Studvest nr 1 2015 by Studvest

LEKNE LÆRERSTUDENTER. Danningsuken fikk frem en ny side ved andreklassingene fra lærerstudiet ved Høgskolen i Bergen. Den bød blant annet på massearrestasjoner, gisseldrama og hard maktkamp. NYHET SIDE 8-9

STUDVEST

ONSDAG 14.1. Nr. 1, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Å legge hele ansvaret for alt hva angår

utdanning på institusjonene selv er ikke gunstig. Adrian Broch Jensen

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

HELLER EKSAMEN PÅ HODET ENN DIGITALT

NYHET SIDE 6

Foto: JONAS J. EIAN

STUDENTHYTTE NOMINERT TIL PRIS

• Utvekslingsstudenter tar opp SiBboligene, selv når de ikke bor i dem.

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

Minst 175 studentboliger står tomme • Eivind Strømsodd fikk aldri hybel på Hatleberg. Nå står en fjerdedel av dem ubebodde. SIDE 4-5

GIR DEG KONSERTVÅREN:

22.1 Looptroop Rockers (SE)

KULTUR SIDE 22

28.2 Razika + Honningbarna

23.1 Taake

6.3 Comet Kid

30.1 SIlja Sol

17.3 Marky Ramone

19.2 Siri Nilsen

14.5 Cannibal Corpse

14. januar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: FISKERIFORBUNDET

Leder.

– Når vi vurderer studenters utdanningsvalg ut ifra samfunnets nytte, jager vi et mål i bevegelse

Foto: SAMLAGET

Journalist i Forskerforum, Aksel Kjær Vidnes, mener det er nærmest umulig å spå hvilke studier som vil være nyttige i en tenkt framtid. (Forskerforum)

En tap-tap situasjon Både SiB og bergensstudentene taper på den store mengden ledige studentboliger på Hatleberg. Ansvaret for å bedre sitasjonen faller på NHH. I denne utgaven av Studvest kan man lese om studentboligene på Hatleberg hvor det per 9. januar sto 135 hybler ledige. Det tilsvarer over en fjerdedel av alle boligene som er tiltenkt studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH). Dette taper Studentsamskipnaden (SiB) mye penger på, og siden SiB sørger for studentvelferd for nærmere 27 000 studenter i Bergen, er det disse som til syvende og sist er taperne. SiB har en boliggarantiavtale med utdanningsinstitusjonene som gjør de forpliktet til å tilby utenlandske studenter bolig. Problemet er at NHH får inn langt færre internasjonale studenter på vårsemesteret enn høstsemesteret. Og siden SiB ikke får beskjed om nøyaktig hvor mange utvekslingsstudenter som trenger bolig til høsten før i mai, er de redde for å ta inn for mange

– De skriver så dårlig og har så liten innsikt i grammatikk og tekstanalyse at en ikke skulle tro det var mulig.

Problemet er ikke boliggarantiavtalen. Denne er viktig for å få internasjonale studenter til å ville utveksle til Bergen. For dem er det svært vanskelig å komme seg inn på det private boligmarkedet, og særlig for dem som kun er her en kort periode. Men det må være mulig å ha en ordning som ikke går utover så å si alle andre studenter i Bergen. For i tillegg til at SiB får mindre penger, risikerer flere nyinnflyttede norske studenter å stå uten studentbolig på høstsemesteret. Dette er i hovedsak et problem på NHH. Universitetet (UiB) har langt på vei klart å bedre situasjonen med tomme boliger ved Fantoft og Alrek

ved å få inn flere internasjonale studenter på vårsemesteret. Dette har de fått til ved å samkjøre semestrene med de utenlandske universitetene, slik at det blir mulig for utvekslingsstudenter å begynne oppholdet sitt i Bergen også på våren. Høgskolen (HiB) bedrer også situasjonen ved at de får inn flere utvekslingsstudenter på vårsemesteret. NHH har problemer med å gjøre det samme, og vil heller forhandle fram en avtale med SiB om at de kan gi norske studenter som står i boligkø på høsten, en garanti for å få bopel på våren. Dette er problematisk å gjennomføre for SiB, siden de i så fall trenger informasjon om antall utvekslingsstudenter til NHH tidligere enn det de gjør i dag. Løsningen bør heller bli at NHH følger i UiB sine fotspor, og jobber aktivt for å samkjøre

sine semestertilbud med utdanningsinstitusjonene de har utvekslingsavtaler med. Enten det, eller så må de informere SiB tidligere om antall utvekslingsstudenter slik at færre boliger blir stående tomme i et marked hvor etterspørselen er stor. Det er NHH som har ansvar for å bedre denne boligsituasjonen. Å legge ansvaret over på SiB blir feil, siden de er styrt av den eksiterende avtalen om å sikre utvekslingsstudenter bolig.

Nestleder.

Psykologistudenten Line Damli vil heller stå på hodet og ta muntlig eksamen, enn å ta digital eksamen med nåværende system. Studvest utlyser med dette en konkurranse: Hva ville DU gjort i stedet for å ta digital eksamen? Vinneren får Studvest levert på lesesalen av ansvarlig redaktør.

Foto: BT

Språkprofessor Sylfest Lomheim har rettet bacheloroppgaver, og har konkludert med at dagens studenter har elendige norskkunnskaper. (Fædrelandsvennen)

norske studenter i hyblene på vårsemesteret. Tar de inn for mange, og det ikke blir plass til de internasjonale til høsten, bryter de boliggarantiavtalen.

– Vi har ikke for mye satire mot religion, vi har for lite.

Foto: VENEFICUS/WIKIMEDIA CC

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Frank Rossavik, mener det er et problem at nesten ingen i Europa i dag driver satire mot religion. (Bergens Tidende)

– Dagens samfunn er mer elitepreget, så en slik ring kan være med på å skille folk ut av mengden.

– Det var ubehagelig

Dagbladet slår stort opp at TV2reporter Kadafi Zaman ikke syntes det var helt ok å bli møtt med apelyder, samt bli kalt muslimjævel på direktesendt TV. (Dagbladet)

Foto: KATARINA P. AARSNES

Foto: TWITTER

Formann i studentforeningen for farmasøytstudenter i Oslo, Stian Holm Skjelberg, tror deres nye “kandidatringer” til uteksaminerte, vil kunne skille klinten fra hveten. (Universitas)

Veka som gjekk. ”Je suis Charlie”: Ved den blå steinen trosset mange ekstremværet på lørdag for å delta i en forblåst, men sterk markering for ytringsfriheten og de berørte av terrorhandlingene i Frankrike.

STUDVEST

14. januar 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning skaper et uheldig skille mellom studenter og forskere.

Hvor ble det av utdanningen? ADRIAN BROCH JENSEN Ansvarlig redaktør

– Endelig har Norge fått en langsiktig plan for forskning og høyere utdanning. Dette var reaksjonen fra forskere og professorer over hele landet da planen ble lagt fram 8. oktober i fjor. Nå er den oppe til høring i Stortinget, og da er det på høy tid å påpeke en vesentlig mangel ved dette, i utgangspunktet, svært positive initiativet. Studenter og studiekvalitet er nemlig forbausende fraværende i planen, og ordet «utdanning» er så å si bare nevnt i tittelen. Det som til gjengjeld er nevnt er planer om økt bevilgning til forskningsområder som hav, klima og miljø, samt verdensledende fagmiljøer. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere begrunnet det manglende fokuset på utdanning i planen med at det ville være uheldig om regjeringen gikk inn og detaljstyrte utdanningsinstitusjonene. Dette argumentet kan brukes om alt regjeringen foretar seg, og er en selvfølge om man ikke er særdeles kommunistisk rettet. Det handler ikke om å detaljstyre, det handler om ta hensyn til utdanning som en nødvendig del av det å skulle skape verdensledende fagmiljøer, et mål som blir fokusert på gjennom planen. For å nå dette målet må man begynne et sted, og det er hos studentene. Nå vil jeg ikke påstå at dette er en utenkt tanke fra Kunnskapsdepartementets side, men det å legge det fulle og hele ansvaret for alt hva angår utdanning på

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

utdanningsinstitusjonene selv, er ikke gunstig. Som rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, påpeker: omfang og kvalitet i utdanningene er naturlige temaer i en langtidsplan for sektoren.

• Større tildelinger til Sentre for Fremragende Utdanning (SFU), og utlysninger av flere SFU’er. • Fagevalueringer gjennomført av NOKUT og Norges Forskningsråd (NFR) sammen. • Fokus på utdanningsledelse,

Målet om 400 nye rekrutteringsstillinger innen fire år er færre enn det KD selv har sagt er nødvendig Norsk Studentorganisasjon (NSO) har laget en liste på seks punkter som de mener må på plass for å bedre Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Denne inneholder blant annet punktene:

og økonomisk uttelling til vitenskapelig ansatte som tar ledelsesansvar for utdanning. • Større vektlegging av undervisningskompetanse ved tilsetting, og krav om kompetanseheving av Universitets- og høg-

skolepedagogikk underveis i karrieren. Dette er gode innspill som vil styrke langtidsplanen, og som vil vise at Stortinget tar inn over seg samspillet mellom utdanning og forskning. Det er ved institusjonene denne koblingen skjer, og det må man legge til rette for. Et av de få punktene som har noe med utdanning å gjøre i planen, er målet om 400 nye rekrutteringsstillinger innen fire år (100 er allerede tildelt i årets Statsbudsjett). Dette er færre stillinger enn det Kunnskapsdepartementet har sagt er nødvendig i sin egen rapport,

Hendelsesrik jul

Aksjonsekstra

Da studentene fikk se første utgave av Studvest etter jul i 1980, var det nok flere som ble forbløffet over hvor mye levestandarden deres hadde gått ned i løpet av ferien. På forsiden listes det opp punkt etter punkt: Husleigene auka 30%, kantineprisane opp 5%, renta opp frå 7,5 til 8,5%, SiB har meldt oss ut av NSU. Samt et spørrende sistepunkt: Landsomfattande husleigeaksjonar?

Sistnevnte punkt er det som blir slått størst opp i samme avis, med en dedisert Aksjonsside, hvor det blir slått stort opp at 91 prosent på Fantoft er for en husleieboikott. I artikkelen blir det spekulert i om SiB kommer til å skru av vann, kloakk og strøm i løpet av aksjonen. Noen frykter at dette vil bli tilfelle, mens andre har mer tro på at SiB ser mulige negative konsekvenser av en slik handling. Det var usikre tider i 1980.

Studvest nr. 1, januar 1980

som skjedde på denne tiden i gamledager.

og bør dermed økes. Får man disse punktene på plass, kan Norge virkelig være på rett vei for å i større grad kunne hevde seg internasjonalt.

PRIORITERTE OMRÅDER I LANGTIDSPLANEN

• Hav. • Klima, miljø og miljøvennlig energi. • Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. • Muliggjørende teknologier. • Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. • Verdensledende fagmiljøer.

Illustrasjon: FRIDA LØFOLL

14. januar 2015

NYHET

STUDVEST

de å redusere ventetid på sentrene. Fra nå av blir både SiBs nettside og treningsapp oppdatert hvert kvarter med tall på hvor mange som trener for øyeblikket. Telleenhetene er satt opp i styrkerommene på alle treningssentrene, i tillegg til klatrehallen i Lemkuhlhallen. Les mer på studvest.no

Arkivfoto : A. HELGERUD

NYTT TRENINGSVERKTØY

• Mandag 12. januar lanserte SiB et nytt tellesystem som skal gjøre det lettere for studentene å finne en effektiv treningstid. Med dette ønsker

Over hundre studentboliger ledige I sommer sto NHHstudent Eivind Strømsodd i boligkø hos SiB. I vår er det ingen kø, og langt over hundre studentboliger står ledige. Tekst: ANNE SOFIE BERGVALL asb@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Studentboligene på Hatleberg var førstevalget mitt. Hadde jeg fått plass der hadde jeg tatt den, sier Eivind Andreas Strømsodd, førsteårsstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han ble nødt til å finne bolig på det private markedet. Dette semesteret er over hundre boliger ubebodde på Hatleberg. Internasjonale utflyttere Boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Stein Ove Halhjem, forklarer den høye ledigheten med at det er flere internasjonale studenter på høsten enn om våren. Ved Grønneviksøren og Fantoft studentboliger er det 40 til 50 ledige hybler og leiligheter. Om tallene lå på dette nivået, ville boligdirektøren vært fornøyd, men utfordringen er derimot NHH sine tomme boliger. På Hatleberg studentboliger sto 135 hybler ledige per 9. januar. Det er over en fjerdedel av alle boligene. – Det er svært utfordrende å ha lediggang, særlig i et boligmarked som Bergen er. Lediggangen på våren går utover de norske studentene på høsten, sier Halhjem. Må garantere boligplass Til tross for de mange ledige boligene til SiB, verken klarer eller kan de fylle på med studenter. De er nemlig også forpliktet til å kunne tilby bolig til alle utenlandske studenter gjennom en boliggarantiavtale SiB har med utdanningsinstitusjonene. – Problemet med å få fylt boligene er at mange norske studenter allerede har fått alternativ bolig på det private markedet. I tillegg må vi være forsiktige med å fylle opp de ledige, for da kan vi risikere å ha for få boliger i august igjen, når de nye internasjonale studentene kommer.

UTSIKT. Her i syvende etasje på Hatleberg studentboliger kunne NHH-student

MÅTTE PÅ PRIVAT MARKED. Nå bor Eivind Andreas Strømsodd på Landås i en kjellerleilighet. H

Eivind Andreas Strømsodd bodd, men i høst havnet han i boligkø.

jeg ikke flytte igjen, sier han.

Antall internasjonale studenter på høst-og vårsemester Høst 2014 Vår 2015

240

NHH

768

UiB HiB Ønsker reforhandling Studiesjef ved NHH, Jorun Gunnerud, forklarer at høst- og vårsemesteret alltid har vært umake.

359

17 74

nerud sier NHH vil gå i dialog med samskipnaden. – Utvekslingsstudenter som er her over kort tid, vil ha det veldig vanskelig med å komme

Hadde jeg fått plass der hadde jeg tatt den Eivind Andreas Strømsodd, student ved NHH

– Dette har å gjøre med blant annet samarbeidsinstitusjonene våre sine semesteroppsett og hvilke fag vi tilbyr. Nå ønsker SiB å reforhandle avtalen. Gun-

inn på boligmarkedet, og denne garantien er viktig for at studenter skal komme hit. Selvfølgelig har vi likevel forståelse for at SiB strever økonomisk med

ledighet i deres studentboliger, og hvis SiB taper, så taper studentene, sier hun. Vil ikke flytte på våren Boligdirektøren ønsker å få bedre oversikt over hvor mange studentboliger de skal ha til disposisjon til høsten igjen. NHHstudent Strømsodd kunne tenke seg en bedre fordeling mellom internasjonale studenter og norske studenter. – Vi er flere norske studenter som trenger studentbolig, og

ordningen burde speile dette, sier han. Studiesjef Gunnerud sier hun forstår studentene og SiBs frustrasjon, og at de er åpne for diskusjon om ulike løsninger. – I dialogen med SiB må vi se på løsninger vi begge er tjent med. Vi ønsker blant annet å diskutere muligheten for å kunne gi norske studenter som står i kø på høsten garanti for å komme inn om våren, og at de da må finne seg et sted i mellomtiden, sier hun. Eivind Strømsodd skulle helst bodd på Hatleberg, men innrømmer at han ikke ville flyttet dit nå, etter å akkurat ha funnet seg til ro i kjellerleiligheten på Landås. – Hadde jeg fått tilbud om SiB-bolig på høstsemesteret, ville jeg takket ja, men å flytte alt på nytt nå vil jeg ikke.

STUDVEST

14. januar 2015

ÅPNER FOR VESTLANDSUNIVERSITET

• Lenge har Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) stått fast på at de ikke bør fusjonere med andre. Før jul fikk høgskolen brev fra

kunnskapsministeren der de ble bedt om å foreslå fusjonspartnere på nytt. Det førte til at styreleder Heidi Katrin Osland ved HiSF nå åpner for å diskutere en storfusjon med UiB og andre høgskoler på Vestlandet, melder NRK Sogn og Fjordane.

FLERE LÆRLINGER

1 AV 6 FÅR KUTT I STIPENDET

melder Norges Studentorganisasjon i en pressemelding. – Staten har ikke gått i front når det gjelder læreplasser. Det har jeg villet gjøre noe med, og jeg krever nå at universitetene og høgskolene øker antall lærlinger med 50 prosent innen 2016, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Lånekassen har nå gjennomført omgjøringen fra lån til stipend for studenter. 43 300 studenter får ikke fullt utdanningsstipend fordi de har hatt inntekt, trygd eller formue over fribeløpet i 2013. 800 studenter hadde mer enn 3 millioner kroner i formue i 2013. Studenten med høyest formue hadde hele 1,17 milliarder kroner på bok, skriver nettavisen e24.

• Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller krav til universiteter og høgskoler om å doble antall lærlinger i sektoren innen 2016. Det

•

- bare hos NHH

LADET UTTRYKK. – «Fusk» er et ord med innhold. Ikke alle regelbrudd kan karakteriseres som fusk, sier advokat Halfdan Mellbye.

UiB må anke fuskesak innen februar

Han ville heller bodd på Hatleberg. – Men nå har jeg akkurat kommet meg til rette her. Da vil

HiB og UiB tetter gapet Mens NHH sliter med å fylle på med nye internasjonale studenter, har det kommet flere utvekslingsstudenter til UiB og HiB i vårsemesteret enn tidligere. Boligdirektøren i SiB, Stein Ove Halhjem, roser UiB for at de i år har klart å tette hullene på vårparten som de hjemreisende studentene etterlater. Mens det tidigere har vært flere boliger ledige på Alrekstad og Fantoft, er disse tallene mye lavere i år. Viserektor for internasjonalisering ved UiB, Anne Christine Johannessen, mener mye av økningen kommer av at de klarer å tilpasse seg andre universiteter sine semesteroppsett. – Det er ikke bra for samfunnet at det står tomme hybler. Vi skjønner at det er økonomisk utfordrende for SiB å ha stor

lediggang. Vi gjør det vi kan, og det viktigste er å koordinere semestrene, særlig for Erasmusstudentene, sier hun. Utslagsgivende er nok også Høgskolen i Bergen (HiB) sin andel utvekslingsstudenter, som stort sett kommer på vårparten, og dermed gjør opp for en del av de fraflyttende studentene til UiB. Deres satsning på internasjonalisering kan bli løsningen på en del av SiB sitt ledighetsproblem. – De aller fleste studentene våre kommer på vårsemesteret, og vi har nesten ingen utenlandske masterstudenter, så de fleste utvekslingsstudentene kommer hit på korttidsopphold, sier prorektor for utdanning ved HiB, Bjørg Kristin Selvik.

Tidligere UiB-student ble frikjent for fusk i lagmannsretten. Nå venter han og advokaten i spenning på en ankeavgjørelse fra Kunnskapsdepartementet. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Like før eksamen i forvaltningsrett i juni 2012, opplevde Martin Seglen Baadshaug (26) alle eksamensstressede studenters mareritt. Før bokkontrollen, la han ved et uhell igjen notatene sine midt på pulten. Da han kom tilbake for å avlegge eksamen, lå det en lapp fra eksamensvaktene på pulten om at ulovlige hjelpemidler hadde blitt inndratt. «Kun én ting å passe på» – Da jeg så lappen fikk jeg helt panikk, rett og slett, sier Baadshaug. — Jeg visste jo på forhånd at jeg hadde mistet notatene mine, men jeg håpet at de lå igjen i bagen min. Universitetet bestrider ikke

at Baadshaug la igjen notatene ved et uhell, men mener at han opptrådte «grovt uaktsomt». Med dette resonnementet vant de frem i Tingretten, som hadde lite sympati for Baadshaug: «Slik retten ser det, hadde saksøker kun én ting å passe på da han var inne i lokalet for å legge fra seg hjelpemidlene før bokkontrollen, nemlig at det ikke lå igjen ulovlige hjelpemidler på pulten. Det kan vel da vanskelig tenkes noen grovere uaktsomhet enn å overse papirer som ligger åpent på pulten», stod det i Tingrettens dom. Ankefrist i februar Like før jul ble Baadshaug frikjent i Gulating lagmannsrett. Nå har UiB frist til begynnelsen av februar for å anke saken. – Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som avgjør om saken blir anket, sier Per Gunnar Hillesøy, som er seniorrådgiver ved universitetsdirektørens kontor, og vitne for UiB i saken. Hvilke implikasjoner dommen vil ha for andre studenter i lignende situasjoner, og for UiBs retningslinjer for fusk, er det for tidlig å si noe om, sier han. – Det kommer an på om

dommen blir stående, eller om KD velger å anke. Utbredt uflaksfusk Baadshaug er naturlig nok fornøyd med dommen. – Det føles kjempebra, sier han, og legger til at saken hans ikke er unik. – Jeg har vært i kontakt med mange andre i tilsvarende situasjoner. Blant annet en jeg bodde med mens jeg studerte i Bergen. Halfdan Mellbye, som er partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange og representerer Baadshaug i saken bekrefter at det finnes andre studenter i liknende situasjoner. Han anslår at han har representert cirka 30 studenter ved UiBs juridiske fakultet etter 2009 og av disse er det omtrent 10 som har saker som er svært like Baadshaugs. Dersom KD ikke anker innen fristen, blir dommen endelig. – I så fall er det grunn til å tro at en del studenter med lignende saker ber om å få tatt opp sakene sine på nytt, sier Mellbye. Studvest har kontaktet KD for kommentar i saken, men har ikke mottatt svar. Vi følger saken videre.

Les mer på STUDVEST.no

14. januar 2015

STUDVEST

NYHET

Digitalt hovudbry

MISNØGD. Psykologistudenten Line Damli har tru på at digital eksamen er framtida, men er skuffa over den tekniske gjennomføringa.

Mange studentar takkar nei til tilbodet om digital eksamen, og heller ikkje alle som gjennomfører synst systemet går knirkefritt. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Eg vil heller stå på hovudet i ti minutt medan eg har munnleg eksamen enn å ta ein slik digital eksamen igjen, seier Line Damli. Ho er student ved Universitetet i Bergen (UiB), og har nyleg gjennomført sin første elektroniske eksamen. Damli er ikkje nøgd med korleis den tekniske delen fungerte, og meiner det tok for lang tid frå ho skreiv noko på tastaturet til det dukka opp på skjermen, sjølv om datamaskinen hennar var ny. Denne treigheita i systemet skapte frustrasjon for psykologistudenten.

– Eg måtte konsentrere meg veldig om sjølve skrivinga, og mista nok rundt ein time effektiv skrivetid, fortel Damli. Digital samfunnstrend I fjor gjennomførte 583 studentar digital eksamen ved UiB. Dette tilsvarar i underkant av 65 prosent av dei som både hadde tilbod om digital eksamen, og som møtte opp. Jin Sigve Mæland sit i Studentparlamentet på UiB for HF-listen, og meiner at digitalisering er viktig fordi det er ein samfunnstrend UiB må følge. – Studentane som begynner på universitet no har brukt datamaskin som læringsverktøy over ein lengre periode og gjort seg vane med datamaskin som arbeidsverktøy. Då begynner ein på mange måtar på nytt igjen når ein på universitetet må sitte med penn og papir, seier Mæland. Mæland vil ikkje spekulere i kvifor så mange valde å takke nei til tilbodet om eksamen på datamaskin, men trur generelt

at mange studentar ønsker å ta eksamen digitalt. – Svært beklageleg – Nokon vil reservere seg mot å vere prøvekaniner på eksamen, seier Oddrun Samdal, viserektor og leiar for DigUib, eit program på UiB som ønsker å betre utdanningskvalitet gjennom digital læring.

studentar hadde problem med gjennomføringa av eksamen. Ho trur utfordringa i hovudssak er knytt til brukarane sine eigne maskinar. Digital framtid Samdal har inntrykk av at digital eksamen var ei positiv oppleving for dei fleste som gjennomførte i fjor. I tida framover har UiB pla-

Eg mista nok rundt ein time effektiv skrivetid Line Damli, psykologistudent

Det at så mange takka nei til å bruke systemet WISEflow, som gjer det mogeleg for studentane som ønsker det å bruke si eiga datamaskin, meiner ho beviser at informasjon i forkant er viktig. – Vi fekk nokre få tilbakemeldingar undervegs på dette problemet, også frå ein brukar med ganske ny maskin, fortel Samdal om studenten Damli sitt problem. Samdal synst det er svært beklageleg at nokre

nar om å utvide kapasiteten for digital eksamen. – No kan vi informere studentane betre, og vi har gode erfaringar. Studentane kan vere trygge på at kvar bokstav dei skriv blir lagra, seier Samdal, som håpar at fleire vil ta imot tilbodet i framtida. Psykologistudenten Line Damli var ikkje nøgd etter hennar første digitale eksamensoppleving, men sit heller ikkje att med berre negative erfaringar.

– Vi fekk god hjelp med pålogging i starten av eksamen, seier Damli, og understrekar at ho ikkje er imot digital eksamen i seg sjølv, men håpar den tekniske biten snart blir betre. – Det er digital eksamen som er framtida, seier Damli, men håpar ho ikkje opplever same type trøbbel då ho igjen skal avlegge digital eksamen i juni.

STUDVEST

14. januar 2015

NYHET

ÅPNE DATA. Ved hjelp av universitetets åpne data har Thomas Lie utviklet en app som kan sjekke om emner kolliderer. – Foreløpig har jeg satt den opp til ut 2016, men så lenge UiB har datainformasjonen åpen, kan den eksistere så lenge den vil, sier Lie.

Finn fram i poengjungelen Mange sliter med å finne emner som kan fylle de frie studiepoengene. – Det hadde vært greit å slippe dette ekstra året, sier student Per Søberg. Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Søberg har en bachelor i historie, men tar nå årsstudium i religionsvitenskap for å kvalifisere seg til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette kunne han unngått dersom han hadde brukt sine frie studiepoeng «smartere». I likhet med mange andre, hadde han nemlig ingen klar tanke bak hvordan han brukte poengene. – Jeg tok bare emner som hørtes interessante ut, og tenkte ikke så mye nytte, sier han. Selv om Søberg ikke angrer på emnene han tok, skulle han ønske han visste mer om hvordan han kunne brukt studiepoengene slik at han hadde sluppet et ekstra år.

«Emnesjekkeren» Men frykt ei, studenter! Det er mange som kan hjelpe til med å finne den riktige kursen i havet av emner. Thomas Lie, masterstudent i informatikk/programvareutvikling, utviklet i høst en applikasjon kalt «Emnesjekkeren», som en oppgave i faget INF319. – Applikasjonen sjekker om forelesninger, grupper og seminarer i de forskjellige emnene kolliderer, forteller han. Idéen til appen fikk han da han selv skulle velge fag. – De fleste utdannelsene har noen studiepoeng man velger selv, og da må studentene sjekke hvilke emner som går sammen og ikke. Jeg kjente meg igjen i utfordringen, og tenkte at dette var noe jeg ville hatt bruk for. Appen er tilgjengelig for alle med Android-telefoner, og den har blitt godt mottatt av de som allerede har lastet den ned. – Dessverre er det kun rundt halvparten av studentene som kan bruke den, og det er noen som har kommentert at det er negativt at den ikke fungerer på iOS. Men det er egentlig positivt,

for det viser at det er interesse for den, sier Lie. Studieveiledernes råd De som kan hjelpe best når studentene seiler sin egen sjø, er studieveilederne. Ingrid Christensen, seksjonssjef for studieseksjonen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), forteller at alle studieveiledere jevnlig får spørsmål fra akterutseilte studenter.

tor for Infosenteret ved Det humanistiske fakultet (HF), forteller at det gjerne er to hovedlinjer de råder studentene til ved valg av frie emner. – Enten kan man velge fag som bygger oppunder eller utdyper den faglige kunnskapen spesialiseringen gir, eller så kan man velge fag som kan være nyttige i en bransje eller type arbeid som man sikter mot. Er du blant de som har

Våre fagmiljø har alle årsstudium som kan passe som frie studiepoeng i en annen grad Ingrid Christensen, seksjonssjef for studieseksjonen ved SV

– Hva råder dere studenter som skal fylle de frie studiepoengene til? – Det viktigste vi gjør er å hjelpe studentene til å ta riktig valg ved å gi dem informasjon om mulighetene de har. Vi råder de fleste til å bruke studiepoengene samlet, heller enn å ta ett emne her og ett emne der, for det kan gi en faglig dybde og innsikt i et nytt fagfelt, sier seksjonssjefen. Mulig å kombinere Anne-Lise Nordgulen, koordina-

60 studiepoeng tilgjengelig, og bruker dem samlet på et skolefag, kan du legge grunnlag for opptak til tidligere nevnte PPU. Du kan også bruke de frie studiepoengene til å ta to grader, dersom du velger å ta alle studiepoengene innen ett fagfelt. – Våre fagmiljø har alle årsstudium som kan passe som frie studiepoeng i en annen grad, sier seksjonssjef Christensen ved SV. – Hvordan finner man tilgjen-

gelige emner, og hvordan vet man om de er åpne? – De fleste emnene ved SVfakultetet er for eksempel åpne for alle studenter ved UiB. Noen emner er lukket, og andre har forkunnskapskrav, men dette fremgår av den enkelte emnebeskrivelsen, sier Christensen.

RÅD TIL DEG SOM SKAL VELGE FRIE EMNER:

• Tenk gjennom hva du vil bruke de frie studiepoengene til så tidlig som mulig. • Dersom du er usikker på om du har valgt rett fag, kan du bruke de frie studiepoengene til å «prøve ut» et annet fagfelt. • Sett deg inn i emnebeskrivelsene til de emnene du vurderer. • Vurder å dra på utveksling, dersom du har lyst og mulighet til det. • Kontakt en veileder dersom jungelen blir for stor.

14. januar 2014

STUDVEST

NYHET

Organisert lek engasjerte lærerstu

FENGSLENDE. Det manglet ikke på engasj

PÅ VAKT. Fangevokteren måtte passe godt på ettersom det ble planlagt både rømningsforsøk og opprør inne i fengselet.

IVRIGE STUDENTER. Lærerstudentene f.v. Kristina Hoem Rong, Marita Njåstad og Pernille Amalie Skinmo, var aktive under rollespillet

Entusiasmen var stor da lærerstudentene slapp fantasien løs på Raftohuset. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG OG ANNE SOFIE L. BERGVALL sf@studvest.no, asb@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Lyset er dempet. Studentene sitter med øynene lukket, mens instruktør Martin Reksten ber dem se for seg et fiktivt samfunn. Han teller ned fra ti, og slår lyset på. Rollespillet er i gang, og stemningen er intens. Det utspilles en kamp mellom maktinnehaver og opposisjon.

Menneskerettighetsaktivister og journalister fengsles og fratas grunnleggende rettigheter. Opposisjonen kaster seg inn i en kamp for å vinne tilbake friheten, men blir fort trykket ned av den mektige sikkerhetsstyrken ledet av kommandanten. Lære gjennom nærhet Forrige uke fyltes Raftohuset opp av lærerstudenter fra Høgskolen i Bergen (HiB). Gjennom faget pedagogikk- og elevkunnskap beveget studentene seg ut i en danningsuke som er obligatorisk for alle andreklassinger ved lærerskolestudiet. Arrangementet på Raftohuset er en viktig del

HOLDT STILLE. Opposisjonen prøvde hardt å få ut informasjon ved å henge opp lapper. Disse ble imidlertid fort revet ned.

av denne uken. Ved å delta i et rollespill får studentene praktisk læring om demokrati og menneskerettigheter. Fungerende daglig leder og undervisningsansvarlig, Solveig Moldrheim, forteller at rollespillet får elevene til å sette seg inn i og føle på situasjonen. – Holdninger utvikles gjennom erfaring, ikke ved å få informasjon. Gjennom å se ting fra et annet perspektiv får man en nærhet som gjør at man lærer på en helt annen måte, sier Moldrheim. Morten Urdal (21) fra grunnskolelærerutdanning 1. til 7. trinn i engelsk, var en av de mest ak-

tive under rollespillet. Som kommandant for sikkerhetsstyrken måtte han utføre avhør og arrestasjoner. Rolleinstruksene han fikk var langt utenfor hans komfortsone. – Jeg satt med mye av makten, og fengslet nesten alle. Underveis kjente jeg at det ikke føltes riktig, men fikk dermed også en dypere innsikt, sier Urdal. Større bevissthet Opposisjonen prøver desperat å ytre sine meninger. Både rømningsforsøk og opprør stoppes bestemt. Journalistene blir holdt tause, og avhørene er hyppige.

UBEHAGELIG. Morten Urdal hadde mye

Temperaturen inne i fengselet er på kokepunktet. Etter både massearrestasjoner og gisseldrama, avsluttes rollespillet. Sikkerhetsstyrken sitter fremdeles med makta. I etterkant blir studentene satt sammen for å diskutere det de har opplevd. Gjennom øvelsen har de fått kjenne på verdien av menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Under samlingen kommer det frem at flere av rollene er ekte personer fra Aserbajdsjan. Metoden er bevisst tatt i bruk for å skape en kraftigere effekt. – Dette er en god metode for å identifisere og sammenligne

STUDVEST

14. januar 2014

NYHET

denter

– God i opposisjon

ement når lærerstudentene fikk leke seg på Raftohuset.

LEVDE OG ÅNDET VELFERD. Tor Sivertsen Prestegard beskriver hans tidligere jobb som VT-leder som mildt sagt intens. – Du lever og ånder velferd i ett år, men det har vært en utrolig lærerik og morsom jobb, sier han.

Avtroppende VT-leder mottar ros for sitt arbeid for Bergensstudentene. Selv nevner han fadderbuss som en av de viktigste seierne i hans tid. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abr@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

makt som kommandant i rollespillet, men opplevde dette som ubehagelig.

seg selv med andre mennesker. Arbeidet er holdningsskapende og kan bidra til en større bevissthet rundt egne verdier, sier daglig leder Solveig Moldrheim. Brukes i egen undervisning Raftostiftelsens opplegg arrangeres vanligvis for klasser fra ungdomsskolen og videregående. Det ønskes at lærerskolestudentene skal kunne bruke metoden i egen undervisning. Marita Njåstad (25) som også studerer grunnskolelærerutdanning i engelsk, mener det har vært en nyttig opplevelse. – Vi har blitt introdusert til aktiviteter vi kan bruke i under-

visningen vår senere. Det har vært inspirerende og har åpnet øynene mine for flere perspektiver, forteller Njåstad. Opplegget har tidligere fått svært gode tilbakemeldinger både fra studentene og HiB. – Lærerstudentene trenger en stor verktøykasse, og rollespill kan være nyttig. Ved å sette seg inn i en elevrolle er det lettere å utvikle undervisningskompetansen, mener Moldrheim.

Etter ett år som leder for Velferdstinget i Bergen (VT), kan Tor Sivertsen Prestegard se tilbake på både seiere og utfordringer. – Det at vi fikk til et samarbeid med Skyss om busser på nattestid i fadderuken, må være noe av det beste og mest konkrete vi fikk til. Vi jobbet lenge med det, og fikk positive tilbakemeldinger fra politi, kommune, studenter og studentorganisasjoner, sier Prestegard. Han får også skryt fra tidligere VT-representant, Andreas Olsbø, som er delegat for Studentparlamentet ved Høgskolen (SP-HiB). – Burde tatt mer til ordet – Han er en velferdsklippe og har kjempet godt for studentene. Han har vært lydhør overfor VT, skrevet gode innlegg og vært en flink lobbyist, sier Olsbø. Han trekker også frem kampanjen Boligkravet, hvor VT

krevde flere studentboliger både nasjonalt og lokalt. – Foruten denne har det imidlertid vært lite fokus på nasjonal problematikk. Det er en ting jeg kan trekke frem som burde vært jobbet mer med. Olsbø mener også at flere VT-representanter burde tatt mer til ordet under fjorårets møter. Prestegard er nå valgt inn som styreleder i Studentsamskipnaden (SiB), noe Olsbø tror vil endre VT-møtene. – Prestegard har vært god i opposisjon overfor SiB, så nå blir det spennende å se hvordan han forholder seg til det å sitte på pengesekken som styreleder i SiB, sier Olsbø. Største nedtur Selv er Prestegard minst fornøyd med at man aldri fikk gjennomslag for mer finansiering til Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). – Vi allierte oss med Arbeiderpartiet, og forsøkte å alliere oss med Venstre. Dessverre trakk de støtten til sitt eget forslag i Stortinget. – Hva synes du om Arbeidsutvalget (AU) sin gjennomslagskraft i VT? – Hvis vi ser på hvilke saker vi la frem og hvilke vi fikk gjennom, har vi ganske stor gjennomslagskraft. Men jeg håper jo det bunner ut i at folk var fornøyde med det vil la frem,

ikke at de ikke turte å gå i mot oss. Positiv trend Et annet satsingsområde var å få flere av småskolene mer engasjert i VT. – På budsjettmøtet var vi 23 av 26 representanter, noe jeg tror aldri har skjedd før. Det kunne gått bedre, men vi har sett en klar positiv trend fra 2013 til 2014. – Har du noen tips til den nye VT-lederen, basert på egne erfaringer? – Personlig oppmøte og å mase på folk for å få ting til å skje. Det er vanskelig å vite hva vi gjør for den enkelte student, så man må stadig få frem hvor viktig VT er for alle.

VT OG SIB

• Velferdstinget (VT) er en sammenslutning mellom alle studentdemokratiene i Bergen tilknyttet Studentsamskipnaden (SiB). • Arbeidsutvalget (AU) er VT sitt utøvende organ. • Formålet med VT er blant annet å gi bergensstudentene en felles stemme opp mot SiB og andre aktører i studentvelferdssaker. • VT avgjør fordelingen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett. • VT velger halvparten av styremedlemmene i SiB, inkludert lederen.

14. januar 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Historieløse reaksjoner etter Paris-massakren

ØNSKER DEBATT. UiB-professor Helge Vidar Holm mener vi trenger en diskusjon rundt satirekulturen. Han tror mange ikke forstår kodene kulturen bygger på.

HELGE VIDAR HOLM Alder: 67 år. Om: Professor i fransk litteratur og kulturkunnskap ved UiB. Aktuell: Onsdag ble 12 personer drept under terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. De fleste er tilknyttet magasinet, og flere ble alvorlig skadet.

Professor i fransk litteratur og kulturkunnskap, Helge Vidar Holm, mener en ny form for rasisme har fått plass i fransk presse. Tekst: ELISE KRUSE dk@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Det er ingen tvil om at Charlie Hebdo har vært ekstrem i forhold til andre franske publikasjoner.

Hva slags rolle har Charlie Hebdo hatt blant franskmenn? Charlie Hebdo ble en ny måte for venstresiden å markere seg gjennom satire og kritikk av maktinnehavere. Magasinet fikk en veldig suksess, og har i det siste hatt et opplag på rundt 45 000 eksemplarer i uken. Tradisjonelt har magasinet vært autoritetkritisk først og fremst mot religiøse ledere, særlig katolske. Men den sittende regjeringen har også til en hver tid, uavhengig av styresett, blitt kritisert. Charlie Hebdo har møtt kritikk fra konservative hold, men generelt er satire veldig populært. Karikaturtegningene i Le Monde og andre dagsaviser er noe av det første alle franskmenn leser,

diskuterer og sjelden reagerer negativt på. Likevel er det ingen tvil om at Charlie Hebdo har vært ekstrem i forhold til andre franske publikasjoner. Hvor sterk er satire- og karikaturkulturen i Frankrike? Frankrike har hatt tradisjon for karikaturer i avisene sine i over 200 år, helt siden pressesensuren ble opphevet som følge av julirevolusjonen i 1830. Avisene har siden da spilt en stor rolle som opinionsverktøy, og satire og karikaturer ble en del av det. Dreyfussaken, som var en rettsskandale på slutten av 1800-tallet, der jøden og offiseren Alfred Dreyfus ble dømt for å ha solgt statshemmeligheter, ga særlig grunnlag for mer generell etnisk-religiøs og rasistisk satire i fransk presse. Denne fremmedfiendtligheten er blitt værende i Frankrike helt frem til nå. Hvordan kommer denne fremmedfiendtligheten til uttrykk i dag? Vi snakker om en helt ny type rasisme, eller islamofobi, som har fått plass i den franske pressen. Jeg reagerer på den unyanserte

forherligelsen av ubegrenset trykkefrihet som har kommet som en reaksjon på det grufulle angrepet. Det er fordi det på mange måter er litt historieløst. Ser man tilbake på de avskyelige, anitsemmittiske karikaturtegningene som ble trykket i mellomkrigstiden er ikke Charlie Hebdo sine karikaturer så langt fra å være av samme karakter. Franskmenn er nok i dag villige til å akseptere slikt i større grad enn mange andre er. Du har tidligere uttalt til Bergens Tidende at Charlie Hebdo gikk for langt i sin satire. Hva mener du med det? Først og fremst vil jeg understreke at ingenting kan forsvare de grusomme terrorhandlingene som fant sted, og jeg ser på journalistene og tegnerne som ble drept som helt uskyldige ofre for en fullstendig uakseptabel handling. Men ytringsfrihet medfører også et ansvar, og det virker ikke alltid som om dette ansvaret blir tatt på alvor. Ikke alle forstår de kodene som satirekulturen bygger på. Veldig mange har ikke denne sjangerforståelsen i det hele tatt, og da

oppstår det en kulturkonflikt. Satire er en kunstnerisk uttrykksform som har humor og samfunnskritikk som mål, og ikke respektløshet. Det må vi huske på. Jeg tror vi viser for lite forståelse og sier som Pave Frans sa i etterkant av terroren: «Det viktige nå er å unngå å skape mer hat». Hva tenker du om fremtiden for fransk satirekultur og Charlie Hebdo? Alt tyder på at ingenting vil begrense kulturen. Charlie Hebdo har møtt enorm støtte både fra det franske folk, regjeringen og resten av verden i ettertid. I umiddelbar fremtid vil denne ytringsformen nesten få en viktigere funksjon som sjanger, tror jeg. Det farlige er at hvis vi glemmer historien kan vi ende opp i samme situasjon som på 1930-tallet: da respektløse, avskyelige karikaturer ble godtatt av allmennheten.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Rein Design

KARRIEREMESSE 2015 BERGEN TORSDAG 26. FEBRUAR GRIEGHALLEN KL 17–21 KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

PROGRAM ▶ Møt traineebedrifter ▶ 60 stands frå næringslivet i Sogn og Fjordane

▶ Samfunnsansvar Håkon Haugsbø intervjuer: Globalt engasjement

• Bosse Litsheim/Safeclean

FØ RE HA ND SP ÅM EL DI NG PÅ FR AM TID SF YL KE T.N O VI NN KA JA KK UR S M ED G O ’K AJ AK K

Miljøvenleg renseteknologi

• Preben Moen/Gloppen Hotell Kortreist mat og miljøfyrtårn

• Trine Lerum Etisk samfunnsutvikling

▶ Underhaldning med Jørn Trollebø Kvalheim

▶ Lett servering

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN

LEDIGE I SOGN OG FJORDANE TRAINEESTILLINGAR

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

ETTERFEST MED JØRN T. KVALHEIM PÅ CHAGALL

Foto Go´Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

• Melin Medical

Studer smartere – få bedre karakterer

Et must for alle studenter!

Bestselgeren Superstudent gir deg tipsene du trenger for å lykkes. Kjøp boken i bokhandelen eller på universitetsforlaget.no

5.1 Torsdagsrock

Kristina Sky + Johannes Holtmon + Daughter of a king

16.1 Seven Impale

26.2 Psyence Fiction

17.1 Ølsmaking + Britain Calling

28.2 Razika + Honningbarna U18

21.1 Kill it Kid (UK)

28.2 Razika + Honningbarna

supp: Ugler i Mosen + Snö

22.1 Looptroop Rockers (SE)

GIR DEG KONSERTVÅREN:

21.2 Karneval

7.3 Britain Calling

23.1 Taake

12.3 Broen

24.1 Kosmopol

13.3 Ine Hoem

30.1 Silja Sol

14.3 Kosmopol

31.1 Byttefest + Dansekurs

19.3 Tuba Tuba

5.2 Mopti & Bendk Baksaas

27.3 Warp Riders

6.2 Dark Times

28.3 Retrorocket

7.2 PopOut

10.4 Party at the pharmacy

supp: Obscure

Silja Sol

Etterfulgt av RETROROCKET

13.2 The Dogs

11.4 Popout

14.2 Spidergawd

17.4 Marky Ramone’s Blitzkrieg

19.2 Siri Nilsen

18.4 Britain Calling

Supp: Line Stokland Røthing

20.2 Ekkolodd

Se hulen.no for mer info

23.4 Línt

Nå har vi

TILBUD i butikk

BEST PÅ PENSUM Følg oss på akademika.no

14. januar 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Martin Årseth @MartinArseth Idé til nytt ord: Ytrings. Døme: 1) Etter fem kronikkar er eg heilt ytrings. 2) Kor mange kronikkar har du lese i kveld? Du ser ytrings ut. Tommy Aarethun @TommyAarethun Skeptisk til at motivasjonsbrev på 200 ord er det beste tiltaket for å få ned fråfallet ved @UiB.

Anders Kvernmo Langset @AndersKLangset Turbostipend vil belønne dem som lykkes fra før. Bør heller gi alle god nok studiefinansiering, meiner NSO. Tore Sagen @ToreSagen Je suis litt flau over selvfornøyd norsk presse som slår seg på brystet og vifter med Muhammedkarikaturer 17 menneskeliv for seint. Elena Epaneshnik @ElenaEpaneshnik I'd switch my autocorrect off, but there's just too much pleasure in feeling ashamed of something you never meant to say.

Audun Kjørstad @kvitlauk @TorPrestegard Godt nytt år, herr styreleiar! No er det heile ditt. Samskipnaden og halve kongeriket. Lukke til! @SiBergen. Bjørn Eidsvåg @eidsvag Kjære Regjeringen, drit i å selge Flytoget. Astrid @adstri se min mening den er ikke holdbar alt hva du sier bruker jeg mot deg det er fordi jeg er tom for argumenter og fordi en stråmann er min venn Runar B. Mæland @runarbm Akkurat i dag skulle eg faktisk (!) ikkje ønska at eg var i Bergen. Johanne Vaagland @JohanneVaagland Når du møter folk på joggetur på vei hjem fra nach dagen derpå. Godt nyttår! #denfølelsen

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Kollektivets fallgruver KLIMA SIGRID FAGERLI SAKSBEHANDLER HOS JUSSFORMIDLINGEN

Tusenvis av studenter strømmer hvert år til Bergen for å studere. Mange av disse flytter inn i kollektiver rundt om i byen. I et allerede presset leiemarked er det ikke bare å velge og vrake i bosteder for de nye studentene. Når en flytter inn i kollektiv finnes det ulike typer kontrakter en kan inngå, som i stor grad gir ulike retter og plikter overfor andre leietakere og utleier. Det er imidlertid Jussformidlingens erfaring at studentene har liten kunnskap om dette, og at de derfor har liten påvirkning på hvilke rettigheter og plikter de binder seg til. Dette er etter vår oppfatning svært uheldig, og vi ønsker å kaste lys over dette problemet. Dette kan illustreres med et eksempel. Jeanette kom til Bergen for å studere sommeren 2013. Hun flyttet inn i et kollektiv med fire andre jenter. De fem skrev under en felles kontrakt med utleier. I kontrakten stod det at de var solidarisk ansvarlige. Etter to måneder fikk en av de andre leietakerne problemer med å beta le husleien. Da alle leietakerne var solidarisk ansvarlige etter kontrakten, ble konsekvensen at Jeanette

måtte betale den leien denne personen egentlig skulle betalt i tillegg til sin egen. Selv om hun hadde mulighet til å kreve disse pengene tilbake fra den andre leietakeren, måtte hun til retten for å få dette gjort, noe som var og er tid- og ressurskrevende. Hun syntes ikke at det var verdt å ta opp kampen, og ble derfor sittende igjen med et tap. Mangelfull betaling kan gi utleier rett til å kreve utkastelse, og det kan gi et krav på de resterende pengene med tillegg av løpende renter mot alle fire leietakere. I Jeanette sitt tilfelle betalte hun imidlertid leien, men opplevde en måned senere å komme tilbake til leiligheten etter en ferie, for å finne et utkastelsesvarsel i leiligheten. De andre leietakerne hadde hatt fest som gikk over styr hele helgen, og utleier hadde derfor sendt utkastelsesvarsel. Det var da ikke av betydning at hun ikke hadde vært med på festen. Med en felles kontrakt var det én for alle, alle for én. Jussformidlingen har flere ganger fått saker hvor en leietakers handlinger har gjort at flere av leietakerne må flytte ut. For de fleste oppfattes dette som svært urettferdig, og de er ikke klar over at dette er lovlig. Jeanette så seg nødt til å finne seg et nytt sted å bo. Hun fant et koselig tremannskollektiv i sentrum, der utleier

hadde kontrakt med en av de som allerede bodde der, og Jeanette inngikk en lik kontrakt med denne leietakeren. Hun betalte sin del av husleien til sin medleietaker hver måned, slik at han kunne betale dette til utleier. Dette fungerte godt frem til leietakeren som hadde kontrakt med utleier bestemte seg for å flytte. Når kontrakten mellom utleier og den andre leietakeren falt bort, kunne heller ikke kontrakten mellom Jeanette og den andre leietakeren opprettholdes. Dette resulterte i at Jeanettes kontrakt med medleietakeren også ble avsluttet. Nå r ma n ik ke ha r egen kontrakt med utleier er man avhengig av at den som har slik kontrakt fortsetter å bo i leiligheten for at man selv skal kunne fortsette å bo der. Utleier var imidlertid fornøyd med Jeanette, og spurte om ikke hun ville inngå en leieavtale direkte med han, mot at hun da kunne inngå leieavtaler med to andre hun ville leie sammen med. Etter erfaringen med å stå ansvarlig for andres handlinger og økonomi i kollektiv tidligere var hun imidlertid ikke så positiv til utleiers forslag. På samme måte som i sitt første leieforhold ville hun da overta forpliktelsen til å betale full husleie, og ansvar overfor huseier for handlingene til de andre beboerne. Hun takket derfor nei,

og så seg om etter annet sted å bo. Det hun ønsket var et kollektiv hvor alle leieboerne hadde hver sin kontrakt med utleier, og derfor var ansvarlig for sin del av husleien og sine handlinger. En slik avtale er etter Jussformidlingens oppfatning ofte den mest gunstige for en leietaker. En slipper da all risiko for andres betalingsmislighold, og man slipper å ta ansvar for andres handlinger. Jussformidlingen ønsker med dette å oppfordre alle studenter til å være oppmerksomme på hvilke avtaler de inngår og hvilken betydning dette har før de underskriver leieavtaler. En vil da i langt større grad ha mulighet til å ivareta sine interesser. Vi er klar over at dette kan være problematisk sett i lys av dagens leiemarked, men vi er likevel av den oppfatning at det er svært viktig med bevissthet rundt hvilke avtaler en inngår, særlig om en så viktig ting som eget bosted.

riterer kvalitet i både utdanning og forskning, og at det legges mer vekt på å se de to i sammenheng. Med slike avtaler blir det altså rom for å premiere og vektlegge viktige aspekter som dagens finansieringssystem ikke fanger opp. Ekspertgruppen anbefaler at det blir større konkurranse om tildelingen av studieplasser. Dette er en god anbefaling som vi håper vil bli tatt til følge. Skal man lykkes med å gjøre norsk utdanning og forskning bedre må det være konkurranse. Det er kvaliteten som må ligge til grunn for tildeling av studieplasser, ikke følelser og distriktspolitikk. Ekspertgruppen har også vært innom tanken på å foreslå en siteringsindikator, men har landet på å anbefale en utred-

ning av hvordan en slik indikator kan utformes. Vi er positive til en slik indikator på resultatsiden og mener at dette sier noe om substansen (les: kvaliteten) i det som blir publisert, og dermed supplerer publiseringsindikatoren på en god måte. Vi hadde ventet at denne gruppen skulle gå lenger og foreslå flere endringer. Dette er likevel et forslag som signaliserer en retning og som nok må sees som «et steg» mot flere større endringer i finansieringen av Universitets- og høyskolesektoren de kommende årene.

JUSSFORMIDLINGEN

• Tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. • Drevet av studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Kvalitet koster BUDSJETTMØTET SUSANN STRØMSVÅG NESTLEDER, FAG- OG FORSKNINGSANSVARLIG, STUDENTPARLAMENTET VED UIB

TOMMY AARETHUN LEDER OG LÆRINGSMILJØANSVARLIG, STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Onsdag 7. januar la ekspertgruppen som har utredet finansieringen av universiteter og høyskoler frem sin rapport. De legger opp til et finansieringssystem som i større grad prioriterer kvalitet og gjennomføring. Ekspertutvalget anbefaler at basiskomponenten i stor grad skal videreføres som den ligger i dag. Det er en vurdering vi er enige i, det er viktig at institusjonene får beholde sitt strategiske handlingsrom for å kunne gjøre de prioriteringer og valg de selv mener vil gi best kvalitet på både

utdanning og forskning. Det er viktig at finansieringssystemet gir institusjonene incentiv til å følge opp studentene og til å ha en kvalitet i utdanningen som sikrer at flest mulig gjennomfører studiene sine. Ekspertgruppen legger opp til en modell som prioriterer dette i større grad enn før ved at institusjonene skal belønnes for fullførte grader i tillegg til studiepoengsproduksjon. Det blir også foreslått at det innføres flerårige utviklings-, k v a l itet s- og prof i l av t a ler mellom departementet og den enkelte institusjon. Dette er et spennende grep som gir institusjonene mulighet til å profilere seg, og til å spisse seg innenfor enkelte områder. Avtalene kan også sikre at institusjonene prio-

MANIFEST: KUNST = POLITIKK

Kampen mot trivialitet Teatersjefen for dansekompaniet Carte Blanche flyktet fra et teokratisk sensursystem som tenåring, og mener nordmenn burde bruke den frie offentligheten til å snakke mindre tull.

Joachim Kvamme Tekst

Lene R. Thorbjørnsen Foto

jk@studvest.no

lrt@studvest.no

DANS. – Vi vil ikke belære folk og sånn. Vi prøver å gjøre oss mer tilgjengelige, vi prøver å sette mer ord på det.

Vi møter Hooman Sharifi i studioet og kontorlokalene til dansekompaniet Carte Blanche, hvor han tok over som leder sommeren 2014. Han gir oss en liten omvisning på bygget, men nekter å vise oss kontoret sitt som er meget rotete, hevder han. Han foreslår først å ta intervjuet på konferanserommet, men ombestemmer seg, og til slutt blir vi sofasittende i et rom som ser ut til å være garderobe og oppholdsrom for danserne. Gjennom et stort, innendørs vindu kan vi se pågående prøver i det tilhørende dansestudioet. På spørsmål om hvor han kommer fra svarer Sharifi karakteristisk åpent. – Født i Iran, Teheran. Det er hvor jeg er født, hvor jeg kommer fra er mer komplisert. Eller hva jeg er. Det vet jeg ikke. Jeg er født i Iran. Flyttet til Norge som fjorten og et halvt, femtenåring. Ingen stor overgang – Og uten foreldre. Jeg er en av dem det skrives om for tiden. Hooman Sharifi ble født i 1973 og kom til Norge i 1988. I 1979 i Iran startet den islamske revolusjonen som gjorde Ayatollah Khomeini til øverste leder i landets nye teokratiske regime, og fra 1980 til 1988 var landet i krig mot Saddam Hussein. Siden da har

landet vært totalitært. Sharifi, med sin ikke-religiøse bakgrunn, ble sendt

Det er det vi må promotere, men i stedet promoterer vi ost, ski og løse jenter.

til Norge av familien. Han anser ikke overgangen fra det iranske til det norske samfunnet som særlig dramatisk. – Overgangen… Var ikke så stor, i grunnen. Jeg tenkte ikke på den. Altså, du er ung, du bare lever og du går videre. Så det kultursjokket som mange snakker om, noen opplever det og noen ikke. Jeg opplevde det ikke. Det spørs også hva du definerer som et kultursjokk. Iran er et veldig delt land. Det bildet du ser utenfra er ikke det samme bildet som er inni. Gatebildet er noe annet enn hjemmebildet. Offentligheten Etter å ha kommet seg til Norge bodde han på et slags barnehjem sammen med tre andre gutter og en påpasser. Han begynte tidlig å danse på en lokal fritidsklubb, og ble tatt opp på Norges Balletthøgskole i 1997 på koreograflinjen. Etter endt skolegang i 2000

startet han dansekompaniet Impure Company. Der formulerte han manifestet «kunst = politikk», som han har brakt med seg videre til Carte Blanche. Selv møter han kunstverk på sin egendefinerte, politiske måte. – Jeg prøver å forstå hva kunstverkene vil si, hvilke spørsmål de stiller. Hva er det som skaper dette her, hvorfor gjør de det, og hva er funksjonen av det. Jeg tror det er det som gjør det politisk. Noen stiller ikke disse spørsmålene, de bare opplever kunstverkene. Sharifi sitter rastløst, han bytter stadig stilling i sofaen. Han er en kraftig bygd, godt voksen mann, men likevel beveger han seg mykt og plutselig som en katt. Han har bena snart under seg, snart til siden, snart vrir han seg eller spretter opp. Han er opptatt av hvordan man inntar et offentlig rom, og mener vi må innse at offentligheten er et politisk rom, ikke privat. Som et eksempel på dårlig bruk av offentlighet viser han til et TV-program han så før jul. «Det norske» – De hadde samlet tre personer med utenlandsk bakgrunn, der de skulle snakke om «Hvordan er du blitt norsk?» Jeg har aldri opplevd noe så rasistisk i hele mitt liv.

Vi prøver å kommunisere mer, sier Hooman Sharifi.

I programmet listet de ulike deltakerne opp hvordan de var blitt norske. Kaffekoppen, brunost, skismøring og løse jenter ble nevnt som «typisk norsk». Sharifi blir merkbart hissig mens han snakker om det. – Som nordmann ble jeg dritsint. Kaller du kaffekoppen norsk? At folk går rundt med en kopp sur kaffe, det er liksom norsk? Og en italiener som sier at nå som han kan gå på ski og kan smøre skiene sine, er han blitt integrert. Nei, han har ikke blitt det, spør du meg. Han har ikke skjønt en dritt av norsk kultur vil jeg si. Jeg var helt sjokkert. Tonen hans er frustrert, men likevel hilser han hø-

Det jeg prøver å si er at kultur og hvor man kommer fra, er ekstremt komplekse ting. flig på alle som går forbi oss der vi sitter, for det meste dansere. Han tar en liten pause i strømmen av ord og fortsetter kontrollert. – Det jeg prøver å si er at kultur og hvor man kommer fra, er ekstremt komplekse ting. Hvis du spør meg er det norske at det ikke betyr noe hvor du kommer fra eller hvem faren din er. Det betyr ikke noe om du

er rik eller ikke. Det rareste, norske jeg vet om er at Fremskrittspartiet, som har en ideologi som jeg synes ikke burde eksistert, er i regjering med Høyre. Det er norsk, det. De to sitter og forhandler. De som aldri skulle sittet i samme rom, spør du meg. Andre steder i verden ville ikke de to ideologiene snakket sammen. Men det gjør de her. I Norge snakker man sammen. Han avslutter tankerekken sin om «det norske» med et stikk mot det han kaller banal-TV. – Så tenker jeg, et slikt potensiale som vi har i dette samfunnet, det er det vi må promotere. I stedet promoterer vi ost, ski og løse jenter. En teatersjefs hverdag Han knytter alt dette til sin egen rolle som teatersjef og offentlig aktør. – Jeg mener vi må stille spørsmål til Carte Blanche, til dans, det offentlige rom, hvilket materiale vi skal presentere, hvordan vi, som kunstnere, skal fremstille kropp, og hvilke ideologier vi som kompani skal vise. Det er et interessant område som jeg alltid har vært opptatt av, både som kunstner i Impure Company, og nå som teatersjef i Carte Blanche. Hva skal vi fylle det offentlige rom med? Han forteller at han har fått et mandat. – Jeg skal lage et program. Carte Blanche er vårt

nasjonale samtidsdanskompani, og vi har mulighet og mandat til å defienere og utfordre hva vår nasjonale identitet er eller kan være. Dette er utrolig spennende, men det er også veldig utfordrende. Det er tusenvis av tanker og meninger som skal dras i samme retning.

HOOMAN SHARIFI • Teatersjef i Carte Blanche. • Født: 1973 i Teheran, Iran, kom til Norge i 1988. • Bakgrunn: utdannet koreograf ved Statens Balletthøg-

skole. • Startet Impure Company i 2000 og drev det frem til 2014.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Førsteinntrykk fra London

Av Adrian Broch Jensen

MINA FOSSUM På utveksling i London, England

1 Hvem fant sjøveien til India? 2

Hvem hadde en kjempehit med «Save Tonight» i 1997?

Eowyn er forelsket i Aragorn, men det går jo ikke. Han skal ha Arwen. Hvem får Eowyn i stedet?

Hva kalles arenaen der banesykling foregår?

Hvorfor ble Gygrid utvist fra Galtvort?

Hvem var de fire gitarkameratene?

Hva heter «Den gudommelige komedie» av Dante Alighieri på originalspråket?

Hva het ektemannen til Kristin Lavransdatter?

Hvilket år nådde Roald Amundsen Sydpolen? 17 Hva slags historier skrev Æsop? 18

Hva er Norges minste rovdyr?

Hvem skrev romanen «Rosens navn»?

I hvilket år ble Pompeii ødelagt av vulkanen Vesuv?

I hvilken film begår politifolkene i en småby en rekke forbrytelser for å få opp kriminaliteten og beholde jobben, og når kom denne filmen ut?

I hvilket land ligger Syd-Tyrol? 7 Ved hvilken by finner du Oseberghaugen?

19 Hva er fortsettelsen på ordtaket: «Det er ikke gull…»? 20 Hvilken kjent kvinne skjuler seg bak disse stikkordene: Dagsrevyen, statsråd og politiromaner?

Hvilken gate forbindes med figuren Freddy Krueger? 14 Hva heter hjemmebanen til Real Madrid?

1.Vasco da Gama. 2. Eagle Eye Cherry. 3. De trodde det var han som hadde åpnet Mysteriekammeret. 4. La divina commedia. 5. 79 e.Kr. 6. Italia. 7. Tønsberg.

8. Faramir. 9. Lillebjørn Nilsen, Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen og Jan Eggum. 10. Erlend (Nikolausson). 11.Umberto Eco. 12. I den svenske filmen «Kopps» fra 2003. 13. Elm Street («A Nightmare

on Elm Street»). 14. Santiago Bernabéu. 15. Velodrom. 16. 1911. 17. Fabler. 18. Snømus. 19. «…alt som glimrer». 20. Anne Holt.

Svar:

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Helt siden jeg begynte på UiB for snart tre år siden har jeg villet dra på utveksling, og etter hvert fant jeg den perfekte byen og den perfekte skolen for meg. Nå har jeg vært i London i litt over en uke, og jeg tenker fremdeles (heldigvis) at det var det rette valget. Før jeg dro tenkte jeg på alt som ville bli annerledes – jeg må bo i kollektiv, jeg må ha forelesninger og snakke på engelsk, og jeg skal leve i en mye større by enn Bergen. Etter hvert har jeg imidlertid funnet ut at London slettes ikke er så annerledes som jeg trodde. Britene er like innesluttet, passiv-aggressive og personlige som oss nordmenn og skolesystemet ligner mye på det jeg er vant med fra Universitetet. Utfordringene jeg tenkte på som så store hjemme har gått mye bedre enn forventet og selv om kollektivtilværelsen har vært en berg-og-dalbane hittil, blant annet fordi de jeg bor med bestemte seg for å lage mat klokken to på natten som endte med at brannalarmen gikk, har jeg overlevd. Noe av det som har fascinert meg mest siden jeg kom hit, er Londons unike sammensetning av mennesker og kulturer. Hele verden er representert i denne internasjonale byen og bare i min leilighet bor jeg med en høylytt jente fra Pakistan (som har venner på besøk hver kveld), en musestille sørkoreaner som aldri viser sin tilstedeværelse, en gutt fra Singapore, en hyggelig tysker og en høy og snål gutt fra Wales. At London er en verdensby reflekteres også i all maten det er mulig å få tak i her. På nærmest hvert eneste gatehjørne er det en indisk eller kinesisk take away-restaurant og selv har jeg allerede spist både libanesisk, afrikansk, kinesisk, britisk, indisk og amerikansk mat. Det jeg imidlertid liker best med London, etter kun å ha bodd her i syv dager, er hvordan man bare ved å ta bena fatt kan utforske nye spennende områder. Bare et steinkast fra skolen ligger Oxford Street, følger jeg den nedover kommer jeg til Soho og Chinatown, tar jeg en sidevei er jeg plutselig i koselige Covent Garden, og går jeg oppover fra der jeg bor kommer jeg til hippiestrøket Shoreditch. Er det én ting jeg har lært denne uken er det at alt ordner seg så lenge man puster med magen, og med mormors visdomsord friskt i minne tar jeg fatt på en ny dag i favorittbyen min.VEST.no

STUDVEST

I ballongkollektivet i Håkonsgata bur Charlotte Todnem, Daniella Slabinski, Ditte Nielsen og Runa Aarre Sommarset. Det er eit hyggeleg kråkereir der ingenting av inventar passar saman, samtidig som alt passar saman. Tekst og foto: SESILIE BJØRDAL

Charlotte: – Bannera er nye, dei kom opp i samband med ein bursdagsfest, også var det ei ny som hadde bursdag, også har dei berre blitt oppe. Eg håpar dei får henge i sju år.

Charlotte: – Ballongane har hengt her i minst fem år, dei som hang dei opp gadd vel ikkje å ta dei ned. Alle likar ballongane, så nye medlem i kollektivet må berre akseptere det.

Ditte: – Vi har ein eigen stige for utbytting av slitne ballongar. Arbeidet tar fort nokre timar, dei må hengast pent opp og fargane må jo koordinerast, vi kan jo ikkje ha to blå ballongar attmed kvarandre.

Ditte: – Vi bytta ut plakatane etter kvart som dei dett ned. Flesteparten er gamle og stammar frå då dette var eit Hulenkollektiv. 2008 står det på denne, men sju år er då ganske bra for ein plakat.

Charlotte: – Justin Bieber har definitivt gjort seg fortent til å vere målskive for dartpiler, ein dart i auge på Justin er på sin plass.

Daniella: – Vi veit ikkje heilt kor bildet av kongen kom frå, ein dag hang han berre på veggen. Vi trur han dukka opp under eit nachspeil.

Charlotte: – Vi har to diskokuler. Den i taket set vi på når vi har fest, men den heng så høgt at ingen gidder å skru den av igjen. Då kan den surre i dagevis, dumme diskokule.

Daniella: – Vi er litt anti-IKEA, det er billigare å handle på bruktmarknadar og Fretex. I tillegg har desse tinga meir sjel, men det fører jo til at ingenting passar saman.

Daniella: – Kartet viser Sør-Noreg. Vi hadde ein nordlending som budde her, ho skreiv ein lapp og hengte den på veggen for å minne om at Nord-Noreg også finst.

Charlotte: – Då Daniella var på utveksling tok vi oss til rette og gjorde senga hennar om til ein sofa, vi har mykje overnattingsbesøk så det er ein veldig praktisk sofa.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

MAT

NERD

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Jula er over og et nytt semester er i gang. Jeg håper at de fleste av dere har fått nok av julematen, og er klare for nye smaker nå i januar. Denne fyldige, smaksrike søtpotetsuppen er en gjenganger i mitt suppearkiv, og passer perfekt når frosten har innhentet deg og du trenger noe varmt, godt og spicy for å få varmen. Søtpoteten er fortsatt en storfavoritt hos meg (surprise!) – og sikrer deg en haug av gode næringsstoffer, proppfull av betakaroten og fiber, samt søt og god på smak. Suppe er også perfekt studentmat, da det er både raskt og billig å lage. Denne suppen inneholder få og billige ingredienser, det eneste du må ha er en stavmikser eller blender, for å få til den deilige konsistensen. Jeg liker suppen litt tykk, men vil du ha en tynnere suppe er det bare å tilsette mer vann.

Ingredienser:

Slik gjør du:

1 middels stor søtpotet 1-2 gulrøtter, avhengig av størrelsen 1 liten gul løk 1 fedd hvitløk 1/2 chili eller en klype chilipulver 4 dl grønnsaksbuljong karripulver salt og pepper

Kutt løk og hvitløk fint, og stek det i litt olje i bunnen av en gryte. Tilsett krydder og stek forsiktig til løken er blitt gyllen. Ha i varm grønnsaksbuljong, og tilsett deretter finhakket søtpotet og gulrøtter. La det koke til søtpotet og gulrøtter er myke. Når grønnsakene er møre kan suppen kjøres helt fin i blender eller med stavmikser. Tilsett eventuelt mer vann til ønsket konsistens, og smak til med mer karri, salt og pepper. Server gjerne suppen med fersk koriander, gresskarkjerner og en god olivenolje, pluss ett dryss av havsalt og pepper. ENJOY.

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Søtpotetsuppe på under 20 minutter

EKSPONERT

SVEIN RASMUSSEN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Ikke glem hvem du en gang var, ikke glem fantasien.

14. januar 2015

KULTUR

STUDVEST

DAB TIL STUDENTRADIOEN

• På tampen av fjoråret ble det klart at et nytt distribusjonsnett for lokalradioene i Bergensområdet vil stå klart i april. Dermed kan Studentradioen takke farvel til FM-båndet og slenge seg over på DAB med flere andre lokalradioer over påske. Det nye nettet vil også skape rom for flere radiokanaler.

Barnehytte nominert til vaksenpris Bergensstudentar snikrar trehytte på Fløyen og møter europeiske ovasjonar. Tekst: SNORRE S. NORHEIM ssn@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN

oa@studvest.no

I enden av ei tubatrakt, gjennom ein glasvegg på toppen av Fløyfjellet, ser du heile Bergen. Tubakuba kallar andreårsstudentane ved Bergen Arkitekturhøgskole (BAS) trehytteprosjektet dei er prisnominerte for. – No er det berre ein nominasjon, og me forventar ikkje å vinna, men det er kjekt å vera nominert. Men det som er endå kjekkare, er at hytta er blitt så populær og faktisk blir brukt, seier BAS-student Gunnar Sørås, som teikna førsteutkastet til hytta. Uavhengige ekspertar, ein eigenkomitéognasjonalearkitektorganisasjonar nominerer prosjekt frå heile Europa, og blant desse vel juryen ut 420 kandidatar, til å tevla om EUs offisielle arkitekturpris. Tubakuba er eitt av tolv norske prosjekt som er blitt nominerte. På barnas premissar – Temaet for prosjektet var «Barn i møte med naturen», så me prøvde å laga noko som skulle vera ekstra kjekt for barn. Tuba-inngangen verkar på barnas premissar; dei kan gå og krypa inn utan problem, medan det er litt verre for vaksne, seier Sørås. I grunngjevinga legg EUjuryen vekt på sosial og økologisk berekraft. Hytta er utan innlagt straum og nesten utelukkande laga av tre, i tak, veggar og isolasjon. Hytta blir disponert av Barnas byrom, som er underlagt Grønn etat i Bergen kommune, og kan lånast gratis av barnefamiliar. Naturen er fri for alle, men krav om utstyr og ressursar kan isolera somme frå å delta. Hege Hellebø, leiar i Barnas byrom, fortel at interessa for overnatting med utsyn frå Fløyen, er stor. – Heilt ekstrem. Hytta er booka heile tida, både på kvardagar og i helger. Det er veldig gøy å kunna tilby noko slikt til familiane i Bergen. – Vaksenpris Espen Folgerø er arkitekt i

PRIVAT BYLIV. – Det fine med Tubakuba er at hytta er ganske bortgøymt, samstundes som ho er veldig sentral. Ho ligg berre eit par hundre meter frå Fløyenstasjonen, men på grunn av tett skog er ho heilt skjult frå vegen. Frå sentrum, derimot, kan ein klart sjå hytta, på kanten av fjellet, seier arkitekturstudent Gunnar Sørås.

OPA Form og hovudlærar for andreklasse ved BAS. Han fortel at arbeidet gjekk i to fasar: Først individuelle prosjekteringar, før Tubakuba vart valt ut, som halvparten av klassen så arbeidde vidare med. – Om prosjektet blir vellukka, er avhengig av om studentane får eigarskap til det. Lær-

ferdigstillinga, med arbeid på kveldstid og i helger. Folgerø meiner kvaliteten er høg. – Det faglege er overlegent – ja, eigentleg i verdsklasse, med tanke på at dette berre er andreklassingar. Dette er ein vaksenpris og konkurrentane er ikkje andre studentar, men etablerte arkitektar.

Dette er ein vaksenpris, og konkurrentane er ikkje andre studentar, men etablerte arkitektar. Espen Folgerø, lærar ved BAS

arane utgjer eit tryggingsnett, men ettersom arbeidet skrid fram, prøver me så langt som mogleg å la studentane styra sjølve, seier han. Bygginga starta 8. mars og var ferdig i juni. Dei første tre vekene deltok 15 studentar, med fulle arbeidsdagar. Deretter stod ei gruppe på fem for

Heider til SiB Grønneviksøren – Mies van der Rohe-prisen er den største innan arkitektur i Europa, og blir delt ut i Barcelona kvart andre år. Å bli nominert er strålande, seier Sixten Rahlff i 3RW Arkitekter. Arkitektane bak SiB Grønneviksøren er også prisnominerte. Studentbyen har fått mykje

negativ omtale på grunn av konstruksjonsfeil, som leidde til budsjettsprekk og søksmål i 300-millionarsklassen. EUnominasjonen viser at 3RW har tekna eit bra prosjekt, meiner Rahlff. Medan arkitektbyrået i Vågsbunnen forlengst har etablert seg, er studentane som held til i Skuteviken, enno i startgropa. Rahlff arbeider på BAS og kjenner godt til prosjektet. – Det er heilt fantastisk og utruleg kjekt. Andreklassen og lærarane som har vore med, har lagt ned ein vanvittig innsats og det er blitt eit utruleg fint prosjekt. Eg har prøvd å booka meg inn med ungane mine, men det er blitt så populært at me har ikkje fått overnatta der enno.

MIES VAN DER ROHEPRISEN

• Mies van der Rohe-prisen er EUs offisielle arkitekturpris, og blir utdelt kvart andre år. • Først utdelt i 1988. Norske Snøhetta vann i 2009, for opera- og ballettbygnaden i Bjørvika. • Alle nominasjonane er tilgjengelege med bilete på nettsida til prisen, som slik utgjer ein antologi over det beste av europeisk arkitektur. • Prisen ber namnet til Mies van der Rohe (1886–1969). Det mest kjende byggverket hans er Barcelona-paviljongen, som prisvinnaren mottek ein skulptur av, i tillegg til €60 000. • I tillegg til å kåra ein vinnar, mottek éin kandidat spesiell merksemd og €40 000. Kilde: miesarch.com

STUDVEST

14. januar 2015

FROZEN-LÅT MEST SPILT PÅ VESTLANDET

• I 2014 ville vestlendingene høre på Disneypop. Wimp og NRK P3 har utarbeidet en liste over hvilke låter som ble mest spilt i fjor, og der havner «Let It Go» sunget av Demi Lovato på første plass. Østlandet foretrakk Pharrel Williams’ «Happy», mens Sørlandet hygget seg med David Guettas «Lovers on the Sun».

STUDENTFILM VANT PRIS

• Masteroppgaven og debutfilmen til Anders Elsrud Hultgreen, «Morgenrøde», er en av 28 filmer som fikk tildelt prisen «Award of Merit» under den internasjonale filmfestivalen for åndelighet, religion og visjoner i Indonesia. Den mytologiske post-apokalyptiske filmen hadde verdenspremiere på BIFF i fjor, og skal nå vises på filmfestival i både Tromsø og Miami.

NY MEDIEKANAL FOR SPORT

•

Særidretter som basketball, volleyball og kampsport er lei av å være usynlige i mediene, og starter opp sin egen medieportal, forteller Dagens Næringsliv. Daglig leder Terje Jørgensen sier til avisen at Sporten.no skal bli en fullverdig mediekanal for all norsk idrett, og at målet er å få frem bredden i norsk idrett.

TWITTERKLAR. Leiar i Studentersamfunnet Thea Marie Valler (i midten) fortel at på åpningsmøtet kjem Per Fugelli og Finn Skårderud, der dei skal snakke om unge sine urealistiske ambisjonar. – Det er slike personar der ein sit klar med Twitter for å sitere. Hilde Sandvær til venstre, Julianne Borgen, redaktør for programbladet, til høgre.

Silent Disco og meir Aarebrot – Det blir ei utfordring å toppe jubileumsåret, seier Studentersamfunnet-leder Thea Marie Valler. 23. januar brakar organisasjonen sitt vårprogram laus i Grieghallen. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no Foto: SYNNE HOLST

Disco» på Kode, Bea Johnson skal snakke om «zero waste» og eit møte om spelmusikk før konserten «Score» med Bergen Filharmoniske Orkester. – I fjor hadde vi mange sterke møte og store namn. Utfordringa blir no å toppe eit jubileumsår. Vi må halde på kvaliteten og publikumstala, seier Hilde Sandvær, ansvarleg for Aarebrot-samarbeidet, i Studentersamfunnet.

sh@studvest.no

I fjor vår feira Studentersamfunnet 80 år, og satsa stort i jubileumsveka med blant anna 200 minutt med Frank Aarebrot og jubileumsmøte med Jens Stoltenberg. Leiar i Studentersamfunnet, Thea Marie Valler, er nøgd med året som gjekk. – 2014 gjekk veldig bra, vi satsa stort i jubileumsveka med store namn og hadde det utruleg morosamt, seier ho. Valler fortel at i vår skal dei få besøk av mellom anna Knut Arild Hareide som skal snakke om sitt eige parti, det blir «Silent

200 minutt om andre verdskrig 9. april får Frank Aarebrot nye 200 minutt å boltre seg på. Føredraget finn stad nøyaktig 75 år etter at Tyskland invaderte Noreg. Temaet for føredraget er krig. – Aarebrot kjem til å ta utgangspunkt i andre verdskrig, men kjem nok til å hoppe både fram og tilbake i tid, så kanskje gresk krigføring kjem med? seier Sandvær. Aarebrot blei tildelt Forskningsrådet sin formidlingspris for 2014, og fjorårets 200 minutts-førelesing var populær.

Thomas Hellum i NRK2 fortel at det alltid er skummelt å gjere noko for andre gong. – Men når føredrags-TV slår så bra an, kjennast det rett å gjere det ein gong til. Denne gongen blir det om statsvitaren Aarebrot sitt syn på andre verdskrig og krig generelt. Det var vanskeleg å finne rett lengde! 75 minutt var for kort, og fem timar blei for langt. Vi kom fram til at 200 minutt er akkurat passe, seier Hellum. Lite konkurranse Ein finn fleire debattarrangørar i Bergen enn Studentersamfunnet. Ein har mellom anna Litteraturhuset, BT-Allmenningen og Bergen Offentlige Bibliotek. – Vi var litt urolege for kva som kom til å skje då Litteraturhuset kom, men vi har ikkje merka noko. Vi har eit anna fokus og målgruppe enn dei. Vi når ikkje ut til alle når vi er på Kvarteret, men når vi er på Litteraturhuset kjem folk i alle aldrar. Vi hadde fullt hus der i haust, seier Valler.

Hilde Sandvær fortel at det heller ikkje er eit problem å få debattørar og føredragshaldarar. – Dei kjenner til namnet vårt og vi har eit godt rykte, seier ho For folk heime i stovene Studentersamfunnet har hausten 2014 også samarbeida med NRK Hordaland om ein debattserie der både programleiarar og tema skal nå lenger ut enn Kvarterets veggar. Leiar Valler er glad for at begge samarbeida skal halde fram i 2015. – Samarbeidet har gått veldig greitt. Vi måtte finne tema som passa for studentar óg folk heime i stovene. Vi har hatt ei meir lokal line på debattmøta, medan vi har ei meir internasjonal line elles, seier Valler. Thomas Hellum i NRK2 er óg nøgd med samarbeidet med studentorganisasjonen. – Dei er ein engasjert arrangør, og Kvarteret er ein flott stad med eit bra miljø. Samarbeidet gjev noko til begge partar. Og det er eit engasjert publikum som møter opp. Nokre av

dei som kjem elskar Frank, andre er nysgjerrige, seier han.

STUDENTERSAMFUNNET

• Studentersamfunnet er vestlandet sitt største politiske uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt. Dei er straks klare med programmet for våren. • Lars Svensen kjem for å snakke om kjedsomheit, og debattere fridomsbegrepet med Magnus Marsdal. • Professor David Nutt kjem for å snakke om rusmidlar sin effekt på oss, og korleis lovgjevinga har påverka forskning på narkotika sine medisinske eigenskapar. • Silent Disco går ut på at alle får hovudtelefonar og dansar til ulik musikk. • På møtet om spelmusikk kjem blant anna mannen bak musikken til «Age of Conan», Knut Avenstroup Haugen.

14. januar 2015

STUDVEST

KULTUR

Et moteord for en bedre verden Enten det er slow fashion, bærekraftig mote, etisk mote eller øko-mote, så har nesten hver klesbutikk en variant på kleshengerne sine. Hva de betyr er ikke bransjen selv helt sikker på. Tekst: MINA FOSSUM OG DORTHEA R. ALISØY mf@studvest.no, dra@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Marthe Næstby og Marte Djupesland startet nettbutikken Just Fashion i 2012 for å sette søkelyset på etisk mote. De har samlet små og store designere fra hele verden, som alle har et felles mål om å flytte motebransjen i riktig retning. De mener imidlertid at det er vanskelig å definere etisk mote, fordi begrepet omfavner så mye forskjellig. – For oss handler etisk mote om gjennomsiktighet og ærlighet med tanke på hvilken retning man har lyst til å bevege seg i. Det viktigste er at intensjonen man har er ekte. Utenom det kan etisk mote handle om alt fra menneskerettigheter til dyrevern og miljøtiltak, og de fleste som jobber med bærekraft har et utgangspunkt i et eller flere av disse fokusområdene, sier Næstby. På nettbutikken skal både arbeidsforhold, behandling av materialer, og hvordan produkter blir produsert være etisk. Og alle designerne får ulike merkelapper på nettsiden, avhengig av hvor etiske de er. Merkelig «catchfrase» Ansvarlig for Nordic Initiative Clean and Ethical (NICE) Fashion i Norge, Tone Skårdal Tobiasson, mener etisk mote er et merkelig begrep. – Det er en slags «catchfrase» som brukes. Det er merkelig å blande etikk inn i noe som egentlig har med arbeidsrettigheter å gjøre. Etikk burde heller være med tanke på hvem moteklær lages for, sier hun. Tobiasson mener problemet er at barnearbeid og korrupsjon har vært godtatt siden 60- og 70-tallet, da tekstilproduksjonene ble flyttet til Asia. I dag er det fremdeles mange tekstilarbeidere som arbeider under svært uforsvarlige forhold. I 2012 besvimte over 1600 tekstil-arbeidere mens de var på

KOSTER. Lørdag 15. november hadde Just Fashion Pop-Up butikk på Litteraturhuset. Prisene er noe annet enn H&M.

FORFØRT. Marthe Næstby (i blått) sier at de blir like

– Det koster å kjenne til alle ledd i en produksjonskjede, sier butikkeier Marthe Næstby.

jobb ved klesfabrikker i Kambodsja. Det har óg skjedd flere ganger at fabrikker har kollapset, som i Bangladesh i april 2013 der over 1.100 mennesker omkom. – Da Nixon og Mao tok hverandre i hånden for 40 år siden bestemte Vesten seg for å lukke øynene for produksjonsforholdene, så lenge de kunne importere billige varer. Dette har politikerne ikke tatt inn over seg, når de nå prøver å reversere den 40 år gamle avgjørelsen, sier Tobiasson.

Inspirasjon for studentene Djupesland og Næstby vil være rådgivere for designere og forbrukere som ser verdien i «slow fashion», som betyr at man går sakte frem i produksjonsprosessen for å kunne holde øye med alle ledd. Det å kjenne alle ledd i en produksjonskjede koster imidlertid penger, og for studenter kan det fort bli dyrt å bruke flere tusen kroner på en genser. Kvalitet koster, men det er ikke alt som er like dyrt. – Det ligger også en overord-

net tanke bak «slow fashion». Det handler om at man skal sakke ned i samfunnet også, og at man bør bruke ting over lengre tid og ikke kjøpe klær så ofte, sier Næstby. Gründerne håper at de kan inspirere studenter, som ofte ikke har så mye å rutte med, til å være mer bevisste, og kanskje ønske seg etiske plagg eller lage noe selv. For å få til det har de etablert «Just Fashion Community», som skal fungere som en inspirasjonskilde for folk som vil tenke nytt.

Nødvendig utvikling Silje Killi Skar er moteantropolog og underviser i trend og samfunn ved School of Fashion Industry (SoFI) i Oslo. Hun tror begrepet etisk mote oppsto i kjølevannet av et større fokus på hvordan moteindustrien er organisert, spesielt i utviklingsland, og hvordan organiseringen skal gjøres på best forsvarlig måte for de innblandede. – Man gikk ut fra hva begrepet etikk rommer og videreførte dette til motebransjen, forteller hun.

STUDVEST

14. januar 2015

av de som selger klærne sine i nettbutikken Just Fashion. Alle klærne i kolleksjonen består av 100 prosent bambus, som både er antibakterielt og uten lukt. Klærne produseres i Tyrkia, der det tar omtrent et halvt år før de er ferdige. Haaland lager også noen av genserne selv. – For meg handler etisk mote om etisk produksjon av materialet som blir brukt og produktet. Det skal være naturvennlige stoffer, og arbeidsforholdene må være forsvarlige. Merket mitt er etisk fordi hele prosessen er sertifisert, og kun kjemikalier som ikke er helsefarlige og som blir kastet på en forsvarlig måte, blir brukt. – Mer makt enn man tror Djupesland og Næstby oppfordrer alle til å spørre personalet i butikker om produktene. – Begynner vi å spørre om reisen og opprinnelsen til det produktet vi er i ferd med å kjøpe, tror jeg vi kan endre ting på sikt, sier Næstby. For dem handler etikk om sunn fornuft. De ønsker at folk skal bli mer bevisste på hva de kjøper, og om de burde kjøpe det. – Etikk er også å ta individuelt ansvar. Vi har faktisk mer makt enn vi tror, og hvis alle gjør litt kommer vi et stykke lenger, sier Djupesland.

ETISK MOTE

e forført av trender som alle andre, men at de ønsker å tilpasse behov, ikke bare etter en sesong. De vil at plagg skal vare lenger.

Ifølge Skar brukes også begrepene bærekraftig mote eller øko-mote, istedet for paraplybetegnelsen etisk mote. Da er det mer rettet mot det materielle aspektet ved moteindustrien, som hvilke stoffer som tas i bruk og produksjonen av disse. Innenfor begrepet etisk mote er det handlingene det oppfordres til som er det viktige. Hun mener det har blitt et generelt økt fokus på miljø, og hvilke utfordringer verden står ovenfor de siste årene hva angår klimaforandringer, forurensxning,

befolkningsvekst og matmangel. – Siden moteindustrien er en av de største industriene i verden er det både en naturlig og nødvendig utvikling at også den skifter fokus, sier Skar. – Handler det om marked? Grunderne bak Just Fashion forteller at mange designere ofte har gått i en mer etisk retning. Likevel er det ofte kun en del av kolleksjonen som er etisk, mens resten produseres på vanlig måte. For eksempel har klesgiganten H&M en egen «Consciuos

Collection» der de fokuserer på etikk, gjennvining av klær og bruk av naturlige resurser. Dette gjelder imidlertid ikke hele sortimentet. – Det ligger ingen grunnleggende filosofi bak. Handler det om marked? Eller har de virkelig lyst til å gjøre ting på en annen måte? Hos oss ligger etikken til grunn, sier Næstby. Skar ved SoFI tror vi kommer til å se mer av etisk mote fremover, og viser til at store kjeder blant annet har begynt å informere om hvilke land og fabrikker de produserer varene

sine i. Hun påpeker også at det finnes gråsoner og uenighet om hva som er etisk forsvarlig, og videre hva som kan betegnes som bærekraftig mote. – Det store spørsmålet er hvilke motebedrifter som tar de etiske og bærekraftige spørsmålene alvorlig, og hvem som kun er økologiske for å henge med på en trend i tiden som fører til økt inntjening. Etisk for miljø og mennesker Siri Sveen Haaland, designeren bak merket «Black rat», er en

• Istedenfor paraplybetegnelsen «etisk mote» brukes også begrepene «bærekraftig mote» og «økomote». • Bærekraftig mote/øko-mote legger vekt på det materielle. Både materialene og klesproduksjonen skal være bærekraftig, miljøvennlig og økologisk. • Etisk mote legger vekt på de etiske handlingene i produksjonsprosessen. Dette kan være både arbeidsforhold og produksjonsprosessen. • Slow fashion handler om å gå sakte frem i produksjonsprosessen for å holde øye med alle ledd. • Nordic Initiative Clean and Ethical (NICE) er et prosjekt under Norwegian Fashion Institute med mål om å inspirere til mer miljøsikker og etisk design og produksjon.

14. januar 2015

STUDVEST

KULTUR

Sure frosker og magiske kort – Vær stolt av å være annerledes, var budskapet da nerdekaféen Frozen Cow Cafe arrangerte spillkveld. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

– Anal beads is a slippery slope to a sad handjob, erklærer en entusiastisk og lattermild jente iført rosa parykk og hvit silke-skjorte. Spredd ut over syv fullstappede bord spilles det vulgære humorkortspillet Cards Against Humanity, antirollespillet Munchkin og Magic the Gathering. Mellom de fargerike veggene på den nyåpnede «nerde-kafeén» Frozen Cow Café henger plakater fra Hayao Miyazaki-filmer, anime og «Adventure Time» tett i tett. I kveld skal spill læres, japansk popkultur oppdages og yoghurtis med Dumle og sure frosker fortæres. Bare ett liv igjen I den knallrøde sofaen ved inngangspartiet leker Kristoffer Fondenæs med Sebastian Clausen i en brutal runde med Magic the Gathering. – Han knuser meg, jeg har jo bare ett liv igjen, og det har gått sånn i mangfoldige runder nå, utbryter Clausen. Fondenæs prøver å overbevise om at han forsøker å være en god pedagog, men Clausen mistenker at det er mer for pinsel enn pedagogikk. Selv om han raskt går på tap igjen er tonen hyggelig mellom eleven og læremesteren, og en ny omgang er snart i gang. – Det handler i prinsippet om å fjerne «livene» til motstanderen, sier Kjell Magnus Haugen, bordets mest erfarne spiller. Han sitter ved siden av kamphanene med en bolle med nuddelsupperetten «ramen» foran seg, og deler ut fra sin egen enorme kasse med utallige Magic the Gathering-kort. Det var han selv som kontaktet Frozen Cow om å få i stand spillopplæring i spillet, og Haugen kan fortelle at det er den avslappede atomsfæren som gjør at han spiller her. – Spillmiljøet på Outland ble litt for kompromissløst og seriøst, forklarer han. Ved siden av sitter Tanja Breivik. Nøysommelig og stille teller hun opp og fordeler kort inn i nye «decks» som kan brukes i spillet.

SPILL OG YOGHURT. – Petter tar seg av en del av det spillrelaterte, og jeg står for menyen, den daglige driften og popkulturen, som manga, anime og kawaii, sier daglig leder ved Frozen Cow, Veronica Berge.

TORTUR. – Du utsetter tapet mitt bare for å torturere meg! eksklamerer Magic

VULGÆRE KORT. Kortspillet Cards Against Humanity, hvor den morsomste, og

the Gathering-taperen Sebastian Clausen til motspiller og læremester Kristoffer

som oftest mest vulgære kortsammensetningen vinner, ble hyppig spilt denne

Fondenæs.

kvelden.

Fikk ideen i England – Det er nok brune kaféer i Norge. Vi ønsket oss en mer fargerik kafé med sin egen sjel som skiller seg ut fra mengden, og som er stolt over å være annerledes. Det er dét som er budskapet til Frozen Cow Café, sier daglig leder og gründer for den selverklærte nerdekaféen, Veronica Berge. Sammen med forloveden og medgründer Petter Sebak Jørgensen fikk paret idéen om

nerdekaféen etter en milkshakelunsj i England. Det var det store utvalget av toppinger som fascinerte, men selv havnet de på yoghurtis, som Berge forteller er sunnere. Nerdeideologien og -effektene har de tatt med hjemmefra, eller fått av gjestene. Nerd er positivt Berge og Jørgensen poengterer begge at det å være nerd er et uttrykk de bruker som en

positiv ting. – Den japanske kulturen virker for meg mer åpen, de tør å være seg selv mer. Det er noe vi vil få frem i Norge også. Vær stolt av at du er annerledes! sier Jørgensen. – Instead of coal, Father Christmas now gives the bad children wifely duties, nærmest ljomer det gjennom kaféen til ruvende latter fra Cards Against Humanity-bordet da Studvest forlater lokalet, og innser at

fotografen har blitt igjen for å spille.

FROZEN COW CAFÉ

• Yoghurtis-kafé som ligger i Christian Michelsen gate. • Åpnet 12. desember i fjor. • Startet og drevet av daglig leder/ gründer Veronica Berge og gründer Petter Sebak Jørgensen. • Selverklært «nerdekafé» som fokuserer på japansk pop-kultur.

STUDVEST

14. januar 2015

ANMELDELSER FILM Drama/komedie

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Staying Alive» Regi: Charlotte Blom

Tragikomisk og virkelighetsnært

Foto: STORYTELLING

kunne «Staying Alive» lett ha blitt en mørk og dyster film, eller den kunne bare ha handlet om sinne, hevn og urettferdighet. Istedet søker den å tegne et realistisk bilde av to veldig identifiserbare ektefeller som brått og brutalt endrer hverandres liv.

Marianne (Agnes Kittelsen) har et hus, en mann og to barn. Livet er akkurat slik som søte familiebilder på årlige julekort skulle tilsi. Når hun helt ut av det blå finner ut at mannen hennes, Håkon (Anders Baasmo Christiansen), lenge har hatt et FILM Action

forhold til sin unge og vakre kollega Frida, faller alt fra hverandre. Familien må splittes, hus må fraflyttes, ting må fordeles og unger må deles. Ingen vinner og alle taper. Med et så blekt utgangspunkt

Filmen vil helt klart at seeren skal ha medfølelse for Marianne. Det er forferdelig å se hvor urettferdig livet er mot henne. Barna er taperne i skilsmissen, men det er hun som blir sittende alene igjen i en tom leilighet når de drar på spennende utflukter med pappa og den utrolig koselige og spennende Frida. Dette er ikke en film du bør se på date! På samme måte som den norsk-svenske filmen «Turist», er det større sannsynlighet

for at «Staying Alive» ødelegger flere forhold enn den kan være med på å skape. Har du noen som helst mistanker om utroskap er dette nærmest en skrekkfilm. Ser du den derimot med en venninnegjeng har dere en utrolig sterk kvinneskikkelse å relatere dere til. Da vil dere frese av sinne over urettferdigheten, le av Håkons patetiske unskyldninger, og heie frem Marianne når hun setter foten ned og forsøker å ta kontroll over sitt eget liv. Filmen karakteriserer seg som en komedie til tross for det alvorlige temaet den omhandler. Dette blir rettferdiggjort ved mange tragikomiske øyeblikk og situasjoner som oppstår når ødelagte og nedbrutte mennesker bruker humor for å komme seg gjennom dagen.

Scenene mellom Kittelsen og Linn Skåber, som spiller bestevenninnen Kristin, viser hvor viktig både humor og vennskap er når alt butter imot. Å drikke vin og klippe hull i både sokkene og dressen til Håkon vil de begge påstå er en menneskerettighet i sånne situasjoner. Skuespillerprestasjonene er så bra at en nesten glemmer at dette ikke er en dokumentarfilm om en ekte familie. Bra lys og nøye gjennomtenkte kostymer og bildekomposisjoner gjør «Staying Alive» til et eksempel på at norsk film lever i beste velgående. BENTE TODNEM

«Taken 3» Regi: Oliver Megaton

Ikke bra, men underholdende

Foto: NORSK FILMDISTRIBUSJON

derfor tvunget ut av en behagelig «pensjonisttilværelse» for å oppsøke de egentlige morderne.

For tredje gang møter vi den tidligere agenten Bryan Mills (Liam Neeson), og for tredje gang må han redde dagen. Forskjellen er at denne gangen er det ikke en kidnapping, men et

drap som setter pistolkulene i bevegelse. Mills tidligere kone, Leonore (Famke Janssen), blir drept og alle spor peker mot at det er han selv som har gjort det. For å renvaske seg selv blir han

BOK

Mye tyder på at verden ikke egentlig behøvde enda en Taken-film, og dette er i aller høyeste grad kjent materiale. Når det er sagt så er det likevel en spennende film. Selve plottet er ikke så gjennomsiktig som det kunne vært, og det hele blir presentert på en meget delikat måte. Godt regisserte actionsekvenser hever kvaliteten, og meget bra musikk akkompagnerer fine bildeutsnitt. Dette synes godt når den obligatoriske biljakten blir trumfet av en parkour-lignende fluktsekvens som både bærer over tak og gjennom kloakkrør. Det at Neeson fremdeles klarer å virke overbevisende som ac-

SESILIE BJØRDAL

Den største svakheten er antagonistene - skurkene. Midt i filmen kan det hende du plutselig glemmer at de eksisterer, og det er aldri en bra ting. I alle fall ikke om man sammenligner med uforglemmelige antagonister som «The Joker» i Batman-filmene og Loki fra The Avengers. Alt denne filmen har å by på er et par stereotypiske russere. Politimannen som blir satt til å hente inn Mills er derimot mer spennende. Filmen hadde kanskje hatt godt av å utbrodere katt-og-mus-jakten

BOK BOK «Eleanor & Park» av Rainbow Rowell

«The Hitchhikers Guide to the Galaxy» av Douglas Adams

ELLEVILL GALAKSEFEST. Jordkloden ligg i vegen for ein intergalaktisk motorveg og må av den grunn kondemnerast. Medan resten av verda går til grunne hamnar hovudperson Arthur i ei heilt ny verklegheit blant planetar, romskip og alternative jordklodar. Dette er ei spinnvill historie, som er så snedig at eg får lyst å lese den høgt. «The Hitchhicker’s Guide to the Galaxy» er ein bokserie med fem bøker, men du er godt i mål om du berre nøyer deg med den første.

tionhelt fortjener respekt. Han hever kvaliteten på en film som kunne blitt dårlig, og forholdet til datteren Kim (Maggie Grace) er det som i utgangspunktet gjør den verdt å se. Spesielt en scene inne på et college-toalett huskes når rulleteksten dukker opp.

ALTOPPSLUKENDE. Ungdomsbøkene er inne i en god periode både nasjonalt og internasjonalt, og «Eleanor and Park» er en vond, vakker og problematisk bok om det kaoset det er å vokse opp og forelske seg hodestups for første gang. Boken er satt til 1980-tallet i USA, med mixtapes, tegneserier, skolebusser, klasseforskjeller, nådeløs mobbing, håp og den evige ventingen på å få leve sitt eget liv. JANNE BJØRGAN

mellom dem, for i øyeblikkene den minner om nyklassikeren «Catch Me If You Can» er spenningen på topp. Om man tenker etter minner hele filmen om utrolig mange andre, som for eksempel «National Treasure» og «Jaget», og som den tredje i serien er den ganske overflødig på flere måter. «Taken 3» er på ingen måte en genial film, og muligens heller ikke en bra film, men til tross for dette er underholdningsfaktoren fremdeles tilstede. Den nyeste filmen i Takenserien kommer overhodet ikke til å være den beste filmen du har sett i år, men om du bare vil ha en standard actionfilm er det bare å sette seg godt til rette. BENTE TODNEM

APP Runtastic

AKTIVERENDE. Alt i denne appen er designet for å motivere deg til å være i bevegelse, og til min store forbauselse fungerte det. Konkurranseinnstinktet setter inn når jeg ser tidene og løypene til andre, og funksjonen: «Story running» hvor du får fortalt en historie om hvorfor du må løpe en viss lengde i en viss hastighet er veldig gøy (de første gangene). ADRIAN BROCH JENSEN

stageway presenterer

Ser du noe? Skjer det noe?

Nytt album 19

januar!

13. FEBRUAR - USF Verftet

Tips oss! #studvest

LØRDAG 25. APRIL USF VERFTET

www.billettservice.no - Narvesen & 7eleven

Du trenger hjelp. Grav i fortiden.

Du kan hjelpe deg selv. Se fremover.

Bli kvitt smerten.

Lær deg heller å bruke den.

Sats på at det går over.

Gjør noe nå. I løpet av livet opplever mange av oss problemer som ikke bare går over av seg selv. Selvhjelp er et verktøy som kan brukes til bedre å mestre livets problemer ved at mennesker møtes, snakker, lytter og deler erfaringer. Problemene blir sjelden borte, men vi kan lære oss å leve med dem og bruke erfaringene som drivkraft. Å ta tak i vanskelige ting gjør vondt, men det er nødvendig - og det nytter. Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp som bidrar i folkehelsearbeidet. Arbeidet drives på oppdrag for Helsedirektoratet. Vil du vite mer, finn ditt nærmeste distriktskontor på selvhjelp.no/kontakt

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister, illustratører, fotografer og layoutmedarbeidere! Frivillige i Studvest er med på å lage Norges nest største studentavis. Et verv hos oss gir deg mye erfaring, mange nye venner og spennende arbeid. Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter og kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Layoutmedarbeidere må ha kjennskap til Adobe InDesign og et øye for grafisk design. Layoutmedarbeiderstillingen er honnorert. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning. Lurer du på noe? Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt redaktørene: Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 45 21 45 36

Elise Kruse nyhetsredaktør 99 44 89 97

Janne Bjørgan kulturredaktør 48 05 40 13

Sesilie Bjørdal fotoredaktør 97 01 12 26

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge. Ta turen innom informasjonsmøtet vårt på Studvestkontoret, i fjerde etasje på Studentsenteret, torsdag 22. januar kl 18.00 for en uformell prat!

SØKNADSFRIST: TORSDAG 29. JANUAR 2015. @studvestno

studvest.no

#studvest

STUDVEST

14. januar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Framtidspessimist

Et himmelsk intervju

Nok ein gang har vi snubla inn i eit nytt år. Eg har vore optimist lenge, men no er det slutt. Verda går ad undas.

Dustvests spirituelle journalist Pling I. Bollen har satt seg selv i transe, og tatt seg en tur til det hinsidige og kjørt et revolverintervju i profetkollektivet der blant annet Mohammed og Jesus bor. – Det er jo overraskende sjeldent at vi får besøk fra dere levende. Knallhyggelig at du tok turen! sier Jesus og viser Dustvests utsendte inn i kollektivet, mens han plystrer på “Kor e alle heltar hen”. – Nietzsche er ute en tur, men kommer kanskje etterpå! Mohammed, kom og hils på Bollen! Jeg blir vist rundt i et spartansk møblert kollektiv, og blir tatt på senga av den koselige atmosfæren. – Det er Mor Theresa som står for interiøret, sier Mohammed. – Hu kasta ut nesten alt, pc og playstation, you name it, og nå får vi bare ha det vi trenger. Først tenkte jeg: Men, det har gjort at vi får mer tid til å prate sammen, og liksom bli skikkelig kjent. Alvor – Mohammed, hva tenker du om karikaturstriden og det som foregår der? – Nei, altså, på min tid så var folk så dårlige til å tegne og male! Hver gang noen viste meg et bilde hadde jeg for store lepper, eller for liten nese. Jeg vet at det kanskje er litt selvhøytidelig, men ærlig talt - ingen vil jo ta seg dårlig ut! Dermed blei det liksom et forbud mot å avbilde meg da, og så synes jeg det er synd at det er blitt som det er blitt. Det har liksom balla på seg, sier Mohammed. – Men, fortsetter han, jeg synes ærlig talt at de kan slutte

BDS er støttet av:

å gjøre narr av meg. Jeg mener, om noen hadde tegna Gud da liksom, som knulla Jesus i rævva som en kommentar til overgrepene i den katolske kirke, så er jeg sikker på at Jesus hadde blitt lei seg, sier Mohammed. – Lei meg og lei meg, sier Jesus. – Altså, det hele handler jo om å sparke oppover, ikke sant? Og i det nevnte tilfellet går det jo strengt tatt ikke an å sparke høyere oppover, om du skjønner hva jeg mener. Om man gjør ting riktig, så kan man kødde med alt! Humor er vanskelig. Samvittighetsnag – Hva med alle som blir drept på grunn av dette, har dere dårlig samvittighet? – Hva? Nei, ærlig talt, sier de begge i kor. – Altså, om vi skulle ta på oss skylda for all the crazyness dere mennesker finner på, så hadde vi fort blitt helt Navarsete, for å si det sånn, sier Jesus. – Jeg hadde noen tunge år, innrømmer Jesus, da jeg følte litt på alt sammen, men så tok jeg meg prat med Sigmund (Freud - red.anm.), og da skjønte jeg at det hele handla om å være i generasjon prestasjon og forventingspresset jeg følte fra pappa. Ja, altså Gud, som du sikkert kaller han. Det er litt rart det, hvordan liksom alle kjenner han, og kaller han én ting, og så kaller jeg han noe helt annet. Tok litt tid før jeg ble vant til det. Dustvest takker profetkollektivet for åpenheten, og seansen nærmer seg slutten. Over og ut fra Pling I. Bollen.

BDS driver etter NoDas retningslinjer

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

DANSER DU?

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Semesteret ved Bergen Dansesenter starter 19. januar. Vi har mange kurs for studenter fra nybegynner til avansert.

jazz| samtidsdans| ballett| hiphop STUDENTRABATT på nybegynnerkurs. PRØVETIME kr 50

Alle våre pedagoger har høyere dansefaglig utdannelse og flere er aktive i det profesjonelle dansemiljøet i Bergen.

www.bergen-dansesenter.no Bergen Dansesenter

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

«Den som føler seg ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig», skriver fotballfrue Caroline Berg Eriksen på bloggen sin. Hun reflekterer over den siste tidens avsløringer, og konkluderer med at hun vokser hver dag. – Kjære Caroline, du er et brødhue.

OMFORLADELS

a: bergen dansesenter, USF verftet, inngang E, e: post@bergen-dansesenter.no, t: 55 32 08 66

Kulturredaktør

Annonser

Øystein Birkenes

Kulturjournalister

Emil Olai Espeland

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Karl Songe

Bente Todnem

Harald Christian Hoff

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Frida Løfoll

Robert Nedrejord

Martin Sorge Folkvord

Ola Olsen Lysgaard

Snorre Standish Norheim

Siri Flatlandsmo

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Siren Gunnarshaug

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Julie Bjelland Buer

Katharina Messy

Joachim Aasen Kvamme

Webansvarlig Preben Vindholmen

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Nyhetsjournalister

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Martine Markussen

Synne Holst

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe

Mickael Adato Svein Rasmussen Katarina P. Aarsnes

Kari Holdcroft Helle Karina Johansen Andreas Rekdal

Eg har hatt trua på menneskeleg intellekt.

Eg har trudd på utvikling. Teknologi. Eg har trudd på utdanning. Men no har eg fått mjølkesyre i smilemusklane. Basert på nyheitsbildet i 2014 har eg konkludert med at det er like greitt å slutte å formeire seg.

Dette blir året då vi legg ned Afrika og byrjar å dyrke bomull i Nordland. Året då vintrane blir endå våtare og mildare, og Bergen påfølgjande blir slukt av ei frådande regnsky. Året då Venezia druknar. Den fine, grøne greina vi har sitte på er begynt å gi etter.

Eg tek opp energiproblematikk med

taxisjåføren som køyrer meg heim. Eg argumenterar optimistisk for at dei låge oljeprisane kanskje kan gi politikarane insentiv nok til å starte og satse meir på fornybar energi.

Han stiller følgjande spørsmål: –Og kva skjer om vi plutseleg får servert ei 100 prosent fornybar energikjelde? Det kjem eit miljømerka romvesen i morgon og berre gir den til oss. Versågod. Det er berre å trykke på ein knapp på stoveveggen. Kva då? Då ville verdsøkonomien bryte saman. Herregud, har han rett. Ikkje berre tek vi menneske sakte, men sikkert, kvelertak på planeten vår; vi har også basert store deler av økonomien vår på akkurat dette. Til og med trygge, rike Noreg får sveitteperler på overleppa når oljeprisen ikkje innfrir. Isbjørnane døyr, torsken et seg mett på plastposar og vi kvelast sakte i vår eiga forureining. Når polane er smelta vekk og hava byrjar å jafse i seg kontinenta, vil du ikkje vere etternølaren som blir liggande å duppe på havflekken der Fiji ein gang låg. Heller føre var enn ettersnar. Vi bør starte opp rutegåande romskip til Mars, før den blå planeten slepp ut eit siste sukk. For vi har ikkje ork til å styre meir med dette, ikkje sant?

Café Opera, 1900

Quiz ved Jan Arild Breistein

Standup

Bergen bibliotek, 1800

Briller

USF Verftet, 20. og 21. januar

Carrie

USF Verftet, 20. og 27. januar

Natten

Rammsund

SØNDAG:

SCENE:

Edvard av Carte Blanche Studio Bergen, 14. og 15. januar

Spill meg Lille Ole Bull, 14. til 16. januar Den Nationale Scene, 16. januar

Over Engen: Nyhetsåret 2014 Faen ikkje vaksen Cornerteateret, 16. januar

Mandagsquiz

Quiz med Jan Arild Breistein

UTSTILLING:

No. 5, 9. januar til 5. april

Steven Claydon

Bergen Kunsthal, 9. januar til 15. februar

The Noing Uv It

Kode 2, til 4. januar

Nålens Øye. Samtidsbroderi

Den Nationale Scene, 17. januar til 21. februar

En folkefiende

TYSDAG:

FILM:

Bergen kino, premiere 16. januar

Timbuktu

Bergen kino, premiere 16. januar

Staying Alive

Bergen kino, premiere 16. januar

Foxcatcher

USF Verftet, 15. og 18. januar

Sisters

USF Verftet, 15.,18.,22., 25 og 28. januar

Night Moves

Ad Fontes, 1930

Switch

USF Verftet, 14. januar

Hi, Mom!

USF Verftet, 14. og 18. januar

Eventyret

Kvarteret, 2000

Kvarteret-quiz

Bergen bibliotek, 1900

Kjære Linnéa Myhre

Café Opera, 2100

Garage, 2000

MÅNDAG:

Hectors hybel, 2000

Quiz

Strædet, 2300

Back to Beat: The Mysticates + The Wednesday Knights

Garage, 2200

14. januar - 20. januar

Kickoff for Bergen Game Jam 2015

FREDAG:

Kvarteret, 1800

ONSDAG: Brettspillonsdag

Bergen Filharmoniske Orkester: Prokofievs klassiske

Synopsis: Kampen om tungt vannet Ricks, 2000

Grieghallen, 1930

Kvarteret, 1900

Litteraturhuset, 1900

Seven Impale

Kroppen for voksne: Angst

Quiz Hulen, 2100

Immaturus’ lanseringsfest

Ad Fontes, 2000

Klubb Safari

Litteraturhuset, 1900

Operamints Landmark, 2200

Garage, 2200

Blodhemn – Releaseparty

Lysverket, 2200

DJ Onge $ushimane

Kvarteret, 2000

Café Opera, 2330

TORSDAG: Kvarteret, 2300

Stjernegulv

Bergen bibliotek, 1200

Klubbmisjonen

Litterær lunsj: Aksel Fugelli Besteforeldrenes klimaaksjon Café Opera, 2330

LAURDAG:

Lysverket, 2200

DJ Teddy Touch

USF Verftet, 2000

Trondheim Jazzorkester - Jubileumskonsert

Nobel Bopel, 2000

Kammerdrops: Strykekvartett fra Harmonien (BFO)

Kvarteret, 1900

KickOff-Helhus

Kvarteret, 1530

Kulturvåren 2015 på Det Akademiske Kvarter

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Just Fashion Pop-up

Landmark, 1730

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Komma Litteraturhuset, 1900

Dark Ecology & Sonic Acts presenterer “The Geologic Imagination” Landmark, 1900

Bergen Filharmoniske Orkester: Prokofievs klassiske Grieghallen, 1930

Standup Ricks, 2000

DJ Henning H. Bergsvåg (Poesidigg) Lysverket, 2000

Torsdagsrock Hulen, 2100

Bendik Østre, 2100

NABOVARSEL: Sanhueza, Lysgaard & Øde Øyvind Landmark, 2200

lørdag 6. juni 2015 bergenhus festning Plenen

An EvEning With

& HIS BAND

ole bull scene 3. mars

BERGENHUS FESTNING - KOENGEN

FREDAG 3. JULI 2015

ELTON JOHN

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

And BAnd

Mark knopfler

tirsdag 9. juni 2015 bergenhus festning Plenen

usf verftet 5. februar

26. juni 2015 Bergenhus festning - plenen

ole bull scene 3. februar

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

usf verftet 11. mars

usf verftet 14. mars

usf verftet 19. mars 2015

logen teater 20. mars

Bergen Live Partner