Studvest nr 23 2015 by Studvest

GRENSEKONTROLL. Regjeringen vil det skal bli utdanningsinstitusjonenes oppgave å sjekke studentenes oppholdstillatelse. Doktorgradskandidat Deniz Akin tror forslaget er laget for å ta Maria Amelie-studentene. NYHET SIDE 6

EN G LI SH SE C TI O N A ,P G E 11

STUDVEST

ONSDAG 23.9. Nr. 23, 2015 Årgang 71 studvest.no

Frafallsproblemet fortsetter

Something Something

For at noe skal

prøvesmakes må det først bli servert siren gunnarshaug

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: TORIL S. APELTHUN

BRENNER FOR ALT

MAGASIN SIDE 13 - 15

• Innsatsen for å styrke studiegjennomføring har gitt få resultater. Kun 59 prosent i Norge fullfører studiene sine.

Foto: JONAS J. EIAN

Illustrasjon: SIMEN F. ULLTANG

DONGERI, NACHSPIEL OG COWBOYBOOTS

• Dette mener økonomiprofessor samfunnet taper penger på. Studentene ser derimot ikke ut til å bry seg.

NORGES STØRSTE FILMFESTIVAL

SIDE 4 - 5

KULTUR SIDE 22

SE HELE PROGRAMMET PÅ WWW.BIFF.NO

23. september 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: EINAR ASLAKSEN

Leder.

– Det er meg, Edward Snowden, Mor Theresa og Nelson Mandela

Foto: BRIAN OLGUIN

Det er ingenting i veien med selvtilliten til leder i partiet Rødt, Bjørnar Moxnes. (Dagsavisen)

– Kritikken er berettiget og det er veldig bra at studentene sier ifra

Foto: UNNI EIKESETH

Leder for Karrieresenteret i på UiO, Gisle Hellsten, tar kritikk for kun å ha mannlige foredragsholdere. (Universitas)

En fiaskoreform Kvalitetsreformen har ikke fungert, og landets utdanningsinstitusjoner har sviktet. Nå er det på tide å satse på studiekvalitet. Tolv år har gått siden Kvalitetsreformen trådte i kraft. Det var en reform som blant annet skulle sikre bedre studiekvalitet, tettere oppfølging av studenter, og øke antallet som fullfører utdanningen sin på normert tid. Den har ikke bedret noen av delene. I dag fullfører kun fire av ti studenter på normert tid. Etter fem år har har seks av ti studenter fullført den treårige bachelorgraden, og blant masterstudentene er det enda færre som fullfører i tide. Samtidig er nettopp oppfølging underveis og individuell tilbakemelding det flest studenter er misfornøyd med, ifølge NOKUT-undersøkelser. For de av dere som ikke er helt stødig i Kvalitetsreformens vidløftige visjoner, og ymse konsekvenser - her er en liten innføring: Kvalitetsreformen ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart

høsten 2003. Den innebar en ny studiestøtteordning, hvor deler av lånet ble omgjort til stipend ved bestått eksamen. I tillegg innebar den tettere oppfølging av studentene, mer obligatorisk undervisning og kontinuerlig evaluering. Det var også med denne reformen at man gikk over til gradsstrukturen vi har i dag, med bachelor- og mastergrader, samt overgang fra vekttall til studiepoeng. Den nye karakterskalaen fra A til F ble også innført, til stor ergelse for flinke studenter som nå mistet muligheten til å vise nøyaktig hvor flinke de var. Dette har også ført til at man ved flere studieretninger, blant annet på profesjonsstudiet i psykologi, har måttet ty til loddtrekning ved opptak. Denne «forenklede» karaktersettingen resulterte også i normalfordeling av karakterer, noe som uten tvil var med på å skape mer usunne og konkur-

ransepregede studiemiljøer. For fikk en kompis av deg A på en prøve, var det nå én mindre A i bunken. I dag ligger Norge godt under gjennomsnittet for fullføring av studier i OECD-landene. Vi er faktisk kun tre plasser fra å være de aller verste på gjennomføring av i alt 18 undersøkte OECD-land. Meldingen er klar: Kvalitetsreformen har vært en fiasko og utdanningsinstitusjonene har sviktet. Det er opp til høgskolene og universitetene å sikre god studiekvalitet, og når studenter i utallige år har gitt beskjed om at oppfølgingen er for dårlig, er det virkelig på tide å satse. Det må legges en betydelig større innsats ned i å faktisk sikre denne oppfølgingen som studenter trenger. I Bergen ser vi det tydelig i resultatene fra blant annet Studentenes helse- og trivselsun-

dersøkelse: på små skoler som Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien, er trivselen høy, frafallet lavt og oppfølgingen god. Her har forelesere tid til studentene. Det er på tide å innse at det man har gjort til nå ikke fungerer, og at endringene må skje mye raskere enn de gjør i dag. Så langt har reformen fra 2003 gjort lite som indikerer kvalitet. Tolv år er lenge og den digitale utviklingen har skutt fart siden den gang. Vi trenger en oppdatering, en oppdate-ring som kan minne mer om kvalitet enn fiasko.

Nestleder.

HiB er som den altfor fulle mannen som reker rundt på dansegulvet på Tidi ti minutter før stengetid – han bryr seg ikke så mye om hvem han får med seg hjem, så lenge han ikke våkner alene.

– Kanskje burde NTNU innføre integrert journalistutdanning for naturvitere

Pressefoto: ASCHEHOUG

Lekotor og tidligere programleder i Newton, Unni Eikeseth, mener det er for få journalister med naturvitenskapelig bakgrunn. (Universitetsavisa)

– Man skal lete lenge etter en som har fått til så mye på så kort tid

Pressefoto: NRK

Foto: HANNE D. GEVING

Redaktør Tove Lie, om kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Khrono)

– Å gi så mye makt til mijøpartiet er galskap

Debattredaktør Anders Veberg, mener MDG er for unge til å kunne lede ordentlig. (Universitas)

Uken som gikk. Sist mandag var det åpning av ØkoVeka 2015, og Godt Brød inviterte til gratis frokost. Ikke verst på en grå mandagsmorgen.

STUDVEST

23. september 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Mens ingeniørstudentene pirker i maten, forsømmer kommunal sektor mulighetene de har til å få i gang et fordelaktig spleiselag.

Sammen i skammekroken SIREN GUNNARSHAUG Nyhetsjournalist

I mine yngre dager var jeg en av de kresne. Den som stirret surt ned på tallerkenen, og nektet å smake på det som ble servert. Irritasjonen var stor da bestefar alltid skulle poengtere at da han var liten måtte de spise det de fikk, ellers ble det ikke mat på dem den dagen. Tallerkenen måtte tømmes, og selv om jeg sjelden innrømte det, var det aldri så fælt som jeg hadde sett for meg. Et marked man ikke kan være kresen i for tiden, er oljebransjen. De vanskelige tidene gjør det hardt for mange ingeniører som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, og det samme gjelder dem som søker nye jobber etter nedbemanninger. SSB anslo tidligere i år at 30 000 oljejobber vil forsvinne innen 2018. Det vil kreve en omstilling i norsk næringsliv, samtidig som det også vil være nødvendig at ingeniører ser nærmere på de mulighetene som allerede er der. En studentundersøkelse fra 2014 utført av NITO (Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon) viser at svært få studenter ser på offentlig sektor når de er på jakt etter arbeid. «Kommunen ligger lavt på ønskelista, slik den har gjort i mange år. Bare 2,8 prosent av NITO-studentene sier at de kan tenke seg kommunen som arbeidsgiver», opplyser Kari Magnussen, kommunikasjonsrådgiver i NITO, i en e-post til Studvest. Denne holdningen er problematisk, i alle fall med tanke på

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

at behovsundersøkelse utført av samme organisasjon viser at 71 prosent av arbeidsgiverne i kommuner synes det er vanskelig å få tak i nettopp denne yrkesgruppen. Når gjennomsnittsalderen til ingeniører i kommunal sektor i tillegg ligger på 50 år, må vi begynne å se på

kan være vanskelig for de kommunale arbeidsgiverne å konkurrere om lønn, er de også for dårlige til å selge seg inn blant ingeniørene. Informasjon vil være viktig for å få både studenter og ferdigutdannede til å bli interesserte i denne typen arbeid.

Det er viktig at studenter våger seg ut i offentlige stillinger hvorfor det rynkes på nesa når det snakkes om så viktige jobber, og spørre oss selv om dagens unge er for kresne. Det kan være mange grunner til at disse stillingene ikke virker like attraktive som tilsvarende i privat sektor. I tillegg til at det

NITO-Studentene arrangerte nylig en kampanje kalt «Norge 2050 – Et #kommuneeventyr», der det var meningen at ingeniørstudenter skulle få møte den kommunale sektoren. NRK kunne imidlertid rapportere at hele ti av tolv arrangementer

aldri ble noe av. I samme artikkel fortalte også tidligere leder for NITO Studentene, Steinar Pedersen, at kommunene sjeldent stiller opp på karrieredager for ingeniørstudenter. Det gjør at sektoren havner bakpå i jakten på arbeidskraft, og dermed ikke får hentet inn nødvendig kompetanse. Det må ytes mer for at kommunene skal kunne konkurrere med de private bedriftene. Selv om søkertallet til jobber i kommunal sektor øker i takt med dårligere tider i oljemarkedet, er det likevel ikke bra nok at det må en krise til for at vi kan fylle disse viktige stillingene. Når det samtidig er slik at 69 prosent av kommunene tror det vil være vanskelig å få tak i nok

Porno og bombeoppskrifter

Spådom om data i undervisning

... samt en god del nazi-propaganda. Alt dette er å finne på universitetet sin «news-server», meldes det om i en artikkel fra år 2000. Dette var en elektronisk oppslagstavle som universietet opererte med, hvor temane varerte fra «kattestell» og «motorsport» til «gruppesex» og «selvmordstips». IT-avdelingen hadde ingen ønske om å sensurere innholdet, og som Studvest skriver så poengtert var det dermed fullt mulig å legge bombeoppskrifter i en gruppe med tema «barneoppdragelse» eller «Ole Brumm».

I disse dager skriver vi om forelesningene som en utdatert og lite effektiv måte å lære på. Det gjorde vi også i 1983. «Hele universitetet burde snues opp ned. Undvervisningen gjør studentene passive. De færreste lærere kan undervise.» «Mye av undervisningen ved Universitetet og Norges Handelshøyskole er for dårlig». Løsningen var den gang bedre opplæring av forelesere, og ikke minst: spådommen om digitalisering! Det er ikke så fryktelig mye som har forandret seg med andre ord.

Studvest 1. november 2000

Studvest 12. oktober 1983

kvalifiserte ingeniører de neste tre årene, bør det være naturlig at de gjør en innsats for å skaffe denne arbeidskraften. Til tross for stor ståhei rundt middagsbordet, og flere turer i skammekroken, spiser jeg nå det meste jeg får servert. Som bestefar sa, var alt som skulle til, et lite dytt. Det er viktig at studenter tør å se forbi den private sektoren, og våger seg ut i offentlige stillinger. Dette markedet trenger ikke bare mer, men også yngre arbeidskraft. Da må imidlertid kommunene komme på banen og informere om tilbudene de har. For at noe skal prøvesmakes, må det først bli servert. Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

23. september 2015

BLANT DE 200 BESTE

• Tirsdag 15. september la QS World Universities Ranking fram sin liste over de beste universitetene i verden. Ved hjelp av spesiell metodikk og intervju med akademikere sammenligner de nær alle universitetene i verden. Mens Universitetet i Bergen (UiB) i 2014 ble rangert som nummer 155, er universitetet i år nummer 181, altså fortsatt blant de 200 beste. Det skriver UiB i en pressemelding.

Foto : UIB

NYHET

STUDVEST

Norske studenter gjennomf Lite har skjedd tolv år etter at kvalitetsreformen skulle sørge for høyere studiegjennomføring. Men økonomiekspert og karriererådgiver konkluderer med at tidlig studie-dropout er bedre enn sen. Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

– Frafall er et sammensatt problem, sier leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Therese Eia Lerøen. Lerøen påpeker blant annet følelsen av studietilhørighet som viktig for at studenter fortsetter på studiet, men hun vektlegger også viktigheten av veiledning før og etter studenter begynner å studere som avgjørende. – Flere rapporterer at de synes rådgivningstjenesten i videregående skole er for dårlig. Studiebarometeret til NOKUT viser at det studentene er minst fornøyd med er den faglige oppfølgingen og veiledningen, sier Lerøen. Daglig leder ved Karrieresenteret i Bergen, Rønnaug Tveit, mener likevel at norske studenter noen ganger gir for lett opp når de bestemmer seg for å droppe ut. – Det er en stor overgang for mange å gå fra videregående til høyere utdanning. Det fordrer høy grad av selvstendighet og innsats. Men de bør gi studiene en sjanse før de gir opp, de må tåle litt motbakke, sier Tveit.

STUDIEGJENNOMFØRING I NORGE

• 59 prosent av norske studenter gjennomfører studiene. • 47 prosent av alle bachelorstudenter fullfører på normert tid. • Kvinner gjennomfører studier oftere enn menn med 67 prosent mot 58 prosent. • Dess yngre studentene er når de begynner å studere, jo større er sjansen for at de gjennomfører. • Én av fem ingeniørstudenter avbryter studiene i løpet av det femårige studieløpet. • Tre av fire førskolestudenter gjennomfører i løpet av fem år. Kilde: ssb.no

TOK STUDIEPAUSE. – Det var ikke ergoterapeut jeg ville bli. Det var lite motiverende, og jeg begynte å henge bak de andre. Derfor tok jeg en pause for å reise fem uker i Thailand, det føltes riktigere å ta en pause for å reise og oppleve litt, sier Tonje Høiesen Abrahamsen, som droppet ut av studiet sitt etter et halvt år.

– Ta en pustepause Hun mener at noen studenter som er i tvil om de skal fortsette på studiet sitt ofte trenger en pause fra studiene. – Det å ta et pusterom er ikke så dumt. Det er ikke lurt å rushe inn i et nytt studie uten å ta en god tenkepause. Det var nettopp en pustepause sykepleiestudenten Tonje Høiesen Abrahamsen

nåværende sykepleiestudenten først søkte seg inn på ergoterapeutstudiet. Abrahamsen syntes ikke det var motiverende å studere noe hun ikke ville bli, men hun trengte nok poeng for å komme inn på sykepleiestudiet, og det fikk hun gjennom et halvt år på ergoterapi. – Jeg kom ikke inn på sykepleie i Bergen, derfor hev jeg bare inn ergoterapi på søknaden

Det å ta et pusterom er ikke så dumt. Det er ikke lurt å rushe inn i et nytt studie uten å ta en god tenkepause Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret

trengte da hun begynte på feil studie. Hun droppet ut av ergoterapeutstudiet etter et halvt år for å reise rundt i Thailand. – Jeg kjente at jeg ikke kom til å fortsette og kastet inn håndkleet. Jeg trengte å gjøre noe annet, sier hun. Det var helt tilfeldig at den

min, selv om det var sykepleie jeg egentlig hadde lyst å studere. Det var kjipt å ikke komme inn der jeg ville, men jeg tenkte jeg skulle gi ergoterapeutstudiet en sjanse, sier Abrahamsen. Dyre evighetsstudenter Riksrevisjonens rapport

studiegjennomføring peker på at svak gjennomføring og frafall fortsatt er et stort problem blant Norges studenter (se faktaboks). NSO-leder Lerøen mener derimot at Norge ikke sliter med evighetsstudenter. – Det er ikke et problem i seg selv at mange studenter bytter studie, så lenge det har vært et bevisst valg. Det må være rom for å finne ut at en annen utdanning virket mer interessant underveis. Det bør derimot være et mål at studentene fullfører et studie, sier Lerøen. Økonomiprofessor ved Universitetet i Århus, Alexander Koch, mener derimot at dropouts kan være en betydelig kostnad for samfunnet. – Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det svært kostbart at studenter dropper ut sent i studiet sitt. Ideelt sett bør det være et mål å finne rett studie så fort som mulig. Ved å studere lengre enn nødvendig

taper samfunnet og studenter penger ved at de fortsatt studerer når de kunne hatt en jobb og tjent penger, sier han. – Grovt estimert kan vi regne at ett ekstra år med unødvendige studier gir et tap på én årslønn, sier Koch. Angrer ikke Hege Steinli Løe sluttet på journalistikkstudiet etter ett år og begynte på veterinærstudiet. Hun mener ikke at hun har kastet bort verdifull tid på feil studie. – Nei, jeg angrer ikke på det året i det hele tatt. Jeg fikk masse erfaring og nye bekjentskaper. Det hjalp meg med å finne ut hva jeg ville. Folk bør ikke stresse med å gjøre seg ferdig med studier så fort som mulig. Jobbe skal man jo gjøre resten av livet, sier Løe. Hun synes ikke det var en tøff beslutning å slutte på et påbegynt studie. Det er det de-

STUDVEST

23. september 2015

FORVENTER VEKST I NYTT BYGG

• NLA Høgskolen skal overta de ærverdige bygningene på Minde sammen med boligutbyggeren BOB, som inntil nå har tilhørt NRK.

Prislappen er 190 millioner kroner, kunne avisen Dagen melde lørdag. Både rektor og studentleder ved NLA tror høgskolen vil bli mer attraktiv når virksomheten samles under ett tak. I dag har NLA Høgskolen lokaler to steder, i Sandviken og på Breistein.

UIB.NO BLIR NY

MÅTTE AVBRYTE STUDIER

Student-TV at nettsidene til UiB er vanskelige å bruke. Han forteller at et redesign av nettsidene er underveis. – Vi jobber med en visuell oppgradering av nettsidene våre, hvor de får et mer moderne, og smakfullt utseende. Ifølge Isaksen er disse endringene ikke langt unna, og vil bli lansert i desember.

Johannes Loftsgård (21) er avhengig av assistent for daglige gjøremål. Nå har han måttet slutte på NTNU fordi han ikke har fått assistenthjelpen han har rett på. 21-åringen har cerebral parese, og er dermed avhengig av å få hjelp av en personlig assistent – både i skoletiden og resten av døgnet. I Kongsberg hadde han 70 ukentlige assistenttimer til rådighet. I Trondheim har han fått tildelt drøye halvparten – 37,5 timer i uken, skriver VG.

Seniorrådgiveren for kommunikasjonsavdelingen ved Univer• sitetet i Bergen (UiB), Hans Petter Isaksen, innrømmer til Bergen

•

fører ikke

FORMIDLER. Synnøve Kvamme (til høyre) og Susanne H. Thorbjørnsen forteller om studiene sine til ungdomsskoleelevene ved Gimle skole.

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

Sår frø i barnehoder

OVERVELDENDE. – Ofte samsvarer ikke studentenes forventninger til studiet med deres faktiske opplevelser av å studere. Mange opplever også at det blir for mye og overveldende å gå fra videregående til høyere utdanning, sier Rønnaug Tveit, Karrieresenterets daglige leder, om hvorfor noen studenter velger å droppe ut.

rimot mange som gjør, viser tall fra Karrieresenteret. – Studenter som vurderer å droppe ut av studiene sine synes dette er en veldig vanskelig beslutning å ta. Spesielt hvis de har kommet langt i et profesjonsstudium. Det er veldig alvorlig for den det gjelder, fordi man ofte har investert mye tid, krefter og kanskje penger i studiene, sier Rønnaug Tveit, fra Karrieresenteret. – Hva råder dere studenter som vurderer å avslutte eller bytte studier til å gjøre? – Vi prøver å få studenten selv til å ta en beslutning, og legge ut alternativene for dem. Kanskje man kan finne et studie der fagene overlapper med det gamle studiet? Ingen utdanning er forgjeves, man tar med seg mye lærdom, men det er selvfølgelig bedre at studenter bytter studier så tidlig som mulig i studieløpet, helst etter første år, sier Tveit.

RIKSREVISJONENS RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING

• Norge er blant de OECD-landene som har lavest studiegjennomføring i høyere utdanning. • Kvalitetsreformen i høyere utdanning, gjennomført i 2003, skulle styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennomføre studiene. • Innsatsen for å styrke gjennomføringen har gitt få resultater. • Andelen studenter som har gjennomført bachelorgrad på normert tid, har gjennomsnittlig ligget på omkring 41 prosent i årene 2011–2013. Tilsvarende andel for mastergrader er omkring 36 prosent. • Den svake gjennomføringen er etter Riksrevisjonens vurdering uheldig. Det er et betydelig ressurstap for både samfunnet, utdanninginstitusjonene og den enkelte student. Kilde: riksrevisjonen.no

Høyere utdanning skal nå formidles helt ned på ungdomsskoletrinn. Reaksjonene på prosjektet «Ka vil DU bli?» er sprikende. Tekst: MICHELLE S. FREDRIKSEN msf@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Mens noen elever følger godt med, lener andre hodet på stolen foran når tre ferdigutdannede studenter fra Universitetet i Bergen (UiB) holder foredrag om studiet sitt, fremtiden som student, valg, og jobbmuligheter, på Gimle skole fredag morgen. Prosjektet «Ka vil DU bli?» er en samarbeidsordning mellom alle skoler med ungdomstrinn i Bergen kommune. Prosjektet legger til rette for at elever får prøve ut yrker og utdanningsprogram. I første omgang er det Gimle- og Rothaugen ungdomsskole som skal informeres. Hensikten er å bidra til at elevene tar mer kunnskapsbaserte valg av videregående opplæring. Blandede følelser Etter foredraget får Studvest snakke med noen elever fra tiende klasse. – Det var et bra foredrag med viktig informasjon, sier Nora Geisner (15). – Det er nå vi trenger infor-

masjonen, tilføyer Mathilde Helgesen (15). Spesialist i klinisk psykologi, Berit Solli, er på sin side skeptisk til å gi denne type informasjon i så tidlig alder. – Hvilket type samfunn er det vi lever i når ungdommer ned i 13-årsalderen etterspør, og synes det er viktig med informasjon om høyere utdanning, lurer hun. – La barn være barn Psykologen stiller seg kritisk til prosjektet. – Jeg har elever som kommer til meg og ikke er fornøyde når de får en sekser, og elever

finne ut hva man vil bli er en prosess. Det er viktig at det de liker motiverer videre valg og jobbmuligheter, sier Samdal. På banen før videregående – Den viktigste informasjonen for meg er at man kan velge flere retninger innen et studie, sier undomsskoleelev Engan. Hanna Grieg Sæthre (15) sier hun synes det var viktig å høre at hun ikke trenger å velge for resten av livet nå. – Det er godt å vite at det går an at jeg ombestemmer meg hvis jeg føler studiet ikke er riktig for meg. De tre foredragsholderne fra UiB er positive til prosjektet.

Hvilket type samfunn er det vi lever i når ungdommer ned til 13-årsalderen etterspør, og synes det er viktig med informasjon om høyere utdanning? Berit Solli, spesialist i klinisk psykologi

som bryter sammen når de får fem. La barn være barn, tenker jeg. Jeg har nettopp vært på seminar om mindfullness, som skal hjelpe barn og unge å takle stress. Det sier jo litt om samfunnet vi lever i. Oddrun Samdal, viserektor ved UiB, sier at prosjektet ikke nødvendigvis handler om at elevene må velge høyere utdanning, men at de kan begynne å tenke på hva de er gode til. – Det er for sent for oss å komme på banen rett før søknadsfristen 15. april. Det å

– Initiativet er bra. Det er gøy å jobbe med, og det er gøy å så litt frø i hodene til unge elever, sier Susanne Huneide Thorbjørnsen, som er utdannet marinebiolog. – Jeg synes det er viktig å komme på banen før videregående. Jeg følte selv at jeg ikke fikk nok informasjon da jeg var yngre, understreker masterstudent Synnøve Kvamme.

23. september 2015

STUDVEST

NYHET

Hit, men ikke lenger

INGEN KONTROLL. Ingen i utdanningsnorge har kontroll på om studentene har lovlig opphold i landet. Denne situasjonen vil Kunnskapsdepartementet til livs, og foreslår at institusjonene selv skal sjekke om studentene har oppholdstillatelse fra UDI. Dette er ikke videre populært hos NHH og UiB.

Kritikken hagler mot regjeringens forslag om at utdanningsinstitusjoner skal sjekke studenters oppholdstillatelse. Doktorgradskandidat Deniz Akin tror forslaget er laget for å ta Amelie-studentene. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

I et forslag som nå er oppe til høring, kommer det frem at Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker at utdanningsinstitusjonene selv skal sjekke om studenten som søker har lovlig opphold i Norge. Per dags dato er ikke dette noe institusjonene har oversikt over. Det var På Høyden som først omtalte regjeringens forslag. – Det er tydelig at forslaget er laget for å ta asylsøkere som har fått avslag og som av en eller annen grunn ikke har dratt, ikke ulikt Maria Amelie, sier tyrkiske Deniz Akin, som selv brukte poststudieretten til å forlenge oppholdet sitt i Norge.

– Ambassaden ville ledd av meg Etter å ha kommet til landet som masterstudent i 2007 var Akin fast bestemt på å bli værende her, men ble ikke tatt opp som doktorgradsstipendiat selv om hun fikk A på masteroppgaven sin. Hun fortsatte å søke rundt omkring i landet mens hun tok poststudier ved Universitetet i Bergen (UiB). Til slutt fikk hun sjansen på NTNU, der hun i dag jobber på Institutt for tverrfaglige kulturstudier. – Jeg kunne ikke bare spasert inn på en ambassade og krevd et visum til et land jeg ikke har studierett i fordi jeg måtte hatt studievisum eller oppholdstillatelse. Ambassaden ville bare ledd av meg, sier Akin, som mener KDs forslag virker lite gjennomtenkt. Seniorrådgiver Ingebjørg Aadland i KD sier departementet for tiden vurderer høringsinnspillene til lovforslaget, og at det er for tidlig å si noe mer om saken. Hun viser til informasjon som allerede står i høringsbrevet i punkt 4.1. Der står det blant annet: «Alle utlendinger som ikke kommer fra EU/EØS-området, og som ønsker å oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, må ha oppholdstillatelse. Dette

gjelder også studenter, som kan søke om en egen oppholdstillatelse for studenter». «I Universitets- og høyskoleloven er det i dag ikke noe vilkår for studierett at en student har lovlig opphold. Det er heller ingen kontroll av om studentene har lovlig opphold. Det har vært tilfeller der personer uten oppholdstillatelse har tatt høyere utdanning i Norge». Institusjonene ikke imponerte Verken UiB eller Norges Handelshøyskole (NHH) er særlig begeistret for lovforslaget til departementet, og vil heller

og å bli pålagt nye oppgaver, som å kontrollere oppholdstillatelser, er en dårlig kombinasjon. – At å studere blir ansett som en fornuftig strategi for personer som er blitt arbeidsledig, har jeg full forståelse for. Høyt kompetente mennesker er det behov for både i Norge og utenfor, uansett statsborgerskap, sier Whittaker. Høyre og FrP står bak I høringsbrevet kommer det frem at det var medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) som tok

Jeg synes heller KD burde fokusere på kvaliteten på utdanning og forskning i stedet for å vokte grensene Deniz Akin, doktorgradskandidat ved NTNU

fokusere på det faglige nivået til studentene de tar inn, uavhengig av hvilken nasjonalitet de har. – Generelt ønsker ikke UiB å ha noen rolle som kontrollør av oppholdstillatelse, sier viserektor for internasjonalisering, Anne Christine Johannessen. Prorektor Sunniva Whittaker ved NHH synes det å identifisere tidstyver samt effektivisere drift

til orde for en oppstramming. De la til grunn i argumentasjonen at fordi universitets- og høyskolesektoren ikke er bundet av kravet om lovlig opphold, så kan personer med ulovlig opphold ta utdanning i Norge. Medlemmene ba derfor regjeringen om å følge opp dette slik at kun personer med lovlig opphold får rett på undervisning. – Det bør ikke være opp til

universiteter og høyskoler å drive «innvandringskontroll», sier leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud, til Studvest. Videre sier han at studenter som forlenger oppholdet sitt gjennom studier for å øke sjansene for å få jobb og oppholdstillatelse, styrker hans generelle syn på at institusjoner ikke bør fungere som grensekontroll. Deniz Akin tror ikke det er mange studenter i samme situasjon som Maria Amelie da hun først ble deportert til Russland for så å få lovlig opphold i Norge i 2011. – Jeg synes heller KD burde fokusere på kvaliteten på utdanning og forskning i stedet for å vokte grensene, sier Akin.

DETTE ER SAKEN

• Regjeringen ønsker å fremme en lovendring for Stortinget som gjør at utdanningsinstitusjonene kan bli pålagt å sjekke om oppholdstillatelse er gitt av UDI før studenten gis studierett. • Per dags dato er det ingen kontroll fra institusjonenes side om studenter har lovlig opphold eller ikke. Universitets- og høyskoleloven sier heller ingenting om lovlig opphold som forutsetning for studierett. Kilde: På Høyden, Kunnskapsdepartementet.

STUDVEST

23. september 2015

NYHET

UHELDIG Å STÅ UTANFOR. – Utan eit sterkt profesjonsuniversitet vil Vestlandet stå svakere enn resten av landet, seier rektor på HiB, Ole-Gunnar Søgnen, som denne veka får svar på om HiB går inn i fusjonsutgreiing med høgskulane Haugesund/Stord og Sogn og Fjordane.

Fusjonsflørten i vest fortsett – Bergen må oppføre seg som det sentrum det er, seier HiB-rektor om samanslåing av høgskular på Vestlandet. Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

I mai 2014 kom oppdraget frå Kunnskapsdepartementet (KD) om strukturendringar i universitets– og høgskulesektoren. Institusjonane skulle komme med innspel, og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte hausten på å valfarte frå det eine universitets– og høgskulestyret til det andre. Samanslåing av institusjonar låg til grunn, saman med mål om effektiv organisering og betre kvalitet. Opnar opp igjen Torsdag kjem styrevedtaket som avgjer om Høgskulen i Bergen (HiB) går i fusjonsutgreiing

med høgskulane Haugesund/ Stord og Sogn og Fjordane. Som svar på bestillinga frå KD valde HiB å invitere andre høgskular på Vestlandet til å utvikle eit profesjonsuniversitet for landsdelen. Fusjonssamtalane forvitra både i sør og nord, og HiB gjekk då i samtalar med Universitetet i Bergen (UiB). Dette resulterte i tettare og meir forpliktande samarbeidsavtaler, men ingen fusjon. No opnar HiB igjen opp mot vestlandshøgskulane. – Skal vi realisere en fusjon, er det viktig at det står i samsvar med høgskulens ambisjonar om å bli vestlandets største profesjonsuniversitet innan 2020, seier høgskulerektor Ole-Gunnar Søgnen. – HiB er i seg sjølv store nok til å oppfylle krava til departementet, og vil kunne oppretthalde det same tilbudet ein har i dag utan å slå seg saman med andre. Men for å nå målet som profesjonsuniversitet er vi avhengige av eit større og meir robust fagmiljø, seier rektoren.

Stiller spørsmål Denne veka skal Studentparlamentet på HiB vedta ny politikk rundt fusjonutgreiinga. Parlamentet har vore klare på at dei ønska fusjon med UiB, men då dette blei utelukka, ser dei det naturleg å sjå mot andre høgskular. – For oss er det viktig at ein stiller spørsmål «kvifor fusjon?»

kan auke med 7 500 studentar over natta. Vi har brukt mykje tid på å bygge opp dagens demokrati, og er svært opptatt av at ein fusjon ikkje svekker dette. Studentparlamentet tek ikkje stilling til om dei er for eller mot fusjon før etter ei utgreiing. – Ei utgreiing vil gi oss moglegheiter til å påverke. Vi har god dialog med leiinga på høgskulen,

Det viktig at ein stiller spørsmål «kvifor fusjon?» når ein skal vurdere samanslåing Fredrik Bødtker, leiar i Studentparlamentet til HiB

når ein skal vurdere samanslåing. Høgskulane må vere tydeleg på kva målet med fusjon er, og ha tett dialog med studentparlamenta. Den faglege kvaliteten må stå i sentrum og ei eventuell omstilling må ikkje gå ut over studentane, seier leiar i parlamentet, Fredrik Bødtker. – Det er avgjerande med tid og ressursar til å løyse den vidare utviklinga av studentdemokratiet når talet på studentar

men er bekymra for det administrative. Studentane har nettopp fått hovudet over vatnet etter førre omstilling, då høgskulen flytta saman på Kronstad, og det er ikkje ønskeleg at dei må oppleve dette igjen. Sentrum i vest – Fusjonsarbeid landet over gjer at det veks fram sterke og store utdanningsinstitusjoner, frå nord til sør, forklarar rektor ved HiB.

– Det vil vere uheldig for framtida til Vestlandet å stå utan ein slik institusjon. Vi utdannar kvart år fleire hundre studentar frå heile Vestlandet, og no må Bergen oppføre seg som det sentrum det er. Eit nytt profesjonsuniversitet vil, saman med UiB og Universitet i Stavanger, bidra til at heile landsdelen får den kompetente arbeidskrafta den treng, seier Søgnen. No ventar rektoren spent på klarsignal frå styret ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. – Ein veit aldri kva utfallet av ei utgreiing blir. Men for studentane kan dette vere med på å gjere høgskulen meir attraktiv, med eit større tilbod og nasjonal tyngde. Studentane vil nok heller ikkje merke ein eventuell fusjon med det same. Endringar tek tid og ved samanslåing av like høgskular vil ein raskt bli meir robuste, men den faglege styrkinga kan ta lengre tid.

23. september 2015

STUDVEST

NYHET

Hvor på denne eksamenspulten er det blitt jukset? Litt uflaks kan være nok til at du blir stemplet som en juksemaker. – Viktig at studentene vet hvor lav terskelen for å bli tatt for fusk er, sier advokat. Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD mf@studvest.no Foto: HANNE D. GEVING hg@studvest.no

Se for deg at du skal ha franskeksamen. Du har øvd mye, og ordboka er blitt flittig brukt. Mens du har øvd har du notert noen gloser som ikke står i ordboken på et ark, i tilfelle du skulle trenge dem igjen i løpet av eksamensforberedelsene. På eksamensdagen har du glemt at lappen ligger i ordboken. Hvis du skulle slå opp på denne siden, har du tilgang på en brøkdel flere ord enn de andre studentene. Vil du si at det er å jukse? – Bør føre til debatt Da dommen i fuskesaken mot Martin Seglen Baadshaug (se tidslinjen) ble offentliggjort sist onsdag, fastslo Høyesterett at man kan bli tatt for fusk selv om man gjør det ved et uhell, så lenge uhellet kan kalles grovt uaktsomt. Dermed kan man også bli tatt for fusk for det tenkte scenarioet over, sier Baadshaugs forsvarer, Halfdan Mellbye. – Sånn jeg tolker dommen, som setter presedens for lignende saker, vil dette kunne være nok til å bli tatt for fusk. Det vil selvsagt være et spørsmål om skjønn om det kan kalles grov uaktsomhet eller om det bare er simpel uaktsomhet, men man kan bli dømt for det. Han håper at denne dommen fører til debatt blant studentene. – Det rettslige begrepet «fusk» er nå ikke det samme som i dagligtalen, hvor fusk innebærer at man prøver å oppnå en fordel med viten og vilje.

BORTGJEMT OG BORTGLEMT. Hvis du ser nøye etter på bildet, kan du se en papirlapp i ordboken. Selv om du selv skulle ha glemt at den lå der, og det ikke står mye informasjon på den, kan dette være nok til å bli tatt for fusk.

– Må vite hva som er lov og ikke Mellbye sier videre at det er viktig at studentene blir klar over hvor lav terskelen for å bli tatt for fusk er. – Slik kan de diskutere om det er sånn de vil ha det. Hvis man finner ut at man ikke ønsker det, tror jeg studentorganisasjonene har nok politisk innflytelsesevne til å kunne forandre loven. Også rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er enig i at studentene bør opplyses om hva som er lov og ikke. – Vi ønsker ikke at våre studenter skal bli tatt i fusk uten at det de har gjort oppfattes som fusk av folk flest. Samtidig er bokkontrollen studentenes ansvar, og vi har et regelverk å følge. Men jeg mener vi må se på om

• August 2012: Baadshaug får beskjed om at Det juridiske fakultet åpner fuskesak mot ham. • Juni 2012: Baadshaug glemmer igjen et notatark på pulten da han går ut av eksamenslokalet før en bokkontroll. Eksamensvaktene konfiskerer arket, og Baadshaug gjennomfører eksamen som normalt.

vi kan tydeliggjøre ansvaret, sa Olsen til På Høyden forrige uke. Unyansert fuskebehandling Den lave terskelen for å bli tatt for fusk påvirker ikke bare studentene, skal vi tro Arild Raaheim, UiB-professor i universitetspedagogikk. Han har forsket på fusk ved UiB, Norges Handelshøyskole og Høgskolen

eventuell straff i mange tilfeller er for streng for det studentenes handling tilsier. Mange ansatte svarer at de derfor velger å ikke gå videre med saken. Som situasjonen er for øyeblikket, skiller en heller ikke mellom fusk og plagiering, men behandler alle fuskesaker likt. Raaheim mener dette er for unyansert, og at universitetene

Det rettslige begrepet «fusk» er nå ikke det samme som i dagligtalen, hvor fusk innebærer at man prøver å oppnå en fordel med viten og vilje Halfdan Mellbye, forsvarsadvokat

i Bergen. – Forskningen min viser at flere ansatte som mistenker studenter for å fuske, synes at en

og høyskolene må få reaksjonsformer som kan tilpasses alvorlighetsgraden av regelbruddet og studentenes modenhetsnivå.

• Desember 2014: Lagmannsretten reverserer Tingrettens dom. Lagmannsretten stiller spørsmål ved universitetets bruk av begrepet «fusk» som beskrivelse av et «objektivt gjerningsinnhold».

• November 2013: Tingretten dømmer mot Baadshaug.

• Januar 2015: Regjeringsadvokaten melder at staten anker fuskesaken til landets høyeste domstol.

– Kan ikke aksepteres Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt er enig med Raaheim. – Hvis praksisen i straffeutmåling blir oppfattet som urimelig streng av de ansatte, har vi et problem, sier Bernt. Han mener at det er all grunn til å frykte at en streng reaksjonspraksis kan undergrave systemet, da det kan føre til at mange regelbrudd ikke blir meldt inn. Dette er også det Raaheim er bekymret for. – Hvis man har «flaks» og blir tatt av en ansatt som synes avstraffelsen er for streng, kan man slippe unna med det. Slik vilkårlighet kan vi rett og slett ikke akseptere.

• 16. september 2015:Baadshaug taper saken i Høyesterett.

• 25. august 2015: Saken behandles i Høyesterett.

STUDVEST

23. september 2015

NYHET

STRENGE FORELDRE. – Det er kjent at mange asiatere har strenge foreldre. Mine er ikke like strenge nå som da jeg var yngre, men de ga meg en god grunnmur som jeg kan bygge videre på, forteller farmasistudent Shan Zhang.

Studerer for å gjøre foreldrene stolte Årsaken til at så mange innvandrerstudenter velger farmasi ser ut til å være fagets høye status i mange land, og at foreldrene er opptatt av at barna skal få en god utdanning. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at hele 33 prosent av 560 studenter på farmasistudiet var innvandrere i 2014, mens 19 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammenligning var 14 prosent blant dem som studerer odontologi innvandrere. Høy status blant innvandrere – Jeg tror mange innvandrere fra Øst-Asia ønsker å jobbe hardt for å gjøre foreldrene sine stolte, forteller Shan Zhang, førsteårs-

student på masterstudiet i farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB). Ved UiB var det elleve utenlandske studenter ved studiet i fjor, ifølge Database for statistikk om høgre utdanning. Det finnes likevel ingen nøyaktige tall på hvor mange studenter det finnes med innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre står blant annet utenfor statistikken. Zhang kom til Norge fra Japan som seksåring, og forteller at mange asiatiske foreldre ofrer mye for at barna skal få en god utdanning. Han legger til at det i mange innvandrerfamilier er et press om status, der hele familien er opptatt av at sønnen eller datteren skal nå langt. – Jeg tror mange velger å studere farmasi fordi det er et høystatusyrke i mange land. Hvis en i familien får en god jobb, bidrar det til at hele familien blir stilt i et godt lys, forteller Zhang. Svein Haavik, leder ved Senter for farmasi ved UiB, legger til

at det i mange innvandrerfamilier er fokus på god utdanning, og at det kan være en årsak til at innvandrere velger farmasi. – Det har lenge vært høye opptakskrav ved farmasistudiet, og de som går her er hardtarbeidende studenter, sier han.

i dag, og hun tror at det også kan være en årsak til at mange med innvandrerbakgrunn velger å studere farmasi. – Det er mangel på farmasøyter i Norge, og det er lett å få jobb, sier Ytterbø.

tene mener det er viktig at farmasistudentene deltar aktivt i studielivet, blir kjent med det norske miljøet og lærer om arbeidslivet her til lands. – Selv om foreldrene mine var strenge da jeg var yngre, støtter de meg nå og jeg vil gjøre dem stolte, sier Zhang.

Hvis en i familien får en god jobb, bidrar det til at hele familien blir stilt i et godt lys Shan Zhang, farmasistudent ved Universitetet i Bergen.

Gode jobbmuligheter Hovedårsaken til at Zhang studerer farmasi, er hans interesse for helse og hvordan kroppen fungerer. Samtidig må han innrømme at han sannsynligvis har hatt lønn og jobbmuligheter i bakhodet da han valgte studie. – Jeg ønsker å vise mine foreldre at jeg kan få en god jobb og klare meg på egenhånd økonomisk, sier han. Tove Ytterbø, leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) forteller at det er gode jobbmuligheter for farmasøyter

Språk viktig – Jeg har alltid likt realfag. Det var enklere for meg å forstå matte enn samfunnsfag som krevde gode språkkunnskaper da jeg kom til Norge som liten, sier Zhang, og legger til at et godt språk er viktig i alle yrker. Også Ytterbø vil få frem viktigheten av et godt språk. – Vi synes det er positivt at mange innvandrere velger farmasi, men det er viktig at man kan kommunisere godt og bruke medisinske uttrykk, sier hun. Hun legger til at Farmaceu-

STUDIER MED FLEST INNVANDRERE

• Master of Philosophy: 65 prosent innvandrere (kun 140 studieplasser). • Master of Science: 40 prosent innvandrere. • Masterstudiet i farmasi: 33 prosent innvandrere. Kilde: SSB.no

23. september 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Det er ikke rom for å gjøre feil

ISLAND. – Mange vet ikke at det finnes folk på Island som er veldig overtroiske og tror på alver, sier Mímir Kristjánsson om sin nye bok.

Mímir Kristjánsson Alder: 29 år. Aktuell: Deltok 17. September i debatten «Norske tabuer» arrangert av Studentersamfunnet. Kommer med ny bok som heter «Frihet, Likhet, Island» 8. oktober. Om: Venstrepopulist, forfatter og nyhetssjef i Klassekampen.

Norske tabuer er mange, og vanlige menneskers liv og jobber snakkes det for lite om i mediene, mener Mímir Kristjánsson. Tekst: HEGE C. KRISTENSEN hck@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

Sosiale medier bidrar mye til å påpeke andres feil, og man kan nesten ikke påpeke noe uten at noen blir støtt

oljen som eksempel, de færreste vet at vi har bygget verdens høyeste menneskeskapte byggverk med plattformene i Nordsjøen. Eller se på industrien. Hvor mange vanlige nordmenn kjenner norsk industrihistorie? Mange hundretusener av mennesker arbeider i yrker som aldri blir belyst i de store mediene.

Hvilke tabuer har vi i Norge i dag? Å utfordre det konforme sentrum i store spørsmål innenfor økonomi. Vi så det i valgkampen da Miljøpartiet De Grønnes forslag om lokal valuta kom opp. I stedet for å diskutere forslaget seriøst, ble det bare latterliggjort i de store mediene. Slik går det med alle forsøk på å utfordre markedsliberalismen. Det finnes jo flere ting vi ikke snakker om. Jeg tror slike debatter jevnlig burde tas opp.

Hva tror du må til for mer åpenhet i det norske samfunnet? Enkelt sagt at skravleklassen begynner å skravle om noen andre enn hverandre. Sosiale medier bidrar mye til å påpeke andres feil, og vi kan nesten ikke påpeke noe uten at det finnes noen som blir støtt. Vi ser det under valgkampen: politikere skal være finslipte, feilfrie «roboter». Det er ikke rom for å gjøre feil. Ellers hjelper det naturligvis at vi opprettholder et sterkt mediemangfold, slik vi har tradisjon for i Norge.

Hva synes du det snakkes for lite om i mediene? Vanlige folks liv og jobber. Ta

Hva synes du om valget i år? Det er all grunn til å glede seg over det. Alle venstresidens par-

tier går fram samtidig, og SV har stoppet nedgangen. Det viser oss både at folk flest ikke setter pris på den markedsliberale kursen regjeringen har lagt seg på, og at det finnes rom for ulike venstrepartier som kan vokse side om side. Senterpartiets framgang, som må tolkes som en protest mot sentraliseringspolitikken til de blåblå, er også veldig gledelig. Hva bør Norge gjøre med flyktningkrisen? Det er naturligvis ikke noe enkelt spørsmål. Men for det første må regjeringen spa opp penger til nærområdene. Her skal Siv Jensen ha ros for å ha funnet en ekstra milliard alene, men det trengs mye mer, og penger mangler vi ikke. Så må vi åpne for å ta imot flere flyktninger fra Syria, men det må skje samtidig som vi gjenoppretter kontroll på våre egne grenser, og bidrar til det samme i Europa. Store strømmer av flyktninger som ikke blir registrert er en marerittsituasjon.

Den åttende oktober gir du ut en ny bok. Hva handler den om? Island. Det er en slags reisebok fra Island. Det er et forsøk på å fortelle nordmenn litt mer om sitt broderfolk enn det de får vite om de bare besøker Geysir og Den blå lagune. Island er et veldig spennende land, ikke minst etter bankkrisen, og nordmenn flest burde vite mer om det enn de gjør. Mange vet ikke at det finnes folk på Island som er veldig overtroiske og tror på alver. Så dette skal være det beste reisefølget du kan få på en islandstur.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

23. september 2015

ENGLISH

Private photo: VERONIKA BENDORIUTE

Fighting for language course funding

IMMERSION. Many students experience the teaching methods as a refreshing contrast to what they may be used to from their home countries.

Former participants band together as popular Norwegian language-course faces lack of funding by Faculty of Humanities. Tekst: MATHIAS ULSTEIN AND BERTA SAHUQUILLO POU mu@studvest.no, bsp@studvest.no

About 350 former participants of the summer course «Norwegian language and culture» join forces through the Facebookgroup «Vi vil ha sommerkurs i Bergen!». The purpose is showing the appropriate authorities in Bergen that there is a will and a wish among people worldwide to save the course from financial ruin. – We started the group in order to be heard by authorities like the University of Bergen (UiB) and the Norwegian Centre for International Cooperation in Education (SIU). The course has existed for over fifty years

with high standards of quality, and been referred to by many participants as the best month of their lives. Sadly we can no longer take its existence for granted, which is why we need people to rally to our cause, says former course teacher, Snorre Karkkonen Svensson. Hangs in the balance The course costs about one million NOK a year to fund, and in recent years there has been an equal split in financial support between the Faculty of Humanities (HF) and SIU. But economic hardships have forced the faculty leadership to rethink the importance of programs that are not specifically related to research and education. – We will be faced with an extremely tight budget next year, and need to prioritize. In that regard we consider the summer course as something extra that is not a part of our regular courses, says faculty Dean, Margareth

Hagen. But the course’s best chance of survival may not lie in the hands of the faculty itself, as they have now proposed that the university takes over the continued funding from its central position. – This type of course is an essential part of the university’s internationalization strategy, and gives an important image of the university abroad. The course is not only relevant to HF, but also to the university at large, she adds.

cided by the Faculty Board sometime this December. Depending on whether the course gets support from the university itself, or elsewhere, there could be many possible results. In the meantime the summer course staff need to be prepared for everything – including possible cuts in the current budget. Create bonds Associate Professor and course leader, Atle Kristiansen, now needs to decide which parts of the course program will be prioritized if budget cuts prove

This type of course is an essential part of the university’s internationalization strategy, and gives an important image of the university abroad Margareth Hagen, HF-faculty Dean

Possible cuts in spending The fate of the course will be presented together with the final budget, which will be de-

necessary. Such cuts could affect both language learning and social events. – I am not happy with the

prospect of making budget cuts, since there is a plan behind all the posts on our program. The social events, such as mountain hiking and shared meals, help create a good learning environment, as well as bonds between the teachers and students, says Atle Kristiansen. A sentiment that is shared by former participant, Snorre Karkkonen Svensson. – If the social events gets cut, you could question the purpose of travelling many miles from around the world to attend isolated classes between four walls. A large part of culture and language learning takes place outside the classroom. What makes this course different from the summer course in Oslo is that the immersion into Norwegian language and culture is done in a well-organized social context. Maybe some of the students could pay more for the events, but the core idea is that no one should be excluded.

23. september 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR kattepus @inkassovarsel Liker øl og korte romantiske turer på butikken Marie‫‏‬ @Marie_H Folk som skryter av at de jobber så mye at de blir syke. #ironisksakteklapping Tanvi ‫‏‬ @tanvihelene Ektemann, far, kollega, men _først og fremst_ fyr som med jevne mellomrom påpeker selvmotsigelsen i at det kun finnes ett konkurransetilsyn Cameron's Pig @CameronPig I ask that you respect my privacy in this difficult time. Svein Egil Hatlevik ‫‏‬ @zweizz leser på internett at Odinistisk råd Norge krever valhallkjøtt. noen som har noen ide om hva definisjonen på valhallkjøtt går ut på? Vebjørn Sture ‫‏‬ @totlevase ting du får tid til å læra utan sidemål: at nynorsk ikkje er eit eige fag at språkkunne er nyttig at solsystemet ikkje roterer rundt oslo Jonas Finnanger ‫‏‬ @finnanger Jeg ser henne dypt inn i øynene og hvisker: – Jeg ønsker at du skal bli en del av det profesjonelle nettverket mitt på LinkedIn. hverdagshelt1 ‫‏‬ @SonderEss Twitter er fylt opp av to typer mennesker: 1) Vittige personer som meg selv 2) Jenter som klager og vinkler ALT mot seg selv Shit Academics Say ‫‏‬ @AcademicsSay If you can't say anything nice, say it as a question. Frank Rossavik ‫‏‬ @rossavik Jo, Bergen er en gave til journalister, men byen kunne godt gitt litt om gangen, og tatt noen pauser iblant. Det kan bli hektisk i perioder.

DEBATT

Det vi skal med humaniora KRONIK MIKKEL EKELAND PAULSEN KULTURKOMITEEN I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

«Hva skal vi med humaniora?» Den som ikke er lei spørsmålet ennå, har all mulig grunn til å bli det snart. Trøsten er likevel at spørsmålet ikke begrenser seg til å være ett spørsmål, men kan leses på i alle fall tre ulike måter, avhengig av hvor trykket plasseres. «Hva skal vi med humaniora?» betviler dens anvendelighet overhodet, «hva skal vi med humaniora?» forsøker å finne ut hvordan humaniora er relevant for nettopp oss, mens «hva skal vi med humaniora?» bare er nysgjerrig på hvordan vi skal ta denne mer eller mindre nyttige kunnskapen i bruk. Når man først har blitt enig med seg selv om hvilke(t) spørsmål man stiller, gjelder det å finne en utvetydig referent til begrepet humaniora. Er det institusjonen Det humanistiske fakultet? Er det den myke kunnskapen og forskningen i høyere utdanning? Eller er det kanskje et begrep som omfatter samtlige humanistiske fag og deres innhold på alle nivåer fra barnehage til doktorgrad? I mitt tilfelle skal jeg, ambisiøst nok, snakke om det siste. Altså, hva skal vi med humaniora? Den humanioraen som følger hele skolegangen. Om hvorvidt det noen gang har eksistert (eller er en) humaniorakrise eller ikke, finnes det helt klart ulike synspunkter på. Jeg vil i det minste hevde at det i tanker om skolen her til lands hersker noe jeg vil kalle en huma niorapessimisme. Det første jeg vil påpeke som et symptom på denne pessimismen er nedvurderingen av språkfag, og da i særdeleshet det som befatter seg med vårt eget morsmål. Med morsmål mener jeg i dette tilfellet norsk, og med norsk følger det implisitt at jeg snakker om bokmål og nynorsk. Forskning på flerspråklighet sier ganske utvetydig at barn nærmest kan pålesses så mange språk man bare vil, og det vil til syvende og sist komme dem til gode, kognitivt og sosialt. Dessuten sier loven at nynorsk og bokmål skal være jevnstilte målformer innenfor alle offent-

Illustrasjon: INA SÆTHER BERGER

STUDVEST

lige instanser. Dersom skolen skal forsørge selvutvikling og forberede oss på et framtidig arbeidsliv, er god undervisning i både hoved- og sidemål noe man med stor sikkerhet kan si gir uttelling begge steder. At valgfritt sidemål likevel er en politisk kampsak, en som har ganske stort nedslagsfelt i befolkningen, vitner derimot om en pessimisme omkring betydningen av gode språkferdigheter i både bokmål og nynorsk. En annen humaniorapessimisme som er lett å få øye på, handler om den uforbeholdne dyrkingen av realfag. Regjeringen har nå bestemt at det skal være et karakterkrav i matematikk for å komme inn på lærerutdanning. De syns med andre ord at det er helt essensielt at våre framtidige lærere er noen durkdrevne kalkulører, uavhengig av hvilke fag de skal undervise i. For det er nettopp det mattekarakteren illustrerer, ens evne til å løse matematiske problemstillinger på egenhånd. Den sier lite om ens evner til å samarbeide med andre (matematikk er i all hovedsak et ensomt syssel), eller ens evne til å formidle dypere forståelser gjennom vårt mest konvensjonelle verktøy, nemlig språket. Ei heller driller matematikkfaget

oss noe særlig i muntlige presentasjoner eller tekstfortolkning. Det er andre fag som forsørger disse ferdighetene, og de er for det meste humanistiske. Det er da noe pussig at matematikk i dette henseendet blir definert som lærernes viktigste universalkunnskap, selv om denne på mange måter ikke har så mye med læreryrket som sådan å gjøre. Dette kvalifiserer til soleklar humaniorapessimisme, idet man neglisjerer dens verdi akkurat i et anliggende der det burde være åpenbart at den har sin uomtvistelige relevans. Det besnærende her er jo at vi egentlig gjør veldig mye riktig i skolen allerede. Ifølge forrige PISA-undersøkelse - i den grad man skal ta de resultatene for god fisk - så skårer vi komparativt bedre på lesing enn på naturfag og matematikk. I lesing ligger vi faktisk over gjennomsnittet i OECD. Dette vitner om en helt riktig prioritering. Lesing er viktigere som en universalkunnskap enn matematikk, nettopp fordi det legger grunnlaget for videre kunnskapstilegnelse. Pessimismen gjør altså ikke så store utslag i hva vi faktisk gjør, eller i hvilken kunnskap norske elever faktisk blir uteksaminert med. Den kretser i stedet rundt

som en konstant nedvurdering av det vi med rette er flinke til. Min hensikt er ikke her å argumentere for en nedvurdering av realfagene, men snarere for en oppvurdering av de humanistiske fagene. Kanskje helst at vi begynner å huske hva slags kompetanse som finnes der, og at denne kompetansen er reell. Med det mener jeg at helt enkel lese- og tekstkompetanse, som er en ferdighet som trenes opp nesten utelukkende av humanistiske emner, er uhyre viktig, og i veldig stor grad noe som burde nevnes oftere som en universalkunnskap vi er helt avhengig av i befolkningen. Dersom samtlige borgere er drivende gode til å tilegne seg kunnskap og informasjon, og til å videreformidle denne muntlig og skriftlig, har vi kommet langt på vei i å utstyre oss med den grunnleggende kunnskapen vi behøver og fortjener. Det er blant annet noe vi skal med humaniora. Problemstillingen diskuteres videre av Studentersamfunnet den 23. september.

SJONGLØREN

BRENNER FOR BØKENE MINA AUGESTAD FOSSUM Tekst maf@studvest.no

TORIL SUNDE APELTHUN Foto tsa@studvest.no

Allsidige Hans Olav Brenner har gjort det meste, men han har ennå ikke fullført mastergraden sin.

Helt siden studietiden i Trondheim, der han begynte på en bachelorgrad i statsvitenskap, har skuespiller, journalist, programleder og forfatter, Hans Olav Brenner, hatt mange baller i luften. – I Trondheim var jeg svært aktiv som student. Jeg var med i studentkor, jeg var aktiv i Samfunnet, og jeg var aktiv under IsFiT – Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim. Jeg var veldig sosialt anlagt, og jeg ble fort oppslukt av det sosiale livet som fantes. Heller ikke i dag har Brenner problemer med å sjonglere de ulike rollene han har påtatt seg, og han forteller at han liker å bytte mellom de ulike yrkene. – Jeg liker godt de gode intervjuene der jeg virkelig føler at det funker. Det gir meg et kick. Men jeg synes også det er gøy å drive med skuespill, fordi det er noe helt annet enn alt det andre jeg driver med. Det blir ofte tatt imot på en annen måte, og får en annen status. Etter to år i Trondheim, reiste Brenner til Oslo og gjorde ferdig bachelorgraden sin der. Han anser likevel årene i Trondheim som den virkelige studietiden hans. – Det var der jeg opplevde ideen om en skikkelig studenttilværelse. Friheten det innebar kom nok litt bardust på meg, og jeg klarte ikke helt å være disiplinert. Jeg glemte at man helst burde lese mellom forelesningene, og jeg husker at jeg lurte på hva en kamerat av meg gjorde, da han alltid forsvant etter forelesning. Studietiden min var nok ganske skippertaksbasert i begynnelsen, og selv om jeg ble mer disiplinert etter hvert, har jeg nok bevart den skippertak-siden ved meg. Radio Nova Smaken på media fikk Brenner imidlertid først når han ble engasjert i studentradioen i Oslo, Radio Nova. Hans gryende engasjement for radio skulle vise seg å endre livet hans for alltid, og veien var ikke lang herfra og til fast stilling som programleder for et nytt diktprogram på NRK P2. – Når man er med i studentradioen på Chateau Neuf kikker man alltid lengselsfullt opp på Marienlyst, så det lå nok litt i kortene for meg. Jeg lagde mye radio også som liten, så jeg har nok alltid hatt en drøm om å jobbe i radio. Brenner fikk vite om den utlyste stillingen gjennom en kamerat som jobbet i NRK. Han søkte, fikk den og herfra begynte ballen å rulle.

HAMSUN. Hans Olav Brenner har alltid hatt en stor interesse for litteratur, men hva han leser har endret seg litt opp gjennom årene. - På videregåend

– Å jobbe i NRK var altoppslukende og vi fikk stor frihet. Det å kunne komme til NRK og disponere studiet helt fritt, og invitere hvem jeg ville til studio, var helt berusende i begynnelsen. Brenner, som egentlig akkurat hadde begynt på mastergraden sin i religionshistorie ved universitet, skjønte nå fort hvor veien videre ville ta ham. Han satte mastergraden på vent, og siden har det vært medias ulike roller som har tiltrukket han. Brenner forteller imidlertid at han i det siste har tenkt mer på å gjøre ferdig mastergraden, men forløpig har bare det blitt med tanken. Litterær oppvåkning på VGS Felles for mange av Brenners ulike roller opp gjennom årene har vært hans store interesse for litteratur. Allerede som liten gutt begynte Brenner å interessere seg for bøker og leste det meste han kom over. På ungdomsskolen vekket interessen for å skrive stiler seg, og han ble blant annet svært opptatt av å gjøre det bra i norsk. – Min litterære oppvåkning kom først på videregående, og det var nok her interessen min for litteratur virkelig ble etablert. Jeg fikk en berusende opplevelse av å lese Jens Bjørneboe og Knut Hamsun, og det var først da jeg følte at det var eksistensielt å lese. Siden den gang har Brenner lest mye. Ikke ekstremt mye, slik som de som har lest alle bøkene på biblioteket.

Men han har lest aktivt og mye gjennom mange år, og holder seg blant annet oppdatert på nye bøker ved å tråle ulike bokhandlere. Han innrømmer imidlertid at også han har noen store sorte hull med bøker han burde ha lest – og som han gjerne skulle lest. For Brenner er noe av det beste med litteratur at man befinner seg i et intimt rom med en tekst der

Jeg føler jeg er i nærkontakt med «masterminds» når jeg leser verdener åpner seg når man leser. – Litteratur kan være så erkjennelsesgivende. Det får deg til å føle deg som en del av en innvidd krets som bare består av deg og forfatteren der og da. Jeg føler jeg er i nærkontakt med «masterminds» når jeg leser, og at jeg er i kontakt med noe som er stort og betydningsfullt. Å lese gir livet mening, som små drypp i hverdagen. Volvo Amazon Veien videre fra radio gikk via rollen som programleder i Store Studio på NRK, før Brenner selv, sammen med sin kollega og fotograf Jan Palmers, fikk utvikle et eget program. Sammen hadde de stor suksess med TVprogrammet «Brenner - historier fra vårt land» som gikk på NRK i hele fem sesonger. I serien reiser Brenner rundt i landet i en Volvo Amazon fra 1966, på jakt etter folk

SAMFUNNET

FILMKLUBBEN

IMMATURUS

23.09 Hva skal vi med humaniora?

04.10 Martyrs

07.10 Micetro

24.09 BIFF: Bondens bærekraft

07.10 De syv dødssyndene

08.10 Longform impro-forestilling

28.09 Frokost med Frank: Raftoprisen 2015

09.10 VHS-aften

15.10 Poesiaften

29.09 BIFF: Sand Wars

11.10 Enter The Void

21.10 Micetro

30.09 BIFF: En moderne mann

14.10 Stumfilmkonsert: Mannen med filmkamera

22.10 Åpen Scene

01.10 Politisk aften (Legal)

+ 3-Iron

24.10 Premiere «Før søndagen»

03.10 Helhuset med det rare i

16.10 The Wayward Cloud

26.10 Forestilling «Før søndagen»

06.10 La oss snakke om ondskap

05.11 Favourites Film Festival

27.10 Forestilling «Før søndagen»

07.10 The Roots of Pop Music

11.11 Eddie & Suzanne

28.10 Mikroprosjekt «Stupid Cupid»

13.10 This Island Is My Land

13.11 Re-animator

29.10 Forestilling «Før søndagen»

14.10 Film er best som TV

15.11 Radio On

30.10 Forestilling «Før søndagen»

15.10 Velferdsprofitørene

18.11 Regissørkveld: Dag Johan Haugerud

31.10 Forestilling «Før søndagen»

20.10 Odd Karsten Tveit: De skyldige

22.11 Blue Valentine

04.11 Micetro

20.10 Da gud ble mann

25.11 Drenge

12.11 Åpen scene

21.10 250 Philharmonious Years (Litteraturhu-

29.11 Yi-yi

18.11 Micetro

22.10 set)

02.12 Moon

12.11 Høst-Cabaret

27.10 TTIP/TISA: Frihandel og makt

04.12 Matteusevangeliet

22.11 Talerør

28.10 Fisk på djupt vatn 29.10 Tøflus, Fantorangen og Lolkatten 03.11 Ikke min feminisme 03.11 En jungel av språk 04.11 Health and Politics: Change from Within 05.11 Afrobeat - en musikalsk protest 07.11 Western Sahara: Africa’s Last Colony 12.11 Helhus: Apropos Afrika 17.11 Forskning og formidling 18.11 Frokost med Frank (Amalies hage) 02.12 Cabaret and the People’s Opera A Not So American Christmas

ASF 23.09 ASF75 - Back Street Girls (på Hulen) 24.09 ASF75år -Susanne Sundfør Solo 25.09 ASF75år -Extrakonsert: Susanne Sundfør 26.09 ASF75år - Jublieumshelhus med Östermalm, Tommy Tokyo, Verdensrommet, Crab Is Crap, Göttemia, Hrps og Nyresvikt 01.10 Short Skirts 17.10 Svartedauden Helhus med Tusmørke, Dødsengel, Inculter, Gravy Jones, og Prof. Emeritus Ole Jørgen Benedictow 03.10 The Well 16.10 Pixel 13.11 Cunninlyngvist 20.11 Den Svenska Björnstammen

* RF = Bergen Realistforening. * ASF = Aktive Studenters Forening. * Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnetog Bergen Filmklubb-arrangementer er på Kvarteret med mindre annet er nevnt. * Flere datoer og arrangementer kan bli lagt til de respektive programmene etter hvert.

Foto: JARLE HOVDA MOE

HULEN

25.09 Man the Machetes + Jack Dalton

02.10 WDSTCK

01.10 Línt + Spurv

08.10 Purified in Blood

15.10 Rock Out: El Cueros

15.10 Bow To Each Othe

16.10 Bror Forsgren

30.10 Up & Coming

23.10 Kindred Fever

31.10 Halloween-Helhus med Children of

24.10 Keep of Kalessin & Vreid + Vredehammer

Carnivale 05.11 Sondre Justad

28.10 High On Fire

12.11 Up & Coming

30.10 Tirades

19.11 TBA

13.11 Pentagram

26.11 Up & Coming

17.11 Destroyer 19.11 BOL&SNAH 26.11 Folkeklubben 28.11 Me elskar 90-talet 03.12 Shining 05.12 Valentourettes

STUDVEST

Kulturhøsten

2015

STUDVEST Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Foto: MOTLYS

ALLSIDIG. Hans Olav Brenner har prøvd det meste. Her som skuespiller i filmen «Oslo 31. august».

SOLSTAD. Forfatter Hans Olav Brenner leser det meste, men har noen forfattere han liker spesielt godt. – Philip Roth er nok en av mine yndlingsforfattere og en jeg har lest mye av. Jeg er også veldig glad i Dag Solstad, og det er en stor

de leste jeg mye Hamsun og Bjørneboe, men nå går det mest i skjønnlitteratur.

og fenomener som har påvirket og hatt en innvirkning på norsk kultur. Programmet skilte seg fra mye av det folk hadde sett før. – Jeg tror det handlet mye om at programmets atmosfære var åpen, reflekterende og inviterende. Det var lite bastant og hardbarka journalistikk, men mer et samundringsprogram, noe vi opplevde at folk

Å lese gir livet mening som små drypp i hverdagen responderte på. I starten var intervjuobjektene litt ubekvemme og sjenerte, men etter å ha kjørt litt endret tonen seg, og det ble en mer behagelig stemning. I høst er Brenner aktuell med innspillingen av sesong to av bokprogrammet, «Brenner og bøkene», der han kommer i tale med noen av høstens mest aktuelle forfattere. Tips og triks Brenner har lenge vært opptatt av hvordan vi mennesker kommuniserer. Enten det er gjennom det skrevne ord, eller gjennom en god samtale. Hans interesse for menneskelig kontakt og kommunikasjon har resultert i to bøker om hvordan vi mennesker faktisk formidler historier oss i mellom. Brenners første bok, «Om å skrive», inneholder en rekke forfatterintervjuer og fokuserer på litterært håndverk og hvordan de ulike

begivenhet for meg hver gang han kommer med ny bok.

forfatterne går frem når de skriver. I boken «Kunsten å snakke sammen» forsøker Brenner å finne ut hvilke mekanismer som ligger bak enhver samtale, og hva som kjennetegner en ordentlig god en. – Boken handler om intervjuer jeg har gjort, og hvilke erfaringer jeg har gjort meg i etterkant av disse. Jeg har prøvd å skru dem fra hverandre og finne ut av hva som faktisk skjer i løpet av en samtale. Det er svært enkle mekanismer, men de færreste av oss tenker på det. Gjennom boken forsøker Brenner å gi tips og triks til hvordan vi kan kommunisere i hverdagen, og han prøver å forklare hvordan små ting kan påvirke utfallet av en samtale eller et intervju. Brenner forteller at han i ettertid har angret på bokens tittel, fordi han mener bokens innhold er mye lettere enn den svulstige tittelen tilsier. Fordommer og ladede ord Selv mener han et sikkert triks for å få til en god samtale er å faktisk lytte til det som blir sagt av den andre parten. Det høres kanskje enkelt ut, men de færreste av oss gjør nettopp dette, mener Brenner. – Det er kjernepunktet i en god samtale. Man må være nøye med å forsikre seg om at man tar imot den informasjonen som faktisk blir gitt, og ikke det man selv oppfatter at man hører. Det å stille oppfølgingsspørsmål er også svært viktig. Da viser man at man lytter, og folk

føler seg sett og deler mer av seg selv i samtalen. Hvordan går det så galt i løpet av en samtale? Ifølge Brenner har en samtale lett for å gå i stå om intervjueren bruker negativt ladde ord, eller stiller spørsmål med fortolkning i seg. – Da har folk lett for å gå i forsvar. Når man møter en ladet påstand er impulsen å benekte den påstanden, selv om det kanskje ikke stemmer, og da får man egentlig ikke noe informasjon ut av samtalen. Man bør derfor unngå å bake inn fordommer og ladede ord i spørsmålene man stiller, forklarer han. Brenners råd er å stille åpne spørsmål, og unngå å gå inn i en samtale med forhåndsbestemte forestillinger. – Da har man mye større sjanse for å få et sannferdig og godt svar, forteller han. Når Brenner selv får spørsmål om hvordan han har kommet dit han er i dag, må han tenke seg litt om før han konkluderer: – Min utdannelse og karriere er nok en sum av litt vag målbevissthet, litt tilfeldigheter og et resultat av at jeg har sett hvor veien har ledet meg. Det har vært et lappeteppe av egen intuisjon, og ikke et fastlåst bilde av hvor jeg skulle til enhver tid. Tiden i Radio Nova var likevel veldig bestemmende for meg, og livet mitt har nok hatt en rød tråd helt siden den gang.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Velkommen, sosialiser deg selv! HILDE JUVEN GJÆRDE på utveksling i Ottawa, Canada

Av Kim Arne Hammerstad

Når vi snakker om bad: Hvor i all verden ligger Farris bad?

Hvem gav nylig ut romanen «Slutten på verden slik vi kjenner den»?

Hva heter forfatteren som har skrevet bøker som «T. Singer», «Ellevte roman, bok atten», og opptil flere skildringer av fotball-VM opp gjennom årene?

Hva heter landet cirka 60 mil vest for Bergen som lefler med tanken om selvstendighet?

2 Hva er den største kommunen – når det kommer til folketall – i Hedmark?

3 Hvilken amerikansk artist gav ut albumet «Wrecking Ball» i 2012?

«Nå blåser det nordavind fra alle kanter!» ble sagt i en av tidenes filmsuksesser som hadde premiere for nøyaktig 40 år siden. Hva heter filmen?

Hva heter De Grønnes ordførerkandidat i Oslo som er sulten på ordførerkjedet?

11 Apropos fotball-VM – når og hvor foregår neste fotball-VM for herrer?

Vi holder oss innenfor grønn politikk: Hva heter Senterparti-lederen med det hardtslående navnet?

Hvilket dansk mediekonsern eier både TV2 og forlaget Cappelen Damm?

Hvem hadde rollen som James Bond i filmen «Octopussy» fra 1983?

Så til dagens dyrespørsmål: Hva er en dvergschnauzer?

20 13

Hvor jobber du dersom sjefen din heter Eldar Sætre, som for øvrig har utdanningen sin fra NHH?

Så til USA: To kvinner ønsker å bli USAs neste president. Ett poeng for hvert navn!

Hvilken tegneseriefigur har det samiske navnet Vulle Vuojas?

I hvilken idrett heter toppserien Grundigligaen både på herre- og kvinnesiden?

8 Edvald Boasson Hagen og Lionel Messi blir født, bandet Nirvana blir opprettet og Michael Jackson gir ut albumet «Bad». Årstallet, takk!

Og forresten: Hva driver en kynolog med?

15 Hvilken legendarisk skuespiller skal fronte kaffen Evergood i reklamefilmer fremover?

Svar: 1) Flåklypa Grand Prix. 2) Ringsaker kommune. 3) Bruce Springsteen. Singelen av Miley Cyrus kom ut i 2013, og albumet het «Bangerz». 4) Shoaib Sultan. 5) Trygve Slagsvold Veum. 6) Hillary Clinton og Carly Fiorina. 7) Donald Duck.

8) 1987. 9) Larvik. 10) Dag Solstad. 11) Russland, 2018. 12) Roger Moore. 13) Statoil. 14) Håndball. 15) Morgan Freeman.

16) Erlend Loe. 17) Færøyene. 18) Egmont. 19) En hunderase. 20) Forsker, og er spesialist på, hunder.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Med noen minner om hvordan det er å være totalt stedsforvirret som bonde i byen i Oslo, kom angsten krypende da det nærmet seg avreise til Ottawa sent i august. Så var tiden inne, jeg dro og fikk utforsket byen den første uken, og skuldrene senket seg ti hakk de første dagene. Byen er overkommelig og svært enkel å forholde seg til (i hvert fall med tilgang til Google Maps). I starten av uke nummer to følte jeg for å få meg noen venner. Dette skulle skje via noe som skolen hadde rost opp i skyene, deres fantastiske «Welcome week» som var stappet med mange fantastiske «events», som innebar alt fra utekino, til det storartede uOshow med «kjente» artister. Først ut var den Internasjonale pikniken, hvor det skulle være en god DJ, foodtrucks av alle slag, og ikke minst perfekte forhold for mingling. Så idyllisk var det ikke. Da jeg kom så jeg folk som satt i grupper uten å snakke sammen, andre satt alene. DJ-en var noe for seg selv, og jeg fant bare to foodtrucks. Jeg var ikke langt ifra å forlate stedet så fort jeg hadde kommet. For en sjenert nordmann er det ikke bare-bare å bryte inn i andres samtaler for å introdusere seg selv, men dette måtte jo til om jeg ikke skulle ende opp som Viggo venneløs. Jeg fant en gruppe folk, men etter hvert snakket alle utenom meg fransk, og jeg snek meg forsiktig vekk. Dette universitetet er nemlig tospråklig, og er derfor et ypperlig sted for fransktalende å ta fag på fransk, og samtidig forbedre engelsken sin. Jeg prøvde meg på ny, fant en gruppe som snakket engelsk. Ikke lenge etter jeg hadde satt meg ned, viste det seg at disse også snakket norsk. Jeg innså da at jeg ikke var den eneste nordmannen i denne byen. Følelsen av å snakke norsk igjen for første gang på en uke var ubeskrivelig rar. Utvekslingsstudentene har etter denne dag tatt sosialiseringssaken i egne hender. Nå er det uke nummer tre. Forelesningene har begynt, men til nå har vi bare hatt introduksjonstimer. Jeg skal ta fem fag her, i motsetning til to som jeg ville hatt på Universitet i Bergen. Flere av forelesningene mine går fra klokken syv til ti på kvelden, så det blir nok en overgang. Ottawa som by er mer et maktsenter enn en yrende by, men den er spekket med museer for enhver smak. Enkelte steder er den svært så naturskjønn med de mange parkene, samt elven og kanalen som snor seg gjennom byen. Til vinteren blir kanalen forvandlet til verdens lengste skøytebane, og når du føler bakenden har fått kjørt seg nok er det bare å kjøpe seg en «Beavertail», og nyte denne i 30 minusgrader.

STUDVEST

EKSPONERT

KATARINA P. AARSNES Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

God loved the birds and invented trees. Man loved the birds and invented cages. â&#x20AC;&#x201C; Jacques Deval

Foto: CAMILLA NYSVEEN

Pai med skinke og chili

M AT

NERD CAMILLA NYSVEEN er en av to faste matspaltister i Studvest. Følg bloggen hennes på: diamondworld.blogg.no

Fordelen med pai er at én oppskrift legger grunnlaget for uendelig mange varianter av retten. Du kan variere fyllet, og finne dine egne favoritter. Hva med vegetarpai, tacopai eller kanskje sjømatpai? Her er det bare fantasien som setter grenser. Jeg har laget en med skinke og grønnsaker. For å lage en litt sunnere variant har jeg kuttet ut mye av smøret som ofte brukes i en paibunn, og erstattet det med lettrømme. Dette gir en bunn som føles mer saftig, og mindre fettete. Denne oppskriften gir fire porsjoner. Paien kan fint settes i kjøleskapet og spises til lunsj, middag eller kvelds en annen dag. Den kan serveres både kald og varm, alt ettersom hva man ønsker eller har tid til. Smaken er like god uansett.

Ingredienser

Slik gjør du

Paiform (24 cm) 4 porsjoner

Smuldre sammen hvetemel, salt, oregano og smør. Bland så inn rømme og vann. Elt deigen lett og kjevle den deretter ut til en stor sirkel (cirka tre til fem millimeter tykk). Kle en paiform med deigen, og bruk en gaffel til å prikke bunnen godt. La den hvile i kjøleskapet i 30 minutter. Forvarm ovnen til 200°C. Paiskallet skal rett fra kjøleskapet og inn i ovnen. Forstek bunnen i 15 minutter.

Bunn 3 ½ dl hvetemel ½ ts salt 2 ss oregano 60 g smør 1 ½ dl lettrømme 2 ss kaldt vann Fyll 200-300 g skinke 2 poteter (4 hvis de er veldig små) 4 store dusker brokkoli 1 chili 2 fedd hvitløk 2 vårløkstilker 3 egg 4 ss lettrømme 100 g hvitost Salt Pepper

Kutt alle grønnsakene og skinken i terninger. Dette skal surres i steikepannen i noen minutter.

Smak til med salt og pepper. Pisk sammen egg, lettrømme og ost. Bland inn grønnsak-/skinkeblandingen og hell dette over i paiskallet. Stek paien i ti minutter ved 200°C. Senk varmen til 175°C og stek i ytterligere 15 til 20 minutter. Fyllet skal ha satt seg når den er ferdig. Server paien sammen med en frisk salat.

Jeg kjøpte billett med mobil - enklere og billigere.

KJØP BILLETT PÅ FORHÅND Studenter reiser billigere!

Med Kystbussens app søker du enkelt avgang med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Og husk: Vi har 13* daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

kystbussen.no

BERGEN

LEIRVIK

HAUGESUND

KARMØY

STAVANGER

Kystbussen * Avgangene varierer noe iht ukedag

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale media

23. september 2015

STUDVEST

delingen. De fikk inn 23 nominasjoner fra 18 ulike institusjoner. I en pressemail sier Festspilldirektøren at det er for mye vanetenkning innenfor kunstfeltet. – Kunst skal bety noe for oss mennesker og ikke kun være en lenestol for ørene eller et tapet for øynene.

Logo: FESTSPILLENE I BERGEN

KULTUR Vil lokke Hollywood til V FESTSPILLENE VINNER PUBLIKUMSPRIS

•Festspillene i Bergen har vunnet Publikumsprisen 2015 for sitt arbeid med å nå et bredere publikum. Norsk publikumsutvikling står bak ut-

KORTREIST. På Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) kan ein sjå vestnorske filmer under kategorien «Kortreist». Incentivordningen kan føre til fleire slike lokalproduksjonar, sidan det blir mindre kostbart å spela inn film i Noreg.

BIFF-aktuelle «Sunshine Superman» er ein vestnorsk og amerikansk co-produksjon. Den kommande incentivordninga kan lokke endå fleire filmselskap til både Noreg og Vestlandet. Tekst: JANNE MERETE BØYUM BENTE TODNEM jmb@studvest.no, bt@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Lørdag 29. august inviterte det bergenske produksjonsselskapet Flimmer Film til ein filmvisning av det spektakulære slaget. Med Trollveggen i bakgrunnen kunne fleire hundre tilskodarar sjå førpremieren på «Sunshine Superman», deira nye dokumentarfilm om basehopparen Carl Boenish. Store delar av filmen vart filma i Noreg. Til helga blir filmen vist på Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF). Internasjonalt samarbeid Sunshine Superman er eit sa-

marbeid mellom blant anna det amerikanske filmselskapet Scissor Kick Films og vestnorske Flimmer Film. Ein av hoveddistributørane er giganten Universal Pictures International. – Det var eit spennande samarbeid. Det er noko anna enn det vi har gjort før, seier Lars Løge, produsent i Flimmer Film. I likheit med fleire andre av dei tilsette i Flimmer Film tok han film- og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen. Han meiner at suksessen med «Sunshine Superman» kan bidra positivt til filmindustrien både i Bergen og i Noreg generelt. Jokke Sommer, ein av basehopparane som var med i filmen, syntes og samarbeidet var positivt. – Det var kult å få jobbe med eit så bra crew. Det er veldig bra at eit så stort selskap støtta opp om produksjonen. Noreg burde bli glad for å få PR gjennom slike filmar, seier Sommer. Kulturelt mangfald Både regissør Mara Strauch og klipper Eric Bruggemann kom til Noreg for å vere til stades under filminga. Løge påpeikar

at det var visse kulturskilnader. – I motsetning til i USA er det i Noreg lov å seie sin meining sjølv om ein ikkje er sjef. Amerikanarene hadde ein sjef, og når ein snakka med sjefen var det: Yes sir, seier Løge. – Det er ikkje fremmed med internasjonalt samarbeid. Det har vert utenlandske innspelingar her før. Vi har ein del film som kjem til vestlandet, men dei har som regel med seg masse utstyr og fagfolk. Viss dei får muligheten til ein refusjonsordning, vil ein større del av produksjonen vere i Noreg leng-

Noreg er for dyrt Tveten er ikkje aleine om å ønske ei endring i Noregs satsing på film. – Om Noreg hadde ei incentivordning ville vi filma meir her, sa regissør Joachim Rønning til NRK i fjor då det akkurat var bekrefta at han og Espen Sandberg skal regissere den femte «Pirates of the Caribbean»-filmen. – Det kjem heile tida prosjektar der Noreg kunne vore ein potensiell location, men det er berre å gløyme, det er for dyrt, seier han og nevner TV-serien

I motsetning til i USA er det i Noreg lov å seie sin meining sjølv om ein ikkje er sjef. Amerikanarene hadde ein sjef, og når ein snakka med sjefen var det: Yes sir. Lars Løge, produsent i Flimmer Film

er. Dei er veldig kostnadsbevisste, seier Stine Tveten, dagleg leiar i Vestnorsk Filmsenter. Saman med Vestnorsk Filmsenter vil ho fyrst og fremst hjelpe dei utenlandske filmselskapa med å finne locations om dei kjem hit for å filme.

«Vikings» som eit eksempel. Etter mange år med debattering blei det i vår bekrefta at kulturminister Torhild Widvey hadde fått regjeringa til å vedta at det i 2016 skal bli innført incentivordning i Noreg og basert på den islandske modellen. Det

vil seie at filmselskapa får igjen skatt på utgifter dei har i det landa dei har filma. Forslaget som omtaler innretningen av incentivordningen utarbeides av kulturdepartementet og vil bli sendt på høyring i haust, melder NHO. Løge frå Flimmer Film er svært positiv til denne ordninga. – Det er rett og slett utruleg bra. Det kjem til å komme meir folk til Vestlandet og NordNoreg. Det er det folk vil ha: kyst og fjell, seier han. I Noreg, men ikkje norsk – Det verste som kan skje er at det blir færre norske historiar, men og meir internasjonalt arbeid. Dei har uansett ikkje kunnskap til å lage norske historiar, dei kjem berre til å filme i Noreg. Som ein James Bond-film der dei køyrer ein jaguar utanfor preikestolen, seier Løge. – Vi veit ikkje heilt den endelege innretningen endå, og korleis den vil fungere, men vi har arbeida for ordningen, og på sikt vil det komme filmbransjen til gode, seier Tveten om incentivordninga.

STUDVEST

23. september 2015

KVELERTAK SPILLER MED SLAYER

• Hard-rock-bandet Kvelertak drar på Europaturné som support for Slayer og Anthrax, melder Indie Recordings. De skal gjøre totalt ni konserter sammen. Kvelertak jobber for øyeblikket med et oppfølgeralbum. – Slayer er et av våre favorittband. Ord kan ikke beskrive hvor mye vi gleder oss til dette, skriver Kvelertak på nettsiden sin.

RYBAK MED BARNEBOK

GJENSYN MED DOPPLER

forener Rybaks musikalitet med hans forkjærlighet for den norske eventyrtradisjonen. Boken er knyttet tett opp til nyskrevet musikk både av og med Rybak selv. Thomas Kirkeberg står bak illustrasjonene i boken.

Erlend Loe er tilbake med enda en oppfølger om Doppler og Elgen Bongo, melder Cappelen Damm. Den første boken, «Doppler» kom i 2004, og i 2005 kom oppfølgeren «Volvo Lastvagnar». Tredjeboken, som har fått navnet «Slutten på verden slik vi kjenner den», er dystopisk kulturkritikk med høy underholdningsverdi, skriver VGs anmelder.

• Alexander Rybak debuterer med barneboken «Trolle og den magiske fela», melder Cappelen Damm. Forlaget mener boken

•

Foto: MAGNOLIA PICTURES

Vestlandet

KOLLEKTIV GLEDE. – Jeg vet ikke helt hvorfor jeg valgte å kjøpe en buttlifter. Jeg tenkte at det kunne være gøy å ha i kollektivet, at alle kunne prøve den. Det så veldig rart ut, sier Anniken om tanken bak impulskjøpet sitt.

SPENNANDE. – Regissør Marah Strauch fekk sett eit tidleg klipp av eit av Carl Boenish sine hopp. Det var spennande, for det var ingen på den tida som hadde hoppa ut i frå fjell før, fortel Flimmer-regissør Lars Løge.

– På kant med naturen «Sunshine Superman» er delvis spelt inn i Noreg, blant anna i området rundt Preikestolen i Lysefjorden. I tillegg brukar dei klipp som Boenish har filma sjølv gjennom sine mange år med basehopping. – Filmen handlar om amerikanaren Carl Boenish. Om hans livsfilosofi, kjærleik og utvikling av ekstremsporten basehopping, seier produsent Løge. Han legg til: – Kva får eit menneske til å hoppe frå eit fjell? Det er det dei fleste menneske tenkjer. Men for Boenish var det ein måte å leve på kant med naturen på. Som å ta det siste skrittet. Carl Boenish, som ofte blir omtala som basehoppingens far, var ein betydningsfull personlighet i utviklinga av miljøet omkring ekstremsporten. – Det er bra at basehopping når ut til fleire. Vi har masse å takke Carl for. Alt er mogleg no, seier basehopparen Sommer.

ISLANDS INCENTIVORDNING

• Ordninga dekker film og tv som «styrker islandsk kultur og promoterar islandsk historie og natur», eller som «promoterar økt erfaring, kunnskap og artistiske ambisjonar». • 20 prosent av filmens kostnader til stab og leverandørar som er skatteregistrert på Island tilbakebetalast. Den utenlandske produsenten og den islandske linjeprodusenten opprettar eit single-purpose selskap for produksjon, og alle kostnader på Island går gjennom dette selskapet. • For kvar krone staten betalar, regner Island med å få 2,5 kroner tilbake i statskassa. • I Noreg er det derimot ikkje sikkert at ordninga vil gi meir tilbake enn man betalar ut, ifølge Oslo Economics analyse. Kilde: Incentivordning.no/Oslo Economics

Når budsjettet sprekker Stipendet kan brukes på så mangt. Også svært lite gjennomtenkte investeringer. Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN mk@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Studentlivet – eller skal vi si kampen for tilværelsen? Hver måned fylles kontoen med 7 569 sårt tiltrengte kroner som skal dekke husleie, kosthold, pensum og ja, kanskje en øl eller to iblant. Budsjettet er syltynt, men samfunnet bugner over av fristende tilbud som kan vippe bankbalansen av pinnen. Studvest har snakket med tre studenter som har gjort heller tvilsomme investeringer, men med på kjøpet har de fått en god historie. Anniken Pedersen (24), kjøpte en Brazilian Butt Lifter – Jeg kan ikke helt huske øyeblikket da jeg kjøpte den. Den dukket derimot aldri opp, så til slutt ba jeg om å få pengene til-

bake. Den kostet bare 299 kroner, så det var ingen formue. I ettertid vet jeg derimot ikke hva jeg tenkte på, eller om jeg tenkte i det hele tatt. Jeg var først og fremst nysgjerrig på hvordan den funket og hvordan det kom til å se ut. Utifra bildene på nettsiden så det jo ut som den kunne gjøre underverker! Det kan jo være at det hadde vært kjempebra, men jeg er ikke lei meg for at den aldri dukket opp. Mildrid Lunde Haugsdal (24), kjøpte laken i egyptisk bomull – Jeg husker ikke helt hvor mye lakenet kostet, men det er over tusen for å si det sånn. Jeg hadde fått ny, stor seng etter å ha sovet på luftmadrass i tre måneder, og jeg tok litt av da jeg skulle kjøpe laken. Jeg tenkte at det var en investering, og følte jeg fortjente det etter å ha slitt en del med søvnen. Nå skulle jeg sove skikkelig godt fremover, men jeg sleitt i stedet med å stå opp om morgenen, så jeg sov kanskje for godt. Jeg flyttet i sommer og hadde ikke plass til å ta med den store sengen. Så nå har jeg en skikkelig kjip IKEA-

seng uten overmadrass, men med et kjempedyrt og altfor stort laken i egyptisk bomull. Liv Niyati Stenersen (23), dro på spontantur til Amsterdam – Jeg hadde nettopp fått stipend, dro på en fest med folk fra studiet, og kom i prat med en veldig hyggelig gutt. Vi endte opp på naschspiel, og der fikk vi det for oss at vi skulle bestille spontantur til Amsterdam. Det gjorde vi den morgenen, og to dager senere dro vi. Da kjente jeg jo ikke han i det hele tatt, så det ble et ganske spesielt opplegg. Vi var i Amsterdam i fem dager, og brukte dermed opp det aller meste av stipendet. Så da vi kom hjem ble jeg nødt til å ta en telefon til min kjære mor for å spørre om penger til å betale husleien. Jeg og gutten ble i hvert fall gode venner og er det fremdeles!

23. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Rockeferd i Hardanger

ROCKENS SLAVER. Pål Gunnar Dale (t. v.), Olav Vikingstad (t. h.), og resten av Tiebreaker, er valgt ut til å varme opp for Enslaved på deres Norgesturné i høst.

– Vanlige bandintervju e’ so jævla kjedelige. Tiebreaker satte an tonen før konserten deres på Kvarteret. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN

jje@studvest.no

Scenelysene streifer gulvet i den tomme kjelleren på Garage. Sist Tiebreaker var her sto de på scenen og lokalet var fullt. – Øl er limet i ethvert vennskap, sier trommeslager Pål Gunnar Dale, og holder pedagogisk opp ølglasset sitt for å illustrere. Han har blitt spurt om hvorvidt Tiebreaker lever ut rockekoden eller ikke. – Vi har ikke kommet dit at vi har prøvd heroin, men vi takker aldri nei til et nachspiel, føyer gitarist Olav Vikingstad til og ler. Begge bandmedlemmene er dekket av dongeri fra topp til tå.

De glir rett inn på Garage. – Jeg har aldri tenkt over at alle plaggene mine er av dongeri, det kommer bare veldig naturlig for meg. Jeg tenker at vi lever på kanten av «harry-limboen», der rockestilen nærmer seg harry, sier Vikingstad. – Jeg kjøpte meg fem cowboy-boots da vi var i Texas og spilte, men vi er egentlig bare skap-cowboys, sier Dale. Proletariatets prestesønn Tiebreaker har sitt utspring fra Odda, i Sørfjorden i Hardanger. Som hardrockens og popens fødeplasser, Birmingham og Liverpool, er Odda kjent for sin industriarv. – Før var det en beinhard industrikultur der med hard jobbing og grøftefyll etter jobb. Det må være noe der som har gjort Odda til en så sterk kulturby som det er nå, som fostrer mye god musikk, sier Dale. Vikingstad, som er fra en «ganske kristen» bygd på Karmøy, nikker enig til sin trommeslager.

– Du har liksom ingenting å leve opp til i distriktene, alle bare gjør sin egen greie, sier han. – Da jeg begynte å spille trommer fikk jeg låne tromme-

liker, slik som slåssing og kjærlighet, sier Dale. – Det er viktig å få med at det er eksplosiv rock vi spiller, konstaterer Vikingstad.

Vi spiller rock, for da blir staten sur! Pål Gunnar Dale, trommeslager i Tiebreaker

settet til Soknerådet i Odda gjennom min far, som er prest. Sånn er det ute på bygden, sier Dale. Fjellrock Høsten 2014 slapp Tiebreaker sin debutplate, «We come from the mountains», tydelig inspirert av 70-tallsrocken. På sine Facebooksider beskriver Tiebreaker musikken som «Semiprogressive psych rock & roll explosion». Studvest ber dem utdype. – Jeg kaller musikken vår for fjellrock. Denne første platen handlet mye om hjemlengsel, siden vi alle hadde flyttet fra Hardanger da vi slapp den. Også handler den om andre ting vi

Alle bandmedlemmene har valgt å slippe alt de har, flytte opp i en hytte i Etne, og satse fulltid uten distraksjoner. – Vi leier lærerværelset på den nedlagte barneskolen der, til å øve og å skrive låter, sier Dale. Som det eneste bandmedlemmet fra utenfor Hardanger var valget om å bli med til hytten enkel for Vikingstad, selv om han nettopp hadde overtatt foreldrenes sauegård. – Jeg spiller i rockeband for å kunne gjøre akkurat hva jeg vil, sier han og ler. MMMBop I løpet av neste år skal oppfølger-

platen etter planen være ferdig. – Det blir mer riffete, mer «ballene-på-bordet»-rock, sier Dale, og slår en hånd i bordet. Han tar en munnfull øl. – Det er litt klisjé, men det som inspirerer oss når vi skriver er ofte bare ting som skjer oss. Det kan være helt banale ting, slik som en gang en fyr kalte meg homo utenfor Garage, fortsetter han. Mens Vikingstad håper å kunne kombinere band og gårdsdrift i framtiden, har bandkollegaen også en plan B. – Jeg har jævlig lyst til å bli sykepleier, sier han. En prat om inspirasjonskilder og «guilty pleasures» leder oss til alt fra guttebandet Hanson til jazz. – Hvorfor har dere da valgt å spille rock? Dale tar ikke lang betenkningstid. – For da blir staten sur!

STUDVEST

23. september 2015

KULTUR

MYE ENERGI. Både liten og stor samlet seg rundt huset til kreftcellen «Fråtse-Frida».

Lager underholdning av kreft Forskere ved Institutt for biomedisin ved UiB satte sammen en barneforestilling om kreft under årets forskningsdager. Tekst: LINNEA SKARE ls@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Forskningsdagene handler om å vise frem forskning og engasjere Bergens befolkning, samt å instruere de yngre til å ville ta høyere utdanning, sier leder for Forskningsdagene i Bergen, Silje Vik Pedersen. Hun kan fortelle om rekordhøy oppslutning. Stort engasjement – Temaet i år er mat, noe som tydelig har appellert til bergensere. Debatten om «Generasjon mageplage» har tatt helt av på Facebook med over 800 påmeldte. Dette viser jo at vi har truffet veldig bra. Det mangler ikke på oppsperrede og spente barneøyne

i mylderet av reagensrør, hvite frakker og gassballonger på Festplassen. Mellom de mange travle bodene holder en gruppe kreftforskere fra Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) til. De har tatt på seg en spenstig oppgave, nemlig å forklare kreft til barn. – Engasjementet rundt biokreftforskernes stand har vært høyt, og de klarer å vise hvor farlig kreft er, men samtidig hvor mye godt som gjøres for å bekjempe denne sykdommen, sier Forskningsdagene-leder Pedersen. Et vanskelig tema «Fråtse-Frida» er et interaktivt skuespill arrangert av kreftforskere og doktorgradstudenter ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor barna er med og spiller politiceller som skal arrestere den freidige kreftcellen. – Kreft er et litt vanskelig tema å forklare til barn, sier arrangør og kreftforsker ved Institutt for biomedisin, Agnete Engelsen, som ikke har jobbet med denne typen samspill med barn før. – Derfor har vi en skuespiller som representerer kreftcel-

len med på laget. Det er viktig å bevege seg ut fra laboratoriets fire vegger for å prøve å formidle forskningen vi holder på med til alle aldersgrupper. – Hun er en skikkelig drittsekk Skuespiller og stipendiat ved Institutt for biomedisin, Henriette Ertsås Christie, vant sammen med Kreftforeningen fjorårets pris for beste stasjon på Forskningsdagene. Tittelen var «Kontroll, kø og kaos – Livet i cellen». Under årets Forskningsdager spiller hun rollen som «Fråtse-Frida». – Jeg får kombinert mine to lidenskaper, forskning og skuespill, og Forskningsdagene er den eneste arenaen for den typen virksomhet som jeg ønsker å drive med, sier Christie. Det er et tungt tema som gjøres om til barneteater, noe hun er fullt klar over. – Det er kanskje noen som synes at dette ikke er noe å lage underholdning av overhodet, likevel har jeg ikke møtt på kritikk eller sett barn bli redde for kreft. Poenget er å gjøre narr av kreftcellen og dens egenskaper

som blir personifisert, for hun er en skikkelig drittsekk, understreker Christie. Skal tidlig krøkes – Veldig mange barn har et forhold til kreft, og vårt mål er at de sammen med foreldrene skal forstå sykdommen, sier Engelsen, og legger til at en av inspirasjonskildene er Trond Viggo Torgersens program «Kroppen min». – Det å få et levende menneske til å spille kreftcellen ser vi fungerer godt for å få oppmerksomhet og forståelse rundt sykdommen, sier hun. Både pådriverne for stykket og lederen for Forskningsdagene i Bergen mener det er viktig at barna tidlig involveres i forskningsmiljøet. – Det er viktig å vise barna hvor lett de andre cellene blir lurt av kreftcellen, for hun er sjarmerende og manipulerende og bruker disse egenskapene til å overleve i kroppen. Når barna selv opplever å bli lurt sitter kunnskapen bedre i ettertid, sier Christie. – Jeg tror det er viktig å vise

barna at arbeidet som utføres av alle disse hvite frakkene som sitter rundt med mikroskop faktisk betyr noe. Hvis man ikke tidlig får dette inntrykket, så kan man senere blir skeptisk til forskning, understreker Pedersen.

FORSKNINGSDAGENE

• En nasjonal forskningsfestival avlet frem av et bredt samarbeidsprosjekt mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner samt private aktører. • Ble arrangert 16. til 17. september. • Har fire hovedområder: • Forsker Grand Prix: En formidlingskonkurranse der forskeren må vinne frem engasjement hos tilskueren. • Forskningstorget: En arena hvor forskere har boder og inviterer til deltagelse fra publikum. • Foredrag og debatt: En interaktiv debatt mellom forskere og publikum om aktuelle tema. • Forskningsdagene UNG: En rekke fordrag som er rettet mot elever ved videregående skoler. Forskningsdagenebergen.no

23. september 2015

STUDVEST

KULTURKRONIKK

Rabies Bergensis

FORSKJELLSBEHANDLING. Det skal ikke mye til for å hisse på seg en bergenspatriot. Ofte er det nok å være utenbys fra, og er du fra Oslo er dette noe du må vende deg til først som sist.

Å forstå seg på bergensere er ikke enkelt. Her får du et lynkurs i hvordan du best navigerer Vestlandets perle uten å gjøre deg altfor upopulær blant de innfødte. Tekst: DANE LUNDBERG dl@studvest.no Illustrasjon: FRIDA E. LØFOLL

fel@studvest.no

Når den første forelskelsen har gitt seg, er det på tide å innfinne seg med hvordan hverdagens små og store utfordringer kan løses på best mulig måte. Bergen er en by hvor denne prosessen gjerne tar litt ekstra tid. Bakrusen fra fadderuka har forhåpentligvis gitt seg nå, og du har lært deg forskjellen på Den

blå steinen og Sjøfartsmonumentet. Du har sånn cirka peiling på navnet på de fire største byfjellene, og du har fått med deg at byens eget Bermudatriangel, krysset i Nygårdsgaten hvor Downstairs, Fotballpuben og Tidi møter hverandre, er et sted du helst holder deg unna på nattestid. Du har kanskje også fått med deg at han som sykler rundt med Dreams-skiltet på Torgallmenningen ikke har nevneverdig lyst til å verken ta selfie med deg eller låne bort sykkelen sin.

en meter. Stemningen blir ikke bedre dagen derpå, da parkene flyter over av omtåkede fadderbarn som har glemt hvor de bor og BI-studiner med gangsperre som leker flasketuten peker på med graviditetstester.

Det er kanskje forståelig at bergenserne har et litt anstrengt forhold til innflyttede studenter. Bergen sentrum er tross alt ikke noe pent syn når fadderuka står på som verst, og det er lov å bli gretten når det spys så jævlig på en uke at vannstanden i Lille Lungegårdsvannet stiger med

I 1971 tok nemlig journalisten Eidem seg en tur til Bergen for å ta pulsen på det som allerede da hadde fått tilnavnet «Europas Seattle». Året før hadde den amerikanske tvillingbyen sendt over en nogenlunde autentisk totempæl i anledning Bergens 900-årsjubileum (en nifs greie

Man snakker gjerne om bergenserens spesielle væremåte, og det har blitt gjort utallige forsøk på å sette fingeren på nøyaktig hva som gjør dette folkeslaget såpass unikt. Få har truffet like godt som hedmarkingen Odd Eidem.

som stadig står i Nordnesparken og skuer ut mot havet), og Eidem tenkte vel som så at det var på tide å finne ut hva som gjør bergensere så beryktede som de tross alt er. Det tok ikke Eidem lang tid å konkludere med at byen lider av en latent hundegalskap, «en bestemt slags rabies som kan oppstå selv hos fornuftige bergensere når de mener å treffe en mann fra hovedstaden» (at Eidem selv var fra Hamar spilte liten rolle. Er du østlending så er du østlending). Det er en diagnose som har holdt seg bra gjennom årenes løp, og som lett kan etterprøves ved å namedroppe ordet «Oslo» i en hvilken som helst samtale. Brått blir det hele en ren pissekonkurranse mellom øst og vest, hvor du fort lærer at forholdet bergensere har til oslofolk er hakket mer an-

spent enn omvendt, og hvor ting du trodde var trivielle er dødelig alvor. Hvilken by som har den lengste gata, det eldste lyskrysset og de største måkene er kanskje ikke noe du har reflektert særlig over hittil i livet, men i Bergen er ikke dette noe man kødder med. Bergenseren er humoristisk, lakonisk og til tider bitende spydig, men først og fremst er han stolt. Det er en stolthet med mye underholdningsverdi, men som du burde tenke deg om to ganger før du pirker altfor mye borti. En fornærmet bergenser verken glemmer eller tilgir med det første. Særlig ikke nå som byens stolthet er i OBOS-ligaen...

STUDVEST

23. september 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

BOK Roman

ANMELDELSER

«For å la salamanderen synge» Forfatter: Aurélia Lassaque

Varmt i sjelen Oversettelsen fremstår tro mot originalen. Diktene er modernistiske i formen, uten enderim eller fast rytme, og Lotherington har dermed, forståelig nok, prioritert å videreføre meningsinnholdet til den norske oversettelsen.

Aurélia Lassaques «For å la salamanderen synge» ble først utgitt på fransk i 2013, men kom nylig ut i norsk språkdrakt. Forfatteren

Tom Lotherington står for oversettelsen av «Pour que chantent les salamandres», som den heter på originalspråket.

Boken er inndelt i to deler, med et markert stil- og temaskifte halvveis. Første halvdel, «Solverv: Janus i brunst», består av fire lengre dikt med felles tematikk. Strukturen kan betegnes som frie vers, det er altså ingen fast rytme eller rim. Innimellom fremhever Lassaque to verselinjer ved å la dem stå alene på en side, som om hun forsøker å fortelle oss at vi skal stoppe opp litt og tenke. Det er et effektivt virkemiddel. Naturskildringene setter stemningen i første halvdel, det er varmt høy, hester som stamper i

bakken, og det knaker i treverk. «Hun kom reisende fra Amerika / med toget / med havet / med sommeren / og de blanke koffertene sine», skildrer Lassaque innledningvis. Senere drar vedkommende tilbake til Amerika, koffertene er fortsatt like blanke, men hun tar med seg grålysningen, regnet og stillheten tilbake igjen. Mellom amerikareisene forstår vi at naturskildringene er en allegori for kjærlighet: Jorden dirrer og lyn utløses. Salamanderen er i folkelitteraturen immun mot ild, og kanskje er det derfor tiden er «inne for det store bålet». Andre halvdel er mer tematisk variert. Diktene er kortere, og de har i større grad en fast struktur. Der første halvdel er dyster og stemningsfull, bærer andre halvdel preg av underfundige og eksistensielle observasjoner.

Vi ser også et skifte i perspektiv, fra tredjeperson til første- og andreperson, et grep som gir større nærhet til handlingen. «Jeg har det kaldt i sjelen», starter diktet «Fantasi» med. I andre halvdel av boken, «Og la faunaene danse», veksles det mellom dype innsikter og humoristiske betraktninger, der Lassaque forteller om han som «mistet tennene først og deretter vettet», og om en annen som har «blåst hjernen ut på ungene sine / men han skjønner ikke ensomheten sin.» Det er den eksistensielle undringen som knytter det hele sammen. «For å la salamanderen synge» gir oss ingen klare svar, men den får oss til å humre og kontemplere om hverandre. Det er slikt som gjør varmt i sjelen. LASSE ANDRÉ RAA

«Sånne som oss» Forfatter: Frode Grytten

BOK Skuespill

“Du drep meg litt kvar dag, veit du det?”

«Sånne som oss» er skrive av Frode Grytten, og det er hans debut som dramatikar. Skodespelet hadde premiere i fjor på Den

Nasjonale Scene (DNS), og i år blei det gitt ut i bokform. Historien handlar om tre gen-

TV-SERIE

erasjonar frå Loddefjord. Bente og Frank, eit par i førti-åra, er ikkje akkurat nyforelska lenger. Og ei spesiell sorgfull hending i livet gjorde at problema balla på seg. Alkohol blir brukt til å prøve å bli kvitt dei. Tom, sonen deira, er nettopp slept ut av fengsel, berre 21 år gammal. Han kjem tilbake til leiligheita med kjæresten Emilie. Foreldra til Frank, Anna og Arne, kjem og tilbake til leiligheta som den gong var ny då dei budde der. Dei har mykje fortid, og ein god del sorg og litt kjærleik som må handterast, men dei veit ikkje heilt korleis.

ført med masse humor.

for John Olav Nilsens musikk.

«Anna: Arne, du har aldri eigd manerer / Arne: Seier ho, seier ho / Då vi gikk på torsdagskonsertane med Harmonien / snorka ho sånn at folk langs heile rad 12 kalla ho / Disharmonien.»

Han har kanskje skrive dette stykket for å vise korleis ulukkelegheit enkelt kan førast vidare generasjon til generasjon, utan at ein kan gjere noko. Eit anna syn han har, som ein nok kun ser når ein er blitt foreldre, er kor mykje ein gjer for ungane sine.

Boka er skrive som eit manus, og er derfor ein del lettare å lese enn tunge blokkar med masse tekst. Den har eit flott, muntleg språk som er ein blanding av nynorsk og bokmål (óg kalla bergensk). Det er mange dristige, alvorlege replikkar, men dei blir ofte fram-

All musikk som er med i skodespelet er musikk av John Olav Nilsen. I skodespelet er det arrangert av musikaren Thea Hjelmeland. Ifølgje DNS sine sider har dette stykket sitt utspring i Gryttens interesse for forstadkulturen i Loddefjord, og

Ein får før kvart kapittel, og inni mellom, beskrivelsar av omværelsen. Ein greier derfor fint å skape eit bilete over korleis det ser ut, sjølv om det ikkje er så mykje meir språk enn replikkane. Det er ein original historie med det ein kan kalle ein god twist.

ROMAN BOK

«Parks and Recreation»

«Epp» av Axel Jensen

LATTERKRAMPE. Du har ikke levd skikkelig før du har opplevd karakterer som Leslie Knope og Ron Swanson. Fra skaperne av «The Office» får du oppleve amerikansk humor på sitt absolutt beste. Amy Poehler (Leslie Knope) briljerer i rollen som overentusiastisk byråkrat, mens Nick Offerman (Ron Swanson) gjør det samme i motsatt ende av skalaen. Og ikke minst får du se Chris Pratt gå fra å være smålubben og rufsete, til å bli drømmemannen vi kjenner ham som nå. Bedre magetrening skal du lete lenge etter!

JUNGELTAPET. I denne fremtidsdystopien fra 1965 møter vi pensjonisten Epp. Fra sin blokkleilighet i Oblidor fører han rapport om livet sitt, der han skriver om slike ting som naboens usmakelige jungeltapet, sin hjemmelagede knekk, og egget som han koker til perfeksjon hver morgen. Bak teppet av dagligdagse hendelser, ligger det imidlertid en sterk kritikk av det autoritære samfunns ødeleggende virkning på innbyggernes sjeleliv.

ELISE KRUSE

LASSE ANDRÉ RAA

Boka vart lest i eit sluk. Den var altfor spennande til å legge frå seg. Og den gav heilt nye perspektiv på kjærleik for familie og barn. Den satte verkeleg spor, og ein kan håpe at skodespelet på Den Nationale Scene målar opp til det. JANNE MERETE BØYUM

E-BOK «Short Breaks in Mordor» av Peter Hitchens

ET VINDU TIL VERDEN. Peter Hitchens vant i 2010 Orwell-prisen for sin mangeårige utenrikskorrespondanse. I løpet av en lang karriere i britisk presse har han rapportert fra krigssoner, diktaturer og katastrofeområder, og denne boka er i all hovedsak en slags «greatest hits». Dagliglivet i Bhutan, bakvendtlandet Nord-Korea og elendigheten i Detroit er alle levende beskrevet i en elegant, dog melankolsk penn. Om du ikke kan reise verden rundt i studietida, så er dette en svært kurant midlertidig løsning. DANE LUNDBERG

Studvest rekrutterer Er du vår neste fotograf, kultur- eller nyhetsjournalist?

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter eller kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Vi har også en engelskredaksjon for deg som vil prøve deg innen nyhet- og kulturjournalistikk på engelsk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning. Lurer du på noe? Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt redaktørene: Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 452 14 536

Elise Kruse nyhetsredaktør 994 48 997

Bente Todnem kulturredaktør 902 14 103

Hanne Dahl Geving foto- og layoutredaktør 926 26 772

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

@studvestno

studvest.no

#studvest

STUDVEST

23. september 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Hvor rask er din brille?

Korrupsjon i korridorene Dustvest hiver seg på korrupsjonssirkuset i Bergen, og har klart å avdekke at skandalene på ingen måte stopper hos cruisebåteiere og høyrepolitikere. Etter nøye plassering av minimikro-

foner inne på rektors kontor, har Dustvest klart å få innlytt i flere personlige samtaler mellom Dag Ruler Kolsen og Tøbbe-Røed Villaksen. Her et lite utvalg: «Jeg synes du er akkurat passe høy jeg, Tøbbe. Du ligner et Lemen, på alle de beste måtene: liten, hårete, tilpasset et liv i snøen og raskt kjønnsmoden.» Etter å ha holdt et fast grep om pengepungen i ett år delte plutselig Tøbbe-Røed Villaksen villig vekk 40 millioner kroner til restaureringen av Universitetsmuseet. Dustvests utskremte konfronterer Villaksen med det faktum at pengene ikke ble utsendt før akkurat nå.

Titspress – Hvorfor kom pengene like etter at du

hadde flere private møter med Kolsen, og hvorfor ble det ikke satt av midler til museet i statsbudsjettet med en gang? – Det er faktisk så enkelt at man rett og slett ikke alltid har tid til å støtte alt i

tide, sier Villaksen, og legger til: – Her blir jeg nødt til å skylde på titspress, eller mammografi om du vil, sier han og bryter ut i ukontrollert fnising. – Visste du forresten at den største titstyven i Norge er brystkreft, spør Villaksen, før han løper sin vei.

Ansatte «ikke-lobbyist» Da intervjuet med Villaksen ikke bring-

er oss noe videre i saken henvender Dustvest seg til Kolsen. – Var ikke dine kommentarer om Villaksen bak lukkede dører kun et forsøk på å smiske deg til statlige midler? – Vi har jobbet systematisk over tid for å få dette til, og vi er veldig glade over at vi endelig har lyktes. Jeg ville ikke brukt ordet smisking, men i stedet strategiorienterte vurderingsbaserte omformidlingspåvirkningsinitiav, svarer Kolsen, og fortsetter: – Det er mye av det samme vi driver med i Oslo, der vi overhodet ikke har

ansatt en lobbyist på fulltid for å få mer penger fra staten. Yrkesbeskrivelsen hans er snarer tvert imot: «fasilitator, støttemedspiller og lyttende samtalepartner». Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle han en «ikke-lobbyist», sier Kolsen. Så snur han seg og roper: «Maria Dyrthøl Sandimunnvikene!». En yngre jente kommer løpende inn fra høyre, og rugbytakler Dustvests utskremte. «LØP!!», skriker hun til Kolsen, som snur på hælen og springer alt det de delikate små bena hans klarer. Før journalisten er kommet til hektene er Kolsen forsvunnet ut av bygget.

Du har nok hørt uttrykket «raske solbriller» blitt brukt før. Kanskje er du til og med klar over hva som kan kalles en rask brille og hva som ikke kan det. Men nøyaktig hvor raske (eller trege) brillene dine er, er du neppe klar over. For å klare opp i de talløse misforståelser som helt sikkert har oppstått på grunn av dette, har de ansatte i Studvest satt seg sammen for å lage raskhetsskalaen. John Lennon-brillen: John Lennon-

brillen finner du typisk på en hippie som ligger henslengt på en gresstust i utkanten av et festivalområde. Spør du en person med John Lennon-brille om å bli med på fjelltur, blir du mest sannsynlig møtt av en hjertelig latter, et tilbud om å ta et drag av jointen som akkurat er på rundgang, samt en oppfordring om å roe heeeeelt ned.

Hastighet: 0-2 km/t. Pilotbrillen: På tross av at pilotbrillens

verdensberømmelse ble oppnådd i hastigheter som brøt lydmuren, solid plassert på neserota til Tom Cruise i Top Gun, er det ikke en særlig rask brille. Til gjengjeld er den allsidig – så lenge du beveger deg rundt i gjennomsnittstempo, kan den brukes til stort sett alle anledninger. Høyhastighetsunntaket som bekrefter regelen, er Tord Asle Gjerdalen.

Hastighet: 4-7 km/t. Clubmasterbrillen: En allsidig brille,

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Annonsere her? annonse.studvest@gmail.com

Hastighet: 6-9 km/t

Saudi-Arabia har dømt en tenåring til døden ved korsfestelse. - Shaoib Sultan ønsker ikke å kommentere saken før etter neste kommunevalg

OMFORLADELS

Ina Sæther Berger

Benjamin Berdous

Stine Christensen

Linnea Skare Oskarsen

Hege Kristensen

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Ørjan Andreassen

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Katarina P. Aarsnes

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Kjersti Kræmmer

Nyhetsjournalister

Veronika Schjerverud

Vilde L. Blom

Harald Christian Hoff

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Toril S. Apelthun

Martin Sorge Folkvord

Yngvild Åm Sognnes

Simen Augustin

Siren Gunnarshaug

Camilla Gjerde Lund

Robert Nedrejord

Illustratører

Kulturjournalister

Øystein Birkenes

Live Vedeler Nilsen

Frida Løfoll

Ina Christine Eide

Simen F. Ulltang

Joachim Åsen Kvamme

Vetle Nes O`Shaughnessy

Max Årstad Knutsen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

som like godt kan brukes på en rolig tur rundt Storlungeren som på dagstur i skogen der du griller pølser på et bål tent med tennbriketter. Klarer du å tenne bål bare med skogsved, bør du vurdere å gå til anskaffelse av en litt raskere brille.

Lasse André Raa Malin Feiring Torre Dane Lundberg Janne Merete Bøyum

Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Michelle S. Fredriksen Malene Indrebø-Langlo

Langrennsbrillen: Dette er ikke en brille med mange bruksområder. Den skal, som navnet tilsier, utelukkende brukes med bortoverski på beina. Bruker du den til andre formål, har du ikke hengt med i normtimene. Brillens naturlige habitat er på påskefjellet, på nesa til lillehamringer og vossinger i kondomdress. Hastighet: 12-18 km/t. Sportsbrillen: Du vet at faren din har kommet i midtlivskrisa når han kommer hjem fra XXL med racersykkel og sportsbriller. Særlig når han i fullt alvor argumenterer for at et par solbriller uten fargede glass ikke ville gi ham den samme lysbeskyttelsen som dem han nettopp har kjøpt. Faktisk tror han så mye på det selv, at placeboeffekten er nok til å få ham til å sykle ti minutter raskere til jobb når han har dem på. Hastighet: 25-35 km/t.

23. - 29. september

Mikromandag Kvarteret, 1700 Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Den Nationale Scene, til 26. september

De magiske tankers år

SCENE:

Mandagsquiz

Språkdagen 2015

Quiz Garage, 2000

FREDAG:

Huslyden #1 übertøs gjør Kjøtt Café Opera, 1900

ONSDAG: Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Forbrent Den Nationale Scene, til 10. oktober

Man the Machetes + Jack Dalton

Sånne som oss

Hva skal vi med humaniora? Quiz

Hulen, 2100

Den Nationale Scene, til 17. oktober

Café Opera, 2100

Bergen Offentlige Bibliotek, 1000

Boksalg

Turnhallen, 1000

Kvarteret, 1800

Impro-tirsdag

Salem konferansesenter, 0900

Sampolkonferansen

Painting into the Fold

KODE, til 4. oktober

Myke monumenter

Nobel Bopel, fra 25. september

Trøtt i fjellet/Det er godt å sitte

TIRSDAG:

Bondens marked med økofokus BIFF: Sand Wars

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

LAURDAG:

Fisketorget, 1000 Kvarteret, 1800

UTSTILLING:

Bruktmarked

Antikk, retro og samlemesse

Litteraturhuset, 1900

Performance Works: The Big Toe Landmark/Bergen Kunsthall, 1900

Quiz Ad Fontes, 2000

Jukselapp Ole Bull Scene, 2100

ASF 75ÅR og BIFF presenterer: Backstreet Girls Hulen, 2130 Ungdomshuset 1880, 1200

Anna-Bella Papp

*in English

Galleri Geo

Layered Details - A Group Exhibition

KODE, til 2. februar 2016

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

NO. 5, til 18. oktober

Quiz

Cornerteateret, 1900

FILM:

Kvarteret, 2030

BIFF: Bondens bærekraft Standup på BIFF: Misery Loves Comedy

Bergen Kino, premiere 29. september

Roger Waters the Wall*