Studvest nr 3 2015

Ingen musikktyver igjen. For fem år siden var syv av ti under 30 år kriminelle.

Så kom strømmetjenestene.

KULTUR SIDE 20 - 21

STUDVEST

ONSDAG 28.1.

Nr. 3, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Dette er respektløst

overfor kunstfagene, og studentene som velger å fordype seg i disse.

LEDER SIDE 2

Foto: JONAS J. EIAN

HØGTFLYGANDE SKIKØYRARAR

HER HAR 20 PROSENT LEGEERKÆRING

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Illustrasjon: ERLEND HJORTLAND SANDØY

MAGASIN SIDE 13 - 15

Danskene advarer mot fusjonering • Thorbjørn Røe Isaksens fusjonsdrøm kan bli kostbar, hevder forskere.

• Tidligere rektor mener kvaliteten på danske universiteter har blitt dårligere.

SIDE 6 - 7

# blifrivillig

NYHET SIDE 4 - 5

Den beste studietiden får du sammen med oss!

2

28. januar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: ØYVIND STOKKE-ZHAL

Leder.

– Altfor få veit kven som er kunnskapsminister

Foto: STORTINGET

NSO-leder Anders Kvernmo Lagset kommenterer undersøkelsen som viser at kun 1 av 4 vet hvem som er Torbjørn Røe Isaksen er. (Khrono)

– Vi hadde faste plasser på lesesalen, selv om det var forbudt

Foto: HØGSKULEN I VOLDA

KrF-leder Knut Arild Hareide levde på kanten av loven under sin studietilværelese. (Universitas)

– Ein kan lure på om kunnskapsministeren eigentleg vil legge ned alle høgskulane

En nødvendig fagkombinasjon Ansett ikke en norsklærer til å undervise i kunst.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om en kunst og håndverk-student ved Høgskolen i Bergen (HiB), som stusser over hvor det blir av alle dem som tar dette faget etter endt utdanning. Det har han all grunn til.

Statistikken fra SSB viser nemlig et dramatisk fall i antallet lærere med formell kompetanse i de to obligatoriske grunnskolefagene musikk og kunst og håndverk. Nær 70 prosent av lærerne under 30 år som underviser i faget, har ikke studiepoeng på feltet. Det er også mangel på kompetanse innen andre kunstformer som er innbakt i ulike skolefag, som litteratur, dans og drama.

Samtidig uteksaminerte HiB tre ganger så mange lærere med kunst og håndverk i fagporteføljen sin i fjor, enn i 2010 (da den siste reformen innen faget trådte i kraft). Så hvorfor er det for få kompetente lærere i dette faget?

Svaret ligger hos politikerne og skoleeierne. Når deres satsingsområder er norsk, IKT og matematikk, ser det ut til at andre kompetansemål blir forsømt, som det kunstfag­ lige. Som lærerstudent Martin Furland påpeker, er det liten vilje i skolen til å ansette nyutdannede lærere med en «uheldig» fagkombinasjon.

Med uheldig siktes det til de fagene hvor kreativitet og det å få tanker ut i en annen form enn tekst er målet. Fag som ikke oppfattes som umiddelbart fornuftige og som for enkelte ikke har en åpenbar nytteverdi.

Man kan altså ende opp med å bli vraket som kunst- og håndverklærer til fordel for en nyutdannet med en «nyttig» fagkombinasjon, som matematikk og norsk. Dette er respektløst overfor kunstfagene, og studentene som velger å fordype seg i disse.

Det er også bekymringsfullt,

både for fremtidens lærere óg for barna som skal lære. Som Silje Valde Onsrud ved Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon på HiB påpeker i Bergens Tidende: «(…) korleis skal dei kreative og innovative hovuda samfunnet treng i framtida stimulerast når dei først og fremst blir talt og målt i høve til desse snevre satsings­områda?».

Kunstfag er viktig for å øke læreutbyttet. Stimulering av kreativitet, og å ha flere tanker i hodet på én gang, fører til større leselyst. Vi har alt å tjene på å lære å bruke begge hjernehalvdeler.

Til det trenger man lærere med spesialkompetanse. En norsklærer kan og ønsker sannsynligvis ikke å for eksempel ta på seg musikkopp­ læringen. Man må ha en som kan didaktikken, som brenner for faget og kan spille instrument. En musikklærer, altså.

De har vi utdannet mange av, og flere er i gang. Nå må regjeringen ta til fornuften og ansette de som kan kunstfag, og med det vise at det finnes en fremtid for faget.

Nestleder.

Jentedagene på NHH er lagt ned. Endelig har de skjønt det.

Det er også et poeng at ikke alle er skoleflinke fra ung alder, og det å ha et fag man opplever mestring i, fører ofte til større skolelyst generelt.

Da er det svært viktig å ha et godt kunstfagtilbud, ikke bare være gode på matematikk og norsk.

Foto: WANDA N. NORDSTRØM

Johann Roppen ved Høgskulen i Volda, mener Røe Isaksen ikke ser høgskolenes verdi. (Khrono)

– Nå er jeg snart på tre sider. Det er kanskje litt for langt

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

Foto: TWITTER

Fotojournalist Helle Gannestad ble trukket ut til bokontroll hos Lånekassen, og tok sin informasjonsplikt i overkant seriøst (Dagbladet).

– Se på nordmenn som en villkatt. Hvis du løper etter dem stikker de bare av Den kanadiske rakettforskeren Julien S. Bourelle, gir internasjonale tips om hvordan best forholde seg til nordmenn. (Khrono)

Veka som gjekk. På tirsdag braket det løs med studenttorget. Både boller og dans skulle fange nye frivillige til studentorganisasjonene. Er du med i en studentorganisasjon?

STUDVEST

28. januar 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. UiB antyder at det er studentenes egen feil at de faller fra, men det er tvilsomt at motiva­ sjonsbrev er løsningen.

200 ord skal avgjøre din fremtid BENTE TODNEM Kulturjournalist

– Det er viktig at studentene er bevisste på hvorfor nettopp det studiet de søker seg til er inter­ essant og aktuelt for dem, sier Oddrun Samdal, viserektor for Universitetet i Bergen (UiB) til Dagens Næringsliv. UiB har be­ stemt seg for at dette skal løses ved å be kommende studenter skrive et motivasjonsbrev de legger ved søknaden om studie­ plass.

Brevet skal være på 200 ord og skal forklare hvorfor de ønsker å gå på akkurat det studiepro­ grammet de søker til. I første omgang vil det hele være en prøveordning, men univer­ sitetet ønsker å gjøre det obliga­ torisk for alle. Målet er, ifølge dem selv, å minske det mas­ sive frafallet fra bachelorpro­ grammene.

Det kan virke som en ansvars­ fraskrivelse fra UiBs side å anta at frafallet forsvinner dersom studentene blir flinkere til å velge riktig. «Motivasjonsbrev?

Antar dere virkelig at det er stu­ dentenes «feil» at de dropper ut? Ingenting dere gjør?» Dette Twitret Marianne Hagelia, lek­ tor ved Høyskolen i Volda, og hun har et poeng. Frafallsprob­ lemet er så komplisert at det er naivt å tro at det hele kan løses ved hjelp av et motivasjonsbrev.

Når 40 prosent av studentene ved UiB aldri fullfører det stud­ ieprogrammet de begynner på er det derimot veldig tydelig at noe må gjøres. Leder av Norsk Studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, er positiv til initiativet og han trekker frem

at studentene på denne måten må tenke seg litt ekstra om.

Men om det bare er frafallet UiB vil få bukt med, er veiledning og forbedret oppfølging et bedre sted å begynne.

Motivasjonsbrev er et velkjent fenomen ved utenlandske uni­ versiteter, men der vektlegger de også andre opptakskrav som essay, intervju og arbeidsprøver.

At UiB vil innføre motivasjons­ brev viser at de anerkjenner at alternative opptakskrav har noe for seg, men det virker som om

Nesten 30 prosent av studentene studerer ikke

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

I et leserinnlegg fra 2005 hiver datidens rådgiver på utdan­ ningsavdelingen ved UiB seg på banen. Han henviser til en svært sjokkernede nyhet som slår fast at 30 prosent av studentene ved universitetet ikke studerer. Det er en fantastisk tittel, i ordets rette forstand, siden det naturligvis ikke hadde noe med virkelighet­ en å gjøre. Men FOR en tittel!

tiden i gamledager.

de ikke har innsett hvor mye tid og ressurser det vil kreve å lese gjennom tusenvis av nesten identiske brev. Det er flott at de vil ha motiverte studenter, men det er ikke mye man får vite om en person på 200 ord.

Slik situasjonen er i dag er det nesten for lett å begynne på høyere utdanning. Alle slipper inn så lenge de har karakter­ snittet som kreves, men er det riktig at man ikke skal kunne bli lege fordi man fikk dårlig karakter i gym? Et mer utfyl­

lende motivasjonsbrev kunne ha hjulpet til å vise at vedkom­ mende hadde fremstått som en ypperlig legekandidat, til tross for manglende kanonball­ ferdigheter.

På samme måte kan et slikt brev avsløre at personen med det perfekte karaktersnittet ikke egentlig ønsker å bli psykolog.

Flere kan finne ut at de vel­ ger feil, og enten søke seg til et annet studieprogram eller be­ stemme seg for å gjøre noe helt annet isteden. Det er en lite om­

Mer lyd i overskrifter «Oh! Man vil sveve» lyder både tittel OG første linje i ingress i en artikkel om Hulen fra 1988. Dette fører med én gang tankene over til: Hvorfor har Studvest gått bort fra lyder og utrop i overskrifter?

Selv om det ikke sier noe om saken er det jo veldig artig å lese.

Jeg gleder meg til neste utgave av Studvest som forhåpentligvis vil inneholde overskriftene: «AAAR­ RGH», «KABLOW!», og ikke minst «BLÆÆRHGHHUHGG».

Studvest 26. januar 2005 Studvest 28. januar 1988

talt sannhet at ikke alle verken ønsker eller passer til en univer­ sitetsutdannelse.

Det er et faktum at noe må gjøres, og det er positivt at UiB kaster seg ut på dypt vann og våger å teste ut et nytt tiltak.

Men det er høyst usikkert om motivasjonsbrev, slik planen er i dag, vil kunne endre fra­ fallsstatistikken. I verste fall fører det bare til en endeløs papirmølle.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

4

28. januar 2015

NYHET Tre på jussen 1. Hva tenker du om tilretteleggelsesstatistikken?

2. Tror du noen får legeerklæringer på falskt grunnlag?

3. Er det så høyt press på studiene at folk blir syke av det?

STUDVEST

UNIVERSITAS-SEIER I PFU

• Studentavisen Universitas brakte i august i fjor en nyhets­ sak om en forskerkonkurranse i biovitenskap. På forsiden var

den presentert med ingressen «Byggeklosser kan bli bioterror».

Tre studenter klaget avisen inn for PFU på grunn av det de men­ te var en upassende kobling til terror. PFU har nå slått fast at Uni­ versitas ikke har brutt god presseskikk, melder journalisten.no.

Juridisk fakultet tilrett

JULIA SJØHOLT SNELLINGEN (21)

1. Jeg kommer på noe en professor sa: «Hvis det er noe jusstudenter lærer seg, så er det å finne smutthull og rettigheter». Eksamen på juss er mye lettere på PC. Eksamenspresset på jussen er svært høyt.

2. Det tror jeg er en mulighet. Karakterene er viktig, og folk på jussen er nok mer opptatt av seg selv og sine karakterer enn urettferdighet­ en i å ha ekstra fordeler.

3. Studentene legger dette kravet på seg selv. Jeg har ingen forutset­ ning for å si noe om dette, men det er ikke nødvendigvis der hoved­ problemet ligger.

IKKE BARE BARE. JSU-leder Vilde Martine Gjethammer forteller at jusstudentene fortsatt ønsker å få oppgave på papir for å kunne markere, og kladdeark til å skrive på.

KRISTINE SKORPEN (20)

1. Det er naturlig at jussen har det høyeste tallet, for det er et enormt arbeidspress på eksamen. Det blir lettere å gjennomføre med PC. 2. Ja, det tror jeg absolutt. Ikke alle som har tilrettelegging, men mange. Jeg skjønner ikke hvor alle disse senebetenelsene kommer fra, for så stor fysisk belastning er det ikke. Mange vurderer nok dette, og noen gjør det.

3. Nei, det tror jeg ikke. Studiet gjør ikke folk syke. Om noen blir det så handler det om presset de legger på seg selv. Det er jo ikke umen­ neskelig å gå her.

HENRIK NICOLAIEN (24)

1. Jeg tenker at jussen generelt sett har en veldig konservativ eksamen, og at det er opp til hver enkelt å skaffe seg tilgang til hjelpemidler. Det er mange flinke studenter og karakterene henger høyt. På en fire timers skoleeksamen er det klart at tilgang til PC er en fordel.

2. Det har jeg ingen grunnlag for å si. Må tro på de med legeerklæring.

3. Jeg tror det har noe med eksamensordningen å gjøre. Det er en fire timers eksamen som man må skrive mye på. Det gjør vondt å skrive, og PC er jo en naturlig løsning på dette. Mange er ikke vant til å skrive for hånd.

Over femti prosent av alle som får tilrette­ lagt eksamen ved hele universitet er student­ er ved Det juridiske fakultet.

Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN

hkj@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Det betyr at tjue prosent av stu­ dentene ved fakultetet har le­ geerklæring for å få ta eksamen på PC. Grunnlag for tilretteleg­ ging på PC kan være dysleksi, atferdsforstyrrelser, psykiske lidelser og senebetennelser, med mer.

– Jeg synes tallene taler for seg selv, sier leder for Ju­ ridisk studentutvalg (JSU) Vilde ­Martine Gjethammer.

Hun ønsker ikke å spekulere i grunnen til at 424 studenter ved Det juridiske fakultet har legeerklæring for behov for å bruke data på eksamen. Det psykologiske fakultet har nest flest tilrettelegginger med 154 studenter.

Grunnlag for tilrettelegg­ ing på PC kan være dysleksi, atferdsforstyrrelser, psykiske lidelser og senebetennelser, med mer. Alle behov må dok­ umenteres med erklæring fra lege.

Vanvittig press I kantina på Dragefjell sitter jusstudentene Cilje Marie Stray og Turid Regina Dornfest. De går henholdsvis på tredje og fjerde året.

– Alle som går på jussen er vant til å få gode karakterer fra videregående. Så når man be­ gynner her blir det for mange en kamp om å være «best av de beste», sier Stray.

– Og så krever de attraktive advokatfirmaene høye karak­ terer. De vil ha flinke folk, men hva er egentlig flink? Spør hun.

– I begynnelsen av studie­ tiden var jeg på en presenta­sjon fra et advokatfirma der noen spurte om hvilke karakterer som kreves for å få jobb der. B i snitt, og ikke for mange C-er, var svaret, sier Dornefest.

Begge jentene mener det er viktig å sette fokus på press­ et jusstudentene opplever, og hvor det egentlig kommer fra.

– Gjennomsnittskarakteren er jo faktisk C, og de aller fleste får jobb etter endt studie, så da er kanskje ikke karakterpres­ set så stort som vi innbiller oss?

Spør Stray. Å spørre medstudenter om karakterer på eksamen gjør man ikke ved Det juridiske fakultet.

Det er ikke sosialt akseptert, for­ teller jentene.

– Man spør heller hvordan det gikk, og da svarer man gjerne

at det gikk bra - eller greit, eller at det kunne gått bedre. Men man sier sjelden hvilken karak­ ter man har fått, enten det er A eller D, sier Dornfest.

Flere faktorer Det kan være flere forklaringer på tallene, sier Bjørnar Borvik, visedekan for utdanning ved Det juridiske fakultet.

– Det foreligger ingen un­ dersøkelser som forklarer disse tallene, men man kan jo tenke seg flere faktorer som spiller inn. Det kan være at jusstuden­ tene har bedre kjennskap til sine rettigheter ved sykdom, og at de har større vilje til å gjøre disse gjeldende enn studenter ved andre fakulteter.

Utover det ønsker heller ikke Borvik å spekulere i om noen utnytter systemet.

– Vi må stole på at legene gjør en riktig vurdering av stu­ dentenes helsetilstand, sier han.

Problem løst?

JSU-leder Gjethammer forteller at man har modulbasert eksa­ men på jussen, der man tar ett emne av gangen, og tar eksa­ men fortløpende i løpet av se­ mesteret.

– Eksamen er på fire timer, og da er det bare å skrive så krampa tar en. Noen begynner å varme opp hånden allerede to

STUDVEST

5

28. januar 2015

VIL HJELPE Å VURDERE PH.D.-KANDIDATER

• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har etablert en ny turbovurdering som skal bistå universiteter og høyskoler

med vurdering av søkeres utenlandske utdanning i forbindelse med ph.d.-opptak, melder NSO. – Stadig flere studenter med utenlandsk utdanning søker opptak til ph.d.-utdanning. Med den nye turboordningen ønsker NOKUT å gjøre det lettere å vurdere disse søkerne, sier avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven.

«BARE» 30 PROSENT FÅR A

• Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag har bedt alle institusjoner stramme inn bruken av toppkarakterer på masterop-

pgaven i økonomi. Nå etterfølger Norges Handelshøyskole (NHH) innstrammingen. Det vil det nå bli en slutt på at halvparten av NHH-studentene får A på avsluttende masteroppgave. – Hvis andelen A kommer over 30 %, vil vi se på karaktersettingen på nytt, sier rektor Frøystein Gjesdal til Bergens Tidende.

ÉN AV TI UTEN ARBEID

•

Arbeidsledigheten blant nyutdannede ingeniører har doblet seg i løpet av ett år er tilbake til nivået etter finanskrisen rundt 2009.

Det viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse, gjort blant studenter som fullførte studiene våren 2014, skriver Dagens Næringsliv. Én av ti nyutdannede ingeniører står nå uten jobb, men til tross for nedgang, er antallet i jobb høyt sammenlignet med andre bransjer.

elegger mest Studenter med tilrettelagt eksamen fordelt på fakultet Det Det Det Det Det Det

juridiske fakultet 51% humanistiske fakultet 10% matematisk-naturvitenskapelige fakultet 4,7% medisinsk-odontologiske fakultet 3,2% psykologiske fakultet 18,5% samfunnsvitenskapelige fakultet 13%

BEDRE NÅ. Anna Ropeid Selsås’ kull har mer eller mindre lik fordeling av mannlige og kvinnelige studenter. Det er en forandring fra de eldste kullene som gikk der når hun begynte.

Slutt på NHHs «jentedag» Når man begynner på jussen blir det for mange en kamp om å være «best av de beste.»

Cilje Marie Stray, Jusstudent

uker før eksamen, sier Gjethammer.

Nå er hun glad for at alle skal få ta eksamen digitalt.

Torsdag forrige uke kom nemlig nyheten om at alle studenter på de fire første studieårene ved Det juridiske fakultetet får avlegge eksamen digitalt. Tidligere har kun enkelte spesialemner på femte studieår, samt studenter med eksamen på særvilkår, hatt denne muligheten.

– Skoleeksamen bør være realistisk, og anvende alminnelige verktøy fra studiehverdagen og det senere arbeidslivet.

Digital eksamen gir også mulighet for tilgang til elektroniske databaser med domssamlinger og lignende.

Dermed kan eksamenssituasjonen og oppgavene utformes slik at studentene belønnes mer for analytiske ferdigheter, enn det å huske aktuelt materiale, sier Knut Martin Tande, visedekan for digitalisering ved Det

juridiske fakultet.

Noe å fortelle barnebarna Det er en ny teknisk løsning med bærbare datamaskiner på eksamen, kombinert med renovasjonsarbeidet på Dragefjellet som muliggjør dette nå. Fakultetsledelsen og JSU har jobbet aktivt for digital eksamen i mange år.

– Under det forrige rektoratet jobbet man ut fra at digital eksamen skulle gjennomføres med stasjonære datamaskiner i lokalene. Dette ble langt mer kostbart enn den bærbare løsningen, noe som førte til at arbeidet med digital eksamen stoppet opp ved vårt fakultet, sier Tande.

JSU-leder Gjethammer gleder seg stort over nyheten om digital eksamen.

– Flere har gitt utrykk for at denne begivenheten blir noe å fortelle barnebarna. Og det viser hvor stort dette er, sier hun.

Anna Ropeid Selsås så økonomifaget på en ny måte etter å ha deltatt på NHHs årlige jentedag i 2012. Nå avvikles programmet.

Tekst: ANDREAS REKDAL

ar@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

— Jentedagen viste meg at økonomifaget handlet om mer enn bare børs, sier Anna Ropeid Selsås.

Hun går tredje året på Norges Handelshøyskoles (NHH) master i siviløkonomi, og var deltaker på den såkalte jente­ dagen i 2012. Hun var i utgangspunktet innstilt på å studere ved NTNU, men ble oppfordret til å søke om å delta på jente­ dagen av NHH-representanter på en utdanningsmesse.

— Bra opplegg Jentedagen var et årlig arrangement fra 2007 til 2014, og hadde som hensikt å tiltrekke flere kvinnelige studenter til NHH. For å oppnå dette, inviterte handelshøyskolen kvinnelige elever fra landets videregående skoler til Sandviken for å få en smakebit på studentlivet.

— Det var et veldig bra opplegg. Vi deltok på forelesn-

inger om fagtilbudet på NHH, og noen sosiale arrangementer.

Dessuten spiste vi middag med NHH-studenter, så vi fikk spørre dem om studiehverdagen deres, sier Selsås.

Ifølge Eivind Drange, leder for NHHs seksjon for markedsføring, har jentedagen vært en suksess: — Jeg tror den har hatt god effekt på andelen kvinnelige søkere. I undersøkelser vi har utført, mener vi også å se en mentalitetsendring hva angår jenters holdning til økonomistudier.

Studentmassen delt Ved NHHs styremøte i desember 2014, ble det imidlertid besluttet at NHH ikke kommer til å arrangere en jentedag i 2015.

— Prosjektet ble iverksatt for å nå et mål om minst 40 prosent kvinnelige søkere. Det målet har blitt nådd, men man har fortsatt prosjektet fordi man har fryktet at det snur igjen, sier Hans Olav Ingholm, student og styremedlem ved NHH. — I foreningen virker det som at studentmassen har vært litt delt, og det har ikke vært noen tydelig røst i denne saken. Mitt inntrykk er at folk flest ser på dette som relativt udramatisk.

Nina Skage, som er administrerende direktør ved NHH, sier at administrasjonen nå vil gå i tenkeboksen for å se på alternative løsninger.

— Når man har kjørt en jentedag på lik lest over flere år vil litt av effekten ta av, sier Skage.

— Nå har vi tenkt å ta et lite steg tilbake for å se på om det er en annen type aktivitet som vi kan se på som et alternativ.

Gjenstår å se Drange tror den positive utviklingen NHH har sett på dette området vil fortsette, på tross av at jentedagen nå avvikles.

— Vi har indikasjoner på at det kan fortsette, men det gjenstår selvfølgelig å se. Hvis det skulle vise seg at vi tar feil, så er det ikke verre enn at vi kan gjeninnføre det eller se på alternative tiltak.

Selsås, for sin del, forstår at NHH nå vil avvikle programmet.

— Nå som fordelingen mellom mannlige og kvinnelige studenter har blitt mer eller mindre lik, kan man jo spørre seg om det er rett å holde et slikt arrangement bare for jenter. Det kan jo være gutter som kan dra like stor nytte av å delta på en slik orientering.

6

28. januar 2015

STUDVEST

NYHET

Mener dansk fusjon førte til dårl Tidligere univer­ sitetsrektor i Danmark mener at fusjonene har gitt dårligere faglig nivå og administrative utfordringer.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

msh@studvest.no

ELISE KRUSE

ek@studvest.no

– Vi mistet mye. Etter fusjonene har det blitt et økt fokus på kvantitet fra politisk hold - hvor mange studenter vi har, hvor mange eksamener som avlegg­ es og så videre. Dette har gått ut over kvaliteten på både for­ skningen og utdanningen.

Det sier Lars-Henrik Schmidt, tidligere rektor ved Danmarks Pædagogiske Uni­

Bjørn Jamtveit, én av tre forskere bak artikkelen.

Jamtveit, som er professor i geologi ved Universitetet i Oslo, forteller at for å legitimere en fusjon må man kunne vise at det faglige vil bli bedre av det.

– Med mindre det er vel­ dig gode argumenter for at for­ skningen og undervisningen blir bedre, ser jeg lite positivt med fusjoner. For dyrere blir det, uansett.

At det blir mer byråkrati av fusjoner, kan Schmidt bekrefte ut ifra sine erfaringer fra Aarhus Universitet.

– Det var en dårlig gjennom­ tenkt reorganisering. Man øns­ ket en effektivisering, men det motsatte har skjedd. Det er flere administrative ledd nå enn det var før fusjonen.

Jeg vil si at vi har dårligere universiteter nå enn før fusjonene.

Lars-Henrik Scmidt, tidligere rektor ved Danmarks Pædagogiske Utdanning

versitet (DPU), nå forsker ved Institutt for utdanning og peda­ gogikk ved Aarhus Universitet.

DPU var et av de 12 universite­ tene og 13 forskningsinstitu­ sjonenene som ble fusjonert til åtte universiteter i 2007, en prosess som kan minne mye om den pågående omstrukturer­ ingen i Norge.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener vi har for mange utdanningsinstitusjoner, og presser dem nå hardt for å finne sammen (se faktaboks).

Schmidt advarer Norge mot å gå i samme retning som Danmark, og forteller at DPU tok stor skade av fusjonen, særlig da det kom til det faglige.

– Dyrere uansett Men mulig fusjonering trenger ikke bare påvirke det faglige. En artikkel i Proceedings of the Na­ tional Academy of Science viser at jo større et universitet er, jo høyere er andelen av ansatte som jobber med administra­ sjon. Etter en fusjon vil altså en ny, større institusjon bruke mer ressurser på det administrative arbeidet.

– Når det administrative tar opp mer av ressursene, vil det bli mindre til det vitenskapeli­ ge. Dermed går stykkprisen på forskning, undervisning og for­midling opp i takt med stør­ relsen på universitetet, forklarer

– Ikke sammenlignbart Bjørn Haugstad, stats­ sekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), mener det er mer hensiktsmessig å se på resultatene fra våre egne fusjoner og ikke sammenligne oss med danskene.

– Vårt inntrykk er at den danske fusjonen gikk raskere, var svakere forankret og var mer styrt ovenfra enn den prosessen som nå pågår med strukturen her i landet, sier Haugstad.

Han trekker frem flere eks­ empler på norske utdannings­ fusjoner.

– Fusjonen mellom Uni­ versitetet i Tromsø, Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Fin­ mark, og fusjonen som ledet frem til NTNU er gode eksem­ pler. Mange var skeptiske, men i dag er de fleste enige om at sammenslåingene har gitt bedre kvalitet og sterkere studiesteder enn det var tidligere. Det er det som er vårt utgangspunkt for ar­ beidet med strukturen, forklar­ er Haugstad.

Avstand til hodebry Schmidt på sin side forteller at fusjonen har skapt en større avstand fra de ansatte til uni­ versitetsledelsen. Dette mener han er en av hovedårsakene til at arbeidsmiljøundersøkelsene ved universitetet er «katastro­ falt dårlige».

Også Jamtveit peker på

avstand som en av de største utfordringene ved eventuelle storfusjoner.

Han mener særlig den geo­ grafiske avstanden sånn som ved en mulig fusjon mellom Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) og en av bergensinsti­ tusjonene (se faktaboks) vil bli problematisk.

– Min erfaring er man er avhengig av regelmessig kon­ takt, både i jobbrelaterte og uformelle situasjoner. Dette er vanskelig å få til hvis det er langt mellom arbeidsplassene.

OMSTRUKTURERINGS­ PROSESSEN PÅ VESTLANDET

• Kunnskapsdepartementet ønsker å kutte ned på antall universiteter og høyskoler i Norge.

• Institusjonene har fram til 1. feb­ ruar til å finne partnere de ønsker å fusjonere med.

• HiSF ønsker i utgangspunktet å stå alene, men er under mye press fra departementet for å finne en eller flere fusjonspartnere.

• HiB er positive til å fusjonere med HiSF og/eller UiB for å oppnå sitt mål om å bli et profesjonsuni­ versitet.

• UiB har i utgangspunktet ønsket å stå alene, men dekanene har nå fått beskjed om å ta stilling til en utredning for en fusjon med HiB.

FUSJONENE I DANMARK

• 12 universiteter og 13 nasjonale forskningsinstitusjoner i utgangspunktet.

• De ble fusjonert sammen til 8 universiteter og 3 nasjonale forsk­ ningsinstitusjoner i 2007.

• Fusjonene ble presset fram fra statlig hold, ingen av universite­ tene tok initiativ selv.

• Departementet ble anklaget for å ikke forklare hvordan fusjonene skulle øke kvaliteten på universitetene.

UVISST HVORFOR. – Det ble sagt at ønsket om fusjon kom fra utdanningssektoren selv, men

– Virker forhastet Studentparlament­ leder ved UiB er kritisk til fusjonsplanene.

– Jeg synes det hele bærer preg av at regjeringen har en fireårsramme som forandrin­ gene må skje innen, sier Tommy Aarethun.

Lederen for Studentparla­ mentet ved Universitetet i Ber­ gen er kritisk til den pågående omstruktureringen av utdan­ ningssektoren på Vestlandet.

Aarethun presiserer at han ikke nødvendigvis er negativ til fu­

sjoner, men at det må utredes over en lengre periode for å finne de rette fusjonspartnerne.

– Jeg synes rektorene ved de forskjellige institusjonene har utfordret departementet for lite på hvorfor fusjonen skal skje.

De har gått rett på å diskutere hvordan fusjonen skal skje, ikke hvorfor.

Universitetsavisen På Høyden skrev forrige uke om at det er delte meninger mellom dekanene på de ulike fakultetene ved UiB når det kommer til hvem de eventuelt ønsker å samarbeide

STUDVEST

7

28. januar 2015

NYHET

ligere universiteter

Nyhetskommentar

Ikke så deilig i Danmark ELISE KRUSE Nyhetsredaktør

Pressefoto: JØRGEN WEBER, AARHUS UNIVERSITET

– Ingen små får stå igjen alene. Det er kunnskapminister Thorbjørn Røe Isaksens klare tale.

med. Aare­thun tror det er viktig at fakultetene er enige om hvem man skal vende seg til før en eventuell fusjon.

– For at en fusjon skal være vellykket må det være bred enighet innad i institusjonene om at fusjonen er den riktige.

Den enigheten har vi ikke ved UiB for øyeblikket.

Kunnskapsdepartementet på sin side er ikke bekymret for at uenigheten og motviljen innad institusjonene vil komplisere en eventuell fusjon.

– Det er ganske åpenbart greiere å gjennomføre sam-

menslåinger når det er bred enighet om behovet og om mulighetene som åpner seg gjennom sammenslåing. Samtidig, NTNU kom til under protester, og sammenslåingen av UiT og Høgskolen i Finnmark skjedde under betydelig motstand i styret ved UiT. Nå er det få som ønsker seg tilbake til tiden før de ble slått sammen. Det sentrale er å komme i gang med å realisere gevinstene ved en sammenslåing, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Arkivfoto: ØYVIND STOKKE-ZHAL

ingen av oss kan huske å ha sagt at vi ønsker det, sier tidligere rektor ved Danmarks Pædagogiske Universitet, Lars-Henrik Schmidt.

KRITISK. Tommy Aarethun savner en diskusjon rundt hvordan fusjonene skal fungere.

Snart skal skjebnen til norske utdanningsinstitusjoner avgjøres en gang for alle. Tiden begynner å renne ut og med det øker presset.

Særlig Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) har fått føle på Isaksens veldige ambisjoner, og fått streng beskjed om at «det ikke er noe alternativ å si at man ikke vil». BT-kommentator Frøy Gulbrandsen påstod tidligere denne uken at HiSF «..vil nå ha et stort Vestlandsuniversitet», men det stemmer ikke overens med det høgskolen selv har uttrykt. Som På Høyden flere ganger har skrevet, er det full splid i fjordfylket om hva de ønsker, og det er på ingen måte enighet rundt et Vestlands­ universitet.

Det er forståelig. For flytter vi blikket til Danmark ser vi at fusjoner som går over store geografiske områder og innebærer omfattende omstruktureringer, ikke bare fører til gull og grønne skoger.

Etter sammenslåingen i 2007 til det nye Aarhus Universitet (AU), ble det uført flere undersøkelser som viser at den danske staten ikke sparte penger på operasjonen. Tvert imot økte utgiftene til administrasjonen.

Det blir også spekulert i at flere ansatte måtte betale prisen for universitetets ambisiøse fu­ sjoner. 200 forskere, undervisere og administrativt personale ved AU fikk i 2014 sparken.

Like mange valgte frivillige avtredelser.

Den danske forskeren Kaare Aagaard sier til Klassekampen at fusjonen skapte «ansatte uten tilknytninger, studenter i fri flyt, dårlig avvikling av eksamen og en sentralisert kommunikasjonsavdeling som ikke fungerte».

Tidligere rektor ved Danmarks Pædagogiske Utdanning, Lars-Henrik Schmidt har vanskelig for å se hvordan dette

skal unngås når fusjonsfebere nå har nådd Norge. Det har jeg også. Det hele virker som å handle om en evig kamp om midler, samt det å være størst. Men mye viktigere enn det er utdannings­ kvaliteten.

Når Frøy Gulbrandsen skriver i BT at «det er sløsing med offentlige midler og manglende respekt for studentenes voksende studielån å tilby studier som ikke holder mål» kunne jeg ikke vært mer enig. Men det er ikke synonymt med at institusjonene må bli større. Jeg sier som studentparlamentleder ved UiB, Tommy Aarethun: «tanken om at stort er godt, er ikke riktig».

Da Studvest ba om tilsvar fra KD hadde de lite å tilføye utenom at det ikke var noen vits i å sammenligne seg med Danmark fordi deres inntrykk var «at den danske fusjonen gikk raskere, var svakere forankret og mer styrt ovenfra enn den prosessen som nå pågår med strukturen her i landet».

I tillegg til å være et dårlig argument virker den norske fusjoneringsprosessen som nå pågår svært lik den danske. Det skal behandles raskt, ønsket kom ovenfra og Isaksen opp­ lever gang på gang at flere av studieinstitusjonene ikke trykker fusjoneringsplanene til sitt bryst. Det virker, som Aarethun sier, som en forhastet prosess uten rom for innspill og lite enighet. Det er ingen grunn til å forvente at resultatet vil bli særlig annerledes enn det ble i Danmark.

Isaksen og hans departement burde ikke flåse bort nabolandets dyrekjøpte erfaringer. I stedet burde de benytte muligheten til å tilegne seg den kunnskapen de trenger for å unngå å trampe i den samme fellen.

8

28. januar 2015

STUDVEST

NYHET Hvor er alle kunst- og håndverklærerne?

– Det er ingenting som tilsier at det ikke skal være mulig å prioritere kunstfag, mener lærerstudent Martin Furland.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Kunst er en grunnleggende ferdighet, og kunstfag har en viktig funksjon i samfunnet, konstaterer Martin Furland.

Han studerer grunnskolelærer 5-10. trinn i fagene norsk og kunst og håndverk ved Høg­skolen i Bergen (HiB).

Den siste måneden har Bergens Tidende (BT) vært med på å sette i gang en debatt om kunst­fagene i skolen. Med fokus på kunst og håndverk i barne­ skolen viser tall fra Statistisk sentralbyrå at nær 70 prosent av lærerne under 30 år som underviser i faget, ikke har studiepoeng på feltet. Furland mener utviklingen er utelukkende negativ.

– Det er naturligvis kritikk­ verdig at så få har nødvendig kompetanse i faget. Jeg ser på

det som et faresignal, og man kan jo spørre seg hvor det blir av de mange kunst og håndverklærerne som blir utdannet hvert år, poengterer han.

Han tror ikke det er snakk om mangel på lærere i faget, men heller en manglende vilje til å ansette nyutdannede lærere med en uheldig fagkombinasjon.

– Det at studenter kan fullføre utdanningen sin med bare to undervisningsfag gjør at de med kunst og håndverk ikke nødvendigvis blir de mest ettertraktede i arbeidsmarkedet, mener han.

Får ikke nivået de er ute etter Anne Helen Mydland, professor i keramikk og leire ved Kunstog designhøgskolen i Bergen (KHiB), mener mangelen på kvalifiserte lærere er svært bekymringsverdig. Hun vekt­ legger at undervisningen på grunnskolenivå vil ha mye å si for utdanningen på høyere nivå.

– Vi risikerer å få ukvalifiserte studenter. De vil da komme med lavere kompetanse innenfor faget, og dermed får vi ikke nivået vi er ute etter. Jo mindre de har lært fra før, vil ha

IKKE SATT PRIS PÅ. Kunststudent Kamilla Sajetz Mathisen mener man ikke læres opp til å verdsette kunstfaget.

en konsekvens for hvilket nivå vi må begynne undervisningen, forteller hun.

Kamilla Sajetz Mathisen går sitt siste år på en master i kunst ved KHiB. Hun understreker at nivået hun hadde da hun begynte sin høyere utdannelse på langt nær var godt nok.

– Jeg måtte lære nærmest alt fra begynnelsen av. Norsk grunnskole hadde gitt meg veldig lite kunnskap og erfaring

innenfor kunstfagene, sier hun.

vaag fra fotolinjens andreklasse er fornøyd med det NKH har tilbudt henne frem til nå.

– Jeg har vært overraskende fornøyd med hvordan opplegget har vært. I lærerstab­en er alle sammen selv aktive yrkesfotografer, og ikke bare avdankede professorer som kunne foto-

grafere en gang i tiden. Det gjør at vi hele veien har fått et meget godt innblikk i det faktiske arbeidslivet.

Ikke førstevalget Lærerstudent Furland holder for tiden på med sitt andre år på studiet. I første omgang var ikke kunst og håndverk noe han valg­ te selv.

– Jeg hadde det som mitt tredjevalg og ble plassert der da jeg ikke nådde helt opp for naturfag.

Faget har heldigvis vokst veldig på meg, forteller han.

BT melder at mye av årsaken bak kompetansefallet ligger i at faget har blitt nedprioritert i forhold til de mer teoretiske fag­ ene. Furland er kritisk til at så mange uten kompetanse underviser i faget.

– Det er det samme som om du skal bli lært matte av noen som ikke kan matematikk, fastslår han.

Tar nye grep for foto Norges Kreative Høy­skole setter av et helt år til kartlegging av jobbmarked og utvikling av fotostudiet sitt.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

hch@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Internt vil vi forandre fotofaget, og eksternt vil vi prøve å komme enda tettere på jobbmarkedet slik at studentene får de beste mulighetene.

Det sier avdelingsdirektør for Norges Kreative Høyskole i Bergen, Axel Eikner, om høy­ skolens siste ambisjoner om å utvikle fotolinjen sin.

Mangelfull utdannelse Høsten 2015 vil fotolinjen ikke ta inn nye studenter. De skal i stedet bruke tiden og ressursene på å finne ut hvordan de kan ligge foran jobbmarkedet på vegne av studentene.

– Vi skal jobbe med dette i ett og et halvt år i små prosjektgrupper og utvikle faget videre.

Det er viktig å utvikle linjen

enda mer, selv om vi allerede er veldig fornøyde med hvordan vi har fulgt opp de nyeste trend­ ene og den siste teknologien, sier Jannicke Olsen, hovedlærer i fotografi ved NKH Bergen.

Daglig leder ved Norges Fotografforbund, Terje Lie Olsen, er positiv til en utvikling i utdannelsen.

– Det er større tilbud enn etterspørsel på fotomarked­ et. Det er litt for mange med en mangelfull utdannelse som strømmer ut på arbeidsmarked­et. Tilbudet av høyskoleutdannelser som fungerer godt er noe vi ønsker skal bli bedre.

– Et års forsprang For de studentene som studerer foto på NKH nå, er linjen de går på snart henvist til historiens skraphaug. Men direktør Eikner er ikke bekymret på disse studentenes vegne.

– De får jo et års forsprang på nye kandidater til fotomarked­ et. Vi kommer også til å bringe inn de nye elementene som er aktuelle, slik at våre nåværende studenter får utbytte av pro­ sjektet.

Studenten Ine Andrea Ert-

Alltid studenter på huset Selv om arbeidsmarkedet for fotografene er utfordrende og ser ut til å trenge nye strategier,

– Det er litt for mange med en mangelfull utdannelse som strømmer ut på arbeidsmarked­et.

Terje Lie Olsen, daglig leder ved Norges Fotografforbund.

er fortsatt nærværet deres på skolen etterspurt.

– Vi har som mål å ha nye foto­ studier på plass høsten 2016, etter at de nåværende andre­ klassingene har gått ut.

Slik blir det aldri en tid uten fotostudenter på huset. Studentene bruker hverandre i forskjellige prosjekter, så det å ha fotografer tilgjengelig hele tiden er veldig viktig, sier Eikner.

PHOTOSHOP. Andreklassingene på fotolinjen ved NKH diskuterer manipulasjon av propagandabilder.

Rein Design

KARRIEREMESSE 2015 BERGEN TORSDAG 26. FEBRUAR GRIEGHALLEN KL 17–21 KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

PROGRAM ▶ Møt traineebedrifter ▶ 60 stands frå næringslivet i Sogn og Fjordane

▶ Samfunnsansvar Håkon Haugsbø intervjuer: Globalt engasjement

• Bosse Litsheim/Safeclean

FØ RE HA ND SP ÅM EL DI NG PÅ FR AM TID SF YL KE T.N O VI NN KA JA KK UR S M ED G O ’K AJ AK K

Miljøvenleg renseteknologi

• Preben Moen/Gloppen Hotell Kortreist mat og miljøfyrtårn

• Trine Lerum Etisk samfunnsutvikling

▶ Underhaldning med Jørn Trollebø Kvalheim

▶ Lett servering

22

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN

LEDIGE I SOGN OG FJORDANE TRAINEESTILLINGAR

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

ETTERFEST MED JØRN T. KVALHEIM PÅ CHAGALL

Foto Go´Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

• Melin Medical

10

28. januar 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Vil ha sivilingeniører til GreenStat

UNGE LOVENDE. Geir Anton Johansen håper de unge hodene vil redde klimaet. - Jeg tror ikke vår velferd har stimulert miljøvennlig tenking, men unge jobber og kommuniserer på andre måter.

Dette kommer til å få konsekvenser, sier han.

GEIR ANTON JOHANSEN Alder: 55 år.

Jobber som: Dekan ved ­ingeniør- og økonomifag på Høgskolen i Bergen.

Aktuell: Høgskolen har nettopp inngått avtale med Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole om samarbeid med en tverrfaglig sivilingeniørgrad. Samtidig mister mange jobben i oljesektoren på grunn av synkende oljepriser.

Så lenge petro­­ leumsvirksomhet er en nasjonal satsing plikter vi å følge samfunnet, og fortsette å tilby denne typen utdanning.

Geir Anton Johansen håper politikerne ikke undervurderer oljekrisen, og setter inn støtet for omstilling til grønn energi.

Tekst: ANNE SOFIE LID BERGVALL

aslb@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Hvorfor ønsker dere en tverrfag­ lig sivilingeniørgrad med Univer­ sitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH)?

I vår region er det lav tetthet av sivilingeniører, og det vil vi gjøre noe med. Vi har et utrolig godt rekrutteringsgrunnlag, og UiB har 260 masterkandidater hvert år på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Næringslivet vil ha større breddekompetanse, og med avtalen med UiB og NHH vil vi få det. Målet er å utdanne 200 sivilingeniører hvert år. Det skal vi få til.

Hvordan påvirker oljekrisen naturfagene?

Her er det viktig å påpeke at

det alltid har vært konjunktursvingninger i oljemarkedet.

Vi som utdanningsinstitusjon må ha et langsiktig perspek­ tiv, vi kan ikke bare skru av og på studium, og vi ser at det fremdeles er behov for sivilingeniører i olje- og gasssektoren.

I tillegg vil vi kunne eksportere kompetansen vi har til utlandet.

Samtidig er våre utdanninger omstillingsdyktige. En utdanning innen undervannsteknologi er primært rettet mot olje- og gassvirksomhet, men denne kompetansen kan også brukes innen andre felt.

Hva tror du situasjonen på olje­ markedet har å si for hvilke ut­ danningsvalg studentene tar om?

Studentene er var på hvilke jobbmuligheter som er. Samtidig er ikke situasjonen så kritisk som media hauser den opp til å være. Vi fikk signaler om denne endringen, og var forberedt på at søkertallene til studiene rettet mot petroleumsvirksomhet ville gå ned, men det skjedde ikke. Jeg blir derimot ikke overrasket om vi ser en endring de kommende årene.

Tror du flere studenter vil utdanne seg innen fornybar energi?

Jeg kan si at det vil bli viktig for studentene å ha et grunnlag for å tilpasse seg endringer i arbeidsmarkedet. Vi vil se at energi­teknologi vil bli viktigere, og at energieffektivisering generelt vil bli et større område.

Men for å kunne få til en slik endring er utdanningsinstitu­ sjonene avhengig av drivkraft, og at det er et arbeidsmarked for de ferdige kandidatene.

Hva gjør HiB for å sørge for den endringen?

Vi har blant annet gitt full støtte til GreenStat-prosjektet til Christian Michelsen Research, som er ideen om et statlig selskap for fornybar energi. Jeg tror også vi som utdanningsinstitusjon kan til dels være med å forme arbeidsmarkedet, og måten man tenker om energi på, gjennom å fremme gode løsninger innen energifeltet i våre studier, blant annet med energieffektive bygg.

Vårt viktigste arbeid blir å se de gode løsningene som tar form i grasroten, og løfte dem frem.

Hva må til for å få til det store løftet innen grønn energi?

Høyskolen og utdanningsinstitusjonene sitter tett på nærings­ livet, og er i en viktig posisjon til å kunne uttale seg. Vi bør be­ gynne omstillingen hos oss selv, men for å få trøkk på endringene trengs det finansiering. Og en satsing på ren energi i stor skala. Det gjorde man på 70-tallet med oljeindustrien, og det kan gjøres i dag med grønn industri. Jeg håper situasjonen med olje- og gassmarkedet i dag vil være en tankevekker for politikerne. Satsingen på olje og gass, også innen forsking, må gå på deres regning. Og så lenge petroleumsvirksomhet er en nasjonal satsing plikter vi å følge samfunnet, og fortsette å tilby denne typen utdanning.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister, illustratører, fotografer og layoutmedarbeidere!

Lurer du på noe?

Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt ­redaktørene: Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 45 21 45 36

Elise Kruse nyhetsredaktør 99 44 89 97

Janne Bjørgan kulturredaktør 48 05 40 13

Sesilie Bjørdal fotoredaktør 97 01 12 26

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no.

Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

SØKNADSFRIST: TORSDAG 29. JANUAR 2015. @studvestno

studvest.no

DEN DEN ST ST RE RE MULIGHETEN MULIGHETEN Ferdig Ferdigtiltilhøsten høsteneller ellerpause pausei studiene? i studiene?

BLIMED MEDSOM SOM BLI FREDSKORPSER! FREDSKORPSER! Mulighetene finner du på Mulighetene finner du på

www.fredskorpset.no/ung www.fredskorpset.no/ung

#studvest

Som frivillig i Fredskorpset utveksles du i 4 til 10 måneder til et kvalitetssikret bistandsprosjekt i Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Du deler kunnskap, får arbeidstrening og forstår mer, både om prosjektet, og kulturen du tar del i. Slik kan du vise ungt lederskap og bli en endringsagent - i eget liv, egen organisasjon og eget lokalsamfunn.

Under og etter utvekslingen får du:

INTERNASJONAL ERFARING ARBEIDSTRENING PRAKTISERT ANDRE SPRÅK NY KUNNSKAP

Fredskorpset er en del av statens utviklingspolitikk.

Hvert år gjør 600 unge mennesker en forskjell gjennom Fredskorpset.

Nå utlyser vi høstens prosjekter, med søknadsfrister fra og med 1. februar. Alle stillinger finner du på Facebook og våre hjemmesider.

facebook.com/fredskorpset

WWW.FREDSKORPSET.NO

Studvest-halv.indd 1

08.01.2015 13:50:07

EKSTREMSPORT I TÅKA

14

DET ER HELG, OG DET ER TÅKE. BERRE ØLTÅKA GLIMRAR MED SITT FRÅVER OG STÅR I VEGEN FOR PERFEKTE DAGAR MED FLYGANDE FRIKØYRING. SUKSESS. Are Fetveit forsøkte å ta speedriderlisensen i fjor, men blei stoppa av vêret. Denne helga gjekk den i boks.

og viser med å strekke hendene på skeiva opp i lufta.

Men då må det vere ein del vind, då, legg han til.

Siri Flatlandsmo Tekst

Jonas J. Eian Foto

sf@studvest.no

jje@studvest.no

Snøen lavar ned, som den har gjort store delar av vin­ teren. Rundt tre meter snø dekkar no taka til hyttene i den brunbeisa fjellandsbyen og skianlegget utanfor Voss. Pudderentusiastar kan fryde seg, og det gjeld òg skikøyrarar som dinglar under skjermar – speed­ riderane.

– Vi ofrar mykje øl til vêrgudane, seier Daniel Morsund med eit glis som avslører at det nok var meint som spøk, i alle fall delvis.

FARTSFYLT BARNDOMSDRAUM Daniel er i Myrkdalen og deltek på kurs denne helga.

Han skal saman med ein gjeng andre ferske speed­ riderpilotar få sin første utsjekk. Målet er å få lisens for å kunne fly på eiga hand.

– Speedriding er ein barndomsdraum, den perfek­ te kombinasjon mellom ski og flyging. Det er hjelpe­ instruktøren Josef Flatlandsmo si forklaring på kva denne nye sporten er. Å speedride vil seie å frikøyre på ski samtidig som ein heng under ein skjerm som liknar på ein paragli­ dar, men som er mykje mindre. Og farten er høgare, den kan komme opp mot hundre kilometer i timen.

– Speedriding gjer tilgjengeleg mange parti som er for farlege til å stå på ski ned, fortel Josef.

Han skildrar sporten som heilt super for alle som er glad i å gå på toppturar.

– Det går òg an å kite deg opp ei fjellside, seier Josef,

– BETRE FARTSKJENSLE På høgre sida av Kari Traa-trekket øvst i skibakken har gjengen med spente speedriderentusiastar på kurs samla seg. Dei har ski på beina og sekk på ryggen.

Kleda er fargerike, akkurat som menneska som ber dei. Dei ventar tålmodig på at tåka skal lette, og at dei skal kunne sjå lengre enn nokre få meter nedover fjellsida.

Hans Grong er som mange andre på kurset eigent­ leg fallskjermhoppar, og har rundt to hundre hopp i bagasjen. No har han tatt steget vidare til speedriding.

– Eg gjer dette for å få meir kontakt med bakken, få betre fartskjensle. Det er òg litt for å kjenne eit kick, seier Hans.

Han meiner speedriding er enklare å drive med enn fallskjermhopping, fordi ein berre kan gå opp på eit fjell og fly ned att.

Kursdeltakarane ventar no på eit vindauga av fly­ bart vêr. Dei mysar utover dalen, som foreløpig badar i eit kvitt lys og tjukk tåke. Vinden bles tett snø mot fjellsida. Det er kaldt å stå slik og vente.

Frode Fester er instruktør på utsjekken denne hel­ ga. Han legg vekt på skikøyring som det viktigaste ved speedriding, men at flyginga gir større mogelegheiter.

– Det er ei oppleving å køyre ski. På torsdag gjekk vi opp på Lønahorgi og speedrida ned ei kløft vi aldri har vore i før. Det var sol og fint vêr, og då blei eg glad, fortel Frode.

«Glad» verkar som eit stikkord for denne idretten.

Når humøret framleis er på topp etter timevis med venting i kulde, vind og tåke; det er det som er ekte idrettsglede.

ER DU I TVIL, SÅ ER DET IKKJE TVIL Laurdagen er nesten over, og det blei lite flyging. Fire av kursdeltakarane samlar seg i varmestova. Dei har gitt opp for dagen, men alle er likevel i godt humør.

Det er fyr i peisen, og «Home» av Edward Sharpe & The Magnetic Zeros dundrar ut av høgttalarane og skapar ei heimekoseleg stemning. Steingolvet er dekka av eit tjukt lag smelta snø, det er best å ikkje trø på golvet når ein skal gi beina ein velfortent pause frå dei stramme skiskoa. Sjølv om alle er einige om å gi seg blir vêret eit heftig diskusjonstema kvar gong tåka viser teikn til å lette.

– Det er kjipt når ein har sett av tida, og så er det kanskje berre to av fem-seks dagar ein får fly, seier Hanne Lie. Ho er kledd i ein klassisk blå, raud og kvit Mariusgenser, og drikk kakao med krem på. Daniel er der også, og påpeikar det positive med at det er dårleg vêr. Slakkline, trampoline, bading i elver, filmredi­ gering, prating, soling og eting er berre noko av det ekstrem­sportsutøvarar fordriv tida med når vêret er ekstremt lite flybart.

Samtalen glir over på tryggleik, som openbert er eit viktig tema for alle.

– Eg er eigentleg ein forsiktig person, og sjekkar alltid utstyret før eg tar det på. Det skal vere trygt og gøy, slår Hanne fast, og legg til eitt av dei mest kjende uttrykka innan ekstremsport: Er du i tvil, så er det ikkje tvil.

Denne setninga blir flittig brukt innan mange eks­ treme idrettar, og rundt bordet i varmestova denne ettermiddagen herskar det full semje om at tryggleik har topp prioritet.

15

ENDELEG KLARSIGNAL Det blir morgon att og det er framleis dårleg sikt i Myrkdalen. Likevel er stemninga god øvst i skianlegget, der speedriderane allereie er på plass; vêret ser trass alt litt lysare ut enn i går. Latteren sit laust der Josef og to av kursdeltakarane sit og skodar utover dalen, framleis i håp om at tåka skal lette, og at lyset skal bli berre litt mindre flatt.

– No ser eg heile tre stolpar, ropar ei av kursdeltakarane og peikar ivrig på skitrekket.

Ei av dei legg skjermen fint utover snøen, sjekkar at det ikkje er krøll på linene, stiller seg opp med armane ut til sida og ventar på klarsignal. Det kjem, og ho glir framover. Skjermen blir fylt med luft. Så ropar Josef: – Brems! Brems!

Ho ramlar over ende, skjermen krøllar seg saman og dett i bakken. Snøen virvlar rundt ho. Ho hadde rett og slett gløymt å stramme skiskoa. Problemet er snart fiksa, og ho susar nedover fjellsida, med den mjuke laussnøen nokre meter under skituppane.

UVÊR. Snø, vind og tett tåke gjorde det vanskeleg å speedride i Myrkdalen i helga.

MANGLANDE ØLTÅKE Når kurset er over samlar heile gjengen seg utanfor varmestova for å oppsummere helga. Alle har fått speedriderlisens. Dei ser blide og fornøgde ut, trass ei tåketung helg. Instruktøren Frode anbefaler alle å øve meir i Myrkdalen før dei bevegar seg vidare til vanskelegare terreng.

Vêret blei ikkje heilt som deltakarane hadde ønska denne helga. Spørsmålet er om dei ofra nok øl til vêrgudane?

– Nei, det er sikkert det som er problemet, seier Daniel og ler.

SPEEDVENTING. Josef Platlandsmo (t.v) og Hanne Lie måtte finne fram sitt mest ekstreme tålmod i snøvêret.

16

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Snakker rett fra levra

Av Ina Christine Eide MAGNUS EKELI MULLIS

og Adrian Broch Jensen

På utveksling i California, USA.

1 Hvilken artist uttalte i 1966 «Vi er mer populær enn Jesus»?

2

9

I hvilket år skjedde Tsjernobylulykken i Sovjetunionen?

Og i hvilket år forliste skipet på sin jomfrutur?

3

10

I Afrika er det fem land som begynner på bokstaven G. Hvilke?

Hvor mange meter er et maratonløp?

4

11

I hvilken bok av Lars Saabye Christensen dukker Fred og Barnum opp?

Hvilken øy er størst av de spanske Kanariøyene?

16

17

12 Hvilket år «oppdaget» Columbus Amerika?

Hva er en annen medisinsk betegnelse på «pyreksi»?

13

6 I hvilket stjernebilde finner vi Polarstjernen eller Nordstjernen?

Fra hvilken film er det kjente sitatet «You’re gonna need a bigger boat» hentet fra?

7

14

Hvor lang tid bruker lyset fra solen til jorden?

Og hva med «Dom trudde æ va dau... Æ va vel faen ikke dau...»?

8

15

I hvilken by var Titanic registrert?

Hvilken klassisk, norsk bok åpner med setningen: «Sofie Amundsen var på vei hjem fra skolen»?

18 Hva er egentlig «apostelens hester» (nå er vi ferdige med det dagsaktuelle)?

19 Vi avslutter med hesterelaterte spørsmål: Hva kalles hunnhesten til hun er fire år gammel?

20 Og etter at hun er blitt fire år da?

9. 14. april 1912.

10. 42 195 meter.

11. Tenerife.

12. 1492.

13. Jaws/Haisommer.

14. Kill Buljo.

15. Sofies verden av Jostein Gaarder.

16. New York.

Svar:

For hvilken utenlandsk fotballklubb spiller Martin Ødegaard (og som et bonusspørsmål: hvor mye hevdet engelsk presse at den unge mannen tjener i året)?

1. John Lennon.

2. Natt til 26. april 1986.

3. Ghana, Guinea, Gambia, Guinea-Bissau og Gabon.

4. Halvbroren.

5. Feber.

6. Lille bjørn.

7. Ca. 8 minutter og 27 sekunder.

8. Liverpool.

5

Så til noe mer dagsaktuelt: Det norske arkitekt- og designfirmaet Snøhetta, er snart i mål med å gjøre «hele verdens veikryss» mer fotgjengervennlig. I hvilken befolkningsrik by foregår arbeidet?

17. Real Madrid (over 40 millioner kroner).

18. Beina. Det er en omskrivning av å gå til fots - å bruke apostelens hester. Bakgrunnen er at apostlene og misjonærer ofte tilbakela lange strekninger til fots under forkynningen.

19. Hoppe.

20. Merr.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Det er ikke vanskelig å bli inspirert til arbeid når campusområdet jeg trasker gjennom på University of California, Berkeley, er et fargesprakende gilde av stolte akademiske tradisjoner, glødende studentengasjement og fakulteter et museum verdig. Her er plutselig jeg, på verdenskjente Berkeley, smått forundret over hvordan ansiktene, stemmene og historiene til noen av USAs mest ressurssterke og suksessrike studenter og professorer ser og høres ut.

Fra de samme gatene føttene mine trasker, nådde illsinte Berkeley-studenter i fjor høst ut til hele verden gjennom demonstrasjoner mot politivolden som for alvor satte fart på rasediskusjonen i USA igjen. Allerede er Ferguson-drapet, og amerikanernes opprør mot det, på pensumlisten min. Sociology of Law professoren min startet vårens første forelesning med en flammende tale der han avsluttet med å dedisere faget og hans bidrag til det, til Michael Brown. #Blacklivesmatter var på ingen måte noe enkeltstående øyeblikk, men en løpende bevegelse, som de sier her.

Fra studiene i Bergen er jeg vant til forelesninger der vi holder oss til pensum, der foreleseren er den som prater 95 prosent av tiden og der studentenes bidrag stort sett begrenser seg til pensumsrelaterte spørsmål.

I timene jeg har vært på til nå, har forelesningene nærmest vært en løpende dialog.

Professorene snakker rett fra levra, og studentene svarer ofte kontant, kritisk og drar gjerne inn lange resonnementer fra egne erfaringer. Det er uvant å ikke ha noen anelse om hvilken retning forelesningen vil gå, men det føles herlig befriende og spennende samtidig.

Bortsett fra samfunnsengasjementet i forbindelse med politivolden, er det umulig å overse at sport, og da spesielt basketball og amerikansk fotball, er en stor del av studentmiljøet. Tusenvis av studenter går rundt på campus med «Go Bears»-t-skjorter og ymse supportereffekter for å støtte opp om de utrolig mange California Golden Bearslagene. Selv synes jeg det er smått utrolig at studentene er så lidenskapelig opptatte av sport der reklame, opphold og pauseunderholdning opptar mer tid enn selve spillet.

Men meg om det… Go Bears!

Sol, 15 til 20 varmegrader og god stemning er det siste jeg har å melde fra The Golden State for denne gang. Jeg ønsker dere alle et godt semester og en fin vår der hjemme.

So long, y’all!

17

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Squash-spaghetti med ertepesto og laks

M AT

NERD HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Dette er enkel og sunn hverdagsmiddag på sitt beste, som du lett slenger sammen på under 20 minutter. Tar jeg ikke helt feil, er kombinasjonen pasta og laks en gjenganger på veldig mange studentmiddagsbord rundt omkring. Trenger du litt variasjon fra den kjente og kjære varianten, er denne utgaven hakket freshere! Jeg blir i alle fall glad av både smaken og fargene i denne retten. Her har jeg brukt fersk squash og laget squash-spaghetti med en gulrotskreller. Du kan godt gi squashspaghettien et raskt oppkok, men jeg synes det er vel så godt å bevare litt av spensten og spise den rå. Ertepestoen slenger du enkelt og greit sammen i en foodprosessor eller blender.

Ingredienser

Slik gjør du:

Én porsjon, med pestorester et stykke laksefilet (125g) ønsket krydder 1 squash

Bak laksefileten i ovnen med ønsket krydder på toppen, i cirka 15 minutter. Jeg brukte paprikapulver, sitron og pepper. Vask squashen og riv fine strimler av hele grønnsaken. Ha alle ingrediensene til pestoen i en foodprosessor eller blender, og kjør til det har blitt en jevn puré. Smak til med salt og pepper, og eventuelt litt mer karri.

Pestoen er nok til i alle fall to personer, men anbefaler deg å lage litt mye når du først er i gang, for dette er digg. Den holder seg godt i kjøleskapet i lengre tid, og passer også supert som pålegg eller som tilbehør til annen mat. Topp squashpasta med ertepesto og ovnsbakt laks.

Ertepesto 1 boks hvite bønner (ca 240 g) 3 dl kokte grønne erter 1 fedd hvitløk 1 ts karri salt og pepper 1 ss olivenolje

18

STUDVEST

I eit medtatt kollektiv i Rosenbergsgate bur Silje Myrseth, Ida Vasstrand, Thea Wiig og tre til. Dei hengjer alt dei finn på veggane.

Ida: –Leilegheita var herpa då eg flytta inn, eg leigde eit rom usett.

Den var fylt med dritt, vi brukte oste­ høvel for å skrape matrestar av kjøkk­ endiskane. Vi hadde 13 steikepanner og ingen kunne brukast, vi fann også ein do som var ute av drift. Vi trudde dusj­ kabinettet var frosta, men då vi vas­ ka det blei det så blankt at ei av jentene gjekk på det.

Tekst og foto: SESILIE BJØRDAL

Silje: – Eg har ikkje stole skiltet, eg fann det på bakken og plukka det med meg. Det må vel vere greitt?

Silje: – Merka i taket er agurkar. Vi konkurrerte om kven som kunne få flest til å henge fast ved å kaste dei opp, no sit dei som støypt.

Thea: – Vi hengjer opp ting folk har gløymt igjen, vi har til dømes ein sko på veggen.

Ida: – Geværet kom av seg sjølv unde ein fest, trur eg.

Ida: – Nøklane låg igjen etter ein fest, kanskje nokon kjen­ ner dei igjen i avisa?

Vi hang dei uansett på veggen.

Ida: – Folk har kome og gått. Ein gang flytta det plutseleg inn ein hund, den var rasist og hata born.

Den måtte sjølvsagt ­flytte ut.

Ida: – Mykje har forsvunne gjennom tidene. To gan­ gar har folk kome inn og stole ting. Ein tjuv tok alle toalettsakene til ein av guta­ ne, alle tampongane mine, kjøttdeig og nokre verdisaker.

Thea: – Alle har vore på fest her, eg var her då eg var 17 år. Ida: – Ein av mine kollegaar på 45 år meinte ho hadde vore her då ho var 20.

Thea: – Bilda er alle tatt i lei­ legheita, og er av alle som har budd her og deira vener.

Folk som er på besøk finn alltid nokon dei kjenner på veggen. Det er rundt 200 bilde på veggen.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

19

STUDVEST

EKSPONERT

MICKAEL ADATO Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det var aarle i Tiden, da Ymer bygde, var ej Sand eller Sø eller svale Bølger, Jord fandtes ingensteds eller over den Himmel, Ginnungagap var, men Græs ikke.

Völuspå

20

28. januar 2015

KULTUR

STUDVEST

URØRTFINALIST PÅ HULEN

• Førre veke blei Silja Sol stemt inn i Urørtfinala, og fredag 30. januar speler ho på Hulen. Til P3 beskriv bergensaren musikken sin som «vis-

esang i eit pønkete format», og hennar debutalbum «På hjertet» fekk terningkast fem av Bergens Tidende. I Urørtfinalen skal ho konkurrere mot fire andre artistar, som blir røysta fram av lyttarane på P3.

Lovlydige lyttere Ulovlig fildeling av musikk har nærmest blitt utryddet de siste årene. Behovet er rett og slett ikke der lenger.

Tekst: OLE LØKKEVIK

ol@studvest.no

LIVE VEDELER NILSEN

lvn@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Åtte av ti strømmer Strømmetjenester som Spotify, Wimp og Beats Music har blitt den dominerende plattformen for musikklytting de siste årene.

Interesseorganisasjonen for plateindustrien, IFPI Norge, viser i en undersøkelse gjennomført i desember 2014 at 80 prosent av de spurte under 30 år bruker strømmetjenester når de lytter til musikk.

– Undersøkelsen bestod av rundt 1200 mennesker i en alder fra 15 til 30 år. Vi går ut ifra at vi fikk ærlige svar, men det kan vi ikke garantere, sier Roy Erland Funner, prosjektsjef i IFPI Norge.

Illustrasjonsfoto

– Jeg lastet ned mye musikk før av samme grunnen som jeg benytter meg av strømmetjenester i dag, nemlig tilgjengelighet, sier Emil Andreassen.

Han er student på lektorprogram i naturvitenskap og matematikk på UiB, og hører i likhet med de fleste av sine studiekamerater på musikk hver dag. Dette går som regel via strømmetjenesten Spotify.

– Musikkutvalget er veldig godt og tjenesten er bruker­ vennlig både på PC og mobil.

Også er det lett å finne ny musikk, sier han.

HELE TIDEN. Strømmetjenester har gjort musikk lett tilgjengelig, enten du er hjemme eller på farten.

Det er ingen god grunn til å laste ned musikk ulovlig lenger. Lovlige musikktjenester har blitt veldig tilgjengelige.

Det er ingen god grunn til å laste ned musikk ulovlig lenger.

Roy Erland Funner, prosjektsjef i IFPI Norge

Av samme målgruppe er det kun fire prosent som bruker ulovlige fildelingstjenester som kilde til musikklytting. I 2009 svarte 70 prosent i samme målgruppe at de lastet ned musikk ulovlig. Nedgangen på 66 prosent kommer ikke som noen overraskelse for Funner.

– Dette er i tråd med trenden vi har sett gjennom hele 2014.

Nordmenn punger ut Prisnivået på ulike strømmetjenester ligger på 99 kroner i måneden for et utvalg på over 20 millioner sanger. Kristin Eldnes, PR- og kommunikasjonssjef i den norske strømmetjenesten Wimp, sier plateselskapene i høy grad setter dette prisnivået, og musikktjenestene utbetaler den store majoriteten av alle

inntekter tilbake. Hun synes prisen er rimelig.

– Vi ser i hvert fall at nord­ menn er villige til å betale.

Storkonsumentene av musikk synes det er svært billig med 99 kroner per måned for musikk­tilgang både hjemme og på farten, for eksempel sammenlignet med prisen på en CD, sier Eldnes.

Student og musikklytter Andreassen synes heller ikke at det er noe å utsette på prisen. Nedlasting av musikk gjør han bare hvis strømmetjenestene ikke tilbyr sangene han leter etter, og kjøp av fysisk musikk har han ikke gjort siden ungdomsskolen.

– Jeg husker jeg kjøpte et

album av Metallica. Det tror jeg er det eneste minnet jeg har av å ha kjøpt musikk, sier han.

200 kroner blir mye Lett tilgang til et stort musikk­ utvalg er nærmest blitt en avhengighet, synes Andreassen.

Han er villig til å betale mer hvis det skulle komme endringer i prisen, men har likevel en øvre grense.

– Jeg hadde nok fortsatt å betale om prisen økte med 50 kroner. Nærmer vi oss 200 kroner eller mer, hadde jeg vurdert andre måter å finne musikken på.

Eldnes i Wimp hevder det alltid vil være prisutvikling i markedet, både oppover og

nedover. I deres tilfelle har de valgt å satse på spesialtjenesten Wimp HiFi til 199 kroner for de som ønsker seg bedre lydkvalitet.

Savner ukjente artister Selv om Andreassen er fornøyd med Spotifys tilbud ser han rom for forbedringer.

– Jeg skulle ønske det var mulig å finne flere ukjente artist­er. Det er grunnen til at jeg benytter meg av gratistjenester som Soundcloud eller Youtube, fordi hvem som helst kan legge ut musikk på disse plattform­ ene, sier han.

STUDVEST

21

28. januar 2015

EI VEKE MED FILMFEST

• Bergen kinos vekelange presentasjon av det dei kallar kvalitetsfilmar startar til helga. Frå 30. januar til 5. februar vil dei mellom

anna vise «Wild» med Reese Witherspoon og «Jag stannar tiden», ei forteljing om filmfotografen Vladislav Mikosha. I år som i fjor inviterer Blått Lerret på regissørintervju og samtalar om film.

LITE FART I VGTV

NYE NAMN TIL BOREALIS

konkurrenten TV 2 Nyhetskanalen har ein andel på 2,4 prosent.

Strategidirektør i VGTV, Thomas Manus Hønningstad trur det vil betre seg, og pekar på at det tar tid å endre folks tv-vaner.

Britane Lucy Railton og Russell Haswell reiser opp til Kirkenes for å la seg inspirere, før dei vender tilbake til Bergen for å fremføre bestillingverket på den musikkeksperimentelle festivalen som arrangerast i Bergen i mars. Det kjem også ein trio av improvisatørar og forfattarar frå Sør-Korea, samt ein japansk lydkunstner og musiker.

• I snitt er 152.000 innom VGTV-kanalen kvar dag, skriv Bergens Tidende. Det gir ein markedsandel på skarve 0,3 prosent, medan

•

Musikkstrømming HVORDAN LYTTER DU TIL MUSIKK? HVA SYNES DU OM PRISENE PÅ STRØMMETJENESTER?

CAMILLA E. KALLEKLEIV Økonomi og administrasjon på BI – Jeg lastet ned musikk før, men så begynte jeg å bruke Spotify.

– Jeg benytter meg av en venninne sin konto, så prisen er litt irrelevant.

ELISE KVALE Administrasjon- og organisasjonsvitenskap på UiB – Før brukte jeg Spotify, men nå lytter jeg til radio.

– 99 kroner var greit før da jeg hadde jobb, men nå som jeg ikke jobber er det litt mye. Det var derfor jeg begynte å lytte til radio.

JUBILEUMSTILTAK. – Det ligger mange store muligheter her. Man kan vise våre konserter på kino for eksempel, eller fremvise solister på storskjerm, sier Henning Målsnes for Bergen Filharmoniske Orkester.

Dovregubbens digitale konserthus RUY BLANES Forsker i sosialantropologi på UiB – Jeg benytter meg av litt forskjellig: Spotify Free, Bandcamp og iTunes, der jeg både kjøper og lytter, samt radio.

– For konsumentene er det en god og rettferdig pris, men ikke for ­artistene.

– Vi håper at folk kommer til å se konsertene våre på tablet, PC og mobil, sier Henning Målsnes i Bergen Filharmoniske Orkester.

Tekst: ØYVIND HJARTNES

oh@studvest.no Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

OSCAR HJARTÅKER Sammenlignende politikk på UiB. – Spotify for alle penga!

– Absolutt grei pris, men de mangler AC/DC. Et samarbeid med WIMP hadde muligens vært noe.

BENJAMIN BORCH Geografi på UiB. – Jeg bruker Spotify, men laster noen ganger ned sanger og har de i local files-mappen.

– En studentvennlig pris. Skulle de økt prisen måtte de gjort det litt og litt, og ikke økt for mye.

Skulle jeg satt en grense ville jeg sagt 200 kroner.

– Men det er gjerne litt vanskeligere med klassisk musikk, det varer litt lenger enn tre minutter, sier han og fortsetter: – Vi har seks kameraer som står rundt i huset, både på scenen, blant orkesteret og i salen. Alle er fjernstyrt fra studio, sier informasjonssjef for Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), Henning Målsnes.

Grieghallens siste storsatsning gjør det mulig å se konserter helt uten å kjøpe billett.

1500 har sett på nett – Torsdag hadde vi vår første livesending med Tsjaikovskijs femte symfoni som ligger på nett nå. I løpet av uken har 1500 sett på konserten. Det er veldig gode tall, og vi tror de kommer til å øke.

På BFOs egen nettside Digitalt Konserthus vil man kunne se konserter direkte ti ganger i året, samt opptak av konserter.

Disse kan man se fra hvor som helst, helt gratis.

– Jeg tror ikke det vil påvirke besøkstallene negativt hvertfall. Tvert i mot tror jeg vi vil få økt oppmerksomhet som igjen vil øke besøkstallene, sier Målsnes.

– Vi har vært mye på sosiale medier. Folk har delt og kommentert mye, sier han.

En av de ti konsertene man skal kunne se direktesendt er BFOs storsatsning «Score». Her skal de spille gjennom komponerte verk fra videospillens

Det vil nok ikke gi den samme mektige opplevelsen som man får når man sitter i salen og kjenner musikken i hele kroppen.

Marianne Borchgrevink-Brækhus, konsertgjenger

Best å være tilstede – Det er en fin måte å nå folk som ikke kan komme seg til konsert, og for å finne ut om musikken de spiller er noe for deg. Spesielt siden billettene er litt dyre, sier Marianne BorchgrevinkBrækhus.

Hun spiller cello i Ung Symfoni og drar i blant på konserter med BFO. Hun mener det skal mye til for å slå den ekte konsert­opplevelsen.

– Det vil nok ikke gi den samme mektige opplevelsen som man får når man sitter i salen og kjenner musikken i hele kroppen.

Utvider programmet Målsnes håper den økte aktiviteten på internett, vil skape større interesse blant unge.

verden med alt fra det norske «Age of Conan» til det internasjonale «Assassin’s Creed». Arr­ angementet har blitt markedsført på Facebook og har allerede nådd nærmere 300 påmeldte.

På fredag hadde de også gratiskonsert i samarbeid med åpningsmøtet til Studentersamfunnet.

– I vår har vi hatt en rekke arrangement i samarbeid med studentorganisasjonene. Vi har også besøkt Det akademiske kvarter, og har alltid plass til flere studenter, sier Målsnes.

22

28. januar 2015

STUDVEST

KULTUR

Blanke ark, tegnestifter og pils

LOGISK. – Jeg har tegnet mye før, men det er fordi jeg har jobbet i barnehage. Det er første gang jeg tegner her på Landmark, sier binær-tegner Lasse Rundsby, som egentlig bare kom innom for en øl.

Både strekmenn, sol-esel og binære virkelighetstolkninger ble drodlet da tegnekveldserien «Høyt nivå» ble arrangert på Landmark.

Tekst: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

– Tror dere tusjene her er gratis? bryter det ut fra en av de oppmøtte. Det er fredag kveld og på Landmark skal det tegnes både på høyt og lavt nivå.

På et etter hvert fullstappet langbord dekkes det raskt opp med tegneark, øl og tusjer i alle farger og former. På storskjermen foran scenen hvor det til vanlig spilles konserter, fremheves tidligere tegnebragder i samspill med DJenes ambiente, tidvis intense, men for det meste rolige musikk. Rett ovenfor DJ-bordet sitter en skjeggete kar i en tykk jakke og streker intenst rekker med ett-tall og nuller i en ramme.

Binær virkelighet – Vi lever i en virtuell virkelighet satt sammen av kun data og

i­nformasjon. Det begynte med én encellet organisme som ble omdannet til en tocellet organisme. Hver del må inneholde motsetningen av hverandre.

Det er det alt omhandler, alt er sammensatt på en logisk måte, sier Lasse Rundsby engasjert, før han går inn i en lang avhandling om hvordan han ser på verden og fri vilje, vist på A4arket foran seg med endeløse binære rekker. Egentlig kom han kun innom for én øl.

– I sentrum er bevisstheten, sier han om det til nå tomme sentrum av arket.

Hobbytegneren er per nå ikke helt sikker på hvordan han skal vise dette visuelt, men ymter frempå at det nok kommer til å bli et fyldig fargespek­ ter for å gjøre det enkelt.

aktige fonter, små kreaturer eller strekmenn. Det ble også i løpet av kvelden observert et par kjønnsorgan, før arkene subtilt ble krøllet og gjemt i diverse lommer. Pådriver og ildsjel bak arrangementet, Sturla Heggdalsvik, som er utdannet billedkunstner, sitter selv og tegner et sol-esel.

– Noen sa ordet «leselos», og jeg snudde ordet. Det ble sol-esel. Det er litt random.

Det å slippe at det skal bety noe er ganske befriende, sier han mens han streker videre på skapningen.

«Høyt Nivå» er et enkelt konsept. Alle som er interessert i å sette en strek på et ark skal kunne komme, og Heggdalsvik har siden de startet konseptet i slutten av 2013 arrangert opp mot femten tegnekvelder.

Hjemme hos venner og på utested­ er, med og uten livemusikk. Selv om kvelden kalles «Høyt nivå», er det få krav.

– Det skal være slumsete og fritt, sier Heggdalsvik.

Slumsete og frie sol-esel De fleste oppmøtte på tegnekvelden «Høyt nivå» har ikke tenkt like mye gjennom sin tegning som Rundsby, og sitter enten og drodler graffiti-

Bortgjemte proffer – Det var litt mer fristende å stikke innom her for å sosialisere i kveld, sier tegner Tom Kosmo, som egentlig skulle vært på atelieret et steinkast

Det skal være slumsete og fritt.

Sturla Heggdalsvik, billedkunstner

unna Landmark.

Selv om han sitter litt bortgjemt i det ene hjørnet, er han og vennene lette å legge merke til. De har med egne tegnesaker, blyanter med millimeter-variasjon og lærinnbundne tegnebøker. Det produseres hyperealistiske og imponerende godt

skyggelagte menneskefjes i et like overraskende tempo. Men i kveld er det mer hyggen enn jobben som gjelder.

– Det er gledelig at folk vil møtes for å tegne en fredags­ kveld. Det er en annen måte å møtes på og sosialisere når man er ute på byen, sier tegneren.

FOLKEKUNST. Tidligere mesterverk pønsket ut av deltakerene over en øl og helgehygge ble vist på storskjermen, komplementert med DJenes rolige stemningsmusikk.

STUDVEST

23

28. januar 2015

KULTUR

KRABBER. – Kan du høre krabbene? sier Øyvind Hegg-Lunde mens han spiller. Øyvind Skarbø smiler og trommer videre.

Det gamle ekteparet Friimprovisasjonsduoen Crab is Crap spiller så fritt de kan.

Begge spiller trommer, og de har samarbeidet i 14 år.

Tekst: JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

– Navnet Crab is Crap kommer fra da jeg bodde i Afrika et år, og da var det en husmor som satt i en bakgård, hver dag i et år, nærmest. Og det var masse krabber som fartet over denne bakgården hele tiden. Og hun ropte «Crab is crap!», hele tiden, sier Øyvind Hegg-Lunde.

Crab is Crap er en trommeduo som driver med fri­ improvisasjon. I utgangspunktet var det en trio, med Øyvind Hegg-Lunde og Øyvind Skarbø på trommer, og Even Hermansen på gitar. Da gitaristen sluttet fortsatte Hegg-Lunde og Skarbø prosjektet. Fremdeles spiller de oftest sammen som en trio, men med forskjellige tredjemenn.

Går hverandre på nervene De har nå spilt sammen siden 2001, gjør seg klare til plateslipp i februar og spiller på Finsejazz

siste helgen i januar.

– Det er absolutt et unikt samarbeid. Det er sjeldent man jobber sammen så lenge, og da vil det jo oppstå ting en ikke kan få til med andre folk, sier HeggLunde, som med sitt lyse hår kalles Øyvind-lys.

På øvingslokalet hvor vi møter dem står det et trommesett og et piano, på veggene henger basser og gitarer, og gulvet er strødd med ulike perku­ sjonsinstrumenter.

– Vi er, for å bruke den gamle klisjéen, som et gammelt ektepar. Vi går hverandre på nervene, og så spiller vi inni­ mellom. Det er bare en del av vårt menneskelige forhold, sier Øyvind Skarbø, med svart hår og det følgelige kallenavnet Øyvind-mørk.

Hvordan forholdet er mellom dem, dagsformen og publikum, har en effekt på lydbildet, så hvis en er forbannet kan man trolig høre det.

Skal føles bra Innenfor friimprovisasjon kan man ty til elementer fra alle slags musikksjangre, og skiller seg fra mer regelstyrte former for improvisasjon.

– Man holdt på med jazzimprovisasjon i seksti år, og det er blitt veldig systematisk og rigid.

Så kom friimprovisasjon som et svar på det, hvor man bare gjør det som føles bra. Det vi tenker på som friimprovisasjon er at vi kan spille det vi vil, sier Skarbø.

spilt ufattelig mye forskjellig musikk, og hørt fire tusen plater. Vi har utrolig mye forskjellig i verktøykassen som er hentet fra alt mulig i musikkhistorien.

Nøkkelskraping Bandet har ingenting imot å spille jazzete impro, heller ikke skraping med nøkler eller en mikrofon mot vinden utelukkes.

Men de bruker også gjerne elementer fra pop og rock.

– Det betyr i prinsippet at vi møter på scenen og ikke vet hva vi skal gjøre. Men så har vi

Rart og fengende På en konsert bandet nylig spilte på Kvarteret brukte de mye av scenetiden på å ommøblere lokalet, og dette poengterer mantraet deres om at alt kan skje.

– I den type konsert lærer man mye om seg selv ved å gjøre en del valg som i og for seg ikke blir sett på som helt logiske

i en sånn setting. Der er det en oppdagelse i seg selv å tørre å gjøre det, og dra publikum med på noe som er ganske rart, sier Hegg-Lunde.

Selv om bandet lager musikk på en særegen måte er de ikke ute etter å være utilgjengelige.

– Vi prøver å spille det fritt, og der det kan oppstå en reggaegroove eller en discogroove, som folk som aldri har vært på en fri-impro konsert kan synes er spennende.

GNIST. Pop, rock, jazz - og en lighter. Alt kan brukes som instrument for Crab is Crap.

24

28. januar 2015

ANMELDELSER FILM Komedie

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«What We Do in the Shadows» Regi: Jemaine Clement, Taika Waititi

Som lyn fra klar himmel

Foto: ENTERTAIN NORWAY AS

De få som har blitt produsert har hvertfall ikke klart å nå opp til den ribbein-sprengende hysteriske komikken til «Borat». Men med «What We Do in the Shadows» gjennopplives ikke bare sjangeren, den bringer nytt blod til bordet, gjennom vampyrer.

Helt siden Sacha Baron Cohen tok verden med storm i «Borat», fulgt av den undervurderte FILM Animasjon

«Brüno», har man sett ytterst få tulledokumentarer eller såkalte mockumentaries de siste årene.

Første del av filmen utspiller seg

«What We Do in the Shadows» spiller på vampyrenes særtrekk og pirker hull i disse til stor komisk gevinst. Særtrekkene fremstår som vanskeligheter man ellers ikke ville tenkt på.

Som at en kveld på byen blir til en umåtelig vanskelig affære ettersom vampyrer alltid må

inviteres inn, samtidig som de heller ikke har speilbilde. Så forfengelige som de er løser de dette ved å skisse hverandre på tegnblokk, og bønnfale vaktene om å bli invitert inn.

Denne selvrefererende humor­ en er grunnen til filmens suksess. Den er så sjokkerende absurd at man kan ikke gjøre annet enn å le. Skuespillerne er perfekte i rollene sine, og leverer uttrykksløse, hysteriske replikker med en overseriøs tone.

Samtidig er de en sjarmerende gjeng som man gjerne heier på og ler heller med enn av, selv når de ubesvært begynner å legge avispapir på gulvet for å demre blodspruten til et intet­ anende offer. ØYVIND HJARTNES

«Big Hero 6» Regi: Don Hall og Chris Williams

Foto: THE WALT DISNEY COMPANY NORDIC

- Som å spoone en varm marshmallow

Animasjonsfilmen om ten­ årings­geniet Hiro Hamashi og

vennene hans er basert på Marvel-serien med samme tittel, og

TV-SERIE «Silicon Valley»

SYKT PÅ KORNET. I HBOs «Silicon Valley» følger vi en softwareutvikler som prøver lykken i teknologiindustriens krybbe. Serien tar Silicon Valley-kulturen utrolig på kornet, og mye av humoren ligger i at virkeligheten ofte overgår serieskapernes vitser. Mange av seriens hovedkarakterer baseres på faktiske Silicon Valley-kjendiser. Napster-grunnlegger Sean Parker, spilt av Justin Timberlake i «The Social Network», har for eksempel et sidestykke i Erlich Bachmann. Vi møter også på kjente arketyper som tech-libertarianere og «brogrammers».

ANDREAS REKDAL

Viago er en 183 år gammel vampyr utstyrt med renessanseklær og en uvanlig tørst for menneskeblod. Romkameratene hans, den 800 år gamle Vlad «The Poker» og Deacon er også vampyrer. Til og med Petyr, kjellerens nosferatu holder til i samme hus. For å overleve trenger de naturligvis menneskeblod, og anskaffelsen av dette byr på harde utfordringer for gjengen. Men alt endrer seg når de får et nytt medlem i gjengen med tilknytninger til menneskeverden på godt og vondt.

som en episode av «Borettslaget», der trivielle konflikter om hvem som skal ta den blodige oppvasken fører til intense hissekonkurranser. Ved å sette opp filmen med strukturen til en dagligdags dokumentar mot det faktum at alle deltakerne er vampyrer, har filmskaperne truffet gull. Regissører og skuespiller Jemaine Clement, best kjent fra «Flight of The Conchords», sammmen med Taika Waititi har skrevet et manus full av sylskarp satire man ikke har sett maken til siden Conchords’ glansdager.

handler om en gruppe unge genier som bruker sine små grå til å redde verden. Hiros bror Tadashi dør i en brann på universitetet.

Hiro er knust, men finner ved en tilfeldighet brorens helsetjenesterobot Baymax som hjelper ham på bena igjen. Det blir starten på et underlig vennskap mellom roboten og den unge gutten.

Roboten Baymax, Hiro og storebrorens venner fra universitetet prøver sammen å finne skurken som har stjålet Hiros nyeste opp­finnelse og truer byen med kaos og ødeleggelse. Å le og gråte om hverandre i en øde kinosal klokken ni om morgenen av en animasjonsfilm som egentlig er ment for barn, er ikke noe jeg opplever ofte.

Særlig den overivrige roboten ­ Baymax og hans klønete paro­ dier på menneskelig oppførsel fremkalte gjentatte k ­ niseanfall

på bakerste rad. Mange av replikkene til karakteren Fred, dub­ bet av Tore Sagen i den norske versjonen, kommer helt sikkert til å bli en del av hverdagslin­ goen til barn og barnslige voksne. Et av sitatene er en knakende god beskrivelse av hvordan det kjennes etter å ha sett filmen: «Dette er som å spoone en varm marshmallow».

Som det heter på insta-fint: #denfølelsen.

Mange av Disneys produk­ sjoner det siste tiåret, slik som «High School Musical»-filmene og «Hanna Montana», har vært nærmest tappet for moral og virkelighetsnærhet - denne trenden virker å ha snudd de senere årene med filmer som «Frost» og «Big Hero 6». I tillegg til masse kule superhelteffekter som laserhender og flammekasterdrakt, tilbyr «Big Hero 6»

NETTSIDE BOK Nukemap Classic

BOMBESIKKER MORO. Dette geniale nettkartet passer både for den sprengelystne og for den paranoide. Her kan du skrive inn en hvilken som helst destinasjon, hjembygda di for eksempel, og velge blant atombomber av varierende størrelser for å se hvor langt unna du må være hvis det smeller. Veldig trygg og risikofri bombing som passer for alle barn i voksen alder.

LIVE VEDELER NILSEN

en viktig lekse i moral for små og store: Det er kult å lære, og det er kult å hjelpe andre. Mange vil kanskje synes at «virkelighets­ nær» er et lite passende begrep brukt om en superheltfilm, men for denne superheltfilmen må vi nesten gjøre et unntak. Det handler ikke primært om snakkende rakettroboter eller portaler til andre dimensjoner. Det handler om sorg, og om viktigheten av å ha noen som kan hjelpe en på bena igjen. Det handler om at ting kanskje ikke alltid ordner seg for snille gutter, slik ordtaket sier, men at snille gutter må bruke hodet og ordne ting selv.

«Big Hero 6» er en knakende god film både teknisk og innholdsmessig, og kommer til å gå rett til hjertet på mange flere enn lettrørte anmeldere på bakerste rad.

LIVE VEDELER NILSEN

TV-SERIE «Pretty Little Liars»

THE GUILTIEST OF PLEASURES. Dette er kongen, tsaren, caesaren, keiseren og herren over alle guilty pleasures. Dette er en sånn serie hvor du sitter igjen og tenker «Har jeg begynt med selvskading?», men som du bare må se en episode til av. Serien handler om fire venninnner som prøver å løse mordet på den femte venninnen. Samtidig blir de overvåket og utpresset av den mystiske «A», som kjenner aller deres hemmeligheter. Du kommer til å irritere deg til håret ditt faller av om hvorfor de ikke går til politiet. Men du har lyst til å vite hvem som er «A».

ANNE SOFIE L. BERGVALL

STUDVEST

25

28. januar 2015

ANMELDELSER FILM Drama

«Irenes to liv» Regi: Valeria Golino

Vemodig hjelp

Foto: EUROPAFILM AS

Gjennom det hemmelege nett­ verket som tilbyr aktiv døds­ hjelp får ho klienten Grimaldi (Carlo Gecchi). Då det kjem fram at han ikkje er dødssjuk, klarar ikkje Irene å halde seg profesjonell lenger.

Irene (Jasmine Trinca) lever to liv. Eit «vanleg» som faren, vener og hennar gifte elskar MUSIKK Folkrock

tar del i, og eit der ho under dekknavnet Miele gir aktiv døds­ hjelp til sjuke menneske.

Med denne stilfulle og sterke filmen har Valeria Golino gjort ein bra debut som regissør.

Den har allereie vunne prisar ved mellom anna dei italienske Golden Globes, Brussels Euro­ peiske Filmfestival og filmfest­ ivalen i Cannes. Ho nyttar kon­ trastane mellom Irene sine to liv godt. I det eine finn vi ei kald, distansert og til tider uperson­ leg Miele som hjelp mennesker å døy. Gjennom scener frå Irene sitt «vanlige» liv får ho fram livs­ gleda. Då Irene sine to liv startar å smelte i hop, blir filmen meir prega av kjensler. Irene får meir djupne og filmen kjem skikke­ leg i gang, men det kunne blitt

Filmen føregår i USA, Mexico og fleire stadar i Italia. Til tider kan overgangane vere brå, og ein klarar ikkje alltid å henge med på kor ein er. Men for det meste har Golino løyst reisinga på ei flott og kreativ måte. Filmen har eit roleg tempo med mykje nærgåande filming, som passar temaet godt.

Aktiv dødshjelp er eit tema som stadig dukkar opp i samfunns­ debatten, og det er eit sårt og vanskeleg tema. Filmen tar opp fleire spørsmål knytt til dette utan å gje publikum svar. Ein fylgjer Irene som lyt konfron­ tere seg sjølv om det arbeidet ho gjer, og kor grensene går.

Grimaldi er ikkje dødsjuk, han er lei livet. Har Irene samvit til å hjelpe han? Og er det hjelp ho gir?

Jasmine Trinca er øverbe­ visande i si rolle som Irene. Ho får fram Irene som ein distan­ sert, men ideologisk øverbe­ vist person som gradvis blir meir kjenslemessig involvert i arbeidet sitt. Carlo Gecchi har mindre handlingsrom i si rolle som «gretten gamal mann» (Grimaldi), og det blir til tider litt for stereotypisk. Det same gjeld Irenes elskar.

«Irenes to liv» er ein bra film som får publikum til å tenke sjølv. Men den manglar det vesle ekstra og blir litt for dis­ tansert og upersonleg til tider.

Den er ikkje for dei som ynskjer lett underhaldning, men er vel verdt det for dei som er klar for ei utfordrande reise.

DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY

«Rockland» Katzenjammer

Passe sprø

«Velkjent» er første ord som popper opp i hodet når Katzen­

folkrock-affære man sannsyn­ ligvis har hørt en svært lignende versjon av opptil flere ganger.

Fra et band som stadig har over­ rasket positivt med sin enorme energi, sitt kreative samspill og sin distinkte personlighet, er dette skuffende. Heldigvis tar det seg kraftig opp allerede ved låt nummer to: «Curvaceous Needs». Rytmen er pulserende, instrumentene er hoderystende mange, og harmoniene både vakre og litt sprø – det er Kat­ zenjammer på sitt beste.

jammers siste album settes på. Åpningslåten er en noe slapp

Bandet holder for det meste nivået oppe gjennom resten av sitt tredje album, og helhets­ inntrykket er godt. Det er bare noen få ganger man får følelsen av at den ambisiøse kvartetten gaper over et par sjangerbland­ inger for mye. De kan ikke mes­ tre alt, og til tider blir resultatet litt avstumpet og kjedelig, som i

«Oh My God» er et godt eksem­ pel på det motsatte, og er en herlig miks av et utall forskjel­ lige sjangre. Å forsøke å liste opp alle er en utfordring, men pop-rock-indie-folk-rap med særdeles fengende trekkspill­ toner er en start. Det er en fest å høre på, og man lengter etter å kunne se dette opptrinnet i le­ vende live. Opplevelsen av fire kvinner som bytter på å trak­ tere rundt 30 «instrumenter» bestående av blant annet metallskrap, belger, tomme ma­ lingsspann, klokkespill og en gedigen balalaika-bass, gjøres ikke rettferdighet gjennom et headset.

Proteinpannekaker

Veganmisjonen.com

HØY SIKLEFAKTOR. Veganmisjonen er en av Norges største matblogger, med god grunn. Forfatteren bak bloggen gir nyttige tips og oppskrifter du aldri har sett før, med lekre bilder og et vanvittig engasjement for dyrene, helsen og miljøet. Om du leter etter digg kveldssnacks, sunne frokoster eller bare skal mette han eller hun som «må ha kjøtt for å bli mett» på en dyrevennlig måte, er Veganmisjonen.com det perfek­ te stedet å begynne. God mat trenger ikke å være dyr.

«Old De Spain» og «Lady Grey».

Sistnevnte hever seg aldri til å bli noe annet enn en «trivelig låt», som hadde hatt godt av en bedre oppbygning, mer varia­ sjon og litt mer sjel.

MAT BOK

NETTSIDE

INA CHRISTINE EIDE

gjort meir ut av det, og kanskje tidlegare.

MUSKELMAT. Trener du mye? Sliter du med å få i deg nok protein? Er frokosten kjedelig, eller er du bare glad i pannekaker? Da er proteinpannekaker noe for deg! Ikke bare smaker det godt, men de inneholder også ekstra mye proteiner som kan gi deg en enda bedre start på dagen om du velger å spise dette til fro­ kost. Anbefales å toppe med cottage cheese og bær (eller nutella da).

SYNNE HOLST

De små feilskjærene som finnes i «Rockland» er på ingen måte nok til å legge en nevneverdig demper på helhetsinntrykket.

Det er en berg-og-dalbanetur av de sjeldne, men samtidig virker det som om Katzenjammer har fått et noe mer strukturert lyd­ bilde enn tidligere. Dette tjener de på. De unngår låter hvor in­ strumentene drukner i hveran­ dre, noe som av og til var tilfel­ let på deres tidligere album. Alt i alt er det tydelig at Katzenjam­ mer er et band i stadig utvikling, som blir mer og mer selvsikkert og samspilt. Så var det bare å finne nærmeste live-konsert og få den virkelige Katzenjammer­ opplevelsen (for eksempel på USF Verftet 13. februar).

ADRIAN BROCH JENSEN

SPILL «Gloom»

ARTIG ULYKKELIGHET. «Gloom» er et uvanlig kortspill. Kontrollér en familie for å få høyest negativ poengscore. Så langt så greit. Sørg for å gi andre fami­ lier positiv score. Fremdeles normalt. Samle negative poeng ved å gjøre din egen familie så ulykkelig som mulig, og unngå lykke som pesten. Ta livet av dine familiemedlemmer når de er mest mulig ulykkelige for å beholde poengene. Underveis skal du fortelle det til de andre spillerne som en sammenhengende historie.

Gøy!

EMIL OLAI ESPELAND

STUDVEST

27

28. januar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Misunneleg

Fusjonshemmet

Dei kan skrive nynorsk, utan å sjekke

«Reservering» er ut: Den populære aktiviteten «fusjonering» utøves nå på alle plan i samfunnet.

Humanistisk Fakultet (HF) har denne uken uttrykt at de kunne tenke seg en fusjonering med Norges Handelshøyskole (NHH).

Dette skyldes et ønske om å kunne regnes som en del av fremtidens maktelite og dessuten slippe å lete forgjeves etter seg selv i «disse får jobb etter studiene»-saker.

Studentene ved Kunst- og designhøyskolen vil gjerne fusjoneres med jusstudentene, fordi de føler den juridiske sektoren trenger å tenke utenfor dommer-boksen.

– Tenk deg en advokat som ikke bruker Norges lover, men fantasi, som utgangspunkt i en rettssak. Noe så befriende!, sier Kunst- og designstudent Inga Ære.

– Vel, ikke så befriende i bokstavelig forstand kanskje, legger hun til.

Påbud om fysisk fusjonering BI vil gjerne også fusjoneres, men er selv litt usikre på hvorfor og med hvem. Likevel har fusjoneringsforslaget overtatt førsteplassen på styremøtets to do-list, og dermed presset forslaget om et vedtak om forbud mot bruk av sekk på skolens område ned på andreplass.

– Vi vil gjerne også fusjonere oss. Vi er litt usikre på hva det innebærer, men vi har hørt at det er veldig in. Vi vurderer et påbud om fysisk fusjonering mellom kjønnene i fadderuka, men er usikre på om forslaget kommer gjennom etter NHHs pungshot-skandale i fjor, sier leder for BIs Image- og ryktegruppe, Rein T. Mèli-Posèn.

Sjakktrekk fra Fløybanen Fusjonering har blitt populært også utenfor utdanningssektoren. Etter at Pepperkakebyen flyttet inn i Sentralbadet har flere kulturattraksjoner ytret et ønske om å fusjoneres med hverandre.

– Vi tror det hadde trukket mange flere turister til byen dersom Bergen Sjakklubb og Fløybanen hadde slått seg sammen.

Hva er vel morsommere enn å være vitne til et realt slag sjakk på vei opp fjellet?, sier leder for Bergen Sjakklubb, Matt Remis.

Han legger til at plasseringen av setene i gondolene og utsikten fra banen ville være et stort pluss dersom Bergen i fremtiden skal arrangere sjakk-VM. Han tror også det vil kunne trekke dem som allerede har tatt fløybanen en gang og dermed ikke har noe behov for å gjøre det igjen.

– Vi kunne hatt en profesjonell sjakkspiller stasjonert i en av gondolene til enhver tid, kanskje Magnus Carlsen på store høytider som 17. mai og julaften. Det hadde fått opp besøkstallene, og vi kunne for alvor begynne å diskutere et eventuelt «Fløybanen minutt for minutt»-program med NRK. Bergen og Trondheim blir Bergheim Også innad i regjeringen har fusjonering blitt en svært populær aktivitet. Det snakkes nå om en rekke fusjoneringsforslag. De mest populære er en mulig fusjonering mellom Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, fordi de strengt tatt er én og samme person og det ville være praktisk å bare måtte hanskes med en av dem, samt et forslag om fusjonering av byene Bergen og Trondheim. Den nye byen - Bergheim - skal ligge nøyaktig midt mellom de to snart ikke-eksisterende byene i Jotunheimen nasjonalpark, på circa 2468,8 meter over havet.

– Det er upraktisk med to byer som er nesten like store som Oslo og krever nesten like mye oppmerksomhet. Det er forvirrende nok som det er å styre denna sjappa (Norge, red. anm.), sier Siv Mensen til Dustvest.

Hun legger til at det vil bli en hel del lettere når vedtaket om fusjonering mellom Stortinget, regjeringen og domstolene trer i kraft etter sommeren.

NOE PÅ HJERTET?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

Småbarnsfaren Alex mistet armene, beina og halve ansiktet: – Det beste året av mitt liv, sier han.

– Hvorfor har ikke studentpsykologene tipset om dette før?

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Svein Rasmussen

Andreas Rekdal

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Øystein Birkenes

Katarina P. Aarsnes

Emil Olai Espeland

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Karl Songe

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Marte Teigen

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Dorthea R. Alisøy

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Ina Christine Eide

Webansvarlig Preben Vindholmen

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Øyvind Hjartnes

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Joachim Åsen Kvamme

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Ole Løkkevik

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland

Frida Løfoll Ola Olsen Lysgaard

Synne Holst Mickael Adato

Kulturjournalister Bente Todnem Robert Nedrejord

Nyhetsjournalister Anne Sofie Bergvall Helle Karina Johansen

Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo Siren Gunnarshaug Sebastian Eriksen

ordboka for kvar setning. Eller dei kan skrive og uttrykke seg på samisk, svensk, somalsk eller indisk, i tillegg til å kunne skrive dei språka eg kan.

Det gjer meg misunneleg. Eg kan berre uttrykke meg godt på bokmål og engelsk.

Eg kan litt spansk, litt tysk og litt fransk óg, men ikkje meir enn at eg kan bestille pizza og takke for maten. Av og til held ikkje det.

For nokre gongar finn eg ikkje dei rette orda. Dei dug verken på bokmål eller engelsk. Då har eg ikkje meir å velge mellom, medan dei som har eit tredje språk har ein ekstra moglegheit. Dei fleste eg kjenner som skriv nynorsk kan nemleg veksle om til bokmål lett som ein plett.

Eller velje engelsken, om dei vil ha han.

Tre moglegheiter å seie ein ting på. Heldiggrisar.

– Eg angrar på at eg ikkje sette nynorsk

som di hovudform då du byrja på skulen, sa mor mi til meg då eg kom heim fra ung­domsskulen og fortalte kor fint eg synst nynorsk var.

Eg er litt sur på ho for at ho lat det bli med tanken. For eg likar framleis nynorsk, eg skulle ynskje eg skreiv nynorsk like naturleg som mine vestlandske vener.

Dei fyrer av lyriske strofer i SMS-ar og snapchattar, medan eg sit der med det traurige, kjedelege bokmålet mitt. «Eg har ny raud leppestift!» høyrast gøy og spanande ut. «Jeg har ny rød leppestift!» er ei saksopplysing, med eit litt masande utropsteikn bak.

Difor prøvar eg innimellom. Eg svarar mine nynorskskrivande vener på nynorsk, eg endrar teksten på Mi side frå bokmål til nynorsk. For eg vil så innmari beherske dét skriftspråket like godt som bokmål.

Andre språk freistar ikkje like mykje. Eg har forelska meg i nynorsken.

No sit du kanskje og tenkjer «Herregud for ei rar dame. Ho ville ha nynorsk på skulen, og er lei seg for at ho ikkje kan skrive det flytande!». Til dét seier eg: Raringane er dei som gleda seg til springe 3000 meter i gymmen og framleis skryt av det.

28. januar - 3. februar

Steinar Hjelmbrekke, Askeladden og The Good, The Bad And The Old One

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter Ole Bull Scene, fra 29. januar til 21. mars

Gyllen ondskap En folkefiende

What do you desire the most?

UTSTILLING:

Cornerteateret, 29. - 31. januar Den Nationale Scene, til 21. februar

TYSDAG: Studentersamfunnet: Russland, evig autoritært?

Garage, 2200

Kvarteret, 1800

ONSDAG: Lysverket, 2200

Kvarteret-quiz

DJ Frank Xerox

Raftohuset, 0830

Stjernegulv

Frokost med Maryam al-Kawaja “I can`t breathe”

Marit Larsen

Kvarteret, 2000

Kvarteret, 2300

Kvarteret, 1800

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900 Ole Bull Scene, 2000

Landmark, 1500

ElektrOdysse med NuTeQ

Hulen, 1300

Byttefest

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Møhlenpris marked

Samsara

USF Verftet, 28. og 29. januar

Kledd for mord

USF Verftet, 28. januar

Night Moves

Bergen Kunsthal, til 15. februar

The Noing Uv It

Bergen Kunsthall, til 8. februar

Urbanomic: The Ultimate Yarnwork

Bryggen museum, fra 28. januar til 9. mars

Først og fremst barn

LAURDAG:

Landmark, 1900

Studentkampen 2015

USF Verftet, 29. januar, 1. og 5. februar

Steven Claydon

Urbanomic: The Ultimate Yarnwork I Quiz

Kvarteret, 1900

Rushmore

No. 5, 9. til 5. april

Galleri Fisk, fra 30. januar til 1. februar

Klosteret kaffebar, 1930

Retrorocket

Kvarteret, 30. januar

Beyond G(l)aze

USF Verftet, fra 31. januar til 15. februar

The Road to Aleppo

Quiz

Hulen, 2100

Big Hero 6

Kode 2, 23. januar til 15. april

FILM:

Ad Fontes, 2000

Jo David Meyer Lysne

Bergen kino, premiere 30. januar

TORSDAG: Nobel Bopel, 1800 Klosteret kaffebar, 2100

Irenes to liv

Møhlenquiz Quiz The Cosmic Dropouts

Nightcrawler

Bergen kino, premiere 30. januar

Kronbar, 1800

H&H: Helge Kvamme og Henrik Svanevik

Garage, 2200

Norsk debatt - demokratisk eller en karikatur?

Kvarteret, 1830

Bergen kino, premiere 30. januar

Unbroken

Lysverket, 2200

Bergen kino, premiere 30. januar

Standup Ricks, 2000

What We Do in the Shadows Bergen kino, premiere 30. januar

Wetlands USF Verftet, 1.,3.,8.,11.,18. og 26. februar

SØNDAG:

Feber

Lille Ole Bull, 29. januar

Laughing Out Live!

Lille Ole Bull, 28. - 31. januar

Historisk moro

SCENE:

Kvarteret, 2. februar

Roy Andersson-kveld

USF Verftet, 1. og 3. februar

Hectors hybel, 2000

MÅNDAG: Quiz med Jan Arild Breistein

Ad Fontes, 2000

Bingo Mandag

Garage, 2000

Mandagsquiz

Kronbar, 2200

Superbowl

Quiz

DJ Rotekopf Lysverket, 2000

Slutface + supp: Palmface Kvarteret, 2100

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Standup Ricks, 2000

Silja Sol Hulen, 2100

Fabio Monesi Landmark, 2200

Café Opera, 2100

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

logen teater 20. mars

lille ole bull 17. februar

usf verftet 11. mars

lille ole bull 10. februar

usf verftet 5. februar

ole bull scene 3. februar

usf verftet 14. mars

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

ole bull scene 3. mars

lille ole bull 10. mars

få BILLETTER!

usf verftet 11. april

Joan armatrading

logen teater 11. og 12. september

Bergen Live Partner