Studvest nr 27 2015

BAK KRIGSKULISSENE. – CIA- og Mossad-offiserer har med tiden blitt lei av løgnene de har vært med å fortelle på vegne av sine regjeringer. Nå gir de faen, forteller journalist Odd Karsten Tveit.

MAGASIN SIDE 13 - 15

EN G LI SH C O N TE N PA T, G E 2 A N D

STUDVEST

ONSDAG 28.10.

Nr. 27, 2015 Årgang 71 studvest.no

11

PRODUSERT: 1977 UTLØPER: 2015

Something Something

Do we want to abandon international solidarity?

LEDER SIDE 2

Foto: TORIL S. APELTHUN

FISKER ETTER FLERE STUDENTER

NYHET SIDE 6 - 7

Foto: ROBERT NEDREJORD

FLYTTER KUNSTNERSPIRENE

• MatNat-fakultet forfaller. For at Realfagbygget skal overleve vil det være nødvendig med rehabilitering til opp mot en milliard kroner.

SIDE 4 - 5

Legetime uten ventetid Allmennlege • Hudlege • Hjertelege

Foto: JONAS J. EIAN

• – Om studentenes første møte med realfag på universitetet er en lab fra 80-tallet så er ikke det godt nok, sier leder i Realistutvalget, Roymond Olsen.

KULTUR SIDE 18 - 19

15 %

studentrabatt hos allmennlege

Gynekolog • Nevrolog Bestill time via mobil/web eller ring 55 59 99 99 www.aleris.no/student_bergen Adr: Marken 34, Bergen

Ansv. lege: Marianne Borlaug

2

28. oktober 2015

Sitert.

Foto: HANS DALANE-HVAL/UNIVERSITAS

STUDVEST

– Premisset om at studenter er privilegerte er feilslått

Foto: UIB

Praktikant og tidligere student Amanda Schei mener at det at studenter ønsker å kunne studere på heltid, betyr at man tar studiene på alvor. Ikke at man er lat eller sytete. (Aftenposten)

– Studenter kan løfte undervisningen

Foto: PETER KNUTSON

Universitetslektor ved UiB, Ann-Kristin Molde, mener det er viktig at studenter ikke oppfatter seg selv som kunder, men deltakere. De kan nemlig både løfte dårlige undervisningsopplegg og ødelegge gode. (Bergens Tidende)

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

An unnerving trend Do we want to abandon international solidarity in favor of profit?

In this edition of Studvest, you can read about the quota program, which the Norwegian government wants to cut completely in favor of two different projects. The government has received quite a lot of criticism for wanting to phase out this program, which has given 1100 students from developing countries the possibility to study and do research in their main academic field every year. The decision to replace the quota program with other projects which mainly focuses on countries with fast developing economies, has also made professors and student leaders question the government’s motives. Do we want to abandon international solidarity in favor of profit?

The State Secretary, Bjørn Haugstad, is not worried that the change will negatively affect the poorer countries. He says to Studvest that one of the new projects - a partnership program - is meant to

create closer cooperation between Norwegian and international universities, and in that way contribute to building competence in developing countries. In Klassekampen he also states that the evaluation of the quota program last year showed it did not live up to the government’s intentions for it. Namely strengthening competence in receiving countries, as well as strengthening Norwegian institutions international collaboration.

This is an argument which has faced heavy criticism. First of all, it has been pointed out how difficult it is for the government to measure this, as several educational institutions in Norway report very good results. Professor at the University of Oslo, Johanne Sundby, says the government could easily have continued the program while demanding higher quality. It is worrisome that the government seeming-

ly wants to have more control over the institutions concerning which countries to collaborate with. It is equally unnerving that the cutting of the quota program lines up nicely with last years proposal of introducing a semester fee for all exchange students coming to Norway.

For those of you who did not follow the debate before last years state budget proposal, the executive government wanted to make every exchange student have to pay to be able to study in Norway.

This was met by outrage from political parties, the Norwegian student organization (NSO) and a ton of spokespeople for higher education. The proposal did not go through, but here we are again, with a similar focus on profit, and with a government who seems to care less about educational solidarity.

volved in the quota program return to their home countries after finishing their education, and an evaluation of the program from 2014 showed it had «considerable effect on development». Still it is deemed unsatisfactory by the Norwegian government. One could not fault you for thinking that the government does not have our international partners best interests in mind, and is taking one step away from our long tradition of providing education as a means of development. This is not a development we can support.

Nestleder.

Hvis KHiB slår seg sammen med UiB, betyr det at vi må lever eksamen som tankekart?

70 per cent of the students in-

– Det er god grunn til å si «takk»

Foto: BJØRN ERIK PEDERSEN

BI-professor Linda Lai beskriver hvordan positivt ladede ord har enorm effekt på effektivitet og ytelse. (BI Business Review)

– Adopsjon er storsamfunnets gode svar på livets vonde hendelser

Foto: BT

Foto: HANNE D. GEVING

Det mener politisk redaktør Hanne Skartveit. (VG)

– Oljerikdommen er tuftet på løgn og død

Kommentator Hans K. Mjelva snakker om Brennpunkts avsløringer av oljenasjonen Norges skjeletter i skapet.

(Bergens Tidende)

Uken som gikk. Et av prosjektene som ble vist på Raff Designuke var Flytende Bolig. En villa på 220 kvadratmeter med sjøen som nærmeste nabo.

STUDVEST

28. oktober 2015

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Kjære studentpolitikere: Ikke synes synd på meg fordi jeg må jobbe.

Verdien av deltidsarbeid BENJAMIN BERDOUS Kulturjournalist

«Dette gjør at studentene fortsatt må jobbe åtte til ti timer i uken utenom studiene», sier Fredrik Bødtker, leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, når Studvest ber han kommentere statsbudsjettet. Han mener altså at det er ugunstig for studenter å måtte jobbe. Er holdninger om at lønnede og ulønnede verv er ugunstige for «den flinke student» noe man vil skal bre seg?

Mitt inntrykk etter studentpolitikernes uttalelser om statsbudsjettet, er at de verken ser den personlige, eller den samfunnsmessige verdien, av at studenter jobber. Fokuset virker å være på å tilrettelegge for flere «heltidsstudenter», i en tid der studentorganisasjonene i Bergen sliter med å få fylt opp sine verv.

En som arbeider, betaler skatt, som deretter skal komme oss alle til gode. Norsk studentorganisasjon (NSO), en annen pådriver for «heltidsstudenten», representerer rundt 230 000 studenter. Hva vil skje hvis disse studentene plutselig ikke trenger å jobbe lengre? De 70 prosentene av studenter som, ifølge NSO, jobbet ved siden av studiene i 2010, vil jeg tro representerer betydelige bidrag til samfunnet. Å jobbe ved siden av studiene innebærer at man ofte ikke kan gjøre alt det gøye man vil, men jeg mener det man tjener på arbeidet veier så enormt opp for det man taper, at alle burde kunne finne plass til i alle fall én jobbkveld i uken.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

Jeg opplever at studenter som ikke jobber ved siden av studiene ofte oppgir at de ikke har tid til å jobbe, samtidig som de gjerne har en helt klar karriereplan og vet akkurat hva de må gjøre for å få drømmejobben.

Jeg ville slappet av med å se for

nå står med skjegget i postkassen. Det var nok umulig for dem å forutse at en oljekrise skulle slå inn ved endt utdannelse og gjøre arbeidsmarkedet særdeles stramt. Hvem av dem er mest attraktive for potensielle arbeidsgivere nå? De som jobbet under

En lærer mer om sine sterke og svake sider, og er dermed mer forberedt på arbeidslivet som venter langt fremover med hensyn til karriere. Den er nemlig avhengig av så mange faktorer utenfor ens egen kontroll, slik som samfunnsutvikling, ulykker og trender - listen er uendelig!

Tenk på nyutdannede oljeingeniører som, for å si det litt slemt,

studiet, eller de med et femårig jobbmessig hull i CV-en?

Arbeidslivet som venter vil kunne gi utfordringer til studenter som ikke har jobbet jevnlig. Det er forskjell på en sommerjobb og en fast stilling, og det er forskjell på å jobbe i nabo-

laget sitt og på en ny plass. På hotellet jeg jobbet på i hjembygden, var jeg venn med de fleste av kollegene fra tidligere, og fryktet egentlig aldri for jobben min. Da jeg flyttet til Bergen for å studere og begynte i ny jobb, følte jeg at jeg måtte overbevise om at jeg fortjente jobben, siden ingen kjente meg fra før.

De fleste arbeidsplasser vil gi en student mye mer enn bare penger. Arbeidsmoral, evne til problemløsing, økonomisk innsikt, nye venner, samarbeidsevner, kontakter, muligheten til å koble av fra studiet, og så videre. En lærer mer om sine sterke og svake sider, og er dermed mer forberedt på arbeidslivet som venter. Det kan til og med være en fordel for studiet ved

Evig aktuelt

Livsfarlig studentmiljø

Vi har skrevet en del om undervisning versus forskning i det siste. Det var også et tema i 1981.

Faktisk et såpass hett tema at det ble stilt spørsmål om studenter er ansett som mennesker av «universitetssystemet». «Når 50-70% av produksjonstida går med til å finpusse fotnoter, henvisninger og helgarderinger er det ikke mye tid igjen til sosialpedagogisk virksomhet», skriver forfatteren. Det kunne stått (rimelig uredigert) på trykk, også i dag.

Livet på Høyden var ikke noe særlig i 1974, skal vi tro Studvests hovedsak. I denne gikk de gjennom bomiljøet på Nygårdshøyden sammen med en arkitekt, for å påpeke alt som var galt. I hovedsak gjaldt dette fryktelig mye trafikk, og en universitets­ ledelse som nektet å svare for seg på spørsmål om hvorfor de støttet denne helsefarlige byplanleggingen for studentene. Etter alt å dømme er situasjonen bedre i dag. Eller?

Studvest nummer 7/8, 1981

Studvest nummer 7/8, 1974

tiden i gamledager.

at det setter fag i perspektiv, og kan tvinge en til å utnytte tiden sin på en helt annen måte.

Ikke misforstå, jeg håper også studiestøtten vil økes til en størrelse med rot i virkeligheten, men jeg synes aldeles ikke synd på meg og andre studenter som må jobbe under studiene. Til det er fordelene for store.

Illustrasjon: SIMEN F. ULLTANG

4

28. oktober 2015

NYHET

STUDVEST

UIB KREVER MILLIONER FRA FORSKER

•

Forsker Amund Gulsvik møter i retten tirsdag, saksøkt av sine tidligere arbeidsgivere, Helse Bergen og Universitetet i Bergen, skriver På Høyden. Saksøkerne mener Gulsvik uriktig har fått utbetalt over fire millioner kroner, og krever over 4,7 millioner kroner tilbakebetalt av lønn og dekning av forskningsutgifter Gulsvik har fått utbetalt. De to institusjonene mener også at de eier de rundt 4,1 millioner kronene som står igjen etter prosjektet.

MatNat trenger milliard-reh nærmere en milliard kroner, forteller Dag Rune Olsen, rektor ved UiB. Den summen tilsvarer 25 prosent av UiB sin totale økonomi, ifølge rektoren.

UTSTYRSPROBLEMATIKK. – Generelt har universitetet vært dårlig på å sette av penger til reinvestering av utstyr. Samtidig har man også vært dårlig på å ta seg betalt for bruk av utstyret, som igjen kunne gitt grunnlag for reinvestering, forteller MatNat-dekan Helge K. Dahle.

Både laboratorier og utstyr forfaller. For ett år siden måtte Realfagbygget stenges i en drøy uke fordi innetemperaturen sank til ni grader.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

– Jeg mener Realfagbygget burde ha blitt prioritert tidligere, sier Helge K. Dahle, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han kan opplyse om at bygget som sto ferdig på 1970-tallet, i dag nærmer seg et punkt der det ikke lenger greier å oppfylle dagens krav til et kon-

tor-, laboratorie- og undervisningsbygg.

UiB fra en dårlig side, særlig siden mange kommer fra split-

Påvirker undervisningsaktivitet – Det har gått utover undervisningsaktivitet, ved at vi har stengt ned undervisningslabber over lengre perioder, blant annet to ganger i høst, sier Dahle.

Videre kan han fortelle at de for ett år siden måtte stenge ned bygget i en drøy uke fordi ventilasjonsanlegget brøt fullstendig sammen. I tillegg var det en kald vinter, og innetemperaturen sank til ni grader inne.

– Da sier det seg selv at vi ikke kan ha undervisning eller annen aktivitet i bygget, konstaterer han.

– Hva tenker dere om at situ­ asjonen i dag påvirker studie­ løpet til studentene?

– Det er slettes ikke positivt. Vi har mange områder hvor

Det har gått utover undervisningsaktivitet, ved at vi har stengt ned undervisningslaber over lengre perioder, blant annet to ganger i høst Helge K. Dahle, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

– Om studentenes første møte med realfagene på universitetet er en lab fra 80-tallet, så er det ikke godt nok. Det viser

ter nye laber i den videregående skolen, mener Roymond Olsen, leder ved Realistutvalget.

– Rehabiliteringen vil koste

dette er meget krevende. Vi har nylig omdisponert midler til Det juridiske fakultet for rehabilitering av ventilasjon, men å gjøre

Milevis bak de andre fakultetene Leder i Juridisk studentuvalg mener bemanningssituasjonen ikke er heldig for Universitetet i Bergen, og forteller at mange studenter velger overflytting til Oslo.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

sg@studvest.no Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

– Vi er det svakest finansierte juridiske fakultetet i Norge, sier Asbjørn Strandbakken.

Han er dekan for Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), og kan fortelle at bemanningssituasjonen ved fakultetet er vanskelig.

Mange flytter over til Oslo – Det har vært tilfeller der forelesere har blitt flydd inn fra Oslo, forteller Emilie Melbø Kristoffersen, leder for Juridisk studentutvalg (JSU).

Hun mener at signalet om at man ikke har nok faglig ansatte på huset, ikke er heldig for UiB som læringsinstans, og kan videre fortelle at veldig mange studenter velger å flytte over til Oslo når masteren nærmer seg.

Hun understreker at det ikke er bra for UiB å miste studenter så sent i utdanningsløpet.

– Jeg mener det vil være et tiltak å fokusere mer på forskning, for å sikre at flere av studentene blir her og tar masteren i Bergen, sier hun.

Stort rekrutteringsproblem I september ble Det juridiske fakultets budsjettforslag for 2016 lagt frem. Der kommer det frem, via Database for høyere utdanning, at Det samfunnsvitenskapelige- (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) har henholdsvis 12,5 og 8,4 studenter per ansatt. På samme tid har Det juridiske fakultet 22,5 studenter per ansatte.

– Når du ser på forholdstallene og sammenligner med HF og SV, så ser du at vi er milevis bak. Det vil være nødvendig med en omfordeling. Jusstudenter er kjempeviktige, konstaterer dekan Strandbakken.

– Om vi hadde hatt midler til å rekruttere flere jusprofessorer i 2016, så er det ikke en gang sik-

kert om vi hadde funnet noen til å ta stillingen, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB. Dekan Strandbakken erkjenner rekrutteringsproblemet, men er også klar på at finans­ierings­grunnlaget fra universitetet er med på å skape den vanskelige situasjonen.

Kan mangle kompetanse Olsen kan fortelle at de styrker Det juridiske fakultet med tre millioner kroner hvert år, for å bygge opp kompetanse, men at det ikke er enkelt å rekruttere til jusstillinger. Det juridiske fakultet søker imidlertid i sitt budsjettforslag om hele ti millioner utenfor rammen, for å rette opp skjevheten med ressurstilgangen.

– Vi sikter mot et ideal, men med den bemannings­ situasjonen vi har i dag så får vi ikke hevet studiekvaliteten på fakultetet, opplyser Strandbakken.

Det poengteres også at uten tilstrekkelig kapasitet gjennom stipendiater, postdoktorer og fast ansatte forskere, vil Norge stå i fare for å ikke ha nok juridisk kompetanse. Dekan Strandbakken illustrerer dette.

– Vi har kun én professor i skatterett i Norge i dag, og vel­ dig få i trygderett. Det er snakk om store samfunnsoppgaver.

STUDVEST

5

28. oktober 2015

NSO STØTTER SØR-AFRIKA

STJAL SYKEPLEIERUNIFORM

sine med 11,5 prosent. Vi fordømmer på det sterkeste all vold mot studenter som bruker sin demokratiske rett til å protestere, skriver NSO i en pressemelding. NSO ber også den norske regjeringen fordømme voldsbruken fra sørafrikanske myndigheter.

Bergens Tidende. Til sammen ble de frastjålet eiendeler til en verdi av femti tusen kroner. Innbruddet pågikk mens flere av dem var hjemme. – De tok absolutt alt. Til og med skittentøyet mitt og uniformen jeg bruker som sykepleierstudent, forteller Solheim til BT.

• Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å vise sin støtte til kravene fra de sørafrikanske studentene mot å heve skolepengene

• Natt til søndag ble sykepleierstudent Elise Sofie Solheim og hennes to romvenninner utsatt for tyveri i kollektivet sitt, skriver

VURDERER SYRISKE DOKUMENTER

NOKUT vurderer om de kan ha tillit til utdanningsdokumenter • fra Syria. Blir svaret nei, risikerer syriske flyktninger å havne i årelang kø for å få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet, skriver Khrono. Til grunn for denne vurderingen legger NOKUT blant annet innspill fra relevante norske ambassader, LandInfo og Nasjonalt ID-senter. Målet er å ha vurderingen klar i løpet av kort tid.

habilitering det generelt vil gå utover andre ting som også er viktige for studentene, sier UiB-rektor Olsen.

delen av budsjettet vårt blir opp­ rettholdt, vil fagene våre likevel sakke akterut.

Om studentenes første møte med realfagene på universitetet er en lab fra 80-tallet, så er det ikke godt nok Kjemisk institutt sliter I tillegg til problemer knyttet til selve bygget, har fakultetet også et stort behov for re­investering av utstyr. I fakultetets bud­ sjettforslag for 2016 kommer det frem at flere av instituttene uttrykker stor bekymring knyttet til infrastruktur og utstyr. Særlig trekkes det frem at Kjemisk institutt har betydelige problemer med ventilasjon og nødvendige avtrekksskap som brukes i sammenheng med laboratoriearbeid.

– Situasjonen i dag er ganske krevende, forteller Anne Marit Blokhus, instituttleder ved Kjemisk institutt.

– Kan dette påvirke undervisningen?

– Det kan påvirke studentene hvis ikke vi greier å opp­ rettholde topputstyr på undervisningen. Da får vi ikke gitt den undervisningen vi ønsker, innrømmer dekan Dahle, og fortsetter: – Selv om den relative an-

Valgte å prioritere museet Nå ønsker fakultetsledelsen å få Realfagbygget inn på Statsbyggprioriteringen, men skulle gjerne sett at det hadde blitt gjort tidligere.

– De siste årene har strategien vært å ikke søke flere UiBbygg inn på statsbudsjettet, for ikke å undergrave viktigheten av Universitetsmuseet. Å få inn konkurrerende bygg på samme tid hadde ikke vært smart, opp­ lyser UiB-rektor Olsen.

UiB-styret skal denne uken bestemme om de skal søke om statsstøtte og hjelp av Statsbygg til å renovere Realfagbygget.

– Det finnes undersøkelser som viser at MatNat-fakultetet ved UiB kommer spesielt dårlig ut sammenlignet med andre institusjoner i landet, forteller dekan Dahle.

– Blir det satset nok på dere?

– Jeg skulle ønske at det ble satset mer, sier han.

SKJEV FORDELING. – Det er viktig å fokusere på at det ikke skal lønne seg å drive undervisningen ineffektivt, mener JSU-leder, Emilie Melbø Kristoffersen.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Roymond Olsen, leder av Realistutvalget

EVIGHETSPROSJEKTET. Helt siden 2007 har SiB hatt planer om å bygge studentboliger i Jekteviken. Nå, åtte år senere, har byggingen ennå ikke kommet i gang. Den siste forsinkelsen i rekken er resultatet av treig klagebehandlingstid hos Fylkesmannen i Hordaland.

Kampen om Jekteviken

Etter åtte år med forhandlinger, utsettes igjen byggingen av studentboliger i Jekteviken. Men Velferdstinget gir ikke opp håpet.

Tekst: MARI LUND EIDE

mle@studvest.no

– Prosessen har vært altfor lang.

Det er synd at det skal ta åtte år å komme i gang med byggingen.

Det er jo ikke rart det tar lang tid å få nok studentboliger i Bergen, sier Linnea Reitan Jensen, leder i Velferdstinget i Bergen (VT), etter at det ble kjent at byggingen av studentboligene i Jekteviken igjen blir utsatt på grunn av klager fra velforeningene i området.

Klagestorm Den siste klagerunden mot byggingen ble sendt til Fylkesmannen i september, og i utgangspunktet hadde Fylkesmannen signalisert kort saksbehandlingstid for klagen, men behandlingstiden er nå satt til tre måneder. Dette bekrefter Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden (SiB).

– Treig saksbehandlingstid gjør at boligene ikke kommer til å stå ferdig til semesterstart neste høst, som først lovet.

VT-leder Reitan Jensen synes situasjonen er tragisk.

– Vi kan ikke fortsette sånn som dette. SiB har stått klare lenge, det er bare den siste behandlingen av den siste klagen det ventes på. Det er synd at det skal stå på saksbehandling, og at klaging på felling av trær skal stanse boligbygging.

Kraftig motstand Byggingen av studentboligene i Jekteviken har møtt sterk motstand fra de ulike velforeningene i området (se faktaboks).

Reitan Jensen er kritisk til hvordan velforeningene har motarbeidet prosjektet.

– Jeg synes det er synd for studentene og for velforeningene. De har gått ut mot hyblifisering, men bygging av studentboliger motvirker jo hyblifisering, og det må de innse. Å få 25 familieboliger som naboer, er ikke det verste som kunne skjedd i dette området. I tillegg er bygging av barnehage en god utvikling, sier Reitan Jensen.

Håper fortsatt – Hva skal til for at dere gir opp håpet om å få bygget studentboliger i Jekteviken?

– De boligene skal vi få bygget. Den siste klagerunden blir nå behandlet, så trengs det bare igangsettingstillatelse fra kommunen. Vi regner med at SiB får det. Disse boligene gir vi

ikke opp. Dette er et byggeklart prosjekt, og det er dumt å stoppe det nå, sier Reitan.

Seniorrådgiver Andreas Mordt, hos Fylkesmannen i Bergen uttaler til Studvest at saken er under behandling.

– Siden denne saken også inkluderer barnehageplasser og -område, ønsker vi å prioritere den. Saken vil være ferdigbehandlet første halvdel av november, sier Mordt.

STUDENTBOLIGER I JEKTEVIKEN

• Helt siden forslagene ble kjent i 2007 har naboene i Jektevikområdet protestert mot byggeplanene.

• Naboene har vært redd for at byggingen medfører tap av områdets siste grønne lunge før Nygårdshøyden, og at byggeprosjektet er for stort for den tiltenkte tomten.

• Velforeningene har også uttrykket bekymring for økt trafikk i området, og annen støy.

• I et av Bystyrets vedtak fra 2013, ble det presisert at bebyggelsen skal avtrappes og følge terrenget.

Det ble også satt krav til skjerming fra støy, sol på området og trafikksikker tilkomst.

• I juni 2016 skulle 25 familieleiligheter stå klare til innflytting i området nedenfor Dragefjellet.

• Nå utsettes byggingen igjen på grunn av lang klagebehandlingstid hos fylkesmannen.

Kilde: Bergen kommune

6

28. oktober 2015

STUDVEST

NYHET

Kan snart svømme i ha

FJERDE GENERASJON. Andreas Løten jobber på Blom Fiskeoppdrett, som ble startet opp av hans oldefar. For hver person som jobber i produksjonen av fisk og sjømat, skapes det to årsverk i andre næringer.

Salg av laks og regnbueørret 1980 til 2014

1 000

Kilde: Fiskeridirektoratet

800 600 400

Kvantum laks

2014

2012

2010

2008

2006

2004

2002

2000

1998

1996

1994

1992

År

1990

200

1988

I en verden som allerede sliter med matmangel, med global oppvarming på grunn av fossile brennstoffer og lite bærekraftig utnyttelse av jorden, ses det nå til havet for å finne løsningene på de store utfordringene.

I et land der vi har fem ganger så store havområder som landområder er det derfor mange som anslår at det er i fiskerinæringen den nye oljen vil ligge. På de siste ti årene har næringen vokst dramatisk, og

1 200

1986

tsa@studvest.not

1 400

1984

Marine Student Bootcamp I skjærgården i Øygarden samles tjue studenter fra hele Norge rundt et visningsanlegg av oppdrettsfisk. Rundt og rundt i ring svømmer over 120 000 regn­ bueørret, intetanende om at de kun noen måneder seinere vil bli lunsjen til en sushisulten franskmann eller japaner.

Like intetanende var mange av studentene om potensialet og mulighetene som lå i disse fiskene, anleggene og næringen rundt dem – før de kom hit til Vestlandets fiskehovedstad.

Salg i 1000 tonn

1982

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL

aslb@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN

hver dag serveres det 12 millioner måltider med norsk sjømat rundt om i hele verden.

For å kunne vokse enda mer, trenger sjømat- og havbruksnæringen hjelp. De trenger innovative teknologiske løsninger, ny forskning på havbruk, moderne perspektiver på bærekraft og administrasjon. De trenger de unge hodene.

1980

Om knappe førti år vil det sannsynligvis bo ni milliarder mennesker i verden. Norge har potensiale til å stå for store deler av matproduksjonen, og den må komme fra havet.

Kvantum regnbueørret

VEKSTUTFORDRINGER. De siste ti årene har salg av laks skutt i været. For å kunne fortsette å vokse, må næringen finne løsninger på en del utfordringer som legger begrensninger på produksjonen.

Organisasjonen Sett Sjøbein driver med informasjonsarbeid om fiskerinæringen rettet mot ungdom og studenter, og er ar-

rangørene av Marine Student Bootcamp. Målet med reisen er at studentene skal få innsikt i hvor bredt behovet for kom-

petanse er, og noen av utfordringene næringen står overfor.

Studentene har reist fra Nordland i nord og Haugesund

STUDVEST

7

28. oktober 2015

NYHET

avjobber i sør og kommer fra alle mulige utdanningsretninger – økonomi, havbiologi, marin teknikk, jus og medievitenskap, for å nevne noen.

Klar for å tilpasse seg næringen Ifølge Universitetet i Bergen (UiB) står Vestlandet for 56 prosent av marin forskning og utvikling i Norge, med UiB som landets største marine universitet. Nå ønsker regjeringen å se på mulighetene for å sam­ lokalisere forskningsmiljøene i en marin klynge. Dette passer godt inn i rektor Dag Rune Olsen og universitetets strategiplan som vedtas torsdag. Her vil «hav» være en av hovedsatsingene de neste årene, og Olsen ønsker nå å satse på den samme tverrfaglige bredden som Sett Sjøbein etterlyser.

– Vi bruker allerede store penger på marin forskning, og vår jobb blir nå i første rekke å legge til rette for mer tverr­ faglighet. Hav er tverrfaglig, og

lus. Marie Urdal har akkurat begynt på masterstudiet i samfunnsøkonomi ved UiB, og er overrasket over hvor mange forskjellige folk de trenger i næringen.

29 399 Totalt antall sysselsatte i

norsk fiskerinæring 2014 – Det er spennende at det er så stor faglig bredde, for da virker ikke alt dette så veldig fjernt.

Vi får mange nye perspektiver, og jeg får muligheten til å lære fra andre i gruppen som virkelig kan dette fagfeltet, sier hun.

Magnus Petersen er en av dem som virkelig kan det. Han tar master i havbruksbiologi ved UiB, og er veldig positiv til å diskutere med andre.

– Jeg håper at jeg får noen nye perspektiver, og innspill fra

Jeg vet ikke om det er så mange som er klar over potensialet i fiskerinæringen. Her må næringen selv komme på banen og være synlig Nils-Ottar Antonsen, Instituttleder for maskin- og marinfag

vi trenger både havrett og økonomi i tillegg til de naturvitenskapelige fagene, sier han.

Også på Høgskolen i Bergen (HiB) står de klare for å legge om til å passe behovene i den voksende næringen.

– Vi ser at det er stor vekst i havbruksnæringen, og det kommer til å bli behov for ingeniører. Vi vurderer derfor behovet for å vinkle våre ingeniørutdanninger mer mot havbruks­ teknologi, sier Nils-Ottar Antonsen, leder for Institutt for maskin- og marinfag ved HiB. Ikke stor nok studentinteresse Selv om søkertallene til petroleumsrelaterte utdanninger stuper, opplever verken universitetet eller høgskolen en tilsvarende dramatisk økning i søkere til marine utdanninger.

– Jeg vet ikke om det er så mange som er klar over potensialet i fiskerinæringen. Her må næringen selv komme på banen og være synlig, sier Antonsen.

På visningsanlegget i Øygarden har studentene nettopp fått undersøke en ørret etter lakse­

folk her med en helt annen bakgrunn enn meg, sier han.

Umoden næring Dag Rune Olsen omtaler fiskeri­ næringen som at den tidligere har vært forskningsmessig umoden, men at dette har vært i endring de siste årene. Med et økt behov for produksjon møter bransjen stadig større utfordringer med blant annet bærekraftighet og produksjons­ teknologi.

Silje Båtsvik Risholm, arr­ angøren av Marine Student Bootcamp, håper studenter nå vil se hvor stort potensiale for arbeid og utvikling det er i havbruk og sjømat.

– Det jobber ti tusen mennesker i produksjonen og cirka dobbelt så mange i industriene rundt. Det kommer til å øke, og vi trenger biologer, ingeniører, økonomer, jurister. Det er vanskelig å spå hvilke jobber som vil bli til, men det er spådd at det blir et stort behov for kompetanse.

FOREBYGGENDE HÅP. HiB-studentene Jennifer Angelica Winther, Eline Trengereid og Ivar Bjørkelund ønsker et samarbeid mellom lærer-, sykepleie- og helsesøsterutdanningen for å spre informasjon om psykosesymptomer. Sammen vil de redusere tiden unge går med psykose.

Vil fange opp psykose tidligere I et samarbeidspro­sjekt med Haukeland skal HiB-studenter nå jobbe for å ta psykiske lidelser ved roten i håp om at flere skal få hjelp.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

mem@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

På Høgskolen i Bergen (HiB) er sykepleierstudentene Jennifer Angelica Winther, Ivar Bjørkelund og Eline Trengereid godt i gang med å finne ut hvordan ungdom som sliter kan få hjelp så tidlig som mulig. Og hva er planen? Å nå ut til ungdom gjennom ressurspersoner som lærere og helsesøstre slik at de kan se tidlige tegn på psykose (se faktaboks) – hvis de får de riktige redskapene.

– Det er viktig kunnskap å tilegne seg hvordan symptomer på psykose virker. Det er fortsatt tabu blant ungdom og studenter å snakke om psykiske lidelser, men det er noe mange kommer til å bli rammet av, enten selv eller i nære relasjoner, sier Trengereid.

– Lidelsene har mange ansikt Med på laget har studentene fått lavterskeltilbudet TOPS – Tidlig oppdaging av psykose.

Fagsjef Else-Marie Løberg i Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus, er en av dem studentene har vært i kontakt med. Hun sier at TOPS-teamet har klart å redusere varigheten av ubehandlet psykose, men at de ikke har

klart å nå det ambisiøse målet om å finne ungdommen før fire uker har gått.

– Det er mulig å få til fire uker når alle unge kjenner tilbudet og tidlige tegn på psykose.

Vi må jobbe hardt for å nå ut med informasjon gjennom blant annet egnede kanaler som retter seg mot unge. Det er effektivt å nå unge før psykosen utvikler seg helt, og det er viktig å be­ gynne behandlingen allerede i en risikofase for psykosen, sier Løberg.

Vil hjelpe ungdom TOPS-leder Camilla Burgess er klar på at det må nye metoder til for å nå unge mennesker som sliter, siden det viser seg at tidlige oppdagelsesteam som TOPS generelt sliter landet rundt med å nå ut til unge direkte. Derfor velger de også å fokusere på personer rundt ungdommen.

– Ofte merker omgivelsene at en ungdom sliter, og kan kontakte oss og hjelpe den unge tids­nok på denne måten. Men noen ganger er det bare den

Vår tanke er at nettop slike flinke unge hoder best kan tenke ut nye og innovative ideer nødvendig for å nå andre unge Else-Marie Løberg, fagsjef for Divisjon psykisk helsevern, Haukeland universitetssykehus

Hun er glad for at TOPSteamet har fått til samarbeidet med HiB-studentene og håper det kan bidra til å finne unge med psykose raskere.

– Vår tanke er at nettopp slike flinke, unge hoder best kan tenke ut nye og innovative ideer nødvendig for å nå andre unge, sier Løberg.

Studentene tror spesielt at populærkultur kan gi unge i dag et forvridd bilde av hvordan psykiske lidelser er, og synes det er viktig å få frem at vanlige mennesker også får psykiske lidelser, og at disse lidelsene har mange ansikter.

– Vi driver dette prosjektet for å gi håp, og for at vi skal få et forebyggende fokus som gjør at terskelen blir lavere for å snakke om ting og ta kontakt med tjenester som TOPS. Det er bedre å ringe en gang for mye enn for lite, sier Ivar Bjørkelund, som snart skal ut i psykiatri-praksis.

unge selv eller nære venner som vet og forstår, og da må tilbudet være kjent for aldersgrupper helt ned i 13-årsalderen, sier Burgess.

Les om Lindas harde kamp mot psykosen og inspirerende vei tilbake i et dybdeintervju på studvest.no fredag.

DETTE ER PSYKOSE

• Psykose er en tilstand der en ikke har en realistisk fortolkning av omgivelsene sine og/eller egne tanker og opplevelser.

• Vanlige symptomer: høre stemmer og se ting som ikke finnes, vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner.

•Det er en gradvis overgang fra normal tenkning til psykotisk virkelighetsforståelse.

• Schizofreni er den mest alvorlige psykoselidelsen.

• Jo tidligere psykose blir behandlet, jo bedre er prognosen.

Kilde: Fagsjef Else-Marie Løberg

Frem mot jul På Det Akademiske Kvarter

Bergen Realistforening

HELHUS: Apropos Afrika Immaturus SILENT DISCO, Selam, Premiere: mm.

Før Søndagen Lørdag 07/11, 20:00

Lørdag 24/10 Teater

Halloween @ Kvarteret Children of Carnivale

Bergen Filmklubb

Før Søndagen

Up & Coming

Fredag 30/10, Torsdag 12/11, Torsdag 26/11 Konsert, 21:00 - Gratis Inngang

Lørdag 31/10 Konsert, 21:00 - CC: 50,-

Sondre Justad

Torsdag 05/11 Konsert, 21:00 (UTSOLGT!)

TBA

Favourites Film Festival

Torsdag 05/11 - Søndag 8/11

Eddie & Suzanne Onsdag 11/11

Re-Animator Fredag 13/11

Torsdag 19/11 Konsert

Mandag 26/10 - Fredag 30/10

Mikroprosjekt Onsdag 28/10 Møte

Micetro

Onsdag 04/11 Improv

Radio On

Åpen Scene

UPOP: Fisk på Djupt Vatn

Regissørbesøk m/ Dag Johan Hagerud

Høst-Cabaret

Tøflus, Fantorangen og Lolkatten

Blue Valentine

Studentersamfunnet Tirsdag 27/10, 18:00

Onsdag 28/10, 18:00 Kultur

Health and Politics: Change from Within Tirsdag 03/11, 18:00

Afrobeat - En Musikalsk Protest Onsdag 04/11, 18:00 Med Påfølgende Konsert

Søndag 15/11

Onsdag 18/11 Foredrag

Søndag 22/11

Drenge

Onsdag 25/11

Yi-Yi

Søndag 29/11

Moon

Onsdag 02/11

Matteusevangeliet

Torsdag 12/11 Open Mic / Stand-Up

Lørdag 21/11 Teater

Talerør

Søndag 22/11 Møte

Aktive Studenters Forening

Cunninlynguists Tirsdag 13/11 Konsert

Den Svenska Bjørnstammen Fredag 20/11 Konsert

Fredag 04/11

Følg Kvarteret på:

Fast på Kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag og brettspill Quiz og Upop Brettspill Tapastorsdag, debatt og konsert Stjernegulv og Halvtimen Stjernegulv, Halvtimen og *Helhus Filmvisning * Utvalgte lørdager

Åpningstider

Rombooking

Man – ons: 11:30 – 01:00 (mat 11:30 – 21:00)

Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr og teknikere.

Tors – fre: 11:30 – 03:30 (mat 11:30 – 21:00) Lør: 14:00 – 03:30 (mat 14:00 – 17:00) Søn: Åpent ved filmvisning

Søk innen 15. november for vårsemesteret på www.kvarteret. no/arrangere

STYREVALG PÅ HULEN Hulen skal gjennomføre styrevalg 25. november og alle studenter i Bergen har mulighet til å stille. Styret består av ti personer, og har ansvaret for Hulens økonomi, booking og daglige drift.

Følgende stillinger er på valg for 2015/2016:

LEDER

PR-ANSVARLIG

Leder er styrets overhode og Hulens ansikt utad. Han/hun er ordstyrer på Hulens styremøter og skal ha en kontinuerlig oversikt over Hulens drift, både eksternt og internt. Leder skal representere Hulen på eksterne møter, samlinger i musikkmiljøet og bransjetreff.

PR-ansvarlig er ansvarlig for markedsføring av Hulen og Hulens arrangementer. Har overordnet ansvar for Hulens nettsider og sosiale medier. Er ansvarlig for designere og plakatopphengere.

ARRANGEMENTANSVARLIG

Vaktansvarlig er ansvarlig for Hulens vakthold og brannsikkerhet. Som brannvernleder skal vaktansvarlig gjennomføre brannteknisk internkontroll i henhold til gjeldende lovverk. Ansvarlig for vaktgruppen.

Arrangementsansvarlig er ansvarlig for Hulens underholdningstilbud.

Han/hun har ansvar for å koordinere bookingarbeidet, og sørge for produksjon og gjennomføring av arrangementene på Hulen. Arrangementsansvarlig skal være et kontaktledd til musikkbransjen, både lokalt og nasjonalt. Har ansvar for booking-, DJ- og scenevaktgruppen, samt artistverter og teknikere.

VAKTANSVARLIG

PROSJEKTANSVARLIG Er administrativt ansvarlig for Hulens fysiske ve og vel, herunder teknisk drift og vedlikehold av bomberommet vårt. Prosjektansvarlig har også ansvar for utleie og samarbeidsprosjekter mellom Hulen og eksterne arrangører.

Har ansvar for vaktmestergruppen, interiørgruppen og utleieansvarlig.

Kandidater bes melde sitt kandidatur til valgkomiteen på valg@hulen.no fortløpende, senest innen søndag 15. november kl.1200

10

28. oktober 2015

STUDVEST

SPORT

Må løfte vekter i badmintonsesongen

IVRIGE. Spillerne på BSI Badminton utnytter treningsmulighetene før hallen stenger i eksamensperioden fra 16. november.

Stenging av Fantofthallen under eksamenstiden skaper utfordringer for flere studentidrettslag.

– Vi går glipp av viktige treninger, forteller Mats Kalstø Lervåg i BSI Badminton.

Text: STINE CHRISTENSEN

sc@studvest.no Photo: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

– Det er en del turneringer lokalt og nasjonalt framover, og vi mister muligheten til å trene til disse, forteller sportslig ansvarlig i Bergen Studentidrettslags badmintonlag (BSI Badminton), Mats Kalstø Lervåg.

Badmintonsesongen strekker seg fra august til mai, og perioden før jul er den mest aktive for spillerne.

Fantofthallen stenger flere ganger i løpet av høsten på grunn av eksamensavvikling, og i perioden fra 16. november til cirka 14. desember vil hallen være stengt sammenhengende.

Savner alternative muligheter Badmintonlaget sliter med å finne gode treningsalternativer når hallen stenger.

– Vi prøver å få til så mange gjestetreninger som mulig med badmintonklubbene i Bergen og på Askøy, men det blir bare et tilbud til tre–fire personer. I tillegg er vi avhengig av at noen har bil tilgjengelig for at vi skal komme oss dit.

Lervåg forteller videre at de vanligvis er mellom ti og tjue personer på hver trening. Det betyr at det kun er et fåtall av medlemmene som vil få tilbud om gjestetrening. Han trekker også fram utvekslingsstudentene på laget som kun er i Bergen et semester. De får en svært kort sesong som ender allerede 16. november.

– Det beste for oss hadde vært om de fant andre eksamenslokaler.

Går utover flere lag Fantofthallen brukes også av BSI Ultimate Frisbee, BSI håndball, HiBI håndball og futsal i tillegg til Juristforeningens studentidrettslag.

De fire lagene til BSI håndball bruker hallen over tolv timer til sammen i uka. Leder Kari-Anne Børve forteller at stengingen også påvirker dem.

– Vi får ikke ordentlige treninger i den perioden.

Hun understreker samtidig

om at Fantofthallen kan benyttes til eksamensavvikling.

Avtalen innebærer at hallen kan brukes til eksamener inntil 40 dager per semester.

– Det er beklagelig at stengingen går utover lagene, men det er ikke så mye vi kan gjøre

De fleste av oss er med for å trene badminton, ikke nødvendigvis for å løfte vekter Mats Kalstø Lervåg, sportslig ansvarlig i BSI Badminton

at hovedstyret i BSI har vært hjelpsomme med å finne alternative treningsfasiliteter til dem. Tre av lagene får mulighet til å rullere på Studentsenteret, i tillegg til at de får ta i bruk SVkjelleren.

– Det blir en måned med alternativ trening. Likevel får vi litt ut av det. Men det blir mindre arealer, så vi får ikke det samme utbyttet av treningene som vi får i Fantofthallen, forteller hun.

Anbefaler alternativ trening Direktør i SiB trening, Bård Johansen, forteller at de har hatt en avtale med Universitetet i Bergen (UiB) de siste 20 årene

med det, sier Johansen, og legger til at de ligger langt under nivået på hvor mange dager som kan brukes til eksamensavvikling.

Treningsdirektøren legger til at resten av anlegget er åpent, slik at lagene kan trene alternativt i blant annet klatreveggen, styrke- og kondisjontreningsrom, spinningsal eller ved å spille squash. I tillegg foreslår han en intern fordeling i de tre hallene Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har tilgjengelig.

Vil redusere antall eksamensdager Lervåg er ikke fornøyd med løsningen om å ta i bruk andre

deler av treningsanlegget.

– De fleste av oss er med for å trene badminton, ikke nødvendigvis for å løfte vekter.

I tillegg har han fått et inntrykk av at SiB leier ut hallen for å tjene penger, men dette avviser Johansen.

– Vi får ingenting, men universitetet dekker de praktiske kostnadene, slik som bord, stoler og ekstra papir til toalettene, sier han.

Johansen understreker at SiB ønsker at hallen skal være tilgjengelig for lagene så mye som mulig.

– Vi jobber for å redusere antall eksamensdager på sikt, og vi regner med at det blir færre dager på Studentsenteret fra og med våren 2016. Studentsenteret er vårt mest brukte anlegg, så det vil bidra positivt.

STUDVEST

11

28. oktober 2015

ENGLISH

Quota program set to be phased out Proposed National Budget for 2016 comes at the expense of students from developing countries.

Text: MATHIAS ULSTEIN

mu@studvest.no Photo: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

The program has given 1100 students each academic year the opportunity to study in Norway with support from the Norwegian State Educational Loan Fund. 800 of them come from developing countries, while the rest come from the Western Balkans, Eastern Europe and Central Asia. The students currently studying here will be allowed to finish their degrees with support, but no new applicants will be accepted into the program.

The purpose of the program was to contribute to the internationalization of research and education both in Norway and the students’ home countries. But an evaluation of the program has made the government choose to prioritize differently.

– Despite many institutions doing good work through the quota program, it does not work well enough as a whole.

This is why we propose to use the same funding for alternative programs. The goal is still to promote better cooperation with developing countries in areas of research and education, says State Secretary Bjørn Haugstad.

Benefits strategic countries But many fear that phasing out the quota program will negatively impact poor countries in favor of countries deemed strategic by the government. About half the funding from the quota program will be used for a new project called Panorama. It will promote academic cooperation with Brazil, India, Japan, China,

BENEFITTED. – As a researcher and PHD-student, I have benefitted a lot from my year here in Bergen, says quota student David Lara Arango.

State Secretary, Bjørn Haugstad, is not worried that the change will affect the poorer countries negatively.

– The new partnership program is meant to create closer cooperation between Norwegian and international universities, and in that way contribute to building capacity in developing countries. Exchange of students is one of several methods to strengthen the academic cooperation, he says.

Unlocking the full potential Colombian David Lara Arango is doing his PhD in system dynamics at the University of Bergen. He has been in Bergen for one of the three planned years of his stay. According to him, the quota program gives people a unique opportunity.

Focusing on the BRICS-countries at the expense of others will be something to regret in the future David Lara Arango, quota student

Russia and South-Africa – most of them so-called BRICS-countries.

– Focusing on the BRICS-countries at the expense of others will be something to regret in the future. Especially for the long-term relationships with universities in the affected countries. I know that my university in Colombia has collaborated in many different ways with the University of Bergen, and it is almost impossible to quantify how much each has gained from this, says quota student, David Lara Arango.

New program for developing countries Alongside Panorama will be a new partnership program aimed at universities in developing countries in the South. This will receive the other half of the funding currently spent on the quota program.

– One of the benefits of this program is that you can research a topic that you specialize in. In contrast to normal scholarships where you have to adjust your research depending on the university’s project, you are able to access your full potential, he says.

Like many other quota students, he is disappointed by the news, and hopes something can be done.

– As a researcher and PhD-student, I have benefitted a lot from my year here in Bergen. It has also given me unique cultural and international experience. It will be a shame if the program is cancelled. Not only for the students, but also for the professors who have spent much time establishing relationships with the researchers.

STUDVEST

12

28. oktober 2015

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Christian Sørgjerd @ChrSorgjerd Hvis det blir kjøreforbud innenfor Ring 1, er det kroken på døren for de siste gateprostituerte i Oslo? Så mange spørsmål, så få svar.

Ingrid Handeland @IngridHandeland Amal Aden på rettstryggleikskonferansen: "Jeg skriver for nynorske aviser, for de som truer kan ikke lese nynorsk."

David Skaufjord @davidskaufjord Er du med i hæ-klubben?

Snorre Valen @snorrevalen I dag tenner vi et lys for Sylvi Listhaug, som sier at en mer rettferdig by vil innebære "en mental Berlin-mur". Statsråd Listhaug, altså.

Vilde Blomhoff ;) @VildeBlomhoff Det er lov å holde kjeft

Emilie Gundersen @emiliegunders Å, hun ligner på deg!

- *får et stygt blikk idet jeg sier det* - ...kanskje, littegrann, barelitt hvis hun hadde vært brunette, og... fin?

Adrian A. Eriksen @AdrianEriksen «... the password cannot be shorter than 8 characters and not longer than 1024 characters.»

Should be enough!

Anders Wyller @A_Wyller Den eneste byen som, i fullt alvor, kan ha en byregjering er Bergen.

Jonas Finnanger @finnanger Jeg synes det er litt rart å gå med dress og plastpose, så jeg pleier å gå til vorspiel med øl i stresskoffert.

Marie Simonsen @mariesimonsen Nå er det over 2000 som er inne på saken, sier sjefredaktøren fornøyd om skup. I virkeligheten hadde han fått sparken. #okkupert

DEBATT

Kom opp fra skyttergravene STUDENTMEDIER JØRUND THOMASSEN GJESVIK TIDLIGERE NYHETSREDAKTØR I K7 BULLETIN.

K7 Bulletins redaktørvalg i fjor høst skapte stor oppstandelse og fikk frem det verste i de to ytterpunktene som sto imot hverandre. For den jevne NHHstudent må dette ha vært en utrolig frustrerende situasjon.

Dersom du ikke var kritisk til den sittende redaksjonen, var du imot studentforeningen. Dersom du så mye som prøvde å ytre et kritisk ord mot sittende redaksjon, ble du stemplet for å være udemokratisk og motstander av en fri presse. Håkon Block Vagles innlegg i forrige uke viste oss at veien tilbake til skyttergravene ikke er lang.

Vagle argumenterer med at en Bulle med utelukkende negative artikler er et musepiss i havet sammenlignet med selvhyllingen NHH-studenter driver med. Videre forsøker han å skape en kunstig distanse mellom mitt ønske om en balansert avis og en avis som skriver sannheten.

Jeg er helt enig med Vagle i at å skrive sannheten er det viktigste for en avis. Samtidig mener jeg at sannhet bør være et minstekrav.

begrunne negative saker med at NHH-studenter er for positive, er en skummel kortslutning.

Graver man litt under overflaten i studentforeningen, finner man store motsetninger, maktkamper og personer som retter skarp kritikk mot andre. Debatten i studentforeningen lever, men det siste året har den ikke levd i Bulle. Det er fordi avisen ikke har fremstått som troverdig. Jakten på den negative saken har over-

Håkon Block Vagles innlegg i forrige uke viste oss at veien tilbake til skyttergravene ikke er lang Vi må også kunne forvente at Bulle fremstår som en troverdig og balansert avis. Motivasjonen for å stille kritiske spørsmål må være å løfte frem kritikkverdige forhold og skape debatt. Å

skygget jakten på den gode historien. En naturlig konsekvens av dette er at man slutter å komme med tips, uttale seg, og i det hele tatt lese avisen.

Istedenfor å grave seg ned i skyttergravene og stemple alle som våger å kritisere dem som demokratimotstandere, har dagens redaksjon valgt en mer åpen linje. De har turt å stille kritiske spørsmål, og ikke nølt med å kritisere studenter på lederplass når det har vært nødvendig. Samtidig har de ikke latt jakten på en negativ overskrift overstyre jakten på den faktiske historien. Det skaper inntrykk av en balansert avis, og en redaksjon som søker etter sannheten.

Vagle har rett i at Bulle er langt fra et perfekt produkt. Likevel har dagens redaksjon kommet langt i å skape tillit hos leserne sine. Jeg håper påtroppende redaksjon fortsetter det arbeidet.

Den essensielle eigenkapitalen STUDENTVELFERD TOR SIVERTSEN PRESTEGARD STYRELEIAR I STUDENTSAMSKIPNADEN I BERGEN.

Dette innlegget blir truleg litt tørt og tungt. Ord som eigenkapital, soliditet, langsiktig strategi og Riksrevisjonsrapport kjem til å bli nemnd. Men om du les til slutten av innlegget, lovar eg at du har forstått litt meir om Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sin økonomiske situasjon og kvifor me prioriterer som me gjer.

I førre veke skreiv Studvest om SiB sin eigenkapital, og det er ikkje berre studentmedia som er interessert i samskipnadsøknonomi. I 2009 gjennomførte BDO Noraudit ein gjennomgang av samskipnadane. Her vart det rapportert at SiB har akseptabel, men ikkje god eigenkapitalsgrad.

Vidare kartla Riksrevisjonen i 2012–2013 samskipnadane sin eigenkapitalssituasjon. SiB hamna, som einaste store samskipnad, i gruppa med lågast eigenkapital, og det vart kommentert at ein tidlegare hadde «valgt et prisnivå på tjenestene som gir kostnadsdekning, men

som ikke tar høyde for kostnader til vedlikehold og rehabilitering.»

Ein av grunnane til SiB sin låge eigenkapital er at ein på 70- og 80-talet hadde økonomiske utfordringar. Då var det mellom anna «husleigestreiken», der studentar nekta å betale delar

har moglegheit til å gjera større investeringar for studentvelferda enn det me i Bergen har. Som det står i Riksrevisjonsrapporten: «Departementet bemerker at egenkapitalsituasjonen påvirker samskipnadenes lånemuligheter og -betingelser i forbindelse med investeringer i anleggsmidler.»

Dei økonomiske musklane i Oslo og Trondheim gjer at dei har moglegheit til å gjera større investeringar for studentvelferda enn det me i Bergen har av eller heile husleiga og ein sette av for lite til framtidige prosjekt og vedlikehald. Dette har vore utfordrande. Når ein seinare har ynskja å pussa opp, bygga nytt eller utføra vedlikehald, var det ikkje sett av pengar til dette. Å ikkje ha pengar til å ta vare på og utvikla velferdstilboda gir dårleg langsiktig studentvelferd.

I Studvestsaka vert me samanlikna med samskipnadane i Trondheim og Oslo. Som saka tydeleg syner, har SiB betydeleg lågare soliditet (eigenkapital målt mot gjeld) enn dei to andre.

Dei økonomiske musklane i Oslo og Trondheim gjer at dei

Det eg har forsøkt å seia, er at SiB treng eigenkapital for å kunna investera, vedlikehalda og pussa opp studentvelferdstilbod.

Vidare sikrar meir eigenkapital SiB betre lånevilkår i banken og dermed lågare finanskostnadar, som renter. Dette sparar studentane på. Dette er grunnane til at styret i strategien mot 2020 har vedtatt ein langsiktig opptrapping av eigenkapitalen. Me skal ikkje ha mykje eigenkapital, men nok til å skapa meir velferd.

Det er relativt logisk at eigenkapitalen aukar om kostnadane er lågare enn inntektene. Derfor må samskipnaden ha overskot.

Dette har me allereie, og det er ikkje noko drastisk endring i dette. Det skal ikkje gå utover tilboda. Me skal ikkje auka prisnivået meir enn normalt. Og me skal fortsetja å vera den beste studentsamskipnaden i landet, som bergensstudentane kåra oss til seinast i vår.

Tilstrekkeleg eigenkapital er likevel essensielt. Om me ikkje har økonomi til å pussa opp studentbustadane på Fantoft eller Alrek, til å etablera nytt treningssenter i sentrum eller å byggja nye barnehagar, oppfyller me ikkje vårt formål, nemleg gode studentvelferdstenester.

Solid eigenkapitalsgrad kan høyrast traust ut. Men SiB må tenkja langsiktig. Difor byggjer SiB eigenkapital, for å sikra studentvelferda både no, og i framtida.

Les flere debattinnlegg på studvest.no/meninger

SPIONHVISKEREN

14

– ALLE ER SKY HARALD CHRISTIAN HOFF Tekst

KATARINA P. AARSNES Foto

hch@studvest.no

kpa@studvest.no

Når pensjonerte CIA- og Mossadoffiserer vil fortelle sannheter fra bak kulissene, inviterer de journalist Odd Karsten Tveit hjem for å prate. Slikt blir det bøker av.

– Kom! Om du vil se, så skal jeg vise deg likene, sier en ung palestiner til NRK-journalist Odd Karsten Tveit. Året er 1982 i Libanon og det er borgerkrig. Tveit er i Sabra, forstaden til den palestinske flyktningleiren Shatila. Ryktet sier at noen utfører en massakre mot palestinere i området. Men kriger er alltid fulle av halvsannheter, og Tveit synes det er vanskelig å tro på. Han finner ingen lik når han følger den unge palestineren. Det er skuddvekslinger lenger fremme, og de trekker seg tilbake. Litt senere tar Tveit samme veien inn gjennom de trange gatene i Sabra, med retning Shatila, og kommer til slutt frem til åstedet for en grusom krigsforbrytelse.

– Jeg var veldig tidlig inne, en av de første. Jeg gikk inn med blant annet den britiske journalisten Robert Fisk, og alt jeg hadde med meg var en båndopptaker.

NRK hadde ikke råd til egen fotograf til meg på den tiden.

Bilder fra massakren viser lik på lik stablet og gjemt bort i små gater og grøftekanter mellom flyktningleirene.

Noen steder var det brukt bulldosere til å grave jord over likhaugene. På båndopptaket, som er å oppdrive på YouTube, kan du høre Tveits stødige stemme telle døde kropper, og beskrive scenen rundt seg mens han mellom ordene av og til må brekke seg og spy.

Massakren i Sabra og Shatila ble en verdensnyhet som skilte seg fra resten av mediebildet i Midtøsten. Det var en form for strukturell vold, der israelerne ga kristne militser hjelp til å utføre massakren mot palestinske flyktninger i Libanon.

– Palestinerene trodde jo de var trygge, siden de trodde at israelerne invaderte for å skape ro og orden i borgerkrigen. Men så ble omtrent to tusen mennesker massakrert i stedet, forteller Tveit til Studvest.

De siste 35 årene har Odd Karsten Tveit, gjennom NRK sine ettermiddagssendinger, sporadisk servert nyheter fra Midtøsten hjem til norske stuer. Han har intervjuet israelske statsministere og palestinske geriljaledere, og formidlet en rekke selvstendige avsløringer hjem til trygge Norge. Sist uke var han i «det

STÅLNERVER. – Moren min er fra Jæren, så jeg har blitt født med fett på nervene. Nervene har aldri vært et problem, sier Tveit.

han møter Studvest en regnfull oktoberkveld i Bergen.

Som vanlig er han ulastelig antrukket. Med en svart turtleneck-genser, frakk og øyelapp, toppet med hans

Det er CIA-offiserer som med tiden er blitt lei av løgnene de har vært med å fortelle på vegne av sine regjeringer. Nå gir de faen lovede land» nok en gang for å dekke friksjonen mellom regionens folkegrupper.

Journalist, ikke informant Det er den siste reportasjeturen han kommer fra når

karakteristiske hvitsprengte hår, ser han ut som en spion eller en James Bond-banditt – eller en krigsjournalist.

Midtøsten har vært arbeidsplassen. Som journalist har han den ene dagen avslørt en massakre, og i neste vending intervjuet de ansvarlige når de blir presidenter

i regionen. Som forsvarsminister ble Ariel Sharon stilt personlig til ansvar for massakren i Sabra og Shatila.

Senere intervjuer Tveit ham som Israels statsminister.

Krig og journalistikk har vært hans håndverk i snart 45 år. Men spion vil han ikke ha på seg å være, selv om det er en ærlig sak at han har blitt spurt.

– Ikke tale om, svarte Tveit da han ble kontaktet i Libanon av en fransk etterretningsoperativ under dekke av å være FN-offiser.

Han var da redaktør for FN-avisen Litani, og det var en posisjon som ga tilgang. Franskmennene lurte bare på om de ikke kunne «samarbeide».

– Jeg har aldri latt meg bli brukt. Det jeg har å

15

LDIGE

IKKE AKTIVIST. – Jeg er ikke aktivist, jeg er journalist. Jeg har en viss avstand selv om jeg gjerne bruker engasjement. Jeg ser meg som en lege som skal gjøre en jobb, og den skal gjøres skikkelig.

fortelle, det forteller jeg på TV, radio og i bøker. Selv her i Norge er jeg blitt bedt av hemmelige tjenester om å holde foredrag for dem, men jeg har alltid sagt nei, forteller Tveit.

rapporter og intervjuet dem for å finne frem til hva som egentlig har skjedd bak kulissene.

– Hvordan har du fått så gode venner i Mossad?

– Dem har jeg fått fordi jeg har behandlet dem skikkelig, og fordi de nå selv er forbanna.

Pågangsmot Det er en scene vi kjenner igjen så altfor godt: Hvordan Sann-het-er gamle helter ikke følger tiden, og forvitrer til det Spioner er det nok av. I et av de første kapitlene i ugjenkjennelige. Radikale, glødende forkjempere mister «De skyldige» møter vi Odd Karsten Tveit på hotell enten fotfeste i virkeligheten eller forsvinner vekk til Commodore nær Hamra-gaten i Beirut sentrum. Her en matt skygge av sin skarpe ungdom. Hvordan de så blir han introdusert til arabiske kontakter av TIME forferdelig urettferdige overgrepene i verden, med tiden, sin kontorsjef i byen. Hans kollega og nye venn er anerkjennelsen, stigende alder og formue blir lettere å uten Tveits viten egentlig en CIA-agent undercover. På tåle. hotellet opererer også britiske MI6 og Men ikke for Odd Det er mange skyldige. Palestinere, sovjetiske KGB i en Karsten Tveit. Han er hverdag av agenter i sitt sekstiniende år nordmenn, israelere, amerikanere – alle er og dobbelagenter og er ennå ikke ferdig. skyldige på et vis som setter Hans journalistiske spionlitteraturen i karriere har heller fungert omvendt. I studietiden var han ute og reiste i skammekroken. stedet for å studere. Olje og økonomi ble fagområdene – Er det et mål å finne en sannhet i Midtøsten? hans, og Midtøsten visste han lite om før han aksepterte – Det finnes ikke én sannhet. Det er mange korrespondentjobben for NRK på 70-tallet. sannheter. Sann-het-er.

Nå har han dekket krigen lenge. Stått med blå – Så hva betyr det for deg når folk sier at «det første vest med det hvite PRESS-trykket på brystet. Men i alt offeret i krig er sannheten»? nyhetsjaget blir det ikke alltid tid til så mye dybde som – Jeg vil si at det første offeret i krig er like mye det en ønsker. Derfor har han brukt de siste fem årene på å at vi ikke klarer å forstå hva som skjer og at vi lar oss skrive en koloss på elleve hundre sider om Midtøstens lure. Vi er selv det første offeret når vi kjøper løgnene. politiske historie.

Jeg har en tommelfingerregel: «Den første forklaringen

– Midtøsten er et brennende tema. Er det ikke Israel– på at et land er gått til krig, er alltid en løgn. Den andre Palestina, så er det Irak–Iran eller Afghanistan. Så for forklaringen er en løgn, og den tredje forklaringen på meg har det i denne boken vært viktig å gå langt tilbake. krigen er en løgn. Først lenge etter kommer sannheten Finne historiene bak historiene. Hvorfor har vi kommet fram.» her vi er i dag? Hva som har skjedd bak kulissene, sier Om kunnskap er makt, gir innsikt ansvar. Tveit er Tveit om den siste boken sin, «De skyldige». helt klar på hva han håper på fra unge lesere som kjøper boken hans.

Journalisten inn fra kulden – At de er kritiske! At de aldri tror på politikere og Det å skulle gå bak kulissene til en av verdens lengste regjeringer i verden! Det er det som er så fantastisk med kriger er ikke lett, ifølge Tveit. Rett og slett siden det unge studenter og journalister. De stiller spørsmålene går mot verdens største staters interesse at du skal få og de tar det ikke for gitt. Kom igjen, «cut the crap», se dem i kortene. Likevel har Tveit jobbet med å få til liksom. akkurat dette.

Han skyter som et verbalt maskingevær, og det

– Jeg har hatt mange kontakter, blant diplomater og oppstår sjeldent tenkepauser. Men det blir stille fra den i CIA og den israelske etterretningstjenesten Mossad. hvitsprengte i hjørnet når han skal forklare om det å Offiserer som med tiden er blitt lei av løgnene de har rapportere fra en ubalansert krig. vært med å fortelle på vegne av sine regjeringer. Nå gir – De som tror at jeg kan være nøytral, tar feil. Man de faen. Jeg har reist verden rundt hjem til folk. Lest kan ikke være balansert eller nøytral. Men vi journalister

kan være ryddige, redelige og skikkelige, sier han etter en lang tenkepause.

Usentimental?

I introduksjonen av bokforedraget han skal holde i Bergen i regi av Studentersamfunnet, karakteriseres han som en stoisk og usentimental reporter. Det er ikke nødvendigvis Tveit enig i.

– Det er ikke helt korrekt. Jeg får lett gledestårer.

Jeg er først og fremst en håndverker, som prøver å rapportere med hodet og ikke med hjertet. Men... Ja, kanskje jeg er usentimental på et vis.

– Boken din heter jo «De skyldige». Hvem er de skyldige?

– Det er mange skyldige. Palestinere, nordmenn, israelere, amerikanere – alle er skyldige på et vis. Dette er er en bok om den lange krigen om Palestina, boken om en okkupasjonsmakt og et okkupert folk.

– Med 30 år i Midtøsten, tror du menneskets naturtilstand er i krig?

– Haha, nei! Dette blir for dypt nå. Det krever en hel kveld å skulle snakke om. Den skal jeg la ligge foreløpig, sier han og blunker lurt.

Odd Karsten Tveit Alder: 69 år.

Sivilstatus: Gift.

Karriere: Redaktør i oljemagasinet Noroil, major i UNFIL-styrkene, NRK-medarbeider siden 1973, utenriksreporter i Midtøsten fra 1978 og faglitterær forfatter.

Har bodd i: Aman, Beirut, Kairo og Jerusalem.

Utdannelse: Mastergrad i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo, 1971.

UTTRYKKSREGISTER CIA - Amerikas føderale etterretningsorganisasjon. Hovedansvar er utenlandsetterretning og kontraetterretning. Tar vare på amerikanske utenrikspolitiske interesser globalt. Mossad Israelernes svar på CIA. Ansvar har vært etterretning, paramilitære aktiviteter, attentater og kontraterrorisme. Organisasjonen har vært grunnleggende for hele den israelske statens sikkerhetspolitikk, og fokuserer på arabiske stater og organisasjoner over hele verden.

Mi6 - Britisk svar på CIA. KGB - Sovjetunionens svar på CIA. Sabra og Shatila-massakren - Massakre i 1982 utført av kristen libanesisk milits mot palestinere i en libanesisk flyktningleir.

16

Korrespondent

Quiz

Kattar og kakkelakkar DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY

Av Kim Arne Hammerstad

1

2 Hvilken er Bergen sin engelske vennskapsby, som hvert år får oversendt en julegran fra Bergen?

3

«We’re all someone’s daughter, we’re all someone’s son», synger hverdagspoeten John Farnham – og ja, det er jo tross alt et uomtvistelig faktum. Så – når er farsdag i år? Jeg er ute etter datoen.

9

15

Bergen får Europas første bompengering, Olof Palme blir drept, Tsjernobyl-ulykken inntreffer og Lindsay Lohan blir født. Hvilket ellevilt innholdsrikt år tenker jeg på?

Hvem scorte Tysklands vinnermål i fjorårets VM-finale i fotball?

Når vi snakker om jul: Hvor kan man besøke Pepperkakebyen i år, som i fjor?

16 Hva het TV-serien som David Hasselhoff hadde suksess med før karrieren virkelig peaket med «Baywatch»?

10 Hvilken norsk forfatter har gitt ut novellesamlingen «Meir enn regn»?

4 For hvilken fotballklubb er Ronny Deila manager (enn så lenge)?

5 Hvem er lærer i faget «Forsvar mot svartekunster» i Harry Potters sjette år på Galtvort?

6 Når klarte vi for første gang å bryte lydmuren ved hjelp av en flymaskin? Du skal få to års slingringsmonn.

7 Den har fremdeles en høy stjerne hos hipstere, tar 33,33 runder på ett minutt – og foreldrene dine hadde garantert mange av denne sorten. Hva tenker jeg på?

8 Hvilken høyst irrasjonell skrekk har du dersom din favorittpsykolog gir deg diagnosen «Plutofobi»?

11 Svenskene er gode på innovasjon.

Hvilket av disse selskapene er ikke svensk: Åhléns, Skype, Spotify, Espresso House eller Sector Alarm?

12 Dette landet grenser til Kroatia, Serbia og Montenegro, har 4,6 millioner innbyggere og feirer nasjonaldagen sin 25. november. Hvilket land tenker jeg på?

17 Den norske gruppen Multicyde hadde en hit i 1997 med et særdeles gjenkjennelig munnspillriff. Hva heter sangen?

18 Når avviklet svenskene ordningen med venstrekjøring? Jeg er ute etter årstall – og oppfordrer deg innstendig om å få deg en hobby dersom du vet datoen.

19

13

Hva het Supermann før han kom til Jorden?

USAs visepresident kunngjorde i forrige uke at han ikke kommer til å stille som presidentkandidat i 2016. Navnet, takk!

20

14

Til slutt vil jeg provosere deg med at det snart er jul. Hva heter potetbonden i The Julekalender?

Mannen jeg vil frem til er 42 år gammel, har datet Janne Formoe, og har vært jevnlig på TV-skjermen siden 2004. Hans eksentriske vesen kan fort la tankene vandre mot sentralstimulerende midler.

Hvem tenker jeg på?

Svar: 1. Andre søndag i november, i år blir det 8. november.

2. Newcastle.

3. I Sentralbadet.

4. Celtic.

5. Severus Slur.

6. 1947.

7. LP-platen.

8. Angst for rikdom (!). Eller som vi andre kaller det: Sosialisme.

9. 1986.

10. Frode Grytten.

11. Sector Alarm.

12. Bosnia-Hercegovina.

13. Joe Biden.

14. Jan Fredrik Karlsen.

15. Mario Götze.

16. «Knight Rider».

17. «Not For The Dough».

18. 3. september 1967.

19. Kal-El. 20. Olaf Sand.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

(Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale

studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3

(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

På utveksling i England

Sist eg reiste på utveksling var reglane slik at ein fekk berre Erasmusstipend ein gong, så gleda var stor då eg lærte at eg kunne få det på master òg. Med gode lovnadar og oppfordringar frå universitetet om å søke, trass i obligatoriske fag på master, so bestemte eg meg for å søke, glad og uvitande om kva som venta. Det tok ei stund før problema dukka opp, men rett før fellesferien kom dei på rekke og rad. Det å skulle ta 15 obligatoriske studiepoeng ved Universitetet i Bergen, medan ein er på utveksling er ikkje like problemfritt som universitetet sjølv seier. Ein kan fort risikere å måtte ta 45 studiepoeng på eit semester, og det er ikkje sikkert Lånekassen spelar på lag heller. Eg var heldig, og slapp relativt billeg frå det.

Men so kom eg til England, nærare sagt School of Oriental and African Studies (SOAS) i London. Eit lite kultursjokk var ikkje til å unngå, sjølv om eg har studert i England før. Ein av dei store forskjellane er SOAS og studentkulturen der. Om ein føle seg nøgd med studentengasjementet i Bergen, bør ein ta seg ein studietur hit.

Ikkje berre er det eit flust av fritidsaktivitetar, men mange av foreiningane er stifta for å kjempe mot urett av ulikt slag. Antalet førelesingar, workshops og debattar er og stort. Og samstundes som nokon reiser til Dover for å demonstrere mot regjeringa si flyktningpolitikk, manar SU (Student Union) opp til kamp mot administrasjonen som vil kutte i fag. Her treng dei ikkje lokke med gratis mat, saka i seg sjølv er nok til å engasjere.

Noko av det gode med å reise på utveksling er å lære om andre kulturar og sjå andre måtar å løyse ting på. Men sjølv om ein kan fort finne forbetringspotensial på det ein har heime, er det nokre ting ein set pris på. Eg fekk studentbustad midt i smørauget, rett ved King’s Cross, 25 minutt frå eine campus, tre minutt frå den andre. Ein ventar seg ikkje alltid mykje av studentboligar, då ein veit at standaren gjerne ikkje er like høg.

Og etter å ha reist ifrå SiB-bolig i Bergen, som gav meg ei heller bitter avskjedsgåve, forventa eg ikkje å sakne studenboligen min i Løbergsveien. Her har ein sikkerheitsvakt, strenge reglar for vitjingar, overvåkning, skitne kjøkken og kakkerlakkar. Dei sistnevnte har eg endå ikkje sitt sjølv, men dei har blitt observert i dei nedre etasjane.

For å bøte på problemet har dei hyra inn tre kattar som bur i borggården. Om dei gjer jobben sin kan eg ikkje sei noko om, men at dei er til glede for studentane er sikkert.

Med over 500 studentar her kan dei ikkje ha mange ledige stunder til å ta kakerlakka.

17

Foto: CAMILLA NYSVEEN

Fylt halloweenpaprika

M AT

NERD CAMILLA NYSVEEN er en av to faste matspaltister i Studvest. Følg bloggen hennes på diamondworld.blogg.no.

Den ultimate høstfesten, halloween, har de siste årene blitt mer utbredt i Norge. Sakte, men sikkert tar vi etter amerikanerne og dekorerer hus og hage med skrekk og gru. De typiske halloween-fargene er svart og oransje, som symboliserer natt og mørke makter.

Det lages gresskarlykter med skumle fjes for å ønske barn som går «knask eller knep» velkommen.

På kjøkkenet lager man mat som ser skummel, ekkel og uspiselig ut, men det kan smake godt likevel. Hvorfor ikke overføre tradisjonen med gresskarlykter til paprikaen?

Istedenfor å sette et lys inni paprikaen, fyller du den med noe godt. Dette er middagen som vil få gjestene til å skjelve og le på samme tid.

Ingredienser

Slik gjør du

4 porsjoner

Vask paprikaene og skjær av toppen på dem. Fjern frøkjernen inni. Bruk en liten, skarp kniv til å skjære ut ansikt på paprikaene.

4 oransje paprika 1 pakke glassnudler 1 pakke kyllingkjøttdeig 1 ss grillkrydder 1 ss tørket oregano 1 ts garam masala 1/2 ts timian 1 rødløk 1 rød chili 2 fedd hvitløk 1/2 boks mais Revet hvitost

Stek kyllingkjøttdeigen, og krydre den med grillkrydder, oregano, garam masala og timian.

Finhakk rødløk, chili, hvitløk og surr dette på stekepannen sammen med mais. Når løken er blank blander du det sammen med kjøttet. Lag glassnudlene etter henvisningen på pakken, og bland dem så inn med kjøtt og grønnsaker. Dersom det er vanskelig å blande det sammen kan du bruke en ren saks og klippe i nudlene så de ikke blir så lange. Bland inn ønsket mengde med revet ost. Sett paprikaene i en ildfast form og fyll dem med blandingen. Det kan godt tyte nudler ut av munn og øyne, noe

som gir en litt skummel effekt på de ellers søte paprikaene. Ha litt ekstra ost oppå fyllet før du setter topplokket på paprikaen igjen. Stek på midterste rille på 225°C til ostene er smeltet og paprikaene har begynt å bli skrukkete.

De fylte halloweenpaprikaene er kjempegode med noen dråper sweet chili- eller soyasaus.

18

28. oktober 2015

FLYTENDE BOLIG

I Vågen har det i helgen ligget en villa fortøyd rett ved skur 11 på • Bryggen i forbindelse med Raff Designuke. Her kunne noen heldige gjester booke gratis overnatting via airbnb.no. Airbnb tillater folk å leie ut hele eller deler av sitt eget hjem for reisende på jakt etter overnatting.

Den flytende boligen markerte at Airbnb har passert 1000 boliger tilgjengelig for tilreisende i Bergensområdet.

Foto: ROB SHOENBAUM

KULTUR

STUDVEST

Nybygg og mulig fusjon i ven Det nye hovedbygget til KHiB skal etter planen stå ferdig høsten 2017. Før den tid kan skolen allerede ha blitt fusjonert med UiB. Tekst: DANE LUNDEBERG

dl@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– At alle på KHiB nå samles under ett tak, kontra det å være spredd rundt, er veldig positivt, sier Susanne Notøy, student på Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB).

Prestisjetungt prosjekt KHiB kungjorde allerede i 2004 at skolen skulle få et eget hovedbygg. Prosjektet ble estimert til å skulle stå ferdig til skolens hundreårsjubileum i 2009, men har blitt utsatt og forsinket en rekke ganger. Dette blir første bergensprosjekt for det prestisjetunge arkitektfirmaet Snøhetta (mest kjent for å ha tegnet Operahuset i Oslo og det nye biblioteket i Alexandria), og konstruksjonen er i gang på Møllendal.

– Skolen har lenge hatt et ønske om tettere samarbeid på tvers av avdelingene, og dette vil gi oss muligheten til å se mer av hverandres arbeid, fortsetter Notøy.

Hun mener at kontakten med de andre avdelingene på skolen ikke har vært optimal i den perioden hun har studert ved KHiB. – Jeg går nå første året på master, og har hatt lite kontakt med de andre fagområdene på skolen i løpet av de tre årene jeg har gått her. Nå blir jo ikke jeg med videre på den nye skolen, da jeg går ut samme år. Men de ulike avdelingene vil nok ha stort utbytte av å være nær hverandre, og sånn sett misunner jeg dem som får bli med videre.

To alternativer En egen arbeidsgruppe har det siste halvåret jobbet med en utredning om en eventuell sammenslåing av Universitetet i Bergen (UiB) og KHiB. Konklusjonen etter fase én av forhandlingene var å fortsette dem over i andre fase, med frist til 1. juni 2016. UiB-rektor Dag Rune

UNDER KONSTRUKSJON. Tomten på Møllendal har tidligere huset kranfabrikken til Sverre Munck A/S,

STORSTUE. Snøhetta vant den internasjonalt utlyste konkurransen

som ble revet før konstruksjonen ble påbegynt i oktober 2014.

Olsen mener at det per dags dato er to alternativer som ser sannsynlige ut.

– Vi har satt ned arbeidsgrupper både på KHiB og UiB som skal se på to forskjellige muligheter. I det ene alternativet vil Griegakademiet og KHiB slås sammen underlagt KHiB, og i det andre alternativet vil Griegakademiet og KHiB slås sammen underlagt UiB.

– Er det et åpent ønske fra UiB om å fusjonere med KHiB? – Vi har ikke noe ønske om det, nei. Hva vi ender opp med å gjøre er avhengig av hva som er ønskelig for KHiB og Griegakademiet, sier Olsen.

Avviser press fra regjeringen Det såkalte Stjernø-utvalget anbefalte allerede i 2007 å legge til rette for færre utdanningsinstitusjoner i Norge, og våren 2014 ba Kunnskapsdepartementet (KD) universiteter og høgskoler vurdere ulike muligheter for fusjonering med andre skoler. Debatten har rast i utdanningsmiljøet det siste året, men Olsen avviser at forhandlingene mellom UiB og KHiB er en direkte respons på KDs ønske om omstrukturering.

– Det kommer i sammenheng med den omstruktureringen de ønsket å se på, men vi er ikke underlagt noen direkte

forespørsel om en slik sammenslåing. De som må omstrukturere på en tidsfrist, er skolene som ikke har hatt et tilfredstillende kvalitetsnivå på utdannelsen. KHiB har blitt vurdert av NOKUT og kommet veldig godt ut av det, og blitt kreditert som vitenskapelig høyskole, så at regjeringen krever en sammenslåing tror jeg ikke vil skje, sier Olsen.

– Vil styrke kunstfag og humaniora Saken skal også tas opp på Universitetsstyrets fellesmøte onsdag 28. oktober. Styremedlem Magnus Nygaard har uttalt seg

til Studvest som enkeltperson, ikke på vegne av Universitetsstyret, og tror det mest sannsynlige er at KHiB ender opp som en integrert del av UiB. – Institusjonenes egen utredning har pågått i rundt ett år, og jeg tror den mest sannsynlige løsningen er at KHiB blir et eget fakultet under UiB. Nabotomten til den nye kunsthøyskolen er også eid av Statsbygg, og det vil legge til rette for at Griegakademiet på sikt kan flyttes dit.

– Hvorfor ville det vært aktuelt å omlokalisere Griegakademiet?

– For øyeblikket benytter

STUDVEST

19

28. oktober 2015

UKEN GRIPER DAGEN

HJEMMEBRENTBOK

NY MUSIKK FRA JANOVE

dag med artister. – Det er første gang UKEN arrangerer en slik festivaldag. Vanligvis har vi hatt konserter i teltet under UKEN, men ikke en hel festivaldag, sier UKEN-sjef Mette Hole til BA. Festivalen finner sted 25. februar til 13. mars 2016.

børstens fettete frontrute. Her får du røverhistoriene, komediene og tragediene, skriver Cappelen Damm. – Av alle onde og forbudte ting, er hjembrent noe av det eneste folk har varme følelser for, skriver Eggen i bokens forord.

lenger» skal fremføres for første gang under Spellemannshowet i Oslo Spektrum 30. januar. – Den har et storslått refreng som har til hensikt å stige og løfte lytteren opp av sin stol, og med sine hender i luften rope ut et rungende «Tada!», sier Ottesen.

• Karpe Diem var første navn ut når UKEN avslørte noen av neste års festivalgjester. I år har studentene utvidet, og arrangerer en hel

• Torgrim Eggen har tatt for seg vårt forhold til hjemmebrent.

– Eggens nye bok er en moderne norgeshistorie sett gjennom

Vokalisten i det oppløste suksessbandet, Janove Ottesen, kom• mer med ny musikk, melder Dagbladet. «Regnbuen treffer oss ikkje

nte for KHiB

MAGNET. – Kulturbevilgningen har vært en slags magnet for å klare å få folk hit, sier leder for Hulen, Sigrid Århus.

Siste øl forsvinner Det nye byrådet vil avvikle ordningen med kulturskjenking til kl 03:00, og det kan gå utover kulturtilbudet i Bergen.

Tekst: LASSE ANDRÉ RAA

lar@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER

Illustrasjon: SNØHETTA/MIR

jbb@studvest.no

om å få tegne det nye bygget. Slik vil det se ut i 2017.

Griegakademiet veldig dårlig egnede lokaler på Nygård skole, der det i lengre tid har vært problemer knyttet til slitte lokaler, ventilasjon og plassmangel. Etter byggingen av den nye kunsthøyskolen vil ikke KHiB kunne finansiere en slik omstilling på egenhånd, men her kan UiB bidra.

Nygaard presiserer at denne fusjoneringen ikke bare vil ha økonomiske fortrinn.

– Jeg tror et eventuelt nytt kunstfakultet ved UiB vil styrke stillingen til kunstfag og humaniora i Vest-Norge. Da får vi en tydelig nasjonal profil for disse fagretningene.

FAKTA OM NYBYGGET

• Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.

• Arkitekt: Snøhetta.

• Byggested: Møllendal.

• Brutto bygningsareal: 14.500 kvm.

• Byggestart/ferdigstilling: 2014/ 2017.

• Kostnadsramme: 1,086 mrd. kr.

(01.07.2015).

Kilde: statsbygg.no

De siste årene har steder med kulturbevilging fått holde åpent skjenkingen en halv time lengre enn andre steder. Steder som Garage, Kvarteret og Hulen har dermed kunnet ha servering til kl 03:00. Det nye flertallsbyrådet, bestående av Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å avvikle ordningen.

– Det at et utested har et kulturtilbud kan ikke dette byrådet se kvalifiserer til å få lov å skjenke lengre enn andre utesteder, sier byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland fra Kristelig Folkeparti.

I byrådets nye politiske plattform varsler de at de ønsker å gå tilbake til den gamle ordningen der alle steder må stenge til samme tid, altså klokken 02:30.

Siden plattformen representerer et flertall i Bystyret, skal det bare være en formalitet å få vedtatt endringene, og de nye reglene vil gjelde fra sommeren 2016.

Hulen frykter kutt Byrådet begrunner endringene med at de ønsker å følge politi- og helsefaglige råd i sin skjenkepolitikk, og at ordningen oppfattes som urettferdig i ute-

livsbransjen.

Leder for Hulen, Sigrid Århus, frykter at endringen i skjenkereglene vil gå utover økonomien.

– Det finnes så godt som ingen i Bergen som tjener på konserter alene. Man er avhengig av barinntektene ved siden av, sier Århus.

– Kulturbevilgningen har vært en slags magnet for å klare å få folk hit.

– Hos oss tror jeg ikke det vil ha all verden å si. I dag har vi rundt tre prosent av omsetningen i løpet av den siste halvtimen i helger. Sånn sett vil det ikke ha noen dramatisk effekt for oss, sier Karlsen.

Han mener andre aktører, som er mer avhengige av kulturskjenkingen, kanskje kommer til å merke mer til endringene.

– Garage er et av de stedene der folk virkelig samles for den

Det finnes så godt som ingen i Bergen som tjener på konserter alene Sigrid Århus, leder, Hulen

Går utover uetablerte artister Konserter med små, uetablerte band er det som koster Hulen mest å arrangere, og det er der det må kuttes hvis det blir trangt økonomisk.

– Det er utrolig synd for musikkbyen Bergen, som er avhengig av at de unge musikerne har en scene å opptre på, mener Århus.

En innvending mot ordningen med kulturskjenking, har vært at det har fremstått relativt tilfeldig hvem som har fått bevilgning.

– Det er selvfølgelig kjempevanskelig å skulle si hva kultur er for noe. Vi mener likevel at vi treffer veldig bra, at kulturbevilgningen på en måte er skreddersydd for Hulen, sier hun.

Kvarteret er ikke like bekymret Daglig leder for Kvarteret, Simen Skaret Karlsen, tror ikke på store endringer som følge av at kulturskjenkingen forsvinner.

siste ølen, mener Karlsen.

Det er dessuten bedre at tiltakene kommer andre steder, mener han.

– Å bruke en halvtime ekstra skjenking for å subsidiere kultur, er ikke en god måte å støtte opp under kulturbergen. For oss er det viktigste at vi forblir en del av det kommunale budsjettet, slik at vi kan gjøre flere investeringer og fornye oss, sier Karlsen.

KULTURSKJENKING

• Kultursteder kan skjenke frem til kl. 03.00. Med kultursteder menes steder hvor det jevnlig foregår kunst- og kulturformidling av høy kvalitet innenfor scenekunst, musikk, litteratur, visuell kunst, film, klubbkonsepter osv.

Kilde: Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevilgninger i Bergen kommune for bevilgningsperioden 2012 – 2016

20

28. oktober 2015

STUDVEST

KULTUR

Vi reiser tilbake til framtida 21. oktober reiste Marty McFly (Michael J. Fox) og Dr. Emmett Brown (Christopher Lloyd) til året 2015 i filmen «Back to the Future II» frå 1989. Kor presist greidde dei å spå framtida? Og er oppfinningane funne opp berre på grunn av filmen? Er det eigentleg filmregissørar som er med å skape framtida?

Tekst: JANNE MERETE BØYUM

jmb@studvest.no Illustrasjon: FRIDA E. LØFOLL

fel@studvest.no

SJØLVKNYTANDE «BLINKESKO»: JA Ifølgje ABC News var det stjerna sjølv, Michael J. Fox, som fekk prøve dei første NIKE Mag-skoa. Skoa har sålar med elektroluminescens (stoff som sender ut elektrisk straum), space-age-materiale og batteri ein kan lade opp, og varar i 3000 timar. Kun 1500 par blei produsert, og pengane gjekk til Michael J. Fox Foundation for Parkinson’s Research. No er det rykta at dei skal starte produksjonen igjen!

DOBLE SLIPS: NEI Ein av tinga dei garantert ikkje greidde å spå i filmen, var moten. I filmen går dei kledd i sterke neonfargar, jeans på vranga, og ein del merkelege hovudplagg.

Men kanskje alt er eit paradoks? Eit «bootstrap paradox». Kanskje folk kledde seg slik den 21. oktober 2015 for å hylle filmen, og når dei reiser fram i tid ser dei korleis dei kler seg, og så lagar dei filmen slik, som gjer at vi kler oss slik for å hylle filmen.

ARKADESPEL = BABYLEIKE: JA – Allereie på 80-talet hadde dei «powerglove», som kan samanliknast med Wii-mote i dag, seier Håkon Søndenå som jobbar på Outland i Oslo. Han trur utviklinga har gått frå fysiske kontrollar og «store kassar» til å bruke kroppen mest mogleg, fordi folk søkjer ein sunnare livsstil, men at det kan vere vanskeleg å kombinere det i vidare utvikling med blant anna virtuelle spel.

HOVERBOARD: TJA Hoverboardet blei nok laga spesielt til 2015 grunna filmen «Back to the Future». Sjølv om den ikkje er på marknaden for alle ennå, har dei kome eit stykke på veg. Blant anna kan du sjå mange bruke den nye Segwayen utan styret, nemleg Swegway. Med hovercraft kan det vere mogleg å reise over land, vatn (ikkje sånn som i filmen), gjørme eller is.

DELOREAN (TIDSMASKIN): NEI Diverre er det ikkje mogleg å reise i tid… ennå. Stephen Hawking seier i fleire bøker og artiklar at det kan bli fult mogleg å reise fram i tid. Ein treng berre eit romskip som går 2000 gongar raskare enn det raskaste romskipet (som er «Apollon 10» med 25 000 miles i timen) og eit svart hol. Nokon frivillige?

DEHYDRERT PIZZA: TJA Kor enkelt ville ikkje studentlivet vore om ein kunne lagre pizza på størrelse med ein kjeks, og varme den opp til ein varm og god pizza på full størrelse på tretti sekundar? Ein dehydrator kan ein faktisk få kjøpt i dag, berre ikkje heilt som i filmen. Det er ei maskin som trekker vatnet ut av råvarene så dei held lengre står det på sidene der du kan få kjøpt ein. Astronautar tar med seg dehydrert mat på reisa i rommet, og hydrerar dei ved å tilsetje varmt vatn, ifølgje NASA. Eit steg nærmare enklare studentliv!

VIDEOKONFERANSAR/SKYPE: JA I filmen blir Marty McFly ringt opp av sin medarbeidar, og det på ein skjerm. Skype blei grunnlagt i 2003, og har blitt brukt til samtalar, intervju, jobbkonferansar, osv. Det er ingen tilkoplingsavgift, ingen minuttpris og ingen abonnementskostnadar, og det kostar ingenting å lage ein brukar, står det på Skype sine heimesider. Derfor er Skype ein ganske rimeleg og praktisk tjeneste. Filmen traff i alle fall bra på den!

FLYGANDE BILAR: NEI Ikkje for dei med under ni-siffra tal på bankkontoen i alle fall. Selskapet Terrafugia har i følgje Dagbladet jobba med ein modell som vil kunne ta av frå bakken vertikalt med rotor-propellar, fly med vingene til eit jetfly, og køyre som vanlig bil i gatene. I følgje ABC News vil den vere klar om åtte til tolv år, og vil koste det same som ein high-end luksusbil.

BIODRIVSTOFF: JA DeLorean går i «Back to the Future II» på blant anna øl, ein ølboks og bananskal som drivstoff. Kva om vi kunne bruke matavfall direkte som drivstoff? Er vi langt ifrå?

– Ein betydeleg del av vegtrafikken i dag køyrer på biodrivstoff, seier Andreas Bratland, seniorrådgivar i Norges Forskningsråd i avdeling energi, ressursar og miljø.

– Den positive sida er at det reduserar klimagassane, men ein må vite at det er negative bieffektar, blant anna klimagassane som blir sloppe ut i samband med produksjon av biodrivstoff, legg han til. Han synst òg ein bør gå over til meir biodrivstoff, sjølv om ein òg har el-bilar, fordi fly og større skip ikkje kan gå på elektrisk kraft.

FAKSMASKIN: NEI I filmen får Marty McFly sparken via ei faksmaskin.

– Ein treng ikkje faksmaskin lenger, på grunn av at det går an å signere dokumentar digitalt no. Det er ingen grunn til å sende skriv ut som brev eller faks, seier informasjonssjef i Sparebanken Vest, Lars Ove Breivik.

I Sparebanken står det framleis igjen eit par faksmaskiner, men dei blir lite brukt.

– Det renn inn litt reklame av og til, men når vi flytter til nye lokaler i desember, vil nok maskinene døy ut. Han trur det står igjen nokre maskinar på kontor rundt om, men om dei blir øydelagde, vil dei nok ikkje prioritere å fikse dei.

STUDVEST

21

28. oktober 2015

STRIPEN

FRIDA STRØMME Tegneserieskaper

ER DU VÅR NYE TEGNESERIESKAPER? Annenhver uke presenterer Studvests egne tegneserieskapere sine striper (og ruter) som både kan få oss til å tenke og le. Vil du bidra? Kontakt redaksjonen@studvest.no.

OUTSIDER

OUTSIDER

22

28. oktober 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

MUSIKK Pop

STUDVEST

ANMELDELSER

«Confident» Artist: Demi Lovato

Forutsigbar selvtillit 23 år gamle Demi Lovato er ute med sitt femte album. Med tittelen «Confident», er det ikke overraskende at den røde tråden gjennom albumets 54 minutter handler om å legge fra seg gamle vaner og sikte mot et nytt og bedre jeg. Låten «Old Ways» kan ikke få presisert det nok, med linjer som: «Now I know what’s good for me» og «I’m the only who can do somethin’ about it».

Jeg tviler ikke på at meningen bak musikken og albumtittelen skal fremheve en selvsikker Demi Lovato, noe som blir tydeligere etter vokalkarusellene i enkelte sanger, men det blir for mye...

Det er synd for utviklingen av popmusikk at produksjonene stadig blir mer og mer forutsig-

bare. Lovatos nye album er intet unntak, og bærer tydelig preg av det. Produksjonen er glattere enn isen i Vikingskipet, og har overhodet ikke noe særpreg. Om målet hennes er å etablere seg som en voksen stjerne, uten stempelet som Disney-prinsesse, så må hun tørre å gå sine egne veier.

Gjennom «Let It Go» fra Frost, viste hun sine store kvaliteter som sanger, og det er heller ingen sure toner å spore i hennes nyeste album, men det betyr ikke at det blir bra av den grunn. Hun er snarere fanget i bransjens nett­ verk av uutholdelig letthet. Det er synd, for hun kan så mye mer.

ligere «Stone Cold» er albumets høydepunkt. Tekst og melodi blir en smule overfladisk, men kan passe fint inn i en blandet-liste på Spotify.

Bak albumet står en rekke store produsenter, blant annet norske Stargate, men det er tydelig at store navn og en allerede etablert artist selger langt mer enn selve musikken her. Dette er fin jentevors-musikk, der melodiene er fengende og reversene er lette å synge med til, men sangene er glemt så fort musikken slutter.

INA CHRISTINE EIDE

Sommerens radiohit «Cool for the Summer» og den litt ro-

«Før søndagen» Arrangør: Immaturus, Sted: Kvarteret

TEATER

Høstproduksjon i ubalanse

Foto: LARS KRISTIAN STEEN

Siden stykket er rimelig innviklet og handlingsmettet, samt at karak­terene ikke er navngitt, skal de få operere under egengitte navn her. I stykket finner man Kone nr. 1 og 2, Kveleren, Frøken Narko, Narkos Søster, og Hr. Drittsekk. Premisset i fortellingen er følgende: Kveleren, som er sammen med Kone nr. 1, klarer ikke å la være å kvele under sex. Dette leder ham til å kjøpe kvelesex fra Frøken Narko. Hr. Drittsekk har tatt Narkos Søster, en tidligere narkoman, til sin elskerinne i tillegg til Kone nr. 2, som har kreft og ønsker barn.

De to parene er for øvrig venner.

Både Kone nr. 1 og 2 tilbringer stykket i indignasjon over sine menn Kveleren og Hr. Drittsekk, og er ellers pregløse.

I høstens hovedproduksjon fra Immaturus, «Før søndagen», følger vi seks mennesker, to par og

to søstre, gjennom en konfliktfylt helg.

BOK «Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv» av Tomas Espedal

SJELEVANDRING. En nysingel Tomas Espedal har opp­ daget at vandring og sjelevandring går hånd i hånd. I denne romanen-møter-reiseskildring beskriver han tankene han gjør seg mens han går, det være seg på en gammel poststi i Åsane eller på et fjell i Hellas. Innimellom får han tid til å drikke seg snydens på Gjestehuset i Vestre Torggate.

LASSE ANDRÉ RAA

Når dette skal fortelles, og alt skal rakne, får man følelsen av å geleides fra oppgjørsscene til

oppgjørsscene før noen av de tidligere avsløringene og konfliktene har sunket inn. I tillegg hjelper det ikke at dialogen er basert på klisjéer lånt fra det amerikanske serielandskapet.

«Alle menn er noen svin» sier Narkos Søster om Hr. Drittsekk, og avslutter sorgfullt: «Jeg trodde jeg elsket ham». En eller to slike kan man overse, men her består manuset av lite annet.

Sceneteknisk er «Før søndagen» mer imponerende. Ofte har man flere ting som utspiller seg samtidig på forskjellige steder, og da viser lydteknikere, lysansvarlige og skuespillere et meget godt samspill.

En annen ting man legger merke til er mengden sexscener. På en måte gir de mye til stykket. Det åpner opp for at man ikke helt kan forutsi hva som kommer til

BOK BOK «Aktivitetsbok med rockequiz 2015» av Black Debbath

ROCKEAKTIVITET. Black Debbath spelar på Hulen i enden av november, så kvifor ikkje allereie varme opp med litt aktivitetar? Black Debbath har laga si eiga «Aktivitetsbok med rockequiz 2015». Den inneheld vitsar, talentlause ordspel om bandet, rockerebus, kryssord, finn tabuord, og masse quiz (blant anna om Led Zeppelin og magetrøbbel, Pink Floyd og fiskeri, Cato i Enslaved og Genesislåter, osv) Og alt er i skikkelig Black Debbath stil. Garantert ein latter!

JANNE MERETE BØYUM

å skje, for hvis de kan ha sex, selv simulert sex, er det da noe de ikke kan gjøre? Og det viser fint flyten mellom samtale, krangel og sex innad i et forhold. Etter hvert blir det derimot slitsomt, og fokuset på det seksuelle er i ubalanse med resten av stykket.

Kvelerens milde perversjon tar opp langt mer plass enn Kone nr.

2 sin kreft, for eksempel.

Det er synd at manus er så svakt når skuespillerne ofte imponerer i andre fasetter av stykket. De har gjennomførte fremtoninger på scenen, og timingen er upåklagelig. Dessverre har de ingenting utover klisjé og melodrama for hånden. Det kunne ikke bli bra.

De hadde ikke sjans.

JOACHIM KVAMME

MUSIKK «At Least For Now» av Benjamin Clementine

ENDELIG PÅ SPOTIFY. Londongutten flyttet til Paris som 19-åring, hvor han spilte piano i hotellbarer mens han bodde på gata. Etter å ha blitt oppdaget på en festival i Cannes har det derimot bare gått en vei for mannen med den fabelaktige tenorstemmen. Clementine er Nina Simone og Edith Piaf i en mannlig innpakning, med en herlig varme og lidenskap i musikken.

MAX ÅRSTAD KNUTSEN

STUDVEST

23

28. oktober 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Humanistisk fakultet suger Det er ikke så mye det at de vil dø fattige, som det at jeg håper de dør uelsket. Det er altså ikke fakultetet som er problemet, det er menneskene på det.

Skipedibapabap Dustvest har igjen bedrevet plettfri gravende journalistikk, og funnet ut at en viss studentpolitiker syntes det var sykt skuff å ikke være med i Baksnakk. Når vi leser hva han har brukt tiden sin på i sitt første Facebook-år, er det ubegripelig at han mener dette fortjener en re-release. Vel bekomme!

Fagene har jeg ikke noe problem med.

Vi trenger kunst, kultur, farger, fantastisk språk og filosofi. Alt som er vitalt for et samfunn med høyde for å overleve. Paradokset er bare at jeg sjelden har sett så mange parodier på liv som de tilsynelatende «så sykt lever-i-nuet-hippiene» jeg ser sosende rundt på HF sine lesesaler og studenthøyborgen Ad Fontes.

Herregud, har du hørt om det lille sos-

iale eksperimentet de har der på kafeen sin? Du trenger ikke å betale for kaffen din. Den er gratis. Men kaffepulveret blir kjøpt inn av penger folk må donere inn frivillig. Så hver gang de skal være fornøyde med sin dype kvasi-intellektuelle forståelse av hvordan mennesker tikker, så kan de legge en arrogant femti­lapp på bøssen og se at det er jammen kaffe å hente dagen etter også. Som om ikke alle er bevisst på at pengebeholdningen i kaffepengebøssen overvåker alle stamkunder, og at de regulerer adferden sin deretter.

Hva er kaffebøssen? Jo, den er intet-

sigende. Den er altså noe som ikke sier noe om noen ting. Det er noe av det mest ondsinnede du kan si om et menneske i akademia. Du er intetsigende. Og det er HF-ere.

Jeg vet egentlig ikke hvor mye de jobber

Studvest søker ny ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør,

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

se: studvest.no/studvest-soker-nye-redaktorer

Søknadsfrist i dag!

Det nye boss-nettet er endelig åpnet i Bergen.

– Tenk så leit at ikke det ble Trude Drevland sin jobb å klippe snora og rope: En, to, tre - start å suge no!

OMFORLADELS

Ina Sæther Berger

Benjamin Berdous

Hege Kristensen

Linnea Skare Oskarsen

Marte Hauge

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Ørjan Andreassen

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Katarina P. Aarsnes

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Kjersti Kræmmer

Nyhetsjournalister

Jessi Wyatt

Veronika Schjerverud

Vilde L. Blom

Harald Christian Hoff

Ida Juel Koll

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Toril S. Apelthun

Martin Sorge Folkvord

Yngvild Åm Sognnes

Simen Augustin

Siren Gunnarshaug

Camilla Gjerde Lund

Robert Nedrejord

Robert Nedrejord

Illustratører

Kulturjournalister

Øystein Birkenes

Live Vedeler Nilsen

Frida Løfoll

Ina Christine Eide

Simen F. Ulltang

Joachim Åsen Kvamme

Vetle Nes O`Shaughnessy

Max Årstad Knutsen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

Lasse André Raa Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Anders Rage

Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen

English section Adrian Broch Jensen Mathias Ulstein Alyssa Sobotka

og hvor flinke de er. Men ideen min forteller meg at de heller vil hekle makrame og lage hempsmykker enn å lese pensum.

Det er kanskje mer ideen HF-er jeg hater.

Og jeg hater den hardt. En mariusgensret skikkelse med termos og skjerf som materialiserer angsten min. For av og til blir ordet intetsigende brukt om meg også.

Jeg bedriver skivebom, fuck-ups og slag i luften. Av og til står redaktøren med teksten min i hånden og et øyenbryn opp til taket. Pressen avviser artiklene mine.

Venner bytter tema i samtalen før jeg er ferdig. Jeg kan stå i dusjen og holde på å spy under stresset av alt jeg skulle ha gjort og ikke har fått til. Jeg må kvele en impuls om å smelle hodet mitt i bade­ romsveggen på grunn av skammen fra siste kronikk som gikk rett vest.

Jeg lever i en journalistverden hvor vi har kultur for å være høye, mørke og strenge. Mens vi alle egentlig er små og forvirret. Man må kanskje være generøs nok til å godta det middelmådige, både i andre og i oss selv.

For sannheten er jeg at jeg suger av og til. Og det gjør du også.

Klosteret Kaffebar, 1930

Quiz

Kvarteret, 1900

Brettspill

Litteraturhuset, 1900

Trusselen fra IS

Litteraturhuset, 1800

Drømmer

Østre, 1930

dePresno

Kronbar, 1900

Den Store Halloweenfesten

H-bar, 1900

Halloween Party

Café Opera, 1900

Quiz

Ad Fontes, 1000

Fin Fredag

Hulen, 2100

Sea Change + Therese Aune

Kvarteret, 1800

Impro-tirsdag

Kvarteret, 1800

Health and Politics: Change From Within*

Akademika, 0900

En jungel av språk

Café Opera, 2100

Quiz

Garage, 2000

Mandagsquiz

Kvarteret, 1900

Brettspill

Kabul-auksjon

Kvarteret, til 31. oktober

Før søndagen

BIKS: Fensal, 29. til 31. oktober

Bergen Internasjonale Musikkfestival

Østre, 28. oktober til 1. november

EKKO-festivalen

Cinemateket,1. 3. og 4. november

The Forbidden Room*

Cinemateket, 1. 3. og 4. november

Lidenskapens vinger

Cinemateket, 29. oktober

Generalen

28. oktober - 3. november

Stian Westerhus Halloween Karaoke

Musikkritikk: Verdien av et terningkast

ONSDAG:

Østre, 2000 Klubb Fantift, 2100

Litteraturhuset, 1900

Tøflus, Fantorangen og Lolkatten

The Megaphonic Thrift Tirades - slippkonsert

FREDAG:

Østre, 2000 Hulen, 2100

Den Nationale Scene, 24. oktober 1300

Kvarteret, 1800

Quiz Quiz Littquit

UTSTILLING: (Un)Familiar

Den Nationale Scene, til 30. desember

En julefortelling

SCENE:

Ad Fontes, 2000

Kvarteret, 2030

Lysverket, 2200

Litteraturhuset, 2030

3.14, 1. november

Halloween

Kvarteret, 2000

James Bond: Spectre*

Bergen Kino, premiere 30. oktober

Hotell Transylvania 2*

Bergen Kino, premiere 30. oktober

The Babadook*

KODE, til 2. februar 2016

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Jean-Michel Wicker

KRAFT, 2. oktober til 8. november

Further Beyond Dark

Hulen, 2100

Bergen Kino, premiere 30. oktober

LAURDAG: Dråpe

Life in a Fishbowl*

Layered Details - A Group Exhibition

FILM:

Landmark, 2100

Bergen Kino, premiere 30. oktober

SØNDAG:

Galleri Geo

Cinemateket, 28. og 29. oktober

Speilet

Cinemateket, 28. oktober

Skrik

Sangen fra havet

Quiz

Hectors Hybel, 2000

MÅNDAG: Mikromandag

Kvarteret, 1700

*in English

Bergen Kino, premiere 30. oktober

Halloween Helhus

TIRSDAG:

Micetro

Lille Nüket & Onge $ushimane ($ushi X Kobe)

Kvarteret, 2000

Kulturelle toner Chagall, 2100

BUICKEN Madam Felle, 2100

High On Fire Hulen, 2100

Barjam Garage, 2200

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Ikke min feminisme Litteraturhuset, 1800

Lyrikksalong Litteraturhuset, 2000

Purified in Blood Kvarteret, 2100

FÅ MED DEG: Kva skjer når to forfattarar reiser til USA på reportasje og kjem heim med masse ord, setningar og stemningar? Jo, dei skriv ei bok. Og kva gjer dei med boka? Dei reiser i studio med musikarane Knut Reiersrud, og mannen som laga musikk av alt han tar på, Stian Carstensen, og improvisera fram ei lydbok. Onsdag 28. oktober kjem Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg i lag med musikarane på Madam Felle. Noko ein berre ikkje kan gå glipp av!

JANNE MERETE BØYUM

ole bull scene 8. mars

usF verFtet lørdag 31. oktober

MELISSA HORN Ole Bull Scene 22 - 23. feBruar

usF verFtet 4. november

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

USF VerFtet 10. marS

usf verftet 12. november

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Support: Magick touch

usF verFtet 6. november

usF verFtet 19. november

ole bull scene 17. november

ole bull scene 24. november

logen teater 5. desember

Bergen Live Partner