ne Ro b e r t påpeker er at en av oppgavene til Studvest er å dekke driften til andre organisasjoner som forhandler om den samme pengepotten som dem selv. Dette mener han er uheldig fordi det kan se ut som at Studvest har en baktanke i sin dekning. Dette er ikke bare uheldig fordi man kan trekke avisas intensjoner i tvil – men fordi det faktisk kan ha en effekt på søkeprosessen. Uansett når på året dekningen skjer.

Nå r St udvest sk r iver at Studentersamfunnet ønsker å øke egenkapital, mangler vi en garanti for at ikke det påv irket stemmeg iv ingen i Velferdstinget, eller at dekningen er ubegrunnet negativ. For ordens skyld, det var nok neppe tilfelle. Men, poenget er at vi på vår side ikke har muligheten til å påvirke andres syn på de andre søkerorganisasjonene på lignede måte. Dette er ikke et system rustet for hardt vær. Selvfølgelig skal Studvest kritisere uvettig bruk av semesteravgiften. Spørsmålet blir hvem som skal titte Studvest over nakken. De andre mediene kan neppe konkurrere i oppslutting. Dessuten viser et søk i arkivet deres at de er lite interessert i de andre medienes pengebruk, med enkelte unntak av Bulle. Det er et visst ubehag i å bli dekket av noen som på mange måter er på toppen av næringskjeden i studentbergen. Studentpolitikerne og Studvest Dette er ikke den eneste problematiske dobbeltrollen Robert

trek ker fram. Han påpeker også at Studvests oppgave er å dekke studentpolitikerne på en journalistisk redelig måte, men når våren kommer gjelder det å skru på sjarmen og lobbe. Det er et godt poeng. Legger de seg for hat for studentpolitikerne kan det være uheldig for søknaden deres. Men studentpolitikerens syn på Studvest har nok en ganske annen karakter. Studentpolitikerne er noen av de ivrigste på å bruke mediene og Studvest spesielt. Det er deres viktigste kanal ut mot studentene og dermed potensielle velgere. Studentersamfunnet blir riktignok kontaktet en gang i mellom for samarbeid, men vi spiller en marginal rolle for studentparlamentet sammenlignet med Studvest. Med andre ord, de andre søkerorganisasjonene kan ikke konkurrere når det kommer til hvilken rolle vi spiller for parlamentet. En stor andel av Velferdstingets representanter er mer opptatt og avhengig av avisa enn studentene de represen-

terer. Som kanskje bryr seg like mye om et godt tilbud fra BSI eller at ASF har råd til Sidebrok. Dette tror jeg reflekteres i medienes tildelingssummer de siste årene. Potten til de fem studentmediene er på til sammen over to millioner for 2015. Mot for eksempel Kulturstyrets tildeling på under 1,5 millioner, som de igjen fordeler mellom omlag 100 underorganisasjoner. Budsjettkomiteen Du finner også problematiske dobbeltroller i budsjettkomiteen til Velferdstinget. Studentkulturen- og politikken er en tett sammenvevd smørje, vi er hverandres representanter, forgjengere, motdebattanter, intervjuobjekter, venner og kjærester. Selv om hattebytting ikke er til å unngå, er det problematisk at det ikke finnes noen form for karantene fra å representere en søkerorganisasjon, og å sitte i budsjettkomiteen. Forslaget fra budsjettkomiteen blir ofte respektert, og det er selve utgangspunktet for diskusjonen

på budsjettmøter. Kommer du med et forslag som viker betydelig fra deres kan du risikere å få kritikk for nettopp det, og blir gjerne sett på som lite gjennomtenkt. Uansett hvor stort avviket er kan det ikke på noe som helst legitimt grunnlag kalles «kupp». Hvem skal fordele pengesekken Å løse problemet er vanskeligere enn å kritisere andres argumentasjon og skeivfordeling i tildelinger. Men kanskje burde pengene til mediene komme fra et annet sted, som Robert nevner. Eller er studentpolitikerne egentlig de rette for jobben? Muligens burde pengene fordeles av et organ uten så tett forhold til giverorganisasjoner. Det kunne også vært en klar fordel for organisasjonene å bli tildelt midler av et organ som sikrer større forutsigbarhet, og er mindre preget av strategiske allianser og lobbyvirksomhet.

Illustrasjon: Frida Løfoll

25. februar 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Bergens Tidende @btno - De kastet mat og det fløt på gulvet: Ungdommer griset til McDonald's Torgallmenningen to netter på rad.

Susann Strømsvåg ‫‏‬ @Susannstro Ooooopen access, ja open access, det er det vi liker beeeest! (Melodi: Løvenes Konge, In The Jungle)

Odd-Magnus ‫‏‏‬ @OddMagnusW TV3 synker lavere enn noen gang med det dehumaniserende antisigøyner programmet: Norges styggeste Rom

Mathias Fischer ‫‏‬ @mathiasfischer Hvor er alle disse menneskene når det ikke er sol på Fløyen? Forbanna medgangssupportere.

Bjørn Hansen @nicecap Fakkeltog for Per Sandbergs ytringsfrihet fra Stortorvet idag kl 15. #JeSuisPerSandberg

Mari Anvik Berg ‫‏‬ @Maeryb Drømmescenario hos @SKAVLANTVShow: Kanye mener Julianne Moore burde gi Beyonce sin oscar for rollen i Austin Powers Goldmember fra 2002. Gunnar Krogstad ‫‏‬ @gukrogs Det burde ha vært krav om bestått prøve i samfunnsfag for å bli medlem av regjeringen. Knut Melvær @kmelve @btno’s Bonansa tipser kvinner om å vise kløft for å motivere typen til å ommøblere. Litt som å åpne gylf for å få kona til å lage middag. Steinar Sagen @SteinarSagen Tar vi feiringen hos deg eller meg i år @erna_ solberg? Vi kan se 50 Shades og stikke opp til SM-boligen etterpå? Gratulerer med dagen! Erna Solberg @erna_solberg @SteinarSagen gratulerer med dagen , tror jeg holder meg til Sindre i år og :)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Ta ansvar for studentvelferden VELFERD MAGNUS BREKKE NYGAARD VELFERDSANSVARLIG HOS STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Dagens prioritering av studentvelferd hos utdanningsinstitusjonene er ikke tilfredsstillende. Med samskipnadsmodellen, der ansvaret for studentvelferden ikke tilfaller institusjonene direkte, er det mulig det er enklere for institusjonene å nedprioritere studentenes velferd. Studentvelferden er derimot ikke bare Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt ansvar, SiB er bare tjenesteyteren, mellomleddet mellom utdanningsinstitusjonene og studentenes velferd. SiB gjør en god jobb for studentenes velferd, men de er avhengig av å ha utdanningsinstitusjonene med på laget for å sikre studentvelferden bedre betingelser lokalt og nasjonalt. SiB omsetter for omtrent 400 millioner i året, Universitetet i Bergen (UiB) har et budsjett på nærmere 3 milliarder. Når UiB snakker så lyttes det, når SiB snakker så lyttes det kanskje ikke fullt så mye. SiB har sammen med institusjonene

sterkere slagkraft opp mot politikerne. Studentenes velferd bør derfor være en direkte prioritert oppgave for alle utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentene i Bergen har i dag en interesseorganisasjon som skal ivareta deres velferdsinteresser: Velferdstinget. Velferdstinget fungerer som studentenes talerør i velferdspoli-

egne budsjetter strekker ikke til for at flere kan jobbe med dette på fulltid. Til sammenlikning sitter det totalt syv studenttillitsvalgte på fulltid hos de to største utdanningsinstitusjonene i byen, UiB og HiB. De jobber opp mot universitetet og høyskolen i alle andre saker, det være seg alt fra bedre læringsmiljø i

Dagens prioritering av studentvelferd hos utdanningsinstitusjonene er ikke tilfredsstillende tiske saker generelt og talerør mot SiB spesielt. Velferdstinget har blant annet ansvaret for å kjempe for flere studentboliger og økt studiestøtte på vegne av studentene. Organisasjonen drives og finansieres av studentene selv. Gjennom semesteravgiften betaler studentene for at Velferdstinget som organisasjon skal bestå og ha arbeidskapasitet til å nå sine politiske mål. Det sitter en frikjøpt student i Velferdstinget som skal jobbe for å nå alle de velferdspolitiske målene studentene i Bergen setter seg. En talsperson for studentenes velferd. Deres

forelesningssalene til bedre kjønnsbalanse i organisasjonen. Studentparlamentenes drift er hjemlet i universitets- og høyskoleloven og det er institusjonene selv som finansierer deres aktiviteter. Utdanningsinstitusjonene finansierer derimot ikke noe av Velferdstingets aktiviteter, selv om de arbeider for alle studentene i Bergen sine velferdsinteresser. Min oppfordring til utdanningsinstitusjonene er derfor at de må ta et større direkte ansvar for studentenes velferd. For det første må utdanningsinstitusjo-

nene øke sine bidrag til SiB. Til nå har UiB dratt lasset sammen med HiB og NHH på slep, mens de andre utdanningsinstitusjonene enda ikke har passert startstreken. For det andre må utdanningsinstitusjonene ta ansvar for å finansiere aktivitetene til Velferdstinget, som jobber for alle studentene i Bergen og er en vesentlig del av studentdemokratiet. For det tredje må utdanningsinstitusjonene bruke tyngden og stemmen sin opp mot politikerne for å snakke om studentvelferd. Det er deres studenter det er snakk om, en ganske så vesentlig del av deres virksomhet. Gjø r utda n n i ngsi nst it usjonene dette er vi kommet et stykke på vei for å presse politikerne til å legge forholdene bedre til rette for studentenes velferd. Slik kan vi få en mer attraktiv by å studere i. Kunnskapsbyen Bergen.

Rådgivningstjenesten bedre enn sitt rykte STUDIEVALG GEIR LAUVDAL LEDER FOR RÅDGIVERFORUM NORGE

«Valgte du riktig på ungdomsskolen?» Anne Sofie Lid Bergvall hadde i forrige uke en kommentar med denne overskriften. Jeg deler hennes bekymring for framtida til yrkesfagene. Det jeg derimot ikke deler er synet på rådgivningstjenesten i skolen. Her mener jeg hun generaliserer og sprer fordommer om en hel gruppe profesjonelle yrkesutøvere. Det er slutt på de tider da rådgiverstillingene ble tildelt avdankede lærere for lang og tro tjeneste i skolen. Rådgivning er en profesjon, og stadig flere rådgivere tar rådgiverrelaterte utdanninger, for å heve egen

kompetanse. Slik jeg kjenner standen, er det svært få «uengasjerte og uforberedte» rådgivere igjen.

leggingsverktøy. Jeg tror det er helt andre mekanismer som råder i samfunnet, og som fører til denne

Slik jeg kjenner standen, er det svært få «uengasjerte og uforberedte» rådgivere igjen Som rådgiver er det vår plikt å møte eleven der han eller hun er, ikke slå i bordet med karaktersnitt og fagkrav først og fremst, eller utbasunere hva eleven «burde» velge. Dette tror jeg de fleste rådgivere praktiserer. Faktisk er det slik at de fleste av oss ikke anbefaler hverken det ene eller andre. Vi veileder, legger fram ulike scenarier og prøver å sette eleven selv i stand til å velge. Verktøyene våre er blant annet faget utdanningsvalg, samarbeid med næringslivet og bruk av ulike kart-

ne dv u rde r i n ge n av y rke sfagene. Eksempelvis kan vi spørre: Hvem i vårt samfunn er det som utfører «kroppsarbeid» i ulike sektorer? Det er alle andre enn nordmenn. Vi gidder ikke ta de jobbene. Du ser det i byggebransjen, restaurantbransjen, rengjøringsbransjen, omsorgsbransjen og så videre. Foresatte og foreldre har ofte altfor store forhåpninger og drømmer på ungdommens vegne. Mitt inntrykk er at foreldre ofte sier: «Velg studiespesialiserende, så har du alle

muligheter åpne». Dessverre kan det ikke bli mer feil for mange elever. Jeg vil hevde at det motsatte skjer: Dører lukkes. Jeg vil også trekke fram «alle kan bli hva de vil»-retorikken. Den lurer ungdommene. De får til enhver tid høre at det er dem selv det kommer an på. Bare de er positive nok kan de få til hva de vil. Det er jo ikke slik. De fleste av oss er relativt middelmådige. R ådg ive r ne i skole n e r på ingen måte perfekte eller utlærte, men jeg synes ikke kritikken i kommentaren mot rådgivningstjenesten treffer.

DE UVELKOMNE

ASFALTSENG OG PAPPMADRASS Hun er en av de usynlige, en av dem vi helst ikke vil vite at eksisterer. Til nå har hun og de andre hjemløse hatt et sted å sove om natten i Bergen. Det blir det kanskje slutt på.

Live Vedeler Nilsen Tekst

Lene R. Thorbjørnsen Foto

lvn@studvest.no

lrt@studvest.no

INNPAKKET. En pose med hamburgerbrød gjemmer seg under jakken til Angelica. Den skal hun spise til lunsj.

Det regner, selvfølgelig. Masse. En kvinne sitter inntullet i en bylt av blomstrete sjal overfor Deli de Luca. Hun er lokalkjendis, men det er ingen som vet hvem hun er. Vonde minner Som kjendiser flest, vil Angelica Bobu først helst ikke bli tatt bilde av. Hun forklarer at hun ble tatt av politiet en gang fordi de tok feil av henne og en annen kvinne på et bilde. Kvinnen på bildet hadde stjålet noe, og Angelica måtte sitte en natt i fengsel for noe hun ikke hadde gjort. Det satte spor. Når Diane Hellen, som har stilt opp som tolk for Studvest, forklarer at hun ikke kommer til å havne i fengsel fordi vi tar bilder av henne, slapper hun av og smiler til kameraet. Det glimter i metall idet hun blotter tanngarden. Halvparten av tennene i overmunnen mangler, og av dem som er igjen er nesten alle laget i et gulliknende materiale. – Folk i Norge er ganske vennlige. Noen gir meg mat når de går forbi, og de gir penger. Det er det ingen som gjør der jeg kommer fra, sier Angelica. Hun og familien hennes er fra byen Tîrgu Jiu i Romania, nesten 300 kilometer utenfor hovedstaden Bucuresti. På de to årene de har bodd i Bergen, har

de rukket å bli kjente fjes for de fleste av byboerne. Ektemannen til Angelica tigger på Festplassen i sin altfor store oransje jakke, og datteren selger blomster og cowboyhatter på kveldstid sammen med en venninne. De spiser alle sammen på Robin Hood Huset hver dag.

Jeg håper at kommunen tenker seg om to ganger før de gjør det ulovlig å tigge. Jeg dro ikke fra hjemmet mitt i Romania fordi jeg syntes det var gøy. Angelica Bobu, tigger

Femtenkroner’n På Robin Hood Huset serverer frivillige gratis mat hver dag, et tilbud fattige tilreisende i byen benytter seg av. Der har de også flere språkkurs, CV- og søknadsverksted, og tilbyr råd og veiledning med særlig fokus på barn og familier. De samarbeider tett med Kirkens Bymisjon og Caritas Infosenter, som begge har ulike tilbud for fattige tilreisende. Caritas Infosenter tilbyr rådgivning og veiledning til arbeidsinnvandrere knyttet til bolig, helse og jobb. Det hjelper de tilreisende å navigere i det norske systemet og med å finne ut av

ting som er selvsagte for folk flest, men som kan være vanskelig når man ikke kan språket. – Vi trenger flere slike tilbud i Bergen, og det er spesielt behov for flere rådgivningstjenester. Det finnes heller ikke noe dusjtilbud i Bergen. Det er det stort behov for. Man kan kanskje skaffe seg et jobbintervju, men man kommer ikke langt hvis man dukker opp skitten og ustelt, sier Sebastian Schwalbach. Han er prosjektleder for Kirkens Bymisjons overnattingstilbud for fattige tilreisende. Hver mandag og torsdag fra halv ti til ti sitter han på et kontor ved Korskirken og registrerer overnattingsgjester. Det koster 15 kroner å overnatte, noe som har ført til at gjestene omtaler det kort og godt som Femtenkroner’n. Noen av gjestene kommer gjerne litt før registreringstid for å få seg en varm kopp te og prate med hverandre. Mange av dem har vært på jakt etter jobb hele dagen. En italiener med malingrester på hendene kommer med sjokolade og espresso til Schwalbach og de andre i bymisjonen. – Slik som det er nå kan vi ikke holde åpent hele året. Pengene rekker bare til seks måneder, og derfor har vi valgt å holde stengt i sommerhalvåret. Det er tross alt vinteren som er verst, sier Schwalbach.

Pengene får de fra justis- og beredskapsdepartementet gjennom tiggerpakken. Schwalbach håper at de kan få mer støtte fra staten, slik at de slipper å stenge tilbudet i april. – Inshallah, sier en gjest, mens han legger sine femten kroner på bordet. Hvis Gud vil. Midnattstiggerne Angelica og familien hennes har også benyttet seg av Femtenkroner'n, men som oftest sover de i det de kaller for sigøynerbilen. Den står aldri på samme sted hver natt, så det er ikke alltid de finner den for natten. Iblant må de sove på pappkartong på gaten. – Det vil være katastrofalt for mange i Bergen hvis Femtenkroner'n stenger. Ulempen med tilbudet for oss som tigger er at dørene stenger klokken ti, og da kan man ikke tigge om kvelden. Det er aller mest lukrativt å tigge om kvelden når folk er ute på fest, sier Angelica. Disse disco-menneskene, som hun kaller dem, er en veldig innbringende inntektskilde i helgene. Da kan Angelica tjene mellom fire- og femhundre kroner hvis hun er oppe hele natten, til forskjell fra de vanlige hundre som hun i gjennomsnitt tjener på

en dag. Hun og mannen bytter på å sitte overfor Deli de Luca og utenfor Dolly Dimples. Der sitter de og er vitne til at folk bli mer og mer beruset utover natten. Striptease-reklamesykkelen tar runde etter runde på Torgallmenningen. Fire-fem forskjellige stereoanlegg krangler om oppmerksomheten til natteranglerne, bare tidvis overdøvet av latter og allsang fra festglad ungdom på vei fra det ene utestedet til det andre.

Blant de fleste sigøynergruppene regnes tigging som en skam, men det er likevel bedre å tigge i et fjernt land enn å se egne barn gå sultne og elendig kledd.

Det kom en dag da jeg ikke hadde råd til å ta toget til byen, og da stoppet pengene, sier hun. Da reiste hun sammen med mannen og deres 26 år gamle datter til Norge. Hun har fire andre barn, men alle er voksne og klarer seg på egenhånd. I tillegg til fem barn og fire barnebarn tar hun seg av en jente som ikke er i slekt med henne, men som ble forlatt av sin mor da hun var liten. Hun bor hjemme i Romania sammen med en av Angelicas sønner, og får penger tilsendt fra familien i Norge. – Jeg håper at kommunen tenker seg om to ganger før de gjør det ulovlig å tigge. Jeg dro ikke fra hjemmet mitt i Romania fordi jeg syntes det var gøy, sier hun.

Madre famiglia Angelica bretter til side et av de mange sjalene sine, og avdekker store arr på halsen og magen. Operasjonsarr, kaller hun dem. Hun har skjoldkjertelkreft, og har blitt operert flere ganger hjemme i Romania. Før fikk hun penger av den rumenske staten til å finansiere behandlingen. Det ble det slutt på for to år siden. – For å få pengene, måtte jeg hele tiden dokumentere at jeg var syk. Da måtte jeg ta toget til Bucuresti.

En nødløsning Angelica og familien hennes deler skjebne med mange mennesker. Etter at Romania ble medlem av EU i 2007 har et ukjent, men høyt antall rumenske sigøynere migrert til vesteuropeiske land i håp om et bedre liv. Journalist og forfatter Tore-Jarl Bielenberg har jobbet med sigøyneres kultur i mange år. Han tror at århundregamle fordommer og ren uvitenhet hindrer nordmenn i å se at årsaken til at noen tigger ikke er latskap, men nødvendighet.

Tore-Jarl Bielenberg, journalist og forfatter

SHERWOOD-SKOGEN. Omtrent 800 måltider serveres på Robin Hood Huset hver uke. Maten er laget av datovarer som stiftelsen får gratis, og tilberedt av frivillige.

USIKKER FRAMTID. Det spøker for de 25 overnattningsplassene i Kong Oscarsgate hvis ikke tilbudet blir bevilget mer penger.

– I vårt protestantiske land med luthersk arbeidsetikk kommer tigging i konflikt med manges moralsyn. De ser ikke at det faktisk krever stor innsats å reise fra familien, dra til et fjernt land og tigge sammen litt penger til familiens underhold. Late mennesker ville holdt seg hjemme, sier han. – Blant de fleste sigøynergruppene regnes tigging som en skam, men det er likevel bedre å tigge i et fjernt land enn å se egne barn gå sultne og elendig kledd. Tiggingen er altså en nødløsning. Bielenberg mener at årsaken til at det kommer tiggere til Norge, er de store samfunnsomveltningene i Øst-Europa. De har skapt stor fattigdom som i følge ham i særlig grad har rammet sigøynerne. – De statlige bedriftene, der sigøynerne tidligere arbeidet, er for det meste lagt ned. Arbeiderne mistet da sine bedriftsboliger og ble fordrevet til primitive landsbyer, der de sanitære forholdene er elendige og det nesten ikke finnes muligheter for arbeid, skolegang og helsestell.

tilbake, og forsvinner rundt hjørnet. – Fisk? Ånei, ikke igjen, sier hun, og ler. De mange sjalene Angelica har tullet rundt hodet begynner å bli nokså møkkete. I likhet med Schwalbach fra Kirkens Bymisjon synes Angelica det hadde vært flott med et dusjtilbud. De som er muslimer kan gå i moskeen for å dusje, men Angelica og familien hennes er dypt kristne. Hun forteller at det iblant går en mann rundt og spør folk om de vil være med hjem til ham og ta en dusj. Det tør hun ikke. Hun sier hun er redd for hva slags hensikter han har, og for hva mannen hennes vil si dersom hun takker ja til tilbudet. – Sigøynermenn er veldig sjalu. Det er alltid en sjanse for å bli utsatt for vold hvis man ikke oppfører seg riktig ovenfor sin mann, forklarer hun.

Fisk og julebrus light En mann kommer bort til Angelica med en julebrus light. Han jobber på Robin Hood Huset, forklarer hun. De smiler og tøyser med hverandre en stund, før han sier «ha det» og trasker videre. Hun roper etter ryggen hans. Hun vil vite hva de serverer i dag. Han roper

Et sort hull Selv om hun ikke kan språket, har Angelica skaffet seg mange venner i Norge. Men til tross for at hun synes nordmenn stort sett er ganske greie, er hun frustrert over det hun mener er en pågående diskriminering av sigøynere.

Jeg er et godt menneske. Jeg tigger, ja, men jeg maser ikke, og jeg stjeler ikke. Angelica Bobu, tigger

FROSKEPERSPEKTIV. Angelica og ektemannen kan sitte på bakken og tigge i opptil et helt døgn. De tjener aller mest i helgen.

– Ofte, både i Norge og i Romania, får man skylden for det resten av sigøynersamfunnet gjør, selv om man ikke har noe med det å gjøre. Jeg er et godt menneske. Jeg tigger, ja, men jeg maser ikke, og jeg stjeler ikke, sier hun. Bielenberg tror ikke Norge er blant landene som behandler tiggere verst, men han påpeker at tiggere ikke er spesielt velkomne i hverken Norge eller resten av Europa. – Den norske regjeringens forslag om nasjonalt tiggeforbud, som foreløpig er lagt på is, viser myndighetenes holdning til tiggere. Men det er ikke bedre, kanskje heller verre i mange andre land, sier han. Bielenberg tror at mange mennesker som har tatt personlig kontakt med tiggere ofte sitter igjen med et varmt og positivt inntrykk. – Så hvorfor synes vi det er ubehagelig å gå forbi tiggere? – Fordi vi da står ansikt til ansikt med en dyp og omfattende fattigdom, som Norge stort sett har sluppet å se etter andre verdenskrig. Men fattigdom var også norsk virkelighet i tidligere tider. Med tiggerne skuer vi ned i et sort hull som vi instinktivt frykter å falle ned i selv. Mulighetene er der, kløften mellom rike og fattige øker også i Norge, for ikke å snakke om i mange land i EU. Det skaper en ubehagelig redsel vi helst vil unngå.

Tyske sigøynerblokker Om Norge tar godt vare på tiggerne i forhold til andre vesteuropeiske land synes Angelica det er vanskelig å svare på. Hun har en datter som tigger i Italia, og hun har hørt mange forskjellige historier fra andre som tigger i andre land. Etter hva hun har hørt fra dem som tigger i Tyskland, synes hun det ville være fint om Norge tok noen ideer derfra. – I Tyskland bygger de egne blokker som sigøynere kan bo i. Det skulle jeg ønske de kunne gjøre her også. Eller i Sverige, der er de veldig greie mot tiggere, de får sitte foran butikkene, og de har et veldig bra mattilbud. Det er stor forskjell på hvordan europeiske land behandler tiggere. Denne forskjellen finner man også mellom våre nærmeste naboer. I Danmark, der man har innført et generelt tiggeforbud, har antallet tiggere tilsynelatende sunket, mens det i Sverige ser ut til å ha steget. Bielenberg tror ikke hverken et lokalt eller regionalt forbud vil være ønskelig. – Det løser i hvert fall ikke sigøynernes problemer om det blir innført tiggeforbud. De har ofte ingen andre legale måter å få inn noen slanter på. Nøden kan derfor tvinge folk ut i kriminalitet om tigging blir forbudt. Ved et lokalt forbud, vil tiggerne måtte forflytte seg til andre steder for å holde hodet over vannet.

Hjemlengsel Før hun fikk kreft pleide Angelica å selge sigaretter, solsikkefrø og gresskar på gaten hjemme i Romania. Det var hun ikke sertifisert til, så hun måtte passe seg så hun ikke ble oppdaget. Hun smiler sitt tannløse smil når hun forteller om huset de hadde i Tîrgu Jiu. Det ble konfiskert etter sovjettiden. Angelica håper at hun en dag kan dra tilbake og se familien sin og hjemmet sitt. Men for øyeblikket må hun nøye seg med å være et kjent fjes som ingen kjenner i en by der det regner 242 dager i året.

Med tiggerne skuer vi ned i et sort hull som vi instinktivt frykter å falle ned i selv. Tore-Jarl Bielenberg, journalist og forfatter

Foto: JARLE HOVDA MOE

Å snakke om livet

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

«Tru og legning handlar litt om korleis ein vil leve, og korleis ein vil døy,» seier Ann Elisabeth Tveit, leiar av Åpen Kirkegruppe. Kor langt er vi eigentleg komne med tanke på legning og tru? Korleis er det å vere homofil og kristen i dag? Tveit og studentprest Marie Grindheim reflekterer kring temaet i vår soundslide.

Sjå og høyr samarbeidet mellom Studentradioen og Studvest på srib.no/glimt eller studvest.no/category/foto.

I en kjeller ved Nygårdsparken finner man en av de mer kaotiske kollektivene i Bergen. Her bor, blant mange andre, Liv Niyati Stenersen og Tale Nygård. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Liv: – Dette er nachspiel- og filmkroken vår. Her har det vært mye fyll, mange gode og dype samtaler, mye film, mye brownies, mye dansing og mye sex. Det siste sier vi ikke til de som er på fest her. Og skulle noen av dem lese dette, så får de jo bare finne seg andre steder å sitte neste gang de kommer.

Tale: – Jeg hadde en periode i livet mitt hvor jeg brukte maling som terapi. Så fikk jeg med seg resten av kollektivet på dette fellesmaleriet. Liv: – Det ser ut til at alle her har et rikt indre liv, som de har formidlet på en særegen måte.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Liv: – Denne sofaen bukket under etter at en hel haug med folk bakset rundt i den på en fest. Vår løsning var å ofre en av putene som sofaben, og slik har den vært i to år. Liv: – Tidligere var det et kontor her, derfor de fryktelige lampene. Noen hang opp disse tøystykkene for å dempe belysningen, men vi måtte ta de ned for å tørke en urovekkende mengde støv. Jeg tror fortsatt det er ekstremt utrygt.

Liv: – Denne hesten har blitt brukt mye i fylla som en trøst for dem som ikke fikk seg noe i løpet av natten. Likevel har den ikke fått et navn, så det er visst ingen som har noe personlig forhold til den – mer et «bruk og kastforhold» i fylla. Det er veldig trist.

Tale: – Her ligger det visst en lader til en dildo. Liv: – Men det trenger vi ikke gå mer innpå.

Liv: – Sofaene her er utrolig stygge. De matcher jo ingenting, og vi har hatt mange planer om å kvitte oss med de, men har aldri klart det.

Tale: – Det hadde vært litt trist å bytte dem, siden de bærer på så mange minner. Liv: Ja, men det betyr også at de er sykt ekle.

Tale: – Denne CD-hyllen har vi brukt mye som bordtennisbord. Liv: – Og ikke minst til Beerpong.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Snytt opp i fjeset JULIE BRUN BJØRKHEIM

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i Spania

1 Hva het gitaristen i Madrugada?

2 Hvem ga ut albumet «The Suburbs» i 2010? 3 Hva heter bandet der Thomas Dybdahl spiller sammen med medlemmer fra Jaga Jazzist og Big Bang?

Hva heter Sex Pistols’ første og eneste «ordentlige» album? 15 Hva kalte vokalisten i Sex Pistols seg?

9 I hvilket år kjørte Eli Hagen ned trappen ved Slottet, etter å ha levert sin mann til middag?

4 Hvilke fem disipliner konkurreres det i i alpint?

Når kom Super G på det olympiske programmet?

16 Film: Hvem spilte Gilbert Grapes lillebror Arnie?

Hvilken by regnes som hippiebevegelsens hjemby?

Frontfiguren i rockebandet Juliette and the Licks har en rolle i «Hva er det med Gilbert Grape?» Hva heter hun?

5 11 Hvilket år var den store «sommer of love»?

6 12

Hvem tok det første OL-gullet i Super G?

Enkelte vil mene at Det hvite hus i Washington DC har vært bebodd av mange cowboyer. Men bare en av dem hadde faktisk og praktisk cowboyerfaring. Hvem?

18 Hva heter den verdensberømte romanen som Patrick Süskind skrev i 1985?

Hvilket område i San Francisco ble regnet som hippiekulturens «hjem»?

7 I hvilken periode var Gro Harlem Brundtland miljøvernminister?

19 Hvem skrev romanen «Mørkets hjerte»?

Hvilket Beatles-album fra 1967 ble raskt omfavnet av hippiebevegelsen?

Hvilken forfatter skapte drapsofferet John Wakefield?

Svar: 1. Robert Burås. 2. Arcade Fire. 3. National Banks. 4. Slalåm, storslalåm, Super G, utfor og kombinert. 5. 1988. 6. Franck Piccard fra Frankrike. 7. 1974 til 1979. 8. Theodore «Teddy» Roosevelt jr. (1858 - 1919).

9. 2001. 10. San Francisco. 11. 1967. 12. Haight Ashbury. 13. «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band». 14. «Never Mind The Bollocks, Here’s The Sex Pistols». 15. Johnny Rotten. 16. Leonardo DiCaprio.

17. Juliette Lewis. 18. Parfymen. 19. Joseph Conrad. 20. Aksel Sandemose.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

LØRDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Solen steker. Det er egentlig litt for varmt og du svetter hele tiden. Du går ut av toget som tok deg 34 minutter, etter å ha kavet deg gjennom metroen med bytting av linje og kaos av mennesker. Så er du der - på campus. Senere får du vite at det går 44 000 studenter på dette universitetet, men der og da er du bare overveldet. Selv om Bergen er Norges nest største by (og føles som verdens viktigste), virker UiB nå lite og trygt. Over alt myldrer det av studenter, på veggene er det tagget politiske slagord, og en liten gjeng har rollespill og fekting på Placa Civica. Dette var mitt første møte med Universitat Autònoma de Barcelona, UAB eller bare Autònoma, om du vil. Etter endeløse møter med administrasjonen, Gestio Academica, og å ha møtt opp på utallige tilfeldige forelesninger, fant jeg til slutt fagene jeg skulle ha. Som økonomistudent var det litt rart å plutselig skulle ta politikk og sosiologi, men også spennende. Skuffende nok for en litt ensom og forvirret nordmann i Barcelona hadde ikke UAB arrangert fadderuke eller lignende. Under informasjonsmøtet for internasjonale studenter fantes det heldigvis mangfoldige skremte fjes som lette etter venner. Litt etter litt kom stamgjengen, og rutinene. Det største sjokket som Erasmus-student var faktisk at hverdagen kom. Jeg hadde nok lurt meg selv til å tro at jeg kunne studere på si, og gjøre alt mulig annet jeg hadde lyst til, men det gikk ikke. Forelesningene består av mellom 20 og 40 personer, altså et intimt og godt arbeidsmiljø. Diskusjon og seminarer er en del av den obligatoriske undervisningen, og vi har flere prøver (ja, sånne som man hadde i grunnskolen), samt seminarer med vurdering, deltagelse på nettforum og oppgaveskriving. Masse oppgaveskriving. Da jeg trodde jeg hadde forstått kulturen og vanene i landet, kom november, og med den: nok en kulturkræsj jeg måtte forholde meg til. November er som kjent en måned mange blir forkjølet. Det skjer i Spania også. Forskjellen er at i Spania er det helt sosialt akseptert å snyte seg (og da mener jeg sånn snyting som fremkaller brekningsfornemmelser hos tilhørerne) i all offentlighet, og gjerne få centimeter unna fjeset ditt. Noen burde sette ned foten. Likevel begynner man etter hvert å sette pris på denne åpne kulturen der ting som å snyte seg offentlig eller å spise fem donuts til lunsj ikke er tabubelagt eller oppsiktsvekkende. Det er rett og slett litt befriende. Hasta luego!

STUDVEST

EKSPONERT

CAMILLA ANGVIK AASEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Alle desse dagane som kom og gjekk, ikkje visste eg at det var sjølve livet»

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Grønn curry med spinat, erter og bønner

M AT

NERD HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Denne fargerike smaksbomben av en curry er perfekt når du trenger noe som varmer skikkelig. Gryteretter/stuinger/

curryer (kall det hva du vil), kan varieres i det uendelige, ut i fra hvilke grønnsaker/linser/bønner du velger å bruke, og er et supert alternativ når du har lyst på noe deilig og varmt som er enkelt å slenge sammen. Jeg pleier å tenke fargekomposisjon når jeg lager curry-aktige retter, og denne gangen gikk jeg for en grønn variant. Denne retten kan like fint lages som en rød, tomatbasert utgave, med for eksempel røde linser, kikerter, gulrot, søtpotet og paprika. Dette er uansett en innmari billig og tilfredsstillende måte å spise vegetarisk på: du kan lage mye av gangen, og fryse ned i porsjoner. Perfekt studentmat med andre ord. Jeg valgte å bruke mungbønner og hvite borlottibønner som proteinkilde, og fylte på med spinat, erter, potet, løk, kokosmelk og masse krydder. Resultatet ble en innmari deilig indiskinspirert rett, full av god næring.

Mungbønner er små, proteinrike grønne bønner, som selges billig hos diverse innvandrerbutikker. De skal helst bløtlegges over natten før koking, og da trenger de kun cirka 20 minutter koking. Bløtlegger du dem ikke må de koke i cirka 40 minutter. Mungbønner kan forøvrig også spires, noe jeg har gjort en del, og det kan absolutt anbefales som et billig og morsomt salattilbehør. Uansett; la deg inspirere til currymiddag og bruk det du har. Dette er hva jeg anbefaler:

Ingredienser

Slik gjør du:

4-5 pers 3 fedd hvitløk 1/2 - 1 chili, avhengig av hvor sterkt du vil ha det En tommelfingerstor ingefærbit 1 gul løk 1 ts karri 1 ts paprikapulver 1 ts spisskummen 3 poteter Ca 1 dl mungbønner (bløtlagt over natten) 4-5 dl grønnsakskraft/buljong (velg en med lite salt!) 1/2 pakke frosne erter, ca 200 g 1/2 pakke frossen spinat, ca 300 g 1 boks hvite borlottibønner ca 200 g 1 boks kokosmelk, velg fullfettvarianten - den smaker best Olje til steking

Stek finhakket løk, hvitløk, chili og ingefær i olje og krydder i bunnen av en gryte. Tilsett grønnsaksbuljong, potet i biter og mungbønner, og la det hele småkoke i cirka 20 minutter. Tilsett så spinat og erter, så det tiner. Vend tilslutt inn bønner og kokosmelk, og varm det opp. Smak til med mer krydder. Jeg tilsatte litt ekstra til slutt, fordi jeg ville ha enda mer smak. Her kan du gjerne krydre med det du har, både litt tørket chili, hvitløkspulver, pepper og karri gir god smak! Server med ønsket tilbehør: ris, quinoa, couscous eller lignende Jeg serverte med fullkornsris og finhakket fersk persille. Håper det smaker!

TILBEHØR: Ris, gjerne villris/fullkornsris Fersk koriander/persille eller lignende

Mulighetene venter Er du nyutdannet samfunnsviter og ønsker en jobb der du får brukt din metodiske og analytiske kompetanse? Da kan dette være jobben du leter etter! Deloittes Enterprise Risk Services avdeling (ERS) gjør analyser og evalueringer innen et bredt spekter av tema, og for en rekke ulike oppdragsgivere innen privat og offentlig sektor.

gjennomføring av intervju, analyse av data fra ulike kilder, og utarbeiding av prosjektrapporter. Tema for prosjektene kan for eksempel være barnevern, helse- og omsorgstjenester, grunnskoleopplæring, plan- og byggesaksbehandling, internkontroll, økonomistyring mv.

Vi søker etter en nyutdannet samfunnsviter som primært skal arbeide med prosjekter knyttet til kommunal forvaltning (herunder forvaltningsrevisjon). Dette vil blant annet innebære utarbeiding og gjennomføring av spørreundersøkelser,

28.MAI-6.JUNI USF VERFTET

BERGEN

2015

EMILIE NICOLAS

REGGIE WATTS

SEUN KUTI&EGYPT 80 KARI BREMNES OBRA – BERGEN BIG BAND & BATAGRAF I ELEPHANT9 I

Ferdig til høsten eller pause i studiene?

BLI MED SOM FREDSKORPSER! Som frivillig i Fredskorpset utveksles du i 4 til 10 måneder til et kvalitetssikret bistandsprosjekt i Afrika, Asia eller LatinAmerika. Under og etter utvekslingen får du:

INTERNASJONAL ERFARING ARBEIDSTRENING PRAKTISERT ANDRE SPRÅK NY KUNNSKAP Mulighetene finner du på:

WWW.FREDSKORPSET.NO/UNG

MARC RIBOT’S CERAMIC DOG (US) I FINN-ERIX & FRODE GRYTTEN - «VEGGEN»

ARILD ANDERSEN SEKSTETT SPILLER MINGUS I STEVE LEHMAN OCTET I

VIJAY IYER TRIO I THE BOW CORPSE – BIT20 & GISLE MARTENS MEYER I THE THING (N/S) I NILS ØKLAND BAND I HUMCRUSH I REFLECTIONS IN COSMO I ESPEN BERG TRIO I RABATT PÅ ALLE BILLETTER FOR STUDENTER OG UNGE UNDER 28 ÅR.

KJØP PÅ NATTJAZZ.NO!

Studvest-kvart.indd 1

08.01.2015 13:48:02

25. februar 2015

KULTUR

INGEN URØRTPRIS TIL BERGEN

• Miss Tati, WDSTCK og Silja Sol frå Bergen og Slutface frå Stavanger måtte sjå seg slått av Kristian Kristensen frå Harstad i helgas Urørtfinale

i Trondheim. Kristensen vann konkurransen med låten «Lyset», og er dermed Årets Urørt, skriv P3. – Dette kjennast heilt ææh, all støtta eg har fått, alle som har spreidd låtane mine og stemt. Tusen takk!, sa Kristensen då han blei utropa som vinnar.

STUDVEST

Arkivfoto : SESILIE BJØRDAL

- Byen har alle de riktige elementene Bergen er ikke bare Bryggen, Fløibanen og mye regn. Rundt i verden sitter folk som assosierer byen med kirkebranner og en som kaller seg «Greven». Velkommen til sightseeing for svartmetallere. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Det er fredag, klokken er to, og en turistbuss forlater Garage. Vanligvis sitter det eldre cruiseturister i bussen, men denne dagen er det bare svart skinn, patronbelter og nagler å se. De som opptar bussetene er i Bergen for å få med seg Blastfest, en festival for hard musikk som arrangeres for andre gang. Mellom de 60 konsertene kan besøkende få seg en tatovering, kjøpe middelalderklær eller se standup. Også kan du dra på sightseeing. Ekstrem kjeller Første severdighet er Grieghallen, konserthuset som er mest kjent for å huse klassisk musikk og opera. Guiden er kanadiske Erica McConnell, en metallfan som til daglig jobber som turistguide i Bergen. – I kjelleren lå Grieghallen Lydstudio, hvor blant annet Immortal og Varg «Count Grishnackh» Vikernes’ band Burzum spilte inn sine første demoer tidlig på nittitallet, forteller hun. I Norge er han mer kjent under navnet «Greven». Flere av Blastfest-gjestene har nevnte bands logo sydd på skinnjakken, og drar litt på smilebåndet når McConnell legger til: – Grieghallen Lydsstudio var det eneste studioet i byen som var interessert i å la noen spille inn skarpe gitarer og primalskrik. De syv fjell Det er første gang Blastfest arrangerer en slik ekskursjon. McConnell forteller at festivalen spurte på Facebook om folk var interessert i å dra på en slik tur i år. Det var de. – Byen inneholder jo alle de riktige elementene for svartmetall, med en historie full av

DYSTER FORSAMLING. «Metalheads» fra hele verden kom for å se den gjenoppbygde stavkirken på Fantoft.

paganisme, vikinger og middelalder. Det var det som gjorde at vi lanserte idéen. Ingen reagerer når McConnell forteller at det regner 250 dager i året i Bergen. Selvsagt er fødebyen til svartmetallen en dyster by. Sjelden har noen musikkscene fått like mye oppmerksomhet, eller blitt like myteomspunnet som norsk svartmetall tidlig på nittitallet. Vikernes stilte anonymt opp i Bergens Tidende og skrøt over kirkebrenningene sine, og medvirket gjennom sine ekstreme handlinger og utsagn til å sette Bergen på kartet hos metallfans verden over.

Kameraskog Hovedattraksjonen på denne sightseeingturen er verken Bryggen eller Fløibanen, men Fantoft stavkirke. Det var særlig tre hendelser i 1992 og 1993 som som ga svartmetall sitt ekstreme rykte. – Vikernes stikker rivalen Øystein «Euronymous» Aarseth til døde, Emperor-trommis Bård «Faust» Eithun dreper en homofil mann, og Fantoft stavkirke brenner ned, ramser McConnell opp. Ingen hever et øyenbryn. Blant svartmetallfans er disse hendelsene velkjente og lite sjokkerende. McConnell har en

siste oppfordring før alle går av bussen og opp til stavkirken: – Skogen er full av sikkerhetskameraer, så ikke ta med dere en lighter og vift med den der oppe, sier hun og ler. Velkjent kirke Regnet høljer ned på alle i følget opp til stavkirken. En svensk metallfan forteller at hun gleder seg. – Det blir vilt å se stavkirken. Alle svartmetallfans har sett bildet av den nedbrente kirken, forteller hun. Framme ved kirken forteller McConnell om Vikernes og stavkirken.

– Ingen vet hvem som tente på den. Vikernes var siktet for brannen, men ble frikjent på det punktet. Før den tid hadde han brukt et bilde av den nedbrente kirken som omslag på utgivelsen av «Aske». De fleste svartmetallfans anser det som meget sannsynlig at han tok bildet selv, sier McConnell, og gruppen nikker samtykkende. Pepperkakeruiner Disse turistene tar ikke bilder av statuer og storslåtte bygg. Bildene som blir tatt er av den mørke skogen, de tåkedekte fjellene rundt og av stavkirken. På vei inn i byen, forbi politi-

STUDVEST

25. februar 2015

EKKOLODD BLIR PENSUM

FEIRAR 30 ÅR PÅ NHH MED KAKKMADDAFAKKA

CARMONA-ALVAREZ SOLGT TIL TYRKIA

knytt til teksten der elevane skal gjere tekstanalyse. Det var noko av det eg synast var av det mest keisame på skulen, så eg håpar dette kan bringe litt spenning for elevane, seier vokalist og mannen bak tekstane, Kim Morgan Morken.

dei med konsert med Kakkmaddafakka, og DJ-set med Hubbabubbaklubb og Le P etterpå, i henhaldsvis aulaen og kjellaren på NHH.

forlag, kan Kolofon forlag fortelje i ei pressemelding. Dermed kan romanen om to personar fra kvart sitt land, som finn kvarandre og mistar mykje, snart lesast på fem språk: norsk, engelsk, dansk, tysk og tyrkisk.

• Det bergenske bandet har fått utdrag frå tekstane sine i den nye læreboka i norsk for ungdomsskulen, skriv BA. – Det er oppgåver

• I ein halv mannsalder har Backline Music på NHH stelt i stand konsertar, og fredag 27. februar har dei 30 årsjubileum. Det feirar

Romanen «Og været skiftet det ble sommer og så videre» av ber• gensaren Pedro Carmona-Alvarez er blitt seld til eit nystarta tyrkisk

Arkivfoto : ROBERT NEDREJORD

for svartmetall

FAVNER BREDT. Hallgrim Hansegård fra dansekompaniet Frikar opptrådte ved fjorårets Vibber. - Siden Vibber-programmet består av så mange ulike uttrykk, stilarter og sjangrer blir man ikke lei, forsikrer prosjektleder Solgunn Slåtto.

Kjærlige Vibber Kjærlighet og erotikk er overordnede tema for årets forsmak på festspillene, som går av stabelen 19. mars på Logen teater. Tekst: LINN HAUAN lh@studvest.no

– Vibber er et lavterkseltilbud for nysgjerrige studenter som ønsker en introduksjon til Festspillene i små doser, sier Solgunn Slåtto, prosjektleder for Vibber. Hun utdyper: – Det passer fint for dem som ikke vil dra på halvannen time med klassisk konsert i Grieghallen med én gang.

huset, forteller guiden om hverdagen for politiet i Bergen. – Det mest oppsiktsvekkende som har skjedd i Bergen var da en full mann knuste nesten hele Pepperkakebyen i 2009. Mannen måtte anonymiseres og skjule seg for sin egen sikkerhet, sier McConnell til en lattermild buss. Kirkeformede lys De mange kirkene på veien har fått mye oppmerksomhet av McConnell, det samme gjelder Nykirken på Nordnes. – Nykirken var den første protestantiske kirken i Bergen, og er bygget i stein så den ikke

kan brennes ned, sier hun og får latter som respons. McConnell forteller også om Ole Bull, norges første rockestjerne. Det trekkes på flere smilebånd da hun forteller at vaskekonene solgte badevannet hans. Noe slikt har foreløpig ikke Vikernes opplevd. Sightseeingen ender der den startet: utenfor Garage. Vel ute på gaten, i det evige regnet, er det en som ikke har fått svar på alle spørsmål.En mann i gruppen går bort til McConnell. - Hvor var det du sa en kunne kjøpe kirkeformede stearinlys?

Viser bredde Minifestivalen er gratis for studenter, og består av fire og en halv time med kulturelle innslag. På årets program står blant annet filmvisning, klassisk musikk, moderne dans med Carte Blanche, live impro, kabaret, debatt, bingo, og konsert med Miss Tati og Sherpa. – På årets Vibber har vi siktet oss inn på erotikktemaet fordi det er en veldig interessant utstikker av kjærlighetstemaet. I disse «Fifty Shades of Grey»-dager er det mye debatt rundt skillet mellom kunst og porno, og dette ønsker vi å sette fokus på, sier Slåtto.

Klassisk trekker flest Prosjektleder Slåtto forklarer at det er den tradisjonelle klassiske musikken som ser ut til å trekke flest studenter til arrangementet, og at klassisk musikk har større nedslagsfelt blant bergensstudentene enn antatt. Blant annet skal fiolinist Peter Herresthal sammen med ti unge fiolinister fra Bergen spille på årets Vibber. Han synes det er spennende at klassisk musikk tiltrekker studenter. – I film, spill og serier finner man mye nyere klassisk musikk. Musikken vi spiller i år vil være mulig å relatere til musikk man har hørt i media, sier han. Livsgivende kraft Herresthal avslører at stykkene de skal spille på Vibber også fanger opp kjærlighetstemaet. – Vi spiller Ravel Nordheim og Saariaho. Det er tøff og vakker musikk som gir noe allerede første gang man hører det. Livsgivende kraft og kjærlighet er stikkord. Også urørt-finalist Miss Tati ser kjærlighet som et gjennomgående tema for hennes opptreden med Sherpa, og lover en enestående konsert som Bergen aldri har sett maken til. – Kjærligheten og respekten vi har for hverandre vil gjenspeiles under hele opptredenen. Publikum kan forvente en konsert som oser av vårt elsk-

forhold til hip-hop, sier hun. Vibber frister også med gratis mat. – Vi vil at studenter skal kunne komme rett fra lesesalen til arrangementet uten å måtte stikke hjemom for å lage seg middag, sier prosjektleder Slåtto. Norges mest sexy Hollywood-skuespiller Thorbjørn Harr, aktuell med Kafkaforestilling med Röyksopp og kjent fra blant annet TV-serien «Vikings», skal være arrangementets konferansier. – Vi tror han blir en publikumsmagnet. Harr ble jo kåret til Norges mest sexy mann av kvinnemagasinet Elle i fjor, sier Slåtto med et glimt i øyet. Vibber har riktig nok ikke hatt problemer med oppmøtet de siste årene. – De siste tre årene har vi hatt fullt hus, avslutter hun.

VIBBER

• Arrangement for studenter som består av smakebiter fra Festspillprogrammet. • Arrangeres for niende gang i år. • Programmet er satt sammen av frivillige fra studentorganisasjonene i Bergen. • Studentbeviset er inngangsbilletten og mat serveres ved ankomst.

25. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

Når ensomhet er bedre enn alternativet

AKSEPTER ENSOMHETEN. Fjæren råder ensomme studenter til å finne en aksept i det å være alene. – Jeg føler at ensomhet kan være en fin måte å bli kjent med seg selv, sier hun.

I en ettromsleilighet på Nordnes bor forfatter Eline Lund Fjæren. Det samme gjør den ensomme hovedkarakteren i hennes siste bok «Klokken og sengen». Tekst: ANDREA T. FRAMMARSVIK atf@studvest.no Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

Men forfatteren vil ikke beskrive seg selv som ensom. – Jeg er bare en person som liker å være alene. Hos meg har det aldri eksistert et stort sosialt behov, sier hun. Ikke forenelig med virkelighet Eline Lund Fjæren er bare tyve år, men har allerede rukket å gi ut to bøker. Hun studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) – enn så lenge. Snart skal hun tørre å droppe ut. Skrivepulten hennes

er overfylt av bøker og løse ark. I kroken, som hun selv betegner som sitt «narsissistiske hjørne», ligger en haug med bøker hun selv har skrevet. Hun er usikker på hvor hun skal gjøre av dem. Lund Fjæren tilbereder to kopper med te, serverer og setter seg ned i sengen. Hun er klar for spørsmålet enhver journalist har stilt henne siden den siste boken ble lansert: – Er boken basert på egne erfaringer? – Åh, det spørsmålet er så kjedelig og uinteressant. Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere spør om det. –Ikke? – Jo, okay, da. Jeg forstår at dere blir nysgjerrige. Men på en annen side synes jeg det er merkelig at dere ikke innser at litteratur og virkelighet er to helt forskjellige ting. De kan aldri bli forent. Men jeg gjør det jo vanskelig for meg selv, da. Handlingen ligner unektelig på min egen bakgrunn. Altså. Jeg

henter jo inspirasjon fra ting jeg selv har erfart, men jeg skiller likevel veldig mellom konkrete opplevelser, og erfaringer. Man kan erfare mye uten å ha opplevd det. Og i så fall, så vil det jo alltid bli en ekstrem utgave av meg selv. Det må jo ha en litterær verdi også, sier hun.

en er et tema Eline Lund Fjæren har valgt å belyse i sin nyeste bok, «Klokken og sengen». Boken forteller historien til en 19 år gammel jente som ikke møter opp på forelesninger, og på sitt verste ikke forlater leiligheten på seks uker. Fjæren mener isolasjon fort kan bli den

Det er noe med å isolere seg selv som er veldig enkelt. Eline Lund Fjæren

Fort gjort å isolere seg Som mange studenter har gjort før henne, flyttet Lund Fjæren til Bergen da hun var 19. Med seg på flyttelasset hadde de alle store forhåpninger om sin nye tilværelse. Men for mange studenter blir ikke realiteten som forventet. Hver fjerde student er ensom. Det viser en Sentioundersøkelse fra 2013, utført for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). Ensomhet-

lette veien ut for studenter som sliter med å tilpasse seg et nytt miljø. – Det er noe med å isolere seg som er veldig enkelt. Du slipper å forholde deg til andre mennesker. Samtidig er det ting med isolasjon som er veldig utfordrende. Frykten for å være med andre I boken beskriver Lund Fjæren en ung jente som er usikker på om isolasjonen er noe hun

egentlig ønsker. – Jeg er selv veldig glad i å være alene, men man kan jo spørre seg om hvorfor. Er det ut fra en frykt for å være med andre, at jeg derfor føler det er lettere bare å være alene? Jeg tror ikke det er slik for meg, men jeg mener det er dekkende for hovedpersonen i boken. Alternativet til ensomheten er mye verre enn ensomheten i seg selv, på et vis.

ELINE LUND FJÆREN

• Eline Lund Fjæren (f. 1994) studerer litteraturvitenskap ved UiB. • Aktuell med romanen «Klokken og sengen». • Debuterte med sin første roman i 2013, «Ung jente, voksen mann», som hun ble tildelt Norlis debutantpris og Osloprisen for i 2013. • Kommer opprinnelig fra Aurskog-Høland, Akershus.

STUDVEST

25. februar 2015

KULTUR

PROFT. – Ved å spille med BIT20 får vi en sjanse til å bli kjent med andre musikere, og vi kan skape kontakter, forteller trompetist og student Preben Johansen ved Griegakademiet.

Praksisplass på scenen

Å sitte side om side med profesjonelle utøvere, egne lærere og medstudenter i en arbeidssituasjon er et privilegium få studenter ved det Humanistiske fakultet får oppleve. Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no Foto: CAMILLA ANGVIK AASEN

som de andre musikerne. – Det er et utrolig stort press i en slik profesjonell setting. Det er hardt til tider, men det gjør at du skjerper deg og hever nivået ditt. Thea Haugen spiller klarinett med ensemblet for første gang. Hun forteller at hun også lærer mye om hva som forventes av henne. – Man tør ikke komme uforberedt. Det er like lærerikt som det er utfordrende.

cca@studvest.no

Studentene Preben Johansen og Thea Haugen ved Griegakademiet gjør seg klare til å spille konsert med det kjente samtidsorkesteret BIT20 Ensemble. – Det er en mulighet til å vise seg fram. Det er gratis «reputation», sier Johansen, som spiller trompet. Må blåse hardere Han spiller sammen med orkesteret for tredje gang, og meddeler at selv om han er student får han samme behandling

Får spille med Norges største Det er vanskelig å få til slike oppsetninger. Likevel får ledelsen ved Griegakademiet det til gjennom nært samarbeid med bransjefolk. – De som leder utdanningen på Griegakademiet er topput-øvere i sin beste alder, mener Audun Humberset, produsent ved Vestnorsk jazzsenter. Han skryter av lærernes evne til å holde på gode kontakter. Selv gir han studenter muligheten til å sitte ved siden av Norges viktigste jazzmusikere.

– Det har resultert i mange fine konserter både for studenter og publikum. Studentene får en forsmak på hvordan det er å være profesjonell musiker. Instituttleder ved Griegakademiet, Frode Thorsen er svært fornøyd med forbindelsen de har til det profesjonelle miljøet, men sier også at det er svært krevende. – Det er mye som må klaffe i slike prosjekter. Man må være godt forberedt, og lærerne må være flinke til å følge opp. Arbeidslivet svikter Thorsen mener Griegakademiets kontakt med bransjen ikke uten videre kan sammenlignes med andre fagområder, som ofte strever mer for å få bransjen med på laget. – Det er ikke lett å sammenligne seg med andre utdanninger, vi er ganske forskjellig fra resten av Det humanistiske fakultet. Claus Huitfeldt, visedekan ved Det humanistiske fakultet (HF) er enig.

– Griegakademiet har et mer spisset og klart avgrenset forhold til arbeidslivet. Vi har en bredere kontakt med arbeidslivet gjennom skolenettverket. Han forteller at det nylig stiftede Arbeidslivspanelet har opplevd sviktende engasjement fra arbeidsgiverne. – Det har vært en betinget suksess. Det har vært engasjement fra studenter og lærere, men arbeidslivet har ikke møtt opp. Huitfeldt påpeker at selv om Arbeidslivspanelet sliter, har HF hatt stor suksess med praksisemner som utplasserer studenter i arbeidslivet. Urettferdig fordeling Studentene Haugen og Johansen forteller at selv om Griegakademiet legger til rette for gode praksismuligheter, er det studentene selv som må jobbe for dem. – Jeg skulle ønske det var flere prosjekter. Samtidig er det veldig prestisje å få være med, sier Johansen.

Haugen mener fordelingen er urettferdig. – Det er ikke alle studenter som får være med heller. Det er litt urettferdig hvem som blir valgt. Instituttleder Thorsen er klar over problemstillingen. – Det er ikke slik at man bare melder seg på. Studenter velges til oppsetninger ut i fra det som trengs. Det er en utfordring å holde det jevnt fordelt, sier han. Haugen og Johansen forteller at de må jobbe hardt for å komme frem. – Det er viktig å promotere deg selv. Hvis du vil ha erfaring må du skaffe den selv, sier Johansen. Haugen er enig og legger til: – Ja, det er ingen som står med åpne armer for å ta deg i mot.

25. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

– Ingen låter likt som oss

ULIKE PERSONLIGHETER. Dersom Línt beskriver seg selv (fra venstre) får William Mangerøy tilnavnet «Distré», Rasmus Arnesen er «punktlig, men treig samtidig», Christian Midthun blir «Bastard», Eirik Marinius Sandvik er en «Energipropp». Mads Solberg og Jard Hole (ikke tilstede) blir henholdsvis «Vimsen» og «Minstemann»..

Bergensbandet Línt kan endelig høste fruktene av flere års samarbeid. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Det har gått to år siden Bergensbandet Línt gav ut «Línt EP», men 17. april kommer endelig debutalbumet «Then They Came for Us». – Man må lage litt kaos før man ender opp med et godt produkt. Vi tok tiden til hjelp for å gjøre albumet så bra som mulig og tenkte at det ferdige resultatet fikk komme når det kom, sier Rasmus Arnesen, elektroniker i det Bergensbaserte bandet. Både fastlåst og levende – Det skal bli utrolig tilfredsstillende å holde sin egen plate i hendene. Å vite at jeg har vært med på å lage noe varig,

sier bassist Christian Midthun, og får bekreftende nikk fra de andre. Fire av bandets seks medlemmer sitter godt tilbakelent og fordelt utover en gammel skinnsofa og to stoler med ødelagt rygg. Gulvet er et hav av ledninger og tepper, og instrumenter fyller hver kvadratmeter. Øvingslokalet er Línts eget. Brukte kaffekopper og andre

Det skal bli utrolig tilfredsstillende å holde sin egen plate i hendene. Å vite at jeg har vært med på å lage noe varig

senterer en idé og så skrur vi den fra hverandre før vi etter hvert setter den sammen igjen i fellesskap, sier Midthun. Når det gjelder albumtittelen har de ulike tanker om hvor den kommer fra. – Det er jo navnet på den siste låten på albumet, påpeker Mangerøy. – Jeg tenker at det endelig er vår tur. Endelig skjer det, kommer det fra Sandvik. Etter en stund blir de enige om at hele albumet formidler en litt jaget følelse, noe tittelen tydelig formidler.

– I motsetning til andre er ikke vi trøtte av dette livet, snarere tvert imot. Vi prøver å utfordre oss selv og pushe hverandre, sier gitarist William Mangerøy. – Det er ingen som låter helt likt som oss, hverken her i området eller andre steder. På spørsmål om fremtiden kommer det frem at de både kunne tenke seg å gi ut enda et album, dra på utenlandsturné og spille i fullsatte amfier. Sandvik påpeker at mye kan skje. – Det blir spennende å se hva vi kommer til å gjøre nå!

sjarmerende detaljer vitner om at det har fungert som et «andre hjem» i flere år allerede. – Jeg gleder meg til å ta med meg musikken ut av øvingslokalet. Følelsen og opplevelsen av å fremføre musikken live er definitivt best. Da er den ikke fastlåst på et album, men levende, og vi får muligheten til å bearbeide og forbedre sangene

Pusher hverandre Til tross for at det finnes mange unge og lovende band i området er medlemmene i Línt sikre på at de har noe unikt å bidra med, selv om de er usikre på hvor de vil plassere seg selv i det musikalske landskapet. – Vi er utfordrende, men også fengende, samtidig som vi har en pop-struktur med elektroniske elementer, sier Midthun.

• Bergensband bestående av William Mangerøy, Christian Midthun, Rasmus Arnesen, Mads Solberg, Eirik Marinius Sandvik og Jard Hole. • Ga ut EPen «Línt EP» i 2013. • Kan sies å befinne seg i skjæringspunktet mellom post- og støyrock. • Releasekonsert på Hulen 23. april.

igjen og igjen, forklarer han. Dette sier de andre tre seg helt enige i. En jaget følelse I fjor vår snakket Línt med Studvest i anledning et bestillingsverk for Bergen filmklubb. Over én time med ny musikk ble spilt live under en visning av en gammel stumfilm. Når temaet kommer opp innser de at de har gjort

Christian Midthun, bassist i Línt

god bruk av denne erfaringen. – Flere deler av musikken vi skrev har endt opp med å bli brukt i et par av sangene på albumet, sier Eirik Marinius Sandvik, mens han finner frem gitaren sin. De forklarer at prosessen frem til en ferdig sang kan ta alt fra et halvt år til et par uker. – Ofte er det én som pre-

LÍNT

Følg Studvest på:

+ facebook.com/ studvest

+ @studvestno

@studvest

www.studvest.no

Ser du noe? Hører du noe?

TIPS OSS tips@studvest.no

25. februar 2015

STUDVEST

ANMELDELSER FILM Dokumentar

«Drone» Regi: Tonje Hessen Skei

Foto: TOUR DE FORCE

Fra LAN-party til drapsmaskin

Regissert av norske Tonje Hessen Skei, gir «Drone» et detaljert innblikk i bruken av droner i moderne krigføring. Ikke bare er den stilistisk godt laget, men den treffer også

MUSIKK Indiefolk

som et skudd i seerens patos. Den er imponerende i sin kildebruk, og går inn på temaet med en dybde ingen andre filmer har gjort tidligere.

Gjennom ex-droneoperatør Brandon Bryant som står frem og forteller om sine opplevelser som ansatt i US Air Force får vi et kræsjkurs i moderne krigføring. – Det er bare å sikte, og klikke, sier han til kamera. Han er en av flere droneoperatører vi møter i filmen. Deres skildringer er sjokkerende og ikke minst avslørende. Bryant forteller blant annet hvordan han sliter med posttraumatiske stresslidelser og selvmordstanker i etterkant av drapene. Droneoperatørene stilles opp mot de mektige bakmennene i CIA, som ikke føler noe barmhjertighet for disse angrende drapsmennene. Det er lett å føle sympati for operatørene, og det er lettere å se hvordan de endte opp i en slik situasjon. Brandons historie er sterk, men det er også ofrenes. Parallelt som vi får innblikk i dronekrigens destruktive virkninger på

operatørene, møter vi også pakistanske familier og menneskerettighetsforkjempere. De vil stille verdens mektigste regjering til ansvar for sine handlinger. For til tross for Obamas lovnader har flere sivile, blant annet barn, blitt drept i dronekrigen. Tilbake står familier uten mulighet til å holde et ansikt ansvarlig.

Hvordan en idé om å lage avansert fiskeutstyr ble til et av krigens mest brukte redskap for massemord.

«Drone» tar opp mange viktige spørsmål knyttet til moderne krigføring: Hvordan endrer fjernstyrt krigføring reglene i krig? I filmen gjentas det at å fly en drone er nesten det samme som å spille et videospill. Dette understrekes når vi ser hvordan ungdommer rekrutteres på denne måten: Gjennom spill. Det er et budskap som ringer av sannhet over hvor upersonlig krigføringen har blitt og at prisen på et menneskeliv har sunket. Den ser også på produsentene av krigsutstyret:

MARI LUND EIDE & ØYVIND HJARTNES

bildet fra debutplaten «Veneer». Dette markerer også slutten på albumet. Et frustrerende vakkert punktum sådan, da en sitter igjen med følelsen av at det ligger et uforløst potensiale her som ville løftet albumet til nytt nivå.

vente på et peripeti som aldri kommer blir González nødt til å innse at han har levert sin svakeste fullengder. Albumet kan først virke noe monotont, men dynamikken i låtene kommer tydeligere frem for hver gang det går på repeat. En typisk feel good-plate som låter godt i øreklokkene på vei hjem etter en lang dag på lesesalen.

Virkemidlene i «Drone» er kritiske og brutale. Den gir et nytt bilde av krigen mot Al Qaida, og krigens grusomme skildringer kommer til å sette seg i bakhodet lenge etter man går ut av kinosalen.

«Vestiges & Claws» José González

Mumling i verdensklasse Moon. González’ fremragende stemmebånd gir ordet «myk» en helt ny betydning og det intrikate fingerspillet er, selv i musikalsk forstand, særdeles pirrende.

Til tross for at det er tolv år siden han slapp sitt debutalbum er José González’ nye plate «Vestiges & Claws» bare hans tredje i rekken, og kommer hele åtte år etter forrige fullengder. Den 36 år gamle svensk-argentineren er likevel ingen lettvekter innen indiefolksjangeren og nevnes i samme åndedrag som blant annet Iron & Wine og Sun Kil

Disse to komponentene utgjør de ubestridte protagonistene i det som er artistens roligste plate til nå. Den nakne fremføringen gir et ærlig og usminket musikalsk uttrykk som ved flere anledninger fremprovoserer lukkede øyne og rolig taktfast hodenikking. González lykkes derimot ikke helt med å vekke følelsene, noe som gjør at de store superlativene uteblir. Etter å ha hvisket og mumlet seg gjennom halve sporlisten kommer albumets andre singel

PODCAST

og stemningsgarantisten «Leaf Off/The Cave» som et friskt pust. Sangen er en fengende og jovial feiring av livet som gir klare melodiske assosiasjoner til Kings Of Convenience. Da er det trist at de neste låtene tar strupetak på den gode stemningen, og «Vissel», en døsig instrumentallåt med sporadisk plystring, står frem som det definitive bunnpunktet. At en vokalist av González’ kaliber lar det gå nesten fire minutter uten å eksponere stemmen er en skandale. Det er først etter snaue førti minutter at vi får servert platens beste låt, «Open Book», som til gjengjeld er en nydelig folkballade med et eksistensielt tema, og som minner om lyd-

SPILLELISTE BOK «Deep Focus» på Spotify

«This American Life»

INGEN OVER, INGEN VED SIDEN. «This American Life» regnes av mange som gullstandarden for dybdejournalistikk for radio, og du må bla lenge for å finne en uke den har vært ute av topp tre-listen over mest nedlastede podcaster på iTunes. Hver episode varer en time, og er som regel satt sammen av to eller tre historier sentrert rundt et tema. Her er det langt mellom de gode radiostemmene, men det gjør ingenting når historiene er så gode. ANDREAS REKDAL

«Vestiges & Claws» er et trygt produkt som i liten grad utforsker nye uttrykksformer, til tross for at González har vært engasjert i rockbandet Junip siden sin forrige solo-utgivelse. Akkompagnert av sin lune og tidvis skjøre stemme klimprer han løs på melodiske riff mens han lar fingrene gli ømfintlig langs nylonstrengene. Sporlisten er derimot preget av litt for mange apatiske perioder og når man i tillegg tålmodig må

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

ARTIST «Låpsley»

BLI BRILLIANT. Store melodiske låter med minimalt innslag av vokal fra artister som Explosions In the Sky, Eluvium, Múm og This Will Destroy You flyter inn i ørene uten å kreve for mye oppmerksomhet, eller bli repeterende og slitsomme. Samtidig er låtene interessante nok til at du - og hjernen din - ikke går lei. Det er ingen garanti for at pensumsidene flyr avgårde med denne spillelisten på øret, men den er verdt å prøve ut.

ELEKTRONIKALEK. Låpsley er en relativt ny og ukjent elektronikaartist, som slapp EPen «Understudy» i januar. Artistens egentlige navn er Holly Lapsley Fletcher, og hun kommer fra Storbritannia. Musikken hennes er ingenting annet enn feelgood. Sjekk ut EPen hennes, og spesielt sangen «8896». Dette er nok langt fra det siste vi hører fra den britiske elektronika-artisten.

JANNE BJØRGAN

ANDREA TVIBERG FRAMMARSVIK

STUDVEST

25. februar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Placeboeffekt for nervane Har du nokon gang sitte på lesesalen

eller ein kafé og kjent at du må på do? Du ser ned på bordet framfor deg og innser at, pokker, eg kan ikkje ta med meg dataen på do. Eller kanskje eg kan det? Nei.

Kunsten å si unnskyld

Kva skal du då gjere? Som kjent er folk

Et økende antall naturkatastrofer i kombinasjon med uinnfride valgløfter fra FrP indikerer for mye søndagsaktivitet og for lite stille bønn blant KrF-medlemmer. – Knut-Arild kastet bibler på meg, sier frustrert og såret FrP-gris. Nye superseriøse undersøkelser avslører at KrF er skyld i en hel rekke ulykker og elendigheter, i tillegg til den allerede avslørte konspirasjonen som fremmer tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det viser seg at både uværet Nina og uværet Ole er resultater av KrFs uvørne framferd. – Knut-Arild pustet og peste og pustet og peste helt til huset mitt falt ned, sier den ene lille grisen til Dustvest. Kulturelt alkoholpåbud Per Snøftberg og de andre to små grisene hevder at KrF også er skyld i at FrP ikke har fått gjennomført mange av hjertesakene sine, slik som fri våpenlisens og gratis kake på jobb hver dag. – Døgnåpent vinmonopol har vi ikke fått til. Ikke avskaffelsen av monopol heller. Da hadde alle sammen fått døgnåpen vin, men det unner tydeligvis ikke KrF den norske befolkning. Snøftberg tror alkoholkonsumeringen er en viktig del av nordmenns kultur. Derfor foreslår han et påbud om inntak av minst én alkoholenhet om dagen. – Alle som ikke drikker alkohol kan dra tilbake dit pepper’n gror eller blokksberg eller på den andre siden av gjerdet eller hvor det er de kommer fra, sier han. Ingen Buddha til unnsetning På spørsmål om hvordan KrF kan være skyld i alle disse tingene, svarer Snøftberg: – De kunne vel ha bedt litt ekstra til værgudene eller Allah eller Buddha eller Statens Vegvesen eller hvem det er de mener sitter der oppe og driter på en sky. Men noe har i hvert fall FrP fått til, på tross av KrFs iher-

dige forsøk på å ødelegge verden. – Segway. Boksing. Høyere taxfree-kvote. Jeg nevner i fleng, sier Snøftberg, og legger til: – Og alt dette samtidig som Knut-Arild kastet bibler på oss og kalte oss fusentaster og dåsemikler. Det sved. Men fikk vi en unnskyldning? Neida! Obligatorisk unnskyld-kurs Siv Mensen uttalte i forrige uke at hun var lei av å unnskylde seg på vegne av sine undersåtter. Hun har derfor sendt ut en befaling om at alle i hennes parti skal melde seg på det nye unnskyld-kurset som nå skal gå av stabelen en gang i semesteret. – Kurset skal være obligatorisk for alle som ønsker å kaste ut de som er brune eller gule eller på annet vis misfargede. Det vil også bli obligatorisk alkoholservering. Vi har prøvd å booke Fabian Stang som foredragsholder til første kurs, men det forutsetter at han er ferdig å male huset sitt, sier Mensen til Dustvest. Kurset skal visstnok inneholde både en muntlig og en skriftlig del, samt en del som skal drille deltakerne på ydmykt og unnskyldende kroppsspråk. Det involverer stirring i bakken, skraping med foten og en hel del luting og rødming. Snøftberg tror kurset kan bli både lærerikt og underholdende. – Nå er jeg jo allerede nokså flink til å si unnskyld, men man kan alltid bli bedre. Men jeg blir ikke med hvis ikke KnutArild blir med. Og da må han vaske munnen sin og legge biblene hjemme.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

SANG

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det er under fire måneder til Rune Øygarden sannsynligvis er på frifot. – Bare en kjapp påminnelse til våre yngste lesere: Spørsmålet «Blaut?», betyr fortsatt ikke «Er du nødt til å gå på do?»

Hordaland musikkråd

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Karl Songe

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Ola Olsen Lysgaard

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Ina Christine Eide

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Øyvind Hjartnes

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Joachim Åsen Kvamme

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Ole Løkkevik

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Max Årstad Knutsen

English section:

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Andrea Tviberg Frammarsvik

Editor: Jacob B. Sommer

Marte Teigen

Synne Holst

Linn Therese Hauan

Clarena M. Cantera

Mickael Adato

Benjamin Berdous

Leopold A. Lucas

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Jannicke Hansen

Camilla A. Aasen Katarina P. Aarsnes Tone Mari Måseidvåg Hilde J. Gjærde

Kjersti Kræmmer Kulturjournalister Bente Todnem Robert Nedrejord

Nyhetsjournalister Anne Sofie Bergvall Helle Karina Johansen Andreas Rekdal

Emil Olai Espeland Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo Siren Gunnarshaug Sebastian Eriksen Mats Arnesen Michelle Saliba Fredriksen Daniela Ørvik

Iurii Kozik Marie Hegy

flest skruppellause. Alle vil jo stele dataen din. Folk flest siklar etter kortkoda di. Haiking er snarvegen til ein tidleg død. Alle menn på gata etter klokka ti om kvelden er valdtektsmenn. Og så vidare. Men du kjem på ein genial idé: du kan jo berre spørje den som sit attmed deg om han eller ho kan passe tinga dine medan du er vekke.

Så praktisk veit du. Då kan dette ukjende mennesket du aldri før har snakka med passe dataen din til 10 000 kroner. For denne hyggelege personen er jo definitivt ikkje ein tjuv, han har jo trass alt sete attmed deg i minst ein halvtime. Ofte er det eg som er på tilbodssida. Ein gang kom ein eg satt på lesesal med og spurte om eg kunne sjå til tinga hans medan han tok ein telefon. Som den gode samaritan eg er tok eg oppgåva på rammaste alvor. Inga datamaskin skal stelast på mi vakt, nei. Etter ein time var han endå ikkje tilbake,

og forelesinga mi var i ferd med å begynne. Eg var fanga i eit dilemma. Skulle eg halde fram med å stirre på tinga hans, eller skulle eg passe mine eigne avtalar?

Eg gjekk. Ein så prikkfri samaritan er eg ikkje.

Men før eg gjekk letta eg mitt eige samvit og skreiv ein lapp om kvifor eg måtte gå og at eg inderleg håpa at tinga hans låg der når han kom tilbake. Ei handling like tom som å be ein framand om å passe eigendelane dine. Det er placeboeffekt for nervane, du lurer deg sjølv til å tru at dataen din er trygg, men kva stoppar eigentleg din utkåra vakthund frå å ta dataen og beina på nakken og stikke? Er det ein forskjell i kraft av at du gir nokon tillit? Eg veit ikkje. Men tilitsærkleringa i seg sjølv gir meg litt meir trua på menneska.

ONSDAG: Brettspillonsdag

Stjernegulv Kvarteret, 2300

25. februar - 3. mars

SCENE:

Little Shop of Horrors

Kvarteret, 1900

Forestilling: Tirsdagsimpro

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Møhlenpris marked

Før premiere: Anne Pedersdotter

Strædet, 1900

Strædetquiz

Kvarteret, fra 1900

Quiz

Kvarteret, 1800

En folkefiende

Kvarteret, fra 3. til 5. mars

TYSDAG:

Har du sett Väinämöinen? Litteraturhuset, 1900

Cornerteateret, fra 25. februar til 7. mars

Litteraturhuset, 1900

LittQuiz

LAURDAG:

Rockfest Litteraturhuset, 2030

Kvarteret, 1900

Quiz

Inside Rock Cafe, 2000

Landmark, 2000

TORSDAG:

USF Verftet, 1900 Lysverket, 2200

Unge Helgesen

Hulen, 2100

Razika + Honningbarna

Ricks, 2000

USF Verftet, 25. februar

Rotløs ungdom

Kvarteret, 25. februar

Mary & Max

USF Verftet, 25. februar

Zabriskie Point

Quiz

Kingsman: The Secret Service

Bergen kino, 27. februar

Kode 2, til 15. april

Beyond G(l)aze

No. 5, til 5. april

Steven Claydon

Bergen kunsthall, til 15. mars

part wild horses mane on both sides

Bryggen museum, til 9. mars

Først og fremst barn

Kode 4, til 1. mars

Kunstlab: Fabulus

USF Vertfet, fra 28. februar til 8. mars

Kari Aasen, Still Life

Bergen Kunsthall, fra 27. februar til 5. april

The Showing Uv It

Galleri Fisk, 27. februar til 1. mars

Andrea Haugend Hovik

UTSTILLING:

Ole Bull Scene, til 21. mars

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

Den Nationale Scene, til 14. mars

Othello

Cornerteateret, 7., 8. og 14. mars

Rehearsing being human

Den Nationale Scene, til 28. februar

HF-revyen: Crtl+Alt+Revy

Ad Fontes, 2000

Chain Wallet + Advanced Language

Norsk rettskultur – og rettsleg ukultur

Litterær lunsj med Pål Norheim Landmark, 2000

Playdate: Delius/Lillinger + Svankropp

Bergen bibliotek, 1200

Lyrikksalong: Tor Ulven Still Shaking

Wetlands

FILM:

Møhlenquiz Standup Bergen: Nybegynnerkveld

Litteraturhuset, 1900 Garage, 2200

USF Verftet, 26. februar

Nobel Bopel, 1800

Standup Steve Murphy

Incontri… di al di fuori del Tempo - Minnekonsert for Morten Eide Pedersen

Ricks, 2000

Anatomy of a Murder USF Verftet, 26. februar, 1. og 15. mars

Østre, 2200

Lords of Dogtown Kvarteret, 27. februar

Hectors hybel, 2000

Bergen kino, 27. februar

Drone

Søndagsjam

USF Verftet, 3. og 11. mars

Carlito’s Way

USF Verftet, 3. og 4. mars

Yrke: reporter

Bergen bibliotek, 2. mars

Løp Lola løp

USF Verftet, 1. og 18. mars

Flickorna

Kvarteret, 1. mars

Benny’s Video

Bergen kino, 27. februar

Å vende tilbake

MÅNDAG:

Café Opera, 2100

Quiz med Jan Arild Breistein

Garage, 2000

Mandagsquiz

Ad fontes, 2000

Bingo mandag

Litteraturhuset, 1900

BT Allmenningen: Når noen varsler

Garage, 2200

SØNDAG:

Psyence Fiction Hulen, 2100

The Fjords Kvarteret, 2100

Dig Deeper Landmark, 2230

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Standup Ricks, 2000

Åpen Scene Kvarteret, 2000

DJ Marie Komissar Lysverket, 2200

Gatens evangelium + Soul Party Garage, 2200

Black Debbath Kvarteret, 2200

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no