Studvest nr 32

TØRT. Berlinerkranser, julemenn, sirupsnipper, kokosmakroner, tyske skiver og brune pinner. De smuler, er lett kvalmende, og helt nødvendige for at julestemningen skal sette seg. Men hvem er best?

KULTUR SIDE 26-27

STUD EST

ONSDAG 26.11.

Nr. 32, 2014 Årgang 70 studvest.no

Something Something

«Banebrytende for-

skning» holder ironisk nok ofte vitenskapen tilbake.

Andreas Rekdal

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: SESILIE BJØRDAL

JULEMAGASIN

MAGASIN SIDE 15-23

Foto: JULIE BJELLAND BUER

VINYL ER IKKE REDNINGEN

• Forskere har «undervisningsplikt» og «forskningsfri». Slike holdninger vil Institutt for biologi til livs.

SHADOWS REMAIN SILENT

4. - 5. DESEMBER KL. 20.00 STUDIO BERGEN

BILLETTER: billettservice.no | Tlf 815 33 133 | billett@ncb.no www.carteblanche.no

Erik Berg FOTO

CARTE BLANCHE

KULTUR SIDE 24-25

Knowit.no |

SIDE 4-5

DESIGN

• Biologiforeleser Christian Jørgensen bruker digitale quizer og videonotater for å revolusjonere undervisningen.

Foto: SVEIN RASMUSSEN

Spriter opp undervisningen

2

26. november 2014

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: ØYVIND STOKKE-ZAHL

Leder.

– 2000 bustader i året er ikkje nok, men det er ei offensiv og klår satsing.

Arkivfoto: ALEKSANDER KARLSEN

NSO-leder Anders Kvernmo Langset er alt i alt fornøyd med budsjettet som de fire samarbeidspartiene ble enige om. (Universitas)

– Jeg kan ikke forstå at det offentlige skal finansiere en aula og en kafé.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Museumsdirektør Henrik von Achen var skuffet over at oppussingen av De Naturhistoriske samlinger ikke fikk bevilget penger over statsbudsjettet. (På Høyden)

– Dette er bare utrolig barnslig, og veldig lite morsomt.

Ikke mål studenter i nytte

Effektivisering er vel og bra, men vi må passe oss for å bevege oss mot danske tilstander når vi skal måle verdien av studier.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har fortalt Dagens Næringsliv at de ønsker et nasjonalt inntakssystem for internasjonale studenter, med bakgrunn i at organisasjonen har sett seg lei på at Norge utdanner «unyttige» utenlandsstudenter som næringslivet ikke har bruk for. Ifølge NHO er det teknologer næringslivet trenger, og da bør skattebetalernes penger gå til å finansiere disse studiene, og ikke myke og «unyttige» fag som for eksempel humaniora og samfunnsvitenskap. Forslaget er rett og slett forkastelig.

For det første er dette et merkverdig utspill som anslås å kunne ramme så mange som 10 000 utvekslingsstudenter i Norge. Men kanskje enda viktigere er det at forslaget går rett i næringen til misjonen med statlige finansierte utdanningsinstitusjoner: Staten tar regningen fordi tanken bak er at kunnskap gagner samfunnet, uansett om det er

leger, ingeniører eller lingvister vi utdanner. Dannelse er kanskje en klisjé og et vagt begrep, men det betyr ikke at det ikke er reelt, og en viktig samfunnsverdi.

Joda, det er helt klart at det er teknologer som næringslivet skriker mest etter akkurat nå.

Men det betyr ikke at humanister eller samfunnsvitere er unyttige. Når holdningene overfor disse fagene kommer fra den største arbeidsgiverorganisasjonen i Norge, er det oppsiktsvekkende, og gir signaler om en retning som neppe er godt nytt for de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene i Norge, og for Norge som samfunn.

For hva er egentlig nyttig? I et kunnskapssamfunn som Norge burde kunnskap i seg selv være nyttig, uavhengig av hvilken gren kunnskapen tilhører, og hvor innbringende den er for næringslivet.

Frykten er at forslaget fra NHO er starten på en tilsvarende holdning overfor norske HF- og SV-studenter. At de også skal bestemme seg for at enkelte utdanninger er mer verdt enn andre, noe vi allerede ser tendenser til. I Lærerløftet som regjeringen la frem tidligere i høst, lå hovedtyngden på at lærerne skulle bli bedre i realfagene, mens de myke fagene ble satt på vent.

Effektivisering er noe vi har hørt mye om siden Erna Solbergs regjering vandret ut på Slottsplassen i oktober i fjor. Nå har også effektiviseringstrangen nådd høyere utdanning, og eksemplene fra nabolandene våre er dyster lesning. Etter at Danmark lot en effektiviseringskommisjon se over utdanningssektoren, som politikerne slukte med hud og hår, har den danske humanioraen blitt kastet ut en langt større krise enn HF-krisen vi snakker om her til lands.

Noen utdanninger vil alltid være verdt mer i kroner og

ører for bunnlinjen i samfunnsøkonomien i Norge. Like fullt trenger vi folk som kan tenke nye tanker, bryte ned normer og utvikle måten vi tenker på. Det er ikke utdanning som lar seg effektivisere så lett. Og nytten er der, men alt kan ikke måles i penger.

Høyre snakker mye og ofte om «nye ideer, og bedre løsninger». De burde skjønne at disse nye ideene kommer fra nettopp de menneskene som fort blir offer for sparekniven når effektiviseringsjaget skal kjøres. Nytteverdi handler om mer enn den økonomiske verdien en utdanning har, og vi forventer at regjeringen vender det døve øret til NHOs sneversynte forståelse av hva som gjør en utdanning nyttig.

Nestleder.

Nestlederen har brukt opp humoren sin og begrenser seg til å ønske leserne en riktig god jul og et godt nytt år.

Foto: ASCHEHOUG

SiB-direktør Per Kristian Knutsen er ikke imponert over vandalene som limte igjen låsene til SiB-beboere på Fantoft under en brannevakuering i helgen. (BA)

– Venstre og KrF har fått et budsjett de kan like.

Bare synd at det er Ap sitt.

– Jeg er veldig glad for å si at norsk høyere utdanning kommer også til å være gratis i 2015. enstre-leder Trine Skei Grande var fornøyd med at skolepenger for internasjonale studenter ikke kom med i det endelige budsjettforslaget. (På Høyden)

Foto: MICKAEL ADATO

Arkivfoto: ALEKSANDER KARLSEN

Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, peker på at Venstre og KrF kanskje hadde hatt mer glede av å regjere sammen med Arbeiderpartiet.

(Dagbladet)

Veka som gjekk. Katarina Braut og Celina Frank studerer økonomi ved UiB og er nettopp ferdige med sin første eksamen. Selv om det har vært mye stress og lesing denne uken, smiler de og nyter den skinnende solen. Lykke til, alle sammen!

STUDVEST

26. november 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. — Vi fant ingenting av det vi lette etter, men på en eller annen måte var det en signifikant ingenting.

«lol my thesis» ANDREAS REKDAL Nyhetsjournalist

På Tumblr-nettstedet «lol my thesis», reduserer studenter og forskere årevis med labarbeid til én setning. Prosjektet er en kollektiv selvironisk refleksjon om forskertilværelsen.

«Jeg lette og lette etter et protein som ikke var der» er en av mine personlige favoritter.

Det at dette trekkes frem som en slags vits er derimot et sykdomstegn for forskningens tilstand. Lenge leve forskeren som rakrygget står frem og sier «jeg lurte på om noe var sånn, men det var det faktisk ikke»!

For hvert påviste naturlige eller sosiale fenomen, finnes det haugevis av studier basert på uriktige hypoteser. Men studier som «ikke påviser noe» blir som regel ikke publisert, siden akademiske tidsskrifter liker å fremheve det sensasjonelle og «banebrytende».

Problemet med denne tilnærmingen fremheves i artikkelen «Why Most Published Research is Probably False», skrevet av en epidemiolog ved Stanford University: Når flere forsker på det samme, vil sannsynligheten for falske positiver i ett av studiene også øke.

Men siden studier «uten oppdagelser» sjelden blir publisert, er det umulig å vite hvor mange «feilslåtte» forsøk som utføres for hver spennende oppdagelse som gjøres.

Resultatet er at utallige forskningsårsverk kastes bort på eksperimenter som bygger på ikke-reelle vitenskapelige «oppdagelser». Altså holder «banebrytende forskning» ironisk nok ofte vitenskapen tilbake. For å forsikre seg mot å bli således

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

villedet, forsøkte farmasøytgiganten Amgen for noen år siden å reprodusere 53 såkalte «milepælstudier». Bare seks ble reprodusert med suksess.

Selv om den akademiske presse må ta en stor del av skylden her, er de ikke alene om den.

Forvaltere av forskningsmidler bidrar også til kalaset.

Mange forskere er avhengige av finansiering som må søkes om fra eksterne kilder.

Men som tidsskriftene har de som forvalter forskningsmidler også insentiver til å satse på noe spennende. «Vi finansierer banebrytende kreftforskning» høres tross alt mye bedre ut enn «våre forskere lurer på om kanskje den spennende artikkelen de leste i fjor var basert på falske positiver». Hvem ville du gitt mer penger til?

Allerede under utdanningen blir studenter fortalt at nøkternhet ikke holder mål. For å få en doktorgrad, må man bidra til å utvikle ny faglig kunnskap.

Forskere verden over forteller om at dette kravet er vitenskapens platonske arketype.

Gjenprodusering av andres resultater, på den annen side, er for de fantasiløse.

Doktorgradsstipendiater er, som alle andre, interesserte i å bli ferdige med gradene sine til normert tid. For en stipendiat mot slutten av et årelangt studie med få resultater og enda færre utsikter til finansiering for nye studier, vil fristelsen til å se på tallene én gang til være stor.

pen her?» Plutselig fant man visst noe likevel.

Det er ikke nødvendigvis urederlighet som gjør at det blir sånn. Linjen mellom akseptabel

Banebrytende forskning er vitenskapens platonske arketype. Gjenprodusering av andres resultater, på den annen side, er for de fantasiløse.

«Hva om jeg kontrollerer for dette, og tar bort denne grup-

datacrunching og datamanipulasjon kan fort bli utydelig, og

ifølge anerkjente statistikere som Victoria Stodden ved Columbia University, forstår mange forskere statistikk for dårlig til å gjøre databehandlingen på egenhånd. Det er lett å se hvordan ting kan gå galt.

Vi bør bli bedre til å sette pris på forskere som gjør ærlige forsøk på å etterforske en hypotese uten å vinne frem. Det å ikke finne noe er ikke et tegn på inkompetanse. Tvert imot. Mange forskere som ikke finner noe har

God, pretensiøs jul

Senterclaus på nye eventyr

Da redaksjonen i 1974 skulle velge juletema for den siste avisen før høytiden, valgte man den mer pretensiøse tilnærmingen til problemstillingen.

Resultatet ble en dobbelside med Rudolf Nilsen-bonanza av elleville proporsjoner, pluss en artikkel om billedkunst fra Chile.

Overskriften var som seg hør og bør «God jul – god for kven – og kven er det vi feirar?». God jul.

Årets siste bidrag fra I disse dager-redaksjonen er av det kuriøse slaget. Studvest tar en prat med studenten som har deltidsjobb som nisse i Pepperkakebyen.

Intervjuet starter trått med mye håhåhå-ing og ender med at journalisten spør om julenissedrakten bidrar på damefronten. Det gjør det altså ikke. Takk for oss.

Studvest, 30. november 1974

Studvest, 6. desember 2002

dannet hypoteser på grunnlag av mer sensasjonelle forskeres feilaktige «oppdagelser».

Kanskje vi bør publisere flere artikler fra vitenskapsfolk som Wittenberg-fysikeren som sier: «Vi fant ingenting av det vi lette etter, men på en eller annen måte var det en signifikant ingenting». For å ikke oppdage noe er ofte også å oppdage noe. Husk på det.

Illustrasjon: KARL SONGE

26. november 2014

NYHET

SKJENNEPREKEN TIL VESTLANDET

•

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er ikke fornøyd med svarene han har fått fra Vestlandet når det gjelder hvem som kan tenke seg å slå seg sammen. Han kaller inn Vestlandet - fra Bergen til Molde - til nye samtaler om fusjoner, skriver På Høyden.

STUDVEST

Foto : ØRJAN ANDREASSEN

4

Vil få slutt på søvndyssende fo Friår til å jobbe med undervisning, dialog mellom forelesere og mer praksis i undervisningen. Slik skal Institutt for biologi få den beste undervisningen på UiB. Tekst: ANNE SOFIE LID BERGVALL

MARTIN SORGE FOLKVORD

aslb@studvest.no, msf@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Flere ved Universitetet i Bergen (UiB) mener at statusfordelingen mellom forskning og undervisning er skjev. Dette ønsker man å gjøre noe med ved Institutt for biologi.

– Det er veldig ladede ord, forskningsfri og undervisningsplikt. I tillegg er alle incentivene på forskningssiden. Det kreves sterk vilje for å endre på det, sier Oddfrid Førland.

Førland er koordinator for det nyopprettede BioCEED, et såkalt senter for fremragende utdanning. Gjennom senteret ønsker instituttet å skape en holdningsendring blant de ansatte, og gå fra undervisningskultur til læringskultur.

– Gjennom senteret får vi mulighet og ressurser til å jobbe med undervisningskvaliteten.

Pop-quiz og videonotat Studentundersøkelsen «UiBstudent 2013» viser at det er flere som burde lytte til studentene.

Her havner det Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) sammen med Det medisinsk-odontologiske fakultet (Med.ont.) på bunn: Studentene her er minst fornøyde med forelesningene, og er også lite tilfredse med det faglige utbyttet.

En av dem som har tatt grep for å endre undervisningsmetodene er Christian Jørgensen, som underviser i innføringsfaget i biologi, BIO100.

– Jeg tenkte «hvordan får du 160 studenter til å tenke rasjonelt, og slå på det systemet som gjør at de lærer mest?» forteller han.

Resultatet ble en helt ny måte å gjennomføre forelesningene på. Jørgensen bruker blant annet digitale quizer, video-

notater og kontinuerlig testing for å sørge for at studentene ikke bare kjenner igjen stoffet, men også forstår og husker det.

Roymond Olsen studerer biologi på andre året, og er leder for Biologisk Fagutvalg. Han er svært positiv til endringene.

– De ansatte på instituttet har et reflektert forhold til undervisning, og administrasjonen er veldig positive til kritisk tilbakemelding. Det at BIO100 har blitt så enormt mye bedre, viser en vilje til å lytte til studentene.

«Det funket i fjor» Studentrepresentant i Universitetsstyret, Astrid Rambøl, gikk til valg på å forbedre undervisningskvaliteten ved UiB.

– Det er bare krav om et kort pedagogikkurs når man blir ansatt ved universitetet. Det forventes at de som ansettes allerede er gode forelesere, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Universitetet bør tilby mer oppfølging til sine undervisere, sier hun.

Rambøl er veldig positiv til hva BioCEED kan bety for universitetet.

– De anerkjenner at undervisning er viktig, og de viser at man må arbeide med det for å bli bedre.

Også Med.ont. har kommet til den erkjennelsen, og skal nå ansette en ekstern pedagog som blant annet skal jobbe med å gi tilbakemelding til foreleserne.

– Mange forelesere kan være inne i «det funket i fjor, da funker det i år»-mentaliteten, sier

UT I HAVET. I klasserommet lærer studentene om ulike fiskearter og marinbi-

PRESTASJONSANGST: Biologiforeleser Christian Jørg

ologi. Fra neste semester vil de gjennom BioCEED kunne få bruke sin kunnskap

ukomfortabelt å forelese, men jeg er ikke glad i å gj

i praksisopphold i bedrifter og institusjoner.

får dårlige tilbakemeldinger i studentevalueringene.

Det er veldig ladede ord, forskningsfri og undervisningsplikt. I tillegg er alle incentivene på forskningssiden. Det kreves sterk vilje for å endre på det Oddfrid Førland, koordinator for BioCEED

Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved fakultetet.

Han er enig i at forskning trumfer undervisning når det gjelder til prestisje.

– Vi håper å se en forandring i denne holdningen hos de ansatte, og ser helst at de frivillig skal ta kontakt med pedagogen.

Likevel kan det bli aktuelt å «tvinge» det på forelesere som

Satser stort på det digitale Biologiforeleser Christian Jørgensen understreker at å drive god undervisning tar tid fra forskningen. Samtidig trekker flere frem at de ønsker å redusere antallet forelesninger, og heller erstatte dem med andre undervisningsformer. På BioCEED er målet å redusere antallet forelesninger med 20 prosent.

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, vil nå satse stort på et digitalt løft gjennom prosjektet DigUiB, som blant annet skal gjøre forelesninger tilgjengelige digitalt. Han mener dette vil bidra til å heve undervisningskvaliteten.

– Gjennom å digitalisere forelesninger frigjør vi tid som foreleserne kan bruke på mer direkte kontakt med studentene.

Olsen vil styrke skoleringen i digital kompetanse, og lære foreleserne å bruke digitale hjelpemidler på en pedagogisk måte.

Astrid Rambøl er derimot mer skeptisk til at den digitale storsatsingen vil være tilstrekkelig for å gi det nødvendige løftet i undervisnigskvalitet.

– Satser man på én ting, er det fort at man lar være å satse på noe annet.

BIOCEED

• Ett av fire Senter for fremragende utdanning.

• Vil ha økt dialog blant foreleserne om undervisning, og gi ressurser til å utvikle nye undervisningsmetoder. For eksempel gjennom utvikling av applikasjoner.

• Flere måter å undervise på, blant annet gjennom labøvelser, mer praksis i undervisningen, mer problembasert undervisning og utplassering.

• Tettere oppfølging av studentene.

• Tettere bånd til næringsliv.

STUDVEST

5

26. november 2014

LIMER IGJEN LÅSER

• Mens beboere måtte evakuere studentboligene på Fantoft på grunn av brannalarmen, var det noen som benyttet anledningen til å snike seg inn og putte lim i låsene til folk. – Politiet ble tilkalt, og vi fikk skiftet dørlås, sier beboeren Emilia til BA. Ingen er pågrepet i saken.

STORE ENDRINGER FOR SMÅ STUDIER

• På universitetsstyremøtet i slutten av november skal fremtiden til en rekke studier ved Universitetet i Bergen avgjøres. 15 studier er foreslått lagt ned eller reorganisert, mens andre studier foreslås opprettet. Følg saken på studvest.no.

relesninger

EN AV TRE FORSKER LITE

•

29 prosent av studentene i Norge deltar i liten grad i forskning i utdanningen sin, skriver Universitas. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse som Sentio har utført på oppdrag fra Universitas og Norsk studentorganisasjon. Bare fem prosent oppgir at de deltar i stor grad i forskning.

Arkivfoto : ØRJAN ANDREASSEN

Skolepenger skrotes

KAN ENDELIG JUBLE. Rektor Dag Rune Olsen og leder for Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, har vært sterkt imot skolepenger. Her er de fotografert under en protest i Oslo tidligere i høst.

Og antall studentboliger som skal bygges økes fra 1500 til 2000 for 2015.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

ssf@studvest.no

ensen er redd for å være en dårlig foreleser. – Jeg har gått på andre sine forelesninger og sett hva som funker. Jeg synes det er øre en årlig jobb, sier han.

Slakter foreleserne – Foreleserne bør selv bruke de metodene vi får beskjed om å bruke, sier lærerstudent på HiB. – De fleste forelesninger består av tre økter på 45 minutter hvor foreleseren mer eller mindre leser ordrett fra en PowerPoint.

Man får ikke akkurat inntrykk av at foreleserne tror på metodene de foreleser om når de ikke tar i bruk noe av det i sin egen undervisning, sier Martin Furland.

Han er andreårsstudent på lærerstudiet i norsk og kunst og håndverk ved Høgskolen i Bergen (HiB). I oktober skrev han et

leserinnlegg i Bergens Tidende om det han oppfatter som dårlig undervisningskvalitet ved lærerutdanningen.

Furland forteller at han ikke forstår hvorfor lærerutdanningen i stor grad baserer seg på undervisningsformer som forskning viser gir dårlig læringsutbytte.

– Det er et eneste stort paradoks. Ønsker debatten velkommen Tjalve Madsen, prodekan for utdanning ved avdeling for lærerutdanning på HiB, er til dels enig med Furlands ønske om at foreleserne skal bruke metodene de underviser om i sine egne forelesninger.

– Vi jobber med å bli bedre på at undervisningsformen skal speile det som det foreleses om. Likevel vil vanlig teoretisk gjennomgang fortsatt være nødvendig for mange tema, sier prodekanen.

Videre roser Madsen både Furland og lærerstudentene på HiB generelt for deres engasjement.

– At våre studenter tar opp temaet utdanningskvalitet setter vi veldig pris på, det viser at de bryr seg om utdanningen deres. Det gjør vi òg, og derfor er vi svært glade for alle innspill som kan bidra til en debatt om et bedre læringsmiljø ved avdelingen.

Det kom frem da regjeringen og samarbeidspartiene la frem budsjettet for 2015, etter intense forhandlinger.

– Jeg er stolt av at Venstre har reddet gratisprinsippet og at vi allerede nå oppfyller Venstres stortingsvalgprogram om bygging av 2000 studentboliger i året, sier Iselin Nybø, Venstres kunnskapspolitiske talsperson, i en pressemelding.

Fornøyd med boligsatsing Norsk studentorganisasjon (NSO) er godt fornøyd med endringene som er gjort siden regjeringen la frem sitt forslag i oktober.

– At regjeringen øker til 2000 boliger viser en offensiv opptrappingsplan. Vi forventer at de følger opp i årene som kommer. Det har aldri vært flere studenter i boligkø, sier NSOleder Anders Kvernmo Langset.

Både NSO, studentpolitikere og rektorer landet over har denne høsten protestert kraftig mot innføring av skolepenger for internasjonale studenter.

Regjeringen foreslo det samme i fjor, og også da ble forslaget nedstemt av Stortinget.

– Et dårlig forslag blir ikke bedre av å foreslå det igjen år på år. Nå forventer jeg at de legger forslaget i makuleringsmaskinen, sier studentlederen.

– Styrket satsing Hvorvidt skolepenge-forslaget legges i makuleringsmaskinen, vil ikke Kristin Vinje i Høyre kommentere.

– Jeg har ingen kommentar til hvordan vi vil behandle dette videre, men jeg mener det er viktig å se på grunnen til at dette er foreslått. Det er stadig flere studenter som kommer til Norge, og vi er blant de eneste som ikke har studieavgift, sier Vinje.

Hun har likevel ingen problemer med å akseptere at regjeringen ikke fikk gjennomslag for på dette punktet.

– I slike forlik må man gi og ta, og de store linjene videreføres. Vårt budsjettforslag innebar en historisk satsing på forskning i forhold til BNP, ifølge NIFU. Denne satsingen styrkes ytterligere i det nye budsjettet.

Bom stopp for museet Universitets- og høgskolesektoren får en økning på 134 millioner kroner i basisbevilgning, sammenlignet med Høyre og FrPs forslag. Blant annet bevilges det penger til 100 flere stipendiatstillinger.

Derimot blir det ikke bevilget penger til neste del av ombyggingen av Universitetsmuseet, noe som betyr at museet blir stengt i minst ett år ekstra, melder På Høyden.

– Dette prosjektet nådde dessverre ikke opp i prioriteringslisten i denne omgang, sier Vinje.

6

26. november 2014

STUDVEST

NYHET

Foreslår ulik treningsavgift

UENIGE. Mens studentpolitikerne fra UiB mener UiB-studentene ikke får nok igjen av SiB-samarbeidet, er de andre skeptiske til en endring, som de mener vil lede til forskjellsbehandling.

Studentpolitikerne ved Universitetet i Bergen (UiB) mener de kommer skjevt ut av SiB-samarbeidet.

Tekst: EMIL OLAI ESPELAND

eoe@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Det er nokså naturlig at Universitetet, som den største og mest ressurssterke institusjonen, bør bidra mest. Men Studentparlament-politikerne mener at forskjellene bør jevnes noe mer ut, sier Susann Strømsvåg i Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB).

Støtten til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) var tema på årets siste parlamentsmøte.

Konsensusen var at UiB ikke får nok tilbake fra SiB-samarbeidet, og studentpolitikerne ønsker å

utjevne forskjellene.

Hvordan dette skal gjøres er det derimot ikke enighet om. Etter en ikke-bindende avstemning ble det bestemt at arbeidsutvalget skal se på mulighetene for en «differensiert treningsavgift»: Altså at studentenes treningsavgift vil variere ut ifra hva deres studiested betaler til SiB.

annen, sier han.

Han er derimot enig i at de andre institusjonene kan bidra med mer.

– UiB har til nå dratt lasset, og de andre er på vei opp. Dette synes jeg er en positiv trend som bør få fortsette, men forskjellsbehandling av studentene er ikke løsningen.

Også Ida Bergli Skovborg, leder for studentrådet på NLA

Dette kan lede til forskjellsbehandling, hvor det å være student ved én skole kan gi deg større fordel enn en annen Even Opsal, politisk ansvarlig i BI Studentforening

– Uheldig utgjevning Politisk ansvarlig for BI Studentersamfunn Bergen, Even Opsal, mener dette er en dårlig idé.

– Dette vil kunne lede til forskjellsbehandling, hvor det å være student ved én institusjon kan gi deg større fordel enn en

Sandviken, stiller seg skeptisk til forslaget.

– Forskjeller i treningsavgift vil først og fremst koste studentene og ikke institusjonene, sier hun.

– Jeg føler også at en slik forskjellsbehandling vil få kon-

sekvenser for samholdet i SiB. NLA-studentene føler allerede at vi litt på utsiden. Hvis vi må betale mer enn andre for medlemsskap på SiB-treningssentrene vil nok flere stille spørsmål til vår plass i SiB-samarbeidet.

Har vært diskutert tidligere I første omgang skal Studentparlamentets arbeidsutvalg bare vurdere forslaget. Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, påpeker at dette ikke er noe nytt.

– Dette har vært diskutert innad i SiB tidligere, og var for øvrig et tema nå nylig under forhandlingene med BI. I tillegg så er det vanlig praksis i andre steder. Både Studentsamskipnadden i Oslo og Trondheim tar ulik treningsavgift på sine treningssentre ut ifra hvilken institusjon man studerer ved, sier Knutsen.

Han ønsker ikke å uttale seg

om dette er en god eller dårlig idé for SiB, men påpeker at det lenge har vært Velferdstinget i Bergens holdning at man ønsker å ha dette likt for alle studenter.

Når det gjelder UiBs rolle i SiB har han følgene å si: – Det er helt klart at UiB bidrar med mest, men det er viktig å se på hva studentene får tilbake. Et godt eksempel er SiBkaféene, som UiB klart bidrar mest til, samtidig som det finnes flest av dem på høyden som nesten utelukkende brukes av UiB-studenter.

STUDVEST

7

26. november 2014

NYHET SÅ MYE BIDRAR DE MED

Tilskudd til SiB per student ved lærested i 2013, og 2014 for BI. HiB er i regnskapet oppgitt som «HiB og andre høyskoler», men HiB står for størsteparten. Vi har derfor tatt utgangspunkt i HiBs studenttall her.

Beløpene inkluderer indirekte støtte, f.eks. areal til fri benyttelse. UiB gir derfor mest, men har også flest SiB-tilbud i sine bygg. BI har til sammenligning ikke kantine eller treningssenter hos seg.

1709

1050

601 HELT BAK MÅL. – Det virkelig hårreisende er at statssekretæren prøver å skjule regjeringens egentlige intensjoner bak meningsløs argumentasjon, sier Rasmus Haugen Sandvik.

Raser mot renteøkning 73 UIB

NHH

HIB

BI Kilde: SiBs regnskap for 2013

Dette ble vedtatt på SP-møtet: Klimaforlik Mens politikere på både nasjonalt og internasjonalt nivå inngår det ene klimaforliket etter det andre, har studentene på Høyden nå gjort det samme i SPs studentpolitiske klimaforlik. Studentparlamentet mener at klimaforskning skal bli et av de nye profilområdene på UiB og at Universitetet må legge til rette for forskning på fornybar energi.

De ønsker også at det blir utredet hva slags rolle UiB skal spille i samfunnet for å imøtegå klimautfordringene.

Våkne studenter Studentparlamentet mener at Universitetet i så stor grad som mulig tilstreber å ha undervisningstid mellom klokken 9.15 og 16.00. Det bør gjennomføres en utredning om muligheten til å minimere antall forelesninger og seminarer som starter klokken 8.15, heter det videre i resolusjonen «Våkne studenter gir økt læringsutbytte». Det Eneste Reelle Alternativ, som la frem forslaget, viste til at en betydelig andel av befolkningen, og dermed studentene, er B-mennesker.

Vil boikotte Israel Studentparlamentet fraråder UiB å kjøpe produkter fra Israel frem til blokaden av Gaza er opphevet. Rikke With Bergseth fra Sosialdemokratisk liste var blant dem som jublet over resolusjonen «Ansvarlig innkjøp». – Dette viser at okkupasjonen ikke er greit, og at parlamentet har tatt standpunkt på dette, sier Bergseth. Hun mener dette åpner for at parlamentet også kan ta stilling i andre konflikter, og slik vise internasjonal solidarotet.

Om Høyre og FrP får det som de vil, blir studielånet ditt dyrere fra januar 2015.

Tekst: DANIEL KALVØ

dk@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN

staten tar risiko kunne stemt, dersom dette var en ren finansiell investering for staten, men det er det ikke. Dette er et velferdsgode, og da er enhver reduksjon av godet en reduksjon av velferden, sier Sandvik.

høyere utdanning automatisk gir høyere inntekt. Vi vet derimot om en rekke utdanninger som ikke gir noen vesentlig inntektsøkning, og da gir heller ikke renteøkning noen god sosial profil, sier han.

øa@studvest.no

I partienes budsjettforslag er det foreslått å øke renten fra 1,0 til 1,25 prosent (se faktaboks for hva dette vil bety i praksis).

Oda Vige Helle er lektorstudent i nordisk, og som mange andre studenter vil hun ha et lån på rundt 300 000 kroner etter studiene.

– Jeg tenker en del på det. Det er dritt hvis renten går opp, spesielt siden vi ikke får feste den på det nivået den var på, sier hun.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) skriver i en e-post til Studvest at rentepåslaget skal dekke de økonomiske tapene og administrasjonskostnadene staten har ved studielån.

– De to andre statlige låneordningene, Husbanken og Statens pensjonskasse, har lån sikret gjennom pant i bolig. Disse har fått økt rentepåslag i 2014, og det er derfor ikke urimelig at dette også skjer med studieån.

Dette gis også uten noen sikkerhet, men er likefullt et lån.

– Helt bak mål Økonom og leder for Arbeiderpartiets studentlag, Rasmus Haugen Sandvik, mener statssekretærens argumentasjon er helt bak mål.

– At man skal betale for at

Det er dritt hvis renten går opp, spesielt siden vi ikke får feste den på det nivået det var på tidligere Oda Vige Helle, student

– Argumentasjonen kan også sees som et ledd i retning av å fjerne fordelene ved Lånekassen, og gjerne fullprivatisere den, slik både representanter for FrP og Høyre har vært inne på tidligere. Dette er jeg og Arbeiderpartiet er sterkt imot. Økonomiprofessor ved UiB, Kjell Erik Lommerud, mener ikke den økningen er dramatisk.

– Den er jo til å leve med.

Men det er vel ikke så lenge siden de satte opp renten sist, så alle monner drar.

– Fortsatt et billig lån Statssekretær Pedersen skriver til Studvest at studielånet er og vil være rentefritt i løpet av utdanningen.

– Dermed er det fortsatt et svært billig lån, selv om rentepåslaget øker.

AP-mannen Sandvik mener likevel forslaget er dårlig.

– Siden renten først påløper etter studiene, kan en slik økning være et godt tiltak hvis man legger til grunn at

Masterstudent i historie, Remi Haveland, er snart ferdig med studietiden, men er ikke så bekymret.

– At renta går opp er ikke positivt selvfølgelig, men kan ikke si jeg har tenkt så mye på det. Lånet er jo rimelig, og jeg ser på det som en investering.

Jeg hadde ikke kunnet utdanne meg uten det.

SLIK RAMMER DET DEG

• Om regjeringens forslag blir vedtatt i Stortinget kan du ikke feste renten på tidligere nivå.

• Ved planlagt tilbakebetaling på 20 år: • 200 000 i lån = 25 kroner ekstra per måned / rundt 6000 kroner samlet.

• 300 000 i lån = 39 kroner ekstra per måned / rundt 10 000 kroner samlet.

Kilde: Lånekassen

8

26. november 2014

STUDVEST

NYHET

Kjøper du gaver som ikke blir brukt?

Fire på Galleriet 1. Hvor mye penger skal du bruke på julegaver i år?

2. Hva er den mest ubrukelige gaven du har fått?

MARIELLE THUE (22), STUDENT 1. 2000-3000 kroner, tenker jeg.

Det er en del, men jeg tror det er passelig.

2. Julekuler. Hva skal jeg med dem, liksom?

INGRID NYHAMN (26), STUDENT OG FLYVERTINNE 1. 3000 kroner.

2. Jeg er flink til å lage meg ønskelister, også har jeg venner som kjenner meg så godt at de alltid treffer med gavene.

JULESTEMMING. Galleriet er pyntet og klart for en heftig julehandel.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv er julehandelen et betydelig effektivitetstap for samfunnet. – Lov å ønske seg penger som student, sier forbrukerøkonom Kristina Picard.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

mem@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

I 1979 skrev professor ved Norges Handelshøyskole Agnar Sandmo, om enn noe humoristisk, at det alltid vil være et effektivitets-

ville tape på å velge kontantene i valget mellom 100 kroner og en gjenstand til 100 kroner. Satt på spissen mente professoren at penger alltid vil være gaven som blir mest verdsatt, fordi man kan bruke dem til hva man vil.

Den perfekte gaven Og selv om gavene ofte har en mer subjektiv verdi for mottakeren enn penger kan måle, mener forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand at argumentet ikke gjør at gavene som aldri blir brukt, spist eller byttet forsvinner. Hun anbefaler studenter som skal ut på julehandel å legge en plan, og ikke bare

Det går an å ønske seg forsikringer, mobilabonnement og andre utgifter det er kjipt å bruke penger på også Kristina Picard, forbrukerøkonom

tap knyttet til julegavene fordi giveren ikke kjenner mottakerens preferanser 100 prosent.

I den hyppig siterte teksten «Pareto som julenisse», skrev Sandmo at mottakeren aldri

kjøpe for å kjøpe.

– Tenk på at verdien for mottakeren skal være like stor som verdien for deg som gir gaven bort. Er gaven mottakeren ønsker seg dyr, kan det være lurt

å gå flere sammen om den ene gaven, istedenfor mange små som mottakeren ikke trenger eller har lyst på, sier Picard.

– Men hva er egentlig den perfekte gaven, i et samfunnsøkonomisk perspektiv?

– Det er en gave som blir akkurat like mye verdsatt av både giver og mottaker, som i de fleste tilfellene er penger.

Men det er ikke noe stas å bytte penger med hverandre til jul, så den nest beste gaven er en gave som treffer, altså at det er noe mottakeren trenger og blir glad for, sier Picard.

– Tenk reelle utgifter For å få færrest mulig gaver som du ikke kan bruke eller ikke synes er noe fint, råder forbrukerøkonom Picard deg å skrive en ønskeliste med ting du virkelig har lyst på og trenger.

– Ja, det kan være litt ubehagelig å dele ut ønskelister i voksen alder, men her gjelder det å være ærlig og si at du har det litt trangt som student og at du har noen ting du virkelig trenger. Det tror jeg også de som vil kjøpe gave til deg også vil

sette pris på, sier hun.

Picard tror studenter kan være tjent med å være litt spesifikke i ønskene slik at det ingen gaver står ubrukte. Spesielt er hverdagslige utgifter smarte juleønsker for studenter.

– Det går an å ønske seg forsikringer, mobilabonnement og andre utgifter det er kjipt å bruke penger på også, sier økonomen.

CHRISTEN KNAGENHJELM (69), SKOGEIER 1. Mellom 8000 og 10 0000.

Det er mye, men jeg har en stor familie der alle skal få like mye.

2. Slips i farger som ikke kler meg og ikke passer til det jeg vanligvis har på meg.

JULEHANDELEN

• I fjor handlet nordmenn for 50 milliarder kroner.

• På landsbasis er det ventet at det stjeles varer for over 360 millioner kroner i desember.

• 4 av 10 vil handle gaver på nettshopping i år.

• I snitt vil vi bruke 2100 kroner på julegaver i år, 60 kroner mer enn sist jul.

Kilde: TNS Gallup, NRK

ARNE KOLBERG (29), ARBEIDSLEDIG 1. Omtrent 1000 kroner. Jeg pleier ikke å kjøpe så mange gaver, egentlig.

2. Såper, deodoranter og skjønnhetsprodukter.

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Bryggerimedarbeider Johannes J. Gjesdal og Hustru Marie Gjesdal F. Ditmarsen Legat Vi skal dele ut inntil ti stipendier på hver NOK 8.000 for vårsemesteret 2015 til norsk eller utenlandsk universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere eller annen arbeiderbakgrunn.

Ytterligere støtte kan påregnes under studiet, dersom vilkårene for stønad fortsatt er til stede, etter ny søknad hvert semester.

Stipendiatene må være født i Hordaland og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett.

alt det beste under samme tak www.olebullhuset.no

Fast søknadsskjema benyttes ikke, men må inneholde navn, fødselsdato, hjemstedsadresse, adresse under studiet, fars og mors yrke, studieplan, hvilket yrke det tas sikte på etter fullført studium samt om søkers økonomi. Ligningsattest og vitnemål samt bekreftelse på opptak må vedlegges (kan ettersendes).

Søknad sendes til:

Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen Eller mail: jan@blich.no innen 12.desember 2014.

10

26. november 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Gir seg som styreleder

LANG FARTSTID. Audun Kjørstad har lenge vært en sentral skikkelse på høyden, men har aldri hatt noen ambisjon om å sitte med makt. – Jeg er litt usikker på hvorfor jeg begynte faktisk. Jeg har aldri hatt noen ambisjon om å være styreleder eller tillitsvalgt, det bare skjedde.

AUDUN KJØRSTAD Alder: 30 år.

Aktuell: Gir seg ved nyttår som styreleder i SiB. Om: Har vært sentral i studentpolitikken siden 2008. Begynte først i fag- og studentutvalg på Humanistisk fakultet, før han ble leder i Velderdstinget i 2011.

Har sittet som SiB-leder i to år og leverte i høst masteroppgave i russisk.

Styreleder i SiB, Audun Kjørstad, går av ved nyttår etter seks år som en av studentBergens mest innflytelsesrike studenter.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE

lem@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Som helt fersk styreleder fikk jeg i oppgave å ansette en ny administrerende direktør.

Hva sitter du igjen med etter så lang tid i studentpolitikken? Har det vært verdt det?

Jeg har absolutt fått mye igjen for det. Jeg har vært med på veldig mange prosesser og vedtak, som det kanskje ikke er naturlig at en uutdannet student får lov til å være med på. Det er et stort ansvar å lede en bedrift som omsetter for nesten en halv milliard kroner i året. Det har innimellom vært veldig kjekt og andre ganger veldig slitsomt. Jeg har nok vært innom hele følelsesspekteret i perioden som leder.

Men sånn skal det være og det skal ikke være et lett verv.

Bergens Tidende kåret i høst Bergens mektigste, men er du student-Bergens mektigste?

Nei. Alene har jeg veldig lite jeg skulle sagt. Det er styret i fellesskap som har makt over studentBergen. Jeg tror nok at jeg som styreleder kan påvirke en del, men det er like mye makt blant de andre styremedlemmene.

Velferdstinget har jo også mye de skulle ha sagt, så jeg måtte i så fall ha delt den tronen med VT-lederen (Tor Sivertsen Prestegard, journ.anm.).

Hva har vært de største utfordringene som styreleder i SiB? Som helt fersk styreleder fikk jeg i oppgave å ansette en ny administrerende direktør. Å sitte i et jobbintervju med en eldre herre i dress, der det var jeg som skulle gi ham jobb og ikke motsatt, det var en litt rar situasjon.

Det har også vært en utfordring å sitte i gråsonen mellom marked og velferd, der vi må yte velferd samtidig som vi i hvert fall går i null. Det er ingen grunn til at en privat aktør skal gi oss

tilbud som halv pris på middag i eksamenstiden og lignende.

Er studentpolitikk for spesielt interesserte?

Jeg har ikke inntrykk av at det er få som bryr seg om studentpolitikk. Det er omtrent som i samfunnet ellers. Sammenligner man med lignende institusjoner har UiB et veldig godt oppslutningsresultat. Du kan selvsagt sammenligne med Høgskolen i Bergen, men der legger de blant annet inn avstemmingen som en obligatorisk oppgave. Det er klart at når du bruker sånne metoder er det nesten rart at de ikke får en oppslutning på opp mot 100 prosent.

Hva er den største utfordringen i studentpolitikken?

Det mest frustrerende i egentlig alle tillitsverv jeg har hatt, er at gjennomstrømmingen på universitetet er så stor at de færreste studentene legger merke til den positive utviklingen. Ta for eksempel eksamensmiddagen i SiB-kantinen. Det er

mange studenter som tror at det er en ordning som alltid har vært der og som alltid kommer til å eksistere, men det er ikke gitt at dette er noe vi kan gjøre hvert eneste år.

Mange bruker studentpolitikken til å bygge CV. Er CV-ryttere et problem?

Jeg har selv opplevd å sitte i styrer og utvalg med studenter som åpenbart kun tar på seg vervet for å ha det på CV-en. Det er utrolig frustrerende å jobbe med slike personer, men CVryttere er ikke utbredt og det er nok en myte at studentpolitikere tar verv kun for å ha det på CV-en. Det er ofte en utfordring å finne de rette folkene til vervene og selv om det er konkurranse om vervene er det ikke alltid at kandidatene er like egnet.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

11

13. november 2013

SPORT

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister og fotografer!

Frivillige i Studvest er med på å lage Norges nest største studentavis. Siden 1945 har vi dekket studentbyen Bergen, og i vårt 70. år består redaksjonen av rundt 50 engasjerte sjeler. Et verv hos oss gir deg mye erfaring, mange nye venner og spennende arbeid.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter og kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Lurer du på noe?

Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt ­redaktørene: Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 45 21 45 36

Elise Kruse nyhetsredaktør 99 44 89 97

Janne Bjørgan kulturredaktør 48 05 40 13

Sesilie Bjørdal fotoredaktør 97 01 12 26

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no.

Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

SØKNADSFRIST: TORSDAG 29. JANUAR 2015.

@studvestno

studvest.no

#studvest

12

26. november 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Ingrid Hovland Holm @IngHovland Kvinne går på stadion for å sjå kamp. Får kritikk for påkledninga.

Heia fotball.

Jonas Finnanger @Finnanger Klipp meg og gi meg en jobb.

Erlend Loe @erlendloe I Flensburg har kvinner som synger på bibliotekene tykke fletter ned til knehasene.

Dette er underkommunisert fra myndighetenes side.

Tobias Otterstad @BjarneBetjent Gjør tyske grammatikkoppgaver for 8. klasse.

Jeg er heldigvis ikke typen som tar seg nær av lav studieprogresjon.

Får jo 75 % riktig.

Mari Anvik Berg @Maeryb Blir stas å lese om snøkaos, folk som ikke har bytta dekk og enda mer rabalder over 5cm snø. Jeg gir det 1 uke.

Når tipper du?

Johanne Vaagland @JohanneVaagland I Hviterussland er alle studentboliger stengt mellom 24.00-06.00.

Kommer du for sent hjem, synd for deg, ha en god natt ute. #sykt Knut Melvær @kmelve #humaniorakrisen er når stipendiater er nødt til å lære professorer folkeskikk på Facebook. #denfølelsen

Fredrik Bødtker @fredricoen Nyter en lenger ettermiddag på det nærmeste HiB Kronstad kommer en lesesal #biblioteket Martin Årseth @MartinArseth Eg kjøper aldri kjøtdeig utan salt og vatn. Når eg skal kosa meg med ein god kjøtdeig, vil eg ha alt med.

Françoise @IngriUtenD Man er aldri for gammel til å farge håret rosa. Hilsen Ingri, snart 30.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

UiB satser på klima- og energiomstilling GRØNN FORSKNING DAG RUNE OLSEN REKTOR VED UNIVERSITETET I BERGEN.

I Studvest 5. november spør Grø n n l i stes Svei n-M a r t i n Stenseth og Fredrik Vikse og Grønne Studenters Thomas Bjørkeland om hvorfor ikke kunnskapen om at klimaendringene er menneskeskapte fører til en endring i Universitets strategier.

Jeg kan glede forfatterne med at rektoratet gikk til valg på at klima og energiomstilling skulle bli et tverrfakultær satsings- og profilområde for UiB. Skal vi bidra til å løse de store globale utfordringene trenger vi nettopp forskning og kunnskap fra en rekke disipliner, fra alle våre fakulteter. Det er det bare et fullskalauniversitet som kan levere. Vi er nå i gang med å lage en ny strategi for UiB. Den skal tre i kraft fra 2016, og vare helt til 2022. En egen arbeidsgruppe, med studentrepresentasjon og prorektor Anne Lise Fimreite i førersetet, jobber nå med den nye strategien. Til våren vil universitetsstyret ha et forslag på bordet. I denne strategien vil klima og energiomstilling ha en sentral plass med ambisjoner om at satsingen skal ha en bred, tverrfakultær forankring ved UiB. Videre blir det hevdet at: «Rektoratet ha r et må l om ekstern finansiering. Problemet med denne strategien er at siden det ikke finnes noen større

bedrifter som jobber med fornybar energi i Norge, dermed er det ingen aktører som har egeninteresse av å bidra med midler til fornybar forskning ved UiB.» Det første er rett. Vi ønsker oss ekstern finansiering, men ekstern finansiering er på ingen måte ensbetydende med privat finansiering fra næringslivet. Ekstern finansiering er en av de ordinære komponentene i finansiering av våre universitet og høgskoler, sammen med Kunnskapsdepartementets årlige bev ilg n inger.

Forskningsrådet er vår suverent største kilde til ekstern finansiering og vil sammen med forskningsmidler fra EU være avgjørende for at vi kan videreutvikle fagene våre. Etableringen av Bjerknessenteret som utgjør en viktig del av UiBs klimaforskning, er et godt eksempel på hvor langt vi kan nå med ek ster n f i na nsier i ng. Uten penger fra Forskningsrådet og statusen som senter for fremragende forskning hadde UiB ikke hatt et så tydelig verdensledende forskningsmiljø på klima her i Bergen. På det meste har Bjerknessenteret omsatt for 100 millioner kroner, der brorparten har vært ekstern finansiering.

Vi har flere slike eksempler på vellykkede satsinger på klimarelevant forskning, både med og uten ekstern finansiering. Men jeg vil også minne om at vi har betydelig vilje til å satse på klima og energiomstilling fra private kilder. En av våre seneste søknader om status som

Senter for forskningsreven innovasjon, Maritime SHIFT, kan være et slikt eksempel. Målet er energieffektivitet, kostnadseffektivitet og redusert miljøfarlig utslipp. Prosjektet oppsto på forespørsel fra skipsklyngen M a r it i me C lea nTe c h We st (MCTW). Det ble søkt om 50 prosent dekning fra Norges forskningsråd. Restbeløpet er foreslått dekket med 27 prosent av industrien og 23 prosent av UiB, som vertsinstitusjon, sammen med de andre offentlige FOUPartnerne. Beklageligvis ble søknaden denne gangen ikke innvilget, men partene er enige om å videreutvikle prosjektet på egen kjøl.

Det er også flere slike konkrete satsinger fra UiB på fornybar energi. Ett representativt eksempel kan være det nye, grønne energiselskapet, Greenstat, som UiB har bidratt til å etablere gjennom å være majoritetseier i Christian Michelsen Research. Greenstat skal drive næringsutvikling innen fornybar energi. Normalt vil ikke et universitet involvere seg direkte i næringsutvikling, men når vi ser at det ikke finnes et arbeidsmarked for de masterkandidatene vi har utdannet innen fornybar energi, mener vi likevel det er riktig å engasjere oss i en slik etablering. UiB etablerte et eget masterstudium i fornybar energi for få år siden. Dette var en strategisk beslutning, selv om vi visste at arbeidsmarkedet var begrenset. Vi mener derfor at vi har et særskilt ansvar for å

støtte opp om næringsutvikling på dette området. Alle kunnskapsmiljøene i Bergen og UiB engasjerer seg i denne typen virksomhet fordi vi anerkjenner betydningen av energiomstilling og fornybar energi.

For å få mer oppmerksomhet om og forskningsformidling på klimaspørsmålene samarbeider vi blant annet med Norsk klimastiftelse, vi er med å arrangerer fornybarkonferanser og har en rekke formidlingstiltak under UiB-paraplyen. Et eksempel på slik debatt- og formidlingsinitiativ er samarbeidet med den franske og norske ambassaden om en stor klimakonferanse i Kampala i forkant av det kommende IPCC-toppmøtet. Vi planlegger også et større arrangement under Festspillene neste år.

Slik kunne jeg holdt på med å trekke frem forskning, utdanning og viktig formidling innen klima og energiomstilling ved UiB. Poenget er likevel ikke at alt er nødvendigvis så bra ved UiB, og at vi er så flinke at vi ikke trenger kritikk og press for å svare på de store, viktige samfunnsspørsmålene. Vi trenger dere som er utålmodige og ønsker hurtigere endringer.

Poenget er at vi er på vei. Alt er ikke så ille som en av og til kan få inntrykk av. UiB skal bidra til å løse klimakrisen. Vi skal forske mye på teknologi som kan bringe oss inn i fornybarsamfunnet.

Klima og energiomstilling vil bli en sentral tverrfakultær satsing ved UiB. Og det vil bety prioriteringer.

Et budsjett for ungdom, studenter, kultur og klimaet STATSBUDSJETTET ØYSTEIN HASSEL LEDER AV AUF HORDALAND OG STUDENT I SAMFUNNSØKONOMI

I Arbeiderpartiets alternative forslag til budsjett fjerner vi Høyre/FrP-regjeringens forslag til skattelette for de rike, og bruker heller pengene på ungdom, kultur og klimaet – på fol k f lest. Budsjet tet viser retning for hvor AUF og Arbeiderpartiet vil at samfunnet skal gå.

Kultur er viktig for alle.

Derfor er det smålig at regjeringen foreslår å fjerne den kulturelle spaserstokken, og

dermed fjerne kulturtilbudet for mange eldre over hele landet.

Vi mener eldre fortjener kultur i hverdagen, og prioriterer den kulturelle spaserstokken i vårt alternative statsbudsjett.

For mange ungdommer er kulturtilbud som konserter, kino, teater og lignende for dyrt, og man har ikke råd til å dra på det. I noen fylker har man testet ut kulturkort for ungdom, og det har gjort at kulturtilbudet har blitt mer tilgjengelig. Nå foreslår Arbeiderpartiet å tidoble støtten til kulturkortet for ungdom, et enormt løft som vil gjøre en stor forskjell for mange.

Studenter over hele landet sliter med å finne seg et sted å

bo. Det er alvorlig, og krever en storstilt satsing. For å sikre alle studenter et sted å bo, må vi få opp tempoet i boligbyggingen.

Derfor foreslår Arbeiderpartiet å bygge 2000 nye studentboliger i året. Flere studentboliger gjør ikke bare at flere studenter får tak i studentbolig til en rimelig penge, men det bidrar også til å dempe presset på prisene i det private markedet. Vi er imot regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Dessuten mener vi det er viktig å innføre 11 måneders studiestøtte for alle.

Regjeringen har heller ikke svarene på hvordan vi skal møte klimatrusselen, som er vår tids

største utfordring. Vi foreslår å satse på jernbane og å gi kollektivtransporten et løft – derfor foreslår vi å gi en milliard mer enn regjeringen til kollektivsatsing i storbyene. I tillegg vil jobbe for flere grønne arbeidsplasser.

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen ta fra de fattige og gi til de rike. Jeg er uenig i den prioriteringen. I stedet for å gi skattelette til landets aller mest velstående, bør vi gjøre som Arbeiderpartiet foreslår, å satse på ungdom, studenter, kultur og klimaet.

STUDVEST

13

26. november 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Eit komplekst arbeid krev gode verktøy STUDIEKVALITET TOMMY AARETHUN LEIAR OG LÆRINGSMILJØANSVARLEG, STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Eit godt og trygt læringsmiljø er ein føresetnad for at studentane skal ha høve til å prestera. Difor er det svært viktig at studentane er aktive pådrivarar i arbeidet med å betra læringsmiljøet.

Det er studentane som kjenner læringsmiljøet på kroppen og veit kva som må gjerast for å nå læringsmiljøtoppen.

L æ r i n g sm i ljø ve r t of te delt inn i to bolkar, det fysiske læringsmiljø og det psykososiale læringsmiljøet. Kor mange grader er det på lesesalen din? Er stolen din knekt? Er du einsam?

Eller har du møtt veggen? Dette er alle spørsmål som rører ved læringsmiljøet og syner kor

komplekst dette arbeidet er.

Skal ein sikra eit godt og trygt læringsmiljø er det avgjerande at ein ser heilskapen. Universitetet i Bergen (UiB) har som utdanningsinstitusjon eit lovpålagt ansvar for læringsmiljøet og har den sentrale rolla i dette arbeidet, blant anna gjennom læringsmiljøutvalet (LMU).

Det fysiske læringsmiljøet er det enklaste å setja fingeren på – luftkvalitet, temperatur og manglande vedlikehald er lettare å få auga på enn det som handlar om det psykososiale læringsmiljøet.

Det komplekse arbeidet med det psykososiale læringsmiljø krev samarbeid og gode verktøy.

Samarbeid mellom institusjonen og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er nøkkelen til å lukkast med dette arbeidet. SiB har kompetanse på førebygging og behandlingstilbod som går på det

psykososiale læringsmiljøet. Det er viktig at UiB og SiB har ei felles forståing og eit system som sikrar at dei som har behov for dette får den hjelpa som dei treng.

Det har vore ei viktig sak for Studentparlamentet ved UiB å få på plass eit studentombod. No er stillinga utlyst og 14. desember går søknadsfristen ut for dei som ynskjer å bistå studentane ved ein av landets fremste utdanningsinstitusjonar. Som leiar av studentdemokratiet ser eg fram til at det kjem på plass ein kompetanseperson som kan bistå studentane i vanskelege saker og som kan vera ein kontinuitetsberar i dette arbeidet. Dette vil utvilsamt styrka læringsmiljøet ved UiB. Allereie er studentombodet på plass ved Universitetet i Oslo (UiO), og no dukkar det opp studentombod over heile landet.

Det som tidlegare berre var noko ein hadde høyrt om frå utdanningsinstitusjonar i utlandet er no i ferd med å verta normen i sektoren. Om nokre få år vil det nok vera studenombud ved alle institusjonane Det er viktig at arbeidet med læringsmiljøet er godt forankra lokalt gjennom LMU, men eg meiner tida er inne for å ha eit større nasjonalt perspektiv på dette arbeidet. Ein bør ta ein diskusjon i Norsk studentorganisajon (NSO) på om ein skal ha ein eigen læringsmiljøansvarleg i arbeidsutvalget til NSO. Ein slik posisjon vil kunne ha ei koordinerande rolle i læringsmiljøarbeidet samstundes som ein i større grad vil kunne løfta læringsmiljøperspektivet opp på nasjonalt nivå.

Ein læringsmiljøansvarleg i NSO sitt arbeidsutval vil kunne

jobbe aktivt opp mot sentrale myndigheter for å få på plass ei ny forskrift for læringsmiljøet til studentane, som landsstyret til NSO vedtok ein resolusjon om på fyrste møte i denne perioden. Ei slik forskrift vil sikra studentane sine rettar og gjera det langt enklare for studenttillitsvalte landet over å arbeida for betre læringsmiljø.

Uavhengig av kva nivå ein jobbar på er det viktig med målretta og systematisk arbeid.

Studentar og tilsette ved universitet og høgskular har ei felles interesse av eit godt læringsmiljø. Det er ein viktig føresetnad for å lukkast med arbeidet ein gjer ved landet utdanningsinstitusjonar.

Svar på anklager om kupp-anklager BUDSJETTMØTET SOFIE SVANES FLEM NYHETSREDAKTØR I STUDVEST

«Etter budsjettmøtet i Velferdstinget (VT) var Studvest tidlig ute med å kalle resultatet et kupp», skriver Sondre Riisøen i sitt leserinnlegg forrige uke.

Dette er ny informasjon for meg.

Når og hvor har Studvest som avis kalt resultatet for et kupp?

Vi redaktører er, som ledere for en studentorganisasjon som ble kuttet, selvsagt misfornøyde med dette – men det er ikke det samme som å kalle resultatet for et kupp.

Journalistene våre har på sin side forsøkt å dekke budsjettet som en hvilken som helst annen hendelse: Ved å få kommentarer og reaksjoner fra tapere og vinnere. Det har de gjort, først i en nettartikkel publisert

dagen etter møtet, deretter i en mer utbygget artikkel tre dager senere. Studvest har snakket med et stort spekter av parter, og fått reaksjonene til studentpolitikere og ledere for studentorganisasjoner som HiBI, NHHI, BSI, Jussformidlingen, St ude nte r s a m f u n ne t , K7 Bulletin og BSTV. Noen som har kalt budsjettet for et kupp, er (for det meste) representanter fra Universitetet

Quiz nights

Hver torsdag og fredag på Finnegans kl.20.00

i Bergen – som Studvests journalister har sitert. Dette var uvanlig sterke reaksjoner fra dem som representerer nær halvparten av byens studenter, og det var naturlig for Studvest å skrive om. Det hadde vi også gjort hvis det var NHHs eller HiBs representanter som kalte resultatet for et kupp.

Når det er sagt, er vi ellers veldig åpne for konstruktive tilbakemeldinger og reaksjoner

ter n e d u t s r o Gratis f dag i KODE hver tors er dag for nter gang hv Gratis inn kunsthistoriestude g o ts kun andager Stengt miset!

6 1 – 1 1 l. k v Åpent med studentbe Husk å ta

KODE 2 sbroderi, 1 (detalj) e - samtid quis, del 1, 2010–1 Nålens øy Ex n e ge vr in da ill s, Ca ue Fra utst ig dr uela Ro Maria Man sse / KODE Fo Foto: Dag

på måten vi dekker både budsjettet og andre hendelser på – og ikke minst er vi åpne for innspill, sterke meninger og tips til nye saker. Jeg vil oppfordre både Riisøen og andre VT-representanter til aktivt å sende inn tips til Studvest, både om det som foregår i VT og ellers i studentbergen.

KODE 1: Bård Breiv

© Bård Breiv Foto: Da

14

26 november 2014

STUDVEST

DEBATT «Å ta en HiBI» BUDSJETTMØTET ANDREAS OLSBØ OG SONDRE RIISØEN VELFERDSTINGSREPRESENTANTER FOR HØGSKOLEN I BERGEN

Budsjettmøte i Velferdstinget lørdag den 8. november er et møte vi i etterkant har fått høre «utfordrer modellen slik vi kjenner den i dag» (Tommy Aarethun) og inneholdt et «usolidarisk kupp som rammer hele student-Bergen hardt» (Magnus Nygaard). Det er akkurat disse postulatene om «kupp» v i ønsker å adressere.

Det er interessant å se hvor mange som kaster seg på denne bølgen. Nygaa rd forteller i sitt innlegg for to uker siden at det er legitimt å kalle det et kupp fordi «representanter for 12 000 har overkjørt interessene til de resterende 17 000».

Det kan virke som at Nygaard her mener at det skal være studentantall som uten videre skal være avgjørende for gjennomslag i Velferdstinget. Dette ville medført at Universitetet i Bergen kunne diktert hvor pengene til alle Bergens studenter

skulle fordeles, og poenget med Velferdstinget ville falt bort. Man trenger ikke se lenger enn til Stavanger for et godt eksempel på dette.

Dagens modell i Velferdstinget er lagt opp slik at «kupp» ikke skal være mulig fra én enkelt institusjon. At en derimot i samarbeid med representanter fra samtlige institusjoner til stede på lørdagens møte kommer frem til enighet om et budsjett som kollektivt stemmes frem kaller vi demokrati, uavhengig av hvor mange som kommer fra hver institusjon. Selv om demokratiet gir et utslag man ikke er enig i, fungerer demokratiet.

Både Nygaard og Aarethun er rimelig samstemte da de sier at Velferdstinget velger å ta fra fellesorganisasjoner for å gi til institusjonsspesifikke organisasjoner. Her mener vi at man er tjent på å ha et mer nyansert syn på hva fellesskap er. God velferdspolitikk er å være der studentene er. Det kan ikke da være slik at all studentvelferd

skal foregå på Høyden. På lik linje som mediene er for alle, er også disse idrettene for alle, da de tar inn alle studenter som måtte ønske å være med.

Med dette sagt, er vi helt enige i at prosessen har vært uryddig og kritikken tar vi til etterretning. At HiBI kom med denne viktige informasjonen på møtet er uheldig, noe også vi delegater fra Høgskolen i Bergen var tydelige på. På møtet forsøkte vi å forklare situasjonen, og det ble samtidig henvist til budsjettkomiteens innstilling, der det står «Det er etter vår mening viktigere om søkeren har rett på støtte fra VT, enn om all informasjon kommer inn innen fristen.» Forklaringen følte vi vi fikk gehør for fra forsamlingen.

Et flertall gav uttrykk for å ha hatt tilstrekkelig informasjon, og handlet deretter. Det er lov å mene at vedtaket ble gjort på feil informasjonsgrunnlag, men det er ikke riktig å kalle det et kupp når et stort flertall delegater mente at et helhetlig vedtak ble best når man inkluderte

den nye informasjonen. Dette reflekteres også i brorparten av endringsforslagene som ble lagt frem på møtet, da nesten samtlige forslag ønsket å øke tildelingspotten til HiBI. Det er også interessant hvor stor vekt enkelte legger i at det ble gjort endringer i budsjettkomiteens innstilling. Det blir feil av Studvest på lederplass å antyde at en endring fra innstillingen tyder på at representantene ikke ser verdien av komiteens arbeid. I år ble hele svimlende 2,2 prosent av budsjettet omfordelt, i forhold til fjorårets 4,6 prosent.

Budsjettkomiteen gjorde en god jobb i forkant, men det virker som at flere misforstår funksjonen deres. Mandatet var å utrede og forberedelse budsjettsaken. Forberede er nøkkelordet her. Selv om forslag er grundig begrunnet, er det ikke nødvendigvis det eneste reelle alternativet. Forslaget skal ikke være til hinder for at delegater kan være uenige med innstillingen.

Det skaper derimot grobunn for

videre diskusjon.

Det er vanlig at komiteer og parlamentariske styrer ikke får innstillingene sine vedtatt uten endringer. At det under budsjettmøtet dukket opp 14 endringsforslag er uproblematisk, og det var spesielt å høre leder for budsjettkomiteen fortelle om det «usolidariske kuppet» som knakk hans tillit til Velferdstinget.

Det at delegater fra UiB nå annonserer at det vil bli vanskelig å samarbeide med de andre studentdemokratiene i Bergen på grunn av et tillitsbrudd er synd. At det finnes uenigheter i en enkeltsak utelukker ikke muligheten for at man kan være enige om andre saker.

Det at vi fremdeles står for budsjettmøtets endelige vedtak, endrer ikke det faktum at vi ikke ville ha ropt «kupp» dersom vi ikke hadde fått viljen vår.

at dette skal kunne tilpasses et femårig jusstudium er det viktig at oppstarten tilpasses studieåret. Saksbehandlere hos Jussformidlingen får fem uker sommerferie, som student får man minst åtte!

Dersom Jussformidlingen ska l ha sommeråpent er v i avhengige av at det finansieres og lønnes av Jussformidlingens egne midler. Det er likevel slik at Jussformidlingens saksbehandlere har ferie om sommeren og om de da velger tiltrengt rekreasjon eller en sommerjobb er opp til dem selv. Men for at det skal være reelt å ha sommeråpent må saksbehandlerne ikke tape både penger og ferie på å jobbe hos oss. Dermed sier det seg selv at alle kutt vil kunne påvirke vårt tilbud i sommermånedene.

Sommeråpent er først og fremst gunstig for studenter, som inngår husleiekontrakter og sommerjobber. Det viser seg at over en tredjedel av alle henvendelser Jussformidlingen har om sommeren er av slik karakter.

Det kan i denne forbindelse bemerkes at en sentral del av begrunnelsen for å legge ned Bergenstudenten, som bisto stu-

dentene i spørsmål om husleierett, var var at Jussformidlingen kunne dekke dette behovet.

Riisøen trekker frem at en stor del av studentene opplever ensomhet. Ensomheten ville kunne avhjelpes av idrett og kultur. Det er nok mye som trekker i retning av at dette er sant. På den annen side er det en mager trøst å ha fellesskapsfølelse og ikke føle seg ensom dersom du ikke får utbetalt lønn eller feriepenger fra arbeidsgiver, eller utleier nekter å betale tilbake ditt irregulære depositum. I slike tilfeller vil man være best tjent med å ha en juridisk kyndig aktør som kan bistå deg, noe Jussformidlingen viste ved over 700 tilfeller i 2013.

Jussformidlingen er ikke bare en bidragsyter til Bergens studenters velferdsgoder, men den eneste bidragsyteren til Bergens studenter som yter gratis rettshjelp.

Svar til Sondre Riisøen BUDSJETTMØTET JOON-PETTER RUDBERG LEDER AV JUSSFORMIDLINGEN

I sitt innlegg i Studvest utgitt 19 . nove m b e r t a r S o nd r e Riisøen til orde for at kuttet Jussformidlingen fikk på årets budsjettmøte i Velferdstinget ikke er problematisk. Riisøen argumenterer med at kuttet ikke utgjør mer enn 1 prosent av Jussformidlingens budsjett, i tillegg til to av Jussformidlingens budsjetterte poster.

Jeg vil gjerne kommentere Riisøens innlegg slik at leserne har belegg for å se situasjonen fra vår side.

Av J u s s f o r m i d l i n g e n s henvendelser på over 6000 årlig, utgjør antallet studenter omkring 12 prosent. Likevel utgjør ikke den totale støtten f ra Vel ferd st i nget 1 2 pro sent av vårt budsjett. Selv om Velferdstingets kutt bare utgjør 1 prosent av vårt budsjett, er det ikke forholdsmessig med tanke på hvor mye Jussformidlingen bruker av budsjettet på studentbistand.

Nå som Jussformidlingen mottar 140 000 kroner i støtte fra Velferdstinget utgjør det 3,93 prosent av vårt budsjett.

Det g jør at Velferdst ingets støtte ikke dekker andelen studenter som faktisk mottar bistand fra oss. Dette innebærer at Jussformidlingen må finne måter å finansiere de resterende 8 prosent av studentene som mottar juridisk bistand fra oss ved hjelp av andre midler.

Videre vil jeg gjerne kommentere hva Riisøen mener rettferdiggjør kuttet.

Som Riisøen påpeker er det korrekt at Jussformidlingen budsjetterer med 17 000 kroner i gaver og 55 000 kroner til velferd.

Det er imidlertid er det flere v iktige momenter som bø r nevnes ved de to nevnte postene.

Dersom man ser på Jussformidlingens budsjett i sin helhet ser man at det er budsjettert med egenandel på henholdsvis 5 000 kroner i gaver og 20 000 kroner i velferd. Det er altså Jussformidlingens ansatte som finansierer nesten en tredjedel av postene. Det er ikke de reelle tallene som trekkes fra

inntektene våre på 17 000 kroner i gaver og 55 000 kroner i velferd, men heller 12 000 kroner og 35 000 kroner.

Jussformidlingens ansatte er ikke bare saksbehandlerne, men strekker seg til å omfatte alle eksterne foredragsholdere og alle de juridiske fakultetsansatte som er med på å kvalitetssikre vårt arbeid. Dermed er det i realiteten bare en liten andel av potten på 12 000 kroner som går til saksbehandlerne.

Velferdstilskuddet på 35 000 kroner fordelt på 22 saksbehandlere utg jør da totalt 1590 kroner per saksbehandler som i realiteten taper over 65 000 kroner ved å jobbe hos Jussformidlingen.

Forskjellen på en student som følger normert tid ved jussstudiet mot en som ikke gjør det blir da som illustrert nedenfor, og utg jorde for hver sa k sbehandler i 2011 totalt kroner 65 789 i ekstrautgift for renter og avdrag.

At kuttet i støtte ikke kan rettferdiggjøres med kutt i sommeråpent er å se snevert på situasjonen. Jussformidlingen tilbyr et studieår i praksis. For

16

Høye menn har kortest vei til bakken Menn med bart. En småpervers universitetsprofessor.

Lacrosse-køller på avveie. Det er duket for mord og mysterier på Naturhistorisk museum, og ingen er trygge når julebordsesongen ringes inn til lyden av trillebårer som vaier i vinden.

Live Vedeler Nilsen Tekst

Ina Christine Eide Tekst

lvn@studvest.no

ice@studvest.no

M

ørket har senket seg over Høyden. Himmelen har akkurat sluppet sine siste snøfnugg og etterlatt plassen foran museet dekket av et tynt, hvitt teppe. En ensom trillebår vaier lett i vinden der den svinger frem og tilbake øverst i heisekranen ved museumsveggen, gjenglemt av den siste anleggsarbeideren som akkurat har gått for dagen. Utenfor er det stille, men fotspor i snøen og varme lys i vinduene vitner om at museet er alt annet enn forlatt denne sene desemberkvelden.

Døren til museet åpnes, og en middelaldrende mann kommer ut. Det er professor Kiste, formann i FFF (Forelesernes Fellatio-Familie) og for øyeblikket sugardaddyen til avtroppende leder i Velferdstinget, Ana Len. Han tenner en sigarett og røyker den sakte for å slippe å gå tilbake til runkesirkelen på Velferdstingets julebord.

Etter å ha roset hverandre for årets utdeling av gull, røkelse og myrra er medlemmene av Velferdstinget i ferd med å sette seg ved middagsbordet inne i den nye aulaen. Menyen er presentert av cateringansvarlig i SiB-kantinen Elfrid Flyttevik, og består av en gryterett med kjøtt av ukjent opprinnelse. En høy, spinkel mann i nålestripet dress og prikkete halstørkle ved enden av bordet rynker på nesen av maten. Det er Jokke Nord, lederkandidat for Velferdstinget.

– Det er mistenkelig mye rotter i omløp for tiden.

Hvordan er prisene på kjøtt om dagen, Elfrid? spør Jokke og flirer. Flyttevik er kjent for sitt anstrengte forhold til dyr etter at hun ytret et ønske om å ta livet av SiB-katten med den antatte hensikt å presentere den som påskelam i kantinen i fjorårets påskemysterie i Studvest. Vitsen til den populære lederkandidaten slår godt an hos alle andre enn Flyttevik, som blir rød i fjeset og tramper ut av aulaen med lyden av det kaklende Velferdstinget ringende i ørene. Professor Kiste møter henne i døren på vei inn etter en svært lang sigarett. Ansiktet hennes er mørkerødt av raseri. Hun ser ikke på ham, men mumler noe om at hun er glad hun hadde melk i gryteretten siden Nord er laktoseintolerant. Kiste lar henne røyke ut frustrasjonen alene.

Han dobbeltsjekker at alt står bra til med Lacrossekøllene i gangen, før han motvillig går tilbake til festlighetene i aulaen.

Til tross for gryterettens ubestemmelige innhold forsyner Nord seg grådig og er den første til å smake.

Etter litt nøling følger én etter én hans eksempel, og snart sitter forsamlingen og spiser julerotte i lystig lag.

– Tør Jokke, så tør jeg, sier en trist utseende type med en lite imponerende pjuskebart ved andre enden av bordet.

Det er Inge Nære, den andre kandidaten til ledervervet i Velferdstinget. Len, som sitter ved siden av, ler hånlig.

– Pass på at du ikke får gryterett i prydbarten nå, sier hun, til allmenn begeistring. Det er viden kjent at barten til Nære ikke kan måle seg med den frodige og viltvoksende jungelen på leppen til Nord, og bra skjeggvekst er som kjent et viktig kriterie for et hvert lederverv, spesielt i Velferdstinget.

Et prikkete lommetørkle blafrer trist i desembervinden, gjennomsyret av blod og hjernemasse.

– Nå, nå, ingen grunn til å være storeslem Ana, humrer leder for BSI Bridge, Per Hektor Ømme. Han er ikledd sitt flotteste antrekk, nasjonaldrakten fra moderlandet Ghana, og ser virkelig ut til å være i sitt ess.

Ana Len, som til tross for hardnakket fornektelse er nokså brun i kantene og for øvrig liker bollene sine uten rosiner og sjokolade, ser misbilligende på ham, men sier ingen ting. Ømme reiser seg fra plassen sin og beveger seg mot baren, lett haltende med sitt stikkskadde venstrebein.

– For svarte, Per, skal du drikke oss under bordet i år også? I fjor kom vi til kort med drikkevarer på grunn av deg, sier Len oppgitt. Det er en kjent sak at Ømme drukner sin skuffelse over Velferdstingets manglende støtte til bridgeklubben i whiskey og eplesider. Ømme

Illustrasjon : Simen Langeland

17

ignorerer fornærmelsen og forsyner seg med en varm sjokoladebit fra innerlommen.

Klokken nærmer seg ti, og forsamlingen tar en etterlengtet toalettpause etter en langdryg konsert med Mannshorene Tamme Luddere. De hadde forlatt bygget etter å til de grader ha oppfylt parolen om «... at fortære uskyldige kvinner med våre mannsrøster og bedåre vårt øl i vansmektende kameraderi».

Stemningen er avslappet, slik den ofte er etter at samtlige gjester har gjort seg ferdig med å fylle opp i hjørnene og ennå ikke har satt begge skinkene i fyllevognen. Enkelte har satt seg ned for å spille noen runder med «Katt & Bollemus», andre tar turen opp trappen for å pudre nesen eller legge en kabel i ro og mak.

Plutselig blir det stummende mørkt. Noen har iverksatt den nye strømsparefunksjonen som setter samtlige lyspærer i dvale etter mer enn tyve minutters stillesitting. Kaoset inntreffer umiddelbart. Enkelte nøyer seg med å banne høylytt og veive med armene for å aktivere bevegelsessensoren, mens andre bokstavelig talt går på veggen i det stummende mørket.

Ettersom lyset stadig er like fraværende etter kollektiv veiving med armer og bein, kjenner Professor Kiste en merkelig kribling i underlivet som ikke en eneste av studentene i runkeskuffen er i stand til å frembringe.

Et mysterium. Hvorfor vil ikke lysene skru seg på?

Og hvorfor ligger Lacrosse-køllene hans strødd utover trappeoppgangen? Dette kunne enten være en utspekulert plan fra universitetets elektriker sin side, som ønsket å innkassere lettjent overtidsbetaling, eller så kunne det være noe enda verre.

Et øredøvende brak fra mørket utenfor bringer den hysteriske forsamlingen til tystnad. Noe stort og rødt suser forbi vinduet før det treffer den snødekte bakken med en kvalmende knaselyd. Ana Len hyler forskrekket. Samtlige medlemmer av Velferdstinget skynder seg ut i gangen og presser seg ut gjennom de tunge mahognydørene.

Det begynner å snø igjen, lette snøfnugg som smelter til triste tårer på det som enten er kinnet eller kneet til Nord. En ensom julenisseslede flyr over himmelen og blir borte bak månen.

– Jøss, fyren er jo fullstendig knekt! utbryter den tilsynelatende forskrekkede Per Hektor Ømme mens han sutter ettertenksomt på et dragéegg fra innerlommen.

Jokke Nord er virkelig fullstendig knekt, og fullstendig død. Professor Kiste brøyter seg gjennom forsamlingen for å undersøke liket. Han plukker opp barten og studerer den nøye.

– Men dette er jo løsbart!, utbryter han.

På bakken ligger den stakkars, ensomme trillebåren med bena til alle kanter og hjulene knust av møtet med det harde underlaget. En imponerende bart med ugjenkjennelige rester av noe som minner om en blanding av gryterett og sjokolade dingler fra restene av et hode, stukket godt mellom bena på den lange skikkelsen som ligger sammenbrettet i trillebåren. En kraftig fordypning med rutemønster i hodeskallen vitner om at dødsårsaken er slag i hodet med Lacrossekølle. Et prikkete lommetørkle blafrer trist i desembervinden, gjennomtrukket av blod og hjernemasse.

– Jaja, da blir det pinnekjøtt i kantinen i morgen! slår Elfrid Flyttevik oppløftende fast. Det ser ikke ut til å ha ønsket effekt på den betuttede forsamlingen. Stillhet.

– Ekstra! Ekstra! Jokke Nord er død! roper journalisten fra Studvest som på mirakuløst vis har innfunnet seg på åstedet.

Er du like smart som Kiste? Hvis ikke kan du lese løsningen på julemysteriet på side 22 i Studvest.

18

Julequiz Av Kim Arne Hammerstad og Ina Christine Eide Julemat

Juledrikke

Julemusik

1. Hva kalles pepperkake på engelsk?

1. Hvilken alkoholholdig drikk er utgangspunktet for gløgg?

1. Rudolf er rød på nesen, hvordan kommer dette til nytte?

2. Og hva er de vanligste tilsetningsingrediensene i gløgg?

2. Hva heter den opprinnelige initiativtakeren bak veldedighetssangen «Do They Know It’s Christmas Time» fra 1984?

2. Hvor mangle slag julekaker skal man etter tradisjonen lage?

3. Hvilke to ingredienser er det tydeligste skille mellom vanlig brød og julebrød?

4. Hva er den mest utbredte mattradisjonen i Sverige på julaften?

5. Hvilken julekake kommer opprinnelig fra Italia, og består av blant annet egg, sukker, kardemomme og konjakk, og som frityrstekes?

6. Hvilken type fisk er både klipp- og lutefisk som oftest basert på?

7. Når vi først snakker om lutefisk, hvor mange tonn med lutefisk spiste nordmenn i 2013? Du får 100 tonn slingringsmonn hver vei.

8. Marsipan kan være så mangt. Hva kalles marsipantypen som har over 70 prosent mandel i seg?

9. Hvilken salat har du garantert fortært i familiebesøk, som består av blant annet eple, nøtter, drue, kål og selleri?

3. Juleøl er som regel sterkere enn vanlig øl.

Hva er det sterkeste som kan selges på butikken?

3. Hvilken kjent bergensduo kom ut med julesingelen «Da vet du at det er jul» i 2012?

4. Hva heter den julete potetbrennevinen som etter tradisjonen skal sendes med skip til Australia og tilbake igjen, og dermed krysse Ekvator to ganger?

4. Fra hvilket teaterstykke er sangene «Spikke sage lime» og «Hei hå nå er det jul igjen» hentet fra?

5. I hvilken by kan en drikke Dahls julebrus?

5. Hva heter artisten som du stort sett kun hører noe fra i desember med juleklassikeren «Driving Home For Christmas»?

6. Hvor i verden er det mer utbredt med drikken «julemust»?

7. Og hva er egentlig julemust?

8. Hva kunne du risikere dersom du ikke brygget juleøl under vikingtiden?

9. Hva heter den tyske juledrikken som består av oppvarmet vin, krydderblanding og appelsiner?

6. På de fem siste spørsmålene skal du fullføre sangteksten. Hva kommer etter «Englene sang den, først for markens hyrder»…?

7. En skulle vøri fire år i romjul’n….

8. Julestjerne, gå din vei...

9. Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser…

10. Fylkesblomsten i Finnmark figurerer i stor skala i dessertene på mange julebord i Norge, gjerne blandet med krem. Hva heter den?

10. Hva er det engelske navnet på drikken som ofte baserer seg på rom, whiskey og egg, og som nok har fått det til å tippe over for mang en tante i julehøytiden?

10. The boys of the NYPD choir / Still singing «Galway Bay»….

Nyhetsåret 2014

Sportsåret 2014

Julelitteratur

1. Hvilket land startet året med å gå over til Euro som valuta i år?

1. Hvor ble finalen av sommerens fotball-VM spilt? By og arena, takk!

1. Hvilken evangelist er opphavet til juleevangeliet?

2. To tettsteder i Norge ble i januar 2014 rammet av kraftige branner. Hvilke? Du får ett poeng for hvert sted.

2. Hvilke to lag spilte i finalen? Og hva ble stillingen?

2. Hvem skrev dramastykket «Reisen Til Julestjernen»?

3. Hvem vant den gule trøyen i Tour de France i år?

3. Hva heter forfatteren bak novellen «Piken Med Svovelstikkene», og når ble den utgitt?

Du skal få ti års slingrinsmonn på årstallet.

3. Mellom hvilke to byer var flyet fra Malaysia Airlines på vei da det forsvant 8. mars i år?

4. Hva står forkortelsen ISIL for?

5. Hva heter mannen som ble Sveriges nye statsminister etter Riksdagsvalget i september?

6. Hva heter det afghanske hotellet som i mars i år igjen ble rammet av et terrorangrep?

7. Hvem ble til slutt president i Ukraina, etter mye frem og tilbake?

8. Nevn navnet på samtlige byrådsledere Bergen har hatt i 2014. Ett poeng for hver av dem.

9. Hvem var generalsekretær i NATO før Jens Stoltenberg?

10. Hvilket land vant musikkonkurransen Eurovision Song Contest i 2014?

4. I sommer gikk den tradisjonsrike tennisturneringen Wimbledon av stabelen. Hvem vant herreklassen?

4. I hvilken julefortelling bytter en snekker og julenissen familie under julegaveutdelingen på julaften?

5. Hvor mange poeng fikk Manchester City i Premier League-sesongen 2013/14, som var nok til mesterskap? Du får tre poengs slingringsmonn, og bonuspoeng hvis du treffer rett på poengtallet.

5. I hvilken roman møter vi den rike og gjerrige karakteren Ebenezer Scrooge som hater både julen og sløsing? Og hva heter den legendariske forfatteren?

6. Forresten: Hvem ble toppscorer i Premier League, og hvor mange mål scorte han?

6. Hvilken karakter fra en tegneserie med handling fra en militærleir har blitt en klassiker i de klassiske norske juleheftene?

7. Stanley Cup-finalen i amerikansk ishockey ble historisk med en nordmann for første gang på isen. Men hvilket lag vant finalen?

7. Apropos julehefter: Hva heter tegneserien «The Katzenjammer Kids» på norsk?

8. Hvor mange gullmedaljer tok Norge under OL i Sotsji?

9. Hvem ble toppscorer i eliteserien i fotball for menn, og hvor mange mål scorte han?

10. Hvor foregikk sjakk-OL i 2014?

8. Hvilken forfatter skrev den samfunnskritiske novellen «Karens Jul» i 1885?

9. Hva het forfatteren fra Alvdal som er mest kjent som skaper av «Flåklypa»-universet?

10. I hvilket Ibsen-drama foregår handlingen hos en juleforberedende familien Helmer?

19

Julens «egentlige budskap»

1. «The 90th Birthday or Dinner for One» er originaltittelen på hvilken populær film som vises på NRK1 i julen?

1. Hvor mange evangelier er det i Nye Testamentet (NT)?

2. I samme film er det fire gjester tilstede (som ikke er tilstede i det hele tatt). Hva heter de?

3. I hvilken by foregår handlingen i Love Actually?

4. Jim Carrey spiller hovedrollen i filmen om et monster som hvert år prøver å ødelegge julen for alle.

Hva heter filmen?

5. Hvem spilte Kevin McCallister i den første Home Alone-filmen, og hvor mange filmer er det totalt?

6. “When you wish apon a star” blir sunget av hvem og i hvilken film som sendes på norsk TV hver jul?

7. Hva heter mannen som er mest kjent for å voiceover i Tre nøtter til Askepott?

8. Hva heter barne-TV-programmet på NRK som sender både Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen?

2. Da klarer du også navnene på evangelistene i NT. 3. Hvem var landshøvding i Syria da Jesus ble født?

4. Og hvem var romersk keiser?

5. Hva het de tre vise mennene som kom til Jesu krybbe?

6. Dagens enkleste: I hvilken by ble Jesus født i?

7. Men hvilken by vokste han opp i?

8. Av hvilken kongeætt var Jesus?

9. Hvor flyktet Josef, Maria og Jesus da kongen ville drepe alle guttebarn under to år?

10. Hvem var konge i Palestina?

9. Hva heter NRK-programmet hvor seerne kan gjette seg gjennom en rekke oppgaver før man skal legge sammen svarene til et løsningsord?

10. Faren holder aldri som det han lover, før i en bilulykke. Ett år senere gjenoppstår han som snømann. Hva heter filmen?

Juletradisjoner

Julekalendere

1. Hvis et barn har vært slemt i løpet av året vil det få noe annet enn godteri i julesokken. Hva da?

1. Hva heter skomakeren i Skomakergata?

2. Når ringes julen inn med kirkeklokkene?

3. I hvilket land startet tradisjonen om å kle en jente i hvitt med lys i håret på luciadagen?

4. Hvilken dag skal man rydde julen vekk?

5. I blant annet Tyskland er det ofte vanlig å gi gaver på St. Nicholas’ egen dag. Hvilken dag er det?

6. I hvilket afrikansk land varer julen, bokstavelig talt, helt til påske?

7. Hvilken dag skal man, ifølge tradisjonen, ikke dra på besøk?

8. Hvilken tradisjon er mer vanlig her på Vestlandet enn i resten av landet, der barn kler seg ut og tigger godteri?

9. Hva drikker man når klokken slår tolv på nyttårsaften?

10. Hvilken dag skal man tradisjonen tro vaske hus og pynte juletreet?

2. Og hva er adventskalenderen hans laget av?

3. Hva heter den musikalske trioen som spilte i den norske versjonen av The Julekalender som gikk på TV første gang i 1994?

4. Hva er tittelen på etterfølgerer, som ikke ble en like stor suksess?

5. Hvem er de to mennene bak realityparodien Nissene på låven?

6. Og hva heter oppfølgeren, med mange av de samme skuespillerne?

7. Hvor stammer adventskaldenderen fra?

8. Og hvordan så det første adventskalenderen ut?

9. Hvilke julekalendere sendes på NRK1 og TV2 i år?

10. Og hvilket år kom førstnevnte ut?

SVAR Julemat 1. Gingerbread. 2. Syv. 3. Sukat og rosiner.

4. Julebord, en slags buffét bestående av blant annet svinekjøtt, julepølse, kjøttboller osv.

5. Fattigmann. 6. Torsk. 7. Cirka 2400 tonn. 8.

Edelmarsipan. 9. Walfdorsfsalat. 10. Multer.

Juledrikke 1. Rødvin. 2. Kanel, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og mandler. 3. 4,75 prosent.

4. Linjeakevitt. 5. Trondheim. 6. Sverige.

7. Leskedrikk basert på maltekstrakt og humle. Var ment som et alkoholfritt alternativ til juleøl.

8. Du kunne bli landsforvist eller miste gården din.

9. Glühhwein. 10. Eggnog.

Julemusikk 1. Nesen lyser vei for sleden i tåken. 2. Bob Geldolf. 3.

Ylvis. 4. Putti Plutti Pott. 5. Chris Rea. 6. Skjønt fra sjel til sjel det lød. 7. Og kjint ei jinte som var nesten fem. 8. Sa en bitter konge siden, 9. Og prøve finne leia der julestjerna er. 10. And the bells are ringing / Out for Christmas day.

Nyhetsåret 2014 1. Latvia. 2. Lærdal og Flatanger. 3. Fra Kuala Lumpur til Beijing. 4. Den Islamske Staten Irak og Levanten.

5. Stefan Löfven. 6. Serena Hotel i Kabul. 7. Petro Porosjenko. 8. Ragnhild Stolt-Nielsen og Martin SmithSivertsen. 9. Anders Fogh Rasmussen. 10. Østerrike.

Sportsåret 2014 1. Rio de Janeiro, Maracana. 2. Tyskland mot Argentina.

1-0 etter ekstraomganger. 3. Vincenzo Nibali. 4.

Novak Djokovic. 5. 86 poeng. 6. Luis Suarez, 31 mål.

7. Los Angeles Kings. 8. 11 gullmedaljer. 9. Vidar Örn Kjartansson, 25 mål. 10. Tromsø.

Julelitteratur 1. Lukas. 2. Sverre Brandt. 3. Hans Christian Andersen i 1848. 4. «Snekker Andersen og julenissen». 5.

«En Julefortelling» av Charles Dickens. 6. August Stomperud, bedre kjent som Stomperud 91. 7. «Knoll og Tott». 8. Amalie Skram. 9. Kjell Akrust. 10. «Et Dukkehjem».

Julens film og TV 1. Grevinnen og hovmesteren 2. Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom 3.

London 4. Grinchen 5. Macaulay Culkin. Det er totalt fem filmer, hvor Culkin spiller i de to første. 6. Timmy Gresshoppe i Pinocchio 7. Knut Risan 8. Julemorgen 9. Julenøtter 10. Jack Frost Julens «egentlige budskap» 1. Fire 2. Markus, Matteus, Lukas og Johannes.

3. Kvirinius. 4. Augustus. 5. Kaspar, Baltasar og Melchior. 6. Betlehem. 7. Nasaret. 8. Davids ætt.

9. Egypt. 10. Herodes den store.

Juletradisjoner 1. Kull 2. Kl. 1700 på julaften 3. Tyskland 4. 13. dag jul (6. januar) eller 20. dag jul (13. januar) 5. 6. desember.

6. Etiopia 7. 1. juledag 8. Nyttårsbukk 9. Sjampanje (eller Cava) 10. Lille julaften (23. desember) Julekalendere 1. Jens Petrus Andersen 2. En appelsin og 24 nellikspikere 3. Travellin Strawberrys 4. Julefergå 5. Kristian Ødegård og Espen Eckbo 6. Nissene over skog og hei 7. Tyske lutheranere, fra det 19. århundre 8. En papplate med 24 små bilder. 9. Jul på Månetoppen og The Julekalender 10. 2002

Julens film og TV

20

STUDVEST

Superjulekuler

MAT

NERD Ingredienser 12-16 kuler 16 små dadler / 10 medjooldadler 4 tørkede aprikoser 1,5 dl mandler 3 ss havregryn 3 ss tørket kokos 1 ss linfrø 1 klype salt 1 ss lakrispulver / kakao 1 liten ss kokosolje / smør

Slik gjør du: Ha alle tørre ingredienser i en foodprosessor, og kjør alt til et fint mel. Tilsett aprikos, dadler og kokosolje, og kjør det hele til en jevn masse. Juster evt med litt vann til konsistensen er klissete nok til at du kan forme fine kuler. Press sammen kuler i ønsket størrelse, og oppbevar kulene i en tett boks i kjøleskapet.

Holder seg fint i et par uker.

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist.

Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Nå skal dere få oppskriften på noen godsaker som har reddet flere av mine eksamner. Disse supre kulene er fulle av bra energi, og helt perfekt å ha med seg på eksamen, eller som snacks ved lange dager på lesesalen.

Tenker meg at dere kanskje kan trenge det nå i disse eksamenstider. Dette er forøvrig også supert som en litt sunnere type julegodis. Jeg lager dem ofte med lakrispulver, fordi lakris jo er noe av det beste som finnes.

Rent lakrispulver (NB: Må ikke forveksler med godteri, som «Hockeypulver») får du i diverse helsekostbutikker. Hvis du ikke finner det, gidder å kjøpe det, eller kanskje du ikke er så glad i lakris, så funker kakaopulver også topp her. Da får du deilig sjokoladekonfekt. Både sjokolade og lakris kan også bare droppes, hvis du vil ha en renere smak av kokos og aprikos.

Valget er ditt. Uansett perfekt hjerneføde, som jeg garanterer at vil komme godt med når rask og velbalansert energi behøves.

21

STUDVEST

Student Mathias Kahrs Hofslett (24) har et rom fullt av Afrika, musikk og lånte ting. Dette er en skattekiste med minner fra en popstjernetilværelse i Uganda, barndomshjemmet på Minde og interrail i Albania.

Også har han et hundeteppe fra kulturrevolusjonen i Kina som røyter som om det fortsatt bjeffet og logret.

Dette albanske flagget er der først og fremst for å dekke over hull jeg ikke gidder å sparkle over. Dessuten ser det litt fryktinngytende ut. Jeg kjøpte det da jeg reiste alene gjennom landet på interrail i fjor.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

Jeg bodde i Ghana i to år som barn. Denne typen trommer heter djembe og jeg lærte å spille dem på Lambadi beach. Ikke mye i bruk nå da, men gode minner.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Denne Pink Floydklassikeren fulgte med i en LP jeg kjøpte. Må ha vært special edition, tror jeg.

Jeg drømmer om dagen jeg skal cruise til sydspissen av Afrika fra Norge i en Landrover. Til nå har jeg bare vært i åtte afrikanske land, så jeg har en del å jobbe med.

Dette er en miniatyrmodell av en «boda boda» – en motorsykkeltaxi i Uganda. Da jeg var der på utveksling kjøpte jeg en slik og suste rundt. Denne har jeg for å mimre tilbake.

Denne melodicaen kjøpte jeg på studietur i Romania. Kompisen min kjøpte en mandolin, så jammet vi med taxisjåføren på vei hjem til hotellet. Den skapte litt glede, men mest irritasjon blant mine medstudenter.

Dette er egentlig en kompis sin brors synth.

Jeg spilte i popband i Uganda med denne. Vi spilte på barer, hoteller, klubber og kalte oss «Bonobo Love». Mest coverlåter, men også noe eget.

Samlingen har jeg overtatt av pappa, også har jeg kjøpt en del selv. Her er det mye bra rock/funk fra 70-tallet.

Favoritten er Tchico & Les Officers of African Music, som jeg vil si er en kongolesisk versjon av Village People.

Kommer fra barndomshjemmet på Minde. Ikke spesielt fin, men mye minner i disse trekkene. Jeg argumeterer sterkt for å flytte den ut i gangen eller stua, men kollektivet har ikke vært samarbeidsvillige så langt...

Hehe, teppet er heller ikke mitt. Det er visstnok laget av hund og ble kjøpt i Kina under kulturrevolusjonen. Hunden/ teppet røyter fremdeles, så jeg vurderer å kvitte meg med det. Det er jo veldig spesielt, men det er en stor støvsugingsjobb.

Gitaren er også lånt. Jeg er med på et forskningsprosjekt der jeg skal lære meg gitar gjennom dataspillet Rocksmith.

Jeg er litt skeptisk, kjenner jeg.

Jeg kan mange akkorder, men ingen sanger.

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

22

Korrespondent

Tyskland – landet med best omdømme TOBIAS OTTERSTAD På utveksling i Tyskland

Ser du noe?

Skjer det noe? år siden Berlinmuren falt. Slike dager får deg til å glemme at det fortsatt er ganske store forskjeller mellom øst og vest. Øst har i gjennomsnittet betydelig lavere velstandsnivå, høyere arbeidsledighet og en kollektiv følelse av å ha fått kapitalismen veltet inn over seg altfor fort. Samtidig hadde Øst-Tyskland mye høyere likhet i arbeidslivet, overlegen barnehagedekning og mer liberal abortlov enn Vest-Tyskland. Alt dette forsvant i dragsuget under oppryddingen etter Murens fall.

Likevel er det tegn på endring. Unge tyskere har et helt annet forhold til de på andre siden av muren enn sine foreldre. Tyskland er nå den ledende økonomiske makten i Europa og Angela Merkel er en av få statsledere, om ikke den eneste, som har holdt seg flytende igjennom finanskrisen. Etter fotball VM,

og i takt med president Obamas dalende popularitet, melder BBC at Tyskland er landet i verden med best omdømme. Tyskland er Europas midtpunkt og Berlin er det kuleste stedet på jord.

Løsning julemysteriet: Per Hek tor Ømme er morderen. Han er lei av endeløse avslag på BSI Bridge sine søknader om støtte fra Velferdstinget, og ønsker å rydde av veien den arrogante lederkandidaten. Slik kan han konsentrere seg om å smøre barten til den usikre Inge Nære, som han tar i forsvar mot Ana Len. Sjokoladen i barten til Jokke Nord indikerer at morderen har vært i besittelse av sjokolade, siden Jokke Nord selv er laktoseintolerant. Per Hektor Ømme hadde en pose med sjokolade på innerlommen i gjerningsøyeblikket.

Til min store glede har de også en John Stuart i Tyskland. Mannen heter Oliver Welke og er programleder for «Die Heute show». Welke er, i motsetning til den liberale John Stuart, mer opptatt av å gjøre narr av sosialdemokratene (SPD) enn kristendemokratene (CDU).

Nå tror du sikkert at du er på vei inn i en avhandling om tysk politikk, men jeg kan forsikre deg om at hvis du kan disse partiene så trenger du ikke mer.

En eller begge sitter i regjering til enhver tid. For ja, slik fungerer Tyskland: Får ikke ett av de to partikoalisjonene flertall så går de i regjering sammen.

Se for deg Erna Solberg som statsminister og Jonas Gahr Støre som utenriksminister, så ser du essensen av tysk politikk: Velgerne skal få det de betaler for og ikke det som er praktisk gjennomførbart.

Men tilbake til «Die Heute show».

Programmet sparker i alle retninger, men det er særlig én liten ting jeg mener de gjør utrolig godt og det er subtile referanser til Nazi-tiden. Etter å ha bodd i Tyskland i snart seks måneder merker du at krigen er et tema tyskere ikke kan få dårlig nok samvittighet. Kun når de blir verdensmestere i fotball eller markerer 25-årsdagen for Berlinmurens fall, ser du tyskere feire det å være tysker. «Die Heute show» gjør sitt beste for å stappe inn subtile referanser for å lette på skammen. Som når de kommenterte Tysklands PISA resultat med tittelen «Deutschland über Durchschnitt» (Tyskland over gjennomsnittet) eller lederen for lokførerfagforeningen som «Der großte Lokfürerführer aller Zeiten». Dette blir møtt av sjokkert latter fra salen. Mange høres ut som de ikke er helt sikre på om dette er noe man kan le av, men er for høflige til å la være. De er jo på tv.

Jeg er evig optimist på tyskeres vegne. Ikke bare tror jeg at tyskere i fremtiden vil finne glede i å være tysker, men de vil også finne en måte å feire dette på. For et par uker siden var det 25

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Kommentarfeltet (R) Bakvendtland (R) Offside (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Kommentarfeltet Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Blah Blah Woof Woof Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Tips oss!

#studvest

23

EKSPONERT

JARLE HOVDA MOE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Gravplassen i Odda, 24. desember.

26. november 2014

KULTUR

STUDVEST

DNS’ PROGRAM FOR 2015 SLUPPET

• Det blir mulighet for gjensyn av flere populære oppsetninger fra Den Nationale Scene i løpet av det kommende året. «Hellemyrsfolket» og

«Sånne som oss» er allerede annonsert med brask og bram, i tillegg kan man få med seg komedien «Shakespeares samlede verker (lett forkortet». Av nye oppsetninger er «En julefortelling», «Forbrent» og «Othello» noe av det teateret byr på.

Foto : MAGNUS SKREDE/DNS

24

Den varme teksturen Til tross for hypen, kan vinylen fortsatt kun regnes som en kuriositet, ifølge bransjeorganet IFPI. Tekst: ROBERT NEDREJORD

JANNE BJØRGAN

rn@studvest.no, jb@studvest.no Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

– Vinyl har den behagelige og varme egenarten. Du må også passe på dem, og det er det noe spesielt ved. Du kan ikke bare sette en skive på bordet, og spise et smørbrød oppå den etterpå.

De er lette å ødelegge, sier DJ og vinylentusiast Sam Marriott, som selv eier over 2000 vinylplater.

Hørt gjennom alle Marriott jobber til daglig som DJ på Brukbar og Jacob Aal, har utdanning innenfor lyd fra England, og har skrevet en avhandling om MP3-formatets fremtid i DJ-yrket. I oppgaven var vinylen sentral, siden Marriott og andre i DJ-yrket på den tiden brukte MP3-formatet i samspill med vinyl til å mikse. DJen forklarer at han i motsetning til MP3-samlingen sin har hørt gjennom hver og en av de 2000 vinylplatene.

– Tusen av vinylplatene har jeg her i Norge, og resten av av dem er hjemme hos foreldrene mine i England. Noen arkiverer dem alfabetisk, jeg pleide å gjøre det etter sjanger. Etter å ha flyttet et par ganger ligger de nå samlet i et rot, forteller DJen, og legger til at han skal ta tak i det en dag.

Er ikke redningen – Vinylsalget i Norge var på topp i 1985, da det ble omsatt vinyl for 128 millioner kroner i datidens priser. I løpet av de siste åtte årene har salget økt jevnt, etter at formatet nesten var borte på begynnelsen av 2000-tallet.

Da lå salget årlig på under én million kroner i året, sier Roy Erland Funner, prosjektsjef i interesseorganisasjonen for plateselskaper, IFPI Norge.

I fjor landet vinylsalget på 12 millioner kroner, av et totalmarked på 603 millioner. Mest salg var det via streaming, som lå på 393,7 millioner. Deretter kommer salg av CDer, på 111,6 millioner. Funner tror lydopplevelsen kan forklare hvorfor

MARGINAL. Selv om vinylen frontes mye av forskjellige plateselskaper og utsalgssteder, er den fortsatt mariginal sett opp mot CDen og digital nedlastning. Her fra studentpuben Hulens platemesse tidligere i år.

noen musikere velger å gi ut verkene sine på vinyl.

– Det er det analoge kontra det digitale. Flere mener at enkelte musikksjangre låter bedre på vinyl.

– Kan vinylsalget redde musikkbransjen?

– Først og fremst trenger ikke musikkbransjen å bli reddet, den klarer seg fint selv. Og nei, vinylsalget kan ikke redde noen. Det er så lite, totalmarkedet er på 12 millioner, og det er tall fra all vinyl som kommer fra våre distrubutører. Vinyl er fortsatt mest som en kuriositet å regne, sier Funner.

Salget av musikk økte fra

543,5 millioner i 2012 til 603 millioner i 2013, en økning på 59,5 millioner.

Eksklusivt på vinyl Til tross for en lav, men stigende andel av musikksalget, har flere butikker trykket vinylen til sitt hjerte.

– CDen er nok mindre aktuell enn før, tror Henrik Svanevik, daglig leder av Robotbutikken.

Butikken i Skostredet har solgt vinyl i åtte år nå, og Svanevik forklarer at de startet med vinylsalg fordi de følte det var en del titler og sjangre som manglet i Bergen.

– Vinyl er et mer fysisk

produkt som gir større eierskapsfølelse. Det ligger nok litt nostalgi i det, og det er et veldig estetisk format i tillegg, sier han. Etter hvert har de utvidet både vinylsamlingen og startet egen distribusjonsavdeling kalt DistRobot, som blant annet har gitt ut Sondre Lerches siste plate på vinyl, samt artister som Silja Sol, Thea Hjelmeland og Hjerteslag. De har også startet eget plateselskap, som også gir ut på vinyl.

– Vi gav blant annet ut den første EPen til Hvitmalt Gjerde, som eksklusivt ble gjort på vinyl. Den ble ikke gitt ut i MP3format, sier Svanevik.

Platekompaniet har troen – Vi har mer vinyl i hyllene våre nå enn før, sier produktsjef for musikk hos Platekompaniet, Erik Dunseth Salvesen.

Han forteller at de i år har økt fra 13 til 20 butikker med fullverdig vinylsortiment, og at flere av de 13 første avdelingene også har fått utvidet vinylkapasitet i år.

– Platekompaniet ser på vinyl som et satsingsområde, det er potensiale i vinylen. I 2008 og 2009 var det vanskelig å forutse hvordan vinylsalget ville utarte seg. Nå ser vi derimot at salgstallene omfavner både de «gamle» vinylkundene

STUDVEST

25

26. november 2014

P3MORGEN PÅ KVARTERET

• Vanligvis holder Silje, Ronny og Markus seg i Oslo, men 2. desember kan de oppleves på Kvarteret når de sender P3morgen fra seks til ni, altså grytidlig om morgenen. Kvarteret er første stopp på trioens julefrokostturné, og de lokalene heltene Aurora Aksnes og Hjerteslag skal gjeste morgenshowet. Kaffe har de også.

VALG TIL KULTURSTYRET

2. desember er det flere valg i Velferdstinget, blant annet til Kul• turstyret. Her skal det velges leder, nestleder, seks ordinære medlemmer for to år og tre medlemmer for ett år. Kulturstyret fordeler midler til drift og prosjekter som studentorganisasjoner søker om, arrangerer kurs og bistår Velferdstinget med kunnskap og råd på kulturfeltet i studentpolitikken.

NY MASTER I AUDIOVISUELLE FORTELLINGER

•

Høgskolen i Lillehammer har fått godkjent en ny mastergrad av NOKUT. Her skal studentene fordype og spesialisere seg innen fiksjonsfilm og TV-drama, og det legges vekt på kreativitet samt en kritisk og reflekterende diskusjon rundt audiovisuell fortelling. Utdanningen vil finne sted på Lillehammer og i Oslo, og høgskolen regner med å ønske 14 studenter velkommen rundt årsskiftet. Søknadsfristen er ikke bestemt.

Musikksalgets utvikling CD-salg

10 %

Diverse

65,3 %

Totaløkning i musikksalg fra 2012 til 2013.

Streaming Nedlasting

2%

av totalmarkedet i 2013 kommer fra streaming.

av all solgt musikk i 2013 er vinyl.

Vinyl

111,6 millioner

12,0 millioner

11,1 millioner

2013

74,6 millioner

ALDRI PERFEKT. – Jeg har drevet med musikk og DJ-ing i over fem år og mestrer det ikke ennå. Jeg har laget over 500 sanger som ikke er perfekte, og tre jeg er fornøyd med, sier Stian Engrønningen, programsjef for Frisk Fredag.

393,7 millioner

Lyden av Movember

Total: 603 millioner

2011

Total: 508,1 millioner

Studentradioen avslutter semesteret med maratonsending på 12 timer, som en hyllest til Movember og programmet Frisk Fredag, som etter to år takker for seg.

2012

Total: 545,3 millioner

2009

Total: 592,4 millioner

og unge som mer og mer oppdager formatet.

Ifølge Salvesen er det sjangre som klassisk pop og rock som The Beatles og Pink Floyd som selger best, men også nye alternative pop- og rockutgivelser som War On Drugs, Highasakite og Beck. Også tradisjonelle popartister som Taylor Swift selges på vinyl.

– Noe overraskende er det at Arctic Monkey’s «AM» ble vår nest mest solgte LP i år, til tross for at den kom ut i fjor, sier Salvesen.

Stive priser DJ Marriott kjøper ikke vinyl aktivt lenger. Mye av årsaken er

2010

Total: 519,7 millioner

Illustrasjon: Robert Nedrejord

Tekst: BENTE TODNEM

bt@studvest.no Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

at prisen er noe stivere for stort og fysisk format, enn for digitalt. Spesielt i DJ-jobben, hvor han ofte spiller ulik musikk på fem forskjellige steder i løpet av uken, hadde det blitt dyrt, forklarer han.

– Men jeg må innrømme at jeg var på Kaffebrenneriet tidligere i dag og lette gjennom brukte vinyler. Men der var det bare søppel, sier DJen.

lrt@studvest.no

– Det startet først og fremst som en tulleidé. Jeg hadde ikke lyst til å bare si takk og farvel og gå min vei, men ville heller gjøre noe stort utav det, sier Stian Engrønningen.

Han har ledet musikkprogrammet siden starten, og når han gir seg, gravlegges også Frisk Fredag i mangel på arvtakere.

Vil samle inn 1000 kroner Konseptet til Frisk Fredag skal være i fokus, men underveis i programmet vil det være både gjester og konkurranser. SMSer vil for anledningen koste ti kroner, og alle inntektene skal gå til Movembers innsamlingsaksjon. Movember er et internasjonalt konsept hvor menn lar barten gro hele november for å sette fokus på menns helse, og i Norge går innsamlingsaksjonen til Kreftforeningens forskning på prostatakreft.

– Det var først tenkt som

en tolv timers festsending med mye tjo og hei. Så tenkte vi at vi kunne gjøre noe bra med dette, og da ble Movember nevnt. Jeg har et personlig mål om å få samlet inn 1000 kr i løpet av sendingen, sier Engrønningen.

Hoppe etter Wirkola Stian Engrønningen startet Frisk Fredag, og nå blir han også den som avslutter programmet.

– Jeg vet ikke hvorfor ingen ville overta programmet. Det hadde vært kjempefint, men kanskje de føler det blir som å hoppe etter Wirkola?

Han gir ikke opp musikkinteressen selv om han må fokusere på studier for øyeblikket – det er en masteroppgave i informasjonsvitenskap på skal skrives. I sendingen skal han også spille musikk han har laget selv.

– Jeg får en klump i halsen ved tanken på at jeg snart skal slutte i Studentradioen og legge ned Frisk Fredag. Det er jo babyen min. Jeg kommer nok til å få meg en A4-jobb og fortsette å drive med musikk som hobby, men mitt store mål er å kunne leve av å utgi og distribuere musikk, sier Engrønningen.

Kommer til å bli savnet – Det er selvfølgelig vemodig at Stian skal slutte, sier Marit Kristine Bjøntegård, ansvarlig redaktør i SriB. – Frisk Fredag har vært et av Studentradioens flaggskip så

lenge det har holdt på. Stian har servert ny, elektronisk musikk til Bergens studenter i to år nå. I motsetning til våre andre musikkprogram som er mer nisjete, er musikken Stian spiller tilgjengelig for den alminnelige bergensstudenten. Mange vors kommer til å savne Stians radiostemme og musikk. Han blir vanskelig å erstatte, sier Bjøntegård.

Fredagens lange og fullstappede program har hun store forventninger til.

– Jeg gleder meg masse! Vi i Studentradioen har lyst til å bidra med å rette søkelyset mot menns helse. I tillegg blir det en fin avslutning på radiosemesteret.

FRISK FREDAG

• Et elektronisk musikkprogram som kun tar for seg det nyeste innenfor sjangeren.

• Sendes av Studentradioen klokken 21 til 24 på fredagskvelder.

• Opprettet og ledet av Stian Engrønningen.

Kilde: srib.no

26

26. november 2014

STUDVEST

KULTUR

Bedre tørr kake enn intet å smake – Dette minner meg om leirskole i syvende klasse i Hålandsdalen.

Jeg hadde spist altfor mange kakemenn på veien. Det er mange svinger på vei til Hålandsdalen, sier julekaketester Kim Arne Hammerstad.

Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Det ble mye smuler og litt svik når Studvests testpanel smakte seg gjennom seks forskjellige typer julekaker. De fem deltakerne har vridd og kjempet seg gjennom kakesmakene for å finne den enestående vinneren.

Sirupssnipper ga minner om et hamster som stappet mandler inn i kinnene sine, mens tyske skiver minnet mer om innrøykte leiligheter.

Testpanelet besto av:

Emil Olai Espeland: Nyhetsjournalist, opprinnelig fra Kristiansand. Favorittkaken hans er sandkaker. Han liker at de kan serveres med noe oppi - hva nå enn det betyr.

Synne Holst: Fotojournalist, opprinnelig fra Orkdalen.

Favorittkaken hennes er pepperkakedeig, til tross for at det ikke er en kake.

Kim Arne Hammerstad: Ansvarlig redaktør, fra Landås her i Bergen. Favorittkaken hans er Sarah Bernard, som ifølge han selv er den komplette kaken, og slik har det vært siden videregående.

Live Vedeler Nilsen: Kulturjournalist, opprinnelig fra Bærum. Favorittkaken hennes er hjemmelagde lefser – en årelang tradisjon hos familien Vedeler.

Sofie Svanes Flem: Nyhets-redaktør, opprinnelig fra Ålesund. Favorittkaken hennes er hjemmelagde pepperkaker, noe hun måtte klare seg uten i denne testen.

Kakene er vurdert etter fire kriterier: Kvalmefaktor, tørrhet, julefaktor, og til slutt har vi selvfølgelig smak. Panelet har fått fem kuler til rådighet for å vurdere julekakene, én kule er dårligst, fem kuler er dermed det beste en julekake kan håpe på å få.

STUDVEST

27

26. november 2014

KULTUR Berlinerkranser

Tyske skiver

Vi er tidlig i testen og kvalmheten er lav. Panelet setter tennene i kakemennene, eller «julemenn», avhengig av hvor man kommer fra.

Kransene har flust med perlesukker, med mandler og krydder på toppen, men panelet ser ikke helt hvorfor «krans» er en del av navnet. De er jo runde.

Denne mener panelet ligner på en tysk versjon av Colakaker. Litt streng og blek.

Live: Er det meningen at kakemenn skal være så tørre?

Emil: Jeg reagerte også på at de var veldig tørre og veldig smulete.

Smulene høljer ned fra kakemennene.

Synne: Dette er sånn bergensgreie, for jeg har aldri hatt et forhold til kakemenn i Trøndelag.

Live: Det er nok bare bergensere som er gærne nok til å spise dem.

Kim: Dette er som om noen har gjort butterdeig tørt og så bare malt et fjes på.

Sofie: Jeg synes de var litt tørre, men de vokser på meg.

Den er som sukkervann i tørt format.

Live: Den smaker ikke jul, den smaker egentlig ingenting. Men man kunne spist et par av dem.

Kim: Det kommer an på om man er på vei til Hålandsdalen eller ikke.

Kim: Jeg liker ikke konsistensen. De har ikke bestemt seg for om det skal være sprøe eller myke.

Live: Jeg liker den. Den knaser. Det er faktisk riktig berlinerkrans konsistens.

Sofie: Dette er et godt hakk opp fra denne julemannen.

Mye mer smak også.

Synne: Dette smaker faktisk kake.

Emil: Jeg likte de ikke, de var litt for søte og kvalme.

Kim dypper kaken i kaffen sin.

Kim: Denne har en misjon, den vil noe. Men den passer ikke så godt med kaffi.

Live: Den passer bedre med noe varmt vann med sitron.

Kim: Den kunne gjerne vært tørrere for min del. Jeg liker det tørt.

Live: Det er ikke lov å si!

Konklusjon: Testens desidert svakeste. Med en svak julefaktor, knusktørr konsistens og manglende smak.

Konklusjon: Berlinerkransene har høy julefaktor og en saftig konsistens som gjør at den scorer over gjennomsnittet.

Konklusjon: Pittelitt bedre enn kakemenn. Julefaktoren er fraværende og kvalmheten noe stigende, mens tørrhetsgraden er perfekt. Skivene er for platte og mangler noe.

Kokosmakroner

Sirupssnipper

Brune pinner

En essensiell del av enhver julebakst. Her er forventningene høye, blant annet til kvalmhetsfaktoren.

Den pepperkakelignende romben med en skrelt mandel i midten er en klassiker som ofte går igjen. Her er det uenighet om fremgangsmåten for spising.

Testansvarlig har spart det han mener er det beste til slutt. De brune pinnene har en smulete konsistens, og her forventes det høy kvalmhet.

Kim: Hvordan vil dere forholde dere til mandelen? Jeg pleier å ta mandelen til slutt.

Emil: La meg få lov til å demonstrere.

I det han river mandelen ut av sirupssnippen gir Kim ut et skrik som ligger i høyeste toneleie.

Kim: Sadist!

Live: Mandelen ser ekkel ut. Som et egg lagt av et dyr.

Emil: Dette var ikke en særlig god sirupssnipp, men den er en av de bedre kakene i testen.

Kim: Det er slik som pepperkaker egentlig skal være. Jeg vil foreslå å avvikle pepperkaker.

Live: Sprø men ikke for tørr.

Synne: Man legger merke til kryddersmaken.

Sofie: Jeg synes ikke de smakte så mye.

Kim: Ja, jeg har smakt sirupssnipper som sparker mer enn dette.

Emil: Men konsistensen og tørrheten var mer eller mindre perfekt.

Kim: Her er det mye sukker på.

Sofie: Denne lukter jul.

Kim: Ja, litt som en kakeboks.

Live: Oj, denne var kjempegod! Smuler litt da.

Emil: Den var tørr, men den var ikke sånn at den tok med seg all spyttet i kjeften.

Sofie: Av kjøpekakene er denne best. Den var litt kvalmende, men sånn er det med alle gode ting.

Synne: Det er greit å bli kvalm av denne her.

Live: Denne er litt som følelsen når du kommer hjem dagen etter julaften og tror julen er over og det ligger sånne kaker på bordet, så er den ikke over likevel.

Konklusjon: Grei tørrhet. Bra julefaktor, den har kryddersmaken på plass. Kvalmhetsfaktor avhenger helt om du liker mandler eller ikke.

Konklusjon: Høy julefaktor, god tørrhet, og en kvalmhet som kommer med allting godt. Testens ubestridte vinner.

Kakemenn

Live: Å, de lukter veldig godt altså. De lukter jul.

Kim: Her melder jeg fem av fem, dette er så godt! Mmm. Live: Oi, konsistensen var veldig bra.

Panelet gir uttrykk for enighet og korer «Mmm», mens de ser etter flere makroner i posen fra bakeren.

Kim: Dette her er symbolet på at noen ganger må profesjonelle lage julekakene. Jeg har aldri smakt så gode hjemmelagde kokosmakroner.

Live: Jeg har ikke smakt mye kokosmakroner før, men jeg liker det. Kanskje litt for søte.

Synne: Disse var gode, jeg har smakt kokosmakroner som var altfor tørre.

Emil ser misfornøyd på kokosmakronen.

Emil: Jeg for min del er ingen fan av makroner, men de var veldig gode til å være makroner.

Sofie: Jeg er ikke sånn kjempefan, men innenfor sjangeren er disse veldig gode. Det var ingen kunstig sukkersøt smak.

Konklusjon: Superbra tørrhet. Den lukter jul og komplimenterer de andre kakene godt. Testens andreplass.

Kim stikker kaken helt opp til nesen.

Kim: Dette lukter som en godt innrøykt leilighet.

Live: Dette ser jo veldig kjedelig ut.

Kim: Å, her var det konsistens.

Live: Ja, konsistensen var bra.

Synne: Denne har samme konsistens som Colakaker.

Kim: Disse er ikke like gode som de moren min pleide å lage, hun lager alltid tyske skiver. De mangler noe karamellsmak.

Sofie: Den var veldig søt og kvalmende. Kjedelig smak.

Kim: Den hadde gjort seg med noe glasur.

Live: Ja, bare den ikke er for søt. Kanskje sjokoladebiter eller noe.

Emil: Jeg hadde vært forsiktig med det, den er allerede veldig søt. Noe fruktbiter kunne kanskje fungert.

Live: Den var bedre enn kakemennene.

Sofie: Konsistensen er grei, men det var vel det eneste.

28

26. november 2014

STUDVEST

KULTUR

Til enhver anledning

Vi tok turen fra Kronbar til Kvarteret, via Ad Fontes, for å finne ut hvilke juleøl som passer til mat, til fest og til kos.

Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

Inge Helland Eliassen, innkjøpssjef for Ad Fontes

Joris Schwitters, driftsansvarlig på Kvarteret

Sondre Jakobsen, styreleder på Kronbar

Favorittjuleøl: Berentsens Julefnugg

Favorittjuleøl: Tentativt, foreløpig Bestefar fra Haandbryggeriet

Favorittjuleøl: Tuborgs Juleøl

Hva er et juleøl?

– Det er stort sett mørkt øl. Før mikrobryggeriene kom var juleølet det mest spennende ølet som kom hvert år fra de forskjellige bryggeriene. Men etter mikrobryggeritradisjonen kom til Norge har vi fått et utall varianter.

Alt fra Nøgne Ø Underlig Jul, smaksatt med gløggkrydder, til øl med kaffeinnslag.

Hva er et juleøl?

– Det finnes ikke så veldig skarpe grenser for hva man kan kalle et juleøl. Men det jeg mener burde være der er kraftig smak, og da blir det gjerne også høyere alkoholprosent.

Hva er et juleøl?

– Det jeg vil påstå skiller det mest ut er at det er søtere smak i juleøl, og at det er litt tyngre enn vanlig øl som pilsner og lager.

Hvilke juleøl tar dere inn?

– Akkurat nå har vi to typer: Hansas ekstra vellagret julebrygg med polstyrke, og Syv Fjells Syv Sorter. Fra Bergen begge to.

Hva passer til julematen?

– Spør du en ølkelner om den beste matchen til julemat vil det ikke nødvendigvis være juleøl, men vi drikker tradisjonelt til julematen sammen med akevitt. Til røkt pinnekjøtt passer Haandbryggeriets Nissemor og Berentsen Julefnugg går godt til urøkt. Til ribbe har man mye mildere øl, og det samme gjelder egentlig lutefisk. Da passer Balder Julebukk til ribbe, og Mack Juleøl til lutefisk.

Hvilke juleøl tar dere inn?

– Akkurat nå har vi Delirium Christmas fra et belgisk bryggeri, så har vi Kinns Julefred, et bryggeri fra Florø, Shameless Santa, det er fra et dansk bryggeri, så har vi Lervigs Jul fra Lervig, og Nøgne Øs Underlig Jul og Nøgne Øs God jul på kran.

Hva passer til julematen?

– Jeg synes det er godt med et øl som er sterkt krydret til pinnekjøtt. For eksempel Underlig Jul fra Nøgne Ø.

Smaken minner om einer og nellik, og det smaker mye.

Jeg har ikke spist så veldig mye ribbe, men jeg synes nå i hvert fall det skal være et smakssterkt øl, så det ikke drukner i all matsmaken.

Juleøl til kos?

– Nøgne Ø sine Underlig Jul og God Jul, Haandbryggeriets Bestefar, for eksempel. De er alkoholsterke, så hvis du skal drikke én eller to er de veldig fine.

Juleøl til kos?

– Bestefar fra Haandbryggeriet. Den er skikkelig brent i smaken, og den er mørk og god, kraftig smak på den.

Tror den er på nærmere ni prosent i alkoholstyrke. Den passer veldig godt foran peisen.

Og fest?

– Til fest ville jeg valgt Hansa Ekstra Vellagret Julebrygg, Berentsen Julefnugg eller Austmann sin Vintersolverv.

Og gjerne, istedenfor tolv, ta med seks-syv stykker.

Og fest?

– Juleølene man gjerne får på butikken kan jo bli lette nok til å kunne passe på fest. Ellers finnes det særegne høytidsvarianter av IPA og hveteøl, som er lettere øltyper.

Hvilke juleøl tar dere inn?

– Vi har det oppe til vurdering. Hvor vi står akkurat der her og nå er jeg usikker på. Men vi har tenkt på det.

Hva passer til julematen?

– Jeg drikker som oftest vann. En god, litt mørk og tung øl kan være godt til pinnekjøtt. Kanskje vin. Vil påstå at noe svak-sterk alkohol kan være det beste for å få bedre smak på pinnekjøttet. Til ribbe vil jeg foreslå en lettere øltype. Det vil si at den ikke er så sterk på alkohol.

Juleøl til kos?

– Etter å ha smakt Tuborgs Juleøl tror jeg at jeg ville gått for den.

Og fest?

– Jeg ville nok gått for den til Tuborg her også, eller bare kjøpt vanlig pils.

STUDVEST

29

1. oktober 2014

10 eksamenstips - sensur skal gis innen tre uker - Dersom du ONSKER begrunnelse Pa eksamenskarakterern Ma be om dette en uke etter at sensur foreligger - klagefrist er tre uker etter sensur, eller tre uker etter mottatt begrunnelse - oppklar uklarheter i god tid - Ta nok pauser

LYKKe til PA EKSAMEN!

Vil du styra Studentbergen?

Velferdstingets arbeidsutval?

SiB-styret?

Kvarterets kontrollkomitĂŠ?

Kulturstyret?

DU?

DU?

Still til val 2. desember

Styret i Studvest?

Styret i studentradioen?

fleire val, meir informasjon

vtbergen.no/val

30

26. november 2014

ANMELDELSER FILM Thriller

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«‘71» Regi: Yann Demange

Foto: STORYTELLING

Bak fiendenes linjer

Gary Hook er menig i den britiske hær som i 1971 ble satt til å roe ned opptøyene mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland. Spenningen mellom partene er mildt sagt eksplosiv. Under et oppdrag skilles Hook fra patruljeenheten MUSIKK Indie-rock

på brutalt vis. Han klarer så vidt å unnslippe fienden med livet i behold, men innser fort at han avhengig er av fremmedes godhet for å overleve.

Regissør Yann Demange er ikke redd for å vise borgerkrigens

brutalitet. Han illustrerer hvor hensynsløst og ubetydeliggjort menneskelivet blir under en slik konflikt. Det er sjokkerende og gjør sterke inntrykk.

Jack O’Connel er svært god som den uerfarne soldaten Hook.

Han takler konflikten med rolig maske og tilfører filmen en svært nødvendig dramatisk spenning.

med den hensikt å bruke grumsete toner som virkemiddel.

Likevel burde det være mulig å lyse opp palletten på kreative måter for å ikke utmatte seeren.

Steve McQueens «Hunger» om IRA sin sultestreik i samme konflikt er kroneksempelet på hvordan man kan gjøre enkle visuelle grep med stor dramatisk gevinst.

«‘71» er en thriller hvor vekten nesten alltid ligger på hovedkarakteren og hans kamp for overlevelse. Kameraet flytter nesten aldri blikket, og spenningen øker kontinuerlig etter hvert som han havner på stadig dypere vann og veggene rundt ham smuldrer opp.

Handlingen er ikke bemerkelsesverdig eller velskrevet.

Likevel klarer Demange å demonstrere en konflikts tosidighet hvor en godhet kan oppstå, selv om den forsvinner i neste øyeblikk. Uvissheten danner grunnlaget for filmens tema, og den uttrykker frustrasjonen til alle sider i konflikten.

Filmen mister tråden når den blander inn mindre interessante karakterer, som den korrupte

Svakest ut kommer filmens visuelle stil. Man forstår at filmen er satt i mørke områder

undercover-agenten som jobber mot hærens interesser. «‘71» velger aldri side i konflikten, og tydeliggjør nettopp hvorfor det i denne situasjonen er umulig. Den innviklede konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland er frustrerende.

Filmen gjør det intensjonelt vanskelig for seeren å velge side. På sitt verste er begge parter like umenneskelige, men Hook får i det minste bevist at det eksisterer en middelvei. ØYVIND HJARTNES

«Seeds» TV on the Radio

Glade og kompetente idioter «Seeds» er indierockbandet TV on the Radios femte studioalbum, og gir fra spor én en lett flørt med pop-sjangeren som vedvarer til siste tone på skiven. Albumet et et lyrisk direkte og lyttervennlig album som beholder mange av de alternative og særegne grepene som vi har hørt på de tidligere platene. «Seeds» er også deres første album siden bassist Gerard Smith døde som følge av lungekreft i 2011. Bandet har per i dag ikke fått ny bassist.

Albumet kan ved første øyekast virke litt trygt, men det vokser lett på en, og fortjener et lytt eller to ekstra.

Singelen «Happy Idiot», som uten tvil er albumets kuleste låt, er en bassriffdrevet, språklig direkte hyllest til dårlig og feig kommunikasjon, komplementert

BOK «Griftopia» av Matt Taibbi

FORSTÅ FINANSKRISEN. Etter boligkollapsen i 2008 satt Rolling Stone-korrespondent Matt Taibbi igjen med ett brennende spørsmål: «Hva skjedde?» Tusenvis av amerikanere hadde mistet både hus og hjem, rett foran pressens øyne, på måter ingen så ut til å kunne forklare. «Griftopia» er en obduksjon av kollapsen. Med sitt karakteristiske fargerike språk forklarer Taibbi forholdet mellom Wall Street og personen i gaten med metaforer alle kan forstå – hovedsakelig gambling, svindel og utpressing.

ANDREAS REKDAL

av vokalist Tunde Adebimpes energiske falsett. Den er også en sterk konkurrent til bandets mest kjente låt, «Wolf Like Me», fra albumet «Return to Cookie Mountain». «Happy Idiot» er en låt som kan spilles i de fleste humør og sammenhenger, og gi deg noe nytt hver gang.

Gladlåtene «Lazerray» og «Ride» er upåklagelige, og det er bare noe med beaten, den naive teksten og Adebimpes hese stemmegrep i «Right Now» som gjør at undertegnede må høre den tre-fire ganger etter hverandre. De to første bidragene på albumet, «Quarts» og «Careful You», er også en musikalsk nedtonet men fortsatt intens inngang på platen.

ROBERT NEDREJORD

«Seeds» er et album som evner å beholde de elementene vi aller-

JULEMAT BOK

NETTSIDE Women Who Eat On Tubes

Pepperkakedeig

RAW-FOOD. Som student er det ikke sikkert du skal ta julebaksten helt på alvor, og rekker over alle de syv slag. Men for mange blir det ikke jul uten å maule litt rå pepperkakedeig. Til dette formålet har Plantasjen og IKEA gode deiger til en høvelig pris. Og om du kjøper tre kilo til en helg, slipper du også å bruke penger på annen mat!

HELLE KARINA JOHANSEN

ede elsker TV on the Radio for, uten at de reproduserer seg inn i det kjedsommelige. Dette er nok i stor grad gitarist Dave Siteks fortjeneste, mannen som er kjent som en av verdens beste produsenter. Står du uten kjennskap til det amerikanske bandet er dette en god plate det er verdt å høre. Er du allerede fan er den kanskje noe du bør lytte til et par ganger for å bli komfortabel med. Albumet kan til tider virke litt platt, men det er en god videreføring av Adebimpe, Sitek og resten av bandets musikalske univers.

«Seeds» er en direkte, naiv og idealistisk musikkopplevelse du i god tro kan guffe opp på øreklokkene til sidemannen på lesesalens ergelse.

SPISING I UNDERGRUNNEN. Facebook-siden som startet som en tulleside fikk masse oppmerksomhet og krass kritikk fra feminister og andre skeptikere fordi man mente den gjorde kvinner til et mål. Men rettere sagt har siden som nå har 32 549 medlemmer vokst til å bli en hysterisk og nesten kunstnerisk nisje-sport for folk hovedsakelig på London-tuben. Med kunstverk som «The woman with the prawn cocktail crisps».

Finnes også for menn. ØYVIND HJARTNES

STUDVEST

31

26. november 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Don’t stop believing

Imperiet takker av Nygårdshøydens egne Eva Braun og Adolf Hitler takker for seg. Baksnakk tok en prat med dem rett før de gikk i bunkeren.

Etter ett år i sjefsstolen i sladrebladet Dustvest, takker Sofie Satans Slem og Kim-Jung Hammertime av som diktatorer i bladet de har styrt med jernhånd i et samfullt år. Nå venter nye utfordringer for der Führer og die Führein.

– Jeg skal gjøre mitt for at studentpolitikken skal gå til helvete.

Jeg skal sørge for at de jævla CV-rytterne ikke får gjort en dritt til neste år, sier Slem.

Baksnakk-redaksjonen erfarer at Slem har komponert en kompott som hun skal servere på Velferdstingsmøtene fremover.

Hun ønsker ikke å kommentere hva kompotten består av, men forsikrer om at representantene ikke kommer til å tenke noe særlig på studentpolitikk etter å ha satt tennene sine i den.

Ikke lenger H-kjendis Hammertime, på sin side, skal kvesse pennen og skrive sine memoarer om tiden som Führer i Norges nest største studentavis.

– All pulingen på nachene etter elitefestene til Samfunnet vil bli skildret i detalj. I tillegg skal jeg skrive alt jeg egentlig mener om studentene i Bergen. Boken skal hete «Min Studentkamp», og blir på nøyaktig 69 sider, sier Kim-Jung, som ser mørkt på fremtiden etter endt redaktørjobbing.

– Å være kjendis på Studentsenteret har sine åpenbare fordeler. Jeg har blitt foret med gratis twist og ekstra middagsporsjoner i kantinen gjennom ett år nå. Nå må jeg tilbake til pick up-linen «I’m a award winning journalist from Norway», men den funker bedre på mus enn på mat.

Mandag 01.des kl. 19.00

12 myter om vold mot kvinner. Forskningsfunn fra Tanzania Fosse-stova | Gratis

Mandag 01.des kl. 19.00

BT Allmenningen: Reisen til Hitler Olav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 02.des kl. 19.00

Rett på sak: Om Grunnloven Auditoriet | Gratis

Tirsdag 02.des kl. 20.30

LittQuiz

Angrer ingenting På spørsmål om det er noe führerne er misfornøyde med når de ser tilbake på året sitt, ser Slem dumt på journalisten.

– Misfornøyd? Du burde kjøre over fjellet og snakke med taperne i Universitøs, der skal du høre ordet «misfornøyd».

Kim-Jong skyter inn: – Jeg er litt misfornøyd med å ikke ha fått det totale ordet «abortgrøt» på trykk gjennom et helt år. Men det er da meg.

Tar med seg millionfallskjerm Som detektivene i Velferdstinget fant ut, har Dustvest gått med overskudd de siste årene. Det blir det imidlertid en slutt på i år.

– Styret har lovet oss hver vår gigantiske fallskjerm. Vi sitter nå på kompetanse som ikke kan brukes til noe (studentpolitikk, journ. anm.), og vi trenger fallskjerm for å drive kompetanseheving og lande å rett sted, sier Hammertime.

– Jeg skal starte et facerapebyrå registrert på Cayman Islands, sier Slem, som har bygget seg opp som kontroversiell voldtektsforbryter i sosiale medier.

Hammertime og Slem nikker samstemte og avslutter intervjuet.

– Du bør bare holde deadline, sier Slem syrlig, og ser seg rundt på Dustvest-kontoret.

– Og vask de jævla koppene. Tror du at de vasker seg selv?

Torsdag 04.des kl. 19.00

En indre reise Zinken Hopp | 155,–

Lørdag 06.des kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Alver | 30,–

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Lørdag 06.des kl. 13.00

Forfatternes julemarked

Fosse-stova | Gratis

Lørdag 06.des kl. 17.00

Stemmen, støyen og meningen med livet Olav H. Hauge | 100,-

a

Onsdag 03.des kl. 19.00

Dypdykk i klassikarane - Om Olav H. Hauge sine dagbøker.

«Martin» (21) ble ikke smartere av å ta ADHDmedisin, melder BT.

Helse- eller bjørnetjenester?

Auditoriet | 100/50,–

Onsdag 03.des kl. 19.00

Naturlig onsdag Boksalongen | 100/50,–

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

– Ikke så rart, det er jo bare idioter som tar den medisinen.

OMFORLADELS

Olav H. Hauge | 75/45,–

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Janne Bjørgan

Øystein Birkenes

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Robert Nedrejord

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Snorre Standish Norheim

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Live Vedeler Nilsen

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Katharina Messy

Hugrún Lind Arnardóttir

Veronika Schjerverud

Lene Risholt Thorbjørnsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Helmine Syvertsen

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Okei, nå er jeg i ferd med å overtrekke saldoen på floskelkontoen min. Jeg gir meg. Det jeg prøver å formidle er rett og slett: Jeg synes det er jævlig kjipt å slutte i Studvest. Men en eller annen idiotisk uskreven regel medfører at nå må jeg faktisk dét, etter endt redaktørgjerning.

Etter at jeg ble ansatt som en lettere

forvirret og i overkant autoritetslojal 19-åring har jeg lært utrolig mye. Både om journalistikk, men også om studentpolitikk, mennesker, økonomi, lederskap, etikk, studentpolitikk, postjournaler og transseksuelle studenter. Det siste er muligens det gøyeste jeg har gjort i journalistikens medfør. Nevnte jeg forresten studentpolitikk?

Så hva nå? Vil jeg noensinne få mitt

eget kontor – som for øvrig er større enn soverommet mitt – igjen? Kan jeg smykke meg med den svært så fisefine tittelen «redaktør» igjen?

La oss være ærlige, kjære leser: Sann-

Boksalongen | 40,–

Torsdag 04.des kl. 19.00

Så er den lange arbeidsdagen over. Snart ikke flere korrekturlesninger igjen, snart ikke flere kopper med sur og dårlig kontorkaffe. Nå er resten vind i løvet, det er ingen siste anke. Tre og et halvt år – ett år i fullstendig dedikasjon – er i ferd med å passere i revy. Den korpulente damen er i ferd med å ta fatt på strofene sine, og separasjonsangsten er i full erekt.

Erlend Hjortland Sandøy Karl Songe

Katarina P. Aarsnes Kulturjournalister Mina Augestad Fossum Bente Todnem

Joachim Aasen Kvamme Maria Nesse Haugen

Illustratører

Ørjan Andreassen

Nadja Asghar

Håkon Benjaminsen

Nyhetsjournalister

Raquel Maia Marques

Synne Holst

Martine Markussen

Simen Langeland

Mickael Adato

Adrian Broch Jensen

Svein Rasmussen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide Elise Kruse Magnus Ekeli Mullis Kari Holdcroft Helle Karina Johansen Mari Lund Eide Andreas Rekdal Daniel Kalvø Emil Olai Espeland Harald Christian Hoff

synligvis ikke. Mye tyder på at jeg nådde karrieretoppen som 22-åring. Som jo er trist. Men den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra denne fantastiske studentavisen har jeg ikke lært av studentpolitikere eller transseksuelle studenter.

Det er det vi lærer av hverandre. At om vi bare drar lasset i samme retning, kan vi utrette helt utrolige ting på dugnad.

Egentlig er det mot sunn fornuft å lage en avis på 32 sider 33 ganger i året basert på frivillighet. Men det går, hver uke.

Don’t stop believing, gaules det alltid på ett eller annet tidspunkt i festlige sammenhenger i Studvest. Når jeg nå – imaginært – står med snippesken utenfor kontorlokalene til Studvest og ser tilbake på tiden min i avisen er det nettopp det som står igjen: Don’t stop believing.

Hvis du bare jobber hardt og lenge nok, enten målet ditt er å bli redaktør eller grave i universitetsbudsjetter, så vil du før eller siden klare det. Og folk gjør det, hele tiden, de bryter personlige barrierer og vokser på erfaringene. Slikt skjer i et miljø der alle er opptatt av å gjøre hverandre gode. Nettopp slik er Studvest.

Takk skal du ha, Studvest, for at jeg fikk

være en del av deg i det som – langt fra tilfeldigvis – ble de tre beste årene i livet mitt så langt. Takk for meg.

Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo

Punktum.

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900

Quiz Ad Fontes, 2000

Generell Improkompetanse Ole Bull, 2100

Kulturelle Toner Chagall, 2100

TORSDAG: Julemanøver Litteraturshuset, 1730

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Bok & Storting: Arne Hjeltnes og Terje Søviknes Litteraturhuset, 1900

Standup Ricks, 2000

Tomine Mikkeline USF Verftet, 2000

The Dandelion Deadbeats Kvarteret, 2100

Solen Hulen, 2100

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Musikken under grunnen Bergen bibliotek, 2000

Standup Ricks, 2000

Tiebreaker Hulen, 2100

Ferdarhag + Hanne Vatnøy & The Butterfly Effect Kvarteret, 2230

Stjernegulv Ole Bull, 2000

Maylen Rusti / O. Martin

Den Nationale Scene, 29. november

Holberg-matiné

Den Nationale Scene, 28. november

Over Engen: Alien

26. november - 2. desember

Kvarteret, 2300

Littquiz

Vår alles kjære Wolfgang

Litteraturhuset, 2030

Cornerteateret, 29. november

Mugg

Litteraturhuset, 1830

USF Verftet, 26. november

Love is Like Poison

Kvarteret, 26. november

Himmelen over Berlin

Marit Voldsæter: Rett fra skrumpleveren

Den Nationale Scene, til 20. desember

Vaffelhjarte

Den Nationale Scene, til 6. desember

LAURDAG: Mayhem

Finsterworld

Den Nationale Scene, til 6. desember

USF Verftet, 2000

USF Verftet, 26. november og 2. desember

FILM:

Åpningsfest! Utstilling av Ragna Sverresdotter Haugstad

Ole Bull Scene, til 13. desember Den Nationale Scene, til 31. desember

Når vi døde våkner

Nobel Bopel, 2000

Spise sove dø

Hellemyrsfolket

Prosalong: Fanatismen i opptøyenes og motrevolusjonenes tidsalder

Casiokids 10-årsjubileum

USF Verftet, 27. november

Bergen kino, premiere 28. november

’71

USF Verftet, 27. og 30. november

Bonnie & Clyde

Hulen, 2100

SØNDAG:

RECALL (re¦call)

UTSTILLING: Galleri Fisk, fra 28. til 30 november

Fasandreperne Bergen kino, premiere 28. november

Bergen Big Band med Lars Jansson

Landmark, til 14. desember

USF Verftet, 1430

Kunsthåndverk 2014

Will Benedict: Corruption Feeds

The Judge

Kode 1, til 14. desember

Fortellingen om prinsesse Kaguya

Bergen kino, premiere 28. november

Mennesket og tingene

Landmark, til 14. desember

Vintersøvn

Kode 1, til 31. desember

Bergen kino, premiere 28. november

Bergen kino, premiere 28. november

Fabulus

Quiz

Støv på hjernen

Kode 4, KunstLab, til 31. desember

Julia Wachtel

Kvarteret, 30. november

Nålens Øye. Samtidsbroderi

The Christmas Candle

Flåklypa Grand Prix

Bergen kino, premiere 28. november

USF Verftet, 30. november

Galleri Kraft, til 21. desember

Illustrerte klassikere

Kode 2, til 4. januar

USF Verftet, 27. november

Det det går i

Ole Bull, 27. november

Folk&Finn

SCENE:

USF Verftet, 2. desember

Houllebecq

Kidnappingen av Michel

Hectors hybel, 2000

MÅNDAG:

Møt Bergen Assembly 2015 Bergen Bibliotek, 1830

Julebingo!

Ad Fontes, 2000

Heim til Jol – A Christmas Concert Kvarteret, 2000

Quiz med Jan Arild Breistein Café Opera, 2100

TYSDAG:

Møt Bergen Assembly 2015 Bergen Bibliotek, 1100

Kvarteret-quiz Kvarteret, 2000

USF VerFtet 11. mArS

USF VerFtet 5. deSember

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

USF VerFtet 17. ApriL

ÁSgeir

USF VerFtet 18. deSember

USF VerFtet 4. deSember

Seigmen

LiLLe OLe bULL 2. deSember

mAyLen rUSti O. mArtin

OLe bULL Scene 9. deSember

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

LiLLe OLe bULL 27. jAnUAr

OLe bULL Scene 3. FebrUAr

USF VerFtet 5. FebrUAr

mArk OLSOn LiLLe OLe bULL 10. FebrUAr

LiLLe OLe bULL 17. FebrUAr

Bergen Live Partner