Studvest nr 16 2015

Beste 17. mai, ever! Oppdag hvor godt Bergen kler rødt, hvitt og blått, hvor du får rømmegrøt og fenalår, hvorfor 17. mai-toget er et must, og sleng deg med på bunadsboogie.

KULTUR SIDE 22

STUDVEST

ONSDAG 13.5.

Nr. 16, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Det finnes lite å glede seg over i

regjeringens reviderte nasjonalbudsjett LEDER SIDE 2

Foto: JULIE BJELLAND BUER

SIB SENTRUM STÅR TOMT I ETT ÅR TIL

NYHET SIDE 7

Foto: HILDE J. GJÆRDE

BRA DAMER PÅ BERGENS VEGGER

• Karina Harkestad har fått tilbud om drømmeutvekslingen ved Berkeley.

Men kommunen lar henne ikke reise.

– Ingen skal være ekskludert, sier UiBledelsen. – Vi må forholde oss til regelverket, sier Bergen kommune.

SIDE 4 - 5

FESTS PILLE NE I BE RGE N

UNDER 30?

Da betaler du maks 150,– for billetter til Festspillene.

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

Karina får ikke dra på utveksling

CORNE RTEATE RET S PILLES TORS DAG 28 . MAI – FRE DAG 05 . J U NI

KULTUR SIDE 20 - 21 27. MAI—10. JUNI 2015

Et scenisk album i stoffskiftet mellom spill, hørespill og konsert av Tore Vagn Lid. Transiteatret-Bergen omgjør hele Cornerteateret til et musikkstudio. DUB Leviathan! tar utgangspunkt i DUB-sjangeren, med sin dype, suggererende bass og sylskarpe diskant.

SE MER W W W. FIB . NO

2

13. mai 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: FPU

Skuffende fra regjeringen

– Jeg engasjerte meg ikke når Karpe Diem sang om å få blowjob av Mette Hanekamhaug (...) og jeg engasjerer meg ikke nå heller

Foto: BT

FpU-formann Atle Simonsen, sier han ikke ble engasjert i politikk for å bry seg om russelåter. (Dagbladet)

– Kygo er omtrent like pirrende som en pappkartong, og like sexy som en sykehusseng

Foto: RUNE KONGSRO

BT-kommentator, Frode Bjerkestrand, kaller Kygo en smart og kynisk musiker for en smart og kynisk generasjon.

(Bergens Tidende)

Studiestøtte på stedet hvil, ingen flere studentboliger og et universitetsmuseum stengt på ­ubestemt tid. Det finnes lite å glede seg over i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Tirsdag 12. mai la regjeringen fram det reviderte nasjonalbudsjettet for 2015. Finansminister Siv Jensen brukte flotte ord ved fremleggingen: «Regjeringen har staket ut en bedre kurs for norsk økonomi som løser viktige oppgaver i dag og som ruster Norge for fremtiden.» Det er synd at dette i liten grad gjelder universitet- og høgskolesektoren (UH). Endringene for studenter og de som jobber i sektoren er nemlig minimale.

helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

speile både sin egen og samfunnets interesse for sektoren.

Studiestøtten står imidlertid på stedet hvil, og det samme gjør bevilgningene til studentboliger. Dette til tross for press fra Norsk Studentorganisasjon, og dens medlemsorganisasjoner. Blant dem er Studentparlamentet i Bergen, hvor leder Tommy Aarethun kalte det reviderte budsjettet for «de forspilte sjansers budsjett».

Det samme gjelder satsingen på bygg i sektoren. Midlene til NTNU og HiST kommer godt med, men det er ikke tilstrekkelig. Blant annet spøker det nå for ferdigstillingen av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Bergen (UiB).

Verken i det opprinnelige eller i det nå reviderte budsjettet ble det gitt rom for å finansiere resten av museumsprosjektet.

Én av få poster som kommer studentene til gode, er et forslag om å bevilge penger til 24 studieplasser i ingeniørfag, nærmere bestemt undervannsteknologi, i regi av Høgskolen i Bergen. Det er også positivt at de foreslår å bevilge 5 millioner kroner til planlegging av en fremtidig campus ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), og fem millioner til prosjektering av nybygg for

Samtidig med regjeringens labre interesse for utdanning og forskning opplever vi tidenes høyeste søkertall til høyere utdanning. Tall fra Samordna opptak viser at nærmere 128 000 personer i vår har søkt om å studere.

Det er omtrent 8000 flere enn i 2014. At regjeringen foreslår å bevilge midler til 24 nye studieplasser er et lite steg i riktig retning, men langt i fra nok til å dekke behovet og

UiB og rektor Dag Rune Olsen setter nå sin lit til Stortinget, og spesielt Venstre og KrF, som skal forhandle med regjeringspartiene i de neste ukene. Universitetsmuseet er en svært viktig arena for å formidle kunnskap og forskning, og vil kunne gjøre dette enda bedre når aulaen står klar i løpet av neste halvår. Men de må få midler til å restaurere resten av bygget, slik at samlingene kan åpnes igjen.

«De siste 10 årene har våre naturhistoriske samlinger vært besøkt av i snitt 25 000 barn og unge hvert år», sier UiB-rektor Dag Rune Olsen på UiBs nettsider. Museet knytter universitetet til både Bergen og større deler av Vestlandet.

Det er et stort tap om prosjektet nå må legges på is.

Et politisk flertall er samstemte om å satse på undervisning og forskning, men likevel er de ikke villige til å bevilge midlene som behøves.

Det er vel hva man kan kalle god gammeldags dobbeltmoral.

Nestleder.

I denne utgaven ba vi lederkandidatene til Studentparlamentet ved HiB si sine svakeste sider.

Naiv, for tålmodig og tunnelsyn ble konklusjonen. Blir gøy når neste brannalarm går av, da.

– På eksamen bør du skrive en tordentale til deg selv med tanker om hva du skal gjøre bedre neste semester

Foto: EINAR ASLAKSEN

CICERO-direktør Kristin Halvorsen, mener du bør ta kraftig selvkritikk om du ikke har lest godt nok. (Universitas)

– Natur og Ungdom har nok av lenker hvis det trengs

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: STORTINGET/T. HEIESTAD

Politisk leder for partiet Rødt, Bjørnar Moxnes, gir tips til skippertakstudenter. Ett av dem er å lenke seg fast til pulten. (Universitas)

– Jeg er overrasket

Terje Breivik (V) har jobbet for å få inn oppstartsmidlene til fase to av museumsprosjektet ved UiB i revidert statsbudsjett. Det gikk ikke. (På Høyden)

Veka som gjekk. Det mangla verken på stil eller oppmøte då ein uniformert Kronprins Håkon deltok på Bergen si 8.mai-feiring førre veke.

STUDVEST

13. mai 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Til tross for medieoppmerksomhet, spiller jussfakultetet fortsatt rulett med karakterene våre.

Tilfeldig sensur KATARINA PARTENKA AARSNES Fotojournalist

I høst klagde en medstudent

på en eksamen. Han ble satt opp to karakterer. Vest24 skrev 24. april om en jente som hadde gått fra en «sterk B» til en D da hun klagde. Jeg hadde ikke nevneverdige reaksjoner på dette.

Dette var inntil dette skjedde

med meg selv. Sensor hadde gitt meg en «sterk C», med en kommentar om at jeg burde klage på karakteren. Han sa at han ikke kunne gi meg B, siden han hadde en bunke med 17 prosent A-besvarelser. Jeg følte han sammenlignet meg med andre i stedet for å ta utgangspunkt i min besvarelse sett opp mot sensorveiledningen.

I

utgangspunktet var jeg fornøyd med karakteren, men jeg syntes besvarelsen var vurdert på feil grunnlag. Dessuten følte jeg meg oppfordret til å klage.

Klagesensuren førte til en D. Riktignok er dette bare én karakter, og det å bli satt ned er en risiko en klager selv må ta.

Men sensorens uttalelser hadde virkelig gått inn på meg.

Da jeg spurte fakultetet hvor-

dan de kvalitetsikrer sensuren, ble jeg henvist til generelle retningslinjer på universitetets hjemmesider. Hvor det informeres om karakterkrav og hvem som velger sensorene. Svaret på spørsmålet mitt ble avsluttet med at det sentrale for studentene var at de «møtes med en kvalitetssikret undervisning og sensur».

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Jeg

sendte

en

klage til fakultetet. De svarte at de ikke hadde holdepunkter for å tro at sensoren avviker fra retningslinjene. Etter en samtale med jenten som ble intervjuet av Vest24 fant jeg ut at vi hadde tatt samme eksamen og blitt vurdert av samme sensor.

Jussen er studiet hvor «alle er

flinke» og konkurransen er stor.

I høst ble det innført blind-

sensur, som betyr at klagesensorene ikke får vite den opprinnelige karakteren. Flere har vært skeptiske til sensurordningen. Blant disse er professor Tom Christensen ved UiO og førsteamanuensis Michael Alvarez ved UiB som har sendt høringsnotat til Kunnskapsdepartementet.

Christensen sier i Universitas 14. april 2015

Sensor hadde gitt meg en «sterk C», med en kommentar om at jeg burde klage på karakteren BSTV hadde en reportasje 2. februar 2015 om en jusstudent som hadde stresset seg selv syk.

Dette kan være forståelig når man streber mot noe som til sist kan ende i en tilfeldig karaktersetting.

at sensurordningen går i disfavør for studentene, og at det er en fordel at sensorene har mest mulig kunnskap om eksamensbesvarelsen.

Selvsagt beror karakteren på

noe skjønn. Det kan derimot ikke være slik at hvilken sensor man får først, og hvilken man får i klagesensuren, skal avgjøre hvilken karakter man får. Vurderingen bør være tilnærmet lik. Selvsagt vil eksempelvis en advokatfullmektig innen shipping ha et annet grunnlag for å vurdere en eksamen i menneskerettigheter, enn en professor som har jobbet med emnet nesten hele livet.

Det er for mye å kreve at sen-

sorene skal ha lik bakgrunn, men sensurordningen må kvalitetssikres på en annen måte. En løsning kan være å ha to sensorer som vurderer besvarelsen ved den ordinære sensuren. Selvsagt krever dette ekstra ressurser, men det bør prioriteres. Det er synd om stu-

Røykfritt = lite kult

Ikke terrorisme på forsiden...

Et av de hotteste tipsene til den som var på hybeljakt i 1991 lød som følger: «Generelle husordensregler kan du be om å få se før du bestemmer deg. Hvis huset er røykfritt, får du kanskje temmelig få besøkende, hvis det er lov å ha besøk, da». Å ha lunger fulle av tjære var nemlig skikkelig kult rundt det tiden de fleste av oss i redaksjonen ble født.

... det er bare en atomprøvesprenging. Det blir vi fortalt av en ekstremt sær blanding av forstyrrende bilder på Studvests (unnskyld: StudVests) forside i 1977. En soppsky med påskriften «God jul» og to barnslige, men forstyrrende tegneseriefigurer, er et forsøk på å illustrere en grunnleggende samfunnskritikk, noe Studvest uten tvil var ivrigere på før. Med noe vekslende hell.

Studvest nummer 7, 1991

Studvest nummer 18-19, 1977

dentene legger så mye arbeid i eksamenslesingen når det likevel er vilkårlig.

Til tross for medieoppmerk-

somhet har det ikke skjedd noen endringer i sensursystemet. Juridisk fakultet sier til Vest24 at de skal gjennomgå systemet. Dette må skje fort. De avsluttende karakterene på jussen har stor betydning for fremtidig arbeid. For øyeblikket føles det ut som om fakultetet spiller rulett med fremtiden vår.

Fakultetet ønsker at student-

ene skal møtes med en kvalitetssikret sensur. Jeg for min del, føler meg ikke trygg.

Illustrasjon: FRIDA LØFOLL

13. mai 2015

NYHET

OVER 20 000 OPPLEVER MOBBING

• Én av elleve studenter i Norge har opplevd mobbing på studiet sitt.

Det viser en ny landsdekkende undersøkelse utført av Sentio på vegne

av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). Institusjonen som kommer verst ut når det kommer til mobbing er Universitetet i Tromsø (UiT) med 18 prosent. Nederst på mobbelista havner Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med fire prosent.

STUDVEST

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

4

Kommunen stopper utvekslingsdr Karina Harkestad har bestått alle opptaks­ prøver, og fått tilbud om utveksling ved Berkeley University i California. Men kom­ munen lar henne ikke dra.

Tekst: ELISE KRUSE

ek@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

– Det verste er ikke at jeg ikke får dra, men at jeg ikke får mu­ ligheten til å velge mellom å dra eller ikke dra, sier psykologi­ student Karina Harkestad.

På grunn av en medfødt muskelsykdom er Harkestad avhengig av assistanse. En del av den assistansen er bruker­ styrt personlig assistanse (BPA), som hun i dag får gjennom Bergen kommune. Den støt­ ten nekter kommunen å gi hvis psykologi­studenten drar på ut­ veksling til høsten.

– Treffer rett i hjertet Funksjonsnedsettelsen gjør det vanskelig å få arbeidserfaring underveis i studietiden. Derfor er det ekstra viktig for henne å få reise.

– Det er en måte å vise at jeg tar initiativ og har driv, slik at jeg stiller sterkere som jobb­ søker senere. Og ikke minst ville det vært en opplevelse for livet, sier hun.

Men den opplevelsen virker det som hun må se langt etter.

Bergen kommune har nemlig besluttet å nekte personer som bruker BPA å ta med assistenter ut av kommunegrensen i mer enn fem uker per år. Da Harke­ stad søkte om BPA i utlandet i desember i fjor, kom det et kontant nei fra kommunen.

Psykologi­ studenten klagde til

forekomme.

– Denne saken treffer meg rett i hjertet. At høyrekom­ munen Bergen, som kjemper for individuelle rettigheter og fri­ heter, fører sånne rigide regler synes jeg er veldig dumt, sier hun.

Press fra universitetet Saken til Karina engasjerer også UiBs ledelse. Da rektor Dag Rune Olsen fikk høre om saken tok han personlig kontakt med kommunaldirektør Nina Mev­ old.

– Internasjonalisering er svært viktig for universitetet, og vi vil gjøre alt vi kan for å til­ rettelegge slik at hun kan dra på utveksling.

Han får støtte fra ledelsen ved Det psykologiske fakultet som også har tilbudt seg å bidra økonomisk hvis det skulle være nødvendig.

– Det er viktig at student­ en får ta deler av graden ute, uavhengig av funksjonsnivå.

Ingen skal være ekskludert, sier seksjonssjef ved fakultetet, Frode Randal.

Ifølge kommunen er det imidlertid ikke det økonomiske aspektet ved tjenesten som er hovedutfordringen.

– Vi har det faglige ansvaret for våre helse- og omsorgstjen­ ester. Selv én student i Danmark kan være problematisk å følge opp, men har vi ti studenter på forskjellige kontinenter, så kan du se for deg hvordan oppfølgingen blir. Det er krav til at vi fører tilsyn, og skulle det bli problemer trenger vi tilstedeværelse, forklarer kommunal­ direktør Nina Mevold.

– Ville tenkt det samme Hun skjønner det føles urettfer­ dig.

– Jeg ville tenkt akkurat det samme selv. Men som forvalter

Det er viktig at studenten får ta deler av graden ute, uavhengig av funksjonsnivå. Ingen skal være ekskludert Frode Randal, seksjonssjef ved Det psykologiske fakultetet

fylkesmannen, men fikk avslag også derfra.

Internasjonalt, miljø- og likestillingsansvarlig i Student­ parlamentet ved UiB (SPUiB), Johanne Vaagland, beskriver saken som et inngrep i Harke­ stads frihet som ikke bør

av kommunale tjenester må vi forholde oss til regelverkene, og det er dette som er begrun­ nelsen.

Mevold setter pris på dialo­ gen med universitetet, men ser vanskelig for seg at kommunen kan fakturere universitetet for

EKSAMENSMODUS. Karina Harkestad er halvveis på profesjonsstudiet i psykologi. Det betyr mye lesing. – Nå nærmer eksamen seg, så

driftsutgifter, som foreslått.

– Begge skulle ønske vi kunne gjøre noe for å gi henne muligheten, men alle som søker må bli behandlet likt. Vi kan ikke invilge noe til noen og ikke til andre.

Nå forteller hun at kom­ munen har kontaktet andre uni­ versitetskommuner for å høre om deres praksis. Så langt virker det ikke som en hyppig prob­ lemstilling.

Harkestad på sin side be­ gynner å miste håpet. Skolepen­ gene skulle vært betalt, og rundt henne har medstudenter begynt å kjøpe flybilletter.

– Hva er sjansene for at Harkestad får dra på utveksling til høsten?

– Hun må nok kartlegge om

det er andre muligheter enn BPA. Våre regler er et by­ styrevedtak, det høyeste vedtaket vi har i kommunen. An­ takelig vil nok tidsaspektet ikke spille til hennes fordel, sier Mevold.

Varierende Harkestads sak gjør forbundsleder i Norg­ es Handikapforbund, Arne Lein, oppgitt.

– Stortinget har vært tydelige på at oppholdssted ikke skal være avgjørende. En som har et grunnet opphold i utlandet, må kunne ta med seg BPA-ret­ tigheten til det stedet som vedk­ ommende oppholder seg, enten det er i Norge eller i utlandet, mener Lein.

Han mener dette ikke bare gjelder Bergen, men at hvor lenge man får ta med assistan­

STUDVEST

5

13. mai 2015

SKAL IKKE TJENE PÅ STUDENTENE

UNIVERSITETSMUSEET FORBLIR STENGT

MÅTTE HOLDE SEG UNNA MINISTEREN

året, skriver NRK. Studentorganisasjonen er enig med Akademik­ erne som også har kommet med kritikk mot statens praksis med å ta påslag i utlånene fra Statens Lånekasse. Denne praksisen gjør studielånene dyrere å betale tilbake. En ferdig student med 400 000 kroner i studielån må betale 5 000 kroner ekstra i året.

Statssekretær Bjørn Haugstad sa på et møte tidlig tirsdag at det ikke ligger noen overraskende midler til sektoren i budsjettet. Mu­ seet stengte dørene 1. november 2013, i forkant av rivingsarbeidet i sørfløyen, der den nye aulaen kommer. Etter planen skal den nye storsalen til UiB åpne til høsten.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås fredag.

Studentene ble til slutt stående 150 meter unna åpningsarrange­ mentet. – Vi fikk ikke lov til å kjøre inn på gårdstunet. Det endte med at politiet satte opp en sperring som vi måtte holde oss bak, forteller student Maren Moseng Stumlien til Amtstidende.

• – Statens Lånekasse tar altfor høy rente, mener NSO. Gjennom påslaget på studielån tjener staten over 730 millioner kroner i

• Heller ikke denne gangen fant regjeringen rom for rehabili­ tering av Universitetsmuseet på budsjettet, skriver På Høyden.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug ble møtt av student­ • er som demonstrerte mot regjeringens politikk under besøket på

ømmen

PRIORITERINGER. – Det handler om prioriteringer, sier VT-representant Embla Belsvik. Hun fikk med seg nesten hele velferdstinget i å stemme for resolusjonen.

Ber om kortere ventetid Velferdstinget ber SiB om å se på kryssfinan­ siering som en mulig løsning for å redusere ventetiden for Studen­ tenes Psykiske Helsetjeneste.

Tekst: ANDREAS REKDAL

ar@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

jeg har ikke tid til å bruke like mye energi på saken min. Det er veldig trist, sier hun.

praksis sen utenfor kommunen varierer fra kommune til kommune.

– Det har med at vi venter på forskrifter angående loven om BPA som skal komme før som­ meren, som ennå ikke har kom­ met. Det er dumt når rettighets­ festingen ble realisert allerede før nyttår, forteller forbunds­ lederen.

Denne variasjonen er ikke kommunaldirektør Mevold kjent med.

– Jeg har heller ikke syste­ matisk sjekket det. Men alt som kan klargjøre dette regelområ­ det er flott, og bør jobbes med, sier hun.

– Hva forventer dere skal gjøres i denne saken?

– Vi forventer at kommunen innser behovet vedkommende har, og at assistansebehovet er like stort hvor som helst i verden. For å kunne være en aktiv samfunnsborger er dette helt avgjørende, ikke bare for å få realisert seg selv, men også få den riktige utdannelsen, sier Lein.

Tirsdag forrige uke vedtok Vel­ ferdstinget (VT) en resolusjon som ber Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) om å redusere den maksimale ventetiden for Stu­ dentenes psykiske helsetjen­ este (SPH) til to uker.

– Slik som det er nå er det for få som ber om hjelp fra SPH, og de som ber om den kommer ikke til fort nok. Om vi korter ned ventetiden, håper vi at flere vil komme, fordi terskelen føles lavere, sier VT-representant Embla Belsvik som meldte inn resolusjonen.

I skrivende stund ligger ventetiden hos SPH på omtrent tre uker, ifølge sjefspsykolog Øystein Sandven.

Kryssfinansiering Resolusjonen foreslår at kapa­ sitetsøkningen finansieres med noe av overskuddet fra SiBs avdelinger som går i pluss, blant annet bolig, trening og kafé. Etter å ha vurdert en rekke finansieringsmuligheter for kapasitetsøkningen, mener

Belsvik at dette er det beste ­alternativet.

– Det er ikke mulig å øke semesteravgiften, og å ta av VT-midlene er uaktuelt. Sam­ tidig er det ikke noe overskudd i SiB Helse å ta fra. Derfor er det logisk å hente penger fra de SiB-avdelingene som går i overskudd. Samtidig har jeg forståelse for at SiB, som har full oversikt over egen økonomi, kan ha bedre forslag.

Må se på helheten SiB-styreleder Tor Prestegard synes det er positivt at VT en­ gasjerer seg for studenthelsen.

– Vi i SiB-styret vil ta med oss alle innspill fra VT, men vi må også se på helheten og

ventetiden ved SPH lav, sam­ menliknet med tilsvarende poli­ klinikker både i det offentlige og i det private.

– Men all ventetid er for mye for en student med behov for psykologhjelp.

En unik utfordring for SPH er måten studieåret er lagt opp på, som fører til at pågangen varierer betraktelig, avhengig av årstiden. Dette gjør at ven­ tetiden kan variere fra én til fem uker. For øye-blikket håndteres dette ved å holde kveldså­ pent og kjøpe inn eksterne psykologtjenester i de travleste periodene.

– Vår jobb er å benytte res­ sursene vi har så godt vi kan.

Hvor mye penger som skal

All ventetid er for mye for en student med behov for psykologhjelp Øystein Sandven, Sjefspsykolog ved SPH

hvordan man kan få til det VT ønsker. Dersom man skal finne mer midler til SPH må man vur­ dere hvordan dette kan påvirke de andre tilbudene.

Han legger til at SiB i ut­ gangspunktet er skeptiske til kryssfinansiering.

– Det har lenge vært et prin­ sipp om at hver avdeling skal forvalte sine egne inntekter og utgifter. Dette har også tidlige­ re velferdsting vektlagt, blant annet fordi ikke alle studentene bruker alle tjenestene SiB tilbyr.

Lav ventetid Ifølge sjefspsykolog Sandven er

brukes på tjenesten er det imilder­tid opp til studentene og SiB å bestemme. Uansett setter vi stor pris på at studentene er opptatte av psykisk helse, sier Sandven.

6

13. mai 2015

STUDVEST

NYHET

Studenter risikerer langvarig stress

TRAVEL STUDENT. Christine Jenssen fullfører studiet på normert tid, selv om hun har to deltidsjobber og jobber frivillig i studentradioen.

Kunnskapsministeren mener studenter bør ha tid til å studere 40 til 50 timer i uken, og fortsatt ha tid igjen til å jobbe. Lovens grense for alminn­elig arbeidstid er 40 ti­mer i løpet av en uke.

Tekst: DANIELA ØRVIK

do@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Seks av ti studenter fullfører ikke bachelorgraden på normert tid, viser tilstandsrapporten for høyere utdanning som kom 5. mai.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte i den forbin­ delse til Dagens Næringsliv (DN) at «hvis du bruker 40 til 50 timer i uken på studiene er det fortsatt rom for å jobbe litt». Det har skapt reaksjoner.

– Akkurat 40 til 50 timer var svar på et konkret spørsmål fra DN om ikke det var positivt at studentene fikk arbeidserfaring.

Mitt poeng var at selv om man bruker mellom 40 til 50 timer i

uken på studier, er det fortsatt noe tid igjen til å jobbe en gang iblant, sier kunnskapsministeren til Studvest.

Langvarig stress Stian Midtgård er klinisk ar­ beidspsykolog, og synes arbeid i tillegg til 40 til 50 studietimer i uken høres mye ut.

– Jeg jobber mest med folk i arbeid, men det er mange som jobber så mye som kommer hit på grunn av utbrenthet og depre­ sjoner.

Han ville ikke anbefalt noen som ikke er student å jobbe så mye, men påpeker at det er store individuelle forskjeller.

– Hvis studentene skal jobbe så mye vil nok mange klare det fint, men mange vil nok også få symptomer på langvarig stress, sier Midtgård.

Røe Isaksen sier at de satser stort på bedre psykisk helse, og at det er viktig at man ikke brenner seg ut.

– Jeg har heller ikke sagt at studenter skal jobbe 40 til 50 timer i uken, men at for mange bruker for mye tid på studiene er det bred enighet om.

Kan ikke leve på studiestøtten Christine Jenssen studerer ut­ viklingsstudier ved Universitetet i Bergen, jobber deltid i butikk og bar, og er frivillig i student­ radioen.

Hun er helt klar på at hun ikke

37,5 timers arbeidsuke Rasmus Haugen Sandvik, leder for Arbeiderpartiets studentlag i Bergen, sier det er fryktelig spe­ sielt å mene at studenter godt kan jobbe 50 timer i uken når vi har 37,5 timers arbeidsuke.

Hvis studentene skal jobbe så mye vil nok mange klare det fint, men mange vil nok også få symptomer på langvarig stress Stian Midtgård, klinisk arbeidspsykolog

kan leve av kun studiestøtte.

– Nei, med mitt forbruk må jeg tjene minst 6 til 7 000 kroner i måneden i tillegg til studiestøtten.

Jenssen ender ofte opp med skippertaksperioder, og anslår at hun jobber 15 til 20 timer med studier i uken i gjennomsnitt.

– Det varierer hvor mye jeg jobber utenom, men jeg har uker hvor jeg jobber seks dager, sier hun, og opplyser at hovedårsaken til at hun jobber er behovet for ekstra penger.

– Det er også viktig å få erfar­ ing, men jobbene mine er ikke relevante for studiet mitt. Der­ for er jeg også med som frivillig i radioen, forteller 23-åringen.

– De som jobber ekstra i ar­ beidslivet blir kompensert for det. Som en begynnelse burde studenter jobbe 37,5 timer i uken, og ha en studiestøtte på om lag 150 000 i året, mener han.

Røe Isaksen sier de ikke har noe mål om hvor mye tid stu­ denter skal bruke.

– Hvorfor skal studenter jobbe så mye når vi ellers har en arbeidsuke som er på 37,5 timer, og lovens grense for alminnelig arbeidstid er 40 timer?

– Som du sier er 40 timer normal arbeidstid i loven, som forøvrig selvfølgelig ikke gjelder tid brukt på studier. Men på flere studiesteder bruker studentene under 30 timer i uken på studier,

samtidig som mange får gode karakterer. Det kan tyde på at kravene til studentene ikke er høye nok, sier han.

Sandvik bemerker at det også er viktig å tenke på all tiden stu­ denter legger i frivillig arbeid.

– Enten det er i politikk, ­bistandsarbeid eller kultur, legger studentene enormt mye arbeid i dette. Samfunnet er tjent med dette arbeidet og det er ofte rel­ evant arbeid, i motsetning til mange deltidsjobber.

STUDIETID OG -PENGER

• I gjennomsnitt bruker norske studenter 34,1 timer på studier, 8 timer på betalt arbeid og 3,5 timer på ubetalt arbeid.

• Studenter som kun lever på studiestøtte går i gjennomsnitt 3883 kroner i underskudd hver måned.

• Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager.

Kilder: Studiebarometeret 2014, SIFOs referansebudsjett, SSBs student levekårsundersøkelse, arbeidstilsynet

STUDVEST

7

13. mai 2015

NYHET

DÅRLIG FEEDBACK. – At SiB Sentrum ble stengt er mye av grunnen til at treningstilbudet ikke gjør det så bra i årets studentundersøkelse. Da er det ekstra skuffende at lokalet nå står tomt, sier Bård Johansen, direktør i SiB Trening.

Her skulle Kristina trent eller lest Ombyggingen av SiB Sentrum til lesesalsplasser og grupperom blir utsatt ett år. I mellomtiden står arealet tomt.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

msf@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Når Studvest møter Kristina Bratten kommer hun rett fra eksamenslesing på HF-biblioteket. Det skulle psykologistudenten gjerne gjort på sitt eget fakultet, men her er det få og lite innbydene lesesalsplasser.

Dette er en av grunnene til at Universitetet i Bergens (UiB) eiendomsavdeling skulle bygge om Det psykologiske fakultet, noe som innebar at treningssenteret SiB sentrum, som lå i fakultetets lokaler, måtte legges ned.

Ombyggingsarbeidet skulle egentlig ha startet i januar, men kommunen godkjente ikke UiBs byggeplan. UiB anket denne avgjørelsen uten å få gjennomslag (se faktaboks). Dermed står gamle SiB Sentrum tom fram til ny byggestart, som etter planen skal være i desember.

– Det er utrolig synd. Jeg

forstår at SiB sentrum måtte stenges, for vi trenger virkelig flere og bedre lesesalsplasser på fakultetet. Men når det blir utsatt blir vi jo stående med verken treningssenter eller lesesaler, sier student Bratten.

– Et bombenedslag SiB Sentrum skulle egentlig stenges sommeren 2014, men fikk drive ut høsten på grunn av utsettelser i prosjektet. På tross av nye utsettelser, var en lignende løsning aldri aktuell for denne våren, forteller direktør for UiBs eiendomsavdeling, Even Berge.

da de la fram planene for ombyggingen på en forhåndskonferanse. Deretter ble det gjort noen forandringer i byggeplanene, men disse oppfattet eiendomsavdelingen som så marginale at det ikke kom til å påvirke utfallet av søknaden.

– Her må vi ta litt selvkritikk.

I ettertid ser vi at vi nok burde ha hatt enda en forhåndskonferanse med kommunen, noe som kanskje kunne avverget situasjonen vi er i nå.

Skulle gjerne drevet lenger Direktør for SiB Trening, Bård

Jeg forstår at SiB sentrum måtte stenges, for vi trenger virkelig flere og bedre lesesalsplasser på fakultetet. Men når det blir utsatt blir vi jo stående med verken treningssenter eller lesesaler Kristina Bratten, psykologistudent

– Vi så ikke det å ikke få godkjent søknaden som en mulighet.

Derfor flyttet SiB treningssenteret, slik at arealet skulle stå tomt til den planlagte byggestarten i januar. Før avslaget kom svært overraskende på oss.

Berge forteller at UiB fikk positive signaler fra kommunen,

Johansen, synes det er trist at lokalet til gamle SiB Sentrum blir stående tomt det kommende året.

– Da vi fikk tilbudet om å drive SiB Sentrum et ekstra semester i fjor, takket jeg ja med én gang. Hadde vi fått det samme tilbudet det neste året, hadde vi

selvsagt tatt i mot det også.

Johansen understreker at han på ingen måte synes UiBs eiendomsavdeling har gjort noe galt i prosessen, og at han har full forståelse for at SiB måtte flytte ut før den planlagte byggestarten.

Likevel skjønner han at studentene kommer til å bli skuffet.

– Vi har en enorm underkapasitet i sentrum. Dermed er det verst for studentene, som må trene i trengsel ett år lenger enn nødvendig.

Han håper lokalene ikke blir stående helt tomme fram til desember.

– Hvis vi kunne fått låne lokalene til treningsformer som ikke krever mye utstyr, som for eksempel dans og crossfit, kunne det bidra til å lette på trykket på Vektertorget og Studentsenteret.

Etter eksamens­perioden Eiendomsavdelingen håper nå å få godkjent en ny søknad så snart som mulig.

– Vi har fått løfter fra kommunen, om at den nye søknaden vil bli prioritert, så da unngår vi altfor lang behandlingstid, sier direktør Berge.

Han tror byggestarten i teorien kunne startet i oktober, men forteller at UiB venter til etter

semesteret av hensyn til studentene.

– Slikt arbeid er omfattende, og vil merkes på fakultetet. Vi ønsker ikke å la dette gå ut over studentene i mer enn ett semester, så derfor venter vi til etter eksamenspeioden neste høst før vi begynner.

OMBYGGING AV SIB SENTRUM

• Eiendomsavdelingen ved UiB ­ nsker i hovedsak å bygge i lokaø lene der SiB Sentrum lå før. I tillegg vil de foreta oppussing i kjelleren og 2. etasje på Det psykologiske fakultet. Dette utgjør til sammen cirka 20 % av bygget.

• Kommunen anser dette som en hovedombygging. UiB er uenige, og mener at 20 % av bygget ikke kvalifiserer til å kalle det en hovedombygging.

• En hovedombygging utløser nye krav, deriblant flere sykkelparkeringsplasser, handicaptoalett i underetasjen, lydisolering og energibruk.

• UiB var uenige i denne vurderingen, og påklaget kommunens vurdering. Denne klagen ble avslått.

• Eiendomsavdelingen jobber nå med en ny søknad. I denne blir det søkt om dispensasjon fra enkelte av kravene, mens resten imøtekommes.

8

13. mai 2015

STUDVEST

NYHET

Ønsker større mangfold i politiet Politihøgskolen har lenge hatt et mål om å øke rekrutteringen av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn.

Student Saud Jakupovic mener hans utenlandske bakgrunn er en fordel i arbeidet.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Illustrasjon: SIMEN F. ULLTANG

– Det er ingen med utenlandsk bakgrunn i klassen min. Det tyder jo på at det ikke er så mange, sier Saud Jakupovic, som er på sitt andre år på Politihøgskolen (PHS).

Han skulle ønske det var flere med minoritetsbakgrunn som valgte å søke seg til PHS. Gruppen søkere med etnisk minoritetsbakgrunn utgjorde i 2014 bare tilnærmet fire prosent av det totale søkertallet.

– Det er viktig at sammensetningen av ansatte i politiet skal være representativt for landets befolkning. At kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn tas opp som studenter ved Politihøgskolen er viktig for å oppnå dette, sier statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Vidar BreinKarlsen.

Få søkere Totalt 719 studenter ble tatt opp til PHS i 2014. Bare 39 av disse var søkere med etnisk minoritetsbakgrunn, noe som til-

Mangler kompetanse En analyserapport utgitt av Politidirektoratet (POD) i 2008, «Politiet mot 2020», viser at mange politidistrikter rapporterer at de har for liten

Jeg kan for eksempel snakke bosnisk i avhør.

For mange kan det være betryggende å snakke morsmålet i slike situasjoner Saud Jakupovic, student ved Politihøgskolen

svarer under 5,5 prosent.

– Jeg oppfatter det som at mange med utenlandsk bakgrunn velger å jobbe enn å studere og opparbeide seg lån, sier politistudenten.

Statssekretær Brein-Karlsen opplyser at det viktigste for dem, vil være at politiet tiltrekker seg gode søkere, men at de likevel gjennomfører tiltak for å øke mangfoldet: – Politihøgskolen arbeider for å øke antall personer med etnisk minoritetsbakgrunn som søker seg til politistudiet, blant annet ved å arrangere egne informasjonskvelder spesielt rettet mot denne gruppen, forteller han.

kunnskap om det etniske minoritetsmiljøet, og at det er vanskelig å oppnå god kommunikasjon med disse gruppene.

– Jeg snakket med noen på stasjonen om at dersom en med bare norsk bakgrunn, og en med flerkulturell bakgrunn søkte på samme jobb med lik erfaring og karakterer, ville kanskje den med minoritetsbakgrunn få jobben, forteller Jakupovic.

Han kommer fra Bosnia, og har selv opplevd det som veldig godt å kunne bruke sin flerkulturelle bakgrunn i ulike situasjoner.

– Jeg kan for eksempel snakke bosnisk i avhør. For mange kan det være betryggen-

de å snakke morsmålet i slike situasjoner. I tillegg er det mange som spør meg om kulturen min, og da lærer de jo noe også, sier han.

Nytt rekrutteringssystem I 2012 valgte PHS å gå over til et nytt system i rekrutteringen av politistudenter, for å sikre en mest mulig objektiv vurdering av søkerne. Siden dette ble innført har politistudenter med etnisk minoritetsbakgrunn økt med tilnærmet 35 prosent.

– Vi har lenge hatt et mål om å øke antall studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi jobber med dette gjennom ulike rekrutteringstiltak, forteller seniorrådgiver Sarah Abrahams, som jobber med mangfoldsrekruttering ved PHS, til nettstedet Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Endringen i rekruttering kom som følge av anbefalinger, fra nettopp PODs analyserapport fra 2008. Der påpekes det at kunnskapen ikke alltid er god nok på grunn av manglende tilgjengelig kompetanse på feltet.

– Mangfold i politiet er viktig når det kommer til både kultur-

forståelse og språkkunnskaper, mener politistudent Jakupovic.

Mangler kvinner med minoritetsbakgrunn Videre skulle han ønske at det var flere kvinner med minoritetsbakgrunn som valgte å gå på PHS. I 2014 var det totalt 284 kvinner som ble tatt opp, og bare 13 av disse hadde etnisk

minoritetsbakgrunn.

– Det tror jeg vil ha noe med kultur å gjøre. Mange kan se på det som en vanskelig oppgave med tanke på hva familien forventer, sier Jakupovic.

PHS hadde ikke mulighet til å kommentere saken før avisen gikk i trykken.

NY REKRUTTERINGSMETODE

• I 2012 valgte Politihøgskolen (PHS) å gå over til en ny selektiv rekrutteringsmetode for å få en mest mulig objektiv vurdering av søkerne. Dette gjorde de på bakgrunn av anbefalinger i Politidirektoratets analyserapport fra 2008, «Politiet mot 2020».

• De 30 tidligere årene har opptaksintervjuet bestått av en 20 minutters intervjuprosess uten struktur.

• I 2012 begynte de med en to-timers prosess der studenten blir vurdert etter strukturerte metoder.

• Som et resultat av de strukturerte rekrutteringsmetodene har PHS ­opplevd en økning i studenter med etnisk minoritetsbakgrunn: • Fra 2012 til 2014 har studenter med etnisk minoritetsbakgrunn økt med 35 prosent.

• Likevel er ikke andelen like stor: • Søkere med etnisk minoritetsbakgrunn i 2014: 4,04 prosent av det totale søkertallet.

• Søkere tatt opp med etnisk minoritetsbakgrunn i 2014: 5,42 prosent av det totale tallet av studenter som er tatt opp til skolen.

Kilde: Kifinfo.no og phs.no

Kvarteret har ĂĽpent fra klokken 14 - 18.

Det blir mulighet for ü kjøpe grillmat.

10

13. mai 2015

STUDVEST

NYHET

Ein av desse er den nye studentleiaren på HiB No er det val på HiB. Studvest presenterer kandidatane som ønsker å styre.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO

sf@studvest.no

21. mai skal Studentparlamentet ved HiB (SPHiB) velje nytt arbeidslivsutval, representantar til høgskolestyret og ei rekke andre utval og råd. Vi har snakka med leiarkandidatane til Student­ parlamentet.

STUDENTPARLAMENTET VED HIB (SPHIB)

Foto : JONAS J. EIAN

Fredrik Bødtker – Eg meiner studentane si psykiske helse er den viktigaste saka vi som tillitsvalde står overfor. Når Studentenes helse og trivsels­ undersøkelse (SHoT) viser at éin av fem studentar slit med alvor­ lege psykiske symptomplagar, er vi nøydde til å iverksette, samt oppretthalde tiltak for å få dette talet ned. Eg la tidlegare i vår fram ein resolusjon i SPHiB om tilrettelegging for linjeforeningar som eit konkret tiltak. Vi må òg få på plass eit vedtak om student­ ombud i løpet av hausten. Dette er eit viktig ledd i det å kunne

Foto : SESILIE BJØRDAL

• Øvste beslutningsorgan og talerøyr for studentar ved HiB. • Vel studentrepresentantar til høgskolestyret og ei rekke andre sentrale råd og utval.

• Består av totalt 16 representantar frå tre avdelingar.

Andreas Olsbø – Eg har tre hovudsaker: 1. Syn­ legheit og samarbeid. Etter vi flytta til Kronstad har organisa­ sjonslivet hatt ein enorm vekst.

Vi kan ikkje kvile på laurbæra, vi må engasjere enda fleire studen­ tar. Vi må vere synlege og meir tilgjengelege for studentmassen.

2. Varierte undervisings- og vur­ deringsformer, for å sikre kompe­ tent arbeidskraft. Det nyttar ikkje å bruke ein stein i undervisinga når resten av samfunnet bruker ein hammar til same jobb. 3. Dei fagleg tilsette må auke den peda­ gogiske basiskunnskapen. Den må vere forskingsbasert på same måte som undervisinga, på ein måte som fremjar læring og

Foto : JONAS J. EIAN

Vi har stilt kandidatene følgjande spørsmål:

- Kva er dei viktigaste sakene for deg viss du blir leiar av Studentparlamentet?

- Siden i haust har det ifølge brann­vesenet gått av 16 brann­ alarmar på Kronstad. Kva tenker du om det?

- Viss du skal beskrive deg sjølv med to positive og eitt negativt ord, kva skal det vere?

Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt – Å jobbe opp mot 1,5 G studie­ støtte. Og eg er mot turbostipend, det blir feil måte å bruke studen­ tane sine pengar på. Pengane må kome alle til gode, ikkje berre dei beste studentane. Det psykiske helsetilbodet hos studentane må utvidast og køane kortast ned.

Styresmaktene må ta sitt ansvar og gi løyvningar til studentsam­ skipnadane sine tiltak. Eg vil òg ha fokus på at det er val til både kommuen og fylkeskom­ munen i år. Politikarane treng å bli pressa til å ta stilling til prob­ lemstillingar studentar i Bergen står ovanfor. Elles vil eg ta tak i dei problema som parlamentet ønsker eg skal ta tak i, det er trass

sikre våre studentar den beste oppfølginga.

– Vi har nokre barnesjukdommar på HiB, dette med brannalarmane trur eg på at HiB jobbar aktivt med. Utfordringen med brann­ alarmane, som med mykje anna på HiB, er at det tek for lang tid. Vi er nøydde å effektivisere proses­ sane på fleire område for å gjere HiB til ein enda betre studiestad.

– Engasjert, løysingsorientert og tunnelsyn.

utvikling hos studenten. Fore­ lesarane må oppdatere seg for å lære bort oppdatert kunnskap.

– Problemet er at det har vore ei prøvekøyring av nybygget dette året, og alt har ikkje vore på plass.

Alarmen mellom anna, er altfor sensitiv. Eg vil ha løpande dia­ log med drift. Eg vil gå til drifts­ direktøren og sjå om han har meir informasjon enn det vi sit med, og sjå kvar vi kan gjere ei endring.

Her gjeld det å ikkje sleppe drivet, men halde trykket oppe. Det krev eit visst tolmod, men over tid trur eg vi kan få gjennomslag.

– Trygg, samarbeidsvillig og naiv.

alt dét som vil vere jobben min om dei vil ha meg.

– Brannalarmane kjem og går, det skal vi vere glade for så lenge det er reelle alarmar. Eg ønsker å få lokk over brannutløysarane, slik at ein unngår feilutløysingar. Viss alarmen går under eksamen kjem eg til å bli sittande, til eg får ein annan beskjed frå eksamensvak­ tane, slik reglementet har vore på alle andre skular eg har gått på tidlegare. Å få eksamen annulert grunna ei feilutløysing er aldri noko positivt.

– Energisk, målbevisst og muli­ gens for tolmodig.

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale media

28.MAI-6.JUNI USF VERFTET

BERGEN

2015

EMILIE NICOLAS Annonsere i Studvest? annonse@studvest.no

REGGIE WATTS SEUN KUTI&EGYPT 80 I ELEPHANT9

BERGEN BIG BAND & BATAGRAF BROEN

MARC RIBOT’S CERAMIC DOG I MANNA I MELINGO I OLE PAUS MARK ERNESTUS' NDAGGA RHYTHM FORCE I FINN-ERIX&FRODE GRYTTEN «VEGGEN» ARILD ANDERSEN SEKSTETT SPILLER MINGUS I STEVE LEHMAN OCTET I VIJAY IYER TRIO

KJETIL MØSTER/JEFF PARKER/JOSHUA ABRAMS/JOHN HERNDON I THE THING I ULF WAKENIUS THE BOW CORPSE – BIT20 & GISLE MARTENS MEYER I NILS ØKLAND BAND I HUMCRUSH I CORTEX REFLECTIONS IN COSMO I BLY DE BLYANT FEAT. CHES SMITH I WALDEMAR 4 I TEAM HEGDAL + + + RABATT PÅ ALLE BILLETTER FOR STUDENTER OG UNGE UNDER 28 ÅR.

KJØP PÅ NATTJAZZ.NO!

STUDVEST

12

13. mai 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@stuvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Torbjørn Røe Isaksen @konservativ Forslag til ansvarlige temaer i russesanger: Perspektivmeld., bedre vilkår for småbedrifter,ansvarlig oljepengebruk... Bare spør, #russ2015 Vilde Coward @VildeCoward Jeg er glad vi ikke hadde snapchat da jeg var russ! rockegutt92 @BeastieJoyce Forslag til russeknute: drep en snut. Få gønner i lua Kristian @Tvitterfangen Selv for latinsk navn å være, er rhododendron et navn som er nødt til å være funnet på i grøftefylla.

Ung Heit Pøbeljente @yungbonniebonz At vi er feminister fordi vi ikke får pult er latterlig. Jeg har faktisk opp til flere ganger sett en *leser utydelig skrift i hånda* pemis Kim Arne Hammerstad @Tankefjas Spørsmålet hele Sydneshaugen 11 stiller seg, er: Blir #samfgf ferdig før @studvestno går i trykken?

Tobias Otterstad @TJOtterstad @Tankefjas @studvestno vi følger valgsystemet utarbeidet av Entetinget. Det har både fordeler og ulemper. #SamfGF Andreas V-R @andreasveie hei der delilah jeg har kjøpt 300 rotter kan du kjøpe noen av meg det er altfor mange rotter i mitt hjem så vær så snill og kjøpe fem

Maria V. A. ‫‏‬ @mariavogt emneoppgave. Jeg mobbes for å bruke ordet "kinkig" i en tekst.

Story of my life.

Adam Weishaupt @bjarneporno Hey babe, er du en uerstattelig fjord? For jeg vil dumpe alt mitt giftige avfall i deg.

DEBATT

Arabiskfaget ved UiB – Et bortkastet og ikke relevant studium?

SPRÅKFAG ÅSE JOHNSEN INSTITUTTLEDER VED INSTITUTT FOR FREMMEDSPRÅK

«Arabisk er eit tidkrevjande språk å læra i høve til nære europeiske språk, ikkje minst grunna skriftssystemet. Det er derfor viktig å ha eit realistisk bilete av oppnåeleg språknivå.»

(Fra læringsutbyttebeskrivelsen i studieplanen for arabisk ved UiB) I to artik ler i forrige ukes Studvest blir arabiskfaget i Norge generelt, og ved UiB spesielt, tatt opp og belyst, med fokus på fagets arbeids­ relevans, muntlig trening og utveksling. Artiklene er basert på en uoffisiell spørreunder­ søkelse utført av Studvest ved hjelp av et spørreskjema fra Google og gjennomført blant annet via Facebook blant ara­ biskstudenter ved UiO og UiB, og et intervju med to av studen­ tene på faget ved UiB. Fagets arbeidsrelevans blir også sam­ menliknet med et av de andre bachelorprogrammene i språk ved vårt institutt, nemlig tysk.

I det følgende vil vi gjerne rede­ gjøre for arabiskfaget, slik det er organisert ved vårt institutt og også oppklare en del misforstå­ elser i de to artiklene Studvest har publisert.

Bachelorgrad i arabisk generell presentasjon I likhet med de andre bachelor­ programmene i fremmedspråk, består arabiskstudiet ved UiB av en spesialisering i arabisk språk og kultur på 90 studiepoeng, i tillegg til et innføringskurs i første semester på ti studie­ poeng. Studentene har videre 60 studiepoeng de kan velge fritt, men på arabiskfaget har vi valgt å anbefale studentene å fylle disse studiepoengene med emner fra historiefagets spesialisering i midtøstenkunn­ skap (Oversyn over Midtøstens historie, Islam og politikk, Globale perspektiver på Afrikas historie). På den måten får stu­ dentene en jevnere progresjon i selve språkundervisningen, og de får også gode kunnskaper i Midtøstens kultur og his­ torie parallelt med opplæring i språket.

I likhet med noen andre

av våre bachelorutdanninger, begynner studentene på ara­ bisk uten forkunnskaper og det er derfor ikke mulig å komme på samme nivå som f.eks. tysk, fransk eller spansk etter endt bachelor. Det er derfor heller ikke mulig å oppnå samme s pr å k l i ge n iv å et te r e ndt bachelor i de ulike språkene. Nå er imidlertid arabisk på vei inn i videregående skole, og i frem­ tiden vil vi få studenter som kommer til faget med forkunns­ kaper i arabisk.

Når det gjelder å kombinere arabisk med andre fag, så er det en misforståelse at vi oppfordrer arabiskstudentene til å ta en ny bachelor i tillegg til arabisk, men vi ser at dette er noe uklart formulert i studie­planen. Det vi ønsker å si, er at studentene kan fylle de 60 studiepoeng de har som frie studie­p oeng med emner som gjør arabiskkunn­ skapenes relevans tydeligere, for eksempel midtøstenstudier,

(som for eksempel tolk), vil være vanskelig å få etter endt bachelorutdanning. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan få en jobb, der ferdigheter i arabisk språk og kunnskaper i Midtøstens kultur og historie er relevante. Det kan være arbeid innen media, arbeid med flykt­ ninger og innen næringsliv.

Bachelorprogrammet kvalifi­ serer også til å gå videre med en mastergrad.

Muntlig trening Når det gjelder muntlig trening, har faget for noen år tilbake byttet til en lærebok som gir mer rom for dagligtale, og som har flere interaktive oppgaver. I en emneevaluering gjennomført blant våre studenter 7. mai, sier alle studentene på andre året i bacheloren at de er fornøyd med den nye pensumboken, men de sier også at de kan tenke seg mer muntlig trening, og dette er selv­ sagt noe vi vil ta tak i ved frem­

Alt i alt virker studentene å være fornøyd med faget sammenliknende politikk, med­ iefag, sosialantropologi, migra­ sjonsstudier, religion, lingvis­ tikk, med mer.

Relevans Det påpekes i begge artiklene at studentene ikke føler de kan bruke utdanningen til å søke relevant arbeid. Her er det på sin plass å formidle hvordan dette spørsmålet var formulert i Studvest sin undersøkelse: «Føler du at du kan bruke språket du lærer til å søke på en relevant jobb, som for eksempel tolk?»

Her blir «relevant jobb» eksemplifisert ved tolkeyrket.

D ersom st udentene mener de ikke er kompetente til å søke jobb som tolk etter endt bachelor­utdanning i arabisk, så viser studentene god innsikt i egen kompetanse. En bachelor i arabisk (eller i et hvilket som helst annet språkfag) kvalifi­ serer ikke til å søke jobb som tolk. Under læringsutbytte i stu­ dieplanen heter det at man etter endt utdanning vil ha «enkel skrive- og taledugleik i moderne standardarabisk» og «brukande god dugleik i lesing og skriftleg omsetjing». Et yrke som krever f lytende arabiskkunnskaper

tidig planlegging av ­studiet.

Det er imidlertid viktig å påpeke at et universitetsfag i språk har fokus på teoretiske, så vel som praktiske aspekter ved språket, og at man derfor ikke møter språket på samme måte som man gjør på en språkskole, hvor målet med undervisningen kun er praktiske ferdigheter.

Alle som studerer et språk, må også søke til arenaer der språket snakkes. I dette tilfellet enten ved å reise ut til arabisktalende land, eller ved å oppsøke ara­ bisktalende miljøer i Norge og slik praktisere språket.

Utveksling Når det gjelder utveksling, har situasjonen i Midtøsten gjort at det ikke har vært mulig å benytte seg av de utvekslings­ avtalene instituttet har, og vi har de siste årene stått på for å få på plass avtaler i land det er trygt for arabiskstudentene å reise til. I begynnelsen av juni reiser en delegasjon fra Det humanistisk fakultet til Tunis for å legge til rette for utveksling for våre studenter. Vi har også en utvekslingsavtale i Kairo som vi kan ta opp igjen nå når det igjen blir mulig for studenter å reise til Egypt.

Instituttets oppfølging Når Studvest nå har satt fokus på arabiskstudiene ønsker vi selv­ sagt å følge opp dette ved vårt institutt. Ettersom det i Studvest sin artikkel ikke er skilt mellom svarene fra studenter ved UiO og UiB, foretar vi nå en under­ søkelse blant våre studenter.

Dagen etter artiklene stod i Studvest gjennomførte vi en emneevaluering blant studen­ tene som var til stede på under­ visningen torsdag 7. mai, og vi har innkalt alle studentene til et allmøte. Hensikten med disse to tiltakene er å få studentenes samlete syn på faget, ettersom det i Studvest sin artikkel kun var to av studentene som var representert.

På emnet ARA113 som stu­ dentene tar i sitt fjerde semester, var åtte av ti studenter tilstede da vi foretok emneevalueringen.

Evalueringen viser at studen­ tene i stor grad er fornøyd med bachelorprogrammet i arabisk.

På spørsmål om hvor fornøyde studentene er med det faglige utbyttet av arabiskstudiet så langt, svarer sju at de er svært fornøyd eller fornøyd, og en svarer vet ikke. Ingen av studen­ tene svarer at de er lite fornøyd eller svært lite fornøyd.

Studentene ble også bedt om å svare på hvor godt innholdet i arabiskstudiet svarer til forvent­ ningene de hadde før de startet på studiet. De skulle gi en vurde­ ring på en skala fra 1 til 5 hvor 1 var dårligst og 5 var best. Ingen av studentene ga dårligere vur­ dering enn 3 og gjennomsnittet var på 3,6. I studentenes kom­ mentarer til dette spørsmålet ser vi at det først og fremst var forventningen om mer under­ visning, spesielt i muntlig ara­ bisk, og utveksling som ikke helt er blitt innfridd i studiet.

På spørsmål om sin egen inn­ sats, mente de fleste at den var middels eller god. Alt i alt virker studentene å være fornøyd med faget. De kom likevel med konstruktive innspill til forbe­ dringer og forandringer, som for eksempel mer undervisning, mer vektlegging av muntlig arabisk og flere obligatoriske oppgaver. Alle innspillene fra studentene vil bli tatt med i instituttets videre arbeid for å gjøre bachelorgraden i arabisk enda bedre.

Foto: OLEKSANDR KLYMENKO

Å FOTOGRAFERE SITT EGET HJEM

Foto: OLEKSANDR KLYMENKO

14

GRAVFERD. En folkemengde følger mannen med kulhull i hodet til hans siste hvileplass. Han var en av de mange som politiet skjøt og drepte i Kievs gater i starten av 2014.

HARALD CHRISTIAN HOFF Tekst hch@studvest.no

En mild januardag tidlig i 2014 sitter ukrainske Oleksandr Klymenko hensunket i egne tanker på en sofa i Kiev. På galleriveggene rundt han henger det bilder med hans signatur som vitner om en lang karriere som politisk fotograf.

Sovjetiske massegraver, menneskekranier med kulehull, langdistanseraketter, atomstridshoder, ukrainske revolusjoner, og amerikanske og russiske presidenter lyser ned fra veggene rundt oss. Ansiktene og historiene han har fanget gjennom kameralinsen er mange. Denne dagen er noen av dem hengt opp i Galleriet.

– Jeg fullførte utdanningen min som journalist i 1986, forteller Klymenko mens han mimrer tilbake til dagene som fersk journalist i Sovjetunionen.

– På den tiden var det få massemedier, og ikke mye jobb i Kiev. Jeg fikk jobb i en landbruksavis, og det var veldig prestisjefylt. Men det endte opp med at jeg ofte måtte ut på landet for å ta bilder av «landbrukets helter».

Klymenko lærte seg journalistfaget på andre siden av jernteppet. Da Sovjetunionen raste sammen ble Ukraina selvstendig. Parlamentet ble demokratisk, og opprettet en ny avis. Der, i avisen Holos Ukrainy, begynte Klymenko å jobbe .

– Det var litt kjedelig i landbruksavisen, sier han og ler.

George Temnik Orwell Selv om Ukraina var selvstendig hadde landet fått en trang fødsel. Pengene og makten var fortsatt konsentrert rundt en liten gruppe mennesker. Fortsatt var det noen få som styrte landet og trakk i trådene.

Det nye samfunnet hadde mange av de gamle måtene å gjøre ting på. Kontrollen og overvåkningen var fortsatt tilstede.

– Etter sovjets fall fantes det fortsatt aviser som bare trykket meningene til Kommunistpartiet ord for ord. Min avis var ikke en av dem. Alt har ikke bare vært enkelt. En kan si at det er i årene 2001 til 2003 vi hadde minst ytringsfrihet i Ukraina.

Han fortsetter.

– På den tiden var det en såkalt Temnik. Det vil si at det i presidentadministrasjonen satt en gruppe som behandlet nyheter. Hver dag skrev de et dokument som myndighetene delte ut til avisene og tv-kanalene. «I dag skal dere i nyhetene presentere dette og dette. Dere må også huske å rette oppmerksomheten på dette, og disse temaene her skal ikke nevnes». Slik var Temnik.

– Som noe tatt ut av Orwell..?

– Ja! Det er Orwell! Og det er Orwell nå også! Det er forresten yndlingsboken min. 1984.

Krig gjennom linsen Gråhårede Oleksander Klymenko er 50 år gammel, og bærer et litt barnslig ansikt med øyne som lett sprekker opp i smil og latter. Litt ironisk er det derfor at det også er de samme øynene som gjennom kameralinsen har fanget så mye krig. Han har dekket konflikter og fredsbevarende operasjoner hvor ukrainere har deltatt gjennom de siste 30 årene. I pressebildene fra 90-tallet, finner man han omgitt av soldater på verdens mange forskjellige kontinenter. Alltid med det samme malplasserte og uskyldige humøret.

– Hvordan har det vært å jobbe i så mange krigssoner?

– For meg er dette en indre erfaring, en intuisjon som blir bedre med årene. Jo mer du er på slike steder, jo raskere fungerer intuisjonen. For eksempel er det alltid lurt å gjøre kompromisser på slike konfliktområder. Jeg sier alltid at det er som å balansere på en knivsegg. Du må prøve å ikke falle den ene eller den andre veien.

– Hvis du drar til en konfliktsone og du er redd, så kommer du til å sitte i bunkersen og ikke ville gå ut.

Men om du er for mye ute i kuleregnet så er jo det bare dumt. Det er viktig å lære seg hvordan skal du oppføre deg i krig. Hvordan skal du oppføre deg med folk, sier han med et liten latter.

Han fortsetter å fortelle om vold mot journalister i Ukraina. Forteller om venner og kollegaer som blir banket opp, og forsvinner videre inn i en rekke digresjoner om ukrainske revolusjoner.

Jeg sier alltid at det er som å balansere på en knivsegg. Du må prøve å ikke falle den ene eller den andre veien Oleksander Klymenko, fotojournalist

Ny media og gamle veteraner I disse januardagene, bare noen hundre meter fra galleriet hvor vi sitter, er verdens største mediesirkus samlet på opprørsplassen Maidan i Kiev. Her har internasjonal presse fra hele verden stimlet til for å dekke revolusjonens liv. Klymenko har fulgt landet siden før det ble selvstendig, og jobbet med media lenge før alt ble digitalisert. Han er en gammel ringrev av en internasjonal fotograf, som nå befinner seg som lokaljournalist midt i verdensnyhetenes episenter.

– Det er klart vi kjenner på konkurransen. På Maidan er det tusenvis av fotografer, og kanskje hundre profesjonelle. Så, ja. Selvsagt ser vi en tendens.

I amerikansk presse trenger de for eksempel ikke pene og kunstneriske bilder. De trenger hendelser.

For redaksjonene er det dyrt å ha egne fotografer og journalister på bakken. Da kan det være lettere å kjøpe stoff fra vanlige folk med mobilkameraer.

Så blir det stille. Han teller litt på fingene.

– Du vet. Når jeg startet å jobbe på slutten av 80-tallet var det ikke mer enn 50 profesjonelle fotografer i Kiev alt i alt. Da var det ikke konkurranse i det hele tatt. Den gang var det en helt annen teknologi.

Du måtte fotografere i svart-hvitt, og ta med filmen til redaksjonen for å fremkalle den. Det var en god tid. I dag kan du kan være en superjournalist med bare en telefon!

Telefonen er et verktøy, men en må være flink til å komponere om en skal ta gode bilder, mener Klymenko Fotografiene i galleriet viser nettopp gode bilder. Noen

Foto: OLEKSANDR KLYMENKO

15

ILD. – Du tenner ikke et parlament med en fyrstikk, du bruker en fakkel, sier en ung demonstrant, og tenner parlamentsigaretten sin på en brennede vedkubbe.

av bildene som er på utstilling rundt oss er også fra de siste ukene av revolusjonen. Klymenko har jobbet lenge med både konflikt og med Ukraina, og han viser lite tegn til å skulle gi seg.

Tid og strid Det er ni måneder siden samtalen med Klymenko.

Gjennom fotolinsen sin har han fulgt den ukrainske utviklingen. Fra demonstrasjonene og skuddvekslingene i Kiev, gjennom den russiske annekteringen av Krim, og frem til borgerkrigen i øst. Den ukrainske volden som har gått fra gatekamper til borgerkrig begynte fire dager etter intervjuet i galleriet. Det var i disse januardagene volden begynte å spinne ut av kontroll i Kiev, og det var da en sjokkgranat eksploderte på Klymenkos kne.

Så snart han ble skrevet ut fra sykehuset var han tilbake på revolusjonsplassen Maidan. Han haltet rundt med gips og krykker bakerst i kampene, med kamerat rundt halsen. Og slik skulle han også fortsette når borgerkrigen fyrte opp. Alltid på jobb.

Bekjente av Klymenko i Kiev forteller at krigen har forandret han. Etter granaten og etter all volden har han blitt mer innesluttet og mørk. Han ler ikke like mye lenger.

Foto: OLEKSANDR KLYMENKO

Foto: OLEKSANDR KLYMENKO

REVOLUSONSPLASSEN. Sentrumstorget i sentrum av den ukrainske hovedstaden Kiev heter Maidan, og er sammlingsplassen for byens borgere hver gang de skal demonstrere.

TIL UNGDOMMEN. Barn og unge var også tilstede under den voldelige dagen. De sloss, var frivillige hjelpearbeidere, ble skadet og hjalp selv skadede.

Det er vanskelig å få tak i ham. Men en kveld i oktober lyser plutselig facbookchatten opp.

Det er mye som har forandret seg i Ukraina siden sist. Det er vanskelig å skjønne hvor mye når en kun har fulgt med på trygg avstand fra Norge.

Jeg har tatt bilder av krig over hele verden, og ikke i mine verste drømmer kunne jeg forestille meg at jeg ville måtte gjøre samme jobben i Ukraina Oleksander Klymenko, fotojournalist

For nært – Siden jeg må dokumentere krig i mitt eget land, gjør det vondt i sjelen. Det er vondt å se at folk som jeg kjenner dør. Det er både vondt og skremmende for meg og min familie å føle faren for Putins invasjon av hjemmet mitt, forklarer han.

– Jeg har tatt bilder av krig over hele verden, og ikke i mine verste drømmer kunne jeg forestille meg at jeg ville måtte gjøre samme jobben i Ukraina.

Google Oversetter bremser den gode flyten i Intervjuet. Samtalen går tregt, men han er likevel villig til å dele. Det virker som om han mener det er viktig å få det fortalt.

– Alle kriger er like når vanlige mennesker dør mens politikerne er uskadde og trygge. Utenom dette sliter jeg med å se paralleller til andre kriger jeg har dekket. Det er veldig vanskelig for meg, denne brutale vinningskrigen til Putin. Jeg er stolt av folket mitt som er modig og fritt. Til tross for faren for å dø kastet de tyrannen i februar. Slik vil de alltid være.

– Hva håper du på nå?

– Jeg håper og tror at alt vil bli bra. Og hvis noen vil holde oss mot vår vilje vil vi fortsette å sloss. Folket tillater ikke overgrep. Det har vi vist hele verden.

Fotojournalisten vil hilse til resten av Norge, og sier at vi burde hjelpe Ukraina.

– Når naboens hus brenner så burde en gjøre det en kan for å slukke brannen, før den sprer seg til ens eget hus.

Tolk: ARVE HANSEN

16

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Annerledesfolket MARI LUND EIDE på utveksling i USA

Av Kim Arne Hammerstad

1

2

Hva heter artisten som måtte melde avbud til Bergenfest på grunn av trøbbel med stemmebåndet sitt?

8

15

Skottland og Irland topper en svært hårete statistikk. Hvilken?

Apropos Bergenfest: De hadde hiter med «Pompeii» og «Oblivion» for to år siden, men etter det har vi ikke hørt stort fra dem. Men de kommer på Bergenfest. Hva heter bandet?

9

Hawaii blir USAs 50. stat, Barbiedukken ser dagens lys, Morrissey og Einar Gelius blir født, og Bondepartiet bytter navn til Senterpartiet. Hvilket år tenker jeg på?

Nestemann jeg vil frem til er i hvert fall ikke vant med røde tall. Hva heter direktøren i Apple?

3 Han har lisens til å underholde og opplyse nasjonen, og har kontor i «Det hvite hus» i Oslo. Tidligere har han vært blant annet politisk redaktør i Aftenposten. Hvem tenker jeg på?

16 Hva heter elven som renner gjennom Trondheim?

10 Når ble Osama bin Laden drept?

17 11

4

I hvilket fylke kommer avisen Demokraten ut?

Hva heter den eneste kvinnelige, republikanske politikeren som hittil har kunngjort at hun vil bli president?

Hvilket land har toppdomenet .lk på Internett?

Ja, college-jenter har fortsatt verdens mest irriterende stemme der de sitter på bussen, og bryter ut «Oh my God I literally almost died», men så finnes det en god del andre folk der ute også, og de korrigerer i alle fall mitt inntrykk av amerikanere. For amerikanere er høflige, vennlige og smilende. Folk åpner alltid døren for hverandre, og holder den gjerne i ti sekunder til neste mann kommer. De tar deg alltid hjertelig imot, og er genuint interessert i deg og ditt. De er ­direkte, utadvendte og vågale, har god humoristisk sans og er nysgjerrige.

18 12

Nylig gikk det en serie på BBC basert på en av bøkene til JK Rowling. Hva heter boken? Både original- og oversatt tittel godkjennes!

Sistnevnte var lenge direktør i et av verdens største teknologiselskaper.

Hvilket?

13

6 Hva het foredraget som fikk Arnulf Øverland anmeldt for brudd på blasfemiparagrafen i 1933?

Hvor er du på vei til fra Bergen når du passerer det festlige Trekantsambandet?

7

14

Den første spillefilmen i Norge kom i 1907, og hadde et naturlig tema for en norsk spillefilm. Gjett hva den handlet om!

Hva kom først – «Peer Gynt» eller «Et Dukkehjem»? For å sjekke at du ikke lyver, ber jeg også om årstallene på de to.

Svar:

En kjent norsk radioduo annonserte nylig at de gjenforenes. Hva heter duoen?

19 Og nå: Sport. Hvilke to lag har rykket opp fra Championship, og skal spille Premier League-fotball fra høsten av?

Ett poeng for hver av dem.

20 Til slutt: På hvilket norsk territorium ligger vulkanen Berenberg?

1. Sam Smith.

2. Bastille.

3. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

4. Sri Lanka.

5. «Den tomme stolen» / «The Casual Vacancy».

6. «Kristendommen, den tiende landeplagen».

7. Fisk. Den het «Fiskerlivets farer».

8. Størst andel rødhårede i befolkningen (10 prosent).

5

9. Tim Cook.

10. 2011.

11. Carly Fiorina.

12. Hewlett Packard.

13. Rogaland (Haugesund er nærmeste storby).

14. «Peer Gynt» (1867). «Et Dukkehjem» kom i 1879.

15. 1959.

16. Nidelva.

17. Østfold.

18. Are og Odin.

19. Bournemouth og Watford.

20. Jan Mayen.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Er det noe vi nordmenn er flinke til så er det å generalisere, spesielt når det kommer til USA og amerikanere. Ifølge oss, folket fra verdens navle Norge, er alle amerikanere feite, late, høylytte og politisk ukorrekte.

Dette gjelder alle de 300 millionene av dem.

Etter å ha studert et semester i Boston kan jeg avkrefte alle stereotyper — jeg elsker amerikanere.

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Selv om mange av dem vet relativt lite om Europa (eller Norge for den saks skyld), er de ikke så ignorante at de kommer med ­idiotiske utbrudd som «Do polar bears like walk in the streets?», eller «How close is Germany to France?». De fleste jeg har møtt kan faktisk fortelle meg en ting eller to om velferdsstaten Norge, og er velreist rundt i Europa. Jeg har også møtt folk som aldri har vært utenfor USA, men de har fortsatt lyst til å utforske verden. Spesielt ønsker mange seg tilbake til landet oldeforeldrene deres immigrerte fra.

At stereotypene jeg holdt fast ved før jeg ­reiste til USA ble avkreftet så fort kan selvfølgelig ha en sammenheng med hvor jeg studerer. For jeg burde vel egentlig ikke forvente mindre av øvre middelklasse college-studenter? New England er også et relativt velstående område, hvor de fleste har akademisk utdanning og god økonomi. De liker lite å bli assosiert med stereotypene som sirkulerer om amerikanere, og det er tydelig at de har adoptert sin egen semieuropeiske stil. Spesielt liker de å bli oppfattet som ­intelligente og dekadente, og jeg sluker det i alle fall rått.

17

STUDVEST

EKSPONERT

KJERSTI KRÆMMER Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«In the middle ages people were tourists because of their religion, whereas now they are tourists because tourism is their religion.»

Robert Runcie

18

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Supergrovt rugbrød

M AT

NERD Det er lite som slår både lukten og smaken av et helt hjemmelaget, nybakt brød. Denne oppskriften er rask og enkel å slenge sammen, og gir et fyldig og kompakt rugbrød som holder deg mett lenge. Har du ikke alle ingrediensene eller melsortene, er det bare å justere mengdene mot hverandre, eller bytte noe med noe annet.

Uansett, denne oppskriften blir alltid saftig, supergrov og vellykket, så hvis du synes det høres bra ut, ville jeg gitt det et forsøk.

Ingredienser

Slik gjør du

1 brødform 3 dl grovmalt rugmel 2 dl sammalt hvete 1,5 dl helkorn hvete 2 dl kruskakli 0,75 dl linfrø 0,75 dl solsikkekjerner pluss en neve til å strø på toppen 1 klype salt 25 g gjær 6 dl lunkent vann

Bland alle tørre ingredienser i en bolle eller i kjøkkenmaskinen. Hvis du bruker tørrgjær, bland det ut med de tørre ­ingrediensene. Fersk gjær løses opp i litt av vannet, før alt blandes sammen. Hold igjen litt av melet, for å eventuelt justere konsistensen. Elt deigen godt. Deigen skal være ganske løs. Forhev deigen et lunt sted i cirka en time. Ha deigen over i en brødform, og etterhev i cirka 15 minutter. Topp med en neve solsikkekjerner, før brødet stekes på rist i nederste del av ovnen ved 220 grader i 50 til 60 minutter. For å få brødet helt gjennomstekt, kan det være lurt å ta det ut av formen å steke det på brett de siste 10 minuttene.

Avkjøles på rist, før det nytes.

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Eksamenstilbud fra SiB KafĂŠ

50%

pĂĽ alle middager!

*

* Gjelder kun studenter

i a m .

9 2 18.mai -

Vi gir overskuddet tilbake enda en gang!

Takk for at dere bruker oss, det lønner seg ;)

Vi gjentar suksessen!

20

13. mai 2015

KULTUR

STUDVEST

SETT OPP EKSTRAKONSERT MED AURORA

• Førre veke slapp Aurora EPen «Running With The Wolves», og rett før helga kunne Bergen Live fortelje at konserten ho skal ha på Ole Bull Scene 11. november nærmast var utseld. – Vi kan heldigvis berolige med at vi har lukkast i å sette opp ekstrakonsert søndag 8. november, skriv Bergen Live på sine sider.

Vandalisme eller feminisme?

Aksjonistene bak Kvinnehistorisk natt vil gjøre noe med manneveldet i byrommet.

Tekst: OLE LØKKEVIK

ol@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Velkommen til Kvinnehistorisk natt! roper en ung jente, stående på den blå steinen.

Under henne ligger et stort tøystoff strukket ut med setninger som: «Stopp patriark­ atet», «Nok mannsdominans i byrommet» og «Byen trenger flere kvinnegater». Av de 282 uforpliktede «skal» på Facebook har omtrent 40 møtt opp, alt fra små barn til eldre mennesker.

Mesteparten kvinner, men også noen menn. De står tett og trippende i kveldskulden, og jubler etter velkomsten. I kveld skal kvinnene hylles i Bergen by.

Nasjonalt og globalt – Vi var fem stykker som syntes byrommet var for maskulint, og ville gjøre noe positivt for å øke folks bevissthet om det. Vi ble inspirert av en kunstaksjon i USA og lagde vår egen vri på den, sier Charlotte Myrbråten.

Hun er ansvarlig for aksjonen som har spredt seg til både Oslo, Trondheim og Fredrikstad, samt til Nederland, Ukraina, Hviterussland og Russland.

Kvinnehistorisk natt er et feministisk prosjekt.

– Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, voldtekt er et stort problem, menn blir ikke sett på som like gode omsorgspersoner som kvinner, og menn har mer makt enn kvinner i arbeidslivet. Dette er noen få eksempler på at vi trenger en aktiv likestillingspolitikk. Å være feminist er en måte å både verdsette kampene som er utført, samtidig som man innser at det gjenstår viktig arbeid, både i Norge og i verden, sier Myrbråten.

– Sivil ulydighet Aktivistflokken går samlet ned­ over Torgallmenningen, og stopper ved Sjøfartsmonumentet.

Enkelte begynner plutselig å ta av seg skoene, og skifter til gummistøvler. Fire-fem stykker vasser ut i fontenen, en av dem barbeint, og med seg har

MER ENN BARE FIKSJON. Modesty Blaise, fra tegneseriebladet Agent X9. – Verdens beste blad, sier Charlotte Lilleheil som har vært med på plakataksjonen flere ganger tidligere.

MED BESKJED TIL DE UNGE. «Til alle unge jenter og gutter. Dere er alle med på å skape og forandre verden til et sted med

SJØFARTSMONUMENTET I ENDRING. – Dette er

vennskap og glede, til mer og mer en jord for alle», sto det på plakaten til denne damen.

skal henge og eventuelle konsekvenser av dette,

de kvinnelige pappfigurer som de setter opp mellom mannsfigurene på monumentet. Camilla Collett er å se, kvinnesakspionér Fernanda Nissen, homofilaktivist Kim Friele og journalist Madeleine Schultz.

– Vi pleier å ta hensyn til plakatregler, men jeg kan ikke

Regnet ankommer og det blåser seg til, men pappfigurene står standhaftig i vinden. Pensler og tapetlim i små glasskrukker blir delt ut. Flokken oppløses og sprer seg ut i hver sin retning, klare for å dekorere resten av byen.

Dette er jo aktivisme, da er man gjerne nødt til å drive med litt sivil ulydighet for å bli sett Charlotte Lilleheil, deltaker på Kvinnehistorisk natt.

snakke for alle. Dette er jo aktivisme, og da er man gjerne nødt til å drive med litt sivil ulydighet for å bli sett, sier Charlotte Lilleheil, som har vært med på Kvinnehistorisk natt flere ganger tidligere.

– Forsøpling Trafikketaten har vektere som daglig kontrollerer plakatoppsetting i sentrum. Fagdirektør Øyvind Haga kjenner ikke til saken, men sier at å henge damer opp i byrommet på generelt grunnlag

vil regnes som forsøpling.

– Vanligvis vil ulovlig oppsetting av plakater bli fjernet for plakatoppsetterens regning, og det vil tillegges et gebyr, sier han, og tilføyer at personer bare kan straffes hvis vedkommende blir tatt i handlingen.

Aksjonsansvarlig Myrbråten kjenner til plakatreglene, og sier at hver enkelt selv bestemmer hvor plakaten skal henge, og eventuelle konsekvenser av dette.

– Dette er et tiltak hvor innbyggerne demokratisk kan være med å prege byen sin. Vi trenger flere steder å henge plakater i Bergen, ikke færre. Jeg er sikker på at mange vil sette stor pris på å se alle de flotte heltinnene på gatens galleri på vei til skolen og

arbeidsplassen, sier hun.

Ikke like flott for alle – Få det søppelet vekk fra byrommet vårt! slenges det med mørk bergensdialekt fra en gjeng eldre menn som går forbi.

– Ha en fin dag dere også! ropes det selvbehersket tilbake fra studentene Camilla Haug og Damien Magrou. De himler med øyne, ler, og springer av gårde inn i Christian Michelsens gate for å henge opp flere plakater.

Magrou dypper penselen i limkrukken som Haug holder fram, smører det klebrige limet utover en vegg og smeller et papirskilt over med et klask.

– Gudrun Schymans gate kaller vi denne, sier han og flirer.

STUDVEST

21

13. mai 2015

HIB INVITERAR TIL PRISVINNANDE FRAMSYNING

POPCORN TIME VIL VERNA BRUKARANE

«FRÅ MUNCH TIL MANGFOLD» FEKK PRIS

fridom. «DADA-An essay in movement» handlar om journalisten Dada Vujasinović, som var krigsreportar under borgarkrigen i Jugoslavia. Ho vart funne død i familiens bustad 8. april 1994.

Framsyninga vert spelt av éi kvinne, og har vunne prisar både for temaet og for korleis dei har laga framsyninga.

Kulturdepartementet sa at tenesta var ulovleg, fortel dei a ­ nonyme eigarane bak Popcorn Time at dei no vil ta fleire grep for at brukarane skal få vere anonyme og ikkje kunne bli spora med IPadressa si. Slik kan det bli umogleg å melde brukarane til politiet, skriv NRK.

interiør­arkitektur på 20 000 kroner delt ut til avgangsstudent Hedda Torgersen. Torgersen har nytta Munchmuseet på Tøyen i Oslo til å sjå på korleis ein kan skape ein møteplass på tvers av kulturar og sosial bakgrunn. – Det er fint at andre ser verdien av det eg har gjort, seier vinnaren i ei presse­melding.

• 1. juni inviterar Dramaseksjonen og Senter for kunst, kultur og kommunikasjon på Høgskulen i Bergen til framsyning om ytrings-

• I Noreg nyttar 300 000 menneske den ulovlege strømme— tenesta Popcorn Time, som let brukarane sjå film gratis. Etter at

Fredag 8. mai opna Kunst- og designhøgskolen masterutstill• inga i d ­ esign. Der vart også Statsbygg sin studentpris for framifrå

KREATIVE LØSNINGER. – De sier man bør tenke utenfor boksen, men for å gjøre det må man fremdeles forholde seg til den. Min leveregel er at det ikke finnes noen boks, sier Ingvild Skodvin Prestegård.

Drømmer om luftslott Velforeningen inviterer alle studenter til å tenke stort og kreativt for Gågaten på Nordnes.

Tekst: BENTE TODNEM

bt@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN caa@studvest.no

ikke en organisasjon, det er flat struktur og hver enkelt bestemmer selv hvor plakaten sier Charlotte Myrbråten om Kvinnehistorisk natt.

– Dette kan ikke kalles vandalisme, det er forskjønning, sier Marit Boberg, en litt eldre kvinne som har slengt seg på aksjonen.

Simone Veil-smauet De springer videre nedover nydøpte Gudrun Schymans gate og havner i Strandgaten, som innen et minutt får navnet Simone Veil-smauet, etter den franske juristen og politikeren som overlevde konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Vinden og regndråpene ser ikke ut til å bry noen, byrommet dekoreres helt til det er tomt for plakater. Deretter er det fest på Fincken, hvor det samarbeides med den politiske organisasjonen Motmakt Bergen. Under

regnbueflagget som vaier stolt i vinden henger et bilde av Emma Goldman og sitatet: «I want freedom, the right to self-expression, everybody’s right to beautiful radiant things».

KVINNEHISTORISK NATT

• Plakataksjon som hyller kvinnelige helter i offentligheten.

• Alle kan være med og det henges opp plakater av kvinner som på en eller annen måte inspirerer, motiverer eller betyr noe spesielt.

• Feiret tiårsjubileum den 8. mai med aksjon og fest.

– Når man er student har man bruk for praktisk erfaring, og alle kan bidra med noe unikt, sier Ingvild Skodvin Prestegård, leder for Gågaten Velforening.

Hun inviterer alle studenter til å være med på en to dagers workshop for å utarbeide ideer for hvordan Gågaten kan bli.

Både utseendemessig og bruksmessig.

– Sammen skal vi utarbeide en drøm, sier Prestegård.

– Studenter er en ressurs – Studenter tenker veldig annerledes. De er inne i en veldig interessant utvikling av hjernen og ser verden på en spennende og nyttig måte. Vi har ekstremt mye å lære av studenter, og må huske å se dem som en ressurs for samfunnet, sier Skodvin Prestegård.

Alle studenter, fra så mange ulike studieretninger som mulig, ønskes velkommen.

Belønningen for arbeidet og idéene er erfaring, nye kontakter, flerfaglig samarbeid og en

god attest.

– Historiestudenter kan se på hva gaten har vært brukt til før. Førskolestudenter kan tilrettelegge for barn. Arkitektstudenter kan tenke på utforming, og matematiske og kreative hjerner kan tenke ut spennende visuelle elementer, sier hun.

Den siste uken i mai er foreløpig aktuell for work­ shopen. Men Prestegård og velforeningen er veldig fleksible, og vil tilpasse seg studentene.

sjekter! Jeg synes derimot det mest relevante er å inngå samarbeid med næringslivet som også vil resultere i studiepoeng.

Altså at arbeidserfaringen blir en integrert del av studiet, sier Nygaard.

– Viktig å realisere egne idéer På Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) har de for tiden travle dager.

– Jeg skulle tro en slik mulighet ville være bra for våre stu-

Vi har ekstremt mye å lære av studenter, og må huske å se dem som en ressurs for samfunnet Ingvild Skodvin Prestegård, leder for Gågaten Velforening.

– All hjelp og input vil være bra for oss. Det trenger ikke å være gjennomførbart engang. Idéer må ofte starte med et luftslott, sier hun.

Praksis med studiepoeng Magnus Nygaard er informasjon, velferd- og fakultetsan­ svarlig for Studentparlamentet ved UiB, og ble nylig valgt inn i Universitetsstyret som student­ representant. En av kampsakene hans er økt samarbeid med næringslivet og mer praksis i studiene. Han er usikker på hvor stort utbytte studentene får av å bli med på et prosjekt som Gågatens workshop.

– Det er bare positivt at folk engasjerer seg i frivillige pro­

denter, men de har jo litt igjen av studieåret fremdeles, sier Gard Andreas Frantzsen, kommunikasjonsrådgiver for KHiB.

Han tror flere av studentene kunne lært mye av det flerfag­ lige samarbeidet Gågaten tilbyr, men at det er mer relevant dersom de faktisk får realisert idéene de kommer med.

– Initiativet er spennende, men det er ikke sikkert det er like lett for studentene å bruke det som reell arbeidserfaring på CV-en, sier han.

22

13. mai 2015

STUDVEST

KULTUR

Foto : SESILIE BJØRDAL

Hipp hipp! Hurra!

Feiringen av grunnlovsdagen byr på et vell av ting å gjøre i byen som kler 17. mai best. Her er våre tips.

TOGET Har du gått inn bunadsskoa? Ikkje endå?

Då er det på tide. Folketoget i Bergen byr­j­ar klokka 10.30 frå Koengen og snor seg gjennom mesteparten av sentrum.

Toget byr på kostymer og sprell, og kvar studentorganisasjon med respekt for seg sjølv har eiga fane. Utdannings­ insitusjonane i Bergen har også faner du kan slenge deg bak. Rundt halv ti byrjar kollektiv­ transporten å fylle seg opp til smertegrensa, da vil du sjå buekorpsa tromme om kapp på nært hald. Det er da du bør ta sjampisen i handa og kome deg ut i god tid.

SESILIE BJØRDAL

LEK DEG GJENNOM NASJONALDAGEN Etter at toget er ferdig og frem til klokken fire har alle skolene i Bergen sentrum de tradisjonelle 17.mai-lekene på program­ met. Løp med potet på en skje, delta i sekkeløp, briljér på stylter, kast på boks, og spis pølser som om du var 10 år og umettelig. Om ikke det er nok, så blir det også klatring på Festplassen halv to, med premier i toppen!

BENJAMIN BERDOUS

RØMMEGRØT OG FENALÅR PÅ GARAGE Man blir både sulten og tørst av å gå i tog.

Det vet Garage, som hver 17. mai disker opp med gratis rømmegrøt og fenalår til gjestene sine. Å unne seg noe godt i glasset etter den harde toggåingen bør være en selvfølge, og Garage er ypperlig for dette også. Å sitte på en barkrakk og dingle med beina midt på dagen, i bu­ naden, med øl og rømmegrøt, er en finfin pause på nasjonaldagen. Men vær tidlig ute, det blir fort fullt.

KONSERT PÅ VÅGEN 17. mai er hele Norges fest, og hva er vel en fest uten musikk? Klokken 21.30 blir det konsert på Vågen med både YLVIS, Sondre Lerche, Charlie Siem, og ikke minst Sissel Kyrkjebø. Når herligheten attpåtil er gratis er det jo bare tjo og hei og hipp hurra. Konserten skal forgå på en stor flytescene, og hele bryggen skal brukes til publikum. Kvelden avsluttes med fyrverkeri i kjent tradisjon.

BUNADSBOOGIE Er du glad i boogie? Er du av typen som nikker anerkjennende til alle som går i bunad, og følger opp med spørsmålet «Hvor er din fra?». Hvis ja og ja, bør du ta deg en tur på Logen Teater på Grunn­ lovsdagen. DJ’en svinger opp med jovvis boogie-musikk, og bunadene flyr vegg­ imellom. Dersom du ikke er av den dan­ sende sorten, kan du alltids kjøpe deg en is og beskue spetakkelet fra sidelinjen.

LENE R. THORBJØRNSEN

LIVE VEDELER NILSEN

JANNE BJØRGAN

TIVOLI PÅ BRYGGEN Etter toget har gått er det nesten obliga­ torisk å ta seg en tur innom det berømte tivoliet som okkuperer Bryggen. Det kommer til å være så mange mennesker der at du går, står og puster i kø, men det er litt av poenget. Du kommer ikke til å få tatt mer enn kanskje to eller tre attrak­ vsjoner, men i de lange køene har du en ypperlig sjanse til å bli kjent med nye fjes.

BENTE TODNEM

UTEFEST PÅ MØHLENPRIS Hvor skal en liksom gjøre av seg på 17. mai? Horde på horde med bunadskledde barnefamilier, fulle studenter og fullere russ gjør det nærmest umulig å bevege seg. Å ta turen til Møhlenpris og 17. mai­ feiringen til Nobel Bopel og Cornetea­ teret kan være en god idé. Er været fint tar de i bruk hele 900 kvadratmeter med uteområde. Er en heldig så tar det kan­ skje et par timer før hordene inntar sørvest-siden av sentrum også.

ROBERT NEDREJORD

27 June - 4 July

Deadli ne 18 May DKK ansportation 3 425 PRICE : ticket + tr KK tation only 1460 D PRICE : transpor

O T P I R T D A BERGEN RO L A V I T S E F E D L ROSKI E R U S O L C IS D · Y E N T R A PAUL McC E IN H C A M E H T + E C N E R FLO E S U M · W E M · R A M A L KENDRICK PHARRELL WILLIAMS... A ND 15 9 MOR E DE FESTIVAL 2015?

IL SK O R TO O G TO T N A DO YOU W

A CT S

to join the Road u yo te vi in to y pp ha e ar isabeth Roskilde Festival and El ilde Festival. sk Ro om fr d an to ly ct re Transport di nch of awesome bu a ith w er th ge To ? ea ping ar But what about the cam N. in people we will camp out rtunity to get the full po op tic as nt fa is th in jo So don’t hesitate to orange experience!

E INCLUDES: THE ROAD TRIP PACKAG rthals and back - Ferry from Bergen to Hi ilde and back sk - Bus from Hirtshals to Ro camping area N in - Reserved camping area permarket in Denmark - Shopping break in a su ival.dk/guide/bergen st fe eld ki os .r w w w e: or Read m rmation Tour guide contact info eth Halvorsen Elisab ilde-festival.dk elisabeth.halvorsen@rosk

Trip!

24

13. mai 2015

STUDVEST

TEMA Sosiale medier

- Vi kommer ikke til å slutte å dele

DIGITAL DRONNING. Antoinette Mowinckel omtales som Snapchat-dronningen i vennegjengen, men er usikker på hvor veien går videre for sosiale medier.

Ti år etter at Facebook tok av i Norge er verken brukene eller forskerne sikker på hvor veien vil gå videre. Men sosiale medier vil bestå.

Tekst: BENJAMIN BERDOUS

bb@studvest.no Foto: HILDE JUVEN GJÆRDE hjg@studvest.no

I Norge troner Facebook fortsatt alene på topp over de sosiale mediene vi bruker, med mer enn tre millioner brukere.

Sosiologistudent Antoinette Mowinckel husker sitt første møter med sosiale medier.

– Det første sosiale mediet jeg benyttet var vel Piczo, som jeg begynte å bruke da jeg gikk på barneskolen. Der kunne man lage seg en hjemmeside, hvor man blant annet kunne hive inn et kommentarfelt. Senere fikk jeg

meg en profil på Nettby.

I Norge var det Nettby og Dagbladets Blink som var de første nettsamfunnene. De vokste fort i popularitet og antall brukere, men ble begge lagt ned rundt 2010 på grunn av Facebooks dominans.

Mowinckel husker da hun flyttet fra Nettby til Facebook.

– Da jeg opprettet profil på Facebook, så var det slik at «alle» måtte komme seg inn der, for det var der det skjedde. Det kleineste med Nettby var at man kunne se hvem som hadde vært inne på ens profil, en funksjon Facebook hadde utelatt. Dermed appellerte den mer til meg, sier hun.

Etter hvert som mobiler fikk bedre kameraer, kom blant annet store aktører som Instagram og Snapchat på markedet. Begge appene har i underkant av en halvannen million profiler i Norge.

Også Mowinckel bruker dem.

– Nå er det Snapchat jeg bruker mest av sosiale medier. Jeg bruker mye tid på å tegne små

kunstverk som jeg sender til venner. Jeg syns appen er helt genial, den har blitt en hobby for meg.

Jeg er også innpå Facebook flere ganger om dagen, men ikke fordi det er gøy, mer fordi det er blitt en vane.

Mindre aktive brukere Mowinckel har et inntrykk av at

følger med, sier Lüders.

Hun tror utviklingen henger sammen med at vi har fått sosiale normer for hva som kan deles.

– En vanlig kritikk mot Facebook har vært at det er en arena for å dele trivielle ting ­eller redigerte glansbilder fra våre liv.

Det kan henge sammen med at folk er forsiktige med hva de de-

Når det gjelder de sosiale mediene vi har i dag ville det overraske meg stort om noen av de består om 50 år Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur (UiB)

folk deler mindre på Facebook enn tidligere, noe seniorforsker ved SINTEF, Marika Lüders, ­bekrefter.

– Aktiviteten på Facebook har endret seg en del de siste årene, og alle er ikke like aktive til å dele innhold. Dette er typisk for brukerskapt innhold, hvor mellom ti og tjue prosent er veldig aktive og deler, mens resten i hovedsak

ler. For de vet at de som følger med er venner, familie og perifere bekjente. Yngre aldersgrupper kan godt tenkes å oppfatte dette som kjedelig.

Student Mowinckel deler synet til Lüders.

– Før var det jo mange statusoppdateringer og slikt, men jeg tror det rett og slett ble for mye.

Nå føler jeg at det for det meste er

eldre folk som skriver statuser. I tillegg ble selve brukergrensesnittet mindre oversiktlig. Nå er det jo så mye ulikt som kommer opp når en logger inn, sier Mowinckel.

Mer åpenhet Postdoktor Brita Ytre-Arne, ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), har forsket mye på blogger. Hun forteller om en annen viktig utvikling rundt s­ osiale medier.

– Før var det jo vanlig med pseudonymer på nettet, men nå er det vanlig å ha sitte fulle navn ute. Det viser at sosiale medier har blitt normalisert, og at folk i større grad fremstår som seg selv på nettet.

Blogger vokste frem i Norge for rundt ti år siden. Ytre-Arne forteller at bloggerne i utgangspunktet var et alternativ til den offentlige samtalen i tradisjonelle medier, men som nå har blitt medieaktører selv.

STUDVEST

25

13. mai 2015

TEMA Sosiale medier Populære apper

Mest populære sosiale media-applikasjoner på Google Play Store og Apples App Store 10. mai 2013, 2014 og 2015. Listen er begrenset til gratis applikasjoner.

Apple Store

Google Play

10.05.2013

10.05.2014

10.05.2015

10.05.2013

10.05.2014

10.05.2015

1

Snapchat

Facebook Messenger

Facebook Messenger

1

Facebook

Snapchat

Facebook

2

Vine

Facebook

Facebook

2

Snapchat

Facebook

Snapchat

3

Instagram

Instagram

Instagram

3

Instagram

Instagram

Instagram

4

Facebook Messenger

Skype

Skype

4

Twitter

Twitter

Pinterest

5

Twitter

WhatsApp Messenger

Viber

5

LinkedIn

Vine

Twitter

6

Find My Friends

Viber

WhatsApp Messenger

6

Home

LinkedIn

DeeMe

7

Facebook

Twitter

Kik

7

Tumblr

Pinterest

LinkedIn

8

Tumblr

Vine

Twitter

8

Emojidom

Tumblr

Facebook Groups

9

Pinterest

Pinterest

Pinterest

9

TagsForLikes

Tapatalk

Emoji Smart Android Keyboard

Keek Social Network

OkHello - Get Together

We Heart It

Google+

We Heart It

Emoji Smart Keyboard

10

10

Kilde: Appannie.com

Brukere av sosiale media (Mrd)

Faktisk økning av sosiale medier-brukere globalt og estimert økning frem til 2018

1.59 1.22

1.79

1.96

Størst vekst i 2014 Snapchat: 57%

2.13

2.29

Pinterest: 43%

2.44 Google+: 28%

Line: 34% Vine: 30%

Facebook Messenger: 50%

1.4 Instagram: 43%

0.97 WhatsApp: 34% Viber: 29% Kik Messenger: 28%

2010

2011

2012

2013

2014

2015 2016

2017

2018 Kilde: Globalwebindex

Kilde: Statista.com

Statistikk og illustrasjon: Robert Nedrejord og Marte Teigen

– Man ser det mye mer nå, profesjonelle mediefolk slutter i bedriftene sine for å lage blogg. I tillegg benytter mediene seg mer og mer av blogger og bloggerne som kilder i artiklene sine, hvor «rosabloggere» blant annet er fremtredende.

Ytre-Arne mener at det fortsatt er mye relevant innhold til den ­politiske debatten å finne i blogger, men at det som dominerer i dag er blogger sentrert rundt livsstils­tema som trening og mat.

– Blogging har jo også blitt mye mer kommersialisert, slik som andre sosiale medier, og bloggerne blir stadig mer aktive på flere medier. Det nye nå er at noen bloggere bruker Snapchat til å nå ut til leserne. Blant annet har Caroline Berg Eriksen, også kjent som «Fotballfrue», fått seg en bruker hvor hun deler videoer med fansen sin.

Framtidens sosiale medier Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved UiB, sier det ­hovedsaklig er to områder bruken av sosiale medier har endret seg de siste årene.

– De mest opplagte endringene

hvordan bruken av sosiale medier vil utvikle seg i framtiden.

– Jeg tror det kommer til å bli enda mer visuell, og mer friksjonsløs, deling enn i dag. Folk blir mer skeptiske, og kommer til å bevege seg mot mer private

Jeg syns Snapchat er helt genialt, den har blitt en hobby for meg Antoinette Mowinckel, student

er for det første at det har blitt mer visuelt. Det henger selvfølgelig sammen med at de fleste mobiler har innebygd kamera i dag, i tillegg til at vi har fått høy nok hastighet på nettet til å sende bilder.

Det andre er at «alle» bruker dem.

Ekstremt mange mennesker i den vestlige verden bruker sosiale medier. Siden vi er sosiale dyr, har mennesker stor nytteverdi av sosiale medier.

Rettberg har flere teorier om

nettverk. Men vi mennesker kommer ikke til å slutte å dele. Når det gjelder de sosiale mediene vi har i dag ville det overraske meg stort om noen av de består om 50 år.

Selv om Rettberg ikke tror enkeltplattformer vil bestå, tror hun sosiale medier og blogging som sådan vil fortsette å eksistere. Det tror også bloggforsker Ytre-Arne.

– Selve bloggmediet er knyttet til bloggplattformer som gjør det enkelt å sette opp og tilpasse en

egen nettside. Disse har valgmuligheter som ikke umiddelbart kan overføres til et annet sosialt medie som for eksempel Facebook, men jeg tror de vil integreres mye mer i framtiden, sier Ytre-Arne.

– Integrert del av vår hverdag Student Mowinckel tror bildetjenestene vil fortsette å dominere, og at Facebook er kommet for å bli.

– Selv om de består, så tror jeg vi kommer til å bli mindre aktive i vår bruk. Facebook har vi hatt i nesten ti år nå, og det har blitt en integrert del av vår hverdag. Det eneste jeg kan tenke meg kan erstatte dem, må være en app hvor innholdet er helt skreddersydd for hver enkelt bruker.

SINTEF-forsker Lüders vil ikke gjette på hva som kommer i framtiden.

– Jeg er helt sikker på at

Facebook kommer til å finnes om fem år, men store aktører som Myspace, Nettby og Blink har delvis eller helt forsvunnet, så man kan aldri være helt sikker.

Hvis sosiale medier forsvant i morgen tror Mowinckel at det ville ha vært et sjokk, men at folk ville ha blitt vant til den tilværelsen igjen. Selv ville hun ha tatt Snapchat-kunsten ut i den fysiske verden.

– Da ville jeg gått tilbake til å male igjen, sier hun.

26

13. mai 2015

STUDVEST

ANMELDESER MUSIKK Hardrock

«Grinding Tune» Ribozyme

Krystallklar tungrock Grumsegitaren og –vokalen på «Presenting the Problem» fra 2012 er borte, og Kjartan Ericssons klare og varierte vokal får dominere. Det er et effektivt og godt grep.

Lydbildet på «Grinding Tune» er krystallklart, og fraværet av det råere lydbildet en ofte finner i sjangeren er forfriskende. Valget skaper mer brodd, ikke mindre. Bandet som lager musikk i samme musikklandskap som Tool, Nine Inch Nails og delvis Foo Fighters har laget et album som evner å variere mellom de harde og mer vare elementene, både som helhetlig album og på hvert individuelle spor.

Ribozyme lager hardtslående amerikanskpreget rock, og perMUSIKK Rap

feksjonerer uttrykket på den nye platen «Grinding Tune».

Ribozyme er blitt gode på låtstruktur og –oppbygging. Den harde kulminasjonen av sjettesporet «Axis Rotation» er blant de sterkeste opplevelsene på

albumet, i motsetning til de mer emosjonelle første minuttene.

Men uten oppbyggingen hadde det ikke hatt den sterke effekten den faktisk får. Ribozyme beviser på «Grinding Tune» hvor sterkt virkemiddel dramaturgi kan være i musikken, og spesielt i hardrocken.

Singlene «Bronze» og «Timely Reminder» er begge gode låter, og blant de som vil være lettest å like for folk flest. Det subtile pianoet på «Bronze» hever sangen flere hakk, selv om det tar tid å venne seg til at det har plass i lydbildet. «Timely Reminder» er en sterk hardrockfest fra start til slutt. Til tross for dette er ikke dette nødvendigvis platens sterkeste bidrag. Når bandet på «Decontrol» tillater seg å bruke hele syv minutter på å formidle alt, er de på sitt sterkeste. Dette kunne de lett gjort mer av på

platen. Ribozyme gjør det godt når de tar seg tid.

På «Grinding Tune» presenterer Ribozyme et voksent og selvsikkert musikkuttrykk. Bandet, som startet opp i 1998, har med den ferskeste platen seks utgivelser bak seg. At de fortsatt evner å fornye seg, og arbeide videre på uttrykket sitt er forfriskende. Å gi vokalist Ericsson såpass mye plass er også et godt valg. Han har hatt en god vokalutvikling gjennom de siste platene. Medmusikere Bård Bøge og Cato Olaisen supplerer sterkt, og binder både album og enkeltsporene sterkt sammen.

«Grinding Tune» er et godt og konsist album fra et voksent og komfortabelt bergensband. 22. mai spiller de på Det Akademiske Kvarter.

ROBERT NEDREJORD

«BUSH» Snoop Dogg

Diskoløve fra ghettoen med sin skråsikre soulstemme backet av den legendariske Stevie Wonder. Det er ikke tilfeldig at vi går hele 45 sekunder uten Snoop Dogg, når Pharrell har produsert hele sulamitten.

«BUSH» er navnet, en spirituell oppfølger til Pharrell sitt soloalbum «G I R L» er stilen.

808-bassen ruller ned over elektronisk klapping til åpningsre-

frenget hvor Pharrell Williams penetrerer klimprende gitarer

BOK «Angelfall» av Susan Ee

THE ANGELS ARE COMING. Penryn har en lillesøster i rullestol, og en paranoid og overtroisk mor. Faren er borte for lenge siden. Så kommer englene. Gigantiske, fantastiske, og med en ødeleggelseskraft som legger vår verden i grus. De kidnapper Penryns lillesøster, og Penryn har ikke hjerte til å gjøre annet enn å forsøke å finne henne igjen. Sleng på litt horror, science fiction og umulig kjærlighet så har du første bok i en trilogi du egentlig ikke bør plukke opp før du er ferdig med eksamen. Den siste kom 12. mai.

JANNE BJØRGAN

Rappingen er sparsom, og brukes bare for å krydre her og der. Heldigvis synger Snoop på et nivå som ikke krever autotune til enhver tid slik det gjør med Kanye West. Men Snoop strekker seg ikke akkurat langt heller, han er som albumet: passe laid-back. Åpningsnummeret «California Roll» er en sjelfull ettermiddagsvise som ikke mangler på gode hooks og munnspill. Snoop Dogg kommer ikke lengre enn ord nummer syv før han nevner hasj, og slik skal det være. Avslappet og

sofistiskert sjarmerer han jenter og ruller spliffen. Det er lydspor skapt for en sommer i Los Angeles.

Etter den herlig døsige introduksjonslåten går sang nummer to, «This City», rett til dansegulvet. Det er riktignok vanskelig å se for seg at folk danser som Travolta i Saturday Night Fever til disse låtene. Sangene er mer et sammensurium av funk, disco og hip-hop, og det høres friskt ut. «The beat is murder» synger Snoop Dogg på «R U A Freak?», og det har han helt rett i. Snoop har kommet tilbake med stil. Hvem sier at du ikke kan lære en gammel hund nye triks? Pharrell har vist seg å være den perfekte mentor.

Suksessen gjentas selvfølgelig, Pharrell har teft som produsent, og det viser, selv med diskokuler i taket. Snoop Dogg har alltid vært åpen for nye ting. Da han var ferdig som rastafari i 2013, gjorde han et skikkelig hardbarket synth-funkprosjekt «7 Days of Funk». Nå er det endelig på tide at det bredere publikummet får litt kjærlighet også. Så nå, rett før Snoop er i ferd med å bli passé, kommer han med «BUSH»: noe som er såpass bra at han tør sette navnet sitt på det. Dette er ikke noe seigt reggaeprosjekt ala Snoop Lion eller et snevert sideprosjekt, det er Snoop Dogg. ØYVIND HJARTNES

Men dette er mer enn at Snoop Dogg kapitaliserer på Pharrells suksess som funkprodusent.

NETTSIDE BOK

MUSIKK «Lockjaw» av Flume og Chet Faker

«Kamelrechner»

GJENNOM NÅLØYET. Ikke lyv: Du har alltid lurt på hvor mange kameler du kunne fått for ditt smellvakre legeme. Med nøyaktige indikatorer som høyde, øyenfarge og alder kan denne kamelkalkulatoren gi deg svaret. Svært praktisk dersom du har tenkt deg på heisatur til daddelstrøk i nærmeste fremtid, eller bare har dårlig selvtillit etter en ufruktbar aften på kjøttmarkedet.

14 MINUTTER. Flume og Chet Faker er nok kjent for de fleste elektronika-tilhørerne, men for de som ikke kjenner dem er denne tre-sangers EP-en en god inngangsport. «Drop The Game» er lett og fengende før «What About Us» setter deg i en ambivalent tilstand, og nydelige «This Song Is Not About A Girl» avslutter med et så herlig parti at du er nødt til å høre det hele om igjen.

LIVE VEDELER NILSEN

OLE LØKKEVIK

STUDVEST

27

13. mai 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Ikke tro på alt du drømmer

Yes, we love this country (Dustvest remix)

Å Madla, mitt Madla. Omsider er jeg til-

Nå er det atter tid for å hive på seg bunaden og rocke løs til «Ja, vi elsker». Men hva synes egentlig studentbergen om den norske nasjonalsangen?

Hva synes du om sangen «Ja, vi elsker»?

Kan du alle åtte versene?

bake til det vesle rekkehuset i funkisstil med carport og postnummer 4041. Utsikten mot Hafrsfjord er vakrere enn jeg noen gang kan huske å ha sett den. Men jeg ser at interiøret vårt har vært offer for ekstrem oppussing. Og hva faen gjør egentlig Michael Jackson i hagen?

Nei, jeg tenker det er best å dra inn til

sentrum for å gi Stavangerfolket det de virkelig vil ha – harpe. Fuck meg, hvor jeg rocker den harpen. Massene elsker den gudommelige grooven, men en trang økonomi i oljehovedstaden gjør at jeg kun får betalt i kondomer og ritzkjeks.

Vel, det er i det minste hyggelig å se så mange kjente fjes. Oi, der er jo Zimbabwes totalitære leder Robert Mugabe!

«Ja, vi elsker» har faktisk aldri offisielt blitt innført som norsk nasjonalsang, noe som betyr at vi fortsatt har muligheten til å påvirke valget. Hvilken sang synes du vi bør velge?

– Vil du være med å dyrke auberginer?

Guri Malla, journalist i tidsskriftet FETT: – Den er horribel, med et kvinnesyn som ikke likner grisen.

– Jeg kan dem, men jeg synger dem med personlig vri. Jeg synger for eksempel konsekvent «Alt hva mødrene har kjempet, fedrene har grett», gjerne så høyt jeg kan for å overdøve og overvinne undertrykkelsen, ydmykelsen og den brennende skammen.

– «Glamourmodell» av Lene Alexandra.

Den synes jeg er fengende.

Digre Pectoralis Major, kaptein på Lacrosse-laget til BI: – Jævlig bra sang. De sang remixen på Pærra (Red. Anm. Reality-programmet Paradise Hotell) i går, faktisk. «Ja vi elsker, eeeeelsker, el-el-elsker, love love this country, uh!»

– Nei, dette har jeg aldri sett før. «Dette landet Harald berget, med sin kjemperad»… Hehe! De var tydeligvis ganske pervo i vikingtiden og ass.

– «En godt stekt pizza», siden den handler om Grandiosa, som er nasjonalretten i Norge.

Javi Skalbare, utvekslingsstudenten fra Kirgisistan: – Javi elsker dette landet! Sangen minne seg om hønene hjemme i Krigisistan, og om alt jeg kjempet da jeg dro på konerøving med pappa i sommer. Nydelig og nostalgisk.

– Jaja, jeg kan hele. Fureværitoverlandet, medde tussen hjem!

– «Labbetuss har bursdag». Det var en stor hit i Kirgisistan for noen år siden.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

GISLE MARTENS MEYER/ THE BOW CORPSE Mandag 1. juni 2015 - Røkeriet, USF Dørene åpner 20.00 - konsertstart 21.00 Gisle Martens Meyer og BIT20 på Nattjazz Side3 melder at danske ungdomspolitikere kaster klærne for en god sak.

HVEM

BIT20 Ensemble Gisle Martens Meyer

Nuria Guiu Sagarra Baldur Brönnimann

Craig Farr

– Røde pølser?

OMFORLADELS 190,– (student/under 28 år) - kjøpes via nattjazz.ticketco.no

Spør den sympatiske diktatoren. Jeg liker jo egentlig ikke auberginer, men dette slår meg som et helt naturlig karrierevalg.

Etter en kortfattet, men usedvanlig ekte rap battle, befinner jeg meg plutselig på SV-fakultetet ved UiB, som tydeligvis har blitt omgjort til et særs intrikat drivhus.

«Husk, ikke fortell dette til noen. Babylon må ikke få vite hva vi holder på med», hvisker Robert.

Babylon? Som i den akkadiske bystaten?

Tok vi kystbussen til Bergen? Og når i helvete ble det egentlig ulovlig å kultivere grønnsaker?

Like før innhøstingen av eggfruktene tusler ei vakker dame iført en pirrende magetopp og kriminelt korte jeansshorts inn portene til drivhuset. Det viser seg å være Rannveig, min store håpløse kjærlighet fra femte klasse, som er kommet for å annektere plantasjene våre. «Men jeg har mer lyst på deg, Max, enn jeg har lyst på auberginene. Og jeg elsker auberginer», hvisker hun sensuelt inn i øret mitt idet hun fører høyrehånden sakte nedover mot min stive, steinharde og ikke minst enorme…

Panikken er reell, jeg aner ikke hvor jeg

er. Munnen er knusktørr og øynene er fylt med puss. Den brutale lyden øker dramatisk i styrke og jeg blir på irrasjonelt vis overbevist om at jeg kommer til å dø av tinnitus. Det er mobilen – alarmen. På tide å stå opp.

Det var bare en drøm. Det forklarer jo en

Jannicke Hansen Simen F. Ulltang

Robert Nedrejord

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Jonas J. Eian

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Lene Risholt Thorbjørnsen

Jonas J. Eian

Ørjan Andreassen

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Håkon Benjaminsen

Nyhetsjournalister

Veronika Schjerverud

Mickael Adato

Helle Karina Johansen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Camilla A. Aasen

Andreas Rekdal

Marte Teigen

Katarina P. Aarsnes

Harald Christian Hoff

Tone Mari Måseidvåg

Martin Sorge Folkvord

Hilde J. Gjærde

Siri Flatlandsmo

Kjersti Kræmmer

Siren Gunnarshaug

Karl Songe

Kulturjournalister

Sebastian Eriksen

Frida Løfoll

Bente Todnem

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Simen Langeland Øystein Birkenes

Jarle Hovda Moe

Live Vedeler Nilsen Øyvind Hjartnes Joachim Åsen Kvamme Ole Løkkevik Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous

Mats Arnesen

Daniela Ørvik

del.

English section Editor: Jacob B. Sommer Marie Hegy

Jeg skriver ned mine merkverdige drømmer i en liten bok jeg har liggende på nattbordet. Det burde du også.

13. - 19. mai

Quiz

Quiz

Kvarteret, 1900

Brettspillonsdag

Hulen, 2100

PopOut 16. maifest

Kvarteret, 2000

Helhus 16. mai: Pølsefest!

DJ Ciscoe

Logen Teater, 1900

Bunadsboogie

Cornerteateret, 1600

Hectors hybel, 2000

Ad Fontes, 2000

MK’s Marvellous Medicine Lysverket 2000

LAURDAG:

Kjøkkenfest Lille Ole Bull, 2100

ONSDAG:

Landmark, 2000

DJ H&H

Standup

Kvarteret, 1900

Lysverket, 1000

Lunsj

Jacob Aall Brasserie & Bar, 0900

17. mai på Jacob Aall

Bunad & Bobler

Vilde Tuv Sissel Kyrkjebø, Ylvis og Sondre Lerche

Ricks, 2000

Rømmegrøt

MÅNDAG:

TIRSDAG: Strædetquiz

Kvarteret, 1900

Quiz

Garage, 2000

Mandagsquiz

Café Opera, 2100

Quiz

Kvarteret, 1700

Mikromandag

Tollbodkaien, 2315

Fyrverkeri

Byfjellene, 2300

Vardetenning

Lekter på Vågen, 2130

Lysverket, 2200

Kvarteret, 2300

Stjernegulv

Madam Felle, 2230

The Stundesløse

Østre, 2245

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

The Good The Bad and the Zugly Garage, dagtid

SØNDAG:

Garage, 2100

Hovedprosesjonen

Vårkonsert med Mannskoret Arme Riddere

Torsdagsrock Koengen til Festplassen, 1030

Hulen, 2100

Flaggtoget 17. mai-matiné

Festplassen, 1040

Fin fredag

Den Nationale Scene, 1300

FREDAG: Ad Fontes, 1000 Vågen, 1300

FILM: Citizen Kane* USF Verftet, 12. mai

The Fire Within* Kvarteret, 13. mai

Blodets trone USF Verftet, 13. mai

Mad Max: Fury Road Bergen Kino, premiere 14. mai

Lasse & Geir Kvarteret 15. mai

Chinatown* USF Verftet, 19. og 12. mai

SCENE:

Little Shop of Horrors Ole Bull Scene, 14. 15. 21. 22 og 23. mai

Ingenting av meg Den Nationale Scene, til 10. juli

Shakespeares samlede verker (lett forkortet) Den Nationale Scene, til 29. august

UTSTILLING:

Masterutstillingen KHiB Design: Loosing Touch?

USF Verftet, til 19. mai

Kvarteret, 1900

Silja Sol

Festningskaien 1500

Tivoli

Liquid Territory

Galleri 3,14 fra 14. mai til 3. juni

Kapp-roing

Vårkonsert med Mannskoret Arme Riddere Standup

Festplassen, 1800

KRAFT - rom for kunsthåndtverk, til 2. august

We need the memories of all our members

Ricks, 2000

Monsters of Rock

Strædet, 1900

Aeternus

Garage, 1900

Lille Ole Bull, 2000

*in English

Ghost

Hordaland Kunstsenter, til 24. mai

Hulen 2100

BMI Improtirsdag

Stjernegulv Kvarteret, 2300

FÅ MED DEG: I tillegg til å synge relativt rent og pent, var Mannskoret Arme Riddere nokså ville i nikkersen på scenen sist jeg var på konsert. Det var til jul. Nå er det vårkonserten som står for tur, og med brusende hormoner og kvinnebedåring i parolen, lover MARs vårkonsert bedre enn en hvilken som helst onsdagskveld med Senor Anders på KAOS. Torsdag og fredag på Kvarteret.

Live Vedeler Nilsen, kulturjournalist

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no