Studvest nr 20 2015 by Studvest

HOTELL-JULING. Det stod verken på champagnen eller slagene da den første norske proffturneringen i kickboksing ble avholdt i Bergen. Bli med tre ganger norgesmester Charlotte Berg Andersen inn i ringen. MAGASIN SIDE 13 - 17

STUDVEST

ONSDAG 2.9. Nr. 20, 2015 Årgang 71 studvest.no

Kor e alle helter hen?

Something Man burde innføre Something

eller øke matema-

tikkravene ved flere steder enn bare sykepleierutdanningen LEDER SIDE 2

Foto: HANNE D. GEVING

HER ER STUDENTKANDIDATENES HJERTESAKER

NYHET SIDE 6-7

Foto: HANNE D. GEVING

LYKKEJAG PÅ SEGWAY

• Likevel er ingen bergensstudenter med i rollemodell-ordningen som skal inspirere elever til å velge realfag.

Foto: KJERSTI KRÆMMER

• Norges teknologiske nivå er milevis bak andre vestlige land, blant annet fordi vi utdanner for få realister.

SIDE 4-5 KULTUR SIDE 20-21

Små eller store helseplager? Legetime uten ventetid Allmennlege • Hudlege • Hjertelege • Gynekolog • Nevrolog 55 59 99 99 • www.aleris.no/student_bergen Adr: Marken 34, Bergen Ansv. lege: Marianne Borlaug

Studentrabatt

2. september 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: HANNE D. GEVING

Leder.

– Det var nok mange som ble overrasket, også fra eget parti

Foto: BERGEN NÆRINGSRÅD

Det sier 3. kandidat for Bergen SV, Hilde Boberg Andresen, om hennes toppløse demonstrasjon utenfor Fylkesbygget mot reklameplakater i byrommet. (Dagbladet)

– Bergen ligger på jumboplass Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke, mener lang behandlingstid i kommunen kan ta lønnsomheten bort fra eiendomsprosjekter i Bergen. (Bergens Tidende)

Vær en rollemodell! Det er på tide å ta realfagene på alvor - en gang for alle. Og for at det skal skje, krever det også en innsats fra studentene. Realfagskompetansen til norske elever og studenter er svært dårlig sammenlignet med en rekke andre land. Dette er ikke noe nytt, men nå avspeiles det også i kunnskapsdepartementets satsning på området. – I dag går nesten én av fire elever ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. Det uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en ny pressemelding om regjeringens realfagsstrategi. Det er særlig matematikkunnskaper det skorter på hos oss nordmenn, og det er et problem.

Foto: UIB

I fjor fikk 22,7 prosent av elev-

ene som gikk ut av ungdomsskolen karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk. Denne andelen har vært stabil de siste årene. Samtidig fikk hele 42 prosent av 10. klassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk karakteren 1 eller 2 i år. Teknisk-naturvitenskapelig

forenings (Tekna) teknologibarometer konstaterte i år at: «...Norge utdanner stadig flere byråkrater, på bekostning av teknologer». – Vi fant at andelen med høyere utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag er svært lav i Norge sammenliknet med andre land, forteller Terje Sletnes, direktør for samfunnspolitikk og analyse i Tekna til Studvest. denne utgaven kan du også lese at regjeringen nå ønsker å innføre karakterkrav i matte og norsk ved alle sykepleierutdanninger i Norge. Ved Høgskolen Betanien i Bergen uttrykkes det skepsis for hvorvidt dette vil føre til en hevet kvalitet på utdanningen, både fra Studentutvalget og fra avdelingsleder for sykepleie og helsefag. Karakterkrav i matte er sannsynligvis en svært god idé. Feilmedisinering på bakgrunn av manglende kunnskaper om grunn-

leggende matematikk handler om liv og død, og når NSF oppgir at mange stryker i nettopp medikamenttrening grunnet for dårlige mattekunnskaper, er det ikke vanskelig å støtte tøffere krav. Man burde imidlertid innføre eller øke matematikkravene ved flere steder enn bare sykepleierutdanningen. Det er sørgelig at en grunnleggende kunnskap som matematikk er såpass fraværende hos norske studenter og elever. I dag er det alt for lett å ikke gjøre en innsats i matematikk fordi «man ikke kommer til å trenge det i studiet uansett», og realfag har blitt noe for spesielt interesserte. Å innføre matematikkrav i utdanninger hvor dette tradisjonelt ikke har vært et krav, kan være med på å oppmuntre flere til å tilegne seg grunnleggende, og nødvendige kunnskaper i matematikk.

Å styrke kompetansen innen

matematikk og andre realfag er ikke bare viktig for at vi skal klare å løse store utfordringer, som klimakrisen og stadig flere eldre. Det er også viktig i en hel rekke fagområder utenom realfagene, og at man nå er i ferd med å identifisere disse, og sette karakterkrav der det behøves, er et godt tegn.

Realfag er ikke for de spesielt

interesserte, og vi risikerer å fortsette å ligge milevis bak andre vestlige land innen fagfeltet hvis ikke holdningene endres allerede i skolealder. Derfor er tiltak som rollemodellprosjektet vi skriver om i denne utgaven så viktig, og minst like viktig er det at Bergen også henger seg på.

Nestleder.

Bergen trenger rollemodeller, skriver vi. Men vi har jo Trude Drevland.

– Jeg vil ha «vann, liv og samfunn»

Foto: SIB

Synnøve Fluge i Universitetsstyret diskuterte flittig med de andre representantene hvilke ord som sier mest om UiBs nye strategiplan. Det er ennå ikke bestemt. (På Høyden)

– Hvor reelle ventelistetallene er, vet vi ikke

Foto: HANNE D. GEVING

Foto: SP-UIO

Kommunikasjonsansvarlig i SiB, Marita Monsen, sier det er få insitamenter for å slette søknaden sin, noe som kan bety at boligkøen er betraktelig mindre enn det de offisielle tallene viser. (På Høyden)

– Universitetet må rydde opp i sitt eget rot

Det sier Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. UiO er landsversting på personvern, ifølge Universitas. (Universitas)

Veka som gjekk. De håpte nok mer på et regn av stemmer da Miljøpartiet De Grønne holdt reggea-konsert på Torgallmenningen.

STUDVEST

2. september 2015

STUDVEST.no/meninger

Gjestekommentar. For å sikra rask og god studentbustadbygging må SiB og kommunen spela på lag, ikkje på kvar si side av banen.

Difor byggjast det ikkje studentbustadar TOR S. PRESTEGARD Styreleder i SiB

Bergen er ein by mellom minst sju fjell. Kven som er dei sju kranglar ein om. Mellom desse fjella er det lite plass. Korleis ein skal utnytta dette arealet kranglar ein også om. Dette gjer at Bergen slit med å byggja studentbustadar. I førre veke skreiv Studvest om «hvem som har skylden» for dette. Ein kunne mellom anna lesa at byrådsleiar Martin SmithSivertsen meiner at «ballen er i SiB sitt hjørne» når det gjeld å byggja meir. Men Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har forsøkt å spela ball med kommunen, utan å skåra for studentane. For vanlegvis er det manglande løyvingar frå staten som legg ein dempar på studentbustadbygginga. Men dette er ikkje SiB sitt største problem akkurat no. Me har 500 studentbustadar på bok. 500 studentbustadar me gjerne skulle ha byrja å byggja i morgon. Så kvifor gjer me ikkje det? Det å byggja studentbustadar er ikkje ein enkel prosess. Ein må faktisk ha tomter å byggja dei på! Med Bergens topografi og avgrensa areal er dette ei utfordring. Som samskipnad må ein byggja innanfor Kunnskapsdepartementet (KD) si kostnadsramme. Enkelt forklart set KD eit tak på kor mykje ei hybeleining kan kosta. SiB må byggja for under 800 000 kroner per stykk. Om kostnaden blir høgare enn dette får ein ikkje bruka statens pengar på prosjektet. Dette gjer at om tomtene blir dyre, eller prosjekta teknisk vanskelege, er dei umoglege å

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

gjennomføra. Og diverre blir dei store og gode tomtene ofte seld til ein astronomisk pris eller går

Det å finna ei tomt å byggja på er fyrste steg. Deretter må tomta inn i ein reguleringsplan og ein

Av dei store byane er Bergen den treigaste i landet til andre prosjekt, noko som set samskipnaden på sidelinja. Eit eksempel på dette var då Bergen kommune for halvanna år sidan var veldig positive til vårt forslag om å byggja Grønneviksøren 2. Det var god dialog, og me såg fram til å byggja snarleg. Eit halvår etterpå utlyste i staden kommunen ein europeisk arkitektkonkurranse på korleis tomta kan bli nytta.

må få lov av kommunen til å byggja. I Bergen er det 916 dagar behandlingstid i snitt på private byggjesaker, altso over to og eit halvt år. Av dei store byane er Bergen den treigaste i landet. Dette gjer at det ofte tar lang tid å byggja studentbustadar. Eit døme på dette er at prosessen med å få byggja 25 familiebustadar i Jekterviken har tatt åtte år, og framleis har ein ikkje fått lov til å byrja bygginga.

Som samskipnad er det altso dei tre faktorane: tomter, tid og kostnad, som alle heng saman, og som gjer det vanskeleg å bygga studentbustadar i Bergen. So, kva er løysinga? Eg meiner at kommunen må prioritera å selja tomter til samskipnaden, til ein pris som gjer at ein kan byggja innanfor kostnadsramma og nær utdanningsinstitusjonane, der studentane har sin arbeidsplass. Vidare må ein sikra at når samskipnaden har tomter, går kommunen si sakshandsaming radig. Og sist, om SiB snarleg får brukt opp dei 500 hybeleiningane me no har tilgjengeleg, kan kommunen forskotera statsstøtte. Dette har

til dømes Stavanger gjort, noko som har sikra rask utbygging. Etter Grønneviksøren oppstod det eit vakuum der SiB ikkje var flinke nok til å skapa nye prosjekt og finna nye tomter. Men skal det byggjast stort og ha reell effekt på dekningsgraden ligg ballen hjå Bergen kommune. Og målet bør vera Grønneviksøren 2.

Illustrasjon: FRIDA ENGESET LØFOLL

Stem sosialistisk!

Superfusjon

Du tror kanskje dette er budskapet i et debattinnlegg fra Sosialistisk Folkeparti i 1985. Men så feil kan man ta! Dette er budskapet i Studvest sin ultrapartiske leder i forbindelse med Stortingsvalget i 1985. Den uavhengige pressen var tydeligvis ikke greien på den tiden. Med 500 ord argumenterer redaksjonen for hvorfor du som student skal stemme sosialistisk. Vi lover å ikke komme med den samme oppfordringen i år, ei heller motsatt!

Det er ikke noe nytt at Fremskrittspartiet (FrP) kommer med oppsiktsvekkende utspill under valgkamp. Under valgkampen til Stortingsvalget i 2005 syntes FrPs Arne Sortevik det var på sin plass å foreslå å slå sammen alle utdanningsinstitusjonene i byen, altså både HiB, NHH og UiB. Heldigvis var han alene om det forslaget. En sammenslåing av UiB og NHH er vel like usannsynlig som en sammenslåing av Sør- og Nord-Korea.

Studvest, nr. 10, 1985

Studvest, nr. 19, 2005

2. september 2015

NYHET

STUDENTOMBUD-BOOM

Antall studentombud i Norge vokser så raskt at det vekker in• ternasjonal oppsikt. Nå lager ombudene eget nettverk mens det

flommer over av saker på deres bord, skriver Khrono. Fra 1. januar 2015 hadde både Universitet i Stavanger og Høgskolen i Oslo og Akershus studentombud på lik linje med Universitetet i Oslo. Etter det har både Universitet i Tromsø og Bergen fått sine ombud på plass. I Danmark har de bare ett slikt ombud.

STUDVEST Arkivoto : HANNE D. GEVING

Bergen mangler rollem Få i Norge har høyere utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag. Ingen bergensstudenter er med i ordningen som skal inspirere elever til å velge realfag. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: HANNE DAHL GEVING hg@studvest.no

– Vi har med studenter som er rollemodeller i Trondheim, Stavanger og Oslo, men per dags dato har vi ingen i Bergen eller Hordaland, opplyser Morten Sørlie, rådgiver ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Bergen står som den eneste store studentbyen uten studentrepresentanter i rollemodellprosjektet. En ordning drevet av nasjonalt senter for rekruttering og Kunnskapsdepartementet (KD), for å inspirere flere elever til å velge realfag. Mari Bruvik Nieuwenhuizen, geologistudent og leder for Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjons (NITO) studentlag ved Universitet i Bergen (UiB), kunne godt tenkt seg å være med på å inspirere elever. Hun hadde imidlertid ikke hørt om rollemodellordningen. Det er hun ikke alene om: Studvest spør geologistudentene i faget «Innføring i sedimentologi» om de har hørt om muligheten. Ingen i forelesningssalen rekker opp hånden. Mangler gode inspirasjonskilder – Det er synd at de ikke har reklamert godt nok for ordningen. De burde ha stått på stand her på skolen, slik at vi kunne lært mer om det, sier Bruvik Nieuwenhuizen. Hun tror flere vil være interesserte i å være med på dette. – I første omgang har vi prioritert å opplyse skolene, og få dem til å bli kjent med prosjektet. Vi har rett og slett hatt et for bredt fokus, og det kan ha gått på bekostning av rekrutteringen av studenter. Størsteparten av rollemodellene våre er personer med realfaglig bakgrunn som allerede er ute i arbeidslivet, innrømmer Sørlie.

LITE OPPLYST. Ingen av geologistudentene rakk opp hånden på spørsmålet om de hadde hørt om rollemodell-ordningen.

Lav andel realister Teknisk-natur vitenskapelig forenings (Tekna) teknologibarometer konstaterte i år at: «...Norge utdanner stadig flere byråkrater, på bekostning av teknologer».

og naturvitenskapelige linjer, er at elevene i tidligere skolegang ikke får vite hvor spennende det kan være å studere og jobbe med denne typen fag. Rådgiver Sørlie opplyser om at rollemodell-prosjektet har

Det er synd at de ikke har reklamert godt nok for rollemodell-ordningen. De burde ha stått på stand her på skolen Mari Bruvik Nieuwenhuizen, NITO student-leder og geologistudent.

– Vi fant at andelen med høyere utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag er svært lav i Norge sammenliknet med andre land, forteller Terje Sletnes, direktør for samfunnspolitikk og analyse i Tekna. Han mener mye av grunnen til at så få studerer på tekniske

fått veldig god respons, og tror det vil være med på å rekruttere flere til å studere realfag: – Ordningen ble startet i 2014, og er et såpass nytt prosjekt at jeg ikke tror det vil være veldig tydelig med en gang. Sakte, men sikkert vil det inspirere flere.

Ønsker flere unge rollemodeller Videre forteller Sørlie at de i tiden fremover vil fokusere mer på å rekruttere studenter. Han opplyser om at de også i Bergen har behov for realfagstudenter som kan være med på å inspirere elever på grunn- og videregående skole. – Det er et stort ønske fra vår side å få med flere unge. Vi vet at de kan være noen av de viktigste ambassadørene når det kommer til å inspirere elever. Bruvik Nieuwenhuizen er også klar på at opplysning vil være fundamentalt i arbeidet om å rekruttere: – Realfag kan nok virke skummelt for mange. Derfor er det viktig å ha gode lærere og representanter som pådrivere, slik at det ikke virker like avskrekkende.

ROLLEMODELLORDNINGEN

• En av de største nasjonale prosjektene innenfor det å inspirere elever på grunn- og videregående skole til å velge realfag. • Rollemodeller er personer med realfagsbakgrunn som kommer på besøk til skoler for å inspirere elever til å velge realfag. • Et landsdekkende lavterskeltilbud. Gratis for skolene. Kilde: Bergen kommune

STUDVEST

2. september 2015

26 FLERE DOKTORGRADER

CHAMPAGNETYV PÅ HAUKELAND

ing. I den forbindelse holdt UiB for første gang doktorpromosjon den 28. august, en høytidelig seremoni hvor de nye doktorene fikk diplomene sine, i den nye universitetsaulaen i Bergen.

vet hvordan tyvene tok seg inn i bygget, eller hvorfor de stjal datadelene, skriver På Høyden. Det eneste ellers som mangler, er innholdet i en 2002 Moet-Chandon Grand Vintage som Institutt for biologisk og medisinsk psykologi hadde spart til en spesiell anledning. Den tomme flasken ble funnet på et kontor.

• Våren 2015 fikk 141 personer doktorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er 26 flere enn i fjor, skriver UiB i en pressemeld-

modeller

Innmaten i over 60 datamaskiner er stjålet fra Bygg for biolo• giske basalfag i Bergen. Verken politiet eller universitetsledelsen

REISER UT, MEN IKKE PÅ UTVEKSLING

• Nye tall fra Lånekassen for studieåret 2014-2015 viser at det aldri før har vært så mange nordmenn som studerer i utlandet. Dette studieåret mottok rundt 25 000 norske studenter støtte fra Lånekassen for å studere i utlandet, skriver Lånekassen selv i en pressemelding. Samtidig har det de siste tre årene vært stadig færre som reiser på utveksling mens de studerer på norske universiteter og høyskoler.

Å forsvare seg sjølv Kva har grizzlybjørnar, operasongarar og babyetarar til felles? Eitt stikkord: karate. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no Foto: JULIE BUER BJELLAND jbb@studvest.no

– Prøv å få partnaren din til å tru at du pleier å ete babyar til frukost, oppfordrar Ole-Bjørn Tuftedal. Rundt tjue menneske samlar seg i enden av gymsalen på Studentsenteret. Det er både kvinner og menn, nokon i kvite karatedraktar, andre kledde i sportsklede. Dei er her for å lære sjølvforsvar.

TRENGER PÅDRIVERE. NITO student-leder ved UiB, Mari Bruvik Nieuwenhuizen, mener gode realfagslærere og representanter kan inspirere flere til å gå i retning av tekniske og naturvitenskapelige fag.

Overfylte forelesningssaler President i NITO mener et viktig tiltak i mangelen på realister vil være å ha plass til alle studentene.

– Vi trenger flere til å ta høyere utdannelse innen tekniske og naturvitenskapelige fag, fastslår Trond Markussen, president i NITO. Han mener spesielt frafallsproblematikken innen denne typen fag vil være viktig å løse: – Ofte tas det opp for mange studenter i forhold til undervisningskapasiteten. På den måten blir ikke hver student ivaretatt. Vi må legge til rette for å ha plass til flere studenter. Mari Bruvik Nieuwenhuizen, NITO student-leder ved UiB, kan fortelle at hun har opplevd å se studenter stå utenfor forelesningssalene på grunn av

plassmangel. – Det er ikke godt nok at forelesningssaler fylles til randen og at mange må sitte i trappen, mener Markussen. – Fakultetet har lavt frafall i første semester. Jeg tror ikke vi overbooker for mye, opplyser dekan ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet på UiB, Helge K. Dahle. Han innrømmer at det generelt er et for stort frafall på fakultetet, og at studentene tar for få studiepoeng. Han tror grunnen er en blanding av flere faktorer: – For eksempel at studentene har en annen oppfatning av studiet enn det er i realiteten, og at vi er for dårlige til å følge opp hver enkelt.

Operasongar og grizzlybjørn Tuftedal er den høgst graderte europeiske instruktøren for denne typen karate, matsubayashi-ryu. – Karate er ein måte å utvikle seg på, både psykisk og mentalt. Karate er kunsten om liv og død, seier instruktøren. Kursdeltakarane stiller seg opp i par. Ein skal angripe, den andre er offeret. Dei ropar høgt til kvarandre. Skrikinga er viktig, både for å skremme, for å føle seg sterkare, og for å stramme musklane rundt magen. Og for å ikkje gløyme å puste viss ein blir redd. – Vêr ein operasongar og ein grizzlybjørn! Prøv å skrike høgare enn alle andre, oppfordrar Tuftedal. Tone Torgrimsen er ei av deltakarane på kurset. Ho blei med på kurset for å bli tøffare, men synst det er utfordrande. – Eg fniser litt mykje. Men det går overraskande bra. Det er absurd og litt flaut å rope sånn til hyggelege folk, seier studenten. Sårbare punkt Tuftedal demonstrerer ulike teknikkar for å få ein overfallsmann bort. Å presse på tomlane på ein spesiell måte. Kvelartak. Og eit spesielt slag i strupen, som ikkje bør takast lett på. Det går an å drepe med nokre av desse triksa. – Viss du er innestengt i ei hytte, og ein mann bestemmer seg for å ete deg, då kan du vurdere å gjere dette, seier han om slaget i strupen. Tuftedal er oppteken av å vise fram dei sårbare punkta

INSTRUKTØRLØFT. Klaas Römer løftar instruktøren, som viser korleis ein kan takle ein større person viss ein blir løfta. – Eg såg ein slåsskamp i baren ein gong. Det har eg aldri sett i Tyskland, seier Römer. Han begynte då med karate for å lære sjølvforsvar.

på kroppen, langs midtlinja, og å vise kva ein liten person kan gjere for å hamle opp med ein større. – Du kan sparke i skrittet og slå på nasen. Når du har gjort ein av dei, då spring du. Det handlar om å sette dei ut av spel. – Bruk heile kroppen din, så kan overfallsmannen vere så sterk han berre vil. Tuftedal har nokre alternative våpen i reportoaret. – Tunge askebeger, pinnar, paraplyar, sand å kaste i auger, parfyme, nøklar, såpestykke i ein sokk. Det vil aldri vere ulovleg å bere. Du kan òg stikke folk med ein blyant. Ikkje vanleg Ifølgje Tuftedal er det ikkje vanleg å bli overfalt i Norge. – Den mest truga kategorien

er unge menn, spesielt fulle unge menn. Han understrekar at deltakarane må jobbe med teknikkane vidare for å bli gode. – Dei må komme automatisk, du vil ikkje ha tid til å tenke viss noko skjer. Torgrimsen har lyst å trene meir karate. Viss ho hadde blitt angripe på vegen heim i dag veit ho kva ho ville gjort. – Eg ville skrike og sprunge så fort eg kunne. Men som trenaren sa, det skjer heldigvis veldig sjeldan, seier ho.

2. september 2015

STUDVEST

NYHET

Dette vil studentkand Byluft, Syria-flyktninger, rusomsorg og bilfritt sentrum. Studvest har utfordret studentkandidatene til bystyret i Bergen om å velge en hjertesak de er spesielt opptatt av før årets kommunevalg. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM maf@studvest.no Foto: HANNE D. GEVING hg@studvest.no

Hva er din hjertesak? Hva kan du love studentene om du kommer med i bystyret?

SOFIE MARHAUG 1. kandidat for Rødt Alder: 25 år. Studerer: Fullført mastergrad i allmenn litteraturvitenskap fra UiB. Søkt poststudierett. – Sosial boligbygging er et tema jeg er svært opptatt av. Jeg ønsker at Bergen skal bli en rettferdig by. Det frie markedet har tatt over byutviklingen og både bolig- og leieprisene er svært høye. Det mener jeg er urettferdig overfor pengesvake grupper som studenter, flyktninger og unge voksne. Sosial boligbygging er viktig både for studentene og for Bergen som by. I praksis går det meste av studielånet rett i lommene på private huseiere. Dette er dårlig studentpolitikk i mine øyne. – Jeg kommer til å arbeide for et styrket kulturliv i Bergen. Kulturlivet bør bli mindre avhengig av alkoholsalg for å overleve. Jeg er ikke for å forby alkohol, men synes ikke at alkohol skal være den fremste finansieringen av kulturen. Dette vil føre til et mer inkluderende kulturliv, noe jeg mener vil komme studentene til gode. Jeg ønsker også å arbeide for mer ressurser til helsestasjonene for ungdom.

HILDE BOBERG ANDRESEN 3. kandidat for Sosialistisk Venstreparti (SV) Alder: 21 år. Studerer: Psykologi ved UiB. – Min hjertesak er kamp mot seksuell trakassering og overgrep. Utelivet i Bergen skal være trygt for alle. I dag er det ubehagelig å gå hjem om kvelden og mange jenter møter tilsnakk når de er ute. Jeg mener dette er et svært alvorlig tema som bør snakkes mer om. Jeg vil arbeide for at alle utesteder med skjenkebevilgning har en godkjent plan mot seksuell trakassering, så de som arbeider der vet hva de skal gjøre i ulike situasjoner. Jeg ønsker å få til en tiltakspakke med både hastetiltak og tiltak på sikt. – Jeg kan love å ta avgjørelser fra et studentperspektiv. Det er veldig lenge siden de som i dag tar avgjørelsene var studenter selv. Derfor trengs det unge stemmer som vil prioritere studentene og lytte til dem, blant annet ved å fremme byggingen av studentboliger. Det må bygges større og billigere, og SV ønsker å få til både Grønneviksøren 2 og bygging av studentboliger på bygarasjen.

LINN KRISTIN ENGØ 4. kandidat for Arbeiderpartiet Alder: 21 år. Studerer: Arabisk ved UiB. – De vanskeligstilte i Bergen er min hjertesak. Jeg er spesielt opptatt av de fattige barna som vokser opp uten de samme mulighetene som andre barn. Dette er først og fremst viktig fordi det er utfordrende for de det gjelder, men det er også provoserende fordi byrådet i Bergen har gjort så lite med dette. Ifølge Robin Hood-huset teller vi nå 6 000 fattige barn i Bergen. Dette er alvorlig og tyder på at vi er nødt til å gjøre noe, så ingen barn vokser opp med en ubehagelig følelse av annerledeshet. – Jeg lover å gjøre mitt for å bygge flere studentboliger i Bergen. Her har vi en lang vei å gå for å få den dekningsgraden enhver studentby bør ha. Jeg mener både regjeringen og byrådet har et ansvar her. Regjeringen må sørge for finansielle tilskudd, mens bystyret må legge til rette for tomter. Jeg vil også arbeide for et økt samarbeid mellom Bergen kommune og de mange forskningsinstitusjonene vi har i Bergen for å videreutvikle kommunens tjenester, blant annet innenfor velferdsteknologi.

GEIR INDREFJORD Ungdoms- og 6. kandidat for Senterpartiet Alder: 28 år. Studerer: Medisin ved UiB og økonomi ved Norges Handelshøyskole. – Jeg er spesielt opptatt av byluften i Bergen. Dårlig byluft er et stort problem for mange som bor i sentrum og Bergensdalen - og særlig for astmatikere og andre med luftveislidelser. Forurensningen hindrer den frie livsutfoldelsen og gjør det ubehagelig å gå på tur, ta seg en joggetur eller sykle. Bergen har noen dager blitt målt til å ha Europas dårligste luft, og ofte blir astmatikere og andre oppfordret til å holde seg innendørs. – Senterpartiet har allerede vedtatt at ungdomskort også burde gjelde for studenter. Altså vil kollektivtransport bli vesentlig billigere for studenter. Vi ønsker også å bygge bedre sykkelveier i hele kommunen og særlig i Bergen sentrum. Det er vanskelig å sykle gjennom sentrum slik det er nå. Ikke minst ønsker vi en betydelig satsing på psykisk helse blant bergensstudentene. Vi mener at kommunen må ta sin del av regningen for dette, og ikke overlate hovedansvaret til studentsamskipnaden.

STUDVEST

2. september 2015

NYHET

didatene

INGRID FJELLBERG 5. kandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG). Nasjonal talsperson for Grønne studenter Alder: 26 år. Studerer: Miljø- og ressursfag ved UiB. – Min hjertesak er et bilfritt sentrum. Som student og sentrumsbeboer mener jeg det vil bli bedre med mindre biler i sentrum. Både fordi byluften vil bli betydelig bedre, og fordi det vil være tryggere, og ikke minst triveligere uten biler. Bergen sentrum er ikke skapt for den type trafikk vi ser i dag. MDG vil først arbeide for å fjerne biler fra Nedre Korskirkeallmenningen, Vestre Torggate, Bryggen, Torget og Klosteret. MDG ønsker en by for menneskene, ikke for bilene. – Jeg kan love at jeg alltid vil prioritere miljø. De fleste studenter bryr seg om miljøet, og MDG er det nest største partiet blant studentene i Norge. Et eksempel som kanskje ikke ved første øyekast hverken gjelder miljø eller studenter er byromsreklame. Mens byer ellers i verden går tilbake og kvitter seg med reklame, vil Bergen, som i dag er Norges eneste storby uten byromsreklame, gå i motsatt retning og innføre det. Fra et miljøhensyn er det problematisk fordi økt reklame fører til videre økning av overforbruket i Norge, som allerede er altfor høyt, og for studenter er det problematisk med tanke på psykisk helse. Reklame, hvor det ofte er retusjerte modeller, fører blant annet til et større kroppspress.

NJAAL NECKELMANN Ungdoms- og 4. kandidat for Venstre Alder: 23 år. Studerer: Juss ved Universitetet i Bergen (UiB). – Rusomsorg er et tema som engasjerer meg veldig, og som vi i Bergen Venstre har vært opptatt av lenge. Vi ønsker en radikal, ny tilnærming til rusproblematikk. Vi må få på plass livreddende brukerrom her i Bergen, og jeg tror at det bare er et spørsmål om tid før flere innser at forbudslinjen overfor rusmidler ikke fungerer. Jeg vil jobbe for at det heller skjer før enn siden. I et nøtteskall handler det om at vi skal behandle rusavhengighet som et helseproblem, ikke som noe kriminelt, og at vi gjør det vanskelig for oss selv å drive skadereduksjon når rusbrukerne havner utenfor lovens rammer, og delvis blir jaget rundt av politiet. – Venstre kommer til å jobbe hardt for å få på plass flere studentboliger, for eksempel det såkalte «Grønneviksøren 2»-prosjektet. Vi har tidligere vist vilje til å prioritere studentene, da vi i fjor fikk Kvarteret inn som fast post på kommunens kulturbudsjett, noe jeg personlig var veldig opptatt av at bystyregruppen skulle få på plass i forhandlinger med byrådet. Så vil jeg love at jeg kommer til å lytte til hva Velferdstinget og studenttillitsvalgte har å si de kommende årene. Jeg kjenner relativt godt til sakene og forholdene allerede.

REBEKKA LJOSLAND Ungdoms- og 3. kandidat for Kristelig Folkeparti (KrF) Alder: 24 år. Studerer: Master i kardiologisk sykepleie. – Syria-flyktninger er det temaet som opptar meg mest akkurat nå. Borgerkrigen i Syria er den største humanitære krisen siden andre verdenskrig, og på verdensbasis er over 60 millioner mennesker drevet på flukt. Alle nærområdene i regionen er overfylte, det er rett og slett ikke plass til flere folk. Her mener jeg EU og Vesten har et ansvar når det gjelder å ta imot flere flyktninger. Tyskland har tatt imot over 800 000 mens vi i Norge diskuterer om vi kan ta imot noen tusen. Det mener jeg er absurd. Selv om det nå er lokalvalg, føler jeg et stort ansvar for å se de globale problemene og hva vi på kommunalt nivå kan gjøre. Jeg håper vi tar imot langt flere og ønsker å arbeide for at de får et fantastisk støtteapparat når de kommer hit. Hvis ikke verdens rikeste land kan ta imot flere, hvem kan det da? – Jeg kan love at vi i KrF vil kjempe videre for bygging av nye studentboliger. Mye av studentpolitikken avgjøres på et nasjonalt nivå, men studentboliger er noe vi faktisk kan gjøre noe med, og her ønsker vi å tilrettelegge så godt som mulig. KrF er også opptatt av gode samferdselstilbud for studenter, og jeg kan love at jeg kommer til å spille på lag med studentene.

PETTER NILSEN 37. kandidat for Høyre Alder: 22 år. Studerer: Samfunnsøkonomi ved UiB. – Jeg er svært opptatt av kultur, og mener alle har godt av kultur. Kultur gjør hverdagen verdt å leve, og jeg mener gode kulturtilbud er viktig for å utvikle Bergen som by, og gjøre den attraktiv både for studenter og andre. – Jeg kan love at jeg vil kjempe for at Bergen skal være kulturby nummer én. Jeg vil også arbeide for å opprettholde de skjenketidene som er i dag, og jeg er imot at byen skal stenge klokken to. Ikke fordi man må drikke lengst mulig, men fordi mange av kulturstedene i Bergen sier at den ekstra halvtimen vi innførte hjelper på omsetningen og finansierer konserter og andre aktiviteter.

CHRISTIAN EMIL HAUGEN 6. kandidat for Fremskrittspartiet Alder: 25 år. Studerer: Medisin ved UiB. – Jeg ønsker at vi skal ha Norges beste skole i Bergen. Dette innebærer at elevene både mestrer hverdagen sin og skolen, at de utvikler seg og at det er en mobbefri skole. Mobbing er ødeleggende for hele livet, så dette er noe man må ta på alvor. Jeg er også for valgfrihet i skolen og mener tankegangen om at alle skal gjennom de samme fagene og lære det samme er feil. Alle er forskjellige, har ulike interesser og ferdigheter, og lærer på ulike måter. Derfor er jeg for en tilpasset skole der man kan velge de fagene man trives i og finner interessante, og at ikke alle må lære det samme etter fullført grunnskole. – Jeg kan love studentene at de vil få flere arealer til å bygge studentboliger på. Jeg vil også arbeide for å utbedre kollektivtransport tilbudet i Bergen. Nattbusstilbudet slik det er i dag er for dårlig. Jeg vil arbeide for at nattbussene skal gå også i ukedagene, og at tilbudet blir satt i forhold til de behovene studentene faktisk har. Jeg er også for at månedskortet for buss og bybane skal gjelde på natten, noe jeg synes er betenkelig at det ikke allerede gjør.

Fristen for å forhåndsstemme er fredag 11. september, mens selve valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget er mandag 14. september. Da kan man bare stemme i egen kommune.

2. september 2015

STUDVEST

NYHET

LEGESPIRER. I fysikktimen til Kai Skiftestad vil nesten alle forbedre karakterene for å komme inn på medisinstudier.

Eksplosjon i privatistmarkedet Rekordmange elever tar opp fag som privatist. – Helt nødvendig med studiekompetanse i dagens samfunn, sier strategidirektør i Sonans. Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

– På videregående køddet jeg mye i timen. Dette er første gang jeg tar skolen skikkelig seriøst, forteller Murali Premkumar. 23-åringen sitter i kantinen på Sonans Bergen. Undervisningsdagen er over, men han har blitt igjen for å jobbe litt ekstra. Etter å ha gått byggfag og jobbet en stund som blikkenslager, tar Premkumar nå opp fagene han trenger for å få generell studiekompetanse. Neste år kan han tenke seg å begynne å studere til å bli sosionom. Utdanningspress Premkumar er ikke alene. I hele landet strømmer stadig flere elever til privatistskolene (se graf). Strategi- og markedsdirektør i Sonans, Marit Aamold Sundby, forteller at storparten

av deres rundt 6 000 elever tar fag for å få generell studiekompetanse. Disse har typisk enten droppet ut av videregående eller tar påbygg etter å ha tatt yrkesfag. – I dagens samfunn er det blitt helt nødvendig med fullført videregående for å komme seg videre i livet, slik at man kan få arbeid og komme inn på høyere utdanning. Dette er nok årsaken til at vi ser denne økningen i antall elever hos oss, sier Sundby. At interessen for høyere utdanning er økende, støtter også sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen opp under. Forholdet mellom yrkesskoleutdanninger på videregående og profesjonsutdanninger på høyskolenivå illustrerer dette. – Det er fullt mulig å utdanne seg til å jobbe i helsesektoren ved å gå yrkesskole og å være lærling. Likevel er det sykepleieren som «teller», på en måte. Det samme kan sies om forholdet mellom barne- og ungdomsarbeiderfag på videregående og studier innen samme område i høyere utdanning.

mange elever som tar opp fag for å komme inn på studier med høye karakterkrav. Utdanningsdirektoratet (Udir) har tidligere stilt seg kritisk til dette. – Det store volumet privatister skaper en dynamikk som presser stadig flere inn i å bruke tid på å marginalt forbedre kara-

Også forbedringsprivatister Men det er ikke bare generell studiekompetanse som gjelder på privatistskolene. Det er også

kterer. Det er samfunnsøkonomisk lite rasjonelt, sa daværende fungerende direktør i Udir, Erik Bolstad, til Klassekampen i 2013.

Nå vil ikke Udir uttale seg om saken, og henviser til Kunnskapsdepartementet (KD). I departementet var privatistene tema for en høring i fjor, som endte med at privatistavgiftene ble økt. I høringsnotatet ble det blant annet skrevet at det er «[...] viktig at privatistordningen ikke

Grafen viser antall fagpåmeldinger hos Sonans, fra og med 2010-2011 og ut skoleåret 2014-15. Privatskolene Akademiet og Bjørknes hadde ikke anledning til å sende statistikk til Studvest.

25000

20000

15000

10000

5000

0 2010-11

2011-12

2012-13

2013-14

2014-15

bidrar til å uthule det ordinære opplæringstilbudet». I en e-post til Studvest sier statssekretær Bjørn Haugstad

at dette bare gjelder det økonomiske ved eksamensavviklingen. – Med dette mener departementet at gebyrsatsene i privatistordningen må ligge på et nivå slik at fylkeskommunene får dekket sine utgifter til gjennomføring av privatisteksamen slik at disse kostnadene ikke går på bekostning av fylkeskommunens ordinære opplæringstilbud. Fullt fokus Selv om det har vært debatt rundt privatistordningen, er det mange som er positive til den. Blant disse er sosiologiprofessor Olsen. – Det er fint at man har muligheten til å ta opp fag hvis man har droppet ut av videregående. Motivasjonen hos dem som går tilbake til skolebenken er en helt annen, og det synes også i resultatene deres. At det er fullt fokus på privatistskolene skinner også gjennom i klasserommene, skal vi tro Sonans-elev William Skauge. – Det er ikke lett å få venner her på Sonans. Til det er alle for dedikerte til skolearbeidet.

STUDVEST

2. september 2015

NYHET

Slik blir du god på gruppearbeid Nytt semester – nye gruppearbeid. Mange studenter gruer seg til gruppearbeid siden de «alltid» jobber hardere enn de andre. Hvordan kan man gjøre arbeidet til en god opplevelse? Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

På Studentsenteret sitter en gruppe på fire psykologistudenter med et prosjekt innen psykologisk vitenskap. De fleste deltar aktivt, men venter høflig på tur etter å komme med innspill. – Hva har roboten lyst til? Har den følelser? Har du sett Imitation Game, eller? Kjipe freeridere Gruppen er klare på at gruppearbeid kan fungere godt fordi det gir rom for mer refleksjon, og andre ideer enn det enkeltpersoner kan grave fram på egenhånd. Samtidig er det enkelte aspekter som er vanskelige. – Det kjipeste er freeridere, sier Louise Bjerrum om gruppemedlemmer som leverer oppgaven sammen med gruppen uten å bidra. – Og så tar det lenger tid, krever mer logistikk, og man ender ofte opp med å snakke om personlige og usaklige ting som ikke gagner gruppen, sier Eline Foss Liverud. – Anledning til ikke å jobbe Utenfor Studentsenteret sitter Espen Thoresen sammen med noen klassekamerater fra samfunnsøkonomi-klassen. Han mener det viktigste er å være trygg på personene man jobber sammen med, slik at det går an å si ifra om noe ikke stemmer. – Gruppearbeid er jo i utgangspunktet den perfekte anledningen til ikke å jobbe. Da blir det vanskelig for de andre på gruppen, sier Thoresen, som trives best i en gruppe på to til tre medlemmer. – Jeg synes det skal sitte langt inne før man tar kontakt med faglærer eller andre, sier NHH-professor Therese Sverdrup, ekspert på gruppearbeid. Her er hennes 5 tips til kollokviegrupper og andre studentrelaterte samarbeid:

FEEDBACK. Psykologigruppen på studentsenteret er enige om at gruppearbeid fungerer godt for feedback, diskusjon og refleksjon. – Det er vanskeligere å være gratispassasjer på masterstudier enn på ungdomsskolen. Det er ikke mulig å komme unna her, sier Eldri Finne. Fra venstre: Eline Foss Liverud, Tine Almenning Eide, Eldri Finne og Louise Bjerrum.

– Dere må vite at dere er en arbeidsgruppe og hva det innebærer. I kollokviegrupper kan man gjerne være nære venner, men det viktigste er at man har en felles «teammentalitet» og lager en felles arbeidsplan.

– Teamet bør ha en leder som fokuserer på å coache istedenfor å dirigere gruppemedlemmene. Det er ikke så viktig å bokstavelig talt fordele roller, som for eksempel lederrollen, men det er viktig at noen kan ta rollen som gjør at det er hyggelig å jobbe sammen om oppgaven. Har man en leder er det den som har ekstra ansvar for å evaluere gruppen underveis.

– Gruppen må ha en viss struktur (rollefordeling, normer, sammensetting).

– Dere må ha et klart og tydelig mål for hva dere skal oppnå med gruppen.

Det er viktig at gruppen er tydelig fra starten på hvilke spilleregler man skal ha. Dette bør diskuteres aktivt. Det kan handle om hvor ofte man møtes, når man møtes, om det er greit å komme for sent, om man kan være på sosiale medier eller mobil underveis i møtet, hvordan man løser uenigheter – som for eksempel hvis noen ikke leverer på tiden. – Det er også viktig å sette av tid underveis til å diskutere hvordan det går, sier Sverdrup. Det er ikke noen fasit på antall personer som er anbefalt i gruppearbeid, men det er sjelden heldig å være flere enn seks personer.

I studentgrupper kan det dreie seg om å ha et mål om å hjelpe hverandre frem til gode karakterer, eller at alle skal bidra like mye.

– Organisasjonen som gruppen fungerer i bør være støttende, men prøv å ordne opp selv først om gruppen har problemer. – Jeg synes det skal sitte langt inne før man tar kontakt med faglærer eller andre, sier Sverdrup. Når man har vært tydelige på starten av semesteret om hva reglene for gruppen skal være, er det også lettere å ta opp ting når gruppen ikke fungerer slik dere har blitt enige om.

2. september 2015

STUDVEST

NYHET

Karakterkrav splitter sykepleien Det kan bli betraktelig vanskeligere å bli sykepleier i framtiden. – Nødvendig, mener NSF. – Det vil kunne utestenge mange flotte mennesker, mener studenttillitsvalgt i Bergen. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Regjeringen ønsker å styrke sykepleierutdanningene, og vil i første omgang innføre en nasjonal deleksamen i fysiologi, anatomi og biokjemi. De ønsker også å skjerpe opptakskravene ved å sette karakterkrav i norsk og matematikk. – Man blir ikke nødvendigvis en bedre sykepleier om man er flink i matematikk og norsk. Det er dumt at man ved å øke karakterkravet vil kunne utestenge mange flotte mennesker, som først og fremst er motivert til faget for å kunne hjelpe andre mennesker, sier Lise Bentzon. Hun er student og tillitsvalgt ved Høgskolen Betanien. Hun er kritisk til høyere karakterkrav, men stiller seg positiv til nasjonal deleksamen. – Ved at prøven blir lik over hele landet vil den kunne få frem hvilke skoler som må tilrettelegge bedre for studentene sine, sier Bentzon. Svært ulikt kunnskapsnivå I en pressemelding uttaler helse- og omsorgsminister Bent Høie at nasjonale deleksamener i viktige fag gir en sikkerhet for at de som autoriseres som sykepleiere har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å praktisere som forventet. – Resultater fra nasjonale deleksamener vil også gi bedre informasjon om studentenes kunnskapsnivå, sier Bent Høie i pressemeldingen. Norsk sykepleierforbund (NSF), Høgskolen i Bergen (HiB), og Høgskolen Betanien, er alle positive til nasjonal deleksamen. – Siden disse tre fagene er faktabaserte mener jeg det er fornuftig å gjøre disse til standardiserte nasjonale eksamener, sier Jan Oddvar Fondenes, avdelingsleder for sykepleie og helsefag ved Betanien. Mia Andresen i NSF studentorganisasjon, legger til at i slike matematiske og viten-

SKOLESTOLT. Lise Bentzon (t.v.) i Studentutvalget ved Høgskolen Betanien, er

OPPFØLGING. – På Betanien er det svært kort vei mellom studentene og forele-

kritisk til de nye karakterkravene, men stolt av skolen sin som gjør det svært

serne, og det gir god oppfølging og et godt resultat, sier Bentzon.

godt ifølge en ny måling.

skapelige fag er det stor variasjon i utførelsen ved de 32 skolene i Norge som tilbyr sykepleie. – Det er uheldig, og vi ser at mange stryker i disse fagene. Den store variasjonen fører også til at de nyutdannede kommer inn i arbeidslivet med svært ulikt kunnskapsnivå, sier Andresen. Mange stryker i medikamentfag I desember vil den første nasjonale deleksamenen avholdes ved flere skoler rundt om i landet. Dette blir et prøveprosjekt, men karakteren ender likevel opp på vitnemålet til studentene. NSF synes imidlertid ikke det er problematisk. – Det å ha en eksamen uten at karakteren kommer på vitnemålet, fører nok ikke til at studentene gjør sitt beste. Den erstatter kun en prøve man uansett ville hatt det første året i studiet, og er laget av dyktige fagfolk fra over hele landet. Stu-

dentene trenger heller ikke være bekymret for at de må lese seg opp til en spesiell type eksamen, de kan bruke det pensumet de allerede har, sier Andresen. Usikker på karakterkrav NSF stiller seg også positive til karakterkravene. – Det er dessverre mange som stryker i medikamenttrening grunnet for dårlige kunnskaper om grunnleggende matematikk. Og karakterkravet om 3 i norsk og matte er forholdsvis beskjedent. Om du er ordentlig motivert til å bli sykepleier, klarer du å få disse karakterene, sier Andresen. Avdelingsleder for sykepleie og helsefag ved Høgskolen Betanien er mer betenkt. – Jeg er usikker på om dette vil føre til en styrking av sykepleierutdanningen. Jeg mener at studentene er rimelig gode i både matte og norsk allerede, sier Jan Oddvar Fondenes.

Betanien best i landet Bergen innehar både første- og andreplass i karaktersnitt på sykepleierstudie i Norge. Med en strykprosent på 0,4, og kun 14,5 prosent av studentene har en karakter lavere enn C, er Høgskolen Betanien best i landet. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). – Jeg tror noe av suksessen til Betanien ligger i at vi er en liten skole, med små klasser og svært kort vei mellom foreleser og student, sier tillitsvalgt Lise Bentzon. Avdelingsleder for sykepleie og helsefag, Jan Oddvar Fondenes, er raskt til å påpeke at Betanien bruker eksterne sensorer. – Så vi løfter altså ikke opp

våre egne studenter. Resultatene har jo svingt opp og ned fra år til år, men vi er svært fornøyd med kvaliteten på utdanningen vår, sier Fondenes. På andreplass ligger HiB, med en strykprosent på 6,1, og et karaktersnitt på litt over C. Haraldsplass Diakonale Høgskole ligger på tiende plass.

2. september 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Bergen feminismens hovedstad REKORDBY. Marta Breen var storfornøyd med oppmøtet på Bergen Offentlige Bibliotek forrige onsdag. – Det stiller aldri opp så mange på feministisk foredrag som her i Bergen!

MARTA BREEN Alder: 39 år. Aktuell: Onsdag 26. august holdt hun foredraget «Født feminist» på Bergen Offentlige Bibliotek, i regi av Hordaland SV. Om: Forfatter, spaltist og foredragsholder, samt leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Feminismen går gjennom sin fjerde fase, mener feminist og skribent Marta Breen. Hun sier at i denne fasen slår jentene selv tilbake mot uretten som skjer. Tekst: MICHELLE S. FREDRIKSEN dk@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Der vi tidligere kanskje framstilte oss selv som ofre for dette presset, har stadig flere nå begynt å ta igjen mot produsentene og de kommersielle aktørene

Hvorfor trenger vi feminister? Det er fremdeles slik at menn sitter på langt mer makt og ressurser enn kvinner, både på verdensbasis og her hjemme. Det synes jeg er urettferdig. Hvordan står det til med feminismen i dag? Interessen for feminisme og likestilling er svært høy for tiden, og mange mener at vi befinner oss midt i den «fjerde feministiske bølgen». Dette er et internasjonalt fenomen. Her i Norge har vi fått en strøm av kronikker, bøker og blogger om feminisme. Feministiske standup-show, podcaster, bloggkollektiv, tegneserier og festivaler. Det nye engasjementet er i stor grad knyttet til internett og

sosiale medier. Den største feministiske diskusjonsgruppen på Facebook har nær 5 000 medlemmer. Unge jenter bruker mer tid på sminke enn lekser, og undervekt er et større problem enn overvekt blant unge i Norge. Hva tenker du om det? Det voldsomme fokuset på kropp og utseende er blitt et reelt samfunnsproblem. Vi får stadig rapporter fra forskerhold om at kroppspresset skader unge menneskers psykiske helse. Denne utviklingen er skremmende og må tas på alvor. Når det gjelder det økende kommersielle presset på kvinner, opplever jeg at den nye feminismen er i ferd med å innta en mer offensiv posisjon. Der vi tidligere kanskje fremstilte oss selv som ofre for dette presset, har stadig flere nå begynt å ta igjen mot produsentene og de kommersielle aktørene. Vi ser det hele tiden, på nett og i sosiale medier - såkalt «viral feminisme» - der folk gjør narr av sexistisk reklame og iblant tvinger aktører til å trekke kampanjer. På

hvilken

måte

påvirker

kroppsidealet gutter i dag? Presset øker også for gutter, og mange utvikler et overdrevent fokus på muskler og rutete mager. I visse miljøer er det også utbredt å ta steroider. Du snakker om interseksjonalitet. Hva er det? Jeg definerer feminisme som kampen mot sexisme. På samme måte som antirasisme er kampen mot rasisme. Det er veldig mange likheter mellom disse to motstandsbevegelsene. I hovedsak dreier det seg om at noen fremholder seg selv som normen, mens resten er «noe annet». Koblingen mellom anti-rasisme og feminisme har ført til at begrepet interseksjonalitet har blitt et buzzord i feministiske miljøer de siste par årene. Og det er et kjennetegn ved denne fjerde bølgen at vi ser en økt vilje og evne til å se på sammenhenger mellom ulike former for diskriminering. Det er viktig å tydeliggjøre at ikke alle mennesker stiller likt ved livets startstrek: Det finnes samfunnsstrukturer som åpner eller lukker dører for deg. Hvor enkelt vi kommer oss gjennom disse dørene avhenger av faktorer som kjønn, etnisitet,

økonomisk bakgrunn, seksuell legning og funksjonsfriskhet. Bevisstheten rundt dette krysset av diskrimineringsgrunnlag kalles interseksjonalitet. Hva synes du om oppmøtet på foredraget ditt i Bergen forrige onsdag? Det var fantastisk gøy å snakke for en fullsatt sal på biblioteket i Bergen – det virker som om dette er landets feministiske hovedstad. Jeg reiser mye rundt og snakker for videregåendeelever også, og det er ingen tvil om at unge mennesker er opptatt av dette med kjønnsroller. Hva tenker du om at Bergen (enn så lenge) har få reklameplakater i sentrum? Det ville ha vært utrolig synd om Bergen inngikk avtaler med de store internasjonale reklamegigantene. I Oslo er det store stygge reklametårn med avkledde damer, hvor enn du går i sentrum. Slik bør det ikke bli i Bergen.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

2. september 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Sondre Justad ‫‏‬ @SondreJustad Kan vi ikke alle være enige om at det faen ikke skal være nødvendig for eldre å måtte be to ganger om å få sitte på bussen? Tor S. Prestegard ‫‏‬ @TorPrestegard "Det her er ingen jævla skule, det er eit universitet." sa forelesaren på PSYK100. Ord. Yasmin ‫‏‬ @yassebasse Det sitter faktisk to damer på campingstoler, i regnet, utenfor den rød telefonkiosken oppi gata. At ikke jeg tenkte på det først…. Martha Hagbø ‫@‏‬Misspersdotter AUF: "Hvor mange her synes det er OK å gå en hel dag uten å spise?" Elev på fremste rad: "Men det er jo mat i kantina!" #skoledebatt Magnus Eide ‫@‏‬magnuseide "Skal du se Bølgen?", "Nei, det holder med én norsk katastrofefilm i år". #anundsen

Nei foreleser, du er ikke kul nok til å leke Dr. House stå her, jeg har ingen interesse av å undervise, men instituttet tvinger meg». Vi vet at dette utsagnet ikke er enestående.

FORELESERE TORD L. BJØRNEVIK NESTLEDER, INTERNASJONALTOG LÆRINGSMILJØANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Den siste tiden har jeg tenkt mye på TV-serien House. I serien følger vi en eksentrisk lege som i tillegg til å finne imponerende løsninger på avanserte medisinske spørsmål, også med den største smerte må ta pliktarbeid som allmennlege. Pasienter får en behandling som bærer preg av ignoranse, bastanthet og frekkhet - generelt en behandling som bærer preg av en lege som mener han er for viktig for sine arbeidsoppgaver. Dessverre er dette en holdning vi også finner på universitetene. Dette semesteret kom jeg over et utsagn fra første forelesning i et fag: Foreleseren gikk hardt ut og sa «Jeg har ikke lyst til å

erte bygg tilfeldig plassert rundt i Bergen.

Det har lenge vært fokus på at forskning må inn i undervisningen. Det er viktig, men vi må samtidig også anerkjenne at for studentene gir det lite mening om foreleseren selv har utført forskningen hun underviser i, hvis evnen og ønsket om å formidle den er fraværende.

Studenter har makt hvis de blir satt i en situasjon med uengasjerte forelesere og manglende læringsutbytte. Når semesteret er over får vi som regel mulighet til å evaluere fagene vi har hatt. Da er det viktig at studentene tar ansvar: Vær streng med faget og foreleseren. Har foreleseren gitt blanke i å undervise? La det skinne gjennom i evalueringen.

Jeg har et budskap til uengasjerte forelesere: Ha respekt for arbeidet ditt. Studentene er, når alt kommer til alt, hele grunnen til at du har en jobb. Og dessuten: du er dessverre ikke kul nok til å leke Dr. House. Forelesere som synes studenter er en pest og en plage bør revurdere sin posisjon i utdanningssektoren. Uten studentene blir universitetet lite annet enn en haug underfinansi-

Når det er sagt, må vi ikke glemme at universitetet også er fullt av forelesere som er den totale motparten til Dr. House. Hvert år deles Læringsmiljøprisen ut til miljøer eller enkeltpersoner som har lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for læring. Har du opplevd en slik person? Et godt faglig miljø, en utmerket foreleser, eller rett og slett et fantastisk fag? Alle stu-

denter har mulighet til å nominere til Læringsmiljøprisen. Hvis vi som studenter kritiserer de dårlige faglige miljøene, og belønner dem som gjør det bra, tar vi selv kontroll over hvilken formidlingskultur som finnes på universitetet. Nominasjonsfristen til læringsmiljøprisen er 16. september!

Emilio Sanhueza ‫‏‬ @emiliosanhueza Den herlige tiden av året der tusenvis av 18-åringer lurer på hva de skal skrive på russekortet sitt. Samuel ‫‏‬ @Twiststorm En gång åt någon kvarg och tränade crossfit utan att lägga upp en bild på instagram. Susann Strømsvåg ‫@‏‬Susannstro I kveldens #hibdebatt kommer det frem et nytt ord for satellittcampus når det snakkes om nye NTNU; blekksprutuniversitet. Fiffig #hibdebatt

Annonsere i Studvest?

Pernille Jensen ‫‏‬ @PernilleRJensen Hadde jeg fått én krone for hver gang Frp tok opp telefonen sin i løpet av debatten, hadde jeg også betalt formuesskatt. #HiBDebatt Fredrik Bødtker ‫@‏‬Fredrik_Bodtker Grønneviksøren 2 står klar. 1. Hvem kan love oss (@SiBergen) tomten? 2. Og hvordan skal dere få det til? 1. JA/NEI 2. Konkret. #HiBDebatt

annonse@studvest.no

LABORATORIUMSBOKSEREN

TRE GANGER TRE MINUTTER Begge konkurrenter ville vinne like mye gjennom ni heseblesende kampminutter på Scandic Hotel Bergen.

ROBERT NEDREJORD Tekst

JONAS J. EIAN Foto

rn@studvest.no

jje@studvest.no

– Hun er tre ganger norgesmester i lettkontakt, vinner av åttemannsturneringen i 2015. Hun er én seks-ogseksti høy og veier seks-og-femti kilo. Fra Champions Kickboksingklubb, hjelp meg med å ta i mot Charlotte Berg Andersen! Kommentatoren bjeffer nesten ordene, før «Touchdown» av T.I og Eminem runger gjennom Dragefjellet konferansehall. Det hele virker litt surrealistisk. Publikum er stort sett breiskuldrede menn i tyveog tredveårene. De sitter fremoverlent, engasjert og kommenterer slagene høylytt, gisper ved hver sveip og buer intenst hver gang en nordmann mottar et slag. Oppe i «VIP-seksjonen» sitter en mann i 60-årene og drikker champagne og andre leskedrikker fra en bøtte overfylt med is. Tykke, firkantede briller, fargede bukseseler, blå skjorte og oljet hår. Han både ser og ter seg mistenkelig likt tidligere talkshow-vert Larry King. Bakerst i salen står engasjerte fans i dagligdags bekledning på tå for å få med seg mest mulig, mens oppyntede jenter trykker ungengasjerte i takt på mobilene sine på rekkene med kontorsstoler. Det virker ikke helt som om den siste gruppen er her for å se mennesker gi hverandre pryl. Sultne juniorer Midt i et konferanserom i andre etasje på Scandic Hotel Bergen har et par hundre mennesker samlet seg for å se den første proffturneringen i kickboksing i Norge. Under Bergen Fight Night skal de i prinsippet sloss uten hjelm, på lik linje med hva de fleste andre land i verden

praktiserer. Men det er senere på kvelden. De sultne juniorene Joakim Ellingsen og Sindre Eilertsen har fått testet hverandre, og siden det tross alt er en junior-kamp ble begge erklært vinnere. Desire Carlsen fra Tønsberg måtte til tross for et overbevisende smart fotarbeid erkjenne en tre-null seier til irske Jillian Duffy. Nå er det tre ganger norgesmester Charlotte Berg Andersen som står klar med de røde hanskene. Motstander Cara McLaughlin fra Irland står allerede klar i ringen i det blå hjørnet. I motsetning til de andre entreene så langt, gjorde iren lite ut av seg. Ingen posering for fotografene, ingen overbærende gange og ingen muskelfleksing. Med et matt og litt utilpass blikk ser det ut som om hun bare vil opp i ringen, og starte kampen. Selvutnevnte eksperter Bokseringen på kveldens gallafeiring ser litt malplassert ut tidlig på kvelden. En åpen gardin ut mot bergensgatene slipper inn uvelkomment dagslys som bryter litt med følelsen fra resten av rommet. Det er ikke helt lett å tro den høye hip hop-musikken som ljomer gjennom lokalet ennå, og dagslyset bryter med strobelysene. Det er ikke før i åttedraget denne lørdagskvelden at man virkelig forstår hvilken type arrangement dette er. De uinvidde gjestene har fått sett et par kamper, og virker litt mer komfortable med å se mennesker få seg et skikkelig slag i trynet, og en hører at flere i lokalet plutselig har skaffet seg spesialkompetanse på

kickboksing. Om det har med skjenkebevilgningen å gjøre er uvisst, men setninger som «Herregud, så han ikke det slaget?» og «Hvorfor tar hun ikke et roundhousekick» blir hyppigere. Sakte men sikkert dempes lyset utenfra. Det er heldigvis rundt da Charlotte Berg Andersen skal møte Cara McLaughlin. De ser ikke så like ut, Andersen og McLaughlin. Nordmannen er blond og brun i huden, med håret bundet opp i et svart skaut under hjelmen. Den brunøyde iren har bundet det like brune håret opp i en hestehale, og med fregnene og korset på venstreskulderen ser hun akkurat ut som en forventer at en irsk jente som konkurrerer i slossing skal se ut. Klokken er 20.02, og bjellen ringer. Kampen er i gang. Første runde Dette er den første av de totalt elleve kampene hvor publikum virkelig gir skikkelig overbevisende lyd. De ryker på hverandre fra første sekund. Begge påfører hverandre slag for slag. Andersen havner i bakken, men kommer seg raskt opp igjen. Klokken er 20.05, første runde stoppes. McLaughlin spytter ut mesteparten av vannet hun får av treneren der hun sitter bakoverlent i det blå hjørnet. Nordmannen blir stående mot ringveggen, mens trener Thomas Kristiansen gestikulerer korte bokseslag. Klokken er 20.06. Runde to er i gang. Andre runde Begge har litt lavere tempo nå, og spesielt McLaughlin er synlig rød på begge skuldrene, men det ser ikke ut

FYRE LØS. – Det var mye spenning under kampen. Jeg har trent i hele sommer for å vinne denne kampenn. Da er det fort gjort å fyre løs litt mer kraft enn en egentlig bør gjøre for å holde tempoet oppe i tre runder, sier kickbokser Charlotte Berg Andersen (til høyre).

PÅPEK. Selv om fullkontakt-klassen er en av de mindre finessepregede formene for kickboksing, stoppet dommeren raskt kampen om det ble for brutalt.

NORSK STIL. – Man har litt tettere guard og jobber bestemt med enkelte, rytmiske, ofte 1-2-3-kombinasjoner, kan Charlotte Berg Andersen fortelle om den norske kickboksingen

PROFFBOKSERNE. Tord Skapsno deltok denne lørdagskvelden i Norges første profesjonelle kickboksingskamp, og for første gang uten hjelm. Skarpsno vant forøvrig sin kamp.

som om de merker stort til det. – 30 seconds, come on now! roper irene fra det blå hjørnet. – Sikte, sikte, kommer det fra nordmennene. 20.08. Runde to er over. Denne pausen blir også Andersen sittende. McLaughlin får vann helt ned i rillene i hjelmen. Om det er for å kjøle seg ned, eller om det er et kamprituale er uvisst. Klokken slår 20.09, og siste runde setter i gang. Tredje runde Nå har Andersen kontroll. Iren får seg en mot ansiktet. Det begynner å renne fra nesen hennes. At hun blør virker det ikke som hun bryr seg nevneverdig om, men hun er på defensiven. Publikum drønner ut, og Andersen hiver seg over i et 180 graders svingspark. Bjellen ringer. Kampen er over. Bioingieniøren – Snakket du med Cara McLaughlin i forkant av kampen dere hadde? – Ja det gjorde jeg faktisk. Hun er en veldig hyggelig jente. Det er bra at man kan ha en god tone i forkant av kampen, for så å gå inn i kampmodus, før man etter kamp kan ta hverandre i hånden. Jeg og Cara har deltatt i samme turnering før, men vi har ikke bokset mot hverandre, sier 23-åringen, som til vanlig jobber på laboratoriumet på Haukeland universitetssykehus. Hun virker ikke like skremmende dagen etter kampen. Det er ikke så lett å se at hun har sloss heller. Ingen røde merker, og uten hjelm og hansker er hun ikke like gjenkjennelig. McLaughlin har det nok ikke like greit dagen derpå etter trykken i nesen. – Vet du om du leder underveis, eller må du føle deg frem på det? – En må føle og ta litt på det, men på samme tid er det ikke noe noe man tenker mye på under kamp. Ligger man veldig under eller leder noe voldsomt så har en det i bakhodet. Man må holde hodet kaldt og holde seg til

oppgavene til en er ferdig, sier kickbokseren. Hun synes heller ikke at lab-jobben på Haukeland og kickbokserkarrieren går dårlig overens. – De utfyller hverandre godt. Man må jobbe mye med hodet, både når jeg analyserer og tar blodprøver, og når jeg driver med kickboksing. Nedtur i Tyrkia 22-åringen fra Fredrikstad har drevet med kampsport siden hun var 13, etter at moren hennes hadde prøvd seg på to prøvetimer. Hun fant ut at det ikke ble noe mer av det. Men hun hadde jo kjøpt inn boksehansker, da. Det ledet videre til tre NM-gull for datteren, og i 2013 deltok hun i VM i Tyrkia. Det gikk ikke helt som håpet. – Jeg møtte en tyrker i den første kampen min. Da tapte jeg. Hun var helt vill, og det var vanskelig å henge med. Det var det første internasjonale mesterskapet jeg deltok i. På samme tid så var det en fantastisk erfaring. Mange norske, spesielt på kvinnesiden, vant det året, og vi tok fire gull. Det var bare gøy å se hvordan de beste gjorde det, hvordan de varmet opp og sloss i ringen!

Man må jobbe mye med hodet, både når jeg analyserer og tar blodprøver, og når jeg driver med kickboksing. Charlotte Berg Andersen, kickbokser

Pausepraten Kickboksing og kampsport virker litt utenomjordisk fra utsiden. Fra å være gravalvorlige og kjempe mot hverandre, så går det knapt et sekund etter bjellen ringer til de tar hverandre i hendene, smiler og gir hverandre en klem. Og hva snakker egentlig treneren og bokser sammen om i pausen? – Det blir ikke påpekt så mye feil. Det er helst enkle beskjeder som «litt høyere med armene» eller at man må rette opp slagene sine eller fokusere på kombinasjoner man har øvd mye på, sier Andersen. Hun forklarer også at hun har visse ritualer før

kamp. – Ritualene er mest i hodet da, men jeg pleier å ta meg en god joggetur i forkant av kamp. Jeg må få litt frisk luft, åpne lungene og kjenne at kondisjonen og styrken i kroppen er der. Det klarner hodet. Ritualene ligger ikke så mye i oppvarmingen eller det øyeblikket man tar på bandasjen, men de små øyeblikkene man har for seg selv før man går i ringen som er viktig. Kamper uten hjelm Selv om det under turneringen under Fight Night Bergen-gallaen ble arrangert de første kampene med internasjonale, profesjonelle kickboksingregler, altså uten hjelm som beskyttelse, så merket ikke Andersen så mye til det. Hun kjempet i klassen fullkontakt, som ikke går under det regelverket. – For min del så hadde jeg så mye fokus på min egen kamp og mine egne ting at det ikke gikk helt opp for meg før en stund etter, sier Andersen. Vanskelig å tyde Det var ikke særlig lett å se hvem som ledet under kampen mellom Andersen og McLaughlin, og en trengte nok ikke å føle seg alene i salen om en ikke hadde peiling før dommerene ropte det det ut. – «Kryssen» kom raskere enn jeg hadde trodd. Det var jeg glad for. Jeg tok god kontroll under kampen, og fikk til å kjempe på mine premisser, sier Andersen, som til tross for at det var vanskelig å tolke poengene for undertegnede og resten av de selverklærte ekspertene i salen vant en overlegen 3-0-seier.

MEDALJESULTEN. - Jeg tror jeg har store sjanser til å ta medalje i alle fall, men det er mye som må ligge til rette på samme tid, forteller Andersen om VM-håpet. Først må hun kvalifisere seg i Scandinavion Open i Oslo i oktober

Kickboksing

Hva. En kampsport fra starten av 1970-tallet, som blander boksing og spark fra karate. Knockout. Tidligere i år fjernet regjeringen «knockoutloven», som nå tillater kickboksing uten hjelm, på lik linje med andre land i verden. Bergen Fight Night. Kickboksingsgallaen var det første arrangementet i Norge hvor det ble konkurrert uten hjelm. K-1. En samlebetegnelse for karate, kickboksing og kung-fu. Fullkontakt. Kan sammenlignes med boksing, med samme «treffpunkt» for poeng, bare at en også kan bruke beina. Mer direkte og mindre finessepreget enn andre klasser. Norge. Norge er internasjonalt høyt rangert, og pleier å legge seg på rundt andre til tredje plass i internasjonale turneringer.

TUNGVEKTER. Også Philip Rweyendela vant 3-0 i løpet av kvelden. Rweyendela, som representerte bergensbaserte Champions Kickboksingklubb kjempet mot arendalitten Morten Dåbu i tungvektsklassen.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Norsk rumperisting i Uganda LENE RISHOLT THORBJØRNSEN på utveksling i Uganda.

Av Kim Arne Hammerstad

«Tar De lunsjquizen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme», sa nesten en karakter i «Vildanden». Hva heter karakteren, og hvilket yrke har han?

Hva er det siste Ibsen-stykket som ble satt opp på Den Nationale Scene? Hint: Det gikk på Store Scene i vår.

40-årsjubileet for «Flåklypa Grand Prix» feires i retten i disse dager. Hvem hadde regien på filmen?

I hvilken europeisk by kan du få kjøpt alt – absolutt alt – i gaten Reperbahn?

Hva heter fornøyelsesparken som har blitt beskyldt for å misbruke rettighetene til «Il Tempo Gigante»?

4 I disse dager starter et nytt semester på Galtvort. Hva heter den i overkant selvforherligende forfatteren som er lærer på Galtvort i Harry Potters andre år på skolen?

5 Hvilke to navn har navnedag på julaften, som også leder oss mot høstens mest kontroversielle sjekkeprogram på TV Norge?

I hvilket år er vi dersom vi følger den islamske tidsregningen?

16 Hvilken hendelse danner grunnlag for den islamske tidsregningen?

Apropos prostitusjon: Hvilket norsk band synger om luguber aktivitet i Fru Loves frisørsalong? Ekstrapoeng dersom du vet hva sangen heter også!

Hvilke land grenser til Belgia? Ett poeng for hver av dem!

17 Endelig er det klart for en ny sesong med våkenetter og NFL på skjermen. Hvem vant forrige Super Bowl?

Martin O’Malley strever i skyggen av Hillary som demokratisk presidentkandidat. Hvilken kjent TVserie baserte en av rollefigurene på ham?

6 Vi tar ett til om navn. Hva var de mest populære gutte- og jentenavnene i 2014?

12 Hvem regnes som grunnleggeren av Trondheim? Treffer du riktig århundre for grunnleggelsen, bør du kamme barten din!

7 Hvem var Tysklands forbundskansler i hele 16 år, før det hele kokte ut i kålen i 1998?

Hva er årsaken til at Baal Shamintemplet har vært i søkelyset den siste uken?

19 Prinsesse Diana og Mor Teresa tar kvelden, Liverpool møter Brann i Europacupen, Ski-VM arrangeres i Trondheim og Hong Kong blir igjen en del av Folkerepublikken Kina. Hvilket år tenker jeg på?

13 Nevn et år Thorbjørn Jagland var statsminister i Norge!

Vi avslutter i Storbritannia: Hvilken gruppe er Graham Chapman kjent fra?

Svar: 1. Doktor Relling. 2. «En Folkefiende». 3. Hamburg. 4. Kaizers Orchestra, «Mann mot mann». 5. Adam og Eva. 6. Lukas og Nora. 7. Helmut Kohl. Gratulerer til dere som tok hintet! 8. Ivo Caprino.

9. Hunderfossen. 10. Gyldeprinz Gulmedal (eventuelt Gilderoy Lockhart). 11. «The Wire» – O’Malley var borgermester i Baltimore. 12. Olav Tryggvason, i år 997. 13. Han satt bare som statsminister i 1996 og 1997. 14. Frankrike, Nederland, Tyskland og Luxembourg. 15. 1438. 16. Profeten Muhammeds flukt fra Mekka til Medina.

17. New England Patriots. 18. Templet ble sprengt av IS. 19. 1997. 20. Monty Python.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

FREDAG

TIRSDAG

TORSDAG

LØRDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R) Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Etter to uker i Uganda har det endelig begynt å gå opp for meg at jeg faktisk bor her. Varmen og den evige jakten på skygge, våkne midt på natten av at ansiktet er dekket av myggnetting, og rolexen (Chapati med omelett) man kjøper som nattmat på vei hjem til hostellet er blitt hverdagskost. Og den kalde hverdagen i regnfulle Bergen er bare blitt et svakt minne jeg ikke lengter tilbake til riktig ennå. Det er ikke lenger buss nummer 19, som jeg alltid må løpe for å rekke, som er min faste plass for å bryte intimsonen. Nå er det slutt på løpingen og rutetider, for her er det alltid en matatu som går dit jeg skal. I en matatu, som er en hvit van, sitter det en mann som roper høyt hvor den skal. Skal jeg og matatuen samme vei er det bare å kaste seg inn i den. Da spiller det ingen rolle om den allerede er full, for matatuer blir aldri egentlig fulle. Ugandere er også et folkeslag som elsker musikk. Det er musikk overalt, alltid. I gatene, fra alle dørene på hostellet, fra slummen, på campus og fra matatuer som kjører forbi i en rasende fart. Den første uka våknet jeg til og med klokka halv fire på natta, skråsikker på at jeg hadde forsovet meg. Feststemningen var så på topp ute i gatene at jeg var sikker på at klokken måtte være minst ti. Dette var natt til onsdag. Da jeg gikk hjem klokken halv ett natt til søndag derimot var det ingen mennesker i gatene, og musikken kunne nesten ikke høres. Jeg har med andre ord ennå ikke skjønt den ugandiske døgnrytmen, og om de i det hele tatt trenger søvn. Rytmene er òg mye raskere enn det en bygdesørlending er vant til, og som nordmenn flest er jeg stiv som en stokk. Denne mangelen på rytme og risteferdigheter passer veldig dårlig sammen med all oppmerksomheten de bleike mzunguansiktene får i forsamlinger. Jeg og mine nye europeiske venner kunne ikke lenger legge skylda på sola da den tomatrøde fargen bredte seg over kinnene våre da vi ble dratt opp på scenen foran hundrevis av ugandiske studenter. Anledningen var et musikk-, dans- og humorshow på campus. Og vi som de tre eneste mzunguene ble bedt om å danse til afrikanske rytmer. Dansingen vil jeg påstå ble sett som del av humorbiten. Og jeg kan nå si at jeg har rista rumpa, eller prøvd å riste rumpa, foran hundrevis av ugandere. Dette kan bare gå én vei.

STUDVEST

EKSPONERT

HĂ&#x2026;KON BENJAMINSEN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Valgkamp er ikke for alle

2. september 2015

NOMINERT TIL NORDISK RÅDS FILMPRIS

• Maria Ekerhovd er, sammen med det bergensbaserte filmproduksjonsselskapet Mer Film, nominert til Nordisk Råds filmpris for «Mot naturen», melder Bergens Tidende. Nordisk Råds filmpris har blitt delt ut permanent siden 2005, men ingen norske filmer har tidligere vunnet. Prisen er på 350.000 danske kroner.

Foto : FILMWEB

KULTUR

STUDVEST

I-landsproblematikk på Segway I sitt første prosjekt som både utøvende skuespiller og regissør utforsker Idun Vik det paradoksale lykkejaget. Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN LINNEA SKARE mak@studvest.no, ls@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– «Lykkeparadigmet» er et multimedialt og nyskapende technoteater med pop-kulturelle innslag, sier regissør Idun Vik. Ideen ble født i London for to år siden og har nå vokst til en nitti minutters samarbeidsforestilling mellom BIT-teatergarasjen og Studio Bergen. I tillegg til å være hjernen bak scenekunstprosjektet, har Idun Vik også påtatt seg rollen som regissør og skuespiller. Sykelig lykkejag – Et paradigme er en tid eller tidsalder hvor de regjerende normene anses som absolutte sannheter. Det er vanskelig å forestille seg at ting kan være annerledes, og det føler jeg er tilfelle ved vår tid, sier hun. Vik setter med sin forestilling fokus på i-landsproblematikkens mange kvaler, spesielt når mennesket blir satt i klem mellom å burde være -og faktisk være lykkelig. Og i tillegg, gjerne mer lykkelig og mer vellykket enn sin omgangskrets. – Det er nærmest blitt en slags plikt og et ansvar å være lykkelig. Når det har satt seg i så stor grad, er det nesten som om man er et avvik om man ikke er lykkelig eller vellykket, sier hun. Helena Wik opererer som skuespiller og regissør for teaterkompaniet Hennes Majestet. De har, i likhet med Vik, benyttet seg av teater for å sette viktige temaer på dagsordenen. – Teateret blir en slags talerstol der alle har valgt å komme og høre på, og hvor oppmerksomheten mot scenen og det som skjer der blir vanskelig å styre unna, sier hun. – Det at du samler sammen en gruppe mennesker som må være der formidlingen skjer, er ganske unikt i disse dager når alt skal fungere i den teknologiske sfæren.

LYKKEJAG. – Det er nærmest blitt en slags plikt og et ansvar å være lykkelig. Når det har satt seg i så stor grad, er det nesten som om man er et avvik om man ikke er lykkelig

Kritiserer selvhjelpsindustrien – Jeg har blitt veldig inspirert av Ole Jacob Madsen, som hevder at selvhjelpen har erstattet religionen som et slags opium for folket, sier Idun Vik. Hun mener at det er umulig å ikke la seg påvirke av selvhjelps-industrien og at dette «jaget» mot det neste lykkeruset kan fange oss i paradokser; vi promoterer oss selv som lykkelige og vellykkede selv om vi egentlig ikke er det. – Selvhjelpsindustrien, som har blitt en milliardindustri bare i Norge, selger oss jo egentlig lykke. Gjør ditt og datt, kjøp det og det, så får du en dose lykke.

Det er så heftig mas, sier Vik. Forestillingen har et mer abstrahert forhold til lykkejaget, men viktigheten rundt tematikken forblir den samme, understreker regissøren. Ved å benytte seg av flere sceniske disipliner blir det flere måter å tolke paradoksene man blir presentert for. – Vi har ulike bilder, bevegelser, musikk og en gigantisk dome som sammen søker å skape et refleksjonsrom rundt disse paradoksene. Det er mange ulike måter å lese dette på, og det er egentlig fint, sier Vik.

God innramming Til tross for en noe ubehagelig seteløsning, med benker og puter på gulvet, var det en agreabel stemning i salen. Professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Knut Ove Arntzen syntes innrammingen av forestillingen var god og skrøt spesielt av scenografien og musikken. Tanken om at lykken er å være i naturen i forhold til det urbane, markerte han som budskapet. – Utøverne viste god beherskelse og skapte gode bilder, samt var flinke til å belyse faremomentene tross noen dødpunkter, sier Arntzen.

Tegnspråktolk Ingrid Riksfjord vektlegger et noe annerledes perspektiv enn de fleste andre når hun skal gå på forestilling. Hun liker at det ikke er begrensninger for hvem som kan komme å se. – Hadde jeg fått den samme opplevelsen om jeg hadde vært døv, spør Riksfjord. Hun sitter igjen med en følelse av lengsel etter å være fri og legger til at tanken om at man i naturen er fri for alt, fungerte som en rød tråd gjennom forestillingen, selv om budskapet for henne var noe uklart. – Jeg fikk noe av den samme følelsen som da jeg var

STUDVEST

2. september 2015

BØLGEN KNUSER ALLE REKORDER

• Den norske storfilmen «Bølgen», som er delvis finansiert av Bergens eget filmfond Fuzz, hadde premiere så sent som 28. au-

gust. Allerede har den hatt nærmere 138 000 besøkende på kino, og 133 000 så den i åpningshelgen, melder Filmweb. Med disse tallene knuser den Morten Tyldums «Hodejegerne», mens filmer som «Kon Tiki» og «Max Manus» fremdeles har et lite forsprang.

RAPTUS + UIB = SANT

BOKDEBUTERER MED FANTASYUNIVERS

Sammen inviterer de forfatter Gunnar Staalesen, tegneserietegner Mike Collins og redaktør Arild Wærness til samtale om «Veum, Bergen og 70-tallet».

Manusforfatter og regissør Bobbie Peers, som fikk Norges aller første Gullpalme under Cannes-festivalen i 2006, debuterer som fantasyforfatter, melder Dagbladet. Han skal ha sendt manuset til de fem største forlagene, men Aschehoug var raskest ute. Den ferske fantasyboka «Luridiumstyven» er den første av minst fire bøker.

• Universitetsbiblioteket i Bergen samarbeider i år med Raptus tegneseriefestival, melder Universitetet i Bergen på sine nettsider.

•

DRAUMEGJEST. Om dei kunne ha valt kven som helst som gjest, so hadde det fort blitt ein «David», David Lynch, David Byrne eller David Attenborough. – Eller kanskje ein som Ryan Gosling, slik at vi kan vere sosial med han, legg Mia Jones til.

– Gjestane vel filmen Filmmurerne Filmklubb ynskjer å vise film i ein ny setting, på torsdag ville det sei yacht rock på Chagall. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Joar Nicolaysen og Belèn Asri fekk ideen til filmklubb i juli i fjor. I januar blei Mia Jones med, og i april hadde dei fyrste framsyning med Fredrik Saroea, kjent frå Datarock, som gjest. – Det var ein testkveld der vi lærte mykje. Dei som var der hadde det kjekt, og Saroea var nøgd, seier Asri.

eller vellykket, sier regissør og skuespiller Idun Vik.

liten og lot som jeg var inne i en snøkule, sier Riksfjord. Tørre å stå i mot Kommersialisme og lykkejag er nært flettet sammen, og går som en rød tråd gjennom forestillingen. Begge må løses før det er for sent, uttrykker regissør Vik. Når et menneske begynner å se på seg selv som et avvik, kan det by på vanskeligheter og lidelse, særlig når tunge tider inntreffer. – Noen hevder at dette fører til en polarisering, hvor man føler seg suveren når man lykkes, men på den andre siden helt impotent og underdanig hvis man mislykkes, sier Vik.

– Vi vil vere meir mainstream enn ein del andre filmklubbar, samstundes som vi har ei eiga vinkling. Vi har ikkje sikta oss inn på ei målgruppe, men både studentar, musikkinteresserte og filminteresserte vil passe, seier Asri. – Det er mange som driv filmklubb i Bergen, og vi vil ikkje konkurrere med dei. Dette skal ikkje bli ei veldig stor greie, iallefall ikkje for mi del. Det er kjekt å få høve til å sjå film slik og ha ein samtale om det med gjesten, seier Nicolaysen.

so då blei framsyninga flytta. – Det var meininga at visinga skulle vere med å promotere konserten vi hadde førre helg, so det blei litt amputert når den blei flytta. Men det er veldig kjekt å få vere med på dette, seier Iversen. Bergenspremiere Planen deira er å ha éi vising i månaden i løpet av semesteret. Neste er 17. september der filmskaparane og journalistane Kaspar Synnevåg og Henrik Hylland Uhlving står for filmvalet.

Film er hovudmaterialet, men ikkje hovudpoenget. Vi vil ta ein film ut av sin vanlege setting Joar Nicolaysen, Filmmurerne Filmklubb

– For å kunne skape en bærekraftig verden, tror jeg at man er nødt til å tenke mer kollektivt og utover sine egne baner. Man må tørre å stå imot, rett og slett. Med forestillingen ønsker Vik å sette fokus på det sterkt introverte individet og de farlige ringvirkningene som følger ut mot det kollektive. Men løsningen på problemet synes vanskelig å finne. – Det er et paradoks at vi kritiserer og praktiserer, elsker og hater, men man er kanskje fanget i paradigmet, da.

Gjesten er sjefen Konseptet til filmklubben er at dei invitere gjestar frå kulturlivet som vel film, og før visninga blir det ein samtale om både filmen og gjesten. – Gjestane vel ein film som betyr mykje for dei eller for deira virke. Vi hadde lyst på ein filmklubb med eit anleis konsept, seier Asri. – Film er hovudmaterialet, men ikkje hovudpoenget. Vi vil ta ein film ut av sin vanlege setting, ut av sofaen og ut av kinoen, legg Nicolaysen til. Om ein er filminteressert er det mykje å velje mellom i Bergen, både av storfilmar frå Hollywood og nisjefilmar.

Yacht Rock På torsdag var det bandet Fagernes Yacht Klubb som viste kultserien «Yacht Rock» frå 2005, der sjangernamnet yacht rock er henta frå. På visninga var det Stian Iversen og Geir Hermansen som representerte bandet. – Som coverband var det vanskeleg å velje ein film som er relevant for oss, men serien var det mest perfekte. Den er ein slags gimmick, veldig obskure greier, seier Iversen. Visinga skulle eigentleg ha vore torsdagen før, 20. august, men då viste vêrmeldinga strålande sol og gode temperaturar,

– Dei skal vise dokumentaren «Room 237», og so blir det bergenspremiere på kortfilmen «Eyes Wide Open» med Axel Vindenes, frå bandet Kakkmaddafakka, i hovudrolla, seier Asri.

2. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Butikkene legger ned – tegneseriene

SUPERHELTENE ORDNER OPP. Student Lars Solbakken fikk øynene opp for superheltserier i 2012, og har Spider-Man som sin favoritt. Lisa Marie Pettersen Leira (t.v.) og Marte Haugsbø på Outland forteller at Manga- og

18. september starter årets utgave av Raptus-festivalen, Bergens tegneseriefestival. Salget av norske tegneserier går ned, men de som jobber med tegneseriene er positive til framtiden. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES

kpa@studvest.no

Re l i g i o n s v ite n s k a p s t u d e nt Lars Solbakken leder tegneserieprogrammet Tights på Studentradioen i Bergen. Siden årtusenskiftet har han vært på hver Raptus-festival. Interessen for tegneserier tok for alvor av våren 2012. – Jeg leste vel riktig tegneserie til riktig tid da, en serie som het «Hawkeye». Etter en tur til New York og Midtown Comics begynte et langt kjærlighetsforhold til superhelter, forteller han. For Solbakken var det kar-

akterene og det kjappe, konsentrerte formatet som pirret interessen. – Det var hele pakken, verdiene og særegenheten til figurene, og hvordan de valgte å løse kriser. Sånt engasjerer. Det er tross alt en grunn til at Superman og Batman har levd siden 30-tallet. Bruktmarkedet forsvinner De siste årene har bruktbutikker som førte brukte tegneserier, lagt ned én etter én. Vossingen Arild Wærness, tegneserieveteran og tidligere Raptus-general, forteller om gyldnere tider. – Faktisk tror jeg det var hele syv gode butikker her i byen på 90-tallet, men nå er det bare én igjen. Det er det samme over hele landet. I alle de store byene legger tegneseriebutikkene inn årene. Wærness mener at samlerinteressen synker og at det er få trofaste seriesamlere igjen. – Leserskaren blir bare eldre og eldre. Dagens ungdom spiller heller dataspill enn å lese tegneserier. Hadde det ikke vært for

superheltfilmer så hadde salget helt sikkert stått stille. Wærness legger ikke skylden på dataspill for den labre interessen, han klandrer de store forlagene, med Egmont i spissen, og deres motvilje til å satse på noe nytt som kan fenge. – Forlagene er altfor bedriftsøkonomisk orienterte. De utgir jo veldig mye serier for nostalgikere og samlere. Student Solbakken foretrekker å lese tegneseriene på iPad. – Da slipper jeg at den fysiske utgaven blir ødelagt og sparer mye plass. Det er også enklere å kjøpe seriene på nett framfor å gå bort på Outland og lete der, sier han. Tegneserierenessanse Lisa-Marie Pettersen Leira, tegneserieansvarlig på Outland Bergen og sosiologistudent på UiB, forteller derimot om en oppsving i salget av tegneserier. – Det virker som at tegneseriesalget har gått opp i hele verden. Jeg tror flere folk har blitt oppmerksomme på oss og tegneseriene vi selger, det er

ikke bare nerder som kommer inn. Nå har vi nylig bygd om her og fått enda mer hylleplass til tegneserier. Kollega Marte Haugsbø peker spesielt på superheltfilmer som en årsak til at salget øker. – Folk ser filmene og vil deretter lese tegneserien. Tegneserier har definitivt fått sin renessanse etter å ha ligget lenge i en slump, sier hun.

tegneseriene i butikken. – Jeg er ganske positiv til at markedet utvikler flere gode betalingsløsninger som gjør det enklere å kjøpe serier, det endrer jo holdningene rundt det å lese dem. Flere får øynene opp for det når de skjønner at det ikke bare er barnslige historier man kan lese, sier Leira. – Fysiske utgaver av tegneseriene går jo faktisk ofte opp

Dagens ungdom spiller heller dataspill enn å lese tegneserier Arild Wærness, tegneserieveteran

Begge har fått med seg at bruktbutikker i tur og orden har avviklet driften. – Det er trist at butikker som Lesehesten forsvinner, men de hadde kanskje et for snevert tilbud til å overleve. Det er nok også blitt gunstigere å kjøpe og selge slikt over nettet, sier Haugsbø. Billigere netthandel av tegneserier bekymrer ikke de to kollegaene nevneverdig. Tvert imot tror de at det øker salget av

i verdi etter at man har kjøpt dem, så sånn sett er jo den fysiske utgaven egentlig mer gunstig, sier Haugsbø. Positiv Raptus-sjef Leder for Raptus tegneserie-festival, Øyvind Naterstad, er også positiv til tegneseriemiljøet i Bergen. – Min oppfatning er at tegneseriemiljøet her er ganske sterkt. Det er mange som driver med tegneserier i byen. Utenom

STUDVEST

2. september 2015

KULTUR

lever videre

REGN/SNØ. Bandet «Snø» hutrer sammen i Bergensregnet før singelslipp sist torsdag.

Snø i vinden

superheltserier har sørget for at salget har gått opp.

Raptus finnes blant annet ÜberPRESS tegneserieforlag, Tegneloftet (kveldstilbud til ungdommer som vil tegne. Journ. Anm.) og Serienett. Samtidig er det mange samlere rundt her som ikke nødvendigvis har så høy profil, forklarer han. Naterstad føler klart at interessen for tegneserier er på vei oppover. – Det har nok en sammenheng med populariteten til Manga-serier og superheltserier. Jeg opplever at det blir produsert ganske mange norske serier og at en del selger godt. Siden vi har gratis inngang på Raptus, så har jeg ingen tall å vise til, men følelsen er at trykket på festivalen også har blitt større de siste årene. Tegneserieentusiast Solbakken ser frem til årets Raptus og har planene klare. – Foruten live-sending av radioprogrammet vårt fra festivalen, så gleder jeg meg til å møte andre tegneserieinteresserte der og selvsagt de tegneserieskaperne som tar turen, sier han.

Prog-rock bandet Snø slipper plate etter flere års arbeid. – Deler av platen er strengt tatt to år gammel, sier gitarist Petter Soltvedt. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

RAPTUS-FESTIVALEN

• Finner sted på Litteraturhuset i Bergen 18.-20. september. • Norges eldste tegneseriefestival, arrangert av Tegneserieforeningen hvert år siden 1996. • Arrangerer blant annet foredrag og signeringer med diverse tegneserieskapere. • Har tidligere arrangert festival i Grieghallen og på Det akademiske kvarter. • Blitt besøkt av blant annet Don Rosa (Donald Duck), Frode Øverli (Pondus) og Lise Myhre (Nemi).

– Vi er schizofrene, sier han, som er en av to gitarister i bandet «Snø». Han beskriver spillestilen deres. Vokalist Karla Lesley Jaeger utdyper: – Alle har ulike bakgrunner. Jeg har for eksempel drevet med klassisk musikk før, Petter har vært innom metall og folkemusikk, trommeslageren vår har sunget i kor og spilt i korps, og den andre gitaristen har spilt en del jazz og rock. Så når vi spiller sammen vil alle ha med seg litt av sin smak og sine idéer. – Musikken vår grenser mot prog-rock, men er ikke helt slik som på 70-tallet. Da kunne musikken være svært vanskelig

å forstå, sier Soltvedt. Når Studvest møter dem sitter de på Bocca Restaurant & Bar noen knappe timer før slippfesten til sin første singel, «Sommerfugl». Bandets vei fra oppstarten i 2010 til platen «MIRA», som kommer i høst, har vært broket. Medlemsswinging Det er kun to igjen av de opprinnelige medlemmene. – Vi har hatt en del folk som har kommet og gått. Sånn som den ene bassisten vår, sier Lesley Jaeger. – Han fikk to barn. Ble småbarnsfar, det må jo være lov, skyter Soltvedt inn. Også navnet gjennomgikk nylig en mindre endring, fra Snö til Snø. – Det er ikke skrevet med tøddler lengre. Nå er det ø. Nytt navn, nytt album, ny singel, sier gitarist nummer to, Andreas Melve. Det er kanskje ikke så rart at bandet har hatt noen utskiftninger, de møttes helt på slump. – Jeg spurte noen på fad-

dergruppen min, helt ut av det blå, om de ville bli med å spille i band. Det var to stykker som sa ja. Så trengte vi en bassist, og han fant vi på Torgallmenningen dagen etterpå. – En som ikke er redd Nå er de en gruppe som fungerer godt sammen. Viktigere, og vanskeligere, har de funnet en til å mikse albumet. – Det har vært veldig viktig at vi ikke har kunnet godta noe som er halvveis, endelig fant vi en vi klaffet med, sier Jaeger. Til kveldens, og fremtidige, konserter, vet gitarist Melve hvilket publikum han foretrekker. – En som ikke er redd for å la seg rive med. En som kan lede mengden. Det er ikke alltid bare å hoppe og sprelle og lukke øynene og lytte, av og til må man føle at hele publikum gjør det samme. Og da trenger man noen som lever seg helt inn i musikken. Heldigvis har vi mange sånne publikummere.

Se flere bildeserier p책 studvest.no/bildeserier

STUDVEST

2. september 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

BOK Artikkelsamling

ANMELDELSER

«Evig barnefri: historier om frivillig barnløshet» Heidi Helene Sveen (red.)

Hvorfor så barnløs? den-jeg-er-kronikk og populærvitenskapelig artikkel. Regelen er at forfatteren beskriver deler av sitt liv den er fornøyd med, deretter forklarer han eller hun at et barn ikke passer inn i skjemaet. Underveis hevdes retten til å ta egne valg, og argumenter fra probarn leiren – en spøkelsesaktig gjeng som debatteres in absentia – blir vist ugyldige.

«Evig barnefri» er en artikkelsamling ved redaktør Heidi Helene Sveen der frivillig barnløse har blitt invitert til å skrive om hvorMUSIKK Jazz

for de har valgt et liv uten barn. Formen på artiklene ligger i skjæringspunktet mellom jeg-er-

Skrivingen holder en jevnt høy standard, men flere av artiklene er presset til et høyere antall ord enn nødvendig. Det kommer nok av at artiklene i «Evig barnefri» er skrevet på invitasjon fra redaktøren, i steden for det mer fortjenlige i å samle de beste artiklene om et mye diskutert tema. Alle artiklene er politiske, men i de beste overskrider forfatteren sine egne erfaringer og ser på

ønsker seg barn, og som ikke kan forstå at noen velger bort det som for flertallet er det fineste livet har å by på.» Siden ingen, med ett unntak, av artikkelforfatterne kan kjenne seg igjen i ønsket om å få barn, er det ikke da naturlig å anta at ingen med barn i blikket vil relatere til det motsatte?

større linjer. Slik som at Anne Bitsch i «Oppgjør med moderskapsmaset» ser på kvinners oppfattede verdi vis a vis moderskap, både historisk og i sammenheng med ekstreme politiske idéretninger. Selv om alle gjør litt av dette, kunne det vært mer. Mer analyse basert på annet enn forfatternes erfaringer kunne hevet «Evig barnefri». Det ville derimot trådt utenfor bokens område; Å etablere at et liv kan være fullstendig også uten barn. Så en direkte feil er det ikke, men det hinter mot at et bredere tema ville vært fordelaktig.

«Evig barnefri» er nok heller skrevet for, eller vil i hvert fall appellere til, de som allerede er tiltrukket av livet som barnløs. Hvis man undrer på hva et liv som frivillig barnløs kan innebære, er nok dette den eneste boken å gripe etter. Både fordi det, meg bekjent, ikke finnes noen andre som oppfyller dét kravet, også fordi den er velskrevet, og interessant som kuriosa. Men kanskje ikke så mye mer.

Et spørsmål er relevant: Hvem er denne samlingen skrevet for? I introduksjonen svarer redaktøren lite tilfredstillende med at «Boken taler til lesere som har eller sterkt

JOACHIM KVAMME

«Blossom Bells» Artist: Erlend Dahlen

Klangoverdose fra perkusjonsgeni også på dette albumet, i tilfelle noen lurte. Som på sin solodebut «Rolling Bomber» spiller Dahlen alle instrumenter selv, men samarbeider på produksjonssiden med både Johnny Skalleberg, samt med Jens Petter Nilsen og Hallvard W. Hagen fra elektronikaduoen Xploding Plastix - en gruppe Dahlen har jobbet med i mer enn et tiår.

Han er blitt kalt en perkusjonseventyrer og en «one-man-band-ina-box». Det førstnevnte er nok

det aller mest treffende, for joda, Erlend Dahlen denger løs på spesialbygde kakeformer med fjærer

Store deler av albumet fremstår som galskap fra en mann som vet å traktere sitt trommesett. Ikke alt er behagelig å høre på, men til tider svinger det kraftig. Som på den fantastiske låten «Pipe». Her ligger det en fengende og klangbåren melodi i bunn, hvorpå Dahlen bygger på denne med stadig mer kreativ bruk av rytmer og ulike former for klang. Alt fra sag til xylofon og lekeroboter blir brukt, ispedd et utall forskjellige

SIREN GUNNARSHAUG

Neste låt, «Knife», er albumets lengste strekk. Utstrakt bruk av sag skaper mild uhygge på en noe teatralsk måte. Det er ikke all verdens å høre på, men låten formidler det den skal, om enn på en noe langtekkelig måte. «Iron» er også noe for de spesielt interesserte, men det er dypt fascinerende hvordan Dahlen får til å blande så ekstremt mange lyder uten at det hele virvles inn i kaos. «Hammer» utvikler seg fra en stemningsbasert, lite melodial eksperimentering, til en groovy beat, med plystreverdig sag (noe som for denne anmelderen er sjelden kost) over det hele.

BOK BOK

OVERLEVELSESVERKTØY

«Turkish Awakening» av Alev Scott

«Orkanparaply» fra Enklere Liv

UNDER MY UMBRELLA. Det nærmer seg høst og det er snart tid for å finne frem både støvler og regnklær. Er du imidlertid av den typen som foretrekker å gjemme deg godt under en vanntett skjerm på vei til skole eller jobb, må du belage deg på at bergensværet på sitt verste kan kreve mer enn bare én paraply. Vil du heller være på den sikre siden, er «Orkanparaplyen» noe for deg. Et produkt du ikke visste du trengte, før stormen tok deg.

trommer. Det hele utvikler seg på svært tilfredsstillende vis, og låten er såpass melodibasert at den blir tilgjengelig også for dem som ikke er særlig interessert i eksperimentell jazz.

Moroa avsluttes med albumets tittelspor, som er nettopp det – blomstrende bjeller i duett med ømt syngende sag. Dette egner seg definitivt til såkalt dyplytting, men «Blossom Bells» er et album du for all del ikke må ta med deg på verken vorspiel, fest eller nachspiel. Denne opplevelsen blir best alene i ditt mørke hjem, med omslagsteksten til albumet i hånden din, hvor du kan lese om alle de usannsynlige instrumentene Dahlen har fått til å lage lyd på de ulike låtene. Instrumentariumet på albumet er i det hele tatt stort, fantasifullt og unikt. Og alt i alt er dette et lite funn for dem som er glad i eksperimentell musikk. Det skader heller ikke om du er over middels fascinert av slagverk. ADRIAN BROCH JENSEN

FILM «Blå er den varmeste fargen»

TYRKISK KULTUR. Den britisk-tyrkiske journalisten Alev Scott flytter til Istanbul for å utforske sin tyrkiske arv og hva det vil si å være tyrker. Gjennom reiser, intervjuer med folk hun møter og hennes egne erfaringer, skriver Scott engasjerende, humoristisk og ironisk om de ulike sidene ved tyrkisk kultur. Sterkt anbefalt for alle med et snev av interesse for det raskt endrende samfunnet midt mellom Europa og Asia.

FRANSK BLUES. Det er ikke den syv minutter lange, usedvanlig intime og dampende sexscenen som gjør denne filmen til en fransk delikatesse. «Blå er den varmeste fargen» er en intens og usminket historie om kjærlighet på fortryllende godt og knusende vondt. Sammen med et utrolig ektefødt skuespill er det uunngåelig å glemme at Gullpalmevinneren fra filmfestivalen i Cannes 2013 varer mer enn tre timer.

MINA FOSSUM

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale medier

STUDVEST

2. september 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Evige jegere

Sjokoladeboller og pepperkakemenn Dustvest tar et dypdykk i rasisme- og rasismebeskyldningsproblematikken, og avdekker utfordringene som Antiblasfemisk senter står overfor. Magnhild Lysebrun, formann i Grasrotforeningen, lar seg intervjue om rasismeproblematikken etter at Per Svartmaltberg trakk seg bare minutter før han skulle inn til flyktningdebatt med Audun Lyslaken i Dagbladets valgbod. Svartmaltberg forlot området i harnisk over Dagbladets usle forsøk på å assosiere den folkelige politikeren med fremmedfrykt og hat. Når Dustvests utsendte journalist møter Lysebrun er hun iført en t-skjorte med foreningens slagord «Hvit som et laken med brunost i baken». Ingen sjokoladebolle – Jeg er ikke rasist, jeg bare hater innvandrere noe så innihelvete, sier hun. Hun takker høflig nei til sjokoladebollen tilbudt av journalisten, og forklarer at hun bare spiser ariske boller. – Du skal vite at jeg bruker to pakker melis til topping hver gang jeg lager boller. Eggekrem holder jeg meg im-

idlertid unna, sier Lysebrun. Foreningen er i harnisk etter at ett av medlemmene, den moderne abstrakt-kunstneren Ditlef Nugatti, ble utsatt for eggkasting og ukvemsord av det han selv beskriver som «en bråte med pepperkakemenn». Årsaken skal ha vært Nugattis nyeste kunstverk, en grønn og turkis krusedull, som har fått tittelen «Muhammads Åpenbaring». Lederen for Antiblasfemisk senter, Abdul Morradi, er oppgitt over situasjonen.

krisemøter kommet til konklusjonen at siden det alltid har vært forbudt å tegne Profeten, er det heller ingen som kan vite hvordan han ser ut. Dermed kan hvem som helst anklages for å ha tegnet Muhammad. Dette har ført til en rekke misforståelser. – Jeg stod og beiset gjerdet mitt, og ante fred og ingen fare da en gjeng ungdommer plutselig dukket opp og begynte å kaste egg på meg, sier en fortvilet beboer på Høyden.

Eggkasting – Med dagens moderne kunst er det umulig å vite hvem som bør steines og ikke. Her forleden hadde vi en stygg episode med en kunstner som åpenbart hadde tegnet Muhammad, men titulerte smøreriet «Dette Er Ikke Muhammad». Hva skal en stakkars fundamentalist gjøre med sånt? Morradi og resten av ledelsen for Antiblasfemisk Senter har etter diverse

Dustvest følger saken videre.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

DnB får pepper fordi de trykte opp et bankkort med bilde av en jøde som ler godt foran et hav av penger. – Auda, men hva sa den pedofile jøden til barna han møtte på gaten? Vil dere kjøpe godteri?

OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martin Sorge Folkvord

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Jonas J. Eian

Siri Flatlandsmo

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Julie Bjelland Buer

Siren Gunnarshaug

Ørjan Andreassen

Robert Nedrejord

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Katarina P. Aarsnes

Magnus Ekeli Mullis

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Tone Mari Måseidvåg

Mina Augestad Fossum

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Kjersti Kræmmer

Mari Lund Eide

Veronika Schjerverud

Kulturjournalister

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Live Vedeler Nilsen

Marte Teigen

Ina Christine Eide

Daglig leder

Illustratører

Joachim Åsen Kvamme

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Simen Langeland

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Øystein Birkenes

Max Årstad Knutsen Benjamin Berdous

Frida Løfoll

Nyhetsjournalister

Simen F. Ulltang

Helle Karina Johansen Harald Christian Hoff

Det er ikke snakk om å la være å gå ut. Ut

må man – ut på kjøttmarkedet. Markedsplassen kan være alt fra Hulen til Tidi eller Garage. Høye forventninger og din egen skjødesløshet møtes og gjør at du alltid blir fullere enn planlagt - og dermed også styggere enn planlagt. Fyllateksting og snapping blir søndagsfiende nummer én, og livet ditt dagen derpå preges som regel av kaldsvetting og anger.

Single folk er liksom en uredigert utgave

av seg selv – alle sider ved personligheten vår skinner gjennom: lyst, lekenhet, sinne, desperasjon, glede. Og alt dette går i dype og høye bølgedaler gjennom hele uken. Singeltilværelsen er euforisk og frustrerende, nydelig og trist, du klarer nesten ikke å holde tritt med deg selv og dine egne følelser.

Å være singel er også litt stressende, spe-

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på: tips@studvest.no eller på: http://www.studvest.no/tipsoss/

Tilværelsen som singel student er omfattende. Egentlig ligner den mer på en krigssone enn noe annet - stien av ødeleggelse er fatal, toppen av euforisk glede er total. Jaktsesongen er evigvarende og konstant, og hver lørdag (tirsdag, torsdag, av og til onsdag) ruster du deg opp til kamp.

Michelle S. Fredriksen

sielt når man må forholde seg til sosiale medier. Ingen kan med hånden på hjertet si at sosiale medier ikke er viktige når du er singel. Siden du på egenhånd klarer å rive ned ditt eget rykte og rennommé i baren på Kaos hver torsdag, blir sosiale medier essensielle for å opprettholde en viss verdig fasade. Der kan du selge deg selv med sjel og det hele, og håpe på at noen sluker det (deg) rått, og glemmer kebabtrynet ditt og griningen du utsatte alle for 03:24 forrige lørdag.

Polerte instagramprofiler med fjelltur-

er, middag med girlsa, casual vindrikking – vi er alle gode på det, det er bare å sette seg tilbake og håpe at potensielle kandidater liker bildene dine, ser snapchatstoryen din og deretter elsker deg av hele sitt hjerte. Selv sitter du i joggebuksen en saktegående onsdagskveld og følger nøye med.

Men selv om tilværelsen er litt trasig av

og til må du ikke glemme at som singel har du et ess i erme som alle trakter etter: frihet. Ingen er avhengig av deg, du kan gjøre som du vil, og ingen kan beskylde deg, overvåke deg eller dømme deg for noe som helst. Du kan med null skam være så full (og ekkel) du bare vil, du kan ta den tredje tequilashoten uten overbærende blikk, og du kan bli med altfor fulle mennesker hjem uten å gi faen. Den eneste som gir faen er deg selv, og det føles nydelig.

Du skal ikke kimse av singellivet, vi har litt å glede oss over vi også.

2. - 8. september

Sound of Music

SCENE:

Mikromandag

Cornerteateret, til 20. september

MÅNDAG:

Fin fredag Kvarteret, 1700

FREDAG:

Å skrive om det skrevne Ad fontes, 1000

ONSDAG: Kvarteret, 1800

Birthmark Den Nationale Scene, til 19. september

Østre, 2000

Prøverommet

PAB OPEN 2015 - Preformance Art

Brettspillkveld

Klubbkveld Standup

Kvarteret, 1900

Quiz

Muséplass, 1930 Standup Bergen, 2100

Quiz Café Opera, 2100

TYSDAG:

Kvarteret, 1900

Den store bybanedebatten

Kvarteret, 1800

Kvarteret, 2000

Party-Helhus

Hulen, 2100

Retrorocket

USF Verftet, 2. september

Jauja

Intermezzo USF Verftet, 3. og 8. september Bergen kino, premiere 4. september

Karsten og Petra på safari Bergen kino, premiere 4. september

The Man From U.N.C.L.E* Bergen kino, premiere 4. september

*in English

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

NO. 5, til 18. oktober

Anna-Bella Papp

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Painting into the Fold

Kode, til 4. oktober

Myke monumenter

Bergenhus Festning, 4. og 5. september

Bergen Ølfestival

Bergenhus Festning, 4. til 6. september

Bergen Matfest

UTSTILLING:

Mandagsquiz

Café Opera, 1900

Owen Pallett + Anna B. Savage Elephant9

Gamle Bergen Kretsfengsel, 5. til 6. september

Brettspillkveld

Østre, 2000 Hulen, 2100

Garage, 2000

Kvarteret, 1900

Dag Arnesen + Hansakvartetten

Quiz DJ Velferd

Sardinen USF, 2000

Ad Fontes, 2000 Lysverket, 2200

Hvitmalt Gjerde åpner Universitetsaulaen

Micetro Oral Bee + Yoguttene Impro-tirsdag Kvarteret, 1800

Banditos Lille Ole Bull, 2000

Quiz

Low + Jessica Pratt

Kammerdrops: Bergen Filharmoniske Orkester

USF Verftet, 2. 6. og 8. september

Kvarteret, 2030

Landmark, 2000 Nobel Bopel, 2000

LAURDAG:

Kvarteret, 2300

Stjernegulv,

Kvarteret, 2230

Kvarteret, 2000

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

AicH Lydhammer Henrik Svanevik

Løperjenten

The Politics of Knowledge

Bocca Resturant & Bar, 2000

USF Verftet, 3. og 6. september

FILM:

DJ Henning H. Bergsvåg Lysverket, 2200

Quiz

Monday*

Lysverket, 2000 Hulen, 2100

Howlin’ Sun + Going to Philly

En natt i Berlin

Hectors Hybel, 2000

Garage, 2200

Søndagsjam

SØNDAG:

Klubbkveld Ricks, 2100 Kvarteret, 2100

A-Laget Jam med husbandet Café Opera, 2330

FÅ MED DEG: Etter at han la opp som fotballspiller i 2008, falt Claus Lundekvam inn i en bekmørk spiral fylt med alkohol, narkotika og sexavhengighet; en tid han i sin selvbiografi «En kamp til» forteller ærlig og åpenhjertig om. Torsdag sitter han på Litteraturhuset i Bergen sammen med Davy Wathne for å snakke om hvordan det er å erkjenne sine feiltrinn og få de vonde minnene på papir. Max Årstad Knutsen, kulturjournalist

spesiell gjest

s!vAs

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Lars VauLar

gArAge

lørdAg 26. september

FredaG 28. auGust berGenhus FestninG - bastionen

Seigmen lørdaG 29. auGust berGenhus FestninG bastionen

usf verftet 12. september

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

lille ole bull 2. oktober

usf verftet 3. oktober

Peer Gynt salen GrieGhallen 22. oktober

usf verftet 9. oktober

mew

loGen teater FredaG 30 oktober

Bergen Live Partner