Studvest, nr 26 by Studvest

Det gikk med nesten 100 000 dugnadstimer for å arrangere Bergen Challenge. Vi var innom mange forskjellige idretter da vi fulgte studentlekene fra start til slutt. MAGASIN SIDE 13 - 16

STUDVEST

ONSDAG 15.10. Nr. 26, 2014 Årgang 70 studvest.no

Håpet på 700 nye studentboliger:

Something Something

Femårig lærer

Nå er drømmen knust

utdannelse kan skremme vekk studentene Mari Lund Eide

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

– RAMMER U-LANDSSTUDENTER

NYHET SIDE 6 - 7

Foto: SESILIE BJØRDAL

MOBILEN SOM STUDIEKAMERAT

• Nå har kommunen lagt andre planer: De vil heller bruke tomten til å bygge barnehage.

OKTOBER PÅ

KVARTERET

SIDE 4

ONSDAG 15.

Konsert: kl 21.00 Elsa & Emilie

TORSDAG 16.

Teater: kl 19.00 Teppefall: Donér et dikt Konsert: kl 22.30 TBA

Teater: kl 19.00 Donér et dikt Teater: kl 19.00 Donér et dikt Impro: kl 20.00 Åpen scene

FREDAG 17.

LØRDAG 18.

TIRSDAG 21.

Helhus: kl 19.00 Helhus: Øl, mat & sex

Debatt: kl 18.00 Industrien bak pillene

SØNDAG 19.

Impro: kl 18.00 Micetro Workshop

Film: kl 19.00 Nosferatu

ONSDAG 22.

Film: kl 19.00 De ufrivillige Impro: kl 20.00 Micetro Show Foredrag: kl 20.00 The Sound of Muuvies

Foto: SYNNE HOLST

• I vår var SiB og byrådet i samtaler om å bygge ut Grønneviksøren studentboliger.

KULTUR SIDE 24

FAST PÅ KVARTERET

MANDAG: Mikromandag og brettspillmandag TIRSDAG: Quiz ONSDAG: Brettspillonsdag TORSDAG: Tapastorsdag FREDAG: Stjernegulv og Halvtimen LØRDAG: Stjernegulv og Halvtimen

15. oktober 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: BERIT ROLAND / NHO

Sitert.

– De kunne like gjerne delt ut en hundrings på Gardermoen

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

NHO-leder Kristin Skogen Lund er rasende over at regjeringen øker satsen for tollfri handel fra utlandet til 500 kroner. (E24)

– Vi er avhengige av gratis utdanning for å tiltrekke oss kompetanse

Arkivfoto: Ø. STOKKE-ZAHL

NSO-leder Anders Kvernmo Langset om forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. (Aftenposten)

Tynn saft fra regjeringen

Statsbudsjettet bød på lite nytt under solen for studentene. Heldigvis er det mulig å endre på dette.

Forrige onsdag la regjeringen

frem sitt aller første statsbudsjett som de har fått et år til å meisle sammen. Det inneholdt svært lite godt nytt å skrive hjem om for studentene, selv om drøyt 3000 kroner mer i året er den største enkeltvise økningen i studiestøtten på en god del år. Det er et ørlite skritt i riktig retning, men et skritt som i stor grad vil bli spist opp av konsumprisindeksen, og gir studentene handlingsrom til knapt noen ekstra grøtskåler med tynn saft det kommende året.

Forslaget

om å innføre skolepenger for internasjonale studenter er oppsiktsvekkende i seg selv og vil sannsynligvis svekke Norge som utdanningsmål for internasjonale studenter. All den tid vi ikke kan skilte med utdanningsinstitusjoner av internasjonal toppklasse, må man være såpass ærlige og innrømme at det er få andre insentiver enn gratis ut-

danning som kan lokke smarte utlendinger til norsk utdanning.

Regjeringen viser også få am-

bisjoner når det kommer til bygging av studentboliger. 1500 studentboliger på landsbasis monner ikke noe særlig, og vil neppe gjøre så veldig mye fra eller for temperaturen på leiemarkedet, der det trygt sagt er hete tilstander i de største norske studiebyene. Når Bergen kommune i tillegg sier nei til å gi flere store tomter gratis til Studentskipnaden i Bergen i fremtiden, er det mørke skyer i studentbolighorisonten fremover i Norges nest største by.

Fremskrittspartiet lovet før

valget 2000 studentboliger i året, mens Høyre valgte å ikke tallfeste hvor mange – annet enn at de vil «bygge flere studentboliger». Når regjeringen selv sier at elleve måneder studiestøtte og en solid økning av den månedlige støtten er for

dyrt, er det å bygge studentboliger en billigere og mer effektiv måte å bedre mange studenters økonomi på. Studentboliger bidrar til å kjøle ned leiemarkedet, i tillegg til å tilby studenter trygge og billige boligrammer. Satsning på studentboliger er en god løsning nummer to for studentene og burde passe inn i regjeringens byggeiver.

I år er vi i den lykkelige situa-

sjonen at ingenting av det regjeringen la frem forrige onsdag er skrevet i stein. Hver lille post i budsjettet skal godkjennes av Stortinget, og der sitter blant annet vippepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti med svært mye makt. Nå er det opp til dem å redde æren for norsk utdanningspolitikk det neste året.

fornuft inn i statsbudsjettet for neste år er fremdeles til stede, men da må det kjempes beinhardt i hvert ledige minutt fra nå og frem til stortingspresidenten legger saken død før juleferien.

Nestleder.

Blant ordspillene som ikke nådde opp til denne ukens forside finner man: «Tomt for tomter i Bergen», «Tomtenissen svikter SiB» og «Ingen tomtegløgg på Grønneviksøren i år». God jul.

De tillitsvalgte studentene må

bevise for disse at høyere utdanning er verdt å bruke penger på. Mulighetene for å banke litt

– Mastersyken er en hype

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

UiB-rektor Dag Rune Olsen mener at dersom vi har en mastersyke i landet, så må det være en mangelsykdom, og peker på at for få tar doktorgrad. (Bergens Tidende)

– Vi trenger ildsjeler for barns rettigheter og retten til utdanning – som Malala

Foto: ARKIV

Foto: JARLE HOVDA MOE

Statsminister Erna Solberg var strålende fornøyd med at Nobels fredspris gikk til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. (NRK)

– Det er urettferdig at ein feller sine eigne tillitsvalde Frank Aarebrot er skeptisk til prosessen i Bergen Høyre, som kulminerte tirsdag kveld. (NRK Hordaland)

Veka som gjekk. På laurdag spelte noise-rock-bandet Deathcrush på Kvarteret. Det heile gjekk ellevilt for seg, noko som viste igjen på publikum som tydeleg var nølande til å nærme seg vokalisten.

STUDVEST

15. oktober 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Kunnskap er kvalitet, men det er ikke kommunikasjonsdøve flinkiser vi trenger bak kateteret i den norske skolen.

Lærerløftet med bismak MARI LUND EIDE Nyhetsjournalist

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har brukt regjeringsperioden flittig til å lansere større og større deler av strategien Lærerløftet. I sommer ble det kunngjort at femårig lærerutdanning innføres for alle lærerstudenter fra 2017, og i høst ble inntakskravene til lærerutdanningen skjerpet. I regjeringens pressemelding kunne vi lese at forlengelsen skal gi lærerstudentene bedre innsikt i forskningsrelatert arbeid gjennom masteroppgaven. I kjølvannet av fremleggingen av Lærerløftet uttalte Trond Giske, skolepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, at en femårig utdanning av flere grunner ikke er riktig medisin for den norske skolen. Utsagnet ble begrunnet med at masteroppgaven fratar studentene to år de heller kunne brukt i praksis, og at en femårig utdannelse virker for teoritungt for mange. Giskes utsagn har rot i en dyster virkelighet som skisserer en mangeårig drakamp mellom praksis og teori for lærerstudentene, og balansegangen er nok en gang offer for diskusjon gjennom lærerløftet. Til nå har Røe Isaksen presisert hvordan faglig sterke lærere er kunnskapsnorges redning, men ingenting har blitt nevnt om hvordan utvidelsen kommer til å påvirke studentenes praksisordninger. Denne ensidige faglige prioriteringen kan bli både kunnskapsnorge og Røe Isaksens bane. Et femårig studieløp med en masteroppgave på slutten

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

kan fremstå som teoritungt og uoverkommelig for mange søkere. Nettopp derfor velger flere høyskolenes utdannelse, slik at de får arbeide mer praktisk gjennom hele studieløpet. Når lærerutdannelsen blir et femårig løp tar vi valget fra studentene, de får ikke lenger muligheten til å bestemme hvilken retning utdannelsen deres skal ta. Slik risikerer vi at flere gode lærerkandidater, som ikke er teoriryttere, velger bort utdannelsen. For å unngå at forslaget virker mot sin hensikt bør Røe Isaksen vektlegge at utvidelsen potensielt kan bidra til å heve kvaliteten, så lenge de rette endringene gjøres. Dagens lær-

erstudie har nemlig et stort endringspotensiale uten at man må gjøre ekstreme grep. For eksempel kan pedagogikkfagene omrokeres, slik at de ikke blir nok en teoretisk belastning for studentene, men blir et praktisk supplement til skoleerfaringen. I tillegg bør masteroppgavene også være relevante for undervisningsbruk. Det vil si at en kombinasjon av kvalitativ forskning og praksis i skolen absolutt bør være fokuset under arbeidet med masteroppgaven. I stedet for å sluke praksistid kan masteroppgaven fungere som et supplement til praksisen, og bidra til å styrke lærerstudentenes utgangspunkt. Lærerstudentene skal ikke ende opp som mastersyke og unyttige bare

fordi studiet deres har blitt forlenget med ett år. Kunnskapsnorge skal heller ikke miste glitrende lærerstudenter på grunn av et overveldende teorifokus. Det blir spennende å følge vedtaket frem mot 2017, for som ansatte ved Høgskolen i Bergen påpekte i forrige utgave av Studvest, vet vi fortsatt ikke hvordan utdanningsløpet skal legges opp. Gjennom regjeringens pressemelding fokuseres det foreløpig utelukkende på at den femårige utdannelsen skal styrke undervisningen. Dette fokuset kan bli farlig, nettopp fordi det maler et bilde av det femårige løpet som teoritungt. Fremover er det viktig at Røe Isaksen gir konkret informasjon om hvordan lær-

Det var en gang et kulturstyre

Singing the same old songs

I 1978 var ikke Kulturstyret så veldig flinke til å profilere arrangementene sine. Studvest tok affære og laget en kritisk sak om pampene i Kulturstyret. Artikkelen ble skrevet som et eventyr der Kulturstyret er fremstilt som en ilder som ingen liker. Heldigvis har ilderen (og Studvest) blitt litt mer likandes med årene. Studvest, 20. oktober 1978

I vår vedtok UiB at de skulle innføre studentombud, som de for eksempel har på UiO. Allerede i 1996 begynte studentpolitikerne å lufte mulighetene for å få innført et studentombud. Studvest kastet seg rundt og illustrerte saken med en Fantomet-lignende tegning der han klår på en blondine. Studvest, 16. oktober 1996

erstudiet blir bygget opp, lytter til ansatte i utdanningsinstitusjonene, og har et halvt øre åpent mot Giskes innvendinger. Slik kan lærerløftet realiseres i den norske skolen og virke til sin hensikt. En ny og forbedret lærerutdanning bør gripe sjansen til å inkorporere faglig forskning i praksiserfaring. Dersom utdannelsen forlenges med ett år uten at strukturen omrokeres, har både Røe Isaksen og norske elever et problem, nemlig lærerstudenter med mastergrad – men ingenting mer.

Illustratør: ERLEND HJORTLAND SANDØY

15. oktober 2014

NYHET

STUDVEST

PROTESTERTE SEG TIL ADGANG

• Som plaster på såret, ble naboene som i sin tid klaget på utforming en da Studentsenteret ble bygget, tilbudt adgang til å trene på senteret,

skriver Bergens Tidende. Ellers er det kun studenter og ansatte ved NHH, UiB og HiB som skal ha tilgang. Avtalen gjelder for elleve hus, og beboerne må betale full pris. Det er ikke satt noen tidsbegrensninger for avtalen.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Her ønsket SiB å bygge flere boliger

BYBARNEHAGE. Her får barn i Bergen en ny bybarnehage å gå til. Det betyr at studentene må spre seg til andre deler av byen.

Men det får de ikke lov til av kommunen. – Dette var den siste store realiserbare tomten for et stort studentboligprosjekt, sier studentleder. Tekst: HARALD HOFF HELLE KARINA JOHANSEN SOFIE SVANES FLEM redaksjonen@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

Tidligere i år skrev Studvest at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) håpet på å få en større tomt på Grønneviksøren. Planene er nå droppet. – Denne tomten har vi akkurat stilt til rådighet for en svær europeisk arkitektkonkurranse for å bygge bybarnehager, sier Ragnhild Stolt-Nielsen, avtropp ende byrådsleder i Bergen. Ingen ny gratistomt I 2007 fikk SiB kjøpe en tomt for

én krone av Bergen kommune. Det er her Grønneviksøren studentboliger står i dag, og det var et slikt prosjekt SiB ønsket på den ledige, kommunale nabotomten i Møllendalsveien. En ny gratis tomt synes imidlertid langt utenfor rekkevidde. – Det er ikke mulig å gjøre samme avtale som før. Hvis vi skal gjøre det, så plikter kommunen å regnskapsføre den reelle verdien av den solgte tomten, sier Stolt-Nielsen. Da Studvest snakket med byrådslederen i vår, var tonen

munen først har gitt positive signaler om at dette var et godt prosjekt, for så å snu, sier VT-lederen, som er studentenes øverste stemme overfor SiB. – Planløse Bergen kommune har et uttalt mål om at 20 prosent av byens studenter skal bo i studentbolig innen 2020. Innen 2025 er målet 30 prosent (se faktaboks). – Dette var den siste store realiserbare tomten for et prosjekt av denne størrelsen, påpeker Prestegard.

Kommunen har lovet en gratis tomt til SiB, men står nå uten planer for hvordan de skal oppnå sine egne mål Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget

en annen. Da var byrådet «svært positive» til SiBs planer. Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget i Bergen, reagerer på kommunens snuoperasjon. – Det er veldig synd at kom-

– Det er utrolig synd at kommunen ikke ser nytten av 700 nye studentboliger på denne tomten. De andre prosjektene er for små til å virkelig utgjøre noen forskjell for studentene. Kom-

munen har lovet en gratis tomt til SiB, men står nå uten planer for hvordan de skal oppnå sine egne mål. Administrerende direktør ved SiB, Per Kristian Knutsen, synes det er hemmende at kommunen ikke gir dem tomten. – Dette er snakk om en tomt der vi så at vi kunne bygge både stort og sentrumsnært. Når vi først gjør et prosjekt, er det en veldig fordel å kunne gjøre det stort. Optimistisk byråd Nå fokuserer Knutsen på de andre boligprosjektene SiB har gående. – Noen er nær realisering og andre er i innledende fase. Et av prosjektene er Jekteviken, som vi håper å være i gang med før nyttår. Men der er ikke alle godkjenninger på plass fra kommunen, sier SiB-direktøren. Avtroppende byrådsleder Stolt-Nilsen viser mer optimisme.

– SiB har andre prosjekter. For eksempel på Nygårdshøyden, og på Reperbanen ved Fjøsangerveien. De bygger fantastiske studentboliger der borte. Akkurat det området har ikke plass til bil, og da er det også greit for studenter.

DETTE ER SAKEN

• SiB og Bergen kommune har som uttalt mål at 20 % av studentene skal bo i studentboliger innen 2020. • I dag er dekningsgraden under 15%. • For å oppnå dette trengs ca 1200 flere studentboliger. • En av tomtene på Grønneviksøren ble solgt fra kommunen til SiB for en krone. På tomten bygde de 727 nye studentboliger.

HER SKAL SIB BYGGE:

• Jekteviken (75 boliger). • Fosswinckelsgate på Nygårdshøyden (ca 110 boliger). • Fjøsangerveien (ca 150 boliger). • Kronstad (ca 150 boliger). • Disse prosjektene er i større eller mindre grad fortsatt i planleggingsfasen.

STUDVEST

15. oktober 2014

VIL FJERNE KARAKTEREN «E»

BRUKER MINST TID PÅ STUDIENE

«E» ikke bør få lov til å praktisere yrket sitt, skriver Universitas. – Vil du at en lege med liten vurderingsevne og selvstendighet skal ta avgjørelser som står mellom liv og død? spør professor Ingvar Jarle Vaage og viser til dagens karakterbeskrivelser.

bruker svenske og danske studenter i henholdsvis 35 og 34 timer i uken på studier, og jobber 7 og 8 timer. Det viser foreløpige tall fra studentundersøkelsen Eurostudent V.

• Et av Universitets- og høyskolerådets syv karakterpanel i helsefag foreslår at helseprofesjonsstudenter som får karakteren

• Norske bachelorgradstudenter bruker i snitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. Til sammenligning

KRISTNE HØYSKOLER DRØFTER FUSJON

•

Misjonshøyskolen, Diakonhjemmet Høyskole og Haraldsplass Diakonale Høgskole er i samtaler om en mulig sammenslåing, skriver avisa Dagen. Det var i mai at kunnskapsministeren sendte et brev til alle statlige høyskoler med oppfordring til sammenslåinger for å få færre institusjoner. De private høyskolene kan ikke pålegges å fusjonere.

KLOKKEKLART. Tidlegare hadde ikkje studentar eigne ur, og kyrkjeklokkene blei brukt for å vite når det var på tide å gå til forelesing.

Eit kvarter med klokker og kameratskap Klokka kvart over begynner dei fleste forelesingar. Kvifor er det eigentleg slik, og kva brukar studentane kvarteret før undervisning til? Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

Forelesinga nærmar seg. Vi er midt i det akademiske kvarter, tida då ein i gamle dagar kanskje hadde vandra mot forelesing etter å ha blitt påminna om noverande tidspunkt av næraste kyrkje. I dag har studentane eigne klokker, men dei femten frie minutta står ved lag. Kva er greia, eigentleg? Klokkeklang, kakkelomn og kunnskap – I Sverige er teorien at det akademiske kvarter blei innført fordi studentane verken hadde

klokker eller armbandsur. Dei høyrde kyrkjeklokkene og visste det var på tide å gå til forelesing, opplyser Gunnstein Akselberg. Akselberg er professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar ved Universitetet i Bergen (UiB), og forklarer bakgrunnen for det akademiske kvarter. Han fortel at denne tradisjonen går ein del hundreår tilbake i tid, og at det finst fleire teoriar på kvifor det akademiske kvarter blei innført. I Danmark blei kvarteret mellom anna brukt til å lufte ut av lokalet då det var varmt, og til å fyre opp kakkelomnen om vinteren. Desse årsakane var altså reint praktiske. I Tyskland blei dette kvarteret brukt til å repetere det forelesaren gjekk gjennom førre forelesing. – Det er mest sannsynleg at det akademiske kvarter stammar frå Tyskland, seier Akselberg. Akselberg nemner også ein nyare teori, som har grunnlag

i dagens ofte store campusområde, og at det tar tid å flytte seg frå ein bygning til den neste. UiB-professoren Frank Aarebrot har samme teori, og seier at studentane treng tid på å gå frå eit auditorium til det neste. Han trur det ville blitt veldig mange forstyrringar i undervisinga dersom dette kvarteret ikkje hadde eksistert. – Det er jo forbanna praktisk, seier Aarebrot i kjent stil. – Berre fashionably late Då Gunnstein Akselberg sjølv var student, brukte han tida før forelesing både til å finne og sikre sin faste plass i auditoriet og til å finne fram bøkene. Han brukte også tida på faglege ting, som å sjå gjennom notata sine. Professoren meiner det akademiske kvarter også hadde ein sosial funksjon då han var student. – Nokon likar å gå tidleg for å få ein god plass, bekreftar noverande student Sunniva Ing-

holm, som sit på Studentsenteret ein tysdag morgon, midt i det akademiske kvarter. Saman med ho er Andrea Sundbø og Øystein Sandve. Dei opplyser at dei pleier å kjappe seg til forelesing i minuttane

har utspelt si rolle, sjølv i ei verd der klokker finst over alt. Inga endring Sjølv om studentar i dag har eigne klokker til disposisjon, og derfor også kan komme seg fore-

Det er jo forbanna praktisk Frank Aarebrot, professor ved UiB

før den startar. Øystein Sandve bruker å peise på på sykkelen for å komme seg dit i tide. Dei to andre anklagar han spølkefullt for å ofte vere fem minutt for sein. – Eg er berre fashionably late, svarar Sandve, i eit forsøk på å å forsvare seg. Desse studentane bekreftar Akselberg og Aarebrot sin nye teori om at transport er ein viktig del av det akademiske kvarter, også i dag. Likevel, sidan desse studentane har samla seg rundt kantinebordet denne morgonen, ser det ut til at også den sosiale funksjonen heller ikkje

lesing uavhengig av kyrkjeklokkene, meiner ikkje rektor på UiB, Dag Rune Olsen, at det er nødvendig å ta bort det akademiske kvarter. – Vi har ingen umiddelbare planar om å endre starttidspunktet for forelesingane våre, seier Olsen.

15. oktober 2014

STUDVEST

NYHET

Dette foreslår regjeringen: Skolepenger:

• Regjeringen • • •

foreslår gjennom Statsbudsjettet 2015 å tillate skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits. Dette omfatter ikke studenter som har rett til støtte gjennom Lånekassen og studenter på utvekslingsavtaler. Som følge av dette reduseres støtten ved de forskjellige instituttene. UiB, HiB og NHH mister henholdsvis 7,9, 2,5 og 1,1 millioner kroner. Endelig budsjett må godkjennes av Stortinget innen 15. desember. Innen da må regjeringen ha støtte fra enten Krf eller Venstre for at forslaget skal gå igjennom. Begge støttepartiene har så langt vært negative til forslaget.

Studiestøtte:

• Studiestøtten • • •

gjennom Lånekassen økes med 300 kroner i måneden per student. Dette er en økning på 3,1 prosent. Tar man høyde for prisveksten generelt i samfunnet utgjør dette en økning av studentenes kjøpekraft på 1 prosent. Lånerenten økes med 0,25 prosent til 1,25 prosent. Det innføres også støtte til førsteåret i USA – det såkalte «Freshman-året» – samt utdanning i en rekke ikke-vestlige land som ikke er godkjent av én av de tre største rankinlistene.

Studentboliger:

• Regjeringen foreslår å bygge 1500 studentboliger • • •

til en verdi av inntil 380 millioner kroner. Dette er en økning på 200 boliger fra i fjor, men kun halvparten av det Norsk studentorganisasjon krevde. Frp lovet i valgkampen en økning på 2000 boliger, mens Høyre kun oppga at de ønsket en økning. Hvor mange av disse som bygges i Bergen er fortsatt uvisst.

Sykepenger:

• Regjeringen ønsker å endre den såkalte sykesti•

pendordningen, slik at man ikke mister retten til studiestøtte hvis man mottar sykepenger fra NAV. I samme budsjett økes likevel inntektsgrensen for sykepenger fra 0,5 G til 1 G (G står for grunnbeløpet i folketrygden). Det vil si at man må tjene over 88 370 kroner for å få rett til sykepenger fra NAV.

Forskning:

• Bevilgningene • • • •

til forskning økes med 2,1 milliarder i 2015. Det er en realvekst på 4,2 prosent. 100 millioner kroner bevilges til forskningsinfrastruktur. Dette er en økning fra i fjor. I tråd med satsingen på fremragende forsk ningsmiljøer bevilges det også mer til posisjonering for Det europeiske forskningsrådet og Horisont 2020, samt mer til fri grunnforskning. Flere mener denne økningen er for liten. Rektor for UiO påpeker at det trengs mange år og et totalbeløp i milliardklassen for å utvikle en forskningsgruppe til det internasjonale tetsjiktet. De offentlige investeringene i forsking og utdanning skal utgjøre én prosent av BNP innen fem år.

Statsbudsjettet:

Studentopprør mot Forslaget om skoleavgift gjør de internasjonale studentene bekymret, men UiBrektor Dag Rune Olsen forventer at forslaget vrakes. Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN øa@studvest.no

Forrige uke presenterte Siv Jensen regjeringens forslag til statsbudsjettet 2015, der de ønsker å innføre muligheten til å kreve skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. – Mange av de internasjonale studentene er veldig bekymret. Vi forstår regjeringens finansielle utfordring, men vi syns dette forslaget er en dårlig idé, sier president i International Student Union ved Universitetet i Bergen (UiB), Benjamin Batinge. Eliminerer «gratispassasjerer» Masterstudenten i system dynamikk kommer opprinnelig fra Ghana og er en av rundt 150 ved UiB som må betale skolepenger hvis forslaget til Høyre og Fremskrittspartiet går gjennom i Stortinget i desember. – Dette er ikke bare dårlig for internasjonale studenter, men også for Norge. Internasjonale studenter sikrer mangfold og norske studenter kan lære mye fra utlendingene som man ikke kan lese i pensumbøker. På sikt er de også ambassadører for Norge og UiB i hjemlandet, mener Batinge. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener skolepenger vil fjerne «gratispassasjerer» fra utlandet og sørge for motiverte søkere til Norge. – Vi stiller spørsmålstegn ved om det er riktig å bruke skattebetalernes penger på gratis utdanning til andre. I tillegg kan dette åpne opp for mer målrettet internasjonalisering. De fleste studenter drar til andre land, som for eksempel Storbritannia, til tross for at de må betale. Det er disse studentene vi ønsker å tiltrekke oss, sier han. – Forventer at det blir nedstemt Ved UiB tar de forslaget med

PROTESTER. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble møtt med store protester da han skul

fatning og setter sin lit til at Stortinget stemmer «nei» til skolepenger for internasjonale studenter. – Vi er entydig negative til dette forslaget og mener det ikke er fornuftig. Av de som rammes av dette forslaget er flesteparten ved UiB studenter fra U-land. Argumentet om at vi skal unngå «gratispassasjerer» fra I-land holder derfor ikke, forteller rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

– Har dere gjort noe med tanke på forslaget? – Vi har gjort ikke gjort noe som helst og kommer ikke til å bruke tid på dette før det blir en realitet. Vi forventer at forslaget blir nedstemt slik det ble i fjor, og vi kommer ikke til å gjøre så veldig mye før det eventuelt går gjennom i Stortinget, sier Olsen. – Skolepenger lite sannsynlig Leder i Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, er

STUDVEST

15. oktober 2014

NYHET

skolepenger

Foto: EVA DALIN/STOCKHOLMS UNIVERSITET

Svenskene advarer

Sverige innførte studieavgift for internasjonale studenter i 2011. Rektor ved Stockholms universitet anbefaler ikke Norge å følge etter. Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no HELLE KARINA JOHANSEN haj@studvest.no

Tall fra Sverige viser et fall på bortimot 80 prosent i antall søkere fra land utenfor EØS-området og Sveits etter at skolepenger ble innført hos våre naboer. Det er mye som tyder på at det samme vil skjer i Norge om regjeringens forslag innføres. Nå advarer rektor ved Stockholms universitet, Astrid Söderbergh Widding, mot konsekvensene. – Det ble drastisk færre internasjonale søkere og vi betrakter reformen fortsatt som meget dårlig for Sverige som internasjonal aktør i universitetsverden, sier rektoren Argumentene i Sverige var de samme som her til lands: Man ville unngå å bruke skat-

tepenger på utenlandsstudenter og heve kvaliteten på utenlandsstudentene. Widding sier skolepengene ikke har gitt noen økonomiske konsekvenser eller gått utover prestisjen for svenske universiteter, men at mindre internasjonalisering er negativt. – Det ble ingen ingen endring i den økonomiske støtten, ettersom det fantes et søkertrykk fra svenske studenter som fylte opp, og færre internasjonale studenter har ingen umiddelbar påvirkning i rankinglistene. Men det burde vært kombinert med et stipendprogram for internasjonale studenter. Om den norske regjeringen skal innføre noe lignende er dette noe man bør tenke på, sier hun. Rektorkollega ved UiB, Dag Rune Olsen, mener forslaget kan få en rekke konsekvenser for universitetet. – Vi regner med at utenlandsstudentene uteblir hvis dette går igjennom, noe som vil gå ut over internasjonaliseringen og til en viss grad universitetsrangeringene. Reduseringen i støtten samsvarer heller ikke med antall studenter som rammes av forslaget, mener han.

lle legge frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning onsdag 8. oktober.

langt fra imponert over forslaget og mener samarbeidspartiene Venstre og Kristelig folkeparti (Krf) må vrake forslaget. – Dette kan ikke Venstre

til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning. Dette forslaget vil Norge tape på, sa han til Studvest forrige onsdag.

Vi forventer at forslaget blir nedstemt slik det ble i fjor Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

og Krf godta. Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar

Et lignende forslag om skolepenger ble også fremmet i forrige statsbudsjett, men ble

vraket av nettopp Venstre og Krf. Sveinung Rotevatn er stor tingsrepresentant for Venstre og går langt i å garantere at forslaget heller ikke blir stående i neste års budsjettet. – Jeg vil ikke spekulere i utfallet, men det er lite sannsynlig at Venstre går med på skolepenger. I statsbudsjett er 80 millioner en ganske liten sum og jeg syns dette er en unødvendig provokasjon. Det slår beina under et viktig prinsipp,

og jeg sliter med å se hvorfor regjeringen gjør dette, sier han. Utdanning for alle Anders Tyvand (Krf) sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget. Også han er lite begeistret for at forslaget tas opp nok en gang. – Jeg mener regjeringen overser verdien av internasjonalisering. Gratisprinsippet er utrolig viktig, og det er avgjørende at alle i samfunnet

har muligheten til å utdanne seg. Nå vil vi gå i forhandlinger med Høyre og Frp der vi håper på gjennomslag i denne saken, sier han.

15. oktober 2014

STUDVEST

NYHET

Prioriterer ikke humaniora

GOD BALANSE. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener regjeringen har funnet en god balanse mellom statlig inngripen og frihet til institusjonene i den nye langtidsplanen.

I regjeringens langtids plan for forskning og høyere utdanning satses det sterkt på teknologi og natur vitenskap. - Skuffende at vi ikke blir prioritert, sier HF-dekan. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

– Selv om jeg ikke var veldig op timistisk til å begynne med, er det skuffende å se at humaniora ikke blir prioritert i regjeringens langtidsplan, sier Margareth Haugen, dekan for Det human istiske fakultet (HF) ved Univer sitetet i Bergen (UiB). Onsdag 7. oktober la kunn skapsministeren frem regjer ingens nye Langtidsplan for

forskning og høyere utdan ning. Dette er en plan på hvilke satsningsmål regjeringen skal nå innenfor disse områdene mellom 2015 og 2025. Planen legger særlig til rette for satsing innenfor matematiske og natur vitenskapelige fagområder. Blir usynlige – HF finnes overalt i samfun net og er svært viktig. Det kan hende at vi er så synlige at vi blir usynlige, siden vi stadig bi drar til samfunnsdebatt i media og andre steder uten at man blir presentert som «en fra HF», sier Haugen. Dekanen tror at en konse kvens av langtidsplanen er at HF-forskere må bli mer tverr faglige. Samtidig håper hun fag retningen klarer å holde på sin egenhet. – Uansett om man snakker om utfordringer innen klima

eller et stadig mer multi kulturelt samfunn, er det viktig å se at alt er menneskeskapt. Her har vi mye å bidra med, sier han. Manglende klimasatsing Tore Furevik, direktør for Bjerk nessenteret for klimaforskning i Bergen er enig i at teknologi og naturvitenskap er de klare sats ingsområdene. Et klimafokus i langtidsplanen savner han im idlertid tegn til i statsbudsjettet som ble lagt fram samme dag. – Klima er høyt prioritert i langtidsplanen, men dette ser man ikke noe særlig til i stats budsjettet. Utover dette vil jeg si at begge disse er et steg i riktig retning, sier Furevik. Han mener regjeringen har lagt en svært ambisiøs plan når det kommer til opptrapping i bevilgninger til forskning og høyere utdanning.

– Men de har en svært lang vei å gå om de skal nå disse langtidsmålene. Savner studiekvalitet I løpet av perioden 2015 til 2018 vil regjeringen: • Trappe opp med 500 nye rekrutteringsstillinger. • Trappe opp bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner mer. • Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for for skning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 millioner kroner mer. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er fornøyd med for skningsbiten i planen, og roser at forskning og utdanning er sterkt integrert. – Utover det savner jeg at studiekvalitet blir nevnt mer konkret. Hvordan skal vi få gode

studenter, slik mange institus joner jobber mye med ved for eksempel innføring av mentor ordninger? spør Olsen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) innrømmer at rektoren kan ha et poeng. – Samtidig er det vanskelig å lage en såpass detaljert plan på spesifikke satsingsområder. Generelt mener jeg vi har fun net en god balanse, sier Isaksen.

PRIORITERINGER I LANGTIDSPLANEN

• Hav. • Klima, miljø og miljøvennlig energi. • Fornyelse i offentlig sektor, samt bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester. • Muliggjørende teknologier. • Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. • Verdensledende fagmiljøer.

STUDVEST

15. oktober 2014

NYHETSPRATEN

LIVSÅREN NILEN. Henriette Hafsaas Tsakos har vært i Sudan ved flere anledninger og tror ikke det kommer noe godt ut av demningene som bygges ved Nilen. – Man må ha en mer helhetlig tanke om hvordan vassdraget skal utnyttes til alles beste, sier hun.

Naturressurser skaper konflikter Henriette Hafsaas Tsakos

Alder: 37 år. Jobber som: Arkeolog og universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Aktuell: Snart ferdig med doktoravhandling om krig på grensen mellom det som i dag er Egypt og Sudan, i bronsealderen, hvordan krig formet en etnisk gruppe i det som kalles mellom-Nilen. En del av doktoravhandlingen handler om vannforvaltning og konflikter rundt demningsbygging på Nilen.

Jeg tror naturressurser og konflikter om dem kan være viktigere enn religiøse kriger

Årets TV-aksjon retter fokus mot vanntilgang. – Vann og mat er det som virkelig kan skape krig, sier Henriette Hafsaas Tsakos. Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

Hva forsker du på? Jeg jobber med et doktorgradsprosjekt, hvor den vitenskapsteoretiske delen handler om vannforvaltning og konflikter langs Nilen i Sudan. Der har byggingen av demninger blant annet ført til tvangsflytting av lokalbefolkning og konflikter mellom nasjoner og etniske grupper. Hvorfor skriver du om dette? Det har vært lite belyst tidligere. Selv visste jeg lite om det før jeg kom til Sudan i 2005. Jeg hadde kun hørt om Aswandemningen og de arkeologiske utgravningene som ble gjort der. Etter hvert begynte jeg å se de negative konsekvensene av å bygge demninger på Nilen.

Hva er de negative konsekvensene? Demninger er ikke en optimal måte å lagre vann på i varme land. I Sudan og Egypt renner Nilen gjennom et ganske flatt terreng, så hvis man skal bygge en demning for lagring av vann blir den enorm. Samtidig har Nilen mye slam i seg, som setter seg i demningene. Etter hvert mister de derfor mye av sin kapasitet for å lagre vann. I tillegg fører varmen til stor vannfordampning, og siden landene ligger i et av verdens tørreste områder oppstår det også lett konflikter om vannet. Man hører ofte at for eksempel religion forårsaker krig, men hvor stor rolle kan naturressurser ha i konflikter? Jeg tror konflikter om naturressursene kan være større og viktigere enn religiøse og kulturelle kriger. Jo viktigere ressurser det gjelder, som for eksempel olje eller vann, jo større konflikter kan det bli. Selv om vi ikke merker det så godt her i Bergen, så er vann helt fundamentalt andre steder i verden. For eksempel i Egypt, hvor de ikke

har noe særlig med regn, så er jo Nilen virkelig livsåren. Mangel på vann og mat er det som virkelig kan skape krig. Hvilke konflikter oppstår rundt demningene du skriver om? Det er mange forskjellige konflikter, både landene imellom og mellom stat og lokalbefolkning. For eksempel har lokalbefolkningen i Sudan etter hvert blitt ganske desperate. De blir tvangsflyttet bort fra vakre områder langs Nilen og ut i ørkenen for å lage plass til demningene. De får en vanningskanal ut i ørkenen, men må betale for å benytte seg av den. De syns ikke det blir gitt tilfredsstillende kompensasjon for å miste alt de har bygget opp, så for å få folk til å bli oppmerksomme på problemet har de gjort flere demonstrasjoner, men blir ofte beskutt av milits. Slagordet for TV-aksjonen er «Vann forandrer alt». Vil du si det stemmer? Ja, det er helt riktig. Fokuset til TV-aksjonen er å få varig tilgang på rent vann, uten at folk må gå flere timer for å hente det. Tiden

de bruker på å hente vann kan for eksempel heller brukes på utdanning. I tillegg vil nok helsetilstanden bedres betraktelig, ettersom mange blir syke på grunn av skittent vann. Hva syns du om TV-aksjonen? Kirkens Nødhjelp gjør et godt arbeid, så alle bør gi så det monner til aksjonen. Samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved hvorfor man ikke allerede har innlagt vann mange steder i Afrika, etter så mange år med utviklingshjelp, der store summer har gått med. Det syns jeg er litt rart. Man har jo klart det mer eller mindre alle andre steder i verden, så er det på tide at de får det der også. For det finnes jo vann i Afrika.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

15. oktober 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Henrik Hylland U @henrikhu Idag tok jeg meg selv i å tenke: "Herregud så glad jeg er for at jeg er intelligent." Anders Sætra @asaetra "En annen type grafisk framstilling er kakediagrammet. Figuren ligner på en kake" (Grønmo 2004: 278). Sondre Jahr Nygaard @SondreJN Mindre byråkrati og skolepenger som skal hentes inn av institusjonene. Kidza ville kalt det lættis. #stoppskolepenger Magnus Nygaard @NygaardMB I Skottland var skolepenger for utdanning en grunn til løsrivelse. På tide for Vestlandet å ta debatten? #studentkravet #statsbudsjettet Lars Backe Madsen @LarsBM Flott dag for rike pensjonister med campingvogn og Amazonkonto! #statsbudsjettet Gøran Thengs @GThengs Viktig å skape private arbeidsplasser, sier regjeringen, og fler dobler momsfritaket på import slik at norske arbeidsplasser forsvinner. Jørund T. Gjesvik @jtgjesvik Synes det er smålig av regjeringen å innføre skolepenger for alle som ikke kommer fra velstående EU. #statsbudsjettet

Heidi Fuglesang @hfuglesang Skolepenger for int.studenter rokker ikke ved gratisprinsippet. Det gir UH-sektoren rom for å prioritere midlene for å bli int. Anerkjent. Kjetil Aksnes @KjetilAksnes Elendig pris. Nå får Malala aldri tid til å fullføre skolen. Marit Bjøntegård @mbjontegard Hva bruker man egentlig fritiden sin på nå som @bergenfilmfest er ferdig?

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

HF-myter – fakultetets ansvar! ARBEIDSMARKEDET LISA DALBY PEDERSEN AVTROPPENDE LEDER AV HUMANISTISK ARBEIDSUTVALG

Humanistenes arbeidslivsutvalg (HAU) publiserte nylig rapporten «Holdningsundersøkelse om humanisters arbeidsmuligheter 2013/2014». Studenter ved Det humanistiske fakultet kommer gjerne til HAU for å få tips og råd til søknad og CV, men ofte også for å få avkrefta feilaktige inntrykk de har fått fra ansatte ved fakultetet eller media. Med holdningsundersøkelsen ville vi skaffe konkrete tall på tilbakemeldingene vi har fått om de ansatte ved fakultetet sine holdninger til arbeidslivet. Noen av talla var mer nedslående enn vi trudde. Det alarmerende ved undersøkelsen er at 27 prosent av de spurte svarer bekreftende

på at deres foreleser har gitt uttrykk for at det kan være vanskelig å få seg jobb etter endt HF-utdannelse. At dette blir kommunisert fra autoritetspersoner ved fakultetet underbygger sjølsagt myten om at det er vanskelig for studentene å få jobb, og vil bidra til en sjøloppbyggende, ond sirkel. Slike holdninger bidrar til at studentene naturlig nok føler seg usikre på egen kompetanse i møte med arbeidslivet. Vi vil også hevde at denne myten er del av årsaken til at mange faller fra humanistiske studier, og heller velger mer direkte yrkesrettede utdannelser. Myten videreføres igjen til media, og til og med til studentenes potensielle arbeidsgivere. Det sier seg sjøl at denne type kommunikasjon, enten sagt på spøk eller alvor, må opphøre umiddelbart! Selv om rapporten tar forbehold om at HF i stor grad tilbyr

dannelsesstudier, og ikke yrkesstudier, ser HAU likevel et stort behov for at det gjøres en innsats for at de ansatte ikke skal indirekte eller direkte medvirke til videreføringa av mytene om humanister i arbeidslivet. Det er rett og slett uhørt at en slik ødeleggende myte skal komme ut til studentene innenfor fakultetets egne vegger. Vi ser det også nødvendig at prosenten som svarer at forelesere og studieveiledere i stor grad formidler hvordan humanistisk kunnskap kan brukes i praksis, blir høyere enn syv prosent! Som vi i HAU erfarer på alle våre alumniarrangementer, kryr det av folk med utdannelse fra HF, som enten har fått drømmejobben eller veldig attraktive stillinger. Likheten dem imellom er at de alle påpeker hvordan de har måttet stake ut sin egen vei, og at de sjøl har lagt i en innsats for å finne

ut hvordan de bruker kompetansen fra HF i arbeidslivet. De hadde spart ganske mye tid om de hadde fått noen ord om dette i løpet av studiene sine. Etter publikasjonen av en slik rapport forventer vi at det blir gjort tiltak for å øke kunnskapene om humanisters arbeidsmuligheter blant de ansatte ved HF, fra administrasjonen både ved hvert institutt og fakultetet sentralt. B åde H AU og K a r r iere senteret tilbyr kursing for studenter som er usikre på sin kompetanse i møte med arbeidslivet. Vi mener det er på tide at de ansatte også benytter seg av slike tilbud, og at de heretter blir jevnlig oppmuntra til å utvide kunnskapene sine om arbeidslivet av fakultetsledelsen.

Gode rammer sikrar framifrå utdannings- og forskingsmiljø STATSBUDSJETTET TOMMY AARETHUN LEIAR AV STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN.

Når Atle Simonsen frå Fremskrittspartiets Ungdom går ut og seier at dette er studentane sitt budsjett, seier det noko om kva ambisjonar denne regjeringa har for studentane. 300 kroner i månaden og kring 250 nye studentbustadar er eit lite skritt i rett retning, men når ein ber studentane om å dekka inn kutt i bevillingar til sektoren for høgare utdanning på 80,5 millionar gjennom studieavgifter skal ein vere ganske naiv for å tru at studentane er budsjettvinnarane. Regjeringa legg altså opp til å fjerna eit av dei sentrale prinsippa i norsk utdanning,

nemleg gratisprinsippet. Ein legg opp til at dei som har aller minst skal dekka inn eit kutt på 80,5 millionar til universiteta og høgskulane landet over. Det har dei naturlegvis ikkje råd til og dermed vil Noreg gå glipp av mange av dei kloke hovuda. Dette er korttenkt og direkte usolidarisk. Alle har me eit felles mål om at utdanningskvaliteten skal vere høgast mogleg, det er viktig når ein nyttar store summar av fellesskapet sine ressursar på utdanning årleg. Eit av dei viktigaste tiltaka for å styrka denne kvaliteten er å gje studentane økonomiske rammer som gjer det mogleg å fokusere på studiane. Studiebarometeret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) syner at studentar i snitt nyttar 27 timar

NOE PÅ HJERTET?

i veka på studiane, det er alt for lite og mange nyttar meir tid på jobb enn på studiane. Regjeringa la same dag som statsbudsjettet fram ein langtidsplan for forsking og høgare utdanning. Den er ambisiøs og har mange gode tiltak for korleis ein kan styrke norsk forsking. Derimot finn ein lite om utdanning i denne planen. Skal me lukkast med å gje norsk forsking og utdanning det løftet som trengs må me byrja på byrjinga. Utdanning og forsking heng tett saman og satsinga på denne sektoren må difor væra heilskapleg. Det er ingen vits i å ha verdas fremste forskar og undervisar dersom studentane må arbeide når han held førelesningane sine. Kunnskapsdepartementet må gje studentane betre rammer slik at kunnskapsinstitusjonane

kan stille høgare krav og dermed motivere studentane i større grad. Gjennom god utdanningskvalitet, gode formidlarar og tett oppfølging av dagens studentar vil ein skapa morgondagens borgarar og forskarar. No set me vår lit til at Venstre og Kristeleg Folkeparti som gjennom sin vippeposisjon har sikra denne regjeringa makta også nyttar denne til å sikra ei større satsing på studentane. Dei var med oss å stogga studieavgifta sist, det bør dei også gjera denne gongen. Skal me lukkast med omstilling og framtidig vekst i Noreg er me avhengig av at dei kloke hovuda får høve til å nytte si studietid på studiane og ikkje på strøjobbar for å betale husleiga.

Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

15. oktober 2014

Seier med bismak STATSBUDSJETTET STIAN VALLA TARALDSVIK STUDENT VED QUEEN MARY UNIVERSITY OF LONDON

ANSAs Madeleine Mowinckel betegner årets statsbudsjett som en seier for organisasjonen og for norske utenlandsstudenter. Det er jeg langt på vei enig i. Statsbudsjettet for 2015 legger opp til å fjerne Lånekassens rangeringslister over utdanningsinstitusjoner i utlandet, samt å valutajustere skolepengesatsene slik at norske studenter i utlandet får sine lån og stipender i tråd med endringene i valutakursen. Mine betenkeligheter befinner seg mer i det Mowinckel og ANSA ikke sier.

For samtidig som de to øvrige sakene er til glede for utenlandsstudenter som meg selv, er det lite å juble over i dette statsbudsjettet for studenter fra utlandet som ønsker å studere i Norge. Selv studerer jeg utenlands. Jeg tar en bachelorgrad i stats vitenskap i London, en av verdens dyreste byer for de aller fleste; især om man er student. Ved mitt universitet koster det om lag 135 000 NOK å studere per år, dersom man ikke kommer fra Storbritannia eller andre EU-medlemsland. Uten institusjoner som Lånekassen ville den utdannelsen jeg tar, vært utilgjengelig. Det er med dette ikke sagt at det ikke koster å være norsk student i utlandet, for det gjør det. Selv om deler av studielånet blir omgjort til

stipend, vil et stort lån stå igjen. Selv ser jeg på min utdanning som en investering, og jeg er privilegert som kommer fra et land som tillater meg å gjøre den investeringen. For det er en verdi for Norge, som det er for de aller fleste land i en globalisert verden, å kunne sende studenter ut for å fordype seg i ulike akademiske tradisjoner, metoder, språk og kulturer. Jeg møter ingen studenter fra de rundt 150 landene representert ved mitt universitet, som kan vise til en like raus stønadsordning som den vi har i Norge. Nettopp disse stønadsordningene bør vi være stolte over. For det er ofte slik i Storbritannia, at de utenlandsstudentene som kommer hit har en mer gullkantet familiebakgrunn enn

de fleste av sine jevnaldrende i deres opprinnelsesland. Saken for de 4500 norske studentene her i Storbritannia er en ganske annen fordi vi har et prinsipp i det landet vi kommer fra om at høyere utdanning skal være gratis: For alle. Jeg tror ikke noen, verken politikere eller studenter, ønsker britiske tilstander i Norge. Derfor mener jeg at regjeringens forslag om å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU og EØS rokker ved det viktige gratisprinsippet, som har vært veiledende for skole og utdanningspolitikken i Norge. Det er med bismak jeg registrerer at vi som allerede er heldige nok til å kunne studere utenfor våre egne grenser er vinnere i denne budsjettrunden,

mens utenlandsstudenter som ønsker seg til Norge er taperne. Jeg er derfor kritisk til ANSAs utelukkende positive tilbakemeldinger til regjeringen, da de burde være den organisasjonen som best kjenner til skolepengeproblematikken og som bør vise solidaritet med de internasjonale studentene. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig; det går an å gjøre hverdagen enklere både for norske studenter i utlandet og utenlandske studenter i Norge. La ikke studenter som ønsker å ta sin utdanning ved norske u n iversiteter og h ø yskoler betale for regjeringens politikk.

av verden ofte er behjelpelige når det gjelder å starte katastrofer. Men der hadde man uflaks i år. Regntiden kom på et gunstig tidspunkt, og en pågående iherdig innsats fra hjelpeorganisasjoner ser ut til å ha gjort sitt til at matsikkerheten har bedret seg. Heldigvis har man jo alltids neste år, hvor det blir nye muligheter for verdens mest sårbare land til å slå noen rekorder i menneskelige katastrofer. Det er fremdeles ingen som retter

oppmerksom heten sin mot området, og man kan jo bare krysse fingrene for at neste år, da treffer regntiden på et litt mer ugunstig tidspunkt. Norsk Folkehjelp har siden januar, med 800 lokalt ansatte, hjulpet mer enn 150 000 mennesker med mat, utstyr til matlaging, husly, frø, fiskegarn og andre redskaper. Vi ønsker ikke å sette nye verdensrekorder i hvor lavt menneskeheten kan synke.

i informasjonsstøtten vil ikke Spire kunne overleve. Vi risikerer å visne og dø, sammen med a nd re orga n i s a sjoner der engasjerte unge får delta, påvirke, og spre kunnskap om temaer som er avgjørende for oss og vår fremtid – både som nordmenn og som jordboere. Å støtte ungdomsorganisasjoner er ikke å kaste perler for svin. Tvert imot klarer ungdomsorganisasjoner med sin sterke frivillige arbeidskapasitet å skape store samfunnsverdier og positive ringvirkninger for hver investerte krone. Dette er frivillighetens og idealismens enorme potensial. Staten skal ikke ha monopol på å spre informasjon om viktige spørsmål. Uavhengige organisasjoner som setter spørsmålstegn ved politiske prosesser og

setter samfunnsrelevante saker på dagsordenen er viktige for å unngå et slikt meningsmonopol. Å kutte støtten til disse er et steg bort fra demokratiet. At skattelette til de rikeste skal prioriteres over organisasjoner som Spire, mener jeg er et sykdomstegn. Det varsler om gale prioriteringer hos dagens regjering. Selv om dette kuttet i statsbudsjettet kanskje ikke kan relateres direkte til deg og din lommebok, vil det ha enorme konsekvenser for kunnskapsnivået og engasjementet blant norsk ungdom, og derav også samfunnet som helhet på både kort og lang sikt. Ikke minst vil det ha negative konsekvenser for det norske demokratiet.

Sør-Sudan – mot nye verdensrekorder BISTANDSPOLITIKK EIRIK LIE REIKERÅS MEDLEM I NORSK FOLKEHJELPS SOLIDARITETSUNGDOM

9. juli 2011 er kanskje best kjent for å være dagen da svaret på quiz-spørsmålet «Hvilket land har Afrikas største areal?» ikke lenger var «Sudan». Britenes artige påfunn fra 1956 med å lage Afrikas største stat, ved hjelp av to helt forskjellige land, med to helt forskjellige folkegrupper, kulturer, og religiontilhørigheter, var ikke lenger gjeldende.

En sørgelig dag for alle oss som ikke liker å krangle med den gamle onkelen på hytta, som fast bestemt mener at «det som står på baksiden, alltid er riktig svar» når man sitter med Genispillet fra 1986. På en annen side så det lenge ut til at staten Sør-Sudan, foruten å bidra med svaret «Hva er verdens yngste stat?», også kunne komme seg inn i «Hvem, Hva, Hvor?»-bøkene med svaret på «I hvilket land døde det flest mennesker av sult i dette årtusenet?». «Sør-Sudan, 4 millioner

mennesker (2014)» kunne vært svaret. En halvhjertet giverkonferanse i regi av Norge kom ikke i nærheten av å samle inn de ressursene som trengtes for å sikre at man forhindret katastrofe. Med over 9000 barnesoldater, 1,3 millioner internt fordrevne, en heidundrende borgerkrig og et ikke-eksisterende inter nasjonalt fokus, lå det meste til rette for hva som kunne vært en rekord for århundret. Alt man trengte nå var litt hjelp fra værgudene, som i disse områdene

Regjeringen kveler ungt engasjement STATSBUDSJETTET MARIKKEN WULFF WATHNE NESTLEDER I SPIRE BERGEN.

Etter at Siv Jensen presenterte statsbudsjettet onsdag, har det i norske medier krydd av saker som handler om hvordan regjeringens prioriteringer vil påvirke mannen i gata med overskrifter som «Hvordan vil statsbudsjettet påvirke DEG?». Man kan enkelt regne seg fram til hvor mange hundrelapper man vil spare på lavere skatteavgifter neste år, eller hvor mye støtte man vil tape dersom man for eksempel er ufør. Det som derimot er vanskeligere å regne seg fram til i kroner og øre er hva det vil bety for det norske samfunnet at informasjonsstøtten kuttes

med over 30 millioner kroner, og at innretningen på støtten skal begrenses kraftig. Dette vil hardt ramme en rekke organisasjoner som driver opplysningsarbeid og skaper debatt om utviklingsspørsmål. Spesielt vil ungdomsorganisasjoner bli rammet, da støtten ikke lenger skal kunne brukes på administrasjon eller egenskolering av medlemmer som er to sentrale funksjoner som ligger til grunn for godt informasjonsarbeid. En av disse organisasjonene er Utviklingsfondets ungdoms organisasjon Spire, som i elleve år har kjempet for en mer rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. Vet du hvordan statsbudsjettet vil påvirke meg? Jeg vil miste muligheten til å engasjere meg i det som for meg er Norges

beste og viktigste ungdoms organisasjon. En organisasjon der jeg får spre informasjon og skape debatt om de virkelig store problemene vi står overfor i dagens samfunn. Hvordan vi på en bærekraftig måte skal kunne fø en stadig voksende befolkning, hvordan vi skal klare å forhindre at halvparten av maten som produseres årlig blir kastet, hvordan vi kan sørge for at ressursene vi har på jorda fordeles på en rettferdig og bærekraftig måte. Tidligere har Spire mottatt støtte fra Landbruks- og matdepartementet og har i tillegg søkt om støtte fra Klima- og miljødepartementet, men i år vil ikke regjeringen gi oss en krone i driftsmidler fra noen av departementene. Kombinert med det enorme kuttet og endringene

15. oktober 2014

STUDVEST

SPORT

Mageplask IL

(NESTEN) UTEN FRYKT. Adrian Ulleberg, treningsansvarlig og dødser, er nesten uten frykt da han demonstrer et hopp fra femmeteren.

Norges Handelshøy skoles nyeste idrett slag spesialiserer seg på å dødse. Student medlemmene jobber for å delta i VM. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Publikum tror du skal dø, men så klapper du sammen i siste øyeblikk. Det ser mye vondere ut enn det egentlig er. Vi er på Sentralbadet i Ber gen og snakker med lagleder Jonas Løvås. Oppe på fem meteren står treningsleder Adrian Ulleberg klar for å illus trere stilen han kaller «Dragen»: Med albuene ut fra overkroppen hopper han, og treffer vannet under med et skarpt smell. Den skjeve landingen er litt min

dre grasiøst enn stilnavn hadde lovet. Jonas kommenterer be hjelpelig: – Ah, den svei! Klokken er litt over 1030 søndag morgen, og Norges Handelshøyskoles (NHH) nyeste idrettslag, NHHI Dødsing, er ute på sin ukentlige trening. Noen mer fyllesyke enn andre, men alle er målrettet. Verdensmesterskap Hodet til Adrian dukker opp over vannoverflaten med et skyldbevisst flir. – Ah, jeg skulle ha timet den litt bedre ja. Jonas nikker bekreftende uten å smile. Hele laget på fjorten mann forbereder seg til VM. Der er nivået høyt og deltakerne erfarne, så kon sentrasjonen må være på topp. Jonas forklarer: – Vi har høye ambisjoner. Vi

føler vi blir mye flinkere etter hver trening som går, men sam tidig har vi mye respekt for dem som har drevet på med dette i ti år. Jeg gleder meg til å se hvor dan vi gjør det om ett år i VM på Frognerbadet i Oslo. Del-leder ved Det Internas jonale Dødseforbundet og me darrangør av VM, Paul Rigault, er positiv. VM er idrettslaget velkommen. – Finnene har saunaen, skot tene har tømmerkasting. Og nå har dødsing blitt noe norsk, noe som nordmenn eier. Så når vi nå har fått Norges første idretts lag i dødsing betyr det at det er andre der ute som også har lyst til å fronte norsk høykultur, sier Rigault. – Det er vi godt fornøyd med. Knall, fall og jenter Brukne ribben, brukket nese,

blåveiser, ødelagte tenner, ska det øre og hørsel: Listen over mulige konsekvenser av en feil landing er lang. Men guttene virker ikke bekymret. Tilbake i svømmehallen forteller Adrian om motivasjonen: – Vi gutta har jo da sam let oss rundt dødsing, som gir det kicket og de utfordringene som en kanskje ikke finner på lesesalen, og som er litt deilig å føle på. Det er litt Alfa-male. Det føles ikke helt normalt. Vi er jo ikke skapt for å hoppe ut fra høye klipper. Det krever litt hjerte, og litt mot å gjennom føre. – Men hvor er jentene? – Det var en jente som var med i VM, men hun fikk det ikke helt til, og endte opp med spiker i stedet. Vi synes jo det er kjem pekult om noen jenter vil bli med på trening. Men det forut setter jo at en faktisk skal dødse

om en skal være med, rekker Jonas å avslutte like før klokken slår 14 og hissige badevakt fløyter kaster oss alle ut av svømmehallen.

DØDSING

• Undergrunnssport som oppstod på 60-tallet i Oslo. • Man hopper ut fra ti meter, ligger vannrett i luften før en trekker seg sammen like før man treffer vannoverflaten. • Når man hopper fra ti meter får man en fart på omtrent 80km/t før en treffer vannet. • VM arrangeres hvert år i august på Frognerbadet i Oslo i regi Det Internasjonale Dødseforbundet. • I VM konkurreres i to stiler: Klassisk og fristil. Kilder: NHHI Dødsing og Det Internasjonale Dødserforbundet

EKSPLOSIV IDRETTSFEST

Studentidrettens samlingspunkt Klamme sovesaler, tøffe taklinger, hardtsatsende volleyballjenter og obligatorisk ordførerhumor dominerte da den studentdrevede idrettsfestivalen, Bergen Challenge, gikk av stabelen.

MARTIN S. FOLKVORD Tekst

JONAS J. EIAN Foto

msf@studvest.no

jje@studvest.no

Himmelen åpner seg. Høstregnet høljer ned over Festplassen på en slik måte at det gjør fysisk vondt å bli truffet av det. Flere hundre mennesker slår opp paraplyene, og de stakkars tilreisende som fremdeles ikke har funnet ut at man ikke drar hjemmefra uten å ha med en paraply i Bergen søker tilflukt under andres. En gutt som ser en fortvilet jente stå under åpen himmel drar henne inn under paraplyen sin. – Velkommen til Bergen, sier han. Få timer tidligere bestemte arrangøren av Studentlekene Bergen Challenge seg for å flytte åpningsseremonien inn i festivalteltet i stedet for å ha den utendørs. Det var en god idé, men dessverre fungerer ikke fyrverkeriet som skal sette et punktum for åpningen særlig bra under tak. Men som ordfører Trude Dreveland sier i sin åpningstale: – Vi vasker bare byen vår! Når folk så trekker ut for å se fyrverkeriet, virker det et lite øyeblikk som om byvaskingen er over. Men altså bare et lite øyeblikk. Likevel er regnet til å leve med her vi står på Festplassen. Lysshowet som utspiller seg over Lille Lungegårdsvann er fantastisk, og hele settingen blir enda vakrere av lysene fra faklene som folk rundt vannet har fått utdelt. Bergen Challenge er offisielt i gang. – Handler om å gi og ta Selv om det er liten forskjell på vannmengdene på Festplassen og i Alexander Dale Oen Arena (ADO Arena), er det adskillig mer behagelig å være i den nyåpnede svømmehallen, hvor det er både varmt og lyst. For øyeblikket holder fem utøvere og like mange tidtakere på å forberede seg til et heat 50 meter bryst for kvinner. Langs med banene står det mange tilskuere, hvor de tilreisende fra Trøndelag er dominerende

i NTNUIs grønne, gule og svarte farger. Idet heatet starter kommer det taktfaste rop fra NTNUI-gjengen hver gang deres representant er over vannoverflaten for å puste. En rask opptelling viser at trondeims universitetet har tolv svømmere som deltar i konkurransen, men mer enn dobbelt så mange supportere. – Det er mange av oss som deltar i idretter som er unnagjort på én dag. Da stiller man selvsagt opp for å heie på lagkameratene sine de dagene man har fri, sier Svein Christian Wedum fra NTNUI. Selv sprang han halvmaraton dagen før, hvor svømmerne som nå konkurrerer var en del av fanskaren hans. – Så jeg har vel egentlig ikke noe annet å gjøre enn å gjengjelde tjenesten. Det handler om å gi og ta. Kreative løsninger på sovesal Vegg i vegg med ADO Arena ligger Amalie Skram videregående skole. Her sover rundt 150 av de 500 studentene som har valgt å sove på sovesal under Bergen Challenge. Inne i klasserommet hvor Idrettsforbundet Blindern Studenthjem futsals herrelag sover, ligger ti luftmadrasser spredt rundt. På fem av dem ligger det noen – tre av guttene sover, mens de to andre tar livet med knusende ro. Mellom madrassene ligger futsalsko, leggskinn, klesskift og håndduker spredt rundt. Luften i rommet er tett, og bærer preg av at guttene har sovet der i to netter allerede. Likevel er stemningen god, ifølge lagleder Thomas Amundsen. – Det er jo veldig sosialt å sove på sovesal. Vi bor alle på samme studenthjem i Oslo og er vant med å omgås hverandre mye, så vi har det fint sammen her. Prisen for å sove på skole fra onsdag til søndag under studentlekene er på 300 kroner per person og inkluderer frokost på skolen. Amundsen er glad for at de kan spare seg for de større utgiftene som ville gått med på hotell, selv om han heller skulle sovet på en seng enn på luftmadrass. En av guttene som sov har våknet og slenger ut en påstand om at noen av lag kameratene som er lei luftmadrassen har planer om

TRE MUSKETERER. I lagkonkurransen i fekting er det tre på hvert lag. Her får Julia ikke hindre at BSI 2 tapte mot BSI 1.

LADER OPP. Kristian Moum (t.v.) og Thomas Amundsen tar det ikke alt for tungt gen, men samler heller krefter til kveldens bytur.

ITALIA NESTE. Volleyballstudentene er i jubelrus etter å ha vunnet Bergen Challe Student-EM i Italia.

Hanevik poeng, men hun kunne

Foto: ØRJAN ANDREASSEN

etter å ha røket ut av futsalturnerin-

nge og ha sikret seg billett til

FANTASTISKE FASILITETER. Svømmingen i Bergen Challenge gikk i den nyåpnede ADO Arena. – Det er rett og slett en latterlig bra arena, sier idrettsansvarlig for svømming, Håkon Eknes.

KLAMRER SEG FAST. Spillerne fra NMBUI Traktors nekter å gi slipp på motstanderne under rugbykampen mot NTNUI.

å bruke kveldene i Bergen på å finne noen som har en varm seng med plass til to. Dette fører til løssluppen latter og litt erting guttene i mellom om hvem som har de mest kyniske planene for nattelivet i Bergen. På spørsmål om hva de gjør hvis det skulle oppstå søt musikk mellom en av guttene og en jente som ikke har en seng å invitere hjem til, svarer Amundsen med glimt i øyet. – Det klarer vi på et vis. Vi er gode på kreative løs ninger på dette laget! – Alle kjenner alle i rugbymiljøet Kreative løsninger er det også på Nygådsmyren, om enn i en litt annen forstand. Her spiller rugbyherre ne finale, men med en noe utradisjonell laginndeling. Rugbyturneringen har bare fire påmeldte lag, og fina len spilles i utgangspunktet mellom nummer én og to etter det gruppespillet. Laglederne bestemmer seg i stedet for å dele ut medaljene etter gruppespillet og la den siste kampen være en vennskapskamp med blandede lag. Dette er en konsekvens av at student rugbymiljøet i Norge er svært lite, skal vi tro Magnus Austad. Han er lagleder for laget fra universitetet i Ås, NMBUI Traktors. – Siden vi er så få som driver med rugby, kjenner man stort sett alle. Det gjør det mulig at vi kan blande lagene som her, slik at alle får spille så mye som mu lig. Videre forteller Austad at det tette miljøet er veldig fint for nye spillere. – Rugby er ikke en idrett man driver med når man er liten, de fleste får sitt første møte med den på høg skole eller universitet. Da er det veldig fint at vi har dette «alle kjenner alle»-miljøet, hvor det er enklere for nye spillere å gli inn. Studvest må dra fra Nygårdsmyren før vennskaps kampen er ferdigspilt, og resultatet blir aldri publisert på Bergen Challenge sine hjemmesider. Kanskje er dette også en konsekvens av det lite resultatfokuserte miljøet.

Smashet seg til EM På lørdag er det finaler i volleyball i Haukelandshallen. På damesiden møtes lagene Studentspretten og Volleyballstudentene. Sistnevnte er et lag sammen satt av spillere som alle spiller for elitelaget til Nyborg Volleyballklubb. Jentene studerer på forskjellige in stitusjoner, men har satt sammen laget til Bergen Challenge med ett mål for øyet: Å vinne turneringen og slik kvalifisere til student-EM i Italia.

At så mange har lyst til å bidra til å gjøre denne folkefesten mulig gjør meg utrolig stolt. Jørgen Jøsok Mathisen, leder for Bergen Challenge

At dette er spillere som har spilt mye sammen blir tid lig tydelig. Studentspretten kjemper hardt og holder til dels følge i første sett, men etter dette blir klassefor skjellen tydelig. Volleyballstudentene har full kontroll i andre sett, og det er i realiteten aldri noe tvil om hvilket lag som kommer til å heve pokalen. Når de tar sitt 25. poeng i det andre settet stormer innbytterne ut på banen, og laget jubler over å ha sikret seg EMbilletten. – Dette var kjempemoro! Nå gleder vi oss stort til å få delta i EM, sier lagleder Solveig Helvik Morken. Volleyballstudentene gikk gjennom hele turnering en uten å tape ett eneste sett, men Morken er klar på at motstanden i EM blir en helt annen. – Noen av oss har vært med på student-EM før, og da har vi vært på nedre halvdel resultatmessig. Denne gangen satser vi på å havne på øvre halvdel, men det blir hardt. For et lag som Volleyballstudentene som satser hardt sportslig, i tillegg til å bestå av spillere som bor i Bergen, har det sosiale stått i andre rekke under stu dentlekene. – Vi har hatt fokus på at vi skal vinne turneringenog følt at vi må gjøre ting sammen utenfor kampene nå under Bergen Challenge. Teambuilding har vi nok av

med klubblaget uansett. Men nå som vi er ferdige skal vi slå oss løs! Jentene snakker om å vinne banketten i tillegg til pokalen, smiler Morken. Svir av opp mot 100 000 frivillige timer Etter damefinalen i volleyball går et par skikkelser rundt og passer på at ting er som de skal være før herrefinalen som skal gå etterpå. Jakob Myking og Marianne Wangen-Erkisen er to av 452 frivillige stu denter fra Norges Handelshøyskole som har bidratt til gjennomføringen av Bergen Challenge. De anslår å ha brukt mellom 20 og 25 timer i volleyballhallen denne uken. – Vi har hatt veldig varierte oppgaver. I finalene har vi vært linjedommere, mens det tidligere i turneringen handlet om å passe på at de riktige lagene stilte med dommer til kampene, og at lagene som skulle spille var der de skulle når de skulle det, forteller WangenEriksen. – Hva er det som motiverer dere til å bruke såpass mye tid på dette? – Å være frivillig på Bergen Challenge er utrolig sosialt! Man blir kjent med nye mennesker og får være med på masse morsomt. Vi har blant annet vært på hyttetur med andre frivillige, sier Myking. Det er ikke godt å si nøyaktig hvor mange frivillige timer som har blitt lagt ned i forbindelse med student lekene, men Jørgen Jøsok Mathisen anslår noe mellom 50 000 og 100 000. Lederen for Bergen Challenge hyl ler innsatsen til de 452 frivillige. – Studentlekene Bergen Challenge hadde aldri vært mulig uten de frivillige. At så mange har lyst til å bidra til å gjøre denne folkefesten mulig gjør meg utrolig stolt. De frivillige i Haukelandshallen skal nå bruke noen siste frivilligtimer på å rigge ned og rydde opp etter dagen. Alle deltakere, både vinnere og tapere, skal ha en siste samling på kveldens bankett, før Bergen Challenge er over for denne gang.

I Parkveien bor Vegard S. Otterlei, Tellef Solbakk Raabe, Preben Sørheim, Liv-Åse Hesvik-Lorck og Frida Marie Berg i det som kan tyde på at er en gammel tjenerbolig. Her finner vi et kjøkken som sannsynligvis ikke har endret seg særlig de siste 40-50 årene. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

Preben: – Taket bærer preg av at snekkere lenge har måttet ty til nødløsninger og lappesnekring med plater av papp. Her er det skader fra en vannlekkasje, rett over stikkontakt, lys og ledninger.

Tellef: – Det er en gramofonplate vi har hatt stående her til pynt. Den ene siden er «Jeg er så glad hver julekveld» og den andre er «Deilig er jorden». Den må vi spille mot jul!

Tellef: – Det har bodd studenter her i iallefall 2030 år. Stortingspolitiker Jette F. Christensen bodde her en periode da hun studerte.

Preben: – Denne kranen har jeg ikke peiling på hva er til. Er det vann eller gass? Føler vi lærer noe nytt om denne leiligheten hver dag.

Preben: – TV3 ville ha rommet med i serien «Norges styggeste rom». Produsentene ville beholde tapetet og skifte ut alt annet. Men da måtte vi styre masse med det midt i eksamenstiden, så det ble aldri noe av.

Frida: – Første gang jeg så tapetet syntes jeg den var helt grusom, men nå har jeg blitt vant til den og har ikke lyst til å pusse den opp. Det er akkurat som å tre inn i en tidskapsel og dra tilbake til 60-tallet.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Tellef: – Grunnen til at det står navn+telefonnummer på denne skjærefjølen er fordi jeg pleide å bruke den som pedalbrett på konsertene mine før.

Tellef: – Over bordet henger det en radio eller intercom som vi tror har blitt brukt til å kontakte tjenerne som bodde her på begynnelsen av 1900-tallet. Dette må ha vært en tjenerresidens, for leiligheten er full av små kott til vaskeutstyr og mat.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

STUDVEST

Quiz

Korrespondenten

Av Kim Arne Hammerstad

Argentina, søvnens nemesis 1

SYVER STORM-FURRU

Unge Høyre dro på pelsdyrfarm denne uken og tok et smilende fellesbilde utenfor en av farmene. Hva heter lederen av partiet?

Studerer i Buenos Aires

Når vi snakker om Unge Høyre: Hvor mange av statsrådene i Erna Solbergs regjering har vært leder av Unge Høyre? Hvis du kan navnene på alle, er du god.

Hvilken artist debuterte med albumet «Closing Time» i 1973?

Hva heter klubben som Ole Gunnar Solskjær fikk sparken fra tidligere i år, og hvor lenge var han egentlig ansatt?

9 Og hva heter den eksentriske bergensbaserte gruppen som covrer denne mannen?

Hva heter filmen som hadde premiere forrige uke, som er basert på en av Frode Gryttens romaner?

Hvem skrev «Fra KristianiaBohémen»?

10 Hvor i Bergen ligger Alvøen? 11

Hvilket norsk band sprang ut av bandene «Blod, Snått & Juling» og «gnom»?

Hvilket lag spiller hjemmekampene sine på Aspmyra stadion?

I hvilket fylke heter kollektivselskapet Kolumbus?

Hvem hadde en hit med «Doctor Jones» i 1998?

I hvilken idrett kan man vinne Stanley cup?

Hvilken engelsk by kalte vikingene Jorvik – et navn som delvis henger igjen den dag i dag?

Hvilke tre statsledere møttes på Jalta i 1945? Ett poeng for hver av dem. 18 Når deles Nobels fredspris ut i Oslo rådhus, og hva er spesielt med denne dagen? 19

Hvor i verden er Pernambuco en delstat?

Mer geografi: Hvor ligger templet Taj Mahal?

Hvem spiller Fredo i «Gudfaren»filmene? 20 Til slutt beklager vi feil i forrige ukes quiz. København ligger ikke på Fyn. Men hvor ligger egentlig Danmarks hovedstad?

3. «Her er Harold». 4. Kaizers Orchestra. 5. Rogaland. 6. Ishockey. 7. Brasil.

8. Tom Waits. 9. Tom Tveits. 10. I Laksevåg bydel, helt vest i Bergen kommune. 11. Bodø/Glimt.

12. Aqua. 13. York. 14. Agra, India. 15. Cardiff City, han var ansatt i hele syv måneder.

16. Hans Jæger. 17. Winston Churchill, Franklin Roosevelt og Josef Stalin. 18. 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag.

Svar:

1. Kristian Tonning Riise 2. Fire: Børge Brende, Jan Tore Sanner, Torbjørn Røe Isaksen og Ine Marie Eriksen Søreide.

19. John Cazale. 20. Sjælland.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Kort tid etter vår ankomst i Buenos Aires våknet romkameraten min Thomas (for øv rig også en glad bergensstudent) klokken 02.15 natt til tirsdag. Han hadde en mygg som summet i øret og bestemte seg der for for å gå på myggjakt. Presis klokken 02.17 hørte han en annen umiskjennelig lyd. Lyden av piano. Naboen hadde nemlig funnet ut at i et leilighetskompleks med 19 leiligheter plas sert i et land hvor lydisolasjon er omtrent like populært som det bandet kompisen din som alltid henger på Landmark akkurat har startet er, passet det seg aldeles utmerket å spille noen skalaøvelser i nattens mulm og mørke. Klokken 0800 morgenen etter, var vår nabo trubaduren på an igjen, denne gangen med gitar og sang (denne gangen akkompagnert av flere andre naboer som spilte henholdsvis gitar, piano, trompet, og selvfølgelig trommer). Hendelsen fikk meg til å tenke. Når sover egentlig argentinere? Tanken har slått meg igjen og igjen, og et ter å ha grublet på dette en stund har jeg funnet ut at svaret er: aldri. Dette gjelder ikke kun for voksne: En gang jeg kom hjem etter et middagsselskap som hadde vart like lenge som en gjennom snittlig fuktig tur på byen i Norge (les: I tre tiden) og møtte på en barnefamilie i opp gangen. Barna var uforskammet mye mer våkne enn det jeg var, og morgenen etter møtte jeg dem igjen på vei til skolen, like lystige, klokken halv åtte. Et annet eksempel er at universitetene her ofte har forelesnin ger som begynner kl. 22 og slutter rundt midnatt, og jeg har ved flere anledninger vært på vors hvor noen av deltakerene etter et par øl har dratt på skolen. Skulle likt å se UiBs professorer holde sånne forelesninger. Helgene er ikke noe bedre, da det ikke er uvanlig å se (eller være) natteranglere på vei hjem fra utesteder etter klokken ni om mor genen, og gjerne også så sent som klokken 11 (her har Erna og Siv en jobb å gjøre, det er utrolig hvor mye penger som kan tjenes av privat sektor i døgnåpne klubber). Dette repeteres selvfølgelig både natt til lørdag og natt til søndag, og mange tar seg likeså godt en liten fest med sprit og cola, øl, og pølser på søndagen også. Mandag morgen er det jobb og skole fra solen står opp, og sånn fortsetter ukene. Jeg tror argentinere har gjort en avtale med Jesus eller Maradona eller en annen av gudene her nede og forhandlet seg frem til livslang insomnia. Så blir det opp til meg, nordmannen som spiser matpakken min og aldri legger meg etter klokken elleve, å prø ve å holde følge.

EKSPONERT

SYNNE HOLST Fotojournalist

London Calling.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Spicy thaigryte med søtpotet og aubergine

MAT

NERD

Bergenshøsten, og det kjære regnværet den bringer med seg, gjør at man ofte har lyst på middager som varmer skikkelig. Denne spicy thairetten, kan jeg love dere at er som å få en ordentlig god og varm klem innenfra og ut. Perfekt for kalde, våte, mørke høstkvelder. Enkel og grei å slenge sammen en kveld du får noen venner på middag, for eksempel. Her kan du gjerne bytte ut grønnsakene med det du har og det du liker, og det samme med linser og bønner. Linsene og kikertene tilfører godt med protein til denne retten, så her tør jeg påstå at kjøtt er helt unødvendig. Og for all del – ikke la deg skremme av den noe lange listen med ingredienser, du kan gjerne droppe noe og tilsette mer av noe annet – dog er krydderne viktige her. Denne retten skal det være litt futt i!

Ingredienser:

Slik gjør du:

4-5 posjoner 2 fedd hvitløk 1 liten rød chilli en god bit revet fersk ingefær 1 rødløk 1 liten purre 1 aubergine 3 gulrøtter 1 søtpotet 1/2 pakke frosne erter 1 dl røde tørre linser 1 boks kikerter 1 boks hakkede tomater 1 boks kokosmelk (400 ml) 7-8 dl grønnsaksbuljong 2 ts karri 1 ts paprikapulver 1 ts spisskummin olje til steking salt + pepper fersk koriander + lime til servering

Finhakk hvitløk, chili, løk og purre. Surr grønnsakene i litt olje i bunnen av en gryte, sammen med krydder og revet ingefær. Tilsett aubergine i biter, og stek grønnsakene lett gyldne, før du tilsetter grønnsaksbuljong. Ha i tørre linser, søtpotet og gulrot, og la det småkoke til grønnsakene har blitt møre. Juster med mer vann eller buljong hvis suppen blir veldig tykk – tørre linser absorberer mye væske. Når grønnsakene er møre tilsetter du hakkede tomater, kokosmelk og kikertene, og varmer det hele til kokepunktet. Smak til med mer krydder, denne gryta krever en god del karri, spør du meg, men det er bare å justerer etter egne smaksløker. Suppen kan nå gjerne få stå og småputre en halvtimes tid, så smakene får satt seg ordentlig. Server med masse fersk koriander og lime. Håper det smaker!

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests matspaltist. Hun driver den populære matbloggen Happy food stories, og studerer ernæring ved Universitetet i Bergen. Les flere oppskrifter på: http://happyfoodstories. blogspot.no

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

Mandag 20.okt kl. 19.00

Onsdag 22.okt kl. 19.00

Alver | Gratis

Auditoriet | 75,–

La oss snakke om krig – og fred Mandag 20.okt kl. 19.00

Vidarklinikken

Boksalongen | 100/50,–

Til Mummidalen med Ragnar Hovland - Om Tove Janssons forfatterskap

Onsdag 22.okt kl. 19.00

Statens mann, fylkets mann

Mandag 20.okt kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Communicating Migration

Biografi: Wilhelm F. K. Christie

Fredag 24.okt kl. 10.00

Tirsdag 21.okt kl. 09.00

Olav H. Hauge | Gratis

Boksalongen | Gratis

Tirsdag 21.okt kl. 18.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Lillelørdag: Drageverkstad! Olav H. Hauge & Alver | Gratis

Auditoriet | Gratis

Georg Johannesenseminaret 2014

Aktuell frukost med Studentersamfunnet

Torsdag 23.okt kl. 19.00

Kroppen for voksne: Underlivet

Lørdag 25.okt fra kl. 11.00

Åpent møte om UiBs strategi 2016–2022

Lørdag 25.okt kl. 11.00

Tirsdag 21.okt kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Den hellige Hildegard – kirkelærer og mystiker Olav H. Hauge | 100/50,–

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Auditoriet | 75/45,-

Ser du noe? Skjer det noe? alt det beste under samme tak www.olebullhuset.no

TIPS OSS! tips@studvest.no

#studvest

findriv.no

FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST

17. — 25. Oktober Bergen Ø s t re

norsk AVI SSENTE R

AV I S S E N T E R

«Nynorsk avissenter lærer meg kunsten å formidle» PRaKTiKaNT og gEogRaF Frode Grimelid

Nynorsk AV I S S E N T E R

Hus for lydkunst og e l e k t ro n i s k m u s i k k

Ko r s k i r k e n

Journalistopplæring Nynorsk Nynorsk med løn AV ISSEN TER AV I S S E N T E R Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk

6 månadar med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis

N i l s F rah m ( T Y) Dj H ar vey (U K) Bi o sp h ere & Skateb ård (EK KO BEST ILL I NG SV E R K) F u t u re Brown : Fat i m a A l Qa di r i , N g u zu n g u zu & J- Cu s h (U S) Sh ackl eto n (U K) F l oat i n g Poi nts (U K) Lu ke Ab b ott (U K) Evi an Ch r i st (U K) Jaakko Ei n o Kal evi (F I ) Su zan n e Ci an i & N eota ntr i k (U K / U S) Walls / Oram: «Sound Houses» (UK) Tar j ei N yg ård & Are Fo s s Rro se (US) Si l j e N es «M i r rored/ Mi r ro r » Dj Can d l e I n Th e Wi nd ( F I ) Ad mi r Ken an & G ray C ha l k Cakewal k & Bl an k Bl a n k F l ø / Rat kj e / Ri sh aug / Taf j o rd: «An al og i kk» T M 4 0 4 (S) M ei d el l & N yg aard : « D i a l o gue s» Dr i p p i n Pan d reas An d rew Ch r i stop h er U -TeQ «El ekt r O d yss e» Ø d e Ø yvi n d Lysg aard Ekko Dj s Faxvaag & Vj BN

Produksjon av nyheiter, reportasjar og bloggar Trening i videoproduksjon, frontredigering og foto Praktikantløn i heile læretida Førelesingar saman med nynorskpraktikantane i NRK Startar 5. januar i Førde for unge nynorskbrukarar* Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no

Søknadsfrist 20. oktober *med atterhald om vidare finansiering.

nynorskavissenter.no

Quiz Quiz--nights

Hver torsdag og fredag på Finnegans kl.20.00

F i l mer : «T h e D e l i a n Mo de» «I Dre a m of Wi re s» «Fanta s ti c Ma n » U tst il l i n g: Two Rui n s: « A Voya ge to Arctur us» M ei d e l l & N yga a rd: «Di al o gue s P ro l o gue» M ar i e ke Ve r bi e s e n : «M ay he m Ma c hi n e»

e k ko.t ic ketc o.no

DIN ANNONSE HER? annonse@studvest.no

w w w.ekko. n o

Programmet presenteres I samarbeid med Lydgalleriet, Doc Lounge, Østre og BEK. Med støtte fra Bergen Kommune, Hordaland fylkeskommune, Musikkutstyrsordningen og Norsk Kulturråd

STUDVEST.no

Vann er den store forskjellen på et liv med eller uten muligheter. Med rent vann i landsbyen trenger ikke kvinner og barn gå flere timer etter vann hver dag. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, som igjen utvikler hele samfunn. Nå er det vår tur til å gå.

BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 19. OKT. RING 02025 BLIMED.NO

15. oktober 2014

FULLT HUS PÅ PREMIEREN AV «DONÉR ET DIKT»

Lørdag 11. oktober hadde Immaturus premiere på høstens første • oppsetning. «Donér et dikt» er et stykke basert på innsendte dikt

og bruker musikk komponert av musikeren Tellef Raabe. – Alle billetter ble utsolgt og vi hadde en fantastisk premiere, sier PRansvarlig i Immaturus Elisabeth Brekke Fjørland. «Donér et dikt» har siste visning fredag 17. oktober og kan oppleves på Kvarteret.

Foto: IMMATURUS

KULTUR

STUDVEST

ESSENSIELLE. Apper kan være overvurdert som læringsmiddel, men som hjelpemiddel er de like uvurderlige for studenten som en kalkulator eller en ordbok.

Studieteknikken i lommen For studenter som sliter med konsentrasjonen kan apper være redningen. Hvis man bruker de rette. Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

– Det virker litt paradoksalt å ha en app for å forhindre bruk av andre apper. Det er kanskje bedre å bare legge vekk telefonen når man leser, spør Frode Guribye, førsteamanuesis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Guribye snakker om appen «Forest», der målet er å gå så lenge som mulig uten å bruke telefonen. Man går inn på appen og planter et frø som etter en tid vokser til et tre. Dersom man går inn på andre apper vil treet visne og spillet er over. – Jeg forstår konseptet, men man kan bli mer opptatt av å se på appen enn å lese pensum. I løpet av de siste årene har det kommet haugevis med appen som er markedsført mot studenter. Her finner man alt fra

gjøremålslister til beroligende studeringsmusikk. Kritisk til digital utvikling Høsten 2007 kom appen «iTunes U» til alle iTunes-brukere i verden. Norske universiteter tok fatt i konseptet og lastet opp hundrevis av forelesninger. Blant de første av disse var en forelesning om rettsmedisin kalt «CSI: Trondheim» fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som nådde 100 000 nedlastninger i 2011. Etter det har aktiviteten stilnet. Rune Krumsvik, instituttleder for Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen, forteller at nye lærings metoder som går i tråd med den teknologiske utviklingen er helt avhengig av en skikkelig institusjonell forankring for at det skal bli vellykket. – Selv om videoforelesinger er spennende og interessant er det lite som tyder på at det isolert sett gir bedre lærings effekt. På sitt beste kan dette gi en mengde nye muligheter å lære på – men det kan også bli nok en «hype» innen teknologi dersom en ikke forankrer det

skikkelig i pedagogiske metoder. Videre forteller han at en digitalisering av pensum slår godt an blant studentene, men at når det virkelig gjelder velger mange studenter fremdeles å ty til papirformatet. – Et eksempel som illustrerer dette er et pilotprosjekt våren 2014. 240 førsteårsstudenter

– Ingen vil bestride at en kalkulator eller en ordbok er et nyttig hjelpemiddel for studenter. Mange apper fungerer på samme måte – de er nyttige hjelpemidler. Som student er tiden den knappeste ressursen du har, derfor er det fint med apper som gjør livet enklere, sier Schewe.

vendigvis lærer mer – det betyr at en trener opp en viktig forutsetning for læring – konsentrasjon, sier Krumsvik.

STUDIEAPPER

Som student er tiden den knappeste ressursen du har, derfor er det fint med apper som gjør livet enklere Olav Schewe, forfatter av boka «Superstudenten»

ved UiB svarte på spørsmålet: «Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen?». 73 prosent av disse studentene svarte at de skriver den ut, sier Krumsvik. Nyttig som hjelpemidler Forfatter av «Superstudenten», Olav Schewe, som selv har oppnådd toppkarakterer, har inkorporert flere apper i sine arbeidsmetoder på studiene ved Norges Handelshøyskole og University of California.

Personlig bruker Schewe «Any.Do» for å organisere hver dagen og gjøremål, «Engelsk Stor» for å spare vekten av en ekte ordbok, «Dropbox» for å holde styr på dokumenter og «Kindle» for å lese engelske lærebøker. Krumsvik stiller seg også positiv til bruken av apper som hjelpemiddel. – For studenter som har vansker med å konsentrere seg før eksamen kan nok både analoge og digitale øvingsmetoder og verktøy være til hjelp. Men det betyr selvsagt ikke at en nød-

• Any.Do: Her kan du organisere hverdagen og gjøremål på en enkel måte. • Forest: En type «stay focused» – app som skal forhindre prokrastinering. Passer bra når du skal lese til eksamen og må konsentrere deg. • Simple note: En app for å lage håndskrevne notater. Kjapt og minimalistisk, passer for forelesninger. Fordelen med denne er at den er utrolig rask. • Study: En app med studeringsmusikk som fungerer som en behagelig støystopper og øker konsentrasjonen når man studerer. • Dropbox: Simpel app som fungerer på data eller i en nettleser der man laster opp filer i skyen og kan laste ned filene når man trenger dem fra hvor som helst. • Domsguiden: Gullappen for jusstudenter, laget av jusstudenter for jusstudenter. Innholdet er gruppert etter hvilke fag man tar.

STUDVEST

15. oktober 2014

FORNØYD MED NYTT BOOKINGSYSTEM

NY VINYLKAFFI I ANMARSJ

selvsagt vært noen barnesykdommer, men disse har vi langt på vei fått rettet opp i nå. Min erfaring er at det fungerer godt. Fordelen for arrangørene er at de kan se hvilke rom som er opptatt når og endre bookingen selv, sier bookingansvarlig for Kvarteret Johanna Gjefsen.

de har bestemt seg for å gjøre det igjen. Vinylkaffi #2 sniklanseres på Klangkollektivets Klangkveld #3 7. november, før den store lanseringen dagen etter på Hulens vinylmesse. Ifølge pressemeldingen er kaffen «lysbrent, mjuk og fruktig, med ein fantastisk ettersmak».

I høst lanserte Kvarteret et nytt bookingsystem som skulle gjøre • det enklere både for Kvarteret og arrangørene å få oversikt. – Det har

I fjor gikk Bergen Kaffebrenneri og Klangkollektivet sammen • om å lage en egen Vinylkaffi. Resultatet ble de så fornøyd med at

TING DU ALDRI HAR HØRT PÅ HIB

Skal vi tro den nyopprettede Facebooksiden «Ting du aldri har hørt • på HiB» er det fortsatt en del å irritere seg over i det nye høgskolebygget

på Kronstad. «Fire kaffemaskiner fordelt på 7000 studenter burde jo egentlig holde» og «Å så kjekt, nok stikkontakter i rekkevidde til alle i klassen!» er noen av de ironiske kommentarene på siden, som siden opprettelsen 9. oktober har fått over 1000 følgere.

Nye frilanssatser påvirker Bergensmusikerne lite

UENDRET POPNIVÅ. – I vanlig konsertsammenheng og i forhandling med festivaler tror jeg at det vil fortsette med omtrentlig det samme prisnivå som nå, sier Brak-leder Karen Sofie Sørensen. Bildet er tatt i sammenheng med lydsjekk på Hulen.

– Det er et tiltak jeg synes er bra, men jeg betviler sterkt at det kan fungere, sier bluesmusiker og bluesklubbarbeider Helge Lynglund. Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no

Nylig vedtok Musikernes Felles organisasjon (MFO) at nytt anbefalt minstehonorar for blant annet klubbkonserter hvor musikerne honoreres som selvstendig næringsdrivende. Den nye minstesatsen er på 4100 kroner per musiker per konsert. – Det er et tiltak jeg synes er bra, men jeg betviler sterkt at det kan fungere. Jeg står på begge sider av bransjen, og er både musiker og driver bluesklubb, sier Helge Lyn glund, som er styremedlem i Bergen Blues- og Rockklubb som spiller konserter på Madam Felle. Han er også musiker i ban det BB Lyngs Blues Band.

– Generelt sliter bluesklub ber rundt om i hele landet aller ede med å få det til å gå rundt, og det vil være veldig dyrt å øke satsene, kan Lynglund fortelle. Viktig tiltak Kristin Haagensen, nestleder i MFO, sier at den anbefalte min stesatsen kommer som følge av etterspørsel fra medlemmene

de med den nye satsen i hoved sak arbeider på vegne av sin medlems base, som generelt er profesjonelle og ferdig ut dannede musikere, men at det også kan være relevant for am atører på høyt nivå å legge seg på minstesatsen. Haagensen forteller at minstesatsen ikke er kommet på bakgrunn av spesi fikk sjanger, og at det ikke bare

Det å være musiker er et yrke. Trenger du en rørlegger betaler en som oftest uten å blunke, men det samme gjelder ikke for musikere. De står som oftest bakerst i køen Kristin Haagensen, nestleder i Norsk Musikkorganisasjon

deres. – Det er et viktig tiltak for å hjelpe musikere når de forhand ler opp mot aktører. Det er et marked som i stor grad er styrt av arbeidsgiver. Jeg tror at den nye anbefalingen vil gjøre det lettere å snakke om hva det fak tisk koster og kreves for å gjøre spilleoppdrag, og synliggjøre situasjonen til musikere i større grad. Haagensen poengterer at

er klassiske musikere, men også være mange innen jazz- og rock sjangeren som er skolerte. – Det å være musiker er et yrke. Trenger du en rørlegger betaler en som oftest uten å blunke, men det samme gjelder ikke for musikere. De står som oftest bakerst i køen, sier hun. Samme nivå Bluesmusikeren Lynglund har selv booket bandet sitt utover

neste år, og har ikke lagt seg på noe høyere nivå enn før vedta ket kom. Men han tror tiltake vil kunne styrke de som driver spilling opp mot institusjoner som skolekonserter, og han still er seg positiv til forslaget. – De fleste jeg booker for Bergen Blues- og Rockklubb er verdt den økte summen som blir foreslått, for det å drive et band er dyrt. Det koster kolossalt mye å drive et band i forhold til hva satsene ligger på, sier Lynglund. Ikke i poppen – Jazzmusikere og musikere med klassisk utdanning vil kanskje få en annen forhandlingskraft enn tidligere, men innen pop, rock og rap, som hovedsakelig er markedsstyrt, tror jeg at hono rarene for spillejobber frem deles vil bli satt med samme utgangspunkt som i dag, sier daglig leder i Brak, Karen Sofie Sørensen. Brak er interesseorganisas jonen for det rytmiske musikk miljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, og jobber med å tilrettelegge rammebetingelser for det regionale musikkmiljøet.

Brak-leder Sørensen blir støttet av Lasse Kinden Endresen, som til daglig booker artister til for skjellige scener i Norge for ar rangøren Stageway. – Vår bransje opererer med markedspris, og når det gjelder de som jobber frilans går det som oftest etter ansiennitet, anerkjennelse eller rutine. Jo mer kjent, erfaren og rutinert en er definerer hvor mye en får be talt, og betalingen kan ligge både over og under den anbe falte satsen.

FRILANSSATSER

• Nylig satt fra 2100 kroner til 4100 kroner per musiker per konsert. • Er en veiledende anbefaling bestemt av Musikerenes Fellesor ganisasjon (MFO). • MFO er forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger • Medlemmene er hovedsakelig profesjonelle og ferdig utdannede musikere. • Før har MFO anbefalt medlem mene å kreve lønn og honorar for etter hva daglønnen for turneer med Rikskonsertene har vært. Kilde: Musikerorg.no / MFO

15. oktober 2014

STUDVEST

KULTUR Fem menn om feminisme 1. Hva er feminisme for deg? 2. Har du opplevd å bli behandlet annerledes fordi du er mann?

HÅKON STEINER HANSEN (26), MEDIEVITENSKAP, UIB. 1. Kvinners kamp for like rettigheter og likhet mellom kjønnene. 2. Ikke som jeg kommer på.

Det vanskelige Feminisme. Hva betyr det egentlig, dette store og litt skremmende ordet? Er det bare illsinte damer med høygafler, eller omfatter det også blide menn med strikketøy? Tekst: LIVE VEDELER NILSEN MINA A. FOSSUM

DAN ANDRÉ VELLE (27), POSTMASTERSTUDIE I HISTORIE, UIB 1. Det er en teoretisk retning som ser på forholdet mellom menn og kvinner i samfunnet. Det er også noe man kan være ved å ønske å tilrettelegge for begge kjønn. 2. Ja, veldig ofte egentlig. Folk har for eksempel en lei tendens til å stole mer på menn enn kvinner i diskusjoner. Det skjer også i jobbsammenheng, der man anser menn som mer skikket i en jobb fordi kvinner kanskje vil få barn.

MICHAL HUEL (23), JURIDISK FAKULTET, UIB 1. Det er beskyttelse av kvinner. En viss måte å tenke på. Noen ganger blir det litt for ekstrem forståelse av visse tema. 2. Nei, ikke egentlig. Hvertfall ikke som jeg har lagt merke til.

PETTER ELGHEIM (23), JURIDISK FAKULTET, UIB 1. Det er kjønnsundertrykkelse som gjelder både kvinner og menn. Det må ikke være hundre prosent likhet, men alle skal ha muligheten til å gjøre det de vil. 2. Det er jo forskjellige forventninger til kjønnene. Det er for eksempel mer naturlig i min familie at jeg klipper gresset enn søsteren min, noe jeg synes er helt greit.

VIKTOR SVANTESSON (29), MASTER I ARKITEKTUR, BAS 1. Da tenker jeg på den svenske feminismen som er veldig politisk og venstrestilt. Feminisme handler for det meste om politikk i Sverige, som ikke kan assosieres med hverdagen. 2. Ja, man blir vel det hver dag. Jeg blir jo møtt som mann.

lvn@studvest.no, mf@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Historiestudent Birger Berge sitter i dyp konsentrasjon i en lenestol på Det humanistiske fakultet. Han er i full gang med en av sine yndlingshobbyer, nemlig strikking. Han er en av hjernene bak Humanistisk Handarbeidslaug, en møteplass for strikkeglade studenter. Berge og kjæresten er de eneste guttene i Handarbeiderlauget, noe Berge tror i all hovedsak skyldes at kvinner generelt har større interesse for slike aktiviteter. – Jeg tror også det er en viktig faktor at strikking blir sett på som umandig, og at noen menn dermed lar være å gjøre det. Jeg tror de kulturskapte forskjellene gjør at det har blitt sett på som en kvinnehobby, men aktiviteten i seg selv er jo ikke noe spesielt mannlig eller kvinnelig. Alle kan jo gjøre det, sier han. Vidt begrep Vår oppfatning av hva som er mannlige og kvinnelige aktiviteter har endret seg mye gjennom historien og endrer seg stadig. Dette er med på å forme vår oppfatning av hvordan kvinner og menn bør oppføre seg, mener førsteammanuensis ved Universitetet i Oslo, Cathrine Holst. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om feminisme, og er forfatter av boka «Hva er feminisme?». Holst forklarer at det ikke finnes noen allmenn definisjon på begrepet feminisme, men at ordets betydning avhenger av hvem man spør. – For mange dreier det seg om likestilling mellom kjønn. Men ordet feminisme kan i tillegg til likestillingskamp inkludere mye annet, og er dermed et videre begrep. Internt i feministmiljøet debatteres det om hva feminisme egentlig er. Holst peker på likhetsfeminisme og forskjellsfeminisme som to ulike synspunkter. – Likhetsfeminisme vil si

kampen for like rettigheter, og for at begge kjønn skal ha like muligheter. Forskjellsfeminismen fokuserer på at samfunnet skal være mer preget av kvinners verdier, erfaringer og måte å tenke på. Da dreier det seg om å lage et nytt og annerledes samfunn på kvinners premisser, sier hun. Mangfoldsfeminisme For studenten Berge handler feminisme om likestilling, men han understreker at det er et vanskelig tema med skarpe konfliktlinjer. – Det er vanskelig å mene noe om det, og det innebærer mye politisk korrekthet. Man skal nesten være feminist i dag, så folk reagerer ofte rart om man sier at man ikke er det. Jeg tror vi har bygget en mye større forskjell mellom kjønnene enn det egentlig er biologisk. Jeg er for likhet mellom folk, så dersom feminismen kan bidra til å oppnå det, er det bra. Førsteammanuensis Holst er enig i at en kunstig oppbygning av forskjeller mellom kjønnene er med på å undergrave likestillingen. – Feminismen må evne å ta vare på mangfoldet mennesker imellom, sier hun. Det feministiske tidsskriftet Fett jobber for å skape et offentlig rom for debatt og refleksjon rundt tema som omhandler likestilling. Ansvarlig redaktør Helle Sofie Pettersen tror at mange oppfatter feminisme som noe som bare angår kvinner. – Først og fremst handler feminisme om kampen for folks rettigheter. Også menn kan diskrimineres, og vår feminisme er en kamp mot diskriminering. Punktum. Pettersen mener det har vært et enormt feministisk engasjement i Norge i år, som ble kickstartet av reservasjonsdebatten. – Og Malala er et feministisk ikon, og fikk fredsprisen! Det har stått veldig mange fordommer i veien for den feministiske debatten, og mitt håp er at de er i ferd med å slippe taket. Kamuflert kvinneundertrykking Eline Lund Fjæren debuterte

KONSENTRASJON. - Berge har strikket og bakt siden han var veldig liten. Nå sitter han i godstolen

tenårene vært opptatt av feminisme. For to uker siden publiserte hun et blogginnlegg om det å være ung jente og skrive i 2014. – Jeg tror man blir behandlet

Først og fremst handler feminisme om kampen for folks rettigheter. Også menn kan diskrimineres, og vår feminisme er en kamp mot diskriminering. Punktum. Helle Sofie Pettersen, ansvarlig redaktør i Fett

i fjor med den mye omtalte romanen «Ung jente, voksen mann», og har siden tidlig i

annerledes hele livet. I klasserommet, på jobb, i gymtimene på skolen, i innboksen til debatt-

redaktørene for landets aviser, i søknadsbunken om en lederstilling, på stranda, i magasinhyllene. Å være «det annet kjønn» er noe vi lever med hver eneste dag, det viktigste er å trene øynene til å kunne oppfatte det. Selv synes Fjæren vi er kommet et stykke når det gjelder bedring av kvinnenes situasjon i samfunnet, men at det ikke er langt nok. – Problemet med dagens kvinneundertrykking er at den er mye mer kamuflert og innarbeidet i struk-

STUDVEST

15. oktober 2014

KULTUR

ordet

Fem kvinner om feminisme

1. Hva er feminisme for deg? 2. Har du opplevd å bli behandlet annerledes fordi du er kvinne?

KARINA THÉRESE D. HUNDERI (24), SV-FAKULTET, UIB. 1. Det er vel ønsket om et egalitært forhold mellom menn og kvinner. Feminister kjemper for kvinners rettigheter, men ikke for at de skal få flere av de enn menn. 2. Nei, bare når jeg var barn og ikke fikk være med å leke med guttene fordi jeg var jente. Her i Norge føler jeg ikke så mye på det.

MONIKA JACKSON (20), ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON, UIB 1. Likhet mellom kjønn. Ikke at kvinner skal få det bedre enn menn, men at det skal være likt. 2. Det har nok forekommet episoder og småting i hverdagslivet, men ikke noe spesifikt som jeg kommer på.

ANTONIA CRUSÉ (21), HISTORIE, UIB 1. Feminisme er kampen som organisasjoner og grupper fører for kvinners rettigheter og likebehandling. 2. Nei, hverken her eller i Tyskland hvor jeg kommer fra.

og strikker et teppe av restegarn, iført en selvstrikket genser. - Jeg strikker alltid på forelesning, da følger jeg mye bedre med.

turer. Flere menn, spesielt de som befinner seg i kommentarfeltet på Dagbladet.no, mener at vi burde være takknemlige og nøye oss med at vi tross alt har kommet langt. Men det som er bra burde være en selvfølge, og det er overhodet ingen grunn til å bli passive. Tjener begge kjønn Pettersen i Fett tror det er mange som er redde for å kalle seg feminist, fordi de er usikre på hva det innebærer. – I Norge viser den siste undersøkelsen fra Norstat at rundt

11 prosent av befolkningen regner seg som feminister. Det forteller meg først og fremst at veldig få vet hva feminisme er. Man hører ofte folk si «jeg er ikke feminist, men jeg mener kvinner og menn er like mye verdt». Hvis man virkelig mener det, hvorfor kaller man seg ikke feminist da? For Fjæren handler feminisme først og fremst om frihet. – Det handler også om likeverd, muligheter og rettferdighet, og om å peke på de strukturene i samfunnet som innsnevrer rammene for hva det vil si å være et menneske. Femi-

nismen tjener begge kjønn, sier hun. Hevede øyebryn Og kanskje er rammene for hva som er greit å gjøre for menn og kvinner i ferd med å endre seg. Strikkeglade Berge tror at det alltid har vært mange menn som driver med kvinnedominerte hobbyer, men at det har blitt mer åpenhet rundt det nå enn tidligere. – Jeg tror det har å gjøre med at vi har fått friere kjønnsroller. Folk hever ikke øyebrynet like ofte som de gjorde før, sier han.

Når det gjelder Berge har hobbyene blitt noe folk forbinder ham med. – Der jeg kommer fra tok de fleste mopedlappen, mens jeg heklet duk. Folk har nok kanskje syntes at jeg er litt umandig med tanke på at jeg har uvanlige hobbyer for en mann, men jeg har ikke opplevd noen utpregede negative reaksjoner, forteller han.

VILDE KRISTINE LARSEN (20), LATIN, UIB 1. Feminisme er kampen for likestilling, men i noen tilfeller synes jeg det går litt for mye over i kampen for kvinners rettigheter. Vi må ta i betraktning at vi ikke er like. Alt må ikke være likt. 2. Ikke som jeg kommer på, men det er jo positivt å bli spandert på ute på byen.

BETTINA HARTO (20), JURIDISK FAKULTET, UIB 1. Det er en idé om at menn og kvinner skal anses likestilte. Jeg tenker det handler om stå-på-vilje og om holdninger, fordi vi faktisk har like muligheter. 2. Nei, ikke reelt. Ikke utenom slengbemerkninger fra gutta i klassen.

15. oktober 2014

STUDVEST

KULTUR

Glamour og Gatsby-fest

DEDIKERTE. – Målet er å fenge et bredt publikum, så vi har gått og promotert rundt i byen i tidsriktige klær, sier produsent Mia Julie Wiland. Fra høyre (oppe) Michael Barnes, Hans Marius Andersen, Håvar Skaugen, (nede) Mia Julie Wiland, Magnus Johnsen Sandåg, Emil Kristoffersen Børø, Synnøve Hokholt Sagafos.

Vestlandske Selskabs orkester vil skape nye arbeidsplasser, stase seg opp og reintrodusere det bergenske publikum for mellomkrigstidens storslagne festligheter. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Vestlandske Selskabsorkester (VSO) er det nyeste tilskuddet til Bergens utelivs- og konsertscene, og de bringer med seg et nytt, men samtidig gammelt, konsept. Studvest møter syv av orkesterets mange musikere og initiativtakere, og samtlige oppmøtte stiller selvsagt med tidsriktige kostymer og mye entusiasme. Fyller et tomrom – Vi spiller populærmusikk fra mellomkrigstiden frem til 50-tallet. Bergen har, så vidt vi vet, ikke hatt et jazzorkester tidligere. I alle fall ikke siden

mellomkrigstiden. Vi digger både musikken og tidsperioden, og stilen og musikken innbyr til en helt unik sosial setting, sier produsent Mia Julie Wiland, og får bifallende kommentarer fra alle de andre. – Ideen dukket opp etter at det ble organisert et salong orkester som spilte på Grieg akademiets julekonsert i 2012, forklarer komponist Emil Kristoffersen Børø. VSO inviterer til konsert og dans i lokalene til Fensal førstkommende søndag 19. oktober, og den kvelden vil det stå hele nitten musikere på scenen. Wiland mener de kan bringe noe nytt og forfriskende som dagens konsertarena mangler. – I dag finnes det ikke så alt for mange arenaer for glamour og dekadens. Vi vil innby til en storslagen fest av samme kaliber som den i «Den store Gatsby», sier trompetist og grafiker Magnus Johnsen Sandåg. – Bergen er helt riktig by for dette konseptet. Det er et stort dansemiljø her, og det har lenge vært kultur for slike arrangementer, sier saksofonist Håvar Skaugen.

Tenker langsiktig Martin Vinje går siste året på Griegakademiet i Bergen og er hoveddrivkraften bak VSO. Han kunne ikke møte Studvest sammen med de andre, men samtlige av de oppmøtte beskriver

opp musikere i overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet, sier produsent Wiland. Michael Barnes er utdannet musiker og opprinnelig fra Australia. Han mener det er utrolig verdifullt å tenke langsiktig,

Det er kjekt med litt ordentlig organisering. Vi musikere tenker ikke på sånt. Jeg gleder meg som en liten unge til å endelig få vist oss frem Michael Barnes, klarinettist i VSO

ham som en person som får ting til å skje. Etter mye planlegging ble aksjeselskapet Vestlandske Selskabsorkester AS startet sammen med de fem andre initiativtakere. – Vi ønsker å gjøre dette til et bærekraftig konsept som fungerer i lengden, ikke bare en engangsopptreden for så å legge det dødt, sier saksofonist Skaugen og legger til: – Det er mange amatører som har spilt denne musikken tidligere, men ikke sånn som den skal spilles. – Med VSO ønsket vi å skape nye arbeidsplasser og plukke

også innenfor musikkbransjen. – Det er kjekt med litt ord entlig organisering. Vi musikere tenker ikke på sånt. Jeg gleder meg som en liten unge til å endelig få vist oss frem, sier han entusiastisk. – Skal en musiker føre regnskap? Det ville ikke gått bra, sier trompetist Hans Marius Andersen og smiler. Staselig og gjennomført – Vi er blant byens beste musikere, men jeg tror at det er essensielt å ha et spennende konsept i bakhånd. Publikum i dag ønsker seg i større grad en hel pakke,

ikke bare musikken de hører. Det blir lagt stor vekt på image, forklarer trompetist Andersen. Økonomi- og PR-ansvarlig Synnøve Hokholt Sagafos tror alle vil omfavne muligheten til å kle seg opp, og legger til at aftenen i Fensal kommer til å være staselig gjennomført i alle ledd. – Vi ønsker å vise at kulturlivet er til for byens innbyggere. Vi vil gjerne ha alle med, og bruker mye tid på å strekke ut hånden til stadig flere. Drømmen er selvsagt et stort publikum og utsolgte konserter, men vi vil først og fremst presentere en wow-opplevelse alle kan føle er av bra kvalitet, sier Sagafos.

VESTLANDSKE SELSKABS ORKESTER

• Stiftet 18. januar 2014 av seks aksjeholdere. • Spiller populærmusikk fra 20- til 50-tallet. • Varierende besetning fra storband med strykerseksjon til mindre ensambler. • Opptrer 19. oktober i Fensal klokka 1900.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2015 til 31.12.2015 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 6000. Over 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktivi arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/ eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad, telefon 55 54 52 06/ 93 40 17 15 eller e-post: kah@studvest.no. Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er torsdag 23. oktober Jobbintervjuer vil være i uke 45

15. oktober 2014

ANMELDELSER TEATER Drama

FILM

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Vaffelhjarte» Regi: Cecilie Askeland Mosli

Foto: THOR BRØDRESKIFT / DNS

«Vaffelhjarte» varmer høstkvelden

Oppsetningen av «Vaffelhjarte» er basert på Maria Parrs bøker om bygda Knert-Mathilde, der man møter bestevennene Trille, Lena, deres foreldre, Trilles farfar og hans søster, populært kalt Tante-Farmor. Trille og Lena tar oss med på MUSIKK Rock

STUDVEST

en fengslende vennskapsreise. I motsetning til Trille, trenger ikke Lena å sette ord på vennskapet deres for å vite at det er ekte. Det er nettopp dette, menneskelig individualitet på barns vis, som bærer stykket til siste akt. I tillegg får man ta del i andre emo-

sjonelle berg og dalbaner, som det desperate ønsket om en pappa, et barns tanker om en tantes død, og den ulidelige smerten av å måtte flytte fra alt som er kjent og kjært. Vennskapet mellom Trille og Lena er selve grunnsteinen i handlingen. Dette båndet løftes av rekvisittene. To vinduer ved siden av hverandre representerer rommene deres i hvert sitt hus. De er ikke bare bestevenner, de er naboer. Det er forfriskende å se vennskap gjennom barneøyne, som en slags påminnelse om hvor stort det er, og hvor lite som skal til for å skape en nær relasjon mellom to mennesker. Forholdet mellom Trille og Farfar er godt, og sistnevntes tilstedeværelse og troverdighet på scenen er unik. Skuespiller Sverre Røssummoen er som vevd inn i rollen som varm autoritetsfigur med gode råd på

lager. Han hylles med Trilles fremføring av den etter hvert velkjente «Ein farfar i livet», og kommunikasjonen dem imellom er den desidert sterkeste på scenen. I tillegg til «Ein farfar i livet» er det musikalske aspektet godt lagt opp av komponist Odd Nordstoga. Både store og små ser med nye øyne når skuespillerne tar til tonene. Sangen om hjembygda Knert-Mathilde er et festlig innslag, «Kva vil du ha for å bli gla?» vitner om en fars hengivenhet og uttrykker et ønske om sønnens beste. Høydepunktet kommer likevel ikke før helt på slutten da hele scenefolket samles for å fremføre «Bestevenn». De røde trådene trekkes sammen, og sirkelkomposisjonen fullføres. Likevel hender det at kommunikasjonen på scenen ikke når helt opp, og monologene blir for urealistiske til å komme rett

fra barnemunn. Det skal uansett sies at en betydelig andel av publikum på premieren var under skolealder, og man kunne ikke høre et eneste utålmodig klynk fra salen. Selv om forestillingen i utgangspunktet er forbeholdt denne typen tilskuere, vil nok konseptet og sammensetningen appellere også til de eldre, og de små pikante kommentarene mellom Trilles foreldre fullfører stykket som en forestilling for hele familien. Stemningen på scenen gjenskaper både været og årstiden som venter utenfor, men du vil uansett alder være varm når du forlater Den Nationale Scene og går ut i den mørke høstkvelden.

Smiths-legende og gitaristvirtouso Johnny Marrs andrealbum «Playland» er ikke et album noen kommer til å sitte og lytte til i dagevis på gutterommet. Det er heller ikke Marrs sterkeste materiale siden Smiths-perioden, men «Playland» beviser i det minste at han faktisk fungerer som soloartist. Hans tilskudd til Modest Mouse sitt «We Were Dead Before the Ship Even Sank», den musikalske påvirkningen han hadde på britiske the Cribs «Ignore the Ignorant» og selvfølgelig tiden i The Smiths er nivåer høyere enn «Playland», men Marr vet hva han gjør. Marr er hverken en særegen vokalist eller en spesielt god tekstforfatter, men på «Playland» redder han seg inn ved å pakke middelmådige tekstlinjer og

vokalarbeid inn i gode gitar- og synthdrevne poplåter. Han vet også hva han kan synge, og hva som blir for krevende. Derfor får lytteren på «Playland» servert gode, men ikke fantastiske låter. Vi får spennende gitarlinjer, 80-tallsvibber og stadionstemning komplementert av helt okay tekst og vokal. Singelen «Easy Money» er en enkel god poprocklåt som passer utmerket for rockehøsten 2014, «Candidate» er en fin stadionlåt (selv om Marr faretruende nærmer seg U2land) og tittelsporet «Playland» er en sterk rockelåt. Melodisk simple og naive «The Trap» er albumets beste låt, hvor Marr forener totusentallets pop med 80-tallssynth i retning «The Cure», komplementert med komfortable gitarlinjer. Foruten

disse låtene bærer de totalt elleve låtene på «Playground» preg av å være litt vel forglemmelige. De er også musikalsk veldig nære opp mot Marrs første soloalbum, «The Messenger» fra i fjor, og førstealbumet er også noe bedre enn hva «Playground» er. Ingen kommer til å nostalgisk referere til Marrs «Playground» om 20 år, en fremtidig Frode Grytten kommer ikke til å spille norsk-versjoner av albumet på Studentsenteret og ferske 14-årige gitarister vil ikke spille til de blør fra fingrene i et forsøk på å gjenskape lyden på «Candidate», men for høsten 2014 er dette et helt okay album å lytte til i påvente av noe bedre.

MARIA NESSE HAUGEN

«Playland» Johnny Marr

Forglemmelig legende

FILM BOK

TEKNOLOGI

Rubber

Samsung

SAMSUNG SPISER EPLE TIL FROKOST. iPhone og Apple er ut. Hvis du virkelig vil være på toppen av den sosiale og innovative rangstigen er det bare ett merke som gjelder: nemlig Samsung. Mobiltelefonene har vært bedre og penere enn iPhone helt siden Galaxy S2 ble utgitt i 2011. I år passerte de Apple også på nettbrett-fronten da Samsung presenterte sin Galaxy Tab S 10,5”. Vil du henge med på utviklingen bør du sverge troskap til nettopp dette merket. BENTE TODNEM

DENNE HAR DU IKKE SETT, sier hipster-meg. Nei, hvorfor skulle du det? En film om et bildekk med telekinetiske evner som dreper folk, det høres jo rart ut. Og ja, det er ganske rart, men det er også en overraskende dyp film. Men ikke se den, for da møter jeg kanskje noen andre som har sett den, og da er det jo ikke gøy lenger. Er det ikke sånn det funker? JONAS J. EIAN

ROBERT NEDREJORD

MUSIKK Babymetal

SUKKERSØT METAL. Du har kanskje mottatt en lenke av en kompis som sier «haha se på dette freakshowet!». Sannsynligheten er høy for at dette er babymetal. Her blander japanerne lolita-popen sin med heavy metal vokaler som som er så kakemonster at Dimmu Borgir burde vurdert søksmål. Dette er to sjangre som aldri skulle ha blitt klemstret sammen i en så sadistisk, kvalm blanding. Idiotisk nok er albumet så hysterisk velprodusert at man ikke har lov til å disse det. Se på det som en utfordring. ØYVIND HJARTNES

STUDVEST

15. oktober 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Et sjal er et skjerf er en toga

Gresset er grønnere i utlandet Mens den blåbrune regjeringen lukker grensene for internasjonale studenter, må stadig flere nyutdannede ut av landet for å få seg relevant jobb. Vi har tatt for oss et par av dem. Motestudenter drar til Bangladesh Istedet for å sitte hjemme på berget og sutre over at den norske og lite stilige motebransjen ikke vil ha dem, finnes det uante muligheter hvis man gidder å jobbe litt for drømmen sin og kan å bruke symaskin. – Betalingen er ikke så god, men vi pleier å si at det er arbeidserfaringen som er den viktigste verdien vi kan gi, sier Heinz & Mustards pressetalskvinne Utny Ting. Oljepraksis i Sierra Leone Ingeniørstudentene skjelver i de moteriktige oljebuksene sine nå som petroleumsbransjen varsler nedbemanning og kakekutt i sektoren. Tequilakveldene kan de visst også se langt etter, skal vi tro ingeniør Gimeg Mer. Han anbefaler studentene å se til Afrika: – Der er det jobb for den som ikke er redd for litt praktisk arbeid, man kan til og med lete etter olje på egenhånd har vi hørt! Men det er viktig å skille skitten fra oljen da, for å si det slik. – Lær politikk av Nord-Korea – Drømmen er å kunne drive tilsvarende stålpolitikk som Nord-Korea, sier Pål Potteplante, student ved Norges Bedreviterhøyskole, bedre kjent som Institutt for sammenlignende politikk. Potteplante har tatt turen til Nord-Korea for å ta notater til sin bacheloroppgave der han ønsker å ta New Public Management til et helt nytt nivå.

– Norsk politikk er for treg. Samfunnet vårt mangler en funksjon der du kan henge meningsmotstanderne dine en gang i blant for å få fart på sakene. Tenk så trivelig det ville vært å for eksempel debattere med velforeninger dersom du kunne dradd hengekortet én gang hvert fjerde år, sier Potteplante til Baksnakk. Drar til Kina Det går stadig tregere i IT-bransjen, og det tar stadig flere informasjonsteknologistudenter konsekvensene av. Nå reiser de til Kina for å lage iPhoner. – Det er en fantastisk mulighet til å bli kjent med bransjen og være med på utviklingen av helt ny teknologi, sier Merete I. Monitor som kunne dra frem sine svært små hender som et trumfkort da hun søkte på jobben. – Jeg har forstått at jeg kommer til å dra opp alderssnittet noe, men jeg liker meg i unge og vitale miljøer. Også er det jo fryktelig kjekt at vi kan bo på fabrikken. Arbeidsmiljøet virker helt fantastisk, sier Monitor, før hun pakker snippesken og vender snuten mot de asiatiske breddegrader.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

– Det hadde Erna Solberg hatt godt av også.

www.studvest.no

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Tirsdag kveld måtte byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen gå.

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Kulturjournalister

Janne Bjørgan

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mina Augestad Fossum

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Erlend Hjortland Sandøy

Bente Todnem

Elise Kruse

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Snorre Standish Norheim

Kari Holdcroft

Live Vedeler Nilsen

Helle Karina Johansen Mari Lund Eide

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Julie Bjelland Buer

Jonas J. Eian

Hugrún Lind Arnardóttir

Katharina Messy

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Marte Reisæter

Helmine Syvertsen

Andreas Rekdal

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Joachim Aasen Kvamme

Ørjan Andreassen

Daniel Kalvø

Maria Nesse Haugen

Håkon Benjaminsen

Emil Olai Espeland

Illustratører Nadja Asghar

Synne Holst

Nyhetsjournalister

Raquel Maia Marques

Mickael Adato

Martine Markussen

Simen Langeland

Svein Rasmussen

Adrian Broch Jensen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Jarle Hovda Moe Jonas J. Eian

Peter Hatlebakk Caroline Grundekjøn

Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

Nå er høsten på oss for fullt, og med denne kommer også sesongens antrekk. Og tingen som går igjen oftere enn blasse farger og luer, er halskledet. Dette magiske lille stykket tekstil som gjør så godt når vinden river som verst. Men en mørk høstkveld ble jeg oppmerksom på at det er en større mystikk bak plagget enn det skulle tilsi. Det vekker undring, debatt, gjør en usikker. Og oppdagelsen begynte med kommentaren: «Så fint sjal du har». For det var jo ikke et sjal. Det var et skjerf. Var det ikke? Min kamerat svarte med at sjal er jo sånn som jenter går med. Gjerne også karakterisert med at de har en eller annen form for mykt stoff. En annen i følget mente sjal var kvadratiske, mens skjerf var lange. Mitt halstøy var hverken mykt eller kvadratisk, selv om én argumenterte for at det «var jo ganske bredt». Det kunne heller ikke være en hals. Vi konkluderte med at mitt halsklede

var hverken en hals eller sjal, og at det var overveiende sannsynlighet for at det var et skjerf. På vei ut i høstmørket og bergensregnet dro jeg skjerfet over hodet, og begynte å undre med meg selv. Var skjerfet nå blitt et skaut? Eller kanskje det var blitt en hijab. Men hijaber er vel som oftest laget av sjal. Som ikke nødvendigvis er kvadratiske (så den karakteristikken bør vi kanskje stryke). Jeg luftet tanken for mine venner, som alle hadde sine meninger og tanker om dette mystiske tøystykket. Etter mye om og men har vi kommet et stykke på vei i å løse mysteriet med halskledet:

Et sjal kan være en hijab, og en hijab er

mest sannsynlig et sjal. Et sjal kan også være et skaut, mens et skaut kan også være et halstørkle. Som også er et sjal. En hals er et skjerf, men et skjerf er ikke nødvendigvis en hals. Det kan derimot være et lendeklede. Et ekstra langt skjerf kan være en toga eller en kjole (som pretty much er det samme).

Men en toga kan ikke være en hijab.

15. - 21. oktober

Brettspillonsdag

Landmark, 1830

HAiK: åpning av Pop-Up butikk

Litteraturhuset, 1800

Litteratur og etikk

Standup

Klosteret Kaffebar, 1900

Soirée Française / Fransk aften

Café Opera, 1900

Quiz ved Jan Arild Breistein

Østre, 1800

Ekkofestivalen

Garage, 2200

Søndagsjam

Fensal, 1900

The Golden Age of Jazz

SØNDAG:

Kvarteret, 1900 Ricks, 2000

FREDAG:

Det media ikke forteller Al Foster

ONSDAG:

Litteraturhuset, 1900

I WAS A KING

Kvarteret, 2100

Elsa & Emilie

Kvarteret, 2000

Immaturus presenterer: Åpen Scene

Finnegans, 2000

Quiz

Ricks, 2000

Lysverket, 2200

DJ Geir Svensson

Hulen, 2100

Casa Murilo

Klosteret Kaffebar, 2100

Lørdagsjazz

Ekkofestivalen

Kvarteret, 1900

Helhus: Øl, mat, sex

Björk - Biophilia Live USF Verftet, 21., 22., 23., 28. oktober og 2., 5., november

SCENE:

Etude Simples: «Lesning» Cornerteateret, 15. oktober

Oktoberdans Hele byen, fra 16. til 25. oktober

Donér et dikt Kvarteret, til 17. oktober

Potetens Parademarsj – en forestilling til Grunnlovsjubiléet! Cornerteateret, 18. og 19. oktober

Le Nozze de Figaro Bergen Kino, 18. oktober

Litteraturkveld

Kvarteret, 1800

Industrien bak pillene

Den Nationale Scene, til 25. oktober

Medealand

Lille Ole Bull, til 25. oktober

Dagfinn Lyngbø

Den Nationale Scene, 20. oktober

Mandagsmonolog: Babettes Gjestebud

Ad Fontes, 1900

Vaffelhjarte

Den Nationale Scene, til 31. desember

Hellemyrsfolket

Den Nationale Scene, til 6. desember

Kvarteret-quiz

FILM:

100% KHiB - Del 1

UTSTILLING: Kraft, til 26. oktober

Kode 1, til 14. desember

Kunsthåndverk 2014

Bergen Kunsthall, til 4. november

HAiK

Kode 4, til 26. oktober

Bård Brevik: Partitur

Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Robert Overby «Works 1969 - 1987»

Bergen Kunsthall, til 19. oktober

Ciara Philips «Just You»

Kode 2, til 4. januar

Nålens Øye. Samtidsbroderi

USF Verftet, 15. oktober

Kvarteret, 19. oktober

Nosferatu

Bergen Bibliotek, 17. oktober

Gutten med sykkelen

USF Verftet, 16. og 19. oktober

Tyv fanger tyv

USF Verftet, 16., 19., 22., 26., 29. oktober og 2. november

The Dance of Reality

Robin Hood (1938)

USF Verftet, 15. oktober

Andrej Rubljov

Kvarteret, 2000

TYSDAG:

Litteraturhuset, 1900

Biografi: Wilhelm F. K. Christie

Litteraturhuset, 1900

MÅNDAG:

Quiz USF Verftet, 2000

1349 + Vinterbris Stjernegulv Kvarteret, 2300

Landmark, 2100

Bastard Son of Buddha

La oss snakke om krig – og fred

Ad Fontes, 2000

Quiz Finnegans, 2000

Strædet, 2100

Dig Deeper + Kaupang & Braut platesnurring

Litterær lunsj med Pedro Carmona-Alvarez Hulen, 2100

TORSDAG: Bergen Bibliotek, 1200 Garage, 2200

House By the Lake

Kjønn og skjønn: Møte med Maja Ratkje Bergen Bibliotek, 1630

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Med rett til å dø Litteraturhuset, 1800

Orango

Garage, 2200

LAURDAG:

Hulen, 2100

Novelty Sounds!

Standup

Stipendtorsdag

Landmark, 2300

Østre, 1900

Lille Ole Bull, 2130

Fish Tank Bergen Bibliotek, 20. oktober

Solaris USF Verftet, 21. og 26. oktober

usf verftet torsdag 30. oktober

usf verftet 29. oktober

tore renberg med venner: tønes og karl ove knausgård en kveld med

ole bull scene 4. november

anne grete Preus

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

usf verftet lørdag 1. november

ANATHEMA

garage 3. november

usf verftet 7. november

silya & the sailors

Ásgeir

usf verftet 4. desember

Bergen Live Partner