Studvest nr 23, 2014

I helgen kunne man se monstre og tegneseriefigurer i Bergens gater. De var på vei til tegneseriefestivalen Raptus for å delta i konkurransen om beste cosplaykostyme.

KULTUR SIDE 20 - 21

STUDVEST

ONSDAG 24.9.

Nr. 23, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

Viss «ex.klima» blir innført kan dette bety store framsteg

i klimadiskusjonen. siri flatlandsmo

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: PRIVAT

BLE HENTET PÅ LESESALEN AV POLITIET

Foto: SYNNE HOLST

NYHET SIDE 6

CLUB ALREK GIR OPP ØLSALGET

Sprik i karakterene • Også i Bergen kan variasjonene være store. Cathrine Bustad gikk fra en F til en C etter å ha klaget.

SIDE 4 - 5

Foto: MICKAEL ADATO

• Et forskningsprosjekt ved NTNU viste at sensuren i enkelte tilfeller varierte mellom B og D på samme oppgave.

KULTUR SIDE 22 - 23

FESTIVALEN ER I GANG! 24SEPT OKT 1 2014

finn dine favorittfilmer på www.biff.no Billetter i salg på www.biff.no og hos Bergen Kino

2

24. september 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Foto: VG

Ikke kast ut ressursene

– Vi følger nå en oppskrift som produserer tapere og utslitte flinkiser.

Foto: SESILIE BJØRDAL

VG-kommentator Hanne Skartveit er redd for at dagens ungdomsopprør retter seg mot ungdommene som individer, og ikke mot autoriteter som tidligere. (VG)

– I kva for grad er kunnskapsministeren oppteken av regionale behov for lærarar og ingeniørar?

Foto: PAX FORLAG

HiB-rektor Ole Gunnar Søgnen er lunken til at institusjonene på Vestlandet skal slå seg sammen. (Bergens Tidende)

Utkastelsen av UiB-studenten Raissa Gasage skaper engasjement. Norge må ta bedre vare på ressurspersoner som søker opphold i landet.

Tirsdag i forrige uke kom politiet og hentet Raissa Gasage på lesesalen. Hun var masterstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) i region og regionalisering, og hadde bodd i Norge i over seks år.

I tillegg til å ha studert i Norge under store deler av oppholdet sitt, har hun også jobbet i en 40-prosentsstilling i hjemmesykepleien, og jobbet med integrering av flyktninger og asylsøkere. Det er ingen tvil om at Raissa er en ressursperson – en ressurs som Norge trenger mer av.

Derfor er det synd at Norge kaster ut en person som åpenbart beriker landet vårt både med kompetanse, arbeidskraft og skattepenger. Når Norge også har brukt ressurser både på å integrere Raissa og gi henne både bachelorgrad og langt på vei en mastergrad, er det en merkelig manøver å kaste henne ut av landet.

Riktig nok fikk hun avslag på søknaden om oppholdstillatelse for fem år siden, men når ingen henter henne ut er det ikke rart at hun blir værende.

Hun har familien sin her og flere av familiemedlemmene hennes har fått lov til å bli, men ikke hun og faren. I tillegg har hun fått jobbe og studere her. Det er et tvetydig signal å sende en asylsøker.

All den tid lovverket åpner for at Raissa kan få komme tilbake dersom hun får et jobbtilbud i Norge, et tillegg til lovverket som kom til i kjølvannet av Maria Amelie-saken i 2011, gjør Norge det unødvendig vanskelig både for seg selv og Raissa ved å kaste henne ut nå.

Saken om Raissa er definitivt ikke unik. Flyktninger fra krigsherjede områder kan sitte på store ressurser som Norge vil trenge i fremtiden.

Når de på eget initiativ tar høyere utdanning og integrer-

er seg i samfunnet vårt, bør myndighetene bruke større grad av skjønn når de vurderer søknaden om oppholdstillatelse. Dersom søkeren har startet utdanning eller er i inntektsbringende arbeid, er det faktorer som bør komme søkeren til gode. Dette ville vært et insentiv for flyktninger til å ta høyere utdanning og få seg jobb. Gevinsten for Norge vil potensielt være enda flere trygge arbeidstakere og skattebetalere.

Raissa sin historie, sammen med mange andre flyktningskjebner som blir fortalt om i mediene med jevne mellomrom, koker i all hovedsak ned til at det gjennomgående synet på flyktninger er at de er byrder snarere enn ressurser.

Når vi i tillegg bruker lang tid på å behandle søknader om opphold og fullbyrde en utkastelse, vitner det om et land som har lite respekt for menneskers liv.

Det er ingenting som tyder på at Norge vil motta færre flyktninger i årene som kommer.

Et ustabilt verdenssamfunn og faren for stadig flere klimaflyktninger gjør at Norge bør ha en klar strategi overfor fremtidige nye landsmenn.

Det er hevet over enhver tvil at det vil komme flere som Raissa som kan bidra til samfunnet vårt.

Vi må slutte å behandle folk slik vi har behandlet Raissa. Vi må se ressursene, og ikke sette folks liv på pause bare fordi de søker seg til et nytt.

Nestleder.

I denne ukens Studvest kan du lese om at det å klage på eksamenskarakteren kan lønne seg.

Bare synd at det ikke lønner seg å klage på studiestøtten.

– Jeg måtte forsøke å dele meg i to: kroppen, og tankene.

Foto: BT

Maria Amelie forteller om tiden sin på Trandum Asylfengsel, da hun skulle bli transportert ut av landet i 2011. (Under Dusken)

– Hyttande nevar og irettesetjande peike­finger i det offentlege rom er ei særs lite konstruktiv debattform.

– Då premieren var overstått var eg stolt som ei høne, eller hane.

På DNS står derimot stemningen i taket, all den tid «Hellemyrsfolket» har solgt 32 000 av 33 000 billetter. (NRK Hordaland)

Foto: SESILIE BJØRDAL

Arkivfoto: JIN SVIGE MÆLAND

Kultur- og debattredaktør i BT, Hilde Sandvik, fikk det glatte lag av Erling Borgen under premieren av «Hellemyrsfolket», på grunn av avisens dekning av arbeidskonflikten ved teateret.

(Bergens Tidende)

Veka som gjekk. Ryktene tilsa at hausten skulle ta fatt denne veka. Difor utnytta Even Jakobsen den milde fredags føremiddagen og den perfekte avstanden mellom trea i Teaterparken, til å finpusse ferdigheitene på slak line.

STUDVEST

24. september 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Eit felles forkurs i klima på universiteta vil legge grunnlag for gode klimaløysingar i framtida.

Kunnskap er makt SIRI FLATLANDSMO Nyhetsjournalist

Ragnhild Freng Dale, stipendiat i sosialantropologi ved University of Cambridge og tidlegare UiB-student, har nyleg motteke Skjervheim-prisen for sitt bidrag til olje- og etikkdebatten. Ho tek til orde for å innføre eit tverrfagleg innføringsemne i klima på universiteta. Dette vil vere obligatorisk for alle nye studentar, slik som ex.phil og ex.fac fungerer i dag. Freng Dale vil skape eit større felles grunnlag for ein debatt rundt klimaendringane. Ho ser for seg eit fag der statusen til klimaforskinga blir tatt opp frå naturvitskapleg perspektiv, saman med både samfunsvitskapleg og humanistisk innsikt. Ho meiner at dei to siste fagdisiplinane vil tene på å bli synlegare i debatten.

Freng Dale sitt forslag er eit viktig tiltak, eit som eg meiner kan bidra til å løyse ei av dei største utfordringane verda står overfor i dag – å ta vare på jordkloden vår. For å kunne løyse denne trengs det kunnskap. Utan kunnskap blir verda fort oppfatta i svart-kvitt, meiningar bli polariserte og problemstillingar forenkla. Det er ikkje ukjent at det ofte er dei med minst kunnskap som skrik høgast. Å innføre «ex.klima» kan vere med på å auke kritisk kunnskap og skape grobotn for reflekterte meiningar rundt eit viktig tema.

Det blir framleis debattert om klimaendringane er menneskeskapte eller ikkje. Denne diskusjonen ønsker eg å legge død, for den er i mine auge ikkje relevant. Vi har valet mellom å gjere noko aktivt for ei sak som om-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

handlar helsa til jorda vår, eller vi kan sitte og tvinne tommeltottar og følge med på kva som skjer. Vi bør heller bruke mykje energi på ei sak som kan vere

punkt i etablert forsking. Både naturvitarar og samfunnsvitarar vil då sitte med samme grunnkunnskap, bygd på fakta og ikkje subjektivt synseri, som

Tiltaksløysa kan få fatale følger for dei generasjonane som kjem etter oss avgjerande for vår framtid, enn å ignorere ei sak som i ettertid kan vise seg å ha vore livsviktig. Då vil det vere for seint, og tiltaksløysa kan få fatale følger for dei generasjonane som kjem etter oss.

ofte pregar debatten rundt dette temaet. Blanda med kunnskap frå ulike fagdisiplinar kan dette faget vere oppskrifta på ein konstruktiv debatt og ein del av løysinga på den største utfordringa i vår tid.

Viss «ex.klima» blir innført kan dette bety store framsteg i klimadiskusjonen, men dette forutset at faget tar utgangs-

For å redusere utslepp av klimagassar er det nødvendig å ta grep no. Universiteta har ei spesiell rolle i å legge førin-

gar for kva retning utviklinga i Norge skal ta – dei er både kunnskapssenter og framtidssymbol.

Norge har forplikta seg til FN sine klimamål, og universiteta kan ikkje motarbeide gjennomføringa av dette. Dei bør heller hjelpe. Innføring av «ex.klima» er eit nødvendig grep, som saman med andre tiltak kan bidra til å dra Norge i rett retning; ein retning der framtida er fornybar. Det er universiteta sine ansvar å spreie kunnskap, og kunnskap er nøkkelen til å kunne etablere gode politiske løysingar.

Eg støttar Ragnhild Freng Dale, og helser innføring av «ex. klima» i akademia velkomen.

Nybrottsarbeid i radioen

Professor Kaoskontroll

Etter et halvår i eteren prøver Studentradioen fremdeles å finne sin egen profil.

I storsatsningen «Studentekstra» slår radioens redaktør selv fast at «programmet kan snu opp ned på livet til den jevne bergensstudenten». Om Studentradioen noensinne har snudd opp ned på så mange andre liv enn hos

I 2008 hadde Studvest portrettintervju med professor i medievitenskap Helge Østbye. Vinkelen på saken er like original som den er velskrevet: Det rotete kontoret til professoren.

Heldigvis slår ingressen fast at Østbye har det ryddigere i hodet enn på kontoret.

Studvest, 17. september 2008.

dem som jobber der, skal vi la stå ubesvart.

Studvest, 20. september 1982

Klimakampen handlar om å bevare jordkloden, heimen vår.

Det er, som Al Gore ein gong sa, ein ubehageleg sannheit vi står overfor. Å vere ignorant er nok ein behageleg tilstand, men kunnskap er makt. Vi kan ikkje velge å sjå bort frå det som er ubehageleg, då risikerer vi å sitte med meir enn berre skjegget i postkassa veldig snart.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

24. september 2014

NYHET

STUDVEST

FOR LITEN FRA START

• Allerede før byggestart var det klart at det nye bygget til Høgskolen i Bergen ville bli for lite. Likevel ble planene godkjent av både dem som bev-

ilget pengene, og dem som kvalitetssikret prosjektet, skriver NRK. Brennpunkt har undersøkt resultatene av kvalitetssikringsordningen som ble innført i år 2000, for å sikre at statlige investeringer blir vellykkede.

HiB er et eksempel der ordningen ikke har fungert etter intensjonen.

Foto: SESILIE BJØRDAL

4

Reagerer på ujevn karaktersetting Cathrine Bustad gikk fra stryk til C på masteroppgaven sin. En av fire som klager ved UiB, får karakteren endret.

Tekst: DANIEL KALVØ dk@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

Tidligere historiestudent Cathrine Bustad opplevde i vår mange studenters mareritt. Masteroppgaven er levert, og det eneste som står igjen er muntlig presentasjon. Men på fredag ettermiddag kommer meldingen: Oppgaven får stryk.

Etter oppmuntring av veileder valgte Bustad å klage på karakteren. Masteroppgaven ble vurdert av en ny sensor, og fikk D. Etter å ha ventet hele sommerferien fikk hun også presentere oppgaven muntlig, noe som gikk så bra at hun til slutt fikk C. – Én karakter opp eller ned er nok vanlig, men at karakteren går fra F til C er vanskelig å forstå, sier hun.

STORE SPRIK I KARAKTERENE. Det viser en undersøkelse utført ved NTNU. – Klageprosessen fører til mange forskjellige resultat, og det svekker helt klart tilliten, sier professoren som står bak undersøkelsen.profileringen vil hjelpe på oppslutningen.

til høyre). Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, påpeker at selv om dette er sant, er det ikke det som teller tyngst.

– Det betyr jo at tre av fire ikke fikk endret karakter. Bildet

Jeg begynner å tenke på tidligere karakterer.

Var det flaks? Var oppgavene bedre eller dårligere enn det karakteren tilsier?

Christine Bustad

eller forskjell i deres interne rangering av oppgavene, er et viktig spørsmål, ifølge Rye. Undersøkelsen viser til stor variasjon i karaktersettingen, der sensorene ofte gav en annen karakter enn den opprinnelige.

Det mest markante spriket var en oppgave med karakterforslag som gikk fra D til B.

Tall fra UiB viser at en fjerdedel av klagene resulterer i endret sensur, der en av fem fikk bedre karakter (se grafikk

viser egentlig stabilitet, ikke det motsatte, sier Samdal.

Vil alltid være skjønn Både Rye og Samdal er enige i at det alltid vil være et element av subjektivitet i eksamenssensur.

– Det vil man aldri komme utenom. Men det må likevel utvikles en felles forståelse for hva som er kvalitet eller ikke, sier Rye, som har tatt orde for en bedre sensurveiledning.

Viserektoren sier seg enig

i at det viktigste er den faglige vurderingen, og at sensorer har likest mulig forståelse av vurderingsgrunnlaget.

På spørsmål om opplevelsen etter masteroppgaven har gjort noe med tilliten til sensur i akademia svarer Bustad: – Ja, tilliten er definitivt svekket. Jeg begynner å tenke på tidligere karakterer. Var det flaks? Var oppgavene bedre eller dårligere enn det karakteren tilsier? spør hun.

Samdal synes dette er veldig uheldig.

– Vi ønsker på ingen måte at slike ting skal skje. Det viser hvor viktig det er at vi har klage-ordningen, når studenter føler seg feilaktig dømt, sier viserektoren.

Viktig å klage Professor Rye mener det er viktig at studenter klager, men at det ofte er to problemer knyttet til det.

– Mange som ikke burde klaget gjør det, mens andre som burde klage gjør det ikke, sier han.

Bustad håper at det å stå fram i Studvest kan hjelpe andre studenter til å tørre å be om begrunnelse av en ufortjente karakterer, og oppmuntrer andre studenter til å klage.

– Med en begrunnelse av karakterer lærer man hva som kan gjøres bedre neste gang. Det skaper mer arbeid for både studenten og sensorene, men det er verdt det, sier hun.

KARAKTERSETTING

Foto: PRIVAT

Store sprik Professor Johan Fredrik Rye ved NTNU publiserte nylig et prosjekt der han har undersøkt sensuren på karakterer innenfor sosiologi. Undersøkelsen, som først ble omtalt av Universitetsavisa, viste et sensorpanel som aldri ble helt enige, og betydelige sprik i karakterene.

En sensor gav A/B-karakterer i syv av ti tilfeller, mens en annen bare i to. Om dette viser til en ulik forståelse for hvor det generelle karakternivået ligger,

RETNINGSLINJER. – Det burde være fastere retningslinjer og likere vurdering, sier Cathrine Bustad.

• Bologna-prosessen er et samarbeid mellom 46 land, deriblant Norge, og har som mål å skape sammenlignbare krav og karakterer mellom universiteter og høgskoler. Det startet i 1999, og den viktigste delen av prosessen var enigheten om å dele opp høyere utdanning i tre sykluser; bachelor-, master- og doktorgrad.

• En annen del var å bruke karaktersystemet kalt ECTS, som går fra A til F. Ifølge systemet skal A tildeles 10% av de beste studentene, B de 25% neste, C de 30% deretter, de neste 25% D, de dårligste 10% får E, og F er stryk.

5

24. september 2014

STUDVEST

LEGGER NED «BADESTUDIER»

FORSKNING FÅR FORRANG

Høgskolen i Nesna motvillig begynt nedleggelsen av studiene de tilbyr i samarbeid med GoSTudy, som blant annet holdes på Bali, i Brasil og i Mexico. En nedlegging av disse betyr tapte inntekter på seks millioner kroner i året, sier rektor Sven Erik Forfang til DN.no.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser at det er en klar skjevfordeling mellom satsningen på undervisning og forskning. – For mange er undervisningen en sur plikt, sier førstelektor Dag E. Thorsen ved Universitetet i Oslo til studentavisen.

• Kunnskapsdepartementet sendte i sommer ut beskjed til alle statlige institusjoner om å avvikle såkalte «badestudier». Nå har

• Mens forskning prioriteres og premieres, blir studentenes undervisning nedprioritert, skriver Universitas. Et notat laget av

– OVERBOOKER IKKE NOK

•

Statistikken over hvor mange som møtte opp til studier i høst ved Universitetet i Bergen, er klar. Ved SV-fakultetet møtte det 181 flere studenter enn planlagte studieplasser. Dekan Knut Helland mener imidlertid ikke at fakultetet har tatt imot for mange: Erfaringsmessig vil ti prosent falle fra i løpet av første semester. Dermed kan SV ende opp med færre studenter enn studieplasser, ifølge På Høyden.

Resultat etter klagesensur ved UiB Tall i prosent av totalt antall klager, fra 2013.

Uendret karakter 74 %

Gikk ned i karakter 5%

Gikk opp i karakter 21 %

Bare tre prosent klager

Foto: JOHANNA HANNO

Totalt mottok UiB 1836 klager på sensuren i 2013. Dette utgjør tre prosent av antall karakterer.

Antall klager på eksamen: 1836

KONTROVERSIELT. UiBs Forskningsfartøy «Håkon Mosby» gjør seismiske undersøkelser utenfor Andfjorden fredag 19. september.

Undersøkelsen var over på to dager, men var fortsatt omstridt.

Antall eksaminasjoner uten klage: 56 913

UiB i omstridt forskningsprosjekt

Jusstudentene klager mest

Andel studenter som klaget på karakteren ved de ulike fakultetene. I prosent av totalt antall karakterer. Tall for 2013.

10

5,4

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

4,1

hh@studvest.no 3,3

2,9 1,4

Juss

Psykologisk

Ex.phil

Forskere fra UiB er med på et geologisk forskningssamarbeid utenfor kysten av Nordland. Prosjektet vekker harme blant miljøvernere, fiskere og en hvalforsker.

Gjennomsnitt

SV

HF

0,9

0,9

Mat.nat

Med-ont

Kilde: UiB og Database for statistikk om høgre utdanning

Flere sensorer per oppgave Veiledning av sensorene vil øke sensurkvaliteten, mener viserektor ved UiB. Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, påpeker at omleggingen til bokstavkarakterer i norsk høyere utdanning i 2003, hadde til hensikt å gi likere bruk av karaktere på tvers av ulike fag. Videre har UiB, på lik linje med flere andre universiteter gjort flere tiltak for at sensorsystemet skal være best mulig.

– Vi anbefaler å bruke fagspesifikke presiseringer og sensurveiledninger for å skille mellom hva som faktisk er en A eller F. Vi har også eksterne programsensorer, som føl-

ger studier, tar stikkprøver av karaktersetting av eksamener og oppgaver. Dette er for å justere karakterskalaen slik den blir brukt på en god og konsistens måte, sier Samdal.

På spørsmålet om hva som kunne hjelpe videre til en større forståelse av vurderingene sier hun: – Veiledning av sensorene er viktig. Minst to sensorer på hver oppgave er også noe som øker kvaliteten på sensuren.

Diskusjonen mellom flere er bedre for å oppnå en faglig kalibrering av karakteren. Det er viktig at studenten oppfatter det som et rettferdig og velfungerende system.

19. september startet Universitet i Bergen (UiB) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) seismikkskyting i Andfjorden, mellom Andøya og Senja i Nordland. Båten som ble benyttet var UiBs forskningsfartøy «Håkon Mosby», og prosjektet blir ledet av NGU. Kartleggingen er også finansiert av fem oljeselskaper, deriblant Statoil.

finansiert av oss selv.

– Hva slags konsekvenser kan det ha om en kartlegger bergarter som muliggjør olje?

– De andre aktørene vil gjøre sine individuelle kartlegginger, men ingen av UiBs seismikkdata vil bli brukt for å muliggjøre prøveboring etter olje, sier Olsen.

Også toktansvarlig Marco Brönner i NGU har overfor NRK avvist at dette er snakk om snikleting etter olje.

– Skadelig for fisk og hval Olje er ikke den eneste siden ved seismikkskytingen som har vakt reaksjoner. Fiskere, miljøvernsaktivister og lokale forskere har reagert på det de mener er en skadelig handling for Andfjordens økosystem og rike fiskeog dyreliv. Den lokale hvalfor-

Norge er det eneste landet i hele verden som ikke har regler knyttet til sjøpattedyr og seismikk Heike Vester, hvalforsker

NRK Nordland har intervjuet miljøvernere og lokale fiskere som reagerer sterkt på prosjektet. Det har blant annet blitt stilt spørsmål ved oljeselskapenes rolle i kartleggingen av havbunnen. Rektor ved UiB Dag Rune Olsen avviser kritikken.

– Seismikk kan ikke kartlegge olje, men den kan kartlegge bergarter som gjør det mulig at det kan være olje tilstede. Det UiB er interessert i er imidlertid ikke olje. Vårt prosjekt her er

skeren Heike Vester er bekymret.

– Det finnes masse internasjonal forskning som viser at dette har en negativ påvirkning på sjøpattedyr. Det er mulig at de, om de er veldig nærme, kan få hørselskader eller indre blødninger, eller de blir skremt bort fra området der de beiter, har mat og møter andre hvaler, sier Vester.

Forsker Egil Ona ved Havforskningsinstituttet er enig i at seismikkskyting kan være skadelig, men mener det ikke er

grunn til å være bekymret for hverken hval eller fisk.

– De har fått tillatelse fordi det ikke er problemer med nasjonalt viktige ressurser og gyteinnvandring i dette området akkurat nå. Hval og andre sjøpattedyr vil høre støyen og antagelig trekke seg unna hvis det blir ubehagelig, sier Ona. – Noe feil med Norge Heike Vester er ikke beroliget.

– Norge er det eneste landet i hele verden som ikke har regler knyttet til sjøpattedyr og seismikk. Det er derfor jeg reagerer så sterkt. Det finnes for lite forskning på hvordan seismikkskyting påvirker hval i en langtidsperiode.

Rektor Olsen bedyrer på sin side at alt er på det rene etter norske forhold.

– Det er Kystverket som gir tillatelse til slike undersøkelser.

De sender det ut på høring til de berørte instanser, i dette tilfellet Nordland fylkes fiskerlag, og de hører med Havforskningsinstituttet som ikke har hatt noen betenkeligheter. Alle tillatelser som skal være på plass, er på plass, sier Olsen.

SEISMIKKSKYTING

• Seismikkskyting er en geologisk metode for å kartlegge havbunnen.

En skyter med en trykk-kanon i vannet for så å registrere lyden når den reflekteres fra jordlagene under sjøbunnen.

• Andfjorden har et unikt økosystem med gytende havtorsk, og besøkende spekkhogger, knølhval og finnhval.

Kilde: NRK, Naturvernforbundet

6

24. september 2014

STUDVEST

NYHET

Foto: PRIVAT

– Jeg er redd for å være ute

VIL TILBAKE. – Alt skjedde så fort, og det var helt uvirkelig – som i et mareritt, sier Raissa Gasage om å bli kastet ut av Norge. Nå håper hun familie og venners innsats kan hjelpe henne med å komme tilbake.

Raissa Gasage (26) ble hentet av politiet på lesesalen. Deretter ble hun kastet ut av landet, og sendt tilbake til Burundi.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

abj@studvest.no

– De sier at situasjonen i Burundi er god, men det er bare å se på nyhetene for å skjønne at det ikke stemmer. Jeg kan ikke bevege meg fritt her, jeg er redd for å være ute. Som enslig jente er det ikke lett å klare seg her, sier Raissa Gasage på telefon fra Burundi.

Tirsdag 16. september kom politiet og hentet 26-åringen på lesesalen på Universitetet i Bergen (UiB). Hun sendte en melding til familien om at nå var dagen kommet – hun blir kastet ut av landet og må reise tilbake til Burundi. Landet hun og familien flyktet fra grunnet borgerkrig, nært relatert til hendelsene i Rwanda i 2006.

– Alt skjedde så fort, og det var helt uvirkelig – som i et mareritt. Jeg fikk noen få minutter på

å pakke sammen noen småting, og så fraktet politiet meg og min far til Oslo. Morgenen etter ble vi flydd til Burundi, forteller Gasage.

Usikker framtid Nå bor hun og faren hos bekjente i landet.

– De kan ikke forsørge oss for alltid, så vi må finne noe annet. Det er veldig vanskelig å tenke på hvordan jeg skal klare meg videre, sier Gasage.

I Bergen jobber familie, venner og arbeidskollegaer med å få henne tilbake til Norge.

– Å vite at det er noen som gjør en jobb for meg, er det som holder meg oppe. Det betyr ubeskrivelig mye for meg, sier Gasage.

Moren, søsteren og broren kom til Norge to år tidligere, og fikk oppholdstillatelse, mens Gasage og faren mottok det endelige avslaget på søknaden i 2009. Siden da har hun studert og jobbet uten oppholdstillatelse. Da politiet hentet henne var hun i gang med en mastergrad i region og regionalisering ved UiB.

Vold og uro – Hun ville ikke tilbake til Burundi som både da og nå er preget av mye vold og uro. Senest i forrige uke ble tre italienske nonner voldtatt og drept i landet, sier Ellen Seljestokken.

Hun er en venninne av Raissa og er med på arbeidet om å få henne tilbake til Norge.

– Vi prøver å finne et jobbtil-

Familiegjenforening uaktuelt Bergens Tidende (BT) skrev om saken i 2009, og henviste til vedtakspapirene fra Utlendingsdirektoratet (UDI), der de blant annet skriver at Gasage ikke fyller vilkårene for å kunne anses som flyktning: «UDI har bemerket seg at søkeren ikke har mye familie i Burundi, men søkerens forhold

Vi har klart oss, men vi har ikke hatt det bra.

Noen ganger klarte vi å leve normalt, men stadig kom frykten for at Raissa og far skulle bli kastet ut av landet Chista Irakoze, søster

bud til henne, siden dette kan styrke hennes søknad om arbeids- og oppholdstillatelse, forteller Seljestokken.

Raissas søster Christa Irakoze forteller om familiens tid i Norge.

– Vi har klart oss, men vi har ikke hatt det bra. Noen ganger klarte vi å leve normalt, men stadig kom frykten for at Raissa og far skulle bli kastet ut av landet. Det har vært veldig vanskelig, sier søsteren og begynner å gråte.

i Burundi før avreise viser at søkeren ble ivaretatt i hjemlandet», står det i første vedtak.

Direktoratet viste til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Burundi er forbedret.

Presserådgiver i UDI, John Olav Kroken, svarer på e-post til Studvest om sjansene Raissa har for å komme tilbake til Norge.

– Personer over 18 år vil som regel ikke få familiegjenforening med foreldre i Norge. Det kan gjøres noen unntak i særlige til-

feller, men etter det vi ser har blitt formidlet i media, vil ikke Raissa Gasage bli omfattet av noen av disse unntakene, skriver Kroken.

– En stor ressurs – Det som er sårest i denne saken er at UDI har sett at denne familien trenger å være i Norge, men når Raissa og faren kommer får de nei, og familien blir splittet.

Raissa var en stor ressurs for kommunen – hun jobbet iherdig med integrering av flyktninger og asylsøkere, tok utdannelse og jobbet 40 prosent i hjemmesykepleien, sier venninnen Ellen Seljestokken.

Lørdag 27. september arrangerer venner og familie en støtteaksjon for Raissa på Torgallmenningen.

STUDVEST

7

24. september 2014

NYHET

STIV PRIS. 30 bøker, 2 kompendier og 36 artikler på nett til den nette sum av 8 622 kroner måtte sampol-studentene ut med. – Vi prøvde å finne bøker brukt, men de fleste beholder dem, så det er jo et godt tegn på at de er nyttige, sier Stine Mari Nytun Leirdal.

Pensumpress ved UiB UiB-studenter har over tusen sider pensumlitteratur i uken. Universitetet vil likevel ikke innføre pensumtak på hverken pris eller sidetall.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE

lem@studvest.no Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

– Jeg fikk en skrekkfølelse når jeg fikk vite hvor mye vi måtte lese. Jeg føler man må være på lesesalen så mye som mulig.

Skal vi lese alt på pensum kommer vi lett over tusen sider i uken, forteller Malin Solheim Moldestad.

Hun og venninnen Stine Mari Nytun Leirdal har stablet det meste av semeterets pensumlitteratur i høyden. 30 bøker, to fete kompendier og 36 artikler på nett er fasiten for studentene som i høst begynte

på master i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Vi har obligatoriske tekster og anbefalte tekster, så vi må ikke nødvendigvis lese alt.

Vi skulle selvsagt ønske at vi hadde mindre pensum, men jeg håper vi får igjen for det etter hvert, fortsetter Leirdal.

– Måtte låne trille Det er ikke bare lesemengden som svir, men også prisen på pensumgildet kan gå hardt ut over en presset studentøkonomi.

– Jeg betalte over 8600 kroner på Akademika og måtte låne trille for å få det med meg hjem.

Det er sure penger, men en må jo bare gjøre det, sier Moldestad.

Med unntak av Det juridiske fakultet, har universitetet ingen retningslinjer på hverken pris eller sidetall når det kommer til pensum. Det kan i verste fall gå utover studentene. Odd-

run Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, forklarer at arbeidsmengden teller mer enn antall sider.

– Fagene er svært forskjellige og det er hverken ønskelig eller mulig å gi sentrale retningslinjer for omfanget av anbefalt litteratur. Derimot er studentenes arbeidsinnsats vurdert i antall timer per studieår. Ved UiB forventes det at samtlige studenter arbeider 1600 timer i studieåret, sier hun.

hadde vi retningslinjer for størrelse på pensum per vekttall.

Jeg er ikke kjent med at disse er direkte omsatt til anbefalt litteratur, men de gamle retningslinjene brukes nok i noen grad veiledende. Pris tror jeg ikke har noe å si for omfanget av anbefalt litteratur, sier hun.

Oddvar By er forfatter av MEMO-bøkene – en bokserie om husketeknikker – og har gode tips til studenter som vil pugge pensum.

Det er hverken ønskelig eller mulig å gi sentrale retningslinjer for omfanget av anbefalt litteratur Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB

Bruker gamle retningslinjer Samdal presiserer at man med kvalitetsreformen gikk over fra obligatorisk pensum til anbefalt litteratur, men at de gamle normene fortsatt henger ved.

– Før kvalitetsreformen

– Først må man innse at det er umulig å huske alt. Det er ikke så farlig om man ikke rekker å lese alt på pensum. Spesielt jenter er veldig samvittighetsfulle her. Det foreleser fokuserer på er ofte det viktigste å kunne, forklarer By.

– Rutiner er helt avgjørende Han oppforder alle til å skru av Facebook og sette mobilen på lydløs eller i flymodus, slik at man ikke kommer ut av flytsonen.

– Rutiner er helt avgjørende.

Har man en plan om å løfte 100 kilo i benkpress om ett år er det lurt å ha et system der du for eksempel trener to ganger i uken for å oppnå målet. Slik er det også med pensumlesning.

By mener det er viktig å lese i et høyt tempo, og at man både før og etter tenker over hva essensen i teksten er.

– Vi mennesker er ikke skapt til å huske i store mengder. Det kan være lurt å huske i bilder, da det har mye sterkere effekt enn tekst. Deretter kan du plassere bildene i kjent landskap, for eksempel besteforeldrene sitt hus.

Dette spiller på langtidshukommelsen og er mye mer effektivt, sier By.

8

24. september 2014

STUDVEST

NYHET

Over 50 sykler stjålet på ett år

UVELKOMNE UTGIFTER. Johanne Rogne hadde ikke budsjettert med å måtte kjøpe ny sykkel i høst.

Flere beboere i Grønneviksøren er skuffet over SiB i kampen mot sykkeltyver.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD abj@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Jeg synes det er veldig rart at det tok så lang tid før SiB gjorde tiltak mot sykkeltyvene, sier Johanne Rogne, som bor i en av studentboligene på Grønneviksøren. Hennes sykkel sto fastlåst til sykkelstativene i utearealet da den ble stjålet i sommer.

Etter at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) åpnet det nye boligkomplekset i Møllendalsveien i fjor, har det hatt mange besøk av sykkeltyver.

Politiet har mellom 1. september i fjor og 1. september i år mottatt 54 anmeldelser om sykler stjålet

i området mellom Møllendalsveien og Fløenbakken. I tillegg tror SiB det har forekommet mange flere tyverier som ikke er blitt anmeldt.

Det ble i sommer satt opp låsbare sykkelboder, slik at beboerne ikke trenger å la sykler bli stående ute. Driftsjef i SiB Bolig, Arne Grostøl, forteller at grunnen til at det tok nesten ett år før dette kom på plass er at bodene ikke var en del av den opprinnelige byggeplanen.

– Vi så etter åpningen at det forekom langt flere sykkeltyverier i Grønneviksøren enn vi hadde forventet ut ifra hva vi opplever ved andre studentboliger. Da satte vi opp bodene så snart vi var ferdige med det arbeidet som allerede var bestilt, sier Grostøl.

Lite informasjon Johanne Rogne reagerer også

på lite informasjon fra samskipnaden om at sykkelbodene var klare til bruk.

– Da jeg sendte SiB en mail om at sykkelen min var blitt stjålet fikk jeg et svar hvor det blant annet sto at de nye bodene var satt opp. Dette hadde de ikke informert om før.

– Det blir litt seint å få vite om bodene etter at sykkelen min er blitt stjålet, sier Ask. At mange av beboerne ikke har fått med seg at sykkelbodene ble satt opp i sommer, synes Grostøl er beklagelig.

– Vi sendte ut informasjon på våren hvor vi sa at bodene

Det blir litt seint å få vite om bodene etter at sykkelen min er blitt stjålet Elisabet Ask, beboer på Grønneviksøren

Det samme gjelder Elisabet Ask, som først fikk vite om sykkelbodene da hun meldte fra til SiB om at sykkelen hennes var blitt stjålet, kort etter semesterstart. Også denne sykkelen var låst fast i et sykkelstativ utendørs på Grønneviksøren.

Ask synes samskipnaden kunne ha vært bedre til å informere beboerne.

ville være på plass til sommeren. Om noen skulle ønske at vi i tillegg hadde sendt ut en mail når de var ferdigstilte, er det bare å unnskylde for det, sier driftsjefen.

Vil skape dialog SiB har etter å ha fått mange henvendelser i høst, invitert beboerne i Grønneviksøren til

et informasjonsmøte angående sykkeltyveriene.

– Målet med møtet er i hovedsak å skape dialog med dem som bor der. Vi vil både informere om hvilke sikkerhetstiltak vi har gjennomført, og høre hva studentene har å si om saken, sier Grostøl.

Han vil også bruke møtet til å påpeke viktigheten av at de som blir frastjålet syklene sine, faktisk anmelder det.

– Vi ønsker at vi får beskjed når det forekommer tyverier, sånn at vi kan få oversikt over størrelsen på problemet.

Driftsjefen forklarer at SiB også ønsker at politiet vet om det, da dette kan bidra til å få mer patruljering i det utsatte området.

STUDVEST

9

24. september 2014

NYHETSPRATEN

– Homofile lever i frykt i Uganda

HJELPER UNGE. Richard Kiwanuka har som mål å tilby utdanning og omsorg til 10 000 barn og unge i Uganda innen 2025. Han er bekymret for holdningene mot homofile i landet de barna vil vokse opp i.

Richard Kiwanuka

Alder: 35 år.

Aktuell: Fortalte om homofiles situasjon i Uganda i forbindelse med Menneskerettighetsuken i regi av Amnesty Student Bergen.

Om: Ble bortført for å bli barnesoldat, men klarte å rømme til Norge som FN-flyktning og foreldreløs bare 16 år gammel.

Startet den veldedige organisasjonen Bring Children from Streets, som tilbyr fritidstilbud, yrkesskole og barnehjem for gatebarn. Driver integreringsprosjektet Way Forward, som blant annet samarbeider med idrettslag for å integrere innvandrerungdom.

– Homofile lever i frykt i Uganda Richard Kiwanuka har blitt hyllet for sitt likestillingsarbeid for unge innvandrere i Norge. Nå fordømmer han hjemlandet Ugandas heksejakt av homofile.

Og hva sier du til dem?

Jeg prøver å forklare at de ikke er unormale og at holdningene i Uganda ikke er i takt med resten av verdenssamfunnet. Det er vondt å se at de ikke kan stå fram, men de risikerer å miste venner, familie og sitte i ugandisk fengsel livet ut. Jeg ville heller blitt hengt enn å sitte i et ugandisk fengsel resten av livet.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Du snakket om homofili og homofobi i Uganda på Det Akademiske Kvarter tirsdag – hvilke erfaringer har du rundt temaet?

Jeg kom til Norge som foreldreløs og mindreårig fra Uganda i 1995 og har reist tilbake gjennom organisasjonen min for å jobbe med barnehjem, unge i slummen og for å drive en yrkesskole. Jeg møter mange unge som betror seg til meg og sier at de er homofile, men som ikke tør å stå fram i frykt for å bli drept, fengslet og utstøtt.

Frykter du for egen sikkerhet når du sier slikt?

Folk rister jo på hodet og sier at jeg er blitt hjernevasket i Norge når jeg snakker for homofiles rettigheter, men jeg har ennå ikke blitt truet på grunn av mine holdninger.

Kjenner du homofile aktivister i Uganda?

Flere. Jeg kjente blant annet David Kato («Ugandas første åpent homofile mann», journ. anm.), som ble drept i 2011 fordi han var aktiv LHBT-aktvist (LHBT er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, red.anm.).

Det siste året har det blitt enda vanskeligere for homofile og aktivister?

I desember i fjor vedtok parlamentet en ny lov som forbød homofili og som presidenten skrev under på i februar i år.

Forslaget til strafferamme var egentlig dødsstraff, men det endte med livstid i fengsel. En lov som denne sier mye om de rådende holdningene i landet.

med å finne en plass jeg følte meg trygg og inkludert. Gjennom idretten følte jeg at jeg kunne være meg selv og kommunisere med andre, selv om jeg ikke kunne språket så godt.

Jeg håper unge kan finne tilhørighet i det tilbudet vi har.

Hvordan skal du fortsette å bygge videre på ditt engasjement?

Jeg skal fortsette å jobbe hardt for organisasjonen min for å hjelpe gatebarn i Uganda ved å drive og utvikle barnehjem, samt å opprette flere tilbud for målgruppen. Jeg drar ned igjen på onsdag for å se på ferdigstillelsen av en skole vi begynte å bygge i april.

Jeg møter mange unge som betror seg til meg og sier at de er homofile, men som ikke tør å stå fram i frykt for å bli drept, fengslet og utstøtt

Her i byen, da?

Vi driver aktivt inkludering -og integreringsarbeid for unge innvandrere med fokus på idrett.

Da jeg selv kom til Bergen slet jeg med minner fra fortiden og

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

10

24. september 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR kronikk140‫‏‬ @kronikk140 Bård Hoksrud søkehistorikk * lakrispipe nikotin innhold * bensin drevet segway * sekskjøp utlandet fortsatt ulovelig * skjelden ol pinns

Kenneth Sporsheim‫‏‬ @kenspo Lei av å våkne opp med pulesveis, helt alene.

Tror jeg shaver hodet.

Politiet HSPD‫‏‬ @HaugSunnOps Vaksen kvinne ringde på naudtlf. og spurde om politiet kunne hjelpa med ein viagra til ein mann hu hadde på besøk - rakte ikkje reis.

Morten Myksvoll‫‏‬ @MortenMyksvoll Overraska over Støre si kontante støtte til kontantstøtte.

Davy Wathne‫‏‬ @TV2Davy VG Helg skriver om Jade som lakker neglene på chihuahuaen sin. BT-magasinet skriver om Zahra. Håper fremtidens lesere velger BT. Hver dag.

Tomas Nesse‫‏‬ @nessalaiassen Hvis du ikke gråter når folk ryker ut av MasterChef Australia dagen derpå, så er du en kald faen.

Elise Loftheim‫‏‬ @EliseLoftheim Livet er notifications fra Den Elleville Festen VI.

Jonas Finnanger‫‏‬ @finnanger Så ensom at man faceraper seg selv.

Eva Erikstad‫‏‬ @Evaeri At sola skin slik godt og varmt på seinsumaren får meg til å trykke ukritisk 'liker' på alt som blir publisert på Facebook.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Hold Høyden ren STUDENTHELSE PETTER HANDEGARD HELSEPOLITISK TALSPERSON, DERA

De helsemessige forholdene på Nygårdshøyden er uholdbare. Noen vil gjerne påstå at de er ikke-eksisterende, men så langt akter vi ikke å gå, med tanke på vår egen integritet.

Helsestasjonen for ungdom er åpen mandag til onsdag.

Mandag til onsdag. Dette hadde vært holdbart, sett at uken kun

inneholdt disse tre dagene. Men som vitenskap tidligere har bevist, er det syv dager i uken, hvorav de tre nevnte også samsvarer med de tre kjipeste. Det er

vette dager på å utføre sin samfunnsplikt? Dette er alene grunnen til flere vonde uker på Nygårdshøyden, hvor man er ute av stand til å studere eller

De nåværende åpningstidene begrenser studentenes mulighet vtil å bedrive ansvarlig seksuell aktivitet ikke digg å sjekke stammen for termitter på en dag som allerede ikke er så bra.

Hvordan skal man kunne treffe en søt jente på en onsdag, når man må vente fire kalds-

å gjøre andre aktiviteter som krever konsentrasjon.

Vi i D et E ne ste Re e l le Alternativ synes at åpningst idene ska l sa msva re med behovet, og krever at helsesta-

sjonen for unge er døgnåpen på onsdag, torsdag, fredag, søndag, mandag, tirsdag og lørdag.

De nåværende åpningstidene begrenser studentenes mulighet til å bedrive ansvarlig seksuell aktivitet og krenker våre rettigheter til å opptre som pliktoppfyllende borgere.

Vi krever at byrådet griper inn i studentenes uholdbare situasjon umiddelbart.

Hold Høyden ren.

Stol på ungdommen!

GRADERT STØTTE PETTER AASLESTAD LEDER AV FORSKERFORBUNDET

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) vil belønne unge som velger utdanning innen de yrkene som samfunnet trenger. Økt bruk av stipend og differensierte lån, er forslag som trekkes fram. Jeg mener det er et unødvendig og vanskelig gjennomførbart forslag.

D et bl i r nesten u mu l ig å avgrense en slik ordning.

OECD trekker fram behovet for kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matematiske fag. Behovet kan imidlertid ikke avgrenses

kannibalisme mellom utdanningene. Innsatsen bør rettes mot frafall og økt gjennomføringsevne, både i høyere utdanning og på yrkesfagene.

Det grunnleggende problemet er at Norge mangler arbeidskraft der. I framtida trenger vi også sykepleiere og lærere. Vi vet også at det mangler forskere og undervisere, ikke minst for å gi utdanning av god kvalitet innen de nevnte fagområdene. Lista kunne vært lengre.

Det grunnleggende problemet er at Norge mangler arbeidskraft. Det løses ikke ved

For øvrig er det ingen grunn til å krisemaksimere ungdommens utdanningsvalg. Årets tall fra Samordna opptak viser at stadig flere søker seg til realfag og teknologi. Mange velger også lærerutdanning og sykepleie.

Samtidig ser vi en nedgang i søknadene til samfunnsfag og humaniora. Ungdommen velger

i tråd med det den er blitt fortalt er samfunnets behov, og det uten økonomiske incentiver.

OECD peker på at det norske l øn nssystemet i liten g rad reflekterer hvilke jobber som mangler folk. Det er et godt poeng, og det plasserer et klart ansvar hos arbeidsgiverne.

Utdanningssystemet kan ikke få ansvaret for rekruttering til yrkesgrupper. Det må arbeidsgivere gjøre gjennom sine lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg stoler med andre ord mer på ungdommen enn OECD i denne saken.

Et breddeuniversitet i verdensklasse STRATEGIPLAN UIB JIN SIGVE MÆLAND LEDER AV HUMANISTISK STUDENTUTVALG

Snorre Valen‫‏‬ @snorrevalen Se til Norge, grannar!

Der stagget vi Frp ved å...eh, kopiere asylpolitikken deres og, vel, forby tigging og, øh...gi de regjeringsmakt.

STUDVEST

Når Universitetet i Bergen (UiB) skal lage en ny strategi for 20162022 håper jeg det blir gjort med en grunntanke om at UiB ikke bare skal være et breddeuniversitet, men et breddeuniversitet i verdensklasse.

Et breddeuniversitet i verdensklasse skal for det første ha en studentmasse som reflekterer regionen og skal være en kunnskapsbase som hele Vestlandet benytter seg av. For det andre skal UiB være det beste alternativet for resten av Norges befolkning og utvekslingsstudenter som ønsker en tverrfaglig forståelse og utdanning.

Gjennom opprettelsen av tverrfaglige og tverrfakultære program vil vi kunne dra nytte av det som gjør et breddeuniversitet unikt, nemlig bredden. Ved å kunne tilby studentene ulike teoretiske tilnærmelser til en problemstilling gjennom ulike fag og fagkombinasjoner, vil vi kunne øke refleksjonsnivået og gi hver enkelt student en unik fagkombinasjon. En unik fagkombinasjon vil igjen gjøre studentene mer attraktive og ettertraktet på arbeidsmarkedet.

Dette betyr ikke at vi skal åpne alle slusene og la studentene velge fritt, men en åpnere utnyttelse av frie studiepoeng i bachelorgraden kombinert med opprettelsen av flere tverrfaglige retninger, vil gi UiB en unik posisjon som breddeuniversitet og en mulighet til å utmerke seg

både nasjonalt og internasjonalt.

Tysktalende biologi-jurister, klimajournalister og undervannsteknologiske antropologer er bare noen av mulighetene et breddeuniversitet kan skape. På samme måte vil et tverrfaglig fokus også kunne inspirere forskere til å se på sine egne fagfelt gjennom en annen forskers briller. Hvem vet hva som skjer når fagmiljøet til religion møter fagmiljøet for ernæringsfysiologi.

Et breddeuniversitet i verdensklasse betyr ikke at det bare skal være bra for studenter og ansatte ved UiB. Breddeun iversitetet ska l også være best på åpenhet og samfunnskontakt.

Forskningsformidling, samarbeid med næringslivet og praksis er alle fokusområder UiB skal utnytte for å forminske

gapet mellom universitetet og samfunnet.

Visjonen om at UiB skal være et breddeuniversitet er en visjon jeg håper at vi alle kan være enige om. Hvor langt man vil dra strikken og retorikken gjenstår å se. Det som er viktig å huske er at visjonen i seg selv blir hul og tom hvis pengesekken og tiltakene ikke står i stil.

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Mandag 29.sep kl. 19.00

Da pappa fikk kreft Boksalongen | Gratis

«Medealand» er helstøpt og hjerterått teater.

- BA

… Ida Cecilie Klem gjør sin hittil beste rolle på DNS. - BT

Forfattersleppet Torsdag 02.okt kl. 19.00 Forfattarsamtale kl. 20.30 Prosakveld

ris S t u d e nt p kr. 150

Tirsdag 30.sep kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Olav H. Hauge | Gratis

Fra larve til sommerfugl.

The Imaginary Seminar - dag 1

Torsdag 02.okt kl. 18.00

Tirsdag 30.sep kl. 19.00

Alver | 150,-

Auditoriet | 75,–

Lillelørdag: Litteraturkafé

Ut med språket!

Kritisk kvartett

Lørdag 04.okt kl. 11.00 Fosse-stova | 30,–

Onsdag 01.okt kl. 19.00

The Imaginary Seminar - dag 2 Olav H. Hauge | Gratis

Onsdag 01.okt kl. 19.00

Helse- eller bjørnetjenester?

Auditoriet | 100/50,–

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Gratis for hver torsdstudenter ag i KODE Gratis inng a n g h v e r da ku

nst- og kun g sthistoriestfor udenter Åpent kl.

11–16 Ste Husk å ta m ngt mand ager ed studentb eviset!

Foto: Dag Fosse / KODE

KODE 1: Fra utstillingen Kunsthåndverk 2014

BILLETTER: 55 60 70 80 | 815 33 133 | DNS@DNS.NO | DNS.NO

Raff Designfrokost

Torsdag 02.okt kl. 08.00

Olav H. Hauge | 50,–

Billetter selges på Norli Galleriet

Oversetter: Cecilie Løveid | Regissør: Lene Therese Teigen Scenograf og kostymedesigner: Åse Hegrenes Med: Ida Cecilie Klem, Audun Sandem, Ane Skumsvoll, Marianne Nielsen, Kim Kalsås, Linn Pettersen og Reny Gaassand Folgerø.

Olav H. Hauge | Gratis

Fredag 03.okt kl. 19.00 Forfattarsamtale kl. 20.30 Prosakveld

Olav H. Hauge | 100/70,-

Av Sara Stridsberg

Boksalongen | 30,–

BT Allmenningen

Tirsdag 30.sep kl. 19.00

Lørdag 04.okt kl. 18.00 Lyrikk vs. Musikk kl. 20.30 Poesikveld

Naturlig onsdag: Mer vei eller god vei?

Mandag 29.sep kl. 19.00

Olav H. Hauge | 100/70,-

Olav H. Hauge | 100/70,-

Onsdag 01.okt kl. 19.00

12

24. september 2014

STUDVEST

SPORT

Forskuddsseier for BSI-jenter

KONFRONTASJON: PR-ansvarlig for BSI jentefotball, Ingvill Thue Hvattum, mener forskuddsseieren førte til at jentene var enda mer tente på mandagens kamp. Her ryker en BSI- og en Statoilspiller i hverandre. Flere spillere måtte av banen med skade under mandagens kamp.

Før mandagens fotballkamp mot Statoil hadde BSIs jentelag allerede vunnet bedriftsserien. Vinneroppskriften tildeles gode trenere og hyppige treninger.

Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

På grusbanen på Wergeland renner det mål inn hvert minutt. Innbytterne på sidelinjen brøler oppmuntrende ord, og taktiske instruksjoner. Mot pause er BSIs svarte siluetter konstant på offensiven mot Statoils røde. Til pause er ikke kampen avgjort, men fotballjentene til Bergen studentidrettslag (BSI) er likevel seriemestre.

Før kampen oppsummerer BSI-jentenes PR-ansvarlig og keeper, Ingvild Hvattum, sesongen.

Tabelledelse – Vi lå ikke så bra an i vår, og vant ikke hver kamp overlegent. Selv om vi ikke har tapt noen kamper i år, hadde vi flere knepne seiere og uavgjorte kamper i vår, sier Hvattum.

BSI-jentene har spilt kamper både i vår og i høst, men det er først nå laget har en klar tabelledelse.

– Hvorfor har dere dratt fra på tabellen nå?

– Vi var veldig heldige etter sommeren, og fikk mange dyktige spillere inn på laget. Dessuten møtte vi flere antatt dårlige lag enn i vår, sier Hvattum.

Vi spiller god fotball nå BSIs toppscorer Christine Djønne i pausen.

– Mer spill, mindre teknikk Laget trener to ganger i uken, og har ingen fast trener. Istedet har de treningsansvarlige som har i oppgave å lage treningsprogram som resten av gruppen skal gjennomføre sammen.

– I høst har vi vært opp mot 30 stykker på trening, derfor har

vi spilt masse, og hatt mindre øvelser og teknikk. Vi har fokus på å ha det gøy på trening, slik at flere skal melde seg inn, sier treningsansvarlig Hanne Trømborg under kampen.

– Hvordan har dere trent annerledes enn de andre lagene?

– De treningsansvalige er veldig dedikerte, og har laget veldig gode opplegg for laget, og vi har blitt mer seriøse på trening. Dessuten tror jeg vi trener mer enn de andre lagene, sier PR-ansvarlig Hvattum.

Hvattum forteller også at laget har et godt sosialt miljø.

– Vi gjør mye sosialt sammen utenom treninger og kamper, som tapaskvelder og fjellturer. Jeg tror også at de nye på laget føler seg veldig inkluderte, de har turt å være med å spille kamper nesten med én gang.

Målskred I pausen danner laget en ring, og får korte instruksjoner fra treningsansvarlig Hanne Trømborg. Ennå er kampen jevn, med 3-2 ledelse til BSI.

– Vi har bra trøkk, men vi skal stå klare, jage og presse med en gang, sier Trømborg til elleve svette jenter.

– Vi spiller god fotball nå, sier toppscorer Christine Djønne.

Umiddelbart etter pausen scorer både BSI og Statoil i løpet av samme minutt, men snart setter toppscorer Djønne en permanent stopper for Statoil.

Som BSIs eneste målscorer for kvelden hamrer hun totalt inn åtte mål.

– Verdig motstander – Allerede før kamp forrige mandag fikk vi vite at vi hadde vunnet serien. Da ble det avgjort at ingen kommer til å klare å ta oss igjen på tabellen, uansett om vi taper to kamper på rad, sier PRansvarlig Ingvild Hvattum før kampen.

Hun forteller at Statoil i utgangspunktet er en utfordrende motstander.

– Statoil har et godt lag, og er bedre enn mange av de andre lagene vi har møtt, jeg tror de

er ekstra tente på å gi oss motstand i dag, sier Hvattum.

Men motstanden var ikke tøff nok, og med 8-4-seieren over Statoil i boks kan BSIjetene stille seg opp for lagbilde som suverene tabellvinnere i bedriftsserien.

– Nå skal vi på Kvarteret og drikke øl, sier Hvattum.

BERGEN STUDENTIDRETTSLAG

• Bergen Studentidrettslag (BSI) er en paraplyorganisasjon med et stort og variert treningstilbud til studenter og ansatte ved UiB og høyskolene i Bergen.

• Under BSI finner du blant annet idretter som: håndball, fotball, lacrosse, friluft, dykking seiling etc.

• Fotballgruppen er en av de største gruppene under BSI. • BSIs damelag og herrelag i fotball spiller i bedriftsserien. Der møter de andre lag fra ulike bedrifter.

• På bloggen www.bsi-jentefotball.com kan du følge jentene gjennom sesongen.

GJØR DØREN HØY

14

Arvesynd og Narnia Marie Grindheim kalles familiens hvite får, og ble tilsynelatende prest på grunn av en kake.

IKKE ENTEN ELLER. Studentprest Marie Grindheim er åpen for at ikke alle tenker likt. - Det finnes flere måter å være tro på. Det er ikke bare å enten være kristen, eller ikke.

Helle Karina Johansen Tekst

Helmine Syvertsen Foto

hkj@studvest.no

hs@studvest.no

Bak alteret i Johanneskirken finner du Café a Capella.

Det er høyt under taket, og de typiske glassmaleriene og kirkebenkene rundt spisebordet gir rommet en høykirkelig atmosfære. Fargetonene er brune, stikk i strid med interiørbloggernes hvite og grå trend. Hver fjerde tirsdag møtes et knippe studenter og to studentprester til matprat i dette rommet. Eller mat og prat.

For det er nødvendigvis ikke maten det prates om.

Denne tirsdagen i september er det blomkålsuppe med hjemmebakte rundstykker på menyen. Og eplepai til dessert.

Samtaletemaene rundt bordet er matvarepriser, Harry Potter, Narnia og Peter Gabriell – her som artisten og hverken apostelen eller erkeengelen.

Dialekter, ishockey og japansk kultur sneier de bortom før de beveger seg inn i etterlivet, arvesynd, himmelforståelse og helvete – kanskje ikke temaer de fleste studenter jevnlig diskuterer rundt middagsbordet.

– Det er ikke så mange av mine venner som er kristne, og som deler den bakgrunnen som jeg har med meg. Derfor er det kjekt å kunne møtes og snakke om disse tingene uten å måtte først forklare en del premisser, som at jeg faktisk er kristen. Her kan jeg møte folk med noen lunde lik forståelse, men med ulike perspektiver, sier Sara, en av deltakerne på studentmenighetens tilbud «Matprat» denne tirsdagen.

– Men, man trenger ikke å være kristen for å kom-

FELLESSKAP. Hver fjerne student melder om ensomhet. Da kan det være fint å ha tilbudet om å spise middag sammen med andre en gang i blant.

me hit, spise og prate. Det holder å ha en mening om religionen, sier Maren Gudmundsdottir, en av de andre matpraterne.

– Og, det er greit at ikke alle tilbud til studentene begynner klokka 22.00 på kvelden, supplerer hun og skjenker en tanke til 08.15-forelesningene på universitetet.

Samtalen endrer retning til et nytt tema: Norge og at vi blir mindre og mindre kristne. En stående spøk blant presten blir formidlet; «Jeg går regelmessig i kirken. Jeg er der i alle fall en gang i året!»

slagordet deres: «Når livet blir for stort eller for lite».

Slagordet viser til at en stor del av jobben er å være tilgjengelig for samtaler med studentene.

– Tid er kvalitet, sier Inge Høyland, studentprestkollegaen til Grindheim.

– Tid er noe vi prøver å ha mye av. Vi kan være en slags motkultur mot all den dårlige tiden vi har nå om dagen. Hos oss har vi ikke en grense på ti samtaler, eller andre krav. Vi kan være noen å dele ting med.

Både vonde og vanskelige ting, men også gode ting.

Mange studenter er ensomme. Hvem forteller du gode nyheter til om du ikke har et nettverk? spør Høyland.

Så var det den kaka Tro og tvil En som er oftere i kirken er studentprest Marie Tilbake til samtalen rundt bordet i Café á Cappella Grindheim. Født inn i en sosialistisk arbeiderfamilie på – et gammel kapell som også har vært brukt som syttitallet var ikke veien til prestegjerningen. Hennes lager før det ble pusset opp for å brukes til studentbror kaller henne av og til for «familiens hvite får». kafé og kirkekaffe. Samtalen er dyptgående: Hva er – Da jeg skulle konfirmeres skulle vi velge mellom tro? Hva kreves for å være en å delta på ordinær undervisaktiv kristen? Hvorfor tror ning med prest, eller øvels- Mange snakker heller om sexlivet sitt noen, mens andre ikke? er med Ten Sing. Hun som enn om sin religiøse tro Tunge spørsmål i et rom hvor snakket om Ten Sing fortalte Studentprest Inge Høyland det er ganske høyt under at de først hadde andakt, så taket, ikke bare metaforisk, men også rent fysisk. De øvelse og helt til slutt kake. Hver gang! Jeg gikk for som sitter rundt bordet gir av seg selv, og deler tanker kake, sier Grindheim. rundt temaer som kanskje er forbeholdt den helt pri Og i dette miljøet fant hun så mye inspirasjon, vate sfæren, i en ikke så privat situasjon. Noen prater hygge og kjekke mennesker at det påvirket veien vimye, andre lytter mest. Tidvis er temaene tunge, mens dere: Fra Danielsen videregående skole her i Bergen, andre ganger runger latteren gjennom rommet. til teologistudiene i Oslo, og til slutt til jobben som ordinert prest i Den norske kirke og studentprest.

– Jeg har prøvd å ikke tro, men jeg får det ikke til, – Hva gjør egentlig en studentprest? forteller en av deltakerne.

– Arbeidet vårt er todelt. Det ene er samtaler med – For meg er det å tro et valg jeg har tatt, forteller studenter som trenger noen å snakke med. I tillegg en annen. er vi et menighetstilbud – som holde gudstjenester, messer, «Matprat», sorgarbeid og mye mer.

Normal?

På et bokmerke studentprestene deler ut står «Du virker jo normal», er et utsagn studentpresten

15

Marie Grindheim har fått høre mer enn én gang etter at folk har blitt kjent med henne.

– Og i det ligger det en hel del: En slags forventning om hvordan en prest er, og hvilke verdier de har.

En forventning om hva prester tenker, og hvilke holdninger de har til forskjellige ting.

– Folk tror mye rart som ikke stemmer, sier Grindheim, og fortsetter: – En annen viktig del av jobben er faktisk å gå ut og informere om at vi finnes. Studentmiljøet i Bergen er ganske fragmentert, og det å fortelle hvem vi er, og hva vårt tilbud er, er viktig, sier presten.

Visste du for eksempel at studentprestene har dropin samtaler hvor to timer i uken? Vel, nå vet du det.

Også det kristne miljøet i Bergen kan oppleves fragmentert, med forskjellige menigheter. Salem, Bethel, Pinsevennene, Salt Bergenskirken – det er mange steder for den som ønsker å tilhøre en menighet.

– Studentmenigheten er Den norske kirke for studenter, sier Grindheim. Hun forteller at det er et godt kollegialt miljø mellom de rundt 20 studentprestene som finnes i Norge.

«Du blir nok menighetsprest en gang du også», har menighetsprestkollegaer sagt til Grindheim, med en litt humoristisk undertone.

– Men jeg har aldri tenkt at det er noe annet jeg kunne tenkt meg å gjøre. Selvsagt er det krevende å jobbe som studentprest. Både på godt og vondt. Det er et krevende yrke, og ikke så lett å legge fra seg. Jeg slutter på en måte ikke å være prest når jeg drar hjem fra jobb, sier Grindheim.

Hun forteller at hennes jobb blant annet er å skape et fellesskap for folk som er komfortable i Den norske kirke. En del «klassiske» lokalmenigheter har stort fokus på barnefamilien, og mange studenter føler kanskje dermed at de er utenfor den målgruppa. #ungkristen St. Jacob kirke har vært ute av drift i mange år, men er nå åpnet igjen, og arbeidet opp mot unge voksne er hovedfokuset.

– Her jobber vi sammen med andre aktører som Bergen Domkirke menighet, Ynglingen Bergen KFUKKFUM og Bjørgvin bispedømmeråd. Hver søndag er det kveldsmesse her, sier Grindheim Med et musikkstudio med en prislapp på tyve millioner satser kirken stort på bli et samlingspunkt for det unge, kristne kulturmiljøet.

– Vi ønsker å møte folk der de er, uten å ønske at de skal være annerledes. Det handler om å møte vedkommende der personen er, sier Grindheim.

Dessuten – presten har tatt innover seg utviklingen i tiden, og har kommet seg på sosiale medier. Hun har til og med lært seg å hashtagge. #Studentprestene er kanskje en hashtag ikke mange sjekker på en daglig basis, men studentprestene følger med i tiden, og har også en konto på Instagram. Å du som metter Alle er forsynte, men praten går fortsatt på Café a Capella.

– For mange i Norge er troen blitt veldig privat.

Mange snakker heller om sexlivet sitt enn om sin religøse tro, sier studentprest Inge Høyland.

Og for Studvests utsendte reporter har kvelden bydd på en samtale helt utenom det vanlige, sammen med mennesker som noen timer tidligere var helt ukjente, men som likevel villig delte av sine helt private tanker rundt tro. Og, helt oppriktig talt; det var overraskende givende.

HØYTIDELIG. Atmosfæren i rommet skaper en plass for hygge, prat og alvor. Studentprest Inge Høyland er en god historieforteller - men det inngår kanskje i stillingsinstruksen?

16

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Grøt med bokhvete og havregryn

NERD Dette er en av mine absolutte favorittfrokoster. For de av dere som ikke har hørt om bokhvete før, vil jeg gjerne få gleden av å introdusere dere for dette innmari lure nøtteslaget.

For selv om navnet skulle tilsi noe annet, har bokhveten ingenting med hvete å gjøre. Den er faktisk glutenfri, og inneholder mye mer proteiner enn det du finner i vanlig hvete, i tillegg til et høyt innhold av en rekke viktige mineraler, som jern, magnesium og kalium. Dette er derfor en perfekt ingrediens å tilføre den gode, gamle havregrøten, for å booste næringsinnholdet ytterligere. Å øke

Ingredienser: 1 porsjon 0,5 dl bokhvete 0,5 dl havregryn 1 klype salt 1 ts kanel / kardemomme 1,5 dl vann

Hanna Fjeldheim Dale er Studvests matspaltist. Hun driver den populære matbloggen Happy food stories, og studerer ernæring ved Universitetet i Bergen.

Les flere oppskrifter på: http://happyfoodstories.blogspot.no

2 dl melk

Slik gjør du: Kok opp bokhvete og krydder i vann, cirka fem minutter. Bokhveten trenger litt lengre koketid enn havregryn, så når bokhveten har trukket til seg vannet, kan du tilsette havregryn og melk, og la grøten stå å trekke med lokk ved svak varme i omtrent fem til syv minutter til. Server med ønsket topping.

GOD MORGEN, du har herved gitt deg selv en bra start på dagen!

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

MAT

proteininnholdet i den vanlige grøtfrokosten vil også være med på å holde deg mett lenger, samt gi deg et stabilt blodsukker. Bokhvete er lett og rimelig å få tak i i ulike innvandrerbutikker, og du får store poser på opptil 800 gram for kun 45 kroner.

Ganske så studentvennlig, tør jeg påstå. Bokhveten har også en nøtteaktig smak, som gjør at den blir fyldig og god og egner seg utmerket i grøt. Du kan gjerne koke grøt på bare bokhvete.

Jeg liker å lage litt forskjell i konsistens ved å bruke ulike ingredienser i grøten, og synes derfor denne kombinasjonen av havre og bokhvete er god som gull.

Server gjerne grøten toppet med frukt og bær, min favoritt er banan, kiwi og bringebær. Og glem for all del ikke en god dose kanel, det er et must!

17

STUDVEST

EKSPONERT

J U L I E B J E L L A N D BU E R Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Liten?

Jeg? Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

Inger Hagerup

18

STUDVEST

Quiz

Korrespondent

og Ina Christine Eide

Tanker fra Mannheim

Av Kim Arne Hammerstad

TOBIAS OTTERSTAD

1

På utveksling i Mannheim, Tyskland

Vi begynner med nasjonaldager.

Hvilket land hadde nasjonaldag forrige uke, nærmere bestemt 18. september?

2

8

14

Hva heter hovedstaden i dette landet?

Norge har deltatt i tre verdensmesterskap i fotball.

Hvilke?

Hva hvilken by kommer fotballaget Metrostars?

3

9

15

Hvilket stoff utgjør hoveddelen av hår og negler?

Hvilken farge forbindes med fascismen?

Av kokosnøtt, peanøtt, mandel og hasselnøtt, hva er faktisk en nøtt?

4

10

16

Dinosaurene levde over en periode på hele 180 millioner år, men i hvilke tre epoker levde de?

Hva er du redd for om du lider av dikaioufobi?

5

11

Hvor i verden finner man Uluru, og hva er turistattraksjonen bedre kjent som?

Hvilket band debuterte med singelen «Johnny Fredrik» i 1985?

6

12

Hva har fra 1818 vært det slektsnavnet til det svenske kongehuset?

Hva er «Handlingsregelen»?

Hva heter mannen bak komiserier som «Mot i Brøstet», «Karl & co» og «Holms»?

7 Hvem var norsk utenriksminister ved krigsutbruddet i 1940?

13 Hvilken kjent bergenser komponerte melodien til «Fola fola blakken»?

19 Og før vi setter punktum for ukens quiz: Hvilket norsk band satte punktum med låten «Punktum» i 1998?

17 Hvor lang er en nautisk mil (sjømil)?

18

1: Chile. 2: Santiago.

3: Keratin. 4: Trias, Jura og Kritt.

5: Ayers Rock, i Australia. 6: Bernadotte.

7: Halvdan Koht.

8: I 1938 (Frankrike), 1994 (USA), 1998 (Frankrike).

9: Svart. 10: Angst for svigerfar. 11: deLillos.

12: Tverrpolitisk avtale om bruk av oljepenger i statsbudsjettet.

13: Edvard Grieg.

14: New York. 15: Hassenøtt.

16: Balsa. 17: 1852 meter.

18: Tore Ryen.

19: DiDerre.

Svar:

Hvilket treslag brukte Thor Heyerdal da han lagde Kon-Tiki?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

Dette korrespondentbrevet er postet i Tyskland. Du tenker sikkert at Tyskland ikke er det mest eksotiske utvekslingsmålet, og der har du vel rett. Landet er ikke kjent for høy sigarføring, storslått natur eller som stedet der du finner deg selv. Tyskland er stedet du lærer å sette pris på de små tingene. Som at Bybanen går hele tiden, at jeg kan åpne en flaske vin på en mandag og har en leilighet med balkong. Jeg kunne skrevet masse om hvor mye større leilighet du får for pengene dine her nede, men jeg tenker det er litt dumt å gni det inn. Og enda verre: Ettersom både resepsjonisten og servitøren ikke forsto hvorfor jeg hadde flyttet hit, er jeg ikke sikker på om forholdene er sammenliknbare.

Uansett, midt i universitetsområdet ligger Europas nest største barokkslott, kun slått av Versailles. Slottet ble ødelagt under krigen, men ble gjenoppbygget før de oppdaget at de ikke lenger hadde noen kongelige å fylle det med. Så de la universitetet der og om det er slik, eller om jeg bare lyver, så er sannheten sikkert ikke langt unna. De hadde rett og slett et barokkslott ekstra, og et behov for å utdanne ungdommen.

Mannheim, det er forresten her jeg bor, er ellers ganske lik Bergen; omtrent 300.000 innbyggere, en kjærlighet for enveiskjørte gater og et fotballag på nedrykksplass. En ting skal Mannheim ha; de har kaniner i byparkene. Jeg velger å tro at de stammer fra tiden da det var vanlig med kaninjakt og så har de vist seg vanskelig å fange (jeg har nemlig prøvd, de er raske) og derfor lever de i parkene fortsatt. Parkkaninenes eksistens spente, ikke overraskende, enkelt bein på servitøren og resepsjonistens skepsis til mitt valg av utvekslingssted.

En ting må jeg innrømme at tærer på tålmodigheten: Tyskere elsker å betale med mynt. For en som både er ukjent med Eurocent og tyske matbutikker har det vært en prøvelse. Så nå sitter jeg med skammelig mye småpenger og en følelse av mislykket integrering. Det finnes selvfølgelig noen som har det verre. Samtidig som jeg sliter med småmynter og matbutikker så sliter landbruksministere over hele Europa med et større problem nemlig et overskudd av frukt og grønt. Russlands handelsboikott, som svar på EUs handelsboikott, gjør at EU sitter i salaten med millioner tonn frukt og grønt som står uten kjøpere. Tysklands landbruksminister har gått aktivt ut og oppfordrer tyskere til spise mer grønnsaker. Med ordbruk som «an apple a day keeps Putin away» er det ingen tvil om at han tar situasjonen seriøst. Selv har jeg ikke vært spesielt flink til å ta opp stafettpinnen, men jeg drikker øl da, og det er jo mer eller mindre et jordbruksprodukt det også.STUDVEST.no

Studere på Svalbard?

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips oss! #studvest

alt det beste under samme tak www.olebullhuset.no

STUDVEST.no

20

24. september 2014

PIMP KAFFEKOPPEN - VINN GAVEKORT

Barnehagelærerstudent Anna Sæthre var lite begeistret for fargen på • høstens SiB-kopp, og gikk løs på den med lim og en mengde glitter. Resul-

tatet publiserte hun på Instagram, og SiB likte dette så godt at de gjorde det til en konkurranse. Studenter oppfordres til å style koppene og hashtagge bildet med #pimpmysib. Vinneren får 500 kroner. Foreløpig er det seks studenter som har gitt koppene sine en makeover og publisert resultatet.

Foto: ANNA SÆTHRE

KULTUR

STUDVEST

Fra fiktive helter til ekte kostymer

SERIESAMLERE. På Raptus møter du norges største tegneseriesamlere. De tre største med en total samling på over 150 000 utgivelser. Men er det rifter i utgaven, vil de ikke ha den. Den skal være perfekt.

Niklas Pedersen dro ikke på Raptus bare for å omgi seg med tegneserier. Han ville også kle seg ut som Hartey Quinn og sjarmere dommeme i senk.

Tekst: ØYVIND HJARTNES øh@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN øa@studvest.no

Hvert år arrangeres tegneseriefestivalen Raptus i Bergen. Her samles tegneserieinteresserte for å møte likesinnede, delta i konkurranser og møte kjente tegneserieskapere.

Får penger til cosplay Niklas Pedersen er medlem av «Bergen Laiv Action Cosplay Klubb» (BLACK), en fritidsklubb for folk som er interesserte i kostymer og rekvisita.

– Betydningen av «Cosplay» ligger i navnet: «Costume» og «play». Man kler seg som oftest ut som karakterer fra tegneserier og filmer. Det som er gøy med det er at man kan leve seg inn i karakteren. Du trenger ikke være deg selv og du kan slippe deg litt løs. Etterpå skal jeg for eksempel ha en tryllestav-duell med en kompis, forteller han.

BLACK holder til i et ungdomshus, hvor Niklas er innom hver uke for å jobbe med noe nytt.

– Kommunen gir støtte for at folk skal kunne danne grupper basert på fritidsinteresser. Så vi har laget en klubb for de som ikke er så glad i sport og sånt.

Pengene går for det meste med til maling og diverse utstyr som vi trenger for å lage kostymer.

Men vi betaler litt egenandel også, sier han.

I dag er han utkledd som en elev ved Galtvort, skolen som er scenen for bøkene om

EVENTYRLYSTNE DOMMERE. Elisabeth Erring (venstre) og Christina Erring (nest ytterst til høyre) samm som heksevandrere fra eventyrspillet «Skyrim». – Det er dobbelt så gøy å cosplaye når man er to, sier C

Harry Potter, med et selvlaget kostyme.

– Noen velger å kjøpe kostymene sine fra eBay, men jeg liker å lage ting selv fordi jeg synes det er bedre kvalitet og det føles totalt sett mer ekte. Jeg er ikke kjempeflink, men det hender at jeg syr litt sømmer, sier han.

Pedersen og de andre cosplayerne møtes den første dagen på Raptusfestivalen for å sosialisere og ta det litt med ro. Dagen etter er det nemlig cosplaykonkurranse. Da kåres festivalens beste kostymer, og det mangler ikke på deltakere i cosplay-miljøet. Men det er ikke bare cosplayere som deltar på Raptus.

ter av deltakere helt fra de aller yngste til folk langt over 80årene. Det er også mange flere jenter enn før, også blant serieskapere. Jeg tror flere av de store navnene vil trekke en del folk.

Blant annet har vi Mike Collins, skaperen av tegneserien «Doctor Who», som er en klar favoritt.

Naterstad mener at det er mange forskjellige grunner til at folk deltar på festivalen.

– Noen er her for å møte venner, noen ønsker å cosplaye og andre deltar på arrangement knyttet til tegneserier. Det er veldig bra miljø her, og nye tegneserieskapere kan gjerne få tilbakemelding og promotere arbeidet sitt, sier han.

Bredt spekter Festivalsjef Øyvind Naterstad sier Raptus har noe for enhver smak, selv om noen mener tegneserier kan være litt gammeldags.

– Vi har et veldig bredt spek-

Veteranen Serieskaper Bård Lilleøien har deltatt på Raptus hvert år siden 1999, tre år etter det startet i Bergen i 1996. Her har han eget bord for å promotere serien «Daddaph».

– Jeg har tegnet hele livet.

Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare gjør det fordi jeg synes det er gøy.

Ofte tegner jeg opp imot ti timer på en god dag og et prosjekt kan ta nærmere tre år. Når jeg ikke jobber med serier tar jeg illustrasjonsoppdrag, forteller han.

Når Studvest møter Lilleøien sitter han og tegner en buss til en far og datteren hans, etter ønske fra sistnevnte.

– Det jeg liker med Raptus er at jeg møter mange nye folk, venner og andre tegnere. Jeg får også nye fans av de som kjøper serien min her. De kommer gjerne tilbake og kjøper mer, sier han fornøyd.

Klar for konkurranse Det er lørdag, og Pedersen skal delta på årets Cosplay-konkurranse, som bare har blitt mer og mer populær i de senere år.

I dag har han kledd seg ut som en mannlig versjon av Harley Quinn, en av skurkene fra

STUDVEST

21

24. september 2014

GRATISVISNING PÅ BIFF

STUDENTRADIOEN OM KRIG I FILM OG SAMFUNN

ler om det komplekse og kaotiske samspillet som former moderne storbyer, sett i lys av at 75 prosent av befolkningen sannsynligvis kommer til å bo i urbane strøk i 2050. Filmen er laget av Gary Hustwit, regissøren bak «Helvetica» (2007) og «Objectified» (2009).

kombinerer de film- og samfunnsvitenskap og diskuterer krigføring. Til sendingen vil de invitere aktuelle gjester fra filmfestivalen, blant annet Runar Jarle Wiik, regissøren bak «No Words for Worry», som vises på BIFF. Sendingen vil være på Chagall fra halv ni.

Søndag 28. september viser Bergen Internasjonale Filmfestival • filmen «Urbanized» gratis i Røkeriet på USF Verftet. Filmen hand-

• I år som i fjor har Studentradioen i Bergen en spesiallaget livesending under Bergen Internasjonale Filmfestival. I årets versjon

STAPPFULLT PÅ DEN ELLEVILLE FESTEN

Da lørdag kom var det 17 billetter igjen, og halv fire var de revet • vekk. Hvor mange som fikk svar på sine Facebookbønner om å kjøpe billett vites ikke, men 1500 heldige fikk konsertopplevelser som Aurora Aksnes, Fjorden Baby og Gabrielle forrige lørdag. – Vi må fordøye utgave nummer seks nå, og så får vi se hva som skjer. Men vi har et lite ønske om å gjøre dette til en årlig affære, sier arrangør Mikal Telle til BA.

Fem på Raptus

1. Hvem er du?

2. Hva gjør du på Raptus?

3. Hvis du skulle hatt en superkraft, hvilken ville det vært?

THOMAS HOEM 1. Jeg er Steve, en karakter fra Minecraft. Steve er spilleren som ikke sier så mye. Men han er flink til å bygge ting.

2. På Raptus liker jeg å se på alle de kule kostymene. Drømmen er å bli Boba Fett fra Star Wars, men det er så vanskelig å lage.

3. Min superkraft er at folk ikke kan se fjeset mitt.

ROBIN AMUNDSEN ROSBERG (til venstre) 1. Ninetoes er en karakter i spillet «Borderlands». Han har ni tær og tre baller, derfor navnet, pluss at han er cocky Krieg er fra samme spillet.

2. Vi er på Raptus for å gå rundt i kostyme og ha det gøy. Men mest for det sosiale. Vi kjørte bort i bilen så fort vi kunne, og kastet på oss noen kostymer.

3. Min superkraft er å si cocky kommentarer.

RONJA SOFIE HELGESE 1. Jeg heter Ronja.

2. Jeg er på Raptus for å møte alle folkene vi kan «fangirle» over.

Det vil si når man blir helt sosialt tilbakestående når man ser en kjendis man liker. Spesielt liker vi Mike Collins.

3. Min superkraft hvis jeg skulle hatt en, er å kunne snakke alle språk.

men med de andre dommerne i årets konkurranse. Her utkledd Christina Erring.ikke ha den.

Batman-spillene, komplett med en lekepistol som han har malt svart.

– Det gøy å leke skurk. Jeg kan skyte på folk uten at de blir sure, det er litt av fordelen ved å kjenne så mange folk, sier han spøkefult.

LATEXMASKE. Niklas Pedersen spiller her skurken Harley Quinn. Noen av deltakerne bruker 3D-printere, men Pedersen foretrekker å bruke latex og heftig sminke som sitt våpen for å vinne konkurransen.

– Jeg måtte stryke noen mønster på buksene og sy litt her og der. Jeg er veldig fornøyd med kostymet mitt, så jeg håper at jeg vinner konkurransen, sier han spent.

Foran dommerne trekker han frem lekepistolen og sikter

Det gøy å leke skurk. Jeg kan skyte på folk uten at de blir sure Niklas Pedersen, medlem av BLACK og deltager i Cosplay-konkurransen

På catwalken Inne i lokalet har arrangørene satt opp en slags catwalk for deltakerne. Den første som går på er en kvinnelig versjon av Harley Quinn, fulgt av blant annet Zelda, Snehvit, pokémontreneren Ash Ketchum og flere fargerike karakterer. Pedersen er svært imponert.

– Jeg er litt nervøs nå, sier han.

Om ikke lenge er det hans tur.

mot publikum før han skyter mot dommerne og treffer på tredje forsøk. Publikumet jubler.

Etter mye diskusjon hos dommerne vinner Pedersen kategoriene «Dommernes favoritt» og «Ladies favorite».

– Jeg er kjempeglad for å vinne! Nå skal jeg opp i kafeen og ta meg et kakestykke.

Cosplaysøsken To av dommerne, Christina og Elisabeth Erring, driver også

med cosplay. De er overrasket over andelen som var påmeldt.

– Vi var veldig imponerte over hvor mange som kom på konkurransen. Utviklingen er at flere og flere begynner å cosplaye, og det finnes jo mye større arrangement på verdensbasis som for eksempel «Comic Con» i Amerika. Dit vil vi gjerne reise.

De er positive til utviklingen, og mener ikke det tar fokuset vekk fra tegneseriene på festivalen.

– Det gir jo mye oppmerksomhet. Det fungerer nesten som reklame for festivalen, og vi har opplevd at det trekker en del folk.

For Pedersen er festivalen over for i år, men han sier han har planer om å returnere.

– Jeg skal definitivt være med neste år. Jeg vet ikke helt hva jeg har tenkt å kle meg ut som, men jeg finner nok på noe, sier han lurt.

AINA CATRINE HAMMERN 1. Snehvit fra Snehvit og de syv dvergene, den originale Disneyfilmen.

2. Jeg er med i cosplaykonkurransen som Snehvit hvor jeg overrasket dommerne ved å synge «Some Day My Prince Will Come».

3. Min superkraft er at jeg kan synge og få dyr og små barn til å bli ekstatiske. Det har jeg i hvert fall klart å gjøre så langt på festivalen.

HEIDI AGA 1. Prinsesse Zelda fra «Zelda»spillene. Hun har blitt besatt av den onde skurken Ganondorff, så hun er ikke helt seg selv, og er litt ond egentlig.

2. Jeg er her for cosplaykonkurransen hvor jeg kan vise meg litt fram og gjøre noen ablegøyer.

Kostymet laget jeg av en brudekjole kjøpt på Fretex.

3. Min superkraft er at jeg vet når Link kommer. Jeg kaster også flammeballer på ham, for gledens skyld.

22

24. september 2014

STUDVEST

KULTUR

Club Alrek stenger kranene – Det er rett og slett ikke marked for å drive en studentpub på Alrek, sier klubblederen.

Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Mens mange studentorganisasjoner forrige uke kunne melde om rekordhøy rekruttering, går det ikke like greit for Club Alrek, som allerede har stoppet driften.

– Til tross for aktiv rekruttering har det vært vanskelig å få tak i nok frivillige. Ved semestersstart var vi bare tre stykker igjen, sier leder i klubben, Ole Fartein Knutson Kolnes.

Club Alrek er den frivillige studentdrevne puben ved Alrek Studentboliger på Årstad. Siden 1991 har klubben hatt skjenkebevilgning, og de har hatt faste fredagskvelder med ulike konsepter. Det er Studentsamskipnaden i Bergen som har stått ansvarlig for skjenkebevilgningen, mens klubben har hatt ansvar for den daglige driften.

Mye ekstraarbeid Etter å ha bli kontaktet av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) om hvordan de ønsket å drive videre, har de frivillige ved studentpuben valgt å avslutte skjenkingen.

– Det er rett og slett ikke marked for å drive en studentpub på Alrek, sier publeder Kolnes.

Maita Monsen, kommunikasjonsleder i SiB, bekrefter at de ønsket at Club Alrek skulle ta et standpunkt på den videre driften etter at Club Alrek hadde informert dem om driftsproblemene. Alternativt kunne klubben danne en egen forening med egen sjenkeløyve, men klubbleder Kolnes opplyser at dette ikke er aktuelt.

– Planen er at Club Alrek blir til et sosialt møtested for beboerne, i likhet med hvordan det blir gjort ved de andre av SiBs studentboliger. Vi tror at dette er den beste løsningen for Alrek, sier Monsen.

Hun poengterer at det er studentene og de frivillige ved Alrek studentboliger som nå bestemmer hvordan de vil bruke lokalet videre.

Synd at de slutter Benjamin Mjelde Andersen har jobbet ett og et halvt semester på Club Alrek som bartender, og synes det er synd at de nå skal slutte.

– Club Alrek har vært en god sosial møteplass, og over

VENNEGJENG. – Jeg var med i klubben et semester før jeg begynte å jobbe i baren. Vi var en venngjeng som alle ble med å jobbe, men etter at den ene flyttet til Oslo og den andre sluttet

halvparten av de jeg kjenner i Bergen har jeg nok møtt her.

Andersen er usikker på hva han kommer til å gjøre nå som

at vi har nok midler til å investere i en ny høytaler om den ryker. I det siste har det ikke gått bra nok, og det har også

Ved semestersstart nå var vi bare tre stykker igjen Ole Fartein Knutson Kolnes, leder Club Alrek

klubben legges ned.

– Jeg har tenkt tanken om å jobbe på Klubb Fantoft, men det blir veldig langt å reise, spesielt når man jobber til rundt tre om natten.

Har ikke gått bra nok Klubb Alrek har lenge opplevd en gradvis negativ trend med antall frivillige, og publeder Kolnes sier at det har vært vanskelig å jobbe med.

– Det har alltid vært et mål for Club Alrek å gå i bortimot null, eller eventuelt driftes slik

vært mye arbeid og vanskelig å få med nok frivillige , sier han. Åpner for nye drivere Han tror ikke at skjenkestoppen vil påvirke beboerne ved Alrek stort.

– Lokalet til Club Alrek vil fortsatt bli brukt av beboerne.

Det er jo et historisk lokale, og bygget og publokalet er det eldste SiB har.

Det arrangeres både filmog spillkvelder på klubben, og det vil de kunne fortsette med.

– Vi kommer nok til å arran-

gere en semesterfest av og til også.

Og hvis det finnes noen som ønsker å drive studentpub med skjenking på Alrek videre, så vil det være mulighet for det, sier Kolnes.

CLUB ALREK

• Studentklubb med sjenking ved Alrek studentbolig.

• Etablert i starten av 1970-tallet da lokalet ble brukt som felles tv-rom.

• Klubben hadde ikke sjenkeløyve i starten.

• Skal ifølge sine facebooksider ha drevet utbredt ulovlig sjenking på 80-tallet.

• Etter gjentatte anmeldelser grunnet ulovlig sjenking ble klubben stengt i 1989.

• Ble åpnet lovlig med sjenkeløve i 1999.

• Slutter nå å skjenke alkohol, og går tilbake til å være et fellesrom for beboerne.

STUDVEST

23

24. september 2014

KULTUR Hardangeraksjonen til lerretet

UNIKE OPPLEVINGAR. – Denne saka har verkeleg forma meg, seier Synnøve Kvamme, hovudpersonen i dokumentarfilmen «Kampen om Hardanger».

Synnøve Kvamme har vore engasjert i Hardangeraksjonen sidan ho var 14 år. Til helga har dokumentarfilmen «Kampen om Hardanger» premiere på BIFF. Tekst: MARIA NESSE HAUGEN mnh@studvest.no

Foto: JONAS JOHANESSEN EIAN

t var det bare meg igjen, sier Benjamin Mjelde Andersen.

jje@studvest.no

– Et nødvendig samlingspunkt Mens studentpuben på Alrek stenger kranene fordi de er for få, står studentene i kø for å jobbe på Klubb Fantoft.

– Klubb Fantoft har ikke hatt noe problem med for få frivillige, selv om vi dette semesteret har sett en lavere pågang enn tidligere, sier leder for Klubb Fantoft, Erik Botten Eriksen.

Klubb Fantoft eies av Tillitsutvalget ved Fantoft og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) i fellesskap, og driver klubb og kafé med skjenking. I likhet med Club Alrek, som nå skal gå bort fra ølserveringen, arrangerer de også sosiale treff

som filmklubb i tillegg til skjenkingen.

Eriksen forteller at de til tross for lavere søkertall har måtte sette potensielle frivillige på venteliste, og at de også har gode besøkstall.

Han mener at skjenkeløyve på Fantoft har en viktig sosial funksjon for de nye studentene, spesielt for dem som er på utveksling.

– Jeg ser behovet med skjenking i studentbyene, og spesielt her på Fantoft. Det er mye utvekslingsstudenter her, og Klubb Fantoft er et nødvendig samlingspunkt. Mange som kommer hit har ikke bodd borte før, og kjenner få. Her kan de møtes i trygge omgivelser nære hjemmet, sier Eriksen.

Hausten 2005 heldt Statnett informasjonsmøte i Hardanger om utbygging av ein 92,3 km lang kraftleidning. Folk protesterte høglydt, men bygginga tok til likevel. I september 2013 sto kraftlinja ferdig.

Håpar sanninga kjem fram I tre år har kamera følgt Synnøve Kvamme og fleire andre i sin kamp mot utbygginga.

Kvamme er glad filmen vart laga, og håpar den får fram to ting: Sjølve naturinngrepet, og den udemokratiske prosessen som gjorde det mogleg.

– Filmen vil vise den usminka sanninga, og fortelje ei grundigare historie enn den media har fått fram, seier Kvamme.

Imponert over engasjementet Regissør Vigdis Nielsen fortel at Kvamme er sentral i dokumentarfilmen, men at ein mel-

lom anna også får møte Hans Uglenes, bonde og grunneigar i Ulvik. Kraftlinja går gjennom fleire freda kulturminne, mellom anna Jonstøl der Uglenes sin familiestøl blir ekspropriert.

– Eg er imponert over Synnøve og dei andre i Hardangeraksjonen som har kjempa i så mange år utan å gi opp, seier regissøren.

Ho fortel vidare at det var utfordrande å skildre den komplisert mastesaka i filmen, og at den lange opptakstida, store avstandar og lite pengar bydde på utfordringar.

biletet, og ikkje løyse eit problem med å skape eit nytt.

Vegen vidare – Mastene er der, så vi tapte jo den kampen. Samstundes håpar eg at vår sak bidreg til at liknande situasjonar ikkje skjer igjen.

No vil dei skrive ei bok som, på same måte som filmen, skal fortelje Hardangerfolket sin versjon. Det blir det siste dei gjer. Neste år er Hardangeraksjonen ti år, og Kvamme meiner at om dei får den ferdig til dess, vil boka vere ein fin måte å sette punktum på.

Vi løyser ikkje eit problem med å skape eit nytt Synnøve Kvamme, aktivist i Hardanger aksjonen

– Ville gjort det igjen I løpet av Hardangeraksjonen har Synnøve Kvamme vorte arrestert fire gongar, men ho angrar likevel ikkje på noko.

– Eg ville gjort det igjen. Det er viktig for demokratiet at folk demonstrerer når myndigheitene misbrukar makta si.

Sidan ho engasjerte seg i saka har ho lært mykje om både naturvern, klima og energipolitikk. Ho trur ikkje at ein løyser klimautfordringane ved å øydeleggje naturen, og legg til at mange utbyggingar rett og slett handlar om pengar.

– Eg meiner vi må sjå heile

– Med tanke på filmen, håpar eg heile Noreg får sjå den. Den handlar ikkje berre om naturvern, den handlar også om demokratiet.

«KAMPEN OM HARDANGER»

• Regi og manus: Vigdis Nielsen.

• Produsent: Geir Netland.

• Medverkande: Synnøve Kvamme, Hans Uglenes, Johan Fredrik Odfjell.

• Premiere: Laurdag 27 september på BIFF.

24

24. september 2014

STUDVEST

KULTUR

Rocketrommisen som nøt techno i smug

DEDIKERT: – Det er helt nødvendig at man står på, til tross for motgang og kjeft. Man kan ikke gi seg bare fordi noen er uenige, sier Bård Aasen Lødemel.

Når Bård Aasen Lødemel feirer 10-årsjubileum med Side Brok, kommer den likandes sunnmøringen i de fleste av oss frem.

Tekst: JULIE TØNNESSEN STANGEBYE jts@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Mange kjenner ham nok best som Skatebård: DJ, produsent og medlem av den alternative rap-gruppa Side Brok som for 10 år siden slo an med låta «Ein likandes kar», stakk av med tittelen som Årets Urørt i NRK P3 og ble kåret til «Årets nynorskbrukarar» av Nynorsk Kultursentrum. Som soloartist ble Bård nominert til Spellemannsprisen i 2008 for albumet Cosmos.

Kanskje du har sett ham svinge seg på Østre, Ujevnt eller Landmark, kanskje kjenner du

ham bare som det litt pussige rødskjeggete bytrynet, oftest å se med en pils i hånda. Mye har uansett forandret seg siden han trasket seg fra klubb til klubb med demoen på innerlommen.

Fortsatt «heimegut» – Det som har forandret seg mest siden vi startet, er vel at vi ikke tar så lett på spillejobbene lenger. Det har vi i grunn aldri gjort, men nå er vi ekstra takknemlige for at folk kommer og hører på oss. Det er like gøy å spille med Side Brok i dag som det var for ti år siden, sier Bård bak ølglasset.

– Da vi turnerte i vår, var Kvarteret stappfullt og kjempesvett. Parkteatret i Oslo ble utsolgt, det var vanvittig gøy.

Men Lødemel forteller at han fortsatt må jobbe for å holde seg synlig i musikkbildet. Det er viktig å holde koken med kontakter og klubber rundt om i verden.

– Det går akkurat rundt økonomisk, jeg må fortsatt stå på

for å ha en grei inntekt. Husleieprisene har steget i taket de siste årene, men DJ-lønna har dessverre forblitt den samme, sier han.

Hemmelig rave på gutterommet Lødemel har alltid kjent en dragning mot musikken, og startet allerede som trettenåring som trommis i et rockeband.

Han var ikke helt åpen om musikksmaken sin på den tiden.

– Det var liksom ikke så kult å fortelle de andre i bandet at jeg likte trance og house, dette var jo tidlig på nittitallet da det kanskje var litt større skille mellom sjangrene også.

Han forteller at han hele tiden kjente på en veldig trang til å skape noe selv.

– Det var noen eldre gutter i bygda mi som laget sanger på PC-ene sine, jeg syntes det var enormt imponerende.

Han forteller smilende om da han flyttet til Bergen og begynte å integreres i de forskjellige

klubbmiljøene.

– Jeg fikk PC på slutten av nittitallet, begynte å eksperimentere. Gikk rundt og leverte demoen min til folk, det var helt klart spennende, men ikke akkurat skummelt. Jeg tenkte at hvis de likte det jeg laget, var det gøy. Men hvis de ikke likte det, kunne jeg også forstå det. Det var jo så hjemmelaga og simpelt.

Må regne med litt pepper Når Bård blir spurt om han har noen tips til unge og lovende DJamatører, svarer han at det aller viktigste er å få øvd seg.

– Erfaring er helt essensielt.

Jeg har selv hatt noen helt grusomme spillejobber, men det er også en del av pakka.

Han mener det ikke er mulig å gjøre alle til lags.

– Det er helt nødvendig at man står på, til tross for motgang og kjeft. Man kan ikke gi seg bare fordi noen er uenige.

Det kan være utfordrende å få fatt på hva slags musikk det er

Bård egentlig skaper. På hjemmesiden hans beskrives sjangeren blant annet som «emosjonell techno», «neo-italo», og «elektronikk fra en alternativ fremtid». Sunnmøringen synes uansett det viktigste er å glede folk med det han lager.

– Det er jo det beste jeg vet, da. Å stå der oppe og se at folk blir glade. Jeg kan kose meg like mye i Førde som i Berlin, så lenge det er medgang.

BÅRD AASEN LØDEMEL

• Født 14. mai 1976 i Ørsta, Sunmøre.

• DJ, produsent og medlem i rapgruppa Side Brok. Også kjent som skatebård.

• Spiller på elektronikk-baserte klubber over store deler av Europa • Diskografi som soloartist: Skateboarding was a Crime (In 1989) (2002), Midnight Magic (2006), Cosmos (2008)

STUDVEST

25

24. september 2014

ANMELDELSER

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

TEATER Tragedie

«Medealand» Dramatikar: Sara Stridsberg, Regi: Lene Therese Teigen

Foto: DNS/ODD MEHUS

Nervar i heilspenn

Medisinstudentane på lesesalen blar uforvarande gjennom foliantar, med grafiske attgjevingar

av menneskelege sjukdommar.

Plutseleg kjem eit foliantblad med eit sjukdomstilfelle som skakar også vande medisinarar, og blikket vandrar bort i avsky.

Slikt eit blad er Medeia i litteraturens kanon, som bendar blikk og vekkjer motvilje: «Mot uvenn forsonlig, men hjertelig mot venn».

Medea var tjuesju år, flyktning og tobarnsmor før ho skar dei sund, Tiger og Akilles døydde ved hennar hand, i den scenisk stilege oppsettinga «Medealand». Urforteljinga om barnemordaren som Sara Stridsberg byggjer på, fekk først form hjå den greske

tragikaren Euripides, der Medeia prøver å forklara seg: «Det finnes ingen annen mulighet, men jeg forstår det; du har ikke lidd så ondt som jeg».

Som flyktning halsande etter kjærleiken, kom Medea til Korint, åleine saman med ektemannen Jason, åleine etter at han stakk. Jason forlèt henne for byens kongsdotter. I harme og falsk forsoning lovar Medea bort gåver til den ulukksalige prinsessa, som blir smurde med gift som raskt gjev fred av den farlege sorten, ein vond død som også kongen Kreon glir inn i. Med sverdhogg skjer ho sund barna ho hadde med Jason.

I tragedien til Euripides blir myten om eit magisk og kynisk geni etablert – ho hadde ved kløkt slakta både ein drake og ein konge, før framkomsten i Korint. I DNS-versjonen har ikkje Medea nokon merittar eller forhistorie. Ved å eliminera den kalkulerande Medea får hovudrolleinnehavaren Ida Cecilie Klem ei krevjande oppgåve, fordi karakteren i «Medealand» er blitt redusert til ein bunt med kjensler.

Også Jason, spelt av Audun Sandem, er blitt trimma. Rasjonalet bak koneskiftet er pengar og ein penare sexpartnar. Dialogen mellom Jason og Medea kan

samanfattast i at han er over henne, men ikkje omvendt.

Ekteskapet vart fadese og ikkje suksess – det var visst vinn eller forsvinn, og det er dette siste kong Kreon befaler. Åleinegangen ned kjærleiksstien, tapte draumar i eit samfunn som krev lukke, er omdreiingspunktet i «Medealand».

Ja, Medea er lik Jason er lik sant.

Men i bytte mot denne innsikta er heile personen gått tapt. I denne samlelinsa ser publikum Medea forvitra totalt. Det er vakkert å observera, nesten trist, men ikkje tankevekkjande.

mer til syne når Terri en kveld blir banket halvveis til døde.

Noe i ham våkner, og vi får raskt inntrykk av at dette ikke bare er en vanlig enkemann som jobber på Home Mart. Han er vant til å fikse problemer. Rydde opp. Kvitte seg med uønskede konfliktelementer.

Og dét på den mest effektive og premanente måten. En sånn måte som får russisk mafia til å ville separere hodet fra kroppen din.

Robert er den perfekte blanding av sympatisk og lojal venn, flerdimensjonal og utspekulert

strateg og nådeløs morder. Det eneste han ønsker er å være en god mann, og som han selv sier: Siden jeg kan hjelpe, så må jeg.

Men som Batman-filmene har vist oss så er ingen vigilante komplett uten sitt perfekte motstykke.

Dette finner vi i Teddy (Marton Csokas) som er historiens Joker og russernes forsøk på å ansette Sherlock Holmes til å rydde opp alt rotet. Mellom seg står de for alle drapene i hele filmen, og det er ikke få.

Filmen balanserer frem og til-

bake mellom den ladde spenningen i en thriller og den fullstendig brutale handlingen i en actionfilm. Den tar derimot så god tid til å la deg bli kjent med karakterene at når de fantastisk kreative drapsscenene kommer så er du så investert i filmen at du oppriktig bryr deg om hvordan det går.

Spenningen er ladd til bristepunktet, selv i lange og rolige scener.

Dette er grotesk, dyp og høyst fascinerende kunst.

SNORRE STANDISH NORHEIM

«The Equalizer» Regi: Antoine Fuqua

FILM Thriller

Foto: UNITED INT. PICTURES

Dypt fascinerende

Èn mann vil egenhendig stoppe hele den russiske mafia-virksomheten i byen, og èn mann blir sendt for å stoppe ham. Det er på ingen måte et ille utgangspunkt.

Denzel Washington har stålMUSIKK Elektronikk

kontroll i rollen som den sympatiske men mystiske Robert McCall. Livet hans er helt A4, og den største spenningen han opplever er mellom sidene i en god bok han nyter på sin favorittkafè. Inn valser Teri (Chloë Grace Moretz) som virkelig bare har behov for å snakke med et vennlig ansikt mellom alle kundene hun tilfredsstiller som prostituert for den russiske mafiaen. De er bare to fremmede som setter pris på hverandres selskap.

Roberts ukjente fortid kom-

BENTE TODNEM

«Syro» Aphex Twin

Et ikke-spektakulært comeback av mesterlig kvalitet

Denne anmeldelsen kan komme til å se litt rotete og voldsom ut, men når Aphex bestemmer seg for å kalle låtene sine sånt som «fz pseudotimestretch+e+3 [138.85]»,

så ber han litt om det.

Det er tretten år siden Richard David James ga ut plata «Drukqs» og fikk flere til å leke med tanken om å eksperimentere med litt av hvert. Han hadde stor innflytelse, og etter låter som «Come to Daddy» og «Windowlicker» er det kanskje ikke så pussig at fansen har bygd opp noen forventninger når han, etter tretten år, gir ut plate.

«Syro» er først og fremst et ganske merkelig album. Ikke at det vil overraske noen. Faktisk er det ganske få overraskelser på

HORRORFORUM Nosleep

denne plata. Derimot er det flust med små uventede musikalske grep og vendinger, noe som gir et sprettent, forfriskende og uforutsigbart lydbilde. Tidvis er uttrykket så lekent at det nesten virker improvisert.

Låtene «CIRCLONT14[152.97]» og «180db_[130]» vil plutselig gi deg lyst til å leie et tomt lagerbygg for natten og invitere alle de tvilsomme vennene dine, mens «minipops 67 [120.2]» forsvinner inn i et sci-fi-sammensurium av BOK biping, synth pads og underlige roboter. Uten videre sitter du be-

dagelig og gynger på en fremmed planet ute i verdensrommet uten helt å skjønne hvordan du kom deg dit.

Aphex går ikke på akkord med seg selv. Tvert imot er han lojal mot sin egen stil gjennom hele albumet – uten å tilpasse seg samtiden for popularitetens skyld.

Takk gud for at vi slapp skamtynne dubstep-remixer som liksom skulle appellert til ungdommen.

Platen har ikke de spektakulære elementene fansen kanskje hadde regnet med. Ut-

SPILL Destiny

IKKE LES NOSLEEP. I alle fall ikke om kvelden, og i alle fall ikke alene. Hvis du uheldigvis forviller deg inn på redditforumets skrekkhistorier bør du ha god oversikt på alle utveier i huset først. Det er bare fiksjon, men det er lett å glemme. Historiene er bare for muntlige, for overbevisende og for syke. Jeg blir redd av Nosleep. Jeg hater Nosleep. Jeg bruker minst et par timer i uken på Nosleep.

LITT AV HVERT. Det er vanskelig å definere Destiny.

Det er litt standard skytespill, men så er det noe mer.

Det er litt rollespill, men ikke helt. Mange har sagt en ikke kan sammenligne Destiny med andre spill. Jeg prøver meg likevel; Destiny er Halo blandet med Borderlands blandet med Diablo. Høres det bra ut? Det er kanskje ikke perfekt, men jeg elsker det likevel. Trenger du noen å spille Destiny med? Send meg en mail!

ROBERT NEDREJORD

JONAS J. EIAN (jje@studvest.no)

trykket er fritt, men ikke lenger revolusjonerende. Men hva gjør vel det? Kanskje forventningene våre kan hindre oss i å være åpne for det Aphex prøver å vise oss.

«Syro» er et robust og gjennomarbeidet verk en er nødt til å møte med åpne armer for virkelig å kunne nyte. Det er litt som med jazzen – ikke irriter deg over de uante vendingene eller at melodien ikke går dit du vil. Du må la sangen være, du må la plata være, du må hengi deg til mangelen på oversikt.

JULIE TØNNESSEN STANGEBYE

KAFÉ Kafé Spesial

KOS FOR GANEN. Bergen kryr av studentvennlige, koselige, retro eller hippe kafeer. Selv om jeg gjerne tenker at i dag skal jeg prøve noe nytt, ender jeg dog like ofte opp med å gå for den trygge favoritten: Kafé Spesial. De har studentvennlige priser, en koselig atmosfære og ikke minst god mat. Glutenfritt og vegetarmat står også på menyen.

SOFIE SVANES FLEM

26

24. september 2014

STUDVEST

ANMELDELSER BOK Selvhjelpsbok

«Operasjon Sjølvdisiplin» Agnes Ravatn

Veien ut av slaveriet «Operasjon Sjølvdisiplin» er selvhjelpsboken for deg som ikke liker, eller tror på selvhjelpsbøker. Som oftest sitter en igjen med følelsen av at en nettopp har betalt 280 kroner for å høre det helt opplagte, det hysterisk uoppnåelige og komplett ugjennomførbare.

Forfatter Agnes Ravatn har ikke skrevet en sånn bok. Denne henger på greip, og gir deg enkle og helt realistiske måter å hjelpe deg på. Den er også godt skrevet.

Hvis du til nå i teksten har sjekket Facebook, Snapchat eller Reddit to eller flere ganger, kan du trenge denne boken.

Hvis du utsetter alt du skal gjøre til siste liten til fordel for et halvmaraton på Netflix bør du kikke i denne boken. Du trenger ikke en gang lese hele. Du kan til og med bruke denne boken som en utsettelse av noe annet, mer viktig du vet at du må gjøre før fredag. «Operasjon Sjølvdisiplin» illustrerer forfatter Agnes Ravatns egne opplevelser som internettslave, og hvordan en MUSIKK Visesang

om ikke annet kan begynne for å komme seg ut av utsettelseshelvetet.

Ravatn skriver på en særdeles fin muntlig og liberal nynorsk som vil lulle den mest intense riksmålsforkjemper til å tro at det er bokmål en leser frem til en blir oppslukt av innholdet, og det er også en systematisk og nedpå leseopplevelse. Mens en leser står Ravatn fremfor deg og hytter og vifter engasjert med hendene mens hun dønn ærlig forklarer deg hva du må gjøre for å bryte ut av Instagram-fengselet. «Stump siggen, begynn å trene, spis mindre» er også tema i boken.

Det går jo igjen i sånn cirka alle de andre bøkene på markedet også, men dette er i alle fall vittig og godt skrevet. Det er også informativt og logisk, med gode referanser underveis.

Tematikken i «Operasjon Sjøvldisiplin» er tidløs, men eksemplene og referansene derimot, er ikke det. Om fire-fem år kommer nok boken ikke til å gjøre annet enn å gi oss nostal-

giske minner om en svunnen tid, som selvsagt ikke var så god som vi trodde den var. Leserne kommer kanskje til å ha samme forhold til Facebook og Instagram som vi har til Nettby i dag.

På internett finnes det et begrep som heter «Tl;dr» eller «Too long, didn’t read» om du vil. Ravatn har forstått at mange av oss ikke kommer til å lese hele boken på litt i overkant av 100 sider, og har lagt inn en fin liten oppsummering på de siste åtte sidene for de av oss som heller sjekker mailen, eller kjente vibrasjon i høyrelommen.

Men å legge mobilen i et annet rom og lese ut «Operasjon Sjølvdisiplin» på et par timer er et fint avbrekk som gir både nettpause, mestringsfølelse og skryterett. Du kan i alle fall titte gjennom de siste åtte.

«Popular Problems» har gjennomgående bunnsolide tekster.

Spennet i tematikken er bredt, fra de nevnte irrgangene i livet til katastrofer som Katrina-orkanen («Samson in New Orleans») og 11. september («A Street»). Melodisk beveger man seg mellom blues, soul og – faktisk – innom country på veien. Det gir en herlig dynamikk og variasjon på albumet, som gjør det en fryd å lytte til.

Skal en være kritisk til Cohen, kan man innvende at det fremdeles er mye «Old Ideas» – han eksperimenterer ikke noe særlig i det musikalske. Men hvorfor

endre en oppskrift som gir et godt resultat hver gang?

Trass sin høye alder leverer fremdeles Leonard Cohen på et nivå som gjør at låtene fra dette albumet etter alt å dømme ikke blir stående som en parantes i diskografien til kanadieren. Det er i seg selv imponerende. Cohen lager ikke musikk for å spe på pensjonen, han gjør det fordi han ennå er drivende god til det.

La oss bare håpe at kanadieren avlegger Norge et besøk en aller siste gang før den feite damen synger.

ROBERT NEDREJORD

«Popular problems» Leonard Cohen

Glimrende gamlisarbeid

Forrige uke fylte Leonard Cohen 80 år. En anseelig alder, men for kanadieren ikke nok til å trekke seg tilbake til meditasjon og åndelig refleksjon, som etter sigende

er blant favorittfritidsaktivitetene hans. «Popular Problems» er Cohens trettende album, men gamlefar synger bokstavelig talt ikke på det siste verset. Album nummer fjorten er etter sigende allerede halvveis i produksjonen.

Etter å ha hørt «Popular Problems» er det godt nytt, for Cohen er virkelig i slag for tiden – sistealbumet er hans beste på mange år.

Mens forrige studioalbum, «Old Ideas», hadde en gjennomgående kime av optimisme og positivitet, er «Popular Problems» langt mer reflekterende med en mørk undertone. Mange

vil påstå at det er slik det skal være med Cohen, og jeg er enig. Hvis du skal høre på noe som får det til å rykke i dansefoten, er ikke Leonard Cohen riktig mann for jobben.

Dog er det som alltid mye humor i tekstene – både av det tørre slaget, vitser på vei ned i underbukseland og vel så det. Det er nesten urovekkende mye grisete referanser fra den tilårskomne karen – som i «Slow», en sang om hans eskapader på kjærlighetsfronten gjennom et lite århundre. Likevel er det er gøy når gentlemen avviker litt fra det som forventes av dem.

Studvest dekker BIFF! Filmanmeldelser, anbefalinger og intervjuer finner du på Studvest.no/biff

KIM ARNE HAMMERSTAD

STUDVEST

27

24. september 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Melkehvit/ griserosa Dette er andre gang jeg er i Syden. Første gang var i en av de større byene i Syden, Gran Canaria, og denne gangen er jeg i hovedstaden i Syden – Hellas.

Separasjonskåte studenter Mens kiltbefengte skotter vendte pungen mot «Nei til uavhengighet», har Baksnakk huket tak i folk som kunne tenke seg å løsrive seg både fra det ene og det andre.

HF-studenter føler seg fremmedgjort Som for eksempel på De Knuste Drømmers Fakultet, HF. For én gangs skyld er ikke de humanistene sarkastiske heller.

– Vi har innsett at de øvrige studentene ved UiB ikke anerkjenner hverken ironiske barter eller konseptet loppemarkedklær, så det er egentlig ikke noe vits i å være i en allianse med et folk vi ikke har noe til felles med, sier Hjalmar Millom Bakkarågbærg til Baksnakk, og fortsetter:

– Prosessen med å skape en egen institusjon for folk som liker å lese i synonymordbøker bare for gøy en fredag er i full gang. Vi har en særegen kultur som allerede står på egne bein, og vil gå inn for å gjøre Lennon-briller og Fretex-frakker obligatorisk som uniform ved institusjonen, sier Bakkarågbærg.

Han bekrefter at dansen «stå og nikk forsiktig mens du titter ned på skoene dine og røyker hasj» vil være en del av opptakskravene til den nye institusjonen.

NHH går ut av SiB Mellom pungshotting og innsidehandel har også NHH-studentene kommet frem til at de ønsker å melde seg ut av SiB.

– SiB er for mainstream og står for en velferd vi ikke står inne for, sier student ved NHH, Rubin Stein-Rik .

Han mener SiB er til hinder for NHH-studentenes arbeidslivstilvenning.

– Studiestedene skal forberede studentene på hverdagen i arbeidslivet. Det er ikke en kjeft på NHH som skal spise gyros og kjøttkaker når de er ferdig utdannet, så vi går ut av SiB for å gi tilgang til de store gourmetkokkene i landet. Det må være lov å be om litt trøffel og snegler på en onsdag.

Baksnakk får også opplyst at BI ønsker å gjøre det samme.

Der må imidlertid markedsføringsavdelingen først komme opp med et konsept som ligger utenfor boksen, før de kan ta stilling til spørsmålet.

– Vi kan jo ikke være en blåkopi av NHH heller, sier Nils Høyre-Haand.

Fantoft blir miniputtstat Etter å ha prøvd å bli integrert i Bergen gjennom flere år, velger nå studentbyen Fantoft å melde seg ut av Bergen kommune, og bli en miniputtstat.

– Det er forbanna vanskelig å bli en del av miljøet i Bergen, så vi kom frem til at vi like gjerne kunne bli en egen stat. Det er jo «oss mot dem» allerede, så hvorfor ikke gå full retard når vi først er i gang? spør aksjonsleder Jamaica Blitz retorisk.

Den nye staten skal basere sin BNP på salg av smuglertobakk og hjemmelaget øl og vin. Klubb Fantoft blir gjort om til et kasino, som også vil stå for store deler av inntektene til staten.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

@studvestno

Som Emma Watson, har også Leonardo DiCaprio holdt tale for FN denne uken.

– Vi får håpe det kommer noen nakenbilder av han også.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk

Kulturredaktør

Annonser

Øystein Birkenes

Kulturjournalister

Janne Bjørgan

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Erlend Hjortland Sandøy

Mina Augestad Fossum

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Bente Todnem

Elise Kruse

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Snorre Standish Norheim

Kari Holdcroft

Live Vedeler Nilsen

Helle Karina Johansen Mari Lund Eide

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Jarle Hovda Moe Grafisk utforming

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Hugrún Lind Arnardóttir

Jonas J. Eian

Lene Risholt Thorbjørnsen

Katharina Messy

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Helmine Syvertsen

Veronika Schjerverud

Marte Reisæter

Ørjan Andreassen

Andreas Rekdal

Joachim Aasen Kvamme

Daniel Kalvø

Illustratører

Håkon Benjaminsen

Julie Tønnesen Stangebye

Synne Holst

Emil Olai Espeland

Nadja Asghar

Maria Nesse Haugen

Mickael Adato

Harald Christian Hoff

Raquel Maia Marques Simen Langeland

Svein Rasmussen

Schibsted

Daglig leder

Nyhetsredaktør

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Fotojournalister

Fotoredaktør

Webansvarlig Preben Vindholmen

Som strandlektyre har jeg brakt med meg Capital in the Twenty-First Century, slik at jeg har noe å snakke med de fastboende om. Jeg tenkte å lage en plansje over hvor de tråkket feil. Det vil de sikkert sette pris på. Selger også boka i slutten av uka for noen euro. Jeg mener – er det krise - så er det krise. Da kan jeg også bidra litt.

De jeg omgir meg med i min studietilværelse kan ikke ha unngått å få med seg at jeg, idet denne avisa kommer ut på stativene onsdag, ligger på en strand på Rhodos og blir solbrent. Jeg har valgt å nevne det ofte den siste måneden.

- Åja, du skal levere oppgave den fredag en ja, ja da er jeg i Syden!

- Har din mor bursdag neste torsdag sier du, ja DA ER JEG I SYDEN! Gjerne etterfulgt av sittedansing. Det har kanskje ikke økt min popularitet, men her fra stranda på Rhodos tenker jeg at det er greit å spise middag på Studentsenteret aleine. Hver dag. Det gjør ingenting.

Heldigvis er jeg utstyrt med en melkehvit hudtone som fort får farge (hey – rosa er også en farge!). Så det jeg gleder meg mest til er å komme hjem med skille. Et skille mellom hvor jeg har flasset av meg den griserosa fargen og steder som aldri fikk sol på seg. Dette skal jeg vise fram til alle på seminargruppa. Det blir morro!

Med beste hilsen fra Syden sin hovedstad,

+ facebook.com/ studvest

Jeg har skjønt nå at det er store forskjeller på dialekter i Syden. I fjor lærte jeg å si amigos, og gracias, men det virker ikke som de forstår det her. Heldigvis er Sydianerne gode i engelsk. Det skal de ha.

Tord Torpe

Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

Nyhetsjournalister Martine Markussen Adrian Broch Jensen

Peter Hatlebakk Caroline Grundekjøn

Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

Avgarde presenterer Stemmer Klubb Kannibal

Kvarteret, 2300

Stjernegulv

Ole Bull Scene, 2000

Sigrid Moldestad

Kvarteret, 2000

Kvarteret-quiz

24. september - 30. september

Litteraturhuset, 1900 Landmark, 2300

FILM:

Bergen Intenasjonale Filmfestival

Nabovarsel: Eclari Fifi

Hulen, 2100

Popout

Kvarteret, 2000

1001 gram

Bergen bibliote, 29. september

Dead Poet’s Society

Bergen bibliotek, 26. september

Rain Man

I byen, fra 24. september til 1. oktober

Landmark, 2200

SCENE:

UTSTILLING:

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Fabulus

Kode 1, til 31. desember

Mennesket og tingene

Kode 1, til 14. desember

Kunsthåndverk 2014

Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Robert Overby «Works 1969 - 1987»

Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Ciara Philips «Just You»

USF Verftet, fra 28. september til 12. oktober

Line Hvoslef - Lydlandskap

Den Nationale Scene, til 31. desember

Hellemyrsfolket

Lille Ole Bull, til 25. oktober

Dagfinn Lyngbø

Den Nationale Scene, til 11. oktober

Medealand

USF Verftet, 25. og 26. september

BIT Teatergarasjen: Jordjenta

Bergen kino, premiere 26. september

The Equalizer

Bergen kino, premiere 26. september

De kjempende

Bergen kino, premiere 26. september

SØNDAG:

MÅNDAG:

TYSDAG:

Studentsenteret, 1800

Supervolcano!

Bergen bibliotek, 1700

Haakon Sandbergs filmverden

Studentsenteret, 0900

Frokost med Frank

Ole Bull Scene, 2000

The Hollies

Kvarteret, 1800

Bergen Unge Venstre: Debatt om fremtidens velferdsstat

Ole Bull Scene, 2000

The Hollies

Litteraturhuset, 1700

Forskningsdagene: Vaksiner: Skremselspropaganda eller informasjon?

Kvarteret 2300

B.G. Baarregaard // Lysgaard

Lysverket, 2200

DJ Bjørn Torske

LAURDAG:

Nye stemmer: Morfar, Hitler og jeg

Ricks, 2000

Helhus: Kaja Gunnufsen + StåOppJazz: Jakob Rypdal Trio

Litteraturhuset, 1900

Sex, politikk, kjønnsforskning og kritikk

ONSDAG: Kvarteret, 1800

En aften om Gasolin’ og Kim Larsen

Musikk og mennesket Menneskerettighetsuken 2014: Asylbarn og asylpolitikk - Internasjonalt, nasjonalt og lokalt Bergen bibliotek, 1930

Kvarteret, 1900

Kvarteret, 1800

DJ Rotekopf Standup

Lysverket, 2000

Bergen bibliotek, 1900

Torsdagsrock

Tid for tidsskrift: LatinAmerika – Fred i Colombia?

Forskningsdagene: Språklig kommunikasjon Hulen, 2100

FREDAG:

Ricks, 1900

Stand Up aLive: Andrew Lawrence, Keith Farnan og Sarah Pascoe

Café Opera, 1900

Quiz ved Jan Arild Breistein

Kvarteret, 1800

Menneskerettighetsuken 2014: Talks on modern resistance, how social media is ensuring peoples’ freedom of speech

USF Verftet, 0900

BIFF: Nasjonalt dokumentar seminar

Ricks, 2000

Bergen bibliotek, 1900

Polski wieczor literacki - Polsk litteraturkveld Bergen bibliotek, 1900

Kroppen for voksne: Lukt og smak Litteratushuset, 1900

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Forskningsdagene: Medborgerpanelet: Folkets røst?

Litteraturhuset, 1900

Teatersport: Micetro Kvarteret, 2000

Humorlaboratoriet Lille Ole Bull, 2000

Staer og Poino Landmark, 2100

Språkdagen: Lær språk på en time Bergen bibliotek, 1900

Møhlenquiz

Karl Seglem

Standup

Nobel Bopel, 1800

USF Verftet, 2000

TORSDAG: Partidebatten KrF: Verdimonopolet

Yuma Sun + Kindred Fever

Kvarteret, 2230

The Well

USF Verftet, 2100

Biff: Beautiful Noise + Megaphonic Thrift

Hulen, 2100

Kvarteret, 1800

Menneskerettighetsuken 2014: Until the Sun Goes Out Kvarteret, 1800

Forskningsdagene: Skole og utdanning – entusiasme eller dressur?

Litteraturhuset, 1800

usf verftet 29. oktoBer

tore renBerg med venner: tønes og karL ove knausgård

Logen teater 3. oktoBer

usf verftet 8. oktoBer

garage 1. oktoBer

Hurula

usf verftet 3. oktoBer

LiLLe oLe BuLL 30. septemBer

sigrid moLdestad

graham parker & BrinsLey schwarz

LiLLe oLe BuLL 7. oktoBer usf verftet 11. oktoBer BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

usf verftet 1. novemBer

en kveLd med

anne grete preus

oLe BuLL scene 4. novemBer

garage 6. novemBer

usf verftet 7. novemBer

usf verftet 4. desemBer

Bergen Live Partner