Drømmer i gips

DRĂ˜MMER I GIPS

Harald Hals Oslo by-modell 1930 Nasjonalmuseet - Arkitektur

Harald Hals Harald Hals (1876-1959) var en pioner innen sosial

I innledningen til generalplanen av 1929 skriver

boligbygging i Norge og en forkjemper for vanlige

han: “Mens planen i Christian Qvarts by ennu har

folks rett til boliger med funksjonelle og estetiske

en fast holdning, flyter den nu ut i et åndsforlatt

kvaliteter.

tegnebrettsystem.”

Han

kritiserer

spesielt

“at

gatenettet følger linjalen (...) uten hensyn til terrengets form.”.

Som boligdirektør i Oslo kommune i 1918-1926, var han ansvarlig for en storstilt kommunal boligreising der han satte sitt preg på utformingen

Hals så tidlig at den moderne byens største

av boligbebyggelsen. Ullevål hageby, Torshovbyen,

utfordring lå i å løse de trafikale problemene som

Jessenløkken og Ilakomplekset er alle skapt under

det økende antall biler medførte. Et godt og effektivt

hans visjon om hvordan gode bomiljøer skulle

gatenett var derfor avgjørende for den nye byen.

utformes. Som reguleringssjef i 1926-1947, var han

Selv om Grunnlinjen, hovedfartsåren gjennom

helt sentral i utviklingen av det moderne Oslo.

sentrum, er rettlinjet, tilsa byens skålform at et helhetlig gatenett best ville kunne gjennomføres

Resulatet av gjennomføringen av store deler av

ved å tenke i buer. I planen fra 1934 ser vi da også

generalplanen fra 1929, Fra Christiania til Stor-Oslo,

at dette prinsippet er gjennomført og manifestert i

lever vi i og med hver dag.

de to store Ringveiene som omslutter henholdsvis indre og ytre by.

1918 Hals blir boligdirektør Arkitekt Harald Hals var ansatt som sekretær i Boligtilsynet i 1914. Boligtilsynets administrasjon fikk en sterk utvikling under første verdenskrig da den kommunale boligbyggingen skjøt fart for alvor. Boligdirektørembetet ble formelt opprettet i 1918 og Harald Hals ble fast ansatt som boligdirektør.

5

2

3

Om modellen Harald Hals sin Generalplan modell av Oslo består

boligkvartalene med rødt tak. Ser man mot midten

av 108 deler på 56 x 56 cm, støpt i gips, som til

av bildet kan man også skimte svarte tak i en

sammen blir ca 35 kvadratmeter stor. Den viser

klynge. Dette var på 1940-tallet Rikshospitalet sine

Oslo fra 1930-tallet, med revisjoner fram til 1940.

lokaler, men er i dag omregulert til boligområdet Pilestredet Park. Dette vitner om modellens

Gipsdelene varierer i tykkelse fra 5 til 45 cm,

historiske stagnering fra planleggingsverktøy til

da den følger topografien av byens landskap.

museumsgjenstand.

Målestokken på modellens flate er 1:1000 men høydene er i målestokk 1:500. Dette gir modellen

Modellens tilstand har vært svært varierende. Før

et mer dramatisk landskap enn i virkeligheten.

dens siste konservering var det flere avskallinger,

Modellen har en fargekode, hvor brune seksjoner

avslåtte deler av gipsen, løse gipsdeler og

er industriområde, svarte tak er offentlige bygg,

manglende deler. Delene var malt, og malingen

røde tak er boliger eller annen næring.

var løs og flassende flere steder. Etter mange års oppbevaring i fuktige lokaler, var modellen

På bildet til venstre kan man se et utsnitt av

også temmelig skitten. Renset og omplassert har

modellen som vender seg mot Akershus festning

modellen på ny kommet opp i dagslys og fått fast

og Rådhusplassen. Både Rådhuset og Akershus

plass som en del av

festning er lett gjenkjennelige med sine svarte

Nasjonalmuseets arkitekturutstillinger.

tak

og en detaljering som overgår de enkle

1923 Modellen blir påbegynt Modellen ble påbegynt i 1923, og ble brukt av planleggingskontoret til å utforme/teste planer i byen. Noen deler av byen er laget fra planer og saneringsforslag som aldri fant sted, men som var tiltenkt av byplanleggeren (for eksempel Blindernområdet og Grunerløkka/Birkelunden).

4

På utstilling 1931:

1940:

Bymodellen stilles ut i foajeen på Kunstnernes Hus

2. April 1940 er det åpning av Reguleringsvesenets

i forbindelse med “Uken for bedre byggeskikk”.

modellsamling i RA4 med bymodellen som

Den helt spesielle utstillingen ble vist i det splitter

samlingens

nye Kunstnernes Hus i 1931, og var grunnlag for

består i tillegg til bymodellen av en

utstillinger over norsk samtidsarkitektur i flere

rekke modeller av bygg og strøk i Oslo,

storbyer i Europa. Selve bymodellen var ikke en del

reguleringsmodeller, konkurranseutkast og planer.

av denne reisen og forble i Oslo som et verktøty for

Alt blir registrert av Hals og omtales senere som

å utforme/teste planer i byen.

Oslo kommunale Modellsamling (OKM). Den

hovednummer.

Modellsamlingen

dengang nye bymodellen var utstilt i et 1934:

nedsenket midtbasseng med rekkverk rundt.

I forbindelse med Oslo-dagen i begynnelsen av juni 1934, ble modellen stilt ut i Haandverks- og

1986:

Industriforeningens utstillingslokaler i Rosenkrantz’

Modellen fraktes ut til Lavetthuset på Hovedøya

gate 7 hvor foreningen har hold til siden 1882.

hvor Byantikvaren åpnet dørene til utstillingen i slutten av august 1986. Utstillingen var i forbindelse med et Nordisk hovedstatdsmøte om byhistorisk vernearbeid (Samnordisk byantikvarmøte).

1940 Modellen utstilles ved RA4 Modellen blir en del av Reguleringsvesenets modell- og billedsamling, i underetasjen på kommunens nye kontorbygg i Roald Amundsensgate 4, i dag Olav Vs gate 4, Klingenberg Kino. Hals sier selv om samlingen: “ Jeg håper samlingen efter hånden skal gi et fulstendig billede av “Hvordan Oslo blev til” og “Hvad Oslo blev til”.

5

På Flyttefot Bymodellen blir påbegynt i 1923, mens Harald

bruker tyskerne modellsalen som kartdepot, og

Hals er boligdirektør i Oslo. I 1926 blir Hals

samlingen lider av overlast.

byplansjef og han tar med seg modellen over til planleggingskontoret, hvor den blir brukt til å

Etter krigen blir Hals igjen byplansjef. Da lokalene blir

utforme og teste ut nye planer helt frem til 1940.

tilgjengelige 8 mars, setter han igang arbeidet med å reparere skader som har oppstått på modellene.

Bare en uke før krigen bryter ut, og tyskerne

Hals pensjonerer seg i 1947, men fortsetter å ha

invaderer Oslo i begynnelsen av april 1940, viser

daglig oppsyn med modellsamlingen. I en artikkel

en stolt Harald Hals frem sin nye modellsamling i

i Dagbladet samme år omtales modellsamlingen

Aftenposten. I underetasjen på Klingenberg Kino

i R.A. 4 som et skrin Hals har nøkkelen til, og

har han samlet og etablert Reguleringsvesenets

bymodellen som et luftkastell-Oslo, hans helt

modell- og billedsamling, hvor bymodellen er det

spesielle øyensten.

selvsagte midtpunkt.

I forbindelse med feiringen av byjubileet i 1950 blir Krigen setter en stopper for planen om å åpne

dørene til modellsamlingen åpnet for publikum.

utstillingen for publikum. Hals permiteres i 1940, og

Det snakkes om å finne nye egnede lokaler til

det er usikkert om dette gjøres frivillig eller om han

samlingen, men den blir værende i R.A. 4 frem til

blir avsatt av de tyske okkupantene. Under krigen

utvidelsen av Klingenberg kino. Klingenberg kino

1950 Plassmangel Ved slutten av 1949 og utover 1950 er det stadige diskusjoner om plassmangel knyttet til bymodellens lagringsplass i RA4 og den med resten av samlingen vurderes flyttet til Trondheimsveien 5. Planene blir ved tanken og modellen ble stående på sin faste plass gjennom feirngen av Oslo byjubileum.

7

har vært ombygd flere ganger, blant annet i 1972,

I Maridalsveien 3 står modellen lagret under svært

det er usikkert om samlingen har stått i kjelleren

dårlige forhold. Det er et fuktig lokale, hvor vann

helt til da.

står og renner ned på modellene. Samlingen blir reddet ut på initiativ fra byantikvar Kjeld Magnussen.

Etter at modellsamlingen flyttes fra kjelleren på

I løpet av sommeren 1986 blir modellene flyttet

Klingenberg blir den lagret flere ulike steder i

fra lokalene i Maridalsveien, til Lavetthuset på

byen. En periode står den lagret i Soria Moria kinos

Hovedøya. Her blir de forsiktig satt istand, børstet og

kjeller på Torshov (her var det kino frem til 1977).

rengjort, og gjennomgår en lavterskel oppussing.

Senere flyttes den til Maridalsveien 3. Her holdt Nora fabrikker fram til 1972, deretter Sosialsentralen

Det er tenkt at modellene nå har fått en permanent

(sosialt kontor og tjenestetilbud) fra 1973.

lagrings-

og

utstillingsplass

på

Hovedøya.

Byantikvaren åpner dørene til utstillingen i slutten Underveis tilvekst

fra

blir

samlingen

forøket

Byplankontorets

gjennom

av august 1986, i forbindelse med et Nordisk

modellavdeling.

hovedstatdsmøte om byhistorisk vernearbeid

Modellsamlingen inneholder modeller fra helt frem

(Samnordisk

byantikvarmøte).

til slutten av 1970-årene. I 1976 overtar Byantikvaren

er det innbudt presse og personer som har

ansvaret for OKM.

bistått

byantikvaren

med

På

åpningen

opplysninger

om

modellsamlingen. Deler av utstillingen gjøres

1985 Oppussing I forbindelse med omplasseringen av byplanmodellen til Lavetthuset på Hovedøya ble den rengjort og børstet, forsiktig satt istand og retusjert. Det var en lavterskel oppussing hvor man brukte blant annet loff for å fjærne flekker.

8

tilgjengelig for publikum fra våren 1987, og

Hals’ bymodell skal stilles ut på Nasjonalmuseet

utstillingen åpnes fra tid til annen i årene

for Arkitektur, som en del av den permanente

fremover.

utstillingen, fra høsten 2014.

Av uviss grunn blir modellene flyttet tilbake til kjelleren i Maridalsveien 3 igjen, trolig i 1998/99 eller på begynnelsen av 2000-tallet. Dette skjer ved hjelp av felles innsats fra byantikvaren, byarkivet, Oslo

kommunes

kunstsamlinger

og

Norsk

arkitekturmuseum. I mellomtiden har Byantikvaren flyttet inn i lokalene, i 1996, og byarkivet åpnet i 1999.

Først i 2013 blir modellen tatt opp igjen fra kjelleren. Den flyttes til byggehallen på AhO, hvor den dokumenteres og et omfattende restaureringsarbeid starter. Planen er at Harald

1947 Skrinet med det rare Oslo i I Dagbladet lørdag 1. mars, 1947, kan man lese om Harald Hals sitt Oslo som vises i modellutstillingen i RA4. Dette er ikke et oslo slik vi kjenner det, men drømme-Oslo, prosjekt-Oslo, luftkastell-Oslo. Et Oslo som viser hva framtiden kan inneholde.

9

10

Harald Hals - om modeller Harald Hals går i 1947 av som byplansjef men

Harald Hals sin byplanmodell var nettopp en slik

fortsetter å bestyre modellsamlingen i RA 4 uten

studiemodell. Med dens stadige forandringer

godtgjørelse. “... jeg vil gjerne få denne del gjort

skiftet den karakter ut i fra de utopiene som skulle

unna før jeg definitivt går fra det hele … “ Modeller

prøves ut. Modellen ble påbegynt som et middel i

var for Hals et viktig hjelpemiddel i byplanlegging

planlegging av bebyggelsen som omfattet Torshov

og i 1950 skriver han en artikkel som kaster lys

i 1923 og ble senere utvidet til å inkludere hele

over hans forhold til modellens egenskaper. Særlig

Oslo by. “Hver gang en ny regulering skulle drøftes,

modellens evne til forandring ble lagt vekt på.

ble denne lagt inn på modellen, hvor den så kunne studeres og bedømmes i forhold til det kuperte og

“Under utarbeidelsen vil en modell kunne komme

ofte problematiske terreng og hvor den kunne ses

til å gjennomleve mange stadier og bli gjenstand

i sammenheng mellom de større forbindelsesårer

for hyppige forandringer. Er modellens hensikt

videre utover.” På denne måten skiftet modellen

å tjene som studieobjekt, vil dette være ganske

form og tjente som studiemateriale i over 15 år.

naturlig. En arkitekt eller byplanlegger lar modellen

Hals mente at modellens forandringer reflekterte

lage for å få fullt overblikk over hvordan den ide, han

byens. Modellen ville aldri bli ferdig så lenge byen

går svanger med, vil virke når den er gjennomført.

fortsatte å utvikle seg.

Nettopp takket være modellen blir han kanskje klar over svakhetene og han vil da søke andre

Da krigen kom 9. april 1940, kun en uke etter

utforminger, - så må modellen i støpeskjeen for

utstillingsåpningen i RA4, satte det imidlertid en

igjen å klargjøre disse.” - Hals

stopp for all nevneverdig bygge og planarbeid.

1950 Hals skriver Om modeller I tidsskriftet BYPLAN - Vore byer og deres planlægging skriver Harald Hals i 1950 en artikkel hvor han kommer med betraktninger om modellers kraft som planleggingsverktøy, hvor deres stadig dynamiske og fleksible karakter gjør de svært velegnet som studieobjekter av større sammenhenger.

11

Det ble derfor også satt et punktum for modellens

blir stående hos arkitekten eller byggherren, hvor man

utvikling, og etter den var ført a jour til 1940 gikk

gjerne har liten plass til den, blir tilstøvet og går opp i

modellen fra å være studiemateriale til å bli et

limingen, både i bokstavelig og figurlig forstand, inntil

historisk dokument.

den tilslutt blir sett på som en besværlig etterlatenskap som eieren ikke riktig vet hva han skal gjøre med. Så ut

Det som står igjen i dag er et bilde av Harald Hals

på søppelhaugen med den!

sin formidling av et Oslo i utvikling. Modellen var viktig for forståelsen av de prosjektene Hals

På denne måten frestilles modellens skjebne

utviklet gjennom sin tid som boligdirektør i Oslo,

oftest som svært tragisk, men Hals argumenterer

både for han selv og for andre. Prosjektene krevde

for modellens videre funksjon som studieobjekt

en tredimensjonal visualisering for å omfavne

selv etter endte prosjekteringer. Han mente at

kompleksiteten. Han skriver selv om arkitektens

om modellen ble stilt ut et sted der den var lett

nytte av en slik visualisering. “- ja, ofte gjelder det nok

tilgjengelig, og ble tatt godt vare på, kunne den

også for ham selv at gjøre seg adskillig besvær for å bli

fremdeles ha en verdi for fremtidige generasjoner.

helt klar over hvordan det verk, han holder på å skape

Hals mener at det naturligvis ikke er alle modeller

i sin hjerne, vil ta seg ut når det materialiseres og ses

som egner seg for et videre liv men konkluderer

fra flere sider på een gang. For å klargjøre seg dette må

med at ”...hvor det gjeller gode og leveverdige

han ty til plastiske framstillinger.”

frambringelser kan det både ha stor interesse å se hvordan planleggeren nådde fram til sitt mål, og

Modeller var først og fremst en måte å diskutere

modellen har sin berettigelse i sin egen kvalitet, og den

aktuelle prosjekter på. ”...når den har tapt sin

vil med tiden kunde bli sågodtsom uerstattelig som

aktualitet, taper modellen også fort sin interesse. Den

historisk dokumentasjon.”

12

Over: Modell fra utstilling i 1934

13

Under: Modell fra utstilling i 1940

Byplanmysterier På Riksarkivet i Oslo finnes det to fotografier av

som planleggingsverktøy til tross for å være låst i

byplanmodellen vist i utstilling. Det tidligste er

en utstilling. Dette kan ha forandret seg kun dager

datert 1934 av Harald Hals selv og er fra utstillingen i

senere da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940.

forbindelse med Oslo-dagen. Bilder viser et utstrakt Oslo rikt av bebyggelse. Det andre datert 1940 fra

Modellen som i dag er på utstilling viser en modell

utstillingen i RA4, viser en rensket modell med en

med likhet nærmere den fra 1934. Tidsrommet

kraftig redusert bebyggelse.

mellom den renskede modellen i 1940 til dagens modell reiser spørsmål om hvordan denne

Begge modellene sitt emblem, øverst til høyre,

forandringen har skjedd.

viser Oslo generalplan 1930 og er altså før teksten “revidert 1940” ble lagt til slik vi kan se emblemet i

Da modellen gikk fra å være et planleggingsverktøy

dagens modell. Mysteriet disse bildene danner er

til museumsobjekt kan de små gipshusene,

et spørsmål om hvordan modellen ble brukt som et

eventuelt også hele blokker ha blitt tatt vare på

planleggingsverktøy for Oslo by og når overgangen

eller gjenprodusert. Forandringen av modellen fra

fra verktøy til museumsobjekt fant sted.

den rene visjonen til Hals og mot den sammensatte byplanen vi i dag ser har sannsynligvis skjedd innen

Ved utstillingesåpningen 2. april 1940 sier Hals at “...

den igjen dukket opp i Lavetthuset på Hovedøya

Den store bymodellen er jo et bilde av byen slik som vi

hvor det kun ble foretatt lavterskel restaurering av

tenker oss at den med tiden skal bli.” Hals sin uttalelse

modellen.

og modellens manglende emblem-tekst kan her tyde på at modellen enda ikke har utspilt sin rolle

14

Bymodellen stilles ut i foajeen på Kunstnernes Hus i forbindelse med “Uken for bedre byggeskikk”.

Bymodellen påbegynnes

1918

1926

Harald Hals blir Boligdirektør i Oslo Hals blir byplansjef

15

1934

Dørene til utstillingen i R.A.4 åpnes i forbindelse med byjubileet Bymodellen og utstillingen i RA4 omtales i Dagbladet

Modellen stilles ut i Håndverksforeningen 1931

1923

Åpningen av RA4 i april.

“Reguleringsvesenets modell og billedsamling”.

1947

1940 1940 Tyskerne invaderer Oslo og Hals permiteres

1947

1945

1950 1959

Hals pensjonerer seg for godt Hals blir igjen byplansjef

Harald Hals dør

Modellen flyttes til Lavetthuset på Hovedøya, hvor den vaskes og settes i stand.

Modellen er en del av utstillingen “Byutvikling-, ide og virkelighet” i Lavetthuset på Hovedøya.

Klingenberg kino bygges om, og modellen flyttes til kjelleren på Soria Moria kino, og senere til Maridalsveien 3.

1986

19??

1986 - ?

Bymodellen lagres igjen i kjelleren i Maridalsveien 3

Modellen flyttes til AhO. Restaurering påbegynnes

Modellen stilles ut på Arkitekturmuseet

1998?

2013

2014

1976

Bymodellen overføres til Byantikvaren.

Modellen er i bruk som planleggingsverktøy

Modellen er utstilt

Modellen står lagret

16

Grünerløkka: en utopi My dearest Olga 26th July 1954

I stood there for a while looking at the people.

A young woman gardening, a man reading his

Hals was supposed to pick me up at the airport,

newspaper on his balcony, some children splashing

but I was met by a driver saying Hals was sorry he

around in a small pond, and an

couldn’t make it. He was probably busy preparing

elderly man in a white lab coat hurrying towards

for my arrival at his new born utopia. I’ve been

me. It was of course Hals, as energetic as ever, his

looking forward to seeing this miracle of modernity

white hair in a bit of a mess. He was very anxious

ever since Hals sent me his first letter telling me

to show me all the wonders of this living machine.

about his grand plans. And finally, twenty years

Hals made a group of boys carry my bags to my

later, a letter arrived with an invitation to a first

room in exchange for some candy.

hand experience in this ideal way of living.

Now we could stroll leisurely through the gardens Upon arrival we had to cross a bridge crowned

the way Hals had intended. We spoke about

by giant statues of men mounting creatures from

old times and touching upon details of his last

the wild. Visions from Norwegian folk lore. On the

invention ever so often. After walking for a while we

other side bright new façades were smiling in the

had crossed two trafficked roads, barely noticing

sun. I got out of the car and was met by the smell

them. Pedestrian bridges, or should I say garden

of newly cut grass and birds chirping in the many

bridges, carried us elegantly over them, leading us

bushes and trees, and the garden went on as far as

towards the real central park of this “Central Park”,

I could see, like a miniature Central Park, flanked by

dating from the 1890s.

rows of buildings on each side.

17

Here, the rows of buildings that had followed us

After finishing our lunch we continued into the

on our garden walk were exchanged by large trees.

quiet gardens, stretching almost a whole kilometre

Children were playing more loudly and people

we were still only half way through, and all of a

walking briskly instead of strolling. On either

sudden a girl came running towards us. She offered

side of the park were buildings preserved from

us some delightful strawberries from here own

the old building mass, a big contrast to the new.

small patch. I suspect Hals had given her a little treat

Hals explained he didn’t believe in uniformity as

also, making her wait for us. She asked if she could

a perfect solution. And I have to agree with him,

play something for us on the piano. Hals insisted

the old façades gave the park a dignified historical

we should do as she said and followed her into one

atmosphere.

of the buildings and up to the fourth floor. Two old men can hardly keep up with a skipping young girl

In the old buildings were restaurants, cafés, a beauty

and she disappeared and reappeared many times

salon, a barber and all sorts of different shops. We

making sure we didn’t get lost. At last we entered

had a late lunch at an outdoor restaurant in the

what appeared to be a communal dining room.

park, with the tramway passing nearby. Hals talked about how the rows of buildings protected the

Women were running around cleaning and carrying

central gardens from the main traffic ores, making

dirty dishes into the nearby kitchen. There were

them calm sanctuaries. And I must say I appreciated

balloons hanging from the ceiling and scattered

the sudden shift from the serene gardens to the

around on the floor. The girl said there had been

hustle and bustle of the park and its surroundings,

a birthday party, and that the other children were

knowing I could easily go from one to the other.

in the playing room. But that wasn’t where she was

18

taking us. She guided us through a small library into

and light, I enjoyed a pleasant evening with more

a modernly furnished reading room with a piano.

lies and lots of laughter. Hals’ utopia is not a utopia based on impossible ideals, but a very humane and

Plenty of natural light came through a large window

liveable one.

facing the gardens, and while the girl played my mind was drifting with the clouds on the blue

Faithfully yours

sky outside. She curtsied and we applauded. Hals

Frank

then led us into the smoking room where all the dads were sitting. Despite all the controversies over the years with difficulties finding temporary apartments, the families don’t seem to blame Hals for the troubles. After all, he had given them a new way of life.

For every three vertical sections there is a communal area where the average man can enjoy the comforts of the bourgeois. We sat there the rest of the afternoon smoking and telling stories and lies. Nearing evening the piano girl’s family offered us to come and have dinner with them.

The apartment was not too small and very clean

19

20

Litteraturliste Arkiv: Riksarkivet i Oslo. Arkiv: Hals, Harald. F Personalia, korrespondanse samt regnskap, 1852 - 1957 Byarkivet i Oslo. Arkiv: Oslo kommune - Reguleringssjefen, Oppmålingsjefen 01.01.1931 - 31.12.1950 Bøker: Hals, Harald. Fra Christiania til Stor-Oslo. Oslo: H. Aschehoug & co, 1929.

Artikkel i trykt tidsskrift: Wilberg, Janne. “Et Oslo i miniatyr”, Christiania Tidende / udgivet av “Den gamle bys venner” Christianienserne, Julenummer (1986): s 10.

Hals, Harald. “Om modeller”, Byplan - Vore byer og deres planlegging, 2. årgang, nr. 3 (1950): s 82Nyhetsartikler: Bolo, “Hvordan Oslo blev til - og hvad den blev til.” Aftenposten 02.04.1940.

Stallare, Bjørn, “Skrinet med det rare Oslo i.” Dagbladet 01.03.1947.

Röed, Javan, “Drømmer i gips.” Morgenposten 24.12.1949.

Hansen, Kåre M., “Unik modellsamling reddet fra ødeleggelse.” Aftenposten 02.09.1986.

Bilder: Riksarkivet i Oslo. Arkiv: Hals, Harald. F Personalia, korrespondanse samt regnskap, 1852 - 1957 Nettartikler: Oslo kommune. “Harald Hals’ arkitektursamling” Oppdatert 01.11.13. http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/ article264319-961.html Oslo kommune. “Byplanleggeren Harald Hals og hans arkiver” 03.97. http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3977.htm Nasjonalmuseet. “Oslo bymodell fra 1930 frem i lyset” http://www.nasjonalmuseet.no/Oslo+bymodell+fra+1930+frem+i+lyset.b7C_wtfI1a.ips Takk til: Janne Wilberg, Kjeld Th Magnussen, Terje Abrahamsen, Stein Barlie og Anne Melgård - for nyttig informasjon i arbeidet med å nøste opp modellens historie.

Skrevet av: Sunniva N. Helseth, Kari O. Hvattum og Torbjørn K. Kolbeinsen ved Arkitektur - og designhøgskolen i Oslo

Nasjonalmuseet – Arkitektur Bankplassen 3 Tlf. +47 21 98 20 00