Studvest nr 30, 2014

PIRRENDE. De kaller det vanlige folk driver med for vanilje-sex, og synes det blir for mykt og søtt. For dem er det hard dominans eller fullstendig underkastelse som gjelder.

MAGASIN SIDE 15-19

STUDVEST

ONSDAG 12.11.

Nr. 30, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

Er det nødvendig å være så hårsåre?

Litt kan man vel tåle? helle karina johansen

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: SESILIE BJØRDAL

BRU TIL BRISTEPUNKTET

Foto: JULIE BJELLAND BUER

KULTUR SIDE 26-27

BUDSJETTSEIER FOR IDRETTEN

• Uniformerte vektere går fra dør til dør på Fantoft for å se ID og studentbevis.

David Baldoví reagerer på praksisen.

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

– En invasjon av privatlivet • På forrige kontroll ble en person uten oppholdstillatelse oppdaget, og tatt hånd om av politiet.

SIDE 8

NYHET SIDE 4-5

2

12. november 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Arkivfoto: Ø. STOKKE-ZAHL

Sitert.

Uheldig kunnskapsmangel i VT VT har utnevnt en budsjettkomité som skal bidra til opplyst debatt. Da er det rart at VT-representantene i stor grad ser bort ifra nettopp denne.

Etter lange, oppildnede disku-

– Alle europeiske land som innførte studieavgifter for internasjonale studentar før 2006 har no skolepengar for alle

Arkivfoto: J. BJELLAND BUER

NSO-leder Anders Kvernmo Langset eksemplifiserer hvordan skolepenger for internasjonale studenter kan utvikle seg til å bli skolepenger for alle. (Bergens Tidende)

– Hvis vestlendinger virkelig vil føle politisk avmakt, bør de flytte til Oslo

sjoner og en rekke endringsforslag, landet omsider Velferdstinget (VT) på den endelige tildelingen av midler til studentorganisasjoner for 2015. I forkant av dette møtet, som fant sted lørdag 8. november, har VTs budsjettkomité jobbet lenge med å evaluere de ulike søkerorganisasjonene for så å komme med et forslag til pengefordeling. Under lørdagens møte valgte VT i stor grad å gå bort fra disse forslagene.

Det største avviket opplevde

Høgskolen i Bergens idrettslag (HiBI), som fikk 100 000 kroner mer enn budsjettkomiteen hadde foreslått. Like bak lå Studvest som fikk 70 000 mindre, mens Jussformidlingen og Studentradioen ble kuttet med 30 000.

Foto: CC/CHELL HILL

Student Ida Torkjellsdatter Storehaug skrev kronikk om demokratiets egentlige taper i forbindelse med lanseringen av tidsskriftet Røyst i forrige uke.

(Bergens Tidende)

I etterkant av møtet uttalte

budsjettkomiteens leder og UiBstudent, Mikkel Andreas Eriksen, at «Dette kuppet undergraver hele budsjettprosessen

og den generelle studentvelferden».

Studentparlamentslederen ved UiB, Tommy Aarethun, skrev på Twitter at årets tildeling kutter i fellesorganisasjonene, og utfordrer den modellen som VT bruker for å tildele midler.

Å ha en åpen debatt hvor både

søkerorganisasjonene og de øvrige medlemmene i VT slipper til, er en god ting. Det er også nyttig at alle de involverte har mulighet til å komme med endringsforslag, som tinget deretter stemmer over. Men når resultatet blir såpass ulikt fra budsjettkomiteens innstilling, kan det tyde på at representantene ikke ser verdien av komiteens arbeid. Dette er svært uheldig, siden budsjettkomiteen er et utvalg hvis eneste jobb er å lage en innstilling for VT på hvordan pengene best kan fordeles. Det er greit å være uenige, men når man legger kunnskap så til de grader til side, som ble tilfellet på budsjettmøtet, er det grunn

til å stille spørsmål om VTs representanter forstår budsjettkomiteens verdi.

Mens representantene har be-

grenset kapasitet til å sette seg inn i alle søkerorganisasjonene, er det nettopp dette som er budsjettkomiteens funksjon. Og kunnskapsmangelen om flere av søkerorganisasjonene var påfallende under budsjettmøtet.

Det ble blant annet sagt at Studvest beholder sitt overskudd, mens sannheten er at det går tilbake til Studentsamskipnaden.

Det ble også hevdet at det er OK å kutte i Jussformidlingen, som tilbyr gratis rettshjelp, fordi Universitetet i Bergen (UiB) snart får et studentombud, og at HiB er på samme tanke. Sistnevnte må ha vært møtets mest absurde påstand, siden disse to tilbudene er fullstendig ulike. Et studentombud kan ikke hjelpe deg når huseieren din truer med å kaste deg ut.

Vi oppfordrer VT til å gå i seg

selv, og vurdere arbeidsprosessen rundt årets budsjettmøte.

Samtidig er det viktig at også Studvest tar selvkritikk. Når det kommer til å nå ut til studenter utenfor UiB, har vi helt klart en vei å gå. Vi jobber stadig med å bli bedre på å dekke hele studentbergen, og være relevante også for studentene ved de mindre skolene. At denne gruppen stemte for å kutte i vårt budsjett kan tyde på at vi ikke gjør en god nok jobb ennå.

Nestleder.

Studvest tar denne uken gravejournalistikk til nye dybder i magasinet der en Studvest-journalist går med på å teste BDSM for å løfte saken sin. Alt for journalistikken.

– Bare ikke driv å voldta hverandre

Foto: UIO/TERJE HEIESTAD

Valkyrien Allstars-vokalist Tuva Syvertsen svarte humoristisk og uortodoks da hun ble spurt om hun hadde noe råd til studentene i Trondheim av Under Duskens journalist. (Under Dusken)

– Jeg synes det er meget utilfredsstillende å forskjellsbehandle ungdom fra EU/EØS og tredjeland

Foto: UIB

Foto: SESILIE BJØRDAL

UiO-rektor Ole Petter Ottersen åpner for å finansiere utenlandsstudenter av universitetets egen lomme dersom forslaget om skolepenger for internasjonale studenter går gjennom. (Universitas)

– I dag gir teknologien så ubegrensede muligheter at det påvirker nyhetsverdiene Postdoktor i medievitenskap ved UiB, Helle Sjøvaag, setter et kritisk søkelys på den enorme mediedekningen av fjellet «Mannen». (NRK)

Veka som gjekk. Ruskeværet i helga røska godt opp i parkane i Sandviken, men korleis denne kjempegreina har klart å snike seg opp på dette inngangspartiet forblir ein løyndom mellom «nattens helter» og værgudane.

STUDVEST

12. november 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Men er det nødvendig å være så hårsår? Litt kan man vel tåle?

Krenk meg!

HELLE KARINA JOHANSEN Nyhetsjournalist

Det gjøres mye godt arbeid på anti-diskrimineringsfeltet, og jeg innser at jeg må starte denne teksten med å si hvor viktig jeg synes dette arbeidet er. Jeg tror et godt samfunn bygges på respekt for alle, uansett kjønn, seksuell orientering eller hudfarge. Det er først med respekt for hverandre at et samfunn kan fungere godt.

Torsdag var det en sak i media om at sukkertøyprodusenten Haribo fjerner en av lakrisbitene sine, fordi denne viser en maske av en type urfolk. De hadde fått klager på Facebook-siden sin om at denne biten var rasistisk, og de la seg umiddelbart flate.

Jeg har gått hele livet mitt og

tenkt at rasisme er å bli diskriminert på bakgrunn av etnisk opprinnelse. At det handlet om å bli ropt etter på gaten, om å bli trakassert, om ikke å få jobb på grunn av navnet ditt, om å bli stengt ute fra samfunnet på grunn av hudfargen din, om å bli drept fordi noen anser din bakgrunn for å være en trussel.

For meg har rasisme hele tiden vært noe veldig alvorlig.

Men i disse dager er visst ra-

sisme lakrisbiter, gardiner med figurer fra Pippi-fortellinger og Torbjørn Egner-viser. Å kalle Haribo-godteri rasisme er historieløst, det er kunnskapsløst, og noe jeg tror på sikt kan føre til et mindre inkluderende samfunn.

Men det er ikke definisjonen av rasisme denne teksten egentlig handler om. Det er krenkelse og hårsårhet. Og hvorfor vi alle bør

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

tåle litt mer. Om hvorfor det å ha stilleleken om de tingene som gjør oss mennesker forskjellige, er en dårlig anerkjennelse av at vi er ulike - og at det er greit at vi er ulike.

Let og du skal finne. Det finnes

så mye potensielt støtende og fornærmende elementer rundt oss. Om du legger godvilja til kan nesten alt oppfattes som en fornærmelse mot noen. Og det synes jeg blir gjort i veldig mange saker - man legger godvilja til og leter etter noe som kan støte noen. Om noen virkelig har blitt støtt er det få av

dem som fronter saken i media.

Jeg tror at et samfunn fullt av

foruretta, krenkede mennesker er et lite inkluderende samfunn.

For hva skjer når noen føler seg krenket, rettmessig eller urettmessig, eller når de blir fortalt at «Du er krenka»? Da føler man seg som en del av «de andre», de som er utenfor, og ikke en del av «oss» eller de som er innafor.

Det splitter istedenfor å samle, og dette avler hat.

Jeg er ikke en talskvinne for

den gemene hop, men jeg tror mange mister synet for de alvor-

lige sakene. Slik kan det anti-diskriminerende arbeidet miste legitimitet for sin sak når man bruker mye tid og ressurser på godteri formet som urfolk-masker. På samme måte er det å kalle seg feminist for mange kvisomt på grunn av assosiasjonen til de mer aggressive feministene, som mange føler overreagerer og fronter de mer bagatellmessige, og til tider hysteriske sakene.

som virkelig blir krenka ved å si at noen ting kanskje bør passere, slik at vi kan konsentrere oss om de virkelig store hendelsene.

Dette er ikke en applaus til fordomsfulle ytringer, men et ønske om å forene alle krefter til å slå ned på de tingene som virkelig ødelegger livene til folk.

Når det er sagt, vil jeg ikke ha et

frikort til å si hva man vil når man vil, for å så påstå at litt må man da tåle. Jeg vil verne om de

Sparegrisete egenannonse

Ikke alt var bedre før

I 1994 ble det bestemt at Studvest skulle komme ut hver uke, mot annenhver som hadde vært normen i nesten tretti år tidligere.

I siste nummer før den store omleggingen peiser Studvest på med en egenannonse med sprut i: En hårete «sviker» uten bukse står i en pikant posisjon overfor en sovende sparegris som spriker med baken. Classy, Studvest, anno 1994. Classy.

På 60-tallet var valget av lederen i Studentersamfunnet som et studentparlamentsvalg å regne. Det var det gjeveste vervet i studentBergen, kanskje bare marginalt slått av styrelederen i SiB. Blant kandidatene i 1967 finner vi Thor Thogstad, med vannkjemmet hår, dress og svart slips som omtaler seg selv som «liberal, men ytterliggående radikal innenfor mine rammer». Eller «nerd» som vi hadde kalt det i dag.

Studvest, 20. november 1994 Studvest, 11. november 1967

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

12. november 2014

NYHET

STUDVEST

TJENER MILLIONER PÅ STRESSEDE STUDENTER

• Aspiri Norge tjente i fjor fem millioner kroner på å holde private, eksamensforberedende kurs for studenter, skriver Dagens Næringsliv.

Det er særlig BI-studenter som betaler for slike kurs. – At vi skor oss på eksamensangst er sammenlignbart med å si at en lege skor seg på at folk er syke, sier daglig leder Andreas Bjerkedal i Aspiri til DN.

Arkivfoto : MARIE HAVNEN

4

400 000 mer til studentidrett I Velferdstingets pengefordeling for 2015, er det idretten som tar den store gullmedaljen. Tapere er Jussformidlingen og studentmediene.

Tekst: ANDREAS REKDAL

EMIL OLAI ESPELAND ar@studvest.no, eoe@studvest.no

Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Vi kommer til å bruke midlene som blir tildelt fra VT til å skape et lavterskeltilbud på alle idrettene hos oss, sier Mikael Digre som er styremedlem i BI Studentforening (BIS).

Handelshøyskolen BI har i år blitt medlem av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). BI Studentidrett (BISI), som er underordnet BIS, fikk 250 000 kroner fra velferdspotten for å fortsette sitt arbeid med å fremme breddeidrett for studenter. De vil også redusere egenandeler og baneleie for studentatleter.

Splitter nytt budsjett Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI) trekkes også frem som en vinner i årets budsjettrunde. HiBIs medlemstall har vokst det siste året, og de har store ambisjoner om å fortsette veksten.

I forkant av møtet hadde de derfor søkt om 75 000 kroner for 2015, noe de også var innstilt på å få av budsjettkomiteen.

På lørdagens møte stilte HiBI imidlertid opp med et nytt budsjett. For å dekke nye utgifter, anslo de at de kom til å trenge 100 000 kroner mer enn de hadde søkt om.

Sammen med blant andre representanter fra BI og Norges Handelshøyskole (NHH) fikk Høgskolens studentrepresentanter vedtatt et budsjett som

STEMMEBERETTIGEDE. VTs endelige budsjett ble vedtatt av 22 studentrepresentanter fra åtte institusjoner. UiB hadde den største delegasjonen, men ble overstyrt av de mindre

30 000 kroner under årets budsjettmøte.

– Det virker som om flertallet av studentene ikke tror at huseiere har tenkt til å ha irregulære depositumsbetingelser i 2015, sier leder for Jussformidlingen Joon-Petter Qvenild Rudberg.

De hadde blitt forespeilet et større budsjett i år fordi de skulle ta over en del av arbeidet

Nå må vi blant annet kutte bemanningen om sommeren. Det er uheldig, siden mange inngår nye leiekontrakter da Joon-Petter Qvenild Rudberg, leder for Jussformidlingen

innvilget denne forespørselen. Åtte av ni representanter fra Universitetet i Bergen (UiB) stemte mot forslaget.

Oppgitte jurister Jussformidlingen, som tilbyr fri rettshjelp, ble kuttet med

som Bergensstudenten tidligere har gjort. Bergensstudenten hjalp studenter i boligmarkedet, og ble lagt ned i 2013.

– Nå må vi blant annet kutte bemanningen om sommeren.

Det er uheldig, siden mange inngår nye leiekontrakter da.

Dessuten har mange studenter sommerjobber, og vi vil være dårligere rustet til å hjelpe dem med lønningstvister, sier han.

etter flere poster hvor det kan kuttes, men at de sannsynligvis må redusere aktivitetsnivået eller øke medlemskontigenten.

– Belønnes for dårlig forarbeid Bergen Studentidrettslag (BSI) ble tildelt 840 000 kroner, som er det samme beløpet de ble tildelt i fjor. De hadde søkt om å utvide budsjettet sitt med 130 000 kroner, og er derfor skuffet over tildelingen.

– Vi synes det er flott at det blir mer penger til idrett, men vi er skuffet over at de som stemte ved budsjettmøtet belønner organisasjoner for å gjøre dårlig forarbeid, sier Jørgen Aagedal Sundt, som er leder for BSI. Han refererer her både til HiBI og K7 Bulletin, som i forkant av møtet ble anklaget av budsjettkomiteen for å ha vært slepphendte i søkeprosessen.

Sundt sier at BSI nå må gå gjennom budsjettene på nytt for å se

Kan miste redaktørstilling Med unntak av NHH-avisen K7 Bulletin og BI-avisen Slippen, var det en svart dag for Bergens studentmedier. Studentradioen i Bergen (SRiB) ble trukket med 30 000 kroner fra det innstilte budsjettet, og Studvest ble trukket med 70 000 kroner. Bergen Student-TV (BSTV) ble ikke trukket fra sitt innstilte beløp, men vil fortsatt ha problemer med å opprettholde driften.

– Dette gir bare nok penger for et halvt år med ansvarlig redaktør. For å følge VTs egne vedtekter fra i fjor, som innvilget oss lønnet ansvarlig redaktør, var vi avhengig av en økning, men våre forslag om dette falt for døve ører, sier styreleder i BSTV, Charlotte Vindenæs.

Kuppdebatt på sosiale medier På sosiale medier under emneknaggen #vtbergen har det pågått en heftig diskusjon om prosessen rundt årets fordeling.

Mange representanter fra UiB har uttrykt stor misnøye med det de beskriver som et «kupp» av fellesmidler til fordel for institusjonspesifikke organisasjoner.

Leder av Studentparlamentet ved UiB, Tommy Aarethun, stiller seg kritisk til det vedtatte budsjettet.

– Jeg synes det er synd å ta fra organisasjonene som er felles for alle bergensstudenter og gi til institusjonsspesifikke organisasjoner.

Marte Stabbetorp, som er forfatter av det vedtatte budsjettet og representant fra NHH, har følgende å si om kupppåstandene: – Forslaget mitt var et kompromiss mellom flere forslag. At

STUDVEST

5

12. november 2014

REKTORER MOT SKOLEPENGER

VIL KAPRE LEDIGE INGENIØRER

NORGES FØRSTE MILJØ-SAMSKIPNAD

Det skriver Aftenposten etter å ha utført en ringerunde til rektorer ved alle landets universiteter. Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen sier at han er innstilt på å dekke hele eller deler av avgiften.

geniører, har offentlig virksomhet og småbedrifter lenge slitt betydelig med å få tak i denne yrkesgruppen, skriver Bergens Tidende.

Nå håper regionveisjef Helge Eidsnes å kapre 30 nye nyutdannede ingeniører til jobb i vegvesenet.

av et prosjekt som har pågått siden 2011. SiB er foreløpig den eneste studentskipnaden som kan flagge med tittelen Miljøfyrtårn, som er Norges mest brukte sertifikat for bedrifter og organisasjoner som ønsker å dokumentere egen miljøinnsats.

• Fire norske universiteter sier ja til å betale skolepenger for studenter fra utenfor EØS-land selv, heller enn å innføre skolepenger.

• Nedgangstider i oljebransjen kan være godt nytt for andre.

Mens oljebransjen de siste årene har jaktet på nyutdannede in-

7. november forærte ordfører Trude Drevland tittelen Miljø• fyrtårn til Studentskipnaden i Bergen (SiB). Tittelen var et resultat

SEMESTERAVGIFTEN Går til tre hovedområder:

Medlemsavgift til Norsk studentorganisasjon

SiB Helse og Veiledning

Velferdstinget •

VT fordeler pengene videre til studentorganisasjoner innen kultur, idrett og media.

•

Dette skjer på budsjettmøtet, der det sitter studentrepresentanter fra alle institusjoner som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (i alt 12 institusjoner).

•

Det totale budsjettet for 2015 er på 5,9 millioner kroner.

•

Kulturstyret fordeler midlene videre til et stort antall kulturorganisasjoner.

TILDELT 2014

SØKT 2015

INNSTILT

TILDELT 2015

1 370 000

1 451 000

1 451 000

1 451 000

Studvest

800 000

850 000

850 000

780 000

Studentersamfunnet i Bergen

180 000

220 000

220 000

220 000

Økonomiformidlingen

100 000

100 000

100 000

100 000

Høgskolen i Bergen Idrett

50 000

75 000

75 000

175 000

Bergen Studentidrettslag

840 000

970 000

840 000

840 000

Studentradioen i Bergen

640 000

796 000

761 000

731 000

Velferdstinget i Bergen

400 000

723 000

446 000

446 000

Bergen Student-TV

295 000

351 000

295 000

295 000

BI Studentidrett

Ikke søkt

280 000

250 000

250 000

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening

225 000

450 000

250 000

250 000

Jussformidlingen

150 000

200 000

170 000

140 000

K7 Bulletin

200 000

300 000

160 000

190 000

BIS Slippen

Ikke søkt

45 000

32 000

32 000

Kulturstyret

institusjonene.

organisasjoner samarbeider for å få gjennomslag for sine ønsker er ikke uvanlig, og det representerer på ingen måte et kupp.

Alle kutt ble godt begrunnet under møtet.

Røde og grønne tall markerer hvorvidt organisasjonen får mer eller mindre penger i 2015, sammenliknet med i 2014.

Reaksjoner fra budsjettmøtet K7 Bulletin

Økonomiansvarlig Haakon Møyner Lund er fornøyd med fordelingen, til tross for at de får mindre enn de søkte om. – Vi har tatt en grundig gjennomgang av kostnadene, og kommet frem til at vi kan produsere en god avis med midlene vi har blitt tildelt.

Kulturstyret

Leder Nicolai Gjellestad er fornøyd med å få det de søkte om, men bekymret over måten budsjettet ble vedtatt på. – Det er på ingen måte heldig at det fremlegges et nytt budsjett fra en organisasjon på møtet, som hopper bukk over budsjettkomiteens prosess.

Studentersamfunnet

– Det er rart at prosessen blir beskrevet som et kupp. Det var et demokratisk valg, sier Samfunnet-leder Thea Valler. Hun forstår at HiBIs nye budsjett kan ha kommet som en overraskelse, men påpeker at det er lenge siden de opprinnelige budsjettene ble sendt inn.

NHHI

– Vi er fornøyde med å ha fått innstilt beløp, sier leder Oscar Wilhelm Erichsen. Han legger til at han i etterkant ser at de kunne inkludert flere utgifter i søknaden. Medlemmene dekker blant annet en del av baneleien selv.

HiBI

Leder Maren Møller føler ikke at HiBI har gjort noe galt. – Det er kjempebra at vi får muligheten til å utvikle tilbudet vi har nå.

Situasjonen vår har endret seg siden vi sendte inn vår søknad, og det nye budsjettet ble vedtatt og godkjent av flertallet.

6

12. november 2014

STUDVEST

NYHET Fem på BI 1. Hvordan ligger du an til eksamen?

2. Hva er ditt supertips i eksamensforberedelsene?

STIAN HUSBY (25), PR OG MARKEDSKOMMUNIKASJON 1. Jeg ligger godt an og har jobbet godt med pensum.

2. Få nok søvn og mat. Selv om jeg som regel gjør det selv, vil jeg ikke anbefale noen å vente til siste liten og ta store skippertak.

NIKLAS BRÅTHE (22), ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. Jeg føler jeg er greit i rute. Nå gjelder det å jobbe godt resten av eksamensperioden, så skal det nok gå bra.

2. Jeg trener ofte i eksamensperioden for å bevege meg og lufte hodet litt. Ellers er det lurt å lese mye over en lengre periode.

TINA BEISLAND (22), EIENDOMSMEGLING 1. Det går ikke så godt som jeg skulle ønske. Det har blitt litt mye arbeid i studentforening og i deltidsjobben denne høsten.

2. Det som fungerer for meg er å jobbe hardt og intenst den siste tiden, slik at pensum er friskt i minne som mulig.

Psyker hverandre ned til

Psykologer mener negative tanker og medstudenters påvirkning gjør at studenter får eksamensangst.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF

MAGNUS EKELI MULLIS

hch@studvest.no, mem@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

I disse tider sitter studenter over hele landet med hodet begravd i pensum og forbereder seg til eksamen. Mange sliter imidlertid med at hodet ikke er på riktig plass. Omlag én av åtte studenter sier at de plages mye av eksamensangst, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) 2014.

Psykolog Bjørn Wormnes mener studentes tidligere prestasjoner ofte spiller inn.

– Vi ser mange studenter som sliter. De har ofte veldig mange negative tanker om at det kan gå galt. De henter ofte opp gamle, vonde opplevelser fra tidligere eksamener og fokuserer på det, sier Wormnes, som er studentveileder ved Universitetet i Bergen (UiB) og konsulent for Olympiatoppen.

Snakker seg ned Psykolog og studentveileder i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Helge Hauge, sammenligner studentenes situasjon med den toppidrettsutøvere opplever.

– Begge trener mot en viktig prestasjon, men i motsetning til idrettsutøveren psyker ofte studentene seg selv ned før eksamen. På noen studier psyker de til og med hverandre ned, som for eksempel på jussen og på Norges Handelshøyskole, hvor konkurransen er stor, sier han.

Student er et yrke Flere studenter blir også stresset av å se medstudentene sine lese hele dagen. Psykologene mener dette er bare en illusjon at «alle» leser hele tiden.

– Spesielt på jussen forteller studentene at de ser vennene sine lese på lesesalen i åtte til ti

Du må være litt ærlig med deg selv: Hvor mange timer om dagen klarer du å lese effektivt?

Helge Hauge, psykolog og studieveileder

Sammen med Wormnes har Hauge skrevet boken «Bli en vinner på eksamen». Tendensen de har funnet er at det er vanlig å snakke seg selv ned. De mener det er viktig å være litt raus med seg selv.

– Det er viktig med det vi kaller positive selvinstruksjoner – å fortelle seg selv at en er flink, for ofte er en det, sier Wormnes.

– En håndballspiller jeg jobbet med var helt rå til å skyte på mål. Han traff på 99 prosent av

timer. Ingen klarer det. Du må være litt ærlig med deg selv: Hvor mange timer om dagen klarer du å lese effektivt? sier Hauge.

– Det å finne balansen er vanskelig. Yrket student er krevende for mange. Som de fleste yrker er det viktig å lage fritid og jobbtid. I en vanlig jobb går en hjem når jobben er ferdig. Det burde studentene også gjøre. Ta minst én dag fri i uken.

Forberedelse og assosiasjon Det er ofte lettere enn en skulle tro.

– Det som er interessant er at når du løser oppgaver og problemer, setter hjernen umiddelbart i gang rutiner som gjør at du får tilgang til kunnskap du ikke visste at du husker, sier Hauge.

Han mener det er forberedelser og holdning som gjør mester.

– Man må lage seg gode rutiner og holde seg til dem. Også skal en helst trappe litt ned på lesingen inn mot eksamen. Det kan også være viktig å å være litt egoistisk i eksamensperioden og styre unna dem som psyker deg ned. Eksamensperioden er ikke tiden for å hjelpe venner med store problemer, avslutter psykologen.

Slik forbereder du deg Oversikt: Lag en oversikt over når du har de forskjellige eksamenene. Hvor mange dager har du til hver eksamen? Konfrontér deg selv med realiteten.

HAAKON KNUDSEN (21), ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. Jeg føler jeg ligger godt an, men har selvfølgelig litt sommerfugler i magen. Jeg har lest jevnt hele året, men leser litt ekstra inn mot eksamen.

2. Møt på hver forelesning, det er det altfor få som gjør.

CHRISTINE AMUNDSEN (20), ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. Jeg er veldig stresset. Jeg har mange eksamener og det er vanskelig å øve til alle samtidig.

2. Jeg løser gamle eksamener for å få mest mulig trening på det jeg skal gjøre. I eksamenstiden gjør jeg egentlig ikke så mye annerledes utover at jeg er litt ekstra på skolen.

kastene, men bommet av og til.

Jeg fortalte ham at han måtte tenke at den ene prosenten han bommet på nå var brukt opp.

Det funker, det er såkalte selvoppfyllende profetier.

•

Slagplan: Få oversikt over de forskjellige temaene i de forskjellige fagene. Finn ut hva som fortjener mest fokus og hva som bør leses på. Du trenger ikke lese ALT. Prioritér.

Leseteknikk: • Oversikt: Se gjennom • Fordel deg utover pensum. kapitlene, les • Tenk output, ikke input. oppsummeringen Hva du kan gjenfortelle og først. forklare, ikke antall timer • jobbet og sider lest.

Spør: Hvorfor leser jeg dette? Hva trenger • Vær mest mulig aktiv i jeg her? Trenger jeg læringen din. Ja, du må å lese dette? begynne med lesing, men • Les i eget tempo. etter hvert må du også • Oppsummere: Spør bearbeide kunnskapen. Lær deg selv hva du bort til andre og diskutér i akkurat leste. kollokvier.

SUPERSTUDENT. Olav Schewe, forfatter av boken «Superstudent», har gitt Studvest sine beste tips.

Én måned igjen

Tre uker igjen

IN

STUDVEST

7

12. november 2014

NYHET

eksamen

NSPURT. I november måned er eksamen rett rundt svingen. Kollokviegrupper kan være en god måte å få inn kunnskapen, slik som her på Handelshøyskolen BI.

Ikke slutt å lese. De siste dagene lærer du mye.

Prioritetér eksamen den siste uken.

• Ikke ta på deg ekstra skift på jobben eller noe annet ekstra.

•

Én uke igjen

Se kort over pensum. Løs tidligere eksamensoppgaver.

Fokusér på det generelle, og ikke på enkelte kapitler og temaer.

Drill på det du allerede har lært.

• Husk output – ikke input.

• Det er viktig å sove mye de siste dagene før eksamen.

•

Tre dager igjen

Forbered alt du skal ta med deg. Finn stedet du skal ha eksamen og hvordan du kommer deg dit.

•

Sov godt siste natten, om du kan.

Én dag igjen

Vær tidlig ute på eksamen.

•

Lag matpakke og spis godt til frokost før eksamen. Sult distraherer.

Eksamen

8

12. november 2014

STUDVEST

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

NYHET

HVEM BOR HER? Mens tusenvis av studenter hver høst står i kø for å få plass i studentboligene, skjer det likevel at personer som ikke studerer bor på Fantoft. Det vil SiB få en slutt på.

Hyrer vektere for å ta ikke-studenter Det er kun på Fantoft at SiB leier inn uniformerte vakter for å ID-kontrollere beboerne. Dette skaper reaksjoner.

Tekst: CLARA E. MARTINEZ CANTERA

SOFIE SVANES FLEM

cemc@studvest.no, ssf@studvest.no

– Dette er å invadere privatlivet til dem som bor her, sier David Baldoví, som er utvekslingsstudent og beboer på Fantoft.

I oktober var han en av beboerne som fikk besøk av uniformerte Securitas-vakter i hybelen sin. Vaktene, som var leid inn av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), gikk fra dør til dør og ba om å få se legitimasjon og studentbevis.

Student Sindre Dueland reagerer også på måten kontrollene ble utført på.

– Når vakter i grå uniformer kommer på døren sent på kvelden og ber om ID-papirer, minner det litt om en film-

scene fra Tyskland på slutten av 30-tallet, sier Dueland.

– Det finnes oversikter over hvem som betaler semesteravgiften. Kan ikke SiB sjekke dem i stedet?

Regelbrudd Bare personer som betaler semesteravgift til en SiB-institusjon, har lov til å bo i studentboligene, forklarer boligdirektør i SiB, Stein Ove Halhjem.

– Vi opplever dessverre fra tid til annen at dette vilkåret blir misbrukt, og i et forsøk på å ivareta at kun studenter bor i boligene er dette et tiltak, skriver boligdirektøren i en e-post til Studvest.

De vanligste regelbruddene som avdekkes er framleie til

er opplever at kontrollene er en invasjon av privatlivet deres.

– I samråd med Securitas skal vaktene kun be om legitimasjon og studiekort. De skal ikke gå inn i diskusjoner, og de har med seg skriftlig info fra SiB om bakgrunnen for kontrollen.

Bare på Fantoft Det er kun på Fantoft at SiB benytter seg av Securitas til slike kontroller.

– Vi mistenker at det er her det er flest potensielle brudd på leieavtalen. Vi foretar stikkprøver ved øvrige bygg, men disse kontrollene foregår per brev og e-post, skriver Halhjem.

Under kontrollen av den første blokken på Fantoft ble det oppdaget tre regelbrudd. I to av

Den siste hadde lånt ut hybelen til en ikkestudent som heller ikke hadde oppholdstillatelse.

Her ble politiet kontaktet Stein Ove Halhjem, boligdirektør i SiB

ikke-studenter, at det bor flere enn tillatt, eller at beboere ikke lenger er studenter. Halhjem beklager dersom noen student-

disse var beboerne ikke lenger studenter.

– Den siste hadde lånt ut hybelen til en ikke-student som

heller ikke hadde oppholdstillatelse. Her ble politiet kontaktet og de tok han følgelig med seg.

Resultatene fra de andre blokkene har vi ikke oversikt over ennå, forteller han.

– Dårlig prioritering At det foregår regelbrudd på Fantoft, bekrefter også beboerne uten å nøle: – Selvfølgelig bor det ikkestudenter her. Det er også ulovlige innvandrere i Norge, men du ser ikke politiet gå fra dør til dør for å få fremvist legitimasjon av den grunn. Enkelte ting gjør man bare ikke uten at det foreligger en konkret mistanke, sier Dueland.

– Jeg kjenner til en person som bor her som ikke er student, og har hørt om andre tilfeller, sier Baldoví.

Han synes likevel det er andre saker som burde ha høyere prioritet hos SiB enn ulovlig framleie.

– Det er mange andre problemer her, som søppel i trappeoppgangene, brannalarmene

som alltid ringer og lim i låsene.

Sikkerhetsvaktene, som vi ellers nesten aldri ser, burde kontrollere slike forhold, sier studenten.

Studvest har vært i kontakt med Securitas. De ønsker ikke å kommentere saken, men henviser til SiB.

DETTE ER LOV

• Studenter ved utdanningsinstitusjoner tilknyttet SiB, og som har studier som sin hovedaktivitet, kan bo i studentbolig.

• Studenter ved andre institusjoner, eller doktorgradsstudenter som ikke har betalt semesteravgift, kan også søke, men vil ha lavere prioritet.

• Leieforholdet skal avsluttes så snart studiene er over.

• Framleie av hybel/leilighet er lov dersom du har skriftlig samtykke fra SiB Bolig. Den du framleier til må være student.

Kilde: SiB.no, boligkontrakt

STUDVEST

9

12. november 2014

NYHETSPRATEN

– Digitale medier gjør deg dement

BLIR DUMMERE. – Ja, faktisk. Og dette ble bevist i Norge først. Den velkjente Flynn-effekten, som forteller at vi blir smartere og smartere, har faktisk snudd de siste 10-15 årene. I 2004 viste resultater fra militærsesjonen deres starten på en nedgang. Det er ikke dette jeg snakker om i boken min, men ja, vi blir dummere.

Manfred Spitzer

Alder: 56 år.

Aktuell: Har skrevet boken «Digital Demens», nylig oversatt til norsk. Både boken og mannen har skapt kontroverser verden over for sin kritikk av bruken av digitale medier, og han har møtt stor motstand fra andre forskere. Holdt foredrag 7. november om digital demens, i regi av Steinerskolen og Høgskolen i Bergen.

Om: Tysk professor, hjerneforsker, psykiater og programleder.

Leder for den psykiatriske universitetsklinikken i Ulm fra 1997, har vært gjesteforsker ved Harvard, og grunnla i 2004 sin egen forskningsgruppe for nevrovitenskap og læring ved Universitetet Ulm. Har også en omfattende litterær produksjon bak seg.

Ting er akkurat så ille som jeg sier de er, så jeg er ikke sensasjonalistisk

Professor Manfred Spitzer mener sosiale medier kontrollerer deg, at Facebook gir deg mer angst og at vi blir dummere for hvert år som går.

Tekst: DANIEL KALVØ dk@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

Hva mener du når du sier «digital demens»?

Begrepet ble først brukt av koreanske leger om mennesker som lider av utbrenthet, og oppmerksomhetog hukommelsessvikt fra å bruke datamaskiner.

Jeg bruker det i forstand av at hjernens utvikling skjer i livets to første tiår, og at denne utviklingen bestemmer hvor raskt hjernen vil avta senere. Digitale medier gjør at hjernen ikke utvikles fullt ut, slik at hjernen avtar tidligere, og dét kaller jeg «digital demens».

Vil ikke digitale medier hjelpe «Internettgenerasjonen» å lære raskere?

Nei, nei. En studie har vist at ting du googler har minst sann-

synlighet for å bli husket, sammenlignet med det du leser i bøker, aviser og tidsskrifter.

Eksisterende kunnskap er filteret du trenger for å sortere ut klinten fra hveten. Så jo mer du vet, jo bedre bruker du Google.

Er du helt uvitende, vil ikke Google være til nytte for deg i det hele tatt.

Kan ikke ting som chatting eller spilling hjelpe folk med sosial angst eller lignende?

Nei, det gjør ting verre. Vi har en studie som viser at hvis du lider av sosial angst, og møter folk på Facebook først, vil dette øke angsten din i første møte ansikttil-ansikt.

Så det får dem ikke til å føle en slags form for fellesskap?

På Facebook er det jo egentlig ingen. Til å trene opp sosiale ferdigheter er Internett ubrukelig. Du trenger normal samhandling for å trene disse ferdighetene. Med denne kommer sanseinntrykk og umiddelbar tilbakemelding. Du ser ansiktet reagere, og hører melodien i stemmen. Du får alt, men med digitale medier derimot får du bare en brøkdel av dette.

Studenter lider mer av angst og depresjon, hvorfor tror du det er slik?

Fordi digitale medier kontrollerer deg. De oppfordrer deg til å interagere hele tiden. Og hvis du har en konstant følelse av ikke å gjøre dette nok, en slags manglende evne til å holde tritt med alt dette, vil du etter hvert føle en mangel på kontroll, noe som er identisk med stress, som vi vet er veldig skadelig.

Boken din har forårsaket mye kontrovers, og ikke bare faglig.

Du har faktisk fått drapstrusler.

Hvordan har dette påvirket livet ditt?

Vel, det har ikke det, egentlig.

Jeg kan ikke gjøre noe med det, så jeg er ikke bekymret. Men jeg holdt et foredrag en gang hvor jeg måtte ha tre livvakter på grunn av trusler rundt foredraget.

Vet du hvem det var?

De skrev at de driver med dataspill, og at jeg er helt utpå viddene når jeg påstår at spilling gjør deg voldelig. Men så skrev de, «hvis jeg hadde en Kalashnikov ville jeg drept deg», så de motsa seg selv i sin egen e-post.

Og hva ville du sagt til de som anklager deg for å være sensasjonalistisk?

Nei, det er jeg ikke i det hele tatt. Jeg mener, ting er akkurat så ille som jeg sier de er, så jeg er ikke sensasjonalistisk.

Hva er din prognose for de neste generasjoner?

Jeg tror vi vil få en slags tapt generasjon. Vi vet at tiden ungdom bruker foran skjermen i dag fører til mindre empati mot foreldre og medelever. Hvis du ikke lærer å sosialisere deg riktig i en ung alder, kan du ikke plutselig snu når du er 25. Det er uten presedens. En slik global mishandling av barn. Det er helt utrolig.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

10

12. november 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Davy Wathne @TV2Davy Knusende seier i tabellveddemålet med Studvest! Gevinsten avhentes mandag morgen. I en kasse!

Kulturstyret @Kulturstyret .@SiBKatten R.I.P

Hilde Moe @haakky Kjekk busstur der sjåføren erklærer stolt at #Bergen (nå forøvrig med strålende sol) er en internasjonal #studentby og at det er flott!

Torstein Sandaa @TorsteinSandaa Der jeg kommer fra bruker man hov til å fange krabber, ikke til å kaste ball. #vtbergen

Hilde Boberg @HildeBoberg Nei. Jeg har overhodet ingen planer om å "like" russebussen din.

Bjarte Bjørkum @BjarteBjorkum Artikkelen kan inneholde spor av etterrettelighet.

Tobias Otterstad @BjarneBetjent Ved siden av Ebola, ISIS, miljøutfordringer og min sjuke, men totalt forstålige frykt for krokodiller: er det vits å dekke til webkameratet?

André Ulveseter @AndUlv Fra i dag av er det ulovlig å tigge i Arendal.

Medfører en bot på 2.000,– Har du en femmer til bot?

Tellef Raabe @TellefRaabe Rett fra konsert til budsjettkrangling. Sliten, frustrert og provosert.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Et studentpolitisk klimaforlik på Høyden KLIMA ANDERS SÆTRA og LARS ARNE NILSEN SOSIALDEMOKRATISK LISTE VED UNIVERSITETET I BERGEN

I forrige utgave av Studvest retter Grønn liste og Grønne studenter kritikk mange veier, og blant dem som rammes av miljømitraljøsen er medlemmene av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB).

Som den største listen i parlamentet, bør Sosialdemokratisk liste forklare hvorfor vi i samlet tropp flere ganger har stemt ned forslagene fra Grønn liste.

Samtidig vil vi rydde opp i en del uklarheter og unøyaktigheter som til stadighet gjentas av representanter for miljøbevegelsen på Høyden. Sist, men ikke minst, vil vi foreslå et bredt forlik som vil kunne sørge for at Studentparlamentet taler med én tunge i en sak der det ikke er rom for tvil.

Det er riktig som forfatterne skriver at vi, sammen med flertallet av de øvrige representantene i SP, gikk inn for et prinsipprogram der målet er å jobbe for at «Universitetet i Bergen skal fortsette å være i verdenstoppen innen klimaforskning og at dagens nivå innen forskning på fornybar energi bør videreføres». Grønn liste mener at dette ikke gir inntrykk av et «behov for økt satsing på klimaforskning ved UiB».

Det er vanskelig å be UiB

om å nå noe høyere enn verdenstoppen. Vi mener dette er å sikte så høyt som praktisk mulig, og hvis noen tror universitetet vil fortsette å være blant de beste innen klimaforskning ved å ligge på latsiden, må de tenke om igjen. Tidligere innlegg fra andre medlemmer av miljøbevegelsen gir også inntrykk av at enkelte mener at vi er forbi det punktet der vi trenger dokumentasjon om klimaendringene. Dette er galskap – bare ved å gi politiske beslutningstakere stadig bedre informasjon om alvorligheten av situasjonen kan vi gi dem det grunnlaget som trengs for å fatte veloverveide beslutninger.

Det ser også ut til at Grønn liste tror at klimaforskning og forskning på fornybar energi er to sider av samme sak, og at en satsing på det ene bør være en satsing på det andre. Dette er ikke riktig. Det er to vidt forskjellige ting som krever vidt forskjellig kompetanse, og som henter penger fra vidt forskjellige kilder.

Da vil det virke mot sin hensikt å be universitetet bli best på begge deler, når UiB kan være best på klimaforskning og NTNU kan være best på fornybarforskning. Mye av forskningsmidlene gis gjennom nasjonale bevilgninger utsatt for konkurranse. Hvis UiB får penger, vil det da medføre at noen andre ikke får dem. Derfor mener vi

at man oppnår langt mer ved arbeidsdeling.

Grunnene til at Grønn listes endringsforslag til prinsippprogrammet ikke gikk gjennom i Studentparlamentet, er flere.

Den viktigste er at det blir lagt som premiss at UiB har forskning på fornybar energi som et av sine satsingsområder. Det er ikke sant, og da listens representanter fikk spørsmål om dette i Studentparlamentet tidligere i høst, var svaret at rektor «har sagt det i avisen en gang». Dette er bare ett av mange eksempler på slapp omgang med fakta fra Grønn liste.

Det er heller ikke riktig, slik det sto i forrige ukes innlegg, at endringsforslaget ble tolket som om Grønn liste ønsker å fjerne all forskning ved fakultetene som ikke har klimarelevans.

Rett nok synes ofte sobre sosialdemokrater at miljøraddisene i Grønn liste er for radikale, men vi forsøker likevel ikke å tolke folk i verste mening. Vi mener det er feil å vedta politikk som ikke har rot i virkeligheten, er dårlig skrevet og er full av faktafeil.

Det ska l også legges til at Grø n n l iste ble spu r t i Studentparlamentet om ikke denne frenetiske ensrettingen mot klima- og fornybarforskning vil gå ut over forskernes akademiske frihet, i og med at det legges opp til utstrakt bruk av tvang. Det ville være et

ganske radikalt brudd med den praksisen som blir ført ved UiB, dersom forskere plutselig skulle bli nektet å forske på noe fordi det involverer olje. Grønn listes representant svarte at deres forslag ikke ville innebære noe brudd på akademisk frihet; det ville bare føre til at forskerne mistet jobben (sic!). Forstå det den som kan.

Men vi er alle selvfølgelig enige om, slik representantene skriver i innlegget, at menneskeskapte klimaendringer er et faktum, og at vi helst burde tatt konsekvensene innover oss i går. Vi er også enige i at universitetet bør spille en viktig rolle i å utvikle samfunnet i en retning som sikrer bærekraft for fremtiden. Derfor vil vi sammen med Liberal liste fremme en resolusjon på neste møte i Studentparlamentet, som klart og tydelig, fritt for språklig anemi og feilaktige premisser, sier hva vi forventer av UiB. Hvis alle listene og fakultetsrepresentantene kan samle seg om et bredt klimaforlik, vil saken få det utfallet den fortjener og trenger.

Eit vendepunkt i velferdsbergen BUDSJETTMØTET TOMMY AARETHUN LEIAR AV STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Sindre B. Larsen @SindreBlanding Hva legger fuglene eggene sine i? Gjør rede for.

STUDVEST

På laurdagens møte i Velferdstinget skulle institusjonane i Bergen saman vedta korleis 5,9 millionar skulle fordelast til organisasjonar i studentbergen. Det enda med eit beklageleg vedtak. Eit vedtak som utfordrar modellen slik me kjenner han i dag og som gjer samarbeid mellom studentdemokratia i Bergen vanskeleg i tida framover.

Budsjettet som vart vedtatt på laurdag vart vedtatt med 14 mot 8 stemmer. I fjor vart det endelege forslaget einstemmig vedteke til tross for stor usemje

under møtet. Stemmetalet fortel oss noko om årets prosess og korleis laurdagens møte utspelte seg. At dei åtte stemmene som var mot kjem frå same institusjon (UiB) gjer det endå verre.

Måten dette budsjettet vart vedtatt på syner at ein institusjon som bidreg med 48 prosent av midlane med dagens modell kan verta overkøyrd dersom dei andre institusjonane dannar ei blokk.

Som leiar av det største studentdemokratiet i Bergen er eg nøydd til å gjera noko i etterkant av dette møtet. Me kjem til å løfta ei sak på førstkomande møte i Studentparlamentet der me ynskjer å sjå på UiB sitt forhold til SiB og drøfte om det er andre modellar som bør nyttast til fordeling av semesteravgifta.

Når ei blokk av institusjonar går saman og flyttar midlar frå dei organisasjonane som er felles for alle studentar og til sine eigne institusjonsspesifikke organisasjonar, er det ei utfordring av modellen slik me kjenner den.

Det har vore ei felles forståing av at denne fordelinga skal gjerast på eit vis som gjer alle tåleleg nøgde. Måten semesteravgifta vert fordelt i dag er ikkje «sett i stein» og det kan vere behov for å endre modellen som fram til laurdag 8. november har fungert ganske godt.

At ein får framlagt nye budsjett i møtet frå to av dei organisasjonane som vert auka, er svært uryddig og det gjer det viktige arbeidet til budsjettkomiteen overflødig. At essensiell informasjon først vert kjent

for alle representantane under sjølve møtet er rett og slett heilt ubegripeleg. Særleg ille er det når organisasjonane har hatt fleire høver til å leggja dette fram, intervju med budsjettkomiteen og ikkje minste under presentasjonane fredag kveld.

2. desember skal ein velje representantar til neste års budsjettkomité. Eg vonar at det viktige arbeidet som vert gjort i denne komiteen, ein viktig føresetnad for dagens modell, blir tatt omsyn til ved neste fordeling av semesteravgifta. Om den nye praksisen frå enkelte institusjonar held fram er eg usikker på om modellen slik me kjenner han i dag er den beste når ein skal gje «mest mogleg velferd, til flest mogleg studentar».

STUDVEST

11

12. november 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Lotto-institusjonen Velferdstinget BUDSJETTMØTET EIRIK LIE REIKERÅS REPRESENTANT FOR DET ENESTE REELLE ALTERNATIV (UIB) I VELFERDSTINGET

Høgskolen i Bergen, HiBI, sin situasjon også ble så drastisk forandret fra budsjettkommiteens siste intervjurunde en knapp måned før møtet skjønner vi også godt. Ledelsen i HiBI ble overrasket over at campus plutselig befant seg på et annet sted enn før, og vi forstår at dette var en spontan overraskelsesprosess på 30 år som tok alle på sengen. Selvsagt skal HiBI av denne grunn få en budsjettøkning på 133 prosent, helt uten at de klarte å vise til behovet i det fremlagte budsjettet.

Til sist vil jeg berømme Ve l fe rd st i n get s avg jø re l s e

om å bel ø n ne K7 Bu l let i n med en øk n i ng i m idlene, godt begrunnet i det ryddige redaktørvalget de har hatt i egen organisasjon. Det hjelper selvsagt også på giverlysten at dette er en avis som gir overskuddet sitt direkte til studentforeningen ved Norges Handelshøyskole, og ikke til studentsamskipnaden, slik alle andre gjør. Kreativitet skal belønnes.

Det som derimot er rart er at UiB kjempet for å gi mer til fellesskapet, når alle andre så det som mye mer gøyalt å ta fra fellesskapet for å gi det til noen få heldige. Det virker som om

UiB-representantene er for et system som ligner på dagens skatteordning, og ikke heller vil være med på et små-institusjonelt lotto-spill. Synd og skam.

Heldigvis tok overraskende nok Radikale Studenter ansvar, og stemte for det som gav minst velferd til den «vanlige studenten», og overførte sammen med HiB, BI, og NHH midlene til de ekskluderende sær-organisasjonene.

Vi ser frem til et videre strålende VT-samarbeid i tiden som kommer.

mellom kjønnenes ulike posisjoner i utdanning- og yrkeslivet.

Jeg vil hevde at «sidestilling» var et begrep som bedre fanget det flere la i forståelsen av «likestilling» i en kjønnssammenheng.

Våre valg og handlinger tas på bakgrunn av kulturelle og samfunnsskapte oppfatninger av hva en kvinne (og mann) er. Tolkning av biologi inngår i disse oppfat n ingene. Nå r Studvest intervjuer en kvinnelig odontologistudent oppfatter hun at skjev kjønnsbalanse på sikt kan skade det faglige miljøet.

Det er viktig å ha ulike innfallsvinkler til faget, mener hun.

Menn og kvinner blir på denne måten oppfattet å representere ulike, men komplimentære faglige perspektiver - noe som igjen er befestet i våre forestillinger om hva det vil si å være mann og kvinne; vi kan tilføre ulike typer av egenskaper, kunnskaper og ressurser. Dette til tross for at både kvinner og menns livsmuligheter nettopp som kjønnspersoner i radikal forstand har forandret seg de siste 30 - 40 årene. Vi er ikke i like stor grad bundet til fastlagte kjønnsroller og til tradisjonell kjønnspraksis som tidligere generasjoner, og

vi kan skape vår egen kjønnsidentitet i det seinmoderne samfunnet. Dette befestes i både likestillingslovgivning, og i forskrifter og regelverk knyttet til utdanning og arbeidsliv.

Likestillingsargumentasjonen stopper opp i en dypereliggende oppfatning om, og forståelse av, hva vi nettopp er som menn og kvinner. Det kan hevdes at en tradisjonell kjønnsideologi ofte står i motsetning til en likestillingsideologi. Begge disse preger jenter og gutters utdannings- og yrkesvalg, og også menn og kvinners yrke- og familieliv. De samfunnsskapte og historisk betingede måtene «å gjøre kjønn på», fastholdes fremdeles i forestillingen om de biologisk betingede forskjellene mellom menn og kvinner.

Kvinner har egenskaper menn ikke har og omvendt, og i utdanning og arbeidsliv handler likestilling i stor grad om et mål om å fylle opp kvotene (50/50) for å oppnå en form for kjønnsbalanse. Ulikhetene består likevel fordi vi fortsatt velger k jø n n st rad i sjone lt, og det gjør igjen at likestillingsbegrepet framstår som en ullen betegnelse som mer handler

om « l i k- men for sk jel l ig ».

Så lenge vi ikke i større grad anerkjenner at kjønnspraksis ofte dypest sett er fundert i en oppfatning om at menn og kvinner er biologisk ulike, og løfter dette fram i likestillingsdebatten, vil vi fortsette å undres over hvorfor «alt stopper opp», og at ikke likestillingen beveger seg i den farten eller retningen vi ønsker. Biologidebatten blir «elefanten i rommet». Ved ikke også å drøfte det vi forstår med biologiske kjønnsforskjeller, i tillegg til å se på ytre, strukturelle og samfunnsmessige faktorer, vil våre bestrebelser på et kjønnslikestilt utdannings- og arbeidsliv alltid stoppe opp. Vi slår oss til ro med at «litt likestilling» er godt nok, men undres over hvorfor kjønn fortsatt er en av de mest avgjørende variablene for hvordan livene våre blir.

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

På lørdag ble det årlige budsjettmøtet i Velferdstinget (VT) avholdt. Pengene fra semesteravg iften fordeles her til studentenes kultur-, politikk-, og idrettsorganisasjoner. I år ble det stemt gjennom mange gøyale og utradisjonelle fordelingsprioriteringer.

Lacrosse-spillere ved BI får tre ganger så mye støtte som lacrosse-spiller ne ved

BSI. Dette er rett og rimelig, da Velferdstinget har tatt høyde for at det koster f lesk for å betale seg til toppkarakterer, og egenandelen selvsagt må være mindre for denne g r uppen studenter. 135 000 kr går derfor til deres 44 håvviftere.

Det økonomiske aspektet ved BI-studentenes situasjon er også tatt høyde for når det kommer til hvor mye de bidrar med til fellesskapet. Det er rett og rimelig at Universitetet i Bergen bidrar med fire ganger mer per person til VT-samarbeidet, enn det BI gjør.

At idrettsorganisasjonen ved

«Litt likestilling» KJØNNSBALANSE SYNNØVE FLUGE DOKTORGRADSSTIPENDIAT I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN

I forrige utgave bruker Studvest både førstesiden og flere helsider på temaet likestilling og utdanning. Man peker blant annet på den store kvinneandelen på enkelte tidligere mannsdominerte studieretninger som medisin og odontologi, mens for eksempel maritime og teknologiske fag ennå har en skrikende overvekt av menn på alle nivåer av utdanningsskalaen.

Fra forskerhold pekes det i reportasjen på et såkalt «velferdsparadoks»- nemlig det faktum at vi i verdens mest likestilte land også finner et av Europas mest ma rka nte kjønnssegregerte arbeidsmarkeder. Mari Teigen (Institutt for Samfunnsforskning) understreker at forhold som informasjonssvikt og mangel på holdningsarbeid kan være noen av årsakene til at både menn og kvinner velger kjønnstradisjonelt når det gjelder utdanning og yrke. En annen forklaring på den store kjønnsubalansen i arbeids-

markedet som det pekes på, er at vi har høy sysselsetting blant kvinner og at velferdsstaten både legger til rette for kvinners arbeidsdeltagelse i form av barnehage- og SFO-tilbud i tillegg til å tilby et arbeidsliv med generelt generøse arbeidsvilkår for omsorgspersoner/småbarnsfamilier og at kvinner i stor grad fyller arbeidsplassene i velferdsstaten. Omsorgsarbeid, som tradisjonelt har vært kvinnearbeid, flyttes ut av hjemmet og inn i velferdsstatens yrker.

En av oversk r i f tene i Studevest-reportasjen lyder som følger: «…men så sier det stopp». Det er en betegnende beskrivelse. Likestillingstanken stopper opp. Noen av utsagnene til personene som er intervjuet i Studvests reportasje gjenspeiler det jeg også fant i mitt eget mastergradsarbeid i sosiologi.

Dette omhandlet holdninger til kjønn og likestilling blant unge ingeniør- og sykepleierstudenter.

Studentene ønsket seg likest i l l i ng og l i ke mu l ig heter mellom kjønnene i utdannings-, yrkes- og familieliv, men kun inntil en viss grense. Ofte ble det brukt biologiske forklaringer om forskjellene og ulikhetene

12

12. november 2014

STUDVEST

DEBATT Nedprioriterer UiB likestillingsarbeidet?

KJØNNSBALANSE JOHANNE VAAGLAND STUDENTREPRESENTANT I LIKESTILLINGSKOMITEEN OG LIKESTILLINGSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

MARIUS PRYTZ STUDENTREPRESENTANT I LIKESTILLINGSKOMITEEN OG STUDENT PÅ PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI

På møtet i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) den 30. oktober ble det vedtatt budsjett for 2015. I budsjettforslaget lå det blant annet et kutt i midlene som går til likestillingsarbeid ved UiB. Forslaget går ut på å redusere midlene fra 4,8 millioner til 2 millioner kroner. Årsaken til dette er en omlegging av arbeidet, der budsjettposten i sin nåværende form avvikles, og arbeidet med likestilling og inkludering forutsettes dekket innenfor fakultetenes rammer.

At fakultetene får en økning

i midler som brukes på likestillingstiltak er positivt, og også naturlig i og med at en del av midlene som går til likestilling blir brukt på fakultetsnivå med for eksempel traineestillinger og stipendordninger. Det som derimot er mer bekymringsverdig er at den økningen i midler som fakultetene får, ikke er øremerket likestillingstiltak. Dette krever at fakultetene må prioritere likestilling innenfor sine egne budsjettrammer.

For det er flere ting som tyder på at det fortsatt er viktig å jobbe aktivt for bedre likestilling i akademia. I Studvest 5. november kunne vi lese om store kjønnsforskjeller blant studentene på enkelte studier. For eksempel er 78 prosent av landets odontologistudenter kvinner. Den samme ubalansen ser v i på profe-

søke tiltak som tilleggspoeng.

Dette står i motsetning til satsingen på kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. Denne satsingen har vært og er fremdeles viktig. Samtidig finnes det få forslag for å motvirke kjønnsskjevheten blant studentene, der de kvinnelige studentene er i stort flertall.

Fakultetene har ulike utfordringer, og hvordan midler til likestillingstiltak blir brukt på hvert enkelt fakultet vil derfor variere. Fakultetene bør derfor være bevisste på hva deres største utfordringer er, og se på hvordan de best kan bruke midlene de har fått tildelt. Videre bør også universitetsstyret være aktive og følge opp hvordan pengene blir brukt på de ulike fakultetene, og fakultetene selv bør årlig rapportere til styret

hvordan de har brukt midlene og hvilke resultater de kan vise til.

I 2009 mottok UiB Likestillingsprisen for sitt arbeid for likestilling i akademia. Vi oppfordrer UiB til å fortsette å utvikle arbeidet for, og fokuset på, likestilling. Blant annet vil Studentparlamentet ved UiB at universitetet skal satse målrettet på rekruttering til studier der en gruppe er klart underrepresentert. Det er fortsatt viktig å fokusere på, og aktivt jobbe for, bedre likestilling og inkludering i akademia, både blant de ansatte og i studentmassen.

Vi håper derfor fakultetene vil ta ansvar ved å sette av midler til likestillingstiltak i sine egne budsjetter.

det som skjer internt på NHH og mindre kritisk om egen studentorganisasjon, NHHS, også er betenkelig. Et valgløfte som heller ikke oppfyller studentavisens funksjon som vaktbikkje.

Samlet sett ender en i det endelige budsjettet opp med å ta penger fra de organisasjonene som er åpne for, og som yter velferd for, alle studentene i samskipnaden. Samtidig som man belønner lukkede og institusjonsbaserte organisasjoner som ikke yter velferd til alle av samskipnadens studenter.

Jussformidlingen vil trolig nå ikke lenger ha råd til å holde sommeråpent. Dette vil ramme alle tilflyttede studenter i byen, som nå ender opp som enklere byttedyr for byens bolighaier.

Det er legitimt å kalle det hele et kupp. Det er et kupp fordi representanter for 12 000 studenter har overkjørt interessene til de resterende 17 000 studentene i byen. Demokratiet er avhengig av at det skapes tillit og at en følger demokratiske normer for at det skal bestå. Lite vitner om at en i det viktigste studentdemokratiske møtet i Bergen har fulgt de demokratiske spillereglene som må til for å skape tillit og stabilitet. Uttalelser fra blant annet BIs representanter på at «vi skal ha vår rettmessige del av kaken» vitner om at en ser på Velferdstinget som et organ for «rent seeking», heller enn et organ for å ivareta fellesskapets interesser. Universitetet i Bergen har ikke en eneste organisasjon

som i så måte tar «sin del av kaken». Jeg håper ikke det er ønskelig at vi også må stifte eget idrettslag og egen universitetsavis.

Den spesielle situasjonen som oppsto i Velferdstinget på lørdag kan kanskje best eksemplifiseres ved at BIs representant Even Opsal mener det er sosial utjevning å bruke 134 000 kroner på 44 lacrossespillere ved skolen. At det «å ta en HIBI» vil bli husket lenge, og det vil ta tid å snu den tilliten som nå er borte, er åpenbart. Jeg håper for studentbyen Bergen sitt beste at en lignende situasjon ikke gjentar seg i fremtiden.

oss til å bli eit profesjonsuniversitet på Vestlandet. Som vi skriv til departementet: «HiB er viktig for Vestlandet – vi leverer ingeniørar til heile landsdelen, og innan både lærarutdanninga og helse- og sosialfag har HiB storregionansvar».

Når vi så blir bedne av departementet om å sjå oss sjølve i eit institusjonslandskap med færre institusjonar, er det naturleg å svare på dette med å sjå kva som kan hjelpe oss til å nå vårt langsiktige mål om å bli eit pro-

fesjonsuniversitet. Vi nemner då to alternativ til å gå vegen aleine; ein fusjon mellom høgskular på Vestlandet med mål om å etablere eit profesjonsuniversitet, eller ein fusjon mellom HiB og Universitetet i Bergen (og eventuelt fleire høgskular).

Beg ge desse a lter nat ive modellane inneheld til dels store utfordringar med henhold til studieorganisering, akademisk samarbeid og administrasjon.

Geografi og ulike samfunnsmandat gjer at det ikkje er berre

enkelt å slå saman tradisjonsrike institusjonar. Dette har vi sjølvsagt gjort departementet merksame på. Men vi kunne ikkje la desse utfordringane stoppe oss frå å svare på bestillinga: Innspel til korleis samanslåingar av institusjonar kan styrke forskingsog utdanningssektoren – og Høgskolen i Bergen.

sjonsstudiet i psykologi, der nesten tre av fire studenter er kvinner. Når det gjelder utdanning av eksempelvis leger og psykologer, er skjevheten spesielt bekymringsfull fordi man utda n ner fag personer som møter pasienter blant annet på grunn av deres kjønn. Det bør så langt det lar seg gjøre, være et valg å gå til en mannlig eller kvinnelig fagperson når dette oppleves essensielt i behandlingen. Slike avgjørelser bør ikke presses frem som resultat av ubalansen blant studenter.

T illeg gspoeng for menn vurderes nå for å bedre kjønnsbalansen på psykologstudiet ved UiB. Hva fakultetsledelsen bestemmer seg for, er høyst usikkert når temaet er så kontroversielt som det stadig er. Få læresteder er villige til å under-

Et budsjett som kutter i fellesskapet BUDSJETTMØTET MAGNUS BREKKE NYGAARD VELFERDSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

På Velferdstinget i Bergen sitt å rlige budsjettm øte forrige lørdag, ble det besluttet å kutte i midler fra det studentfellesskapet vi over flere år har lykkes med å bygge opp i studentbyen Bergen. Kuttene skulle vise seg å belønne institusjonsbaserte særorganisasjoner, med helt nye budsjetter som først ble fremlagt i løpet av møtet. Studentavisen for Norges Handelshøyskole, K7 Bulletin, og Høgskolen i Bergen Idrett (HIBI) står igjen som budsjettets store vinnere.

Budsjettaperne er fellesorga-

nisasjonene Jussformidlingen, Studentradioen i Bergen og Studvest.

Først vil jeg si at prosessen vi var vitne til under budsjettmøte var en svært uryddig og ytterst beklagelig prosess. En kan selvsagt hevde at HIBIs flytting til Campus Kronstad er en ekstraordinær situasjon, men det er en samlokaliseringsprosess som har vært kjent i mange år. Da bør en klare å ha et alternativt budsjett tilgjengelig for offentligheten tidligere enn én time før møtet, og helst innenfor budsjettkomiteens frister. Det må også poengteres at det å økonomisk belønne en studentavis, der ny ansvarlig redaktør, uten journalistisk erfaring, har vunnet redaktørvalget på lovnader om å skrive mer om

Høgskolen er stolt og stødig STRUKTURDEBATT OLE-GUNNAR SØGNEN REKTOR VED HØGSKOLEN I BERGEN

Høgskolen i Bergen (HiB) står stødig på eigne føter. Men når Kunnskapsdepartement ber oss sjå på korleis samanslåingar med andre institusjonar kan styrke oss sjølve og andre, då gjer vi det.

Hadde Studvest lese svaret vårt på departementet sin føre-

spurnad, hadde dei sett at vi ikkje er «desperate», slik dei kallar oss. Der skriv vi mellom anna: «HiB har på 2000-talet hatt ei god utvikling på dei fleste område og har i dag ein storleik som tilseier at institusjonen kan utvikle seg vidare og møte framtidas utfordringar på eigen kjøl.»

Vi har óg vanskar med å kjenne oss att i karakteristikken « k ne l a nde», s om St udve st bruker. Tvert om er vi veldig stolte over den posisjonen vi har, og vi har lyst til å vidareutvikle

Quiz nights

Hver torsdag og fredag på Finnegans kl.20.00

Mandag 17.nov kl. 18.30

Lørdag 22.nov kl. 11.00

Auditoriet | Gratis

Hele huset | Gratis

NRK: 20 Spørsmål

Tirsdag 18.nov kl. 19.00

Ut med språket!

Auditoriet | 75/45,–

Tirsdag 18.nov kl. 19.00

Verden i Bergen

Lørdag 22.nov kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Fosse-stova | 30,–

Prosalong: Maskemakt

Olav H. Hauge | Gratis

Onsdag 19.nov kl. 19.00

alt det beste under samme tak www.olebullhuset.no

Det media ikke forteller...

Auditoriet | 55,–

Torsdag 20.nov kl. 19.00

Det gode og det onde i mennesket: Tiller, Sveen, Breiteig og Storholmen - Samtale om hvordan det gode og onde kan nedfelle seg i mennesket og i litteraturen.

Onsdag 19.nov kl. 19.00

Doddo og meningen med livet Olav H. Hauge | Gratis

Fredag 21.nov kl. 19.00

Nye stemmer: Møt Samuel Massie Auditoriet | 50,–

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Olav H. Hauge | 50,–

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

14

12. november 2014

STUDVEST

SPORT

Brusende seier til Davy

FORNØYD. – Trøndere tar det alltid tid med, sier Davy til Studvests fotograf fra Orkdal når Studvest skal fotografere ham sammen med én av de 24 flaskene med Cola som ble hans etter veddemålet.

Det årlige veddemålet mellom Studvest og Davy Wathne endte nok en gang med seier til TV2-profilen.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD kah@studvest.no

Foto: SYNNE HOLST sh@studvest.no

I år som i fjor inngikk Studvest et veddemål med TV2programleder Davy Wathne om tabellen i eliteserien. Taperen måtte kjøpe en kasse cola til vinneren, og i forkant av eliteseriestarten var TV2-profilen selvsikker.

– Jeg vinner vel i år igjen, tenker jeg, sa Davy da veddemålet ble inngått i april.

Historien gjentok seg, og i motsetning til i fjor var seieren overlegen i favør den engasjerte Brannsupporteren og journalisten. Med Studvests egetutviklede poengsystem endte det med 69 poeng til Davy, og 53 til Studvest.

– Jeg føler meg nesten som en kjeltring når jeg kommer og henter cola fra dere én gang i året, sier han da han mottar cola-kassen dagen etter at eliteserien er ved veis ende.

Overraskende sesong Wathne mener at årets utgave

av eliteserien har vært av det overraskende slaget.

– Det har vært mest positive overraskelser, som Lillestrøm, Stabæk og Odd – lag som endte opp med å prestere langt bedre enn vi hadde trodd på forhånd. I tillegg avsluttet Rosenborg ganske bra, sier han.

Blant de mer negative overraskelsene for bergenseren kommer definitivt Branns svake sesong, som med et nødskrik endte med kvalifiseringsspill mot enten Bærum eller Mjøndalen.

– Før sesongen kunne en tiendeplass for Brann være realistisk, men at de skulle slite så mye er overraskende.

– Systemfeil i Brann Mens Studvest tippet Brann på en femteplass, valgte Davy Wathne å sette dem på tiendeplass. Som kjent endte det med fjortendeplass for rødtrøyene. Davy mente før eliteserienstarten at Studvests panel var for blindet av karismaen til den nyansatte treneren Rikard Norling. Nå etter sesongslutt utdyper han problemene i Brann.

– Det er en feil problemstilling å spørre seg om Rikard Norling er rett mann eller ikke.

Det er en systemfeil i Brann der man rekrutterer ledere

fra medlemsmassen. Klubben bør innse at den er dårlig organisert, og se til klubber som Sogndal og Odd der man får til mye med begrensede ressurser. Brann må innse at man av og til må hente inn en siviløkonom til å lede, ikke eksspillere fra 80-tallet.

Han kritiserer også den mye omtalte strategiplanen til Brann fra 2012, som sa at «Brann skal være en nordisk toppklubb innen 2015».

– Alle kan si at de vil bli administrerende direktør innen tre år. Men det som er for-

Tror Molde blir lenge i toppen – Hvis du allerede i dag skal spå neste års eliteserie, hvordan tror du det vil gå?

– Molde vil bli sterke lenge. De har sikre rammer, og attraktive spillere ser på klubben som et springbrett mot utlandet. De har også gode

Slik endte Tippeligaen i år:

Dette tippet Davy:

Dette tippet Studvest:

1. Molde 2. Rosenborg 3. Odd 4. Strømsgodset 5. Lillestrøm 6. Vålerenga 7. Aalesund 8. Sarpsborg 08 9. Stabæk 10. Viking 11. Haugesund 12. Start 13. Bodø/Glimt 14. Brann 15. Sogndal 16. Sandnes Ulf

1. Rosenborg 2. Molde 3. Strømsgodset 4. Vålerenga 5. Haugesund 6. Viking 7. Aalesund 8. Start 9. Lillestrøm 10. Brann 11. Odd 12. Bodø/Glimt 13. Sarpsborg 08 14. Sandnes Ulf 15. Sogndal 16. Stabæk

1. Rosenborg 2. Molde 3. Strømsgodset 4. Haugesund 5. Brann 6. Viking 7. Aalesund 8. Odd 9. Start 10. Vålerenga 11. Bodø/Glimt 12. Sogndal 13. Sarpsborg 08 14. Lillestrøm 15. Sandnes Ulf 16. Stabæk

skjellen på dem som bare sier det, og dem som faktisk blir direktører, er å vite nøyaktig hva man skal gjøre på veien dit. Brann mangler mennesker som kan gjennomføre planene og målene de setter seg.

holdninger, som ser enda sunnere ut enn de var i Rosenborg under Nils Arne Eggen på 90-tallet. I tillegg tror jeg det vil bli vanskelig for Odd neste år, som det ble for Haugesund i år. De har mange ettertraktede spillere nå, og det vil nok skje endringer i spillertroppen.

Wathne mener også at storbylagene må heve seg.

– Brann, Viking og Vålerenga har press på seg for å mobilisere.

Ingen av dem kan være fornøyde med resultatene de siste sesongene.

NÅR VONDT BLIR GODT

16

- Kanskje vi kunne prøve noen tau og sånn...?

Det handler ikke bare om spenning og usikkerhet.

I BDSM er trygghet nødvendig for at leken skal kunne skje.

INA CHRISTINE EIDE Tekst

JONAS J. EIAN Foto

ice@studvest.no

jbe@studvest.no

KJÆRLIGE SLAG. Det ser voldsomt ut, men både den dominante og den submissive oppnår

Du sitter i en mørk og ukjent kjeller. Døren inn til kjelleren er låst, og mot deg kommer en dresskledd mann. Han holder et svart bånd i hendene, som han legger foran øynene dine, og han knyter fast bak. Han som nå tar kontroll over deg legger hendene dine sammen, og alt du hører er små klikkelyder fra reimer som låses. Hendene dine er bundet til hverandre, og han har tatt fra deg kontrollen. Han, med stor H, kommanderer deg opp, og du går noen forsiktige skritt bortover gulvet. Plutselig hører du lyden av en pisk som svinges i luften. Hvor trygg føler du deg nå?

Denne torsdagen tok arbeidsdagen en noe uventet vending. «For å få en bedre forståelse av hva BDSM er», sa mannen i dress og inviterte meg med på en smaksprøve. BDSM er en seksuell preferanse som går ut på underkastelse og dominans. Det handler om å stole nok på partneren sin til å la det skje.

En fremmed opplevelse – Du kan ikke være objektiv her. Dette kan ikke observeres, sier mannen i dress, før han røper at jeg skal få oppleve hvordan det føles å være underkastet et annet menneske. Den passive observatørrollen må legges igjen utenfor.

Skepsisen brer seg i hele kroppen, og tanken på å gi all kontroll til en annen person er skremmende.

Under opplevelsen, som for meg er helt fremmed, får jeg kontinuerlig spørsmål om jeg er OK, av en dyp stemme som puster inn i mitt venstre øre. Jeg nikker og bekrefter at jeg har det bra. Selv om jeg ikke ser noe, og vekselvis hører pusten og stemmen til mannen i dress, mens pisken blir strøket over ryggen min, med bittesmå slag mot rygg og rumpe.

Han har en utstråling som gjør at du får lyst til å underkaste deg hele tiden Monica Renate Røsland

Det var ingen vond opplevelse, selv om det virket skummelt på forhånd. Det handler om å stole på et annet menneske. Handlingene som utføres kommer i tillegg til følelsen av å være trygg sammen. Tillit og respekt er nødvendig for et godt samspill og en forsvarlig lek.

Mannen i dress understreker at han ikke spør om handlingene er OK, men at han vil vite at den han leker med skal ha det OK. For der er det en forskjell.

Trekkes mot underkastelse Monica Renate Røsland er 38 år, og for henne er BDSM en stor del av livet. Hun møter Studvest på en kafé i Bergen, rundt oss sitter mange andre mennesker. De vet ingenting om hennes erfaringer innen BDSM, og ingenting om hva vi snakker om. For Monica er det ikke farlig om de skulle få vite det. Hun legger ikke skjul på noe, og forteller om utfordringene med å finne en partner, og hva som skal til for å underkaste seg noen.

Hun har lekt med mannen i dress flere ganger og forteller åpent om BDSM. Det er mye å fortelle. Ikke bare er det mange ord og uttrykk som er ukjente for folk flest, men også fordommer mange har som ikke stemmer overens med realiteten.

Den dresskledde herren lever som dominant døgnet rundt. Han går ikke inn i en rolle når han er i en sesjon, og han går heller ikke ut av rollen etter endt sesjon. Når han er i nærheten, blir Monica trukket mot han.

– Han har en utstråling som gjør at du får lyst til å underkaste deg hele tiden.

Monica er alltid underkastet, som kalles submis-

17

nytelse ved BDSM-lek.

sive i BDSM-lingoen. Mannen hun startet med var switch, som vil si å bytte på å være underkastet og dominant, så hun har prøvd begge deler. Likevel fant hun fort ut når hun testet det motsatte at det ikke var helt hennes greie.

– Noen har vrangforestillinger som ikke ligner grisen. De har gjerne sett elendige pornofilmer på nettet, og tror at det er sånn det er. Jeg tror jeg aldri i mitt liv har opplevd et sånt samspill og en sånn respekt som man må ha for hverandre innen BDSM, forteller hun.

Vanskelig å finne de seriøse Hun visste på forhånd at hun ville, og at BDSM var noe for henne, men måtte finne en person som hun var trygg på, før hun fortalte om sine lyster.

– Da var jeg veldig forsiktig, og litt sånn «kanskje vi kunne prøve noen tau og sånn...?». Jeg var litt sjenert siden han var like fersk selv. Vi utviklet masse spill. Ikke så mye spanking og sånn, men mye bondage. Det var mye rollespill, og det å leke underkastet og dominant.

Det kan være vanskelig å finne en partner. Som oftest finner man en via nett. For Monica er ikke mangel på tilbud et problem, men det er utfordrende å finne

TANGO FOR TO. Monica Renate Røssland nyter å underkaste seg andre mennesker. Ifølge henne selv er det ikke vanskelig å finne lekekamerater, for eksempel via Internett.

noen som er seriøse. Legger hun ut et bilde, har hun i løpet av de neste dagene fått i hvert fall syv til åtte meldinger.

– Det blir litt mye, for det er mange som ikke er seriøse. Man kan få inn meldinger som «Åå, fin rumpe, sug kuken min», forteller hun oppgitt. Man kan vel definere det til at én av hundre meldinger er en som du vil fortsette å kommunisere med.

– Så må man treffe dem. Han må ha den rette dominante utstrålingen for at jeg skal få lyst til å underkaste meg. Jeg underkaster meg ikke lett 24/7, men når jeg først gjør det, gjør jeg det helt. Når jeg leker og blir kjent med en ny dominant kan jeg gå inn i en rolle og underkaste meg i leken, men med det samme leken er over, så er jeg ikke lenger submissive. Med mannen i dress er det annerledes.

Selv om hun fremdeles ikke har opplevd noe som er for voldsomt, har hun satt egne grenser. Hull på huden vil hun ikke ha. Det er en risiko for smitte, og det er en grense hun ikke vil krysse, men ikke nødvendigvis fordi det er så smertefullt. Hun vil heller ikke ha varige merker, og ikke ting som spy og sånn. Det er ikke hennes greie.

• BDSM: Samtykkende og erotisk rollelek rundt makt og smerte. Forkortelse for Bondage, Disiplin, Dominans, Submission (underkastelse), Sadisme, Masochisme.

• Bondage: Restriksjonslek innen BDSM. Eksempel tau, lenker, håndjern, silketørkle, bur, gladpack, tvangstrøye, etc. For mange henspiller ordet også på den følelsesmessige bindingen mellom partene.

• Dominant: Parten som har en seksuell identitet eller preferanse for å være den styrende parten.

• Sadist: Parten som har en seksuell identitet eller preferanse for å påføre ikke-skadende smerte.

• Masochist: Parten som har en seksuell identitet eller preferanse å bli påført ikke-skadende smerte innen BDSM. • Sadomasochisme: Seksuell identitet eller preferanse for å samtykkende gi eller motta ikke-skadende smerte og/eller kontroll.

• Switch: (Svitsje) Rollebytter. Eksempelvis fra underdanig til dominant.

• Fetisjisme: Seksuell identitet, orientering eller preferanse der ikke-genitale kroppsdeler, gjenstander, materialer eller handlinger er fokus for seksuell tilfredsstillelse (lær, sko, tau, føtter, pupper, urinering).

Kilde: Brosjyren BDSM Berikende samspill, utgitt av SMil Norge med støtte fra Helsedirektoratet

18

UTLADET. – Man får et veldig adrenalinkick av en sånn behandling. Det er også grunnen til at jeg som submissive trenger å ligge og ta meg inn igjen etterpå, forklarer Monica.

Gikk langt over streken Selv om det generelt er lite skader, har Monica opplevd det særlig én gang. Da var de to kvinner og en mann.

De to kvinnene skulle være underkastet, mens mannen var dominant.

– Hun var tydeligvis switch, og plutselig snur hun på flisen og blir sadist. Den stakkars mannen ble helt satt ut, mens hun gikk løs på meg med gummistrikk, med flere smekk oppå hverandre på huden. Jeg har merker ennå. Det er akkurat de grenseoverskridelsene som kan være skumle.

Det er nesten ett år siden, men Monica glemmer ikke episoden. Kvinnen gikk langt over streken. Faren ved valg av partner er at du ikke på forhånd vet hvem som er de grenseoverskridende. Neste gang hun skulle leke, stivnet Monica til da partneren nærmet seg området der hun ble skadet. Heldigvis var det den rette personen som sto der og som fikk henne fort trygg og avslappet igjen.

Får utløp for frustrasjonen Selv om man er aktivt involvert i BDSM, trenger ikke alle forhold inneholde pisking og underkastelse.

Studvest har truffet en ung mann som har vært i flere forhold uten BDSM. Han ønsker å være anonym.

– Vanlig sex får ut litt seksuell frustrasjon, men det gir meg ikke den samme nytelsen. Det blir kjedelig, sier den unge mannen.

I hans siste forhold fikk han tillatelse av kjæresten til å oppsøke spenningen, og få utløp for den litt mer ekstreme frustrasjonen uten henne.

Begynte som fjortenåring I motsetning til Monica er den unge mannen dominant.

For ham er dette nesten som en religion, og han ser

på det som sin legning. Å ha dette som livsstil trenger ikke å bety at man bor på soverommet. Det kan være elementer som public play med definert rollespill, at han går med en vibrator i seg på handletur eller at leken kan utarte seg i en tom kinosal. Alt er mulig, kan den unge mannen fortelle.

Han har drevet med det siden han var fjorten, etter å ha blitt introdusert inn i det via en kompis av sin far.

– Han skulle vise meg noe på laptopen min, og jeg hadde vært så uforsiktig og glemt å slette søkehistorikken. Han la merke til at jeg hadde en særegen smak, og det hadde han og konen hans også.

Farens kompis lot ham først se på, og da han ble seksten fikk han lov til å utføre og trene på teknikker.

Hvis man er ny i BDSM kan det være lurt å finne en som er mer erfaren, og starte litt forsiktig.

– Begynn sakte og ta det rolig. Utforske litt med vanlig sex først, og ikke begynn med pisk eller tau.

Ha vanlig sex, så legger man på og finner de tingene man liker. Og for all del finn grenser. Hvis ikke man finner grenser, kan man pushe andres grenser og lovens grenser, sier den unge mannen.

si sikkerhetsordet, men den dominante må også følge med på når det er nok, om den underkastede ikke ser egne begrensninger fordi hun eller han vil være flink og ikke å gi seg.

– Hvis man mister bare litt kontroll eller snubler, kan man bli kvalt. Er man godt i gang er det ikke alltid man merker slike ting før noen sier safe-ordet eller slår på låret tre ganger, som betyr stopp, sier den unge mannen.

Monica har tretten års erfaring innen BDSM, og da vi møter henne og en av hennes lekepartnere i kjelleren den dagen er det trygt. Monica lot seg underkaste den dresskledde mannen, mens vi fikk se på og ta bilder.

Stemningen i kjelleren var ladet, full av energi og er vanskelig å sette ord på. Det er få mennesker som tør å være like åpne om dette som dem Studvest har snakket med. Men jeg tror på Monica; for henne er dette veien til nytelse.

Han skulle vise meg noe på laptopen min, og jeg hadde glemt å slette søkehistorikken min Ikke ufarlig Han har hørt om nesten-dødsulykker, der noen har vært uforsiktige med å stramme for eksempel halsbånd og reimer.

Ordet «stopp» brukes ikke, fordi det ofte kan bli tolket som en del av leken. Et mer populært sikkerhetsord er «rødt». Det er opp til den underkastede å

LEKETØY. Den unge mannen Studvest har snakket med viste frem litt av utstyret som brukes i BDSM-lek. Han er veldig glad i rødt.

19

20

STUDVEST

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Frukt- og nøttebrød

MAT

NERD

Denne godsaken av et brød kan muligens minne mer om en kake enn et brød, men dette er faktisk skikkelig bra og næringsrike saker. Jeg tror dette er en av de oppskriftene jeg har laget mest de siste årene. Det er en fast gjenganger på alle tapasmiddager, ost- og vinkvelder, 17. mai frokoster og bursdagsfester.

Fordelen med dette brødet er at det er laget på bakepulver og ikke på gjær, så det går innmari raskt å slenge sammen. Vips, så har du et helt ferskt og velsmakende brød på bordet. Yoghurten gjør det veldig saftig, så det hold-

er seg fint i flere dager.

Jeg pleier å servere dette sammen med diverse digge oster – brie, blåmuggost og chévre er kanskje mine hotteste tips.

Bland gjerne også honning med litt valnøtter, og server brødet med nøttehonning, diverse fersk frukt og syltetøy (fikensyltetøy anbefales!), og glem for all del ikke en god rødvin. Jeg garanterer suksess! Er du så heldig å ha mer brød igjen neste morgen (dog skjer det svært sjelden) er brunost også en sikker vinner.

Ingredienser:

Slik gjør du:

Én brødform

Rør sammen alle de tørre ingrediensene. Tilsett tørket frukt og hakkede nøtter. Rør ut honningen i yoghurten, og vend blandingen inn i det tørre. Fordel røren i en smurt brødform. Stek brødet nederst i ovnen på cirka 180 grader i cirka 50 minutter.

Brødet holder seg godt og saftig i flere dager, og kan gjerne oppbevares i kjøleskapet. ENJOY.

3 dl havregryn 2,5 dl finmalt speltmel / hvetemel 2 dl sammalt rugmel 1/2 dl linfrø 1 ts salt 2 ts bakepulver 80 g tørkede tranebær 10 stk tørkede aprikoser, hakket 70 g hakkede valnøtter 70 g hakkede hasselnøtter 2 ss honning 500 g yoghurt naturell

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

21

STUDVEST

I en seilbåt på Marineholmen bor Kari Sølberg Ellingsen og Henning S. Skjetne i et svært maritimt nabolag.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

Henning: – Mitt bidrag til pyntegjenstandene her er en pandaklut. Vi har aldri brukt den, den er så søt at det er synd hvis den blir ødelagt.

Kari: – Det var artig å prøve noe annet. Vi har bodd i kollektiv helt siden vi kom hit for å studere, og når faren til Henning sa at vi kunne bo i

Henning: – Det er jo litt trangt

hans båt, var det et ganske enkelt valg.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Kari: – Jeg gikk på folkehøgskole i Lofoten, så vi har et kart over området. Vi kunne tenke oss å seile oppover dit en sommer.

hvis noen står og tar opp-

Kari:

vasken eller lager middag.

– Vi har det utrolig

Hvis du skal ut fra soverom-

koselig her. Vi har ikke

met og noen står på kjøk-

TV, men etter studiene la-

kenet, blir det litt lo-

ger vi middag og ser for

gistikk.

eksempel mye på serier på laptopen.

Henning: – Før bodde vi ytterst i Sandviken ved Elsesro, men der var det veldig mye mer bølger. Her på Marineholmen ligger vi litt mer isolert, men du merker jo det litt hvis det blåser ute.

Kari: – Vi har mange praktiske løsninger i båten som gjør at man får plass til mye forskjellig. Man kan stappe mye inn i sofaen, i tillegg til at vi har hver vår «garderobe» i de to gjestelugarene.

Henning: – På kjøkkenet er det en enkel gasskomfyr, det er veldig koselig. Det flytter inn en elektrikerdame som skal fikse litt bedre strømtilførsel for oss nå til uken, som kan komme godt med når det blir kaldere.

Henning: – Vi betaler 2000 kroner i måneden for å ligge fortøyd her. Det inkluderer strøm, og vi har tilgang til dusj, garderobe og sykkelparkering på land. De fleste i havnen bor her fast.

Henning: – Vi har en avfukter, som er helt nødvendig å ha når man bor i en båt.

Avfukter er en av de tingene jeg ikke hadde trodd jeg skulle bruke penger på.

Kari: – Det har ikke akkurat vært så mange fester her, men det har blitt noen middagsbesøk og filmkvelder. Vi får plass til en del folk her.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

22

Quiz

Av Kim Arne Hammerstad

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

1 Vi starter med muligheten for tre raske poeng: Hvem tok gull, sølv og bronse i årets eliteserie i fotball for herrer?

2

8

15

Når vi er i gang: Hvem vant Toppserien for kvinner i fotball i år?

Hva heter den finske varianten av Vinmonopolet, som har et svært konkret navn?

I hvilket år døde kong Haakon, som var konge under tyskernes invasjon av Norge?

I 3

9

16 Ved hvilken skandinavisk by ligger flyplassen Landvetter?

Hva er originaltitelen på filmen «Nattsvermeren» fra 1991?

Okei, nok fotball. Hvilken region hadde en noe kontroversiell folkeavstemning om løsrivelse i helgen?

Hvem var leder i Høyre før Erna Solberg?

Hvilken stat i USA er den minst folkerike?

12

Hvilken britisk statsminister har fått nobelprisen i litteratur? Hvis du vet årstallet, fortjener du ekstrapoeng.

Dette er lettere enn det virker som: Hvem var statsminister mellom Kjell Magne Bondeviks første og andre periode?

19

På hvilken dato falt Berlinmuren?

10. Jan Petersen.

11. Wyoming.

12. … Jack Herren Band.

13. Bøkene om Ole Brumm.

14. Josva.

15. 1957.

16. Göteborg.

17. Winston Churchill, i 1953.

18. Jens Stoltenberg.

19. Sotsji.

20. 6,5 - 3,5 i favør Magnus Carlsen.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no. i flere redaksjoner, må du

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

rekkefølge.

Torsdag 29. januar.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

ONSDAG

Send søknad med CV og

Søknadsfrist:

Hvem overtok som israelernes leder etter Moses?

5. Josef Terboven.

6. 9. november 1989.

7. Stavanger.

8. Alko.

9. «The Silence of the Lambs».

Svar:

14

20 Hva ble stillingen i fjorårets VMfinale i sjakk mellom Magnus Carlsen og Viswanathan Annand?

1. Gull: Molde, Sølv: Rosenborg, Bronse: Odd. 2. Lillestrøm.

3. Katalonia i Spania.

4. 1828.

Apropos Berlinmuren: I hvilken norsk by kan du nyte en halvliter på utestedet Checkpoint Charlie?

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

redaksjonen@studvest.no

sette disse opp i prioritert

Hvilke bøker er A.A. Milne mest kjent for?

7

TIRSDAG

Spørsmål? Send e-post til

Dersom du søker på jobb

Hvor foregår VM-finalen i sjakk akkurat nå?

13

07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Søk allerede nå!

18

Fullfør bandnavnet: Ralph Myerz and the…?

6

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

grafikere og illustratører.

11

5 Hva het tyskeren som under okkupasjonen kom til Norge og styrte landet?

MANDAG

journalister, fotografer,

17

10

4 I hvilket år ble Henrik Ibsen født?

I 1826, 1828, eller 1830?

Til våren søker vi nye

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

tips@studvest.no #studvest @studvestno

23

EKSPONERT

HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR Fotojournalist

Sail away.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

24

12. november 2014

GENERALFORSAMLING FOR KVARTERET

17. november skal Kvarteret ha sin førtiende generalforsamling. Her • skal Frivilligansvarlig, Driftsansvarlig og Produksjonsansvarlig velges,

samt medlemmer til Kontroll- og Valgkomiteen. Alle SiB-studenter har stemmerett under generalforsamlingen. Dagsorden og sakspapirer, budsjetter inkludert, ligger på Kvarterets nettside og på Facebookeventen.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

STUDVEST

Magmapønkeren

UNIKT. – Jeg liker tanken om at man lager noe fundamentalt annerledes hver gang. Det er noe fint med at det kan være siste gangen vi gjør akkurat dette. Det skjer ikke igjen. Det er noe unikt med det, sier Samsaya.

Her fra Grieghallen sammen med Andreas Grega og Per Martin Nordlie.

Tidligere i høst satte bergensaktuelle Samsaya søkelyset på menneskerettigheter i Grieghallen. Nå kommer hun til Garage for å spille Magmapønk.

Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

For to uker siden spilte Samsaya under 50-årsjubileumet til Amnesty International i Grieghallen for å feire organisasjonen som har satt søkelys på menneskerettigheter i fem tiår.

Artisten, som er kjent for låter som «Stereotype» og «Breaking Bad», og som var gjest i tredje sesong av «Hver gang vi møtes», var begeistret for muligheten til å spille i Grieghallen.

– Alle har jo en grunnleggende lyst til å bidra, og Amnesty har gitt meg den muligheten i flere år nå. Derfor synes jeg det

er stas at jeg nå har fått muligheten til å bidra med det jeg kan nå i kveld, kunne artisten fortelle rett før lydsjekken i Grieghallen.

Garasjepunken Om ikke lenge er hun tilbake i Bergen på nytt, med «Magmapønkturneén», som også går innom Garage. Hun forteller at det ikke akkurat er et sjangerskifte. Musikken er energisk, men materialet er det samme hun har spilt før. Begrepet «Magmapønk» kommer fra USA-turneén tidligere i år.

– Da jeg forklarte musikken min i USA, kalte jeg det «Magmapop», og de kalte det «Magmapønk». Det er energisk, sier hun.

fucking hate the support act».

De sa at de hadde en kultur på å hate og tulle med oppvarmingsbandet, og vi ble litt lamslått av det, for vi ble kjempegodt mottatt! Det var heller ikke vanlig at publikum sang med, noe vi oppfordret til, og det fungerte godt.

Artisten fikk også være med verdensstjernen Lily Allen på hennes USA-turné i høst. Samsaya ble også positivt overrasket over publikum der.

– Responsen vi fikk var herlig. Publikum sa at det var mye mer energi i musikken enn det de trodde pop-musikk kunne skape. Liveopptredener er en stor og viktig del av min grunn til å drive med musikk. Det er derfor jeg startet med musikk.

USA-turen Samsaya har hatt et travelt år, og spilte blant annet ti konserter under bransjefestivalen South

by Southwest (SXSW) i Texas.

– Det var kjempespennende at publikum ikke en gang visste hvem vi var. Etter konserten var det en som sa at «We usually

Bestemt Artisten beskriver seg som bestemt, og ikke alltid like lett å jobbe med. De beste forholdene hun har hatt i studio, er med dem hun har kranglet mest med.

– Musikk er lidenskap, og det er vanskelig å lage. Det er

vanskelig fordi det er så viktig.

Og selv om hun kan gjøre kompromiss, så vil hun ikke at det skal gå utover sine egne prinsipper eller integritet.

– Man kan ikke snakke om at låten skal være så og så lang, eller at jeg ikke kan bruke det instrumentet jeg vil ha i låtene mine fordi det ikke er populært nok. Den dagen jeg må rette

riale fra «Hver gang vi møtes», og det må folk være klar over.

Det er ikke lenge siden vi hadde en åpen konsert hvor det kom et veldig ungt publikum, og det var nok ikke de sangene foreldrene hadde forventet.

Hun forteller at hun gleder seg til å stå på en intim scene, og oppleve det å være nærmere publikum.

Da jeg forklarte musikken min i USA, kalte jeg det «Magmapop», og de kalte det «Magmapunk», derav begrepet. Det er energisk Samsaya

meg etter sånt vet jeg ikke helt hva grunnen for å drive med musikk videre skal være.

Ikke hver gang vi møtes Artisten presiserer at energien og tunge trommer kommer til å stå i sentrum når hun inntar Garage 22. november, og at det ikke kommer til å ligne på det de fleste kjenner henne fra.

– Det blir ikke låter som «Tenker på en venn» eller mate-

– Det er lenge siden jeg spilte i Bergen. Sist var nok under VG-lista, og det var kun én låt. Nå får jeg muligheten til å spille mye, og være helt med i konserten, og ikke bare stå på scenen, synge en sang og så være ferdig.

STUDVEST

25

12. november 2014

HULEN VANT DANSEGALLAEN SVINGOM

SIB-NISSENE

Mandag 10. november avholdt Bergen Student TV (BSTV) finale i dansegallaen Svingom. Finaledeltakerne representerte henholdsvis Studentradioen i Bergen (SRiB), Hulen og Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen. Studentparlamentet meldte avbud på grunn av sykdom, og Studentradioen måtte se seg slått av Lisbet Saksvik fra Hulen, i samarbeid med Sondre Aanstad fra BSI Dans.

Studentsamskipnaden i Bergen begynner julen tidlig. Allerede i midten av november går de frivillige rundt med kurven full av godteri, pepperkaker og klementiner. De tilbyr også tips til eksamenstiden. De frivillige SiB-nissene oppfordrer på sin twitterkonto alle studenter til å ta kontakt med dem og fortelle hvor de sitter, slik at nissene selv kan oppsøke studentene.

•

•

NY DEBATTARRANGØR

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen har opprettet en • promoteringskomité. Den skal bestå av seks medlemmer som for ett år av gangen skal synliggjøre parlamentets arbeid, blant annet gjennom å arrangere debatter hvor studentpolitiske saker blir diskutert. Debattene skal i hovedsak være gratis og åpne for alle.

TRYGT OG NORSK. Journalistikkstudent Linn Dodds sverger til nettshopping, men handler mest på nordiske nettsider. – På utenlandske nettsider må man ofte gjøre mye mer for å få varen om det skulle skje noe. En gang ventet jeg hele 16 uker på en bestilling, men det har ikke skjedd ofte.

Prøveromtiden er forbi Vi ivrer etter å handle fra sofakroken. Nettets tilgjengelighet og utvalg gir store utfordringer for de fysiske butikkene, men kan også være en potensiell gullgruve.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM maf@studvest.no

Foto: HELMINE SYVERTSEN hs@studvest.no

Journalistikkstudent Linn Dodds er en av de som har slengt seg på nettshoppingsbølgen. Hun handler på nettet omtrent annenhver uke.

– Jeg handler mest på nett fordi jeg synes det er enklere og mer oversiktlig. Det er ofte bedre utvalg på nettet, og man kan få kjøpt ting som ikke alle andre har. Nettshopping er også veldig effektivt når man skal få tidsklemmen til å gå opp, og som regel sparer jeg penger ved å handle på nett, sier hun.

Mindre nettfrykt Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) omsatte netthandelen i Norge for over seks milliarder kroner fra juli til september i år. Dette er en økning på 15,4 prosent i forhold til samme periode året før. Folk handler også oftere på nett enn tidligere.

I 2012 hadde hele 76 prosent av befolkningen handlet på nett de siste tolv månedene.

– Netthandelen har tatt av de siste to-tre årene fordi tilbudet av nettbutikker har økt, sier Robert Ingvaldsen som er lektor i markedsføring og varehandel ved Handelshøyskolen BI i Bergen.

Ingvaldsen forteller at folks frykt for å bli lurt har blitt dempet, og han tror mange butikker vil merke konkurransen fra døgnåpne nettbutikker.

– Både elektronikkbransjen og klesbransjen merker det.

Samtidig er det fortsatt flybilletter, overnattinger, ferier og konserter – varer man ikke får i vanlige butikker – som det handles mest av på nett.

Han tror nettbutikker kan ha en fordel ved at de har tilgang på et større marked.

– Samtidig har mange fysiske butikker etablert sine egne nettbutikker for å øke tilgjengeligheten og forbrukervennligheten.

Selv mener lektoren at vanlige butikker burde bli bedre på service i butikk, og kombinere den faktiske butikken med en nettbutikk.

varene. Dette gjør utvalget vårt ganske unikt i forhold til hos andre nettbutikker, sier Christer Hansen Eriksen. Sammen med Kristian Pletten og Bjørn Reidar Ur etablerte han nettbutikken som ble lansert tidligere i oktober.

Eriksen fremhever at gjennom PAM får lokalbutikkene en salgsarena de ellers ikke ville hatt tilgang til, og kundene kan kjøpe varer direkte over nettet eller

Nettshopping er veldig effektivt når man skal få tidsklemmen til å gå opp, og som regel sparer jeg penger ved å handle på nett Linn Dodds, journalistikkstudent

Kjøpesenter på nett Noen som har tatt Ingvaldsen på ordet er gründerne bak nettbutikken PAM. – PAM er en nettbutikk der alle varene kommer fra ekte butikker i Bergen. I stedet for at vi velger ut varene til nettbutikken, er det hver enkelt butikk, med mange års erfaring og ekspertise, som velger ut

ved å reservere varen i butikk.

Han forteller at de både har nasjonale og internasjonale ambisjoner for PAM. I dag er det allerede 3000 som har laget bruker via Facebook på nettsiden. Ikke like mange har handlet.

– Vi begynte i Bergen fordi vi er basert her og jobber herfra, men Bergen er bare første steget

på veien. Vi har allerede begynt å utvide og skal etter hvert få inn butikker fra andre byer i Norge, sier Eriksen.

Nesten for enkelt Student Dodds liker ideen bak PAM, og synes det virker lurt å kunne reservere en vare om man er usikker.

– Personlig ville jeg nok bare fått sendt varen hjem i posten, ellers blir det jo nesten det samme som å gå i butikk.

Likevel innrømmer hun at det å handle i butikk kan ha sine fordeler.

– Det er større sikkerhet rundt kjøpet når man handler i butikk. Man vet hva man betaler for og man får plagget med én gang. Når man er i butikk, tenker man seg gjerne litt mer om også før man kjøper ting. På nettet blir det nesten for enkelt, og det gjelder å være ganske disiplinert.

26

12. november 2014

STUDVEST

KULTUR

Det store treeksperimentet Eit gisp går gjennom gruppa i det konstruksjonen flyttar på seg. Det gjeld å halde fingrane unna stikksaga for designstudentane som jobbar på spreng for å byggje ei fullt brukande gangbru på Bryggen.

Tekst og foto: SESILIE BJØRDAL

sb@studvest.no

Prosjektet vert utført kvart år, men denne gangen har dei tatt eksperimenteringa til eit nytt nivå. Haugen med plankar skal nemleg bli ei fullt brukande gangbru.

Det mest kritiske punktet er på onsdag, då skal brua heisast opp av ei kran. «Snuoperasjonen» kallar dei det. Brua vil vere sterk når den først er på plass, men den store frykta er at den ikkje toler å bli løfta opp.

– Håpar kranføraren er flink, seier Kamilla Stokkevåg og Solveig Døskeland.

Dei ler nervøst før dei igjen konsentrerer seg om sirkelsaga.

Professor Petter Bergerud leiar prosjektet og seier at utprøvinga er halve poenget.

– Vi veit aldri om det går, det er alltid ein del av prosjektet, seier han.

Etter nokre «om og men» undervegs ligg gjengen no fleire dagar bak skjema, men Bergerud ventar at det skal vere mogleg å gå tørrskodd frå Bryggen til Zachen via Vågen fredag 14. november.

Vil du sjå korleis det heile endar?

Toler brua trippande Bergensarar, eller vil den hamne i Vågen? Vi held deg oppdatert på

STUDVEST.no 4. TYSDAG 11.11. Student Frid Smelvær Høglid har trua på at dei skal kome i mål med prosjektet, men har ikkje tenkt å vere den første som testar det ferdige verket.

5. FREDAG 07.11. Forbipasserande er nyfikne og begeistra. Studentar og lærarar må titt og ofte ta pausar for å forklare dei skuelystne. – Kva skal det heile bli, og kor skal brua gå?

6. TYSDAG 11.11. Stokkevåg og Døskeland arbeider ilag med det som skal bli golvet på brua.

7. TORSDAG 06.11. Studentane løftar dei forhandslaga elementa på plass.

Eit lett hysterisk «auauauau», bryt ut når nok ein kroppsdel kjem i klem. – OK! Neste! Ropar professor Bergerud.

1. FREDAG 07.11. Elisabeth Frafjord og ein medhjelpar jobbar med å sikre konstruksjonen. Elevane har i felleskap kome fram til kva former og figurar som skal brukast i designet, medan lær svinn i stor fart, ho må hjelpe til ein annan plass.

4

5

STUDVEST

27

12. november 2014

ærarane har samla trådane og planlagt prosjektet. – Alle har gjort litt, seier Stokkevåg. Ho for-

KULTUR

1

2

2. TORSDAG 06.11. No byrjar samarbeidet for å starte på andre sida av brua. Ein av studentane meddeler at alt anna har vore ei førebuing til no.

3

3. SØNDAG 09.11. Helga vert ein våt affære for designstudentane og lærarane deira, likevel reiser konstruksjonen seg berre høgare og høgare.

6

7

28

12. november 2014

ANMELDELSER DRAMA

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Stormfulle Høyder» Regissør: Silje Drengsrud

Til nye høyder cliff utvikler et nært forhold gjennom årene, og Heathcliff blir derfor knust når Catherine, mest for pengenes skyld, heller velger å gifte seg med Edgar Linton. Det er starten på en romantisk, men tragisk fortelling.

«Stormfulle Høyder» er et klassisk stykke som kan løses på utallige måter, og den moderne

Foto: ROBERT NEDREJORD

Immaturus-oppsetningen «Stormfulle Høyder» er en adapsjon av Emily Brontës klassiker fra 1847. Der møter man Catherine og Heathcliff som har vokst opp sammen på godset Stormfulle Høyder, Edgar Linton som er den kjekke rikmannen fra nabogården med et godt øye for Catherine, og hushjelpen Nelly. Catherine og Heath-

MUSIKK Blues/Sørstatsrock

vrien som er valgt denne gang, med innslag av Teslaer og TVtitting, fungerer svært godt.

Blandingen av det moderne og det gamle engelske er utført på et vis som heller ikke skaper forvirring rundt konseptet om klassedeling – en viktig hjørnestein i dette stykket.

De hyppige humoristiske innslagene i starten er godt plassert, og de fungerer. Etter hvert som de forekommer sjeldnere lykkes også stykket i å skape en kurve der tragedien spiller en større og større rolle. Scenene som spilles er valgt med omhu, og bak det ligger det nok ganske mange timer med tekstarbeid og komprimering. Dette gjør at hendelsesforløpet virker naturlig for publikum, og det løfter stykket betraktelig.

Skuespillerne passer karakterene sine, og trer godt inn i rollene. Det forsterker kommunikasjonen og tilstedeværelsen på scenen. Det som derimot savnes er lidenskapen mellom Catherine, spilt av Irene Linnea Bøgh Vaksdal, og Heathcliff, spilt av Joakim Slinning Lange.

Denne blir mye tydeligere i andre del, men siden den er viktig for å bære stykket videre blir dette for sent. Det skal nevnes at Vaksdal spiller Catherine med ytterste troverdighet mot slutten.

Den virkelige stjernen i stykket, som utmerker seg tydelig på scenen, er hushjelpen Nelly som spilles av Gina Lindås Theodorsen. Nelly leder oss gjennom stykket med sin fortellerrolle, samt sine øyne på

innsiden. Med en innlevelse og uttrykksform av de sjeldne inviterer hun publikum inn og med i stykket på en måte som gjør at hun elskes av salen.

Det klassiske dilemmaet om valget mellom penger og status, og lykke og fattigdom blir rettferdiggjort også denne gang.

Den gamle klassikeren blir formidlet på en ny, men god og velfungerende måte.

Musikkinnslaget helt til slutt setter virkelig prikken over i-en, og viser sorgen, smerten og all dysterheten på en måte som stikker dypt og lenge etterpå.

MARIA NESSE HAUGEN

«Storytone» Artist: Neil Young

Deilig pompøs Young har noe med at selvbildet blir mer og mer grandiost etter hvert som karrieren skrider frem, og at da musikken må følge etter, hva vet vel jeg. Mens mange artister velger å gå trygt til verks og kjører gamle hits i ny innpakning, som senest Bjørn Eidsvåg gjorde på sitt siste album «Klassisk Eidsvåg», velger 69 år gamle Neil Young å kjøre ti helt nye sanger med henholdsvis symfoniorkester på syv av låtene, og storband på tre.

Det virker som at artister på ett eller annet tidspunkt i karrieren

må prøve seg sammen med et symfoniorkester. Kanskje det

FILM «Coffee and Cigarettes»

Neil Youngs fremdeles fløyelsesmyke vokal, til tross for at AFP-alderen er passert med god margin, passer særdeles godt sammen med symfoniorkesteret på intet mindre enn 92 mann pluss korister. Det samme gjør mange av hans såre, velskrevne låter som denne gangen begrenser seg til hans nyvunnede

kjærlighet og klimaengasjementet som Young har blitt stadig mer kjent for.

Symfoni-låtene er svært godt arrangert, og klimaappellen «Who’s Gonna Stand Up?» får gåsehuden til å slå ut i full blomst på undertegnende, spesielt ved sangens elleville crescendo. Tekstmessig er dette også det tydelige høydepunktet på «Storytone».

Når det gjelder de tre storbandlåtene er ikke alt like positivt.

Hver for seg er det gode låter som passer veldig godt inn i låtuniverset Neil Young representerer. Men på «Storytone» bryter de med helheten snarere enn å fungere som avbrudd i albumet. Young burde ha rendyrket symfonitemaet, og spart storband-konfekten til et senere album.

MUSIKK BOK «We Are the 21st Century Ambassadors of Peace and Magic» av Foxygen

NIKOTINMORO. Kleine Tom Waits møter enda kleinere Iggy Pop for en kopp kaffe en eller annen plass i Kalifornia. Det er fælt, men herlig å se på. I løpet av 11 svart-hvitt-scener får vi se blant annet Wu- Tang Clan mot Bill Murray og Alfred Molina mot Steve Coogan. I denne filmen gjør regissør Jim Jarmusch alt rett. Passer ypperlig med en kanne kaffe og en pakke sigaretter.

SYREPOP. Foxygens andre album er psykedelisk rock i stilen fra 60-tallet, utgitt i 2013. Hvis man liker Rolling Stones, Lou Reed og den særere perioden til The Beatles burde «We Are the 21st Century Ambassadors of Peace and Magic» sjekkes ut. Det er stramt og popaktig, og samtidig eksperimentelt. Kjøp platen, eller finn den «eksperimentelt». Så absolutt verdt det.

ROBERT NEDREJORD

JOACHIM KVAMME

Det er verdt å nevne at deluxeversjonen av «Storytone» også inneholder akustiske versjoner av de ti sangene, som nok er tettere opp mot hva Neil Young vil spille på konserter fremover. De aller fleste låtene tåler overgangen til beskjedent gitarspill, og de tre storband-låtene kommer mer til sin rett i disse versjonene.

Med «Storytone» har Neil Young laget et jevnt over glimrende album, som står så til de grader i kontrast til det gedigne feilskjæret «A Letter Home» som kom ut i juni i år. Nå er 69-åringen på rett spor, og den eneste bekymringen bør være hvordan han skal dele inntektene fra albumet med de over hundre symfonimusikerne som bidrar.

KIM ARNE HAMMERSTAD

MUSIKKVIDEO «Won’t Let You Down» av Ok Go

#DENFØLELSEN. Du vet den følelsen du har på en av de skikkelig gode dagene? «I won’t let you down» er musikkvideoen du har i bakgrunnen mens du spankulerer selvsikkert nedover gaten med alles øyne rettet mot deg. Soundtrack of your life når du har vunnet tjue kilo sjokkis på tivoli eller gitt en femtilapp til abortsaken i Mongolia. Og skulle du mot formodning ha en grå regnværsdag så kan du la de britiske herrene på enhjulsmotorsykkel og de koreanske damene med rosa paraplyer lyse opp dagen din likevel.

LIVE VEDELER NILSEN

STUDVEST

29

12. november 2014

ANMELDELSER BOK Dokumentar

«Bøddelens sang» Forfatter: Norman Mailer

Ei brutal kjærleiksvise Mailer vann Pulitzerprisen for boka. Vi blir tatt med til Utah april 1976, ti år sidan siste avretting fann stad.

Møtet med «Bøddelens sang» kan vere brutalt, med over 900 sider og ei historie som tar oss med til fleire av livets mørke sider. Boka kom fyrst ut i 1979 på engelsk med tittelen «The Executioner’s Song» og Norman

MUSIKK Folk/pop

Boka handlar om Gary Gilmore, ein fengselsfugl som får ein ny sjanse til å leve i det fri. Vi får lese om Gary sin kamp for å komme tilbake til samfunnet, vala som fører til to kaldblodige drap, og rettsprosessen etter dette der han blei dømt til døden. Mailer let lesaren få Gary si historie gjennom dei menneska som er i livet hans, eller blir påverka av hans handlingar. I fyrste del er det flest kvinner som fortel, medan forteljarane i andre del for det meste er dei som er knytt til rettsprosessen. Ein av dei viktigaste forteljarane i boka, er Nicole, tobarnsmora som Gary forelskar seg i og flyttar ilag med.

Deira problematiske, intense og dryge kjærleiksforhold er ein viktig bærebjelke i historia.

Det biletet Mailer malar av Gary er kompleks. Vi får sjå hans gode sider, og dei negative. Det viktigaste med Mailer sitt val av forteljarstil er nettop korleis han får fram kva inntrykk folk har av Gary. Ein møter psykologen som reflekterar over kor like han og Gary er, filmskaparen som blir fysisk dårleg av kva som skal skje, og dei innerste tankane til ein dommar som har dømt nokon til døden. Dette er ei bok full av tragiske skjebnar, sorg og kjærleik.

Mailer klarar med eit enkelt og minimalistisk språk å få fram ei vanskeleg og brutal historie med mange sider. Gary si eiga for-

teljing får ein gjennom intervju gjort i fengsel og gjennom brev sendt til kjærasten. Men like viktig blir det å få historia til dei rundt. Slik ser ein kor store konsekvensane av utfallet er. Men Mailer kunne ha latt motstandarane av dødstraff fortelje meir.

Det er ikkje alltid like klårt kva dei meiner om det som skjer.

Samstundes får han ved denne ubalansen betre fram Gary si side av saka, kor merkeleg hans kamp var for han.

er historia om ein mann som ikkje orkar tanken på å tilbringe meir tid i fengsel, og ynskjer å motta den straffa han har fått.

Dette er ikkje berre ei bok om Gary Gilmore og hans livshistorie, det er ei bok om det amerikanske rettsystemet, Utah, og fengselssystemet i USA. Vi møter advokatar på begge sider av benken, motstandarar av dødstraff og dei som kjempar for at dødstraffa skal gjennomførast. Det

DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY

verk. Først blir man kanskje skeptisk til disse lyse, nesten fryktelig lyse tonene. Men det fungerer. Det er nye lyder, nye instrumenter – fiolin og elektroniske instrumenter kommer til, sangen bygges sakte opp og resultatet er en nydelig liten perle. «My Favourite Faded Fantasy» følges opp av flere perler også i lavere tonelag, med høydepunkter i «Colour Me In» og «The Box», og nærmest uvant glade toner i «Trusty And True».

sporene etter hverandre: En forsiktig intro, før sangen bygges opp til en voldsom crescendo etter hvert som lyd på lyd legges på, før han er tilbake slik sangen begynner i en stillferdig avslutning som fader ut. Det er en oppskrift som stort sett fungerer, men den er rett og slett ikke nødvendig i alle sangene.

Måten Mailer har valgt å få fram denne historia på, er fenomenal.

Men det kan bli tungt til tider, veldig tungt. Både på grunn av temaet, men og på grunn av dei mange personane som fortel og mengda informasjon lesaren får.

Men om ein kjem seg forbi den litt treige starten, er boka verdt kvart sekund.

««My Favourite Faded Fantasy» Artist: Damien Rice

Verdt å vente på I 2002 kom det som for undertegnede er et av dette århundres vakreste album, «O». Albumet sikret iren Damien Rice kritikernes gunst, gode salgstall og sanger som ble spilt i utallige serier og filmer. Album nummer to skapte mindre rabalder. Og så ble det nærmest stille. I åtte år.

Det er dermed ikke lite som forventes av dette albumet.

«My Favourite Faded Fantasy» er imidlertid verdt ventetiden.

Her lykkes Rice med det han ikke helt klarte i album nummer to, «9». Han viser at han har videreutviklet seg, lyden er mer moden, han gjør nye grep og viser et bredere spekter av stemninger.

Tittelsporet er slik. Det er fremdeles Damien Rice i kjent stil, men ingen blåkopi av tidligere

Det er nakent, melankolsk, ærlig og ekte. Akustisk gitar, pianotoner og en forsiktig, nærmest hviskende vokal er hovedregelen på albumet, krydret med orkestermusikk i dramatiske doser. Oppskriften på en Damien Rice-låt kan dog bli litt lik når man lytter til alle

MUSIKK BOK

NETTSTED

Damien Rice er ikke en mann som smir mens jernet er varmt– heldigvis.

SOFIE SVANES FLEM

NETTSTED Bricklink.com

«Vices & Virtues» av Panic! At The Disco

Etsy.com

Alt i alt er dette likevel et nydelig album. Det er definitivt ikke musikk man spiller for full guffe på fest og trening, men det er et fint høstalbum, perfekt for mørke kvelder tilbrakt i samme stemning og tempo som albumet er laget i: Ikke forhastet, men tilbakelent og tankefull.

SUPERT ALTERNATIV TIL EBAY. På nettbutikken Etsy.com kan du få kjøpt nesten hva som helst: sølv og gull til 50 kroner, solide, håndlagde skinnvesker, brudekjoler til flere tusen, alt av rubbel og nips til hjemmet, og en haug med vintage klær og sko. De fleste varene selges fra private butikker, og nettsiden både ser og er veldig forseggjort. Etsy er for deg som leter etter et bedre alternativ til Ebay og som fort lar deg friste av alt mulig fint, som du egentlig ikke trenger.

STEAMPUNK. Utkledd i flosshatt, frakk og all verdens merkelige tilbehør viser frontmann Brendon Urie at god musikk kommer i alle former og fasonger. «Vices & Virtues» er det beste de har laget og kan høres på repeat.

Blandingen av steampunk og barokkpop er forfriskende, fengende og poetisk. Uten èn eneste dårlig sang er dette en perfekt og komplett lytteropplevelse. Hør den èn gang og du vil enten hate den eller elske den for alltid.

LEGO ER GENIALT. Men jo eldre du blir, jo større og mer avansert vil du bygge. Og da trenger du brikker.

Små brikker og store brikker. Gjennomsiktige brikker og lysegrå brikker. Og kanskje en ny Legomann eller tjue. Bricklink består av privatpersoner som har sine egne små nettbutikker med det de måtte ha av brikker, som ofte er ganske så mange. I Norge har vi for eksempel en kar på Østlandet som har 1,3 millioner brikker til salgs. Han heter Helge.

MINA AUGESTAD FOSSUM

BENTE TODNEM

JONAS J. EIAN

17. november 2014 er alle SiB-studenter invitert til Generalforsamling på Kvarteret.

Sted: Tivoli.

Verv på valg: Kvarterstyret: Driftsansvarlig, frivilligansvarlig og produksjonsansvarlig.

Det skal også velges to medlemmer til Kontrollkomiteen og tre medlemmer til Valgkomiteen.

Det vil bli servert mat til alle oppmøtte, og alle studenter med gyldig semestermerke fra SiB har stemmerett, samt interne på Kvarteret med gyldig internkort.

STUDVEST

31

5. november 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Perleporten og andre haldeplassar

Tren hjernen, ikke kroppen Sjakk-VM får hele studentbergen til å sitte inne og prokrastinere. Nå tar endelig Velferdstinget grep for å øke aktivitetsnivået blant studentene.

Ved Universitetet i Bergen har man nå bevilget penger til innføring av aktivitetsprisen Det Gylne Trebein som skal gå til studenter som utmerker seg spesielt med høyt fysisk aktivitetsnivå. Blant forhåndsfavorittene til å få overrakt Det Gylne Trebein fra Trebeinets O Høye Beskytter Frank Aarebrot, er studentorganisasjonene som er flinkest til å ligge sammen, som ASF.

– Ingenting er så god trening som en kjappis, sier nyvalgt ASF-leder Cum Fort til Baksnakk.

i løpet av studietiden, eller kjøpe masse møbler på IKEA som de må bære opp trappene selv, sier leder for Høgskolens idrettslag, Lyske Strekk.

Hamsterhjul i Egget Det eneste VT bevilger penger til utenom lacrosse er utbygging av et gigantisk hamsterhjul som skal settes inn i stedet for auditorieplassene. Allerede om to uker avvikles strømforsyningene til Egget, og etter dette skal auditoriet forsynes av elektrisitet fra løpende studenter under forelesningene.

– Formålet med hamsterhjulet er at både studenter og forelesere skal kunne være aktive under forelesning. Dessuten sparer vi store strømutgifter, så det får jo hjulene til å gå rundt her, sier anleggsansvarlig ved UiB, Musa G. Nager, som er storfornøyd med iniativet som VT har tatt.

For å teste prototypen planlegger VT å installere en miniversjon av hamsterhjulet inne på «Rom for tro og tanke», der brukerne alltid vil løpe mot Mekka.

– Disse muhammedanerne trenger da også å røre på seg litt, sier Musa.

– Puling er ikke nok Også Velferdstinget har begynt en omfattende prosess for å få bergensstudentene mer aktive, men som de politisk korrekte sjelene som de er, ønsker de mindre puling og mer proaktiv aktivitet. Eller diskusjon om aktivitet kanskje for å slippe å selv være i aktivitet.

– Vi må ikke komme i en situasjon der puling er svaret på alle problemene. Vi må tørre å ta den debatten, sier VT-leder Tor Bister Kirkegård til Baksnakk.

På Moralismens Høgskole i Bergen vet de råd.

– Første skritt i riktig retning er å kutte midlene til studentmediene, slik at ikke studentene sitter på rumpa og leser avisen. Derfor har vi i år bevilget nesten alle pengene i budsjettet til lacrosselaget på høgskolen. Pengene har vi øremerket så vi vet hva det går til - hundre tusen frie kroner til hver av de fjorten spillerne, slik at de kan hoppe i strikk hver eneste dag

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Høyre-politiker Erik Skutle surfet på Internett med mobilen for 50 000 kroner i ferien sin, melder Dagbladet.

– Vi får håpe hasjen var billigere.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Kulturjournalister

Elise Kruse

Janne Bjørgan

Øystein Birkenes

Mina Augestad Fossum

Magnus Ekeli Mullis

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Erlend Hjortland Sandøy

Bente Todnem

Kari Holdcroft

Robert Nedrejord

Helle Karina Johansen

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Snorre Standish Norheim

Mari Lund Eide

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jonas J. Eian

Live Vedeler Nilsen

Andreas Rekdal

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Julie Bjelland Buer

Daniel Kalvø

Jonas J. Eian

Hugrún Lind Arnardóttir

Katharina Messy

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Veronika Schjerverud

Joachim Aasen Kvamme

Helmine Syvertsen

Martin Sorge Folkvord

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Maria Nesse Haugen

Ørjan Andreassen

Siri Flatlandsmo

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister

Illustratører

Håkon Benjaminsen

Nyhetsjournalister

Nadja Asghar

Synne Holst

Martine Markussen

Raquel Maia Marques

Mickael Adato

Adrian Broch Jensen

Simen Langeland

Svein Rasmussen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Katarina P. Aarsnes

Emil Olai Espeland Harald Christian Hoff

Når eg har fri litt for lenge byrjar eg å gruble på meininga med livet. Kva gjer eg her, kor er eg på veg og kvifor. Kor blir eg av? Og kor blir du av om eg forsvinner?

Når eg takkar for meg. Bit i graset. Tar kvelden. Kapitulerer. Kastar inn handkledet. Rullar inn reka. Kreperar.

Du veit. Det vanlege.

Dei aller fleste religionar er tilsyne-

latande skråsikre på at dei har funne ut kor neste haldeplass etter livet er, men alle religionar kan vel ikkje ha rett? Tenk så bittert det må vere å vie heile ditt liv til ein religion, for så å døy berre for å innsjå at du tok feil? Eller omvendt, tenk om eg har kasta vekk livet mitt med å ikkje tru på noko?

Tenk om eg blir meia ned av ein buss

i morgon, og vips står eg utanfor Perleporten og angrar bittert på den borgarlege konfirmasjonen? Eller verre: Ingen av religionane har rett - etter døden er det ingenting.

Kva skjer med verda når eg ikkje eksis-

terer lengre? Klappar den saman? Verda eksisterer jo i kraft av at eg eksisterer. Eg trur eg er i ferd med å gli inn i ei egotrippa eksistensiell krise.

Då eg var liten klekte eg ut ein teori om at verda var ei bok lest av ei kjempe, der eg var hovudpersonen, og når eg takka for meg ville historia ta slutt. Men tenk om verda berre held fram utan meg slik den alltid har gjort når eit menneske døyr?

Det blir som ein fest der alle venene mine er invitert, berre ikkje eg.

Då eg var 13 år erklærte norsklæraren

min at eg hadde ein mental alder lik ein 80 år gamal mann. Dette var på bakgrunn av ein sjølvransakande tekst om mi frykt for å bli gløymt etter eg er død. Tenk om eg snublar utfor Puddefjordsbrua i morgon, og all den kunnskapen eg har, alle dei tankane eg har tenkt, alt eg har bekymra meg for, alt arbeid eg har gjort berre flyt av garde. All den tida eg har brukt på å leve er bortkasta, verda berre turar vidare utan meg. Kva er då vitsen?

Hjelpes. Det er godt eg skal på jobb i

morgon.

12. november - 18. november

En natt i februar

Litteraturhuset, 1900

Kroppen for voksne: Hørselen

Kvarteret, 1900

Brettspillonsdag

Kvarteret, 1900

Helhus: Homo Partiens Partiens

Bergen bibliotek, 1600

FIFA’15-turnering

Litteraturhuset, 1000

Just Fashion Pop-up

Bergen bibliotek, 14. november

Det hvite båndet

USF Verftet, 13. og 16. november

Heaven’s Gate

USF Verftet, 13. og 18. november

Macondo

USF Verftet, 12. november

Ni liv

Marit Voldsæter: Rett fra skrumpleveren

Den Nationale Scene, til 20. desember

Vaffelhjarte

Den Nationale Scene, til 6. desember

Cornerteateret, 13. og 14. november

Emilios lyttequiz!

Lørdagskonsert: Lon 20.000 Days on Earth

Unni Straume: Remake.me

Bergen kino, premiere 14. november

Wish I Was Here

Bergen kino, premiere 14. november

Galleri Kraft, til 16. november

100% KHiB - Del 2

Galleri Fisk, 14. - 16. november

noWhere nowHere

Bergen Kjøtt, 13. - 16. november

PIKSEL14 – Be\O/Art

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, til 31. desember

Hellemyrsfolket

Ole Bull Scene, til 13. desember

Når vi døde våkner

Nobel Bopel, 1930 Klosteret Kaffebar, 2100

Bergen kino, premiere 14. november

FILM:

Quiz DJ Teddy Touch

Dum og dummere To

LAURDAG:

Ad Fontes, 2000 Lysverket, 2200

ONSDAG:

The Black Dahlia Murder Einherjer

Bergen kino, premiere 14. november

Garage, 2100 Garage, 2200

Quiz

USF Verftet, 15. november

Illustrerte klassikere

Utburd - myten våkner

Hectors hybel, 2000

Stille flyter Don

TORSDAG: Standup Søndagsjam

Møhlenquiz

Ricks, 2000 Garage, 2200

SØNDAG:

Lamark

Nobel Bopel, 1800

Kvarteret, 2100

USF Verftet, 16. november

Sjakk: foredrag og simultan

Kvarteret, 16. november

Barry Lyndon

Kvarteret-quiz

Kode 3, 1800

Kortreist kunstreise

Kvarteret, 1800

Micetro: Workshop

USF Verftet, 14. og 15. november

In Absentia

Den Nationale Scene, 14. november

Over Engen: Impro

Kvarteret, til 14. november

Stormfulle Høyder

Cornerteateret, 12. november

Kode 2, til 4. januar

Nålens Øye. Samtidsbroderi

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Fabulus

Kode 1, til 31. desember

Mennesket og tingene

Kode 1, til 14. desember

Kunsthåndverk 2014

Landmark, til 14. desember

Julia Wachtel

Landmark, til 14. desember

Will Benedict: Corruption Feeds

Galleri Kraft, 14. november - 21. desember

Pixel + supp: Marthe Wang

Bergen bibliotek, 1800

Svart hav

USF Verftet, 16. og 20. november og 2. desember

Bingo

USF Verftet, 18. og 19. november

Kvarteret, 2000

TYSDAG:

Micetro: Show Angus & Julia Stone

MMM: Diva Cornerteateret, 11. - 13. november

USF Verftet, 2000

Kvarteret, 2000

MMM: The Tragical Life of a Cheeseboy

SCENE:

Ad Fontes, 2000

MÅNDAG:

Kidnappingen av Michel Houllebecq

Hulen, 2100

Junk Machine Strædet, 2200

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Monte Carlo-kveld Ad Fontes, 1900

Standup Ricks, 2000

Skjør i skjørt Strædet, 2200

Doomriders + Coliseum + Wolves like us Garage, 2200

Bedford + Holtmon m/band Kvarteret, 2230

Stjernegulv Kvarteret, 2300

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

USF VerFtet 5. deSember

USF VerFtet 18. deSember

SUpport: the StaVeS

ÁSgeir

USF VerFtet 4. deSember

USF VerFtet 18. noVember

LiLLe oLe bULL 2. deSember

mayLen rUSti o. martin

oLe bULL Scene 9. deSember

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

USF VerFtet 11. marS

USF VerFtet 19. marS 2015

Seigmen

USF VerFtet 17. apriL

pLenen Lørdag 6. jUni

Bergen Live Partner