Studvest nr 2 2015

En annerledes studiehverdag. Speed, sex og selvmordstanker. «Marthe» (23) har fullført to år som kjemistudent mens hun kjempet mot store psykiske lidelser, og hun har ennå ikke gitt opp kampen.

MAGASIN SIDE 13 - 15

STUDVEST

ONSDAG 21.1.

Nr. 2, 2015 Årgang 71 studvest.no

Kunnskapsministeren har virkelig fått blod på tann LEDER SIDE 2

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

TYVENE HAR FORLATT HØYDEN

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

NYHET SIDE 6 - 7

MEDITASJONENS MAKT

• Eivind Brandt har ventet på en eksamensbegrunnelse siden våren 2012.

Foto: JONAS J. EIAN

Det psykologiske fakultet bryter loven • Dette er bare ett av mange overtramp, ifølge Psykologisk studentutvalg.

SIDE 4 - 5

KULTUR SIDE 20 - 21

2

21. januar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: HIOA

Mer samarbeid, mindre fusjon

– Må få stipend for å lokkes til å bli yrkesfaglærer

Foto: SPARTACUS

Leder for Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Sidsel Øiestad Grande, mener man må innføre fordeler til fagfolk som vil ta lærerutdanning. (Khrono)

– Framtidas lærere kan mangle samfunnsforståelse

Foto: NHH

Professor Hilde Gunn Slottemo er kritisk til at samfunnsfag kun er et valgfag ved lærerutdanningene.

(Universitetsavisa)

Korte og stormfulle forelskelser fører sjeldet til gode og varige ekteskap.

Tirsdag 20. januar inviterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til sin årlige, store kontaktkonferanse for høyere utdanning. Her gikk diskusjonen om hvordan sektoren vil se ut i framtiden, og uheldigvis ser det ut til at det meste handler om fusjoner. Kunnskapsministeren har virkelig fått blod på tann, og reiser 27. januar til Sogndal for å (i realiteten, om enn ikke på papiret) tvinge høgskolen til å bli med på en «frivillig fusjonsplan». Det ser ut til at Røe Isaksen, i sitt fokus på å skape storelse, internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer, overser studiekvalitet nok en gang.

Problemet i dag er at for mange utdannings- og forskningsinstitusjoner driver med det samme. Men i stedet for å kun tenke: «fusjon versus ikke-fusjon», bør ministeren oppfordre institusjonene til å samarbeide mer, og til å gi

bort utdanninger til de institusjonene som kan prioritere dem best. En fusjon bør komme som et siste resultat av et langvarig samarbeid, ikke fordi det er et mål i seg selv å skape større administrative enheter.

Det bringer med seg store utfordringer å skulle forene elementer som kulturer, arkiv, ITog personalsystemer.

Ifølge NTNU-professor Per Morten Schiefloe blir slike faktorer nesten alltid undervurdert. Han henviser til forskning som viser at fire av fem sammenslutninger ikke når målene sine, og lister opp katastrofalt feilslåtte fusjonsprosjekter som NAV og Universitetssykehuset i Oslo. I sistnevnte tilfelle lå alle partene i samme by.

Om fusjonering skal ha mulighet til å lykkes, må man bruke mye lenger tid på utredning enn det Kunns-

kapsdepartementet har gjort til nå. Røe Isaksen burde heller trukket frem de gode samarbeidshistoriene, som sivilingeniørutdanningen er et strålende eksempel på.

Studvest skriver i denne utgaven om at UiB, HiB og NHH nylig undertegnet en historisk avtale om en slik felles utdanning – en vinn-vinn situasjon for alle involverte parter, som gjør dem konkurransedyktige overfor NTNU i Trondheim.

I verste fall kan det brutale fusjoneringspresset føre til en negativ spiral hvor de store utdanningsinstitusjonene plutselig blir for små med tanke på å få nok offentlige bevilgninger. Psykologidekan Jarle Eid frykter at UiB snart ikke har råd til å stå alene lenger, og fort kan bli en lettvekter i kampen om støtte. En slik tankegang kan igjen føre til nye, korttenkte og forhastede fusjoner.

ing alltid er negativt. I beste fall fører det til større markedsmakt og bedre utnyttelse av kompetanse og utstyr.

Men det overivrige fusjonshysteriet som Kunnskapsministeren nå er i ferd med å legge opp til, vil verken gagne studenter eller ministerens drøm om internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer.

Nestleder.

Visste vi det ikke, de er ganske utspekulerte på Det psykologiske fakultet når de skal teste om studentene vil mestre sitt fremtidige yrke. Som om det ikke er ille nok å vente to uker på sensuren, kan man der fóre angsten i opptil to år mens man venter på begrunnelsen. Når du heller ikke kan stole på at det som står i forelesningskalenderen er sant, er det ikke lett å vite hva som er drøm og virkelighet lenger.

Nå er det ikke slik at fusjoner-

– Noen ganger må man bare gi litt faen

Foto: ØYVIND STOKKE-ZHAL

Påtroppende direktør for NHH Executive, Birthe Kåfjord Lange, mener jenter må slappe mer av. (K7 Bulletin)

– Kunnskapsministeren arrangerer NM i fusjon

Foto: MICKAEL ADATO

Foto: HIOA

NSO-leder Anders K. Langset er redd for at det store fokuset på fusjon går på bekostning av kvaliteten ved institusjonene.

– Jeg synes det er trist å se slike hatefulle ytringer Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiOA, reagerer på hatefulle plakater hengt opp på bønnerom. På plakatene står det blant annet: «Norge for nordmenn, ikke muslimer og jøde akepekatter som dere. Till kamp!».

(Khrono)

Veka som gjekk. Også dette semesteret er det komt nye beboere til Fantoft. Her sitter Linda SteffenRaphael og Ondra Zenozicka sammen med nykommer Harvey Murrey i et av de viktigeste internatrommene; nemlig kjøkkenet.

STUDVEST

21. januar 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. I skjeringspunktet der to kulturar møtast oppstår det grobotn for nye, viktige tankar. Vi må bli flinkare til å inkludere utvekslingsstudentar i det norske studentlivet.

Krevande, men viktig inkludering SIRI FLATLANDSMO Nyhetsjournalist

For få internasjonale studentar er medlemmar av studentorganisasjonar i Bergen. No forsøker Studentparlamentet å betre dette ved å innføre ein pris som skal oppmuntre til betre integrering av utvekslingsstudentar. Denne prisen skal etter planen bli utdelt årleg til den studentorganisasjonen som tar best vare på dei internasjonale studentane.

Det er ikkje berre studentorganisasjonar som har gjort ein for dårleg jobb med integrering, det gjeld også bergensstudentane sjølve. No manglar Erasmus Student Network (ESN) 20 norske studentar til Buddy-programmet, ein fadderordning for utvekslingsstudentar. I haust mangla dei heile 170 norske fadrar. Dette er synd sidan eit fleirtal av utvekslingsstudentane bur langt utanfor sentrumskjerna, ofte utan nemneverdig kontakt med nordmenn. Buddy-programmet er viktig for å gi utvekslingsstudentane ei innføring i norsk kultur og norske normer, i tillegg til informasjon om kva studentorganisasjonar det er mogeleg å engasjere seg i.

Det er lett å forstå kvifor mange studentorganisasjonar ikkje har fokusert så mykje på å rekruttere utvekslingsstudentar.

Det er krevande å vere inkluderande, men det er óg viktig.

Ved å kommunisere med menneske frå andre kulturar får vi utfordra vårt eige verdssyn gjennom diskusjon. I skjeringspunktet mellom ulike meinigar oppstår eit kreativt rom der nye idear kan vekse. Organisasjona-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

ne vil få inn nye impulsar og oppdage alternative måtar å løyse utfordringar på.

i, til dømes dei som rettar seg spesifikt mot norsk politikk. I tillegg blir dei internasjonale

I haust mangla Buddy Bergen heile 170 norske fadrar Om studentorganisasjonar ønskjer å ta inn internasjonale studentar må dei tilpasse seg. Dette er det mange som ikkje ønskjer, fordi det krev både nytenking og fleire engelskspråklege aktivitetar. Det er heller ikkje alle organisasjonar det er like lett å inkludere utvekslingsstudentar

studentane som oftast berre i landet vårt ein kort periode.

Mange synst nok det kjenst meir fruktbart å lære opp studentar som kan bidra til organisasjonen deira meir enn eit kort semester. Det er heller ikkje sikkert at alle utvekslingsstudentar ønskjer å vere med i student-

organisasjonar og arbeide frivillig. Utveksling blir trass alt nærmast sett på som eit friår av mange.

Om utdanningsinstitusjonane i Bergen skal sikre gode relasjonar til samarbeidsinstitusjonanar i utlandet er dei avhengige av at studentane som kjem til Bergen trivst og sender gode tilbakemeldingar til heimlandet. Utveksling må nødvendigvis skje mellom to partar, og viss utdanningsinstitusjonane ønskjer å ha gode utvekslingsavtalar for eigne studentar, må

UHELDIG VÆR-GØY

SILD I STUDVEST

I et ellevilt intervju med datidens førsteamanuensis på Geofysisk institutt, påpekes det i ingressen at han ikke varsler været, «selv om han meteorolog». Etter denne uheldige starten følger moroklumpen av en journalist opp med spørsmålet: «Snakker dere om været i lunsjen?», hvorpå ikke-værmelderen svarer: «… javisst». Fiffig gjort, Studvest!

I 1998 ville Universitetet flytte Studvest og Studentradioen ut av Studentsenteret og inn i villaen ved Kvarteret, der de hadde 55 kvadratmeter til overs. Studvestredaksjonen regnet på det, og kom fram til at dette ville bli cirka en halv kvadratmeter per medarbeider, om man kastet ut de 40 studentorganisasjonene som allerede oppholdt seg i villaen.

Det fremstod som kritikk.

Studvest 2. Februar 1994 Studvest 21. Januar 1998

dei oppretthalde sin del av den tosidige utvekslingsavtalen. Då er det viktig å gi dei internasjonale studentane mogelegheit til å bli integrerte i det bergenske studentmiljøet.

Vi bur alle i éi verd, og viss vi ser stort på det står vi alle framføre dei same utfordringane. For å kunne løyse desse er vi avhengige av å skape det kreative rommet som oppstår i samarbeid mellom menneske frå ulike kulturar.

Illustrasjon: OLA OLSEN LYSGAARD

4

21. januar 2015

PRIS TIL UIB-PROFESSOR

• UiB-professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Edvin Schei, er blitt tildelt Olav Thon Stiftelsens nasjonale fagpris for fremragende undervisning innen medisin. Schei har blant annet bidratt til utviklingen av et førstesemesterkurs i «Pasientkontakt», og har vært en pioner i å introdusere praksis og profesjonsutøvelse tidlig i medisinstudiet, skriver Olav Thon Gruppen i en pressemelding.

Foto : UIB

NYHET

STUDVEST

To år – ingen eksamensbegrunnelse Lang ventetid på sensurer og karakterbegrunnelser er en gjenganger på Det psykologiske fakultet. Alt tyder på at fakultetet har brutt Universitets- og høyskoleloven.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

ELISE KRUSE

msf@studvest.no; ek@studvest.no Foto: SYNNE HOST

sh@studvest.no

– Du skal ikke trenge at studentene sier ifra om at fakultetet bryter loven. Det burde de vite selv, sier psykologistudent og nestleder i Psykologisk studentutvalg (PSU) Eivind Brandt.

Da han ba om begrunnelse på en eksamen avlagt våren 2012, fikk Brandt svar fra sensor om at han var på ferie.

– Etter dette sendte jeg to e-poster til sensor, og purret tre ganger til fakultetet. Per dags dato har jeg ennå ikke fått begrunnelsen.

Lovbrudd Det mener Brandt er et brudd på Universitets- og høyskoleloven, som sier at begrunnelse normalt skal være gitt «innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette».

Dette bekreftes av Marianne Høva Rustberggard, studentombud på Universitetet i Oslo.

– Jeg har ikke satt meg inn i denne saken, men ut fra hendelsesforløpet høres det ut som om det dreier seg om et lovbrudd.

Visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet (DPF), Kariane Westrheim, forteller at sensoren som rettet Brandts eksamen ett år senere innrømmet at han ikke lenger hadde notatene fra sensuren, og derfor ikke var i stand til å gi en karakterbegrunnelse.

Fakultetet skal deretter ha gitt Brandt muntlig beskjed om at han ikke kom til å få begrunnelse på eksamen. Dette kunne ikke Brandt huske, og sendte derfor en mail til fakultetet juni 2013 hvor han igjen etterspurte begrunnelsen. Denne mailen fikk han aldri svar på.

Flere lignende tilfeller Brandt er ikke alene. Marius

LANG VENTETID. – Jeg har jo i realiteten gitt opp å få begrunnelsen, men nå er det blitt en prinsippsak, sier psykologistudent Eivind Brandt.

Hafstad, leder i Psykologisk Studentutvalg (PSU), forteller at utvalget får høre lignende historier fra andre studenter.

– Det virker som om fakultetet ønsker å gjøre noe med det. Men problemet er at ingenting har skjedd så langt, og vi har meldt slike saker i alle fall siden 2010.

Som en konsekvens sendte PSU et brev til fakultetsledelsen,

synes Hafstad er bemerkelsesverdig.

– Det er veldig uheldig på alle måter. Dette brevet ble også sendt til hennes e-post.

LMU-vedtak uten oppfølging LMU vedtok at fakultetet skulle følge opp både manglende begrunnelser og forsinkede sensurer. Likevel har problemene fortsatt.

Vi ønsker at fakultetet skal følge de lovene og forskriftene de er underlagt, på samme måte som studentene må det Marius Hafstad, PSU-leder

Læringsmiljøutvalget (LMU) og Utdanningsutvalget i starten av november hvor de blant annet la fram denne problematikken.

Da Studvest kontaktet avdelingsdirektør ved DPF, Ragna Valen, for å få en kommentar til brevet, svarte hun at hun ikke kjente til saken. Det

– Det er tydelig at dette ikke har blitt godt nok fulgt opp. Jeg håper dette nå står øverst på agendaen hos fakultetsadministrasjonen, sier leder for LMU og Studentparlamentet ved UiB, Tommy Aarethun.

Han forteller at Utdanningsutvalget nå også skal ta opp

saken, noe han håper bidrar til å legge mer press på fakultetsledelsen.

– Hvis situasjonen ikke bedrer seg etter det, må vi eventuelt fatte et sterkere vedtak.

Kanskje blir det aktuelt å få noen eksternt fra universitetsledelsen til å komme inn og se på det.

– Beklager på det sterkeste Westrheim beklager på det sterkeste til Brandt, og sier at fakultetet nå gjør alt de kan for at studentene skal få begrunnelsene i tide.

– Vi går nå gjennom sensorkorpset vårt for å luke ut de sensorene som har vært gjengangere på sene sensurer og manglende begrunnelser. Vi har også foreslått for Utdanninsutvalget at det skal utarbeides en felles sensorveiledning.

PSU skal ha et nytt møte med fakultet den 27. januar.

Hafstad etterlyser at DPF kom-

mer med annet enn tomme løfter.

– Vi ønsker at fakultetet skal følge de lovene og forskriftene de er underlagt, på samme måte som studentene må det.

DETTE ER SAKEN:

Psykologisk studentutvalgs brev til læringsmiljøutvalget og Utdanningsutvalget omhandler blant annet: • Endringer i obligatorisk undervisningsaktivitet på kort varsel og uten begrunnelse.

• Dårlig informasjon om endringer i undervisningsplanen.

• Manglende begrunnelse på eksamenskarakterer.

• Ikke-anonyme begrunnelser, elever må ta kontakt direkte med sensor.

• Forsinket sensur.

STUDVEST

5

21. januar 2015

NY SØKETJENESTE

• Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har nå lagt om systemet sitt til den nye søketjenesten ORIA, som lar deg søke i bibliotekets

samlede ressurser. Nå kan en søke på alle typer dokumenter i ett og samme søk, og blingse på rettskrivningen, men likevel få relevante treff, melder UB. Det nye systemet gjør også at UB blir det første universitetsbiblioteket studenter og ansatte kan chatte direkte med.

OVERUTDANNEDE SAMFUNNSVITERE

MÅ BEVISE BOSTED

vitere er overutdannet i forhold til jobben de har, og det har innvirkning på lønnen. Forskerne konkluderer også med at det ikke er flere som er overutdannet enn for ti år siden, til tross for at antall mastergrader har økt kraftig de siste ti årene, skriver Aftenposten.

Nå må 50 000 studenter som oppga til Lånekassen at de var borteboere i 2014 dokumentere at de bodde borte. Lånekassen vet at enkelte oppgir i søknaden at de bor borte, mens de faktisk bor sammen med foreldrene sine. De 50 000 som skal kontrolleres, får nå brev om at de må sende inn leiekontrakt eller bekreftelse som viser at de eier leiligheten de bor i, melder Lånekassen.

• En ny Nifu-rapport viser at samfunnsvitere har mest å tape på å ta en jobb de er overkvalifisert for. Både humanister og samfunns-

•

MYE Å VELGE I. Det skal ikke stå på utvalget om man skal velge å starte opp med hormonell prevensjon.

Det står mye feil på nett

IRONISK. – At et fakultet som underviser i ledelse og kommunikasjon ikke klarer å anvende den kunnskapen selv, synes jeg er rart, sier Fredrik Lian.

– Kommunikasjonsproblem – Vi har blant annet opplevd å ha to uker forelesningsfri i timeplanen. Da forplikter folk seg naturlig nok til andre ting. Uten varsel finner vi ved en tilfeldighet ut at det blir undervisning likevel.

Fredrik Lian er halvveis i studieløpet på profesjonsstudiet i psykologi, og har opplevd mye problematikk knyttet til timeplanoppsettet.

Lian reagerer særlig på årsakene til at forelesningene flyttes.

– Det er fullt forståelig at forelesninger flyttes på grunn av sykdom. Men disputaser eller personalmøter bør være mulig å forutse.

Han synes heller ikke studentene informeres godt nok om forandringer i timeplanen; de får ofte ikke noe annet varsel enn at forelesningen flyttes i kalenderen på Mi side.

– Det virker som om det er et kommunikasjonsproblem mellom administrasjonen og studentene, sier Lian.

Kariane Westrheim innrømmer at Det psykologiske fakultet kan bli bedre på å informere studentene om timeplanendringer.

– Situasjoner som denne skal rett og slett ikke skje.

Westrheim har foreslått at Mi side skal sende studentene SMS dersom undervisningsaktivitet flyttes, noe hun tror vil hjelpe.

Hun forteller også at fakultet nå går grundig gjennom alle emnene for å få organisert undervisningsplanen bedre.

– Vi skal innom alle leddene, fra forelesere, til emneansvarlige, til administrasjonen. Vi skal gjøre det vi kan for å hindre at noe lignende skjer igjen.

Leger og farmasøyter ber studenter om å være kritiske til informasjon om prevensjonsmidler som de finner på tilfeldige internettsider.

Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN

hkj@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

– Det er også viktig å huske på at bivirkninger som rammer deg, ikke nødvendigvis rammer din venninne, sier lege i spesialisering, Hilde Marie Torgauten.

Sammen med kollega Åshild Myklebust, og farmasøyt ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS), Tina Bakkebø, startet de i vår opp nettsiden www.tryggmedisin.no, der de svarer gratis på spørsmål om bruk av medisiner.

– Det er mye informasjon ute på nettet som ikke er kvalitetssikret, sier Torgauten.

Hun ønsker at studenter skal være kildekritiske om informasjon rundt prevensjon.

– Vår tjeneste er et offentlig og uavhengig tilbud, som benytter oppdatert forskning. Noe mange er feilinformert om er om det er skadelig eller ei å utsette menstruasjonen over lang tid ved hjelp av hormonell pre-

vensjon. Det er det altså ikke, og dette er en type spørsmål vi kan svare på, sier Bakkebø.

Brukerfeil Det finnes mange forskjellige typer hormonelle prevensjonsmidler. P-piller, stav, ring, plaster og sprøyte for å nevne noen.

Men hvilket er mest sikkert?

Hvilket beskytter best mot graviditet?

vil stort sett starte med de anbefalte typene, for heller å bytte merke om bivirkningene blir for plagsomme. Mange er redd for blodpropp, men dette er en sjelden bivirkning. Så skal det jo også sies at ved en graviditet er risikoen for blodpropp mye større enn ved bruk av p-piller, sier Torgauten.

– Det er heller ingen forskning som tyder på at vektøkning

Det er ingen forskning som tyder på at vektøkning over tid er et resultat av å begynne på p-piller Åshild Myklebust, lege i spesialisering

– De er i utgangspunktet alle like sikre, sier Bakkebø.

– Skjer det feil, handler det oftest om brukerfeil. Da er det klart at feilmarginen blir minst der brukeren har minst mulighet til å gjøre feil, som ved p-stav eller spiral som settes inn for tre til fem år av gangen.

P-piller skal man huske å ta hver dag, og det er dermed større rom for at man glemmer det, og dermed ikke er beskyttet.

Bivirkninger Men hva med bivirkninger da?

Slik som kviser, vektoppgang og blodpropp?

– Milde bivirkninger som kviser varierer individuelt. Man

over tid er et resultat av å begynne på p-piller. Der finnes det kanskje andre grunner, som at man har fått en ny partner, og dermed er det p-pillen som får skylda for «kjærestekiloene», sier Myklebust.

For mer om prevensjon og videosak med Fire på Høyden om prevensjon, se nettsiden vår.

Les mer på STUDVEST.no

6

21. januar 2015

STUDVEST

NYHET

Rekordlave tall etter parkstengning Innbruddstallene på Nygårdshøyden har gått kraftig ned etter at parken stengte, men politistasjonssjefen mener de fortsatt ikke er i mål.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

hch@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

– Nygårdsparken var et trekkplaster for både narkotikakriminalitet og annen kriminalitet.

Det sier politistasjonssjef ved Bergen sentrum politistasjon, Olav Valland.

Han mener at den nå stengte parken er den enkle forklaringen på hvorfor statistikkene for 2014 viser så sterk nedgang i vinning-, narkotika-, vold- og skadeverksforbrytelser i området rundt Møhlenpris og Nygårdshøyden. Det samlede tallet gikk fra 288 tilfeller i 2013 til 63 tilfeller i 2014. Også på Sydneshaugen gikk tallene kraftig ned (se diagram).

Sjokolade og lysere tider Da Studvest i august skrev om innbrudd på Universitetet i Bergen (UiB) sine bygg, fortalte UiBs brann- og sikkerhetsingeniør Tore Reigstad at han forventet ti til tjue flere innbrudd i 2014. Det så ut til å bli innbruddsrekord, men han tok feil, og er strålende fornøyd.

– Den nye jobbhverdagen har blitt mye lettere for vekterne. Bortvisning av og oppmerksomhet på rusmisbrukere er nesten helt borte, så da kan en sette større fokus på andre ting som for eksempel å forhindre innbrudd og passe på gatene. Målsetningen for 2015 er maks ett innbrudd i måneden, sier Reigstad.

Men om han skal få nyttårsforsettet i havn kan han ikke ha flere innbrudd i januar. SiB-kantinen på Det juridiske fakultet var årets første offer, der noen hadde stjålet en hel del sjokolade.

– Det var ingen tegn på innbrudd, men det var store mengder som var borte, forklarer Reigstad.

– Forflyttes ikke Den sterke nedgangen i kriminalitet knyttet opp mot Nygårdshøyden og Sydneshaugen skaper en stor kontrast til økningen i narkotikakriminalitet knyttet til området rundt Vågsbunnen.

REALIST. Politistasjonssjef Olav Vallard ønsker ikke å uttrykke noe om sine personlige håp for 2015. Han sier istedet at de jobber for å bedre hverdagen for både narkomane og for vanlige borgere i Bergen.

– Det er en del som har samlet seg rundt Vågsbunnen. Det er fordi det er flere ulike hjelpetiltak lokalisert i det området, forklarer politistasjonssjef Valland.

Han mener likevel tallene tolkes feil.

fjor sommer, og mange elever fikk skolebøker og eiendeler frastjålet. Tidligere leder for Psykologisk studentutvalg, Ann Kristin Meberg, ønsker de nye statistikkene velkommen, men påpeker at studentene også har et ansvar.

Det er ikke slik at når kriminaliteten går ned i et enkeltområdet så har den nødvendigvis flyttet seg til et annet område avenir 65 medium 6pt

– Det er ikke slik at når kriminaliteten går ned i et enkeltområde så har den nødvendigvis flyttet seg til et annet.

Det psykologiske fakultet i Bergen opplevde innbrudd i

– Det er jo veldig positivt at statistikken har gått så mye ned, men det kunne ha vært hvem som helst som gjorde innbruddet hos oss. Poenget er at vi ikke vet, og vi kan ikke automatisk

knytte det opp mot Nygårdsparken. Men vi må være bevisste på ikke å la dører stå for mye åpne, og slippe inn hvem som helst på fakultetene.

Ennå ikke helt i mål Hva som kommer til å skje når deler av parken åpner sommeren 2015 er usikkert. Men politistasjonssjef Valland håper og ønsker at de skal kunne ta tak i problemet.

– Vi håper jo at kommunens tiltak skal gjøre at det ikke blir etablert noen åpne russcener igjen. Mange av disse menneskene er jo å definere som syke og trenger hjelp og behandling. Vi ønsker at flere av de rusavhengige skal få et tilbud om

avrusning og rehabilitering på lengre sikt.

– Sitter dere på et ressursoverskudd nå som så mye har gått bra?

– Nei, det kan jeg forsikre deg om at vi ikke gjør. Vi sitter med et ansvarsområde som langt overskrider ressursene vi har fått tilgjengelig. Selv om prosenten har gått ned med 78 prosent noen steder, så er dette bare en liten del av hele bildet.

7

21. januar 2015

STUDVEST

NYHET 54

INNBRUDD PÅ UIB SINE BYGG

49

Kilde: UiB 42 35 29 30 før parken stengte

20 15

2008

2009

2010

2011

2012

KRIMINALITETSTYPENE VINNING, NARKOTIKA, VOLD, SKADEVERK 2013

2013

2014

4360

2014

Kilde: Bergen politidistrikt 3494

TRANGT OM PLASSEN. Fulle timer er vanlig kost på treningssentrene i sentrum.

Treningsglade savner SiB Sentrum 534 288 63 Møhlenpris/ Nygårdshøyden

195

SiB utvider arealene på Vektertorget og Kronstad for å kompensere for SiB Sentrum.

557

103

Sydneshaugen

Torget/Bryggen

Totalt i Bergen sentrum

– Jeg klarte å stoppe tyven Kunststudent Timothy Eklund opplevde å bli ranet hjemme i kollektivet sitt i Vågsbunnen.

– Han hadde prøvd å få med seg alt mulig rart. Men jeg pratet med han og fikk sympati for han. Jeg skjønner jo hvorfor han prøvde å stjele alle de varme klærne. Så jeg lot han gå.

Den 24. november hadde kunststudent Timothy Eklund en ekkel opplevelse. Han kom inn på rommet sitt i kollektivet i Vågsbunnen, og oppdaget at flere av verdisakene hans var borte.

– I det jeg oppdager at pc-en er borte får jeg plutselig øye på en skikkelse som sniker seg mot utgangsdøren. Jeg klarte å stoppe tyven etter et kort basketak. I en veske hadde han pak-

ket med seg flere av eiendelene mine. Blant annet mobil, pc, medisiner, ullundertøy og andre varme klær, forteller Eklund.

Rommet til kunststudenten ligger i første etasje. Tyven hadde mest sannsynlig sett eiendelene hans gjennom vinduet og latt seg friste. Nå tar Eklund forhåndsregler.

– Gardinene er trukket for, verdier ligger ikke fremme og jeg tar med verdisakene mine når jeg drar på ferie, sier han.

Politistasjonssjef Olav Valland bekrefter som nevnt at en del av rusmisbrukerne oppholder seg i området rundt Vågsbunnen på grunn av hjelpetiltakene som finnes der, men mener ikke at kriminaliteten har forskjøvet seg.

– Det viktigste er at den totale kriminaliteten generelt i Bergen har gått ned med 20 prosent, sier han.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

– Det er som regel helt stappfullt. På en av timene jeg var på klarte vi så vidt å bevege oss når vi skulle gjøre øvelsene, forteller SiB trening-bruker Charlotte Andreassen.

Timene blir fort fulle og mange tar turen innom styrkesalen. Savnet etter SiB Sentrum er tydelig blant studentene.

– Det er helt forferdelig at senteret er borte, sier Andreassen.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har imidlertid satt inn flere tiltak for å møte kapasitetssituasjonen.

– Vi holder på med å utvide både Vektertorget og Kronstad.

Dermed utvider vi med fler kvadratmeter enn det vi har lagt ned med SiB Sentrum, sier administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen.

Ikke lenger tilgang for eksterne Planen på Vektertorget er å frigjøre enda mer kapasitet.

Tidligere hadde SiB Sentrum en avtale med Universitetet (UiB) om å disponere lokalet gratis.

Denne avtalen har nå blitt overtatt av Vektertorget. Dermed er det bare studenter og ansatte som kan benytte seg av treningssenteret.

– På Vektertorget vil det frigjøres 400 plasser til studenter etter at eksterne kunder ikke lenger får tilgang. Dette er fordi vi får fristasjonsavtale med UiB, forteller Knutsen.

Utvidelsen som foregår på Vektertorget vil bestå av en ny treningssal. Treningstimer av ulike slag er et populært tilbud.

Andreassen forteller at hun ofte må sitte klar for å booke seg plass på de mest populære timene.

Hun er imidlertid fornøyd med at SiB utvider noen av treningssentrene.

– Det er bra de kompenserer for SiB Sentrum og utvider både Vektertorget og Kronstad, sier Andreassen.

Kronstad utvides Etter stengningen av SiB Sentrum har mye av presset kommet på de andre treningssentrene. SiB Kronstad er et av sentrene som har opplevd stor pågang. Dette treningssenteret ble i første omgang åpnet med et lokale på 650 kvadratmeter, og mangler et skikkelig dusjtilbud.

Knutsen understreker at dette skal ordnes med utvidelsen.

– Treningssenteret på Kronstad skal utvides til et stort senter på cirka 1800 kvadratmeter.

Sammen med denne utvidelsen vil det komme både garderobe og dusjer. Dette vil være klart i mars, forteller Knutsen.

Hemmelig prosjekt Studvest har fått visshet om et nytt prosjekt som SiB planlegger å lokalisere i sentrum.

Prosjektet karakteriseres som et stort og risikofylt kjøp. Det er likevel ingen klarhet i dette.

Knutsen er heller ikke villig til å fortelle mye om det nye mulige treningssenteret.

– Det er riktig at det foregår en vurdering. Dette spørsmålet vil sannsynligvis ha en avklaring innen utgangen av januar.

Jeg vil ikke kommentere det videre, sier han.

8

21. januar 2015

STUDVEST

NYHET

Publisert med løyve fra Eiendomsavdelingen, UiB

– En visjon på vegne av regionen

BYGGET. Dette er en foreløpig arbeidsskisse av EnTek-bygget, som vil konstrueres opp mot Nygårdsparken.

Med sivilingeniørstudier og et splitter nytt felles teknologisenter, tar bergensinstitusjonene på alvor opp kampen om realfagsstudentene.

Tekst: ANDREAS REKDAL

ar@studvest.no

I tiden fremover vil vestlandsregionens bidrag til Norges sivilingeniørstand øke betraktelig.

Det var hovedbudskapet på frokostmøtet forrige onsdag, der rektorene ved Høgskolen i Bergen (HiB), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) signerte en ny samarbeidsavtale rettet mot en styrking av sivilingeniørutdanningen i Bergen.

Klynge på høyden Initiativet er en del av klyngesamarbeidet Science City Bergen. Prosjektet skal huses

i Energiteknologibygget på Nygårdshøyden som samarbeidspartnerne håper skal stå ferdig i 2019.

– Bygget skal representere en visjon om hvor vi skal være om femti år, sier Helge Dahle, dekan ved UiBs matematisknaturvitenskaplige fakultet.

– Det bør være en ambisjon at bygget produserer mer energi

formelle krav for utdanningen vil allerede til våren kunne uteksamineres med tittelen «sivilingeniør» på vitnemålet.

Ifølge Geir Anton Johansen, dekan ved HiBs avdeling for ingeniørutdanning og økonomifag, vil mange av HiBs teknologirettede masterkandidater også kvalifisere til sivilingeniørtittelen. NHH, på sin side, vil rede

Mange sentrale personer i næringslivet og fagmiljøene «foretrekker» sivilingeniører i ansettelsesprosessen Geir Anton Johansen, dekan ved hiBs avdeling for ingeniørutdanning og økonomifag

enn det forbruker, og at det skal være en perle i byen som ligger opp mot Nygårdsparken - et område som sårt trenger utvikling.

Uteksamineres til våren Institusjonene utreder nå mulighetene for et integrert femårig sivilingeniørstudie, men masterkandidater fra UiB som møter Universitets- og høgskolerådets

ut om mulighetene for en egen sivilingeniørgrad i 2015.

– Pluss for bergensstudentene Ifølge Johansen vil både grad og tittel kunne være et stort pluss for bergensstudenter på vei inn i arbeidsmarkedet.

– System- og breddeforståelse blir stadig viktigere i teknologiske fagfelt. Bergens-

studentene vil også ha fordel av tittelen, da mange sentrale personer i næringslivet og fagmiljøene «foretrekker» sivilingeniører i ansettelsesprosessen.

Allerede i 1983 forsøkte HiB og UiB å opprette et felles sivilingeniørprogram. Den gang ble det bare uteksaminert to sivilingeniører før prosjektet havarerte.

Siden den gang, og da spesielt etter Kvalitetsreformen 2003 som standardiserte gradstrukturen ved norske utdanningsinstitusjoner, har det blitt enklere for institusjonene å samarbeide. Blant annet har de to institusjonene samarbeidet om en masterutdanning i programvareutvikling siden 2004.

Frir til næringslivet I tillegg til å samarbeide med hverandre, håper institusjonene i større grad å samarbeide med næringslivet om utdanningen av de nye sivilingeniørene. Et slikt samarbeid vil kunne være av

gjensidig nytte både for bedrifter som ønsker å drive pilotprosjekter og for masterkandidatene som får gode, yrkesrelevante masterprosjekter.

Ifølge HiB-rektor OleGunnar Søgnen, er behovet for sivilingeniører på vestlandet stort.

– Å klare å få ut flere kandidater har med innovasjonsevnen å gjøre. Blant annet skriker BKK etter kompetanse på elkraft.

Etter UiB-rektor Dag Rune Olsens hastverk med å få prosjektet i gang å dømme, kan det virke som at skriket etter ingeniørkompetanse forstyrrer arbeidsroen i Muséplassen 1.

– Absolutt alle elementene er klare, så det vi skal gjøre nå er å iverksette. Vi kan vente til mandag, det er forsåvidt greit nok. Men vi skal begynne å uteksaminere folk i 2015.

Rein Design

KARRIEREMESSE 2015 BERGEN TORSDAG 26. FEBRUAR GRIEGHALLEN KL 17–21 KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

PROGRAM ▶ Møt traineebedrifter ▶ 60 stands frå næringslivet i Sogn og Fjordane

▶ Samfunnsansvar Håkon Haugsbø intervjuer: Globalt engasjement

• Bosse Litsheim/Safeclean

FØ RE HA ND SP ÅM EL DI NG PÅ FR AM TID SF YL KE T.N O VI NN KA JA KK UR S M ED G O ’K AJ AK K

Miljøvenleg renseteknologi

• Preben Moen/Gloppen Hotell Kortreist mat og miljøfyrtårn

• Trine Lerum Etisk samfunnsutvikling

▶ Underhaldning med Jørn Trollebø Kvalheim

▶ Lett servering

22

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN

LEDIGE I SOGN OG FJORDANE TRAINEESTILLINGAR

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

ETTERFEST MED JØRN T. KVALHEIM PÅ CHAGALL

Foto Go´Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

• Melin Medical

10

21. januar 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Skjemmes over justismininsterens svik

ADVOKAT. Aina Heldal Bøe begynte å engasjere seg i asylbarnsaken da syvåringen Nathan Eshete skulle kastes ut av Norge, til tross for at han er født og og oppvokst her. Asylbarnsaken fikk henne til å ta skrittet fra å være jurist til å bli advokat.

AINA HELDAL BØE Alder: 34 år.

Jobber som: Advokatfullmektig i Advokatfelleskapet Falch.

Aktuell: Har akkurat avsluttet en landsomfattende dugnad for innsamling av midler til gratis rettshjelp til asylbarn i Norge.

Bergens Tidende kunne i november avsløre at justisminister Anders Anundsen hadde brutt sine løfter til samarbeidspartiene om at asylbarna skulle nedprioriteres i retursaker.

Tvert i mot har utsendingene økt.

Minstekravet må være at barna som har blitt kastet ut av landet får gjennomgått sine saker på nytt

Aina Heldal Bøe brukte store deler av 2014 på å hjelpe de lengeværende asylbarna.

Hun kaller justisministerens behandling av saken for en skandale.

Tekst: ANNE SOFIE LID BERGVALL

aslb@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Innsamlingsaksjonen for rettshjelp til de lengeværende asylbarna er akkurat ferdig. Hvordan gikk den? Nådde dere millionen?

Innsamlingen gikk fantastisk bra, og vi nådde målet i 2014.

Jeg fulgte med på hvor mye penger som var kommet inn, og når fyrverkeriene gikk av på nyttårsaften sendte min sønn og jeg den siste sms-en som gjorde at vi nådde én million. Det var en utrolig nasjonal dugnad som varte et halvt år med blant annet loppemarked, konserter, auksjoner og bøsse-

innsamlinger. Alle pengene går til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) sitt arbeid med rettshjelp til asylbarna. Til nå har 102 barn fått opphold takket være dugnaden, og mange flere får hjelp med sakene sine.

Jeg tror dugnaden har vært med på å sette et tydelig fokus på den manglende retsikkerheten til barna, og jeg er veldig glad for all støtten vi har fått.

Hva skjer videre nå?

Pengene fra dugnaden gjør at NOAS nå har to årsverk som jobber med sakene frem til sommeren. I tillegg til at alle de lengeværende barna får informasjon om nye regler og rettshjelp vil en viktig del av prosjektet være å evaluere praksisen etter de nye reglene til Utlendingsnemda (UNE).

Du har jobbet tett med de lengeværende asylbarna siden du engasjerte deg i Nathan-saken.

Hvordan er hverdagen i Norge for disse barna?

De er en del av samfunnet som

alle andre barn. De går på skolen og har venner der, de snakker norsk, opplever seg selv som norske og er sånn sett norske.

Samtidig lever de på utsiden av samfunnet. Det er en stor psykisk belastning å vite at de kanskje kommer til å bli kastet ut av landet. De opplever at naboer blir hentet om natten, og de lever med frykten for at de selv kommer til å bli hentet av politiet helt plutselig. To regjeringer på rad har gitt barna et håp om å få bli.

Hva tenker du om det som har kommet frem om justisministerens løftebrudd om behandlingen av disse sakene?

Det er en skandale, og ut i fra det som er kommet frem virker det som det har vært en bevisst politikk på at man heller vil kaste ut barn som har vokst opp i Norge enn kriminelle asylsøkere. Det er skammelig og uanstendig. Minstekravet etter at justisministeren har fått forklart seg må være at barna som har blitt kastet ut av landet får gjennomgått sine saker på

nytt, og at de som eventuelt skulle fått bli får komme tilbake.

Jeg håper virkelig at det skjer, men man blir realist etter å ha jobbet lenge med denne saken.

Man ser jo hvordan politikerne prioriterer, men dette er viktigere enn å bestemme hvor noen får lov til å bygge et stabbur.

Du ble nominert til Årets Bergenser av Bergensavisen. Hva tenker du om det?

Det var stor stas. Jeg er veldig glad for at asylbarna har fått så mye oppmerksomhet i Bergen.

Hva tror du er grunnen til at det har vært så stort engasjement rundt denne saken i Bergen?

Bergensere er engasjerte av natur, og sier sin mening. Jeg er veldig glad for at folk i Bergen har samlet seg om denne saken, også politikerne. Disse barna trenger hver støttespiller, og vi som er rundt må bry oss. Barna selv er stemmeløse.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

INNSIKT

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

DEG FF A K S .

N DI N GE IN NN DA UT R FO AR DU TAR ET HELHETLIG ANSV AT ER EV KR IENE. L ÆR DEG M UD IU ST D R U T DE S UN ER RK T S VE A TT M NE ET SOLID FAGLIG ET FÅ .

NÅ DE RE LE AL GODE G DE IG R EL FO K LE IR EL V TU AV AK G ER DE M TT SO NY ER BE SJ .

E AN SS BR I SOM VEKKER INTERE ER D A N K Ø S B B O J FÅR DU ALT IV A R N K S EK .

T I M LE ED M M O S . Å SETTE OPP EN GOD CV ING I GJENSIDIGE R IK S R FO IS T A R G M SO IK SL , MEDLEMSFORDELER FUTURE. E H T F O ER T S A M IR BL ND TA RS I VIDESTE FO DETTE OG MER, SLIK AT DU Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

12

21. januar 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Even Bakke Dimmen @EBDimmen Ytringsfriheten er viktig for friheten til å mene at ytringer bør være frie for alt av ytringer... #TarEnJonas Dag Rune Olsen @UiBrector_Olsen Utviklingsrelatert forskning ved UiB holder en høy standard, viser evaluering. Men vi må bli bedre på organisering.

Helge Schwitters @SchwiTwit Langtidsplanen minner av og til om den mellomste bukken Bruse, vi må vente på den større og viktigere strukturmeldinga #LTPdebatt Kim Arne Hammerstad @Tankefjas Frem til i dag har det regnet femti (50!) dager i strekk i Bergen, og jeg har ikke lagt merke til det. Dét er Stockholmsyndromet sitt, det.

Tone G. Bjørndal @tonebjorndal Tverrfaglighet trekkes frem som viktig faktor for å løse globale utfordringer på møte med @Kronprinsparet på @ UniOslo. Enig!

Therese Eia Lerøen @ThereseLeroen Oppfatningen av fagene og oppfatningen av mannlige egenskaper, avgjør om det er menn eller kvinner som dominerer.

Diddy Gonzales @Diddsney Her er min anmeldelse av den siste "Charlie Hebdo"-utgaven: Har ikke lest den. Kan ikke fransk.

Terningkast 5.

Stephen Fry @stephenfry How would it be if there were a media-wide moratorium on the use of the word “iconic” for the next ten years? Just a suggestion.

Tobias Otterstad @TJOtterstad Kan ikke NRK gi historikerne hjerteproblemer ved å la tungtvannsgjengen forsvinne over vidda i ferdigpreparerte løyper og Skiforeningen lue?

Arne Storrønningen @arnestor Unge kinesiske og indiske kvinner har størst tro på klimaløsninger, viser ny internasjonal studie. Overraskende?

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

– Fremtidens arbeidstakere trenger mer enn bare teori PRAKSIS PERNILLE REITAN JENSEN, PÅL HALLE JOHNSEN OG JIN SIGVE MÆLAND HF-LISTEN VED UIB

Hvert år utdanner Universitetet i Bergen (UiB) en rekke studenter.

Når disse studentene skal ut i arbeidslivet, mangler de ofte tro på at noen vil ha dem og deres egne evner.

I en undersøkelse gjort av Norsk St udentorga n isasjon (NSO) i 2012, kommer det frem at 46 prosent av humanistiske- og samfunnsvitenskapelige-studenter (HumSam) opplever at de ikke er attraktive for arbeidslivet. Samtidig viser en av UiOs tidligere arbeidslivsundersøkelser at arbeidsgivere flest er godt fornøyde med HumSamstudentene. Tiltro til at egne evner kan omsettes til yrkeslivets forventninger er lave.

For å endre dette, mener vi i HF-listen at mer praksis og praksisnære emner vil være en god brobygger mellom universitetsboblen og arbeidslivet. Både universitetsansatte, arbeidslivet og studentene trenger å bli mer bevisste på hvordan den teoretiske kunnskapen kan omsettes til praktiske ferdigheter, slik at man får styrket studentenes yrkesmessige selvtillit.

En kandidatundersøkelse gjennomført av Karrieresenteret i 2011 viser at 65 prosent av studentene ønsker mer praksis gjennom studiet. Et mål må være å skape et mindre gap mellom teoretisk kunnskap og praktisk nytteverdi, slik at studentene kan se en sammenheng mellom det de studerer og potensielle jobber etter endt studie. Flere praksisfag, muligheten til å skrive master i sam-

arbeid med en bedrift, og opprettelsen av flere organisasjoner som «Jussformidlingen» mener vi i HF-listen vil være svært gode tiltak, som vil ruste studentene kraftig opp i møte med arbeidslivet. Disse og lignende tiltak vil også gi studenter i større grad muligheten til å se arbeidslivsrelevans allerede tidlig i studiet.

P ra ksisfaget «P ra ktisk Informasjonsarbeid» er et prakteksempel på et godt praksisfag og et eksempel til etterfølge for andre praksisfag. Faget fikk i fjor «Ugleprisen». «Ugleprisen» er UiBs interne pris for utdanningskvalitet, og viser at praksisfag kan, med hardt og målrettet arbeid, bli svært gode og nytterike.

På UiB virker det per i dag som om kun profesjonsstudiene har klare retningslinjer.

For vanlige bachelor- og mas-

terfag finnes det i dag ikke et konkret reglement for praksisemner ved UiB. Det vil si at det er opp til hvert enkelt institutt å bestemme hvorvidt de ønsker å ha praksisfag, hvilket omfang og hvilket innhold faget skal ha. Vi mener at praksisemner er noe som UiB sentralt i større grad må ta styringen på, slik at vi får flere og bedre praksismuligheter. HF-listen vil førstkommende møte i SP-UiB fremme en resolusjon som ber om nettopp dette. Vi håper å få med oss de andre listene i SP-UiB slik at vi sammen kan legge et kollektivt press både på administrasjon sentralt og instituttene lokalt for å opprette flere praksisfag.

– Gjemmer seg mellom høna og egget KLIMA FREDRIK VIKSE, INGRID FJELLBERG OG THOMAS BJØRKELAND GRØNN LISTE VED UIB

Det var et historisk sus over rektor Dag Rune Olsen sine siste setninger i hans leserinnlegg 26. november: «Klima og energiomstilling vil bli en tverrfaglig satsing ved UiB. Og det vil bety prioriteringer». Vi roser den klare tonen. Går ledelsen inn for Eystein Jansen sitt forslag om å opprette et senter for klima- og energiomstilling etter modell av Bjerknessenteret ville det vært en månelanding.

Vi forstår at ledelsen ved UiB er midt i en strategiprosess der det er nødvendig å holde kortene tett mot brystet frem til utkastet legges frem, men det er urovekkende at ikke rektor er sin rolle mer bevisst i gjennomføringen

av nødvendige endringer ved UiB. Premisset for debatten er grovt: Menneskene er i ferd med å endre livet på jorden irreversibelt. Siden universitetene i Norge i dag ikke jobber proporsjonalt med å snu samfunnsutviklingen i retning lavutslippssamfunnet, må en kunne trekke noen store konklusjoner: Staten har ikke hatt og har ikke nå interesse av å finansiere en slik betydelig satsing på energiomstilling ved universitetene.

De private/eksterne aktørene som finansierer universitetene har ikke hatt og har ikke nå interesse av en slik betydelig satsing på energiomstilling ved universitetene.

Norges universitetsledelser har siden midten av 80-tallet ikke tydelig nok uttrykt overfor allmenheten at universitetene ikke er i stand til å spille den

NOE PÅ HJERTET?

betydelige rollen i overgangen til lavutslippssamfunnet som de burde, på grunn av finansiering.

Når rektor forsvarer ekstern finansiering og forskningsrådet, sier han at det ikke er finansieringssystemet det er noe galt med. Dermed struper han sin egen politiske rolle. Som Inga Berre-utvalget (et av de flotte initiativene fra rektoratet på området) påpeker i deres gjennomgang av utdanning og forskning innen bærekraftig energi på MatNat 2014, så finnes ressursene på UiB, men forskere jobber ikke med dette primært.

Forskning på fornybar energi og energiomstilling finansieres i hovedsak av forskningsrådets program ENERGIX der næringsinnskudd er en forutsetning for å få midler. Utvalget skriver: «(..)det har i stor grad vært lagt føringer på utlysningene som

begrenser muligheter til forskningsprosjekter uten kontantbidrag fra næringslivet».

Da er vi ved høna og egget. I klimadebatten i Norge vil ingen være den første, derfor får vi heller ingen naturlig etterfølgelse. Professor Peter Haugan har sagt det presist i dette dilemmaet «Den langsiktige grunnforskningen som drives med UiBs ambisjoner er blant de første virksomhetene som må stimuleres til å dreie inn på nye spor. Lenge før yrkesutdanning og faktisk næringsvirksomhet endrer seg».

Vi er så heldige på UiB å ha en rektor som ikke viker for en debatt, men nå må han selv tørre å spille en aktør. Nødvendige endringer for å kunne opprette en betydelig satsing på energiomstilling vil kreve nettopp det.

Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

ÂŤKronisk traumatisertÂť

14

Adrian Broch Jensen Lene R. Thorbjørnsen Foto Tekst abj@studvest.no

lrt@studvest.no

– Diagnosen finnes ikke ennå, men det er visst det eneste som kan beskrive meg – Familien min har alltid tenkt at jeg klarer alt, og fra utsiden har det sett sånn ut lenge, sier «Marthe» (23).

Hun sitter i sofaen på Studentsenteret og forbereder seg på å fortelle en ubehagelig historie, nemlig sin egen. Hun forteller den fordi hun ønsker å ta et oppgjør med traumene sine, og håper at det faktum at hun fortsatt lever, og jobber for å få det bedre, kan være til inspirasjon for andre.

Hun begynner med dagen i dag: – Jeg vet at jeg nå er inne i en depresjon. Hele tiden tenker jeg på dårlige minner, og på hva jeg skal gjøre for å forbedre livet mitt. I går skrev jeg ned alle målene mine på mobilen, men jeg er jævlig redd for at jeg ikke kommer til å nå dem. Jeg har jo ikke tro på meg selv, sier Marthe med et lite smil.

Hun uttrykker seg kort og konsist. Disse tankene har hun tenkt mange ganger før, og uttrykt på forskjellige måter gjennom timevis med terapitimer.

Studenten Marthe møtte ikke opp til siste eksamen. Det gjorde hun ikke i fjor heller, og er nå fire fag bak på kjemistudiet. Samtidig har hun klart å gjennomføre to år på et krevende studie. Det ser hun på som en seier.

– Jeg var jo faktisk speed-narkoman det første semesteret i fjor, sier hun og ler.

Latteren sitter løst når hun forteller om «alle de dumme tingene» hun har gjort.

– Jeg satt inne på rommet mitt og drakk kaffe med speed i tre måneder i strekk. Jeg tror ting faller litt på plass for de jeg bodde med når jeg forteller dette.

Selv om hun ikke er direkte fornøyd med tingenes tilstand, føler hun seg bedre i dag enn noen gang tidligere.

– Jeg har aldri hatt det så bra som nå, og jeg jobber hele tiden med å få det bedre gjennom å konfron-

tere opplevelsene og menneskene som har gjort at livet mitt ikke har vært spesielt bra.

– Jeg minnes moren min sovende på kjøkkenbordet med røyken i hånden fra jeg var en liten jente. Hun brente alltid hull i teppene med sigarettsneipene.

Begynnelsen Da Marthe var 15 år forsøkte moren å begå selvmord. Hun tok overdose, men i stedet for å dø fikk hun hjerneslag. Marthe forteller at før dette var hun som regel ruset.

– Jeg mener hun ble overmedisinert for ryggplagene sine. Hun endte opp som pillenarkoman, og da faren min forlot henne ble det for mye. Faren min var aldri tilstede for meg etter selvmordsforsøket, og jeg

Jeg satt inne på rommet mitt og drakk kaffe med speed i tre måneder i strekk tror det var da ting begynte å gå nedover.

Marthe har to brødre. Hun sier den ene ruser seg mye og har vært i fengsel én gang, og på glattcelle flere ganger. Den andre får hun ikke kontakt med.

– Han har en stødig fasade, og snakker aldri om problemene sine. Jeg har alltid følt meg som en blanding av de to.

Nygårdsparken Marthe kom til Bergen da hun var 19 år gammel. Hun flyttet sammen med kjæresten og begynte på biologistudiet. Forholdet varte imidlertid ikke lenge, og det endte med at Marthe flyttet ut.

– Jeg hadde mye sinne i meg, og visste ikke hvordan jeg skulle håndtere følelser.

Hun flyttet inn i en leilighet like ved Korskirken, og begynte å ruse seg hver dag, i mens det gikk stadig

dårligere på studiet.

– Jeg følte meg så alene, følte at jeg ikke hadde noen i livet. Det hadde jeg for så vidt ikke heller. Jeg kunne ha bedt om hjelp fra noen i familien, men da hadde jeg måttet svelge mye sinne. I stedet oppførte jeg meg stadig mer destruktivt.

Marthe ser aldri ned mens hun forteller. Blikket er fast, og viker kun når hun må konsentrere seg for å huske noe. Hun forteller at hun etterhvert begynte å mislike alle på studiet. Hun følte seg annerledes enn dem.

– Jeg hadde det jo kjempebra på biologistudiet de første månedene, men så begynte jeg å tenke at studievennene mine var jævlig kjedelige. Jeg ville heller være med noen som ville finne på gøye ting. Egentlig ville jeg vel bare være sammen med noen som var mer lik meg, så jeg begynte å gå i Nygårdsparken. Der kjøpte jeg mye dop, og skaffet meg venner.

Hun får nummeret til en doplanger fra en i parken, og noen dager senere ringer det en person som sier at han bor rett i nærheten: «Kom hit, så kan du få kvalitets-weed av meg», sier han.

Langeren Etter at Marthe hadde vært kunde hos han en stund, sluttet han plutselig å ville selge mer til henne. Han nektet å ta imot penger som betaling, i stedet ville han ha sex.

– Når jeg hadde fått denne gode weeden, ville jeg ikke lenger gå til Nygårdsparken og kjøpe, siden der fikk man bare dårlig hasj. Det ble et forhold der han ga weed til meg, og jeg ga sex tilbake. Jeg var aldri tent på han, og jeg likte det ikke, men det var verdt det. Jeg fikk god weed, og den første halvtimen var jo alltid hyggelig, før han ble kåt.

Dette varte i cirka to måneder, fram til hun ble gravid.

15

VELSTELT. Selv om en stor del av livet til «Marthe» har dreid seg om dop, preger det ikke utseendet hennes. Hun ser ut som en helt vanlig jente, som går på et helt vanlig studie, og for tiden er sigaretter det mest skadelige hun inntar. Hun jobber for å holde det slik.

– Da jeg fant ut at jeg var gravid, ble jeg faktisk lettet. Endelig var det noe som gjorde at jeg fikk fokuset bort fra de vanlige tankene mine. «Nå er dette den store tingen i livet mitt, nå skal jeg til sykehuset og ta abort». Jeg var også glad for å ha en unnskyldning til ikke å ha sex med han på en stund.

På sykehuset måtte hun gjennom tre medisinske aborter, og var der fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Da Marthe kom tilbake fra sykehuset ringte langeren, og ville ligge med henne igjen.

Jeg fikk god weed, og den første halvtimen var jo alltid hyggelig, før han ble kåt Bildet – Jeg sa at jeg ikke kunne, siden man kan få infeksjoner som i verste fall tar livet av deg. Han syntes det var helt latterlig. Jeg følte meg så redd og verdiløs.

De hadde sex igjen, hun fikk infeksjon, og måtte tilbake på sykehuset. Her fant de ut at de ikke hadde klart å få ut hele fosteret på de tre forsøkene, og Marthe måtte gjennom en kirurgisk abort i tillegg.

– Det utrolige er at det første jeg gjorde da jeg kom tilbake fra sykehuset andre gang, var å dra til langeren. Han var den eneste jeg hadde.

Han var veldig full, og oppførte seg aggresivt.

Den kvelden endte med at jeg ble voldtatt. Det svartnet for meg, men ett bilde står igjen klart: Jeg ligger i sofaen naken med hodet utenfor sofakanten, slik at jeg ser rett i veggen bak meg. Han holder bena mine høyt oppe og hardt fast, og jeg tenker bare på når han skal bli ferdig.

Hun greide ikke å snakke om det med psykologer.

Da hun prøvde, fikk hun panikk og frøs til. Flere år et-

ter fant hun ut at hun måtte gjøre noe med det. I fjor gikk hun til sak mot mannen.

Valget – På det tidspunktet var dette det siste traumet jeg ikke hadde tatt et oppgjør med ennå, og det å gå til sak var en måte å si at det ikke var greit på. Jeg jobber stadig med å få et sunnere forhold til kroppen min.

Voldtekten førte blant annet til at jeg ikke kunne ligge naken om natten fordi jeg følte meg så sårbar. Jeg begynte å hate kroppen min, og alt seksuelt.

– Hvorfor begynte du å konfrontere problemene dine?

– Jeg endte opp med valget om å konfrontere dem, eller drepe meg selv. Det ble for mye, så jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle ta livet mitt. Etter mye research fant jeg den beste metoden: ta sterke sovepiller, og binde en plastikkpose over hodet for å bli kvalt mens du sover.

– Det var utrolig deilig å ha den endelige planen, og jeg har den ennå i bakhånd. Hvis det blir for ille, kan jeg enkelt fikse det.

Livet Marthe syntes selvmordsplanen virket beroligende, og denne roen gjorde det lettere å skyve tankene hennes mot å få det bedre, og løse opp i ting.

– Jeg kom fram til at jeg trengte hjelp, og oppsøkte både studentpsykolog og lege, som sendte meg videre til selvmordsakutten. Den første diagnosen jeg fikk var «posttraumatisk stress-syndrom», og den siste var «kronisk traumatisert». Den har ikke kommet inn i diagnosesystemet ennå, men det er visst det eneste som kan beskrive meg.

Traumebehandlingen har fungert godt for Marthe.

Morens selvmordsforsøk, voldtekten, selvforakten,

avhengigheten, rusen, angsten. Litt og litt blir ting bedre, og i dag er det to måneder siden hun har ruset seg.

– En del av behandlingen var å lage et sted i tankene hvor jeg kunne bearbeide traumene. Da jeg forsøkte på det, formet det seg en historie i hodet mitt: Jeg og familien min er i en skog, alle fem. Broren min har et raseriutbrudd, faren min legger han i bakken og moren min begynner å grine. Min andre bror står og ser på, og jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre.

Nesten én av fem studenter i Bergen har alvorlige psykiske symptomplager.

Dette er dobbelt så mange som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Nær dobbelt så mange kvinner har psykiske plager (22 prosent) som menn (12 prosent). Økningen siden forrige undersøkelse (2010) er tre ganger større blant kvinner.

Kilde: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014

16

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Dollarsedler og kunnskap

Av Ina Christine Eide

MARI LUND EIDE På utveksling i USA

1 En mann som virkelig er i vinden for tiden heter opprinnelig Najumuddin Faraj Ahmad. Hva kaller han seg i dag?

2

8

15

Og hvorfor er han en aktuell snakkis i disse dager?

Hva heter Norges østligste by?

I hvilken film havner Jack Nicholson som rollefigur McMurphy på et mentalsykehus?

9

3

Hva er myntenheten i Thailand?

Hvem grunnla Bergen?

10 Hvem brukte av og til-synonymet Siful Sifadda?

4 Og når skjedde det?

11

16 Hva het moren til Peer Gynt?

17 Hvem i Spice girls ble kalt Sporty Spice?

Hva het laget med usedvanlig dårlige fotballspillere som ble trent av Erik Thorstvedt?

5 Hvor i Norge kommer Voss vann fra?

18 Hvor ligger Kapp Horn?

19

12 Hvilket land kommer Rihanna fra?

6 Hvor mye vann får man hvis man smelter èn kubikkmeter nysnø?

Og Kapp Farvel?

13

20

Mellom hvilke byer gikk Norges første jernbane?

7 Hvilket år ble kong Harald født?

Hva kaltes Oslo i vikingtiden?

14

Svar:

1. Mullah Krekar 2. 25. januar slipper han ut av fengel 3. Olav Kyrre 4. 1070 5. Fra (Iveland i) Aust-Agder 6. Ca 100 liter 7. 1937

8. Vardø 9. Bath 10. Henrik Wergeland 11. Tufte I.L. 12. Barbados 13. Eidsvoll og Kristiania (Oslo) 14. Sokrates

15. Gjøkeredet 16. Åse 17. Melanie C (Chrisholm) 18. Sørspissen av Sør-Afrika 19. Sørspissen av Grønland 20. Vike

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

I tillegg til å være et privat universitet er også Boston College grunnlagt på jesuittiske prinsipper. I teorien vil det si at universitetet baserer læring og opplevelser på jesuittiske fundament I praksis vil det si at campus huser en kirke, og at hvert klasserom har en miniatyrmodell av Jesus på korset.

Alle amerikanske studenter betaler 32 000 dollar, eller 240 000 norske kroner per semester for å gå på Boston College, mens utvekslingsstudentene får gå gratis. Med andre ord er det lett å forestille seg hvilke typer studenter campuset huser: velstående, velartikulerte og velkledde er tydelige fellesnevnere. Noen av dem betaler også gladelig 15 000 kroner i leie hver måned i tillegg til skolepengene. Boston, Massachusetts er stedet for rikdom og velstand hvor like, rike barn leker best.

Hvilken gresk filosof ble dømt til døden for å ha «villedet» ungdommen?

MANDAG

Det er først når man setter sine ben på et amerikansk campus at man forstår hvor stor forskjellen mellom norske og amerikanske universiteter er. Boston College ligner mer på en krysning mellom Westminster Abbey og Galtvort enn en skole. Både bibliotek, studentboliger og fakultetsbygninger er i massiv stein, med nydelige utskjæringer og detaljer, og høye kirkedører i mørkt tre til inngang.

Alle bygninger er selvfølgelig oppkalt etter personen(e) som har sponset universitetet i byggingsprosessen, hvorav noen av dem er steinrike industrimagnater. Campus området er så sofistikert og erværdig at man ikke kan unngå å føle seg svært priviligert av å i det hele tatt sitte i et klasserom, og lukten av dollarsedler sitter tett i både vegger, stoler, og de nydelige, flisbelagte gulvene rundt deg.

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

De fleste fag har begrenset antall plasser, og det er ikke uvanlig å ta fag med tjue mennesker eller mindre. Professorene behandles med respekt og ærefrykt, og mange studenter takker professorene med et håndtrykk, og «tusen takk» etter forelesning. Det er forresten ikke så rart, ettersom mange av professorne regnes som superstjerner innen sitt felt, med utallige populære, vitenskapelige publiseringer i bagasjen.

Ja, følelsen av ærefrykt sitter som spikret i meg når jeg går gjennom dette enorme campuset. Det er nesten overveldende å være en del av et system som er så til de grader annerledes enn det norske, og det er ikke rart at medstudentene mine gisper «wow» når jeg forteller om det norske, nøkterne (og kostnadsfrie) skolesystemet.

17

STUDVEST

Nederst i kollektivet i Inndalsveien har Eirik Natlandsmyr gjort gangen om til en blanding av en bar og et museum. Han tar gledelig imot flere gamle ting.

Tekst : BENTE TODNEM Foto: JARLE HOVDA MOE

Alt jeg vet om disse nøklene er at de er gamle. Jeg håper de er så gamle som de ser ut.

Disse to bildene er av samme konge, Kong Carl II, som er en av de kuleste personene i historien egentlig. Han var konge i Spania fra 1661 til 1700.

En komplett ubrukelig person. Han var resultatet av årevis med innavl, kunne knapt gå og var selvsagt impotent.

Dette er en gøy detalj som ser litt malplassert ut.

Denne brukte fine fruer til å snøre skoene med. En obligatorisk gjenstand en hver gang burde ha. Har fått den av den ene tanten til mamma.

Dette kjøpte jeg i Hviterussland da jeg var på tur med Unge Venstre.

Jeg syntes det var så staselig og sovjetisk med både Lenin og Stalin.

Disse kommer fra en tante og er sånne samleobjekt som man kan samle på hver årgang. De er fra Royal Cöpenhagen, Danmark. Hvor mange fat kan jeg henge opp før det blir for mange?

Disse er brodert av to av tantene.

Avbildningene er ganske kjente, men jeg har ikke funnet ut hvilke konger det er enda.

Dette er et gammelt morseapparat jeg også fant på garasjeloftet. Hvis dette noen gang blir brukt som en skikkelig bar skal alle bestille ved hjelp av morse. Jeg må bare lære meg det først.

Jeg syntes akkurat denne kongen var en så sjarmerende type at jeg har sporet opp disse to bildene på internett. Alt kan finnes på internett.

Da jeg og et vennepar var på ferie i sommer kom vi på idéen om å bygge en bardisk av veggplater og andre rester. Før var det bare en kjedelig gang, nå har jeg bardisk. Alt den mangler er et tappetårn.

Telefonen er lånt fra garasjeloftet til mamma og pappa ettersom jeg syntes den fortjente bedre enn å bli stuet bort. Vi brukte den faktisk som vanlig telefon da jeg var liten.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

18

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Pai med sopp, spinat og feta

M AT

NERD

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Pai er en type rett som kan varieres i det uendelige, helt avhengig av hva du putter oppi. Jeg liker å variere med ulike grønnsaker og typer ost.

Denne varianten med sopp, spinat og fetaost som utgangspunkt, er fyldig og smaksrik og innmari digg. Har du andre preferanser hva gjelder fyll, er det bare å bruke fantasien og slenge sammen etter egne lyster. Oppskriften er uansett et godt utgangspunkt for en vellykket pai. Det tar heller ikke så lang tid å lage som mange kanskje tenker – har du dårlig tid, er det ikke noe must at deigen får avkjølt seg. Pai er også supert å ha rester av, for den blir nesten bare bedre av å stå noen dager. Tipp topp når man er student og på jakt etter sunne, enkle og smaksrike måltider som kan lages på forhånd. Perfekt tilskudd til en tapasmiddag, så vel som fredagskosen. Denne er forresten også enkel å lage glutenfri, hvis det skulle være et ønske. Bytt i så fall bare ut melet med en glutenfri melblanding. Håper det smaker!

Bunn

Fyll

Slik gjør du:

3 1 3 1 2

3 rødløk 200 g sopp (jeg brukte kantarell, sjampinjong funker også flott) 4 never fersk spinat (ev. frossen) 2 fedd hvitløk 100 g fetaost 4-6 egg (avh. av hvor høy paiform du har) 1 dl melk 1 ts rosmarin, fersk eller tørr olivenolje salt + pepper

BUNN: Vend sammen alle ingrediensene til en tykk deig. Har du ikke kokosolje, kan du fint bare bruke olivenolje, ev. bytte ut alt med smør. La deigen hvile en halvtimes tid i kjøleskapet før du presser den ut i en paiform.

Prikk bunnen med en gaffel, og forstek paibunnen i ca. 10 minutter på 200 grader.

dl mel, gjerne grovt krm salt ss olivenolje ss kokosolje/smør ss vann

FYLL: Del rødløk i to, og bak dem i ovnen på en plate i ca 10 min ved 200 grader. Dette kan du fint gjøre samtidig som paiskallet forstekes. Stek hvitløk, sopp og spinat i litt olje i pannen, til soppen blir gylden og spinaten faller sammen. Bruker du frossen spinat kan det også smeltes i pannen. Fordel grønnsaker og fetaost i det forstekte paiskallet. Pisk sammen egg, melk og krydder, og hell eggeblandingen over grønnsakene. Stek paien i ovnen på 200 grader i 25-20 min. Server med en frisk salat. NYT.

19

EKSPONERT

Ă˜RJAN ANDREASSEN Fotograf

#Sosialt

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

21. januar 2015

SPELLEMANN TIL THEA HJELMELAND

•

Albumet «Solar Plexus», som ble til etter at samboeren døde, vant prisen for beste Indie-album da Spellemannsprisen ble delt ut lørdag 17. januar. – Denne prisen er en sterk annerkjennelse som gir meg stor glede og inspirasjon, sier førdianeren Hjelmeland i en pressemelding. Andre nominerte i kategorien var Thea & the Wild, Dark Times og Bendik.

Foto : IDA ANDERSEN

KULTUR

STUDVEST

Kvarteret kaster seg på jubileumsbø Kvarteret fyller 20 år, og velger i den anledning å bruke nærmere en halv million på en storslått feiring av seg selv.

Tekst: JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Det som skjer, kort sagt, er at vi har én uke hvor vi kjører på, fra 16. til 20. februar, mandag til fredag, og da er det Helhus hver eneste dag. Vi fyller huset med alle slags arrangementer for å hedre det man gjør på huset.

Og kanskje litt ekstra. Så blir det også en årsfest for våre egne frivillige og de som har vært her før, sier daglig leder og styreleder på Kvarteret, Khiem Tran.

Hvilke arrangementer og konserter som vil finne sted under Helhus-uken slippes bitvis på Kvarterets Facebooksider frem til starten 16. februar. På Kvarterets informasjonsmøte sist fredag ble det avslørt at Hanne Kolstø spiller den første dagen, og at det hele avsluttes med Ralph Myerz & The Jack Herren Band 20. februar.

Masse folk og masse jubel Siden Kvarterets åpning i 1995 har mye forandret seg. Kjøkkensjefen på Kvarteret, Inghild Brun, har vært med nesten fra begynnelsen. Hun startet i 1996: – Det var masse folk, og masse jubel. Det var stor oppslutning i reaksjon mot Uken på Handelshøyskolen, så det var kjempestemning på hele huset, rett og slett. Det var annerledes, vi har jo bygget ut her nå, men personene som jobbet her da og personene som jobber her nå er ganske like.

Drev litt på hugg og belegg Hun merker at studentmiljøet har forandret seg siden hun begynte, også blant de frivillige på Kvarteret. Noe av det skyldes nok innføringen av obligatoriske timer på universitetet, tror hun.

– Man engasjerte seg i fagene man tok, og så hadde man eksamen på slutten av semesteret. Men ingenting var obligatorisk, man kunne jobbe her hele dagen hvis man ville.

Så det gjorde at folk jobbet mer frivillig, sier hun Fra da til nå har Kvarteret

JUBILEUMSTID. Kvarteret forteller at de planlegger å feire seg selv i stor stil, i kraft av å være jubilanter dette semesteret.

også blitt stadig bedre bedriftsmessig.

– Vi drev det litt på hugg og belegg, vi hadde gode rutiner, det hadde vi, men nå er det kanskje bedre dialog på ting, mimrer kjøkkensjefen, og legger til: – De siste fem årene har vi blitt mye mer profesjonalisert.

Vi har bedre internrutiner og er som en profesjonell bedrift, og vi lærer stadig vekk.

Som å feire bursdag Tran mener Kvarteret styres mye av hvilken studentmasse som til enhver tid okkuperer Bergen.

– Det som er kult er at Kvarteret alltid har forandret seg i takt med resten av studentbergen. Det tror jeg gir en veldig

stor styrke. Vi viser at vi klarer å omstille oss når det er nødvendig, og så kommer vi ut av det enda bedre.

Den siste tiden har både band og arrangører i Bergen hatt jubileumsfeiringer. Før jul hadde Datarock og Casiokids store fester til ære for seg selv.

I fjor gjorde Samfunnet det samme. Styrelederen på Kvart -eret ser ingenting galt i å feire seg selv.

– Det blir som å spørre om hvorfor man feirer bursdag, men jeg tenker ikke at vi feirer Kvarteret så mye som vi feirer alle de frivillige som har jobbet her før og nå, og alt man gjør på huset. Når det kommer en god anledning til å feire det så er det verdt å gjøre det.

Immaturus søker I jubileumsåret vil Immaturus trå til med jubileumsforestilling og bankett, og de forsøker å finne den ukjente grunnleggeren, Ulrikke Klages.

Som jubileumsforestilling skal Immaturus sette opp «Alice in Wonderland,» en forestilling de anser for å være særdeles kunsterisk ambisiøs. Men også resten av Immaturus’ aktiviteter skal få et løft.

– Først og fremst gjør vi alt vi vanligvis gjør, bare at vi gjør det større. Vi har jubileumsversjoner av det meste på programme vårt. Som vi nå skal gjøre større og bedre, sier PR- og informasjonansvarlig i Immaturus, Hedda Paulsen.

Det vil si at de kjører jubileumsversjoner av sine vanlige opplegg. Disse inkluderer for det meste ulike typer improvisasjonsteater eller skrivegrupper som alle i utgangspunktet kan bli med på, selv om nivået varierer fra å være tilpasset nybegynnere eller viderekomne.

STUDVEST

21

21. januar 2015

EGEN TV-KANAL TIL KARRIEREN

KYGO FØLGES I DOKUMENTARFILM

75 PROSENT AV INNTEKTENE FRA STRØMMING

ifølge pressemeldingen skal «bidra med tips og råd til alle karrierebevisste nordmenn». Planen er ukentlige sendinger, reportasjer, dokumentarer og serier.

denne våren, skriver BA. I fjor ga Kygo ut sin første originallåt, noe han i et intervju med Billboard utalte at betydde mye for ham. – Jeg vil ikke bare være kjent som en remixartist, sier han til Bergensavisen.

ti prosent fra 2013. Salget økte likevel ikke totalt sett fordi kjøp av musikk i fysisk form og via nedlasting gikk ned. CD-salget sank med 60 prosent, men vinylsalget økte med tre prosent.

16. januar ble enda en nisjekanal lansert. StudentTorget og Kar- • Tittelen på dokumentarfilmen om den bergenske elektronikastjernen • I 2014 ble det solgt musikk for 601 millioner kroner i Norge.

• rierestart.no har gått sammen om å lage kanalen Karriere TV, som er «Bring On The Night», og skal ifølge Norsk filminstitutt vises på VGTV 541 millioner av disse kommer fra strømmetjenester, en økning på

ølgen

MØTESTAD. – Muntlig skulle vere ein møtestad med varierte og enkle matrettar, med ein so billeg pris som mogleg, seier Ørjan Vågstøl, direktør for studentkafeane og SiB Catering.

Lokkar ikkje studentar Muntlig Skjenk & Spiseri gjekk med ein halv million i underskot i 2013 óg 2014 Tekst: DORTHEA R. ALISØY

dra@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

egen grunnlegger Forsvunnet leder Immaturus ble grunnlagt i 1990 av Ulrikke Klages. Dessverre ble hun ikke værende i Norge lenge, og nå er det ingen som kjenner til henne. I 2000, Imaturus’ 10årsjubileum, var temaet «Finn Ulrikke Klages». I år leter studentteateret fortsatt etter sin skaper.

– Dette er det vi har fra henne, sier Paulsen, og viser frem et lite innrammet, plakataktig flygeblad, fylt med tekst, og med en tegnet ensfarget kvinneprofil i bakgrunnen. Dette har vært med helt

fra starten, og er det Immaturus bruker istedet for maskot.

Selv om ingen klarte å finne Klages i 2000, håper teatersjef Rania Broud å lykkes i år.

– Vi tror hun lever i Tyskland, uvitende om at Immaturus har blitt det det er i dag.

Vi har funnet den aller første anmeldelsen av det aller første stykket Klages satte opp, og der er det et bilde av henne. Så vi vet at hun finnes, og hvordan hun så ut.

Muntlig, som til no har gitt studentane høve til å nyte ein øl på kveldstid på Studentsenteret, kjem no berre til å ha ope på dagtid. Dette har blant anna ført til at dei ikkje skal ha ekstrahjelper.

– Istaden får dei tilbod om arbeid på dei andre studentkafeane, fortel Ørjan Vågstøl, direktør for studentkafeane og SiB catering, og forklarar årsaken:

sitetet i Bergen. Og ein skulle tru at Muntlig var plassert midt i studentsmørauget.

– Det er ikkje den beste staden for aktivitet på kvelden.

Det er kort avstand både til Kvarteret og andre utestadar i Nygårdsgata og sentrum.

Det har hatt mykje å seie for oss, Studentsenteret ligg slik sett dårleg til, seier Vågstøl.

Ei som ikkje nyttar seg av Muntlig på kveldstid er historiestudenten Anne Gjerde. Om ho skal ut med vener går ho heller på Kaos, Garage eller Ad Fontes.

– Eg har vore på Muntlig eit par gongar, men ikkje på kveldstid. Eg går der for å ta ein kaffi og slappe av. Det er ein koseleg stad, seier ho.

Vi har hatt lite aktivitet på kvelden, og då blir fort kostnadane høgre enn inntekta Ørjan Vågstøl, direktør for SiB catering

– Vi har hatt lite aktivitet på kveldane, og då blir fort kostnadane høgre enn inntekta, seier Vågstøl.

Dei nye opningstidene er no 10.30 til 17.00 Lite aktivitet På dagtid er det mange studentar som oppheld seg på Høyden og på Studentsenteret. I nærleiken finn ein Det matematisknaturvitskaplegefakultetet, Det humanistisk fakultet og Det juridiske fakultet ved Univer-

Endrar matutvalet Eit av grepa dei no tar for å få økonomien på rett veg, er å endre konseptet for Muntlig. På kveldstid skulle Muntlig vere eit samlingspunkt med øl og lett mat, medan ein på dagtid satsa på eit enkelt konsept med kaffibar og lunsj. I det nye konseptet blir mellom anna matutvalet endra.

– Konseptet er ikkje heilt klart endå, og det kjem meir om det seinare. På matutvalet har vi prøvd å dekke breidt, men kjem

no til å spisse det meir med mat ein ikkje finn på dei andre studentkafeane. Vi kjem og til å reklamere for at Muntlig kan leigast på kveldstid, seier han.

Etter å ha hatt eit underskot på ein halv million i både 2013 og 2014, lyt dei ta ein del grep, fortel Vågstøl.

– Muntlig er viktig for SiB, og vi strekk oss langt for å drive det vidare. Vi må tenke nytt for å få auka aktiviteten og omsetjinga, seier han.

MUNTLIG SKJENK & SPISERI

• Muntlig delar rekneskap med kafeen på Studentsenteret, tala under er derfor omtrentlege.

• I 2013 var omsetjinga på 1 700 000 kroner, og resultatet blei på 500 000 kroner i underskot.

• I 2014 var omsetjinga på 1 600 000 kroner, og resultatet blei på 500 000 kroner i underskot.

22

21. januar 2015

STUDVEST

KULTUR

Treenighet om Zen-meditasjon

LEVER I ÅNDEN. – Et av ikonene vi bruker under meditasjon er fortellingen om Emmaus. Den skildrer øyeblikket når disiplene innser at Jesus lever i åndens verden. Det er en kontakt vi kan oppnå gjennom meditasjon, sier Ragnvald Hemstad fra Nykirken.

– I meditasjonens stillhet vil man få mer pusterom i hverdagen.

Man kan gå et sted hvor man ikke skal prestere noe, forteller Siri Almetun fra Nykirken.

Tekst: ØYVIND HJARTNES

oh@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Mandag kveld leder hun kristen dypmeditasjon i Nykirken. I kveld starter meditasjonen med salmelesning. Almetun har en liten lommelykt som hun lyser opp boken sin med.

– Du stiger ut av alle tomme graver, du er en vind som varsler: Det blir vår! Du kommer som en flyktning over fjellet, du følger oss dit ingen annen når, leser Almetun.

Ekkoet fra stemmen siver gjennom den store kirkebygningen.

Vanskelig å sitte i stillhet – Vi samles om noen få ord som setter tankestemningen, og så overlater vi resten til dem selv.

Vi ønsker at folk skal la seg bli fylt og tømme seg for sitt eget.

Hva man fyller seg med er opp til hver enkelt.

Veslemøy Solheim er med på å organisere meditasjonen og er selv deltakende i kveld. Hun forteller om en åndelig lengsel.

– For meg var det å sitte i stillhet vanskelig. Så leste jeg om Ragnvald og det arbeidet han gjorde med meditasjon.

Plutselig var det ikke så galt å sitte i stillheten.

På vei inn i den store kirkesalen blir man møtt av en rolig skikkelse. Ragnvald Hemstad er 92 år gammel, men han sitter fortsatt i lotusstilling.

– Jeg ble invitert på besøk til Karl Ludvig Reichelt som hadde blitt opplyst av buddhistene i Kina. Jeg fattet interesse for det åndelige aspektet ved det. Så etter studietiden dro jeg

som første misjonær til Japan.

Der mediterte jeg med Zen-buddhister i klosteret.

Stressmestring Zen-meditasjon er bare en av mange typer meditasjoner.

Mindfulness som har blitt svært populært de tre siste årene er også en type meditasjon. Elisabeth Schanche, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi, forteller at mindfulness er en her-og-nå fokusert oppmerksomhet med en ikkedømmende holdning til det en opplever.

– Det er en evne vi alle har, men som kan være nyttig å styrke. Vanlig meditasjon er en måte å trene opp denne kvaliteten av oppmerksomhet.

Målet i mindfulnessmeditasjon er ikke å oppnå en bestemt tilstand, men få en økt bevissthet på hva en faktisk erfarer, sier hun.

Almetun forklarer at meditasjonen de driver med har som

mål å komme vekk fra distraksjonene.

– Det er først i stillheten at man kan kjenne tilstedeværelse, ro og trygghet. Man har ikke distraksjoner som kan hindre nærhet i en relasjon.

I kirken er det nå klart for meditasjon. Almetun og de andre setter seg ned på krakkene

– Man har to sittestillinger i Zen: Lotusstillingen hvor man sitter med knærne oppå hverandre, og diamantstillingen hvor man sitter på en krakk med skråplate.

Sittestillingen forutsetter også god blodsirkulasjon. Solheim forteller at hun ikke klarer å sitte i diamantstillingen like

Du stiger ut av alle tomme graver, du er en vind som varsler: Det blir vår!

Veslemøy Solheim, Nykirken

i diamantstillingen, rette i ryggen og klare for å ta innover seg åndelige inntrykk i 20 minutter. Meditasjonen starter ved at Almetun slår tre ganger på en klangbolle.

Som en lotusblomst Hemstad er opptatt av sittestillingen og pusten når han mediterer. Det gjelder å sitte med en åpen og rak holdning slik at man kan puste riktig.

lenge som Hemstad.

– Han er et forbilde på 92 år, og lærer oss at vi må trene den fysiske delen av kroppen så vel som den psykiske. Jeg burde først ta meg en tur på fjellet før jeg mediterer merker jeg, sier Solheim.

Marianne Bang Hauge for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) rådgivning, holder fullbookede kurs i stressmestring for studenter hvert semester,

STUDVEST

23

21. januar 2015

KULTUR

FINGERNEM. Trygve Rønningen og de andre fra teknisk gruppe er nøye med forberedelsene til helgens festival.

Festival uten kleskode Den ferske musikkfestivalen på NHH skal vise skolen fra sin beste side for resten av byens studenter. der fokuset de siste to årene har vært på mindfulnessmeditasjon.

– Mindfulness-meditasjon har en klart dempende effekt med tanke på stress.

Schanche forteller at de to formene for meditasjon SiB og Nykirken driver med har ulike målsettinger.

– En målsetning innen visse religiøse tilnærminger kan være å oppnå en bestemt bevissthetstilstand. I mindfulness-meditasjon er målet å være tilstede med det som allerede er.

Vandrendre i stillhet I kirken slår Almetun på klangbollen igjen for å signalisere at meditasjonen er over. Gruppen fortsetter meditasjonen ved å gå bak hverandre i rekke, med forsiktige skritt i stillheten som kun brytes av kirkens knirkende treverk.

– Dette er en meditativ gange der man tar ett skritt av gangen, forteller Hemstad som

går kledd i teppet sitt.

Når gangen er over, fortsetter de på ny. Klangbollen setter i gang sakte åndelige pustedrag fra Hemstad, som etter meditasjonens slutt holder hendene sammen og bukker ned mot gulvet.

MEDITASJON

• Mindfulness stammer fra buddhismen og bruker undervisning, yoga og meditasjon for å lære bort kunsten om å leve i nået.

• Zen-meditasjon er sittende meditasjon som stammer fra buddhismen. Her fokuserer man på pust og sittestilling.

• Trancedental meditasjon bruker en metodelyd eller et mantra som anker for oppmerksomheten.

• Det er kristen dypmeditasjon i Nykirken hver mandag klokken 19.

• Gratis avspenningstimer for studenter på Studentsenteret hver tirsdag klokken 1530 i Aerobicsalen.

• SiB tilbyr kurs i stressmestring/ mindfulness hvert semester.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN

lvn@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Campusfestivalen er en minifestival av og for studenter. Ny og alternativ musikk er i fokus, i motsetning til UKEN som gjerne satser på de mer kommersielle navnene, sier Anna Nordahl Carlsen.

Hun er PR-sjef for Campusfestivalen, som skal arrangeres for tredje gang på NHH den 23. og 24. januar. Carlsen legger vekt på at festivalen er åpen for alle, ikke bare NHH-studenter.

– Vi vil være inkluderende for alle, noe jeg synes de andre NHHarrangementene ikke alltid er like flinke til, sier hun.

Vil ha med utvekslingsstudentene En av målgruppene som er i fokus for promoteringen er byens internasjonale studenter. Carlsen understreker at de er nøye med å promotere på engelsk, og at de er spesielt

opptatt av å nå fram til utvekslingsstudentene.

– Begge undergruppene til festivalen har også internasjonale studenter som medlemmer i gruppen sin, sier hun.

Teknisk ansvarlig for festivalen, Simen Korneliussen, håper at festivalen kan vise NHH fra en ny side.

– Vi har lyst til å vise studenter på andre utdanningsinstitusjoner at NHH er mer enn bare galla. På vår festival er det ingen kleskode, det er bare en arena hvor man kan komme og oppdage nye band, og hvor nye band får en sjanse til å vise hva de er gode for, sier han.

Håper å selge flere billetter På programmet står artistnavn som den svenske duoen Feelium, Bendik Baksaas Band, AWAY og MK’s Marvellous Medicine.

– Musikken skal være i fokus. Vi har booket alt fra DJ’er til skikkelig tung metall for at det skal være noe for alle, sier Korneliussen.

Besøkstallene de foregående årene har i følge arrangørene vært stigende. De håper på enda høyere billettsalg til årets festival.

– Alt i alt legger vi ut cirka tre hundre billetter til hver dag.

Hvem som helst kan jo kjøpe dem, men det er nok lettest å nå ut til studentene, sier Korneliussen.

Sushi og hjemmebrygget øl At festivalen går i pluss er ikke hovedmålet til arrangørene.

– Festivalen finansieres gjennom billettsalg og sponsorer. Frifondet er hovedsponsor.

Vi satser jo på å gå i pluss, men hvis vi går i minus vil NHHS, som vi samarbeider med, dekke tapet, sier Carlsen.

Hun er aller mest opptatt av at både konsertgjengere og artister skal ha en fin festivalopplevelse.

– Vi skal varte opp artistene med hjemmelaget sushi og hjemmebrygget øl. Jeg håper de blir fornøyde! sier hun.

CAMPUSFESTIVALEN

• Arrangeres på NHH 23. og 24. januar.

• Har blitt arrangert to ganger før.

• Skilter med norske artistnavn som AWAY, MK’s Marvellous Medicine, Old Nick’s Houseband, Bendik Baksaas Band og utenlandske artister som DJ Sander Mülder og den svenske duoen Feelium.

• Sponses av frifondet og arrangeres i samarbeid med NHHS.

24

12. november 2014

ANMELDELSER MUSIKK Indiepop

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Girls in Peacetime Want to Dance» Belle and Sebastian

Vågale veteraner

Want to Dance» leverer de sitt niende album siden 1996. Albumet gir fansen et par særdeles sterke elektroniske drypp, noen sterke tradisjonelle Belle & Sebastian-låter, samt et par som drukner i mengden fordi de minner for mye om låter de har levert de siste ti årene.

De tradisjonelt melankolske, mørke og subtile Belle & SebasMUSIKK Alternativ Rock

STUDVEST

tian har laget musikk en stund nå, og med «Girls in Peacetime

En kan være glad for at vokalist Stuart Murdoch og resten av bandet valgte å fronte «The Party Line» som sin første singel, for låten høres rett og slett ikke ut som dem. Belle & Sebastian er gjennomgående flinke til å lage musikk, men mye av musikken kan raskt gli inn i hverandre i en ganske så monoton smørje. Med den intense danselåten «The Party Line» virker Murdoch fortsatt komfortabel og selvsikker selv om dette ikke er tradisjonelt Belle & Sebastian-materiale. Det er rett og slett en gjennomgående

rå låt, som også evner å ta seg opp i sluttpartiene. «Enter Sylvia Plath» er også et godt forsøk på å bringe dette videre, men blir en ganske klein affære, som høres mer ut som en disco/parodi.

Men de elektroniske innslagene er ikke det eneste som er verdt å legge merke til på «Girls in Peacetime Want to Dance». «The Power of Three» er en vittig tekstreise, «Play for Today» er en dreven låt i krysspunktet mellom det melankolske og det optimistiske i klassisk Belle & Sebastian-stil og «The Book of You» er bare intens.

Bandet evner fortsatt å lage nye, interessante låter i en sjanger de har befunnet seg i de siste 19 årene.

er ikke dårlige låter. Tekstene er greie de, og de er behagelige å høre, men Murdochs monotone stemme gjør at noen av låtene kan bli ganske så forglemmelige.

En glemmer rett og slett å konsentrere seg på grunn av hans behagelige og bedagelige stemme.

Musikkuttrykket har tidligere ofte også blitt begrenset av det, og det er derfor befriende å se hvor mye bandet tør å kaste seg over med sisteplaten.

Stuart Murdoch og resten av gjengen i Belle & Sebastian tør virkelig å gjøre det de vil på «Girls in Peacetime Want to Dance», og bra er det, for det fungerer godt.

Det er bare når bandet blir for trygge på seg selv at de drukner.

ROBERT NEDREJORD

«The Cat With the Cream», «Ever Had a Little Faith» og «Perfect Couples» er derimot låter som raskt havner i glemmeboken. De

«American Beauty / American Psycho» Fall Out Boy

Nesten perfekt maktdemonstrasjon

Da Fall Out Boy etter nesten fire års pause gjenoppstod i 2012 med suksessen «Save Rock and

fortsetter de å utfordre sitt publikum. Her er nok pop til å kunne spilles på radio samtidig som det er nok rock til å fylle gigantiske arenaer, noe førstesangen «Irresistible» er et førsteklasses eksempel på. Låten er original med sine blåseinstrumenter, og et lett bytte for allsang med sitt enkle og kraftige refreng.

Roll» var sounden fornyet og gnisten tilbake. Med «American Beauty / American Psycho»

Singelen «Centuries» inneholder så mange elementer at den trenger å lyttes til på repetisjon.

Her er det også lett å høre hvor bra samarbeidet fungerer mellom forsanger Patrick Stomp og låtskriver og bassist Pete Wentz.

Stille og beskjedne Stomp hadde aldri skrevet selvsikre og grandiose setninger som «you will remember me, remember me for centuries», men det er hans rå stemme som bringer liv til tekstene.

Roligere sanger som «The Kids

Aren’t Alright» viser Stomps fantastiske stemmekontroll og musikalske spenn og sementerer han som en av verdens dyktigste vokalister. På et album fullstappet av kraftfulle og voldsomme låter er avbrekk som «Jet Pack Blues» og «Fourth of July» velkomne ettersom disse legger større vekt på tekstene.

Her velger Wentz uvanlig nok å bli veldig personlig, og refererer for eksempel til et tidligere forhold når han sier «I’m sorry every song’s about you».

Den uvanlige og annerledes «Uma Thurman» er en av albumets mest minneverdige låter, og vil garantert tvinge deg inn i rytmen til den meget fremtredende perkusjonen. Sammen med mørke «Novocaine» og oppmuntrende «Immortals» er den perfekt å ta med på joggeturen.

APP BOK

NETTSIDE

GOOGLE FOR TALL. Når har du levd i 10 000 dager?

Hvor mye vann er det i verden? Hvordan var været i Oslo på frigjøringsdagen? Google kan brukes til mye, men tall har aldri vært søkemotorens sterke side. Wolfram Alpha derimot, elsker siffer. Du må søke tenke på en annen måte enn i Google, men du vil bli rikelig belønnet. Start med å søke på «10 000 days from» og fødselsdatoen din.

ENKEL MORO. Har du noen gang hatt lyst til å spille Alias, Kortskalle eller Fantasi på vorspiel, men gidder ikke drasse med deg hele sulamitten? Da er Heads Up! løsningen. Ved å laste ned appen har du tre av verdens gøyeste brettspill på telefonen din. Spillet kommer fra talkshowet til Ellen DeGeneres og kan spilles med én venn eller hundre. Det er underholdende og morsomt, som når du får i oppgave å mime en flodhest.

JANNE BJØRGAN

ELISE KRUSE

Albumet når ikke helt opp til det nærmest feilfrie «Save Rock and Roll», og mangler tidløse låter som «The Phoenix» og «Young Volcanoes», men de har likevel laget enda ein god plate.

Etter fjorten år er Fall Out Boy fremdeles nytenkende og aktuelle som aldri før, og har servert verden et album som vil vokse på deg og bli bedre for hver gjennomlytting.

BENTE TODNEM

BOK «Marie-Antoinette» av Stefan Zweig

Heads Up!

Wolfram Alpha

Svakest på albumet er utrolig nok selve tittelsangen, som mest av alt er repetetiv og irriterende.

Med et så gjenomgående sterkt album virker den malplassert og lite gjennomtenkt. Til tross for dette holder albumet så høy kvalitet at man ikke kan annet enn å lovprise Fall Out Boy på sin revolusjonerende og eksperimenterende triumfferd gjennom rockens verden.

ET MESTERVERK. Denne boken er skrevet av den talentfulle Stefan Zweig, som begikk selvmord i 1942 på grunn av nazismens fremvekst i Europa. Den måten han skriver om Marie-Antoinette vil forandre det du tenker om denne super-berømte dronningen. Den ekte Marie-Antoinette var faktisk meget annerledes enn den arketypen som utbredte seg under den Franske revolusjonen. Boken handler rett og slett om en rørende og meget ordinær morsskjebne.

MICKAËL ADATO

STUDVEST

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister, illustratører, fotografer og layoutmedarbeidere!

Lurer du på noe?

Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt ­redaktørene: Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 45 21 45 36

Elise Kruse nyhetsredaktør 99 44 89 97

Janne Bjørgan kulturredaktør 48 05 40 13

Sesilie Bjørdal fotoredaktør 97 01 12 26

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no.

Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Ta turen innom informasjonsmøtet vårt på Studvestkontoret, i fjerde etasje på Studentsenteret, torsdag 22. januar kl 18.00 for en uformell prat!

SØKNADSFRIST: TORSDAG 29. JANUAR 2015. @studvestno

studvest.no

#studvest

stageway presenterer Ønsker du informasjon om utdanning og yrkesvalg?

Nytt album 19

januar!

13. FEBRUAR - USF Verftet

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs.

Foredrag med aktuelle tema.

Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen! www.tautdanning.no

Bergen, Grieghallen 26.-27. januar LØRDAG 25. APRIL USF VERFTET

www.billettservice.no - Narvesen & 7eleven

Mandag 26. januar 09.00 - 18:00 Tirsdag 27. januar 09.00 - 14.00

ww

w

STUDVEST

27

21. januar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Malapropos

Helseskadelig valgordning i VT Helsestasjonen flyter over av ungdom med hårete problemer, og Velferdstinget legger makten i hendene på en bokstavelig talt hårsår ny leder. Dustvest har slått ut håret og dekker den flokete situasjonen.

Det motsatte utrykket av apropos, som man sier når man får en assosiasjon til noe som skjer, er malapropos. Det må bety noe slikt som «helt urelatert til det du sier nå, så kom jeg på noe jeg bare må si» (Sånn apropos tittelen til denne spalten).

Mannen som gav Oddvar Brå en ny stav

Velferdstinget har akkurat gjennomført valg av både ny supermegaoversjef og nestleder, og har som vanlig benyttet seg av bartekonkurranse for å finne den mest passende arvtakeren til ledertrøyene.

– Jeg synes det er en praktisk og rettferdig valgordning.

Det er det vanlige gnålet fra «gravelesbene» såklart, som veiver med de hårete underarmene sine og roper «mannssjåvinisme» bare du så mye som klør deg i barten. Men hvem sier at vinnerbarten må vokse i ansiktet? Gliser avtroppende leder Sado Notilmai. Han er åpenbart svært fornøyd med innsatsen til påtroppende nestleder Per Haps, som med hårfin margin stakk av med seieren i utvelgelsen av nestleder.

– Det var jaggu på hengende håret. Jeg måtte ha et hardkokt egg dinglende i barten i 32 timer, men det var verdt det!

Sier Haps og gliser fra øre til øre.

Uheldig bartevoks Påtroppende supermegaoversjef Linnea Rauter Mensen er ikke like fornøyd med resultatet av valget. Selv om hun stakk av med rosinen i pølsa, må hun nemlig stå i kø på studentenes legesenter for å få behandling for kraftig utslett i underlivsregionen.

– Jeg sier det til dem gang på gang: ikke ungarsk bartevoks i dåseluggen, sukker helsesøster Eilitta Morkake. Hun advarer mot usunne kjønnshårtrender blant ungdommen.

– Det beste hadde selvfølgelig vært om de kunne la være å tukle sånn der nede. En skog uten trær er i sannhet en stusslig skog, sier et gammelt kinesisk ordtak. Og det må jeg si meg enig i.

Det indre i fokus Det er særlig studentene fra Kunst- og designhøyskolen som er hyppig innom legesenteret som følge av feilskjær i prydbusken.

– Dødsraten er stigende. Det er et enormt problem, sier Morkake til Dustvest. Mange av uhellene skyldes visstnok en ny trend blant studentene der det indre skal stå i fokus for kjærlighetslivet. Kunst- og designstudentene synes å ha tatt dette litt for bokstavelig.

– Det er lettere sagt enn gjort å male hvordan man ser ut inni. Det gjelder å være ærlig og ikke prøve å fargelegge seg selv, for da kan det gå galt. Er man grå inni så er man grå inni, sier den bandasjerte og lettere betuttede kunst- og designstudenten Hanne Kylling.

etter at den første knakk het Terje Bogen.

«Typewriter» er det lengste ordet som kan skrives kun ved hjelp av den øverste bokstavraden på tastaturet.

I 1860 var gjennomsnittshøyden til en norsk mann 169 centimeter.

Tungemuskelen er den eneste muskelen i kroppen som ikke sitter fast i kroppen i begge ender.

Jeg husker samtlige bursdager og tele-

fonnumre til de jeg gikk i klasse med på barneskolen for tyve år siden.

Jeg alternerer mellom et titalls brukernavn og passord, og roter aldri med dette.

Jeg kan når som helst si replikken til en annen skuespiller i et teaterstykke jeg spilte i for 15 år siden (mine egne også).

Jeg har ikke bruk for en almanakk fordi

jeg aldri (bank i bordet) glemmer avtaler.

Jeg har også grei kontroll på andres avtaler.

Men, jeg kan ikke for mitt bare liv huske

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

hvor jeg la mobilen for en halvtime siden!

Dritt mobil! Jeg vil ha en fasttelefon!

Med ledning! Som henger fast i veggen!

Finnmarken melder at Samisk Språkråd lurte flaggermusforsker Leif Gjerde til å kalle tidsskriftet sitt for «fittefugl».

– Og jeg som trodde samer var en gjeng med overpriviligerte, illsinte transvestitter.

Humor har de i hvert fall!

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Svein Rasmussen

Emil Olai Espeland

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Øystein Birkenes

Katarina P. Aarsnes

Harald Christian Hoff

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Karl Songe

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jarle Hovda Moe

Dorthea R. Alisøy

Jonas J. Eian

Jonas J. Eian

Ina Christine Eide

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Julie Bjelland Buer

Øyvind Hjartnes

Veronika Schjerverud

Lene Risholt Thorbjørnsen

Joachim Åsen Kvamme

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ørjan Andreassen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland

Frida Løfoll Ola Olsen Lysgaard

Håkon Benjaminsen Synne Holst Mickael Adato

Kulturjournalister Bente Todnem Robert Nedrejord

Nyhetsjournalister Anne Sofie Bergvall Helle Karina Johansen Andreas Rekdal

Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo Siren Gunnarshaug

Oppdatert: Den lå under puta i sofaen.

Der jeg leita først. FML!

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

David Grubbs: Records Ruin the landscape Landmark, 1900

Programslipp + møte med Marte Michelet Bergen bibliotek, 1900

Kritikersamtaler - Beyond G(L)Aze Litteraturhuset, 1900

21. januar - 27. januar

Grieghallen, 1815

Quiz

USF Verftet, 1500

Bergen Big Band - Matinékonsert: Kuria Suite

SØNDAG:

What Came From the Sea Hectors hybel, 2000

FREDAG: Kronbar, 1900

Søndagsjam

Middelmådighetens balansekunst

Natt & Dag: Bergenprisen

USF Verftet, 2100

Arto Lindsay & Paal Nilsen Love

Litteraturhuset, 1900

Etter premiere: Folkefiende(r)?

Ad Fontes, 1800

Kvarteret, 2100

Helhus: Pow Pow, Girl Army Og Soj: Eikrem/Jerve Duo

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Gentlemen Bergen kino, 23. januar

Leviatan Bergen kino, 23. januar

Verden venter Bergen kino, 23. januar

Whiplash Bergen kino, 23. januar

Diktatoren USF Verftet, 25. januar

The Lunchbox Bergen bibliotek, 26. januar

Ut med språket!

Litteratushuet, 1900

Kritisk Kvartett

Kvarteret, 1800

No kjem nordlyset og tar deg!

Café Opera, 2100

Studio Bergen, 24. og 25. januar

De utvalgte: Visjonæren

Galleri Fisk, 23. januar

Bitchney Spearx and Lana Death Ray

Cornerteateret, 23. januar

Turistfelle

USF Verftet, 27. januar

Natten

Litteraturhuset, 1900

MÅNDAG:

Playdate: Sesongstart

Prøverommet

SCENE:

Landmark, 2000

Landmark, 26. januar

En folkefiende

Den Nationale Scene, til 21. februar

Night Moves

USF Verftet, 21. og 27. januar

Älskande par

Steven Claydon

Bergen Kunsthal, til 15. februar

The Noing Uv It

Bergen Kunsthall, fra 27. januar til 8. februar

Urbanomic: The Ultimate Yarnwork

FILM:

USF Verftet, 22., 25 og 28. januar

No. 5, 9. til 5. april

UTSTILLING:

Kanskje i morgen + to kortfilmer

USF Verftet, 21. januar

USF Verftet, 22. og 25. januar

Carrie

Kvarteret, 2000

TYSDAG:

Kvarteret-quiz

Quiz med Jan Arild Breistein

Garage, 2200

Østre, 1900

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Standup

Ad Fontes, 2000

Taake

Ricks, 2000

Humorlaboratoriet Hulen, 2100

Quiz

Lille Ole Bull, 2000

Tegneklubben Høyt Nivå

Tellef Raabe + Sigrid Raabe

LAURDAG:

Kvarteret, 2300

Stjernegulv

Kvarteret, 2230

Det skandaløse orkester

Lysverket, 2200

DJ Skate Bård (Side Brok)

Kill it Kid Hulen, 2100

TORSDAG: Litterær lunsj med Solrun Toft Iversen Bergen bibliotek, 1200

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Landmark, 2000

Maksimal: Young Marco

Møhlenpris marked

DJ Henning H. Bergsvåg (Poesidigg)

Østre, 2200

Strikkecafé

Lysverket, 2000

Garage, 2200

Tiebreaker

Lydverket, 2200

Landmark, 2100

Standup

DJ Geir Svensson (Klubb Kannibal/ Casiokids)

Ricks, 2000

Looptroop Rockers Hulen, 2100

Beyond G(l)aze

Kode 2, 23. januar til 15. april

American Sniper Bergen kino, 23. januar

Blackhat Bergen kino, 23. januar

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

logen teater 20. mars

lille ole bull 17. februar

usf verftet 11. mars

lille ole bull 10. februar

usf verftet 5. februar

ole bull scene 3. februar

usf verftet 14. mars

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

ole bull scene 3. mars

lille ole bull 10. mars

få BILLETTER!

usf verftet 11. april

Joan armatrading

logen teater 11. og 12. september

Bergen Live Partner