Studvest nr 22

Dansegruppen Terpsichores årlige forestilling har bydd på flere utfordringer.

Med bandasjerte tær viste de endelig frem verket på Kvarteret.

KULTUR SIDE 18 - 19

STUDVEST

ONSDAG 17.9.

Nr. 22, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

Vil lokke studenter til «riktige studier»

Det er urettferdig om

myndighetene skal ha definisjonsmakt over hvilken utdanning som er mer «riktig» ANNE SOFIE L. BERGVALL

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: SVEIN RASMUSSEN

BAMSESYKEHUS FOR DE MINSTE

MAGASIN SIDE 11 - 13

• OECD foreslår å gi mer støtte til studenter som utdanner seg til yrker samfunnet etterspør – som lærerstudier.

Foto: JULIE BJELAND BUER

Foto: SIMEN AUGUSTIN

EN FLOM AV FRIVILLIGE

• Lærerstudentene Ørjan A. Hansen, Stephen M. Takvam og Mats Tellefsen er skeptiske.

SIDE 4 - 5

KULTUR SIDE 20 - 21

2

17. september 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Pressefoto: ASCHEHOUG

Sitert.

– Jeg dissekerte strupehoder med skalpell, snakket med logopeder og foretok taleanalyser.

Foto: PRIVAT

Forfatter Anne B. Ragde hadde en noe spesiell tid som student i fonetikk ved NTNU. (Universitas)

– De er selvopptatte, verdensfjerne, og elsker å fremheve hvor viktige de egentlig er.

Pressefoto: STORTINGET

Lege Ingebjørn Bleidvin sin omtale av HF-studenter i sin ironiske kommentar til studentenes stilling i Bergen sentrum.

(Bergens Tidende)

– Jeg føler at skippertaksmodellen som var så utbredt da, ikke er like dominerende.

Frivillighet på pensum Å gi studiepoeng for engasjement i studentorganisasjoner vil kunne sikre fremtiden til et aktivt studentmiljø.

I denne ukens Studvest kan du lese at rekrutteringen til de mange studentorganisasjonene går så det suser. Det er en trend vi håper fortsetter. Tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at 44 prosent av studentene tilknyttet Studentsamkipnaden i Bergen (SiB) er engasjerte i studentorganisasjoner, en fremgang på fire prosentpoeng fra forrige SHoT-undersøkelse som kom ut for fire år siden.

denter, har intet mindre enn seks av ti studenter en deltidsjobb ved siden av studiene. Samme undersøkelse viser at rett under halvparten av de spurte oppfatter deltidsjobben sin som relevant for studiene. Med studentenes stadig dårligere økonomi i tankene, kan man spørre seg om institusjonene bør bli flinkere til å selv iverksette insentiver for å opprettholde studentenes engasjement i organisasjonene.

ser allerede en tendens til at flere velger betalte deltidsjobber fremfor å jobbe frivillig. Det er dårlig nytt for student-Bergen.

Frivilligheten er det som langt på vei holder den fantastiske studiebyen Bergen sammen. Dersom flere og flere prioriterer en lite studierelevant deltidsjobb for å få endene til å møtes, vil det være en katastrofe for studentkulturen som også vil få ringvirkninger i hele byens kultur- og arbeidsliv.

Dog er det ikke opplest og vedtatt at denne utviklingen vil fortsette. All den tid studiestøtten blir værende på det nivået den ligger på i dag, og kjøpekraften til studentene gradvis blir dårligere, er det ikke rart om flere studenter må velge deltidsjobb foran engasjement i studentorganisasjoner. Kanskje ikke fordi de vil, men fordi de må. Å jobbe på Hulen gir svært god erfaring, men det betaler ikke husleien.

Det er ingen hemmelighet at spesielt studenter på de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene sliter med å få relevant betalt arbeid for det de studerer. For mange blir mangelen på kobling til arbeidslivet ofte tungen på vektskålen som gjør at de faller fra studiet. Der spiller studentorganisasjonene en viktig rolle. De bidrar til etterlengtet praksis, og gir de relevant arbeid på CVen.

Å åpne for å gi frie studiepoeng i dokumentert organisasjonsarbeid kunne vært med på å dempe konstrastene mellom det å arbeide frivillig i en studentorganisasjon eller å ta deltidsjobb – og åpne opp for at man kan gjøre begge deler.

Dessuten vil studiet – og studenten – få tilført sårt tiltrengt praksis. Det er klart at en økonomistudent har mer utbytte av å være ansvarlig for en faktisk økonomi i en studentorganisasjon, enn å sitte i kassen på Rimi.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse for stu-

Som PR-ansvarlig ved Kvarteret, Marita Vikingstad, sier i denne ukens Studvest: Man

Hvis stadig flere må velge mellom deltidsjobb eller å jobbe i en studentorganisasjon frykter vi at vi kan få et urovekkende klasseskille.

Et klasseskille der studenter som har ressurssterke foreldre blir de som i første rekke får mulighet til å være med i studentfrivilligheten, fordi de med hjelp fra foreldrene har mulighet til å slippe en deltidsjobb. Det er problematisk, all den tid engasjement i studentorganisasjoner ofte er en viktig faktor på CVen som kan bety forskjellen på en jobb eller ikke.

Da beveger vi oss farlig nærme de ulikhetene Lånekassen og studiestøtten er ment til å viske ut.

Nestleder.

HiB-studentene må dele på én dusj i det nye treningssenteret ved campus. Det er som vi alltid har sagt: Sharing is caring.

Foto: LARS E. BONES /DAGBLADET

Ap-politiker Trond Giske om dagens studenter. Vi som faktisk studerer er nok litt usikre på analysen hans. (Under Dusken)

– Storebror er også han kule broren som du ser litt opp til.

Foto: JARLE HOVDA MOE

Pressefoto: H. EIKESDAL/TIDEN

Kommentator Martine Aurdal er ambivalent til Apple sin nye satsning, Apple Watch, og trekker paralleller til George Orwells «1984». (Dagbladet)

– Kanskje jeg skal lansere en roman på Tinder?

Det blir stadig mer konkurranse på bokmarkedet, men utspillet til forfatter Henrik Langeland må vi nok ta med en klype salt.

(Dagens Næringsliv)

Veka som gjekk. Sosialistisk ungdom var ikkje redde for å gå dramatisk til verks under si aksjonsveke.

STUDVEST

17. september 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Torbjørn Røe Isaksen og OECD tror differensiert studiestøtte vil løse kompetanseproblemet i Norge. Det vil heller skape A- og B- studier.

Ikke kjøp studentene ANNE SOFIE LID BERGVALL Nyhetsjournalist

Det reiser seg flere utfordringer og etiske dilemmaer med et slikt forslag. Blant annet påpeker leder for Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, at det er store utfordringer med å skulle spå hvilke yrker som vil være etterspurte i fremtiden. For eksempel kunne Bergens Tidende fortelle i helgen at etterspørselen etter petroleumsgeologer har gått kraftig ned på veldig kort tid – et studium som for kun et par år siden kunne lokke med fete jobbtilbud allerede før du var ferdig med studiene. Ved å gamble på hvilke yrker som kommer til å være attraktive om ti år, kan man risikere å bomme kraftig.

Samtidig vet vi ganske sikkert at det kommer til å være et stort behov for lærere, ingeniører og sykepleiere om ti år. Ulempen med å innføre et slikt tiltak kan da være at man skaper et statusskille mellom ulike studier. Studiene som ikke får mer studiestøtte kan

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

I begynnelsen av september kom OECD med den siste av to rapporter på norsk kompetansebehov, hvor de foreslår ulike tiltak for å utnytte kompetansen i den norske befolkningen bedre. Ett av forslagene er å gi mer studiestøtte til utdanning som det er større etterspørsel etter, eller som det kan komme til å bli større behov for i fremtiden. Når kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nå skal se på finansieringen av høyere utdanning, er han villig til å skape A- og B-studier for å få flere lærere og ingeniører.

OPP TIL HAM. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må bestemme seg om han vil gå inn for gradert studiestøtte, som OECD foreslår. Bildet er tatt i forbindelse med Studvest sitt portrettintervju av Isaksen i januar, og har ingenting med saken å gjøre.

risikere å bli stemplet som «unyttige fag», og det blir tydelig hvilke studier som er foretrukket av samfunnet.

Røe Isaksen sier til Dagsnytt 18 at man bør «belønne de studentene som velger riktig».

ferensierer studiestøtten kan det også få utslag i at studenter velger utdanning ut ifra økonomiske forutsetninger, fremfor interesse og kompetanse. De fleste av oss kan være enige om at det frister å sitte igjen med mindre gjeld

Det er urettferdig om myndighetene skal ha definisjonsmakt over hvilken utdanning som er mer «riktig» eller verdifull enn andre Det er urettferdig om myndighetene skal ha definisjonsmakt over hvilken utdanning som er mer «riktig» eller verdifull enn andre. En slik ordning skal være ment som en ekstra gulrot, men kan faktisk bidra til å skape ulikheter mellom studieretninger. Om man dif-

etter endt utdanning. I tillegg er ikke ordningen garantert å kunne variere med endringene i behovene i samfunnet og arbeidsmarkedet.

Det er ikke nok at etterspørselen er stor på arbeidsmarkedet for enkelte typer

studiekompetanse. Det er riktig at man bør innføre tiltak for å tiltrekke seg flere kandidater til de studiene der man ser et økende behov, som læreryrket og helsearbeidere. Men dette bør gjøres ved å heve statusen til disse yrkene, og gjøre dem mer attraktive for studenter.

Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt angrep på lærernes arbeidstidsbestemmelser var ikke med på bidra til dette, og tvunget deltidsarbeid i helsesektoren vil ikke tiltrekke seg de beste kandidatene.

Det er likevel en tanke at en kunnskapsminister fra det markedsliberalistiske Høyre ikke stoler på at det frie arbeidsmarkedet vil regulere seg selv. Om den blå regjer-

ingen først skal innføre reguleringer, bør den gjøre det der det virkelig teller: Hev statusen til helsefagene gjennom mindre tidspress og profittjag, vis lærerne den tilliten de fortjener. Leder for Pedagogstudentene, Marie Furulund, viste sin støtte til de streikende lærerne ved å holde appell i Supermankostyme, med budskapet: «Vi er morgendagens helter, men i dag tar vi av oss kappene for dere».

Det nytter nemlig ikke å lokke med gulrot, hvis hele åkeren bortenfor er råtten.

Prentensiøs kredsing

Avskårne peniser i Filmklubben

Noen ganger har vi lyst til å skrive om «vanlige» ting i Studvest. Som for eksempel sydenturisme.

Hva gjør man da? Jo – man intervjuer en magister i sosiologi som kan si at charterturisme er «vår tids karneval», og overanalysere fenomen. Og stjele et bilde av en mann med morsom bade-

En forarget student anmelder Filmklubben til politiet etter at de viser en japansk pornofilm der opptil flere kjønnsorganer er i full vigør, og (spoiler altert) en penis blir kuttet av for rullende film. Politiet flirte av anmeldelsen, og pekte på ytringsfriheten. For en gangs

bukse fra et annet medium.

Studvest, 18. september 1986

skyld valgte Studvest ikke å illustere saken med naken skrævsylte.

Studvest, 25. september 1996

17. september 2014

NYHET

MILLIONKUTT I MILJØFORSKNING

• Nedgangstidene i oljebransjen får også konsekvenser for forskningen, og særlig forskningen innen miljø, melder NRK. Både forskning-

sinstituttet IRIS i Stavanger og SINTEF i Trondheim merker en betydelig nedgang i forskningsstøtten fra oljeselskaper. – Vedlikehold og forskning på miljø lider, sier Kristin Flornes ved IRIS. Statoil bekrefter overfor NRK at de har kuttet ti prosent av sitt forskningsbudsjett i 2014.

STUDVEST

Arkivfoto: LINN H. PEDERSEN

4

Disse kan få mer i studiestøtte OECD foreslår mer studiestøtte til de som velger studier samfunnet trenger, som lærerstudenter.

Tekst: CAROLINE GRUNDEKJØN KARI HOLDCROFT cg@studvest.no, kh@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

En ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at det er et stort gap mellom norske studenters studievalg og samfunnets behov. Gradert studiestøtte foreslås som en løsning på problemet. Forslaget vil i praksis innebære at studenter som velger studier samfunnet og næringslivet har behov for vil få mer i stipend eller et differensiert lån.

Medlem av Stortingets utdanningskomité, Norunn B. Tveiten (Høyre), sier at flere har tatt til orde for at gradert studiestøtte er en interessant mulighet det bør ses nærmere på.

– Bakgrunnen er at vi ser at vi ikke klarer å rekruttere nok studenter til viktige yrker som samfunnet trenger og etterspør.

Det må vi gjøre noe med, sier Tveiten.

Også Arbeiderpartiets Marianne Aasen, som sitter i samme komité, sier til Studvest at gradert studiestøtte er noe som bør vurderes.

– Risikabel rangering Lærerstudier er en av utdanningene som har slitt med rekrutteringen, og som det foreslås å øke studiestøtten til. Lærerstudentene Ørjan André Hansen, Stephen Malknes Takvam og Mats Tellefsen ved Høgskolen i Bergen tror ikke gradert studiestøtte vil løse problemet.

– En slik ordning kan nok føre til flere lærerstudenter generelt, men disse er ikke nødvendigvis motiverte til å bli gode lærere, sier Hansen.

De tre lærerstudentene frykter at en slik strategisk bruk av studielånordningen vil føre til flere uengasjerte studenter.

– Etter at de har studert for å bli lærer en periode, finner de kanskje ut at de ikke vil bli det likevel, og dropper ut, sier Tellefsen.

De mener derimot at tanken om økt stipend er en veldig god

ØKT STIPEND? JA, TAKK! Lærerstudentene Ørjan André Hansen, Mats Tellefsen og Stephen M. Takvam synes økt stipend er en god idé. De synes imidlertid det bør tildeles alle

idé, men at dette er noe alle studenter bør motta.

– Hvis ikke risikerer man at studenter som går på studier uten ekstra støtte, kan oppleve det som at de studerer noe unyttig, skyter Tellefsen inn.

og stiller seg bak OECD-rapporten.

– Dette er noe vi har forutsett lenge, og vi ser på dette som et godt tiltak for rekruttering innen våre medlemmers bransjer, sier Arne Turmo, direktør

Ved å innføre en gradert studiestøtte, vil man rekruttere på helt feil grunnlag Anders Kvernmo Langset, leder for Norsk studentorganisasjon

– Godt tiltak Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har på sin side lenge vært for en gradert studiestøtte

for Avdeling for kompetanseutvikling i NHO. Til tross for dette mener Turmo at flere tiltak må til.

– Å innføre en bedre og mer

profesjonell karriereveiledning ved de videregående skolene er også noe vi ser på som et viktig tiltak for å oppnå samme mål, sier han.

– Vanskelig å fastslå Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), mener at det er vanskelig å fastslå hva som kommer til å bli Norges fremtidige kompetansebehov.

– I 2008 meldte SSB at det var et stort behov for økonomer, samfunnsvitere og jurister.

I 2013, derimot, meldte de at vi har for mange økonomer, sam-

funnsvitere og jurister. Derfor kan ikke OECD-rapporten vektlegges i så stor grad, sier han.

Langset poengterer at de som utdanner seg til disse yrkene ikke skal gjøre det basert på økonomiske insentiver, men heller ha et ønske om og motivasjon for å gjøre en god jobb.

– Ved å innføre en gradert studiestøtte, vil man rekruttere på helt feil grunnlag.

Vil vurderes nærmere Kunnskapsdepartementet ved statssekretær Bjørn Haugstad (Høyre) sier at gradert studiestøtte er noe som vil vurderes

STUDVEST

5

17. september 2014

REKORDMANGE REISER UTENLANDS

TJENER MINDRE PÅ UTDANNING

landet, og nesten 17 000 av tok hele utdanningen ute. – Antallet norske studenter i utlandet har økt hvert eneste år de siste årene, men i fjor var økningen noe mindre, sier Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen, ifølge en pressemelding.

gir nest lavest økonomisk gevinst. Det kommer frem i rapporten «Education at a Glance», som ble lagt frem forrige uke. – Dette hindrer rekruttering til sentrale yrker i velferdssamfunnet, sier Petter Aaslestad i Forskerforbundet til studentavisen Universitas.

• Rekordmange nordmenn tar hele utdanningen sin utenfor Norges grenser. I forrige studieår studerte 24 424 nordmenn i ut-

Av alle landene i OECD (Organisasjonen for økonomisk sa• marbeid og utvikling) er Norge det landet der høyere utdanning

NHH-MASTER FÅR TOPP-PLASSERING

•

CEMS-programmet, som NHH tilbyr i samarbeid med 28 ledende handelshøyskoler, kommer på 5. plass på Financial Times sin rangering over de beste masterutdanningene i verden, skriver Dagens Næringsliv. Programmet er rettet mot studenter som ønsker en internasjonal karriere. Studentene skal blant annet ta ett semester ved en av de andre CEMS-skolene, samt ha praksis i en utenlandsk bedrift.

INNBLIKK: Man må gå forbi den eneste tilgjengelige dusjen for å kunne bruke toalettet i garderoben.

– Man må ha litt romslig intimsone for å dusje her Det nye treningssenteret på Kronstad er for lengst tatt i bruk – men det kan bli lenge til et skikkelig dusjtilbud er på plass.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD HELLE KARINA JOHANSEN msf@studvest.no, hkj@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

s tudenter og over elleve måneder.

nærmere.

– Vi ser at vi vil slite med rekrutteringen innen enkelte utdanninger, som lærer- og sykepleierutdannelsen, sier han.

Derfor synes Kunnskapsdepartementet det er et godt innspill når gradert studiestøtte luftes som noe de bør se nærmere på.

DETTE ER SAKEN

• For et halvt år siden rapporterte OECD blant annet om et for stort frafall i skolen og et for stort gap mellom norske ungdommers utdanningsvalg og arbeidslivets behov.

• I september kom de med en oppfølgingsrapport om hva norske myndigheter bør gjøre.

• Økt bruk av stipend, differensierte lån, færre studieplasser på studier det er mindre behov for og sterkere lønnssignaler fra arbeidsgivere er blant tiltakene som foreslås.

En måned etter at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Trening sitt nye senter på Kronstad ble åpnet, er det fortsatt bare én dusj og ett toalett tilgjengelig i henholdsvis gutteog jentegarderoben. Garderobene er i byggets underetasje, utenfor selve treningssenteret, og er bare tilgjengelig med et nøkkelkort man henter i resepsjonen.

I tillegg er dusjene i begge garderobene plassert foran toalettavlukket, så dusjbrukere står på utstilling for de som skal på toalettet.

– Jeg drar hjem og dusjer i

stedet for å dusje her, sier Runar Hummelsund.

Han er i ferd med å gjennomføre en treningsøkt etter å ha kommet rett fra høgskolen. Økten ville informasjonsteknologistudenten helst ha gjennomført på morgenen, hadde han hatt mulighet til å dusje på treningssenteret eller på Høgskolen i Bergen (HiB).

– Det er ikke til å stikke under en stol at vi har kapasitetsproblemer i garderobene, sier avdelingsleder for SiB Kronstad, Hege Gjerde.

Kan ta måneder SiB har nylig blitt enig med huseieren om at det skal bygges ut garderober på Kronstad. Det kan imidlertid ta tid før nye dusjer kommer på plass, forteller kommunikasjonsrådgiver i SiB, Kristin Torsteinson.

– Når dette vil bli gjort er avhengig av behandlingstiden søknaden om å bygge ut får hos kommunen. Det kan fort komme til å ta noen måneder, sier Torsteinson.

Videre forteller hun at det aldri var noe alternativ å utsette åpningen av SiB Kronstad på grunn av dette.

– Studentene har etterspurt flere treningssentre, og vi ville etterkomme dette ønsket så fort som mulig. I tillegg er det viktig for oss at SiB Kronstad har åpnet når SiB Sentrum stenger i desember. Hvis vi skulle ha ventet på godkjenning fra kommunen for garderobeutbygging, er det ikke sikkert at vi hadde rukket det.

Alt i alt fornøyde Ut ifra studentene som trener på SiB Kronstad virker det som om dette var et godt valg.

– Vi er veldig fornøyde med det nye senteret, sier Therese Haslund og Marte-Lise Jensen.

De synes det er bedre at senteret ble åpnet med så som så garderobefasiliteter enn om åpningen hadde blitt utsatt.

– Så får det bare være at man må ha litt romslig intimsone for å dusje her.

6

17. september 2014

STUDVEST

NYHET

Eventyr på eig

MEIR OPEN. Mette Thobro, leiaren for Skeive Studentar, meiner folk flest kan prøve å vere meir inkluderande.

Framleis problematisk å vere open om legninga si Det blir stadig lettare å ikkje vere heterofil.

Likevel har vi ein lang veg å gå før alle legningar er likestilte.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Foto: HELMINE SYVERTSEN hs@studvest.no

– Homo blir framleis brukt som eit skjellsord. Prøv å vere open og inkluderande, er Mette Thobro sitt råd til dei som vil hjelpe.

Ho er leiar for Skeive Studenter i Bergen og meiner at det nok er mange ikkje-heterofile studentar som syns det er problematisk å vere opne om legninga si.

– Vi er ikkje så like i dette landet som vi trur vi er, meiner ho.

Skeive studentar slit meir Nyleg blei SHoT (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) publisert. Resultatet viser mellom anna at skeive studentar slit meir psykisk enn andre studentar. Ikkje-heterofile rapporterer dårlegare livskvalitet og meir einsemd enn majoriteten.

– Mange er usikre på seg sjølv og sin seksualitet, og lever heile tida med frykt for at nokon

skal oppdage legninga, seier Daniel Mekki.

Han er leiar for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Bergen og Hordaland, og har inntrykk av at nokon fortsatt syns det er vanskeleg å ikkje vere heterofile.

Mekki meiner at utviklinga stort sett går i riktig retning i Norge, spesielt for homofile og lesbiske. Transseksuelle er nærast usynlege i samfunnet i dag, og har framleis ein lang veg å gå. Ifølge Mekki slit dobbelminoritetar aller mest. Dei som både er ikkje-heterofile og som i tillegg er til dømes er innvandrarar eller kjem frå religiøse familiar, kan bli utsette for religiøs forfølging.

– Eg har i to tilfelle måtte hjelpe nokon med å endre identitet. Ikkje alt er i mål ennå, fastslår Mekki.

Kan ikkje ta aksept for gitt Mari Bjørkman har skrive doktorgrad om lesbisk helse, og fortel at det fortsatt er mykje negativitet i samfunnet.

– Ein ikkje-heterofil person kan ikkje ta aksept for gitt, og det kan vere vanskeleg å akseptere seg sjølv. Ein kan møte haldningar som fortel at ein er

mindre verd enn andre, seier forskaren.

Ho har likevel inntrykk av at det er lettare å ha ein annan legning enn majoriteten i dag enn det var før, mellom anna fordi det finst betre juridiske rettar og mogelegheitar. Bjørkman meiner folk kan gjere det lettare å vere skeiv ved å vere opne og aksepterande.

Eg har i to tilfelle måtte hjelpe nokon med å endre identitet Daniel Mekki, leiar i LLH Bergen og Hordaland

STUDENTENES HELSEOG TRIVSELSUNDERSØKING (SHOT)

• Undersøking som kartlegger studentar si helse og trivsel, utført i 2010 og 2014.

• 52% av skeive studentar meiner det ikkje er problematisk å vere opne om seksuell legning no, i motsetning til 44% i 2010.

• Ikkje-heterofile studentar rapporterer framleis om dårlegare livskvalitet og meir einsemd enn heterofile.

• 8% av studentar definerer seg som ikkje-heteroseksuelle.

RUINAR. Synlege spor etter revolusjonen i 2011 på Tahrir-plassen i Kairo sentrum.

Krig og konflikt minskar mogelegheitane for utveksling. UiB anbefalar ikkje å reise ut under utrygge forhold.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO

MARTINE MARKUSSEN sf@studvest.no, mm@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Året er 2011. Staden er Egypt.

Det er no den «arabiske våren» for alvor slår inn, og i løpet av januar og februar er det ei rekke gatedemonstrasjonar og valdelege samanstøyt mellom demonstrantane og sikkerheitsstyrkene. I februar går president Hosni Mubarak av. Same haust reiser bergensstudent Ahl Vegard Nilsen på utveksling til Kairo.

– Ei natt høyrde vi AG-3skot, men det var ikkje noko problem for oss. Vi hadde gjort eit bevisst val om å ikkje delta i urolegheitane, fortel Nilsen.

Universitetet i Bergen (UiB)

har utvekslingsavtalar med universitet over store delar av verda. I tillegg reiser mange studentar uavhengig av desse avtalane, som såkalla freemoverar.

Nokre av dei som drar, vel å reise til land som ofte blir sett på som konfliktområde.

– Aldri utrygg Eit av desse urolege landa er Egypt. I 2007 tok heile 22 UiBstudentar turen dit, i fjor reiste berre to. Arabiskstudenten Nilsen reiste for å studere historie ved det amerikanske universitetet i Kairo (AUC), som UiB har ein samarbeidsavtale med. Han budde tre kilometer utanfor bykjernen, og følte seg aldri utrygg i denne mangemillionbyen, der det året før hadde foregått ein revolusjon.

Nilsen vil anbefale alle å reise til Egypt, men understreker at ein sjølvsagt må innrette seg etter Utenriksdepartementet (UD) og UiB sine atterhald, samt å bruke sunn fornuft.

STUDVEST

7

17.september 2014

NYHET

Foto: PRIVAT

g e ansvar

TRYGG. Ahl Vegard Nilsen er fornøygd både med utvekslinga til Egypt og med oppfølginga frå UiB.

– Eg syns det er heilt greit at UiB følgjer UD sine reiseråd. Vi studentar har jo også eit personleg ansvar, seier Nilsen.

Vi studentar har jo også eit personleg ansvar Ahl Vegard Nilsen, tidlegare utvekslingsstudent

Opptatt av tryggleiken Kontorsjefen ved studieadinistrativ avdeling ved UiB, Nina Gry Stein, fortel at universitetet følgjer UD sine offisielle reiseråd.

No fraråder departementet reiser som ikkje er nødvendige til Egypt, med unntak for dei mest populære feriedestinasjonane.

På grunn av den politiske situasjonen i landet har UiB valt å ikkje sende studentar til Kairo det siste året.

– Vi har moglegheit for å gjere partneruniversitet i konfliktområde utilgjengelege for søkarar til utveksling, slik at tryggleiken til UiB sine studenter er godt ivaretatt, seier Stein.

Beredskapsplan Andre land UD har utstedt reiseråd for er mellom anna Ukraina, Filippinene, Israel, Libanon, Syria og Thailand. Alle desse er land UiB-studentar har farta til i løpet av dei siste åra. I 2013 sendte ikkje UiB studentar til nokre av desse områda. Palestina er eit unntak, då ein student reiste på eige initiativ for å studere på eit unversitet nær Ramallah i fjor.

– Vi er opptatt av tryggleiken til studentane, understrekar Stein.

– UiB har ein eigen beredskapsplan og beredkspasvaktordning for studentar i utlandet, som skal gjere utlandsopphald tryggare. Sikkerheit blir også tatt opp i søkarmøter som blir arrangerte med studentane før dei reiser på utveksling.

UTVEKSLING VED UIB

• UiB har rundt 400 utvekslingsavtalar over heile verda.

• Ca. 700 studentar reiser kvart år.

• Dei mest populære reisemåla er England, USA og Australia.

Kilde: UiB

RÅD

Nina Gry Stein har følgande råd til studentar i utlandet: • Hald familien heime og UiB oppdatert på kontaktinformasjon.

Det anbefalast å registrere seg ved næraste norske utanriksstasjon ved lengre opphald utanfor Europa og Nord-Amerika.

• Sett deg inn i lover og regler, følg med på nyhende og hald deg oppdatert om situasjonen i landet.

Skaff informasjon om lokale forhold, for eksempel om det er område ein bør unngå, eller den lokale trafikk-kulturen.

• Her kan vertsuniversitetet gi gode råd og førehandsregler.

Utveksling for toleranse Når den mest populære staden å reise til i Midtausten blir rekna som utrygg, må studentane sjå seg om etter andre alternativ.

– Øv på å vere sjølvstendige, oppfordrar Pernille Myrvold.

Ho er universitetslektor i arabisk ved UiB, og dette er eitt av hennar tips til studentar som vel å ikkje reise på utveksling.

Ho anbefalar alle å ta initiativ til å utnytte ressursane for læring som allereie finst i Bergen.

– Gå saman med andre i nærområdet, for både å få og for å dele. Skap ein læringsarena, seier universitetslektoren.

– Litt skummelt Egypt er det einaste landet UiB har har ein utvekslingsavtale

med i Midtausten no, og denne avtalen har UiB gjort utilgjengeleg. Myrvold meiner det er uklokt å dra til farlege stadar.

– Eg syns det er litt skummelt å reise dit no, seier ho.

Ingen kan fysisk hindre nokon i å dra på utveksling, men ho anbefalar å sondere moglegheitane nøye. Myrvold peikar på at det er viktig å finne ut kva universitet tidlegare studentar er fornøgde med, gjerne ved bruk av sosiale medier.

Viktig ballast Myrvold anbefalar alle å reise på utveksling, sjølv om det ikkje alltid er enkelt.

– Det er viktig å vere ute lenge nok til å møte seg sjølv i døra – lenge nok til at forestillinga om at ein er så tolerant som ein trudde blir sett på prøve. Når ein har svelgt nokre kamelar som ein aldri ville gjort heime, får ein menneskleg, kulturell og politisk ballast som vi kan bruke konstruktivt over alt – også i Norge, seier Myrvold.

8

17. september 2014

STUDVEST

NYHET

Ønsker en åpnere samskipnad

TILLIT. En større åpenhet om økonomien er viktig for å skape tillit. SiB er til for studentene, og da må studentene få mulighet til å mene noe om hvordan SiB drives, sier Jørund Thomassen Gjesvik.

Velferdstinget vil ha mer innsyn i økonomien til de ulike enhetene i SIB. Tekst/foto: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Velferdstinget (VT) ønsker at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal offentliggjøre en større del av deres økonomi.

Dette stemte de frem ved forrige møte 9. september.

NHH-student Jørund Thomassen Gjesvik er mannen bak denne resolusjonen og mener en større innsikt i økonomien er viktig for at VT kan utføre sitt arbeid.

– Jeg har sittet i VT i ni

måneder, og har merket at jeg fortsatt vet fryktelig lite om SiB. Får vi litt mer info kan vi mene mer og få til gode diskusjoner.

Tidligere har vi tatt opp resolusjoner om smurfedrops i kantina, og det er et godt eksempel på hvor lite vi gjør i VT, sier Gjesvik Han påpeker at hans resolusjon er den første som kommer fra andre enn arbeidsutvalget i VT dette året.

navnet: «En åpen samskipnad», er driftsregnskap og nøkkeltall for enheter listet opp som områder VT ønsker at SiB offentliggjør.

«Videre ønsker Velferdstinget å se hvor stor grad av kryss-

Kritisk til vinklingen SiB-direktør Per Kristian Knutsen er kritisk til det han mener er vinklingen i resolusjonen.

– At SiB liksom skulle holde noe tilbake fra studentene er en vinkling jeg ikke er med på.

Hvert år legger vi fram årsregnskapet for VT, og når det gjelder semesteravgiftspengene legges det ut svært detaljert informasjon om hva disse går til, og dette ble grundig diskutert i fjor i forbindelse med økningen av semesteravgiften, sier Knutsen.

Når det kommer til inntjening fra den forretningsmessige virksomheten, mener han det ikke er selvsagt at dette blir offentliggjort, siden dette kan gå utover SiBs markedsposisjon.

Han ser heller ikke poenget i at VT skal gruble over disse tallene.

– Viktig å ikke blande roller – Jeg ser ikke helt hva dette skulle tilføre av debatter i VT.

Tidligere har vi tatt opp resolusjoner om smurfedrops i kantina, og det er et godt eksempel på hvor lite vi gjør i VT Jørund Thomassen Gjesvik, VT-medlem

– Viktig for tilliten – En større åpenhet om økonomien er viktig for å skape tillit.

SiB er til for studentene, og da må studentene få mulighet til å mene noe om hvordan SiB drives, sier Gjesvik.

I resolusjonen, som har fått

finansiering som foregår innad i hver enhet. Det vil si hvor mye kryssfinansiering som foregår internt mellom treningssentrene i SiB Idrett, eller kafeene i SiB Kafé.»

De har valgt et SiB-styre og det er viktig å ikke blande rollene, sier Knutsen.

Han påpeker imidlertid at SiB vil ta hensyn til resolusjonen når de lager presentasjonen til VT for årsregnskapet

2014, ved å komme VT i møte «i rimelig grad».

Styreleder i SiB, Audun Kjørstad, er også skeptisk til å gi ut annet enn de overordnede tallene.

– Får man informasjon om økonomien per enhet kan dette føre til et mer oppsplittet Velferdsting. Styret ser SiB under ett, og det er svært sjeldent at vi detaljstyrer ut ifra enkelttall.

Han påpeker imidlertid at SiB tar med seg resolusjonen, og skal diskutere denne med styret når årsregnskapet for 2014 framlegges.

VT OG SIB

• Velferdstinget (VT) er en sammenslutning mellom alle studentdemokratiene i Bergen tilknyttet Studentsamskipnaden (SiB).

• Formålet med VT er å gi bergenstudentene en felles stemme opp mot SiB og andre aktører i studentvelferdssaker.

• VT avgjør fordelingen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

• VT velger halvparten av styremedlemmene i SiB, inkludert lederen.

Få de ferskeste studentnyhetene der du er.

studvest.no

STUDVEST

9

17. september 2014

NYHETSPRATEN

Tror ikke unge er godt nok informert

PARIS-BERGEN-PARIS. Mange studenter og professorer hadde samlet seg da virusforskeren kom for å forelese på Haukeland universitetssykehus. Studvest fikk en kort prat med forskeren før hun satte kursen tilbake til Paris.

Françoise Barré-Sinoussi

Alder: 67 år.

Aktuell som: Fransk virusforsker som fikk nobelprisen i psykologi og medisin i 2008 for sitt arbeid med oppdagelsen av HIV. Denne uken besøkte hun Bergen for å forelese på Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Françoise BarréSinoussi fikk en nobelpris for sin identifisering av HIV-viruset. Nå er hun bekymret for unges holdninger til ubeskyttet sex.

Tekst: HARALD HOFF ADRIAN BROCH JENSEN hh@studvest.no, abj@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Det var da vi begynte å si: «Herregud, dette kommer til å bli stygt!»

En nobelpris. Hvordan skjedde det?

Nei, si det. Det er først og fremst igjennom lagarbeid. En slik oppdagelse er virkelig ikke noe du gjør alene i ditt lille hjørne av laben. Det er noe som skjer i samarbeid med kommisjoner og andre spesialister. For å være ærlig, så sa jeg til Nobelkomiteen at de kanskje burde revurdere måten de velger vinnere.

Men de må jo selvfølgelig følge Alfred Nobels ønsker. Nobelprisen 2008 anerkjente egentlig hele forskersamfunnet som jobber med HIV. Forskere, doktorer, sykepleiere og pasientene som har samarbeidet med oss og hjulpet oss.

Du var med på å oppdage HIV på 80-tallet. Hvordan føltes det å stå på kanten av å forstå noe som er av så stor betydning for mennesket?

På det tidspunktet hadde vi ingen forståelse for den faktiske tyngden av epidemien. Kort fortalt visste vi ikke noe om alt det som foregikk i Afrika.

I Frankrike var det omtrent 50 personer med AIDS. Vi var veldig naive. Vi trodde at denne infeksjonen var lokalisert hos enkelte risikogrupper som homoseksuelle og rusmisbrukere, og at vi kunne eliminere trusselen med enkle grep. Dette var før vi visste at viruset også smittet blant heteroseksuelle, og var en kjønnssykdom spredt over hele verden. Dette skjønte vi først da vi oppdaget hva som skjedde i Afrika. Det var da vi begynte å si: «Herregud, dette kommer til å bli stygt!».

I dag bør vi ikke gjøre de samme feilene. Vi vet at det er nye tilfeller av smitteutbrudd, spesielt blant unge og homoseksuelle i Europa, USA og Canada. Vi er bekymret for den unge generasjonen og for at epidemien skal få muligheten til å blomstre opp igjen.

Så ditt store budskap er at vi unge ikke må slutte å beskytte oss under sex?

Vi alle må aldri slutte å beskytte oss! Det finnes kondomer og andre muligheter. Vi er veldig bekymret over at unge menneskers holdninger har gjort at seksuelle sykdommer generelt har fått en økning.

Tror du den unge generasjonen tar mye for gitt?

Jeg vet faktisk ikke. Jeg tror ikke de unge er godt informert.

Ikke det?

De er informerte, men flere ganger når jeg har holdt taler for unge, har jeg opplevd at de ikke er så interessert i HIV lenger. Jeg forteller dem at den som er smittet kan utvikle kreft, blodsykdommer, diabetes og Alzheimer mens en fortsatt er ung, og at omtrent åtte til ti prosent av de smittede utvikler slike sykdommer. Da snur de seg mot meg med lange ansikter og sier at dette var noe de ikke visste. De unge er i hvert fall ikke tilstrekkelig informert.

Er det flere ting som bekymrer deg?

Kanskje det at 30 år etter oppdagelsen, så er det fortsatt stigmatisering av mennesker som er smittet av HIV. Ikke bare av dem som er smittet, men også «risikogruppene» i befolkningen opplever stigmatisering.

Det er noe som bekymrer meg.

Hvordan enkelte regjeringer og nasjoner ikke har gitt mye plass toleranse. I land med mye stigmatisering er det ofte dårlig informasjonsarbeid, og det kan være veldig farlig i møte med viruser og smitte.

Har du noen enkle tips til lovende studenter som har lyst på en nobelpris?

Ikke jobb med det som motivasjon. Ikke tenk på det.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

presenterer

Tirsdag 23.sep kl. 19.00

Justismordets retorikk Auditoriet | Gratis

Lørdag 27.sep kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé

Tirsdag 23.sep kl. 19.30

Alver | 30,- i døren

Alver | 200/100,- i døren

Jakob og Neikob og det tomme rommet

Göran Söllscher

Onsdag 24.sep kl. 19.00

Kroppen for voksne: Lukt og smak Auditoriet | 75,–

Torsdag 25.sep kl. 19.00

Nye stemmer: Morfar, Hitler og jeg Alver | Gratis

Lørdag 27.sep kl. 14.00 Alver | 30,–

Lørdag 27.sep kl. 13.00

Skrivecamp - dag 1 Fosse-stova | Se nettside

Søndag 28.sep kl. 13.00

Skrivecamp - dag 2 Fosse-stova | Se nettside

Torsdag 25.sep kl. 19.00

Storbritannia i oppløsning og på vei ut av EU? Onsdag 24.sep kl. 19.00

Dramatiske samtaler:

Hellemyrsfolket

10år

Med Gunnar Staalesen og Julian Berntzen

Alver | Gratis

Fredag 26.sep kl. 19.00

Det media ikke forteller Auditoriet | 55,–

Alver | 75/45,–

KVARTERET

USF VERFTET

MANDAG 13. OKTOBER

FREDAG 14. NOVEMBER

JACK DEE

«NEVER LESS THAN TRIUMPHANT.»

- The Evening Standard

Verten fra: Live at the Apollo 2 x British Comedy Awards

Få deg lokal fastlege!

LILLE OLE BULL 13.okt. 19:30 «ONE OF TOP 100 GREATEST STAND UP OF ALL TIMES»

Annonse

Som student er det mange som ikke har lege tilgjengelig. Det er ikke lett å planlegge sykdom, skader og helseplager, og av og til har de fleste av oss behov for behandling, råd eller veiledning. Da er det en stor fordel å ha fastlegen i nærheten. I Bergen er det nylig opprettet en ny fastlegeliste i sentrum som har mulighet til å kunne ta imot en del studenter.

Lars Thore Fadnes er fastlege og har doktorgrad relatert til ernæring og barnehelse og legeutdanning fra Bergen der han har bodd siden 2002. Han er nå tilknyttet Fjellsiden legesenter som ligger i Kalfarveien 31, kun 5 minutters gange fra Bergen Jernbanestasjon. Han har også jobbet på helsestasjon for ungdom og unge voksne og legger stor vekt på å lytte og å ta alle på alvor.

Dersom du skulle ønske å ha fastlegeoppfølging fra dr. Lars Fadnes, kan du ringe Fastlegetelefonen på 810 59 500 eller gå inn på nettsiden https://tjenester.nav.no/minfastlege/.

GRIEGHALLEN 12.okt. 19:30

«STAND UP IS LIKE SEX, THERE´S A LOT OF CRYING INVOLVED AND I GET PAID TO DO IT»

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Annonse

Ser du noe?

- Comedy Central

OLE BULL SCENE 23.okt. 21:30

Skjer det noe?

AL MURRAY

THE PUB LANDLORD

ONE MAN, ONE GUVNOR

«A NATIONAL TREASURE»

GRIEGHALLEN - PEER GYNT 27. Okt. 20:00

«THIS MAN IS HILLARIOUS» - The Guardian

- The Daily Telegraph

STEPHEN MERCHANT

Tips oss!

GRIEGHALLEN 29. Okt. 19:30

Skaperen bak tv-suksessene: The office, Extras, Derek & HBOs Hello Ladies

www.billettservice.no Narvensen, 7eleven Grieghallens billettkontor

STUDVEST.no

12

For en bedre verden, én bamse Emil Olai Espeland Tekst

Svein Rasmussen Foto

eoe@studvest.no

sr@studvest.no

Denne uken samler medisinstudentene inn penger for Leger Uten Grenser. På lørdag satte de opp et bamsesykehus for de minste.

Det er en rolig morgen på Torgallmenningen. Det er ennå en stund til lørdagsrushet, men mange mennesker i alle aldre er ute i forskjellige ærend.

Rett ved Sjømannsmonumentet jobber noen titalls studenter med å sette opp telt, bord og stoler.

Plutselig finner de fleste av dem frem legefrakker og bleker folkemassen hvit. Bamselegene er på plass og klare til dyst.

For å lære barn å gå til legen – Så snart bamsene kommer hit, blir de sendt inn til bamsemottaket. Deretter vil våre profesjonelle sende dem videre til kirurgisk-, ortopedisk- eller indremedisinsk avdeling, alt etter behov. Noen bamser må syes eller lappes sammen, andre trenger bare en liten legesjekk.

Det er ansvarlig for arrangementet, Dyveke Hatling, som forteller oss om baktanken for bamsesykehuset.

Et besøk hos legen kan være litt skummelt for en liten gutt eller jente, men de fleste klarer å være modige for sine bamser. Ved å sette opp et sykehus for sine kosedyr lar man barna lære hvordan det er å gå til legen i trygge omgivelser. Sammen med sine beste venner.

– Alle våre frivillige leger har vært på foredrag hos en veldig flink barnelege, hvor vi har fått tips om hvordan man skal gjennomføre en legesjekk med små barn på en trygg og god måte. De frivillige spesialiserer seg også på forskjellige poster, slik at vi kan gi best mulig oppfølging.

STOLT. Markus Leander er veldig fornøyd med behandlingen.

Dyveke kan fortelle at hele 76 medisinstudenter stiller frivillig opp som bamselege. Ikke alle har skift samtidig, men så mye som 30 medisinstudenter sitter til enhver tid ute på de forskjellige avdelingene for å sikre flest mulig barn god behandling.

– I tillegg har vi også 20 medhjelpere og 10 representanter fra styret. Vi har opplevd en fantastisk og entusiastisk oppslutning, og vi er veldig fornøyde.

Bamse hadde mistet mye blod, men han har det fint nå Markus Leander, sjenert bamseledsager

Fem bamser på gaten 1. Hva ble du behandlet for?

2. Hvordan var behandlingen?

HOPSIDAISY 5 år, ortopedi 1. Jeg falt av klatrestativet og brakk foten. Det gjorde vondt.

2. Legene gav god hjelp, og etter å ha tatt røntgen så fikk jeg gips på foten.

Det går bedre nå.

SPREKE STUDENTER. Mange stilte opp søndag for å løpe run

Sjenert, men overlykkelig Av de mange bamsene som er inne til en legesjekk, er noen tilfeller mer alvorlige enn andre. Studvest får prate med Markus Leander på fire år, som har med seg Brune Bamse til et besøk på kirurgisk avdeling.

Noe sjenert er han, men han snakker mer enn gjerne om sin lange og inspirerende legevisitt.

– Hva synes du om bamsesykehuset?

– Det har vært veldig gøy. Jeg har hatt det veldig fint.

Legene var kjempeflinke!

– Har Brune Bamse vært inne til behandling?

– Ja. Bamsen min var syk. Og han hadde sår! Legene sydde han sammen. Også fikk jeg lov til å hjelpe! Jeg fikk lyse med lommelykt. Bamse hadde mistet mye blod, men han har det fint nå.

Markus er ikke tilgjengelig for flere spørsmål, da han etter hvert gjemmer seg mer og mer bak sin mor.

MUMI Ukjent alder, ortopedi 1. Jeg hadde brukket foten. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men jeg falt kanskje ut av sengen.

2. Legene bandasjerte foten min. De var veldig flinke.

13

e av gangen

dt Lille Lungegårdsvann til inntekt for Leger Uten Grenser. Denne krokodillen stakk av med prisen for beste kostyme.

Ikke bare bamsesykehus Eventen lørdag var bare et lite ledd av Medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum), som foregår over hele landet. Det arrangeres denne uken foredrag, bøsseinnsamlinger og konserter, alt for å samle inn penger til et prosjekt i Sierra Leone.

– Pengene går i hovedsak til et Referal Center i Gondama. Om det skulle oppstå komplikasjoner under en fødsel, er det viktig å kunne sende både mor og barn kjapt videre til riktig behandling. Leger Uten Grenser har satt opp en veldig god ambulansetjeneste der for å kunne gjøre nettopp dét, sier Dyveke Siden MedHum startet for noen år tilbake har de til sammen samlet inn over 15 millioner kroner landet over.

I år håper de på å slå alle rekorder ved å samle inn 2,5 millioner nasjonalt, og da hjelper det å være kreativ. Her i Bergen blir hovedinntektskilden Festaften på Logen på torsdag, med foredrag og konserter med blant annet

ORTOPEDISK AVDELING. Mange bamser fikk gipset og bandasjert brukne ben og armer.

Donkeyboy. I tillegg har det blitt arrangert veldedighetsløp, og noen studenter syklet til og med fra Tromsø til Oslo for å samle inn penger.

– En del av de som syklet lengst gikk glipp av fadderuken, men de følte nok at det var et verdig offer. De rekker i hvert fall å få med seg Donkeyboy på torsdag.

Søndagsløp Mens de fleste studenter bruker søndagen til å sove ut, til å slappe av eller til å kaste bort tid på en fornuftig måte, så stiller et knippe studenter dagen etterpå opp for å løpe en times tid til inntekt for medisinstudentenes prosjekt i Sierra Leone. Studvest kom også i skade for å melde seg på, og stiller opp for å dekke løpet fra innsiden.

Løpet går rundt Lille Lungegårsvann. Deltakere har blitt oppfordret til å skaffe seg sponsorer, som så donerer penger etter hvor mange runder løperne klarer rundt vannet på en time. Hvor mye penger som kommer inn er

ennå noe uklart, men arrangørene håper på å få inn minst 10 000 kr, noe som er nokså bra for en times løping.

Blant de oppmøtte er motivasjonen stor, og flere stiller også opp i kostymer for anledningen. Supergirl, Oktoberfest-man og krokodillemannen skal ha skryt for innsatsen, ikke minst siden sistnevnte løper hele det timelange løpet i sitt heldekkende og tykke kostyme. Men han får da også belønning for strevet, ettersom krokodillen stikker av med prisen for beste kostyme.

Den beste mannlige løperen klarer på en time imponerende 23 runder rundt vannet, mens det for jentene blir en todelt førsteplass med 17 runder.

Bamsesykehuset er nå pakket sammen, og den siste meteren i veldedighetsløpet er løpt. MedHum har samlet inn godt med penger til mødrehelse i Sierra Leone, men det er fremdeles mer å hente. Neste dyst kommer på torsdag med Festaften på Logen.

SLANGE 2-3 år, kirurgi

KALLE 3 år, indremedisin

BAMSE 3 år, indremedisin

1. Jeg hadde masse åpne sår over hele meg, og en løs tunge.

2. Alt er sydd igjen.

Je g e r k j e m p e fornøyd.

1.Halsen min gjorde vondt.

2. De kikket på halsen min, og lyttet på magen min. Jeg fikk beskjed om å drikke te.

1. Jeg hadde lungebetennelse, og en vrikket fot.

2. Jeg fikk litt antibiotika, og nå er jeg frisk! Jeg synes legene var snille og flinke.

14

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Fyldig tomatsuppe med røde linser

MAT

NERD Suppe er både sunn og billig (studentvennlig) middag, men jeg tror nok at mange tenker på det som litt kjedelig og kanskje ikke alltid så mettende. Det er det ingen grunn til, supper kan være tipptopp middag, så lenge du passer på å gi den en tilfredsstillende konsistens og et bra næringsinnhold. Spesielt nå som høsten (og høstforkjølelsen) sniker seg på, synes jeg ofte det frister med varme, spicy supper. Hvis jeg skal ha suppe til middag, liker jeg at den er litt fyldig og tykk i konsistensen, for å være mettende nok. Denne

tomatsuppen er perfekt: Spicy, fyldig og mettende på samme tid. Jeg tilsatte litt røde linser for å gjøre suppen kremet i konsistensen og samtidig øke proteininnholdet. Røde linser kan du få ferdig på boks, men du får store poser med tørre røde linser kjempebillig i diverse innvandrerbutikker. Røde linser er små, og trenger ikke lang koketid for å bli møre, så det er perfekt å ha et glass stående til å slenge oppi forskjellige supper og gryteretter.

Hiv gjerne sammen dobbel porsjon, for denne kan fint varmes igjen dagen etter.

Ingredienser:

Slik gjør du:

1 sulten person / 2 små

Fres finhakket hvitløk, ingefær og løk i olivenolje og karri, i bunnen av en kjele.

Tilsett finhakkede ferske tomater, og surr det sammen med en god dose salt og pepper. Tilsett så vann med buljong, linser og tomater fra boks. La det hele stå og småkoke med jevn omrøring til linsene er møre, i ca 10 min. Smak til med litt honning (eventuelt sukker) og balsamico, og eventuelt mer salt og pepper. Miks suppen med en stavmikser eller i en blender, til den får en jevn og glatt konsistens. Juster konsistensen med mer vann dersom det er behov.

Server gjerne med egg, eller det jeg liker aller best – avocado. Topp med litt mer olivenolje pluss salt og pepper.

2 fedd hvitløk 1 cm fersk ingefær 1/2 rødløk 2 tomater 1 boks hakkede tomater (ca 350 g) 0,5 dl røde linser (ca 4 ss) ca 1,5 dl grønnsaksbuljong 1 ts karri 1 ts honning 1 ts balsamico olivenolje salt + pepper

Hanna Fjeldheim Dale er Studvests matspaltist. Hun driver den populære matbloggen Happy food stories, og studerer ernæring ved Universitetet i Bergen.

Les flere oppskrifter på: http://happyfoodstories.blogspot.no

15

STUDVEST

EKSPONERT

Ă˜ R JA N A N D R E A SSE N Fotojournalist

Knekker slem.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

16

STUDVEST

Quiz

Av Kim Arne Hammerstad

1 I helgen hadde Hellemyrsfolket premiere på Den Nationale Scene.

Hvem har skrevet musikken til musikalstykket?

2

9

15

Og hva heter den fiktive byen som albumene til denne artisten handler om?

Hvem gjemmer seg bak alteregoet Euroboy i Turboneger?

Hvilken styreform har Belgia?

16

10

3

Når stemte Skottland for uavhengighet sist gang?

Hvor mange Oscar fikk Forrest Gump i 1994? Du er sabla god hvis du også vet hvor mange nominasjoner filmen fikk.

Hvilket år regnes som året da Bergen ble grunnlagt?

17 4 Hva heter realityserien som NRK i disse dager spiller inn bak Bryggen?

Hva heter fengselet i Andeby i de norske oversettelsene?

11 Hvor mange sesonger har blitt sendt av «Skal vi danse», inkludert årets sesong?

Hvilket pattedyr har det lengste svangerskapet?

12 I hvilke to norske byer finner man festningene Sverresborg?

Hvilket fotballag spiller hjemmekampene sine på Gjemselund?

13 Hvor gjorde The Beatles sin siste offentlige opptreden?

20

7 Kan du navnet på de tre sønnene guden Bor har i følge norrøn mytologi?

8 Hva heter hovedstaden i Panama?

Tips oss!

19

6 Hvor mange representanter sitter på Stortinget for Hordaland?

Skjer det noe?

18

5 Hvilken idrett forbinder du med Aleksandr Vinokurov?

Ser du noe?

14 Jennifer Aniston og Erlend Loe blir født, Strømsgodset vinner cupen og Woodstockfestivalen blir arrangert. Dessuten finner Finn Kalvig «seg sjel». Hvilket år tenker jeg på?

Hvilken tegneserie er skapt av George Remi? Ekstrapoeng og lønn i himmelen dersom du også vet pseudonymet hans.

#studvest

STUDVEST.no Svar: 1) Julian Berntzen. 2) «Waffy Town». 3) 1070. 4) «Anno».

5) Sykling. 6) 16. 7) Odin, Vilje og Ve. 8) Panama By. 9) Knut Schreiner. 10) Den fikk seks Oscar, og ble nominert til 13.

11) Ti. Altså ti for mange. 12) Bergen og Trondheim.

13) På taket av platebutikken Apple Records.14.)1969.

15) Konstitusjonelt monarki. 16) I 1975. 17) Tullersmo.

18) Den indiske elefanten, som kan gå drektig i mer enn 750 dager. Intet mindre.

19) Kongsvinger. 20) Tintin. Tegneserieskaperen er nok mest kjent under pseudonymet Hergé.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Komfortsonen Hardcore Med Gandalf til galaksen Klassisk avsporing

Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00

Studentmorgen Tidig UMIR Lydmuren

13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

24 1 160 FILMER PÅ 8 DAGER

Billettsalget er i gang! www.biff.no

18

17. september 2014

100 BERGENSERE I UTSTILLING

Kunstneren Angélica Dass’ fotoutstilling «Humanæ» består av en • mengde portretter hvor bakgrunnen får farge etter hudfargen til personen

i bildet. Resultatet er en mosaikk av hudfarger hvor vanlige standarder som nasjonalitet, kjønn, alder og religion viskes ut. Utstillingen er å se hos Stiftelsen 3,14 i Vågsalmenningen frem til 26. oktober og inkluderer nå også 100 ferske portretter av bergensere.

Foto: Angélica Dass

KULTUR

STUDVEST

Intens opplading til forestilling Dårlig tid, skader, usikker tilgang til øvingslokaler og et halvt års utsettelse har ledet opp mot studentdansegruppen Terpsichores årlige forestilling.

Tekst: JOACHIM KVAMME MARI LUND EIDE jk@studvest.no, mle@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Inn på gulvet i et nesten uinnredet scenerom tripper fem, seks kvinner i ulik bekledning for å annonsere starten på Terpsichores årlige forestilling. Inspirert av «Skal vi danse?» heter forestillingen «Hva skal vi danse?», og er en tydelig parodi på TVprogrammet.

Årets forestilling er et halvt år på overtid, og de er ikke så mange som de skulle ønske.

Pågangsmotet og innsatsen er det likevel ikke noe å si på for dansegruppen som har inntatt en plass i studentkulturen siden oppstarten i 2010.

Bandasjerte føtter Dagen før premieren uttrykker leder Anne-Mari Nilsen bekymring for gulvet i Tivoli ved Kvarteret, hvor forestillingen finner sted.

– Matten her er veldig tynn, også ligger den rett på betong, sier hun.

Med tre forestillinger - hvor hver av dem varer én høyenergisk time - kan det fort bli skader, som det også har vært under øvingen.

– Jeg slo meg selv i går, og har fått flis. Alle har fått blåmerker oppover ryggen og sår, sier Nilsen, som selv er mye med i forestillingen.

Dette er også tydelig under premieren: flere av danserne opptrer med bandasjerte føtter og noen av bandasjene er blodige. Men de ytre tegnene på skade ser ikke ut til å hemme danserne. De holder energien oppe, hopper og kaster seg og spinner uten miner.

Nilsen understreker at ingen skal måtte presse seg for hardt.

– Hvis noen har merket at noe ikke går har jeg bedt dem stå over en øving. Det er bedre å gå glipp av en øving enn å skade seg skikkelig.

Hjemmesnekret sjarm Denne forestillingen skulle egentlig vært holdt rundt påske, men har blitt utsatt grunnet problemer med å få tak i scene.

GOD STEMNING. Det var bra oppmøte i salen da Terpsichore fremførte et mangfold av dansestiler til god respons fra publikum. Dansegruppen består for tiden av 14 kvinner, men de tar inn

Terpsichore hadde søkt innen fristen, men Kvarteret hadde ikke kapasitet på de datoene dansegruppen ønsket.

– Derfor valgte vi å utsette forestillingen til høsten i stedet, sier Nilsen.

Med mange nye medlemmer, et helt nytt styre og kort tid etter sommerferien har de siste ukene vært intense. Daglige øvinger har heller ikke vært helt tilstrekkelige til å finpusse oppsetningen.

– Det er først i dag jeg føler at all koreografi sitter, sier lederen dagen før premieren.

All koreografi og markedsføring er gjort av gruppens med-

lemmer, og de håper det kan bli en fordel.

– Vi håper folk ser sjarmen i at det er hjemmesnekret, sier nestleder Synne Stadheim Øiestad.

Mye øving Terpsichore har hatt problemer med å finne øvingslokaler, noe Studvest har skrevet om tidligere. Nå sjonglerer de mellom flere forskjellige treningslokaler gjennom Studentsamskipnaden i Bergen.

– SiB har vært veldig fleksible med å tildele rom. Vi har fått tilgang til treningstider både midt på dagen, og på

kvelden, sier leder.

Med så mye øving opp mot premieren kan det fort bli krangling og bråk, men det har gått særdeles fint, noe både leder og nestleder fremhever.

– Selv om det har vært så mange jenter sammen har det gått bra. Særlig nå før premieren har det vært mye stress. De mer erfarne medlemmene som har vært med på det før har vært skikkelig flinke på å dra resten med.

Leken forestilling På scenen blir hvert innslag ropt opp av en mannstemme av samme typen som i «Skal vi

danse». Den forteller publikum hvem som danser og i hvilken stil. Publikum får set hip-hop, jazzdans, samtidsdans, moderne, ballett og show-dance, utført enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre.

For eksempel blir det et lite steppenummer midt i et innslag gladjazz. Siden medlemmene i Terpsichore rangerer fra utdannede dansere til de som nesten ikke har danset tidligere, prøver og feiler de sammen. Og selv blant dem med erfaring innen dans spriker det mye i hva medlemmene er gode til. Derfor prøver de å lære fra hverandre.

– Vi har noen som driver

STUDVEST

19

17. september 2014

MCCARTNEY-HYLLEST UNDERVEIS

GRATISKONSERTER I BYEN

19. november slippes en samling hvor kjente artister som Alice Cooper, Bob Dylan, Billy Joel og The Cure tolker Sir Paul McCartneys låter. Samlingen har fått navnet «The Art of McCartney», og består av 34 låter. Flere av de er fra hans tid i Beatles, som Willie Nelsons tolkning «Yesterday» og Steve Millers versjon av «Hey Jude». The Cure har tolket «Hello Goodbye», som forøvrig er deres første utgivelse på seks år.

Bergen Filharmoniske Orkester fyller 250 år og feirer dette med 100 minikonserter rundt om i byen fra 15. til 19. september. Onsdag kan de blant annet oppleves i kantinen på Odontologen og på kjøpesenteret Xhibition. Torsdag spiller de på den lille båten Beffen, oppe på Fløien og inne på togstasjonen. På BI spiller de både torsdag og fredag.

•

•

SKAL VELGE NYTT STYRE TIL KRONBAR

14. oktober er det generalforsamling og dermed valg av styre til or• ganisasjonen som skal drive høgskolestudentenes bar. Alle studenter ved Høgskolen i Bergen som har betalt semesteravgift har møte-, forslags- og talerett. Fristen for å sende inn forslag og melde kandidatur er 23. september. Styret som blir valgt skal overta driften senest 1. desember i år.

Dansenoveller og øst-nordisk estetikk Hooman Sharifi, Carte Blanches nye teatersjef, ønsker å bruke dans til å skape dialog og engasjement.

Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no

I august tok Hooman Sharifi over som teatersjef i Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche, som er basert i Bergen.

Høstprogrammet overtar han fra forløperen. Det inkluderer «A Collection of Short Stories» - en novellesamling fortalt gjennom dans fra koreograf Ina Christel Johannesen, og «Not here/Not ever» av Sang Jijia, en syntese mellom østlig og nordisk danseestetikk.

Dialog, ikke provokasjon Selv går han inn med et tydelig budskap.

– Jeg er mest interessert i engasjement, jeg er interessert i å finne ut hva folk mener, og fortsette å skape meninger blant folk. Og da mener jeg ikke med provokasjon. Jeg er interessert i å skape dialog, sier Sharifi.

Fritt publikum Han er opptatt av hva kunsten gjør, hvilket budskap den gir. Og budskap i andre former enn politiske slagord.

– Vi skal jobbe med å få publikum til å tolke slik de selv tolker, og setter ord på det de vil sette ord på, og ikke hele tiden spørre «er det riktig det jeg har forstått eller ikke?» Jeg vil jobbe for at publikum skal føle seg fri til å si «jeg synes det var kult» eller «jeg synes dette var helt elendig»

n både menn og kvinner.

med hip-hop og andre gjør for eksempel stepping. Det blir mye forskjellig. Det er derfor vi har valgt å kalle forestillingen «Hva skal vi danse?». For å vise frem de ulike stilene innad i gruppen, og for å vise nye potensielle medlemmer hva vi holder på med, sier Nilsen.

Selv er hun gruppens hiphopper. Til forestillingen har hun gjort mye koreografi og har et eget soloinnslag.

Forestillingen er ispedd små informasjonsvideoer om ulike dansestiler. Disse er av en humoristisk art: hip-hopperen er tåpelig bråtøff, den moderne danseren en karikatur av et føl-

somt menneske: hippieaktig og verdensfjern. Slik følger det med jazzeren og balettdanseren og show-danseren. Et grep som avslapper rommet og trykklegger det lekne, amatørmessige i forestillingen.

Etter premieren påpeker en svett leder at det var noen feil, både tekniske og utøvelsesmessig. Ikke at hun lar seg affektere.

– Det er bare i dag og i morgen vi har forestilling, så nå handler det bare om å nyte det.

TERPSICHORE

• Er et studentdrevet dansekompani med 14 medlemmer som startet i 2010.

• De trener/øver hele året og har én forestilling hvert år.

• Terpsichore er den eneste dansegruppen for studenter som tar inn medlemmer uavhengig av tidligere erfaring og studieretning.

• Har dansere med utdannelse innenfor dans og koreografi, men også personer uten tidligere erfaring.

• Nye medlemmer tas inn på audition søndag 21. september. Er åpent for både menn og kvinner.

– Politisk organ Arbeidet og ansvaret med å være teatersjef i en såpass prestisjetung gruppe tar han seriøst.

– Carte Blanche, med offentlig støtte, og som okkuperer det offentlige rommet, er et politisk organ. Alt i offentligheten er politisk. Og det ligger en ignoranse i å ikke innse det, og der ligger ansvaret.

20

17. september 2014

STUDVEST

KULTUR

Engasjerte bergensstudenter Flere studenter ser seg nødt til å ta seg betalt arbeid ved siden av studiene.

Mange studentorganisasjoner opplever likevel en økning i antall frivillige.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Det finnes over hundre ulike studentorganisasjoner i Bergen som alle kniver om de nye studentenes oppmerksomhet de første ukene etter studiestart. Organisasjonene tilbyr et bredt spekter av aktiviteter som studentene kan engasjere seg i: politikk, media og kulturarrangementer for den gemene hop, og litt mer perifere aktiviteter for de spesielt interesserte, eksempelvis seksualopplysning og folkedans.

Tredobling av antall søkere På Handelshøyskolen BI finnes det et bredt spekter av undergrupper som driver med ulike aktiviteter. En av undergruppene som har opplevd stor økning av antall medlemmer dette semesteret er BIS Entertainment, som jobber med underholdning for studentmassen.

Leder for BIS Entertainment, Marte Øen Johnsen, forteller at antall søkere er mer enn tredoblet fra i fjor.

– I år hadde vi hele 70 søkere, mot 20 i fjor. Vi har måttet utvide gruppen fra 20 medlemmer til 32 på grunn av at så mange har søkt, sier hun.

Hun ser en klar sammenheng mellom hvor godt gruppen har markedsført seg og hvor mange søkere de har fått.

– Jeg ble overveldet av søkertallet. Jeg tror veldig mye har å gjøre med hvordan vi har markedsført oss. Vi har overøst nye studenter med informasjon, vi har lagt ut bilder på Facebook og Instagram, og vi har generelt gjort oss synlige på skolen, sier Johnsen.

Også hos Hulen har semesterets rekrutteringsfase gitt resultater, ifølge leder Linn Renate Lerøen.

– Vi har rekruttert cirka 70 nye personer, og opererer nå med ventelister på samtlige stillinger. Det er rett under 20 stykker på ventelisten per dags dato og vi har cirka 160 frivillige til sammen, sier hun.

ENGASJERT. Patrick Jørgensen kan trygt løsne på beltet: han har nemlig kommet inn i BIS Entertainment, og får være med på semesterets første show.

Digital verving Studenthuset Kvarteret har også satset stort med høstens rekrutteringskampanje.

PRansvarlig Marita Vikingstad forteller at domenet blifrivillig.no,

studenter i Bergen er engasjert i organisasjoner med tilknytning til Studentskipnaden i Bergen (SiB). Dette tilsvarer en økning på tre prosent fra SHoT-undersøkelsen fra 2010.

Noen er alltid litt mer engasjerte enn andre.

– Vi håper at det ikke blir en stadig negativ utvikling i denne retningen når flere og flere studenter må ta seg betalt jobb for å kunne overleve. Det går utover studentkulturen, og studentene selv som ikke får mulighet til å ta del i noe større enn dem selv fordi de må jobbe.

Marte Øen Johnsen, leder for BIS Entertainment

som Kvarteret har kjøpt inn til hjelp i rekrutteringskampanjen, per dags dato har skaffet circa hundre nye påmeldte dette semesteret, og at rekrutteringen også på Kvarteret har gått bedre sammenliknet med tidligere år.

– Flere grupper har vært mer målrettet i sin rekruttering, og er som resultat av det mer eller mindre fylt opp, sier hun.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2014 viser at 44 prosent av alle

Studentøkonomien truer organisasjonene Selv om rekrutteringen har vært god i år, ser Vikingstad likevel at studentorganisasjoner står overfor utfordringer i fremtiden.

– Vi opplever en tendens til at flere studenter ser seg nødt til å prioritere betalt arbeid framfor deltagelse i det frivillige organisasjonslivet, noe som er en utfordring, sier hun, og legger til:

Høyt engasjement på BI og NHH Johnsen på BI tror engasjementet i studentorganisasjoner varierer fra institusjon til institusjon.

– Noen er alltid litt mer engasjerte enn andre. Jeg tror BI og NHH er ganske like sånn sett.

Folk er engasjerte og har lyst til å være med på ting, det er liksom en del av miljøet, sier hun.

Johnsen peker også på at selv om det er rift om plassene, så er det strategisk viktig for nye studenter på BI å prøve å komme seg inn i en av under-

gruppene.

– Det er lurt for førsteklassinger å prøve å komme seg inn i en organisasjon, slik at de kan danne seg et nettverk, sier hun.

SHoT-undersøkelsen viser også at engasjement i studentmiljøet har positiv effekt på sosiallivet til studenter.

Leder for Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) Dina Mikalsen kan fortelle at også studentene på NHH er svært aktive i frivillige verv.

– Av 3000 studenter, er over 1000 med i grupper i studentforeningen. Studenter ved NHH er veldig engasjerte, og det merkes på det store antallet som blir med i grupper eller som ønsker å starte nye grupper, sier hun.

STUDVEST

21

17. september 2014

KULTUR

Fem på Møhlenpris 1. Er du medlem av en studentorganisasjon?

2. Hvordan synes du at studentorganisasjonene markedsfører seg selv?

3. Hvis du skulle gjette: Omtrent hvor mange ulike studentorganisasjoner tror du det finnes i Bergen?

Mads Johannessen Lærerutdanning, NLA 1. Jeg er med i Pedagogstudentene, og kunne godt tenke meg å melde meg inn i Immaturus.

2. Jeg har ikke hørt så mye om de ulike organisasjonene, så jeg tror kanskje markedsføringen egentlig foregår litt mer internt på institusjonene.

3. Kanskje 65?

Isabell Standal Interkulturell forståelse, NLA 1. Jeg er ikke medlem av noe og vet ikke helt hva det skulle vært, for jeg har ikke hørt om så mange.

2. Tydeligvis ganske dårlig, siden jeg ikke har hørt om noen!

Bortsett fra SiB, det har jeg hørt om.

3. Jeg tipper tre.

Ingrid Small Sosiologi, UiB 1. Jeg er medlem av fagutvalget i sosiologi. Mer enn det har jeg ikke tid til!

2. Noen markedsfører seg bedre enn andre. Noen henger opp plakater over alt, mens andre har jeg aldri hørt om.

3. Kanskje 1000?

Marius Rønning Eiendomsmegler, BI 1. Jeg er ikke meldem av noe, men hvis det skulle vært noe måtte det kanskje bli BISI Futsal, fotballgruppen på BI. 2. På BI synes jeg de markedsfører seg veldig bra, de har stands i gangen og synlige Facebook-sider.

3. Kanskje sånn åtte stykker?

Trine Riise Steiro Idrett, HiB 1. Jeg er med i BSI Friluft.

2. På Kronstad synes jeg at de markedsfører seg ganske bra. Der har de mye stands og arrangementer.

3. 150-ish!

Riktig svar: Det finnes til sammen omtrent 100 ulike studentorganisasjoner i Bergen. Helt nøyaktig antall er vanskelig å bestemme på grunn av jevnlig nedlegging av gamle grupper og oppretting av nye.

KLARE. Lindis Norlund og Andreas Høglund fra debattkomiteen er klare for første sending av Vestlandsdebatten.

Kjør Vestlandsdebatt!

I høst skal Studentersamfunnet arrangere tre debatter i samarbeid med NRK. Tema for den første debatten er åpne russcener.

Tekst: MARTE DAHL REISÆTER mdr@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

For om lag et halvt år siden kontaktet NRK Studentersamfunnet, og foreslo et samarbeid rundt Studentersamfunnets debattvirksomhet. Dette har resultert i prosjektet Vestlandsdebatten, et dagsaktuelt debattforum med paneler bestående av lokale aktører. Debatten skal streames direkte på NRKs nettsider, og deler av den vil bli sendt på Vestlandsrevyen samme kveld.

Oddgeir Øystese fra NRK forteller at en av grunnene til initiativet var et ønske om å prøve ut et nytt debattformat.

– Vi ville gjøre et program ute blant folk, med publikum, og ikke i et TV-studio. Det blir et slags pilotprosjekt, sier han. Øystese skal også være NRKs programleder under den timelange debatten, sammen med Studentersamfunnets programleder Elise Loftheim. Sted for debatten er Tivoli på Kvarteret.

Ukjente tema Andreas Høglund, leder av debattkomiteen i Studentersamfunnet, og Lindis Norlund, medlem av debattkomiteen, forteller at det under hver debatt skal være ett overordnet tema, som diskuteres av tre paneler for å belyse saken fra flere sider.

– Vanligvis har vi ett tema som diskuteres av ett panel på to timer. Nå har vi ett tema som skal diskuteres av tre paneler på én time, sier Høglund.

Han forteller videre at temaene vil være lokalt orienterte og aktuelle for Bergen og Vestlandet. Ingen av medarbeiderne i prosjektet kommer til å vite hva temaet for neste debatt er før dager i forveien av sending.

får komme med kommentarer, sier hun.

Ikke bare for studenter På spørsmål om hvem som kan være publikum på debattene, svarer Norlund og Høglund at de håper at alle som engasjerer seg generelt, ikke bare studenter, vil komme.

– Det vil nok være avhengig av tema, og vi kommer kanskje til å invitere noen spesielt til debattene, for eksempel naboer, lokalpolitikere eller folk fra aktuelle organisasjoner, sier Høglund.

De to representantene tror det kan bli en del pågang og anbefaler interesserte å møte opp et kvarters tid før debatten begynner.

Fordi temaene skal være så dagsaktuelle som mulig, vil de bli avgjort samme uke.

Andreas Høglund, leder av debattkomiteen i Studentersamfunnet

– Vanligvis planlegger vi debattene for hele semesteret på forhånd, men fordi temaene skal være så dagsaktuelle som mulig, vil de bli avgjort samme uke, sier Høglund.

Publikum skal også kunne delta i debattene. Norlund forteller at de skal ha en mikrofon ved siden av scenen som kan brukes for å komme med innspill eller spørsmål til paneldeltagerne.

– Det er viktig at publikum

VESTLANDSDEBATTEN

• Samarbeid mellom Studentersamfunnet og NRK. • Dagsaktuelle tema diskuteres av tre paneler med publikum i salen.

• Debatten streames på NRKs nettsider, og deler av den blir vist i Vestlandsrevyen samme kveld.

• Høstens første Vestlandsdebatt er torsdag 18. september i salen Tivoli på Kvarteret, og handler om åpne russcener.

22

17. september 2014

STUDVEST

KULTUR

Får masteroppgaven vist på BIFF

PREMIEREKLAR. – Å få filmen på festival er et sterkt springbrett for å få publisitet og for å få et større publikum til å få øynene opp for filmprosjektet, sier filmskaper Anders Elsrud Hultgreen.

Anders Elsrud Hultgreen gikk ut fra Kunsthøgskolen nå i vår. Neste uke vises debutfilmen på Bergen Internasjonale Filmfestival.

Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

Sist Studvest snakket med masterstudent Anders Elsrud Hultgreen, hadde han søkt om å få sin første spillefilm «Morgenrøde», vist på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Siden den gang har Hultgreen sendt inn filmen til flere festivaler, men endte til slutt opp med å få den med på det første stedet han søkte: BIFF-festivalen.

Sjelden kost – Det er veldig kjekt, jeg synes det er en anerkjennelse at den

første spillefilmen min blir vist på en så stor festival. Verdenspremieren blir da her i Bergen og den vises på Reykjavik filmfestival tre timer senere. Hovedmålet med «Morgerøde» var å få den på minst én festival, og nå har jeg fått den på to, så nå er jeg veldig glad, forteller Hultgreen.

Han gikk ut med en mastergrad i kunst fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen før sommeren, hvor «Morgenrøde» var et selvvalgt prosjekt og del av masteroppgaven.

Selv om filmen er ferdig, er det ikke mye hvile.

– Det som man ikke tenker først med filmproduksjon er at lanseringsperioden tar vanvittig

for BIFF, Tor Fosse, sier at filmen er et lokalt eksempel på hva som kan produseres uten de store kostnadene og likevel nå ut til et publikum.

– Det er klart at «Morgenrøde» får poeng for å være en lokal produksjon og det er en stor jobb å lage en helaftens spillefilm, noe som er sjelden kost her hjemme, sier han.

Filmet på Island Hultgreen beskriver filmen som en mytologisk post-apokalyptisk film der hele sivilisasjonen har forsvunnet. I filmen følger vi to mennesker på reise gjennom ørkenen.

– Den er filmet i Sander-land-

Jeg vil hvertfall få den ut på blu-ray, med action-figurer Anders Elsrud Hultegreen

mye tid. Man må skrive søknader for festivaler, som er det jeg har brukt mest tid på, sier han.

Festivalleder og programsjef

skapet sør på Island hvor det er svært magert med vegetasjon.

Det passet veldig godt for manuset jeg skrev. Vi skjøt hele filmen

der på fem dager med et mikrocrew og en feltkokk, forteller han.

Smalt budsjett Filmen var avhengig av svært mye frivillig arbeid.

- Det er første gang jeg jobber med film i de dimensjonene jeg gjorde nå med to skuespillere som vi reiste lang vekk med. Jeg gjorde nesten alt selv, og filmen i seg selv har vært som en filmskole fra begynnelse til slutt, sier han.

Lars Skorpen fra Vestnorsk film, som har hjulpet i utviklingen av filmen, er godt kjent med Hultgreen.

– Han får ting gjort og sitter ikke og venter på støtte. Det er veldig sjeldent at man ser slike spillefilmer produsert med så lite penger. Man må være virkelig spiss for å få det til, forteller han.

Hjelper nye filmskapere Tor Fosse mener det er blitt lettere for nye filmskapere å lage film.

– Vi snakker gjerne om demokratiseringen av filmfeltet.

Før var det de med mye penger eller betydelig statsstøtte som kunne lage film, nå kan mange sette i gang og kanskje attpå til få vist det de lager i festivalsammenheng.

«Morgenrøde» er med i BIFFprogrammet blant annet i underkategorien «Kortreist», som er filmer produsert på Vestlandet.

- Vår misjon er å formidle det som lages – ikke minst av regionale produksjoner, hvor vi har satt av en del plass til å vise slike filmer for at publikum skal bli kjent med hva som rører seg på vestlandet.

Om planene fremover forteller Hultgreen at han håper på internasjonal distribusjon og kanskje en kinolansering.

– Jeg vil hvertfall få den ut på blu-ray, med action-figurer, sier han spøkefullt.

s for Grati er er hv t n e d stu ag torsd Verk: Therese Hoen, I´ve read that too much travelling is a waste of time 2013/2014.

Foto: Thomas Vesterlid Delle Donne

Utstillingsåpning fredag 19. september kl. 19 Åpent tirsdag–søndag kl. 11–16

19. september KODE, Bergen kodebergen.no

NOE PÅ HJERTET?

14. desember 2 0 1 4 kunsthandverk.no

Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

24

17. september 2014

ANMELDELSER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«The Maze Runner» Regi: Wes Ball

FILM Thriller

Foto: 20TH CENTURY FOX

Et realt adrenalinkick

Av og til kommer en film som limer deg fast i kinosetet, fester blikket ditt på lerretet og ikke lar deg miste fokus før rulleteksten dukker opp. «The Maze Runner» er en sånn film.

Filmen starter med kaos og forvirring. Thomas (Dylan O’Brien) husker ikke hvem han er, dukker opp midt i en stor lyBOK Dokumentar

sning og omringes av en gjeng barske tenåringsgutter. Prinsippet er enkelt: Ingen husker hvem de er, eller vet hvorfor de er der, og en gang i måneden dukker det opp en ny gutt som helt tydelig blir sendt av noen andre opp fra en heis i bakken.

Hver morgen åpnes en gigantisk port som fører ut i den gigan-

tiske labyrinten som omgir dem og hver kveld lukkes den igjen.

Ingen har overlevd en natt i labyrinten, og ingen har funnet en vei ut.

Skuespillerne er fantastisk dyktige og klarer å blåse liv og personlighet inn i karakterer som gjør dette til så utrolig mye mer enn en action-film. Selve

filmatiseringen er også mesterlig utført. Tempoet er konstant på høygir, alt skjer raskt og du får bare så vidt tid til å trekke pusten. Følelsen av at noe haster blir veldig forsterket av at alle løper, spesielt når vi får være med inn i labyrinten.

Dersom du er av den lettskremte typen er dette ikke fil-

men for deg, for «The Maze Runner» er creepy. Man frykter det ukjente og det man ikke forstår, og dette er et faktum regissør Wes Ball har utnyttet til det fulle. Kaos, usikkerhet, konflikter, mørke, uoversiktlige scener, ingen forklaringer. Labyrinten virker trykkende, levende og ti ganger mer skremmende enn dem du tegnet på barneskolen.

De to første delene av filmen er så godt som perfekte, derfor er det litt skuffende at sluttscenene ikke er av helt samme kvalitet. Som tidligere nevnt er det uvitenheten som trigger seeren og pirrer nysgjerrigheten, så spenningen avtar litt når vi får vite hva som foregår. På tross av dette sikrer «The Maze Runner» seg en plass blant de beste i sin sjanger og skaper store forventninger til fortsettelsen.

BENTE TODNEM

«VM i fotball 2014» Dag Solstad, Jon Michelet, Tom Stalsberg og Morten Pedersen

Skarpe tilbakeblikk Egentlig burde vi sagt oss fornøyd med den elleville VM-måneden vi hadde i sommer, gå videre med livene våre og slappe av med EMkvalifisering og klubbfotball. Det som er sagt om VM er sagt, og analysene av nær sagt hver eneste ballberøring er gjort. Vi må videre.

Det tenkte jeg helt til jeg begynte å lese «VM i fotball 2014», som er en slags litterær hyllest til det vakre spillet. Forfatterne Dag Solstad og Jon Michelet (Knoll & Tott) og journalistene Morten Pedersen og Tom Stalsberg (begge Dagbladet) har gått sammen og skrevet en oppsummerende bok

PODCAST Udannet

FOR DEN LÆREVILLIGE: En av de heteste potetene i utdanningsdebatten for tiden er formidling. Det har stipendiaten ved Det humanistiske fakultet Knut Melvær tatt alvorlig. Han har laget podcasten «Udannet» som hver uke har en gjesteakademiker som på en forståelig måte legger frem det han eller hun forsker på. Samtidig som at det er lærerikt, er det også svært underholdende, med en lett og ledig tone mellom Melvær og gjestene. Jeg ser frem til en femtimers spesialpodcast med Frank Aarebrot.

KIM ARNE HAMMERSTAD

om verdensmesterskapet, som alle unntatt Jon Michelet er enige om at var tidenes beste.

Boken er delt opp i fire deler, én for hver av bidragsyterne.

Balansen mellom det fotballfaglige og det mer lidenskapelige forholdet til fotball, som tross alt er viktig det óg, er svært god. At boken er oppsummerende, er et grep som passer utmerket i den tre hundre sider lange boken. Det er fornøyelig å lese Brasil-fantasten Jon Michelet sin skildring av 7-1-skandalen mellom Tyskland og Brasil, for så å lese den objektive (så langt det er mulig å være

objektiv når det kommer til fotball) analysen til Morten Pedersen. Spesielt sistnevntes seksjon er særlig god, ettersom Pedersen var på plass i Brasil under mesterskapet. Han legger også inn mange fine mellomseksjoner der han skildrer reisingen rundt i landet.

Det gir pusterom mellom fotballanalysene, selv om det til tider blir i overkant mye piker, vin og sang.

At Dag Solstad og Jon Michelet leverer litterær kvalitet skulle ikke forundre noen, men også Morten Pedersen briljerer med sin beundringsverdige penn. Det er deilig befriende i en sportsjour-

APP BOK Yo

YO! YO! YO! Dette er en app som er ingenting annet enn et «yo». For oss som enda husker «nudge»-funksjonen på MSN og synes det var stas den gangen vi først ble introdusert for «poking» på Facebook, er det endelig kommet en egen app for oss som vil nudgepoke alle våre venner. Stort mer er det ikke å gjøre med denne appen, men det er mer enn kult nok å høre et «yo» fra egen bukselomme.

INA CHRISTINE EIDE

nalistikk som gjennomgående holder et så labert språklig nivå at det i seg selv er grunn nok til å hoppe over sportssidene. I denne boken vil vi bare ha mer. Det er ikke hverdagskost.

«VM i fotball 2014» tegner et like storslått bilde av mesterskapet som det tross alt ble til slutt – og samtlige skribenter fanger dramatikken og høydepunktene på en flott måte. Boken fungerer både som en mimrebok, og som ren underholdningslitteratur. Du kommer til å savne sommeren 2014 enda mer etter å ha lest denne.

KIM ARNE HAMMERSTAD

FACEBOOK Likes

FLERE LIKES: For å få flest mulig likes legger du ut bildet i fem-seks tiden på en søndag ettermiddag. Få noen til å tagge deg i bildet ditt. Få folk til å kommentere. Få like-friends: Ha en internavtale om å like hverandres bilder. Tag folk som ikke er i bildet, men som har mange venner. Tag katten din. Vent med å svare på kommentarer minst to dager for å få bildet med i en ny like-runde. Tving søsken til å like bildet ditt slik at det kommer opp i newsfeeden til familien.

Og da får du enda flere likes. Masse likes. ØYVIND HJARTNES

STUDVEST

25

17. september 2014

ANMELDELSER TEATER Musikal

«Hellemyrsfolket» Regi: Johan Osuldsen

Dyster og god musikal

Foto: MAGNUS SKREDE, DNS

«Hellemyrsfolket» har allerede solgt over 30 000 billetter, og spilleperioden har for lengst blitt utvidet til nyttårsaften. Dermed er det ikke rart at forventningene til stykket er skyhøye – og fallhøyden tilsvarende stor. Dog kan vi bare med én gang slå fast: Forventningene blir innfridd. Så til de grader.

Eposet av bysbarnet Amalie Skram, som i bokform består av intet mindre enn fire bøker, er for anledningen skrevet om til musikalform av Julian Berntzen og Gunnar Staalelsen, og komprimert ned i en tre timer lang forestilling. Det betyr knallharde prioriteringer på hva som får komme med, og hva som må droppes, all den tid forrige oppsetning av «Hellemyrsfolket» på Den Nationale Scene (DNS) varte i intet mindre enn åtte (!) timer. Barna til Sjur Gabriel og Oline er barbert vekk fra handlingen, og dermed er det Sivert BOK Kokebok

Sjursens liv som får størst plass i stykket. Sivert Sjursen lever tross alt et så miserabelt liv alene at det er mer enn nok å hente fra hans gjøren og laden.

DNS må sies å ha toppet laget på skuespillerfronten. Herborg Kråkevik og Karoline Krüger gjør strålende tolkninger av henholdsvis Sivert Sjursens blivende kone Petra, og hans ubesvarte kjærlighet Lydia. At de behersker sangen brillefint skulle ikke overraske noen, men begge overbeviser stort også som skuespillere. DNS sin nykommer og hovedrolleinnehaver som Sivert Sjursen, André Søfteland, gjør en så god jobb at han alene gir stykket en verdig karakter i det aller øverste sjiktet. Det er bare til å av seg hatten og bøye seg i støvet. Mannen som tidligere i år var i New York og bekledde rollen som Jean Valjean i «Les Miserables» er et funn av de sjeldne og som skapt for musikalrollen.

Pål Rønning fortjener også å bli nevnt som et friskt pust med sin birolle som Sjursens noe keitete og bedrøvede sønn Severin. Sjelden har vel en mann forbi de tredve spilt en fjortenårig gutt så troverdig.

Hva musikken angår er også den av høy kvalitet. Julian Berntzen, som etter sigende har jobbet med «Hellemyrsfolket» siden 2009, har laget musikk som er tro mot Amalie Skram sitt verk, og som reflekterer den bunnløse elendigheten som byens løse fugler levde under på slutten av 1800-tallet.

For ja, «Hellemyrsfolket» er mørkt. Ispedd litt humor, og enda mer mørke. Men det er pokker så bra og profesjonelt gjennomført, og 30 000 bergensere kan glede seg til tre timer deilig dyster musikal i høstmørket.

KIM ARNE HAMMERSTAD

«Hverdagsmat» The Flying Culinary Circus

Lite rom for kløning

TV-SERIE Fargo

OVERGÅR ORIGINALEN: Som «Breaking Bad», er dette en eksistensiell utforskning av tilsynelatende hverdagslige menneskers kapasitet for ondskap - men mens Walter Whites undergang er gradvis og smertefull, er Lester Nygaards transformasjon fullbrakt på under ti episoder. Karaktergalleriet er samstundes nyskapende og familiært, og underdrivelse brukes som et effektivt virkemiddel. På sin galgenhumoristiske måte illustrerer «Fargo» den korte veien fra mangel på selvrespekt til mangel på respekt for mennesker generelt.

ANDREAS REKDAL

trykkast inn på den enkelte sida vert presentasjonen ganske kaotisk. Bilete er lekre og varierte og innbyr til kokkelering. Eit grafisk grep som er brukt er eit «tidsbarometer» som går gjennom oppskriftene. Dette er eit flott hjelpemiddel til å vere effektiv på kjøkkenet, men tidperspektivet er ikkje nødvendigvis heilt realistisk: Det krev ein strukturert amatør for å få desse rettane smelt saman på tilmålt tid. Oppskriftene gir ikkje mykje rom for kløning, spesielt ikkje dei som kjekt er kategorisert som «raskest».

Kjennemerket som kulinarisk sirkus har kokkane verkeleg fortent. Eit slik fargerikt virrvarr av ingrediensar og mattradisjonar er nydelg å sjå. Og oppskrifter som

«øldampet kylling med asiatisk salat» og «Mega ravioli med tomatsaus» bør fenge kokken i dei fleste. The Culinary Circus lukkast godt i ta med tradisjonelle basisvarer som kjøttdeig, kylling, torsk og laks ut på nye eventyr.

Ulempa er at mange av rettane krev matvarer som iallefall ikkje eg har ståande på kjøkkenet. Som den banale fiskepinnekokken eg er, eiger eg ikkje ei matskei srircha-saus. Og med utgangspunkt i ein knepen studentøkonomi er det ikkje berre berre å setje «ei busk med koriander» eller blåskjel på handlelista kvar veke. Likevel er ikkje denne kokeboka blant verstingane. Dessertseksjonen er svært lånekassevenleg, men dog ganske kort. Eg saknar også eit

«O» av Damien Rice

EN GAMMEL FAVORITT. Det sies at man aldri glemmer sin første kjærlighet. Derfor vil jeg aldri glemme Damien Rice og «O», som i mine øyne er og alltid vil være tidenes vakreste album. Anbefales på mørke, stille høstkvelder i selskap med et varmt pledd og et glass vin. Nå er det også ekstra aktuelt å børste støv av platen: Etter åtte års stillhet kommer Rice omsider med nye toner i november.

SOFIE SVANES FLEM

breiare utval av reine vegetarrettar, men som plaster på såret er utvalet av fiskerettar ein av dei mest innhaldsrike kategoriane.

Dette er ei bok som siktar seg inn på den yngre garde med eit ynskje om eit utvida kulinarisk repertoar, men eg er i tvil om denne boka vil danke ut «Frå bollar til burritos» etter ein lang torsdag på lesesalen. Eg er derimot ikkje i tvil om at eg vil ta fram denne boka både titt og ofte når eg er klar for noko nytt og spanande, eller kanskje skal lage mat til kollektivet.

SESILIE BJØRDAL

TV-SERIE

MUSIKK Foto: NRK

The Flying Culinary Circus er allereie eit etablert namn i kokebokverda, og denne gangen har dei laga ei bok for deg som ikkje følgte med i heimkunnskapen på ungdomsskulen. Boka vender seg i hovudsak til stressa unge fami-

liar, men er definitivt brukandes for studentar i tidsklemma.

Kokkane tek ikkje berre sikte på å sørgje for at du har god kvardagsmat, men også at du er litt klokare når du er ferdig. Dei vil også gjennomførleg forandre deg som kokk gjennom å diktere kva du bør ha som basisvarer i eit velfungerande kjøkken, kor du bør plassere reiskapane dine og mykje meir. Heile 37 av dei første sidene i boka er dedikert til dette. Saman med kvar oppskrift kjem også ein tekstboks med relevante tips og triks. Dei praktiske tipsa er til tider ganske banale, men nokre gangar glimtar dei til.

Oppskriftene er lette å følgje og er både varierte og spanande, men med alle elementa som skal

Karl Johan

LIMBOSTIKK: I skyggen av de store studiosendte humortalkshowene lurer en ellevill vanskapning som nå er inne i sin tredje sesong. Hasse Hope og Jørgen Lorentzen camper på Karl Johan, og bruker ordet «Unnskyld» og ustoppelige mengder joviale smil for å få tilfeldige forbipasserende med på sine tilsynelatende harmløse ideer. Humoren ligger i det spontane, og til tider ekstremt pinlige leiet. Tidligere sesonger anbefales også, spesielt turisters reenactment av Siv Jensens «Morna Jens!», og fjorårets julefilm fra folket.

JANNE BJØRGAN

STUDVEST

27

3. september 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Öppna Din Dörr Jeg husker gjerne ikke mye fra da jeg

Rike lærerstudenter? Nei takk!

Fjaseavisen Dustvest melder denne uken om at den blåbrune regjeringen ønsker å innføre mer studiestøtte til flinkisene. Baksnakk har gjort jobben Dustvest ikke gadd å ta, og spurt Bergens lynende intelligente studenter om forslaget.

Vonbrotne eiendomshaier I en chesterfield-sofa på Marineholmen sitter eiendomsmeglerstudenten Ricks Daler og raser over forslaget. Han er faktisk så sint at hårgeleen er i fri flyt i en «splash zone» rundt ham, og de superspisse skoene ser farligere ut enn noensinne.

- Vi er jo ikke samfunnsnyttige for fem flate øre! Det er urimelig om vi som går eiendomsmekling skal bli fattige bare fordi vi vil bli rike. Det lukter kommunisme lang vei, sier studenten Ricks Daler.

Rasende ildsjeler for frihet De som studerer kunst og «noe innen media» er heller ikke videre begeistret over forslaget. Studentene ved Kunsthøgskolen planlegger å arrangere et demonstrasjonstog på Festplassen på et per nå ubestemt tidspunkt. De har valgt å kalle prosjektet ROGBIFF (Rasende Og Ganske Biske Ildsjeler For Frihet) - Det er et svevende prosjekt. Akkurat nå ser det ganske grønt ut, men man må se det fra alle vinkler for å finne dybden i det, sier kunststudenten Kjell T. Ring.

Han kan på stående fot ikke gi et estimat på når demonstrasjonen vil finne sted, ikke om det blir i år eller til neste år en gang.

– Man kan ikke rushe kunst, sier han, før han setter på en plate med selvlaget psykodynamisk musikk og fyrer opp vannpipen sin.

Nøkterne nazister Også i de mørkebrune krokene av student-Bergen reagerer man på forslaget. I en bunkers i Sandviken sitter nazisten D. Sverre Nielsen, og etterlyser en endelig løsning, og ikke vingling, fra regjeringen sin side. Nielsen har for øvrig ikke helt kommet seg over sjokket etter at han ikke kom inn på Kunsthøgskolen. Det gjør ham bare enda mer forbanna.

– Jeg trodde at vi hadde fått en blåbrun regjering, men dette er snillisme fra ende til annen. Alle vet at det er ALI-yrkene (advokat, lege og ingeniør, red.anm.) degosene utdanner seg til, og dette er typisk disse yrkene som også vil bli tildelt mest i en gradert studiestøtte-løsning. Vi sitter altså igjen med rikere degoser som attpåtil får jobb i detta landet, avslutter han med en hilsen til solen.

Logrende lærerstudenter Lærerstudentene gnir seg derimot i hendene og retter på brillene de fikk av fagorganisasjonen sin ved studiestart.

– Det var jammen på tide! Vi former jo morgendagens vidundere! Det er mye mer verdifullt å lære barn forskjellen på rød og grønn og A og B enn å sitte og lure på hva som er meningen med livet, sier Eli Tist, før hun fyker over Dustvests notater med rød rettepenn, og konfiskerer fotografens kamera.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Flere svensker søkte på å bli med på Paradise Hotel-innspilling i Mexico enn på lærerstudiet, melder Dagbladet.

– De tror vel at mørkere hudfarge vil gi dem jobb når de kommer tilbake.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Mina Augestad Fossum

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Fotojournalister

Bente Todnem

Elise Kruse

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Jonas J. Eian

Snorre Standish Norheim

Kari Holdcroft

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Live Vedeler Nilsen

Helle Karina Johansen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Simen Augustin

Mari Lund Eide

Jonas J. Eian

Hugrún Lind Arnardóttir

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Veronika Schjerverud

Helmine Syvertsen

Marte Reisæter

Andreas Rekdal

Joachim Aasen Kvamme

Daniel Kalvø

Julie Tønnesen Stangebye

Emil Olai Espeland

Maria Nesse Haugen

Harald Christian Hoff

Kulturredaktør

Annonser

Janne Bjørgan kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Raquel Maia Marques Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Ørjan Andreassen Håkon Benjaminsen Synne Holst

Kulturjournalister

Mickael Adato

Nyhetsjournalister

Svein Rasmussen

Martine Markussen Adrian Broch Jensen

Peter Hatlebakk Caroline Grundekjøn

Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

begynte på ungdomsskolen, siden det tross alt er ti år siden jeg startet i åttendeklasse, men noen få ting har likevel brent seg fast i minnet. For eksempel da engelsklæreren vår satt ved kateteret og gråt, lærte jeg at man aldri skal kødde med gravide som må forholde seg til tjuefire ungdomsskoleelever med gjennomført fjortis-attitude. Aldri!

Det som likevel ga mest innrykk var likevel da kontaktlæreren begynte dagen med «jeg må fortelle dere noe». Den setningen er risky, og ekstremt uforutsigbar.

Man forventer nærmest hva som helst, mens tankene raser gjennom hodet. Hva læreren faktisk ville fortelle oss, ga derfor ingen mening der og da. Kort fortalt hadde hele lærerbataljonen på skolen diskutert hvor ufyselige vi var som ikke – hold dere fast – holdt oppe døren om noen (i dette tilfellet lærerne selv) tilfeldigvis skulle gjennom en dør samtidig som deg selv. Hvasadu? Attehæ? Rofl! Vi gjør da det...?

Nei, det gjorde vi visst ikke, etter en kort

analyse. Tanken hadde vel ikke streifet oss, for var det egentlig en big deal? Er det ikke IQ på åtti som skal til for å åpne en dør? Folk flest burde mestre den oppgaven selv. Men det er ikke helt sånn det fungerer.

Jeg går gjennom dørkarmene i Student-

senteret hver gang jeg skal til eller fra kontoret. Jeg har samme beskjed til alle dere, som min tidligere lærer hadde da hun snakket til en gjeng med ungdomsskoleelever. Hold døren åpen i de få sekundene det tar før nestemann rekker å gripe om dørhåndtaket. Det krever så lite, men du sparer andre mennesker for irritasjon, samtidig som du gjerne mottar et av dagens smil fra mennesker du ikke kjenner.

Og for sikkerhets skyld: Det er også lov å åpne døren på eget initiativ, enda man ikke skal gjennom døren selv, om det kommer et menneske med dårlig tid og armene fulle av bøker eller hva det måtte være. Just sayin.

Akira

17. september - 23. september

Kvarteret, 1900

Litteraturhuset, 1200

Raptus tegneseriefestival

DNS, 13. september til 31. desember

Hellemyrsfolket

Den Nationale Scene, fra 20. september til 11. oktober

Medealand

Cornerteateret, fra 20. til 21. september

Fight/Flight med ESC Ungdomskompani

USF Verftet, 17. og 18. september

Pieter De Buysser – Landscape with Skiproads

SCENE:

USF Verftet, 21. og 23. september

Ashik-Kerib

Vinterbris + Tantara

Phono: Radio 9

SØNDAG:

Hulen, 2100

Phono: The Big Almost

Kvarteret, 2130

Landmark, 2100

Provoserende strek

ONSDAG: Kvarteret, 1800

Phono: Fay Wildhagend Kvarteret, 2100

MÅNDAG: The Social Survival Guide to Norway

Kvarteret, 2245 Klubb Fantoft, 1800

TYSDAG:

Stjernegulv Phono: Communions Landmark, 2330

Phono: Bestillingsverk: Rhys Chatham presenterer Guitar Trio + Megaphonic Thrift + Lint + Radio 9

Finnes det næringsliv der ute?

Kvarteret, 2300

Phono: Beglomeg

Kvarteret, 2230

Eivør

Landmark, 2215

Phono: Psyence Fiction

Lysverket, 2200

DJ Velferd (Fagernes Yacht Club)

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Møt Carl Frode Tiller Litteraturhuset, 1900

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Vestlandsdebatten: Åpne Russcener Kvarteret, 1830

Kvarteret, 1800

DNS, til 20. september

Kvarteret, 0030

Kvarteret-quiz

Festaften i regi av MedHum Logen, 1930

Lillelab #3 – Ruslab: En følelsesladet feiring av hjernen

DJ Rotekopf

Lille Ole Bull, til 25. oktober

USF Verftet, 17. september

Kode, til 21. september

Bård Breivik. History

UTSTILLING: Phono: Super Duper Alice Cooper

Even Bie-Larsen – Getting Even USF Verftet, til 23. september

Ciara Philips «Just You»

Heaven Is For Real

Bergen kino, premiere 19. september

A Walk Among the Tombstones

USF Verftet, 18. og 21. september

Kode 1, til 31. desember

Mennesket og tingene

Kode 1, fra 19. september til 14. desember

Kunsthåndverk 2014

Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Robert Overby «Works 1969 - 1987»

Bergen Kunsthall, til 19. oktobe

Bergen kino, premiere 19. september

Fabulus

Partikkelfeber

USF Verftet, 17., 18., 21., og 23. september

The Zero Theorem

Kvarteret, 1900

FILM:

Dagfinn Lyngbø – Stereo

LAURDAG: Raptus tegneseriefestival Litteraturhuset, 1200

Den Elleville Festen VI USF Verftet, 1900

Phono: Ukommersiell kultur: En mulig vei å gå?

Landmark, 1930

Kick-off Menneskerettighetsuken Hulen, 2000

Gallipolli

Kvarteret, 2000

Lysverket, 2000

Phono: Palmface Landmark, 2100

Frk. Fryd + Sauropod Hulen, 2100

Phono: Sun Age Landmark, 2145

Phono: Spectral Haze Kvarteret, 2230

Phono: Woods Landmark, 2315

If I Stay

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Phono: Vegard Eide

Landmark, 2200

Bergen kino, premiere 19. september

Phono: Okkultokrati

Phono: Laetitia Sadier

Mot Naturen

FREDAG:

Phono: Ung Kropp

Lysverket, 2200

DJ Teddy Touch

Kvarteret, 2030

Raptus tegneseriefestival

Kvarteret, 2230

Bergen kino, premiere 19. september

Kvarteret, 0045

Litteraturhuset, 1200

Phono: Michael Rother performs the music of Neu! & Harmonia Kvarteret, 0000

Phono: Socks and Sandals Landmark, 0000

Phono: André Bratten Landmark, 0115

Bergen kino, premiere 19. september

The Maze Runner: I dødens labyrint

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Morten Harket USF Verftet, 1900

Møster! Sleppefest USF Verftet, 2000

Utekino: Il Postino Klosteret Kaffebar, 2100

få BILLETTER!

Morten Harket

LiLLe oLe buLL 30. september

sigrid moLdestad

garage 1. oktober

LiLLe oLe buLL 7. oktober

få BILLETTER!

grieghaLLen 13. oktober

highasakite

få BILLETTER!

Logen teater 24. oktober

usf verftet 29. oktober

tore renberg med venner: tønes og karL ove knausgård

usf verftet 1. november

en kveLd med

Bergen Live Partner

usf verftet 7. november

oLe buLL scene 4. november

anne grete graham parker & preus

brinsLey schwarz

Hurula

Logen teater 3. oktober

usf verftet 19. september

usf verftet 3. oktober

usf verftet 8. oktober usf verftet 11. oktober BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!