Studvest nr 20 2014 by Studvest

De vandrer gjennom byen med telefonen som pekestokk, og skyter mot bergenske severdigheter. Bli med på tur i Bergen med appen Ingress! MAGASIN SIDE 13 - 15

STUDVEST

ONSDAG 03.9. Nr. 20, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Something Something

Sendes

studentene ut av sentrum vil de ta med seg pengene LEDER SIDE 2

Arkivfoto: JULIE BJELLAND BUER

MISTER LESEPLASSER

• Byggingen av Grønneviksøren førte med seg forsinkelser, byggefeil og et bygg som ikke tålte sterk kuling.

RÅ ENERGIMAT

Foto: SESILIE BJØRDAL

Kraftig bakrus for SiB

Foto: ANDERS HELGERUD

NYHET SIDE 8

• Nå skal saken opp i retten. Nærmere 300 millioner kroner står på spill for studentsamskipnaden. SIDE 6 - 7

KULTUR SIDE 22

Du lærer noe nytt hver dag. Hos Humac får du 10 % studentrabatt på Mac og iPad.* I tillegg gir vi deg 50 % studentrabatt på Office 365.** TM and © 2014 Apple Inc. All rights reserved. * Rabatt på Mac og iPad krever dokumentasjon av skolebevis/semesterkort. Rabatten gjelder ikke på Mac Pro. ** Rabatt på Office 365 gjelder varenr: QQ2-00074 MS Office 365 Personal/NO 1-bruker. Vi tar forbehold om utsolgte varer, pris- og trykkfeil. Rabattene gjelder tom. 30. september 2014, eller så lenge lageret rekker. Gjelder ikke ved kjøp på web.

Humac Lagunen Storsenter | Humac Åsane Storsenter 23 40 70 00 | humac.no

3. september 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: R. Akrim/ Nrk P3 /Flickr.com

Sitert.

– Nå kommer jeg i alle fall inn på de stedene jeg skal spille.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

18-årige Aurora Aksnes fra Os ser i hvert fall én fordel med å ha slått gjennom etter Bylarm i vinter. (NRK Hordaland)

– Det kan hende vi spretter en flaske champagne hvis vi vinner saken. SiB-direktør Per Kristian Knutsen er spent, men selvsikker foran Grønneviksøren-rettsaken. (Dagens Næringsliv)

Studentene er Bergen Bergenserne burde være stolte over å ha kunnskapens høyborg plassert midt i hjertet av byen.

De siste ukene har Nøstet og Sydnes Velforening egget opp debatten om studentenes posisjon i Bergen sentrum. Det hele begynte med en artikkel i velforeningens egen pamflett «Vel og Bra». Der går velforeningen gikk langt i å antyde at midlertidige bosettere som studenter utgjør en risiko for at narkomane i kjølvannet av stengingen av Nygårdsparken kan begynne å oppbevare narkotika i sentrumshybler. Like etter trykket Bergens Tidende et innlegg fra tre representanter for velforeningen, med overskriften «Flytt studentene ut av sentrum».

Foto: JULIE PIKE/ FLICKR.COM

Det er ikke første gangen den

– Jeg er ikke falsk.

Arkivfoto: H. ARNARDÓTTIR

Artist Marit Larsen slår tilbake mot mediekjøret i kjølvannet av doktorgradsavhandlingen til Jon Mikkel Brock. (VG)

samme velforeningen er på krigsstien mot studentene. I fjor gikk de knallhardt ut mot bystyret sitt vedtak om å bygge 21 nye studentfamilieboliger i Jekteviken rett nedenfor Juridisk fakultet. Argumentene om at de få grønne lungene i Bergen bør beholdes er i aller høyeste grad relevant, men samme velforening var merkelig

stille da Møhlenpris skole okkuperte grøntområdet ved Johanneskirken for to år siden.

Velforeningen har helt rett i at

tomtesituasjonen på Bergenshalvøyen er prekær. Det de derimot glemmer er at når en først skal bygge bolig i sentrum, er nettopp studenter en god måte å drive fortetting på. I motsetning til barnefamilier og andre etablerte er studenter langt mer villige til å bo tettere, og på færre kvadratmeter. Det betyr at man kan fylle sentrum opp med flere beboere, all den tid gjeldende politikk er at en ikke skal bygge i høyden innenfor sentrum. Dessuten er studentene i sentrum med på å holde butikkene i live fordi de både jobber og handler i dem. Sendes studentene ut av sentrum, vil de ta med seg pengene og kanskje arbeidskraften sin også.

Bergen er en av få byer som

har et sentrumsuniversitet. Det burde Bergen være stolt over. Fra tidlig 1800-tall har nettopp kunnskapen vært hjertet

av byen, med Bergen Museum ruvende på toppen, synlig nesten helt fra Skostredet, som er nærmere en kilometer unna. At Bergen ofte nevnes som Norges beste studentby, har sannsynligvis en sammenheng med at vi har et sentrumsuniversitet. Det er trist at de fastboende i sentrum ser på studentene som en byrde, når det er så tydelig at Bergen blir en mer levende by med det mangfoldet og livet som studentene tilfører byen.

I tillegg glemmer velforening-

ene hvordan studentene praktisk talt dominerer kulturlivet i Bergen. Kvarteret, Studentersamfunnet, Realistforeningen, Aktive Studenters Forening og Hulen står for en omfattende del av kulturen i Bergen, og er på langt nær bare for studentmassen. Vi vil påstå at Bergen ville vært en ganske søvnig fjordby dersom studentene ikke hadde vært en naturlig del av sentrum. Mange bergenske kulturaktører som blant annet Perfect Sounds Forever, musikkstedet Østre og

Nobel Bopel er startet av nettopp tidligere studenter.

Spørsmålet

er om velforeningene har gjort nok for å inkludere studentene. Flere bor på samme sted i mange år, men sjargongen man møter er ofte «hyblifisering av bydelen», noe som oppleves som lite inkluderende. Fortjener egentlig Bergen – med

velforeningene som fanebærere – studentene? Studentene fortjener i hvert fall Bergen sentrum.

Nestleder.

Studentmediene hadde som vanlig en egen bar under Studentkampen forrige helg. Vi takker for mange gode samtaler, som vi har notert oss til fremtidige sakslister.

Vekas Instagram

– Sentrum treng både studentar og velforeiningar, uansett kor grinete dei måtte vere.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Den siste uken har det versert en debatt om studenter i sentrum. VT-leder Tor Sivertsen Prestegard mener det er plass til begge. (Bergens Tidende)

– Studenter boende i sentrum er en berikelse for byen.

UiB-rektor Dag Rune Olsen har også kastet seg inn i debatten om studentenes posisjon i sentrum. (Bergens Tidende)

Esnbergen. “We already speed-friended” said one exchange student to the other

Lindlov. #skolestart #hibfolk #hibstart #hibhibhurra (...)

STUDVEST

3. september 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. At UiB ansetter en lobbyist på heltid vitner om en trist samfunnsutvikling.

Uheldig lobbyvirksomhet KIM ARNE HAMMERSTAD Ansvarlig redaktør

Kort innføring: Universitetet i Bergen (UiB) åpner i høst et Oslo-kontor for å komme nærmere makten på Stortinget og i regjeringskorridorene. Med andre ord: UiB bruker penger de har fått fra staten, for å kunne få mer penger fra staten i fremtiden. Tidligere studentlobbyist André Almås Christiansen fra Norsk studentorganisasjon (NSO) har fått jobben med å være bindeleddet mellom rektoratet i Bergen og politikerne i hovedstaden. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at UiB gjør dette nå. Etter at lobbyistbyråene begynte å poppe opp som paddehatter for noen år siden, har også etterspørselen etter lobbyister blitt større og større. For to år siden gikk daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen ut og sa at studentene burde bli flinkere til å drive med lobbyisme dersom de i fremtiden skulle kunne håpe på å få realisert heltidsstudenten. Nå gir også utdanningsinstitusjonene etter, med UiB sin helt tydelig posisjonering så nærme Stortinget som mulig. Jeg har ikke vanskelig for å forstå at UiB oppretter Oslo-kontoret sitt nå. Vi står foran kanskje et av de mest dramatiske årene i akademia siden 1994. Hver eneste stein skal snus når det kommer til hvordan høyere utdanning i Norge organiseres. Den borgerlige regjeringen har så langt vært effektiv – og til våren neste år kommer det en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning. I forrige uke gikk i tillegg kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut og sa at regjeringen ønsker å legge

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

ned de fleste høyskolene i NordNorge, gjerne før stortingsmeldingen kommer ut. Rett før Isaksens utspill luftet UiB tankene om å fusjonere med Norges Handelshøyskole, et beileri som – ikke særlig overraskende – ble kjølig mottatt i Sandviken. En annen kongs-tanke på Nygårdshøyden har vært et vestlandsk gigantuniversitet, med campuser fra Volda i nord, til Stord i sør. Fra utsiden kan det nesten virke panisk hvordan UiB ser seg om etter fremtidige livspartnere, ikke helt ulikt en singel, 40-årig kvinne på full fart inn i overgangsalderen. Det er forståelig når neste utspill fra Oslo er usikkert. Det er nemlig ikke rart at det tendenser til panikk i akademia. Strukturendringene skal skje fort og gale, og studentenes egne lobbyister i NSO har ønsket sammenslåinger av studier hjertelig velkommen. At lupen også kommer til å sveipe over Vestlandets største utdanningsinstitusjon er ikke utenkelig – og slik utviklingen har blitt er det smart av UiB å være føre var. Men det er trist at det har blitt slik – politiske beslutninger skal i så liten grad som mulig påvirkes av lobbyen, og heller tas i den folkevalgte nasjonalforsamlingen vår. Amerikanske tilstander er på ingen måte ønskelig, og frykten er at UiB med sitt Oslo-kontor åpner opp for en legitimitet for utdanningsinstitusjoner å være en del av lobbyen. Det er ikke bra. UiB er ingen fattig institusjon – selv om et ikke utenkelig område for UiB-lobbyisten vil være å skaffe mer penger til bygningsmasse, der etterslepet ligger i milliardklassen. Lobbyvirksomheten har utvilsomt et

økonomisk insentiv. Ikke alle utdanningsinstitusjoner er like privilegerte som UiB, og langt fra alle kan opprette et Oslokontor sånn uten videre. Selv om det ikke er vanskelig å forstå UiB sin situasjon, er veien heller ikke kort til å frykte at man kan få en situasjon der de som har

mye får mer, fordi de roper høyest, og de som virkelig trenger mer, blir satt i skyggen av institusjonene med de største økonomiske musklene. Det er et utdannings-Norge jeg håper vi slipper å få se. Fordelingen av ressurser i samfunnet

Prematur BSTV

Alt er som før

I 1985 begynte UiB å sende «nærTV» én gang i måneden på den åpne kanalen «Bergen TV-nett». Over 15 år før Bergen StudentTV så dagens lys gikk det i 30 til 60 minutter lange TV-sendinger, blant annet om presset fra teknologisamfunnet på de humanistiske fagene. Man kan trygt si at BSTV ble

Noen ting endrer seg lite over tid. For to uker siden skrev Studvest om at utdanningsinstitusjonene overbooker når de tar inn studenter. Det gjorde de også i 2002. På psykologi måtte studentene stå opptil en time i kø for å få plass på forelesningene. Vi gleder oss til «I disse dager»-spalten i 2024, der

et steg frem fra UiB sitt TVkonsept. Studvest, 1. september, 1985

skal være basert på et velargumentert behov, ikke på hvem som har folk til å stå i Vandresalen på Stortinget. Da beveger vi oss farlig nær et demokratisk problem.

Illustrasjon: Erlend Hjortland Sandøy

vi fremdeles gjør et poeng om at intet er nytt under solen. Studvest, 4. september 2002

3. september 2014

NYHET

STUDVEST

FRA FADDERFYLL TIL RUSAKUTTEN

•

Flere unge studenter har den siste tiden blitt innlagt ved Rusakutten som følge av for høyt alkoholinntak i fadderuken, skriver Bergens Tidende. Siden Rusakutten åpnet i 2010 har antallet studenter som havner der vært relativt stabilt, og antallet topper seg hver høst i forbindelse med semesterstart.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Oppretter lobbykontor i Oslo Som første utdanningsinstitusjon i Norge oppretter UiB et eget Oslo-kontor. Tekst: LARS E: MÅSEIDE lem@studvest.no

Foto: ANNE SOFIE L. BERGVALL asb@studvest.no

André Almås Christiansen er ansatt for å drive lobbyvirksomhet i hovedstaden på vegne av Universitetet i Bergen. – Det foregår veldig mye i universitetssektoren nå, og UiB ser og forstår at det kan være greit å ha en base å jobbe fra i Oslo. Det er blant annet lavere terskel for å diskutere ting med direkte kontakt enn med formelle brev, forklarer Christiansen. Han er tidligere nestleder i Norges studentorganisasjon (NSO) og har studert statsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Nå skal 28-åringen være UiBs kontaktperson i Oslo. – Dette er en viktig del av samfunnsoppdraget og et grep for å oppnå et felles utdanningsmål for Norge. Universitetene og høyskolene kan ikke lenger gjemme seg bort i utdanningssektoren, mener Christiansen. – Et demokratisk problem UiB-professor og lobbyekspert Per Lægreid mener et slikt lobbykontor er uheldig. – Lobbyisme kan undergrave demokratiet ved at bestemmelser tas gjennom skjulte kanaler og møter. Et slikt sugerør inn til statskassen er uheldig. Man kan diskutere om det er rett bruk av midlene å bruke penger mot «hovedsponsoren» sin, mener Lægreid. Bruken av lobbyisme har de siste årene vært en økende faktor i politiske avgjørelser. Lægreid advarer mot utviklingen. – Dette kan være et demokratisk problem, for eksempel når folk vandrer til og fra politikk og lobbyvirksomhet, der Bjarne Håkon Hansen og Sylvi Listhaug er stjerneeksemplene. Det er også en fare for at de som sitter på pengesekken bestemmer og at de med mindre ressurser ikke slipper til i de politiske diskusjonene, mener Lægreid, som ikke ser bort ifra at flere utdanningsinstitusjoner hiver seg på bølgen.

I TIGERSTADEN. André Almås Christiansen ble ansatt 1. august og skal påvirke politikere og interesseorganisasjoner i UiBs favør. – Nå blir det lettere for universitetet å vite hva som skjer, sier den tidligere studentpolitikeren.

Positiv til lobby-kontor UiB er altså første institusjon som oppretter et slikt kontor, men rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, forsvarer lobbyvirksomheten. – Vi ønsker å være raskere og tettere på beslutningsprosessene. Det er mange dialoger vi ikke kan ta del i når vi er her på Vestlandet. Nå får vi en representant som kan

ved UiB, mener han. – Er det virkelig UiBs oppgave å drive lobbyvirksomhet? – Lobbyisme er absolutt en del av virksomheten vår, spesielt i forhold til utlysninger og forskningsstøtte. Vi må være tilstede der det skjer. Hadde dette ikke vært positivt, så hadde vi ikke opprettet Oslo-kontoret, sier rektoren.

Et slikt sugerør inn til statskassen er uheldig Per Lægreid, professor ved UiB

komme på møter og lignende på kort varsel. Dette er uproblematisk så lenge det bedrer forskningen og utdanningen

Ikke aktuelt for NHH Rektor-kollega ved Norges Handelshøyskole (NHH), Frøystein Gjesdal, forteller at også

de har en base i Oslo, men at en lobbyist ikke er aktuelt foreløpig. – Nei, vi har ingen lobbyister hverken i Oslo eller internasjonalt. Vi har et kontor i Oslo som brukes ofte, men dette er ad hoc med folk som sendes fra Bergen. Vi har ikke sett noe behov for en fast ordning, forteller Gjesdal. Han forstår argumentene for at UiB engasjerer en lobbyist, men tror behovet er annerledes ved universitetet. – UiB er større og har mye bredere kontaktflater enn NHH. På enkelte områder har vi nok samme behov, men generelt sett er det ikke like omfattende hos oss som hos UiB. Jeg tror ikke vi kommer til

å ansette en lobbyist med det første, sier han.

LOBBYISME

• Lobbyisme, også kjent som korridorpolitikk, er at pressgrupper forsøker å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten. • Ordet stammer fra «lobby» som er inngangshallen i det britiske Parlamentet. • Bruken av lobbyisme har de senere årene økt. «Kommunikasjons-byråer» som First House og Geelmuyden. Kiese tas i bruk av en rekke bedrifter og interessegrupper. Kilde: snl.no

STUDVEST

3. september 2014

FRYKTER EFFEKTIVISERING

KOLLOKVIE-KRANGLER

VIL HA STUDENTENE UT AV SENTRUM

mer effektivt. Denne høsten er det høyere utdanning som skal gås i sømmene. I Danmark har en lignende kommisjon allerede foreslått store endringer i studiestøtten. Kommisjonens arbeid vekker bekymring, skriver Universitas.

yrkeslærerutdanning har opplevd konflikter i studiegruppene sine. Det skriver studentavisen Universitas. Studien er basert på en undersøkelse gjort i 2009 blant 359 studenter.

leder for Velferdstinget, at studentene ikke ønsker å bidra til hyblifisering, men blir tvunget til det på grunn av manglende studentboliger i sentrum. Velforeningene på Sydnes og Nøstet har dog en løsning på problemet: Flytt lærestedene ut av sentrum.

Finansminister Siv Jensen har opprettet en «produktiv• itetskommisjon» som skal se på hvordan samfunnet kan bli

• En ny undersøkelse som har sett på konflikter i studiegrupper, viser at halvparten av studentene på sykepleie- og

Debatten om «hyblifiseringen» av Bergen sentrum har rast i spal• tene til Bergens Tidende. I et leserinnlegg skriver Tor S. Prestegard,

– Reformer bygger ofte mer på tro enn kunnskap

Ekspert advarer mot reform med uklare målsetninger.

UTDANNINGSEKSPERT. Ivar Bleiklie har forsket ved både Harvard og Sciences Po.

Hva foranlediger strukturreformer i høyere utdannelse? – Det kan være så mangt. Det kan være en ny minister som ønsker å sette spor. Sammenslåinger kan være en måte å markere vilje til kvalitetsforbedring. Eller det kan være en forestilling om å forbedre administrasjonen ved institusjonene og skape mer interessante administrative karrièrer. Jeg tror det siste ofte er et viktig motiv i denne sammenhengen. KJEPPHEST. – Min kjepphest er at eventuelle endringer faktisk gir bedre forskning eller undervisning. Omstillinger skal tjene studentene, sier Parmann.

Går for samarbeid, ikke fusjon Universitetet har gått vekk fra planene om å overta NHH. – Veien videre for Bergen er gjennom andre typer samarbeid, sier UiBrektor. Tekst: PETER HATLEBAKK ph@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil «heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning» ved hjelp av strukturendringer. I et brev 28. mai i år ba ministeren om innspill fra alle landets universiteter og høyskoler. I brevet etterspør ministeren fusjoner. Utdanningsinstitusjonene skal gi en strategiske profil for 2020, og vurdere hvordan de kan «styrkes gjennom sammenslåing med en eller flere andre institusjoner». Røe Isaksen vil bruke «økonomiske virkemidler som skal stimulere til sammenslåinger». UiB-styret skal gi innspill til

Røe Isaksen på et dialogmøte i Stavanger 25. september, med utgangspunkt i et notat på én side. I forrige uke vedtok styret et A4-ark med forslag fra UiB. Tettere bånd i Bergen UiB foreslår å knytte tettere bånd til Norges Handelshøyskole (NHH) og Kunsthøyskolen i Bergen (KHiB), og vil samarbeide med næringsliv og forskningsstiftelser gjennom «forskningsklynger». – UiB fremmer ikke forslag om fusjon. Hver av utdanningsinstitusjonene i Bergen svarer til Kunnskapsdepartementets premiss om høy kvalitet i forskning og utdanning på sine felter. Veien videre for de bergenske utdanningsinstitusjonene er gjennom andre typer samarbeid, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen. Klyngesatsningene vil bli utredet videre i UiBs eget arbeid med ny strategiplan for 2016-22. – Ved siden av Media City Bergen og en planlagt maritim klynge er kanskje en helseklynge mest aktuelt, slik jeg ser det nå, sier rektoren.

Anders Parmann er en av de to studentrepresentantene i UiB-styret. Han stiller seg bak styrets forslag. – Et samarbeid med NHH og KHiB kan gagne fagmiljøene, dersom institusjonene selv ønsker det. Men samarbeidet må ta vare på institusjonenes egenart, sier studentrepresentanten. Ulike roller Både studentrepresentanten og UiB-rektor Olsen vektlegger at eventuelle fusjoner må vokse ut av faglige behov. – Min kjepphest er at eventuelle endringer faktisk gir bedre forskning eller undervisning. Omstillinger skal tjene studentene, sier Parmann. UiB-rektoren peker på mangfoldet i utdanningslandskapet. – Kunnskapsdepartementet har gått høyt ut på banen for kvalitet. Det er prisverdig. Spørsmålet nå er om utdanningsinstitusjonene leverer gode strategier for å innfri målene. Dersom UiB velger å satse enda tyngre på forskning på høyt nivå, forventer vi at departementet tar våre

forslag på alvor, sier Olsen. Medvirkning Olsen og Parmann tror dette er begynnelsen på en omfattende prosess. – Tidsfristen for å utforme innspillene har vært meget kort, og vi får avgitt maksimalt én A4side. Det er ikke rom for analyse eller nyansert argumentasjon i et så fortettet svar. Jeg regner med vi får gi mer utfyllende høringssvar senere, sier Olsen. UiB-rektoren lover at studenter og ansatte tas med på råd videre, om det er opp til ham. – Departementet avgjør hvordan prosessen blir. Jeg er spent på om tidsrammen vi får legger til rette for en høring blant de ansatte. Vi kommer åpenbart til å ha en løpende dialog med Studentparlamentet, sier han.

Blir kvaliteten bedre med strukturreform? – Det snakkes ofte om at den faglige kvaliteten kan forbedres ved omstrukturering eller sammenslåing av institusjoner. Som regel defineres ikke målsettingene annet enn i generelle vendinger, og som regel er det i ettertid uklart hvilken nytte omstruktureringen har gitt. Trenden i Vest-Europa har vært stadig større institusjoner. Hva er erfaringen med slik omstilling? – Det er en utbredt trosforestilling at store enheter er bedre og mer effektive enn mindre enheter. Det er det imidlertid intet klart svar på. Derfor sier jeg at slike reformer ofte bygger på tro mer enn klar kunnskap. Det er et klokt grep når Røe Isaksen nå spør institusjonene hva de selv ser som hensiktsmessige organisasjonsformer. Hvilke kostnader har en strukturreform? – Store omstruktureringer har store økonomiske og menneskelige kostnader. Hvis du som faglig mellomleder bruker et år på å forhandle frem og planlegge sammenslåing, bruker du tiden på det, ikke på å bedre utdanning og forskning i organisasjonen du leder.

3. september 2014

STUDVEST

NYHET

SiB i rettssak om 300 millione Drømmebygget på Grønneviksøren ble et mareritt å bygge for SiB. Nå begynner kampen om erstatningskronene. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL HELLE KARINA JOHANSEN PETER HATLEBAKK asf@studvest.no, hkj@studvest.no, ph@studvest.no

I 2013, to år på etterskudd, åpnet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt flaggskip Grønneviksøren. Byggingen av studentboligene har imidlertid gitt SiB store finansielle påkjenninger. Forsinkelser i hopetall, arbeidere og nabolag som måtte evakueres og et bygg som man fryktet kunne kollapse i sterk kuling. I etterkant står tre aktører med forskjellige oppfatninger av hva som skjedde og hvem som er ansvarlig – og, ikke minst, en regning på nesten 300 millioner kroner som ingen vil ta. Slaget om ansvaret begynner i Bergen Tingrett 8. september.

Dette har skjedd

1 4

2 5

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Duplo-bygg Prosjekteringen av studentboligene begynte i 2007. Etter en lang og omstendig prosess fikk SiBs samarbeidspartner Faktor Industrier som totalentreprenør, og firmaene Multiconsult og Norsk Betonginstustri AS (NOBI) ble engasjert som underleverandører. Boligene består av såkalte moduler, ferdigproduserte deler som settes oppå hverandre som Duplo-klosser. Men det kreves mer enn Duplo-klosser for at bygget skal holde seg oppe. Multiconsult skulle bistå med design og prosjektering av avstivningssystemet på bygget, altså at det var sikret blant annet

Arkivfoto: LINE ANDREASSEN SILSETH

IKKE HELT ETTER PLANEN. Det begynte bra, med en stor, gratis sentrumstomt fra Bergen kommune like ved Store Lungegårdsvann. Underveis viste prosjektet seg å bli en kostbar ekstrakostnadene er fremdeles et stridsspørsmål.

mot å velte. NOBI skulle bygge strukturen som forankrer modulene. Stridens kjerne er hvilket ansvar de ulike partene hadde for feil i byggeprosessen. Feil oppdaget ved tilfeldighet Høsten 2011 gikk Faktor Eiendom AS – moderselskapet til Faktor Industrier AS – konkurs. Med økonomisk hjelp fra SiB og DnB klarte de likevel å fortsette

2005

byggearbeidet. Samme høst, kun tre måneder før de første studentene skulle flytte inn, leide firmaet inn en ingeniør for å gjøre noen beregninger på bygget. Av egen interesse begynte ingeniøren å regne på avstivningen. Ingeniøren oppdaget dermed ved en tilfeldighet det han mente var kraftig underdimensjonerte sikringer – som

kunne ha ført til at bygget kunne velte av 18 sekundmeters vind, altså sterk kuling. Multiconsult gav i 2010 kontrollerklæringen som fastslo at bygget, ut ifra design og beregninger, var godt nok. Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, sa til Bergens Tidende at det var «en Guds lykke at Faktor Industrier hyret inn ingeniøren for å hjelpe til».

SiB orienterer Kunnskapsdepartementet om Grønneviksøren etter langvarig planarbeid. Prosjektet skal etter denne planen ha 500 boliger, stå ferdig i 2009, og koste 250 mill.

Januar: Arkitektkontoret 3RW vinner arkitektkonkurransen, for et modulbygg bestående av 500 forhåndslagede bygningsdeler. Modulene blir bygget av Norsk Betongindustri (NoBi).

2006

2009

Bergen kommune gir SiB løfter om tomt på Grønneviksøren (se bilde 1).

2007

SiB kjøper tomten av Bergen kommune for én krone. Faktor Industrier trekkes inn av SiB for utviklingen av bygningskonseptet.

SiB hadde selv ingen grunn til å tvile på Multiconsults rapport, ifølge Knutsen. – En kontrollerklæring er som når Det Norske Veritas sier at en båt er trygg. Da er den trygg, sier han til Studvest. Uenige om fakta og ansvar Siden Faktor Industrier er konkurs, mener SiB at Multiconsult og NOBI sammen er

November: SiB utvider antallet boliger på Grønneviksøren fra 500 til 700 for å gjøre prosjektet mer lønnsomt.

2010 Februar: Multiconsult (MC) gir konseptrapport til Faktor Industrier, og kvalitetssikrer det ingeniørmessige med bygningstegningene. Rapporten inneholder beregningene som senere har blitt en omstridt del av saken.

April: Faktor Industrier får totalentreprisen på oppdraget, og blir dermed ansvarlig for å gjennomføre hele byggeprosjektet.

STUDVEST

3. september 2014

NYHET

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

er kroner

AKTØRENE:

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

• SiB: Studentsamskipsnaden i Bergen. Driver velferdestilbudene til studentene. • Faktor Industrier: Firmaet som var totalentrepenør i byggingen av studentboligene på Grønneviksøren. • Faktor Eindom: moderfirmaet til Faktor Industrier. Gikk konkurs underveis i byggeprosessen. • Multiconsult: Rådgivningsfirma innenfor byggebransjen. • Norsk Betongindustri: Byggefirma med betong som hovedprodukt.

r affære for SiB. To år etter skjema ble snoren omsider klippet av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, høsten 2013. Hvem som skal ta regningen for alle

ansvarlig for de ekstra utgiftene det medførte å sikre at bygget ikke ramlet sammen. SiB har derfor saksøkt Multiconsult AS og NOBI. Multiconsult har på sin side motsøksmål mot SiB og et krav mot NOBI, mens NOBI har inne et krav mot SiB. Her reises spørsmål om hvilket ansvar Multiconsult og NOBI hadde overfor SiB, og om beregningene

Juni: Den første av Multiconsults to kontrollerklæringer. MC går god for at beregninger og tegninger er riktige, og at byggene er byggbare ut fra normale prosjekteringsstandarder.

egentlig var gode nok. I forkant av rettssaken har alle partene vært sparsommelige med uttalelser, men til Teknisk Ukeblad har Multiconsult tidligere uttalt: «At SIB knytter ferdigstillelse av kvartal A opp mot vår kontrollerklæring for global stabilitet i oktober 2010, tyder på at administrasjonen i SiB har fått uriktig og mangelfull informasjon om prosjektet

og om hvordan byggeprosesser gjennomføres». NOBI har innrømmet visse feil, men mener ikke erstatningsansvaret ligger hos dem. – NOBI har erkjent at enkelte festepunkter som de har hatt ansvaret for er underdimensjonert, og at dette skyldes feil i egen prosjektering. Disse enkeltstående festepunktene kunne vært forsterket til en brøk-

August: Grønneviksøren skulle vært ferdig etter den opprinnelige fremdriftsplanen fra 2009 (se bilde 2).

November: En ekstern teknisk rapport viser at konstruksjonen på Grønneviksøren er kritisk svak. Entreprenøren setter umiddelbart i gang krisetiltak for å styrke konstruksjonen. Byggeplassen evakueres ved kraftig vind (se bilde 3).

2011 November: Den andre av MCs kontrollerklæringer. I rettssaken kommer SiB til å hevde at kontrollerklæringene gjør MC økonomisk ansvarlig for kostnadene ved utsettelser og ombygging.

2012 Oktober: Faktor Eiendom, som eier Faktor Industrier, går konkurs. Sammen med DnB holder SiB Faktor Industrier og prosjektet på Grønneviksøren i gang.

del av de kostnadene som nå påberopes av SiB, skriver NOBIs advokat Svein-Dag Karlstad i en e-post til Studvest. Valg av entrepenør SiB har blitt kritisert for valget av totaltentreprenør, og at Faktor Industrier hadde for lav omsetning og for liten erfaring til å være totalentrepenør i et prosjekt av denne størrelsesklas-

sen. SiB-direktør Knutsen sier at Multiconsults deltakelse var med på å avgjøre valget av Faktor Industrier. – Da vi valgte Faktor industrier som leverandør var det Multiconsults sterke deltagelse som ga kredibilitet til at de teknisk ville levere et tilfredsstillende bygg, sier han til Teknisk Ukeblad.

August: De første studentene flytter inn i boligene (se bilde 6).

2013

Januar: Planlagt innflytting av studenter på Grønneviksøren.

2014 September: Rettssaken mellom SiB, NOBI og MC kommer opp i Bergen Tingrett, og skal vare i nær to måneder.

3. september 2014

STUDVEST

NYHET

Jusstudentene mister 400 lesesalplasser FIRE PÅ JUSSEN

Gamlebygget ved Det juridiske fakultet pusses opp. I mellomtiden er studentutvalget bekymret for hvor studentene skal lese.

Alle foto: INA C. EIDE

Tekst: SOFIE SVANES FLEM INA CHRISTINE EIDE

1. Hvor pleier du å lese? 2. Hvordan tror du eksamenslesingen blir, med tanke på at mange lesesalplasser forsvinner?

ssf@studvest.no, ice@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Ragnhild Sand (21) Førsteårsstudent

I mange år var gamle Dragefjellet skole (gamlebygget) et av byggene med dårligst inneklima på Universitetet i Bergen. Nå skal ventilasjonsanlegget fra 1983 byttes ut.

1. Hittil har jeg lest på lesesalen. 2. Førsteårsstudentene har noen reserverte plasser hvis de kommer før kl. 9. Det blir trangt om plassene, men om man er ivrig får man plass.

Frykter lesesal-kaos I forbindelse med arbeidet forsvinner rundt 400 lesesalplasser på bygget. Juridisk studentutvalg (JSU) er bekymret for dekningen frem mot eksamenstiden. – Situasjonen kan bli veldig utfordrende. Vi frykter for få lesesalplasser når fire studieår skal inn i en krevende eksamensperiode, sier JSUleder Martin M. Ramsdal. JSU arrangerte nylig et allmøte om saken. Her var stemningen til tider amper blant enkelte av studentene. – Det var en del studenter som hadde spørsmål og tvilte på løsningene til universitetet, sier Ramsdal. – Dekningen er langt fra like god nå som før.

Førsteårsstudent

1. Jeg klarer ikke å lese hjemme, og sitter derfor på lesesalen. Der må man lese. 2. Litt problematisk, selv om det er plasser på HF. Det er ikke sikkert folk orker å gå bort dit.

Nils Sveingard (22) Tredjeårsstudent Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

Mener erstatningen holder For å bøte på konsekvensene, har UiB satt opp erstatningslokaler andre steder på Nygårds-høyden. – Totalt er det tilgang på cirka 230 erstatningsplasser, sier Henning Simonsen, seniorrådgiver ved Det juridiske fakultet. I tillegg er det satt opp brakker til seminarundervisning. Selv om dette betyr at det blir omlag 170 færre lesesalplasser på fakultetet, mener Simonsen likevel at det vil være god lesesaldekning. – Generelt har jusstudentene hatt den beste dekningen av alle UiB-studenter, og mange har i praksis hatt faste plasser på lesesalen. Hvis studentene følger lesesalsreglementet og ikke «okkuperer plasser», mener vi dette skal gå fint, sier Simonsen. Eiendomsavdelingen ved UiB har også sagt at dersom det blir kapasitetsproblemer, kan de bidra med å finne flere plasser.

Andreas Svennevik (19)

1. Kun på lesesalen på fakultetet. 2. Det blir nok større press på å komme seg tidligere til lesesalen. Det blir ikke plass til alle mot eksamentiden, så man bør være fleksibel.

SPLITTER CAMPUS. Lesesalene og undervisningsrommene i gamlebygget blir stengt til våren 2015. I mellomtiden må flere jusstudenter lese andre steder på Nygårdshøyden.

– Kan være for sent Foreløpig er stemningen rolig på lesesalen, med flere ledige plasser. Jusstudentene Linn Martine Bjørseth, Victoria Le Divenah og Anders Bøyum Halvorsen har foreløpig ikke hatt problemer med å finne seg plass i bygget. – Det har gått helt fint, sier Divenah. De har imidlertid hørt at

det kan bli problemer nærmere eksamen. Så lenge ønsker imidlertid ikke studentutvalget å vente. Martin Ramsdal frykter at det vil være for sent å gjøre store grep for å forbedre situasjonen, hvis det viser seg å bli kaos i eksamenstiden. – Vi ønsker å påvirke fakultetet til å gjøre noe nå, sier han. Ifølge ham er det mulig å

gjøre mye med enkle tiltak. – Fakultetet kan for eksempel sette opp en bedre romplan. Vi tror det er en del rom her som ikke blir benyttet på ettermiddagen og kveldstid, som kunne blitt brukt til arbeidsplasser for studentene da. Ellers kan det å sette opp flere brakker være en løsning.

Elona Falldaas (21) Andreårsstudent

1. Nå sitter jeg bare på lesesalen. 2. Det blir nok kamp om plassene, så jeg er spent på hvordan det blir når vi begynner for fullt mot eksamen.

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

Konferanse 19. september

SKATTEPARADIS OG SKJULTE PENGER - Hvordan ny kunnskap kan gi mer åpenhet i finansielt hemmelighold

Skjer det noe? Ser du noe?

Påmelding: www.taxjustice.no

Begrenset antall plasser. Konferansen er gratis. Sted: NHH.

På konferansen presenteres ny forskning, og skaperne bak Financial Secrecy Index forteller hvordan indeksen kan brukes av forskere og andre. Konferansen avsluttes med en metodedel tilpasset studenter som skriver oppgaver. Velkommen!

Konferansen er støttet av Norad

Tips oss! Gi beskjed på tips@studvest.no

3. september 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Alene på jobb

GLISSENT PÅ LÆRERROMMET. Ulrike Phils videregående, som er Katrine Eikeland Eriksens første arbeidsplass, var en av flere bergensskoler som var tatt ut i streik. Frem til tirsdag 2. september var det kun et fåtall lærere som var på jobb.

Katrine Eikeland Eriksen

Alder: 27 år. Yrke: Underviser i naturfag, kjemi og matte på Ulrike Phils videregående skole og Sandsli videregående skole. Utdanning: Lektorutdanning ved UiB, ferdig 1. juni i år. Aktuell: Lærerstreiken.

Jeg trodde ikke det kom til å bli streik akkurat da jeg skulle ut i arbeid

Den nyutdannede læreren Katrine Eikeland Eriksen fikk en annerledes start på arbeidslivet. Tekst: KARI HOLDCROFT kh@studvest.no Foto: HELMINE SYVERTSEN hs@studvest.no

Er det mange lærere ved din skole som er tatt ut i streik? Jeg jobber på to videregående skoler. På den ene, Sandsli, er det ingen som er tatt ut i streik enda, men på den skolen jeg jobber mest på, Ulrike Phils, er nesten alle tatt ut i streik. Det er snakk om i hvert fall 28 lærere. Hvorfor er ikke du fagorganisert? Jeg har ikke fått gjort det ennå rett og slett. Jeg trodde ikke det kom til å bli streik akkurat da jeg skulle ut i arbeid og trodde jeg hadde tid til å sette meg inn i det

og finne ut hvilken organisasjon jeg ville bli del av. Støtter du streiken? Jeg støtter selvfølgelig lærerne i denne konflikten, men jeg syns det er vanskelig å si noe mer om saken, siden jeg er helt fersk og ikke har mye erfaring som lærer. Hvordan føles det å være en av få lærere ved din skole som ikke er tatt ut i streik? Ensomt. Jeg føler meg veldig alene. Jeg er en veldig sosial person, så jeg syns det er kjempekjedelig å ikke kunne bli kjent med kollegene mine. Hvordan er stemmingen på skolen? Frustrerende. Elevene er frustrerte, og streikelederne er frustrerte. Vi gleder oss alle til å komme skikkelig i gang. Man skulle kanskje ikke trodd det, men elevene vil veldig gjerne komme i gang! De spør ofte om hvor de kan få tak i bøker og lignende. Det er veldig kjedelig at

de må ta initiativ til slikt selv.

blitt tatt ut i streik.

Hvordan er arbeidsdagene nå for deg? Halvparten av klassene mine er tatt ut i streik, så jeg har bare halvparten av de elevene jeg egentlig skal ha. Det kan være en fordel for en som er ny. Jeg får for eksempel mer hjelp av assisterende rektor, siden hun nå har mer tid til overs enn hun vanligvis ville hatt.

Gleder du deg? Ja, veldig! Det har vært en myk start. Jeg har kommet meg forsiktig inn i arbeidslivet med bare 60 elever totalt, men jeg har ingen kolleger å spørre om ting. Som; hvor står kjemikalene på kjemirommet? Og hvor ligger nøklene? Jeg har funnet ut av det meste nå, men jeg trenger fortsatt hjelp til det administrative og i tillegg føler jeg meg veldig alene på jobb. Jeg gleder meg til å begynne å samarbeide med mine kolleger. Den delen av jobben savner jeg veldig.

Hvordan tror du det blir når streiken er over? Jeg vet at første dag blir en planleggingsdag. De kan jo ikke begynne rett på, uheldigvis. De må jo danne seg en plan. Sånn sett har jeg en fordel i at jeg allerede har hatt tid til å gjøre dette. Det blir nok litt stress her i en periode etter at streiken er over, men lærerne her har lang erfaring. De tar utfordringen på strak arm. Det går nok bedre for dem enn det ville gjort for meg som er helt ny hvis jeg hadde

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

3. september 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Kaffekjele @Kaffekjele Jeg skaffet meg denne ironiske barten men nå går den ikke vekk. Jeg lever i et mareritt. Eyvind Urkedal York @EyvindYork @kmelve eg gjekk gjennom mi sjølvproletarisering før RR kom på lufta, og mi formative periode difor ikkje så belasta av synd og svadasexisme. Knut Melvær @Kmelve Som akademiker som hørte gjennom alt av RR da jeg jobbet som en av «de manuelle» på matvarelager aner jeg en viss identitetskrise i gjære.

Stine Mari N Leirdal @stinemarinl Tenner eit lys for alle dei som trur at sidemål alltid er nynorsk. Signe Elise @signii I dag måtte jeg bare slumre én gang. Tror faktisk det kan være mulig å være på skolen klokken åtte hver morgen hele semesteret.

Mikkel Grüner‫‏‬ @mikkelgruner Bergen SV har 7,7 % på meningsmåling i Bergens Tidende, finn. no sin journalistiske avdeling. Samme dag som jeg fyller 40 igjen. Tilfeldig?

Mathias Fischer @mathiasfischer VG-overskrift: “Vil at du skal slippe sidemålskarakteren”. Altså alle disse videregåendeelevene som leser papir-VG.

lurvelefsa @thygizz kan jeg vær så snill gjennomgå hvertfall én forelesning uten at magen skal vræle etter oppmerksomhet.

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Et fremtidsrettet kunnskapssentrum STUDENTER I SENTRUM MAGNUS BREKKE NYGAARD VELFERDSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

I Bergens Tidende 28. august 2014 kommer Sydnes og Nøstet velforening med en oppfordring til universitetet og studentene om å flytte ut av byen. Jeg kunne ikke vært mer uenig med dem. Velforeningen mener sentrumsnærheten til universitetet og det at studentene bor i nærheten av i nst it usjonen de studerer ved er uheldig. Det fremgå r ik ke k la r t hvorfor de mener dette, men i deres informasjonsbrosjyre «Sydneshalvøen - En bruksanvisning for nye studenter,

og nye naboer», utgitt med økonomisk støtte fra Universitetet i Bergen, peker de blant annet på festing og bruk av narkotika som noe av årsaken. Det er sant at studenter en gang i blant tar seg en fest, men å påstå at veien fra fadderuken til Nygårdsparken er kort, er mildt sagt provoserende. Har velforeningen noe belegg for å komme med slike utsagn? Årets fadderuke har fått gode tilbakemeldinger fra publikum og var på mange måter roligere enn en hvilken som helst vanlig lørdag. Den var ikke et startskudd for en karriere innen narkotika. Ve l f o r e n i n g e n e m e n e r løsningen på sine egne persepsjoner er å flytte univer-

sitetet ut av sentrum. Jeg lurer på om de har noen realistiske tomter i tankene? Betydningen av å ha campus samlet på et sted er viktig å understreke i denne debatten. En debatt både NTNU og Høgskolen i Bergen er så altfor godt kjent med allerede. Personlig vil jeg hevde at det er en fordel for byen at universitetet ligger plassert i sentrum. Bergen er en attraktiv studentby nettopp på grunn av de sentr umsnære utda n n ingsinstitusjonene. Det er en styrke både for st udent k u lt u ren, men også for fagmiljøene at universitetet er plassert i det historiske sentrum. Dette gir også universitetet en viktig historisk forankring. Dessuten

er det bra å profilere seg som et sentrumsuniversitet overfor nye studenter, heller enn et m i nd re t i l g je n ge l i g A r n auniversitet. Næringslivet i byen tjener p å at v i h a r utd a n n i n g sinstitusjoner i byen som kan reprodusere arbeidsmassen. M a n ge av de t i l f ly t te nde st udentene bl i r værende i byen etter endte studier. De er en berikelse for næringslivet, så vel som byens kulturliv. Bergen trenger høyt utdannede mennesker som er klare for å ta byen inn i fremtiden. Da må det legges til rette for at vi får lov å studere her. Ta oss i mot med et åpent sinn, skyv oss ikke unna.

Welcome all international students! STUDENT POLITICS JOHANNE VAAGLAND INTERNATIONAL RESPONIBLE, STUDENT PARLIAMENT UIB

Every semester Bergen is welcoming international students from all over the world. I have to say that I believe you made a good choice! Bergen has been internationally orientated since its foundation almost 1000 years ago. Through your stay here you are helping to continue this tradition. I hope your stay here in Bergen will be a good experience that you will remember

for the rest of your lives. An experience where you learn about a different culture and meet new people from all over the world. Experiences that you can bring back home. But staying abroad for a semester can be difficult. Maybe you came here from a country that is different from Norway. You might have difficulties adapting to the new life in Bergen. You may have negative experiences, whether it is related to your studies, language, social life or where you live. A lot of people are trying t hei r best to ma ke you remember Bergen as a good

Få deg lokal fastlege!

place to exchange to. I f it is employees on you r ca mpus or one of the ma ny student organizations, we hope that we a re contributing to your stay here in a positive way. If you are happy with something and have fallen in love with this city like I have, great! But if you have suggestions for improvement, if you believe something could be better or if you don’t feel satisfied with your stay here, we would really like to know. I am never going to be able to be an exchange student here in Bergen. Only you know how it really is, and we can only get better if you let

Annonse

Som student er det mange som ikke har lege tilgjengelig. Det er ikke lett å planlegge sykdom, skader og helseplager, og av og til har de fleste av oss behov for behandling, råd eller veiledning. Da er det en stor fordel å ha fastlegen i nærheten. I Bergen er det nylig opprettet en ny fastlegeliste i sentrum som har mulighet til å kunne ta imot en del studenter. Lars Thore Fadnes er fastlege og har doktorgrad relatert til ernæring og barnehelse og legeutdanning fra Bergen der han har bodd siden 2002. Han er nå tilknyttet Fjellsiden legesenter som ligger i Kalfarveien 31, kun 5 minutters gange fra Bergen Jernbanestasjon. Han har også jobbet på helsestasjon for ungdom og unge voksne og legger stor vekt på å lytte og å ta alle på alvor.

Miriam Snow @vaniljekesam Er det kleint å gå i pausen på en forelesning? Lars Tellefsen @LK_Tellefsen Mandag uten forelesning. Alternativ 1: Gjøre noe fornuftig. Alternativ 2: Sove.

STUDVEST.no/meninger

Dersom du skulle ønske å ha fastlegeoppfølging fra dr. Lars Fadnes, kan du ringe Fastlegetelefonen på 810 59 500 eller gå inn på nettsiden https://tjenester.nav.no/minfastlege/.

Annonse

us know what is good and what is not. We in the Student Parliament at the University of Bergen, the International Students Union Bergen and the Erasmus Student Network Bergen are all organizations who work for international students. I encourage you to contact us if you have something on your mind, good or bad. Good luck on your stay in Bergen!

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

Vi har ny hjemmeside! F책 de ferskeste studentnyhetene direkte der du er.

studvest.no

Mobilkrigerne

Sloss om Ber Øyvind Hjartnes Tekst

Mina A. Fossum Tekst

Jonas J. Eian Foto

oh@studvest.no

mf@studvest.no

jje@studvest.no

Flere ganger i uken møtes en gruppe mennesker for å sloss om severdigheter i Bergen.

LAGÅND ER VIKTIG Flagget og blåfargene har «Ingress»spillerne overalt de går når de er ute og spiller i Bergen. Det er svært viktig å vise at de spiller på «Resistance»-laget, spesielt for å rekruttere mest mulig spillere til laget.

Under den grå himmelen står Olav Alexander Mjelde med mobilen koblet opp til nettverket av GPS-satelitter som står i bane rundt jorden. Skjermen lyser opp: «Location Acquired», står det skrevet under en roterende jordklode. Mjelde står foran Edvard Grieg-statuen i Byparken. Med et trykk på skjermen begynner Mjelde å skyte på Grieg. Portalen som en gang var grønn, lyser nå opp rødt og knuste fragmenter flyr rundt på skjermen. Angrepet er vellykket og laget hans beveger seg videre til neste mål Ser ikke på det som et spill Det er fredag kveld og feststemningen setter sitt preg på livet i byen. For noen er fadderuken fortsatt i full sving med kostymer og kamprop. Det er klamt i lufta fra regnet tidligere på dagen. Ved Den blå steinen står fire glade gutter klare for en helt annen type spenning, alle med et stramt grep om mobilen. Studvest skal få være med ut for å spille mobilspillet Ingress, som har blitt mer populært i byen siden det ble etablert for to år siden. – Ingress er et utvidet virkelighetsspill der man interagerer med alt fra statuer og landemerker til kirker og fjell; ting som eksisterer i virkeligheten. Spillet er basert på en underliggende science-fiction historie, der lagene Resistance og Enlightened sloss mot hverandre. Den som har mest territorie leder kampen, forteller Mjelde. Mjelde er moderator for Ingress Bergen og skal også være med å spille i kveld. Han jobber som konsulent hos Mjelde IKT, men fritiden bruker han på å spille Ingress. – Gjennomsnittlig spiller jeg én til to timer hver dag, men på en god dag bruker jeg kanskje opptil åtte timer på Ingress. Jeg spiller så og si hele tiden, bortsett fra når jeg er på jobb. For meg er dette nettverksbygging og god trening, samtidig som jeg blir kjent med mange nye folk jeg ellers kanskje ikke hadde møtt. Jeg ser ikke på det som et spill egentlig, sier han. Totalt har han gått 976 kilometer, men påstår at han er langt i fra den mest ekstreme spilleren. Gjelder å ha gode sko Studvest har slått seg sammen med Bergen Resistance og er klare for tokt. I Bergen blir Resistance-laget kalt for «smurfene» fordi de er blå, mens «Enlightened» blir kalt for «paddene» siden de har grønn som sin signaturfarge. Etter en stund ved Den blå steinen beveger de seg bortover mot bybanestoppet ved Byparken. Det blir mye gåing frem og tilbake. Det gjelder å ha gode sko om man skal holde på hele kvelden. I spillet får alle kirker, statuer, gatekunst og plaketter rundt om i Bergen en ny funksjon og eksisterer som «portaler» i spillet Ingress som «scanner» omgivelsene ved å vise et kart av de nærmeste «portalene» basert på Google Maps. Spillet blåser nytt liv i kunsten og monumentene langs bergensgatene med 3D-grafikk og brukerinteraksjon. Blant annet finner man igjen Dolks gatekunst som har satt sitt preg på kunstscenene i Bergen. – Man blir kjent med byen på en helt annen måte i tillegg til at man kommer seg ut. Jeg tror mange av de mest aktive spillerne ikke hadde vært like mye ute

LIKER Å PROVOSERE. «Stone Dragon» som man finner i Markesmauet nedenfor Marken, ligger i basen til en spiller på «Enlightened»-laget og er derfor et daglig mål for angrep. En såkalt «hjemmeportal».

av huset om det ikke var for Ingress, forteller Mjelde. Han mener spillet egner seg best for folk som liker strategi og planlegging. Elvis-portal – Målet med spillet er å lage trekantede felt mellom portaler, og for å lage felt må man ha nøkler til portalene, fortsetter Mjelde mens vi sakte går bortover bybanesporet.

– Videre er det om og gjøre å angripe motstandernes portaler og gjøre dem til sine egne, enten ved å skyte de ned eller ved å bruke en form for virus. Spillerne gjør dette ved å benytte seg av våpen de plukker opp når de interagerer med de ulike portalene rundt om i byen, forteller Mjelde. Ved bybanestoppet får gruppen øye på en strømboks med Elvis-graffiti på som de tenker kan bli en portal. De sender inn bilde og beskrivelse av boksen

rgensdominans

Skiller seg ut Vanligvis er det vanskelig å få øye på Ingress-spillerne i bybildet, men om man ser nøye etter vil det likevel være noe som skiller dem ut fra mengden. Om du ser en som stopper opp, snur seg og går frem og tibake er det sannsynligvis en spiller på let etter sin neste portal. – Jeg får rare blikk en gang i blant, men som regel bare ignorerer jeg det, sier Lie før hun dukker ned i skjermen igjen. Mange Ingress-spillere har også egne batteripakker til mobilen som kan ses på ledningen som går fra mobilen og ned i bukselommen. Batteriet går nemlig fort tomt med 3G-nettverket slått på. Det er heller ikke noe å si på lagfølelsen. Bergen Resistance har også egne kjennetegn og har fått designet egen logo med en paraply på. I tillegg har de laget egne visittkort, t-skjorter og flagg. Fordi lagets farge er blå pleier de også å ha noe blått på seg når de er ute og spiller. – Vi har også tenkt å kjøpe 100 skreddersydde batteripakker med logoen på, forteller Mjelde. Mjelde har på seg blå boblejakke for anledningen. – Batteripakken har blitt et slags Ingresskjennetegn, men når vi har fullt batteri legger vi den som regel vekk for å være mer «ingognito», forteller Daniel Ostnes, som er med for å skyte ned portaler denne våte fredagskvelden i Bergen.

SAMLES OFTE.

Kunsten å spille «Ingress» ligger i en god strategi. Når «Ingress»-spiller Olav A. Mjelde (til venstre) ikke spiller, bruker han tid å å planlegge og koordinere kapring av portaler. – Når man er flere lager man sterkere portaler, sier han.

Jeg får rare blikk en gang i blant, men som regel bare ignorerer jeg det Kjersti Lie, «Ingress»-spiller

og håper på det beste. Portalene i Ingress må nemlig godkjennes av spillutvikleren før de kan bli en del av krigen. Ved den kommende portalen møter gruppen en ny spiller. Kjersti Lie er ny i Ingress, men har allerede kommet seg til level syv på en måned. – Jeg synes Ingress er veldig gøy. Det er sosialt og jeg liker konkurransen ved det. Jeg har fått en venninne til å begynne å spille det også, sier hun. Lie forteller at de skulle fått en advarsel i spillet når

de nærmer seg en stolpe på gaten. Det er nemlig lett å gå på ting når man stirrer konsentrert ned i mobilen. Mjelde er enig og forteller om en lignende hendelse. – En gang kom politiet kjørende bort til oss fordi vi sto helt inntil vinduet på kjøpesenteret for å få tak i en portal. Da vi begynte å gå sa de til meg «pass på at du ikke går på stolpen» forteller Mjelde mens han leder gruppen mot motspillernes portal.

Kjærester i kamp Ostnes er ingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen og begynte med Ingress for kun fem uker siden. Han har allerede nådd level ti og forteller at han slo et par rekorder på veien. Selv spiller han Ingress ganske ofte, både når han er ute for å spille, men også på vei til og fra skolen. – Det som appelerte til meg med spillet var det spontane lagspillet og det at man må samarbeide. Det er også veldig sosialt og man møter mange rare mennesker. Jeg kjente bare én person da jeg begynte, men nå kjenner jeg mange flere. Han tror gjennomsnittsalderen på spillerne i Ingress ligger på rundt 30 år, men at det nå i det siste har kommet flere yngre spillere også. Kjønnsfordelingen i spillet er også jevnere enn man kanskje skulle tro, og det er mange kvinner på begge lagene i Bergen. – Det er også flere kjærestepar som spiller sammen, forteller Ostnes, og legger til at han også vet om en seksåring som spiller Ingress. Ingress er internasjonalt, og det eksisterer portaler rundt omkring i hele verden, til og med på Sydpolen. I Bergen anslås det å være over 500 portaler, men Ingress spilles over hele Norge, selv om det er mest populært i de store byene. De fleste spillerne er til fots, men det finnes også de som sykler eller kjører bil. Holder folk i bevegelse – Jeg pleier å sykle til og fra jobb og det hender ofte at jeg tar et par omveier for å nå portalene, forteller Mjelde og ler. Anders Garsho, som er eier av gruppen Ingress Norge, forteller at grunnkonseptet med Ingress var å holde folk i bevegelse og få folk ut av huset. – Jeg startet gruppen da Ingress kom for litt over to år siden. Gruppen skulle være et samlingssted for alle ingress-spillere i Norge. For å møte andre og gå rundt å krige litt, sier han. Tilbake i byen er laget på vei mot Festplassen hvor de møter enda en Ingress-spiller. Plutselig begynner det å regne, og for mobilbrukere er dette som regel dårlige nyheter, men for Ingress-spillerne blir dette bare enda et kjennetegn. De drar nemlig fram plastikkposer for å beskytte mobilen mot regnet. Mens Studvest kapitulerer mot regnet drar Bergen Resistance videre opp mot Den Nationale Scene hvor deres kamp over Henrik Ibsen, og Bjørnstjerne Bjørnson statuene fortsetter til langt på kveld.

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Matmuffins med fetaost og spinat

Høsten og hverdagen kommer snikende sammen med studiestart, og i den anledning melder behovet for den gode gamle matpakken seg igjen. Etter sommerferie o g deilige utskeielser i matveien (forhåpentligvis, sommeren er til for å nytes!) er det ofte helt greit å komme tilbake til rutiner igjen. Som student kan det fort bli litt ensformig i matveien, og jeg vil tro at brødskiven er fast inventar i matboksen for ganske mange studenter. Ikke noe galt med det, for såvidt, men hei, vi blir vel litt lei, gjør vi ikke? Jeg gjør i alle fall det.

Derfor prøver jeg å variere så mye som mulig, så både kropp og gane blir fornøyd med smak og næringsinnhold. Disse fine matmuffinsene er perfekte å bake i store doser, så du kan fryse ned og ta opp – og vips – digg og litt alternativ nistemat! Cottage cheese og egg bidrar til et høyt proteininnhold, og med fiber fra grovt mel, og vitaminer fra grønnsakene, er dette et fint og velbalansert lite måltid. Du må gjerne ta deg den frihet å tilsette for eksempel litt skinke, revet ost eller stekt paprika, men jeg synes de er tipptopp som de er. Spis dem gjerne sammen med en salat eller annet grønt stæsj. Litt avocado og en sprø gulrot er perfekt tilbehør for en næringsrik og balansert lunsj!

Ingredienser: 12 stk

100 g fersk spinat (evt frossen)

250 g cottage cheese

1 ts salt

6 egg

0,5 – 1 dl vann

3 dl sammalt hvete / spelt

2 ss olivenolje

2 dl fint hvetemel / speltmel

100 g fetaost

2 ts bakepulver

Salt og pepper

2 rødløk

Gresskarkjerner til topping

Slik gjør du: Finhakk rødløk og spinat. Surr løken blank i en stekepanne med litt olje, salt og pepper. Tilsett finhakket spinat mot slutten, så den såvidt faller sammen. Finhakk fetaosten. Bland alle tørre ingredienser i en bakebolle. Visp de våte ingrediensene sammen i en annen bolle, og vend så det våte inn i det tørre. Tilsett til slutt de stekte grønnsakene og fetaosten, og vend alt sammen inn i deigen. Juster eventuelt konsistensen med mer vann eller mel. Bruk et muffinsbrett til å sette muffinsformene i, så de ikke flyter utover, men holder formen. Jeg pleier å lage egne muffinsformer av biter av bakepapir, både billig og fint! Fordel røren i formene og topp

med gresskarkjerner. Stekes ved 220 grader i 15-20 minutter. Holder seg fint i fryseren i lang tid. Perfekt studentlunsj. – Hei studiestart!

Hanna Fjeldheim Dale er Studvests nye matspaltist. Hun driver den populære matbloggen Happy food stories, og studerer ernæring ved Universitetet i Bergen. Les flere oppskrifter på: http://happyfoodstories.blogspot.no

STUDVEST

EKSPONERT

H E L M I N E S Y V E R T SE N Fotojournalist

Den eneste ene.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

STUDVEST

Quiz

Skråblikk

Av Kim Arne Hammerstad og Ina Christine Eide

14)

Hva heter samboeren til Marit Bjørgen, og hva er han kjent for?

Dialektelsker fra øst MARTINE MARKUSSEN Nyhetsjournalist

Hvor mange ganger mer salt er det i Dødehavet i forhold til «vanlig» saltvann?

India blir uavhengig, David Bowie og Elton John blir født, Al Capone og Henry Ford dør og Knut Hamsun blir stilt for retten. For et år! Men hvilket?

15)

Ved hvilken by finner du Oseberghaugen?

Hva er man redd for, om man har bovinofobia?

Hva er separering når det kommer til melkeproduksjon?

16)

Hvilket internettselskap ble stiftet i 1998 av Larry Page og Sergey Brin?

Hvilke farger har det SørAfrikanske flagget?

Når ble Bergen sist rammet av en bybrann?

17)

Vitaminer og mineraler har en fellesbetegnelse. Hva?

Hvilken slektsrelasjon var det mellom ekteparet kronprins Olav og kronprinsesse Märtha?

11)

18)

10)

Hva heter Australias største øy?

Hva har Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Henry Cooper og lady Diana til felles?

Hva slags type tre er verdens høyeste? 5)

12)

19)

Hvis du ser rett på en regnbue, hvor er solen da?

I hvilket band var Boy George vokalist?

20)

13)

Hovedstaden heter Chisinau, men hva heter landet?

Hvilket stoff gjør bladene grønne?

Hva er klippfisk?

Kilde: WIKIMEDIA

Foto: @DOUG88888 /FLICKR.COM

Foto: KARL RAGNAR GJERTSEN/ WIKIMEDIA

I hvilken by i Norge finner man den spiralformede tunnelen Spiralen?

«La meg gjette. Du er fra Oslo?» Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt akkurat den linjen når folk lurer på hvor jeg er fra, og det skjærer i dialekthjertet mitt. Høres jeg virkelig ut som om jeg er fra Oslo? Jeg er egentlig fra Østfold. Nærmere bestemt Moss, som jeg mener har en ypperlig plassering. Ikke for nært Oslo, men heller ikke for nærme Halden. Dermed er dialekten en perfekt mellomting mellom brede bilær og båtær og den fine solen og hytten. Og i motsetning til flere andre utflyttere fra samme fylke, er jeg glad for å ha den dialekten jeg har. Eventuelt hadde. På sett og vis skjønner jeg hvorfor folket her i vest tror jeg er fra Oslo, for de fleste ser på hele Østlandet som en stor smørje. Forståelig nok. Utenom Østfold gjør jeg det samme selv. Og selv om jeg liker å tro at jeg har beholdt dialekten jeg er oppvokst med, har jeg dessverre fått klar beskjed om at «så fin du har blitt på det, a» når jeg er hjemme på besøk. Tro meg når jeg sier at det absolutt ikke er med mening. Det er nok påvirkningen av bergensdialekten som har gjort underverker. Likevel får jeg kontrabeskjeder fra bergenserne rundt meg, om at «oi, der kom østfoldingen fram». Du kan ta jenta ut av Østfold, men du kan tydeligvis aldri ta Østfold helt ut av jenta. Spesielt sliter jeg med å «skjule» min opprinnelse med ord som fotballag og kæll – hvor den famøse Østfold-l’en blomstrer. Nå har jeg bodd over to år her i Bergen, hvor pølse i vaffel, tjukk l og rulle-r er fremmed, og de konstante -en-endingene vanner ut enhver form for a-endinger. Men jeg kan ikke si at jeg mistrives heller. Jeg er sjeleglad for at bergensere aldri klarer å holde kjeft! Jeg elsker nemlig bergensdialekten. Hadde det vært fritt dialektvalg er det nettopp denne dialekten jeg ville valgt. Uansett hvor glad jeg er i mossedialekten. Når jeg tenker meg om, elsker jeg egentlig dialekter generelt. Kall meg gjerne prinsessen alle kan målbinde. Jeg blir nemlig sjarmert av mindre. Jeg blåser i hva du sier, bare du har en dialekt. Hold dermed på dialekten din i det lengste. Hvis ikke ender vi opp med at det høres ut som om vi er fra Oslo hele gjengen. Grøss.

Svar: 1) Fred Børre Lundberg, tidligere kombinertutdøver. 2) Tønsberg. 3) I 1955. 4) Tasmania. 5) Drammen. 6) Moldova. 7) 1947. 8) Når melken blir skilt til fløte og skummet

melk. 9) Rødt, grønt, blått, sort, gult og hvitt. 10) Begge er mikronæringsstoffer. 11) Redwood. 12) Bak deg. 13) Klorofyll. 14) 9,5. 15) Kyr. 16) Google. 17) Søskenbarn.

18) Alle ble nevnt i den elleville kampoppsummeringen til NRKkommentator Bjørge Lillelien etter at Norge slo England iVMkvalifiseringen i 1981. 19) Culture club. 20) Saltet og tørket torsk.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Komfortsonen Hardcore Med Gandalf til galaksen Klassisk avsporing

Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00

Studentmorgen Tidig UMIR Lydmuren

13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

SØNDAG 14. SEPTEMBER, 18.00

BIT20 Ensemble

Billetter: 250/200 billettservice.no

Dirigent

Baldur Brönnimann

TOO MUCH IS WONDERFUL

Visuell design: Birk Nygaard BITLounge etter konserten med Dj Rotekopf

BIT 20 feirer 25 år!

BIT20 ENSEMBLE 25 ÅR

Nordiske urpremierer av Anna Thorvaldsdottir og Jan Erik Mikalsen møter Magnus Lindbergs og Bent Sørensens moderne klassikere.

LOGEN TEATER

Før konserten byr vi på litt mat og drikke i Logen bar (kl. 18.00). Her blir det også musikalske hilsener fra Avgarde, Borealis og Ny Musikk Bergen.

Mandag 08.sep kl. 19.00

Prisvinnende barnebøker - for barn eller voksne?

Hordaland krins av Norges Speiderforbund har ca 1650 medlemmer fordelt på 36 speidergrupper. Kretsen har kontor- og møtelokaler på Speidersenteret i Tverrgaten 2, der også KFUK- og KFUM-speiderne har sin kretsadministrasjon. Kretsen er i ekspansjon og har mange spennende utfordringer foran seg. En av våre ansatte blir pensjonist og vi søker etter

Olav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 09.sep kl. 18.30

Tjuvstart på TVILsdagene

Økonomi- og administrasjonsmedarbeider i 20% stilling

Betingelser: Stillingen er en 20% stilling og passer utmerket for en økonomistudent. Arbeidstiden er fast hver torsdag fra 1600 – 2000 (4 timer). Resten av ukens arbeidstid (4 timer) kan avtales nærmere med daglig leder. Det må påregnes noe helgearbeid i forbindelse med arrangementer.

Auditoriet | 50,-

Onsdag 10.sep kl. 19.00

Flink pike Kunsten å gi faen Auditoriet | 75,-

Fredag 12.sep kl. 19.00 Torsdag 11.sep kl. 19.00

Bok & Storting: Giske og Bjørnstad

Journalist Kari Birkeland leder samtalen på scenen. Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Om å skrive med Tomas Espedal Alver | Gratis

Lørdag 13.sep kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Alver | 30,-

Olav H. Hauge | 75/45,-

Lønn er i ltr. 19 (tilsvarer kr 286.200 i full stilling). Arbeidsoppgaver: Ansvar for tilrettelegging av regnskapsbilag til regnskapsfører, eventuelt også regnskapsførsel. Registrering av betalinger i nettbank. Fakturering og oppfølging av utestående fordringer. Andre forefallende kontoroppgaver, herunder ansvar for speiderbutikken vår på torsdagene. Arbeidsoppgavene kan i samsvar med organisasjonens til enhver tid gjeldende satsningsområder endres noe over tid. Kvalifikasjoner: Personen vi søker etter er nøyaktig, ryddig og har evne til å arbeide selvstendig. Det forutsettes videre at vedkommende har god regnskapsforståelse og gjerne noe erfaring fra regnskapsføring. Det er også en fordel med erfaring fra eller kunnskap om speiderbevegelsen eller annen barne- og ungdomsorganisasjon. Du må kunne identifisere deg med speiderbevegelsens idealer. Flere opplysninger om stillingen kan fås ved å henvende seg til kretsleder Ragnar Pettersen (tlf 952 72 424) eller daglig leder Jens Kleiven (tlf 908 83 633) Tiltredelse: 1.10.2014 Søknad med CV sendes på e-post til kretsleder@hordalandsspeiderne.no innen 15.9.2014. Se også våre nettsider www.hordalandsspeiderne.no

Din annonse her? annonse@studvest.no

3. september 2014

STUDVEST

OVER 1000 BESØKENDE PÅ STUDENTKAMPEN

KULTUR

Arkivfoto: SIMEN AUGUSTIN

Lørdag 30. august kjempet studentorganisasjoner i Bergen om å ha • den beste baren på Kvarteret. Mindre enn en halvtime etter åpning gikk

køen rundt hjørnet og i løpet av kvelden skal den ha strukket seg helt til enden av kvartalet. – Vi hadde omtrent 1100 betalende gjester, i tillegg til de interne, forteller PR-ansvarlig for Kvarteret, Marita Vikingstad. Realistutvalget gikk seirende ut av kampen med sitt fengslende «Orange Is the New Black»-tema, inspirert av tv-serien med samme navn.

Pugging er ikke Natterangleren Anette Nygaard - Integrert lektorutdanning med master i engelsk ved UiB (22 år) Jeg leser helst på kvelden eller natta. Da konsentrerer jeg meg mye lettere. Det er derimot kun ved hjemmeeksamen jeg kan dra det helt ut, for dagene er ikke laget slik at man kan lese lenge og stå opp sent hver dag. Jeg føler meg ikke helt som en student når jeg ser tv-serier på dagen og leser på kvelden, så jeg skulle ønske jeg var omvendt og kunne lese åtte til fire og så bare være ferdig med det. Selv lærer jeg best av å gå på foredrag og skrive sammendrag mens jeg leser. Før trodde jeg at jeg måtte lese hele pensum, men det er ikke oppnåelig å kunne alt.

Kommer når de andre går Ole Vik - Sammenlignende politikk ved UiB (23 år) Selv liker jeg å si at jeg er et B-menneske som passer bedre til mentalt arbeid etter klokka tolv på dagen. Før det går kroppen bare på automatgir. Jeg pleide å lese tidlig som mange andre, men det fungerte ikke for meg. Det å endre lesevaner har gjort mye bra for karakterene. Mange anbefaler å jobbe tre kvarter og så ha ett kvarter pause, men alle har sine egne metoder. Hjemme er jeg ikke mentalt forberedt på å lese. Jeg pleier å sette meg på lesesalen på ettermiddagen og arbeider i økter på mellom to og seks timer i strekk.

Strukturalisten Katarina Parteka Aarsnes - Juss ved UiB (20 år) Når man studerer juss er det helt nødvendig å være strukturert og begynne lesingen med én gang. Vi har bare ett og ett fag, så det føles litt som en eksamensperiode hele tiden. Jeg møter opp på skolen rundt halv ni og setter meg på biblioteket for å lese. Målet er å jobbe meg gjennom 20 sider hver dag. Da kommer jeg raskt gjennom pensum. I tillegg arbeider jeg i kollokvie hvor vi diskuterer ulike spørsmål. Mitt råd er å ikke undervurdere læringskravene. De forteller deg hva du bør legge vekt på.

Det er ingen grunn til å fortvile om du ikke lærer noe av å lese pensum dagen lang. Det finnes en studieteknikk for alle. Tekst: DORTHEA R. ALISØY BENTE TODNEM INA CHRISTINE EIDE dra@studvest.no, bt@studvest.no, ice@ studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL INA CHRISTINE EIDE sb@studvest.no, ice@studvest.no

Som student er det ofte mye en skal lære i løpet av noen måneder. Noen sverger til lange økter på lesesalen, mens andre satser på et solid skippertak i ukene før eksamen. Berit Nestås Gaaserud, kursansvarlig på SiB Rådgivnings kurs i studiemestring, sier det er viktig å huske på at folk er ulike. – En må ikke stresse fordi en ser at andre studenter gjør det annerledes enn deg. Det er ikke en A4-mal på det å studere, og man må finne det som fungerer best for seg selv, sier Gaaserud. Et hav av teknikker For å finne det som passer deg kan du ta en tur i bokhandelen eller på biblioteket. Der kan du finne bøker om oppgaveskriving, husketeknikker, leseteknikker og hvordan du kan bli en bedre student. Sylvi Steine ved Akademika forteller at de selger mye av slike bøker. – Den nye boka Superstudent har det gått mye av nå i semesterstarten. Det er både nye og modne studenter som benytter seg av dette, sier hun Om du vil få mer ut av lesingen kan du prøve fargekodemetoden, du kan teste ut BISON-metoden, eller kanskje VØL-metoden er noe for deg? Eller kanskje du trenger en ny notatteknikk? Der er det også mye å velge mellom. Lagre jukselappen i hodet Når det er et stort pensum som

STUDVEST

3. september 2014

BESTILLINGSVERK TIL PHONOFESTIVALEN

•

Programmet til årets Phonofestival, som blir den tiende i rekken, er klart. Studentradioen tar i bruk hele byen når de fra 18. til 21. september presenterer unge og nye talenter, deriblant et bestillingsverk hvor Megaphonic Thrift, Lint og Radio 9 fremfører Rhys Chathams Guitar Trio.

KRIMHELT HAVNER I FENGSEL

•

– Han havner i Åsane fengsel etter et par avhør med politiet, sier forfatter Gunnar Staalesen til BA. Den 17. boken om antihelten og krimetterforskeren Varg Veum kommer 15. oktober, og som vanlig har Staalesen brukt Bergens kulisser som åsted. I «Ingen er så trygg i fare» er det på Nordnes historien foregår.

MINIFESTIVAL FRA PERFECT SOUNDS FOREVER

Fra onsdag 3. til søndag 7. september arrangerer Perfect Sounds • Forever hele syv konserter ulike steder i Bergen. Det starter med

Patrick Wolf (UK) og Moonface (CAN) i Korskirken, og avsluttes med Stephen Malkmus & the Jicks (US) på Hulen.

alltid løsningen skal pugges, er det greit at hukommelsen spiller på lag. Det finnes ulike teknikker for dette, og et tips man ofte får er å diskutere pensum med medstudenter. Men du har også MEMOteknikken til Oddbjørn By, som er mye brukt. – Kort fortalt er MEMOteknikken en strategisk måte å lagre jukselappen i hodet på. En knytter ulike stikkord til bilder, som en igjen plasserer en plass man kjenner godt, for eksempel huset til en venn, sier By. Motivasjon er essensielt Det er ikke nok å finne den rette studieteknikken, en må også være motivert for å lære. På SiB sitt Studiemestringskurs er motivasjon noe av det som blir tatt opp, i tillegg til blant annet tidsplanlegging, strukturering og ulike læringsstiler. – Motivasjon er ferskvare, og studentene må drive kontinuerlig arbeid med motivasjonen, sier Gaaserud. Om motivasjonen skulle svikte, kan det være vanskelig å sette seg ned med pensum, spesielt når det kanskje er andre ting som frister mer. – Om en mangler motivasjon må en gå noen runder med seg selv om hvorfor det er slik. Det hjelper å sette seg delmål, at i dag skal jeg gjøre dette. Å ha avtaler med andre for å jobbe er også noe som kan hjelpe. Det er vanskeligere å bryte avtaler en har gjort med andre, sier Gaaserud. Planlegg tiden din Uansett hva slags metode man velger, er det viktigste at det fungerer for deg. Gaaserud har noen tips til studenter på jakt etter en bedre måte å lære pensum på. – Tidsplanlegging er viktig, og å sette seg mål for dagen. Er poenget at man skal lese, eller lære noe? Ta en oppvarmingsøkt før du leser, der du repeterer det du leste sist. Da husker man mer av stoffet, sier Gaaserud.

Kaffe for konsentrasjonen Ana Sánchez - Engelsk ved UiB (20 år) For meg er det mye lettere å konsentrere meg om lesingen hvis jeg sitter hjemme. På lesesalen blir jeg så lett distrahert. Jeg forsøker å komme i gang om morgenen, og har et par forelesninger i uka. Kaffe er til stor hjelp når det kommer til å holde konsentrasjonen. Jeg studerer som oftest i en time, og så har jeg en pause på femten minutter. Jeg kom nettopp hit til Norge som utvekslingsstudent, så jeg har ikke fått lest så mye ennå, men jeg anbefaler virkelig å komme i gang så raskt som mulig.

Skippertakstendenser

Thomas Bjørkeland - Master i arkeologi og bachelor i miljø- og landskapsgeografi ved UiB (26 år)

Studievanene mine varierer veldig. Jeg sitter både hjemme og på datasal, og prioriterer først og fremst masterstudiet. Akkurat nå har jeg ikke PC hjemme, men når jeg får det vil jeg nok sitte mest hjemme, og ikke på datasalen. I tillegg er jeg en del på HF -fakultetet. Jeg har gjerne litt skippertakstendenser før utkastene, men jeg prøver å jobbe jevnt og trutt. Jeg har heldigvis en god veileder som jeg får oppfølging av underveis i semesteret. Det tror jeg er viktig for å unngå de verste skippertakene.

Åtte til fire-studenten Øyvind Armando Reinertsen - Juss ved UiB (26 år) Jeg prøver å legge opp studiene som en vanlig arbeidsdag, og er på lesesalen hver dag. Stort sett fra åtte til fire, men i begynnelsen av semesteret er det gjerne mer sporadisk. Jeg jobber jevnt på grunn av innleveringer underveis, men rett før innleveringer blir det fort tolv-tretten timer hver dag. Vi sitter fem-seks stykker sammen på lesesalen, sånn at vi kan ta faglige diskusjoner i lunsjen. Jeg har prøvd å se på oppgavene før jeg har tatt fatt på pensum, men det funker dårlig. Jeg tror kanskje at noen oppgaver kan være greie, men oppdager at man må lese pensum først for å forstå dem.

3. september 2014

STUDVEST

KULTUR

Trendy med rå mat

GRØNN FROKOST. Vibekke Fausa viser hvordan man kan lage næringsrik juice av frø, appelsiner og sellerirot.

Squash-spaghetti, ris laget av blomkål og rå sjokoladekake var blant rettene som stod på menyen da Studvest var med på rawfood-kurs. Tekst: LIVE V. NILSEN lvn@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Kosthold er et omstridt tema i dagens samfunn, og hva som er sunt synes å skifte fortere enn folk flest skifter underbukser. En av de nyere kostholdstrendene er konseptet rawfood. Grønn diett Vibekke Fausa er blant annet utdannet yogainstruktør og har tatt diverse matkurs. Nå driver hun kursing i kosthold på Urdihuset på Gyldenpris. - Rawfood er mat som ikke er prosessert eller varmebehandlet over 42 grader. En rawfooddiett inkluderer blant annet ferske frukter, rå grønnsaker, nøtter, frø og spirer, forklarer

OVERRASKET. - Det smakte bedre enn det så ut, sier Suzanne Eriksen om rawfoodmaten hun og de andre deltakerne laget på kurset.

beidet mat. Dette er mat som metter, og slik kan man naturlig regulere mengden mat man spiser til hvert måltid, sier Fausa.

hun. Kursene til Fausa dreier seg om kosthold generelt, og om rawfood spesielt. - Jeg vil gjerne inspirere folk til å legge om matvanene sine. Det er aldri for sent å endre de og oppleve fordelene med et sunnere kosthold, sier hun. Fordelen med å spise maten rå er ifølge Fausa at enzymene i maten, som er viktige for energinivået i kroppen, blir inaktive når maten varmes over 42 grader.

Supermat Suzanne Eriksen er jusstudent og deltaker på kostholdskurset til Fausa. Hun forteller at motivasjonen for å melde seg på var å få inspirasjon til å velge mat som gir et mer stabilt energinivå. - Jeg vil velge sunnere retter som gir mer energi når jeg for eksempel skal ha en lang dag på lesesalen, sier hun. Selv om rawfood for Eriksen og mange andre dreier seg om å få mer energi, er det ifølge Fausa

- Må være ekstremt påpasselig At maten ikke bør varmes er ikke professor Jutta Dierkes ved Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen helt enig i. - Å ikke varme opp maten kan være veldig uheldig av hygienemessige årsaker. Å varme opp maten kan bidra til å redusere uønskede bakterier, sier hun, og legger til: - For at en rawfood-diett skal være sunn må man være ekstremt påpasselig med hva man får i seg, slik at man ikke får mangel på næringsstoffer.

- Rawfood er sunt, trendy og det høres spennende ut

På fremmasj Hun beskriver rawfood som et relativt nytt konsept. - Du skal ikke lenger enn fem år tilbake i tid før det var få i Norge som hadde hørt om rawfood, sier hun. Et økende fokus på livsstilssykdommer som følge av en hektisk hverdag med raske

spennende ut, sier Eriksen. Selv om hun ser fordelene ved at nordmenn spiser mer frukt og grønt, mener professor Dierkes at man skal passe på å ikke bli for ekstrem. - Som slankemetode i noen uker er rawfood sikkert OK, og det er bare positivt om folk får i seg mer frukt og grønt. Men vi som kostholdseksperter er alltid skeptiske til å drive hundre prosent med enten det ene eller det andre. Vi er tilhengere av variasjon, sier hun.

Suzanne Eriksen, deltager på rawfoodkurs

mange andre grunner til at folk bør velge en slik diett. - Mye av immunforsvaret sitter i tarmene. Hvis man vil forebygge livsstilssykdommer kan man spise levende, ekte mat, og man kan lage den selv så man vet hva man spiser, sier Fausa. Hun peker også på at i tillegg til å gi mer energi, kan en rawfood-diett hjelpe hvis man ønsker å gå ned i vekt. - I rawfood bruker vi ubear-

løsninger, tror hun kan være en av årsakene til at rawfood har blitt en trend, mener hun. - Jeg tror dette kommer til å spre seg. Når folk lærer og erfarer fordelene ved å velge denne typen mat, tror jeg gradvis flere vil komme på banen, sier hun. Studenten Eriksen tror også rawfood er et konsept som er «up and coming». - Det har blitt en trend å være sunn i Norge. Rawfood er sunt, det er trendy og det høres

RAWFOOD-BEGREPER

• Juicing: går ut på å presse juice av frukter og grønnsaker. Bruk gjerne grønne bladgrønnsaker som blant annet er spesielt rike på antioksidanter. Brukes gjerne for et raskt energitilskudd om morgenen. • Spiring: går ut på å legge nøtter og frø i vann over en bestemt tid. Dette setter igang spireprosessen, fjerner enzymhemmerne og gjør dem enklere å fordøye.

STUDVEST

3. september 2014

KULTUR

Mørk popdebut I høst slipper artisten Tellef Raabe en instrumentalplate, og over jul kommer debutplaten. Album nummer to er allerede under planlegging. Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Det hele begynte i filmens verden. – Jeg ble kontaktet av en regissør i Oslo som hadde hørt musikken min på radio. Vi gjorde egentlig en byttehandel: De trengte musikk til sin novellefilm, og jeg trengte en musikkvideo til min singel. Sammen med kompisene i bandet Dunkelvolt gikk Raabe i studio og spilte inn filmmusikken. Det er dette materialet som nå gis ut som en instrumentalplate. – Filmen handler om en mann i slutten av tyveårene som gjennomgår en eksistensiell krise. Vi har laget seig og melodiøs musikk som kler filmen godt. Instrumentalplatens første singel ble sluppet onsdag 27. august, mens resten av platen følger i september. Frem til jul skal han finpusse på debutplaten. – Drittnervøs Ålesunderens debutplate slippes sammen med livebandet «Tellef Raabe». Alle medlemmene er studenter ved ulike fakultet på Universitetet i Bergen. – Studiotiden er ferdig, og vi har spilt inn mer enn vi trenger. Videre skal vi jobbe med koring, justere volumnivå, bestemme rekkefølge og velge singel, sier han.

– Det blir et variert album som likevel henger godt sammen, med tunge, myke, triste og catchy låter. Det er absolutt en pop-plate, men jeg vil heller assosieres med Susanne Sundfør enn Kurt Nilsen. Han forteller at platens helhetsinntrykk er det viktigste for ham. – Jeg tror ikke at platen blir en umiddelbar bestselger, men jeg håper på gode anmeldelser. Jeg vil nå ut til folk som investerer tid i artister, folk som tar seg tid til å høre gjennom hele albumet. Han er allerede spent på mottakelsen. – Jeg er drittnervøs, og gleder meg veldig! Skal skrive i Wales Han har allerede begynt å tenke på plate nummer to, der deler av platen skal skrives i spesielle omgivelser. – Jeg gikk de to siste årene av videregående på UWC Atlantic i Wales, og i høst skal jeg tilbake for å holde en liten workshop om tekstskriving. I den forbindelse skal jeg bo en uke i et gammelt middelalderslott, hvor jeg skal arbeide med platen. Jeg tror det blir inspirerende å være tilbake. Noen av låtene på den kommende debutplaten ble også skrevet under studiene i Wales for fem år siden. – Det er nødvendig for meg å skrive, og jeg gjør det mest for min egen del. Jeg vil lage musikk som er kul, og som jeg ikke har hørt før. Da kan jeg tømme meg for ting som er vanskelig, fint eller trist, sier Raabe. Raabes musikk kan også høres under Immaturusstykket «Donér et dikt», som Studvest skrev om forrige uke. Studentteateret har fått tilgang til instrumentalmusikk, og andre tidligere innspilte verk.

FULLTIDSSTUDENT. Raabe er fulltidsstudent ved Universitetet i Bergen (UiB), nestleder i Kulturstyret og en dedikert musiker. Han lover likevel UiB-rektor Dag Rune Olsen å bli ferdig med studiene på normert tid.

DELTA I VÅR INSTAGRAMKONKURRANSE!

#STUDVEST Del din studentopplevelse, og få bildet ditt på trykk! Samt premier, selvfølgelig.

3. september 2014

ANMELDELSER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«We Were Liars» E. Lockhart

BOK

Hjernevridende, kunstferdig og unik

MUSIKK Pop/rock

«Vi er løgnere. Vi er vakre og privilegerte. Vi er knuste og ødelagte. En fortelling om kjærlighet og romanse. En fortelling om tragedie. Hva er løgn? Hva er sannheten? Du bestemmer…» Denne teksten står på baksiden av boken «We Were Liars». En bok du ikke egentlig bør vite så mye om før du leser den. En bok uten en fremtredende fiende eller et spesielt oppdrag som skal løses. En bok som bedrar leseren sin fordi den med vilje forteller en historie med flere mangler. En rik og velstående familie, en sommerøy, flere sommerferier og fire ungdommer. Gjennom øynene til Cadence Sinclair blir vi kjent med «The Liars», Sinclair-familien og det perfekte livet i ferieparadiset «Beechwood Island». Samtidig gjør vi ikke det. Man innser raskt at Cadence bare forteller oss sin versjon av historien, og at nettopp denne versjonen kan være redigert eller mangelfull i større eller mindre grad. Vi blir fortalt om en sommerflørt, et arveopp-

gjør og en tragisk ulykke, men hva er egentlig sant? Måten Lockhart forteller og skriver på, er både original og vakker. Rett som det er benytter hun seg av like hyppige linjeskift som en ivrig poet, noe som hver gang får deg til å stoppe opp og tenke over hva hun ønsker å fortelle deg med akkurat disse ordene. Det dukker også plutselig opp eventyr midt i handlingen. Lockhart benytter et par kapitler til å forsøke og forklare deg som leser hva som egentlig foregår, og dette gjør hun like greit i form av eventyr. Måten dette er gjort på fører til at leseren forstår mer av Cadences tanker og følelser enn om hun skulle forsøkt å sette ord på dem. Forvirringen er stor, men forståelsen er større. Du kommer til å hate alle hemmelighetene, løgnene og måten du bevisst lar deg lure, men du kommer til å elske at du kjemper en tapende kamp dersom du i det hele tatt forsøker å gjennomskue hva det hele

egentlig dreier seg om. «We Were Liars» er høyst sannsynlig en av de bøkene som gjør at du både vil lese den ut med en gang og håper den vil vare i en evighet sånn at den aldri behøver å ta slutt. Er du en bokorm vil du finne den annerledes og nytenkende. Leser du helst ikke romaner frivillig, er dette en tynn bok som kan vekke interessen for alle opplevelsene og følelsene som kan befinne seg et sted blant alle bokstavene. Uavhengig av hvorvidt du elsker eller hater slutten så er dette en bok som vil være med deg lenge etter du har satt den tilbake i hylla.

Blonde Redhead tør på «Barragan» å variere stort i uttrykket mellom hvert spor. De tør også å være avslappet, og det er noe komfortabelt og karismatisk i måten medvokalist og trommis Simone Pace fører an sangen «Dripping». Tvillingbror Amedo Pace på gitar gir også komfortable og interessante bidrag til «Barragán». Men selv om både han og Makino gjør godt vokalarbeid på «Barragán», så er det nok den eksperimentelle instrumentalen «Defeatist Anthem (Harry and I)» som er albumets sterkeste bidrag, i sterk konkurranse med vokalsamarbeidet på

Pace og Makinos «Penultimo». New York-bandet har også denne gangen med seg produsent Drew Brown på laget, og denne gangen med mye mer ansvar. Brown, som tidligere har produsert for både Beck og Radiohead, var også innom den forrige platen til Blonde Redhead, «Penny Sparkle», men ikke som hovedprodusent. «Barragán» er den type album det er en glede å høre første gang. Det er også den type album som er enda bedre andre gang, og som ikke slutter å gi. Om du får deg et par favoritter ved første gjennomlytt, så er ikke

dette nødvendigvis de samme neste gang. En oppdager hele tiden nye detaljer og nye interessante vendinger man ikke hørte sist gang. Opplevelsen av «Barragán» forandrer seg også med humøret du er i, men aldri til det negative. Blonde Redheads nyeste er virkelig verdt å begrave seg i de neste ukene.

BENTE TODNEM

«Barragán» Blonde Redhead

En voksende gigant

Veteranmusikerne i Blonde Redhead er med «Barragán» ute med sin niende plate. Det er et godt album ved første lytt, og den blir bare bedre for hver gang. «Barragán» kan ved første

øyekast virke som et sammensurium av kreative og musikalske uttrykk, og det stemmer nok også. Platen har ikke noe særlig musikalsk gjennomgående preg, men hver enkelt låt er jevnt over sterk nok til å forsvare det. Det er også et album som lett vokser på en. Åpningssporet «Barragán» er en Nick Drake-inspirert og fløytedrevet instrumental med daff akustisk gitar som drar lytteren inn i «Lady M», hvor vokalist Kazu Makino, gir oss repetitiv men god elektronika. Makino, som originalt er fra Japan, overbeviser også på «Cat on Tin Roof» og «Penultimo».

NATTMAT Falafel

BUTIKK BOK Kinsarvik naturkost

STYR KLAR: Denne nattmaten frå Midtausten er ein deig av krydra kikerter eller favabønner, som får si runde bolleform av ei hand som forhåpentleg, for vegetarianarane, aldri blir frityrsteikt. Falafel blir typisk servert i pita, med salat, grønsaker og hummus. For augneblinken har ikkje Bergen éin einaste stad som sel god falafel. Rådet er derfor, hungrige søvngjengarar: gå til sengs svolten.

NATURLIG GODT: Om du sverger til ikke-animalske produkter, har allergier eller bare vil ha noe som er både sunt og godt, må du gjerne ta turen innom Kinsarvik naturkost. Kinsarvik er himmelen av «fri for»-mat. Butikken fører også dyre- og miljøvennlige produkter innen kroppspleie og kosmetikk. En ypperlig plass å stikke innom før du skal briljere med vegetarmiddagen eller lage storproduksjon av lavkarbobakst.

SNORRE STANDISH NORHEIM

INA CHRISTINE EIDE

ROBERT NEDREJORD

SPILL Swing Copters

VANSKELIGERE ENN BATTLETOADS: Dong Nguyen, som er kjent for Flappy Bird, fortsetter suksessen med tap-to-play konseptet i sitt nye spill, Swing Copters. Spillet er i nesten helt samme grafikk, med en liten vri på spillestilen. Her skal man opp i luften og navigere for å unngå svingende hammere og bærebjelker. Spillet lykkes på grunn av sitt enkle konsept, flotte farger og utfordrende vanskelighetsgrad. Anbefales for de som vil gjøre bussturen litt kortere. ØYVIND HJARTNES

STUDVEST

3. september 2014

ANMELDELSER MUSIKK Rock

«After the End» Merchandise

Komfortabel stadionrock

«After The End» er Floridabandet Merchandise sin siste utgivelse, og den er særdelses mindre sær enn «Totale Nite» MUSIKK Humorrock

fra i fjor. Der bandet i 2013 laget fem skranglete, lange, lowfilåter, disker nå bandet opp med ti mer tradisjonelle stadionpoplåter. Det er nytt territorium for bandet, men det er et godt valg av frontmann Carson Cox. Merchandise sitt lydbilde er ikke noe du tradisjonelt forbinder med sørlige USA. Floridabandet har tidligere uttalt seg negative til å bli kategorisert i sjanger, og har også på mange måter vært vanskelige å plassere. Men de har selv kalt seg «En blanding mellom pop, punk og støy-

stort plateselskap, det anerkjente London-labelet 4AD. De deler nå stallen med navn som både Pixies og The National, som begge har produsert musikk som ligger i samme område som det Merchandise har laget på sistealbumet. En annen konsekvens dette har hatt, er at den tidligere tremannsgruppa har ekspandert. Hvor vokalist Cox tidligere kun har delt Merchandisenavnet med gitarist Vassalotti og bassist Brady, har de nå byttet ut trommemaskinen med Elsner Nino og ekspandert lyd-

bildet gjennom gitarist, pianist og saksofonist Chris Horn. «After The End» er større og mer strømlinjeformet enn det Tampabandet har gjort før, men albumet er fortsatt hjemmesnekret og produsert av bandet selv. Dette er et godt, komfortabelt album som gir lytteren en god blanding av 80-tallsrocken, stadionrocken og gladpopen.

«fitte» en positiv klang som Hegerberg selv påstår, skal vi ikke diskutere. Men sangen er pokker så fengende. For det er nok nettopp der styrken til Bare Egil Band ligger: De lager popmelodier som er lette å la seg rive med av. Når humoren enten blir for plump eller ikke når helt gjennom – som dessverre skjer litt for ofte i volum tre, redder bandet seg helt greit inn med over gjennomsnittlig god musikalitet. Det mest irriterende med «Norge på Kryss og Tvers Vol.

3» er den enerverende dialektimitasjonen som Egil Hegerberg prøver seg på med altfor korte mellomrom. Det blir som det nesten alltid blir når østlendinger skal etterligne andre dialekter: Masete, og så flaut at man egentlig bare får lyst til å kaste headsettet i veggen i ren fortvilelse. Bare Egil Band burde se mot andre komiartister som Stephen Lynch, og dyrke det musikalske og lyriske, og ikke dytte på halvkomiske elementer for å desperat overbevise lytteren om at dette er tull. Less

is more, Egil. Når det gjelder ordspill er Egil Hegerberg blant de aller beste på området. I «Flytt Bodø lenger sør» tar det helt av, og det er gøy. Veldig gøy. Det viser at Bare Egil Band har det i seg – men at kanskje litt mer subtil humor kan gjøre nytten i fremtiden. Vi vil tilbake til «I Fyr og Flamme»-taktene i 2010.

har krevd. Både singelen «F is for Faker» og «Kick & Curse» virker helt annerledes og har et refreng som lett fester seg på hjernen, noe de aller fleste sangene på dette albumet egentlig kan skryte på seg. Oppbyggingen av albumet er mesterlig, om man lytter gjennom fra begynnelse til slutt vil det aldri komme to like sanger etter hverandre. Variasjonen gjør at man kan trekke utallige assosiasjoner til andre internasjonale artister. Stemmen til Marius Drogsås Hagen kan minne om vokalisten i Linkin Park, og den eneste gangen

dette viser seg å være en ulempe er i den meget rolige «Le Sound» hvor stemmen hans kanskje ikke blir utnyttet på best mulig måte. «Are You Still In Love» kan peke seg ut som den svakeste låten og minner vagt om et tenåringsband. Litt for mye foregår på en gang og resultatet blir noe rotete. Overraskelsen kan derimot sies å være «Steven» hvor Elida Inman Tjørve beviser at «less is more». Denne helt rolige og nedstrippede sangen er utrolig følelsesladd og vakker, og stemmen hennes fengsler lytteren på samme måte som

Florence Welch og Birdy. Team Me viser seg fra sin beste side og beviser at de kan lage solid og variert musikk med både dybde og kvalitet. Det kan av og til føles som koringen blir litt for voldsom og at alle de ulike elementene hoper seg opp, men nitti prosent av tiden klaffer alt, og resultatet blir utrolig bra.

rock». Det har passet fint opp til dette albumet. For på «After The End» lager Merchandise tradisjonell, 80-tallsinspirert stadionrock, nokså enkelt og greit. Låten «Green Lady» har New Order-vibber og 80-tallstrommer, «Exile and Ego» drar oss inn i Morrisseyterritorium, og de anglofile gitarlinjene i «Little Killer» gjør nok sangen til albumets beste låt. Det mer poppete og enklere lydbildet har nok også med at dette er Merchandise og vokalist Carson Coxs første tur inn i et

ROBERT NEDREJORD

«Norge på Kryss og Tvers Vol. 3» Bare Egil Band

Middels nødrimbonanza

La oss kalle en spade for en spade: Bare Egil Band er for spesielt interesserte. Slik er det bare. Det er ikke alle som er i stand til å komme seg igjennom MUSIKK Indiepop

førti minutter med skingrende vokal og nødrim tette som hagl. Men for oss som har blitt tildelt humor av den enklere sorten fungerer det, også på volum tre av «Norge på Kryss og Tvers» – der hver sang har tilknytning til et sted Bare Egil Band har opptrådt de siste årene. Tidvis fungerer det også svært bra, som i sangen «Bergen, du er en fitteby» der Egil Hegerberg brillefint leker med språket: «Bergen er en fitteby, men fitteby er jo bra, for fitta er jo så fjong». Om det er feminisme i praksis å gi

KIM ARNE HAMMERSTAD

«Tied to a Star» Team Me

Originalt og variert mesterverk

Det har gått tre år siden Team Me slapp det kritikerroste debutalbumet «To the Treetops!» og sikret seg en solid plass i det norske musikklandskapet. Nå er

de tilbake med «Blind As Night», og oppfølgeren er minst like spennende som debuten. Med ujevne rytmer, varierende takt og et par bevisst falske toner setter førstesporet «Riding My Bicycle from Feddersensgate 5A to Mõllervegen 31» stemningen for albumet. Dette er et langt og utrolig originalt verk. Sammen med den mørkere sangen «ManEating Machine» er det her du får den mest unike lytteropplevelsen. Man blir i større grad oppmuntret til å tenke og analysere enn tidligere «gladsanger» fra bandet

TV-SERIE The World Wars

TV-SERIE BOK Downton Abbey

VELLYKKET HISTORISK DRAMA: TV-kanalen History har slått seg voldsomt opp som produsent av drama de siste årene. I fjor påske kom The Bible, som var en ellevill dramatisering av Bibelen, i real «Game of Thrones»-stil. Nå er de klare med serien «The World Wars», som tar for seg de viktigste aktørene i de to blodigste konfliktene i menneskehetens historie. Det som er spesielt bra med «The World Wars» er at serien prøver å analysere hvordan første verdenskrig kunne avle andre verdenskrig.

HERSKAPELIG DRAMA: NRK har ikke bestemt seg for akkurat når i oktober femte sesong har premiere, men det er ingen grunn til å vente. Har du falt av, benytt tiden til å se deg opp. Har du ikke sett en eneste sesong, gled deg til fire sesonger med den mest gjennomførte historiske tv-serien på lenge, med masse drama som hentes fra relasjoner så vel som tiden de lever i. Det er ikke bare lett å være familien Crawley med fullt tjenerskap når man står på tampen av industriell revolusjon, en verdenskrig, sosial omveltning og økonomisk ruin.

KIM ARNE HAMMERSTAD

JANNE BJØRGAN

BENTE TODNEM

SPORT Diskgolf

FRISBEELEK: Konseptet, og reglene er nesten helt likt ordinær golf, men med en frisbee, som man skal bruke færrest mulig kast fra et utkaststed til et mål, i stedet for ball og kølle. Dette er en aktivitet som nesten ikke koster noen ting. Man trenger minimum en disk, og tilgangen til banene er gratis. I Hordaland finnes det fire baner, blant annet i Fyllingsdalen. Dette er lett å bli hektet på! HELLE KARINA JOHANSEN

Beyond the Gates i bilder Fra torsdag til lørdag ble Garage fylt av en bråte med metallband, da den årlige festivalen Beyond the Gates gikk av stabelen. Alle foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

1. Vokalist Rosalie Cunningham i bandet Purson 2. Det svenske black/trash-metalbandet Nifelheim på scenen. 3. Ålesundsbandet Dødsengel gjestet Beyond the Gates torsdag 28. august. 4. Nifelheim ble først startet i 1990. 5. Det irske folk/metalbandet Primordial spilte på Garage lørdag 30. august.

STUDVEST

3. september 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Studiestart i pose og sekk Det må jo være deilig å være en moden

Brev fra Stud Vests International En middels regnværsdag fikk Baksnakk-redaksjonen fanmail. Til: redaksjonen@studvest.no Fra: ingefaerol@wikborgrein.no Kopi: lydianalen@wikborgrein.no Emne: Varsel om søksmål Vyrde studentavis, Stud Vests International er verdens største produsent av naglevester. Konsernet består av Black Studs Tainted Vests. (BSTV) og Studs ‘N Rubicks In Behind (SRIB) og merkevaren Bullet Studs, blant våre kunder kalt Bulle. Til neste år kommer også vernetøyserien Dust Vests, som blant annet er støv- og vannsikre. Stud Vests International er vår amerikanske klient, som hovedsakelig baserer sin inntekt på salg av naglevester, har bitt seg merke i at deres studentavis, Studvest, utgjør en potensiell konflikt for fremtiden. Dette manifesterte seg spesielt da dere begynte å rulle ut Instagram-konkurransen der bilder fra studentlivet i Bergen skal merkes med hashtagen #studvest. Klienten vår har aldri hatt noe imot togakledde studenter, men stiller seg kritisk til at disse absolutt må puttes under vår godt innarbeidede hashtag #studvest. Toga har som kjent svært lite med studs å gjøre. Bilder fra en tilsynelatende kjedelig studiehverdag er heller ikke noe vår klient ønsker å assosieres med.

#studvest har i all minnelig tid blitt brukt for å vise mangfoldet i naglevestfellesskapet. Vår klient mener at naglevestene var først ute, og at det er langt mer naturlig at studs forbindes med Stud Vests enn småjålete og bedrevitende studenter. Stud Vests International er også en beskyttet merkevare, noe vi ikke kan se at Studvest er. Studvest er heller ikke en naturlig ordstilling i det norske språk, så vi kan vanskelig se for oss at dere kan ha gjort noe annet enn å rett og slett stjele navnet til vår klient. Slikt er som kjent alvorlig og straffbart. Foruten å saksøke dere for brudd på åndsverksloven, ønsker vi også oppreisning (ja, det er lov å si når det er snakk om studs), all den tid innbyggerne i Norges nest største by nå forbinder Stud Vests med en ussel studentblekke, og ikke det ypperste innenfor gatemote. Vi forventer at dere tar dette til etterretning. Hvis ikke ses vi i retten, og/eller i helvete. Ærbødigst, Inge Færøl Advokatfullmektig, Wikborg Rein

Dette er spesielt problematisk nå, siden Stud Vests International står på randen av en lansering i Norge. Stud Vests prøver å bygge opp et barskt tema, men dette er det tydelig at dere motarbeider ved å kuppe vår hashtag.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Opptil flere Birken-deltakere måtte få legehjelp da de kom i skade for å drikke Omo før sykkelrittet, melder NRK. – Fint for dem. Vi dødelige har ikke råd til noe annet enn First Price.

OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Janne Bjørgan

Jarle Hovda Moe

Martine Markussen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Jonas J. Eian

Adrian Broch Jensen

Julie Bjelland Buer

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Simen Augustin

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Hugrún Lind Arnardóttir

Elise Kruse

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Lene Risholt Thorbjørnsen

Magnus Ekeli Mullis

Jonas J. Eian

Helmine Syvertsen

Kari Holdcroft

Katharina Messy

Kulturjournalister

Illustratører

Mina Augestad Fossum

Nadja Asghar

Bente Todnem

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Simen Langeland

Snorre Standish Norheim

Tord Torpe

Live Vedeler Nilsen

Øystein Birkenes

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Jeg smakte på ordet modenhet og

bestemte meg for at jeg likte det. Det smakte av selvsikkerhet og prinsipper. Av livserfaring og realistiske ambisjoner. Kanskje en liten smak av selvinnsikt også? Ja, kanskje var det nettopp modenhet jeg manglet i mitt første forsøk på en universitetsutdannelse I 2004? (Jeg fikk 10 studiepoeng da!)

Så stod jeg der, på første ex.phil forelesning med en ti år gammel ryggsekk på ryggen, i forkant av leselisten på pensum, og følte meg moden. Følte meg ambisiøs. Og dum. For sekk er visst noe man ikke bruker lenger. En kikk rundt på de andre jentene avslørte at skuldervesker er den helt klart foretrukne måten å frakte skolebøker, PC og alt annet man skal ha med seg rundt. Jeg sendte en tanke til den allerede gjennomgåtte prolapsen. Modenheten kjempet plutselig mot en god gammeldags usikkerhet. Men den stod absolutt sin prøve gjennom fadderuken, der jeg dro tidlig hjem hver kveld, og fikk mine sårt trengte åtte timer søvn hver natt. Jeg er glad for jeg ikke dansa ei uke på bordet, mens jeg shotta tyrker fra navlen til mine medstudenter (ref. Fadderuka 2004). Men i møte med sekk vs. veske – høy nerdefaktor og en sunn rygg vs. kulhet og prolaps var jeg ikke like sterk. Så, jeg stod der da, på andre forelesning med en veske en liten hund verdig. Med kink i nakken og en svikt i prinsippfastheten. Må innrømme at jeg følte jeg meg ikke noe mindre dum denne gangen. I skrivende stund surfer jeg på Inter-

www.studvest.no

redaksjonen@studvest.no

student, sa en venninne av meg i sommer, da det ble klart at jeg som 29-åring starter på min første, og sannsynligvis eneste, bachelorgrad. Hun, jevnaldrende med meg, med tre barn ute og to mastergrader inne, misunte meg alderen min i møte med studenttilværelsen.

Erlend Hjortland Sandøy

Helle Karina Johansen Mari Lund Eide Peter Hatlebakk

nettet etter en ny skolesekk. Heldigvis tissa katta på den gamle sekken, så jeg kan kjøpe ny. Den skal være stor og deilig. Den skal ha plass til hjemmelaga matpakka og treningstøy. Og skift! Fordi det regner i Bergen, og det er ukult å bli forkjøla rett før eksamen. Den skal være god for ryggen. Og for selvtilliten!

Nobel Bopel, 1900

Nations of the Soul

SØNDAG:

Bergen kino, premiere 5. september

Tusen Bitar

Kvarteret 5. september

Prisvinnende barnebøker - For barn eller voksne?

Kode 1, til 31. desember

Mennesket og tingene

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Fabulus

Kode, til 21. september

Bård Breivik. History.

Verftet, 4. til 14 september

Michelle Teran - Your revolution begins at home

UTSTILLING:

Lille Ole Bull 4. september til 25. oktober

Dagfinn Lyngbø - Stereo

Lille Ole Bull, 3. og 4. september

Helt Privat

DNS, 23. august til 13. september

Lillelab #3 - Ruslab: En følelsesladet feiring av hjernen

SCENE:

Bergen kino, premiere 5. september

Gubben og Katten - Masekråker og bestevenner

Bergen kino, premiere 5. september

To dager, en natt

Sin City: A Dame To Kill For

Sin City

Stephen Malkmus & the Jicks + Hvitmalt Gjerde

3. september - 9. september

Café Opera, 19.00

Quiz ved Jan Arild Breistein

ONSDAG: Thea & The Wild Hulen, 2100

Fotballens skyggeside Kvarteret, 1800 Sardinen USF, 2100 Hulen, 2100

MÅNDAG: Mikromandag Kvarteret, 17.00

Kino: Å vende tilbake

Litteraturhuset, 1900

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Klubbmisjonen

Apollon pop & rock-quiz Apollon Platebar

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 2100

TYSDAG: Fremtiden i alt for mange hender Kvarteret, 1800

Kvarteret-quiz Kvarteret, 2030

HELHUS: Utakk + PER BERGS + NYRESVIKT + StåOppJazz: Chrome Hill + Bergen Studentidrett: Bordhockey & Dans

Den Nationale Scene, 12.00

Lørdagscafé: Musikalen Hellemyrsfolket fra idé til gjennomføring

LAURDAG:

Café Opera, 2330

USF Verftet 2100

Åge Aleksandersen & Sambandet

Kvarteret, 2230

Pokal

Garage, 2200

Seven Impale

Lysverket, 2200

Sigurd «Ciscoue» Lauritzen

Landmark, 2100

Lower + Dark Times + BART

Bugge Wesseltoft

Dramatiske samtaler: Teater, terror og tabu Litteraturhuset, 1900

Brettspillonsdag i Stjernesalen Kvarteret, 1900

Patrick Wolf + Moonface Korskirken, 1900

John Fullbright Madam Felle, 2100

TORSDAG: Ti tips til lavere selvtillit Kvarteret, 1800

Åpent debattmøte om smart strømnett Litteraturhuset 1800

Huslyden: Heidi Torsvik synger Donovan Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000

DJ Rotekopf Lysverket, 2000

Kvarteret, 2000

Eivin Austad Trio USF Verftet, 2100

Garage, 2100

Kvarteret, 3. september

Damsels in Distress

Cinemateket 3. september

Alt om min mor

Cinemateket, 3. og 4. september

I Ungdommens makt - Norsk kalkun fra 1980

FILM:

Wineyard Sleep Party People + Burning God Little + Pandreas Landmark, 2100

Damien Jurado + Adna Landmark, 2100

Åge Aleksandersen & Sambandet USF Verftet 2100

Britain Calling DJ Geir Svensson

Hulen, 2100

Kino: Dårlig oppdragelse

Lysverket 2200

FREDAG: Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Garage, 2200

Café Opera, 2330

Operasta med DJ Lion

Madam Felle, 2230

Rolling Clones

Karma to Burn + Lex Cobra

Kunstmusikalsk fredagspils med Eivind Buene Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Kammerdrops: Strykekvintett fra BFO Nobel Bopel, 2000

Åge

AleksAndersen

& sAmbAndet usf verftet fredag. 5. september få BILLETTER!

lørdag 6. september

E KS T R A !

usf verftet 3. oktober

få BILLETTER! usf verftet 19. september

logen teater 3. oktober

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

med band lørdag 13. september

få BILLETTER!

usf verftet 8. oktober

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

usf verftet 11. oktober

highasakite

logen teater 24. oktober

hanne

boel

ole bull scene 28. oktober

usf verftet 29. oktober

tore renberg med venner: tønes og karl ove knausgård

usf verftet 30. oktober

Bergen Live Partner