Studvest nr 6 2015

Tøffe i tights. Gutta i NHHI Sykkel er fornøyde med seriøsitetsnivået, men kunne gjerne tenkt seg en større andel x-kromosomer.

SPORT SIDE 8

EN G LI C

EWION

SE

N

SH

T

A ,P G E 10

STUDVEST

ONSDAG 18.2.

Nr. 6, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

I alt snakket om

praksisopplæring er det viktig å ikke glemme verdien av teori Siren Gunnarshaug

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: HILDE J. GJÆRDE

BERGENSERE FYLLER URØRTFINALEN

Foto: JULIE BJELLAND BUER

KULTUR SIDE 23

DODØRPOESI

To måneder i Lånekasselimbo • Erik Aasen ventet hele to måneder på avslaget sitt. – Det er ikke ideelt som student, sier han.

SIDE 6

Foto: HILDE J. GJÆRDE

• Lånekassesøknader som må behan­ dles manuelt har en gjennomsnittlig behandlingstid på over en måned.

MAGASIN SIDE 13 - 15

Jubileumsuken på Kvarteret 16. - 20. februar Onsdag 18. februar Lemaitre Atella

Youtube-throwdown Brettspillonsdag Micetro Dannelsessnadder

Torsdag 19. februar

Fredag 20. februar Ralph Myerz and The Jack Herren DJ Stine Amundsen & Kevin Fauske Band

Lunsj med Frank og Bernt (kl. 12)

Gatsby Galore Kaffemøte

Filmquiz

Cabaret + etterfest

Halvtimen m/ DJ Svidd Popcorn Festforestilling m/ Griegakademiet Stjernegulv med We Are Borg DJs Stjernegulv m/ DJ Klette og Fugu Beats DJ-session med Petur Blondalen, Velferd, DJ Sam Roman Tarjei Nygård og Halvtimen m/ DJ Geir Svensson Magnus International

Dørene åpner kl. 19 hver dag, og det koster KUN 50 kr. for å få med seg hele dagens program.

Vi anbefaler alle å være tidlig ute da arrangementene fylles fort opp!

2

18. februar 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: MARTE GARMANN

Leder.

– Jeg er ikke kjent med at jeg har endret mening.

Foto: ÅSMUND H. MO/SV

Statssekretær Bjørn Haugstad velger å bruke sarkasme når han benekter påstanden fra NRK og andre medier, om at regjeringen ønsker å tvinge UiB til en storfusjon. (På Høyden)

– Bibliotekene er Charlie.

Arkivfoto: A. KARLSEN

Direktør på læringssenteret ved HiOA, Lars Egeland, mener massakrene i Frankrike bør oppmuntre bibliotekene til å ta en kritisk rolle for ytringsfrihet.

(Khrono)

– De eneste gavene vi får rundt juletider nå for tiden er vin fra Israel. Den som har smakt israelsk vin kan skrive under på at det ikke akkurat oppleves som korrupsjon.

Trenger du støtte fra Lånekassen? Ikke få barn Og sørg for all del for at ingenting uforutsett skjer i løpet av studietiden din.

I denne utgaven av Studvest kan du lese at mange av de som søker om utdanningsstøtte fra Lånekassen må vente svært lenge på svar. For å sikre seg kort ventetid gir avdelingsdirektør i Lånekassen, Inge Hilde Kitterød, dette rådet: «Det aller viktigste du kan gjøre som student er å sende inn søknaden så fort du vet at du har fått studieplass».

Hun burde lagt til: «Og for guds skyld, ikke få barn».

De fleste søknader om stipend og lån blir behandlet automatisk, men enkelte må behandles manuelt av en saksbehandler. Blant søknadene som havner i siste gruppe er de om foreldre- og forsørgerstipend.

Disse gir deg rett på støtte som henholdsvis forelder og barneforsørger, noe de fleste er avhengige av for å overleve som fulltidsstudenter med barn. Da er det uholdbart at ventetiden på foreldrestipend er ni uker, mens forsørgerstipend er hele 11 uker. Det er

nesten tre måneder, eller et halvt semester uten støtte.

Ventetiden kan bli enda lenger om det skulle skje noe som gjør at studiene dine ikke går som planlagt. Skjer det noe uventet som gjør at man ikke får fullført en master på normert tid, må man først lage en ny plan for innlevering sammen med veileder, for så å få godkjent den nye innleveringsdatoen av universitetet. Først når dette er avklart kan man søke om videre støtte fra Lånekassen, og belage seg på en ventetid på opp mot to måneder.

Man havner med andre ord i en tidkrevende papirmølle mens summen på sparekontoen blir mindre og mindre.

Den lange behandlingstiden er ikke noe nytt. De aller fleste studenter er klar over at når det kommer til Lånekassen bør man ta alle forhåndsregler: Likevel skriver vi om det, fordi det ikke er riktig at en-

kelte grupper studenter ikke får den økonomiske tryggheten Lånekassen er ment til å gi. Poenget med Lånekassen er jo at alle skal kunne studere uavhengig økonomisk bakgrunn. Slik er det ikke i dag. Studenter som havner i en situasjon hvor de kunne trenge ekstra støtte og trygghet opplever det motsatte: De må klare seg selv.

Så lenge byråkratiet i Lånekassen fungerer slik at sårbare grupper kan risikere å måtte vente nærmere tre måneder før de får støtten de trenger, fungerer ikke prinsippet med Lånekassen i praksis. Det skal fungere for alle, og Lånekassen bør klare å somle seg til å løse denne seiglivede floken. Den åpenbare løsningen er å få ned behandlingstiden på søknader som må behandles manuelt. Å halvere den burde være første mål på veien. Samtidig bør de forbedre kommunikasjonen med studieinstitusjonene for å minske papirmøllen som opp-

står når søknadene viker fra normalen - det kan alle parter nyte godt av.

Resultatet vil ha flere positive sider: Lånekassen gjør det den skal, studentene kan konsentrere seg om studiene i stedet for å sette dem på vent og bekymre seg for økonomien, og studieinstitusjonene vil kunne glede seg over at færre må avslutte studiene eller sette dem på vent fordi Lånekassen er for treg.

Neste gang de har penger til overs foreslår vi at de brukes på å rydde opp i dette problemet, istedet for å sløse bort penger på å kontrollere hvor studenter bor.

Nestleder.

Etter å ha sett grundig på webstatistikken og valentinsakens suksess, har vi bestemt oss for å komme med en egen puppe­ utgave senere i semesteret.

Foto: NHH

Partileder, Trine Skei Grande (V) føler seg ikke korrupt. (Under Dusken)

– For å vinne kreves det at en utsletter seg selv som individ.

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: BENJAMIN A. WARD/HIOA

NHH-Professor Jan Ubøe, mener at med solide porsjoner stress, konkurranse og disiplin, kan vi oppnå toppresultater på tester som PISA uten å bruke mange penger, men prisen er et samfunn der alle er tapere.

– Jeg synes det er merkelig at vi har så liten andel kvinnelige studenter.

Leder ved Institutt for informasjonsteknologi ved HiOA, Laurence Habib, undres over hvorfor hennes institutt har den skjeveste kjønnsbalansen (én av åtte) på Høgskolen. (Khrono)

Veka som gjekk. I helgen ble Bergen Internasjonale Whisky- og Ølfestival arrangert for første gang på Scandic hotell. Les mer på studvest.no.

STUDVEST

18. februar 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. I alt snakket om praksisopplæring er det viktig å ikke glemme verdien av teori.

Balansegangen mellom teori og praksis SIREN GUNNARSHAUG Nyheitsjournalist

Nylig ble jeg kastet uti en situas­ jon i studiet mitt der det var for­ ventet at jeg skulle kunne bruke et kamera og ta et godt bilde.

Med et lite teoretisk grunnkurs, og ellers en erfaring lik null, ble resultatet mer eller mindre komisk. Denne opplevelsen fikk meg til å reflektere over praksis og aktiv læring.

Resultatene fra årets Studie­ barometer levert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), viser at studentene i stor grad er positive til prak­ sisopplæring. De er imidlertid ikke er særlig fornøyde med forholdet mellom praksis og undervisning. Balansegangen mellom teori og praksis er av den grunn et uromoment man må ta med i beregningen. Det vil være viktig å passe på at den aktive læringen ikke går ut over den faglige tyngden. Studie­ løpet må derfor legges opp på en måte som gjør at regnestyk­ ket går opp. Det kan fort bli et svært stort fokus på praksis, og dermed for lite på teori.

Ifølge Studiebarometeret er in­ dividuell veiledning og oppføl­ ging det studentene er minst fornøyd med når det kommer til høyere utdanning. Aktiv læring vil kunne være et godt tiltak for å oppnå mer fornøyde student­ er. Det vil si å koble informasjon med opplevelser og refleksjon.

Praksis faller inn under denne kategorien ved at også teoretisk undervisning blir en del av opp­ legget.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

«Mer praksis i utdanningen kan føre til mer motiverte student­ er, bedre trivsel, og ikke minst gjøre det enklere å navigere mot riktig karriere etterpå.»

Dette skriver Rønnaug Tveit, leder av Karrieresenteret ved Studentskipnaden i Bergen, i sin kronikk i BT. Hun håper det skal bli en selvfølge at studen­ tene i Bergen skal få «prøve­ kjørt» utdanningen sin. Dette er et godt poeng. Praksis vil være fordelaktig for både studenter og næringslivet. Studentene får prøvd ut kunn­ skapen og dan­ net nettverk, mens nærings­ livet får møte morgendagens arbeidstakere. Det vil likevel

være nødvendig at praksisord­ ningene er optimale.

Mengden forkunnskaper og opplæring vil ha mye å si for utførelsen av arbeidet. Ifølge NOKUTs undersøkelse er stu­ dentene mindre positive til forberedelsene de fikk før de gikk ut i praksisperioden, og knappe 36 prosent er fornøyde med kommunikasjonen mel­ lom praksissted og utdanning­ sinstitusjon. Her er det et stort forbedringspotensiale.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) stiller seg svært positive til praksis

som opplæringsform. De skriver på sin facebook-side at dette er en sak de kommer til å ha mye fokus på. Nylig vedtok de en re­ solusjon der de ber universitetet opprette en arbeidsgruppe som skal legge til rette for både mer og bedre praksis til studentene.

Dette er altså noe studentene selv ønsker og vil ha mer av.

Det vil være viktig at utdan­ ningsinstitusjonene rydder opp i forholdet mellom praksis og undervisning dersom ordnin­ gen skal være noe studentene får utbytte av. Personlig har jeg opplevd at også mye teknisk lig­ ger bak å ta et godt bilde. Når

Våre føresette

Jussen klager mest

Én ting Studvest definitivt var bedre på før i tiden, var å mene sterke ting på redaksjonell plass.

På førsteside 14. februar 1996, klarte avisen å kalle flertallet av studentene i Bergen for uenga­ sjerte, og insinuerer også at de er utakknemlige for arbeidet som blir gjort av de engasjerte studentene. Ingressen sier heller ingenting om hva artikkelen egentlig handler om.

I 2007 kunne Studvest melde om at jusstudentene klager mer på eksamenskarakterene sine enn ved alle andre fakulteter til sam­ men, og at dette fører til enorme kostnader for universitetet. Det er altså ingen nyhet at studen­ tene på Dragefjellet kjenner sine rettigheter litt bedre enn de fleste andre.

Studvest, 14. februar 1996

Studvest, 14. Februar 2007

det praktiseres og observeres, er det også viktig å få inn det faglige for å gjøre læringspros­ essen mer helhetlig. Det vil ofte være nødvendig med en teo­ retisk opplæring for å få til en god refleksjon bak opplevelsen og ikke minst utviklingen.

Det å finne balansen mellom teori og praksis er ingen enkel sak. Men én ting er imidlertid klart: Du lærer ikke å ta kvalitetsbilder uten å ha tatt i et kamera. Det kan i alle fall jeg skrive under på.

Illustrasjon: OLA OLSEN LYSGAARD

18. februar 2015

NYHET

LANGSET I TENKEBOKSEN

•

Khrono har presentert en foreløpig liste over kandidater til arbeidsutval­ get i Norsk Studentorganisasjon. Therese Eia Lerøen fra Høgskolen i Oslo og Akerhus stiller til ledervervet, mens nåværende leder Anders Kvernmo Lang­ set fortsatt er i tenkeboksen. UiBs Sindre Dueland stiller til nestledervervet.

STUDVEST

Arkivfoto : SKJALG B. VOLD

4

Usikker fremtid for masterstudenter To av de tre uteksaminerte stud­ entene står fortsatt uten jobb. Nåværende studenter frykter de tar en utdanning som er lite relevant for næringslivet.

Tekst: DANIELA ØRVIK

do@studvest.no

MATS ARNESEN

ma@studvest.no

HENRIK FLØ REISÆNEN

redaksjonen@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN caa@studvest.no

Høsten 2012 ble master­ programmet i energi satt opp som et nytt studietilbud, som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen.

Studenter med bachelorgrad i naturvitenskap, ingeniørfag, realfag eller tilsvarende utdan­ ninger har mulighet til å søke.

Mange av dagens studenter er bekymret for å ikke få en rel­ evant jobb etter endt studie.

Kontakt med næringslivet Studentene ønsker nå mer kon­ takt mellom studiet og nærings­ livet.

– Det kan være vanskelig å markedsføre seg selv siden masteren er så ny. Det er få i nærings­ livet som har hørt om dette studiet, sier masterstu­ dent Sondre Kvalem Seljelid.

Ifølge leder for masterut­ danningen, professor Peter Haugan, finnes det ingen direk­ te avtale mellom næringslivet og masterprogrammet. Foruten et fåtall informasjonsmøter, er det opp til studentene selv å kontakte aktuelle bedrifter for masteroppgaven sin.

– Bredden vi tilbyr på mas­ teren betyr at det vil bli skrevet oppgaver innenfor temaer som ikke interesserer norske bed­ rifter, sier Haugan.

Ukjent master Studvest har snakket med to av de tre studentene som ble uteksaminert våren 2014. De står fortsatt uten jobb, og er usikre på hvilke jobber de er kvalifiserte for. Anette Nedreli skrev master om jordvarme og mener det er et problem at masteren er ukjent, teoretisk og ganske generell.

– De fleste jobber etterspør en spesifikk master med praktisk erfaring, sier Nedreli.

Usikkerheten råder Haugan mener erfaringene Ne­ dreli har gjort seg ikke nødven­ digvis gjenspeiler jobbmulighe­ tene for dagens studenter.

– Vi har tatt til oss erfarin­ gene fra det første kullet og har nå blant annet et større fokus på elkraft, som er et voksende marked i Norge. Men det er hele tiden en oppveiing for hva vi skal tilby sett opp mot hva næringslivet vil ettertrakte om to til fem år, sier Haugan.

Masterstudent Ingvild Øi­ jorden tror det kan være van­ skelig å overbevise en poten­siell arbeidsgiver om at man passer til jobben når man selv er usik­ ker på hvordan studiebakgrun­ nen kan brukes. Medstudent Hilde Marie Vaaga er enig og sier hun må være fleksibel i jobbsøkerprosessen.

– Det er vanskelig å se for meg hvordan jeg kan bruke det teoretiske jeg har lært i jobbsammenheng, sier Vaaga.

Forskningsbasert undervsining Haugan poengterer at studiet skal tilby forskningsbasert un­ dervisning. Masteren skal gi studentene både bredde gjen­ nom innføringsemner i energi, samt en spesialisering.

– Men når man spesialiserer seg er det mulig det ikke vil være jobbmuligheter innenfor akkurat det man studerte. Det er klart det føles rart å skrive masteroppgave innenfor noe og så noen år senere jobber man med noe helt annet. Men det tror jeg er en opplevelse mange studenter vil finne seg i, ikke nødvendigvis bare masterstu­ dentene i energi, sier Haugan.

OLJEFRI FREMTID. Ingvild Øijorden (t.h.) håper på en endring i bransjen, med større fokus på fornybar energi istedenfor petroleum.

Skeptisk til brede utdanninger

MASTER I ENERGI

• Studiet ble opprettet høsten 2012 • Samarbeid mellom UiB og HiB • Studenter med bachelorgrad i naturvitenskap, ingeniørfag, realfag, eller tilsvarende utdan­ ning kan søke.

• Studiet blir kritisert for få rele­ vante jobbmuligheter og for å være for teoretisk.

Medforfatter av Stortingets produk­ tivitetsrapport mener høyskoler og univer­ siteter bør informere studenter om jobb­ muligheter.

Forrige uke leverte produktivi­ tetskommisjonen sin første av to rapporter, «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd», til Finansdepartementet. Et av hovedpunktene i rapporten er den vedvarende lave gjennom­

føringen i høyere utdanning.

Kjell G. Salvenes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, var med i utvalget som utarbei­ det rapporten. Han er skeptisk til tverrfaglige, brede utdannin­ ger.

– Det er viktig å lære seg grunnleggende ting innenfor et område, istedenfor litt av ditt og litt av datt. Dette gjør det lettere å få jobb, sier Salvenes.

– God avkastning på utdanning Han mener at de som tar høyere utdanning stort sett får betalt

for det i næringslivet.

– Avkastningen på utdan­ ningen i Norge er bra. Det har vært mye debatt om overut­ danning, men dette er stemmer ikke, da kun 6,5 prosent av be­ folkningen i Norge har en mas­ tergrad. I de nye jobbene som kommer fremover er det behov for mer kompetanse enn før.

Kvantitet over kvalitet Insentiver som ble innført i kva­ litetsreformen gjør at skolene får ekstra penger for hver stu­ dent de uteksaminerer, og Sal­

STUDVEST

5

18. februar 2015

STRENGERE ANDRE GANG

• Norske utdanningsinstitusjoner har strenge retningslinjer for sensur av eksamensklager. Når det gjelder førstegangssensuren

derimot, står institusjonene mer eller mindre frie til å skrive sine egne retnings­linjer. Dette kan være problematisk, da disse til tider inneholder subjektive kriterier, skriver studentavisen Under Dusken.

FUSJONSVAR FRA FAKULTETENE

INGEN KJÆRLIGHETSLOV

•

Før jul fikk NTNU sitt første forkningsetiske utvalg. En av opp­ gavene det nye utvalget vil ta på seg er å skrive retningslinjer for forhold mellom universitets­ ansatte og studenter. Totalforbud blir det imidlertid ikke. – Lovregulering av kjærlighet er etikk ute av kurs, sier utvalgets nestleder May Thorseth, som heller vil fokusere på å skape dialog.

•

Fire av UiBs seks fakulteter har nå kommet med tilbakemelding til forslaget om fusjon med HiB, skriver På Høyden. Det samfunns­ vitenskapelige fakultet har sagt nei til forslaget, mens Det medis­ insk-odontologiske og Det psykologiske fakultet har sagt ja. Det juridiske fakultet ønsker ikke å veie inn.

i energi

NETTVERKSBYGGING. – Vi lager en event for den siste uken hvor vi inviterer alle interesserte til å komme å konkurrere med oss og hverandre, forteller Aksjeklubben BI. Fra venstre, Joachim Smaamo, Sveinung Turøy, Stein Morten Veland og Jørgen Hillestad.

Prestisjefull fiktiv aksjemegling Aksje-NM er i gang, men på tross av fine premier er det helst andre ting som tiltrek­ ker deltakere.

Tekst: EMIL OLAI ESPELAND

eop@studvest.no Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

Her med medstudent Sondre Kvalem Seljelid og Hilde Marie Vaaga.

venes mener det har gått utover kvaliteten i høyere utdanning.

Ifølge rapporten har denne fi­ nansieringsmodellen ført til at mange billige studieplasser har blitt opprettet, som har gått på bekostning av studieplasser innenfor realfag.

– Dette har gjort at sko­ lene fokuserer på å utdanne så mange som mulig, istedenfor å fokusere på kvalitet i utdannin­ gen. Ønsker jobbinformasjon Nøkkelen for å sørge for at stu­ denter velger utdanning innen­ for retningene det er behov for i arbeidsmarkedet er informasjon.

– Det er flere som har ansvar for å fremme denne informa­ sjonen. Høyskoler og universi­ teter bør annonsere hvor raskt de får kandidater i jobb, og hvor mange som får relevant jobb.

Dette er for å ikke lure folk til lette utdannelser hvor sjansen for å få jobb er liten.

Norgesmesterskap i aksjemeg­ ling, også kalt «aksjeplukking», er i full vigør. Siden midten av januar og frem til 27. februar konkurrerer påmeldte lag og in­ divider i å få høyest utbytte på et fiktivt startbeløp på 100 000 kroner. Spillet bruker kursene fra Oslo børs.

Erfaringen er viktigst – Det er klart at det er gøy å vinne, men for oss er det ikke førsteprioriteten. Det er mye prestisje i å gjøre det bra, men det viktigste for for oss er erfar­ ing og muligheten til å teste ut egne teorier.

Lederen for Aksjeklubben BI Bergen, Sveinung Røssland Turøy, er veldig klar på lagets mål for konkurransen. I tillegg til å delta skriver også klubben

analyser for selskapet Islero.

Gode og korrekte analyser kan bety anerkjennelse i miljøet og åpne for gode jobbmuligheter senere.

Klubbens lag har gjort det bra så langt og har vunnet mye på gode investeringer i blant annet Frontline, Opera og Norsk Hydro. I skrivende stund ligger de på en respektabel ellevteplass i lag-kategorien, ned fra femte fra uken før.

– Det gikk verre med laget fra i fjor. En storinvestering i Funcom førte til tap på op­ pimot 90 prosent da spillsel­ skapet plutselig fikk besøk av

nok at dette krever enormt mye kunnskap og erfaring, men med en liten tidsinvestering kan man ha det mye gøy med Aksje-NM, sier porteføljeansvarlig Jørgen Hetland Hillestad.

Sammen med resten av laget foreslår han Google som et godt startsted.

– Videre har DNB og Nord­ nett gratis markeds­analyser, og islero.com er også en god res­ surs for investor-­spirer.

– Til slutt, noen investerings­ tips?

– Kjøp olje!

Tonen til klubbens markeds­ ansvarlige, Stein Morten Veland,

Det er mye prestisje i å gjøre det bra, men for oss er det erfaringen og muligheten til å teste ut våre egne teorier det viktigste Sveinung Røssland Turøy, leder av Aksjeklubben BI.

Økokrim. Slikt er nesten umulig å forutse og må ha vært utrolig bittert, forteller klubbanalytiker Joachim Smaamo.

Kjøp olje!

– Hvor mange års utdannelse bør man ha for å være med?

– Ingen. De fleste tenker

er spøkefull, og de andre ser rart på ham. Sikkert en god spøk for folk med aksjeforståelse.

6

18. februar 2015

STUDVEST

NYHET

Ventet to måneder på Lånekassen Erik Aasen måtte vente hele to måneder før han fikk svar fra Lånekassen om at søknaden hans hadde blitt avslått.

Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN

sbe@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Lånekassen får hvert år inn rundt 500 000 søknader om ut­ danningstøtte. En tredjedel av disse kan risikere å måtte vente opptil to måneder på å få svar.

– Jeg skjønner at Lånekassen får inn utrolig mange søknader, men at mange må vente over to måneder for å få svar synes jeg er dårlig, sier Erik Aasen, som er en av mange studenter som har opplevd lang behandlingstid hos Lånekassen.

Ventet og fikk avslag Høsten 2013 ventet Aasen to måneder på godkjenning av sin søknad til Lånekassen. Så fikk han avslag.

– Avslaget ble gitt på korrekt grunnlag, men problemet her var de to månedene jeg måtte gå å vente. Jeg måtte finne andre måter å dekke utgiftene på, og det er ikke ideelt når man er stu­ dent, mener han.

Søknadene om utdannings­ støtte blir som oftest behandlet helautomatisk. Unntakene er hvis søknaden mangler opplys­ ninger og dokumentasjon eller ved spesielle søknadstyper som for eksempel foreldrestipend.

– De fleste av søknadene vi får inn går gjennom vårt data­ system og blir behandlet raskt.

Hvis det derimot er mangler i søknaden eller det er opplys­ ninger vi må se nærmere på må søknaden behandles manuelt, sier avdelingsdirektør i Lånekas­ sen, Inge Hilde Kitterød.

Ber studentene være nøye Hun har tre råd til studentene hvis de vil unngå å havne i kø.

– Det aller viktigste du kan gjøre som student er å sende inn søknaden så fort du vet at du har fått studieplass. Samtidig ber vi studentene om å være nøye når de sender inn søknaden. Pass på at alt av opplysninger er fylt ut og at den dokumentasjonen vi trenger er med, sier Kitterød.

– På nettsidene våre ligger også all den informasjonen man trenger når man skal søke om støtte, legger hun til.

Hun forteller at hvis man først har havnet i behandlings­

VENTET LENGE. Erik Aasen måtte gå andre veier for å klare å dekke utgiftene de to første månedene av høstsemesteret 2013.

Målet for i år er å vise til et snitt på 24 dager ventetid.

Inge Hilde Kitterød, Avdelingsleder i Lånekassen

kø er det ikke så mye man kan få gjort for å kutte ned på ven­ tetiden.

– Det nytter ikke å begynne å ringe inn for å spørre om vi kan behandle søknaden raskere. Da må vi bruke mer tid på å svare studentene på telefon enn å be­ handle søknadene. Søknader

blir behandlet i den rekkefølgen de ble sendt inn, og ventetiden kan variere ut ifra søknads­ typer.

Jobber med å bli raskere Fristen for å søke om utdan­ ningstøtte for høstsemesteret er 15. november, mens 15. mars er

siste mulighet å søke om støtte for vårsemesteret. Kitterød ad­ varer mot å vente for lenge.

– Det er helt klart flest søkere om sommeren og høsten og det er i den perioden flere kan opp­ leve lengre ventetid. Derfor har vi en kampanje på vårparten der vi oppfordrer studentene til å søke så tidlig som mulig, for­ teller hun.

Gjennomstnittet på manu­ elle søknader i fjor var på 32 dager. Da er både søknadene for høstsemesteret og vårsemes­ teret regnet med. Kitterød forsi­ krer om at de jobber med saken.

– Vi jobber hele tiden for å redusere behandlingstiden, og målet for i år er å vise til et gjen­ nomsnitt på 24 dager ventetid.

STUDVEST

7

18. februar 2015

NYHET

Tabu å velge yrkesrettet Press fra samfunnet styrer elever i retning av høyere utdanning.

Tekst: MICHELLE S. FREDRIKSEN msf@studvest.no

HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

Foto: CAMILLA A. AASEN caa@studvest.no

Fristen for å søke høyere ut­ danning for høsten 2015 går ut 15. april. Over hele landet sitter 18-åringer akkurat nå og prøver å finne ut hva de skal bli «når de blir store». Det er ikke nødven­ digvis enkelt.

– Forventningene fra sam­ funnet er generelt veldig høye, sier Maria Kvåle som er elev ved Bergen Katedralskole.

Kvåle frykter at man kan bli sett ned på hvis man velger yrkesrettet utdanning. Hun og venninnene stiller seg kritiske til de negative holdningene mot slike utdanninger, som de mener er svært utbredt. Sam­ tidig sier venninnen Synne Sol­ berg at hun selv ser på høyere utdanning som en nødven­ dighet i dagens samfunn.

En forvirrende fase Karriererådgiver ved elev­ tjenesten Roald Bøe sier at vi må huske på at elevene som søker seg inn i høyere utdanning er i en forvirrende fase i livet, og at dette nok kan være en viktig grunn til at mange ender opp med å velge studieretning på nytt.

– For oss er det viktig å fange opp de elevene som er usikre, sier Bøe.

ning, de med lave til yrkesrettet utdanning, sier Mathilde An­ geltveit.

Dette synes alle er feil, og de skulle ønske at også indi­ viduelle trekk ved elevene var avgjørende for rådgivingen. Ønsker klarere informasjon Rådgiver ved Laksevåg videre­ gående skole, Cecilie Øvstedal, bekrefter at mange elever synes det er vanskelig å bestemme

De med høye karakterer ble rådet til å ta høyere utdanning, de med lave til yrkesrettet utdanning Mathilde Angeltveit, elev ved Bergen Katedralskole

Starter på ungdomsskolen Fra ungdomsskolen av får elev­ ene én time med rådgivning i uken. De fire jentene på Katedralskolen reagerer på at det til syvende og sist bare er karakterene som ligger til grunn for hvilket råd man fikk for valg av videregående utdanning.

– De med høye karakterer ble rådet til å ta høyere utdan­

seg. Selv ønsker hun seg klarere informasjon fra Universitetet i Bergen (UiB) om hva de forskjel­ lige studieretningene faktisk gir av konkrete jobbmuligheter.

– Dette kunne vært lettere tilgjengelig gjennom nettsidene, eller vi rådgiverne kunne blitt kurset bedre, sier Øvstedal.

Avdelingsdirektør ved UiB, Christen Soleim, påpeker at

KRITISKE. Elevene stiller seg kritiske til press fra samfunnet (f.v: Maria Kvåle og Mathilde Angeltveit).

Nyhetskommentar alle skolene i Vestlandsfylkene inviteres til studieorienterings­ dager på UiB, eller får besøk av representanter fra universitetet.

– I tillegg deltar vi på mange utdanningsmesser, og har åpen dag 5. mars der alle elever får tilbud om å møte forskere og studenter, sier Soleim

Han legger til at det uansett er nyttig å få tilbakemeldinger.

Komplekst studietilbud Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret til Studentsam­ skipnaden i Bergen (SiB), mener det er viktig at man studerer noe man kan ha interesse av å jobbe med, men at man samtidig føl­ ger med på arbeidsmarkedet.

Han mener at en av grun­ nene til usikkerheten blant de vordende studentene bunner i at tilbudet om studier er så stort.

– Det er over 100 retninger bare innen økonomi, så det kan være vanskelig å vite hvilket studie man skal velge.

Valgte du riktig?

ANNE SOFIE LID BERGVALL Nyhetsjournalist

Landsorganisasjonen og Norges Handelsorganisasjon anslår at Norge i 2035 vil mangle 90 000 fagarbeidere. På tross av dette, sitter noen av dem som kunne blitt fremtidens fagarbeidere i stedet og velger hvilken høyere utdanning de skal søke seg inn på til høsten. Her må råd­ givningstjenesten i ungdoms­ skolen ta sin del av skylden.

Husker du hva du tenkte om din egen utdanning og fremtid da du var 15 år og skulle velge yrkesfaglig eller studierettet utdanning? Dette valget ville forme størsteparten av frem­ tiden din. Mange ting former valget 15-åringene tar på slut­ ten av ungdomsskolen, men det er ofte de samme tingene som gjør ungdommer forvirrede og usikre, og gjør det vanskelig å ta et valg. Da spiller rådgivnings­ tjenesten en enormt stor rolle.

Når det viser seg at råd­ givere er uengasjerte og ufor­ beredte, og nøyer seg med å sette på en film - eller som i mitt tilfelle, bruker ett år på å lære deg å søke jobb, men ikke én time på å finne ut hva du ønsker å søke jobb som - er noe galt.

Når det i tillegg er vanlig at rådgivere anbefaler elever til yrkesfaglig eller høyere utdan­ ning basert på karakterer heller ønsker og evner, er det åpenbart at rådgivningstjenesten må en­ dres. Denne delingen har nem­ lig svært uheldige følger.

For det første skaper det et unaturlig og diskriminerende skille mellom elever basert på skoleprestasjoner. Det sender et signal om at yrkesfag er noe du tar hvis du er for dum til å gå studiespesialiserende, som igjen skaper et gap mellom elev­ ene. For det andre bidrar det til å senke statusen fagarbeidere har i Norge. Hvis oppfatningen blant ungdommer er at høyere utdanning er noe man velger fordi man ikke vil bli sett ned på, kunne rådgivningstjenesten i skolen bidratt til å endre den holdningen. For det tredje fører det til at elever som egentlig ville ha tatt yrkesfaglig utdan­ ning, men som har «for høyt snitt» heller tar høyere utdan­ ning, og omvendt.

Det kan bety at en del av fra­ fallet i høyere utdanning kunne vært unngått om flere rådgivere tok sitt ansvar på alvor.

8

18. februar 2015

STUDVEST

SPORT

Ein sykkel for oss, ein sykkel for deg

VÅRFORLØYSING. På mandag hadde NHHI Sykkel si første offisielle utetrening i 2015.

NHHI Sykkel ønsker å vere ein klubb for alle.

No har dei både veldig erfarne og litt ferskare medlemmar med på laget.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO

sf@studvest.no Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

– Ambisjonen vår er å være ei gruppe for alle sykkelinteresserte studentar ved NHH. Vi ønsker at gruppa skal vere for den aktive syklisten, men óg for dei som ønsker å teste ut sykling for første gong, seier Kjell Einar Erik­stein, leiar for NHHI Sykkel.

Sykkelgruppa hadde si første utetrening dette året på mandag, der menn i tights dukka opp ein etter ein for å teste formen.

Noko for alle Idretten desse driv med heiter racersykling.

– Racersykling er at vi syklar på tynne dekk som rullar ganske mykje lettare enn hjula på vanlege syklar, forklarar Erikstein.

Klubben har to faste treningar i veka, og syklar ein del turar i helgene. Om vinteren trenar dei for det meste inne. Ikkje alle medlemmer har brukt like mykje tid på sykkelsetet før.

– Nokon satsar og trenar veldig mykje, andre er berre med, seier klubbleiaren.

splitte opp. Ein av oss har sykla som proff i Polen, fortel Erikstein.

Polsk proffbesøk Wiktor Łyszczarz er polakken Erikstein snakka om. Sjølv vil han ikkje kalle seg proff, men fortel at han begynte å sykle då han var rundt femten år gammal, for nesten ti år sidan.

– Eg har sykla i nokre forskjellige lag, mest for laget i heimbyen min og i Krakow, der eg studerer. Eg har vore med i eit utal løp over heile Polen,

Vi møter kvarandre, trenar og ler. Atmosfæren er veldig god Wiktor Łyszczarz, syklist og NHH-student

– Det er kjekt med racersykling. Vi kan vere på forskjellig nivå og likevel sykle saman.

Vi pleier ofte sykle litt saman, så

både på road bike og mountain bike, fortel Łyszczarz.

Han er på veg tilbake etter ein liten skade, og meiner

treninga i NHHI Sykkel passar godt no.

– Eg synst den største skilnaden er at folk her liker treningane. Når eg trenar i Polen er det viktgaste progresjonen og at resultata blir betre og betre, seier han.

At syklistane på laget er på ulike nivå synst han ikkje er noko problem.

– Vi møter kvarandre, trenar og ler. Atmosfæren er veldig god, meiner Łyszczarz.

Til utlandet for å kickstarte No skal sykkelgutane snart på treningstur til Spania, der temperaturen er litt venlegare enn i vinterkalde Bergen.

– Dette er tredje året vi drar til Mallorca, og vi skal ha ei veke med sykling og sosialt opplegg.

Det er kjempefint å sykle der, seier Erikstein.

Han fortel at dei i fjor budde

på samme hotell som nokre proffsyklistar, der dei får leige syklar og slepp å ha med sine eigne.

– Det blir ein kickstart på sesongen. Mallorcaturen er høgdepunktet for mange gjennom heile året, seier Erikstein.

På jentejakt Erikstein håpar det blir mykje sykling framover, og seier at NHHI Sykkel er open for alle.

– Det er berre å stille opp for dei som vil, seier han.

Sjølv om laget allereie har mange ulike folk med seg, er det ei gruppe menneske dei håpar å rekruttere.

– Vi håpar å sjå nokre jenter på trening, seier Erikstein, før dei tightskledde mennene set seg på syklane og tråkkar iherdig retning Åsane.

STUDVEST

9

18. februar 2015

NYHETSPRATEN

– Revolusjonen er på rett vei

REGIMEKRITIKEREN. I 2011 ble al-Aswany kåret til en av verdens hundre mest innflytelsesrike tenkere av Foreign Policy Magazine. Nå er han bokaktuell med en norsk oversettelse av «Den kongelige egyptiske automobilklubben».

ALAA AL-ASWANY Alder: 57 år.

Om: Jobber som skribent, for­ fatter og tannlege.

Aktuell: Har utgitt boken «Den kongelige egyptiske automo­ bilklubben» på norsk. En liberal stemme som inspirerte mange deltakere i Den arabiske våren.

Skriver fast for en rekke egyp­ tiske aviser, og har hatt tekstene sine trykket i interna­sjonale aviser som The New York Times, Le Monde, The Guardian og The Independent.

Jeg tror folk ble forandret under revolusjonen, og at de ikke lenger er redde for regimet. Det er en utvikling som ikke kan snus

Alaa al-Aswany er en av Egypts fremste nå­ levende forfattere, og en av landets ledende liberale stemmer. Han elsker Ibsen, men liker ikke utrykket «Den arabiske våren».

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

hch@studvest.no Foto: KJERSTI KRAMMER kk@studvest.no

The Guardian skriver at du er bygget som en bokser. De har helt rett.

Hehe, ja, men jeg er ingen bok­ ser. Hemingway var det. Jeg ser bare ut som en.

Hvor viktig er arabisk kultur for bøkene dine?

Det som gjør litteratur leselig etter flere hundre år er det men­ neskelige elementet. Jeg b ­ ruker situasjonen i Egypt til å få frem karakterenes menneske­ lige følelser og situasjoner. Det viktige ved bøkene er ikke po­ litikken. Det er det at du som leser ikke bare skjønner, men faktisk føler den typen frustra­

sjon som ligger i karakterene mine.

Skriver du spesifikt for et arabisk publikum, eller tenker du på oss andre også når du skriver?

Man kan ikke skrive for et spesi­ fikt publikum. Litteratur er en menneskelig formidling, og bøker som ikke blir verdsatt i andre kulturelle kontekster enn sin egen er veldig svake bøker.

Historiene mine foregår i Egypt, men norske lesere skal likevel kunne føle som mine karakte­ rer. Jeg lærte faktisk veldig mye av dette av Henrik Ibsen. Han tenkte nok ikke at han kom til å inspirere en Egyptisk forfatter, men han har et dypt menneske­ lig budskap.

Har du noen favoritter blant Ibsens stykker?

Ja, «Et dukkehjem». Det regnes som en klassiker også i Egypt.

Du har kalt diktatoriske regimer en sykdom det er vanskelig å riste av seg. Hva tenker du om Egypt nå? Er det håp?

Jeg er en optimist. Jeg tror folk ble forandret under revolusjo­

nen, og at de ikke lenger er redde for regimet. Det er en ­utvikling som ikke kan snus.

Samtidig er det alltid kao­ tisk etter en revolusjon. Struk­ turen i samfunnet blir dratt vekk sammen med regimet som kastes ut. Kaoset som følger er normalt. Og jeg mener den Egyptiske revolusjonen fortsatt er på rett vei fremover.

Kan jeg be deg si litt om situasjonen i Midtøsten?

Man må være forsiktig så man ikke blander de arabiske lan­ dene. De er veldig forskjellige.

Egypt har eksistert som en stat i fire tusen år, mens Libya har vært delt mellom fire klaner som har kriget mye med hver­ andre. Syria er styrt av en liten religiøs minoritet av alawitter.

Slik er det også i Bahrain, med sunnistyret.

Alle disse landene må for­ stås på egne premisser, og man må være forsiktig så man ikke putter alle i samme kurv. Det er noe av problemet med journa­ listikk. Alt skal komprimeres i en setning og gjøres forståelig.

De har generelle ideer om ting,

men misforstår mye av det som skjer. Derfor er jeg ikke så glad i utrykket «Den arabiske våren».

Det er veldig mange i Vesten som uttaler seg om den politiske situasjonen i arabiske stater. Hva tenker du om det?

Det er kjempebra! Det er viktig med mangfold i diskusjonen. Vi kan ha forskjellige meninger, og jeg vil gjerne høre din mening også. Men om noen skal skrive noe, så burde de virkelig gjøre en innsats for å forstå situasjo­ nen før de begynner.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

10

18. februar 2015

STUDVEST

IN ENGLISH

Internships and language skills required

NEW DEGREE. Aurora Sy saw advertisements in the Philippines that claimed Norway needed nurses, but when she arrived she was told she had to retake her degree in nursing in order to be qualified.

A shrinking job market and Norwegian lan­ guage requirements hurt international students’ prospects.

Tekst: IURII KOZIK

ik@studvest.no

JACOB B. SOMMER

jbs@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Whether they are refugees or international students, immi­ grants usually have a hard time finding jobs in Norway. An in­ vestigation by Studvest found that International students are discovering this fact through first hand experience. While an exhaustive job searching pro­ cess is common everywhere, in­ ternational students in Norway say that more often than not they also need Norwegian lan­ guage fluency in addition to a new degree if they hope to find a career in Norway.

A nurse twice Aurora Sy came to Norway from the Philippines and was looking

to get a job as a nurse. She had seen advertisements in the Phi­ lippines that specifically stated nurses were needed in Nor­ way. The advertisements likely neglected to mention that the Norwegian health authorities would not recognize her Fillipi­ no qualifications as a nurse once she arrived.

– I was notified that since I came from a country outside of EU I could not be authorized as a nurse. Although I had about six years of working experience, I had to take a bachelor degree in nursing anew, explained Sy. In order to apply for any Norwegian undergraduate pro­ gram however, the applicant is required to speak Norwegian since almost all undergraduate courses are taught exclusively in the national language.

– Later I got authorization at a lower level and found work as a nurse’s assistant. I am learning the language, which is the hard­ est part, and I still continue my studies in order to get a job as a nurse, Sy told Studvest.

Master’s degree opened doors The experience was different for Valeria Shvediuk, a Ukrainian citizen who finished a master’s degree at Oslo’s BI Norwegian Business School in 2012. She graduated at the top of her class and is currently working at a private equity company, Argen­ tum, which is headquartered in Bergen.

Shvediuk completed a bach­ elor’s degree in Ukraine and made her way to her current job trough a summer internship that was only made possible due to her studies in Norway.

response. But then, after I had gotten my grades from the first semester, I applied pretty much everywhere and I found an in­ ternship, Shvediuk told Stud­ vest.

The shrinking job market Helge Tveldt works for «Man­ power», an international re­ cruiting agency that has offices in Norway. She believes the job market in Norway has shrunk in recent years, and that employ­ ers have become more selective.

– Employers started check­ ing the documents that appli­

I think my internship was crucial for finding a full-time job as it gave me working experience with a Norwegian company

with Tveld’s assessment of the job market and the importance of a Norwegian education, but notes some exceptions.

– It is not necessary to have a Norwegian education if you have an education from a wellrecognized university, Tveit noted.

– You can convey informa­ tion about your qualifications through a good CV with a de­ tailed explanation of your skills and experience, added Tveit.

Both Tveldt and Tveit agree that an internship or a volun­ teering experience in Norway provides foreigners with an ad­ vantage in finding a job.

Valeria Shvediuk, 2012 BI graduate

– I think my internship was crucial for finding a full-time job as it gave me working expe­ rience with a Norwegian com­ pany, said Shvediuk.

– At first, it was very hard to find a summer internship be­ fore I got my Norwegian grades.

Most often I didn’t even get a

cants were providing and were attentive to the grades an appli­ cant received during their stud­ ies. Having a Norwegian educa­ tion gives them a possibility to check the quality of the applica­ tion, Tveldt pointed out.

Rønnaug Tveit, a supervisor at SiB’s Career Center, agrees

For more Studvest arti­cles in English check out studvest.no

STUDVEST

11

18. februar 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Studentene skal være i sentrum STUDIEBAROMETERET ODDRUN SAMDAL VISEREKTOR FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Studiebarometeret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har som mål at studen­ tenes opplevelse av studiene skal stå i sentrum for kvalitets­ utvikling i utdanningen. Det er i mine øyne helt naturlig og essensielt for kvalitetsutvik­ lingen i utdanningene våre.

Lanseringen av studiebarome­ teret sørget i år som i fjor for at sektoren, media og politikere brukte flere dager på å debattere hvordan studentene opplever studiene sine, og den debatten opplevde jeg som positiv og konstruktiv fra alle parter. Høy utdanningskvalitet er viktig for både individ, institusjon og nasjon.

miljøer med markante utslag i årets undersøkelse. Tilsvarende vil vi nå be alle fagmiljø om å analysere sine resultater, og rapportere på hva de gjør bra og på hvilke områder de vil sette i verk tiltak. Slik ønsker vi å ta på alvor de tilbakemeldingene stu­ dentene kommer med, og se om vi kan forbedre våre resultater til neste års undersøkelse.

Universitetet i Bergen sitt mål er for meg åpenbart; vi skal være best i landet på å sette student­ene i sentrum gjennom varierte tilnærminger til læring.

Det betyr også at vi kommer til å stille store forventinger til

studentene om deres deltakelse i læringsarbeidet, og vi regner med dere er klare for det.

Studiebarometeret hjelper oss til å peke på områder vi må utvikle og kan også brukes til å evaluere

effekten av tiltak vi setter i verk.

Ved UiB er vi derfor glade for at vi har fått Studiebarometeret fra NOKUT, vi er glade for at student­ene tar initiativ til debatt om studiekvalitet og vi vil jobbe for å være offensive i måten vi utnytter dette gode samspillet.

Vi kommer til å stille store forventinger til studentene om deres deltakelse i lærings­ arbeidet, og vi regner med dere er klare for det

Som institusjon vil vi også jobbe med områder der alle fag­ miljøene trenger et løft. Et slikt område er betimelig identi­ fisert av Susann Strømsvåg og Studentparlamentet på UiB i sitt leserinnlegg i Studvest den 4. februar, hvor de etterlyser bedre tilbakemeldinger og mer oppfølging i studiet. Dette er vi i rektoratet også opptatt av å finne gode løsninger på. Vi ønsker å innføre mentorord­ ning for alle studenter fra 2019 og tenker dette vil være et

Vi ønsker å innføre mentorordning for alle studenter fra 2019 og tenker dette vil være et viktig tiltak

Ferdig til høsten eller pause i studiene?

Informasjonsgrunnlaget Studie­ barometeret gir, gjør det mulig å sammenligne studieprogram og institusjoner. Dermed tyde­ liggjøres konkurranseelementet mellom sammenlignbare stu­ dier, noe som kan bidra positivt til å skjerpe manges arbeid med å innfri studentenes forvent­ ninger. Det aller viktigste vi må få ut av Studiebarometeret, kvalitetssikringssystemet og andre undersøkelser om stu­ diekvalitet, er god læring om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvordan vi kan spre god undervisnings- og utdanningspraksis til hele insti­ tusjonen og sektoren.

Studiebarometeret ga i år som i fjor mange overskrifter i media som «Her trives studenten best/ dårligst» og «Her er Norges beste økonomistudier». Det må minnes om studieprogrammer kan være sårbare for kortsik­ tige svingninger. Disse må vi analysere og prøve å forstå.

Det er derfor interessant å gå resultat­e ne nærmere etter i sømmene. Allerede samme dag som årets undersøkelse ble lan­ sert, startet vi en dialog med

viktig tiltak. DigUiB og digita­ liseringsprosjektet, koblet med en innføring av mer «omvendt undervisnings»-tankegang, vil forhåpentlig gjøre fremtidens møte mellom student og ansatt mer preget av felles diskusjon og refleksjon, veiledning og opp­ følging og faglige spørsmål fra studentene.

Videre jobber vi med å stimulere fagmiljøene til å tenke større variasjon i vurderingsformer og ikke minst sammenheng mellom læringsutbytteformu­ leringer, undervisningsform og vurderingsform. En vurde­ ringsform som vektlegger skri­ ving med tilbakemelding både fra underviser og medstudenter i løpet av semesteret, tenker vi er særlig utbytterik for stu­ dentenes læring, slik som for eksempel mappevurdering. Vi ønsker å bli mer eksperimentelle og utforskende i hvordan vi kan øke studentenes læringsutbytte både gjennom undervisnings­ tilnærminger og vurderings­ former. Her trenger vi studen­ tenes hjelp både når det gjelder å utfordre oss og gjennom aktiv deltakelse i ulike prøveprosjekt.

BLI MED SOM FREDSKORPSER! Som frivillig i Fredskorpset utveksles du i 4 til 10 måneder til et kvalitetssikret bistandsprosjekt i Afrika, Asia eller LatinAmerika. Under og etter utvekslingen får du:

INTERNASJONAL ERFARING ARBEIDSTRENING PRAKTISERT ANDRE SPRÅK NY KUNNSKAP Mulighetene finner du på:

WWW.FREDSKORPSET.NO/UNG

Studvest-kvart.indd 1

08.01.2015 13:48:02

12

18. februar 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Tellef Raabe @TellefRaabe noen fra @SriB spurte hvilke kvaliteter en jente MÅ ha. svaret: empati, musikksmak og ullsokker.

Jonas Finnanger‫‏‬ @finnanger Min masochistiske fantasi: Å bli tvunget til å se hele Fifty Shades of Grey-filmen.

Saladin Ahmed‫‏‬ @saladinahmed Spider-Sense And Sensibility #PutSpiderManInEveryMovie

Andreas H. Opsvik ‫‏‬ @tanketom Når servitøren snakkar så kraftig sognamål at du føler deg sikker på at du kjenner store­ systera hennar. #denfølelsen

Eva‫‏‬ @Evaeri For ein klisje at det er nordlenningen som snakkar høgast på bussen. Skikkeleg decibeldust.

Sætre Hanssen ‫‏‬ @saetre_hanssen Feiring av fastelavn uten påfølgende faste er i grunnen ganske talende for den jevne nordmanns forhold til religion.

Børge ‫‏‬ @bemastberg Ingenting er som å komme hjem til mitt eget toalett.

Sigrun Tømmerås (no) @Sigrun_T I Norge ble det forbudt å voldta sin kone i 1973.

Erik Sergio Auklend @SergioAuklend Tempo. Kreativitet.

Kvalitetsinnlegg. Like fraværende hos United som i konfirmasjonen min i 2003.

Ingrid Hovland Holm @IngHovland Pleide å vere litt sur fordi eg ikkje var fødd på 50-/60-talet. No er eg sur fordi eg ikkje er fødd om 200 år. #stjernereiser #kvarteret20

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Hvem skal overta politikernes makt, Marthinussen?

NARKOTIKAPOLITIKK ARNE BENDIK REKVE JUSSTUDENT

Viser til siste Studvest-utgave, der jussprofessor Hans Fredrik Ma rthinussen ble portrett­ intervjuet. Her ble det uttalt at dagens norske narkotikapolitikk «fører til et ønske om å begrense politikernes makt».

Først skal det sies at man k un ne nok ha bundet seg ha rd­ e re til et sta ndpunkt.

Likevel er det fortsatt en tanke bak Marthinussens slutning, som jeg syntes er et uheldig pessimistisk syn på politikken.

Ved dette mener jeg ikke å si at juristen ikke skal kri-

tisere politiske beslutninger som man mener beveger seg nær, eller tråkker over, de rettslige forpliktelser. I slike tilfeller er det utvilsomt viktig at juristen kommer på banen og bemerker det kritikkverdige.

Det er Marthinussen dyktig til, nå sist i anledning Siv Jensens menneskerettighets-uttalelse i Krekar-saken.

fremst er politiske, menneske­ lige og andre ikke-rettslige hensyn som begrunner et avkriminaliseringsstandpunkt. Og ved slike vurderinger, bør ikke juristens mening stå i en særstilling. Her er Marthinussens, Leirsteins og butikklærlingens stemme likeverdig. Til sammen, eller hver for seg, kan de påvirke til et politisk flertall som støtter

I stedet bør det fortsatt kjempes for flertall innenfor, i politikken eller gjennom andre politiske kanaler. Selv om en jurist skulle mene det hele ved ruspolitikken er «sinnsykt», skal ikke det være tilstrekkelig til å begrense politikerflertallets makt.

Flertallets mening i slike saker bør ikke kunne overstyres av noen andre utenfra med «fornuft» Arne Bendik Rekve, jusstudent.

Et ønske om å avkriminalisere na rkotika ink luderer derimot en forståelse av at en rettslig regulering ikke fungerer. I dette ligger at det først og

deres mening. Men flertallets mening i slike saker bør ikke kunne overstyres av noen andre utenfra med «fornuft», hvis mindretallet forblir et mindretall.

Rektoratet ønsker en faglig mentor til alle MOTIVASJONSBREV DAG RUNE OLSEN REKTOR VED UNIVERSITETET I BERGEN

Tommy Aa rethun, leder av Studentparlamentet på UiB, ønsker seg en mentorordning til alle studenter for å sikre bedre læringsutbytte og økt gjennomføring. Dette er rektoratet enige i at er et godt forslag. Universitetsstyret fikk på

møte 12. februar, som del av sin behandling av første tekstutkast til UiBs strategi 2016-2022, foreslått at universitetet innen 2019 skal ha fått på plass en slik ordning.

Etter rektoratets v urdering er oppfølging og veiledning en avgjørende faktor for

motivasjon, innsats og innsikt.

Sammen med digitalisering og endrede undervisningsformer kan det være med å øke læring og fullføring.

En mentorordning for alle er dog et forslag som krever frigjøring av ressurser og et om fat te nde a rb e id me d å

Etter rektoratets vurdering er oppfølging og veiledning en avgjørende faktor for motivasjon Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

finne optimale strukturer som gjør det gjennomførbart og formålstjenlig. Så sant forslaget om mentorord n i ng endel ig vedtas som del av UiBs nye strategi, vil vi raskt gå i gang med utredning og forsøksordninger.

Vi håper at både fagmiljøer og studenter aktivt vil benytte mulighetsrommet og bidra til at møtet mellom student og vitenskapelig ansatte blir opplevd som trygt, nyttig og lærerikt.

Dodørpoesi

14

Pensum, piss og perversiteter. Dodør- og lesesalpoesien har en lang og stolt tradisjon ved Universitetet i Bergen.

«Ikke tro på alt du tenker» Treg mage. Det begynner å haste hvis du skal rekke tilbake til starten på andre del av forelesningen. Du presser og presser, men det eneste resultatet er at du får en «Per Sandberg etter en middels opphetet debatt»-rødfarge i ansiktet. Du sender en fortvilt selfie til de få du kan betro deg til i denne bedritne situa­ sjonen. Så innser du at det er for sent. Du kan like godt drite i å prøve å rekke det – tidspresset er det eneste presset du kommer til å bli kvitt med det første.

I stedet lar du tankene vandre. Etter en stund innser du hvor gode disse tankene faktisk er. At de er alt for gode til at du skal være den eneste som får tenke på dem. Du finner fram tusjen du tilfeldigvis har i lomma, bøyer deg fram og skribler dem ned.

«Rate your shit with a movie title» Resultatet av dette er fenomenet dodørpoesi. Denne poesiformen er å finne på de fleste toaletter på Nygårdshøyden, selv om renholderne gjør tapre forsøk på å vaske den bort.

For eksempel kan man på guttedoen i andre etasje på Sydneshaugen skole, blant 38 andre filmtitler, se «Blood Diamond», «Frihetens regn» og «The Curse of the Black Pearl» pryde dodøra under oppfordringen: «Rate your shit with a movie title».

Pensumpoesi Alle bidrar ikke like aktivt til doveggkulturen, men også de som bare er passive lesere har glede av den.

– Det er jo ikke så mye som skjer når man sitter på do, så da er det jo fint å ha noe å lese på, sier Ola Weel Skram.

Han synes at dodørpoesien vitner om at universitetsstudentene har utviklet seg mye siden de skrev hjerter med navn i på ungdomsskoletoalettene.

Sampol-studenten får støtte fra kamerat Jeppe Bucher, som påpeker at skribleriene overraskende ofte er akademiske.

– Men jeg har fortsatt til gode å få noe forklart på en dovegg som jeg ikke forsto når jeg leste pensum, sier Bucher med et smil.

Du klarer det ikke. Gi opp. Livet ditt er et svart hull.

Anonym lesesalspoet

– Siden tidenes morgen Selv om man kan finne mye fagstoff i toalettavlukkene på Nygårdshøyden, er de heller ikke frie for avføringsog sexrelatert tematikk. Dette er ikke noe nytt, i følge litteraturprofessor Eirik Vassenden.

– Vi mennesker har alltid vært opptatt av dritt, piss og kjønnsorganer. Vi trenger ikke se lenger enn til runepinnene fra middelalderen som har blitt funnet på Bryggen for å få bekreftet det.

Blant runepinnene Vassenden forteller om finnes det gullkorn som «Jon Silkefitte eier meg», «Guttorm Fittesleiker ristet meg» og «Jon Fittekule tyder meg».

Vassenden tror anonymiteten spilte en stor rolle for hva middelaldermenneskene liret av seg.

– Man bruker gjerne disse forumene til å uttrykke ting man ikke kunne sagt i en stor forsamling, gjerne tabubelagte tema som sex og avføring.

15

Martin S. Folkvord Tekst

Hilde J. Gjærde Foto

msf@studvest.no

hjg@studvest.no

Litteraturprofessoren tror den samme mekanismen spiller inn hos den gjengse dopoet. I tillegg holder han en knapp på at dogjerningens natur har mye å si for hvilke temaer som deles i avlukkenes skitne avkroker.

– Som i annen kunst, hvis dette faktisk kan kalles kunst, preges doskribleriene av arenaen de utformes i. Dritt og piss er jo det som er mest nærliggende når man sitter der.

Videre tror Vassenden at lesesalpoesien, dodørpoesiens nære slektning, påvirkes av kunstnerens sinnsstemning.

– Er ikke alene I gangen på Sydneshaugen skole sitter Mons Jakobsen og Mathias Jesman Sunde, som har tatt lunsjpause fra lesingen. De bekrefter at mye av det som skrives på pultene gir et bilde på hva den som skrev må ha følt om å sitte på lesesalen akkurat der og da.

– Det er mange folk som er lei av å lese. Jeg har sett mange hatmeldinger mot bestemte fag, forteller Sunde.

Jakobsen har sett mye av det samme, men klarer å finne noe positivt i det.

– Det er fint å vite at du ikke er alene! Tenk om det bare hadde vært meg som har det så kjedelig når jeg leser.

Vi mennesker har alltid vært opptatt av dritt, piss og kjønnsorganer.

Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur

«HF = No future» I tillegg til å rette seg mot sin egen situasjon, finnes det noen lesesalspoeter som henvender seg direkte til leseren. «Eksamen går fint, ta det med ro», «Du har vært flink, det er på tide å dra hjem nå» og «MET102 varer ikke evig» er utvilsomt ment som oppmuntringer til den som leser det.

Om intensjonen fungerer like godt i praksis, er NHH-student Jakobsen usikker på.

– I et svakt øyeblikk kunne jeg nok funnet på å gå hjem hvis jeg ble oppfordret til det av det som står på pulten min, sier Jakobsen.

Som for å veie opp for positiviteten, som jo åpenbart ikke hører hjemme på en lesesal, finnes det nok av forsøk på å knekke moralen til en stakkars student på slutten av en lang dag: «Du klarer det ikke. Gi opp.

Livet ditt er et svart hull», «ikke tro på alt du tenker» og «HF = No future» (som passende nok er å finne på Sydneshaugen) er bare noen av meldingene du kan møte om du setter deg ned ved feil pult.

To tiår på ett sted Dodørs- og lesesalpoesien lever sjeldent for evig. Som litteraturprofessor Vassenden sier det: – Dodørpoesiens ufravikelige skjebne er møtet med skurekluten.

Likevel virker det å være ett toalett på Nygårdshøyden hvor renholdspersonalet for lenge siden har erkjent at kampen ikke kan vinnes. På herretoalettet i Allégaten 66 er veggene inne i avlukkene

nedskriblet i en grad som ville gjort ethvert kommentarfelttroll grønn av misunnelse.

I ett av avlukkene står blant annet «Ja til en levende doveggkultur» signert med initialene O.J. Det virker som om O.J. har fått ønsket sitt oppfylt: I naboavlukkene er det mange datosignerte skriblerier, hvor det tidligste er en utgreiing om hvorfor Norge ikke bør bli medlem i EU i 1994, og det nyeste er den simple «Vetta faen jeg» fra 14. januar i år.

To tiår av Universitetet i Bergens dodørpoesiarv er samlet på ett sted, og det virker ikke som om den kommer til å forsvinne med det første. Så om du bestemte deg for å drite i forelesningen, for så å skuffet innse at dine egne kloke ord var blitt vasket bort få uker senere av en vaskedame uten forståelse for hva som er kunst og ikke: I Allégaten 66 er det ennå håp.

16

Huset med det ra Denne uken fyller Det Akademiske Kvarter 20 år.

Studvest har samlet bilder fra åpningen og andre minneverdige øyeblikk i jubilantens karriere som studenthus.

1

1. Krompen 22. februar 1995 holdt Hans Kongelige Høyhet Kron­ prins Haakon, 22 år gammel, tale i tungt regnvær for åpningen av Det Akademiske Kvarter.

Foto: PER ANDERS TODAL

2. På ville veier «I puben [Grøhndahls Flygel- og Pianolager] hadde kvarter-pampane booka seg sjølve under namnet «Villa People», og noko verre har me aldri høyrt frå ein scene. Me tilgir dei likevel, dei har jobba hardt for denne opningsveka, og fortjener å få dumma seg ut litt» (Studvest 1. mars 1995).

Foto: PER ANDERS TODAL

3. Lang prosess Flere avslag på søknader om skjenkebevilling skapte forsinkelser i åpningen av Kvarteret. De fikk det gjennom til slutt, og etter at Hansas sponsorpenger kom, kunne barene pusses opp. Her i Grøhndahls Flygel- og Pianolager (puben), dagen før åpning.

Foto: PER ANDERS TODAL

4. Kroppskunst 8. september 1995 arrangerte Aktive Studenters Forening body art-messe i Speilsalen på Kvarteret.

Her kunne studenter få seg tatovering, piercing, eller (bare) en hårklipp hvis de ønsket det.

Foto: PER ANDERS TODAL

5. Tre års ventetid over 5. februar 2010 åpnet Kvarteret etter å ha vært stengt i tre år for oppussing og utbygging. En 80 meter lang kø med studenter sto ventende utenfor.

«Jeg har stått to timer i kø, men det gjør ingenting», sa daværende student Håkon Bjørvik til Studvest som rapporterte fra kvelden.

Foto: EMIL W. BREISTEIN

5

6. Oppturer og nedturer for ASF I 2000 var Aktive Studenters Forening (ASF) nær konkurs da de skyldte Kvarteret rundt 350 000 kroner for å ikke ha betalt for øl og vin de solgte på ­arrangementene. De kom seg heldigvis på bedrin­ gens vei. Her er fra konserten til Hopsin, 13. okto­ ber 2014, arrangert av ASF. Foto: JARLE HOVDA MOE

7. Søtt og seigt I 2007 tok vaktetaten på Kvarteret i bruk håndjern og skuddsikre vester. Sannsynligvis på bakgrunn av noe annet enn gelebrytingen som foregår her, og som senere har blitt arrangert flere ganger på Kvarteret.

Foto: UKJENT

Sesilie Bjørdal Redigering

Ole Løkkevik Tekst

sb@studvest.no

ol@studvest.no

17

re i

6

7

3

2

4

18

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Et veldig segregert samfunn GAUTE KANDAL-HOEL

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i Sør-Afrika

1 Hvilket afrikansk land vedtok en lov i fjor som stadfester at flerkoneri er normalen i landet?

2

8

15

Og i hvilket land finner vi loven som tar utgangspunkt i en Fatwa fra 1990? Denne lyder som følger: «Kvinner som kjører bil er ikke bare ulovlig, det er også et ubestridelig tegn på umoral»

Hvem ble de første verdensmesterne i fotball?

Hvilken hendelse regnes som starten på vikingtiden?

9

16

Når skjedde det?

Hvilket år skjedde denne hendelsen?

3 Hvorfor fikk Mary det blodige tilnavnet sitt?

10

Hva het den første serien om Brødrene Dal?

11 Til hvilken pattedyrorden hører blant annet kenguruer, vombater og koalaer?

18 Hva het de tre brødrene Dal til fornavn?

Hva sa Jesus til sitt forsvar?

Som utvekslingsstudent bosatt gjennom det internasjonale kontoret til University of Cape Town, bor jeg i et hus sammen med andre utvekslingsstudenter. Som eneste europeer i huset, og med 20 andre amerikanere, kan man virkelig si at jeg har skutt gullfuglen. De er alle meget hyggelige mennesker, men også veldig amerikanske. Ikke at jeg tror gjennomsnittstudenten i Norge har vide kunnskaper om Sør-Afrika, eller Afrika generelt, så liker jeg å tro at de fleste ville hevet litt på øyenbrynet dersom de fikk beskjed om at hjemmelevering av pizza må skje via Kenya.

8. Uruguay.

9. 1930.

10. Et kattedyr.

11. Pungdyrene 12. Ja. 13. Herodes Antipas.

14. Ikke et ord.

15. Angrepet på Lindisfarne kloster i Northumbria (England).

Hvor langt er et maratonløp?

Siden dette landet er på den andre siden av ekvator, nyter jeg meget godt av den deilige sommervarmen. Stemningen blir heller ikke noe dårligere av å lese om snø, minusgrader, diverse stormer og det generelle vinterhelvetet hjemme i Norge. Skadefryd, tror jeg det kalles. Nå burde det kanskje også nevnes at jeg klarte å få førstegradsforbrenning i­ ansiktet forrige uke, så karma gjorde vel ­jobben sin der.

17

Hva slags dyr er en ozelot?

4

Jeg sitter her i stuen i huset jeg bor i og prøver å skrive ned mine erfaringer etter å ha bodd nøyaktig to uker i Cape Town. Jeg må være rask. Om 40 minutter går strømmen.

Det er nemlig energimangel i Sør-Afrika, så nå og da skrus strømmen av i en bydel i to timer. Min bydel er neste på listen. Dette er bare én av mange forskjeller fra Norge.

Når det kommer til lokalbefolkningen er det også store forskjeller på sør-afrikanerne. De største forskjellene går ikke nødvendigvis på hudfarge, men heller hvilken del av landet de kommer fra. Lokale «Capetownians» er veldig delt. De fleste er hyggelige, men det er en fifty-fifty sjanse for at de ikke har noen interesse av å holde kontakt med deg.

Folk fra Durban og Johannesburg derimot, vil ikke løfte på et øyenbryn om du tar kontakt med dem etter å ha utvekslet to ord i mildt beruset tilstand på en tilfeldig bar en ­fredagskveld.

5

12

Hvilken teateroppsetning skapte voldsom debatt i Bergen i 1970, og førte til køer av demonstranter utenfor teateret og opprop fra landsstyret i Kristelig Folkeparti?

Er blåhvalen det største dyret som noen gang har levd?

13 Før Jesus fikk dødsdommen ble han sendt til den jødiske kongen for forhør. Hva het han?

6 Hva var den første oppfinnelsen som brøt lydmuren?

19 Hvilken kjent utenlandsk person skjuler seg bak disse stikkordene: Skuespiller, president, alzheimer?

20 Og disse: Livet, fem strenger, pirat?

14

7 Hvilken roman er disse åpningssetningene hentet fra: «Jeg har to venner. En god og en dårlig.

Og så har jeg min bror»?

Svar: Kenya.

Saudi-Arabia.

Fordi hun forsøkte å gjeninnføre den katolske kirke i England og henrettet flere hundre protestanter.

Nøyaktig 42 195 meter.

Musikalen «Hair», eller «Hår» som den het på norsk.

Pisken.

«Naiv Super» av Erlend Loe.

16. 793, nærmere bestemt 8. Juni.

17. Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet.

18. Gaus, Roms og Brumund.

19. Ronald Reagan.

20. Keith Richards.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Apartheid er for lengst over, og alle sør-afrikanerne jeg har møtt, hvite og svarte, har vært enige i at det er fantastisk å bo i en «regnbuestat». Likevel er samfunnet veldig segregert. Barer, restauranter, utesteder og cafeer er enten veldig «hvite», eller veldig «svarte». Da jeg var på stranden i Muizenberg forrige uke, var de eneste mørkhudede menneskene andre utvekslingsstudenter. Det finnes selvfølgelig mer blandede steder, men de er omtrent like sjeldne som senterpartivelgere i Oslo.

19

STUDVEST

EKSPONERT

HĂ…KON BENJAMINSEN Fotojournalist

Gossip girl

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Bananbrød med mørk sjokolade

M AT

NERD Denne oppskriften tør jeg påstå redder enhver mørk, regnfull og kald kveld. Kombinasjonen av masse deilige krydder, banan og et hint av mørk sjokolade, i form av et fyldig brød (okei, kanskje kake er mer betegnende, men vi holder oss til brød, det lages jo tross alt i en brødform) er rett og slett ganske perfekt. Har du noen overmodne bananer liggende, som du egentlig er fristet til å kaste, er dette helt klart the way to go. Brødet holder seg fint noen dager i kjøleskapet, og funker like flott til frokost som til kvelds. Etter min mening kvalifiserer dette til frokostmateriale, så lenge du får i deg litt frukt ved siden av. Brødet er enkelt og raskt å slenge sammen, og trenger ikke heving. Også perfekt kveldskos, kaffekos eller helgehygge og så videre.

Ingredienser

Slik gjør du:

En stor brødform 3 godt modne bananer 3 egg 2 ss smør / solsikkeolje / olivenolje / kokosolje 2 ss honning 1 ss kanel 1 ts kardemomme 1 krm ingefær 1 krm allehånde 2 ts bakepulver 1 klype salt 2,5 dl havregryn 2,5 dl fin spelt (evt hvetemel) 2 dl sammalt spelt (evt hvete) 1,5 dl valgfri melk 0,5 dl eplejuice (kan byttes ut med melk) 60 g 70 % sjokolade 75 g valnøtter (to gode never)

Mos bananene med en gaffel i en bolle. Tilsett eggene. Smelt smør eller olje og honning, og vend det inn i bananblandingen. Tilsett melk og eplejuice, og deretter alle de tørre ingrediensene. Juster eventuelt konsistensen med litt mer mel eller melk. Tilsett til slutt hakket sjokolade og nøtter.

Hell røra ut i en bakepapirkledd brødform, og stek midt i ovnen på cirka 200 grader i 40 til 50 min. Nyt med en stor kopp digg kaffe.

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

STUDVEST

Sj책 fleire bildeseriar og mykje meir p책 studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE

Vi oppdaterer sida dagleg

22

18. februar 2015

NATTOPE BIBLIOTEK

• Det blir konsert med Nils Bech, og forfattaren Eline Lund Fjæren er også ein av dei som kjem når Bergen bibliotek inviterar til nattope bibliotek fre­

dag 20. februar. Fjæren skal ha opplesning, det skal også diktaren Erlend Nødtvedt. DJar og bar skal også vere på plass.

Arkivfoto : HANNE K. LIE

KULTUR

STUDVEST

Komiske kunstnere

ALVORLIG MORO. – Jeg syns standup burde bli respektert, men det finnes grenser for hvor alvorlig man skal ta det. Det er jo vitser, sier Tormod Follesø.

Standupkomikerne føler seg oversett av Norsk kulturråd og maner til kunstdebatt.

Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN

mak@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

For to uker siden skrev pro­ dusent ved The Comedy Box Norway, Chi Ton, kronikken «Stand up – kunst eller ikke?», hvor hun argumenterte for at standup burde bli anerkjent som kunstuttrykk og at sjange­ ren blir diskriminert av Norsk kulturråd.

– Vi har forsøkt å invi­ tere norske kulturaktører til å komme på banen og diskutere emnet, noe de har vært unnlat­ ende til. Vi har aldri fått noe or­ dentlig svar på hva som skal til for at standup skal bli respektert som kunst, sier Ton til Studvest.

Utøvende kunstnere i Norge har mulighet til å søke om øko­ nomiske støttemidler gjennom flere ulike kulturfond, men Ton

opplever at standupkomikere ikke deler dette privilegiet på lik linje med andre kunstnere.

Enige rundt definisjon Backstage på et fullstappet Rick’s har stordabuen Tormod Follesø parkert seg i en godt slitt, rød skinnsofa med et halv­ fullt ølglass limt fast i venstre neve. Ved siden av master­ studiet i samfunnsdidaktikk har 24-åringen vært en aktiv figur i Bergens standupmiljø siden sin debutopptreden for tre år siden.

Til tross for at han erklærer

vitser, sier Follesø.

Kronikkforfatter Ton går hardt ut mot Norsk kultur­ råd, som hun mener opptrer diskriminerende mot humor­ sjangeren. Leder ved seksjon for scenekunst hos Norsk kulturråd, Yrjan Svarva, sier at han ikke kjenner seg igjen i innholdet.

– Vi anerkjenner absolutt standup som kunstuttrykk og tar imot søknader fra både ut­ øvere og produsenter. Kultur­ rådet diskriminerer på ingen måte denne sjangeren, sier Svarva.

prosjekter til kjempeminus. Vi blir jo straffet fordi vi når ut til folk og de er villige til å betale, sier han.

Svarva repliserer at kultur­ rådet tidligere har gitt støtte­ midler til standupaktører, men at det på generelt grunnlag kommer inn svært få søknader fra dette miljøet. Det mener Schjelderup at kulturrådet selv har skyld i.

– Holdningen innad i standupmiljøet har etter hvert blitt at det ikke nytter å søke når så mange har fått avslag på

Vi har aldri fått noe ordentlig svar på hva som skal til for at standup skal bli respektert som kunst Chi Ton, produsent The Comedy Box Norway.

seg selv som subjektiv, er han tydelig på at standup burde bli respektert som kunstuttrykk.

– Komikken har lang kunst­ tradisjon og standup er bare en ny måte å uttrykke komikk på. Mark Twain var en fremtre­ dende humorist og Shakespeare har jo skrevet flere «mor di»-

Bortkastet tid Ton er glad for å høre at kultur­ rådet anerkjenner humor som en egen uttrykks- og kunstform, men mener like fullt at sjanger­ en ikke blir tatt nok på alvor.

Hun får støtte av leder i Standup Bergen, Christoffer Schjelderup.

– Staten støtter flere kultur­

søknadene sine. Da er det bedre å bruke tiden på hardt arbeid, sier han.

Penger ikke alt Tilbake i den slitne skinn­ sofaen mimrer Tormod over sin forholdsvis korte karriere, samtidig som han er i ferd med

å tørrlegge ølglasset. Han inn­ rømmer at standupen har gått utover bankbalansen og at det hadde vært beleilig med litt bedre økonomi.

– Men jeg tror ikke penger har noe å si for utviklingen av standup i Norge. Er man dedi­ kert nok, blir man bedre.

Schjelderup peker på at standup er en moderne uttrykksform som trenger tid til å utvikle seg. I tillegg er både komikerne og produsentene vant til å ha lite penger å rutte med.

– Motgang har jo aldri ­skadet noen når det kommer til kunst, og er vi kunstnere har vi kanskje godt av å lide, sier Schjelderup.

STUDVEST

23

18. februar 2015

NYTT PROGRAM OM MUSIKK

ALT KLART FOR BLASTFEST

den første sesongen skal ifølgje pressemeldinga by på både rikskjendisar og nye artistar. I alt skal dei lage 16 episodar den første sesongen som finansierast av reklame.

Convention, filmframsyning og metal sightseeing. Både fredagsog laurdagspassene er utselt, og festivalsjef Yngve Christiansen er allerie i gong med å planlegge neste års festival, kan BA fortelje.

• «Oslo Sessions» freistar å bli det nye Lydverket, og sendte si første episode over nettet 7. februar. Kvar episode handlar om ein artist, og

• Torsdag byrjar metalfestivalen i Bergen, med 60 artistar som Satyricon, Paradise Lost og At the Gates. Dei skal også ha Tattoo

TV2 SKAL SENDE E-SPORT

•

I mars startar TV 2 en eigen e-sport-liga, i samarbeid med House of Nerds. Spela som skal spelast er «Legaue of Legends», «StarCraft 2» og «Counter Strike: Global Offensive». Det skal vere ti serierunder, med kommentatorar og tabellar. – Eg har klokkertru på at dette er eit spanande og framtidsretta tv-produkt, seier prosjektleder for esport hos TV 2 Sporten, Mikael Harstad Groven i ei pressemelding.

Urørt-byen Bergen Denne helgen går Urørtfinalen av stabelen, med hele musikkNorge i salen. Tre av fem finalister er fra Bergen. Ke d’ går i?

Tekst: BENJAMIN BERDOUS

bb@studvest.no

JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

P3-lytterne har stemt WDSTCK, Silja Sol og Miss Tati fra Bergen til finalen, som foregår på Studentersamfundet i Trond­ heim. Det blir første gang WDSTCK, som kaller musikken sin popelektronika, spiller live. For anledningen har de med seg trommeslager, bassist og en ekstra keyboardist.

– Vi er de eneste som ikke har spilt live før. Det er ikke en dårlig scene å debutere på, sier keyboardist Simen Thunes Hope og ler.

I begynnelsen av februar var Silja Sol alene på en miniturné rundt i Norge. Til helgens finale kommer hun til ha med seg band.

– Jeg har spilt mange konserter solo, men det blir gøy å spille med fullt band nå. Når jeg spiller med fullt band så pleier jeg å kalle musikken for visepop i et pønkete format, sier hun.

Vanskelig for dyslektikere Som en rekke andre elektronika­ artister fikk WDSTCK navnet sitt ved å fjerne bokstaver fra et ord, i dette tilfellet navnet på den legendariske, amerikanske festivalen Woodstock.

– Siden jeg har dysleksi skjønner jeg godt at det kan være forvirrende å vite hvordan det skal uttales. Da kan du tenke deg hvordan det er å være meg når jeg DJer og skal søke opp utallige band som har gjort det samme med navnet, sier vokalist Didrik Thulin.

Silja Sol Dyngedal het bare Silje Dyngeland fram til hun var 18 år gammel. Istedenfor å ta sertifikatet som andre ungdommer, gikk hun til skatteetaten og la til Sol i navnet sitt.

– Foreldrene mine hadde egentlig tenkt å kalle meg Sol da jeg ble født, men ombestemte seg. Jeg har alltid syntes at det er et så fint navn, så jeg skiftet det ved første anledning og valgte det som artistnavn, forklarer hun og ler.

INNERTIER. Simen Thunes Hope og Didrik Thulin i WDSTCK og Silja Sol er blitt vant til dueller på veien til Urørtfinalen og stiller villig opp i en til.

Uhøytidelig stemning Programleder for utdelingen, Mari Garås Monsson, skryter av Bergen.

– Det virker som om det er noe spesielt med Bergen. Det er et stimulerende miljø for artister, hvor man heier på hverandre, sier hun.

Silja Sol snakker også varmt om musikkmiljøet i byen.

– Spiller en musikk i Bergen så har man mange å samarbeide med. Rundt i byen er det mange små scener med en uhøytidelig stemning hvor man kan få prøve seg.

Stemmesanking på Snapchat Artister i dag bruker i stor grad

Facebook til å oppdatere og kommunisere med fansen.

WDSTCK forteller at de brukte sosiale medier til å oppfordre folk til å stemme dem til finalen.

– Vi oppdaterte vel facebook-siden vår minst tre ganger om dagen og jeg sendte masse meldinger og snapchats til folk med påminnelser om å stemme, forklarer Thulin.

Programleder Monsson har merket at finalister ofte har vært flinke på PR. – Jeg så at bergenserne var flinke til å promotere seg selv på nettet, så det kan tenkes at det var utslagsgivende, sier hun.

Viktig eksponering Flere plateselskaper og festivaler er tilstede under finalen. Bare det å få spille i finalen er en seier for WDSTCK. – Det er jo som en audition for hele landet, også tror jeg det blir en bra fest, sier Hope.

Den som vinner Årets Urørt får blant annet spille på Slottsfjellfestivalen og blir A-listet på NRK P3. Silja Sol er enig med WDSTCK om at eksponeringen er det viktigste.

– Hvis en ser på hvordan det har gått for tidligere vinnere, så kan en nesten si at å havne på andre plass er bedre, avslutter hun.

URØRTFINALEN

• Konkurranse mellom usignerte band i Norge som arrangeres av NRK P3.

• Silja Sol, WDSTCK, Miss Tati, Slutface og Kristian Kristensen er årets finalister.

• Finalistene har blitt stemt frem av P3-lytterne etter «dueller».

• Tre av fem finalister er fra Bergen.

• Finalen finner sted på Studenter­ samfundet i Trondheim 20. februar.

• Vinneren stemmes fram av seerne og en jury. Årets jury består av artist Marit Larsen, Kvelertakgitarist Maciek Ofstad og P3musikksjef Mats Borch Bugge.

24

18. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

Lyden av stillhet

UT AV KOMFORTSONEN. I Tårnsalen på fredag var det få hemninger. Silent Disco får deg til å danse slik du danser hjemme bak lukkede gardiner.

Fredag arrangerte Studentersamfunnet Silent Disco i Tårnsalen på KODE. Alle danset sammen – alene.

Tekst: ANDREA T. FRAMMARSVIK

atf@studvest.no

BENTE TODNEM

bt@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Jeg elsker Silent Disco, det er utrolig morsomt! Jeg liker muligheten til å spille sleazy RnB uten at flere enn de som hører på min kanal vet om det, forteller en av de to DJene, Dionne Elizabeth, og legger til: – Det blir vår lille hemme­ lighet.

Hun og kompanjongen Ketil Kinden Endresen utgjør DJ-grup­ pen Brød og Smør. Men hvem som er hva, har de ikke diskutert ennå.

– Åh, nå spør du vanskelig.

Vi er begge smør og vi er begge brød. Vi er det perfekte smør­ brødet. Vel, for de som ikke liker pålegg, sier Elizabeth.

Inspireres av kunst og dans Det er ikke første gang de to er DJer for en slik anledning. De var også med da KODE arrang­ erte Silent Disco under Kultur­ natt i fjor høst, også den gang i Tårnsalen. DJ Endresen kan for­ telle at det er kombinasjonen av dans og kunst som motiverer.

– Det er en utrolig fin kom­ binasjon å kunne observere.

Silent Disco skaper rom for en helt annen måte å danse på.

Det er sjeldent en klarer å bli helt fortapt i musikken når man danser på et vanlig utested, men her har man muligheten til å bare danse og høre på musik­ ken, sier han.

Brød og Smør er også «van­ lige» DJer, men Endresen er klar

i sin sak: Det er absolutt Silent Disco som er favoritten.

– Dette er klart det vi liker best. Silent Disco gjør at man lytter bedre, og det blir en intens opplevelse. Både for de som danser, og for de som ser på. Det er ikke like lett for men­

Marius Abrahamsen, tenkte det ville bli en suksess, men ble like­ vel overrasket over den enorme pågangen arrangementet fikk.

– 545 mennesker «atten­ ding» på Facebook er rekord for Samfunnet. Både for dette semesteret og forrige. Det skjer

Når man danser med musikk på øret, omgitt av kunst, mennesker og lys, blir det hele en flersanselig opplevelse.

Eirik Kydland, kommunikasjonssjef ved KODE

nesker å slippe seg løs til vanlig, men et par hodetelefoner hjel­ per. Det er også utrolig morsomt å se på hvordan alle som danser tasser med bena.

Museets initiativ Konseptet ble pitchet fra KODE til Studentsamfunnet, hvor idéen ble tatt godt imot. Lederen av Kulturkomiteen i Samfunnet,

ikke med mindre det er noe helt sensasjonelt. Det er tydelig at dette konseptet vekket folks interesse, bemerker han.

– Hvilke type mennesker kommer på et slikt event?

– Siden Silent Disco er såpass nytt, rart og uvant treffer konseptet hipsterne samtidig som det også treffer en bredere målgruppe. De fleste liker jo

å danse. Også er det noe med lokaliseringen i Tårnsalen, sier Abrahamsen.

En flersanselig opplevelse Eirik Kydland, kommunika­ sjonssjef ved KODE, er enig med Abrahamsen. Kydland ønsker å få frem kunsten KODE har å by på, men på en annerledes måte.

– Her på KODE har vi fantas­ tisk kunst, særpregede rom og unik arkitektur. Alt dette ønsker vi å vise frem, blant annet ved å ta i bruk rommene på nye og overraskende måter, sier han.

– Når man danser med musikk på øret, omgitt av kunst, mennesker og lys, blir det hele en flersanselig opplevelse. Slik kan man oppfatte musikken og kunsten på nye måter. Dessuten danner de jo nesten en skulptur i seg selv, alle disse menneskene som danser sammen i stillhet.

STUDVEST

25

18. februar 2015

KULTUR Studentbar skal forene Matnat-ere – Vi trenger vårt eget sted å henge. Vi Matnat-ere er ikke helt som alle andre stud­ enter, sier Marie Eide Lien, styremedlem i arbeidsgruppen til den nye studentpuben Integrerbar.

Tekst: LINN HAUAN

lh@studvest.no

ØYVIND HJARTNES

oh@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN

hb@studvest.no

– Siden 2013 har rektoratet prøvd å få til et felles møtested for studenter ved instituttene ved Matnat, sier Anders Gilje Sjøberg, leder for Integrerbar.

Nå blir drømmen om egen studentbar snart en realitet ved Det matematisk-naturviten­ skapelige fakultet (Matnat). Sjøberg forteller at baren alle­rede har blitt en snakkis med sitt publikumsvalgte navn.

– Vi har inkludert student­ ene i prosessen på sosiale medier og det har resultert i veldig sterkt engasjement. Forrige uke fikk vi 200 svar på hvilke drikke­ varer vi skal tilby, forteller Sjøberg.

Sosiale integraler – Å integrere er en matematisk

– Too artsy for party Arrangementet ble en stor suksess, og det var god stem­ ning i Tårnsalen. Jusstudent og stilledanser Marianne Hauger ble med fordi hun ble dratt med av vennene sine, og fordi det virket gøy.

– Jeg synes Silent Disco hørtes utrolig spennende ut og har aldri prøvd eller hørt om noe lignende før. Så langt synes jeg det er kjempegøy! Det burde imidlertid vært litt flere hodetelefoner, sier hun.

Det viste seg nemlig at det ikke var nok til alle gjestene.

Løsningen ble at man lot dem gå på rundgang slik at alle fikk danset litt.

Hauger synes også det er dumt at arrangementet lukker dørene allerede klokken ti.

– Det burde vært åpent hele natten!

Alle var derimot ikke like begeistret.

– Nah man, this is too artsy

operasjon som er nyttig å kunne. Det brukes blant annet for å regne ut rom og areal, forklarer styremedlem Lien.

Navnet «Integrerbar» gikk av med seieren i en navnekonkurranse på studentpubens facebook-side på grunn av navnets nerdete og humoristiske twist.

– Det var først senere vi tenk­ te over at begrepet integrering kan brukes om andre prosesser utenom matematikk også, ler Lien og legger til at Matnat-ere ikke er helt som andre studen­ter.

Selv om barens navn har sitt opphav i matematikk, tror Sjøberg at Integrerbar også kan fungere som en arena hvor nye studenter kan integreres i miljøet på fakultetet.

– Vi kommer ikke til å spørre folk om å løse et integral før de får komme inn døren, sier Sjøberg.

Spredte studenter samles Eli Neshavn Høie, studiesjef ved fakultetet, har samarbeidet med de initiativrike studentene og mener at en egen studentbar er både nødvendig og bra.

– I dag er studentene våre spredt på mange bygg, og det eksisterer få naturlige samlingspunkter. Integrerbar vil helt klart gi studentmiljøet på fakultetet et ytterligere løft, sier hun.

Sjøberg forteller at Integrerbar skal være et sted hvor

det blir holdt foredrag, mindre konserter, filmkvelder og quiz.

– I tillegg skal det være et sted hvor studenter fra ulike institutter kan samles, arbeide med studier eller bare spille spill og slappe av, sier Sjøberg.

Nært roten av hjertet Prosessen med å få tillatelse til bygging har vært langdryg.

Morten Storheim ved UiBs Eiendomsavdeling er prosjektleder for Integrerbar. Han forsikrer om at rammetillatelsene for byggingen av baren nå er blitt gitt, men at åpningsdato enda ikke er bestemt.

– Det anslås at Integrerbars lokaler kan være klare innen juni eller juli, sier han.

Styremedlem Lien forteller at prosessen startet i 2008, men arbeidet med å gjennomføre byggingen begynte for fullt først i 2013 da Lien, Sjøberg og nestleder for Integrerbar Emil Lindfors ble med i arbeidsgruppen.

– Prosjektet ligger nært hjertet så vi kommer ikke til å slutte med det. Det er gøy og givende, sier Lien.

for party for me, sier utvekslings­ studenten fra Tyskland, Julian Schlicht.

SILENT DISCO

• Gjester tar på seg headset og kan velge mellom flere ulike musikk­ spor å danse til. Det hersker uenighet om hvor konseptet først startet: • «Konseptet stammer fra Nederland og involverer en DJ, trådløse hodetelefoner og en stor grad av mangel på skam» (CNN).

• «Silent Disco har blitt arrangert i ulike sammenhenger, blant annet av økoaktivister ved ute­ fester tidlig på nittitallet for å minimere lydforurensning og forstyrrelser for det lokale dyrelivet» (Studentersamfunnet).

• «Arrangert for første gang 20. Mars 1999 på South by South­ west-festivalen i Austin, Texas» (Wikipedia).

• «Stammer fra den finske sci-fi-filmen «Ruusujen Aika» fra 1969, men ble kjent gjennom Glastonbury-festivalen i 2005» (The Telegraph).

TAR OVER LABEN. Før sommeren skal to datarom i første etasje i realfagsbygget bli slått sammen og gjort om til et 170 kvadratmeter barareal med plass til omkring 128 personer. – Gulvet skal ikke være grønt, sier Anders Gilje Sjøberg, leder for Integrerbar.

26

18. februar 2015

STUDVEST

KULTUR

Kaffepredikanten Med baristajobb, kaffeblogg og kaffe­ kurs er byens beste barista, Christian Nes­ set, nå klar til å fylle dommer­enes kaffe­ krus under NM i Oslo.

Tekst: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– En veldig god kenyansk kaffe er på mange måter kaffens Bor­ deaux. Den kan være veldig kompleks, men fortsatt veldig klar, sier barista og student i samfunssøkonomi Christian Nesset.

Bringebærsignatur 5. februar kapret han tittelen «Byens beste barista» i det reg­ ionale mesterskapet, som ble arrangert på Kaffemisjonen, hvor han også jobber. Under en ti minutter intensiv seanse konkurrerte åtte deltakere i espresso- og cappuccinokunst, samt leverte sin egenkompon­ erte signaturdrikk. Nesset, som også er kursansvarlig på Kaffe­ misjonen, snakker engasjert og pedagogisk om kaffen, kun av­

brutt av en stamgjest som spør og graver om hvorfor han ikke har dratt seg på treningssent­ eret enda.

– Jeg tok utgangspunkt i en kenyansk espresso, som er veldig fruktig og syrlig, nesten leskende som ren espresso. For å spille på den smaken, laget jeg et bringebærskum, kjølte ned espressoen med litt sjokolade og helte den over skummet når den skulle serveres, sier den engasjerte baristaen.

Selv er han fornøyd med finaleprestasjonen, men på­ peker at han fikk litt kritikk underveis. Det ble en liten an­ merkning for fingermerker på kaffemaskinen, samt at møn­ steret han laget i melkeskum­ met, en rose omkranset med et ekstra blad, ikke gikk helt på skinner.

Kaffepredikant – Skal en fordype seg i kaffe, er det lurt å ta seg tiden til å smake forskjellen. En lærer etter hvert å sette pris på de forskjellige smaksretningene, sier Nesset, som ved siden av kaffejobbin­ gen, konkurreringen og kaf­ fekursene også driver egen kaf­ feblogg.

– Jeg ønsker mer kaffekunn­

Ser du noe?

Hører du noe?

skap ut til det norske folk!

Han forklarer at det er en fascinerende interesse, men at det også raskt kan bli dyrt.

– Jeg drikker mindre kvan­ tum nå enn før. Det koster jo raskt fire-fem ganger mer enn en Frielepose, sier han.

Kan skape karrieren Sammen med andreplassvin­ ner Johanne Manduljano fra Det Lille Kaffekompaniet skal Nes­ set nå konkurrere om norges­ mestertittelen i Mathallen i Oslo fra 25. til 27 februar. Daglig leder ved Kaffemisjonen, Jan Richter Lorentzen, mener mes­ terskapene har en viktig profe­ sjonell funksjon.

– Det å vinne et regional­ mesterskap innen baristakunst kan ha utrolig stor betydning.

Mange har skapt karriere ved å vinne regionmesterskap og norgesmesterskap. Å gå videre til VM gir tilgang på mange gode kontakter, og det er det både viktig for oss og baristane å være en del av, sier han.

Selv er ikke Nesset helt sik­ ker på fremtiden: – Jeg føler at veien ikke er helt lagt, men jeg ser absolutt for meg at jeg kan bli innenfor kaf­ febransjen!

ETISK BEVIST. – Heldigvis går kvalitet og etikk som oftest hånd i hånd når det gjelder kaffe, sier byens beste barista, Christian Nesset, om produksjon og arbeidsforhold rundt kaffen de kjøper.

Nå gleder finalisten seg til NM, men han er fortsatt usikker på hvilke grep han vil gjøre i for­ kant av finalen.

– Det er høyt nivå på enkelte både i Trondheim og Oslo, og det er første gang jeg er med i

denne grenen. Jeg håper på en pallplassering, men jeg er spent.

TIPS OSS tips@studvest.no

STUDVEST

27

18. februar 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

MUSIKK Folkpop

ANMELDELSER

«Younger» Jonas Alaska

Mimrekveld med Alaska Han fekk Spellemannsprisen for årets nykomar og toppa radiolistene. Etter eit akustisk ­ innspelt album i 2013 er han no tilbake med eit album om tenåringslivet.

Her finn ein både angst, forels­ king, vonbrot og audmjukingar, og opningslåta «Summer» pas­ sar godt inn i tematikken. Den speglar òg godt det forholds­vis rolege tempoet med røffe kan­ tar som ein finn igjen på heile albumet.

«Younger» er det tredje albu­ met til Jonas Alaska, som gjorde

BOK Roman

det stort med deutalbumet «Jonas Alaska» som kom i 2011.

Lydbiletet er prega av taktfaste og tunge trommer, melodisk piano og skiftande mellom røff og melodisk elgitar. Alaska er konsekvent i lydbiletet, men songane kan til tider bli litt for like. Det gjer at over­ gangane mellom songane blir for gli­ dande, og ein kan fort høyre gjennom fleire utan å ha fått

med seg songskiftet. Slik mis­ ter ein litt enkeltsongane i den store heilheita. Den røffe gitaren bryt fint med det elles litt rolege og klåre lydbiletet. Dette høyrer ein på songar som «I’m Sorry», «Animal» og «Becky» der den røffe gitaren ikkje kjem inn før mot slutten. Men gitaren kan til tider bli litt vel dominerande.

På albumet er «All The Movies», «My Heart Was Leaving Me» og «Bucky» dei rolegaste songane.

Der får dei negative sidene ved tenåringslivet som Alaska skildrar i tekstane komme til sin rett. «My Heart Was Leaving Me» er den beste songen, der Alaska klarar å skrive om kjær­ leikssorg utan å hamne i klisjéfella.

Kjærleik er sentralt i tenåra, og det er det òg i tekstane til Alaska. Kjærleiksproblem og

tenåringsliv er sagt mykje om, og men Alaska klarer godt å skrive om velkjende tema på ein ny måte.

Etter rolege «Bucky» kjem avsluttningslåta «Friend», der Alaska har gått for eit røffare og tyngre lydbilete. Det er forfriskande etter eit litt ein­ ­ sidig lydbilete. Men igjen over­ skuggar den røffe gitaren resten, og teksten forsvinn.

«Younger» er eit bra album der Alaska får vist at han er ein god låtskrivar, men lydbiletet kan bli litt for einsidig. Men det er absolutt verdt å skaffe seg. Om ein skal møte vennegjengen frå ungdomsåra på vorspiel, eller skal ha ein roleg mimrekveld heime, er dette rett album.

DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY

«Klokken og sengen» Eline Lund Fjæren

«Jeg skal ikke hjem mer» s­kolegangen, og kan begynne på det velomtalte studentlivet: ta frie og selvstendige valg, kjøre sitt eget løp, møte nye og utford­ rende mennesker som interesserer seg for det samme som deg, finne ut av hva du vil bli og hvilken vei du vil gå.

Men hva med å ikke ta del i dette? Hva med å unngå foreles­ ninger og alle vennegjengene, søke halvhjertet etter jobber du innerst inne ikke vil ha, holde deg innendørs og alene, i still­ heten med deg selv? Å flytte til en ny by kan være en befriende opplevelse for mange.

Endelig er du ferdig med den obligatoriske trettenårige

Det er en slik tilværelse Eline Lund Fjæren utforsker i sin andre roman, «Klokken og sen­ gen». Fortelleren er en 19 år

gammel jente som nettopp har flyttet til Bergen, der hun skal bo alene i en ettromsleilighet.

Julie, hennes eneste venninne, ringer regelmessig, og «Han», en tidligere mann i livet hennes, ønsker å komme på besøk.

Men hun ønsker bare å være alene, med mål å oppsøke en­ somheten – og på den måten «automatisk skulle skyve meg ­ ut i menneskevirvaret jeg vis­ ste så lite om». Likevel erkjen­ ner hun denne tanken som noe «naiv», og resultatet blir en dyp og destruktiv granskelse av ­«kroppen og jeg».

Fjæren beviser sitt unge tal­ ent for skrivekunsten med sin andre bok. Hun uttrykker seg

GRATIS UNDERHOLDNING. En fantastisk morsom serie, skapt av ekteparet Ben Sinclair og Katja Blich­ feld (sistnevnte er kjent for sitt arbeid bak serien «30 Rock»). Du følger en dedikert hasjlanger (Sinclair) på jobb i New York, der hver episode dreier seg om salget til én eller flere idiosynkratiske kunder. Karakterene er velskrevne og dialogen mellom dem utrolig vittig.

Skaperne har selv gjort serien tilgjengelig på Vimeo.

OLE LØKKEVIK

har det bra. Dette er godt gjort av Fjæren.

For å gi leseren en virkelighets­ nær opplevelse av karakterens hverdag, er «Klokken og sen­ gen» langsom og monoton.

Dette har dessverre en tendens til å svekke leseopplevelsen, og det føles derfor godt, nesten litt oppfriskende, når det oppstår møter med andre mennesker.

Det er et vanskelig tema Fjæren har begitt seg ut på, men alt i alt leverer hun et godt 140-siders samtidslitteraturstykke, som enhver bør ta seg tid til å lese.

OLE LØKKEVIK

TV-SERIE «Better Call Saul»

«High Maintenance»

«Band of Brothers»

JANNE BJØRGAN

Leseopplevelsen gjør det ­vanskelig å holde karakteren innenfor bokens handling og univers. Hun sitter igjen i tan­ kene etter du legger boken fra deg, og spesielt etter bokens slutt. En tar seg selv i å undre over hva hun driver med akku­ rat nå, hvor hun er, eller om hun

WEB-SERIE BOK

TV-SERIE

CURRAHEE! Hvis du sitter med et tomrom etter «Kampen om tungtvannet», få tak i Stephen Spielberg og Tom Hanks’ velproduserte tv-serie «Band of Brothers». De ti episodene er basert på historiker og biograf Stephen Ambroses bok med samme navn, og handler om Easy Company i den luftbårne divisjonen.

Serien følger dem fra trening i USA, via D-Dagen og en iskald vinter i Bastogne til krigens slutt, og fordi det som skjer er brutalt sant har serien en nerve og et ­hendelsesforløp utenom det vanlige.

som ­oftest med korte, konsise setninger – enkelte ganger med bare ett ord – noe som kan ut­ trykke langsomheten i karakte­ rens ensomme tilværelse. Sam­ tidig viser hun en beherskelse for lengre, velflytende tanke­ fraser, ofte tilbakeblikk på ste­ det karakteren kommer fra som viser seg å være så tydelig for henne.

«DEALING DRUGS? BETTER CALL SAUL!» «Better Call Saul» er en solid spinoff fra Vince Gilligans pris­ belønte «Breaking Bad». Som sistnevnte omhandler også denne serien hovedpersonens reise fra ærlig strever til kriminell, men i motsetning til den ­ deprimer­ende originalen er «Better Call Saul» en ren­ spikket komedie (dog av den sorte varianten). Serien hviler tungt på hovedpersonens skuldre, men Bob Odenkirk leverer så til de grader.

ANDREAS REKDAL

28

18. februar 2015

STUDVEST

ANMELDELSER FILM Drama

«Sils Maria» Regissør: Olivier Assayas

Levende og sylskarp dialog

Foto: FIDALGO

Karakteren hennes står i direkte i kontrast til assistenten Valentine (Kristen Stewart). Maria har slått seg til ro med livet og sluttet å utvikle seg og ta sjanser. Hun vet alltid best, og hennes måte å tolke en rolle eller se verden på er den eneste riktige. Valentine er derimot ung, påvirkelig, engasjert, reflektert og kommer med helt andre meninger og synspunkt. Her motbeviser Stewart ryktet hun har for å være en ensidig, lite spennende og ufølsom skuespiller, for som Valentine gjør hun en av sine beste roller.

«Sils Maria» er som en novelle.

Du forstår ikke helt hva du leser og ønsker alltid at du fikk vite mye mer. Hintene og undertonene pirrer og engasjerer på samme måte som en thriller, men det store bildet ligger godt

BOK Krim

begravet i tvetydige sitater, korte blikk og megetsigende stillhet.

Juliette Binoche eksellerer i rollen som den verdenskjente skuespillerinnen Maria Enders.

Når Maria blir tilbudt en rolle som karakteren Helena i det samme teaterstykket hun spilte i som ung, må hun plutselig grave dypt i seg selv for å hente forståelse for en karakter hun tidligere hatet. Valentine reiser med henne til Sveits for å øve inn manuset, og hun prøver konstant å gi Maria et nytt pers­ pektiv både på Helena, hele

teaterstykket og livet generelt.

Etter hvert blir det klart at skuespillet reflekterer livet til de to damene mye mer enn de selv innser.

de konstant reflekterer hva Maria føler om seg selv og hvordan forholdet til Valentine for­ andrer seg. «Sils Maria» er en karakterreise uten sidestykke.

Dialogen i filmen er nydelig.

Et mesterverk i seg selv, og så utrolig lett for dagens filmer å undervurdere. Gamle filmer, spesielt fra 40-tallet, brukte dialogen for alt den var verdt ettersom de verken hadde spesialeffekter eller farger å ty til. Regissør og manusforfatter ­ Assayas har lagt utrolig mye tid og sjel i arbeidet med manuset, og det er også derfor det har så uendelig mange lag og tolkningsmuligheter. De lange scenene mellom Maria og ­Valentine er de beste og mest ekte i hele filmen.

Når rulleteksten dukker opp ønsker man så inderlig å få en forklaring, å få vite hva som skjedde mellom scenene vi får presentert. Slutten er veldig åpen og kan tolkes på utallige måter, noe som kan irritere eller gjøre at man føler seg litt snytt.

Men om du klarer å se forbi dette og bruke din egen hjerne, ditt eget intellekt og erfaringer til å fylle inn hullene er «Sils Maria» et mesterverk som utarter seg forskjellig for hver eneste person som ser den.

BENTE TODNEM

Små detaljer som bruken av ulike ryggsekker på fjellturer, skifte i hårfrisyrer, fargebruk og klesstil er alle elementer det er verdt å legge merke til ­ettersom

«Wienerbrorskapet» Ingar Johnsrud

Bortkastet tid glimt til rasehygiene og andre verdenskrig. Plottet i Ingar Johnsruds debutroman inneholder mange elementer som man kan se for seg at det blir god krim ut av.

En forsvunnet politikerdatter, en menighet som delvis blir massakrert og delvis forsvinner i løse luften, en kaldblodig morder og historiske tilbake­

nære at et normalstort kjønnsorgan kunne berørt henne», og «[...]slik tenåringsjenter iakttar det gråhvite klisset som pipler ut av et kondom etter et dårlig knull» dukker opp til stadighet som et forstyrrende element Hovedkarakterene er dessuten i jakten på den kaldblodige som støpt i et krimkarakter-­ ­morderen. laboratorie – en angstfylt politi­ etterforsker på kant med ledel­ Et annet frustrerende element sen, men også en støttespiller i denne boken er forfatterens som holder sin hånd over han. gjentakende «in medias res»Bland inn en mistilpasset partgrep. For mange av kapitlene ner med dårlige holdninger og begynner uten at man får en en ung yppig nykommer med forståelse av hvor man er, hvorrøtter fra Pakistan, så har man for man er der, eller hvilken en lovende oppskrift. person man nå følger før i beste fall noen avsnitt lenger ned, i Det er bare synd at plottet som verste fall flere sider ut i kapiti utgangspunktet er lovende telet. Dette er kanskje ment som drukner i en unødig obskøn et virkemiddel for å skape spenspråkdrakt. Setninger som «Så ning, men fører ofte til at man

BOK «I tusen knas» av James Frey

FRA FAKTA TIL FIKSJON. En nydelig liten bok ­ pprinnelig utgitt som en selvbiografi. Som 23-åring o våkner han opp mørbanket på et fly, på vei til en avrusningsklinikk foreldrene har fått ham inn på.

Boken følger hans tid på avrusningsklinikken og gir tilbakeblikk i livet som har ledet ham dit han er. En utrolig sterk og ærlig bok som ikke pynter på detaljene om livet som rusmisbruker og veien tilbake. Senere kom det fram at det slett ikke er en bok fra forfatterens eget liv, men det er en bok i en egen klasse likevel.

CAMILLA ANGVIK AASEN

må lese kapittelet på nytt når konteksten endelig blir avslørt også for leseren. Dette løfter ikke boken.

Krim gjør seg best når leseren følger tankegangen og proses­ sene som fører en videre i hand­ ling og plott, og ikke føler seg lurt av magiske løsninger som plutselig åpenbarer seg. Her feiler Johnsrud, flere av gjennombruddene kommer nesten som tatt ut av løse luften. Det er for mye magefølelse og for lite realistiske tankerekker, og det er døden for enhver krim.

At debut-boken til VG-journalist Ingar Johnsrud har fått terningkast seks i VG høres nesten ut som en kompistjeneste. Det som redder den til en ståkarakter er at plottets utgangspunkt er spennende, samt de historiske tilbakeblikkene fra krigens rasehygieniske galskap.

HELLE KARINA JOHANSEN

Boken avsluttes uten å gi de helt store svarene på mysteriet, og er varslet å være den første i en trilogi. Ingen tilfredsstillende svar blir gitt på slutten av

APP BOK

ROLLESPILL «Dungeons & Dragons»

«Nudifier» av PonyCode Corporation

SE PROFESSOREN DIN NAKEN. Har du noen gang lurt på hvordan du eller dine nærmeste ser ut cirka naken? Lur ikke mer. Last ned «Nudifier». Nå kan du enkelt gjøre alt og alle nakne ved å fargelegge deres klesplagg i hudfarge og deretter pikselerere det. Lurer du på om samfunnet er på vei nedover kan du ta en titt på denne toppnedlastede appen fra appstore. Gjør det med katten din, hunden din, eller gjør det alene. ØYVIND HJARTNES

boken, som hadde så store skjær i sjøen at undertegnede nok ikke kommer til å stå først i køen for å sikre seg bok nummer to, og må leve med å aldri få vite hvem som står bak massakren av menigheten «Guds lys».

LA FANTASIEN LØPE LØPSK. Rollespill er akkurat så nerdete som det høres ut. Men ikke la deg skremme!

Som nylig innviet i de spesifikke kampteknikkene og intrikate karakterene i D&D er jeg allerede bitt av basillen. Å tre inn i et magisk univers for en hel kveld, omringet av dine medsammensvorne og en Game Master, er virkelig fascinerende tidsfordriv. Sosialt, intellektuelt og spennende. Så om du møter en ­ D&D‑er, spør om du kan få være med, om så bare for å observere galskapen!

BENTE TODNEM

Rein Design

KARRIEREMESSE 2015 BERGEN TORSDAG 26. FEBRUAR GRIEGHALLEN KL 17–21 KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

PROGRAM ▶ Møt traineebedrifter ▶ 60 stands frå næringslivet i Sogn og Fjordane

▶ Samfunnsansvar Håkon Haugsbø intervjuer: Globalt engasjement

• Bosse Litsheim/Safeclean

FØ RE HA ND SP ÅM EL DI NG PÅ FR AM TID SF YL KE T.N O VI NN KA JA KK UR S M ED G O ’K AJ AK K

Miljøvenleg renseteknologi

• Preben Moen/Gloppen Hotell Kortreist mat og miljøfyrtårn

• Trine Lerum Etisk samfunnsutvikling

▶ Underhaldning med Jørn Trollebø Kvalheim

▶ Lett servering

22

NYUTDANNA? START KARRIEREN DIN

LEDIGE I SOGN OG FJORDANE TRAINEESTILLINGAR

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

SØK ELEKTRONISK PÅ FRAMTIDSFYLKET.NO INNAN 16. MARS

ETTERFEST MED JØRN T. KVALHEIM PÅ CHAGALL

Foto Go´Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

• Melin Medical

.

.

JUBILEUMSUKEN #kvarteret20

Følg Studvest pü:

+ facebook.com/ studvest

+ @studvestno

www.studvest.no

@studvest

STUDVEST

31

18. februar 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Cappuccinokunnskap

Ode til felleshølet I anledning tre viktige hendelser, nemlig valentinsdag, bursdagen til Kvarteret og premieren på Fifty Shades of Grey, vil Dustvest gjerne hedre studenthuset med et kjærlighetsdikt.

Kjære Kvarteret.

Kvarteret, jeg er så jævlig lei Jeg blir forbanna bare av å se på deg

Roser er røde, fioler er blå.

Giraffer har prikker, og du har likeså.

Den skitne oransjefarven har aldri vært fin håper du mister skjenkebevilgningen din

Kvarteret, du er en råtten haug med boss og ikke et sted vi kan kose oss Du slipper 1500 mennesker inn uten å nøle - ikke rart vi kaller deg for felleshølet.

Kvarteret, jeg håper vi aldri ses For i dag er du knapt en parentes Gratulerer med dagen!

Du har hverken sjarm eller stil og dessuten er du klissete nedentil Til å være bare 20 år er du skikkelig løs du slipper inn alle helt gratis, din tøs Det er vel en grunn til at du heter det du heter Og makan til skitne doseter!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

SANG

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Som siste i Norge ønsker NTNU å stramme inn flørtereglene for veiledere, mystisk nok rett i forkant av fusjon med HiST og høyskolene i Ålesund og Gjøvik.

– Nordlendinger innser omsider at de er noen perverse svin.

Hordaland musikkråd

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Karl Songe

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Ola Olsen Lysgaard

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Dorthea R. Alisøy

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Ina Christine Eide

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Øyvind Hjartnes

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Joachim Åsen Kvamme

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Ole Løkkevik

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Max Årstad Knutsen

English section:

Marte Teigen

Synne Holst

Andrea Tviberg Frammarsvik

Editor: Jacob B. Sommer

Mickael Adato

Linn Therese Hauan

Clarena M. Cantera

Camilla A. Aasen

Benjamin Berdous

Leopold A. Lucas

Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

bevisst på at den sørpa jeg heller nedpå litervis av om dagen koster rundt tre til fire kroner for 250 gram, og at den også smaker sånn. Det er som en salig blanding av det rust lukter, jordsmonn og gammel pulverkaffe, men den gjør jobben. Men det er jo noe som skurrer både i hodet og kjeften når jeg drikker den. Enten er det snakk om markedsføringspris, eller så er det nok barnearbeid involvert. En tjener nok ikke mye i timen når produktet du selger koster en tiendedel av en vanlig kaffepose, og en førtiendedel av den som oftest etisk korrekte høykvalitetskaffen du kan kjøpe i spesialbutikker.

vanene sine etter å ha fått ny kunnskap som ikke går overens med det du gjør til vanlig. En får raskt et behov for å endre seg. Sku ned Moccamasteren, kast billigkaffen, les bak på pakken med dyr, etisk korrekt kaffe og søk opp hvilke arbeidsforhold det er på gårdene. Det føles da godt å «vite» at en har endret seg til det bedre.

For ikke å snakke om Maos Lille Røde Vi kjører ikke brannbil, vi vil heller være døde

Trykk

Jeg vet litegrann om kaffe fra før. Jeg er

En føler seg litt skitten når en ser på

Jenter kan sitte på en trone og bæsje og speilsalen er for de ordentlig perverse

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36

Noe av det gøyeste med å intervjue folk er det innblikket man får inn i andres hverdag og arbeidsdag. En slipper også å bli tynget ned av de rutinene som kan gjøre en i utgangspunktet kul jobb dørgende drepen. Sitatsjekk for eksempel. I denne utgaven av Studvest kan du lese om Christian Nesset, som nylig ble kåret til byens beste barista. Han kan sin kaffe.

Det kan virkelig ikke jeg. Jeg kan mindre enn jeg trodde. Cappuchino? Cappuccino? Alle begreper måtte googles, kvasires og sitatsjekkes. Jeg ville lære.

Jannicke Hansen

Katarina P. Aarsnes Tone Mari Måseidvåg Hilde J. Gjærde

Kjersti Krammer Kulturjournalister Bente Todnem Robert Nedrejord

Nyhetsjournalister Anne Sofie Bergvall Helle Karina Johansen

Andreas Rekdal Emil Olai Espeland Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo Siren Gunnarshaug Sebastian Eriksen Mats Arnesen Michelle Saliba Fredriksen Daniela Ørvik

Iurii Kozik Marie Hegy Lisa Odland

Jeg er egentlig bevisst på at det ikke kommer til å vare. Jeg kommer ikke til å ta meg tiden eller legge til siden nok penger til å lære meg å drikke god kaffe, til å smake forskjellen på en god etiopisk eller brasiliansk kaffe, eller hva som er etisk å kjøpe. Det tar for mye tid, og for mye krefter. Jeg kommer nok i morgen tidlig igjen til å mekanisk sette på en kanne med grufull, alt for sterk billig-kaffe, og innta en kanne alt for raskt mens jeg av gammel vane holder en finger under leppa for å ikke søle under styrtingen. Det er allerede en ti år gammel rutine, og den er hard å bryte.

Heldigvis er det et par-tre setninger fra

hvert intervju og hverdagsinnblikk en får som sitter igjen. Det er i alle fall to «p»-er og to «c»-er i Cappuccino.

ONSDAG: #kvarteret20: Lunsj med Frank og Bernt, samtale om dannelse i det moderne samfunn og konsert med Lemaitre Kvarteret, fra 1200

Slippfest for Festspillene 2015 Logen Teater, 1800

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Eclectic Pizza Landmark, 1900

Den politiske romanen#1 Bergen bibliotek, 1900

Quiz Ad Fontes, 2000

Humorlaboratoriet Ole Bull, 2000

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Quiz Kronbar, 1800

Blastfest USF Verftet, Garage og Apollon, 1800

Strikkekafé Ad Fontes, 1800

#kvarteret20: Gatsby Galore Kvarteret, 1900

Huslyden med Nam Nguyen fra Fjorden Baby!

Bergen bibliotek, 1900

Hvitmalt gjerde Café Opera, 2100

Quiz med Jan Arild Breistein

Den Nationale Scene, til 28. februar

En folkefiende

18. - 24. februar

Kronbar, 1900

BT Almenningen: Hvem er Boko Haram?

Rhythm Conference Feat. Inner Splits

Nattåpent bibliotek Litteraturhuset, 1900

Andrea Haugerud Hovik

UTSTILLING:

Ole Bull Scene, til 21. mars

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

Den Nationale Scene, til 14. mars

Othello

Cornerteateret, 21. februar, 7., 8. og 14. mars

Rehearsing being human

Studio Bergen, 20. og 21. februar

#kvarteret20: Jubileumscabaret og konsert med Ralph Myerz and the Jack Herren Band

Bergen bibliotek, 1900

Kvarteret, 2000

Litteraturhuset, 1900

Ikke si at du er redd

Strædet, 1900

Strædetquiz

Kvarteret, fra 1900

Quiz

TYSDAG:

Standup Ricks, 2000

Ekkolodd slippkonsert Hulen, 2100

Novelty Sounds!

Landmark, 2200

Torgeir Waldemar

DJ Skatebård Lysverket, 2200 Lille Ole Bull, 2000

USF Verftet, 19 og 22. februar

Douglas

USF Verftet, 18. februar

Blow-Up

USF Verftet, 18. og 26. februar

Wetlands

Beyond G(l)aze

No. 5, til 5. april

Steven Claydon

Bryggen museum, til 9. mars

Først og fremst barn

Kode 4, til 1. mars

Kunstlab: Fabulus

Bergen kunsthall, fra 18. til 15. mars

USF Verftet, 24. og 25. februar

Rotløs ungdom

Mandagsquiz

Galleri Fisk, 20. - 22. februar

Jag stannar tiden

Quiz

Garage, 2000

part wild horses mane on both sides

Bergen kino, premiere 20. februar

Kode 2, til 15. april

SvampeBob Firkant Filmen Svamp på land

Bergen kino, premiere 20. februar

Still Alice

Bergen kino, premiere 20. februar

Sils Maria

FILM:

Stjernegulv Kvarteret, 2300

LAURDAG: Møhlenpris marked Bergen Kaffebrenneri, 1200

Blastfest USF Verftet, Garage og Apollon, 1800

Melodic Labyrinths Logen Teater, 2000

Karneval Hulen, 2100

DJ Geir Svensson Lysverket, 2200

Maksimal: Lauer Østre, 2200

Bergen kino, premiere 20. februar

Zabriskie Point

Hectors hybel, 2000

USF Verftet, 22., 24. og 25. februar

Søndagsjam

SØNDAG:

Ricks, 2000

Standup Siri Nilsen

Garage, 2200

Blastfest

Prøverommet

Cornerteateret, 20. februar

Pecha Kucha night Bergen, vol 2

Kvarteret, 20. februar

Jubileumscabaret

SCENE:

Hulen, 2100

USF Verftet, Garage og Apollon, 1800

Fensal, 2000

MÅNDAG:

Quiz ved Jan Arild Breistein

FREDAG: Café Opera, 1900

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no