Studvest nr 15 2015 by Studvest

Sosial ulydighet. Gryende aktivisme, skippertak, arrestasjon og sene kvelder på Garage. Vi har snakket med Norges kjekkeste politiker om studietiden i Bergen. MAGASIN SIDE 13 - 15

STUDVEST

ONSDAG 6.5. Nr. 15, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Opprett en praktisk utdanning innen integrering Robert Nedrejord

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

NATTDYRETS MATGUIDE

Foto: CAMILLA A. AASEN

KULTUR SIDE 20 - 21

NØDHJELP GJENNOM KLIKK

• En uoffisiell Studvest-undersøkelse viser at 21 av 23 spurte arabiskstudenter mener de ikke behersker språket godt nok til å søke relevant jobb.

• – Det føles som jeg har kastet bort tid på dette studiet, sier andreårsstudent på arabisk ved UiB, Frida von Sydow. Nå slutter hun. SIDE 8 - 9

Uten mat og drikke duger helten ikke. Ta matpausen på Kvarteret. Åpningstider Mandag - onsdag: 11:30 - 01:00 (mat 11:30 - 21:00) Torsdag - fredag: 11:30 - 03:30 (mat 11:30 - 21:00) Lørdag: 14:00 - 03:30 (mat 14:00 - 17:00) Søndag: Åpent ved arrangement

Foto: LENE R.THORBJØRNSEN

– Bortkastet arabiskutdanning NYHET SIDE 4 - 5

6. mai 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: KAARE ÆNES /UIB

Leder.

– I mange tilfeller tar ansettelsesprosessen ved UiB for lang tid.

Foto: STORTINGET

Nyansatt HR-leder ved UiB, Janicke Stople, mener universitetet må få ned ansettelsestiden for å lokke flere fra privat sektor. (På Høyden)

– Med disse tallene faller enda et argument bort for regjeringen

Arkivfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

Partileder Knut Arild Hareide (KrF) viser til en fersk undersøkelse som slår fast at flertallet av studenter er imot søndagsåpne butikker. (Universitas)

UiB underselger utdanningen sin En språkutdanning bør gi deg muligheten til å få en relevant jobb. Uten å måtte ta en ekstra bachelorgrad. I en pressemelding fra Universitetet i Bergen (UiB) om søkertallene til Samordna Opptak påpeker viserektor Oddrun Samdal at språkfag er mer relevante enn noen gang, med markeder og samfunn som vokser stadig tettere sammen. Nesten tolv prosent flere har søkt seg til språkstudier ved UiB sammenlignet med i fjor. I denne utgaven har vi tatt for oss ett av språkfagene ved UiB, nemlig arabisk. Det er ikke en solskinnshistorie. Vi utførte en uoffisiell spørreundersøkelse om kvaliteten på studiet, og fikk 23 svar. De fleste som svarte går sitt siste år på arabisk, og av disse svarte 21 at de ikke føler de kan bruke utdanningen til å søke relevant arbeid. Universitetslektor i arabisk, Pernille Myrvold, sier til Studvest at hun tror at om man skal kunne språket godt nok til å søke relevant jobb etter studiet, må man være arabisktalende

fra før av. Det er en noe tafatt og overraskende uttalelse fra universitetslektoren, for det er da ikke umulig å lære et språk rimelig godt i løpet av tre år. På UiBs nettsider får en heller ingen oppløftende meldinger. På siden for bachelor i arabisk blir du egentlig bare fortalt at du ikke har mulighet til å skaffe deg en jobb med kun denne utdanningen. UiB forklarer nemlig at om du tar arabisk, bør du kombinere dette med et fagområde som i seg selv åpner for jobbmuligheter. Tar du arabisk – pluss økonomi eller handelsfag – kan du få jobb innen næringslivet. Tar du arabisk – pluss medie- og kommunikasjonsfag – kan du får jobb i media. Tolker man dette i beste mening er arabisk et mulig supplement til andre fag. Tolker man det i verste mening forteller UiB oss at å bruke tre år på å studere arabisk er unyttig, men

at du kanskje kan få bruk for det så lenge du starter på et helt nytt studie som uansett ville gitt deg greie sjanser for jobb. Dette står i stor kontrast til bachelorprogrammet i tysk. Dette er meldingen fra UiB: «Kandidatar med gode tyskkunnskapar har fått jobb innanfor skoleverket, omsetting, journalistikk, media, kulturformidling, reiseliv, marknadsføring og eksportretta verksemd.» Et betimelig spørsmål bør da være: Hva er ambisjonen til UiB med arabisk, om de ikke tror studentene vil kunne få ordentlig nytte av det? I stedet for å underselge faget, bør en heller utforske hvordan man kan gjøre arabisk mer attraktivt for arbeidsmarkedet. Én mulighet er at arabisk tas inn som en retning i et annet studieprogram, som for eksempel midtøstenkunnskap eller samfunnsfag, slik at man ikke trenger å bruke

seks år på å få bruk for arabiskutdannelsen sin. På verdensbasis har rundt 200 millioner mennesker arabisk som morsmål. 94 millioner har tysk. Flere arabisktalende land sitter på viktige ressurser og driver en politikk som påvirker den globale økonomien og verdenssamfunnet. En bachelorgrad i arabisk kan være minst like nyttig og viktig som en god høyere utdannelse i tysk. Om universitetet ikke makter å få til dette, bør de vurdere å legge om arabiskstudiet til et årsstudium, eller fjerne det helt. Slik det er i dag fremstår det som et valgfag for de som vil ta en bachelorgrad til.

Nestleder.

Bergen skal bli Norges nye sykkelby, sier Bergen kommune. Og Siv Jensen har åpnet hjemmet sitt for syriske flyktninger.

– Turbostipend er en kostbar feilmedisinering

Foto: THOR NIELSEN /NTNTU

NSO-leder Anders Langset, mener at det foreslåtte turbostipende ikke vil løse noen problemer, og kun være en ytterligere belønning av de som allerede får det til. (Khrono)

– Vi er opptatt av at vi har et samfunnsoppdrag

Foto: UIB

Foto: TONE MARIE MÅSEIDVÅG

NTNU-rektor Gunnar Bovim, ønsker fusjon velkommen som han mener på sikt vil føre til en bedre forskningsstyrke. (Under Dusken)

– Nordsjøen er ubetydelig Førsteemanuensis i historie, Nils Kolle, kom med påstanden at Nordsjøen er uten større betydning for utviklingen i norsk fiskerinæring. (På Høyden)

Veka som gjekk. «La Førdefjorden leve!» Natur og Ungdom var initiativtaker da det ble arrangert markering mot sjødeponi i Førdefjorden sist lørdag. Byfolket på Torgallmenningen kunne også signere underskriftskampanjen.

STUDVEST

6. mai 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Skal vi få en effektiv integrering, bør det opprettes både en ny utdanning og en ny arbeidsstilling.

En god integrering krever nye tilbud ROBERT NEDREJORD Kulturjournalist

Nylig har integreringsdebatten blusset opp igjen, etter at Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte lovte at de vil jobbe for å ta inn 10 000 syriske flyktninger. På samme tid viser tall fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), at over 5000 asylsøkere står i kø for å bli bosatt i Norge. I fjor ønsket IMDI å bosette 10 973 flyktninger i norske kommuner. Det står på penger, og det står på kapasitet i kommunene. Sistnevnte kan vi kanskje få bukt med ved å opprette en praktisk utdanning innen integrering. Vi bør kunne se forbi vår trang til å kreve høyere utdanning innen alle yrker, og heller etablere et praktisk arbeid opp mot integrering, ved siden av den eksisterende jobben som pedagogisk veileder. For å være en sosial kontakt, formidler av basisinformasjon og en å spille fotball med, trenger man ikke nødvendigvis en bachelorutdannelse, noe de fleste jobber krever i dag. Dette handler om å sikre et effektivt integreringsarbeid, samt sikre menneskeverd og inntog i arbeidslivet for nyankomne flyktninger og innvanderere. Pedagogisk erfaring er absolutt ikke nødvendig for å kunne gi daglig kontakt, aktivisere mennesker i nærmiljøet og navigere i den offentlige papirjungelen. Sistnevnte greier videregåendeutdannede fra service- og samferdsel fint gjennom jobber i offentlig sektor i dag, og den tyngre jobben innen integreringen eksisterer allerede i yrket som flyktningkonsulent.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Flyktningkonsulenter er dem som i dag arbeider opp mot flyktninger og asylsøkere når de skal veiledes gjennom den offentlige papirjungelen, få seg et sted å bo og hjelpes med å bygge et sosialt nettverk. Det er en fundamentalt viktig oppgave. Jobben består i å sikre utsatte men-

Introduksjonsloven, til tung veiledererfaring. Da er det fare for at den sosiale nettverksbiten av integreringen kan gå på bekostning av mer overordnede lederoppgaver. Flyktningen eller asylsøkeren trenger også en stabil og vennlig sosialkontakt. Det er ikke noe mer

Vi bør kunne se forbi vår trang til å kreve høyere utdanning innen alle yrker neskers livsgrunnlag, og at disse menneskene skal komme seg ut i arbeidslivet. På samme tid er de fleste arbeidsbeskrivelsene og -oppgavene i yrket tunge, og krever alt fra juridisk kompetanse innen lovverk som blant annet

hokus pokus enn å være en kontaktperson fra dag til dag, som kan hjelpe med å purre på offentlige instanser for å få papirmøllen til å gå raskere. Mange enkle, praktiske spørsmål besvares i dag via sentrale telefontjenester. Ved kommu-

nikasjonsvansker og usikkerhet er det lett å kvie seg for å ta en slik telefonsamtale. Det er ikke rart at det har oppstått en praktisk veiledertjeneste ved Bergen Offentlige Bibliotek, hvor folk med både språkkompetanse og kunnskap om offentlige dokumenter hjelper de som måtte trenge dette. Det er kanskje ikke bibliotekets oppgave, men det skjer fordi de andre instansene ikke greier det godt nok. Også i utdanningen til å bli flyktningkonsulent skorter det. I de fleste jobbsøknader søkes det etter en bachelor, ofte innen sosialfaglige eller pedagogiske felt. Man må gi et skikkelig og målrettet utdanningstilbud, lønn og statusheving innen integreringsarbeid, både på arbeider-

Partipolitisk uavhengig...

Velkommen til Bulle

Vi ser at tidligere var Studvest både langt mer politisk, og langt mer selvgod. Det er forfriskende å se at man i 1985 oppfordret alle studenter til å stemme sosialistisk på lederplass, i tillegg til at man rakker ned på Høyre. I nestlederen i samme avis, bruker man plass på å fortelle at Studvest er et «must» for alle studenter - for det mener Gunnar Stavrum også!

I 1985 får også Studvest en ny konkurrent på NHH, nemlig «Bulle», som inneholder «både skjemt og alvor». I Studvest gjorde man i denne anledning en liten analyse av den nye avisen, og kritiserer den blant annet for å inneholde stoff i «beste russeavisstil». På plussiden merker en seg «bakkekontakt i forholdet til studentmassen» og «kritikk av den høytidelige immatrikuleringen».

Studvest nummer 10, 1985

og lederplan om man skal kunne møte køen av dem som allerede er i systemet, og de 5000 som nå er på vei inn. Når norske helsearbeidere og saksbehandlere med videregående utdanning med fagbrev kan behandle våre syke og våre offentlige dokumenter, så kan en praktisk utdannet integreringsarbeider uten høyre utdanning være en daglig kontakt for innvandrere som trenger et solid rammeverk. Debatten om hvor mange man skal ta inn er viktig, men vi må også se på organisereringen av integreringsarbeidet.

Illustrasjon: Jannicke Hansen

6. mai 2015

CHRISTIE-PENGER TIL MUSIKKTERAPI

• Årets Christiepris gikk til Christian Rieber, styreleder i GC Rieber Fondene, som har bidratt økonomisk til flere miljøer ved UiB. Rieber

gir prispengene på 250 000 kroner til Gamut som er Griegakademiets senter for musikkterapiforskning, skriver På Høyden. – Prisen vil gjennom Gamut bli fordelt til dyktige stipendiater de neste fem årene, uttalte Rieber.

Foto : JONA J. EIAN

NYHET

STUDVEST

Studenter redder liv fra sofaen Digitale frivillige knytter nødhjelpsorganisasjoner og ofre for katastrofer sammen. Tekst: DANIELA ØRVIK, ELISE KRUSE, SIREN GUNNARSHAUG doe@studvest.no, ek@studvest.no sg@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Først trodde jeg det var en løgn, og kunne ikke tro det. Etter hvert kom det imidlertid flere twittermeldinger, og på Facebook ble det postet bilder fra skjelvet, forteller nepalske Krishna Babu Shrestha. Han er researcher ved Universitetet i Bergen (UiB), men hadde familie i hjemlandet da jordskjelvet med en styrke på 7,9 traff Nepal forrige lørdag. I forbindelse med naturkatastrofen har den frivillige digitale beredskapsgruppen Standby Task Force (SBTF) laget digitale krisekart som brukes av nødhjelpsorganisasjoner. Disse er basert på blant annet twittermeldinger og bilder. Fra hvor som helst, kun ved hjelp av datamaskiner, bidrar de til hjelpearbeid i hele verden. – Via kartene kan man se hvor det er størst skader og mest behov for hjelp, forteller Per Aarvik, som er en av lederne i den frivillige organisasjonen. STÅR KLARE. Per Aarvik er en av 1 636 frivillige i Standby Task Force.

Overveldende hjelp Shrestha fikk tak i familien sin raskt, og forsikret seg om at alle var i sikkerhet. Brorens hus var fullstendig ødelagt, men ingen ble skadet. Han synes det er overveldende å se all hjelpen Nepal har fått i ettertid, og synes den jobben organisasjoner som SBTF gjør er imponerende. – Det å linke sosiale medier og ny teknologi med nødhjelp, er en veldig god idé som har vist seg å være svært effektiv. Facebook klarte for eksempel å samle inn 1 000 millioner dollar til Nepal på bare to dager. Kristian Dahle Kraft studerer sammenlignende politikk ved UiB, og meldte seg nylig inn i SBTF, etter en gjesteforelesning fra leder Aarvik. Tidligere hadde han ikke hørt om organisasjonen. – Denne informasjonen kan ha stor innvirkning på hjelpearbeidet. Uten internett ville man ikke hørt om for eksempel små landsbyer som har akutt behov for hjelp. Informasjonen

må formidles videre til de som jobber med nødhjelpen i landet. Globalt samarbeid Aarvik studerer til en mastergrad i demokratibygging på UiB, og synes det er spennende med samarbeid på et globalt plan. Han mener teknologien betyr mye for humanitært arbeid. – Ingen i organisasjonen sitter ved siden av hverandre. Alle sitter på sitt eget kontor, eller i sin egen stue. Twitter brukes flittig i det frivillige arbeidet, og de har digitale verktøy som hjelper dem å sortere bort irrelevante meldinger. – Når det gjelder katastrofer som i Nepal, er det viktig med tidlig oversikt og informasjon, sier Aarvik. Leverer til FN SBTF samler informasjon og

lager oversikter, som de leverer videre til blant annet FN-organisasjonen OCHA, som koordinerer arbeidet på bakken. – 4,5 millioner twittermeldinger ble sortert fra Nepal, hvor 98 prosent blir skrelt bort av maskinen. De frivillige sorterer resten, opplyser Aarvik. Videre kan han fortelle at de skanner ulike nettsider og sos-

MICROMAPPING. De frivillige lager kart over hvor behovet for hjelp er størst.

frivillige medlemmer totalt. Det er imidlertid få av dem som er norske. Aarvik tror det labre antallet kommer av et veldig sterkt statlig apparat, og begrenset med katastrofer i hjemlandet vårt. Sampol-student Kraft valgte på sin side å melde seg inn. Han kan fortelle at det var på grunn av en kombinasjon av at han ble

Informasjon fra berørte over hvor det er behov for hjelp må formidles videre til de som jobber med nødhjelpen i landet Kristian Dahle Kraft, Sampol-student

iale medier for å finne ut hvilke organisasjoner som reiser ut. – Hos oss har vi nå registrert 499 organisasjoner som hjelper til i forbindelse med jordskjelvet i Nepal. Få norske medlemmer For øyeblikket har SBTF 1 636

engasjert av Aarviks gjesteforelesning, samt at Nepal-jordskjelvet kom rett etterpå. – Jeg ville bidra med noe, og det hørtes interessant ut. Jeg tror det er noe for fremtiden.

STANDBY TASK FORCE

• Ble opprettet av en gjeng studenter i 2010 etter jordskjelvet på Haiti. • Organiserer digitale frivillige fra hele verden til en fleksibel, trent og forberedt beredskapsgruppe som hjelper hjelpe kriseberørte lokalsamfunn. • Samarbeider med organisasjoner som ACAPS, UN OCHA og Humanity Road. • Har bistått med hjelp i forbindelse med blant annet tyfonen på Vanuato og ebolaepidemien i Vest-Afrika. • For å være frivillig i SBTF er de eneste kravene at man har interesse for, og tid til, arbeidet. Kilde: http://blog.standbytaskforce. com

STUDVEST

6. mai 2015

STUDENTER VIL IKKE HA SØNDAGSÅPENT

• En fersk undersøkelse foretatt av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon, viser at flertallet av studentene er

imot forslaget om søndagsåpne butikker. Det på tross av at både Høyre og FrP argumenterte for forslaget med vekt på at det skal gi norske studenter flere muligheter til å jobbe i helgene. KrF-leder og motstander av forslaget, Knut Arild Hareide, mener undersøkelsen vil komme godt med i debattene fremover.

SAMLER INN TIL NEPAL

4 AV 10 FULLFØRER PÅ NORMERT TID

staden i Nepal. Det skriver Khrono. Målet er å samle inn 100 000 kroner. Det er i alt 23 NTNU-studenter som står bak aksjonen. De har alle vært i Nepal i forbindelse med enten utveksling, sommerskole eller klinisk forskning. Dødstallet etter det voldsomme jordskjelvet er over 7 000, ifølge nepalske myndigheter.

Tirsdag la Kunnskapsdepartementet frem Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for høyere utdanning. Den viser blant annet at bare fire av ti bachelorstudenter fullfører studiene på normert tid. – Dette viser et klart behov for å øke studiefinansiering og utbygging av studentboliger. Det vil bedre studentøkonomien og gjøre det mulig for studenter å ha større fokus på studiene, sier leder av SP-UiB, Tommy Aarethun, i en pressemelding.

• Medisinstudenter ved NTNU har allerede samlet inn 80 000 kroner via Røde Kors til et sykehus utenfor Khatmandu, hoved-

•

MOT SYKKEL- OG GANGVEG. Oda Kvalsvik Stenberg brukar sykling som ei treningsform og synst UiB har vore flinke med sykkelparkeringar. Ho savnar fleire reine sykkelvegar.

Usykkelbyen Bergen Av dei største byane i landet er det færrast som syklar i Bergen. – Vi køyrer slalåm mellom ungar, hundar og barnevogner, seier student Oda Kvalsvik Stenberg. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES

kpa@studvest.no

Når bredt på nett Frivillige organisasjoner får større medlemsvekst ved aktiv bruk av internett.

Ivar Eimhjellen er forsker ved Uni Research Rokkansenteret, og har forsket på hvordan frivillige organisasjoner bruker sosiale medier. Han kan fortelle at det er en supplerende teknologi for frivillige organisasjoner, som kommer i tillegg til de tradisjonelle kommunikasjonsmetodene. – Før var man redd for at det skulle erstatte noe, men jeg tenker at det er et nytt verktøy som blir integrert i organisasjonen, som en ny måte å interagere med publikum på, sier han. Videre opplyser han om at

de større frivillige, humanitære organisasjonene er flinke på nett, og når bredt ut med informasjon på sosiale medier. – De sender aktivt ut informasjon, samtidig som de inviterer til tilbakemelding, helst i form av donasjoner. Forskningen min har også vist seg at medlemstallene i frivillige organisasjoner øker etter katastrofer som jordskjelvet i Nepal. Også SMS-kampanjer av humanitære organisasjoner har vist seg å fungere bra. – Plan Norge fikk inn to og en halv million kroner på tre timer forrige uke etter å ha sendt ut en SMS med oppfordring om å donere til hjelpearbeidet i Nepal.

– Sykling er miljøvennleg og eit bra tiltak. Det ein får att er ein smekk i trynet, fortsett ho. Stenberg studerer fiskehelse på UiB, og sit i styret i BSI Sykkel. Ho syklar mykje, men unngår å sykle inne i byen. Ho er ikkje den einaste. Berre 64 prosent av bergensbuarane har sykkel, og så få som tre prosent brukar den dagleg. Hissige bilistar – Eg prøver å la vere å sykle i byen, spesielt i rushtida. Det er utruleg kor hissige folk blir med ein gong dei set seg i ein bil, seier Stenberg. Ho opplever farlege situasjonar dagleg, og føler syklane ofte ikkje passar inn i vegbiletet. – Det er ein konflikt mellom bilist og syklist. Syklar høyrer ikkje til på fortau. Syklistar må følge trafikkreglane, og bilistane må ta omsyn til dei, meiner ho.

Skal bli sykkelby Regjeringa gir no 95 millionar til sykkelvegar over heile Norge. Hordaland får nesten 14 millionar, 11 av desse går til Bergen. – Sykling er eit tiltak for folkehelsa. Det er viktig for trafikken, og gir gevinst for samfunnet. Det er det mest miljøvennlege transportmiddelet ein kan bruke, seier

– Vi skal bygge ved SiB Sentrum, og utvide anlegget under fysikkbygget, fortel han. Ved U. Phil blei det nyleg bygd 190 plassar under tak. Desse kosta til saman 1,3 millionar. – Å bygge hus rundt parkeringsplassane og lage kortadgangssystem kostar. Det var vel anvendte pengar, meiner Berge.

Det er ein konflikt mellom bilist og syklist Oda Kvalsvik Stenberg, student og styremedlem i SiB Sykkel

Einar Grieg, sykkelsjef i kommunen. At det i Bergen regnar gjennomsnittleg 240 dagar i året, meiner Grieg er meir ei orsaking enn forklaring til den labre entusiasmen. – Mange syklar sjølv om det regnar, Trondheim og Stavanger er døme på dette. Store delar av Bergen er også ganske flatt. Satsing på sikker parkering Tjuveri har òg skapt problem for sykkelsatsinga. – Situasjonen er betre her oppe no. Før måtte parkseksjonen gå rundt og fjerne delar av syklar som stod att etter tjuveri, seier Even Berge, avdelings-direktør i Eiendomsavdelingen ved UiB. Berge meiner antalet parkeringsplassar kan bli endå betre. Målet er minst tusen plassar, og å kunne tilby parkering til alle som ønsker det.

Regjeringa betalar Grieg fortel at midla frå regjeringa for det meste vil gå til prosjekt som skal ferdigstillast, som sykkelparkeringar. – Det blir òg fleire sykkelvegar med fortau, der vi separerer gåande og syklande. Det kjem til dømes ei viktig lenke mellom Fjøsangerveien og Kronstad, som skal sluttførast i haust, seier han. Syklisten Stenberg prøver å nytte sykkelvegar når ho syklar i sentrum, men når ho trenar i større grupper må dei ofte velje bilvegen for ikkje å køyre på folk. – Vi køyrer slalåm mellom ungar, hundar og barnevogner. Dei kan heller lage ein litt breiare veg og dele den i to. Det som er viktig er at sykkelvegen faktisk er ein sykkelveg, seier ho.

6. mai 2015

STUDVEST

NYHET

SosDem størst nok en gang Sosialdemokratisk liste forblir størst etter studentparlamentsvalget med høyest oppslutning siden 2008. – Men 22 prosent deltakelse er ikke akkurat et godt resultat, sier valgstyremedlem. Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

– Jeg hadde ikke turt å håpe på noe som helst, så jeg er veldig fornøyd og positivt overrasket, sier førstekandidat Johanne Vaagland i Sosialdemokratisk liste (SosDem) om seieren i årets studentparlamentsvalg. SosDem endte tilslutt opp med seks mandater – én mer enn i fjor. Av Studentparlamentets til sammen 25 plasser, blir 19 tildelt gjennom listevalget. De resterende plassene er reservert for representanter fra hvert av fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB). – Vi har vært aktive i studentmedia og mye ute på stand – så noe må vi jo gjøre riktig, legger Vaagland til. DERA nådde ikke opp Til tross for en sjarmoffensiv på sosiale medier og en internasjonal student, Elvis Nieuman Nanegbe, på tredjeplass på listen, fikk Det eneste reelle alternativ (DERA) bare fire mandater – én mer enn i fjor, da de stilte for aller første gang. – Det er klart vi er skuffet. Vi mener vi måtte hatt et rent flertall for at studentene skulle vært skikkelig representert, sier sjettekandidat Eirik Lie Reikerås. – Sånn som det er nå, ser vi

LETTET. Sosialdemokratisk listes Johanne Vaagland puster lettet ut etter en vel endt valgkamp.

på de blanke stemmene som vår største konkurrent. Den listen fører mye bedre studentpolitikk enn SosDem. Men uansett, så vil vi ta på oss all æren for at det har vært så stor oppslutning ved valget i år. Grønn liste økte også med ett mandat. De tre øverste listene delte altså mandatene fra HF-listen, som ikke stilte til valg i år, mens de tre nederste alle ble stående på stedet hvil. Årets valgdeltakelse var på 22 prosent, sammenliknet med fjorårets 18,1.

Aktive lister – Én stor forskjell vi har sett fra tidligere er at listene har vært veldig aktive gjennom hele året. Det øker sannsynligheten for at folk ender opp med å stemme, sier Tord Lauvland Bjørnevik, som er medlem av Studentenes valgstyre. Som Vaagland peker han blant annet på en markant økning i antall medieoppslag, og debattinnlegg om studentpolitikken i studentmediene.

Valgstyret ser imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærene. – Resultatet er bedre enn i fjor, og forhåpentlig et godt utgangspunkt for neste år. Men 22 prosent deltakelse er ikke akkurat et godt resultat. Det er mye å ta tak i fremover, sier Bjørnevik. Thea Sofie og Magnus til styret I kampen om studentrepresentantplassene ved UiB-styret var det Thea Sofie Grastveit og Magnus Nygaard som stakk av med seieren. Også i universitetsstyre-

valget har deltakelsen økt både på kvinne- og herresiden, fra henholdsvis 12,7 og 12,5 prosent til 16,4 og 15,6 prosent. Valgstyrets Ingrid Fjellberg er imponert over kandidatene i årets universitetsstyrevalg: – Jeg har hørt fra mange at det var vanskelig å velge mellom kandidatene. Det gjør valget ekstra spennende.

KANDIDATFORDELING:

SosDem

Grønn liste

DERA

Eivind Alexander Valestrand

Camila Cimadamore-Werthein

Eirik Lie Reikerås

Johanne Vaagland

Johannes Sand Bolstad

Elvis Kojo Nieuman Nanegbe

Eivind Brandt

Svein-Martin Hovland Stenseth

Mari Bondevik

Jin Sigve Mæland

Eline Aresdatter Haakestad

Jørgen Aagedal Sundt

Liberal Liste

Venstrealliansen

Blå Liste

Sondre Hansmark Persen

Julianne Konstanse Haaland Borgen

Phillip Andre Charles

Britt Kristine Ludvigsen

Marius Olaussen

Vilde Glosemeyer Havrevold Marius Prytz

6. mai 2015

STUDVEST

NYHET

– Jeg har kastet bort tid på dette stu Student Frida von Sydow føler ikke hun har lært noe relevant på de to årene hun har studert arabisk på UiB. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no

Foto: CAMILLA A. AASEN ca@studvest.no

– Jeg ønsker å jobbe videre på arabisken min, men vil ikke fortsette på Universitetet i Bergen (UiB). Det handler absolutt ikke om interesse, men jeg har gått på dette studiet i to år, og føler ikke jeg kan bruke det i noe relevant arbeid, forteller Frida von Sydow, som er på sitt andre år på en bachelorgrad i arabisk. En uoffisiell undersøkelse utført av Studvest, viser at von Sydow ikke er alene om denne tanken. Hele 21 av 23 føler de ikke kan bruke språket de lærer til å søke en relevant jobb. – Jeg vil til og med tro at de to som føler de kan språket så godt etter endt studie, er arabisktalende fra før, sier Pernille Myrvold, universitetslektor i arabisk ved UiB. Nytt studieopplegg Ludmila Ivanova Torlakova, førsteamanuensis i arabisk språk ved UiB, kan fortelle at de høsten 2013 valgte å starte med et nytt opplegg der arabiskundervisningen spres over fem semestre i en bachelorgrad. Studentene har derfor 15 studiepoeng i arabisk kombinert med et valgfag per semester. – Vi er blitt en prøvekaninklasse. Studentene lærer ikke like mye som før, sier arabiskstudenten Kristine Evje, som har opplevd begge ordningene. – Det er nødvendig å knytte språket opp med både kultur og religion. Når fagene spres får studenten kontinuerlig kontakt med arabisken over lengre tid, mener Torlakova. Mangler det muntlige – Det er enorm forskjell på det studentene kunne på det tidligere studiet, og det nivået studentene er på i dette kullet. Det er spesielt tydelig når det kommer til det muntlige kunnskapsnivået, sier Evje. Denne oppfatningen deler hun med studenten von Sydow: – Vi har egentlig ikke hatt noe muntlig undervisning til nå. Læreren har sagt noen setninger på arabisk, men ikke noe mer enn det. Jeg føler ikke jeg kan

SLUTTER. Frida von Sydow føler ikke hun får noe ut av den nye ordningen på studiet, og velger å avslutte graden ved UiB.

bruke talespråket. Undersøkelsen viser at bare fem av 23 bachelorstudenter innen arabisk, mener de behersker det muntlige språket best. – Muntlig og skriftlig innenfor arabisk er to relativt separate deler som må øves på. I utgangspunktet introduseres du for to språk som på mange områder ikke overlapper, sier førstelektor Myrvold. – Vi jobber hardt for å finne en middelvei som vil kunne gi best mulig undervisning i både muntlig og skriftlig språk, sier Torlakova.

For lite undervisning Videre forteller hun at med bare seks timer undervisning i uken blir det knapt med tid. – Vi har begynt å kjempe for minst to timer ekstra, men vi mangler én stilling for å kunne gjennomføre det. Det kommer kanskje en ny professor i arabisk til neste år, sier Torlakova. Studentene mener også det er for lite undervisning: – Det kreves veldig mye av studenten på egenhånd. Vi er avhengig av å ha noen som kan undervise oss, sier Evje.

Vi er blitt en prøvekaninklasse. Studentene lærer ikke like mye som før Kristine Evje, arabiskstudent ved UiB

Ønsker flere krav Hun mener det godt kunne vært flere krav ved studiet: – Jeg ville gjerne hatt mer obligatoriske innleveringer. Min erfaring er at det blir gjort mer, når det kreves mer av deg. Samtidig er læringskurven brattere. – Vi har obligatorisk oppmøte på studiet. Til høsten starter vi med obligatorisk innlevering av egenprodusert skriftlig arbeid i tillegg, forteller førsteamanuensis Torlakova. Arabiskstudent von Sydow kommer imidlertid ikke til å fortsette på studiet, selv om hun snart er ferdig med sitt andre år: – Jeg tror ikke jeg har lært så mye relevant på disse to årene. Det føles som om jeg har kastet bort tid på dette studiet.

HVA LÆRER DU?

• Vi sendte ut en spørreundersøkelse til studenter på arabiskstudiet ved UiB, samt midtøstenstudiet med arabisk på UiO: • 21 av 23 føler de ikke kan bruke språket de har lært til å søke på en relevant jobb. • 18 av 23 føler de behersker språket best skriftlig. • 21 av 23 har besøkt et eller flere land der de snakker arabisk.

Kilde: Undersøkelse gjennomført av Studvest via Google Forms.

STUDVEST

6. mai 2015

NYHET

u diet

UTE I JOBB. Emilie Nordvik Hopland er en av dem som allerede har en jobb å gå til etter hun er ferdig med eiendomsmeglerstudiet.

Uenige om meglerbehovet Emilie Nordvik Hopland mener økt konkurranse i eiendomsmeglerbransjen bidrar til å fremme bedre meglere. Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN sbe@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Utvekslingstrøbbel Både von Sydow og Evje er kritiske til utvekslingsmulighetene ved UiB. – Det er veldig få utvekslingsavtaler. Til sammenligning er det obligatorisk med utveksling på midtøstenstudiet med arabisk ved Universitet i Oslo, påpeker Evje. – På studiet vårt i japansk er det obligatorisk med ett år i Japan. Dette skulle vi gjerne hatt på arabisk også, men på grunn av situasjonen i arabisktalende land har det vært vanskelig å få til gode utvekslingsavtaler, sier Åse Johnsen, instituttleder på institutt for fremmedspråk ved UiB.

– Det har vært vanskelig for oss å innføre obligatorisk utveksling. Bare halvparten av studentene er villige til å reise. Det må gis undervisning til de også, noe vi ikke har kapasitet til, sier førsteamanuensis Torlakova. Videre kan instituttleder Johnsen fortelle at de jobber hardt for å få til avtaler for studentene: – Vi holder på å utarbeide en utvekslingsavtale med University of Tunis El Manar, i Tunisia. I tillegg er vi også i samtaler med International House i Kairo i Egypt, om studentutveksling.

– Jeg tror ikke det å begrense studieplassene er den rette veien å gå. Jeg er overbevist om at studentene blir mer skjerpet når de vet at det er konkurranse om plassene, sier Emilie Nordvik Hopland. Hun er snart ferdig med en bachelorgrad i eiendomsmegling ved Handelshøyskolen BI, og har sikret seg jobb hos Privatmegleren i Bergen Vest.

begrense antall studieplasser vil gjøre at man vil få topp motiverte og kvalifiserte studenter, samtidig som lærerne får tilstrekkelig tid til studentene sine. Dette mener Nordvik Hopland kan ses på flere måter. – Min erfaring er at studentene legger inn en større innsats når de vet at de konkurrerer mot flere andre studenter. Ved en eventuell kutting av studieplassene, tror jeg at studentene vil ta litt lett på studiet, sier hun, og påpeker at bacheloren kvalifiserer til flere jobber enn bare innen eiendomsmegling.

ber, men er sikker på at alle som søker seg inn på eiendomsmeglerstudiet ønsker seg jobb som eiendomsmegler. – På de tilbakemeldingene vi har fått er det en overkapasitet i Bergen når det gjelder eiendomsmeglere, og det gjør at flere må se seg om etter andre jobber, sier han. Studentenes ansvar Tøndel kan fortelle at BI prøver å legge til rette for at studentene holdes oppdaterte på hva som kommer til å møte dem. – BI har gode karrieretjenester for studentene, både på bachelor- og masternivå, men

Min erfaring er at studentene legger inn en større innsats når de vet at de konkurrerer mot flere andre studenter Emilie Nordvik Hopland, eiendomsmeglerstudent ved BI

Utdanner for mange Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbundet (NEF) er det derimot problematisk at BI utdanner for mange eiendomsmeglere i forhold til behovet på markedet. De råder derfor BI til å begrense antall studieplasser. – Vi mener at inntaket av studenter vil kunne påvirke gjennomføringen og resultatet av utdanningen, og derfor forutsetter vi at BI og andre utdanningsinstitusjoner sørger for å balansere kapasitet mot kvalitet i utdanningen, sier administrerende direktør i NEF, Carl O. Geving. Videre mener han at det å

– For mange i Bergen Arbeidsundersøkelsen for 2015 viser at 82,6 prosent av eiendomsmeglerne som er utdannet ved BI er ute i jobb etter seks måneder. – Kandidatene ved eiendomsmeglerstudiet går raskt ut i spennende og godt betalte jobber. Dessuten vil man få en god økonomisk og administrativ kompetanse som kan brukes til mye mer enn bare eiendomsmegling, sier Jens Petter Tøndel, divisjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI. Geving synes det er bra at studiet kvalifiserer til flere job-

alt i alt er det studentene selv som må ta en aktiv rolle i å planlegge karrieren sin under studietiden. Nordvik Hopland mener at disse tjenestene er spesielt viktige. – Et av tiltakene er at foretakene kommer til skolen og presenterer seg for studentene, og det var for eksempel her jeg først fikk kontakt med Privatmegleren, forteller hun.

6. mai 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Vi kunne lett tidoblet tilbudet

LUNSJPRAT. I Empo sine lokaler i Bergen sentrum prater Jannike Hachvaag Grieg livlig med de andre ansatte. De fleste har minioritetsbakrunn, og kommer fra ti ulike nasjoner.

Jannike Hachvaag Grieg Alder: 42 år. Aktuell: I år er det tiårsjubileum for Empo. Om: MA Social anthropology of development ved SOAS, University of London. BA fra UiB. Leder for det flerkulturelle ressurssenteret Empo, i regi av Kirkens Bymisjon.

Etterspørselen etter integreringstilbud er nærmest uuttømmelig, ifølge Empoleder Jannike Hachvaag Grieg. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Det er menneskene med minoritetsbakgrunn selv som sitter på kunnskapen om hva de trenger for å integreres

Hva er Empo? Empo er et flerkulturelt ressurssenter i regi av Kirkens Bymisjon i Bergen. Dette er et tilbud til mennesker med minoritetsbakgrunn som trenger et sted å møtes. Vi har også kurs i «samfunnskodeknekking», altså om hva det vil si å være ny i Norge. Det innebærer blant annet kursing i arbeidspraksis, nettverksbygging, foreldreveiledning og rådgiving i forbindelse med holdningsendrende arbeid. Det gjelder blant annet tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre helseskadelige tradisjoner. Vi arbeider særlig med unge kvinner om å finne «den tredje vei» mellom deres hjemlandskultur, og den norske. De siste tre årene har vi også begynt å jobbe med menn.

Alt i Empo er bygget opp i samarbeid med dem tilbudet er laget for, og i dag har vi ansatte fra ti ulike nasjoner hvorav to er norske. Det mener jeg har gjort at vi har kunnet vokse såpass i omfang som vi har gjort på disse ti årene. Hvilke erfaringer har du etter å ha snakket med en rekke kvinner og menn med minoritetsbakgrunn? Hvordan er deres hverdag? De har det som kjent vanskelig med å komme inn på jobbmarkedet. Jeg husker én person som fortalte om alt hun hadde gjort for å knekke de sosiale kodene: Hun hadde vært på dugnad, jobbet som frivillig, og gjort mange av de «typisk norske» aktivitetene, men på ett punkt stoppet det. Hun kom seg ikke videre. Dette finnes det flere eksempler på, og vi bruker disse erfaringene til å gi best mulig tilbud. Det er menneskene med minoritetsbakgrunn selv som sitter på kunnskapen om hva de trenger for å integreres. Og når vi hører uttalelser fra blant annet helsesektoren, om at det er vanskelig å komme i kontakt med minoritetsgrupper, så er det helt feil. Det finnes utallige

ressurssterke personer overalt. Det er bare å ta tak i dem. Ansett noen for eksempel. Har du flere konkrete eksempler på problemer dere har tatt tak i? Vi har blant annet jobbet systematisk med å skape dialog om tabutemaer som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i åtte år. Vi brukte nettverket vi har bygget opp i Empo, og arrangerer et gruppelederkurs for kvinner med minoritetsbakgrunn. I stedet for å anklage dem for å kjønnslemleste barn, tar vi et skritt tilbake, og spør gruppene om å sette felles ord på hvordan disse handlingene er beskrevet i de landende de kommer fra. Samtidig utdanner vi gruppeledere som kan drive med holdningsendrende virksomhet. Hele tiden har vi fokus på at dette handler om vold og usunne relasjoner. Det må være ekstremt vanskelig å endre holdninger som kanskje er dypt forankret i ens kultur? Det er vanskelig, men ikke umulig. Når det kommer til endringsarbeidet er det svært virkningsfullt å jobbe sammen med personer som selv har

erfaring fra kulturene det er snakk om, sammen med noen av oss som er oppvokst i Norge og våre ansatte i Empo som har opplæring i samspill- og samtalemetode. Det er viktig å ha et langsiktig fokus og ta seg tid til å finne ut av hva man mener sammen, samtidig som man er passe utålmodig og slår fast at vold ikke er greit, og at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt. Etter min erfaring er det veldig lett å etablere en felles forståelse for at disse handlingene ikke er OK. Jeg har ennå ikke møtt en person som mener at vold er greit, men vi må bruke tid på å finne ut av hvilken begrepsforståelse man sitter med fra ulike kulturer. Hvor stor er etterspørselen for et slikt tilbud? I et drømmescenario hvor vi kunne fått så mye penger vi ville, kunne vi lett tidoblet størrelsen på alle våre tilbud. Etterspørselen er nærmest uuttømmelig.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

6. mai 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@stuvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Tor S. Prestegard @TorPrestegard Samstundes kjensler: - Glede: ikkje lenge att til levering - Panikk: ikkje lenge att til levering #masterdisaster Odd Hoen-Sevje @Odden Har fjorårets tulleliste til studentparlamentsvalget ved UiB blitt alvorlig i år? Det er jo i så fall ikke noe gøy. The Planet @ShipInTheKnight “I’m not going to lie to you” usually means “I was seriously considering lying but knew I couldn’t get away with it.” Magnus Bjerke‫‏‬ @Bjerketre Begge kandidatene til ledervalget i @ sphist innrømmer at de ikke er noe flinke på å vaske kontoret. Tør jeg besøke neste år? #spvalg Mathias @BratzQueseth Fulle og slitne studentpolitikere i @SPUiB gjør at valgresultatet ennå ikke er publisert på Twitter. Skjerpings, @TommyAarethun! #uibvalg Studentparlamentet @SP_UiO @TommyAarethun @ SPUiB @Studenttinget Gratulerer så mykje! Imponerande valdeltaking. Kva er suksessoppskrifta? Ole-Gunnar Søgnen @rektorHIB #Christie15 @jettefc meiner “Evnen til kritisk tenking” bør bli ei ny grunnleggjande ferdigheit i den norske skulen. Hanne Østli Jakobsen @hannejakobsen I 1915 var “abnorm” krenkende, men “åndssvak” ok. #jadaså #morgenbladet reasons to cry @whynottosmile The term ‘April Showers’ actually comes from the tears that the students cry because of the lack of revision they’ve done Shit Academics Say @AcademicsSay Academic writing: 1% inspiration 12.51% perseveration 13% omission 30% citation 50% procrastination 90% nonnegotiable deadlines

DEBATT

EUs ressurstyveri fører til menneskerettighetsbrudd SAIH THEA WILLOCH NJAASTAD, NESTLEDER SAIH BERGEN OG STUDENT VED UIB, OG MARTINE JAHRE, LEDER SAIH BLINDERN

FN har vært i Vest-Sahara i 24 år. Fremdeles har de ikke mandat til å rapportere om politivold og menneskerettighetsbrudd i det ok k up er te om rådet. Samtidig gir EUs fiskehandel store økonomiske insentiver til Marokkos okkupasjon av Afrikas siste koloni. Hemato Lkwiri (20) peker på det bandasjerte hodet sitt, og viser hvordan politiet kastet stein mot ham til han mistet bevisstheten. På TV-skjermen bak ham er det bilder fra gårsdagens demonstrasjon, hvor den skadede 20-åringen er avbildet med et åpent kjøttsår i bakhodet. Hemato ble slått bevisstløs da han demonstrerte fredelig for Vest-Saharas mulighet til å bli et eget land. Hemato avfeier alvoret av volden: «Jeg er vant til det, dette er ikke første gang jeg blir skadet». Et titalls demonstranter ble sendt til sykehus på egen regning, den yngste bare 12 år gammel. Demonstrasjonene varer fra saharawiene løfter flaggene til politiet, angriper demonstrantene. Politivold er regelen, ikke unntaket. «Alle som demonstrerer vet at det blir vanskelig å fortsette å studere, og at ingen vil ansette dem», sier Hemato. Videoopptak fra menneskerettighetsorganisasjonen «The Sahrawi League for the Protection of Natural Resources and Human Rights» viser uniformert og sivilkledd politi som utøver vold mot demonstranter. De slår med batonger, og kaster stein mot mennesker og bolighus. Dette er en effektiv måte å skade demonstranter på, og vanskelig å dokumentere, sammenliknet med vold utført med skytevåpen. Får ikke rapportere I år er det 40 år siden Marokko o k k u p e r t e Ve s t- S a h a r a . FN-styrken MINURSO har vært i området siden 1991 for å bidra til å arrangere en folkeavstemning om hvorvidt Vest-Sahara skal bli en egen stat eller ikke. MINURSO er den eneste FN-styrken opprettet siden 1970-tallet som ikke har mandat til å rapportere om

Foto: THEA WILLOCH NJAALSTAD

STUDVEST

menneskerettighetsbrudd. 28. april fornyet FNs Sikkerhetsråd mandatet i Vest-Sahara, som de gjør hvert år. Heller ikke i år fikk MINURSO mandat til å rapportere om menneskerettighetsbruddene. Med vetomakten sørger Frankrike hvert år for at MINURSO aldri får muligheten til å rapportere. FN er lammet av Frankrikes nære forhold til Marokko og EUs handelsavtaler med okkupasjonsmakten. EU tapper naturressurser FNs tidligere rettssjef, Hans Corell, konkluderte i 2002 på oppdrag fra Sikkerhetsrådet med at oljeleting i okkuperte Vest-Sahara er i strid med folkeretten dersom saharawiene selv ikke ønsker at den skal finne sted. Marokkos okkupasjon gir landet tilgang til Vest-Saharas enorme naturressurser, som bestå r av mengder f isk og fosfat, og muligens store oljereserver. Fiskeriavtalen «Fisheries Partnership Agreement» ble i 2007 inngått mellom EU og Marokko. Avtalen gir 40 millioner euro til Marokko årlig, i bytte mot at europeiske fiskebåter får lisenser til å fiske fritt utenfor kysten av området Marokko ulovlig okkuperer. Den 10. desember 2013 vedtok Europaparlamentet å fornye avtalen, under kraftig kritikk fra saharawiene selv og EU-stater som Sverige. Det ble gjort nøyaktig ett år etter at EU var i Oslo for å motta Nobels Fredspris.

EU gir altså store økonomiske insentiver til Marokkos opprettholdelse av okkupasjonen. Representa nter f ra Europaparlamentet forsøkte senest i mars i å komme inn i de okkuperte områdene, men ble nektet adgang. Marokko avslo forespørselen om innreise, og begrunnet det med at tidspunktet var lite beleilig. Dette i seg selv burde få varsellampene til å lyse i Brussel. Det er uholdbart at EU opprettholder en avtale som gir så lite rom for innsyn, er i strid med folkeretten. og som direkte bidrar til å gjenta Europas rolle som ressurstyv i Afrika. Lever på hermetisk fisk Vi var nylig i de okkuperte om r åde ne i re g i av SA I H (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond). Natt til 28. mars tok vi bussen mellom de okkuperte kystbyene Boujdour og Dakhla. Klokken 04:30 hentet militærpoliti oss ut av bussen. Utenfor ventet blålys og distriktets ordfører, som ga oss klar beskjed om at vi ikke var velkomne i Dakhla. Vi ble sendt til Vest-Saharas hovedstad El Aaiún ti timer lenger nord, i en drosje betalt av politiet. Vi fikk fortsette reisen i de okkuperte områdene. Så hva skjuler seg i Dakhla? Langs motorveien raste utallige identiske, hvite lastebiler forbi oss. De transporterer fisk og jordbruksprodukter til Marokko, porten til Europa. Lastebilene er umerkede og ano-

nyme. Trolig ønsker ikke selskapene som eier dem å bli avslørt når de henter ut tonnevis med fisk og jordbruksprodukter fra ok kupert land. Lastebilene eksporterer tonnevis av mat til europeiske forbrukere. Samtidig er saharawiske f lyktninger i Algerie avhengige av internasjonal bistand, og spiser hermetisk fisk for å overleve, donert av svenske bistandsmyndigheter. Politivold mot fredelige Det saharawiske folket lider. De lider av feilernæring i flyktningleirer, og er stadig ofre for politivold i de okkuperte områdene. Dette er metoder marokkanske myndigheter bruker for å få lokalbefolkningen til å tie og unngå opprør for å fortsette den ulovlige tappingen av landets naturressurser. SAIH la nylig frem en rapport med innsamlet data fra de siste tolv månedene. Det er rapportert om 256 ulike menneskerettighetsbrudd mot saharawiere i de okkuperte områdene. Dette involverer blant annet tortur, fengslinger, drap og vold. SAIH krever at Norge må fordømme menneskerettighetsbruddene i Vest-Sahara. Europaminister Vidar Helgesen og uten r i k sm i n ister Bø rge Brende må legge større vekt på menneskerettighetene når de representerer Norge.

STUDVEST

6. mai 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

design

Neolab by Knowit |

foto

Thor Brødreskift

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

BIRTHMARK Fem koreografer i tre forestillinger - med blikk på det imperfekte

STUDIO BERGEN 29. – 30. MAI, 2. – 6. & 8. – 9. JUNI KL. 20.00 BILLETTER: 150-300,- | billettservice.no tlf 815 33 133 | For rabatt se fib.no

Færre vel norsk VALG SP-UIB HÅKON REMØY STYREMEDLEM I STUDENTMÅLLAGET I BERGEN

I førre Studvest var det ein artikkel om at færre vel norsk, til føremon for realfag. Det er heilt klårt at det er eit problem, men det er òg eit problem at ein i grunnskulelærarutdanninga for 5. til 10. klasse kan velje vekk norskfaget. No når ein visstnok etter kvart skal gå over til fem-årig lærarutdanning med master, so bør ein prøve å få plass til obligatorisk norsk. Det er heilt håplaust

at ein skal kunne gå gjennom læra rstudiet uta n å kunne vise til gode evner i norsk. Det burde vere eit minstekrav for ein lærarstudent i dag å kunne undervise i både nynorsk og bokmål, men slik stoda er no, so har ein ikkje lovfest det høvet til å få testa ut studentane. Og har ein fyrst fått fritak frå sidemål i vidaregåande, so er vegen stutt til å få fritak frå sidemålet sitt ved det eine arbeidskravet ein skal levere på sidemålet sitt ved høgskulen. Ein kunne i minsto tryggje god undervising ved å få inn røynlege vurderingssituasjonar i bokmål og nynorsk som ein del av undervisinga - til dømes gjennom PEL-faget

(pedagogikk og elevkunnskap). Det er synd det skal vere slik. Det ein burde tenkje på er at alle skal vere språklærarar i sine fag, anten det er samfunnsfag, matematikk eller norsk. Og då må ein kunne både nynorsk og bokmål (dette gjeld for vidaregåande ogso). Ein kan jo spørje seg kva styresmaktene driv på med når dei for ei stund sidan auka karakterkravet i matematikk til 4 - og heldt norskkravet på 3. Poenget er: ein bør ikkje berre ottast dårlege norsklærarar. Alle skal vere språklærarar i sine fag.

Feil medisin til feil gruppe VALG SP-UIB FREDRIK BØDTKER LEDERKANDIDAT TIL STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN OG SENTRALSTYREMEDLEM I NORSK STUDENTORGANISASJON.

Produktivitetskommisjonen som arbeider med å f i n ne tidstyvene i offentlig sektor foreslår i sin foreløpige rapport å gjeninnføre det såkalte «T urbostipendet». Dette er et insentiv som skal belønne de studentene som gjennomfører studiene på normert tid. Kommisjonen kommer i dette forslaget med feil medisin, til feil gruppe. En slik ordning vil belønne dem som fra før gjennomfører utdanningen på normert tid. Kommisjonen bør heller rette fokuset mot hvorfor studentene bruker lenger tid enn normert, for så å komme med tiltak som gagner dem som virkelig trenger det. I 1993 var studiestøtten på 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Deretter har det bare

studietid på betalt arbeid. Den rekordlave studiestøtten gir differensierte muligheter for å gjennomføre utdanningen. Høyere utdanning gir høyere inntekt. En undersøkelse av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2012 viser en direkte sammenheng mellom foreldrenes utdanning, og antall timer studenten bruker på betalt arbeid. Samtidig viser andre tall fra SSB at 42 prosent av dem som starter på høyere utdanning ikke har fullført en grad innen 10 år. Ser en disse to undersøkelsene i sammenheng er det en klar korrelasjon mellom tid brukt på betalt arbeid og frafall. Et viktig prinsipp for Norsk st udentorga n is a sjon ( NSO) e r l i k ret t t i l utd a n n i n g. Det burde det også være for Kunnskapsdepartementet og regjeringen. Ved å innføre tiltak som turbostipend fortsetter de likevel å øke skillet mellom dem som gjennomfører utdanningen

Med mindre studiestøtten økes drastisk vil norske studenter måtte fortsette å bruke verdifull studietid på betalt arbeid gått én vei. Sett i sammenheng med utviklingen for lønn per årsverk og minstepensjon, har studiestøtten prosentvis sunket tilsvarende som disse to har økt. I dag ligger studiestøtten på rekordlave 1,1 G. Dersom denne økes og knyttes til 1,5 G over elleve måneder vil det gi studentene i overkant av 3000 kroner mer i måneden målt i inneværende år. Norske studenter bruker i dag 34 timer på studier og åtte timer på betalt arbeid i uken. Et samlet Storting har bestemt at heltidsstudenten skal tilbake. Det finnes ingen enkle løsninger i verken struktur, tilrettelegging eller utdanningsløpet som varig øker studieinnsatsen. Beregninger viser at norske studenter hver måned går nærmere 4000,- i underskudd. For å klare seg uten støtte fra foreldre, må altså studentene jobbe utenom. For å øke læringsutbyttet er det en forutsetning at studentene kan bruke mer tid på studiet. Med mindre studiestøtten økes drastisk vil norske studenter måtte fortsette å bruke verdifull

på normert tid, og dem som bruker lenger tid enn forventet. Økt studiestøtte har direkte sosialt utjevnende effekt. Den gir studenter like muligheter til utdanning, og må ligge til grunn for regjeringens satsing på h ø yere utda n n ing. Studiestøtten må gradvis økes og deretter knyttes til 1,5 G. Utvidelsen til elleve måneders utbetaling må skje allerede fra statsbudsjettet 2016, og støtten må følgelig økes til 1,25 G. Turbostipend og økt studiestøtte har tilsvarende kostnadsramme for det offentlige. Forskjellen mellom tiltakene er hvem som skal få bedre betingelser. Er det dem som allerede gjennomfører på normert tid og kommer seg raskt i arbeid? Eller er det dem som trenger økt studiestøtte for å kunne gjennomføre studiene? Heltidsstudenten finnes i ett av forslagene. Det er i det forslaget som gir studentene like muligheter under utdanning. Ikke etter.

ÂŤHey girl, sosial ulydighet er okÂť

Byttet ut lesesalen med Café Karl Marx

Gryende aktivisme, skippertak og sene kvelder på Garage. Audun Lysbakken var en ganske alminnelig student ved Universitetet i Bergen. – Sett i ettertid ble det kanskje brukt i overkant mye tid på Sosialistisk Ungdom (SU) sitt kontor, og på ulike vannhull i byen, i forhold til tid brukt på lesesalen. Til tross for at hovedstaden har vært bostedet for leder av Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken, gjennom mesteparten av dette årtusenet, benytter ofte brosteinsbarnet anledningen til å komme «hem» til Bergen. Det som sannsynligvis er Norges kjekkeste partileder havnet på Stortinget som 24-åring, men bare et par år tidligere trasket han rundt på Høyden med skuldervesken full av pensum. – Det er ganske mange bergensere som velger å studere i Bergen. Det er kanskje fordi vi er hjemmekjære, men det er også fordi det er en veldig fin studentby. Bergen er akkurat så stort at du føler du bor på et stort sted, men samtidig akkurat så lite at du får et ordentlig studentmiljø.

STARTSKUDDET. – Jeg ble veldig fanget av EU-kampen i 1994, det var jo et drama. Vi hadde voldsomme debatter på skolen og det var utrolig spennende med folkeavstemningen som skulle avgjøre spørsmålet, forteller Audun, som den høsten for alvor ble engasjert i politikk.

Sverget til skippertak Fra 1996 til 1999 var SV-lederen student ved Universitet i Bergen (UiB), hvor han tok grunnfag i sammenlignende politikk og fransk. Han medgir derimot at han sannsynligvis ikke var studenten som satt på første rad i forelesningene, og brukte fredagskveldene på å gule ut i pensum. – Jeg må innrømme at jeg var en klassisk skippertaksstudent som sverget til intense kollokvier og lesemaraton de siste ukene før eksamen. Det hender jeg tenker at det hadde vært en del mer å hente fra studietiden enn det jeg rakk å ta ut, men jeg var opptatt av både sosialistisk ungdomsarbeid og å ha det gøy, som tross alt er en viktig del av studietiden. Foruten arbeidet på SU-kontoret, og de sporadiske lesesalbesøkene, ble det tilbrakt mye tid på Hulen og Kvarteret. – Og Garage! Det var mange sene kvelder på Garage, sier han, og koster på seg et lunt smil mens han stirrer nostalgisk ut i luften. – Det var også et par år hvor det var en liten café på hjørnet av Håkonsgaten og Olav Kyrres gate som het Café Karl Marx, som var en pub for venstresiden i byen. Der var vi mye. Den vordende politikeren tok ikke overraskende grunnfag i sammenlignende politikk, og med grunnfag i fransk hadde han også store planer om å legge til et tredje språk i repertoaret. Det ble derimot bare med tanken. – Dessverre får du ikke fransken under huden ved å studere i Bergen, uansett hvor bra studiet er lagt opp. Du må nesten dra til Frankrike og det rakk jeg aldri, selv om jeg hadde en idé om å ta meg et semester der. Fransken er ekstremt rusten, men jeg har en ganske god eksamen i fransk grammatikk fra 1997!

Det var utrolig inspirerende at vanlige ungdommer kunne være med på å påvirke samfunnet

MAX ÅRSTAD KNUTSEN Tekst

KATARINA P. AARSNES Foto

mak@studvest.no

kpa@studvest.no

EU-spørsmålet ble svaret Skjebnen ville det ikke slik at Audun skulle spankulere ned Champs-Élysées ikledd stripete skjorte og alpelue med en nybakt baguette under høyre arm. Politikken var førsteprioritet, og med årene gikk det stadig mer tid til partiet. Den gryende politiske interessen vokste for alvor frem under den dramatiske EU-avstemningen høsten 1994. – Etter at Nei-siden vant mot hele makteliten i

UNG FOLKEVALGT. – Noen mener det er et demokratisk problem at unge kommer inn på Stortinget, for da har man ikke et helt arbeidsliv bak seg. Men det ville jo vært et større demokratisk problem hvis en hel generasjon i vår befolkning aldri representerte politikken, mener Audun, som ble stortingsrepresentant som 24-åring.

Norge – alt av næringslivsfolk, Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet – så fikk vi som var med på det følelsen av at «shit, alt er mulig!». Det var utrolig inspirerende at vanlige ungdommer kunne være med på å påvirke samfunnet. Den høsten meldte han seg inn i Ungdom mot EU og var engasjert i Natur og Ungdom (NU). Sommeren 1995 meldte han seg inn i SU. – På den tiden var Arbeiderpartiet helt utenkelig for meg ettersom at de var hovedmotstander i EUkampen og mange av de miljøsakene vi jobbet for i NU. Det var mange i min omgangskrets som søkte mot Rød Valgallianse (RV), men etter å ha lest Gymnaslærer Pedersen av Dag Solstad kom jeg fram til at et parti med en så vill historie går det ikke an å være med i. Da måtte det bli SV for meg. Det føltes naturlig.

Det er veldig lett å si at alt var mye bedre før. Det er ikke sikkert det er riktig, for på 90-tallet sa de det samme om 70-tallet, og Gud vet hva de sa på 70-tallet

– Kunne blitt arrestert igjen Det har vært overskrifter rundt Auduns tilsynelatende radikale syn og tilhørighet til venstrefløyen i partiet sitt. Da han bekreftet sitt kandidatur til ledervervet i SV høsten 2011 benyttet han derimot anledningen til å ta avstand fra fortiden som revolusjonær og marxist. Han hevder likevel at hans politiske meninger ikke har vært offer for store omveltninger. – Det ville vært rart om jeg ikke ville skiftet mening rundt noen saker i løpet av mange år, ettersom at både verden forandrer seg og man utvikler seg selv. Når det gjelder hvilke verdier og samfunnsretninger jeg står for

er det likevel stort sett det samme som det var da jeg var studentaktivist i Bergen for 16 år siden. Denne aktivismen har blant annet bidratt til en arrestasjon, da videregåendeeleven Audun demonstrerte mot byggingen av Puddefjordsbroen. – Det står jeg helt inne for! Klart, det er nok ikke stortingsrepresentanter sin arena når vi selv kan være med på å påvirke lovene. Hadde jeg derimot ikke vært stortingsrepresentant så kunne jeg tydd til sosial ulydighet igjen. Jeg mener at det lar seg forsvare – ikke alltid, men noen ganger er det riktig. Det finnes noen verdier som må kunne forsvares på den måten. Irriterte seg over 40-åringene Audun oppfordrer dagens studenter til å legge press på regjeringen og Stortinget hva utdanningspolitikk angår. Uten bedre velferdsordninger for studenter frykter han at Norge beveger seg mot en situasjon hvor landet får et nytt klasseskille når det gjelder hvem som kan studere og ikke. – Vi er overhodet ikke der ennå, heldigvis, men studiestøtte og studentboligbygging må få et løft hvis vi skal sikre at retten til høyere utdanning blir reell og lik for alle. Sånn sett synes jeg at studentene har mange ting å kjempe for. At studentene var mer politisk aktive før, går han derimot ikke med på. – Når jeg var student irriterte jeg meg sinnssykt mye over 40-åringene som skulle fortelle oss at alt var så mye bedre på 70-tallet. Nå ser jeg jammen meg folk fra min egen generasjon si akkurat det samme om dagens studenter. Det syns jeg er dritflaut! Sånn er det jo ikke. Han har lite til overs for generasjonssammenligninger, og tror verken det var bedre eller verre å være student på 90-tallet enn det er i dag, bare annerledes. – Det er veldig lett å si at alt var mye bedre før. Det er ikke sikkert det er riktig, for på 90-tallet sa de det

samme om 70-tallet, og Gud vet hva de sa på 70-tallet. Mitt inntrykk når jeg møter studentene i Bergen i dag er at… ja, det er en jævlig oppegående gjeng. Morna Siv? Som forutsett er Audun relativt reservert i sin begeistring for den blåblå regjeringen. Med én dag i kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens sko ville han fått en slutt på sammenslåingen av utdanningsinstitusjoner. – Det er bare en myte at alt blir bedre hvis det blir større. Jeg er ikke imponert over regjeringen sin satsing på høyere utdanning når man ser hvor enorme summer de er villige til å bruke på andre ting, som etter mitt syn er veldig mye mindre viktig. En merker at politikeren er dypt forankret i personen Audun Lysbakken. Når politiske spørsmål tas opp roer han ned tempo, snakker vesentlig lavere og varter opp med et intenst blikk som kan smelte alt fra is til tenåringshjerter. Den sympatiske eksilbergenseren er likevel ikke fremmed for å dra frem en mer uformell tone. – Hvis det blir regjeringsskifte ved valget i 2017, kommer du til å rope «morna Siv»? Latteren sitter løst ved enden av langbordet, og de øvrige partikollegene på kontoret piper ut et forsiktig «jaaa» i bakgrunnen. Hovedpersonen selv varter opp med et noe mer moderat, dog like flirete svar. – Det kan bli veldig fristende, men jeg ville hatt på meg et annet antrekk enn det hun hadde. Jeg håper uansett at vi får muligheten til å ta farvel med Siv Jensen som finansminister. SV holder nok litt av nøkkelen om det skal skje, vi må vokse for å klare det. Det har jeg veldig sterk tro på at vi kan få til.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Livet er Svalbard SILJE SMITHJOHNSEN

Av Adrian Broch Jensen

studerer på Svalbard

Hertuginne Kate og prins William har fått barn. Hva skal barnet hete, og når ble hun født?

Hvilket nummer blir hun i arvefølgen til den britiske tronen?

Hva er hovedstaden på Fiji?

14 Hvem sang om det året som var så bratt at det var vondt å spise speilegg?

I hvilken amerikansk stat finner du Everglades?

FrP-politiker Ketil Solvik-Olsen uttalte nylig at å la flere Syria-flykninger komme til Norge er som å bekjempe hungersnød med økologisk indrefilet. Hvilken stilling har Solvik-Olsen i partiet?

Hvilket år ble Julius Cæsar myrdet?

I hvilken krig ble slaget om Isandhlwana utkjempet?

Hvilket år plyndret og ødela romerne Jerusalem?

Og hvilket år er det snakk om?

I hvilket Strindberg-skuespill spiller guden Idras datter en sentral rolle?

17 Hvilket fjellområde beskriver Vinje når hans sier «No ser eg atter slike fjell og dalar»?

Hva var Henrik Ibsens to siste ord?

Hvilken nordmann har vunnet både Vasaloppet og Marcialonga, og har i tillegg OL-gull på stafett og VM-sølv på femmila?

18 Hvem regisserte klassikeren «Psycho» fra 1960?

Hvilket norsk band ga ut albumet «What Kept You?» i 2002?

Hvem spilte Ryan i «Redd menig Ryan»?

Hva er Ravis egentlige navn?

Svar:

20 I hvilken Disney-film er Stromboli en av skurkene?

1. Charlotte Elizabeth Diana, 2. mai 2015. 2. Nummer fire. 3. Nestleder. 4. I Zulukrigen (de Britiske kolonistenes krig mot de afrikanske zuluene). 5. «Tvert imot!» (han skal ha protestert mot at han var på bedringens vei). 6. The Margarets.

Hvem ga bort plassen sin på sprintstafettlaget i Vancouver fordi han ikke følte seg i toppform, og ble på idrettsgallaen året etter kåret til Årets forbilde for idrettsåret 2010?

7. Ivar Johansen. 8. Suva. 9. Florida. 10. 44 f.Kr. 11. 70 e.Kr. 12. Anders Aukland. 13. Ola Vigen Hattestad. 14. Øystein Sunde.

15. 1965. 16. «Et drömspel». 17. Rondane. 18. Alfred Hitchcock. 19. Matt Damon. 20. Pinocchio.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Det er så vanskelig å sitte inne og skrive masteroppgave når kontorutsikten er såpass nydelig som her. Jeg er glasiologi-student på Universitetsenteret på Svalbard, og har vært her en stund selv om jeg faktisk hører til Universitet i Bergen. Det fine med Svalbard nå er at jeg kan sitte på kontoret hele dagen, og likevel rekke en sykkeltur i knallsol i tiden om kvelden. Midtnattsolen er ganske praktisk sånn. I går møtte jeg masse små reinsdyr på kveldsturen min ut til Hotellneset. Og forrige uke var det folkevandring hit fordi det gikk rykter om at en hvalross hadde lagt seg her. Ryktene går ganske så fort i en liten Kardemommeby som dette. Når jeg trenger litt fri fra masterstresset er det greit å rømme på hyttetur. Da pakkes sleden full av ved og vin, og med riflekasse på snøscooteren drar man avsted ut i den fine naturen her oppe. Ofte er skiene med på scooteren og, med uendelige muligheter for fantastiske toppturer. Jeg føler meg veldig heldig. Noen dager i måneden jobber jeg også som guide. Favoritt-turen er å vise frem isgrotten på Longyearbreen. Siden jeg kjører turistene opp dit i beltevogn, kan hvem som helst klare å bli med, og den eldste jeg har hatt der var 88 år! Spreking. Forrige uke hadde jeg Kronprinsparet i grotten, og det var litt stress å ikke kunne si «du» og «dere». Uken før kom ungdommene fra Oppdrag Nansen, og for to år siden hadde jeg Petter Stordalen der. Men de aller beste turistene er de gode, gamle, norske pensjonistene. De har så god tid, og er alltid glade og fornøyde. Da slapper jeg nok litt mer av selv også. Siste innspurt av masteren står for tur, bare én måned med skriving igjen! Etter tre og et halvt år flytter jeg fra Longyearbyen, men uff jeg er jo ikke klar for storbylivet i Bergen!

STUDVEST

EKSPONERT

JARLE HOVDA MOE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Aubergineruller med ricotta og cottage cheese

M AT

NERD Disse små godsakene er perfekt tilbehør på tapasbordet. De er enkle å slenge sammen på forhånd, og kan fint serveres kalde. De passer også tipp topp som tilbehør til annen mat, for eksempel ved siden av fisk, kjøtt eller salat, eller som tilbehør til diverse grillmat, nå som grillsesongen er i gang. Fyllet er laget av ricotta, cottage cheese, sitron og basilikum, og det blir innmari friskt og godt sammen med den grillede auberginen. Får du ikke tak i ricotta kan du godt bruke en kremost ala snøfrisk i stedet.

Ingredienser

Slik gjør du

Cirka 15 stk 2-3 auberginer, avhengig av størrelse 2 bokser ricotta (500 g) 300 g cottage cheese Revet skall av 1/2 sitron En god neve finhakket, fersk basilikum Salt og pepper Olivenolje

Skjær tynne skiver av auberginen på langs, cirka 1/2 cm tykke. Plasser alle auberginskivene på en stekeplate, og ringle over litt olivenolje, salt og pepper. Grill auberginskivene i ovnen på 200 grader i cirka 5 til 10 min. Pass på så de ikke brenner seg og blir helt harde! Vend sammen ost og krydder i en bolle. Fyll en spiseskje fyll i midten av hver auberginskive, og rull sammen. Plasser på et fat, og server med ønsket tilbehør. Håper det smaker!

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

y a M 8 1 e n i l d a e D

27 June - 4 July

DKK ansportation 3 425 PRICE : ticket + tr KK tation only 1460 D PRICE : transpor

O T P I R T D A BERGEN RO L A V I T S E F E D ROSKIL RE U S O L C IS D · Y E N T R A C c PAUL M E IN H C A M E H T + E C N E R O L F E S U M · W E M · R A M A L K KENDRIC PHARRELL WILLIAMS... A ND 15 9 MOR E ROSKILDE TO O G TO T N A W U YO O D

A CT S

FESTIVAL 2015?

join the Road to u yo te vi in to y pp ha e isabeth ar Roskilde Festival and El om Roskilde Festival. fr d an to ly ct re di t or sp Tran ith a bunch of awesome w er th ge To ? ea ar ng pi But what about the cam N. in people we will camp out y to get the full it un rt po op c ti as nt fa is th So don’t hesitate to join orange experience! E INCLUDES: THE ROAD TRIP PACKAG als and back irth - Ferry from Bergen to H skilde and back Ro to ls ha ts ir H om fr s - Bu in camping area N - Reserved camping area permarket in Denmark su a in k ea br ng pi op Sh .dk/guide/bergen al iv st fe eld ki os .r w w w Read more: rmation Tour guide contact info eth Halvorsen elis

Elisab de-festival.dk abeth.halvorsen@roskil

Trip!

6. mai 2015

KULTUR

STUDVEST

Renate Helle blei frivilligansvarleg og Sofia Marie Hamnes blei ny eksternansvarleg. Anders Fylling blei gjenvalt som baransvarleg.

Nattmatguiden Studvests testpanel presenterer fem nattmat-alternativer for deg som er lei av den tradisjonelle babben. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Don Pippo Stenger: 02.30 Testet: Gryterett Pris: 120,Rolige latinorytmer, varme stearinlys, og lukten av nystekt brød er kanskje ikke det de fleste forbinder med nattmat. Det kan imidlertid endre seg. Hos Don Pippo kan du velge blant et bredt spekter av sandwicher og paninier, og attpåtil drikke øl ved siden av. Det skal imidlertid en hel del øl til for å skylle ned den ganske kjipe italienske gryteretten som overhodet ikke hadde noe som helst italiensk over seg. Og har du først fortært øl og gryterett, er faren stor for at det ikke blir noe kveldskos på deg - bønnetettheten i gryten er nemlig så høy at Al Gore i skrivende stund planlegger innspillingen av «En ubehagelig sannhet 2» rett utenfor Vektertorget. Ikke ideelt for en kveld på byen!

Los Tacos Stenger: 04.00 Testet: Burrito Pris: 89,Dette er ikke stedet for de med sarte smaksløker. Store mengder jalapenos og tacosaus fikk flammene til å stå opp av halsen på testpanelet. Smaken var imidlertid god, og mengden var rikelig. Du vil bli overrasket over hvor godt det smaker med ris i tacolefsa! Og dersom du synes at festen endte litt brått, kan du uten problemer fortsette mens du står i kø på Los Tacos – de spiller nemlig samme musikk som på utestedene helt frem til de stenger klokken fire. Pluss for hyggelig og serviceinnstilt tacomannskap i rikelige mengder.

Arkivoto : JONAS J. EIAN

NYE OG GAMLE STYREMEDLEMMAR PÅ HULEN

• I slutten av april blei det valt inn nye styremedlemmar på Hulen. Gina Forberg blei nestleiar, Vivill R. Talsnes blei økonomiansvarleg, Lise

STUDVEST

6.mai 2014

ALT KLART FOR MASTERUTSTILLING I DESIGN

• 8. mai opnar masterutstillinga til dei 17 studentane frå fagområda Møbel- og romdesign, Interiørarkitektur og Visuell kommunikasjon på Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Tittelen «Loosing Touch?» skal ifølgje KHiB peike på tendensar i samfunnsutviklinga som avgangsstudentane opplever som problematiske.

CINEMATEKET FEIRAR ORSON WELLES

SLUTT PÅ PAPIR-VG OM FEM ÅR

Cinemateket i høve 100 års-jubileet har valt som månadens film i mai. Dei har også satt opp seks andre filmar laga av Welles, som var kjend for si uvanlege forteljerform og oppfinnsame bruk av verkemidlar, fortel Cinemateket i ei pressemelding.

Det trur i alle fall medieforskar Jens Barland ved Høgskulen i Gjøvik. Han har sett på opplagstala til avisa frå 1945 til i dag, og seier til NRK at om den stabile nedgongen held fram, vil det ikkje vere noko VG i kiosken i 2020. Førsteamanuensis Erik Wilberg ved BI er ikkje heilt med på metoden, men er samd i at dette er trenden for både VG og Dagbladet.

• Onsdag 6. mai er det 100 år siden filmskaparen Orson Welles blei fødd. Han er mest kjend for debutfilmen «Citizen Kane», som

•

Anne Madam Stenger: 04.00 Testet: Fiskeburger Pris: 40,Søstrene Hagelins berømte fiskeburger lever i beste velgående. På Anne Madam har de samme meny som forgjengeren, og serverer sultne fiskeelskere til langt på natt. Dersom du ikke har fått napp, kan du alltids fiske videre mens du dytter i deg en saftig burger. Det er dessuten mer enn nok sitteplasser, så du kan nyte maten i avslappet posisjon i rene lokaler med lyse og behagelige farger. Ekstra pluss for svært friske grønnsaker og grovt mel i brødet. Her kan du virkelig spise nattmat med god samvittighet!

Trekroneren Stenger: 04.00 Testet: Currywurst Pris: 55,Utenfor pølseboden Trekroneren er det nesten alltid kø. Det er det gode grunner til. De saftige, smakfulle pølsene er en fryd for øyet der de ligger tett i tett bak det halvmøkkete glasset på disken. Testpanelet hadde vann i munnen mens de ventet på sin tur til å sette tenna i den deilige currywursten. Og er du av den ekstra sultne typen, kan du alltids bestille deg en lang en – dem går det hele tre lomper per stykk på! Et medfølgende glass saft var en perfekt avslutning på festmåltidet. Eneste demper på opplevelsen var at det ikke fantes noe sted å sitte, men så er jo pølse noe som kan nytes mens man begir seg på hjemveien. Rosinen i pølsa kom aldri, til testpanelets store lettelse.

Pingvinen Stenger: 02.00 Testet: Popcorn og rotsuppe Pris: 85,Lukten av smeltet smør og popcorn er det første som møter deg når du kommer inn døra på Pingvinen. Nesten alle besøkende knasker på det fettete popcornet, som smaker himmelsk sammen med en øl i neven når man sitter dypt i en av godstolene i lokalet. Perfekt for den småsultne. For den skrubbsultne derimot, er ikke Pingvinen noen innertier. Det som panelet trodde skulle være en smakfull rotsuppe, var rett og slett fullstendig uten smak. Konsistensen var grøtaktig og uinnbydende, og det luktet i følge enkelte i testpanelet gammel kålrot av den. Selv om stedet skal ha et stort pluss for knallbra service, er ikke Pingvinen stedet for den sultne natterangler.

6. mai 2015

STUDVEST

TEMA Sosiale medier

Andres perfekte liv kan gjøre deg

STORT SELFIEKAMERA. – Det er viktig å prøve ut teknologien man skal drøfte, sier professor Jill Walker Rettberg, som forsker på selvrepresentasjon på sosiale medier.

Varskoene om at perfekte fasader på sosiale medier får brukerne til å synke ned i dyp depresjon er ikke lenger truende, skal vi tro professor Jill Walker Rettberg. Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Du åpner Facebook og scroller gjennom alle nyhetsoppdateringene. Du ser at en av dine gamle skolekamerater har kjøpt seg hus, fått seg dame og ny jobb. Blir du glad på hans vegne, eller deprimert fordi du ikke har de samme tingene? – Det er gjort forsøk på positiv psykologi der de kom fram til at når du tenker på de positive tingene i livet ditt så blir du lykkeligere, og når du tenker på det negative blir du ulykkelig.

Slik er det litt med sosiale nettverk også, sier Jill Walker Rettberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB). Du kan altså bli lykkelig over å se skolekameraten din sine positive oppdateringer. Blir ikke deprimert Rettberg forsker på sosiale nettverk, og hvordan man uttrykker seg der. Hun forteller at inntrykket om hvordan sosiale medier påvirker oss, har endret seg. – Før trodde man at folk ble deprimert av å se hvor perfekte alle er rundt seg, men det stemmer ikke helt. På en debatt hos Samfunnet var det en student som fortalte at omtrent alle hans venner som hadde blitt igjen i bygden da han dro til byen for å studere, var arbeidsledige og postet bare negative ting. Han ble oppriktig lei seg av å se hvordan de hadde det, ikke glad for at han hadde det bedre enn dem,

sier hun. Påvirker selvtillit og humør Cecilie Schou Andreassen er klinisk psykologspesialist ved Bergensklinikkene, og postdoktor ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på sosiale medier, og er opptatt av hvordan de legger til rette for lynrask og veldig synlig tilbakemelding

mentar vil det med andre ord være like positivt for humøret ditt som et kompliment sagt fjes til fjes. Lett å like milepæler Cristi Elin Molvik Nedreås er masterstudent i digital kultur ved UiB. Hun gjør en kvalitativ studie hvor hun ser på den visuelle selvpresentasjonen til

På samme måte som vi påvirkes av familie og nærmiljøet, påvirkes vi også av det vi har lest, sett og hørt i massemedia Cecilie Schou Andreassen, forsker ved Universitetet i Bergen

fra et hav av mennesker. – Ettersom sosial sammenligning og tilbakemelding er viktige elementer i selvevaluering, er det derfor sannsynlig at bruk av sosiale medier påvirker ens sosiale selvbilde, selvtillit og humør – altså ens psykiske helse og sosiale liv generelt, sier hun. Dersom du får et kompliment fra en kompis i en kom-

ti småbarnsforeldre. Hun intervjuer dem, og ser på hvordan de presenterer seg selv visuelt på Facebook gjennom profilbilde, forsidebilde og annen bildeopplasting. – På sosiale medier er kommunikasjonen på mange måter mer begrenset, men man har også friheten til å polere signalene man sender ut og vise

kun sine beste sider, sier hun. Bildene som gir flest likes er de som er fra ulike høydepunkt i livet til den som publiserer det. – Det er fordi det er noe som er lett å like – å trykke på knappen koster stort sett ikke folk så mye. Forskning fra Universietet i Rennes viser at personer som ønsker seg flere likes er mer misfornøyd med livene sine. Generasjon selfie Deling av bilder er noe som vokser raskt, og som både sendere og mottakere bruker mye tid på å skape og like. Det vises også i bruken, hvor Instagram og Snapchat for tiden er de to raskest voksende sosiale mediene (se graf). – Det er mer og mer bilder nå i forhold til for fem år siden. Folk beskriver det som en visuell endring i sosiale medier. Det har med at vi i mye større grad har mobiltelefoner med kamera, sier Rettberg.

STUDVEST

6. mai 2015

TEMA Sosiale medier

g lykkelig 90 %

Profiler

Andel nordmenn som har profil på Facebook, Instagram og Snapchat.

Instagram 1 275 000 brukere 31,6 prosent av befolkningen

Digital daglig bruk

Andel brukere av Facebook, Instagram og Snapchat som bruker tjenesten daglig.

Facebook 3 187 000 brukere 78,9 prosent av befolkningen

Snapchat 1 457 000 brukere

80 %

36,1 prosent av befolkningen

80 %

Facebook 77 %

Like-lykke?

76 % 75 %

905 personer i aldersgruppen 13 til 29 ble spurt:

«Blir du glad når venner liker bilder og meldinger du legger ut?» 70 %

68 %

Snapchat

Ja - 90 %

65 %

60 %

61 %

Vet ikke - 6 %

60 %

Instagram

Nei - 4 %

56 %

55 % 54 %

Kilde: IPSOS MMI og undersøkelse fra Forskningsdagene 2014 ved NTNU av første-

50 % 2. kvartal 2014

3. kvartal 2014

Selfie-kameraet gjør at man selv kan bestemme hvordan man skal se ut på sosiale medier. Selv om det også betyr at man kan bli lei seg hvis man ikke får nok likes, mener Rettberg selfier er positivt. – Vi har alle blitt tatt bilder av der vi ikke liker hvordan vi ser ut. Veldig mange som tar selfier føler sterkt at de har fått tilbake makten, og selv kan bestemme hvordan de vil fremstilles. Ser ikke hele publikummet Rettberg peker også på det hun kaller «filter-boblen» som en årsak til hvorfor vi trives så godt i sosiale medier. Gjennom alogritmer og egne valg ender vi opp med en nyhetsstrøm som er tilpasset akkurat oss og det vi liker, og som vi også lar oss lure av, selv om vi vet bedre. – Vi er klar over at andre leser det vi skriver på Facebook. Jeg hadde en student som skrev masteroppgave der hun intervjuet elever fra videregående

1. kvartal 2015

4. kvartal 2014

om hvordan de brukte Facebook. Alle hadde mellom 400 og 500 venner, men når de skrev oppdateringer så de for seg de nære vennene sine som typisk er ti til tyve stykker. De var rasjonelt klar over at alle kunne lese det de skrev, men de tenkte bare på de nærmeste vennene: de som pleier å kommentere. I følge Facebook sin markeds-

amanuensis Berig Skog.

venstresiden kommer mye lenger vekk fra de på høyresiden, og omvendt. Man tenkte at mangfoldet av stemmer ville gjøre at folk kunne snakke mer sammen, men hitill har man ikke funnet det, sier Rettberg, og legger til: – Filter-boblen gjør at man lar være å se verden fra andres perspektiv. Hvis du leter etter nye perspektiver så finner du

I hovedsak er jeg en av dem som sniker i kulissene og bare titter Cristi Elin Molvik Nedreås, masterstudent ved Universitetet i Bergen

konferanse (2012) når statusoppdateringen din kun ut til tolv prosent av vennene, så det er kanskje ikke så dumt å tenke i den retningen. Problemet er at det også begrenser tilgangen på informasjon og ulike perspektiver. – Det finnes en rekke studier som viser at filter-boblen resulterer i polarisering av politisk debatt i sosiale medier. De fra

det, men det blir lettere ikke å gjøre det. De «usynlige» Masterstudent Molvik Nedreås mener Facebook har et stort usynlig publikum, som ikke deler, og ikke gir tilbakemeldinger. De bare er der og observerer. – Noen tenker nøye gjennom hva de legger ut. De deler noe med mindre det virkelig er bra,

og de er sikret en rekke likes og god respons. I hovedsak er jeg en av dem som sniker i kulissene og bare titter. Jeg er helt klart innom Facebook hver dag, men jeg føler meg ikke avhengig. Alltid tilgjengelig Noen blir det likevel. De klarer ikke logge av. Den danske forskeren Malene Charlotte Larsen mener det ikke er teknologien, men vanen som gjør en avhengig. I Videnskab.dk sammenlignet hun avhengighet av sosiale medier med morgenens første kaffekopp. Er man tom for kaffe vil man savne den på samme måte som man vil savne vennene sine hvis man ikke får være på sosiale medier. Forsker Schou Andreassen mener bruken av sosiale medier stort sett ikke er farlig. – Folk flest tar trolig ikke reell skade av sine nettvaner. Visse personer kan likevel vise kliniske tegn på avhengighet av sosiale medier. Disse vil gjerne

oppleve fysisk og emosjonelt ubehag når de blir forhindret fra å bruke sosiale medier – altså når de er avlogget, sier hun. Men for de fleste av oss gir sosiale medier altså en ekstra glede eller sorg i hverdagen, avhengig av hva vennene våre deler og responsen vi får. Og selfiestangen, den blir nok her en stund til. For er det én ting som gir mange likes, er det et gruppebilde.

Dette er den andre saken i en serie om sosiale medier. Forrige uke skrev vi om behovet for å logge av. Neste uke skriver vi om hvordan sosiale medier og bruken av de utvikler seg.

6. mai 2015

STUDVEST

KULTUR

Nye krefter på Ad Fontes

Fem HF-ere Jobber du på Ad Fontes?

THEKLA STOKSTAD Lektor i nordisk

Ja, først og fremst fordi det er morsomt, man blir kjent med så mange folk. Jeg synes det er en god erfaring med servicearbeid, men jeg ville ikke jobbet med dette lønnet.

ANDREAS ENGGRAV Bachelor i filosofi

Nei, servicebransjen er det verste jeg vet, så synes jeg ikke ulønnet arbeid er særlig motiverende.

STEFFEN HAGEN Økonomi ved NHH

Jeg jobber ikke her, men er her rundt én gang i uken. Jeg har allerede to andre jobber, da er det nok med skole i tillegg. HFS HJERTEBARN. Ad Fontes har vokst og vokst siden de åpnet dørene, og bikket én million kroner i omsetning i 2014.

Studentbarens nye ledelse håper flere HFstudenter vil stille opp for plassen. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

I august tar orkdalingen Hans Emil Kvakland over tømmene på Ad Fontes, Det humanistiske fakultetets (HF) egen studentbar. Han er sikker på at han skal klare å bygge videre på suksessen baren har vært. – Jeg har jo god innsikt i hvordan Ad Fontes drives, siden jeg har vært kunde her siden det åpnet, og i tillegg har jobbet her i over ett år. Selv om han er fornøyd med dagens Ad Fontes, er den påtroppende lederen klar på hva han mener burde forbedres.

– Jeg føler at folk vet om oss, men at vi likevel må jobbe for å gjøre oss enda mer synlige i studentmiljøet. Jeg synes at Ad Fontes er et mer enn fullgodt alternativ til de andre studentpubene i byen. Mangel på frivillige Ad Fontes har siden april måtte holde stengt én kveld i uken på grunn av mangel på frivillige. – HF-studenter er kanskje ikke klar over hvor mange frivillige som trengs for å holde baren åpen. Vi trenger alltid flere frivillige. Nå er det flere som må ta mer enn det ene firetimersskiftet man skal ta i uken. Kvakland mener det er flere grunner til at HF-studenter burde velge å jobbe på Ad Fontes framfor konkurrenter som Kvarteret. – Her er vi en mindre gjeng, noe som gjør oss til en veldig

sammensveiset gruppe som det er lett å komme inn i. Vi har også internfester, hyttetur og selvsagt internpriser i baren, sier Kvakland. Suksess på campus Kronstad I august 2014 åpnet studentpuben Kronbar i Høgskolebygget på Kronstad. Daglig leder Eirin Bruvoll forteller at det ikke har skortet på frivillige hos dem. – Her har det ikke vært noe problem å få tak i frivillige, men så er vi bare åpen ti ganger i måneden, sier hun. Bruvoll forteller at de blant annet henger opp plakater i byen for å nå fram til studentene på de andre utdanningsinstitusjonene. Ifølge markedsansvarlig Pia Helen Våge er det likevel noen utfordringer med å nå ut. – Vi har opplevd at det har vært vanskelig å få dekket ar-

rangementer, og at de skal skje, i Studvest. Jeg synes det burde være en lavere terskel for å bli dekket, sier Våge. Ingen fra andre fakulteter På Ad Fontes har man per dags dato rundt 30 frivillige. Kvakland forteller at de likevel ikke kommer til å ta inn frivillige fra andre fakulteter i overskuelig framtid. – Dette ble faktisk nedstemt i et styremøte på Ad Fontes i høst. Et av prinsippene da Ad Fontes startet, var at plassen skulle drives av HF-studenter. Det skal den fortsette å være, sier han.

JOAKIM VEA Master i lingvistikk

Ja, jeg jobber her én gang i uken, og tar meg alltid noen turer innom hver uke. Jeg har ikke deltidsjobb, og tenkte det kunne være fint å ha noe å gjøre på.

TONJE NIEMI Master i arkeologi

Nei, men jeg stopper innom her rundt tre ganger i uken. Jeg er med i fagutvalget og jobber på kulturhistorisk muséum, da blir det stress hvis jeg skal jobbe her i tillegg.

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil. Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen. Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Norges nest største studentavis søker skrivende journalister til nyhets- og engelskredaksjonen. Studvest har 33 utgivelser i året, et opplag på 6000 eksemplarer i uken og over 9000 ukentlige lesere på nett. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen. Som skrivende nyhetsjournalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. I engelsk-redaksjonen kreves gode engelskkunnskaper. Det forventes at du jobber cirka åtte timer i uken. Du får ikke lønn for arbeidet, men uvurdelig praksis og erfaring i et svært godt lærings- og arbeidsmiljø.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen E-post: abj@studvest.no Tlf: 452 14 536

Nyhetsredaktør Elise Kruse E-post: ek@studvest.no Tlf: 99 44 89 97

6. mai 2015

STUDVEST

ANMELDESER MUSIKK Pop

«Running With the Wolves» AURORA

Majestetisk popdronning

Debut-EPen til Aurora Aksnes fra Os, er en majestetisk produksjon. Den kritikerroste 18-åringen, som jobber under artistMUSIKK Rock

navnet AURORA, lever godt opp til forventningene med sin første større utgivelse. De fire låtene på EP-en oser av kvalitet, bært frem

av AURORAS mektige stemme. Hvis utgivelsen gir et inntrykk av debutalbumet, så lover det godt.

den låten som er mest i gaten til «Awakening», førstesingelen som AURORA er mest kjent for.

På åpningslåten «Runaway» bærer AURORAS stemmepreg låten frem, mens musikken vagt brer seg rundt for å kompensere. Satt på spissen er musikken i åpningssporet knapt merkbar, uten at det er en dårlig ting. Hun virker ikke redd for å sette seg selv i sentrum. Stemmen er sterk nok, særegen nok og variert nok til at hun komfortabelt kan gjøre det.

Tredjesporet «In Boxes» er uten tvil EPens svakeste bidrag. Det blir for nært «Lorde-stemmen». Den jazzede vokalfremføringen blir ikke gjort dårlig, men det virker så platt og oppbrukt i forhold til de andre låtene på utgivelsen. Heldigvis har AURORA makt nok i stemmen til å dra opp dette et par hakk i mellompartiene og refrengene, men versene er gjort for mange ganger før av for mange artister. Den enkelt piano- og vokaldrevne «Little Boy in the Grass» er også en solid låt, som hviler på en god musikalsk oppbygging gjennom sine litt over fire minutter.

Tittelsporet «Running With the Wolves» lener seg derimot i større grad på det pompøse, svulmende pop-refrenget. I noen av refrengene drukner kanskje AURORA litt bort i trommene. Det kan raskt også bli litt i overkant M83-stemning over det. Tittelsporet er også

Når det gjelder tekster har AURORA fortsatt et par steg

å gå. I det musikalske territoriet 18-åringen beveger seg i, er historieformidling sjelden i sentrum. Det trenger ikke være sånn. Hun har allerede stålkontroll på vokalarbeidet, og musikken rundt er sterk. Når hun med sin dominerende stemme synger «I will tell you the story about the little boy I found in the grass», kan en raskt bli skuffet over resten av historien. AURORA deler amerikansk plateselskap med CHVRCHES, som spiller opp mot samme sjanger, med samme typer låter, med gode tekster. Forhåpentligvis vil vi se mer fokus på dette i debutalbumet, for i deler av EPen står tekstene svakt. På «Running With the Wolves» viser AURORA at hun evner å variere musikken sin. Det er bare til å glede seg til debutplaten. ROBERT NEDREJORD

«Wilder Mind» Mumford & Sons

Alle gode ting er ikke nødvendigvis tre annet Arctic Monkeys. Han har overtalt bandet til å kaste banjoen på bålet, og erstatte den med hylende elektrisk gitar. Et fenomenalt dårlig grep.

Jeg er sannsynligvis ikke alene om å ha et noe ambivalent forhold til den karakteristiske banjoklampringen til Winston Marshall, som tidvis har fått litt for mye spillerom på de to

foregående platene. Mumford & Sons har tatt denne oppfordringen på blodig alvor, og erstattet indierock-produsenten Markus Dravs med James Ford, som er kjent for sitt arbeid med blant

MUSIKK «My Head is an Animal» av Of Monsters and Men

ISLENDERE. Indierock-bandet Of Monsters and Men har hittil bare utgitt ett eneste album. Det er til gjengjeld fantastisk. «My Head is an Animal» er trolig det albumet undertegnede har hørt flest ganger i løpet av de siste årene, rett og slett fordi det ikke inneholder en eneste svak sang. Rytmisk folkemusikk, rolig og tankefull ballade og alt imellom. Perfekt til en busstur, når man skal sminke seg om morgenen, eller på tur i de vakre byfjellene! BENTE TODNEM

På «Wilder Mind» har kvartetten tatt et steg unna folkrocken og trådt inn i en mer stadionvennlig forkledning. Dette forsøket blir av det halvhjertede slaget, noe som fører til at bandet faller mellom to stoler. Der de britiske kameratene i Coldplay har lykkes stort med å utvikle lydbildet fra det ene albumet til det neste, varter Mumford og kompanis musikalske eksperimentering opp med en skivebom av typen grov. Fraværet av deres karakteristiske og melodiske folkrock har sørget for at bandet knapt har noe særegenhet igjen å vise til. Det resulterer i et apatisk og anonymt produkt en helt middels Idoldeltaker verdig.

Førstesingelen «Believe» er en krampaktig ballade som kulminerer i en semieksplosiv avslutning som aldri evner å nå noen form for peripeti, og låten kan på ingen måte forsvare tretti millioner avspillinger på Spotify. «Just Smoke» er det nærmeste man kommer Mumford & Sons slik vi kjenner dem gjennom «Sigh No More» og «Babel». Låten fremgår som albumets beste innslag, uten at det på noen som helst måte behøver å imponere trommehinnene. «Monster» er en rolig låt med fengende perkusjon, og fremstår som et av bandets mer vellykkede forsøk på musikalsk nyskapning. Like fullt, med sistelåten «Hot Gates», en låt så middelmådig at den ikke fortjener mer omtale, er det en urovekkende tanke at låtene høres fryktelig like ut.

BOK BOK «Annihilation» av Jeff VanderMeer

FENGSLENDE BIO-HORROR. «Annihilation» er første bok i VanderMeers Southern Reach-trilogi, navngitt etter et hemmelig statsorgan med tilholdssted på USAs sørøstlige kystlinje. Boken følger en ekspedisjon bestående av fire kvinnelige forskere inn i et tungt bevoktet område som har blitt utsatt for en uforståelig naturkatastrofe. VanderMeer kombinerer effektivt virkemidler fra den tradisjonelle horrorsjangeren og moderne miljødystopi, og beskrivelsene av uberørt villmark får det til å føles som om du er der. ANDREAS REKDAL

Den tolv sanger lange sporlisten kommer uten nevneverdige høydepunkter, og de drøye tre kvarterene det tar å høre gjennom albumet kan med god samvittighet brukes på noe helt annet. Som for eksempel å kutte et eple i to og observere oksidasjonen. Marcus Mumfords fantastiske stemme bidrar riktignok til å heve nivået, men gåsehudgarantien han leverer på bandets to første album følger ikke med på «Wilder Mind». Tredjeplaten er ganske enkelt et smått spektakulært fall fra 2012-utgivelsen «Babel». «I Will Wait» på neste album og håper bandet finner veien tilbake til gamle trakter. Børst nå i det minste støvet av banjoen, gutter! MAX ÅRSTAD KNUTSEN

MUSIKK «Sharpen Your Teeth» av Ugly Casanova

ANTI-INTERVJU. Da Modest Mouse-vokalist Isaac Brock visstnok ble lei av bandintervjuer, lagde han sin egen fiksjonelle karakter som «skrev musikk til han for så å stikke av i skam» for å unngå dette. Rare greier. Resultatet fra alter egoet Ugly Casanova er også rart, men bunnsolid. Det går i nedstrippet og lekende musikk kombinert med den absurde, men fortsatt nære låtskrivingen som Isaac Brock alltid har fått til. ROBERT NEDREJORD

STUDVEST

6. mai 2015

Apropos.

BAKSNAKK

– Ikke forstyrr, jeg studerer!

ADVARSEL: kraftig angstutbrudd

Ny dag, nye muligheter!

Eksamensangsten har slått inn for fullt blant bergensstudentene. – En varslet katastrofe, sier eksamenspolitisk talsmann. En voldsom bølge av eksamensfeber har plutselig og tilsynelatende uventet rammet hardt blant studentene i Bergen. – Dette er en varslet katastrofe. At ikke regjeringen har tatt forhåndsregler mot dette for lenge siden er skandaløst, sier eksamenspolitisk talsmann for Forurensningspartiet de Slemme (FdS), Inge Færøl. Tvungen brannalarm og godteri På HiB har man ifølge rektor Ole-Gønnern Segway kommet fram til det man mener er en ideell løsning på eksamensnerveproblemet. – Vi setter på brannalarmen titt og ofte for å tvinge studentene til å ta seg litt frisk luft. I tillegg har vi designet gruppe-rommene slik at man noen ganger ikke kan komme seg ut av rommet, så man blir nødt til å sitte og lese helt til brannalarmen går, og man kan komme seg ut igjen. På NHH testes det ut et annet system, som er drevet av studentene selv. De har nemlig opprettet en egen eksamensnerver-undergruppe, hvor medlemmene har i oppgave å løpe nakne rundt i korridorene og kaste godteri på de som ser nervøse og engstelige ut. – Som i alle de andre undergruppene her på NHH, er det et viktig kriterium å være k33g (hipp og kul. red. anm.). Ellers bør man være fornøyd med kroppen sin, og ha et øye for de sårbare i samfunnet, sier leder for undergruppen, Preben Sleik Dollaråsen.

med professorer på det eksamensvitenskapelige fakultetet har hun funnet ut at det ikke hjelper, hverken for eksamensnervene eller for resultatet, at man har en lesefri dag før eksamen. – Hvis det skal hjelpe, må man minst ta to uker lesefri før eksamen. Også bør man prøve å roe seg ned og ikke være engstelig. Det funket for 67 prosent av deltakerne i min undersøkelse.* Samarbeidet mellom Eng-Steli og det eksamensvitenskapelige fakultetet har resultert i en ny medisin mot eksamensnerver. Pillen har fått navnet Lykkepillen, og inneholder store mengder tørkede endorfiner som skal skape en illusjon av post-orgasme hos nervøse eksamenskandidater. Pillene vil kunne kjøpes for halv pris i alle SiB-kantiner i eksamensperioden, såfremt man betaler med mCash. – Eksamen er evil. Fuck evil! Sier SiBs stekeansvarlig Halvbed Ervet, mens han rister energisk på en panne med albino-rotwok. *Det viser seg i etterkant at testresultatene kun er basert på ti stykker, hvorav syv fikk reduserte eksamensnerver av å roe seg ned og ikke være engstelig. En av testdeltakerne hadde ikke armer, og ble derfor i undersøkelsen regnet som syv prosent av den totale fysiske testmassen.

Simulert post-orgasme Professor i nevrologi ved UiB, Ida Gerjeg Eng-Steli, kan vise til banebrytende ny forskning innenfor angstfeltet. I samarbeid

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Annonsere i Studvest?

Må bare ligge litt lenger under dynen. Og så bruke god tid på badet. En lang og deilig dusj hjelper nok mot trøtte øyne. Frokost. Jeg kan jo ikke lese mens jeg

spiser? Alle trenger jo frokost før de kan gjøre noe som helst fornuftig. Klart jeg må bake hjemmelagede scones! Og mens jeg først spiser kan jeg jo se den nyeste episoden av Game of Thrones? Og drikke en kopp kaffe. Og spise restene av en sjokolade som har ligget i kjøleskapet i over to dager.

Så står oppvasken for tur. Og klesvasken. Og gulvvasken. Hvor lenge har den lyspæra vært ødelagt? Hvorfor er ikke kjøkkenskapene organiserte? Jeg er ikke en veldig ryddig person, og

jeg sparer helst støvsuging til hybelkaninene truer med å ta over. Når valget derimot står mellom pensumbøker og husrengjøring virker vasking og rydding utrolig mye mer fristende!

Jammen er det ikke på tide å få ryddet ut litt gamle klær fra klesskapet. Alle vinterklærne kan ikke ligge fremme nå som det er vår. Men for å kunne rydde bort plagg må jeg selvsagt å prøve alle klærene først…

Solen skinner! Det er jammen en sjeldenhet i denne regntunge byen. Klart jeg må ut og gå tur isteden for å sitte inne på en lesesal. Frisk luft og trening er jo godt for både kroppen og hodet. Jeg kommer til å være så utrolig effektiv når jeg kommer hjem igjen. Flere timer senere er joggeskoene endelig tilbake på hyllen, og det er på tide å lage middag. Det går jo som sagt ikke an å spise og lese samtidig, så det er tid for nok en TV-serie. Om kvelden må man jo kose seg litt? De

Nå kan du fylle dildoen din med asken til din kjære, melder Side3. – Yes, alltid hatt lyst på en zombiebaby.

OMFORLADELS

annonse@studvest.no

kan jo ikke forvente at vi leser til langt ut på natten. Alle vennene mine spør om jeg vil møte dem i byen… Jeg tar på meg noen av de fine klærne jeg gravde frem fra skapet tidligere på dagen og løper ut døren. Det er viktig å være sosial og feire litt for å holde eksamensnervene i sjakk.

Siste buss hjem. Trøtt. Altfor trøtt. Ikke Jannicke Hansen Simen F. Ulltang

Robert Nedrejord

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Jonas J. Eian

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Lene Risholt Thorbjørnsen

Jonas J. Eian

Ørjan Andreassen

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Håkon Benjaminsen

Nyhetsjournalister

Veronika Schjerverud

Mickael Adato

Helle Karina Johansen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Camilla A. Aasen

Andreas Rekdal

Marte Teigen

Katarina P. Aarsnes

Harald Christian Hoff

Tone Mari Måseidvåg

Martin Sorge Folkvord

Hilde J. Gjærde

Siri Flatlandsmo

Kjersti Kræmmer

Siren Gunnarshaug

Karl Songe

Kulturjournalister

Sebastian Eriksen

Frida Løfoll

Bente Todnem

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Simen Langeland Øystein Birkenes

Jarle Hovda Moe

Live Vedeler Nilsen Øyvind Hjartnes Joachim Åsen Kvamme Ole Løkkevik Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous

Mats Arnesen

Daniela Ørvik English section Editor: Jacob B. Sommer Iurii Kozik Marie Hegy

for tidlig opp i morgen altså. Må jo ha nok søvn nå som jeg driver og øver til eksamen.

Prokrastinering. Slik et vakkert ord.

ONSDAG: Mikhael Paskalev Kronbar, 1900

Trampeklapp Quiz

Kvarteret, 1700

Mikromandag

Ingenting av meg

Den Nationale Scene, til 9. mai

Anne Pedersdotter

Ole Bull Scene, 7. 8. og 9. mai

Little Shop of Horrors

SCENE:

Café Opera, 2100

Den Nationale Scene, 9. mai til 10. juli

Den Nationale Scene, 11. mai til 29. august

Shakespeares samlede verker (lett forkortet)

Quiz

TIRSDAG:

Liquid Territory

UTSTILLING:

Kvarteret, 1900

KRAFT - rom for kunsthåndtverk, 8. mai til 2. august

Strædet, 1900

BMI Improtirsdag Lille Ole Bull, 2000

FILM:

The Look of Silence Kvarteret, 6. mai

Citizen Kane* USF Verftet, 6. 10. og 12. mai

Chihiro og heksene Bergen Kino, 8. mai

Hot Pursuit* Bergen Kino, 8. mai

Sommer i Toscana Bergen Kino, 8. mai

While We’re Young Bergen Kino, 8. mai

Samlerne og jeg* Kvarteret, 10. mai

The Stranger* USF Verftet, 6. og 7. mai

*in English

Galleri 3,14, til 3. juni

Ghost

Hordaland Kunstsenter, til 24. mai

We need the memories of all our members

Kraft, til 3. mai

Kyrre Mathisen & Arne Pedersen

Galleri Fisk, til 10. mai

Masterutstillingen KHiB Design: Loosing Touch?

Bergen Kunsthall, til 10. mai

Masterutstillingen i Kunst 2015: Discount Parachutes

Strædetquiz

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Foredrag om Nord-Korea

Garage, 2000

MÅNDAG:

6. - 12. mai

Kvarteret, 1930

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Utekino: Stekte grønne tomater Klosteret kaffebar, 2000

Frode Grytten: Natur i Litteraturen Litteraturhuset, 1900

Standup Ricks, 2000

Modal jazz* Kvarteret, 2000

Pony the Pirate Hulen, 2100

Quiz Ad Fontes, 2000

Advanced Language Kvarteret, 2100

OperaPub Chagall, 2145

The Fadeaways Garage, 2200

Jam med husbandet Café Opera, 2200 Kvarteret, 2300

LAURDAG: Kronbar, 0800

Siste åpningsdag

Stjernegulv

TORSDAG: Siste Quiz Kronbar, 1800 Nobel Bopel, 1800

Møhlenquiz Standup

SØNDAG:

Hectors hybel, 2000

Quiz

Slettebakken skole, 1000

Landåspikenes bruktmarked

Kvarteret, 2300

Stjernegulv

Garage, 2200

Ondt Blod + Of Grace And Hatred

Hulen, 2100

Britain Calling

Cornerteateret, 2000

Nobel Bopel åpner på Cornerteateret

Ricks, 2000

Yuma Sun + Pil & Bue Kvarteret, 2100

Violet Hill Hulen, 2100

Folk&Finn Lille Ole Bull, 2100

Den nye Bergenselektronikaen Café Opera, 2200

FREDAG: Social Erasmus Week: Treasure hunt* City Center, 1700

FÅ MED DEG: Årets Trampeklapp arrangeres fredag på Kvarteret, og bør pirre den som liker å le. BSTV har gjort tradisjon av å samle sammen det mener er «Det beste fra studentmiljøet i Bergen». Forhåpentligvis vil Are Kalvø levere en like god åpningstale som det Trude Drevland leverte i fjor med liberal bruk av ordet «kult», «kicke» og «rått», det hele poengtert med en råkul selfie. Øyvind Hjartnes, kulturjournalist

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no