Studvest nr 10 2015

Flere kunstnerspirer. Arbeidsledigheten øker og gjennomsnittslønnen synker. Likevel stiger søkertallene til kunstutdanningene. – Det kommer nok aldri til å bli for mange som vil studere kunst, sier prodekan på KHiB, Johan Sandborg.

KULTUR SIDE 28 - 29

STUDVEST

ONSDAG 18.3.

Nr. 10, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Høyre vil bygge samfunnet på tillit til

enkeltmennesket. Som student er du undratt fra dette prinsippet Andreas Rekdal

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG

GROWING INTERNATIONALIZATION

Foto: JULIE BJELLAND BUER

ENGLISH PAGE 14 - 15

STUDENTBOLIGER PÅ VENT?

Soner seg til utdanning • Han er en av Norges nesten 200 studenter bak murene. En hverdag som ikke alltid er like lett å motivere seg til.

SIDE 19 - 23 18 mars 18.00 Micetro! Revy @ Teglverket 19.00 Brettspillonsdag @ Stjernesalen 20.00 Samklangfunnet: Music and Technology Konsert @ Teglverket

19 mars

18.30 Studentersamfunnet & NRK: Vestlandsdebatten @ Tivoli

.

ret e t r a v k a p ar

.

v

20 mars

21.00 Anja Elena Viken: Releasekonsert for Herfra til I Morgen @ Teglverket

23 Mars

17.00 Mikromandag Pub @ Grøndahls flygel- og pianolager

Foto: JARLE HOVDA MOE

• – Å havne i fengsel er en gylden mulighet til å bli et nytt og bedre menneske, sier drapsdømte «Lorentz».

NYHET SIDE 5

24 mars

18.00 Studentersamfunnet: Et liv i snus og dus Foredrag @ Teglverket 20.00 Kvarteret-quiz @ Stjernesalen

25 mars

19.00 Brettspillonsdag @ Stjernesalen

2

18. mars 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

– I dag er det ikke like kult for universitetsansatte å drive med undervisning som med forskning

Foto: NLA

NSO-kandidat Amanda Schei, mener gode forelesere bør bli systematisk belønnet i høyere utdanning. (Universitas)

– Mange spør om det bare er kristne som går på skolen

Foto: TORBEIN KVIL GAMST

Informasjonsleder ved NLA Høgskolen, Sissel Mæland, fikk inn ymse spørsmål under nettmøte med fremtidige ­s tudenter. (Bergensavisen)

Velkommen!

Vi er spente på Stoffs første utgave, og ønsker konkurransen om unge lesere velkommen.

Førstkommende fredag lanseres en helt ny avis for Bergens studenter og unge mennesker. I Studvest ønsker vi Stoff hjertelig velkomne inn på et marked som på ingen måte er mettet.

Vi er spente på hvordan første utgave vil bli seende ut, og ser frem til det vi ser på som sunn konkurranse. Det er en ambisiøs og dyktig gjeng som står bak avisen, så potensialet er stort.

I forkant av lanseringen har det blitt skrevet en god del om Stoff, og det har blitt hintet til at de vil skape rivalisering blant studentmediene. Konkurransen er ikke så direkte som blant annet Dagens Næringsliv og Bergensavisen skal ha det til, noe Stoff-redaktør Anna Eitrem har påpekt flere ganger. Likevel erkjente hun i et intervju med Natt og Dag, 17. mars, at studentavisene er deres største konkurrenter, siden vi jo kjemper om den samme lesergruppen.

Slik vi oppfatter det, er det først og fremst kultur- og magasin­

redaksjonen vår som nå har fått en splitter ny konkurrent - og det synes vi er positivt. Dette er nemlig et område som på ingen måte er uttømt i medie-Bergen.

Verken Bergen Student-TV, Studentradioen, Studvest eller K7 Bulletin (Bulle) klarer å mette studenters behov for gode, relevante feature- og kulturartikler for unge mennesker. Derfor er vi glade for at student-Bergen nå får enda en aktør som kan dekke hva som beveger seg på disse områdene.

se hvor Stoff kan nå, og å ha dem med på laget om å lage god journalistikk for bergensstudentene. Velkommen skal dere være!

Nestleder.

Ny spalte: Ukas hangman!

De store aktørene som Bergens Tidende og Bergensavisen dekker naturligvis også noe her, men vi kan vel trygt si at studenter ikke er deres største målgruppe.

Forhåpentligvis vil vi kunne utfylle hverandre på en måte som gjør bergensstudentene til enda mer fornøyde lesere. Litt konkurranse skader ingen, heller omvendt. Derfor er vi ikke redde for å anse nykommerne som konkurrenter. Vi gleder oss til å

Svar: Feministane kjem

Foto: MARTE GRAVEM ISAKSEN

Leder.

– Kunnskapsinstitusjoner har et spesielt ansvar for likestilling

Foto: UIO

Professor ved UiT, Curt Rice, mener det er svært viktig at institusjonene fokuserer på å oppdage og fremme resultater om fordelene med økt likestilling og kjønnsbalanse. (Khrono)

– Mine masterstudenter har undersøkt interessen for flerfaglig klimakunnskap i videregående skoler, og den var like sjelden som kokospalmer på Spitsbergen

– Vi kan ikke late som om vi kjører Tesla, når vi egentlig sykler på en trehjulssykkel (SV) har et ærlig forhold til sitt parti.

(Bergensavisen)

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: STIG M. WESTON/SV

UiO-forsker Nina Witoszek, billedgjør klimainteressen hos unge.

Veka som gjekk. I april skal det arrangerast NM i bordhockey i Bergen. BSI Bordhockey finpussar på spela sine og rangerer dei i gode og dårlege spel. Dei må fungere perfekt til NM.

STUDVEST

18. mars 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Kunnskapsdepartementets deleksamenprosjekt kan gå lenger i å definere hva et godt opplæringsopplegg er, enn i å måle hvilke opplegg som faktisk fungerer.

Passe gjennomtenkt pilotprosjekt ANDREAS REKDAL Nyhetsjournalist

«Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket», heter det i programmet til kunn­ skapsminister Torbjørn Røe Isak­ sens parti. Som student har du den tvilsomme æren av å være unndratt fra dette prinsippet.

Som man kan lese i ukens Studvest, ønsker Kunnskaps­ departementet (KD) å innføre nasjonale deleksamener for landets fremtidige sykepleiere, grunnskolelærere, revisorer og regnskapsførere i et pilot­ pro­ sjekt. Målet er å få bedre forutsetninger for å sammen­ likne studentkvaliteten på tvers av utdanningsinstitusjonene.

Resul­ tatene fra deleksam­ enene skal føres opp på prøve­­ kaninenes vitnemål.

Til Khrono sier stats-sekretær Bjørn Haugstad at muligheten til å oppføre karakterene på studentenes vitnemål er sentral for pilotprosjektets suksess, da man ellers risikerer at studen­ tene ikke yter sitt beste. Frem­ for å vise tillit til prosjektdeltak­ erne, velger KD altså å gamble med studentenes fremtid.

Man kan også spørre seg selv om hvordan deltakerne til pilot­ prosjektet har blitt valgt ut. At lærerstudentene skulle være med i prosjektet var opp­ lagt. Blant landets politikere og medier har det tross alt etter ­ hvert begynt å gå sport i å vise mistillit mot vordende lærere.

Ut­ valget av bachelorstudenter fra sykepleie, regnskap og revi­ sjon er mindre opplagt.

mer besynderlig: Lærerstuden­ tene skal testes i matematikk, mens sykepleierstudentene skal testes i anatomi og ­ fysiologi.

Nå begynner det å bli noen år siden jeg var i grunnskolen, men så vidt jeg kan huske var ikke manglende kunnskaper om grunnskolematematikk et utbredt problem blant lærerne.

Det som skilte de gode lærerne fra de dårlige var den ukvanti­ fiserbare evnen til å formidle kunnskap til unge lovende. En deleksamen i matematikk føles mer som testing for testingens skyld enn et forsøk på å heve lærerkompetansen.

Listen over emner som skal inngå i pilotprosjektet er enda

Når det kommer til deleksam­ enen i anatomi og fysiologi,

Hver uke tar Studvest et som skjedde på denne tiden i gamledager.

Når det er sagt, så må det også

sies at tanken bak inn­føring av standardiserte prøver i høyere utdanning er god. Karak­ ter­ inflasjon er et reelt problem ved store norske utdannings­ institusjoner. Det siste året har D ­ agens Næringsliv skrevet mye om karakterutviklingen ved landets siviløkonomstud­ ier. I 2013 fikk hele 92 prosent av kandidatene ved Norges Handelshøyskole (NHH) enten A eller B på masteroppgaven.

Kun én prosent av studentene måtte nøye seg med beskriv­ elsene «nokså god» eller «til­ strekkelig».

Det er lett å skyl­de på utdan­ ningsinstitusjonene for denne utviklingen, men faktum er at

Teknologikrøll

Doktor Tjære

Det var trist å gå på NTNU i 1996. Da ble det nemlig lagt ned et mobilforbud på hele univer­ sitetet, og grunnen er ordentlig artig. Mobiler hadde nemlig evnen til å utløse brannalarmer i bygget, samt ødelegge massevis av utstyr.

Vi biter oss merke i en notis om et fabelaktig røykekurs arrangert av en såkalt «doktor». Han kom­ mer blant annet med følgende tips: «Tjæra skal vere farleg, men kvifor smøyrer ein det då på båtar slik at dei skal halde seg lenger?» og «kvinner som røyker under svangerskapet får mindre ungar slik at dei dermed blir lettare å få ut».

Studvest 28. februar 1996 dykk i arkivet for å se hva

så er det vanskelig å se for seg hva en slik eksamen egentlig skal måle. Forskjellige utdan­ ningsinstitusjoner kan, av helt legitime årsaker, ha forskjellige tilnærminger til opplæringen i dette faget. Forskjellene mel­ lom studentenes prestasjoner på en standardisert prøve, un­ derveis i semesteret, vil derfor si mer om rekkefølgen studen­ tene lærer materialet i enn om kvaliteten på kunnskapen de sitter igjen med til slutt. Testen vil altså kunne gå mye lengre i å definere hva et godt opplærings­ opplegg er enn i å måle hvilke opplærings­opplegg som faktisk fungerer.

Studvest 13. mars 1996

landets mest prestisjetunge in­ stitusjoner er i beinhard konkur­ ranse om ambisiøse studenter.

At «strenge» karakterskalaer kan slå negativt ut for institus­ jonene i denne konkurransen er det urimelig å benekte.

Dersom KD virkelig ønsker å komme til bunns i karakterskil­ let, bør de derfor se nærmere på hvorfor «bare» 55 prosent av BIs masterkandidater fikk A eller B på masteroppgaven, sammen­ liknet med NHHs 92 prosent.

Istedet får sykepleie-, lærer- og regnskapsføringsstudentene opptre som kræsjtestere.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

18. mars 2015

NYHET

STUDVEST

STILLER TIL LEDER

• Internasjonalt, miljø- og likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), Johanne Vaagland, meldte mandag at hun kom til å

stille til leder av SP-UiB for perioden 2015/2016 på sin private Facebookside. Nåværende leder Tommy Aarethun stiller, som Studvest tidligere har skrevet om, til vervet som NSO-leder. Vaagland er tidligere leder i Studentene og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Bergen.

Arkivfoto : HANNE KRISTIN LIE

4

Kritiserer BSTV-redaktørens d BSTV-redaktør dekker valget hun selv stiller til. Dette vekker harme hos etikkekspert. – Jeg er profesjonell, kontrer redaktøren.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE

lem@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Marie Nellevine Kalvehagen er redaktør i Bergen Student-TV (BSTV). Nå stiller hun til valg til universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB), samtidig som hun skal dekke valgkampen. Det får flere til å reagere.

– Det er en kobling av roller som helt klart er uakseptabel.

Man kan ikke være aktør og rapportør på samme sak, mener Gunnar Bodahl-Johansen.

Han er presseetikkekspert tilknyttet Institutt for journalistikk, og mener BSTV-redaktøren har for mange hatter på i valgkampen.

– Journalisten og redaktøren har en veldig spesiell samfunnsrolle, og skal rapportere til publikum om hva som skjer i politikken på en saklig og kritisk måte. Rollen som journalist kan ikke kobles til det å være politiker. Jeg er overrasket over at hun i det hele tatt tenker tanken, sier Bodahl-Johansen.

Han mener det er vesentlig at publikum hele tiden kan stole på at redaktøren gjør sin journalistiske jobb, uten bevisste eller ubevisste baktanker.

– Har godkjent med styret Universitetsstyret er UiBs mektigste bestemmelsesorgan, og har hovedansvaret for driften av universitetet. Styret består av elleve medlemmer, der to av dem er studenter. Kalvehagen stiller til valg sammen med Magnus Nygaard, som i dag sitter i Arbeidsutvalget i Studentparlamentet ved UiB. BSTV-redaktøren er ikke enig i at hun har en uheldig dobbeltrolle i valget.

– Jeg svarte ikke ja til å stille før jeg hadde snakket med styret i BSTV. Jeg har ingenting å gjøre med dekningen av valgkampen, og kommer ikke selv til å bli dekket. Jeg er profesjonell og ville aldri gjort noe som går utover BSTV eller bryter med presseetikk, sier Kalvehagen.

FOR MANGE HATTER? Ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV, Marie Nellevine Kalvehagen, mener kritikken mot henne er uberettiget. – Jeg kommer ikke til å ha noe med dekningen av valgkampen å gjøre, hevder hun.

Nedprioriterer valget Hun forteller at BSTV ikke prioriterer universitetsstyrevalget, og at de kun publiserer en forhåndssak og resultatet av valget. I forhåndssaken vil valgpartner Nygaard stille alene. Tidligere har BSTV hatt en debatt knyttet

– Det kan godt hende at folk stiller spørsmål ved at jeg er redaktør og stiller til valg. Jeg stiller til valg fordi jeg mener jeg vil gjøre en god jobb. Jeg kjenner studentkulturen bedre enn de fleste og vet hva som opptar studentene, sier hun.

Jeg er overrasket over at hun i det hele tatt tenker tanken Gunnar Bodahl-Johansen, presseetiker ved Institutt for journalistikk.

til valget, men denne utgår i år fordi man ikke fikk rom på Kvarteret. Dette har ifølge BSTV ikke noe med redaktørens kandidatur å gjøre.

– Går utover integriteten Bodahl-Johansen holder likevel fast på at dobbeltrollen som redaktør i BSTV og kandidat i universitetsstyrevalget går på tro-

verdigheten og integriteten løs.

– En vil kunne mistenke redaksjonen for å bli styrt av interessene til redaktøren. Så kan man si at det ikke vil skje, men det holder ikke. Jeg tror ikke noe på at disse rollene ikke påvirker hverandre. En kan ikke unngå å påvirke dekningen av valget, samtidig som en selv stiller til det. De andre kandidatene vil også være veldig usikre på om de vil få en rettferdig behandling når de konkurrerer med redaktøren i studentTV, mener han.

UNIVERSITETSSTYRET

• Er det øverste bestemmelsesorganet ved Universitetet i Bergen.

• Består av elleve medlemmer, deriblant rektor Dag Rune Olsen og to studentrepresentanter.

• Valgperioden er på fire år, men gjelder ikke studentrepresentantene, som kun sitter ett år.

• Arbeidsoppgavene til styret er å vedta strategier, ha ansvar for den faglige kvaliteten og økonomistyring, samt ansvar for at UiB drives etter de lover, forskrifter og regler som gjelder.

Kilde: uib.no

STUDVEST

5

18.mars 2015

BLIR IKKE TVANGSFUSJON

• Stortingsmeldingen kommer først om to uker, men allerede nå avslører statssekretær Bjørn Haugstad at regjeringen ikke vil slå

sammen høgskoler med tvang. Det meldte NRK mandag. Det vil si at ledelsen ved Høgskolen i Sogn og Fjordane kan puste lettet ut, enn så lenge. I Stortingsmeldingen kommer regjeringen til å lansere krav for kvalitet som de forventer at høgskolene skal innfri.

BLOKKERT NTNU-SNAPCHAT

• Snapchat-kontoen «NTNUsnap» tok Trondheim med storm forrige uke. Under Dusken skriver at kontoen raskt sikret over 2 000

følgere. Ikke lenge etter reagerte NTNU på bruken av navnet sitt, og nå er snapchaten nedlagt og administratorene bak innkalt til politiavhør. Innholdet ble for grovt og viste blant annet dyrevold.

– Vi regnet med at folk skulle sende inn drøye ting, men ikke så drøyt, sier en av studentene bak.

VIL HA 18. MAI-FRI

•

I SP-UiB sin innkalling til neste møte 23. mars foreslår DERA å innføre eksamensfri 18. mai. I vedtaket står det at «det ønskes at studentene kan ta del i feiringen uten å begrenses av at eksamen, som en av de viktigste dagene i semesteret, påfaller neste dag. I alternativer om å flytte nasjonaldagen, eller å flytte eksamensdatoen finner vi det met sannsynlig å få tilslag for sistnevnte.»

Arkivfoto: KATARINA P. AARSNES

Arkivfoto: JULIE BJELLAND BUER

obbeltrolle

STÅR UTRYGT? SiB har ikke lov til å felle noen av de gamle trærne i Jekteviken. Velforeningsleder Tormod Carlsen har vansker for å se at det kan gå med dagens plan.

KRITISK. Lars Arne Nilssen er spent på hvordan BSTV vil dekke valgkampen.

– Kalvehagen burde gå av Motkandidatene til Marie Kalvehagen mener hun burde si fra seg redaktørjobben mens valgkampen pågår.

Lars Arne Nilssen stiller som motkandidat i valget, sammen med Thea Sofie Jåsund Grastveit. Begge er i dag medlemmer i Studentparlamentet ved UiB. Han mener Kalvehagen burde sagt opp stillingen i BSTV mens valget pågikk.

– Det er synd at hun ikke sier fra seg stillingen, eller hvertfall permiterer seg i valgperioden.

Det finnes mange eksempler på at journalister og redaktører stiller til valg, men det som er spesielt med dette er at hun gjør begge deler samtidig. Hun har foreløpig ikke synliggjort denne dobbeltrollen, mener Nilssen.

– Har alt på det rene Han vil ikke spekulere i om BSTV eller Kalvehagen vil være upartiske i valgkampen, men legger ikke skjul på at dobbeltrollen er kritikkverdig.

– Hvis det viser seg at hun skaper en fordel for seg selv som redaktør i valgkampen, så synes vi det er veldig synd for

valget. Det er uansett uheldig for valgkampen og kandidaturet hennes at det stilles spørsmål ved hennes dobbeltrolle, sier Nilssen.

Kalvehagen er uenig i kritikken, og mener det er uproblematisk for henne å være redaktør samtidig som hun driver valgkamp.

– Hadde Nilssen visst hvordan BSTV fungerer, så hadde han ikke reagert på det. Han kjenner ikke meg. Jeg kan presseetikk, og jeg holder meg innenfor alle grenser. Vi har alt på det rene, mener hun, og påpeker at Nilssen selv har mange kryssende roller i politikk og organisasjonsarbeid, noe Studvest skrev om i november i fjor.

Påvirker valgdekningen Selv om BSTV-redaktøren behandler valgkampen rederlig, er ikke motkandidat Nilssen overbevist om en rettferdig dekning.

– Vi er spent på hvordan BSTV vil dekke valgkampen. De vil nok gjøre sitt beste, men det er vanskelig å få full tillit til dekningen når en ansvarlig redaktør stiller til valg som samme medie har ansvar for å dekke, mener Nilssen.

Strid om nye studentboliger SiB har signert avtale om å ha 25 nye studentboliger i Jekteviken klare til juni 2016.

Velforenings-leder tror prosjektet vil ta mye lenger tid å realisere.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

msf@studvest.no

– Målet om å ha boligene klare for innflytting til juni 2016 er helt urealistisk. Jeg tviler på at de i det hele tatt kommer til å begynne å bygge i år.

Det sier leder for Sydnes og Nøstet Velforening, Tormod Carlsen.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) signerte tirsdag forrige uke en kontrakt med entreprenørfirmaet Hent AS om bygging av studentboliger i Jekteviken. I alt skal 25 familieleiligheter og en studentbarnehage bygges nedenfor Dragefjellet.

Mangler barnehageløsning Direktør for SiB Bolig, Stein Ove Halhjem, håper at entrepenørene skal begynne arbeidet allerede før denne sommeren.

Det tror Carlsen at samskipnaden kan se langt etter.

– SiB har ikke fått igangsettingstillatelse av kommunen ennå, og det er mange forhold som må avklares før de kan få det. Blant annet har de ikke fått godkjent en sikker hente/ bringe-løsning av kommunen ennå.

Velforeningen har sendt en klage til Fylkesmannen hvor blant annet dette tas opp. I brevet pekes det på at det bare er prosjektert to parkeringsplasser til henting og levering av 80 barn.

Ny runde ved tegnebrettet?

Carlsen forklarer at dette vil føre til mer planlegging: Samskipnaden må få på plass barnehageløsningen før de kan planlegge hvordan man skal støyskjerme området.

Velforeningslederen tror at disse punktene er nok til at Fylkesmannen kommer til å oppfordre til at det må lages nye plantegninger for utbyggingen av tomta. Dette synes han er dumt, særlig med tanke på at Bergen kom ut som taperen av den statlige bevilgningen av midler til studentboliger i starten av mars. At tidligere prosjekter ikke har blitt «realisert innen rimelig tid» ble brukt som argument for tildelingen. Prosjektet

i Jekteviken har pågått i sju år.

– Konsekvensen av prosjektet i Jekteviken er at samskipnaden bruker masse ressurser på et prosjekt de ikke får til, og dermed får ikke Bergen tildelt nok statlige midler til flere studentboliger. Det er frustrerende for oss også, da flere statlige boliger gagner alle ved å lette presset på leiemarkedet.

Ikke noe nytt SiBs boligdirektør Halhjem ønsker å kommenterer minst mulig når han konfronteres med Carlsens påstander.

– At Velforeningen er uenig i denne byggesaken er en kjent sak for oss alle.

Angående Velforeningens klage til Fylkesmannen og Carlsens tro på at framdriften i Jekteviken ikke kommer til å gå i tempoet SiB ønsker, sier Halhjem at det er Carlsens påstander.

– Vi har dialog med kommunen om igangsettelsestillatelse, og forventer å ha den på plass innen rimelig tid.

6

18. mars 2015

STUDVEST

NYHET

FORMIDLINGSEVNE. Lærerstudent Fredrik Bødtker mener fasitsvar på en nasjonal eksamen ikke forteller hvor god en lærer er til å kombinere kunnskap med formidlingsevne.

– Deleksamen er en fornærmelse

KD foreslår å innføre nasjonal deleksamen.

– Fasitsvar på en prøve viser ikke hvor skikket vi er til å formidle, mener lærerstudent Fredrik Bødtker.

Tekst: MATS ARNESEN

ma@studvest.no Foto: SYNNE D. JOHNSEN sdj@studvest.no

Rett før jul offentliggjorde NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene) at bachelorstudiene i sykepleie, regnskap og revisjon, samt begge grunnskolelærerutdanningene, skal delta i et pilotprosjekt om nasjonal deleksamen.

Bakgrunnen er grunnskolens mangeårige praksis med nasjonale prøver, og ønsket om å utvikle et opplegg for nasjonal måling av læringsutbytte på høyskole- og universitetsnivå.

I februar sendte Kunnskapsdepartementet (KD) nye forskrifter til høring, hvor det blant annet åpnes for at karakteren fra deleksamene skal kunne komme på vitnemålet.

Lærerskepsis Revisjonsutdanningene, som allerede har en lignende ord-

ning med felles sensur av faget «Årsregnskap», tar imot pilotprosjektet med åpne armer.

Lærerne derimot, er mer skeptiske. Leder i Pedagogstudentene, Marie Furulund, mener KD pålegger lærerutdanningene noe de ikke ønsker selv, og at de dermed trumfer igjennom sin egen agenda.

– Jeg mener det KD nå gjør ved å sende forslag om endring av forskriftene av rammeplanen for lærerutdanningene er et klart tegn. De ønsker hjemmel i loven for å kunne pålegge utdanningsinstitusjonene å gjennomføre disse prøvene. Uten det tror jeg ikke mange av lærerutdanningene ville brukt tid og ressurser på det.

Formidlingskunnskapen Sammen med forslaget om å få karakteren fra nasjonal deleksamen på vitnemålet, ønsker KD også å innføre et minstekrav om karakteren fire i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningen (GLU).

Fredrik Bødtker går tredje året på GLU ved Høgskolen i Bergen (HiB). Han mener pilotprosjektet kommer til å overse mange av kvalitetene som er viktige for å bli en god lærer.

– KD vil kunne sette skolene

opp mot hverandre og se hvilke lærerutdanninger som skårer høyest. Det tallene på disse prøvene ikke vil vise er alle de andre egenskapene som utgjør

sikrer vi at de riktige studentene blir rekruttert, forteller Haugstad. Han påpeker viktigheten av å få karakteren fra den nasjonale deleksamenen på vitnemålet.

Jeg kjenner mange studenter som fikk karakteren tre i matte som jeg mener kommer til å bli vanvittig gode lærere Fredrik Bødtker, grunnskolelærerstudent ved HiB

det å være en god lærer. Jeg kjenner mange studenter som fikk karakteren tre i matte som jeg mener kommer til å bli vanvittig gode lærere. Det handler om å ha en kombinasjon av kunnskap og evnen til å formidle den.

– Politisk oppmerksomhet Statssekretær i KD, Bjørn Haugstad, mener prosjektet kommer som følge av en bekymring for kvaliteten studentene blir tilbudt på lærerutdanningen, og et ønske om å bedre kunne sammenligne utdanningsinstitusjonene med hverandre og utvikle fagkvaliteten på bakgrunn av dette.

– Det er betydelig politisk oppmerksomhet rundt lærerutdanningen, og særlig realfag. Vi er avhengig av høy kvalitet på både utdanningen og studentene som tar den. På den måten

– For at studentene skal ta den på alvor, er det nødt til å være konsekvenser. Vi skylder studentene en skikkelig ordning for at tiden de legger ned for å ta den skal ha betydning.

Sterk motstander Dekan ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen (HiB), Per Arne Michelsen, kan forstå intensjonen bak pilotprosjektet, men mener det bryter med høyskolenes autonomi.

Han er sterkt i mot nasjonal deleksamen på høgskoler og universiteter.

– Jeg mener det er andre løsninger enn en nasjonal eksamen som ville fungert bedre, det være seg en felles sensur eller en felles måte å diskutere evaluering på. KD må tro på at lærerfagmiljøene selv kan lage en eksamen som kan oppnå

de samme resultatene som en nasjonal eksamen uten å gripe inn i vår faglige frihet, påpeker Michelsen. Han får støtte av lærerstudent Bødtker.

– Jeg ser på det som en fornærmelse at de tror vi ikke kan faget vårt. Man skal ikke trenge en doktorgrad for å ha kunnskapen til å lære bort matematikk. Det handler om å engasjere elevene.

NASJONALE DELEKSAMENER

• 8. september 2014 gav KD NOKUT i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt for gjennomføring av nasjonale deleksamener innenfor enkelte profesjonsfag.

• Før jul valgte NOKUT disse utdanningene til pilotprosjektet: • Grunnskolelærer.

• Bachelor i sykepleie, anatomi og fysiologi.

• Bachelor i revisjonsfag og/eller regnskap og revisjon.

• 2. februar ble nye forskrifter sendt til høring, der iblant forslaget om at karakteren fra den nasjonale eksamen kan havne på vitnemålet.

• Høringsfristen er satt til 4. mai.

Kilde: Bergen kommune

Bergen

Oslo Kristiansand

Still sterkere med

mastergrad Med en mastergrad får du spisskompetanse innen ditt fagfelt og stiller sterkere i kampen om den jobben du drømmer om!

På NLA Høgskolen får du tett oppfølging fra våre forskere i et studiemiljø som gir rom for nært og tverrfaglig samarbeid.

NLA tilbyr: • • • •

Master i pedagogikk Master i teologi Master in Intercultural Studies Master in Global Journalism Se vårt studietilbud

www.nla.no

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

8

18. mars 2015

STUDVEST

NYHET

– Et brev som skaper debatt Forelesere ved Universitetet i Bergen stiller seg positive til brevet som Studentparlamentet la i postkassene deres forrige uke.

Tekst: SEBASTIAN BACHE ERIKSEN

sbe@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Det er lederen for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), Tommy Aarethun, og resten av Arbeidsutvalget som står bak kampanjen der de oppfordrer forelesere ved UiB til å ta i bruk andre undervisningsog vurderingsformer for å få variasjon i opplæringen.

– Dette er en kampanje vi har planlagt en stund nå, og som vi håper kan bidra til at studentene får en mer variert studiehverdag, sier Aarethun.

– På høy tid Forrige uke ble brevet plassert i posthyllene til alle forelesere ved UiB. Aarethun sier det var et bevisst valg å ikke sende det via e-post.

– Vi ser for oss at det er lettere å overse en e-post enn å legge bort et uåpnet brev, sier Aarethun, og legger til at det ikke har kostet dem veldig mye å gjennomføre kampanjen.

– Brevene er sendt som internpost i UiB-systemet, så utgiftene har rett og slett gått til innkjøp av ark, konvolutter, plakater og flyvebrev til under 2 000 kroner.

Professor ved Institutt for pedagogikk, Arild Raaheim, har jobbet med nettopp alternative undervisnings- og vurderingsformer i en årrekke, og er positiv til kampanjen.

– Dette er et tema som jeg mener det er på høy tid at det blir diskutert blant forelesere, sier han.

– Jeg stiller meg bak alt som står, og jeg synes stilen er veldig fornuftig. Det fungerer som en tankevekker, og spørsmålene som stilles gjør at det blir et brev som skaper debatt.

Nye vurderingsformer Raaheim mener det er på tide at man begynner å se etter andre løsninger enn de tradisjonelle undervisnings- og vurderings-

formene som blir brukt i dag.

– Studenter i dag spør om hvorfor de ikke kan bruke datamaskin til å skrive på eksamen.

Tenk på alle de mulighetene vi har med dagens teknologi. Det må da finnes andre muligheter å vurdere studentene med i dag enn å be dem sette seg ned med penn og papir og skrive i seks timer.

Masse oppmerksomhet Brevet oppfordrer også studentene til å kontakte foreleseren sin hvis de er misfornøyde.

– Studentene har ofte mye på hjertet når det kommer til hvordan vi legger opp undervisningen, og bruk av eksamen som vurderingsform. Det at studentene får deltatt mer i undervisningen, og at de føler at vurderingene står i samsvar med den er ting jeg håper får mer oppmerksomhet etter denne kampanjen, sier Raaheim.

Og oppmerksomhet har det fått. Aarethun kan fortelle at de allerede har fått mange tilbakemeldinger fra både forelesere og studenter som mener at kampanjen er veldig god.

BEGEISTRET. Arild Raaheim er en av de som har utrykt sin begeistring for brevet som Studentparlamentet ved UiB sendte ut forrige uke.

– Det tok ikke lang tid før vi mottok en rekke e-poster fra forelesere som hadde lyst til å ta et møte for å diskutere det som

sto i brevet. Det var akkurat det vi håpet på da vi sendte det, sier Aarethun.

– Ikke nok likestilling i norsk næringsliv Ingen av de 60 største børsnoterte selskapene i Norge har kvinnelige toppsjefer.

Tekst: MICHELLE S. FREDRIKSEN

msf@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Rundt 250 festkledde jenter har betalt 250 kroner for å sitte i finsalen på Hotell Norge til et foredrag, med tilhørende trerettersmiddag, som skal inspirere dem til å tenke nytt og å tøye grenser. Det er Norges Handelshøyskole (NHH) og Start Norge har invitert studenter fra NHH og Universitetet i Bergen til den årlige Jentemiddagen.

Gjennom foredrag fra forretningskvinne Hilde Jenssen og konsulentfirmaet McKinsey & Company vil de inspirere fremtidens kvinner til å søke seg til høyere stillinger i næringslivet.

Helge Selle, som er medarrangør, kan fortelle at billettene ble utsolgt på 40 minutter.

Ikke likestilt – Innen politikk, kultur og offentlig sektor er de kommet langt. Næringslivet er dessverre ikke kommet like langt, sier Kar-

oline Høiby, foredragsholder fra McKinsey & Company.

– Det ble tidligere antatt at det var genetiske forskjeller mellom menn og kvinner som gjorde menn mer passet for lederstillinger. Det er ingen som helst validitet i de studiene, sier Hilde Jenssen, har jobbet på Wall Street i over 20 år.

Jenssen mener det ble lettere for kvinner å komme inn på børsmarkedet etter at Wall Street ble digitalisert.

– Ikke høye nok mål – Det største hinderet for kvinner i næringslivet, er å ha nok kapital. Det finnes mange dyptsittende holdninger som gjør at det er lettere å få inn kapital om man er en mannlig forvalter, enn om man er en kvinne. Og har man ikke kapital, har man ingen forvaltningsfirma, forteller Jenssen.

Hun forteller om rapporter som viser at menn i ledende stillinger ofte velger å ansette noen som er lik en selv, altså menn.

60 av de største firmaene i Norge har nemlig ikke en eneste kvinne som administrerende direktør.

– De største utfordringene

GOODIE-BAG. Studinene har fått sminke og en bok. – Man må få sminke seg som kvinne og føle seg feminin også, så det er helt fint å få, sier student Anna Sandvoll.

for jenter er at de ikke setter høye nok mål, ikke tør å søke på høye stillinger, og er redd for å spørre noen om de vil være mentor, sier Jenssen.

– Jeg opplever at enkelte kvinnelige ledere kan legge en større forventning på seg selv enn det omgivelsene faktisk gjør, kanskje fordi man opplever at man må «bevise» sin verdi i enda større grad enn menn -

på flere arenaer, forteller foredragsholder Høiby.

Jentefest Gjennom tiltak fra selskapenes side kan de negative holdningene til jenter i norsk næringsliv endres, mener Høiby.

– Men kvinner selv må også gjøre noe.

Jusstudent Emilie Scherpen fikk høre om arrangementet

gjennom en venn som studerer på NHH. – Det hørtes spennende ut og jeg håper det kan inspirere, sier Scherpen.

Foredragsholder Jenssen synes middagen er en kjempegod idé.

– Jeg håper de får informasjon til å våge å tenke annerledes, stikke seg ut, utfordre og bli inspirert.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.2015 til 31.07.2015. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 130 000 kroner i året.

Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes ­vi­sjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, redigerer selv kultursidene, og har personalansvar for kulturjournalistene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for layout, multimedia og fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og har personalansvar for fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen: ansvarlig.redaktor@studvest.no / 452 14 536 Kulturredaktør Janne Bjørgan: kulturredaktor@studvest.no / 480 54 013 Fotoredaktør Sesilie Bjørdal: fotoredaktor@studvest.no / 970 11 226 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: torsdag 16. april

10

18. mars 2015

STUDVEST

NYHET

«Lærerspesial»

FORHÅPNINGSFULL. Lektorstudent Sigrun Eriksdotter Eggereide håper «lærerspesialist»-prosjektet kan øke rekrutteringen av lærerstudenter.

Regjeringen frister med ekstra lønn til de beste lærerne.

Tekst: DANIELA ØRVIK

SIREN GUNNARSHAUG

do@studvest.no, sg@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Regjeringen ønsker å beholde flere dyktige lærere i klasse­ rommet, sier kunnskaps­ minister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Et toårig prosjekt skal settes i gang for å skape bedre skoler.

De best kvalifiserte lærerne får tilbud om å gå inn i stilling som lærerspesialist.

– Det er en veldig god tanke, men jeg er litt redd for at pro­ sjektet er for diffust, sier Sigrun Eriksdotter Eggereide, leder i fagutvalget for integrert lektorog adjunktutdanning (FIL) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun understreker at det er nødvendig med nye karriere­ veier for lærere, men etterspør samtidig konkrete krav til den nye stillingen.

Redusert undervisningstid Prosjektet består av to modeller.

Den første modellen frister lær­ erne med 48 000 kroner eks­ tra i året, men med kravet om å bruke tiden de allerede har til disposisjon. I modell to kan lærer­ne bytte ut halvparten av den ekstra lønnen med redusert undervisningstid.

Linda Farestveit, seksjons­ leder for opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune, bekrefter at de har søkt om al­

bare gi mer penger, man må få redusert undervisningstid i til­ legg, sier hun.

Klatre på karrierestigen Lærerspesialistene skal ha et ekstra ansvar for det faglige ­utviklingsarbeidet. Fagområd­ ene regjeringen etterspør er ­realfag og norsk.

– Vi vil at lærere skal ha fag­ lige karriereveier, samtidig som

Hele beskrivelsen er vag, og derfor tror jeg det vil være vanskelig å velge ut hvem som er best egnet Sigrun Eriksdotter Eggereide, leder i fagutvalget

ternativ to. Søknaden for å være med i prosjektet skal inneholde en begrunnelse for hvorfor man ønsker å delta, men Farestveit ønsker ikke å kommentere hvor­ for de vil være med i prosjektet.

Lektorstudent Eggereide mener det er positivt at fylkes­ kommunen har søkt om denne modellen.

– Det finnes flere små eks­ traoppgaver lærere kan ta på seg, men disse gir kun høyere lønn. Jeg har ingen tro på å

de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Vi starter nå opp med dette pilotprosjektet for å høste erfaringer før vi vur­ derer hvordan dette skal videre­ føres i større skala, sier kunn­ skapsministeren.

Eggereide er på sitt andre år på en integrert lektorutdanning innen realfag. Hun tror den nye spesialistordningen vil skape nye muligheter for lærere som ønsker å stige i gradene.

– Alle veier oppover går

ut av klasserommet og inn i administrasjonen. Denne nye ­ løsningen kan få gode lærere til å fortsette med undervisning, samtidig som de klatrer på kar­ rierestigen, sier hun.

Erfaring og kompetanse Regjeringen forteller i presse­ meldingen at det stilles høye krav til lærere som øn­ sker å søke på stillingen som lærerspesia­ list. Utenom de formelle kravene til en ansatt ved skolen, kreves det faglig fordypning, samt femårig erfar­ ing som lærer.

– Lærerspesialistene skal for eksempel kunne gjennom­ føre faglig skolebaserte vur­ deringer, ta initiativ til og gjen­ nomføre kompetanseheving og kollegaveiledning på skolen, og å lede faglige prosjekter, sier kunnskapsministeren.

Eggereide stiller seg svært kritisk til kravene, og etterspør en bedre framstilling av stillin­ gen.

– Hele beskrivelsen er vag, og derfor tror jeg det vil være vanskelig å velge ut hvem som er best egnet, sier hun.

Mer attraktiv arbeidsplass Regjeringen mener nye karriere­ veier vil bidra til å rekruttere gode lærere og heve læreryrkets status.

Lektorstudenten håper prosjektet kan få flere inn i yrket, men tror imidlertid regjeringen må ut med mer for å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass.

– Prosjektet kan kanskje hjelpe litt, men jeg er redd for at det beste virkemiddelet vil være høyere lønn, konstaterer hun.

Studvest har siden torsdag prøvd å få en kommentar fra Kunn­ skapsdepartementet, uten hell.­

«LÆRERSPESIALIST»PROSJEKTET

• Toårig pilotprosjekt med omtrent 200 lærerspesialister i skolen.

• Offentlige og private skole­eiere har fått tilbud om å delta i prosjektet.

• Skal gjennomføres på både grunn- og videregående skole.

• Skal bidra til den faglige utviklin­ gen på skolen.

• Tilbakemelding på søknaden vil komme 20. mars.

Kilde: regjeringen.no

28.MAI-6.JUNI USF VERFTET

Annonsere her?

Kontakt Mehrvan Emami annonse@studvest.no 414 88 127 For mer info se: studvest.no/annonsere

BERGEN

2015

EMILIE NICOLAS

KARI BREMNES OBRA BERGEN BIG BAND & BATAGRAF MARK ERNESTUS' NDAGGA RHYTHM FORCE I BROEN

FINN-ERIX & FRODE GRYTTEN «VEGGEN» I STEVE LEHMAN OCTET ARILD ANDERSEN SEKSTETT SPILLER MINGUS I VIJAY IYER TRIO THE THING I THE BOW CORPSE – BIT20 & GISLE MARTENS MEYER NILS ØKLAND BAND I HUMCRUSH I REFLECTIONS IN COSMO I WALDEMAR 4

BLY DE BLYANT FEAT. CHES SMITH I DUPLEX I SEAN NOONAN BROOKLYN BAVARIAN TRIO AYUMI TANAKA TRIO I + +

RABATT PÅ ALLE BILLETTER FOR STUDENTER OG UNGE UNDER 28 ÅR.

KJØP PÅ NATTJAZZ.NO!

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

STUDVEST

Vi oppdaterer sida dagleg

Foto: JARLE HOVDA MOE

Sj책 fleire bildeseriar og mykje meir p책 studvest.no

STUDVEST

13

18. mars 2015

NYHETSPRATEN

– Nokon vil takke nei til bistand

HØGTFLYGANDE AMBISJONAR. Bistand har over tid i aukande grad mista bakkekontakta, og har gløymt litt verkelegheita på bakken, meiner Øyvind Eggen.

ØYVIND EGGEN Alder: 44 år.

Aktuell: Heldt Grung-fore­ lesinga 2015 om «Bistand med bismak» på Litteraturhuset i Bergen fredag 13. mars.

Om: Forska på effektane av bistand ved Norsk Utenrikspoli­ tisk Institutt frå 2007-2012, og er no fagdirektør for evaluering i Norad. Ga ut boka «Western Aid at a Crossroads: The End of Paternalism» i 2014, i samarbeid med Kjell Roland. Skapar av bistandsbloggen Innvikling.

Vi bruker ­bistand som verktøy for å «oppdra» mottakaren, anten statar eller menneske

Øyvind Eggen, fag­ direktør for evaluer­ ing i Norad, meiner ­bistandsbransjen har eit haldningsproblem.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO

sf@studvest.no Foto: SYNNE D. JOHNSEN hjg@studvest.no

– Kva meiner du bistand er?

– Bistand er eit uttrykk for noko av det beste i oss, som nasjon og som menneske. Det er usjølvisk og eit uttrykk for genuin god­ vilje. Bistand har gjort mykje bra, det er dokumentert. Men det er òg problematisk, både ved at det kan gjere skade, og er eit uttrykk for postkolonielt for­ myndarskap.

– Kva legg du i uttrykket «postkolonielt formyndarskap?»

– At bistand kjem med formyn­ darskap på kjøpet ved at vi bruker bistand som verktøy for å «oppdra» mottakaren, anten statar eller menneske. Det er litt respektlaust, og skaper irrita­ sjon. I tillegg verkar det tru­ leg ikkje. Viss vi hadde klart å

etablere bistand utan formyn­ darskap hadde det vore betre.

– Kva er perfekt bistand?

– Det får du når både givar og mottakar har dei same ambi­ sjonane og respekt for kvaran­ dre. Viss vi har ambisjonar på vegne av mottakarane er sjan­ sen for suksess dårleg.

– Har Noreg nok respekt for landa vi gir til?

– Det er vanskeleg å skilje mel­ lom kva som handlar om re­ spekt og kva som handlar om verdiar. Ein treng ikkje aksep­ tere andre sine verdiar, men ein må respektere andre menneske.

Konflikt rundt verdiar kan vere både respektfull og nedlatande - der har ikkje Noreg alltid klart å finne ei god rolle.

– Er det moralsk problematisk å drive verdibistand?

– Det er forskjell på å stille poli­ tiske krav, som eg synst er heilt greitt, og å ha ei ovanfrå og ned-haldning. Politiske krav er mellom jamstilte. Alle eg har møtt vil til dømes vere einige i at menneskerettar er ein univer­

sell verdi, men det er enorme skilnadar på kva det inneberer i ulike samfunn.

– Har Noreg ein ovanfrå og nedhaldning?

– Ja. Det har størstedelen av vestleg bistand, og Noreg har minst like mykje av dette som andre.

– Korleis blir norsk bistand ­oppfatta i mottakarlanda?

– Eg har sjølv opplevd at ein i mottakarlandet uttrykker irri­ tasjon over norsk forståseg­ påing. Norske bistandsfolk tar det til dømes for gitt at dei skal kunne ha politisk dialog berre fordi dei er norske.

– Kva er Noreg si rolle i bistandsverda?

– Noreg er viktig innafor bi­ stand. Vi er ein stor givar, og gjer ein forskjell. Vi har vore ein stor pådrivar for å gi mottakarlanda meir innflytnad over bistanden.

Noreg boksar over sin vekt­ klasse, frå norsk side er det ein god ting. Vi har fått til mykje.

– Korleis har bistand utvikla seg?

– Bistand har over tid i aukan­ de grad mista bakkekontak­ ten. Den har vore så opptatt av eigne høge ambisjonar at ein har gløymt litt verkelegheita på bakken og ikkje latt seg korri­ gere av erfaringar. Det same har gjort at Noreg i aukande grad har blitt oppfatta som arrogant og fomyndraraktig.

– Kva vil skje med norsk bistand framover?

– Eg trur at nokre land etter kvart vil takke nei til bistand fordi den smaker av formyndar­ skap. Men det finst meir enn nok av muligheitar til å gjere bruk av norsk bistand også i framtida. Vi kan fortsatt bidra i kampen mot fattigdom med gode resultat i mange land.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

14

18. mars 2015

STUDVEST

ENGLISH

Norway's quest to internationalize

STILL GROWING. While the Norwegian government aspires to have more international students, Norwegian institutions of higher education still have smaller proportions of international students compared to many top-ranked institutions abroad.

International students in Norway include permanent residents and students who came just to study, but the government’s statistics don’t distinguish between the two.

Tekst: JACOB SOMMER

jbs@studvest.no

Foto: TONE MARI MÅSEIDEVÅG tmm@studvest.no

A report published earlier this year by the Norwegian government made headlines this month when it was revealed that a record number of international students (23 732) studied in Norway during 2014.

The government’s assessment made no distinction between Norway’s permanent res-

idents who are foreign citizens and those who live in Norway on temporary visas, groups that collectively account for 9,6 percent of Norway’s population.

Permanent residents and international students Nikita Solenov (26) has lived in Norway since he was 14 years old and is studying for his bachelor’s degree in journalism at the University of Bergen. Solenov thinks there are significant differences between the different categories of international students.

– I do have citizenship in another country but of course there are practical differences between students who come here for two or three years and me who has lived here for half of my life. There are totally different life situations in those two categories, says Solenov.

Between 2004 and 2015 the

proportion of Norway’s population who were foreign citizens increased from 4,1 percent to 9,6 percent and the population of international students (including exchange students) followed a similar, although slightly more

data because that creates too much bureaucracy. The easier way to get quite a precise indicator is to use foreign citizenship, explains Torbjørn Røe Isaksen, Norway’s Minister of Education and Research.

To internationalize the universities with students from other countries is one thing but to get people who are from other countries and live in Norway to take education is another thing.

Nikita Solenov, journalism student at UiB

gradual, pattern of growth. Despite the demographic changes the Norwegian government does not keep statistics about how many permanent residents in Norway are enrolled in higher education. ­– The reason for that is we don’t want Norwegian universities to have to report too much

– We would like to have more data but we don’t have that possibility right now, remarks Stig Helge Pedersen, who co-authored the report.

Solenov thinks that different statistics would be appropriate if the government wants to monitor the level of internationalization that results from the

government’s own efforts. ­ – It depends on what the government is trying to get out of the statistics. If they only want the number of non-Norwegians studying at Norwegian universities then its okay but there are two different subjects here. To internationalize the universities with students from other countries is one thing but to get people who are from other countries and live in Norway to take education is another thing.

It’s two different tasks. I don’t feel like my choice of taking higher education has anything to do with any government policies to get foreigners living in Norway into higher education.

It was just a personal decision, says Solenov.

Comparing universities The report found that the level of foreign citizen enrollment at

STUDVEST

15

18. mars 2015

ENGLISH SWEDEN 1837

ENROLLMENT OF NON-EXCHANGE INTERNATIONAL STUDENTS IN NORWAY IN 2014

RUSSIA 1550

This pie chart is based on numbers from Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). They include numbers from 169 different countries, as well as students registered without a native country, or in which the country of origin is unknown. That equals 968 students.

GERMANY 1173

THE REST OF THE WORLD 10289

CHINA 968

DENMARK 800 POLAND 653 FRANCE 639 SPAIN 509

34,9

IRAN 464

NEPAL 469

USA 480

28,9

22

16,7

15,7

15,3

14,9

PERCENTAGE OF FOREIGN STUDENTS AT TOP-RANKED AND NORWEGIAN UNIVERSITIES

14,2 11,3 9,6

3,7

OXFORD

MIT

HARVARD

UW

Norwegian universities ranged from 18,2 percent at the Norwegian University of Life Sciences to 7,4 precent at the University of Agder. Non-Norwegian enrollment averaged 12 percent at Norway’s 8 universities and 9,4 percent at the 30 higher education institutions surveyed by the researchers.

In Bergen the levels of foreign student enrollment were 14,2 percent at NHH, 11,3 percent at the UiB and 3,7 percent at Høgskolen i Bergen.

Some top-ranked universities in the U.S. didn’t count permanent residents as foreign students but still attracted higher numbers of international students than many Norwegian universities.

– What counts quite a lot on these matters is reputation so increasing reputation is important. No Norwegian university has a history of over 200 years.

UC BERKLEY

UCLA

UIO

NHH

Finland, Sweden and Denmark have universities which are several hundred years old. I think that the Nobel prize we received will help, argues Isaksen.

Thomas Hylland Eriksen, a Professor of Social Anthropology at the University of Oslo whose research focuses on minorities and diversity in Norwegian society, claims that more diversity would help integrate Norwegian academia into the global academic arena.

– An increase in the number of foreign students would expand the transnational conversation which intellectual life relies on for its vitality and topicality while weakening tendencies towards provincialism, opines Eriksen.

Eriksen also agrees with Isaksen that reputation is an important variable.

– Norwegian universities are

UIB

HIB

The numbers in the bar graph are based on information gathered from the various institutions.

UW is the University of Washington.

The last bar represent foriegn citizens in Norway

as a percentage of the country's total population.

NORWAYS

POPULATION

not necessarily above average attractive in academic terms, certainly not if compared to Har-

Germany, Denmark and Poland).

While internationalization is designed to a create diverse

I think we have had quite satisfactory development over the last 10 years. We see more international students at Norwegian campuses and we see more Norwegian students abroad.

beat about Norway's progress at internationalization.

– I think we have had quite satisfactory development over the last 10 years. We see more international students at Norwegian campuses and we see more Norwegian students abroad, concludes Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen, Norway’s Minister of Education and Research

vard and Oxford, says Eriksen who also notes that the high cost of living in Norway could be a deterring factor for foreign students.

Northern Europeans account for a large share of internationals Statistics in the report also revealed a large contingent of Northern Europeans studying in Norway. In 2014 five of the top six countries with citizens attending higher education in Norway were northern European countries (Sweden, Russia,

student population these students constituted over 25 percent of all international students in Norway.

– We would like to have more Brazilians, Canadians, Americans, and South Africans.

We even have a quota scheme for students from other countries, and we would also like Norwegians to think of other countries outside of Europe and North America for their studies abroad, says Isaksen.

Ultimately Isaksen is up-

This article is the first in a series of articles related to internationalization. In 2015 the UiB will propose and approve a new 5-year plan for the university’s internationalization and this series will look at different aspects of internationalization at UiB and top-ranked universities around the world.

For more Studvest arti­cles in English check out studvest.no

16

18. mars 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Oda Rygh‫‏‬ @OdaRygh Dagens nisjetwitterfeed er @hopeulikemoths.

Det er møll-teamet til oxford naturhistoriske museum som twitrer.

Om møll.

Hilde K Skaftnes @HildeKariS Bibliotekarene var tidligere autoriteter som viste vei og hadde lest "flest" bøker. Nå må man innse at man ikke kan være all­ vitende. anders heger‫‏‬ @andersheger Er det gyldig fraværsgrunn at man ikke kan vise seg utendørs uten å skremme livskiten av folk? Spør for ... Nei, fan. Jeg spør for meg sjæl Maren Skolem‫‏ ‏‬ @gietlitevink Jeg: *leser litteraturteori* Dustehjernen: STAU NO PAU Jeg: Ågud, ikke igjen Dustehjernen: SUPERLAGET SOGNDAL Jeg: Neimen for faen Amanda Schei‫‏‬ @amandaschei Av og til har jeg en helt egen evne til å gjøre kleine situasjoner enda kleinere.

Stoff ‫‏ ‏‬ @stoffmagasin Hvis vi får 800 følgere, legger vi ut et nakenbilde av Tellef Raabe.

Kjetil B. Alstadheim ‫‏‬ @kjetilba Hva leste Putin mens han avspaserte? Krim?

Bjørn Eidsvåg ‫‏‬ @eidsvag Man skal jo gjerne gjøre noe spesielt på bursdagen sin så i dag sto jeg opp før kl 11:00. #hubbabubbaliv Morten Myksvoll‫‏‬ @MortenMyksvoll Korleis kommunisere betre i plansaker? – Bruk nynorsk, seier plansjefen i Os. – Det er eit svært presist språk. #bnmøte André Løyning ‫‏‬ @saftflaske Bærums-russ kommer seg ikke til Kos etter at Ryan Air legger ned flyruta, skriver VG. Det er på grensa til et moderne landssvik.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Åtvaring: Feministisk babbel FEMINISME MARIA DYRHOL SANDVIK REDAKSJONSMEDLEM I TIDSSKRIFTET RØYST

Både Studvest og K7 Bulletin via stor plass til kritikk av femi­ nismen førre veke.

Vi veit jo at det har gått åt skogen med Bulle, men eg had­de for venta meir av Studvest.

Likevel, i konkurransen om sva­ kast tenking var det sistnevnte som gjekk av med sigeren.

Dekninga av 8. mars er prega av «partiprogramaktig feminis­ tisk babbel», skriv kulturjour­ nalist Joachim Kvamme. Som eksempel nyttar han Venstrepolitikar (!) Sanna Sarromaa sin VG-kronikk «Når kjønn styrer lønn». Særleg ille syns Kvamme om følgjande utdrag: «Det handler om at mannen tjener mer slik menn alltid gjør.

Kvinnens jobb er mindre verdt akkurat slik kvinnens navn er mindre verdt».

Ifølge Kvamme er dette «sutrete» og «forferdelig selv­ medlidende i lengden».

Mon det. Sjølv har eg lese

enno meir sjølvmedlidande ting i det siste, mellom anna det ferske intervjuet med Kjetil Rolness i Natt&Dag. Eit meir interessant spørsmål for ein journalist burde vere om Sarromaa har rett. Og det har ho. I 2013 tente kvinner i snitt 86,5 kroner for kvar hundrelapp menn tente. I løpet av eit år blir ulikskapen på nærare 70 000 kroner. Typiske kvinneyrker innan helse og omsorg er syste­ matisk prega av låg løn og ugreie arbeidstider. Det er til å bli sur av.

Kvinnekampen er – og har alltid vore – ein kamp mot urett.

Utan kampviljen ville lønns­ gapet mellom menn og kvinner vore større, og unge jenter ville ikkje hatt tilgang til dei femi­ nistiske brillene som gjer det mogleg å sjå på samtida vår med eit kjønnskritisk blikk.

Og det trengst, for stati­ stikken viser at stadig fleire jenter strevar med eige sjølv­ bilete. I følge Student­h else­ undersøkinga er heile 24 pro­ sent av kvinnelege studentar

samfunnskritikk. Det er sjeldant liberalistar, konservative eller sosialdemokratar blir oppmoda om det same, sjølv om humøret ikkje alltid er på topp i desse kretsane heller.

I ei snodig heilomvending avsluttar Kvamme tankerekka si med å slå fast at «det feminis­ tiske prosjektet er rettferdig».

Eg vil utfordre han til å skrive ein kommentar om kvifor, i den språkdrakta han meiner er høveleg.

Feministar blir ofte bedt om å vere mindre humørlause i sin samfunnskritikk. Det er sjeldant liberalistar, konservative eller sosialdemokratar blir oppmoda om det same En no meir provoser t blir Kvamme av Sosialistisk Ungdom sin påstand om at «Skjønnhetstyranniet er vold mot kv inner». Eg kan vere samd med Kvamme i at slik ord­ bruk bidreg til å tøme omgrepet «vold» for meining. Men han er på villspor når han kjem med ei oppmoding om å vere litt meir snill pike i kvinnesaksspørsmål.

råka av alvorlege psykiske plager – dobbelt så mange som mann­ lege studentar. Tal frå Ungdataundersøkinga kunne fortelje om ei auke i talet på jenter som er misnøgde med eigen kropp og utsjånad.

Det er utfordrande å snakke om dette i lystige ordelag.

Feministar blir ofte bedt om å vere mindre humørlause i sin

Vårt UiB! STUDENTPOLITIKK THEA SOFIE GRASTVEIT OG LARS ARNE NILSSEN FAKULTETSREPRESENTANT I SP-UIB OG STUDENTPARLAMENTARISK LEDER I SP-UIB

Det kan godt hende at noen av våre 15 000 medstudenter på Universitet i Bergen (UiB) bestemmer seg for å bli hjemme i dag. Ingen ville blitt overrasket om det hadde vært en konse­ kvens av at studenten normalt blir dysset i søvn i forelesnin­ gene. Det kan gjelde både deg og flere av dem som du studerer sammen med. Vi har alle en his­ torie å dele om hva vi savner på universitetet vårt, og i år går vi til valg på å omsette disse erfa­ ringene til politikk for hele UiB! Ettersom studentene våre bruker mesteparten av semes­ teret sitt i auditorier, lesesaler og på seminarrom, mener vi at dette bør være det absolutt viktigste politikkområdet for alle som ønsker å snakke på

vegne av studentene. I dag er det ikke et krav til foreleserne våre at de utvikler sine pedago­ giske ferdigheter i løpet av den

hvis vi får studentenes tillit i april. Seminarledere bør i frem­ tiden følges opp av instituttene i løpet av semesteret, slik at det

Vi mener det bør stilles strengere krav til forelesernes ferdigheter i auditoriene våre tiden de arbeider ved universi­ tetet. Riktignok eksisterer det en pedagogisk basismodul for nytilsatte i undervisningsstil­ linger, men ingen videre- eller etterutdanning er obligatorisk.

Vi mener det bør stilles stren­ gere krav til forelesernes ferdig­ heter i auditoriene våre.

Seminarer og seminarle­ dere er en stor kilde til inspira­ sjon, utvikling og kunnskap for studenter som skal tilegne seg ny forståelse. I dag er det ikke slik at alle studenter får tilbud om seminarundervisning. Det synes vi at ikke er riktig, og vi skal arbeide for flere og bedre seminarer ved alle fakultetene

samlede undervisningstilbudet blir best mulig.

Men arbeidet med å skape et bedre UiB stanser ikke her.

Vi vil arbeide for at flere stu­ denter tilbys praksis som en del av utdanningsløpet sitt, fordi at vi tror på effekten av en nærere tilknytning til arbeidsog næringslivet. I dag er det også vanskelig for mange studenter å velge utveksling med andre institusjoner i andre land som en del av utdanningen sin, fordi til­ budet ved enkelte studier er for rigid eller fordi informasjonen og tilretteleggingen ikke er god nok.

Det er et stort ansvar som

hviler på «styrestudentene» sine skuldre. Vi gleder oss til å møte alle studentene ved vårt UiB, og ikke minst våre motkandidater, i den kommende valgkampen om plassene i universitetet sitt sen­ trale styre. Det føles godt å vite at vi er klare for å møte univer­ sitetsledelsen med alle de erfa­ ringene vi har og som medstu­ dentene våre har delt med oss.

Disse fortjener å blir omgjort til noe forelesere og studieadmi­ nistratorer må lære av.

17

18. mars 2015

STUDVEST

DEBATT

Illustrasjon: FRIDA LØFOLL

Hoppeslott utan luft

ARBEIDSLIV PREBEN SØRHEIM FILOSOFISTUDENT

Her er ein ellevill konspirasjons­ teori: Studentstyrte karriere­ organisasjonar som skal minske avstanden mellom studentar og arbeidslivet, minskar eigentleg avstanden mellom studentar med verv i desse organisasjo­ nane og ein jobb i næringslivet.

Viss andre studentar også får jobb er det vel og bra. Det er jo den uttalte målsetinga som gir sponsorar og økonomiske støtte. Men motivasjonen er i all hovudsak å fremme sine eigne karriereambisjonar under påskot av å fremme heile stu­ dentmassen sine karrierar.

Tverrfagleg trampoline Springbrettet er ein slik stu­ dentstyrt karriereorganisasjon.

Det finnast andre slike også, til dømes Nærings­l ivs­utvalet til NHHS, men Spring­brettet er vår felles trampoline inn i arbeids­ livet som bergensstudentar,

uansett institusjon og studium.

Den tverrfaglege organisasjonen arbeidar «for å gjøre avstanden kortere mellom studenter og arbeidsliv». Viss nokon skulle tvile på Spring­­brettets tverr­ faglege legning, gjorde dei nyleg eit forsøk på å minske avstanden mellom samanliknande politikk og bedriftsøkonomi ved å kåre Bergen kommune til månadens bedrift.

Her er endå ein konspira­ sjonsteori: Tverrfaglege, stu­ dentstyrte karriereorganisa­ sjonar arbeidar hovudsakleg for kremen av det profesjonsretta sjiktet i studentmassen. Dei er mest til for juristar, teknologar, økonomar (utanom dei politisk aktivistiske med samfunnsprefiksen). Viss resten av byens studentar, som forresten også er majoriteten, får jobb er det vel og bra. Men alle som tek turen på Springbrettets karrieredag i Grieghallen med entomologi, middelaldershistorie eller sosial­ antropologi i ryggesekken, veit at dei ikkje høyrer heime der. Det er ikkje noko tilfredsstillande godt

tilbod til slike studentar.

På Springbrettet sin del­ tidsjobbmarknad 9. mars var det rett nok tilbod til alle. Dei hadde inv iter t kommunen, Adecco og hengt opp utprinta deltidsjobbannonsar frå NAV. Kanskje kunsthistorikarane kan pleie kontaktane dei får i deltidsjobben gjennom Adecco etter studiane. Kva konkret gjer Springbrettet for å hjelpe sosio­ nomane frå HiB eller medievi­ tarane og sinologane på UiB til å knytte kontakt med arbeidslivet?

Studentane og arbeidslivet For kva er eigentleg avstanden mellom ein student og arbeids­ livet? Med unntak av visse former for midlertidige stillingar kan avstanden formulerast som ein binær funksjon: anten har du jobb eller ikkje. For ein stu­ dent utan jobb er avstanden til arbeidslivet total. Ingen delar av denne studenten overlappar med nokon delar av arbeidslivet.

Vidare, det mest logiske er å dele inn studentmassen etter studie­ retning. Studentmassen består

av slike studentar som anten får jobb eller ikkje etter studiane.

Dette var ein veldig traust måte å påstå at viss Springbrettet skal få hevde at dei minskar avstanden mellom studentar og arbeidsliv, må dei representere heile studentmassen på ein god måte. Dei må treffe studentane på tvers av ulike studieretningar.

Det gjer dei ikkje i dag. Profilane til bedriftene som dei tek kon­ takt med passar mistenkjeleg godt overeins med profilane på utdanningsbakgrunnen til med­ lemmane i organisasjonen.

CV-ryttarane rir igjen Til slutt ei samtidsdiagnose: I kunnskapsøkonomien har arbeidsgjevarar blitt meir kresne på kva slags type arbeidstakarar dei vil ha. Opptaket til arbeids­ livet blir difor meir snevert og spesialisert. Fleire stillingsut­ lysingar etterspør ein spesifikk utdanningsbakgrunn, og det blir stadig viktigare å presentere seg på rett måte for arbeidsgjevar, til dømes ved å skrive søknadar på god næringslivslingo. Det

offentlege følgjer etter bedrif­ tenes praksis med å forlange ein slik form for total underkasting – språkleg, ideologisk og i person­ legdom – blant sine potensielle arbeidstakarar.

Problemet med karriereor­ ganisasjonar som Springbrettet er at dei berre styrkar denne tendensen. Den totale under­ kastinga i slike organisasjonar gjennomsyrer alle nivå, frå den fullstendig ukritiske haldninga dei møter selskap som Statoil og Adecco med, til presentasjonane sine på næringslivsspråk og dei kvite skjorter med logo på som organisasjonens medlemmar ikkje ville brukt til vanleg, men likevel går med på arrangementa sine.

Bergens studentar treng absolut t ei plat t for m som Springbrettet hevdar å skulle vere, men Springbrettet er ikkje denne plattforma. Den repre­ senterer ikkje tverrsnittet av studentane og motivasjonen ligg heller ikkje der. For akkurat rir CV-ryttarane inn i arbeidslivet aleine, og let resten av oss stå att.

18

18. mars 2015

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Uredelig debatt om debatten dreper debatten FEMINISME THEA MARIE VALLER LEDER, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

I forrige utgave går kultur­ journalist Joachim Kvamme i en grov felle. «Det er noe ved den sutrete flyten i den og andre setninger», skriver han om kro­ nikken til historiker Sanna Sa rromaa. Ha n ka ller også argumentasjonen hennes selv­ medlidende. Heldigvis lander han mykt på et lag av andre samfunnsdebattanter som har gått i den samme fella. Når du kaller kvinner som argumen­ terer for likestilling sutrete, er du neppe klar over hvor mye din egen tanke­gang er preget av kjønnsroller.

Kv a m me v a r nepp e p å

Torgallmenningen 8. mars.

D a h adde h a n h ø r t Je t te Christensens poeng om at kvin­ nesaken er den eneste poli­ tiske saken vi stadig må legiti­ mere som en politisk sak. Når Kvamme kaller Sarromaas argu­ mentasjon sutring, impliserer han samtidig at hun reagerer på

på at vi ikke blir oppfattet likt i ordskiftet. En mann ville aldri blitt omtalt som sutrete. Kanskje sint, men ikke sutrete.

Kvammes poeng, slik jeg forstår det, er å problematisere det han mener er en for liberal bruk av «vold» og «tyranni». At disse ordene må spares til det

En mann ville aldri blitt omtalt som sutrete.

Kanskje sint, men ikke sutrete noe som egentlig ikke er et pro­ blem. Med denne ordbruken kan det se ut til at Kvamme mener det er uproblematisk at tradi­ sjonelle mannlige egenskaper systematisk blir oppvurdert.

Komisk nok viser uttalelser som dette behovet for det femi­ nistiske politiske prosjektet – slike påstander er et symptom

virkelig er snakk om overgrep, at «offerets troverdighet svekkes betraktelig». Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemstil­ lingen. Når en kvinne som blir utsatt for vold ikke får saken oppklart, handler det nok mer om Hordaland politidistrikt enn at det har gått inflasjon i begrepet.

Hvilke saker er det da vi skal spare disse ordene for? Det går til tider sport i å fortelle feminister hva de egentlig skal bry seg om og hvordan de skal snakke om det, spesielt på vårparten. Og ja, det finnes alltid mer forslåtte og voldtatte kvinner der ute – men det betyr ikke at likelønn og skjønnhetstyranniet ikke er legitime politiske saker.

Kvamme klarer ikke helt å bestemme seg om han er femi­ nist eller ikke. I den ene set­ ningen godtar han at vi har et manns favoriserende sam­ funn, men i det neste anklages Sarromaa for å bruke en «stil som er designet for å legitimere kvinners rett til å skylde på sam­ funnet før seg selv». Mener han dermed at det er kvinnens skyld

at hun ikke får toppjobben? At hun rett og slett må skjerpe seg og brette opp ermene – for da har Sarromas poeng gått han hus forbi.

Ved å gjøre en politisk sak til et personlig ansvar, og kalle de som kjemper for den for selv­ medlidende, undergraver du den som politisk sak. Til slutt vil jeg gjerne oppfordre Studvests lesere til å lese Sarromaas kro­ nikk, og spørre seg selv om dette virkelig er krigersk retorikk eller om Kvamme lar seg blinde av tematikken, og det han ser på som sure feminister.

Vi skriver som vi vil!

FEMINISME HILDE BOBERG ANDRESEN, HANNE BOLSTAD, CAMILLA KITTY KARLSEN, ERIKA EIDSLOTT, ANNA MATILDA KIRSEBOK LANTO, ALBERT ANDERSEN ØYDVIN, ELISE LØVEREIDE, ANASTASIA GABAR, PETTER KRISTIAN, SIMEN AASHEIM JOHANNESSEN, REBER ROALD IVERSEN, ELLEN WICKBERG MÅNSSON, SILJE-MARI P. FLUGE, HELENE SHIRIN

Joac h i m Kva m me kom mer i Studvest med kritikk mot språkbruken til feminister i lys av kvinnedagen. Mens kritikk og konstruktiv debatt rundt feminisme er ønsket hjertelig velkommen, opplever v i at begrepskranglingen Kvamme kommer med verken er kon­ struktiv eller utvider debatten.

Når han karikerer språket vårt heller enn å diskutere saks­ innholdet synes vi rett og slett Kvamme tar kvinnen i stedet for ballen.

Kvamme kritiserer først bloggeren Sanne Sarroma for hennes kronikk i VG hvor hun henter fram et problem som utfordrer likestillingen i Norge i dag: kvinnedominerte yrker har lavere lønn enn mannsdo­ minerte yrker. Selv om Kvamme synes å være enig i at det er et reelt problem, kategoriserer han det som sutring. Stilen hennes er visstnok «designet for å legitimere kvinners rett til å skylde på samfunnet og ikke på seg selv.» Implikasjonen her

synes å være at lønnsforskjel­ lene egentlig er kvinners eget problem, kvinner har seg selv å takke. Virkeligheten ser anner­ ledes ut. Kvinnedominerte yrker har høy samfunnsverdi, men har fortsatt lavere lønn enn mannsdominerte yrker. Det blir umulig å hevde noe annet når en ser på hvilke yrker det er som er kvinnedominerte: Sykepleiere, hjelpepleiere, barnehageassis­ tenter, grunnskolelærere, helse­ søstre og rengjøringspersonell.

synelatende enig i. Derfor velger vi å ikke bruke mer tid på dette.

Så til et tema som også ligger oss nært i hjertet, hvor Kvamme har en voldsom ski­ vebom. Skjønnhetstyranniet er psykisk vold. Dette var ikke en påstand for å skape kontrovers, tvert i mot. Spiseforstyrrelser er den tredje største dødsår­ saken blant unge kvinner i Europa. Ingen kan fortelle oss at det ikke er psykisk vold når en reklame retusjerer modeller

Når hvert siste flik av hverdagen vår blir fylt opp av et uoppnåelig skjønnhetsideal så er det et tyranni Uten disse hadde samfunnet stoppet opp. Vi ville ikke hatt noen til å ta vare på oss når vi blir syke eller gamle, vi ville ikke hatt noen til å utdanne neste generasjon og vi ville ikke hatt skolebygg eller sykehusbygg å trekke til for utdanning eller omsorg. Dette er altså uten tvil yrker med høy samfunnsverdi, så det er ikke her forskjellen ligger. Vi har solid empiri i ryggen når vi hevder at denne lønnsforskjellen kommer fra hvordan man verdsetter kvinneog mannsyrker forskjellig. Dette er ikke påstander slengt ut i løse luften, og dette er Kvamme til­

sykelig tynne og ugjenkjenne­ lige med én hensikt alene: For å få kvinner til å ønske å se ut som henne, selv om bransjen selv vet at det på ingen måte er mulig å se slik ut. Samtidig som fokuset har økt mot menn, ser vi en økning i spiseforstyrrelser blant menn, spesielt homofile menn og unge gutter. Dette er et mønster en ikke kan ignorere.

Ingen kan fortelle oss at det ikke er vold når 20 prosent av alle som utvikler spiseforstyr­ relser dør av lidelsen. Jenter opplever i dag systematisk mer stress, psykiske lidelser og depresjon. Dette er vold, satt

i system og usynliggjort. Vold som oppstår fordi en bransje har en hensikt om å skape et urealis­ tisk og uoppnåelig skjønnhetsi­ deal. Et skjønnhetsideal som nå når verden rundt, og spisefor­ styrrelser utvikler seg til å bli et større problem i andre kulturer etter at vestlige TV-serier, filmer og reklamer blir tilgjengelige for dem. Ikke bare er dette et pro­ blem verden over, dette er et stort problem i Norge.

Kvamme mener vi «billig­ gjør» begrep som «vold» og «tyranni». Vel, når hvert siste flik av hverdagen vår blir fylt opp av et uoppnåelig skjønn­ hetsideal så er det et tyranni.

Det tar fra oss makten over egne liv og det er nærmest umulig å unnslippe. Det er tyranni.

Dersom vold bare er vold når den er fysisk og lett synlig overser vi ufattelige mengder menneskelig lidelse. Da ender vi opp med et voldsbegrep som ikke fanger opp marginaliserte og usynlig­ gjorte samfunnsgrupper sine opplevelser.

Derfor ønsker vi å dele litt statistikk som forhåpentligvis kan synliggjøre den strukturelle volden i samfunnet vårt: – 15 prosent av 17-årige jenter i Oslo er undervektige (SSB, tall fra Vernepliktsverket).

– 50 000 norske kvinner lide r av s pi seforst y r rel se r.

(Folkehelseinstitutet).

– Halvparten av 15-årige jenter føler de er for tjukke, selv om de ikke er det (WHO, Helsevaner blant skoleelever, en flernasjonal undersøkelse som gjennomføres hvert fjerde år på over 200 000 skoleelever på elleve, 13 og 15 år i 41 land).

– Nesten 30 prosent av alle jenter mellom 8 og 19 år har slanket seg, og hele 57 prosent av 20 til 24-årige jenter (Synovate MMI på oppdrag fra Opplysningskontoret for meieriprodukter).

– 68 prosent av leserne til Det Nye gruer seg til bikinisesongen (Det Nyes leserundersøkelse).

Når vi ser på disse tallene så er det ingen tvil om at dette fak­ tisk er vold. Ifølge krisesenter. com defineres psykisk vold mot kvinner slik: «Kvinner blir psykisk mishandlet gjennom psykisk plaging, ekstrem kontroll av adferd og økonomi, iso­ lering og systematisk nedbry­ ting av kvinnens selvtillit.»

Skjønnhetstyraniet fører til absolutt alle disse punktene, så det er virkelig ikke mulig å påstå at «skjønnhetstyraniet er vold mot unge kvinner» er en påstand som er ment som pro­ vokasjon. Det er en realitet.

EN SJANSE TIL

20

ELISE KRUSE Tekst

JULIE B. BUER Foto

ek@studvest.no

jbb@studvest.no

– Å HAVNE I FENGSEL ER EN GYLDEN MULIGHET De befant seg alle på feil side av loven da de ble tatt. Nå har de fått en ny sjanse. De er studenter i fengsel.

Bergens første vårdag byr på en mild, deilig form for kaos hvor enn du snur deg. Toget mot Myrkdalen er intet unntak. Det er fylt av sjeleglade bergensere med ski på skuldrene, Kvikk Lunsj i sekken og brede glis over munnen. Frihetsfølelsen kribler i magen i det en stiger ut av toget på Vaksdal stasjon. Den blir ikke mindre av å ta båt mot Ulvsnesøy, i mild sjøsprut mellom steile fjell som soler toppene sine i etterlengtede stråler. Men her ute, på den lille, idylliske øya, sitter det noen som ikke deler frihetsfølelsen med resten av vestlendingene.

Blant fredelige, beitende villsauer soner 31 mennesker fengselsstraffen sin. Bergen fengsel avdeling Osterøy er ikke som andre fengsler, og minner mer om en av de øyene du drømmer om å ta en rolig ferie til. Likevel huser de hvit- og gulmalte trehusene alt fra vinningsforbrytere som er innom på snarvisitt til drapsmenn som snart ser slutten av soningstiden sin.

«Siden er blokkert» – 25 av de innsatte går mer eller mindre på skole.

Studietilbudene er individuelle, så å si ingen kjører samme løp. Vi skreddersyr studieløpet til den enkelte, forteller avdelingsleder Geir Hundvebakke. Å bruke soningstiden sin på å studere er ikke sjelden kost. I 2013 tok 9 178 innsatte i norske fengsler

MATTEDISKUSJONER. «Sivert» (t.v.) og «Eskil» sitter ofte og leser sammen. – I matten kan vi hjelpe hverandre. Der har vi litt diskusjoner, og da kan det fort bli litt kjeft på han, forteller «Sivert».

en eller annen form for utdanning. På høgskoleog universitetsnivå er det snakk om nesten 200 heltidsstudenter.

To av dem er «Eskil» (24) og «Sivert» (44). Denne deilige vårdagen sitter de to inne på et av studierommene i hovedhuset. Et rom som ikke er så veldig forskjellig fra de velkjente lesesalsplassene på SV-biblioteket eller Dragefjellet. Rommet lukter litt som når du åpner en gammel biblioteksbok. Pultene er slitte, gule, og fylt av pensumbøker, notater, kalkulatorer og markeringstusjer.

Her tilbringer de dagene sine. «Eskil» som markedsføringog ledelsestudent gjennom Handelshøyskolen BI, «Sivert» som økonomi-, administrasjon- og ledelsestudent gjennom NKS nettstudier.

– En vanlig dag for oss er å komme opp hit tidlig om morgenen, åpne boka og bare lese seg gjennom. Gjerne flere ganger, for det er jo ikke mye du får med deg av bare å sitte her og lese uten tilgang på oppgaver eller forelesninger, sier «Eskil».

Han forteller at det blir mye selvstudie, og at nettet er såpass blokkert at det er vanskelig å få gjort noe som helst utenom å lese pensumbøkene.

– Så i tillegg tar jeg opp videregående fag til det kjedsommelige, bare for å få tiden til å gå. Men nå er

FRIERE. De innsatte på Ulvsnesøy

det jo såpass lett for meg at jeg blir ferdig med et helt år på tre måneder. Ønsker mer frigang Både han og «Sivert» synes det er ødeleggende for studiene at det er så vanskelig å bruke internett til skolerelaterte ting, som å følge med på forelesningsplaner og se på oppgaver.

Spriket mellom ordinær skole og skole i fengsel blir bare større og større Geir Hundvebakke, avdelingsleder

– Det er problematisk at de ikke har tilgang til sånn som for eksempel e-postutveksling med forelesere.

Spriket mellom ordinær skole og skole i fengsel blir bare større og større. Her på øya har vi en god kultur for læring, men når det kommer til internett beveger vi oss i feil retning, sier avdelingsleder Hundvebakke, som forstår de innsattes frustrasjon.

Han mener de som er klarerte burde fått mer tilgang til studierelaterte hjelpemidler.

– Signalet fra Fylkesmannen i Hordaland, som har ansvar for opplæringen, er at vi skal legge til rette for

21

y forteller at det er en enorm forskjell å sone her og sone inne på lukket avdeling. Her får de innsatte bevege seg fritt på øyen blant sauer, griser og høns.

utdanning. Å gjennomføre eksamener er ikke vanskelig, det er selve studeringen som er problematisk. Du skal ha en ekstrem selvdisiplin for å klare det, i og med at du er såpass overlatt til deg selv.

Hundvebakke ønsker større mulighet til frigang fra øya. Han har god erfaring med de som har dette to ganger i uka og undervisning tre ganger. Frigang vil si at den innsatte får muligheten til å være student eller arbeidstaker fra åtte til fire, og tilbringe dagen enten på skole eller jobb før de drar tilbake til fengselet.

– På den måten kunne de lastet ned det de hadde behov for, lagt det inn på en minnepenn og brukt det resten av tiden mens de studerer, forklarer han.

– Jobb var for tapere «Eskil» og «Sivert» er helt enige.

– Jeg vet jo ikke hva jeg skal lese. Det er begrenset hvor mye tid du gidder å bruke på å lese en bok uten å vite hva du skal gjøre med kunnskapen. De snakket så varmt om å studere i starten, men så får du nei hver gang du ber om hjelp til å studere. På den måten tar de vekk den ene fornuftige tingen du faktisk kan gjøre her inne, sier «Eskil».

Han har sittet på Ulvsnesøy i ti måneder. Før det sonet han ulike steder i Norge.

– Da jeg ble tatt tenkte jeg «faen». Men så skjer det noe med deg når du sitter i varetekt, mutters alene med kun fire vegger rundt deg. Jeg ble kjent med meg selv på en helt ny måte, og etter hvert ble det en lettelse at jeg ble tatt.

livsstil. Du må huske at det som er normalt for deg, ikke var det spor normalt for meg. Jobb var aldri en mulighet, det var for tapere. Hvorfor jobbe og slite når du lett kunne tjene 30 000 spenn om dagen på andre måter?

Hvorfor jobbe og slite når du lett kunne tjene 30 000 spenn om dagen på andre måter?

Selfiesjokk Det er vanskelig å skjønne at den tilsynelatende målbevisste, reflekterte studenten en gang hadde de tankene. Nå skal han snart sendes til en frigangsavdeling et annet sted i landet. Da tror han ting vil bli lettere.

– Soning handler jo om progresjon og rehabilitering.

Fordelen med å være i fengsel er at du har tid til å studere og starte på nytt. Da er det trist at de ikke klarer å gi oss det på en skikkelig måte, mener han.

Etter en liten tenkepause legger han til:

– Men jeg har vel gjort mitt for å fortjene det.

«Eskil» og «Sivert» har sittet inne en stund begge to, og mye har skjedd siden de sist vandret fritt i gatene.

– Første gang jeg var ute på perm så jeg en jente som lagde trutmunn i telefonkameraet sitt og tok bilder.

Da tenkte jeg: «Å i helvete, er det det går i nå?» «Eskil» rister på hodet og ler.

– Ja, nå har noen begynt med sånn stang også! Det ser jo helt latterlig ut. «Sivert» humrer.

«Eskil», innsatt

Etter varetekten ble han sendt til det han selv beskriver som en av de verste fengselsavdelingene i Norge.

– Jeg snakket med noen av «gutta boys» der, og tenkte umiddelbart at sånn skulle jeg ikke bli. Det var da jeg bestemte meg for å skifte fokus – for å studere.

Før jeg ble tatt var det aldri et alternativ å studere, da var det lenge leve kriminaliteten, sier han og ler lavt.

Nå er målet å komme ut fra fengsel med en mastergrad, og drømmen er å jobbe med prosjektledelse innenfor bygg.

– Jeg er født og oppvokst i et kriminelt miljø, og har fulgt i mine fars fotspor hele livet. Det hele ble en

22

MUSIKERE. På øya har de også et eget musikkrom fylt av alle slags instrumenter som de innsatte har tilgang på blant annet i helgene.

– Vi bruker musikk og teater som krydder i hverdagen, sier avdelingsleder Geir Hundvebakke.

BÆ. På Ulvsnesøy er de innsatte enten sysselsatt med skole eller er ansatt i drifte

RØD TRÅD. – Har du en lang dom tenker jeg det beste du kan gjøre er å sone den rundt en utdanning. Det er den gode røde tråden du trenger, mener Hundvebakke.

VANESAK. «Lorentz» bruker dagene sine på å studere, trene og spille fotball. – D seg til å sitte i fengsel, sier 30-åringen.

Mange av de som studerer i fengsel tar yrkesrettede utdanninger slik som «Lorentz» (30). Han sitter også på Ulvsnesøy, og tar fordypning i matte og fysikk i tillegg til klima-, energi- og miljøfag gjennom en teknisk fagskole.

Nå er han halvveis i studieløpet.

– Studiet krever oppmøte på obligatoriske samlinger hver sjette uke, men siden det er for lenge til jeg er ferdig med dommen min, kan jeg ikke dra, og derfor får ikke fullført så fort som ønskelig.

er stemningen en ganske annen. Gigantiske lysmaster og en flere meter høy mur omringer de innsatte. Alle som går utendørs blir fulgt av uniformerte fengselsbetjenter med raslende nøkkelknipper. Fra et av byggene kan man høre Bjørn Eidsvåg trenge gjennom høyttalerne med sin «Alt du vil ha».

På avdeling C er man som på Ulvsnesløy, enten sysselsatt med arbeid eller skole på dagtid. En av studentene er Jan Johansen (30).

– Hadde jeg fått tilbud om å komme ut av fengsel nå, før jeg er ferdig med utdanningen min, tror jeg ikke at jeg ville sagt ja en gang, sier Johansen.

Han soner en 18 år lang dom for forsettlig drap. Nå er det fem år siden han ble tatt og havnet bak murene.

Etter ett og et halvt år i Ila fengsel, fire måneder i Oslo og ett år i Halden, havnet han i Bergen.

– Til å begynne med tok jeg opp videregående fag for å forbedre karakterene. Det gikk veldig bra og jeg endte opp med fire seksere. Nå går jeg andre semester på Høgskolen i Molde (HiM) i økonomi og administrasjon.

Før jul fikk jeg A i matte og B i finansregnskap. Jeg er rett og slett blitt skikkelig nerd, sier han og ler.

Hadde jeg fått tilbud om å komme ut av fengsel nå, før jeg er ferdig med utdanningen min, tror jeg ikke at jeg ville sagt ja Jan Johansen, innsatt

Dømt til gjeldsslave «Lorentz» har tre og et halvt år igjen av dommen sin.

Han sitter inne for forsettlig drap.

– Det var en tragisk hendelse, men jeg er glad for at jeg ble tatt. Hadde jeg ikke havnet i fengsel ville jeg ikke hatt den utdanningen jeg har nå. Å havne i fengsel er en gylden mulighet til å bli et nytt og bedre menneske.

Han ser ut vinduet, ut på gårdsplassen som glitrer i vårsola, og tenker litt for seg selv før han fortsetter.

– Det er en god mulighet til å komme seg ut av miljøet. Da jeg var 13 år havnet jeg i feil miljø. Jeg hadde to omgangskretser, fotballgjengen og «de tøffe gutta». Så valgte jeg feil da, og nå er jeg her.

Han har lært seg å leve med det han har gjort.

– Du må bare. Hvis ikke kommer du deg aldri videre.

Nå drømmer jeg om å få en god jobb og gjøre noe jeg trives med. Jeg har tenkt å gå videre på ingeniørstudiet på høgskolen.

«Lorentz» synes studieoppfølgingen generelt sett er veldig bra, men han ser at det er bedre tilrettelagt for videregående opplæring i fengsel, og synes det kunne vært bedre lagt opp for høyere utdanning.

– Jeg har jo et erstatningskrav å betale tilbake på halvannen million kroner, så noen ganger tenker jeg: Er det i det hele tatt vits å studere? Jeg blir jo gjeldslave resten av livet uansett, jeg kan jo like gjerne gå på sosialen. Før hadde jeg mange slike tanker, men nå går det bedre. Det blir en lang, tung periode – men jeg skal klare det.

Ble nerd i fengsel Mens avdeling Osterøy på Ulvsnesøy er en såkalt åpen avdeling, finner man flere av de lukkede avdelingene i Bergen på Hylkje, en halvtimes kjøretur fra sentrum. Her

«Flipped Classroom» Egentlig hadde han aldri interesse for økonomifag.

23

en. Det innebærer blant annet å ta vare på øyas firbeinte.

. – Det var vanskeligst i starten, men mennesker er tilpasningsdyktige. Man

Det var treningsfysiologi han ville studere, og han kan fortsatt ramse opp alle kroppens muskler. Men det ble vanskelig på grunn av mye praksis.

– Da søkte jeg på utdanning.no for å se hva slags yrker jeg kunne tjene godt i. Et av alternativene var finansanalytiker, så da tenkte jeg, «Okei, dét blir jeg».

Planen er å ta masteren på Norges Handelshøyskole (NHH) når jeg er ferdig med bacheloren. Så når jeg slipper ut i januar 2022 er jeg ferdigutdannet og klar for å jobbe. Med erstatningskravet mitt blir jeg nok den eneste finansanalytikeren som spiser knekkebrød i pausen, sier han og flirer.

Nå er 30-åringen fornøyd med studievalget, og jobber hardt for å nå målet sitt.

– HiM har noe som heter HiMoldeX der de legger ut alt av forelesninger på YouTube. «Flip Classroom» kaller de det. Du gjør lekser på skolen og ser forelesninger hjemme. Noe som fungerer godt for meg. Nå tar jeg mikroøkonomi, økonomistyring og regnskap.

To ganger i uka har Johansen tilgang på internett i et par timer. Da laster han ned forelesningene, brenner dem på en CD og kan se dem på sin egen bærbare PC på cella.

– Jeg laster også ned forelesninger fra andre skoler enn HiM. Blant annet bruker jeg Yale Open

PSYKOLOGI. Jan Johansen (30) soner en 18 år lang dom for forsettlig drap. Mens han har sittet inne har han lest mye psykologi. – Det er veldig nyttig for å bli kjent med seg selv, og finne ut hva slags type man er. Det burde vært obligatorisk for alle innsatte.

og Massachussets Institution of Technology Open.

Det hjelper å få flere innspill. I tillegg følger jeg matteundervisningen her på avdelingen én gang i uka.

– Når de fester, leser jeg Han er blitt en flittig student. Hver dag sitter han og leser på studierommet fra klokken åtte om morgenen til åtte på kvelden, bare med lunsj- og treningspause.

– Det hadde vært surt å slippe ut med hele utdanningen og ikke få jobb. Derfor bør jeg være en av de beste i klassen siden jeg kommer herfra. Så jeg leser ekstra mye på de tidspunktene jeg vet studenter flest ikke leser, sånn som i helgene når de er ute og fester, i sommerferien eller på julekvelden. Da føler jeg at jeg ligger hakket foran dem. Du må ta den sjansen du får i fengsel.

Johansen er kraftig bygd med blank isse og store tatoveringer som titter frem fra trøya på halsen.

– Nå er jeg 105 kilo. Jeg har ikke vært så liten siden jeg var 15 år. Føler jeg har de fyrstikkarmene, sier han, og ser ned på bicepsen som er så stor at den ser ut som den kan sprenge den svarte trøya hans når som helst.

Han bruker minst ti minutter hver dag på å irritere seg over det han gjorde den dagen for over fem år siden.

Sier han var full av steroider og cellegift på grunn av

nyresvikt, og ikke tenkte klart.

– Jeg levde et sprøtt liv på mange måter. Steroidene ødela meg. Hadde jeg ikke havnet i fengsel hadde jeg fortsatt med dem til jeg daua. Jeg har forsonet meg med hva jeg har gjort, men det er fortsatt ille å tenke på alle familiene som var involvert. Hadde jeg visst det ville jeg ikke gjort det. Men jeg var litt gæren i huet på den tida.

Likevel beskriver han seg selv som en rolig type.

– Litt for rolig kanskje. Det var vel sånn jeg klarte å gjøre det jeg gjorde. Men jeg kommer aldri til å bruke den egenskapen til noe sånt igjen. Målet nå er å komme ut og leve… rolig, rett og slett.

ELEVER I NORSKE FENGSLER 2013 • Grunnskole: 144 • Videregående skole: 2 874 • Fagskole: 32 • Høgskole/Universitet: 183

Kilde: Fylkesmannen i Hordaland

24

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Hummus og vagina MINA AUGESTAD FOSSUM

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i England

og Marius Rusti

1 Når ble USA uavhengig?

2

8

15

Hvilken norsk by har en kråke i byvåpenet?

Hva heter den nye laglederen i «Nytt på Nytt?»

Når giftet Haakon og Mette-Marit seg?

3

9

16

Hvor ligger stedet som faktisk heter Flåklypa?

Hvem kom på fjerdeplass i årets norske MGP-finale?

Hva het den første utgaven av Studvest?

4

10

17

Når ble Universitetet i Bergen åpnet?

Og hva het vinnerlåten?

Hvilke fylker i Norge har ikke kyst?

5 Hvilken jobb hadde Dominique Strauss-Kahn fra 2007 til han trakk seg i mai 2011?

11

18

Hvem trente Brann til seriegull i 2007?

Hvem grunnla Bergen?

19

12 Hvem tok VM-gull på 15 km fri teknikk i 2015?

6 I hvilken Dickens-roman finner du figuren Betsy Trotwood?

20

13 Hvilket år er Petter Northug født?

7

Hvor mange mennesker bor det i Bergen kommune?

Når var forrige gang det var VM i Oslo?

14 Hvilken farge er det på druene man lager rødvin av?

1. I 1776, nærmere bestemt 4.juli 2. Moss 3. I Oppland, ikke langt fra Lom 4. 1948 5. Leder for Det internasjonale pengefondet.

6. I «David Copperfield» 7. Paul McCartney

8. Pernille Sørensen 9. Tor Endresen og Elisabeth ”Bettan” Andreassen 10. «A Monster Like Me» 11. Mons Ivar Mjelde 12. Johan Olsson 13. 1986 14. Blå

Svar: 15. 2001 16. Ånd og Vilje 17. Hedmark og Oppland 18. Kong Olav Kyrre 19. Omtrent 275 000 20. 2011

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Om du ikke skulle finne et «society» du liker, blant de godt over 150 gruppene som finnes, er det heller ingenting i veien for å starte et eget. Det nyeste tilskuddet er «Hummus Society», der folk egentlig bare spiser hummus og prater i godt lag.

Det store engasjementet er egentlig ikke overraskende, med tanke på at SOAS er en av skolene i verden med mest aktive studenter, der over halvparten er internasjonale. For en student fra lille Bergen var det imidlertid ganske overveldende. Studentmiljøet på SOAS kan ikke sammenlignes med det lille av engasjement vi norske studenter tar oss tid til. Selv om jeg får et snev av dårlig samvittighet fordi jeg hverken samler inn penger for Ebola-smittede i Afrika eller bare spiser veganmat, føler jeg meg utrolig takknemlig. Jeg er takknemlig for at jeg hver dag får ta del i det unike miljøet som er her. SOAS er verdens ledende institutt for Asia, Afrika og Midtøsten-studier, og det både føles og ­oppleves hver eneste dag.

Hva het bassisten i The Beatles?

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

Når jeg går gjennom gangene på School of Oriental and African Studies (SOAS) føler jeg meg som den mest alminnelige studenten noensinne. På SOAS skjer det nemlig noe hele tiden. Enten det er noen som står på stand, demonstrerer, samler inn penger til veldedige formål eller holder arrangementer. Det finnes også «societies» for så å si hva som helst. For eksempel hadde «Female Society» for noen uker siden en vagina-utstilling på skolen, hvor man også selv kunne være med å male.

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

SOAS’ mangfoldige og inspirerende miljø gjenspeiler seg også i forelesningene og seminarene mine. Professorene her er opptatt av din mening, og om du ikke reagerer eller vrikker på hodet av ukens tekster, har de ikke gjort jobben sin. Målet er nemlig å provosere og engasjere oss studenter, oppmuntre og inspirere oss til å tenke nytt og få oss til å forstå verden rundt oss med nye øyne. På SOAS har alle en mening om alt, og etter å ha vært her i over tre måneder selv, har jeg innsett at jeg også hadde flere meninger enn jeg først trodde.

Heldigvis har jeg påskeferie på fredag, og en måned på å finne ut om jeg skal bli med i «Turkish Society», for den gode maten, eller «Salsa Society», så jeg får ristet av meg påskefettet.

25

STUDVEST

EKSPONERT

HILDE J. GJÆRDE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

26

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

M AT

NERD

Søtpotetbrownie med peanøttsmør Denne lure, lille saken her er en skikkelig overraskelse. Tipper mange av dere rynker litt på nesa når dere ser ingrediensene, men ikke la deg skremme. Dette er en superfudgy og myk brownieaktig kake, laget med søtpotet, kakao og peanøttsmør. Ikke en veldig mektig og tung brownie, men perfekt når du har cravings på sjokolade og vil tilfredsstille lysten på en lett og sunn måte. Kaken er ikke veldig søt, så hvis du er i det supersøte hjørnet, kan du gjerne tilsette litt ekstra søtning.

Denne kan du spise mye av med veldig god samvittighet!

Kaken er gluten- og laktosefri, og kan enkelt gjøres sukkerfri ved å bytte ut brunt sukker med dadler. Jeg hadde brukt det hvis jeg hadde, men det var det helt tomt for i skapet når denne skulle slenges sammen. Husk bare at når du bruker peanøttsmør, så bør du bruke den naturlige varianten med kun peanøtter og salt, og ikke den syntetiske greia med masse palmeolje. Bruk det melet du har.

Ingredienser

Slik gjør du

1 liten form 1 stor søtpotet/2 små 170 gram sorte bønner 6 ss mørk bakekakao 1 klype salt 1 klype ren vanilje (kan sløyfes) 1 egg 2 ss kokosolje eller smeltet smør 2 ss peanøttsmør 3 ss bokhvetemel eller annet mel 15 store eller 30 små dadler ev. 1 dl brunt sukker 2 ss honning

Skrell søtpotet og del den i småbiter, kok til søtpoteten blir mør. Ha søtpotet i en blender eller kjøkkenmaskin sammen med alle de andre ingrediensene. Kjør til en jevn røre, og hell over i en liten form kledd med bakepapir. Stek i ovnen ved 200 grader i 30 til 40 minutter. Følg med når den steker, den skal være litt myk i konsistensen. Server med frukt og bær, og gjerne litt vaniljeis hvis det skal være ekstra stas. Holder seg fint noen dager i kjøleskapet, den blir egentlig bare bedre hvis den får stå litt.

FE STS PI LLE N E I B E RG E N

SE MER W W W. FI B . N O

VI B B E R

LOGEN 19. MARS KL. 18:00 EN FORSMAK PÅ FESTSPILLENE – KUN FOR STUDENTER G R AT I S M AT. G R AT I S I N N G A N G .

MISS TATI & SHERPA CARTE BLANCHE TRANSITEATRET-BERGEN: DUB LEVIATHAN! PETER HERRESTHAL & INGRID ANDSNES ERLEND NØDTVEDT M/ KVARTETT FRA BERGEN FILHARMONISKE ORKESTER TORA AUGESTAD NILS ØKLAND & SIGBJØRN APELAND BERGEN DOMKOR M/ HANS KNUT SVEEN & SIRI HILMEN

ENDRE RYDLAND VETÅS ARME RIDDERE & SIRENENE TIDLIGMUSIKKENSEMBLE FRA GRIEGAKADEMIET KLUBB I LOGEHAVEN DIREKSJONSMUSIKKEN BINGO MED STOCKEN, SVANEN OG ANDEN RADIOSENDING I BAREN DEBATT: EROTIKK ELLER PORNO: I KNOW IT WHEN I SEE IT FILM: «IN ABSENTIA» AV QUAY-BRØDRENE KUNST PÅ VIBBER: THEA MEINERT HENNING KLUNGTVEDT SIMON OPITZ JAN-EGIL FINNE CRIZTIAN RENATE SYNNES HANDAL

KONFERANSIER: THORBJØRN HARR

18. mars 2015

KULTUR

VAULAR TIL ØYA

• Lars Vaular gav nettopp ut EP-en «666 ALT» til mye god kritikk. Rett før helgen ble det bekreftet at han blir å høre på Øya-festivalen som finner

sted i Tøyenparken 11. til 15. august. EP-en er den første i en albumserie, og ifølge festivalen lover han at det kommer både en singel og et nytt album i god tid før Øya. Dette betyr at publikum kan glede seg både til ny musikk og gamle hit-låter som «Rett opp og ned», «Fett» og «Solbriller på».

STUDVEST

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

28

Vil ha flere kunststudenter Antallet søkere til kunstutdanninger har økt med ti prosent de siste fire årene.

Samtidig synker gjennomsnittslønnen til kunstnere og arbeidsledigheten blant dem øker.

Tekst: BENJAMIN BERDOUS

bb@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE

jhm@studvest.no

Tallene stammer fra en undersøkelse utført av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Blant dem som er bekymret for denne utviklingen er kulturviter Bård Kleppe.

I en debatt på NRK P1 mandag 9. mars, spurte han om det var moralsk riktig å utdanne folk til arbeidsledighet. En uttalelse som ikke faller i god jord hos kunstskoler i Bergen.

– En kunstner jobber jo hele tiden, uansett om hun kan heve lønn for arbeidet eller ikke, sier Grethe Unstad, rektor på Kunstskolen i Bergen (KiB).

Rektor på Kunst- og Designhøgskolen i Bergen (KHiB), Gerd Tinglum, mener debatten er preget av manglende forståelse for kunstfaget.

– Det gagner jo samfunnet at folk utdanner seg innen kunst, å si noe annet er rett og slett kunnskapsløst. Kunst omgir oss overalt i hverdagen, sier Tinglum.

– Forbereder ikke kunstnerne Statistikk fra NAV viser at antall kunstnere som mottok dagpenger økte med ni prosent fra februar 2014 til februar 2015.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK, peker på velferdsstatens sosiale sikkerhetsnett som en årsak til at flere ønsker å studere kunst, noe Unstad ved KiB er delvis enig i.

– Velferdsstaten har jo ikke dukket opp de siste fire årene.

Kanskje har flere blitt mettet på en del samfunnsgoder og leter etter andre måter å gjøre ting på? I tillegg så spiller det nok inn på søkertallene at det har blitt flere kunstretninger man kan søke på, sier hun.

I en debatt på NRK P1 i februar kritiserte FpU-leder Atle Simonsen kunstskolene i landet for å ikke ha et eneste kurs som forberedte kunststudentene på

AVHENGIG AV STØTTE. – Å stadig skrive søknader er blitt en intregert del av mitt virke, sier kunstner Kristin Austreid.

hverdagen som kommer etter studiene. Prorektor på KHiB, Johan Sandborg, opplyser at de har et yrkesforberedende kurs på to til tre uker. KiB på sin side sier til Studvest at de ikke har et spesifikt fag eller kurs. KHiBrektor Unstad mener studentene likevel er godt nok rustet når de går ut fra skolen.

– Vi orienterer jo studentene om hvor landet ligger gjennom hele studieløpet deres. Vi går blant annet gjennom hvordan man skriver søknader til kunstsstøtteordninger og hvordan en skal klare å selge seg selv og sin kunst.

– Et overlevelseskurs Kristin Austreid er maler, og har gått på både KiB og KHiB, hvor

hun fullførte sin master i 2014.

Karmøyværingen følte seg klar til å stå på egne bein etter endt utdannelse.

– På KHiB hadde vi et overlevelseskurs hvor vi fikk en grunnleggende innføring i blant

få en sikker framtid når en velger å bli kunstner.

– På skolene var det aldri noen veiledere som sa til oss at vi burde bli kunstnere, man måtte selv ønske å bli det. Man kan ikke ta disse utdanningene

Det gagner jo samfunnet at folk utdanner seg innen kunst, å si noe annet er rett og slett kunnskapsløst.

Gerd Tinglum, Rektor på KHiB

annet hvordan man fører selvangivelsen og hvordan man registrerer seg i Brønnøysundregisteret. I tillegg kom det flere kunstnere som fortalte om hvordan de jobbet.

29-åringen tror man må innse at man aldri kommer til å

og forvente at man kommer til å få en trygg inntekt, sier hun.

– Annen kunstforståelse Hun vil ikke uttale seg om politikk eller kunstutdanningenes rolle i samfunnet, men reagerer på uttalelser om at kunstutdan-

ningene burde reguleres.

– Uttalelsene viser jo en helt annen forståelse enn den jeg har av kunsten og dens posisjon i samfunnet, for kunstens samfunnsverdi kan ikke måles slik man kan måle penger. Uansett tror jeg ikke noen velger å bli kunstner for samfunnets del, man blir jo det for seg selv og det man trenger å uttrykke.

For Austreid selv har det gått bra etter at hun ble ferdig på KHiB. Masterprosjektet ble kjøpt av Statoil, og nå legger hun siste hånd på verkene til en utstilling på årets Vossajazz.

– Slike jobber er viktige for meg som er i etableringsfasen.

Nå går det bra økonomisk og jeg har flere utstillinger, og har jobber avtalt etter Vossajazz, men

STUDVEST

29

18. mars 2015

BERGEN OPERA TOLKER WEBBER

• Bergen Opera fremfører og visualiserer klassikeren «Requiem» av musikalkomponist Andrew Lloyd Webber. Arrangementet skal finne sted i Johanneskirken, og første oppsetning går av stabelen 22. mars. Stykket er skrevet i 1985 og er et av samtidsmusikkens mest spilte verk. Med bergensk guttesopran og tenor, Bergen Operakor og Opera Bergens orkester viser arrangementet frem mange lokale talenter fra byens voksende musikalscene.

FORTELLERWORKSHOP FOR UNGE

BERGEN FÅR BORDELLMUSEUM

Informasjonsmøtet er på Bergen Offentlige Bibliotek, og det hele skal ende med at deltakerene 2. mai får fortelle historien sin på Café Opera. Kursholder er regissør og skuespiller Nicolay Lange-Nielsen.

10. september åpner et museum som er tilviet Bergens tidligere bordeller dørene på Nøstet, skriver NRK Hordaland. På det meste hadde havnebyen Bergen 150 bordeller, og området rundt Nøstet var visstnok et lurt sted å gå for å finne seg en skjøge - eller en trekktøs som de også ble kalt. Det er Roger Iversen i Damsgård kulturhistoriske forening som er ildsjel for prosjektet.

• Lørdag 21. mars inviteres unge i alderen 18 til 25 år, med en historie i hodet, til en workshop hvor de kan få den ut i livet.

•

Kunsthøgskolen samles

PENDLER. Førsteårsstudentene Tora Schei Røvik og Astrid Emmerhoff Lothe går mye mellom Kong Oscars gate og Marken når de skal fra undervisningrom til verksted.

I mai begynner byggingen av den nye Kunsthøgskolen, som skal stå ferdig i 2017.

Studentene håper en samlet skole vil gjøre hverdagen enklere.

Tekst: JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

Etter planen skal de kunne gå sisteåret i det nye bygget.

– Det går ikke helt inn at det kommer til å skje. Søsteren min gikk her for fire år siden, og de fikk også vite at de skulle flyttes over på en ny skole etterhvert.

Det virker som de sier det til alle som begynner, sier Schei Røvik.

Ting tar tid Prosjektlederen for det nye bygget, Renata Van Veen, uttalte til Bergens Tidende (BT) at offentlige bygg gjerne lar vente på seg.

– Etter ti år skal det endelig reises. Det er ikke uvanlig at

Det hender at vi ikke orker å prøve alt vi kanskje burde.

Astrid Emmerhoff Lothe, student på KHiB

jeg tar likevel ingenting for gitt, sier hun.

– Overdramatisering Rektorene på begge kunstskolene håper at enda flere studieplasser vil åpnes i fram-

Sandborg, prorektor på KHiB. Unstad på KiB mener at det i framtiden også kommer til å være bruk for kunstnernes kompetanse.

– Kunstutdannede sitter inne med en stor kunnskap om

Man kan ikke ta disse utdanningene og forvente at man kommer til å få en trygg inntekt.

Kristin Austreid, kunstner

tiden, og at søkertallene bare vil fortsette å stige.

– Det kommer nok aldri til å bli for mange som vil studere kunst. Jeg syns hele denne debatten er en overdramatisering av situasjonen, for jeg klarer ikke å se hva som er negativt med utviklingen, sier Johan

blant annet formidling, som er nødvendig i mange ulike jobber.

Det å tenke kreativt og våge å tenke annerledes er egenskaper man har bruk for overalt, og det kommer til å fortsette å være det i framtiden.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) fordeler i dag plassen sin utover fem bygg i Bergen sentrum, og området strekker seg fra Nordnes til Marken. Helt siden de tidligere skolene Kunstakademiet og Kunsthåndverksskolen i 1994 ble slått sammen til dagens KHiB har de arbeidet for å samle skolen i ett bygg.

Tomten skolen skal stå på ble kjøpt allerede i 2005, men på grunn av mye frem og tilbake fra regjeringene, og vanskeligheter med å finne midler, har byggingen blitt utsatt til nå.

Avventende studenter I det nye bygget vil skolens 300 studenter samles på 14 500 kvadratmeter i Møllendalsveien 61.

Tora Schei Røvik og Astrid Emmerhoff Lothe går førsteåret på møbeldesign på KHiB.

– Tungvint Undervisningstiden til de to fordeles over to bygg som ligger tett på hverandre i området rundt Marken. De har undervisnings- og tegnerom i Kong Oscarsgate, og verksted i Marken.

– Det er tungvint å skulle pendle så mye. For hvis vi har laget en modell, og vil se hvordan den fungerer i tre for eksempel, må vi ned til Marken.

Det hender at vi ikke orker å prøve alt vi kanskje burde, sier Emmerhoff Lothe.

De synes KHiBs bygg er sjarmerende, men ikke helt tilrettelagt.

– Det er jo koselig at mange av byggene er gamle, det blir fin stemning. Men de er kanskje ikke optimale til aktivitetene våre. Og så har vi ikke en garderobe, så vi må drasse rundt på tingene våre hele tiden.

offentlige bygg tar litt tid, og dette er ikke en rekord, sier hun til avisen.

Opprinnelig skulle skolen være et såkalt signalbygg, med vingeformet tak og 17 500 disponible kvadrameter. Dette forslaget måtte forkastes.

Prosjektleder Van Veen mener skolen nå får et bedre bygg.

– Dette er mer kompakt med kortere ganglinjer og mye mer fokus på funksjonalitet. Det første utkastet med vingetak var identitetsskapende for byen, mens dette er mer identitetskapende for skolen, selv om det er dumt at arealet nå ble redusert, sier hun til BT.

30

18. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

– Folk vet ikke hvor mye til Brukeravtaler har som mål å informere om dine rettigheter som bruker. Hva som står i dem er det nesten ingen som vet.

Tekst: LIVE V. NILSEN

ØYVIND HJARTNES

lvn@studvest.no, oh@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Du skriver i en mail til en venn at du ønsker å kjøpe deg en ny motorsykkel. Ikke lenge etterpå oppdager du at nettstedene du besøker reklamerer for ­akkurat den sykkelen du skrev til ven­ nen din at du ønsket deg. Du kan da trygt anta at brukeravtalen du godtok da du laget mailkon­ toen inneholder et punkt om at alt innhold blir lest av en tredje­ part.

Dette er bare ett av flere punkter du kan ende opp med å akseptere når du godtar en bru­ keravtale. Men hvordan skal du som forbruker orientere deg? Og hva er konsekvensen av å ikke være bevisst på hvilke rettigheter du gir fra deg når du godtar?

– Stort fremtidsproblem – Jeg tror det at fotografer legger ut bildene sine på Facebook kan bli et stort problem i fremtiden.

Facebook er en stor og viktig kanal som mange fotografer bruker for å promotere seg selv.

Det fører til at mange legger ut viktige bilder som de da mis­ ter rettighetene til, sier Joakim Tonheim.

Han er fotostudent ved Norges Kreative Høyskole (NKH), og er veldig forsiktig med hva han legger ut på Facebook. Han vet at det står mye i bruker­ vilkårene som gir Facebook ret­ tigheter han kanskje ikke ønsker at de skal ha. Til tross for dette, tar han seg sjelden tid til å lese gjennom brukeravtalene til de ulike tjenestene han bruker.

Too long: didn’t read Tonheim er ikke alene om å hoppe rett til «godta»- knappen når han laster ned nye apper og programmer. Svært få vet hva de sier ja til når de aksepterer brukervilkår.

Det finnes det noen som øn­ sker å gjøre noe med. Nettstedet «Terms of Service; Didn’t Read» gjør om lange brukeravtaler til lettleste resyméer, og gir bruk­

META. Fotostudent Joakim Tonheim er nøye med hvilke bilder han velger å dele på Facebook.

erne en vurdering med karakter etter nettstedets egne kriterier.

– Det er et spennende ini­ tiativ, og alt som kan gjøre det lettere for forbrukere å få over­ sikt over, og forstå, brukervilkår er positivt. Man bør imidlertid ikke stole blindt på en slik tjen­ este. Man må være kildekritisk og dobbeltsjekke viktig infor­

på brukeravtalene.

– Når Apple pusher ut ny software på mobil og iPad med 70 sider advokatmat, da er det klart at man lurer på hva endrin­ gene er. Det er ikke lett å finne ut hva som har endret seg fra forrige avtale når oppdatering­ ene kommer såpass tett, sier han.

Datatilsynet får ofte klager

Det er ikke lett å finne ut hva som har endret seg fra forrige avtale når oppdateringene kommer såpass tett.

Atle Årnes, fagdirektør i Datatilsynet

masjon selv, sier Helge Blyberg, juridisk rådgiver i Forbruker­ ombudet.

Nordmenn klager Atle Årnes, fagdirektør i Datatilsynet forteller at det er en evig kamp å holde seg oppdatert

om at det er vanskelig å forstå brukeravtalene til ulike tjen­ ester. Forbrukerombudet og nettsiden Slettmeg.no får også ofte henvendelser fra folk som har problemer med endringer i brukervilkår.

Til Forbrukerombudet hen­

vender de fleste seg angående vilkår som får direkte økono­ miske konsekvenser for bruker­ en, slik som overraskende kostnader som er gjemt bort i brukeravtalen. Slettmeg.no får flest henvendelser fra folk som har problemer med å slette datingprofiler, eller som ikke er klar over at publiserte bilder hos mange tjenester regnes som offentlige.

Vil unngå Facebook-fella Fotostudent Tonheim tror at nettstedet «Terms of Service; Didn’t Read» kan hjelpe mange fotografer med unngå å havne i Facebook-fella, der innholdet og levebrødet deres kan bli misbrukt. Ved å godta bruker­ avtalen til Facebook, gir man nettsiden retten til å dele ting en publiserer - for eksempel bilder videre uten omkostninger. For

en som lever av å selge bildene sine, kan dette føre til at bildene blir delt uten at fotografen tjen­ er penger på dem.

– En nettside som forkorter brukeravtaler vil være en kjem­ pegod løsning. Da vil man kan­ skje også se endringer i hvor­ dan fotografer bruker sosiale ­medier, sier Tonheim.

Han synes det er skummelt at enkelte aktører kan gjøre en­ dringer i vilkårene uten å infor­ mere brukeren.

– Jeg tror veldig mange er avhengige av at media informer­ er dem om slike endringer, fordi de ikke leser brukeravtalene selv. Ofte, slik som med Face­ books brukeravtale som gir dem retten til å dele bildene dine, hører man det gjennom media eller gjennom venner, ikke ved å lese brukeravtalen.

STUDVEST

31

18. mars 2015

KULTUR

gang til kunnskap er verdt Hvem er best av de store?

Karakter: Ingen karakter enda*

Karakter: C

Har lisens på alt du publiserer som kun opphører når innholdet slettes

Har lisens på alt du publiserer som kun opphører når innholdet slettes

Deler automatisk data med andre tjenester

Deler automatisk data med andre tjenester

Følger deg over på andre nettsteder

Følger deg over på andre nettsteder

Brukere kan kommentere på endringer

Brukere kan kommentere på endringer

Karakter: D

Karakter: Ingen karakter enda*

Videoer kan aldri slettes helt

Alt innhold du publiserer kan Instagram lisensiere til andre

Kan fjerne innhold uten forvarsel

De oppdaterer vilkår når som helst men oppdaterer brukerne

Vilkår kan endres når som helst uten forvarsel De hjelper med håndtering av anklager på lisensiert innhold

= Bra

= Dårlig

= Veldig dårlig

*Ikke nok vurderinger av brukeravtalen til å gi karakter

– For stor tiltro til selskapene Forbrukerombudet mener forbrukerne tar for lett på å lese vilkår.

– Da kan man få ubehagelige overraskelser, og det er

sonopplysninger? Hvis du tror at alt du legger ut på Twitter, Facebook og alle andre steder er noe ingen bruker til andre formål, så tar du feil. Det håper jeg ikke folk går rundt og tror.

Jeg legger ikke ut bilder på Facebook som jeg tror jeg kan få bruk for selv Joakim Tonheim, fotostudent

ikke sjelden vi snakker med forbrukere som nok ville handlet annerledes dersom de kjente til alle vilkårene, sier Blyberg fra Forbrukerombudet.

Dersom man ikke er forsiktig, kan man ifølge Årnes i Datatilsynet risikere å ubevisst gå inn i en avtale der ens personlige opplysninger er fritt vilt.

– Vet folk egentlig hva de godtar om bruken av sine per-

– Vi har nok hatt litt for stor tro på at folk tenker seg nøye om og gir bevisst samtykke til noe de faktisk har lest. Og folk kan igjen ha for stor tiltro til selskapene, sier Årnes.

Oversikt over identiteter I dagens app-marked vil man på lik linje med «godta»-knappen, ofte møte «tillat»-knappen.

Denne har umiddelbar virkning,

og gir skaperne tilgang til informasjon lagret i mobilen din.

– Det vanligste i dag er at det bes om tilgang til kontaktlisten din. De har som regel en enkel forklaring på det. Men kan du stole på at det er det som skjer, eller laster de ned hele kontaktlisten din for å bruke denne kunnskapen til noe annet? Å ha en oversikt over identiteter er gull verdt i dag for store selskap, sier Årnes.

Han forteller at selskap selger tilgang til brukernes informasjon, som for eksempel brukes til å drive tilrettelagt markedsføring til brukerne.

– Folk vet nok ikke hvor mye slik tilgang til kunnskap er verdt. Mange ville kanskje skiftet til en annen mailtjeneste hvis de var klar over at mailene de skriver leses av andre.

Kilde: Terms of Service; Didn’t Read Illustrasjon: Robert Nedrejord

– Se på vilkårene Årnes har inntrykk av at folk flest stoler på nettsider og apper de allerede kjenner til, men mener det ikke er nok.

– Vi sier til norske brukere at de først må se på vilkårene for tjenestene de bruker før de tar dem i bruk.

Student Tonheim og de andre på fotolinjen på NKH har fått opplæring i hvordan de skal utvise skjønn i bruk av sos­ iale medier, og hvordan de skal beskytte rettighetene sine.

– Jeg legger ikke ut bilder på Facebook som jeg tror jeg kan få bruk for selv, fordi jeg vet at det kan straffe seg for meg i fremtiden, sier Tonheim.

Brukeravtaler I mange tilfeller presiserer brukeravtalene at eventuelle søksmål må foregå i opphavslandet.

For eksempel følger personvilkårene til Google lovverket til delstaten California i USA. Skal du saksøke dem må du dermed møte i retten der.

Norske Facebookbrukere må forholde seg til det irske datatilsynets Facebook-lovverk. Det ­innebærer at en som bruker må stole på at det irske datatilsynet følger med på at Facebook er forenelig med irsk lov.

Dette lovverket ligger ikke så langt unna den norske personvernloven.

I prinsippet er en avtale bindende uavhengig av hvilken form den inngås i. Det er i utgangs­ punktet like bindende å godta brukervilkår på nett som det er å skrive under på et fysisk dokument.

Utgangspunktet for brukeravtaler er prinsippet om avtalefrihet, altså at enhver som utgangspunkt har frihet til å inngå avtaler med hvem man vil, og sammen bestemme innholdet i avtalen.

Forbrukerombudet har likevel hjemmel til å gripe inn mot urimelige stand­ ardvilkår etter markedsføringsloven § 22. Det de da særlig vurderer er om avtalen er ubalansert til ulempe for forbrukeren, uklar, eller i strid med ­annen forbrukervern­ lovgivning.

Kilder: Datatilsynet og Forbrukerombudet.

32

18. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Nytt Stoff på markedet

FOKUS PÅ INNHOLD. – Navnet reflekterer at vi ikke har særlig med føringer i avisen, annet at det skal være gode tekster og bra innhold. Bra stoff rett og slett, sier redaktør Anna Eitrem.

20. mars får Bergen en ny studentavis. Men redaktør Anna Eitrem vil ikke gå inn i en aviskrig.

Tekst: MAX A. KNUTSEN OG ROBERT NEDREJORD

mak@studvest.no, rn@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Den nye avisen vil gå under navnet Stoff, og første opp­ lag er på 5000 eksemplarer.

Redaksjonen består i all hovedsak av tidligere journalister fra NHH-avisen K7 Bulletin (Bulle). Mange av dem valgte å trekke seg som følge av de store omveltningene som inntraff i avisen etter redaktørvalget. Redaktør Anna Eitrem presiserer dog at den nye studentavisen ikke kommer som et direkte ­resultat av det forrige valget.

– Dette er noe vi har snakket om å gjøre lenge, og med den nye Bulle-redaksjonen var det et helt naturlig steg å ta, sier redaktør Eitrem.

Internasjonal profil Førsteutgaven finansieres utelukkende av annonseinntekter, noe de håper å kunne fortsette med også i fremtidige utgaver.

Om ikke dette går vil de vurdere å søke om støtte fra Velferdstinget eller Kulturstyret. Eitrem forteller at Stoffs profil vil ligge et sted mellom Natt&Dag og Morgenbladet, med friere rammer og en mer subjektiv linje enn hos de øvrige studentavisene. Avisen vil fokusere på kultur- og featuresaker med

fremfor å være en reaksjon på manglende dekning fra Studvest og Bulle på området.

– Vi har ikke sett på hva som mangler, men hva vi har lyst til å arbeide med og gjøre best.

Demper konkurransehysteriet I Dagens Næringslivs (DN) artikkel 10. mars om nylanseringen ble det skrevet at Stoff ville gå i direkte konkurranse med Studvest og K7 Bulletin. Kulturstyret har også ønsket Stoff velkommen som en konkurrent til de

Vi ønsker å gjøre vår egen greie, og differensiere oss fra de andre studentavisene i byen Anna Eitrem, redaktør i Stoff

temaer som strekker seg utenfor studentpolitikken og Bergens geografiske område.

– I denne utgaven har vi blant annet tatt for oss den økonomiske situasjonen i Europa og hvordan det påvirker ungdom i Norge, sier Eitrem.

Hun presiserer at avisens profil kommer av en genuin interesse for internasjonale emner,

andre studentavisene. Eitrem avkrefter dette, og mener at det kun dreier seg om en misforståelse fra DNs side.

– Vi ønsker å gjøre vår egen greie, og dermed differensiere oss fra de andre studentavisene i byen, sier Eitrem.

I et intervju med Natt&Dag tirsdag 17. mars går hun likvel dels med på at Stoff konkurrerer

med studentavisene, siden de ønsker å kapre oppmerksomheten til den samme målgruppen.

Ideen bak Stoff er at innholdet ikke skal gå på bekostning av seksjoner og sidetall.

– Finner vi noe vi har lyst til å skrive om så tar vi det med, og om vi ikke finner nok saker så kutter vi heller ned på antall sider. Løpende nyhetsdekning overlater vi til Studvest og Bulle, sier Eitrem.

– Hvilke manerer?

Redaktør i K7 Bulletin, Kristian Horn Hellenes, uttalte til DN at han har forståelse for at Stoff-­ redaksjonen har brutt med NHH-avisen.

– De dårlige manerene som tidligere redaksjoner har vist, ville vi ha bort. Vi vil være mer ydmyke og vise at det går an å lage en avis som ikke nødvendigvis er kritisk til alt, sa han til DN da.

Eitrem ønsker ikke å kommentere mer rundt emnet enn at hun ikke forstår hvilke manerer Hellenes sikter til. Hun

ser nå frem mot å etablere det nye prosjektet og befeste Stoffs posisjon som byens tredje ­ student­avis

– Alt fokus nå ligger i å lansere førsteutgaven, gjøre det så bra som mulig og så tar vi det som det kommer etter det.

Vi tror på dette prosjektet og ønsker å bli en viktig stemme i Bergen, sier hun.

K7 Bulletin har ikke svart på Studvests henvendelser om å kommentere saken.

STOFF

• Ny avis startet av for det meste tidligere K7 Bulletin-journalister og -redaktører.

• Første utgave kommer 20. mars.

• Har et opplag på 5000 eksemplarer.

• Fokuserer på internasjonale temaer og saker.

STUDVEST

33

18. mars 2015

KULTUR

– Vi har en match!

FORNØYDE MED KVELDEN. Anders Espedal Tungland (t.v.), Henning Holm og Lotte Hausken (t.h.), ledere av arrangementet «Tinder in real life» på Kronbar.

Det startet tregt og flaut, men endte varmt og rødmende da Kronbar ble fylt av folk som ville på fysisk Tinderdate.

Tekst: OLE LØKKEVIK

ol@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– Teknologien har gått for langt, sier Anders Espedal Tungland spøkefullt. Han er leder for Studentersamfundet ved Høgskolen i Bergen. Sammen med sine kollegaer, Henning Holm og Lotte Hausken, er de ansvarlige for kveldens arrangement «Tinder in real life».

– Hver enkeltperson skal ha et tall hengende rundt halsen.

De skal sitte sammen i grupper på fire, og så rullerer gruppene hvert syvende minutt. Hvis man liker en person skriver man ned sitt eget nummer pluss den andres på en lapp, for eksempel «G5 + J10», og legger lappen i en

bøtte som arrangørene går gjennom. Hvis J10 også har skrevet ned G5 på sin lapp, har vi en match, sier Espedal Tungland.

Utsatt start Målet for kvelden er å være begynnelsen for mange og lange forhold, forteller arrangørene.

Men skal dette fungere er de avhengige av at folk kommer.

Klokken ni er bare tolv-tretten studenter å finne i lokalet.

En time senere er klientellet omtrent det dobbelte. Flesteparten av bordene er fylt opp og arrangementet starter. Folk ser ut til å være påpasselige med snusen, og løse samtaler med ånder av øl, vin og mentoltyggegummi flyter over bordene.

– Skuffet Christer Steffensen er en av studentene her i kveld. Han studerer dataingeniør på Høgskolen i Bergen (HiB).

– Jeg syntes arrangementet hørtes artig ut, men ble litt skuf-

fet da jeg innså at dette egentlig bare er speed-dating, sier Steffensen, som har en uberørt Tinder-app på telefonen nå om dagen.

– Jeg har fått meg en «reallife flørt», så jeg er her bare for moro skyld, sier han og skåler med ølen.

Gruppene reiser seg fra bordene og takker smilende for praten.

En av dem er Julie Skotte Ferstad som studerer lærerutdanning i engelsk og samfunnsfag på HiB. – Jeg syntes arrangementet hørtes litt skummelt ut, men dette var ikke skummelt i det

Vi regnet ikke med at folk skulle bli så fulle, de noterer ned som bare det Anders Espedal Tungland, leder for Studentersamfunnet ved Høgskolen i Bergen

– Kjærligheten gløder – Vi har en match! Hvem er G17 og J5? annonserer Espedal Tungland i mikrofonen.

Studentene klapper og jubler. Gutt 17 og Jente 5 reiser seg og går opp på scenen. De får et rødt hjerte hver, gir hverandre en klem og rødmer seg pinlig berørte av plystringen fra publikum.

– Kjærligheten gløder, sier Espedal Tungland med en myk og tilgjort stemme.

Så er det tid for å rullere.

hele tatt! Folk sitter jo bare og snakker sammen som en hvilken som helst kveld, sier Skotte Ferstad, som ellers ikke er en bruker av Tinder.

– Jeg liker ikke å dømme folk på utseende.

Tørste studenter Sammenkrøllete lapper ligger strødd på gulvet under to arrangører, som iherdisk forsøker å finne overensstemmende lapper. En av dem løfter et rødt papirhjerte i luften og veiver det

med strak arm. Espedal Tungland kommer spaserende bort.

– Vi regnet ikke med at folk skulle bli så fulle, de noterer ned som bare det, sier han og går opp til scenen for å annonsere matchen: G7 og J10.

Noen lange sekunder G7 kommer like etter og med hendene i lomma står han svaiende og ser forventningsfullt etter J10.

– J10?, spør Espedal Tungland for andre gang. Ingen ­responderer. Han spør en siste gang, men det eneste å høre er hvisking og lave samtaler stigende opp fra de ulike bordene.

Tenker alle det samme? Angrer hun? Men i et plutselig brak kommer en jente springende ut av toalettet og roper. – Her er jeg!

34

18. mars 2015

ANMELDELSER MUSIKK Indierock

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Strangers to Ourselves» Modest Mouse

Sterkt fra indie-veteranene låtpreget og Smiths-legende, Johnny Marrs, særegne gitar er ute, og vi får nå et røffere Modest Mouse.

«Strangers to Ourselves» er ikke den heseblesende pop-­ opplevelsen de to forrige album­ene var, men et godt steg tilbake til fortiden, påvirket av en ny bandbesetning og en mer moden frontmann.

Det er nå åtte år siden indierockveteranene i Modest Mouse kom ut med «We Were Dead Before the Ship Even Sank», og etter MUSIKK Poprock

måneder med små drypp fra sitt ferske album er Washingtonbandet endelig ute med «Strangers to Ourselves». Det maritime

Fire låter fra albumet har gradvis blitt sluppet siden desember, og disse sangene er også blant skivens sterkeste bidrag.

«Lampshades On Fire» ligger i samme landskap som deres mest kjente låt, «Float On».

«The Ground Walks, with Time in a Box» er albumets mest intense rockelåt i konkurranse med «The Best Room». «Coyo­ tes» er en behagelig og særegen balladepreget perle. Det er vel og bra å gi fansen det de vil ha

tidlig, men de resterende låtene har ikke like mye å skilte med som de fire første.

Det har skjedd en del med besetningen siden sist. Bassist Eric Judy, som har vært med siden oppstarten i 1993, er byttet ut med Russel Higbee (Man Man), i tillegg til Lisa Molinaro (Talkdemonic) på bratsj og keyboard. Begge to kommer fra mer eksperimentelle prosjekter enn det Modest Mouse har vært de siste årene, og de har nok mye med det røffere uttrykket og den fraværende pop-appellen på mye av «Strangers to Ourselves». Frontman i The Shins, James Mercer, er igjen blitt med for å kore på albumet, og hans lyse bakgrunns­ -raljering på «Wicked Campaign» komplementerer Isaac Brocks mørkere og maniske stemme­ preg, og hever låtens kvalitet betraktelig.

Det er ingen svake låtbidrag på dette albumet. «Pistol (A. Cunanan, Miami, FL. 1996)» er kanskje noe av det teiteste Modest Mouse har laget, og vokalist Brock høres mer ut som en full Nicki Minaj-parodi enn seg selv, men det er en gøy og intens musikkopplevelse likevel. «Of Course We Know» er en sterk musikalsk modernisering av episke «Cowboy Dan» fra albumet «The Lonesome Crowded West».

«Strangers to Ourselves» er en god fortsettelse på Modest Mouse sitt univers, og det ryktes at enda et album er rett rundt hjørnet. Det er et helhetlig sterkt album, med sterke enkeltlåter og sterk skriving, uten at det imponerer. Dette er rett og slett den typen godt håndtverk en skal forvente av Modest Mouse, men ikke noe mer.

ROBERT NEDREJORD

«Fremad i alle retninga» Daniel Kvammen

Hjemmekoselig hverdagspop med sin sjarmerende og utpregede Geilodialekt.

I tekstene tar Kvammen tak i situasjoner en kan kjenne seg igjen i. Han synger om det nære og det indre. På jobb i ski­ anlegget på Geilo satt Kvammen helst med gitar, penn og papir, og det er tydelig at han både her og andre steder har fått med seg både gode og dårlige hverdagssituasjoner og formulert dem til tekster som skaper gode bilder.

På det lille tettstedet Geilo vokste Daniel Kvammen opp mens han observerte bygdedyret. Nå

er han 26 år gammel, og han har samlet tankene sine i et album som appellerer til hjerteroten

PODCAST Ekko

«Eg mista meg sjølv. Eg datt i lufta, slik som daue fugla gjør» synger Kvammen, støttet av en enkel og fengende gitarlinje.

Tekstene blir akkompagnert av enkle men velfungerende instrumentalspor gjennom hele albumet. Vokalen blir godt støttet opp av et trivelig lydbil-

de, som for det meste er variert og interessant. Til tider kan det dog bli litt ensformig, noe som kanskje ikke er overraskende for denne typen akustisk poprock.

Singelen «Du fortenar ein som meg» er blant de sterkeste ­låtene på albumet, tett fulgt av «Daue fugla», «Karmafaen» og «Drauma». Noen av de andre låtene kan ha en tendens til å minne litt for mye om hverandre, men når en hører godt etter på de velskrevne tekstene, går dette lett i glemmeboken.

«Legg alt det der bak meg no, se Geilotoppen bli til ein rand».

Slik avslutter Kvammen «Fremad i alle retninga» i sangen med samme tittel. Tekstene sirkler rundt Geilo, men Kvammen er ikke bare en bygdegutt.

Nå er han bosatt i byen, og har

APP BOK

der funnet god hjelp til å sette sammen et solid album.

På «Fremad i alle retninga» har han fått selskap av flere gode musikere. Blant disse er Even Ormestad fra Jaga Jazzist på bass, som også har produsert albumet. Ormestad har pro­ dusert for flere andre artister i samme sjanger som Kvammen, blant andre Jonas Alaska og Thom Hell.

«Fremad i alle retninga» balanserer godt de dype tekstene om bygdedyret med leken og moderne poprock. Dette er en god start for en relativt ung artist som klarer å skille seg ut og samtidig som han fanger lyden og følelsen av populærmusikk.

JONAS JOHANNESSEN EIAN

MUSIKK «Black Sands» av Bonobo

Sleeptalk

HJERNEFØDE. Går du til forelesing? Tek du buss?

Uansett: bli litt smartare og reflektert på vegen! Ekko på P2 tek for seg samfunnsaktuelle tema i bøtter og spann kvar einaste kvardag nesten heile året. Lurer du på korleis tilstanden er i Romania, eller kanskje kva Noregs eldste skjelettfunn er? Ikkje det? Last uansett ned podcasten og la Ekko guide deg gjennom tema du ikkje ein gang visste du var nysgjerrig på.

TRØTT MONOLOG. Er du blant dem som irriterer deg grønn over overnattingsgjester som forteller deg at du snakket i søvne, men at de ikke husker hva du sa?

Hvis du laster ned Sleeptalk, kan du selv finne ut hvor genial du er med øynene lukket. Appen hopper over all den kjedelige stillheten, og tar bare opp når du beveger deg mye eller snakker. Kjempegod underholdning til frokost!

STØRST LIKHET MED MENNESKET. Dette er et fantastisk album som har lagt seg høyt oppe på den be­ sværlige listen min av «favorittalbum». Lydbildet er rikt på detaljer, men samtidig så mykt. Lytt gjennom fra start til slutt, la deg bortføre av elementer fra både elek­tronika-, hip hop- og jazzgenren, og nyt det vekselsvise selskapet av den hese vokalisten akkurat når du føler ensomheten prikke deg på skulderen.

SESILIE BJØRDAL

LIVE VEDELER NILSEN

OLE LØKKEVIK

STUDVEST

35

18. mars 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Macchiatoliv – Du koser deg for mye!

Savnet: Verdens mest sexy mann Putin har på mystisk vis forsvunnet rett før han skal delta i Melodi Grand Prix, og russiske tropper arrangerer selskap ved norskegrensen. Det spekuleres i hvorvidt det er det nye magasinet Stoff som er skyld i den tilstrammede situasjonen.

Stoff-redaksjonen er fortvilt etter at en anselig mengde elleville Megafon-selgere dukket opp utenfor redaksjons­ ­ lokalet. De rusavhengige skal visstnok ha ligget i kø over nat­ ten, i kamp om å være de første som får forsyne seg av de 5000 Stoff-avisene.

– Dette er akkurat som da jeg sov i kø til «Harry Potter and the Stoned Philosopher» i 2001. Vi er nesten samme gjengen, til og med. Har du forresten lyst til å ri på sopelimen min?, sier Megafon-selger Stein Høye, mens han tygger ettertenksomt på en muggen sandwich.

Det var en skuffet gjeng som forlot redaksjonslokalene med hver sin avis i hånden. Enkelte forsøkte seg på å røyke den, men med varierende hell.

– Jeg skulle ønske de ikke hadde røyket opp hele opplaget vårt. Den inneholdt en veldig spennende magasinsak om at Putins forsvinningsnummer skyldes frustrasjon over at Lisa Tønne ikke vant Mitt Dansecrew, sier Ana Li Skrem, ansvarlig redaktør i Stoff.

Nach i Kreml Det viser seg at de 40 000 soldatene som nå er stasjonert på Kolahalvøya er ment som et svar på de 5 000 forsidebildene av Putin som gikk opp i røyk utenfor Stoff-redaksjonen. Den russiske generalstaben nekter for sammenhengen, og påstår at det ikke er en øvelse, men et beskjedent bursdagsselskap for en av soldatene.

– Neineinei, dette med øvelse stemmer ikke. Disse kalasj­ nikovene er bare til pynt. Vi skal bare ha fest og kose oss her på deilige Kola hvor vi kan leke litt med det radioaktive avfallet som finnes her oppe. Vi har masse vodka, kjøpt på Taxfree i Kirkenes, og etterpå blir det nach i Kreml, sier general Biff Stroganov.

Bitches in Russia Stroganov lover at troppene skal trekkes tilbake fra norske­ grensen når de er ferdig med alle partylekene de skal gjennom.

– Det tar sin tid å leke gjemsel når Putin er så flink til å gjemme seg. Hvem skulle tro at verdens mest sexy mann gjen­ nom tidene kunne være så vanskelig å få øye på?

Generalen håper de vil klare å finne Putin før han skal re­ presentere Russland i årets Melodi Grand Prix.

– Det ville være synd om ikke verden fikk glede av Putins nye sang, «Bitches in Russia». Den er enda bedre enn alle de andre han har laget, til og med «I Am The World», «69 Prob­ lems» og «Putins 9. Symfoni», sier Stroganov, og drar med seg de andre 39 999 soldatene på en femstemt og høytidelig vers­ jon av «En Godt Stekt Pizza».

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

+ facebook.com/ studvest

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ @studvestno

@studvest På Kunst- og designhøgskolen håper de at søkertallene bare vil stige.

– For det er klart at Norge kan overleve på maling og leire. Duh!

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Karl Songe

Kulturjournalister

Harald Christian Hoff

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Bente Todnem

Martin Sorge Folkvord

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Ola Olsen Lysgaard

Robert Nedrejord

Siri Flatlandsmo

Jannicke Hansen

Live Vedeler Nilsen

Siren Gunnarshaug

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Sebastian Eriksen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Øyvind Hjartnes

Mats Arnesen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Joachim Åsen Kvamme

Michelle Saliba Fredriksen

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Ole Løkkevik

Daniela Ørvik

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Marte Teigen

Mickael Adato

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Max Årstad Knutsen Andrea Tviberg Frammarsvik Linn Therese Hauan Benjamin Berdous

Camilla A. Aasen

Nyhetsjournalister

Katarina P. Aarsnes

Anne Sofie Bergvall

Tone Mari Måseidvåg

Helle Karina Johansen

Hilde J. Gjærde

Andreas Rekdal

Kjersti Kræmmer

Emil Olai Espeland

English section Editor: Jacob B. Sommer Clara E. M. Cantera Iurii Kozik Marie Hegy

Det er broren min. Han er seks år eldre og bygger, reparerer, pusser og henter ting for mamma. Han gjør det oftere og bedre enn meg. Og av og til så lar han meg høre det også. Men det er ikke det som er problemet nå. Problemet er det at lillebror har kjøpt sjokolade, laget seg en kopp med kaffe og sitter begravd i en bok. Igjen!

Han har helt rett. Jeg kan ikke for det. Jeg slutter aldri å søke mot kos. Jeg skal hele tiden drikke kaffe, og jeg skal alltid ha noe attåt. Og om mulig sitter jeg og koser meg med en espresso macchiato. På italiensk betyr macchiato «merket». Når du tar en dobbel espresso og bare drypper en liten flekk med melk på overflaten, så blir kaffen merket. Det er liksom bare en liten prosent av kaffeoverflaten som har den lille flek­ ken. Det liker jeg godt.

Du liker sikkert også kaffe. Gjerne om morgenen. Mens du leser avisen. Av og til mens du sitter slik så kommer det også en avissak du stopper opp ved. Det er en vanvittig interessant en. Feminister i Irak, russiske våpen i Syria som sprenger, stortingspolitikerenes bortgjemte penger, finanssvingninger, liv i ukrainske skytter­ graver, amerikanske presidentkandidater, mobilovervåkning i Oslo, eller selvforsynte hippiekokker med økologiske råvarer og utedo.

Da koser du deg du også. Da vil jeg at du skal huske at du bare har lånt en liten del av livet til journalisten som skrev den saken.

Bak hver sak ligger masse info og arbeid som du aldri fikk ta del i. Kilder skal snakkes med, bøker og rapporter skal leses og situa­ sjoner oppleves. Når du sitter der og koser deg, så tar du del i en liten prosent­andel, en liten flekk, av hele den opplevelsen og kunn­ skapen som journalisten måtte ta inn for å skive saken ut. Skribenten H. L. Mencken sier om journalisme: «It really is the life of kings». Jeg vet ikke så mye om Mencken, men jeg har skjønt at han var en smart mann.

Kaffen min liker jeg best med en flekk melk. Kaffebord liker jeg best i marmor, på stålben over brostein, en kjølig som­ mermorgen på en stille gate i Bergen. Der skal jeg leve ut mine kongelige dager med en aldri endende strøm av interessante ­intervjuer og macchiatokopper.

STOFF Slippfest Café Opera, 2100

Quiz med Jan Arild Breistein USF Verftet, 24. mars

Cat on a Hot Tin Roof*

18. - 24. mars

Landmark, 2000

Kvarteret, 1900

Brettspillonsdag Garage, 2200

Lyden av Bergen 1

Strædet, 2200

TYSDAG:

Identifikasjon av en kvinne*

DJ Skatebård

Quiz Klubb Safari: Boska, Simon Opitz, Dick Rhodes

Strædet, 1900

Strædetquiz

Kvarteret, 1900

Quiz

Kronbar, 1800

Jam

Kvarteret, 1800

Et liv i snus og dus

Den Nationale Scene, fra 21. mars til 2. mai

Anne Pedersdotter

Cornerteateret, 21. mars

Rehearsing being human

Den Nationale Scene, 20. og 21. mars

DUS - Den unge scenen 2015

USF Verftet, 20. til 21. mars

o’ death

SCENE:

USF Verftet, 24. og 25. mars

Lysverket, 2200

Ad Fontes, 2000 Landmark, 2200

Aktuelt: Hellas’ nye håp

Anja Elena Viken

Vin & Vinyl med Ralph Myerz

Music and Technology Stjernegulv

Bergen kino, premiere 20. mars

Brødre

USF Verftet, 20. mars

No Word for Worry*

USF Verftet, 19. og 22. mars

Scarface*

USF Verftet, 19. mars

The Men*

USF Verftet, 18.mars

Bergen Kunsthall, til 5. april

The Showing Uv It

KRAFT, fra til 5. april

Smakebiter fra Stockholm Furniture Fair

Kvarteret, til 25. mars

Studvestutstilling 2015

Østre, til 22. mars

floe/flow

Galleri Fisk, 20. til 22. mars

Brynhild Winther

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 2. mai

Momo, eller kampen om tiden

Ole Bull Huset, til 21. mars

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

FILM: USF Verftet, 18. mars

Birth*

Ole Bull Huset, 2000

Ida Jenshus

Studentsenteret, 0900

Kvarteret, 2100

Ole Bull Huset, 1800

ONSDAG: Micetro!

Ung & Lovende: Christopher Stadheim

Kvarteret, 2000 Kvarteret, 2300

Kvarteret, 1800

Anna Järvinen

LAURDAG:

Landmark, 2030

TORSDAG: Møhlenquiz Mannskoret Arme Riddere - Jakten på en kjærlighetssang Kåre & The Cavemen

Hjem*

Steven Claydon

Flickorna

Bergen kino, premiere 20. mars

No. 5, til 5. april

Ole Bull Huset, 1900

Porno eller erotikk: I know it when I see it Hulen, 2100

Nobel Bopel, 1800

Kvarteret, 1800

Insurgent*

Beyond G(l)aze

Bloody Beach Pirate Radio DJ´s

Bergen kino, premiere 20. mars

Kode 2, til 15. april

USF Verftet, 2000

Gig-Akademiet med Kirsti Huke

Ad Fontes, 1900

Quiz med Universitetsmuseet

Kvarteret, 1830

DIRECTOR´S CUT: Lysverket, Borealis, Landmark

Garage, 2200

Lyden av Bergen 2

Lysverket, 2200

DJ Teddy Touch

SØNDAG:

Simple Minds

Strædet, 2200

Selma*

Landmark, 2300

Studentersamfunnet og NRK: Vestlandsdebatten

Bergen kino, premiere 20. mars

USF Verftet, 22., og 29. mars

Under the Skin*

Kvarteret, 22. mars

Cowspiracy*

Bergen kino, premiere 20. mars

The Gunman*

Quiz

MÅNDAG: Mandagsquiz

Garage, 2000

Prøverommet Landmark, 2000

* in English

Hectors hybel, 2000

USF Verftet, 2000

Standup Ricks, 2000

Tuba Tuba Hulen, 2100

FREDAG:

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Black O Kronbar, 1900

Standup Ricks, 2000

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no