Studvest nr 11 2015 by Studvest

Ambivalent sangfugl. Sondre Lerche kunne tenke seg å være «skikkelig popstjerne». Likevel klarer han ikke skrive musikk som Rihanna eller Taylor Swift. MAGASIN SIDE 16 - 17

EN G LI SH SE C TI O N A ,P G E 12

STUDVEST

ONSDAG 25.3. Nr. 11, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Selv om du virkelig er på leting etter informasjon om univer-

sitetsstyrevalget, skal det godt gjøres å finne noe LEDER SIDE 2

Foto: KATARINA P. AARSNES

LEVER KUN PÅ STUDIELÅN

Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG

NYHET SIDE 6 - 7

MED GUD VED SIN SIDE

• Mens kun én av fire medisinstudenter i Norge er menn, er det tilnærmet kjønnsbalanse blant norske studenter i polske byer. FESTS PILLE NE I BE RGE N

• Nå iverksettes det tiltak for å jevne ut forskjellene på norske medisinstudier. Men kvotering og kjønnspoeng er uaktuelt.

SIDE 4 - 5

Foto: HILDE J. GJÆRDE

Guttene rømmer til Polen KULTUR SIDE 24 - 25

GRIEGHALLE N 30. & 31 . MAI

27. MAI—10. JUNI 2015

«… en oppvisning i nysirkuskunst smeltet sammen med rå street dance og grafisk iscenesettelse som kan få øyene til å falle ut av hodet …» – THE TELEGRAPH

UNDER 30? MAKS 150,– Du som er under 30 år betaler 150 kr for festspillbilletter.

SE MER W W W. FI B . N O

25. mars 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto og Layoutredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: ASCHEHOUG

Leder.

– Senterpartiet er så Norge at det kan selges i souvernirbutikker på Bryggen i Bergen.

Foto: NED ALLEY / CC

Partileder Trygve Slagsvold Vedum (SP) fikk norgasme under landsmøtet i helgen, ifølge kommentator Kjetil B. Alstadheim. (Dagens Næringsliv)

– Å publisere store mengder data er uforenlig med å publisere så bra som mulig

Foto: KJETIL REE / CC

Nobelprisvinner Edvard Moser, mener politikernes krav om publisering gir dårlig forskning. (Morgenbladet)

Maktposisjonen ingen fikk vite om Visste du at fristen for å stille som en av Bergens mektigste studenter snart er ute? Hvis svaret er nei, er vi på ingen måte overrasket. For selv om du virkelig er på leting etter informasjon om universitetsstyrevalget til Universitetet i Bergen (UiB) skal det godt gjøres å finne noe. De sittende studentrepresentantene har ikke informert om hva de driver med en eneste gang i løpet av semesteret, og kandidatene som stiller informerer i liten grad om hva de faktisk stiller til. Valgstyret har ansvaret for valget til både studentparlamentet og universitetsstyret ved UiB. De har hengt opp plakater og annonsert i Studvest. Men verken annonsen eller plakatene nevner universitetsstyret med et eneste ord. På nettsiden til valget (joda, det finnes) blir man informert om valgresultatene fra i fjor. Det skal sies at det finnes to innlegg om valget på studentparlamentet sin Facebookside. Dessverre informerer

kun det siste innlegget om at universitetsstyret eksisterer, og det ble lagt ut tirsdag. Det er i seneste laget når fristen for å stille til universitetsstyret går ut førstkommende fredag (27. mars). Under årets bli kjent-møte med Studentsamskipnaden (SiB) - hvor de inviterer alle nye tillitsvalgte i Studentbergen solgte SiB inn universitetsstyrerepresentantene som to av Bergens mektigste studenter. Og det med god grunn. Universitetsstyret er det øverste organet ved universitetet, og vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet. De har også ansvar for økonomien, all eiendom og intern organisering. Altså: så å si alt som har med universitetet å gjøre. At ikke dette er allmennkunnskap er trist. Enda tristere er det hvor ufattelig vanskelig det er å få med seg

denne informasjonen, selv i valgperioden. I den forbindelse må også studentmediene ta kritikk. Vi har ikke vært gode nok til å følge opp styrestudentene hverken ved UiB eller de andre utdanningsinstitusjonene i Bergen. Siden redaktøren for Bergen Student-TV nå er en av kandidatene, vil dekningen neppe bli bedre heller. Med den enorme mangelen på informasjon, er det ikke veldig overraskende at man mangler folk som stiller. Per i dag har man én kandidat for lite til å fylle plassene i universitetsstyret: fire kandidater stiller. To skal inn i styret, og tre skal være vararepresentanter. I fjor fikk man akkurat nok kandidater, og alle ble valgt inn. Dette er ikke et velfungerende valg.

Kandidatene som stiller har gjerne vært med i studentpolitikken lenge, og kjenner derfor godt til universitetsstyret. I praksis fungerer dette mer som en internutlysning i stedet for et demokratisk valg. Det er selvfølgelig veldig fint for dem som stiller, men mindre kult for de 14 450 studentene og 3 460 ansatte det går utover. Har man ikke informasjon om vervet, vet man naturligvis ikke om man burde stille selv, eller om kandidatene er skikket til jobben. Vi ønsker lykke til med et valg som uansett blir ufortjent, både for vinnerne og taperne.

Nestleder.

Med den nye arbeidsmiljøloven vil professorer få stå lenger i stillingen sin. Studvest etterlyser at førstehjelp blir endel av Ex.phil.

– I Norge skal mannen være hjemme med barna

Foto: SØLVE SUNDSBØ / DKH

Kjetil André Aamodt tror Norges neste hovedtrener i alpint ikke vil være norsk. (Nettavisen)

– Jeg fikk til og med appelsin av en jeg ikke kjente

– Der sitter han som en drittunge og uttaler seg på den måten. Da fikk jeg nok.

Forfatter Ingvar Ambjørnsen er ikke videre glad for at VG-redaktør Torry Pedersen ønsker å kutte i anmeldelser. (VG)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: TINE POPPE

Kronprins Haakon Magnus var overstadig begeistret over stemingen under birkebenrennet. For en søtnos! (VG)

Veka som gjekk. På søndag var det konsert med Sankta Sunniva Kammerkor og Langhaugen Barokk i Domkirken, hvor «Hear my prayer, o Lord» av Henry Purcell og andre verk inspirert av dette ble fremført.

STUDVEST

25. mars 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Benkeforslaget er et verktøy vi aldri må ta lett på. Det setter til side en som oftest lang og tidkrevende prosess til gode for politisk nettverking i øyeblikkets hete.

Brøling fra benken ROBERT NEDREJORD Kulturjournalist

Nylig meldte valgkomiteen i Brann om at halvparten av de sittende medlemmene skal trekke seg fra vervet etter at det nye styret i fotballklubben blir valgt en gang etter påske. Begrunnelsen var rotet, benkeforslaget og konsekvensene av det som skjedde på årsmøtet. Fotballen til side, hva er det med oss nordmenn og vårt lettvinte forhold til benkeforslag? I de fleste organisasjoner i dag blir det satt ned komiteer som skal finne og vurdere søkere, enten de er musikkarrangører som søker om bevilgning av midler, eller personer som stiller til valg til et styre eller lederverv. Komiteen blir i likhet med styret valgt av årsmøtet. Denne komiteen går gjennom en nøye og ofte møysommelig vurdering av egenskapene som kandidatene må ha, eller den undersøker at regnskapet til organisasjoner er korrekt frem mot årsmøtet. Nåløyet for å bli innstilt er ofte strengt. For oss studenter, hvor Velferdstin-

Fansen var misfornøyd med at deres kandidat ikke var blitt innstilt, og fikk ved benkingen inn sin kandidat i styre-

Den dagen benkeforslaget blir rutine, da har vi et system som må endres get bevilger midler hver høst, er det økonomisk støtte til å drifte organisasjonene som gjelder. I fotballklubben Brann, som nå sliter, ønsket valgkomiteen juridisk og økonomisk kompetanse. På årsmøtet, da innstillingen skulle vedtas, kom benkeforslaget: Et nytt forslag til styre, med kandidater som ikke var innstilt av valgkomiteen.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

sammensetningen som falt 75 minutter etterpå. Fansen har grunn til misnøye, men det grepet å fremme benkeforslag er i overkant dramatisk. Det ligger mye arbeid bak enhver innstilling, og komiteen vurderer ofte med helt andre øyne og mål i sikte enn det en ser rett foran seg. Selv om man er uenig med en innstilling, kan det likevel hende at den er nødvendig. At

personsammensetningen eller helheten av ressursbevilgningen går foran den enkelte, er vanskelig å formidle på voteringsdagen. Benkeforslaget har en viktig demokratisk funksjon. En valgog budsjettkomite er i utgangspunktet en lukket gruppe, og det å akseptere deres innstilling uten kritisk vurdering er i utgangspunktet risikofylt, siden det er den neste periodens makt- og pengefordeling det er snakk om. Om valgkomiteen gjør en dårlig jobb, har årsmøtet muligheten til å demokratisk få inn de kandidatene de mener er rett, eller

å korrigere budsjettet til det de mener er nødvendig. Benkeforslaget er på samme tid et verktøy vi aldri må ta lett på. Det setter til side en som oftest lang og tidkrevende prosess, til gode for politisk nettverking i øyeblikkets hete. Ofte er også reglene uklare, og det er sjelden et krav om at benkeforslaget skal informeres om i forkant, det regnes bare som folkeskikk at man gjør det. Brannsupporterne meldte sitt benkeforslag om ønskede kandidater i media en stund i forveien, mens vi under studentenes budsjettkamp i høst fikk presentert et nokså dramatisk budsjettalternativ samme dag som det skulle stemmes over.

Ugreit å være tannlegestudent

Kvinner ønsker å bli erobret

I 1988 lyste en temmelig surrealistisk forside mot oss, nemlig Det odontologiske fakultet med en brøkdel av et skrikende fjes i trappeoppgangen. Saken i seg selv er humoristisk håpløs: Studenter føler at fakultetet er fiendtlig innstilt til dem, men dekanus sier han oppfatter studentene som en «vag og ullen masse». Han legger imidlertid til at han skjønner at studentene er redde for å åpne munnen. Høres ut som en herlig type.

I en svært satirisk «annonse» kan man i utgave nummer tolv i 1973, lese om at kvinnen kun går rundt og venter på at mannen skal «erobre» henne. Annonsen er for en bok som «alle gutter mellom 16 og 80 bør lese», og inneholder intervjuer med 25 spreke jenter 20 av dem avbildet - som forteller hva de tenner på. På samme side informeres det om at studentdemokratiet preges av et overtall av menn. Et tema som er aktuelt den dag i dag.

Studvest nummer 7, 1988.

Studvest nummer 12, 1978.

Det skal ikke være lett å ta steget om å melde benkeforslag. Årsmøtet velger komiteen som skal innstille kandidatene eller ressursbevilgningen, og ved å sette dette til side når det skal voteres stiller man i prinsippet mistillit til seg selv. Hva er vitsen med den ofte ressurs- og tidkrevende prosessen, alle intervjuene og vurderingene som komiteene nedlegger, hvis vi så lett kan sette det til side om man ikke liker innstillingen? Kampen bør heller stå om å få sine representanter inn i valg.

Illustrasjon: JANNICKE HANSEN

25. mars 2015

NYHET

HIB-REKTOR GJENVALGT

• Høgskolen i Bergen har nylig gjennomført valg av rektor og nye dekanansettelser. Sittende rektor Ole-Gunnar Søgnen hadde ingen motkandidater, og ble gjenvalgt sammen med prorektor Bjørg Kristin Selvik. I tillegg har høgskolestyret ansatt dekanene Monica Wammen Nordtvedt og Asle Holthe, ved henholdsvis Avdeling for helse og sosialfag (AHS) og Avdeling for lærarutdanning (AL).

STUDVEST Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Mannlig medisinstudent søkes Kvinneovertall preger norske medisinutdanninger. Trenden har imidlertid ikke truffet Polen. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

– Det er for få menn på medisinstudiet, mener Arne Tjølsen, professor og visedekan for medisinutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han tror samfunnet ville være tjent med en jevnere kjønnsbalanse på studiet. Tall fra SSB viser at i 2014 var hele 74 prosent av medisinstudentene kvinner. – Det har uten tvil en innvirkning på både det faglige og det sosiale miljøet på studiet, sier medisinstudenten Matej Radunovic. Nylig vedtok Norsk Medisinstudentforening (Nmf) at de mener universitetene må gjennomføre målrettede tiltak for å få kjønnsandelen opp over 40 prosent for begge kjønn på medisinstudiene i Norge. – Per dags dato driver medisinstudiene ingen aktiv rekruttering til programmene, forteller Rasmus Bakken, leder for Nmf. Jevnere kjønnsbalanse i Polen Kvinnedominansen er imidlertid ikke like tydelig i Polen, som er landet med flest medisinstudenter med støtte fra Lånekassen. Der er hele 44,8 prosent av studentene menn. Robin Mørk er en av dem som har valgt å legge medisinstudiene til utlandet. For hans del spilte det høye karakterkravet i Norge, samt ønsket om å flytte ut i verden, med da han bestemte seg for å søke til Poznan University of Medical Sciences i Polen. – Jeg søkte på alle stedene som tilbyr medisin i Norge, uten så veldig store forhåpninger om å komme inn. En fordel med å søke Polen er at det ikke kun går på karaktersnitt, men i tillegg både en opptaksprøve og et intervju, forteller han. Radunovic som er på sitt fjerde år på en profesjonsutdanning i medisin ved UiB, stiller seg kritisk til det store fokuset på karaktersnitt.

FRISTENDE. Medisinstudent Matej Radunovic tror det kan appellere mer for mange å ta medisinstudiet i utlandet, fremfor å bruke mange år på å ta opp fag for å komme inn i Norge.

– Personlighet har mye å si på om man blir en god lege. Det å ha god kontakt med mennesker vil være viktigere enn å ha toppkarakterer, mener han. Bestemmer seg senere Medisinstudent Mørk tror mye av grunnen bak den lave mannsandelen ved medisinstudiet i Norge ligger i innsatsen som kreves allerede fra tidlig på videregående skole. – Gutter er kanskje ikke like motivert for å legge ned like mye arbeid på det tidspunktet i livet. Det kan ta noen år før det opparbeides en vilje til å jobbe så hardt med skole. Tall fra Samordnaopptak viser at i 2014 var det 68,5 prosent kvinner som hadde medisin som førstevalg i søknaden til høyere utdanning. Visedekan Tjølsen forteller at tallene på førstegangssøkere til

medisinstudiet ved UiB viser at mannsandelen er omtrent den samme som de som ble tatt opp til studieprogrammet. – Det trenger ikke nødvendigvis være slik at ikke like mange menn vil bli leger. Kanskje det heller er slik at kvinnene er de som har større tro på at de kan komme inn, og derfor velger å søke? Spør han.

være et steg mot å få opplyst potensielle søkere, fremfor å bare bruke kjønnspoeng som en enkel utvei, sier han. Visedekanen stiller seg også kritisk til å gi tilleggspoeng, men tror både markedsføring og kvoter er noe som godt kan gjennomføres. Utover det mener han spørsmålet ikke er noe universitetet bør svare på internt, og han savner en

Det er relativt alvorlig og handler om unge menneskers liv Arne Tjølsen, professor og visedekan for medisinutdanning

– Handler om unge menneskers liv Bakken forteller at Nmf mener det i minst mulig grad bør benyttes kjønnspoeng og kvotering. – Bedre opplysning om hva faktisk studiet innebærer vil

offentlig debatt. – Det er relativt alvorlig og handler om unge menneskers liv. Endringene vil kunne gå utover mange. Det er ikke universitetet som bør velge dette, fastslår han.

Ønsker studentdeltakelse Kristian Myhre, velferds og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO), mener alle institusjoner har et ansvar for å drive balansert rekruttering til sine studier. – Det er nettopp universitetene selv som sitter nærmest både utfordringene og løsningene, og derfor er de som bør ta avgjørelsene. Det vil være helt avgjørende at studentene deltar i alle ledd. Medisinstudent Radunovic stiller seg kritisk til kvoter: – Personlig er jeg ikke for kvotering. Det er en enkel løsning som på lang sikt ikke vil være fordelaktig for studieprogrammet. Jeg tror en bedre løsning ville vært en intervjuordning for å møte kandidatene før de eventuelt starter på utdanningen.

STUDVEST

25. mars 2015

INNBRUDD PÅ NLA

• Fredag like før kl 06.00 ble det oppdaget et mulig innbrudd på Norsk Lærerakademi (NLA) i Sandviken. Det meldte NRK Horda-

land. På mandag kunne leder i Studentparlamentet ved NLA, Camilla Hermansen, bekrefte at det hadde vært et innbrudd hvor en PC har blitt stjålet fra et av kontorene. Noe mer kunne hun ikke kommentere.

NTNU KNUSER RESTEN

FLITTIGST I BERGEN

undersøkelse gjennomført av NHO. NTNU troner på toppen, med over 30 prosent av den totale summen. HiB kom som nummer to med sju prosent av totalen, mens UiB havnet på ellevte plass med kun tre prosent.

Universitas skriver at det er bergenserne som studerer mest i følge en sammenstilling basert på Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) studiebarometer. De aller flittigste studentene går på Bergen Arkitekturhøgskole (BAS). Der bruker studentene 55 timer i uka på faglige aktiviteter. Studenter ved Norges Handelshøyskole bruker i gjennomsnitt 40 timer på skolearbeid i uka.

NNTNU er den soleklart mest foretrukne utdanningsinstitu• sjonen når bedrifter skal ansette ingeniører og teknologer, viser en

•

Kjønnsfordeling på medisinstudier Menn

Polen

Kvinner

Norge

INTENS MØTEVIRKSOMHET. Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, ledet av Rasmus Haugen Sandvik, satt i timesvis på Studententeret forrige fredag, og utarbeidet en så å si flunkende ny kunnskapspolitikk for AP sentralt.

I strupen på moderpartiet MEDISINSTUDIER

Polen: • Poznan: Poengene er en samling av karakterpoeng fra vgs, opptaksprøve og intervju. Anbefales at kandidaten har minst karakteren fire i kjemi, fysikk og biologi. • Warsawa: Opptak baserer seg på vitnemål fra vgs, samt en opptaksprøve som må bestås. Må ha minimum karakteren fire i engelsk, ellers må en test avlegges. • Krakow: Opptak baserer seg på vitnemål fra vgs, samt en opptaksprøve som må bestås. Må ha minimum karakteren fire i engelsk.

Norge - hovedopptak (i studiepoeng): • Oslo: 67,9. • Bergen: 66,5. • Trondheim: 67,1. • Tromsø: 66,3.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Kilde: Samordna opptak og ansa.no

Umodne medisinstudenter? Medisinprofessor ønsker å innføre aldersgrense for opptak på medisinstudiet. – Jeg mener det burde vært en ordning med en aldersgrense på 21 år for å komme inn på medisinstudiet, forteller Edvin Schei, professor ved institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB. Han baserer sin mening på erfaringer fra faget «Pasientkontakt», som er noe av det første nye medisinstudenter møter ved universitetet. – Det er store forskjeller mellom 19- og 23-åringene når det kommer til hvordan de klarer å håndtere pasienter. Det opparbeides en større menneskelig forståelse med alderen,

Arbeiderpartiets studentlag i Bergen slakter kunnskapspolitikken til AP sentralt. De vil endre den fullstendig.

konstaterer professoren. Rasmus Bakken, leder for Nmf, forteller at de mener det er studentenes faglige kvalifikasjoner som skal være utgangspunktet for opptak. Han understreker at medisinstudiet er langt, og at studenter modnes mye i løpet av studietiden: – Vi mener at studentene må få hjelp og veiledning gjennom studieløpet slik at de kan utvikle seg til å bli best mulig profesjonsutøver. Det er ikke meningen at medisinstudenter skal være ferdige leger ved opptak.

Bruk av tvang ved sammenslåing skal godtas, lønnstaket til professorer må økes, tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal gå til forskning. Dette er alle punkter som Arbeiderpartiets studentlag i Bergen mener må inn i moderpartiets politikk. – I forslaget til kunnskapspolitikk fra Arbeiderpartiet (Ap) er det et merkelig fokus på næringslivet, som det legges til rette for at skal direkte inn i styringen av sektoren, sier studentlag-lederen Rasmus Haugen Sandvik, som frykter at partene i næringslivet vil påvirke politikerne ytterligere. Studentlaget retter først og fremst kritikk mot det politiske dokumentet «Muligheter i omstilling», som ble lagt fram i januar i år, og omhandler kunnskap og verdiskapning. Dette er nå ute til høring. Ikke opptatt av lengden Videre går studentlagets kritikk ut på at AP ikke mener noen ting om de store utfordringene den

høyere utdanningssektoren står overfor. – At et dokument om kunnskap og verdiskaping på 39 sider har to og en halv side om høyere utdanning, og to sider om grunnleggende- og anvendt forskning, er for dårlig. Vi kommer derfor med et helhetlig endringsforslag til denne delen, som kommer til å havne på om lag tolv sider, sier Sandvik. Jette F. Christensen (Ap)

blir det neppe siste gang heller. – Høyere utdanning er et tema hvor studentlag og Ap sentralt ofte står steilt mot hverandre. Som et parti som springer rett ut av fagbevegelsen mener Ap ofte en del om allmenn rett til videregående utdanning og om praksisplasser. Men om høyere utdanning mener de sjeldent mye, sier Aarebrot. Han mener Arbeiderpartiets studentlag i Bergen reagerer

Partier er ikke fotballsupporterklubber, de skal være verksteder for ideer Frank Aarebrot, valgforsker og UiB-professor

har vært med å lede dokumentarbeidet. På spørsmål om hva hun tenker om at studentlaget i Bergen nå ferdigstiller et helhetlig endringsforslag til innstillingen hennes på cirka tolv sider, svarer hun: – Jeg er ikke særlig opptatt av lengden på endringsforslaget, men jeg har stor respekt for arbeidet som studentlaget gjør. Christensen påpeker at Ap sitt dokument er en helhetlig innstilling, ikke et bastant forslag til ny politikk. Mer enn det ønsker hun ikke å kommentere. En viktig stemme Dette er på langt nær første gang et studentlag opponerer mot moderpartiet. Ifølge professor og valgforsker Frank Aarebrot,

helt riktig ved å sette seg ned og lage et endringsforslag. – At studentlag blir mer synlige er utelukkende positivt, og at et parti har flere undergrupper er også bra. Partier er ikke fotballsupporterklubber, de skal være verksteder for ideer. Og høyere utdanning er jo en sær, liten sektor, som det er viktig at noen gir en stemme, sier Aarebrot.

25. mars 2015

STUDVEST

NYHET

Slik lever han på studiestøtten

SPAREFANT. Håvard Ruus har lært seg å leve på studiestøtten. Matpakke, egen kaffe og handle billige matprodukter får økonomien til å gå rundt.

Håvard Ruus studerer uten å jobbe ved siden av. Det krever planlegging. Tekst: MATS ARNESEN ma@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

– Pastasaus, fjorten kroner. Spagetti, elleve kroner. Billig brød. Det er mange tilbud å finne hvis man leter litt. Jøss, to pakker kjøttdeig for femtilappen! Studvest har blitt med historiestudent Håvard Ruus på matvarehandling. Han er en av studentene som lever på studiestøtten uten å jobbe ved siden av studiene. For å klare det har han satt noen enkle regler for seg selv. Han handler butikkens billigste produkter der det er mulig, og er påpasselig med å fryse ned den maten han har til overs. Han lager matpakke i stedet for å spise i kantina, og koker kaffen selv. Kino, dataspill og konserter unner han

seg i ny og ne, men kun når han har penger til overs. – Det går greit nok måned til måned, men økonomien blir trangere og trangere utover i semesteret. Det er derimot sommeren som er verst, forteller Ruus. Røde tall Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, mener regjeringen i større grad må levere på løftene de kom med under valgkampen i 2013. Han henviser til Studentbudsjettet for 2014, basert på tall fra SIFOs referansebudsjett og Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse for studenter, som viser at studenter som lever på studiestøtten går 3883 kroner i minus hver måned. Budsjettet viser også at 74 prosent av studiestøtten går direkte til boligutgifter. Kredittkorthjelp Ruus bor i Grønneviksøren stu-

dentboliger, og betaler husleie gjennom sommeren. Uten studiestøtte i juni og juli har 21-åringen sett seg nødt til å bruke kredittkort for å betale husleien, da sommerjobbjakten ikke har båret frukter. Han ønsker elleve måneders studiestøtte for å hjelpe de studentene som ikke får jobb gjennom sommeren.

i 2013 til kraftig angrep på den sittende regjeringen over den rekordlave studiestøtten, og mente studentene var blitt sviktet. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, mener regjeringspartiene har innfridd så langt. – Det har vært en rekordhøy tildeling av studentboliger, og

Det skaper en ond sirkel når jeg må bruke det første store lånet i august på å betale tilbake på kredittkortet Håvard Ruus, historiestudent

– Mange studerer til langt ut i juni, og det kan være vanskelig å få seg jobb. Jeg har søkt mange ganger, men har ikke hatt hell ennå. Det skaper en ond sirkel når jeg må bruke det første store lånet i august på å betale tilbake på kredittkortet, mener Ruus.

studiestøtten har økt under vår regjeringstid. Gjennom å gi økt kjøpekraft gjennom ti måneder er det ingenting som forhindrer studentene fra å fordele denne støtten over elleve måneder. Men vi forstår det kan bli trangt, sier Haugstad.

– KD innfrir De nåværende regjeringspartiene gikk under valgkampen

Arbeidshester NSO viser også til en undersøkelse gjort av SSB der det kom-

mer frem at norske studenter i gjennomsnitt jobber mer enn sine nordiske naboer. En internasjonal sammenligning viser at svenske og danske studenter studerer noe mer, henholdsvis 35 og 34 timer, og jobber mindre, syv og åtte timer i uken. Haugstad forventer at norske studenter tar full studiebelastning, og påpeker at tall fra Studiebarometeret viser et forbedringspotensial blant norske studenter. – Det finnes studenter som studerer over 40 timer i uken, men også mange som ikke bruker så mye tid og potensielt kan jobbe ved siden av. Det er i mange tilfeller ikke lett å se sammenhengen mellom studiebelastningen og evnen til å ha en deltidsjobb, mener Haugstad.

STUDVEST

25. mars 2015

NYHET Studentbudsjettet 2014 Hva

Kostnad pr. måned

Mat og drikke

kr 2 360

Klær og sko

kr 720

Persoling pleie

kr 595

Lek og fritid

kr 950

Reise

kr 390

Andre dagligvarer

kr 230

Husholdningsart.

kr 330

Møbler

kr 320

Telefoni og medier

kr 1 470

Pensum/studierelaterte utgifter Husleie

kr 563 kr 5 740

Totale månedlige utgifter kr 13 668 Studiestøtte pr. måned

kr 9 785

Differanse

- kr 3883

Kilde: Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og SSB (2014)

Stenger ute unge boligkjøpere – Finanstilsynets utlånspraksis vil ramme unge boligkjøpere hardest, mener Heidi Fuglesang. Finanstilsynet ble i starten av mars bedt av finansminister Siv Jensen å foreslå tiltak for å dempe boligpris- og gjeldsveksten. I forrige uke kom Finanstilsynet med sitt svar, og det er særlig forslaget om å forskriftsfeste krav til utlånspraksis for boliglån som vekker oppmerksomhet. Forslaget vil fremdeles kreve en 15 prosent egenandel ved boligkjøp, men det vil være strengere krav for bankene til å følge dette. Der det tidligere har vært mulighet for bankene å vise skjønn i sin vurdering av lånesøknaden, ønsker Finanstilsynet å forskriftsfeste kravene ved utlån. Dette mener leder i Høyres Studenter, Heidi Fuglesang, vil ramme unge boligkjøpere hardest og gjøre det van-

skelig for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. – Det er færre unge som vil få boliglån med strengere krav til egenkapital. Vi forstår at noe må gjøres med veksten, men vi vil heller fjerne noen av incentivene for å kjøpe bolig. Finanstilsynet frykter lave renter oppmuntrer lånerne til å ta på seg for stor gjeld. Ved å stramme inn kredittpraksisen skal det bidra til at de mest sårbare gruppene ikke påtar seg for stor gjeld de ikke kan betjene i et nedgangsscenario. Fuglesang mener problemet ligger i incentivene for å investere i bolig fremfor næringslivet. – Finanstilsynets forslag vil ikke se en slutt på denne trenden. Folk vil fortsatt investere i bolig, og det vil bli enda mer lukrativt å leie ut. Ved å senke rentefradragene vil denne boligprisveksten bli dempet.

OPP I LYSET. – Ungdom har endra sine niktonpreferansar frå sigarettar til snus, seier Karl Erik Lund frå SIRIUS. Dette synst han er positivt.

Snus - eit sunnare alternativ? Har du høyrt at snus kan vere bra for folkehelsa? Det meiner forskaren Karl Erik Lund. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– Då eg røykte gjekk formen opp og ned. Kondisen er betre med snus enn med røyk, seier Thorfinn Lefsaker. Lefsaker er student på Norsk Lærerakademi (NLA), og skal bli kroppsøvingslærar. Tidlegare røyka han fast, men no snusar han i staden. Det er han ikkje åleine om. Fleire og fleire unge snusar, medan talet på røykarar går ned. Karl Erik Lund, forskingsleiar ved Statens institutt for rusmiddelforsking (SIRIUS) er positiv til utviklinga. – Snus har gitt langt fleire positive enn negative bidrag til folkehelsa, seier han. Gunstig utvikling Lund opplyser om at overgangen frå røyk til snus har skjedd utan at det totale tobakkkonsumet har auka. – Helsegevinsten som snusarane oppnår ved å erstatte sigarettar med snus overgår helseskaden som snus påfører det mindretal av brukarar som ikkje ville ha begynt med eit anna nikotinprodukt, seier Lund. Han fortel at det er i forbrenningsfasa at tobakken blir giftig. Når sigaretten forbrenn blir det utløyst fire tusen kjemiske stoff. Sytti av desse er identifiserte

som kreftframkallande. – Snus fører ikkje til nokre av dei tilstandene som gjorde røyking ansvarleg for ein fatal verdsomspennande epidemi av lungekreft, KOLS og hjartekarsykdommar, sier han. Nullvisjon Knut-Inge Klepp er divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet og ser på nikotin som ei gift det ikkje er noko behov for. – Visjonen er eit samfunn der ein unngår dei skadane som folk utset seg for i dag, seier Klepp. Sjølv om han ønsker eit tobakksfritt samfunn kan han

skandalisert, seier Lund. Studenten Thorfinn Lefsaker har forsøkt å slutte med snus fleire gonger, utan å lukkast. Han røyker ikkje lenger fast, men legg ikkje skjul på at han framleis tar ein sigarett innimellom. – Eg kjøper aldri røyk lenger. No er det mest for sosialisering med røykarar, seier han. Sjølv om han ikkje tenker mykje på helseskadane, trur han å slutte kunne hatt i alle fall éin fordel. – Eg trur eg kunne gitt meir i idretten viss eg hadde slutta heilt.

Snus fører ikkje til nokre av dei tilstandene som gjorde røyking ansvarleg for ein fatal verdsomspennande epidemi Karl Erik Lund, forskingsleiar ved Statens institutt for rusmiddelforsking (SIRIUS)

vere einig i at snus ikkje er verstingen på marknaden. – Det er brei einigheit om at helserisikoen ved å røyke er større enn ved å snuse, seier Klepp, men legg til at vi ennå ikkje veit kor stor helserisiko det han kallar «ungdomsepidemien» vil føre til. Nesten røykfri Lund meiner at høge tobakksavgifter, intensive kampanjar og stadig fleire restriksjonar gir eit sterkt sosialt press mot røykeslutt. – Sigaretten er blitt «vår gode fiende» - den alle kan vere einige om å hate. Røykarane er diskriminert og stigmatisert, og industrien bak produkta er

UNDER LEPPA. Thorfinn Lefsaker snusar, men røyka fast før. – Kjensla er den største skilnaden. Røyk er meir direkte. Nikotin med ein gong, rask virknad. Snus tek litt tid, men er meir chill, seier han.

25. mars 2015

STUDVEST

NYHET

Erna vil ha de unge med i bildet

FREMTIDEN. Erna Solberg står sammen med studentarrangørene av NHH-symposiet. Hvilken vei landet og studentene tar, er opp til diskusjon på næringslivskonferansen.

Landets ledere håper at ungdom og innovasjon skal redde Norge fra manglende økonomisk konkurranseevne. En fersk undersøkelse viser at NHH-studentene ikke har troen. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Vi rammes av lavere oljepriser. Vi rammes av at bytteforholdet vårt ikke bedrer seg lenger slik det pleide, og vi rammes av nedbygging i oljesektoren, sier Øystein Dørum, sjefsøkonom i DnB, i en rask oppsummering av Norges nærliggende økonomiske utfordringer. Han var en av dem som holdt foredrag på NHH-Symposiet (se faktaboks) som gikk av stabelen 18. og 19. mars. Temaet var produktivitetsvekst, og et mangfold av profilerte ansikter

stilte opp for å bidra med innspill på hvordan Norge burde takle tiden som kommer. Ung innovasjon? En av dem som også snakket var statsminister Erna Solberg med sitt foredrag «Fra særstilling til omstilling». Hun stilte også krav til neste generasjon av beslutningstakere og siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole (NHH). – Jeg forventer at de bidrar i vårt samfunn til å lage nye arbeidsplasser, og jeg håper vi ser mer gründerskaping i Norge. Vi trenger flere som lager sine egne bedrifter. Vi har hatt en lang periode hvor det har vært lønnsomt å jobbe i mange store selskaper. Men nå trenger vi å se flere med nye ideer som starter opp på egenhånd, sier hun. På symposiet var også NHHstudent Mats Nesset Busæt, som presenterte NHH sin studentrapport for 2015. Et av funnene i rapporten er at NHHs studenter slo ut som de som hadde størst intensjon om å bli entreprenører

innen fem til ti år. Men samtidig viste tallene at NHHs studenter ga minst tro på egen evne til å suksessfullt produsere kreative ideer, løse problemer eller utvikle og forbedre andres ideer. Noe som står i kontrast til de kravene som blir stilt til dem. – Jeg syns det er interessant med funnet om at vi opplever svakere tro på kreative evner i forhold til studentene ved BI og Kelley School of Business.

Muligheter Innovasjon var også i sjefsøkonom Dørums fokusområde. Men han la vekt på mulighetene. – Siviløkonomenes lønnsvekst vil være mye lavere enn den var for dem som kom ut fra NHH for 10 år siden, og de vil også møte et boligmarked hvor prisene er mye høyere enn før. Til gjengjeld så vil unge antakelig ha utsikter til lavere rente tiden fremover.

at det burde være rom for at nytenking burde få plass. – Jeg vil si at jeg savner troen på at vi kan skape noe nytt, om det så bare er å starte opp for seg selv, og utfordre den «sikre» jobben vi alle vil ha. Å utfordre seg selv til å gå i en retning man ikke vet hvor ender, sier NHH-studenten.

NHH-SYMPOSIET

Nå trenger vi å se flere med nye ideer som starter opp på egenhånd Erna Solberg, statsminister

Jeg føler at det ofte er snakk om at økonomistudenter, og da særlig studenter fra NHH, mangler kreative evner eller lyst til å tenke nytt. Det kan være vanskelig å legge opp til nytenkende arbeid, ettersom at det nettopp i økonomien vi studerer er mye som er lovpålagt. Mange modeller, skjema, og oppsett er standardiserte.

– Norsk økonomi kommer alltid til å ha behov for flinke og kreative folk, innovative folk og folk med entreprenørånd. Siden vi har et høyt lønnsnivå vil vi også trenge et høyt kompetansenivå og et høyt utdanningsnivå. De gruppene som har utdanning i ryggen vil møte et mye bedre arbeidsmarked enn de som ikke har det, sier han. Student Busæt er også enig i

• Nord-Europas største studentdrevne konferanse for arbeidslivet. • Har vært arrangert annenhvert år siden 1983. • I år har 300 studenter ved Norges Handelshøyskole i Bergen jobbet frivillig for symposiet. • Konferansen går over to dager og består blant annet av store foredrag, mindre parallellforedrag og workshops. • En møteplass for deltakere fra næringslivet, politikken, kulturlivet og akademia. • Over 400 deltakere fra om lag 150 ulike bedrifter. Kilde: NHH Symposiet

STUDVEST

25. mars 2015

NYHETSPRATEN

– Ferguson er overalt

BRUTAL MAKT. Abdul Alkalimat mener USAs klasseskille blir opprettholdt med brutal makt. – Hver 28. time blir en svart person drept av amerikanske offentlige og private politistyrker.

Abdul Alkalimat Alder: 72 år. Aktuell: Talte på Kvarteret om Black Power-bevegelsens historie og arv. Om: Professor emeritus i African American studies ved University of Illinois.

Alt folk snakker om er hvordan King vendte det andre kinnet til

Abdul Alkalimat er sosiolog, forfatter, og ekspert på Black Power-bevegelsen. Han mener det amerikanske samfunnet er bygget på et skarpt klasseskille opprettholdt med vold. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Hva er Black Power? Fundamentalt handler det om en felles innsats for å overkomme hindre på veien mot frihet. Det er et tilsvar til noe som minner om en kolonisituasjon. Arven fra Black Power-bevegelsen fra 1966 til i dag er svarte amerikaneres kamp for frihet. Mange europeere kjenner til Martin Luther King, men færre har hørt om Malcolm X. Hvorfor? Martin Luther King opererte innenfor systemet. Han mente det var viktig å holde styresmaktene til sine egne lover. Som Sokrates, var han villig til å ta straffen for å protestere. Men det finnes også en radikal tradis-

jon blant svarte amerikanere, som Malcolm X representerte. Han avviste USA fordi USA avviste folk som ham. Mange av Malcolms ord ringer fortsatt sanne i dag. For eksempel sa han at han ikke så Martin Luther Kings drøm, men et mareritt. På hvilken måte er det sant i dag? Mange så Barack Obama som tegnet på at Kings drøm hadde blitt virkelighet. Men Obama har sluppet flere bomber enn Bush. Det er også viktig å vite at folk lager sin egen King. King var imot krigen i Vietnam, og kritisk mot kapitalisme. Men alt folk snakker om er hvordan King vendte det andre kinnet til. Styresmaktene kan ikke unngå historien, men de kan tolke den på nytt. Hvor går grensen mellom å arbeide innenfor systemet og å gi etter for det? Finnes det en forskjell? I USA har vi en klassekamp. Vi har to politiske partier som reflekterer den samme klassens dominans, og intet arbeiderparti. Overklassens dominans er også vedlikeholdt med brutal makt og voldelige institusjoner. Hver 28. time blir en svart person drept av amerikanske offentlige og

private politistyrker. Det finnes en forskjell, men de som går inn i systemet tenderer mot å underkaste seg det. Du var en tidlig pionér for å bruke Internett for demokratiske formål? Jeg arbeider i et felt som heter samfunnsinformatikk. Vi ser etter måter lokalsamfunn kan bruke teknologi på for å fremme sine egne interesser. I USA blir fattige nabolag revet ned, og andre ting bygges der i stedet. Til slutt husker ingen hva som var der før. Internett gir oss en sjanse til å katalogisere våre egne minner. Det er også en tradisjon for å hjelpe hjemløse ved å tilby epostadresser, som lar dem kommunisere uten å ha en vanlig adresse. Ved offentlige biblioteker får folk også bruke Internett gratis. Det utjevner forskjeller. Du var en tidlig deltaker i Black Studies-bevegelsen. Hvordan startet det? Etter at King ble myrdet, kom mange afrikansk-amerikanere inn i høyere utdanning. Fra da, og inn mot 1970-tallet gikk antallet opp fra færre enn 200 000 til én million. Og disse studentene, med foreldre og

besteforeldre som aldri hadde studert, var påvirket av protestbevegelsen på 60-tallet. De reagerte på måten hvite forelesere snakket om dem på, og sa «vi vil ha Black Studies». Det krevde at universitetene ansatte svarte forelesere, tilbød emner som omhandlet svarte amerikaneres situasjon, og begynte å bygge nye relasjoner med samfunnet. Hvilken rolle har Black Studies i dag? Relevans var en av de viktigste delene av Black Studies-bevegelsen. Vi startet nylig et prosjekt vi kaller «Bringing the moment bck into Black Studies», i lys av Ferguson-øyeblikket. Finnes det mange steder som Ferguson, eller er Ferguson et unikt sted? Hvis noen blir drept hver 28. time, så er Ferguson overalt. USA er et rasistisk, sexistisk land med en befolkning styrt av høyrefundamentalister og en kapitalistisk kultur.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

25. mars 2015

STUDVEST

SPORT

Foto: SESILIE BJØRDAL

Studvest og Davy tipper eliteserien

TRIST AFFÆRE. Studvest og Davy Wathne er enige om at Molde blir flere nummer for store i årets Tippeliga, og at det kan bli enda tristere å være Rosenborgsupporter.

Tradisjonen tro skal Studvest og Davy Wathne kjempe om en kasse med cola når vi spår utfallet av Tippeligaen 2015. Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN ELISE KRUSE DANIELA ØRVIK LARS E. MÅSEIDE MAX ÅRSTAD KNUTSEN MARTIN SORGE FOLKVORD MATS ARNESEN

1. Molde Det er vanskelig å finne svakheter i dagens Molde-lag. Riktignok har de mistet Chima Chukwu som på sitt beste kunne være et angrep alene, men det lukter tosifret antall scoringer av både Kamara og Bakenga. Skullerud har sagt at Champions League blir prioritert i år, men vi tror at gullet nok en gang havner i «Rosenes by».

2. Rosenborg Hevntørsten i Trondheim ble om mulig enda større når Mushaga Bakenga ble klar for Molde noen uker før seriestart. Rosenborg på sin side har vært unormalt passive på overgangs-

markedet, men signeringen av André Hansen er god og etterlengtet. Hvis trioen Helland, Jensen og Søderlund finner tonen kan det fort bli mye «liv, rai rai» på Lerkendal, men Bakenga blir nok den eneste trønderen som får kjenne på Tippeligatrofeet i 2015.

3. Strømsgodset Strømsgodset har mistet kaptein Larsen Kwarasey og juvelen Ødegaard. Erstatterne er ringrevene Bugge Pettersen og Vaagan Moen, men i Drammen er det først og fremst unggutten Iver Fossum det er knyttet mest spenning til. Godset ser solide ut over hele linja, men spørsmålet er om en skadeplaget Sørum, en aldrende Kovács og et usikkert kort i Ogunjimi kan produsere nok mål til å være med i gullkampen. David Nielsens menn må konsentrere seg om å sikre medalje.

4. Odd Overraskelseslaget fra i fjor har klart å beholde mye av stammen, men mistet landslagskeeper Hansen og viktige Shala i vinter. Inn har de fått rutinerte

Ruud, og hulken Occéan som skal avlaste evigunge Frode Johnsen. Tippeligaens beste spiller i fjor, Jone Samuelsen blir viktig, men Odd er avhengig av at Occéan slår til eller at Johnsen fortsetter å bøtte inn mål. Det blir nok desverre ingen gullduell mellom Fagermo og Skullerud i år.

5. Viking Laget fra oljebyen er alltid et usikkert kort før seriestart, de har gått fra å tape 2-0 mot lillebror Bryne til å knuse Rosenborg 4-2 i oppkjøringen. Kantspilleren Samuel Abegbenro kan bli et spennende bekjentskap. Viking hadde en god start i fjor, men på høsten var de en skygge av seg selv. Vi mener siddisene har et stort potensiale, og kan blande seg inn i medaljekampen.

6. Vålerenga Skjøt gullfuglen i fjor da de hentet Kjartansson, og spørsmålet er om hurtigtoget Deshorn Brown kan løpe seg inn i Klanens hjerter. Men etter 53 baklengsmål i fjor er det først og fremst bakover Rekdal har forsterket laget – Tollås Nation

og Wæhler er solide forsterkninger. Zahid kommer til å bli enda bedre, men spørsmålet er om han finner Brown like godt som Kjartanson. Det blir ikke medalje i år heller, men Tippeligaens eneste Oslo-lag er ikke langt unna.

7. Lillestrøm Få hadde troen på Lillestrøm i fjor, men Kippe og co overrasket med en solid femteplass. Viktige Vaagan Moen og Pálmason er borte, men de har klart å beholde Lundemo. Framme er Fofana langt over Tippeliganivå på sitt beste. Det er derimot ingen hemmelighet at Lillestrøm sliter økonomisk, og frykten for at nøkkelspillere skal dra til sommeren, er stor. Vi setter Lillestrøm som en liten «dark» i medaljekampen.

8. Haugesund Bakrusen fra medaljefesten i 2013 varte altfor lenge for Jostein Grindhaugs menn, og etter en forferdelig start klatret de sakte, men sikkert oppover på tabellen. «Bolleknekten» Christian Gytkjær må være skadefri hele sesongen hvis Haugesund skal

ha noe som helst sjanse for å kjempe om medalje, men selv med Gytkjær i toppform tror vi at det blir for tøft å henge med topplagene i 2015.

9. Tromsø Det tok ikke lang tid før Steinar Nilsen ledet «Gutan» tilbake i det gode selskap. Det blir sjeldent servert festfotball på Alfheim, men det var noe solid ved dette Tromsø-laget i fjor som gjør at vi tror at de skal klare seg greit i Tippeligaen også. Har mistet Kind Bendiksen, men har forsterket stort sett alle posisjoner, og det blir ikke minst spennende å følge Gjermund Åsen som får jobben med å servere Ondrasek helt fremme.

10. Aalesund Jan Jönsson har forlatt trenerbenken på Color Line Stadion, og inn har en gammel kjenning i Harald Aabrekk kommet. Har mistet det mangeårige stopperparet Arnefjord og Tollås Nation, samt Ulvestad. Grytebust er en meget god mann å ha bakerst, og det skal bli morsomt å følge unge Bjørdal som til tider har herjet i oppkjøringen.

STUDVEST

25. mars 2015

SPORT Bobiltur med Davy Camp Falun med Christian Paasche ble en kjempesuksess, og nå har Paasche gitt nøkkelen videre til Davy Wathne. Gjennom hele sesongen skal TV2 Sporten med Davy i spissen reise rundt i hele Norge og oppleve norsk fotball på alle nivåer på nært hold. På jakt etter morsomme historier og litt over gjennomsnittet engasjerte supportere kan dette bli veldig spennende å følge utover året.

Den nye generasjonen fotballspillere Gullklumpen Martin Ødegaard har forsvunnet til varmere strøk, men det finnes fortsatt nok av talent igjen. Det at flere klubber sliter økonomisk gjør at ungdomsbølgen er i ferd med å treffe Tippeligaen, og vi tror disse kommer til å prege 2015: Kristoffer Ajer fra Start, Jon Hou Sæther fra Rosenborg, Sander Svendsen fra Molde, Henrik Bjørdal fra Aalesund, Morten Konradsen fra Bodø/Glimt og Strømsgodsets Iver Fossum.

Legendariske trenersitater For noen trenertyper vi blir vitne til i årets Tippeliga! Duellen mellom Fagermo og Skullerud ble en hit i fjor, og det skulle ikke forundre oss om Fagermo kommer med flere stikk. Harald Aabrekk er ikke alltid like karismatisk, men mannen som har fått pris av Golden Goal for tidenes skuespillerprestasjon i norsk fotball, kan by på mange morsomme episoder i 2015. Ikke minst gleder vi oss til sitatbonansa fra Vegard Hansen og Lars Bohinen i bunnstriden.

Mjøndalen med egen TV-serie All ære til Mjøndalen og Vegard Hansen for det de har gjort de siste årene, men en egen realityserie kan ikke hjelpe dem med å holde plassen. Ingenting er sikkert, men det kan se ut som om Mjøndalen blir fotballens svar på «Iskrigerne«. Den ble en kjempesuksess på TV2, men Vålerenga oppførte seg som alt annet enn krigere ute på banen. Vi er redd det samme kan skje med Mjøndalen hvis «Gresskrigerne» blir en realitet.

Publikumssnittet Det skal sies at Sogndal og Sandnes Ulf var de klubbene med lavest publikumssnitt i fjor, men det at Brann blir erstattet med Mjøndalen bidrar nok til å trekke snittet ned i år. Dominansen til Molde kan gjøre at Norge endelig får et lag i Champions League igjen, men det har også negative sider. Rosenborgfansen som alltid bidrar til å holde snittet oppe i håp om ligagull begynner å miste supporterne, og i fjor var det i gjennomsnittet 1000 færre som møtte opp på Lerkendal enn i 2013.

Bergen uten Brann La oss være ærlige: Nest-Sotra på Stadion 16. mai blir kult, men er samtidig et gigantisk antiklimaks. Og hvem skal Davy gjøre et forsøk på å dekke over sin egen patriotisme til nå? Innbyggerne i syvfjellsbyen må klare seg uten at treneren deres lirer av seg fraser om seriegull før sesongstart, og fra hvor skal de da hente kraft til å komme seg gjennom regnbygene? Men hey, Norling & co kan jo fortsatt gå ut med ambisjoner om å vinne cupen.

Men vi har ikke helt troen på at Aabrekk skal løfte Tangotrøyene til nye høyder.

13. Start

15. Bodø/Glimt

Sørlendingene gikk hele 5,5 millioner i underskudd i 2014, og det har tvunget de til å selge deres to stjerner Tripic og Asante. Man skal ikke se bort ifra at enda flere forsvinner ut før sesongstart, men enn så lenge tviholder Start på Kristoffer Ajer. Førsteelleveren er god nok til å berge plassen, men hvis den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg frem mot sommeren kan makrellen synke dypere og dypere i Kristiansand.

Glimt har mistet toppscorer Ibba Laajab og setter sin lit til at låneavtalen med 19 år gamle Alexander Sørloth skal bli like vellykket som Brattbakk var i 1993. Har muligens to av ligaens aller beste spillere i Ndiaye og Sané, men hvis de fortsetter i samme spor som i fjor er vi redde for at de forsvinner til sommeren. Spillerne vet hva som skal til for å overleve, men vi tror at savnet av Ibba blir for stort, og at bodøværingene må ned i Obos-ligaen.

14. Sandefjord

16. Mjøndalen

Laget fra hvalbyen er tilbake i Tippeligaen og med seg har de den gamle Drillo-helten Lars Bohinen. De lekte seg gjennom Adeccoligaen i fjor med sin noe utradisjonelle 3-5-2-formasjon, men spørsmålet er hvordan den vil funke mot bedre motstand i Tippeligaen. Erik Mjelde er tilbake i klubben, men ellers er det ikke store forandringer. Vi gleder oss til å se karismatiske Bohinen i Tippeligaen, og tror formasjonen kan slå ut begge veier.

Det gjør litt vondt å sette askeladden fra Drammen helt sist, men denne stallen skal rett og slett ikke være god nok til å overleve. Vi tror de vil ta mange poeng i starten, noe dem er helt avhengige av. Har beholdt hele laget fra i fjor, og eneste nykommer er bergenser Tim Nilsen som scoret fattige fem mål for Sogndal i fjor. Vi elsker Vegard Hansen, men det skal mye til om det ikke blir nedrykk på bruntrøyene.

DETTE HAR VI IKKE TROEN PÅ:

11. Sarpsborg 08 Det kan virke som om Sarpsborg endelig har klart å stabilisere seg som en tippeligaklubb. Vi synes ansettelsen av Geir Bakke er spennende. Har mistet Thorarinsson som var god i fjor, men signeringen av unge Trondsen må regnes som et stort scoop. Problemet er på topp, hvor vi ikke ser hvem som skal score målene for kællæne fra Østfold.

12. Stabæk Bob Bradley sitt mannskap ble tippet rett ned av alle eksperter i fjor, men hurtigtogene Boli og Brustad, samt en gjeng med amerikanere gjorde tipsene til skamme. Nå har nærmest et helt lag forsvunnet, og det laget Stabæk har per dags dato lukter det nedrykk av. Men mirakelmannen Bradley er der fortsatt, og med byggmester Bob i klubben er vi enige om at det blir Tippeligafotball på Nadderud også i 2016.

Davy tror på Mjøndalen Studvest og Davy Wathne er enige om at Molde blir i en klasse for seg i år, men i bunnen har sportsankeren tro på at Mjøndalen holder hodet over vann. TV2-profilen har gått av med seieren to år på rad i tippekonkurransen, og Wathne er som regel selvsikker på sine tips. I år derimot er han mer usikker på hvordan det hele ender. – De lagene vi plasserer i midten er alltid spennende. Det kommer til å være noen av dem som vil kjempe i toppen og noen vil slite lenger nede enn vi har plassert dem. Sånn vil det alltid være, sier Wathne. Studvest og Wathne er enige om at det blir fire lag som vil kjempe om de øverste plassene, men at Molde igjen blir for sterke. – For meg er det ikke snakk om noe gullkamp. Molde tar

nok dette som de vil. Molde som klubb trekker til seg de beste spillerne i Norge i riktig alder, og mange av spillerne i dagens Molde-lag stammer fra U21-laget som Skullerud tok til semifinale i EM i 2013. I bunn har han mer tro på Mjøndalen enn det Studvest har. – Jeg tror Mjøndalen har gode sjanser til å overleve. De spiller uten noe som helst press, i motsetning til mange av de andre lagene som kommer til å kjempe i bunnen, mener Wathne. TV-fjeset har derimot ikke noe tro på at Bergen får et Tippeligalag i 2016. – Brann har en utrolig dårlig miks av spillertyper, og har ikke noen naturlige ledere som står frem i motgang. Årets Brann-lag er ikke gode nok til å rykke opp.

Arkivfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

DETTE HAR VI TROEN PÅ:

VÅR TABELL

DAVYS TABELL

1. Molde

2. Rosenborg

3. Strømsgodset

3. Odd

4. Odd

4. Strømsgodset

5. Viking

5. Haugesund

6. Vålerenga

7. Lillestrøm

7. Viking

8. Haugesund

8. Lillestrøm

9. Tromsø

9. Sarpsborg 08

10. Aalesund

11. Sarpsborg 08

11. Tromsø

12. Stabæk

12. Mjøndalen

13. Start

13. Bodø/Glimt

14. Sandefjord

14. Stabæk

15. Bodø/Glimt

15. Start

16. Mjøndalen

16. Sandefjord

25. mars 2015

STUDVEST

ENGLISH

Into the depths of dumpster diving

IN THE DIVE. International students equipped with lights dive into the dumpsters in the middle of the night to fill their bags with food.

Despite being illegal, dumpster diving is becoming popular with international students. They find in it a social activity for saving money in an eco-friendly practice. Tekst: CLARA E. M. CANTERA

cemc@studvest.no

Foto: SYNNE D. JOHNSEN sdj@studvest.no

It’s 21:30 on Monday when they show up at Fantoft’s bybanen stop carrying their Ikea bags. The rain doesn’t seem to bother them too much. They discuss which supermarkets they’ll visit and remind themselves not to reveal these secret locations to other dumpster divers. This is like a competition, and whoever arrives first wins the prize. They are a small group of four people, just some of the many international students who have found in dumpster diving more than just an opportunity to save money. For them it is also a new lifestyle of eco-

friendly consumption. They and some of their competitors have agreed to talk with Studvest about their experiences provided that they can use fictitious names. Not a real necessity – It started as a necessity, but now it’s more a way of life. Every time is a surprise, like an adventure, explains «Jean Louis», a French student who has been dumpster diving at least once a week since his arrival in Bergen last semester. – It's not necessary, but I prefer spending my money on trips or parties. I do it also for environmental reasons. It's a waste to throw away all that food, states «Marcel», another French student who started dumpster diving with «Jean Louis». According to the European Commission of Food, over 100 million tonnes of food are wasted annually in Europe. In Norway alone supermarkets throw away around 70,000 tonnes. For most of them, dumpster diving is something new. «Isabella», from Italy, started when

she realized that with the money she was spending, she could buy three times more food in Italy. – I didn’t even know about this trend, I thought that only people with real needs and not students did it, says «Isabella». – It’s not a socially accepted activity here or in my country. But here we are, just a bunch of international students, and we can enjoy our lives over the boundaries of socially accepted behavior, explains «Franz» from Czech Republic.

much money on food last semester. – There are more and more people interested in it, so it is also a cool opportunity to meet new people, says «Franz». – I would say at least more than thirty people from Fantoft do it, states «Jean-Louis». «Isabella» thinks the reason students dumpster dive is economic. – As students, we don’t work, our scholarships are really nothing, and in our countries we

It's not necessary but I prefer spending my money on trips or parties. I do it also for environmental reasons. It's a waste to throw away all that food «Marcel», exchange student from France

Raising popularity According to the students, dumpster diving gradually spread and became more socially accepted by international students. «Antonio», from Spain, leads our way to hidden dumpsters and explains that most of them started this semester after having spent too

get less money than what Norwegians get. Also the prices are way higher her, says «Isabella». – Many students dumpster dive on Mondays. It's funny because you see them at the Bybanen carrying full IKEA bags, says «Marcel». The students believe that on Monday supermarkets throw

away food from the weekend and that dumpsters are more full than usual. Tonight we are just four, but «Isabella» explains that when they are a larger group, they split up to cover more supermarkets. In the first dumpster, they find mostly vegetables and fruits, the most common things to find. But later, after a trip with Bybanen and a long walk to a second secret location, they find meat, fish and even flowers. Back from the depths of dumpsters, they put all their food together. Spread across a room in Fantoft is several thousand kroner worth of food. They divide the food as equally as they can so that everyone gets their share. With the satisfaction of knowing that their fridges will be full, they leave to rest from their rainy expedition. They wear smiles and comment about of how well they are going to eat this week.

STUDVEST

25. mars 2015

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Erlend Loe ‫‏‬ @erlendloe Kjemper med etikken rundt Popcorn Time. Kanskje kan det brukes til filmer man må se selv om man ikke har lyst til det.

Gaute T Singstad ‫‏‬ @Tulius_Rabiator Smålig av Freia å ikke godta ordet Fleskeknull i #detnære kampanjen.

Caroline Askheim @carolineaskheim Folk på café som ska beställa, pekar på kaka och frågar "är den god?" Eh, nä just den har bajssmak.

Ståle Karlsen ‫@‏‬KarlsenSk1973 Litt artig at i BAs 50 grunner for å elske Bergen, dukker Logen Bar og Teater opp før SK Brann.

Emily Collins ‫‏‬ @emmielouli I just saw a Facebook post from a teenager, it was an image of a floppy disk, with the caption 'lol someone 3D printed the Save button'.

Lars Johnsen ‫‏‬ @reporterlars Man må aldri glemme at det er dommerne som ødelegger fotballkamper.

Miriam Håland @mirski75 Jeg må nesten sitere Thomas Nordahl igjen, også som en påminnelse til meg selv: «Du er ikke dum selv om folk skjønner hva du sier.»

John Christian Elden @jcelden Er ikke litt av poenget med Birkebeineren borte når Kongssønnen går den på egne bein?

Esther Moe @estermoe Fullkornpasta. Der har du overambisiøst.

Esther Adaire @esthermaschine Hatred is just love preserved in vinegar.

DEBATT

Til Bergens feminister FEMINISME JOACHIM KVAMME KULTURJOURNALIST I STUDVEST

Etter å ha lest leserinnleggene som fulgte min kommentar i Studvest 11. mars vil jeg her svare for meg. På grunn av plassmangel blir det ikke aktuelt å svare på alle innvendingene. Det jeg vil fokusere på er å legitimere at problemstillingen jeg tok opp burde tas alvorlig. Først vil jeg begynne med å si at jeg tar selvkritikk på at min tekst manglet fokus. Noe som førte til at poengene kom kjapt, og ikke var klart avgrensede. En destillert versjon av min problemstilling er: «feministisk retorikk skader sin egen sak.» I kommentaren forsøkte jeg, ved å vise til to eksempler, å etablere at det finnes noen trender innenfor feministisk retorikk som ikke er heldige. Da enten ved at taleren, og dermed saken, virker selvmedlidende. Eller ved at retorikken blir såpass skarp at den skremmer folk vekk. Jeg kommer ikke til å svare dyptgående eller fullstendig angående voldskommentarene, da samtlige innlegg misforstod.

Til Maria Dyrhol Sandvik og gruppen bak «Vi skriver som vi vil!»: statistikk på hvor mange unge jenter som sliter med selvbildet er ikke en begrunnelse for ordbruken. Til sistnevnte: krisesenter.com sin definisjon på vold mot enkeltkvinner kan ikke nødvendigvis anvendes på samfunnsgrupper. Hadde jeg visst – som jeg vet nå – hvilke reaksjoner jeg kom til å få ville jeg skrevet en annen kommentar. Noe mer lignende dette: Jeg mener man må kunne ta selvkritikk på retorikken sin,

For jeg anser meg som selv feminist. I den forstand at jeg vil få bukt med kjønnsbestemte maktskjevheter; de nedverdiger oss alle som mennesker. Man tvinges til å omgås - svakt i Norge, sterkere andre steder som undertrykker og den undertrykte. Den skjevheten mener jeg hindrer en selvforståelse som ikke preges av maktforholdet for begge parter. Å unnslippe derfra leder til et vennligere, mer variert, i det hele tatt verdigere samfunn. Likevel misliker jeg å lese når feministene uttaler seg om

Hvorfor sier folk at de er «for likestilling», men at de «ikke er feminister»? Er ikke det et tegn på dårlig kommunikasjon? også om man tilhører en alvorlig og viktig politisk retning. Særlig da. Enhver gruppe hvis mål er å forandre tingenes tilstand burde ha tenkt seg godt om, og burde kunne svare på hvorfor de valgte et virkemiddel over et annet. To av kommentarene valgte å eksplisitt kalle meg for ikke-feminist, eller i hvert fall vinglende angående spørsmålet, fordi jeg valgte å ta opp språk fremfor sak. Den ser jeg ikke.

politikk, samt å snakke politikk med dem. Hvorfor det er slik, og hvorfor jeg tror andre tenker det samme, prøvde jeg å gjøre rede for og kritisere i kommentaren. Tydeligvis uten å få gjennomslag. Dyrhol Sandvik skriver i sitt leserinnlegg: «Feminister blir ofte bedt om å være mindre humørløse i sin samfunnskritikk.» Det er forsåvidt sant, og en oppmodning jeg kom med selv i

min kommentar. Men jeg mente ikke, slik mange tolket det, at det nødvendigvis gjaldt alle, eller at det aldri var på sin plass å hisse seg opp. Antitesen til humørløs er heller ikke, som hun påstår, å bli flinke, glade smilepiker. Jeg er sikker på det finnes noe som er verken eller, og ofte mer effektivt. For hvorfor sier folk at de er «for likestilling», men at de «ikke er feminister»? Er ikke det et tegn på dårlig kommunikasjon? Jeg mistenker at mange ikke ser hva som ligger bak alle parolene og slagordene. For mange er det unaturlig å stille seg bak noe såpass anti-alt-bestående som feministisk retorikk ofte fremstår som. Ellers er det vanskelig å kjenne seg igjen i all volden feminister peker ut overalt. Man vil ikke assosiere seg med det, og da ofte uten å forstå hva man snur seg bort ifra. Tonen er rett og slett for skremmende. Konklusjonen min er at folk ser retorikken før saken, og da burde den tas opp. For, som alle andre politiske bevegelser, er den feministiske avhengig av oppslutning for å få gjennomslag.

Vi skal utforske, utdanne, utvikle og utfordre VALG TIL UNIVERSITETSSTYRET MAGNUS B. NYGAARD OG MARIE N. KALVEHAGEN KANDIDATER TIL UNIVERSITETSSTYRET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Vi skal utforske Universitetet har uante muligheter for at gode ideer skal kunne vokse seg store. Universitetet i Bergen har en viktig skapende rolle hva gjelder nytekning og løsninger på samtidens samfunnsutfordringer. I universitetsstyret ønsker vi å utforske alle de muligheter som finnes for at det skal bli bedre å være student ved UiB. Vi vil la de gode ideene og eksemplene i organisasjonen spire og gro seg store. På institutt for biologi har ildsjeler startet det som har blitt til et senter for fremragende utdanning, bioCEED. Et eksempel til etterfølgelse for hele organisasjonen. I styret vil vi utforske mulighetene for å la slike ildsjeler og miljøet rundt dem blomstre.

Vi skal utdanne En vesentlig del av universitetets virksomhet og samfunnsoppdrag er rettet mot utdanning. Samtidig blir det ofte sagt at UiB skal være et internasjonal ledende forskningsuniversitet. Selvsagt skal UiB

Vi skal utvikle UiB må utvikle mulighetene for å innføre mer varierte undervisnings- og vurderingsformer i utdanningen. I tråd med den kommende digitaliseringen av UiB er mulighetene store for å frigjøre undervisningsressurser.

En vesentlig del av dannelsen i utdanningen handler om å utfordre etablerte persepsjoner være gode på forskning, men forsk n ingen må ik ke overskygge utdanningsdelen av virksomheten. Det er i denne delen v i utdanner morgendagens forskere. I universitetsstyret vil vi derfor jobbe for at utdanning blir en viktigere del av universitetets strategiske virksomhet. Sammen skal vi utdanne morgendagens beste forskere, lærere, jurister, samfunnsvitere, biologer, humanister, tannleger, psykologer, politikere, leger og ledere.

Ved å legge deler av forelesningene ut på nett før oppmøte kan studentene møte bedre forberedt og det blir anledning for at underviserne kan møte studentene i mindre grupper. En fremtidsvisjon som populært kalles «The Flipped Classroom». Undervisning henger sammen med vurdering. Derfor må også vurderingsformene fornyes. Vi ønsker oss mer bruk av mappevurdering og midtsemestertester, slik at ikke hele karakteren i et emne avhenger av en eksamen som i verste fall i tillegg er lagt til 18. mai.

Vi skal utfordre En vesentlig del av dannelsen i utdanningen handler om å utfordre etablerte persepsjoner. Enhver organisasjon har mange ulike ledd, alle med sine måter å gjøre ting på og hver sin persepsjon av hva som er det rette. Dette er noe av det som gjør organisasjonen så unik, men det kan også være en forsinkende faktor når noe skal endres. I universitetsstyret vil vi utfordre de endringsuvillige slik at vi kan få på plass et tilbud om digitale lærings- og vurderingsmetoder for enda flere studenter. Nå kan en kanskje blir fristet til å tro at vi har blitt inspirert av stikkordene i UiBs nye strategi som skal vedtas like før sommerferien. Det har vi. Dersom vi får studentenes tillit vil vi jobbe for å implementere denne strategien til studentenes beste når strategidokumentet skal omgjøres til handlingsplaner i neste periode.

25. mars 2015

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Flytta på dej! KOMMUNEVALG NJAAL NECKELMANN UNGDOMS- OG 4.-KANDIDAT, BERGEN VENSTRE

Denne høsten er det kommunevalg. Bystyret i Bergen skal settes sammen på nytt, og gi sitt preg på byens utvikling de neste fire årene. Studentene kan bli en avgjørende faktor i Bergensvalget – om de selv ønsker det. D e t f i n ne s de t m a n ge g r u n ne r t i l at de b u rde. Kollektiv tilbudet. Utelivet. Grøntområdene. Kulturstøtte. Idretten. Barnehager (hvem

vet?). Alt dette er saker kommunen du befinner deg i vil ta beslutninger om de kommende årene. Dette er ikke nødvendigvis saker som er viktige for deg fordi du er student, men fordi du er innbygger i Bergen.

fra Kunnskapsdepartementet ble klar. Studvest kritiserte Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) for dette – men enhver samvittighetsfull bystyrepolitiker burde også følt seg adressert.

Fristen er 30.juni, dersom du ønsker at din stemme skal bidra til å gjøre Bergen til en by etter dine behov, også som student Det finnes likevel også studentkamper som må tas i Bergen. Studvest skrev på lederplass 6. mars om det prekære behovet for studentboligsatsing i byen vår, etter at årets lave bevilgning

SiB er nok i relativt stor grad prisgitt vertskommunen Bergen — som knapt kan sies å ha vist alvor på studentboligfronten. Bergen ligger fortsatt langt unna målet om 20 prosent studentbo-

ligdekning, som kunne bidratt til å senke det totale boligpresset i Bergen, og ville gitt tusenvis av studenter trygge, gode og rimelige boliger. Rekordmange står i studentboligkø, og tallet vil foreløpig bare fortsette å stige. Stavanger kommune har vært på offensiven. Her har kommunen bidratt til å skaffe tomter og forskuttere utgifter for Studentensamskipnaden i Stavanger (SiS). I år resulterte dette i en bevilgning på rekordmange studentboliger for Stavanger. I tillegg har SiS skaffet til veie privatfinansiering for 109 studentboliger, hjulpet av forskjellinge næringslivsaktører. Det kunne også

vært et tenkelig alternativ for Bergen – men til syvende og sist ville dette igjen vært prisgitt passende tomter og grønne lys fra kommunen. Om bergensstudentene gikk samlet inn i valgkampen med krav om en skikkelig satsning på studenbyen Bergen, ville dette vært innen rekkevidde også her. Et viktig første skritt er å melde flytting til Bergen kommune. Fristen er 30.juni, dersom du ønsker at din stemme skal bidra til å gjøre Bergen til en by etter dine behov, også som student. Som den svenske samtidspoeten Alina Devecerski sang: Du måste flytta på dej!

SuperamaX 10.-11. april | Studio Bergen

«Ballasten eg fekk kan ingen høgskule gi meg like fort» PRAKTIKANT MALENE INDREBØ-LANGLO

Journalistopplæring med løn Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk 6 månader med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis Produksjon av nyhende, reportasjar og bloggar Øving i video, foto, frontredigering og datajournalistikk Praktikantløn i heile læretida Du skriv nynorsk, har stå-på-vilje og vil bli journalist Vi tek inn søkjarar med ulik utdanning og bakgrunn

ER DU UNDER 25 ÅR? Da får du alle vårens spennende forestillinger for kr 100,Billetter kjøpes på: teatergarasjen.ticketco.no

Opplæringa startar i Førde 24. august Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no

Søknadsfrist 15. april nynorskavissenter.no

@bitteatergarasjen | #teatergarasjen | bit-teatergarasjen.no

PÅSKEMAGASIN

Foto: SESILIE BJØRDAL

MARTIN SORGE FOLKVORD Tekst

HILDE J. GJÆRDE Foto

msf@studvest.no

hjg@studvest.no

– DET ER IKKE MITT OPPDRAG Å SKRIVE HITS Sondre Lerche elsker å stå på de store scenene. Men å skrive musikk som flere enn et nisjepulikum liker, tillater ikke stemmene i hodet hans at han gjør. – Musikken min er jo ikke så jævlig populær, min person har egentlig alltid vært mer kjent enn den. Sondre Lerche er kanskje Norges mest spiselige musiker. Selv banneordene, som han bruker overraskende ofte, glir sømløst inn i den bedagelige tonen og den lett distré væremåten uten at de tar fra ham den gutteaktige sjarmen. Bergensgutten er en kjapp tur innom hjembyen før en miniturné på fire konserter i Norge. I kaféen på Verftet sitter New York-baserte Lerche og tenker høyt rundt hva det var som gjorde at han har fått en så stor plass i det norske rampelyset. – Jeg kom litt ut av ingenting, og fikk mye oppmerksomhet på veldig kort tid da jeg var ung. Da fikk folk en oppfatning av at jeg kom med noe som angikk alle, og så har det på en måte bare holdt seg sånn siden den gang.

Selv på de enkleste låtene mine er det alltid et eller annet hår i suppen som gjør at det ikke passer inn på Radio 1 eller P1, eller hva det nå er Slapp unna tragedien Han overdriver ikke når han sier at det gikk raskt da han var ung: Debutalbumet Faces Down kom ut i 2001, mens han fortsatt gikk på Langhaugen videregående. Etter det gikk det slag i slag med konserter og hyppige Oslo-turer, og det var på hengende håret at han fikk studiekompetansen sin. – Det ble ingen russetid på meg, for å si det sånn. Det siste halvåret skjedde alt på en gang, plutselig var jeg en fyr alle visste hvem var. Jeg hadde jo kjempelyst til å være med på alt sammen, men samtidig var jeg bare en 18 år gammel kvisete nerd. Det var egentlig oppskriften på en tragedie. Men den unngikk han. – Det var viktig for meg å ikke være en klisjé som ble populær og høy på pæra. Jeg har egentlig aldri vært så voksen som da jeg var 18, jeg var helt ulidelig fornuftig. Når konsertene mine var over dro jeg bare tilbake til hotellet og la meg. Jeg var kjempeseriøs når det kom til musikken, men jeg var jo en dritkjedelig fyr, sier han og ler. – Hår i suppen Lerche sier selv at han er blitt atskillig mindre kjedelig

med årene, men at fokuset på musikken fortsatt er det samme. Han har et klart bilde av hvordan låtene hans skal høres ut, og i studio handler det bare om å få det slik stemmene i hodet hans forteller ham at det skal være. – For meg er det bare sånn det må høres ut. Det er sånn at jeg hører akkorder, og tenker «den er riktig, ikke den», uten at jeg kan forklare hvorfor. Han kunne nok tjent på at stemmene i hodet var litt mer folkelige. Bergenseren innrømmer at musikken hans til tider kan være litt for fancy for det store flertallet. – Altså, favorittdelen min i all musikk er når det skjer noe uventet. Og i min egen musikk er det jo der jeg mister halvparten av det potensielle publikummet mitt. Selv på de enkleste låtene mine er det alltid et eller annet hår i suppen som gjør at det ikke passer inn på Radio 1 eller P1, eller hva det nå er. Jeg merker det selv, og det er ikke som om jeg synes det er kult å stikke kjepper i mine egne hjul. Men det må jo liksom bli riktig også. For all del, jeg hadde elsket å kunne skrive hits som endte opp på Billboard-listen, men det er ikke det som er mitt talent. Og det er nok heller ikke det som er mitt «mission», jeg tror veldig på at jeg skal gjøre det jeg gjør. – Mange undervurderer Taylor Swift og Rihanna Sondre Lerche liker å dra en stund på det første ordet i en setning. Ofte ombestemmer han seg og starter setningen på nytt, da med å dra på et annet ord. Nesten like ofte er det også en digresjon eller to i setningen før han kommer fram til poenget han startet på. Men når han snakker om hvorfor andre skriver sanger som er mer populære enn hans egne, snakker han uten omveier. – Det er lett for oss elitistiske indie-tryner å fullstendig undervurdere hva som skal til for å lage låtene til Taylor Swift eller Rihanna. Men det er ikke tilfeldig at de blir hits, de som lager dem er jo dritflinke! Det må man innrømme uavhengig av om man synes låtene er bra eller ikke.

Det er lett for oss elitistiske indie-tryner å fullstendig undervurdere hva som skal til for å lage låtene til Taylor Swift eller den ene grusomme Rihanna-låten I motsetning til Swift og Rihanna, blir det meste av hans egen musikk bare hørt av det han selv omtaler som et «nisjepublikum». Men Lerche når likevel ut til den gjengse nordmann på TV 2 på fredagskveldene. I tillegg til at han synes at han har noe å bidra med til unge, lovende musikere, er han klar på hva som motiverer ham til å være The Voice-mentor. – Jeg elsker jo å være på enhver scene med et publikum. Å få muligheten til å underholde så bredt

som i «The Voice», på en annen måte enn jeg gjør med min egen musikk, er utrolig kult. Trives i det små At han elsker å ha et publikum er ikke noe nytt. Musikeren forteller både om hvordan søsknene måtte lide seg gjennom lange gitarkonserter i familiemiddager for så å «pliktklappe» etterpå, og om hvordan han trivdes med å ha oppmersomhet på skolen. – Jeg følte egentlig at skolen var mer og mer bortkastet tid, og ville ofte bare hjem til gitaren min. Men etter hvert begynte jeg å underholde og være litt klovn i timen, og når jeg fikk det publikummet ble det litt mer levelig. Hvis publikum er en forutsetning for at den emigrerte artisten har det bra, bør han ha det som plommen i egget nå: I snitt benker rundt 600 000 seere

Jeg hadde trådløs mikrofon og kunne springe rundt som en ordentlig popstjerne, og det var jo dritgøy! seg foran TV-skjermene for å følge Lerche og de andre mentorenes jakt på Norges beste stemme i «The Voice». Dette står riktignok i sterk kontrast til det han driver med til vanlig – konserten hans i Volda tre dager etter intervjuet med Studvest var for 500 personer. Dette er også slik han liker det best. – Jeg trives på små scener hvor jeg kan kommunisere med publikum. På store stadioner må man snakke i slogans, korte beskjeder med utropstegn bak alt. Sånn «Are you feeling good?» og rope «allright!». Til det funker ikke musikken min så godt. – Gøy å springe rundt som en ordentlig popstjerne Selv om han synes det er vanskelig, har den utadvendte entertaineren i ham lyst til å prøve seg på større konsertscener. – Jeg spilte for første gang uten gitar på Spellemannsprisen i år. Jeg hadde trådløs mikrofon og kunne springe rundt som en ordentlig popstjerne, og det var jo dritgøy! Da merket jeg at jeg tenkte «faen, nå må vi kanskje bli litt mer populære sånn at vi kan spille flere sånne konserter». Og selv om han vet at det meste av musikken han har laget til nå ikke egner seg for denne typer scener, innrømmer Lerche at han synes det er morsomt å leke med tanken på hva som hadde skjedd hvis han prøvde å gjøre det i framtiden. – Hadde jeg greid å lage noe som jeg synes er kult, men som også fungerer på de premissene? I don’t know. Det kan jo være?

STUDVEST

PåskeQuiz

2 Det siste året har vært kriminelt bekmørkt for innbyggerne på Krim. Hva heter havet som omslutter Krim-halvøyen?

MUSIKK

Toto, Bastille, Mark Knopfler, Elton John og Sting. Disse har alle noe til felles. Hva tenker jeg på? 4 Denne 18-årige vestlendingen fikk nylig skryt av Katy Perry på Twitter. Hva heter hun?

4 5 Hva heter artisten som tidligere i år kom ut med albumet «666 Alt»?

Hva heter fotballtidskriftet som nylig gav ut Tippeliga-bibelen?

5 Klarer du denne, burde påsken være trygg: Hva heter den siste boken i Gunnar Stålelsens farlig lange serie om Varg Veum?

SKI

I 2002 kom oppfølgeren til Bibelen, som tar for seg Jesu tilstedeværelse på Lørenskog, etter at han plutselig dukket opp der. Forfatteren er norsk. Hva heter han?

1 Hva heter nordmannen som vant verdenscupen i langrenn for menn for andre året på rad?

1 I hvilken tidligere britisk koloni er Accra hovedstad? 2

Nevnte Tyldum har også regissert en film basert på en av romanene til Jo Nesbø. I hovedrollene fant vi Aksel Hennie og Synnøve Macody Lund. Tittel takk!

Under ski-VM i Falun ble Norge den desidert beste nasjonen. Hvor mange gull ble det på oss til slutt? Hint: Det er et primtall!

Hva heter skuespilleren i BBC-serien «Sherlock Holmes» som de siste årene har gjort seg bemerket uten sko i «Hobbiten»trilogien?

Hva heter det tradisjonsrike svenske langrennsløpet på 90 (!) kilometer som har fått mang en skiløper til å knekke på oppløpet?

Når ble Barack Obama innsatt som president i USA? Årstallet er enkelt, men kan du datoen også?

Hva heter snekkeren som er best kjent for å bære gassmaske, som det ruller en helaftens dokumentar om på norske kinoer i disse dager?

Kronprins Haakon fikk gå uforstyrret, hvis du ser bort fra den enerverende heingen fra sin kone, mens en fremtredende norsk politiker nylig fikk kritikk for å delta på finansbransjetreffet Birkebeinerløpet. Hva heter han, og hvilket parti er han leder for?

4 Denne 44 år gamle senatoren som er halvt cubansk annonserte nylig at han stiller til valg som president i USA i 2016. Hva heter han, og hvilket parti representerer han? To poeng å hente her! 5 Hva heter Norges landbruksminister?

Og nå som det har sklidd ut for lenge siden: Fra hvilken kommune kommer tidligere alpinutøver Lasse Kjus fra?

Film og TV 1. «Falne Engler». 2. «Hodejegerne». 3. Martin Freeman. 4. Helge Risa. 5. «Selma».

Musikk 1. Katy Perry. 2. Idina Menzel, best kjent som stemmeprakten bak soundtracket til «Frozen». 3. Alle spiller på Koengen i løpet av sommeren. 4. Aurora Aksnes. 5. Lars Vaular.

Svar:

Ski 1. Martin Johnsrud Sundby. 2. 11 gullmedaljer. 3. Vasaloppet. 4. Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet. 5. Ski kommune.

I år er det femti år siden stemmerettsmarsjen for sivile rettigheter i Alabama. Oprah Winfrey er på rollelisten til den nye spillefilmen som skildrer denne begivenheten. Hva heter filmen, som deler navn med byen der marsjen startet?

Bielen 1. 13 brev. 2. Pilatus tok den endelige beslutningen om å korsfeste Jesus. Det var den påsken, si! 3. Opprinnelig het han Simon. Jesus gav ham navnet Peter. 4. Josimar. 5. Are Kalvø.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen blir født, Harry Truman dør, det er OL i München, ABBA stiftes og den første «Gudfaren»-filmen går sin seiersgang over norske kinolerret. Hvilket år tenker jeg på?

Krim 1. Hans Olav Lahlum. 2. Svartehavet NB. 3. «The Cuckoos Calling». 4. Mikael Persbrandt og Kristoffer Hivju. 5. «Ingen er så trygg i fare».

FILM OG TV

Hva het Jesu første disippel? Du får ett poeng for hans opprinnelige fornavn, og ett poeng for disippel-navnet som Jesus gav ham.

Tungen bent i kjeften nå, her kan du sanke to poeng: Nylig gikk én svenske ut, og en nordmann kom inn i rollen som assistenten til den svenske etterforskeren Martin Beck i TV-serien med samme navn. Hva heter de to?

Hva heter artisten som hadde ansvaret for pauseunderholdningen under Super Bowl 1. februar i år?

Og når vi er i gang: Hvem fikk æren av å fremføre nasjonalsangen på samme arrangement, tilsynelatende helt uten kalde føtter?

Hvis noen i kretsen rundt Jesus skal klandre en person for å ødelegge den famøse påskefeiringen som er opphavet for den kristne påskefeiringen, må det være Pontius Pilatus. Hvilken rolle fylte han i beretningen om Jesu korsfestelse?

I 2013 kom J.K. Rowling ut med en krimroman under et pseudonym. Hva het boken på engelsk?

UiB-alumni Morten Tyldum regisserte en Varg Veum-film i 2008. Hva het filmen der Pia Tjelta spilte den kvinnelige hovedrollen?

Paulus var hissig på brevskrivingen. Noen av brevene har funnet veien til selveste Bibelen. Hvor mange er det snakk om? Hint: Tallet jeg er ute etter her er også et primtall! 2

GODT OG BLANDET

Hva heter den i overkant eksentriske forskeren som har skrevet krimbøkene om K2?

BIBELEN

KRIM

Av Kim Arne Hammerstad

Godt og balnet 1. Ghana. 2. 1972. 3. 20. januar 2009. 4. Ted Cruz,det republikanske. 5. Sylvi Listhaug.

STUDVEST

EKSPONERT

KJERSTI KRĂ&#x2020;MMER Fotojournalist

Nobody is born wise

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

SESILIE BJØRDAL Tekst og illustrasjon

HELLA KARINA JOHANSEN Tekst

sb@studvest.no

hkj@studvest.no

DØD VED FUSJON Kveldsroa hadde senka seg over Studentsenteret. Berre Tjommi Overleppedun var aleine att i tussmørket. Han plukka med seg dei siste papirkoppane og tok kaffikanna under armen. Det hadde vore ein merkeleg dag; han hadde fått den tvilsame æra av å vere flue på veggen då kunnskapsminister Torbjørn Dø Vissvassen kom for å møte vestlandsrektorane og gi nådestøyten i saka om høgskulefusjonane. Mot at han stod for kaffi og safarikjeks, sjølvsagt. Vissvassen hadde insistert på fullt diktatorskap og fleire gangar hosta «brødhue» og «pingletryne» under rektorane sine innlegg. Tjommi hadde angra på at han i det heile hadde kome på dette møtet og prøvd å gå. Men UiB sin rektor, Dag Fjonet Fjolsen, hadde bora fingerneglene inn i armen hans og kvest på at om Tjommi gjekk, ville Fjolsen fusjonere trynet på Vissvassen. Benkeradene i Egget osa av aggresjon. Rektor for Høgskulen i Sogn og Fjordane, Tante Påse Løkhue, hadde óg tatt turen. Ho hadde vore intenst blid gjennom det heile, og Tjommi mistenkte at heile dama var på randen av samanbrot. Med kvinande stemme hadde ho slått av spøkar som «Bergensarar er eigentleg

sogningar, som ikkje kom seg tilbake på båten på søndagen», etterfølgt av ein hakkande latter. Ho vridde konstant dei klamme hendene sine medan ho nervøst blunka mot Vissvassen som stirra tilbake med rynka panne, og mima «fusjon for faen» til ho då han trudde ingen såg på.

designhøgskolen i Bergen, Grell Tingeling, illustrerte sitt standpunkt til fusjon gjennom eit lett forstyrrande performance art-stykke der dei andre rektorane vart kalla inn på teppet som statistar der dei skulle bytte på å omfamne og avvise kvarande. Tjommi grøssa då han tenkte tilbake på det.

Men verst av alt var buken til ministeren, den var spretta opp og eit kaos av rosa innvolar lyste mot han

Han sette frå seg kaffikanna i kantina, pakka jakka tettare om seg og rusla ut i bergenskvelden den vante vegen forbi Muséplassen. Alt låg mørkt og einsamt, men i det månen kikka fram mellom dei regntunge skyene kunne han sjå ein skikkelse drapert over steinløva på pidestallen framfor museet. Usikker gjekk han nærmare.

Rektor ved Høgskulen i Bergen, Bole-Gunnar Søvnig, hadde marsjert inn i rommet rett forbi ledige benkerader, og sett seg tett inntil Dag Fjonet Fjolsen. Han hadde stirra stygt på Tjommi, før han la handa på nakken til Fjolsen og påpeika at han var så stiv, og han gjerne kunne be fysioterapistudentane sine kna han litt. Eventuelt kunne han gjere det sjølv, sa han med senka stemme og utan glimt i auge. Tjommi hadde diskré hoppa fire seter lenger bort; han visste alt om BoleGunnar sine planar om å få UiB i seng med HiB. Heile

møtet

tok

då

rektor

på

Kunst-

Skikkelsen låg heilt stille, og Tjommi prøvde seg på eit forsiktig «Hallo?». Han kremta før han heldt fram. «Det er parlamentsleiar skråstrek president ved Studentparlamentet UiB, SP-UiB, Tjommi Overleppedun». Gud, han elska å utbrodere sin eigen tittel. Den joviale dialekten ga gjengklang mellom bygningane på Muséplassen. Prøvande tok han eit par steg til. Med eit kvin innsåg han at det var minister Torbjørn Dø Vissvassen som låg som ein skinnfell over løva. Noko var frykteleg galt.

Der peikefingeren skulle vore hadde nokon sydd på stortåa. Men verst av alt var buken til ministeren, den var spretta opp og eit kaos av rosa innvolar lyste mot han. Tjommi hadde aldri hatt anatomi på sin samfunnsfaglege timeplan, men sjølv han forstod at noko var frykteleg galt med plasseringa til organa.

Kiste svinga rundt hjørnet mot Muséplassen, for å omtrent bli sprungen ned av ein hysterisk Tjommi Overleppedun. «Vissvassen er drepen!» ropa han medan han brøyta seg veg gjennom ei gruppe studentar som kom ut frå korøving. Sjokkerte studentar såg Tjommi snuble i sikksakk nedover mot Nygårdsgaten.

Han er død ved fusjon. Om du ser der, så har nokon kopla saman organa hans utan nokon synlig funksjon. Der ser du at blindtarmen heng saman med nyra

Leiaren for Blanda allsangskor (Blak), Erik Sjon, kom bort til Kiste for å høre kva som var hendt. Kiste svara ikkje, men stakk heller ein viktig finger i lufta for å sikre ein kunstpause før han skritta mot steinløva. Han kikka ned på liket av Vissvassen.

Himmelen opna seg og han kjende kalde dropar av regn mot fjeset. Han prøvde å rygge unna det forferdelege synet, men trefte noko med hælen og gjekk over ende. Frå bakken kunne han sjå eit menneske sprinte avgarde.

«Det var det eg tenkte», sa han, og glana alvorlig på de skrekkslagne studentane. Han tok nokre steg fram mot ein ung raudhåra skjønnheit, la armen rundt ho og sa «Han er død ved fusjon. Om du ser der, så har nokon kopla saman organa hans utan nokon synlig funksjon. Der ser du at blindtarmen heng saman med nyra». Han peika ned på kroppen til Vissvassen. Han var fornøgd med sin eigen evne til å gjere dette om til ein undervisningssituasjon.

Professor Eystein Kiste hadde vore seint på kontoret, fordjupa i førebuingar til neste dags forelesing. Han humra over sin egen vits om valsystemet i Belgia, og tenkte endeleg og ta innersvingen på den ufordragelige, joviale og såkalla «folkelige» Flink Flåsebrått.

«Og, eg veit kven som har fusjonert denne mannen!» Kiste

ser utover gruppa av tilhøyrarar, og kjenner det kriblar i torsoen. Han gler seg til å vere helten i ein påskekrim i Studvest nok ein gong. Plutselig høyrast ein skingrande røst bakfrå; «Det var eg som fusjonerte Vissvassen». Rektor for Kunst- og designhøgskolen i Bergen tek nokre steg mot den døde kroppen til Vissvassen. «Kunst er også et fag», ropar ho. «Kunst er viktig for samfunnet», nærmast kviskrar ho medan ho sige saman på kne framfor liket. «Kunst er å leve», seier ho nesten utan lyd, medan Kiste og koristane sakte trekker seg tilbake, og let Tingeling ha sitt samanbrot i fred. Eystein Kiste hadde skulle tippa at det var Dag Fjonet Fjolsen som var mordaren, så han var glad han ikkje hadde driti seg ut framfor alle. Han let armen gli rundt ein brystfager korist medan han sa «Kvifor kan ikkje eg pule, når Pave Johannes Paul?»

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Havrescones med dadler og rosin

M AT

NERD

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Disse sconesene er perfekt til både frokost, lunsj og kveldskos. Supre å lage i store porsjoner og ha liggende i fryseren for et raskt, enkelt og velbalansert måltid. Perfekt liten lunsj på farten. Jeg laget mel av havre, kokos og mandler, hvilket gjør dem grove og mettende med en fyldig og fin konsistens. Yoghurten gjør dem myke og gode, og gjør at de fint holder seg noen dager uten frysing. Forøvrig er det like fint å hive dem i fryseren hvis de ikke skal spises med det samme, så har du ferske scones når du vil. Bruk gjerne tørkede blåbær, tranebær eller fiken i stedet for, eller bytt om på meltypene hvis du ikke har akkurat det jeg har brukt. Hvorfor ikke bruke helgen på noe produktivt, og fylle opp fryseren med ferske scones? Håper det smaker!

Ingredienser

Slik gjør du

10 store scones

Ha mandler, 5 dl havregryn og kokosmasse i en kjøkkenmaskin og mal det til et fint mel. Vend blandingen sammen med resten av de hele havregrynene og de andre tørre ingrediensene, rosiner og finhakkede dadler. Vend sammen smeltet kokosolje/smør, yoghurt, melk og honning, og vend det våte inn i det tørre. Deigen skal være ganske løs, men mulig å forme med litt mel på hendene. Justér eventuelt med mer speltmel. Form scones etter ønsket størrelse og plasser på et bakebrett. Stekes ved 200 grader i 20 til 25 minutter. Nyt med en god kopp kaffe.

1 dl mandler 7 dl havregryn 2 dl fin spelt 3 dl grov spelt 1 dl linfrø 1 dl solsikkekjerner 1 dl kokosmasse 1 krm salt 1 ts bakepulver 1 ts kanel 1 ts kardemomme 2 ss kokosolje / solsikkeolje / smør 2 ss honning 3 dl yoghurt naturell 1 dl melk en god neve rosiner ca 10 dadler, avhengig av størrelse

Studere pﾃ･ Svalbard?

Sﾃｸknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

MASTER ETT SKRITT FORAN

160 STUDIER / 11 000 STUDENTER / NYSKAPENDE STUDIER / NORGES MEST FORNﾃ郎DE STUDENTER / 9 AV 10 RASKT UT I JOBB / SENTER FOR FREMRAGENDE UTDANNING / MODERNE FASILITETER / GODE UTVEKSLINGSMULIGHETER / AMERIKANSK CAMPUSMODELL / NORGES BESTE STUDENTKANTINE

uia.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret pﾃ･ Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

25. mars 2015

ARME RIDDERE VIL KJØPE HUS

• Villaveien 1 er til sals, og dét kunne ikkje karane i Arme Riddere berre sitje å sjå på. Derfor har dei lagt inn eit bod på 24 speciedalar, som er om-

trent 4680 kroner, skriv Bonansa.no. – Dette blir som ei ambassade for oss, seier finansridder Elias Blichfeldt Mørk. Meglar Morten Christoffer Tøsdal smilar av bodet, for villaens pris er 19 millionar.

Foto : JIN S. MÆLAND

KULTUR

STUDVEST

Kristendommen på egne bein Selv om kirken ikke lenger er en del av staten, preger den fortsatt hverdagen til halvparten av norges befolkning. Tekst: BENJAMIN BERDOUS MARIUS RUSTI bb@studvest.no, mr@studvest.no Foto: HILDE JUVELAND GJÆRDE hjg@studvest.no

Journalistikkstudent Magnus Buseth Danielsen vokste opp i et kristent hjem. Selv om han beholdt sin barnetro, var det først som 17-åring han bestemte seg. – Jeg fikk plutselig en intens god følelse, der jeg følte Guds nærvær og kjærlighet. Det var en tydelig følelse som gjorde at jeg forsto at det måtte finnes en gud. Det var ikke noe vits å lure på det lenger. 80 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke (folkekirken), men bare 50 prosent av Norges innbyggere oppgir at de tror på Gud. – Det er egentlig ikke utfordrende å leve den kristne livsstilen jeg ønsker å leve. En misoppfatning jeg ofte møter er at det er kjedelig å være kristen, men det er det absolutt ikke, sier Danielsen. GODT MARKED. – I Bergen er det mange menigheter å velge mellom, noe som kan gjøre det lettere å være kristen og flytte hit, sier Inge Høyland, Studentprest i Bergen.

– Misoppfattelser Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved UiB, forteller at det i utgangspunktet kan være uproblematisk å være kristen i Norge. – Det kommer an på hvilket kristent miljø du kommer fra. Noen av de kristne miljøene utenfor folkekirken, som man ofte tenker at sliter med å passe inn i vårt sekulære samfunn, er egentlig ganske innadvendte. For dem betyr det ikke så mye hva resten av landet gjør. De kristne som klager mest, er derimot de som ønsker å tvinge sine kristne syn over på folk flest, de som misliker at samfunnet har mistet sitt tradisjonelle kristne verdigrunnlag. Norske mediers dekning av religion og tro har blitt bedre synes Endsjø. Men den er fremdeles ikke er fullt så god som i en del andre land. – Det er jo flere misoppfattelser som går igjen. Blant annet at konservative religiøse har en mer «ekte» tro enn de

liberale religiøse, noe som er helt feil. Det virker også å være en forståelse av at hva som er sann religion alltid er forbundet

å skille lag. En konsekvens av dette er at kirken i fremtiden står mer på egne ben.

Det er viktig å være klar over at det er mer i bibelen som forsvarer rasisme og kvinneundertrykkelse enn at homofili er galt Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap

med hva som står i ulike hellige tekster, men det er jo ofte ikke tilfellet. Statistikken er nedadgående for folkekirken. I 2013 var det seks prosent færre barn som ble døpt i kirken enn i 2008, og medlemstallet i folkekirken har gått ned med fire prosent i samme periode. Inge Høyland, Studentprest i Bergen, forteller at det har blitt en mer krevende situasjon for kirken i Norge. – Det er ikke lenger selvsagt at man er kristen i Norge. I tillegg er kirke og stat i ferd med

– Ikke lenger moralsk autoritet Foreløpig kan mellom tre og fem prosent av befolkningen ikke gifte seg i kirken, fordi de er homofile. Våren 2014 valgte Kirkerådet å ikke ta stilling til spørsmålet om hvorvidt likekjønnede skulle kunne vies i kirken. I september er det kirkevalg, hvor det ventes at debatten vil blusse opp igjen. Studentprest Høylands sympati ligger hos de som er kristne óg homofile. – Denne debatten handler egentlig om ulike bibelsyn.

Litt forenklet sagt er sakens kjerne om man skal ta budskapet bokstavelig eller om det er rom for tolkning. Om homofile skal kunne vies i kirken diskuteres overalt blant kristne i Norge, men debatten må også tas på øverste hold (Kirkemøtet, journ.anm.). Journalistikkstudent Danielsen synes det er en vanskelig debatt uten en klar løsning. Han er opptatt av at man skal møte mennesker med respekt og kjærlighet uansett hvem de er, slik Jesus gjorde. – Det er ikke vår oppgave å dømme homofile. Vår oppgave som kristne er å vise kjærlighet til absolutt alle, noe som også innebærer å inkludere homofile i kirken. Jeg har ikke noe imot noen som er homofil, men homoseksualitet er likevel en synd. Professor Endsjø mener debatten om om homofiles rolle

innad i kirken gir et godt bilde på kirkens posisjon i samfunnet nå. At opinionen går i mot kirkens ståsted, og mener at likestilling av homofile er selvsagt, er et eksempel på at kirken har mistet sin moralske autoritet i samfunnet. – Det svekker også troverdigheten til en samfunnsinstitusjon at den fremdeles aksepterer diskriminering av både kvinner og homofile i sine egne rekker, noe som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Det er viktig å være klar over at det er mye mer i bibelen som forsvarer rasisme og kvinneundertrykkelse enn som sier at likekjønnet sex er galt, men det er jo noe kirken ikke ønsker at vi skal huske. – Påsken større enn julen Religionsprofessoren forteller at det er påsken som egentlig er den store høytiden innen-

STUDVEST

25. mars 2015

LITE LURE TING PÅ HIB

• Medan rektoren gleder seg over at Kronstad er nominert til Statens byggeskikkspris, er ikkje studentane på Høgskulen i Ber-

gen heilt fornøgde med det nye bygget sitt. Dei har laga ei ny side på Facebook, kalla «Var dette så lurt da, HiB?», der dei legg ut bilete og video av ulike løysingar som ikkje fungerar heilt optimalt. Til døme at alarmen i ei dør går med ei gong ho står open.

TUNGTVANN TIL NATTJAZZ

BECHDEL-TEST FOR MUSIKK

Poppa Lars for seg, men det viste seg å berre vere for ei lita stund. I 2014 bestemde dei seg for å starte opp igjen, framleis på norsk, og framleis med hiphop. Dei har allereie øvd inn forma på utselde konsertar i Oslo, Tromsø og Bodø, og no skal dei altså avslutte årets Nattjazz.

Musikkmagasinet Pitchfork har gjort om på Alison Bechdels test for å syne kjønnsbalansen i filmar, slik at han kan nyttast på musikk, skriv nrk.no. Krava er at låta må ha minst ein frontperson som oppfattar seg som kvinne, teksten i låta må involvere kvinna sjølv, ei anna kvinne eller eit kvinneleg publikum, og tekstens sentrale tema må vere om noko anna enn ein mann. Mellom anna består Nicki Minajs låt «Starships» testen.

• Laurdag 6. juni held dei nordnorske hiphoparane sin første konsert i Bergen på over åtte år. I 2007 takka Jørg-1, Jan Steigen og

•

Fire på HiB om religion 1. Hvorfor har vi påskeferie? 2. Hva har religion å si for deg?

NATALIE VAKSDAL (26) Studerer til å bli barnehagelærer

1. Det er vel for det at det er helligdager at vi feirer påske. 2. Ikke så veldig mye.

POSITIV. Student på Griegakademiet, Johanne Skaansar, ser frem til et tettere samarbeid mellom musikkinstituttene. Flere studenter har savnet dette, sier hun.

SINDRE RØNNESTAD (28) Studerer til å bli kommunikasjonsrådgiver

1. På grunn av kristendommen. 2. Det er greit nok, men egentlig så ser jeg mer på det som et massekontrollsopplegg. Men hvis folk trenger noe å tro på så er det bedre å tro på det enn noe som helst annet.

– Et samlingspunkt for unge musikktalenter Bergen Filharmoniske Orkester vil lysne fremtidstankene til unge musikktalenter med nytt ungdomsorkester. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

for kristendommen, men av populærkulturelle årsaker drar kirken flere folk til julegudstjenester enn påskemesser. – Disney, Dickens og Donald Duck har jo gjort sitt for denne utviklingen ved nettopp å forvandle julen til årets virkelige store høytid. Student Danielsen gleder seg til påsken, også av ikkereligiøse årsaker. – Jeg er jo i kirken hver søndag uansett, og kommer til å gjøre det i påsken også. Men jeg ser mest fram til er å dra på hytten, stå på ski og spise godteri. Jeg har aldri hatt tradisjon for å feire påsken noe mer enn det.

BRITT GRINDHEIM (21) Studerer til å bli sykepleier

1. At Jesus døde på korset og sto opp igjen. 2. Jeg synes det er veldig mange fine verdier, og jeg synes det er veldig fascinerende, men kanskje mer på det etiske og følelsesmessige planet.

ÅDNE STRANDLI (22) Studerer produksjonsteknikk

1. Fordi det er påske, det er en høytid. Vi må ha fri noen ganger. 2. Veldig lite som du skjønner.

Nå retter Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) retter blikket mot ungdommen med sitt nye storsatsingsprosjekt, Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng). BFUng skal samarbeide med Griegakademiet, Institutt for musikk og dans i Stavanger og talentprogrammet til Barratt Due i Bergen. Prøvespill vil avgjøre om man får plass i orkesteret, men det er åpent for alle i aldersgruppen 15 til 25 år. – Et samlingspunkt – Hvordan kan vi bidra med å utvikle musikklivet i Bergen? spurte vi oss selv. Etablering av et ungdomsorkester som bygger videre på et allerede eksisterende orkester: Ung symfoni, var en naturlig tanke, og noe vi har vurdert og diskutert gjennom lang tid, sier informasjonssjef i BFO, Henning Målsnes. Sammen med administrerende direktør i BFO, Bernt Einar Bauge, er han initiativtaker til det nye orkesteret.

– BFUng vil fungere som en rekrutteringsbase, og skape et samlingspunkt for unge musikktalenter på Vestlandet, sier Målsnes og tilføyer: – Talentutvikling er i vinden, flere institusjoner er villige til å samarbeide. Etterlengtet av studentene Griegakademiet har tidligere

informerer på sin nettside at tre av fire orkesterplasser i Norge vinnes av utenlandske musikere. Informasjonssjef Målsnes håper at BFUng vil forberede de unge på konkurransen. – Det vi håper ungdomsorkesteret kan bidra med, er en kvalitetsheving på de unge musikerne slik at de står godt rustet til å delta i prøvespill.

Å ikke være sikret en orkesterjobb i Norge etter utdanningen ligger stadig som en påminnelse i bakhodet Johanne Skaansar, student på Griegakademiet

hatt praksissamarbeid med BIT20 Ensemble. Student på Griegakademiet, Johanne Skaansar, er positiv til flere og tettere samarbeid mellom instituttene. – Det har tidligere ikke vært noe særlig samarbeid mellom Griegakademiet og BFO, noe som har vært savnet av studentene. Det er derfor veldig flott å få denne muligheten, sier Skaansar. Hun påpeker viktigheten av orkesterpraksis, særlig når det kommer til fremtidige prøvespill. – Ofte må det spilles utdrag fra orkesterstykker, og nettopp dette kan BFUng tilby øvelse på. Knapt med plasser Kavlifondet, som sponser BFUng,

– Bekymret Ifølge Skaansar er flere studenter urolige over den tøffe konkurransen. – Å ikke være sikret en orkesterjobb i Norge etter utdanningen ligger stadig som en påminnelse i bakhodet. For noen kan det fungere som en motivasjon, men det er klart at det også er bekymrende. De fleste vet at konkurransen er tøff før man begynner, men er det dette man vil så må man jo bare kjøre på, sier hun og tilføyer: – BFUng vil ikke bli det samme som å få en praksisplass i BFO, det kan det dessverre ikke sammenlignes med. Men det er absolutt et skritt i riktig retning.

25. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Påskeanbefalinger Kulturelt påskegodt for kropp og sjel.

BOK «Et lite drap i Lisboa» av Robert Wilson KRIM FOR KRESNE. Robert Wilson skriver historie og skildringer av Lisboas kulturliv inn i en krimfortelling som vant britiske «Gold Dagger Award». En femten år gammel jente blir myrdet, det nakne liket blir funnet på en strand i nærheten av Lisboa. Politietterforsker Zé Coelho erfarer raskt at det ikke er en isolert, tragisk hendelse. Både andre verdenskrig og Portugals fascisme på 70-tallet kommer inn i bildet, og Coelho har naturligvis et liv å stri med ved siden av. Men det som hever boken ut av det klassiske krimformatet er de rike beskrivelsene. Wilson viser frem mennesker, musikk, miljøer, mat og drikke slik at du kjenner middelhavsvarmen i kroppen. Samtidig er det drivende spennende og uhyggelig. JANNE BJØRGAN

AKTIVITET Diskografidypdykk

AKTIVITET Gå i kirka HELLIG FERIE. Hva er påske for deg? Hytte, ski, sol, og krim? Som prestedatter fra Sørlandet har påsken alltid betydd at vi ble hjemme mens resten kjørte i kolonne til fjells. Pappa har naturligvis ikke ferie, og det førte til at hele familien ble hjemme for å feire denne noe melankolske høytiden. For meg betyr påske skjærtorsdagsmåltid, korsvandring på langfredag og høytidsfest 1. påskedag. Og det er ganske fint. Påsken byr på en helt egen ro i kirkerommet. Det er en tid for å kjenne på det som er vondt og vanskelig, og en tid for å feire og kjenne den berusende (nei, ikke fra altervinen) følelsen av å leve. Det er noe nordmenn flest kunne hatt godt av å kjenne litt på. Derfor anbefaler jeg deg å ta en tur innom kirken denne påsken. Ikke for å bli frelst av gærninger – men for å kjenne roen. ELISE KRUSE

MUSIKKNERDING. Velg deg en artist, et band eller et musikalsk forbilde i påsken, og gå gjennom alt de noensinne har laget. Da snakker vi alt av album, singler, liveinnspillinger, kredible samarbeidsprosjekter og kleine soloplater. Liker du for eksempel Gorillaz, fordyp deg i alt som vokalist Damon Albarn har laget. Hør alt fra legendariske Blur, vokalistens jazz-pregede soloplate fra i fjor, de Gorillaz-låtene du synes er litt traurige, 2013-utgivelsen sammen med Africa Express eller samarbeidsprosjektet Rocket Juice & the Moon. Liker du Kaizers Orchestra er det ikke sikkert at du har hørt mye på Gnom eller Blod, Snått og Juling. ROBERT NEDREJORD

TEGNESERIE «Liker stilen» av Bendik Kaltenborn

FILM «Fjols til Fjells» av Edith Carlmar LETTBEINT KOMEDIEKLASSIKER. På Hurlumhei Høyfjellshotell møter vi portieren Poppe, spilt av überkomiske Leif Juster, som sammen med pikkoloen Rudolf (Unni Bernhoft) opplever forviklinger i hopetall. Denne folkekjære publikumssuksessen fra 1957 har vært en del av NRKs påskeprogram i uminnelige tider. «Fjols til Fjells» har aldri utmerket seg kritikermessig, men den enkle og tullete forvekslingshumoren er fremdeles hysterisk, og filmen er nok ikke langt fra å oppnå kultstatus. Det finnes neppe noen annen film som kan sparke i gang påskestemningen på samme måte som denne folkekomedien kan. Filmen er definitivt verdt å se, og egner seg perfekt til å bli gjenoppdaget sammen med foreldre og besteforeldre på hytta etter en lang dag i skiløypene. LINN HAUAN

ABSURD VOKSENHUMOR. Tegneserier hører med til påsken, men utvalget er uendelig mye større enn Donald Duck. «Liker stilen» portretterer ulike liv fylt av sex, fyll og idioti gjennom tragikomiske briller, noe som resulterer i hysteriske historier spekket med satire og surrealisme. Karakterene er ofte provoserende teite, men samtidig oppsiktsvekkende realistiske. Kaltenborn, som også er kjent for å utsmykke plate- og singelomslagene til Todd Terje, har en meget fargerik og virkelighetsfjern tilnærming til tegneseriekunsten, noe som fører til særdeles vakre bilder. Han er kanskje litt for ulik Pushwagner til å være en direkte arvtaker, men stilen kan definitivt likes. MAX ÅRSTAD KNUTSEN

25. mars 2015

KULTUR TEGNESERIE «Batman: The Long Halloween» av Jeph Loeb og Tim Sale FØRSTEKLASSES SKURKER. Dersom du ser TV-serien «Gotham» har du kanskje lurt på hvem alle karakterene og skurkene egentlig er og hvordan de passer inn i Batman-universet? «Batman: The Long Halloween» viser Batman som forsøker å jakte ned den mystiske morderen Holiday. Samtidig får vi bakgrunnshistorien til Harvy Two-face, og et møte med flere av de mest interessante skurkene Batman-universet har å by på, som for eksempel Calender Man, Scarecrow, The Joker, Mad Hatter, Poison Ivy og The Riddler. Lest som en bok er det en fantastisk kriminalroman, og som tegneserie er den sammenlignbar med klassikere som «Batman: Year One» og «The Killing Joke». BENTE TODNEM

MUSIKK «Goon» av Tobias Jesso Jr.

BOK «The Dharma Bums» av Jack Kerouac FJELLTUR OG RUS. Ett år etter han med «On the Road» ble en av de ledende skikkelsene i beatgenerasjonen i USA, gav Jack Kerouac ut denne like fantastiske romanen. Boken fra 1958 skildrer menneskets søken etter «dharma» – sannheten – i en atomisert tidsalder. Skal du på fjellet i påsken, er dette et utmerket stykke litteratur å ta med seg. Bli med Ray Smith og hans venner på alt fra fester og poesikvelder i San Franciscos bohemske tilværelse, til lange gåturer i Sierra Nevadas slående vakre natur for å praktisere buddhisme og Zen. «I see a vision of a great rucksack revolution thousands or even millions of young Americans wandering...».

PRAKTFULL PIANOPOP. Etter et mislykket forsøk på å slå gjennom i Hollywood, flyttet Tobias Jesso Jr. i 2012 hjem til Vancouver for å lære seg å spille piano. Tidligere denne måneden kom debutalbumet, som med rette har mottatt en rekke gode kritikker. En begynner tidvis å undre på om det er Paul McCartney som sitter bak tangentene, men de fleste musikalske assosiasjoner går likevel i retning Randy Newman. «Goon» er en oppvisning i 70-tallsinspirerte pianoballader og Jesso synger sårt og lengtende om sorg, skuffelse og romantikk. Den intime og sjarmerende atmosfæren som oppstår er som skreddersydd for når mørket sluker den lavtliggende påskesolen. MAX ÅRSTAD KNUTSEN

OLE LØKKEVIK

FILM «Hemmeligheten i deres øyne» av Juan José Campanella

FILM «Memento» av Christopher Nolan OMVENDT KRONOLOGISK. Før Christopher Nolan gav oss mesterverk som «The Dark Knight» og «Inception» laget han «Memento», indie-filmen som er kjent som et av hans beste verk. Leonard Shelby har bare ett mål: Å finne personen som drepte konen hans. Problemet er at han ikke er i stand til å huske nye ting og lagre nye minner. Hvem kan han stole på? Forsøker de å lure ham? Handlingen fortelles i omvendt kronologisk rekkefølge, noe som gjør det hele forvirrende og fantastisk spennende! «Memento» er en thriller som vil irritere og forvirre deg helt til du kommer til slutten og plutselig forstår hvordan det hele begynte. BENTE TODNEM

INTRIGEFYLT PÅSKEKRIM. Tittelen høres uten tvil klissete ut. Men du er ikke alene om å la deg skremme. Dette ambisiøse argentinske krimverket av en film opprørte også en haug filmkritikere når den knabbet Oscaren fra Michael Hanekes «Det hvite båndet» i 2009. I ettertid har folk roet seg ned, og anerkjent at denne vakre filmen er vel verdt å få med seg. Når den kom til norske kinoer i påsken 2010 var det lite å utsette på det grundige dektektivarbeidet, den kraftige seksuelle spenningen, og ikke minst det grusomme drapet som får deg til å grøsse litt mer enn i en vanlig krim. Sløs ikke bort tiden. Du finner ikke bedre påskekrim enn dette, hvertfall ikke på Netflix. ØYVIND HJARTNES

Illustrasjon: JØRGEN HÅLAND

STUDVEST

25. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Fra karaokebaren til storscenen

OVERRASKET VINNER. – Jeg forventet å kunne vinne, men trodde at en venn av meg, Omar Mohamed «OMVR» Ahmed skulle stikke av med publikumsprisen. Han har så herlig fanbase, sier r&b-artist Miss Tati om Forbildeprisen og de medfølgende 50 000 kronene hun fikk med seg fra By:Larm nylig.

Hun fikk nylig 50 000 for Forbildeprisen på By:Larm, hun har vært Urørt-finalist og debutplaten er på vei. Å ta seg god tid er viktig, mener Miss Tati. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN caa@studvest.no

Den lattermilde R&B-artisten spør like mye som hun svarer når Studvest møter Miss Tati, eller Tatiana Palanca, som hun egentlig heter, på Klosteret Kaffebar på Nordnes. Senere på kvelden skal hun fremføre en hiphop-hyllest sammen med kollegaene i Sherpa på Vibber, studentarrangementet til Festspillene. Miss Tati, som tidligere koret for Sherpa, står nå selv som eget navn på plakaten. – Det var på tide å debutere solo etter tiden i skyggen. Jeg

hadde lært mye om hvordan jeg skulle fange publikum, bevege meg, og handle ved å se på frontfigurene og vokalistene jeg hadde jobbet med, sier artisten som tidligere har koret for blant annet Forza, Store P, Moi, Superfamily, Datarock, Kakkmaddafakka og Major Parkinson.

– Det var under en ferie i 2006. «Du synger jo Tati, kom deg på scenen» ble jeg fortalt. Da jeg gikk opp introduserte verten meg med «…and here is Miss Tati». Da var det gjort. Jeg fikk en lefse med låtvalg, og den første sangen jeg gjorde som Miss Tati var et cover av Jill Scott med «Long Walk».

Ikke meld deg på Idol, ta deg tid. Det er mitt råd til alle som vil bli musikere. Spill med andre, jam mye og finn ut hva du vil gjøre Miss Tati, musiker

Karaokedebut Siden Miss Tatis første konsert på Jassbox i 2011, har hun deltatt både som Urørt-finalist, på By:Larm i Oslo, og skal senere i år være konferansier på Riff, dansearrangementet til Festspillene. Førstealbumet kommer i løpet av året. Mye har skjedd siden hun først fikk artistnavnet av en portugisisk karaokevert i 2006.

Kritisk til seg selv Miss Tati har alltid sunget, og startet aktivt på kulturskolen som 14-åring. Etter kursing hos musikkorganisasjonen AKKS fant hun til slutt ut at det ble litt vel skummelt å stå i bresjen alene. Hun ble raskt kritisk mot seg selv. Da var bedre å starte med koring, og ta det derifra, forteller hun. – Det hjalp godt å kore, og

å være i bakgrunnen. Ved å spille sammen med forskjellige musikere får en mye bredere forståelse av musikk og hvordan samspillet fungerer. Praktisk erfaring er gull. Ikke meld deg på Idol, ta deg tid. Det er mitt råd til alle som vil bli musikere. Spill med andre, jam mye og finn ut hva du vil gjøre, sier hun. Jamrende inspirasjon 29-åringen, som kom til Norge som tiåring, ble født i Portugal, og begge foreldrene er fra Angola. Både den portugisiske og den angolske arven påvirker musikken hennes. – Jeg er inspirert av den portugiske folkemusikken, fadoen. Det er den portugisiske bluesen. Teknikken er helt sinnsyk, og jeg har alltid prøvd å etterligne den jamrende, arabiske stemningen, men det er vanskelig å få til. Dans og sang var en del av oppveksten, og en viktig del av den angolanske kulturen.

– Det hjelper veldig live. Det er ikke flaut å vise at en kan danse og synge foran andre, sier hun. Forbildet Nylig mottok hun også Forbildeprisen under By:Larm i Oslo, samt 50 000 kroner. Selv hadde hun bestilt flybillett til Oslo dagen etter prisutdelingen, så prisen måtte tas imot av en venninne. Det er mange om beinet når man søker midler til å lage album, og Miss Tati forteller at prisen kommer godt med. – Midler som de jeg får fra Forbildeprisen betyr alt. Jeg har fått en del avslag på innspillingsstøtte, og har måtte legge en del av innspillingen på is. Nå kan jeg sette i gang igjen og komme meg i studio.

STUDVEST

25. mars 2015

ANMELDELSER FILM Drama

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

«Dirk Ohm - illusjonisten som forsvant» Regi: Bobbie Peers

Lavmælt og særegen norsk film seg i den forsvunnede Maria (Sara Hjort Ditlevsen).

«Dirk Ohm - illusjonisten som forsvant» er basert på den virkelige hendelsen om den tyske illusjonisten som forsvant i Grong i 2003. Filmen forteller hva som kunne skjedd med Dirk før han forsvant. Det er spillefilmdebuten til den norske Gullpalmevinneren Bobbie Peers.

BOK Krim

Filmen åpner med at den omreisende, tyske illusjonisten Dirk Ohm (August Diehl) blir funnet nedfrosset i bilen sin på fjellet. Etter et sykehusopphold ankommer han tettstedet Grong i Nord-Trøndelag en kald vinterdag. I Grong har en ung kvinne forsvunnet, og Dirk blir involvert i leteaksjonen og forelsker

«Dirk Ohm - illusjonisten som forsvant» er av den mer lavmælte og dramabaserte menneskeskildringen. Det som gjør filmen ekstra interessant er at den baserer seg på en sann historie. Med dette som utgangspunkt klarer den å pirre nysgjerrigheten gjennom hele filmen. Filmen har mye mystikk og krimelementer i seg, og klarer å skape sin helt egne særegenhet. Grongnaturen byr på mange pene bilder og tagninger. Det naturskjønne, men brutale vinterlandskapet har fått en sentral plass i filmen og kommer virkelig til sin rett. Regissør Bobbie Peers har et godt øye for levende miljøskildringer. Filmens tematikk er sterk ensom-

het og lengsel, samt mennesker som blir borte og betydningen av det. Skuespillet er godkjent, men ikke noe mer enn det. Hovedrolleinnehaver August Diehl gjør så godt han kan med et litt tynt manus, men vi kommer aldri særlig under huden på karakteren. Samspillet mellom ham og Sara Hjort Ditlevsen er ikke helt treffsikkert, men det er spennende å følge utviklingen gjennom filmen. Jørgen Langhelle spiller rollen som Marias fortvilte far, og gjør som vanlig en helt solid jobb her. Islandske Ingvar Eggert Sigurðsson spiller lensmannen, og leverer en gjennomsnittlig skuespillerprestasjon.

punkter underveis. Lydbilde og klipp er bra gjennomført, og bidrar til å heve filmen. Det stemningsfulle lydsporet i filmen og den særdeles vakre sangen «Come Wander With Me» gjør at filmmusikken kommer godt ut, låter naturlig og er fint tilpasset handlingen. Bobbie Peers er en spennende regissør, og får vist det på mange måter i denne filmen som slettes ikke er uten kvaliteter. Men den kunne gjerne tilført mer humor og varme. Når filmen avslutter sitter man igjen med en del ubesvarte spørsmål. Dét og et par dødpunkter trekker ned helheten, og gjør den til en middels god norsk film. MARIUS RUSTI

Filmen er ganske langsom og lavmælt, noe som kler den godt, men den inneholder en del død-

«Blod på snø» Jo Nesbø

Lettlest krim Olav Johansen er leiemorder, dyslektiker og romantiker, og har fått æren av å være hovedpersonen i boken «Blod på snø» av krimkongen Jo Nesbø. Forlaget, og Nesbø selv, har i tiden fram mot bokens utgivelse forklart litt av bakteppet for at boken ble skrevet. Nesbø jobbet på en roman der en krimforfatter, Tom Johansen, skulle kidnappes. Nesbø ble så nysgjerrig på bøkene til den fiktive krimforfatteren at han ønsket å skrive dem selv. «Blod på snø» er den første av tre slike bøker. Så til boken. Den er skrevet i «jeg»-form, og Olav forteller på sitt underfundige vis om hvordan det er å bare duge til å være leiemorder. Tidsmessig befinner

FILM Big Fish

EVENTYRSTUND. Ed Bloom må reise hjem til en far som ligger for døden, og som han føler han aldri har kjent. Hvert spørsmål om farens liv har nemlig resultert i den ene fantastiske historien etter den andre. Selv nå insisterer faren på at han fikk se i øyet til en heks, hvordan han skulle dø, at han ble kompis med en kjempe og at gifteringen hans nesten ble spist av fisken som er umulig å fange. «Big Fish» er rørende, morsom, fantastisk komponert, og har et av de beste manusene noensinne skrevet. JANNE BJØRGAN

vi oss på 70-tallet, og som i de aller fleste Nesbø-univers, er vi i Oslo. I det Olav får i oppdrag å myrde sin sjefs kone, Corina, finner han ut at kortene han plutselig har på hånden er litt dårlige, og at han etter all sannsynlighet ikke får leve videre med denne viten om sin sjef. Når han i tillegg straks forelsker seg i Corina, er det duket for at det hele ikke går som planlagt. Olav ender opp med å drepe feil person, og må flykte fra sin egen sjef, Daniel Hoffmann. Med hjelp fra Daniels argeste konkurrent, «Fiskeren», forsøker Olav å redde seg selv og Corina, ved å ta livet av Daniel. Ved gjennomlesing er det lite i den 172 sider med overrask-

ende liten skrift, som minner om tidligere Nesbø-bøker. Det er mindre vold. Det skjer mindre. Det er ikke en eneste politimann nevnt på noen av sidene, og det er ikke så fartsfylt som man er vant til. Samtidig er boken godt skrevet, og historien og personene er spennende og kontrastfylte. Disse kontrastene personene viser hadde fortjent en bredere kontekst og bak grunnhistorie, da det til tider kan være vanskelig å følge valgene som blir tatt.

Boken er lest på to timer, og ønsker du å ha lektyre til hele påsken, bør du pakke med deg en bok til. Men, du bør absolutt pakke med deg «Blod på snø» også, for den er alt i alt en underholdene og god roman. HELLE KARINA JOHANSEN

Det er med stor forventning at man leser en krimroman av Jo Nesbø, men her bør man ha bakgrunnen for bokens eksistens i bakhodet. Nesbø prøver å skrive som en annen, fiktiv forfatter.

PODCAST BOK Whistle Stop

FUN FACT. Få hendelser genererer så mange gode historier som amerikanske presidentvalg. I denne nystartede podcastserien komprimerer veteranjournalist John Dickerson de beste av disse historiene til episoder du kan høre gjennom på vei til forelesning. Visste du, for eksempel, at den demokratiske kandidaten Ed Muskies valgkampanje falt sammen etter at han ble anklaget for å gråte under en pressekonferanse? Eller at Ronald Reagan krevde å avbryte en debattmotstander fordi Reagan betalte lydmannens honorar? ANDREAS REKDAL

Forventer du en tradisjonell Jo Nesbø-roman, er det dermed lett å bli skuffet.

APP SketchBook Express

TEGNEGLEDE. Det finnes drøssevis av gode og dårlige tegne-, illustrasjons- og drodleapper for nettbrett, men Sketchbook Express er uten tvil en av de beste på markedet. Den bruker lite minne, gir vanvittig gode verktøy, og gir deg muligheten til å lage stilige illustrasjoner med et ekstremt detaljnivå. Det eneste som trekker ned er at du kun kan jobbe med tre «layers» om gangen, men det blir en grei rutine etter hvert. ROBERT NEDREJORD

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og foto- og layoutredaktør i Studvest for perioden 01.08.2015 til 31.07.2015. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 130 000 kroner i året. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, redigerer selv kultursidene, og har personalansvar for kulturjournalistene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for layout, multimedia og fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og har personalansvar for fotojournalistene. Foto- og layoutredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen: ansvarlig.redaktor@studvest.no / 452 14 536 Kulturredaktør Janne Bjørgan: kulturredaktor@studvest.no / 480 54 013 Foto- og layoutredaktør Sesilie Bjørdal: fotoredaktor@studvest.no / 970 11 226 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: torsdag 16. april

STUDVEST

25. mars 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Generasjon venneløs?

No more Mr. nice guy Dustvest avslører at det er Bjørn Kjos som står bak det berryktede singletforbudet på SiBs svette treningssentre. Kjoser’n selv har invitert Dustvests treningsjournalist Bole Bukse inn i varmen. Det vil si badstuen. – Ja, altså. Det ble da voldsomt til oppstyr med dette leserinnlegget. Kan dere ikke bare la være å trykke sånt? Jeg kan betale jeg, har jo hørt at den blekka deres kunne trenge litt cash, sier han og vrir opp et håndkle som drypper av noe som ikke er vann. Stotrende og småsvimmel over Kjos’ svulmende biceps prøver Dustvests utsendte å forklare at det er urettferdig at noen får trene i singlet og andre ikke. – Jamen helledussen da! Livet er urettferdig! Neida, jeg ser den. Men studenter skjønner så lite. De forstår ikke at de er en del av noe mye større. Hvis de plutselig skal få lov å løfte vekter med bare skuldre tar det ikke lang tid før alt går på tverke. The butterfly effect, vettu, du har hørt om den? Jogging med jernkuler Det er som om en dør åpner seg i Dustvestjournalist Bukses hjerne. Et friskt pust: Er trening mer enn bare kropp? Kjos lukker døra til badstuen, tar 50 kjappe squats og utdyper: – Dere kan ikke baske dere i så mye frihet. Sove lenge, lese hva dere vil, trene som dere vil. Det gir andre folk ideer, og så begynner de å tenke, sant? Derfor har jeg nå snakket med ledelsen, og vi innfører obligatorisk bruk av jernkuler ved bruk av tredemøller over påske. Men det blir fett da! De kan sys inn i klærne eller tapes på skoene, og kommer i flere farger! Kjos smiler og gjør seg kameratslig, byr Bole Bukse på en Powerrade. Bukse hvisker forsiktig fra Kjos varme, hårete og våte armkrok: Men hvorfor det? – Tror du den streiken bare kom av seg selv? At flyvertene bare plutselig våkna en dag og tenkte: Hei shit, jeg vil ha det

VI SØKER NY

DAGLIG LEDER

bedre! Det var dere og de forbanna bare skuldrene deres! Det blir det slutt på nå, over hele fjøla! Dere skjønner ikke hvor galt det kunne gått! Betal mer, kle av deg mer Forferdet over konsekvensene hva et lite klesplagg kan medføre lover Bole Bukse å bruke sin journalistiske integritet (eller makt), til å tvinge alle studenter til å trene i ullgenser. Kjos løfter sine buskede øyebryn og klapper i sine mannlige hender. – Ja, dette begynner å ligne på noe! Hadde vi kjørt denne linjen fra starten av kunne vi nok unngått konflikten mellom Russland og Ukraina, og Ebolaepedemien også. Dere vet jo ikke det, men det er jeg som prøver å holde orden på alt. Norwegian - det er Norge, sant? Og i utstrekning, verden. Det var derfor jeg startet opp flyselskapet. Må jo komme meg rundt! Kjos griper tak i Bukse like før han segner om på badstugulvet av sjokk og glede over å ha intervjuet sjefen for hele verden. Håndklet rundt Kjos’ liv glipper, men sjefen trenger ikke være brydd. Bukse registrerer en svulmende sixpack, blant annet. Kjos klapper Bukse på skulderen og sier: – Og for sånne som deg, som har skjønt det og kjenner de rette folka. Så finnes det et bonusprogram. Betaler du litt mer kan du droppe ullgenser og jernkuler, ja egentlig det aller meste av bekledning. Og jo mer du trener, jo mer poeng får du. Og når du har tjent nok poeng, da kan du få ditt eget garderobeskap i en hel måned! – Ved siden av ditt? hvisker Bole Bukse håpefullt. – Ved siden av mitt, blunker Kjos. Så går han ut av badstuen, ut av Studentsenteret, til den ventenede Boeingen som har lukeparkert utenfor.

STUDENTRADIOEN I BERGEN FM 96,4/106,1/107,8

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det er ikke det at jeg ikke har lyst. Men jeg har ikke noe å prate med dem om lenger. Jeg finner alt jeg trenger å vite på internett. Google har blitt min beste venn, såvel som diverse forum – det har også hendt at jeg har scrollet meg gjennom diverse mammablogger. Gjennom Google. Min beste venn. Saken er at jeg ikke lenger har av interesse å ha Google som min høyre hånd. Jeg har lyst å innhente kontakten med vennene mine. Begynne å tenke igjen. Snakke igjen. For informasjonen lagrer seg ikke som den en gang gjorde et sted i hjernen i de mange mappene som ideelt sett skulle vært organisert. Det er ikke lenger behov for å huske informasjon, for den ligger bare et par tastetrykk unna. Er det ikke fantastisk? Eller er det det? Visste du at en celle i kroppen vår bare lever i tre dager? I løpet av de tre dagene skal den samle informasjon fra de allerede eksisterende cellene, for så å føre denne informasjonen videre til de neste cellene som blir produsert innen dens tid er omme kun tre små dager senere, og slik fortsetter det. Vi mennesker er ganske like. Vi er skapt for å føre informasjon videre. Vi blir født, pumpet full av informasjon av generasjonen før oss, tar imot denne informasjonen, og utvikler videre tanker og ideer utifra informasjonen vi er gitt og viderefører så denne forbedrede informasjonen til våre egne barn og generasjonen under oss igjen. Og slik fortsetter det. Så nå som de før oss har utviklet duppeditter og teknologi så smart at vi ikke lenger trenger å tenke eller lagre informasjon, hva skal det da bli av oss mennesker som er så pent plassert her i verden for å spre videre informasjon - informasjon i stadig utvikling?

STILLINGSOMFANG: 1 år med mulighet for forlengelse LØNN: 144.000 kr (12.000 i mnd.)

Har vi blitt så smarte at vi i er i ferd med å dumme ned de framtidige genereasjoner?

ARBEIDSOPPGAVER - Ansvar for den daglige driften og økonomistyring - Søknadsskriving og oppfølging - Prosjektarbeid (arrangementer, samarbeidsprosjekter osv.)

Jeg savner tiden før teknologien tok over. Det var stadig spørsmål som durte i hodet på meg, og hva annet var det å gjøre enn å lufte tankene med menneskene rundt meg. Diskutere og tenke oss fram til det vi lurte på. Dialoger som krevde at hjernen fikk jevnlig trim, og som bonus hadde meg og min utvalgte samtalepartner delt en minneverdig opplevelse.

På Facebook har man fjernet muligheten til å «føle seg tjukk».

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER - Erfaring fra ledelse og frivillig organisasjonsarbeid - Er ryddig og strukturert, liker å ha det litt hektisk til tider

– Selv om følelsen er borte er du fortsatt like tjukk, din feite ku.

OMFORLADELS

For mer info, kontakt daglig leder Vegard Sørhus på 472 48 992 eller dl@srib.no Søknad og CV sendes til kontakt@srib.no. Frist for søknad er 24. april

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Karl Songe

Kulturjournalister

Harald Christian Hoff

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Bente Todnem

Martin Sorge Folkvord

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Ola Olsen Lysgaard

Robert Nedrejord

Siri Flatlandsmo

Jannicke Hansen

Live Vedeler Nilsen

Siren Gunnarshaug

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Sebastian Eriksen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Øyvind Hjartnes

Mats Arnesen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Joachim Åsen Kvamme

Michelle Saliba Fredriksen

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Ole Løkkevik

Daniela Ørvik

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Marte Teigen

Mickael Adato

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Max Årstad Knutsen Andrea Tviberg Frammarsvik Linn Therese Hauan Benjamin Berdous

Camilla A. Aasen

Nyhetsjournalister

Katarina P. Aarsnes

Anne Sofie Bergvall

Tone Mari Måseidvåg

Helle Karina Johansen

Hilde J. Gjærde

Andreas Rekdal

Kjersti Kræmmer

Emil Olai Espeland

English section Editor: Jacob B. Sommer Clara E. M. Cantera Iurii Kozik Marie Hegy

Jeg tror jeg skal venne-dumpe Google, og begynne skrive ned ting jeg lurer på og ta det opp i mitt neste møte med en ordentlig venn. Men jeg er nødt å skrive det ned, for hjernen min har ikke lenger kapasitet til å huske det.

25. - 31. mars

ONSDAG: Café Opera, 1900

Quiz ved Jan Arild Breistein

FREDAG: Quiz med Jan Arild Breistein

Garage, 2000

Mandagsquiz

Den Nationale Scene, til 2. mai

Anne Pedersdotter

USF Verftet, 27. og 28. mars

Telling the truth

SCENE:

Logen teater, 1800

Standup

MANDAG:

Brettspillonsdag

En psykopat på tronen

Kvarteret, 1900 Café Opera, 2100

Klubb Klubb

Den Nationale Scene, til 2. mai

Ruben Eikebø

UTSTILLING: Galleri Fisk, 27. til 29. mars

Galleri 3,14, fra 27. mars til 3. juni

Ghost

Kraft, fra 27. mars til 3. mai

DEPOSIT

Strædetquiz

FILM:

KRAFT, fra til 5. april

Smakebiter fra Stockholm Furniture Fair The Showing Uv It Bergen Kunsthall, til 5. april

The Misfits*

Steven Claydon No. 5, til 5. april

Summertime* Suspiria*

USF Verftet, 26. og 29. mars

USF Verftet, 25., 26. og 29. mars

USF Verftet, 25. mars

Identifikasjon av en kvinne*

Strædet, 1900

Kvarteret, 1900

Momo, eller kampen om tiden

Ricks, 2000

Nye stemmer: Den vanskelige andreboken Landmark, 2200

TIRSDAG:

Helt Privat Ole Bull Huset, 2100

Litteraturhuset, 1900

The Megaphonic Thrift

Quiz

Åpningsfest: Benedicte Clementsen Nobel Bopel, 1900 Hulen, 2100

Warp Riders

Huslyden#2 Anja Elena Viken gjør Chet Baker

Schizofreni - psyk for alltid? Kvarteret, 2230

DJ Martin Sande

Litteraturhuset, 1900

Stjernegulv

Bergen bibliotek, 1900

Pubquiz Kvarteret, 2300

LAURDAG:

Strædet, 2200

Klosteret Kaffebar, 1930

Quiz Ad Fontes, 2000

GIK viser ImproKompetanse Ole Bull Huset, 2100

Platemesse med Vinylmania Hulen, 1100

Longform-impro forestilling!

Beyond G(l)aze

Strædet, 2000

Beezewax

Asterix: Byplanleggeren Bergen kino, premiere 27. mars

De nærmeste

Bergen kino, premiere 27. mars

Historien om Marie Bergen kino, premiere 27. mars

Korsveien Bergen kino, premiere 27. mars

The Second Best Exotic Marigold Hotel* Bergen kino, premiere 27. mars

Under the Skin* USF Verftet, 29. mars

Star Wars-maraton* USF Verftet, 29. mars

* in English

Kode 2, til 15. april

Kvarteret, 27. mars

Partidebatten KrF: Verdimonopolet Sabaton

Annie*

Kvarteret, 1800 USF Verftet, 2000

Kvarteret, 1900

Møhlenquiz Retrorocket

TORSDAG: Nobel Bopel, 1800

Bergen kino, premiere 27. mars

Quiz

Bergen kino, premiere 27. mars

Maksimal: Wolf Müller

Hulen, 2100

Østre, 2200

Kronbar, 1800

Bergen bibliotek, 1800

Dry The River

Dirk Ohm - Illusjonisten som forsvant*

Gig-Akademiet med Kirsti Huke

Garage, 2200

DJ Frank Xerox

USF Verftet, 2000

Klikk! vol. 2 med Pandreas

Lysverket, 2200

Standup

3D-printing og 3D-design med Myreze

Ricks, 2000

Landmark, 2300

SØNDAG:

Landåspikenes bruktmarked

Poesiaften: Open Mic! Kvarteret, 2000

Laughing Out Live Ole Bull Huset, 2100

Blue Gem Hulen, 2100

Slettebakken skole, 1000

Quiz

Hectors hybel, 2000

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no