Studvest nr 29, 2014

AKTIVIST: Årets Raftopris-vinner jobber gratis for menneskerettigheter i Russland, men takker høflig nei til premiepotten på 20 000 dollar.

MAGASIN SIDE 17 - 19

STUDVEST

ONSDAG 5.11.

Nr. 29, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

Motviljen mot HFfagene stammer

fra misunnelse hos nyttesliterne Joachim Kvamme

KOMMENTAR SIDE 3

KULTUR SIDE 27

– MENN TRENGER NÆRE, MANNLIGE ROLLEMODELLER

• Kvinner er i flertall i høyere utdanning, men fortsatt er det menn som sitter i de vitenskapelige toppstillingene.

• Også det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Menn og kvinner velger i stor grad tradisjonelle yrker.

SIDE 4 - 7

Foto: SYNNE HOLST

Illustrasjon: ERLAND HJORTLAND SANDØY

Kvinner når ikke toppen

Foto: HELMINE SYVERTSEN

SKRIVER 50 000 ORD PÅ 30 DAGER

KULTUR SIDE 26

V IN T ER PÅ H U L EN VALENTOURETTES Den Store Heavy Metal Festen XVII CASIOKIDS -10 års jubileum BLUESPILLS PIXEL

2

5. november 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Arkivfoto: S. SOMMERFELT

Sitert.

– Problemet er ikke at det fins for mye kunnskap, problemet er mangelen på respekt for kunnskap av noe slag

Arkivfoto: J. BJELLAND BUER

Satiriker Knut Nærum slår et slag for allmenndanningen. (Dagbladet)

– Du får spørre min kone hva jeg skal bruke pengene til

Arkivfoto: A. HELGERUD

Professor Frank Aarebrot lar konen bestemme de 250 000 kronene som han fikk for prisen som «Årets formidler» fra Forskningsrådet. (På Høyden)

Feilslått HiB-prioritering Universitetsplanene til HiB virker mer og mer desperate. En fusjon med UiB vil ikke gagne studentene.

Høsten 2014 har vært preget av en rekke frierier i vestlandsakademia. Det hele begynte i august da Universitetet i Bergen (UiB) fridde til Norges Handelshøyskole (NHH). Deretter kom Høgskolen i Bergen (HiB), og fridde både til sine naboer på nordvestlandet, og sørover mot Haugesund. Da disse sa høflig nei, rettet HiB seg knelende mot UiB. Og fikk «tja» til svar.

Det er imidlertid en dårlig idé. Som rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, sa på universitetsstyremøtet forrige uke: UiB har ingen forpliktelser overfor HiB for å hjelpe dem til å bli universitet. Det er én ting. For det andre er det vanskelig å se for seg hvordan en fusjon mellom UiB og HiB kan gagne studentene. Snarere tvert imot.

Frieriene til HiB virker fra ut-

ningsmetodene ved et universitet og en høgskole er grunnleggende ulike. Mens det på Høgskolen er små klassemiljø og tett mellom student og faglærer, er gjennomgangsmelodien en helt annen på Universitetet. Andelen praksis er betydelig høyere på HiB, noe som er naturlig – du kan ikke lese deg til å bli en drivende dyktig sykepleier. Det peker også mot den grunnleggende hovedforskjellen mellom HiB og UiB: Høgskolen kjører knallhardt på profesjon, mens UiB er en

siden ganske desperate. HiB er en stor profesjonshøyskole med et ganske godt omdømme lokalt. Derfor skulle lite tyde på at det nedleggingsog sammenslåingskåte Kunnskapsdepartementet vil finne på å kvesse kniven over HiB. På den annen side: HiB har satt seg selv som mål å bli et universitet innen 2020. Da kan det å fusjonere med UiB være noe som kan bidra til å få fortgang i prosessen.

Først og fremst: Undervis-

breddeinstitusjon, med en del unntak med tanke på blant annet juss, medisin og psykologi.

Det er også mange ubesvarte

spørsmål som tenkelig har ubehagelige svar. Hvem skal ta ansvar for lektorutdanningen?

Hvordan skal ingeniørutdanningen organiseres – under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, eller under en egen enhet som ved HiB i dag? Og hva må ofres når økonomiutdanningen fra HiB smelter sammen med UiB sin? Det er langt fra sikkert at studentene vil ha noe å vinne på en slik fusjon. Ikke alle passer til å studere ved en høgskole, og motsatt. Med en sammensmelting av UiB og HiB risikerer vi å miste den valgfriheten, noe som vil gjøre Bergen til en mindre attraktiv studieby.

forskningsmiljøene ved UiB, spesielt innenfor helse- og teknologifeltet, der de to institusjonene har overlappende miljøer. Men en sammenslåing er å gå for langt.

Bergen trenger en profesjons-

høgskole som er av nasjonalt kaliber, like mye som vi trenger et breddeuniversitet av det samme. Derfor bør HiB skrinlegge universitetsplanene sine.

Nestleder.

I kulturseksjonen denne uken kan du lese om studentene som skal skrive en roman på 30 dager. Galskap, mener vi. Det er vanskelig nok å lage avis på én uke.

HiB bør rendyrke det de er gode til, og gjerne inngå tettere samarbeid med fag- og

– Når skal me byrje å diskutere kva krav som er fornuftige?

Arkivfoto: J. HOVDA MOE

Medisinstudent Bjørg Bakke mener at NAV og helsevesenet bør bli flinkere til å se de menneskelige skjebnene som ligger bak tallene i sykefraværsstatistikken. (Bergens Tidende)

– JNå skal ikke jeg disse, men de er ikke de mest kulturelt oppegående

Foto: VG

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Artist og komiker Egil Hegerberg mener at BI-studenter ikke er blant de mest kulturelle blant studentstereotypene. (Inside)

– Dagens unge må ha både evne og vilje til å ta oss gamlinger på ryggen

Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, er redd for at eldre vil bli en så mektig velgergruppe at det vil gå på bekostning av de unge. (VG)

Veka som gjekk. Denne helgen var det halloween og på lørdag var det topp stemning på Hulen.

STUDVEST

5. november 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Plutselig skulle alle kunstnerne og humanistene være praktisk anvendelige. Det som skjer da er at sjarmen og troverdigheten forsvinner fra fagene.

Nyttetyranniet JOACHIM KVAMME Kulturjournalist

Akkurat nå er det slik at endel HF-fag, og mye kunst, forsvarer seg selv med å si at de gjør noe nyttig, eller at de ikke kan dy seg. Litteraturvitenskap, for eksempel, begrunner seg selv ved å kalle den nitidige lesningen av skjønnlitterære verker for uungåelig – som utøvelsen av en «naturlig» menneskelig impuls. Jeg antar noe lignende skjer i de kunsthistoriske fagene. Innen visse (franske) filosofiske retninger avviser man vitenskapelige tenkemåter, for å lage plass til seg selv som sannhetsfrembringer. Og hvorfor starter nesten alle utstillingsbeskrivelser med at «N.Ns kunst utfordrer våre forestillinger og vårt samfunn»?

Det er vanskelig å si hvorfor

denne holdningen har oppstått, holdningen av at alle skal være

gledelige, men de er i det minste håndfaste.

Så kommer da HF-fagene og

kunststudentene løpende og forklarer seg. De er en artikulert gjeng, de kan sine sofismer, og de vrir oppfatningen. Det de driver med er i virkeligheten kun samfunnsorientert. Ingen kan vel drømme om å bruke tiden sin (den tiden som er arbeidsstid) på noe annet enn det som er praktisk-fornuftig. Enten det ellers så løfter man beklagende, rødmende på skuldrene, lik en tenåring som innrømmer henfallelse til en «menneskelig impuls».

Jeg har aldri helt forstått hvorfor de økonomiske fagene ikke har vært utsatt for noe av samme misbilligelse. Det er sikkert mange økonomer som gjør

Ingen brydde seg da kunstnerne hadde rike velgjørere og humanistene var aristokrater nyttige hele tiden, men jeg tror et hint til begynnelsen av et svar ligger i at disse tingene er statsfinansierte. Derfor føler alle det angår dem personlig hva som skjer på universitetene.

Ingen brydde seg da kunstnerne hadde rike velgjørere og humanistene var aristokrater.

Hvorfor

skal den norske stat støtte en beskjeftigelse som bare fører til mer av det samme? Hvilken glede får skattebetalerne av at Bayesisk bekreftelsesteori videreutvikles?

Nei, da burde man heller utdanne ingeniører og bygge noen broer. Ikke at broer er så veldig

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

nyttige ting. Setter opp universitetsbudsjetter, blant annet.

Som gruppe tror jeg derimot økonomene og økonomistudentene er drevet av personlig vinning, av å komme i besittelse av vanvittige mengder penger. Penger her forstått som ren valuta. Hvor nyttig det er for samfunnet å ha spekulanter i så å si virtuelle ressurser kan jeg ikke forstå, men kanskje jeg er treg. Uansett, tilbake til humanistene.

Problemet tror jeg kan ligge i at folk flest ikke liker kunst og litteratur og filosofi. For hvor opptatt er egentlig folk av nytte?

Ikke i det hele tatt i sine daglige liv. De fleste jobber og går på skole fordi pengeverdien er såpass sterk, og penger bruker man til alt annet enn å være nyttige. På trampoliner og alkohol.

Sammen, forhåpentligvis.

Jeg vil gjerne si at motviljen

mot disse fagene stammer fra misunnelse hos nyttesliterne.

At deres ståsted billiggjøres av åndsfagene, fagene med definisjonsmakt over Det Sanne og Det Skjønne. Og det kan hende, selv om jeg tror det er en optimistisk tolkning.

Men hvis man skal legge bort

fokuset på hva alle andre synes, hvorfor skal vi i humaniora bry oss? Hvorfor er professorer og

Moralistiske Studvest

Hvil i fred, Studvest

Studvest slår opp i en helsides artikkel at ASF og Realistforeningen serverer øl på generalforsamlingene.

Saken blir solgt inn med overskriften «Vedtar budsjett i fylla». I så fall må vel også de fleste innlederne til Samfunnet også beskyldes for å «debattere i fylla», all den tid de ofte tar seg

Tronskiftet i Studvest er nært forestående. Da ansvarlig redaktør i 1981, nå bokaktuelle Gunnar Stavrum, gikk av, spanderte han seg en illustrasjon til sitt siste nummer. En begravelseskiste med et påfølgende skilt «her kviler tidenes Studvest-redaksjon» var motivet. Dagens redaktør har

bjørnunge til å leske strupen.

Moralpolitiet lenge leve!

Studvest, 6. november 2002

institutter unnskyldende med tanke på eget fag. Hva om litteraturviterne, istedet for å begrunne sin tilstedeværelse i mer eller mindre tøvete ontologiske argumenter, bare sa: «Vi liker litteratur. Det er verdifult i seg selv, og vi får penger for å lese og tolke dette. Strålende!».

Illustrasjon: KARL SONGE

allerede hyret inn Don Rosa til å hylle ham i siste nummer. Gled dere.

Studvest, 10. november 1981

4

STUDVEST

5. november 2014

Kvinner dominerer høyere utdanning Mange studier domineres i stor grad av kvinnelige studenter.

I Norge er 80 prosent av tannlegestudentene kvinner.

Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Kvart over åtte en torsdagsmorgen fylles auditorium A på Haukeland seg opp. Rad etter rad preges av kvinnelige studenter. Innimellom spottes klynger med tre, fire gutter.

Alt i alt er det bare 20 gutter i den fullsatte salen. Åsmund Johansen er en av fire gutter på sitt kull. Som førstesemesterstudent synes han det er problematisk å ha få gutter rundt seg.

– Jeg tror ikke det faglige miljøet på studiet tar skade, men det sosiale miljøet gjør det, sier han.

Opptakstallene for 2014 viser at 78 prosent av landets odontologistudentene er jenter. Camilla Hansen Steinum. lederen i Den Norske tannlegeforeningen forteller at kvinneandelen har økt kraftig de siste 10 til 15 årene.

– Vi ser den samme trenden på andre profesjonsstudier som for eksempel medisin, psykologi og veterinær. Dette henger nok dels sammen med at flere kvinner velger å studere nå enn tidligere, sier Steinum Skader miljøet?

Psykologiprofessor Arild Raaheim arbeider i forskningsgruppen Undervisningsprofesjonalitet og pedagogikk.

Han forteller at økt fokus på høyere utdanning har forårsaket kvinnenes inntog i høyere utdanning.

– Hos oss i Norge har det i likhet med mange andre land de siste årene vært en stor satsing på høyere utdanning, og det har vært en uttalt målsetting fra myndighetenes side å få en større andel av ungdomskullene til å ta høyere utdanning, sier han.

– Hvilke utfordringer ligger i at noen fag domineres av det ene kjønnet?

– En viss kjønnsbalanse mellom de vitenskapelige ansatte, de som underviser studentene, er viktigere. Ikke fordi kvinner nødvendigvis ivaretar andre deler av faget, men simpelthen fordi vi blir

OVERVEKT. Jenter og gutter ble skilt på morgenforelesning da Studvest besøkte dem på Haukeland. Medisin- og odontologistudentene på bildet går på studier hvor kvinnelige studenter er i klart flertall. 78 prosent av odontologistudentene er kvinner, og UiB utdanner opp mot trippelt så mange kvinnelige tannleger som mannlige.

viktige rollemodeller for studentene og viktige representanter for faget, sier han Regina Skavhellen studerer odontologi på fjerde året. Hun mener derimot det faglige miljøet kan ta skade av den skjeve fordelingen.

– Et miljø fungerer mye bedre dersom det består av både kvinner og menn. Det er viktig å ha ulike innfallsvinkler på saker, og det mener jeg gjøres best med både ulike personligheter og kjønn, sier hun.

Guttene faller fra Tannlegestudenten Åsmund Johansen mener en av grunnene til at spesielt tannlegestudiet er kvinnedominert er på grunn av de høye inntakskravene.

– Jeg har måttet ta opp fag for å få godt nok snitt for å komme inn, mens de aller fleste jentene jeg går sammen med hadde høyt nok snitt til å komme inn på førstegangsinntaket, sier han.

Psykologiprofessor Raaheim bekrefter at kvinnenes dominanse på enkelte studier kan spores tilbake til gode karakterer.

– Mens det hovedsakelig er guttene som står for frafall-

et i den videregående skolen, gjør jentene det generelt svært godt på skolen. Det er naturlig at de ønsker å bruke sine evner og anlegg i videre studier, sier Raaheim.

Jenter er mer modne Regina Skavhellen er enig i at høye inntakskrav bør ta litt av skylden for skjevheten.

– Det ligger i måten den videregående skolen i Norge er lagt opp. Begrepet «ansvar for egen læring» er absolutt flott, men jeg synes at mange gutter kommer litt skjevt ut her på grunn av den ulike modenhetskurven for jenter og gutter, sier hun.

Den skjeve fordelingen på tannlegestudiet mener hun også kan spores tilbake til at tannlegeyrket er et omsorgsyrke.

– Ved å studere medisin eller odontologi kan man beholde omsorgsaspektet samtidig som man kan utvikle seg teoretisk, sier hun.

Prosentandel kvinner og menn i høyere utdanning Menn

Kvinner

60 55 50 45 40 36 30 1980

1985

1990

1995

2000

Kilde: SSB

Kjønnsbalanse blant vitenskapelig ansatte, nasjonalt, 2012 FoU-personale i Norge. Tall i prosent, etter stilling og kjønn

Menn

Kvinner

100% 90% 80% 70%

46%

51%

60%

76%

54%

49%

40%

24%

60% 50% 40% 30% 20% 10%

Stipendiat Kilde: NIFU

Post. doc.

Førsteamanuensis

Professor I

STUDVEST

5

5. november 2014

... men så sier det stopp

LIKESTILTE NERDER: - I sommer hadde vi en sommerskole der vi inviterte potensielle studenter, og da spesielt jenter, der de fikk lære litt om programmering og andre «nerdeting». Vi kalte det Nerding for Newbies, og hadde en kvinneandel på rundt halvparten, sier Anja Bagge.

Anya Bagge har studert og jobbet ved universitetet i 18 år. Som mange andre kvinner har hun nådd glasstaket, og muligheten for videre karriere ser mørk ut.

inne akademia, det er helt opplagt. Vi ser en økning, men det tar lang tid, sier NIFU-forsker Bo Sarpebakken.

På stipendiat-nivå har damene nådd en historisk topp, men der stopper også utviklingen, og de siste to årene har faste ansettelser for kvinner i akademia stagnert.

Til tross for at Anya Bagge jobber i et av de mest mannsdominerte fagområdene i akademia, føler hun seg ikke diskriminert. Skarsbø mener det likevel er vanskeligere å være kvinnelig forsker i dag.

– Det er flere barrierer på veien, mange småting som samlet gir store utslag. Vi har

Tekst: DANIEL KALVØ dk@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

Bagge er usikker på fremtiden sin i akademia. Hun jobber som postdoktor og forsker på Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, der har jobbet som midlertidig ansatt i elleve år. Teknologifag er et av de mest mannsdominerte fagfeltene i Norge, noe hun selv får kjenne på.

– Ja, jeg er litt bekymret for fremtiden. Jeg skulle helst ha et arbeidsmiljø der tingene er litt mer velbalansert. At vi hadde et bredere spekter av tenkemåter.

Opplevelsen til Bagge er ikke unik. Det har aldri vært flere kvinner i akademia, men de fleste akademiske toppstillingene fortsatt besatt av menn.

– Det forventes at kvinner vil gjøre seg mer gjeldende

Det er flere barrierer på veien, mange småting som samlet gir store utslag Kjønnsforsker Anne Marit Skarsbø

– Vil ta lang tid Anne Marit Skarsbø, prosjektleder for BALANSE, Forskningsrådets nye tiltak for å forbedre kjønnsbalanse i akademia, har sammen med tidligere UiB-rektor Sigmund Grønmo regnet ut hvor lang tid en eventuell likestilling vil ta ved UiB.

– Vi har regnet ut at selv om 75 prosent av alle nyansatte på hele universitetet hadde vært kvinner, hadde vi likevel ikke oppnådd kjønnsbalanse etter 10 år.

I rapporten viser de også til at om rekrutteringen hadde vært på 25 prosent, ville en aldri oppnå balansen, noe som lover dårlig for teknologifagene.

en tendens til å støtte andre som ligner oss selv, og mye tyder på at kvinner får mindre oppmerksomhet i blant annet siteringer.

kvinne i et mannsdominert felt, er det veldig lett å få slike midler, så det har jeg fått ganske mye av.

Søknadene har vært få de siste årene, så pengene bruker hun på rekrutteringstiltak for å få flere kvinner til å bli interessert i data.

– Da jeg var student var det en del kvinner, men de tre siste årene har det ikke vært noen kvinnelige uteksaminerte bachelorstudenter. Det er selvfølgelig slik, at hvis en har nesten ingen kvinnelige studenter, vil en få færre kvinnelige ansatte, sier postdoktoren.

Selv om det kanskje kan virke litt «self serving», så tror jeg instituttet etter hvert vil ha godt av å øke kvinneandelen professorer og andre faste ansatte Anya Helene Bagge

Ingen jenter fullførte Men ikke alt er like dystert som kjønnsforskeren skal ha det til, mener Bagge, for det å være kvinne gir også visse fordeler.

– Vel, vi har en hendig ting på universitetet som heter likestillingsmidler. Om du er

Trenger rollemodeller På Institutt for informatikk har hun sett flere jenter som dropper ut tidlig i studiene.

Hvorfor dette skjer er vanskelig å si, men hun mener forelesninger kan ha en effekt.

– Jeg vet at av og til har de kvinnelige studentene

opplevd at de mannlige foreleserene kanskje har gitt større oppmerksomhet til mennene, at de blir mer kompis med gutta. Kombinasjonen av det, og at du ikke har noen rollemodeller, tror jeg kan virke demotiverende.

På spørmål om hva hun ønsker seg i fremtiden, ønsker hun seg ikke bare et større mangfold av tenkemåter innen datateknologi, men også at de som først begynner faktisk fortsetter.

– Og selv om det kanskje kan virke litt «self serving», så tror jeg instituttet etter hvert vil ha godt av å øke kvinneandelen professorer og andre faste ansatte. For det spiller en rolle hvis studentene ikke har en en rollemodell å se opp til.

6

5. november 2014

STUDVEST

Menn og kvinner går hvert til sitt etter en Mange studier domineres i stor grad av kvinnelige studenter.

I Norge er 80 prosent av tannlegestudentene kvinner.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

Tredve spente damer toger ut av konferanserommet med notatblokken i den ene hånden, og et glass med bobler i den andre. De skal på blind date. I naborommet venter partnerne - ressurskvinner fra Maritime Forum som skal gi deltakerne noen minutter hver på tomannshånd.

Hensikten: Å øke kvinners interesse for maritim sektor, som per dags dato er svært mannsdominert.

Kristin Strand Bakken er maskiningeniørstudent og deltaker på arrangementet, som har fått navnet «Kvinner i Kuling». Hun synes det er synd at det er så få kvinner i maritim sektor.

– Jenter får gjennomgående bedre karakterer på skolen enn gutter. Disse ressursene som jentene utgjør er verdifulle, og maritim sektor går glipp av dem, sier hun.

Arrangementet og de andre studentene deltar på er et samarbeidsprosjekt mellom bergensstudentenes karriereutvalg Springbrettet og stiftelsen Maritimt Forum.

– Kvinner søkte seg rett og slett ikke inn i bedriftene, så det handlet ikke om utestengning. Noe av det skyldes nok for lite utadrettet informasjon om næringen, sier Line Andresen, administrasjons- og prosjektmanager i Maritime Forum Region Bergen.

Lite fokus på menn Andresen og hennes samarbeidspartnere er ikke alene om å ville rekruttere kvinner inn i en mannsdominert sektor - det finnes nemlig flere slike karrierekvelder som er rettet mot kvinner. Liknende arrangementer for menn derimot, finnes det heller lite av.

– Hva gjør de kvinnedominerte utdanningene og yrkessektorene for å rekruttere menn? Ingenting! Hvorfor er det så lite engasjement for å nå fram til de resterende femti prosentene av befolkningen?

LANGHÅRET FORSAMLING: Både som foredragsholder og på blind date høster Linn Cecilie Moholt, direktør i Karsten Moholt, beundring og nysgjerrighet blant studentene på Kvinner i Kuling.

Jeg har for eksempel ikke sett noen kampanjer som forsøker å rekruttere flere mannlige sykepleiere, sier Mari Teigen.

Hun jobber ved Institutt for Samfunnsforskning i Oslo, og holder på å skrive en bok om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet sammen med sine kollegaer.

I fjor kom instituttet med en rapport om samme tema, som viste en større bevegelse mot kjønnsutjevning i de mannsdominerte enn i de kvinnedominerte fagfeltene.

Teigen tror dette har å gjøre med at fordelene ved å velge utradisjonelt er større for kvinner.

– Kvinner velger mindre tradisjonelt enn før fordi de tradisjonelt mannsdominerte yrkene gir attraktive, godt be-

talte jobber med karrieremuligheter, sier hun.

Dette og mere vil tilbys deltakerne på Kvinner i Kuling av foredragsholderne og ressurskvinnene dersom de velger å jobbe innen maritim sektor. Arrangementet holdes en gang i året for et begrenset antall kvinnelige studenter med interesse for sektoren.

set på kjønnsbalanse i mannsdominerte yrker har vært større enn i kvinneyrker, selv om de fleste kvinner også fortsatt velger tradisjonelle yrker.

Den ujevne kjønnsfordelingen i det norske arbeidsmarkedet har gitt opphav til ulike teorier om hvorvidt det er noe i det norske samfunnet som sluser

«Ingen jenter tar fagbrev i sånt», tenkte jeg om tekniske yrker på ungdomsskolen. Det angrer jeg på nå Maskiningeniørstudent Kristin Strand Bakken

Velferdsstatens paradoks Mange av yrkene som i dag kan sies å være kjønnsbalanserte har tidligere vært mannsdominerte, ifølge Teigen. Dette kan tyde på at foku-

menn og kvinner inn i ulike yrkessektorer. En av teoriene som er mye diskutert kalles for «velferdsstatens paradoks».

– Det som omtales som

velferdsstatsparadokset er en teori som peker på at det er en tilsynelatende motstridende sammenheng mellom likestillingsorienterte velferdsstater og høy grad av kjønnsdeling på arbeidsmarkedet. Dette forklares med at trekk ved noen deler av arbeidsmarkedet virker til å inkludere kvinner, gjennom offentlig finansiert barnehagetilbud og liknende. Dette fører til at kvinner i stor grad sluses inn i disse delene av arbeidsmarkedet.

– Ikke viktig med 50/50 Teigen peker på at den viktigste enkeltstående forklaringen på at likestillingsorienterte land har mer kjønnssegregerte arbeidsmarkeder er den høye sysselsettingen blant kvinner.

STUDVEST

7

5. november 2014

ndt utdanning

Kommentar.

Kunsten å gi faen

Misforstå meg rett, det er ingenting galt i være flink. Men for guds skyld, gjør det for din egen skyld på dine egne premisser!

FRIDA MARIE FEDDERSEN Journalist

I helgen satt jeg med kjæresten min og en kamerat og diskuterte likestilling i Norge.

Utgangspunktet var hvordan gutter stadig mer diskrimineres i utdanning, og at skolesystemet har tilpasset seg oss jenters lærestil og væremåte. Men hvis dette er tilfelle, hvorfor er det flest menn som sitter i sjefsstolene på sjefskontorene sine i Norge?

«Jenter er så opptatt av å være flinke piker, og gir ikke faen som gutter gjør. På arbeidsmarkedet er det en begrensing for dere, selv om dere gruser oss på skolebenken», fikk jeg da som svar av dem. Er det sånn det er? Vi kommer oss ikke opp og frem fordi vi jobber for hardt, og gir ikke nok faen som guttene?

I forrige uke fortale NHH-leder Nina Skage til Aftenposten at hun lærte av guttene å ikke være perfekt. «Som toppleder må du iblant innse at 80 prosent er godt nok. Her har flinke, unge jenter litt å lære».

BLIND DATE FOR KARRIEREN: Linn Cecilie Moholt (med ryggen til), direktør i Karsten Moholt, har mange nysgjerrige studenter innom bordet sitt på blind date.

Denne tendensen kommer tydelig fram i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rapport fra 2008, som viser at Norge sammen med de andre skandinaviske landene har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i den industrialiserte verden.

– Jeg tror ikke det er så viktig at det er 50/50 i alle yrkessektorer, men jeg tror at en veldig skjev kjønnsfordel-

terte kjønn, sier Teigen.

Hun trekker frem informasjonssvikt og mangel på holdningsarbeid som årsaker til at for få nordmenn velger utradisjonelt.

– Det har vært lite systematisk innsats og for lite politikk som tilrettelegger for at man på ungdomsskole- og videregåendenivå kan velge ut ifra interesse. Det er alt for lite holdningsarbeid. Når det

Jeg tror ikke det er så viktig at det er 50/50 i alle yrkessektorer, men jeg tror at en veldig skjev kjønnsfordeling i et yrke virker ekskluderende på det underrepresenterte kjønn Forsker Mari Teigen

ing i et yrke virker ekskluderende på det underrepresen-

da er få andre av samme kjønn som velger en yrkesvei der det

er overvekt av det motsatte kjønn, oppleves dette som risikabelt og usikkert.

Informasjonssvikt Student Bakken på «Kvinner i kuling» kjenner til denne usikkerheten, som hun selv opplevde i sitt karrierevalg. Hun kan fortelle at hun opplevde informasjonssvikt allerede på ungdomsskolenivå.

– Det er for dårlig informasjon generelt i den norske skolen. De færreste vet hva maritim sektor er, og de som vet det har som regel noen kontakter som har satt dem inn i det, sier hun, og legger til: – «Ingen jenter tar fagbrev i sånt», tenkte jeg om tekniske yrker på ungdomsskolen. Det angrer jeg på nå. Mange jenter

Vi har skapt en kultur hvor man lever på premissene til andre for å oppnå alt på en gang.

blir anbefalt å velge allmennfag i stedet for yrkesfaglig utdanning. Jeg ble selv anbefalt ikke å velge yrkesfag av rådgiveren på skolen min, og det mener jeg er feil.

Holdninger og prestisje Både Bakken og Teigen etterlyser mer holdningsarbeid i skolen for å få slutt på stereotypiske holdninger til yrker som har overvekt av ett kjønn.

– Statushierarkiet har mye å si for holdningene til tradisjonelle yrker. Likestillingsdebatten har ført til at kvinner har fått større spillerom, men man kan spørre seg om dette gjelder i samme grad for menn, sier Teigen.

– Jenter tenker kanskje at det ligger litt prestisje i å velge et mannsdominert

Og i september kom Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som viste at 24 prosent av de kvinnelige studentene rappoterer om alvorlige psykiske symptomsplager.

Selvsagt har denne kulturen og en forverring i psykisk helse en sammenheng. Vi gjør oss syke allerede som studenter ved å forsøke å leve opp til en forventningspress som ligger utenfor oss selv. Når man gir etter for dette forventningspresset, gir man andre muligheten til å definere hva som gir deg verdi, i stedet for å annerkjenne seg selv og det man gjør ut fra egne prinsipper.

Kvinner topper nå statistikk på de mest profilerte studiene, og har i mange år halt innpå guttene på mange samfunnsområder. Samtidig topper vi også sykefraværsstatisitkken. Kan det tenkes at kvinner fortsatt kunne vært med å bære samfunnet fremover, ved å slutte og klamre seg til ideen om det perfekte liv og alle andres forventninger, og gi litt mer faen som guttene? Kanskje sykefraværet og psykiske symptomsplager kunne gått ned, og prosentandelen kvinner i sjefsstolene kunne gått opp da.

Det nytter ikke å se til andre for å ordne opp i denne kulturen.

Den begynner og slutter med oss. Og kanskje en del av løsningen er å se til guttene, og stole mer på seg selv, og så får det vært godt nok. Misforstå meg rett, det er ingenting galt i være flink. Men for guds skyld, gjør det for din egen skyld og på

yrke, og mange er usikre på om de er flinke nok eller skikket til å jobbe med slike yrker.

Samtidig blir det sett på som rarere med en mannlig sykepleier enn med en kvinnelig ingeniør. Jeg tror faktisk det er lettere for kvinner å velge mannsdominerte yrker enn omvendt, sier Bakken.

Kanskje er det kampanjer som «Kvinner i Kuling» som må til for å endre holdningene både hos kvinner og menn.

Andresen fra Maritimt Forum har i hvert fall stor tro på at slike kampanjer har effekt på folks yrkesvalg.

– Tre av ressurskvinnene som er her i dag har vært med som deltakere tidligere, så det er tydelig at det funker!

5. november 2014

NYHET

STUDVEST

GIR STUDENTENE MAKTEN TILBAKE

• Det vakte sterke protester da den rødgrønne regjeringen fratok studentene makten i studentsamskipnadsstyrene. De rødgrønne innførte en regel om at det måtte to tredjedels flertall til for å gjøre vedtak i viktige saker – noe som i praksis betydde at studentene i styret ble i mindretall. Nå har Høyre/FrP-regjeringen endret loven tilbake – slik at studentene igjen kan oppnå flertall.

Arkivfoto: Ø. ANDREASSEN

8

SiB-rettssaken går mot slutten

INNSPURT. Siste dag i retten er fredag 7. november, og dommen vil falle så snart dommernes betenkningstid er omme, som fort kan ta helt frem til februar.

Rettsoppgjøret mellom SiB, Multiconsult og Norsk Betongindustri er snart over.

Et tap i retten vil ikke gi dramatiske følger for SiB, lover direktør.

Tekst: EMIL OLAI ESPELAND eoe@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Byggingen av studentboligene på Grønneviksøren ble en dyr og problematisk affære, og nå står striden i Bergen tingrett om hvem som har erstatningsansvaret (se faktaboks).

For taperne kan konstruksjonsfeilene bli dyre: Med advokatutgiftene for alle tre partene for trettifem dager i retten kan sluttprisen potensielt bli på godt over 300 millioner kroner.

Kan få dekket deler av beløpet Ifølge Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) daglige leder, Per Kristian Knutsen, vil ikke et eventuelt nederlag for SiB i

retten gå dramatisk utover deres økonomi og tjenestetilbud.

– I budsjettene vi styrer selskapet etter har vi ikke lagt inn en eventuell erstatningsutbetaling, sier Knutsen.

Men selv et nederlag vil nok ikke gi SiB den fulle regningen for konstruksjonsfeilene.

– Det er etablert en forsikring og en garanti som under gitte forutsetninger kan dekke noe av tapet. En del av dette er allerede utbetalt, sier SiBdirektøren.

Hvor store summer det er snakk om har ikke Knutsen ønsket å vedgå, men oppgir at «det er snakk om relativt store summer».

Seier vil gi styrket tilbud En eventuell seier vil på sin side gi SiB en styrket økonomi, noe som kan gi mulighet for et styrket tjenestetilbud for studentene.

– For eksempel skulle vi gjerne ha utvidet vårt treningstilbud, spesielt på Fantoft, og dette vil bli mye lettere med et

positivt utfall i rettsalen. Det betyr ikke at dette ikke vil skje om det ikke skulle gå bra, men det vil bli enklere, sier Knutsen Rettssaken i et nøtteskall Kort oppsummert så handler rettssaken om hvilket ansvar de ulike partene har hatt under byggeprosessen. Konsulentfirmaet Multicosult ble hyret inn for å kontrollere blant annet designet og prosjekteringen av de utvendige svalegangene, som også var ment å fungere som et avstivningssystem. Norsk Betongindustri skulle bygge forankringene for disse.

Godt inne i byggeprosessen ble det oppdaget ved en tilfeldighet at disse var feilprosjektert, og bygget kunne i verste fall velte i sterk kuling.

Selv om SiB skulle få rett i at det var Multiconsults (MC) ansvar å kontrollere svalegangene, så vil ikke det automatisk vinne dem de 300 millionene, forklarer jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen.

– Det er vanlig innen norsk rett for konsulentfirmaer å begrense ansvaret sitt. Slik unngår man at en millionkontrakt plutselig kan koste selskapet 100 ganger mer enn de tok betalt.

Om retten konkluderer med at det ikke her er snakk om grov uaktsomhet, så finnes det nok kontraktfestede maksbeløp, sier professoren.

Må overbevise retten SiB må altså overbevise retten om at konsekvensene av prosjekteringsfeilene blir så store at det kreves skjerpet krav til aktsomhet, hvilket MC er uenig i.

– Multiconsult kan også argumentere for at det ikke var deres jobb å kontrollere NOBIs arbeid, eller at de måtte kunne stole på informasjonen de fikk.

Norsk Betongindustri anerkjenner feil, men mener at det kunne ha blitt rettet så en mye billigere måte. SiB må overbevise retten at de ikke var pliktig til å gjøre det på Nobis måte.

– Når man bygger studentboliger og får beskjed om at det i

verste fall kan rase sammen, da tenker jeg det er et såpass stort tillitsbrudd mellom byggherre og entreprenør, at man ikke uten videre kan forvente at byggherren skal måtte gå for den foreslåtte løsningen, foreslår Marthinussen.

Se tidslinje på

STUDVEST.no

DETTE ER RETTSTVISTEN

• SiB har fått store ekstrautgifter som følger av konstruksjonsfeil og påfølgende forsinkelser for studentboligene på Grønneviksøren, og de krever derfor nærmere 300 millioner kroner i erstatning fra Multiconsult (MC) og Norsk Betongindustri (NOBI).

• MC vedgår ikke erstatningsansvar.

NOBI mener at rettingene ble mye dyrere enn nødvendig og krever at SiB skal ta deler av regningen.

STUDVEST

9

5. november 2014

PRISDRYSS TIL UIB-FORSKERE

BER STUDENTENE SVARE

Hugdahl tildeles den såkalte Møibusprisen – som er forskningsrådets pris for fremragende forskning. Dermed går to av Forskningsrådets tre priser til Universitetet i Bergen. Prisene ble delt ut den 3. november i Oslo.

nettportal der man kan se hvordan studenter på ulike studier vurderer undervisningskvaliteten – men for mange studier var svarprosenten for lav. Nå er en ny undersøkelse sendt ut, og UiBrektor Dag Rune Olsen oppfordrer alle studenter til å delta.

• Professor Frank Aarebrot i sammenlignende politikk får Forskningsrådets formidlingspris, mens psykologiprofessor Kenneth

I vår kom resultatene fra den første nasjonale studentunder• søkelsen «Studiebarometeret». Resultatene blir publisert på en

VIL HA STUDENTSYKLER

•

Sykkelsjef i Bergen kommune, Einar Grieg, ønsker å innføre en ordning der bergensstudenter kan leie en sykkel for 250 kroner i året, skriver Bergensavisen. – I første rekke ønsker vi å starte opp med 30 sykler. Dersom en slik ordning fungerer, vil vi øke antall sykler til 300, sier han til avisen. Bergen kommune har søkt om midler fra Transnova til prøveprosjektet.

INNSTRAMMING. – Forslaget vårt setter en del krav om økonomisk selvstendighet til søkere som er underordnet større organisasjoner, sier leder for Kulturstyret Nicolai Gjellestad.

Vil rydde opp i velferden Kulturstyret ønsker et tydeligere skille mellom moder- og datterorganisasjoner som søker om støtte.

Budsjettkomiteen ber resten av Velferdstinget ta den samme debatten.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD

ANDREAS REKDAL msf@studvest.no, ar@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

– Vi ønsker ikke å spe på allerede store overskudd, sier leder for Kulturstyret Nicolai Gjellestad.

Kulturstyret (KS, se faktaboks) har nylig foreslått en regelendring for å oppnå mer klarhet rundt hvilke organisasjoner som er kvalifiserte til å søke om KS-midler. Endringene innebærer blant annet et krav om at søkerorganisasjoner som er underordnet andre organisasjoner må ha en adskilt økonomi.

Dette betyr i praksis at et

eventuelt overskudd ikke kan overføres til moderorganisasjonen. For eksempel vil HFrevyen ikke kunne søke om KS-midler for så å overføre overskuddet sitt til Humanistisk Studentutvalg (tilfeldig eksempel på noe som kan skje med dagens kriterier, red.anm.).

– Dette er bare en fastsettelse av tidligere praksis. Vi har vært påpasselig med å bevare dette prinsippet tidligere, men vil ta bort rom for tolkning, sier Gjellestad.

- Ikke reelle budsjetter Også Velferdstingets budsjettkomité (BK) tar opp problematikken rundt organisasjoner med paraplystruktur.

– Vi vet blant annet at fellesutgifter i paraplyorganisasjonen NHHS har blitt ført som kostnader i regnskapene til underutvalgene NHHI og K7 Bulletin. Slik søker underutvalgene om støtte for utgifter de i

Ifølge tidligere ansvarlig redaktør for K7 Bulletin, Andreas L. Farberg, har avisen tidligere ikke sendt inn sitt reelle budsjett til VT.

– Budsjettet som Bulle sender til VT brukes ikke internt og i realiteten blåses kostnadene opp for at man skal få penger.

NHHS «finansierer» Bulle uansett, dermed er støtten fra VT i realiteten penger til NHHS. Alltid vært sånn, tvitret Farberg forrige uke.

Eriksen forteller at hvis Farbergs opplysninger er korrekte, bekrefter det mistanker Budsjettskomiteen har hatt fra før.

– En del ting i regnskapene vi har fått fra Bulle tidligere år har sett litt rare ut. I så måte falt mange brikker på plass med det Farberg tvitret forrige uke.

NHHS uenige Joachim Kompalla, som er økonomiansvarlig i NHHS, bekrefter at budsjettet Bulle sender til

Vi ønsker ikke å spe på allerede store overskudd Nicolai Gjellestad, leder for Kulturstyret

realiteten ikke direkte har, sier leder for BK, Mikkel Eriksen.

VT er forskjellig fra budsjettet som brukes internt. Han er im-

idlertid uenig med Farbergs karakterisering av situasjonen.

– I budsjettet vi sender til VT regner vi inn kostnaden av tjenester K7 Bulletin mottar gratis fra Grafisk NHHS og Foto NHHS. Det føler vi er riktig, siden dette er faktiske kostnader som oppstår under produksjon av avisen, sier Kompalla.

Han legger til at NHHS gjerne vil samarbeide med VT for å oppklare eventuelle uklarheter i budsjettene.

- Uoversiktlig struktur Videre stiller BK også spørsmål rundt strukturen til Høgskolen i Bergens Idrettsforening (HiBI), som er et underutvalg av Bergen Teknikersamfund (BTS).

I HiBIs vedtekter står det at et eventuelt overskudd går til BTS. – Dette er uheldig, da det er vanskelig for oss å se om alle pengene fra VT ender opp der de er tiltenkt, sier Eriksen.

Eriksen understreker likevel at BK ikke opplever at HiBI bruker velferdspenger på ting de ikke er øremerket til, men at HiBI snarere blir dratt fram som et eksempel på en organisasjon

med en struktur som i fremtiden kan være problematisk.

Formand for BTS, Kjetil Blindheim Hole, poengterer at hovedstyret bevisst unnlater å trekke øremerkede midler ut fra underorganisasjonene. Han legger også til at HiBI uansett ikke går med overskudd.

Det presiseres at Studvest mottar penger fra Velferdstinget.

I SAKEN

• Velferdstinget (VT): Forvalter deler av semesteravgiften. Fordeler i år 5,9 millioner kroner til 14 ulike organisasjoner og utvalg i Bergens studentmiljø.

• Kulturstyret (KS): Underutvalg av VT og mottaker av VT-midler. Forvalter disse videre til kulturorganisasjoner og -prosjekter.

• Bergen Teknikersamfund (BTS): Høgskolen i Bergens største studentforening.

• HiBI: Idretts- organisasjon underordnet BTS. • Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS): Paraplyorganisasjon som dekker en rekke underutvalg.

• K7 Bulletin (Bulle): NHHs studentavis. Organisert som et underutvalg av NHHS.

10

5. november 2014

STUDVEST

NYHET

– Unaturlig med fusjon Universitetsstyret vil vente med å utrede fusjon til Høgskolen har bestemt seg for hva de ønsker.

Tekst: KARI HOLDCROFT

ANNE SOFIE LID BERGVALL

kh@studvest.no, asb@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN

hb@studvest.no

På onsdag var det duket til debatt om fusjon av Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB). HiB-rektor OleGunnar Søgnen uttalte der at en eventuell sammenslåing med Universitetet er positiv, dersom det styrker Bergen som studentby.

Universitetsstyret bestemte seg derimot på sitt styremøte forrige uke for å ikke utrede en eventuell fusjon før de vet hvor HiB står i saken.

– Vi vil ikke gå inn for en egen utredning, men vente og se hva Høgskolen ønsker. Vi har ikke utelukket mulighetene for fusjon, og er åpen for dialog om det blir aktuelt, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

Har ulike mål Olsen ser en fusjon mellom Universitetet og Høgskolen som unaturlig, ettersom de har to forskjellige oppdrag.

– UiB har et helt annet mandat en høyskolen. Vi skal være et breddeuniversitet, mens HiB må utvikle seg som profesjonsinstitusjon, sier han.

Olsen mener dermed det er mer aktuelt at UiB slår seg sammen med Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakade-

SKEPTISK TIL FUSJON. Utdanningsinstitusjonene i Bergen har diskutert mulighetene for fusjon og samarbeid. UiB-rektor Dag Rune Olsen er skeptisk til en fusjon med HiB.

miet, mens HiB slår seg sammen med høyskolene i Haugesund og Sogn og Fjordane.

– Strukturendringen henvender seg til de små institusjonene, og det kan naturlig tenkes at vi og HiB får i oppdrag å ta vare på de mindre institusjonene, sier Olsen.

HiB-rektor Søgnen mener UiB kunne tjent på en sammenslåing med HiB. – Vi har tette bånd til samfunns- og næringsliv, integrasjon til praksis også videre. Vi må se til samfunnets behov, der

særlig teknologinæringen og helsesektoren ønsker et samlet, slagkraftig fagmiljø.

Kvalitet fremfor størrelse Norges Handelshøyskole (NHH) på sin side er generelt skeptiske til tanken på sammenslåing med andre institusjoner.

– Vi føler ikke at å bli større gjennom en eventuell sammenslåing vil føre til bedre kvalitet. Vi ønsker å være små og spesialiserte. Hvis alle er like gode er alle like dårlige, sier rektor ved NHH Frøystein Gjesdal.

– Vi er sterkt imot sammenslåing, spesielt på grunnlag av geografisk tilhørighet. Hvis vi må samarbeide med noen ser vi for oss at vi ville samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus, ikke UiB, legger han til.

– Hvis vi ikke vil være del av en fusjon så sier det seg selv at det vil bli strev, og dermed vil gevinsten forsvinne. Fusjon er bare ikke verdt strevet, sier eksternansvarlig i Kjernestyret NHHS, Jørund Thomassen Gjesvik.

DETTE ER SAKEN:

• Regjeringen vil øke kvaliteten på høyere utdanning, og har varslet endringer i strukturen i universitets- og høyskolesektoren.

• I januar satte regjeringen i gang arbeidet med en stortingsmelding om hvilken struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning.

Det har kommet klare signaler på at regjeringen ønsker færre institusjoner.

• Alle berørte institusjoner er bedt om å komme med innspill innen 1. november.

Støttepartiene støtter ikke skolepenger Både KrF og Venstre går imot regjeringens forslag om å innføre skolepenger i sine alternative budsjetter.

Men KrF lover ingen fredning før forhandlingene.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

ssf@studvest.no

I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å innføre skolepenger for studenter fra utenfor EØS-området og Sveits.

Forslaget møtte tidlig sterk motstand fra Venstre.

Nå har også Kristelig Folkeparti (KrF) tatt standpunkt. Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsmann i KrF, peker på to hovedgrunner til dette: – For det første ønsker vi å legge til rette for økt internasjonalisering i norsk utdanningssektor. Da må vi ikke legge hindre for at studenter skal komme hit, sier Tyvand.

– I tillegg ønsker vi å verne om gratisprinsippet i norsk skole og høyere utdanning.

Unødvendig omkamp Nå gjenstår det tøffe forhandlinger mellom regjeringen og

støttepartiene – i første omgang i finanskomiteen på Stortinget.

– Hvor hardt kommer dere til å kjempe mot skolepenger?

– Vi kommer til å kjempe hardt for å få gjennom mest mulig av vår politikk. Dette er en viktig sak for oss, og noe jeg vil sette høyt i forhandlingene, sier Tyvand.

Han påpeker at stortingsflertallet i fjor stemte ned et lignende forslag.

– Egentlig er det helt unødvendig å forhandle om dette igjen i år.

Vil bygge flere studentboliger Anders Kvernmo Langset, leder

for Norsk studentorganisasjon, synes det er gledelig at KrF nå har gått så tydelig ut om å beholde gratisprinsippet.

– Dette er et viktig signal fra støttepartiene. Vi skal vente med å invitere på kake, men jeg ser ikke helt hvordan skolepenger kan bli vedtatt av Stortinget nå, sier Langset.

Studentlederen har også funnet flere godbiter i støttepartienes alternative budsjetter: Mens regjeringen foreslår å bygge 1500 studentboliger i 2015, ønsker både KrF og Venstre å bygge langt flere - henholdsvis 500 og 1000 flere enn regjeringen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere forsvart skolepenger for internasjonale studenter ovenfor Studvest, fordi regjeringen ønsker en mer målrettet internasjonalisering. Han har også avvist at skolepenger for internasjonale studenter er et første skritt mot å innføre skolepenger for alle norske studenter.

STUDVEST LYSER UT STILLINGEN SOM ANNONSEANSVARLIG Studvest er Norges nest største studentavis, med et opplag på 6000 ukentlige utgaver. Studvest distribueres til alle medlemsinstitusjonene i Studentsamskipnaden i Bergen, og kommer ut hver uke i semesterne. Studvest budsjetterer med et annonsesalg på 1,2 millioner kroner i 2015, og det annonseinntektene som er bærebjelken i avisens økonomi.

Jobben som annonseansvarlig går ut på å sikre store deler av avisens inntekter ved annonsesalg på papir og på nett.

Vi søker en aktiv person som Har en god oversikt over hva som skjer i Bergen og omegn Er kreativ og fremtidsrettet Kan jobbe på dagtid Har forståelse for og kan tilrettelegge for kundens ønsker og behov Ikke er redd for å plukke opp telefonen

· · · · ·

Vi oppfordrer studenter som har tenkt å studere i Bergen noen år fremover til å søke innen 14. november, til redaksjonen@studvest.no.

Det betales provisjon tilsvarende 7,5 prosent av salg.

Interessert?

Ta kontakt med annonseansvarlig Stian Dahle på telefon 980 41 500 eller ­ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad på 934 01 715.

Quiz nights

Hver torsdag og fredag på Finnegans kl.20.00

alt det beste under samme tak www.olebullhuset.no

Din Annonse her?

12

5. november 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Den underrapporterte virkeligheten

VERDENSBORGER. Til tross for at han har vært utenrikskorrespondent for NRK og reist i 103 land, liker ikke Erling Borgen å bli kalt verdensborger. Han foretrekker heller tittelen «internasjonal journalist».

Erling Borgen

Alder: 66 år.

Aktuell: Skal delta på seminaret «Krigsindustrien: Norges nye olje» sammen med Norsk Folkehjelp, Norges fredsråd og Change Maker m.m. torsdag 6 november.

Om: Jobbet 20 år i NRK og var deres utenrikskorrespondent i Sør-Amerika og i Asia. Har laget en rekke dokumentarer, blant annet «Et lite stykke Norge» om norsk våpenindustri og norsk deltagelse i internasjonale konflikter. Professor i dokumentarfilm ved Høgskolen i Lillehammer, fast spaltist i Dagsavisen og Bergensavisen.

Krig og bomber er faktisk ikke et sofistikert dataspill, men blod og lidelse

Norge er frednasjon og en av verdens største våpeneksportører. For journalist og spaltist Erling Borgen er det en skam.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hcf@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Hva er det du skal bidra med på foredraget denne uken?

Jeg er bedt om å holde et foredrag om krig som forretningsidé og om den norske våpenindustrien. Jeg har arbeidet mye med industrien de siste årene. I 2006 laget vi dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge». Der avslørte vi hvordan en norsk fabrikk utenfor Drammen lager høyeksplosivene til samtlige hellfire-raketter i verden. Det er slike raketter som USA bruker i sine droneflyangrep, som har drept barn i Afghanistan og Pakistan. Norske våpen har vært viktige bidragsytere i veldig mange kriger de siste årene. Både i Irak-krigen, Afghanistan, og flere. Gjennom sitt amerikanske datterselskap har NAMMO/Raufoss levert panservernraketter som den

israelske hæren har brukt i sine angrep på Gaza.

Kan du fortelle litt om hva norsk våpenindustri driver med i 2014?

Kongsberg-gruppen, Norges største våpenselskap, er i full gang med å utvikle superraketten Joint Strike Missile til blant annet de amerikanske F35-jagerflyene. Konsberg har solgt fjernstyrte våpentårn til en verdi av mer enn 16 milliarder kroner til den amerikanske hæren de siste årene. Det er den største våpenkontrakten i norsk historie. Norge er en stor internasjonal våpennasjon. Jeg har prøvd å fokusere journalistikken min på det jeg kaller den underrapporterte virkeligheten.

Det aviser og media fokuserer lite på. Norsk våpenindustri er et av disse områdene.

Jeg har selv dekket en rekke kriger, og sett krigensbrutalitet og hva våpen gjør med mennesker. Krig og bomber er faktisk ikke et sofistikert dataspill, men blod og lidelse.

Hvorfor ville ikke NRK vise «Et lite stykke Norge» når du hadde produsert den på deres vegne?

Dette skjedde i 2006. Det er en trist affære. Filmen ble egenhendig stoppet av daværende kring-

kastingssjef John G. Bernander.

Den ble isteden vist to ganger på TV2. Det er aldri blitt påvist noen feil i den. Den er aldri klaget inn for Pressens Faglige Utvalg eller for noen rett. Senere avslørte Bergens Tidende at de norske hemmelige tjenestene som medlem av Næringslivets Sikkerhetsråd hadde skrevet et brev til NRK der de advarte mot at filmen skulle vises. «Den kunne true nordmenn og norske bygninger i utlandet», ble det skrevet. Kjell Inge Røkkes selskap, Aker Kværner, skrev også et hemmelig brev til NRK der de «advarte» mot filmen. De likte ikke at vi avslørte at selskapet hadde 600 ansatte på torturbasen Guantanamo. Etter at Bernander sluttet, har jeg laget fem dokumentarfilmer for statskanalen, og skal levere syv nye filmer til dem neste år.

Du har blitt statsstipendiat i 2014. Hvorfor det?

I forbindelse med statsbudsjettet hvert år gis det et statlig stipend til en eller to personer som får statlig lønn til de blir pensjonister. Det var en gruppe som som foreslo meg som stipendiat. Blant dem Kåre Willoch og jusprofessor Ståle Eskeland.

Så gründere, norske hemmelige tjenester og store bedrifter har jobbet mot filmene dine, mens regjeringen velger å gi deg lønn for arbeidet?

Jeg er takknemlig og ydmyk.

Det bare viser at det ikke er farlig å være kritisk journalist i Norge.

Tidligere konsernsjef i Aker Kværner, Inge K. Hansen, skrev et åpent brev til Borgen der han avviste at brevet de sendte NRK var press for å ikke sende Borgens dokumentarfilm. Tidligere direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd, Kim Ellertsen, avviser overfor Studvest at de norske hemmlige tjenester hadde noe å gjøre med brevet de sendte til NRK. Tidligere krinkastingssjef i NRK, John G. Bernander, avviser overfor Studvest at brevene fra Aker Kværner og Næringslivets Sikkerhetsråd påvirket hans beslutning om å ikke vise Borgens dokumentarfilm i 2006.

Bernander sier at dokumentaren ikke holdt mål og at der var derfor den ikke ble vist på NRK. Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

V I N T ER PÅ HU LE N POSTHUM 7.November

VALENTOURETTES 14.November

PIXEL 13.November

PALMFACE 21.November

Den Store Heavy Metal Festen XVII

SOLEN 27.November

22.November

CASIOKIDS 10 års jubileum 29.November

HELLISH OUTKAST 5.Desember

TIEBREAKER 28.November BLUESPILLS 4.Desember JULEKONSERT MED LARMONIEN 8.Desember

Tirsdag 11.nov kl. 17.30

Miles – kreativitet som merverdi Zinken Hopp | 250,– i døren

Tirsdag 11.nov kl. 19.30

Gitarkonsert: Koshkin Guitar Duo (RU) Alver | 200/100,–

Onsdag 12.nov kl. 19.00

Norsk slaveri

JUST FASHION POP-UP Alver | Gratis

Lørdag 15.nov kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,–

Lørdag 15.nov kl. 11.00

Kurs i kreativ skriving med Kjersti Wold

150 kroner = 10 liter desinfiserende klorin

Fosse-stova | Påmelding

Olav H. Hauge | 200,- i døren

Onsdag 12.nov kl. 19.00

Kroppen for voksne Auditoriet | 75/45,–

Lørdag 15.nov kl. 14.00

Utdeling av Riksmålsforbundets litteraturpris

Torsdag 13.nov kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Alver | 50,–

If music be the food of love...

Sonettens strenge sjarme Tirsdag 11.nov kl. 19.00

Fredag 14.nov kl. 18.30

Dramatiske samtaler: Fra bok til film

Zinken Hopp | Frivillig donasjon

Stressmestring

- Med Frode Grytten og Gunnhild Øyehaug

Fredag 14.nov kl. 19.00

Olav H. Hauge | Gratis

Olav H. Hauge | 75/45,–

Fra utstillingen Nålens øye. Samtidsbroderi: Maurizio Anzeri: Family Album. Broderi på fotografi, 2008

Lørdag 15.nov kl. 10.00

Møt Gaute Heivoll

Lørdag 15.nov kl. 18.00 & Søndag 16.nov kl. 16:30 Auditoriet | 190/100,-

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

hjelp oss å stanse ebola send lege ebola til 2377 for å gi 150 kroner denter u t s r o f Gratis rsdag i KODE hver to g for ver da studenter ngang h rie Gratis inog kunsthisto dager kunstgt man t! n e t S e 6 tbevis l. 11–1 Åpent kta med studen Husk å

eller benytt kontonummer 5010. 06. 00460

14

5. november 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Kenneth Sporsheim @kenspo Fikk hakeslipp. Trenger ansiktsløftning.

Johanne @Johanneet Skulle ønske jeg var emo enda, jeg. Så hadde jeg sluppet å bruke så jæææævlig mye penger på Halloween

Stats Norway @stats_norway One of the most popular traditions in Norway is "Tacofredag". It has been around since the first vikings settled in Norway

Vegard @Vegardbeid – Hei, ungar. Vil dokker bli med i bilen min og få godteri?

– Er det glutenfritt?

– Er det lågkarbo?

– Eg er veganar.

– Er det ein el-bil?

Eva Erikstad @Evaeri Berre vi får inn kaffimaskiner på dei nye superbussane no så har ein sukseesoppskriften for å få fleire til å bruke kollektivtransport.

Jonas Finnanger @finnanger Forretningsidé: Moteblogg for menn som liker å kle seg stilig og moderne, men som vil gjøre det helt klart at de ikke er homo eller no'.

Knut Melvær @kmelve Gruppa for oss som gråter litt inni seg når man ser studenter som kvitter seg med fagbøkene sine.

Thomas Seltzer @ThomasSeltzer Jødisk karaokebar: Syngagogen

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

De faktiske konsekvensene ved å innføre skolepenger STATSBUDSJETTET JOHANNE VAAGLAND INTERNASJONALT ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

I Studvest kunne v i i Atle Simonsens forsøk på å forsvare regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØSområdet. Simonsen rabler i vei om konsekvensene av dagens ordning, om studenter som søker seg hit kun fordi det er gratis og de store ressursene som brukes på å vurdere søknadene til disse studentene – ressurser som heller kunne blitt brukt på bedre studiekvalitet.

I dag gjelder gratisprinsippet for alle. Norge har i dag et konkurra nsefor trinn i ka mpen om de gode hodene. Vi har mange godt kvalifiserte internasjonale studenter i Norge.

At det er gratis å studere gjør det naturlig nok lettere for studenter å søke seg hit. Men at de søker seg hit kun fordi det er gratis er feil. En omdømmeundersøkelse gjennomført av Senter for Internasjonalisering

av Utdanning (SIU) våren 2014 viser at studentene velger Norge blant annet fordi det er et fredelig og trygt samfunn.

Det store utvalget av engelskspråklige studieprogram var også viktig, og over halvparten av studentene svarte at Norges gode omdømme innen undervisning var en viktig faktor for valg av studiested. Teknologi og forskning knyttet til utvinning og forvaltning av naturressurser tiltrekker mange internasjonale studenter til Norge, og her er den høye kvaliteten sentral for studentenes valg av studiested.

Noen blir igjen etter endte studier, noen reiser tilbake.

Uansett hvor de velger å jobbe etter studiene er de internasjonale studentene en viktig ressurs mens de studerer her. De bidrar til mangfold i studentmassen, til nyanserte og gode diskusjoner i undervisningen, de tilegner seg kunnskap om kulturen i Norge, samtidig som de norske studentene blir bedre kjent med deres. I tillegg er de aktive i studentmiljøet, og flere jobber frivillig i mens de er her.

Hvordan kan man påstå at de

internasjonale studentene ikke bidrar i det norske samfunnet?

Simonsen viser også til de store ressursene som brukes på å vurdere søknadene til disse studentene - ressurser som heller kunne blitt brukt på bedre studiekvalitet. Hvis skolepenger blir innført vil man fortsatt måtte bruke ressurser på å kreve inn disse pengene. De administrative kostnadene ved å innkreve skolepenger er også så store at kostnadene kan komme til å overstige inntektene. I Finland ønsker flere institusjoner nå å fjerne skolepengene de innførte i 2010 på grunn av nettopp dette. Da vil det ikke bli noe særlig overskudd igjen som en kan bruke på bedre studiekvalitet som Simonsen foreslår.

Til slutt slår Simonsen på stortromma da han hevder det «ikke er stort annet enn rettferdig at andre lands studenter må betale litt her også». Det er mer enn bare litt det er snakk om her. Hver enkelt student fra utenfor EU/EØS må betale 11 000 kroner i året for å dekke gapet på 80 millioner. Med et tap i søknader tilsvarende det man så i

Sverige blir dette 54 000 per student. Dette er uten at de administrative kostnadene er regnet inn. Hvordan er det rettferdig å innføre skolepenger i en tid der lik tilgang til høyere utdanning stadig er under press? Jeg lurer også på hvordan Simonsen kan si at det er rettferdig å ekskludere enkelte studenter fra gratisprinsippet.

Simonsen snakker om konsekvensene av dagens ordning. Jeg vil heller sette fokus på konsekvensene av å innføre skolepenger. For å nevne noen: Gratisprinsippet vil ikke lenger gjelde for alle, lik tilgang til utdanning blir begrenset, vi vil få færre internasjonale studenter i Norge, utdanningsinstitusjonene vil ikke få noe særlig økning i inntekter, og studiekvaliteten blir dermed ikke noe bedre ved å innføre skolepenger. Derfor har jeg aldri forstått meg på, og forstår fortsatt ikke argumentene for å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Gjør du?

Skolepenger for utenlandske studenter er et kuttforslag STATSBUDSJETTET PETER AASLESTAD LEDER AV FORSKERFORBUNDET

Regjeringen åpner for å innf ø re s t ud ie av g i f t for s t udenter fra land utenfor EØS. Forskerforbundet mener i likhet med størsteparten av sektoren at det er en dårlig idé. Leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) Atle Simonsen er uenig

med oss. Han skriver i Studvest den 30. oktober at «Vi har ingen garanti for at studenter fra andre land tar seg jobb i Norge når de er ferdige».

Det er for så vidt riktig, og er heller ikke begrunnelsen for avgiftsfritaket. I motsetning til FpU og regjeringspartiene ser vi på utenlandsstudentene som en ressurs. Dette er dyktige studenter og forskertalenter som vi ønsker å tiltrekke oss. De er motiverte, bidrar positivt til

studiemiljøet og gjør oss som underviser skjerpet. Derfor er det også konkurranse mellom land og institusjoner om disse studentene. Fritaket fra studieavgift styrker Norge i denne konkurransen, samtidig som det også bidrar til økt kvalitet i utdanningene.

Svenskene mistet åtte av ti studenter da de innførte avgift for denne studentgruppen. Det er derfor liten grunn til å tro at den reduserte bevilgningen

NOE PÅ HJERTET?

JTK @JTKristoffersen Jäger. Fordi de rundt meg fortjener det

Andreas H. Opsvik @tanketom Problemet med å sjå «The Knick» og ha sans for medisinhistorie – eg veit årsaken til tyfusfeberen lenge før det vert avslørt.

STUDVEST

Har du sterke meninger er det

rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

over statsbudsjettet til utdanningsinstitusjonene erstattes av inntektene fra avgiften, slik regjeringen argumenterer med.

Forslaget er derfor et kamuflert kuttforslag. Helårsvirkningen i 2016 er på 161 millioner. Det reduserer institusjonenes strategiske handlingsrom, og vil føre til innstramminger som går utover kvaliteten. Avgiftsfritaket er fornuftig, uavhengig av om studentene tar seg jobb i Norge eller ikke.

15

5. november 2014

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Hvorfor er ikke UiB forberedt på klimaendringene?

KLIMA SVEIN-MARTIN STENSETH og FREDRIK VIKSE MDGS STUDENTORGANISASJON GRØNNE STUDENTER THOMAS BJØRKELAND – GRØNN LISTE, UIB

P a r a d o k s e t e r; h a dd e e n spur t representa ntene i Studentparlamentet og rektoratet om de mener at menneskeskapte klimaendringer er et faktum, hadde nok ingen av dem svart nei. Hvorfor fører ikke da denne anerkjennelsen til en endring i Universitetets strategier?

Universitetet eksisterer ikke i et vakuum. Tradisjonelt har universitetets hovedrolle vært å skape kunnskap og forskning som bidrar til å utvikle samfunnet i riktig retning. Hvorfor endres da ikke prioriteringene ved Universitetet i Bergen (UiB) slik at man speiler den klimakrisen verden står overfor? For denne nødvendige kursendringen har en sett lite av fra rektoratets side. Derimot har

de brukt begrepet «akademisk frihet» aktivt som argument mot inngrep på dagens struktur. De ønsker å gi oss det inntrykket at prioriteringer og satsinger er det samme som kontrollering av hver enkelt forsker.

Mye handler også om penger.

Rektoratet har et mål om ekstern finansiering. Problemet med denne strategien er at siden det ikke finnes noen større bedrifter som jobber med fornybar energi i Norge, dermed er det ingen aktører som har egeninteresse av å bidra med midler til fornybarforskning ved UiB. Siden rektoratet ønsker å opprettholde strategien om privat finansiering, finnes det ikke mange andre alternativer enn oljeselskapet Statoil. Det er her vi advarer. Slik denne strategien fungerer får Statoil for mye makt over universitet. For en fornybar satsing ved UiB vil jo ikke være i Statoils egeninteresse.

En kunne kanskje forvente endringsvilje hos studentene?

Men i Studentparlamentet har engasjementet vært størst for status quo. Dette ble tydelig illustrert ved høstens møter i Studentpa rla mentet, hvor diskusjonen har dreid seg om hvilke målsetninger universitetet skal ha i forbindelse med klimakrisen. Setningen «Universitetet i Bergen skal fortsette å være i verdenstoppen innen klimaforskning og at dagens nivå innen forskning på fornybar energi bør videreføres» fikk f lertall i utarbeidingen av Studentparlamentets prinsipprogram. Slik punktet er formulert gir man inntrykk at det ikke er noe behov for økt satsning på klimaforskning ved UiB. Dernest fremstilles det slik at UiB i sin helhet er i verdenstoppen, mens i realiteten er det Bjerknessenteret som har denne posisjonen.

Dette er direkte misvisende, og Studentparlamentet avfeier dermed n ødvendigheten av endring. Vi i Grønn liste mener

at vi selvsagt skal fortsette å dok u mentere k l i maend r i ngene slik som Bjerknessenteret er ledende på, men dette er ikke nok. Vi trenger fokus på konkrete tiltak for å motvirke k limaendringene og strategier for omstilling til fornybarsamfunnet. For å få til dette, er satsningen nødt til å inkludere de ulike fakultetene ved universitetet. Vi foreslo derfor å endre setningen i prinsipprogrammet til følgende: «Universitetet i Bergen i sin helhet skal ha som mål å nå verdenstoppen innen tverrfaglig klimaforskning og UiB må tydelig realisere sitt mål om sterk satsing på fornybar energi». Dette endringsforslaget ble bevisst tolket som om vi ønsker å fjerne all forskning ved fakultetene som ikke har klimarelevans, og stemt rett ned.

Ve d sist møte i Studentparlamentet kom v i med to konkrete forslag til strukturell endring; å opprette en fornybaravdeling ved hvert

fakultet, slik at både grunnforskningen og spesialiseringen mot klimakrisen ivaretas. Dernest at petroleums- og prosessteknologisk forskning i tillegg til det tilhørende studieprogrammet erstattes med fornybar energiforsking og studieprogram. Som tydelig ville vise at universitetet anerkjenner den menneskeskapte klimakrisen og nødvendigheten av endring. Det mest problematiske var ikke at forslagene ble stemt ned, men at en i Studentparlamentet ikke kan enes om noe som gir klar kursendring, som gjør at det ikke kommer noe nødvendig krav fra studentene.

Det er uten tvil at skal universitet ha som hovedmål å tjene samfunnet; det er en strategisk satsing på fornybarsamfunnet på tvers av universitetets fakulteter det som må til. Dette er en fremtidsrettet satsing som universitet vil kunne se tilbake på med stolthet.

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Skolepenger for utenlandske studenter er et kuttforslag VALG VED HIB FREDRIK BØDTKER STILLER SOM REPRESENTANT FRA AVDELING FOR LÆRERUTDANNING TIL STUDENTPARLAMENTSVALGET

«Hva er den beste lærerutdanningen» er i 2014 blitt en debatt der alle har en mening om hva som er rett. Regjeringen vil heve opptakskravene og innføre mastergrad. Institusjonene vil forske og opprettholde tilbudene. Studentene vil ha mer struktur og bedre forelesninger.

Lærerne i skolen vil ha flere lærere per elev.

For meg er det åpenbart at her har du fire ulike synspunkt der ik ke a lle ka n iva retas.

Heves opptakskravene, kan det

gå utover tilbudene. Skal det forskes mer, kan det gå utover prioriteringen av forelesninger.

Uten mer struktur blir det færre utdannede lærere. Uten flere lærere, blir det heller ikke høyere lærertetthet. Alle mener de har rett, men få er enige om hva som er riktig.

Jeg stiller i år som kandidat fra avdeling for lærerutdanning til Studentparlamentet ved H øgskolen i Bergen (HiB). Mitt ønske er å ivareta de to ovennevnte punktene som studentene etterlyser.

Lærerutdanningen må struktureres. Det må knyttes tettere bånd mellom student og institusjon. Høgskolen i Bergen har

et enormt potensial som allerede er representert med nye moderne lokaler på Kronstad, høy faglig kompetanse blant de ansatte og engasjerte studenter med et ønske for utdanningen sin. Nå gjelder det bare å sy dette sammen til en utdanning man kan være stolt av.

Som nevnt er det hevet over en hver tvil at foreleserne ved HiB har stor faglig kompetanse.

Problemet viser seg for ofte når kunnskapen skal formidles.

A nd reå r s st udent ved H i B, Martin Furland, setter fokus på dette problemet i sitt debattinnlegg i Dagbladet 4. oktober 2014. «Jeg har opplevd å ha undervisning i presentasjons-

teknikk hvor læreren forteller uten mimikk, uten kroppsspråk og med en stemme som kan få den mest kafferusede studenten til å gå inn i et 45 minutter langt koma».

Det er sikkert mange studenter rundt om i det bergenske studentmiljøet som kjenner seg igjen i denne problematikken.

Det er nok mange som tenker at det også finnes gode forelesere. Og det er jeg helt enig i.

Konkret må institusjonene her få en kultur for utveksling av erfarings- og formidlingskompetanse. Jeg vet at HiB allerede er i gang med dette arbeidet på skolenivå, men dette må også inn på avdelings- og fagnivå.

Studentene må vise sitt engasjement ved å stemme under årets valg til Studentparlamentet. Vi trenger kandidater som vil utfordre oppover i systemet på hva studentene mener er riktig vei å gå. Hva vi mener er en god utdanning, og ikke minst hvordan vi sammen kan få dette til. Jeg ønsker å ta det ansvaret for studentene ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen.

Vil du leie rom på Kvarteret til våren?

Fristen for å søke rom på Kvarteret for vårsemesteret går ut 15. november, etter det er det førstemann til møllaprinsippet som gjelder.

For mer informasjon: www.kvarteret.no/arrangere HUSK: Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret!

Følg oss på Facebook: facebook.com/kvarteret

Få de ferskeste studentnyhetene direkte der du er.

studvest.no

MED LOVEN SOM VÅPEN

18

– Russland er en sovende bjørn, det blir interessant å se når den våkner Der sjansen for å vinne lotteriet er større enn å bli frifunnet i en russisk rettssak, har årets Raftopris-vinner bygget et fryktløst «folkets beskytter».

MAGNUS EKELI MULLIS Tekst

JULIE BJELLAND BUER Foto

mem@studvest.no

jbb@studvest.no

RAFTOPRISEN

• Raftostiftelsen er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å fremme menneskerettigheter.

• Prisen er en feiring av professor ved Norges Handelshøyskole Thorolf Raftos minne. Rafto dediserte livet sitt til å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene, spesielt i Øst-Europa.

• Årets prisvinner, Agora, er en føderal menneskerettighetsorganisasjon i byene Kazan, Cheboksary og Tsjita, bestående av 35 jurister som forsvarer menneskerettighetsaktivister utsatt for overgrep fra myndighetene.

• De vanligste klientene er bloggere, journalister og ikke-statlige organisasjoner. Agora jobber gratis, men juristene får betalt gjennom donasjoner til organisasjonen.

Kilde: Raftostiftelsen

UMULIG Å FRIFINNE. – For advokater i Russland er det mulig, klage inn anklagene eller sende saken tilbake til

– Det finnes mennesker i Russland som ønsker demokratiske verdier og menneskerettigheter. Vi lover å alltid stå skulder ved skulder med disse menneskene i kampen, og hjelpe dem juridisk hvis de trenger det, sier Raftopris-vinner Pavel Tsjikov i sin takketale.

Agora-lederen smiler, og senker den lange, dresskledde kroppen ned til høyden til to barn som overrekker ham det synlige beviset på at han er vinner av Raftostiftelsens årlige menneskerettighetspris. Han hilser Den Nationale Scene (DNS) ydmykt og sender et langt blikk ned til familien sin på første rad.

Velvillig tar han imot prisen, men lar pengene bli igjen i Bergen. Dem må Raftostiftelsen finne noe annet å bruke på.

Vi kan aldri love at noen blir frifunnet, men vi gjør vårt beste for å gjøre skaden så liten som mulig Pavel Tsjikov, Agora.

VIL VOKSE. – Jeg har ikke tro på strategisk planlegging. Det viktigste for oss er å se to eller tre steg inn i framtiden og forstå dimensjonene i stegene vi gjør. Nå har vi omtrent 100 saker oppe i domstolene i Strasbourg, om få år ønsker jeg at vi har det dobbelte.

Tar ikke imot pengepremien To dager tidligere sitter prisvinneren framoverlent og fokusert på Radisson Blu Hotell Norge. Dypt engasjert i russiske myndigheters systematiske overtramp, snakker han seg ofte helt tom for luft og må bruke tre, gjerne fire sekunder på å hente seg inn igjen før han tar opp tråden igjen.

Han snakker ikke bare for å høflig svare på spørsmål, men går aktivt inn for å formidle og fortelle om det han har opplevd og det han vet.

Siden president Vladimir Putin igjen tok over makten i 2012, har en rekke begrensende lovendringer blitt gjort for å gjøre arbeidet enda vanskeligere enn det allerede var for ikke-statlige organisasjoner som Agora i den russiske føderasjonen. Siden organisasjonen mottar donasjoner fra utlandet blir de stemplet som spioner og får merkelappen «fremmed agent» av myndighetene. Å jobbe med menneskerettigheter blir

dessuten kategorisert som politisk arbeid.

– Vi velger vekk pengene for å vise verden hvor alvorlig situasjonen er, og for å tydelig understreke at slike lovendringer er helt uakseptable i et demokratisk samfunn, sier Tsjikov om de 20 000 dollarene Agora ikke ønsker å ta imot fra Raftostiftelsen.

– Vinner lotteri før du blir frifunnet Penger har uansett aldri vært en prioritet for Agoralederen. Som nyutdannet jusstudent så han alle medstudentene søke seg inn til trygge advokatjobber hos staten eller hos mektige oljeselskaper med fantasilønn. Tsjikov var, ifølge ham selv, ikke født til å bli en menneskerettighetsforkjemper, men var verken interessert i forretninger eller å tjene staten på noen måte.

I stedet fikk han tilfeldigvis jobb hos en menneskerettighetsorganisasjon som trengte en advokat som snakket engelsk. Derfra jobbet han seg opp og startet sin egen ikke-statlige organisasjon der han kunne være sin egen sjef og jobbe med det som engasjerte ham. Fra 1999 til 2005 bygge han opp et slagkraftig lag advokater av helt spesiell karakter: De måtte være fryktløse, profesjonelle og godta at lønnen ikke var spesielt god.

I 2004 kom Tsjikovs organisasjon, som på den tiden het Kazan Human Rights Centre, under sterkt press fra myndighetene for å ha utfordret dem i en rekke saker som handlet om politivold. Organisasjonen ble grundig etterforsket, ransaket og overvåket av politiet til alle døgnets tider, men kom seg helskinnet unna likvideringsforsøket uten konsekvenser. Det var da Tsjikov forstod hva hans organisasjon skulle fungere som – en vokter for den russiske sivilbefolkningen som skulle beskytte svake grupper mot myndighetenes herjinger. Han stiftet Agora i 2005 som en slags nisjeorganisasjon som spesialiserte seg i å kjempe for journalister, bloggere og ideelle organisasjoners rettssikkerhet.

– Fra tid til annen blir mennesker drept for deres arbeid og meninger. Hver dag forsvarer vi aktivister

19

vanskelig å gjøre suksess om man kun ser på frifinnelse som en seier. Vårt mål er som regel å gjøre skaden så liten som etterforskning, sier Raftopris-vinneren.

og lokale journalister som blir stilt for retten, slått og noen ganger drept fordi de stiller seg kritiske til myndighetene. Vi kan aldri love at noen blir frifunnet, men vi gjør vårt beste for å gjøre skaden så liten som mulig, sier Tsjikov, og legger til at sjansen for å vinne et lotteri er større enn å bli frifunnet i det 20 år gamle russiske rettssystemet, der 99,5 prosent av de tiltalte blir funnet skyldig og dømt.

Innskrenket ytringsfriheten Raftoprisvinneren forholder seg rolig og uttrykker seg grundig, uten de store følelsesmessige svingningene.

Men når spørsmålet om ytringsfrihet kommer opp, må

De er våre forfedre og vi vil fortsette deres arbeid helt til Russland ikke lenger ligner på etterkrigstidens Sovjetregime russeren le en fortvilet latter og riste på hodet så han må rette på brillene. Siden Putins comeback i 2012 har arbeidsforholdene til Agora-lederen blitt betydelig vanskeligere. Minst et dusin nye restriksjoner i ytringsfriheten, forsamlingsfriheten, organisasjonsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter har gjort det mildt sagt utfordrende for russere å uttrykke seg kritisk til myndighetene. Agora når ikke ut til mennesker i Russland gjennom verken TV eller radio, og Tsjikov tror det kun er et spørsmål om tid før også Internett er helt nedsensurert.

– Slik situasjonen er nå, bruker vi i stor grad sosiale medier som et verktøy for å spre informasjon for å kommunisere med journalister og aktivister. Men kun halvparten av alle russere bruker Internett, i tillegg har internettsensuren nådd Nord-Korea-tilstander.

Makteliten preges av paranoia, og Putin er redd for at Internettet kan utgjøre en trussel mot myndighetene, sier Tsjikov.

ENDELIG. Helt siden han var nyutdannet jurist i 1999 har Pavel Tsjikov jobbet med menneskerettigheter. – At noen utenfor Russland ser vårt arbeid og setter pris på det vi gjør, er viktig og motiverende for våre advokater.

Menneskerettighetsadvokaten fremholder at han ikke er redd for at det russiske regimet skal prøve å knuse hans organisasjon. Dette til tross for at han tilbake i 2009 fant myndighetenes kameraer og mikrofoner på kontoret sitt. Han mener det bare er prisen en må betale for å gjøre jobben han gjør.

– Hvis du ikke har noe å skjule, hvofor bekymre seg? Jeg tror heller at opposisjonsledere, mange av dem vi er forsvarere for, er myndighetenes prioritet når det gjelder overvåking. Det skal heldigvis mye til før de begynner å stille advokater for retten, men jeg sier ikke at det aldri kan skje, sier Tsjikov.

I Sovjet-motstandernes ånd Tilbake i høljregnet utenfor DNS tenner menneskerettighetsforkjemperen en fakkel, før han setter avgårde mot Torgallmenningen med ordfører Trude Dreveland på slep. Han går ikke med på at han på noen måte er banebrytende innenfor russisk menneskerettighetshistorie, til tross for at det ikke finnes mange eksempler på grupper som våpenløst har utfordret myndighetene med loven som sterkeste virkemiddel.

Under Putin har befolkningen vært rolig i to år, men historien viser at russere kan være tålmodige lenge… lenge… lenge, før de plutselig eksploderer Ydmykt sier han at Agora ikke vil tiltrekke seg oppmerksomhet de ikke fortjener, men mener de jobber i fotsporene til russiske menneskerettighetsaktivister fra 1970-tallet. Aktivistene han adresserer protesterte mot Sovjet-regimet fra fengsler, psykiatriske institusjoner og eksil, og startet opp menneskerettighetsorganisasjoner og etablerte seg som politikere da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

– De er våre forfedre, og vi vil fortsette deres arbeid helt til Russland ikke lenger ligner på etterkrigstidens

Sovjet-regime, sier Tsjikov.

Fakkeltoget runder Den blå steinen og gjør helomvending tilbake mot DNS. Ved den samme steinen har det i år blitt gjennomført flere demonstrasjoner for å rette søkelyset mot Russland og Vladimir Putins omfattende brudd på menneskerettighetene.

Pavel Tsjikov er slett ikke sikker på hvordan framtidens Russland vil se ut fem, ti eller femten år fram i tid.

Med Putin sittende i fire år til, med muligheten til å sitte i ytterligere seks år, tør han ikke gjette noe som helst. Tsjikov skuer tilbake i historien og mener det kan være et sovende Russland som lar Putin gjennomføre den ene reformen etter den andre.

– Hvem vet hva som vil skje? Under Putin har befolkningen vært rolig i to år, men historien viser at russere kan være tålmodige lenge… lenge… lenge, før de plutselig eksploderer. Se bare på den russiske revolusjonen i 1917. Russland er en sovende bjørn, det blir interessant å se når den våkner.

20

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Søtpotetmuffins med peanøttsmør og blåbær

MAT

Søtpotetmuffins med peanøttsmør og blåbær

NERD Hvis jeg måtte velge en absolutt favorittgrønnsak, er søtpoteten en meget het kandidat til å gå av med seieren. Jeg bruker den til alt. I supper, salater, pureer, ovnsbakt i diverse former og fasonger, og som dere nå skal få se – også i bakst. Hurra for søt smak, masse bra næring, fiber, A-vitaminer og ikke minst en herlig farge! Disse muffinsene inneholder så mye som er bra for deg at de er kvalifisert som både fullverdig frokost-, lunsj- og hyggemateriale med veldig god samvittighet. Som søtningsmiddel i disse godsakene har jeg brukt dadler. Dadler har et naturlig høyt innhold av fruktsukker, som sammen med sitt høye innhold av fiber, mineraler (kalium, fosfor og jern), A- og B vitaminer, gjør dem til en super erstatning for sukker. Du får en masse gode næringsstoffer med på kjøpet.

Peanøttsmøret jeg har brukt her er (dessverre..) ikke den billige

12 stk typen full av sukker og transfett, men et rent peanøttsmør med kun peanøtter og salt. Det får du tak i i de fleste butikker nå, så velg for all del det fremfor den kunstige varianten. Eventuelt vil kun noen never usaltede peanøtter gjøre samme nytte i denne oppskriften. Disse muffinsene holder seg saftige en lang stund, og er perfekt å ha i fryseren og ta med seg på farten som frokost, mellommåltid eller en lett lunsj. Bak og nyt.

1 stor søtpotet (eventuelt to mindre) 20 små dadler 2 egg 3 ss kokosolje / solsikkeolje / smør 2 ss peanøttsmør 5 dl havregryn 3 dl nøtter (jeg brukte 50/50 mandler/hasselnøtter) 2 dl kokosmasse 1 klype salt 1 ts kardemomme 1 ss kanel 1 ts bakepulver 1,5 dl siktet speltmel / hvetemel 1 dl melk, valgfri type ca 200 g blåbær

Slik gjør du: Skrell søtpoteten, del den i små biter, og kok bitene møre. Mal mel av nøtter, havregryn og kokosmasse. Vend alle de tørre ingrediensene sammen i en bolle. Ha dadler, smeltet kokosolje/smør, egg, peanøttsmør og kokt søtpotet i en blender / foodprosessor og kjør det til en glatt masse. Vend søtpotetmassen inn i det tørre. Vend tilslutt inn melk og blåbær. Fordel røra i 12 muffinsformer, og stek ved 200 grader i ca 20-25 min.

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

21

STUDVEST

Knitringen i peisen, lyden av kaffesteameren fra Chaos og lukten av hjemmelaget brød. Thea Marie Valler, Ida Torkjellsdatter Storehaug, Pernille Boye Ahlgren og Martin Vinje lever i kollektivdrømmen.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

Foto: SESILIE BJØRDAL

Thea:

Thea: Ida: – Den har egentlig bare hengt her siden innflytningsfesten. Vi synes den passet såpass godt inn at den henger der ennå.

– Beliggenheten er

– Da vi hadde innflytningsfest i august hadde vi både opera, beatboxing og et amputert Tellef Raabe-band inne på badet.

Sykt gøy, vi liker innslag på fest!

helt fantastisk. Vi hørPernille: – En gang jeg kom hjem fra fylla var jeg dritsulten fordi jeg glemte å kjøpe med kebab. Jeg endte opp med å spise en halv luksuspølse som det første og beste jeg fant. Det var dårlig stemning dagen etter.

er melkeskummeren fra Chaos og Aarebrots høye røst fra over gaten.

Ida: – Vi er veldig glade i gamle ting.

Mesteparten av tingene er ting vi har spart på, fått eller arvet.

Ida: – Vi har et avokadoprosjekt gående her.

Men hvis den ikke begynner å blomstre før juleferien så driter jeg i det...

Ida: – Det er skikkelig koselig når alle er hjemme, det er fyr i peisen og vi sitter og koser oss med hjemmebakt brød ved dette gamle treverket.

Vi er virkelig heldige som fant dette stedet.

Pernille: – Det beste vi har spist her er en gammel vandrerett som jeg nå kaller «Pernilles Hawaii komplett».

Dandert laks, ananas, bacon, asparges og masse annet godt; en rett som virkelig sto til standarden på kjøkkenet.

Ida: – Disse pølsene kjøpte vi med oss tilbake fra venneferie i Frankrike. Vi tenkte de skulle vare hele høsten, men vi har spist mesteparten allerede...

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

22

Quiz

Korrespondent

Av Kim Arne Hammerstad

Helsing frå Auckland KRISTINE BU

1

På utveksling i Auckland, New Zealand

Før helgen var det statskupp i et afrikansk land. Hvilket?

2

8

14

Langt mer fredelig gikk det for seg da Brasil fikk seg ny president her forleden. Hva heter hun, og hvilket parti kom hun fra?

Fjernkontrollen blir oppfunnet, Jerry Seinfeld blir født, Fredrikstad vinner eliteserien i fotball, de første Ringenes Herre-bøkene blir gitt ut og Elvis Presley debuterer som artist. For et år! Hvilket?

Hvilken villmann innehar den beste sammenlagtplasseringen en nordmann har fått i Tour de France?

Kan du plassen er du god, men du skal få fire plassers slingringsmonn.

I år er det jublieum for den legendariske boksekampen «Rumble in the jungle» mellom George Foreman og Muhammed Ali. Når gikk kampen, og hvor (land og by)?

9 Hvilket parti representerte statsminister John Lyng?

10

4 Hvem er det nye milliardanlegget AdO-arena oppkalt etter, og når døde han?

Hvilken farge har ledertrøyen i Giro d’ Italia?

16 Hvem regisserte «Star Wars: Episode V – Imperiet slår tilbake» fra 1980?

11

6 Hvem hadde en hit med låten «Good Vibrations»?

17

Hva het oljeselskapet som i 1971 startet opp prøveproduksjon på Ekofisk-feltet?

Hvilket lag spilte frem til 2003 hjemmekampene sine på Maine Road?

12 Mer historie: I 1989 nådde vi toppunktet av antallet arbeidsledige i Norge. Hvor mange var det? Mer enn 100 000, mer enn 150 00 eller mer enn 200 000?

18 På søndag skal vi hedre et kjært familiemedlem med kake og frokost på sengen. Men hvilket?

7 13 I hvilken idrett stifter man bekjentskap med Stablefordmetoden?

6. The Beach Boys.

7. 1985.

8. 1954.

9. Høyre.

10. Rosa.

11. Phillips.

12. Mer enn 100 000 arbeidsledige.

13. Golf.

14. Jostein Wilmann, 14.

Når rykket Brann ned sist?

19 Hva heter fortelleren i Dag Solstads «Roman 1987» 20 I Tromsø har de også studentavis.

Hva heter den? demokratiske republikken Kongo (Zaire godtas også).

4. Alexander Dale Oen, han døde i april 2012.

5. Amalie Skram.

5 Og hvilken DNS-aktuell forfatter har gitt navnet til den videregående skolen i samme bygg?

plass.

15. Tom Egeland.

16. Irvin Kershner.

17. Manchester City.

18. Pappa. Det er farsdag

Svar:

15 Hvilken forfatter har gitt ut flere bøker med hovedpersonen Bjørn Beltø?

1. Burkina Faso.

2. Dilma Rousseff fra Arbeidernes parti (sosialistpartiet).

3. I Kinhasa, Den

3

andre søndag i november.

19. Han heter bare «Fjord».

Selvfølgelig.

20. Utropia.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Etter å ha svart «Oh, I’m good! How are you?» i tre månadar skal eg no skrive litt om korleis eg har det, sånn eigentleg. Som i den norske forståinga av «how are you?» og ikkje berre som i «hallo».

Livet i Auckland er «good» og vel så det.

Månadane har rasa av garde, og eg stortrivst.

Inntil no i alle fall. No startar siste innspurt for å komme i mål med oppgåvene.

Samstundes står sommaren for døra, og gjer det endå vanskelegare å måtte velje vekk sol til fordel for bibliotek. Tanken på at vi innan seks veker skal levere to oppgåver på engelsk på til saman 25 000 ord får meg til å kjenne på eksamensnervane vi kjenner så godt frå jussen i Bergen.

Men at vi skulle ha det så kjekt at det ville bli vanskeleg å få prioritert nok tid til skulen var ikkje vår einaste bekymring då vi kom til Auckland i juli.

Dei tre første vekene gjekk eg rundt i ein zombieliknande tilstand. Prega av jetlag, inntak av store mengder næringslaus asiatisk junk food, samt ein haug med praktiske ting å fikse var eg langt frå klar for å kjempe på leigemarkedet i Auckland. Då vi til slutt klarte å karre til oss ei og anna visning viste det seg at «søker to ekstra personer til kollektiv» betyr å dele ei 90-seng, at eit slingringsmonn på fem-seks ekstra leigetakarar samanlikna med annonsa var noko vi måtte rekne med, og at mugg er heller regelen enn unntaket.

Kanskje er det kontrastane frå utfordringane som møtte oss i starten som gjer at eg no vil beskrive livet i Auckland som «good» og vel så det. Like mykje trur eg det er ein god dose flaks.

For som utvekslingsstudent er det sjølvsagt viktig å bygge seg eit nettverk. Det lettaste byttet er andre utvekslingsstudentar som er like hjelpelause som ein sjølv.

Utfordringa var at vi berre hadde tre dagar undervisning saman i midten av juli. Sidan det ikkje er noko opplegg liknande fadderveka i Bergen trur eg vi hadde ein god dose flaks då gjengen frå dette kurset klarte å halde saman. Etter tallause festar, utflukter, middagar, ferie og daglege lunsjar er vi blitt ein liten internasjonal familie. Det følest mest som vi lev i ei lita bekymringslaus boble. Nokon vil kanskje også påstå at dette ikkje er ein realitet. Det er ikkje slik livet fungerar. Men akkurat no, her, i dag, så er det slik ting er. Som ein supersosial folkehøgskule, men der ingen syr puter under armane dine.VEST.no

23

EKSPONERT

KATARINA P. AARSNES

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fotojournalist

Det er bedre med en fugl i h책nden enn ti p책 taket.

5. november 2014

KULTUR

STUDVEST

BERGENSFEST MED UNDERSKUDD

•

Byfestivalen Bergensfest gikk fra 2004-2013 med et samlet driftsunderskudd på 9,1 millioner, sier Bergensfest- og Bergen Live-sjef Frank Nes til Bergens Tidende. Nå har Bergen kommune i tillegg valgt å kutte pengestøtten fra en million kroner til 500 000 kroner. I 2014 spilte blant annet Lana Del Rey, Franz Ferdinand og ZZ Top.

Arkivfoto: SOFIE S. FLEM

24

Flest filmkroner i øs Bare 13 prosent av kortfilmskaperene som søkte fikk støtte fra NFI. – Jeg hadde flaks, sier filmregissør.

Tekst: BENTE TODNEM MARIA NESSE HAUGEN bt@studvest.no, mnh@studvest.no

Forrige uke publiserte Norsk filminstitutt (NFI) hvilke kortfilmer som skal få produksjonsstøtte i denne omgang. Kun syv av 53 søknader blir tildelt støtte, og regissør Mattias Härenstams film «Twenty-four Seven» er én av de heldige, og får tildelt én million kroner.

– Det er ikke mye midler i denne tildelingen, og mitt prosjekt var ett av kun syv totalt, så jeg hadde flaks, sier filmregissøren.

Smalt nåløye Linda Bolstad utgjør den ene halvparten av det Bergensbaserte produksjonsselskapet DUOfilm. Hun har tidligere fått støtte fra NFI til en kortfilm for barn som heter «Pontus og tryllestaven», men er klar på at det er utfordrende å få finansiert et filmprosjekt.

– Det blir flere nei enn ja. I tillegg tror jeg nåløyet til NFI er smalere enn hos de regionale filmsentrene, der man gjerne

REKONSTRUKSJON. Tatt under innspillingen av Mattias Härenstams kortfilm «Rekonstruksjon» som ble nominert til amandaprisen i 2013.

har en mer direkte kontakt, sier Bolstad.

Selv har hun ingen planer om å flytte til Oslo på jakt etter jobber.

– Jeg har aldri hatt et ønske om å bo der, men har jobbet en del i Oslo. Jeg synes derimot det er viktig å holde seg i regionen og bygge et filmmiljø der også.

få søknader fra Vestlandet.

Nesten 80 prosent av filmutviklerne i Norge bor i Osloområdet, så det er helt logisk at flesteparten av søknadene kommer derfra, sier Stine Tveten, daglig leder for Vestnorsk Filmsenter.

Hun trekker også frem at Bergen har et av landets beste

skaper, sier han.

Golimo poengterer at alle har mulighet til å søke om midlene de disponerer.

produksjonsavdelingen ved NFI, mener at antallet søknader de har mottatt fra Hordaland ikke er overraskende lavt.

– Det overveldende flertallet i Oslo skyldes at de andre byene i landet fremdeles har mindre og litt svakere produksjonsmiljøer med få produksjonssel-

NORSK FILMINSTITUTT

Det er ikke mye midler i denne tildelingen og mitt prosjekt var et av kun syv totalt, så jeg hadde flaks Filmregissør Mattias Härenstam

– Ikke få søknader I årsrapporten til NFI fra 2013 forklares det at det fra Hordaland totalt ble sendt 68 søknader om produksjonsstøtte til ulike former for film. 17 av disse ble innvilget. Oslo sto for hele 234 av 502 søknader, hvor 68 av dem ble innvilget.

– Jeg synes ikke det blir sendt

miljøer for dokumentarer og kortfilm, mens Oslo satser mer på fiksjon og langfilmer.

– Det er ingen sammenheng mellom kvalitet og antall søknader som sendes, så tallene fra NFI sier lite om filmkvaliteten her på Vestlandet.

Sveinung Golimo, avdelingsdirektør for utviklings- og

Foto: PRIVAT

Alle veier fører til Oslo – Det er ikke enkelt å få jobb innenfor filmindustrien, og det er nok grunnen til at mange drar til Oslo, for å få en lilletå inn et eller annet sted, sier Härenstam.

Da han gikk ut av Kunstakademiet i Bergen var det nærmest en selvfølge å flytte til Oslo etterpå, men nå velger mange å bli i Bergen etter endt studie.

– Jeg flyttet i utgangspunktet til Oslo for å drive med kunst, noe som siden også førte til film, sier han.

Av de syv som får støtte til kortfilmene sine, er flertallet enten fra Oslo, folk har jobbet der, eller har en annen form for tilknytning til hovedstaden.

Han er den eneste med tilknytning til Vestlandet.

– Jeg vil tro at det er en ganske stor fordel å være i Oslo om man jobber med film. Jeg kjenner derimot mange unge og meget gode filmskapere som sliter med å få midler til sine prosjekter selv om de jobber ut fra hovedstaden.

REGISSØREN. Mattias Härenstam.

• Er et statlig forvaltningsorgan på filmområdet.

• Har ansvar for å følge regjeringens filmpolitikk.

• Gir tilskudd til norske filmer, samproduksjoner med andre land, dataspill og TV-serier. Driver også kurs og talentutvikling for filmbransjen.

• Holder til i Filmens Hus i Oslo.

• Syv av 54 kortfilmprosjekter skal nå dele en produksjonsstøtte på totalt 5 560 000 kr.

Kilde: NFI

STUDVEST

25

5. november 2014

NY ADMINISTRATIV LEDER PÅ KVARTERET

STYREVALG PÅ HULEN

STUDENTRADIOEN LIVE PÅ ØSTRE

feirer neste år 20-årsjubileum, som den nye lederen kommer til å jobbe videre med, ifølge Kvarteret. Eidem har fra tidligere bachelorgrad i sosialt arbeid og i kulturvitenskap, samt vært styreleder for musikkorganisasjonen AKKS Bergen.

arrangementsansvarlig og ledervervet. Det siste året har Linn Renate Lerøen vært leder på Hulen. Stillingene har ett års varighet, og søkerfrist er satt til søndag 9. november klokken 12.00.

mer er High Llamas-vokalist Sean o’Hagan, Alexander von Mehren og Lumikide. Gjestene skal senere på kvelden spille under plateselskapet Klangkollektivets slippfest av von Mehrens nye EP «Aéropop Revisited».

Line Yvonne Eidheim (30) er ny administrativ leder for Det • Akademiske Kvarter, og tiltrer i stillingen 3. november. Kvarteret

• Studentutestedet Hulen skal 19. november velge nye representanter i sentrale verv, blant annet stillinger som pr-ansvarlig,

Fredag 7. november vil Studentradioen i Bergens jazzprogram, • «Ut av det Blå» ha livesending på Østre. Blant gjestene som kom-

t

ENGLAR. Under programmet delte englane ut hjarteforma ballongar som publikum kunne sleppe laus i novembernatta.

Englar i Nygårdsparken Med opera og rap blei Hjertefred arrangert for fjerde gang på sundag. Både små og store fann vegen til Nygårdsparken og lysa der.

Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no Foto: PRIVAT

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

For bred filmsatsing Til tross for et sterkt kortfilm- og dokumentarbergen, har filmpolitikken utfordret distriktene.

– Historisk sett har Oslo lenge vært etablert som senter for den norske filmbransjen. Det er i grunnen bare de siste årene det har vært snakk om noe regionalt filmmiljø, og det er noe som tar lang tid å bygge opp, sier Sveinung Golimo, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI. Han mener utfordringen er at de kanskje satset litt for bredt når det kom til å utvide filmbransjen, og derfor prøvde å nå for mange byer og distrikter samtidig.

– Bergen er definitivt den byen utenom Oslo som har den

best utviklede filmindustrien.

De har bygget opp investeringskapital, kompetanse og er godt hjulpet av Vestnorsk filmsenter, sier Golimo.

Stine Tveten fra Vestnorsk filmsenter er enig i at Norge tidligere har drevet en meget sentralisert filmpolitikk.

– Nå som de har satset ute i distriktene og opprettet filmsentre over hele landet, er kanskje løsningen å slå sammen et par av disse og styrke dem, sier Tveten.

Tveten mener Bergen bør fokusere på på det vi kan best, nemlig kortfilm og dokumentar.

– Bergen er den nest største filmbyen i Norge, så vi ønsker selvsagt at filmindustrien her bygges opp og satses på. Det ideelle hadde jo derimot vært om alle kunne fått mer penger, sier Tveten.

lrt@studvest.no

Tok du turen til Nygårdsparken sundag kveld, blei du møtt av store og små englar med lys på vengene. Dei var frivillige på arrangementet Hjertefred, som blei arrangert for fjerde gong i Bergen. Den nedre delen av Nygårdsparken var for høve dekorert med lys, som skapte ei vakker stemning i mørket. I trappa ved fontena, kunne ein tenne lys til minne om dei som har gått bort.

Varme Lysa kunne ein fylgje bort til fontena, som no var uten vatten, men dekorert med lys. Litt bortanfor i eit tre, sat to små englar og dissa med ei hjartepute mellom seg. Bak trappa var veggen lyst opp med raudt lys. Med dette som bakteppe blei programmet starta med song.

Camilla Mørstad, pressekontakt for Hjertefred, fortel at dei ville skape eit varmt arrangement fylt med livsglede og kjærleik.

– Vi ynskjer å lage ein arena for felleskap, der ein kan minnast dei som er gått bort saman

på ein positiv måte, seier Mørstad.

Det var Bjørg Thorhalldottir som fekk i stand det fyrste arrangementet i 2006. Ho vart enke tidleg, og hadde eit behov for å minnast mannen sin med glede.

Heidi Gaustad Hølleland, som arrangerar Hjertefred i Bergen, seier i ein artikkel i Bergensavisen om arrangementet «at drivkraften hennar som primus motor er nettopp det at hun har kjent på sorgen og vil hjelpe andre som er i same situasjon».

Opera, rap og nissekor På Facebook-eventen til Hjertefred, stod over 600 stykker som deltakarar på Bergensarrangementet. Dei oppmøtte fekk eit variert program med dans, song og diktlesing. Isabel Espelid sang opera, Johan Sebastian Blumm spelte cello og Din Tjommy Johnny rappa for dei frammøtte. Under programmet stod folk stille og lytta, medan nokre av dei minste fann stor glede i sølepyttane som låg rundt omkring.

– Det er stor velvilje blant frivillige, artistar og sponsorar.

Eg vil tippe vi har rundt 1000 frivillige på landsbasis, seier pressekontakt Mørstad.

Dei frivillige englane gjekk rundt og delte ut fyrstikkøskjer til dei frammøtte. I dei låg det eit lite brev der ein kunne skrive ei lita helsing, eller teikne noko til ein som ikkje lenger er i blant oss. Desse blei deretter samla inn og brent i ei av dei mange tønnene med bål i, som stod plassert rundt omkring.

Nøytralt Hjertefred skal vere åpent for alle, og er livssynsnøytralt, kan Mørstad fortelle.

– Det er viktig at alle kan føle seg velkomne her. Det er ingen som har reagert negativt på at vi har englar gåande rundt omkring. Dei er godt akseptert, seier Mørstad.

I år blei Hjertefred arrangert 19 ulike stadar i landet, Mørstad fortel at dei har endå fleire som ynskjer å arrangere neste år.

– Tilbakemeldingane vi har fått er overveldande gode. Folk syns det er sårt, magisk og fint.

Det er godt å ha ein stad å samlast om liv og død.

Etter at programmet var ferdig, forlot dei oppmøtte sakte Nygårdsparken og alle lysa som var tende der.

HJERTEFRED

• Hjertefred er eit gratis, livssynsnøytralt minnearrangement.

• Blir arrangert på Allehelgensdag som er fyrste sundag i november.

• Blei arrangert for fyrste gang i 2006.

• I år blei det arrangert på følgande stadar: Bergen, Bodø, Eidsvoll, Elverum, Fredrikstad, Giske, Gjøvik, Kristiansand, Kvinnherad, Larvik, Lørenskog, Narvik, Oslo, Sandvika, Stavanger, Stokkøya, Tromsø, Trondheim og Ulsteinvik.

Kjelde: Hjertefred.no

26

5. november 2014

STUDVEST

KULTUR

Kjemper for menns rettigheter

STANDHAFTIG. – Når vi blir innkalt til møter for å revidere likestillingsloven, hender det at vi må ringe inn for å få all informasjonen. Når det ikke er en mann i andre enden er det lett for at de glemmer mannsutfordringen, sier Guttorm Grundt (høyre) fra MannsForum.

Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

– Menn får en feminin start på livet og mangler gjerne en far i hjemmet. I barnehagen er 92 prosent av de ansatte kvinnelige, sier Guttorm Grundt til publikum.

Prosenten kvinnelige ansatte har imidlertid sunket de siste årene fra 92 prosent i 2007 til omtrent 90 prosent i 2010 (st. meld. 44 og «Et godt samfunn – et likestilt samfunn», fra regjeringen.no).

Grundt mener blant annet at mangel på sterke mannlige forbilder i oppveksten kan føre til fallende deltakelse i utdanning.

MannsForum holdt et faktatungt og emosjonelt innlegg på

Kvarteret torsdag 30. oktober. Her appellerte de ikke bare til mennene i salen, men også til de flertallige kvinnene som var tilstede.

– Vi er menn og fedre. Vi kjemper ikke for kvinner, men vi vil ha like rettigheter, og døtre sine rettigheter er like viktige, sier Kjetil Thue.

– Det ene kjønnet er «likere» Thue og Grundt er styremedlemmer i den politisk uavhengige organisasjonen MannsForum, med rundt 70 medlemmer.

– Vi vil ha like rettigheter og muligheter innenfor rammen av kjønnets egenart. Problemet er at det ene kjønnet er «likere» enn det andre. Etter vår mening har likestillingen kommet for kort, sier Grundt til Studvest.

Redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett, Hilde Sofie Pettersen, er ikke helt enig i påstanden.

– Vi er i alle fall enige om at likestillingen har kommet for kort. Men at det ene kjønnet er mer likestilt enn det andre, er en analyse som faller på sin egen urimelighet.

Mot kjønnskvotering Blant tiltakene som brukes for å

jevne ut kjønnsfordeling i Norge er kjønnskvotering. Dette er Thue i Mannsforum skeptisk til.

– Vi er ikke for kjønnskvotering, men dersom man skal ha det burde man ha det der det trengs, nemlig hos barnehageansatte.

Kjønnskvotering er likevel en slags stigmatisering av de som blir kvotert, sier han.

Kari Smith, professor i peda-

sultater som vil heve kompetansen på flere områder.

– Det trengs fortsatt kjønnskvotering innen mange felt, også innen kvinnedominerte sektorer. Forskning på kvotering til mannsdominerte arbeidsplasser har vist at kvotering betyr kompetanseheving fordi den dårligere kvalifiserte mannen ikke lengre favoriseres.

gogikk ved Universitetet i Bergen, er heller ikke for kjønnskvotering. Hun mener vi burde fokusere på å informere om den utfordrende situasjonen, og sette den på dagsordenen.

Fett-redaktør Pedersen mener likevel at liberal bruk av kjønnskvotering vil gi gode re-

Pedersen mener det samme kan gjelde innen yrker hvor kvinner tradisjonelt favoriseres.

Foto: PRIVAT

– Det å ikke ha et mannlig forbilde i oppveksten er problematisk, og er noe av grunnen til at flere menn fader ut av samfunnet, sier Kjetil Thue i MannsForum.

For mange kvinnelige forbilder Grundt påpekte i sitt innlegg at menn trenger nære mannlige rollemodeller.

– Dersom de ikke får det

forsvinner de ut av samfunnet.

De dropper ut av skolesystemet, begynner å gå på NAV og noen tar til og med selvmord, sier han.

Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer at over dobbelt så mange menn enn kvinner tar selvmord hvert år.

– Man kommer ingen vei og man blir ikke stimulert nok i grunnskolen. Gutter møter nesten kun kvinnelige rollefigurer: Kvinnelige lærere, kvinnelige saksbehandlere, og kvinnelige psykologer helt frem til ungdomsskolen, sier Grundt.

SSB meldte nemlig at i 2012 at 70,7 prosent av alle ansatte i offentlig sektor var kvinnelige.

Professor Smith påpeker at kjønnsfordelingen i Norge i henhold til lærere på de laveste trinnene, inkludert barnehage, er det samme som andre steder i verden.

– Men det er ikke godt nok.

Det samme gjelder kjønnsfordelingen i studiene. Når man kommer opp på professornivå endrer bildet seg. Her er det langt flere mannlige professorer enn kvinner. Hvorfor? Det er interessant, sier Smith.

STUDVEST

27

5. november 2014

KULTUR

MASSEPRODUKSJON. Hver tirsdag gjennom november samles forfatterspirer fra Bergen på Outland i håp om å nå målet om 50 000 ord med skjønnlitteratur.

Skriver bok på én måned – Målet er å skrive 2000 ord om dagen, sier forfatterspire Bryce Miller, som sammen med 400 000 andre skal skrive én bok hver i løpet av november.

Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Foto: HELMINE SYVERTSEN hs@studvest.no

Gikk du gatelangs i Bergen lørdag 1. november var bybildet stort sett preget av Halloweenkostymer, godteritilbud og festarrangement. Mesteparten av Bergen Skriveklubb derimot, hadde allerede plottet inn et par tusen ord i boken de hver enkelt skal skrive på en måned. National Novel Writing Month (NaNoWriMo) har startet, og de må skrive over 1600 ord om dagen.

En hjelpende nissehånd – Internett er farlig. Jeg har begynt å bøtelegge meg selv med fem kroner for hver gang jeg gjør research før dagens skrivekvote er nådd, sier Eli Severinsen, som har jobbet som som Municipal Liason, eller «hjelpenisse», som hun kaller det, i NaNoWriMo

siden 2011.

Severinsen er en av 816 frivillige koordinatorer som skal ordne skrivemøter i skrivekonkurransen som startet i 1999.

I år vil rundt 400 000 forfatterspirer verden rundt prøve å nå målet om 50 000 ord på en måned. I Bergen er det aktive miljøet sentrert rundt Bergen Skriveklubb, som til vanlig har møter med fem til ti deltagere.

Under NaNoWriMo dobles antallet.

Hver tirsdag denne måneden møtes de på butikken Outland for å skrive sammen, gi hverandre tilbakemeldinger og motivere hverandre. Da Studvest

Glasgow. Jeg skriver om forholdet mellom mennesker og ser på klasseskillet og klassesystemet, sier Bryce Miller, som passende kaller seg «sctld» på loggføringssiden nanowrimo.net.

Det er første året han skriver, men han har allerede i starten av dag to skrevet over 3000 ord.

Målet er å skrive 2000 ord hver dag, og ha litt å gå på i innspurten. Forfatterspirene kan ikke revidere teksten underveis.

– Jeg har satt opp alt jeg skal skrive inn i et spreadsheetark med punkter på hva som skal skje underveis. Det er mange som bare skriver. Jeg må planlegge, ellers så vet jeg ikke hva

I år skriver jeg om romvampyrer, så noen må nok dø snart. Noe må de jo spise Berit Andrea Sletten, NaNoWriMo-forfatter

møter forfatterspirene har de et ekstraordinært oppstartsmøte en søndags ettermiddag på Studentsenteret. Fem stykker skriver intenst rundt et bord, drikker te og kommer med spontane Monty Python-referanser, samt diskuterer hvordan romskipene i bøkene deres skal kunne fly.

Skotsk klassekamp – Jeg kommer fra Skottland, så jeg har lagt handlingen til

jeg skal skrive, sier han.

Den rutinerte Miller har morgenen etter registrert opp mot 6000 ord i loggen til NaNoWriMo. – Noen må dø Rundt bordet er det stor variasjon både i skriveerfaring, hvor mange år de har deltatt og hva de skriver. Foruten Miller er også Aslaug Angelsen førsteårsdeltaker, mens Cicilie Husebø Nilsen

har skrevet siden 2007. Berit Andrea Sletten deltar nå på syvende året i NaNoWriMo, og har hatt skrivegleden lenge: Nylig fant hun en historie hun skrev seksåring, om en prinsesse som fant ut at hun egentlig var en drage. Sletten har kommet i mål med over 50 000 ord på hver eneste NaNoWriMo. – I år skriver jeg om romvampyrer, så noen må nok dø snart. Noe må de jo spise, forteller hun.

Hard konkurranse Det går an å få suksess gjennom NaNoWriMo. Forfatter Sara Gruen fra Kanada fikk med årsbidraget sitt «Water for Elephants» både boksuksess og en prisbelønt filmadapsjon. Men det er ikke bare for sin egen del en skriver. For første gang i år er både Oslo, Bergen og Trondheim deltakerbyer på likt. Da er det viktig å være den beste byen, og det beste landet.

– Vi erklærer krig mot andre, hvor de som har færrest ferdige bøker blir straffet. I fjor måtte kanadierene synge den finske nasjonalssangen. Nå har kanadierene sendt lønnesirup til finnene. Hvis de vinner får de ha det på pannekakene, og om de taper må de tømme den over hodet mens de synger den

kanadiske nasjonalssangen, sier «hjelpenissen» Severinsen. Fem minutter senere blir hun arrestert i internett-research, og må donere enda en femmer til den frivilligdrevne skriveorganisasjonen.

NATIONAL NOVEL WRITING MONTH (NANOWRIMO) Skrivekonkurranse som startet i 1999.

Går ut på å skrive 50 000 ord på 30 dager.

I år forventer NaNoWriMo at 400 000 vil delta i skrivingen.

Består også av 816 frivillige koordinatorer som skal ordne skrivemøter underveis.

I år deltar Trondheim, Bergen og Oslo på samme tid for første gang.

Blant årets «mentorer» er fantasyforfatter Brandon Sanderson, som skrev ferdig «Wheel of Time»-serien til Robert Jordan.

Når en målet får en diplom, annonsetilbud og muligheten til å printe boken sin i gratis hardcoverutgave fra forskjellige selvpubliseringsfirmaer.

Kilde: nanowrimo.org

28

5. november 2014

ANMELDELSER TEATER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Når vi døde vakner» Dramatikar: Henrik Ibsen Regissør: Stig Amdam

Foto: DNS / OLE FRIELE JR.

Det er ikkje over før den feite abbedissen syng «pax vobiscum»

Snøstormen er smelta, badehotellet gjennomsiktig og fjellheimen eit podium høgt.

LilleLAB-førestillinga på Den Nationale Scene er stringent i behandlinga av Henrik Ibsen og hans siste kunstnarstykke «Når vi døde vågner».

Rubek spaltar podiet i kakestykke, flyttar dei rundt i rommet, men biletkunstnaren får ingenting til å stemma. Han finn eit krit i dressjakka og strekar opp konturen av ei fjellkjede, på den svarte bakgrunnen. «Dekonstrusjon!» kviskrar ei kvinne

til mannen sin, utan at Tomas Espedal var der til å bruka sin herostratisk berømte omtale av folkeslaget kulturkjerringar.

RegissørenStigAmdamkuttar og oppdaterer, skadane på teksten er heldigvis minimale.

Ingen i salen roper bravo, men det kunne dei godt ha gjort.

Castinga er optimal denne gongen. Karl Bomann-Larsen liknar ein sedat italienar, linkledd og med håret kjemma bakover, fortel han med like dosar galskap og klokskap om offera eit kunstnarliv har kravd. Reny Gaasand Folgerø speler ei passe infantil Maja, den unge kona til Rubek.

Ektefellane drøymer om livfull venleik, men Maja er for kort til å skjønna kunstnarsinnet og slepp

unna med skrekken.

Marmorstøtta Irene lét seg derimot knekkja av kunstnarvyane. Rubek ville ikkje ta på den underskjønne, hittil urørte Irene, måtte for all del ikkje forpurra idéverda. Tre, fire år og ei sjel gjekk med til å laga «barnet», ein skulptur kalla «Oppstandelsens dag». Om Irene var fødd fredfull, slik namnet seier, så var ho ikkje det etter å ha ståttaktmodell. Ein liten «episode» kalla Rubek livsperioden, før ho bresta.

Marianne Nielsen speler ofte harde roller: Kort og knapt komprimerer ho karakterane sine og presenterer scenerobotar. Irene framstår ikkje sånn. Samspelet med Rubek sit og skuldingane

hennar får stor tyngd. Ettersom både abbedissen og hotellinspektøren er eliminerte frå stykket, står det berre att å nemna godseigar Ulfheim. Kim Kalsås er akkurat så vulgær og kroppsleg som rolla krev. Viss den breie austlandsdialekten verkar parodisk, kan det minna Ibsen-publikummet om at det er også kunstnar-Rubek.

Agnete Haaland tek sjølvsagt feil når ho i programmet skriv «dermed» etter å ha omtalt regissørens manipulering av stykket, som om denne var naudsynt for å gjera Ibsen «relevant». Men oppsetjinga er god – bravo!

Skodespelarane fortener sin lilla gerbera.

matche Iggys raw power på galningens neste album». En stygg setning i utgangspunktet, og en undertegnede ikke forstod før jeg fant ut at Raw Power er et album av Iggy Pop fra 1973 – Noe boken «Bowie» aldri nedverdiger seg til å nevne.

Det kommer en rekke flaue, tvilsomme påstander, den mest utagerende er: «Ziggy Stardust er et album som med glans tilfredsstiller alle kriterier for stor pop: Radikal nok til å gjøre gamlingene urolige, og slående nok til å forføre ungdommen.»

I tillegg er det mange merkelige overdrivelser og sammenligninger. Dette er en stil man lett kjenner igjen fra sladderblader og sportsjournalistikk.

Problemet er på mange måter formatet. Det som gjør

David Bowie til en interessant karakter er først og fremst musikken, deretter kommer imaget. Selve livet er rockestjerneklisjéen, og å lese om klisjéer i et klisjéfylt stygt språk, fylt av poetiseringer og drøye påstander, er ikke interessant på måten Bowie er interessant. De eneste jeg kan se for meg at får noe ut av boken er moteinteresserte Bowiefans, ellers ender den nok opp på diverse venterom og stuebord, hvor den blir flikket gjennom når ingenting annet er tilgjengelig.

SNORRE STANDISH NORHEIM

«Bowie: Album for album» Forfatter: Paolo Hewitt (oversatt av Haakon Larsen)

BOK

Pinlig biografi

«Bowie: Album for album» er en hybrid mellom en biografi og en bildebok av Paolo Hewitt. Den har tykt glanspapir og er på størrelse med en liten bordplate.

Selve sidene er fordelt mellom to-spalters tekstsider og foto-

grafier av David Bowie. Bildene viser leseren hvordan han så ut på et gitt tidspunkt, mens teksten forteller hva han drev med den tiden da bildet ble tatt.

Slik blir man tatt med gjennom karrieren til et av verdens store pop-ikon, album for album.

Bokens høydepunkt er fotografiene, som tar størsteparten av plassen. Bildene er gode og plassert delvis kronologisk, delvis tematisk. Seksjonen om «The Rise and Fall of Ziggy Stardust» inneholder mange bilder av Bowie som Ziggy Stardust, og i «Aladdin Sane» seksjonen er Bowie avbildet som Aladdin Sane, og så videre. Slik får man sett alle Bowies ulike metamorfoser gjennom hvert album.

Dette fungerer godt, det vil si: Bildene er gode.

Langt i fra like god er prosaen som forfølger bildeserien boken burde begrenset seg til.

Som biografi er teksten overfladisk, og man vet egentlig ikke noe særlig mer enn rent administrative fakta etter å ha lest boken fra perm til perm.

Man får vite når Bowie er i studio og hvor, hvilke turnéer som starter når og hvor han bor, men lite annet. Og så er det mange stilmessige problemer.

Mange av disse skyldes nok en dårlig oversetter. Det finnes ingen grunn til å skrive Golden Years og alien i kursiv, men ikke markere ord som «party» og «kids» og «catchy». Slike ting er gjennomgående og virker lite konsekvente. Noen setninger blir følgelig nesten uleselige, som: «Bowie følte en trang til å

TV-SERIE BOK

BRETTSPILL

«Deadwood»

«War on Terror»

KYNISK MORO. Dette brettspillet er som en krysning mellom Risk og Monopol. Bygg byer på oljekilder for å tjene penger, bruk så pengene for å finansiere krig for å utvide dine egne områder og oljeressurser eller terrorister for å sabotere for dine motstandere. Holder du på å tape kan du alltids bare hoppe over på laget til terroristene og ødelegge for dine tidligere allierte.

EMIL OLAI ESPELAND

RÅSKAP I VILLE VESTEN. Denne serien tar deg med inn i det elleville livet i en gullgraverby i Dakota på 1870-tallet. Her blir vi vitne til lovløse og voldelige tilstander, høyt inntak av alkohol og prostitusjon. Alt samlet i de skitne, gjørmete gatene i Deadwood. Samtidig ser vi hvordan familier kjemper for å overleve i et samfunn som ikke har noe til overs for dem, hvordan samfunnsnormer og orden vokser frem uten statlig inngripen, og hvordan grådige gullgravere kjemper om rikdommen. En serie for alle som liker serier om skitten virkelighet.

MARI LUND EIDE

JOACHIM KVAMME

NETTSIDE «www.Nail-Art-101.com»

NEGLEKUNST PÅ 1-2-3. Lei av at den eneste måten du klarer å briljere med neglene dine er ved å ha den mest crazy fargen? Eller kanskje du har en liten kunstner i deg, men ikke tid til å male? Skjekk ut Nail-Art-101.com og bli inspirert! Her finner du tutorials på ulike nivåer til hvordan du kan dekorere neglene dine med blant annet Minions, pingviner eller Pacman, i tillegg til tips og triks til hvordan en får skikkelig kule effekter.

ANNE SOFIE L. BERGVALL

STUDVEST

29

5. november 2014

ANMELDELSER FILM Romantisk komedie

«Love, Rosie» Regi: Christian Ditter Skuespillere: Sam Claflin, Lily Collins

Foto: SF NORGE AS

Reddet av britisk sjarm

Rosie (Lily Collins) og Alex (Sam Claflin) har vært bestevenner siden de var små, så når de kommer på High School ser

BOK Roman

de naturligvis til andre når det kommer til romantikk. Et skjebnesvangert øyeblikk fører dem i to motsatte retninger. Alex kom-

mer seg til USA og får seg en vakker amerikansk samboer, mens Rosie blir igjen i England og ser alle drømmene sine falle i grus.

Filmen følger dem gjennom en periode på over ti år. Av og til ender den opp med å gå litt for fort frem og hoppe over viktige hendelser, men det er likevel hele tiden karakterene som er i fokus. Vi blir kjent med dem og lærer oss å bry oss om dem. Det store spørsmålet er: Ender de opp sammen eller er det bedre for dem om de får et flott liv med noen andre?

Hadde denne filmen blitt laget i USA, ville den vært så breddfull av klisjeer at plottet hadde falt helt fra hverandre.

Den er derimot britisk, noe som på mirakuløst vis gir den

sjarm, hjerte og noe ekte over seg. Stemningen er avslappet og humoren subtil og tilbakelent.

Skal man lage en romantisk komedie må den være litt annerledes for å skille seg ut, og det er «Love, Rosie».

På mange områder minner det hele om den fantastiske romantiske komedien «About Time» som kom ut i fjor, men det er dessverre et par punkter som skiller dem fra hverandre.

«Love, Rosie» er ikke så klisjéfylt som den kunne ha vært, men den er heller ikke veldig original.

Mye av handlingen har du sett før, og det er ingen sjokkerende overraskelser hva plottet angår.

Musikken i filmen er også så bokstavelig at det nesten blir litt morsomt, spesielt når Lily Allens

«Fuck You» spilles mens Rosie slår til noen.

Claflin og Collins kjemi er det som i bunn og grunn redder hele filmen og gjør at man unnskylder det aller meste og bare koser seg med en herlig og koselig romantisk komedie. Den har sine svake sider, men «Love, Rosie» passer ypperlig til en filmkveld.

å se forbi sine egne vaner og sære behov, bare fordi Sondre er der istedenfor. Hun synes det er greit å våkne med Sondre, og ikke bare en MacBook. Også er det blitt greit å spise frokost med andre enn bare henne selv.

Det blir en sterk kjærlighetserklæring, og heller ikke i dette brevet legger Myhre skjul på noe.

Myhre nevner det selv i boken at hun gjerne sutrer for mye innimellom, og det kan stemme. Til å ha vært hele Norges sinnablogger er det ikke overraskende at hun både sutrer og er sint i noen av brevene, men det blir litt i overkant. Brevene er likevel viktige for Myhre, og boken er viktig for oss. Og kanskje spesielt viktig for tenåringsjenter som ønsker seg et liv som er likt det forfatteren har kjempet seg gjennom i åtte år. «Kjære» anbefales, til alle som vil le, gråte

og forundre seg over livets mørkere sider.

BENTE TODNEM

«Kjære» Forfatter: Linnéa Myhre

Årets viktigste brevsamling

Linnéa Myhres andre bok, «Kjære», består av både lengre og korte brev til blant andre

moren, venner, tacoprodusenten Santa Maria og psykiater Finn Skårderud. Det kalles en roman, men dette er bare en samling med brev. Det viktige med denne boken er ærligheten og forståelsen man får av hvordan det er å ha psykiske problemer som depresjon og spiseforstyrrelse.

For dette er ærlig. Brevet som blir hennes svar på mailen fra sofia_ni97@hotmail.com, hun som ønsker seg anoreksi, er brutalt, og forfatteren legger ikke skjul på hvor tragisk det er å tenke og handle slik en spiseforstyrret jente gjør.

Myhre har skrevet et tjuetalls brev. Hennes brev til Erna Solberg består av èn setning, som kun forteller at hun er kommet lengre enn statsministeren i spillet Candy Crush. Brevet til UNIL, som gjelder Eldorados

FILM «The Grand Budapest Hotel»

LEKENDE ALVOR. De beste komedier er de som også har et snev av alvor over seg. Som har en historie det er verd å fortelle, som forteller om menneskeskjebner, som klarer å leke med livet – og døden. The Grand Budapest Hotel klarer denne balansegangen utmerket.

Det er en fantastisk historie, fortalt gjennom et bredt spekter av fargerike karakterer man både har tragikomisk medlidenhet for, blir glad i – og ikke minst, ler av. Dette er rett og slett en liten perle sjarmerer meg i senk hver gang.

SOFIE SVANES FLEM

rødbeter, er en utblåsning, men samtidig en forklaring, om hvorfor karvefrø ikke hører hjemme i rødbeteglasset. Er det èn ting som går igjen i boken er det nemlig rødbeter. Ristet grovbrød med leverpostei og rødbeter er maten i Myhres liv, og beskriver hvor mye kontroll og rutiner en spiseforstyrrelse kan romme.

Brevene til psykiater Finn Skårderud er så ærlige at mange vil kjenne seg igjen. Både i de relevante og ikke-relevante påstandene og spørsmålene forfatteren lufter for psykiateren hun jevnlig går til.

Bokens siste brev må være årets mest rørende kjærlighetsbrev, der Myhre skriver til Sondre Lerche, sin første ordentlige kjæreste, om hvordan han er blitt viktigere enn maten. Her skriver hun om hvordan hun for første gang på mange år klarer

MUSIKK BOK «Every kingdom» av Ben Howard

IMPONERENDE VARIERT. Med sitt debutalbum sørger Ben Howard for å skille seg fra de andre singer/songwiterne på markedet gjennom sin unike gitarteknikk og særpregede stemme. Han varierer mellom alt fra nydelig melankoli i «Bones», til fengende melodiøsitet i «Keep your head up», og reinspikka gitarkunst i «Under the same sun». Variasjonen i dette albumet gjør at det alltid kommer tilbake til meg.

MARTIN SORGE FOLKVORD

INA CHRISTINE EIDE

BOK «The Twistrose Key» av Tone Almhjell

FROSTBITT FABELPROSA. Lin Rosenquist får en nøkkel i posten som leder henne inn i landet Sylver. Her bor alle dyr som har blitt elsket av et menneske. Det er et land hvor tiden er annerledes, mareritt er virkelige og vinteren evig. Men ting er ikke som de skal, og det er opp til Lin og hennes kjæledyr Rufus å redde Sylver før kvelden er omme. Gjør de ikke det, vil Sylver sakte forsvinne, og Lin må bli i Sylver for alltid. Dette er norske Tone Almhjells debutroman, og den ble plukket opp internasjonalt før norske foreleggere skjønte at dette var bra saker.

JANNE BJØRGAN

17. november 2014 er alle SiB-studenter invitert til Generalforsamling på Kvarteret.

Sted: Tivoli.

Verv på valg: Kvarterstyret: Driftsansvarlig, frivilligansvarlig og produksjonsansvarlig.

Det skal også velges to medlemmer til Kontrollkomiteen og tre medlemmer til Valgkomiteen.

Det vil bli servert mat til alle oppmøtte, og alle studenter med gyldig semestermerke fra SiB har stemmerett, samt interne på Kvarteret med gyldig internkort.

STUDVEST

31

5. november 2014

Apropos.

BAKSNAKK

En herre med bart November er høytiden for høstkos på

Mannen snakker ut Baksnakk-redaksjonens årlige seminar i Rauma tok en uventet vending da Mannen åpnet seg for oss.

Det er lett å se at Mannen er preget av de siste ukenes eskapader. Baksnakk-redaksjonens utskremte reporter legger fort merke til at Mannen er stein, men lar være å kommentere det.

Faren for at Mannen skal begynne rase for ingenting, er tross alt meget tilstede.

hadde det etter Idol, sier han med et megetsigende og livstrøtt sukk.

P-pilleoverdose trolig årsaken Baksnakk erfarer at Mannens sammenbrudd skyldes at han ved et uhell spiste fjortenhundre brett med p-piller, noe som resulterte i et kraftig følelsesutbrudd. Årsaken skal være at reklamekampanjen for Klamydiadagen har sluppet femten tonn med prevensjonsmidler over området for å gjøre folk oppmerksomme på Klamydiadagen.

– Dette er svært beklagelig, men ærlig talt skjønner jeg ikke helt hvorfor han spiste dem. Ingen har vel noen sinne hørt om en mann som blir gravid, sier leder for reklamekampanjen, Trygg Beising. Han står bak de mye omdiskuterte reklameplakatene med tekster som «En pinne i røret fjerner svie og kløe», og «Bedre med en Q-tip i skrittet enn rekef***e».

Mannen på sin side avkrefter ryktene om P-piller.

– Min største frykt i livet er å bli singel. Da vil hele livet mitt gå i grus, avslutter Mannen, før han setter på iPoden sin med Rammstein på full guffe.

– Vanskelig periode – Jeg ville jo bare si at ting ikke var helt på stell. Det var en vanskelig periode, og jeg følte alt kunne rase sammen når som helst. Det var aldri meningen at det skulle gå så langt, sier det staute fjellet.

Mediedekningen fra NRK og TV2 har tatt på. Mascaraen har sklidd ut og concealeren dekker ikke stresskvisene. Sminken kom sammen med kameraene, og nå klarer ikke Mannen seg uten verken den eller kameraene.

– Jeg føler meg naken, og samtidig usynlig. Ingen ser meg!

Misfornøyd med mediedekningen Han syns mediene overdriver vel mye.

– Bare fordi jeg tør å vise følelser, så begynner de å snakke om at jeg kan bli en flodbølge. Som om jeg reduserers til en liten følelseklump. Det må da være lov å grine litt og være mann uten å bli gjort om til en liten jentunge!

Likevel frykter han for at hans femten minutter i rampelyset snart er talte.

- Jeg gruer meg til å våkne opp en dag og kameraene er borte. Ingen som spør om når jeg kommer, ingen som lurer på hvordan jeg har det. Nå skjønner jeg hvordan Jorun Stiansen

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

@studvestno

Årets Raftopris-vinner Pavel Chikov ønsker ikke å ta imot pengepremien på 20 000 dollar, melder Studvest.

– Dermed blir det hårspray på Trude Drevland i 2015 også.

www.studvest.no

OMFORLADELS

redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Kulturjournalister

Janne Bjørgan

Øystein Birkenes

Mina Augestad Fossum

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Erlend Hjortland Sandøy

Bente Todnem

Elise Kruse

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Snorre Standish Norheim

Kari Holdcroft

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jonas J. Eian

Live Vedeler Nilsen

Helle Karina Johansen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Julie Bjelland Buer

Mari Lund Eide

Jonas J. Eian

Hugrún Lind Arnardóttir

Katharina Messy

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Marte Reisæter

Helmine Syvertsen

Emil Olai Espeland

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Joachim Aasen Kvamme

Ørjan Andreassen

Harald Christian Hoff

Maria Nesse Haugen

Håkon Benjaminsen

Martin Sorge Folkvord

Illustratører Nadja Asghar

Synne Holst

Nyhetsjournalister

Raquel Maia Marques

Mickael Adato

Martine Markussen

Simen Langeland

Svein Rasmussen

Adrian Broch Jensen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

i barteregionen min. Det som spirer kan best beskrives som «fjoner». Jeg har bedrevet slektsgranskning blant mine forfedre, og innsett at det må et mustasjemirakel til for at jeg noensinne skal få en bart som vil skape misunnelse blant mine mannlige studiekamerater. Ikke engang en liten Hitler-apostrof er innen rekkevidde. Kunne man ikke bare målt penislengde som i gamle dager? Om jeg ikke hadde stilt så sterkt der heller, så kunne jeg da hvertfall ha deltatt.

vember, men har også blitt en trend som ikke ser ut til å avta. Nå må alle se ut som kanadiske tømmerhuggere om vi ønsker å fremstå som ettertraktet hos det motsatte kjønn. Faktisk er skjeggtransplantasjon nå et av de mest populære kirurgiske inngrepene for menn i USA. For rundt 50 000 kroner kan alle hisptere gro vikingskjegg på rekordtid.

+

STUDVEST

Problemet er bare det at det gror så lite

Ansiktshår er ikke bare aktuelt i no-

Følg Studvest på:

facebook.com/ studvest

mørke kvelder. Vi nærmer oss jul, men det er likevel lenge til den eksamenen du ikke har lest til skal leveres inn. Dette er også tiden da halve befolkningen lar hårvekst mellom leppene og nesetippen gro i kreftsakens navn. Movemberer, som denne veldedighetsmåneden har fått til navn, er de 30 dagene da ballekreft brukes som skaleskjul for at menn skal vise hvor mandige de er. Ikke ulikt hvordan badebølgen, som gikk som en farsott på fjesboka i vår, ga folk muligheten til å vise frem de smekre – og forsvåvidt også usmekre – kroppene sine.

Fotojournalister

Katarina P. Aarsnes

Andreas Rekdal Daniel Kalvø

Siri Flatlandsmo

Jeg savner tiden da bart var forbeholdt

trøndere og pornoskuespillere. Hvor ble det av dagene da den metroseksuelle mann var det som gjaldt for dere kvinner? Da kroppshår var skittent og usexy.

Ikke bare er Movember ekskluderende for rundt femti prosent av befolkningen.

Det er også ekskluderende for alle menn der ute som ikke har anlegg for lokker under neseborene. For jeg vet jeg ikke er alene.

Hva med oss som vil bekjempe testik-

kelkreft like mye som våre bebartede likemenn. Selvsagt kan vi donére penger, men da får man ikke utstråle den selvgodheten mustasjbærende menn kan i denne måneden. Hadde jeg spart hårveksten i en måned ville jeg fått en lys og sped bestemorbart. Med litt maskara kunne fjonene nok ha vekket oppsikt, men garantert ikke i positiv forstand. Så det skal dere vite, herrer med bart, jeg hater dere alle sammen!

05. november - 11. november

Klangkveld #3 Østre, 2100

Operators

Kvarteret, 1800

Et spill for galleriet Nelson Can

Hulen, 2100

Posthum

Kvarteret, 2000

Kvarteret-quiz

Kvarteret, 1900

Kakkmaddafakka

På gjengrodde stier

Mandagsmonolog:

Kvarteret, 8. - 14. november

Stormfulle Høyder

Lille Ole Bull, 7. og 8. november

Vidar Hodnekvam - Oppvekst

SCENE:

Micetro: Workshop Kvarteret, 2230

Deadman

TYSDAG:

Kvarteret, 1800

Stjernegulv Lille Ole Bull, 2000

Strædet Bar, 2100

Brettspillonsdag Kvarteret, 2300

ONSDAG:

Kvarteret, 1900

Tine Taule’s Live Music Club

USF Verftet, 5. og 6. november

Speil

Møhlenquiz Landmark, 2200

Klubb Safari

Bokstrollene Bergen Kino, premiere 7. november

Raketten Bergen Kino, premiere 7. november

Interstellar Bergen Kino, premiere 7. november

Love, Rosie

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 31. desember

Hellemyrsfolket

Ole Bull Scene, til 13. desember

Marit Voldsæter: Rett fra skrumpleveren

Den Nationale Scene, til 20. desember

Vaffelhjarte

Den Nationale Scene, til 6. desember

Når vi døde våkner

Cornerteateret, 11. - 13. november

MMM: Diva

Cornerteateret, 11. og 12. november

MMM: The Tragical Life of a Cheeseboy

Cornerteateret, 10. og 11. november

MMM: Didi’s Son

Den Nationale Scene, 10. november

Micetro: Show Lille Ole Bull, 2330

FILM: Björk - Biophilia Live

Platemesse

Kidnappingen av

USF Verftet, 5. november

Hulen, 1000

Michel Houllebecq

LAURDAG:

Kvarteret, 2000

Kveldstur til Copacabana Kvarteret, 2000

Quiz Ad Fontes, 2000

OperaPub Logen, 2145

Maksimal & Ny Musikk Bergen

Nobel Bopel, 1800

Olle Abstract

USF Verftet, 6.,9.,12.,16. og 20. november og 2. desember

Østre, 1900

Sondre Lerche

Likestillingsduellen Lysverket, 2200

USF Verftet, 2000

Logen Teater, 1800

Stjernegulv

TORSDAG: Åpen Scene Kvarteret, 2300

Bergen Kino, premiere 7. november

The Good Lie

Galleri Fisk, 7. til 9. november

Ingeborg Wie

Will Benedict: Corruption Feeds

Bergen Kino, premiere 7. november

Do I Have to Take Care of

Landmark, til 14. desember

Everything USF Verftet, 9. og 11. november

Basar med Are Kalvø Quiz

Julia Wachtel Landmark, til 14. desember

Gimle, 1800

SØNDAG:

Kvarteret, 1900

Sleppfest for Tidsskriftet Røyst m/ Kjartan Fløgstad Chagall, 2000

Standup Ricks, 2000 Garage, 2100

Hectors hybel, 2000

Cloroform Egil Olsen

Kunsthåndverk 2014 Kode 1, til 14. desember Kode 1, til 31. desember

Mirakelet

Fabulus

Mennesket og tingene Ni liv

Kode 2, til 4. januar

Nålens Øye. Samtidsbroderi

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

USF Verftet, 11. og 12. november

USF Verftet, 11. november

USF Verftet, 9. november

The Selfish Giant: En himmel av kobber

Kvarteret, 2100

The Fjords Hulen, 2100

MÅNDAG: Bingo

Ad Fontes, 2000

Dansegallaen Svingom: Finale Kvarteret, 2000

Mew

FREDAG:

Café Opera, 1900

Ole Bull Scene, 2000

Quiz ved Jan Arild Breistein Standup Ricks, 2000

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Dørene åpner kl 20.00 konSertStart kl 21.00 billetter VeD innGanG oG Via berGenliVe.no

USF VerFtet

i morGen

the black Dahlia mUrDer

USF SarDinen 27. noVember

Tomine mikkeline

FreDaG 7. noVember

GaraGe 12. noVember

USF VerFtet 18. noVember

GaraGe 6. noVember

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

maylen rUSti o. martin

lille ole bUll 2. DeSember

ÁSGeir

USF VerFtet 4. DeSember

USF VerFtet 5. DeSember

USF VerFtet 18. DeSember

Bergen Live Partner