Studvest nr 25

Immaturus kjenner på premierenervene. Om tre uker er det teaterkompaniet Hennes Majestet som skal til pers med sin første forestilling noensinne.

KULTUR SIDE 13 - 15

STUDVEST

ONSDAG 8.10.

Nr. 25, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

Vi må slutte å jakte på det rusfrie samfunnet. emil olai espeland

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: JARLE HOVDA MOE

BYRÅDSLEDERDUELLEN

Foto: HELMINE SYVERTSEN

NYHET SIDE 10 - 11

FRILUFTSBONANZA PÅ VOSSAFJELLET

KHiB holdes utenfor • Kunst- og designhøgskolen i Bergen oppfyller NOKUTs kvalitetskrav som vitenskapelig høgskole, men får likevel ikke endre status.

SIDE 24 - 25

h

M o n s t e r e o or an go e k a el h t y c b a sa muri e s u lo o oktober på hulen. LES MER INNI AVISEN

Foto: SESILIE BJØRDAL

• – Vi blir ikke anerkjent av Kunnskapsdepartementet fordi ministeren vil ha færre styrer å forholde seg til, sier studentrepresentant Sarah Leszinski.

MAGASIN SIDE 15 - 19

2

8. oktober 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Arkivfoto: MARTA PASCUAL

Sitert.

– Studentkulturen trenger en bevisst og klar plass i fylkeskommunens kultursatsing

Foto: JULIE BJELLAND BUER

Nestleder i Kulturstyret, Tellef Raabe, mener at Hordaland fylkeskommune satser for lite på studentkultur, i et leserinnlegg skrevet sammen med Kvarteret-leder Khiem Tran. (Bergens Tidende)

– På mange måter var det politikk slik politikk bør være

Høyre-politiker Peter Christian Frølich mener at prosessen bak OL-neiet var ryddig, trass i Ap-leder Jonas Gahr Støres kritikk av Høyres konklusjon i saken. (Bergens Tidende)

Hev mer enn opptakskravene

Det nye lærerløftet til regjeringen har en god grunntanke, men mangler et solid statusløft for yrket.

Forrige uke lanserte regjeringen Lærerløftet, som inneholder en rekke tiltak for å styrke undervisningen i skolen. De viktigste grepene som har blitt gjort omhandler spesielt lærerutdanningen.

Opptakskravene til lærerutdanningen øker fra karakteren tre til fire i matematikk, og fra 2017 skal en ny masterutdanning for lærere stå klar.

Ifølge regjeringen viser forskning at jo sterkere læreren er faglig, jo mer lærer også elevene. Det tror vi også. Ved å øke inntakskravene til lærerutdanningen kan en tenke seg at også prestisjen til utdanningen øker, og det vil kunne skape et godt faglig miljø på utdanningen blant studentene dersom snittet er høyt.

Et annet aspekt ved kravene som blir stilt til studentene, er at opptakskravene bør følge de fagene man vil undervise i.

En norsklærerspire kan være skikkelig flink i nettopp norsk, men være svak i matematikk.

For elevene spiller det liten rolle om vedkommende er god i matematikk eller ikke, så lenge faget det blir undervist i sitter. Opptakskravene burde være fire i alle fagene man skal undervise i, dersom forskningen regjeringen selv bygger Lærerløftet på, altså at faglig sterke lærere gir mer læring for elevene, skal holde vann.

Samtidig savner vi et statusløft i Lærerløftet. Å heve

opptakskravene er et første steg på veien, men det hjelper ikke å ha høye opptakskrav hvis lønningene i andre bransjer lokker til seg flinkisene som egentlig kunne tenke seg å bli lærer, men som av naturlige årsaker tar størrelsen på fremtidig lommebok med i avgjørelsen når yrke skal velges.

Som arbeidsgiver har staten og kommunene en gylden mulighet til å bidra til dette løftet, og det er nødvendig, all den tid regjeringen snakker om «kunnskapssamfunnet».

Da må den viktigste funksjonen i dette samfunnet, altså lærerne, ha en tilsvarende lønning som gjenspeiler ansvaret og viktigheten av jobben.

Det er trist. Norge bør ha som mål å belønne de som tar på seg en av de viktigste samfunnsrollene i landet vårt, ikke bare skjerpe kravene.

Nestleder.

Da Studvest gikk i trykken var det under ti timer til statsbudsjettet ble lagt frem av finansminister Siv Jensen. Vi setter ikke penger på at regjeringen går inn for elleve måneder studiestøtte i år heller. Men hvis de mot formodning skulle gjøre det, kan du lese alt om det på Studvest.no

Dog viste lærerstreiken på sensommeren i år at viljen fra det offentlige sannsynligvis ikke er helt tilstede.

Foto: DN

Å stille krav til studentene er et godt tiltak. Men like fullt er det også andre aspekter som kan bidra til at man blir

en god lærer. Det holder ikke bare å være skoleflink – du må også ha anlegg for å være en god pedagog. Dét er nødvendigvis ikke noe som står på vitnemålet ditt når du kommer fra videregående.

– Lærerløftet vil trolig gjøre situasjonen verre før den blir bedre

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

DN-kommentator Eva Grinde mener at man også bør rette blikket mot å heve kompetansen på lærernes evne til å ta hånd om barn med adferdsproblemer.

(Dagens Næringsliv)

– Hvis du mener du er bra nok, er du ikke best

Arkivfoto

Foto: HELMINE SYVERTSEN

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med klar beskjed til utdanningsinstitusjonene, i forkant av sammenslåingsbonanzaen vi står foran. (Universitas)

– Sjølv utlendingar er betre enn oss i norsk Forfatter Agnes Ravatn bemerker at vi må bli litt bedre i norsk før vi kan sette karaktergrensen til fire i norsk for å komme inn på lærerstudiet, all den tid dagens snitt videregående skole er 3,82. (Dagbladet)

Veka som gjekk. Det er torsdag morgen og på benken i solen ligger en student ved Khib. Eksamenshøsten er for alvor igang. Siden det er viktig å huske på og ta pauser innimellom, hvorfor ikke slappe av ute?

STUDVEST

8. oktober 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Verden over stiller man nå spørsmål til nulltoleransepolitikken på narkotiske stoffer. Det er på tide med en debatt om lovliggjøring av alle rusmidler.

På tide med en legaliseringsdebatt EMIL OLAI ESPELAND Nyhetsjournalist

De aller færreste narkomane er hardbarka kriminelle. Noen blir av nødvendighet tvunget til småkriminalitet, men de fleste er ofre mer enn noe annet. Vi burde derfor behandle rusmisbruk som et folkehelseproblem snarere enn et kriminelt problem. Dessuten er det et sårt faktum at forbudspolitikk ikke har ført til et rusfritt samfunn. På lik linje med forbudet mot alkohol på 20-tallet fører det ikke til annet enn en heksejakt på brukerne som attpåtil lar kriminelle organisasjoner vokse seg store og mektige.

På internasjonalt nivå er det flere store navn som begynner å tale imot tradisjonell forbudspolitikk. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, tidligere amerikansk president Jimmy Carter, norske Thorvald Stoltenberg, flere tidligere og sittende latinamerikanske presidenter, i tillegg til hele seks vinnere av Nobelprisen i økonomi, støtter alle nytenkning på området. Det argumenteres i stor grad for en mer generell avkriminalisering av narkotika, og i noen tilfeller blir det også foreslått forskjellige former for legalisering.

Det er derimot fremdeles få endringer i den praktiserte politikken. Portugal er til nå det eneste landet som ved lov har avkriminaliserte alle narkotiske stoffer.

Dette gjorde de allerede i 2001, og denne politikken har ført til mindre misbruk og bedre behandling for misbrukerne.

I Norge har vi i stor grad sluttet å straffeforfølge personlig bruk av narkotika. Det er fremdeles

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

hjemmel for straff i straffeloven, men denne brukes mindre og mindre ettersom behandling mer og mer anses som et bedre alternativ enn straff.

på lavt nivå, men på større nivå som salg, produksjon og smuling vil fortsatt være forbud. Legalisering gjør det lovlig å produsere, kjøpe og selge.

Men nå som vi i praksis allerede har avkriminalisert rusmidler, er det på tide å begynne å diskutere begrenset legalisering.

Med avkriminalisering får vi alle ulempene med legalisering, men vi går glipp av fordelene.

Både avkriminalisering og legalisering kan gi nokså synlige konsekvenser: Åpne russcener, slik som Nygårdsparken inntil nylig, og på sikt mindre sosial stigma mot rusmidler generelt, hvilket kan føre til flere brukere – skjønt ikke nødvendigvis misbruk etter erfaringer fra Portugal.

Forskjellen på legalisering og legalisering er flytende, men kan forklares omtrent slik: Avkrimininalisering fjerner stort sett bare straffbarheten for bruk av narkotiske stoffer. Av og til også

Men legalisering vil i tillegg kunne føre med seg muligheten til å regulere rusmarkedet, altså gjøre rusmidlene tryggere, beg-

rense tilgangen, samt mulighet for skatteinntekter på en milliardindustri.

I beste mulige utfall kan det også ta makt fra kriminelle organisasjoner som tjener enorme penger på å handle rusmidler illegalt. Dette er etter min mening det sterkeste argumentet for legalisering og burde alene være nok til å vurdere alternativer til dagens politikk. Lovliggjøring er nok ikke en mirakelkur for alle samfunnets problemer, men jeg vil påstå at det er det «minste ondet» i en langt ifra ideell verden.

Uavhengig om man er enig eller

Matpakke og EU

Mer Davy i monitor, takk!

I 1972 var EU-debatten glohet i Norge, også på Nygårdshøyden.

I det daværende Studentparlamentet ved UiB, Studenttinget, klarte man å koble EU-debatt med nye lunsjretningsliner.

Man kan nemlig lenger ha debattmøter i lunsjen, noe som får Studenttinget til å steile. En representant for arbeidsutvalget kaller det for maktmisbruk, og et forsøk på å «knele EUdebatten ved Universitetet».

Studvest, 4 oktober 1972

I forbindelse med Studvest sitt 50-årsjubileum intervjuet avisen tidligere gjengangere i spaltene. Allerede på 70-tallet var Davy Wathne et kjent fjes på Høyden, og Studvest omtalte ham den gang som «en veloppdragen og beskjeden ung herremann». I intervjuet fra 1995 sier samme mann at han gikk til sportsjournalistikken for å lære

ikke, burde vi definitivt oppfordre til en mer åpen dialog om temaet. Det er mulig legalisering kan vise seg å ikke være en god løsning for akkurat norske forhold, men vi burde så absolutt fjerne tabuet for å i det hele tatt diskutere det. Dagens ruspolitikk, spesielt på internasjonalt nivå, har tydelige problemer.

Mennesker har alltid ruset seg, og førti år med høye idealer om et rusfritt samfunn og til tider drakoniske virkemidler har ikke endret på det. Vi må slutte å jakte på et rusfritt samfunn. Kjør debatt!

Illustratør: SIMEN LANGELAND

unge å bruke det norske språk korrekt. Intet mindre, fra den beskjedne bergenseren.

Studvest, 11. oktober 1995

8. oktober 2014

NYHET

ARRESTERT FOR Å LESE DIKT

• Studentenes fredspris 2015 tildeles Ayat al-Qurmezi (23) for hennes iherdige kamp for demokrati og menneskerettigheter i Bahrain. AlQurmezi ble arrestert i kjølvannet av den arabiske våren 2011 etter å ha fremført regimekritiske dikt på Perleplassen i Manama. Prisen deles ut i Trondheim i februar. Les mer på studvest.no/nyhet.

STUDVEST Foto: STUDENTENS FREDSPRIS

4

Klaget på karakteren– så ble det stil Lærerstudentene Fredrik Bødtker og Eirik Espe Stensvand måtte vente i tre måneder på ny karakter. De reagerer på lang og rotete behandling av eksamensklagen.

Tekst: DANIEL KALVØ

HARALD CHRISTIAN HOFF dk@studvest.no, hchj@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Den 27. juni klaget lærerstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB), Fredrik Bødtker og Eirik Espe Stensvand, på karakteren sin i pedagogikk. I starten av høstsemesteret hadde de fremdeles ikke hørt noe. Etter å ha ventet i tre måneder purret studentene på avgjørelsen, som endelig kom den 22. september: Da hadde de begge blitt satt ned i karakter.

– Vi syntes det var rart, for begrunnelsene for karakterene var i utgangspunktet positive.

Jeg ble overrasket da karakteren plutselig gikk så mye ned.

Da hadde det vært fint med en ny begrunnelse for hvordan de kom frem til resultatet, sier Bødtker.

– Virker som hastesak Etter land tid med venting har studentene valgt å ta eksamen på nytt.

– Det er jo greit det, men at vi måtte vente i tre måneder, for så å få svar fire dager etter at HiB purret på sensor, får det til å virke som en hastesak. Vi vil jo ikke ha rask sensur hvis den ikke er ordentlig, sier Bødtker.

Leder ved Studentparlamentet ved HiB, Pernille Marie Våge, reagerer på lærerstudentenes opplevelse.

– Slike tilfeller forekommer jo. Det er en risikosak å klage på karakterer og få en ny vurdering.

Men at de må vente så lenge på svar, for så å få den så fort etter at de har klaget på manglende svar, er jo litt mistenkelig. Om det er en trend å skulle hastevurdere karakterer, så er det veldig skremmende, sier Våge.

Hovedregel er tre uker Universitets- og høyskoleloven setter en tidsfrist på tre uker for klagesensur, hvis det ikke finnes særlige grunner for å bruke mer

BEKYMRET. Fredik Bødtker og Eirik Espe Stensvand ventet lenge på svar på klagene sine. Nå er de bekymret for vurderingen de fikk.

tid. Rådgiver ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Johanne Spjelkavik, sier at tidsrammene for sensurklager vanligvis er den samme som ordinær sensur, men at styret ved de forskjellige institusjonene kan gi egne bestemmelser.

– Det kan påvises forhold som gjør det umulig eller svært vanskelig å få gjennomført en forsvarlig sensur innen treukersfristen. I praksis vil dette bare være aktuelt der problemet er at det ikke er mulig å få tak i kompetente sensorer som kan

Om det er en trend å skulle hastevurdere karakterer, så er det veldig skremmende Pernille Marie Våge, studentleder

– Ja, den generelle hovedregelen er på tre uker, men det finnes også hjemmel i Universitets- og høyskoleloven om andre forhold som kan gi lengre frist, sier Spjelkavik.

Jussekspert Jan Fridthjof Bernt ved UiB mener at slike forhold kan spille inn.

gjøre jobben innen fristen. Dette er særlig aktuelt når sensuren løper inn i ferietid, sier Bernt.

På spørsmål om studenter har rett til å bli informert om dette, sier han:

– Det står ikke noe om dette i universitets- og høyskoleloven, men i forvaltningsloven har vi

en bestemmelse med en regel om plikt til å gi beskjed ved forsinkelse, og forklaring på denne.

Opplever det som rotete Lærerstudentene hadde i slutten av venteperioden en dialog med administrasjonen. Det helhetlige inntrykket deres er at det er mye rot, en tendens de føler går igjen på læreravdelingen ved HiB.

– Man hører unnskyldninger om at de mangler rom og kapasitet, om brev som ligger uåpnet og ubehandlet lenge, og historier om alt det administrative rotet som foregår på avdelingen. Hva er det som foregår der oppe? Har jeg fått en rettferdig evaluering? sier Stensvand.

Rådgiver og stedsfortreder for utdanningsdirektøren ved

HiB, Elin Kvaale, ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Studenter som klager på karakterer ved HiB kan forvente svar etter tre uker, som er i henhold til forvaltningsloven, sier Kvaale.

– Dessverre har vi i sommer og høst opplevd forsinkelser i forbindelse med enkelte klagesaker. Dette skyldes at vi har vært i en gigantisk flytteprosess fra fem til to campuser.

Lærerstudent Stensvand mener HiB burde tenkt mer framover.

– De visste jo at de skulle flytte. At det går utover oss studentene synes jeg er galt. Vi må jo ta utdannelse i denne tiden, uansett hva deres planer er, sier studenten.

STUDVEST

5

8. oktober 2014

KD BRUKTE MEST PÅ PR

UIO BLANT TOPP 200

Av de undersøkte etatene er det Kunnskapsdepartementet som bruker mest: KD har brukt 71,2 millioner kroner på kampanjer. Totalt har avisen regnet ut at offentlige etater har kjøpt PR-tjenester for 439 millioner i perioden.

dermed det eneste norske universitetet blant listens topp 200.

Sverige har på sin side hele fem universiteter foran UiO, skriver studentavisen Universitas. Universitetet i Bergen rangeres i «puljen» 201.-225. plass.

• Stavanger Aftenblad har sett på hvor mye penger 102 utvalgte offentlige etater har brukt på PR og kommunikasjon siden 2009.

• Universitetet i Oslo er det 186. beste universitetet i verden, ifølge Times Higher Educations universitetsrangering. UiO er

lle

•

Høgskolen Stord/Haugesund vil heller fusjonere med Universitetet i Stavanger enn Høgskolen i Bergen. Det ble klart etter et styremøte i forrige uke. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt klar beskjed om at han ønsker færre utdanningsinstitusjoner. Dersom HSH blir innlemmet, blir Universitetet i Stavanger nesten like stort som Universitetet i Bergen, skriver Stavanger Aftenblad.

Klart for svette, tårer og idrettsglede

RESULTAT ETTER KLAGESENSUR Tall i prosent av totalt antall klager, fra 2013

HIB:

VELGER STAVANGER FORAN BERGEN

UIB: Gikk ned 5

Gikk ned 7,8

Arkivfoto: JARLE D. HAUKELAND

Gikk opp 21

Gikk opp 27,8

Uendret 74

Uendret 64,4

TØFFE TAK: Det gikk hardt for seg under lacrosseturneringen da Bergen Challenge ble arrangert i 2012.

NHH:

2000 studenter fra hele landet deltar i student-NM 20 forskjellige idretter i Bergen til uken.

BI: Gikk ned 1

Gikk ned 0,2

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

Gikk opp 22

Gikk opp 12,7

Uendret 77

Uendret 87,1

* BI: tall fra våren 2014

Ekspert mener blindsensur er et feilgrep Blindsensur fører til større gambling i karaktersetting, mener professor Jan Fridthjof Bernt, og stiller seg kritisk til den nye ordningen.

I motsetning til tidligere, får ikke klagesensorer i dag tilgang til opprinnelig karakter eller begrunnelse. Den nye ordningen med såkalt «blindsensur» er et resultat av en kamp som studentene har vunnet fram.

Jussekspert Jan Fridthjof

Bernt stiller seg kritisk til prinsippet om at klagesensorene skal stille med blanke ark.

– Jeg mener dette er et alvorlig feilgrep fra studentpolitikernes side. Begrunnelsen var frykt for at klagesensor skulle bli påvirket av tidligere karakter og begrunnelse, men som erfaren sensor vet jeg det normale er at klagesensorer vil forholde seg kritisk til disse vurderingene, sier Bernt.

Han mener også at denne sensurordningen gir en økt risiko for store hopp i karakterene, fordi klagensensorene

ikke vil se noen varsellamper der de vil gi en karakter som kan være betydelig svakere enn første sensur.

– Klagesensur er jo ikke noen form for overprøving og kontroll med førstesensuren, og klagesensorer er ikke mer kompetente enn førstesensorene. Det er snakk om en ny sensur med nøyaktig like stor sjanse for feilslag som første sensur. Det er med andre ord snakk om et nytt lodd som like gjerne kan gi tap som gevinst, sier Bernt.

På torsdag åpnes Studentlekene Bergen Challenge (SL BC), som arrangeres av Norges Handelshøyskoles Idrettsforening. Etter konkurranser og diverse kulturarrangement torsdag, fredag og lørdag, avsluttes lekene med en bankett i Grieghallen.

Jørgen Jøsok Mathisen og Rune Nyerrød, som henholdsvis er leder og arrangementssjef, er fulle av forventninger før åpningen.

– Det skal bli godt å komme i gang nå. Vi har jobbet i ett og et halvt år for å sørge for at dette blir det beste SL BC noensinne, sier Mathisen.

Mange tilreisende Av de 2000 deltakerne er det store flertallet fra utenfor Bergen.

– Ca 1500 av deltakerne kommer utenombys fra. Disse kommer fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, forteller Nyerrød.

Rundt 500 av de tilreisende skal innlosjeres i klasserom på de videregående skolene Amalie Skram og Langhaugen. På Amalie Skram vil også flere av konkurransene foregå, i tillegg til at svømming og stup vil være vegg-i-vegg i Alexander Dale Oen Arena. Bergen Challenge

blir dermed den første turneringen som arrangeres i den nybygde svømmearenaen.

– At vi får “innvie” ADO Arena ved å være de første konkurransene som holdes der, ser vi på som en stor ære, sier Mathisen.

Det sosiale i fokus Det er ingen krav om sporstlig nivå for å delta i studentlekene.

Det eneste kravet er at man er medlem av et studentidrettslag. Arrangementssjef Nyerrød forklarer at dette gjør at mange av de påmeldte lagene kommer mest på grunn av det sosiale.

– Mange kommer i hovedsak for å ha en morsom helg i Bergen sammen med laget sitt. At vi kan være en ramme for dette synes vi bare er hyggelig.

Leder Mathisen påpeker at Bergen Challenge i utgangspunktet er et breddeidrettsarrangement, men lover også at nivået kommer til å bli høyt utover i konkurransene.

– Alle lag er sikret å få spille tre kamper i gruppespillet, men når utslagsrundene begynner kommer det til å dra seg til ganske fort. Dette gjelder særlig futsal, volleyball, basket, tennis, badminton, rugby, bordtennis og sjakk, hvor vinnerne får representere Norge i Student-EM. Flere saker fra SL-BC kommer på

STUDVEST.no

6

8. oktober 2014

STUDVEST

NYHET

Kamp om karrierane

RELASJONSARENA. Førre veke møttest studenter og bedrifter på NHH for å stifte mogelege forretningsforbindelser.

På NHH får fleirtalet av studentane jobb før dei er ferdig utdanna. No går arbeidsmarknaden tøffare tider i møte.

Tekst: SIRI FLATLANDSMO

sf@studvest.no Foto: SVEIN RASMUSSEN

sr@studvest.no

– Eg trur ikkje det er vanskeleg for studentar å få jobb i Noreg i dag, i forhold til i korleis situasjonen er i andre land, seier Fanny Stenmarck, leiar for Karrieredagen på Norges Handelshøyskole (NHH).

Karrieredagen gjekk av stabelen torsdag førre veke. I mange år har bedrifter strøyma til Karrieredagen og betalt for å sette opp stand på NHH. Fanny Stenmarck fortel at det i år var 76 norske og ni internasjonale bedrifter tilstades på høgskulen denne dagen.

Over alt vrimla det av håpefulle studentar, som vandra rundt på dei mange standsa. Gratis kaffi, overfylte twistskåler og

gode råd blei servert over ein lav sko.

– Karrieredagen er ein relasjonsarena for å kople næringslivet og studentar, fortel Stenmarck.

Nedgangstider Sjølv om NHH syda av aktivitet denne dagen, trur dagleg leiar på Karrieresenteret Rønnaug Tveit at vi kjem til å sjå ein forandring i arbeidsmarknaden framover.

– Det er noko strammare tider no, og det er forventa litt høgare arbeidsløyse, seier Tveit.

Ho fortel at det finst teikn på at det blir vanskelegare for nyutdanna å komme ut i arbeid i tida som kjem, men understrekar at det neppe er fare for full jobbtørke. Ho ser at det har blitt fleire realfagstudentar som oppsøker Karrieresenteret i det siste, noko som kan tyde på at den gode arbeidsmarknaden for desse studentane er i endring.

– Når leiande bransjar strammar inn, blir det kjede-

reaksjonar. Dette ser vi spesielt innan olje og gass, seier Tveit og legg fram Statoil som eit eksempel.

NHH framleis populær Ifølgje NHH si arbeidsmarknadsundersøking, som blei lagt fram i vår, får 75,9 prosent av alle NHH-studentar arbeid før endt studium. Anette Dybvik er ei av desse. Ho går siste året på NHH, og har allereie fått jobb i

nasjonalt, kanskje innan energi, shipping, fiske, sjømat.

Gjerne i Asia eller Sør-Amerika, legg Bersås til.

Ho kan tenke seg å jobbe i konsulentbransjen, noko Susanne Gravdal også vil. Ho studerer på NTNU, og er på Karrieredagen for å bli kjent med ulike bransjar.

Dei siste åra har bedrifter stått i kø for å få vere med på Karrieredagen på NHH. Rønnaug

Dei fleste arbeidssøkande må banke på dørene sjølv

– Start å sjå etter ulike selskap. Vel bransjar som har litt forskjellig, der du ikkje låser deg til noko. Finn ut kven som jobbar der, og ta kontakt. Høyr med andre studentar kva dei har gjort. Finn ut kva du kan tilby, seier Dybvik.

Ho legg til at den personen bedriftene ser på intervju er den dei skal ansette, og at det derfor ikkje nyttar å late som om ein er nokon andre på intervju.

– Ver deg sjølv, oppfordrar Dybvik.

Rønnaug Tveit, dagleg leiar på Karrieresenteret

EY (tidlegare Ernst & Young).

– Det er tøffe tider i marknaden, men det kan virke som om NHH framleis er populært blant arbeidsgivarar, seier Dybvik.

Drøymen om framtida Solveig Bersås er ein av NHHstudentane som vandrar rundt på høgskulen denne dagen.

– Eg ønsker å jobbe inter-

Tveit trur at studentane likevel må ta ansvar for eiga karriere.

– Dei fleste arbeidssøkande må banke på dørene sjølv, seier karriererådgjevaren.

– Ver deg sjølv Anette Dybvik, sisteårsstudenten som allereie har sikra arbeidsplass frå neste år, har nokre tips til andre studentar som leitar etter jobb.

TIPS TIL JOBBJAKTA

• Finn jobbane som ikkje blir utlyst på t.d. finn.no. Opp mot 50 prosent blir ikkje annonserte.

• Knyt nettverk.

• Ver aktiv på LinkedIn. • Tenk på kor kompetansen din kan nyttast.

• Ver tidleg ute.

STUDVEST

7

8. oktober 2014

NYHET

Luksusproblem for NHHS Tre bedrifter på stand Kva ser nokre av dei største arbeidsgivarane etter?

FACEBOOK, Amanda Haugland

– Nyutdanna masterstudentar med lidenskap for digital marknadsføring. Det er veldig bra viss dei har relevant erfaring. Vi ser etter nokon som er villige til å flytte på seg, det europeiske hovudkontoret er i Dublin. Nokon som vil jobbe i eit veldig internasjonalt miljø.

ASPIRANTORDNINGA TIL UTANRIKSDEPARTEMENTET, Vibeke Rysst-Jensen

STUDENTENE TIL GODE. Det foregår nå en debatt om hva NHHS kan bruke mer penger på fremover. – Vi er en organisasjon basert på frivillighet, og vil derfor gjerne bruke mer penger på de frivillige, sier Kjernestyreleder Dina Mikalsen.

– Vi er veldig interessert i fleire økonomar. Flinke folk med forholdsvis gode karakterar, og med engasjement og interesse for å jobbe internasjonalt. Engasjement utover studiane er viktig, at dei har noko dei brenn for. Arbeidserfaring er relevant, og vi ønsker folk som snakkar noko anna enn engelsk.

GOOGLE, Cassiano Mecchi

– Menneske! Med to føter og to armar. Vi leitar ikkje etter folk frå eit spesielt studie, det handlar meir om interesse innan digital marknadsføring og reklame. Vi ønsker dei som har litt erfaring, og folk som er interesserte i ein internasjonal karriere. Dublin har blitt det digitale sentrum i Europa.

Norges Handelshøyskoles Studentforening har dobbelt så mye penger som de trenger.

Nå ber de om råd til hvordan de skal brukes.

Tekst: ANDREAS REKDAL

ar@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN

oa@studvest.no

Ved årsskiftet hadde Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) over 13,6 millioner kroner i banken. Ifølge Joachim Kompalla, som er økonomiansvarlig for NHHS, trenger de rundt 6 millioner for å opprettholde normal drift.

Det var studentavisen K7 Bulletin som først skrev om saken.

Krever inn penger Kompalla påpeker at en viktig grunn til at pengebeholdningen har økt er at man har blitt bedre på å kreve inn penger.

– Vi har strammet inn rutinene for å kreve inn utestående beløp, blant annet med kortere kredittid, sier han til Studvest.

Dog påpeker han at det å fokusere på balansen ved årsskiftet kan være noe misvisende. Mange av UKENs inntekter kom før nyttår, men utgiftene kom først da festivalen gikk av stabelen i mars.

Nåtiden eller fremtiden?

Kjernestyreleder Dina Mikalsen sier at det for tiden foregår en debatt om man bør bruke pengene på små prosjekter nå, eller store prosjekter senere.

– Vi er jo er organisasjon basert på frivillighet, og derfor vil vi gjerne bruke mer penger på de frivillige. Samtidig er det også spennende å se på prosjekter som er litt større, som for eksempel å utvide kapasitet, sier kjernestyreleder Dina Mikalsen.

Et forslag som vurderes er å investere mer i fond. I 2012, plasserte NHHS én million kroner i SKAGEN Fondene. Disse har allerede gitt avkastning på over 150 000 kroner.

NHH-avisen K7 Bulletin skriver at NHH-Symposiet blant annet har luftet ideen om å investere i en bil til utleie innad i NHHS.

– Det kunne også vært spen-

nende å satse litt på nye initiativer. For eksempel nye events, eller andre større prosjekter, sier Joel Berge, som er leder for NHHS-underutvalget Global Economic Perspectives.

Strategi under utvikling Hverken Mikalsen eller Kompalla ønsker å uttale seg om hvilken retning de ønsker å satse på før organisasjonen ferdigstiller en langsiktig strategi i løpet av høsten.

– Det er viktig å ha hele Studentforeningen bak seg, påpeker Kompalla.

NHHS

• Ved utgangen av 2013 hadde NHHS 13,6 millioner kroner i bankinnskudd.

• Driftsinntektene lå på 16,1 millioner.

• Driftsutgiftene lå på 15 millioner.

8

8. oktober 2014

STUDVEST

NYHET

– For mange reformer

REFORMTRETT: – Vi fikk nye rammeplaner for lærerutdanningene i 1992, 1994, 1998, 2003 og 2010. Ingen av lærerstudentene fra forrige reform rakk å jobbe som lærere før vi i vår fikk beskjed om at vi skulle ha ny lærerutdanning, sier viserektor Bjørg Kristin Selvik.

Reformtretthet til tross, HiB møter «lærerløftet» med interesse og forsiktig optimisme.

Tekst: PETER HATLEBAKK ph@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Regjeringen lanserte i forrige uke krav om mastergrad hos grunnskolelærere, det såkalte «lærerløftet» (se faktaboks).

Viserektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Bjørg Kristin Selvik, poengterer at flere ressurser er nødvendig for å gjennomføre regjeringens ambisjoner.

– I dag er vi bemannet for å gi fireårige lærerutdanninger.

Forutsetningene ved HiB er gode for omstilling. En stor del av den nåværende staben vår er kvalifisert til undervisning på masternivå, sier hun.

– Vil koste Selvik påpeker at et ekstra studieår betyr en økning i studentmassen på lærerutdanningen med cirka én firedel.

I en e-post til Studvest gjør viserektor Selvik et overslag

på prislappen for de rundt 280 ekstra studieplassene. Hun presiserer at det hefter stor usikkerhet ved de faktiske kostnadene.

Med utgangspunktet i finansieringskalkylen for høyere utdannelse, skisserer hun at HiB må ha ekstra driftsmidler på omtrent 34 millioner kroner i året for å dekke kostnadene.

– Skal vi løfte veiledning og oppfølging må vi ha mer enn 25 prosents økning i finansieringen. Jeg tror ikke vi er tjent med å utdanne færre lærere. Jeg regner med at det følger en betydelig økt bevilgning med lærerløftet, sier viserektoren.

Selvik ber også regjeringen om mer husrom.

– De nye lokalene våre på Kronstad har jo ikke plass til alle studenter og ansatte. Vi ønsker et ekstra bygg på nordtomten, og det vil bli enda viktigere dersom vi skal kunne ta imot flere studenter, sier viserektoren.

Reform på tegnebrettet Viserektoren påpeker at Kunnskapsdepartementet (KD) så langt ikke har gitt retningslinjer for innholdet i masterprogrammene.

– Det gjenstår å se hva masterstudentene skal forske på.

Vi vet ikke hvor ensrettet den nye lærerutdanningen blir. Jeg håper på et mangfold av alternativer studentene kan velge, sier Selvik.

Usikkerheten deles av Sissel Rosland. Hun er førsteamanuensis ved Samfunnsfagseksjonen ved HiB, og underviser på det allerede eksisterende

fra innslaget på Politisk Kvarter om morgenen til ettermiddagsnyhetene. Han gikk fra å understreke fagkompetanse til å vektlegge det praksisnære i lærerutdannelsen. I strategidokumentet fra KD vektlegges faglig kompetanse, mens det også understrekes at mastergraden skal være praksisrettet og profesjonsorientert. Dokumentet sier lite konkret, sier

Jeg regner med at det følger en betydelig økt bevilgning med lærerløftet Bjørg Kristin Selvik, viserektor ved HiB

masterprogrammet i samfunnsfagdidaktikk.

– Det kommer utvilsomt en diskusjon om balansen mellom fagkompetanse og praksisorientering i mastergraden, sier Rosland.

Førsteamanuensen kritiserer departementet for å sette i gang en ny reform uten utredning.

– Dagen da lærerløftet ble lansert, kunne man nærmest se en endring i måten Torbjørn Røe Isaksen snakket om temaet

førsteamanuensen.

Rosland er positiv til å bygge ut mastermiljøet ved HiB, men er redd mastergraden kan bli devaluert dersom reformen ikke innføres varsomt.

– Reformen kan medføre at mastergraden koker vekk i små seminaremner. Mastergraden bør inneholde en masteroppgave av en betydelig størrelse, hvor studentene får jobbe over lengre tid med et selvstendig prosjekt, og får oppfølging av forskere, sier historikeren.

Etterspør mer praksis Thea Meidell Sjule er master student i musikkdidaktikk på HiB. Hun går på ett av de eksisterende mastergradsprogrammene for lærere, og poengterer at programmet hun går på ikke er egnet for alle læreremnene.

– Masterstudiet jeg går på er teoretisk og forskningsorientert.

Vi har tilnærmet ingen praksis.

Jeg tror denne modellen må omstruktureres hvis det skal ha en løftende effekt for selve læreryrket. Hvis målet er å utdanne dyktige lærere til grunnskolen, er teoriorienterte masteremner for praksisfjernt, sier Meidell Sjule.

LÆRERLØFTET

• Den 29. september annonserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et «lærerløft».

• Lærerstudenter som tar mastergrad, og norsk, matematikk og engelsk «skal prioriteres». Karakterkravet i matematikk heves fra tre til fire.

• Endringene skal innføres fra 2017, som betyr at de første masterkandidatene begynner høsten 2020.

Den neste uken pA Kvarteret ONSDAG 08.10

Torsdag 09.10

FREdag 10.10

Kultur: WW1: No Peace of Mind 18:00 - Møte - Storelogen

Tapastorsdag 18:00 - Middag - Stjernesalen

Halvtimen 22:30 - Lounge - Halvtimen

Brettspillonsdag 19:00 - Brettspill - Stjernesalen

Juicyfur, Reism og Slaves to Fashion 21:00 - Konsert - Teglverket

Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

Micetro-SHOW 20:00 - Impro - Teglverket

LORdag 11.10 Shining + Deathcrush 21:00 - Konsert - Teglverket Halvtimen 22:30 - Lounge - Halvtimen Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

MANdag 13.10

TIRSdag 14.10

Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls

Upop: 1914 som historisk vendepunkt

Hopsin – Knock Madness European Tour

Kvarteret-quiz 20:00 - Quiz - Stjernesalen

18:00 - Foredrag - Teglverket

21:00 - Konsert - Teglverket

Lørdag 11.10 - Fredag 17.10 : Donér et Dikt - 19:00 - Teater - Tivoli

Quiz Quiz--nights

Hver torsdag og fredag på Finnegans kl.20.00

STUDVEST.NO FØLGER STATSBUDSJETTET

STUDVEST.no

DIN ANNONSE HER? annonse@studvest.no

STUDVEST.no

10

8. oktober 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Arkivfoto: OLE JOHN AANDAL

Han kan bli Bergens nye byrådsleder

Martin Smith-Sivertsen

Født: 1965 CV fra studentpolitikken: Leder av BKSF, leder av NSU Bergen, styremedlem/-leder i SiB, medlem av sentralstyret i NSU, Studentparlamentet, Representantskapet i Hulen, samt jobbet som filmanmelder i Studentradioen.

Aktuell: Er utfordrer til vervet som byrådsleder i Bergen kommune.

Som student leste Martin Smith-Sivertsen mer politiske sakspapirer enn pensum.

Det kan ha bidratt til hans posisjon som utfordrer til byrådslederen.

Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

SHoT-undersøkelsen viser at én av fem studenter har alvorlige psykiske symptomer. Hva tenker du om det?

Det er alvorlige tall, og de er vi nødt til å ta på alvor. Jeg har veldig tro på tidlig innsats. De fleste som trenger hjelp, trenger hjelp raskt. Studenter opplever nok et høyere prestasjonsjag enn før. Og mindre tid til aktivitet utenfor studiet, og det kan kanskje være viktig å ta seg mer tid til utenomfaglige aktivitet.

Bergen kommune gav bort tomten på Grønneviksøren for én krone. Kan noe lignende bli aktuelt igjen?

Noe tilsvarende kan jo bli aktuelt, men jeg har ikke noe på blokken nå. Jeg håper at dekningen av studentboliger er bedre i 2020, men det er vanskelig å spå.

BYRÅDSLEDERDEBATT. Mandag kveld møttes de to tidligere studentpolitikk-broilerne Martin Smith-Sivertsen og Ragnhild Stolt-Nielsen til debatt på Det Akademi ske Kvarter. Arr

Det har i det siste vært en del debatt om alle studentene som bor i Bergen sentrum. Du bor selv i sentrum, hvordan opplever du dette?

Jeg mener nok at problemet kan virke litt overdrevet i mediedebatter. Men, ta for eksempel Fantoft, som jo er et veldig fint område. Jeg ser ikke noe poeng i å legge SiB sine studentboliger lengre ut av sentrum enn det.

Jeg mener at studentene må velge fritt hvor de vil bo. Prisnivå og tilbud av boliger må avgjøre dette. Universitet i Bergen er et sentrumsuniversitet. Jeg synes det er en stor ressurs både for universitet og for Bergen.

Når det gjelder din studietid var du veldig aktiv utenomfaglig. Hva er det viktigste du har tatt med deg fra det?

Jeg har mye igjen fra den tiden.

Først og fremst har jeg tatt med meg en utdannelse, og det er jeg glad for. For det andre var jeg en veldig aktiv student, og hadde mye aktivitet utenfor studieprogrammet. Den største opplevelsen var på mange måter at vi skulle få til etableringen av Det Akademiske Kvarter. At det skulle bli så vellykket var en stor overraskelse, og en fantastisk seier. Og så lærte at jeg at man må gripe de mulighetene som finnes. Det kan bli suksess! Det har preget meg senere i livet.

Om du skulle gjort noe annerledes, hva ville det vært?

Jeg ville vært en mye flinkere student! Jeg ville ikke droppet noe av det jeg faktisk gjorde, bare vært en flinkere student i tillegg.

Hva tror du er den største for-

skjellen på å studere den gang, og nå?

Undersøkelser viser jo at dagens unge er veldig pliktoppfyllende og jobber mye. Gjennomsnittsstudenten den gang var nok litt slappere og tok seg mer tid til andre aktiviteter. Nå får man folk kjappere gjennom studiet, og det er jo bra, men man får mindre tid til andre aktiviterer.

aktiviteter. Engasjer deg i andre ting enn studier, og få en fin kombinasjon av studier og studentsosial aktivitet. Bruk tiden til å utvikle deg som menneske.

Da du var leder for Norsk Studentunion i Bergen hadde du som hovedmål å synliggjøre viktigheten av tilfredstillende studiefinansiering. Hva ville det vært i dag?

Det hadde vært det samme som hadde vært hovedprioritet. Det er helt klart.

Har du noen tips til dagens studenter?

Bruk også studietiden til sosiale

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

11

8. oktober 2014

Arkivfoto: CHRISTINE HANSEN

... om han får flere stemmer enn henne

Ragnhild Stolt-Nielsen

Født: 1969 CV fra Studentpolitikken: Studentrepresentant i Det akademiske kollegium, Arbeidsutvalget i NSU i Bergen, med ansvar for internasjonalisering, medlem av Studentparlamentet i Bergen, styret for SiB-barnehagene, formann i Bergen Konserative Studentforening, redaktør for Reform.

Aktuell: Sittende byrådsleder i Bergen kommune.

Vi meldte oss opp til eksamen, og så fikk vi noen tilbud om noen forelesninger, og om vi fulgte de eller ikke var opp til oss. Vi brukte lengre tid, det var jo sånn at det var gjennomføringstipend for det som gjennomførte på normert tid, og det var en relativt liten utgift for Statens låneklasse, for det var så få som gjennomførte. Mens nå er jo det mer normalen enn unntaket. Det er nok den største forskjellen.

angementet var ved Høyres Studenterforening i Bergen.

Som student brukte Ragnhild StoltNielsen flere timer i styremøter enn på lesesalen. Det kan ha bidratt til hennes posisjon som byrådsleder.

SHoT-undersøkelsen viser én av fem studenter har symptomer på alvorlige psykiske plager. Hva tenker du om det?

Det viktigste vi kan bidra med knyttet til psyksisk helse er å drive forebygging fra et tidlig tidspunkt. Nå er jo også studenter i en spesiell situasjon.

De har flyttet hjemmefra, og de kommer til et nytt sted. De kjenner ikke noen, og det kan være vanskelig. Det er viktig med

åpenhet, og at studentene vet hvilke tilbud som finnes. Kommunen har en del lavterskeltilbud som også studentene kan bruke, blant annet helsestasjon og kurs i depresjonsmestring.

Har du noen råd til dagens studentpolitikere om dette med psykiske lidelser?

Det er jo sånn at studentene har flertall i samskipsnaden, og samskipsnaden styrer. Så da kan de prioritere det psykiske helsearbeidet. Men det er dessverre ikke sånn at det er mange som står på barikadene for psykiske lidelser. Det er liksom ikke den mest sexy saken du kan stille til valg på som studentpolikerer.

Hva mener du dekningsgraden av studentboliger bør være, og hva vil være byrådets politikk på området fram mot 2020?

Vi har vært med og skrevet Studentmeldingen, og der skrev vi at dekningsgraden bør være 20 prosent. Men det betyr fremdeles at de aller aller fleste studenter vil bo andre steder enn i studentboliger, og det å tilrettelegge for normal utleievirksomhet er minst like viktig. Nå kommer 2020 veldig fort, og jeg har nok ikke tro på at 20 prosent blir realisert, men det er viktig å beholde ambisjonen.

Hva er de viktigste tingene du har tatt med deg fra din egen studietid?

Jeg har tatt med meg mange gode venner, og min ektemann.

Den følelser av å komme ny til Bergen, flytte inn på Alrek studenthjem og bli kjent med alle de menneskene som bodde der, og ikke minst å finne ut av hva jeg skal bli når jeg blir stor, det var en utrolig opplevelse. Og alt som fulgte med underveis.

Det har vært mye debatt rundt at studentene overtar Bergen sentrum. Hva tenker du om dette?

Jeg mener at Bergen sentrum ville vært et mye kjedeligere sted uten studentene. Om studentene vil bo i Bergen sentrum så bør de få lov til det. Det betyr nødvendigvis ikke at de skal fortrenge alle andre.

Hva er det beste minnet fra den gangen?

Det er kveldene på Hulen jeg husker best. Hulen var mørk, den var trang, og den var fuktig.

Det var god stemning. Jeg har mange gode minner derifra.

Hva tror du er den største forskjellen på å studere den gang, og nå?

I et intervju i Studvest fra 1994 uttaler du deg sterkt kristisk til kjønnskvotering. Hvordan stiller du deg til det i dag?

Synet på kvotering er ofte noe som varierer med alder. Jo yngre man er, jo mer motstander er man av kvotering. Jeg, med mange andre, synes nok kvotering var en uhyggelig ide, men det er få som ville gått på barikadene for å få den fjernet nå.

I Bergen kommune så er det jo sånn at vi har innført kvotering av menn i barnehagene våre. Vi opplever ofte at kvinner ansetter kvinner og menn ansetter menn. Jeg stiller meg ikke bak mine egne ord fra 1994.

Har du noen tips til dagens studenter?

Sørg for og ha et liv på utsiden av pensum, for det er det livet som skiller deg fra alle andre som har det samme pensum som deg.

12

8. oktober 2014

DEBATT Jonas Finnanger @finnanger Holdt på å kræsje inn i en dame på fortauet.

Hun hadde bråstoppet for å ta en selfie. #tidsånden

Sverre Litleskare @sverriss Har lasta ned eit sokalla intelligent tastatur til iphonen idag, og så meistrar det ikkje ein gong nynorsk #lavmål

Martin Årseth @MartinArseth *På kviss* – Kva for eit ord vert brukt om ein fjellovergang?

– Uff, eg veit ikkje. Pass.

August Riise @AugiRiise Jeg ble kastet ut av oljeindustriens HMSkonferanse fordi jeg danset på boret

Tommy Aarethun @TommyAarethun #Lærdal2026

Torbjørn Røe Isaksen @konservativ I samråd med min familie har jeg besluttet å søke profesjonell hjelp for min hang til å si jeg skal på toalettet når jeg eg. skal ta en tlf.

Stine Mari N Leirdal @stinemarinl Dagens regn gjer Bergen til ein einaste stor støtteerklæring for protestane i Hong Kong. #UmbrellaRevolution

Signe Elise @signii Har skrevet mail til huseier om at internettet er håpløst. Må ironisk nok vente med å sende den til i morgen, fordi nettet er nede...

Knut Melvær @kmelve Kona fikk på HMSkurset utlevert en case satt i Comic Sans . Tror jeg er nødt til å skrive en avviksrapport til fylkeskommunen.

Anders K. Langset @AndersKLangset Innser at eg har flytta til ei blokk der det ikkje er lov å vaske klede på søndagar. Hallo, 1930. #gammaldags

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Et lite stikk for mer pedagogikk!

UTDANNINGSKVALITET SUSANN STRØMSVÅG NESTLEDER OG FAG- OG FORSKNINGSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Vi leser stadig at undervisningsmetoder som brukes ved Universitetet i Bergen (UiB) hører fortiden til. Det klages stadig over forelesere som ikke evner å engasjere publikumet sitt. Mange studenter har nok en oppfatning av at undervisning er noe de vitenskapelige ansatte helst ville sluppet å drive med.

UiB er et forskingsuniversitet, men man har også et ansvar for å utdanne de menneskene som skal ta verden videre. Dette er et ansvar UiB må ta på alvor. Det etterlyses stadig at forelesere må

bli bedre pedagoger, og at mer varierte undervisningsformer må tas i bruk. Skal vi komme dit må vi også stille noen krav til universitetet, ikke bare til foreleserne.

UiB har en egen enhet som driver med universitetspedagogikk (Uniped), som tilbyr kurs til vitenskapelige ansatte ved universitetet. I tillegg til et grunnkurs i universitetspedagogisk basiskompetanse tilbyr de noen få påbygningskurs. Alle nyansatte ved universitetet må ha den basiskompetansen man tilegner seg ved å ta grunnkurset.

Det er vel og bra, men det er etter vår mening ikke nok.

Pedagogikk er et fag under stadig endring, man kommer stadig med nye undervisnings-

metoder som skal fungere bedre enn den andre. Men man kan ikke forvente at forelesere selv skal sette seg inn i denne utviklingen og alene finne frem til nye metoder. Man må legge til rette for at foreleserne kan følge med i tiden. Vi mener derfor at det ikke holder med det ene kurset en foreleser tar som nyansatt. Kunnskapen må friskes opp kontinuerlig.

Det er derfor et behov for å øke kapasiteten til Uniped. De skal ha nok kapasitet til å tilby grunnleggende kurs til alle ansatte, men de må også ha kapasitet til å tilby oppfriskninger og påbyggende kurs for alle vitenskapelig ansatte.

Skal man forvente at de ansatte ved UiB tar i bruk mer

varierte undervisningsformer må de også tilbys opplæring i hvilke metoder som finnes.

Man kan heller ikke forvente at bruken av digitale hjelpemidler skal skyte i været uten å tilby kurs i bruk av slike hjelpemidler. Utvider man kapasiteten kan man også kreve at de ansatte må friske opp kunnskapen sin med jevne mellomrom. Først da kan man forvente endring.

Universitetet har et ansvar for å tilby best mulig undervisning og utdanning til sine studenter, vi mener de bør ta det ansvaret mer seriøst. Da må man starte med det grunnleggende, la oss starte med Uniped.

findriv.no

TWITRA YTRINGAR

STUDVEST

norsk AVI S S E N T E R

AVI S S E N TE R

«Nynorsk avissenter lærer meg handverket i journalistikken» PRaKTiKaNT og SoSialaNTRoPolog Camilla aaSeN Bøe

Nynorsk AV I S SE N TE R

Nynorsk

NOE PÅ HJERTET?

AVI S S E NTE R

Journalistopplæring Nynorsk Nynorsk med løn AV I S SE N TE R AVI S S E NTE R Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk

6 månadar med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis Produksjon av nyheiter, reportasjar og bloggar Trening i videoproduksjon, frontredigering og foto Praktikantløn i heile læretida Førelesingar saman med nynorskpraktikantane i NRK Startar 5. januar i Førde for unge nynorskbrukarar* Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no

Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

Søknadsfrist 20. oktober *med atterhald om vidare finansiering.

nynorskavissenter.no

Bli med på Kulturstyrets kurshelg!

Vi har et skreddersydd program for studentorganisasjoner der dere kan lære mer om blant annet: - Økonomistyring Søk - Søknadstips - Internmiljø og alkohol - Samarbeid med næringsliv Gratis tacobuffét lørdag Meld deg på til kurs@kulturstyret.no innen torsdag 16. oktober kl 12.00

facebook.com/kulturstyret twitter.com/Kulturstyret vtbergen.no/kulturstyret

LØRDAG MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

11.10 13.10 14.10 15.10 16.10 17.10

KL 19:00 KL 19:00 KL 19:00 KL 19:00 KL 18:00 KL 19:00

TIVOLI DET AKADEMISKE KVARTER billett@immaturus.no 100,-

Idé og kunstnerisk leder: Rania Broud Tekstarbeid: Beate Munck Musikk: Tellef Raabe Billedkunst: Andreas Servan

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Stormfulle høyder

16

Mari Lund Eide Tekst

Sesilie Bjørdal Foto

mle@studvest.no

sb@studvest.no

Elleve studenter og Vossafjellets lunefulle humør På 33 kilometer ble turgruppen fra Bergen studentidrett offer for både stiv kuling, sidelengs regn, og hissige lemen i det fargerike høstfjellet. Da hjelper Toro-gryterett i en varm hytte betraktelig på humøret.

TUROPPLEVELSE. Marius Berger er en erfaren turleder, og går i fjellet hele året. Han er mer opptatt av å bruke na skape minner, enn å konkurrere. – Folk snakker jo om tidene i Stoltzen: Ja flott det, tenker jeg, de får skryte så my Jeg tar den heller som en treningstur, Marius Berger.

Høstløvet ligger sleipt og gult på stien foran oss, innimellom leker solen mellom greinene. Rødt, oransje, brunt og gult: Høstfjellet viser seg i all sin fargeprakt denne oktoberhelgen, hvor fem tyskere, fire nordmenn, en sveitser og en finne følger turleder Marius Berger fra Bergen Studentidrett (BSI) på tur.

Elleve kropper bak store sekker har tatt fatt på den tusen meter lange stigningen frem mot Grindafletthytta. Det mektige Vossafjellet viser seg fra sin beste side i dag, med behagelig temperatur, oppholdsvær og nydelige naturscener.

Nordmenn og natur Etter å ha tråklet seg seigt oppover en evigvarende steinur, åpenbarer det karakteristiske Vossafjelllandskapet seg for oss: Langstrakte, dype daler malt i gult, rødt og grått. Golde, mektige omgivelser uten vegetasjon, bare våt mose og stein.

Matpausen kommer beleilig, dagens første, og tøffeste stigning viste ingen nåde. Diskusjonene går livlig, og har vært innom både tysk monetærpolitikk og norske dialekter. Under matpausen kommer temaet inn på norske turtradisjoner. Sveitsiske Sebastian Müller forteller at det er store forskjeller mellom sveitsiske og norske turvaner.

– Folk i Sveits hadde aldri lagt ut på en tur som dette. De tar gjerne gondolbanen opp flere tusen høydemeter, går langs platået på fjellet, tar seg en kaffe på en kafé, og går ned igjen. Dessuten er fjellene veldig annerledes der, brattere og spissere. Vi har ingen natur som dette i Sveits, sier han.

Turleder Marius Berger kan bekrefte Sebastians inntrykk, og forteller at nordmenn generelt har et nært forhold til naturen.

– Forholdet vårt til naturen er blitt nedarvet i generasjoner, og jeg tror de fleste nordmenn har et sterkt

forhold til naturen fordi den er så tilgjengelig for oss.

Det er gjerne en hindring i andre land, sier han.

– Fjellturer er gamlingtradisjon Marius forteller at overvekten av medlemmene i BSI friluft er utvekslingsstudenter, og at tyskere helt klart dominerer.

– Jeg tror de virkelig setter pris på slike turer som dette. Til vanlig går de gjerne mye kortere turer, eller toppturer i Alpene. I Norge er det mer vanlig å gå fra hytte til hytte, på mye lengre turer.

Tyske Marco Mueller kan også fremheve noen forskjeller mellom Tyskland og Norge.

– I Tyskland er fjellturer forbeholdt gamlinger. De unge går kun på helsestudio, sier han.

– Dere går jo på tur hele tiden, Fløyen er stappfull en søndagsettermiddag, sier sveitsiske Sebastian.

Han har også lagt merke til den norske «turuniformen».

aturen til å ye de vil.

17

FARGESTERK. Høstfjellet byr på mange flotte og iøynefallende farger. Men mye av naturen vi gikk i var preget av endeløse, gråe fjell, og sleip, oransje vegetasjon.

– Jeg har lagt merke til at alle ser så sporty ut i Norge. Både menn og kvinner går i tights, og har alltid ordentlig sportsutstyr. Hvis du hadde gått i tights i Sveits hadde folk stoppet opp og gitt deg noen rare blikk, ler Sebastian.

– Folk går jo til og med i tights på skolen. Dere elsker jo 2XU (treningstights med X på journ.anm), sier han.

Hissige lemen og vågale tysker Naturen rundt oss minner mer om det skotske høylandet enn vestlandsnatur, og turleder Marius bekrefter at omgivelsene ikke er typisk for vestlandet. Den vestlandske vinden er derimot på plass, og tar kontant tak i sekkeryggene, og setter turkompaniet nesten ut av spill.

En enslig ørn sirkler over oss, kanskje på jakt etter lemen-middag.

De små hamsterlignende dyrene titter frem nå og da. Noen piler inn under steiner, mens andre står foran oss i minutter og gir fra seg hissige hvin. Spesielt én liten kar prøver å ta opp kampen mot turgruppen.

Med reist bust flekker han tenner og hyler høyfrekvent.

Tyske Matthias Göbel strekker hånden sin ned mot den lille skapningen, kanskje for å se reaksjonen. Men hånden kommer ikke langt før et samstemt «Nei! Ikke gjør det» fra gruppa. Heldigvis piler den klokt av gårde i motsatt retning. Lemen kan nemlig sprekke av sinne.

En varm hytte og ildsjelenes frivillighet Etter seks timer med gåing ankommer gruppen Grindafletthytten, og den tilhørende sikringshytten som ligger i ensom majestet på en åpen forblåst slette, kun omgitt av nære og fjerne fjell.

Grindafletthytta er en av mange selvbetjente hytter som Det norske turistforeningen (DNT) eier og ved-

likeholder. Hytten er åpen hele året, og alle som vil kan overnatte der. Alle overnattingsgjester må betale til turistforeningen ved å fylle ut en betalingsgiro, eller legge igjen kontanter i safen. Hytten har også et proviantlager gjestene kan forsyne seg av. Systemet er basert på gjensidig tillit, ingen resepsjonist står klar for å kontrollere betalinger.

– Det er utrolig. Hvis du vil ha noe mat fra lageret så bare «put it on the bill», sier finske Harttu.

Han er i likhet med de andre utvekslingsstudentene overrasket over systemet.

– Friluftssamfunnet er virkelig ærlig, et slikt system finnes kun i Norge, sier tyske Matthias Göbel.

Turleder Marius forteller at tillitssystemet og frivilligheten i DNT overrasker mange utvekslingsstudenter.

– Frivilligheten er uvurderlig for DNT, Systemet går ikke rundt uten ildsjelenes bonustimer i fjellet, sier han.

18

1

2

3

4

1. ETTERLENGTET. Lunsjpauser posjoneres sirlig ut av turleder, og blir uten unntak godt mottatt av resten av gruppen. 2. ENTUSIASTER. Sveitsiske Sebastian Müller er imponert over hvor sporty nordmenn tilsynelatende ser u i overkant ivrige. – Jeg elsker hvordan norske turgåere bare løper over steinene, sier tyske Marco Müller. – Det er typisk norsk, de eier ikke tålmodighet til å gå, supplerer Matthias Göbel, som også er tysk. 3. SLEIPT. Høstlø lene i kjent oktoberstil. Turens første dag hadde derimot sommertemperatur, og flere av turdeltakerne endte opp med å kle av seg flere lag med klær. 4. FELLESSKAP: På kvelden delte turdeltakerne på å lage mat, hogge ble totalt skrapt da elleve sultne studenter hev innpå. Etterpå måtte alt vaskes for hånd, i vann kokt opp i store kjeler.

Mett, salig og varm I sikringshytten ved siden av hovedhytten sitter to karer som tilbringer helgen i Vossafjellet for å vedlikeholde turstiene i fjellet. Begge må være over 70, og når vi ankommer hytten arbeider de enda. Mot kvelden trekker de inn i sikringshytten som også har noen sengeplasser. På bordet i kjøkkenkroken står varme lys, en gryte putrer på gassovnen, og de har rødvin i glassene.

Det er ikke så verst å være frivillig i turistforeningen.

I hovedhytten har sultne stundenter skrapt pannen med gryterett, og den varme, slitne og salige gjengen spiller kortspill og diskuterer på tysk, norsk og engelsk. Alle er enige i at Toro-gryteretten smakte utmerket, og at 18 kilometers gåing neste dag kommer til å gå bra. Finnen Harttu Hautala, med stålkunnskaper om ovner, sørger for å holde liv i ilden, og snart kryper temperaturen langt over svettepunktet.

Mens mørket og kvelden siger på, får vi en prat med turleder Marius Berger.

– Å nyte øyeblikkene Marius er ferdig utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og er en av de mer erfarne turledere i BSI friluft. Som turleder arrangerer han flere ulike turer året rundt, og i løpet av et år tilbringer han til sammen oppmot to måneder på tur. Slik finner han roen.

– Jeg drar på tur for naturopplevelsene og stillheten. Jeg får ro, og kan koble av. Under studietiden kunne jeg legge vekk alle eksamener og oppgaver. Jeg gjør det også for turgleden, for å dele minner med andre, og la andre få muligheten til å oppleve turglede, sier Marius.

– Hvorfor er stillheten så viktig for deg?

– Ting skal alltid gå så fort, og alle må være opp-

daterte og følge med på alt. Folk får aldri tid til å tenke over de viktige tingene i livet, det får du tid til på tur, sier han.

– Naturen frigjør deg, du kan slappe av og være deg selv.

– Hva er det viktigste du har lært av naturen?

– Jeg har lært å nyte øyeblikkene. Det å komme inn på en varm hytte når det er kaldt ute, eller å se en reinsdyrsflokk på Hardangervidda. Å dele slike øyeblikk og minner med andre er fantastisk.

– Hva tenker du om sosiale medier og naturen? Hvorfor vil vi dokumentere alt?

– Hvis øyeblikket er ekte og du ønsker å formidle turglede synes jeg det er bra å dokumentere. Men hvis du bare gjør det fordi alle andre gjør det er det ikke vits. Hvorfor reise til New York og ta bilder bare fordi alle andre gjør det, sier han.

19

ut. De tyske turgåerne er enige i at nordmenn er øvet lå tett på stien oppover mot Grindaflettfjelved, og klargjøre hytten for kvelden. Torogryten

MORGENLYS. Grindafletthytten badet i rødt søndagsmorgen. Hytten har sengeplass til 14 stykker, en kjøkken- og stuekrok, gassovn og proviantlager. All vedlikehold på hytten drives av frivillige arbeidere fra turlaget. Man kan bare komme seg dit til fots, og hytten ligger mil fra annen bebyggelse.

Fjellets makt Søndag kommer, og Grindafletthytta bader i rødt morgenlys. I stiv kuling pusser vi tenner og ser det hvite spyttet fly av gårde med vinden. Sekker pakkes og støvler snøres. Allerede klokken halv ni er gruppen klare til avmarsj.

Vossafjellet viser sin vrede bare minutter etter at gruppen har forlatt hytten. Kulingen suppleres med striregn, og samtlige må stoppe for å omjustere bekledningen. Regntrekk på sekker, regnbukser, gamasjer, vanter. Videre går vi på en lang rekke, én og én, i total stillhet i bortimot fem kilometer. Landskapet gir oss ingen ly, dalene er dype og vide, vinden finner oss uansett. Innimellom hører og ser vi hylende små lemen, ellers er vi alene.

I lunsjen er alle klissvåte til undertøyet, men vi spiser ved godt mot, vel vitende om at vi er halvveis. Noen

slår floke, smiler, hopper. Et par av tyskerne står rett opp og ned, og ser miserable ut. Én av dem har glemt vantene hjemme. Vi har fortsatt ti kilometer igjen.

Etterlengtet ly Etter den siste stigningen er samtlige ben og rygger passe medtatte, men ikke et eneste negativt ord unnslipper. Alle vet at dersom tempoet opprettholdes kan kilometerne slukes fortere.

– Nå kjenner jeg det virkelig. Jeg tror jeg dro på meg noen heftige gnagsår oppi der. Nå har de sprukket også, sier Yngvil Sandal Lien, en av de mer erfarne turgåerne.

Venterommet på Ljosabotn stasjon er etterlengtet for de fleste, og 55 par tær får endelig luftet seg fra fjellskoene. I den bekmørke lille ventestuen skiftes det fra klissbløte klær til halvveis tørre.

Samtlige jubler når toget brummer ut av tunellen.

Japanere knipser ivrig og vinker til oss i det vi går inn på toget. Lykken er stor da elleve utslitte turgåere og elleve våte sekker fraktes hjem til Bergen.

Takk for turen.

HER GIKK VI

• Tok Lillehammer-ekspressen fra Bergen til Fyre gård, i Voss kommune.

• Gikk 15 kilometer på 6 timer fra Fyre gård til Grindafletthytta.

• Gikk 18 kilometer på 6 timer fra Grindafletthytta til Ljosbotten.

• Tok lokaltog til Bergen fra Ljosbotten.

20

STUDVEST

Favorittfrokost: Hjemmelaget granola

MAT

NERD Ved siden av grøt, er yoghurt med granola (frokostblanding / müsli) min favorittfrokost, og noe av det som konsumeres hyppigst ved mitt frokostbord.

Derfor tenkte jeg at dere skulle få oppskriften på min favorittblanding. Jeg tipper at mange av dere kanskje kjøper ferdige müsliblandinger. Det finnes jo så mange billige og studentvennlige fristelser der ute.

Dessverre er kjøpevariantene ofte fulle av sukker og/eller fett, og ikke av det sunneste slaget. Lager du den selv, sparer du deg for mye unødvendig sukker, og så smaker det jo så innmari mye bedre, da! Denne blandingen går superraskt å slenge sammen, og på 1-2-3 har du et stort glass med granola og mange fremtidige smakfulle og sunne frokoster i hus! Du bruker ikke opp nøtter og frø på én batch, så dette blir på sikt også en økonomisk god investering hvis du legger om fra ferdigpro-

dusert til hjemmelaget. Hurra for det. Nøtter, frø og havregryn bidrar med proteiner, mineraler og viktige fettsyrer, og er alt i alt en topp start på dagen som vil holde deg gående lenge. Ta deg for all del litt kunstnerisk frihet til å blande inn det du liker best av nøtter og frø. Det skal mye til før det blir feil. Litt tørket frukt smaker også godt til, for eksempel rosiner eller tørkede tranebær – tilsett i så fall dette etter at granolaen er stekt. Spis med yoghurt naturell eller melk, og masse frukt og bær! Superfrokost.

Ingredienser:

Slik gjør du:

5 dl store havregryn 1 dl linfrø 1 dl solsikkekjerner 1 dl gresskarkjerner 1 1/2 dl hakkede mandler 1 dl hakkede valnøtter 1 ss kanel ca 1 dl varmt vann 2 ss honning 1/2 dl olsikkeolje/olivenolje eller 2 ss flytende koksolje

Bland alle de tørre ingrediensene sammen i en bolle.

Kok opp litt vann, og løs opp honningen i vannet. Tilsett olje, og rør det flytende sammen med det tørre. Bre blandingen utover et stekebrett, og stek midt i ovnen i ca 10-15 min på 200 grader. Vend granolaen hvert 5 minutt, for å unngå at den brenner seg. La blandingen avkjøles før du heller den over i en lufttett boks eller glass. Norgesglass kan anbefales. Holder seg i flere uker, så lenge det oppbevares tørt. God morgen!

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests matspaltist. Hun driver den populære matbloggen Happy food stories, og studerer ernæring ved Universitetet i Bergen.

Les flere oppskrifter på: http://happyfoodstories. blogspot.no

21

STUDVEST

EKSPONERT

HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Wherever I go, he goes #Africa

22

STUDVEST

Quiz

Av Kim Arne Hammerstad og Ina Christine Eide

1 OL-planene til østlendingene gikk i dass forrige uke. Hvilke to byer står igjen som søkere til OL i 2022? Ett poeng hver for by, og ett poeng for hvert land.

2 Og hvor skal neste vinter-OL – i 2018 – arrangeres?

3 Han har skrevet filmmusikk til mange kjente filmer, blant annet Star Wars-filmene. Hva heter han?

4 Hvor mange individuelle tidssoner er det rundt Jorden?

8 Hvilke celler er de minste i menneskekroppen, og hvilke er det største?

14 Hva er det mest folkerike landet i Europa? (Vi regner Russland som et asiatisk land)

9 Klaverkomponisten Frederic Chopins kropp er gravlagt i Paris.

Men i hvilket land er hans hjerte bisatt?

15 Hva heter stoffet blyantbly er laget av?

10 Hvilke to land grenser til Jemen?

5 Hvilke tre guder utgjør den hinduistiske treenigheten?

6 Hva heter vokalisten i Red Hot Chili Peppers?

11 Hvem var den første til å spille rollen som James Bond?

12 Hva heter den store øyen København ligger på?

7 Louis Washansky gikk i 1967 gjennom en oppsiktsvekkende operasjon. Hvilket operasjon er det snakk om?

13 Hvor kommer en «siddis» fra?

16 Tre filmer deler rekorden med flest Oscar-priser, med 11 priser hver.

Hvilke?

Ser du noe?

Skjer det noe?

17 Hvilken amerikansk forfatter skrev klassikeren Moby Dick i 1851?

18 Hva heter den festlige festivalen som tidligere var kjent som Ole Blues?

19 Oslo lufthavn Gardermoen åpner, Pol Pot og Frank Sinatra dør og Rosenborg blir seriemester i fotball for sjette år på rad. Hvilket år tenker vi på?

TIPS OSS! tips@studvest.no

#studvest

1. Beijing (Kina), og Almaty, Kasakstan.

2. PyeongChang, Sør-Korea.

3. John Williams.

4. 24.

5. Brahma, Vishnu og Shiva.

6. Anthony Kiedis.

7. Hjertetransplantasjon.

8. Sædceller og eggceller.

9. I Polen, Warszawa, etter eget ønske.

10. Saudi-Arabia og Oman.

11. Barry Nelson.

12. Fyn. 13. Stavanger.

14. Tyskland (81,8 millioner

innbyggere).

15. Grafitt.

16. Ringenes Herre: Atter en Konge, Ben Hur og Titanic.

Svar: 17. Herman Melville.

18. Bergenfest.

19. 1998.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST.no

I OKTOBER PÅ H U L E N FREDAG 10. torsdag 16. fredag 17. lørdag 18.

OKTOBER oktober oktober oktober

Monstereo (releasekonsert) orango (supp: red headed sluts) house by the lake (releasekonsert) casa murilo mer info på hulen.no

KODE 2 Maurizio Anzeri: Family Album. Broderi på fotografi, 2008

10. oktober 2014 – 4. januar 2015

ÅPNING Fredag 10. oktober kl 19. Gratis inngang

MØT KURATOREN Lørdag 11. oktober kl 13 Anne Britt Ylvisåker og Frode Sandvik fra kuratorgruppen presenterer utstillingen

OMVISNING Søndag 12. oktober kl 13 Utstillingen er et samarbeidsprosjekt mellom KODE og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Gratis inngang for studenter hver torsdag i KODE Kunst- og kunsthistoriestudenter alltid gratis Åpent kl. 11–16 (stengt mandager)

STUDVEST.no

8. oktober 2014

KULTUR

UNGE PIANOTALENTER KLARE TIL DYST

Fra 11. oktober og en uke videre går Edvard Grieg Internasjonale Piano• konkurranse av stabelen på Troldhaugen. 101 søkere fra 34 land søkte om

å få bli med i konkurransen, og juryen – med blant annet Leif Ove Andsnes i spissen – har slanket bunken til 26 deltakere som vil delta. Finalen går i Grieghallen søndag 18. oktober, der tre finalister skal spille solo med Bergen Filharmoniske Orkester. De innledende rundene er gratis for publikum.

STUDVEST

Foto: GISLE BJØRNEBY

24

– Frustrerende at departementet ikk

UNDERVISNING. Sammen med medstudenter prøver Kamilla Stokkevåg seg frem med hyssing og planke, ledet av professor Petter Bergerud.

Selv om KHiB har drevet med forskning i ti år vil regjeringen vente enda lengre med å gi skolen status som vitenskapelig høgskole. Det irriterer studentrepresentant Sarah Leszinski.

Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no

Foto: HELMINE SYVERTSEN hs@studvest.no

I februar i år ble Kunst- og designhøgskolen (KHiB) i Bergen akkreditert som vitens-

kapelig høyskole av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Anerkjennelse fra Kunnskapsdepartmentet lar imidlertid vente på seg.

Fra kunsthøgskole til høgskole Tidligere lå KHiB under kategorien «kunsthøgskole», men denne kategorien falt bort etter en strukturreform i 2005. Siden da har KHiB hatt status som vanlig høgskole, og har forholdt seg til de reglene som gjelder for dem.

Tidligere rektor ved KHiB, Nina Malterud, som var ansvarlig for søknaden til NOKUT, har forklart bakgrunnen for å søke til Forskar.no, og hva akkrediteringen medfører.

– Vi har hele tiden ment at kunsthøgskolene rent faglig burde ligge i kategorien vitenskapelig høgskole, fordi vi har mer til felles med disse enn de andre høgskolene, som er breddeutdanninger. En vitenskapelig høgskole er på universitetsnivå innen et smalt felt.

Hun nevner også at de nå kan opprette masterprogrammer gjennom sitt eget styre, noe vanlige høgskoler ikke har muligheten til. Akkrediteringen gir ingen økonomiske fordeler.

Utsettelser På et møte mellom studieinstitusjonene på Vestlandet og Kunnskapsdepartementet torsdag 25. september ble det im-

idlertid klart at regjeringen ikke vil gi KHiB endret status før etter en ny strukturreform er annonsert. I denne reformen ønsker departementet å se på muligheten for å slå sammen høgskoler og universiteter.

Petter Bergerud, professor ved KHiB, mener anerkjennelse er på sin plass.

– For da blir vi likestilt universitetet. Vi har allerede stipendiatordninger, med status som vitenskapelig høyskole kan vi også gi ut Ph.d. grader.

– I praksis er vi allerede en vitenskapelig høgskole.

Anerkjennelse fra Kunnskapsdepartementet vil vi ha siden det er den statusen vi fortjener, sier Sarah Leszinski, student-

representant i styret til KHiB. Hun understreker at KHiB har drevet med forskningsbasert undervisning i et tiår, og at denne akkrediteringen kommer sent.

Kunst som forskning Sarah Leszinski mener den kunnskapen KHiB har å tilby er helt unik.

– Gjennom den skapende forskningen vi driver her får vi helt annen innsikt enn man får ved å bare lese om kunst. Våre forskningsprogrammer fokuserer på begge deler, men skal vi bare ha rent teoretisk eller rent praktisk forskning vil ikke den kunnskapen finnes lengre, sier hun.

STUDVEST

25

8. oktober 2014

STORE REGISSØRNAVN TIL FESTSPILLENE

KULTURMINISTEREN KJEM

tyske koreografen Sasha Waltz skal avslutte Festspillene med danseoperaen «Orfeo». Dessuten tar den anerkjente musikkteaterregissøren Christoph Marthaler med seg forestillingen «King Size», som ifølge Festspillene kretser om «en altfor stor seng på et hotellrom».

inga skriv Litteraturhuset at kulturministeren «var for mange eit ubeskrive blad i kulturpolitisk samanheng», då ho starta i fjor haust.

Denne kvelden kan ein bli betre kjent med ho, og Brageprisvinnar Lillegraven som ministeren har ynskja seg som samtalepartner.

• Det er fremdeles syv måneder til Festspillene, men likevel begynner flere navn å bli bekreftet til festivalen. Den verdenskjente,

14. oktober kjem Thorhild Widwey til Bergen for å samtale med • forfattar Ruth Lillegraven på Litteraturhuset. I si omtale av hend-

ke bryr seg

MOTEVISNING I BERGEN KUNSTHALL

Måndag 13. oktober flyttar klesmerket HAiK inn i Bergen Kunsthall.

• Der skal dei ha vising av vår/sommar-kolleksjonen 2015 same kveld, og

onsdag 15. oktober opnar dei pop-up butikk same stad. HAiK er laga av Siv Støldal, Ida Falck Øien og Harald Lunde Helgesen. Dei er opptekne av kleda si sosiale rolle, og inviterar mellom anna kunstnarar, skribentar og antropologar inn i prosjekta sine.

Tre på KHiB Synes du KHiB-fagene burde likestilles med andre akademiske fag?

ASLAK KJØLÅS-SÆVRUD 20 år, bachelor i kunst

– Nja, ja, det burde være likestilling.

KATRIN RUSTEN 22 år, bachelor i kunst

– Ja, det syns jeg.

Foto: KJETIL HELLAND

INGEBORG PAULSRUD 22 år, bachelor i kunst

– Ja, virkelig. Vi går jo på et akademi og fagene er like akademiske som det de gjør på universitetet.

BESTEMT. – Det handler om å få det vi fortjener, sier Sarah Lezsinski.

Prorektoren Johan Sandborg uttaler seg lignende i forhold til kunstnerisk forskning.

– Vi driver ikke forskning på kunst, vi driver forskning gjennom kunsten. Det betyr at en kunstner, gjennom sitt virke, belyser problemer og åpner opp diskusjoner, sier han.

– All kunst i dag handler på sett og vis om å ta tak i en problemstilling, og et område, og belyse det, gjennom det materialet kunstneren jobber med.

Tidligere stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, Thomas Kvam, har til Forskar.no gitt utrykk for en annen holdning.

– I dette systemet skal vi liksom være litt forsker også. Det er et slags teater, hvor alle gir seg

ut for å være noe annet enn det de er. Jeg mener det er en utvanning av forskningsbegrepet.

Delt innad Leszinski, som tar bachelorgrad i møbel- og romdesign/

langt arbeide, og nå blir vi ikke anerkjent av Kunnskapsdepartementet bare fordi ministeren vil ha færre styrer å forholde seg til, sier hun.

Hun er redd eventuelle sammenslåinger med andre in-

Gjennom den skapende forskningen vi driver her får vi helt annen innsikt enn man får ved å bare lese om kunst Sarah Lezinski, studentrepresentant i styret til KHiB

interiørarkitektur, er frustrert over at regjeringen nå har valgt å utsette den formelle akkrediteringen.

– Dette regjeringsskiftet skjedde på slutten av et ti års

stitusjoner kan føre til at KHiB ikke vil få forståelse for måten de arbeider på.

– Universitetet, hvor studentene er billige fordi de sitter på lesesalen og stues hundre stykk

i en forelesningssal, har ikke forståelse for at det arbeidet vi driver med koster mer penger.

Lea Sangolt studerer også møbel- og romdesign. Hun er enig med Leszinski.

– Det må tas hensyn til at vi arbeider på en annen måte enn innen andre felt, sier hun.

Leszinzki mener regjeringen kun er interessert i sammenslåinger og i å spare penger.

– Vi har bevist gjennom utdannelsene våre at kunst og design kan forskes på, og det er frustrerende at departementet ikke bryr seg.

Denne holdningen er ikke helt delt av KHiBs prorektor, Johan Sandborg.

– Vi har fått en klar begrun-

nelse på hvorfor departementet har valgt å vente, og er fornøyd med den. De har sagt at de ikke vil gi ut noen ny status til skolene før etter strukturreformen er annonsert.

Han påpeker at KHiB også er en del av samarbeidet mellom UiB og de andre høgskolene på Vestlandet.

– Departementet har aldri sagt at de ikke kommer til å gi oss denne anerkjennelsen, de har bare sagt at de vil vente. Og vi kan ikke gjøre noe annet enn å si ja til det, sier prorektoren.

26

8. oktober 2014

STUDVEST

KULTUR

Utradisjonelle tendenser Høyaktuelt teater og spennende formater. Nyoppstartede Hennes Majestet har tre medlemmer og et budskap til folket, Immaturus lot publikum bestemme tema.

Tekst: MARTE DAHL REISÆTER mdr@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Den 24. oktober går det nyoppstartede teaterkompaniet Hennes Majestet på scenen med forestillingen «Du ser meg». De tre medlemmene Marie Kallevik Straume, Helena Wik og Emma Helene Heggdal forteller at stykket handler om overvåkningssamfunnet, og at kompaniet er opptatt av å ta dagsaktuell tematikk til scenen.

– Det finnes mer enn nok å hente i samfunnet vi lever i. Vi vil prøve å speile samfunnet i dag, forteller skuespiller Straume.

– Vi stiller spørsmål ved hverdagen, og tar blant annet opp hvordan privatlivets grenser er forskjøvet i dagens samfunn, supplerer forfatter og tekstarbeider Heggdal.

– Tematikken spinner også rundt «den teknologiske utopi» på Internett, sier skuespiller Wik. Det begynte over en frokost Det var i vår at ideen til Hennes Majestet ble satt ut i livet. I det hvitmalte øvingsrommet på Cornerteateret forteller Marie Kallevik Straume at hun hadde en idé. Hun ville lage et teaterstykke om overvåkningssamfunnet, og under en frokost med Helena Wik fortalte hun venninnen om tankene sine. Leende mimrer de to skuespillerne om frokosten som endte med å vare i fire timer. Straume og Wik vil inn på teaterhøgskolen i Oslo etterhvert, men skulle tilbringe det neste året i Bergen.

– Vi hadde de samme forutsetningene, sier Straume.

Gjennom arbeidet med Hennes Majestet føler begge at de utvikler seg som skuespillere og lærer mye.

– Vi tenkte at hvis ikke vi kan komme til skolen, så får skolen komme til oss, sier Wik med et smil.

Omvendte superstudenter – Vi ville ikke skrive selv, så vi begynte å undersøke muligheten for å engasjere en forfatter, sier Straume.

Og forfatteren de trengte fant de i Wiks venninne Emma Helene Heggdal.

SER HVERANDRE. Skuespillerne Helena Wik og Marie Kallevik Straume øver på en scene fra «Du ser meg», som har premiere 24. oktober. Utenfor bildet sitter forfatter Emma Helene Heggdal og følger med, med Macen i fanget, for å passe på at scenen gjøres riktig. Denne uken er jentene i Oslo for å samarbeide med regissøren Petter Næss om stykket.

De tre jentene er klare på at de har likeverdige posisjoner i kompaniet, og har delt det administrative og kunstneriske ansvaret mellom seg. Straume er administrativ leder og har ansvaret for økonomien. Wik er

være helt ferske, er at vi kanskje er litt naive, og ikke har følt at det ikke var noen vi kunne spørre om hjelp eller økonomisk støtte fra, sier Wik.

På toppen av det hele er alle tre fulltidsstudenter på Uni-

Vi vil prøve å speile samfunnet i dag Marie Kallevik Straume i Hennes Majestet

kunstnerisk leder, og Heggdal har siste ord i manus og tekstarbeid. Stykket de har utviklet sammen har blitt til underveis, og parallelt med det kunstneriske har Hennes Majestet skaffet seg støttespillere, øvingslokaler, scene og til og med turné.

– En av fordelene med å

versitetet i Bergen. Wik studerer teatervitenskap, Heggdal studerer litteraturvitenskap og Straume studerer psykologi. De medgir at studiene har fått en noe sekundær rolle i den travle høsten.

– Vi er kanskje det omvendte av superstudenter, og i denne

perioden er kanskje studiene mer en hobby, sier Straume og ler.

Egne premisser Hennes Majestet forteller at det var fordelene med å kunne bestemme sin egen struktur, arbeidsdag og ikke minst det å utvikle sitt eget stykke, som fikk dem til å starte sitt eget kompani, og ikke gå inn i et av de eksisterende teatrene i Bergen.

– Her får vi jobbe på egne premisser, sier Heggdal.

Straume og Wik har begge vært med i Studentteateret Immaturus tidligere. Wik var blant annet regissøren bak Immaturus’ «Hamletmaskinen» tidligere i år, og Straume har blant

annet medvirket i radioteateret.

– Både jeg og Helena jobber på Den Nationale Scene, og der er det mye kveldsarbeid, i samme tidsrom som Immaturus hadde sine øvinger, sier Straume.

– Tar Bergen med storm!

– Jeg syns det er superbra at tidligere Immaturuser tar Bergen med storm! Jeg håper Immaturus er en arena hvor folk kan teste ut teater og kunst, sier teatersjef i Immaturus, Rania Broud, om Hennes Majestet.

Studentteateret er straks klare med sin første oppsetning for høsten, «Donér et dikt».

Broud som også er kunstnerisk leder, forteller at stykket er basert

STUDVEST

27

8. oktober 2014

KULTUR

IMMATURUS OG «DONÉR ET DIKT»

• Immaturus er et amatørteater av og for studenter i Bergen.

• Etablert i 1990.

• Aktuell med sin første forestilling dette semesteret, «Donér et dikt», som har premiere 11. oktober i Tivoli på Kvarteret.

• Teatersjef for Immaturus, Rania Broud, er idéhaver og kunstnerisk leder for stykket.

• Tekstarbeider: Beate Munck.

• Stykket er basert på innsendte dikt, og bearbeidet av Broud og Munck.

• Antall medvirkende i produksjonen: 30.

• Skuespillere: Martin Drange, Elisabeth Berge, Marta Kraghus og Paola Pedersen.

• Musikken i forestillingen er laget av Tellef Raabe.

• Kunstneren Andreas Servan har laget kunstbilder til forestillingen, basert på åtte av diktene som er donert til produksjonen.

• Alle medvirkende i produksjonen, fra PR til lyd og lys, er frivillige .

HENNES MAJESTET

I KOSTYMEAVDELINGEN. Kunstnerisk leder Rania Broud diskuterer kostymer med kostymeansvarlig Eli Kindervaag. Broud forteller at forestillingen kommer til å være svært auditiv og visuell.

på dikt innsendt fra publikum.

– Jeg fikk ideen på en av Immaturus’ poesiaftener, og tenkte «folk er jo flinke!», sier hun.

«Donér et dikt» begynte som et mikroprosjekt, og endte som Immaturus’ første høstoppsetning. Av de vel hundre innsendte diktene forteller Broud at det ikke er godt å si hvor mange som egentlig er med i forestillingen. Mens noen dikt presenteres som monologer eller dialoger, kommer andre til uttrykk på andre måter. «Diktbilder» vil være et dekkende ord for hva publikum kan vente seg i forestillingen.

– Vi har tolket innsendte dikt, og stykket må nok også tol-

kes, sier Broud.

– Stykket handler om kjærlighet i mange former, og vi ba skuespillerne hente frem egne erfaringer, og bruke disse i tolkningen, sier hun.

ser ut til å være sentrale stikkord for skuespillernes bekledning.

Skuespiller Martin Drange kommer ned for å prøve kostymet sitt – glitrende bukser og en flagrende blåmønstret skjorte.

Vi ba skuespillerne hente frem egne erfaringer og bruke disse i tolkningen Teatersjef og kunstnerisk leder Rania Broud i Immaturus om «Donér et dikt»

Paljetter, glitter og laken Når Studvest gjester Immaturus er hele produksjonen samlet for første gang i Tivoli på Kvarteret. Ved siden av sceneområdet diskuterer Broud og kostymeansvarlig, Eli Kindervaag, antrekk. Paljetter, glitter og laken

Senere, i sminkerommet som for anledningen er satt opp på det ene toalettet, forteller han om sitt møte med studentteatermiljøet.

– Tidligere i høst gikk jeg på audition, og det virket som om de var opptatt av kjemi mellom

skuespillerne, sier han.

Om stykket forteller han at det er spesielt.

– Det er på en måte ikke fra A til Å, slik som for eksempel Hamlet, sier han.

Rania Broud forteller at «Donér et dikt» er prosessbasert teater.

– Skuespillerne har strengt tatt ikke manus. På øvelsene har vi kun testet ut ulike ting, for å se hva som passer, sier Rania, og legger til: – Det siste diktet kom inn forrige uke. Stykket blir til i arbeidet med det.

Teateropplevelse Med sin mannsterke produksjon

• Profesjonelt teaterkompani i Bergen.

• Kompaniet ble opprettet våren 2014.

• Består av Helena Wik (skuespiller og kunstnerisk leder), Marie Kallevik Straume (skuespiller og administrativ leder) og Emma Helene Heggdal (forfatter).

• Har premiere på stykket «Du ser meg» den 24. oktober på Cornerteateret på Møhlenpris.

• «Du ser meg» er et egenprodusert stykke som handler om overvåkningssamfunnet.

• Stykket settes også opp under Fri Scenekunsfestival på Den Nasjonale Scene i desember.

• Hennes Majestet skal på turné til Stavanger og Trondheim i november.

• Wik og Straume debuterer som skuespillere i et profesjonelt stykke, og Heggdal debuterer som dramatiker, med «Du ser meg» som er Hennes Majestets første produksjon.

på tretti stykker, har Immaturus premiere på «Donér et dikt» kommende lørdag, mens de tre medlemmene i Hennes Majestet fortsatt har to og en halv uke før de går på scenen med «Du ser meg» for første gang.

– For meg er de beste teateropplevelsene når jeg ser noe jeg ikke har sett før, og som engasjerer meg. Det er mye gøyere.

Jeg vil se noe nytt og spennende, sier Hennes Majestets Marie Kallevik Straume.

28

8. oktober 2014

STUDVEST

KULTUR

Lagde eget Instagramunivers

VISUELL KUNST. Via Instagramkontoen @human_walk kan man klikke seg inn på de ulike bildene, høre på sangene og få mer informasjon om låtene.

Albumcoveret har kunstneren Remi Juliebø tegnet, før en animatør tilpasset det for Instagram. Lydprofilene har bandet laget selv.

The Lionheads fant en litt annerledes måte å slippe debutalbumet sitt på.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM maf@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNADÓTTIR hla@studvest.no

– Vi digger selv Instagram, men synes det er for lite musikk der.

Vi ville finne en måte å gjøre noe med det på, og da dukket ideen om å la albumet få sitt eget univers opp. Samtidig passet Instagram til den estetiske ideen vi hadde, sier vokalist i poprockbandet The Lionheads, Rudi Johansen.

Førsteplaten «Human Walk» ble sluppet tidligere i høst.

Bandet er det første bandet i verden som har lansert debutalbumet sitt via Instagram.

Visuelt mål Bandet hadde som mål å gjenskape det tradisjonelle albumheftet, og hele debutalbumet har blitt designet med tanke på at det skulle markedsføres på Instagram. Albumcoveret er delt inn i ni bilder, der hvert bilde hører til en sang,

som igjen utgjør et stort bilde når man går inn og ser på bandets eller albumets profil. Hvert bilde har også en profil til hver sang, der brukeren kan klikke seg inn og få en smakebit av låten.

– Hvor lenge er det ikke siden du kjøpte en CD og bladde i albumbookleten? Vi ønsket å skape noe folk kunne bla visuelt i ved å trykke på de ulike profilene og gjenskape albumfølelsen, sier Johansen.

Bandet lagde hele profilen ferdig før de åpnet den for brukerne en uke før albumslipp.

Selv ble de overveldet over den store effekten.

Promoteringstrend The Lionheads er ikke det eneste bandet som har våget å tenke nytt. Kaizers Orchestra lanserte sin egen app, Fall Out Boy la ut lydfil til hele albumet sitt på Facebook, og store band som Coldplay og Pink Floyd har latt fansen være med på albumprosessen ved å legge ut smakebiter som lytterne kan kommentere på.

Atle Bredesen er ansvarlig for kreativ markedskommunikasjon på Norges Kreative Høyskole i Bergen. Han forteller at det har blitt en trend med kreativ promotering.

Hvor lenge er det ikke siden du kjøpte en CD og bladde i albumbookleten?

Rudi Johansen, vokalist i The Lionheads

– De første dagene etter lanseringen var det helt vanvittig.

Gjennom Instagram nådde vi nok ut til mange som vi ikke ville gjort den tradisjonelle veien, med albumslipp og reklame.

Instagramprofilen @human_ walk har idag 584 følgere. Flere har også vært inne og likt og kommentert på de ulike profilene til låtene.

– Vanlig kommersiell reklame fungerer generelt dårlig på sosiale medier, fordi brukerne ikke er der for å se reklame.

De lukter det med én gang. Med band har brukeren en interesse av det som promoteres. Bandet forteller om noe som skal skje, og har dermed en informasjonsverdi for brukeren utover vanlig reklame, sier Atle Bredesen.

Bredesen mener det er en vinn-vinn-situasjon i den nye formen for bandpromotering.

– Det sprer seg veldig fort, og man når ut til mange flere. Samtidig får brukerne en smakebit på musikken uten forpliktelser.

Det er en fin prosess, der både avsenderen og mottakeren er aktive. Band får respons på det de legger ut, noe som åpner for en interaksjon med målgruppen sin, sier Bredesen.

Må være aktuell 24/7 Johansen i The Lionheads er enig i Bredesens vurdering og forteller at de kom mye nærmere publikumet sitt ved å dele albumet slik de gjorde. Selv tror han det handler om å gjøre noe annerledes og holde seg aktuell om man skal klare å skille seg ut i mengden.

– Jeg tror det handler om å finne nye måter å komme ut til folk på. Man må lage noe man blir husket for. I tillegg tror jeg det er viktig å være aktuell hele tiden. I stedet for det tradisjonelle albumformatet, tror jeg artister kommer til å gi ut hyppigere og mindre fremover, nettopp fordi det er så mange om beinet, sier vokalist Johansen.

STØRRE DRØMMER. Poprockbandet The Lionheads er i disse dager ute på høstturné med debutalbumet Human Walk, og fredag 3. oktober spilte de på Kvarteret - Etter hvert har vi lyst til å nå utenfor Norge, kanskje Norden og Tyskland, sier vokalist Rudi Johansen.

THE LIONHEADS

• Band basert i Oslo som spiller melodiøs og storslagen poprock.

• Etablert i 2011.

• Ute med debutalbumet «Human Walk».

• Består av Rudi Johansen på vokal, Øistein Christoffersen på trommer, Knut Magnus Nordhaug på bass og Nicolai Herwell på gitar.

• Instagram: @human_walk

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2015 til 31.12.2015 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør.

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 6000. Over 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktivi arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste.

Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/ eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad, telefon 55 54 52 06/ 93 40 17 15 eller e-post: kah@studvest.no.

Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er torsdag 23. oktober

30

8. oktober 2014

ANMELDELSER FILM Sci-fi

FILM

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Snowpiercer» Regi: Joon-ho Bong

Foto: ACTIONFILM/STAR MEDIA ENTERTAINMENT

Post-apokalyptisk mesterverk

Den post-apokalyptiske Sci-Fifilmen «Snowpiercer» er så ambisiøs at det tar lang tid før du i det hele tatt fatter omfanget, men på samme tid er den så simpel og forståelig at alt virker realistisk og ekte. Dette er mest sannsynlig den beste og mest MUSIKK Rock

overraskende og tankevekkende filmen du kan se på kino i høst.

I et desperat forsøk på å redde jorden fra global oppvarming sprøytes stoffet CW7 ut i atmosfæren for å kjøle ned overflatetemperaturen. Kun visjonæren og ingeniøren Wilford (Ed Har-

ris) forutser katastrofen som er nært forestående. Istedenfor å redde verden blokker CW7 for all varme, og sender jorden inn i en brutal og total istid som utsletter hele menneskeheten. De eneste overlevende befinner seg på et avansert høyhastighetstog som går i bane rundt jorden.

17 år senere går Wilfords tog fremdeles i bane, og selv styrer han togets innbyggere med jernhånd. Totale klasseskille er et faktum, og jo lenger bak i toget man kommer, desto mer umenneskelige blir leveforholdene. Som den naturlige lederen starter Curtis (Chris Evans) en revolusjon. De bakerste finner seg ikke lenger i å bli behandlet som avfall, og bestemmer seg for å okkupere vogn for vogn helt til de kontrollerer hele toget.

Chris Evans gjør en av sitt livs beste roller, og spiller så overbevisende at det ikke er mulig å finne spor etter Captain

America. Nestkommanderende Jamie Bell og Ah-sung Ko, datteren til togets låsesmed, blir vi også godt kjent med, men mer gjennom handlinger enn lange bakgrunnshistorier. Alle karakterene gjør så mye utav seg at du faktisk husker dem og føler de er uunværlige for handlingen.

Filmen er så originalt regissert at det er fullt mulig å se at dette ikke er laget i Hollywood, men derimot er en koreansk filmproduksjon. «Snowpiercer» scorer full pott på både actionscener, visuelle effekter og et utrolig engasjerende plot. Under en fantastisk scene med Wilford får vi også se at det ikke er en lett oppgave å sitte med ansvaret for hele menneskeheten. Hvor langt er det etisk riktig å tøye grensene for å hindre menneskeheten fra å dø ut? Er frykt og undertrykkelse det beste våpen? En bisarr scene viser hvor hjernevaskede både skolebarna og andre om-

bord faktisk er, og det dukker opp konnotasjoner til både «Metropolis», «Another Brick In The Wall» og professor Umbridge fra Harry Potter-universet.

«Snowpiercer» har funnet den perfekte balansegang mellom rå og spennende action, dype karakterer, ektefølt dialog og et underliggende budskap som ikke kunne ha vært mer dagsaktuelt. Den slutter aldri å overraske og er ulidelig spennende fra start til slutt. Du sitter igjen med bakoversveis og lurer på hvorfor i alle dager du aldri hadde hørt om denne filmen før.

Bergensbandet som i 2013 debuterte med «Spacesuits, On!» tør fortsatt å gjøre det de vil, og de tør å gjøre det lenge. Det er bare fem spor på andreplaten til Monstereo, men en får nok lyttekapital igjen gjennom hele «Bright Dark». Låtene som spenner seg fra syv til elleve minutter holder høy kvalitet, og blir aldri kjedelige.

Førstesporet «Solar», på nesten syv og et halvt minutt, går inn i jam-modus etter tre og et halvt, men den meningssterke og politiserte teksten som driver låten bindes fint opp igjen i sluttpartiene. «We are using, abusing» og «We are wasting time», synger vokalist og gitarist Ola Utaaker Segadal, som karismatisk og sterkt driver låten videre. Segadal får også gjennom hele «Bright Dark»

vist hvilken vokalkraft han har i brystet. På andresporet «Cigarette? Yes i know» får Segedal i samspill med medgitarist Øyvind Aase Fluge spilt rå riff komplementert av en like rå vokal.

Tredjesporet «Taurus» er nok den mest tilgjengelige låten på «Bright Dark», samtidig som den sammen med førstesingelen «Sisyphus» er albumets mest spennende låt. Segadals klare, direkte og intense stemme tillater bandet å eksperimentere med lystigere og mer melodiøse riff og tilfører et sårt tiltrengt lystig lydbilde i den ellers mørke «Bright Dark».

Albumets nest siste låt, «Sisyphus» er også albumets sterkeste bidrag. Den er en god popvennlig rockelåt, men har også det sterkeste instrumentalbidraget på skiven. Gjennom fire

minutter med repetitiv, men stødig intensiverende spilling binder låten seg avslutningsvis tilbake igjen til hovedpartiet i en herlig lydeksplosjon. Sistesporet «Mercury» som innledningsvis er albumets mørkeste og mest lavmælte låt, men som også har sine hardere sider, er en sterk avtoning på et like sterkt album. På «Bright Dark» gir Monstereo lytteren noe av alt. Gjennom variasjoner, samspill og brudd mellom det lyse og mørke i tekstene, instrumentalene og hovedpartiene oppfyller albumet sitt oppdrag.

«Bright Star» slippes fredag, og det er også mulighet for å se bandet live på Hulen samme dag.

Det kan være verdt turen, for plata er bra, og Monstereo ryktes å være best når de er live.

BENTE TODNEM

«Bright Dark» Monstereo

Mørkemonsteret frem i lyset

TV-SERIE The Leftovers

MUSIKK BOK The Smiths

PSYKOLOGISK DRAMA. Den HBO-lagde tv-serien er sår, dyster, melankolsk og krevende. Kombinert med den flotte filmmusikken er den noe av det beste jeg har sett på lenge. Den hadde premiere i sommer, men er fortsatt tilgjengelig på HBO Nordic. Kanskje det var sommervarmen som gjorde at serien trakk meg inn skyggen? Uansett var den verdt det.

LET’S TALK ABOUT PRECIOUS THINGS. «Men hva med de som aldri har hørt The Queen is Dead?!» tenkte jeg første gang jeg hørte The Smiths folkekjære album.

Den ble sluppet i 1986 på Rough Trade og blir titt og ofte plasser høyt på lister over beste album noen sinne. Og til deg som tenker «Alle vet jo hvem The Smiths er!» sier jeg bare: Vær så god for påminnelsen.

HELMINE SYVERTSEN

JONAS SOGNEBOTTEN

ROBERT NEDREJORD

NETTSTED Tastekid.com

MER AV DET SAMME, TAKK! De beste film- og serieopplevelsene er når man i etterkant sitter igjen med en tomhet og vil ha mer – mer drager! Mer humor! Mer underholdning! Og det finnes mer, så alt for mye mer, og tastekid.com finner det for deg. Her skriver man inn det man liker av tv-serier, filmer, bøker og spill, og så foreslår nettstedet alternativer. Tastekid er genialt – og vanskeliggjør muligheten for et liv.

MARTE REISÆTER

STUDVEST

31

8. oktober 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Bare en mann

Søknadene som ikke ble I år som i fjor får ikke Bergens organisasjoner alt de ønsker i det nå fremlagte Satansbudsjettet.

Dustvest gir deg postene som ikke kom helt i mål.

Iherdig smøring og dyre cavaflasker til tross får hverken KHiB penger til sitt interaktive hasjtagg-monument laget av weed, Davy Wathne får ikke starte colaproduksjon i nye Media City og NHH får ikke bygge sin fem kilometer lange bro for å komme sentrumsstudentene i møte.

Ingen ebola-snegle – Faen, dette var jo vår Mongstad-landing, snøvler den fortvilte generalsekretøsen i Norsk Presseforbund, Kjersti Nappelitti Løken Stavrum.

Etter planen skulle Norsk Presseforbund i samarbeid med en aldrende, blond argentiner i 2015 ferdigspleiset sin første iberiaflått som raskt kunne smitte med både ebola, brystkreft og ADHD. Sentralt plasserte kilder i Presseforbundet har anslått at sneglen kunne ha generert over tusen artikler om dagen, som ville bidratt til at redaksjonene måtte oppbemanne.

– Hva skal vi lissom gjøre nå som Tone begynner å få rynker og hengepupper? Vi trenger et liv etter Tone Damli. Det står om fremtiden til den fjerde statsmakt her. Kjempedøvt, presiserer sekretøsen.

– Jammen hallo liksom. Det er jo ingen som vet hva vi gjør. Hva står NLA for? Ikke en gang jeg vet det! Vi trenger de pengene til vår nye kampanje «Hva er NLA, og hvorfor får vi kristne bare oppmerksomhet når vi tafser på små gutter», sier den fortvilte erkebiskopen ved NLA, Bjarne Klam til Dustvest.

Klam opplyser for øvrig at NLA har fått innvilget søknaden om 69 nye misjonærstillinger.

Svær afrikaner Etter å ha blitt sveket av alle sine beilere i Sogndal, Haugesund og Stord søkte Høgskolen i Bergen om 40 millioner i medgift for å gjøre styggeskapen kapabel til å komme seg i sengs med andre institusjoner.

– Uten grunkene er det jo ingen som vil ha oss. Se på oss!

Vi ser jo ut som en krysning noe en brannbil kunne kjørt inn i og et Picassoverk. Enda verre er det med avslaget vi fikk over TVNorge-samarbeidet «The Bachelorette School». Faen, vi hadde jo dates med både en skotte, en ire og en svær nigeriansk høgskole, om du forstår hva jeg mener, sukker rektor ved HiB, Ola Grunder Søksmål.

Ikke fullt hus hos NLA NLA Høgskolen får heller ikke i år bevilget penger til å leie inn First House og Geelmyden Klyse. Høgskolen, som visstnok utdanner misjonærer eller barnehagetanter eller noe sånt, fikk avslag av Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av at NLA visstnok ikke var registrert i systemet.

Olav H. Hauge | Gratis

Onsdag 15.okt kl. 18.00

Lørdag 18.okt kl. 15.00

Onsdag 15.okt kl. 19.00

Auditoriet | Gratis

Saken min ble ikke særlig bedre da det

Auditoriet | 55,-

Låvedans på Litteraturhuset

BT Allmenningen: Møt dataspillguru James Portnow Alver | Gratis

Olav H. Hauge | 55/Gratis

Det media ikke forteller

Lørdag 18.okt kl. 19.30

Onsdag 15.okt kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Fosse-stova | 100,-

Torsdag 16.okt kl. 19.00

Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det første ebolatilfellet er kommet til Norge, forteller alle nettaviser, og følger opp med alt du trenger å vite om ebola.

– Dere må bare unnskylde oss, Verden. Det er ikke så ofte vi får besøk.

Bergens tapte urbanitet Fosse-stova | Gratis

OMFORLADELS Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Auditoriet | 75/45,-

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Førpremiere: Den andre mannen i meg

Vektreduksjon og ADHD

redaksjonen@studvest.no

sa til meg og en kamerat i lystig lag under russefeiringen for noen år siden: «Jeg kan aldri klare å se på dere som menn».

Enten hadde hun irriterende rett, ellers har jeg blitt merket for resten av livet. Jeg finner det svært mer bekvemmelig å omtale meg selv som «gutt». Selv om opptil flere vil påstå at min mentale alder bikker i retning kamferdrops og fleskepølse (til tross for at humoren min ikke har passert barnehagealder ennå), og at jeg har irritert meg over trekk siden jeg ble konfimert. Dessuten er jeg stor tilhenger av helsetrøye og tøfler. Gjerne i kombinasjon.

Lillelørdag: Litteraturkafé Alver | 30,-

Torsdag 16.okt kl. 19.00

Tirsdag 14.okt kl. 19.00

Litteratur og etikk

STUDVEST

Men jeg får det ikke til. Som en venninne

Lørdag 18.okt kl. 11.00

Alver | Gratis

- Kulturministeren møter Brageprisvinnaren

hobbyen vi nettopp ble enige om at ikke er en hobby, kom jeg borti et problem som jeg dann og wann støter på når jeg skal introdusere meg selv. All den tid jeg har passert 22 sommere og er i ferd til å ta fatt på min 23. vinter, synes jeg at jeg bør omtale meg selv som «mann», og ikke «gutt».

Prosalong: Moralistisk miljøbevissthet

Oversatt, men ikke oversett

Bok & Storting: Widvey og Lillegraven

Uansett. Da jeg her om dagen drev med

Å omtale meg selv som mann, er jeg altså derimot langt mindre tilbøyelig til.

Like fullt slår jeg meg halvveis til ro med at det sannsynligvis er en indre greie, med unntak av diverse ovenfornevnte kritiske røster. Hadde jeg for eksempel plutselig gått bort på dramatisk vis, ville overskriften i avisene vært noe slikt som «Mann (22) snublet i fortauskant – ble drept». Ikke «Gutt (22)».

Tirsdag 14.okt kl. 19.00

Tirsdag 14.okt kl. 18.00

Jeg har begynt å erkjenne at mine dager i Studvest snart er talte (se side 29). Det har medført at jeg har tatt opp en gammel hobby, nemlig jobbsøking. Skjønt, det er litt trist å kalle jobbsøking for en hobby.

Det er ikke akkurat noe som tar så veldig mye av fritiden min. Men jeg har ikke noe bedre ord for det enn hobby, så jeg lar det stå. Jeg er tross alt redaktør i to måneder til.

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Kulturjournalister

Janne Bjørgan

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mina Augestad Fossum

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Erlend Hjortland Sandøy

Bente Todnem

Elise Kruse

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Snorre Standish Norheim

Kari Holdcroft

Live Vedeler Nilsen

Helle Karina Johansen Mari Lund Eide

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Julie Bjelland Buer

Jonas J. Eian

Hugrún Lind Arnardóttir

Katharina Messy

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Marte Reisæter

Helmine Syvertsen

Andreas Rekdal

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Joachim Aasen Kvamme

Ørjan Andreassen

Daniel Kalvø

Maria Nesse Haugen

Håkon Benjaminsen

Emil Olai Espeland

Illustratører Nadja Asghar

Synne Holst

Nyhetsjournalister

Raquel Maia Marques

Mickael Adato

Martine Markussen

Simen Langeland

Svein Rasmussen

Adrian Broch Jensen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Jarle Hovda Moe Jonas J. Eian

Peter Hatlebakk Caroline Grundekjøn

Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

for tre uker siden vandret en praksiselev fra videregående – 17 år gammel – med helskjegg og piercinger, inn i redaksjonslokalene våre. Selv kan jeg varte opp med tredagersskjegg i løpet av en god uke.

Lett er det ikke.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er når jeg selv kan slå meg til ro med å omtale meg selv som «mann». Må jeg passere 25?

30? Når jeg kjøper meg nesehårsfjerner?

Eller er det først den dagen jeg må stå opp om natten for å tisse på grunn av en brysom prostata?

Jeg vet ikke. Jeg er bare en gutt.

ONSDAG: WW1: No Peace of Mind Kvarteret, 1800

Improteater: Micetro Workshop Kvarteret, 1800

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Parforholdets biologi: Et foredrag av Solveig Aareskjold Bergen Bibliotek, 1900

Quiz Klosteret kaffebar, 1930

Quiz Ad Fontes, 2000

Improteater: Micetro Show Kvarteret, 2000

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Kjønn og skjønn: Kate Bush Bergen Bibliotek, 1900

Standup Ricks, 2000

Juicyfur, Reism og Slaves to Fashion Kvarteret, 2100

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Landmark Loppis III Landmark, 1900

Standup Ricks, 2000

Mathias Eick USF Verftet, 2000

Monstereo Hulen, 2100

Bear In Heaven

Den Nationale Scene, 13. og 14. oktober

Det sorte gullet

8. - 14. oktober

Stjernegulv

Den Nationale Scene, til 31. desember

Hellemyrsfolket

Lille Ole Bull, til 25. oktober

Dagfinn Lyngbø

Den Nationale Scene, til 11. oktober

Medealand

Ricks, til 13. desember

Klypa seiler i beltestredet

Landmark, 2000

USF Verftet, 7. oktober

FILM:

Kvarteret, 2300

LAURDAG: Marthe Valle

Barry Lyndon

Ole Bull Scene, 2030

Shining + Deathcrush

Dampveivalsen og fiolinen + The Killers

Kvarteret, 2100 USF Verftet, 7. og 12. oktober

Kraft, 9. - 26. oktober

Audrey Horne

Ivans Barndom

Nålens Øye. Samtidsbroderi

USF Verftet, 2100

USF Verftet, 8. og 12. oktober

Kode 2, 10. oktober til 4. januar

UTSTILLING:

Tornado Wallace/Ciscoe/ Martin Andal

Robin Hood (1983)

Fant

Østre, 2200

USF Verftet, 9. og 15. oktober

100% KHiB - Del 1

Klubb Safari

Line Hvosflef - Lydlandskap Bergen Kino, premiere 10. oktober

USF Verftet, til 12. oktober Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Ciara Philips «Just You» Bergen Kino, premiere 10. oktober

Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Robert Overby «Works 1969 - 1987» Bård Brevik: Partitur Kode 4, til 26. oktober

Bergen Kino, premiere 10. oktober Bergen Kino, premiere 10. oktober

Kode 1, til 14. desember

Kunsthåndverk 2014 Mennesket og tingene Kode 1, til 31. desember

Bergen Kino, premiere 10. oktober USF Verftet, 12. og 14. oktober

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Fabulus USF Verftet, 14. og 15. oktober

Andrej Rubljov

Norsk film fra 1914

Snowpiercer

Skumringslandet

Flink Pike

A Most Wanted Man

USF Verftet, 8. og 9. oktober

Landmark, 2200

Annabelle

SØNDAG: Fest for den kommende broen Damsgårdssundet, 1600

MÅNDAG: HAiK: Spring/Summer 2015 visning Landmark, 1800

Whitney Cummings Live Lille Ole Bull, 1930

The Observatory (SGP) + Kong Klang

SCENE:

Landmark, 10. oktober

After School Special Vaffelhjarte

Landmark, 2100

Hopsin – Knock Madness European Tour

Den Nationale Scene, premiere 10. oktober

Kvarteret, 2100

Donér et dikt Kvarteret, premiere 11. oktober Bergen Kino, 11. oktober

MacBeth 1914 som historisk vendepunkt

TYSDAG:

Kvarteret, 1700

Den Nationale Scene, 13. oktober

Mandagsmonolog: Sokrates Forsvarstale Kvarteret-quiz Kvarteret, 2000

usf verftet LØrDAG 11. OKtOBer

suppOrt: riBOzyme + DJ pure HeAvy BårD

usf verftet 29. OKtOBer

usf verftet 1. nOvemBer

ANATHEMA

GArAGe 3. nOvemBer

tOre renBerG meD venner: tØnes OG KArL Ove KnAusGårD

usf verftet 30. OKtOBer

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

en KveLD meD

Anne Grete preus

OLe BuLL scene 4. nOvemBer

usf verftet 7. nOvemBer

få BILLETTER!

OLe BuLL scene 10. nOvemBer

mew

usf verftet 18. nOvemBer

usf verftet 4. DesemBer

Bergen Live Partner