Guat's Up?

GUAT’S UP?

U-landslinja ved Sund folkehøgskole i Guatemala

1

Hola Amigos!

Vi er de femten jentene fra U-landslinja på Sund Folkehøgskole i Nord-Trøndelag 10/11. Denne høsten var vi på en to måneder lang studietur til Guatemala sammen med de to lærerne våre Marthe og Morten. Det er denne turen dette heftet handler om.

Turen vår var delt opp i tre hoveddeler: et to uker langt språkskoleopphold, et tre uker langt feltarbeid og en uke med eget opplegg. På språkskolene var målet å lære mer spansk for å gjøre resten av oppholdet enklere. Under feltarbeidet satte vi oss godt inn i forskjellige temaer og problemstillinger. I år var vi fire feltarbeidsgrupper. Mayagruppa jobbet med å sette seg inn i urbefolkningens tradisjoner og levemåte. Borgerkriggruppa satte seg bedre inn i den 36 år lange borgerkrigen, og hvordan den har påvirka Guatemala i ettertid. Kaffegruppa bodde på en kaffeplantasje i to uker og lærte om prosessen rundt det å dyrke kaffe. Gruvegruppa besøkte to forskjellige gruver og undersøkte hvordan gruvedrift påvirker menneskene og miljøet i nærheten av gruvene. På eget opplegg fikk vi bestemme helt selv hva vi ville gjøre. Da var vi også delt inn i fire grupper som gjorde alt fra å reise til gamle mayaruiner og dra inn i jungelen til å snorkle og ligge på de lange, hvite strendene i Belize eller Honduras.

I løpet av dette heftet håper vi du kommer til å lære mer om oss, turen vår og våre opplevelser i Guatemala.

U-landsklassen

2

Guatemala – landet med den evige vår  Areal: 109.000 km².  Hovedstad: Guatemala by  Innbyggertall: ca.14,5 millioner  Språk: Spansk, 23 ulike lokale språk I Guatemala er 60 % av befolkningen urbefolkning. Den største andelen er maya. Maya er den eldste befolkningen i Guatemala og er kjent for sine fantastiske byggverk og konstruksjoner. Mange av maya-byene er i dag gravd ut og besøkes av tusenvis av turister hvert år.

Landet preges i dag av mayakulturen gjennom mat, musikk og religiøse feiringer og markeringer.

Guatemalas viktigste eksportvarer er kaffe og sukker. Dette produseres på fincaer forskjellige steder i landet. (les mer på s.6) Guatemala er et land som består av mye fjell, men som også grenser til Stillehavet og den karibiske kysten. Langs kysten er klimaet tropisk, mens i høyden er det et klima som ligner på det norske og temperaturen kan komme under 0°C periodene av året.

3

En pyramide i ruinbyen Tikal, nord i Guatemala.

Kaffe vokser påfratrær og hvert jobber Et mayatempel ruinbyen Tikal år nord i Guatemala tusenvis av mennesker med å plukke de fine kaffebønnene.

Over: Feiring av De dødes dag i landsbyen Todos Santos.

Under: Utsikt til vulkanen Agua i Antigua.

5

Livet på fincaen Har hatt første dag med kaffeplukking i dag, og alt nå klokken to, er jeg utslitt. Det kan ha noe med at jeg har fire unger hengende rundt meg absolutt hele tiden, som bare ser og studerer alt det dette rare mennesket gjør.

- Dagboksitat 17.11.2010 Vi var fire jenter som hadde feltarbeid om kaffe, og bodde to uker på kaffefincaen* Blanca Flor. Vårt mål var å finne ut mer om kaffeproduksjon og samfunnet på kaffefincaen. Kaffeproduksjon er en langvarig og arbeidsom prosess, og er også den viktigste eksportinntekten i Guatemala. Internasjonale selskaper som presser ned kaffeprisene påvirker derfor landets og bondens økonomi veldig mye.

På Blanca Flor bor det 25 familier som samarbeider og deler på inntektene av kaffeproduksjonen. Med så mange familier som skal samarbeide, er det ikke rart at det oppstår uenigheter i blant.

Bøndene på Blanca flor var veldig usikre på om de skulle selge kaffen lokalt eller selge til utlandet. Mange føler at det er tryggere å selge kaffen i Guatemala for da får de pengene utbetalt fortere.

Våre vertsfamilier var veldig imøtekommende og tok godt vare på oss. Vi fikk delta i deres hverdagsliv, og følte oss etter hvert som en naturlig del av familien, selv om vi fikk mye oppmerksomhet i starten.

Dagene gikk med til å plukke kaffe, samt vanlige gjøremål som å lage tortillas*, vaske opp i pilaen* og leke med barna.

I løpet av vårt opphold på Blanca Flor lærte vi veldig mye. Å produsere kaffe er en lang prosess, og vi har fått innblikk i hvor mye arbeid som ligger bak en kaffekopp. Vi har også lært om det virkelige guatemalanske livet, og at man kan ha et godt liv uten store materielle goder.

6

Vi leker "rødt og grønt lys" med barna på fincaen.

Pause i kaffeplukkingen med maisdrikken Atol.

*Kaffefinca = et område hvor det dyrkes kaffe *Pila = utendørs vask og vannlager *Tortilla = lefse laget av maismel 7

Grusomme gruver I Guatemala kommer store internasjonale selskaper og utnytter naturressursene til landet. Dette valgte vi å ha feltarbeid om. Vi besøkte en gullgruve og en nikkelgruve. Begge disse gruvene er rimelig nye prosjekter, men gruvene påvirker miljøet og lokalbefolkningen negativt.

I den første gruva vi besøkte, Fenix-gruven, utvinner det canadiske gruveselskapet HudBay Minerals store mengder nikkel. For å utvinne nikkel må de hugge ned all skogen i området. Gruveselskapet forsøker også å stjele landområder fra mayaene som bor der. Det har allerede vært flere voldelige utkastelser som gruveselskapet står bak, men folk har dratt tilbake til sine hjem. Vi besøkte et mayasamfunn som hadde store problemer med gruveselskapet fordi jorda deres inneholder mye nikkel. Det var et sterkt møte med et utrolig gjestfritt folk, og vi ble tatt veldig godt imot. De ble glade for at noen ville høre deres historie om kampen mot gruveselskapet.

I den andre gruva vi besøkte, Marlin-gruven, er det gruveselskapet Goldcorp som herjer. I denne gruva utvinnes det gull. For å utvinne gull bruker man cyanid og vann. Cyanidvannet dumper de både i en innsjø og i elvene rundt når ingen ser på. Dette fører til at både mennesker og naturen i nærheten av gruva blir forgiftet av vannet.

Faren for kreft øker og mange har fått hudsykdommer på grunn av giftstoffene. Menneskene rundt gruva mister også livsgrunnlaget sitt fordi jorda ikke lenger er dyrkbar. FN og flere internasjonale organisasjoner har fordømt denne gruva.

Norge tjener mye penger på dette gjennom Oljefondets investeringer i Hudbay Minerals og Goldcorp. Av alle inntektene fra gruvedriften går bare 1 prosent til Guatemala, og resten går til rike selskaper i Vesten. Gruveselskapene bryter menneskerettighetene ved å krenke 8

urbefolkningens rettigheter. De sier de kommer med utvikling og arbeidsplasser, men det de gjør er å lage store miljøproblemer, skape konflikt og større problemer for lokalbefolkningen. Hvilken rett har internasjonale selskaper til å utnytte et u-land som Guatemala?

Sterkt berørt befolkning i landsbyen Lote 9.

Giftgrønn cyanid-sjø ved Marlingruven.

9

Borgerkrigen Den 36 år lange borgerkrigen preger fortsatt folk i Guatemala. I ettertid har den blitt sett på som et folkemord av landets urbefolkning og som en av de verste krigene i Mellom-Amerikas historie. Selv har vi fått høre mange personlige historier fra krigen og livet etter.

Vi startet feltarbeidet på fincaen* Santa Anita la Union. Santa Anita er et samfunn bestående av rundt 30 familier, alle med bakgrunn fra borgerkrigen. De ble tildelt fincaen som en oppreisning. Dette inkluderer flyktninger, tidligere geriljasoldater som kjempet mot regjeringen og mennesker som ikke hadde noe å vende tilbake til som følge av krigen. ”Vi flyktet opp i fjellene, men de fulgte etter. De omringet oss slik at vi ikke kom oss noe sted på flere dager. Det var kaldt og vi måtte dele det lille vi hadde med hverandre”. Tidligere geriljasoldat ”Marcos” forteller om forholdene de 20 årene han kjempet på geriljaens side mot hæren.

Vi tok også turen til Småbøndenes folkehøgskole (Escuela Popular Campesina Kab’awil). Dette er en folkehøgskole startet av organisasjonen Kab’awil, gjennom et samarbeid med Sund folkehøgskole. Sund har i mange år hatt utveksling med denne skolen. Skolen fokuserer på å utdanne unge ledere, med rom for selvstendig tenkning. Mange barn i Guatemala lærer aldri hva som virkelig skjedde under krigen og dette vil Kab’awil gjøre noe med. Vi fikk oppleve dette da elevene fortalte sine tanker om krig og fred. ”For meg er fred at man tar det rolig og at det ikke er vondt lenger – det er fred for meg.” – Abigail, 13 år. Elev på folkehøgskolen.

Selv etter at fredsavtalen ble underskrevet i 1996, mener fortsatt en stor del av befolkningen at krigen fortsatt pågår – bare uten våpen.

Guatemala står fremdeles i dag ovenfor store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer. Men samtidig opplevde vi dem som et sterkt og livsglad folkeslag.

10

Maya - et feltarbeid i fjellbyen Nebaj Visste du at Guatemala er et av de få landene i verden hvor urbefolkningen har liten politisk innflytelse selv om de utgjør majoriteten? Nebaj, byen vi oppholdt oss i under feltarbeidet er intet unntak der hele 84 % av befolkningen er maya, og deres kultur og tradisjon er relativt godt bevart. Den sjarmerende fjellbyen ligger ca.

1900 m.o.h. Nebaj betyr vannkilde og området rundt byen er frodig.

Under oppholdet samarbeidet vi med organisasjonen Movimiento Victimas (ASOMOVIDINQ) som er støttet av det norske Mayaprogrammet*. Organisasjonen tok oss med på deres daglige aktiviteter og vi fikk også gjennom dem muligheten til å bo hos Teresa, en enke med fire barn som hadde hus i hjertet av Nebaj.

Teresa livnærer seg gjennom å tilberede lunsj og andre pausemåltider til møter. Vi fikk blant annet muligheten til å være med henne på et møte på rådhuset hvor vi serverte tamales* og maisdrikk til ca. 150 vevekvinner*.

Et av de viktigste prosjektene organisasjonen Movimiento Victimas jobber med er å få tillatelse til å åpne massegraver fra borgerkrigen, identifisere levningene, og dermed gi de gjenværende pårørende et svar og et verdig farvel. Åpningen av en massegrav gir bevis på dødsårsakene til de døde, og gjør et erstatningskrav mulig. Vi fikk muligheten til å delta på flere ledd i denne prosessen – åpningen av ei massegrav fra 1984, bearbeidelse av opplevelsene under krigen og utdeling av erstatning fra staten. Erstatningssummene som deles ut tilsvarer maks ei gjennomsnittlig norsk månedslønn, uavhengig av graden av grusomhet menneskene har vært utsatt for. Noen av menneskene vi ble kjent med hadde mista nesten hele familien sin og alt de eide.

12

En mayaprest holder en seremoni til ære for de døde og deres familier før åpningen av en massegrav like ved landsbyen Nebaj.

Møte for ofre etter borgerkrigen i Nebaj, der flere familier mottok erstatning fra staten. * Les mer om Mayaprogrammet: http://www.noruega.org.gt/Norsk/Ambassaden/Bistandssamarbeidet-med-Guatemala/ *Tamales = maisdeig med kjøttsausfyll, pakket inn i bananblader eller maisblader og dampet *Vevekvinner = Kvinner som jobber med å veve tradisjonelle klær. Å veve en tradisjonell overdel, kalt ”huipil” i Guatemala, kan ta flere måneder.

13

Over: Guatemalanske busser, kjent som Chickenbusser.

Over: Juanita i tradisjonell klesdrakt, kalt �huipil�.

T.h.: En av vertsfamiliene som tok oss gjestfritt i mot.

14

Teresa.

Teresa som trofast går i ”Iglesia de Dios”, den evangeliske kirka, med mora, dattera og søstera hver søndag.

Teresa som en gang for tolv år siden hadde en far til barna sine.

Teresa som uten å kny planlegger å stå opp klokka to om natta for å lage tamales og maisdrikk til 150 vevekvinner.

Så går strømmen og Teresa kan ikke begynne klokka to likevel, for det er bekmørkt uten lys.

Teresa som ber for barna sine hver kveld, og så roper hun gjennom veggen ”god natt mine prinsesser!” til oss her vi ligger på betonggulvet.

Teresa som er kul mor og lar ungene spille Aerosmith høyt på kjøkkenet så det ljomer i gata.

Lenge.

Teresa som skrur opp volumet.

Teresa som synger med.

Teresa med bein i nesa.

15

Desalambrar

Riv ned gjerdene

Yo pregunto a los presentes si no se han puesto a pensar que esta tierra es de nosotros y no del que tenga más.

Jeg spør dere som er her om det aldri har falt dere inn at jorda tilhører oss og ikke den som har mer.

Jeg spør dere som er her om det aldri har falt dere inn at hendene er våre egne og alt hva de skaper er vårt.

Yo pregunto si en la tierra nunca habrá pensado usted que si las manos son nuestras es nuestro lo que nos den.

Riv ned gjerdene, riv ned gjerdene.

For mi er jorda og di og hans.

Den er Marias, den er Juans.

A desalambrar, a desalambrar! que la tierra es nuestra, tuya y de aquel, de Pedro, María, de Juan y José.

Og hvis jeg med denne sangen skulle plage noen av dere, tror jeg sikkert han er en gringo eller herre i Uruguay.

Si molesto con mi canto a alguien que no quiera oír le aseguro que es un gringo o un dueño de este país.

Daniel Viglietti

Vil du vite mer om U-landslinja og Sund sjekk ut: www.sund.fhs.no www.facebook.com/sundfhs Eller send oss en mail på: info@sund.fhs.no

16