Kraftverkene

Da kraftutbyggingen i Telemarksvassdraga tok til, var det på tross av naturens motkrefter, forutsatt av ny teknologi og enkeltpersoners initiativ, og gjennom høyt politisk spill. En viktig gren av den mer enn hundre år lange historien, tilhører Nome og Midt-Telemark.

Fem år etter at glødelampen blir patentert av Thomas Edison i 1880, står følgende annonse på trykk i Skiensavisene: «De der maatte ønske Belysning i Huse og Forretningslokale bedes melde sig inden 12. Sept. Paa Laugstol Brugs kontor hvor nærmere Oplysninger erholdes.» Bak initiativet til Laugstol Brugs elektrisitetsverk står ingeniør og senere statsminister Gunnar Knutsen. Med høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet som bidragsyter, skal strøm nå kunne leveres til abonnenter i fylkeshovedstaden. De neste som tar i bruk elektrisiteten i Telemark er bedriftseierne ved Ulefossen. Niels Aall får i 1887 bygget et likestrømsanlegg som gir lys til glødelamper på sagbruket og Hovedgården. Det samme skjer et par år senere ved Diderik Cappelens bedrifter, hvor sliperi, støperi og Holden gård nå får elektrisk lys. Kort etter kan karbidlampene i Fensgruvene også skiftes ut med den nye teknologien.

Fossefall til salgs Det er de samme industriherrene som noen år senere sikrer seg rettighetene til de to største fossefallene i Eidselva. Da har Vrangfoss og Eidsfoss vært bydd fram for salg gjennom avisannonser i inn- og utland. Men det er altså de lokale industrigründerne som ser - og har - muligheten til å erverve seg et fossefall. I 1907 kjøper Diderik Cappelen Vrangfoss for 550 tusen kroner, og Cato Aall Eidsfoss for 200 tusen kroner. Men sistnevnte foss kommer også etter kort tid i Cappelens eie, da Aall videreselger sine rettigheter.

Ved århundreskiftet blir en rekke fossefall rundt om i landet kjøpt opp av private investorer. Vannkrafta har blitt en attraktiv vare, særlig ettersom teknologien har gjort det mulig å sende kraftforsyningene over store avstander. Bønder og grunneiere med liten forutsetning for å se verdiene de sitter på, selger til spottpris. At betydelige nasjonale ressurser kommer på utenlandske hender, strider imot tidas ånd, og tvinger fram lovreguleringer. I 1906 kommer den første konsesjonsloven, som krevde offentlig godkjennelse for kjøp og utbygging av norske vassdrag. Kraftenergien skulle komme allmennheten til gode, og ikke være forbeholdt noen få å tjene penger på.

Første kraftverk i Eidsfoss En kartlegging av kraftbehovet i Holla i 1912, viser at de fleste innbyggerne i herredet er interessert i å abonnere på strøm til fire-fem lyspærer. Til sammen er det snakk om 945 lyspærer, og når motorkrafta legges til, blir det samla kraftbehovet på 70 hk.

To år senere sendes en søknad til departementet om å ekspropriere kraft fra Eidsfoss. Til det svarer Cappelen at da må herredet kjøpe hele fossen. Taksten ble satt til 500 tusen kroner. Dette var da saken kom på bordet i 1915 det høyeste beløp herredsstyret i Holla noensinne hadde behandlet. Det måtte rådgivning til fra både statsminister Gunnar Knudsen og finanseksperter, før vedtaket om kjøp av foss og rettigheter blir gjort, med 26 mot 5 stemmer. Byggingen av det første kraftverket i Eidsfoss, inklusiv 13,5 kilometer tilknyttet høyspentnett, kostet til sammen 17 tusen kroner.

Midt-Telemark Kraftlag – et nødvendig samarbeid Økonomiske krisetider etter første verdenskrig, bremser kraftutbyggingen i Norge, og først mot slutten av 1930-tallet øker etterspørselen etter strøm. Lokalt setter en forespørsel fra Lunde fart i planene om en videre utbygging ved Eidsfoss, og i oktober 1938 blir anlegg nummer to satt i drift. En ny verdenskrig skal bidra til ytterligere etterspørsel etter elektrisk kraft, og i Midt-Telemark er energiunderskuddet betydelig. Lunde er uten kommunal kraftforsyning og flere grender strømløse.

For å bedre kraftforsyningen tar Bø, Sauherad, Holla og Lunde opp igjen samarbeidsplanene som i mai 1948 blir formalisert ved dannelsen av Midt-Telemark Kraftlag, MTK. Nå starter arbeidet med linjebygging, som skal sørge for strømforsyning til alle deler av kommunene.

Kraftkamp om Eidsfoss Neste mål for MTK er kraftproduksjon i egen regi. Det gjøres sonderinger, og valget faller på nok en utbygging av Eidsfoss. Nå er det imidlertid duket for et politisk rabalder av de sjeldne, med MTK, Bø og Sauherad på den ene siden, og fosse-eier Holla på den andre. Både MTK og Hydro er aktuelle som utbyggere, og i Holla er politikerne splittet. Et salg blir vedtatt, men senere forsøkt trukket tilbake. Kraftslaget om Eidsfoss ender likevel med at MTK på nyåret 1962, får overta Eidsfoss for 1,205 millioner kroner, mens A/S Rjukanfos får konsesjon for kraftavtale med MTK.

I dag produserer kraftverket i Eidsfoss 84 GWh årlig.

Kvitingen bygget på dugnad I Sauherad velger de to sogna Nes og Saude, hver sin vei for å skaffe strømforsyning til innbyggerne. Ettersom rettighetene til fossefallet på Hørte allerede er sikret, kan nesheringene i 1928 starte utbygging av Kviting-Lienfossen. Det gjøres avtaler om bruk av grunn til oppdemming av Dyrud Damtjønn, og til høyspentlinjer ned til Gvarv. Med tilstrekkelig aksjekapital fra til sammen 28 «luteiere», blir Nes kraftlag stiftet, den 6.oktober. En del av det krevende anleggsarbeidet ved Kvitingen er den 217 meter høye rørgata som blir bygget i treverk og skal gå fra vannreservoarene på Dyrud Damtjønn og Tveitvanna, og ned til kraftverket i fjellsiden.

En som har skrevet om arbeidet er mangeårig styrer av kraftlaget, Gunleik Sæland, som forteller at de fleste i kraftlaget var «…småbrukarar i Gonemsgrenda, og med mykje praktisk kunnskap på mange område.» Anleggsarbeidet ble basert på dugnad, og den eneste gangen det ble brukt innleid arbeidskraft, var til linjestrekkingen ut til strømmottakerne. Da henta de inn drangedøler.

Kraftverket starter opp julaften 1929, og Sæland skildrer begivenheten ved Kvitingen og lystenninga på særlig stemningsfullt vis: «Jolekveld føremiddag (1929) var alt avslutta og klargjort til oppstarting. I skyminga då sume hadde kveikt lyktene i fjosa og andre parafinlamper inne, kom det glød i dei nye ljospærene og ljoset steig i styrke og stråla som solskin og stakk mest i augo – minnes alle me som var med på dette mirakelet. Nede ved Gvarvhølen sat mange av arbeidsgjengen – i spøk sumtid kalla dei 12 apostlane – samla, og gleda var ovstor då sigaren var i hamn.»

Kvitingen Kraftverk ble overtatt av kommunen i 1960, samtidig som Sauherad blir medlem i Midt-Telemark Kraftlag. I dag leverer anlegget 1,7 GWh årlig.

I herredets andre sogn, Saude, må innbyggerne klare seg med parafinlamper helt fram til 1937. Inntil

da har tre mulige forslag til kraftutbygginger blitt forkastet grunnet for høye kostnader. Kun noen små private gårdskraftverk gir elektrisk strøm til møller, treskeverk og lys i enkelte hus. En bønn om hjelp til kraftprodusenten Tinfos på Notodden, blir til slutt redningen for denne delen av Sauherad.

MTK ble redningen for Bø Ei fossenemd nedsatt av Bø herredsstyre med oppdrag om å kartlegge vannkrafta i bygda, tar en rekke initiativ for å få Bø-fossene over på kommunale hender. Det er først og fremst Herrefoss, Sagafoss og Oterholt Haugesagfoss som er på tale for kraftutbygging. Og i 1925 har Herredstyret sikret seg rettighetene for offentligheten. Men det er etterkrigstid med skyhøye priser og dyre lån, og en utbygging blir derfor ikke aktuell for kommunen på dette tidspunktet.

Et privat initiativ skal likevel sørge for strøm til husene i sentrum, når A/S Hørte Bruk bygger et kraftverk ved Hørtefossen. Da dette går tapt i brann bare tre år senere, får Hørte Bruk i stede leie Oterholtfossen av kommunen, hvor et nytt kraftverk står ferdig i 1931. Kommunen overtar anlegget i 1947, et «uår» som gir en vanskelig start for kraftleverandøren. Tørkesommeren dette året skaper problemer for elektrisitetsverkene over hele Østlandet.

Våren 1949 er deler av Bø-bygda fremdeles uten elektrisk strøm og økonomien i Bø Kraftverk fortsatt vanskelig. Oppturen starter først da kraftleveringa fra Midt-Telemark Kraftlag kommer i gang sommeren 1950, og det etter hvert kan investeres i nye transformatorer og utbygging av linjenett. Fra en beskjeden startproduksjon på 330 kw, leverer Oterholt Kraftverk i dag 5,1 GWh årlig. Planene har vært mange for ytterligere utnytting av vannressursene i Bøelva i løpet av de siste hundre årene. I den senere tid har miljøhensyn satt en stopper for utbygging av både Herrefoss og Otherholt.

Vrangfoss bygges Det ville juvet i Eidselva ble totalt endret ved kanaliseringen på slutten av 1800-tallet. Det som tidligere hadde vært smale stryk, ble nå konsentrert til et fall på 23 meter.

Diderik Cappelen ervervet Vrangfoss fra staten allerede i 1907, men det skulle ta mange tiår før en utbygging blir realisert. Flere planer kommer på bordet, hvor både Midt-Telemark kraftlag og Skien kommunale kraftlag er involvert, uten at det førte frem. Men i 1958 setter Norsk Hydro i gang prosjektering, og gjennomfører byggeprosjektet på vegne av Cappelen-familien, til en pris av 28 millioner kroner. Vrangfoss kraftverk settes i drift 1962, og har i dag en årsproduksjon på 190 GWh.