Studvest nr 4 2015 by Studvest

Historisk studentkamp. Mellom høyballer, 90-tallssveiser, knallpistoler, mumier og trønderbarter gled 18 skygger rundt og passet på at alle fant veien tilbake til virkeligheten. KULTUR SIDE 20 - 21

STUDVEST

ONSDAG 4.2. Nr. 4, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Jeg må nok innse at jeg dessverre er en del av problemet, ikke en del av løsningen Helle Karina Johansen

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: KATARINA P. AARSNES

LÅNEKASSEN VET IKKE HVOR DU BOR

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

NYHET SIDE 4

VÅRTREG NHH-AVIS

– Hvilken rett har jeg til å gi opp? • 27-åringen har viet livet sitt til menneskerettighetskamp. Nå ber hun norske studenter kreve at Norge tar ansvar. SIDE 11 - 15

Foto: JARLE HOVDA MOE

• Selv da faren var i livsfare og hun selv ble fengslet, ga ikke Maryam al-Khawaja etter for myndighetene i Bahrain.

KULTUR SIDE 21

4. februar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: KAGGE FORLAG/C. HEIM

Leder.

– Livet bestod av lesesalene, studentboligene og Rimi

Foto: SMIT

Luksusfellen-økonom Hallgeir Kvadsheim, beskriver hva som for han var «den hellige treenighet» da han gikk på NHH i Bergen. (Universitas)

– Tempoet i omstruktureringen av høyere utdanning er rekordhøyt, og slik må det være.

Foto: UIO

Under Dusken-journalist Jørgen Benkholt, mener kunnskapsministeren er nødt til å være nådeløs for å få ting gjort. (Under dusken)

Mens vi venter på forklaringen...

Norsk studentorganisasjon fraskriver seg et viktig ansvar når de feier bort streikestriden som «en liten sak».

I denne utgaven kan du lese om leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, som i forrige uke uttalte at NSO støttet arbeidernes streik, i protest mot endringene i arbeidsmiljøloven. Protesten kom i forbindelse med forslaget om økt bruk av midlertidige stillinger i arbeidslivet. På NSOs nettsider ble det skrevet: «Vi støtter streiken fordi vi ønsker å sikre studentene de beste foreleserne og at akademia skal være en attraktiv karrierevei å gå». Dette er kritikkverdig på tre punkt: For det første omhandler ikke arbeidsmiljøloven forelesere, så en støtte til streiken på bakgrunn av å sikre gode forelesere gir ingen mening. For det andre ga den uttalte støtten til streiken NSO en politisk farge, noe som harmonerer lite med at de skal representere alle studenter i Norge: Rundt 220 000 personer med ulik politisk tilhørighet. For det tredje involverte de ikke medlemmene

sine i vurderingen om å støtte streiken eller ikke. NSO innså feilgrepet rimelig raskt, og har beklaget seg i en rekke ulike medier. Beklagelsen er imidlertid ikke helt overbevisende, og etterlater rom for bekymring. Langset uttaler blant annet at NSOs kommentarer til streiken handler om at de «ser en trend i økt bruk av midlertidige stillinger, som kan gjøre det vanskeligere å jobbe for en innstramming av midlertidigheten i akademia gjennom tjenestemannsloven». Dette er en tynn bortforklaring av feilskjæret. Ønsker NSO å kommentere bruk av midlertidige stillinger generelt, er det bare for dem å gjøre nettopp det. De hadde ikke behøvd å bruke streiken som et bakteppe for å si det, og det vet de. I møteprotokollen som omhandlet støtten til streiken er det tydelig at NSO med vilje

lot være å inkludere medlemmene sine. Her går det nemlig fram at NSO valgte å fjerne punktet om å «informere medlemslagene underveis, og bruke disse aktivt i arbeidet». Til Studvest bortforklarer Langset dette med at NSO kun mente å «ikke oppfordre medlemslagene om å komme med uttalelser». Dette fordi de ikke tenkte at dette skulle være en stor sak. Det er ikke betryggende lesing at NSO anser det å støtte en streik, å gi organisasjonen en politisk slagside, som en liten sak det ikke er verdt å bry medlemslagene sine om. Dette er bare et av flere tvilsomme punkter i protokollen. Til Studvest forsvarer Langset seg med at det uansett ikke er protokollen NSO bruker for å uttale seg offentlig. Han legger også til at det kun er NSO sitt landsstyre, «og tydeligvis Studvest» som leser disse. Det er mulig, men de er fremdeles offentlige. Og innholdet viser en holdning til medlemslag som

ikke akkurat er inkluderende. Det er lett å fyre seg unødvendig mye opp over enkeltuttalelser, men i denne saken har NSOs forklaring og beklagelse av streikestøtten vært alt for tynn. Beklagelsene grenser mot ansvarsfraskrivelse, og de bør innse at medlemslagene må inkluderes i større grad enn de gjøres i dag. Hvis ikke står de i fare for å svekke sin tillit blant både medlemmene sine, og studentmassen for øvrig.

Nestleder.

Vi gratulerer Bulle (K7) med å ha utgitt sin første avis for semesteret, og håper de klarer å bevege denne lengre enn 20 meter utenfor redaksjonslokalene sine før neste utgave skal i trykken. Det kan jo hende noen ønsker å lese denne blekka, og det får man i hvert fall ikke mulighet til på nett #godstartpåetlovendebullesemester.

– På hvert landsmøte i Natur og Ungdom var det hele tiden knitrelyder fra strikkepinner i bakgrunnen

Arkivfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

Forfatter Markus Keller ble inspirert av ungdommenes «radikale strikking», og har laget strikkeoppskriftsbok. (Khrono)

– Jeg tar gjerne en kaffe med Trine Wiborg Hagen.

– «HEI ESEL», «LEEDS», «LEGO»

BT-journalist Hanne Louise Åkernes brukte mattetimene på ungdomsskolen til å skrive ord på kalkulatoren. Hun fikk ett ordforråd på rundt 50 (Bergens Tidende)

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: JAN M. LILLEBØ/BT

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil gjerne sosialisere med kjernefysikeren som kritiserer han for å ikke verdsette grunnforskning. (Aftenposten)

Veka som gjekk. Det var reine folkevandringa i byfjella i helga. Psykologistudentane Ingeborg Paaske og Ellen Tvedt Solberg var begge ute for å teste snøforholda på splitter nye ski. Fleire centimeter med laussnø på Rundemanen og Blåmanen gjorde både nedkøyring og tryning ein fryd.

STUDVEST

4. februar 2015

STUDVEST.no/meninger

Naiv. Gro Harlem Brundtland sier til Aftenposten at hun er optimist før det årlige klimatoppmøtet. Godt noen er det.

Klimanevroser HELLE KARINA JOHANSEN Nyhetsjournalist

Som så mange andre er jeg for tiden bevisst på klimaforandringer og miljøet. Og, jeg må nok innse at jeg dessverre er en del av problemet, ikke en del av løsningen. Så, den dårlige samvittigheten brer seg i meg der jeg står i varmen inne, og ser ut på storm, nedbørsrekorder og uvant vær. Jeg får dårlig samvittighet for å planlegge sydentur nummer to for i år, og for et livslangt, dårlig engasjement når det kommer til sortering av søppel. Så jeg tar på en genser, skrur ned varmen og putter pappen der den hører hjemme. Men, er ikke klima storpolitikk? Samvittigheten kan pirke i meg, men er det min hang til lange, varme dusjer som har forårsaket «Nina»? Naomi Klein mente med sin bok «This Changes Everything» at kapitalismen og demokratiet må ta store deler av skylda for de menneskeskapte klimaforandringene. Og, det er intuitivt lett å si seg enig i det. Det å tenke seg at modernisering og den industrielle revolusjonen er skurken i sagaen om klimaet gir mening. Det var jo rett og slett ikke forurensing i stor skala i førindustriell tid. Før klimatoppmøtet i 2014 uttalte daværende statsminister Jens Stoltenberg «at det er mulig å kombinere økonomisk vekst med kutt i klimagassutslippene». Selvfølgelig må han si det, for

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

politikken og demokratiet er nå engang tuftet på å ha folkets støtte i ryggen, og ingen politiker blir gjenvalgt med valgløfter om økonomisk stagnasjon, og at levestandarden må ned. Samtidig argumenteres det ofte for at

en som slipper ut flest klimagasser, og dette gir jo rom for å argumentere i motsatt retning: at mer privatisering og eiendomsrett, samt markedsfrihetens «usyngelige hånd» vil være redningen for klimaet. Som min

Er det min hang til lange, varme dusjer som har forårsaket «Nina»? det er nettopp det som er løsningen. Med de argumentene kan man hevde at både kapitalistenes profitt-jag, og demokratiets struktur er trusler mot kloden slik vi kjenner den i dag. Samtidig er udemokratiske og ikke-kapitalistiske Kina den stat-

ex.phil-foreleser sa om dette «så lenge ingen eier lufta, tar ingen ansvar for den». Atter andre hevder at befolkningseksplosjonen er den største faren, og jeg var kanskje ikke aleine om å revurdere mitt ønske om å reprodusere

meg etter å ha lest Dan Browns «Inferno», som i grundig detalj tar for seg farene ved overbefolkning. Mens vi var rundt 2,5 milliarder mennesker på jorda i 1950, er vi nå oppe i over 7 milliarder. Dette kan jo ikke være godt for klimaet, kan det?

rett svar som man kunne forholde seg til. En fasit med to streker under svaret. Det er mitt ønske for klimatoppmøtet i Paris i desember. Men, det er nok å håpe på for mye.

Til syvende og sist er dette frustrerende og vanskelig. Jeg veksler mellom finn.no-fanen der jeg søker etter en bil nummer to for å slippe å forholde meg til Skyss, og informasjonsartikler om dumpster-diving. Er det noe jeg kan gjøre for å bidra? Har det noe for seg? Eller er det bare en dråpe i havet? Jeg skulle ønske noen hadde et

Utrolig, men sant!

Rektors kvinner

Det er forfriskende (og prinsipielt litt uroligende) å se en hel nyhetsside dedisert til moralisering i en avis. I 1973 dediserte Studvest spalte på spalte til antirøykingsartikler. En personlig favoritt er en-spalteren: «Utrolig men sant», hvor det eneste som formidles er journalistens utdriting av Bergen Helseråd, som ikke har hørt om Statens Tobakkskaderåd. Mer skadefryd i monitor takk!

En av Studvests bedre ingresser og bildetekster gjennom tidene er å finne i en reportasje om den forrige rektoren ved Universitetet i Bergen, og hans noe uvanlige hobby. Ingressen lyder: «Om dagen er rektor Sigmund Grønmo en mann med makt. Etter arbeidstid leker han med dukker». I bildeteksten blir leseren informert om at rektoren har importert velkledde jenter fra hele verden.

Studvest nr. 4, 1973

Studvest, 8.februar 2006

Illustrasjon: JANNICKE HANSEN

4. februar 2015

NYHET

STUDVEST

SIB TAPTE RETTSAKEN

• Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tapte saken de anla mot Multiconsult etter fiaskoen med studentboligene på Grønneviksøren. SiB krevde 300 millioner kroner etter at boligene ble to år forsinket og 200 millioner kroner dyrere. I stedet må de ut med ni millioner kroner fordi Bergen tingrett fredag slo fast at ombyggingsarbeidet var unødvendig, skriver Bergensavisen. Studvest vil følge saken videre.

Arkivfoto : SESILIE BJØRDAL

Borte bra - hvis du kan bevise det Malin von Euw er lærling i Bergen, og meldte flytting fra Bærum i 2012. Nå krever Lånekassen bevis for at hun ikke lenger bor hos foreldrene. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

– Jeg ble litt oppgitt, egentlig. Men samtidig skjønner jeg jo hvorfor Lånekassen må undersøke at folk som sier at de bor borte faktisk gjør det, sier Malin von Euw. Hun er en av 50 000 Lånekassekunder som nå må dokumentere at de ikke bodde hjemme hos foreldrene sine i 2014. Som mange andre studenter, har hun ingen kontrakt å vise til. Den står nemlig oppført i en av romkameratenes navn. Koster 72 millioner årlig Lånekassen har tidligere gjennomført tre stikkprøvekontroller av borteboerstatus. Etter forrige kontroll, som ble gjennomført i 2012, anslo Lånekassen at studenter som feilaktig hevdet å være borteboere kostet skattebetalerne 72 millioner kroner i året. Med dette som bakteppe har Lånekassen derfor i år besluttet å gjennomføre en fullstendig kontroll av studenter som studerer så nært foreldrenes bosted at de kunne ha bodd hjemme. Ifølge en pressemelding utstedt av Lånekassen vil studenter som feilaktig har oppgitt at de er borteboere ikke få omgjort lånene sine til stipend. De risikerer også å tape retten til fremtidig støtte, enten midlertidig eller permanent. – Dette er første gang vi gjennomfører en totalkontroll av borteboerstatus, sier Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen. – Det er viktig å få med at de aller fleste studentene er ærlige, men ved tidligere stikkprøver fant vi at omtrent 4,5 prosent jukset om bostatus. Meldte flytting Von Euw flyttet fra Bærum til Bergen i 2012 for å gå i lære. Da meldte hun flyttingen til

OPPGITT. Malin von Euw har blitt tatt ut til bokontroll av Lånekassen fordi hun meldte flytting til Folkeregisteret.

Folkeregisteret. Ironisk nok, er det nettop derfor hun nå har blitt utvalgt til kontroll. Siden flertallet av landets studenter forblir folkeregistrert hos foreldrene under studietiden, har Lånekassen basert utvalget

henvendelsen. Lånekassen ønsker imidlertid å være imøtekommende med studenter som har vanskelig for å oppdrive en formell leiekontrakt. – Vi er jo veldig godt kjent med at studenter befinner seg i mange forskjellige bositua-

Ved tidligere stikkprøver fant vi at omtrent 4,5 prosent jukset om bostatus. Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen

på avstanden mellom studentens lærested og studentens folkeregistrerte adresse, heller enn avstanden mellom lærestedet og foreldrenes adresse. Frist neste uke Frist for å svare er 10. februar, og Lånekassen vil sende purrebrev 15. mars til studenter som fortsatt ikke har svart på den første

sjoner. Dersom man ikke har kontrakt, kan man for eksempel få en skriftlig erklæring fra utleier eller den en bor hos. Bankutskrifter som bekrefter at man betaler husleien hjelper også. Generelt prøver vi å være ganske fleksible, sier Andreassen. Utleier plikter å hjelpe Cecilie Hamborgstrøm, som er

saksbehandler hos Jussformidlingen, påpeker at utleier plikter å nedtegne leieavtalen skriftlig. – Ifølge husleieloven har man krav på skriftlig kontrakt. Denne kan også dateres tilbake i tid, sier Hamborgstrøm. Generelt oppfordrer hun leietakere til å få skriftlig kontrakt når de flytter inn. – Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, men det lønner seg som regel å inngå en skriftlig kontrakt hvor det står både når leieforholdet begynner, og når det eventuelt opphører. Jo mer detaljert kontrakten er, jo bedre. Behjelpelig utleier Hamborgstrøm påpeker imidlertid at en kontrakt ikke kan gi leietaker dårligere villkår enn det lovverket tilsier. – Det lønner seg å under-

søke hvilke rettigheter man har som leietaker, sier hun, og inviterer borteboere som mottar vedtak om tilbakebetaling til å kontakte Jussformidlingen. Heldigvis har von Euws utleier vært behjelpelig gjennom prosessen. – Nå får vi en bekreftelse fra utleier om at jeg bor der. Forhåpentligvis er det nok, sier hun.

LÅNEKASSENS BOKONTROLL

• I år tar Lånekassen 50 000 studenter ut til kontroll av borteboerstatus. • Lånekassen anslår at studenter som lyver om borteboerstatus koster dem 72 000 kr årlig. • Utvalget er basert på avstand mellom studiested og folkeregistrert adresse. Kilde: Lånekassen

STUDVEST

4. februar 2015

ETTERKOMMER NSO SITT ØNSKE

TRE AV TI ER FORNØYDE

NTNU FUSJONERER

skal styrkes, melder studentavisen Universitas. Norsk studentorganisasjon (NSO) har tidligere etterlyst en slik stortingsmelding fordi de mente at den tidligere strukturmeldingen ikke handlet nok om kvalitet. Nå får de altså ønsket sitt oppfylt, og en egen melding om kvalitet vil bli lagt fram.

er norske studenter fornøyde med studieprogrammet sitt. Likevel er bare tre av ti studenter fornøyde med de tilbakemeldingene og oppfølgingen de får under studiene. Det melder Studentparlamentet ved UiB i en pressemelding. Masterstudentene i geovitenskap er UiBs mest fornøyde, melder UiB.

og Gjøvik. Kunnskapsdepartementet har for lengst gitt beskjed om at NTNU vil få det som NTNUs styre vil, melder Universitetsavisa. Dette betyr at NTNU blir Norges største universitet med nærmere 38 000 studenter.

• I løpet av 2017 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan utdanningskvalitetet ved universiteter og høgskoler

Tirsdag tredje februar la Nasjonalt organ for kvalitet i utdannin• gen (NOKUT) fram Studiebarometeret for 2014. Det viste at alt i alt

Onsdag i forrige uke vedtok NTNUs styre, mot de ansattes stem• mer, å gå for fusjon med de tre høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund

KRITIKKVERDIG. Studentpolitiker Marius Eidem er opptatt av at ting skal gå rett for seg under rektoratvalget ved HiB.

HiBs valgsystem åpner for fusk – Det bærer preg av at de ikke har noen tradisjon som tilsvarer sampol ved HiB, sier Frank Aarebrot. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

– Det er problematisk at det er mulig å videresende stemmen. Det åpner muligheten for fusk, sier Marius Eidem, organisatorisk nestleder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Denne våren skal det arrangeres valg av rektorat og representanter til høgskolestyret og avdelingsråd ved HiB. Først ut er rektoratvalget som skal foregå elektronisk fra 10. til 17. mars. I den sammenheng opplyser Nils-Ottar Antonsen, leder for valgstyret ved HiB, at de vil bruke systemet Questback for elektronisk stemmegivning.

Leverandøren Questback har ingen tjeneste som direkte går på elektronisk valg. Stemmegiveren mottar en unik lenke på e-post. Det er ikke noen tjeneste for å sikre at den som stemmer faktisk er den som mottok lenken.

vi brukte den gangen også, sier han. Både Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB) benytter seg av eValg som er Universitetet i Oslos (UiO) løsning for elektronisk stemmegivning. Tjenesten

– Dette er ikke en triviell sak. Det er viktig at valget går rett for seg ettersom rektoratet vil ha mye å si for HiB Marius Eidem, studentpolitiker ved HiB

– Den ordningen bør det gjøres noe med, mener valgforsker Frank Aarebrot. Kritikkverdig praksis Studentpolitiker Eidem forteller at det har vært etablert praksis siden 2011 da det sist ble arrangert rektoratvalg. Antonsen hadde ikke ledervervet ved sist rektoratvalg og var bare en velger. – Jeg tror det var Questback

inneholder et FEIDE-system der stemmeren må bekrefte sin identitet gjennom å skrive inn både brukernavn og passord tilknyttet utdanningsinstitusjonen. – Jeg tror prisen er en av grunnene til at HiB ikke har dette systemet, sier Eidem. Valgforsker Aarebrot synes det er kritikkverdig at HiB har en tjeneste der det er mulig å videresende den unike lenken.

– Det skal ikke være særlig vanskelig å få til at valget er beskyttet med brukernavn og passord slik som det er ved mange av de andre utdanningsinstitusjonene, mener han. Ingen sampol-tradisjon Valgstyreleder Antonsen forteller at han ikke kjenner til systemet som er ved UiB og NHH. Han understreker imidlertid viktigheten av tillit, og mener det alltid vil være en diskusjon hvor langt man skal gå i slike sammenhenger. Han poengterer at det alltid vil være en risiko både i et elektronisk og analogt valgsystem. Det vektlegges at Questback har de grunnleggende funksjonene til å utføre et valg. – Det viktigste er at det er driftssikkert og har anonymiserte valg, konstaterer Antonsen. Eidem stiller seg kritisk til at det skal være så enkelt å videresende stemmen.

– Dette er ikke en triviell sak. Det er viktig at valget går rett for seg ettersom rektoratet vil ha mye å si for HiB. Aarebrot mener tilliten til studenter og ansatte er viktig, men det er likevel klønete gjennomført. – Det bærer preg av at de ikke har noen tradisjon som tilsvarer sampol ved HiB, sier han.

QUESTBACK

• Utvikler og selger tilbakemeldingstjenester og programvare. • Tilbyr ingen tjeneste som går direkte på elektronisk valg. • Brukt av HiB som elektronisk valgsystem under rektoratvalget i 2011. • Inneholder ikke et FEIDE-system slik som eValg (UiO).

4. februar 2015

STUDVEST

NYHET

Vedtok støtte til streik - holdt med I møtet før NSO gikk ut og ga sin støtte til LO-streiken, vedtok arbeidsutvalget å ikke informere organisasjonen om prosessen. – Det skulle ikke bli en stor sak, sier leder Anders Kvernmo Langset. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL HARALD CHRISTIAN HOFF aslb@studvest.no, hch@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

I forrige uke uttrykte leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, motstand mot endringene i arbeidsmiljøloven knyttet til økt bruk av midlertidige stillinger. Etter en hissig debatt rundt uttalelsen gikk Langset tilbake på standpunktet og modererte seg kraftig. Han mener han ble feilsitert. Flere er nå kritiske til måten saken har blitt behandlet på. Leder i Trondheim Unge Høyre, Vegard Eide Vefring, kom med tydelig motstand kort tid etter uttalelsen kom ut. – De har kommet med denne uttalelsen uten at det finnes noe demokratisk legitimitet for et slikt standpunkt, uten at resten av studentrepresentantene har godkjent det, eller synes at det har vært greit, sier han til Studvest. Langset forklarer det hele som en misforståelse. – Intensjonen var hele tiden å komme med en uttalelse om midlertidighet i akademia, og ikke en generell støtte til den politiske markeringen mot regjeringen. Vedtok tydelig støtte Protokollen fra møtet der arbeidsutvalget vedtok støtten til streiken viser at utvalget har bevisst valgt å ikke inkludere medlemslagene i arbeidet med uttalelsen. Under saken «Politisk streik om midlertidighet» ble også dette punktet fjernet: «NSO skal bruke tiden frem til streiken til å finne gode eksempler for konsekvenser endringene kan få for nyutdannede arbeidstakere, og bruke akademia som utgangspunkt». Støtten til streiken ble formulert som at «NSO støtter markeringen mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven». Langset mener dette vedtaket ikke handler om

STREIKESTØTTE. Sykepleierstudent Maria Elvik (t.v.) mener sykepleiere jobber nok søndager allerede. I forrige uke demonstrerte hun sammen med Sølvi Norstrand og 10 000 andre Studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, har nå gått tilbake på støtten som han ga til saken.

streiken generelt. Han mener at protokollen kan misforstås, og at saken egentlig handlet om midlertidighet i akademia. – Intensjonen til Arbeidsutvalget kommer ikke tydelig frem gjennom protokollen. Tittelen på saken handlet om midlertidighet i akademia. Det er heller ikke protokollene vi bruker for å kommunisere ut fra NSO. I tillegg er det jo ingen som leser protokollen utenom landsstyret, og tydeligvis Studvest, da, sier han. Ble holdt utenfor Lederen for Universitetet i Bergen sitt studentparlament, Tommy Aarethun, er ikke fornøyd. – Det burde ha vært diskutert, nettopp siden organisa-

sjonen er så bredt sammensatt. I store saker hvor en ser at det kan være en konflikt, burde en kanskje være ekstra forsiktige,

Vi vedtok å ikke oppfordre dem til å komme med uttalelser i forbindelse med saken. Det er ikke det samme som å ikke

NSO bør være forsiktig i politiske uttalelser så de ikke blir en maktfaktor som brukes til å veie opp kjøttvekta Marianne Haukland, tidligere medlem i NSOs landsstyre

og forankre vedtaket i medlemslagene først, sier han. Langset mener ledelsen aldri mente å ekskludere lokallagene da de fjernet punktet om å «informere medlemslagene underveis, og bruke disse aktivt i arbeidet». – Det er en misforståelse at vi vedtok å ikke inkludere lokallagene våre i vurderingene.

inkludere dem. Grunnen til at vi fjernet punktet om å inkludere lokallagene var fordi vi ikke tenkte at dette skulle være en stor sak, sier han. – Hvorfor ønsker dere nå å ikke uttale dere om streiken mer generelt? – Det er et politisk spørsmål som mange mener at vi burde ha uttalt oss om. Men da hadde

vi måttet ha en bredere debatt blant våre medlemmer. Vi gikk ikke inn for å være kontroversielle i denne saken, og vi ble misforstått. Det har vi lært av, og vil skal gjøre vårt for at det ikke skal skje igjen. – Ikke partipolitikk En stor del av medlemmene i NSO har tilknytning til ulike politiske partier. Likevel har flere uttalt til Studvest at organisasjonen som oftest er flinke til å holde partipolitisk tilhørighet utenfor de politiske debattene. I denne saken har derimot de politiske skillelinjene blitt tydeligere, og mange mener ledelsen burde holde seg unna slike politiske minefelt. Sandra Youmans fra Høgskolen i Oslo og Akershus mener NSO-ledelsen

STUDVEST

4. februar 2015

NYHET

dlemmene ute

TRANSAKSJON. For å bruke mCASH trenger du en smart-telefon med kamera på, samt strøm og dekning. Deretter er det bare å kaste bankkortet. Her prøver Ørjan Vågstøl, direktør i SiB Kafé, ut appen.

Først ut med mobilbetaling Nå kan du betale med mobilen din hos SiB på Studentsenteret, Kronstad og Norges Handelshøyskole. Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

bergensere mot regjeringens forslag om å endre arbeidsmiljøloven. Lederen i Norsk

representerer hennes syn ganske godt generelt, men ikke i denne saken. – Jeg mener organisasjonen ikke skal mene noe om en sak som er så partipolitisk ladet. Til vanlig er de fleste synspunkter godt representert, men ikke i denne saken. Marianne Haukland er tidligere landsstyrerepresentant i NSO. Hun kritiserer Kvernmo for uttalelsene sine. – Jeg mener at NSO bør være forsiktig i politiske uttalelser så de ikke blir en maktfaktor som brukes til å veie opp kjøttvekta. LO var veldig tidlig ute og hevdet at 200 000 studenter var bak dem i den politiske streiken, sier hun. Anders Kvernmo Langset understreker at de ikke har øn-

sket å ta et politisk standpunkt. – Vårt mål er gjennomslag for NSOs politikk, og vi samarbeider med alle partier og organisasjoner om saker der vi har felles interesser, uten at dette gir en generell støtte til noen av disse. I etterpåklokskapens navn ser vi at uttalelsen og dens timing åpnet for misforståelser. Det var aldri meningen at vi skulle ta et standpunkt for eller mot lovendringsforslagene.

– Om alt går som planlagt er løsningen på plass hos alle Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine serveringssteder i løpet av kort tid, sier Jørgen Riiser, markeds-sjef i mCASH. mCASH lanserte for et års tid siden en app som utfordrer måten vi er vant til å betale på. Tjenesten har også en funksjon for vennebetaling. – Dette grenser vel til korrupsjon, men hva er mobilnummeret ditt? Riiser taster inn nummeret, og to sekunder etterpå er fem kroner overført. Det eneste som trengs for å innkassere fortjenesten er å laste ned appen. Fuck evil Slagordet de har valgt for produktet er iøynefallende, og Riiser forklarer. – Vi ønsker å gjøre hverdagen lettere for folk. Det er mange små onder i forbindelse med betaling og overføring av penger som vi prøver å fjerne. Derav: «fuck evil». Så når man skal betale på nett, så holder det å skanne en QR-kode, trykke bekreft og ferdig.

Tirsdag gikk startskuddet for mobilbetaling ved SiBs kantiner og kaffebarer. Etter å ha lastet ned appen slipper man å ha med kortet til kassen, man bare skanner, bekrefter og viser fram kvittering på betalt vare. Appen tilknyttes én eller flere betalingskilder, som debitkort, kredittkort eller bankkonto, og man kan enkelt bytte hvilken konto man betaler med. – Men vi har ikke laget denne appen bare fordi vi kan, vi ønsker at den skal forenkle transaksjoner, og gjøre hverdagen enklere, sier Riiser. Med en QR-kode som utgangspunkt har mCASH flere bruksområder som kan passe studenter. Om man ser en konsertplakat, kan man bare skanne, velge antall og betale. Foregangssamskipsnad – Mobilbetaling tror vi vil være en viktig betalingsløsning i fremtiden, samtidig som studentene selv har etterspurt det. For SiB er det derfor viktig å følge med på den teknologiske utviklingen, sier Ørjan Vågstøl, direktør i SiB Kafé. Vågstøl kan lokke med spesialtilbud og fordelsprogram. Noe han tror studentene ønsker velkommen. – For oss er SiB en perfekt samarbeidspartner og det er naturlig at det er studentene som leder an i denne utviklingen, sier Riiser. Han mener at studenter

skjønner hvordan appen skal brukes og har lyst til å prøve ny teknologi. E-pengeforetak har andre regler for innskudd enn banker. For eksempel gjelder ikke innskuddsgarantien hvis selskapet får problemer. – Hvordan tjener selskapet egentlig penger? – Vi vil hovedsakelig tjene penger på transaksjoner, men for å komme dit må vi bygge en stor og lojal brukerbase. Akkurat nå er vi mest opptatt av av å vise hvorfor mobilbetaling er smart, og få folk til å laste ned og like appen, sier Riiser. Skeptisk til sikkerheten Riiser forteller at mange nok er skeptiske til sikkerheten til en slik betalingsmåte. – Vi har fått konsesjon av finanstilsynet, og har dermed samme krav til sikkerheten som om vi var en bank. Vi har hatt en gruppe forskere som har prøvd å finne sikkerhetshull, men de fant ingen, sier Riiser beroligende. Han er klar over at å få folk til å forandre en vane er vanskelig, og de fleste er vant til å betale med kort. Han håper likevel at folk tar appen i bruk. – Jeg har virkelig tro på at dette er måten vi kommer til å betale og overføre på i fremtiden, sier Riiser.

4. februar 2015

STUDVEST

NYHET

Positive til ny master Til hausten startar Høgskolen opp eit nytt masterprogram i areal og eigedom. Det blir godt mottatt av både studentar og bedrifter. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– Eg skulle ønske det fanst ein master i konstruksjon óg, seier Linn Turøy. Turøy studerer byggfag på Høgskolen i Bergen (HiB), og spesialiserer seg i konstruksjon. Ho ønsker å ta master, men har ikkje vald rett spesialisering for å byrje på det nyoppretta studiet, som har vore planlagt heilt sidan 2008. – Studentane vil kunne ta master i areal og eigedom. Det engelske namnet på programmet er Master of Land Management, eit velkjent omgrep i det internasjonale fagmiljøet, seier Arve Leiknes, instituttleiar på byggfag ved HiB. Forskjellige element Leiknes skildrar den nye masteren som ei kryssing mellom ingeniør- og samfunnsfag, med mykje juss. Byggingeniørar,

landmålarar, rettsvitsskapsstudentar med tilleggsutdanning innan eigedomsfag og teknologifag kan komme inn. Studentar med tilsvarande kunnskapar, til dømes geografistudentar med nokre ekstra fag kan også søke. – Vi har sett saman litt forskjellige element, for å bygge opp vidare kunnskap for å utnytte dei tekniske hjelpemidla studentane har lært på bachelorutdanninga, seier Leiknes. – Trøkk frå samfunnslivet – Med meir plankompetanse og tyngre eigedomsjuridisk kompetanse, vil masterstudentar ha mykje meir ballast. Det er bra for oss, seier Ivar Hebnes, dagleg leiar i firmaet Matricula i Sandnes, eit konsulentfirma med oppdrag innanfor landmåling, grunnerverv og eigedomsjuss. – Det har vore eit trøkk frå samfunnslivet for å få dette til, seier Leiknes. Han meiner det er stor etterspurnad for eit slikt masterstudium. – Det er mangel på folk innan enkelte område, som til dømes som jordskiftedommar og arealplanleggar, seier Leiknes, og legg til at det ikkje finst noko anna utdanning av denne typen på Vestlandet ennå. Ivar Hebnes er svært positiv

MASTERJAG. Linn Turøy trur det er vanskeleg å få jobb som byggingeniør, og har derfor lyst å ta master – helst i Bergen.

til måten HiB legg opp utdanningane sine på, men han ser også det negative med fleire masterutdanningar. Fleire kan komme til å ønske kontor- og planleggingsarbeid i staden for landmåling i marka. – Vi kan miste praktikaren, meiner han. God arbeidsmarknad? Leiknes og Hebnes er einige om at arbeidsmarknaden nok kjem

til å vere god framover. – Politikarane legg opp til at byane skal vekse, fagfolk innan areal og eigedom vil ha ein viktig funksjon her. Regjeringa legg opp til at det vert bygd infrastrukturar som veg og jernbane, og det er eit stort etterslep på viktige miljøtiltak som fornying av vatn- og avløpsnettet. Der vil fagfolk utdanna på masteren vere viktige, seier Leiknes – No er oljetida ikkje så god

som den var, men eg vil likevel tru arbeidsmarknaden er bra, i alle fall etter master, seier Hebnes. Studenten Linn Turøy er ikkje like positiv til arbeidsmarknaden – Eg har inntrykk av at det er veldig vanskelig å få jobb som byggingeniør, i alle fall for bachelorstudentar. Difor har eg tenkt å ta master, seier Linn Turøy.

Rektorskifte på NLA Siden 1986 har Bjarne Kvam sittet som rektor ved NLA Høgskolen. Nå gir han stafettpinnen videre til Erik Waaler. Tekst: SEBASTIAN B. ERIKSEN dk@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN øa@studvest.no

– Dette ble nesten for mye, men selvfølgelig veldig hyggelig med så mange fine ord, sa Bjarne Kvam etter å ha blitt hyllet av styret, personalet, studentene og resten av forsamlingen som møtte opp på Breistein for å si farvel til den avtroppende rektoren.

TRER AV. Etter nesten tretti år som NLA-rektor gir Bjarne Kvam nå stafettpinnen videre.

– Stolt av lærerutdanningen Kvam har vært en del av NLA Høgskolen siden han selv var student, og som rektor har han stått i bresjen for oppbyggingen av lærerutdanningen på avdeling Breistein. – Det at vi har klart å bli den første og hittil eneste private

høgskolen med lærerutdanning, og at vi har stasjonert oss her på Breistein er noe av det jeg er mest stolt av, sier Kvam før han tenker seg om. – Samtidig har dette også vært den største utfordringen med jobben. Å begynne fra «scratch» og være med på å bygge sten for sten har ikke alltid vært like lett. Men veksten siden den gang har vært en glede å være med på. Han blir beskrevet som en inkluderende og omgjengelig rektor som ofte tok seg tid til å slå av en prat med studentene. Det håper han å fortsette med i minst ett år til. – De blir ikke kvitt meg så lett. Fremover nå skal jeg fortsette med forskning og litt undervisning på NLA, samtidig som jeg blir førstelektor i pedagogikk, sier Kvam. Waaler valgt som ny rektor Etter at forsamlingen hadde takket Kvam for sitt arbeid, ble den nye rektoren ved NLA Høgskolen ønsket velkommen. Erik

Waaler (56) går dermed fra stillingen som prorektor for forskning og utvikling ved NLA, og tiltrer offisielt rollen som rektor 2. februar. – Jeg ser på dette som en veldig fin utfordring. Dette er en skole i utvikling som jeg ser veldig frem til å være med på. Samtidig har vi en flott stab som jeg gleder meg til å jobbe tettere med, sier Waaler. – Hva blir den største utfordringen? – Omorganiseringen av lærerutdanningen er selvfølgelig en stor utfordring. I tillegg skal vi til høsten starte opp med flere nye masterprogrammer som kan by på utfordringer. Vi møter utfordringer hver dag, men det er det som gjør jobben spennende, mener Waaler. Han har bare gode ting å si om jobben hans forgjenger har gjort. – Bjarne har gjort en fantastisk jobb, og fortjener ros for måten han har bygget opp skolen. Nå er det opp til oss å fortsette den gode utviklingen, sier Waaler.

STUDVEST

4. februar 2015

SPORT

– Favorittstempelet må jeg leve med

BADEHETTA BORTE. Ingvild Snildal må finne frem badehetta igjen når hun skal delta i Studentlekene i Trondheim.

Ingvild Snildal (26) har representert Norge i to OL. Nå skal hun svømme for BSI i studentlekene i Trondheim. Tekst: SEBASTIAN B. ERIKSEN sbe@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Sammen med blant andre Aleksander Dale Oen var Ingvild Snildal en del av den gylne generasjonen som tok medalje etter medalje i internasjonale mesterskap. Hun har blant annet VM-bronse fra 2009, EM-gull fra 2012 og tre kongepokaler. Men i april i fjor sa det stopp. La opp – Jeg kom til et tidspunkt der svømming ikke var gøy lengre, derfor så jeg ikke noe poeng i

å legge ned 30 timer i uka på å være i bassenget, sier Snildal. – Det er vanskelig å kombinere svømming på toppnivå med studier. Da får du rett og slett ikke nok trening til å kunne kjempe i toppen, fortsetter sykepleierstudenten.

– Trives med studiene Selv om Snildal i fjor annonserte at hun la opp, har hun ikke klart å holde seg helt borte fra vannet. – I høst var det nesten bare styrketrening, men etter jul har jeg fått inn noen rutiner igjen.

Jeg trives godt med å kombinere studiene med å kunne trene når jeg vil, og kan ikke se for meg at jeg kommer tilbake på toppnivå Ingvild Snildal, student og svømmer

Men nå vil Snildal gjøre et aldri så lite comeback når hun drar til Trondheim for å møte studenter fra hele landet. Hun er ikke helt uenig når Studvest utnevner henne til favoritt i øvelsene hun skal stille opp i. – Først og fremst stiller jeg i studentlekene for å ha det gøy og for å ha noe å glede meg til mens jeg trener, men favorittstempelet må jeg vel bare leve med, sier hun og smiler.

Nå prøver jeg å få inn to til tre svømmeøkter i uka, og skal faktisk delta i NM i mars. Men noe satsning mot OL i Rio i 2016 blir det neppe, ifølge 26-åringen. – Jeg trives godt med å kombinere studiene med å kunne trene når jeg vil, og kan ikke se for meg at jeg kommer tilbake på toppnivå. Samtidig vet man aldri. Hvis det går veldig bra i NM og jeg får tilbake

svømmegleden kan det hende jeg må revurdere, sier Snildal. Roadshow Studentlekene 2015 går av stabelen i Trondheim 18. februar. I den anledning har arrangørene reist rundt til de største studentbyene i Norge de siste månedene på et såkalt «Roadshow». – Roadshowet er et tiltak vi gjør for å få samlet flest mulig studenter i landet til å delta i studentlekene. Målet i år er å samle 2300 studenter, noe som vil være deltakerrekord, sier PR-ansvarlig Håkon Dalland, og påpeker at Bergen er en av byene med flest deltakere. – Det kommer studenter fra Bergen som helt sikkert har lyst til å revansjere seg fra Bergen Challenge, eller som til og med ikke fikk vært med. Det får de en ny mulighet til nå i Trondheim, mener Dalland. Dalland synes det er morsomt at en så profilert utøver

som Ingvild Snildal skal være med i lekene, men påpeker at det ikke er det viktigste. – Vi er først og fremst et lavterskelarrangement hvor fokuset er på breddeidretten, men har også et ønske om å kunne tilby toppidrett. Det viktigste for oss er å gi studentene et alternativt tilbud i skolehverdagen, forteller han.

STUDENTLEKENE

• Studentlekene har blitt arrangert hvert år i Bergen eller Trondheim siden 2010. • Arrangeres i Trondheim fra 18. februar til 22. februar. • Det konkurreres i 20 forskjellige idretter. • På årets program står blant annet SL-trippelen (roing, orientering og langrenn) og pole fitness.

4. februar 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Sigrid S. Botheim‫‏‬ @tjuskomir «I have a dream, a dream that one day we will have more midlertidig tilsette.» tough barton‫‏‬ @Tuftebarten Om Nettavisen redigerte Bibelen: Her er 5 ting du IKKE bør gjøre med en menstruerende kvinne. Pappa ville ofre Isak (2)! Stavrum: Naive Jesus Thoralf Hagen‫‏‬ @ThoralfHagen Banosparadokset: at et pålegg er ok, men ikke så godt som råvaren det er fremstilt av, samtidig som råvaren kan brukes som pålegg. Karen Golmen ‫‏‬ @KarenGolmen Det evige søndagsdilemmaet: Scrabble eller sex? Eva ‫‏‬ @Evaeri Eg har store problem med å ta pensumboka seriøst. Det burde finnast ein læreboklov som forbyr å bruke Cambria som skrifttype. Even Bakke Dimmen @EBDimmen Nå streiker også internasjonalt kontor ved NHH, et kontor som i utgangspunktet sjeldent er åpent. #sparmeg Bjørn Hansen @nicecap BT er kanskje for ordentlige. Dersom det var VG eller TV2 som gransket Anundsen, ville han vært ferdig imorra. Runar B. Mæland @runarbm "Eg har overlevd ei tenåringstid med raudt hår, og då skal eg faen meg vise det fram" @Trinesg på #uvkickoff Stein Ove Lien @solien Ingenting tilsier at jeg bør kalle det en dag som at den australske delen av min Twitterstrøm ønsker meg god morgen. kronikk140 @kronikk140 krekar søkehistorikk * best halal gorme burger kyrksæterøra * norway jokes * mcdonalds hamburger really 14 kroners now * hos martin still on

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Ingen tilbakemelding, ingen læring LÆRINGSUTBYTTE SUSANN STRØMSVÅG NESTLEDER, FAG- OG FORSKNINGS-ANSVARLIG VED STUDENTPARLAMENTET UIB

Kjære studenter, velkommen tilbake til et nytt semester! Med et nytt semester følger nye fag og nye utfordringer. De fleste tenker kanskje at man fortsatt kan ta det rolig, kanskje har du ennå ikke åpnet bøkene. Det er fortsatt lenge til eksamen for de fleste av oss. Men målet med dette semesteret, er ikke først og fremst å få en god karakter på den avsluttende eksamen, målet er å lære. Du skal tilegne deg kunnskap du ikke har fra før, kunnskap du forhåpentligvis vil få god bruk for i årene som kommer. Det er flere forutsetninger som må ligge til grunn for god læring. Noe av dette handler så klart om deg selv, og din egen innsats. Men det er ikke slik at ansvaret for god læring hviler på deg alene. Universitetet i Bergen (UiB) har ansvar for å tilby undervisning av god kvalitet, og tilrettelegge for at studentene kan lære på en best mulig måte. På universitetet må de aller fleste studentene levere inn én eller flere oppgaver i løpet av et semester. Dette er et godt tiltak, et tiltak som gir insentiver til å åpne bøkene litt tidligere enn uken før eksamen. Men det er ikke gitt at det å skrive en oppgave gir god læring alene. Skal man lære av å skrive en oppgave, må man også få en form for tilbakemelding på oppgaven. Da mener jeg ikke bare en karakter eller en beskjed om at oppgaven var godkjent, men en grundig tilbakemelding der du får vite noe om hva du gjorde rett, og hva som kunne vært gjort bedre.

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Som student ved UiB bør du ha rett på å få en grundig, individuell tilbakemelding på det arbeidet du leverer inn. Dette er noe vi i Studentparlamentet jobber mye med. Det skal ikke være lett å være student ved UiB, men det skal heller ikke være slik at du alene har det fulle ansvaret. Universitetet har som utdanningsinstitusjon et ansvar for at du ved slutten av semesteret har nådd de læringsmål som er satt for kurset. Det innebærer mer enn å kunne pugge, og der-

etter gjengi pensum på eksamen. Da er det viktig å jobbe kontinuerlig med stoffet gjennom året, og kanskje enda viktigere at du får tilbakemeldinger underveis som forteller deg noe om hvordan du ligger an. I Studiebarometeret som NOKUT gjennomførte i 2013 kom det frem at det studentene er mest misfornøyde med tilbakemeldinger og oppfølging. De mener rett og slett at kvaliteten på de tilbakemeldinger som gis, ikke er god nok. Det er ingen

grunn til å tro at det er noe bedre her i Bergen. Dette er en utfordring UiB må ta på alvor. Det er på tide at vi krever vår rett, vi kan ikke lengre si oss fornøyde med at tilbakemeldingen som gis består av ett ord eller en bokstav.

hver forelesning. Jeg mener ikke at foreleserne vi har ikke er dyktige, for det er de. Men slik som poenget i debatten om stående applaus ved forestillinger, ender denne formen for hylling til slutt opp med å miste sin verdi, ettersom den nå er repetitiv og som jeg mistenker, ubegrunnet. Min oppfordring er at folk tenker

over hvorfor de klapper, og ikke bare gjør som naboen.

Klappelandet FORELESNING ISELIN BERG MULVIK SAMMENLIGNENDE POLITIKK-STUDENT

Hvorfor klapper vi? For en tid tilbake ble kritikk av stående applaus ved teater tatt opp av mediene. Poenget var vel at man bare skal reise seg og klappe ved

enestående stykker, og ikke til hver eneste forestilling. I fjor fikk jeg den oppfattelse av at applaus på universitetet var noe foreleser fikk etter siste forelesning i semesteret. Siden jeg startet med fagene SAMPOL105, SA MPOL106 og SA MPOL107 dette semesteret, har applaus vært normal prosedyre etter

DEN EVIGE KAMPEN

– JEG VILLE GJORT DET EN GANG TIL I høst dro Maryam al-Khawaja tilbake til hjemlandet Bahrain for å redde sin fars liv. Det endte med at hun selv havnet i fengsel.

Elise Kruse Tekst

Ørjan Andreassen Foto

ek@studvest.no

oa@studvest.no

DOBLE. – Det at myndighetene i Bahrain har så mange amerikanske og britiske rådgivere som hjelper dem med

– Hadde det ikke vært for Raftostiftelsen ville jeg ikke sittet her i dag. De kjempet hardest av alle da jeg ble arrestert. Jeg ville fortsatt vært i fengsel hvis det ikke var for dem. Det er en lett gjenkjennelig Maryam al-Khawaja som innleder frokostmøtet på Raftohuset 28. januar. 27-åringen er tilbake i Bergen, ett og et halvt år etter at hun mottok Raftoprisen på vegne av menneskerettighetssenteret Bahrain Center for Human Rights (BCHR). Siden den gang og sist Studvest møtte henne, har hun fortsatt med å kjempe for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet Bahrain og hele gulfområdet. – Verre enn noensinne Folket i den lille øystaten i Persiagulfen ble inspirert av den arabiske våren til å gå ut i gatene og protestere mot de grove menneskerettighetsbruddene, som blir utført i regi av den regjerende kongen og hans totalitære familiedynasti. Fire år og flerfoldige arrestasjoner senere demonstrerer folk fortsatt hver eneste uke – uten at verden hører dem. – Frustrasjonen øker, særlig blant de unge. Hver

eneste natt er sivile mennesker livredde for at husene deres vil bli invadert av politi eller fylt med tåregass. Min største bekymring er at opprøret vil bli voldelig, forteller Maryam. I 2011 var opprøret i Bahrain regnet som et av verdens fredeligste. Selv da myndighetene svarte de fredelige demonstrantene med arrestasjoner, tortur og drap, tydde ikke befolkningen til vold. Nettopp denne fredlige tilnærmingen var en av grunnene til at BCHR mottok Raftoprisen. Da var Maryams ønske at prisen ville føre til at stemmene deres ville bli hørt. Nå anslår man at så mange som fire tusen fredelige aktivister sitter bak lås og slå. For mange har tortur blitt en del av hverdagen. – Siden 2013 har situasjonen i Bahrain bare blitt verre. Jeg er mye mindre optimistisk nå enn det jeg var da. En forandring i Bahrain kan kun komme gjennom internasjonalt press. Gitt status quo i Storbritannia og USA vil ikke dette skje, og da er vi like langt. Vestens dobbeltmoral Som finanssenter i den arabiske verden har Bahrain mektige venner. Storbritannia har nylig kunngjort at de vil bygge en ny militærbase i Bahrain, og USA har

sin femte flåte der. Det har gitt myndighetene frie hender til å fortsette å begå menneskerettighetsbrudd. – Noe som er veldig frustrerende for oss som menneskerettighetsforkjempere, er dobbeltmoralen hos land som promoterer demokrati og menneskerettigheter, slik som i Vesten. De har de siste årene støttet myndighetene i Bahrain, og på den måten gitt de muligheten til å undertrykke befolkningen slik som de gjør – uten at det får konsekvenser. Maryam har blant annet reagert på at den norske kronprinsen var til stede i den saudiarabiske kong Abdullahs begravelse. Hun synes dette aktualiserte spørsmålet om hvor Vesten egentlig står når det kommer til menneskerettigheter. – Hvis det bare var Bahrain som var problemet ville det vært lettere. Men vi kjemper mot deres mektige allierte også. Jeg tror land som Norge, Sverige og Danmark kan være med på å legge press på stormaktene. Det var slik vi så en slutt på apartheidregimet i Sør-Afrika, det var disse små nasjonene som fikk ballen til å rulle. – Jeg må redde pappa I høst måtte Maryam på en brutal måte ta pause fra

med små detaljer som ser bra ut på utsiden, slik som en ny etterforskningsenhet, er kanskje det mest skremmende. Den dobbeltmoralen er forkastelig.

sin nåværende jobb i Gulf Center for Human Rights. Faren hennes, menneskerettighetsforkjemper og grunnlegger av BCHR, Abdulhadi al-Khawaja, har sittet i fengsel i fire år. Siden den gang har han opptil flere ganger sultestreiket i protest mot den vilkårlige fengslingen, den lengste varte i 110 dager.

Jeg spurte dem etterpå hvordan de fikk sove om natten. Alle svarte de det samme: «Vi er slaver for våre ordre» – Da han startet en nye sultestreik i slutten av august hadde han allerede store helseproblemer. Fire dager senere fikk jeg vite at livet hans stod i fare. En sultestreikekspert i Danmark fortalte meg at «hver dag han fortsatt er i live, er en dag vi ikke visste vi hadde». Det var vanskelig å få media og internasjonale myndigheter til å rette oppmerksomheten mot Maryams far. De var vant til sultestreikene hans, og så ikke ut til å forstå alvoret for den profilerte aktivisten. Hjemme i Danmark sitter Maryam bekymret og lurer på hva hun skal gjøre. Hun vet hun ikke slipper inn i hjemlandet. Sist hun prøvde ble hun nektet

adgang på flyet. – Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg var nødt. Det stod om pappas liv. – Du er ikke velkommen Den modige kvinnen bestiller flybilletter med Turkish Airlines, ikke British Airways som nektet henne adgang sist. Hun forbereder vennene sine på hva som kommer til å skje, og planlegger et hvert mulig scenario nøye og omhyggelig. Hun vet hvilke sjanser hun tar. Kanskje kommer hun ikke på flyet i det hele tatt, kanskje sender de henne rett tilbake, kanskje havner hun i fengsel. – Hvis jeg kom så langt som til Bahrain ville jeg gjøre alt jeg kunne for å unngå å bli sendt tilbake. Jeg ville protestere på flyplassen og sultestreike hvis det måtte til, forteller Maryam. Turkish Airlines tar henne hele veien til Bahrain. Når hun går av flyet står to politikvinner og en passkontrollør og venter på henne. De ber henne dra tilbake. Hun er ikke lenger en bahrainsk statsborger, påstår de, og på ingen måte velkommen i landet. Maryam kan sine lover, og vet godt at de ikke kan nekte henne å komme inn i landet. Hun er rettmessig

dansk og bahrainsk statsborger. Det forteller hun også politiet. De svarer med at hvis hun ikke gjør som de sier vil de føre henne tilbake i flyet med tvang. – Internasjonal lov sier at et fly ikke kan ta av dersom noen av passasjerene er om bord mot sin vilje. Det fortalte jeg dem og det tror jeg gjorde dem ganske forvirrede. De visste ikke hva de skulle gjøre med meg og førte meg til et lite rom. «Mitt navn er Maryam al-Khawaja» Fra det øyeblikket Maryam gikk av flyet har en av vaktene filmet henne hele tiden. I det hun blir ført inn på det lille rommet skrus kameraet av.

MARYAM AL-KHAWAJA • 27 år gammel bahrainsk menneskerettighetsaktivist. • Tidligere fungerende leder av menneskerettighetssente-

ret Bahrain Center for Human Rights (BCHR). • Mottok den internasjonalt anerkjente Raftoprisen på vegne av BCHR i 2013. • Nå co-director i Gulf Center for Human Rights. • Bor for tiden i eksil i Danmark der hun er født og oppvokst.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

EN FORSKJELL. Det er ett og et halvt år siden Maryam al-Khawaja mottok Raftoprisen på vegne av BCHR. – Når du ser på responsen Raftoprisen fikk fra bahrainske myndigheter ser du hva slags effekt den hadde. De ble opprørte og kalte oss terrorister. Det sier det meste om hvor viktig prisen var.

Hun skjønner at det ikke er et godt tegn og tar frem telefonen sin. Plutselig har den ene politikvinnen hoppet opp på henne, satt kneet sitt i magen og tatt tak i armen hennes. Så ber hun tre andre politikvinner om hjelp. Hun forteller ikke så mye mer om selve overfallet, men forklarer at hun fortsatt sliter med en ødelagt skuldermuskel som hun får behandling for. – Det var helt unødvendig. En av dem alene kunne tatt mobilen fra meg. Jeg spurte dem etterpå hvordan de fikk sove om natten. Alle svarte de det samme: «Vi er slaver for våre ordre». Jeg svarte dem at dét er forskjellen mellom meg og dere: jeg nekter å være en slave. Timene etter overfallet går sakte. Maryam ber flere ganger om å få ringe den danske ambassaden, men blir ignorert. De har slått av varmen i rommet. Nå forstår hun litt mer av hvordan det er å bli utsatt for den mye brukte torturmetoden «the freezer», som innebærer å bli spylt i vann for så å sitte i et iskaldt rom i flere timer. Etter hvert begynner politikvinnene å bli ukonsentrerte. De snakker om brudekjoler og sminke. En av dem spiller «Hay Day» på telefonen sin. Maryam ser sitt snitt, går ut av rommet og roper: «Mitt navn er Maryam al-Khawaja, jeg er en danskbahrainsk statsborger og blir holdt her mot min vilje. Kan noen ringe den danske ambassaden?» Ti sekunder med frykt Flyplassen fylles med politi. Maryam skjønner at hun

er ille ute, og legger seg på bakken med hendene i lommen for å vise at hun ikke vil gjøre motstand. Politiet plukker henne opp, setter henne i håndjern, og tar henne med til etterforskningsenheten der det meste av torturen i Bahrain blir utført. Hun får vite at hun er anmeldt for blant annet vold mot tre politikvinner. – Så tøff som jeg hadde vært så langt, i noen få sekunder da jeg så skiltet til etterforskningsenheten, følte jeg frykten skulle ta over. Det er ikke noe jeg nor-

Jeg hadde et lite øyeblikk der alle de grusomme handlingene jeg har lest om gikk gjennom hodet mitt, og jeg kunne føle frykten lamme meg malt ville innrømmet. Maryam er en såkalt «høyprofilsak», det vil si at det er svært lite sannsynlig at hun vil bli utsatt for tortur. – Likevel hadde jeg et lite øyeblikk der alle de grusomme handlingene jeg har lest om i rapporter og dokumenter gikk gjennom hodet mitt, og jeg kunne føle frykten lamme meg. Heldigvis varte det bare noen sekunder. – Du kan ikke gi opp Oppholdet her blir heldigvis kort og hun blir sendt videre til påtalemyndighetene. Her får hun møte advokaten sin, men ikke snakke med henne alene eller få rettighetene sine lest opp. På grunn av det nekter hun å svare på et eneste spørsmål eller signere vitnes-

byrdet som overhodet ikke stemmer overens med det som skjedde på flyplassen. – Meg turte de ikke gjøre noe med, men du kan tenke deg hva de gjør med en 15-åring som kommer dit og blir bedt om å signere noe sånt. Hun blir dømt til ett års fengsel og sendes rett til kvinnefengselet. Her sitter hun i tre uker før hun løslates på grunn av internasjonalt press. Mens hun sitter der tyr til sultestreik for å få se faren sin. I ettertid er hun usikker på hvor lurt det egentlig var, for hun ble bare mer bekymret av å se hvor dårlig han var. – Nå går det mye bedre med han. Mange av studentene og kollegaene hans som også sitter i fengsel startet å sultestreike med han. Etter en måned begynte flere av dem å kollapse, så for å redde deres liv stoppet han sin egen streik. Han sliter med mye helseproblemer på grunn av torturen. Maryam tror faren henter styrken sin fra moren hennes. – Hun er familiens klippe. Når jeg vil gi opp ringer jeg mamma og hun sier: «Maryam, du har et ansvar for det bahrainske folk, du kan ikke gi opp. Hvis de er villige til å risikere livet sitt er det du går gjennom ingenting i forhold». – Jeg ville gjort det på nytt De fleste tenker kanskje at å slippe ut av fengsel etter tre uker må ha vært en lettelse, men sånn tenker ikke denne 27-åringen. – Det kalles «survivor’s guilt» og det er så psykolo-

IKKE POLITIKK. – Hvorfor jeg jobber for menneskerettigheter, og ikke med politikk? Menneskerettigheter er svart og hvitt, politikk er en gråsone.

gisk utmattende. Jeg har den konstante følelsen av at jeg burde gjøre mer. I fengsel følte jeg at jeg faktisk gjorde det jeg kunne. Å være der var tøft, og selv om de tre ukene føltes som en grusom dag som aldri tok slutt følte jeg meg mindre skyldig. – Du tar risikoer mange av oss aldri ville tatt. Er det oss det er noe umenneskelig ved, eller er det deg? – Jeg tror det er min menneskelige side som gjør

Det gjelder å finne noe å kjempe for som er viktigere enn frykten i seg selv at jeg handler som jeg gjør. Det var viljen til å redde min fars liv som fikk meg til å dra tilbake. Egentlig var det ikke meningen at situasjonen i Bahrain skulle tas opp i verken EU eller FNs menneskerettighetsråd den perioden, men det at jeg havnet i fengsel endret det. Hvis jeg kunne gått tilbake i tid ville jeg gjort det hele på nytt. – Men jeg vil ikke si at de menneskene som ikke gjør det samme som meg er umenneskelige. Frykt er en naturlig ting. Det gjelder bare å finne noe å kjempe for som er viktigere enn frykten i seg selv. Jeg klandrer ikke mennesker for å ville ha det trygt, men jeg skulle bare ønske vi klarte å vekke sterkere følelser hos hverandre. Den emosjonelle forskjellen – Hva kan vi som studenter i Norge gjøre for Bahrain?

– Solidaritet gjør alltid en forskjell. De unge føler seg fullstendig oversett. Tenk deg at barn ned i 12-årsalderen sitter i fengsel for en «like» på Facebook. Sosiale medier gjør det så mye lettere å vise solidaritet nå enn før, og det kan dere gjøre. Hun legger til: – Dessuten har dere noe unge i Midtøsten ikke har – stemmeretten deres. La politikerne deres få vite hva som skjer i Bahrain. Vi vet ikke om Norge selger våpen direkte til Bahrain, men vi vet at de selger våpen til Saudi-Arabia, som mest sannsynlig ender opp i Bahrain. Fortell myndighetene deres hva som foregår og krev en forandring. Hun innrømmer at noen ganger virker det håpløst, og at det er vanskelig å aldri se tegn til den forandringen hun kjemper for. – Men den emosjonelle forskjellen driver meg videre. En bahrainsk familie opplevde å få alle sine tre sønner arrestert og torturert for å promotere menneskerettigheter. Da det skjedde skrev jeg en tweet. Ikke lenge etter ringer familiens mor meg helt fra Bahrain for å takke meg for de 140 tegnene jeg skrev. Bare det å vite at noen brydde seg gjorde en forskjell for henne. Sånne situasjoner gjør alle lange netter, alle bekymringer om ikke å ha noe å leve av neste år, alt det harde arbeidet – verdt hvert eneste sekund.

BAHRAIN • Øystat i den persiske gulfen. • Rik og strategisk viktig oljenasjon. • Omtrent 1,2 millioner innbyggere. • Konstitusjonelt monarki styrt av familiedynastiet

al-Khalifah. • Demonstrasjoner til støtte for politiske reformer startet den 14. februar 2011. • Protestene ble forsøkt undertrykket med vold, og hundrevis av mennesker ble fengslet. • I 2012 ble det utstedt et totalforbud mot alle protester, og menneskerettighetsaktivistene i landet har blitt utsatt for økende trakassering og arrestasjoner. • En uavhengig rapport har konludert med at det har foregått voldsomme krenkelser av menneskerettighetene, herunder drap, tortur og ulovlige fengslinger. Kilde: Globalis.no og Amnesty International

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Sosialt eksperiment i Colchester FABIAN THRONDSEN

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i England.

1 Hvem skrev romanen «Arild Asnes 1970»?

Hva heter hovedstaden i Brasil?

Hvilket bergensband debuterte med platen «For sant til å være godt» i 2009?

3 I hvilket land var det borgerkrig fra 1861 til 1865?

16 Og hvem regisserte den hakket mer surrealistiske og forstyrrende «Eraserhead» (1977)?

Hva heter teateret i Bergen?

Hvem var president i Russland før Vladimir Putins første periode?

Siste fra Bergen: Hvilken bergenser hadde en mannlig hovedrolle i «Orions belte»?

«Well, this is not a boat accident! And it wasn’t any propeller; and it wasn’t any coral reef; and it wasn’t Jack the Ripper! It was a shark», sier haiekspert Hooper. Hva heter filmen fra 1975 og hvem regisserte den?

Fra det gamle testamentet: Hva het den gifte kvinnen som David forelsket seg i?

Hva kalles hanngrisen?

Hvilket brød spises det mest av i Norge?

13 Hvor mange armer har en akkar?

Og hva het mannen hennes som fikk en fremskutt plass i hæren og ble drept?

14 Vokalisten i Raga Rockers spilte tidligere trommer i Kjøtt, og heter...?

7 Bergen spesial: Hvem grunnla Bergen?

15 Hvem regisserte «Lock stock and two smoking barrels» (1998)?

Og når?

Svar:

Hvorfor heter det hvetebrødsdager når man er nygift? 20 De dramatiske hendelsene i «Ringenes Herre» settes i gang på Bilbos fødselsdag. Hvor gammel er han blitt?

9. John Olav Nilsen og Gjengen. 10. Den Nationale Scene. 11. Helge Jordal. 12. Råne. 13. Ti. 14. Michael Krohn. 15. Guy Ritchie. 16. David Lynch.

1. Dag Solstad. 2. Brasilia. 3. USA. 4. Boris Jeltsin. 5. Urias. 6. Absalom. 7. Olav Kyrre. 8. 1070.

17. Haisommer, regissert av Steven Spielberg. 18. Kneipbrød. 19. Fordi i gode gamle dager var det bare de rike som kunne unne seg fint brød. I overført betydning vil det si at man har spesielt fine dager. 20. Det er Bilbos «ellevtiførste» fødselsdag (111).

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

University of Essex, med hovedcampus i Colchester, har omtrent 12 000 studenter. Ryktene sier at omlag 600 av disse er norske. Det går ikke en dag på campus uten at jeg hører norske stemmer. Jeg er litt usikker på om jeg liker det eller ikke. Det er fascinerende å observere hvordan de norske studentene oppfører seg, uten å røpe min egen identitet. Jeg kan slå fast at nordmenn i utlandet oppfører seg litt annerledes enn hjemme, og snakker oppsiktsvekkende høyt om ting man trolig ikke hadde snakket like høyt om i Norge. Noe av det morsomste med å være på utveksling er det internasjonale miljøet. Å treffe folk fra hele verden er lærerikt og inspirerende. Å knytte kontakter fra hele kloden er også en stor fordel for en vordende journalist. Frie studiepoeng er forresten en fin greie. Det er deilig å kunne studere fag som ikke har noe med min egentlige studieretning å gjøre. Selv om det meste kan ha en viss relevans til journalistikk. Å lære ting fra forskjellige fagmiljøer er alltid nyttig. Men for å være helt ærlig, det er ikke først og fremst faglige årsaker til at jeg er på utveksling i Essex. Hovedårsaken til mitt Englandsopphold er nærheten til London, nærmere bestemt vest-London. Der ligger Stamford Bridge, hjemmebanen til Chelsea FC. Mitt 23 år lange kjærlighetsforhold til fotballklubben er noe jeg er født inn i, takket være min far. Nå har jeg endelig muligheten til å følge klubben tettere enn noensinne. Sentral-London er kun 50 minutter unna Colchester med tog. Dette medfører selvsagt nedturer og oppturer, noe jeg allerede har fått kjenne på kroppen. Sist helg var jeg tilstede under cupflausen mot Bradford fra nivå 3. Chelsea ledet 2-0, men tapte 2-4. Fotballens uforutsigbare vesen er ofte som et hardt slag i ansiktet, men gud, hvor deilig det er når det går den rette veien. For på tirsdag ble alt glemt, da Chelsea slo Liverpool 1-0 og tok seg til finale i Ligacupen på Wembley. Det snur fort i fotball! Når det kommer til været, noe både nordmenn og briter er svært opptatt av, kan jeg melde om at jeg befinner meg i Englands tørreste område. Det betyr dessverre ikke at det nødvendigvis er tørt.

STUDVEST

EKSPONERT

KATARINA P. AARSNES Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Dei vakraste er ofte dei mest einsame. Frode Grytten

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Hjemmelagde knekkebrød

M AT

NERD

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Hvis jeg ikke tar helt feil, er knekkebrød en sentral del av matrepertoaret for veldig mange studenter. Enkel lunsj, kjapt mellommåltid eller kveldsmat (unnlater å skrive middag, i håp om at det ikke er aktuelt, men noe sier meg at knekkebrød blir middag oftere enn det burde for mange studenter...). Uansett: prøv å lage det selv, da vel! Kjøpe-knekkebrød er raskt og billig, men jeg lover deg at en batch med disse sprø, hjemmemekka sakene er verdt jobben. Det er enkelt å slenge sammen, og så utrolig mye bedre enn kjøpte knekkebrød. Hvis du vil lage disse ekstra gode, kan det anbefales å tilsette en god neve tørkede tranebær. Den sursøte smaken av tranebærene passer veldig godt sammen med den milde smaken av diverse korn, nøtter og frø. Prøv eventuelt også rosiner. Ellers går det helt fint å bytte ut ulike typer nøtter og frø, alt etter hva du har tilgjengelig.

Er det noe du ikke har er det bare å tilsette litt mer av noe annet. Hakkede valnøtter er også veldig godt i knekkebrød, så det kan også absolutt anbefales. Oppskriften gir to bakeplater med knekkebrød. Størrelsen og antall kan du bestemme helt selv, avhengig av hvordan du kutter opp knekkebrødene.

Ingredienser

Slik gjør du:

2 brett

Bland alle tørre ingredienser sammen, og sped med vann til en jevn deig. Deigen skal være relativt flytende. Fordel deigen utover to stekebrett kledd med bakepapir. Bruk en slikkepott så deigen blir jevnt (viktig) fordelt utover. Stek ett og ett brett, eller evt. begge sammen på varmluft. Stekes ved 180 grader i 30 til 45 min. Åpne døren og luft ut fuktighet fra ovnen ca. hvert 10 min. Når knekkebrødene er passe stekt tas de ut av ovnen, og skjæres umiddelbart i passe store ruter. Ta av bakepapiret med en gang du tar de ut av ovnen, hvis ikke vil det sette seg fast. Hvis knekkebrødene er litt tykke, kan man dra av papiret og snu det, før man steker noen minutter opp ned, og deretter skjærer det i deler, men dette er ikke alltid nødvendig. Oppbevar i en lufttett boks for sprø knekkebrød. Holder seg fint i flere uker.

2 dl havregryn 2 dl sammalt rug, grov 1 dl kruskakli 2 dl solsikkefrø 2 dl havrekli 1 dl linfrø 1 dl gresskarkjerner 1 dl sesamfrø en klype salt 6-7 dl vann

Rein Design

KARRIEREMESSE 2015 BERGEN TORSDAG 26. FEBRUAR GRIEGHALLEN KL 17–21 KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

PROGRAM ▶ Møt traineebedrifter ▶ 60 stands frå næringslivet i Sogn og Fjordane

▶ Samfunnsansvar Håkon Haugsbø intervjuer: Globalt engasjement

• Bosse Litsheim/Safeclean

FØ RE HA ND SP ÅM EL DI NG PÅ FR AM TID SF YL KE T.N O VI NN KA JA KK UR S M ED G O ’K AJ AK K

Miljøvenleg renseteknologi

• Preben Moen/Gloppen Hotell Kortreist mat og miljøfyrtårn

• Trine Lerum Etisk samfunnsutvikling

▶ Underhaldning med Jørn Trollebø Kvalheim

▶ Lett servering

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN

LEDIGE I SOGN OG FJORDANE TRAINEESTILLINGAR

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

ETTERFEST MED JØRN T. KVALHEIM PÅ CHAGALL

Foto Go´Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

• Melin Medical

4. februar 2015

KULTUR

5 000 SKAL SJÅ FIFTY SHADES

• Fredag 13. februar har «Fifty Shades of Grey» premiere, og allereie har 5 000 handla billett for å sjå filmen på Bergen kino. Globalt er det

solgt 2.75 millionar billettar til filmen om Anastasia og Christian Greys erotiske forhold. Bergen kino melder også om at ein femtedel av filmen er sexscenar.

STUDVEST

Foto: UNITED INT. PICTURES

Nattens hyrder Køen strekker seg rundt kvartalet og videre nedover Håkonsgaten. 1500 berusede studenter versus 18 parate vakter. La Studentkampen begynne. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– Hvor snille skal vi være i kveld? Det er briefing for Kvarterets vaktstyrke. De står tett i tett, tolv stykker: seks kvinner og seks menn, inne på et ti kvadratmeter stort rom. De hvite veggene er dekorert med papirdokumenter, tegninger, et par roser, bilde av «Semesterets nykommer» og «Semesterets macho», og to store bildekollasjer av de ansatte. På bordet i midten av rommet står energidrikker, brusflasker, kaffekopper, godteri, snusbokser – sukker og nikotin, med andre ord. Vakt-etatens næring for kvelden. Vaktkamp Det er klart for Studentkampen, og Studvest skal følge den med et edruelig blikk. Vi er med ordensvakt Kristina Bakke, som forteller om vervet hun har hatt siden 2010. – Berusede mennesker kan være hyggelige, noe de som regel er, men også vanskelige. Mange synes jo det er veldig koselig å diskutere! Men studenter er som regel svært vennlige, og på kvelder som dette er folk i godt humør. Poenget med jobben er å bevare sikkerheten og trivselen både for gjestene og de som jobber her, sier hun. Ettersom det er ventet 1500 mennesker, har de 18 vakter på jobb. Alle har gledet seg til i kveld. – Alle har lyst til å jobbe på kvelder som dette, det er så moro! Det var til og med en vakt som tryglet om å få ta vaktskiftene til folk, men ingen ga dem fra seg, sier Bakke og ler en smittende latter. En reise i tid Inngangen er som en åpen sluse der mennesker kontinuerlig strømmer gjennom. Rommene fylles gradvis opp, det blir tettere og tettere. Alkohol svever osende i luften, og gul-

vet har mistet sin glans. Vi går innom Ad fontes sin bar i andre etasje, og traver inn i en gammel westernsalong. Cowboyer sitter rundt et bord og spiller kortspill, høyttalerne slipper ut countrymusikk. – Om det skjer noe, er vi sterkt bevæpnet. Og som siste utvei har vi løkken, sier Fredrik Sørensen, medlem i Ad fontes, og peker på en løkke hengende ned fra taket.

ut og skulle gjerne blitt med, men må holde seg til arbeidet sitt. Streng, men rettferdig Vi tar en pause på kontoret. Inn kommer vaktansvarlig for kvelden og leder for Vaktetaten, Haakon Skjold. Han ser stresset ut, og legger en snus under leppa. Hans oppgave er å kommunisere med alle i huset, og være et slags bindeledd mel-

Mottatt. Knallpistoler er ikke OK Haakon Skjold, leder for Vaktetaten

Nede i Tivoli i første etasje tar Realistutvalget oss tilbake til oldtidens Egypt. Mumier og studenter danser hånd i hånd, og foran en opplyst pyramide står Kleopatra på toppen og DJer. Veggene er prydet med hieroglyfer. Bakke synes det ser moro

lom Kvarterets ansatte, som han sier. Skjold og Bakke tar seg plutselig til øret der en melding over sambandet blir levert. – Mottatt. Knallpistoler er ikke OK, svarer Skjold på meldingen. Vi flirer litt alle sammen; westernrommet er blitt litt for

overivrige. – Tror du gjestene forstår grunnen til at dere er her? – De aller fleste tror jeg forstår oppgaven vår, men det er alltid noen som kan ha en negativ holdning fordi vi har den «autoritære» rollen. Uansett er det veldig viktig å møte folk på en vennlig og konfliktdempet måte. Du skal ikke lengre tilbake enn på 90-tallet her i Bergen, da det ikke var uvanlig at gjester ble tatt med ut i bakgårder for å bankes opp. Mye har endret seg med årene, og det er veldig positivt. Vi forsøker så godt vi kan å skape god trivsel på Kvarteret, sier Skjold. Snikende i skyggen Antall gjester er firesifret allerede før klokken slår tolv. Bakke er god til å gå i folkemengder. Hun dulter aldri borti folk,

sniker seg ubemerket rundt i skyggen av høylytte, snøvlete studenter. Hun er vár, går med et våkent blikk, men det oppstår aldri noen store komplikasjoner. Noen har sneket inn en flaske sprit som Bakke konfiskerer, én har drukket for mye og kastet opp, en gjest skal holdes øye med, mens en annen som holder på å sovne, trenger å gå seg en tur. – Det er alltid noe å gjøre, sier Bakke, og arbeidet fortsetter utover natten, nesten til morgenen. Den berusede flokken av studenter blir til slutt gjetet ut i gatene, klare for å sendes hjem etter kveldens kamp mellom organisasjonene, der Bergen Student-TV og Studentradioen i Bergen stakk av med seieren – om noen i det hele tatt fikk det med seg.

STUDVEST

4. februar 2015

SIB-KAFEANE ER PÅ FACEBOOK

FRIST FOR KULTURMIDLAR NÆRMAR SEG

vekas middagar, samt video av kor kjapt kokken kan skjere lauk og bilete av fisken som skal bli til middag. Lurar ein på noko, svarar dei óg.

kan ein søkje om driftsstøtte etter fristen. Skal ein berre søkje om støtte til eit prosjekt kan ein søkje året rundt. Kulturstyret fordeler om lag ein million kroner til studentkulturen i Bergen kvart år.

15. februar er fristen for å søkje om driftsstøtte eller tidsskrift• Både kafeen på Studentsenteret, Kronstad NHH og i BB-bygget • har kome seg på Facebook. Der delar dei mellom anna dagens og støtte frå Kulturstyret. Har ein nettopp starta opp ny organisasjon

STUDVEST BEKLAGAR

•

I førre utgåve av Studvest vart det ikkje riktig bilde på to av personane i saka om musikklytting. Studvest beklagar til Ruy Blanes og Oscar Hjartåker, og har retta opp i dette i nettversjonen av saka.

PÅ NHH. Første utgave av studentavisen ved Norges Handelshøyskole, K7 Bulletin, er enda ikke distribuert ut til deres vanlige steder i byen.

Seig start for K7 Bulletin Til tross for minimal nettaktivitet, korrekturkrøll og distribusjonsproblemer, forsikrer K7-redaktøren om at de nå er på rett kjøl. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

1. KABARET. Erasmus Student Network hadde Moulin Rouge som tema under Studentkampen. 2. GLAD I JOBB. Ordensvakt Kristina Bakke koste seg på Studentkampen. – Alle har lyst til å jobbe på kvelder som dette, det er så moro! 3. OPPHØYD DJ. Kleopatra serverte dansbar musikk for egypterne i Realistutvalget. 4. VILLE VESTEN. Kortspill og countrymusikk for cowboyene i Ad fontes.

– PDF-utgaven på nett er på vei opp, og vil være oppdatert snart. Vi er i oppstartsfasen, og vi må være ærlige på at vi har hatt forsinkelser i starten, sier ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Kristian Horn Hellenes.

Distribusjonstrøbbel 7. januar gav studentavisen ved Norges Handelshøyskole (NHH) ut sin første utgave i år, men avisene er foreløpig ikke distribuert ut i Bergen. Med unntak av forhåndsomtale og mimring fra Campusfestivalen, har ingenting blitt publisert på nettsidene siden før jul. Redaktør Hellenes presiserer at nettsiden vil være oppdatert til neste utgivelse, som etter det Studvest forstår skal være Bergens studenter i hende tirsdag 10. februar. – Arbeidskraften har vært en utfordring, men vi er fornøyd med den første avisen. Det vi har å utsette på produktet er korrekturen. Den burde vært lest, men vi hadde ikke kapasitet. Vi skulle også sett at vi

fikk tak i enda flere interessante nyheter, sier han. Studentavisen har noen skrivefeil og ord som mangler. Flere steder krediteres bildene til Google, andre steder mangler opphavsperson fullstendig. God oppfølging Redaktørene i K7 Bulletin ble valgt inn på tampen av fjoråret, og fikk da kritikk for å ha lite eller ingen erfaring innen medier og journalistikk. Hellenes forteller at de har fått god hjelp på veien av de tidligere redaktørene. – Vi har fått fin oppfølging av de forrige redaktørene. En blir aldri helt forberedt på å gjøre noe som er så nytt som dette er for oss, men vi føler at vi har levert en solid første utgave, sier redaktøren. Har troen – Vi stoler på at K7 Bulletin kommer til å produsere det de skal, sier leder for Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, om semesterstarten til studentmediet de bevilger midler til. K7 Bulletin søkte i fjor om 300 000 kroner, og fikk til slutt tildelt 190 000 kroner fra Velferdstinget for 2015. Også NHH-studentene har troen på den nye redaksjonen. Torbjørn Schjøtt Lie, som til daglig studerer ved NHH, kan fortelle at han ikke merker noe stor forskjell på den ferskeste utgivelsen fra de i høst.

– Men jeg synes det er dårlig at de ikke har oppdatert nettsidene sine, selv om jeg primært leser K7 Bulletin på papir, sier han. Ikke bare lokalt Da han ble valgt i høst, sa Hellenes til Studvest at K7 Bulletin i større grad ønsket å satse mer på det lokale, men vil ikke avskrive resten av Bergen. – Selv om den første avisen har mye NHH-relatert stoff, så er den av interesse for alle studenter i Bergen. Vi skal fortsatt være kritiske, og lage gode og underholdende saker, sier redaktøren.

K7 BULLETIN

• Studentavisen til Norges Handelshøyskole. • Kommer ut annenhver uke i skolesemesterene. • Gir ut 12 utgaver i året. • Har et opplag på 5000 aviser.

4. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

BINGO! – Dette vil først og fremst påvirke driften når det ikke er arrangement. Folk trenger ikke frykte for onsdagsquizen, sier leder for Ad fontes Marius Hagevik. Her fra mandagens bingokveld.

Frivillig på høsten, trekkfugl om våren Studentpuben Ad fontes har allerede stengt tidlig enkelte kvelder fordi de har for få frivillige. Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Kulturtilbudet i Bergen drives av frivillig arbeid. Men når de frivillige forsvinner, er det publikum som lider. – Vi mangler rundt 20 frivillige av 60 til 70 totalt. Hvis vi ikke får flere må vi i verste fall holde stengt enkelte dager, sier Marius Hagevik, leder for studentpuben Ad fontes på Det humanistiske fakultet. – Mange slutter etter jul. De har ikke tid når de jobber med masteroppgaver og utveksling. Eventuelt bytter de fakultet eller til betalt arbeid.

Elsker Ad fontes Med utvidet åpningstider jobber de frivillige på Ad fontes hardere enn før. Vanligvis tar man en vakt på fem timer, men flere jobber langt utover dette. – Jeg jobbet minst tre vakter på fem-seks timer forrige uke. Jeg gjør det mest fordi jeg elsker Ad fontes, sier Elisabeth Hauge.

frivillige til vårsemesteret. – Vi har omkring 250 frivillige for øyeblikket, og regner med å ligge rundt 300 etter den største rekrutteringen. Karlsen opplever som Ad fontes at vårsemesteret ikke er gullperioden for rekruttering, men de får inn mange utvekslingsstudenter, særlig til Skjenke-

Hvis vi ikke får flere må vi i verste fall holde stengt enkelte dager Marius Hagevik, leder ved Ad fontes

Hun føler ikke noe press til å jobbe lengre enn utover den obligatoriske femtimers vakten. – Jeg håper å få TIP: Internfordelene uten å måtte jobbe. Målet er å nå 300 timer før påske. Gullperioden for frafall Simen Karlsen er frivillig-ansvarlig ved Kvarteret, og har dermed ansvar for en av Bergens største frivillige organisasjoner. Han forteller at de også mangler

gruppen. – Hovedårsaken til manglende frivillige er naturlig frafall mellom semestre, men dette henter vi inn igjen på rekruttering. – Vet hva de går til På andre siden av høyden forteller leder på Hulen, Sigrid Århus, at til tross for sene vakter lar ikke de unge og spreke seg stoppe. – Vi har cirka 160 frivillige, og de fleste vet hva de går til. Etter

forrige semester trengte vi 15 nye frivillige og det har vi fått. Århus sier at gratis konserter, billig øl og godt miljø er det som frister folk til å søke seg til Hulen. Ut med gamle, inn med nye Studentorganisasjonene på BI opplevde stor pågang i fjor høst, og melder om at de fortsatt har nok frivillige til alt. Det samme er tilfellet for studentpuben Kjelleren på NHH. Langt vekk fra høyden, på Klubb Fantoft, kan styremedlem Sasha Küster meddele at de har nok frivillige, også etter at de har levert inn skjenkebevillingen. – Vi ligger svært bra an med over 40 frivillige. Mange sluttet på grunn av at vi mistet baren, men vi har fått inn andre interesserte for å jevne ut tallet. Går til kildene På Sydneshaugen driver Ad fontesleder Hagevik intenst arbeid for å få inn alle de resterende frivillige. – Vi møter folk i forelesn-

ingspausene for å snakke om Ad fontes, men det er litt kjedelig å måtte si nei til folk som ikke er HF-studenter, sier han. Hagevik er skuffet over oppmøtet på forrige ukes Engasjementsdag for HF-organisasjonene. Her presenterte flere studentorganisasjoner seg, men det var ikke så mange som var nysgjerrige. – Det virker nesten som om folk gjemmer seg, sier han og ler.

STUDVEST

4. februar 2015

KULTUR

Studentpolitisk laurdagsfest Studentparlamentet ved UiB blir kulturelle for å nå ut til massane. 11. april arrangerar dei Helhus på Kvarteret. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

I slutten av april er det val til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), og no skal promoteringskomiteen til SP-UiB prøve å få studentane til å få augene opp for den politiske sida av studentlivet. Tidlegare har det vore låg valoppslutning. – Det har vore ei oppfatning om at studentparlamentet ikkje har vore synlege nok. Dette vil vi prøve å gjere noko med, seier Magnus Brekke Nygaard, leiar for promoteringskomiteen til SP-UiB og medlem av Arbeidsutvalet. Politisk engasjement I fjor var valdeltakinga på UiB på 18,1 prosent, i 2013 låg den på 19,12. No ynskjer komiteen å sette fokus på politisk engasjement med å arrangere Helhus på Kvarteret. – Helhus vil vere ein måte å minimere avstanden mellom Studentparlamentet og studentane. På den måten håpar vi óg på auka valoppslutting. Vi vil få til eit arrangement som ikkje berre er politisk, men også sosialt. Studentpolitikk kan vere kjekt, seier Nygaard. I nokre timar fyrst på kvelden blir det stands, der dei ulike listene kan få presentere seg sjølv. Men det blir kanskje meir politikk i løpet av kvelden. – Det blir kanskje debatt med tema som angår valet. Vi har óg hatt ein ide om at kommunevalet kan vere eit tema for debatt, seier Nygaard. Resten av programmet er heller ikkje spikra, men dei har planar om føredrag om Leninhøgda, quiz, debatt og konsert. Amnesty Student Bergen skal vise film om studenengasjement i andre land. Kostar pengar I statuttane til promoteringskomiteen står det at dei berre skal ha arrangement som er gratis og opne for alle. Difor måtte inngangspengane på 50 kroner til Helhuset godkjennast av SPUiB. – Vi må sørge for at vi har økonomi til å gjennomføre arrangementet. Men det er ikkje noko poeng for oss å gå med

MEIR SYNLEG. – Vi prøver å skape ein sosial arena rundt Studentparlamentet, seier Magnus Nygaard, leiar for promoteringskomiteen.

overskot. Då budsjetterar vi heller med underskot, seier Nygaard, og legg til: – Det er ikkje sikkert vi kjem til å ta inngangspengar, og heller ikkje sikkert det blir 50 kroner, seier Nygaard. Høgskulen kjem med SP-UiB har invitert Studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen (SP-HiB) på Helhuset. HiB har ikkje det same valsystemet som UiB, fortel Marius Eidem, organisatorisk nestleder i SP-HiB. – Vi har den beste valdeltakinga i landet, med unntak av NHH. Vi har personval og ikkje listeval, og er såleis er meir avhengige av kva kandidatane gjer sjølve. Men det er flott med eit arrangement med fokus på studentdemokrati, og det er kjekt å gjere ting med SP-UiB, seier han. Føredragog debattarrangøren Studentersamfunnet er ikkje med på StudentvalHelhuset. Nygaard fortel at dei vurderte å samarbeide med dei, men ville heller prøve å gjere det sjølv. Leiar i Studentersamfunnet, Thea Marie Valler, meiner SP-UiB sitt Helhus er eit positivt bidrag. – Det er hyggeleg at dei skal arrangere Helhus, det er positivt for dei å synast meir. Men det krev mange ressursar, sier Valler.

FutureLab Europe 2015 Ønsker du å være med på å debattere og påvirke den fremtidige kursen for Europa? Fritt Ord søker unge mennesker mellom 20 og 30 år som har et sterkt samfunnsengasjement og er interessert i å utveksle holdninger og ideer omkring europeiske spørsmål. FutureLab Europe er et program i regi av ni europeiske stiftelser, der unge mennesker fra hele Europa møtes og diskuterer temaer knyttet til Europa og EU. Se fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema på www.fritt-ord.no. Søknadsfrist er 2. mars 2015 Spørsmål om programmet kan rettes til anne.lise.sognnes@fritt-ord.no

www.fritt-ord.no

www.futurelabeurope.eu

4. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

Narkis-noir fra Bergen

FORTELLER. Regissørene Henrik Hylland Uhlving og Kaspar Synnevåg sammen med eks-narkomane Cato Mong-Hansen forteller om «Nålebyen».

Produksjonsselskapet North Sea Productions har laget en kortfilm om de morsommere og mer romantiske sidene ved hverdagen som narkoman. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

«Nålebyen» er en kort animasjonsfilm om narkomane Cato som stjeler bøker for å finansiere rusmisbruket sitt. Filmen er regissert av Kaspar Synnevåg og Henrik Hylland Uhlving. Forrige uke var regissørene og produsent Trond Gullaksen på Bergen Offentlige Bibliotek for å snakke om filmen. Filmen tar utgangspunkt i et upublisert bokmanus av eks-narkomane Cato Mong-Hansen, som også var tilstede. – Cato skriver jo innenfor en etablert litterær tradisjon, som er en kulhetstradisjon, og

en hipphetstradisjon, så det ligger en iboende romantisering i det som er veldig ekte og menneskelig. Dette ville vi speile i animasjonene, sier Kaspar Synnevåg. Filmen er fortalt med en «Sin City»-lignende estetikk, og gir en noir-karikatur av Bergen sentrum der narkomane jaktes på av byens vektere. Politisk upolitisk Selv om «Nålebyen» berører et politisk betent tema har ikke regissørene eller eks-narkoman Mong-Hansen en politisk agenda bak filmen. – Filmen er nesten politisk fordi den er så upolitisk fortalt. Det er bare en stemme som vi mener er interessant, og som fortjener mer plass i offentligheten, sier filmens andre regissør, Hylland Uhlving. Produsent Gullaksen tror fremstillingen i «Nålebyen» kan menneskeliggjøre de narkomane. – Det gjør en forskjell å

tenke på de narkomane som noe annet enn «de i parken». Det får frem enkeltindividet, og viser ikke narkomane som en enkelt gruppe man skal synes synd på, sier han.

konseptet og brant for å fortelle Catos historie, sier Synnevåg. – En gjennomgangsgreie er at folk har vært enige med oss om at dette er en historie som fortjener å bli fortalt. Fotografen har jobbet gratis, og så har vi

Det er ærlig fremstilt på den måten at jeg ikke lyver om hvor deilig det er å ta stoff Cato Mong-Hansen, eksnarkoman

Lang produksjon Filmen ble nominert til Beste kortdokumentar på BIFF i 2014, og skal nå rundt på diverse festivaler i 2015 med ny lydmiks og i engelsk oversettelse som «Needle Town». Hele prosjektet tok lang tid å få i stand. – For alle som lurer på hvor lang tid det tar å lage en treminutters kortfilm, så er svaret tre år, sier Synnevåg. Synnevåg og Hylland Uhlving har laget filmen som et overskuddsprosjekt på fritiden. – Vi fikk med oss veldig proffe folk, og de stilte opp rimeligere enn ellers fordi de tente på

brukt egne penger på det som viste seg å være en symbolsk sum for å få filmen animert av Kristian Pedersen, sier Hylland Uhlving. De har også blitt tildelt penger fra Vestnorsk filmsenter som, i følge Synnevåg, har vært uvurderlig til å få mikset lyden, og for å få laget den engelske versjonen hvor James Bondskuespilleren Joseph Millson har stemmen til Cato. Annet enn miserable typer Filmskaperne ville ikke male et glansbilde av hvordan det er å være narkoman, men ønsket

heller ikke å skjule at den typen liv har sine morsomme sider. – Når Cato forteller historien får jeg en følelse av den entusiasmen for narkotika som ligger til bunn. Det er viktig å ikke ta bort den entusiasmen som lokket Cato til rusmisbruk til å begynne med, at seerne ikke skal få tilgang til den, for det skjer ofte i annen formidling av rus, sier Synnevåg. Dette er en fremstilling Mong-Hansen støtter opp under. – Det er ærlig fremstilt på den måten at jeg ikke lyver om hvor deilig det er å ta stoff, og hvor utrolig mye vanvittig gøy man finner på. Det kan være miserabelt og slitsomt i hverdagen, men det er ganske artig også, sier Cato Mong-Hansen.

Søk om driftsstøtte innen 15. februar! Kulturstyret er Velferdstingets utøvende kompetanseorgan for kultursaker. Hvert år deler vi ut mer enn 1,2 millioner kroner til Bergens studentorganisasjoner. Les mer om søknaden på våre nettsider: www.kulturstyret.no

4. februar 2015

ANMELDELSER FILM Komedie/Drama

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Wetlands» Regi: David Wnedt

Våt tragikomedie

utgjør den sentrale handlingen i filmen. Parallelt kommer vignetter og små fortellinger om Helens sex- og underliv.

Foto: TOUR DE FORCE

Første del av filmen er dominert av disse små filmene, som alltid er morsomme og eksplisitte. Slik introduseres karakterene. Helen er den typen kvinne som foretrekker å gå uvasket etter sex. Hun onanerer overalt. Når hun og venninnen skal bli blodssøstre bytter de brukte tamponger, som de deretter «setter inn». En av filmens morsomste scener er av venninnen Corinna og hennes utvalgte som liker å drites på brystet. Det ser ikke bra ut skrevet ned, men det var utrolig morsomt i filmen.

«Wetlands» er en tro, tyskspråklig adaptasjon av romanen «Våtmarksområder» av Charlotte Roche. Hovedpersonen Helen (Carla Juri) er eksihibi-

FILM Satire/Komedie

sjonist, i mot å vaske seg, for sex og narkotika, og hun er følelsesmessig skadd. Hennes forhold til familien og hennes beste, og eneste, venninne Corinna

scener går under kategorien «hard-pornografi», og det filmes ikke at noen gjør sitt fornødne. Begge elementene, Helens forhold til familien sin og de morsomme sidefortellingene, er tilstede i hele filmen, men mot slutten er stemningen økende alvorlig. Fortellingen som ligger til grunn er god, tragisk og ømt levert, og det er ingen grunn til at man ikke skal kunne le av en drøy vits for så å bli revet med av en trist historie i neste øyeblikk.

Det er viktig å få klart at «Wetlands» ikke er en pornografisk film. Den er heller ikke ute etter å skape ubehag ved å stirre for hardt på kroppsåpninger og væskene som renner ut av dem. Man ser kjønn, men ingen

Balansen i «Wetlands» kommer fra at fremstillingen er såpass gjennomført. Hvis det forekommer skade, tillitsbrudd og lignende, er scenene uhyggelige. Når man overværer Helens traumatiserende opplevelser fra barndommen, som det er mange av, får man vondt av henne. Alle disse er kroppsvæskefrie og rent dramatiske (utenom én, litt kjønn sniker seg inn på et mis-

leveranse av Franco og Rogens gutteroms-komikk. Som med «This is The End» har Rogen og Franco en kjemi som fungerer godt på lerretet. Humoren virker improvisert og uanstrengt. Selv om den til tider føles litt lite inkluderende, så er den grei og hyppig nok til å kalle filmen morsom.

Lizzy Caplan savnes som den luremusende CIA-agenten. Hun tilfører filmen et seriøst motstykke til Rogen og Franco sitt endeløse idioti. Derfor er det er rart når hun forsvinner midt i filmen og ikke dukker opp igjen før slutten. Det virker som om manuset ikke helt klarer å sjonglere mellom alle karakterene.

Kim Jong-Un spilles til perfeksjon av Randall Park som en minst ti ganger kjekkere versjon av diktatoren. Manuset maler President Kim som en mer misforstått enn en ren ondskapsfull person. Det er et knep som er velfungerende, og derfor dumt når det forkastes senere i filmen kun for å rettferdiggjøre filmens avslutning.

Goldberg gjør en god jobb på å skape spenning rundt selve intervjuet, men innimellom gir han skuespillerne litt for frie tøyler. Han lar Franco og Rogen styre filmen, et feilgrep som kludrer til manuset. Likeså er manuset fylt med dumme scener som enten får deg til å le eller stønne høylydt. Groteske scener som avbitte fingre og

lykket middagsselskap). Og scenene med mensblod, hemoroider og scatologi er vellykket komiske. «Wetlands» er verdt å få med seg fordi det er en god og velspilt film, men også fordi den gjør noe helt nytt på en fremragende måte. Underlivet til kvinner blir sjelden brukt selvironisk i komedier, og nå er det vanskelig å forstå hvorfor. «Wetlands» beviser at man fint kan le og gråte i samme film, og at penisvitsen har en god rival i sin kvinnelige motpart. «Wetlands» vises av Cinemateket på USF Verftet flere datoer i februar. JOACHIM KVAMME

«The Interview» Regi: Evan Goldberg

Foto: UNITED INTERNATIONAL PICTURESPANY NORDIC

Opphypet intervju

Likt James Franco og Seth Rogen ville Kim nok ikke blitt en religiøs martyr verdig. Hvertfall ikke basert på denne filmen. Men for de som våger seg til kinosalen vil Evan Goldbergs

buddykomedie «The Interview» levere god latter krydret med spenning. «Skylark Tonight» med David Skylark (Franco) og sidekick Aaron Rapoport (Rogen) dekker alt fra Matthew McConaugheys seksuelle sammenstøt med geiter til Nicki Minajs brune sukker. Aaron ønsker å prøve seg som seriøs journalist, og når David finner ut at Nord-Koreas diktator Kim Jong-Uns favorittprogram er «Skylark Tonight», ser de den perfekte muligheten til å endelig få et seriøst intervju. Samtidig ser CIA sin mulighet til å endelig få knerta diktatoren. Bromantiske overtoner flettes sammen med Goldbergs faste

MUSIKK «Inside In/Inside Out» av The Kooks

YOU’RE SO NAIVE. Luke Pritchards såre, brukne stemme toner over lekende riff og taktvennlige rytmer i et album som viste at britpopen ikke var død, den trengte bare nye stemmer. The Kooks debutalbum er en godtepose av hits som passer året rundt. Bare tenk på vakre «Seaside», på dansbare «She Moves In Her Own Way», frustrerte «Naive» og eksplosive «See the World». Det burde være nok til å trykke på play. JANNE BJØRGAN

STUDVEST

BOK BOK «Fear and Loathing on the Campaign Trail ‘72» av Hunter S. Thompson

søte valper kastes om hverandre uten komisk gnist. Det er tegn på at frie tøyler ikke alltid kommer filmen til gode. Fri tale er like viktig som retten til å stemme. Folket har allerede stemt med lommeboken sin og «The Interview» har gått i pluss på kun digital nedlastning. Hva Goldberg og gjengen ønsker å si er helt tydelig mot slutten av filmen, men det er litt flaut å tenke på at filmen kommer til å nevnes i historiebøkene med tanke på hvordan de sier det. ØYVIND HJARTNES

PODCAST Radiolab

«JESUS! WHERE WILL IT END?» Pressesirkuset rundt det Amerikanske presidentvalget som går av stabelen i november 2016 er allerede i gang. I den sammenheng er det på tide å børste støvet av denne klassiske artikkelsamlingen fra Rolling Stone. Dette regnes av mange, inkludert undertegnede, som den beste boken noensinne skrevet om amerikansk politikk og den politiske pressen. «How low do you have to stoop in this country to be President?», spør Thompson. Ganske lavt, er svaret.

PODCAST I VERDENSKLASSE. Om du er på jakt etter eit nytt tidsfordriv eller rett og slett er nysgjerrig, så er Radiolab noko for deg. Her får du mellom anna høyre om korleis kokken «Typhoid Mary» enda sine dager og kven mannen bak Heimlich-manøveren er. Eller kanskje det fristar å høyre om korleis Ku Klux Klan kan hjelpe deg å bli kvitt dårlege vaner? Med tema som vitskap, filosofi og mennesker sine erfaringar og ein mesterleg forteljarteknikk, er dette ein podcast ein absolutt bør få med seg.

ANDREAS REKDAL

DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY

STUDVEST

4. februar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Det står (kanskje) skrevet i stjernene

Fuck evil Miljøfyrtårn, mobilapplikasjon og tre for to på boller i kantinen - det finnes tilsynelatende ingen grenser for hva Studentsamskipnaden i Bergen kan oppnå. SiB har oppnådd den høytstående tittelen «miljøfyrtårn». I den anledning oppfordrer de alle studenter til miljøvennlige tiltak, slik som å skru av plata når man er ferdig å lage mat og skru av lyset før man legger seg. – Det viktigste er kanskje at man dusjer sammen, det sparer mye strøm. Og da mener jeg ikke bare at to og to skal leke gjemsel med salamipølsa i dusjen. Det er alltid plass til en fem-seks stykker hvis man stabler i høyden, sier leder for SiB Trening, Bård Todeth Johansen. Han forklarer at hensikten med å bare installere én dusj på det nye treningssenteret på Kronstad var nettopp å tvinge folk til å dusje sammen. Nå planlegges et forbud mot å forlate treningssenteret i svett eller andpusten tilstand, slik at studentene ikke vil kunne dra hjem og dusje.

– Ærlig talt, når man er student burde man virkelig ha lært å lese det som står med liten skrift før man signerer på noe, sier sjefen for SiB-kantina, Audun Saus. Saus ønsker ikke å kommentere den usynlige skriften som kun kan fremkalles ved å dyppe telefonen i limejuice og som forplikter studentene til rosinplukking hver tacofredag i et år. Kjemper for slurpestaur Studentmållaget i Bergen er blant dem som er krassest i kritikken av den nye applikasjonen. De forlanger at en alternativ nynorskversjon lanseres umiddelbart. At det fengende og nyskapende slagordet til mCASH, «fuck evil», attpåtil er på engelsk, faller heller ikke i god jord. – «Samleie er vondskap» ville vore ein mykje betre omsetjing, seier nestleiar Turid Vonbrot Åtgaum, som insisterer på at Dustvest skriv og pratar nynorsk under heile intervjuet. Ho meiner at sjølv om Studentmållaget er kjend for å vere konservative, manglar det ikkje på hippe og kule nynorsk-ord som kan brukast i ei eventuell omsetjing. – Møljejukk, slurpestaur, gruggmerre, trynesleikje rundt etaholet. Eg nemner i fleng, seier ho, medan ho fniser i barten og røskar litt i den nye Ivar Aasen-boxershortsen ho nett har fått i posten.

Øremerket til aspargessuppe SiB er virkelig en foregangssamskipnad i vinden. Som om ikke miljøfyrtårn-tittelen skulle være nok: Nå lanserer de en app som skal kunne brukes til å betale mat i kantina. Mobilapplikasjonen har fått navnet mCash, og har i løpet av kort tid blitt lastet ned av hundrevis av studenter. SiB lokker med hundre kroner i oppstartsbonus til alle som laster ned applikasjonen, men det viser seg at de færreste av studentene har lest det som står med liten skrift i avtalen. – Det er jo ingen under femti som leser brukervilkårene lenger, sier den frustrerte studenten Pål Ivogd Ød. Han er rasende etter å ha oppdaget at de hundre kronene bare kan brukes på fox-karameller og aspargessuppe, hvorav sistnevnte kun serveres en gang i måneden.

Jeg har egentlig aldri brydd meg om astrologi og horoskop og den slags, men jeg husker da de prøvde å forandre stjernetegnene forrige gang. Da var jeg en ung og uvitende videregåendeelev, og vi hadde av alle ting en mattelærer som var veldig opptatt av stjernetegn. Vi syns alltid det var litt rart at en mattelærer med utdanning fra Berkeley kunne tro på noe sånt, men vi plaget ham ikke så mye. Okei, vi plaget ham egentlig ganske mye. Han hadde hestehale. Du lar ikke sånne ting gå ubemerket hen. Poenget er i hvert fall at de prøvde å fo-

randre stjernetegnene. Det var visstnok noe med planetenes posisjon i forhold til hverandre. Sånn jeg har skjønt det, blir stjernetegnene basert på hvilken planet som er hvor når man blir født. Problemet er bare at disse posisjonene ikke har blitt oppdatert siden Jesus ble født eller deromkring.

Jeg er ganske sikker på at det var Jesus som grunnla astrologien. Det var noe i den duren, i hvert fall. Vi konfronterte mattelæreren vår med

disse endringene i de astrologiske kalkulasjonene, og han var overraskende aksepterende til at han hadde fått et nytt stjernetegn. Kanskje var han ikke så glad i det forrige han hadde hatt. Det er tross alt ikke ofte man kan gå tilbake til å være jomfru i løpet av natten.

Men heldige som vi er, har vi faktisk fått

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Psykologistudiet i Oslo har opprettet «Guttedager» for å prøve å få inn flere gutter i studiet. – Herregud så femi.

www.studvest.no

OMFORLADELS

Helle Karina Johansen

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Øystein Birkenes

Svein Rasmussen

Andreas Rekdal

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Karl Songe

Katarina P. Aarsnes

Emil Olai Espeland

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Marte Teigen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Raquel Maia Marques

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Robert Nedrejord

Jarle Hovda Moe

Dorthea R. Alisøy

Webansvarlig Preben Vindholmen

Jonas J. Eian

Ina Christine Eide

Katharina Messy

Julie Bjelland Buer

Øyvind Hjartnes

Veronika Schjerverud

Lene Risholt Thorbjørnsen

Joachim Åsen Kvamme

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ørjan Andreassen

Ole Løkkevik

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland

Frida Løfoll Ola Olsen Lysgaard Jannicke Hansen

Håkon Benjaminsen Synne Holst Mickael Adato

Kulturjournalister Bente Todnem Robert Nedrejord

Nyhetsjournalister Anne Sofie Bergvall

Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo Siren Gunnarshaug Sebastian Eriksen

denne muligheten enda en gang. Jeg tror ikke det gikk så veldig bra sist gang, men nå har de på nytt funnet ut at stjernetegnene må endres.

Vi har til og med fått et helt nytt stjernetegn; Slangeholderen, som er fra 29. november til 17. desember. Jeg misunner ikke dem som faller innenfor dette stjernetegnet, for det er virkelig ikke vanskelig å «feiltolke» et navn som Slangeholderen. Selv har jeg blitt Vekten, som er litt synd siden jeg har en skorpion tatovert på armen. Nå tenker du sikkert at jeg løy da jeg sa at jeg ikke bryr meg om horoskop og stjernetegn, men jeg var 18 og lite original. Når jeg tok tatoveringen altså, ikke når jeg skrev begynnelsen på denne teksten. Men jeg blir litt bekymret når jeg tenker

på hvor mye penger jeg må bruke dersom jeg skal følge trenden i astrologi. Nå må jeg jo nesten ta en tatovering av en vekt, og hvem vet hvilket stjernetegn jeg er om et par år?

Den Nationale Scene, til 28. februar

En folkefiende

4. - 10. februar

OSLO ESS

Kvarteret, 4. februar

Høstsonaten

FILM:

Syster Sol

UTSTILLING:

Kvarteret, 2230

Stjernegulv

Klubb Kok, 2300

Kvarteret, 2300

Micetro

ONSDAG: Kvarteret, 1800

Kraftfestivalen 2015

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Møhlenpris marked

Bergen kino, premiere 6. februar

Birdman

Kvarteret, 6. februar

Happy End

USF Vertfet, 5. og 10. februar

En sporvogn til begjær

USF Verftet, 5. februar

Samsara

Kode 4, til 1. mars

Kunstlab: Fabulus

Bergen Kunsthal, til 15. februar

The Noing Uv It

Bergen Kunsthall, til 8. februar

Urbanomic: The Ultimate Yarnwork

Galleri Geo, åpnes 13. februar

Amputated Life

Galleri Fisk, fra 6. til 8. februar

Joseph Helland «As if Bon Jovi had anything to do with it»

Kvateret, 2100

Jupiter Ascending

Først og fremst barn

En nasjons fødsel

PopOut

Bergen kino, premiere 6. februar

Bryggen museum, til 9. mars

Ille til mote

Hulen, 2100

Reisa til Fjørkongens Rike

Steven Claydon

USF Verftet, 4. og 8. februar

Quiz

MK’s Marvellous Medicine

Bergen kino, premiere 6. februar

No. 5, til 5. april

Brettspillonsdag

Ad Fontes, 2000

Lille Ole Bull, 2100

Sauen Shaun

Beyond G(l)aze

Kvarteret, 1800

LAURDAG:

Operapub

Admir & Alisa

Bergen kino, premiere 6. februar

TORSDAG: Quiz

Nobel Bopel, 1800

Møhlenquiz

Kvarteret, 1900

Chagall, 2100

Strædet, 2200

The Dextape

Kronbar, 1800

Ole Bull Scene, fra 29. januar til 21. mars

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

Den Nationale Scene, fra 7. februar til 14. mars

Othello

Studio Bergen, 6. og 7. februar

Synopsis of a Battle

Cornerteateret, 4. og 6. februar

Puste i firkant

SCENE:

USF Verftet, 8.,11.,18. og 26. februar

Wetlands

USF Verftet, 8. og 10. februar

Brent av solen

Kvarteret, 8. februar

Edvard Munch

Bergen kino, premiere 6. februar

The Theory of Everything

Bergen kino, premiere 6. februar

The Interview

Kode 2, til 15. april

SØNDAG: MÅNDAG:

TYSDAG:

Kvarteret, 2100

Baila Bergen

Kvarteret, 2000

Kvarteret-quiz

Kvarteret, 1800

A wasteless life

Studentsenteret, 0900

Aktuelt: Oljemakten Saudi Arabia

Café Opera, 2100

Quiz med Jan Arild Breistein

Nobel Bopel, 2000

Prøverommet

Garage, 2000

Mandagsquiz

Hectors hybel, 2000

Quiz

Bergen kino, premiere 6. februar

Du vil ikke tro hva Samfunnet har debatt om! Kvarteret, 1800

Generell Improkompetanse Kronbar, 1800

Standup Ricks, 2000

Mopti & Bendik Baksaas Hulen, 2100

Green Sky Accident Strædet, 2100

Storm Weather Shanty Choir Kvarteret, 2100

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Askeladden Kronbar, 1900

Standup Ricks, 2000

Can I Live!? Strædet, 2100

Dark Times Hulen, 2100

usf verftet 5. februar

lille ole bull 17. februar

usf verftet 12. mars

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

usf verftet 11. mars

usf verftet 14. mars

usf verftet 19. mars 2015

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

ole bull scene 3. mars

lille ole bull 10. mars

lille ole bull 24. mars

usf verftet 24. april

Bergen Live Partner