Studvest nr 5 2015

Bruk og kast. I California lever en familie hvis årlige søppel tilsvarer én glasskrukke. Her i Norge kaster vi over 400 kilo hver.

KULTUR SIDE 22 - 23

KU N RE Å R V T! U PU LT NAP

STUDVEST

ONSDAG 11.2.

Nr. 5, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Når studentmediene selv er med i kam-

pen om pengepotten, havner vi i etisk uføre Robert Nedrejord

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: KATARINA P. AARSNES

– SINNSYK NARKOTIKAPOLITIKK

Foto: JARLE HOVDA MOE

MAGASIN SIDE 15 - 17

ØNSKER MER OPPFØLGING

– Verdt å tape for sikkerheten • Direktør Per Kristian Knutsen mener det betyr at retten ikke legger nok vekt på studentenes sikkerhet.

SIDE 4 - 5

14.02 Spidergawd (supp. Bergen psych fest dj’s)

21.03 Kåre & The Cavemen

28.02 Razika + Honningbarna (U18)

17.04 Marky Ramone’s Blitzkrieg

Utsolgt

06.03 Comet Kid Mer info: hulen.no

Foto: SESILIJE BJØRDAL

• SiB tapte saken de anla mot Multiconsult etter studentboligfiaskoen på Grønneviksøren.

NYHET SIDE 6 - 7

2

11. februar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: JANNICKE DØVRE

Leder.

– Klarer ikke å bli enige om hva de selv har bestemt.

Foto: WIKIMEDIA/CC

Leder i Studentparlamentet ved HiOA, Tord Øverland, kritiserer høgskolestyret for å være svært lite konstruktive.

(Khrono)

– Ytre høyre og islamske ekstremister trenger hverandre for å føle seg viktige. Dessuten er de forbløffende like.

Foto: UIO

Professor Thomas Hylland Eriksen trekker de store linjer. (Forskning.no)

Mer makt til studentene Vi kan stoles på til å fremme vår egen velferd, selv om det ikke alltid ser slik ut.

I 2013 endret den rødgrønne regjeringen Samskipnadsloven slik at den krevde to tredjedels flertall i styret for å gjennomføre viktige beslutninger, og tok med det fra studentene makten over sin egen velferd.

Nå vil den blåblå regjeringen reversere loven, slik at studentene igjen kan få gjennomslag for sine beslutninger kun ved å være flest, altså ved simpelt flertall.

Forslaget har mottatt mye ros og støtte fra både administrasjonen ved samskipnadene og studentene selv. Også SV og Senterpartiet har gått ut og sagt at de egentlig ikke syntes noe om lovendringen de var med på. Det kan virke som om det kun er Arbeiderpartipolitikere som fortsatt er for å beholde den «strengere» Samskipnadsloven. Det var også de som sto bak lovendringen i 2013.

En av årsakene til endringen var et ganske så ekstremt til-

felle i 2011 hvor studentsamskipnaden i Narvik klarte å gjøre feilinvesteringer i blant annet hotell, asylmottak og gourmetrestaurant som gjorde at de rotet bort 33 millioner kroner i løpet av få år. I tillegg hadde de opparbeidet seg en lånegjeld på 80 millioner kroner. Pengerotet førte til at daværende forsknings- og høyere utdanningsminister la ned hele samskipnaden, og overførte ansvaret for narviksstudentenes velferd til Bodø.

Med lovendringen stilte regjeringen spørsmål ved om studenter vet sitt eget beste, og kan stoles på til å forvalte sine egne og samskipnadenes ressurser for å fremme egen velferd. Så kan vi egentlig det?

På bakgrunn av at Narvikfadesen var hele styret sin feil - ikke bare studentene i det - er svaret ja. Her i Bergen gjennomgår samskipnaden sin mest kontroversielle sak

på årevis, nemlig boligene på Grønneviksøren. Her var det også et samstemmig styre som vedtok å bygge. Å legge skylden på studentene er misvisende, og et tynt argument.

I stedet vil det være mer verdifullt å se til samskipnadsstyrene som helhet. Til Studvest forteller stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien at det i 2012 var et ønske om å endre Samskipnadsloven for å få mer profesjonelle styrer. I seg selv er det ingen dum idé, men å få til dette ved å begrense studentenes makt er ikke veien å gå. Det er en enkel løsning, som kan få store konsekvenser ved at man kan risikere å ha et styre som ikke vet hvor studentskoen trykker.

Wøien mener at nye styremedlemmer i stedet burde få opplæring i hvordan en arbeider og forvalter sitt ansvar. Dette er noe vi stiller oss bak, samtidig som vi som mange ganger før må oppfordre studenter til

å ta del i studentdemokratiet ved å benytte muligheten de har til å påvirke studiehverdagen og studentvelferden sin.

Det er studenter som velger hvem som skal sitte i studentparlamentene, og det er disse igjen som velger studentmedlemmer til styret i samskipnaden. Vi har altså selv muligheten til å sørge for at studentene som sitter i samskipnadstyret er smartere enn at de investerer i asylmottak og gourmetrestaurant. Å sikre at styret består av topp kvalifiserte medlemmer er svært viktig, men studentene må fortsette å råde over egen velferd. Vi ønsker derfor regjeringens forslag velkommen.

Nestleder.

Ukens spådom: SiB har tapt like mye på Grønneviksøren som Bergen kino vil tjene på «FiftyShades of Grey».

– Jeg synes det er uforsvarlig.

Foto: HIOA

Kjetil Sundet, leder for Psykologisk institutt på UiO, kommenterer at det kun er 11 prosent menn blant avgangsstudentene. Det er den laveste på instituttet noengang. (DN)

– Visjonære rektorer er noe hærk.

Foto: HANS DALANE-HVAL

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Professor ved Høgskolen i Bergen, Åge Garnes kommer med en svært klart mening: Gode rektorer er tilretteleggere og utenriksministre, IKKE visjonærer.

(Khrono)

– I dag aksepteres ikke kunstverk og litteratur uten en signatur.

Dag Solstad er like avhengig av merkevarebygging som Coca Cola, skriver kulturredaktør Julie Kalager. (Universitas)

Veka som gjekk. Det var stappfullt på Ole Bull Scene då Marit Larsen besøkte Ole Bull Scene førre veke. Sjå fleire bilder på studvest.no.

STUDVEST

11. februar 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Når studentmediene selv er med i kampen om pengepotten, havner vi i etisk uføre.

På begge sider av gjerdet ROBERT NEDREJORD Kulturjournalist

Måten vi i dag bevilger midler til studentmediene på gjør det vanskelig for nettopp studentmediene å utføre en av sine viktigste oppgaver, nemlig en redelig kontroll av måten semesteravgiften vår blir fordelt på. Debatten må tas nå, for til høsten - når pengene deles ut - møtes vi på nytt av denne uheldige rolleblandingen.

Studentradioen i Bergen (SriB), Bergen Student-TV (BSTV), Studvest og K7 Bulletin (ved Norges Handelshøyskole) søker på lik linje som de andre studentorganisasjonene i byen hver høst om midler fra Velferdstinget i Bergen (VT). Etter en omfattende søknadsprosess og gjennomgang av VTs budsjettkomité, innstilles budsjettene med det beløpet komiteen mener organisasjonene trenger for å driftes skikkelig, på bakgrunn av budsjettsøknaden og kontrollintervjuer. Selve bevilgningen skjer demokratisk ved avstemning blant VTs representanter på høsten. Dette er på samme tid en prosess studentmediene går nøye etter i sømmene.

Pengefordelingen er blant årets aller viktigste hendelser for oss i studentmediene, og for oss som studenter, fordi det er denne dagen det neste studentåret blir definert. Til syvende og sist vil dette bestemme hvilket idrettstilbud Høgskolen i Bergen Idrett (HiBi) kan ha, hvilke navn Studentersamfunnet i Bergen får råd til, og om BSTV har råd til å beholde sin lønnede stilling for ansvarlig redaktør.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Da det på høstens budjettmøte ble lansert et til da ukjent og oppjustert budsjettforslag fra HiBi, som også til slutt ble vedtatt, skapte dette en mediemessig vanskelig situasjon. Det som i prinsippet burde vært en diskusjon rundt forholdet mellom budsjettkomiteens innstilling og VT-representantenes avsteming ble vanskeliggjort ved at det var et budsjett som valgte å kutte i studentmediene, deriblant Studvest. Å kritisere prosessen redelig blir nesten umulig, og det som i utgangspunktet kan være reell kritikk, kan bli oppfattet som et strategisk grep for å sikre seg større ressurser.

Det er også problematisk at studentmediene hvert år må dedikere sin egen ledelses arbeidskapasitet i en ellers hektisk hverdag til politisk spill opp mot kreftene vi på samme tid skal dekke. Det er ingen hemmelighet at en må lobbyere opp mot de som skal votere for å sikre seg de nødvendige midlene. Det er prinsipielt vanskelig og praktisk forvirrende både for nyhetsprodusentene og nyhetskonsumentene når vi skal stille kritiske spørsmål til studentpolitikerene og organisasjonene, samtidig som vi prøver å karre til oss nok midler for en stabil drift det neste året.

Ideelt sett burde alle student-

mediene settes utenfor prosessen vi har hver høst, nettopp fordi kontroll og dekning av ressursbevilgning er blant journalistikkens viktigste oppgaver.

Det store spørsmålet er da hvor midlene skal hentes fra, og i hvilken form. I en ideell verden kommer disse midlene fra statsbudsjettet. Men med mediebedrifter under sterkt økonomisk press, og en regjering som ønsker ytterligere kutt i pressestøtten, er dette lite realistisk.

Habilitetsproblemet oppstår også på nasjonalt plan. Det er slik pressestøtten er organisert, og det er vanskelig å gjøre det annerledes. Men der dagpressen har utallige kilder å ta fra, og en

Antisemittisk regjering?

Voldsregime på Kvarteret

Å komme med en oppsiktsvekkende insinuering i tittelen, for så å avfeie den totalt i ingressen, er noe Studvest var bedre på før. Ett eksempel finner vi i en av 1981-utgavene, hvor tittelen lyder: «Rasisme i Lånekassa?», hvorpå ingressen avklarer: «Nei, det er selvfølgelig ikke rasister i Lånekassa». Poenget var bare at det er vanskeligere for utenlandske studenter å få lån. I og for seg en god sak, men ikke så god som tittelen.

I 2002 skriver Studvest om studenten Narmin, som ble dårlig etter å ha delt en flaske vin sammen med en venninne i Stjernesalen. Hun kastet opp på klærne sine og en vakt ba henne forlate lokalet, så hun gikk på toalettet for å tørke av seg. Dette var ikke vakten fornøyd med, så han låste seg inn på doen, og bar den da halvnakne Narmin gjennom lokalet og ut på fortauet. Her måtte hun vente i en halvtime på taxi.

Av egen erfaring har vaktene roet seg et par hakk siden den gang.

Studvest nr. 4/5, 1981 Studvest 13. februar, 2002

større avstand mellom presse og politikere, er ikke dette realitetet hverken i studentbergen, eller studentoslo for den saks skyld.

Studentmediene har det fortrinnet at en slipper å tenke gevinst hele tiden. En kan bruke lang tid på å lage saker, og en kan gjøre jobben redelig, møysommelig og etisk korrekt over hele linjen. Studentmediene er også blant de få som dekker ressursbevilgningen i studentbergen nøye. Da er det synd at vi på årets viktigste dag ikke kan gjøre jobben vår med troverdigheten fullstendig i behold.

Illustrasjon: FRIDA LØFOLL

11. februar 2015

NYHET

STRENGERE EKSAMEN

•

Fuskesaken mot tidligere jusstudent Martin Seglen Baadshaug kan føre til flere eksamensvakter, færre hjelpemidler og grundigere forhåndskontroll dersom lagmannsrettens dom blir stående. Det forteller Kunnskapsdepartementet til Bergens Tidende. De skriver også at de får en «langt større bevisbyrde i slike saker» om lagmannsrettens tolkning av fuskebegrepet blir stående.

STUDVEST

Arkivfoto : JIN MAÆLAND

4

– Kan ikke gamble med sikkerheten Bergen tingrett konkluderte ved månedsskiftet med at det dyre utbedringsarbeidet på Grønneviksøren var unødvendig. SiBs direktør er glad studentenes trygghet er sikret.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO

EMIL OLAI ESPELAND

sf@studvest.no og eoe@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Hvis vi bare hadde brukt seks millioner på utbedringstiltak hadde jeg ikke sovet godt for noen uker siden da stormen raste, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), som mener at tryggheten er viktig.

Da dommen falt den 29. januar, mente retten at SiB kunne ha utbedret feilene på Grønneviksøren studentboliger for seks millioner kroner i stedet for de 130 millionene de faktisk brukte. SiB vant derfor ikke frem i sitt hovedsøksmål og kommer dermed ut av rettsaken som de store taperne.

SiB: – Overhodet ikke forventet SiB har i deres søksmål mot Multiconsult og Norsk betongindustri (NOBI) krevet opp imot 300 millioner kroner på grunn av fundamenteringsfeil på boligene på Grønneviksøren.

De fryktet at bygningene i verste fall kunne velte i storm.

Da dommen falt ble NOBI dømt for prosjekteringsfeil, mens Multiconsult ble frifunnet. Resultatet er at SiB må betale ut ni millioner totalt, i hovedsak til Multiconsult.

– Vi hadde overhodet ikke forventet at vi kunne tape på denne måten her, sier SiB-direktøren.

Ifølge retten kunne prosjekteringsfeilene blitt rettet opp på en mye enklere og billigere måte. Men SiB mener på sin side at da Multiconsult ikke lyktes med å finne ut hvordan feilene kunne utbedres, måtte SiB ta inn nye konsulenter.

– De dyrere løsningene som ble foreslått ga mye tryggere boliger, mener Knutsen.

– Retten har ikke lagt nok vekt på sikkerheten til studentene som

DYRT. SiB har brukt 130 millioner på å utbedre feil på Grønneviksøren. Nå må de betale enda mer.

skulle bo i boligene, sier han, og er glad for at SiB fulgte disse rådene og ikke de enklere løsningene som retten mener ville være tilstrekkelig.

– Vi kan ikke gamble med sikkerheten. Jeg syns retten har lagt for lite vekt på dette, sier Knutsen.

Multiconsult: – Som ventet – Vi er ikke overrasket over at retten konkluderte med at det dyre utbedringsarbeidet var unødvendig, sier Christian Nør-

gaard Madsen, administrerende direktør i Multiconsult.

Han synes det er vanskelig å si hva utfallet kan bli av en ny runde i retten.

– Rettsaken var en komplisert affære med flere søksmål og motsøksmål mellom alle partene, så vi må nesten vente med å se hvilke avgjørelser SiB velger å anke – om noen.

Har pengene Per Kristian Knutsen har tidligere uttalt at han trodde det var

mulig for SiB å motta penger fra forsikringsselskapet sitt.

– Vi kunne fått 57 millioner fra en forsikring mot prosjekteringsfeil hvis Multiconsult hadde blitt dømt for dette, og hvis retten hadde konkludert med at det var riktig av oss å handle i tråd med det som våre tekniske rådgivere anbefalte, sier han.

Nå får ikke SiB dekket noe av dette av forsikringen. Likevel vil det ikke bli noe problem å finansiere. SiB hadde i fjor et resultat på 15 til 20 millioner og kan

bruke deler av disse pengene til å dekke tapet. Knutsen mener denne dommen ikke kommer til å få dramatiske konsekvenser for studentene.

– Vi har pengene, men skulle mye heller brukt dem til å styrke studentvelferden. Å satse på nye ting kan bli vanskelig på kort sikt, sier Knutsen.

Usikkert om SiB vil anke Om SiB vil la dommen til Bergen Tingrett stå eller ikke kan ikke Knutsen svare på ennå.

STUDVEST

5

11. februar 2015

GIR SEG IKKE

• Regjeringen vil at Universitetet i Bergen (UiB) igjen vurderer et stort Vestlandsuniversitet. Dette kommer etter at Høgskolen i Sogn og Fjordane har åpnet for en gradvis sammensmelting i landsdelen, melder NRK. På torsdag vil UiB-styret ha møte om sin fremtidige strategi og spørsmålet vil da bli tatt opp som en orientering. Studvest følger saken.

FLERE SIER IFRA

ACTIONSTUDENTENE

•

Politistudentene bryr seg lite om teoretiske fag, er nesten likegyldige til politikk og samfunnsliv og er veldig opptatt av trening, skriver forskning.no. Det kommer frem i en ny studie av hva som motiverer de som søker seg til Politihøgskolen. Studentene blir tiltrukket av spenning, action, et ønske om å hjelpe og muligheten til å være en helt.

•

Studiebarometeret som ble lagt frem i forrige uke av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen lar studentene selv få si hva de synes om studiet sitt. Dette var andre år på rad undersøkelsen ble gjennomført. Mens kun 32 prosent av de spurte studentene svarte på barometeret i fjor, svarte hele 42 prosent i høst. Det skriver studentavisen Universitas.

Ankefrist ut måneden SiB har ut februar til å bestemme seg for om de vil anke eller ikke. Jussprofessor ved UiB Hans Fredrik Marthinussen mener ankespørsmålet er en «no-brainer».

– En NHH-er med bakgrunn i spillteori vil kunne fortelle at innsatsen for en ny runde i rettsalen – la oss si seks til åtte millioner i advokatsutgifter – er svinnende liten i forhold til den potensielle gevinsten på opptil 300 millioner kroner. Så det er i grunnen en «no-brainer» å ta saken til lagmannsretten nesten uansett sjanse for å vinne, sier Marthinussen.

– Hva er dine tanker om rettens avgjørelse?

– Slik jeg forstår det så har retten kommet frem til at arbeidet som ble gjennomført av Multiconsult allerede var «godt nok» og at de ikke egentlig har gjort noe feil. I bunn og grunn koker saken ned til et ingeniørspørsmål, og ikke et juridisk et.

– SiB har uttalt at domstolen ikke vektla studentenes sikkerhet nok. Kan det være hold i dette?

– Jeg kan egentlig se begge sider av saken her. Man skal selvfølgelig ikke gamble med sikkerhet, men samtidig så kan ikke et nytt konsulteringsfirma komme inn og rope alarm om de stiller for harde krav i forhold til hva som regnes for godt nok.

Om det er dette som har skjedd her, er som sagt et rent ingeniørspørsmål som ikke jeg som jussprofessor kan ta stilling til.

– Prosessrisiko og kostnad må veies opp mot hva vi kan få av å vinne, sier han, og legger til at det er en belastning å ha en rettssak gående.

– Vi bruker tid, krefter og penger på dette. Våre advokater vil komme med en anbefaling om hva vi bør gjøre, avslutter han.

UHELDIG. Siri Margrete Kleppe, HSU-styremedlem, mener årets ordning går hardt utover fagutvalgene.

Datokræsj på UiB Torsdag 5. mars arrangeres det fagkritisk dag på alle fakultetene ved UiB. Samme dato er det også åpen dag ved universitetet.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– For fagutvalgene sin del er dette veldig uheldig, sier Siri Margrete Kleppe, styremedlem i Humanistisk Studentutvalg (HSU) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Torunn Valen, leder ved seksjon av studieinformasjon og systemforvaltning ved studieadministrativ avdeling ved UiB, kryper til korset og innrømmer at dette er beklagelig.

– Det har ikke vært nok kommunikasjon mellom studentene og oss, forteller hun.

Sterk reaksjon Under åpen dag får avgangselever ved flere videregående skoler komme på besøk til universitetet for å få en liten smakebit på hvordan det er å være student. Her får de se campus, oppleve akademia og møte UiBs fagfolk.

Fagkritisk dag på sin side er en årlig, akademisk tradisjon der studenter blir satt til kritisk refleksjon. Kleppe forteller at denne dagen hele tiden har vært fastsatt, mens åpen dag i

teorien kunne blitt flyttet. Nå er det imidlertid for sent.

– Mange av fagutvalgene har arbeidet hardt for å forberede seg til denne dagen. Først og fremst er det problematisk at de faglig ansatte ikke er tilgjengelige, men i tillegg er det også svært vanskelig med romtilgjengelighet, forklarer hun.

Kleppe forteller videre at problemet har vært størst på Det humanistiske fakultet (HF) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Dette fordi det er flere fag på disse fakultetene.

Reber Roald Iversen, lederen for studentutvalget ved SV, mener universitetet ikke sender ut et godt signal når de har plassert de to arrangementene på samme dag.

– Vi studentutvalgslederne har reagert svært sterkt på dette, og sagt tydelig ifra, sier han.

Legger seg flate Seksjonsleder Valen forteller at de har sendt ut brev for å beklage. I tillegg har de vært i kontakt med flere studiesjefer ved fakultetene for å gjøre dem oppmerksom på situasjonen.

– Ting gikk litt fort med denne saken. Vi hadde en studentrepresentant med i den sentrale arbeidsgruppen, men det var ikke nok. Til neste års åpen dag, ønsker vi å ha studierepresentanter med tidlig i planleggingen også ved fakultetene. Vi skal være i tett dialog med stu-

dentene fra begynnelsen av. Da skal vi ikke ha samme situasjon.

Løsningsorientert Valen forteller at de tidligere bare har hatt åpen dag ved noen av fakultetene, mens de i år skal arrangere det på alle. Hun er klar på at det skal være mulig å få ting til å gå opp med begge arr angementene.

– Når det gjelder tilgjengeligheten til universitetets fagfolk skal vi være smidige. Vi har til nå ikke fått beskjed om at det ikke skal gå, sier hun.

Kleppe mener det er viktig å få frem at mange av de faglig ansatte har vært flinke til å jobbe med fagutvalgene for å få til en ordning.

– De har vært svært løsningsorienterte. Det er godt ettersom fagutvalgene er viktige, og det er bra med et aktivt fagmiljø for studentene, fastslår hun.

6

11. februar 2015

STUDVEST

NYHET

Mentorordningen skal bedre morgendagens Studiebarometeret 2014 viser at medisinstudenter er tildels meget misfornøyd med den faglige kvaliteten og individuelle oppfølgingen studiet tilbyr.

Tekst: MATS ARNESEN

ma@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

– Legeyrket handler om menneskekontakt. Å sitte over en lærebok på en lesesal gjør meg ikke til en bedre lege. I motsetning til andre studieretninger vil alltid møtet mellom lege og pasient være viktigst. Man blir på mange måter overlatt til seg det første året, og det er skremmende som ny medisinstudent, sier Tove Standal (25).

Hun er en av medisinstudentene på kull 13 som denne høsten har deltatt i den obligatoriske mentorordningen.

Sammen med det nye faget «pasientkontakt» er målet med mentorprogrammet å forberede medisinstudentene på sin fremtidige yrkeshverdag, og gi studentene tettere veiledning gjennom hele studiet.

Stort emosjonelt trykk Hver gruppe består av maksimalt åtte studenter, og sammen med to leger har gruppene denne høsten møttes to ganger for å utveksle erfaringer både fra studiet og yrkeslivet.

– Studentene er på vei inn i et yrke med et stort emosjonelt trykk. Mentorordningen gir studentene trygge omgivelser hvor temaer den vanlige undervisningen ikke snakker nok om kan komme i fokus. Tanker rundt verdisyn, menneskesyn, personlig utvikling og modenhet blir diskutert, og studentene kommer tett opp til forbilder som kan dele av sin erfaring, sier professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og leder for mentorordningen, Edvin Schei.

Liten fremgang fra 80-tallet I følge NOKUT sitt Studiebarometer for 2014 er medisinstudentene sterkt kritiske til både den individuelle oppfølgingen og kvaliteten på tilbakemeldingen av eget arbeid. På en skala fra 1 til 5 er skåren henholdsvis 1,5 og 2,1. Schei er ikke overrasket over misnøyen medisinstudentene har rettet mot studiet.

– Jeg mener studentene har

MENTORSTUDENTER. Gina Garre-Fivelsdal (f.v.), Tove Standal og Hanna Tangen er med i det første kullet som har obligatorisk mentorordning. – Man ser ulike måter å være lege på, sier andreårsstudent Tangen.

vært for lite kritiske til studiet sitt. Da jeg var legestudent på 80-tallet var jeg selv veldig kritisk til oppfølgingen vi fikk, og det er lite som har forandret seg siden den gang. Det er fremdeles

er blant de med høyest forventninger til studiehverdagen sin.

Og det kan godt være vi ikke har klart å innfri deres forventninger slik Studiebarometerets undersøkelse viser. Vi er opptatt av å

Jeg tror mange studenter har blitt uteksaminert uten å merke at de fikk en for dårlig utdannelse Edvin Schei, professor og leder for mentorordningen

et savn etter å bli sett og hørt. Jeg tror mange studenter har blitt uteksaminert uten å merke at de fikk en for dårlig utdannelse.

Satser digitalt Universitet i Bergen ser i disse dager på flere ulike måter for å forbedre undervisningsmetodene. Gjennom tiltak som mentorordningen på medisinstudiet og digitale læringsplattformer håper UiB-rektor Dag Rune Olsen å bedre studiekvaliteten.

– Medisinstudentene våre

endre på undervisningsformene våre, og vi håper å bruke mindre tid i forelesningssaler og mer tid til individuell oppfølging gjennom tiltak som mentorordningen.

– Kastet ut idet Tredjeårsstudent Thea Helm (22) hører til det siste kullet som ikke har hatt tilbud om pasientkontaktfaget. Hun mener studentene i kullene etter henne vil ha bedre forutsetninger for å mestre hverdagen som medisinstudent.

– Det er veldig lite individuell oppfølging de første to årene.

Man er en del av en masse på 220 studenter i en forelesningssal, med forelesere som ikke alle er like gode pedagogisk. Det er mye hardt arbeid som ligger bak det å komme inn på medisinstudiet, og så plutselig er man der og blir kastet ut i det uten at det er noen til å fange deg opp. Det store problemet med de to første årene er at man ikke kjenner på hva det vil si å være lege.

STUDIEBAROMETERET

• Studiebarometeret er en årlig landsomfattende undersøkelse av studentenes opplevelse av studiekvalitet i norsk høyere utdanning, og skal etter planen utføres årlig.

• Undersøkelsen ble gjennomført for andre gang av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

• Undersøkelsen omfatter samtlige studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt femteårsstudenter på integrerte masterprogram.

• Av de 58,000 utvalgte studentene svarte 24,600 (42 prosent). En økning fra 32 prosent (2013).

Kilde: Nokut.no

STUDVEST

7

11. februar 2015

NYHET

s leger

FOR FÅ. Elevene ved NKH sin 3D- og animasjonslinje forbereder presentasjon for TV 2. Skolen er fornøyd med elevene og tilbudet de har, men de mangler flere søkere.

NKH prøver nye veier

Kun tre av ti studenter er fornøyde – Utdanningsinstitusjonene har en vei å gå for å oppfylle Kvalitetsreformen fra 2001, uttaler Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forrige uke ble studiebarometeret lansert for andre året på rad. Nærmere 25000 studenter svarte på 80 spørsmål og resultatene bekreftet tendensene fra den første undersøkelsen. Mens arbeidsrelevans og læringsutbytte blir vurdert høyest blant norske studenter, kommer individuell oppfølging og veiledning dårligst ut.

– Dette bekrefter at det satses for lite på oppfølging og veiledning av studentene ved norske utdanningsinstitusjoner.

Her gjør ikke universitetene og høyskolene jobben sin, skriver

leder i Norsk Studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset i en pressemelding.

Mens grunnskolelærerne og ingeniørstudentene er blant landets minst fornøyde studenter, har de åtte best rangerte studiestedene alle mindre enn 1000 studenter.

På UiB kommer masterprogrammet i Geovitenskap best ut, mens journalistikkstudiet er blant studiene som blir vurdert lavest. Derimot svarte kun syv av studentene på undersøkelsen blant journaliststudentene.

– Man må alltid ta slike ting med en klype salt, og det interresante er utvikling over tid.

Men vi vet nok ikke hva som er årsaken til de forskjellige tallene, sier Røe Isaksen.

Norges Kreative Høyskole (NKH) i Bergen setter tre faglinjer på vent fra høsten av. Mangel på søkere og vrien bransje kan forklare noe av bakgrunnen.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

hch@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– Vi har tre linjer vi ikke tar opp nye studenter til på høstsemesteret 2015. Alle tre ligger innenfor det man kaller audiovisuelle linjer: 3D og animasjon, musikkdesign og fotografi. Vi prøver å få markedet til å forstå fagfokuset.

Det sier Axel Eikner, direktør ved NKH i Bergen, om de siste grepene på NKH sine faglinjer. Mens fotolinjen skal utvikles, slik Studvest tidligere har skrevet om, er det markedsføring som står i fokus på 3D og animasjon og musikkdesign. De to sistnevnte fagene har hatt for få søkere.

– Er det ikke litt paradoksalt at dere som markedsføringsskole sliter med rekrutteringen?

– Jo absolutt, men NKH har gjort det veldig bra på disse

linjene i Oslo og Trondheim. Vi har brukt de samme portalene og fremgangsmåtene, men ikke kommet gjennom her i Bergen.

Høykostnadsland På andre siden av studiene ligger jobbhverdagen. Administrerende direktør ved Raindog studios, Johannes Spilling, forklarer en del av utfordringene ved bransjen og arbeidsmarkedet som venter studentene:

– Vi jobber i et høykostnadsland i et kreativt fagfelt. Det er vanskelig med jobb. Det er en økonomisk realitet. Det er ikke så lett å leve i denne jobbverdenen.

– På mange måter konkurrerer 3D-grafikere i Norge med de som jobber internasjonalt.

Så det kan være vanskelig om vi ikke er tilstrekkelig spesialiserte, legger han til.

Usikkert resultat Mens studiene stopper inntaket av elever for et år, skal lærerne fokusere på undervisning avandreårskullet ved de toårige utdannelsene. Skolen håper å få fagene opp igjen i 2016. Men om ikke nye elever kommer til studiene, er stillingen til lærerne ved NKH mer usikre.

Hovedlærer ved 3D- og animasjonslinjen Helge Kirkaune stiller seg uforstående til at faget blir satt på pause.

– Jeg synes det selvfølgelig er veldig dumt. Når en ser på alt som foregår av bevegelig grafikk rundt oss i dag så mener jeg absolutt at dette er et viktig studie.

Jeg håper jo selvfølgelig ikke at 3D og animasjon får en mindre rolle på NKH i fremtiden.

Direktør Eikner sier seg enig i at faget er tilfredsstillende og viktig slik det ser ut nå. Han utrykker også håp om at ting skal falle på plass innen høsten 2016.

– Vi har allerede fagene på et nivå der de tilfredsstiller både bransjemessig og faglig. Vi håper og tror at markedet også vil se at vi har gode klasser med kvalifiserte studenter. Vi ønsker bredde og derfor ønsker vi å ta opp studenter til disse fagene fag igjen høsten 2016.

8

11. februar 2015

STUDVEST

NYHET

Gir studentene tilbake tilliten Den blåblå regjeringen ønsker å endre samskipnadsloven slik at studentene igjen får råderett over egen hverdag.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG ANNE SOFIE LID BERGVALL

sg@studvest.no, aslb@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Endringen av Studentsamskipnadsloven i 2013 var en mistillit til studenter. Det å si at noen vedtak er for viktige til at studentene kan ta avgjørelser på vegne av seg selv, er å si at de ikke klarer å forvalte ressursene godt nok, sier Tor Prestegard, leder i Studentsamskibnaden i Bergen (SiB).

Han er svært fornøyd med at regjeringen nå ønsker å reversere loven, som krevde to tredjedels flertall i samskipnadsstyrene for å gjennomføre såkalte «viktige beslutninger».

Dersom reverseringen blir vedtatt, vil studentene i landets samskipnader igjen kunne innføre endringer med et simpelt flertall.

Også Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, er tilfreds med endringen: – Det er et grunnleggende prinsipp at studentene skal styre sin egen organisasjon. Ønsket ikke endring Tirsdag 3. februar stilte både Senterpartiet (SP) og Sosialistisk Venstreparti (SV) seg bak forslaget om å reversere studentsamskipnadsloven. Arbeiderpartiet (AP) står igjen som eneste motstander.

– Vi vil beholde kravene for å sikre kvaliteten på vedtak i styrene, forteller Sigmund Steinnes, vararepresentant for AP i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF-komiteen).

Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for SP i KUF-komiteen, forteller at den reverseringen som nå er foreslått alltid har vært standpunktet til partiet, selv da den rødgrønne regjeringen gikk inn for lovendringen.

– Verken vi eller SV ønsket lovendringen i 2012, men måtte gi etter for flertallet, fastslår hun.

Uenighet om lovendring Kristin Vinje, utdanningspolitisk talskvinne i Høyre (H), forteller at partiet har vært imot lovendringen siden den ble gjennomført i 2013, fordi de øn-

BLI HØRT. Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, mener studentene bør få føle at de kan påvirke direkte.

sker å gi studentene tillit.

– Vi vil reversere det som ble gjennomført under lovendringen i 2013, og la studentene ta viktige avgjørelser selv, sier hun.

Vararepresentant Steinnes forteller at APs argumenter bak lovendringene fremdeles er gjeldende. Han mener på sin side at dette ikke har noe med tillit til studentene å gjøre.

– Dette er like lite mistillit til studentene som det er mistillit til det alminnelige flertall.

To tredjedels flertall er ikke noe nytt i organisatorisk aktivitet. Vi ønsker at bidragene fra, og perspektivene til, de øvrige styremedlemmene vektlegges i viktige avgjørelser for å fatte gjennomtenkte vedtak, forklarer han.

Narvik-fadesen Pengerotet hos studentskipnaden i Narvik i 2011, der styret sørget for at samskipnaden gikk

med 80 millioner i underskudd, har lenge blitt brukt under lovendringsdebatten for å vise hvor galt det kan gå. Vedtakene i denne saken var imidlertid enstemmige i styret og hadde derfor gått gjennom uansett.

APs Steinnes har inntrykk av at studentsamskipnader ofte bestreber seg i å få enstemmig styre.

– Jeg mener loven ikke nødvendigvis er problemet, men at den heller vil fungere som en sikkerhetsventil i de styrene der enstemmigheten ikke er like gjeldende, sier han.

SiB-direktør Knutsen forstår hvorfor AP stilte seg bak endringen av loven etter Narvik-fadesen. Samtidig er han kritisk til å bruke hendelsen som fundament for lovendringen.

– Det sto et enstemmig styre bak alt som hendte i Narvik. Det er spesielt at alle studentene skal måtte ta støyten for det, mener han.

Grundigere opplæring Stortingsrepresentant Wøien forteller at det i 2012 var et ønske om å endre loven for å få mer profesjonelle styrer. Hun mener imidlertid dette vil være mulig å få til på andre måter.

– Nye styremedlemmer burde få opplæring i hvordan en arbeider og forvalter sitt ansvar.

Jeg tror et større fokus på en mer grundig opplæring ville kunne bidratt til å gjøre samskipnadsstyrene mer profesjonelle.

Knutsen mener denne reverseringen er viktig. Han opplyser at de stilte seg enstemmig bak høringsforslaget som var ute i høst, og understreker viktigheten av at studenter føler de blir hørt.

– Det er klart at studentene skal ha flertall. Det er det som gjør samskipnadene unike, fastslår han.

STUDENTSAMSKIPNADSLOVEN

• Fra 1939 til 2013 hadde studentene flertall og selvråderett i samskipnadsstyrene.

• I 2013 endret den rødgrønne regjeringen samskipnadsloven slik at det kreves to tredjedels flertall for å kunne gjennomføre såkalt viktige beslutninger.

• Den blåblå regjeringen ønsker nå å reversere loven slik at studentene igjen får simpelt flertall.

Kilde: Regjeringen • I 2011 hadde studentsamskipnaden i Narvik en lånegjeld på 80 millioner og hadde gjort feilinvesteringer på 33 millioner kroner.

• På grunn av pengerotet vedtok den daværende forsknings- og høyere utdanningsminister å legge ned samskipnaden.

• Hendelsen i Narvik har blitt brukt ofte som et argument om hvor galt det kan gå.

Kilde: NRK

DEN DEN ST ST RE RE MULIGHETEN MULIGHETEN Ferdig Ferdigtiltilhøsten høsteneller ellerpause pausei studiene? i studiene?

BLIMED MEDSOM SOM BLI FREDSKORPSER! FREDSKORPSER! Mulighetene finner du på Mulighetene finner du på

www.fredskorpset.no/ung www.fredskorpset.no/ung

Som frivillig i Fredskorpset utveksles du i 4 til 10 måneder til et kvalitetssikret bistandsprosjekt i Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Du deler kunnskap, får arbeidstrening og forstår mer, både om prosjektet, og kulturen du tar del i. Slik kan du vise ungt lederskap og bli en endringsagent - i eget liv, egen organisasjon og eget lokalsamfunn.

Under og etter utvekslingen får du:

INTERNASJONAL ERFARING ARBEIDSTRENING PRAKTISERT ANDRE SPRÅK NY KUNNSKAP

Fredskorpset er en del av statens utviklingspolitikk.

Hvert år gjør 600 unge mennesker en forskjell gjennom Fredskorpset.

Nå utlyser vi høstens prosjekter, med søknadsfrister fra og med 1. februar. Alle stillinger finner du på Facebook og våre hjemmesider.

facebook.com/fredskorpset

WWW.FREDSKORPSET.NO

Studvest-halv.indd 1

08.01.2015 13:50:07

Ser du noe?

Hører du noe?

TIPS OSS

tips@studvest.no

10

11. februar 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Dagens tiggedebatt er som et ekko

VARIERT. – Nordmenns syn på tigging har vært veldig varierende. Ulike former for tigging har blitt sett på som enten «verdig» eller «uverdig», men grensen mellom det verdige og uverdige har alltid variert, sier Frode Ulvund.

FRODE ULVUND Alder: 46 år.

Om: Førsteamanuensis i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap på UiB. Aktuell: Forrige uke skapte den sittende regjeringen heftig debatt da de foreslo å kriminalisere både tigging og dem som hjelper tiggerne. Det hele endte med at Senterpartiet ikke ville stemme for et nasjonalt tiggeforbud, og dermed hadde ikke regjeringen tilstrekkelig støtte for forslaget i Stortinget.

Justisdepartementet stoppet med det hele prosessen med å innføre tiggeforbud.

Det han foreslo er egentlig ganske likt som det som stod i dagens lovforslag

Førsteamanuensis i historie, Frode Ulvund, mener argumentene i dagens tiggedebatt er de samme som for hundre år siden.

Tekst: ELISE KRUSE

ek@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Hvilken periode vil du si det var enklest å være tigger i Norge?

– I middelalderen. Den katolske kirken stod sterkt og hadde egne munkeordener som baserte seg på tigging eller almisse.

Det å leve av almisse og donasjon skulle peke tilbake på Jesus som på mange måter også var en såkalt «løsgjenger», eller tigger.

Før reformasjonen var almisser en måte å betale seg inn i himmelen på, og på den måte en fordel for både tigger og giver.

– Når vil du si det var vanskeligst å tigge?

– På 1700- og 1800-tallet. Etter reformasjonen ble aksepten for tigging ekstremt liten. Religion ble privatisert og det var ikke

lenger like attraktivt å hjelpe tiggere. Det å arbeide og være flittig ble et ideal. Tiggerne havnet på den måten på utsiden. Man fikk flere instrumenter for å disiplinere tiggingen, slik som regionale fattiglover og såkalte tukthus, hvor de fattige skulle arbeide og lære seg å bidra. På 1800-tallet fikk vi den første nasjonale fattigdomslovgivningen med fortsatt forbud mot tigging og løsgjengeri.

– Hvem fremmet forbudet?

– Blant annet Norges fremste jussprofessor på slutten av 1800-tallet, Bernhard Getz. Han snakket hovedsakelig om den aggresive tiggingen som gjerne omhandlet dem som gikk fra hus til hus. Det han foreslo er egentlig ganske likt som det som stod i dagens lovforslag.

Fokuset var særlig på den som bruker andre til å tigge for seg.

Kom man i nød skulle det være lov, med politiets tillatelse. Hvis man tigget uten tillatelse var straffen fengsel. Getz fikk gjennomslag for synet sitt, og i 1907 ble loven iverksatt. Den stod helt til 2005. Men om ikke vi kan kalle forbudet mot tigging

en «sovende» paragraf var den i alle fall lite brukt. Veldig få ble dømt.

– Kan man kjenne igjen argumentene i dagens debatt?

– Ja, absolutt. De som var for et forbud mente da som nå at tigging var et skalkeskjul for organisert kriminalitet. De mente dette var mennesker som ikke stilte seg som arbeidskraft, og ikke var i nød, men derimot tjente godt på tiggingen.

De som var imot kalte det hele barbarisk, og mente dette var fattige mennesker i nød som fortjente å bli behandlet skikkelig. Debatten i dag er som et ekko av debatten da.

– Har det alltid vært de samme som har tigget?

– I dag er det hovedsakelig romfolk og rusmisbrukere som tigger. For hundre år siden var det også mange rusmisbrukere, men det var også mange flere fattige fra arbeiderklassen. I tillegg hadde man dem man kalte «fantefolk» slik som sigøynere og tatere, som minner om dagens romfolk. Det mange har vært og er skeptisk til er tig-

gere som kommer utenfra. På 1700-tallet kjente man gjerne mange av den som tigget, derfor var det mer akseptert. Fattigdomsomsorgen var lokal, og man følte på en plikt til å hjelpe dem som trengte det. Men med en gang det kom noen utenfra sognet sendte man dem tilbake eller jaget dem videre.

– Er dette en evigvarende debatt?

– Som nå ble det sagt for hundre år siden at «det er ingen grunn til å tigge lenger». Men noen faller utenfor uansett. Å avskaffe fattigdom er en avansert affære både i fortid, nåtid og i fremtiden. Den stadige internasjonaliseringen gjør det naturlig at upriviligerte søker områder med større velstand, blant annet for å tigge. Mange er marginaliserte og «utenfor» av ulike grunner, og det er vel utopisk å tro at ingen vil se på tigging som en utvei, av nød eller andre grunner, like lite som at dette ikke vil bli møtt med misnøye og sett på som uønskelig.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

11

11. februar 2015

SPORT

Stortrives som toppidrettsstudent

STENGER BURET. Lars Eggen Rismark (blått) bruker mye av tiden sin på å prøve å redde skudd for Fyllingen Håndball.

Stå opp, trene, studere, trene, legge seg. Slik ser en helt vanlig dag ut hos Fyllingenkeeper og byggingeniørstudent Lars Eggen Rismark (23).

Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN

sbe@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Det er klart det er krevende, men så lenge jeg trives så godt med begge deler ser jeg ikke noen grunn i å legge det ene fra meg, sier Eggen Rismark som er inne i sitt første år både som keeper i Fyllingen Håndball og som student på Høgskolen i Bergen (HiB).

Får tilrettelegging HiB har en avtale med Olympiatoppen om tilrettelegging for

toppidrettsutøvere, der utøvere må dokumentere sin toppidrettsstatus. Den statusen har Eggen Rismark fått.

– Jeg er takknemmelig for at HiB tilrettelegger for at jeg skal lykkes i idretten min. Jeg gikk blant annet glipp av en eksamen før jul når jeg var i Tyrkia med landslaget. Det var ikke problematisk i det hele tatt, forteller Eggen Rismark.

Eggen Rismark trener rundt 20 timer håndball og kan bruke nærmere 30 timer i uka på skolearbeid. Man kan trygt si at han lever et hektisk liv.

– Det er to ting jeg må være god på for å få alt til å gå rundt: Jeg må planlegge godt og så må jeg være effektiv i skolearbeidet.

I tillegg spiller matinntak og hvile en stor rolle. Å få nok søvn er kanskje den største utfordringen, mener han.

– Et annet problem er hvis

jeg er borte på landslagssamling en uke og må ta igjen alt det de andre har gått gjennom den uka.

Det å føle at man henger litt etter kan være tøft til tider.

viktigst for øyeblikket, men det kommer en tid etter håndballkarrieren også. Da er det fint å kunne være litt i forkant med studiene, mener han.

Det kommer en tid etter håndballkarrieren også. Da er det fint å være i forkant med studiene Lars Eggen Rismark

Tenker på fremtiden Han blir sett på som en av de mest talentfulle keeperene i landet, men han lar ikke det bli en hvilepute. Han er fullt klar over at man ikke kan leve av å spille håndball i Norge.

– Det er ikke lønninger på nivå med fotballspillere i håndball. Vi er nesten nødt til å ha noe å drive med ved siden av.

Derfor passet det perfekt for meg å begynne med studiene da jeg flyttet til Bergen i sommer.

– For meg er håndballen

Han mener at det å måtte prestere på to ulike arenaer har flere fordeler, og at det styrker ham både som idrettsutøver og student.

– Jeg synes det er veldig behagelig å ha to ting å lene seg på. Hvis jeg har tung periode på håndballbanen kan jeg få mestringsfølelse på skolen. Dette går selvfølgelig også motsatt vei.

– Føler ikke at jeg ofrer noe Toppidrettsutøvere får ofte spørsmål om hvor mye de føler

at de ofrer ved å legge time etter time i trening hver uke. Selv om Eggen Rismark lever et helt annet liv enn de fleste studenter føler han ikke han han ofrer noe.

– Nei, egentlig ikke. Det er klart det ikke blir veldig mye festing, og jeg kan for eksempel ikke dra på ferie når jeg vil, men det var jeg fullt klar over da jeg søkte om studieplassen.

Jeg føler ikke at jeg ofrer noe når jeg driver med det jeg har mest lyst til, sier 23-åringen, som har følgende råd til andre idrettsutøvere som lurer på om de skal studere ved siden av:

– Vær strukturert og disiplinert og gå inn med en positiv innstilling. Det er ikke noe problem hvis det ikke går. Da har du i hvert fall prøvd.

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND LEMAITRE • HANNE KOLSTØ • O.MARTIN • VELFERD

GATSBY GALORE I REGI AV VESTLANDSK SELSKABSORKESTER PÉTUR BLONDALEN • SPEAKEASY ELECTRO SWING • ATELLA • JUNGSTER & KOSOSURU

MANDAG

TORSDAG

KNUT JØRGEN RØD ØDEGAARD HANNE KOLSTØ • POESIAFTEN MIKROMANDAG XL

FILMQUIZ • SPEAKEASY ELECTRO SWING JUNGSTER & KOSOSURU • GRIEGAKADEMIET GATSBY GALORE I REGI AV VESTLANDSK SELSKABSORKESTER (MED STØTTE FRA NORSK JAZZFORUM) • STJERNEGULV M BLAH BLAH WOOF WOOF

TIRSDAG JUBILEUMSQUIZ • O.MARTIN • STANDUP ØYVIND MORKEN • KORKVELD MED BLAK, SIRENENE OG MANNSKORET ARME RIDDERE I STORELOGEN

ONSDAG LUNSJ MED FRANK OG BERNT YOUTUBE-THROWDOWN LEMAITRE • MICETRO

FREDAG KLUBB • CABARET • STJERNEGULV RALPH MYERS AND THE JACK HERREN BAND I TEGLVERKET

. .

.

.

JUBILEUMSUKEN #kvarteret20 FOR MER INFORMASJON SJEKK KVARTERET.NO

14

11. februar 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Susann Strømsvåg @Susannstro Kveldens selvpining: sitter på bakbenken uten talerett når #sphib diskuterer forslag til arbeidsprogram.

Linnea R. Jensen @LinneaRJensen Fant nettopp ut at genseren jeg i ett år trodde var brun faktisk er grønn. #fargeblind

Fuchsia Blix‫‏‬ @fuchsiablix Ser på damer gamle flammer har dumpet meg for og tenker på katten min som alltid har tilgang på rent vann men insisterer på å drikke av dass

Magnhild Antiblogger‫‏‬ @antibloggeren Problemet m Norge er at du ikke kan saksøke noen for uforutsigbart trappetrinn når du vrikker ankelen i fylla #fml

Karen Golmen ‫‏‬ @KarenGolmen Idag har jeg lært at nordmenn flest er så rike at vi kjøper matkasser, vaskehjelp og hytte på fjellet, mens vi gjemmer formuen i Sveits.

Diddy Gonzales @Diddsney *huset brenner* *får panikk* *husker ikke nr til brannvesen, bare nr til Kykkelikokos* *dør mens jeg deltar i søppelsorteringkonkurranse*

Steinar Sagen ‫‏‬ @SteinarSagen Høres litt chillere ut å være polarminister enn justisminister.

Frank Rossavik ‫‏‬ @rossavik Er det egentlig noe bra med verden for tiden?

Spør for en bekjent.

Thorbjørn Borlaug @tkborlaug Hvorfor kjøper folk kokosvann?! Det smaker jo pøkk!

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Motivasjonsbrev – ett av mange tiltak MOTIVASJONSBREV ODDRUN SAMDAL VISEREKTOR FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Takk til Bente Todnem for interessante refleksjoner i Studvest omkring bruk av motivasjonsbrev for å forebygge frafall ved UiB. Fra rektoratet ønsker vi å utdype hvorfor og hvordan vi eventuelt vil vurdere å innføre en slik ordning.

På hvorfor-siden har vi så langt tenkt at motivasjonsbrev kan tjene to funksjoner. For det første vil elevene bli mer bevisste på hvorfor de setter akkurat det studiet som førsteprioritet. Det å skrive et slikt brev kan da bidra til å styrke studentenes egne tanker om at de har valgt rett og dermed forsterke motivasjonen de tar med seg inn i studiet. Alternativt kan

brevet tydeliggjøre for studentene at de kanskje bør velge noe annet som sitt førstevalg.

For det andre vil innføring av et motivasjonsbrev styrke sammenhengen i rekrutteringssystemet. Vi ser at arbeidet med å skrive motivasjonsbrev bør inngå i videregående skoles støttesystem, og elevene bør få innføring i hvordan et slikt brev kan skrives. For at rådgivere og andre skal kunne være best mulige samtalepartnere for elevene omkring valg og argument for valg av utdanning, må de ha god kjennskap til utdanningene vi tilbyr ved UiB. Her må vi tydeliggjøre vår egen profilering av studiene slik at det blir lettere å skille mellom studier som kan se like ut, for eksemple innen samfunnsvitenskapelige fag.

Når det gjelder hvordan, har vi foreløpig tenkt følgende scenario:

1) studenten skriver et motivasjonsbrev, på for eksempel 200 ord, for studiet de setter på førsteprioritet 2) brevet har ingen poenggivende funksjon ved opptak, og er frivillig 3) et par uker inn i studiet vil alle studenter bli bedt om å skrive et nytt brev som uttrykker deres forventninger til studiet og hvordan studiet så langt innfrir disse 4) undervisere bruker disse brevene til å avklare faglige forventninger og bidra til å styrke studentenes motivasjon 5) ved en eventuell mentorordning vil dette bli et viktig referansepunkt til samtale første semester, noe som kan gjøre dette møtet mer forberedt og givende 6) evaluering av ordningen både underveis og etter tre år for å se

om den fungerer etter intensjonene Motivasjonsbrevet er først og fremst et rekrutteringstiltak som har som mål at studentene skal gjøre et best mulig studievalg, og vil løse lite uten å se det i sammenheng med andre tiltak. For å sikre gjennomføring og mindre frafall fra studiene har UiB ansvaret for å tilrettelegge for gode faglige og sosiale rammer på alle læringsarenaer gjennom studieløpet. Det gis stor prioritet.

Vi er fortsatt på tankestadiet og åpne for gode innspill på hvordan motivasjonsbrevet kan brukes best mulig, eller hvorfor ideen bør skrinlegges.

og oppfølging av studentar skal bli best.

Universitetet i Bergen bør saman med resten av universitets- og høgskulesektoren vere ein aktiv pådrivar for ei reform av rettleiinga i norsk utdanning.

Det er i møte med rettleiarar på ungdomsskular og vidaregåande skular, landet over, at studentane vert kjent med høgare utdanning og startar prosessen med å velja karriereveg. Det skjer ikkje gjennom at ein skriv eit

standardisert motivasjonsbrev i hu og hast og slenger med søknaden til Samordna opptak før fristen går ut.

S o m l e i a r av S t u d e n tparlamentet ynskjer eg å signalisera at eg er svært motivert til å halda fram med å bidra i dette arbeidet.

Dette innlegget vart diverre litt mangelfullt – det blir ofte slik når ein berre har 200 ord.

forbundet med oppsigelse. Faste ansettelser er målet for enhver arbeidsgiver, da bedrifter bruker mye tid og ressurser på å lære opp nyansatte. Samtidig kan det være risikofylt for enkelte bedrifter å ansette flere. En midlertidig ansettelse kan redusere denne risikoen.

For det andre kan midlertidige ansettelser fungere som et springbrett inn på arbeidsmarkedet og en fast ansettelse, og være med på å innhente arbeidserfaring. Særlig nyutdannede burde være begeistret for flere midlertidige ansettelser.

For disse går ikke skillet mellom midlertidig eller fast ansettelse, men mellom ansatt eller arbeidsledig. Personlig ville jeg valgt førstnevnte. Svakheten til de fleste nyutdannede er mangelen

på arbeidserfaring, midlertidige ansettelser kan gi nettopp dette.

Dersom LO hadde lest forslagene til regjeringen, istedenfor å streike, hadde de skjønt at endringene ikke vil «rasere» det norske arbeidslivet. Norge trenger en mer fleksibel arbeidsmiljølov for å møte morgendagens behov, midlertidige ansettelser kan være med å bidra til nettopp dette.

Eit brev om motivasjon MOTIVASJONSBREV

William Amundsen ‫‏‬ @wamundsen Skal se film med kjæresten. Noen som har en bra kjæreste å anbefale?

STUDVEST

TOMMY AARETHUN LEIAR, STUDENTPARLAMENTET VED UIB.

Kjære Oddrun, Eg veit ikkje om eg er tilstrekkeleg motivert til å svara deg, men her kjem 200 ord om kvifor ein bør fokusera på andre tiltak enn motivasjonsbrev.

For det fyrste trur eg ikkje dykk skal undervurdera refleksjonen som framtidige studentar

allerede gjennomgår i forkant av studievalet. Det er ikkje slik at fleirtalet av norske studentar sit og kastar terning om kva dei skal studera klokka 23.59 kvelden før søknadsfristen går ut.

Me ynskjer oss eit universitet som er offensivt ute i rekrutteringsprosessen. Alle fakulteta bør senda førelesesarane ut som gjesteførelesarar ved vidaregåande skular. Land og strand bør studentar få høyra om universitetet i vest, som på digitalisering

Ansatt fremfor arbeidsledig!

ARBEIDSMILJØLOVEN MARIA RODNOVA STYREMEDLEM I HØYRES STUDENTER BERGEN.

Endringene i a rbeidsmiljøloven, foreslått av regjeringen med arbeids og sosial-minister Robert Eriksson i spissen, har vært et hett tema helt siden endringene ble fremmet i fjor sommer. Den siste tiden har arbeidsmiljøloven nok en gang kommet på dagsordenen, denne gangen med skremselspropaganda fra venstresiden.

Endringene dreier seg blant annet om en oppmykning av regelverket knyttet til midlertidige ansettelser. 600 000 står helt eller delvis utenfor arbeidslivet i dag, dette antallet må ned.

Venstresiden var tidlig ute med

å kritisere regjeringens forslag, riktignok uten å komme med noen forslag selv. Kritikken mot flere midlertidige ansettelser, blant annet fra LO, har vært større usikkerhet for arbeidstaker og at hovedregelen om at faste ansettelser skal gjelde, svekkes. LO har til og med oppfordret sine medlemmer til streik. Dette er å blåse saken ut av proporsjoner. Kritikken som har kommet frem er høyst overdrevet og ufortjent da midlertidige ansettelser vil føre med seg mye positivt, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

For det første vil det skape en lavere terskel for småbedrifter og gründerbedrifter å ansette flere arbeidere uten å føle på risikoen en fast ansettelse måtte medbringe, for eksempel kostnader

Kardemommelovliberal

16

Andreas Rekdal Tekst

Katarina P. Aarsnes Foto

ar@studvest.no

kpa@studvest.no

– Narkotikapolitikk som dreper På Dragefjellet sitter det en jussprofessor som bruker lunsjpausen til å be statsministeren om å skamme seg på Twitter. I januar skrev han kronikken «Je Suis Max Hermansen?» i BT, til støtte for Pegida-frontmannens rett til å uttale seg islamofobisk uten å miste jobben.

Han gir også juridiske råd til EmmaSofia – en ideell organisasjon som blant annet arbeider for å øke tilgangen til kvalitetskontrollerte psykedeliske stoffer.

Kort oppsummert er Hans Fredrik Marthinussen skeptisk til autoriteter. Bak den skarpe pennen sitter det en mann med Chuck Norris-t-skjorte og et fandenivoldsk, gutteaktig glis.

«Professor Ropert» – Jeg elsker å være på Twitter, sier 36-åringen som i enkelte sirkler har pådratt seg kallenavnet «professor Ropert».

– Det er et nytt fora for å føre en offentlig diskusjon på en måte som gir alle litt lettere tilgang til maktpersoner.

Marthinussen, med sin professorstilling å vise til, vedgår at han nok har bedre tilgang til de tvitrende makteliter enn de fleste.

For han var det aldri tvil om at det var jurist han skulle bli. Bestefaren var førstelagmann i Bergen, og både faren og hans yngre bror er advokater.

– Jeg har egentlig aldri vurdert noe annet, skal jeg være helt ærlig.

Men halvveis i jusstudiet ved Universitetet i Bergen, etter noen sommerjobber hos forskjellige advokatfirma, oppdaget han at det var den akademiske siden av jussen han var mest interessert i. Han fikk publisert en artikkel i et akademisk tidsskrift, og siden har han fortsatt med det.

Verdier overstyrer fornuften Jusstudiet var også der Marthinussen utviklet det liberale verdenssynet som siden har blitt hans signatur. Han er skeptisk til maktkonsentrasjon fordi han mener tradisjoner og verdier ofte overstyrer fornuft i politikken. Som eksempel bruker han forbudet mot khat – et mildt stimulerende stoff som er tillatt i deler av Afrika og Midtøsten, men klassifisert som narkotika i store deler av den vestlige verden.

– I somaliske miljøer er khat det kulturelt aksepterte rusmiddelet. Det er mye mindre skadelig, og mye mindre vanedannende enn alkohol, men den største forskjellen er at de som tygger khat ikke banker kona eller ungene sine, eller slår ned folk på byen, forklarer jussprofessoren.

– Men når somaliere kommer til Norge, så sier vi: «Nei, hvis du vil ha rus, så får du holde deg til alkohol som oss andre».

En oppgitt Marthinussen beskriver det hele som sinnsykt.

– Jeg klarer ikke å forstå hvordan politikere kan opprettholde et slikt system. Det er klart at det gjør noe med tillit, og fører til et ønske om å begrense politikernes makt.

– Politikerne tøyer grunnverdier Marthinussens ønske om å begrense denne makten har spesielt meldt seg under den nåværende regjeringen. Han mener de blåblå utviser en særdeles stor vilje til å overprøve etablerte rettsprinsipper for å få gjennomslag for egen politikk.

– For meg som sitter og utdanner jurister, er det provoserende å se på at regjeringen utviser så lite respekt for demokratiets grunnregler.

Som fremste eksempel trekker han frem FrP-leder Siv Jensens villighet til å sette menneskerettighetene til side for å få mulla Krekar i forvaring, som hun stod ved i et intervju for TV2 i januar.

Ikke bare Krekar Men ifølge jussprofessoren er ikke dette fenomenet begrenset til spørsmålet om Krekar. I fjor debatterte han med Høyres Bent Høie i Aftenposten da sistnevnte ønsket å innskrenke yttergrensen for abort uten å endre loven.

– Ifølge abortloven bortfaller retten til abort først når et foster er levedyktig. Derfor ville Høie si at alle fostre skulle regnes som levedyktige fra 21. uke.

– Det har han ikke støtte for i medisinen, men man prøver å endre loven uten å gå til Stortinget fordi man etter reservasjonsstriden vet at det hadde blitt baluba om man kom til Stortinget med innskrenking av abortloven.

For meg som sitter og utdanner jurister, er det provoserende å sitte og se på at regjeringen utviser så lite respekt for demokratiets grunnregler Han trekker også frem Sylvi Listhaugs instruks til Landbruksdepartementet om ikke å håndheve priskontrollen på landbrukseiendommer, og forsøket på å liberalisere snøscooterkjøring i norsk utmark med medhold i lov om forsøk.

– Man drar loven lenger og prøver seg frem fordi man ikke har flertall i Stortinget. Det er mange eksempler på kort tid.

– Dødsstraff for noen I januar tvitret Marthinussen til tidligere Arbeiderpartipolitiker Mina Gerhardsen at hennes narkotikapolitikk «er dødsstraff for noen».

– Man faller tilbake til argumenter som «det handler om verdier». Men hver gang noen tar en falsk ecstasytablett som de dør av – og der har Norge et av de høyeste tallene i verden – så er det et meningsløst dødsfall som kunne vært unngått. Hvis man hadde kjøpt sånt på apoteket, så hadde man visst hva man fikk, sier Marthinussen.

– Det å ha politikere som er villige til å ta livet av folk for å sende et signal, det er tungt, altså.

Også tyngre stoffer mener han med fordel kunne blitt avkriminalisert. Erfaringer med statlig utdeling

av heroin til tunge misbrukere i Sveits og dekriminalisering av heroin i Portugal burde gjøre tilsvarende programmer til en «no brainer», sier han.

Heroin på apoteket – Nyrekrutteringen faller fordi du fjerner rusmiljøene.

En langer i Nygårdsparken er jo høyst interessert i å få en femten år gammel jente til å forsøke, så hun kan bli kunde. Det blir en helt annen ting om det offentlige deler ut heroin på apoteket til tunge rusmisbrukere.

Marthinussen påpeker at brukerne heller ikke er de eneste som lider. Forbud mot bruk av narkotiske stoffer har ikke stanset etterspørselen, som per i dag møtes av internasjonale kriminelle organisasjoner. I Mexico er myndighetene og narkokartellene i åpen krig mot hverandre, og tusenvis av uskyldige liv går tapt hvert år.

– Det er helt uforståelig at vi ikke tar grep, sier han med et sukk.

– Legalisering og regulering av rusmidler er det største vi kunne ha gjort for å gjøre samfunnet vårt bedre over natten. Derfor bidrar jeg der jeg kan.

Uttaler seg om absolutt alt Sammenliknet med sine kolleger er nok Marthinussen mer villig enn de fleste til å trå utenfor egen spisskompetanse. Til sitt forsvar sier han at de juridiske spørsmålene som ender opp i vinden som regel er såpass ukompliserte at enhver jussprofessor bør kunne uttale seg om dem.

– Nå har vi jo en regjering som knoter ganske mye med jussen, så det er relativt lett å være med i debatten hvis man vil, sier professoren.

– Men hvis jeg av og til tråkker feil, så får jeg egentlig bare leve med det.

Men om kollegene ved Det juridiske fakultet er misfornøyde med den offentlige rollen han har tatt på seg, så gir de iallfall ikke uttrykk for det. Med unntak av noen fleipete kommentarer i hyggelig lag, har Marthinussen aldri fått negative tilbakemeldinger.

– Vi har et fakultet hvor folk gleder seg over hverandres suksess, og man bygger hverandre opp, sier han.

Kardemommelovliberal Men selv om Marthinussen er skeptisk til verdibasert politikk, er det umulig å komme fra at vi alle har våre urokkelige prinsipper.

– Jeg er kardemommelovliberal, forklarer han, og siterer lovverket fra Torbjørn Egners utopiske bystat.

– Man skal ikke skade andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Foto: JARLE HOVDA MOE

20.02 Jubileumscabaret

25.02 Mary & Max

11.03 Close-Up

13.03 Santouri

15.03 The Secret of the Grain

18.03 White Material

27.03 Susperia

05.03 Returokratiet

10.03 Stordata

11.03 Tapt historie

12.03 Alle skal med - på deltid

13.03 Grungforelesningen - Øyvind Eggen

10.05 Samlerne og jeg

07.04 Lars Svendsen, er foredraget

10.04 Carnival Kids

27.03 The Megaphonic Thrift

13.03 Jonas Alaska

27.02 Black Debbath

26.02 Dig Deeper

13.02 Tommy Tokyo

ASF

06.05 Modal Jazz

25.04 Til stjernene og forbi

23.04 Frihetsduellen

Seksualitet og sjalusi

22.04 Det Litterære Kvarter:

andre guddommar

21.04 Kvantitativ transcendens og

21.04 Frukost med Frank

17.04 Bryggeløs byvandring

16.04 Til Dovre selges

15.04 MMA: Når vold blir sport

15.04 A Night of Free Improvisation

14.04 Thoriumbonanza

09.04 Aarebrot: Krig på 200 minutt

08.04 Nutt’s Narco Politics

15.05 Lasse & Geir

13.05 The Fire Within

06.05 Days of Heaven

26.03 Partidebatten KrF: Verdimonopolet

ferdig snart?

03.05 Norsk kortfilm-kveld

25.03 En psykopat på tronen

24.03 Et liv i snus og dus

sine tidligere liv

03.05 Talerør

29.04 Onkel Boonmee som kan erindre

when I see it

29.04 Micetro

26.04 Døden i Venedig

19.03 Porno eller erotikk: I know it

27.05 Micetro

13.05 Micetro

09.05 Helhus

22.04 Jubileums-Åpen Scene

19.04 Sykkeltyvene

18.03 Music and Technology

15.04 Jubileums-Micetro

12.04 Briller

11.–24.04 Alice i Eventyrland

10.04 Poesiaften

09.04 Åpen Scene

01.04 Micetro

28.03 Lonform-impro forestilling

26.03 Open Mic

18.03 Micetro

13.03 Poesiaften

04.03 Micetro

28.02 Tirsdagsimpro forestilling

26.02 Åpen Scene

17.03 Black Power

29.03 Star Wars-maraton

06.03 FETT - I Shot Andy Warhol

04.03 Spillmusikk: Fra 8-bit til symfoni

om bistand med bismak

06.03 FETT - Watermelon Woman

03.03 Norsk rettskultur - og rettsleg ukultur

04.03 FETT - Stories We Tell

01.03 Benny’s Video

14.02 Wanderlust

16.–20.02 Kvarterets jubileumsuke

27.02 Lord of Dogtown

12.02 Silent Disco

Vestlandsdebatten

18.02 Micetro

13.02 Jumanji

12.02 Studentersamfunnet og NRK:

16.02 Poesiaften

11.02 Murderball

11.02 Valentine Warm-Up

IMMATURUS

FILMKLUBBEN

SAMFUNNET

21.05 TBA

16.05 Helhus

14.05 TBA

30.04 Dag Sørås

23.04 Daniel Kvammen

16.04 Kid Astray

26.03 TBA

20.03 Anja Elena Viken

14.03 St. Paddy’s Helhus

12.03 TBA

05.03 TBA

26.02 The Fjords

12.02 Billie Van

RF

14.06 Cannibal Corpse

17.04 Marky Ramone

27.03 Warp Riders

21.03 Kåre & The Cavemen

19.03 Tuba Tuba

13.03 Ine Hoem

12.03 Broen - Releasekonsert

06.03 Comet Kid

05.03 Wango

28.02 Razika + Honningbarna + U18 Konsert

26.02 Psyence Fiction

20.02 Ekkolodd slippkonsert + Lumikide

Line Stokland Røthing

19.02 Siri Nilsen + support:

14.02 Spidergawd + Bergen Psych Fest DJs

13.02 The Dogs + support: Les Punx

12.02 Tomorrow We Move To Hawaii

HULEN

Kulturv책ren 2015

STUDVEST

til de respektive programmene etter hvert.

* Flere datoer og arrangementer kan bli lagt

p책 Kvarteret med mindre annet er nevnt.

og Bergen Filmklubb-arrangementer er

* Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet-

* ASF = Aktive Studenters Forening.

* RF = Bergen Realistforening.

STUDVEST Foto: JARLE HOVDA MOE

17

FRITTALENDE. – Frp-politiker Ulf Leirstein hører ikke hjemme på Stortinget, sier Hans Fredrik Marthinussen. – Det kan du bare sitere meg på.

18

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Ostesyndrom MICKAËL PIERRE ADATO

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i Norge

1 Hva heter FNs første generalsekretær?

Dagen jeg ble spurt om å skrive korrespondenten er endelig kommet. Er det tegnet på en vellykket integrering?

2

8

15

Hvilket tilnavn har ettertiden gitt kong Håkon Adelsteinsfostre?

Litteratur: Hvem innførte uttrykket «Storebror ser deg» («Big Brother is watching you»)?

Hva heter hovedstaden i Malaysa?

3

9

16

Hvem eide skipet Ormen Lange?

Hva het den siste boken til Knut Hamsun?

Og i Sudan?

4

10 Hvem skrev romanen «Seierherrene»?

17

Hva het den tyske feltmarskalken som ble kalt «ørkenreven»?

Hvilken amerikansk delstad prises av gruppen Lynyrd Skynrd?

5

11

18

Hvem avla den olympiske utøvered under OL på Lillehammer?

Hvor lever vombaten?

Hva het vokalisten i The Doors?

12 Hva spiser koalabjørnen?

6 I hvilken idrett arrangeres Giro d’Italia?

19 Hvem hadde en kjempehit med «Good Vibrations»?

13 Hva er hovedspråket i Mexico?

7 I hvilken idrett er det mulig å gjøre en «home run»?

20 Hvilket land kom gruppen Kraftwerk fra?

14 Hvilket land tilhører de baleariske øyer?

Svar: 1. Trygve Lie 2. Den Gode 3. Olav Tryggvason 4. Erwin Rommel 5. Vegard Ulvang 6. Sykling 7. Baseball 8. George Orwell i romanen «1984»

9. Paa Gjengrodde Stier 10. Roy Jacobsen 11. I Australia 12. Eukalyptusblader – stort sett bare det 13. Spansk 14. Spania 15. Kuala Lumpur 16. Khartoum

17. Alabama («Sweet Home Alabama») 18. Jim Morrison 19. The Beach Boys 20. Tyskland

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

LØRDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Det er ikke lett å bosette seg i et annet land når man har fordommer og vaner. Spesielt når man er fransk. Første gang jeg var på supermarkedet i Norge, skjønte jeg at dette landet skulle gi meg mange merkelige opplevelser.

Første forbauselse: Jeg merket at den norske osten selges i meget små emballasjer.

Eventyret har nettopp begynt, tenkte jeg. Jeg skulle leve i Bergen som utvekslingsstudent i et år. Et år med ost i små emballasjer. Kunne det være mulig?

Plutselig dukket det et spørsmål opp i mitt forvirrede hode: Var nordmenn akkurat som ost? Med det mener jeg isolerte og begrensede, akkurat som osten i osteemballasjen. Med ett følte jeg meg veldig alene. At jeg nettopp hadde sidestilt bergensere med plastemballasje, stod det klart for meg at jeg var annerledes – jeg ble rammet av «ostesyndrom». Alle var like, alle hadde på seg regnjakke og gummistøvler. Alt var standardisert, unntatt jeg, den desperate studenten på utveksling, som lette etter ost og mennesker uten emballasje.

Før jeg kom til Norge, hadde lært meg norsk både på videregående skole og på universitetet. Det var i alle fall det jeg trodde. Jeg hadde blitt opplært til at bokmål var den suverene målform, men da jeg gikk rundt i en norsk matbutikk for aller første gang, forsvant med ett all min språkkompetanse.

Mannen bak kassen spurte om jeg ønsket kvitteringen, men det forstod jeg ikke fordi han snakket «bergensk». Hva i alle dager var bergensk for en målform?

Han ble irritert over at jeg ikke skjønte hva han sa, og gjentok spørsmålet sitt på engelsk. For et nederlag! Det var som om hele min sjel brente i et helvete så varmt at det så ut til at hele byen skulle bli rammet av min innerste brann. Jeg var rasende. Jeg hadde nettopp tapt første runde.

Jeg går på nordisk og setter stor pris på at mitt språk skal være perfekt og at engelsk på ingen måtte skal brukes, selv i ekstrem nød. Jeg vil se ut som en nordmann. Jeg vil uttrykke meg som en nordmann. Jeg ønsker å være nordmann i ett år. Er det ikke det integrering handler om?

Jeg bestemte meg for å flykte fra butikken, vekk fra dette bergenske helvetet. Jeg tenkte på en fornærmelse på fransk, og glemte da min kjære kvittering. Ja, det skulle ta tid å bli bergenser.

19

STUDVEST

EKSPONERT

SEILIE BJØRDAL Fotoredaktør

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Motebildet på Fiji er ganske eintydig.

20

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Lun salat med ovnsbakte rotgrønnsaker og blåmuggost

M AT

NERD HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Jeg synes kombinasjonen av rotgrønnsaker bakt i ovnen sammen med en sprek ost, er uslåelig. Bruk den osten du liker best, blåmuggost eller chévre er mine hotteste anbefalinger i denne sammenhengen. Her kan du fint bytte om på grønnsakene også, både gulrot og rødbete er å anbefale. Bruk det du har og det du liker, og bruk oppskriften som et utgangspunkt for å prøve noe nytt. Quinoa og kikerter kan også fint byttes ut med dor eksempel linser eller cous-

cous. Salaten må heller ikke være lun, grønnsakene kan godt avkjøles hvis du vil lage salaten på forhånd. Her er det som dere skjønner mange muligheter, så la deg inspirere og prøv deg frem! Server som en enkel middag, lunsj, som tilbehør til annen mat eller som tilskudd til et tapasbord. Håper det smaker!

Ingredienser

Slik gjør du:

3 - 4 pers, som tilbehør 2 store søtpoteter 2 persillerøtter 1 paprika 1 dl quinoa 1/2 boks kikerter (ca 100 g) noen gode never fersk spinat ca 100 g blåmuggost

Del søtpotet i staver. Skjær paprika i biter, og persillerot i staver.

Ringle over godt med olivenolje, salt og pepper over grønnsaker, og bak i ovnen på grillelement ved ca 220 grader i ca 20 min.

Kok quinoa i to desiliter. Fordel spinat, quinoa og kikerter på et fat, og topp med ovnsbakte grønnsaker. Smuldre tilslutt over blåmuggost. NAM.

21

Heilt under taket i femte etasje i Ladegårdsgaten bur Mari Leinebø i eit drivhus fylt av brøy og puter.

Tekst og foto: SESILIE BJØRDAL

– Takvindauga gir mykje lys, men dessverre også drivhuseffekt om sommaren. På solfylte søndags morgonar må eg velje mellom buekorps og badstove, det er som å velje mellom pest og kolera.

Når det blir for gale rømmer eg heim til Ålesund.

– Eg er berre 160 cm lang og då er det eit problem at det er så høgt under taket. Eg får jo aldri skifta lyspærer!

– Det er fint å bu aleine, for då kan eg kan gjere litt som eg vil. Det vil seie at eg kan ha det ryddig.

– Eg mistenker at folk gruar seg til å kome på besøk på grunn av trappene.

Med matvarer, treningsklede og skulebøker på slep går pulsen fra null til 180 på null komma niks.

– Leilegheita er ganske steril og kvit, eg har prøvd å sprite den opp med personlege ting. I vindaugskarmen har eg bestemor sine porselensfigurar, dei gjer det meir heimekoseleg.

– Eg er eit sofadyr og elskar alt som er mjukt. Eg har så mange puter at eg må rydde ut av sofaen før eg set meg ned.

– Kjøkkenbordet gjer nytta som studiekrok.

– Eg er litt ubesluttsom når det gjeld møblar. Bordet er det eg likar minst i leilegheita, men eg har likevel hatt det i tre år.

– Eg kompenserer for det høge taket ved å gjere alt anna lunt og koseleg. Eg har brøy overalt, det vil seie tepper, og skinn på alle stolar.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

22

11. februar 2015

VILLAEN ER OPEN IGJEN

•

1. februar stengde Universitetet i Bergen huset der fleire studentorganisasjonar held til. Årsaka var mellom anna blokkerte rømmingsvegar og dårlege hygieneforhold. Måndag 10. februar var alt rydda opp i, og dermed er huset no ope for vanleg drift. – I lag med Eiendomsavdelingen blir det no utarbeida nye instruksar og rutinar for bruk av huset, seier dagleg leiar på Kvarteret Line Yvonne Eidheim.

Foto : BENTE TODNEM

KULTUR

STUDVEST

Gammel sykkelslange søkes. Bill.m

NYE MULIGHETER. I brukthallen på Espenhaugen havner fullt brukbare ting folk ikke vil ha lenger.

LIKE A BOSS. Fatima Ben Fadhel tar med seg så mye søppel hun kan bære fra gjenbrukshallen. Det skal hun lage en vegghylle av.

Å lage noe nytt av noe gammelt er på moten.

Men det må mer enn en trend til for at det skal gjøre en forskjell.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN

lvn@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER JONAS J. EIAN jbb@studvest.no og jje@studvest.no

– Hvis gjenbruk kun er en trend og ikke er forankret i holdninger, så er det kanskje litt fåfengt i et miljøpespektiv? sier høgskolelektor Ingvard Bråten, og utdyper: – Om det bare er moteeffekten som trigger, så står en på mange måter på stedet hvil

med tanke på å gjøre en merkbar forskjell.

Det er populært å gå på loppemarked, vi handler klær på Fretex, men vi kaster fortsatt mye. I 2013 kastet hver nordmann 441 kilo søppel i løpet av ett år. Mange av kiloene kunne sannsynligvis fått et nytt liv.

Bråten har skrevet boken «Ting på nytt. En gjenbruksdidaktikk» sammen med kollega ved NLA, Åse Kvalbein. At gjenbruk har blitt en mote, ser de på som både et problem og en mulighet.

– Enhver ting som blir brukt en gang til er veldig bra, og dersom moteperspektivet kan gjøre det til noe lystbetont, er det en god ting, mener Kvalbein. Hun

håper likevel at man kan bli mer bevisst på poenget med gjenbruk, nemlig å kjøpe og bruke mindre.

Søppelsmykkemakeren At gjenbruk har blitt en trend merkes godt av lærer og tidligere

det samme.

– Folk spør meg: Hvordan får du ideene til å lage ting fra?

De tenker kanskje at de ikke kan gjøre det samme fordi de ikke er kreative nok. Det tror jeg ikke stemmer. Jeg tror det er en øvelsessak, sier hun.

Alle kan banke flat en colakork og lage en øredobb ut av den, men det er ikke nødvendigvis noe man har lyst til å bruke Kathy Vieyra, lærer og smykkemaker

NLA-student Kathy Vieyra. Hun har tatt turen til en sykkelbutikk for å spørre etter ødelagte sykkelslanger, som hun lager smykker av. Men der har det allerede vært noen og bedt om

Kan vinne 20 000 kroner At det er viktig å øve seg på kreativitet tror også renovasjonsselskapet BIR er viktig.

Derfor arrangerer de en gjenbrukskonkurranse for ungdom,

der hovedpremien er 20 000 kroner. Målet er å få den nye generasjonen mer opptatt av å bruke ting om igjen.

To av årets deltakere er Fatima Ben Fadhel og Markus Langeland Færevaag. Sammen med kunst- og håndverkslæreren sin er de på jakt etter ting som kan få nytt liv i gjenbrukshallen til BIR på Espehaugen.

– Jeg tok med noen ting til prosjektet mitt sist, og nå har jeg funnet enda mer. Jeg skal lage et lite skap man kan henge på veggen, sier Færevaag.

Kaster dobbelt så mye I dag kaster innbyggere i Bergensområdet mer enn dob-

STUDVEST

23

11. februar 2015

INNBROT HOS CHATEAU NEUF

• Natt til laurdag 7. februar braut to menn seg inn på studenthuset i Oslo, skriv Universitas. Dei kom seg inn ved å knuse ei glasdør med ein murstein. Andreas Slørdahl, formann i Det norske studentersamfund, synest det er trist. – Alt som er øydelagt må vi erstatte med pengar vi kunne brukt på å skape meir og betre studentkultur, seier han til studentavisa.

VIL BYGGE NYNORSKSCENE

DATOFEIL I SAK OM K7 BULLETIN

har nemleg konkrete planar om å flytte inn i Logen Teater i 2016.

– Vi skal vise at komediar også kan spelast på nynorsk, seier han til avisa.

Førre veke skreiv Studvest om at studentavisa på Norsk Handelshøyskole sleit med distribusjon, korrekturlesing og å få avisa ut på nett. I saka forsvann det eit tal, slik at datoen ble feil.

Den fyrste utgåva av K7 Bulletin kom ut 27. januar, ikkje 7. januar.

Studvest beklagar.

• Terje Lyngstad, den nye teatersjefen til Hordaland Teater, vil gjere Logen til ei nynorskscene, skriv Bergens Tidende. Teateret

•

rk: Nytt liv

ROLL-ON-PYNT: Da hun vasket gamle deodoranter før resirkulering, oppdaget Kathy Vieyra at

KREATIVT SØPPEL. - Det er gøy å lage ting! Det er ekstra gøy når jeg kan lage noe fint av noe

kulene på toppen kunne brukes til å lage smykker av.

stygt, noe de fleste tenker på som søppel, sier Vieyra.

belt så mye søppel som i 1980.

Da produserte hver innbygger i gjennomsnitomtrent 200 kilo avfall i året.

– Avfallsmengdene skjøt i været årene etter at vi fikk oljen.

Folk flest fikk bedre råd, kjøpte mer og kastet derfor mer, sier kommunikasjonsrådgiver i BIR, Beathe Pletten.

Pletten mener likevel at vi har blitt flinkere til å gjenvinne ettersom avfallsmengden har økt. Hun tror det har blitt mer populært å være bevisst på å sortere og bruke ting om igjen.

Samtidig ser hun at det er lett å la være.

– Nå kjøper vi som regel nytt i stedet for å reparere, det koster jo ofte like mye eller mer. Før

var det mange skomakere rundt omkring, for eksempel, nå er det bare ildsjelene igjen. Ting er heller ikke laget for å vare så lenge som de var før, sier hun.

En liter søppel i året At alle kan og bør gjøre litt mer for miljøet er det ingen tvil om, ifølge den internasjonale gjenbrukspionéren Bea Johnson.

Hennes familie på fire bor i California, og kaster bare én eneste liter søppel per år. Det får plass i et syltetøyglass.

– Å kaste minst mulig er viktig ikke bare for det åpenbare miljøaspektet: Det har også gjort oss sunnere, og det sparer oss for utrolige mengder tid og penger!

Hun deler oppskriften med

alle som vil høre, og har skrevet bok om det hun kaller Zero Waste Home. 10. februar gjestet hun Studentersamfunnet hvor hun fortalte om et liv uten søppel.

– Det handler om å avslå det du ikke trenger, redusere det du trenger, bruke om igjen det du har og resirkulere det som ikke kan brukes om igjen. I den rekkefølgen, sier hun.

Fra dorull til gaveeske NLA-lektor Kvalbein tror at særlig studenter har gode forutsetninger til å kutte ned på avfallsmengden, fordi de har knapt med penger.

– Det kan være en fordel å tenke seg om før man kjøper en ting, sier hun.

Smykkemaker Vieyra lager både øredobber og halskjeder av sykkelslanger og blikkbokser hjemme i leiligheten sin. Når de er ferdige, pakker hun dem inn i gaveesker laget av tomme dorullhylser.

- Jeg prøver å lage smykker som er litt i tiden. Alle kan banke flat en colakork og lage en øredobb ut av den, men det er ikke nødvendigvis noe man har lyst til å bruke.

Hylle ble til puff Fatima Ben Fadhel leter ivrig i brukthallens hyller fulle av ting som ingen vil ha. Juletrelys, glasskåler og en gammel Pokémon-VHS: Alt skal få nytt liv gjennom hennes bidrag til

konkurransen. Ideen om gjenbruk har allerede slått rot.

– Jeg prøver å bruke de ødelagte tingene jeg finner hjemme til å dekorere rommet mitt i stedet for å kaste dem, sier Fadhel.

Færevaag forteller at familen før satte igjen masse ting til gjenvinning:

– Nå har vi blitt flinkere til å bruke ting om igjen. For eksempel skulle vi brenne en hylle for en stund siden, men så gjorde vi den om til en puff istedet, sier han.

Begge to tar med seg så mye de kan bære ut av hallen. Pokémonfilmen har fått en ny sjanse.

24

11. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

Amputert samtidsbrudd

KLAR FOR UTSTILLING. – For meg er det viktig å lage noe som betyr noe, noe som er viktig for meg. Så får vi se hva folk sier, sier Rodrigo Cortez.

– Venstrehåndprosjektet har hjulpet meg med å utforske hva intuisjon og spontanitet er, sier lokalkunstneren Rodrigo Cortez om sin kommende utstilling.

Tekst: OLE LØKKEVIK

ol@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN caa@studvest.no

I kunstmiljøet omtales han som RC, og fredag 13. februar åpner hans debututstilling på Galleri GEO. Utstillingen har fått navnet «Amputated Life», en kommentar kunstneren har om samtidens stadige behov for selvbeherskelse og kontroll.

– Det har mye med ideen om at mennesker ikke lever ut livene sine, men bærer med seg en slags selvpålagt restriksjon.

Folk har blitt mer opptatt av det

ytre, snarere enn det indre, forteller Cortez på myk bergensdialekt.

Begrensningers skjørhet Studvest har fått en «sneakpeek» på verkene som skal vises førstkommende fredag. Maleriene har et gjentakende motiv av mennesker med amputerte kroppsdeler, alle med en svært realistisk komposisjon.

Til tross for at Cortez er

begrensningers skjørhet.

– «Faen, hva er det jeg holder på med!» sa jeg til meg selv.

Men en stor del av prosessen var nettopp dette: Å gi seg ut på noe hvor man føler seg avkledd, ikke vite hvor man er på vei hen.

Mennesker har en enorm trang til å måtte vite alt, sier han.

Borte bra, hjemme best Cortez startet utdanningen i Lofoten. Deretter reiste han

Kommer det en inn og river ned bildene i full frustrasjon er jo det kjempeflott!

Rodrigo Cortez

høyrehendt, har en essensiell del av arbeidet vært å male med venstrehånden. Han forteller om hvor krevende dette var i starten, den enorme frustrasjonen, men også opplevelsen av å etter hvert oppnå en mestringsfølelse som kan illustrere

til England og begynte på The Prince’s Drawing School i London, hvor han studerte og jobbet i syv år, før han reiste til New York og begynte på New York Academy of Art. Han vendte til slutt nesen hjemover, og på en sommerdag i fjor ble han kon-

taktet av Erlend Børstein og Ove Nordahl-Pedersen, eiere og ledere av Galleri GEO, som ønsket å stille ut verkene hans.

– RC skiller seg ut i kunstmiljøet i Bergen. Han har et unikt og særegent stiluttrykk som vi etter første øyekast ikke klarte å legge bak oss, sier Børstein.

Cortez har tidligere malt veggmalerier utendørs i Bergen. Blant annet bildet av en mann som får en pistol presset mot hodet i Sverres gate, og bildet av en mann sittende på en stol i Skostredet. Utførelsen av verkene var et samarbeid med BART, et kunstkollektiv i Bergen, som Cortez også deler verksted med.

Provoserende kunst Kunsten har nå blitt tatt inn i varmen, og Cortez har blandede forventninger til utstillingen på fredag. Han forsøker å ikke

tenke for mye på det. Penger er sekundært, som han sier.

– For meg er det viktig å lage noe som betyr noe, noe som er viktig for meg, så får vi se hva folk sier. Kommer det en inn og river ned bildene i full frustrasjon er jo det kjempeflott! sier Cortez.

Han finner frem et maleri av en naken kvinne som holder på en Kalasjnikov, og forteller videre:

– Dette malte jeg på en vegg utenfor Bergen arkitekthøyskole. Jeg fikk god tilbakemelding, men så kom en nabo og var veldig fornærmet fordi han ikke ville at barnebarnet skulle se eksponerte kjønnsorganer. Kalasjnikoven derimot var helt greit, men om natten malte han faktisk over veggmaleriet mitt.

Det syntes jeg var artig! Provoserende kunst er bra. Ikke for å irritere, men for å skape en diskusjon, sier han.

Rein Design

KARRIEREMESSE 2015 BERGEN TORSDAG 26. FEBRUAR GRIEGHALLEN KL 17–21 KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

PROGRAM ▶ Møt traineebedrifter ▶ 60 stands frå næringslivet i Sogn og Fjordane

▶ Samfunnsansvar Håkon Haugsbø intervjuer: Globalt engasjement

• Bosse Litsheim/Safeclean

FØ RE HA ND SP ÅM EL DI NG PÅ FR AM TID SF YL KE T.N O VI NN KA JA KK UR S M ED G O ’K AJ AK K

Miljøvenleg renseteknologi

• Preben Moen/Gloppen Hotell Kortreist mat og miljøfyrtårn

• Trine Lerum Etisk samfunnsutvikling

▶ Underhaldning med Jørn Trollebø Kvalheim

▶ Lett servering

22

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN

LEDIGE I SOGN OG FJORDANE TRAINEESTILLINGAR

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

ETTERFEST MED JØRN T. KVALHEIM PÅ CHAGALL

Foto Go´Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

• Melin Medical

26

11. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

De tenker – men er de?

STUSSELIG. På Humanistisk Ungdoms filosofimiddag forrige torsdag var det kun én publikummer. Lederne tror dårlig PR har skylden. Her filosoferer lederne Lim-Marit Bjergmo, og Lars Laurent (t.v.) med gjest Alexander Maxmillian Hasund Måløy.

En gang hadde studentene filosofikaféen Hybris å gå til når de store spørsmålene trengte seg på. Fremdeles gjøres det forsøk på å samle tenkende sjeler, men med ulikt hell.

Tekst: JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

På Kvarteret forrige torsdag hadde Humanistisk Ungdom invitert til filosofimiddag. De serverte gratis pizza og brus.

Lederene Lin-Marit Bjergmo og Lars Laurent håpet å få nok oppmøtte til å danne et styre som kunne drive et slikt arrangement jevnlig.

– Det skal være et sted man kan snakke åpent om det man lurer på. Hvor man kan ta opp alle dype, filosofiske spørsmål angående liv og død, sier Bjerkemo.

Dessverre fikk de kun én

publikummer. Et styre trenger tre, og de manglet dermed to for å få hjulene i gang.

Populært med Hybris Filosofikafeen Hybris ble dannet av masterstudenter i filosofi som ville få temaene de vanligvis diskuterte ut til allmennheten. Fokuset lå på tverrfaglighet og publikumsdeltakelse, med en filosofisk tilnærming.

Tidligere redaksjonsmedlem i Hybris, Vegard Rivenes, forteller at kveldene var i overmåte populære.

– Vi var ganske sjokkerte den første kvelden. Vi var på Landmark og hadde satt opp en 70-80 stoler, og et kvarter før det begynte innså vi at det allerede var for mange folk.

– Folk stod langt ut i gangen, så det var åpenbart at vi traff et eller annet.

Rivenes husker det ble til dels energisk stemning i salen disse kveldene. Som da det ble diskutert vitenskapelig usikkerhet, eller da de diskuterte meningen med døden.

– Vi hadde med en palliativ

lege som hadde utrolig mange gode historier og filosofiske betraktninger basert på sitt arbeid med døende pasienter. Den kvelden ble det ganske emosjonelt fordi det var så sterke historier, og mye innspill fra publikum.

Han forteller at de hadde fire arrangementer hvert semester, og selv om oppmøtet varierte var det alltid godt med publikummere.

planen er å få alt opp på beina igjen. Han legger til:

– Det var en god kjerne som drev på før min tid. Men så sluttet de av ulike årsaker. Noen var ferdige med å studere, andre var opptatt med master eller andre studier. Etter det har jeg prøvd å få til noe, men jeg har vært for opptatt med mitt eget.

Tilbud for voksne På Fana bibliotek arrangerer de

Det skal være et sted man kan snakke åpent om det man lurer på. Hvor man kan ta opp alle dype, filosofiske spørsmål angående liv og død Lin-Marit Bjerkemo, styremedlem, Humanistisk Ungdom

På vei tilbake Siden den opprinnelige Hybrisgruppen sluttet har aktivitetsnivået vært labert, og det har nå ikke vært arrangert noe på over et år.

Nåværende leder i Hybris, Øyvind Munthe, arbeider for å gjenopplive kafeen.

– Hybris består i praksis av kun meg for øyeblikket, men

Filosofisk torsdag annenhver uke. Der har de en åpen samtale ledet av Sven Jakob Salhus.

– Dette har vi drevet på med siden 2011, og det er på alle måter oppegående, forteller bibliotekar Anna Margreta Lunde.

Der Hybris engang fylte Landmark med studenter, akademikere og hvermansen, har

Fana et stødig publikum på mellom 10 og 20 personer.

– Publikummet består hovedsaklig av godt voksne, både kvinner og menn, men mest kvinner, som det ofte er på slike ting, sier Lunde.

Temaer som blir tatt opp inkluderer hat, bitterhet og tilgivelse, i tillegg til sokratisk dialog, eller ting som passer dagsordenen.

God og dårlig PR Da Rivenes var med i Hybris hadde de aktiv promotering både på sosiale medier og plakatopphenging.

– Filosofikafeen skulle ut til folket, poengterer han.

Både Lin-Marit Bjerkemo og Lars Laurent fra Humanistisk Ungdom vedgår at de bommet på PR-delen.

– Vi har ikke vært så opptatt av PR. Vi sendte ut en e-post for en stund siden, men nå kan vi lære av det til neste gang, sier Laurent.

ER E! T EN IGER D U LL ST BI ER S I RE

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

Følg Studvest på:

+ facebook.com/ studvest

+ @studvestno

www.studvest.no

@studvest

28

13. februar 2015

ANMELDELSER TEATER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Othello» Regissør: Stein Winge

Shakespeare utan eleganse

Foto: DNS

høyrer heime i Venezias øvre sjikt, trass ryet som krigar. Slik blir den sosiale avstanden til kona hans, den sofistikerte og herlege Desdemona (Siren Jørgensen), tydeleg.

«Othello» startar godt, men vesentlege omskrivingar i høve til Shakespeares original gjev ei logisk inkonsistent avslutning, som fjernar truverdet i dei sterke kjenslene mellom to håplause elskande. Og då blir det svært kleint.

MUSIKK Pop

Ein utlending er general i marinen, sett til å verna Kypros frå tyrkarane. Hollywoodimporten Bill Pullmann skiftar mellom norsk og engelsk, vrikkar rundt på sin skadde kropp, og syner tydeleg at Othello ikkje

Første del av stykket er glimrande, karakterane blir plasserte på det intellektuelle og sosiale nivået kvar av dei er på.

Othello er Forrest Gump, posttraumatisk stress og Herkules samla i ein overspent kropp.

Ei kvassare forsamling enn dei grove, militante gastane som omgjev Iago (Jan Sælid), ville avslørt sviket. Presise karakterskildringar gjer at djevelkarakteren på overbevisande vis kan utføra sitt stygge forsett.

Sjalusien er eit monster, avla og fødd av seg sjølv, seier kona til Iago, Emilia (Ane Skumsvoll).

Husbonden plantar ideen om at

Desdemona og forføraren Cassio (Frode Bjorøy) leikar dyret med to ryggar, og matar Othello med nye prov, for at sjalusien skal gro.

Ei av dei store ulukkene i «Othello», er at han aldri fortel Desdemona om mistankane han har mot Cassio. I ei grovt upresis sengescene, i DNS-versjonen, tilbakeviser ho påstandar ho ikkje kan ha kjennskap til, nektar for utruskap med Cassio, men blir likevel kvelt.

Dramakatalogen er proppfull av ærbare kvinner som – høgst urettferdig – døyr, fordi ein mann har fått monomane innfall. Desdemona er i utgangspunktet betre enn han, men kjærleiken gjer blind. Når ho står opp for seg sjølv og stiller krav, blir relasjonen mellom henne og den stakkarslege krigaren

Othello, komplett uforståeleg.

Andre omskrivingar leier til at Iago freistar å ta livet av Cassio og Roderigo (Pål Rønning), rett etter ein sjelegranskande einetale. Dette tømmer morda for meining, for i stykket var utføringa planlagt, ikkje improvisasjon. Vips! Iago er plutseleg blitt mindre vond.

Språket i framsyninga haltar og maktar berre å referera handlinga, ikkje dei poetiske kvalitetane i «Othello». Dette gjeld så vel for norske som engelske utsegner, men sidan forma kviler på essensen (iallfall i dette tilfellet), kan ein sjå bort frå desse lytene.

Skodespelarane får aldri moglegheita til å kalibrera kjenslelivet, og uttrykkja det på ein truverdig måte. Alt i alt middels.

SNORRE STANDISH NORHEIM

«Shadows in the Night» Bob Dylan

Smør møter tørr brødskalk

To legender. Ett album. Da Bob Dylan bestemte seg for å børste støv av noen av Frank Sinatras gamle sanger, kunne det ikke bli annet enn magisk.

Til tross for en forskjell når det gjelder stemmekvalitet på størrelse med en middels stor blåhval, tilfører Dylan mange av Sinatras gamle sanger et særpreg som gjør dem til noe annet enn bare coverlåter. «Autumn leaves», for eksempel, er nydelig å høre når den er sunget med Sinatras smørstemme akkompagnert av et fullt orkester.

Men når sangen er ferdig, tar det omtrent to sekunder inn i neste sang før du har glemt alt om solbrente hender og hjertesmerte.

Når Dylan synger den, med sin tørrbrødskalkstemme akkompagnert av et femmannsband, er det som om sangen får ny sjel.

Du drukner i melankoli og kjær-

Til tross for at Dylans stemme er en helt annen enn Sinatras, er «Shadows in the Night» en plate med ballader som er vakre å høre på. Den gamle mannen synger så rent og ordentlig at han kunne vært med i sølvguttene sammenliknet med da han spilte inn «Man Gave Names to All the Animals» og «Señor

«The Electric Kool-Aid Acid Test» av Tom Wolfe.

«Contact»

JANNE BJØRGAN

Bob Dylan mener selv at han ikke har covret, men uncovret, de gamle sangene. Løftet ut av graven og opp i lyset, som han sier. Det er også inntrykket jeg får av å høre på «Shadows in the Night». Sangene har samme budskap og samme melodi, men en helt ny og annerledes stemning. Dylans særpreg skinner gjennom i alle de ti låtene.

BOK BOK

FILM

DEN FØRSTE «INTERSTELLAR». Jodie Foster spiller doktor Ellie Arroway, som har gjort det til sin forskergjerning å lete etter liv i verdensrommet. Hun er engasjert, handlekraftig og lar ikke engang potensiell kjærlighet, i form av Matthew McConaughey (!) stå i veien. Og hun lykkes. Hun får kontakt, og radiosignalene fra rommet viser seg å være bruksanvisning for en maskin. Men hvem skal reise? Og er avsenderen til å stole på?

lighetssorg. På en god måte. Når sangen er ferdig og neste låt kommer på, skrur du av før den ødelegger stemningen.

EUFORI OG PARANOIA. Med et eksperimentelt og underholdende språk tar Tom Wolfe, grunnleggeren av «New Journalism», deg med til Amerikas vestkyst på 1960-tallet. Bli kjent med Ken Kesey, forfatter av boken «Gjøkeredet», og hans hippie-gjeng, «The Merry Pranksters». Sammen med disse dykker du ned i LSD og andre rusmidler, omgir deg med kjente forfattere, møter den beryktede motorsykkelklubben «Hells Angels» og det psykedeliske rockebandet «The Greatfull Dead». «Can you pass the acid test?»

OLE LØKKEVIK

(Tales of Yankee Power)» for over 30 år siden.

Tidvis blir det likevel litt for ensformig. Når «Full Moon and Empty Arms» kommer som nummer syv på plata, begynner man å bli lei av den søvndyssende introen. Enkelte steder kunne det vært flott med litt god, gammeldags orkestermusikk som akkompagnement, og iblant tenker man at sykkelkjedet på Dylans stemme kunne trengt en omgang olje.

Sett under ett er Dylans plate likevel virkelig en fullklaffer.

Den har sjel, den har skjønnhet og den har to tidløse legender.

Det er briljant og vakkert gjort av Dylan å gi låtene nytt liv med bare et femmannsband og en rusten gammelmannsstemme.

LIVE VEDELER NILSEN

APP «Rapchat»

HVERDAGSGANGSTER. Å sende bilder med tekst som forsvinner etter ti sekunder er gammelt nytt: Nå er det utveksling av egenprodusert rap som gjelder. Med «Rapchat» kan du velge blant 38 forskjellige beats, legge på en tankevekkende og nyskapende tekst, og sende direkte til venner. Eventuelt bare fortelle om den gamle damen som stjal bananene dine på bussen, eller spørre om noen vil være med å spille kinasjakk.

LIVE VEDELER NILSEN

STUDVEST

29

11. februar 2015

ANMELDELSER FILM Drama

«The Theory of Everything» Regi: James Marsh

Ekte og gripende

Foto: UNITED INTERNATIONAL PICTURES

andre mennesker, la deg forstå mer om livet og verdenen vi lever i, og utfordre deg til å bruke denne nye kunnskapen når du går ut av kinosalen og fortsetter å leve ditt eget liv.

«The Theory of Everything» vil garantert berøre og gi deg en ny forståelse for andre menneskers utfordringer, og hva som motiverer og hjelper dem gjennom hverdagen.

Den aller viktigste oppgaven til en god film er å få deg til å FILM Drama/Thriller

glemme at det du ser ikke er ekte. Den skal lære deg noe om

Historien om Stephen Hawking (Eddie Redmayne) begynner på universitetet, hvor han prøver å finne ut hva han skal skrive doktorgradsavhandling om. Her møter han Jane (Felicity Jones), og de to blir etter hvert et par.

Som mange vet fra før får Stephen vite at han har motornevronsyndrom. Litt etter litt vil han miste kontroll over hele kroppen, men hjernen vil ikke påvirkes. Jane viker ikke fra

hans side, og livene deres fylles med utfordringer, kjærlighet, barn, foredrag og berømmelse.

Redmayne er ugjenkjennelig som Hawking. Sjelden har en Oscar-nominasjon vært rettferdiggjort på denne måten. Han har dykket inn i historien og blitt Hawking på et mye dypere plan enn bare å spille en karakter. Rent fysisk må det også ha vært en massiv utfordring.

Jones er nesten like overbevisende i sin rolle som Jane, og får frem hennes personlighet, hverdag og indre kamp.

Alle fargene i filmen er unormalt varme og klare, noe som får deg til å føle at du ser noen andres minner, eller opptak av gamle filmklipp. Dette gjør også scenene som har kaldere farger desto mer dramatiske. Det er også gjennomgående vakre og

velkomponerte bildeutsnitt, nydelige og kreative overganger mellom ulike scener og en bevisst bruk av dybdeskarphet som alltid sørger for at hovedpersonene fremheves i bildet.

Regissør Marsh er en ypperlig historieformidler, og bruker alle kunstens regler og muligheter til å fremheve både karakterene og historiens budskap.

Tid er sentralt gjennom hele filmen. Hawkings teori om tidens begynnelse. Sykdommen som fortærer det han har igjen av tid på denne jorden. Kjærlighetens gleder og utfordringer. En verden som går fremover og barn som vokser opp. Alt handler om tid, og etter å ha sett «Theory of Everything» vil du tenke nøye igjennom hva du vil bruke din resterende tid på.

BENTE TODNEM

«Phoenix» Regi: Christian Petzold

Reiser seg fra støvet

ugjenkjennelig. Selv uten bandasjer klarer ikke ektemannen Johnny (Ronald Zehrfeld) å se at det er henne. Lene Winter (Nina Kunzendorf), en venn av Nellys nå avdøde familie forteller henne at Johnny var den som navnga henne til politiet. Dette stopper ikke Nelly fra å oppsøke ektemannen som nå forsøker å få utbetalt pengene hennes, fordi han antar at hun er død.

Foto: ARTHAUS

Handlingen høres kanskje forslitt ut, men når Hoss og Zehrfeld nok en gang er ledet av Christian Petzold slik som i hans forrige film, «Barbara», er resultatet at både skuespillerprestasjoner og film er så stødig og sterk at de ytterst sent vil glemmes.

I «Phoenix» møter vi den bandasjerte Nelly Lenz (Nina Hoss) som overlevde oppholdet i kon-

sentrasjonsleir med fjeset såvidt i behold. Etter en rekonstruktiv operasjon er hun nesten helt

MUSIKK «Yellow & Green» av Baroness

Lik den kalde krigens intimstykke «Barbara», er fokuset i «Phoenix» på Nellys karakterutvikling. I starten av filmen er

hun helt uten fjes. Hun går sakte og forsiktig som et spøkelse uten identitet. Når hun møter Johnny lærer han henne å gå som Nelly, å se ut som Nelly og å skrive som Nelly. Disse triksene i handlingen er det lett å undervurdere, men jo lenger man kommer, desto tydeligere er det hvordan det gir Nelly identiteten tilbake. På den andre siden er karakteren Lene Winter sugd inn i tragedien av det hele, hennes mål er forskjellig fra Nellys. Hennes kyniske syn på etterkrigstiden står i sterk kontrast til Nelly, som ønsker forståelse og forsoning.

Hjerteskjærende og spennende er det å se at Johnny ikke kjenner igjen sin egen hustru. Han er så overbevist om at hun er død at selv når hun gir seg til kjenne kaster han henne til sides. Vi kommer aldri helt til bunns i hvorfor han naunga henne til

ALBUM BOK «This Is All Yours» av alt-J

MEKTIG, MASSIVT OG MELODIØST. Dobbeltalbumet har 18 sanger og solide tunge riff. Den gjennomgående melodien i flere av sangene skaper en fantastisk helhet som bare kan oppleves dersom du hører albumet fra start til slutt. Ta deg tiden til å nyte perler som «Take My Bones Away» og «March to the Sea».

Før du når slutten kommer du til «Stretchmarker», som skaper en atmosfære albumet verdig.

UENDELIG DEILIG. Denne musikken blir jeg rett og slett aldri lei av. Det er så mye å like her, og alt er like deilig. alt-J sitt andre album gruser deres første i stor stil, og det gjør meg fnisete å tenke på hvor langt de kan nå om de opprettholder samme utvikling fremover. Musikken nytes best på: lesesalen, arbeidsplassen, på tur i skogen eller hjemme i stua. Eller de fleste andre steder også.

SIREN GUNNARSHAUG

ADRIAN BROCH JENSEN

politiet, men vi får sympati for karakteren som også til sist er et offer. Petzold lar ting forbli usagt i dette intrikate portrettet.

Han har stor nok tro på publikums intelligens til å la dem spekulere, og det gjør at ting setter seg i hjernebarken lenge etter at filmen er over.

Etter «Phoenix» er det ingen tvil om at Christian Petzold er et geni. Han fanger skuespillernes detaljerike følelser uten at et eneste skudd går til spille. Lik «Barbara» er «Phoenix» er et mesterverk av ypperste klasse, og Nina Hoss viser seg å være en velsignelse for internasjonal kino i rollen som Nelly Lenz. ØYVIND HJARTNES

MUSIKK «Avenue Q - The Musical»

OPPHØYHET MIDDELMÅDIGHET. Musikken fra Broadwaymusikalen «Avenue Q» er fantastisk. Med klassikere som «the Internet is for Porn», «Everyone’s a Little Bit Racist» og «There Is Life Outside Your Apartment», forsøker den å tegne et ærlig – om noe bittert og sarkastisk – bilde av livet etter college i USA. Med en bachelor i engelsk kan det fort bli en utfordring å finne seg jobb samt å unngå eksistensielle kriser, men med gode venner kan man overleve det meste, ifølge musikalen.

EMIL OLAI ESPELAND

13.02 14.02 19.02 20.02 21.02 26.02 28.02

The Dogs Spidergawd (supp. Bergen psych fest dj’s) Siri Nilsen (supp. Line Stokland Røthing) Ekkolodd Karneval Psyence Fiction Razika + Honningbarna (U18)

14.03 19.03 21.03 27.03 28.03 10.04 11.04

06.03 07.03 12.03 13.03

Comet Kid Britain Calling Broen Ine Hoem

17.04 Marky Ramone’s Blitzkrieg 18.04 Britain Calling 23.04 Línt

Utsolgt

Kosmopol Tuba Tuba Kåre & The Cavemen Warp Riders Retrorocket Party at the Pharmacy Popout

Mer info: hulen.no

Les Studvest på nett:

www.studvest.no

STUDVEST

31

11. februar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Våg å være en laks!

Dustvest i bresjen for motivasjonsbrev Det ryktes at motivasjonsbrev kan hindre frafall ved universitetet. Siden vi helst ikke vil være frafalne, har Dustvest skrevet egne motivasjonsbrev. For sikkerhets skyld har vi skrevet et for våre kollegaer i K7 Bulletin også, i tilfelle de mot formodning skulle være litt trege i avtrekkeren.

Det er lettest å være en i mengden. Aldri skille seg ut på noen måte. Være et typisk A4-menneske. Men pass deg! Det er faretruende lett å miste seg selv.

Jeg har funnet ut at livet er betraktelig

mye mer spennende når man våger å ha egne meninger. Jeg elsker å mene noe annet enn alle andre, om så bare for å se folks reaksjoner og lytte til protestene og motargumentene.

Derfor mener jeg bestemt at motbakDustvest sitt motivasjonsbrev til UiB Hei! Jeg er en glad og utadvendt studentavis på 70 år. Jeg har lyst til å begynne som studentavis på UiB, fordi jeg lenge har ønsket å være talerør for SiB og Tommy Aarethun. Og SiB-katten.

Jeg tror jeg vil passe veldig bra som studentavis hos dere, fordi jeg er veldig opptatt av å bli sett og hørt. Og ikke minst å bli tatt seriøst. Det er veldig viktig for meg.

Min fremtidige plan for meg selv er å utvide opplaget slik at alle studentene får hver sin avis, samt å laminere hver enkelt avis slik at de ikke blir ødelagte i regnet. Da vil man kunne bruke avisene om igjen, for eksempel som musematte eller skjærefjøl.

Motivasjonsbrev fra Dustvest til NHH Hei! Jeg er en sprudlende og engasjert studentavis på 70 år. Jeg har lyst til å begynne som studentavis på NHH, fordi jeg lenge har ønsket å være et talerør for morgendagens ledere, og fordi det hadde vært sykt chill å bare komme ut annenhver uke.

Jeg er opptatt av å møte nye mennesker og finne nye utfordringer. I tillegg skulle jeg gjerne ha funnet meg sjæl snart.

Det tror jeg det er gode muligheter for i et mangfoldig, åpent og avslappet miljø, slik som på NHH.

I tillegg ville det være befriende å øke andelen nakenhet i avisen. Det tror jeg vil være sunt. Også tror jeg det vil generere veldig mange klikk, og det er noe jeg er spesielt opptatt av.

Legger ved et nakenbilde i håp om at dere tar kontakt.

K7 Bulletin sitt motivasjonsbrev til UiB Heisann sveisann!

Tenkte jeg skulle prøve meg på et snasent lite motivasjonsbrev til UiB, siden jeg mest sannsynlig kommer til å få fyken fra NHH i nærmeste framtid.

Jeg har hatt litt trøbbel med å komme i det siste, og da jeg først kom, landet alt i bakgangen til NHH. Det likte ikke Velferdstinget noe særlig, siden de allerede hadde betalt meg for jobben. Nå føler jeg meg ironisk nok ganske rævkjørt av både NHH og Velferdstinget.

Jeg tror at hvis jeg får jobbe for UiB, vil jeg kunne komme mye oftere. Selv om starten var litt seig, er jeg på vei opp nå. På NHH har vi jo ikke hatt så mye å ta i heller, for å si det sånn. Jeg synes dessuten at Dag Rune Olsen er mye diggere enn Frøystein Gjesdal.

Ring meg, da.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Årsstudium i skapande skriving 2015/2016

SØKNADSFRIST 1. APRIL Meir informasjon: www.skrivekunst.no

71X96

Mutantgrisen som ble født med menneskefjes og noe som minner om en penis i panna har vakt oppsikt i det siste.

– Det er ingenting. Jeg har sett nakenbildet av sønnen til Mette-Marit.

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Camilla A. Aasen

Nyhetsjournalister

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Øystein Birkenes

Svein Rasmussen

Anne Sofie Bergvall

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Karl Songe

Katarina P. Aarsnes

Helle Karina Johansen

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Jonas J. Eian

Jarle Hovda Moe

Dorthea R. Alisøy

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Jonas J. Eian

Ina Christine Eide

Veronika Schjerverud

Julie Bjelland Buer

Øyvind Hjartnes

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Lene Risholt Thorbjørnsen

Joachim Åsen Kvamme

Marte Teigen

Ørjan Andreassen

Ole Løkkevik

Håkon Benjaminsen

Max Årstad Knutsen

Frida Løfoll Ola Olsen Lysgaard Jannicke Hansen

Årsstudium i skapande skriving 2015/2016

Schibsted Nyhetsredaktør

SØKNADSFRIST 1. APRIL Daglig leder

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Meir informasjon: www.skrivekunst.no

Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Illustratører

Nadja Asghar

Simen Langeland

droider og kloner er omtrent det samme ble ytringen straks møtt med høylytte protester. Der måtte jeg innrømme at jeg ikke egentlig visste hva jeg snakket om, men innerst inne står jeg fremdeles på mitt. For krigs-droidene i Star Wars episode 1 er definitivt klonet, er de ikke?

Det hersker stor enighet om hvilke film-

Synne Holst Mickael Adato

Jeg kan også legge til at «E.T.» er creepy, «Pulp Fiction» er overvurdert og Johnny Depp er en av verdens beste skuespillere, til tross for at han har valgt helt elendige filmer de siste årene. Se «Benny & Joon» eller «What’s Eating Gilbert Grape» så forstår du hva jeg mener.

Laksen er den smarteste fisken. Den går

STUDVEST

Trykk

Men da jeg gikk så langt som å påstå at

er i en serie som er best. Nesten ingen vil prøve å slå «The Dark Knight» ned fra pidestallen den troner på. Når jeg derimot påstår at det er «Pirates of the Caribbean: At World’s End» som er best, ikke den første filmen, da beveger jeg meg visst på utrolig tynn is. Treeren er best og fieren finnes ikke. Det er sånn det er og sånn det bør være, og om du har et problem med det vil jeg gladelig argumentere deg i senk.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36

ker er mye bedre enn nedoverbakker, for sånt får man bare vondt i knærne av.

Samsung er bedre enn iPhone. Fotball er trolig verdens mest overvurderte sport.

Skjørt hører til vinterhalvåret, men når sommeren kommer er det på tide å finne frem buksene.

Andreas Rekdal

Kulturjournalister

Emil Olai Espeland

Bente Todnem Robert Nedrejord

Harald Christian Hoff

34x96Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

Siren Gunnarshaug Sebastian Eriksen Mats Arnesen

alltid mot strømmen. Sauer gjør alltid som flokken gjør, går i kø etter hverandre, vet ikke hvorfor de mener det de mener og vil gladelig og intetanende følge flokklederen rett utenfor en klippekant.

Jeg har aldri likt sauer. Derfor tør jeg å påstå at peanøttsmør og syltetøy er noe av det beste man kan ha på brødskiven, Cola smaker herk, risengrynsgrøt ikke er mat for mennesker, og at det er fullstendig akseptabelt for 21-åringer å gå i votter med fleecefòr.

Vær en laks, ikke en sau.

USF Verftet, 15. og 17. februarr

Nattlek

11. - 17. februar

Standup Blow-Up

Bergen bibliotek, 1800

Dronekveld

Hulen, 2100

The Dogs

USF Verftet, 2000

Katzenjammer

Quiz med Jan Arild Breistein

Garage, 2000

Mandagsquiz

Kvarteret, fra 1900

Studio Bergen, 11. til 14. februar

Edvard

USF Verftet, 17. og 18. februarr

Brettspillonsdag Tommy Tokyo

MÅNDAG:

Ricks, 2000

Monte Carlo

Kvarteret, 1900 Kvarteret, 2100

Andrè Ulveseter – Andrè tar det i plenum

Ad Fontes, 2000

Quiz Café Opera, 2100

ONSDAG:

Ad Fontes, 2000

DJ Rub-1 & Yng-V

#kvarteret20: Poesiaften og Hanne Kolstø

Valentine Warm-Up Strædet, 2200

Darius

Hulen, 2100

SPIDERGAWD

USF Verftet, 11.,18. og 26. februar

Wetlands

Kvarteret, 11. februar

Murderball

Kode 2, til 15. april

Beyond G(l)aze

No. 5, til 5. april

Steven Claydon

Bryggen museum, til 9. mars

Først og fremst barn

Kode 4, til 1. mars

Kunstlab: Fabulus

Bergen Kunsthal, til 15. februar

The Noing Uv It

Galleri Geo, åpnes 13. februar

Amputated Life

Galleri Fisk, 13. til 15. februar

Jonna Hägg & Andrea Grundt Johns: A reflection is created when reflected upon

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 28. februar

En folkefiende

Ole Bull Scene, til 21. mars

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

Den Nationale Scene, til 14. mars

Othello

Cornerteateret, 15. og 21. februar, 7., 8. og 14. mars

Rehearsing being human

Lille Ole Bull, 13. og 14. februar

SCENE:

Kvarteret, 2000 Landmark, 2200

Kjaert barn

Musikkvideokveld med Anne Stinessen Klubbkjelleren

#kvarteret20: O. Martin og Kvarteret-quiz

Garage, 2200 Kvarteret, fra 1900

Lille Ole Bull, 2000

Torgeir Waldemar

Strædet, 1900

Strædetquiz

Stjernegulv

LAURDAG:

Landmark, 2200

Rød ørken

FILM:

What Came From the Sea

Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet

Bergen kino, premiere 13. februar

Menneskelig kapital

Bergen kino, premiere 13. februar

Mannen som reddet Paris

Bergen kino, premiere 13. februar

Fifty Shades of Grey

Kvarteret, 13. februar

Jumanji

USF Verftet, 12. og 15. februar

The Wild Bunch

USF Verftet, 11. og 12. februar

SØNDAG: Quiz

Østre, 2300

Marfox, Torus, Drippin, Panderas

Strædet, 2200

DJ Amorøse Klette

Garage, 2200

Kvarteret, 1900

Wanderlust

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Møhlenpris marked

Kvarteret, 2300

TYSDAG:

Landmark, 2100

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Quiz Kronbar, 1800

Studentersamfunnet og NRK: Vestlandsdebatten Kvarteret, 1830

Silent Disco Kode 4, 1900

Uten mat, politikk og drikke duger helten ikke #1 Bergen bibliotek, 1900

Gig-akademiet med Audun Kleive USF Verftet, 2000

Den store bakedagen Ad Fontes, 2000

Standup Ricks, 2000

Tomorrow We Move To Hawaii Hulen, 2100

Billie Van Kvarteret, 2100

Hectors hybel, 2000

Ólöf Arnalds Landmark, 2100

Phoenix

Bergen kino, premiere 13. februar

Quiz ved Jan Arild Breistein

Bergen kino, premiere 13. februar

FREDAG:

Café Opera, 1900

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

usf verftet 11. mars

usf verftet 24. april

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

lille ole bull 17. februar

lille ole bull 24. mars

garage 28. mars

garage 22. april

Bergen Live Partner