M28 - Unåddkonferansen: Vil ha alle med på laget

NASJONAL KONFERANSE FOR UNÅDDE:

VIL HA ALLE MED PÅ LAGET

Under høstens nasjonale konferanse for Unådde kom 16 misjonsorganisasjoner sammen for å løfte misjonsfokuset i Norge til øverste hylle.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Det var i alt 16 misjonsorganisasjoner som kom sammen til en to dagers nasjonal mobilisering i Bergen for Unådde folkegrupper. Konseptet til konferansen ble først lansert i 2019 etter initiativ fra Troens Bevis.

- Målet ifra begynnelsen og fortsatt er at fokuset på Unådde skal bli løftet opp til øverste hylle i misjons Norge. Vi ønsker å få et forsterket fokus på Unådde, for vi ser at det er i ferd med å forsvinne i det vanlige menighetsarbeidet. Også er det en fantastisk inspirasjon å komme sammen som misjonsorganisasjoner med et felles fokus, og for å lære av hverandre, sier Glenn Tønnessen, administrativ leder i Troens Bevis. Han har jobbet med konferanse konseptet helt fra planleggingstadiet i 2018 sammen med Jan Nestvold fra IBRA.

Under konferansen i oktober som ble holdt i Troens Bevis sin partnermenighet, Credokirken Bergen, fikk alle organisasjonene som var til stede anledning til å presentere seg og sitt arbeid. Alle hadde interessante erfaringer å bidra med. Det ble også tid å knytte nye kontakter og nettverk under pauser og måltider.

VELDIG VIKTIG

Maria Stølen(25) jobber som språkforsker i Wycliffe og skulle egentlig vært i Uganda, men er koronafast i Norge.

- Jeg tenker at denne konferansen er veldig viktig. Noen er ganske små organisasjoner og opplever at det er veldig positivt å se at flere jobber med misjon! Og at vi er ikke i konkurranse med hverandre, og det er mange måter å samarbeide på.

Hovedtalerne under konferansen i år var Troens Bevis

Her er representanter fra de 16 arrangørene på Unådd konferansen: AsiaLink, BlitzPartner, Credokirken, Den Evangelisk-Lutherske Frikirke, Frontiers, Gå Ut Misjon, IBRA Media Norge, IMI-kirken, Israelmisjonen, NORME, Normisjon, Salt & Glocal, Tent, Troens Bevis Verdens Evangelisering, Ungdom i Oppdrag, Wycliffe.

sin feltleder i Kina (se egen sak), misjonsforsker Duane Frasier fra Joshua Projects og Jeannie Marie, som har virket blant en Unådd folkegruppe og har skrevet bok om hvordan en kan nå ut til innvandrere på ens eget hjemsted.

RYSTENDE STATISTIKKER

Under de to dagene konferansen pågikk, kom det blant annet frem at 40 prosent blant verdens befolkning tilhører en av de 7400 unådde folkegruppene som fremdeles ikke har fått evangeliet på en bærekraftig måte. Det vil si at evangeliet har kraft til å vokse blant folkegruppen uten hjelp utenfra. For å oppnå det, må minst 2 prosent av befolkningen være frelst eller evangeliske kristne. - Evangeliske kristne er dessverre blitt et ladet utrykk i dag på grunn av valget i USA; men den opprinnelige definisjonen stemmer fremdeles, forklarer misjonsforskeren.

- Nemlig at en tror på Jesus som frelser, at en må ta et personlig valg for å bli frelst, og at en må gi evangeliet videre for at andre skal bli frelst.

- Vi vet også fra internasjonale studier at 87 prosent hinduer, buddhister og muslimer har veldig liten kontakt med kristne, uansett hvor de bor i denne verden, la han til. I tillegg kom det frem at kun 1 prosent av innsamlede midler til misjon på verdensbasis går til Unådde.

STØRRE REKKEVIDDE

Det ble presisert at misjonsbefalingen er fra hele Guds legeme til hele verden, og at ingenting kan erstatte en levende person ute i feltene, men at vi har forskjellige måter å bidra på, som gjør at vi kan fullføre oppgaven mer effektivt. Tidene vi lever i har også forandret seg, slik at nasjonale fronter i dag misjonsoppdraget i mye større grad enn

tidligere, mens folk utenfra trer støttende til i bakgrunnen med midler, utrusting og trening. Det har vist seg å være langt mer effektivt med en mye større rekkevidde.

Jeannie Marie begynte med å fremheve den grove urettferdigheten av at 3 milliarder unådde mennesker i dag har ikke fått høre evangeliet. Hun fortalte om sin egen misjonsreise fra å være barn av misjonærer på Filippinene til sin egen misjonsoppvåkning som 38-åring. Da oppdaget hun plutselig at det var innvandrere, immigranter og utenlandske studenter i hennes eget nabolag som aldri hadde fått høre evangeliet.

- Da vokste plutselig min egen misjonsintelligens, fortalte hun.

- Jeg begynte et utadrettet arbeid i min egen by, og måtte lære meg hva det tar å bli kjent med folk fra andre nasjoner. Det å blir deres venner. Også vil de høre om Jesus, forteller hun. Hun har skrevet en bok om dette som ble lansert på konferansen av organisasjonen Frontiers. Den heter «Til Naboer og Nasjoner».

NASJONALT MOMENTUM

Glenn Tønnessen forteller at Unådd konferansen i år fikk et stort nasjonalt momentum og gjennombrudd da mesteparten av den kristne pressen fokuserte på konferansen, og dermed var med på å oppnå hovedmålet om å sette misjon til Unådde i fokus på nasjonalt plan.

Hva tenker du at dette vil betyr for de Unådde fremover?

- Med et økt fokus her i Norge, vil det forhåpentligvis gi en større innsats utad mot de unådde. Det er jo målet med å løfte dette fokuset i Norge, og det tror jeg det vil, at det vil føre til en økt innsats. Vi tenker at vi virkelig må øke innsatsen når det gjelder å nå de unådde. Neste konferanse er allerede planlagt og blir 22.-23. oktober 2021. Vi har også et mål om at de aller fleste misjonsorganisasjoner i landet skal være deltakere og flere har gitt signaler om det.

- Så må jeg også legge til at det er fantastisk at vi kommer i sammen som så mange misjonsorganisasjoner, det har vel aldri hendt før. Det at vi nå trekker sammen gir en veldig flott synergi effekt, oppsummerer Glenn Tønnessen.

Lena Vega.

Bibelskoleelev Lena Vega:

- På den nasjonale konferansen for Unådde folkegrupper sist helg var det spesielt en ting som imponerte:

Alle ungdommene som kom!

- Jeg får hjerteklapp hver gang jeg hører ord som unådde, nasjoner og folkeslag, sa Lena Vega fra Levanger.

- Det vi har hørt er levende og relevant!

RUNE EDVARDSEN:

VIL VÆRE EN STØTTENDE HÅND FOR DE UNGE

Rune Edvardsen, daglig leder for Troens Bevis, synes det er flott å få dele erfaringer fra strategien som i mange år i stor grad var unik for Troens Bevis, nemlig det å utruste og støtte nasjonale evangelister.

- Det var en av våre feltledere i Sørøst-Asia som var med som hovedtaler, og det har vært veldig fascinerende å høre hva han forteller, sier Rune Edvardsen. - Nå håper vi på et enda sterkere og tydeligere samarbeid mellom flere av misjonsorganisasjonene i Norge fremover.

- Også må jeg legge til at det har vært spesielt fint å få møte flere unge som deltar på konferansen, og som også brenner for misjon. De strekker jeg og vi som organisasjon ut en støttende hånd til.

Jenny Feidal fra Frontiers Norden.

Jenny Feidal, Frontiers Norden

Jenny og ektemannen er for øyeblikket koronafaste i Norge. Men tiden går fremdeles til verdifullt arbeid.

- Jeg og min mann var teltmakere i Aserbajdsjan i 15 år etter jernteppet falt. Frontiers har fokus på de som er minst nådd blant muslimer. Nå mens vi er koronafaste, reiser vi og utruster og mobiliserer menigheter og lærer opp folk hvordan de kan nå muslimer lokalt her i Norden. Det at det finnes en konferanse som dette er kjempebra, alle kan vi bare sende en håndfull. Vi er nødt for å snakke sammen. Konferansen gir nettverk og vi kan gi utrykk for våre behov. Vi hørte fra plattformen om behovet for fire leger i et stengt muslimsk land. Slik kan vi dele resursene for å utruste, disippelgjøre og sende.

Klarer dere å nå ut til muslimer i Norge?

- Ja, folk i menighetene gjør det når de forteller bibelhistorier og sitt eget vitnesbyrd. Vi er kalt til å gå til dem som er slitne og tørste. Men vi oppfordrer også menigheter til å be for arbeidet blant de unådde.

Fv: Simen Andreas H. Askeland og Nathen Osnes.

Simen Andreas H. Askeland (21) og Nathen Osnes (24):

Hvorfor er dere her på denne konferansen?

Simen: - Jeg brenner for misjon og har kjent på Midtøsten, Syria og Irak, så når jeg fikk mulighet til å være med på denne konferansen måtte jeg bare gripe sjansen.

Nathan: - Jeg har jobbet fulltid i fire år og har vært utsendt fra Pinsekirken Tabernakelet, men driver selvstendig arbeid på Filippinene og Ny Guinea.

- Unådd konferanse, det kapret hjertet mitt. Jeg jobber fast med å bygge menigheter, jeg drar inn i områder der folk aldri har hørt evangeliet. Jeg kom hit for å bli oppmuntret og for å treffe andre som jobber med det samme.

Simen: - Jeg er her fordi jeg er interessert i misjon. Jeg fikk kallet da jeg gikk på bibelskolen. Vi fikk besøk av Åpne Dører, og jeg fikk hjerte for Midtøsten. Jeg skulle egentlig til Irak og lage påskeleir for barn, men koronaviruset stoppet meg. Her er vi ett forum som brenner for det samme og som kan etablere nettverk.

Nathan: - Jeg tror felleskapet er viktig så vi ikke føler at vi er aleine.

- Tror det blir stor oppmuntring for mange å komme sammen. Det som banker i mitt hjerte spesielt er at andre yngre skal bli reist opp til å brenne for misjon. Så jeg motiverer menigheter med historier.

- Jeg skulle vært ute i Uganda akkurat nå, men sitter koronafast som flere andre. Jeg er språkforsker, slik at jeg hjelper andre oversettere med språket de bruker. Jeg lærer dem å oversette så det blir et naturlig språk, og det å få laget et skriftspråk. I arbeidet vårt har vi kurs der vi inviterer folk fra hele Afrika både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi lære opp nasjonale til å gjøre arbeidet, altså oversette Bibelen. - Jeg blir veldig interessert av å se og høre om alt arbeidet som går ut ifra Norge. Jeg er jo en evangelist. Mitt kall er hele jorden, og det er vi jo alle kalt til i misjonsbefalingen. Selv var jeg pastor fra 82-88 i to byer i Canada blant den indianske urbefolkningen. Nå driver jeg et stort bønne- og helbredelses arbeid fra morgen til kveld her i Norge. Vi har fått 26 000 forbønns telefoner bare fra januar til september i år. Så jeg jobber 70 timers Lars Øyvind Kroka (20) Både Lars og Jin-Samuel studerer teologi og ledelse i Stavanger mens de jobber som praktikanter for IMI-kirken sitt internasjonale misjonsarbeid.

Hva gjør dere?

- Vanligvis ville vi besøkt et bredt felt i Thailand og Kambodsja der IMIkirken støtter innfødte evangelister. Vi gir ledertrening og coaching til evangelistene. De gjør selve arbeidet i feltene.

Hva tenker der om denne konferansen?

Lars: - Den er helt fantastisk. Det er så gøy å se forskjellig kirker og grupper komme sammen og å se den helthetlige kirken komme sammen. Også er det gøy å være ung her, vi får Folk kommer fra Sudan, Tanzania, Kenya får å lære hvordan de kan jobbe med eget språk. Også tenker jeg at denne konferansen er veldig viktig. Noen er ganske små organisasjoner og opplever at det er veldig positivt å se at flere jobber med misjon! Også er vi ikke i konkurranse med hverandre, det er så mange måter

Svein Magne Pedersen: Misjonen Jesus LegeR

å samarbeide på! uke. Mitt liv består i en lang rød tråd i bønn og å ta hånd om 130 000 brev til de som har tatt kontakt med oss.

- Jeg ser også at når stormene og kampene kommer og misforståelser med avis skriverier blåses opp, blir en ofte stående alene. Jeg tenker at vi må lære mer om hverandre og bli kjent med brødre og søstre i troen. Da står

og Jin-Samuel Gare Nilsen (22):

vi sterkere. mye oppmerksomhet, og flere spør hvordan kan de kan støtte oss, det er utrolig oppmuntrende!

Jin: - Det er utrolig mange misjonsorganisasjoner der mange er relativt homogene, og det jeg finner ut av er at vi byr mye på det samme. Dette er relasjonsbygging, disipler som gjør disipler.

- Jeg personlig blir mest engasjert i Troens Bevis sitt arbeid og den bredden organisasjonen har, er imponerende. Det å sende ut evangelister gjennom andre organisasjoner er unikt, og noe som jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Jeg har selv et tydelig misjonskall, som jeg både elsker og hater, ler han.

Maria Stølen er språkforsker for bibeloversetterselskapet Wycliffe.

Svein Magne Pedersen fra misjonen Jesus Leger.

To partnermenigheter:

TEAMARBEID ER NØKKELEN TIL Å LYKKES

Både Credokirken i Bergen og IMI-kirken i Stavanger er strategiske partnermenigheter av Troens Bevis. Begge var sterkt representert under Unådd konferansen i høst, og gir uttrykk for at misjon er en hovedprioritering i menighetslivet. Vi har tatt en prat med Per Ove Berg, internasjonal pastor i Credokirken, og Terje Høyland, internasjonal leder i IMI-kirken, Stavanger. I dag støtter Troens Bevis 42 innfødte evangelister gjennom Credokirken sitt arbeid, og 70-80 innfødte evangelister gjennom IMI-kirken.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Dere er begge partnermenigheter av Troens Bevis. Hva betyr det for dere?

Per Ove: - Partnerskapet har hjulpet oss i utsendingsfasen, det å kunne sende ut flere, og å kunne nå mye lenger. Vi har samme DNA og har samme lidenskap for misjon og vi kan dra veksel på hverandres evner og kall. Det er slik teamarbeid virker, også på menighets- og organisasjonsnivå. Det er ingen som lykkes dersom de ikke jobber i et team, det er helt sikkert.

Terje: - Evangelistene er jo egentlig utrykk for en prosess som handler om at vi ble en familie. Helt i begynnelsen da vi skulle etablere et arbeid i Kambodsja fikk jeg endel motbør fra egen organisasjon, som ikke forstod hva vi holdt på med. Men da ringte jeg til Troens Bevis og spurte om det var mulig å komme på besøk og stille alle spørsmålene til noen som kunne si at nei, du er ikke gal, dette går bra! Og Troens Bevis sa kom kom, og gav oss tilgang til absolutt alle ressurser og all innsikt. Og utifra det så begynte det et vennskap. Også begynte det å gnistre og det ble skapt en familie relasjon, og det neste steg var «hva hvis vi gjør noe sammen?» Evangelistene ble måten å konkretisere denne nye relasjonen og den nye familien. Også har vi lagt det opp slik at vi hvert år turnerer forskjellige deler av Norge med en misjonskonsert, og sammen skaffer nye partnere rundt forbi. Slik at vi får finansiert stadig flere evangelister. Totalt er det blitt til over 120 evangelister. 40 av dem er oppgradert til uavhengige evangelister etter fem års støtte. Så det er på en måte en familiegreie, å reise på tur sammen. Og det med evangelister er på en måte konsekvensen av en relasjon, mer enn at det er selve tingen. Så det har vært en god opplevelse at vi er to forskjellige univers som har funnet sammen. Jeg tror det er viktig å sette ord på at hver slik bevegelse har sin logikk og sin virkelighets verden og sin måte og gjøre det på. Det som er bra koster ofte litt. Men for en takknemlighet. Den er mye større enn 70-80 evangelister. Jeg tror vi vil se mer og mer at kirkebakgrunn som var uoverkommelige grenser kan legges til side for det er noe som er mye viktigere. Vi går fra en type med lukkede misjonsselskap til å bringe Guds budskap ut.

Hvor den enkelte er ikke så viktig, men at folk blir frelst og disippelgjort og lagt til menigheter er det som er viktig.

Tror du det er noe som vi nå ser skje her på denne konferansen?

Terje: - Ja, definitivt. Et stort sted i riktig retning, som jeg tror vi vil få se mer av til neste år. Jeg tror vi kommer til å se enda flere av landets misjonsorganisasjoner bli en del av dette.

F.v: Terje Høyland fra IMI-kirken Stavanger og Per Ove Berg fra Credokirken Bergen.

Bare den lille tiden vi har hatt sammen, så ser jeg at det samme skjer. At vi sitter og snakker sammen rundt bordene. Det begynner å gnistre mellom de ulike organisasjonene. Jeg tror det er så enkelt at vi må begynne å bruke tid sammen.

Hva tenker dere om betydningen av denne konferansen?

Per Ove: Jeg tror jo det at det er ofte at veien blir til mens du går. Personlig har jeg hatt veldig glede av å bli kjent med flere av de som står i ansvarsfulle roller i Norge. Jeg håper at neste steg blir enda tettere.

Ja, for ellers er det ikke mange andre steder å treffes under denne tematikken?

- Ja, det er viktig man må møtes, man må bruke tid sammen, bli kjent og føle at vi er en familie og på samme lag. Så ser vi også for oss at vi virkelig vil mobilisere i forhold til den unge generasjonen i neste fase. En setting hvor lederne får komme sammen, og en setting for de unge. Dere kommer begge fra to sendemenigheter med stort misjonsengasjement. Det er ikke noe en kan ta for gitt lenger.

Hva kan vi gjøre i menighetene for å øke misjonsengasjementet?

Terje: - For oss var det et før og etter at vi fikk ansvar for Kambodsja og fikk lederskap der. Martin Cave, vår pastor, sa noe slikt som at hvis Normisjon hadde invitert oss til å gi inn i det, hadde vi kanskje gitt 50 tusen kroner. Men fordi vi fikk eierskap så gir vi en million i året, så eierskap er nok en stor bit her, at vi har fått lov til å vokse inn i eierskap utforbi Norge.

Per Ove: - Hos oss tror jeg mye av engasjementet har kommet fordi vi har helt fra begynnelsen hatt regelmessig besøk av misjonærer som har fortalt hva de opplever, og gitt rom for dette i forkynnelsen. Men jeg tror det er mye å gå på fremdeles. Vi sender ut en del korttidsteam der ofte den største hensikten for dem er å få misjon under huden, at det er noe som de bærer med seg fremover.

Terje: - Den røde tråden handler noe om eierskap og å få være med ute på team. Det skaper et eierforhold. Også handler det om et lederskap som prioriterer, og gir det rom. Det er ikke et misjonsutvalg i et hjørne, men en menighetssak, og den saken er nummer en, som jo handler om å bringe Jesus ut lokalt, nasjonalt og til verden. Vi nyter veldig godt av et lederskap som gir misjonsengasjementet plassen det er ment å ha.

Her ser jeg også at M28 blir viktig, ikke bare å løfte fokuset på Unådde, men å løfte vår visjon om å lede folk tilbake til Pappa Gud og se at de blir disippelgjort, jevnt over hele verden.

EN FELTLEDERS STRATEGI I KINA: Tenner brannen i asken

En av de tre hovedtalerne under Unådd konferansen i Bergen var Troens Bevis sin feltleder i Kina. Han mener at med hastigheten som store grupper tar imot troen på, kan landet snart ha 400- 500 millioner kristne. I dag er det uoffisielle tallet 130 millioner. I sitt innlegg delte han en misjonsstrategi for landet sitt som har båret store frukter.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Det som er viktig å huske er at mange av de unådde områdene i verden i dag har også veldig strenge restriksjoner for misjon og evangelisering, begynte feltlederen.

På grunn av korona tiltakene kunne han ikke komme til konferansen, men deltok med undervisning via videoskjerm fra et annet asiatisk land.

- Da jeg reiste inn til Kina for første gang, fikk jeg en helt ny forståelse av bibelverset i 2 Timoteus 2:2:

«Alt du har hørt meg forkynne i forsamlinger, skal du forkynne videre til mennesker som er trofaste, og som også er i stand til å undervise dette videre til andre.» (Hverdagsbibelen)

Han forklarte at i dette bibelverset snakker Paulus om fire generasjoner. Det er Paulus, Timoteus, de trofaste og andre.

- Som en del av de trofaste, er det vårt ansvar å nå ut til unådde ved å disippelgjøre andre.

- Så dette er ikke bare forkynnelse, det handler om trening og utrustning av menn og kvinner slik at de kan gå ut og forvandle andre menneskeliv med evangeliet. Feltlederen fortsatte med å si at det er vår oppgave som troende å gi videre det vi har i våre hender og hjerter. Slik kan sannheten bli sluppet løs i nasjonene.

- Så det å beholde sannheten i våre egne hjerter og familier er ikke nok, vi må sende det videre fra en nasjon til en annen.

Han understreket at dette brevet kom til Timoteus mens Paulus satt i fengsel og han snart skulle henrettes. Han forklarte at Paulus største bekymring var ikke at han skulle dø, men hvem som skulle ta over kallet etter han.

- Da jeg leste dette verset talte det sterkt til meg. Jeg begynte å tenke på min nasjon på utsiden av min familie og hjemby, og at det handler ikke bare om å omvende mennesker, men å gjøre dem til disipler. Da jeg først kom til Kina, møtte jeg noen kristne, men de var absolutt ikke i brann for evangeliet. Åndelig sett var de døende og miserable etter generasjoner med lidelse og forfølgelse. I hjertene sine hadde de aske, og Gud sa til meg at min oppgave er å tenne opp brannen i asken igjen.

Den kinesiske feltlederen fortalte videre at misjon i første rekke ikke handler om å konvertere mennesker til kristendommen, men å vise dem hvordan Guds rike ser ut. Spesielt at de unge må få se hva livet til en troende er.

- Så Herren gav meg mer åpenbaring om hvordan jeg skulle utruste menn og kvinner så de blir sterke i troen. Å grunnfeste dem i Ordet, i stedet for kun å gi dem en strategi.

- Jeg kan hjertespråket deres. Jeg vet hva som skjer i landet. Selv kommer jeg fra en kinesisk minoritetsgruppe, men foreldrene mine måtte flykte fra Kina til et annet asiatisk land under forfølgelsen til Mao. Så vi har det samme hjertet og den samme kulturen og ser like ut. Men jeg måtte utvikle en visjon, et fokus og en strategi. Først må de troende forstå at de er alle evangelister når de tar imot Herren. For det andre har jeg utviklet 250 undervisningsleksjoner fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring.

Resultatet av denne strategien er at nå har feltlederen over 6000 innfødte evangelister ute i tjeneste i Kina.

- De fleste støtter seg selv, fordi de er i brann for Herren. Men spesielt ute på landet trenger evangelistene ekstra støtte, fordi de er veldig fattige. Så vi sender dem ut etter at de har fått trening. Hver person som kommer til tro når ut til unådde folk i restriktive områder. De har mer frihet enn oss og de kan gjøre mye mer i det skjulte enn det vi kan. De jobber mye raskere enn en vanlig

Feltlederen forteller at det sanne evangeliet er nå på vei inn i flere Tre-selv-kirker i Kina.

misjonær. Det vi ser er at hele landsbyer kommer til Herren!

Han forteller at han kaller evangelistene for Jesu fotsoldater. De reiser fra landsby til landsby. Slik får de nye troende oppfølging av evangelistene. De går ut i feltet, og hver dag skjer det omvendelser. Nylig var det 65 personer som ble døpt på et hotellrom. De beveger seg raskt fra ett sted til ett annet.

- Det vi også ser er at den kinesiske Tre- selv-kirken er en død kirke. Det er en patriotisk bevegelse og de må hele tiden gå på kompromiss med myndighetenes reglement. Så de ble fienden til undergrunnsmenighetene. Og undergrunnsmenighetene ble veldig redde for dem.

- Men på grunn av min egen familiebakgrunn i Kina, kan jeg bevege meg fritt i Tre-selv-menighetene uten frykt. Jeg har fått kontakt med ledere for Tre-selv-kirkene og delt med dem om det virkelige livet med Jesus. Mange av dem er veldig interesserte, og nå har tre Tre-selv-kirker kontakt med undergrunnsmenigheter, og evangelistene våre i undergrunnsmenighetene har fått adgang til Tre- selv-kirkene, der mange nå blir frelst! Det offisielle kristne tallet i Kina er 30 millioner kristne, men det reelle antallet er over 130 millioner i dag. Det er flere enn antall medlemmer i kommunist partiet.

Feltlederen brukte også litt tid på å si hvor høyt han verdsetter vennskapet med Rune Edvardsen og Troens Bevis.

- Det å få være en del av Troens Bevis sammen med Rune Edvardsen har vært fantastisk. Gud brakte oss sammen. Jeg har møtt mange misjonærer, men Rune er helt unik. Vi har jobbet sammen som partnere i flere år, der Troens Bevis har støttet evangelister i Kina.

- Men tilslutt så vil jeg gjerne fortelle en historie. Vi har over 3 millioner troende i Sør-Kina, så jeg følte jeg skulle fokusere på å nå de avsidesliggende områdene som ikke har troende, og hvor buddhismen er sterk. Vår hovedperson i dette området ble ofte arrestert, nå har vi 25 av våre evangelister i fengsel. En har fått 8 år, andre har fått 6 år, 10 år og 15 år. Jeg smuglet 50 000 bibler til Kina og da biblene endelig kom frem, delte vi dem inn i mindre enheter på 500. Hovedpersonen bak bibelsmuglingen ble arrestert, men folk blir fremdeles berørt av Guds kraft. Også har vi også 5000 kinesiske bønnekrigere som ber for Kina og resten av verden hver dag!

Selv om tallet på troende nå er oppe i svimlende 130 millioner troende, tenker han at med den hastigheten som store grupper nå tar imot troen på, er det ikke lenge før Kina har 400-500 millioner kristne.

- Jeg tenker også at dersom vi ikke lar Guds ånd få plass i Kina kan det bli et farlig sted, også for resten av verden. Men dersom Kina blir forvandlet vil det også ha en enorm betydning for resten av verden. Kineserne er frempå i forretninger, men de er også veldig frempå når de har funnet sannheten. Jeg ser flere troende i Kina som kjøper enveis billetter til muslimske land for å evangelisere som teltmakere. Troens Bevis er blitt en stor del av oss, men Kina er enormt, og vi trenger dere alle, oppmuntret han via videooverføring fra Asia.

NYTT FRA MISJONSFELTET:

VIETNAM:

- Nå er den første familien fra den etniske minoritets gruppen Ksingmul i vår provins kommet til tro, forteller en av våre evangelister i Vietnam.

- Før de ble kjent med Jesus var de ekstremt fattige. De bodde i et hus laget av bambustrær og blader. De hadde ikke utdannelse og var syke. Selv om de ikke kom på møtene vi holdt, dro vi på besøk til dem, og vi fikk be for dem. Litt er litt forandret ting seg. Gud helbredet faren, og vi hjalp dem med å finne jobber. Ettersom familiesituasjonen deres ble bedre, begynte de å komme på møter på tross av at kirken er 100 km unna der de bor. De ble velsignet med et ordentlig hus av stein og sement. Vårt håp er at det nå vil være flere familier i Ksingmul gruppen som får høre om Gud og blir frelst.

Tusen takk til alle våre misjonspartnere som gjør dette mulig! Det er i dag 87 innfødte evangelister i Vietnam som får underhold fra Troens Bevis.

KAMBODSJA: TOK IMOT TROEN PÅ TROSS AV SPRÅK BARRIERE.

I januar i år gikk ett av våre team med to evangelister i Vietnam over grensen til Kambodsja for å vitne. Den dagen gikk vi til en familie og møtte to Khmer jenter. Jeg følte meg ledet til å dele evangeliet med dem, og det var to der som kunne tolke for oss fra vietnamesisk. Men etter en liten stund skjønte jeg at tolken ikke klarte å oversette det vi delte, så jeg fortsatte bare å snakke til dem på vietnamesisk. Men mirakuløst talte Den Helliga Ånd til dem gjennom oss. Etter å ha delt evangeliet med dem, spurte jeg om de ville ta imot Jesus i sine hjerter, og begge to sa ja. Jeg hjalp dem med å be frelsesbønnen på vietnamesisk. Og de sa bønnen på flytende vietnamesisk! Etterpå spurte vi dem om de kunne noe vietnamesisk, og de sa nei. All ære til Gud, vi klarte å forstå hverandre med den Hellige Ånds hjelp!

INDONESIA: FÅR FORKYNNE I FENGSEL

I Indonesia fikk I55 innsatte høre evangeliet over Zoom samling på internett i et høyrisiko fengsel! Vårt oppfølgingskontor i Indonesia har fått tillatelse til å starte et arbeid i dette fengselet. Bokser som ble levert til sikkerhetsvakten før Zoom møte, inneholdt instant noodles og kopier av Introkurset "Det Nye Liv" for de innsatte.

En av dem som kom på samlingen var Eben. Det var en venn som inviterte han med på møte, og han gikk for å få gratis mat. Men han ble sterkt berørt under lovsangen, og han tok imot frelsesinnbydelsen på slutten av samlingen. Derfor tok han også imot Introkurset «Det Nye Liv» så han kunne lære mer om den kristne troen. Etter at han begynte å lese kurset, ble han så begeistret over det han lærte at han spurte når neste møte skulle være. Flere samlinger er allerede planlagt i løpet av kort tid.

NEPAL: TRE NYE GATEGUTTER FÅR HJELP

Nylig fant vår innfødte evangelist i Pokhara tre nye gatebarn som gjerne ville ha hjelp.

-Vi prøver å lage en trygg plass for gateguttene i Pokhara under pandemien. Nylig kom vi over tre nye gutter som gjerne ville ha hjelp. Etter å ha gitt dem mat, tok vi dem til et sted der de kunne bli testet. Heldigvis var de negative, og nå får de bo på et trygt sted hos oss. For mange av gateguttene vi hjelper er det første gang de får oppleve omsorg og Guds kjærlighet gjennom andre mennesker.

Du kan følge dette arbeidet på Facebook siden: We can change

THAILAND: DØV KVINNE HELBREDET

- Mange får oppleve Guds kjærlighet og helbredelse, forteller en av evangelistene i Thailand.

- Ved å dele ut bibler og Introkurset ”Det Nye Liv” når vi besøker landsbyene, er det flere som kommer til tro. Vi opplevde ett spesielt tilfelle med en døv kvinne i Tong Dang landsbyen. Hun var født døv og led av nedsatt syn på grunn av diabetes og kronisk hoste. Vi hadde møtt henne da vi først kom til landsbyen og bedt for henne et par ganger. Men en dag gikk jeg hjem til henne på besøk. Da oppmuntret jeg henne til å kaste alle avgudene hun ba til ut av huset. Det gjorde hun, og hun gav sitt liv til Jesus. Rett før jeg skulle dra ba vi til Gud for beskyttelse og helbredelse. Ett minutt etterpå ble hun mirakuløst helbredet! De døve ørene kunne høre igjen, synet ble klart og den kroniske hosten stoppet! Datteren hennes som ble vitne til det som skjedde, ville bli kjent med Gud med en gang. Hun har nå blitt en sterk troende, og deler med alle mirakelet som skjedde med hennes mor.