Studvest nr 13 2015 by Studvest

Student refugee. Mohammed Aljarawan fled death threats in Syria, and endured nine days on a boat travelling across the Mediterranean Sea without food. ENGLISH PAGE 18 - 19

STUDVEST

ONSDAG 22.4. Nr. 13, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Det er overhodet ikke selvsagt at en journ alistikkstudent bryr seg om å følge med i nyhetsbildet Benjamin Berdous

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG

GÅR GJENNOM NHH-ETIKK PÅ NYTT

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

NYHET SIDE 5

HOLDT VÅKEN AV LYD I TRE MÅNEDER

Kulturen taper i studentpolitikken • Ingen av de 34 komitéene i SP tar for seg kulturpolitikk. – Det er litt pinlig, sier førstekandidat i Venstrealliansen. SIDE 20 - 21

Foto: JONAS J. EIAN

• Klubb Fantoft er hittil den eneste kultursaken som har blitt tatt opp i Studentparlamentet ved UiB denne perioden.

NYHET SIDE 6 - 7

22. april 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: INGVILD TAPIO KINGE

Leder.

– NTNU gir inntrykk av at de er opptatt av etikk.

Arkivfoto: YNGVILD G. TORVIK

Leder for SAIH Trondheim, Sigrun Haugdal Hitland, er kritisk til at NTNU samarbeider med det marokkanske oljeselskapet Total, særlig siden landet har okkupert Vest-Sahara siden 1975. (Universitetsavisa)

– (...) Flere hevdet at seksuell trakassering og utrygghet i byen er «anekdoter» og noe kvinner overdriver

Foto: AFTENPOSTEN

Fetts debattredaktør, Charlotte Myrbråten, forteller om oppstarten til #jegharopplevd. (Dagbladet)

Glemmer viktigheten av kultur og idrett Lar man være å mene noe om dette mister man velgere, og gjør seg selv irrelevant i en hel del spørsmål som opptar studenters liv. Det er tid for å kikke gjennom partiprogrammer, og gjøre seg opp en mening om hvilke lister som har de beste studentsakene. Setter man alle listene opp mot hverandre er det to ting som peker seg ut: Både kultur- og idrettspolitikken er svak og mangelfull. De tre listene som nevner idrett, Sosialdemokratisk liste (SosDem.), Liberal Liste og Det eneste reelle alternativ (DERA), snakker kun om treningssentrene. Punktene handler om at avgiften ikke bør heves, og at kapasiteten bør bli bedre. DERA vil ha differensiert treningsavgift basert på institusjonens bidrag til SiB, og at Vektertorget må bli forbeholdt UiB-studenter. Dette utgjør en svært liten del av deres valghefter, og faktum er dessverre at halvparten av listene som stiller ikke har idrett på programmet sitt. Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT), viser en

klar sammenheng mellom studentengasjement og psykisk helse. Det er med andre ord svært relevant å tenke gjennom hva man vil med studentkulturen og -idretten når man stiller til valg. Kulturpolitikk har i hvert fall alle listene nevnt, foruten Grønn liste som har et kulturfritt program. Det hadde de i fjor også. De andre listenes kulturpolitikk er i de fleste tilfellene meningsløst vage. For eksempel ønsker Sosialdemokratisk liste «tilstrekkelige økonomiske ressurser til studentkulturen», et punkt som kun slår fast med sikkerhet at de ikke er for å legge ned studentkulturen i Bergen. De er også for en ny villa til studentorganisasjonene, et arbeid som allerede er vedtatt og i gang med full støtte fra UiB. Liberal liste har som ett av svært få kulturpunkter at de ønsker gratis inngang på offentlige kunstmuseér for

studenter. Det er vel og bra, men med tanke på at KODE allerede tilbyr gratis inngang for studenter hver torsdag, er dette litt tynt å ha som eneste konkrete tiltak. DERA ønsker at Klubb Fantoft gjenåpnes. Om ikke annet, er det et punkt ingen av de andre listene har, men som ett av svært få punkt i programmet som kan tolkes inn under kulturbegrepet, er det en temmelig begredelig satsing. Når det kommer til lite ambisiøs kulturpolitikk er det imidlertid Blå liste som går av med seieren. De ønsker nemlig: «En levende kulturby for studenter». Som studentavis er det betryggende å vite at vi kan stille Blå liste til veggs med brutte valgløfter den dagen kulturlivet for studenter dør. Den eneste listen som fortjener ros for sitt kulturfokus er gamle Radikale studentar, som nå heter Venstreallian-

sen. I motsetning til de andre listene virker kulturpolitikken deres gjennomtenkt. Likevel er det flere saker vi gjerne skulle sett bli utdypet, eller i hvert fall nevnt. Hva med studentbarer på hvert fakultet? Eller sosiale dager på campus, lik borggårdsdagen som blir arrangert på HF? Bør verv i studentorganisasjoner kunne gi studiepoeng? Hvordan vil de styrke studentkulturen? Er all kultur like viktig? Bør den være billigere? Kort sagt: Hvilken rolle ønsker listene at universitetet skal spille i studentkulturen og idretten? Kultur og idrett er svært viktig for studenter, og lar man være å mene noe om disse aspektene ved studentlivet mister man velgere, og gjør seg selv irrelevant i en hel del spørsmål som opptar studenters liv.

Nestleder.

Kultur på forsiden! Hva skjer?!

– Klarer vi å høre på hva innvandrermenn #haropplevd?

Foto: SKJALG B. VOLD

Kommentator i Aftenposten, Inger Anne Olsen, tror ikke innvandrermenn sine twitringer om diskriminering ville blitt tatt imot like seriøst som hvite kvinner sine har blitt. (Aftenposten)

– Det er viktig at NSO ikke fremstår som en organisasjon drevet av menn

– Det er ufattelig mange som ikke vet hva Velferdstinget er

Den nye VT-lederen i Trondheim, Maiken Vasset Størkersen, mener det er vanskelig å få studenter til å se hva Velferdstinget gjør for dem. (Under Dusken)

Foto: JULIE BUER BJELLAND

Foto: TORLEIF KVINNESLAND

Nyvalgt NSO-leder Therese Eia Lerøen mener det er viktig å forhindre at NSO blir sett på som en «gutteklubb». Siden 2010 har det kun vært én kvinnelig NSO-leder før henne. (Universitas)

Veka som gjekk. Det var blodig alvor da studenter på Kronstad onsdag 15. april kunne få sjekket hvilken blodtype de har.

STUDVEST

22. april 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Slik journalistikkstudiet på UiB er i dag kommer det aldri til å forsvare en plass i Media City Bergen.

Tannløs journalistfabrikk BENJAMIN BERDOUS Kulturjournalist

«Journalistikkstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) utdanner ikke vaktbikkjer, men logrende labradorer», skrev Ida Maria Dahr Nygaard i en kronikk i Bergens Tidende (BT) høsten 2013, ett år før jeg begynte på det samme studiet på UiB. Hun listet opp manglende opp-læring i praktiske verktøy og lite inspirerende forelesere som hovedproblemene til utdanningen. I dag er opplæringen i de praktiske verktøyene på plass, men hvor har den teoretiske opplæringen blitt av? At et studie ikke blir akkurat slik en hadde forventet er uunngåelig, men jeg hadde virkelig forventet at dagens journalistikkstudenter på det samfunnsvitenskapelige fakultet fikk en bedre innføring i sider av samfunnet som økonomi, politikk og juss. UiB tar rett og slett for gitt at journaliststudentene kjenner til for eksempel arbeidsmiljøloven eller offentlighetsloven, eller at de i det hele tatt kjenner igjen et overtramp når de ser det. Journalistikkstudentene lærer heller ingenting om presseetikk før tredje semester, selv om de før den tid allerede skal ha produsert et tosifret antall saker internt og på instituttets nettavis. På presentasjonssiden av studiet har UiB blant annet skrevet «korleis kan journalisten bidra til å sette fokus på dei svake gruppene i samfunnet?», som en av utfordringene en journalist utdannet ved UiB skal kunne løse. En kommer ikke til

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

å stille de riktige spørsmålene eller skrive godt om de svakeste gruppene i landet uten å forstå hvordan samfunnet er bygget opp, eller hvordan byråkratiet i staten fungerer. Jeg har opplevd at det overhodet ikke er selvsagt at en journalistikkstudent bryr seg om å følge med i nyhetsbildet, og lese seg opp og lære seg den nødvendige samfunnskunnskapen en burde kunne. Mye av det journalistikkstudentene skal kunne av teori står skrevet i pensumbøkene. Realiteten er likevel at et fåtall åpner, eller til og med kjøper, bøkene, fordi man ikke trenger å gjøre det for å prestere på eksamener eller å kunne delta i diskusjoner i forelesningene. Eksamenene er laget av våre forelesere, men forelesningene deres berører lite av pensumstoffet. UiB og professorene forventer nok at journalistikkstudentene leser pensumet, men det blir ikke gjort uten skikkelig oppfølging og gjennomgang av stoffet. Journalister skal være vaktbikkjer, de skal ha en funksjon i samfunnet. For å være det må man ha en viss ballast. Når jeg har oppnådd en bachelor i journalistikk i 2017 åpner Media City Bergen. Plassert vegg i vegg med BT, BA, NRK og TV2, vil journalistikkstudentene ha muligheten til å rusle over gangen for å se hvordan virkelighetens journalistikk praktiseres. Det ligger en enorm mulighet til å gjøre journalistikkutdanningen til en koloss av en utdanning. En utdanning hvor nye, dyktige journalister kan nærmest stå klare til å utføre sin samfunnsoppgave etter

endt utdanning, men da må UiB ta i bruk den store kunnskapen og formidlingsevnen som finnes på universitetet. UiB har vist handlingsvilje ved å forbedre opplæringen i praktiske verktøy og gi studentene muligheten til å bruke dem, slik Nygaard etterlyste. Neste steg kan være å endre studieoppbyggingen på journalistikk til å inneholde mer relevant og nyttig

kunnskap. Hent for eksempel inn en foreleser fra administrasjon og organisasjonsledelse som kan snakke om styring på kommunenivå, fylkesnivå og statsnivå, slik at vordende journalister vet at de må til fylkeskommunen hvis de skal grille noen om de økte billettakstene i kollektivtrafikken. Gi heller journalistikkstudentene et innføringskurs i presse-

Kjærlighet spesial

Kvinne spesial

I 2000 valgte Studvest å satse hardt på kjærlighet, og viet to sider til «Kjærlighetskabalen». Titler som «– Det finnes bare én type kjærlighet», «– «Den rette» finnes ikke» og «– Vil være forelsket hele livet» levner ikke så mye håp. Heldigvis har man spritet opp dobbeltsiden med noen vakre kjærlighetssitater. Studvest ønsker alle studenter der ute et godt kjærlighetsliv.

En like stor, og om vi skal være ærlige, mye mer interessant artikkel, er å finne i 20. april-utgaven i 1989. Denne handler nemlig om kvinner i forskning, og hvor langt likestillingen egentlig er kommet - et tema som er like aktuelt den dag i dag. Noen mener kvinner burde holde seg på kjøkkenet, mens andre mener kvinnefrigjøringen er kommet langt. Andre ønsker større takhøyde for det kvinnelige perspektivet i forskning.

Studvest 12. april, 2000.

Studvest 20. april, 1989.

etikk, og skrinlegg kurset i mental trening vi måtte pines gjennom i vårt første semester. Da først snakker vi et studie som står i stil til den høye poenggrensen, og en plass i storslåtte Media City Bergen.

Illustrasjon: ERLEND HJORTHLAND SANDØY

22. april 2015

NYHET

STUDVEST

NY SØKERREKORD FOR BI

• Aldri før har interessen for økonomi- og ledelsesstudier ved Handelshøyskolen BI vært større. Totalt har 12 359 personer søkt seg til

skolen, noe som tilsvarer en økning på hele 14 prosent sammenlignet med 2014. Det skriver BI i en pressemelding. Både bachelor- og masterstudiene opplever en sterk økning i søkertallene, med henholdsvis 12 og 17 prosent vekst.

Millionkutt for Sampol

ADJØ. Seminargrupper i SAMPOL100 og SAMPOL115 vil fra høsten av kuttes. – En viktig arena for diskusjon og forståelse for hva man studerer forsvinner, mener masterstudent Marius Ramsland.

Nedgang i antall doktorgrader og bevilgninger fra universitetet og EU, gjør at Institutt for sammenliknende politikk må kutte i utdanningstilbudet høsten 2015. Tekst: MATS ARNESEN ma@studvest.no

ekstern sensor i fagene der dette ikke er reglementsfestet. – Vi valgte å kutte seminarene i disse emnene fordi de ikke er obligatoriske, og har generelt lite oppmøte blant studentene. Vi konsulterte oss med de faglige ansatte i emnene, og de hadde forståelse for situasjonen instituttet er i, sier instituttleder for sammenliknende politikk, Gunnar Grendstad.

Vi kan ikke akkurat sparke disse selv om vi går i underskudd, og har derfor sett etter andre steder å kutte kostnader, mener Grendstad. Forståelse for intern sensur I tillegg vedtok Instituttrådet å fjerne ekstern sensor i fag der det ikke er lovpålagt. Mens det kreves ekstern sensur på bachelor- og masteroppgaver, vil de

anten for bachelorstudentene, Martin Corneliussen. – I stedet for seminarundervisning i SAMPOL100 og 115, ønsker vi å tilrettelegge et opplegg der studenter kan løse oppgaver i kollokvier. Dessuten ønsker vi å jobbe for å finne gode, uavhengige, interne sensorer, slik at vi på best mulig måte kan kvalitetssikre studiet med den finansielle situasjonen det er i.

MARTIN SORGE FOLKVORD

msf@studvest.no

Foto: SYNNE DALSEGG JOHNSEN sdj@studvest.no

– Det vil helt klart skade omdømmet til instituttet, og det vil skade tilbudet til neste års studenter. Samtidig vil det skade masterstudentene som håpet å skaffe seg god erfaring og faglig utbytte som seminarleder i disse emnene, sier masterstudent Marius Ramsland. Instituttrådet vedtok enstemmig 2. mars en rekke kutt for å redusere underskuddet på 1,5 millioner instituttet går mot i 2015. I hovedsak vil kuttene ramme førsteårsstudentene, da seminarene i SAMPOL100 og SAMPOL115 vil bli fjernet. I tillegg ønsker de å kvitte seg med

Fant frem kostnadskniven Mens det ble uteksaminert seks doktorgrader i sammenliknende politikk i 2012, var det kun tre det påfølgende året. Bevilgningene fra universitetet belager seg på tall fra to år tilbake, og gir instituttet rundt 100 000 kroner per doktorgrad. En nedgang på 300 000 kroner i bevilgninger herfra, samt belønningsmidler fra EU i sammenheng med et større forskningssamarbeid som utgikk i 2012, betyr langt mindre midler å rutte med i 2015. – Vi er i en situasjon der vi har kostnader som er låst, og ikke er mulig å redusere. Noen av de økte kostnadene i år er ansatte som nylig er blitt ansatt.

Det vil helt klart skade omdømmet til instituttet, og det vil skade tilbudet til neste års studenter Masterstudent i sammenliknende politikk, Marius Ramsland

emneansvarlige og eventuelle forelesere stå for den interne sensureringen i fag der det ikke er reglementfestet. Ansatte på instituttet er også blitt informert om å belage seg på mer sensureringsarbeid enn tidligere. Studentrepresentant for masterstudentene i Instituttrådet, Ole Vik, forteller at fagutvalget rettet kritikk mot instituttet for å ikke ha forutsett situasjonen, men har forståelse for valgene som ble gjort. Han får støtte fra studentrepresent-

Utrente i seminarundervisning Masterstudent Ramsland mener kuttene i seminarundervisningen er særlig uheldig, til tross for den lave deltakelsen seminarene ofte har. – Seminarene man har første året er en viktig del av treningen man trenger for å kunne studere sampol. Det er en viktig arena for diskusjon og forståelse for hva man studerer. Jeg tror det vil gjøre hoppet fra bachelor til master enda større for studentene som til høsten mister

denne treningen, Ramsland.

forteller

BUDSJETTKUTT 2015

• Instituttet gikk mot et underskudd på 1 557 000 kroner i en skisse fra 9. februar 2015. • Instituttrådet vedtok i et møte 2. mars å fjerne den ikke-obligatoriske seminarundervisningen i SAMPOL100 og SAMPOL115. • I fag der det ikke er lovpålagt med eksterne sensorer (SAMPOL260 og SAMPOL350, klagekommisjoner) vil det bli intern sensur fra våren 2015. Instituttet foreslår å kun bruke en medlem i hver kommisjon. • En vit. ass.-stilling som utgår sommeren 2015 vil ikke bli utlyst på nytt. En stipendiatstilling som instituttet finansierer 75 prosent av vil bli flyttet over til fakultetet. En rekke mindre kutt i driftsmidlene vil også bli gjort. • Selv med disse kostnadskuttene styrer instituttet mot et underskudd på 174, 998 kroner. Kilde: Instituttrådet i sammenliknende politikk

STUDVEST

22. april 2015

TAPER PÅ BLIND SENSUR

• På UiO har blind klagesensur mangedoblet sjansene for å gå ned i karakter, og gjort karaktersystemet mindre forutsigbart. Det

skriver Universitas. Tom Christensen, professor i statsvitenskap ved UiO har sammen med Michael Alvarez, førsteamanuensis ved UiB, sendt et erfaringsnotat til KD, hvor de presenterer tallene fra klageresultatene ved Institutt for statsvitenskap ved UiO. I notatet hevder de at blind klagesensur går i disfavør for studentene.

TRE NYE NHH-DEKANER

IRANSK FORSKERJUKS?

ningen. Tidligere NHH-rektor Jan I. Haaland blir dekan for mas terutdanningen, førsteamanuensis Per E. Manne blir dekan for bachelorutdanningen og professor Inger G. Stensaker blir dekan for etter- og videreutdanningen. De blir oppnevnt for en periode på fire år, melder NHH i en pressemelding.

PST skal ha eksempler på det de mener er organisert juks fra iranske kunnskapsinstitusjoner. Jukset skal ha til hensikt å få iran ske forskere inn på spesifikke studier i Norge. – Vi har sett en stor søkermengde fra Iran på ett spesielt studium ved en norsk institu sjon. Alle studentene er tilsynelatende toppelever, og man kan stille spørsmål ved ektheten av papirene de kommer med, sier seksjons leder Arne Christian Haugstøyl til Aftenposten.

Styret ved NHH oppnevnte fredag tre nye dekaner for bachelor • utdanningen, masterutdanningen og for etter- og videreutdan

•

NHH gjennomgår etisk reglement

FORBILDER. NHH-student Sondre Økland mener professorene må være bevisste på sin rolle som forbilder og autoritetsfigurer.

NHH-professorer lånte ut millioner på gråmarkedet til svim lende renter. – Ikke ønskelig oppførsel fra forbilder og autoritets figurer, sier NHH-stu dent Sondre Økland. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no

Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

Forrige uke skrev Bergens Tidende (BT) om professorene ved Norges Handelshøyskole (NHH) som i november 2013 lånte ut seks millioner kroner til en eiendomsutvikler på det såkalte «gråmarkedet». Profes sorene, Guttorm Schjelderup og Leif Sandal, mottok tilsammen 1,2 millioner kroner i renter for lånet, som hadde en nedbetal ingsperiode på tre måneder. – Jeg synes definitivt det er en problematisk sak, sier NHHstudent Sondre Økland. – Det er ikke gjort noe direk te ulovlig, men man trenger ikke være professor i økonomi for å skjønne at dette ikke er øns-

kelig oppførsel fra forbilder og autoritetsfigurer. Har skapt diskusjoner NHH-rektor Frøystein Gjesdal skriver i en epost til Studvest at saken har ført til diskus joner internt i miljøet. Ifølge ham er investeringene per dags dato ikke omfattet av NHHs sidegjøremålsreglement. – Men høy etisk bevissthet er uansett svært viktig for dem som skal utdanne fremtidens næringslivsledere. Vi holder på å revidere sidegjøremålsregle mentet, og i etterkant av denne saken vil vi også gjennomgå vårt etiske regelverk. – Alle ansatte har i utgangs punktet frihet til å forvalte sine formuer. Det må likevel være et krav at ansatte ved NHH er gode forbilder for studentene. Historien kunne vært en annen – Det er jo den totale situasjonen som har gjort denne saken til den flausen det er blitt, sier NHH-student Økland. – Lånet ble gitt til en pro fesjonell aktør, og hadde det ikke vært for totalsituasjonen til denne eiendomsinvestoren

og det faktum at historien ikke hadde en lykkelig slutt, så hadde ikke dette vært en særlig interessant sak. Gråmarked i vinden – Gråmarkedet er den uregul erte delen av pengemarkedet, forklarer Steinar Vagstad, som er økonomiprofessor ved Uni versitetet i Bergen (UiB).

traktsrett, og kan i prinsippet håndheves gjennom rettsapara tet som andre kontrakter. Vag stad påpeker imidlertid at det ikke er slik at alle avtaler nød vendigvis er gyldige og hånd hevbare. – Vi har en avtalelov og en straffelov som skal hindre alt fra svindel til sterkt urimelige avtaler.

Vi holder på å revidere sidegjøremålsreglementet, og i etterkant av denne saken vil vi også gjennomgå vårt etiske regelverk NHH-rektor Frøystein Gjesdal

– Banker og finansinsti tusjoner må ha konsesjon fra styresmaktene for å få drive inn lån og utlån, og er underlagt en rekke reguleringer som hånd heves av Finanstilsynet. Jeg er en privatperson uten slik konsesjon, men det er ikke til hin der for at jeg kan låne ut penger til hvem jeg vil, nær sagt til hvilke vilkår jeg vil, så lenge den som låner pengene går med på mine vilkår. Det er det som skjer i gråmarkedet, sier han. Lånekontrakter i gråmarke det omfattes av alminnelig kon

Tvilsom utnyttelseselement Tirsdag skrev BT om jussprofes sor Beate Sjåfjell ved Univer sitetet i Oslo (UiO) som har gått gjennom lånekontrakten på oppdrag fra avisen. Sjåfjell mener avtalene trolig er i strid med straffelovens forbud mot åger – å utnytte andres nød til å sette urimelige rentekrav. Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB stiller seg skeptisk til at avtalene Schjelde rup og Sandal har inngått bryter med ågerforbudet. – Utnyttelseselementet her

er noe tvilsomt. Man kan også se det slik at det er høy risko, og at man derfor krever svært høy avkastning. Hadde man sett det som en investering, ville det vært helt i orden med høy risikopremie. Han presiserer imidlertid at han først og fremst er spesialist på privatrettslige spørsmål, og ikke har satt seg grundig inn i bestemmelsen om ågerrente. Også Halvor Mehlum, øko nomiprofessor ved UiO, stiller seg skeptisk til at ågerpara grafen kan anvendes i denne saken. – Men paragrafens eksistens forteller at lovgiveren mener at det finnes situasjonen der låntagere bør beskyttes mot seg selv, sier Mehlum. Studvest har vært i kontakt med Leif Sandal, som for tiden oppholder seg i utlandet, men har ikke mottatt tilsvar til Øk lands kommentarer da avisen gikk i trykken. Guttorm Schjeld erup har ikke svart på Studvests henvendelser.

22. april 2015

STUDVEST

NYHET

Søvnløse netter på Gyld Benedikte Froseth ventet i nesten to måneder før SiB kom til studentboligen hennes for å finne årsaken til bråket som tok fra henne nattesøvnen. Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN sbe@studvest.no

MARTIN SORGE FOLKVORD

msf@studvest.no

ELISE KRUSE

ek@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Bråket beskriver hun som «trampelignende» lyder ovenfra. Lydene har vært der i lang tid, men det er først etter nyttår hun kontaktet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) om problemet. – Lydene har vært der siden april 2013, men de siste månedene har lydene forverret seg, og jeg har blant annet tydd til hørselvern og sovetabletter. Etter at tillitsutvalget på Gyldenpris ikke kunne hjelpe meg, kontaktet jeg SiB, forteller Froseth. – Det gikk så langt at jeg måtte booke inn på hotell natten før eksamen. – Ble ikke tatt på alvor Den 28. januar valgte Froseth å ta med problemet til SiB. Da fikk hun beskjed om at det ikke var så mye samskipnaden kunne gjøre, så lenge hun ikke visste hvor lydene kom fra. I de neste to månedene hadde Froseth jevnlig kontakt med SiB. Likevel var det ikke før 19. mars at samskipnaden sendte noen til studentboligene for å se på problemet. Froseth føler hun ikke har blitt tatt på alvor. – At det tok nesten to måneder før noen kom for å høre lydene, er ille. Det er utrolig lang tid dersom SiB faktisk er det organet som skal kunne hjelpe meg med å løse problemet. Hvis de mener at de ikke er det, burde dette vært presisert mye tidligere, mener Froseth. Mener SiB har gjort nok Kommunikasjonsleder i SiB, Marita Monsen mener derimot at de har gjort mye for å løse problemet. – Saken er vanskelig i og med at vi ikke vet hvor lydene kommer fra. Men vi har hatt over ti utrykninger til Gylden-

ULIKE TILTAK. Benedikte Froseth har måttet ty til ulike tiltak for å få noe som helst søvn de siste månedene.

GYLDENPRISBRÅKET. De siste månedene har flere

pris rundt denne saken, og Securitas har vært der på natten fire ganger for å undersøke lydene uten resultat. Froseth mener på sin side at dette tyder på mangel på kommunikasjon. – For det første har jeg ikke fått beskjed om at de har vært der. I tillegg burde de kontaktet meg når problemet var så vanskelig å finne ut av. Jeg kunne hjulpet til med det, sier hun.

– Vi har oppfattet hvor lydene kommer fra, men jeg mener de er så svake at spørsmålet er om det i det hele tatt er et problem, sier Grostøl. Videre forteller driftssjefen at saken ville stått sterkere om

– Synd at media må inn 24. mars fikk hun beskjed om at SiB har oversendt saken til deres driftssjef, men det måtte en ny purring fra Froseth og en henvendelse fra Studvest til for

at driftssjefen tok kontakt med henne. – Jeg synes det er synd at man må blande inn media for at SiB virkelig skal ta denne saken på alvor, sier Froseth. Kommunikasjonsleder Monsen er uenig i denne vurderingen. – Vi hadde hatt folk på stedet før Studvest ble satt på saken, så det hadde ingenting å si, forklarer hun. Froseth tror at hvis ikke media hadde blitt innblandet, ville SiB fortsatt å sende folk for å finne ut av problemet uten å involvere henne så hun kunne bistått med å identifisere problemet.

– Med et så diffust problem er jo forutsetningen at jeg involveres, og at det skjer et samarbeid på kveldstid, og dette tror jeg ikke hadde skjedd uten at media ble innblandet.

Det gikk så langt at jeg måtte booke inn på hotell dagen før eksamen Benedikte Froseth

Driftssjef er uenig i problemet Natt til mandag 13. april møtte driftssjef i SiB Arne Grostøl opp på Gyldenpris. Der fikk han høre lydene, men han vurderer at de ikke er så sterke som Froseth har beskrevet dem.

flere beboere hadde klaget på det samme problemet, men påpeker at SiB har gjort det de kan for å hjelpe beboeren. Flere har vært plaget Froseth kan forstå Grostøls ar-

STUDVEST

22. april 2015

NYHET

Foto: SKJALG BØHMER VOLD

enpris

Nytt arbeidsutvalg til NSO klart

STORT ANSVAR. Therese Eia Lerøen (24) er valgt til ny leder av Norsk studentorganisasjon.

HiOA-student Therese Eia Lerøen er blitt utropt til ny leder av NSO. Susann Strømsvåg fra UiB ble fagpolitisk ansvarlig.

internt i organisasjonen, og lang erfaring som spiller en rolle. Jeg har vært veldig opptatt av å snakke om tingene studentene møter hver dag, som er viktig for de vi representerer, sier Lerøen.

Tekst: DANIELA ØRVIK

Store forventninger Nåværende leder er veldig fornøyd med det nye arbeidsutvalget, og tror de skal fungere godt sammen. – De har lang erfaring fra ulike sider ved studentpolitikken. Det er en god balanse, med tre studenter fra høyskoler og tre fra universiteter. Det er også kjønnsbalansert, og en bra interessesammensetning, sier Langset. – Hva er de største utfordringene for en ny NSO-leder? – Man må lage sitt team, planlegge året, fortsette arbeidet NSO har gjort, og helst gjøre alt enda litt bedre. Det er

do@studvest.no

1. juli tar Therese Eia Lerøen fra Høgskolen i Oslo og Akershus over Anders Kvernmo Langsets rolle som leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

på Gyldenpris slitt med nattesøvnen, på grunn av støy i boligene.

gument, men mener at hennes mange henvendelser burde være grunn nok til å ta saken mer på alvor enn den har blitt. – Når jeg har sendt så mange e-poster som jeg har gjort, ringt flere ganger og vært i resepsjonen for å understreke hvor plagsomt det er, burde de skjønne hvor alvorlig det er. Videre sier hun at hun vet om flere som opplever problemet, men at hverdagen i jusstudiet hennes har gjort at hun er den som har størst vansker med det. – Jeg har mye obligatorisk aktivitet på morgenen, og har dermed ikke mulighet til å kunne tilpasse meg med å for

eksempel sove lenger på morgenen. Det er nok også derfor jeg har aksjonert så kraftig, men ikke de andre. Leder ved tillitsutvalget på Gyldenpris, Bia Nadine Sjøvoll, forteller at de er kjent med problemet. – Vi vet om flere som har vært plaget med lydene, særlig når de skal sove. Men tillitsutvalget har bare ansvar for fellesrommet, og kan ikke legge seg opp i bråk i private leiligheter. Dette må gå direkte mellom beboeren og SiB.

Store sko å fylle Den nyvalgte lederen sier i seierstalen at hun har store sko å fylle, men at de sammen skal løfte NSO enda et hakk høyere det neste året. Eia Lerøen sier hun vil kjempe for bedre rettigheter, flere ressurser og en bedre utdanning for alle.

Jeg lover at jeg skal forvalte tilliten dere har gitt meg med stolthet

å ha gjort en god figur og å ha vært en tydelig kandidat. – NSO er i trygge hender med Therese ved roret. Jeg gleder meg til å følge med på hva NSO får til neste år og i årene som kommer, skriver han i en tekstmelding til Studvest. Fagpolitisk ansvarlig fra UiB Susann Strømsvåg fra UiB var innstilt av mindretallet, og ble valgt inn som fagpolitisk ansvarlig i NSO. Hun skal jobbe med fag- og forskningspolitikk, i all hovedsak forskningsdelen. – Jeg skal utforme forskningspolitikk, sette den til live, og få gjennomslag. I tillegg til dagligdagse oppgaver, forteller hun. Strømsvåg brenner for at forskerutdanningen skal være en attraktiv vei å gå. Det siste året har 23-åringen vært med i NSOs landsstyre, i tillegg til å være nestleder og fag- og forskningsansvarlig ved Studentparlamentet i Bergen.

Therese Eia Lerøen, påtroppende NSO-leder

– Jeg lover at jeg skal forvalte tilliten dere har gitt meg med stolthet, sier hun. 24-åringen har fra før lang erfaring i studentpolitikken og i NSO, i tillegg til verv innen lokale og nasjonale student organisasjoner. – Hvorfor er du best egnet som leder av NSO? – Jeg tror jeg har mye tillit

alltid en forventning at en ny leder er bedre enn den forrige, sier han. Aarethun nådde ikke opp Tommy Aarethun fra Universitetet i Bergen (UiB) stilte også som lederkandidat, og var innstilt av mindretallet. Selv om det ikke holdt helt inn, er Aarethun fornøyd med

NSOS ARBEIDSUTVALG 2015/16

• Leder: Therese Eia Lerøen. • Nestleder: Synne T. Grønvold. • Fagpolitisk ansvarlig: Tine Borg. • Fagpolitisk ansvarlig: Susann Strømsvåg. • Velferds- og likestillingsansvarlig: Jørgen Ringen Andersen. • Internasjonalt ansvarlig: Helge Schwitters. Kilde: NSO

22. april 2015

STUDVEST

NYHET

Klagestorm ved Det psykologiske fakultet Psykologistudenter mener fakultetet ikke retter feil og mangler. Dekan Jarle Eid er uenig i kritikken. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO

ma@studvest.no

– Det å jobbe for studentene på dette fakultetet føles noen ganger som å slå hodet i veggen, forteller psykologistudenten Pål Halle Johnsen. Tidligere i år skrev stu denten, som også er tillitsvalgt ansvarlig i Psykologisk Stu dentutvalg (PSU), et innlegg i tidsskriftet Katarsis kalt «En psykologistudents bekymrings melding». Der stiller han seg kritisk til Det psykologiske fakultets praksis rundt feil og mangler. I et tilsvar til Johnsens inn legg, skrev dekan Jarle Eid at «elefanten i rommet» etter hans mening, synes å være at enkelte studenter ved profesjonsstudiet i psykologi, ikke er klar over at det er et fulltidsstudium. – Jeg opplever det som en ufin kommentar som blir brukt til å sverte oss som klager, mener Johnsen. Jobb ved siden av studiene I januar skrev Studvest at PSU i november 2014 valgte å sende et brev til fakultetsledelsen, Læringsmiljøutvalget og Utdan ningsutvalget i forbindelse med problemer ved fakultetet. Her nevnes blant annet endringer i obligatorisk undervisnings aktivitet på kort varsel. Marius Hafstad, leder i PSU, stiller seg kritisk til full tidsstudium-argumentet, og påpeker at de fleste studenter må jobbe ekstra på siden for å få økonomien til å gå opp. Dekan Eid mener fakultetet har forståelse for at student ene har andre forpliktelser, og forteller at de forsøker å skape mest mulig forutsigbarhet slik

INGEN FORBEDRING. Psykologistudient Pål Halle Johnsen forteller at de samme problemene har blitt klaget over i hele fire og et halvt år.

vi bør se nærmere på, sier han. Klagestorm Psykologistudent Johnsen men er det er vanskelig å planlegge når det blir så mange foran dringer i timeplanen.

Han sier mye fint om fakultetet, men svarer ikke på kritikken. Saken er at studenter blir behandlet problematisk

Pål Halle Johnsen, student ved profesjonsstudiet i psykologi og tillitsvalgtansvarlig i PSU

at studentene skal kunne plan legge annet ved siden av. – I innlegget skriver jeg at vi ikke har en full oversikt over hvor mange av studentene som har faste arbeidsforpliktelser i ukedagene. Dette er gjerne noe

– Han sier mye fint om fakultetet, men svarer ikke på kritikken. Saken er at studenter blir behandlet problematisk, fastslår han, og understreker at dette ikke er enkelttilfeller, men gjennomgående problemer som

ikke blir fikset opp i. Hafstad opplyser om at stu dentutvalget har fått inn hele 49 klager siden slutten av august. Disse har blitt formalisert og videresendt. Oppfordrer til å klage Dekanen påpeker at alle klagene unntatt én omhandler profe sjonsstudiet i psykologi. Videre mener han dette klagetallet ikke er en reell beskrivelse på den generelle tendensen ved fakultetet, men heller forteller mer om hvor krevende profe sjonsstudiet er. – De har fått inn mange klager fordi de aktivt har opp fordret studentene til å rapportere inn avviksmeldinger.

Det er ikke noe galt i det, men hvis en forelesning avlyses berører det mange, og vi kan få inn flere klager rundt samme sak. PSU-leder Hafstad forteller at dette er for å få videresendt disse til fakultetsledelsen. – Dekanen vet at dette ikke holder vann. Vi har aktivt bedt studentene om å klage formelt, ettersom vi har mottatt og frem deles mottar mange muntlige klager. «Varsler»-straff Eid viser til at flere av klagene verken inneholder emne eller dato. – De er ofte så generelle at det kan være problematisk å

finne ut av hva de gjelder. Vi prøver å gå inn i det, og bruke litt detektivarbeid, men det er vanskelig. Hafstad understreker at PSU ønsker å ha innmeldingene så spesifikke som mulig, men at de først må være sikre på at «varslerne» ikke blir straffet i et tertid. I Katarsis-innlegget skrev Johnsen at han selv opplevde å bli straffet som følge av en klage. Dette mener han ikke er et enkelttilfelle. – Jeg har hørt om en del slike ufinheter i forbindelse med klager.

STUDVEST

22. april 2015

NYHETSPRATEN

– Man kan aldri garantere at ting ikke skjer

FRA ØVERSTE HYLLE. – Det er for mange som søker seg til førstegangstjenesten, og Forsvaret kan velge fra øverste hylle når de skal velge folk til å jobbe for seg. Det gleder jo en forsvarsminister, sier statsråden.

Ine Marie Eriksen Søreide Alder: 48 år. Aktuell: Holdt foredag på Studentsenteret 14.april om forsvarspolitikk. Om: Forsvarsminister fra 2013 for Høyre. Har ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Kilde: Regjeringen.no

Afrikas kommende mørke, ISIL, cyber trussler og terror er jobben hennes. Fors varsminister Ine Marie Eriksen Søreide ser et komplekst trussel bilde i Norge i dag. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL

Det er en enorm utfordring at en hel region der håpet var stort nå går inn i et veldig langvarig mørke

sb@studvest.no

I år er det 75 år siden Norge ble angrepet av tyskerne. Er 9. april mer aktuelt i år enn for to år siden? Det er et veldig tydelig marker ingsår i år. Det er en påminnelse for alle at invasjonen er en del av vår nære historie. Den gen erasjonen som opplevde krigen lever fortsatt. De verdiene vi nesten tar for gitt i dag er det noen som har kjempet frem, og de må kjempes for hver eneste dag. Vi ser at det er uro i Europa. Det påvirker oss og hvordan vi må tenke.

Det var en dyrekjøpt lærdom vi fikk både i 1940 og 22. juli 2011, må vi forvente flere? Vi prøver selvfølgelig å unngå det, men så vet vi at slik bildet ser ut i dag, må vi hele tiden være forberedt på det uventede. Vi gjør det vi kan fra Forsvarets side for å ha god situasjons forståelse og å analysere så mye som mulig av hva som rører og beveger seg. Men det er klart at man aldri kan garantere at ting ikke skjer og at situasjoner ut vikler seg. Paris og København er eksempler på det. Hva er den største trusselen mot Norge i dag? Vi ser i dag et veldig komplekst trusselbilde. Vi har de gamle konvensjonelle truslene, og så har vi de nye truslene som leg ger seg oppå de gamle. Slikt som for eksempel cybertrusler, ter rorisme i stor sammenheng og soloterrorisme. Alle disse ting ene må vi ha virkemidler til å kunne håndtere.

Vi sender soldater til Irak. Det kan virke om vi slukker branner ettersom de popper opp, men dere har kanskje et langtidsmål for norsk forsvarspolitikk? Grunnen til at vi stiller opp med opplæring og kapasitetsbygg ing i Irak er fordi irakiske myn digheter har bedt om det. Vi har satt det som en forutsetning for oppdraget vårt at de fikk på plass en regjering i Irak som la til grunn mer politisk inkludering. Det har vi på én side fått, men vi må også se hvordan dette ut vikler seg. Vi skal ikke bekjempe ISIL, det er det irakiske myn digheter som skal gjøre. Afrika vil eksplodere i folketall sier demografer, og det er spådd at fra 2020 kommer kontinentet til å bli eksepsjonelt konfliktfylt. Er Afrika inkludert i langtidsmålene våre? Vi må hele tiden ha kapasitet til å kunne bidra til internasjo nale operasjoner uansett hvor de dukker opp. Og det gjør vi også, og vi er tilstede i Afrika

i dag, i Mali. Det er en ny type FN-operasjon hvor en stor del av oppgaven bygger på etter retning, noe som er en måte FN ikke har vært vant til å jobbe. Det er en enorm utfordring at en hel region der håpet var stort nå går inn i et veldig langvarig mørke. Det er spennende tider som kommer, hva håper du på fra norsk ungdom? Jeg er veldig glad for at vi ser en betydelig økning i dem som søker seg førstegangstjeneste og til stillinger i Forsvaret. Og det forteller meg at unge mennesker i dag synes verdiene våre er verdt å kjempe for, og at For svaret er en interessant ar beidsplass. Det gleder jo en forsvarsminister.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

22. april 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Bjørnar Moxnes @bmoxnes #jegharopplevd at gutter først skjønte hva seksuell trakassering var, da vi holdt Sett Grenser-kurs for dem. Kjønn må inn som fag i skolen! Martin Grüner Larsen @martingruner Alle bør lese emne knaggen #jegharopp levd for å se forskjellen i hva menn og kvinner må tåle av trakassering og uønsket oppmerksomhet. Fuchsia Blix ‫‏‬ @fuchsiablix #jegharopplevd at venninner ikke tør å dele kjipe opplevelser pga. skam og reaksjoner Linda ‫‏‬ @LindaNesse #jegharopplevd å bli kalt fitte og hore på nattbussen fordi jeg nektet å fortelle en aggressiv gutt hvor jeg var på vei. Anette Basso @bassoanette #jegharopplevd å få en hånd under skjørtet og opp i skrittet i barkøen på Garage. Linn - out shopping @Elgschmelg #jegharopplevd å få mynter sluppet ned i toppen av mannlig leder, som også spurte hvem av kollegene mine jeg hadde mest lyst til å knulle. Lisa Loop ‫‏‬ @lisnas_ #jegharopplevd lærere som har forsvart gutters voldelige handlinger mot jenter ved å si "ikke bry deg om det, han er bare forelsket i deg." Anja Holst ‫‏‬ @anjathholst #jegharopplevd å gjentatte ganger bli bedt om å slutte å overreagere og være så feministisk når jeg gir beskjed om diskrimin erende atferd. Malin-Charlotte ‫‏‬ @MalinChAn #jegharopplevd å bli klådd på i burgerkø, da jeg sa stopp! jeg slår, så blunket han og fortsatte. Da jeg gikk, så spyttet han etter meg! Shazia Sarwar ‫‏‬ @ShaziaSarwar Jeg dristet meg til å skrive kommentar i #VG om #jegharopplevd Det kvalifiserer til politianmeldelse?

En bedre studiehverdag på et bedre universitet VALG SP-UIB MARIUS PRYTZ, 9. KANDIDAT JONAS D. VIRTANEN, 8. KANDIDAT KHIEM TRAN, 6. KANDIDAT EIVIND BRANDT, 5. KANDIDAT VED SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Like sikkert vårtegn som at konservative angriper kjønnskvotering og at buekorps spiller i gatene en søndags morgen, er at det nærmer seg studentparlamentsvalg for UiB-studentene. Vi i Sosialdemokratisk liste har for lang tid siden offentliggjort vår liste. Vår lederkandidat Johanne, har vært klar enda lenger. Med 29 kandidater på listen og samtlige fakulteter representert på topp 8, er det Sosialdemokratisk liste som har bredest utgangspunkt for å kjempe studentenes sak. De øverste kandidatene vitner om et politisk mangfold blant sine kandidater. Dette har sikret et bredt program som best vil ivareta studentenes interesser. Som en av de v iktigste utd a n n i ng i n st it u sjonene i Norge, er UiB avheng ig av sunne verdier og et bærekraftig

studentmiljø. I dag leverer universitetet sterke kandidater til norsk næringsliv og den offentlige forvaltningen. Men med mål om å gjøre UiB til et flaggskip for norsk utdanning, må det i større grad tilrettelegges for bedre stu-

tiltak som vil sikre at studentens karakterer gjenspeiler faktisk kunnskap og vurdering på et objektivt grunnlag. Dette er en lite diskutert sak ved UiB, men en selvfølge ved f lere andre utdanningsinstitusjoner

Vi er den eneste listen som har programfestet at studenter ikke skal være hindret i å gjennomføre obligatoriske aktiviteter som en følge av overbooking av studieplasser diekvalitet. Vi har troen på at mer praksis under studieløpet og større variasjon i undervisningsform, vil være gode virkemidler på veien mot dette målet. Mer praksis knytter tettere bånd mellom studenten og arbeidslivet, det vil bli en arena for ideutveksling og skaper kontakt med næringslivet for studentene. Vi vil jobbe for at UiB skrur opp ambisjonsnivået og viderefører ordningen med studiepoeng for praktikantplasser. Et vitnemål fra UiB skal utelukkende være et kvalitets tegn. Sensorveiledninger er et

i Norge. Sosialdemokratisk liste ønsker sensorveiledninger på alle eksamener. På denne måten vil sensor vite hva som tilfredsstiller en god karakter, og dermed sikre en mer rettferdig karaktersetting. Som en liste for alle, er vi opptatt av at du som student i Bergen skal kunne leve godt uavhengig av størrelsen på lommeboken eller hvor mye støtte du får hjemmefra. Det handler ikke om de få kronene det forhandles om når det gjelder egenandelstaket for refusjon. Det handler om lange køer og

et for lite tilgjengelig tilbud. Sosia ldemok rat isk liste v il derfor i større grad utbedre tilbudet SiB leverer ovenfor sine studenter. Kapasiteten på psykiske helsetjenester og tannlege må økes betraktelig. Vi tror at dette vil komme flere studenter til gode fremfor å senke egen andelstaket for refusjon. Studenter ved de ulike fakultetene skal være trygge på at deres stemmer vil bli hørt av Sosialdemokratisk liste. Listen vår består av et mangfold av engasjerte studenter fra ulike studentutvalg og -organisasjoner. Resultatet har blitt et skreddersydd program med mange nye punkter. Vi er den eneste listen som har programfestet at studenter ikke skal være hindret i å gjennomføre obligatoriske aktiviteter som en følge av overbooking av studieplasser. Vi er også imot at det legges obligatorisk aktivitet i fadderuken som begrenser studentene i å delta, for eksempel HMS-kurs.

Hvor er studentopprøret? VALG SP-UIB ELINE ARESDATTER HAAKESTAD 2. KANDIDAT FOR GRØNN LISTE

Jeg leser og hører om det stadig vekk. Unge nordmenn som sliter med dårlig selvtillit, depresjon, nedstemthet og en følelse av å ikke være god nok. Unge som sliter med en indre kritiker, et indre hat, og det blir bare flere og flere av dem. Jeg skjønner selvfølgelig godt hvorfor mange føler det slik. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid føler at jeg er bra nok. Men det skjedde noe med meg da jeg begynte å engasjere meg

nesker. Hvis noen kom med kritikk og ønsket forandring, skulle det være enkelt å få samlet en gjeng som mente det samme og ville gjøre noe med det. Universitetet består naturlig nok av mange opplyste, ressurssterke folk, og man skulle tro de fleste hadde et større ønske om å utrette noe mer enn bare en fin CV og høy utdanning. Men etter min erfaring er det faktisk slik det er. Det er ikke mangelen på engasjement jeg er skuffet over, det er det nok av. Engasjementet er bare rettet feil vei. Jeg har nemlig inntrykk av at min generasjon i større grad enn før er

Hvis vi tenker oss om, så er «fienden» rundt oss på alle kanter i klima- og miljøpolitikken i fjor høst. Jeg kunne flytte min indre kritiker bort fra meg selv, til noe større, noe utad. Det synes jeg flere bør gjøre. Før jeg startet på UiB så jeg for meg at universitetet skulle yre av unge, engasjerte men-

opptatt av en kontinuerlig indre utvikling – å få bedre karakter, jobbe mer, trene mer, spise sunnere, være mer sosial – og derfor ikke har tid og energi til å være kritisk og engasjert over problemer utenfor dem selv. Unge sliter som aldri før med selvtillit

og selvbilde, og dette vil jeg påstå er et resultat av mer enn det som vanligvis nevnes. Jeg tror det også er en effekt av at samfunnet vårt har blitt så til de grader egosentrisk: vi mangler en ytre fiende. Men hvis vi tenker oss om, så er «fienden» rundt oss på alle kanter. Det er ikke så lett å legge merke til den i dagliglivet. Vi merker den ikke på kroppen, vi kan ikke se bilder av den, men av og til popper det opp små nyhetssaker om den – denne diffuse, store, skumle greia man kaller klimaendringene. Det er kanskje en del av problemet, at den ikke er så tydelig. Derfor kommer det heller ikke klart fram i media. Derfor finnes det ikke én enkel løsning. Men vi påvirker den i alt vi gjør, og det er så mye å ta til seg og skulle forholde seg til, at man gir opp før man begynner. Og i tillegg så har man jo nok med seg selv. Hva skal jeg gjøre da? Jeg har jo så mye jeg skal oppnå i livet! Vel, jeg savner så inderlig ordentlig opphetede diskusjoner om hvordan samfunnet burde

være, ikke hvilken trening man kan starte med som skal gi best mulig resultater. Jeg savner å se glød i øynene til folk – irritasjon, aggresjon, sinne, engasjement – over at man gjør så jævlig lite i Norge for å forhindre økende globale klimaendringer og alle konsekvensene det fører med seg. Jeg vil at du skal engasjere deg i noe annet enn deg selv! Noe større enn deg selv! Alle vi i «Meg-generasjonen» er så sinnssykt ressurssterke, f linke, perfeksjonerende og ordentlige mennesker. Hvis vi sammen hadde engasjert oss i hvordan Norge håndterer klimaproblemene, er jeg sikker på at ting hadde begynt å skje. Jeg er overbevist om at det i hvert fall hadde blitt det beste, mest organiserte, faktabaserte og ordentlige opprøret noensinne.

URBANE SPIRER

FROST. Det er enda tidleg på året, og morgonkulda har ikkje heilt sleppe taket. Snart er det tid for å plante i hagen i Fjellveien for andre år på rad.

HAGAR FOR FRAMTIDA Urban gardening er ein raskt veksande trend over heile verda. No har den kome til Bergen.

SIRI FLATLANDSMO Tekst

KATARINA P. AARSNES Foto

sf@studvest.no

kpa@studvest.no

Langt over Bergen by, i ei skråning på oppsida av Fjellveien ligg det ein trekanta grasflekk som mange nok går forbi utan å tenke stort over. Fire plantekassar står ved sidan av kvarandre på graset, i tillegg til eit frukttre litt lenger borte. Bak teigen sørgjar det skogkledde Sandviksfjellet for at morgonsola enno ikkje rekk heilt bort til plantekassane. På eit stort treskilt står det «Framtidshagen», og under blomstrar nokre lilla krokusar. Dei har frost på blada og kryp seg saman, som i eit forsøk på å stenge morgonkulda ute. Dette er den urbane hagen til Framtiden i Våre Hender (FiVH).

det er betre for plantane med vekstskifte, for å halde sjukdom vekke, og for jordsmonnet sin del. I Bergen dukkar det stadig opp fleire stader der folk kan dyrke sin eigen mat. Ein takhage på Nordnes, ein parsellhage på Bergendal gård, og ved Kaffebrenneriet på Møhlenpris. Og fleire prosjekt er i emning. Dei fleste byhagane i bergensområdet er parsellhagar, det vil seie at dei som er med på prosjektet har kvar sin jordflekk som dei plantar i og haustar frå. FiVH ønska heller eit samarbeidsprosjekt som skal vere til inspirasjon for andre. – Det skal vere ein fellesskap. Då blir alle med på alt,

Global trend – Her har vi kvitløk! Hanne T. Rekve er nestleiar i FiVH, og geografistudent ved UiB. No sit ho på huk ved den eine dyrkingskassa i Framtidshagen, og peikar på noko som ser ut som ein tust med tjukt gras. – Den dyrka vi i haust. Kvitløk skal overvintre, og denne byrja å kome fram rundt mars, april. Over heile verda veks det fram urbane grønsakshagar. I tunnelane til undergrunnen i London veks det både brokkoli, reddikar og meir. I Berlin har den urbane Prinzessinnengarten blitt ein stor suksess. No byrjar fenomenet «urban gardening» å få fotfeste i Norge òg.

Det handlar om å sette pris på og ta vare på ressursane

Eit felles prosjekt Rekve har på seg hue, skjerf og ei svart- og kvitmønstra strikkejakke denne morgonen. På veg opp dei snirklete trappene som ålar seg opp fjellsida frå foten av Fløibanen, fortel ho at FiVH byrja planlegginga av Framtidshagen hausten 2013, etter eit kurs om urban gardening. For nesten eit år sidan starta plantinga. – Vi har fire dyrkingskassar og dyrkar etter økologiske prinsipp med vekstskifte og utan kunstgjødsel. Eg trur

Hanne Teigen Rekve, geografistudent og nestleiar i FiVH

og læringsutbytet blir større. Det er eit felles prosjekt meir enn at alle har eit oppstykka jorde, seier Rekve. Vil redusere kjøttforbruket Sola klatrar sakte oppover den klarblå himmelen, og badar no heile Bergen sentrum i eit gult lys. Likevel kvilar skuggen framleis tungt over Framtidshagen. Det er snart tid for å plante meir, der det mellom anna var bærbuskar, plommetre, poteter og ein jordskokkåker i fjor. – I fjor fekk vi hausta kjempemykje. Det resulterte i ein stand på Torgallmenningen med potet- og jordskokksuppe. FiVH er opptekne av å få fokus på lokal og økologisk produsert mat og reduksjon av kjøttkonsumet, og Rekve fortel av dette er nokre av dei viktige drivkreftene bak Framtidshagen. Organisasjonen jobbar mellom andre ting òg med fossilfritt UiB, og for betre leveløn for tekstilarbeidarar i sør. – 14,5 prosent av klimautsleppa kjem frå

MISTA KONTAKT. Hanne T. Rekve (nede til høgre) meinar vi har mista mykje kontakt med kor maten vår kjem frå. Det ønsker Framtiden i våre hender å gjere noko med.

kjøttindustrien. I Bergen har vi jobba mykje fram mot kjøttfri mandag på SiB, som er eit samarbeid med organisasjonen Spire. Hanne trur ikkje at alle som driv med urban gardening vil tilbake til naturen. – Det er stereotypisk at heile miljørørsla vil tilbake til naturen. Det handlar eigentleg om å tenke berekraftig og ta vare på ressursar. Vi ser ikkje vekk frå industriproduksjon, men vil bli medviten på kor maten kjem frå, og kva konsekvensar den får for jorda som heilskap. Dette krev meir enn å gå på butikken og handle.

– Det eneste ein treng er små boksar, ein vindaugskarm med nok lys, vatn, jord og litt tålmod. Mahic´ trur òg det er veldig i tida å drive med urban gardening, og at det bidreg til å gjere byen grønare. – Folk er meir medviten på kva dei et. Det er både sunt og godt å dyrke sin eigen mat. Ved å ete lokalt unngår ein å tære på ressursane til naturen, då ein ikkje treng emballasje, oppbevaring eller transport, seier ho og legg til: #GreenIsTheNewBlack.

– No tok det heilt av Tidlegare i april arrangerte RE:ACT Bergen kurs i urban gardening. Linnea Leikvoll er kommunikasjonsavsvarleg i lokallagsstyret, og meiner interessa for fenomenet har auka mykje den siste tida. – FiVH arrangerte eit slikt kurs for nokre år sidan, men no tok det heilt av! Ho trur det har skjedd ei utvikling, og at folk har fått opp augene for at det går an å dyrke sjølv som dei kan bruke. – Det har blitt ein trend og slått veldig an, seier Leikvoll, som meinar målet med urban gardening å bli meir sjølvforynt, berekraftig og miljøvennleg.

Kunnskap i gløymeboka Tilbake i Fjellveien fortel Rekve at Grønn etat har spurt om FiVH kan slå området for å halde det ved like. – Så no vi skal prøve oss på ljå! Det blir spennande, seier Rekve. Ho set seg ned ved eit av beda, og plukkar opp nokre grøne blader. – Vi ønsker å få opp ei humlekasse. Vi ønsker å tiltrekke oss litt liv, og har for eksempel ein fuglekasse oppi treet, seier ho og peikar opp i eit tre på venstre sida av teigen. Ho er oppteken av berekraftig og økologisk mat, og at vi har mista mykje kontakt med kor maten kjem frå. – Folk har ikkje lenger den heilt grunnleggande kunnskapen, den mistar vi viss vi ikkje bruker den. Vi veit ikkje kva som kan skje med tanke på klimaendringane.

#GreenIsTheNewBlack Medina Mahic´ er jusstudent ved UiB, og var deltakar på RE:ACT sitt kurs i urban gardening. Ho oppdaga fenomenet gjennom kosthaldsbloggar. For Mahic´ er de viktig å vite kva som er i maten ho et. – Eg prøvar i stor grad å velge økologisk, mellom anna for å unngå mat som har vore utsett for sprøytemiddel og andre giftstoff, fortel ho. På kurset lærte ho kor enkelt det var å lage ein byhage heime.

Det har blitt ein trend og slått veldig an Linnea Leikvoll, kommunikasjonsavsvarleg i lokallagsstyret i RE:ACT

Energiske smådyrkarar FiVH hadde tidlegare jordbær i hagen, men dei har ho ikkje sett sidan dei var grøne. – Hagen er veldig eksponert for forbigåande. Jordbæra såg vi aldri igjen etter at dei blei modne. Det er sjølvsagt at det blir litt slang, seier Rekve. Sjølv om ho dyrkar grønsaker ser ho ikkje på seg

sjølv som ein urban bonde. – Nei, eg trur mange bønder hadde blitt fornærma viss vi hadde kalla oss det. Ho trekk litt på det. Entusiastiske smådyrkarar, det vil eg seie at vi er. FiVH bruker denne hagen som eit døme på kva dei står for. – Vi er amatørar, og læringskurva er bratt. Vi lærer kva planter som fungerer saman og ikkje. Dette er eit fint eksempel å komme med, på at det er mogeleg å dyrke ting sjølv, synst Rekve. Ser framover Ho har lyst å bruke det ho lærer gjennom prosjektet i framtida til eigen dyrking òg. Foreløpig har FiVH ei toårskontrakt med kommunen. Rekve synst dei verkar opne for å utvide kontrakta, og er glad for at dei har vore så positive. – Eg håpar vi kan drive hagen i fleire år. Det er kjempekjekt og viktig. Dei brukte ikkje dette området til noko før, og det finst fleire slike område i Bergen. Det er absolutt mogeleg å dyrke i byområdet for folk som vil. Sola dukkar opp frå bak tretoppane og treff Framtidshagen. Knoppane på trea langs Fjellvegen spring litt ut, og blir fine og lysegrøne. Om få dagar er det nok ein gong på tide å så. Våren har kome til Bergen.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Reisebrev fra Limerick

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i Irland

NINA BYTTINGSMYR

Eg har lenge ønskja å reise til dei grøne øyene i Atlanteren. Som liten felegnikkar likar eg godt å spele fort-fort på riler og beundra irsk musikk. Kva er vel då betre enn å gripe sjansen og reise på utveksling til nettopp Irland?

Hvilken legendarisk musikkfestival fant sted i Bethel, New York i august 1969?

Samme år forsøkte The Rolling Stones med flere å overgå denne festivalen med en svær gratiskonsert i California. Hvor?

Så til det norske og spesielle: Hva heter egentlig Laila Preikschas Nygjerdet?

Hvem er vokalist i Portishead? 15 Og i The Bangles?

9 Knut Storbukås, da?

Ved hvilken filmfestival utdeles «Gullbjørnen»?

10 I tillegg til de fire evangelistene forteller også Paulus om Jesus sine brev. Hva het Paulus opprinnelig?

4 Hvilken festival finner sted i en ørken hvor du må bytte bort ting for å betale for deg?

16 Han står forrerst sammen med The Stooges og har også hatt en lang solokarriere. Alltid i bar overkropp. Hvem? 17

Når fant den første straffekonkurransen i et VMsluttspill i fotball sted?

En av disiplene trodde ikke på oppstandelsen før han hadde sett Jesus selv. Hvilken disippel?

5 Hva heter det mest kjente torget, eller forumet, i Roma sentrum?

I Ringenes Herre får vi vite at Gollum kan en annen vei inn i Mordor, men da må de forbi en livsfarlig edderkopp. Hva heter denne skapningen? Ett poeng for norsk og engelsk versjon.

Et monumentalt tempel i det sentrale Roma ble sannsynligvis reist av keiser Hadrian rundt 120 e.Kr. Det er den dag i dag et av de mest besøkte byggene i Roma. Hvilket bygg?

En av orkene som holder vakt har måttet dele navnet sitt med en norsk svartmetallrocker med veldig dårlig rykte. Hva heter denne orken?

Svar:

19 Litt sær lærdom for fotballnerdene nå: Hvem var den aller første benyttede reserven i Manchester Uniteds historie? 20 I hvilket land finnes det flest tigre?

8. Cowboy-Laila 9. Sputnik 10. Saul (eller Saulus) 11. Tomas 12. Huttula (Shelob) 13. Grishnakh 14. Beth Gibbons

Nicholas Bates var et barn av 1980-tallet – men sitter ved tangentene fremdeles. Hva er artistnavnet?

18 Hva heter den gjeveste tomten i Monopol, altså Rådhusplassen, i det originale amerikanske spillet?

1. Woodstockfestivalen 2. Altamont Speedway 3. Filmfestivalen i Berlin 4. Burning man festival 5. Forum Romanum 6. Pantheon 7. Nick Rodes (Duran Duran)

15. Susannah Hoffs 16. Iggy Pop 17. Juli 1982 18. Boardwalk 19. John Fitzpatrick 20. I USA

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Me har vel alle våre tankar om Irland og irsk kultur. Brune pubar med levande musikk, grøne jorder og regn og vått klima (ja, mi bergenske reisevenninne kjenner seg veldig heime). Som student opplev ein òg ei litt anna side. Eg studerer ved eit universitet i Limerick med 15 000 andre studentar, og ein stor del av dei internasjonale er frå USA eller Canada med slektningar frå Irland. Eg tenkjer at universitet ber sitt preg av ein amerikansk kultur, men no er eg ikkje så vant med store universitet etter berre å ha studert på Høgskule i ei lita fjellbygd i Telemark. Eg kjenner likevel at eg finn eit snev av amerikanare i matbutikken, au. Amerikanske «pancakes» i halvfabrikata te dømes, og mykje, mykje emballasje. Det gjeng omtrent ikkje ann å kjøpe potetgull eller sjokolade utan at dei kjem i store pakkar med mange små pakkar inni! No byrjar eg å kunne dei fleste matvarane på engelsk au! Me sleit litt då me skulle bake rundstykker. Det blei betre då me fann ut kva gjer er. Då fekk solsikkefrøa attende sin normale farge. No hev eg vore her i Limerick i ein månad, og har sykla meir enn eg har gjort på eit år heime. Me bur nemlig ikkje på campus, så me synest det var betre å sykle 15 min i staden for å gå 40 min til skulen. Eg kjenner litt på at eg overvurderte Irland då eg pakka kler. Eg er veldig glad i dei ullplagga eg har med meg, for her har dei ikkje funnet opp husvarmen, og me har tydeligvis mykje billigare strøm i Noreg. Heldigvis er det visst sosialt akseptert å gå med joggebukse til alle tider her. Men som me heile tida blir påminna, me nordmenn har ikkje lov å klage på prisane i utlandet. Det er jo ikkje akkurat dyrt her. Eg trur godt eg kan ha tre fine månadar til her i Limerick. Her skal eg få mange vener, lære irsk felespel, og skrive ei knallgod bacheloroppgåve!

STUDVEST

EKSPONERT

LENE R. THORBJØRNSEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Av og til tror vi at det vi gjør, bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen. Mor Teresa

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Grønnsakslasagne

M AT

NERD

Denne lasagnen er innmari grønn og fin, og full av smak. Perfekt vegetarmat, spør du meg – dette burde tilfredsstille de aller fleste! Lasagnen er full av mye god næring, med gode proteiner fra linser, cottage cheese og mozzarella, mye fiber fra grønnsakene og en haug med vitaminer. Skikkelig næringsboost dette her altså. Bruk gjerne fullkornspasta i lasagneplatene, men dette er ikke et must. Lasagnen er fin hverdagsmat, men passer også supert hvis du har gjester på besøk. Server gjerne med en frisk salat, eller bare en god dose ruccola.

Ingredienser

Slik gjør du

4 - 5 personer 6 lasagneplater, gjerne fullkorn 2 søtpoteter 1 pose frossen spinat (500 g) 600 g erter en stor gul løk 2 fedd hvitløk 1/2 chilli 1 ts karri olivenolje salt og pepper vann 500 g cottage cheese en boks brune linser (170 g) 1 mozarella permesan

Begynn med å skjære tynne skiver av søtpoteten, plasser dem på en bakeplate, ringle over litt olivenolje, salt og pepper, og bak i ovnen i cirka 10 minutter. Lag den grønne sausen ved å steke løk, hvitløk og chilli i olje og krydder i en stekepanne. Ha frossen spinat og erter i stekepannen, og varm opp til alt er tint. Ha blandingen over i en bolle, og miks til en jevn saus med en stavmikser – eventuelt kan du bruke en blender. Juster med litt vann til sausen er passe flytende, det skal være en relativt tykk spinatkrem.

Fordel ingrediensene lagvis i en ildfast form. Begynn med et lag lasagneplater, fyll på med et lag grønn saus, deretter et lag med søtpotet, cottage cheese og linser. Legg så et nytt lag lasagneplater, spinat, linser, cottage cheese og topp med søtpotetskiver og mozzarella. Ha gjerne en god dose revet parmesan på toppen. Stekes i ovnen på varmluft i 200 grader i cirka en halvtime, til lasagneplatene er ferdig. Server med en frisk salat.

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

ER E! T EN IGER D U LL ST BI ER S I RE

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

H eavy M etal K ings

spiller LIVE på båten Showline på Byfjorden i Bergen il lass t kun p rsoner e 39 9 p o r d b o m

USF VERFTET

BERGEN

2015

EMILIE NICOLAS

REGGIE WATTS SEUN KUTI&EGYPT 80 I ELEPHANT9

BERGEN BIG BAND & BATAGRAF BROEN

MARC RIBOT’S CERAMIC DOG I MARK ERNESTUS' NDAGGA RHYTHM FORCE I FINN-ERIX&FRODE GRYTTEN «VEGGEN»

Lørdag 09 Mai 2015 Ombordstigning fra kl 20:00 Båten kjører kl 21:00 presis og går i land på Bryggen ca kl 00:00 BILLETTER: Kr 360,- + avg Aldersgrense 18 år! Bar ombord med salg av mat og drikke!

28.MAI-6.JUNI

Billetter:

MELINGO I OLE PAUS I ARILD ANDERSEN SEKSTETT SPILLER MINGUS I STEVE LEHMAN OCTET VIJAY IYER TRIO I KJETIL MØSTER/JEFF PARKER/JOSHUA ABRAMS/JOHN HERNDON I THE THING Mer Info & Arrangør:

THE BOW CORPSE – BIT20 & GISLE MARTENS MEYER I NILS ØKLAND BAND I HUMCRUSH I CORTEX REFLECTIONS IN COSMO I BLY DE BLYANT FEAT. CHES SMITH I WALDEMAR 4 I TEAM HEGDAL + + + RABATT PÅ ALLE BILLETTER FOR STUDENTER OG UNGE UNDER 28 ÅR.

KJØP PÅ NATTJAZZ.NO!

22. april 2015

STUDVEST

ENGLISH

When studying become Mohammad Aljarawan fled death threats in Syria and endured nine days on a boat without food. In Bergen he is not allowed to continue his studies unless he passes English and Norwegian exams. Text: MARIE HEGY mh@studvest.no

JACOB SOMMER

js@studvest.no

Photo: KJERSTI KRAMMER kk@studvest.no

A Friday afternoon rays of sunlight shines through the two large windows of a tiny apartment in Bergen. Mohammad Aljarawan (23) shares his small and spartan home with another Syrian friend, who came to Norway with him one and a half years ago. Their odyssey began in Daraa, a mid-sized city in southern Syria that became famous as the starting point of the 2011 Syrian uprising. Aljarawan, who was a second year mechanical engineering student at the time, decided to take part in the popular protest movement with some of his student friends. – At the University, we made some demonstrations, in order to send a message to the international community, to the UN, that people were being killed in Syria. The authorities came and took me, and put me in prison. They threatened me, «If you do it again, we will kill you», claims Aljarawan. – After that my family and I decided to flee Syria, and they moved to Amman in Jordan, explains Aljarawan. Unlike his family, Aljarawan fled Syria for Egypt so that he could complete his studies, but Egypt quickly turned into just another leg on his journey. No food – The situation was terrible after Abdel Fatah al-Sissi came into power, explains Mohammed, referring to the military regime that seized power in Egypt after mass protests in June and July 2013. – The regime wanted to get rid of all the Syrians. I knew many Syrian people who got arrested and imprisoned, tells Aljarawan.

LONG JOURNEY. Mohammad Aljarawan, a Syrian student and refugee, is determined to complete his studies, no matter how long the journey takes.

The situation was so bad that Aljarawan found he had no other choice than to leave Egypt.

– I took a boat from Alexandria, Egypt, to Italy. It took nine days. We thought we were going to die. It is so difficult to come

I took a boat from Alexandria, Egypt, to Italy. We thought we were going to die. A lot of people who came before us died Mohammad Aljarawan (23), Norwegian language student at UiB

– I knew there was a big risk, but what could I do? – I told my father that the only option I had was to continue my studies, and that it was not dangerous. I borrowed money from him and paid around 4 000 dollars to cross the Mediterranean Sea, confides Aljarawan.

by boat. A lot of people who came before us died during the trip when their boats sunk. We had no food, says Aljarawan, his face turning grim. Last week a migrant boat sank in the Mediterranean Sea, killing around 700 people. Several more incidents were reported early this week, many of

them resulting in more deaths. The UN's refugee agency counted no less than 3 419 deaths of migrants crossing the Mediterranean Sea in 2014, but the first part of 2015 has already seen seventeen times as many deaths as the same period in 2014. On Monday Jøran Kallemyr (FrP), Norway’s State Secretary at the Ministry of Justice and Public Security, said the government might be able to send a ship to the Mediterranean Sea sometime late this summer, and on Tuesday the Norwegian government offered 5,9 million Euros to help stop migrants from leaving North African countries. – In terms of ships, Norway

might be able to contribute more, but also might not have the right types of ships needed for the operation, says Rune Bjåstad, a press adviser at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Confronting bureaucracy Once Aljarawan finally arrived in Italy, his journey sped up. Within three days he had arrived at a reception center for asylum seekers in Oslo, and was quickly transferred to a second center where he spent two months. Finally he moved to a third center where he spent seven months before being sent to live in Bergen. – It was so difficult. I didn’t

STUDVEST

22. april 2015

ENGLISH

s an odyssey

HELP MORE. Rokaya Hossain Ali, 26, studies law at UiB and thinks the Norwegian government needs to do more to help the millions of refugees who have fled the war in Syria.

understand or speak Norwe gian. I was constantly wonder ing, «what do I need so that I can get permission to go to uni versity and continue my stud ies?» and I couldn’t get started learning Norwegian, explains Aljarawan. It took him three more months to go through Nygård skolen, the institution in Bergen in charge of teaching Norwegian to newly arrived immigrants. In January 2015, he began attend ing the third level of Norwegian studies at the University of Ber gen (UiB). Being fluent in Norwegian is not sufficient to be able to continue his studies next se mester, though. Having studied

mechanical engineering for four years he should be able to begin his third year of bachelor’s stud ies at the UiB. But he first needs to overcome one last obstacle.

my Norwegian exam and the English exam. I can do it before the course begins in August, but they won’t allow that, explains Aljawaran.

They want to flee from the war, the conflict, poverty and misery. Some of them take their children on the most dangerous journey of their lives. It breaks my heart Rokaya Hossainali, Law student at UiB

– English is my big problem. All universities need you to document a certain level of English and Norwegian. I said that I could prove my level of English, but not as soon as the first of July, since I don’t have enough time to study between

In addition to his studies Al jarawan has also applied to be a volunteer for the Red Cross and Amnesty International, and he plans to offer Arabic courses. 10 000 more Syrian refugees? Rokaya Hossain Ali (26) immi

grated to Norway from Syria when she was 19 years old and also volunteers with Amnesty International. She studies law at UiB, recently gained Norwe gian citizenship, and hopes to see Norway increase its engage ment with refugees. – They have to take more refugees, says Hossain Ali. – They take some, but they only accept the healthiest. The ones who are sick, old, or chil dren, they just stay there. We have to take care of the ones who need help the most. Although Norwegians re main divided over whether or not to accept more refugees, last week the Labor Party pro posed a plan to offer 10 000 of

the more than three million Syr ian refugees asylum in Norway over the next two years. During the period from July to September 2014, only 720 Syrian refugees were able to request asylum in Norway, compared to 3 875 applications in Denmark and an estimated 11 000 in Sweden. – People are desperate, says Hossain Ali. – They want to flee from the war, the conflict, poverty and misery. They are ready to do ev erything to get a better life. Some of them take their chil dren on the most dangerous journey of their lives. It breaks my heart.

22. april 2015

KULTUR

STUDVEST

KRONBAR SAMLA INN 35 000 TIL REDD BARNA

• Torsdag 16. april arrangerte Kronbar veldedighetskveld, med både lotteri, auksjon og konsertar. – Auksjonene som gikk for mest var privatkonsertane, billettar til Mark Knopfler og ein date med Lene, seier arrangementansvarleg Joakim Rosenlund Larsen. 150 studentar var innom, og Kronbar vil gjere dette til ein årleg tradisjon.

Arkivoto : H. BENJAMINSEN

Studentkulturen seiler alene Sosialdemokratisk liste ønsker i år som i fjor studentrabatter på kino, men har ikke en gang kontaktet Bergen kino. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

Fjorårets vinner av valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), Sosialdemokratisk liste (SosDem), har ikke benyttet tiden i posi sjon til å diskutere eller vedta noe i sine kulturpolitiske saker. – Vi har tatt tak i mange av sakene som har blitt omtalt i programmet vårt, men ikke alle, det er ikke mulig å få gjennomført alt i et program på et år, sier Johanne Vaagland, førstekandidat i SosDem. – Når det da viser seg at det er enklere å få gjennomført tiltak som integreringsprisen så har vi fokusert på det fremfor å jobbe for rabatter på kino, legger hun til. Medvinner og nykommer Det Eneste Reelle Alternativ (DERA), er derimot fornøyd med mye av de har fått til. – Villaen er ikke-politisk SosDem, som har fem av de totalt 19 representantene i SP-UiB, gikk i fjor til valg på ny studentvilla, hvor de forskjellige studentorganisasjonene som i dag er spredd over to bygg, skal ha kontorlokaler. Det gjorde ikke DERA, som i fjor uttalte at «det ikke var vits for dem å ha den nye studentvillaen som fanesak, siden den allerede var avgjort i forkant av valget». At det er meningsløst å ha studentvillaen på programmet er også Kulturstyret-leder Tellef Raabe enig i. – Arbeidet med ny studentvilla utføres av Det Akademiske Kvarter og Kulturstyret. Det er en ikke-politisk sak med unison støtte, der Universitetet i Bergen er med på laget, sier leder i Kulturstyret, Tellef Raabe. Oppdateringene Kulturstyret og Kvarteret gir om Villa-arbeidet blir gitt til Velferdstinget i Bergen (VT), som ligger et nivå over SP-UiB. Vaagland sier at mye av makten for å gjennomføre disse sakene ligger hos VT og Kulturstyret. – Vi har disse sakene på pro-

NY VILLA. Den nye studentvillaen er blant hovedfokuset i kulturpolitikken for Sosialdemokratisk Liste, til tross for at den allerede var vedtatt i forkant av fjorårets valg, og at det ikke er tatt noen aktive grep for oppfølgingen av arbeidet. I dag holder studentorganisasjonene til i to bygg (bildet). Her jobbes det på Studenter samfunnets kontor.

grammet for å kunne uttale oss og vise til dem om det oppstår relevante hendelser, sier hun. Resirkulerer kultursaker SosDem gikk i 2014 til valg på studentpriser på kino, men

fra SosDem. Til tross for kino sjefens svar og manglende kommunikasjon med Bergen kino, tror Vaagland det er realistisk å få innført dette: – Jeg tror at studentrabatter på kino skal kunne skje, sier hun.

Det virker som de andre listene bare later som de bryr seg om kulturpolitikk Eirik Reikerås, 6.-representant, Det Eneste Reelle Alternativ

saken har ikke blitt tatt opp i Studentparlamentet foreløpig. Vaagland forteller at de heller ikke har tatt kontakt med Bergen kino angående studentrabatt. Da Studvest intervjuet Bergen kinosjef Elisabeth Halvorsen i forkant av fjorårets valg, utalte hun at en slik ordning var uaktuell. Ønsket om kinorabatt finner man også i årets valgprogram

I SosDems valgprogram finner man også fjorårets ønske om ny studentvilla. – Gjennomslag på nachkulturen DERA gikk i fjor inn for en kulturpolitikk som skulle gi økt fokus på nach- og nasjonalkultur, samt å synliggjøre studentmediene for studentene. Det sier pressetalsmann og 6.-kan-

didat i DERA, Eirik Reikerås, at de i en viss grad har klart. – Vi har fått vedtatt at SP-UiB skal arbeide for færre 08:15-forelesninger, slik at studentene i større grad kan delta på kulturelle og sosiale arrangementer som foregår på kveldstid. Vi har fått vedtatt opp mot rektoratet at det ikke skal være obligatorisk forelesning i fadderuken. DERA har også tatt opp at Studentradioen i Bergen skal få spille programmene sine i kantinen på Studentsenteret, men har ikke fått gjennomslag for dette. Reikerås stiller seg jevnt over kritisk til de andre listenes kulturpolitikk. – Det virker som de andre listene bare later som de bryr seg om kulturpolitikk, sier han.

Gjennomslag på Klubb Fantoft SP-UiB skal møtes to ganger til før et nytt parlament skal på plass, og utifra møtereferatene er den eneste vedtatte kulturpolitikksaken for studieåret en resolusjon rundt nedleggelsen av Klubb Fantoft, som fant stedfør jul. Dette var et forslag ført av DERA, som nå har tatt gjenreisingen av Klubb Fantoft inn i sitt program til årets valg.

STUDVEST

22. april 2015

KYGO TAR OVER HOTELL PÅ BERGENFEST

NY LEIING I SOMMARKVARTERET

TODD TERJE TIL VERFTET

Heile hotellet blir gjort om til ei slags Kygo-oase, med berre Kygomusikk i høgtalarane, Kygo-bilete og -videoar i gangane, interaktivt Kygo-spill og Kygo-bussar til festivalen, intervju med Kygo og Kygo-afterparty. Med alt dette blir ein - kanskje - Kygo-mett.

leiar og Mia Dahl M. Haaland som arrangementansvarleg. Sommarkvarteret held på frå 1. juni til 8. august, og dei arrangerar både konsertar og klubbkveldar.

gjennom globalt, og havna på Rolling Stones liste over «25 DJs that rule the earth». Han avslutta også fjorårets Øyafestival, og er no klar for sin første Noregsturne.

Medan festivalen held på frå 11. til 14. juni kan dei som ikkje • synast at ein konsert er nok, ordne seg rom på Scandic Ørnen.

I år som i fjor blir Kvarteret gjort om til Sommarkvarteret når • studentane tek ferie. I år er Hilde Crone Leinebø tilsett som dagleg

12. november kjem mannen bak eit av fjorårets beste elektronika• album til Bergen, skriv BA. Med «It’s Album Time» slo Todd Terje

Dette lover listene i programmene sine Her er et utvalg av prioriterte fanesaker for studentlistene, samt den fullstendige kulturpolitikken til alle.

Det Eneste Reelle Alternativ

Venstrealliansen

Sosialdemokratisk liste

Hovedpunkter

• Eksamensfri 18. mai • Avvikling av 08:15-forelesningene • UiB skal ikke betale 24 ganger mer til SiB enn BI • Undervisningsfri i fadderuken • Eget hvilerom på hvert fakultet • Studentlokale på SV-fakultetet • UiB bør tilrettelegge for studietur på alle studieretninger • Forbud mot høylytt og sjenerende mat på lesesalen • Utvidet seksualhelsetilbud for studenter

Kulturpolitikk

• Klubb Fantoft må gjenåpnes • Mer studentnære studentmedier

• Et likestilt universitet • Mer tverrfaglighet i utdanningen

• Varierte vurderings- og undervisningsformer • Kortere ventetid og lett tilgjengelige helsetilbud hos SiB • Mer praksis i utdanningen • Sensorveiledninger for hver enkelt eksamen

Kulturpolitikk

• Større omfordeling av semesteravgiften. Mer penger fra den lønnede studentkulturen til den frivillige • Mer penger til Kulturstyret • Studentrabatt på alle kulturarrangement • Sikre arrangementer på Kvarteret i fadderuken, for både Kvarteret og fadderuken sin skyld • Opprette et eget pressestyre, etter modell fra Kulturstyret, for å formidle penger til de ulike studentmediene • Arbeide for at Bergen kommune skal anerkjenne den viktige jobben studentkulturen gjør for Bergen som kulturby ved å gi økonomisk støtte til studentkulturen

Kulturpolitikk

• Ønsker tilstrekkelige økonomiske ressurser til studentkulturen • En ny studentvilla, for å samle studentbergen • Studentrabatter på kino, teater, utstillinger, konserter og lignende

Blå Liste

Grønn liste

Liberal Liste

Hovedpunkter

• Bysykler på campus • Samarbeid med næringslivet for bedre karriéreveier til studentene • Fjerne alle former for kvotering • Digitalisering, moderne lesesaler og bedre sosiale samlingssteder

Kulturpolitikk

• Vil legge til rette for at undervisningslokaler kan brukes til sosiale arrangementer på kveldstid • En levende kulturby for studenter

• UiB skal bli ledende i verden på omstilling til et bærekraftig samfunn • UiB må bruke sin styrke som breddeuniversitet til å øke tverrfagliheten i forskning og utdanning • Økt satsing på sykkel, et grønt og etisk katinetilbud og papirfritt pensum

Kulturpolitikk

• Har ingen spesifikk kulturpolitikk

• Mer frihet i studiehverdagen • Bedre utveksling • Bevisstgjøring rundt miljøvennlige tiltak

Kulturpolitikk

• Vil prioritere å gi penger til studentkultur som favner bredt og studentkultur som har vanskelig for å få inn annonseinntekter • Ønsker gratis inngang for studenter på offentlige kunstmuseer i Bergen

– Ser litt pinlig ut

Studentparlamentet har i dag 34 komitéer. Ingen av de jobber med kultur, selv om de fleste listene har studentkultur som eget punkt i listeprogrammet sitt.

I årets valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), som er studentene øverste politiske organ, ønsker blant annet partiene reduserte billettpriser på kino og teater, oppfølging av byggingen av den nye studentvillaen, og annerledes distribusjon av studentenes midler til kulturen. Men til tross for at de fleste studentlistene fronter kultursaker som eget punkt i programmet sitt, er ingen av de 34 komitéene i SP-UiB dedikert til kulturarbeid.

– Det ser litt pinlig ut ikke å ha det, men vi må ikke opprette komiteer bare for å opprette komiteer, sier førstekandidat for Venstrealliansen, Audun Syltevik. Av de 34 SP-UiB-komitéene er komitéen for læringsmiljø det nærmeste man kommer en kulturkomité. Førstekandidat på Sosialdemokratisk liste (SosDem), Johanne Vaagland, mener det kulturrelevante arbeidet skjer i forskjellige komiteer. – Promoteringskomitéen og den internasjonale komiteén ved UiB tar opp en del av de sakene som er relevante opp mot kultur, sier Vaagland, som har sittet i SP-UiB for SosDem siden de vant fjorårets valg. Prinsippsaker – Det kan være verdt å diskutere

etableringen av en egen kulturkomité, men da må vi bestemme hva den komitéen skal gjøre. Det mest åpenbare er det økonomiske i studentkulturen, men der har ikke SP-UiB noe penger å fordele, sier Venstrealliansekandidat Syltevik. Venstrealliansen, som i år skiftet navn fra Radikale Studentar, ønsker blant annet studentrabatt på alle kultur arrangement og mer penger til Kulturstyret. Syltevik anerkjenner at det ikke er alle sakene på programmet SP-UiB har makt til å gjøre noe med, og at det heller ikke blir mye prioritert. Det meste må gjøres lenger oppe i systemet, enten av Kulturstyret, Arbeidsutvalget til SP-UiB eller i Velferdstinget. SosDem-kandidat Vaagland er enig. – Det meste av kultursaker

som skjer blir tatt hånd om av Velferdstinget og Kulturstyret. Disse sakene skal i hovedsak behandles der. – Det kan sies at det er litt rart å ha saker på programmet som ikke kan gjennomføres, men det samme gjelder dette med å ønske studiestøtte på 1,5 G, samt studentboliger. Det er prinsippsaker som viser våre intensjoner, sier Venstreallianse-leder Syltevik. Ta initiativ selv Syltevik mener representantene selv i større grad bør ta initiativ til å føre frem kulturpolitikken sin, utenfor Arbeidsutvalget, for å få gjennomslag. Det er en idé som Kulturstyret-leder Tellef Raabe også deler. – Som leder av Kulturstyret har jeg en del erfaring med jobb opp mot kommune, fylkeskom-

mune, Utdanning i Bergen og UiB for å få gjennomført kulturpolitikk. Representantene er hjertelig velkomne til å kontakte meg for å få hjelp, sier Raabe, som enda har til gode å bli kontaktet av SP-UiB-representanter om tips.

STUDENTPAR LAMENTET I BERGEN

• Er det øverste studentpolitiske organ ved Universitetet i Bergen. • Består av 25 representanter, hvorav 19 er demokratisk valgt. • Årets valg foregår fra 22.-30. april. Kilde: spuib.no

22. april 2015

STUDVEST

KULTUR

Kyss som kunne velte busser Endelig finnes det et arkiv for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners liv og kamp. – Vi er ikke i mål ennå, sier lokal LLH-leder. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Onsdag 15. april åpnet dokumentasjonsprosjektet Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket (UB) i Bergen. Dette skal dokumentere og formidle historien til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Norge. Manglende dokumentasjon – Det finnes sentre, museer og en masse mennesker som jobber aktivt med å dokumentere ulike typer minoriteters historie. I Norge har det ikke vært noen store dokumentasjons prosjekter på det skeive feltet, det finnes knapt en eneste museumsutstilling som har tatt for seg skeiv historie. Derfor mener vi at dette er en viktig oppgave, sier Runar Jordåen, første bibliotekar på UB i Bergen og prosjektleder for Skeivt arkiv. Arkivet består av bøker, tidsskrifter, dokumenter og diverse papirer fra en rekke personer og organisasjoner, i tillegg til en nettside med videointervjuer av aktuelle personer og nettleksikonet «Skeivopedia». Friele donerte arkiv Prosjektet begynte i 2012, da daværende førstebiblio tekar Tone Hellesund, lanserte ideen. Ikke lenge etter annonserte forfatter og aktivist for homofiles rettigheter, Karen-

MYE Å GJØRE. Skeivt arkiv får stadig henvendelser fra folk som vil bidra med stoff. – De har vært med på noen store og

116 ÅR GAMMEL. «Den vitenskapelige humanitære k

viktige endringsprosesser som vi som samfunn må få dokumentert, sier prosjektleder for Skeivt arkiv, Runar Jordåen.

suelle handlinger. Her er deres første årbok fra 1899, s

213 ble opphevet i 1972. Frem til i dag har LHBT-personer gradvis fått mer aksept i det norske samfunn.

mot kirken før vi har fått den aksepten vi fortjener, sier aktivisten, som har vært aktiv i den katolske kirken de siste femten årene. – I begravelser skal homofile få lov til å bestemme selv hva de ønsker, ikke presten. Mange eldre

Vi gir ikke opp kampen mot kirken før vi har fått den aksepten vi fortjener Kenneth Brophy, aktivist

Christine Friele, at hun ville donere sitt eget arkiv. – Derfra begynte utviklingen av arkivet som dreier seg like mye om politiske organisasjoner og bevegelser, som menneskers historier og kulturer, sier Jordåen. Kristen dominans I Norge var homofili ulovlig frem til straffelovens paragraf

– Det er ganske store strukturelle endringer vi snakker om her. Man rokker ved noe i samfunnet som har vært veldig rotfestet, sier Daniel Mekki, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Bergen og Hordaland. – I Norge har en kristen kulturarv dominert, der det er mann og kvinne som skal danne

familie. Vi har kommet mye lenger enn andre land fordi vi har et sekulært samfunn. Jo mer religiøst et samfunn er, desto mer fordømmelse og skam rundt homofili er det, utdyper han. Manglende aksept En av de ledende skikkelsene i Bergens homobevegelser er Kenneth Brophy. Han sto off entlig frem som homofil i 1970, og tok samme året initiativ til å danne en underavdeling av Det norske forbundet av 1948 i Bergen, forløperen til LLH. Dette ble spiren til den organiserte homobevegelsen i byen. At homofili har vært vanskelig å akseptere i samfunnet, begrunner Brophy med frykt.

– Det gjør meg ingenting at du er homofil, men ikke kom for nærme, imiterer han. Kamp mot kirken De over førti årene med aktivisme har vært en langvarig og krevende prosess.

Det finnes knapt en eneste museumsutstilling som har tatt for seg skeiv historie Runar Jordåen, prosjektleder for Skeivt arkiv

– At det måtte ta så mye krefter for å få aksept var vanskelig å forstå for mange, men det er et bedre Norge i dag enn da vi begynte, sier Brophy. Likevel er det fortsatt ting å rette opp i. – Vi gir ikke opp kampen

vil for eksempel ha regnbueflagg i kirken, noe biskopen har sagt nei til. Det er altså flere ting vi må få på plass her, sier Brophy. – Tar det for gitt Han skulle ønske at unge homofile viste mer interesse, og synes

STUDVEST

22. april 2015

KULTUR

FEIRES MED HELAFTEN. Uteserveringen åpnes 9. mai. Ifølge medeierne blir det en helaften med DJ, konserter og ikke minst en lynversjon av den famøse Nobel Bopel-quizen.

Bydelsromansen som ble uteservering 9. mai åpner enda en grunn for å ta turen ut av sentrumskjernen til Møhlenpris - en uteservering på 930 kvadratmeter.

komité» var den første organisasjonen i verden som jobbet for avkriminalisering av homosek-

som ble donert til Skeivt arkiv.

Tekst: ANDREA T. FRAMMARSVIK atf@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

det er synd at de ikke virker bevisste på at organisasjoner og forbund ikke klarer å drive det arbeidet de gjør uten medlemmer i ryggen. – Kampen er langt fra over, og det må ungdommen være klar over, sier han, og avslutter spøkefullt: – Men de har det så godt i dag vet du, de tar det for gitt. I dag kan de gå ut og danse og kysse hverandre hvor som helst. Kysset vi på vår tid, tippet jo nesten bussen over! Mer undervisning Både Brophy og LLH-leder Mekki er positive til arkivet, og mener det kan være en motivasjon og pekepinn for andre land og aktivister.

– Norge har kommet langt, men vi er likevel ikke i mål ennå, sier Mekki, og henviser til den stadige mobbingen i norske skoler, der «homo» er et av de mest brukte skjellsordene. Jordåen er også oppmerksom på dette. – Vi ønsker å jobbe med å få et undervisningsopplegg inn i skoleverket. Homo- og transbevegelsen har vært viktige for disse minoritetsgruppene, men også vel så viktige aktører for endringen av synet på kjønn og seksualitet i samfunnet, sier Jordåen.

Det mener i hvert fall daglig leder og styreleder av kaféen Nobel Bopel, Thomas Cook og Espen Vaular. Nobel Bopel har overtatt bardriften til Cornerteateret, og planene er klare for sommeren: De skal for vandle arealet utenfor teateret til en uteservering. En stor en. – Noe manglet Idéen om en stor uteservering kom i fjor sommer. Cook og Vaular er kjent for å være over gjennomsnittet glad i bydelen sin, men de følte likevel at det var noe Møhlenpris manglet. Bydelsromantikerne ønsker at den nyetablerte uteserveringen skal fungere som en slags symbiose mellom Nobel Bopel,

Cornerteateret og Bergen Kaffebrenneri. – Uteserveringen er enda et ledd i vårt ønske om å trekke folk ut av sentrum, og inn i bydelene. Spesielt til Møhlenpris. Vi håper at en uteservering med fabelaktige solforhold vil fungere som et trekkplaster for bergenserne, sier Vaular. Cook sier det føltes naturlig for dem å søke om bevilgningen. – Utearealet til Cornerteateret er en stor, åpen og fin plass. Det er jo over 900 kvadratmeter. Bergensere har få alternativer når det kommer til uteservering med gode solforhold, utenom Verftet. – Solforhold, ja… Men gutter, vi bor jo tross alt i Bergen. Hva skjer når det regner? – Da blir det heller ingen uteservering. Vi har ingen planer om å gå til innkjøp av partytelt. Vi får heller krysse fingrene for fint vær denne sommeren også, sier Vaular. Ønskes velkommen Informasjonssjefen til USF Verftet, Evy M. Sørensen, er

ikke redde for konkurransen om øl- og soltørste bergensere. – Vi synes bare det er fint med flere tilbud i Bergen, og at innbyggerne får flere valgmuligheter. Skjerpet konkurranse er bare med på å høyne kvaliteten, noe som vil komme publikum til gode. Men det skal sies, det er kjempeutfordrende med uteservering i en regnfull by som Bergen. Vi ønsker dem bare lykke til, og håper på et fint tilbud. Ølprisen – Målgruppen vår tatt i betraktning, må jeg spørre: Hvor mye vil dere ta for ølen? – Prisene vil bli de samme som vi har på Nobel Bopel (68 kroner for en øl, red. anm.). Vi mener det er vel anvendte penger. Sammen med pilsen vil du få gode solforhold og bademuligheter, i det som uten tvil er Bergens fineste bydel, sier Cook.

22. april 2015

STUDVEST

KULTUR

Tett kunståpning

KOR. Synth-akkompagnert synger Volve Vokal til folkemengden. Senere beveger de seg ut i den, fortsatt syngende.

I Bergen Kunsthall kan man frem til 10. mai se hva masterstudentene ved kunstlinjen til KHiB har drømt inn i eksistens. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Rett innenfor foajéen i Kunsthallen, forbi bordene med gratis vin og damen i puppedrakt, inn i det som kalles «Gallery II», står en dame og tegner en ruglete utgående spiral, oppslukt av sitt eget arbeid. Verket heter «The straight line is godless and immoral». Der skal hun stå og tegne på veggen, to timer om dagen, på nitidig flukt fra den rette linje. På gulvet bak henne ligger en lengde oransje tekstil. Dette er også et verk, men den voksende massen av publikum dulter stadig borti, og det er ikke så rart. Den ser mer ut som et forlagt tøystykke enn et kunstverk.

feststemt, og man fikk sett et Ansatte skaper verket utsnitt av kunstpublikummet – Hver dag klokken tolv brettes i Bergen; de penkledde eldre, tøyet ut til en geometrisk figur, hipsterne i store skjorter og hvor det holdes i ett minutt av tights med trykk, et og annet de ansatte i Kunsthallen, sier barn. kunstneren Mari Kolbeinson. Verket heter «Variations 6x3». Lyd er berøring. Stemmen skaper vibrasjoner i luften som treffer tilskuerene Kristine Marie Aasvang, masterstudent ved kunstlinjen på KHiB Hun har en klar idé bak Discount Parachute verket: Om tittelen på utstillingen, – Her er kroppen til ansatte «Discount Parachutes», hadde på kunsthallen støttestrukturen rektor Gerd Tinglum dette å si i til komposisjonen. Uten dem, åpningstalen: – Kunstnerne bak årets uter det kun ett tekstil som ligstilling kommer fra ulike steder ger på gulvet. De ansatte, som i verden og har forskjellige utrepresenterer institusjonen er trykk. «Discount Parachutes» aktivt med på å skape verket. kan tolkes på mange måter og Forenklet handler det om tillit reflekterer bredden i utstillingen. og støtte. Hun er en av kunstnerne Og bredden er ganske stor. som er med på Kunst- og DesignI tillegg til en del tradisjonelle malerier og fotografier er Kunst høgskolen i Bergens (KHiB) hallen pakket med merkvermasterutstilling for kunstlinjen, digheter. En stabel pappesker som åpnet fredag 17. april. Stemningen i Bergen Kunst merket «sculpture», står ved hall denne fredagen var heller siden av en sekk stein, og i nabo

rommet kan man se en skulptur av en liten, naken mann, kalt «Nude». Etter at utstillingen var erklært offisielt åpnet ble publikum bedt om å forflytte seg til «Gallery I» for konsert. Kvelende konsert Inne i det fullstappete galleriet beveger kvinner i hvite gensere seg mot en åpning i mengden. Der sitter en mann i rødlappet dongeri foran et lite miksebord. Kvinnene, koret Volve Vokal, stiller seg foran ham, de er stive i bevegelsene, zombieaktige. De står en stund i sirkel, og på signal fra et triangel starter konserten. Allerede før konserten var luften tett i rommet, som ikke virker designet for å pakkes trangt. Etter ti minutter er den ubehagelig tung av utpust, organisk våt fra den samlede massen. Det er nesten imponerende at koret fullfører strakt, imponerende at ingen besvimer. – Lyd er berøring. Stemmen skaper vibrasjoner i luften som

treffer tilskuerene. Jeg opplever selv at lyd, og spesielt stemme er et medium som snakker direkte til sanseapparatet og følelsene og det kan oppleves veldig kroppslig, sier Kristine Marie Aasvang, kunstneren bak «Ora-ro-ra: The Secret Choir» etter første forestilling på Bergen Kunsthall. Sangen minner om en krysning av elektronika og bibelsk messing. De synger i rene lange toner, følger snart synthen, snart bryter de med den. På noen punkt beveger de seg inn i publikum, hele tiden med det samme tomt-stirrende uttrykket. I frisk luft etterpå slår kunsteren fast hva hun vil at verket skal gjøre med publikum. – Jeg vil at de skal ta med seg en fin opplevelse, sier Aasvang.

STUDVEST

22. april 2015

ANMELDELSER

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

FILM Fantasy

«Skammerens datter» Regi: Kenneth Kainz

Foto: NEPENTHE FILM

Fengslende fantasy fra Danmark

Dersom du er blant de omtrent 18 millioner menneskene som ser på «Game of Thrones», er «Skammerens datter» definitivt i din gate. Her er den samme magiske middelalderstemningen tilstede, og du kjenner den helt ut til fingertuppene. Drager, overnaturlige evner og kampen mellom godt og ondt er en evig vinnende kombinasjon, og fungerer også i denne adapsjonen av Lene Kaaberbøls bestselgende roman. BOK Roman

Vi møter Dina, en jente som kan se menneskers samvittighet og få dem til å skamme seg over det gale de har gjort. Sammen med moren sin forsøker hun å frikjenne den unge fyrstesønnen Nicodemus, som er urettmessig anklaget for å ha drept familien sin. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort. Kostymene i filmen er flotte og detaljrike, og musikken gir akkurat den rette følelsen

av dramatikk og spenning. Når det gjelder skuespillerprestasjonene, så er det tidvis tydelig at ikke alle nordiske skuespillere er helt vant med fantasy-sjangeren enda. Replikkene høres inni mellom litt påtatte og stive ut. Likevel utgjør Maria Bonnevie en troverdig Skammer, og selve stjernen, Rebecca Emilie Sattrup, gjør en strålende innsats som hovedpersonen Dina. Den som utmerker seg mest er imidlertid Peter Plauborg, som er så fryktinngytende i rollen som tyrannen Drakan at det fremkaller gåsehud i enkelte scener. De fryktinngytende dragene utgjør et sentralt element i Lene Kaaberbøls historie. Derfor er det så viktig for filmens helhet at disse er gjort ordentlige og troverdige gjennom riktig bruk av animasjon. Ikke bare er dragene troverdige, de er også annerledes enn de dragene vi ser i for eksempel «Game of Thrones» eller «Hobbiten».

Disse dragene kan ikke fly eller sprute ild, de er bare ekstra skumle rovdyr, og dette gir filmen et litt mildere fantasy-preg enn samtidige filmer i samme sjanger. Også visualiseringen av skammerkraften til Dina er mesterlig gjort med lydeffekter, detaljbilder og dramatisk rulling med øynene av skuespiller Sattrup. I forkant av «Skammerens datter» kunne ikke regissør Kenneth Kainz skilte med en CV som utmerker seg i særlig grad. Med «Skammerens datter» viser Kainz at han er i stand til å konkurrere i tungvektsklassen. Filmen har allerede blitt solgt til blant annet Kina, Frankrike og Tyskland, og flere vil nok sikre seg rettighetene når de ser hva Kainz og teamet hans har fått til.

for lange, men i dette tilfellet kunne de godt lagt inn noen ekstra pustepauser til de 96 minuttene med heseblesende action. Det er likevel ikke slik at noe står uforklart for seeren etter filmens slutt. Undertegnede kan ikke annet enn å håpe dypt og inderlig at de tre andre bøkene i serien også blir filmatisert, og etter å ha blitt trollbundet av første film er jeg hellig overbevist om at det kommer til å skje. LIVE VEDELER NILSEN

For dem som ikke har lest boken, kan det nok virke som om man blir kastet litt for fort inn i handlingen. Ofte har slike filmer en tendens til å bli litt

«Hvis du vil» Helle Helle

Minimalistisk villfarelse mørkner finner de seg en gapahuk hvor de tilbringer natten ved å samtale om situasjonen de befinner seg i, og livet forøvrig. Boken er fortalt i førsteperson av mannen Roar. Imidlertid utgjør den navnløse kvinnens liv, hennes levnet og lengsler, romanens kjerne. Disse seksjonene er i tredjeperson, angivelig fortalt av Roar, uten at det er noen påfallende binding mellom stil og person.

I «Hvis du vil» av Helle Helle møtes en mann og en kvinne i en skog på Jylland. De kjenner ikke hverandre fra før, men siden begge er gått seg vill slår de seg sammen. Etter at det

Helle Helle er en nordisk minimalist, noe som vil si at hun beveger handlingen og legger kulisser på denne måten: «Jeg setter meg en liten stund ved siden av henne på benken. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre» og «I går sto jeg ved enden av plenen, jeg så ut over fjorden, inne i

FILM

hytta ble det gjort klart til kaffe. Vannet var grønnaktig». Det er merkelig at denne stilen har blitt den dominerende moteretningen hos nordiske forfattere. Den tunge rytmen, de klinisk rensede setningene (sjeldne adjektiv, enda sjeldnere adverb), og vaghet i forkledning som antydning, med hyppige repeti sjoner i ordvalg og setningsstruktur. «Hvis du vil» er et tynt bind, skarve 141 sider. Likevel føles romanen opphovnet, og er slitsom å komme seg gjennom, tross det «hverdagslike» språket. Setningene står i krapp stilling til hverandre uten å flyte godt. Meningen bak er tydeligvis å senke lesehastigheten for å dvele ved detaljer. Som grep er

det ikke feil – gjort elegant er det mesterlig, men her fungerer det ikke. I enkelte avsnitt begynner størsteparten av setningene og ledd i setninger med «hun» eller «jeg». Repetisjonen er tung, og når variasjonen i setningsstruktur er fraværende får man ikke tak på teksten. Teksturen er for glatt, for ensformig. I tillegg er det lite interessant som foregår innenfor leserens synsfelt. Den navnløse kvinnens liv er ikke i seg selv kjedelig, det er tilfeldig og temmelig banalt, men sånn er jo livet. I virkeligheten har ikke folk tragiske karakterfeil, og ingen lever lykkelig alle sine dager. «Hvis du vil» lar derimot nesten alt foregå av scenen, utenfor det som beskrives. Man

BOK BOK «American Gods» av Neil Gaiman

«Dead Man» av Jim Jarmusch

får kun overflatiske betraktninger om hverdagsliv, klær og mat, og dialogen er for det meste logistiske talehandlinger. Dette er ikke en god bok. Den er ikke analfabet heller, den forteller en historie som er litterært selvbevisst, og den er ikke helt død. Lesere på utkikk etter sosial bekreftelse, eller de som er mer sosio-filosofisk vridde vil sikkert like «Hvis du vil» godt. Men en roman er et kunstverk, og vurderes som et. Den litterære leseren, den som leser for estetisk velbehag, vil få lite ut av «Hvis du vil». JOACHIM KVAMME

BAND Kid Astray

POSTMODERNE WESTERN. James «Jim» Jarmusch står bak en lang liste med kritikerroste filmer, og «Dead Man» er en av dem. Regnskapsføreren «William Blake» (Johnny Depp) havner på rømmen etter en uheldig hendelse, hvor han møter på indianeren «Nobody» (Gary Farmer) som bestemmer seg for å hjelpe ham. Sammen flykter de gjennom et USA på slutten av 1800-tallet og knytter et sterkt bånd. Musikken som komplementerer svarthvitt-filmen ypperlig, er improvisert av Neil Young.

WHOA. Dette er en overveldende, men herlig bok. «American Gods» starter tilsynelatende uskyldig med at Shadow får vite at konen hans er drept i en bilulykke, få dager før han slippes ut av fengsel. Så mister du delvis fotfestet omtrent når mr. Wednesday, eller Odin, kommer inn i bildet. Denne boken er en reise i tro og overtro, forbrukersamfunnet, livet og døden. Det er vittig og seriøst, mystisk og oppklarende. En bok man ikke forstår alt av, men som er så stor i rekkevidde at du både vil og må lese den igjen.

FUNKY OG FENGENDE. Snakk om å kose seg på scenen! Bærumsbandet Kid Astray høres bra ut på Spotify, men enda bedre ut live. Det virker som om gjengen begynner å bli varme i trøya, for de rocker den lettfordøyelige indiepop-stilen som aldri før. Det skader nok heller ikke selvtilliten at deres største fan er One Tree Hill-stjernen Sophia Bush, som har uttalt at hun gjerne skulle hørt dem live i Los Angeles. Dersom du ikke fikk med deg konserten på Kvarteret, ligger det mye knask på Spotify som du kan kose deg med fram til neste sjanse byr seg!

OLE LØKKEVIK

JANNE BJØRGAN

LIVE VEDELER NILSEN

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Norges nest største studentavis søker skrivende journalister til nyhets- og engelskredaksjonen. Studvest har 33 utgivelser i året, et opplag på 6000 eksemplarer i uken og over 9000 ukentlige lesere på nett. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen. Som skrivende nyhetsjournalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. I engelsk-redaksjonen kreves gode engelskkunnskaper. Det forventes at du jobber cirka åtte timer i uken. Du får ikke lønn for arbeidet, men uvurdelig praksis og erfaring i et svært godt lærings- og arbeidsmiljø.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen E-post: abj@studvest.no Tlf: 452 14 536

Nyhetsredaktør Elise Kruse E-post: ek@studvest.no Tlf: 99 44 89 97

Stresset? Snart eksamen? - Rådgiveren forstod min situasjon, betrygget meg om at jeg ikke var alene om å føle det slik, og fikk noen tips til hvordan takle min situasjon bedre. Student 2015

Gratis og kort ventetid

Rådgivning

SiB Rådgivning er studentenes samtalepartner om små og store problemer i studiehverdagen. Alt fra personlige, sosiale og økonomiske utfordringer kan snakkes om med en av våre rådgivere. Alle får et tilbud, ingen blir avvist. Se også våre ulike kurs- og gruppetilbud: www.sib.raadgivning.no

STUDVEST

22. april 2015

Apropos.

BAKSNAKK Du vil ikke tro hva som kommer til å skje denne uken! Dustvests sertifiserte sjarlatan gir deg ditt personlige ukeshoroskop. Vær Pass opp! Noe stort og avlangt treffer deg i hodet med en ganske, men ikke nødvendigvis veldig, ubehagelig lyd. Det er ikke så lurt å ta imot godteri fra fremmede menn denne uken.

Vekt Stjernene er i en uheldig posisjon denne uken - du bør helst holde deg innendørs så mye som mulig. Unngå hummus og folk som har genseren rundt skuldrene.

Tyr April kom kanskje smygende i starten, men nå kommer den byksende ut av en busk, og grafser på halsen din som en kåt og beruset natterangler av ukjent kjønn. Ikke spis noe du ikke tåler!

Skorpion Denne uken vil du kanskje møte en gammel, men ikke nødvendigvis eldgammel mann eller tvekjønnet som spør deg om veien. Familie er viktig, og elgkaker er på tilbud på Rema 1000.

Tvilling Husk at det alltid lønner seg å si jatakk, selv om det er reker i cabareten. Din positive aura omgir deg hele uken, og spooner deg som en varm marshmallow på badegulvet. Har du husket å kjøpe smør?

Skytt Du eller en du kjenner vil mest sannsynlig få rømmegrøt i lefsa denne uken. Men fortvil ikke - apoteket har halv pris på lefserens til langt ut i mai. Noe uventet vil skje i torsdagens episode av Paradise Hotel.

Kreps Grunnet tett tåke kunne vi dessverre ikke lese av stjernekonstellasjonene for krepsen denne uken. Ta kontakt med Grøsamaja* for nærmere informasjon. Ha en ellers fortreffelig uke.

Steinbukk Månemannen sikler bedagelig nedover haken, og etterlater et dypt bremsespor i hverdagen din. Trøst kan oppsøkes hos ensomme jomfruer (ovennevnte stjernetegn, red.anm.). Kjærlighetsbarometer denne uken: ***** (fem av fem stjerner)

Løve Bli ferdig i tide! Mai kommer byksende som en gaselle og river deg med i en vill balalaika før runkesirkelen er sluttet. Ikke gå utendørs når reven rasker over isen, og ta av plasten over dolokket før du gjør ditt fornødne. Jomfru Huhei! Fredag kommer raskere enn du tror - ridende majestetisk på kometen Lauritz, som nå galopperer nedover melkeveien. Et mystisk møte med bunnen av glasset fører til behagelig skum. *Dustvests horoskopansvarlig. Kan kontaktes via den syvende sans, kanal tre.

Vannmann Se opp og hold deg i dørkarmen! Det er både humper og melkespreng i Melkeveien denne uken. Best å ta av seg rulleskøytene når du skal gå i trapper. Husk at fremmede menn i lange frakker noen ganger, men ikke alltid, vil deg vel! Fisk Ubalanse i samspillet mellom Venus og Jupiter gjør fisken muggen og slimete. Husk at hvis du spiller kortene dine riktig, kan du vri til både kløver og spar. Tråkk ikke alene i salaten på vei mot evig forbruk av appelsinjuice!

husk å stemme

22-30. april

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Annonser

Karl Songe

Kulturjournalister

Martin Sorge Folkvord

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Bente Todnem

Siri Flatlandsmo

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Jannicke Hansen

Robert Nedrejord

Siren Gunnarshaug

Live Vedeler Nilsen

Sebastian Eriksen

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Ina Christine Eide

Mats Arnesen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jonas J. Eian

Øyvind Hjartnes

Michelle Saliba Fredriksen

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Julie Bjelland Buer

Joachim Åsen Kvamme

Daniela Ørvik

Jonas J. Eian

Lene Risholt Thorbjørnsen

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Ørjan Andreassen

Veronika Schjerverud

Håkon Benjaminsen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Mickael Adato

Marte Teigen

Camilla A. Aasen

Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Eg har nok sjølvinnsikt til å forstå at eg høyrer ut som ein nittiåring på nye eventyr i det teknologiske uføret. Saka er den at eg starta å forsømme smilefjes i ung alder, den gongen var det ikkje snakk om trass, men vane. Etterkvart har det utvikla seg til ei bitter blanding av latskap og avsmak. Eg let deg grine deg i søvn utan at du veit korleis fjeset mitt såg ut då eg bad deg skru på vaskemaskina, og det er ikkje sosialt akseptert.

Smilefjesa er blitt ei moderne høfleghe-

itsfrase, ein måte å ufarleggjere seg sjølv. Men eg hatar korleis folk maskerer sin frekkheit bak eit blunkande eller geipande smilefjes. Eg mislikar folk som prøver å kompensere for sine sytete utsegn med smilefjes. Vi er vaksne menneske, sei det du vil og ikkje skjul deg bak gule fjes. Eg har spesielt mykje aggresjon mot geipe-smilefjeset. Kven stikk ut tunga når dei tullar? Ingen. Det er som om vi har tileigna alfabetet ei rekke nye teikn som liksom skal gi skriftspråket eit nytt nivå.

Eg er i stand til å akseptere at folk treng

Kulturredaktør

Schibsted

Ei av dei eg jobbar med seier det verkar som eg er konstant irritert. Kvifor? Fordi når ho stiller meg eit spørsmål svarar eg beint fram og avsluttar med anten punktum eller ingenting. Og når det er sagt er visst punktum verre ein ingenting, for då høyrer eg iskald ut. Kvifor er det ikkje nok å dele den informasjonen folk er ute etter?

OMFORLADELS

redaksjonen@studvest.no

Trykk

smilefjes, sa søstera mi til meg ein gong. Sidan den gong har eg prøvd å analysere min eigen motivasjon bak å ikkje bruke smilefjes i meldingar.

Hadde vi laget en #jegharopplevd for båtflyktningene, hadde vi kanskje forstått dem bedre.

STUDVEST

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36

Du er ikkje kul fordi du ikkje brukar

Ved middagsbordet i påska kom temaet symbolbruk i meldingar opp. Pappa hadde sendt mamma ei melding med eit pitteliten teikning av ein do. Mams var veldig nysgjerrig på kva som hadde motivert paps til å sende ei slik melding. Jo, mams hadde skrive til paps at flyet hennar var forsenka. Paps hadde då svara med ein do sidan han meinte det heile gjekk rett i dass. Opplagt.

uib.no/studentvalg

Fotojournalister

Smilefjes

Ole Løkkevik Max Årstad Knutsen Andrea Tviberg Frammarsvik Linn Therese Hauan Benjamin Berdous

Katarina P. Aarsnes

Nyhetsjournalister

Tone Mari Måseidvåg

Anne Sofie Bergvall

Hilde J. Gjærde

Helle Karina Johansen

Kjersti Kræmmer

Andreas Rekdal Harald Christian Hoff

English section Editor: Jacob B. Sommer Iurii Kozik Marie Hegy

at eg smilar virtuelt gjennom skjermen til dei, men som paps har eg funne gleda i å sende teikningar av delfinar, ballongar, kattar på motorsyklar, slangar og vaskebjørnar. Versågod, tolk den du. Smilefjes.

ONSDAG: Litterært kvarter: seksualitet og sjalusi

Mandagsquiz

Kvarteret, til 24. april

Alice i Eventyrland

SCENE:

Garage, 2000

Over Engen: Super Mario - En minimusikal Den Nationale Scene, 24. april

Lisa Lie / PONR - Blue Motell USF Verftet, 24. til 26. april

Anne Pedersdotter Den Nationale Scene, til 2. mai

TIRSDAG:

Momo, eller kampen om tiden Den Nationale Scene, til 2. mai

Kvarteret, 1900 Strædet, 1900

5 år – som vi så dem

Bergen Kunsthall, til 10. mai

UTSTILLING:

Masterutstillingen i Kunst 2015: Discount Parachutes

USF Verftet, 22. april Bergen kino, premiere 22. april

Hordaland Kunstsenter, til 24. mai KODE 4, til 30. april

Drømmedryss DEPOSIT Kraft, til 3. mai

USF Verftet, 23. og 28. april USF Verftet, 23. april

*in English

Galleri 3,14, til 3. juni

Ghost

USF Verftet, 28. og 30. april

Shetlandsgjengen

USF Verftet, 26. og 29. april

The Long Goodbye*

Kvarteret, 26. april

Sykkeltyvene

Bergen kino, 24. april

Min nye venninne

Bergen kino, 24. april

Mannen som reddet Paris

Bergen kino, 24. april

Jordens salt

Kampf um Norwegen

Stalag 17*

Avengers: Age of Ultron

We need the memories of all our members

USF Verftet, 22., 26., og 29. april

FILM:

The Look of Silence

Strædetquiz

Quiz

Cafe Opera, 2100

JubileumsQuiz. Tema 2005-2015

MÅNDAG:

22. - 28. april

Admiral P + Jaa9 & OnklP USF Verftet, 2000

Standup Ricks, 2000 Cafe Opera, 2100

Norsk klubbhistorie 3

Brettspillonsdag

Kvarteret, 1800 Kvarteret, 1900

Ashowa + One Hundred And First + Void of Sense Hulen, 2100

Norsk klubbhistorie 1 Cafe Opera, 2000

Egil Olsen Kvarteret, 2100

Quiz Ad Fontes, 2000

Stjernegulv Kvarteret, 2300

Jubileums-Åpen Scene Kvarteret, 2000

LAURDAG: Helhus: Til stjernene og forbi Kvarteret, 1900

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Norsk klubbhistorie 4 Cafe Opera, 2000

Quiz Kronbar, 1800

Stockhaus Live Strædet, 2100

Frihetsduellen Kvarteret, 1800

Triggerfinger Garage, 2100

Standup Ricks, 2000 Hulen, 2100

Retrorocket

Cafe Opera, 2000

Norsk klubbhistorie 2 Daniel Kvammen Kvarteret, 2100

SØNDAG: Landmark, 2000

Grouper

Hectors hybel, 2000

Quiz

Ole Bull Scene, 2355

Tusvik & Tønne Live - Late Night Show

Línt Hulen, 2100

FREDAG: Byttefest Kvarteret, 1600

Fredagsquiz Cafe Opera, 1900

FÅ MED DEG: På torsdag bør du ta turen innom Kvarteret og høre hjemmekoselig hverdagspop. Daniel Kvammen har, med sin behagelige Geilo-dialekt, laget et debutalbum med sjel og personlighet. Han får til og med «faen ta de» til å høres så koselig ut at du må smile. En kveld med hans musikk som høydepunkt kan ikke annet enn å bli bra. Bente Todnem, kulturjournalist

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no