Studvest nr 17 2015 by Studvest

Ikke gjør dette før eksamen! Rangling, stress, nilesing, overdrevent kaffeinntak og amfetamin er blant kjendisenes antitips før eksamen. Gul tusj og kinobesøk anbefales derimot på det varmeste. NYHET SIDE 6

STUDVEST

ONSDAG 20.5. Nr. 17, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Distriktene byr opp til dans

Både kartleggingen og håndteringen av stu-

denter utsatt for mobbing er mangelfull LEDER SIDE 2

Foto: HILDE J. GJÆRDE

EKSAMEN TRUMFER SOMMERKROPPEN

NYHET SIDE 7

• To av fem som har vokst opp i en av de minst sentrale kommunene i Norge, bor i en mer sentral kommune i dag.

• Men for nyutdannede kan steder som Selje kommune i Sogn og Fjordane være en sjelden karrieremulighet. SIDE 8-9

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Foto: JONAS JOHANNESEN EIAN

FJÆR I KHIB SIN DESIGNHATT

KULTUR SIDE 20

STUDVEST SØKER MEDARBEIDERE Vi søker journalister, fotografer, illustratører og layoutmedarbeidere INFORMASJON SIDE 26

20. mai 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Leder.

– Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør skjemst

Foto: SAMLAGET

Kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik, mener det ikke er til å leve med at Naturhistorisk museum ikke får statlige penger. (Bergens Tidende)

– Det er en skam og en skandale at det ikke er kvalitetssikring

Foto: THOMAS HAUGERSWEEN

Norsk-professor og tidligere direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, kommenterer skrivefeil i eksamensoppgaver på nynorsk ved UiO. (Universitas)

Høyere utdanning er ikke et mobbe-vakuum Utdanningsinstitusjonene gjør for lite for å hindre eller kartlegge mobbing av studenter. Studenter opplever også mobbing. Dette har blitt aktualisert ved en ny spørreundersøkelse fra Sentio, bestilt av Universitas og NSO, hvor 1 001 studenter fra hele Norge svarte. Én av elleve svarer at de har opplevd mobbing, og som et representativt utvalg av Norges studenter er det mulig å trekke slutningen at over 20 000 studenter har opplevd mobbing i studietiden sin. I forhold til størrelsen på dette problemet er satsingen fra utdanningsinstitusjonene for lav. Det er viktig å påpeke at undersøkelsen ikke gir noe definisjon på hva som menes med mobbing, og i seg selv kan den ikke brukes til å gjøre konkrete forebyggende tiltak. Det den imidlertid er et tindrende klart bevis på, er at mobbing må tas seriøst også innen høyere utdanning. Både kartlegging og håndtering av studenter utsatt for mobbing

er mangelfull. Det finnes rett og slett ikke undersøkelser som går direkte på systematisk mobbing av studenter ved de enkelte studiestedene.

rekte om mobbing. Det er ikke godt nok. Nasjonale tall kan ikke gi det detaljerte bildet man trenger for å gjøre en stor forskjell på institusjonsnivå.

Studentene ved høgskolen (HiB), Kristine Samnøen og Ingrid Skarestad, som vi har intervjuet i denne utgaven, har selv opplevd baksnakking og ekskludering blant studentene. Universitas skrev i forrige uke om FrP-sympatisører som føler seg mobbet av forelesere.

Et enkelt system for å melde fra om mobbing og trakassering finnes heller ikke ved institusjonene. Når vi vet at svært få som er i kontakt med rådgivning eller psykologtjenesten ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) melder om mobbing i studiet, og at én av elleve studenter sier de har opplevd dette i Sentio-undersøkelsen, er dette et tegn på at et slikt system behøves.

Det er viktig at utdanningsinstitusjonene har et så godt bilde av hva deres studenter sliter med som mulig. Da er det ikke tilstrekkelig å lene seg på nasjonale undersøkelser som Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse. UiB droppet den institusjonsbaserte trivselsundersøkelsen til fordel for det nasjonale Studentbarometeret. På HiB har man tilfredshetsmålinger som ikke har blitt gjennomført på flere år, og som ikke spør di-

Å bli mobbet som student er uten tvil et tabu, og noe som er svært vanskelig å snakke om for den som blir utsatt for det. Ved HiB blir man oppfordret til å snakke med ledelsen eller studenttillitsvalgte. Men hvor lett er det hvis man opplever mobbing fra en foreleser, eller fra en medstudent som din tillitsvalgte kjenner? Her vil et stu-

dentombud kunne fungere som et lavterskeltilbud, som kan ta slike vanskelige saker videre. Det er for dårlig at vi ligger så langt etter i Bergen. Etter press fra blant annet Studentparlamentet ved HiB har Læringsmiljøutvalget nå «anbefalt høgskoledirektøren om å opprette et studentombud». UiB får sitt «forhåpentligvis neste semester», og de andre studiestedene bør ha dette på sin agenda i nærmeste framtid. Nå vil ikke et studentombud være løsningen på mobbing i høyere utdanning. Akkurat som i grunnskole- og arbeidssektoren må det forebygges, opplæres og settes fokus på. Her har vi en jobb å gjøre.

Nestleder.

I denne utgaven anbefaler skuespiller Elisabeth Moberg at du tar med deg en påskekylling på eksamen. En påskekylling. Ikke en pingvinbaby.

– Det skjer aldri noe i Bergen uten at noen blir sure

Foto: ASCHEHOUG

Statsminister Erna Solberg, kommenterer kritikken mot Bergen-ordfører Trude Dreveland under 17. mai-feiringen. (Bergensavisen)

– Det ser dessverre ut til at de fleste ansatte gir blanke i hvem som skal styre høgskolen de neste fire åra

– Institusjonene har sviktet

NSO-leder Anders Kvernmo Langset, mener mobbing har for lite fokus i høyere utdanning. (Universitas)

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Ansvarlig redaktør Tove Lie, kritiserer valgprosessen til HiOA-styret. (Khrono)

Veka som gjekk. Vi slapp ikke unna litt regn på 17.mai i Bergen, men dette satt ingen stopper for den obligatoriske isen.

STUDVEST

20. mai 2015

STUDVEST.no/meninger

GJESTEKOMMENTAR. Kor langt strekk makta seg eigentleg når det gjeld å nekte folk tilgang til utestadane?

Den skjulte disko-diskrimineringa JARDAR BRUUNTEIGEN Saksbehandler hos Jussformidlingen

Mange av oss har på eit eller anna tidspunkt opplevd å bli nekta tilgang til ein utestad. I døra står den store, stygge ulven som seier at du «bør gå deg ei runde». Dette opplevast sjølvsagt som ein stor urett for mange. Men kor langt strekk makta seg eigentleg når det gjeld å nekte folk tilgang til utestadane? Diskriminering er eit svevande omgrep som det kan vere vanskeleg å få heilt fatt på. Mange stader brukast det på same måte som usakleg forskjellshandsaming. Det vil seie å handsame ein person dårlegare enn ein annan på grunn av personen si tru, hudfarge, etnisk bakgrunn, kjønn, legning, alder og liknande. Lovgjevinga tillèt likevel forskjellshandsaming dersom den har eit sakleg føremål, er naudsynt for å nå dette føremålet, og det er ein rimeleg samanheng mellom føremålet og folk sine interesser. Desse vilkåra må ligge føre samtidig for at forskjellshandsaming skal vere lovleg. Nokre typar diskriminering vil aldri ha eit sakleg føremål. Dørvakter kan til dømes ikkje under noko omstende diskriminere gjestar på bakgrunn av hudfarge, religiøs tru eller seksuell legning. Denne typen forskjellshandsaming er heldigvis ikkje eit stort problem i Noreg, sjølv om nokre unntakshøve frå dei større byane har blitt fanga opp i

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

media. Menn og kvinner med innvandrarbakgrunn blir avvist i døra, noko dørvaktene gjerne grunngjev med at personane ikkje er kledd i høve til kleskoden eller med at lokalet er fullt. Dette er straffbart etter straffeloven § 349a. Det same gjeld diskriminering mot personar med homofil legning, eit anna livssyn og personar med nedsett funksjonsevne. Dette viser at dørvaktene si utsilingsmakt heldigvis blir innskrenka av visse absolutte skrankar i diskrimineringslovgjevinga. Det er likevel eit tankekors at slike skalkeskjul for rasisme og homofobi er enkle å kamuflere, samtidig som dei er vanskelege å bevise for offeret.

Mange utestader set opp eigne aldersgrenser. I dei store byane har det blitt vanleg å setje aldersgrenser på 23 år. For kvinner er riktig nok dette med strenge aldersgrenser eit like ukjent fenomen som jubel og glede for ein Brannsupporter. Eit forbod mot aldersdiskriminering eksisterer i arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven, men utestader har sin fulle rett til å setje eigne aldersgrenser i kraft av eigedomsretten sin. Det oppstår likevel eit problem når aldersgrenser blir praktisert ulikt for menn og kvinner på same alder. Nokre stader favoriserer ein også kvinner ved å tilby «damenes aften» med lågare inngangspris for kvinner. Slik

forskjellshandsaming mellom kjønna er i all hovudsak ulovleg etter likestillingsloven. Dei fleste tilfelle av diskodiskriminering blir truleg aldri oppdaga. Det er difor store mørketal. Mange offer veit rett og slett ikkje at dette kan føre til sanksjonar for utestadane. Dersom det kjem fram at ein utestad har diskriminert nokon, kan dei bli erstatningsog/eller oppreisingsansvarleg for den påkjenninga offeret har blitt utsett for. Dersom det skjer gjentatt diskriminering på bakgrunn av ein person sin religion, hudfarge, seksuelle legning eller livssyn kan, som ytterste konsekvens, skjenkeretten bli inndratt med heimel i alkohollova. Om ein opplev det motsette bør ein ikkje

nøle med å ta kontakt med Likestilling- og diskrimineringsombodet, sjølv om det i mange høve vil vere vanskeleg å bevise. Jussformidlingen set med dette spørjeteikn ved kvifor slik diskriminering ikkje viast større merksemd, og kvifor det ikkje er sett i gang meir effektive tiltak for å hindre dette. Alle bør, trass alt, ha same retten til å nyte eit par kalde ein sein laurdagskveld.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Kurs i møte- og taleteknikk

Ingen kino i Egget

Norsk studentunion i Bergen holdt i 1999 ryggradskurs for kvinnelige studenter. Tidligere ble kurset kalt «bøllekurs» og «kurs i møte- og taleteknikk». Kurset la vekt på kvinners utvikling av tro på seg selv og følelsen av egenverdi og selvtillit. Vi skjønner ikke om det er det som definerer å ha ryggrad eller være en bølle, men vi håper de 20 deltakerne i alle fall fikk utviklet sin møte- og taleteknikk.

I 2002 skrev Studvest om mannskoret Arme Ridderes mangel på øvingslokaler. I artikkelen uttrykker også kollegierepresentant ved UiB, Tarjei Ytrehus Bjørkly, bekymring for at det kommende Studentsenteret ikke vil gi plass til studentkulturen. Blant annet forteller han at kinomuligheten på Studentsenteret kanskje må fjernes. Tanken på at Egget kunne vært stedet du så premieren på «Fifty Shades of Grey» og spiste popcorn er en smule hysterisk. Studvest nummer 15, 2002

Studvest nummer 7, 1989

20. mai 2015

NYHET

STUDVEST

NHH OG BI KLATRER PÅ SKOLERANGERING

• Handelshøyskolen BI klatrer hele 14 plasser (65. plass) på Financial Times’ årlige rangering av skreddersydde bedriftsinterne programmer,

og åtte plasser på kortvarige videreutdanningsprogrammer (62. plass). NHH, på sin side kommer på 51. plass på Financial Times’ nyeste rangering av de beste åpne lederutviklingsprogrammene i verden. Det skriver høgskolene i en pressemelding. På de bedriftsinterne programmene kommer NHH på 78. plass.

– For lite fokus på mobbing

EKSKLUDERING. HiB-studentene Ingrid Skarestad og Kristine Samnøen tror direkte mobbing forekommer sjeldent ved studiestedet. Ekskludering og baksnakking har de imidlertid opplevd at hender.

Ni prosent av norske studenter har opplevd mobbing ifølge en ny undersøkelse. Hverken universitetet eller høgskolen i Bergen har et system for å melde inn mobbing. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

Én av elleve studenter i Norge har opplevd mobbing på studiet sitt. Det viser en ny landsdekkende undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO). – Det er overraskende. Kanskje ikke alle er så modne at de forstår at det de driver med er mobbing, men når man er såpass gamle, burde man vite bedre, sier Ingrid Skarestad (24). Hun er sykepleierstudent ved Høgskolen i Bergen (HiB). Skarestad har ikke selv opplevd mobbing, men er kjent med at både baksnakking og ekskluder-

ing hender fra tid til annen. Hun får støtte fra medstudent Kristine Samnøen (25). – Som studenter er vi jo veldig selvstendige. Ingen passer på om alle får være med i gjengen, og det oppstår jo lett klikker, sier Samnøen. For lite mobbe-fokus Leder for Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Bergen (UiB), mener tallene er bekymringsverdige. – De gir et signal om at norske utdanningsinstitusjoner ikke har hatt nok fokus på mob-

er det også fokus på å skape et godt psykososialt miljø. I tillegg har vi i år jobbet med å få på plass retningslinjer for å håndtere konflikt mellom studenter, men det gjenstår en del arbeid, sier Aarethun. Å se på et system hvor studenter direkte kan registrere avvik, mener han kan være en god vei videre. År siden forrige undersøkelse HiB og UiB er begge med i undersøkelsen. På UiB svarer åtte prosent at de har opplevd mobbing, og ved HiB svarer

Ingen passer på om alle får være med i gjengen, og det oppstår jo lett klikker Kristine Samnøen, sykepleiestudent ved HiB

bing. Dette er informasjon man burde hentet før, sier Tommy Aarethun. Han forklarer at det ikke er noe eget system for å registrere avvik som mobbing og trakassering ved UiB, men at det er skrevet om i handlingsplanen for likestilling. – I handlingsplanen til LMU

14 prosent det samme. Det må imidlertid nevnes at det kun er spurt 66 studenter på UiB og 21 på HiB. Prorektor for utdanning ved HiB, Bjørg Kristin Selvik, forklarer at det i høgskolens egne tilfredshetsmålinger ikke er spurt om mobbing, men om trakassering. Svarene har ikke

tydet på at dette er et problem på HiB, men undersøkelsen er ikke gjennomført de siste årene. Ifølge sjefspsykolog Øystein Sandven, får Studentenes Psykiske Helsetjeneste svært få henvendelser der problemstillingen er knyttet til mobbing på studiestedet. Til Universitas sier studentombudet ved UiO at flere har kommet til henne med mobbe- og trakasseringssaker. Studentombud ved HiB og UiB – Burde et studentombud også vært på plass ved HiB? – Læringsmiljøutvalget har anbefalt høgskoledirektøren om å opprette et studentombud, så denne saken er på dagsordenen, svarer Selvik. Ifølge viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, hadde universitetet allerede ansatt et studentombud. Denne trakk seg imidlertid, og en ny rekrutteringsprosess måtte i gang. – Et studentombud vil kunne være en viktig kanal for å ta opp problemer som mobbing, og vi håper å ha dette på plass til studiestart, sier Samdal.

I likhet med UiB har ikke HiB noe system for studenter å melde om avvik, og har heller ikke en egen handlingsplan for å motarbeide mobbing. Prorektor Selvik sier høgskolen har startet et arbeid med å oppdatere studentcharter og kvalitetsmanifest, for å se om noe mangler i disse, siden det «er en stund siden sist» de ble sjekket. – Det kan være aktuelt å opprette et elektronisk meldesystem for studenter i kjølvannet av dette, sier Selvik. Mobbespørsmål må inn Oddrun Samdal ved UiB mener at tallene fra undersøkelsen er et tegn på at spørsmål om mobbing bør inn i det nasjonale Studiebarometeret. UiBs trivselsundersøkelse fra 2013 hadde spørsmål om mobbing, men denne ble droppet etter at Studiebarometeret kom. – Våre tall fra Trivselsundersøkelsen viser imidlertid at mobbing forekommer sjeldent ved UiB, sier Samdal.

STUDVEST

20. mai 2015

OVERLEGEN SEIER TIL SJØKRIGSSKOLEN

• 17. mai var det duket for den årlige kapproingen i Vågen mellom Sjøkrigsskolen og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fra første åretak var det tydelig at guttene fra Sjøkrigsskolen ville stikke av med seieren, men for publikums del bestemte de seg for å lage litt show. Da de hadde rodd så langt forbi jusstudentene at de nesten ikke kunne skimtes, rodde sjøkrigsguttene tilbake og i en ring rundt «jussbåten», for så å ro seirende inn i mål, skriver Bergensavisen.

FRP-STUDENTER MOBBES

• Mens ni prosent av den totale studentmassen forteller at de har oppelvd mobbing på studiet, har hele 25 prosent av de Frp-

sympatiserende studentene opplevd det samme. Det viser en fersk meningsmåling utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon. UiO-professor Raino Malnes tror statistikken kan være en indikasjon på at Frps politikk i større grad enn andre politiske standpunkt blir uglesett i akademia, skriver Universitas.

KAN KOSTE 18 MILLONER KRONER

•

Kunnskapsdepartementet har ikke funnet penger til å pusse opp resten av Universitetsmuseet. Det kan bli dyrt for skattebetalerne, skriver På Høyden. Et grovt anslag Statsbygg har gjort viser at det kommer til å koste mye mer å avslutte prosjektet, for så å starte det opp igjen senere. Merkostnaden er beregnet til å ligge mellom 11 og 18,5 millioner kroner, altså langt mer enn oppstartsbevilgningen.

PENGER. – Det er selvfølgelig også et lønningsspørsmål. Om du kan få deg jobb her, så er det mer penger og tryggere jobbsituasjon, sier den russiske studenten Valentina Tsepeleva om en fremtid i Norge.

Den russiske drømmen om Norge Den russiske UiBstudenten Valentina Tsepeleva føler seg ofte diskriminert som russer i Norge. Likevel ønsker hun å bli i landet hun har drømt om i så mange år.

denter som har størst ønske og ambisjon om å bli i Norge. – Landet er trygt, og om du får en jobb kan det være en veldig god jobb, med god lønn og

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN

trygg fremtid. Norge er et bra utgangspunkt for å bygge et godt liv om du får en jobb, sier Tsepeleva.

De lærer seg norsk, og søker seg høyere utdanning. De prøver så godt de kan å føle seg hjemme her, sier hun til Studvest.

Ressurssterke – Det er bedre muligheter på det norske jobbmarkedet. Norge er kanskje mindre ulikt Russland kulturmessig enn en del andre land, og geografisk er det relativt nært om en ikke vil reise for langt, sier Nifu-forsker, Janneke Wiers-Jensen. Hun har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen som kartlegger de utenlandske studentene i Norge. Med bakgrunnen studentene har, og hvordan de gjør det i Norge, ser hun dem som en ideell gruppe for landet. Dette er også inntrykket den russiske viseambassadøren

– Viktigere enn noensinne De siste ti årene har Norge hatt en tredobling av russiske studenter. Nifu-forsker Wiers-Jensen mener det har en sammenheng med en generell økning av utvekslingsstudenter i landet, og at universitetene i NordNorge har et aktivt samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner i Nordvest-Russland om å øke utvekslingen begge veier. Det har hun inntrykk av at det fortsatt er et ønske om, til tross for det politiske og diplomatiske klimaskiftet i Europa. – Mitt inntrykk er at læringsinstitusjoner har et ønske om

caa@studvest.no

– Nei, jeg er ikke overrasket over resultatene. Jeg har drømt om dette landet siden jeg var tenåring. Nå tar jeg min andre master i Norge, forteller den russiske lingvistikkstudenten ved Universitetet i Bergen (UiB), Valentina Tsepeleva til Studvest. Hun er en av studentene som har kommet fra Russland til Norge for å studere, finne seg jobb, og gradvis bli en del av det norske samfunnet. Hun kjenner seg igjen i det Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har funnet i sin studie: Russerne er den gruppen av utvekslingsstu-

Svetlana Ozhegova har av sine landsmenn i Norge. – Jeg tror russerne som bor i Norge er noen av de best integrerte utlendingene dere har.

Folk lener seg på en del på stereotyper i hverdagen. De spør meg ofte om bjørner og vodka Valentina Tsepeleva, student ved Universitetet i Bergen

å fortsette samarbeidet. Det er kanskje viktigere enn noensinne når det politiske klimaet er dårlig. Det blir spennende å se hva som skjer videre, sier hun. Bjørner og vodka Men det er ikke bare lett å bo i Norge. Nifu-undersøkelsen viser at russerne ikke alltid er fornøyd med kontakten de får med nordmenn. Dessuten er det dyrt å bo i landet, og vanskelig om du ikke får deg en jobb som er relevant for utdannelsen, mener studenten Tsepeleva. – Det virker som om folk er redde for oss i jobbmarkedet, og det gjør det vanskelig. Folk lener seg en del på stereotyper i hverdagen. De spør meg ofte om bjørner og vodka. Jeg kunne ha spurt dere om bunad og one night stands, men jeg gjør jo ikke det. – Tror du det blir vanskeligere å være russisk student i Norge fremover? – Ja, jeg føler en slags diskriminering mot meg siden jeg er slavisk og russisk. Det er vanskelig å få jobb som russer. Folk må vite at vi ikke bare er offisi-

elle, statlige figurer. Vi er mennesker med humor og egne meninger, som kan lære seg norsk, utdanne seg og bidra. Men den siden slipper ikke like mye til i norske aviser, svarer Tsepeleva.

NIFU OM RUSSISKE STUDENTER

• Russere, mer enn andre grupper, oppgir «karrieremuligheter i Norge» som en av grunnene til å studere her. • 80 prosent ønsker å bli i Norge. • To av tre studenter vektlegger fravær av skolepenger, utdanningsprogrammer på engelsk, et fredelig, trygt og teknologisk avansert samfunn og økte karieremuligheter som særlig viktig for at de har kommet til Norge for å studere. • 85 prosent av russiske studenter i Norge har foreldre med bakgrunn fra høyere utdanning. • Det er flest russiske studenter i Nord-Norge. Kilde: Nifu

20. mai 2015

STUDVEST

Snart eksamen? Ikke gjør dette! Agnete Haaland, teatersjef

Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN sbe@studvest.no

Du må absolutt ikke rangle dagen før eksamen! Du må heller ikke nilese dagen før, slik at du risikerer å stenge ute gammel kunnskap. På selve eksamensdagen må du for all del ikke glemme å ta med deg en god matpakke. For min del var det å ta gode pauser underveis viktig for å holde konsentrasjonen oppe. Ikke begynn å skrive med en gang du får oppgaven. Les nøye gjennom oppgaveteksten, og lag en disposisjon. Til slutt må du ikke tenke at alt går galt hvis du gjør det dårlig på eksamen. Du kan alltids få en sjanse til.

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

Elisabeth Moberg, skuespiller

Oi, den var vanskelig! Først og fremst må du ikke lese for mye, og ikke miste humøret mens du sitter på lesesalen. Du må ikke komme inn på tanken om at dette er meningsløst, for da er det kjørt. Så må du ikke glemme å ta med deg noe gult å se på. Både mens du sitter og leser, og på selve eksamen. Jeg husker fra min studietid at hvis man hadde noe gult å se på, så ble man kvikkere i hodet. Det kan være en gul penn, en gul blyant eller en påskekylling.

Foto: HINA ZAIDI

Eksamenstiden er i gang. Du har enten vært flink, og lest jevnt og trutt gjennom hele semesteret, eller du har tatt skippertak den siste uken. Uansett kjenner du nervene begynner å komme noen dager før du får se oppgaven og blanke ark foran deg. Du har sikkert lest og hørt om utallige ting du må gjøre for å lykkes på eksamen. Her serverer fem kjente fjes deg hva du ikke bør gjøre:

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

NYHET

En ting jeg husker veldig godt fra min studietid er at altfor mange lot seg finte ut av studenter som trodde de visste hva som kom på eksamen. Jeg studerte norsk, og hadde forferdelig mye pensum. Derfor var det mange som tolket signaler fra forelesere eller medstudenter, og satset på at disse tingene skulle komme på eksamen. Så ikke ta sjanser, ikke tolk signaler fra foreleser, og ikke la deg finte ut av medstudenter. En annen ting du absolutt ikke bør gjøre, er noe som en kamerat av meg gjorde mens han studerte i Birmingham. Han hadde tilbragt det meste av tiden sin på pub gjennom skoleåret, og da han skjønte at han burde begynne å lese, tok han i bruk amfetamin for å kunne lese dag og natt. Natten før eksamensdagen falt han i dyp søvn, og møtte aldri opp på eksamen.

Foto: TERJE HEIESTAD/STORTINGET

Heikki Holmås, SV-politiker

Mitt første tips er noe jeg selv slet med under eksamenstiden. Det er at du må unngå å drikke så mye kaffe dagen før eksamen at du ikke får sove om natten. Det andre er at du ikke må tro at du ikke kan pensum. Subjektiv mestringsevne er helt avgjørende.

Frank Aarebrot, professor

Mitt beste tips er å ikke lese deg i hjel dagene før eksamen. Ikke sitt oppe til langt ut på natten, selv om du ligger etter med lesingen. Ikke stress de siste 24 timene, og få tankene på noe annet. Jeg husker for eksempel da jeg skulle ha eksamen, så dro vi på kino kvelden før, for å slippe å sitte og grue oss hele kvelden.

Arkivoto: JULIE BUER BJELLAND

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Davy Wathne, sportsanker

STUDVEST

20. mai 2015

NYHET

Studenter glemmer sommerkroppen Redusert aktivitet preger hverdagen på SiBs treningssentre. Har studentene glemt årets nyttårsforsett? Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

– Jeg trener litt mindre nå i eksamensperioden enn ellers, innrømmer Sara Kråkevik. Hun og venninnen Marianne Bosdal er ferdige med en slyngetime på SiB Årstad. Det er en av timene som fremdeles er fullbooket, til tross for lavere aktivitet på treningssentrene ellers i eksamensperioden. Samtlige av Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) treningssentre opplevede redusert aktivitet i april og mai, sammenlignet med foregående måneder i år. – I snitt trener studentene tre til fire ganger i uken, men jeg skulle mene at dette reduseres til én til to ganger per uke i eksamenstiden, sier Bård Johansen, direktør for SiB Trening. Pensum versus trening Kråkevik er en av dem som opplever lange dager på skolen, og derfor velger å redusere treningsmengden. – Jeg prøver så godt jeg kan å trene rundt fire ganger i uken. Det blir fort én til to timer mindre nå i eksamensperioden sammenlignet med de andre månedene av året, forteller hun. Dette er hun imidlertid ikke alene om. Fra topptall i februar, har registrert aktivitet på SiB Studentsenteret sunket med tilnærmet 42 prosent i april. Den samme tendensen ser ut til å gjelde for mai også. – Det er absolutt tommere på treningssenteret nå i eksamensperioden, konstaterer treningspartner Bosdal. Gina Wisnes, personlig trener i SiB anbefaler studenter å opprettholde treningen i eksamensperioden: – Velg gjerne å trene før eller etter lesingen. Hvis du sitter hele dagen er det lett å miste både konsentrasjon og fokus. Trening kan hjelpe på det. I tillegg går formen ned dersom du ikke trener, og det vil nok heller ikke hjelpe på eksamen. Eksamen okkuperer Direktør Johansen bygger sin mening på mange års erfaringsbaserte tall for treningsvaner,

PRIORITERT. Studentene Sara Kråkevik og Marianne Bosdal mener effektivitet er en viktig faktor i valg av treningsform. Slyngetimen på Årstad liker de veldig godt.

Studenttrening

20 000

Totale brukstall hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) de siste fire månedene. Tallene fra mai er frem til 18.05.

januar

februar

mars

april

mai

15 000

SiB Vektertorget SiB Lehmkuhl SiB Fantoft

10 000

SiB Årstad

7887,6 7358,4

SiB Kronstad SiB Studentsenteret

5310,4

5 000

4392,9 3818,3 3234,4

Kilde: Studentsamskipnaden i Bergen

og mener denne lavere aktiviteten henger litt sammen med at mange av treningsanleggene brukes til eksamen. – På den måten hindrer det mosjon og fritidsidrett på dagtid. I tillegg kan det også gå utover aktiviteten på kvelder og i helgene, ettersom stoler og bord er satt ut i idrettshaller. Studentsenterets idrettshall er for tiden fylt opp av pulter og stoler til eksamensbruk. Det hindrer likevel ikke studenten Bosdal. Hun trener like mye i eksamenstiden som ellers, og

mener det hele handler om prioriteringer.

enkel joggetur i ny og ne. – Det er viktig å ta en pause iblant, og hvis du velger å bruke

Det er viktig å ta en pause i blant, og hvis du velger å bruke den på trening får du mye ut av minuttene Sara Kråkevik. Student og SiB-bruker

– Planlegg på forhånd Denne oppfatningen deler hun også med venninnen Kråkevik. De velger å gå på lett tilgjengelige og effektive treningstimer, samtidig som det også kan bli en

den på trening får du mye ut av minuttene, mener Kråkevik. – Sett gjerne inn korte og mer effektive økter. Kjappe intervaller trenger ikke ta mer enn én halvtime, anbefaler personlig

trener Wisnes. Videre råder hun studenter å legge inn trening sammen med leseplanen: – Planlegging kan gjøre det lettere å få tid til å gjennomføre øktene. På denne dagens slyngetrening sto én slynge ledig, ettersom en deltaker valgte å ikke stilte opp. Kanskje mosjonisten måtte lese til eksamen?

20. mai 2015

STUDVEST

Åpen invitasjon fra utkanten Mange unge flytter fra distriktene. Men for dem som tenker annerledes finnes det muligheter.

Tekst: ANDREAS REKDAL ar@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Norges mest berømte flyktning, Sankt Sunniva, ankom Selje, lengst nord i Sogn og Fjordane, med båt sent på 900-tallet, ifølge myten. Sunniva, som var arving til et irsk kongedømme, svært vakker og dypt religiøs, hadde flyktet fra hjemlandet for å unngå tvangsekteskap med en hedensk tyrann. Sammen med sitt følge slo Sunniva seg ned på Selja, en liten øy en knapp kilometer fra fastlandet hvor hurtigbåten fra Bergen til Nordfjord har sitt endestopp i dag. Øyen var ubebodd, men ble anvendt som beitemark for sauer av den lokale fastlandsbefolkningen. Som dagens flyktninger til Europa ble Sunnivas følge, med deres underlige religion og skikker, møtt med dyp skepsis av lokalbefolkningen. De anklaget nykommerne for å stjele sauer, og sendte bud på Håkon jarl, som personlig reiste til øyen for å hamle opp med de uvelkomne gjestene. Men før Håkon og hans menn kom frem til hulen hvor Sunnivas følge holdt til lot Gud et steinras falle over sjøfarerne, som fikk fare opp til himmelen uten å føle hedningenes vrede. Siden den gang har Seljeværingenes holdning til nykommere tatt en fullstendig helomvending. Med en aldrende befolkning og færre småbarnsfamilier, finnes det få andre muligheter for å holde lokalsamfunnet i live. – Vi trenger folk utenfra, sier Olaug Wold, inspektør ved Selje skule. – For de som er interesserte i å jobbe her, kan vi hjelpe til med å ordne hus, for eksempel. På et sted som dette kjenner man alltid noen. Sjelden mulighet Tidligere i år skrev Bergens Tidende om hvordan unge flytter fra bygdene. To av fem som har vokst opp i en av de minst sentrale kommunene i Norge bor i en mer sentral kommune i dag. Men for nyutdannede kan steder som Selje representere en sjelden karrieremulighet. Mindre fagmiljøer og mindre konkurranse på arbeidsmarkedet, gjør at unge og lovende lærere og byråkrater fort kan bygge seg opp

1. SELJE. Tettstedet Selje sett fra et utsiktspunkt oppe i fjellsiden. 2. INNFLYTTER. Samtlige av elevene har bodd i Sogn og Fjordane lengre enn norsklærer Johnny Lie (ved tavlen) 4. SKYTSHELGEN. Statuen av Sankt Sunniva, båtflyktning og skytshelgen for Vestlandet, står sentralt plassert foran båtkaien i Selje.

et bredt spekter av erfaringer. – Den store fordelen med å jobbe her er at du får lært noe nytt hele tiden. Du gjør aldri det samme to dager på rad, og

og får brukt kompetansen min hver dag, men jeg jobber mest med kart og oppmåling. Man får være med på veldig mye forskjellig.

Den store fordelen med å jobbe her er at du får lært noe nytt hele tiden. Du gjør aldri det samme to dager på rad, og du har aldri en kjedelig dag Merete Nerland, sivilingeniør

du har aldri en kjedelig dag, sier Merete Nerland. Hun er sivilingeniør, opprinnelig fra Alta. Nå leder hun eiendomsavdelingen i Selje kommune. Hun får medhold av kollega Anja Midttun. – Jeg er egentlig geolog,

Midttun flyttet til Selje for de unike friluftsmulighetene tettstedet Stadlandet har å tilby – fjellturer, surfing og stisykling. Stisykling rett utenfor døren – For min del er det viktig å kunne drive med fritidssyslene mine rett utenfor døren hver

dag. Å ikke bruke mye tid på kjøring, og kun drive med dem i helgene, sier vossingen. – I tillegg slipper man trafikk og kø, og å bo som sild i tønne. Alle ser deg, og vet hvem du er, på godt og vondt, legger sivilingeniør Nerland til. Akkurat dette er kanskje den største forskjellen fra en mellomstor by som Bergen. Gåturen fra båtkaien i Selje til kommunekontoret er lett unnagjort på under tre minutter – sett bort ifra tiden som brukes på å stoppe og si hei til hver enkelt person som går forbi. På matbutikken i sentrum kan man fortsatt handle på bok. – Det er en veldig vanlig oppfatning at det er større tol-

eranse i byen. Men det som egentlig skjer i byen er at de som er like klikker seg sammen. På mindre steder er man vant til at det er mange forskjellige folk. Der må man akseptere hverandre, for det er det man har, sier lærer Johnny Lie. Han flyttet til Selje fra Lillehammer i februar, etter at en bekjent tipset ham om en jobb i voksenopplæringen. Før det hadde han aldri tenkt på å flytte til Sogn og Fjordane. – Men etter å ha sett nærmere på jobben og bilder herfra bestemte jeg meg for at dette var verdt å sjekke ut. Ikke for alle I april i år var Sogn og Fjordane

STUDVEST

20. mai 2015

Nyhetskommentar

Høyere utdanning i befolkningen

SESILIE BJØRDAL

Andel uten høyere utdanning

Foto- og layoutredaktør

Andel med høyere utdanning

24,9 %

Sogn og Fjordane 75,1 %

31,4 %

Hordaland 68,6 %

47,5 %

Oslo

52,5 %

Innbyggere i Selje kommune 4000

3500

3000

2500

2000

). 3. NESTEN SOM RIO. Kirken og båthusene ligger ved enden av en finkornet sandstrand.

fylket som hadde den minste andelen helt arbeidsledige i hele Norge, ifølge statistikk fra NAV. Men å bo på et sted som Selje er ikke for hvem som helst. – Hvis du liker å gå på pub og kafé, og shoppe og være bymenneske, så er det absolutt ingenting for deg. Da vil du kjede deg veldig fort, sier Midttun. Den lokale kafeen stenger klokken seks på ukedager. I helgene holder den åpent til åtte. Restauranten på Selje hotell holder åpent til ni. Ved hjelp av bredbånd og god planlegging kan man likevel dra nytte av mange tilbud som tidligere var forbeholdt byfolket. Midttun og Nerland handler det meste de trenger på nett. Og

for et par måneder siden skrev Dagbladet om to gründere som hadde tatt med seg jobben og flyttet til Stadlandet for å surfe. Bra for lærere På enkelte måter kan et sted som Selje virke som et ideelt sted for en ung lærer å utfolde seg. Selje skule har 170 elever fra første til tiende trinn, fordelt på 21 lærere. Ifølge inspektør Wold er skolen nesten helt fri for disiplinproblemer: – Det mest alvorlige vi har stått overfor i det siste var en elev som skadet veggen med et skateboard. Eleven kom rett inn til meg og sa ifra. Wold mener dette i stor grad er takket være samholdet i lokal-

samfunnet. Men samholdet bærer med seg sine egne utfordringer. – Det er naturligvis ikke så morsomt å snakke med veninnene sine om problemer som oppstår med barna deres på skolen. I sin stilling hos voksenopplæringen står Lie med ansvar for å utvikle opplæringsprogram for tre flyktningfamilier som ankommer Selje til høsten, i tillegg til innvandrere som allerede er bosatt i kommunen. Det er lenge siden sist Selje mottok flyktninger, så på mange måter starter han på bar bakke. Den utfordringen er han imidlertid klar for, og snart skal voksenopplæringen ansette en lærer til. På hovedplassen i Selje sen-

Heim til heimfylket

trum står det nå en hvit statue av Sankt Sunniva som lyses opp når solen går ned – som et symbol for at Selje nå er åpnere for nykommere. I 1984 var befolkningen på 3 445; i dag er den 2 752. Uten et friskt pust er det vanskelig å se for seg at trenden vil snu.

Ein sein bergenskveld tok ein studieven mot til seg, og lena seg over bordet: «Kan eg spørje deg om noko?» «Ja», sa eg. «Ikkje misforstå, det er ikkje meint som ei fornærming», la han til. Eg stålsette meg, og forsikra han om at eg ikkje skulle ta det ille opp. «Vil du flytte heim til Sogn og Fjordane?» I vinter kom den regjeringsbestilte rapporten frå Møreforsking som konkluderte med at Sogn og Fjordane ikkje har livets rett. Det er blitt vanskeleg å vere optimist: Ein tredjedel av den norske befolkinga bur i byane, og kun omlag 109 000 menneske bur i Sogn og Fjordane. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser større utflytting enn innflytting hos innbyggjarar i tjue- og trettiåra. Det er denne gruppa som får ungar, og det heile endar i ein ganske dyster spådom. Om Sogn og Fjordane er Titanic, er eg bandet som står på dekk og spelar medan skipet går ned. For på trass av statistikk, vil eg, og fleire av venene mine heim. Så eg lente meg over bordet og svara: «ja, på sikt har eg har lyst heim. Du vil vel heim til Oslo?» Det ville han. Men han klarte ikkje å forstå kvifor eg skulle ha lyst til å flytte heim. Med mi utdanning og mine ambisjonar. Han hadde verkeleg ikkje trudd at eg ville tilbake. Han trudde ikkje eg passa inn heime. Men det er der han tek feil. Det er ikkje slik at alle menneske med ambisjonar om ein spanande jobb må inn til byane. Og når eg no tenker over det igjen, er eg i ferd med å bryte mitt løfte om å ikkje ta det ille opp. For kvifor skulle eg ikkje ha lyst til å reise heim? I etterkant av Møreforsking sin dommedagsrapport rasa sinte sogn- og fjordfolk i Bergens Tidene sin debattseksjon. Vi er ikkje i bakevja, vi er Trivselsfylket, for svingande! Vi har låg arbeidsløyse, vi har samhald, vi har natur og vi har innovasjon. Så det så. Eg trur eg har fått ein kognitiv svikt av all fråflyttingsretorikken, eg har hamna i kronsik forsvarsposisjon. Og eg er ikkje den einaste. Trivselsfylket, Framtidsfylket, Sogn og Fjordane. Kjært barn har mange namn. Eventuelt tar usikkert barn seg mange namn i frykt for å forsvinne. Vi må slutte å sjå oss sjølve som ein utkant, eg trur det er første steget mot å slutte å vere ein utkant. Om det er slik vi ser oss sjølve, korleis er det då mogleg for resten av landet å sjå oss som noko anna?

20. mai 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Gudfaren på HiB takker for seg

BILL.MRK. ENGASJEMENT. Rasmus Haugen Sandvik synes ofte studenter har dårlige unnskyldninger for ikke å engasjere seg. – Det er merkelig med dem som sier de ikke har tid fordi de går et så tungt studie. Da lurer jeg på om man spør seg selv hvor mye tid man bruker på tv-serier og å være bakfull, sier den avtroppende organisasjonskonsulenten.

Rasmus Haugen Sandvik Alder: 28 år Aktuell: Slutter etter tre år som organisasjonskonsulent og seks år som aktiv studentpolitiker på HiB. Om: Organisasjonskonsulent i Studentparlamentet på Høgskolen i Bergen. Leder for Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen. 63. kandidat på Arbeiderpartiets liste i Bergen.

Skissetegninger av en hotdogselgende YOLO-kafé, boogeymoves, bosspann og fusjonsdrømmer. Det har vært tre innholdsrike år som organisasjonskonsulent på Høgskolen i Bergen (HiB). Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no Foto: SYNNE D. JOHNSEN sdj@studvest.no

Jeg har vært fusjonstilhenger fra dag én, og ikke skjønt hvorfor UiB skal være så jævla grinete på det

Hvorfor slutter du? Jeg opplever at jeg har fått gjort mitt, det har vært en positiv utvikling i organisasjonen alle mine tre år. Eneste minuset med jobben er at det er ingen vei videre, og nå er det på tide å ta på seg større oppgaver. Du har vært organisasjonskonsulent i Studentparlamentet på Høgskolen i Bergen (HiB). Hva vil det si egentlig? Før jeg begynte var det en ren byråkratstilling. I løpet av min tid er ting blitt bedre, mye papirarbeid er blitt automatisert slik at jeg kan være mer en politisk

rådgiver. Jeg har vært gjennom de fleste prosesser, og har vært en slags husmegler. Når det oppstår noe, misforståelser eller lignende, er det blitt min rolle å ordne opp. Det er givende! Hva er de viktigste sakene du har jobbet med? Jeg må i alle fall si Kronbar, uten tvil. Da jeg først så tegningene så det ut som en YOLO-kafé for å selge hotdogs. Det var ikke en gang en scene. Nå er det jo blitt, om ikke perfekt, noe studentene er veldig fornøyde med. Mye skyldes Kronbar selv, men jeg passet i alle fall på at det ikke ble helt forferdelige oppstartsvilkår. Også må jeg jo nevne hele flyttingen, det var et helt vanvittig prosjekt. Organisasjoner det ikke var plass til, ansatte som skulle reorganiseres. Men det helt klart kjekkeste med jobben har vært å se helt ferske studenter prøve seg på ulike verv, og i løpet av ett år gå fra å være usikre til å bli dritgode. Hva slags utfordringer står HiB overfor? Flere. Hele poenget med flyttingen var å samle alle campusene, men det er fortsatt to,

og det er et problem på nesten tusen studenter og en haug med ansatte. Jeg har vært fusjonstilhenger fra dag én, og ikke skjønt hvorfor Universitetet i Bergen skal være så jævla grinete på det. Det handler mye om mangel på støttessystemer som IT- og utvekslingsprogram, men den store utfordringen er penger. Det har også vært mange interne utfordringer. Alt fra bosspann til kortsystem og grupperom. Nå begynner vi endelig å lande – ni måneder på etterskudd. Du blir kalt «Gudfaren på HiB» av dine kolleger. Hva har du til felles med don Corleone? Haha! Nei, det er vel fordi folk ofte kommer til meg når de lurer på noe. For studentene blir jeg vel oppfattet som en som kjenner systemene, og løser problemer. Hvis du er Gudfaren, hvem er erkefienden? Vel, det må jo da være HiBledelsen. Men det skal sies at jeg gjerne spiser middag med erkefienden en gang i blant. Du blir også kalt «boogeyman på

byen». Kan du utdype? Hehe! Jeg er glad i å danse da. Jeg drikker jo ikke, så jeg går på byen for å danse. I jobbsammenheng tenker jeg det er viktig at jeg er aktiv i miljøet. Jeg kunne gått hjem klokken fire, men jeg tror det er en styrke å være aktivt med. Hva danser du helst til? Et sted mellom house og techno. Du skal være svett og ekkel, det er et mål i seg selv. Det gøyeste er å ta pripne folk, og få dem «soaked» i løpet av kvelden. Da har jeg gjort jobben min. Hvor går veien videre for Gudfaren aka boogeyman? Jeg står jo på bystyrelisten til Arbeiderpartiet, så vi får se om jeg kommer inn der. Det er dog ingen fulltidsjobb, så jeg må uansett finne noe annet. Men jeg tar meg ikke en tullejobb bare for å ta en jobb. Da studerer jeg heller. Jeg er ikke fan av å forhåndsplanlegge livsløpet. De beste mulighetene kommer når man tar avgjørelser underveis. Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

28.MAI-6.JUNI

USF VERFTET BERGEN - 2015

EMILIE NICOLAS I TUNGTVANN REGGIE WATTS I KARI BREMNES

SEUN KUTI&EGYPT 80 I ELEPHANT9 BERGEN BIG BAND & BATAGRAF BROEN I MARC RIBOT’S CERAMIC DOG

MANNA I MELINGO I OLE PAUS I MARK ERNESTUS' NDAGGA RHYTHM FORCE SPILLER FINN-ERIX&FRODE GRYTTEN «VEGGEN» I ARILD ANDERSEN SEKSTETT MINGUS

ULF WAKENIUS/ LEONARDO CORRADI/ TONY MATCH I VIJAY IYER TRIO I STEVE LEHMAN OCTET I THE BOW CORPSE: BIT20 OG GISLE MARTENS MEYER ARVE HENRIKSEN/ HILMAR JENSSON / SKÚLI SVERRISSON I THE THING I KJETIL MØSTER/ JEFF PARKER/ JOHN HERNDON/ JOSHUA ABRAMS

BLY DE BLYANT FEAT. CHES SMITH I JOHANNA BORCHERT I THOMAS AGERGAARD NEW NORDIC QUARTET I WALDEMAR 4 I DANIEL HERSKEDAL I ESPEN BERG TRIO NILS ØKLAND BAND I REFLECTIONS IN COSMO I SEAN NOONAN BROOKLYN LAGER BAVARIAN TRIO I AGBALAND I C FAU AND THE RIOT MONKEYS I AYUMI TANAKA TRIO I TIME IS A BLIND GUIDE I TEAM HEGDAL I HUMCRUSH I CORTEX I DUPLEX I ZPLINT I NULL I LUFT I BUS OG SAUS I LUBY'S CAFETERIA I ANTIONIAN I BAJAZZ

FESTIVALPASS I NATTPASS I DAGSPASS 10 DAGER - FRA: 1490,5 DAGER - FRA: 790,FRA: 330,- / 190,-

RABATT PÅ ALLE BILLETTER FOR STUDENTER OG UNGE UNDER 28 ÅR.

KJØP PÅ NATTJAZZ.NO!

STUDVEST

20. mai 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@stuvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Kristoffer Skinlo ‫@‏‬skinto27 Matthew McConaughey bare: Prison is very, very hard on people who hurt baby penguins. If you get the opportunity, you should kill yourself.

DEBATT

Prisen Høgskolen i Bergen ikke fikk

Svein Strømmen ‫‏‬ @leadingtherats bergen lol for et sted for et sted, ass

Thomas Digervold ‫@‏‬thomasdiger Dagens ord: Pingvinsiktet. Takk @db_nyheter for både dårlig norsk og kreativitet. anders heger @andersheger Det er jo fint hvordan den liksom fanger selve «viking-ånden» da. #cruseskipdåppånasjonaldagen

Kathleen Rani Hagen ‫‏‬ @romvesen Søkte på 'makrofyll' og google var så frekk og foreslo at det egentlig var 'makronfyll' jeg søkte etter. Nope.

Jan Arild Snoen ‫@‏‬jasnoen Obama er på twitter, og det tok ham mindre enn 5 min å få flere følgere enn meg. Skuffende. Men mine tweets er mer interessante :-). Ida Hegle ‫‏‬ @idahegle 18. mai, dagen for gruppebilder av jenter i bunad som har kollektiv lættis Darcy Maher @darcefarce The 17th of may snap has shown me that the country of Norway does not in fact contain a single unattractive human. Norway, you're great. Fuchsia Blix‫‏‬ @fuchsiablix Altså hvis du ikke klarer å verbalt fremme et forslag til fysisk kontakt uten å gjøre det kleint så er du ikke klar for å ta på pupper.

Arkivfoto : SESILIE BJØRDAL

Even Bakke Dimmen @EBDimmen Hei @btno, ta dere en bolle! Håper det blir skipsdåp hver eneste 17.mai i Bergen. #folkefest

HIB KJÆRSTI RØNNEBERG FAGPOLITISK NESTLEDERKANDIDAT TIL STUDENTPARLAMENTET PÅ HØGSKOLEN I BERGEN.

Prisen for formålstjenlig arkitektonisk utforming går herved ikke til statsbyggprosjektet på Kronstad som nå huser Høgskolen i Bergen. Ifølge juryen må et bygg som mottar denne prisen ha god arkitektonisk utforming, ha optimal universell utforming og ha brukergruppens interesser i høysetet. Logisk plassering av ergonomisk interiør, imponerende el-løsninger og høy kvalitet på inneklima er tungtveiende faktorer i tildelingen av prisen. Prisen er en hederspris som deles ut årlig til byggverk som faktisk har klart å treffe brukergruppens behov i samspill med utførelse, utforming og miljø.

for den studentmassen som Høgskolen i Bergen kunne forvente å ha innen åpningen av bygget. Elendig planleggingsarbeid er ikke noe som har tjent til arkitektenes fordel. Statsbygg stryker dermed til kravet om utførelse for brukergruppens behov.

har valgt å tviholde på, som en idé dømt til å mislykkes hva gjelder studentmassens behov. Juryen er overrasket over det totale fraværet av lesesaler. Statsbygg stryker dermed på kriteriet om arkitektur og utforming etter brukergruppens interesser.

Byggets tilbud til høgskolens studenter er en underprestasjon av dimensjoner.

Til tross for at overnev nte pun kter er mer en nok til å v ippe Statsbygg av pidestallen mener juryen at en del andre kritikkverdige forhold må nevnes. Høye dørterskler stikker kjepper i hjulene for god universell utforming, og den ulogiske plasseringen av toaletter i bygget. Ergonomisk interiør har helt tydelig ikke vært en prioritet, det er arkitektenes ego som har fått høysetet. Strømuttak er komisk plassert rundt om i såkalte sosiale soner,

I tillegg til at bygget ikke klarte å samle høgskolen slik intensjonen var, mener juryen at byggets tilbud til høgskolens studenter er en underprestasjon av dimensjoner. De anerkjenner byggets utvendige arkitektoniske utforming (minus benkene på samlingsplassen utenfor bygget, snakk om kløneri), men de romløsningene som er valgt

Juryen begrunner Statsbyggs tap av denne prestisjetunge prisen med følgene bemerkelser:

Det kan synes som at ingen har tatt seg bryet med å klekke ut gode løsninger på problematikk man gjerne møter på i 2015

Juryen fulgte utviklingen av bygget i f lere år, og ble lite imponerte da det viste seg at høgskolebygget kom til å bli k ra f t ig u nderd i mensjoner t

for å tjene studenters behov for en arbeidsplass har liten hensiktsmessig funksjon. Juryen anser grupperomsprosjektet som ukjente beslutningstakere

juryen lurte på om de hadde spasert rett inn i en sketsj. Det kan synes som at ingen har tatt seg bryet med å klekke ut gode løsninger på problematikk man

gjerne møter på i 2015. Hvor skal man lade dataen sin? Uttak på arbeidsplasser hadde vært logisk, men juryen mistenker at Statsbygg rett og slett har forglemt seg. Grunnet det fraværende fokuset på den faktiske brukergruppen ser juryen seg nødt til å spare på utdelingen av prisen i håp om at høgskolen og Statsbygg skal se muligheten til å rette opp en del av fadesene på tomten de har til rådighet og skal utbygge i fremtiden. Juryen håper at denne prisen som faktisk betyr noe (i motsetning til de tre andre bygget har fått tildelt) kan være en gulrot for å disponere muligheten best mulig. Til informasjon: Prisen for formålstjenlig arkitektonisk utforming er fiktiv, og brukes kun som et virkemiddel i teksten. Statsbygg sitt høgskoleprosjekt på Kronstad i Bergen har mottatt Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris og Innovasjonsprisen for universell utforming. Statsbygg har også nominert bygget til sin egen pris, Statens Byggskikkpris 2015.

MERKA FOR LIVET

NERVAR OG NÅL AV STÅL SESILIE BJØRDAL Tekst og foto sb@studvest.no

Blekk under huda er ikkje lenger avgrensa til sjøulkar eller folk med motorsykkel. Tatoveringar er blitt ein påfallande del av motebildet, og på Bergen Tattoo Convention var dei tilgjengelege for kven som helst som fann vegen inn på Logen.

Den intense, summande lyden frå tatoveringsmaskiner blandar seg med menneskestemmer og fyller lokalet. Medan lyden får håra i nakken til å reise seg hjå nokre, pirrar det nysgjerrigheita til andre. Sjølv om mailufta framleis er frisk og freidig har fleire besøkande på Bergen Tattoo Convention i Logen kledd seg lett, og frå skjørtekantar og tennissokkar snor kunstverk seg ut. Men det er ikkje nok. Villige, menneskelege lerret er på jakt etter ein ny Picasso for å fylle inn ein urørt flekk. Lider for vennskapet – Har du tatoveringar? Nei? Ikkje begynn, du blir avhengig, seier literaturvitskapstudent Ida Bekk. Ho er i Logen for å ta vennskapstatovering saman med Kaja Egelien. Dei er tidleg på plass og trålar lokalet etter potensielle tatovørar. Tatovørane har byrja å rigge seg til for dagen, og nokre har allereie første kunde på plass. Ein mann har kledd av seg på overkroppen, og er i ferd med å få omrisset av ein diger drake fylt med farge, den dekkar heile ryggen. Han fortrekk ikkje ei mine, men kikkar opp med jamne mellomrom og tek ein slurk frå kaffikoppen.

Bekk og Egelien har funne sin tatovør. Bekk er førstemann ut og skal få tatovert oversida av begge føttene.

No kan eg ikkje gå på fleire veker, men det passar fint sidan eg skal levere bacheloren om tre veker Ida Bekk, litteraturvitskapstudent

– Som å bli slått på BCG-en Ho skvett til i det den skarpe nåla treff berr hud. Ho trekk pusten og strammar grepet om bordkanten. – Det er litt som om nokon pirkar deg på solbrent hud, seier ho, før ho tenker seg om igjen: – Eller som å bli slått på BCG-en. Tatoveringane tek form, først som omriss som deretter blir fylt av svart blekk. Blodet som piplar opp av nyfarga hud blir tørka vekk, og føttene pakka inn i plast. – No kan eg ikkje gå på fleire veker, men det passar fint sidan eg skal levere bacheloren om tre veker, seier Bekk.

Stålnervar No er det Engelien sin tur til å finne seg til rette mellom skodelystne og trange tatoveringsstands. Bekk følgjer med frå sidelinja på raude, nakne føtter. Bestevennina hennar har nervar av stål, og blottar roleg jomfrueleg hud på underarmen for tatovøren. Førmiddag blir til ettermiddag. Draketatoveringa blir del for del meir fargerik. Det er openbert tidkrevande arbeid, men verken tatovør eller lerret let til å merke det. Andre tilstades stoppar ei stund og beundrar verket. Nokre av deltakarane på messa er allereie heilt dekt av blekk frå topp til tå, det er vel noko i det Bekk seier: – Om du byrjar er det vanskeleg å slutte.

Denne fotoreportasjen er del av eit samarbeid mellom Studentradioen i Bergen og Studvest. Sjå og høyr samarbeidet frå torsdag 21. mai på srib.no og studvest.no.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

– Definitivt verdt det! FABIAN THRONDSEN på utveksling i England

Av Kim Arne Hammerstad

Vel overstått 17. mai! En av grunnlovsfedrene står på sokkel på Nygårdshøyden. Hva het han?

2 Og forresten: Hvor mange menn besto Riksforsamlingen på Eidsvoll av?

Når er det skuddår neste gang?

Hvem skrev boken «Anna Karenina»? Treffer du utgivelsestiåret har du en god dag!

Denne helgen er det Eurovision Song Contest. På hvilken plass kom Norge i fjorårets finale?

Apropos skudd: Hvem ble truffet av skuddene i Sarajevo? Kan du begge er du bekymringsverdig god!

17 Når på dagen stenger handelen på Oslo Børs?

Apropos Eurovision: I hvilket land er Podgorica hovedstad?

Hva heter dikteren fra Jæren som gav ut diktsamlingen «Haugtussa» i 1895?

Vi drar til USA. Når ble senatoren Robert Kennedy skutt?

I dag kaller vi sentralstasjonen i Oslo for Oslo S. Før var det en annen bokstav enn «S». Hvilken?

6 Hva heter fiskeriministeren i Norge? Ekstrapoeng om du plasserer henne i riktig parti!

18 Hva heter artisten som debuterte med albumet «The College Dropout» i 2004?

19 Bergen hadde tre dagsaviser frem til 1984. Hva het den noe mørkeblå konkurrenten til BT og BA?

Og hvilken nylig avgått tv-komiker har skrevet boken «Ø»?

7 14

OL går av stabelen i München med et blodig utfall, Anne-Kat. Hærland blir født, Brann slår Rosenborg i cupfinalen og tidligere president Harry Truman dør andre juledag. Hvilket år tenker jeg på?

20 Vi avslutter med semesterets mest diffuse spørsmål: Hva var Bergen mellom 1831 og 1972?

Hva heter de to droidene i «Star Wars»filmene? Ett poeng for hver av dem!

Mens han var lærerstudent i Bergen debuterte han som artist i bandet «Something Odd», men det var først ti år senere at karrieren begynte å gå grisebra med albumet «Luring». Hvilken artist tenker jeg på?

Han var finansminister under andre verdenskrig, og overtok etter Einar Gerhardsen som statsminister i 1951. Navnet, takk!

Svar: 1) Willhelm Frimann Koren Christie. 2) 112. 3) 5. plass. 4) Montenegro. 5) 1968. 6) Elisabeth Aspaker, Høyre. 7) 1972. 8) Odd Nordstoga.

9) 2016. 10) Franz Ferdinand og Sophie von Hohenberg. 11) Arne Garborg. 12) Ø, altså «Oslo Ø». 13) Knut Nærum. 14) R2D2 og C3PO. 15) Oscar Torp. 16) Leo Tolstoj, 1873.

17) 16:30. 18) Kanye West. 19) Morgenavisen. 20) Eget fylke.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

Her på University of Essex har de et veldig godt hjelpemiddel til eksamenslesingen. Det heter «Listen Again» og er lydopptak fra samtlige forelesninger, samtidig som programmet viser forelesningens Power Pointpresentasjon. Men det har også sine uforutsette svakheter. Foreleseren i det ene faget har en så lys og skingrende stemme som får selv Linni Meisters stemmebånd til å virke som guds gave til menneskeheten. Når i tillegg klassen er ganske glad i å småprate under forelesningen, ligger stemmeleiet stort sett på grensen til skriking. Jeg har aldri klart å høre på disse opptakene i mer enn ti minutter før jeg har måttet kapitulere. I det andre faget er foreleseren svært dyktig. Problemet her er bare at han har en tendens til å skli litt bort fra temaet, ved å begynne på lange historier fra sitt rikholdige liv. I tillegg har han en fremtoning som minner mer om en britisk stand up-komiker enn en professor i idrettsvitenskap, men for all del – han er veldig morsom.

D e t e r b a re t i l å i n n r ø m m e d e t . Eksamenstiden har tatt et skikkelig grep rundt meg for første gang. Jeg har stort sett hatt et ganske avslappet, kanskje for avslappet, forhold til eksamen. Og ettersom jeg studerer journalistikk til vanlig begynner det å bli en stund siden sist jeg hadde en vanlig skoleeksamen. Nå skal jeg ha tre stykker, og det attpåtil på engelsk innenfor fagområder jeg ikke har så fryktelig mye kunnskap om. Fagene «Health and Lifestyle», «Sport, Exercise and the Self» og «Introduction to Contemporary Latin America» er ikke akkurat hverdagskost for en journalistikkstudent.

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Ellers nærmer utvekslingen min seg slutten. Litt vemodig, men for en bergenser er det alltid deilig å komme hjem igjen. Jeg anbefaler alle å dra på utveksling. Det er ikke ofte man får mulighet til å bo i utlandet, og det under såpass gunstige betingelser, i alle fall om man drar på Erasmus-utveksling. Man knytter kontakter og vennskap fra alle verdensdeler. Ja, jeg vet det er en klisjé, men det får heller gå. Helt til slutt er det verdt å legge til at jeg i løpet av tiden min her har fått se Chelsea vinne hele tre trofeer. Utrolig stort for en med blått hjerte. Til sammen har jeg faktisk fått sett hele 23 (!) fotballkamper. Ikke rart det muligens har gått ørlite grann utover det faglige, men det var definitivt verdt det!

STUDVEST

EKSPONERT

SESILIE BJØRDAL Foto- og layoutredaktør

Skoddeheimen

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Banan-sjokoladeis på 1-2-3

M AT

NERD HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Is er en sentral sommeringrediens for de aller fleste, vil jeg tro. Derfor tenkte jeg å gi dere oppskriften på et litt sunnere alternativ, bare så man kan spise is i store mengder med veldig god samvittighet hver eneste dag, selvfølgelig innimellom all den gode fløteiskremen som finnes der ute, som det også er obligatorisk å innta en god del av i løpet av sommeren. Denne superenkle herligheten tilfredsstiller all min is-cravings med glans. Og det helt uten både fløte og sukker. I tillegg er den innmari enkel å lage. Har du overmodne bananer liggende, vil jeg anbefale deg å fryse dem ned, så du har et lite lager av frosne bananer i

fryseren, når isbehovet skulle melde seg. Frossen banan er altså hovedingrediensen her. Du kan egentlig klare deg med bare det. Kjør frosne bananbiter i blender eller foodprosessor, og vips, du har en skål med softis-liknende herlighet foran deg (spør du meg er det mye bedre enn softis). Frossen banan mister litt av den mest intense banansmaken, så selv om du ikke er blodfan av banan i utgangspunktet, er dette virkelig verdt et forsøk. For å gjøre dette enda mer gøy, har jeg gitt bananen følge av kakaopulver (fullt av masse finfine antioksidanter). Det kan selvfølgelig byttes ut med for eksempel friske eller frosne bær av ønsket slag, for

en litt friskere fruktisutgave. Jeg for min del sverger til sjokoladeutgaven!

Ingredienser 2 porsjoner 3 frosne bananer i biter 2 ss kakaopulver 1 ts honning 1 ss valgfri melk, eventuelt vann

Slik gjør du Ha alle ingrediensene i en blender eller food-prosessor, og kjør det hele til konsistensen er jevn og glatt. Melk kan være fint for å justere konsistensen, hvis blenderen sliter litt, men det er absolutt ikke nødvendig. Hvis bananene dine er veldig modne, er det som regel ikke nødvendig med noe ekstra søtning, så smak deg frem, og tilsett eventuelt litt honning. Slik! Iskrem på 1-2-3.

Dette er siste utgave med Matnerdspalten med Hanne. Les alle oppskriftene hun har laget på studvest.no/matnerd

Prikken over i’en på lakserullene Dette er på ingen måte en revolusjonerende oppskrift, bare et lite tips som etter min mening setter prikken over i’en på de kjente og kjære lakserullene. Jeg

regner med at det er en favoritt på tapasbordet for mange av dere. Hvilken type kremost og løk du har i spiller ingen rolle; rødløk, gressløk og vårløk går

for det samme. Poenget her er at du hever smaken, og gir dem en meget tilfredsstillende crispy finish ved å steke dem kjapt i pannen, eller grille dem litt. Ny

favoritt på tapasbordet for min del i alle fall. Dette er også en fin rask middag eller lunsj hvis du har lyst på noe enkelt, raskt og godt, og har litt røkelaks (eller

kanskje litt spekeskinke) liggende. Hvis du er så heldig å ha grill tilgjengelig, kan du bare pakke inn lefsene og la dem ligge litt på grillen.

Ingredienser Som tilbehør til 4 - 5 10 lomper (jeg brukte speltlomper) 1 pakke kremost naturell 10 skiver røkelaks Noen never hakket vårløk (eventuelt rødløk) Pepper

Smør lompene med kremost, fyll med røkelaks og vårløk, og topp med en sjenerøs dose kvernet pepper. Rull lompene sammen og del dem i to. Stek dem raskt på hver side i varm panne, til de får en gylden og sprø overflate, eller varm dem i litt folie på grillen. Server med ønsket tilbehør!

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale media

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Slik gjør du

20. mai 2015

KULTUR

STUDVEST

HEMMELIG COMET KID-KONSERT

•

28. mai inviterer Comet Kid til en hemmelig akustisk pop-up konsert i Bergen. De vil slippe hint om konstertsted på Facebook-hendelsen frem til selve dagen. Comet Kid består blant annet av vokalist Andreas Kjøll, som har studert ved NLA i Bergen, og foreløpig er over 370 stykker klare for å møte opp når konsertstedet blir avslørt.

Løser samfunnsproblemer med design

BRUDD MED HVERDAGSFLYTEN. – Jeg tror at jo mer digitalisert og immaterielt ting blir, jo mindre merker vi til hva vi faktisk holder på med, sier avgangsstudent Sofie Mietke Rasmussen. Her setter studentene opp utstillingen på USF Verftet.

Masterutstillingen «Losing Touch?» peker på at vi står i fare for å miste kontakt med deler av virkeligheten. Dette vil studentene bevisstgjøre og utvikle løsninger for. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

I perioden 8. til 19. mai har avgangsstudentene fra Visuell kommunikasjon og Møbelog romdesign ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), vist frem mastergradene sine gjennom utstillingen «Losing Touch?» på USF Verftet. – Det var en tittel vi fant på etter at prosjektene var mer eller mindre ferdige. Hva som gjenspeilte seg i prosjektene var at vi alle var opptatt av konsekvensene til den hurtige samfunnsutviklingen, at det kan føre til at vi mister kontakt med virkeligheten, enten om det er bygninger, eller normer og ver-

dier, sier avgangsstudent Sofie Mietke Rasmussen. Digitaliserte dager Med sitt prosjekt har Rasmussen undersøkt de fysiske aspektene ved grafisk design, og rettet oppmerksomheten mot pengesedler, billetter, kvitteringer – verdifulle objekter som stadig overtas av en enkel kode på mobiltelefonen. Avgangsstudent Balder Dysthe har tatt tak i hvordan musikkplattformer i dag har fått et upersonlig og distansert preg. Inspirert av begrepet «sammen

venner. Slik kan dere følge hverandre i fremtiden, kommunisere sammen og diskutere og anbefale musikk. Alle er i tillegg anonyme, slik at selvrepresentasjon ikke holder deg igjen for hva du vil høre på, sier Dysthe. Anerkjennelse KHiB ble nylig omtalt i den britiske avisen The Guardian som en av de beste designskolene i verden, og skandinavisk design hylles opp til skyene. – Å få anerkjennelse er moro, det gjør at man gir en ekstra innsats, sier avgangsstudent

Vi var alle opptatt av konsekvensene til den hurtige samfunnsutviklingen, at det kan føre til at vi mister kontakt med virkeligheten, enten om det er bygninger eller normer og verdier Avgangsstudent Sofie Mietke Rasmussen

alene» designet han appen «Ripple» som vil tilføre musikken en merverdi. – «Ripple» gjør at du kan registrere musikklyttere rundt deg. Har dere en lik musikksmak innenfor 70 til 100 prosent, blir dere automatisk

Hedda Torgersen. – Skolen vår fokuserer mye på å vise frem det vi lager, noe som er veldig bra, og enda bedre er det jo at det blir lagt merke til. Vi har veldig flinke undervisere med store nettverk som har fått oss til steder som Stockholm,

London og Milano der vi har fått holde prosjektutstillinger, forteller hun. For sitt prosjekt «Fra Munch til mangfold» ble Torgersen også tildelt Statsbyggs studentpris, der hun kom med forslag til bruken av det gamle Munchmuseumsbygget på Tøyen i Oslo. – Smigrende Masterkoordinator ved Avdeling for design, Einar Wiig, sier det er smigrende å få en slik omtale fra den britiske avisen. – Designskoler er veldig forskjellige, men vi har hatt et stort fokus på form- og materialkvaliteter samtidig som designets sosiale rolle er viktig for oss. Spennet mellom materialbearbeidelse og form, og det å se design som et middel til å løse sosiale oppgaver, kanskje særlig for sårbare grupper, er noe av det som gjør oss interessante for søkere. Både fra Norge og verden ellers, forteller Wiig om bergensskolen som har samarbeidet med flere andre skoler både i Skandinavia og Storbritannia. Han er svært fornøyd med avgangsstuden-

tenes utstilling. – Den forteller nettopp om studenter som er reflekterte og som følger med på samfunnsutviklingen. Studentene er ikke like mye opptatt av mote eller trender, som langsiktige tendenser i samfunnet som de vil bevisstgjøre og utvikle løsninger for. I stor grad handler utstillingen om kontakt, med den fysiske virkelighet og mellom mennesker, sier han. Veien videre Med mastergraden i bagasjen retter studentene nå blikket mot arbeidslivet. Rasmussen flytter hjem igjen til København for å lete etter jobb. Dysthe skal jobbe videre med å realisere applikasjonen, og flytter til Oslo der en arbeidsstilling venter. Det samme gjelder for Torgersen. – Jeg har fått fast jobb i et interiørarkitektfirma, og ser frem til å begynne, forteller hun.

STUDVEST

20. mai 2015

NY FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

NY KULTURREDAKTØR

•

Styret i Studvest har ansatt Bente Todnem som kulturredaktør. Todnem har vært kulturjournalist i Studvest siden 2014, og fullfører en bachelorgrad i medievitenskap denne våren. Hun tiltrer i stillingen 1. august.

•

Styret i Studvest har også ansatt Hanne Geving som foto- og layoutredaktør. Geving har en bachelorgrad i fotografi fra University for the Creative Arts i Farnham i Storbritannia. Hun tiltrer i stillingen 1. august.

UFORUTSIGBART. Stykket «Informasjon og kjærlighet» settes opp på DNS i mai. Med «Over engen» er det en del av DNS sin satsning på ungdommen.

Lavkulturelle studenter To semestre på rad har DNS lokket med vorspiel for å få unge til teateret, men studentenes interesse er ikke helt på topp. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Det siste året har Den Nasjonale Scene (DNS) hatt et opplegg kalt «Over engen». Dette har blitt promotert som «et teatralsk vorspiel på DNS», hvor prisen var satt til 50 kroner. Meningen var i det store og hele å rekruttere et yngre publikum til DNS. – Poenget med konseptet har vært todelt. For det første å gjøre terskelen lavere for unge å komme til teatret. Dessuten har det vært en fin prosess for unge skuespillere å utvikle sine egne konsepter, sier kommunikasjonssjef ved DNS, Finn Bjørn Tønder. På Facebooksiden til arrangementene har DNS lagt

markedsføringsvekten på alkoholservering og det feststemte ved arrangementet. På spørsmål om hvorfor de har valgt å legge fokus på fest og alkohol, svarer Tønder: – «Over Engen» har vært tenkt som et kulturelt vorspiel fortrinnsvis for unge fra ni til ti på fredagskvelder. På vorspiel er det naturlig med servering av alkohol.

til de unge. Ifølge Tønder har kveldene vært suksessfulle. – Teatersjef Agnete Haaland har fra hun begynte her i 2012 hele tiden sagt at hun har som mål å få flest mulig unge til teatret. En konkret prosentandel har vi ikke satt. Men det er klart at vi tenker at det er viktig å få flest mulig unge til å like teater. De er fremtidens teatergjengere.

Flere leser krim, færre samtidslitteratur, færre vet hvem Kafka var, og så videre

Jan Fredrik Hovden, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB

Bedre enn Oslo I 2014 utgjorde antall solgte ungdomsbilletter, som er for aldersgruppen 15 til 25 år, elleve prosent av den totale andelen. Dette er en økning fra 6,8 prosent i 2012. Ved Nationaltheatret i Oslo har den samme aldersgruppen kjøpt omkring fem prosent av billettene som ble solgt i fjor. «Over engen» har vært en del av DNS sin økte satsning på å appellere

Heller tv-serie enn teater Ifølge Jan Fredrik Hovden, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen (UiB), har det de siste ti årene vært en merkbar nedgang i studentenes bruk av de såkalte høykulturelle tilbudene i byen, deriblant teateret. – Allment så vi i perioden 1998 til 2008 en tydelig nedgang

i studentenes bruk og interesse for det en i hermetegn kan kalle «tradisjonell elitekultur», sier Hovden. Noe av nedgangen forklarer han med økt bredde i hvilke kulturtilbud som er tilgjengelige for folk flest, i form av et veldig stort utvalg av hjemmeunderholdning. Likevel forklarer ikke den økte digitaliseringen hvorfor studenter flest har større interesse for såkalte lavere kulturformer som tv-serier og krimromaner enn tidligere, i motsetning til for eksempel samtidslitteratur, jazz og teater. – Vi kan se det i studentenes åpne svar om favorittkulturutøvere. Da det i 1998 ikke var uvanlig at studenter nevnte utøvere innen klassisk musikk og jazz er dette langt mer uvanlig ti år etter. Flere leser krim, færre samtidslitteratur, færre vet hvem Kafka var, og så videre. Hovden vet ikke konkret hva nedgangen skyldes, men det er en viss forskjell på hvilke

kulturtilbud man velger utifra utdanningsinstitusjon. – Nedgangen virker å være størst på institusjoner som Høgskolen i Bergen og Norges handelshøyskole, og noe mindre på UiB. – Blir ganske dyrt Studentrepresentant for Det Eneste Reele Alternativ (DERA), Eirik Lie Reikerås, sier studentpolitikerne har lite med hvilke tiltak som settes i gang av bedrifter og arrangører i Bergen. – Med rabattordninger og sånn er det arrangørene selv som pleier å ta kontakt, og da hjelper vi dem selvfølgelig, men det er lite studentpolitikerne kan gjøre utenom. Han poengterer at DNS er en viktig institusjon, selv om han mangler førstehåndskunnskap. – Vel, jeg har ikke vært der selv. Det er kult med teater, egentlig, men det blir ganske dyrt for min del.

20. mai 2015

STUDVEST

KULTUR

Går for et mer kritisk blikk

TAR OVER. Påtroppende ansvarlig redaktør Emmad Zangani skal sammen med tre mannlige kolleger styre K7 Bulletin fra høsten av. Ingen jenter søkte seg til redaktørvervene dette semesteret.

Nytt redaktørkollegie er valgt for K7 Bulletin. Hverken sittende eller kommende ansvarlig redaktør er bekymret for interessekonflikter, til tross for at begge er medlem av andre studentorganisasjoner. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Mangel på søkere til redaktørvervene i K7 Bulletin har, som Studvest skrev om tidligere i vår, ført til en diskusjon rundt NHH-avisens fremtid. Den ser nå ut til å være sikret. Et nytt redaktørkollegie er godkjent av kjernestyret, uten at det er avholdt internvalg. Årsaken til dette er at ingen andre har meldt interesse for vervene gjennom Facebookgruppen som ble opprettet for tidligere og nåværende Bulletin-journalister i forkant av valget. Journalistflukt – Det å sitte som redaktør er

en krevende rolle, særlig med tanke på situasjonen avisen er i per i dag. På den annen side stusser jeg over hvorfor ikke flere er interessert i å lede en slik viktig institusjon, sier sittende ansvarlig redaktør, Kristian Horn Hellenes. Han sikter til at avisen etter redaktørvalget i vinter endret fokus til det Hellenes beskriver som en mindre tabloid linje. Det førte til en journalistflukt som har gjort at avisen har manglet skrivende journalister dette semesteret. Blant annet gikk noen av dem sammen og dannet studentavisen «Stoff». Tilbake til det gamle Ny ansvarlig redaktør blir nåværende nyhetsredaktør Emmad Zangani. Han ønsker at avisen skal gå tilbake til den linjen som ble ført i avisen før redaktørskiftet i vinter. – Vi skal dekke det som skjer, slik vi gjør nå, men vi skal la ulike synspunkter komme frem, og ha et litt mer kritisk blikk på det som skjer, sier Zangani. Avtroppende redaktør Hellenes er klar over at det har blitt

gjort feil underveis, men er stort sett fornøyd med egen innsats. – Jeg har sagt før og mener fortsatt at avisen lenge hadde dårlige manerer, og mitt prosjekt gikk ut på å vise at det er

tatt. Jeg finner ingen tilfeller i våre seks utgaver hvor jeg har vært i en rollekonflikt overhodet, sier Hellenes. K7 Bulletin har også forpliktet seg til å følge Vær Varsom-

Jeg synes selvfølgelig at det finnes visse grenser for hva man bør engasjere seg i når man er redaktør for en studentavis Emmad Zangani, påtroppende ansvarlig redaktør i K7 Bulletin

mulig å drive en mindre tabloid, men fortsatt god, skoleavis. Det mener jeg vi har fått til. – Ingen rollekonflikt I hele redaktørperioden har Hellenes også vært medlem av Studentrådet ved NHH-symposiet og studentkoret Svæverud. Han hadde også et verv i Unge Høyre. Han uttalte i et intervju med Studvest i oktober at «Det er utrolig viktig for oss å være uavhengige», og mener at vervene ikke har hatt uheldig innvirkning på hverken hans egen eller avisens integritet. – Det at jeg og andre i avisen er medlem i andre organisasjoner har etter min mening ikke påvirket vår integritet i det hele

plakaten, som i punkt 2.3, blant annet sier at «redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i sammenheng med deres redaksjonelle oppgaver». Avisen har også laget en egen regel som sier at journalistene ikke har lov til å være med i Kjernestyret og Representantskapet i NHHS, men andre studentorganisasjoner eller verv utenfor studentmiljøet har de ingen regler for. Påtroppende ansvarlig redaktør Zangani, som selv er med i NHH-orkesteret Direksjonsmusikken, synes heller ikke det er noe problem at K7 Bulletin-redaktørene er med i andre student-

organisasjoner. – Jeg synes selvfølgelig at det finnes visse grenser for hva man bør engasjere seg i når man er redaktør for en studentavis. Det kan oppstå interessekonflikter og påvirke innholdet i avisen, men jeg synes ikke det har vært noe problem så langt, sier Zangani. Håper på mer stabilitet Zangani ønsker mer kontinuitet i studentavisen fremover, og etterlyser flere journalister. – Vi har vært altfor få som har gjort altfor mye. Det går utover kvaliteten. Hellenes håper også på mer stabile forhold i redaksjonen for fremtiden. – En av de største utfordringene dette året har vært å sikre kontinuitet i avisen. Veldig mange av dem som skrev i K7 Bulletin forrige semester sluttet fordi de ikke ville skrive under meg.

STUDVEST

20. mai 2015

KULTUR

Purung pop-duo Den bergenske indiepop duoen HAGE startet i oktober. Til sommeren spiller de på Slottsfjellfestivalen. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

– Navnet HAGE kommer fra at vi liker hager, sier gitarist og vokalist i HAGE, Vilde Hartveit Kolltveit. – Vi reiste på interrail i sommer, og da besøkte vi flest mulig hager rundt i Europa. Den fineste var i Berlin. Vi var en jentegjeng som reiste sammen, og hadde med oss piknik og ukulele. På grunn av det forbinder vi hager med noe spennende. Hun og medruss Veronika Heilund utgjør HAGE, som for tiden øver sammen med andre musikere til sommerens spillejobber. – Nå er vi midt i prosessen med å gå fra bare meg og Vilde til å bli et fullt band med mer trøkk, og kanskje noe mer dansbart, sier synthspiller og vokalist Heilund. Spiller på Slottsfjell Duoen debuterer med band under navnet «HAGE med band», i juni på Eggstockfestivalen her i Bergen. Slottsfjell meldte de seg på etter å ha blitt Ukas urørt på NRK P3. – Vi ble Ukas urørt i uke 15, i begynnelsen av april. Og det var veldig fett. Så vi meldte oss på Slottsfjell. De velger ut elleve artister eller band, som skal spille. Da ble vi et av dem, forteller Hartveit Kolltveit. Foreløpig har bandet syv sanger klare, men de forsøker å skrive nytt materiale, noe det ikke alltid blir tid til. – Det har vært en jevn strøm av konserter siden vi begynte. Vi har egentlig tenkt at etter denne konserten må vi ta litt pause for å øve og få skrevet nye låter. Det har ikke vært så mye tid, siden det var vært så mange konserter, men nå skal vi endelig få skrevet, sier Hartveit Kolltveit. Lar seg inspirere Selv definerer de seg som indie-pop, grunnet mye forskjellig inspirasjon. – Vi henter inspirasjon fra veldig mange forskjellige artister og sjangre. Indie-pop er bare det enkleste å si, sier Hartveit Kolltveit. De er klare på at de har et

ØVER. Duoen HAGE er i hardtrening med fullt band før sommeren, da de skal spille både på Eggstock og Slottsfjell.

bredt spekter av inspirasjonskilder. – Vi tar inspirasjon fra klassiske komponister, såvel som

I skriveprosessen tar de i utgangspunkt i fortellinger, fiksjonelle såvel som ekte, og arbeider derfra.

Når vi skriver en låt begynner det gjerne med en historie. Det kan være en historie vi finner på selv, eller en historie om noen vi kjenner Veronika Heilund, synthspiller og vokalist i HAGE

hard-rock, metall og indie-pop, pop-rock og jazz. De vi har nevnt tidligere er Of Montreal, Kings of Convenience og Radiohead, sier Heilund.

– Når vi skriver en låt be-gynner det gjerne med en historie. Det kan være en historie vi finner på selv, eller en historie om noen vi kjenner, selv om de ikke vet det

handler om dem, sier Heilund. – Har gått veldig fort Selv om duoen har rukket å gi ut én singel og spille flere konserter, begynte de å spille sammen så sent som i oktober 2014. – Det har gått veldig fort. Vi har bare spilt sammen siden oktober, da vi fikk spørsmål om å spille på en fritidsklubb på Arna. Da var vi ikke et band. Så vi måtte kjapt sette sammen en sang til det. På den konserten møtte vi han som nå er produsenten vår, og siden da har

vi jobbet med ham, og vært i studio og spilt inn, forteller Heilund. Bandet varmet opp for Mikhael Paskalev på Kronbar 8. mai. Nå skal de til Slottsfjell og Eggstock, og spilte også på Landmark 16. mai. – Vi får mange spørsmål om spillejobber. Mye må vi dessverre takke nei til, siden det er eksamenstid, og vi er russ.

20. mai 2015

STUDVEST

KULTURPRATEN

Spillpusheren

LØFTE SPILLENE. – Vi ønsker med Gamebrary å løfte spillutviklere inn i offentligheten. Det har gått et år nå, og fortsetter til høsten. Gjennom arrangementer har blant annet bergenske Rain games snakket om det visuelle i «Teslagrad», historieformidlingen og hvordan de konverterte produktet til playstation, sier Gamebrary-general og spillbibliotekar Per Vold ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Per Vold Alder: 36 år. Aktuell: Driver spillarrangementserien Gamebrary, som tar for seg forskjellige sider ved spillutvikling. Gamebrary har eksistert i et år, og fortsetter til høsten. Om: Har jobbet som spillbibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek i to år. Biblioteket har et spillteam på fire stykker.

– Jeg ønsker å løfte dataspill som medium, og gi det samme anerkjennelse som film og litteratur, sier spillbibliotekar Per Vold. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Det er lettere å forsvare spill som et viktig kulturelt medium nå enn før. På samme tid er det ikke stuerent enda

Hva gjør en spillbibliotekar egentlig? Vi har ansvar for spillinnkjøp, låner ut spill og vedlikeholder konsollene som er på biblioteket. Det er ikke så mange som kaller seg «spillbibliotekar», men vi er flere. Vi skal også formidle spillkunnskap. Jeg ønsker å løfte spill som medium, og gi det samme anerkjennelse som film og litteratur. Hvorfor fortjener dataspill den samme status som film og litteratur? For det første er det veldig mange som bruker spillmediet. Kvaliteten på spillene er også blitt så høy at man må ta de på alvor. Spill kan også sette deg i

moralske dilemma på en unik måte. For to uker siden hadde vi et arrangement med Tobias Staaby, som er lærer ved Nordahl Grieg Videregående skole. Han bruker spill i undervisningen. Vi spilte «The Walking Dead» på storskjerm, og stoppet i forkant av moralske valg. Man skulle stemme i salen over hvorvidt man skulle spare eller drepe en karakter som hadde sneket seg inn i festningen til hovedpersonene. Flertallet valgte å drepe ham. Det var sjokkerende, men det viser konsekvensene av valgene man tar. En er ikke bare en passiv mottaker når man spiller. Bergen har i det siste slått seg opp som spillutviklerby, hvor blant annet Rain Games og DirtyBit har etablert seg. Har du merket noe økt interesse for dataspill som konsekvens av dette? Jeg merker det en del på typen bøker folk låner. Det er blitt større interesse for fagbøker innen programmering og hvordan man lager spill. Hvordan oppfatter folk, og spesielt eldre, dataspill i dag? Jeg tror spill er mer godtatt nå.

På bibliotekene, for eksempel, jobber det mye folk som ikke har vokst opp med spill. Det er nok vanskelig for dem å forstå betydningen av mediet. Men det har endret seg litt. Det er lettere å forsvare spill som et viktig kulturelt medium nå enn før. På samme tid er det ikke stuerent enda. Hvordan kan man endre den holdningen? Jeg tror vi som bibliotek har mye makt til å løfte spill inn i det offentlige rom. Vi må vise bredden, kvaliteten og hvor sinnsykt flinke spillprodusentene er. Vi må også jobbe med «gamer»-kulturen. Mange reflekterer nok ikke så mye over hva spillet prøver å fortelle oss. Jeg snakket med min nevø om «Skater 3» i går. Han hadde ikke reflektert noe over hvorvidt det var noen historie der. Han skulle bare gjøre noen triks. De som blir voksne nå har vokst opp med spill, i motsetning til før. Tidligere har nok voksne tenkt at «de får vel bare holde på». Vi har nå kunnskap om mediet, og kan hjelpe med å skape et kritisk blikk på hva mediet

prøver å si til oss. Hvordan kan spill vurderes av kritikere, utenom selve spillopplevelsen? En filmkritiker kunne sett verdien i historieformidlingen og de filmatiske grepene i zombieapokalypsespillet «The Last of Us». Estetikken i «Heavy Rain» er også sterk. Norske Krillbyte har kortspillet «The Plan» som er en kunsterisk og estetisk vakker opplevelse. Vi tok for oss «Journey» her på biblioteket i vår, hvor en ekstatisk kunstlærer fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen kom. Hun elsket det.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

20. mai 2015

STUDVEST

ANMELDESER MUSIKK Folk

«Dark Bird is Home» The Tallest Man On Earth

Gitaren har fått flere venner sefot siden høsten 2012, skal angivelig være det mest personlige og følelsesladde albumet i rekken.

Tre år etter sin forrige plateutgivelse, «There’s No Leaving Now», er svenske Kristian Matsson, under det mer velkjente MUSIKK Rock

artistnavnet The Tallest Man On Earth, klar med sitt fjerde album. «Dark Bird is Home», som har blitt skrevet på rei-

Siden debutalbumet «Shallow Grave» i 2008, har Matsson for hver plate lagt mer sjel i komposisjonen og sett etter å akkompagnere gitaren med et større utvalg instrumenter. Dette har naturligvis gått en anelse utover det rå og naturekte lydbildet som har gjort ham til en yndet folketrubadur. Den uanstrengte og dynamiske sangstemmen fremstår vesentlig mer forutsigbar og kontrollert enn ved tidligere utgivelser. I tillegg har de skarpe tonene fra det rustikke og intrikate fingerspillet i stor grad måttet vike for fløyelsmyke akkorder. Misforstå meg rett – det låter fint, men verdens høyeste mann har utvilsomt mistet litt av sjarmen og særpreget han tidligere har

høstet lovord for. Denne tendensen kommer til syne fra første stund på sisteplaten. Åpningssporet «Fields of Our Home» innledes av smått beskjeden gitarklimpring sammen med Matssons uvanlig stødige vokal, som omsider blir ledsaget av et helt ensemble av instrumenter, de fleste spilt av artisten selv. På «Little Nowhere Towns» har den gitarvante svensken satt seg på pianokrakken og serverer en nedstrippet tangentpreget folkballade. Atypisk The Tallest Man til tross – den nakne og lengtende fremføringen resulterer i usedvanlig vakker harmoni. «Timothy», platens beste innslag, er en ananas av en låt – hard på utsiden, men samtidig myk, søt og herlig. Den fengende folklåten legger sammen med en stemningssettende

klarinett et godt grunnlag for å svinge seg løs i dansen. På tittelog avslutningssporet, «Dark Bird Is Home», setter Matsson sin lit til sin bestekompis, gitaren. Med et rolig og markant fingerspill, kulminerer låten omsider i en mektig, men noe langtekkelig avslutning. The Tallest Man On Earth har fått sansen for et større utvalg instrumenter og serverer et mer dynamisk lydbilde enn tidligere. Dette veiskiftet går ikke nødvendigvis i feil retning, men enkelte perioder blir for apatiske og kvaliteten holder seg ikke konstant gjennom albumet. Likevel, «Dark Bird Is Home» er en velskrevet og velkomponert fullengder som tidvis vekker følelser, gode som vonde, til live. Innpakningen er kanskje ny, men det hersker liten tvil om at dette verket er signert av Kristian Matsson. MAX ÅRSTAD KNUTSEN

«Vultures» God Damn

Guddommelige riff å ha opprinnelig vært en trio, ble bandet en duo etter at bassisten fikk et sammenbrudd på turné. Resultatet er et særegent organisk og dynamisk utrykk, en koloss av et debutalbum som blander alt det beste fra 1900-tallets siste rockebevegelser.

Etter å ha turnert land og strand i moderlandet England noen år,

har God Damn nå funnet tid til å spille inn sitt debutalbum. Etter

NETTSIDE Filmpolitiets interaktive Game of Thrones-kart

Platen sparkes i gang med et massivt driv på låten «When the Wind Blows». Bandet tar det med ro på versene, men når refrengene kommer drar de på med tjukke gitarer og allsangvennlige melodier. En oppskrift som bandet også benytter på de neste to-tre låtene, men akkurat når man tenker at dette blir litt ensidig, tar bandet en vending med platens førstesingel «Shoeprints». Låten, som de opprinnelig ga ut for over et år siden, har fått en overhaling og blitt en prima

hardrock-låt som nok kommer til å ligge nederst på setlisten på fremtidige konserter. Den særegne sounden til God Damn må være et resultat av å ha plutselig blitt en duo. Med halve rytmeseksjonen vekke, gjør trommeslager Ash Weaver opp for det med sin effektive tromming. Med gitaren og sangstemmen som de eneste andre melodigivende instrumentene, klarer frontmann Thom Edward også fint å holde på lytterens oppmerksomhet. Medlemmene supplementerer hverandre utmerket, det er lett å høre at de har arrangert låtene sammen. Å klare å ha en slik popappell, samtidig som en høres ut som et troverdig rockeband, er det mange som ikke har lyktes med. God Damn, derimot, gjør det på en overlegent deilig måte.

MUSIKK BOK «racine carrée» av Stromae

Platen er veldig todelt, der første halvdel er Sludge-metall á la amerikanske Mastodon og Kylesa, mens andre del beveger seg over mot Californias seige Stoner-rock. På papiret høres kanskje en slik todeling lite velfungerende ut, men når man hører på platen føles det veldig naturlig. Andredelen høres ut som dagens Queens of the Stone Age med Sex Pistols’ Johnny Rotten på vokal. Og tro det eller ei, denne blandingen låter helt knall. «Horus» beviser hvilken riffmaskin Edwards er, tittellåten «Vultures» likedan. Disse to låtene, sammen med det seige eposet «Skeletons», avrunder albumet på en flott måte. BENJAMIN BERDOUS

NETTSIDE/APP Last.fm

DRAGEPERSPEKTIV. Hvor langt er det fra Kings Landing til Winterfell? Ligger egentlig Dorne på samme kontinent som The Eyrie? Og hvor er Daenerys nå? Det er ikke så lett å skape seg et kart over Game of Thrones-verdenen i hodet. Heldigvis for deg, så har P3s Filmpolitiet laget et interaktivt kart, der du kan følge alle dine favorittkarakterer episode for episode over kontinenter og hav. Herlig nerdete, og samtidig innafor!

BELGISK BRILLIANS. Vi har alle blitt svette nikkersen etter å ha ristet løs til «Alors on Danse», monsterhiten fra belgiske Stromaes debutalbum «Cheese». Oppfølgeren, hvis norske tittel ville vært «Kvadratrot», ligger som helhet veldig mange hakk over. Farlig fengende rytmer, supersmukke synths og Stromaes solide stemmeregister gjør det umulig å ikke danse på seg lyskestrekk. Attpåtil er tekstene hans oppsiktsvekkende velskrevne. Rett og slett «Formidable»!

MUSIKKSTATISTIKK. Last.fm er en herlig musikkstatistikk og -formidlingstjeneste, lett tilgjengelig i nettleser og på app. Etter hvert som du «scrobbler», altså registrerer musikken du spiller, blir nokså nøyaktige forslag til hva annet du vil like bli tilgjengelig. Bare husk å skru av registreringen på fest. Alle timene med lett tilgjengelig listepop, som du uansett vil ha kjennskap til, vil drukne musikkperlene du ellers kunne oppdaget.

LIVE VEDELER NILSEN

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

ROBERT NEDREJORD

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister, illustratører, fotografer og layoutmedarbeidere!

Frivillige i Studvest er med på å lage Norges nest største studentavis. Et verv hos oss gir deg mye erfaring, mange nye venner og spennende arbeid. Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter og kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Vi har også en engelskredaksjon for deg som vil prøve deg innen nyhet- og kulturjournalistikk på engelsk. Layoutmedarbeidere må ha kjennskap til Adobe InDesign og et øye for grafisk design. Layoutmedarbeiderstillingen er honnorert. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning. Lurer du på noe? Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt redaktørene:

Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 452 14 536

Elise Kruse nyhetsredaktør 994 48 997

Bente Todnem kulturredaktør 902 14 103

Hanne Geving foto- og layoutredaktør 926 26 772

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

@studvestno

studvest.no

#studvest

STUDVEST

20. mai 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Nødhjelp-hjelp

Shalala SK15 Den siste utgaven for semesteret avsluttes til lyden av hverdagspuppene til avtroppende foto- og kulturredaktør Sesilie Brystfall og Janne Barmlang (verdt henholdsvis 65 og 75 kameler), som deiser behagelig i takt med denne lille visen om sommerkroppen 2015: Melodi: Shalala av Bjørn Eidskåt.

Shalalalalalalala, shalalalalalalalaa Du må kutte ut babben og komme deg på mø-ø-lla, hvis du ønsker å drible litt med kø-ø-lla. Nå er det på tide å pule litt, slik at du kan brenne vekk fettet ditt. Men ikke gjør det i misjonær, da er det bare én som kan gå uten klær.

5:2, lavkarbo, rawfood, bulimi, alle typer slanking tar så altfor lang tid. Vil du bli slank tar du ostehøvelen fatt, og kiloene forsvinner på under en natt! Shalalalalalalala, shalalalalalalalaa Du vil heller stryke i alle fa-a-ga, enn å miste packen før guttetur til Ma-a-ga.

Buffeten stenges når du står i kø, Du bør bare legge deg ned og dø. Når du stuper og tømmer bassenget: du er for tykk, syng med på refrenget! Shalalalalalalala, shalalalalalalalaa Du bør bare spise nu-u-trilett. Tenk på Afrika, så bliru ikke-e-e mett!

Shalalalalalalala, shalalalalalalalaa Du vil heller beine opp Flø-ø-yen, enn å misse møljejokk i hengekø-ø-yen.

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den bilring som ikke rammer deg selv. Du må sykle til skolen og kutte ut brusen, hvis du ønsker å bli røska litti discomusen.

De står der, hver bidige morgen og hver bidige kveld. Med mapper som forteller om Røde Kors, Leger Uten Grenser, Amnesty, Greenpeace og UNICEF. – Unnskyld, har du litt tid til overs? spør de. – Nei, jeg beklager, sier jeg, og haster videre til jobben eller hjem til en middag jeg ikke har laget ennå. Men det blir man lei av å si i lengden.

Etter at jeg flyttet til Sandviken har jeg måttet utvikle et lite arsenal av svar for å slippe å bli forsøkt vervet som støttemedlem. De går for det meste ut på én ting: Jeg lyver. – Du, jeg støtter Leger uten grenser, sier jeg til hun som gjerne vil fortelle meg om Røde Kors’ arbeid. Eller for å variere: – Jeg støtter dere faktisk allerede.

Forrige uke fant jeg også ut at jeg kan si «Du, jeg ble akkurat spurt av en annen» og slippe unna med det. Til mitt forsvar har det faktisk skjedd. Kan man bli mer kynisk? Jeg har forsøkt å trøste meg selv med at jeg faktisk får brev fra Leger Uten Grenser, og at jeg skriver under på Amnestys underskriftskampanjer når jeg blir gjort oppmerksom på dem. Én gang donerte jeg penger til UNICEF også. Men jeg betaler jo ikke giroene til Leger

Uten Grenser, og jeg gidder ikke melde meg som sms-aksjonist til Amnesty.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

GISLE MARTENS MEYER/ THE BOW CORPSE

For det er jo ikke slik at verden faller

Gisle Martens Meyer og BIT20 på Nattjazz Tommy Aarethun synes det er for lite fokus på mobbing.

HVEM

Nuria Guiu Sagarra Baldur Brönnimann

Men samvittighet har jeg. Og den har st-

adig oftere vært ganske dårlig etter at jeg har servert to-tre løgner på vei til jobb. Den spør hvorfor jeg ikke tar meg tid, til å hverken lytte eller gi?

Mandag 1. juni 2015 - Røkeriet, USF Dørene åpner 20.00 - konsertstart 21.00

BIT20 Ensemble Gisle Martens Meyer

Jeg er rett og slett en iskald kvinne som heller vil kjøpe en god kopp kaffe enn å avse en liten sum penger som kan gjøre en enorm forskjell.

Craig Farr

– Enig. Det er ingen vits i å gjøre det halvhjertet.

OMFORLADELS 190,– (student/under 28 år) - kjøpes via nattjazz.ticketco.no

sammen hvis jeg kommer fem minutter senere på jobb, fordi jeg stoppet for å høre. Og jeg kan helt sikkert klare å forbruke en hundrelapp mindre på take away-kaffe i måneden. Dessuten bryr jeg meg faktisk om mennesker og den jorda jeg bor på.

Jeg tror egentlig det bare handler om Jannicke Hansen Simen F. Ulltang

Robert Nedrejord

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Jonas J. Eian

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Lene Risholt Thorbjørnsen

Jonas J. Eian

Ørjan Andreassen

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Håkon Benjaminsen

Nyhetsjournalister

Veronika Schjerverud

Mickael Adato

Helle Karina Johansen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Camilla A. Aasen

Andreas Rekdal

Marte Teigen

Katarina P. Aarsnes

Harald Christian Hoff

Tone Mari Måseidvåg

Martin Sorge Folkvord

Hilde J. Gjærde

Siri Flatlandsmo

Kjersti Kræmmer

Siren Gunnarshaug

Karl Songe

Kulturjournalister

Sebastian Eriksen

Frida Løfoll

Bente Todnem

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Simen Langeland Øystein Birkenes

Jarle Hovda Moe

Live Vedeler Nilsen Øyvind Hjartnes Joachim Åsen Kvamme Ole Løkkevik Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous

Mats Arnesen

Daniela Ørvik English section Editor: Jacob B. Sommer Marie Hegy

latskap. Jeg må ta meg sammen, plukke ut en organisasjon, og forplikte meg til langvarig støtte.

Men det kan vente til i morgen.

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Quiz Ad Fontes, 2000

Operamints Café Opera, 2330

TORSDAG: Møhlenquiz

D’Accord Garage, 2200

Verdensrommet Strædet, 2200

Ribozyme Kvarteret, 2230

Stjernegulv Kvarteret, 2300

LAURDAG: Eurovision - finalefest

20. - 26. mai

MÅNDAG: Mikromandag Kvarteret, 1700

Quiz Café Opera, 2100

Mandagsquiz Garage, 2000

Litterærmusikalsk festkveld Strædet, 1900

Strædetquiz

Kvarteret, 1900

TIRSDAG:

Litteraturhuset, 1900

Stemmer fra Sardinfabrikken

Quiz

Eurovision Song Contest

Ad fontes, 1900

Synsmaskinen & Topography of the Obsolete: Kick-off! Klubb Fantoft, 2000

Nobel Bopel, 1800

Landmark, 1900

Bergen bibliotek, 1900

Retrorocket Hulen, 2100

Standup

The Lady From Shanghai* USF Verftet, 26. og 27. mai

Bobby’s krig USF Verftet, 26. og 27. mai

SCENE:

Informasjon og kjærlighet Den Nationale Scene, 22. mai til 13. juni

Little Shop of Horrors Ole Bull Scene, 21. 22 og 23. mai

Ingenting av meg Den Nationale Scene, til 10. juli

Shakespeares samlede verker (lett forkortet) Den Nationale Scene, til 29. august

UTSTILLING:

Galleri M, til 14. juni

Ricks, 2000

Symbiosis

Kunsten og kampen - teikningar frå ei reise

Landmark, 2200

Den skjulte festning*

Galleri Geo, åpnes 22. mai

Klubb Klubb

Kvarteret, 2100

Fairy

USF Verftet, 20. mai

Up & Coming Disappears Garage, 2200

Myke monumenter

FILM:

Hulen, 2100

Chinatown*

Kode, 22. mai til 30. september

Stjernegulv

Familiar Structures

USF Verftet, 20. mai

Li’l Quinquin*

Familien Bélier

Galleri 3, 14. mai til 3. juni

Ghost

Hordaland Kunstsenter, til 24. mai

We need the memories of all our members

S12 Galleri og verksted, åpnes 22. mai

USF Verftet, 21. mai og 7. juni

Kvarteret, 2300

SØNDAG:

Disney Tomorrowland - A World Beyond*

Bergen kino, premiere 22. mai

Liquid Territory

Bergen kino, premiere 22. mai

The Ocean

Pitch Perfect 2*

KRAFT - rom for kunsthåndtverk, 8. mai til 2. august

Bergen kino, premiere 22. mai

Quiz

Poltergeist* Bergen kino, premiere 22. mai

*in English

Hectors hybel, 2000

Garage, 2000

Landmark, 1900

Lewis & Taggart: Music for Black Holes

FREDAG: Fin fredag Ad fontes, 1000

Det litterære festspela: Stemmer Litteraturhuset, 1900

Standup Ricks, 2000

Klubb Rugekasse #6 Landmark, 2000

Kollwitz Hulen, 2100

Ping Floyd Ole Bull Huset, 2100

FÅ MED DEG: Bergens svar på Tool, Ribozyme, fikk B for sin siste plate av Studvests anmelder, og førstkommende fredag spiller de på Kvarteret. Bandet, som har holdt på siden 1998, er fortsatt en av de beste og mest spennende aktørene i norsk rock. Med blant annet discorytmer på sin siste plate, tar musikken deres lytteren med på en reise som både groover og svinger, noe denne kvelden garantert kommer til å gjøre også. Benjamin Berdous, kulturjournalist

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no